SVV og involvering i eksterne prosjekter

Transkript

1 SVV og involvering i eksterne prosjekter ITS-konferansen 2009 Eirik Skjetne Seksjon: ITS og trafikkteknologi

2 Innhold Avgrensninger Strategiske områder Samarbeid - innkjøpsregler mm Initiering og oppbygging av prosjekt Eksempel på prosjekter

3 Rolleavklaring SD og SVV Samferdselsdepartementet Finansierer policy-pregede FoU-prosjekter For eksempel effekt av virkemiddelbruk innen transport Statens vegvesen Finansierer teknologi og løsningsorienterte FoUprosjekter For eksempel teknologi for bompenger, elektronisk midtlinje, ISA og andre ITS-løsninger SVV ønsker å være en drivkraft i etablering av ITS-løsninger sammen med næringslivet

4 Eksterne prosjekter Prosjekter som initieres, eies og/eller drives av andre enn SVV Forskning og/eller utvikling er typiske områder for eksterne prosjekter ITS er et innovativt fagfelt hvor antall eksterne prosjekter vil være stort NB! Som offentlig etat er SVV underlagt Lov om offentlige anskaffelser"

5 FoU i Statens vegvesen FoU-arbeidet må forankret i etatens visjon, formål og verdier Virksomheten utvikler og sikrer etaten fagkunnskap og kompetanse, og bidrar til at beslutninger tas på et faglig godt forankret grunnlag. Resultater av FoU-virksomheten gir grunnlag for revisjoner av normaler og retningslinjer. Forskning og utvikling i Statens vegvesen er et vesentlig bidrag til utviklingen og forvaltningen av sektoransvaret som etaten er pålagt.

6 FoU i NTP-forslaget fra etatene

7 Tro på teknologi i framtiden Teknologiske løsninger kan bidra til: Bedre utnyttelse av eksisterende transportinfrastruktur og kan dermed til dels erstatte kostbare investeringer i fysisk infrastruktur. Samtidig kan ITS-løsninger bidra til bedre måloppfyllelse for framkommelighet, sikkerhet, miljø og universell utforming.

8 Teknologiutvikling og FoU Informasjonsteknologi og annen avansert teknologi vil i økende grad være en nødvendig del av løsningene på transportsektorenes utfordringer. Intelligente transportsystemer (ITS) har lenge vært benyttet i transportsektoren. Transportetatene vurderer hvordan ITS kan styrke eller erstatte konvensjonelle virkemidler for bedre måloppnåelse. For alle hovedmål vil det være interessant å ta i bruk ny teknologi. Samtidig er det utfordringer knyttet til: Grensesnittet mellom offentlige og rent kommersielle systemer Hensynet til personvern Avveiing av personlig frihet mot systemer som begrenser mulighetene til å gjøre fatale feil i trafikken Det vil kreve betydelig FoU-innsats å implementere slike systemer. I tillegg vil transportsektoren ha betydelig FoU behov for å sikre effektiv ressursbruk, øke miljøprestasjonen, styrke sikkerheten og redusere sårbarheten i transportsystemene.

9 ITS og intermodalitet For å bedre intermodaliteten i det nasjonale transportnettet, foreslås følgende tiltak innen informasjonsteknologi: Videre arbeid med standardisering av innsamling og bearbeiding av data, samt kommunikasjon mellom IT-systemer, basert på ARKTRANS Videre utvikling og innføring av nasjonal intermodal reiseplanlegger i sanntid. Informasjonen skal være tilpasset universell tilgjengelighet. Videre utvikling av samordnet elektronisk billettering og betalingssystemer for kollektivtrafikk i alle transportformer. Videre standardisering av informasjons-, sporings- og betalingssystemer innenfor godstransport og i intermodale godstransportknutepunkter. Fortsatt forskning innen fagområdet.

10 Mobilitetsstyring Mobilitetsstyring, eller «Mobility Management», er et samlebegrep av positive tiltak for å redusere biltrafikkveksten og trafikkproblemene i byene. Hensikten er å påvirke holdninger og atferd gjennom for eksempel informasjon og kampanjer om: sykkel og kollektivtransport kameratkjøring og bilpooler nye servicetilbud innenfor person- og godstransport fjernarbeid og videokonferanser tiltak i bedriftene for å påvirke arbeidsreiser, tjenestereiser og varetransport Dette er tiltak der lokale og regionale myndigheter vil være hovedaktører. Statens vegvesen vil bidra med forskning og utredning, informasjonsspredning og annen koordinerende virksomhet innenfor dette temaet.

11 Næringstransport Vi mangler i dag viktig kunnskap om sammenhengen mellom reiselivsnæringen og kravene til transportsystemene. Derfor er det behov for forskning om reiseliv og transport. Tids- og kjørekostnadene for tungtransporten er grovt modellert i beregningsmetodene og beregningene er av den grunn usikre. Gjennom Forskningsrådets SMARTRANS-prosjekt skal SINTEF, Vegdirektoratet og andre samarbeidspartnere utvikle en ny og mer realistisk fartsmodell for tungtrafikken.

12 Miljø/klima Klimaendringenes effekt på infrastrukturen Internasjonalt arbeides det for å gjøre biler mer energieffektive. Utslipp fra biler, skip og fly reduseres ved motortekniske tiltak, dekkteknologi og utvikling av drivstoffene. Forskningen på nullutslippskjøretøyer drevet av hydrogen og elektrisitet pågår i stor skala på verdensbasis og må fortsette også i Norge. SVV Tek-T har ansvar for Transnova

13 Universell utforming Det er et stort udekket behov for forskning og kunnskapsinnsamling innenfor fagfeltet universell utforming i transport. Transportetatene trenger mer kunnskap om hvordan gjennomsnittstrafikanten oppfatter tilgjengelighetstiltak, med fokus på kvalitetselementet. Transportetatene har ingen verktøy som viser forventede effekter av tiltak for universell utforming. Forskning på feltet universell utforming har kommet lenger internasjonalt enn i Norge. Transportetatene skal i perioden sørge for en bred, internasjonal oppsummering av kunnskap på fagfeltet. For å øke kunnskapen om hva som skal til for at det oppleves som enklere å reise med kollektivtransport, er det ønskelig å gjennomføre en undersøkelse spesielt rettet mot funksjonshemmedes reisevaner. En vesentlig faktor for å oppnå økt bruk av kollektivreiser blant grupper med spesielle behov, er forutsigbarhet og muligheten for å planlegge med god nok kunnskap om forholdene i alle ledd i reisekjeden. Arbeidet med å utvikle en overgripende nasjonal reiseplanlegger som dekker alle kollektivtransportformer, bør derfor føres videre og være høyt prioritert.

14 Tiltak og virkemidler støy Transportetatenes egne virkemidler: Støysvake vegdekker Tiltak på boliger (fasadeisolering) Støyskjerming Skinnesliping Regjeringen har utarbeidet en handlingsplan mot støy , som første fase på vegen for å nå de nasjonale målene. I denne perioden vil mye av satsingen være konsentrert om FoUarbeid og utvikling av virkemidler. Behovet for midler i denne perioden er anslått til 100 mill. kr.

15 NTP Rammefordeling Statens vegvesen

16 Innkjøpsreglene Lov om offentlig anskaffelser (1999) Forskrift om offentlig anskaffelser (kongelig resolusjon, april 2006) Veiledning til reglene om offentlige anskaffelser (Forsynings- og administrasjonsdepartementet, 2006)

17 Grunnprinsipper Alle skal ha mulighet til å selge varer og tjenester til Staten, dvs åpenhet Det skal være konkurranse om anskaffelsene Alt over NOK skal konkurranseutsettes; dvs. åpen DOFFIN-utlysning Alt over 1.1 mill NOK skal ut på EØS-anbud, dvs. åpen utlysning på DOFFIN og TED

18 Spesialregler for FoU Regelverket sier: forsknings- og utviklingstjenester, når oppdragsgiver ikke fullt ut betaler for tjenesten eller den ikke fullt ut tilfaller oppdragsgiver til bruk i hans virksomhet,.. Strategisk plan Handlingsprogram (rapport 2405): I forhold til regelverket for offentlige anskaffelser vil det ikke være noe i veien for å tildele FoU-midler til forskningsmiljøer, når det ikke gjelder kjøp av tjenester. Dersom å sette bort oppdrag innebærer at forskningsmiljøer skal levere tjenester til Statens vegvesen, kan dette altså ikke gjøres uten konkurranse.

19 Kontraktstyper for FoU-prosjekter BIA KMB Skattefunn EU s 7. rammeprogram (IP, STREP, nettverksprosjekt etc.) Interreg NoriaNet, Nordforsk OFU (Offentlig forsknings- og utviklingskontrakt)

20 Samarbeidet om ITS-prosjekt Leveranse/tjeneste-kjøp Identifisering av problem/utfordring Spesifisering av løsning Konkurranse om leveranse (utlysing på DOFFIN) Utvikling og implementering av løsning Evaluering av løsning (dette er vi ikke flinke til) FoU-prosjekt Identifisering av problem/utfordring Diskusjon/klarlegging av løsningsmuligheter (gjerne i samarbeid med næringsliv og FoUmiljøer) Forankring i etatens strategi Etablere/søke FoU-prosjekt Utvikling av løsning (direktefinansiert av SVV eller OFU-kontrakt) Implementering av pilot/demo Evaluering Formidle av resultater FoU-prosjekt

21 Gjennomføring av FoU Forskning er utnyttelse av eksisterende kompetanse + noe mer (dekke kompetansehull ) Dette forutsetter at en bygger stein på stein, og at det er åpenhet om resultatene. Forskningsnettverk er positivt!

22 Noen eksempler på FoU-prosjekter

23 Kontaktpersoner: Solveig Meland, SINTEF Per J. Lillestøl, VD Tek-T

24 Objective Logistics systems SMARTFREIGHT EU 7RP (ICT) Traffic Management Systems The objective is to develop ITS solutions that enables control of individual freight vehicles Demonstratoren vil utnytte NETLAB

25 SMARTRANS - Næringslivets transporter og ITS (SMARTRANS) PRINT - Prioritering av næringstrafikk i by Kontaktpersoner: Ørjan M. Tveit, SINTEF Eirik Skjetne, VD Tek-T

26 Utvikling av SPOT/Utopia i Oslo SMARTFREIGHT The SPOT/UTOPIA system The SPOT/UTOPIA system

27 SMARTRANS - Næringslivets transporter og ITS (SMARTRANS) INTRANS Intelligent gods i transportsystemet Kontaktpersoner: Trond Foss, SINTEF Eirik Skjetne, VD Tek-T

28 Hvordan gjøre godset smart?

29 Enkelt On-Goods Equipment (OGE) Dagens RFID-teknologi

30 Avansert On-Goods Equipment (OGE) Avanserte RFID brikker

31 ROSATTE ROSATTE Bedre kartgrunnlag Kvalitetssikring Økt sikkerhet Økt kvalitet for rutevalg/navigasjon Kontaktperson: Siv Løes, VD

32 Verdikt-programmet WiseCar - Intelligente førerstøttesystemer for sikker og effektiv trafikk Kontaktpersoner: Runar Søråsen, Q-Free ASA Lone Lervåg, SINTEF Odd Willy Aas, VD Eirik Skjetne, VD

33 Datagrunnlag fra SVV for tjenesteutvikling TNE SVVdata SVVdata Andre XXX Datagrunnlag i Statens vegvesen Statens vegvesens åpne plattform for datautveksling WiseCAR Informasjonsplattform Andre dataleverandører Ansvarsområde for Statens vegvesen Partnere: Q-Free ASA (prosjekteier) SINTEF (FoU-partner og prosjektledelse) Norsk Navigasjon AS Leksvik Teknologi AS P4 Radio Hele Norge ASA MapSolutions AS Veginformatikk AS Statens Vegvesen

34 SMARTRANS - Næringslivets transporter og ITS (SMARTRANS) GOFER GodstranportFremkommelighet på Egnede Ruter Kontaktpersoner: Ivar Christiansen, ITS Norge Solveig Meland, SINTEF Toril Prestun, VD Eirik Skjetne, VD

35 Binder sammen mange aktiviteter FoU-prosjekter som støtter GOFER SMARTFREIGHT PRINT Teknologi for kontroll av godstrafikk og gods Teknologi for prioritering av godstrafikk i by Automatisk tungbilkontroll Teknologi for filtrering av tungbil Raste/hvileplasser Fysisk infrastruktur. Sammenfallende interesser Fartsmodellen Informasjonsinnhold for rutevalg INTRANS Teknologi for kontroll av gods INTERREG (Eranet Transport) Multimodal godstransport og gods i terminaler Tungbilruter i Groruddalen Fysisk infrastruktur. Sammenfallende interesser ROSATTE Sikkerhetsattributter i kartsystemer GOFER

36 Organiseringsmodell og partnere Fase 1: Etablere en samarbeidsarena mellom partene i verdikjeden Hensikten er å bli enig om felles tiltak for å forbedre forholdene for godstrafikken og for byen; vinn-vinn Fase 2: Gjennomføre demonstratorer Krever enighet i fase 1 Demonstrasjon i Oslo Demonstrasjon i Trondheim Referansegruppe Demonstrator 1 Kjerne gruppe Demonstrator 2

37 GOFER - demonstratorer Kontrollområde for godstrafikken P Kontrollpunkt for tungtrafikken Multimodal terminal Felles styring P Kontrollpunkt for tungtrafikken Demo i Trondheim vil utnytte NETLAB Applikasjoner i kontrollpunkt Hvileplass for tungtrafikk Info om kjørerute terminal Info om godset Tildeling av tidsvindu for leveranse (avtalt med mottaker) Tildeling av prioritet i vegsystemet Takometersjekk (kjøre/hvilebestemmelser) Veiing av bil i fart (WIM)

38 Takk for oppmerksomheten!