SAK 14/07 Årsmelding 2005

Transkript

1 SAK 14/07 Årsmelding 2005

2 Melding om Senterpartiets virksomhet 2005 Politisk virksomhet Senterpartiet var med på å skrive politisk historie i Etter flere år med grundige diskusjoner om politiske utfordringer og et mulig regjeringssamarbeid med Arbeiderpartiet og Sosialistisk Venstreparti, trakk partiets landsmøte i mars den endelige konklusjonen. I en uttalelse med overskriften «Ny optimisme ny kurs!» understreket landsmøtet at høstens stortingsvalg ville bli et viktig veivalg i forhold til den videre utviklingen av velferd, næringsliv og distriktspolitikk i det norske samfunnet. En pekte på noen av de mest sentrale politiske målene for partiet og slo fast at et regjeringsskifte er nødvendig for å skape ny optimisme og framtidstro i hele landet, og sa videre at et flertallssamarbeid mellom Sp, Ap og SV var et godt og realistisk alternativ til den daværende regjeringen. Landsmøtet stilte ett absolutt krav for regjeringsdeltakelse; En slik regjering skal ikke søke om, eller forberede et grunnlag for å søke om medlemskap i Den europeiske union. Den sittende regjerings politikk på mange sentrale områder var også sterkt medvirkende til at Senterpartiet for første gang i historien vedtok å arbeide for en flertallsregjering sammen med Ap og SV. Sentrale stikkord i denne sammenheng er blant annet BondevikII-regjeringens systematiske svekkelse av de distriktspolitiske virkemidlene, omlegging av landbruks- og fiskeripolitikken, kraftig underfinansiering av kommune- Norge, skattelettelser, endring av hjemfallsinstituttet og fullt frislepp for private skoler. Felles standpunkt i flere sentrale saker som Stortinget behandlet i løpet av vårsesjonen bidro til å etablere troverdighet omkring Sp, Ap og SV som regjeringsalternativ. En sto blant annet sammen om å si nei til konkurranseutsetting av Jernbaneverket, en gikk imot de omfattende endringene i arbeidsmiljøloven, en sa nei til å framskynde opphevingen av Postens enerett til brevsendinger, en presenterte et felles kulturløft og en var enige om å endre friskoleloven. En markerte også samstemmighet på mange områder i forbindelse med behandlingen av perspektivmeldingen. Partiets landsmøte satte sluttstrek for en bred og grundig behandling av nytt prinsipp- og handlingsprogram. Gjennom denne prosessen hadde en lagt grunnlaget for å slå sammen henholdsvis prinsipprogram og stortingsvalgprogram. Senterpartiet vil ha økte investeringer i infrastruktur, næringsutvikling, utdanning og forskning som bygger landet i vid forstand, istedenfor som i dag å plassere så store deler av statens økonomiske overskudd i utenlandske aksjemarkeder, fremholdt Lars Peder Brekk da han presenterte det endelige programforslaget i februar. Året i forveien hadde nærmere 300 studieringer gjennomgått og sendt inn sine kommentarer og endringsforslag til programkomiteens første programforslag. Det forelå i overkant av 400 endringsforslag til landsmøtet, men det meste av oppmerksomheten knyttet seg til spørsmålet om petroleumsaktivitet i Barentshavet. Landsmøtet samlet seg om et standpunkt som senere skulle vise seg å bli tilnærmet identisk med resultatet av regjeringsforhandlingene på dette punktet. Landsmøtet markerte starten på en spennende og krevende langspurt fra mot stortingsvalget, der partiet hadde følgende hovedprioriteringer i valg av saksfelt: Næring og samferdsel Satsing på en offensiv næringspolitikk som gir arbeidsplasser i hele landet. Velferd Styrke den lokale velferden gjennom å gi kommunene mer penger til skole og eldreomsorg, sikre lokalsykehusene og politiets arbeid over hele landet. Frivillighet, idrett og kultur Rom for den levende kulturen gjennom satsing på frivillighet, idrett og lokalt kulturarbeid. Fra landsmøtet og fram til valgdagen ble de prioriterte saksområdene satt på dagsorden gjennom lansering av flere konkrete forslag til politiske løsninger. I forbindelse med partiets valgkampåpning på Eidsvoll i august valgte en å sette hovedfokus på utfordringene innen eldreomsorgen og behovet for en betydelig styrking av kommunens økonomi. En gikk ut med et «krav» om at kommunene måtte få 5,7 milliarder mer å rutte med i 2006 enn i Dette ble partiets mest profilerte sak de siste ukene fram mot valget, ikke minst fordi en lokalt klarte å anskueliggjøre hva det ville bety for videreføring og styrking av eldreomsorg og skoletilbud. 2

3 I løpet av valgnatta ble det klart at Sp fikk økt oppslutning i forhold til valget i 2001 og at en sammen med Ap og SV nådde målet om flertall i Stortinget. Grunnlaget var dermed på plass for at de rødgrønne partiene etter få dager kunne starte forhandlinger om en politisk plattform for en ny regjering. Senterpartiets forhandlingsdelegasjon bestod av Åslaug Haga, Magnhild Meltveit Kleppa og Marit Arnstad. Det skulle vise seg å bli svært krevende forhandlinger og partiets leder fant i løpet av forhandlingene grunn til å understreke at en ikke kunne utelukke et brudd. I den forbindelse trakk hun spesielt fram følgende spørsmål; grunneierrettigheter, forholdet mellom miljø og næring, verdispørsmål og kommuneøkonomi. Etter tre uker kunne imidlertid de tre partilederne bekrefte at en var kommet til enighet om et omfattende dokument. Da den såkalte Soria Moria-erklæringen ble presentert innledet Åslaug Haga slik: - Senterpartiet er svært fornøyd med regjeringserklæringa. Denne regjeringa vil sørge for en distriktspolitisk snuoperasjon, et historisk økonomisk løft for kommunen og en offensiv kultur- og frivillighetspolitikk. Vi har mange verktøy i verktøykassa og Regjeringa vil føre en aktiv og målrettet næringspolitikk. Nå gleder vi oss til å starte arbeidet med å gjennomføre all den gode politikken som ligger inne i regjeringserklæringa. Få dager senere var statsrådkabalen klar og på slottsplassen var Sp representert med følgende fire statsråder: Kommunal- og regionalminister Åslaug Haga Samferdselsminister Liv Signe Navarsete Olje- og energiminister Odd Roger Enoksen Landbruks- og matminister Terje Riis-Johansen Statsbudsjettet som den nye regjeringen presenterte kort tid etter sin tiltredelse viste at kursen var lagt om i forhold til den forrige regjeringen. Skattelettelser ble erstattet av satsing på fellesskapet. Senterpartiet krav i valgkampen om 5,7 milliarder ekstra til kommunene ble innfridd og det ble foretatt viktige påplusninger til distriktssatsing, samferdsel og kultur. Budsjettet viste at Senterpartiet igjen er i posisjon til å gjennomføre sin politikk på prioriterte områder. Fra mange hold i partiet ble det imidlertid uttrykt misnøye med fordelingsprofilen i skatteopplegget og partilederen understreket at Regjeringen ville arbeide videre med en ytterligere forbedring av fordelingsprofilen. I tillegg til statsbudsjettet var WTO-forhandlingene et sentralt tema mot slutten av året. Regjeringens håndtering av denne saken ble en solid bekreftelse på at en høyredominert regjering hadde fått avløsning. Den nye Regjeringens offensive holdning overfor EU og ESA i spørsmålet om gjeninnføring av differensiert arbeidsgiveravgift ble også en solid markering av at Sp igjen styrte Kommunal- og regionaldepartementet. Partileder og statsråd Åslaug Haga gjorde det klart at målet var gjeninnføring i alle kommuner som inngikk i ordningen før den ble avviklet. Oppnevningen av et eget regjeringsutvalg for distrikts- og regionalpolitikken er også en klar bekreftelse på at den nye Regjeringen tar de distriktspolitiske utfordringene på alvor. Utvalget får ansvar for å følge opp løftene om en offensiv satsing på regional- og distriktspolitikken og for at distriktshensyn blir ivaretatt på alle politikkområder. Utvalget ledes av kommunal og regionalministeren. 3

4 Organisatorisk virksomhet Ved årets begynnelse hadde sentralstyret følgende sammensetning: Leder: Åslaug Haga, Akershus 1. nestleder: Lars Peder Brekk, Nord-Trøndelag 2. nestleder: Liv Signe Navarsete, Sogn og Fjordane Styremedlemmer: Arnt Frøseth, Sør-Trøndelag, Rita Roaldsen, Troms, Per Jordal, Hordaland, Cecilie Hansen, Finnmark, Jørn Holene, Østfold, Anne Tingelstad Wøien, Oppland Senterkvinnenes leder: Inger Enger, Oppland (ikke landsmøtevalgt) Senterungdommens leder: Erlend Fuglum (ikke landsmøtevalgt) Studieforbundets leder: John Dale, Hordaland (ikke landsmøtevalgt) Parlamentarisk leder: Marit Arnstad, Nord-Trøndelag (ikke landsmøtevalgt) Varamedlemmer: 1. Ola T. Heggem, Møre og Romsdal 2. Magnhild Eia, Rogaland 3. Øyvind Hunskaar, Vestfold 4. Anne Beathe Kristiansen, Østfold 5. Sigmund Kvaløy Setereng, Sør-Trøndelag 6. Lars Lauvhjell, Aust-Agder Observatører: Senterpartiets sekretærforening: Anne Ingebjørg Enge Hovedorganisasjonen: generalsekretær Dagfinn Sundsbø, ass. generalsekretær Oddvar Igland, administrasjonssekretær Inger Betsy Torp, informasjonssekretær Ragnar Kvåle, redaksjonssekretær Anfinn Bernaas Stortingsgruppas sekretariat: Anna Kristine Jahr Røine Som Senterpartiets representant til Senterungdommens sentralstyre har Rita Roaldsen møtt. Anne Tingelstad Wøien er vararepresentant. I Senterkvinnenes styre har Arnt Frøseth møtt. Ola T. Heggem er vararepresentant. Landsmøtet 2005 Landsmøtet 2005 ble holdt mars på Quality Hotell Kristiansand. Det møtte 199 delegater. Følgende komitè forberedte de lovbestemte valg: Kristin Sørheim, Møre og Romsdal, leder Tron Erik Hovind, Akershus Kåre Andre Nilsen, Oslo Ola D. Gløtvold, Hedmark Jill Eirin Undem, Vestfold Jon Grindland, Vest-Agder Magnar Lussand, Hordaland Randi Solli Denstad, Sør-Trøndelag Hilda Egerdahl, Nordland Per Tore Schelderup, Finnmark Hilde S. Grønhovd (oppnevnt av Senterungdommen) På landsmøtet ble det valgt nytt sentralstyre med slik sammensetning: 4 Leder: Åslaug Haga, Akershus 1. nestleder: Lars Peder Brekk, Nord-Trøndelag 2. nestleder: Liv Signe Navarsete, Sogn og Fjordane Styremedlemmer: Cecilie Hansen, Finnmark, Ola T. Heggem, Møre og Romsdal,

5 Jørn Holene, Østfold, Per J. Jordal, Hordaland, Torunn Hovde Kaasa, Telemark, Anne Tingelstad Wøien, Oppland Senterkvinnenes leder: Inger Enger, Oppland (ikke landsmøtevalgt) Senterungdommens leder: Erlend Fuglum (ikke landsmøtevalgt) Studieforbundets leder: John Dale, Hordaland (ikke landsmøtevalgt) Parlamentarisk leder: Marit Arnstad, Nord-Trøndelag (til september 2005) (ikke landsmøtevalgt), Magnhild Meltveit Kleppa, Rogaland (fra september 2005) (ikke landsmøtevalgt) Varamedlemmer: 1. Nils Aarsæther, Troms 2. Anita Utseth, Sør-Trøndelag 3. Jill Eirin Undem, Vestfold 4. Jon Øyvind Odland, Nordland 5. Tone Kringeland, Rogaland 6. Harald Buttedahl, Buskerud Observatører: Senterpartiets sekretærforening: Anne Koht-Norbye Hovedorganisasjonen: generalsekretær Dagfinn Sundsbø (til oktober 2005), ass. generalsekretær Oddvar Igland, administrasjonssekretær Inger Betsy Torp, informasjonssekretær Ragnar Kvåle, redaksjonssekretær Anfinn Bernaas Stortingsgruppas sekretariat: Anna Kristine Jahr Røine Som Senterpartiets representant til Senterungdommens sentralstyre har Anne Tingelstad møtt. Cecilie Hansen er vararepresentant. Som Senterpartiets representant til Senterkvinnenes styre har Torunn Hovde Kaasa møtt. Ola T. Heggem er vararepresentant. Foruten ordinære landsmøtesaker som valg og melding om virksomheten i 2004, var det generaldebatt på bakgrunn av leders innledning, lovendringsforslag og behandling av prinsipp- og handlingsprogram for perioden Landsmøtets resolusjonskomite besto av: Marit Arnstad, leder Ivar B. Prestbakmo Ola T. Heggem Eli Blakstad Jon Grindland Ellen Nordtun, Senterkvinnene Karoline Bjerkeset, Senterungdommen Landsmøtet vedtok følgende resolusjoner: «Senterpartiet krever økt kystsikkerhet» «Ny optimisme ny kurs!» «Eit berekraftig pensjonssystem» «Turistlandet Norge eit resultat av levande bygder» «Behov for en offensiv nordområdepolitikk» Landsstyret Sentralstyrets medlemmer Fylkesledere: Ellen Løchen Børresen, Østfold, Tron Erik Hovind, Akershus, Lars Rottem Krangnes, Oslo, Arnfinn Nergaard, Hedmark, Eli Blakstad, Oppland, 5

6 Laila Tryde, Buskerud, Jill Eirin Undem, Vestfold, Lars Bjaadal, Telemark, Kjell Trygve Grunnsvoll, Aust-Agder Jon Grindland, Vest-Agder, Bjarne Kvadsheim, Rogaland, Sigrid Brattabø Handegard, Hordaland, Knut M. Olsen, Sogn og Fjordane, Kåre Hanken, Møre og Romsdal, Randi Denstad, Sør-Trøndelag, Bjørn Arild Gram, Nord-Trøndelag, Janne Sjelmo Nordås, Nordland, Noralf Leitring, Troms, Jan Ole Buljo, Finnmark. To representanter for stortingsgruppa: På landsstyrets møte 10. mars møtte Rune Skjælaaen og Ola D. Gløtvold. På landsstyrets møte 23. september møtte Magnhild Meltveit Kleppa og Morten Lund. På landsstyrets møte 8. oktober møtte Per Olaf Lundteigen og Alf Ivar Samuelsen. Tre representanter for Senterkvinnene: På landsstyrets møte 10. mars møtte Ellen Nordtun og Hilda Egerdahl. På landsstyrets møte 23. september møtte ingen. På landsstyrets møte 8. oktober møtte Margaret Eide Hillestad. Tre representanter for Senterungdommen: På landsstyrets møte 10. mars møtte Karoline Bjerkeset, Hilde S. Grønhovd og Anja Hjelseth. På landsstyrets møte 23. september møtte Karoline Bjerkeset, Hilde S. Grønhovd og Anja Hjelseth. På landsstyrets møte 8. oktober møtte Karoline Bjerkeset, Hilde S. Grønhovd og Benedikte P. Hansen. To representanter for Sekretærforeningen: På landsstyrets møte 10. mars møtte Anne Ingebjørg Enge og Anne Koht-Norbye. På landsstyrets møte 23. september møtte Anne Koht-Norbye og Anfinn Bernaas. På landsstyrets møte 8. oktober møtte Anne Koht-Norbye og Anfinn Bernaas. En representant for sametingsgruppa: Ingen har møtt. En representant for Samepolitisk Råd: På landsstyrets møte 10. mars, 23. september og 8. oktober møtte Svein Pedersen. Landsstyrets samlinger Landsstyret har hatt 3 møter og behandlet til sammen 11 saker. Første møtet ble holdt torsdag 10. mars på Quality Hotell Kristiansand i forkant av landsmøtet. Møtet godkjente Senterpartiets regnskap for Årsmelding for 2004 ble oversendt landsmøtet som melding om virksomheten. Landsstyret foretok videre valg av resolusjonskomitè for landsmøtet og innstilte på landsmøtefunksjonærer. Landsstyrets andre møte ble holdt fredag 23. september i Ingeniørenes Hus i Oslo. Her ble det orientert om de forestående regjeringsforhandlingene. Landsstyrets tredje møte ble holdt lørdag 8. oktober i Ingeniørenes Hus i Oslo. Her ble det orientert om fremdriften i regjeringsforhandlingene. Landsstyret har ikke avgitt uttalelser i

7 Sentralstyrets samlinger m.v. Sentralstyret har hatt 10 møter med til sammen 66 saker på kartet. Oversikt over sakene er vist på side 16. Sentralstyret har løpende drøftet den aktuelle politiske situasjonen. Sentralstyret har lagt mer vekt på å drøfte linjevalg og langsiktig strategi. I september hadde sentralstyret to fellesmøter med stortingsgruppa i forbindelse med regjeringsforhandlingene. Sentralstyret har vedtatt følgende uttalelser: «Senterpartiet avviser evigvarende kvoter» «Veterinærkonflikten må løses» «Norge må akseptere menneskehandel, trafficing, som grunnlag for opphaldsløyve» Uttalelsene gjengis som vedlegg til årsmeldingen. Arbeidsutvalgets møter: Arbeidsutvalget har bestått av: Leder: Åslaug Haga 1. nestleder: Lars Peder Brekk 2. nestleder: Liv Signe Navarsete I arbeidsutvalgets møter har for øvrig generalsekretær og ass. generalsekretær deltatt. Arbeidsutvalget har i løpet av 2005 hatt 109 saker til behandling fordelt over 20 møter. Senterpartiets hedersmerke er i 2005 tildelt: Hans Skoglund, Karasjok, Finnmark Olav L. Berge, Kviteseid, Telemark Samarbeidet med Senterkvinnene og Senterungdommen: Samarbeidet med Senterkvinnene og Senterungdommen ivaretas gjennom gjensidig styrerepresentasjon og gjennom en arbeidsdeling som bidrar til at vi i den felles ressursutnyttelsen oppnår størst mulig effekt for partiet. Begge organisasjonene får dessuten støtte gjennom at partiet dekker data-, sentralbord-, lønns- og regnskapstjenester. Stortingsvalget 2005 Planlegging Allerede i arbeidsplanen for 2004 ble det lagt stor vekt på arbeidet fram mot stortingsvalget i På landsstyremøtet i mars 2004 vedtok landsstyret en plan som skisserte rammene for arbeidet fram mot valget. Landsstyret fastslo at målsettingen skal være å øke velgertilslutningen i forhold til kommunevalget 2003 (7,9%) og komme tilbake med minst 15 stortingsrepresentanter. Arbeidsutvalget oppnevnte våren 2004 et administrativt valgkamputvalg som fikk i oppgave å forberede organisatoriske tiltak knyttet til valgkampen. Resultatet av dette ble en handlingsplan vedtatt av sentralstyret i desember I desember 2004 nedsatte sentralstyret et strategiutvalg bestående av AU samt parlamentarisk leder og nestleder. Strategiutvalget fikk ansvar for utspillsplanlegging og budskapsformidling gjennom valgkampen. I januar 2005 sluttbehandlet sentralstyret partiets profilplattform for valget. I februar og mai ble det gjennomført to skoleringssamlinger for de fremste kandidatene. Gjennomføring Landsmøtet i Kristiansand i mars markerte starten på en langspurt fram mot valget. Senterpartiet gikk til valg med slagordet Med hjerte for hele landet. 7

8 Med Åslaug Haga i spissen gjorde Sp-ledelsen en solid innsats i valgkampen. Både partilederen, parlamentarisk leder og deltagere fra partiet kom svært bra fra de viktige fjernsynsdebattene de deltok i. Alle var offensive, og bar preg av å ha medvind. Den samme positive grunntonen gikk også igjen i avisannonser, i partilederens valgbrev til utvalgte velgergrupper og i partiets valgkamp for øvrig. Det sentrale valgkampmateriellet ble for øvrig også svært godt mottatt. Resultat Senterpartiet fikk stemmer. Dette er 6,5 % av totalen; en fremgang på 0,9 % sammenlignet med stortingsvalget i Stortingsgruppen har nå 11 medlemmer, mot 10 i forrige periode. Den nye mandatet kom i Buskerud (Per Olaf Lundteigen). Ved skolevalget fikk Senterpartiet en oppslutning på 7,2%. Dette er det beste skolevalgresultatet på ti år. For detaljer vises det til Senterungdommens årsmelding. Årets valg ga framgang i alle fylker sammenlignet med forrige stortingsvalg. Størst oppslutning fikk partiet i Sogn og Fjordane (21,0%). Dette fylket hadde også størst fremgang i prosentpoeng (3,3). Sørst relativ fremgang hadde Oslo (fra 0,7 til 1,1 %), Finnmark (fra 4,3 til 6,1%) og Telemark (fra 4,8 til 6,8%). Minst var fremgangen i Østfold (fra 4,,8 til 4,9%). Det er vanskelig å øyne noe klart og entydig geografisk mønster for endringene i Senterpartiets oppslutning ved årets stortingsvalg. Sammenlignet med 2001 kan det likevel slås fast at den prosentvise framgangen var størst i byer med over innbyggere. Evaluering I juni oppnevnte sentralstyret et utvalg som fikk i oppdrag å gjennomgå og gi sin vurdering av sentralleddets forberedelse til og gjennomføring av valgkampen 2005 politisk og organisatorisk. (Se sammensetning og mandat annet sted i årsmeldingen). Utvalget la fram sin rapport i november og trakk bl.a. følgende konklusjoner: Profilplattformen bør bygges videre ut, og konkretiseres slik at det blir tydelig hva partiet har tenkt å gjøre for å nærme seg visjonene sine i løpet av neste fireårsperiode. Det bør fortsatt satses på en bred og åpne programprosess. Strategisk hovedutfordring for partiet å skaffe seg flere supportere på hjemmebane (distrikt/landbruk/eu). Det at Senterpartiet nå er i maktposisjon gjør det desto viktigere å holde trykket opp i EUsaken. Senterpartiet må bli flinkere til å finne nye talenter, og ikke minst til å løfte dem frem og bygge dem opp. Tettere samkjøring mellom partiets hovedorganisasjon og stortingsgruppens sekretariat, samtidig som det understrekes av stortingsgruppe og sentralstyre må jobbe sammen om politikkutfordring. Ordførerne må også i større grad med på laget. Informasjonsarbeidet Sp-veven Sp-veven sine sentrale sider har i arbeidsåret vært preget av vektlegging av nyheter, med hyppig oppdatering av framsida. Sp-veven blir også hyppig brukt i det organisatoriske arbeidet i Senterpartiet med alt fra stillingsutlysinger til brosjyre-, bilde- og logo-nedlastninger i forbindelse med stortingsvalget. En egen landsmøteversjon av Sp-veven ble tatt i bruk i forbindelse med landsmøtet i mars. Senterpartiets Nett-TV var i gang fra begynnelsen av juli, og viste klipp fra landsmøtet samt diverse valgkampbegivenheter. Hver dag siste uken før valget var over 1000 innom vår nett-tv. En egen valgforside av Sp-veven var i drift fra 25. juni, daglig oppdatert med nyhetssaker og med spesielt fokus på partiets hovedsaker i valgkampen. Valgsidene ble gradvis utbygd, og fremsto som helt klare ca 10. august. Skoleweben kom imidlertid ikke opp før i slutten av august. Stortingsgruppa har også i arbeidsåret lagt ut betydelige mengder med politisk informasjon på Sp-veven, både når det gjelder fortløpende utlegging av pressemelding og kronikker fra representantene og med kontinuerlig oppdatering av Håndbok

9 Det ble vedtatt å ikke ta i bruk Intranettet (SPRINT), mens det web-basert medlemsregisteret ble videreutviklet og brukt som et svært nyttig redskap. De fleste fylkeslaga brukte i arbeidsåret sine internettsider som en nyhetskanal, spesielt fram mot stortingsvalget men også som en viktig organisatorisk informasjonskanal. De fleste fylker tok også i bruk egne internettsider for sine førstekandidater, bygd på Sp-vevens teknologi. Mange lokallag oppdaterer selv sine hjemmesider. Det ble registert en klar økning av dette fram mot stortingsvalget, men fremdeles blir de fleste lokallagsider oppdatert med organisatorisk innhold av fylkessekretæren. Partiet hadde også i år avtale med et firma som driver fortløpende søk på internett av saker som omtalte Sp eller våre mest sentrale politikere. Søkene ble så meldt inn til alle ansatte som ønsket denne tjenesten, både sentralt i Hovedorg, på fylkeskontora og i stortingsgruppesekretariatet. Disse søkene var viktige både for å holde oversikt over hvordan Sp framsto i media og som tilfang til saker for bruk på de ulike nivåer og sider av Sp-veven. Det ble i november satt i gang arbeid med sikte på anskaffelse en ny portalløsning for alle nivå i Sp og Senterungdommen i løpet av Sp-veven hadde i 2005 ca treff totalt pr mnd, og det ble registret ca treff siste måned før stortingsvalget 12. september. Informasjonsfly i organisasjonen Det meste av informasjonsflyten i Sp går nå via nettet, både via mange e-postgrupper fra hovedorg. og ved at fylkeslaga har bygget opp egne e-postgrupper til sine kontakter geografisk og temamessig. Samspillet mellom partikontoret og stortingsgruppa har fungert godt med god koordinering av utspill og oppfølging av media. Stortingsgruppesekretariatet vekst har førte til at mer av det daglige informasjonsarbeidet med koordinering av utspill og oppfølging av media blir utført av gruppesekretariatet og mindre på partikontoret. Meldinger til sentralt om hva som skjer i det enkelte fylke har vært av varierende hyppighet og kvalitet. Fylkeslagene har i noen grad utvekslet erfaringer ved sendinger på tvers av fylkesgrensene med tips til aktiviteter og politikk. Telefonkonferanser med både fylkesledere og fylkeskontora er en viktig informasjonkanal internt og var hyppig brukt i valkampen og noe mindre ellers i året. Mot slutten av året ble det innført fast ukentlige telefonkonferanse mellom fylkessekretærene og partikontoret. Fra midten av august utarbeidet informasjonsrådgiveren en daglig informasjonsbulletin (Valkampnytt) pr e-post. Denne bulletinen gikk til sentrale tillitsvalgte, fylkesledere, førstekandidater og ansatte. Valkampnytt bygget i stor grad på informasjon fra koordineringsmøter som ble holdt hver morgen og gjorde leserne oppdaterte på det skjedde i Sp-valgkampen. SMS og e-post til alle medlemmene registert med slikt i medlemsregisteret ble også for første gang søkt tatt systematisk i bruk mot slutten av valgkampen. I november startet partikontoret utsending av Informasjon, som er et informasjonsskriv om det viktigste som skjer i Sp sentralt (partikontoret, stortingsgruppa og regjering). Informasjon blir sendt hver, eller annenhver uke, til alle som har e-postadresse i Sps- og SULs medlemsregister. Informasjon erstatter Ukenytt som ble sendt ut på mailgrupper m. a. til fylkeslag og Sp-ordførere med informasjon fra stortingsgruppa. Etter regjeringsskiftet ble det samarbeidet tett mellom stortingsgruppa, partikontoret og Spfolk i regjering for å utvikle nye, gode felles rutiner for informasjonsflyten internt i Sp-familiens organisasjoner. Sentrum Sentrum kom i 2005 med seks utgåver, det same som i 2004 og Etter omlegginga på nyåret 2002 er Sentrum ei medlemsavis med hovudvekt på informasjon om arbeidet i partiorganisasjonen og aktuelle saker frå stortingsgruppa og Regjeringa. Avisa legg også vekt på å leggje til rette for debatt om aktuelle politiske saker. Senterungdommen har hatt to sider under vignetten Ungt Sentrum i alle utgåver. Redaksjonssekretær Anfinn Bernaas har hatt det daglege praktiske arbeidet med avisa, men generalsekretær Dagfinn Sundsbø har vore ansvarleg redaktør, og dei redaksjonelle hovudlinene blei trekte opp i samråd med han. Etter at Sundsbø gjekk inn i vervet som stortingsrepresentant i byrjinga av oktober har fungerande generalsekretær Oddvar Igland vore ansvarleg redaktør. 9

10 Produksjonsleiar Ragne Borge Lysaker og Børge Einrem (innleigd i Lysakers svangerskapspermisjon) har sett avisa i desktop-programmet Quark Xpress før elektronisk oversending til trykkeri. Alle seks utgåver i 2005 er trykt i Nr1 Trykk/Media Øst Trykk på Mysen, på same vis som i Samarbeidsprosjekter mellom politiske partier i nord og sør Å sikre godt styresett er et hovedmål innenfor norsk utviklingspolitikk. For å styrke dette målet er Norsk senter for demokratistøtte (NDS) opprettet. I Rådet sitter en representant for hvert av de politiske partiene i Stortinget (fra Senterpartiet Anne Marie Leirfall, Hege Solbakken er vararepresentant). Stortinget bevilget i millioner kroner til dette arbeidet som skal være rettet mot samarbeidsprosjekt først og fremst i våre hovedsamarbeidsland. Midlene fordeles etter søknad fra partiene til tiltak som skal bidra til kompetansebygging og bygging av robuste partiorganisasjoner. Senterpartiet har på andre året hatt et samarbeidsprosjekt i Magu i Tanzania med lokalavdelinger av regjeringspartiet CCM og de to største opposisjonspartiene, CUF og CHADEMA. I arbeidsåret er det blitt avholdt i alt tre seminar. På det første seminaret fikk tyve deltagere opplæring i studieringmetodikk. Videre ble det andre seminaret brukt til å gjennomgå et studiemateriell som omhandler godt styresett, kvinne-og ungdomsdeltakelse i politiske beslutningsprossesser, likestilling og funksjonshemmedes tilgang til organisatorisk og politisk arbeid. I løpet av høsten har det blitt avholdt 20 studieringer med i alt 400 deltakere. I november ble det arrangert et evaluleringsseminar samtidig som seks av studieringene ble besøkt. I evalueringen deltok John Dale, Erlend Fuglum, Inger Bigum og Anne Marie Leirfall. Fylkessekretærene Per Rune Vereide og Anne Ingebjørg Enge som på samme tid var i Magu og besøkte CARE prosjektet, deltok på besøket i studieringene. Ved inngangen til arbeidsåret ligger det en søknad inne om videreføring av prosjektet. Prosjektrapport og søknad for 2006 er lagt ut på partiets hjemmeside. Ansvar for gjennomføring og framdrift av prosjektet er lagt til studieforbundet. Møter og arrangementer Telefonkonferanser Partiledelsen har hatt telefonkonferanser med fylkeslederne hver første torsdag i måneden. Ordførerkonferanse 7. mars ble det avholdt ordfører- og gruppelederkonferanse på Quality Airport Hotell, Gardermoen. I underkant av 100 ordførere og gruppeledere deltok. På programmet sto bl.a.: Med hjerte for hele landet Vårt politiske budskap i valgkampen v/ Åslaug Haga. Mens vi venter på regionalmeldingen og kommuneproposisjonen Senterpartiets alternativ v/magnhild Meltveit Kleppa og Oddbjørn Vatne. Ordførermobilisering i valgkampen v/ola T. Heggem Foran KS-ordførerkonferanse v/odd Arild Kvaløy Skoleringssamling februar ble det arrangert skoleringssamling for førstekandidatene på Scandic Edderkoppen Hotell i Oslo Første dag var avsatt til debatt-trening og budskapsformidling mens andre dag ble brukt på partiets hovedsaker foran valget. Valgforsker Bernt Aardal innledet om velgernes parti- og sakspreferanser mai ble det avholdt skoleringssamling/valgkampsamling på Vettre Hotell i Asker. Deltakere på samlingen var 1., 2. og ungdomskandidatene på stortingsvalglistene. I tillegg deltok også fylkeslederne, fylkessekretærene, sentralstyret, stortingsgruppa og ansatte på partikontoret og i Stortinget. På programmet sto bl.a.: Dere er et vinnerteam, hvordan utnytte det v/ingebrigt Steen Jensen 10

11 Innledninger på hovedsaker i valgkampen: Næring og samferdsel v/liv Signe Navarsete Lokal velferd verdig eldreomsorg og god skole v/lars Peder Brekk Frivillighet, idrett og kultur v/åslaug Haga EU v/åslaug Haga I tillegg ble det holdt gruppesamlinger på følgende tema: Politikk for Nordområdene En økonomisk politikk for å bygge landet. SP s budsjettpolitikk knyttet til skatt, handlingsregel for bruk av oljeformuen m.m. EU med hovedvekt på grunnlovsbehandling i medlemslandene, tjenestedirektiv/sosial dumping og ressursforvaltning. Miljøpolitikk. I etterkant av samling holdt Senterungdommen skoleringssamling for ungdomskandidater samme sted. Fylkessekretærsamling I tilknytning til skoleringssamlingen på Vettre mai ble det avholdt samling for fylkessekretærene. Tema på denne samlingen var valgkamporganisering. Verdens miljødag Senterpartiet markerte dagen både sentralt og lokalt. Årets fokusering var på klasebomber og FN s tusenårsmål. Dagen ble også som vanlig benyttet til å samle inn penger til CARE Norges landsbygdutviklingsprosjekt i Magu i den nordvestlige delen av Tanzania. Gledelig er det nå at også mange lokallag og fylkeslag samler inn penger på årsmøtene. En innsamlet krone utløser 9 kroner i NORAD-midler. I meldingsåret har 20 Sp-medlemmer og sympatisører besøkt prosjektområdet. Reisene har vært finansiert gjennom stipend, NORAD-midler og egenfinansiering. Deltakerne har kommet tilbake med en styrket overbevisning om at midlene blir brukt til et godt og bærekraftig prosjekt som kommer en fattig landsbygdbefolkning til gode. Det er hjelp til selvhjelp. Mer informasjon om prosjektet i studieforbunds årsmelding og hjemmeside. Utvalgsarbeide/arbeidsgrupper Personalutvalg Liv Signe Navarsete, leder Anfinn Bernaas Inger-Mai Korsmo Inger Betsy Torp, sekretær Personalutvalget avgir uttalelse i ansettelsessaker der Senterpartiets Hovedorganisasjon, Senterungdommens Landsforbund eller Senterpartiets Studieforbund har arbeidsgiveransvaret, og i ansettelser av medarbeidere i fylkeslag som er medlem av Senterpartiets Arbeidsgiverforening. Kommunalutvalg Ola T. Heggem, leder Martin Skramstad Janne Sjelmo Nordås Vigdis Hjulstad Belbo Tom Christophersen Magnhild Meltveit Kleppa 11

12 Senterpartiets kommunalutvalg er oppnevnt av sentralstyret for å gi råd til partiets sentralstyre i kommunalpolitiske saker av betydning for Senterpartiets politiske profilering. Utvalget skal uttale seg i saker som forelegges det, eller ta opp egne saker innenfor det kommunalpolitiske arbeidsområdet. Kommunalutvalget skal fungere som referansegruppe for Senterpartiet stortingsgruppa. Utvalget skal også etablere samarbeid med Senterpartiets KS-gruppe. Kommunalutvalget skal delta i utviklingen av Senterpartiets valgkampopplegg foran Stortingsvalget 2005 og har ansvar for tiltak som bidrar til å trekke partiets ordførere og øvrige lokalpolitikere aktivt inn i stortingsvalgkampen. Utvalget fungerte fram til desember Nytt kommunalutvalg oppnevnt i desember 2005, - se årsmelding for Nordområdeutvalg Alf Ivar Samuelsen, leder Irene Lange Nordahl Cecilie Hansen Lars Peder Brekk Liv Monica Bargem Stubholt Anita Utseth Lars Gjemble, sekretær Mandat: Norge trenger en helhetlig strategi for nordområdene. Senterpartiet vil arbeide for en ny og mer slagkraftig nordområdepolitikk som omfatter forsvars-, distrikts- og næringspolitikk spesielt og en tverrsektoriell tenkning generelt. 1. Utvalget skal kartlegge de virkemidler som kan brukes for å få en sterk og helhetlig satsning på nordområdene med basis i de utfordringer og muligheter som fins i nord. 2. Utvalget skal vurdere hvordan Nord-Norge kan videreutvikle sin kompetanse både generelt og med vekt på arktiske forhold og de rike naturressursene i landsdelen - med hensyn til både bosetting/arbeidsplasser og en framtidsretta miljøtenkning. 3. Utvalget skal, i tillegg til å fokusere sterkt på tilrettelegging for økt næringsutvikling i nord, vurdere eventuelle strukturendringer av Forsvaret, utbygging av infrastrukturen i nord og oppretting og utflytting av offentlige arbeidsplasser til regionen. 4. Utvalget skal være en referansegruppe for partiets statssekretær i UD og partiets stortingsrepresentant i utenrikskomiteen. 5. Utvalget rapporterer til sentralstyret på nærmere forespørsel og/eller når utvalget finner behov for det. Funksjonstid: Inntil videre Programkomité Lars Peder Brekk, leder Eli Blakstad Torunn Hovde Kaasa Per Jordal Odd Arild Kvaløy Ola Borten Moe Eli Sollied Øveraas Noralf Leitring Trygve Magnus Slagsvold Vedum/Erlend Fuglum, Senterungdommen Margaret Eide Hillestad, Senterkvinnene Oddvar Igland, sekretær Programkomiteens mandat var å utarbeide forslag til prinsipp og handlingsprogram for Senterpartiet for perioden Komiteen framla sitt forslag 4. februar. Programkomiteen har benyttet arbeidsgrupper hvor en også har trukket inn personer utenfor programkomiteen for å utrede enkelttemaer som er viktige for Senterpartiet. 12

13 Programkomiteen forberedte et høringsopplegg tilrettelagt for studiearbeid hvor medlemmer og andre interesserte ble invitert til å drøfte Senterpartiets politiske hovedlinjer med grunnlag i programkomiteens forslag til standpunkt/alternativer. Alle innspill fra studieringer og enkeltpersoner er vurdert av programkomiteen. Evalueringsutvalg Randi Sollie Denstad, leder Brynhild Marie Foss Jørn Holene Kjell-Sverre Myrvoll Steinulf Tungesvik Kjell Dahle, sekretær Mandat Utvalget skal gjennomgå og gi sin vurdering av sentralleddets forberedelse til og gjennomføring av valgkampen 2005 politisk og organisatorisk. Arbeidet skal gjennomføres i dialog med tillitsvalgte og ansatte på alle plan i organisasjonen. Utvalget forventes å komme med ideer og innspill med tanke på partiets arbeid fram mot valgene i 2007 og Sentralstyret hadde rapporten til behandling i sitt møte 2. desember. Sentralstyret vedtok å bruke innstillingen som grunnlagsmateriale for strategikonferansen i Innstillingen inngår som en viktig del av grunnlagsmaterialet for sekretariatets utarbeiding og sentralstyrets behandling av rammeplan for arbeidet fram mot valget Utvalg til å vurdere organisering av kontingentinnkreving og vervearbeid Cecilie Hansen, leder Øydis Rydland Ole Tom Ophus Leidulf Gloppestad Inger Betsy Torp, sekretær Bakgrunnen for oppnevningen av utvalget var forslag fra Oppland Senterparti til landsmøtet 2005 om etablering av ens kontingent for alle medlemmer og sentral innkreving. Landsmøtet vedtok å oversende forslaget til sentralstyret med anmodning om at det oppnevnes et utvalg til å vurdere organisering av kontingentinnkrevingen og vervearbeidet i partiet. Utvalget fikk som mandat å vurdere dagens rutiner for kontingentinnkreving og verving i hele partiorganisasjonen. Utvalget forventes å fremme forslag til tiltak som kan bidra til mer effektiv innkreving og verving. Utvalget bør legge vekt på at lokallagene skal avlastes med rutineoppgaver, samtidig som frigitt tid skal brukes til å styrke arbeidet med verving av nye medlemmer. Utvalget forventes å avgi innstilling innen 15. januar Arbeidsgruppe profilgrunnlag valg 2005 Lars Peder Brekk, leder Åslaug Haga Liv Signe Navarsete Marit Arnstad Per Jordal Inge Bartnes Dagfinn Sundsbø Oddvar Igland Arbeidsgruppa har hatt som mandat å bistå programkomiteen i det videre arbeid med et forslag til profilgrunnlag. 13

14 Økonomi Resultatet for hovedorganisasjonen for 2005 er et underskudd på kr Sentralstyret hadde budsjettert med et underskudd på kr , og resultatet er således rundt kr bedre enn budsjettert. På inntektssiden ser man at statstilskuddet er bedre enn budsjettert. Dette er støtte til nominasjonsprosessen i fylkene, og er således overført videre til fylkeslagene (se overføringer). Andre inntektsposter er samlet sett i forhold til budsjett. Lønnsområdet er totalt sett omtrent på budsjett. Andre driftskostnader er noe over budsjett. Dette skyldes mindre overskridelser på flere poster, hovedsaklig knyttet til større aktivitet i forbindelse med valgkamp. Ordinære driftskostnader er stort sett ført her, selv om de er valgkamprelaterte. Valgkampen er den store kostnaden i stortingsvalgåret Sentralstyret satte en ramme på kr , som man har gått marginalt over. Prosjektregnskapet for valgkampen viser at de største kostnadene knytter seg til materiell, reklame-/pr/annonser, samt overføringer til fylkeslag og Senterungdommen. I samsvar med regnskapslovens 3-3 bekreftes det at forutsetningen om fortsatt drift er lagt til grunn ved utarbeidelsen av regnskapet. Arbeidsmiljøet anses som godt. Totalt sykefravær siste år har 9,7 %. Det har vært en ansatt i delvis fødsels-/pappapermisjon. Det har vært to uttak av avtalefestet pensjon (AFP). Senterpartiets Hovedorganisasjon har som mål å være en arbeidsplass der det råder full likestilling mellom kvinner og menn. Hovedorganisasjonen har 13 medlemmer i styret. Av disse er 7 kvinner og 6 menn. Av ansatte i hovedorganisasjonen og fylkessekretærene er 15 kvinner og 14 menn. Virksomhetens bransje medfører verken forurensning eller utslipp som kan være til skade for det ytre miljø. Sentralstyret mener at informasjonen gitt her i årsberetningen gir en rettvisende oversikt over Senterpartiets Hovedorganisasjons eiendeler og gjeld, finansielle stilling og resultat. Senterpartiet forurenser ikke det ytre miljø. Senterpartiet har ikke funnet det nødvendig å iverksette spesielle tiltak i forhold til likestilling. Partiet har etter årets resultat en egenkapital på kr Dette er i tråd med vedtatt økonomiplan for perioden Følgende diagram kan illustrere hovedorganisasjonens egenkapitalutvikling siden 1991:

15 Fylkes- og lokallag Senterpartiet har lokallag i de fleste av landets kommuner og Senterungdommen har 44 lokallag. I Senterpartiet er det registrert medlemmer pr Det er fylkeskontorer i alle fylker. Disse bemannes med fylkessekretærer og i tillegg er det ansatt ungdomssekretær eller kontormedarbeider ved flere av kontorene. Fylkessekretærer ved utgangen av 2005 er: Østfold:Anne Koht-Norbye Akershus: Anne Ingebjørg Enge Oslo: Johannes Rindal Hedmark: Ole Tom Ophus Oppland: Inger Reistad Buskerud: Solveig Lysaker Vestfold: Arne Limkjær Telemark: Sveinung Leikvoll Aust-Agder: Bjørg Haaland Bjørnstad Vest-Agder: Gunhild Laukvik Rogaland: John Norland Hordaland: Øydis Rydland Sogn og Fjordane: Per Rune Vereide Møre og Romsdal: Ebba Thorgersen Sør-Trøndelag: Kåre Bjørnerås Nord-Trøndelag: Rune Hjulstad Nordland: Ann-Hege Lervåg Troms: Kjell Sverre Myrvoll Finnmark: Benedikte P. Hansen Sekretariatet: Sekretariatet har ved utgangen av året denne bemanning: Konstituert generalsekretær: Oddvar Igland Administrasjonssekretær: Inger Betsy Torp Informasjonssekretær: Ragnar Kvåle Redaksjonssekretær: Anfinn Bernaas Økonomi-/IT-driftskoordinator: Anders Graven Produksjonsleder: Ragne Borge Lysaker Kontorsekretær: Kari Smedholen Kontorsekretær: Inger Mai Korsmo 15

16 Sakliste til sentralstyret 2005 SAK NR. 1. Protokoll fra forrige møte Politisk drøftelse 3. Forslag til Senterpartiets program 4. Forslag til vedtektsendringer 5. Innkomne forslag til landsmøtet 6. Årsmelding Landsmøtet mars Referater 9. Lokaldemokratikommisjonen 10. Valgkampmidler til bussreklame i storbyene 11. Uttalelser 12. Protokoll fra sentralstyremøte 2. februar (tlf.) 13. Regnskap Landsmøtet orienteringssaker 15. Politisk drøftelse 16. Protokoll fra sentralstyremøte 2. mars Politisk drøftelse 18. Landsmøtesaker 19. Protokoll fra forrige møte Politisk drøftelse 21. Senterpartiets prinsipp- og handlingsprogram Evaluering av programprosessen og landsmøtet 23. Valgkampstatus budsjett valgkampen Innmelding i arbeidsgiverforening 25. Kontaktpersoner for fylkeslagene 26. Referater 27. Senterpartiets velgerpotensiale 28. Uttalelse 29. Protokoll fra forrige møte Politisk drøftelse 31. Valg 32. Rapportrunde fra fylkene 33. Oppnevning av evalueringsutvalg 34. Forberedelse av arbeidet med ny husleieavtale 35. Referater 36. Protokoll fra forrige møte Gjennomføring av valgkampen 38. Forberedelse av situasjonen etter valget 39. Referater 40. Valget Utsettelse av frist for evalueringsutvalget Regjeringsforhandlingene på Soria Moria 43. Generalsekretærstillingen 16

17 44. Protokoller Politisk orientering 46. Arbeidsplan Økonomiplan Enhetlig ledelse av hovedorganisasjonen og stortingssekretariatet 49. Oppnevning av utvalg til å vurdere organisering av Kontingentinnkreving og vervearbeid 50. Relokalisering av kontorlokaler for hovedorganisasjonen 51. Referater 52. Nord-Sør kontakter Senterpartiets Studieforbund 53. Protokoll fra forrige møte Politisk drøftelse 55. Valg 2005 evalueringsutvalgets innstilling 56. Sentralstyrets rolle og arbeidsform 57. Enhetlig ledelse status 58. Arbeidsplan Budsjett Økonomiske mellomværende Senterpartiets Hovedorg. Finnmark Senterparti 61. Senterpartiets landsmøte Referater 63. Oppnevning av kommunalutvalg 64. Oppnevning av nord-områdeutvalg 65. Eventuelt 17

18 Uttalelser Uttalelse vedtatt av sentralstyret i Senterpartiet 2. februar 2005: VETERINÆRKONFLIKTEN MÅ LØSES Sentralstyret i Senterpartiet mener det bør oppnevnes et uavhengig utvalg for å gå gjennom størrelsen på vaktområdene for veterinærer samt vurdere hva slags bemanning de ulike områdene skal ha. I tillegg til avstand må og dyretetthet legges til grunn. Inntil dette utvalget har avgitt innstilling, er det landbruksministerens ansvar å sørge for at vi har en vaktordning som fungerer. Den situasjonen som har oppstått er uverdig og fører til uakseptable lidelser for dyr og store påkjenninger for dyreeiere. Dagens lov slår fast at det er statens ansvar at det finnes god nok veterinærvakt-ordning i hele Norge. Stortinget har slått fast at størrelse på vaktområder, godtgjørelser mv. skal være gjenstand for forhandlinger mellom staten og veterinærenes forening og at det skal være frivillig om veterinærene skal ta på seg vaktberedskap utenom vanlig arbeidstid. Beordring av veterinærer til arbeid utenfor sitt område kan bare skje ved katastrofetilstander. I forbindelse med statens forhandling med Den norske veterinærforening, har det nå oppstått en konflikt knyttet til sammenslåing av vaktområder i deler av døgnet. Antallet områder ble redusert fra 208 til 161 for to år siden, og det er ennå ikke gjort noen grundig evaluering av konsekvensene av denne reduksjonen. Det er derfor betenkelig at Regjeringen nå foreslår en ytterligere reduksjon i bemanningen, uten en uavhengig og grundig vurdering av dagens ordning. For å kunne gjøre en grundig vurdering av dagens veterinærvakt, har Veterinærforeningen foreslått å trekke inn blant annet kommunene, brukerorganisasjonene og Kommunenes sentralforbund. Dette vil gi en bred faglig vurdering og et godt utgangspunkt for videre arbeide. Uttalelse vedtatt av sentralstyret i Senterpartiet 2. februar 2005: SENTERPARTIET AVVISER EVIGVARENDE KVOTER Fiskerressursene tilhører folket i felleskap. En enstemmig næringskomité i Stortinget fastslo dette under behandlingen av Inst. O nr. 55 ( ): "Komiteen vil påpeke at fiskeressursene tilhører det norske folk, i fellesskap. Det er derfor i utgangspunktet ingen enkeltpersoner eller enkeltselskaper som kan gis evigvarende eksklusive rettigheter til vederlagsfritt å høste av og tjene på disse ressursene, mens andre stenges ut fra å tjene på fisket." Regjeringen vil nå - i strid med Stortingets klare intensjoner - fjerne tidsavgreningen på kvotene og gjøre de evigvarende. Det er fullstendig uakseptabelt for Senterpartiet. Ingen enkeltpersoner eller enkeltselskaper kan gies evigvarende eksklusive rettigheter til vederlagsfritt høste av disse ressursene mens andre stenges ute fra å delta i fisket. I praksis vil regjeringen med forslaget gi folks og samfunnets felleseie til noen få private aktører. Gratis. Det tilsvarer at regjeringen skulle gi bort olje- og gassressursene til noen få private aktører på evig tid, eller dele ut vannkraften gratis inn i evigheten. Evigvarende kvoter er uakseptabelt av flere grunner. Dette er en fundamental omlegging av hvordan vi forvalter eierskapet til våre mest sentrale naturressurser - til beste for fellesskapet. For det andre vil omleggingen være så kostnadsdrivende at det blir svært vanskelig for unge fiskere å komme inn i yrket. Senterpartiet krever at forslaget om å gjøre kvotene evigvarende kommer til behandling i Stortinget. Beslutningsgrunnlaget for Stortingets behandling må omfatte en konsekvensanalyse av virkningene ved den foreslåtte endringen. Dersom regjeringen presser gjennom forslaget vil saken være den første Senterpartiet vil reversere i en sentrum - venstre regjering. 18

19 Uttale vedtatt av Senterpartiets sentralstyre 22. april 2005: NORGE MÅ AKSEPTERE MENNESKEHANDEL, TRAFFICING, SOM GRUNN FOR OPPHALDSLØYVE. Noregs flyktning- og asylpraksis tek ikkje i tilstrekkeleg grad omsyn til kompleksiteten i saker som omhandler trafficing. Senterpartiet krev at lovverket vert gjennomgått med sikte på eit betre vern for dei som er utsett for trafficing i sine heimland. Moldova er eit av dei viktigaste opphavslanda for offer for menneskehandel i Europa. Dei fleste av ofra er kvinner og barn. OSSE og andre organisasjonar meiner at mellom og ein million av Moldova sine 4,5 millionar innbyggarar er utanfor landets grenser av ulike grunnar. Landet er prega av ei rekkje tilhøve som aukar risikoen for menneskehandel, deriblant fattigdom og høg arbeidsløyse, vanskelege sosiale forhold for mange menneske, undertrykking av kvinner og jenter, og korrupsjon. Gjennom media er vi kjent med at det frå lokalsamfunnet i Aurland er ført ein lang kamp for at familien Belik frå Moldova skal få opphaldsløyve i Noreg. Mora Reisa og dei to døtrene Olga og Tania har vore utsett for vald, trakassering og truslar om sexhandel i heimlandet Moldova. Deira framtid er svært usikker dersom dei må reise attende. Dei har bedd om at saka vert teken opp på nytt i full utlendingsnemd, men fekk avslag i tingretten 15. mars. Familien er svært godt integrert i bygda, har lært seg norsk og eit samla lokalsamfunn krev at saka kjem opp på nytt i si fulle breidde og at familien får bli i Aurland. Trafficing er den tredje største illegale handelen i verda etter våpen og narkotia. Senterpartiet meiner at utlendingslova må endrast slik at trafficing vert eit element som gir moglegheit for opphaldsløyve i Noreg. Uttalelse vedtatt av Senterpartiets landsmøte i Kristiansand 11. mars 2005: SENTERPARTIET KREVER ØKT KYSTSIKKERHET Havariet av tankskipet Fjord Champion i Søgne-skjærgården har på nytt avdekket store mangler i myndighetenes beredskap mot skipsulykker langs kysten. Det er uakseptabelt at skip i drift må vente i 15 timer på assistanse fra slepebåt. Dermed settes både menneskeliv og et sårbart kystområde i fare. Skipstrafikken i norske farevann er ventet å øke i årene framover. En endring i trafikkbildet, blant annet knyttet til transport av olje og gass, øker faren for ulykker og forutsetter en sterkere satsing på forebyggende tiltak. Senterpartiet mener det haster å bedre sikkerheten langs kysten gjennom: Tilstrekkelig tilgang på kvalifisert slepekapasitet. Bedre overvåking og kontroll av trafikken gjennom bruk av AIS-systemet. Etablering av faste seilingsleder i tilstrekkelig avstand fra kysten og fiskeområder, med en avstand på minst 30 nautiske mil ut fra kysten. Merking av trafikkleder innenskjærs med trafikkseparasjonssoner der viktige fiskeri-, havbruks- og friluftsområder blir særlig ivaretatt. Etablering av egne seilingsleder for transport som representerer særlig miljørisiko. En utbedring av farledene for å hindre grunnstøting og gi bedre framkommeligheten. Bedre samordning av innsatsen mellom ansvarlige departementer og organer gjennom å etablere et eget kontaktforum for kystsikkerhet og beredskap. Intensivering av arbeidet med å utarbeide elektroniske sjøkart og papirkart basert på moderne målinger. Oppgradering av fyrbelysningen inn til viktige foredlingsanlegg. At den sivile og militære beredskapen langs kysten samordnes. Å gi Kystvakta ressurser til å ivareta sin rolle som myndighetsutøver til havs. Det skal være maksimum 5 timers respons- og assistansetid. En styrking av mobiltelefondekningen langs kysten. 19

20 Flere alvorlige hendelser de senere årene har vist at sårbare kystområder står i fare for ubotelig skade dersom myndighetene ikke intensiverer arbeidet med å bedre beredskapen og sikkerheten langs kysten. Senterpartiet mener det er nødvendig å iverksette tiltak både på kort og lang sikt for å ivareta sikkerheten i norsk og internasjonalt farvann Fråsegn frå Senterpartiets landsmøte i Kristiansand mars 2005 Eit berekraftig pensjonssystem BETRE PENSJONAR FOR SJØLVSTENDIG NÆRINGSDRIVANDE Senterpartiet sluttar seg til framlegget om å innføre obligatorisk, supplerande tenestepensjon for alle i tillegg til pensjonar frå Folketrygda. Regjeringa har derimot ikkje klarlagt om dette også skal gjelde dei nær sjølvstendig næringsdrivande som har hovudinntekta si frå næringsverksemd. Berre 10 pst. av desse betaler i dag premiar til supplerande pensjonsordningar. I dag har dei ikkje høve til å spare innanfor kollektive tenestepensjonsordningar. Senterpartiet ynskjer at ordninga med private pensjonsavtaler (IPA) må betrast for å gjere det meir attraktivt for personleg næringsdrivande å spare til eigen pensjon. Dette kan skje ved å endre skattereglane slik at IPA nærmar seg reglane som gjeld for kollektive tenestepensjonsordningar. Lønsemda til sjølvstendig næringsdrivande og i små bedrifter må ikkje svekkjast dersom obligatorisk, supplerande tenestepensjon også skal gjelde dei. Staten lyt i så fall minke kostnadene deira gjennom offentlege bidrag i overgangsfase, nett som det offentlege var og er med på å finansiere AFP-ordninga. Sp ynskjer brei semje om nytt pensjonssystem og betra pensjonsrettar for kvinner Meininga med ei pensjonsreform er å bremse veksten i dei offentlege utgiftene til alderspensjonar i tiåra framover. Senterpartiet stør dei to viktigaste tiltaka som Regjeringa har gått inn for: I. Innføring av delingstal, slik at pensjonen minkar dersom forventa levealder aukar. Delingstalet skal vere likt for kvinner og menn. II. Årleg regulering av løpande alderspensjonar tilsvarande gjennomsnittet av løns- og prisveksten. Dette vil framleis sikre pensjonistane ein del av den generelle velstandsutviklinga. Senterpartiet er samd med Regjeringa i at pensjonssystemet lyt verte meir oversiktleg for folk flest, og støttar framlegget om årlege oversikter over opptent pensjonsformue. Senterpartiet ser også positivt på framlegget om å styrkje pensjonsrettane for uløna omsorgsarbeid utanfor arbeidsmarknaden, og vil at opptente pensjonspoeng skal kunne delast ved skilsmisse. Dessutan må kjønnsnøytrale pensjonspremiar sikrast i alle offentlege pensjonsordningar. Både AFP-ordninga og alle særaldersgrenser må vurderast i samband med endringa av Folketrygda. Sp vil medverke til at pensjonsreforma fører til reduserte økonomiske forskjellar, betre jamstelling og auka verdiskaping. 20