To menn sinte igjen: -Guttevelde på `haugen. Folkeaksjon for forrurensning i Hustadvika: - Jeg gikk opp 15 kilo på en UKE!

Transkript

1 Energi og miljøstudentenes avis 7.årgang nr. 4, november s. Rottefete 28 og 29: Håkon Kirkeby: Dramatikk i Omegabølgen - Jeg gikk opp 15 kilo på en UKE! Bjarte: To menn sinte igjen: -Guttevelde på `haugen s. 8 og 9: Folkeaksjon for forrurensning i Hustadvika: Ny representant i programrådet

2 Innhold Leder 3 Styresiden 4 Strategiseminar 6 Julegavetips 7 Presentasjon av styret 8 Krafttak mot vindkraft 10 Matspalte 13 KomPaaTur i Spania 14 Programrådet 18 To sinte menn 20 EMIL inntar Sør-Afrika 22 Innlegg 24 Musikkspalte 26 Avtroppende ukesjef 28 Orkdal 30 Mobilfri uke 31 EMIL-Avis 7.årgang, nr. 4, november 2005 om EMIL-Avis EMIL-Avis utgis med støtte fra linjeforeningen EMIL på NTNU. Henvender seg hovedsaklig til energi og miljøstudentene. EMIL- Avis utgis to ganger i semesteret. Vi følger reglene for god presseskikk jfr vær-varsomplakaten. redaktør -Leif Ragnar Rundquist Parr journalister -John Amund Karlsen -Sverre Skalleberg Gjerde -Eivind Sæta -Knut Magnus Sommerfelt -Thomas Haugsten Hansen -Morten Gleditsch -Hallvard Breistein -Kari Sørnes -Øystein Jerkø Kostøl -Øystein Klokk -Christer Heen Skotland -Trygve Tveiterås Mongstad -Bjarte Grytli Seim takk til - Google bildesøk layout -Knut Magnus Sommerfelt -Thomas Haugsten Hansen kontakt emil-avis@list.stud.ntnu.no deadline 15.november opplag 400

3 Kjære EMIL ere! Det har i det siste blitt visket i EMILs korridorer om at en stor politisk kampanje vil settes i gang blant studentene. Denne kampanjen heter: kampanjen, og dreier seg om å redusere stipendet med kr/år og forlange at disse pengene skal gå direkte til bistand. Utredningen om hvordan dette kan gjøres har blitt lekket til EMIL-Avis, og vi har valgt å legge fram et utdrag her i lederen fordi vi mener kampanjen vil sette press på andre rikere samfunnsgrupper om å gi så det svir. Det å få hver student til frivillig gi fra seg kr/år kan ved første øyekast virke urealistisk. Studenter flest påberoper seg dårlig råd, noe som reflekteres i studentorganisasjonene evige lobbyering for oppjustering av lån og stipend. Det er derfor viktig å fremheve konklusjonen til kampanjen, som sier at reduksjonen er mulig, samtidig som den vil bidra til økt trivsel blant studentene kampanjen ser i studentregnskapet at mulighetene til sparing i hovedsak ligger på kostnadssiden, og har hovedfokus her. Sparingen består i hovedsak av fire punkter som alle er særdeles enkle å gjennomføre: 1. Middag i Hangaren->Tun+Pasta. kr (37-(3+5))kr/studiedag*160studiedag/ år=3520. Det er ikke til å komme fra at middagene i hangaren er kjipe. Tunfisk og pasta, derimot, kan kombineres på uttallige måter. Blant annet nevnes slagerne tunpasta i bearnaise-saus og tomattunpasta. 2. Skiferie i Alpene->4 Dagskort i Gråkallen kr/år- 60kr/dagskort*4dagskort/ år=3260. Slipp unna raseopptøyene på kontinentet og den lange reisen. Nyt den friske sjøluften oppunder forsvarets radarklinkekuler. Sparingen er enorm. 3.a) Busskort->sykkel funnet på bunnen av Nidelven. 400kr/mnd*8mnd/år - 0kr/ år=3200kr/år For de som har busskort er saken grei; på bunnen av nidelven finnes blant annet det man trenger for å spare 3200kr/år. 3.b) De som allerede har sykkel må ty til alternativer: hybel->kjæreste+hybel/ kr/mnd/hybel*0.5*hybel/ person*2.13mnd/forhold*1forhold/ år*2person/forhold=3200kr/år. 4. Øl->heimelaga vin 10kasser/år*240kr/kasse-3dunker/år*300/ dunk=1500. Øl er vel og bra, men grundige undersøkelser viser at de færreste drikker for smaken. Stikkordet er alkohol, og det får man, både mer og billigere i hjemmelaget vin. Levestandardbonusen er å kunne bli MER drita, for da har man det MER gøy, n est-ce pas? Tilsammen blir regnskapet: Tunfisk; kr Skiferie; kr Sykkel; kr Øl; kr totalt; kr Bidrag til uhjelp; kr Resterende beløp; 1480 kr Vi ser at i tillegg til å dra i gang et løft i retning av et mindre navlebeskuende pengeforbruk, sitter studenten igjen med kr 1480, som blir i overkant av 16 Nice-price cd er på platekompaniet. Det er dermed ikke vanskelig å se at kampanjen ikke er urealistisk å gjennomføre. Leder Da gjenstår bare å få med seg bredden av studentmassen, og måten å gjøre dette på er å få massen til å forstå poenget med kampanjen. Ifølge var det om lag stipendmottakere i høyere utdanning i perioden , med et gjennomsnitt på kr mottatt stipend og lån. Dersom vi går ut fra at alle disse har mottatt fullt stipend, vil totalt studentbidrag til uhjelp bli 1,43 mrd kr. På statsbudsjettet for 2006 utgjør bistanden ca 18,5 mrd kr. Studentbidraget vil altså øke dette med 7,7%. Dette viser at økningen har en reell innflytelse på bistandsbudsjettet. Likevel er det viktigste med kampanjen den forventede signaleffekten av at studentmassen, som har inntekter under null og relativt sett lever begrenset i forhold til resten av befolkningen, er villig til å dele av de midler vi har. Vi vil at også de som er i arbeid og har gode inntekter skal spørre seg hva de kan gjøre for å løfte verden opp av fattigdomsgrøfta! Redaksjonens spørsmål til deg som leser er dermed følgende: Er du villig til å ofre av det årlige stipendet? Og videre: Hvorfor, eller hvorfor ikke? Tilbakemelding på dette er viktig, og vil formidles til kampanjen. Send dine tanker til emilavis@list.stud.ntnu.no. -Leif slangen Parr redaktør

4 Styresiden I skrivende stund er det 39 dager til de siste av oss kan ta en fortjent juleferie. Så da er det vel på sin plass å bruke styrets spalte i denne multikulturelle og hardtsparkende blekka til å se litt tilbake på året som snart er over. Som vanlig begynte året med tur til Åre. Her stilte selvfølgelig styret mann-/kvinnesterke med alle representert, dog ikke alle like tilstede hele tiden. Vår første mulighet til å gå med hatt og bånd fikk vi i anledning Energikontaktens årsmøte. Under middagen på Britannia sto vi ovenfor vår første viktige beslutning, skal hatten være på eller av under middagen? Dette skulle vise seg å være så vanskelig at det fulgte oss gjennom hele styreåret, og vi har enda ikke kommet til noen fast beslutning. Noen avgjørelser har vi klart å ta. I februar innvilget vi for eksempel penger til KomPåTur til å kjøpe lavvo. Så hvis noen vil låne den er det bare å kontakte KomPåTur. Etter hvert som vinteren begynte å slippe taket i trønderbyen var det igjen klart for Norges beste (student)revy. I år som i fjor og i forfjor (osv) spilte de for stinn brakke hver kveld, og forlenget livet til samtlige publikummere med et par år. Ikke lenge etter at revygjengen hadde spilt årets siste forestilling dukket det opp et 60 m 2 sirkustelt på plenen på Berg studentby, og EMILs vår-/vinfest gikk av stabelen. Som så mange andre EMIL-arrangement ble også dette en suksess. Eneste minuset var vel at vinen tok slutt så alt for tidlig. Ryktene sier at festkom stiller med dobbelt så mye vin neste år. Etter våren kom sommeren og plutselig sto det 100 sultne EMILspirer utenfor Hovedbygget, klare til å innta Peppes og fylle magen på instituttets regning. Det var ikke bare spirene som var spente. Alt vi i styret hadde brukt flere måneder på å planlegge skulle nå settes ut i live. Mange spørsmål svirret rundt i hodene våre de siste dagene før skolestart. Hvor mange kommer? Blir de nye fadderskjortene ferdig? Har Bjarte husket gi beskjed til fadderne om når de skal møte opp? Hvor er Bjarte? Hvordan blir været? Sitter hattetrikset? Og sist men ikke minst, har vi husket alt? Heldigvis gikk alt bra, og førsteklasse hadde forhåpentligvis en like morsom fadderperiode som oss i styret. Spesielt må vi nevne årets nyskapning, EMIL festival. Det ble intet mindre enn en braksuksess og selv sola så ut til å kose seg. Neste år blir det enda flere band og enda mer øl. Vi glær oss! Etter fadderperioden er det tid for immfestperiode, og sosialisering linjeforeningsstyrene i mellom. Da er selvfølgelig EMIL-styret mer populær enn andre. Noen vil si det er hattene de andre er interessert i, men vi liker å innbille oss noe annet. Utrolig nok har vi i dag fremdeles 6 hatter, men det kan vi takke angrende tyver og ærlige nachspielverter for. Takk! 24. september var spenningen til å ta og føle på. Skulle EMIL ta fartskarseieren i år igjen? Jeg må si roerne våre gjorde konkurransen unødvendig spennende. Det er vel ikke nødvendig å krasje med alle og i tillegg knekke årene? Det var et punkt der jeg må innrømme at jeg var sikker på at slaget var tapt og det bare var å forberede seg på månedslang mobbing fra maringuttene. Heldigvis tok jeg feil. Nå står det gyldne kar igjen og stråler på kontoret, og neste år har vi muligheten til å bli historisk. Første linje til å vinne fartskar 4 år på rad? De gamle mannhullittene kommer til å vri seg i grava. Takk førsteklasse! Det er godt å se at selv om EMIL har rukket å bli hele 7 år, så har ikke kreativiteten og engasjementet dabbet av. På årets generalforsamling ble det vedtatt å opprette to nye komiteer. MusikkKomP og Bassekom. Måtte de leve lenge og bringe mye glede inn i EMIL. Selvfølgelig ble det også valgt nytt styre på gen.fors., et veldig bra styre spør du meg. Det skal bli spennende å se hva de kan få utrettet i løpet av det neste året. På vegne av det gamle styret vil jeg ønske dem lykke til. Samtidig vil vi takke for all glede, sorg, blomsterkrig og kjærlighet EMIL har gitt oss i det gamle styret det siste året. Det er med blandede følelser og tårer i øyekroken vi legger fra oss hatten og går. Takk for oss! 4 EMIL-Avis 7.årgang nr.4 November 2005

5 Fyllstoff: Det er mye fjas i godt øl Snus og voksenbrus gir en vidunderlig rus Drekker Karlson på taket birra? Quiz: Hva rimer på Åsa? (Svar: Begynner på D) Som vi husker brygget det opp til bråk da vi forlot huset i forrige episode av Omegabølgen. Stirrende Steinar acha Victor Voyeur avslørte at Benhaarde Boenna ichche kunne ta hundre i benchen, slik alle trodde. Dette førte straks til at Svechlingen Sverre, takket være sin chompensator-imponator v 1.01dx med 512 dioder, rykket forbi den nå ichche fullt saa Benhaarde Boenna på rangstigen. Da De Sechs Store fikk komme ut av huset i forbindelse med den årlige Loc og Hytte Phaesten, toppet det seg: Kombinasjonen av indre uroligheter og slæm toddy inviterte til bråk, og snart gikk gruppen opp i loddinga. Analphabet Alex leste feil på et skilt og kom aldri fram, Tencheren Tony slapp en phjert som gjorde at SnurtChurt ble snurt og gikk, og de andre skiltes i uvennskap. En dramatisk vending på en slæm phaest. Hvordan skal det nå gå med den 94. Phaestum? De Sechs Store har gjemt seg rundt omkring i EMIL-Avis, kan du finne dem? Eller klarer du å holde dem skjult, slik at det aldri blir noe 94. Phaestum? Og hva skjer med neste episode av Omegabølgen? Vil vi aldri få le av de latterlige kuttekledde igjen? Følg med i neste episode av Omegabølgen! Knegg! EMIL-Avis 7.årgang nr.4 November 2005 Omegabølgen - Årets slemmeste realityserie! 5

6 Strategiseminar 05 - EMIL 2020 Fredag 4. november var det nok en gang tid for å la store tanker og ideer flyte fritt under taket på Studenterhytta. 23 mer eller mindre friske og opplagte EMIL-studenter satte av gårde mot hytta oppe i Byåsen halv fem på ettermiddagen, for å stake ut veien vider for vår kjære 7-åring. Sverre Gjerde Men la oss først ta det utenomseminarske. Vi fra det påtroppende styret fikk presentert oss gjennom en fleip eller fakta seanse, det ble spist et fortreffelig måltid, og badstua ble fyrt opp utpå kvelden. Det hele ble avsluttet med en to og en halv time lang mafiarunde, hvor enkelte EMILere viste at de var litt over middels glade i å vinne, og dermed også litt over middels dårlige tapere. Så over til det vi egentlig var der for, strategien: For virkelig å få satt rammen for kvelden ble det i god Foresight-stil tatt opp hvordan kommer EMIL til å fortone seg fra år Ting kan tyde på at de fleste som var til stede på Studenterhytta denne kvelden gruer seg til den dagen de kommer til å gå avslutte studiene, for en stor og sterk alumniorganisasjon var en av de hyppigst nevnte tingene. I tillegg var et eget hus en drøm mange håpet kom til å bli til virkelighet. Andre ambisiøse tanker var at vi i 2020 kommer til å ha en internasjonal Energi og Miljøfestival al la ISFIT i Trondheim, selvsagt etter initiativ av EMIL-studenter. Når det gjelder sparepengene til EMIL var det stor enighet om at de skal spares til noe stort, som en hytte eller et hus. Samtidig skal de være rom for å gå til innkjøp av ting som gagner en stor del av EMIL. I tillegg ble det foreslått at man bør prøve å spare mer enn de kr som er vedtatt at man skal spare, slik at sparegrisen vår kan legge på seg litt kjappere og bli slakteferdig tidligere enn det ser ut som i dag. Under diskusjonen rundt arrangementene kom det mange gode, og en del mindre gode forslag til nye arrangementer for EMILmedlemmer. Blant annet swingkurs i forbindelse med imm.festen og EMILlekene. I tillegg var det tydelig at fest i finstas er populært, siden både tanker om julebord og nyttårsball kom opp. Dessuten ønsket, ikke overraskende, særlig mange av den mannlige delen av gjengen, at vår venninnelinjeforening Kwakiutl skal få ta del i festlighetene oftere og i mye større omfang enn de gjør i dag. De eksisterende arrangementene på EMIL var tydeligvis veldig bra, for denne bolken ble unnagjort mye raskere enn de andre. Stort sett var det småpirk, kanskje med unntak av imm.festen hvor det ble understreket at det må gjøres mer for å fremheve at det er førseklassingenes fest, og ikke de eldres. Etter dette kom Energikontakten opp: En overraskelse for mange, siden dette ikke akkurat er en del av hverdagen vår. Dessverre. Og nettopp derfor var det viktig å få tatt det opp. Hva vil vi egentlig med Energikontakten, hva kan vi bidra med, og hva kan vi få ut av den? Det ble foreslått å koble denne opp mot FagKom, og at Link kanskje kan bidra med pr-hjelp. Ellers var det lite håndfast, og det blir en utfordring å ta tak i dette i tiden som kommer. Hva så med engasjementet? Blant eldre EMILere murres det over synkende engasjement. Er dette tilfellet? Og i så fall, hva kan gjøres for å forbedre dette? Først og fremst ble det slått fast at NTNUs?skremselspropaganda? overfor de nye fungerer. De sitter mye og jobber, særlig første halvåret. Men etter dette løses det litt opp, og engasjementet stiger. Så kanskje det er litt tidlig å være for bekymret over generelt engasjement? Men derimot engasjementet overfor programrådet, FagKom og lignende ting bør man bekymre seg over. Det er vanskelig å få oppslutning, særlig blant de yngre studentene i disse viktige sakene, og for framtiden bør man bli flinkere til å markedsføre dette. 6 EMIL-Avis 7.årgang nr.4 November 2005

7 Julegavetips: Julegaver som gir god samvittighet Det nærmer seg juletider, og i år som alle andre år er det vanskelig å vite hva man skal gi de nærmeste i julegave. Trenger far virkelig enda en ny underbukse? Eller mor en miksmaster med enda flere funksjoner? Og blir de spesielt lykkeligere hvis de får akkurat det? Ikke godt å si. Her kommer noen julegavetips som garantert vil glede både deg, mottakeren og ikke minst produsenten. Kari Sørnes Det man ofte glemmer når man er ute og handler er nettopp produsenten. Tenker du egentlig på hvor de ulike varene du kjøper kommer fra og hvordan de har oppstått? De aller fleste varer som fins på det norske marked, mat, klær, saker og ting, er importert fra utlandet. Store multinasjonale selskap kjøper opp billige varer fra fattigere land, for så å tjene store summer på å selge dem til mangedoblet pris på hjemmebane. Mange produsenter i utviklingsland får for lave priser for produktene sine. De blir dermed ikke i stand til å forsørge seg selv og sine familier. Prisene de får dekker ofte ikke familiens mest elementære behov for mat, utdanning og helse. Men; det fins sikre unntak. Max Havelaar og Fairtrade er internasjonale merkeordninger som garanterer at småbønder, plantasje- og fabrikkarbeidere i utviklingsland får trygge arbeidsvilkår og bra priser for sine produkter. Varer merket med disse navnene er dermed garantert rettferdige. Hver gang vi velger rettferdige varer taper andre merker disse pengene. Hver gang vi investerer penger i rettferdige varer, støtter vi dem som gjør noe for livsvilkårene til mennesker. På den måten sier vi nei til dem som driver med barnearbeid, selskaper som lar barn stå med farlige arbeidsredskaper og i miljø med kjemiske sprøytemidler, og som ikke lar barn få gå på skolen. Man sier nei til å la mennesker slite seg ut på å jobbe 16 timer daglig for å forsørge familiene sine på en utilstrekkelig luselønn. Gjennom å gi et par poser med rettferdig kaffe til mormor, et rettferdig byggesett til lillebror eller en rettferdig afrikansk og eksotisk vase til mor gjør du tre gode gjerninger på en gang. Du gleder deg selv med god samvittighet i tillegg til en enkel og effektiv julegavehandel, du gleder selvfølgelig mottaker som får en tenkt og flott gave (medfølgende god samvittighet), og du gleder produsenten som får gitt mat til sine barn. Hvor får man tak i de rettferdige varene? Mat: -Mat er kanskje ikke det mest ideelle å gi i julegave, men kaffe, te, sjokolade eller nøtter funker fint. På denne måten får du opplyst mottaker om at det finnes rettferdige alternativer. I Trondheim er det matvarekjeden Ultra som er flinkest til å ta inn etiske matvarer. Her kan man få tak i de fleste av Max Havelaars matvarer (dvs kaffe, bananer, ris, sjokolade, juice, te osv). Særlig kaffe, ris og bananer kan man også finne i andre daglivarehandler. Spør betjeningen om du ikke finner disse varene. Varene som havner i hyllene baseres på tilbud og etterspørsel. Hvis ingen viser at de ønsker disse varene, vil de heller ikke bli et tilbud i butikkene. Max Havelaar-merket er altså forbeholdt rettferdige matvarer. Vaser, ting og tang: På KBS-senteret er det en Black Design butikk hvor flere av varene er garantert rettferdige. Her fins lysestaker, lys, vaser o.l. Sjekk hvilke som er rettferdige før du betaler. Fairtrade-varer kan man også enkelt og greit bestille på nettet. Det finnes flere nasjonale og internasjonale nettsider man kan oppsøke. Andre grønne julegavetips: -Gi et abonnement. Kanskje på verdensbladet X eller et medlemskap i Fremtiden i Våre Hender (eller en annen organisasjon med fine tanker) -Gi en tilknytning til et Barneby-Barn -Lag noe! Vet du har hørt det før, men det funker å gi noe man har strevd litt med! Dette viser at du setter pris på vedkommende. -Kjøp noe som er pent brukt! Et maleri. Eller en original LP-spiller fra 70-tallet. -Gi en opplevelse (f.eks. kino- eller teaterbillett) i stedet for en fysisk ting (tips: Julegaver fra A til Å på Grønn Hverdag sine hjemmesider) -Gi økologiske varer (i Trondheim er det flere butikker som har utelukkende økologiske varer f.eks te) Tenk deg om når du handler! Ikke bare julegaver, men også i det daglige. Kanskje koster det et par kroner ekstra med noe som er merket rettferdig eller økologisk, men tenk på det som en investering i god samvittighet. Dette bør du kunne ta deg råd til. Fairtrade ( ( ( ( Sjokoladeinfo ( Max Havelaar ( - Gå inn på linken julegaver. Les mer ( EMIL-Avis 7.årgang nr.4 November

8 Presentasjon av nytt styre Ni raske til styret Som den oppmerksomme EMIL-stdent har fått med seg, ble det torsdag 27. oktober valgt et nytt styre i EMIL. Disse tiltrer ikke sine stillinger før over nyttår, men EMIL-avis, som alltid er først ute med det første, bringer allerede nå viktig informasjon om disse kommende stjernene på EMILhimmelen. Kongsknekt Navn: Mari Røhmesmo Westeng Klasse: 3. SINGELstatus: Positiv Meininga med livet: Sjokolade cookie'ene på Sito Søt søster/bror? 2 søte, små minimari Tid på Sudoku: 22 min og 13 sek...inkl disktrasjoner. Kva syns du om krig, fred, regionspolitikk og sånn? Her er det viktig å ikke trekke forhastede slutninger, men å erkjenne at saken er av en sammensatt og kompleks karakter. Jeg er likevel av den oppfatning at dersom der fantes kjærlighet til alle mennesker under solen, og da spesielt i distriktene, så ville alt det med krig og fred løse seg helt av seg selv. Favorittkongeleg: Kongen Kordan sjekke meg opp: Late som du har mista nattbussen hjem.. Fut Viseknekt Navn: Kjell Erik Lien Klasse: 1.klasse Singelstatusen er død. Meningen med livet er kanskje å ikke dø for tidlig, dog ei heller for seint.samt ikke kjede seg for mye mens man venter på å dø. Kanskje dø når det blir for kjedelig? Søsken? Selvsagt, en søt søs og en barsk bror Tid på Sudoku: 7 min 43 s, Kva synes du om krig, fred, regionspolitikk og sånt? Så greit å slippe å mene noe om noe. En av fordelene ved å gå på Gløs akvarium. Favorittkongeleg: Må bli en av de nyfødte, kanskje den som er på vei, hvis det er noen? Kordan sjekke meg opp: Se meg djupt inn i øynene, klø meg på magen, og si: "Skal du ha en øl?" Navn: Håkon Stamnes Klasse: 2. klasse SINGELstatus: Fritt vilt. Meininga med livet: 1764^(1/2) Søt søster/bror? Jess han er skikkelig digg, han bror mi Tid på Sudoku:enkel 4:30:12 Kva syns du om krig, fred, regionspolitikk og sånn?: Jeg liker ikke fred, og jeg er ikke så god i kortspill, men akkurat Krig er jeg god på. Regionspolitikk vet jeg ikke helt hva er, men hvis det har noe med øl å gjøre så ja takk... Favorittkongeleg: Elvis Kordan sjekke meg opp: Hei jeg heter Jessica Alba\Britney Spears\Kongsknekten EMIL-Avis 7.årgang nr.4 November 2005

9 Skald Navn:Sverre Skalleberg Gjerde Klasse: 2.klasse SINGELstatus: Ok. Meininga med livet: Sitte på et svaberg og se på at sola går ned i havet etter å ha bada i sjøen hele dagen, mens man venter på at det blir mørkt nok til å fange krabber. Søt søster/bror? For det meste, ja. Tid på Sudoku: 14 minutter (vanskelig). Totalt - 60 minutter (inkludert totalhavari). Kva syns du om krig, fred, regionspolitikk og sånn? Generelt i mot krig, for fred, regionspolitikk pleier bare å bli vissvass uansett, så det er jeg i mot. Favorittkongeleg: Kong Sverre (naturligvis) Kordan sjekke meg opp: Ta meg ut på kakao- og appelsingskitur. Trubadur Navn: Espen Brasøy Klasse: 2. klasse SINGELstatus ): kjæreste. Meininga med livet: redde verden! Søt søster/bror? hehe..i will hunt you down.. Tid på Sudoku: Har ikke brukt et sekund av livet mitt på å løse en sudoku! Kva syns du om krig, fred, regionspolitikk og sånn?: krig-dårlig,fred-bra,regionspolitikk-må ha,sånn-trenger vi mye av! Favorittkongeleg: syns hele familien er koslige jeg Kordan sjekke meg opp: spander meg en øl så får du kanskje en klem;) Hyrd Navn: Christine Birkeland Klasse: fystis (for de som ikkje kan stavanger-dialekt: 1.klasse) SINGELstatus: ok Meininga/mål med livet: få meg hus,3 barn og god ektemann. ska vær hjemmeværende og lage mat. Så må eg ha hund som kan passe på meg og ungene når mannen min e på jobb, i tillegg te at eg ønske meg ei hytta på Sørlandet kor me kan vær ein stor lykkelig familie! Kan eg be om någe merr? Hvis du så mye som lurte på om du kanskje sko tenke på å tro på dette, så kan du komme te meg og ta ein prat.. Store mål e å reise t Machu Picchu, dra te Cuba før Castro dør og lære meg et kult språk! Søt søster/bror?: Marie e kjempe søt, men broren min e derimot ikkje et syn Tid på Sudoku: tror ikkje du vil vite det Kva syns du om krig, fred, regionspolitikk og sånn?: krig e dumt syns eg. Fred e mye bedre, for d e mye kjekkere at alle e venner å sånn. Det e liksom så teit når folk krangle og drepe kverandre,syns eg!ka e regionspolitikk? Favorittkongeleg: Mufasa Kordan sjekke meg opp: få meg te å le og syng ein sang EMIL-Avis 7.årgang nr.4 November

10 Krafttak mot vindkraft: Folkeaksjon for forurensning Jamfør Vessias vindkraftartikkel i forrige nummer av denne blekka, er vindkraft i Norge blitt økonomisk lønnsomt. Kommersielle aktører, som Statkraft og Hydro, har begynt å se et formidabelt økonomisk potensial i vindkraft, og konsesjonssøknadene om ny vindparker har i det siste haglet inn til NVE. Det er imidlertid en stor folkelig motstand mot mange av vindkraftprosjektene. Øystein Kostøl Motstandernes argumenter mot vindkraft kan etter min mening kategoriseres i to grupper: De subjektive argumentene, gruppe-1 og de påstått faglige, tekniske argumentene, gruppe-2 Jeg ønsker å belyse problematikken rundt vindkraftmotstand med et eksempel fra virkeligheten. Statkraft søkte i januar 2005 om konsesjon for å bygge og drive en vindpark ved Hustad i Fræna kommune. Vindparken skal i første byggetrinn ha 2,5-5,0MW effekt, og er planlagt med total installert effekt på inntil 95 MW, noe en oppvakt ingeniørspire veit at er nesten et kvart Kårstø-gasskraftverk. Deler av befolkningen i Fræna er imidlertid i harnisk, og en motstandsbevegelse kalt Hustadvikas Venner (HV) har vokst seg stor, og jobber for at kommunen skal gå imot konsesjonen, slik at prosjektet blir skrinlagt. Mange av HVs argumenter er av gruppe 1. Jeg kan nevne noen argumenter fra publikasjonen Krafttak mot vindkraft : Vi blir gisler i et miljø der vi ikke lenger vil trives. Ulemper med støy og visuell forurensning gjør det lite attraktivt å bo her. Forsiden til magasinet Krafttak mot vindkraft som ble utgitt av hustadvikas 10 EMIL-Avis 7.årgang nr.4 November 2005

11 Katastrofe for reiselivsnæringa Disse argumentene skal ikke jeg sitte på Kattelaben og avvise kategorisk, selv om jeg mener det er et viktig prinsipp for at ikke veksten i energiforbruk skal vare evig, at mennesker fysisk bør se konsekvenser av sitt eget forbruk. Ved å nekte å akseptere de estetiske ulempene ved vår egen livsstil, stikker man etter min mening hodet i sanden for å unnslippe tsunamien som truer i horisonten. Det som imidlertid er mer interessant i Frænasaken, sett fra et EMILstudentperspektiv, er alle gruppe-2- argumentene som florerer. En rekke argumenter er blitt produsert, og de fleste er banale og helt uten rot i virkeligheten. I HVs rapport til kommunestyret i Fræna sies det at vindkraft binder opp norsk vannkraft. HV hevder at europeiske CO2-utslipp vil gå opp som følge av vindkraftutbygging i Norge fordi den norske vannkrafta, som vanligvis dekker forbrukstopper i kullbaserte Danmark, nå vil brukes opp i perioder hvor det ikke blåser i Norge. Dermed må Danmark bygge mer kullkraft, og CO2-utsippene vil i sum øke. Det gjenstår som oppgave for den oppvakte elkraftstudent å bruke tre sekund på å motbevise dette. Et hyppig gjentatt gruppe-2-argument i kommunerapporten og Krafttaket, er økonomi. Vindkraft er ikke lønnsomt, synes å være omkvedet. Dr.ing Kristian M. Lien, tidligere NTNU-professor, er bevegelsens tyngste faglige alibi. Han hevder at vindkraft vil koste 33 øre, og at gasskraft med CO2-rensing kommer på 26 øre. (Viser her til Vessia for et annet syn på denne saken) HVbevegelsen har beklageligvis jobba videre med disse økonomiske betraktningene på egen hånd, og i et Faksimile fra Krafttak mot vindkraft intervju med Romsdals Budstikke 4/11 får vindkraftforsker John O. Tande fra SINTEF spørsmålet: -Det blir hevdet at den energien som går med til produksjon, frakt og reising av en vindmølle krever mer energi enn mølla kan produsere. Stemmer dette? På Smøla brukte vindmøllene tre måneder på å reprodusere energien som gikk med til å produsere dem. Og fra et økonomisk perspektiv, ville neppe EMIL-Avis 7.årgang nr.4 November

12 Hydro og Statkraft gjennomføre storskala vindprosjekter dersom de ikke betalte seg. Dette hadde i så fall vitnet om en prioritering av miljø fremfor økonomi med bud om en lys fremtid for jorda vår. Med fare for å bli stempla som konspirasjonsteoretiker må jeg nevne at mye av gruppe-2-motstanden i Prospekt av hustadvika etter utbygging Faksimile fra Krafttak mot vindkraft denne saken tar utgangspunkt i en sammenlikning av gass- og vindkraft. Kanskje er ikke dette unaturlig når en sentral aktør i motstandsbevegelsen, Hustadmarmor, er en av tre aktører som har danna selskapet Industrikraft Møre, som ønsker å bygge gasskraftverk i Fræna. Som en siste kuriositet må jeg nevne at i HVs skriv til kommunestyret blei nettopp Hustadmarmor intervjua, og uttrykte bekymring for at vind ikke kunne gi 12 industrien i Fræna stabil nok energiproduksjon. Som om nettilknytninga plutselig skulle forsvinne som følge av en nyanlagt vindpark Jeg synes Fræna er en spennende sak, som belyser noen viktige mekanismer i samfunnsdebatten. Jeg skal ikke konkludere med at det er rett å bygge vindpark i Fræna. Min konklusjon er at i vindkraftdebattene som dukker opp, skal miljøaktivister mot utbygging vokte seg vel for hvem de allierer seg med, og være ærlig i argumentasjonen. Jeg tror også at vi som EMIL-studenter kan gjøre lurt i generelt å følge med litt på slike offentlige energidebatter, slik at man får arrestert argumenter om at gass slipper ut mindre CO2 enn vind eller liknende. Det er fascinerende hvor langt et feilaktig argument kan komme, hvis det gagner de rette interessene. EMIL-Avis 7.årgang nr.4 November 2005

13 Matspalte Haugsten Hansen og Skalleberg Gjerdes spalte til utvidelse av den kulinariske horisont Når vintermørket nå senker seg over bartebyen er det fristende å sitte inne med en god middag og bare kose seg. Dette er ikke tiden for å trene eller i det hele tatt komme i form, siden kroppen uansett skal dekkes av minst tre lag klær før den beveger seg ut blant folk. Noen av leserne har kanskje vært ute i skogen i høst, på den årlige Nå skal vi være tøffe machomenn og drepe fredelige dyr -turen (går også under navnet elgjakt). De tøffeste machomennene har sannsynligvis også skutt i filler en elg eller to. Selv om dette er blasfemi for en enkel EMIL-sjel som har så mange gode barndomsminner fra EMIL-elgen, er det viktig at disse dyrene ikke går til spille, men heller brukes til noe fornuftig, og dagens mattips vil derfor omhandle elg. Hva sies til honningglasert elgstek med ovnsbakte poteter? Til fire porsjoner trenger du: 1 elgstek, ca. 1 kg 3 ss honning 600 g nypoteter 3 stk. laurbærblad 4 ss olivenolje 150 g kantareller 1-2 sjalottløk 2 dl fløte 4 ss tyttebærsyltetøy salt og pepper Det første som må gjøres er å varme opp ovnen til 200 grader. Sett så på en stekeplate og svi av elgsteken godt i en stekepanne. Smør steken inn med honning og krydre med salt og pepper. Ha den i en ildfast form og sett et eventuelt steketermometer midt i kjøttet hvis du har det. Sett den inn i ovnen. Steken er ferdig når den har en kjernetemperatur på grader avhengig av hvor godt stekt du vil ha den. Siden de fleste ikke har steketermometer bør steken sjekkes etter en viss tid. Ved hjelp av enkel termodynamikk bør steketiden kunne beregnes eksakt, men siden likningene for elgstek er ulineære blir det en del knot, og steken kan bli svidd før estimatormatrisen er ferdig transponert. Pass på at steken ikke står for lenge, siden kjøttet da lett blir tørt, men det skal selvfølgelig heller ikke være rått inni. Den kan sjekkes etter minutter. For de som ikke tør å steke elgen i ovnen kan den også skjæres opp i passe biffer før den krydres, og stekes i panne på middels høy varme. Potetene vaskes og skjæres i båter. De som er redde for skall kan skrelle potetene. Ha dem i en ildfast form og hell over godt med olivenolje. Krydre med salt og pepper og bland godt, og ha over laurbærbladene. Disse settes inn i ovnen sammen med steken, og er ferdige etter minutter. Potetene har da en fin gyllen farge og en sprø stekeskorpe. Elg i solnedgang Hakk kantarellene og sjalottløken i så små biter som du selv syns er passe. Stek dette i omtrent fem minutter på middels høy varme før du har i fløten. La det koke i ca. fem minutter, du ser når sausen er ferdig ved at fløten tykner. Krydre etter egen smak. Skjær opp steken, og server med poteter, tyttebærsyltetøy, kantareller og sjyen som er i den ildfaste formen som steken er stekt i. Dette er en utmerket måte å imponere venner eller kjæresten, og selv om vi som EMILere tar avstand av alt som har med mishandling av elg å gjøre så må det sies at dette måltidet er et verdig endelikt for enhver elg. En rask googling gjør at vi gjerne vil anbefale at det serveres en god Bordeaux, Burgund- eller Shiraz-vin til denne middagen, noe som høres fornuftig ut. Bare ikke glem at trikset med vin er å få mest mulig alkohol for pengene uten at det smaker crap. Til neste gang: Bon apetit! EMIL-Avis 7.årgang nr.4 November

14 KomPaaTur i Spania Har de virkelig KomPaaTur i Spania? Her heter det riktignok ikke KomPaaTur, men like fullt finnes det faktisk ei fjellgruppe ved det polytekniske universitetet i Valencia. Fjellgruppa paa universitetet er kanskje ikke saa ulik Ski og fjell paa NTNUI, og aktivitetskalenderen er proppfull av turer baade hit og dit i baade naer og fjernomraader. Religionsfundamentalisme sparer vi oss for, selv om det er på fjellet. Bjørn Simonsen Saa hva kan altsaa den Spanske naturen by paa? Det er en del, og jeg vil i dette vesle(liksom! red.anm) reisebrevet skrive litt om aapningsturen til fjellgruppa som jeg deltok paa i slutten av oktober. Sesongens forste tur gaar til et fjellomraade i fylket Castellón, like nord for Valencia, til et fjellomraade som heter Penyagolosa. Midt i dette omraadet befinner det seg et gammelt kloster, San Juan, som naa er gjort om til type vertshus med overnattingsmuligheter, restaurant og bar. Nesten de store bemannede turisthyttene DNT har hjemme i Norge. Den store forskjellen som slaar en fjellvandrer som baade har vaert i Norge og naa befinner seg i Spania er selvsagt prisen paa en halvliter, som her ligger paa omtrent 1/3 av prisen i Norge! De har for ovrig ogsaa en lekkerbisken av en host/vinter-drink de kaller for Quemada ; som betyr brent 14 for de av dere som ikke har laert seg spansk ennaa. Det er altsaa en drikk som er saapass sterk at den settes fyr paa, og saa smaker en seg frem mens en lar en den brenne, helt til forholdet mellom sprit og andre ingredienser er optimalt! Totalt er vi godt og vel 30 stykker som er med paa turen. Fjellgruppe er en typisk aktivitet mange utvekslingsstudenter blir med paa, og fjellgruppa her i Valencia er intet unntak. Omtrent halvparten av de som er med kommer fra Tyskland, Polen, Sveits, Osterrike, Finland og Norge, altsaa typiske turland. Polen er kanskje en overraskelse her, men jeg har fundert litt paa om det kanskje er EUmedlemskapet som virkelig har faatt fart i sakene der, og etter ryktene er visst nok Polen i kjempevekst for tida. (saa fikk vi med litt politiske og demografiske betraktninger ogsaa). Avreise fra sentrum i Valencia er fredag kveld kl. 21:00. Vel fremme etter aa ha kjort i naermere 3 timer forbi noen fjellandsbyer og gjennom et taakehav mens vi horte paa Café del Mar og Pink Floyd, svinger vi inn paa parkeringsplassen. Det forste som slaar meg er den friske lufta, og at det faktisk er smaakjolig! Spania har host og vinter de ogsaa. Sno og isbreer holder seg imidlertid lenger nord, selv om det hender at det snor i disse trakter ogsaa, de verdad! Natt til lordag, og forsaavidt ogsaa natt til sondag blir tilbragt paa gulvet i en gammel laave!? Det er rimelig luftig, og han andre nordmannen som er med, type naer beslektet med vikinger med langt haar og skjegg, faar en liten utfordring med ullteppet han har med seg. EMIL-Avis 7.årgang nr.4 November 2005

15 Malerisk bilde av luftig spansk låve. Lordag er dag for tur til fjelltoppen, og Turen gaar til den hoyeste naerliggende det forste som slaar meg er fjelltoppen som rager 1813 meter over tidsskjemaet eller rettere sagt mangel havet. Terrenget paa vei oppover er paa tidsskjema. Typisk Spansk vil dere kanskje det som overrasket meg mest. helt sikkert si, og det vil jeg si meg helt At det finnes furuer og torr, rodlig enig i! Det som avgjor naar ting skal bakke er forsaavidt ingen overraskelse, skje er mer en slags gruppesuggesjon for det er det jo overalt ellers, men at (ikke i negativ forstand); hver og en det finnes en fin og rein bekk, og en folger dynamikken til resten av gruppa. frodig dal med masse lovtraer er baade Det blir lyst, folk vaakner, roter litt rundt, overraskende og herlig. Som vekker andre folk med romsteringen, selverklaert fan av hosten er det derfor vi spiser frokost og blir klare. Naar en fryd aa gaa i denne frodige dalen, turleder imidlertid foler at det naermer omgitt av friske hostfarger og seg avreise, roper han en del ganger at vintergronne traer. Lenger opp mot naa er det 15 minutter igjen, 10 minutter toppen begrenser vegetasjonen seg litt igjen, 3 minutter osv Naar det mer, og er stort sett preget av furua og omsider har gaatt en god halvtime er mindre busker. Blaabaer, tyttebaer og vi i gang! Litt komisk og avslappende, vanlig lyng finnes ikke her. Velvel, tenker men paa en maate ogsaa litt jeg i det jeg rusler oppover de faar frustrerende for aannige og vandrekaate jeg gjensyn med neste aar. Derimot nordmenn vandt til faste vokser det alle slags urter rundt avgangstider. De to forste faktorene er omkring; Rosmarin og timian pluss et dog dominerende, og jeg faar anledning utall andre jeg ikke vet navnet paa, og til aa dele observasjonen med min sopp i massevis. landsmann, Johannes, som for ovrig er en energi og miljo-student fra Aas litt I tillegg til noen orner som kretser like mer miljo, litt mindre energi. under fjelltoppen faar vi et glimt av EMIL-Avis 7.årgang nr.4 November noen ekte Spanske fjellgeiter som hopper lett langs de torre og styggbratte fjellsidene artig! Langsmed fjellene ser vi ogsaa se en del hoytliggende hus og bosetninger, type Spanias svar paa saetra. Det er definitivt mye flott og nytt for en nordmann aa oppleve i fjellene her ogsaa! Ned fra fjelltoppen baerer det, og frem til en kulp og et fossefall som er som en oase i det ellers rimelig torre terrenget. Her benytter vi nordmenn til aa vise at det fortsatt bor litt vikinger i oss, saa vi hopper uti det iskalde(ja, faktisk!) vannet og har en frisk og god dukkert! Vel fremme smaker det godt med ei kald ol og litt snacks mens fjellpraten fortsetter og erfaringer og opplevelser blir utvekslet; stort sett paa spansk da! Seinere paa kvelden blir det fyr i peisen ute i den gamle stallen, og det er duket for halloweenfest. Stemningen er hoy. Snart blir det gitarspilling og allsang, baade med interne Spanske hiter og internasjonale sanger alle kan vaere med paa. Kvelden blir lang for en del, men når vi søndag kommer tilbake til storbyen er batteriene ladet opp for en stund! Utsikt fra hodeskallegrotten 15

16 Midtside-slikken Mari går ikke av veien for å slikke trær på veien oppover kjendisstigen Fansen lar seg ikke stoppe Håvard går på Marin, og er fornøyd med livet 16 EMIL-Avis 7.årgang nr.4 November 2005

17 Mari slikker i seg energirikt lav for å holde sine Emil-undersotter i sjakk Trygve hakke dame lenger EMIL-Avis 7.årgang nr.4 November

18 Mann i vinden: Intervju med Bjarte, og info om programrådet Bjarte Grytli Seim er personen som har tatt på seg det prestisjetunge vervet som studentrepresentant i programrådet til Energi og Miljø. Han er en blidfull gutt med krøllene godt plassert mellom issen, ørene og nakken. Gliset rundt munnen til Bjarte røper hvor mye han gleder seg til å ta fatt på arbeidsoppgavene som venter i programrådet Christer H. Skotland Bjarte inrømmer at dette har vært målet helt siden første klasse. Plassen i EMIL-styret, som han nå forlater, var egentlig bare et springbrett til publisitet i EMIL-rekkene slik at valget forhåpentligvis ble en lett match. Og det ble det. Bjarte ble valgt inn med 100% oppslutning, ingen blanke stemmer. En tåre triller nedover Bjartes runde kinn når han tenker på den tilliten Energi og Miljø-studentene har gitt han. Jeg klarer meg nok bra i rådet! utbryter plutselig vårt yndige objekt, og viser til sine tidligere erfaringer i elevrådet i både barneskolen (2 år) og videregående (2 år). Bjarte er ikke redd for å ta opp sin gamle kampsak om substituering av parkeringsplasser mot sykkelstativ. Alderen på samarbeidspartnerene i programrådet i forhold til skolerådene burde heller ikke være noe problem, i styret har jeg hatt en del møter med både Halsten og Fredrik! forklarer Bjarte, med en naiv tilfredshet. Fagkom forstår at han fortsatt ikke har oppdaget den harde realiteten med morske og seriøse elkraftprofessorer. I motsetning til forrige studentbidrag til programrådet, har Bjarte ikke ambisjoner om å bytte ut matte 4 og mekanikk med miljø- og synsefag. Jeg har forståelse for fagene vi har de to første årene kan virke litt kjedelige. Men det danner 18 EMIL-Avis 7.årgang nr.4 November 2005

19 et godt grunnlag for et varierende og spennende studievalg senere. Fagkom nikker erkjennende og ser fordelene ved å ikke ha en revolusjonær representant i programrådet. Men jeg kommer til å ha et kritisk blikk og åpent sinn. Mange fag kan forbedres understreker Bjarte med et alvorlig, men vennlig trekk over øyebrynene. Fagkom tenker med tilfredshet at dette er en person som kan ivareta studentenes interresser på en meget god måte. Fakta om Bjarte Alder: 21 Fra: Vinderen Tidligere verv: EMIL-styret, elevrådet i barneskolen og videregående Liker å spise: Havregrøt Siste hårklipp: Sommeren før 1.klasse Skoleflink: Sånn passe Og ikke minst: Studentrepresentant i programrådet Bjarte har fet sveis Programrådet og Fagkom Programrådet er Energi og Miljøstudiets øverst organ, om det er det man vil kalle det. Alle saker som angår Energi og miljøstudentene blir behandlet i programrådet. De viktigste sakene er fagene i studiet, som alltid er åpen for forandringer (eller i det minste forslag til forandring). For å ivareta studentenes interresser sitter det her to studentrepresentater som velges ut etter 2 års fartstid. Fagkom er den viktigste info-kilden til studentrepresentantene, og saker som studentene er opptatt av blir frontet her før de bringes videre til programrådet. Så for de som vil påvirke sin egen studiehverdag er Fagkom stedet! EMIL-Avis 7.årgang nr.4 November

20 To sinte menn X & Y To sinte menn har drive djuptgravande undersøkingar vedrørande inntakspolitikken til den ruvande utdanningsinstitusjonen vår. Dette arbeidet har ikkje berre avdekka at tidligare nevnde institusjon taklar alvorlege samfunnsproblem på ein useriøs måte, men at han faktisk aktivt motarbeider gode forsøk på gjere noko med problemet. Vi snakkar sjølvsagt om den latterleg låge hokjønnsandelen i den ferskaste kontigenten med tilgivelse uten baktanke. avdekka at kvinneandelen i årets Emilkull er berre 22%!! Sett i kontrast til den nye regjeringa sine ridderlege forsøk på å påtvinge minimum 40% hokjønn i Nasjonens høgare finansielle og teknologiske krinsar, vekkjer det otte at utdanningsinstitusjonen vår, som offisielt tenkjer på framtida i norsk teknologisk sektor, ikkje tek ansvar og slepp fleire jenter inn på studia. Det er ei skam for Sosialdemokratiet! To sinte menn Vi hadde venta at ei linje, der det særs positivt lada ordet miljø heng att som eit slags euforisk bassriff mot slutten av ei god prog-plate, satsa meir på akkurat miljøet. Særleg når ein tek med i rekninga at byen med Domen har kjærestegaranti som eit av flaggskipa sine. Men no viser det seg at inntaket stort sett er prega av unge menn, og gamle smågutar, mange av dei har attpåtil sjuskete hår og dårlige unnskyldningar for skjegg groande vilt og uhemma rundt om på skallen. Djuptgåande undersøkingar gjennomførte av delvis fylleangstprega, men likevel sinte, unge menn har Taktisk spel Men kan vi eigentleg skulde på NTNU? Med ei forelesargruppe som nesten utelukkande består av vel bemidla menn i sin beste alder, og empirisk kunnskap om korleis jentene på vår alder velgjer menn, burde i teorien 40% hokjønn vere plankekøyring på ein stad som Gløshaugen. Vi kan dermed slå fast at dei unge kvinnene, og gamle jentene, sjølve er den største trusselen mot vår Figur over dei komplekse forholda som vert belyst i denne artikkelen. (ill. ein sint mann) 20 EMIL-Avis 7.årgang nr.4 November 2005

21 nasjonale Sosialdemokratiske utopi. Kvar er engasjementet? To sinte menn saknar rett og slett jenter som bryr seg om det viktigaste her i landet; den Sosialdemokratiske draumen om minst 40% hokjønn overalt. Så kvifor er det slik? To sinte menn mistenkjer det heile for å vere eit taktisk konservativt spel, for å bevare dei høgt elska barrikadane kvinner kan stå på og sjå ned på eksempelvis to sinte menn. Det er eit velkjent faktum at på flat mark er den gjennomsnittlege unge kvinne slasj gamle jente lågare enn den gjennomsnittlege unge mann slasj gamle smågut. Barrikadane er opplagt eit spel for å kompensere for denne fysiske begrensinga dei opplever i eit likestilt samfunn. To sinte menn anser dette som ei småleg haldning. Eit (uventa) positivt initiativ To sinte menn evnar likevel å sjå det ironiske i situasjonen. På eige initiativ har nemleg den tidligare mest fundamentalt mannsdominerte av alle mannsbastionar, det militære, gått inn i situasjonen for å gjere sitt for vår felles ibuande Sosialdemokratiske draum, sjølve den norske folkesjela. I eit forsøk på å betre situasjonen, har nemleg nevnte institusjon teke på seg å overta nokre av dei overtallige gamle smågutane på Gløshaugen. Dette skjer samtidig som dei kallar inn samtlige norske syttenårige småjenter til sesjon, eit tiltak som viser at det militære tek ansvar for å gjere sin del med Operation Enduring Social Democracy. Aberet er at ei slik utvikling over tid vil sluke ein del av jentene som ellers kunne fronta Sosialdemokratiet her på Gløshaugen. Dette til tross, og jamvel om to sinte menn er prinsipielt skeptiske til militærmakt, evner vi no å sjå at tilogmed det militære har gode og samfunnsnyttige hensikter, i alle fall på kort sikt. Difor er det skuffande å sjå at somme større og, etter eiga tilsegn, innflytelsesrike teknologiske miljø (les NTNU og Tekna) jobbar mot dette strålande initiativet frå eit tidligare tilsynelatande så intensjonslaust pengesluk. To sinte menn stiller seg tvilande til om utdanningsinstitusjonen vår eigentleg tenkjer på Sosialdemokratiets (les: Nasjonens) beste. Teknokrati To sinte menn er bekymra for det tilsynelatande moralske og politiske forfallet som ser ut til å prege både det hokjønnlege og teknologiske miljøet i Trondheim og Noreg generelt. Vi vonar at ved å kaste lys over problemet, kan vi medvirke til å setje fokus på problemet, og dei gode militære løysingane som ligg og gispar etter luft under teknologiens kvelartak. Militære i alle fylker forén eder! PS! To sinte menn takkar Hilde Berg på Infohjørnet for uvurderleg hjelp i dei djuptgåande undersøkingane som ligg til grunn for denne artikkelen. Bokbyttemysterium i el-kjeller! EMIL-Avis noterer seg at det foregår okkultlitterære aktiviteter i gangen utenfor EMILkontoret. Hva betyr egentlig bokbytte 1:1. Hvorfor MÅ det være skjønnlitteratur? Hva er GALT med fagstoff? Får vi noen gang nok av fagstoff? Vi noterer oss også at boken Mellom to slott, en perle av en araber som har alt, ikke har blitt byttet på over 2,4mnd. Er det virkelig ingen i Omega som grenser mot å være intellektuelle? Det står ingen absolutte forbud mot bytting av sci-fibøker! EMIL-Avis 7.årgang nr.4 November

22 8 EMILere i Sør-Afrika: EMIL inntar Afrika Hele 8 EMILere tok i juni farvel med el-bygget og satte kursen mot Afrikas sydspiss. Forhåpentligvis som et ledd i vaar plan om aa redde verden. Kristin Alne og Astrid Roekke Til og med en eks-indoeker gjorde sitt for aa laere smaa negerbarn aa lese. Generelt finnes det mange ting aa ta tak i - bare det aa maatte kaste papir i en vanlig soeppeldunk var hardt for en Emil-sjel. Selv om det ble en kort sommerferie i gamlelandet, fikk vi en mild start paa det nye semesteret. Naa kan vi tross alt flire i skjegget ved tanken paa at alle eksamenene her er unnagjort og bestaatt. Jada, I Afrika Cape Town i seg selv minner veldig lite om resten av Afrika. Ikke foer en ser sebra gresse langs skoleveien og spiser softis til 2,50 innser man at man faktisk befinner seg paa et annet kontinent. Soer-Afrika er kun slaatt av Brasil naar det gjelder forskjeller mellom fattig og rik. I Camps bay gaar ferieleilighetene for mange millioner kroner, mens en halvtimes kjoeretur unna bor 3 familier i et hus (les skur) paa stoerrelse med et kjoekken paa Moholt. Hver dag blir en minnet paa samfunnsproblemene av uteliggere som kommer paa doera for aa be om mat, klaer og penger. Helsevesenet her nede tar ikke haand om de som faller utenfor. Lesesaler, det har vi ikke sett. I loepet av et utenlandsopphold maa man belage seg paa aa legge om studievanene sine.her nede fokuseres Obligatorisk turstbilde 1 det paa aa jobbe jevnt og trutt gjennom hele semestereet, enda de ikke har noen kvalitetsreform. Det gis faerre oevinger, men de teller til gjengjeld paa karakteren. Foreleserne er veldig dyktige og tilsynelatende mer engasjerte enn de paa Haugen. Det ble gitt mye tid til egenstudier, og biblioteket ble loesningen for oss. Internasjonale studenter er tydeligvis ikke oeverst paa prioriteringslista til universitetet, selv om en betaler kroner i semesteravgift. Happy hour For aa vaere helt aerlig saa er det nok det som har skjedd etter skoletid vi kommer til aa huske best. Under UCT florerer det med ulike fritidstilbud, og det er i grunnen synd at doegnet kun bestaar av 24 timer. Cape Town er omkranset av flotte fjell til stor glede for Ola Nordmann, med fjellsko og klatresele i sekken. Dessuten er det kort vei til havet, noe som innbyr til dykking, surfing, seiling og bruning. I tillegg kan man gjoere en I Sør-Afrika tar man ENØK på alvor 22 EMIL-Avis 7.årgang nr.4 November 2005