Konsekvensutredning: Masseuttak og massedeponi

Transkript

1 Vedlegg 3 Reguleringsplan for Skjefstad vestre og Benberg Konsekvensutredning: Masseuttak og massedeponi Tiltakshaver: Graver AS Konsulent: Selberg Arkitekter AS

2 Sammendrag Den samfunnsmessige konsekvensen av tiltaket vurderes å være middels til stor positiv. Deponisituasjonen i Trondheim er kritisk og det trengs nye deponier omgående. Den interkommunale utredningen om deponier i Trondheimsregionen gir godt på vei en plan for framtiden, men mangler avklaring på hvordan situasjonen skal løses de nærmeste årene, da planprosessen med å opprette deponier er omstendelig og vil kunne føre til at de anbefalte deponiene ikke nødvendigvis åpnes i nær framtid. Den interkommunale utredningen er gjennomført på et overordnet detaljnivå, noe som også gjør det usikkert hvor vidt flere av de foreslåtte deponiene faktisk er egnet. Ved Skjefstad Vestre og Benberg ligger det til rette for å deponere store mengder rene masser som vil kunne bedre deponisituasjonen i regionen de nærmeste årene. I

3 INNHOLD Sammendrag... I 1 Masseuttak og massedeponi Definisjon og avgrensninger Metode Dagens situasjon Dagens og framtidig behov Områdets egnethet Illustrasjoner Konsekvenser av planforslaget Konsekvens av ikke gjennomført tiltak System for kontroll av masser... 9 Krav til dokumentasjon av rene masser for deponering på massetipp... 9 Deklarasjonsskjema: Dokumentasjon for levering av rene masser Adresse for faktura på deponiavgift Referanser II

4 1 Masseuttak og massedeponi Planprogrammet sa følgende om utredningstemaet: 1. Masseuttak og massedeponi Beskrivelse Hovedtiltaket er å etablere massedeponi, samt masseuttak av fjellmasser. Tiltaket vil gjennomføres og ferdigstilles etappevis gjennom etablering av vegetasjon/ jordbruksareal. Dette legger grunnlag for utvidelse av eksisterende og etablering av nye landbruksarealer i området. Eksakt omfang av masseuttaket og massedeponiet, volumer og utbredelse fastsettes. Metode/datagrunnlag Avklare samfunnets behov for denne typen massedeponiplasser og hvorvidt stedet er egnet. Nærhet til andre deponiområder; Solberg og Røran. Hvilke masser er egnet for deponering i dette området. Håndtering av stedegne myrmasser må vurderes dersom de skal fjernes, alternativt vurderes egnethet for deponering av masser oppå myr. Det skal utarbeides kart som viser uttaksområde, deponiområde, terrengsnitt som viser fyllingsgrad. Utrede system for kontroll og dokumentasjon av at tiltransporterte masser er rene. 1.1 Definisjon og avgrensninger Utredningstemaet tar for seg terrenginngrepene masseuttak og massedeponi for rene masser. Rene masser følger her definisjonen til Trondheim kommunes faktaark nr. 50 (Trondheim kommune, 2014). Utredning har til hensikt å vurdere hvor vidt området er egnet til å deponere rene masser og hvordan tiltaket vil tjene samfunnets behov for deponiplasser. Områdets egnethet er her forstått som en vurdering basert på parameterne lokalisering, terrengform, grunnforhold, kapasitet og hvilke masser som kan deponeres i området. Dette gir anledning til å kommentere hvor vidt tekniske egenskaper ved deponiplassen i seg selv legger til rette for denne typen aktivitet. Øvrige temaer i konsekvensutredningen og planbeskrivelsen vil også spille inn på områdets egnethet. Dette sammenstilles i den avsluttende konklusjonen, der alle temaer sees opp mot hverandre. Det er viktig å presisere at lokalisering kun tar for seg lokalisering til andre deponier og utbyggingsområder, samt en overordnet vurdering av adkomst. Lokalisering er også vesentlig for påvirkning på naturmiljø, forurensning, naturressurser og trafikk. Dette blir ikke omtalt her, men behandles som egne utredningstemaer i konsekvensutredningen og planbeskrivelsen. Samfunnets behov for massedeponi er definert som dagens og fremtidig behov. Behovet er et resultat av forventet mengde masse som behøver deponeringsplass minus forventet kapasitet hos deponiene. Samfunnets behov er kommentert både lokalt og regionalt. Å se behovet i en større kontekst anses som lite hensiktsmessig, da det av miljøhensyn er ønskelig å frakte masser kortest mulig Influensområde Samfunnets behov for massedeponi sees i en regional kontekst. Dette er hensiktsmessig siden dagens praksis er at masser fraktes på tvers av kommunegrenser. Influensområdet er dermed definert til Trondheimsregionen. 1.2 Metode Utredningstemaet masseuttak og massedeponi inngår ikke som et tema i Statens vegvesens håndbok V712 «Konsekvensanalyser» (tidligere Håndbok 140). Dette betyr at temaet ikke behandles etter samme metodikk som øvrige temaer i denne konsekvensutredningen. Mens øvrige temaer fastsetter tiltakets konsekvens på bakgrunn av områdets verdi og tiltakets omfang, vil det her bli fastsatt 1

5 konsekvens ved en skjønnsmessig vurdering ut i fra hvordan tiltaket forventes å påvirke dagens situasjon. Vurderingen vil basere seg på områdets egenskaper og kunnskap om behovet for deponi i regionen. Dette gir bakgrunn for å vurdere hvordan et fremtidig massedeponi på Skjefstad vestre og Benberg kan påvirke deponisituasjonen i regionen, og hvilke konsekvenser det vil få for regionen og næringen om tiltaket ikke gjennomføres Datagrunnlag Datagrunnlaget i utredningen er i stor grad hentet fra IKAP-utredningen knyttet til kartlegging av deponisituasjonen og vurdering av nye deponier i Trondheimsregionen. Områdets egnethet er vurdert ut ifra en landbruksfaglig vurdering, geoteknisk utredning og boligfeltbasen i Trondheim kommune Usikkerhet Usikkerhet kan knyttes til både registreringer, vurderinger og illustrasjonsmaterialet. Særlig er det usikkerhet knyttet til fremtidige deponibehov. Antagelsene om fremtidig behov er imidlertid basert på relativt nye, lokale tall, noe som øker tallenes relevans. Fremtidig deponibehov er likevel påvirket av mange parametere, noe som gjør det vanskelig å gi konkrete antagelser. Antatt mengde masse som skal deponeres påvirkes av fremtidige utbygginger, noe som avhenger av befolkningsutvikling, økonomi, videre utredninger, planprosesser og politiske vedtak. Det samme gjelder åpning av nye deponier. Det er dermed stor usikkerhet knyttet til samfunnets deponibehov i et langtidsperspektiv. Enkelte større utbyggingsprosjekter er imidlertid vedtatt, noe som gir en viss forutsigbarhet i vurderingene. Vurdering av konsekvens er også usikkert i et langtidsperspektiv, da konsekvensen er avhengig av fremtidig situasjon. Konsekvensen vil og kunne bli påvirket av ny teknologi knyttet til f.eks transport og kontroll av rene masser. 2

6 2 Dagens situasjon 2.1 Dagens og framtidig behov I en region med stort utbyggingstempo er det behov for mottaksområder som kan ta imot overskuddsmasser. Maskinentreprenørenes Forbund har i en undersøkelse blant sine medlemmer i Trondheimsregionen i 2012 konkludert med at regionen i et tiårsperspektiv har behov for å deponere millioner m 3 (Maskinentreprenørenes Forbund, 2014). Samtidig ble det varslet fra bransjen at daværende deponier straks var fulle. For å angripe problematikken har Trondheimsregionen vedtatt en helhetlig plan for nye deponiområder i Trondheim og omkringliggende kommuner (Trondheimsregionen, 2015). Planen foreslår 37 nye deponiområder, som alle er vurdert til å ha lavt konfliktnivå. De foreslåtte områdene kan totalt motta millioner m 3 rene masser, noe som antas å dekke behovet for massedeponering i et tiårsperspektiv. Området på Skjefstad Vestre og Benberg er ikke blant de anbefalte områdene. Til tross for at områdene innlemmet i den interkommunale planen for Trondheimsregionen kan ta unna bransjens antatte fremtidige behov for massedeponering, kan regionen møte problemer ved håndtering av overskuddsmasser. Det er kun ved et fåtall av de anbefalte områdene at det har blitt satt i gang nødvendige planprosesser før deponering kan iverksettes. Anbefalingen i den interkommunale planen er basert på en overordnet analyse av områdene. Nærmere undersøkelser i forbindelse med fremtidige planprosesser vil kunne avdekke forhold som gjør områdene uegnet for massedeponering. Dette innebærer en stor usikkerhet rundt hvilke deponier regionen vil ha tilgjengelig i fremtiden, og hvor vidt regionens behov for massedeponier er dekket. På den annen side er det vanskelig å slå fast eksakte tall for fremtidig behov for massedeponi. Trondheimsregionen har nylig utarbeidet en strategi for deponering av rene masser. Denne legger stor vekt på massebalanse i større utbyggingsprosjekter, samt gjenbruk av overskuddsmasser. Om det i større grad enn tidligere stilles slike krav til utbyggingsprosjekter, antas det at behovet for deponier vil være mindre enn estimatet fra Maskinentreprenørenes Forbund. 2.2 Områdets egnethet En vurdering av områdets egnethet baserer seg på lokalisering, terrengform, grunnforhold, kapasitet og egnede masser. Flere av kriteriene inngikk og som vurderingskriterier for Trondheimsregionen i deres arbeid med felles regional plan for massedeponi Lokalisering Lokalisering omhandler her kun områdets plassering med tanke på adkomst, nærhet til andre utbyggingsområder og andre deponier. Lokalisering er en viktig faktor ved en vurdering av områdets egnethet som massedeponi. Entreprenører i Trondheim meldte i 2014 at avstanden til ledige deponier hadde doblet seg fra 15 km til 30 km på bare to år (Ramlo Sandtak AS, 2014). For miljøet er det vesentlig at rene masser fraktes så kort som mulig før de deponeres. Som en direkte virkning av lange transportavstander opplever man at det må flere lastebiler på veien for å frakte samme volum som tidligere, samtidig som hver lastebil slipper ut mer CO 2 per tur. Foreslått deponiområde ligger langs Ringvålvegen med adkomst fra E6 via Fv. 900 Heimdalsvegen. Dette betyr at området har en sentral adkomst, også for kommunene sør for Trondheim. Området ligger i nærheten av flere store utbyggingsprosjekter. Eksempler på slike prosjekter er Solberg øvre og Lund vestre. I følge Trondheims boligfeltbase vil det også i fremtiden kunne være aktuelt med flere utbygginger langs Ringvålvegen og sentralt langs med E6 (Trondheim kommune, 2012). 3

7 Figur 1 Vurderte utbyggingsområder for bolig. Kilde: Trondheim kommune, 2012 Området ligger ca. 1 km fra det foreslåtte massedeponiet på Solberg og Røran, som har satt i gang nødvendig planarbeid. Om deponiet på Solberg og Røran blir godkjent, vil det kunne ta imot ca. 2 millioner m 3. Foruten enkelte forslåtte deponier på østsiden av E6, er de anbefalte deponiområdene i IKAP-2 lokalisert øst for Trondheim sentrum eller i omkringliggende kommuner. På grunn av få andre deponiområder sør-vest i Trondheim kommune og områdets nærhet til E6, vil et deponi på Skjefstad Vestre og Benberg være et viktig tilskudd til deponisituasjonen i Trondheim og den voksende miljøproblematikken knyttet til transport av rene masser. Området er også lett tilgjengelig i en regional kontekst Terrengform Terrenget i planområdet heller fra øst mot vest med et fall på ca. 20 meter. Fra nord til sør, langsmed planavgrensningen i øst, strekker det seg en skråning som danner en tydelig nivåforskjell til området i midten av planavgrensningen. Mot vest flater helningen ut, og går over i et åpent landskap som strekker seg ut over planavgrensningen i vest. 4

8 Terrengets tydelige nivåforskjell gir rom for deponering av masse uten at det skapes en ny forhøyning i terrenget. Dette vil kunne gi en naturlig terrengformasjon som ikke skaper store endringer i landskapsbildet, slik det oppfattes fra nærliggende boliger. En utfyllende vurdering av tiltakets konsekvenser for landskapsbildet er omtalt som eget utredningstema i konsekvensutredningen Grunnforhold Grunnen består av lag av vekstjord og/eller myr og morene før berg påtreffes i en dybde på ca. en meter. Grunnforholdene er egnet for deponering av masser med tanke på stabilitet (GeoMidt, 2015) Kapasitet Basert på terrengets formasjon, er det kalkulert at det kan fylles inn ca. 1 million m 3 innenfor planavgrensningen. Sammenliknet med andre områder som har vært med i vurderingen av fremtidige massedeponier i IKAP-2, er kapasiteten på Skjefstad Vestre og Benberg blant de større i Trondheim. Deponiet på Solberg og Røran er kalkulert å kunne ta imot ca. 2 millioner m 3. Andre nærliggende deponier i IKAP-utredningen med høyere kapasitet er Ekle, Furuhaugen og Bratsberg, som alle ligger ca. 1 mil unna Skjefstad Vestre og Benberg. Resterende deponier i nærheten har lavere kapasitet enn Skjefstad Vestre og Benberg. Området vil på bakgrunn av dets kapasitet kunne være et betydelig bidrag til deponisituasjonen i Trondheim. Sett opp imot regionens deponibehov, vil Skjefstad Vestre kunne dekke ca. 5% av behovet i et tiårsperspektiv Egnede masser Formålet med arbeidet er å opparbeidet området til fremtidig jordbruksareal. Dette legger føringer for hvilke masser som kan deponeres i området. Deponiet skal kun ta imot rene masser. Rene masser er definert i Trondheim kommunes faktaark 50 og omfatter jord, stein, sand, myr, grus og leire som ligger innenfor grenseverdiene i Tabell 1 i nevnte faktaark (Trondheim kommune, 2014). Jamfør utredningen gjennomført av Norsk Landbruksrådgivning Sør-Trøndelag kan det innenfor området deponeres faste masser i bunn. Dette er f.eks leirmasser. Massene i det øvre sjiktet må være steinfrie, og bør inneholde marine avsetninger. Toppsjiktet kan bestå av myrjord eller organisk jord med iblandet sand. Deler av området er i dag dekket med tørkede myrmasser. Disse vil bli flyttet før deponering, og senere lagt tilbake i toppsjiktet for å bidra som vekstmedium. På grunn av deponiets fasevise inndeling er det mulig å flytte toppsjiktet fra nåværende jordbruksområder direkte over på klarlagte områder lenger nord. Dette gjør det mulig å benytte toppsjiktet om igjen og deponiet trenger dermed mindre tilkjørte masser av slik god kvalitet Vurdering av egnethet Basert på parameterne lokalisering, terrengform, grunnforhold, kapasitet og egnede masser vurderes området å være egnet for deponering av rene masser, spesielt med tanke på deponisituasjonen i Trondheim, der lokalisering og kapasitet blir viktige faktorer. 5

9 Konsekvensutredning masseuttak og deponi Skjefstad Vestre og Benberg 2.3 Illustrasjoner 6

10 7

11 3 Konsekvenser av planforslaget Det vil her omtales konsekvenser av planforslaget knyttet til deponisituasjonen i regionen eksklusivt. Andre konsekvenser omtales i øvrige utredningstemaer. Skjønnsmessig vurderes den samfunnsmessige konsekvensen av tiltaket å være middels - stor positiv. Deponisituasjonen i Trondheim er kritisk og det trengs nye deponier omgående. IKAP-utredningen gir godt på vei en plan for framtiden, men mangler avklaring på hvordan situasjonen skal løses de nærmeste årene, da planprosessen med å opprette deponier er omstendelig og vil kunne føre til at de anbefalte deponiene ikke nødvendigvis åpnes i nær framtid. Ved Skjefstad Vestre og Benberg ligger det til rette for å deponere store mengder rene masser som vil kunne bedre deponisituasjonen i regionen de nærmeste årene. 3.1 Konsekvens av ikke gjennomført tiltak Konsekvenser av ikke gjennomført tiltak er kun en generell antagelse om hvilke konsekvenser få deponier i Trondheim vil kunne medføre. Antagelsene er basert på økende trender slik de er formidlet av MEF (Maskinentreprenørenes Forbund, 2014). Om ikke nye deponier i Trondheimsregionen åpnes vil flere byggeprosjekter få problemer. Et resultat kan være at prosjektene midlertidig stopper opp. Den andre løsningen kan være at massene blir kjørt til deponier lenger unna. Dette fører til økt CO 2 utslipp og større kostnader for å frakte masse. En konsekvens av lenger fraktdistanse er at det må flere biler til for å få deponert samme masse innenfor samme tidsramme. Dette fører videre til ytterligere økte utslipp, større forurensning med støy og støv, samt økt slitasje på veiene. 8

12 4 System for kontroll av masser I henhold til planprogrammet skal det i forbindelse med konsekvensutredningen utvikles et system for å kontrollere at massene som deponeres er rene. Nedenfor presenteres systemet som Graver AS vil benytte ved massedeponering ved Skjefstad Vestre og Benberg. Krav til dokumentasjon av rene masser for deponering på massetipp Graver AS har tillatelse i henhold til Plan og bygningsloven til å deponere rene, mineralske masser på sine deponier. Grenseverdier for deponiet er de grenseverdier som til enhver tid gjelder for ren jord i Trondheim. På bakgrunn av tillatelsen setter Graver AS krav til dokumentasjon av forurensningsgrad i all masse som stammer fra områder med grunn til å tro at grunnen er forurenset. Etter bygge- og gravekapitlet er det tiltakshaver som har ansvar for å vurdere om det er grunn til å tro at grunnen er forurenset. Trondheim kommune ved Miljøenheten har i tillegg utarbeidet et aktsomhetskart for forurenset grunn i Trondheim. Kartet viser områder med behov for spesiell aktsomhet, men fritar ikke tiltakshaver for ansvaret for å gjennomføre en selvstendig vurdering. Særlig aktsomhet må vises ved levering av masser fra områder der det har vært bensinstasjon, industri, verksted, gartneri, avfallsbehandling, brannøvingsfelt, tidligere branner samt eldre jordbruksarealer. For levering av masser på rent massedeponi fra områder der det er grunn til å tro at grunnen er forurenset, må forurensningsgraden dokumenteres før levering. Forurensningsgraden skal dokumenteres på deklarasjonsskjema for rene masser, og analyserapporter fra laboratoriet skal være vedlagt. Det må leveres deklarasjonsskjema for hvert jordparti. Hvert jordparti skal være homogent, dvs at fyllmasse, stein, grus, sand og leire ikke skal blandes. Det skal ikke blandes masser med forskjellig forurensningsnivå for å fortynne forurensningen. Basert på praksis ved mottak for forurenset masse i København, anser vi det som nødvendig med 1 blandprøve pr 50 m 3. Prøvefrekvens kan reduseres i henhold til miljøenhetens faktaark nr 50. En blandprøve skal bestå av 5 underprøver og være mest mulig representativ for volumet den beskriver. Massen kan undersøkes før eller etter oppgraving. Egnet emballasje for oppbevaring og eventuell forsendelse av prøver må være godkjent av analyselaboratoriet. Masse som er forurenset med andre stoffer enn det er satt grenseverdier for, kan ikke deponeres på ren massetipp. 9

13 Deklarasjonsskjema: Dokumentasjon for levering av rene masser. Det må fylles ut et skjema for hver leveranse. En leveranse består av én massetype (fyllmasse / stein / grus / sand / leire) fra samme adresse. Tiltakshaver: Adresse: Kontaktperson: Telefonnr. e-post: Org.nr: Hovedentreprenør: Kontaktperson: Telefonnr. e-post: Transportør: Kontaktperson: Telefonnr. e-post: Miljøteknisk konsulent: Kontaktperson: Telefonnr. e-post: Adresse for faktura på deponiavgift Firma/navn Adresse Kontaktperson Telefonnr. e-post: 10

14 Opplysninger om basiskarakterisering, opprinnelsessted og forurensning Oppgravingsadresse: Gnr/bnr: Tidligere virksomhet på eiendommen (bestemmer hvilke parametere massene skal analyseres for): Massetype : Fyllmasse Stein Grus Sand Leire Mengde (m 3 ): Angi gjennomsnitts- og maksimumsverdi for aktuelle analyseparametere og legg ved dokumentasjon fra analyselaboratoriet Parameter PAH 16) (sum Aritmetisk gjennomsnitt (mg/kg) Maks. (mg/kg) Grenseverdi (mg/kg) Parameter Aritmetisk gjennomsnitt (mg/kg) Maks. (mg/kg) Grenseverdi (mg/kg) Snitt Maks Snitt Maks 2 3 Kadmium (Cd) 1,5 2,25 B(a)P 0,1 0,15 Kobber (Cu) PCB (sum 7) 0,01 0,015 Krom (tot-cr) 100* 150* Mineralolje (C10-C35) Krom VI (Cr VI) 2 3 Kvikksølv (Hg) 1 1,5 Arsen (As) 8 12 Nikkel (Ni) Bly (Pb) Sink (Zn) Antall analyserte prøver: 11

15 5 Referanser GeoMidt. (2015). Geoteknisk utredning: Masedeponi Skjefstad Vestre/Hestsjøen. Maskinentreprenørenes Forbund. (2014). Massedeponibehov i Trondheimsområdet. (Brev til Graver AS ). Ramlo Sandtak AS. (2014). Endret tilgang på massedeponi. (Brev til Graver AS ). Trondheim kommune. (2012). Vurderte utbyggingsområder for bolig og næring: kommuneplanens arealdel vedlegg 9. Trondheim kommune. (2014). Faktaark nr. 50: Hva er rene masser? Trondheimsregionen. (2015). Massedeponi i Trondheimsregionen: regional utredning av områder for deponering av rene masser. 12