Å heie på helter INGJERD SKREDE DIREKTØR FOR INFORMASJON, UTSTILLINGER OG JUBILEER FOTO: KETIL BORN

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Å heie på helter INGJERD SKREDE DIREKTØR FOR INFORMASJON, UTSTILLINGER OG JUBILEER FOTO: KETIL BORN"

Transkript

1 KRIG OG FRED NB21

2 Å heie på helter Min farmor kledde ikke av guttene sine om kvelden. Hun kledde på dem. Før hun sang godnattsangen, la hun avispapir på dyna slik at beksømstøvel-bekledde gutteføtter ikke skulle skitne til sengetøyet, men være klare til å komme seg ut av sengen og ned i kjelleren når flyalarmen gikk. Flyalarmen gikk ofte på Kaldnes. Det er 75 år siden andre verdenskrig nådde Norge, og 70 år siden den tok slutt. Alle familier har sine historier fra den tiden. Riktig nok kom det flere gutter ut av skauen enn det gikk inn, og medlemskap i NS har vært underslått. Nå har vi nådd den magiske 70-årsgrensen, og Riksarkivet og andre har åpnet sine arkiver for innsyn. Det er som en Pandoras eske fylt av ondskap, overgrep, løgner og likegyldighet. Slik som i Bjørn Westlies historier om NSBs brutale utnytting av krigsfanger i arbeidet på Nordlandsbanen. Også i Nasjonalbibliotekets magasiner finnes mange historier om disse fem årene, som forandret så mye for så mange. Rudolf Næss satt i fangenskap i konsentrasjonsleirene Natzweiler og Dachau. Etter krigen laget han et album med tegninger som skildrer livet i fornedrelsen. Han gjorde det for at ettertiden skulle vite. Og for at det aldri skulle skje igjen. Rudolf Næss album inngår i Norges dokumentarv og er således blitt en del av vår felles hukommelse. Flere historier fra krigen handler om enkeltmenneskets mot. I Norge ble det i krigsårene utgitt 400 illegale aviser. Utgivelsen av disse avisene hadde en sentral plass i motstandsarbeidet, og arbeidet med å skrive og distribuere dem mobiliserte på bred front: gamle og unge, menn og kvinner, intellektuelle og arbeidere. Mennesker som alle løp en stor risiko. Over fire tusen mennesker ble i løpet av krigen arrestert på grunn av illegalt avisarbeid, over to hundre mistet livet flere i tyske konsentrasjonsleirer. INGJERD SKREDE DIREKTØR FOR INFORMASJON, UTSTILLINGER OG JUBILEER Og det finnes krigshelter som brukte andre metoder enn Max Manus. Ved Trøndelag Teater inviterte teatersjef Henry Gleditsch like godt til revy rett etter den tyske okkupasjonen. Ved hjelp av satire og humor ble de nye makthaverne latterliggjort. Teatersjefen skulle senere bruke teatret aktivt i motstandskampen, noe som førte til at han i 1942 ble arrestert og henrettet på Falstad. Teatersjefens mot ble til et kollektivt mot da en fullsatt teatersal kveld eller kveld reiste seg i stille hyllest. Vi kan ikke alle være helter, men vi kan alle være i teatersalen, reise oss og heie frem det gode. Dette er den siste utgaven av NB21 som blir gitt ut. Nasjonalbibliotekets magasin, NB21, har kommet ut med to nummer i året siden De tidligere utgavene vil fortsatt være tilgjengelige på nettet. FOTO: KETIL BORN

3 Innhold Å heie på helter av Ingjerd Skrede Tegninger fra natt og tåke av Bente Lavold De som husker krigen Dei ufortalde historiene Intervju med Bjørn Westlie.. av Aslak Sira Myhre av Tiril Rem Kongens nei Intervju med Erik Poppe av Inga Ragnhild Holst Soldat med kamera. En Leicareportasje av Caroline Serck-Hanssen Frie farlige ord. Tragedien i Nord-Norge av Elin Olufsen av Øivind Berg Teatersjefens krig. Ukjent tysk soldat. av Kristin Aasbø Fargerik glede Foto av Thorolf Østmo av Elin Tinholt Når ingenting blir som før Intervju med Bente Børsum av Elin Tinholt Utgiver: Nasjonalbiblioteket Utgave: Nr Design: Melkeveien Designkontor AS Trykk: Rolf Ottesen trykkeri AS Ansvarlig redaktør: Ingjerd Skrede Redaksjonen: Elin Tinholt Opplag: Forsidefoto: «Harry», ukjent fotograf, Nasjonalbiblioteket. M 24 1 Ø M E R KE T ILJ 8 Trykksak 6 1 Redaksjonen avsluttet

4 krigen De som husker Da jeg vokste opp, var det fortsatt et stående uttrykk: «Vi som husker krigen,». Det blei oftest etterfulgt av noen fyndige ord om hvilken moral eller livsstil som skilte de som husket krigen fra oss andre, som var født i velstanden etterpå. Men gradvis blei de som huska krigen, så gamle at uttrykket mista kraft, det blei mest en parodi, noe Harald Eia og Bård Tufte kunne gjøre narr av på fjernsyn, og nå er det snart forbi. Om et tiår eller to, er det ikke lenger mer enn en håndfull mennesker igjen som i det hele tatt husker noe av krigen. Da er det bare kildene som kan «snakke». TEKST: ASLAK SIRA MYHRE, DIREKTØR FOR NASJONALBIBLIOTEKET I dette nummeret av NB21 finner du en rekke artikler knytta til krig og «Krigen», mange av dem basert på de kildene som finnes i Nasjonalbibliotekets rikholdige magasiner. De viser forskjellige sider av en krig som for de aller fleste var helt i utkanten av krigshendelsen. Få land mista så få mennesker i løpet av andre verdenskrig som Norge. Få land opplevde en så human tysk okkupasjon. Like fullt er denne krigen den mest formende begivenheten i norsk historie etter Fortsatt er filmer som Max Manus og fjernsynsserier som Kampen om tungtvannet de største suksessene innen norsk drama, og bøkene om krigen blir heller flere enn færre år for år. Den norske andre verdenskrig blei av Dag Solstad en gang kategorisert som en tredjerangs krig. Sammenligner du med hva som skjedde i land som Sovjet, Jugoslavia, Italia, Frankrike, Kina eller for den saks skyld Tyskland, er det ingen tvil om at han har rett. Men det finnes unntak. Krigen i Nord-Norge, og særlig i Finnmark, er en helt annen krig enn den som skildres i Max Manus eller Gunnar Sønstebys memoarer. Mens resten av landet blei frigjort i maidagene 1945, blei Finnmark frigjort av Sovjet allerede i oktober 1944, etter at nazistene hadde brukt den brente jords taktikk før de dro. Krigen om Finnmark er mer brutal og også viktigere enn krigen i sør. Likevel var den lenge ikke en del av historien om Norge under krigen. For om krigen i Norge var en tredjerangs krig, har kampen om krigshistorien vært av første klasse. 4

5 FOTO: KETIL BORN Sovjet som frigjorde Finnmark og så forlot landet uten annet enn et godt rykte, blei i løpet av få år vår nye fiende i den kalde krigen. Det prega historieskrivingen mer enn det som faktisk skjedde. Sammen med de mange sovjetiske og serbiske krigsfangene som døde i arbeidsleirer i Norge, og innsatsen til kommunistiske motstandsgrupper som Osvald- og Pelle-gruppa, blei krigen i Finnmark retusjert ned eller strøket helt ut av historien. Først de siste åra, mange år etter den kalde krigens slutt, er de på vei inn i pensum. Tidlig i vår så jeg en dokumentar fra Bergen-Belsen og de andre nazistiske konsentrasjonsleirene. Den var basert på de opptaka engelske, amerikanske og sovjetiske militærfotografer gjorde umiddelbart etter at leirene blei frigjort. Materialet var tenkt brukt i en massiv opplysningskampanje etter krigen, fordi som en sa: «Om vi ikke viser dette, vil ingen tro hva som foregikk her». Men også her endra den kalde krigen vilkårene, og mesteparten av materialet har ikke vært vist siden førtitallet, noe blei aldri vist i det hele tatt. I dag er jeg sjeleglad for å kunne få se dette materialet, i all sin grusomhet. Historieskriving vil alltid være like prega av sin samtid som den historiske epoken man ønsker å skildre. Fortellingene vil være ulike alt etter øynene som ser, og stemmen som forteller. Men om vi bevarer kildene, bevarer vi også hukommelsen, slik at andre kan tolke og fortelle andre historier, sjøl når ingen lenger husker krigen. 5

6 Kongen var et varmt menneske. Han var opptatt av familien og barnebarna, som han forgudet, sier regissør Erik Poppe. På fotografiet ser vi kong Haakon, kronprins Olav, prinsesse Ragnhild, som var kongens eldste barnebarn, og kongens første oldebarn, Haakon, født FOTO: NASJONALBIBLIOTEKET

7 Kongens nei Mye har vært skrevet og fortalt om krigens hendelser og kongefamiliens innsats. Nå forsøker regissør Erik Poppe i sin nye film å fortelle om mennesket Haakon og de politiske og personlige valgene han stod overfor i april, TEKST: INGA RAGNHILD HOLST FOTO: EVY ANDERSEN Det var en spent stemning i Oslo den første uken i april, To tyske skip hadde blitt torpedert på kysten. England og Frankrike hadde minelagt norske farvann. Da daværende utenriksminister Halvdan Koht orienterte om krigssituasjonen i et åpent møte på Stortinget den 8. april, var det lang kø for å komme inn. Kong Haakon 7 ( ) fulgte intenst med. Han var bekymret og skrev kortfattet og knepent i dagboken sin. Det er de første tre døgnene av krigsutbruddet filmregissør Erik Poppe forteller om i sin nye film, Kongens nei, som har premiere i september, Men det er først og fremst mennesket Haakon det handler om. Jeg lager en historie om en mann som heter Haakon, som opplever at alt rundt ham kollapser og at han blir stående alene, sier Erik Poppe (55) til NB21. Han er i filmparken på Jar i Bærum etter noen tette dager med innspilling. I gangene går det unge gutter i militære uniformer. Kostymer, så klart. I morgen skal han videre og spille inn scenene utenfor den tyske legasjonen slik det kan ha sett ut i HAAKONS DRAMA Poppe forteller om en Haakon som kjemper på flere fronter disse vårdagene. Presset er enormt, både personlig og politisk. Norge er på randen av krig, men vi vet ikke med sikkerhet hvem fienden er. Er det engelskmennene, bolsjevikene eller tyskerne? Regjeringen er redd for å ta stilling, for det betyr at vi mister nøytraliteten. En mobilisering frykter man kan framprovosere stormaktene. Men Haakon frykter tidlig at det er Hitler og tyskerne som er den største faren, og forsøker å presse regjeringen. Samtidig er han på det personlige plan svært opptatt av å holde familien samlet, særlig fordi dronning Maud ( ) nylig hadde gått bort. Først da krigsskipene seilte inn Oslofjorden natten 7

8 den 9. april, forstod de aller fleste at Tyskland var fienden. Regjeringen samlet seg i Utenriksdepartementets lokaler på Victoria terrasse. Der overleverte Tysklands sendemann, Curt Braüer, krav om at Norge måtte overgi seg. Statsminister Johan Nygaardsvold avviste dette kontant og ringte kongen for å underrette ham om standpunktet. Stortingspresident Carl Joachim Hambro ( ) sendte så både konge og regjering ut av Oslo. Klokken halv åtte om morgenen står regjeringen, kong Haakon og kronprins Olav på plattformen på Østbanen og ser pendlerne komme inn med morgentogene. Nå er de på flukt mot Hamar, hvor det er militære anlegg. Kong Haakon var i tvil om han skulle reise. Han følte seg som en kaptein som reiser fra passasjerer i skipsnød. Kronprins Olav, hans eneste sønn, ønsket en annen strategi. Han ville enten forhandle med tyskerne eller ut og kjempe og lede i felt. Og veien ut av Oslo er langt fra trygg, tyskerne ligger noen få skritt bak. Da følget var ved Lillestrøm, angrep tyskerne Kjeller, og de søkte tilflukt under en undergang. Kronprinsesse Märtha og de tre barna, Harald, Ragnhild og Astrid, flyktet med det kongelige følget og regjeringen til Hamar og videre til Elverum utpå kvelden, men da tyskerne på ny nærmet seg, ble den lille familien splittet, og Märtha med barna ble sendt videre til Sverige med én gang. Dette var en tung stund for dem alle og for Haakon spesielt. KRIG PÅ MENNESKENES NERVER Regissør Poppe har laget en rekke filmer, blant annet Tusen ganger god natt med den franske skuespilleren Juliette Binoche i hovedrollen. Også den handlet om krig men også om ham selv. Binoche spiller krigsreporteren Rebecca som jobber i Afghanistan. Poppe er født i 1960 og har aldri opplevd krigen i Norge, men han har vært i krig i Afrika og Asia, da som fotograf for VG og Reuters. Han er ikke opptatt av å fortelle heltehistorier eller svart-hvitt historier om det gode mot det onde, men om hvordan krig ødelegger våre sinn. Krig er forvirring, lemlestelser og et ubegripelig press på menneskenes nerver. Du er aldri så tett på liv og død som du er i en krig. Der utkrystalliserer noen av de største spørsmålene vi som mennesker står overfor. Slik fortonte det seg nok også for kong Haakon. Han var bekymret for familien. Han følte seg under et enormt press, hadde få rundt seg og var nok til tider ensom. Poppe har filmet i fotsporene til regjeringen og Haakons fluktrute fra Hamar og videre til Nybergsund i Trysil, der de slår leir utpå natten til den 10. april. Den gang var politikerne usikre på om de skulle fortsette motstandslinjen. Statsminister Johan Nygaardsvold ( ) brøt sammen og leverte, svett og angstridd, sin avskjedssøknad allerede på Hamar tidligere på dagen. Han ønsket å dytte ansvaret over på sin politiske motstander, Hambro fra Høyre. Men midt i kaoset og usikkerheten som rådet, fattet kong Haakon en beslutning: Han ville ikke inngå forhandlinger med tyskerne. Det er da kong Haakon tar en politisk beslutning, i strid med den linjen han har ført som konge om ikke å blande seg inn i politikk. Med støtte fra Hambro avviser han Nygaardsvolds avskjed. Det siste man trengte i denne situasjonen, var en politisk krise, forteller Poppe. Jeg har ikke behov for å renvaske denne historien eller skape klare helter eller idioter, men jeg er imponert over at han tidlig og ganske alene, tok de valgene han gjorde i den vanskelige og uoversiktlige situasjonen vi fortsatt har problemer med å sette oss inn i. I et retroperspektiv virker alt så uendelig mye lettere, og noens valg forblir uforståelige eller hodeløse, men i kampens hete må vi minne oss om at det hele var svært mer sammensatt og komplekst. Det virker som om det først nå, 75 år senere, er mulig for oss å se flere sider av dette. TIL KILDENE Det er så mange kilder til denne delen av vår historie, sier Poppe. Han har brukt to og et halvt år på prosjektet, kildene er mange og de spriker i sine påstander. 8

9 Kong Haakon i radiostudio i London. Bildet er tatt i forbindelse med kongens 17. mai-tale til nordmenn i Canada, FOTO: NASJONALBIBLIOTEKET Vi har brukt de aller fleste kildene vi har kommet over. Vi har lest kong Haakons dagbok fra disse dagene hvor han skriver kort om det som skjer. Vi har hørt på radioopptak og sett filmer, også fra Nasjonalbibliotekets glimrende arkiver. Det er et nyttig verktøy for skuespillerne å se eller høre hvordan for eksempel de ulike karakterene i dette dramaet snakket. Det kongelige slott har også vært svært behjelpelig. En annen viktig kilde er militære arkiver. Militære måtte til en hver tid skrive rapporter om hva som hadde skjedd, og i disse skjuler det seg mye nyttig informasjon. Vi har også hatt samtaler med prinsesse Astrid, snakket med andre folk som opplevde flukten, og lest gjennom dagbøker og beskrivelser som ble laget på denne tiden og ikke fem år senere. Det har vært viktig å få stor presisjon, og da er de nedtegnede notatene gjort der og da, de aller viktigste og troverdige kildene for oss. Men det er likevel rom for tolkninger og andre forklaringer når man lager historisk film. Jeg har forsøkt å forholde meg til hva historikerne sier. Men på et tidspunkt hvor historikerne ikke er sikre og begynner å synse, når de deler seg, må vi velge det vi tror er den mest sannsynlige påstanden. Her er det duket for at de andre historikerne vil stå klare å kreve sin tilmålte tid i offentligheten, deres Fifteen seconds of Fame. Vi har allerede erfart at det er svært 9

10 Vi blir aldri ferdig med krigen. Det er den eneste krigen vi har opplevd i nyere tid på norsk jord, sier Erik Poppe som lager filmen Kongens Nei. mange der ute som har et stort behov for å fremme sin egen tolkning og deres berettigelse. Det får vi og jeg tåle. Målet har vært å bruke historien. Samtidig vil jeg fortelle om krigen slik jeg tror den var, og ikke slik krigen vanligvis blir skildret på film med heltedyrkelse og det gode mot det onde. DET STORE NEI Den tyske sendemannen Bräuer var like uforberedt på det tyske angrepet som den norske regjeringen. Han ble varslet om angrepet bare timer før Blücher ble senket i Oslofjorden. Den 10. april gjorde han så et nytt forsøk på å overtale norske myndigheter til å gi opp og bad om et møte med kongen som nå var på flukt. Kong OM FILMEN Kong Hakon spilles av den danske skuespilleren Jesper Christensen og kronprins Olav av Anders Baasmo Christiansen. Svenske Tuva Novotny spiller kronprinsesse Märtha. Filmen har et budsjett på 51,3 millioner kroner hvorav 16 millioner er tilskudd fra Norsk filminstitutt. Den har kinopremiere den 21. september, Kilde: Filmweb Haakon dro så, beordret av regjeringen og ikke minst utenriksminister Koht, for å møte Bräuer i Elverum. Han reiste så tilbake mot fiendens linjer, og få var sikre på utfallet. Både det politiske og det sikkerhetsmessige ved hans reise tilbake i retning av fienden var svært uklart. Kongen er beordret for å se om det finnes løsning. Når han drar, vet han ingenting om hva som venter ham. Og kronprins Olav med flere tror han like gjerne kan bli drept. På møtet krever Bräuer mer enn en fredelig overtakelse. Han krever at kongen skal avsette regjeringen og utpeke Vidkun Quisling som statsminister. Han er beordret av Hitler til å skape en splittelse mellom kongen og regjeringen og prøver seg på dette. Etter en time er møtet slutt, men samtalen med kongen tar ikke mer enn ti minutter. Disse ti minuttene får man oppleve i sin helhet. Det er stort drama! I dagboken skriver han at Bräuer forsøkte å velte all skyld på ham for de som måtte falle i denne krigen. Det er emosjonelt skrevet, og du forstår at han virkelig er sint, sier Poppe. Etter en lang kjøretur tilbake til Nybergsund og den ventende regjeringen framfører han en tale som står 10

11 for seg selv, hva gjelder dramatikk, i vår historie: «Jeg kan ikke gå med på de tyske krav. Det vil stride mot alt det som jeg har oppfattet som min plikt som Norges konge.», skal han ha sagt. Han kan ikke utnevne Quisling som ikke har tillit i folket. «Hvis regjeringen vil gå med tyskernes krav, er det ingen annen utvei for meg enn å abdisere.» Regjeringen støttet ham i dette. Dermed gikk Norge i krig. MENNESKET HAAKON I denne historien er det menneskene som fascinerer Poppe. Det er Haakon mer enn institusjonen Kong Haakon det handler om. Men først og fremst er dette historien om personen Kong Haakon. Han var et varmt menneske. Han var opptatt av familien og barnebarna som han forgudet. Og de var glade i ham. Når han kom krøp han ned på alle fire, kom de løpende til ham. Selv hadde han en dårlig oppvekst og var oppdratt av barnepiker framfor sine foreldre. Så ble han giftet bort til sin kusine Maud, datter av kong Edward VII av Storbritannia, som heller ikke alltid var til stede for sin sønn, kronprins Olav. Likevel er ikke kongens barndom berørt i filmen. Det har vært viktig for meg å forstå og vite mest mulig for å kunne støtte min hovedskuespiller, Jesper Christensen, i hans forsøk på å gestalte Kong Haakon, sier Poppe. Det å vokse opp som kongelig da Haakon var liten, ser jeg mer på som en straff. Det eneste de hadde, var materiell trygghet. Men Haakon tok likevel sin gjerning alvorlig da han uforberedt ble forespurt. Da han kom til Norge som konge, levde de aldri storslått, men i nøkternhet fordi Norge den gangen var et fattig land, og fordi dette harmonerte med det han selv mente var riktig. Det er mange som er opptatt vår krigshistorie, konstaterer Poppe. Han er spent og ydmyk. Når man lager film, oppstår alltid en ny virkelighet. Hvor mye historikere og forfattere måtte ha skrevet om kong Haakon, så trer noe nytt fram i folks forståelse av historien når man ser en fysisk gestalting på et lerret av noen. I dette tilfellet løftes en faktisk kunnskap fram til å bli noe mer emosjonelt, men også mer «forståelig». Både Kong Haakons offentlig rolle, men også hans interaksjon med Olav, blir plutselig mer begripelig for mange. Jeg får med denne oppgaven en definisjonsmakt over hvem han var, og hva som skjedde, som gjør meg ydmyk. Jeg forsøker å bevege meg i dette landskapet med stor respekt og har forståelse for den kritikken som er reist mot tidligere historiske filmer. Samtidig forholdt jeg meg også til historien som en kunstner, og må framheve problemstillinger framfor svar. Det forblir etter mitt skjønn enhver kunstners fremste oppgave å stille relevante spørsmål i sin tid. Kilder: Riksarkivet, Stortinget, Snl.no, Allkunne.no, Wikipedia Dette er Erik Poppe Filmregissør Erik Poppe utdannet seg til fotograf og jobbet som fotojournalist for Reuters og VG. Deretter utdannet han seg videre til filmfotograf ved Dramatiske institutet i Stockholm og senere som regissør. Han har laget reklamefilm, kortfilm og dokumentarer. I hans filmportefølje inngår flere kjente norske spillefilmer, Schpaaa, Hawaii Oslo, De usynlige og ikke minst Tusen ganger god natt fra 2013 som vant Amanda-prisen for årets beste norske film. Han mottok også, som den eneste, Filmkritikerprisen for tredje gang i Han er også postdok stipendiat og førsteamanuensis ved Høgskolen på Lillehammer og Den norske filmskolen. INTERESSERT I MER KONGESTOFF? På nb.no kan du høre flere av talene som Kong Haakon holdt i BBC-radio under krigen. I Nasjonalbiblioteket kan du også se den unike dokumentarfilmen: Kong Haakon VII s regjeringsjubileum: en filmkavalkade over 40 år. Filmen var en publikumsuksess på norske kinoer fredhøsten 1954, men har siden ikke vært vist offentlig. 11

12 Soldat med kamera En Leicareportasje Hvordan opplevde de norske soldatene krigshandlingene i Sør-Norge våren 1940? Fotoalbumet til en ung fenrik som deltok i felttoget fra Oslo til Åndalsnes, skildrer de dramatiske hendelsene på tett hold. TEKST: CAROLINE SERCK-HANSSEN, FORSKNINGSBIBLIOTEKAR, NASJONALBIBLIOTEKET Den ivrige amatørfotografen Olav Tjønneland ( ) ble mobilisert som sambandsoffiser i ingeniørvåpenet. Han dokumenterte blant annet norske soldater under marsj og ved veisperringer, hans egen tropp i arbeid med å legge ut telefonkabler, ødelagt og etterlatt krigsmateriell og brennende ruinhauger. Bildene utmerker seg ved en utpreget nærhet til motivene, spesielt de som viser Tjønnelands medsoldater. Særlig rystende er billedserien fra det utbombete Elverum, som kan brettes ut slik at den fremstår som et langstrakt panorama. Fenrik og amatørfotograf Olav Tjønneland. HEVNAKSJON FOR KONGENS «NEI» Leiret, sentrum i Elverum kommune, hadde før krigen vært et velstående handelssted med vakre murbygninger i jugendstil. 41 mennesker ble drept, og et tyvetall av de største bygningene lagt i ruiner under terrorbombingen 11. april Leiret ble dermed det stedet på Østlandet som ble mest skadet av krigshandlingene. Flyangrepet var en hevnaksjon som følge av at kong Haakon og den norske regjeringen dagen før 12

13 Postkort fra Elverum slik byen så ut før krigen. Byen hadde flere vakre murbygninger i jugendstil, blant annet festivitetslokalet «Elvarheim». Fra det utbombede Elverum april. Bak den norske soldaten til høyre skimtes restene av festivitetslokalet «Elvarheim». Olav Tjønnelands dokumentasjon av ødeleggelsene skulle senere gå verden over i den allierte pressen. FOTO: OLAV TJØNNELAND, NASJONALBIBLIOTEKET

14 STORE ØDELEGGELSER: 41 mennesker ble drept og et tyvetall av de største bygningene lagt i ruiner etter tyskernes bomberegn 11. april FOTO: OLAV TJØNNELAND, NASJONALBIBLIOTEKET

15

16 Norske soldater på retrett oppover Østerdalen. FOTO: OLAV TJØNNELAND, NASJONALBIBLIOTEKET hadde avvist Hitlers krav om å utnevne Quisling til norsk statsminister. Denne hendelsen, som er gått inn i historiebøkene som Kongens «nei», fant sted i Nybergsund etter et personlig møte med den tyske sendemannen Curt Braüer på Elverum folkehøgskole. FANGET AV TYSKERNE Etter at de norske styrkene på Åndalsnes overga seg til tyskerne i begynnelsen av mai, havnet Tjønneland i krigsfangenskap. Han ble satt til å rydde opp i ruinene og reparere veiene, men kunne fortsatt fotografere uhindret, så lenge kameraet ikke ble båret synlig, og tyske offiserer var utenfor rekkevidde. BILDENE SMUGLET UT Takket være en skade i foten kom fenrik Tjønneland raskt ut av militærarresten med filmrullene i behold. Kopier av rundt halvparten av de 252 negativene han greide å smugle ut fra fangenskapet, er limt inn i fotoalbumet Krigen i Norge En Leicareportasje. Også det ferdige albumet har en dramatisk krigshistorie å fortelle: Dets opprinnelige eier, motstandsmannen Peter Munthe-Kaas ( ), skrev i september 1945 følgende på første blad: Denne bok er utarbeidet av fenrik Tjønneland i 1941, og blev solgt i ca 150 eks. til støtte for det illegale arbeide. Samtlige fotografier er tatt av Tjønneland. Boken fulgte med mig som min eneste bagasje da jeg flyktet 1 gang til Sverige i nov. 1942, hvor det norske informasjonskontor fikk se den. Den ble derefter sendt til England, og billedene benyttet i norsk propagandatjeneste. Efter krigen fikk jeg den tilbake. Med utgangspunkt i det Munthe-Kaas her skriver, er det nærliggende å anta at nettopp dette eksemplaret, som viser tydelig slitasje på permen, har blitt forevist den norske toppledelsen i London. Det er slett ikke utenkelig at kong Haakon og kronprins Olav har bladd i Nasjonalbibliotekets eksemplar. 16

17 Bombekrater på Åndalsnes. FOTO: OLAV TJØNNELAND, NASJONALBIBLIOTEKET MED KAMERA SOM VÅPEN At bilder gjør sterkere inntrykk enn ord, er en påstand som ofte gjentas. At fotografier også kan ha større kraft enn våpen, er dette mangfoldiggjorte albumet et lysende eksempel på. På Åndalsnes fikk Tjønneland høre følgende spydige bemerkning fra en løytnant: «Gutta påstår at du bryr deg mer om Leica en enn om Colten!» Han opplevde det som kritikk der og da, men innså senere at hans kunnskaper om fotografering, hadde langt høyere verdi for det norske motstandsarbeidet enn skytevåpenet som tyskerne beslagla. Tjønneland ble etter hvert leder av fototjenesten under Hjemmefrontens sentralledelse. Under dekke av sin stilling som fotoingeniør hos Kodak-importøren J.L. Nerlien i Oslo, hadde han tilgang til et hemmelig mørkerom som de øvrige ansatte ikke kjente til. Her fotograferte og kopierte han etterretningsmateriale og korrespondanse med Stockholm og London i stor stil. FØLELSESLADET RETORIKK Flere av de rundt 150 albumene har funnet veien til offentlige samlinger. Nasjonalbiblioteket har to, mens ett finnes i Preus museum. Bildene er sannsynligvis montert av Tjønneland selv, eventuelt med bistand fra en assistent, og ledsages av hans egne, håndskrevne tekster. Utformingen varierer lite mellom de ulike albumene. Teksten er en blanding av nøkterne faktaopplysninger og fortelling i jeg-form, sitater fra kjente sanger og dikt, og enkelte tørrvittige eller satiriske kommentarer ispedd tyske setninger. Sammenstillingen er valgt med omhu for å vekke patriotiske følelser og styrke motstandsviljen. Eksempelvis har Tjønneland kombinert den tyske dagsordren «Deutsche Soldaten, Sie müssen das Herz Norwegens gewinnen» (Tyske soldater, dere må vinne Norges hjerte) med bildet av et enormt bombekrater på Åndalsnes, etterfulgt av det retoriske spørsmålet: «Hvor ble det av hjertet?» 17

18 FOTO: KETIL BORN

19 Frie, farlige ord I klokketårnet på Ris kirke i Oslo eller i spisesalen på sykkelfabrikken i Sandnes. Oppfinnsomheten var stor når det gjaldt å finne lokaler hvor man kunne lage illegale aviser under krigen. Avisene spredte viktig informasjon. For de medvirkende var risikoen stor. TEKST: ØIVIND BERG, FORSKNINGSBIBLIOTEKAR, NASJONALBIBLIOTEKET Ved krigsutbruddet 9. april 1940 utkom om lag 260 løpende aviser i Norge. Allerede samme dag innførte okkupantene streng pressesensur. Mer enn halvparten av avisene ble etter hvert forbudt, andre valgte å innstille på grunn av sensuren. Utover høsten 1940 dukket de første illegale avisene opp: Vi vil oss et land og Bulletinen i Oslo, Stritt Folk i Bergen, Nordmanden i Stavanger og Giv akt i Sarpsborg, for å nevne noen. Disse avisene hadde ikke mye likhet med aviser slik vi kjenner dem i dag. Det var svært enkle produkter, ofte ett eller noen få maskinskrevne ark, mangfoldiggjort på duplikator under marginale forhold og distribuert med stor risiko. Avisene inneholdt krigsnyheter, både fra krigsskueplassene ute og fra det lokale motstandsarbeidet, og framfor alt paroler. Det gjaldt å mane til motstand og holde motet oppe. Fram til høsten 1941 hadde folk kunnet lytte til de norske radiosendingene fra BBC i London. RADIOAVISER Etter at radioapparatene var konfiskert, ble behovet for usensurert nyhetsformidling enda mer påtrengende. Atskillige radioapparater ble gjemt unna, og sendingene ble avlyttet i skjul. Innholdet i sendingene ble skrevet ned og formidlet videre. Slik oppsto de såkalte radioavisene. En del av disse ble store illegale aviser, som etter hvert også brakte ordinært redaksjonelt stoff, som London-Nytt, London-Radio, Radio- Nytt og Whispering Times. Når virksomheten omkring de enkelte avisutgivelser økte i omfang, økte også risikoen for å bli tatt, særlig var distributørene utsatt. Gestapo drev regulær klappjakt på den illegale pressen. London-Nytt, som var en av de største avisene, ble stadig rammet av arrestasjoner. Våren 1942 ble flere redaksjonsmedarbeidere arrestert, og andre måtte flykte i eksil. I juli ble 40 av avisens distributører arrestert, og i februar 1944 kom en ny arrestasjonsbølge der nærmere 60 personer ble arrestert som følge av utgivelsen av London-Nytt. Likevel fortsatte avisen å komme ut ved hjelp av nye folk og på nye trykkesteder. I september 1941 ble det innført unntakstilstand etter streikeuroligheter i Oslo, og i forbindelse med disse ble fagforeningslederne Rolf Wichstrøm og Viggo Hansteen stilt for standrett og skutt. MED LIVET SOM INNSATS Ett år seinere ble det innført dødsstraff for produksjon og distribusjon av illegale aviser, og klimaet hardnet 19

20 betraktelig. På grunn av den store risikoen for å bli tatt på fersk gjerning var det vanskelig å finne egnede produksjonslokaler, og avisproduksjon var ikke det letteste å skjule i all hast dersom det kom til razziaer. Men oppfinnsomheten og velviljen var stor. Avisen Avantgarden ble trykt i fjerde etasje på Lilleborg skole, mens de øvrige etasjene var rekvirert av okkupasjonsmakten som kaserne for tyske soldater. London-Nytt ble en tid laget i klokketårnet på Ris kirke. Første nummer av avisen Stritt Folk ble produsert i spisesalen ved Øglænds sykkelfabrikk i Sandnes. For øvrig foregikk avisarbeidet i alle tenkelige lokaler utenom ordinære leiligheter: hytter, kjellere, naust og låver, verksteder, kontorer og på arbeidsplasser generelt. Selv om de aller fleste aviser var svært primitive hva teknikk og utstyr angår, mangfoldiggjort ved gjennomslag eller stensilert på duplikatorer, finnes det også eksempler på trykte aviser. Avisen Avantgarden ble trykket på en pedaldrevet presse utlånt fra Teknisk museum. Seinere ble det faktisk etablert et lite illegalt offsettrykkeri, og opplagstallet nådde på det meste eksemplarer. Folkene bak Avantgarden etablerte seinere det mest avanserte illegale trykkeriet under krigen i konsulatbygningen til den franske ambassaden i Drammensveien i Oslo. Her ble Avantgardens etterfølger Svart på hvitt trykket. Både denne og trykkeriet ble avslørt under den store opprullingen av den illegale pressen i februar Også en av de første avisene, Vi vil oss et land, ble trykket. Det ble anskaffet helt nye blytyper i Oslo. Disse ble så fraktet til Brumunddal (av Max Manus), der avisen ble satt for hånd, for deretter å bli trykket på et legalt trykkeri på Hamar. En slik framgangsmåte var imidlertid for risikabel. Derfor var stensilen den foretrukne mangfoldiggjøringsmetode det meste av krigen. VANLIGE MENNESKER I løpet av de fem årene okkupasjonen varte, utkom over 400 illegale aviser. Dette gir mange millioner avissider. Hvem var så alle disse menneskene som med ubøyelig innsatsvilje risikerte livet i nyhetsformidlingens tjeneste? Utgivelsen av illegale aviser fikk en helt sentral plass i motstandsarbeidet og holdningskampen og mobiliserte på bred front: gamle og unge, menn og kvinner, intellektuelle og arbeidere, altså helt alminnelige mennesker, som ønsket å bidra på sin måte. Også en del profesjonelle pressefolk deltok i arbeidet, men i hovedsak ble både skrivingen og produksjonen utført av amatører. Ofte ble avisene utgitt av enkeltpersoner eller med ganske få personer involvert. Men avisen Fri Fagbevegelse, som ble utgitt både i Oslo og rundt omkring i landet i egne utgaver, var knyttet til LO. Avisene Alt for Norge og Friheten ble utgitt av Norges Kommunistiske Parti. Disse var alle store, trykte aviser med en omfattende organisasjon. Alt for Norge ble redigert av sentrale kommunister som Torolv Solheim og Peder Furubotn. Avisen ble distribuert over hele landet gjennom den illegale partiorganisasjonen og nådde et opplagstall på Avisen Bulletinen, som hadde tilknytning til Hjemmefrontens ledelse, fungerte som kontaktorgan for lokale motstandsgrupper over hele landet. Her deltok flere erfarne pressefolk som Olaf Solumsmoen, Olav Larssen, Chr. Christensen og Sigurd Evensmo. Også i arbeidet med denne avisen skjedde mange arrestasjoner, men avisen klarte å holde det gående gjennom alle krigsårene. En regner med at så mange som 4000 mennesker ble arrestert på grunn av illegalt avisarbeid, og mange ble drevet i eksil til Sverige eller England. Over 200 mistet livet, flere i tyske konsentrasjonsleirer. 20

21 FOTO: HARALD DAMSLETH: «NEI!» 1943 HARALD DAMSLETH/BONO 2015 Dette er førstesiden til landsutgaven av den illegale avisen London-Nytt fra oktober På tegningen ser vi bilde av en hånd med Haakon VIIs emblem og en V for Victory, som river en pjuskete, tysk ørnekylling av det norske flagget. Det var Per Alveberg som var ansvarlig for illustrasjonene til avisen, men vi vet ikke om det var han som laget denne førstesiden. London-Nytt var en av de største illegale avisene under krigen. Redaksjonsmedlemmene og distributørene løp en høy risiko. Flere ble arrestert og henrettet. Les flere illegale aviser på nb.no og i Nasjonalbiblioteket. Det var denne plakaten, signert Harald Damsleth, London- Nytts oktober-utgave 1943 refererte til. Under andre verdenskrig produserte Nasjonal Samling en stor mengde plakater som ble hengt opp på offentlige steder som venteværelser, jernbanestasjoner og postkontorer. Damsleths plakat «Nei!» spilte på frykten for at bolsjevikene skulle invadere Norge, og ble trykket i hele eksemplarer. Se flere plakater fra krigen på nb.no

22 Teaterbygningen i Trondheim, «byens Stradivarius», stammet fra I 1923 debuterte Henry Gleditsch som skuespiller her, i lystspillet Mrs. Dot av W. Somerset Maugham. Men teatret slet økonomisk, og noen år senere ble det lagt ned. POSTKORT TRONDHJEM, TEATRET. NASJONALBIBLIOTEKET 22

23 Teatersjefens krig Henry Gleditsch var mannen som elsket Trøndelag Teater. Under den entusiastiske og driftige teatersjefen ble teatret raskt byens kulturelle midtpunkt. Men da krigen, kom var han ikke sen om å velge side. Teatret ble en viktig arena for motstandskamp. TEKST: ELIN TINHOLT FOTO: KETIL BORN Den stolte teaterbygningen i Prinsens gate i Trondheim hadde i lengre tid huset omreisende teaterselskaper av varierende kvalitet. På midten av trettitallet tok byens ledende krefter til orde for opprettelsen av et fast teaterensemble. Da det ble lett etter kandidater som kunne fylle rollen som teatersjef, dukket navnet til skuespiller og instruktør Henry Gleditsch raskt opp. Den unge mannen lot seg ikke be to ganger. DØR TIL DØR AKSJON Finansieringen av teatret var en utfordring. Offentlig støtte var det ikke snakk om. I stedet tenkte man seg en modell der teatrets økonomiske fundament var basert på private sponsormidler i form av aksjekjøp. Henry Gleditsch engasjerte seg helt og fullt i dette arbeidet, og gjennomførte like godt en personlig dør til dør-aksjon for å få sponsorer til teatret. Denne første tiden i Trondheim overnattet han på teatersjefens kontor i den gamle teaterbygningen. Fortsatt var det ikke snakk om å ta ut noen lønn, så han levde på oppsparte midler. Dessuten manglet det nok heller ikke på middagsinvitasjoner. Den entusiastiske unge mannen var en fest å være sammen med. 23

24 24 Henry Gleditsch hadde vært teatersjef i tre år, da krigen kom til landet. Teaterprogram, Trøndelag Teater. Nasjonalbiblioteket

25 Hans utrettelige innsats ga resultater. I løpet av bare én måned var minimumsbeløpet på kroner sikret. Den 18. juni 1937 ble aksjeselskapet A/S Trøndelag Teater konstituert. Dermed kunne Henry Gleditsch med rette kalle seg teatersjef. OPTIMISTENS SEIER I løpet av et halvt år var ensemblet ansatt og repertoaret for teatrets første sesong lagt. Åpningsforestillingen, Kvinnene på Niskavouri av den finske dramatikeren Juhani Tervapää, var som man kunne forvente stuende full. Også i månedene som fulgte, strømmet publikum til teatret. «Trøndelag Teater er sikret, og vi optimister har fått rett», oppsummerte Gleditsch til Adresseavisen etter den første høstsesongen. MØRKE SKYER Den unge teatersjefen virket også både som skuespiller og instruktør. I forestillingen Vautan-saken av Georg Brochmann hadde Gleditsch en av de bærende rollene. Stykket hadde et klart anti-fascistisk preg og på en av de første kveldene dukket det opp noen nazi-sympatiserende ungdommer som holdt en liten pipekonsert. Den mislykkede demonstrasjonen ble av publikum møtt med overbærende smil. Men i Europa var mørke skyer i ferd med å dra seg til. Natt til 10. november 1938 opplevde jødiske butikkeiere å få vindusruter kunst. For Gleditsch ble «Krystallnatten» en vekker. Våren 1939 spilte teatret Han som sitter ved smeltedigelen av Kaj Munk. Et stykke som tematiserte hvordan diktaturregimet knuser sannheten. Kanskje håpet Gleditsch allerede nå å bevisstgjøre teaterpublikum i Trondheim gjennom repertoarvalget? TYSK INVASJON Tidlig om morgenen 9. april 1940 invaderte tyskerne Norge. I Trondheim flyktet mange fra byen. Sammen med sin skuespillerkone Synnøve og skuespillerkollegaene Else og Henki Kolstad pakket Henry Gleditsch ski og proviant og kjørte i retning av hytta i Ulsbergfjellet. Her skulle teatrets rolle under okkupasjonen avklares. Nationaltheatret var allerede blitt tyske soldaters kaserne hva ventet Trøndelag Teater? Gleditsch var klar på at institusjonen måtte vise sin motstand mot okkupasjonsmakten. Repertoaret ble «Co-optimistene blotter en tanngard som de både kan smile og bite med», meldte Adresseavisen etter premieren. Teaterprogram fra Henki Kolstads samling, Nasjonalbiblioteket. stikkordet. I en revy kunne budskapet formidles via kroppsspråk. Samfunnskritikk kunne kamufleres med humor. De fire jobbet på spreng for å skape en revy som teatret kunne gjenåpnes med. Co-optimistenes Kabaret-revy hadde premiere 30. mai og ble en kjempesuksess! Det ble også den påfølgende Sommerkabareten. Til denne hadde Gleditsch «glemt» å sende inn teksten for den pålagte sensuren, noe som førte til at teatersjefen ble kalt inn til løytnant Güring på Britannia Hotell med påbud om å stryke flere innslag. Fra nå av ble teatersjefen ved Trøndelag Teater holdt under oppsikt. UØNSKET GJESTESPILL Tyske myndigheter ønsket å invitere norske scenekunstnere til Tyskland som den tyske stats gjester. Gleditsch fikk i oppgave å plukke ut to skuespillere fra Trøndelag Teater, men besvarte henvendelsen med å si at ensemblet ved teatret var så lite, at man umulig kunne unnvære noen av skuespillerne. Påtvungne gjestespill var en annen taktikk okkupasjonsmakten 25

26 grep til, for å få det til å se ut som om alt var i den skjønneste orden. I januar 1941 ankom Hamburger Staatliche Schauspielhaus Trondheim. Den tyske teatergruppen skulle ha to forestillinger i Trondheim. Nå sendte teatersjefen like godt hele ensemblet til Fjellseter Turisthotell like utenfor byen. Slik forhindret han at det ble kontakt mellom de tyske og norske skuespillerne. Tidlig på formiddagen 30. januar kom den overraskende beskjeden om at gjestespillets første forestilling var utsolgt! Men da teppet gikk opp noen timer senere, satt bare en håndfull av byens nazister i salen. Den tyske teatersjefen kontaktet øyeblikkelig Gleditsch for å få en forklaring. Gleditsch bekreftet at alle billettene var solgt. Den tyske teatersjefen mente man måtte utsette forestillingen og få tak i tyske soldater som kunne fylle salen. Gleditsch nektet. Billettene var solgt, gjentok han, og man kunne ikke selge stolene to ganger! I etterkant viste det seg at det var teatersjefen som hadde regissert det hele. Han hadde alliert seg med byens tannleger som hadde kjøpt billetter, men unnlatt å bruke dem! For «å lufte ut» i etterkant av det tyske gjestespillet arrangerte Gleditsch åtte matineer med tittelen Norsk Aften. Åpningen besto av Ja, vi elsker. Publikum reiste seg og sang med. FLAGGSAKEN Fra 14. til 17. november 1941 skulle Nasjonal Samling arrangere et stevne i Trondheim hvor Vidkun Quisling også skulle delta. Gjennom pressen ble byens befolkning oppfordret til å hylle «Norges redningsmann og fører ved å heise flagget til topps de fire dagene han gjestet byen». «Den som ikke gjør det, er ingen ekte nordmann», ble det tilføyd. Byens NS-ordfører Olav Bergan fant det betimelig å sende et eget brev til sjefen ved Trøndelag Teater hvor han anmodet ham spesielt om å huske å flagge disse dagene. Men da NS-stevnet startet fredag 14.november, stod flaggstengene utenfor Trøndelag Teater nakne. Da fylkesordføreren ringte til Gleditsch for å få svar på hvorfor ikke teatret flagget, hadde Gleditsch svaret klart: Flaggstengene tilhørte ikke teatret, men kafeen som hadde tilhold i teaterbygningen. Kafeen var ingen offentlig institusjon. Derav de manglende flaggene. På senere henvendelser kunne teatersjefen fortelle at flaggstengene dessverre var til reparasjon. Også i forbindelse med statsakten på Akershus slott 1. februar 1942 ble teatret pålagt flagging. Også denne gangen saboterte Gleditsch nazistenes påbud. UNNTAKSTILSTAND I Nordland og Trøndelag hadde det høsten 1942 vært flere sabotasjeaksjoner mot tyskerne. I en trefning ved Majavatn var nylig tre tyske soldater blitt drept. På bakgrunn av dette innførte tyskerne 6. oktober 1942 unntakstilstand i Trondheim. Ved teatret skulle man den samme kvelden ha premiere på Vildanden. Gleditsch hadde både regi på forestillingen og medvirket i rollen som doktor Relling. Til tross for meldingen om unntakstilstanden, gjennomførte man på teatret en mindre prøve samme formiddag. Victor Huseby, økonomidirektør ved teatret, forteller i et NRK-opptak at flere i personalet prøvde å få teatersjefen til å holde seg unna teatret denne dagen. Innføringen av den plutselige unntakstilstanden, og vissheten om at teatret under Gleditsch ledelse blant byens nazister gikk under betegnelsens «Jøssingrede nr 1», gjorde at flere ble betenkt. «Om de ikke finner meg, så tar de jo bare en annen», skal teatersjefen ha svart. ARRESTASJON Samme formiddag ankom et spesialtog med Reichskommisar Josef Terboven og hans tallrike stab Trondheim Jernbanestasjon. I forbindelse med innføringen av unntakstilstanden hadde fylkesordføreren fått beskjed om å utarbeide en liste med ti «brysomme» personer som skulle fjernes. De ti skulle være fra samfunnets øvre lag, for å virkelig sette et eksempel om straff på mostand mot okkupasjonsmakten. Blant navnene på listen var Trøndelag Teaters populære teatersjef, Henry Gleditsch. Teatersjefen satt på sitt kontor og snakket med en av skuespillerne, da to tyske soldater plutselig dukket opp. De kommanderte Gleditsch opp og ut. I trappen støtte Gleditsch på økonomidirektør Huseby. «Ja, ja Victor, så var det vel ikke mer da», sa teatersjefen tilsynelatende rolig. Sammen med sju andre menn ble Henry Gleditsch noen timer senere kjørt nordover til Falstad fangeleir. Få timer senere, natt til 7. oktober, ble Gleditsch bakbundet og fikk bind for øynene. Med to skudd mot 26

27 FRA PRØVENE PÅ VILDANDEN: Her ses ensemblet i selskapsscenen i første akt etter Gleditschs instruksjoner. FOTO SCHRØDER, NASJONALBIBLIOTEKET hodet og tre mot hjertet endte Gleditsch sine dager i en massegrav utenfor Falstad. VERDIG FARVEL To uker senere, 20. oktober 1942, gikk teppet likevel opp for Vildanden på Trøndelag Teater. Teatersjefens rolle var erstattet av en sorgtung kollega. På premierekvelden var salen fylt til randen. Mange var kledd i sort. Etter at siste replikk var avlagt, lød det ingen applaus fra salen. I stedet reiste det festkledde publikummet seg. Lenge stod de samlet i taushet før de stille forlot salen. Det samme gjentok seg ved alle Vildandens forestillinger. Ingen applaus. Bare publikum som reiste seg i taus hyllest. Slik tok Trondheim farvel med teatersjef Henry Gleditsch. KILDER: Thoralf Berg: Henry Gleditsch. Skuespiller. Teatergründer. Motstandsmann. Communicato Forlag, 2007 Erik Melbye Brekke: Henry Gleditsch 9. november oktober 1942, Halvorsens Bokhandel, 1945 Ole Øisang: Trøndelag Teater gjennom 25 år NRK radio: Intervju med teatersjef Henry Gleditsch om Trøndelag Teater. Programleder: Doery Smith. Første gang sendt 21. mars 1939 Henry Gleditsch og hans teater Trøndelag Teater gjennom 25 år. Programleder: Håkon Karlsen. Første gang sendt 15. oktober 1962 Bøkene kan leses i nb.no. Her kan du også høre radiointervjuet med Henry Gleditsch fra

28 ingenting Når blir som før Lise Børsum var NN-fange under krigen. Det skulle prege resten av familien for alltid. I Min forestilling om mor kommer Bente Børsum nærmere sin egen mor og også sin egen historie. TEKST: ELIN TINHOLT FOTO: EVY ANDERSEN Vi blir møtt i døren. Bente Børsums loftsleilighet er full av sol. Her er kunst, eksotiske reiseminner og møbler av den sorten du ikke finner på Ikea. Bente selv er elegant og vever med brune uttrykksfulle øyne og kortklippet sølvfarget hår. 81 år gammel er hun travel som aldri før. Hun kommer nettopp fra Frankrike hvor hun spiller inn film, dessuten opplever hun i disse dager økt etterspørsel etter Min forestilling om mor. Monologen hadde premiere i Tanken var å spille fem seks forestillinger på Caféteatret i Oslo. Ni år senere har Bente Børsum nesten kommet ut av tellingen. Monologen har vært spilt ved institusjonsteatre over hele landet, og to ganger har Riksteatret sendt forestillingen på turné. Det er noe med forholdet mor og barn, sier Bente. Barn som lengter. Det er en universell historie som når frem til alle. Dessuten er fortellingen fra den tyske fangeleiren rystende. Bente Børsum måtte bli godt voksen før hun skjønte at hennes egen historie var unik. Historien om moren, som ramlet inn i motstandsarbeidet nærmest ved en tilfeldighet, og som havnet som NN-fange i tysk konsentrasjonsleir. Legefruen fra Oslos vestkant som etter to år i helvete, aldri klarte å omstille seg til familielivet igjen. Jeg husker godt årene med krig, sier Bente. Hun har bedt oss ta plass i den lave sofaen, hvor vi sitter badet i vårlys fra takvinduet. Det er nesten på dagen 75 år siden invasjonen. Jeg husker flyalarmen, nikker hun. Jeg husker at jeg stod sammen med mange andre mennesker i en tunell på Volvat. Jeg husker at jeg stadig ble kvalm. At jeg måtte kaste opp. Jeg husker følelsen av å være redd og alene. Da Bentes mor, Lise Børsum, ble arrestert en vårnatt i 1942, mente Bentes far at den åtte år gamle datteren ville ha det bedre om hun bodde hos andre. Storebroren, som var tre år eldre, ble boende hos faren i den store villaen på Frøen, mens Bente ble satt bort til en strengt religiøs familie på Hølen. Det var en halv times andakt før maten. Jeg har vage erindringer om at den voksne sønnen skrev av bibelen på toalettpapir, rister Bente lattermildt på hodet. Senere bodde hun hos en familie på Landåsen i Oppland. Jeg led ingen nød, men jeg følte meg veldig alene, sier Bente. Aller mest savnet jeg moren min. Lise Børsum havnet i kvinneleiren Ravensbrück i Nord-Tyskland. Ved krigens slutt ble hun hentet ut av svensk Røde Kors i de hvite bussene. Etter noen uker i Sverige kom hun med tog til Østbanen hvor Bente ventet på henne. Hun var veldig forandret. Hun var ikke pen og 28

29

30 Bente Børsum ved siden av portrettet som Per Krohg malte av henne i Elleveåringen var lykkelig over endelig å ha moren sin tilbake og over selv å få flytte hjem igjen. Tre år senere valgte moren å bryte opp fra familien. Nok en gang ble Bente sendt bort. «Avskjeder er det verste jeg vet», sier Bente i sin egen forestilling. elegant lenger, hun hadde mye vann i kroppen, og leggene hennes var tykke, men likevel var hun moren min. De første ukene ville jeg ikke slippe henne. Jeg klamret meg til henne, satt nærmest oppå henne. Hun begynte med det samme å snakke om det hun hadde opplevd. Snart var hun også i gang med å skrive. Hun flyttet opp i øverste etasje i huset og skrev brev til min far, hvor hun fortalte om det hun hadde gjennomgått i fangeleieren. Skrivingen fungerte som terapi, men da Sigurd Hoel fikk se brevene, forsto han at dette var materialet til en bok. Allerede i 1946 utkom mors bok Fange i Ravensbrück. Jeg tror det var en av de første bøkene som beskrev livet i de tyske utryddelsesleirene. Lise Børsums bok er uhyggelig lesning. Nøkternt og saklig fortelles det om umenneskelige overgrep og grusomheter, og hvordan hun selv langsomt, men sikkert glir ned i apati og følelsesmessig avstumpethet som første gang hun ser en Smuckstück. De såkalte «smykkene» står aller lavest på rangstigen i leieren. Det er de som har gitt opp, som har filler til klær og sår over hele kroppen. I stedet for å hjelpe en slik kvinne som segner sammen, snur Lise Børsum seg vekk. Hun må det, for selv å overleve. Hun hører skrikene fra kvinnene som «går på tråden» som i ren desperasjon kaster seg på det elektriske gjerdet for å dø. Hun ser lastebiler fulle av lik, eldre og syke som sendes i gasskamrene. Men i leiren vokser det også frem vennskap. Med jødiske Heide diskuterer hun dikt og litteratur. Hva har du brukt livet ditt til, spør venninnen Lise som plutselig føler hun blir svar skyldig. Da Heide dør av tyfus i en overfylt sykesal, våger ikke Lise å slippe sorgen løs. På samme vis skyver hun tanken om barna sine til side. Som NN-fange er hun merket til å gå under. At hun likevel overlever, skyldes hjelpen fra Røde Kors-pakkene, flaks og seig oppholdelsesdrift. Etter krigen viser det seg at Lise Børsum ikke klarer å vende tilbake til sitt tidligere liv som legefrue på Frøen i Oslo. Lise Børsum tar knapt med seg annet enn tannbørsten da hun flytter ut. 14 år gammel blir Bente nok en gang sendt hjemmefra. Denne gangen til Hammerseng pensjonatskole på Lillehammer. På denne tiden leser hun for første gang morens bok fra Ravensbrück. Jeg syntes boken var grusom, men også spennende på et vis! Jeg syntes det var rart at det var moren min som opplevde og så alt dette. Jeg fikk det ikke helt til å stemme. Ukonvensjonell og ærlig er ord Bente bruker for å beskrive sin egen mor. Resten av livet kjempet hun mot vold og undertrykkelse, forteller Bente. Hun skrev bøker, artikler, debattinnlegg, kronikker og holdt engasjerte foredrag mot avstraffelse av barn. Hun mente at en far som slår barnet sitt, er verre enn en gestapist som slår en fange. Fangen har lov til å hate, mens barnet som blir slått, har lært at man skal elske sin far og sin mor. Frustrasjonen hos barnet som blir slått, danner grobunn for angst og hat som kan slå ut mot resten av samfunnet når barnet vokser til. Dette var noen av mekanismene som forklarte nazismens frembrudd, mente hun og jeg tror faktisk det er noe rett i dette. På Hammerseng pensjonatskole ble det spilt teater. Jeg som var så høy, måtte alltid være gutt, enten 30

ANGREP PÅ NORGE, FELTTOG OG KAPITULASJON

ANGREP PÅ NORGE, FELTTOG OG KAPITULASJON OPPGAVE 1 ANGREP PÅ NORGE, FELTTOG OG KAPITULASJON 1 Gå først gjennom hele utstillingen for å få et inntrykk av hva den handler om. Finn så delen av utstillingen som vises på bildene (første etasje). 2

Detaljer

Kapittel 11 Setninger

Kapittel 11 Setninger Kapittel 11 Setninger 11.1 Før var det annerledes. For noen år siden jobbet han her. Til høsten skal vi nok flytte herfra. Om noen dager kommer de jo tilbake. I det siste har hun ikke følt seg frisk. Om

Detaljer

Mariken Halle. Min middag med

Mariken Halle. Min middag med Mariken Halle Min middag med Harald Eia Stemmer 7 Om forfatteren: Mariken Halle (f. 1982) er utdannet filmregissør fra Filmhögskolan i Gøteborg. Eksamensfilmen Kanskje i morgen (2011) fikk strålende mottakelse

Detaljer

Statistikk over svar på 90 spørsmål (klikkbar)

Statistikk over svar på 90 spørsmål (klikkbar) Innhold (klikkbar) Personalia for ansvarlige ved undersøkelsen..............................................5 Innledning........................................................................6 Noen kommentarer

Detaljer

To barns flukt under andre verdenskrig

To barns flukt under andre verdenskrig To barns flukt under andre verdenskrig Siegmund og Karl Peters historie Nazistene kom til makten i Tyskland i 1933 og satte i gang forfølgelse av jøder. Året 1938 gjorde nazistene Østerrike og områder

Detaljer

I parken. Det er en benk. Når lysene kommer på ser vi Oliver og Sylvia. De står. Det er høst og ettermiddag. SYLVIA

I parken. Det er en benk. Når lysene kommer på ser vi Oliver og Sylvia. De står. Det er høst og ettermiddag. SYLVIA THE PRIDE av Alexi Kaye Campbell Scene for mann og kvinne Manus ligger på NSKI sine sider. 1958 I parken. Det er en benk. Når lysene kommer på ser vi Oliver og Sylvia. De står. Det er høst og ettermiddag.

Detaljer

LÆRER: For en smart gutt! Tenk at du bare er 12 år og kan stille så kloke spørsmål!

LÆRER: For en smart gutt! Tenk at du bare er 12 år og kan stille så kloke spørsmål! Jesus som tolvåring i tempelet Lukas 2, 41-52 Alternativ 1: Rollespill/ dramatisering Sted: Nasaret (plakat) og Jerusalem (plakat) Roller: Forteller/ leder Jesus Josef Maria Familie Venner Lærer FORTELLER:

Detaljer

Atle Næss. I Grunnlovens hus. En bok om prinser og tjenestejenter, riksforsamlingen og 17. mai. Illustrert av Lene Ask

Atle Næss. I Grunnlovens hus. En bok om prinser og tjenestejenter, riksforsamlingen og 17. mai. Illustrert av Lene Ask Atle Næss I Grunnlovens hus En bok om prinser og tjenestejenter, riksforsamlingen og 17. mai Illustrert av Lene Ask To gutter og en kongekrone VED VINDUET I DEN SVENSKE KONGENS slott sto en gutt på nesten

Detaljer

Adolf Hitler, nazismen og starten av 2. verdenskrig Et undervisningsopplegg som bruker «Les og si noe» strategien

Adolf Hitler, nazismen og starten av 2. verdenskrig Et undervisningsopplegg som bruker «Les og si noe» strategien CReating Independence through Student-owned Strategies Adolf Hitler, nazismen og starten av 2. verdenskrig Et undervisningsopplegg som bruker «Les og si noe» strategien Lærer: Gabriela Hetland Sandnes

Detaljer

Uke:18 og 19 Navn: Gruppe: G

Uke:18 og 19 Navn: Gruppe: G Uke:18 og 19 Navn: Gruppe: G Ukens tema: Norge Norges nasjonaldag Norsk: Vi arbeider med nivå 1 og 2 i «Norsk start 8-10». Vi øver på å skrive fritekster i Word (Kristiansand). Vi øver på 17. mai sanger.

Detaljer

Stemplet «jøssingismus psykopatica» av nazistene

Stemplet «jøssingismus psykopatica» av nazistene Stemplet «jøssingismus psykopatica» av nazistene - nyheter - Dagbladet.no 22.12.11 10:50 SATT I FANGELEIR: Ingrid Bjerkås ble erklært psykisk syk og plassert i en fangeleir på Grini etter å ha skrevet

Detaljer

NULL TIL HUNDRE PÅ TO SEKUNDER

NULL TIL HUNDRE PÅ TO SEKUNDER NULL TIL HUNDRE PÅ TO SEKUNDER Brenner broer, bryter opp, satser alt på et kort Satser alt på et kort. Lang reise ut igjen. Vil jeg komme hjem? Vil jeg komme hjem igjen? Melodi: Anders Eckeborn & Simon

Detaljer

Et lite svev av hjernens lek

Et lite svev av hjernens lek Et lite svev av hjernens lek Jeg fikk beskjed om at jeg var lavmål av deg. At jeg bare gjorde feil, ikke tenkte på ditt beste eller hva du ville sette pris på. Etter at du gikk din vei og ikke ville se

Detaljer

OM Å HJELPE BARNA TIL Å FORSTÅ TERRORBOMBINGEN OG MASSEDRAPENE. Noen oppsummerte momenter til foreldre, førskolelærere og lærere

OM Å HJELPE BARNA TIL Å FORSTÅ TERRORBOMBINGEN OG MASSEDRAPENE. Noen oppsummerte momenter til foreldre, førskolelærere og lærere 1 OM Å HJELPE BARNA TIL Å FORSTÅ TERRORBOMBINGEN OG MASSEDRAPENE Magne Raundalen, barnepsykolog Noen oppsummerte momenter til foreldre, førskolelærere og lærere Det finnes ingen oppskrift for hvordan vi

Detaljer

17.mai-tale ved Bautaen på Borger, Haugsbygd, Ringerike mai 2015.

17.mai-tale ved Bautaen på Borger, Haugsbygd, Ringerike mai 2015. 17.mai-tale ved Bautaen på Borger, Haugsbygd, Ringerike mai 2015. Kjære alle sammen, Gratulerer med dagen! Vi møtes her i dag for å minnes at det er 75 år siden kampene i Haugsbygd. Vi møtes akkurat her,

Detaljer

www.skoletorget.no Fortellingen om Jesu fødsel KRL Side 1 av 5 Juleevangeliet

www.skoletorget.no Fortellingen om Jesu fødsel KRL Side 1 av 5 Juleevangeliet Side 1 av 5 Tekst/illustrasjoner: Ariane Schjelderup/Clipart.com Filosofiske spørsmål: Ariane Schjelderup Sist oppdatert: 17. desember 2003 Juleevangeliet Julen er i dag først og fremst en kristen høytid

Detaljer

1942 Litt om familien Hoås under krigen

1942 Litt om familien Hoås under krigen Hans Olav Løkken Stjørdal www.historiefortelleren.no 1942 Litt om familien Hoås under krigen Petra Gulli Hoås, gift med Kjeld-Enok Vollestad - og bosatt på Løten, forteller om sin far, Johan Hoås, som

Detaljer

FOTOGRAF KÅRE ARNULF JØRGENVAAG EN BILDEKAVALKADE FRA MAIDAGENE I 1945

FOTOGRAF KÅRE ARNULF JØRGENVAAG EN BILDEKAVALKADE FRA MAIDAGENE I 1945 DORABIBLIOTEKET PRESENTERER FOTOGRAF KÅRE ARNULF JØRGENVAAG EN BILDEKAVALKADE FRA MAIDAGENE I 1945 BILDENE ER FRA TRONDHEIM OG GRONG, TATT AV FOTOGRAF KÅRE ARNULF JØRGENVAAG, SOM VAR ANSATT HOS NSB. BILDENE

Detaljer

JØRGENVAAG EN BILDEKAVALKADE FRA MAIDAGENE I 1945

JØRGENVAAG EN BILDEKAVALKADE FRA MAIDAGENE I 1945 DORABIBLIOTEKET PRESENTERER FOTOGRAF KÅRE ARNULF JØRGENVAAG EN BILDEKAVALKADE FRA MAIDAGENE I 1945 BILDENE ER FRA TRONDHEIM OG GRONG, TATT AV FOTOGRAF KÅRE ARNULF JØRGENVAAG, SOM VAR ANSATT HOS NSB. BILDENE

Detaljer

Aldri for sent å bli et lykkelig barn

Aldri for sent å bli et lykkelig barn Aldri for sent å bli et lykkelig barn Terje Forsberg Lunde Forlag De som sår med gråt, skal høste med fryderop Fra Salmenes bok Innledning I min oppvekst svikta alle rundt meg. Jeg var som en katt som

Detaljer

Ordet ble menneske. Tekst: Håvard Kjøllesdal havardkj@gmail.com

Ordet ble menneske. Tekst: Håvard Kjøllesdal havardkj@gmail.com Ordet ble menneske Tekst: Håvard Kjøllesdal havardkj@gmail.com Juleevangeliet gir oss fortellingen om Jesusbarnet som ble født i en stall og lagt i en krybbe. I denne artikkelen, setter vi denne enkle

Detaljer

Kvinner møter kvinner

Kvinner møter kvinner 1 Kvinner møter kvinner I noen land er det vanlig at kvinner "skravler" i bussen med andre, helt ukjente kvinner, på veien hjem. I noen land er det vanlig å prate med en hjemløs kvinne på gata, en som

Detaljer

Kapittel 12 Sammenheng i tekst

Kapittel 12 Sammenheng i tekst Kapittel 12 Sammenheng i tekst 12.1 vi har har vi har vi har vi 12.2 Anna har både god utdannelse og arbeidserfaring. Anna har verken hus eller bil. Både Jim og Anna har god utdannelse. Verken Jim eller

Detaljer

Preken i Lørenskog kirke 6. september 2009 14. s. e. pinse Kapellan Elisabeth Lund

Preken i Lørenskog kirke 6. september 2009 14. s. e. pinse Kapellan Elisabeth Lund Preken i Lørenskog kirke 6. september 2009 14. s. e. pinse Kapellan Elisabeth Lund Den barmhjertig samaritan har igrunnen fått en slags kjendisstatus. Det er iallfall veldig mange som har hørt om ham.

Detaljer

Litt om Edvard Munch for de minste barna

Litt om Edvard Munch for de minste barna Litt om Edvard Munch for de minste barna Basert på en tekst av Marit Lande, tidligere museumslektor ved Munch-museet Edvard Munch var kunstmaler. Hele livet laget han bilder. Det var jobben hans. Han solgte

Detaljer

15.10.2015 Hospice Lovisenberg-dagen, 13/10-2015. Samtaler nær døden Historier av levd liv

15.10.2015 Hospice Lovisenberg-dagen, 13/10-2015. Samtaler nær døden Historier av levd liv Samtaler nær døden Historier av levd liv «Hver gang vi stiller et spørsmål, skaper vi en mulig versjon av et liv.» David Epston (Jo mindre du sier, jo mer får du vite ) Eksistensielle spørsmål Nær døden

Detaljer

Gå først gjennom hele utstillingen for å få et inntrykk av hva den handler om. Finn så delen av utstillingen som vises på bildene (første etasje).

Gå først gjennom hele utstillingen for å få et inntrykk av hva den handler om. Finn så delen av utstillingen som vises på bildene (første etasje). OPPGAVE 1 ANGREPET PÅ NORGE 1 Gå først gjennom hele utstillingen for å få et inntrykk av hva den handler om. Finn så delen av utstillingen som vises på bildene (første etasje). 2 Lag en oversikt over hendelsene

Detaljer

Kristin Ribe Natt, regn

Kristin Ribe Natt, regn Kristin Ribe Natt, regn Elektronisk utgave Forlaget Oktober AS 2012 Første gang utgitt i 2012 www.oktober.no Tilrettelagt for ebok av Type-it AS, Trondheim 2012 ISBN 978-82-495-1049-8 Observer din bevissthet

Detaljer

HVORFOR ER DET VIKTIG Å VITE OM RETTIGHETENE SINE, OG HVA BETYR DET I PRAKSIS?

HVORFOR ER DET VIKTIG Å VITE OM RETTIGHETENE SINE, OG HVA BETYR DET I PRAKSIS? HVORFOR ER DET VIKTIG Å VITE OM RETTIGHETENE SINE, OG HVA BETYR DET I PRAKSIS? Under finner du en forenklet versjon av barnekonvensjonen. Du kan lese hele på www.barneombudet.no/barnekonvensjonen eller

Detaljer

ANNE HELENE GUDDAL Bebo Roman

ANNE HELENE GUDDAL Bebo Roman ANNE HELENE GUDDAL Bebo Roman Du glemmer ikke, men noe klangløst tar bolig i deg. Roland Barthes Jeg ville kaste nøklene om jeg kunne, men jeg kommer alltid tilbake til de låste dørene for å åpne rom etter

Detaljer

Tre av disiplene fikk se litt mer av hvem Jesus er. Peter, Jakob og Johannes. Nå har de blitt med Jesus opp på et fjell.

Tre av disiplene fikk se litt mer av hvem Jesus er. Peter, Jakob og Johannes. Nå har de blitt med Jesus opp på et fjell. Preken 3. februar 2013 I Fjellhamar kirke Kristi forklarelsesdag Kapellan Elisabeth Lund Det står skrevet i evangeliet etter Lukas I det 9. Kapittel: Omkring åtte dager etter at han hadde sagt dette, tok

Detaljer

B Grammatikkoppgaver Gjør grammatikkoppgavene som du har fått på egne ark: om uregelmessige verb, om preposisjoner og om adjektivbøyning.

B Grammatikkoppgaver Gjør grammatikkoppgavene som du har fått på egne ark: om uregelmessige verb, om preposisjoner og om adjektivbøyning. OPPGAVER MELLOM SAMLINGENE i november og desember: Mellom samlingene på høgskolen skal du jobbe med noen oppgaver. Snakk med veilederen din om oppgavene og be om hjelp hvis du har spørsmål. 1. Kommunikasjon

Detaljer

mystiske med ørkenen og det som finner sted der.

mystiske med ørkenen og det som finner sted der. DEN STORE FAMILIEN TIL DENNE LEKSJONEN Tyngdepunkt: Gud er med sitt folk (1. Mos. 12 15,24) Hellig historie Kjernepresentasjon Om materiellet Plassering: hyllene med hellig historie Elementer: ørkenboks

Detaljer

Ordenes makt. Første kapittel

Ordenes makt. Første kapittel Første kapittel Ordenes makt De sier et ord i fjernsynet, et ord jeg ikke forstår. Det er en kvinne som sier det, langsomt og tydelig, sånn at alle skal være med. Det gjør det bare verre, for det hun sier,

Detaljer

Fangene som forsvant

Fangene som forsvant BJØRN WESTLIE Fangene som forsvant NSB og slavearbeiderne på Nordlandsbanen *spartacus Fangene som forsvant. NSB og slavearbeiderne på Nordlandsbanen Spartacus forlag AS, 2015 OMSLAG: Øystein Vidnes TILRETTELAGT

Detaljer

Bjørn-Erik Hanssen. Glamour for Goebbels. En biografi om Kirsten Heiberg

Bjørn-Erik Hanssen. Glamour for Goebbels. En biografi om Kirsten Heiberg Bjørn-Erik Hanssen Glamour for Goebbels En biografi om Kirsten Heiberg Om forfatteren: BJØRN-ERIK HANSSEN (f. 1952) er forfatter og dramatiker. Hans produksjon spenner fra barne- og ungdomsbøker til lyrikk

Detaljer

NOEN BØNNER TIL LIVETS MANGFOLDIGE SITUASJONER

NOEN BØNNER TIL LIVETS MANGFOLDIGE SITUASJONER NOEN BØNNER TIL LIVETS MANGFOLDIGE SITUASJONER ET TAKKNEMLIG HJERTE Du som har gitt meg så mye, gi enda en ting: et takknemlig hjerte. Ikke et hjerte som takker når det passer meg; som om din velsignelse

Detaljer

Fra impresjonisme til ekspresjonisme

Fra impresjonisme til ekspresjonisme Fra impresjonisme til ekspresjonisme Paul Cezanne, Paul Gauguin og Vincent van Gogh var blant impresjonister i begynnelsen men den kunstretning følte de var formløs og lite konkret. Impresjonisme oppfylte

Detaljer

Velkommen til minikurs om selvfølelse

Velkommen til minikurs om selvfølelse Velkommen til minikurs om selvfølelse Finn dine evner og talenter og si Ja! til deg selv Minikurs online Del 1 Skap grunnmuren for din livsoppgave Meningen med livet drømmen livsoppgaven Hvorfor god selvfølelse

Detaljer

Torun Lian Alice Andersen Illustrert av Øyvind Torseter

Torun Lian Alice Andersen Illustrert av Øyvind Torseter Torun Lian Alice Andersen Illustrert av Øyvind Torseter Forfatteromtale: Torun Lian (født i 1956) er forfatter, dramatiker og filmregissør og har mottatt en lang rekke norske og utenlandske priser for

Detaljer

Skoletorget.no Moses KRL Side 1 av 6

Skoletorget.no Moses KRL Side 1 av 6 Side 1 av 6 De ti landeplager Sist oppdatert: 4. januar 2003 Denne teksten egner seg godt til enten gjenfortelling eller opplesning for barna. Læreren bør ha lest gjennom teksten på forhånd slik at den

Detaljer

Gestapos hemmelige terrorplan

Gestapos hemmelige terrorplan Christopher Hals Gylseth Gestapos hemmelige terrorplan Operasjon Blumenpflücken Om forfatteren: Christopher Hals Gylseth (f. 1965). Cand. philol, hovedfag i idéhistorie. Forfatter av biografier og dokumentarbøker.

Detaljer

Geir Gulliksen Historie om et ekteskap. Roman

Geir Gulliksen Historie om et ekteskap. Roman Geir Gulliksen Historie om et ekteskap Roman Om forfatteren: Geir Gulliksen er forfatter og forlegger. Han har skrevet dikt, skuespill, essays og barnebøker. Blant de seneste bøkene hans er de kritikerroste

Detaljer

Ellen Hofsø. Til Sara. ungdomsroman

Ellen Hofsø. Til Sara. ungdomsroman Til Sara Ellen Hofsø Til Sara ungdomsroman Davvi Girji 2007 Det må ikke kopieres fra denne boka utover det som er tillatt etter bestemmelsene i «Lov om opphavsrett til åndsverk», «Lov om rett til fotografi»

Detaljer

FOTOGRAFENS - FØDSELS HISTORIE

FOTOGRAFENS - FØDSELS HISTORIE FOTOGRAFENS - FØDSELS HISTORIE 1 Endelig skulle jeg få lov til å være med som fotograf på en fødsel, forteller denne kvinnen. Med fotoapparat og en egenopplevd traumatisk fødsel i håndbagasjen møter hun

Detaljer

LÆR MEG ALT. vis meg rundt, på nye steder og ta dine erfaringer med før meg dit du vet der é glede for denne skogen hører andre té

LÆR MEG ALT. vis meg rundt, på nye steder og ta dine erfaringer med før meg dit du vet der é glede for denne skogen hører andre té LÆR MEG ALT vis meg rundt, på nye steder og ta dine erfaringer med før meg dit du vet der é glede for denne skogen hører andre té vekk meg opp før signalet kommer og legg en plan over kor vi ska gå fyll

Detaljer

Anan Singh og Natalie Normann LOFTET

Anan Singh og Natalie Normann LOFTET Anan Singh og Natalie Normann LOFTET Om forfatterne: Natalie Normann og Anan Singh har skrevet flere krimbøker sammen. En faktahest om å skrive historier (2007) var deres første bok for barn og unge og

Detaljer

Til foreldre om. Barn, krig og flukt

Til foreldre om. Barn, krig og flukt Til foreldre om Barn, krig og flukt Barns reaksjoner på krig og flukt Stadig flere familier og barn blir rammet av krigshandlinger og må flykte. Eksil er ofte endestasjonen på en lang reise som kan ha

Detaljer

Det skjer noe når noe gis fra et menneske til et annet. Det er noe som begynner å røre på seg. Noe som vokser.

Det skjer noe når noe gis fra et menneske til et annet. Det er noe som begynner å røre på seg. Noe som vokser. Preken 4. S etter påske 26. april 2015 Kapellan Elisabeth Lund Gratisuka har blitt en festuke her på Fjellhamar, og vi er veldig glad for alle som har bidratt og alle som har kommet innom. Alt er gratis.

Detaljer

Ingen vet hvem jeg egentlig er. Hjelperens møte med skammens kjerne - ensomheten

Ingen vet hvem jeg egentlig er. Hjelperens møte med skammens kjerne - ensomheten Ingen vet hvem jeg egentlig er Hjelperens møte med skammens kjerne - ensomheten Oslo, 21. oktober 2013 Trine Anstorp, spesialrådgiver RVTS Øst og psykologspesialist Om skam En klient sier: Fra når jeg

Detaljer

Geir Gulliksen En kropp og Demoner 2014. Tekster for teater

Geir Gulliksen En kropp og Demoner 2014. Tekster for teater Geir Gulliksen En kropp og Demoner 2014 Tekster for teater Om forfatteren: Geir Gulliksen er forfatter og forlegger. Han debuterte i 1986 og har skrevet dikt, essays, skuespill, romaner og barnebøker.

Detaljer

Fra Nasjonalromantikk til romantisk realisme til realisme i norsk litteraturhistorie.

Fra Nasjonalromantikk til romantisk realisme til realisme i norsk litteraturhistorie. Fra Nasjonalromantikk til romantisk realisme til realisme i norsk litteraturhistorie. NASJONALROMANTIKKEN Kommer til syne i malekunst, musikk og litteratur I litteratur kommer romantikken mest til uttrykk

Detaljer

Tiger i hagen. Fortellinger

Tiger i hagen. Fortellinger ARI BEHN Tiger i hagen Fortellinger Til Nina Ryland, bokhandler i Oslo To godstog møtes Du har ikke noe hjerte Hun bærer det i kofferten Hva er det som sies? Hva er det som ikke sies? Hun tar av seg jakken

Detaljer

Midlands-fadder. Skap en bedre verden et barn av gangen. Hvorfor donere gjennom Midlands Children Hope Project? Bli sponsor. Organisasjonen.

Midlands-fadder. Skap en bedre verden et barn av gangen. Hvorfor donere gjennom Midlands Children Hope Project? Bli sponsor. Organisasjonen. M I D L A N D S C H I L D R E N H O P E P R O J E C T Midlands-fadder Skap en bedre verden et barn av gangen Hvorfor donere gjennom Midlands Children Hope Project? - 100% av ditt donerte beløp vil gå direkte

Detaljer

Tenkeskriving fra et bilde

Tenkeskriving fra et bilde Tenkeskriving fra et bilde Hva het den tyske lederen fra 1933-1945? A: Adolf Hitler B: Asgeir Hitler C: Adolf Hansen Hva het den tyske lederen fra 1933-1945? A: Adolf Hitler B: Asgeir Hitler C: Adolf Hansen

Detaljer

Vidar Kristensen Illustrert av Lars Tothammer. leseser ie Bokmål. Norsk for barnetrinnet

Vidar Kristensen Illustrert av Lars Tothammer. leseser ie Bokmål. Norsk for barnetrinnet Vidar Kristensen Illustrert av Lars Tothammer leseser ie Bokmål Julius Cæsar Norsk for barnetrinnet slaget Ved alesia Den mest berømte av Cæsars motstandere i gallerkrigen var gallerhøvdingen Vercingetorix.

Detaljer

Katrine Olsen Gillerdalen. En mors kamp for sin sønn

Katrine Olsen Gillerdalen. En mors kamp for sin sønn Katrine Olsen Gillerdalen Odin En mors kamp for sin sønn Til Odin Mitt gull, min vakre gutt. Takk for alt du har gitt meg. Jeg elsker deg høyere enn stjernene. For alltid, din mamma Forord Jeg er verdens

Detaljer

Vi har laget noen tema som vi ønsker å diskutere med dere, men det er viktig for oss at du får sagt din mening og fortalt om dine opplevelser.

Vi har laget noen tema som vi ønsker å diskutere med dere, men det er viktig for oss at du får sagt din mening og fortalt om dine opplevelser. Fokusintervju Deltakere tilfeldig utvalg Boligeiere fra prosjektet Leie til eie Innledning Hensikt: Leie til eie er et prosjektarbeid som startet sommeren 2011. Målet har vært at flere skal kunne eie sin

Detaljer

Forfatteren har mottatt støtte fra Det faglitterære fond.

Forfatteren har mottatt støtte fra Det faglitterære fond. 2013 Kagge Forlag AS Omslagsdesign: Trine + Kim designstudio Omslagsbilde: Norges Hjemmefrontmuseum Layout: akzidenz as ISBN: 978-82-489-1403-7 Forfatteren har mottatt støtte fra Det faglitterære fond.

Detaljer

FELIX Litt av et bibliotek. Har du lest alle de bøkene? NED Hvorfor spør alle om det?

FELIX Litt av et bibliotek. Har du lest alle de bøkene? NED Hvorfor spør alle om det? THE NORMAL HEART Av Larry Kramer Ned og Felix, som er svært ulike, er på date hjemme hos Ned. Utenforliggende utfordringer, som samfunnets aksept av homofil legning og den konstante overhengende smittefaren

Detaljer

Helene Guåker. Juksemaker

Helene Guåker. Juksemaker Helene Guåker Juksemaker Copyright Vigmostad & Bjørke AS 2015 Tilrettelagt for e-bok: John Grieg AS, Bergen Forsidedesign og illustrasjon: Kord AS ISBN: 978-82-419-1204-7 ISBN: 978-82-419-1203-0 (trykt)

Detaljer

DE TI BESTE LEVEREGLENE

DE TI BESTE LEVEREGLENE DE TI BESTE LEVEREGLENE TIL DENNE LEKSJONEN Tyngdepunkt: De ti bud (2. Mosebok 20, 1 17 og 5. Mosebok 5, 1 21) Hellig historie Kjernepresentasjon Materiellet: Plassering: Reol for hellige historier Elementer:

Detaljer

Et studieopplegg til Kulde av Lars Norèn.

Et studieopplegg til Kulde av Lars Norèn. Et studieopplegg til Kulde av Lars Norèn. Utarbeidet av lektor Øyvind Eide. Noen forslag til enkle spill i klasserommet Noen spørsmål/arbeidsoppgaver i forbindelse med stykket Gode teatergjenger Dette

Detaljer

Om aviser Kjære Simon!

Om aviser Kjære Simon! t Om aviser Kjære Simon! Aftenposten Morgen - 15.11.2008 - Side: 18 - Seksjon: Simon - Del: 2 Mannen min og jeg sitter hver morgen med avisene og drøfter det som er oppe i tiden. Jeg har i mange år ment

Detaljer

Bjarne Borgersen. Kampen om sannheten

Bjarne Borgersen. Kampen om sannheten Bjarne Borgersen Kampen om sannheten Forfatteromtale: Bjarne Borgersen (f. 1953) er jurist og leder for konsulentselskapet Borgersen& Partners AS. Han har lang erfaring fra toppledelse i norsk bankvirksomhet

Detaljer

LAURENCE REES ADOLF HITLER ONDSKAPENS KARISMA

LAURENCE REES ADOLF HITLER ONDSKAPENS KARISMA LAURENCE REES ADOLF HITLER ONDSKAPENS KARISMA Oversatt av Henrik Eriksen Første gang utgitt i 2012 av Ebury Press, et imprint i Ebury Publishing, et selskap i Random House Group, Storbritannia Copyright

Detaljer

Pierre Lemaitre. Oversatt av Christina Revold

Pierre Lemaitre. Oversatt av Christina Revold Pierre Lemaitre ALEX Oversatt av Christina Revold Om forfatteren: Pierre Lemaitre, født 1956 I Paris. Han har i mange år undervist i litteratur før han viet sin tid til å skrive skuespill og romaner. ALEX

Detaljer

Gud har ikke gitt deg frustrasjonens ånd!

Gud har ikke gitt deg frustrasjonens ånd! Gud har ikke gitt deg frustrasjonens ånd Bibelen sier at Gud ikke har gitt oss motløshetens (eller fryktens) ånd (2Tim 1:7), men kraft kjærlighet og selvkontroll (sindighet/sunt sinn). Jeg tror en bror

Detaljer

EINAR KR. STEFFENAK RUSSERFANGENE. Sovjetiske krigsfanger i Norge og deres skjebne

EINAR KR. STEFFENAK RUSSERFANGENE. Sovjetiske krigsfanger i Norge og deres skjebne EINAR KR. STEFFENAK RUSSERFANGENE Sovjetiske krigsfanger i Norge og deres skjebne HUMANIST FORLAG 2008 Omslag: Asbjørn Jensen, Stavanger Tilrettelagt for ebok av Prograph as ISBN: 978-82-8282-016-5 ISBN:

Detaljer

Bjørn Ingvaldsen. Far din

Bjørn Ingvaldsen. Far din Bjørn Ingvaldsen Far din Far din, sa han. Det sto en svart bil i veien. En helt vanlig bil. Stasjonsvogn. Men den sto midt i veien og sperret all trafikk. Jeg var på vei hjem fra skolen, var sein, hadde

Detaljer

Andre verdenskrig. Et temaarbeid

Andre verdenskrig. Et temaarbeid Andre verdenskrig. Et temaarbeid Uke 43, 44 og 45 Klasse 9A + 9B + 9C +9D Kompetansemål: presentere viktige utviklingstrekk i norsk historie på 1800-talet og første halvdelen av 1900-talet, og forklare

Detaljer

Henrik Ibsen (1828-1906) Et dukkehjem

Henrik Ibsen (1828-1906) Et dukkehjem Henrik Ibsen (1828-1906) Et dukkehjem Nora. Der er vi ved saken. Du har aldri forstått meg. - Der er øvet meget urett imot meg, Torvald. Først av pappa og siden av deg. Helmer. Hva! Av oss to. - av oss

Detaljer

Hennes ukjente historie

Hennes ukjente historie Hennes ukjente historie 19. oktober 1957 Der sto den. Den lille, svarte, rosemalte boksen. De rosa håndmalte rosene strakk seg over lokket, og dekket hele overflaten. Og i midten av den ene rosen foran,

Detaljer

Foreldrehefte. Når barn opplever kriser og sorg

Foreldrehefte. Når barn opplever kriser og sorg Foreldrehefte Når barn opplever kriser og sorg I løpet av livet vil alle mennesker oppleve kriser. Mange barn opplever dette allerede tidlig i barndommen. Kriser kan være dramatiske hendelser som skjer

Detaljer

3. Erik Side 25 som er svensk prest og vil tale positivt om sølibatet. 6. Ari Side 71 som nå er finsk pastor, men en gang tilhørte Helsinkis homomiljø

3. Erik Side 25 som er svensk prest og vil tale positivt om sølibatet. 6. Ari Side 71 som nå er finsk pastor, men en gang tilhørte Helsinkis homomiljø Innhold 1. Du vil skifte mening når Side 7 2. Thomas Side 12 som mener oppveksten er årsaken til hans homofile følelser 3. Erik Side 25 som er svensk prest og vil tale positivt om sølibatet 4. Gunnar Side

Detaljer

DEN GODE VILJE av Ingmar Bergman

DEN GODE VILJE av Ingmar Bergman DEN GODE VILJE av Ingmar Bergman Scene for mann og kvinne. Manus ligger på NSKI sine hjemmesider. Dette er historien om foreldrene til Ingmar Bergman. Henrik er en fattig, nyutdannet prest som har forelsket

Detaljer

I Tromsø: Dyrisk bra levert

I Tromsø: Dyrisk bra levert I Tromsø: Dyrisk bra levert Elevene ved Steinerskolen tok oss med inn i en verden hvor dyr kan både synge og prate på nordnorsk. Allerede før sceneteppet gikk opp, sørget lydeffekter for å ta med publikum

Detaljer

Jørgen Brekke. kabinett. Kriminalroman

Jørgen Brekke. kabinett. Kriminalroman Jørgen Brekke Doktor Fredrikis kabinett Kriminalroman Til mamma, for det aller meste Djevelen ynder å skjule seg. Første dag 1 Sluttet det her? Det føltes som om det lille, bedervede hjertet hennes slo

Detaljer

Hanne Ørstavik Hakk. Entropi

Hanne Ørstavik Hakk. Entropi Hanne Ørstavik Hakk. Entropi 2012 Forlaget Oktober AS, Oslo Første gang utgitt i 1994/1995 www.oktober.no Tilrettelagt for ebok av Type-it AS, Trondheim 2012 ISBN 978-82-495-1026-9 Hakk En sel kommer mot

Detaljer

PÅSKEMORGEN GUDSTJENESTE OPPGAVE

PÅSKEMORGEN GUDSTJENESTE OPPGAVE DEN ÅTTENDE DAGEN FARGELEGG BILDENE SELV. FØRSTE DAG: ANDRE DAG: TREDJE DAG: PALMESØNDAG MANDAG TIRSDAG JESUS RIR INN I JERUSALEM. JESUS ER PÅ TEMPELPLASSEN. EN FATTIG ENKE JESUS ER SAMMEN MED JESUS RIR

Detaljer

VETERANEN. Alexander J. L. Olafsen. Kjellbergveien 16 3213 Sandefjord alexander_olafsen@live.no 406 01 138

VETERANEN. Alexander J. L. Olafsen. Kjellbergveien 16 3213 Sandefjord alexander_olafsen@live.no 406 01 138 VETERANEN By Alexander J. L. Olafsen Copyright (C) 2014 Alexander J. L. Olafsen Kjellbergveien 16 3213 Sandefjord alexander_olafsen@live.no 406 01 138 1 INT. I STUA - DAG (SKUDD AVFYRES) I en stor hvit

Detaljer

«Ja, når du blir litt større kan du hjelpe meg,» sa faren. «Men vær forsiktig, for knivene og sylene mine er svært skarpe. Du kunne komme til å

«Ja, når du blir litt større kan du hjelpe meg,» sa faren. «Men vær forsiktig, for knivene og sylene mine er svært skarpe. Du kunne komme til å Ulykken i verkstedet En liten fransk gutt som het Louis, fikk en lekehest til treårsdagen sin. Hesten var skåret ut i tykt lær og var en gave fra faren. Selv om den var liten og smal, kunne den stå. Ett

Detaljer

Minnebok. Minnebok. for barn BOKMÅL

Minnebok. Minnebok. for barn BOKMÅL Minnebok for barn 1 BOKMÅL Minnebok Dette lille heftet er til dere som har mistet noen dere er glad i. Det handler om livet og døden, og en god del om hvordan vi kan kjenne det inni oss når noen dør. Når

Detaljer

Historien om. John Wesley. av Bjørn Olav Hammerstad

Historien om. John Wesley. av Bjørn Olav Hammerstad Historien om John Wesley av Bjørn Olav Hammerstad Copyright 2012 IKO-Forlaget AS, Oslo Utgitt i samarbeid med Metodistkirken i Norge Omslag: Trygve Skogrand Illustrasjon s. 119: Wesley children silhouette

Detaljer

KATRINS HISTORIE. Godkjent av: En pedagogisk kampanje av: Finansiert ved en støtte fra Reckitt Benckiser Pharmaceuticals.

KATRINS HISTORIE. Godkjent av: En pedagogisk kampanje av: Finansiert ved en støtte fra Reckitt Benckiser Pharmaceuticals. KATRINS HISTORIE Katrin begynte å bruke heroin da hun var ca. 12 år gammel, men bare sporadisk. Vi hadde ikke nok penger. En stor tragedie i livet hennes førte henne til å bruke mer og mer. Jeg brukte

Detaljer

Øyvind Hammer. Hammerkoden. Du blir ikke lykkelig av å være best, men du er på ditt beste når du er lykkelig

Øyvind Hammer. Hammerkoden. Du blir ikke lykkelig av å være best, men du er på ditt beste når du er lykkelig Øyvind Hammer Hammerkoden Du blir ikke lykkelig av å være best, men du er på ditt beste når du er lykkelig Øyvind Hammer: Hammerkoden Du blir ikke lykkelig av å være best, men du er på ditt beste når du

Detaljer

Liv Mossige. Tyskland

Liv Mossige. Tyskland Liv Mossige Tyskland Ha langmodighet, o Herre, Med oss arme syndens børn! Gi oss tid og far med tål Før du tender vredens bål, Og når hele verden brenner, Rekk imot oss begge hender! (Salme 647, Landstad,

Detaljer

Spennende klassetur med fokus på avfall

Spennende klassetur med fokus på avfall Spennende klassetur med fokus på avfall Torsdag 30. oktober fikk elevene fra 3. trinn ved Flå skole oppfylt sitt ønske om å få sett med egne øyne hva som foregår på forbrenningsanlegget til Heimdal Varmesentral

Detaljer

LEIKRIT: ONNUR ÚTGÁVA PASSASJEREN SAKARIS STÓRÁ INT. SYKEHUS -KVELD (PROLOG)

LEIKRIT: ONNUR ÚTGÁVA PASSASJEREN SAKARIS STÓRÁ INT. SYKEHUS -KVELD (PROLOG) LEIKRIT: ONNUR ÚTGÁVA PASSASJEREN SAKARIS STÓRÁ INT. SYKEHUS -KVELD (PROLOG) Vage silouetter av et syke-team. Projecteres på en skillevegg. Stemmene til personalet samt lyden av en EKG indikerer at det

Detaljer

Lisa besøker pappa i fengsel

Lisa besøker pappa i fengsel Lisa besøker pappa i fengsel Historien om Lisa er skrevet av Foreningen for Fangers Pårørende og illustrert av Brit Mari Glomnes. Det er fint om barnet leser historien sammen med en voksen. Hei, jeg heter

Detaljer

Amal Aden. Min drøm om frihet. En selvbiografisk fortelling

Amal Aden. Min drøm om frihet. En selvbiografisk fortelling Amal Aden Min drøm om frihet En selvbiografisk fortelling 2009, 2011 H. Aschehoug & Co. (W. Nygaard), Oslo www.aschehoug.no Tilrettelagt for ebok av Book Partner Media, København 2011 ISBN 978-82-03-29246-0

Detaljer

MIN SKAL I BARNEHAGEN

MIN SKAL I BARNEHAGEN MIN SKAL I BARNEHAGEN Bilde 1: Hei! Jeg heter Min. Jeg akkurat fylt fire år. Forrige uke hadde jeg bursdag! Jeg bor i Nord-Korea. Har du hørt om det landet før? Der bor jeg sammen med mamma, pappa, storebroren

Detaljer

Finn ut om påstanden på skiltet stemmer ved å svare på spørsmålene under.

Finn ut om påstanden på skiltet stemmer ved å svare på spørsmålene under. Gruppe E Finn ut om påstanden på skiltet stemmer ved å svare på spørsmålene under. Påstand: I dette området lå byens mest populære motedistrikt før andre verdenskrig. Her lå ca. 30 klesbutikker. Alle var

Detaljer

Deborah Borgen. Ta tak i livet ditt før noen andre gjør det

Deborah Borgen. Ta tak i livet ditt før noen andre gjør det Deborah Borgen Ta tak i livet ditt før noen andre gjør det Forord Med boken Magisk hverdag ønsket jeg å gi mennesker det verktøyet jeg selv brukte og bruker, og som har hjulpet meg til å skape et godt

Detaljer

Kristina Ohlsson. Mios blues. Oversatt fra svensk av Inge Ulrik Gundersen

Kristina Ohlsson. Mios blues. Oversatt fra svensk av Inge Ulrik Gundersen Kristina Ohlsson Mios blues Oversatt fra svensk av Inge Ulrik Gundersen «Det gjør vondt å lese Lotus blues. Jeg mener, jeg husker jo så fordømt godt hvordan det var. Lucy eksperimenterte med solkremer

Detaljer

Motivasjon i Angstringen

Motivasjon i Angstringen Motivasjon i Angstringen Hva er motivasjon? Ordet motivasjon eller «motiv-asjon» referer til et motiv, - et mål, - en intensjon eller en hensikt som skaper drivkraft. Begrepet motivasjon er nær knyttet

Detaljer

Kristin Solberg. Livets skole. Historien om de afganske kvinnene som risikerer alt for å redde liv

Kristin Solberg. Livets skole. Historien om de afganske kvinnene som risikerer alt for å redde liv Kristin Solberg Livets skole Historien om de afganske kvinnene som risikerer alt for å redde liv Om forfatteren: Kristin Solberg (f. 1982) er journalist og forfatter, bosatt i Kairo. Under arbeidet med

Detaljer

Utveksling til Malta Inga Marie og Victoria

Utveksling til Malta Inga Marie og Victoria Utveksling til Malta Inga Marie og Victoria Lørdag den 21. februar reiste vi sammen med fire andre fra helsefagarbeider klassen til Malta. Der skulle vi være i tre uker gjennom utvekslingsprogrammet Erasmus+.

Detaljer

Runo Isaksen Noen har endelig funnet meg. Roman

Runo Isaksen Noen har endelig funnet meg. Roman Runo Isaksen Noen har endelig funnet meg Roman Om forfatteren: Runo Isaksen (f. 1968) er oppvokst i Lyngen (Troms) og Stavanger, nå bosatt ved Bergen. Han har tidligere utgitt fem romaner: Åpen bok (1997),

Detaljer