RAPPORT. Renovasjonsteknisk plan for Ski sentrum SKI KOMMUNE, KOMMUNALTEKNISK VIRKSOMHET SWECO REGION SKI UTREDNING AV ALTERNATIVE LØSNINGER

Transkript

1 SKI KOMMUNE, KOMMUNALTEKNISK VIRKSOMHET Renovasjonsteknisk plan for Ski sentrum PROSJEKTNUMMER UTREDNING AV ALTERNATIVE LØSNINGER SWECO REGION SKI HENRIK H. LINNERUD OG ANITA MYRMÆL I SAMARBEID MED FOLLOREN IKS

2 Sammendrag Sweco Norge As har på oppdrag fra Ski kommune utredet løsninger for framtidig renovasjonsløsning i Ski sentrum. Oppdraget omfatter tre ulike løsninger, herunder nedgravde avfallsbrønner, mobile rørbaserte løsninger (avfallssug ved hjelp av sugebil) og stasjonære rørbaserte løsninger (avfallssug med sentralt sug). Videre redegjøres det kort for hvilke konsekvenser foreslått løsning vil kunne ha på valg av renovasjonsteknisk løsning i resten av Ski tettsted. FolloRen IKS har vært en aktiv samarbeidspartner og bidragsyter til rapporten underveis i arbeidet. Oppdraget følger av planbestemmelsene 3.24 Avfallsanlegg for områdereguleringen for Ski sentrum, vedtatt 11. mai 2016, som at sier at... Det skal utarbeides en renovasjonsteknisk plan for planområdet. Investeringskostnader og driftskostnader for de ulike løsningene er beregnet, og generelle fordeler og ulemper er vurdert. Rent økonomisk vil nedgravde avfallsbrønner være den billigste løsningen, både når det gjelder investering og drift. Løsningen medfører renovasjonstrafikk i sentrum og krever areal på bakken i form av innkast og oppstillingsplass for krokbil som må løfte opp avfallskonteineren for å tømme avfallet. Vedtatt områdeplan og funksjons- og designplanen som er under utarbeidelse, legger opp til å begrense trafikk i bykjernen, og renovasjonstrafikk er i dette perspektivet ikke et positivt bidrag til denne intensjonen. Erfaringer med mobile avfallssug tyder på at denne løsningen ikke framstår veldig godt egnet for Ski sentrum. En viktig årsak er driftsutfordringer med næringsavfall, og at løsningen dermed ikke synes fremtidsrettet med tanke på at den også bør å kunne håndtere en andel næringsavfall. Spesialkjøretøy må benyttes, og mobile sug medfører like mye kjøring som for nedgravde avfallsbrønner. Sugeløsningen vil ha behov for tre nedkastpunkter mot bare to for avfallsbrønner. Stasjonære avfallssug vil kreve betydelige investeringer i infrastruktur og terminalanlegg. Den store fordelen er at renovasjonstrafikken med renovasjonsbiler flyttes ut av sentrum og bare går til og fra terminal som plasseres utenfor eller i utkanten av bykjernen. Stasjonære sug kan også tilpasses en andel av næringsavfallet. Stasjonært sug er i utgangspunktet tilpasset større utbygginger mer enn 300 boenheter, og vil slik sett være hensiktsmessig for Ski sentrum. Sweco Jernbaneveien 5-7 NO 1400 Ski, Norge Telefon Sweco Norge AS Org.nr: Hovedkontor: Oslo Anita Myrmæl Mobil anita.myrmael@sweco.no

3 Innholdsfortegnelse 1 Bakgrunn Om oppdraget Om utredningsområdet 4 2 Eksisterende renovasjonsløsning i Ski sentrum Husholdningsavfall Næringsavfall Avfall langs kommunale veier, gater, parker og byrom 8 3 Fremtidig henteordning og nedstrøms behandling for husholdningsavfall 9 4 Rammer og regelverk Rammebetingelse gitt i områdeplan for Ski sentrum Avgrensning av innhold Opparbeidelse av infrastruktur Husholdningsavfall Næringsavfall Byggeregler for avfallssystemer 11 5 Metode for vurdering av ulike avfallsløsninger Beregning av mengder husholdningsavfall Beregning av mengder næringsavfall 13 6 Presentasjon av ulike renovasjonsløsninger Nedgravde avfallsbrønner Rørbaserte løsninger avfallssug Generelt Mobile avfallssug med sugebil Stasjonære løsninger avfallssug med sentralt sug 18 7 Areal- og kostnadsberegninger Mulige eierstrukturer for de ulike løsningene Arealbehov Omlasting og frakt av avfallskonteinere Nedgravde avfallsbrønner Mobile rørbaserte løsninger avfallssug med sugebil Stasjonære rørbaserte løsninger avfallssug med sentralt sug 26 1(40)

4 8 Vurderinger, fordeler og ulemper Generelt Nedgravde avfallsbrønner fordeler og ulemper Mobile avfallssug Stasjonære avfallssug Andres erfaringer med bruk av de ulike løsningene Nedgravde avfallsbrønner Mobile og stasjonære avfallssug 32 9 Virkemidler for å få med næringsavfall i stasjonært avfallssug Sammenstilling og rangering Konsekvenser for renovasjonsteknisk løsning for resten av Ski tettsted Definisjon / ordliste Referanser 39 Vedlegg Kart med mulige rørtraséer og plassering av terminalbygg i Ski sentrum. Rapport versjon Tidligere versjoner 01 rev Tidligere versjoner Oppdragsgiver Ski kommune v/ prosjektleder Morten Sandaker Prosjektansvarlig Guro E. N. Sverreng, Sweco Prosjektleder Anita Myrmæl, Sweco Fagansvarlig Henrik Huse Linnerud, Sweco Kvalitetssikring Versjon 02: Anita Myrmæl Versjon 01: Sweco Environment AB v/ Magnus Thulin og Jan Rylenius Samarbeidspartnere og bidragsytere FolloRen IKS v/ Astri Thomassen Ekroll Marie S. Hesselberg Renate Berner 2(40)

5 1 Bakgrunn 1.1 Om oppdraget Sweco Norge As har på oppdrag fra Ski kommune utredet løsninger for framtidig renovasjonsløsning i Ski sentrum. Oppdraget ble gitt i form av avrop på rammeavtale inngått i mars Oppdraget utreder tre ulike løsninger, herunder nedgravde avfallsløsninger, mobile rørbaserte løsninger (avfallssug ved hjelp av sugebil), stasjonære rørbaserte løsninger (avfallssug med sentralt sug). En viktig del av utredningen er kostnadsvurderinger for de ulike alternativene, herunder: Innkjøp av løsningen Etableringskostnader inkludert gravekostnad pr. punkt og pr. meter rørgrøft. De årlige driftskostnadene for hver løsning Innkjøp av utstyr (som egne biler) til drift. Arealbeslag i antall kvadratmeter Fordeler og ulemper med de tre ulike løsningene skulle beskrives. Videre skulle det redegjøres for hvilke konsekvenser foreslått løsning vil kunne ha på valg av renovasjonsteknisk løsning i resten av Ski tettsted. I oppdraget lå også utarbeidelse av et kart som illustrerer mulig plassering av mottakspunkter, mulige rørgater og mottaksanlegg innenfor områdereguleringen Ski sentrum. Antall mottakspunkter/innkast for hvert løsning er beregnet, men det er i denne omgang ikke foreslått plassering. Dette må vurderes nærmere når fremtidig renovasjonsløsning er valgt. 3(40)

6 1.2 Om utredningsområdet Areal Utredningsområdet omfatter arealene innenfor områdereguleringen for Ski sentrum (sentrumsplanen) som ble vedtatt 11. mai 2016, se Figur (40)

7 Figur 1-1 Kart som viser avgrensningen av sentrumsplanen (ytre avgrensning) og denne rapportens inndeling i delfeltene N (nord), SK (sentrumskjernen), V (vest), og S (sør) innenfor denne planen. Totalt areal for sentrumsplanen er ca m 2. I denne rapporten er sentrum i forbindelse med estimering av næringsarealer og boliger inndelt i fire delområder, herunder nordre del (N), søndre del (S), vestre del (V) og sentrumskjernen (SK). Jernbanestasjonen er ikke inkludert i beregningene, fordi dette arealet nylig er regulert og nå er under opparbeiding av Jernbaneverket. Jernbaneverket har i sitt designprogram for Ski stasjon beskrevet at de skal benytte nedgravde avfallsbrønner. Tabell 1-1 Estimat for arealutnyttelse i sentrumsplanen (BRA bruttoareal). Områder i sentrumsplanen Boliger Næringsvirksomheter Antall %-andel av totalt antall Forretninger (m2 / BRA) Kontor (m2 / BRA) Tjenester, kino, bibliotek mv. (m2 / BRA) Servering og hotell (m2 / BRA) Sum næring (m2 / BRA) Sum næring %-andel av total BYA Sentrumskjerne (SK) % % Nordlig del (N) % % Sørlig del (S) % % Vestlig del (V) % % Totalt sentrumsplanen % % Eksisterende situasjon %-endring 525 % - 16 % 124 % 279 % 135 % 124 % fra eksisterende situasjon - Jernbaneverket har i sitt designprogram for Ski stasjon beskrevet at de skal benytte nedgravde avfallsbrønner. Tabell 1-1 viser eksisterende og fremtidig estimat for antall boliger og næringsvirksomheter innenfor sentrumsplanen ved full utbygging. Det er estimert flest boliger i sentrumskjernen, ca stykker, og totalt antall boliger er estimert å øke om lag fem ganger i forhold til eksisterende antall. Videre er det antatt at bruttoarealet til næringsvirksomheter kan øke med ca. 124 %, fra ca m 2 til m 2. Hensikten med sentrumsplanen har vært å legge til rette for en omfattende utvikling av samtlige arealer den omfatter, med byggeområder, gater, parker og annen arealbruk. Den inneholder et stort potensial for utbygging av Ski by, med fokus på byliv, gode møteplasser og torg, gående/syklende, klima- og miljøriktige løsninger og økt arealutnyttelse. Når det gjelder tilstøtende områder, se Figur 1-2, er det ikke gjort tilsvarende estimater, men kort oppsummert foreligger følgende tall: For Ski vest er det vedtatt egen områdereguleringsplan som legger opp til omfattende utbygging av boliger, næring, skole, forretning og tjenesteyting. Arealet kan romme 1500 boliger og 3500 arbeidsplasser, men anslaget er avhengig av hvordan fordelingen bolig næring vil bli. For Ski øst er det utarbeidet en kommunedelplan som legger opp til en ny bydel på Drømtorp og Ellingsrud med potensiale på 4000 nye boliger. 5(40)

8 Skorhaugåsen og arealene nord for Kirkeveien er sentrumsnære, og vil sannsynligvis bli vurdert for økt utnyttelse innen rimelig fremtid. Figur 1-2 Geografisk avgrensning av utredningsområdet for renovasjonstekniske løsninger for Ski sentrum. Området tilsvarer vedtatt områdereguleringsplan for Ski sentrum (sentrumsplanen). Utredningen skal imidlertid også vurdere konsekvenser for tilstøtende utbyggingsområder i Ski som Ski vest, Ski øst og andre sentrumsnære områder. Teknisk infrastruktur Det er innhentet en plantegning for Ski sentrum med vann- og avløpsanlegg og fjernvarme. Kart som viser elektriske kabler og signalkabler er ikke innhentet og vist. 6(40) Ved etablering av ny infrastruktur i områder med eksisterende infrastruktur må det påregnes betydelige kostnader for tilpasning og eventuell omlegging av eksisterende infrastruktur. På den annen side kan kostnader fordeles på flere formål når det først skal graves i bygater, herunder formål som vann, avløp og annen ny infrastruktur Øvrige planer i Ski sentrum som kan få betydning for valg av løsninger En funksjons- og designplan for Ski sentrum er under utarbeidelse. Planen vil legge premisser for funksjon og utforming av gater, parker og torg. En trafikkanalyse for sentrum er også under utarbeidelse. Planen vil bl.a. se på trafikkvolumer og parkeringsbehov som vil ligge til grunn for valg av kjøreretning, gågater, sykkelpriorterte gater, parkering m.m.

9 Det er varslet oppstart av flere detaljreguleringsplaner innenfor sentrumsplanen. Renovasjonsteknisk plan skal legge premisser for valg av avfallsløsning for boliger innenfor disse detaljreguleringsplanen. 2 Eksisterende renovasjonsløsning i Ski sentrum 2.1 Husholdningsavfall Follo Ren IKS har ansvar for husholdningsrenovasjonen i Ski sentrum og kommunen forøvrig. I dag hentes plastemballasje, papp/papir og restavfall med matavfall hjemme ved husholdningene, se Tabell 2-1. I enkelte borettslag og sameier er det fellesløsninger i form av nedgravde avfallsbrønner, mens de fleste husholdningene har beholderrenovasjon. For øvrige avfallstyper er det bringeordning til returpunkt eller gjenvinningsstasjon. Tabell 2-1 Eksisterende hente- og bringeordninger for avfall fra husholdninger. Eksisterende situasjon for husholdninger Avfallstype Type ordninger Restavfall og matavfall Henteordning, beholder Plastemballasje Henteordning, sekk for enkelthusstander og beholder i sameier og boretslag Papp og papir Henteordning, beholder Glass- og metallemballasje Bringeordning - Returpunkt / gjenvinngingstasjon Tekstiler Bringeordning - Returpunkt / gjenvinningsstasjon Hageavfall Bringeordning - Gjenvinningsstasjon Øvrig avfall / grov avfall Bringeordning - Gjenvinningsstasjon Farlig avfall Bringeordning - Gjenvinningsstasjon EE-avfall Bringeordning -Gjenvinningsstasjon Returpunkter for glass- og metallemballasje og tekstiltårn for klær, sko og tekstiler finnes to steder i Ski sentrum og flere steder i nærområdene. Follo Ren drifter tre gjenvinningsstasjoner, hvor den nærmeste til Ski sentrum er Bølstad i Ås kommune. Her leveres blant annet farlig avfall, EE-avfall, hageavfall og grovavfall. Grovavfall er grave- og rivemasser, sofaer og andre større avfallsmengder som ikke skal kastes ved husstanden. Tabell 2-2 viser renovasjonsløsningene som benyttes i Ski sentrum for husholdningene. Ca. 70 % av volumandelen av beholderne er 660 l som tømmes med dobbel tømmefrekvens, dvs. en gang i uken for restavfall og hver 14.dag for papp og papir. En ordning der 660 l beholdere blir tømt med dobbel frekvens medfører mye tungtrafikk i sentrumsområdet. Videreføring av dagens beholderløsning er ikke en del av denne utredningen. 7(40)

10 Tabell 2-2 Eksisterende renovasjonsløsning i Ski sentrum. Renovasjonsløsning Nedgravde avfallsbrønner Returpunkter for klær og sko, glass- og metallemballasje Normal tømmefrekvens Restavfall Papp, papir og drikkekartong 2.2 Næringsavfall Antall Beholdere 140 l 5 Beholdere Beholdere Beholdere Beholdere 140 l 2 Beholdere Beholdere Beholdere Dobbel tømmefrekvens Papp, papir og drikkekartong Beholder 660 l 36 Restavfall Beholder 660 l 47 Plastemballasje Beholder 660 l 7 Bedrifter, organisasjoner og offentlige virksomheter velger selv hvilke firmaer de vil benytte for å hente og behandle avfallet sitt. I Ski sentrum, innenfor sentrumsplanen, er det i dag næringsvirksomhet hovedsakelig i form av kontorvirksomhet, butikker og forretninger og restauranter. Her finnes i dag imidlertid også bl.a. bensinstasjoner, bilforretning/verksted, vaskeri og kino. Av offentlig virksomhet finnes barneskole, ungdomsskole, barnehager, rådhus/administrasjonsbygg, bo- og servicesenter med storkjøkken, bibliotek, politistasjon og tinghus. Det eksisterer ingen oversikt over løsninger næringslivet benytter i Ski sentrum, men det antas at det i all hovedsak benyttes beholdere og konteinere. 2.3 Avfall langs kommunale veier, gater, parker og byrom Ski kommune, ved kommunalteknisk virksomhet, har ansvar for renovasjon på kommunalt eid grunn, herunder drift og tømming av avfallsbeholdere i gater, torg og parker. Ifølge kommunalteknisk virksomhet er avfallsmengdene ca. 600 kg pr uke om vinteren og ca kg pr uke om sommeren (M. Sandaker pers. medd). Sammenlignet med 2 2 8(40)

11 avfallsmengdene for husholdning og næring er disse mengdene såpass små at de ikke er inkludert i de videre beregningene. Hjemmel for innsamling av avfall langs kommunale veier m.m. går fram av forurensningsloven 35 andre ledd (avfall i samband med utsalgssteder, turistanlegg, utfartssteder m.v.) og 36 (avfall langs offentlige veger m.v.). 3 Fremtidig henteordning og nedstrøms behandling for husholdningsavfall I oktober 2017 igangsettes ny renovasjonsløsning, der Follo Ren IKS har inngått avtale med RoAF IKS (Romerike avfallsforedling) om sentralsortering av restavfall. Innbyggerne skal fra da sortere matavfall i grønne poser, og plastemballasjen skal kastes i samme pose som restavfallet. Disse posene skal kastes i restavfallsbeholderen. Ved sentralsorteringsanlegget skilles de grønne matavfallsposene fra restavfallsposene ved fargeavlesning/optisk sortering. Matavfallet skal da videreforedles til biogass og gjødsel. Plastemballasjen sorteres ut fra restavfallet i sentralsorteringsanlegget og skal videreforedles til nye plastprodukter. Restavfallet skal energigjenvinnes. Tabell 3-1 viser fremtidige henteordninger for avfall fra husholdningene fra og med oktober Ved eventuell etablering av avfallssuganlegg, må det etableres egne innkast og konteinere for innsamling av matavfall. Dette skyldes RoAFs erfaring med at feilsortert glass i restavfall fører til at matavfallsposene revner i rørsystemet. Tabell 3-1 Hente- og bringeordninger for avfall fra husholdninger som gjelder fra Avfallstype Restavfall og plastemballasje Matavfall Papir og papp Fremtidig henteordning for husholdninger Type ordninger Henteordning - egen beholder / innkast Henteordning - i beholder for restavfall med unntak for ev. avfallsug da det skal ha eget innkast og beholder Henteordning - egen beholder / innkast 4 Rammer og regelverk 4.1 Rammebetingelse gitt i områdeplan for Ski sentrum Planbestemmelsene for områdereguleringen for Ski sentrum sier følgende: 3.24 Avfallsanlegg Avfallsanlegg plasseres under bakken eller innenfor bebyggelsen, eller med annen løsning der arealet ikke eksponeres mot eller gir ulemper for gater og byrom. Løsninger skal ikke kreve areal på bakken, og kan løses gjennom nedgravde avfallsløsninger i form av nedgravde avfallsløsninger eller avfallssug eller innenfor bebyggelsen. Det skal tilrettelegges for henting med lastebil. Felles avfallsløsning skal etableres for flere 9(40)

12 kvartaler/felt der forholdene ligger til rette for det. Det skal utarbeides en renovasjonsteknisk plan for planområdet. 4.2 Avgrensning av innhold Tradisjonelle løsninger med henting av beholdere slik som i dag, er ikke en del av denne utredningen. Bakgrunnen for dette er at det i planbestemmelsene står at løsningen ikke skal kreve areal på bakken. Beholderrenovasjon er svært arealkrevende og anbefales ikke som løsning utover 12 boenheter. Det er et ønske om at næringsvirksomheter i større grad skal ta i bruk nedgravde avfallsbrønner og/eller ev. avfallssug. Utredningen vil legge til grunn at ca. 20% av avfallsmengdene fra næringsvirksomheten i Ski sentrum kan benytte seg av avfallsløsningen som velges. Det foreligger imidlertid i dag ikke regelverk som kan pålegge næringsvirksomheter å benytte fellesløsninger, se kap Opparbeidelse av infrastruktur Plan- og bygningsloven regulerer i dag krav til opparbeidelse av vann, avløp og vei. Det er i dag ikke hjemmel til å kreve opparbeidelse infrastruktur for avfall. I Avfallsstrategien (Miljøverndepartementet 2013) angis det at Miljøverndepartementet vil utrede dette nærmere, slik at infrastruktur for avfall likestilles med infrastruktur for vann, avløp og vei. Vi er ikke kjent med at dette arbeidet er påbegynt, og det er derfor pr. nå lite sannsynlig at Ski kommune kan anvende en eventuell lovendring i den videre prosessen. 4.4 Husholdningsavfall Kommunen skal sørge for innsamling av husholdningsavfall, jf. forurensningsloven 30, 1. ledd, og i Ski kommune er det det interkommunale selskapet Follo Ren IKS som sørger for de lovpålagte renovasjonstjenestene. Videre i 3. ledd heter det at kommunen kan gi forskrifter som er nødvendige for å få en hensiktsmessig og hygienisk oppbevaring, innsamling og transport av husholdningsavfall. Forskrift for husholdningsavfall ble vedtatt i Ski kommune i Denne setter krav til: Sortering av avfall. Bruk av oppsamlingsenheter. Plassering av oppsamlingsenheter og krav til veistandard. I den lokale forskriften for husholdningsavfall 17 tredje ledd går det fram at «Avfallssuganlegg og spesialbeholdere må godkjennes av kommunen. Kommunen kan pålegge flere abonnenter å bruke fellesbeholder, avfallssug eller andre lignende renovasjonsordninger når dette er hensiktsmessig i forhold til mål for avfallssektoren slik dette fremgår av 1. Alle pålegg knyttet til ny renovasjonsordning i etablerte bygg/husstander, betales av kommunen». 10(40)

13 4.5 Næringsavfall I forurensningsloven 32 Håndtering av næringsavfall står det følgende: Næringsavfall skal bringes til lovlig avfallsanlegg med mindre det gjenvinnes eller brukes på annen måte. Forurensningsmyndigheten kan samtykke i annen disponering av avfallet på nærmere fastsatte vilkår. Forurensningsmyndigheten kan i forskrift eller i det enkelte tilfelle pålegge produsenten å levere næringsavfall til kommunalt avfallsanlegg. Næringsvirksomheter, inkludert kommunale virksomheter, kan fritt velge renovatør, jf. forurensningsloven 32. Det er ikke utarbeidet noen forskrift som kan pålegge næringsvirksomheter å tilknytte seg bestemte avfallsløsninger i et område. Fordi næringsvirksomheter selv kan velge renovatør, har det ved utbygging av avfallssug ikke vært mulig å kreve tilknytning av næringsvirksomheter. I Avfallsstrategien (MD 2013) er det vurdert å utrede tilknytningsplikt også for næringsvirksomheter gjennom endring i forurensningsloven. Status i dag er at dette mest sannsynlig ikke blir gjennomført, dvs. at innsamling av næringsavfall også i fremtiden vil være markedsstyrt (se også kap. 4.3). Imidlertid kan selve rørnettet være konkurransenøytralt, og eier av f.eks. stasjonært avfallssug kan tilby rørnettet på like vilkår til ulike renovasjonsselskaper. Rørsystemet er da å anse som et transportnett. Med en slik løsning vil næringskundene kunne velge fritt blant ulike renovasjonsselskaper som har avtale om å benytte transportnettet. Det må understrekes at den lovpålagte renovasjonstjenesten kommunen gjennomfører for husholdningene ikke kan benyttes til å subsidiere renovasjonstjenesten for næringsavfall. Det må derfor være mulighet for å skille mellom nærings- og husholdningsavfall i avfallssystemet. Dette kan for eksempel gjennomføres ved god kontroll på tilknyttede kunder ved hjelp av ID-brikker og kontroll på mengde avfall generert av hver kundegruppe. Spesielt om næringsmidler Næringsmiddelhygieneforskriften stiller krav til håndtering av næringsmiddelavfall, som blant annet omfatter at steder der avfall skal lagres, skal være utformet slik at de kan holdes rene. Det er tillatt å benytte varemottak til uttransport av avfall. 4.6 Byggeregler for avfallssystemer Byggteknisk forskrift første ledd stiller krav om at det skal tilrettelegges for kildesortering, og at avfallssystemet skal prosjekteres og utføres slik at det ikke oppstår sjenerende støy, lukt eller annen ulempe. For boliger og byggverk med krav til universell utforming, stiller andre ledd krav til tilgjengelig, trinnfri adkomst og innkasthøyde på minimum 1,1m. Videre må avstand fra boenhet eller arbeidsplass være maksimalt 100m til avfallssystemet. Anbefalt avstand fra hovedinngang til innkastpunkt for restavfall er maksimalt 50m, og for papp og papir er avstanden 100m. 11(40)

14 Follo Ren IKS opplyser at de har under utarbeidelse en renovasjonsteknisk norm, som skal angi minimumskrav og dimensjoneringsveiledning. Denne skal forankres politisk i løpet av vårsemesteret 2017, og vil bli juridisk bindende. 5 Metode for vurdering av ulike avfallsløsninger 5.1 Beregning av mengder husholdningsavfall Follo Ren IKS fører årlig statistikk på avfall som hentes på husstandsnivå, returpunkter og leveres ved de tre gjenvinningsstasjonene. Avfall levert på gjenvinningsstasjonene er ikke en del av denne utredningen, og er derfor ikke en del av statistikken som presenteres. Det oppgis tall basert på innhentet husholdningsavfall i Ski kommune. I 2015 produserte hver innbygger i Ski kommune totalt 234 kg innsamlet husholdningsavfall. Mengden pr. type avfall som hentes på husstandsnivå eller bringes returpunkt er gjengitt i Tabell 5-1. Tabell 5-1 Spesifikke avfallsmengder i kg pr innbygger for Ski kommune i år Kilde: Follo Ren IKS. Follo Ren IKS gjennomfører regelmessige plukkanalyser for å estimere sammensetning i husholdningsavfall. For å kunne estimere tall for forventet utsortering av matavfall og forventet mengde restavfall inklusive plastemballasje i 2030 er plukkanalysen gjennomført i 2015 lagt til grunn. Tabell 5-2 viser gjennomsnittlig mengde og volum for avfall i henteordning med framskrivning til år Statistikk fra SSB viser at økningen i avfallsmengder fra husholdninger har stabilisert seg, og at det i perioden vært en lavere økning i avfallsmengdene enn tidligere perioder. Det er derfor lagt til grunn en årlig økning på 1,05 % i avfallsmengdene som er innsamlet fra husholdningene. 12(40)

15 Tabell 5-2 Gjennomsnittlig mengde og volum for avfall i henteordning med framskriving til år Tabell 5-3 viser estimerte avfallsmengder i henteordningen fordelt på tonn/år og tonn/uke i Det er beregnet at det vil produseres ca tonn pr. år i henteordningen i Ski sentrum. Til grunn for beregningen ligger antall boliger innenfor sentrumsplanen i 2030 som vist i Tabell 1-1. Tabell 5-3 Estimerte mengder avfall fra boliger i Ski sentrum i Avfallstype og enhet Mengde i år 2030 tonn/år tonn/uke Rest- og plastavfall Matavfall Papp/papir/drikkekartong Sum avfall i henteordning Beregning av mengder næringsavfall Mengde avfall fra næringsvirksomheter varierer svært mye for type næringsvirksomhet. I litteratur og samtaler med renovasjonsselskaper varierer avfallssammensetning svært mye, og typiske tall er fra ca. 0,8 tonn til over 3 tonn pr. arbeidsplass. Tilgjengelig statistikk fra Miljøfyrtårnbedrifter og -virksomheter viser imidlertid vesentlig lavere avfallstall enn dette, herunder eksempelvis 110 kg i landsgjennomsnitt for kontorbedrifter og 450 kg for barnehager. Ski rådhus, som i hovedsak er en kontorvirksomhet, rapporterer f.eks. 300 kg pr år pr ansatt for Butikker har mye emballasje og har en betydelig høyere avfallsandel. Dette gjør det utfordrende å sammenstille gode data for mengder og avfallssammensetning fra virksomheter. Det er valgt å legge til grunn en mengde og fordeling av avfall som vist i Tabell 5-5. Denne fordelingen er hentet fra rapporten Avfallsug Effekter på materialgjenvinning 13(40)

16 utarbeidet av Hjellnes Consult as. Det er i denne rapporten valgt å benytte en bredere definisjon på enkelte virksomheter. Tabell 5-4 Avfallsmengde og arbeidsplasser ved ulike virksomheter. Enhet Forretninger (m2 / BRA) Tjenester, kino, bibliotek mv. (m2 / BRA) Kontor (m2 / BRA) Servering og hotell (m2 / BRA) 1 arbeidsplass pr. X m Ansatte/ 100 m2 salgsflate* 2, Antall arbeidsplasser Kg avfall / ansatt Kg avfall / m2 ** * Gj.snitt for Follo, oppgitt av Ski kommune **TA-3037/2013 Sammensetningen av avfallsfraksjonene for næringsavfall som vist i Tabell 5-5 er basert på samme rapport (Hjellnes consult 2013). Tabell 5-5 Sammensetning (vektprosent) i næringsavfall fordelt på næringsvirksomhet. Kilde: Hjellnes Consult 2013, Avfallsug Effekter på materialgjenvinning. Avfallstype Virksomhet i TA-3037/2013 Butikk Kontor Kontor Restaurant Virksomhet i denne rapporten Forretninger Tjenester, kino, bibliotek mv. Kontor Servering og Rest- og plastavfall 28 % 23 % 23 % 35 % Matavfall 3 % 5 % 5 % 44 % Papp og papir 65 % 70 % 70 % 16 % Glass- og metall 4 % 2 % 2 % 5 % Sum 100 % 100 % 100 % 100 % Estimert mengde næringsavfall for næringsavfall i Ski sentrum i 2030 går fram av Tabell 5-6Tabell 5-5. Til grunn for estimatet ligger antall arbeidsplasser innenfor sentrumsplanen i 2030 som vist i Tabell (40)

17 Tabell 5-6 Estimert mengde næringsavfall i Ski sentrum i Avfallstype Forretninger Tjenester, kino, bibliotek Kontor Servering og hotell Sum næring tonn/år tonn/uke tonn/år tonn/uke tonn/år tonn/uke tonn/år tonn/uke tonn/år tonn/uke Rest- og plastavfall Matavfall Papp og papir Sum avfall i henteordning Presentasjon av ulike renovasjonsløsninger 6.1 Nedgravde avfallsbrønner Nedgravde avfallsbrønner er oppsamlingsenheter som er helt nedgravd under bakkeplan med et tilhørende innkast over bakkenivå, se Figur 6-1. Helt nedgravde avfallsbrønner består av en vanntett ytterkonteiner i betong, innerkonteiner i stål med bunntømming og et innkasthus for avfall montert på plattform over bakkenivå. Helt nedgravde avfallsbrønner leveres med beholdervolum 3m 3, 4m 3 og 5m 3. Ved slike løsninger er det kun innkasthuset som synes over bakken. Nedgravde avfallsbrønner som dette kan utstyres med elektronisk adgangskontroll som drives på batteri = Betongelement Sikkerhetsplattform Konteiner Innkasthus Figur 6-1 Nedgravd avfallsbrønn (kilde Stavanger kommune) Ved tømming heises oppsamlingsenhetene opp med kran, se Bilde 1. Avfallet tømmes over i renovasjonskjøretøyet ved at bunnluken på oppsamlingsenheten åpner seg. For tømming må det avsettes tilstrekkelig plass til bil med lastearm. Generelt gjelder at avstand fra ytterkonteiner til nærmeste konstruksjon bør være minimum 1 meter horisontalt og minimum 11 meter vertikalt. 15(40)

18 Bilde 1 Tømming av nedgrav avfallsbrønn. Foto: Follo Ren IKS. Det tar normalt 3-5 min å tømme en nedgravd avfallsbrønn uavhengig av størrelsen. Det er ikke nevneverdig støy ved utførelse av tømmingen, men noe lyd fra kran og avfall som faller ned i konteineren forekommer. Sikkerheten ved tømming overholdes ved å lage stengsler som hindrer ferdsel under løftet avfallsbrønn. 6.2 Rørbaserte løsninger avfallssug Generelt I et avfallssuganlegg samles avfallet inn via et nedgravd rørsystem. Det eksisterer to systemer stasjonært eller mobilt system. I det stasjonære systemet suges avfallet for mellomlagring i en avfallssentral, mens i det mobile anlegget mellomlagres avfallet ved nedkastet for senere å bli suget til en spesiell renovasjonsbil (sugebil). Systemene ser like ut for abonnentene, og innkastene er normalt den delen av systemet brukerne kommer i kontakt med. Begge systemene er utviklet for tettbygde, bymessige områder, men mobile avfallssug er tilpasset mindre boligområder enn stasjonære avfallssug. 16(40)

19 6.2.2 Mobile avfallssug med sugebil I et mobilt avfallssug mellomlagres avfallet under innkastsøylen, enten i kjeller eller i nedgravd bunker, se prinsipptegning i Figur 6-2. Tankene kan leveres i mange størrelser og skreddersys til formålet, og typisk størrelse er fra 2-8 m 3. Når tankene skal tømmes, knytter en spesialbygget renovasjonsbil seg til et tilknytningspunkt, kalt dokkingpunkt. Blåsemaskiner på renovasjonsbilen skaper undertrykk og suger avfallet fra tanken til renovasjonsbilen. Avfallstanken kan være utstyrt med flere kammere for kildesortering i for eksempel restavfall og papp og papir. Det er da et nedkast til hver tank, men fremdeles kun et rør fra tankene til dokkingpunkt. Styringssystemet i renovasjonsbilen fjernstyrer hvilken beholder som skal tømmes, slik at fraksjonene holdes adskilt. Tankene kan være utstyrt med en skrue for kontrollert innmating i rørsystemet Diameteren på rørsystemet er normalt ca. 300mm til 400mm. Det eksisterer også et system som komprimerer avfallet, og dette systemet skal derfor kunne benytte mindre diameter på rørsystemet. Ved økning i diameter kreves det større blåsemaskiner, og av hensyn til størrelsen på blåsemaskinen på bilen er Ø400 største diameter som tilbys i dag. Maksimal avstand fra tank til dokkingpunkt er normalt ca m. Det tar normalt ca. 3-5 min å tømme en tank på ca. 8m 3. Det vil da produseres støy på ca. 80dB målt 7 meter fra bilen og 95 db ved tankrommet. Mobilt avfallssug skal fylle samme funksjon som andre avfallsløsninger. Innkastene kan plasseres på uteareal nær inngangsdør eller i oppgang. Alle innkast må plasseres mer eller mindre rett over lagringsbeholderen uten vesentlig bend, slik at avfallet faller ned i beholderen ved hjelp av gravitasjon. Større tanker vil kunne være tilkoblet flere innkast som vil være påført lås og der hver abonnent får nøkkel til sine innkast, slik at avfallet fordeles jevnt i tanken. 17(40)

20 Figur 6-2 Illustrasjon av mobilt avfallssug hentet fra Trondheim renholdsverks informasjonsbrosjyre om «Nedgravde avfallsløsninger i Trondheim kommune» Stasjonære løsninger avfallssug med sentralt sug I et avfallssug transporteres avfallet i rør til en terminal et annet sted, se Figur 6-3. Normalt er hovedrør nedgravd i gate, men rørsystemet kan også trekkes inni bygninger for innendørs nedkast. 18(40)

21 Figur 6-3 Illustrasjon av stasjonært avfallssug hentet fra Trondheim renholdsverks informasjonsbrosjyre om «Nedgravde avfallsløsninger i Trondheim kommune». I et stasjonært avfallssug mellomlagres avfallet i en liten tank under nedkastet, som har en ventil i enden. Ventilen forhindrer at avfallet faller videre ned i systemet og styrer hvilken nedkasttank som skal tømmes. Dette systemet er et gravitasjonssystem, der avfallet faller forbi ventilen. Ved tømming starter viften i terminalen og det sendes et signal til ventilen ved innkastet om at den skal åpnes, og avfallet suges via rør til konteiner plassert i et terminalbygg. Dette skjer på fastsatte tidspunkt eller når avfallsmengden har nådd et visst nivå. Det er vanlig å beregne boligenheter per nedkast med 3 tømminger per dag, men det er også mulig å øke antall tilknyttede boliger til 80 boenheter ved å øke antall tømminger til 6 stykk per dag og benytte et nedkast med større lagringskapasitet. Det er også mulig å etablere avfallstanker for å lagre større mengder avfall, tilsvarende som for mobilt avfallssug. Tømmetiden for hvert enkelt nedkast er normalt ca sekunder. Det er trykkluft som normalt åpner og lukker ventiler i systemet utenfor terminalbygget, og det er trykkluftslange og signalkabel lagt i grøft til hvert enkelt innkast. For å få en luftstrøm gjennom røret er det plassert tilluftsventiler i systemet. De er plassert strategisk i systemet for å skape en luftstrøm ved mellomlageret for avfall. Ved tømming vil det skapes noe støy fra den ventilen som er i drift. Ved flere hovedavgreninger i rørsystemet etter terminalen, benyttes ventiler i rørsystemet for styre hvilket rørstrekk man etablere sug i. Maksimal størrelse på pose i et 400mm system opplyses fra én leverandør å være ca. 60 l, mens det suppleres fra Sweco Sverige at det er mulig å kaste 80 l sekker om de ikke er helt fulle. I et 500mm rør kan det ifølge én leverandør benyttes poser opp til 120 l. Sweco 19(40)

22 20(40) Sverige supplerer at en leverandør i Finland har rørsystem 400mm og 500mm innkast som tar 125 l poser. Det kan i et innkast etableres flere luker, slik at det er en stor luke for næringsavfall, en mindre luke for husholdninger, og en liten åpning for publikumsavfall. For næring og husholdninger kan det monteres nøkkelkort for adgangskontroll. Det må etableres inspeksjonskummer, som er standard betongkum med lokk med inspeksjonsluke i røret, ved alle bend og med ca m avstand på rettstrekk. Disse benyttes for inspeksjon og service, for eksempel hvis avfall sitter fast i røret. Systemet kan tilpasses kildesortering ved å etablere flere innkast. Terminal plassering og utforming Terminalen kan plasseres opp til 2 km fra det innkastet som er lengst unna, avhengig av viftekapasitet, rørdiameter osv. Det er oppgitt av produsent at maksimal avstand for 400mm rør er 1600m og for 500mm er avstanden 2000m. Fra terminalen hentes konteinerne ved alarm om at konteineren er fylt, eller på bestemte tidspunkter. Størrelsen på terminalen er avhengig av mengde avfall som skal transporteres. I terminalen plasseres utrustning for fordeling av ulike fraksjoner til respektive konteinere, separering av transportluft og avfall, konteinere for lagring, utrustning for konteinerhåndtering, viftesystem og utstyr for lukt- og støyreduksjon. Videre er også styresystemet / PLS plassert i terminalen. Luften som blåses ut fra terminalen må ledes i rør til et stykke over tak, slik at lukt fortynnes. Det er mulig å installere kullfilter for ekstra rensing av luften før utslipp, men dette er normalt sett ikke nødvendig. Det er opplyst at terminaler i tettbygde områder som i Bergen og på Lørenskog ikke har kullfilter. Det har ikke vært meldt om luktproblemer av betydning, se kap Med hensyn til hentehyppighet av konteiner, kan terminalen utstyres med automatisk konteinerbytte, eller én konteiner som må hentes og byttes av krokbil. Automatisk konteinerbytte krever ekstra plass, da det må være oppstillingsplass for tre konteinere, herunder én som er tom, én som er bruk og én som er full. En avfallsterminal er relativt fleksibel med hensyn til avfallsmengde. Det vil være nesten ubegrenset kapasitet på stasjonære avfallssug siden avfallet konteinerne kan tømmes etter behov. Det mest effektive er at avfallet suges nedover eller nær flatt, og de vil være mest naturlig å legge selve terminalen noe lavere enn arealene det suges fra. Figur 6-4 viser høydedata for Ski sentrum med fargekoder. Området sentrum sør, den såkalte «trekanttomta» der bl.a. XXL og Elektroimportøren i dag er plassert, er ligger som et lavpunkt innenfor sentrum, og fra dette området stiger terrenget mot Ski sentrum og

23 vestover. Østover er det noe mer flatt. En plassering her er også en fordel å unngå at konteinerbilene må passere under østre linje, fordi denne undergangen til tider kan være en trafikal flaskehals. Arealbehov for terminal er nærmere beskrevet i kap Lokalisering av terminal må i alle tilfelle vurderes nærmere dersom stasjonært avfallssug velges som løsning for Ski sentrum. Figur 6-4.Kart som viser høyder. I stigende høyde er fargeskalaen hvit-grønn-gul rød. Ut fra dette kan lokalisering av terminal i området på sørsiden av jernbanens østre linje være hensiktsmessig å vurdere. Kilde: hoydedata.no. Backupløsning Det er vanlig at eier av rørsystemet har en driftsavtale for planlagt service og håndtering av driftsutfordringer som for eksempel poser som setter seg fast i rørsystemet. Ved strømstans vil det ikke være mulig å suge avfallet fra innkast til terminalen, og eventuell elektronisk adgangssystem kan hindre tilgang til innkastene. Eier av anlegget må derfor 21(40)

24 ved langvarig strømstans vurdere mulighet til å utplassere beholdere, enten ved at de utfører dette i egen regi eller ved avtale med renovatør. Sannsynligheten for langvarig strømstans i Ski vurderes imidlertid å være svært lav. 7 Areal- og kostnadsberegninger Investeringskostnadene avhenger av type løsning og størrelse/antall. Avtaler gjøres direkte mellom kjøper og leverandør. Det må tas høyde for kostnader og tid til prosjektering, byggesaksgebyr, fraktkostnader, graving, grunnarbeid og leveringstid. Det må videre tas høyde for en betydelig usikkerhet, særlig når det gjelder investeringsog driftskostnader for mobile og stasjonære avfallssug. I beregningene er det tatt høyde for 20% usikkerhet/uforutsette kostnader for alle tre avfallsløsningene. Utgifter til anskaffelse av renovasjonsbiler er ikke inkludert. 7.1 Mulige eierstrukturer for de ulike løsningene Det legges til grunn en modell der kommunen eier avfallsterminal for stasjonært avfallssug og rør for avfallssug i offentlig vei. Det legges videre til grunn at de enkelte borettslag/sameie eier - nedgravde avfallsbrønner - mobile sug inkludert nedkast og rør - nedkast og rør for stasjonært sug fram til offentlig vei. Follo Ren IKS (på vegne av kommunen) legges til grunn å hente avfallet i alle de tre alternativene, i form av å - tømme nedgravde avfallsbrønner - eie/leie sugebil til å tømme mobile avfallssug - eie hentebil for konteinere i terminalbygg for stasjonært avfallssug (eier i dag). Anlegg må godkjennes før de tas i bruk. Det opplyses at i Trondheim, Bergen og Tromsø er det private som finansierer mobile avfallssug med noe støtte fra kommunen. Borettslagene opplyses å ha ansvar for drift og vedlikehold. I Oslo finansierer private de stasjonære og mobile avfallssuganleggene selv uten støtte fra kommunen. Se øvrige modeller kort beskrevet i kap Eierstruktur må vurderes nærmere når konsept for renovasjon er valgt. 22(40)

25 7.2 Arealbehov For nedgravde avfallsbrønner kreves areal på og under bakken til brønnene og nedkast. For hver brønn kreves i snitt omlag 2x2m, dvs. for grupper med to brønner blir arealbeslaget på bakken minimum 8m 2. Det må tas høyde for plass til krokbil til henting, og her gjelder at avstand fra ytterkonteiner til nærmeste konstruksjon bør være minimum 1m horisontalt og minimum 11m vi høyden. Mobile avfallssug krever areal til nedkast og dokkingpunkt. Gruppe med tre nedkast krever ca. 1m x 5m, dvs. omlag 10m 2, avhengig av utforming. Selve dokkingpunktene krever ikke mer enn ca. 1m 2, men ved dette må det tas høyde for at sugebilen skal ha plass til å stå mens det suges, se Figur 6-2. Stasjonært avfallssug krever areal på bakken til nedkast på samme måte som mobile avfallssug, dvs. ca. 10m 2 pr gruppe. Det må videre avsettes eget areal til avfallsterminal. Størrelsen på terminalen avhenger av om det ønskes avsatt plass til reservekonteinere. Eksempel fra Lørenskog er terminalbygg med plass til tre konteinere på 16 x 20m = 320m 2. Høyden er 4,6m. I tillegg må det avsettes plass foran portene for henting/bytting av konteinerne med krokbil. Dersom det ønskes en løsning med plass til 3x3 konteinere (inkl. reservekonteinere) vil dette kreve et minimum areal på omlag (4x9m) x9 stk. konteinere + 16m vifterom = 340m 2. I tillegg kommer areal til renovasjonsbil som henter konteinerne. Det er på dette stadiet ikke tatt med tomtekostnader for arealbeslag av de ulike løsningene. Nedkast kan plasseres i bygninger, i garasje, på fellesarealer eller offentlige rom. Mulig plassering av avfallsbrønner, nedkast, dokkingpunkt m.m. må vurderes nærmere når konsept for avfallsløsning er valgt. En avfallsterminal kan være et eget bygg eller plasseres i bygg sammen med andre funksjoner. Tomtekostnad for terminal kan derfor deles på flere, avhengig av hvilke løsninger som velges. 23(40)

26 Figur 7-1 Eksempler på utvendige nedkast. Kilde: En leverandør. 7.3 Omlasting og frakt av avfallskonteinere Follo Ren skal etter planen starte med omlasting av avfall på Fugleåsen i løpet av Dette gjennomføres for å redusere antall transporter til nedstrøms anlegg. Omlasting skal gjennomføres for avfall som er samlet inn i standard renovasjonsbiler, som også omfatter innsamling fra nedgravde konteinere. Omlasting vil også omfatte eventuelle framtidige mobile avfallssug. Avfall innsamlet i stasjonært avfallssug vil være ferdig lastet i 30 m 3 konteinere, og det er derfor ikke behov for omlasting av avfallet. Fra terminal i Ski sentrum vil det kun være mulig å frakte én konteiner per bil, mens det på hovedveier til nedstrøms anlegg vil være mulig å frakte to konteinere per bil. Det kan derfor være gunstig å benytte omlastingsterminalen for å knytte to konteinere til én bil. Det er i våre beregninger lagt til grunn at avfallet transporteres til omlastingsstasjonen på Fugleåsen. Videre transport fra omlastingsstasjonen er ikke medtatt i våre beregninger, da dette i utgangspunktet vil være likt uavhengig av innsamlingsmetode. 24(40)

27 7.4 Nedgravde avfallsbrønner Tabellene nedenfor viser antatte kostnader for etablering og drift av nedgravde avfallsbrønner innenfor Ski sentrum (sentrumsplanen). Tabell 7-1 Etableringskostnader for avfallsbrønner i Ski sentrum. Tabell 7-2 Driftskostnader for avfallsbrønner i Ski sentrum. Nedgravde kontainere, driftskostnader Post Enhet Kostnad husholdning, bare boliger Kostnad pr. enhet / påslag Mengde Kostnad Kostnad husholdning med næring Kostnad pr. enhet / påslag Mengde Kostnad Vedlikehold og service % 1,5 % ,5 % Tømming av en enhet og frakt til Fugleåsen kr / tømming Avskrivning 20 år år annuitetsfaktor Lån og renter (antar 25 år annutitetslån 5 % rente) 0, , Sum årlig kostnad Årlig kostnad pr. bolig (40)

28 7.5 Mobile rørbaserte løsninger avfallssug med sugebil Tabellene nedenfor viser antatte kostnader for etablering og drift av mobile avfallssug innenfor Ski sentrum (sentrumsplanen). Tabell 7-3 Etableringskostnader for mobilt avfallssug i Ski sentrum. Post Avfallssug mobilt, etableringskostnader, kun boliger Kostnad pr. enhet / påslag Enhet Mengde Kostnad Grøftearbeider inkl. istandsetting 2500 m Innkast med tank 7,7m3 61 stk Rør Ø m Inspeksjonskum 25 stk Dockingpunkter 10 stk Sum prosjektkostnad Rigg og drift % 0 % Inkludert - Byggherrens byggeledelse og adm. % 10 % Usikkerhet / uforutsett % 20 % Sum kostnadskalkyle Sum kostnadskalkyle pr. bolig Tabell 7-4 Driftskostnader for mobilt avfallssug i Ski sentrum. Avfallssug mobilt, driftskostnader Post Enhet Kostnad pr. enhet / påslag Mengde Kostnad Vedlikehold og service % 1,5 % Kjørekostnader, internt i sentrum til fugleåsen, 16 t pr. uke kr / t Frakt til Fugleåsen for omlasting, 14 t pr. uke kr / t Avskrivning rør 60 år Avskrivning nedkast, ventiler og mottaksanlegg og shredder år år Lån og renter (antar 25 år annutitetslån 5 % rente) annuitetsfaktor 0, Sum årlig kostnad Årlig kostnad pr. bolig Stasjonære rørbaserte løsninger avfallssug med sentralt sug Tabellene nedenfor viser antatte kostnader for etablering og drift av stasjonært avfallssug innenfor Ski sentrum. Det er forutsatt at ventilene tømmes 6 ganger pr. døgn og at det benyttes stor ventil med kapasitet 3,1 m 3. Tømmefrekvensen medfører at det ved konteinerskifte i terminalen må settes på plass en konteiner umiddelbart ved 26(40)

29 konteinerbytte. Alternativt må det settes av plass ved terminalen for å ha konteinere tilgjengelig for å umiddelbart sette inn en tom konteiner. Tabell 7-5 Etableringskostnader for stasjonært avfallssug i Ski sentrum. Tabell 7-6 Driftskostnader for stasjonært avfallssug i Ski sentrum. Stasjonært avfallssug - driftskostnader Post Antall timer for å gjennomføre 8 kontainerbytte per uke for kun boliger og 20 kontainerbytter per uke for boliger med næring. 1 time tur/retur omlastingsstasjon på Fugleåsen. Enhet Kostnad for boliger Kostnad pr. enhet / Mengde påslag Kostnad Kostnad pr. enhet / påslag Kostnad boliger med næring Mengde Kostnad kr /t Vedlikehold og service % 1,5 % ,5 % Nyinvestering etter 15 år % 15,0 % ,0 % Strøm 150kwh/tonn, 1 kr kwh kr / tonn Avskrivning rør 60 år år Avskrivning nedkast, ventiler og mottaksanlegg og shredder år Lån og renter (antar 25 år annutitetslån 5 % rente) annuitetsfaktor 0, , Sum årlig kostnad Årlig kostnad pr. bolig (40)

30 8 Vurderinger, fordeler og ulemper 8.1 Generelt Tabell 8-1 viser en oversikt over avfallstyper og de ulike løsningenes egnethet for å håndtere disse. Nedgravde avfallsbrønner kan generelt benyttes for flere avfallstyper enn avfallssug. Det er viktig å merke seg at en del næringsavfall ikke er egnet for de systemløsningene som utredes i denne rapporten. Det vil derfor være behov for et parallelt system for å håndtere en del av næringsavfallet. Tabell 8-1 Renovasjonsløsningers egnethet for ulike avfallstyper Nedgravde avfallsbrønner fordeler og ulemper 28(40) Fordeler Lave kostnader ved etablering og drift. Tilfredsstiller universell utforming. Er en hygienisk avfallsløsning som oppbevarer avfallet kjølig under bakken. Reduserer lukt og fare for skadedyr. Er en brannsikker avfallsløsning. Er en estetisk avfallsløsning. Innkaståpningenes størrelse hindrer uønsket avfall og bedrer sorteringen. Middels effektive å tømme, noe som bedrer arbeidsmiljøet for renovatørene. Kan utstyres med adgangskontroll for å hindre misbruk. Ulemper Medfører transportbehov inne i sentrum. Krever oppstillingsplass for kjøretøy ved tømming som må være fri for parkering og andre hindringer. Er middels fleksibel med hensyn til plassering.

31 Høyere investeringskostnader sammenlignet med beholderløsninger. Krever jevnlig rengjøring med spesialutstyr. Mindre sikker tømming enn ved avfallssug da enhetene må løftes opp over bakkenivå. Tømming medfører noe støy. Behov for omlasting. Figur 8-1 Illustrasjon av arealbehov for nedgravde avfallsbrønner og oppstillingsplass for krokbil. I Norge er høydekravet 11m, ikke 10m som på denne illustrasjonen. Kilde: Avfall Sverige Mobile avfallssug Fordeler Tilfredsstiller universell utforming. Er mer arealbesparende i boligområdet enn nedgravde avfallsbrønner fordi oppsamlingsenhetene kan plasseres under bygninger. Er en hygienisk avfallsløsning som oppbevarer avfallet kjølig under bakken. Reduserer lukt og fare for skadedyr. Er en brannsikker avfallsløsning. Er en estetisk avfallsløsning. Innkaståpningenes størrelse hindrer uønsket avfall og bedrer sorteringen. Middels effektive å tømme, noe som bedrer arbeidsmiljøet for renovatørene. Kan utstyres med adgangskontroll for å hindre misbruk. Det rørbaserte systemet har ikke behov for rengjøring. 29(40)

32 Et skjult og moderne innsamlingssystem gir en høyere standard på området, som igjen kan gjøre verdien av eiendommene større. Ulemper Høye etablerings- og driftskostnader sammenlignet med nedgravde avfallsbrønner. Medfører transportbehov i bykjernen. Krever oppstillingsplass for sugebil ved tømming som må være fri for parkering og andre hindringer. Mobile avfallssug er avhengig av henting med spesialbil. Et avfallssug er et fast installert og nedgravd system som kan gi redusert fleksibilitet i forhold til plassering og mulige endringer i oppstrøms- og nedstrøms løsninger. Tømmeprosessen medfører noe støy (3-5 min. pr. tank). De mobile systemene er mindre robuste enn stasjonære systemer i forhold til driftssikkerhet, bl.a. fordi en har overgang fra oppsamlingsbeholdere med skruer til sugerør. Det er problemer med transport av papp/papir i de mobile løsningene. Dårlig egnet for næringsavfall. Behov for omlasting Stasjonære avfallssug Fordeler Ikke transportbehov i bykjernen, bare til og fra terminal på utsiden av eller i ytterkant av byen. Tilfredsstiller universell utforming. Er arealbesparende da oppsamlingsenhetene er under bakken og i terminal. Enklere å utforme tilpassede bilfrie veier helt inntil bolig. Er en hygienisk avfallsløsning som oppbevarer avfallet kjølig under bakken. Reduserer lukt og fare for skadedyr. Er en brannsikker avfallsløsning. Er en estetisk avfallsløsning. Innkaståpningenes størrelse hindrer uønsket avfall og bedrer sorteringen. Effektive å tømme. Kan utstyres med adgangskontroll for å hindre misbruk. Nærmiljømessig vil rørbaserte løsninger bidra til mindre støy og lavere transportbehov. Det rørbaserte systemet har ikke behov for rengjøring. Stasjonære avfallssug har stor kapasitet, nedkast kan tømmes inntil 6 ganger pr døgn. 30(40)

33 De stasjonære systemene er mer robuste enn mobile systemer i forhold til driftssikkerhet, bl.a. fordi en unngår overgang fra oppsamlingsbeholdere med skruer til sugerør. Et skjult og moderne innsamlingssystem gir en høyere standard på området, som igjen kan gjøre verdien av eiendommene større. Ulemper Høye etablerings- og driftskostnader sammenlignet med nedgravde avfallsbrønner. Et avfallssug er et fast installert og nedgravd system som kan gi redusert fleksibilitet i forhold til plassering og mulige endringer i oppstrøms- og nedstrøms løsninger. Krever areal til terminal, og denne kan ligge max. 2 km fra ytterpunkt av rørsystemet. Figur 8-2. Bilde inne fra avfallsterminalen på Fornebu. Foto: Sweco. 31(40)