Agnes Brønstad og Ingvild Skjetne. God helse 1. Vg2 helsearbeiderfag. Bokmål

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Agnes Brønstad og Ingvild Skjetne. God helse 1. Vg2 helsearbeiderfag. Bokmål"

Transkript

1 Agnes Brønstad og Ingvild Skjetne God helse 1 Vg2 helsearbeiderfag Bokmål

2 Gyldendal Norsk Forlag AS 2007 ISBN Redaktører: Kari Raustøl / Ida Vibeke Knudsen Bilderedaktør: Kari Anne Hoen Design: Hild Mowinckel Layout: Morten Ravnbø Sætren Omslagsdesign: Hild Mowinckel Omslagsbilde: Photonica, Barnaby Hall Printed in Norway by PDC Tangen 2007 Illustratør: Anne Langdalen Øvrige illustrasjoner: Det må ikke kopieres fra denne boka i strid med åndsverkloven eller avtaler om kopiering inngått med Kopinor, interesseorgan for rettighetshavere til åndsverk. Henvendelser om denne boka rettes til Gyldendal Undervisning Postboks 6860 St. Olavs plass 0130 Oslo E-post: 2

3 Til deg som skal bruke boka! God helse 1 God helse 1 God kommunikasjon God helse 2 God yrkesutøvelse God helse 1God helse 2 Agnes Brønstad Ingvild Skjetne 3

4 Innhold Til deg som skal bruke boka!...3 Læreplan med målkart...6 DEL 1 Møtet mellom bruker og helsefagarbeider KAPITTEL 1 Pasient bruker eller beboer? hvem trenger helse- og omsorgstjenester? Eksempler fra tre arbeidsplasser Pasient bruker eller beboer hva skal vi bruke? Hvem har behov for helse- og omsorgstjenester? KAPITTEL 2 Helsefagarbeider hva gjør du? Helse...21 Sykepleie...22 Omsorg og egenomsorg...23 Brukermedvirkning DEL 2 Du samarbeider med brukeren om KAPITTEL 3 Trivsel og livskvalitet Å arbeide ut fra et helhetlig menneskesyn...31 Aktivitet Å møte psykiske og sosiale behov...34 Å møte åndelige og kulturelle behov Å møte seksuelle behov KAPITTEL 4 Prosedyrer en del av helheten Hva er prosedyrer, og hvorfor trenger vi dem?...49 System i arbeidet KAPITTEL 5 Brukerens rom og seng Rommet Senga...55 KAPITTEL 6 Søvn og hvile Hva er søvn og hvile?...65 Søvnforstyrrelser...67 Hva kan du gjøre?...68 KAPITTEL 7 Personlig hygiene Å hjelpe en annen med personlig hygiene...74 Å vaske kroppen Morgenstell...79 Kveldsstell...80 Å kle av og på seg...80 Hudpleie...82 Hårpleie...83 Å barbere og stelle skjegg...85 Munn- og tannpleie Pleie av føtter og negler...91 KAPITTEL 8 Måltid Å spise med eller uten hjelp...96 Matlyst...97 Hva er en positiv spisesituasjon?...97 KAPITTEL 9 Eliminasjon Hva er eliminasjon? Hjelp til eliminasjon KAPITTEL 10 Å forebygge komplikasjoner ved immobilitet Hvem er mest utsatt for å få komplikasjoner på grunn av immobilitet? Hvordan kan vi forebygge komplikasjoner ved immobilitet? Å forebygge trykksår (decubitus) Å forebygge svekkelse av muskler og skjelett og feilstilling i ledd Å forebygge forstoppelse (obstipasjon) Å forebygge blodpropp (trombose) Å forebygge nyrestein Å forebygge urinveisinfeksjon Å forebygge lungebetennelse (pneumoni) Å forebygge psykiske problemer DEL 3 Når kroppen varsler om KAPITTEL 11 Smerter Hva er smerte? Hvorfor opplever og reagerer vi forskjellig på smerte? Ditt ansvar når brukeren har smerter KAPITTEL 12 Feber Temperaturregulering Hva er feber KAPITTEL 13 Vanlige symptomer fra sirkulasjonssystemet Puls Blodtrykk Forandringer i hudens farge og temperatur Væskeansamling ødemer i beina Når brukeren har eller kan få sirkulasjonssvikt KAPITTEL 14 Vanlige symptomer fra respirasjonssystemet Pustebesvær Hoste og oppspytt ekspektorat

5 KAPITTEL 15 Vanlige symptomer fra fordøyelsessystemet Kvalme og brekninger Diaré Forstoppelse KAPITTEL 16 Vanlige symptomer fra urinsystemet Observasjon av urin og vannlatingsmønster Urinveisinfeksjon (cystitt) Ufrivillig vannlating inkontinens for urin Bruk av kateter KAPITTEL 17 Forstyrrelser i væskebalansen Uttørring dehydrering DEL 4 Brukeren og omgivelsene KAPITTEL 18 Nettverket Sosialt nettverk Frivillige organisasjoner Andre samarbeidspartnere i nærmiljøet KAPITTEL 19 Omgivelser helse trivsel Innemiljø Hvem gjør hva? KAPITTEL 20 Hjemmeulykker Omfang Utsatte grupper Årsaker Forebygging KAPITTEL 21 Hjelpemidler og tilrettelegging av bolig De vanligste hjelpemidlene Hjelpemidler DEL 5 Forutsetninger hos brukerne KAPITTEL 22 Eldre og aldring Aldring Fysiologisk aldring Psykologisk aldring KAPITTEL 23 Å fremme helse og forebygge sykdom hos eldre Risikogrupper blant eldre Informasjon Å forberede pensjonisttilværelsen Å opprettholde et positivt selvbilde Aktivitet Kosthold Tannhelse Helsekontroll og observasjon Å kompensere for nedsatt funksjonsnivå Nettverk Å avdekke ugunstige forhold Eldre og legemiddelbruk Når eldre mennesker blir syke KAPITTEL 24 Funksjonshemning Hva er funksjonshemning? Å hjelpe og samarbeide med mennesker med funksjonshemning Forskjellige former for funksjonshemning Bevegelseshemning Synshemning Hørselshemning Psykisk utviklingshemning Skjulte funksjonshemninger DEL 6 Hygiene KAPITTEL 25 Smitte Kroppens infeksjonsforsvar Smittekjeden Forutsetninger for smitte KAPITTEL 26 Mikroorganismer Bakterier Virus Sopp Parasitter Påvisning av mikroorganismer KAPITTEL 27 Forebygging av smitte Håndhygiene Arbeidstøy Desinfeksjon, rengjøring og sterilisering Infeksjoner i helseinstitusjoner Isolasjonspleie Håndtering av avfall KAPITTEL 28 Helse-, miljø- og sikkerhetsarbeid (HMS) Internkontroll Systematisk helse-, miljø- og sikkerhetsarbeid, HMS Stress Oppgaver for Vg Ordforklaringer Stikkord

6 PROGRAMOMRÅDE FOR HELSEARBEIDERFAG LÆREPLAN I FELLES PROGRAMFAG VG2 Formål Beskrivelse av programfagene Helsefremmende arbeid 6

7 Kommunikasjon og samhandling Yrkesutøvelse Grunnleggende ferdigheter 7

8 Kompetansemål Helsefremmende arbeid i God helse 1 Kapittel Mål med opplæringen er at eleven skal kunne gjøre rede for sammenhengen mellom fysisk aktivitet og helse og hvordan fysisk aktivitet kan bidra til å forebygge de vanligste livsstilssykdommene 3, 6, 19 gi eksempler på aktiviteter som fremmer helse, trivsel og livskvalitet planlegge og begrunne sammensetningen av kostholdet for ulike brukere ut fra funksjonsnivå, alder og behov, og i tråd med norske anbefalinger for ernæring 8 lage trygge og sunne måltider for ulike brukere i tråd med norske anbefalinger om ernæring 10, 11, 12, 13, 14, gjøre rede for symptomer på ulike sykdommer og lidelser knyttet til 15, 16, 17, 22, 23 allmenntilstand, næringsopptak, utskilling av avfallsstoffer og allergier, og foreslå tiltak 2, 4, 5, 6, 7, 8, 9, gjøre rede for og demonstrere grunnleggende sykepleie 10, 11, 12, 13, 14, 15, 16, 17 25, 26, 27 drøfte betydningen av god hygiene for å forebygge sykdom og hindre smitte i og utenfor institusjon i tråd med gjeldende regelverk 18 beskrive tilbud frivillige organisasjoner og interesseorganisasjoner gir i nærmiljøet, og drøfte deres betydning for sosiale nettverk og forebygging av isolasjon 2, 3 drøfte sammenhengen mellom levekår og livskvalitet 2, 24 forklare hva habilitering og rehabilitering er, og gi eksempler på forebyggende og helsefremmende tiltak 21 demonstrere hjelpemidler som bidrar til selvstendighet og opprettholder funksjoner i dagliglivet, og beskrive søknadsprosedyrer for brukere 20 gjøre rede for tiltak som forebygger ulykker og brann i hjemmet og på institusjoner demonstrere førstehjelp som er relevant for helsefagarbeideren gjøre rede for de mest brukte legemidlene og forklare virkninger og bivirkninger 28 gjøre rede for hvordan helse, miljø og sikkerhet er organisert, og beskrive helsefagarbeiderens rolle i arbeidet for å ivareta fysisk og psykisk helse 8 God helse 1 God helse 2 Helsefremmende arbeid.

9 9 Kommunikasjon og samhandling Yrkesutøvelse

10 10

11 Del 1 Møtet mellom bruker og helsefagarbeider 11

12 Kapittel 1 Pasient bruker eller beboer? hvem trenger helse- og omsorgstjenester? FRA LÆREPLANEN Fra formål i læreplanen: Helsearbeiderfaget skal medvirke til å dekke behovet for kompetente helsefagarbeidere som kan møte pasienter, brukere og pårørende på profesjonell måte, og bidra til at samfunnets behov for helse- og omsorgstjenester blir ivaretatt både i kommunal helse- og sosialtjeneste og i spesialisthelsetjenesten. 12

13 KAPITTEL 1 Pasient bruker beboer? Eksempler fra tre arbeidsplasser E Kristine har nettopp begynt som lærling i hjemmesykepleien. Hun besøker løpet av en vakt. Andre besøker hun sjeldnere, kanskje en eller to ganger i uka. Dette skriver hun i loggen sin etter to uker: O MS = multippel sklerose, en sykdom i nervesystemet som blant annet kan føre til dårlig kontroll over viljestyrte bevegelser schizofreni = alvorlig psykisk lidelse som kan gjøre det vanskelig å fungere i hverdagen vernet bedrift = arbeidsplass som er spesielt tilrettelagt for mennesker med ulike funksjonshemninger «Nå begynner jeg å få litt oversikt. Det tar litt tid når det er så mange forskjellige brukere vi besøker. I dag var vi først hos Maria og hjalp henne med å stå er viktig at vi kommer tidlig til henne, for hun skal på jobb klokka ni. Etterpå dro vi til Stine Fjell. Der var vi to ganger i løpet av vakta. Hun har MS og trenger hjelp til å stelle seg, til å spise og til å gå på toalettet. Ellers får hun mye hjelp av mannen sin, men han er jo på jobb om dagen, og døtrene er på skolen. En annen bruker vi var hos, er Johnny. Han har hatt hjerneslag og er delvis skal greie å gå igjen. Jeg synes han er ganske tøff som holder humøret og motivasjonen oppe. Johnny bor sammen med kona si. De har nettopp blitt pensjonister og hadde gledet seg til å få tid til å reise. Jeg merker at kona også trenger å prate litt med oss når vi er der. En bruker vi var hos, er dement. Hun er veldig gammel, over 90 år og bor i samme hus som sønnen og svigerdatteren. Hun kjenner oss aldri igjen når vi kommer, og spør hele tiden om det samme, om og om igjen. Veilederen min sier at sønnen og svigerdatteren egentlig er ganske slitne fordi denne avlastningsopphold på sykehjem. På slutten av dagen var vi hos en bruker jeg ikke har truffet før, Mads. Det besøket var litt vanskelig synes jeg. Vi skulle liksom ikke gjøre så mye, mest snakke. Mads er 35 år og har tidligere vært innlagt på psykiatrisk avdeling på grunn av schizofreni. Nå bor han i egen leilighet og jobber i vernet bedrift. Hjemmesykepleien besøker ham hver morgen for å minne ham på å ta medisinen sin. I dag var vi der både for å prate og for å hjelpe ham med å planlegge og å komme i gang med litt husarbeid. Schizofreni er en sykdom jeg vet lite om. Har bestemt meg for å lese mer om det. Skal også spørre veilederen min om hva jeg bør vite eller kunne for å samarbeide best mulig med Mads.» 13

14 KAPITTEL 1 Pasient bruker beboer? O somatisk = som har med kroppen å gjøre demens = sykdom som rammer hjernen og blant annet fører til svekket hukommelse og forvirring KOLS = kronisk lungesykdom som medfører pustebesvær E Jennifer er helsefagarbeider og jobber på et sykehjem. Dette forteller hun om arbeidsplassen sin: «Der jeg jobber, er det 14 beboere. Alle har enerom og eget Hun er 87 år og har både diabetes, hjertesvikt, KOLS og grønn stær. Men hun er utrolig livlig og skaper god stemning rundt seg. To av rommene her er forbeholdt rehabilitering. Det vil si at der bor det pasienter som skal trene seg opp igjen etter en sykdom eller en skade. Akkurat nå bor det en mann som har hatt hjerneslag, på det ene rommet. På det andre bor det en dame som har brukket lårhalsen. Hun har beinskjørhet, så det skal ikke så mye til før hun brekker et bein. Vi hjelper dem med å trene i samarbeid med fysioterapeuten og ergoterapeuten.» O meticillinresistente, gule stafylokokker (MRSA) = bakterier som er motstands- typer antibiotika E Thomas skal bli helsefagarbeider. Han er lærling på et sykehus, på medisinsk avdeling. Dette skriver han i loggen sin: «Det er egentlig ganske annerledes å jobbe her enn på sykehjem. På sykehjem er det de samme beboerne i lang tid. om det er noen som trenger full pleie her også. I dag brukte jeg ganske mye tid sammen med en mann i 30-års alderen. Han har meticillinresistente, gule stafylokokker (MRSA), ligger på enerom og har et eget smitteregime som de kaller det. Hygienen blir ekstremt viktig, jeg får vel repetere litt av det vi lærte på skolen. Det var tydelig at denne pasienten likte at jeg var inne hos ham en stund, at det var godt å ha noen å prate med. Skjønner jo at han bekymrer seg og trenger å tenke på noe annet enn sykdommen en stund, så vi prata mest om fotball vi» 14

15 KAPITTEL 1 Pasient bruker beboer? Pasient bruker eller beboer hva skal vi bruke? Pasient bruker eller beboer Hva er forskjellen? bruker pasient beboerepasienter Pasient pati lide Bruker bruker bruker bruker brukermedvirkninggod yrkesutøvingbruker 15

16 KAPITTEL 1 Pasient bruker beboer? Beboer beboer De Hvilket av begrepene liker du best å bruke? Hvorfor? Hvilket ord er best? pasient, bruker beboerpasient beboer Bruker hvem Hvem har behov for helse- og omsorgstjenester? Flest eldre brukere 16

17 KAPITTEL 1 Pasient bruker beboer? O Parkinsons sykdom = hjernesykdom som påvirker muskelkontrollen. Bevegelsene blir rykkete og vanskelige å styre Yngre brukere 17

18 KAPITTEL 1 Pasient bruker beboer? Hovedpunkter Kan jeg? 18

19 KAPITTEL 1 Pasient bruker beboer? Oppgaver WWW O 19

20 Kapittel 2 Helsefagarbeider hva gjør du? FRA LÆREPLANEN Mål med opplæringen er at eleven skal kunne gjøre rede for og demonstrere grunnleggende sykepleie drøfte sammenhengen mellom levekår og livskvalitet forklare hva habilitering og rehabilitering er, og gi eksempler på forebyggende og helsefremmende tiltak Thomas og Kristine skal bli helsefagarbeidere og er lærlinger på hvert sitt sted, Thomas på sykehus og Kristine i hjemmesykepleien. I kapittel 1 kan du lese litt om hva arbeidsdagen deres kan inneholde. Thomas og Kristine gikk sammen på Vg2 og er gode venner. Av og til snakker de om oppgaver de har i forbindelse med læretida. «Vi gjør jo mye forskjellig,» sier Kristine en dag de snakker sammen. «Brukerne har så mange ulike vanskelig oppgave nå, som går ut på å beskrive det jeg gjør i praksis, og drøfte hvilken sammenheng det har med helse og helsefremmende arbeid.» 20

21 KAPITTEL 2 Helsefagarbeider hva gjør du? O livskvalitet = hvordan vi opplever vår egen livssituasjon. Vi har god livskvalitet når vi opplever å ha et godt liv levekår = vilkår hos en person (kunnskap, inntekt, helse) eller vilkår i et samfunn (offentlige tilbud og tjenester, naturen, miljøet) Har du god helse ifølge WHOs Helse Helse er en tilstand av fullstendig fysisk, psykisk og sosialt velvære og ikke bare fravær av sykdom og svakhet. 21

22 KAPITTEL 2 Helsefagarbeider hva gjør du? God helse har den som har evne og kapasitet til å mestre og tilpasse seg livets uunngåelige vanskeligheter og hverdagens krav. Har du god helse ifølge Peter F. Hjorths O O mestring = opplevelsen av å greie å møte utfordringer og av å ha kontroll over eget liv habilitering = å trene opp funksjoner som en person ikke har hatt tidligere rehabilitering = å gjenopptrene funksjoner som en person har mistet eller ikke greid å opprettholde Mestring Sykepleie 22 Sammenlikn målene for sykepleie med de to

23 Habilitering KAPITTEL 2 Helsefagarbeider hva gjør du? Rehabilitering God helse 2 Omsorg og egenomsorg Omsorg Hva husker du av det du lærte om holdninger, verdier og menneskesyn på Vg1? God kommunikasjon 23

24 KAPITTEL 2 Helsefagarbeider hva gjør du? Egenomsorg E egne bein. Han liker å lage mat og er opptatt av å spise sunt. Men så får han diabetes og må begynne å bruke insulin. Han, som har så god peiling på kosthold, blir usikker. Kan han spise det samme som før? Hvor mye kan han spise, og hvor mye insulin bør han ta? 24

25 KAPITTEL 2 Helsefagarbeider hva gjør du? Egenomsorg på to plan E Du står opp om morgenen og kjenner at du er sulten. Derfor bestemmer du deg for å lage frokost (initiativ) og gjør det (handling). Anne Olsen bor på sykehjem. Hun er lam fra livet og ned. Når hun våkner, kjenner hun at hun er veldig tørst. Hun bruker ringesnora og får hjelp av personalet. I denne situasjonen viser Anne Olsen initiativ, men er ikke i stand til å hente vann selv (handle). Mads har en schizofren lidelse. Han bor for seg selv i egen leilighet. å komme i gang. Han tar ikke initiativ til det. Derfor kommer noen fra hjemmesykepleien for å motivere ham og hjelpe ham i gang. Jasmin på 25 år er multifunksjonshemmet. Hun kan verken kontrollere bevegelsene sine eller snakke og kan ikke fortelle hvordan hun har det, eller hvilke behov hun har. Jasmin er helt avhengig av at personalet forstår hva hun trenger, og gir henne det. Når de masserer henne eller synger for henne, viser de både initiativ og handler på vegne av Jasmin. Da Truls får diabetes, opplever han en periode hvor han ikke greier å ivareta behovene sine uten hjelp. På hvilket plan svikter egenomsorgen hans? Egenomsorg og mestring 25

26 KAPITTEL 2 Helsefagarbeider hva gjør du? Brukermedvirkning Likeverdig samarbeid God kommunikasjon. God yrkesutøving Hovedpunkter 26

27 KAPITTEL 2 Helsefagarbeider hva gjør du? Kan jeg? Oppgaver 27

28 KAPITTEL 2 Helsefagarbeider hva gjør du? WWW O 28

29 Del 2 Du samarbeider med brukeren om 29

Oppsummeringsskjema for realkompetansevurdering

Oppsummeringsskjema for realkompetansevurdering Navn: Fødselsnummer: Fag: Helsearbeiderfag (Viktig! Husk å skrive om hele faget er godkjent eller ikke godkjent!) Vg1 Helse- og sosialfag Helsefremmende arbeid Kode: HSF1001 Mål for opplæringen er at eleven

Detaljer

Programområde for helsearbeiderfag - Læreplan i felles programfag Vg2

Programområde for helsearbeiderfag - Læreplan i felles programfag Vg2 Programområde for helsearbeiderfag - Læreplan i felles Fastsatt som forskrift av Utdanningsdirektoratet 5. januar 2006 etter delegasjon i brev av 26. september 2005 fra Utdannings- og forskningsdepartementet

Detaljer

Vurderingskriterier for programområde: Vg2 Helsefagarbeider Programfag HEA2001 -Helsefremmende arbeid

Vurderingskriterier for programområde: Vg2 Helsefagarbeider Programfag HEA2001 -Helsefremmende arbeid Vurderingskriterier for programområde: Vg2 Helsefagarbeider Programfag HEA2001 -Helsefremmende arbeid Kompetansemål Karakteren 2 lav nokså god/god - gjøre rede for sammenhengen mellom fysisk aktivitet

Detaljer

Programområde for helsearbeiderfag - Læreplan i felles programfag Vg2

Programområde for helsearbeiderfag - Læreplan i felles programfag Vg2 Programområde for helsearbeiderfag - Læreplan i felles Fastsatt som forskrift av Utdanningsdirektoratet 21. april 2016 etter delegasjon i brev av 13. september 2013 fra Kunnskapsdepartementet med hjemmel

Detaljer

Læreplan i helsearbeiderfaget Vg3 / opplæring i bedrift

Læreplan i helsearbeiderfaget Vg3 / opplæring i bedrift Læreplan i helsearbeiderfaget Vg3 / opplæring i bedrift Fastsatt som forskrift av Utdanningsdirektoratet 24. mai 2007 etter delegasjon i brev av 26. september 2005 fra Utdannings- og forskningsdepartementet

Detaljer

Rogaland fylkeskommune. Realkompetansevurdering i praksis. i videregående opplæring for voksne. Ved fagkoordinator Siri Eidissen 10.03.

Rogaland fylkeskommune. Realkompetansevurdering i praksis. i videregående opplæring for voksne. Ved fagkoordinator Siri Eidissen 10.03. Rogaland fylkeskommune Realkompetansevurdering i praksis i videregående opplæring for voksne Ved fagkoordinator Siri Eidissen 10.03.2015 Retningslinjer/bestemmelser som er viktige i arbeidet med realkompetansevurdering

Detaljer

VURDERING AV KOMPETANSEMÅLENE SKJEMA B. Helsearbeiderfaget

VURDERING AV KOMPETANSEMÅLENE SKJEMA B. Helsearbeiderfaget Dette skjemaet benyttes til halvårsvurderingen og underveis i veiledningstimene når et kompetansemål er gjenstand for Skjemaet skal arkiveres i opplæringsboka (skal ikke sendes). Lærling: Lærested: Vurderingsperiode:

Detaljer

Vurderingskriterier og kjennetegn på måloppnåelse Helsearbeiderfaget

Vurderingskriterier og kjennetegn på måloppnåelse Helsearbeiderfaget Vurderingskriterier og kjennetegn på måloppnåelse Helsearbeiderfaget «Alle kompetansemålene i læreplanen for faget skal kunne prøves» Grunnleggende ferdigheter: - Å uttrykke seg muntlig og skriftlig -

Detaljer

Vurderingskriterier for programområde: Vg2 Helseservicefag Fagkode og programfag: HES 2001 Helsefremmende arbeid

Vurderingskriterier for programområde: Vg2 Helseservicefag Fagkode og programfag: HES 2001 Helsefremmende arbeid Vurderingskriterier for programområde: Vg2 Helseservicefag Fagkode og programfag: HES 2001 Helsefremmende arbeid Kompetansemål Karakteren 2 lav Mål 1 Gjøre rede for individuelle og miljømessige faktorer

Detaljer

Vurderingskriterier for programområde: Vg2 Helseservicefag Fagkode og programfag: HES 2001 Helsefremmende arbeid

Vurderingskriterier for programområde: Vg2 Helseservicefag Fagkode og programfag: HES 2001 Helsefremmende arbeid Vurderingskriterier for programområde: Vg2 Helseservicefag Fagkode og programfag: HES 2001 Helsefremmende arbeid Kompetansemål Karakteren 2 lav Mål 1 Gjøre rede for individuelle og miljømessige faktorer

Detaljer

Vurderingskriterier for programområde: Vg2 Helseservicefag Fagkode og programfag: HES 2001 Helsefremmende arbeid

Vurderingskriterier for programområde: Vg2 Helseservicefag Fagkode og programfag: HES 2001 Helsefremmende arbeid Vurderingskriterier for programområde: Vg2 Helseservicefag Fagkode og programfag: HES 2001 Helsefremmende arbeid Kompetansemål Karakteren 2 lav Mål 1 Gjør rede for individuelle og miljømessige faktorar

Detaljer

OPPLÆRINGSBOK Opplæring i helsearbeiderfaget Tilhører:...

OPPLÆRINGSBOK Opplæring i helsearbeiderfaget Tilhører:... OPPLÆRINGSBOK Opplæring i helsearbeiderfaget Tilhører:... Personlige data Navn: Adresse: Postnummer/sted: Telefon: Mobil: E-post: Foreldre/foresatte: Adresse: Postnummer/sted: Telefon: Mobil: E-post: Lærebedrift

Detaljer

Søren Kirkegaard Om jeg vil lykkes med å føre et menneske mot et bestemt mål, må jeg først finne henne der hun er og begynne akkurat der.

Søren Kirkegaard Om jeg vil lykkes med å føre et menneske mot et bestemt mål, må jeg først finne henne der hun er og begynne akkurat der. Søren Kirkegaard Om jeg vil lykkes med å føre et menneske mot et bestemt mål, må jeg først finne henne der hun er og begynne akkurat der. Den som ikke kan det, lurer seg selv til å tro at han kan hjelpe

Detaljer

Oppsummeringsskjema for realkompetansevurdering

Oppsummeringsskjema for realkompetansevurdering Navn: Fødselsnummer: Fag: Helsesekretær (Viktig! Husk å skrive om hele faget er godkjent eller ikke godkjent!) Vg1 Helse- og sosialfag Helsefremmende arbeid Kode: HSF1001 Mål for opplæringen er at eleven

Detaljer

Individuell lærekandidatplan

Individuell lærekandidatplan Individuell lærekandidatplan for: i Helsearbeiderfagetfaget Startdato: Sluttdato: Navn på opplæringskontor Navn på bedrift Sign. opplæringskontor Sign. lærekandidat Sign. bedrift Dato godkjent: Avdeling

Detaljer

Skolekonkurranse Halvårs-vurdering

Skolekonkurranse Halvårs-vurdering Skolekonkurranse Halvårs-vurdering HELSEFAGARBEIDER 2015/2016 Kirkenes Videregående Skole Innholdsfortegnelse Del 1 Tema Pasientopplysninger Case Livshistorie Arbeidsoppgaver Del 2 Praktisk gjennomføring

Detaljer

Oppsummeringsskjema for realkompetansevurdering

Oppsummeringsskjema for realkompetansevurdering Navn: Fødselsnummer: Fag: Fotterapi (Viktig! Husk å skrive om hele faget er godkjent eller ikke godkjent!) Vg1 Helse- og sosialfag Helsefremmende arbeid Kode: HSF1001 Mål for opplæringen er at eleven skal

Detaljer

LÆREPLAN I PROSJEKT TIL FORDYPNING FOR Vg2 HELSE- OG SOSIALFAG

LÆREPLAN I PROSJEKT TIL FORDYPNING FOR Vg2 HELSE- OG SOSIALFAG LÆREPLAN I PROSJEKT TIL FORDYPNING FOR Vg2 HELSE- OG SOSIALFAG HELSEFAGARBEIDER 1. FORMÅLET MED OPPLÆRINGEN Prosjekt til fordypning skal gi elevene mulighet til å få erfaring med innhold, oppgaver og arbeidsmåter

Detaljer

VEDLEGG TIL OPPMELDINGSSKJEMA TIL FAG-/SVENNE-/KOMPETANSEPRØVER Navn Adresse Telefon Epost adr.

VEDLEGG TIL OPPMELDINGSSKJEMA TIL FAG-/SVENNE-/KOMPETANSEPRØVER Navn Adresse Telefon Epost adr. UTDANNINGSAVDELINGEN VEDLEGG TIL OPPMELDINGSSKJEMA TIL FAG-/SVENNE-/KOMPETANSEPRØVER Navn Adresse Telefon Epost adr. Yrkespraksis. Her skal du lese igjennom kompetansemålene i læreplanen og evaluere deg

Detaljer

Oppsummeringsskjema for realkompetansevurdering

Oppsummeringsskjema for realkompetansevurdering Navn: Fødselsnummer: Fag: Tannhelsesekretær (Viktig! Husk å skrive om hele faget er godkjent eller ikke godkjent!) Vg1 Helse- og sosialfag Helsefremmende arbeid Kode: HSF1001 Mål for opplæringen er at

Detaljer

LÆREPLAN I PROSJEKT TIL FORDYPNING FOR Vg1 HELSE- OG SOSIALFAG

LÆREPLAN I PROSJEKT TIL FORDYPNING FOR Vg1 HELSE- OG SOSIALFAG LÆREPLAN I PROSJEKT TIL FORDYPNING FOR HELSE- OG SOSIALFAG HELSEFAGARBEIDER 1. FORMÅLET MED OPPLÆRINGEN Prosjekt til fordypning skal gi elevene mulighet til å prøve ut enkelte eller flere sider av aktuelle

Detaljer

Kompetansemål IKKE BESTÅTT BESTÅTT BESTÅTT MEGET GODT

Kompetansemål IKKE BESTÅTT BESTÅTT BESTÅTT MEGET GODT VURDERINGSKRITERIER FRA HELSEFREMMENDE ARBEID Kompetansemål IKKE BESTÅTT BESTÅTT BESTÅTT MEGET GODT 1.Tilberede måltid som ivaretar brukernes helse og trivsel, og begrunne forslagene i tråd med norske

Detaljer

Oppsummeringsskjema for realkompetansevurdering

Oppsummeringsskjema for realkompetansevurdering Navn: Fødselsnummer: Fag: Hudpleier (Viktig! Husk å skrive om hele faget er godkjent eller ikke godkjent!) Vg1 Helse- og sosialfag Helsefremmende arbeid Kode: HSF1001 Mål for opplæringen er at eleven skal

Detaljer

Bli helsefagarbeider. www.helseogsosialfag.no

Bli helsefagarbeider. www.helseogsosialfag.no Fakta og myter om helsearbeiderfaget Helsefagarbeideren har varierte arbeidsoppgaver, og en god startlønn sammenliknet med andre med fagutdanning fra videregående skole. Noen myter om faget henger likevel

Detaljer

Oppsummeringsskjema for realkompetansevurdering

Oppsummeringsskjema for realkompetansevurdering Navn: Fødselsnummer: Fag: Barne- og ungdomsarbeiderfag (Viktig! Husk å skrive om hele faget er godkjent eller ikke godkjent!) Vg1 Helse- og sosialfag Helsefremmende arbeid Kode: HSF1001 Mål for opplæringen

Detaljer

Oppsummeringsskjema for realkompetansevurdering

Oppsummeringsskjema for realkompetansevurdering Navn: Fødselsnummer: Fag: Ambulansefag (Viktig! Husk å skrive om hele faget er godkjent eller ikke godkjent!) Vg1 Helse- og sosialfag Helsefremmende arbeid Kode: HSF1001 Mål for opplæringen er at eleven

Detaljer

LÆREPLAN I PROSJEKT TIL FORDYPNING FOR VG1 HELSE- OG SOSIALFAG HELSEFAGARBEIDER 1. FORMÅLET MED OPPLÆRINGEN 2. STRUKTUR, TIMETALL OG ORGANISERING

LÆREPLAN I PROSJEKT TIL FORDYPNING FOR VG1 HELSE- OG SOSIALFAG HELSEFAGARBEIDER 1. FORMÅLET MED OPPLÆRINGEN 2. STRUKTUR, TIMETALL OG ORGANISERING Glemmen videregående skole LÆREPLAN I PROSJEKT TIL FORDYPNING FOR VG1 HELSE- OG SOSIALFAG HELSEFAGARBEIDER 1. FORMÅLET MED OPPLÆRINGEN Prosjekt til fordypning skal gi elevene mulighet til å prøve ut enkelte

Detaljer

Forslag til årsplaner basert på bøkene Helsefremmende arbeid og Samhandling og yrkesutøvelse

Forslag til årsplaner basert på bøkene Helsefremmende arbeid og Samhandling og yrkesutøvelse 27.08.09 side 1 Forslag til årsplaner basert på bøkene Helsefremmende arbeid og Samhandling og yrkesutøvelse Her presenteres 4 forslag til årsplaner. De ulike delene av bøkene kan behandles i den rekkefølgen

Detaljer

Programområde for barne- og ungdomsarbeiderfag - Læreplan i felles programfag Vg2

Programområde for barne- og ungdomsarbeiderfag - Læreplan i felles programfag Vg2 Programområde for barne- og ungdomsarbeiderfag - Læreplan i felles programfag Vg2 Fastsatt som forskrift av Utdanningsdirektoratet 5. januar 2006 etter delegasjon i brev av 26. september 2005 fra Utdannings-

Detaljer

Oppsummeringsskjema for realkompetansevurdering

Oppsummeringsskjema for realkompetansevurdering Navn: Fødselsnummer: Fag: Apotektekniker (Viktig! Husk å skrive om hele faget er godkjent eller ikke godkjent!) Vg1 Helse- og sosialfag Helsefremmende arbeid Kode: HSF1001 Mål for opplæringen er at eleven

Detaljer

Mye helse i god tannhelse

Mye helse i god tannhelse Mye helse i god tannhelse Et undervisningsopplegg for videregående skole Innledning Programoversikt Mye helse i god tannhelse Undervisningsopplegget bygger på et tverrfaglig prosjekt initiert av Tannhelsetjenesten

Detaljer

TEMA: APOPLEXIA CEREBRI OG PARKINSONS SYKDOM

TEMA: APOPLEXIA CEREBRI OG PARKINSONS SYKDOM FM FOR HELSEFAGARBEIDERE 2012 TEMA: APOPLEXIA CEREBRI OG PARKINSONS SYKDOM Til deltakerne i konkurransen: Dere arbeider i hjemmetjenesten i Knutvika kommune. Dere har aftenvakt og skal hjem til Inger og

Detaljer

VURDERINGSKRITERIER KOMPETANSEMÅL HELSEFAGARBEIDEREN

VURDERINGSKRITERIER KOMPETANSEMÅL HELSEFAGARBEIDEREN VURDERINGSKRITERIER KOMPETANSEMÅL HELSEFAGARBEIDEREN VURDERINGSKRITERIER FRA HELSEFREMMENDE ARBEID Kompetansemål Holder ikke mål: 1 3 Middels måloppnåelse: 4 8 Høy måloppnåelse: 9 10 1.Tilberede måltid

Detaljer

Programområde for fotterapi og ortopediteknikk - Læreplan i felles programfag Vg2

Programområde for fotterapi og ortopediteknikk - Læreplan i felles programfag Vg2 Programområde for fotterapi og ortopediteknikk - Læreplan i felles programfag Vg2 Fastsatt som forskrift av Utdanningsdirektoratet 5. januar 2006 etter delegasjon i brev av 26. september 2005 fra Utdannings-

Detaljer

Forslag til tverrfaglig årsplan for VG1 Helse- og oppvekstfag

Forslag til tverrfaglig årsplan for VG1 Helse- og oppvekstfag Forslag til tverrfaglig årsplan for VG1 Helse- og oppvekstfag Denne årsplanen må justeres hvert år i forhold til ferier og andre fridager. Lag ukeplaner med utgangspunkt i årsplanen, da vil du hele tiden

Detaljer

Programområde for hudpleie - Læreplan i felles programfag Vg2

Programområde for hudpleie - Læreplan i felles programfag Vg2 Programområde for hudpleie - Læreplan i felles programfag Vg2 Fastsatt som forskrift av Utdanningsdirektoratet 5. januar 2006 etter delegasjon i brev av 26. september 2005 fra Utdannings- og forskningsdepartementet

Detaljer

PRAKSISKANDIDATORDNING I HELSEARBEIDERFAGET 3.5

PRAKSISKANDIDATORDNING I HELSEARBEIDERFAGET 3.5 PRAKSISKANDIDATORDNING I HELSEARBEIDERFAGET 3.5 Etter 3.5 i Opplæringslova kan erfarne arbeidstakere med lang allsidig praksis i faget framstille seg til fagprøve. Det er regelverket ved oppmeldingstidspunkt

Detaljer

Forskningssykepleier Christina Frøiland

Forskningssykepleier Christina Frøiland Forskningssykepleier Christina Frøiland NETTVERKSARBEID INNEN ERNÆRING Introduksjon: eldre og ernæring 26.mars 2015 Agenda Kort om SESAM og prosjektgruppe på Måltidets Hus Godt ernæringsarbeid Forekomst

Detaljer

LÆREPLAN I PROSJEKT TIL FORDYPNING FOR Vg1 HELSE- OG SOSIALFAG

LÆREPLAN I PROSJEKT TIL FORDYPNING FOR Vg1 HELSE- OG SOSIALFAG LÆREPLAN I PROSJEKT TIL FORDYPNING FOR Vg1 HELSE- OG SOSIALFAG BARNE- OG UNGDOMSARBEIDER 1. FORMÅLET MED OPPLÆRINGEN Prosjekt til fordypning skal gi elevene mulighet til å prøve ut enkelte eller flere

Detaljer

Vurderingsdokument for Helsearbeiderfaget for Prøvenmnda i Hordaland

Vurderingsdokument for Helsearbeiderfaget for Prøvenmnda i Hordaland Vurderingsdokument for Helsearbeiderfaget for Prøvenmnda i Hordaland Kandidaten skal vurderes i forhold til de kompetansemål som er gitt i fagprøveoppgaven. Flere av delpunktene kan oppnås under ulike

Detaljer

- som gammel! INFORMASJON OM ERGOTERAPI OG ELDRES HELSE

- som gammel! INFORMASJON OM ERGOTERAPI OG ELDRES HELSE - som gammel! INFORMASJON OM ERGOTERAPI OG ELDRES HELSE Aktuelle brukere I kommunehelsetjenesten møter ergoterapeuter oftest eldre mennesker i egne hjem, på rehabiliteringssentre, dagsentre og sykehjem.

Detaljer

Innhold. Forord... 11. 1 Hjemmesykepleiens bakgrunn og rammer... 14. 2 Hjemmesykepleie som fagområde... 23. 3 Pasientens hjem som arbeidsarena...

Innhold. Forord... 11. 1 Hjemmesykepleiens bakgrunn og rammer... 14. 2 Hjemmesykepleie som fagområde... 23. 3 Pasientens hjem som arbeidsarena... Innhold Forord... 11 1 Hjemmesykepleiens bakgrunn og rammer... 14 Den historiske utviklingen av hjemmesykepleien... 14 Fra familieomsorg til offentlig omsorg... 15 Økning i antall pasienter og ansatte...

Detaljer

Helsearbeiderfaget Helsefremmende arbeid

Helsearbeiderfaget Helsefremmende arbeid Helsefremmende arbeid Nr. 1 Tilberede måltider som ivaretar brukernes helse og trivsel, og begrunne forslagene i tråd med norske anbefalinger for ernæring. Planlegg og gjennomfør et måltid. Kartlegg ulike

Detaljer

EGENVURDERINGSSKJEMA FOR BEDRIFTSDEL HELSEARBEIDERFAGET.

EGENVURDERINGSSKJEMA FOR BEDRIFTSDEL HELSEARBEIDERFAGET. EGENVURDERINGSSKJEMA FOR BEDRIFTSDEL HELSEARBEIDERFAGET. Navn:. Adresse:.. Tlf:.. Beskrivelse av hovedområdene Helsefremmende arbeid Hovedområdet handler om hva levevaner, fysisk aktivitet og kosthold

Detaljer

KOMPETANSEHEVING KOLS KOMMUNENE I VESTFOLD

KOMPETANSEHEVING KOLS KOMMUNENE I VESTFOLD KOMPETANSEHEVING KOLS KOMMUNENE I VESTFOLD Margrete Klemmetsby onsdag 30.mai 2014 Pasientforløp Vestfold 1 sykehus; SiV 12 kommuner 2200.000 somatisk nedslagsfelt Prosjekteier: Rådmennene i kommunene Klinikksjef

Detaljer

Kreativ omsorg 2012. Drammen, 20. april. Aktiv Senior Telemark Folkehelseprogrammet Telemark fylkeskommune Walborg Krosshaug, prosjektleder

Kreativ omsorg 2012. Drammen, 20. april. Aktiv Senior Telemark Folkehelseprogrammet Telemark fylkeskommune Walborg Krosshaug, prosjektleder Kreativ omsorg 2012 Drammen, 20. april Aktiv Senior Telemark Folkehelseprogrammet Telemark fylkeskommune Walborg Krosshaug, prosjektleder Aktiv senior i Telemark - mål Flest mulig eldre skal være i daglig

Detaljer

Fylkesuttak til Arctic Skills 2016. Fylkeskonkurranse for helsearbeiderfag i Finnmark. Onsdag 2.mars 2016 UKE 9

Fylkesuttak til Arctic Skills 2016. Fylkeskonkurranse for helsearbeiderfag i Finnmark. Onsdag 2.mars 2016 UKE 9 ArcticSkills 2016 Fylkesuttak til Arctic Skills 2016 Fylkeskonkurranse for helsearbeiderfag i Finnmark Onsdag 2.mars 2016 UKE 9 1 INNHOLSFORTEGNELSE Del 1 o Tema for begge oppgavene. o Pasientopplysninger

Detaljer

H1 Gjøre rede for aktiviteter for barn og unges helse som kan fremme god fysisk og psykisk helse

H1 Gjøre rede for aktiviteter for barn og unges helse som kan fremme god fysisk og psykisk helse Halvårsplan H 2013: Helsefremmende arbeid (H) Vg2 Barne- og ungdomsarbeider Litteratur: Oppvekst Helsefremmende arbeid, Vetland m.fl. (2013), Gyldendal Totalt 15 uker (ca. 75 timer): Omhandler kompetansemålene

Detaljer

Programområde for ambulansefag - Læreplan i felles programfag Vg2

Programområde for ambulansefag - Læreplan i felles programfag Vg2 Programområde for ambulansefag - Læreplan i felles programfag Fastsatt som forskrift av Utdanningsdirektoratet 5. januar 2006 etter delegasjon i brev av 26. september 2005 fra Utdannings- og forskningsdepartementet

Detaljer

FYSIOTERAPI FOR ELDRE

FYSIOTERAPI FOR ELDRE FYSIOTERAPI FOR ELDRE Hva er fysioterapi? Fysioterapeuter er eksperter på muskel- og skjelettapparatet. Vi har høyskoleutdannelse på forståelse av menneskets kropp, fysiologiske funksjoner og bevegelsesutvikling,

Detaljer

Beg som lærling og ikke tenkt så mye på oppgaver de første 14 dager. Stor overgang fra å være elev til å begynne å jobbe. Bli kjent med avdelingen du

Beg som lærling og ikke tenkt så mye på oppgaver de første 14 dager. Stor overgang fra å være elev til å begynne å jobbe. Bli kjent med avdelingen du Beg som lærling og ikke tenkt så mye på oppgaver de første 14 dager. Stor overgang fra å være elev til å begynne å jobbe. Bli kjent med avdelingen du er på, bli kjent med rutiner og kolleger på arbeidsstedet.

Detaljer

LÆREPLAN I PROSJEKT TIL FORDYPNING FOR Vg2 HELSE- OG SOSIALFAG

LÆREPLAN I PROSJEKT TIL FORDYPNING FOR Vg2 HELSE- OG SOSIALFAG LÆREPLAN I PROSJEKT TIL FORDYPNING FOR Vg2 HELSE- OG SOSIALFAG HUDPLEIER 1. FORMÅLET MED OPPLÆRINGEN Prosjekt til fordypning skal gi elevene mulighet til å få erfaring med innhold, oppgaver og arbeidsmåter

Detaljer

Folkehelse, forebygging og rehabilitering. Grete Dagsvik grete.dagsvik@kristiansand.kommune.no

Folkehelse, forebygging og rehabilitering. Grete Dagsvik grete.dagsvik@kristiansand.kommune.no Folkehelse, forebygging og rehabilitering Grete Dagsvik grete.dagsvik@kristiansand.kommune.no Plan for folkehelse, forebygging og rehabilitering, Kristiansand kommune. Bystyrebehandlet mars 2013 Folkehelsearbeid

Detaljer

PROGRESJONSPLAN FOR HSYK101P

PROGRESJONSPLAN FOR HSYK101P Å ivareta pasientens grunnleggende behov Personlig hygiene Hjelp med kroppsvask Stell av huden Tiltak for å bevare hel hud Stell av negler Tannpuss/Munnstell Stell av hår og skjegg (barbering) Hjelp med

Detaljer

Informasjonsoverføring mellom sykehus og primærhelsetjenesten: Når om hva til/fra hvem?

Informasjonsoverføring mellom sykehus og primærhelsetjenesten: Når om hva til/fra hvem? 1 Informasjonsoverføring mellom sykehus og primærhelsetjenesten: Når om hva til/fra hvem?. 22.April 2016 Tove Røsstad, Overlege Trondheim kommune Illustration: Stine Langlo Ørdal 2 Hvor svikter det I Innleggelse

Detaljer

Del 3. 3.5 Diabetes mellitus

Del 3. 3.5 Diabetes mellitus Del 3 3.5 Diabetes mellitus 1 Hva er diabetes? Kronisk sykdom som fører til høyt blodsukker fordi bukspyttkjertelen har sluttet med eller produserer for lite produsere insulin Bukspyttkjertelen ligger

Detaljer

21.05.2012. 3.5 Diabetes mellitus. Hva er diabetes? Type 1 Diabetes. Del 3

21.05.2012. 3.5 Diabetes mellitus. Hva er diabetes? Type 1 Diabetes. Del 3 Del 3 3.5 Diabetes mellitus 1 Hva er diabetes? Kronisk sykdom som fører til høyt blodsukker fordi bukspyttkjertelen har sluttet med eller produserer for lite produsere insulin Bukspyttkjertelen ligger

Detaljer

Problemløsende metode

Problemløsende metode KAPITTL 3 Møtet med brukeren Arbeidsoppgaver 1 Gå sammen to og to. Ta utgangspunkt i en bruker du har møtt i praksis. Kapittel 4 Diskuter med medelever brukermedvirkning i forhold til den brukeren. Hva

Detaljer

Konferanse 25.9.14 Fylkeseldrerådet i Troms

Konferanse 25.9.14 Fylkeseldrerådet i Troms Konferanse 25.9.14 Fylkeseldrerådet i Troms Eldreomsorg Erfaringer og utfordringer Presentasjon og dialog Odd Arvid Ryan Pasient- og brukerombud i Troms 2024 En bølge av eldre skyller inn over landet Hva

Detaljer

Godt liv i eldre år hva kan eldre selv og helsevesenet gjøre

Godt liv i eldre år hva kan eldre selv og helsevesenet gjøre Godt liv i eldre år hva kan eldre selv og helsevesenet gjøre Anette Hylen Ranhoff Kavlis forskningssenter for aldring og demens, Universitetet i Bergen og Diakonhjemmet sykehus, Oslo Disposisjon Godt liv

Detaljer

Pasientinformasjon til deg som skal opereres for brudd i hoften. Kirurgisk og Akuttmedisinsk avdeling Seksjon for ortopedi

Pasientinformasjon til deg som skal opereres for brudd i hoften. Kirurgisk og Akuttmedisinsk avdeling Seksjon for ortopedi Pasientinformasjon til deg som skal opereres for brudd i hoften Kirurgisk og Akuttmedisinsk avdeling Seksjon for ortopedi Hvordan oppstår hoftebrudd: Med hoftebrudd mener vi vanligvis et brudd i øvre del

Detaljer

Samhandlingsreformen Hovedinnhold:

Samhandlingsreformen Hovedinnhold: Samhandlingsreformen Hovedinnhold: Mer av behandlingen skal skje nærmere der folk bor Styrking av kommunehelsetjenesten, mindre vekst i spesialisthelsetjenesten Mer fokus på helsefremming og forebygging

Detaljer

Del 2.9. Når noen dør

Del 2.9. Når noen dør Del 2.9 Når noen dør 1 Når noen dør døden en avslutning på livet «Døende» beskriver pasienter som lider av uhelbredelig sykdom og som har en begrenset tid igjen å leve døden inntreffer når personen ikke

Detaljer

Infeksjonskontrollprogram i kommunale helseinstitusjoner. Smittevernkonferanse i Buskerud 15.april 2015 Hygienesykepleier Vestre Viken Wenche Olsen

Infeksjonskontrollprogram i kommunale helseinstitusjoner. Smittevernkonferanse i Buskerud 15.april 2015 Hygienesykepleier Vestre Viken Wenche Olsen Infeksjonskontrollprogram i kommunale helseinstitusjoner Smittevernkonferanse i Buskerud 15.april 2015 Hygienesykepleier Vestre Viken Wenche Olsen Disposisjon Infeksjonskontrollprogram (IKP) o Bakgrunn

Detaljer

LÆREPLAN VG 2 HELSE OG SOSIALFAG PROSJEKT TIL FORDYPNING: Helsefagarbeider

LÆREPLAN VG 2 HELSE OG SOSIALFAG PROSJEKT TIL FORDYPNING: Helsefagarbeider LÆREPLAN VG 2 HELSE OG SOSIALFAG PROSJEKT TIL FORDYPNING: Helsefagarbeider Formål med prosjekt til fordypning Prosjekt til fordypning skal gi elevene mulighet til å få erfaring med innhold, oppgaver og

Detaljer

RØYKEN VIDEREGÅENDE SKOLE FOKUS PÅ FRAMTIDEN

RØYKEN VIDEREGÅENDE SKOLE FOKUS PÅ FRAMTIDEN RØYKEN VIDEREGÅENDE SKOLE FOKUS PÅ FRAMTIDEN Røyken videregående skole VG2 HELSEARBEIDERFAG Helsefagarbeideren En yrkesrettet utdanning Erstatter det som før var utdanningene «Hjelpepleier» og «Omsorgsarbeider»

Detaljer

Dagsplan for pasienter med brudd i øvre lårbein

Dagsplan for pasienter med brudd i øvre lårbein Dagsplan for pasienter med brudd i øvre lårbein www. Canstockphoto.com Kristiansund sjukehus Molde sjukehus Volda sjukehus Ålesund sjukehus Rutiner før operasjon: Du vil bli undersøkt av en lege i mottagelsen.

Detaljer

DEMENS FOR FOLK FLEST. Audhild Egeland Torp Overlege medisinsk avdeling, Sørlandet sykehus Arendal

DEMENS FOR FOLK FLEST. Audhild Egeland Torp Overlege medisinsk avdeling, Sørlandet sykehus Arendal DEMENS FOR FOLK FLEST Audhild Egeland Torp Overlege medisinsk avdeling, Sørlandet sykehus Arendal Demens Sykdom eller skade i hjernen Tap eller redusert funksjon av hjerneceller I en del av hjernen eller

Detaljer

Samhandlingskjeder og pasientforløp. Utfordringer i forhold til kronisk syke og eldre. Foto: Helén Eliassen

Samhandlingskjeder og pasientforløp. Utfordringer i forhold til kronisk syke og eldre. Foto: Helén Eliassen Orkdal 24.03.10 Tove Røsstad Samhandlingskjeder og pasientforløp. Utfordringer i forhold til kronisk syke og eldre. Foto: Helén Eliassen Hva menes med samhandling? Samhandling er uttrykk for helse- og

Detaljer

Heving av vurderingskompetanse PROGRAM FOR SKOLERING

Heving av vurderingskompetanse PROGRAM FOR SKOLERING Heving av vurderingskompetanse PROGRAM FOR SKOLERING 1 Innledning Helse- og omsorgstjenesteloven understreker kommunenes ansvar for systematisk kvalitetsforbedringsarbeid (http://lovdata.no/dokument/nl/lov/2011-06-24-30).

Detaljer

KROPPSØVING ARBEIDSBOK

KROPPSØVING ARBEIDSBOK KROPPSØVING ARBEIDSBOK VIDEREGÅENDE SKOLE Svein-Håvard Sletten Eystein Enoksen Ina Garthe Per Egil Refsnes Morten Bråten Gyldendal Norsk Forlag AS 2006 1. utgave 1993 2. utgave 1997 3. utgave 2000 4. utgave

Detaljer

Hvordan hjelpe en pasient som ikke ønsker hjelp?

Hvordan hjelpe en pasient som ikke ønsker hjelp? Hvordan hjelpe en pasient som ikke ønsker hjelp? Elena Selvåg 2014 Historie 1, Ole Ole, 46 år, har mye ufrivillige bevegeser, moderate svelgvansker, perioder med mye oppkast. Tett oppfølging fra hjemmesykepleier,

Detaljer

AKTIV OG LUNGESYK....mer enn du trodde var mulig!

AKTIV OG LUNGESYK....mer enn du trodde var mulig! AKTIV OG LUNGESYK...mer enn du trodde var mulig! Glittreklinikken er et landsdekkende spesialsykehus for utredning, behandling og rehabilitering av pasienter med lungesykdom. Vi legger vekt på at du skal

Detaljer

PERSONALIA TID FOR SYKEHJEM. Navn på beboer: Diagnose: Andre diagnoser: Allergier eller intoleranse: Navn: Nærmeste pårørende: Relasjon: Adresse:

PERSONALIA TID FOR SYKEHJEM. Navn på beboer: Diagnose: Andre diagnoser: Allergier eller intoleranse: Navn: Nærmeste pårørende: Relasjon: Adresse: PERSONALIA Navn på beboer: Diagnose: Andre diagnoser: Allergier eller intoleranse: Nærmeste pårørende: Relasjon: Skal kontaktes ved: Ønsker ikke å kontaktes mellom: Ønsker ikke å kontaktes ved: Vil ha

Detaljer

Eldres Råd Møteprotokoll

Eldres Råd Møteprotokoll Eldres Råd Møteprotokoll Utvalg: Eldres Råd Møtested: 1. etg. v/heisen, rom 1068, Levanger Rådhus Dato: 27.08.2007 Tid: 10:00 11.30 Følgende medlemmer var tilstede: Sven Tangen, leder Inger Sandberg, nestleder

Detaljer

Læreplan i barne- og ungdomsarbeiderfaget Vg3 / opplæring i bedrift

Læreplan i barne- og ungdomsarbeiderfaget Vg3 / opplæring i bedrift Læreplan i barne- og ungdomsarbeiderfaget Vg3 / opplæring i Fastsatt som forskrift av Utdanningsdirektoratet 14. desember 2007 etter delegasjon i brev av 26. september 2005 fra Utdannings- og forskningsdepartementet

Detaljer

Sykepleie ved hjerneslag

Sykepleie ved hjerneslag Sykepleie ved hjerneslag Fagstoff BIRGIT FLATEN Listen [1] En helsefagarbeider møter hjerneslagpasienter i sin yrkesutøvelse. Pasienter med hjerneslag er de som krever flest pleiedøgn innen helsetjenesten.

Detaljer

Del 3. 3.6 Hjerneslag

Del 3. 3.6 Hjerneslag Del 3 3.6 Hjerneslag 1 Nervesystemet og hjernen Nervesystemet består av: Sentralnervesystemet (SNS) som er hjernen, hjernestammen og ryggmargen Det perifere nervesystemet med 12 par hjernenerver og 32

Detaljer

Nervesystemet og hjernen

Nervesystemet og hjernen Del 3 3.6 Hjerneslag 1 Nervesystemet og hjernen Nervesystemet består av: Sentralnervesystemet (SNS) som er hjernen, hjernestammen og ryggmargen Det perifere nervesystemet med 12 par hjernenerver og 32

Detaljer

Bare spør! Få svar. Viktige råd for pasienter og pårørende

Bare spør! Få svar. Viktige råd for pasienter og pårørende Viktige råd for pasienter og pårørende Spør til du forstår! Noter ned viktige spørsmål og informasjonen du får. Ta gjerne med en pårørende eller venn. Ha med oppdatert liste over medisinene dine, og vis

Detaljer

Trening helse, trivsel

Trening helse, trivsel Elbjørg J. Dieserud John Elvestad Anders O. Brunes Trening helse, trivsel Arbeidsbok Bokmål Innlevert dato Kommentarer fra læreren Lærerens signatur Gyldendal Norsk Forlag AS 2006 1. utgave 1994 (Universitetsforlaget

Detaljer

FYSIOTERAPI FOR NEVROLOGI, ORTO PEDI OG REVMATOLOGI

FYSIOTERAPI FOR NEVROLOGI, ORTO PEDI OG REVMATOLOGI FYSIOTERAPI FOR NEVROLOGI, ORTO PEDI OG REVMATOLOGI Hva er fysioterapi? Fysioterapeuter er autorisert helsepersonell med høyskoleutdannelse og et selvstendig vurderingsog behandlingsansvar. Vi har bred

Detaljer

Læreplan i ambulansefaget Vg3 / opplæring i bedrift

Læreplan i ambulansefaget Vg3 / opplæring i bedrift Læreplan i ambulansefaget Vg3 / opplæring i bedrift Fastsatt som forskrift av Utdanningsdirektoratet 14. desember 2007 etter delegasjon i brev av 26. september 2005 fra Utdannings- og forskningsdepartementet

Detaljer

Tidlige tegn erfaringer fra og eksempler på utredning av personer med utviklingshemning ved mistanke om demens

Tidlige tegn erfaringer fra og eksempler på utredning av personer med utviklingshemning ved mistanke om demens Tidlige tegn erfaringer fra og eksempler på utredning av personer med utviklingshemning ved mistanke om demens Marianne Nielsen ergoterapeut/ass. klinikkleder Habiliteringstjenesten for voksne Utviklingshemning

Detaljer

Frisk og kronisk syk. MS-senteret i Hakadal 10.04.2013 v/psykologspesialist Elin Fjerstad

Frisk og kronisk syk. MS-senteret i Hakadal 10.04.2013 v/psykologspesialist Elin Fjerstad Frisk og kronisk syk MS-senteret i Hakadal 10.04.2013 v/psykologspesialist Elin Fjerstad 1 Frisk og kronisk syk Sykehistorie Barneleddgikt Over 40 kirurgiske inngrep Enbrel Deformerte ledd og feilstillinger

Detaljer

OPPLÆRINGSREGION NORD. Skriftlig eksamen. HSE3001 Helsefremmende arbeid HØST 2011. Privatister. Vg3 Helsesekretær. Utdanningsprogram for

OPPLÆRINGSREGION NORD. Skriftlig eksamen. HSE3001 Helsefremmende arbeid HØST 2011. Privatister. Vg3 Helsesekretær. Utdanningsprogram for OPPLÆRINGSREGION NORD LK06 Finnmark fylkeskommune Troms fylkeskommune Nordland fylkeskommune Nord-Trøndelag fylkeskommune Sør-Trøndelag fylkeskommune Møre og Romsdal fylke Skriftlig eksamen HSE3001 Helsefremmende

Detaljer

Sykepleie til pasienter som er levertransplantert.

Sykepleie til pasienter som er levertransplantert. Sykepleie til pasienter som er levertransplantert. NSF/ FSG: Nasjonale fagdager på Hafjell 7. 9. februar 2008 Ved sykepleier Randi Marie Myklebust Historikk 1963: Den første levertransplantasjonen i verden

Detaljer

Risør Frisklivssentral

Risør Frisklivssentral Risør Frisklivssentral Innlegg Helse- og omsorgskomiteen 08.05.2014 Christine K. Sønningdal Fysioterapeut og folkehelsekoordinator Frisklivssentral En frisklivssentral (FLS) er et kommunalt kompetansesenter

Detaljer

Bachelor i sykepleie. Veiledning til utfylling av vurderingsskjema for praksisstudier - med kriterier for forventet nivå

Bachelor i sykepleie. Veiledning til utfylling av vurderingsskjema for praksisstudier - med kriterier for forventet nivå Bachelor i sykepleie Veiledning til utfylling av vurderingsskjema for praksisstudier - med kriterier for forventet nivå Vurderingsskjemaet skal bidra til studentens utvikling og læring samtidig som det

Detaljer

Hverdagsrehabilitering, hjemmetrening en hverdagsaktivitet Sole 06.03.14

Hverdagsrehabilitering, hjemmetrening en hverdagsaktivitet Sole 06.03.14 Hverdagsrehabilitering, hjemmetrening en hverdagsaktivitet Sole 06.03.14 På veg mot et nytt tankesett med ny inspirasjon IDE 1 stk fysioterapeut prosess 1.stk rehabilite ringssyke pleier Fra tanke til

Detaljer

Støttearkopplæringspakke. rehab del 2. Brukerrolle/Hjelperolle

Støttearkopplæringspakke. rehab del 2. Brukerrolle/Hjelperolle Støttearkopplæringspakke rehab del 2 Brukerrolle/Hjelperolle Hva er en rolle? Vi har alle ulike roller i ulike faser av livet; på hjemmebane, på jobb, blant venner/nettverk Roller skifter og noen ganger

Detaljer

Hva er demens? Dette må jeg kunne, introduksjon til helse- og omsorgsarbeid

Hva er demens? Dette må jeg kunne, introduksjon til helse- og omsorgsarbeid Del 3 3.4 Demens 1 Hva er demens? Samlebetegnelse for flere sykdommer hvor hjerneceller dør Rammer først og fremst eldre - økt risiko jo eldre en blir Alzheimers sykdom, ca 60% Vaskulær demens, sykdom

Detaljer

Veileder til «Ernæringstrappens fire nederste trinn»

Veileder til «Ernæringstrappens fire nederste trinn» Veileder til «Ernæringstrappens fire nederste trinn» Lysbilde 1 Presentasjonen Denne presentasjonen presenterer hva Ernæringstrappen er, dens hensikt og praktiske tiltak i trappens fire nederste trinn.

Detaljer

Virksomhet tilpassede tjenester Respekt, åpenhet og kvalitet

Virksomhet tilpassede tjenester Respekt, åpenhet og kvalitet Virksomhet tilpassede tjenester Respekt, åpenhet og kvalitet Standard for brukerstyrt personlig assistanse tjenester Vedtatt i KST 24.06.2013. Formål med standard: sikre at alle tjenestemottakere skal

Detaljer

Elizabeth Reiss-Andersen Skien kommune

Elizabeth Reiss-Andersen Skien kommune Elizabeth Reiss-Andersen Skien kommune Vil si at de som berøres av en beslutning, eller er bruker av tjenester, får innflytelse på beslutningsprosesser og utformingen av tjeneste tilbudet. Stortingsmelding

Detaljer

Influensasymptomene 1. Har du hatt influensalignende sykdom før denne siste episoden, men etter juni 2009? Nei Ja Vet ikke

Influensasymptomene 1. Har du hatt influensalignende sykdom før denne siste episoden, men etter juni 2009? Nei Ja Vet ikke Appendix I IV Institutt for samfunnsmedisinske fag Allmennmedisinsk forskningsenhet Unifob Helse Svarskjema Studie etter influensasykdom 2009/2010 Vennligst svar på alle spørsmålene. På enkelte av spørsmålene

Detaljer

Ta sats! Arbeidsbok ELBJØRG J. DIESERUD JOHN ELVESTAD BOKMÅL. Innlevert Kommentarer fra læreren Lærerens

Ta sats! Arbeidsbok ELBJØRG J. DIESERUD JOHN ELVESTAD BOKMÅL. Innlevert Kommentarer fra læreren Lærerens Ta_sats_arbeidsbok_112_sider.qxd 25-08-06 11:26 Side 1 ELBJØRG J. DIESERUD JOHN ELVESTAD Ta sats! Arbeidsbok BOKMÅL Innlevert Kommentarer fra læreren Lærerens dato signatur Ta_sats_arbeidsbok_112_sider.qxd

Detaljer