Fotterapeutens profesjonelle rolle Lise Halvorsen. Kapittel

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Fotterapeutens profesjonelle rolle Lise Halvorsen. Kapittel"

Transkript

1 1 Fotterapeutens profesjonelle rolle Lise Halvorsen Kapittel

2 Kapittel 1 Fotterapeutens profesjonelle rolle Lise Halvorsen Kompetansemål: Eleven skal kunne beskrive fotterapifaget i historisk og kulturelt perspektiv og drøfte yrkesutøverens rolle og ansvar i utviklingen av faget (Vg2) Eleven skal kunne drøfte hva profesjonell yrkes utøvelse innebærer for fotterapeuten (Vg2) Når du har lest dette kapitlet skal du ha kunnskap om: fotterapifagets opprinnelse fotterapeutens rolle hva det vil si å være autorisert fotterapeut ulike muligheter innenfor fotterapifaget hva som kjennetegner en profesjonell yrkesutøver fotterapeutenes yrkesorganisasjoner i Norge og internasjonalt

3 Fotterapeutens profesjonelle rolle 9 Fagets opprinnelse Historien forteller at flere av helsetjenestene som tilbys i dag, har utviklet seg fra bartskjæreryrket også fotterapi. Opptegnelser fra midten av 1400-tallet viser at tyske bart skjærere i Bergen var høyt aktede håndverkere, jf. Store Norske Leksikon. I tillegg til å pleie skjegg og hår solgte de medisiner til utvortes bruk, virket som sårleger og spjelket brudd. De foretok også årelating, iglepåsetting og tannuttrekking, behandlet liktorner og, ikke minst, utførte kirurgiske inngrep. I militæret ble tilsvarende yrkesutøvere kalt feltskjærere. De var først og fremst sårleger og utførte amputasjoner. De første legene/medisinerne i Norge ble utdannet ved universitetet i København, og begynte å utøve sitt fag her i landet fra slutten av 1400-tallet. Kirurger, medisinere, bartskjærene og andre faggrupper opererte nå side om side. Konflikter mellom faggruppene oppstod, i hovedsak fordi legene anså de ufaglærtes virksomhet som en fare for folks helse. Det lå også i kortene at konkurransen var uønsket fra legenes side. For å redusere spenningen mellom de ulike gruppene kom det i 1794 en ny lov, som ble kalt kvakksalverforordningen. Loven markerte et skille mellom utdannede leger og andre grupper som utøvde medisinsk hjelp, og betegnelsen «kvakksalver» ble brukt som samlebetegnelse på alle ufaglærte behandlere. Slik fikk legene høyere status, og det ble større avstand mellom de ufaglærte og legene. Dette tresnittet av Hans Holbein ( ) viser en tysk kirurg som opererer en benskade, og er et stykke medisinhistorie. Det er representativt i forhold til metodene for behandling og kirurgi, som ble brukt på den tiden.

4 10 Kapittel 1 På 1800-tallet virket bartskjæren i stadig mindre grad som kirurg; bartskjæren ble barber. Den medisinske utdannelsen fikk mer tyngde da det første norske universitet, Det Kongelige Frederiks Universitet, ble grunnlagt i Oslo i 1811, og da Den norske lægeforening ble stiftet i I 1912 ble loven om offentlige legeforretninger vedtatt. Dette førte til at den medisinske delen av barbereryrket opphørte. Barbererens yrkesutøvelse bestod nå av å barbere, stelle hår og føtter og utøve skjønnhetspleie. Nå ble det fritt frem for alle å drive barber- og frisørnæring og faget bar preg av at flere utøvere ikke hadde kunnskap, var ukollegiale og startet en «drepende» priskonkurranse. Barber- og frisørfaget var dessuten ikke underlagt håndverk s- loven. I 1897 søkte derfor Kristiania-foreningen departementet om å bli underlagt loven, men fikk avslag. Landets barberere og frisører innså at dersom de skulle oppnå håndverksstatus igjen, måtte de samlet arbeide mot det målet. Norges Barber- og Frisørmesterforbund (bestående av menn) ble derfor stiftet i 1907, og det ble opprettet lokalforeninger i hele landet. Forbundet vedtok svenneprøve i faget i De søkte departementet igjen om å bli underlagt håndverksloven i 1913, og året etter nådde de sitt mål om å bli et håndverksfag. I 1927 samlet damefrisørene seg, og stiftet Norske Damefrisørers Landsforbund. De to forbundene slo seg sammen i 1937 og fikk navnet Norges Dame og Herrefrisørmestres Forbund (NDHF). Først i 1974 ble fotpleie og skjønnhetspleie adskilt fra frisørfaget. Dokumentene fra landsmøtet i NDHF viser at de ønsket å fjerne ordene «fotpleie og skjønnhetspleie» fra forbundets formålsparagraf:

5 Fotterapeutens profesjonelle rolle 11 «Endringene er en følge av at fotpleie og skjønnhetspleie er tatt bort fra opplæringsplan og prøveplakat, og i nær fremtid også vil bli tatt bort fra håndverksloven og overført til egne bestemmelser underlagt Helsedirektoratet». Norsk Fotpleieforbund fikk samme år et brev fra Industridepartementet, som bekreftet at fotpleien nå var adskilt fra frisørfaget. Det skulle gå enda fire år før fotpleierne fikk sin etterlengtede tittel i 1978 offentlig godkjent fotterapeut gjennom forskrift til lov av 14. juni nr. 47, om godkjennelse mv. av helsepersonell. Norsk Fotpleierforbund vedtok derfor på sitt landsmøte å skifte navn til Norske Fotterapeuters Forbund. Kampen for egen fotpleieopplæring Allerede i 1925 vet vi at flere utøvde fotpleie, som en egen gren adskilt fra frisørfaget. Blant annet tilbød skobutikken Scholl i Oslo sine kunder fotpleie, og selv kong Haakon 7. hadde sin egen faste «fotdame». Dette bidro nok til å gjøre faget kjent, og antallet utøvende fotpleiere fortsatte å øke. På begynnelsen av 50-tallet startet fotpleiernes profesjonskamp. Norsk Fotpleierforbund ble stiftet i Horten i 1952, av Margareta og Ronald Stensnes. Formålet med stiftelsen, jf. forbundets første utgivelse av FOTbladet i 1955, var: «å ivareta alle fotpleieres interesser ved å søke å høyne standarden bl.a. ved kurs, anskaffelse av faglitteratur og gjennom vårt organ gi medlemmene opplysninger om alt som kan tjene disse og beskyttelsen av vårt yrke. Ved gjennom myndighetene å skaffe beskyttelse for vårt virke, gjennom offentlig autorisasjon og gjennom opplysningsarbeid gjøre allmennheten oppmerksom på verdien av regelmessig fotpleie. Herunder kan en nevne arbeid i bedre skokultur, et meget viktig felt sett ut fra hele folkets interesser.» For å heve fagets kvalitet og opprette en offentlig opplæring adskilt fra frisørfaget ble det i 1956 satt ned en skolekomité i forbundet. Et ni måneder langt kurs ble foreslått, og i 1959 ble kursets pensum og reglement vedtatt. Kursdeltakerne fikk diplom etter gjennomført kurs. I 1961 ble Den Franske Kosmetolog Skole forespurt om de kunne arrangere kurset. Denne skolen ble grunnlagt i 1930 og er Norges eldste hudpleiefagskole. Året etter inngikk forbundet og skolen en avtale om et ettårig skoleløp, 1015 timer, adskilt fra annen undervisning. De første fotpleierne ble uteksaminert i 1964.

6 12 Kapittel 1 I 1965 søkte forbundet Kirke- og Undervisningsdepartementet om en egen skole i offentlig regi. Det var departementet positive til, men de mente at opplæringen var for kort. Samme år fikk de en bekreftelse fra Frisørforbundets mesterorganisasjon om at de ikke lenger ønsket fotpleie som egen gren i sin opplæring. Mens denne kampen fortsatte, ble det i perioden uteksaminert 96 fotpleiere fra Sofienberghjemmet. Da pålegget om å registrere seg i Momsregisteret kom i 1969, ble skillet mellom frisører og fotpleiere tydelig. Frisørene måtte ved salg av varer og tjenester betale moms, mens fotpleie ble ansett som en helsetjeneste og ble fritatt fra dette kravet. Først i 1973 skulle ønsket om skole i offentlig regi bli en realitet. Da kom opplæringen inn i opplæringsloven, og lagt inn under studieretningene helse- og sosialfag i den videregående skole. Flere skoler i landet opprettet dermed en ettårig fotpleieopplæring. Hamar Yrkesskole var først ute med sine tolv elever i Sofie Knutsen åpnet samme år privat skole med statsstøtte i Kristiansand, deretter Sogn Yrkesskole og Borg yrkesskole i 1975, for å nevne noen. Fotterapeutens rolle Som autorisert fotterapeut med den helsetjenesten du utøver, er det viktig at din rolle blir positivt mottatt av andre. Dette fordi vi har en betydningsfull rolle i forhold til dem vi skal hjelpe, og i forhold til annet helsepersonell vi skal samarbeide med. Som fotterapeut har du en rekke arbeidsoppgaver: Klargjøring av klinikken Ta imot pasienter Håndtere ulike henvendelser på telefon Igangsette tiltak for terapeutisk behandling innenfor ditt kompetanseområde og vurdere de tiltak som allerede er satt i gang Samarbeide med andre i helsevesenet, og ta initiativ til og tilrettelegge, slik at pasienten får den hjelpen og støtten han/ hun har behov for. Svare på spørsmål fra pasienter eller henvise videre Ta imot betaling Sende ut fakturaer og purringer Bestille varer Betale regninger Markedsføre klinikken

7 Fotterapeutens profesjonelle rolle 13

8 14 Kapittel 1 Hva er en rolle? En rolle er «summen av alle de regler og forventninger til oppførsel, som andre knytter til den bestemte oppgaven eller den posisjonen du har», jf. Store Norske Leksikon. Med andre ord har kolleger, pasienter og samarbeidspartnere forventninger til den yrkesrollen du har, og til den helsetjenesten du utøver som fotterapeut. Din holdning til yrket, personlige egenskaper, fagkunnskaper og hvordan du utøver yrket, påvirker hvordan du fyller denne rollen. Dersom du gjør ditt beste hver gang, vil vårt yrke oppnå anerkjennelse, og tjenesten vi utfører vil få status på lik linje med andre helset jenester i offentlig og privat sektor. Autorisasjon Etter endt utdanning kan du søke Statens Autorisasjonskontor for helsepersonell (SAK) om å få autorisasjon. Det er helsepersonellloven 48, som regulerer hvilke profesjoner innen helsevesenet som må ha autorisasjon. SAK gir, per 2013, profesjonsgodkjenning for 29 yrkesgrupper. Helsepersonellregisteret (HPR) er helsemyndighetenes register over alt helsepersonell med autorisasjon eller lisens etter helsepersonelloven, og veterinærer med autorisasjon eller lisens etter dyrehelsepersonelloven, jf. Kravet for å få autorisasjon, som fotterapeut, er at du har bestått eksamen i den videregående opplæringen. Autorisasjonen er, per 2013, et dokument som viser at du har de faglige kvalifikasjonene som kreves for å utøve helsetjenesten du er utdannet til, men i løpet av 2014 vil den kun blir registrert i Helsepersonellregisteret, som til enhver tid vil være oppdatert. Autorisasjonen opphører den dagen du fyller 75 år. Ønsker du å jobbe som fotterapeut etter dette, må du søke SAK om lisens. Hva innebærer det å ha en autorisasjon? Autorisasjon gir deg rett til å benytte tittelen «fotterapeut». Personer som ikke er autorisert, kan ikke gi seg selv en tittel, eller annonsere sin virksomhet, slik at de gir inntrykk av at de har autorisasjon som helsepersonell jf. 74 om bruk av beskyttet tittel. En kan f.eks. ikke kalle seg medisinsk fotpleier, fordi det kan forstås synonymt med at personen utfører medisinsk behandling på lik linje med en lege. Som fotterapeut har du et personlig ansvar for å utføre arbeidsoppgavene på en forsvarlig måte, og holde deg faglig oppdatert. Du

9 Fotterapeutens profesjonelle rolle 15 vil også måtte avstå fra å gi helsehjelp på områder du ikke behersker og henvise til annet helsepersonell jf. helsepersonelloven 4. Dersom du av ulike grunner ikke lenger er skikket til å være i yrket, kan du miste din autorisasjon. Det er Statens helsetilsyn som tilbakekaller autorisasjonen når det foreligger grunner til det, som for eksempel sykdom, langt fravær fra yrket, rusmisbruk eller lovbrudd jf. helsepersonelloven 57. Autorisasjonen er hjemlet i lov om helsepersonell m.v. (helsepersonel loven). I loven står det hvilke rettigheter og plikter du som fotterapeut har, og hva som skjer om du bryter noen av paragrafene i den. Flere av paragrafene i helsepersonelloven gjenspeiler de etiske retningslinjene for fotterapeuter. Vi skal derfor se nærmere på etiske retningslinjer når vi tar for oss de ulike paragrafene i helsepersonelloven i boken Fotterapi og ortopediteknikk Yrkesutøvelse. Du finner hele loven med kommentarer på eller du kan søke på «helsepersonelloven» på internett. Kompetansenivå Kompetansen du må ha for å bli godkjent som autorisert fotterapeut, er definert i hvert enkelt kompetansemål i læreplanen for Fotterapi og ortopediteknikk Vg2, og Fotterapi Vg3. Disse dokumentene beskriver hva en fotterapeut skal kunne når utdanningen er fullført, og hva myndigheter og pasienter forventer at du skal kunne i ditt daglige arbeid som fotterapeut.

10 16 Kapittel 1 Ifølge programområdenes formål skal du ha «grunnleggende ferdig heter, kunnskaper og holdninger i fotterapiutøvelsen, som gjør at du kan behandle og forebygge problemer knyttet til føttene». Det forventes at fotterapeuten også stimulerer pasienten til fysisk aktivitet. Det betyr at dine praktiske ferdigheter som fotterapeut er knyttet til kunnskap om kroppens oppbygning og funksjon (fot, hud og negler) skoens oppbygning og funksjon sykdommer som har innvirkning på føttene (diabetes, revmatisme osv.) skader, sykdommer og andre problemer i hud- og negler på føttene og hvordan disse behandles biomekanikk (hvordan vi går) og ulike undersøkelser/analyser av føttene skoens påvirkning når vi går trykkavlastninger og såler materiallære feilstillinger i foten på grunn av sykdom eller sko

11 Fotterapeutens profesjonelle rolle 17 Med andre ord forventes det at fotterapeuten gjennom individuell behandling og veiledning utøver helsefremmende arbeid ved å stimulere til fysisk aktivitet og sunn fothelse hos pasienten, og til å forebygge belastningsskader. Det forventes i tillegg at du, som fotterapeut, kan samarbeide med ulike yrkesgrupper, og med mennesker i ulike livssituasjoner og med ulik kulturbakgrunn. Du må også ha kunnskap om og følge de lover og forskrifter som gjelder for fotterapiutøvelsen, som for eksempel å føre journal og sørge for at HMS-forskriftene blir fulgt. Ulike muligheter innenfor faget Du kan spesialisere deg innen ulike felt. Én mulighet er å spesialisere deg innen biomekanisk terapi, som gjør at du kan samarbeide med bedriftshelsetjenesten, eller forskjellige fagteam innen biomekanikk. Biomekanisk terapi (BMT) bygger på ny kunnskap om skoens påvirkning på det gående, arbeidende mennesket. Det viser seg at skoen kan være primærårsaken eller sekundærårsaken til over 60 fot-, kne- og legglidelser! En fotteraput med 3 års grunnutdannelse kan fordype seg i faget biomekanisk terapi, og ta 1,5 års videreutdanning for å bli bedriftsterapeut. En bedriftsterapeut samarbeider med bedriftshelsetjenesten om skorelaterte fotlidelser og utfører skoanalyse, ganganalyse, leddtest, bevegelsestest og arbeidsprofil (på arbeidsplassen), og tilvirker såler på grunnlag av resultatene fra analysene. Kilde: Såleklinikken En annen mulighet er å benytte seg av ulike fagskoletilbud i Helseog oppvekstfagene. I dag finnes det ikke et fagskoletilbud direkte knyttet til fotterapeutens fagfelt, men det finnes nyttige videreutdanninger dersom du ønsker å lære mer om de forskjellige pasientgruppene du møter som fotterapeut. Eksempler på godkjente studier Helse, aldring og aktiv omsorg Kroniske sykdommer hos voksne og eldre, med fokus på diabetes, hjertesvikt og kols Kreftomsorg og lindrende pleie Psykisk helsearbeid Rehabilitering Barsel og barnepleie

12 18 Kapittel 1 Som fotterapeut kan du for eksempel videreutdanne deg innen barsel og barnepleie. Det finnes også fagskoletilbud innen veiledning, helseadministrasjon og pasientrettede IKT-systemer. Det er ikke sikkert alle tilbudene finnes på skolene i ditt fylke, så du må kanskje regne med å måtte reise til en skole i nabofylket. På høgskoler kan du, dersom du har studiekompetanse eller realkompetanse, komme inn på kortere og lengre studier, for å videreutdanne deg innenfor ulike emner som interesserer deg innen helsefagene. Som fotterapeut vil du også kunne gå ulike kurs i regi av Fotterapeutforbundet, og hos leverandører som for eksempel har kunnskap og praktiske ferdigheter innen neglekorrigering osv.

13 Fotterapeutens profesjonelle rolle 19 Profesjonalitet Hva vil det si å være profesjonell? Ordet profesjonell kommer fra profesjon og det latinske ordet professi, og brukes på en person som er dyktig, erfaren og utdannet innen et område. profesjon = fag eller yrke som kjennetegnes av en spesiell kompetanse profesjonell = en person som opptrer med faglig kompetanse i et yrke og mottar lønn Profesjonell adferd skiller seg fra den adferden du har i private sammenhenger. Som privatperson kan du si og gjøre ting du ikke ville si eller gjøre i en arbeidssituasjon. Som profesjonell får du betalt for tjenesten du utøver, i motsetning til amatører. Du har taushetsplikt, blander ikke sammen jobb og fritid, og forholder deg til lover, forskrifter og skrevne/uskrevne regler. Du bør dessuten være forutsigbar, kunne innrømme feil, og ha respekt for andre mennesker og deres integritet. Det vil si at du trenger både faglige kunnskaper og praktiske ferdigheter, så vel som personlige egenskaper, verdier og holdninger, for å fylle din rolle som profesjonell fotterapeut. Å være personlig vil si, jf. Liv Aud Syversen (Nic Waal) og Ann Kristin Johannesen (BUP Bærum), «Å være et vanlig menneske på en profesjonell måte», dvs. å være menneskelig, ikke bare distansert faglig faglig, ikke bare menneskelig og nær interessert, ansvarlig og fordomsfri til stede nær, men ikke for nær Mange kaller dette for nøkkelkvalifikasjoner vi må ha for å kunne tilpasse oss et arbeidsliv. Holdninger Det er forsket mye på menneskers holdninger. Barns holdninger formes av familie og oppvekstmiljø i de første leveårene. Den sunne kritiske sansen hos barnet utvikles etter hvert som de blir eldre, og med erfaring.

14 20 Kapittel 1 Normer = regler (formelle) og forventninger om hvordan en skal oppføre seg (uformelle) Holdninger styres derfor senere i livet av tre hovedelementer, jf. Jeanine Bruun, Disse tre er: «oppfatninger, følelser og kunnskaper, som til sammen utgjør holdningen vi har ovenfor et objekt.» Objektet kan være en person, en sak eller en situasjon. Vi kan ha en positiv eller negativ holdning til objektet. Et eksempel kan være holdningen vi har til faget vårt! Dette bekrefter også Aadland, 1998, i sin modell, som omhandler prosessen fra verdier til holdninger: «verdier påvirker våre holdninger som igjen vises gjennom handlinger.» VERDIER NORMER Forståelse Fordommer Holdninger HANDLINGER Aadland sin modell på grunnleggende verdier, moral og etikk (kilde: Verdier Normer Handlinger Skjulte Følbare Synlige Denne modellen viser hvordan våre verdier, som er skjulte, påvirkes gjennom normer. Det kan være formelle eller uformelle normer. Normene, som er følbare, påvirker/endrer våre holdninger, noe som igjen kan påvirke/endre våre synlige handlinger. Det betyr, som Jeanine Bruun sier, at «Våre holdninger kan endres om vi får ny kunnskap», og kan f.eks. endre hvordan vi reagerer overfor et objekt. Har du opplevd å endre oppfatningen av, og følelser for, en person etter at du fikk ny kunnskap om og ble bedre kjent med denne personen? Det vil du antagelig oppleve flere ganger, som profesjonell fotterapeut overfor pasienter og kolleger. Holdninger er summen av tre faktorer: Tanker: styres av hva vi tror på, meninger og forventninger Følelser: kommer til uttrykk som sympati eller empati overfor et objekt Adferd: hvordan vi reagerer overfor et objekt Årmo mfl., 2009

15 Fotterapeutens profesjonelle rolle 21 Et profesjonelt ytre Begrepet «profesjonell» handler også om hvordan andre oppfatter oss i vår yrkesrolle. Ditt profesjonelle ytre er det første som møter pasienten. Pasienten får et førsteinntrykk av både deg i rollen som helsepersonell, og av klinikken i sin helhet. Det skapes ikke tillit til deg som helsepersonell eller den helsetjenesten du tilbyr, dersom du møter pasienten tyggende på en tyggegummi, iført masse sminke, olabukser og en slitt T-skjorte. Det kan være at du har både faglige kunnskaper og den rette erfaringen, men hvis du gir et uprofesjonelt inntrykk, er sannsynligheten stor for at det overskygger dine evner. Ditt profesjonelle ytre tolkes dit hen at du ikke har de kunnskaper, personlige egenskaper og holdninger som kreves av en fotterapeut. Pasienten kan kanskje oppfatte det som om du har tvilsom holdning til faget ditt, og dårlig arbeidsmoral. Et profesjonelt ytre innebærer at du skal kle deg slik at du blir oppfattet som en helsearbeider pasienten får tillit til. En fotterapeut bruker derfor uniform. Det er ikke akseptabelt å gå med de klærne du bruker i fritiden, i møte med pasienter. Hvilken av disse fotterapeutene synes du ser mest profesjonell ut?

16 22 Kapittel 1 I det daglige arbeidet hender det ofte at en fotterapeut blir tilsølt. Det kan for eksempel sprute væske fra slipemaskiner, eller du kan få hud- og neglerester på uniformen. Neglene kan lett bli infisert med soppmikrober. Derfor stilles det strenge krav til hygiene. Hensikten er at du skal være en barriere mot virus og bakterier. Du skal ikke være den som utsetter pasientene dine for smittsomme organismer, så det er viktig å være bevisst på at du kan bære smittes toffer på deg. Ved synlig søl er det viktig at du har ekstra skift, slik at du kan bytte uniform i løpet av dagen. Vi skal ikke forlate klinikken med arbeids klærne på, ikke en gang for å gå en tur på postkontoret eller kjøpe lunsj. Det er derfor et prinsipp at du har ren uniform hver dag, skifter over til dine private klær for å reise hjem etter jobb, og vasker uniformen ved arbeidsdagens slutt. Hygiene er spesielt avgjørende for et profesjonelt ytre, og generell renslighet bør være en selvfølge, det vil si at du er nøye med kroppspleien din. Like ille som svettelukt er lukten av sterk parfyme. Det kan være lurt å være forsiktig med parfyme og velge en deodorant som ikke er for parfymert. Pasienter med astma eller kols kan reagere med pustebesvær, mens andre kan få migrene av sterke lukter. Det er lite hensynsfullt å påføre en pasient besvær når de kommer for å få behandling! Dersom du har langt hår, må det settes opp, og eventuell sminke bør være diskré. For å beskytte deg selv og pasientene mot ulike mikroorganismer bør du ha kortklipte, rene negler uten neglelakk ta av ringer, klokker og smykker bruke hansker (Husk å vaske hendene etter bruk av hansker, da smittestoff kan ha kommet igjennom hansken. Bruk av hansker kan derfor gi falsk trygghet.) bruke maske bruke vernebriller Nyttige nettsider i forhold til hygiene i praksis: Fotterapeutforbundet Her finner du «HMS i klinikken for fotterapi, standard for lokaler, utstyr og hygiene». Folkehelseinstituttet Her finner du bl.a. brosjyren Nasjonal veileder i håndhygiene og ellers generelle smitteverntiltak. Folkehelseinstituttet gir deg nyttig bakgrunnsinformasjon om viktigheten av og hvordan du utfører

17 Fotterapeutens profesjonelle rolle 23 håndhygiene og andre smitteverntiltak for å hindre smitte. Brosjyren finner du på nettet ved å søke med tittelen. Se for øvrig bokens tilhørende nettressurser, og les mer om hygiene i boken Fotterapi og ortopediteknikk Yrkesutøvelse. Yrkesidentitet Yrkesidentitet handler om å identifisere seg med det yrket vi har valgt. Yrkesidentitet skapes i samspillet mellom deg selv som yrkesutøver, det arbeidet du utfører og de menneskene du omgås. Yrke s- identitet utvikles i samhandling med andre når du får bekreftelse på det arbeidet du gjør, i møte med kolleger og pasienter, i samarbeid med pårørende og i kontakt med nettverk utenfor og andre yrkesgrupper. Vi utvikler stadig en bedre forståelse for vårt eget yrke, og føler etter hvert en tilhørighet til den gruppen som utfører det samme arbeidet. Den tilbakemeldingen du får på arbeidet du utfører, og evnen til å se deg selv i forhold til kritikk og ros, er med på å prege selvbildet og selvfølelsen din. Dette får igjen betydning for hvordan du identifiserer deg med yrket, jf. Paulsen mfl., NDLA.

18 24 Kapittel 1 En god yrkesidentitet innebærer at yrkesutøveren har oversikt over sitt eget arbeidsområde og kjenner grensene for sin kompetanse kan begrunne sine handlinger ut fra kunnskap bygger på yrkets verdigrunnlag og etiske retningslinjer reflekterer over egen yrkespraksis og kjenner lovverket som styrer yrkesutøvelsen, jf. Habberstad mfl., 2009 FOTTERAPEUTFORBUNDET Som medlem av Fotterapeutforbundet kan du markedsføre din klinikk ved å bruke forbundets logo, og på den måten synliggjøre din yrkesidentitet. I dette tilfellet ønsker vår yrkesgruppe å vise, gjennom dette symbolet, at vi er en gruppe profesjonelle yrkesutøvere av vårt fag. Dette fordi både autorisasjonen og forbundets logo er et symbol på faglært yrkesutøvelse. Det viser at du har den opplæringen som kreves for å jobbe selvstendig, og tar ansvar for ulike utfordringer du møter i yrket ditt. Det viser at du er en trygg utøver og har yrkesstolthet. Yrkesorganisasjon Å være medlem av en fagorganisasjon betyr i praksis å være med i et nettverk, som arbeider mot medlemmenes felles mål, og kan gi trygghet, kunnskap og innflytelse. Fotterapeutforbundet er yrkesorganisasjonen for autoriserte fottera peuter i Norge. Det ivaretar medlemmers faglige, økonomiske og sosiale interesser. Alle som ønsker å melde seg inn, må være autoriserte fotterapeuter. På forbundets hjemmeside kan vi lese at Fotterapeutforbundet arbei der med å styrke fotterapeututdannelsen heve fotterapeuters kompetansenivå bedre status og kjennskap til tittelen autorisert fotterapeut gi fotterapeuten en mer fremtredende posisjon i det norske helsevesen I skrivende stund (2013) er Fotterapeutforbundet én av 19 yrkesorganisasjoner som er tilknyttet Delta, en partipolitisk uavhengig arbeidstakerorganisasjon. Medlemmer av Fotterapeutforbundet blir derfor automatisk også Delta-medlemmer.

19 Delta er igjen tilsluttet Yrkesorganisasjonenes Sentralforbund (YS). Dette er to sterke yrkesorganisasjoner, som bl.a. forhandler frem lønnsvilkår tariffavtaler og hovedavtaler på vegne av yrkesorganisasjonene. Du kan også få advokathjelp via Fotterapeutforbundet, dersom du f.eks. kommer i konflikt med din arbeidsgiver angående ansettelsesforhold eller lignende, og du kan søke om økonomiske midler til kurs. Fotterapeutens profesjonelle rolle 25

20 26 Kapittel 1 Dette kan være kurs og videreutdanning i regi av Fotterapeutforbundet og andre organisasjoner, innen ulike temaer du kan få behov for, som f.eks. diabetes. Fotterapeutforbundet utgir fagtidsskriftet Fotterapeuten fire ganger i året med bl.a. nyttig fagstoff og informasjon om hva som skjer innen yrket. Hvert år i september arrangerer forbundet en nasjonal fagkongress, som du kan delta på. Fotterapeutforbundet er videre medlem av den internasjonale føderasjonen av fotterapeutorganisasjoner, Federation Internationale des Podologues (FIP). FIP ble grunnlagt i 1947 og har fokus på globalt lederskap og internasjonal utvikling av det medisinske fagfeltet podiatry. FIP har medlemsorganisasjoner i 25 land på seks kontinenter. Med hjelp fra FIP og pasientorganisasjoner arbeider Fotterapeutforbundet nå med å få fotterapeututdannelsen over på høyskolenivå, på lik linje med en del andre land i Europa og ellers i verden. Oppgaver 1. Hvilken rolle spilte bartskjærene i Norge på 1400-tallet? 2. Når trådte loven som ble kalt kvakksalverforordningen i kraft? 3. Hvilke følger fikk kvakksalverforordnigen for de ufaglærte utøverne av medisinsk hjelp? 4. Når ble fotpleie offisielt adskilt fra frisørfaget? 5. Hvilken forskrift ga fotpleierne tittelen offentlig godkjent fotterapeut? 6. Hva er en rolle? 7. Nevn noen typiske arbeidsoppgaver for en fotterapeut. 8. Hva er kriteriene for å søke om autorisasjon som fotterapeut, og hvor lenge kan en beholde autorisasjonen? 9. Hva kan føre til at en helseutøver mister sin autorisasjon? 10. Hva forventes det at en autorisert fotterapeut skal kunne? Gå inn på og velg Læreplaner. Les kompetansemålene for de tre programfagene på fotterapi og ortopediteknikk Vg2, og fotterapi Vg3.

21 Fotterapeutens profesjonelle rolle Hvilke muligheter for spesialisering finnes det for fotterapeuter? 12. Hva vil det si å være profesjonell? 13. Hva påvirker våre holdninger? 14. Hva kjennetegner en yrkesutøver med klar yrkesidentitet? 15. Diskusjonsoppgave Hvilke fordeler får en ved å være tilknyttet en yrkesorganisasjon? 16. Diskusjonsoppgave Hva kjennetegner en profesjonell helseutøver? 17. Gruppeoppgave Rekvisitter: Kamera, plakat, tusj. I denne oppgaven skal dere lage en plakat (eller to), som viser forskjellene på det dere mener kjennetegner en profesjonell og en mindre profesjonell helseutøver. Ta bilder av dere selv, skriv ut bildene og lim dem på plakaten. Bildene kan vise forskjellige typer bekledning med tanke på hygiene og et profesjonelt utseende. I tillegg til bildene, kan dere lage en punktliste over hva som kjennetegner en profesjonell og en mindre profesjonell helseutøver. Presenter plakatene i plenum. Diskuter hva gode holdninger betyr i forhold til profesjonalitet og yrkesidentitet. 18. Gruppeoppgave Gå inn på samt hjemmesidene til tre forskjellige fotklinikker, og drøft om disse nettsidene viser profesjonalitet og en klar yrkesidentitet.

22 28 Kapittel 1 Mine notater

Programområde for fotterapi og ortopediteknikk - Læreplan i felles programfag Vg2

Programområde for fotterapi og ortopediteknikk - Læreplan i felles programfag Vg2 Programområde for fotterapi og ortopediteknikk - Læreplan i felles programfag Vg2 Fastsatt som forskrift av Utdanningsdirektoratet 5. januar 2006 etter delegasjon i brev av 26. september 2005 fra Utdannings-

Detaljer

Oppsummeringsskjema for realkompetansevurdering

Oppsummeringsskjema for realkompetansevurdering Navn: Fødselsnummer: Fag: Fotterapi (Viktig! Husk å skrive om hele faget er godkjent eller ikke godkjent!) Vg1 Helse- og sosialfag Helsefremmende arbeid Kode: HSF1001 Mål for opplæringen er at eleven skal

Detaljer

LÆREPLAN I PROSJEKT TIL FORDYPNING FOR Vg2 HELSE- OG SOSIALFAG

LÆREPLAN I PROSJEKT TIL FORDYPNING FOR Vg2 HELSE- OG SOSIALFAG LÆREPLAN I PROSJEKT TIL FORDYPNING FOR Vg2 HELSE- OG SOSIALFAG HELSEFAGARBEIDER 1. FORMÅLET MED OPPLÆRINGEN Prosjekt til fordypning skal gi elevene mulighet til å få erfaring med innhold, oppgaver og arbeidsmåter

Detaljer

Læreplan i helsearbeiderfaget Vg3 / opplæring i bedrift

Læreplan i helsearbeiderfaget Vg3 / opplæring i bedrift Læreplan i helsearbeiderfaget Vg3 / opplæring i bedrift Fastsatt som forskrift av Utdanningsdirektoratet 24. mai 2007 etter delegasjon i brev av 26. september 2005 fra Utdannings- og forskningsdepartementet

Detaljer

Programområde for helsearbeiderfag - Læreplan i felles programfag Vg2

Programområde for helsearbeiderfag - Læreplan i felles programfag Vg2 Programområde for helsearbeiderfag - Læreplan i felles Fastsatt som forskrift av Utdanningsdirektoratet 5. januar 2006 etter delegasjon i brev av 26. september 2005 fra Utdannings- og forskningsdepartementet

Detaljer

FAGKONGRESS 2015 En fotterapeuts utfordring i hverdagen

FAGKONGRESS 2015 En fotterapeuts utfordring i hverdagen FAGKONGRESS 2015 En fotterapeuts utfordring i hverdagen Christina S. Holmen og Kathrine F. Rosenberg Dagens utfordringer for yrket: *Offentlige fotterapi vg1 og vg2 legges ned *Fravær av ung rekruttering

Detaljer

Kriterier for skoler anbefalt av NFF Vedtatt våren 2010

Kriterier for skoler anbefalt av NFF Vedtatt våren 2010 Kriterier for skoler anbefalt av NFF Innledning... 2 Kompetanse... 2 Anatomi og fysiologi... 2 Hud- og neglelidelser i underekstremitetene...2 Sykdommer som har innvirkning på føttene... 3 Analysemetoder...

Detaljer

LÆREPLAN I VG 2 OG VG 3 FOTTERAPEUT

LÆREPLAN I VG 2 OG VG 3 FOTTERAPEUT LÆREPLAN I VG 2 OG VG 3 FOTTERAPEUT Formål med felles programfag Føttenes betydning for mobilitet og funksjonsevne er en forutsetning for at et menneske kan bevege seg omkring ved egen hjelp, og gi frihet

Detaljer

LÆREPLAN I PROSJEKT TIL FORDYPNING FOR Vg2 HELSE- OG SOSIALFAG

LÆREPLAN I PROSJEKT TIL FORDYPNING FOR Vg2 HELSE- OG SOSIALFAG LÆREPLAN I PROSJEKT TIL FORDYPNING FOR Vg2 HELSE- OG SOSIALFAG HUDPLEIER 1. FORMÅLET MED OPPLÆRINGEN Prosjekt til fordypning skal gi elevene mulighet til å få erfaring med innhold, oppgaver og arbeidsmåter

Detaljer

Profesjonell yrkesutøvelse

Profesjonell yrkesutøvelse 6 1 profesjonell yrkesutøvelse 7 Bente tar en faglig vurdering ut fra det hun ser, det hun vet om pasienten fra før, og fagkunnskapene sine. Hun har tidligere vært i en liknende situasjon og vet hvordan

Detaljer

Oppsummeringsskjema for realkompetansevurdering

Oppsummeringsskjema for realkompetansevurdering Navn: Fødselsnummer: Fag: Hudpleier (Viktig! Husk å skrive om hele faget er godkjent eller ikke godkjent!) Vg1 Helse- og sosialfag Helsefremmende arbeid Kode: HSF1001 Mål for opplæringen er at eleven skal

Detaljer

Programområde for hudpleie - Læreplan i felles programfag Vg2

Programområde for hudpleie - Læreplan i felles programfag Vg2 Programområde for hudpleie - Læreplan i felles programfag Vg2 Fastsatt som forskrift av Utdanningsdirektoratet 5. januar 2006 etter delegasjon i brev av 26. september 2005 fra Utdannings- og forskningsdepartementet

Detaljer

Oppsummeringsskjema for realkompetansevurdering

Oppsummeringsskjema for realkompetansevurdering Navn: Fødselsnummer: Fag: Helsearbeiderfag (Viktig! Husk å skrive om hele faget er godkjent eller ikke godkjent!) Vg1 Helse- og sosialfag Helsefremmende arbeid Kode: HSF1001 Mål for opplæringen er at eleven

Detaljer

VURDERING AV KOMPETANSEMÅLENE SKJEMA B. Helsearbeiderfaget

VURDERING AV KOMPETANSEMÅLENE SKJEMA B. Helsearbeiderfaget Dette skjemaet benyttes til halvårsvurderingen og underveis i veiledningstimene når et kompetansemål er gjenstand for Skjemaet skal arkiveres i opplæringsboka (skal ikke sendes). Lærling: Lærested: Vurderingsperiode:

Detaljer

LÆREPLAN I PROSJEKT TIL FORDYPNING FOR Vg1 HELSE- OG SOSIALFAG

LÆREPLAN I PROSJEKT TIL FORDYPNING FOR Vg1 HELSE- OG SOSIALFAG LÆREPLAN I PROSJEKT TIL FORDYPNING FOR Vg1 HELSE- OG SOSIALFAG BARNE- OG UNGDOMSARBEIDER 1. FORMÅLET MED OPPLÆRINGEN Prosjekt til fordypning skal gi elevene mulighet til å prøve ut enkelte eller flere

Detaljer

LÆREPLAN I PROSJEKT TIL FORDYPNING FOR Vg1 HELSE- OG SOSIALFAG

LÆREPLAN I PROSJEKT TIL FORDYPNING FOR Vg1 HELSE- OG SOSIALFAG LÆREPLAN I PROSJEKT TIL FORDYPNING FOR HELSE- OG SOSIALFAG HELSEFAGARBEIDER 1. FORMÅLET MED OPPLÆRINGEN Prosjekt til fordypning skal gi elevene mulighet til å prøve ut enkelte eller flere sider av aktuelle

Detaljer

Bachelor i sykepleie. Veiledning til utfylling av vurderingsskjema for praksisstudier - med kriterier for forventet nivå

Bachelor i sykepleie. Veiledning til utfylling av vurderingsskjema for praksisstudier - med kriterier for forventet nivå Bachelor i sykepleie Veiledning til utfylling av vurderingsskjema for praksisstudier - med kriterier for forventet nivå Vurderingsskjemaet skal bidra til studentens utvikling og læring samtidig som det

Detaljer

Bli helsefagarbeider. www.helseogsosialfag.no

Bli helsefagarbeider. www.helseogsosialfag.no Fakta og myter om helsearbeiderfaget Helsefagarbeideren har varierte arbeidsoppgaver, og en god startlønn sammenliknet med andre med fagutdanning fra videregående skole. Noen myter om faget henger likevel

Detaljer

Helsefagskolen: Kompetansenivå og anvendelighet i yrkeslivet

Helsefagskolen: Kompetansenivå og anvendelighet i yrkeslivet Helsefagskolen: Kompetansenivå og anvendelighet i yrkeslivet Aud Larsen, Leder NUFHO Temaer: Hva er NUFHO? Helsefagskolens plass i utdanningssystemet Fagskoleutdanningens egenart Helsefagskolens kompetanse

Detaljer

Forsvarlighetskravet i helsepersonelloven. Turnuslegekurs 09.04.2014

Forsvarlighetskravet i helsepersonelloven. Turnuslegekurs 09.04.2014 Forsvarlighetskravet i helsepersonelloven Turnuslegekurs 09.04.2014 Helsepersonelloven - formål Bidra til sikkerhet for pasienter Bidra til kvalitet i helse- og omsorgstjenesten Danne grunnlaget for befolkningens

Detaljer

Helsestudier ved Østfold fagskole. Høyere utdannelse for deg med yrkeserfaring

Helsestudier ved Østfold fagskole. Høyere utdannelse for deg med yrkeserfaring Helsestudier ved Østfold fagskole Høyere utdannelse for deg med yrkeserfaring Helsefagstudenten (Kilde - DBH fagskolestatistikk) Kvinner, 92 % i 2013 92 % er i arbeid ved siden av studiene Stor aldersspredning

Detaljer

Fagskoleutdanning. For helse- og sosialpersonell med videregående opplæring Kveldsundervisning starter i Trondheim tirsdag 03.02.

Fagskoleutdanning. For helse- og sosialpersonell med videregående opplæring Kveldsundervisning starter i Trondheim tirsdag 03.02. Fagskoleutdanning For helse- og sosialpersonell med videregående opplæring Kveldsundervisning starter i Trondheim tirsdag 03.02.09 Godkjent i NOKUT Spesialpedagogikk Veiledning Region 1: Peder Myhres veg

Detaljer

Oppsummeringsskjema for realkompetansevurdering

Oppsummeringsskjema for realkompetansevurdering Navn: Fødselsnummer: Fag: Helsesekretær (Viktig! Husk å skrive om hele faget er godkjent eller ikke godkjent!) Vg1 Helse- og sosialfag Helsefremmende arbeid Kode: HSF1001 Mål for opplæringen er at eleven

Detaljer

Vurderingskriterier og kjennetegn på måloppnåelse Helsearbeiderfaget

Vurderingskriterier og kjennetegn på måloppnåelse Helsearbeiderfaget Vurderingskriterier og kjennetegn på måloppnåelse Helsearbeiderfaget «Alle kompetansemålene i læreplanen for faget skal kunne prøves» Grunnleggende ferdigheter: - Å uttrykke seg muntlig og skriftlig -

Detaljer

Anvendelse av helsepersonelloven for hjelpekorpset og ambulansetjeneste

Anvendelse av helsepersonelloven for hjelpekorpset og ambulansetjeneste Norges Røde Kors Avd. Beredskap og utland P.B 1 Grønland 0133 OSLO Deres ref.: Saksbehandler: TMB Vår ref.: 10/5825 Dato: 15.12.2010 Anvendelse av helsepersonelloven for hjelpekorpset og ambulansetjeneste

Detaljer

Oppsummeringsskjema for realkompetansevurdering

Oppsummeringsskjema for realkompetansevurdering Navn: Fødselsnummer: Fag: Tannhelsesekretær (Viktig! Husk å skrive om hele faget er godkjent eller ikke godkjent!) Vg1 Helse- og sosialfag Helsefremmende arbeid Kode: HSF1001 Mål for opplæringen er at

Detaljer

www.thsf.no Bli tannhelsesekretær

www.thsf.no Bli tannhelsesekretær www.thsf.no Bli tannhelsesekretær Tannhelsesekretærer Tannhelsesekretæren er bindeleddet mellom tannlegen og pasienten. En viktig del av arbeidet er derfor å kommunisere og yte god service til ulike typer

Detaljer

En profesjonell yrkesutøver

En profesjonell yrkesutøver KAPITTEL 1 Helsefagarbeiderens oppgaver og roller Kan jeg? 1 Hva er helsefagarbeiderens daglige arbeid? 2 Hvor kan helsearbeideren arbeide? 3 Hvem samarbeider helsefagarbeideren med? 4 Hva er en kompetanseplattform?

Detaljer

Oppsummeringsskjema for realkompetansevurdering

Oppsummeringsskjema for realkompetansevurdering Navn: Fødselsnummer: Fag: Barne- og ungdomsarbeiderfag (Viktig! Husk å skrive om hele faget er godkjent eller ikke godkjent!) Vg1 Helse- og sosialfag Helsefremmende arbeid Kode: HSF1001 Mål for opplæringen

Detaljer

Programområde for barne- og ungdomsarbeiderfag - Læreplan i felles programfag Vg2

Programområde for barne- og ungdomsarbeiderfag - Læreplan i felles programfag Vg2 Programområde for barne- og ungdomsarbeiderfag - Læreplan i felles programfag Vg2 Fastsatt som forskrift av Utdanningsdirektoratet 5. januar 2006 etter delegasjon i brev av 26. september 2005 fra Utdannings-

Detaljer

Ana Carla Schippert Koordinator for Migrasjonshelse. Avdeling for helsefremmende arbeid Migrasjonshelse

Ana Carla Schippert Koordinator for Migrasjonshelse. Avdeling for helsefremmende arbeid Migrasjonshelse Ana Carla Schippert Koordinator for Migrasjonshelse Avdeling for helsefremmende arbeid Migrasjonshelse KOMMUNIKASJON VIA TOLK Rett til informasjon Informasjonen skal være tilpasset mottakerens individuelle

Detaljer

H1 Gjøre rede for aktiviteter for barn og unges helse som kan fremme god fysisk og psykisk helse

H1 Gjøre rede for aktiviteter for barn og unges helse som kan fremme god fysisk og psykisk helse Halvårsplan H 2013: Helsefremmende arbeid (H) Vg2 Barne- og ungdomsarbeider Litteratur: Oppvekst Helsefremmende arbeid, Vetland m.fl. (2013), Gyldendal Totalt 15 uker (ca. 75 timer): Omhandler kompetansemålene

Detaljer

VEDLEGG TIL OPPMELDINGSSKJEMA TIL FAG-/SVENNE-/KOMPETANSEPRØVER Navn Adresse Telefon Epost adr.

VEDLEGG TIL OPPMELDINGSSKJEMA TIL FAG-/SVENNE-/KOMPETANSEPRØVER Navn Adresse Telefon Epost adr. UTDANNINGSAVDELINGEN VEDLEGG TIL OPPMELDINGSSKJEMA TIL FAG-/SVENNE-/KOMPETANSEPRØVER Navn Adresse Telefon Epost adr. Yrkespraksis. Her skal du lese igjennom kompetansemålene i læreplanen og evaluere deg

Detaljer

Kompetansemål IKKE BESTÅTT BESTÅTT BESTÅTT MEGET GODT

Kompetansemål IKKE BESTÅTT BESTÅTT BESTÅTT MEGET GODT VURDERINGSKRITERIER FRA HELSEFREMMENDE ARBEID Kompetansemål IKKE BESTÅTT BESTÅTT BESTÅTT MEGET GODT 1.Tilberede måltid som ivaretar brukernes helse og trivsel, og begrunne forslagene i tråd med norske

Detaljer

Programområde for helsearbeiderfag - Læreplan i felles programfag Vg2

Programområde for helsearbeiderfag - Læreplan i felles programfag Vg2 Programområde for helsearbeiderfag - Læreplan i felles Fastsatt som forskrift av Utdanningsdirektoratet 21. april 2016 etter delegasjon i brev av 13. september 2013 fra Kunnskapsdepartementet med hjemmel

Detaljer

Rammer og struktur for fagskoleutdanning i helse- og sosialfag- parallellsesjon B

Rammer og struktur for fagskoleutdanning i helse- og sosialfag- parallellsesjon B Rammer og struktur for fagskoleutdanning i helse- og sosialfag- parallellsesjon B Nasjonal konferanse om fagskoleutdanning i helse- og sosialfag Trondheim, 16.- 17.09.09 Odd Mandal Innhold Revidering av

Detaljer

LÆREPLAN I PROSJEKT TIL FORDYPNING FOR VG1 HELSE- OG SOSIALFAG HELSEFAGARBEIDER 1. FORMÅLET MED OPPLÆRINGEN 2. STRUKTUR, TIMETALL OG ORGANISERING

LÆREPLAN I PROSJEKT TIL FORDYPNING FOR VG1 HELSE- OG SOSIALFAG HELSEFAGARBEIDER 1. FORMÅLET MED OPPLÆRINGEN 2. STRUKTUR, TIMETALL OG ORGANISERING Glemmen videregående skole LÆREPLAN I PROSJEKT TIL FORDYPNING FOR VG1 HELSE- OG SOSIALFAG HELSEFAGARBEIDER 1. FORMÅLET MED OPPLÆRINGEN Prosjekt til fordypning skal gi elevene mulighet til å prøve ut enkelte

Detaljer

Avsluttende praksis masterstudiet i klinisk ernæring

Avsluttende praksis masterstudiet i klinisk ernæring Avsluttende praksis masterstudiet i klinisk ernæring Hensikten med praksisen er at studenten får praktisk erfaring i arbeid som klinisk ernæringsfysiolog (KEF). Praksisperioden: 1. Praksis skal først gjennomføres

Detaljer

Med Fagskoleutdanning bidrar du til at ressursene styrkes og du får selv en mer givende arbeidsdag

Med Fagskoleutdanning bidrar du til at ressursene styrkes og du får selv en mer givende arbeidsdag Med Fagskoleutdanning bidrar du til at ressursene styrkes og du får selv en mer givende arbeidsdag Fagskolen Rogaland Helsefag Helse, aldring og aktiv omsorg Kreftomsorg og lindrende pleie Psykisk helsearbeid

Detaljer

Forslag til Strategi for fag- og virksomhet Oslo universitetssykehus 2013-18

Forslag til Strategi for fag- og virksomhet Oslo universitetssykehus 2013-18 Oslo universitetssykehus HF Postboks 4956 Nydalen 0424 Oslo Sentralbord: 02770 Forslag til Strategi for fag- og virksomhet Oslo universitetssykehus 2013-18 Oslo universitetssykehus eies av Helse Sør-Øst

Detaljer

Programområde for fotterapi - Læreplan i felles programfag Vg3

Programområde for fotterapi - Læreplan i felles programfag Vg3 Programområde for fotterapi - Læreplan i felles programfag Vg3 Fastsett som forskrift av Utdanningsdirektoratet 14. februar 2008 etter delegasjon i brev av 26. september 2005 frå Utdannings- og forskingsdepartementet

Detaljer

PF Yrkesetiske retningslinjer. Yrkesetikk for prester

PF Yrkesetiske retningslinjer. Yrkesetikk for prester PF Yrkesetiske retningslinjer Yrkesetikk for prester Etiske regler for yrkesutøvelsen er vanlig innenfor mange yrker i dag, og en rekke fagforbund og profesjonsgrupper har utarbeidet yrkesetiske retningslinjer.

Detaljer

Læreplan i barne- og ungdomsarbeiderfaget Vg3 / opplæring i bedrift

Læreplan i barne- og ungdomsarbeiderfaget Vg3 / opplæring i bedrift Læreplan i barne- og ungdomsarbeiderfaget Vg3 / opplæring i Fastsatt som forskrift av Utdanningsdirektoratet 14. desember 2007 etter delegasjon i brev av 26. september 2005 fra Utdannings- og forskningsdepartementet

Detaljer

ICNs ETISKE REGLER FOR SYKEPLEIERE

ICNs ETISKE REGLER FOR SYKEPLEIERE ICNs ETISKE REGLER FOR SYKEPLEIERE Alle rettigheter, inkludert oversettelse til andre språk, er reservert. Ingen deler av denne publikasjonen må reproduseres ved trykking, fotokopiering eller andre metoder,

Detaljer

Praktisering av ny bestemmelse om avvergelsesplikt i lov om forbud mot kjønnslemlestelse

Praktisering av ny bestemmelse om avvergelsesplikt i lov om forbud mot kjønnslemlestelse Veileder IS-1193 Praktisering av ny bestemmelse om avvergelsesplikt i lov om forbud mot kjønnslemlestelse av 15. desember 1995 nr. 74 Heftets tittel: Praktisering av ny bestemmelse om avvergelsesplikt

Detaljer

Oppsummeringsskjema for realkompetansevurdering

Oppsummeringsskjema for realkompetansevurdering Navn: Fødselsnummer: Fag: Apotektekniker (Viktig! Husk å skrive om hele faget er godkjent eller ikke godkjent!) Vg1 Helse- og sosialfag Helsefremmende arbeid Kode: HSF1001 Mål for opplæringen er at eleven

Detaljer

STATENS AUTORISASJONSKONTOR FOR HELSEPERSONELL HVEM ER VI OG HVA GJØR VI?

STATENS AUTORISASJONSKONTOR FOR HELSEPERSONELL HVEM ER VI OG HVA GJØR VI? Informasjon om SAK STATENS AUTORISASJONSKONTOR FOR HELSEPERSONELL HVEM ER VI OG HVA GJØR VI? Hvem er SAK og hva gjør vi? SAK er autorisasjonsmyndighet for 29 yrkesgrupper, som er avhengig av en godkjenning

Detaljer

OPPLÆRINGSBOK Opplæring i helsearbeiderfaget Tilhører:...

OPPLÆRINGSBOK Opplæring i helsearbeiderfaget Tilhører:... OPPLÆRINGSBOK Opplæring i helsearbeiderfaget Tilhører:... Personlige data Navn: Adresse: Postnummer/sted: Telefon: Mobil: E-post: Foreldre/foresatte: Adresse: Postnummer/sted: Telefon: Mobil: E-post: Lærebedrift

Detaljer

Læreplan i ambulansefaget Vg3 / opplæring i bedrift

Læreplan i ambulansefaget Vg3 / opplæring i bedrift Læreplan i ambulansefaget Vg3 / opplæring i bedrift Fastsatt som forskrift av Utdanningsdirektoratet 14. desember 2007 etter delegasjon i brev av 26. september 2005 fra Utdannings- og forskningsdepartementet

Detaljer

Skikkethet vs egnethet

Skikkethet vs egnethet Skikkethet vs egnethet Er det en rett å bli helsepersonell dilemma i utdanningsprosessen Hva er skikkethet og hva er egnethet? I Forskrift om skikkethetsvurdering i høyere utdanning, FOR-2006-06-30 defineres

Detaljer

Videreutdanning. for barne- og ungdomsarbeidere hjelpepleiere omsorgsarbeidere helsesekretærer aktivitører

Videreutdanning. for barne- og ungdomsarbeidere hjelpepleiere omsorgsarbeidere helsesekretærer aktivitører Videreutdanning for barne- og ungdomsarbeidere hjelpepleiere omsorgsarbeidere helsesekretærer aktivitører Autismeomsorg Barsel- og barnepleie Eldreomsorg Helseadministrasjon Kreftomsorg Psykisk helsearbeid

Detaljer

Innlegg Fafo-seminar 7.mai 2010. Bente Søgaard, seniorrådgiver og fagansvarlig for utdanning og kompetansepolitikk i YS.

Innlegg Fafo-seminar 7.mai 2010. Bente Søgaard, seniorrådgiver og fagansvarlig for utdanning og kompetansepolitikk i YS. Innlegg Fafo-seminar 7.mai 2010. Bente Søgaard, seniorrådgiver og fagansvarlig for utdanning og kompetansepolitikk i YS. Hvilken rolle kan voksenopplæringen spille for forankring og rekruttering til nye

Detaljer

Forslag til tverrfaglig årsplan for VG1 Helse- og oppvekstfag

Forslag til tverrfaglig årsplan for VG1 Helse- og oppvekstfag Forslag til tverrfaglig årsplan for VG1 Helse- og oppvekstfag Denne årsplanen må justeres hvert år i forhold til ferier og andre fridager. Lag ukeplaner med utgangspunkt i årsplanen, da vil du hele tiden

Detaljer

Lokal læreplan I PROSJEKT TIL FORDYPNING for VG 2 BARNE- OG UNGDOMSARBEIDER

Lokal læreplan I PROSJEKT TIL FORDYPNING for VG 2 BARNE- OG UNGDOMSARBEIDER Lokal læreplan I PROSJEKT TIL FORDYPNING for VG 2 BARNE- OG UNGDOMSARBEIDER DEL 1. INFORMASJON Elev: Har gjennomført opplæring hos: Skoleår: Antall timer per uke: 7,5 Termin: ROLLEAVKLARERING I PRAKSIS

Detaljer

Videreutdanning. for barne- og ungdomsarbeidere hjelpepleiere omsorgsarbeidere helsesekretærer aktivitører. www.aftenskolen.no

Videreutdanning. for barne- og ungdomsarbeidere hjelpepleiere omsorgsarbeidere helsesekretærer aktivitører. www.aftenskolen.no Videreutdanning for barne- og ungdomsarbeidere hjelpepleiere omsorgsarbeidere helsesekretærer aktivitører NY Autismeomsorg Barsel- og barnepleie Eldreomsorg Helseadministrasjon Kreftomsorg Psykisk helsearbeid

Detaljer

Læreplan i portørfaget Vg3 / opplæring i bedrift

Læreplan i portørfaget Vg3 / opplæring i bedrift Læreplan i portørfaget Vg3 / opplæring i bedrift Fastsatt som forskrift av Utdanningsdirektoratet 16. oktober 2014 etter delegasjon i brev av 13. september 2013 fra Kunnskapsdepartementet med hjemmel i

Detaljer

Praksisveiledning i profesjonsutdanningene - Sosialt arbeid

Praksisveiledning i profesjonsutdanningene - Sosialt arbeid 1 of 13 18.02.2011 14:08 Praksisveiledning i profesjonsutdanningene - Sosialt arbeid Takk for at du hjelper oss med undersøkelsen. Du kan når som helst avbryte og komme tilbake til den på et senere tidspunkt

Detaljer

Vurderingskriterier i barne- og ungdomsarbeiderfaget

Vurderingskriterier i barne- og ungdomsarbeiderfaget Vurderingskriterier i barne- og ungdomsarbeiderfaget Formål Barne- og ungdomsarbeiderfaget skal bidra til tilrettelegging og gjennomføring av pedagogiske tilbud for barn og unge i alderen 0 18 år. Barne-

Detaljer

Virksomhet tilpassede tjenester Respekt, åpenhet og kvalitet

Virksomhet tilpassede tjenester Respekt, åpenhet og kvalitet Virksomhet tilpassede tjenester Respekt, åpenhet og kvalitet Standard for brukerstyrt personlig assistanse tjenester Vedtatt i KST 24.06.2013. Formål med standard: sikre at alle tjenestemottakere skal

Detaljer

VURDERINGSKRITERIER KOMPETANSEMÅL HELSEFAGARBEIDEREN

VURDERINGSKRITERIER KOMPETANSEMÅL HELSEFAGARBEIDEREN VURDERINGSKRITERIER KOMPETANSEMÅL HELSEFAGARBEIDEREN VURDERINGSKRITERIER FRA HELSEFREMMENDE ARBEID Kompetansemål Holder ikke mål: 1 3 Middels måloppnåelse: 4 8 Høy måloppnåelse: 9 10 1.Tilberede måltid

Detaljer

PRAKSISKANDIDATORDNINGEN I AMBULANSEFAGET 3.5

PRAKSISKANDIDATORDNINGEN I AMBULANSEFAGET 3.5 PRAKSISKANDIDATORDNINGEN I AMBULANSEFAGET 3.5 Etter 3.5 i Opplæringslova kan erfarne arbeidstakere med lang allsidig praksis i faget framstille seg til fagprøve. Det er regelverket ved oppmeldingstidspunkt

Detaljer

Oppsummeringsskjema for realkompetansevurdering

Oppsummeringsskjema for realkompetansevurdering Navn: Fødselsnummer: Fag: Ambulansefag (Viktig! Husk å skrive om hele faget er godkjent eller ikke godkjent!) Vg1 Helse- og sosialfag Helsefremmende arbeid Kode: HSF1001 Mål for opplæringen er at eleven

Detaljer

Barne- og ungdomsarbeiderfaget Helsefremmende tiltak

Barne- og ungdomsarbeiderfaget Helsefremmende tiltak Helsefremmende tiltak Nr. 1 Planlegge å gjennomføre tiltak og aktiviteter som kan fremme psykisk og fysisk helse hos barn og unge. Kunnskap om psykisk helse Kunnskap om fysisk helse Forstå sammenheng mellom

Detaljer

LÆREPLAN VG 2 HELSE OG SOSIALFAG PROSJEKT TIL FORDYPNING: Helsefagarbeider

LÆREPLAN VG 2 HELSE OG SOSIALFAG PROSJEKT TIL FORDYPNING: Helsefagarbeider LÆREPLAN VG 2 HELSE OG SOSIALFAG PROSJEKT TIL FORDYPNING: Helsefagarbeider Formål med prosjekt til fordypning Prosjekt til fordypning skal gi elevene mulighet til å få erfaring med innhold, oppgaver og

Detaljer

Programområde for ambulansefag - Læreplan i felles programfag Vg2

Programområde for ambulansefag - Læreplan i felles programfag Vg2 Programområde for ambulansefag - Læreplan i felles programfag Fastsatt som forskrift av Utdanningsdirektoratet 5. januar 2006 etter delegasjon i brev av 26. september 2005 fra Utdannings- og forskningsdepartementet

Detaljer

Håndbok I møte med de som skal hjelpe. Recoveryverksteder Ett samarbeidsprosjekt mellom Høgskolen i Sørøst-Norge og Asker kommune

Håndbok I møte med de som skal hjelpe. Recoveryverksteder Ett samarbeidsprosjekt mellom Høgskolen i Sørøst-Norge og Asker kommune Håndbok I møte med de som skal hjelpe Recoveryverksteder Ett samarbeidsprosjekt mellom Høgskolen i Sørøst-Norge og Asker kommune Hvis jeg var din beste venn. Si aldri at «sånn har vi det alle sammen»,

Detaljer

Forslag til årsplaner basert på bøkene Helsefremmende arbeid og Samhandling og yrkesutøvelse

Forslag til årsplaner basert på bøkene Helsefremmende arbeid og Samhandling og yrkesutøvelse 27.08.09 side 1 Forslag til årsplaner basert på bøkene Helsefremmende arbeid og Samhandling og yrkesutøvelse Her presenteres 4 forslag til årsplaner. De ulike delene av bøkene kan behandles i den rekkefølgen

Detaljer

Klinisk Fagstige. Etterutdanning for autoriserte helsesekretærer EN ARBEIDSTAKERORGANISASJON I YS

Klinisk Fagstige. Etterutdanning for autoriserte helsesekretærer EN ARBEIDSTAKERORGANISASJON I YS Klinisk Fagstige Etterutdanning for autoriserte helsesekretærer EN ARBEIDSTAKERORGANISASJON I YS Med Klinisk fagstige ønsker Delta å gi medlemmene en mulighet til å utvikle sin faglige kompetanse i tråd

Detaljer

Taleflytvansker og arbeidslivet

Taleflytvansker og arbeidslivet Taleflytvansker og arbeidslivet Ikke alle med taleflytvansker møter forståelse i arbeidslivet, og finner det vanskelig å få utnyttet kompetansen sin. Norsk Interesseforening for Stamme(NIFS) har samlet

Detaljer

GODE RUTINER GODE TILSETTINGER

GODE RUTINER GODE TILSETTINGER IS-1902 GODE RUTINER GODE TILSETTINGER Veileder for arbeidsgivere i helsetjenesten ved tilsetting av helsepersonell Heftets tittel: GODE RUTINER GODE TILSETTINGER. Veileder for arbeidsgivere i helsetjenesten

Detaljer

Sertifisert kandidat har rett til å bruke sertifiseringsordningens logo og markedsføre seg som sertifisert.

Sertifisert kandidat har rett til å bruke sertifiseringsordningens logo og markedsføre seg som sertifisert. Retningslinjer for tildeling av tittelen Sertifisert av Norges Jordskiftekandidatforening Vedtatt av årsmøtet for Norges Jordskiftekandidatforening 25.oktober 2007 1. Tittelen Norges Jordskiftekandidat

Detaljer

Stortingsmelding 13. Utdanning for velferd Samspill i praksis

Stortingsmelding 13. Utdanning for velferd Samspill i praksis Stortingsmelding 13 Utdanning for velferd Samspill i praksis Er helse og sosial tatt like godt vare på? Sett fra et fagskoleperspektiv. Aud Larsen Leder i NUFHS Stortingsmeldingen favner: Helsetjenestene,

Detaljer

PRAKSISKANDIDATORDNING I HELSEARBEIDERFAGET 3.5

PRAKSISKANDIDATORDNING I HELSEARBEIDERFAGET 3.5 PRAKSISKANDIDATORDNING I HELSEARBEIDERFAGET 3.5 Etter 3.5 i Opplæringslova kan erfarne arbeidstakere med lang allsidig praksis i faget framstille seg til fagprøve. Det er regelverket ved oppmeldingstidspunkt

Detaljer

RETTIGHETER OG PLIKTER I LÆRE

RETTIGHETER OG PLIKTER I LÆRE RETTIGHETER OG PLIKTER I LÆRE For lærlinger og lærekandidater Foto: Thor -Wiggo Skille RETTIGHETER OG PLIKTER Som lærling eller lærekandidat har du mange rettigheter og plikter. Sett deg inn i disse! I

Detaljer

Høring Forslag til ny autorisasjonsordning for helsepersonell utdannet utenfor EØS

Høring Forslag til ny autorisasjonsordning for helsepersonell utdannet utenfor EØS Høring Forslag til ny autorisasjonsordning for helsepersonell utdannet utenfor EØS Arkivsak-dok. 14/08277-2 Saksbehandler Kari Strand Saksgang Møtedato Saksnr Fylkesrådet i Nord-Trøndelag 27.01.2015 25/15

Detaljer

TILBUD Forslag til fagskoleutdanning i taktilterapi

TILBUD Forslag til fagskoleutdanning i taktilterapi 1(5) 6.januer 2012 TILBUD Forslag til fagskoleutdanning i taktilterapi Wenche Skorbakk, Referer til møte 30.nov 2011 på Fagforbundet Skole for Berøring sender avtalt tilbud på hvordan Skole for Berøring

Detaljer

Fagstige for søkere med høyskoleutdanning og/eller universitetsutdanning

Fagstige for søkere med høyskoleutdanning og/eller universitetsutdanning Velkommen til Fagforbundet, Seksjon helse og sosials Fagstige Klinisk fagstige stimulerer til praksisnær, faglig videreutvikling. Du kan dokumentere dine kunnskaper i fagstigen, og legge dette til grunn

Detaljer

09.06.2010 13:15 QuestBack eksport - NUFHS

09.06.2010 13:15 QuestBack eksport - NUFHS NUFHS Publisert fra 12.05.2010 til 09.07.2010 24 respondenter (24 unike) 1. Er dere en privat eller offentlig tilbyder av fagskoleutdanning? 1 Privat 41,7 % 10 2 Offentlig 58,3 % 14 Total 24 1 2. Funksjonen

Detaljer

Fagskoleutdanning. Autismeomsorg Eldreomsorg Kreftomsorg og lindrende pleie Rehabilitering Spesialpedagogikk Veiledning

Fagskoleutdanning. Autismeomsorg Eldreomsorg Kreftomsorg og lindrende pleie Rehabilitering Spesialpedagogikk Veiledning Fagskoleutdanning For helse- og sosialpersonell med videregående opplæring Godkjent i NOKUT Autismeomsorg Eldreomsorg Kreftomsorg og lindrende pleie Rehabilitering Spesialpedagogikk Veiledning Region 1:

Detaljer

Ansvar og plikter i yrkesutøvelsen Lise Halvorsen og Joseph E. Brunton. Kapittel

Ansvar og plikter i yrkesutøvelsen Lise Halvorsen og Joseph E. Brunton. Kapittel 1 Ansvar og plikter i yrkesutøvelsen Lise Halvorsen og Joseph E. Brunton Kapittel Kapittel 1 Ansvar og plikter i yrkesutøvelsen Lise Halvorsen og Joseph E. Brunton Kompetansemål: Eleven skal kunne gjøre

Detaljer

Emneplan. Profesjonsnøytralt kurs i nasjonale fag. Fakultet for helsefag. Institutt for sykepleie og helsefremmende arbeid. Med forbehold om endringer

Emneplan. Profesjonsnøytralt kurs i nasjonale fag. Fakultet for helsefag. Institutt for sykepleie og helsefremmende arbeid. Med forbehold om endringer Emneplan Profesjonsnøytralt kurs i nasjonale fag 2015 Fakultet for helsefag Institutt for sykepleie og helsefremmende arbeid Med forbehold om endringer 1 Innhold Innhold... 1 Innledning... 2 Formål...

Detaljer

OPPLÆRINGSREGION NORD. Skriftlig eksamen. Høsten 2011. Privatister. Vg3 Fotterapi. Utdanningsprogram for Helse og sosialfag. 25.

OPPLÆRINGSREGION NORD. Skriftlig eksamen. Høsten 2011. Privatister. Vg3 Fotterapi. Utdanningsprogram for Helse og sosialfag. 25. OPPLÆRINGSREGION NORD LK06 Finnmark fylkeskommune Troms fylkeskommune Nordland fylkeskommune Nord-Trøndelag fylkeskommune Sør-Trøndelag fylkeskommune Møre og Romsdal fylke Skriftlig eksamen FOT3003 Yrkesutøvelse

Detaljer

Individuell lærekandidatplan

Individuell lærekandidatplan Individuell lærekandidatplan for: i Helsearbeiderfagetfaget Startdato: Sluttdato: Navn på opplæringskontor Navn på bedrift Sign. opplæringskontor Sign. lærekandidat Sign. bedrift Dato godkjent: Avdeling

Detaljer

Møtebok Saksframlegg. Fagskoletilbudet i Østfold. Bakgrunn for saken. Fakta. Vedlegg Ingen.

Møtebok Saksframlegg. Fagskoletilbudet i Østfold. Bakgrunn for saken. Fakta. Vedlegg Ingen. Saksnr.: 2014/2733 Løpenr.: 44618/2015 Klassering: A80 Saksbehandler: Heidi Wang Erlandsen Møtebok Saksframlegg Behandlet av Møtedato Utvalgssaksnr. Flerkulturelt råd 27.05.2015 Yrkesopplæringsnemnda 28.05.2015

Detaljer

Statens autorisasjonskontor for helsepersonell (SAK) Muligheter og utfordringer i autorisasjonsordningen for helsepersonell

Statens autorisasjonskontor for helsepersonell (SAK) Muligheter og utfordringer i autorisasjonsordningen for helsepersonell Statens autorisasjonskontor for helsepersonell (SAK) Muligheter og utfordringer i autorisasjonsordningen for helsepersonell Hvem er SAK og hva gjør vi? SAK er autorisasjonsmyndighet for 29 yrkesgrupper,

Detaljer

Samspillet mellom videregående opplæring og helse- og oppvekstsektoren

Samspillet mellom videregående opplæring og helse- og oppvekstsektoren Samspillet mellom videregående opplæring og helse- og oppvekstsektoren 0 Troms har mange av de samme utfordringene knyttet til helse- og omsorgstjenester som landet for øvrig: disse tjenestene. i tjenestetilbudet

Detaljer

Likeverdige helsetjenester Det offentliges rolle og ansvar

Likeverdige helsetjenester Det offentliges rolle og ansvar Likeverdige helsetjenester Det offentliges rolle og ansvar Etikk, profesjonalitet og forpliktelser Perspektiver og utfordringer Akhenaton de Leon/OMOD 07.11.07 Etiske regler for leger Vedtatt av landsstyret

Detaljer

Pasientservice. Hva er pasientservice? Fra læreplanen: K2 Eleven skal kunne drøfte kjennetegn på god pasientservice og yte service til pasienter.

Pasientservice. Hva er pasientservice? Fra læreplanen: K2 Eleven skal kunne drøfte kjennetegn på god pasientservice og yte service til pasienter. 2 pa s i e n t s e rv i c e 21 Alle yrkesgrupper innenfor helsesektoren yter på en eller annen måte service til andre mennesker. Når du nå har valgt å arbeide som helsesekretær, innebærer det automatisk

Detaljer

Helse- og oppvekstfag Prosjekt til fordypning/fordypningsfag Yrkesretting. 10. mars 2015 med Jorunn Dahlback

Helse- og oppvekstfag Prosjekt til fordypning/fordypningsfag Yrkesretting. 10. mars 2015 med Jorunn Dahlback Helse- og oppvekstfag Prosjekt til fordypning/fordypningsfag Yrkesretting 10. mars 2015 med Jorunn Dahlback Eksemplene i presentasjonen er hentet fra: 1. Studiet Yrkesretting av programfag Utdanningsprogram:

Detaljer

Hovedlinjene i Seksjon kontor og administrasjon

Hovedlinjene i Seksjon kontor og administrasjon Hovedlinjene i Seksjon kontor og administrasjon For perioden 2013 2017 Innledning Fagforbundet Seksjon kontor og administrasjon er en del av Fagforbundets yrkesfaglige satsing. Seksjonen har som sitt ansvarsområde

Detaljer

Helsearbeiderfaget Helsefremmende arbeid

Helsearbeiderfaget Helsefremmende arbeid Helsefremmende arbeid Nr. 1 Tilberede måltider som ivaretar brukernes helse og trivsel, og begrunne forslagene i tråd med norske anbefalinger for ernæring. Planlegg og gjennomfør et måltid. Kartlegg ulike

Detaljer

Fjernundervisning. Helse- og sosialfag Ambulansefag Barne- og ungdomsarbeiderfag Helsearbeiderfag Helseservicefag Hudpleie. www.aftenskolen.

Fjernundervisning. Helse- og sosialfag Ambulansefag Barne- og ungdomsarbeiderfag Helsearbeiderfag Helseservicefag Hudpleie. www.aftenskolen. Fjernundervisning Videregående skole Kunnskapsløftet Brevkurs Internettkurs Helse- og sosialfag Ambulansefag Barne- og ungdomsarbeiderfag Helsearbeiderfag Helseservicefag Hudpleie Region 1: Peder Myhres

Detaljer

Studieplan for IKT- støttet mellomlederutdanning. Arbeidsmiljø og organisasjonspsykologi. 6 studiepoeng

Studieplan for IKT- støttet mellomlederutdanning. Arbeidsmiljø og organisasjonspsykologi. 6 studiepoeng Studieplan for IKT- støttet mellomlederutdanning Arbeidsmiljø og organisasjonspsykologi 6 studiepoeng Høgskolen i Sør-Trøndelag Avdeling for helse- og sosialfag 2005 Godkjent avdelingsstyret AHS 09.04.03

Detaljer

Medisinsk etikk. 1. semester 3. semester 4. semester B 5. semester 8. semester 9. semester 10. semester 11/12. semester

Medisinsk etikk. 1. semester 3. semester 4. semester B 5. semester 8. semester 9. semester 10. semester 11/12. semester 1 Medisinsk etikk 1. semester 3. semester 4. semester B 5. semester 8. semester 9. semester 10. semester 11/12. semester 1. semester Grunnleggende innføring i medisinsk etikk Undervisningen gis i forelesninger

Detaljer

Sammen om Vestfolds framtid Kultur og identitet

Sammen om Vestfolds framtid Kultur og identitet Sammen om Vestfolds framtid Kultur og identitet 2 3 Innhold Innledning 4 Samfunnsoppdraget 6 Felles visjon og verdigrunnlag 8 Medarbeiderprinsipper 14 Ledelsesprinsipper 16 Etikk og samfunnsansvar 18 4

Detaljer

NOKUT seminar Gardermoen 29. november 2011 Heidi F. Kylstad-Hansen og Margrethe Limm Ruvina. EØS Direktiv 2005/36/EF

NOKUT seminar Gardermoen 29. november 2011 Heidi F. Kylstad-Hansen og Margrethe Limm Ruvina. EØS Direktiv 2005/36/EF 1 Statens autorisasjonskontor for helsepersonell (SAFH) NOKUT seminar Gardermoen 29. november 2011 Heidi F. Kylstad-Hansen og Margrethe Limm Ruvina EØS Direktiv 2005/36/EF Statens autorisasjonskontor for

Detaljer

Norges Bilsportforbunds Verdigrunnlag. Etikk og moral

Norges Bilsportforbunds Verdigrunnlag. Etikk og moral Norges Bilsportforbunds Verdigrunnlag Etikk og moral Etikk og Moral Innledning Norges Bilsportforbund er en organisasjon som er bygd opp rundt et kjerneprodukt; bilsport. Forbundets verdigrunnlag skal

Detaljer

FAGSKOLE - Videreutdanning for fagarbeidere. Knut Ole Rosted - AVO

FAGSKOLE - Videreutdanning for fagarbeidere. Knut Ole Rosted - AVO FAGSKOLE - Videreutdanning for fagarbeidere Knut Ole Rosted - AVO Fylkeskommunen forvalter - Forvaltningsreformen 01.01.2010 Fylkeskommunene (FK) er gitt ansvaret for drift- og finansiering av fagskole

Detaljer

Etiske regler for Norske KvanteMedisinere (NKM)

Etiske regler for Norske KvanteMedisinere (NKM) Innhold: Etiske regler for Norske KvanteMedisinere (NKM) 1 Allment aksepterte faglige og etiske normer... 1 2 Respekt for klientens livssyn og integritet... 1 3 Misbruk av yrkesmessig relasjon... 1 4 Informasjon

Detaljer