stetoskopet En enkel sjekkliste gjør kirurgiske inngrep tryggere Tema pasientsikkerhet Tøffe valg på intensiven

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "stetoskopet En enkel sjekkliste gjør kirurgiske inngrep tryggere Tema pasientsikkerhet Tøffe valg på intensiven"

Transkript

1 Jakter på gener øffe valg på intensiven runnsteinen er lagt ene lsen Hult er sykehusets første molekylærbiolog For noen svært syke pasienter er det bedre å få slippe, sier overlege eter Holm side 16 1 gjenstander vil alltid være synlige i vestibylen på alnes side 20 side 4 stetoskopet nternmagasin for medarbeidere i ykehuset Østfold ummer november n enkel sjekkliste gjør kirurgiske inngrep tryggere ema pasientsikkerhet side 7

2 leder oppen av galskap er å gjøre de samme tingene på den samme måten, og forvente et nytt resultat. oen, jeg vet ikke hvem, har sagt dette. g det viser seg at vi i ykehuset Østfold (Ø) både gjør ting på nye måter og får nye resultater. ugnadsinnsats fra starten av september med opprydding i over usignerte prøvesvar. tter ryddejobben har vi nå 200. mponerende! et gir oss kontroll og trygger pasientsikkerheten. apporten kommer hver uke, for å sikre oversikt. Helseminister Jonas ahr tøre holdt innlegg forleden, han sa; en viktigste lederen i sykehus er mellomlederen. g mellomlederen i Ø har store forventninger på seg for å skape endringer, samtidig som at den daglige driften er krevende i seg selv. ykehuset Østfold er i endring, store endringer er gjort og flere er planlagt. dministrerende direktør har reorganisert sykehuset fra november. vdelingssjefene i somatikken, de viktige mellomledere, får større oppgaver og større oppmerksomhet. amtidig kommer det nye funksjoner for å sikre den interne og den eksterne samhandlingen i alle de tverrgående prosessene. ette er dramatisk, spennende, og antagelig riktig, var kommentaren fra en av avdelingssjefene i sykehuset etter presentasjonen. psykisk helsevern er organisasjonen i endring, med tverrgående prosesser. Hvordan psykisk helsevern skal være i framtiden vil avhenge av disse endringene og hvilke endringer som kommer som følge av samhandlingsreformen, når den treffer dette området også. ivisjon for intern service får et nytt kjempebygg å passe på fra ammen med de løpende endringene i oss fra nå og til 2014, vil dette være nye og spennende utfordringer. i i Ø er heldige. kke bare får vi et nytt sykehus, det reiser seg fra dag til dag. er enn 0 prosent av bygget er ferdig. i skal også bygge en ny innmat. y innmat med moderne strømlinjeformede pasientforløp, som krever at vi gjør nye ting og finner nye arbeidsmåter. i skal bevise at dette er fornuft, ikke galskap. nne rethe rlandsen, ansvarlig redaktør innhold småstoff pis et måltid med mening F Jakter på dårlige gener ykehuset har fått sin første molekylærbiolog side 4 asientsikkerhet hele sykehuset iverksettes tiltak for å øke pasientsikkerheten side 7 H Hospitering Hospitering gir større forståelse for hverandres arbeidssituasjon side 14 JØ pis et måltid med mening ntens hverdag Hver dag må medarbeidere i intensiven ta de aller tyngste avgjørelsene side 16 HU runnsteinen er lagt Hvilke forventninger har vi til framtidens sykehus? ytt sykehus som dataspill side 20 H H B ilbake til røttene rauste, norske rotfrukter er rett og slett blitt trendy side 24 r teksten forståelig? ips til deg som skriver pasientinformasjon side 26 llerede neste vår kan medarbeidere som skal jobbe i det nye sykehuset på alnes bli kjent med sin nye arbeidsplass og lære seg å bruke bygget - gjennom et dataspill. pillteknologi er et av flere tiltak for å gjøre medarbeiderne kjent med den nye arbeidsplassen, i god tid før bygget er ferdig. ålet er å forebygge at vi får innflytnings- og oppstartsproblemer når det nye sykehuset skal tas i bruk. ykehuset i dataspillet blir en tro kopi av det nye sykehuset på alnes. Hele det nye sykehuset er tegnet i -tegninger, som man kan bevege seg rundt i. rosjektet kan være en fin og nytenkende måte å gjøre seg kjent i nytt sykehus på, sier ngunn lsen, leder for innovasjon i ykehuset Østfold. tillegg til å bevege seg rundt i det nye sykehuset, vil dataspillet gi medarbeidere mulighet til å trene på arbeidsoppgaver og bli vant til både interiøret og det tekniske utstyret. ette er et spennende innovasjonsprosjekt, som både har potensial til å forberede oss til innflytting og arbeid i nytt sykehus, og også som en fremtidig spillbasert læringsarena for å øke ansattes kompetanse på ulike aktuelle områder, sier lsen. ataspillet er utviklet av de norske selskapene arepta tudio, rillbite tudio og oondrop. llustrasjoner: arepta tudio/helse ør-øst/cowi/rkitektgruppen nytt østfoldsykehus 2 tetoopet november 2012 ed å betale to kroner ekstra for et sunt måltid i kantina, gir du samtidig et varmt og næringsrikt måltid til et skolebarn i frika. ette er et virkelig bra bistandsprogram, som vi håper alle medarbeidere og andre kantinebesøkende vil støtte opp om, sier ars ihl, avdelingssjef for mat- og transportavdelingen i ykehuset Østfold. et internasjonale hjelpeprogrammet har fått navnet able for two, og er en stiftelse med hovedsete i både Japan og U. ålet er å få flere i den vestlige delen av verden til å spise sunt, samtidig som sultne skolebarn sikres et varmt måltid i løpet av dagen. et hele går ut på at medarbeidere og besøkende i alle kantinene i ykehuset Østfold får mulighet til å velge forhåndsplukkede sunne måltider Fakta om able for two fra menyen, som de betaler to kroner ekstra for. e to kronene dekker da et næringsrikt og varmt måltid for et skolebarn, sier ihl. otalt har over 16 millioner måltider blitt utdelt siden oppstarten i Hele 15 land er med og bidrar i programmet, og ykehuset Østfold blir den andre organisasjonen, etter kershus Universitetssykehus, som er med fra orge. nitiativet bak able for two stammer opprinnelig fra nettverket oung lobal eaders, som i sin tid ble etablert av stiftelsen World conomic Forum i veits. Blant de norske deltagerne i nettverket av unge ledere er kronprins Haakon og kronprinsesse ette-arit. nitiativtakerne er opptatt av at mest mulig av pengene skal gå direkte til skolebarna. erfor styres prosjektet av en svært liten administrasjon, og hele 80 prosent av midlene går til formålet. aten deles ut av illenium romise i samarbeid med Fs utviklingsprogram U. illenium romise ble etablert av den kjente, amerikanske professoren Jeffrey achs. gne småbarnsdager for første gang Hele sju prosent av norske 4-åringer har ulike psykiske vansker og forstyrrelser. et er viktig at vi ikke bare venter og ser om dette er noe barnet vokser av seg. ltfor få barn i risikosonen blir identifisert tidlig nok, og altfor få av de yngste barna får hjelp, sier psykologspesialist åre. lafsen i ykehuset Østfold. For å øke kunnskapen om psykisk helse hos de minste barna ble «måbarnsdagene i Østfold» arrangert i høst. løpet av to dager kunne 200 fagpersoner i kommuneog spesialisthelsetjenesten som arbeider med barn, lære om betydningen av den tidlige tilknytningen, en metode for å vurdere tilbaketrekkingsatferd, forståelse av barnets temperament og betydningen av tidlige traumer. iktig oppfølging vil gi barna mulighet til å utvikle seg i en god retning, sier lafsen. ykehuset Østfold arrangerte seminaret i samarbeid med Fylkesmannen i Østfold, Høgskolen i Østfold og asjonalt kompetansenettverk for sped- og småbarns psykiske helse/bu Øst og ør. Bruk søkefeltet eter du etter noe på intranettet? et ligger mye informasjon under de ulike fanene, men det er ikke alltid like lett å vite hvor du kan finne den. n enkel måte å finne fram på er å skrive inn det du leter etter i søkefeltet oppe til høyre på intranettets forside. tetoopet november 2012

3 F molekylærbiologi Jakter på dårlige gener oen av oss er disponert for tarmkreft, mens andre har laktoseintoleranse. ed å bruke genteknologi kan molekylærbiologen finne dem som er disponert for spesifikke sykdommer, og dermed gi pasientene en best mulig tilpasset behandling. i satser for fullt innen dette feltet fram mot alnes, sier avdelingssjef. aila Hulleberg, seksjonsleder for genteknologi og avdelingssjef eir Bukholm i senter for laboratoriemedisin følger med på genjakten til molekylærbiolog ene lsen Hult. eir Bukholm i senter for laboratoriemedisin. ekst og foto: ina C. Bjerke ort fortalt dreier molekylærbiologi seg om hvordan genene i cellens produserer proteiner. i sjekker genene. å den måten finner vi ut hvordan de utrykker seg og hvordan de danner proteiner, som igjen er kroppens byggesteiner, sier avdelingssjef eir Bukholm. BH. olekylærbiologen sjekker hvordan proteinet dannes i genene, og skreddersyr deretter en behandling til pasienten. 4 tetoskopet november 2012 år ting ikke fungerer som det skal i kroppen, jakter molekylærbiologen på genet og kartlegger hvorfor det produserer feil proteiner. ålet er å gi pasienten den best mulige behandlingen. Feilproduksjon av proteiner kan forårsake sykdom hos pasienten, som for eksempel kreft eller blodsykdom, sier han. vdelingssjefen mener det er viktig at andre klinikere i ykehuset Østfold forstår hvordan molekylærbiologisk tenkning kan bidra i klinisk medisin. å den måten kan fagområdet tas i bruk innen diagnostikk, behandling og forskning i større grad enn det gjøres i dag, sier Bukholm. kal bli enda bedre å sikt ønsker Bukholm blant annet å bruke molekylærbiologi for å identifisere gener, genuttrykk og proteiner som gir høyere risiko for å utvikle kreft og andre sykdommer. et skal også tas i bruk teknikker som gjør det mulig å finne ut om en person er disponert for ulike hjerteeller karsykdommer, eller som påviser for eksempel ulike krefttyper som tykktarmskreft og brystkreft. elv om mulighetene er mange, er det ifølge Bukholm viktig å være klar over at molekylærbiologi på ingen måte løser alle diagnostiske problemstillinger. olekylærbiolog Hult påpeker dessuten at etiske dilemmaer kan oppstå i søken etter spesifikke sykdommer. år biologen tester om en person er disponert for en sykdom, kan det vise seg at personen er disponert for noen helt andre sykdommer. mange tilfeller er dette uønsket informasjon, sier hun. n annen måte å ta i bruk molekylærbiologi på er å finne fram til fremmed i kroppen, det vil si å påvise ulike typer bakterier og virus for så å gi pasientene målrettet behandling. ette har ykehuset Østfold gjort i mange år allerede. ålet til Bukholm er å bli enda bedre på å lokalisere fremmed, samtidig som bruken av fagfeltet molekylærbiologi skal utvides. erfor har han nylig ansatt en molekylærbiolog med bakgrunn fra forskningsmiljøet ved Universitetet for miljø- og biovitenskap i Ås, ene lsen Hult. taben styrkes med ytterligere en molekylærbiolog i januar. i ønsker å tilnærme oss dette feltet på en bredere måte, samtidig som vi bygger kompetanse og tar i bruk nytt teknologisk utstyr når vi flytter inn på alnes. ålet er å utvide nettverket vårt, internt, regionalt og internasjonalt, sier Bukholm. uligheter gir etiske dilemmaer en dersom molekylærbiologi brukes på riktig måte, er fagfeltet et viktig supplement og kan i tillegg gi en mer presis diagnostikk enn tidligere. ette gjelder sykdommer som er enklere å påvise hos pasienten, som for eksempel ulike blodsykdommer og diagnostisering av laktoseintoleranse. olekylærbiologi kan gi mer presise og konkrete svar. tillegg tar testene kortere tid. nalyser som tidligere kunne ta to til tre dager, kan nå gjennomføres i løpet av tre til fire timer, sier Bukholm. Forskning øker kvaliteten vdelingssjefen er også svært opptatt av at senter for laboratoriemedisin skal satse mer på forskning, og ønsker at blant annet molekylærbiologi kan bli et viktig område der senteret kan være en samarbeidspartner for de kliniske avdelingene ved sykehuset. t samarbeid mellom laboratoriet og det kliniske miljøet i sykehuset er nettopp en forutsetning for at vi skal lykkes med å bygge opp dette faget. ykehus som forsker mye, øker behandlingskvaliteten på sikt. t fagmiljø som ligger i front innenfor sitt fagområde, tar raskere i bruk «riktig» behandling og diagnostikk, mener Bukholm. følge avdelingslederen er det ofte mikrobiologisk enhet som har vært tidligst ute med å utvikle nye diagnostiske tilbud. U. olking av diagrammer og kurver er en del av hverdagen til en molekylærbiolog. tetoskopet november

4 F molekylærbiologi Jobber som en detektiv amlet i én avdeling idligere var sentrallaboratoriet, avdeling for patologi og mikrobiologisk avdeling organisert som selvstendige avdelinger. å er de tidligere avdelingene omorganisert i åtte ulike seksjoner under den felles avdelingen, senter for laboratoriemedisin. vdelingssjef eir Bukholm ble ansatt i januar for å lede oppbyggingen av det nye senteret for laboratoriemedisin som består av de åtte seksjonene pre-/postanalyse, automasjon, genteknologi, utestasjoner, bakteriologi, transfusjonsmedisin, patologi og spesial- og tverrfaglige støttefunksjoner. edergruppa på plass Bukholm forteller at ledergruppa er på plass, og er organisert ut fra hvordan det blir på alnes. et betyr at ikke alle rollene passer helt til hvordan ting gjøres i dag. For eksempel er ari Østenby seksjonsleder for pre- og postanalyse. dag er disse lokasjonene fysisk adskilt, så det er vanskelig å få den helheten for disse avdelingene slik det er planlagt på alnes. Hun skal tenke prøveflyt i hele kjeden, så pasienter og andre utenfor laben bare skal forholde seg til ett sted, sier Bukholm. jennom organisasjonsutviklingsprosjektet (U) utvikles dessuten stadig smartere måter å jobbe på i forkant av flyttingen til det nye sykehuset på alnes. Fra januar 201 opprettes også seksjon for smittevern og U (norsk kvalitetsforbedring av laboratorievirksomhet utenfor sykehus) som selvstendige enheter i tillegg til de åtte eksisterende seksjonene. H Fram til flyttingen til alnes skal molekylærbiologisk laboratorium samles i tredje etasje i -blokka i Fredrikstad. Foreløpig består en vanlig dag for molekylærbiolog ene lsen Hult av å lage hypoteser ut fra problemer hun får presentert av de andre i seksjon for genteknologi. Hun bistår de andre med å lete og teste seg fram på hvor og hva problemet kan være. For å lage hypoteser på hvor vi skal lete i kroppen etter en sykdom, leser jeg mye faglitteratur og gjør en rekke tester i laben. år jeg får svar, sjekker jeg om det stemmer. ette er et hypotesedrevet arbeid, og det blir litt som å leke detektiv, sier Hult. Full fart innenfor fagfeltene genteknologi og molekylærbiologi blir det først når sykehuset flytter til alnes. nnføringen av moderne medisinteknisk utstyr og økte ressurser, samt en mye mer strategisk plassering i forhold til de andre enhetene, vil gjøre mye. Jeg pleier å si at vi skal besmitte hverandre med idéer. et vil bli mye lettere når vi skal samles i en felles etasje, der seksjon for genteknologi vil ligge midt i etasjen, sier Bukholm. B : Å U tem Å B F H F U U B U H F H Å ØF : BU Ø Å Ø B B H F F travle dager, mange trenger behandling i spesialisthelsetjenesten. J i 2011 Bare hadde ykehuset Østfold over pasientkontakter. B vansert medisinsk utstyr skal håndteres, viktige medikamenter F F skal ordineres, pasienter skal følges opp. ykehuset er fullt av syke U Å noen med smittsomme sykdommer som kan være svært Åmennesker, farlige både for dem selv og andre. UB ykehuset gir livsviktig pasientbehandling og vi higer etter å yte best mulige tjenester. ikevel er det ingen tvil om at det kan være farlig å være syk. et er heller ingen tvil om at behandling også kan medføre en risiko. ekst og foto: nne-rete elkerud» BU. c-en er et helt nødvendig verktøy for at molekylærbiolog ene lsen Hult finner fram til de genene som ikke fungerer som de skal. 6 tetoopet november 2012 tetoopet november

5 tem pasientsikkerhet asientsikkerhet for hele pasienten asientsikkerhet skal gjennomsyre absolutt alt vi gjør. a må verdier og holdninger sitte i ryggmargen i hele helseforetaket, sier tein Bruland, direktør fag og pasientsikkerhet. fte er det de basale rutinene som vi må minne oss selv og andre på. g det er viktig, for vi kommer ingen vei med avanserte rutiner for pasientsikkerhet hvis vi ikke har de grunnleggende rutinene på plass, tein Bruland, direktør fag og pasientsikkerhet jekk som hygiene, smittevern og omtanke for den enkelte. i blir stadig bedre, men vi må hele tiden spørre oss selv: er det noe vi kan forbedre? Husk pasientens behov følge Bruland må pasientsikkerhet ses på fra ulike vinkler. i forbinder ofte ordet pasientsikkerhet med den medisinske behandlingen og det skal vi være opptatt av. en vi må også huske at det er vår oppgave å sikre at «hele menneske» føler seg ivaretatt som pasient. et å bli tatt trygt imot, å bli fulgt opp og lyttet til, å være oppmerksom på pasientens følelser, utryggheten som pasienten bærer med seg inn i en behandling. ette er viktige dimensjoner i pasientsikkerhetsarbeidet. et skjer store omveltninger på mange områder i spesialisthelsetjenesten. en medisinske behandlingen blir mer og mer effektiv, noe som igjen fører til kortere behandlingstid og liggetid. asienter skal i størst mulig grad rehabiliteres hjemme. terilt utstyr ligger sirlig på et bord. Hender skrubbes, tettsittende hansker trekkes på. eamet er klart når pasienten trilles inn i operasjonssal nummer 5 i Fredrikstad. Hei, jeg skal bare stille deg noen raske spørsmål, sier operasjonssykepleier ål rik øken. dag er det han som har det koordine- Utviklingen i orge i dag er at stadig flere pasienter lever lenger og med flere typer sykdommer. et betyr at hver pasient ofte får flere spesialister å forholde seg til. verrfaglig samarbeid vil vi se mer og mer til i årene framover. i må ha et miljø i sykehuset hvor vi tør å være åpne slik at vi kan lære mer av hverandre på tvers av faglighet. For eksempel tror jeg vi kan bli enda bedre på åpenhet og deling på tvers av avdelinger i forhold til hva vi gjør for å bedre pasientsikkerheten i daglig virke. a tenker jeg blant annet på deling av informasjon fra pasientsikkerhetsvisitter, interne revisjoner, innspill fra fagmiljøer og enkeltpersoner og andre pasientsikkerhetsforhold som er felles for alle faggrupper. oen sliter med utfordringer andre kanskje har funnet løsninger på. lik informasjon bør samles og være lett tilgjengelig for helsepersonell i hele sykehuset, sier han. jekklisten operasjonssykepleier ål rik øken og teamet bruker, skal benyttes ved alle operative inngrep i sykehuset. rende ansvaret. ykepleieren står ved siden av operasjonsbordet. hånden har han «rygg kirurgi sjekkliste». an du si navnet ditt og fødselsnummeret? asienten svarer med klar røst. et du hvorfor du er her? asienten vet. n svulst skal fjernes fra tarmen. unktene til del en på sjekklisten krysses av, ett etter ett. perasjonssykepleier ål rik øken vet hvor viktig denne delen er. Han har vært til stede i operasjonsstuer der det har blitt oppdaget at pasienten som ligger på operasjonsbordet har hatt med seg papirer som tilhører en annen. Han fullfører spørsmålene. lt stemmer her. å kan pasienten sove. nternasjonalt sikkerhetstiltak 8 Ønsker større åpenhet og deling edarbeiderne i operasjonsenheten er ikke i tvil; en enkel sjekkliste gjør kirurgiske inngrep tryggere. Fagsykepleier da onstad i må huske hvor viktig det er for pasienten å føle trygghet, også etter at han eller hun er skrevet ut av sykehuset. Behovet for råd og veiledning for videre rehabiliteringsforløp etter sykehusopphold er ofte avgjørende for å ivareta trygghet og den enkeltes evne til å ta ansvar for egen helse. sier Bruland. perasjonssykepleier ål rik øken tetoopet november 2012 rygg kirurgi sjekkliste ble innført i ykehuset Østfold i fjor. jekklisten er i utgangspunktet utarbeidet av erdens Helseorganisasjon (WH) som utviklet listen sammen med en internasjonal ekspertgruppe. jekklisten skal være et hjelpemiddel for å redusere forekomst av skader og komplikasjoner i forbindelse med kirurgiske inngrep. jekklisten ble testet i en multinasjonal pilotstudie hvor en betydelig reduksjon av komplikasjoner og dødsfall i forbindelse med kirurgi ble rapportert. en norske sjekklisten og veilederen er utarbeidet av asjonal enhet for pasientsikkerhet i samarbeid med Helse Førde og Helse est. asjonal pasientsikkerhetskampanje trygge hender har definert trygg kirurgi som ett av sine innsatsområder. dag brukes sjekklisten ved så å si alle kirurgiske inngrep som foretas i ykehuset Østfold. en hvis det dreier seg om et akutt livreddende inngrep, som hastekeisersnitt eller sprukket hovedpulsåre, skal ikke sjekklisten prioriteres. a venter vi til situasjonen er stabilisert, sier da onstad, fagsykepleier operasjon. rygghet i tre faser rygg kirurgi sjekkliste er delt i tre: Forberedelsen skal sikre at det er rett pasient, rett inngrep og rett operasjonsfelt og side. r anestesisjekk utført? r anestesiapparat kontrollert, intubasjonsutstyr sjekket, medikamenter trukket opp og gjort klare. Fungerer overvåkningsutstyr? Utfordringer ved luftveishåndtering? r nødvendig bildeinformasjon tilgjengelig? Under ime-out presenteres operasjonsteam med navn og funksjon, pasient-, prosedyre, operasjonsfelt og leie repeteres. isikofaktorer gjennomgås av både kirurg og anestesi for å sjekke om det er spesielle forholdsregler som må tas. vslutningen skal gi en oppsummering av hvilke inngrep som er gjort. ette gjøres etter at operasjonen er ferdig, men før operatøren forlater stua. nstrumenter og kompresser telles opp og prøvemateriale merkes. tillegg beskriver operatør hva slags oppfølging pasienten skal ha. en største utfordringen når vi bruker sjekklisten er å få alles oppmerksomhet. ærlig i forberedelsesfasen er det mye som skal ordnes. en nå har bruk av sjekklisten heldigvis blitt en fast rutine for de aller fleste, sier fagsykepleieren, som flere ganger har opplevd at sjekkpunktene har bidratt til å øke pasientsikkerheten. i får jo vite mye om pasienten på forhånd, men jeg har opplevd at pasienter har kommet med ny informasjon når de har blitt spurt på operasjonsstua. For eksempel har de fortalt at de er allergiske uten at dette har stått i papirene, og vi har flere ganger avdekket at pasienter ikke har fått antibiotikabehandlingen de skal ha før et inngrep, sier hun. id for time out nne i operasjonssal nummer 5 har pasienten sovnet. irurgene gjør seg klare. å er det tid for time out, dere. Først presenterer vi oss alle sammen, med navn og hvilken funksjon vi har, sier ål rik øken. ravle hender tar en pause. Bak munnbind forteller hver og en hvem de er. dag er det mange i operasjonsstua. tillegg til kirurger, operasjonssykepleiere, fagsykepleier, anestesilege og anestesisykepleier, er det to studenter, en turnuslege og en hospiterende anestesilege. et er viktig at alle vet hva som skal skje og hvem som skal gjøre hva. irurgen blir bedt om å beskrive inngrepet som skal gjøres, anestesi beskriver pasientens tilstand, risikofaktorer gjennomgås. r alt utstyr på plass? jekklista ser omfattende ut, men spørsmålene er besvart på et par minutter. å kan kirurgen starte. Felles ansvar Først når operasjonen er ferdig hentes sjekklisten fram igjen. å skal den sikre at korrekt informasjon følger pasienten, slik at pasienten vil få riktig oppfølging og behandling også etter inngrepet. i har jo alle et felles ansvar for pasienten. a er det også viktig at vi alle har tilgang på den samme informasjonen, sier fagsykepleier da onstad. tetoopet november

6 tema pasientsikkerhet vverger at pasienter mister timen sin til pasientene som trenger det mest Hver dag kommer det brev med timeinnkalling i retur til sykehuset. Brev som er sendt til feil adresse, pasienten kan ha flyttet eller adressen er utilstrekkelig. loke hoder skjønte at tid er viktig her. å åpnes posten med det samme den kommer tilbake til sykehuset og ofte tidsnok til at pasienter kan bli oppringt slik at de rekker timen de har fått. ykehuset mottar omtrent 50 henvisninger til hver dag. ette gir betydelige kapasitetsproblemer. ed å begrense antall henvisninger fra fastleger, frigjør vi tid. å den måten kan vi sikre tilbud om til pasientene som trenger det mest, sier radiolog Jostein leditsch. i har registrert flere pasienter enn vi har kapasitet til å undersøke. ette har medført svært lange ventetider. nkelte pasienter har i praksis ikke fått tilbud. ed å begrense ortopedisk av for eksempel kne, ankel og skulder fra fastleger, oppnår vi en kvalitetsforbedring. i får tilstrekkelig kapasitet til pasientene som henvises fra sykehuset med rett til behandling etter pasientrettighetsloven. ærlig pasienter som er henvist fra ortopedisk avdeling, har tidligere ventet for lenge, sier leditsch. n veileder er sendt ut til alle fastleger som henviser pasienter til sykehuset. ålet er at -henvisningene fra fastlegene skal gi radiologene et best mulig grunnlag for hvordan sykehuset skal prioritere. eilederen beskriver også hvilke tiltander som fastlegene kan henvise til ved sykehuset, og hvilke som må henvises fra spesialist. ye utredninger Uff, denne timen har allerede passert. Her rekker vi ikke å kontakte pasienten, sier one oliman i journalarkivet i Fredrikstad. Hun har akkurat kommet tilbake etter å ha hentet dagens returpost i postmottaket. n blank brevåpner, et registreringsskjema og sykehusets stempel ligger klare. 45 brev skal åpnes denne morgenen. ntallet varierer fra dag til dag. n dag lå det 80 brev og ventet på oss. en vanligvis kommer det mellom 400 og 500 brev i retur hver måned, sier hun. e fleste brevene som kommer i retur inneholder beskjed om at pasienten har fått time. r timen mer enn en uke fram i tid, sendes brevet i internposten til avdelingen som har innkalt pasienten. en er det kort tid til timeavtalen, det vil si maks tre, fire dager, ringer vi til avdelingen med det samme vi har åpnet brevet og gir dem beskjed om at de må kontakte pasienten, sier one oliman. t viktig tiltak i observerte over tid at det kom mye post i retur, og antallet var stabilt. i bestemte oss for å åpne posten og registrere innholdet. et viste seg at det var mange brev med beskjeder som det hastet med å få fram, sier avdelingssjef i dokumentasjonssenteret nn lisabeth ønneberg. rdningen med at medarbeidere i journalarkivet åpner returposten startet i mars i fjor. n opptelling gjort i oktober samme året, viste at dette er et viktig tiltak. Faktisk så viktig at det ble et av avdelingens pasientsikkerhetstiltak i egistreringen i mars viste at hele 92 pasienter som ikke hadde mottatt brevet fra sykehuset, ble oppringt i tide slik at de kunne møte til timen de hadde fått. essverre viste også registreringen at 90 brev som kom i retur inneholdt skriv med timeavtaler hvor pasientene allerede skulle ha møtt til time i sykehuset. ette følger vi opp. i prøver å finne måter som kan gjøre at posten kommer raskere i retur dersom den ikke kan leveres til riktig mottaker, sier Christin athiesen, rådgiver i kvalitetsavdelingen. iktig innhold et er flere grunner til at posten ikke når fram til mottakeren. oen ganger er adressen på brevene utilskrekkelig, andre ganger kan det være at postkassene ikke er merket godt nok. dresselistene sykehuset bruker oppdateres ut fra opplysningene som ligger i Folkeregisteret. en noen ganger kan pasienten for eksempel akkurat ha flyttet og da vil brevet komme i retur, forklarer one oliman. e fleste brevene inneholder skriv til pasienter med tidspunkt for når de har fått time hos en spesialist, andre brev inneholder epikriser, beskrivelse av pasienters sykehusopphold, som skulle ha kommet fram til fastleger eller legesentre. ye henvisningsrutiner gjør at pasient og henvisende lege raskt får beskjed dersom -undersøkelsen ikke vil bli utført. ette gir henvisende lege mulighet for å finne alternative utredningsmåter. Begrensning av hvilke tilstander som skal undersøkes, frigjør også tid slik at Christin athiesen og one oliman med dagens returpost. anskje inneholder brevene beskjeder som haster, men som ikke har kommet fram til pasienten. 10 tetoskopet november 2012 adiolog Jostein leditsch å visitt mbulerende team som reiser ut i kommunene for å undervise, skriftlig pasientinformasjon som sikrer at pasienten vet nok både om diagnosen og behandlingen, opprettelse av tverrfaglige kvalitetsgrupper. dministrerende direktør får høre om en rekke pasientsikkerhetstiltak som er satt i gang når han møter seksjonslederne i ortopedisk avdeling. Ønsker mer direkte booking ost i retur-tiltaket er utarbeidet av dokumentasjonssenteret og kvalitetsavdelingen sammen. e jobber også sammen for å forbedre rutinene. For å kartlegge posthåndteringen er det laget en spørreundersøkelsen som har gått ut til alle seksjonsledere. Her spørres det blant annet om hvor mange dager det er til timeavtalen når timeinnkallingen sendes ut. r det for eksempel bare noen dager til pasienten har fått time, er det stor sjanse for at vi ikke rekker å ringe pasienten dersom brevet kommer i retur. imeinnkallingen går ofte til pasienter som er henvist hit av fastleger eller andre, men det er også mange som skal til kontrolltime etter behandling. et beste ville vært at alle disse pasientene ble satt opp på ny time allerede når de er i sykehuset, sier athiesen. radiologisk avdeling får mulighet til å innføre nye utredningsmåter. e siste årene har for eksempel -undersøkelse blitt viktig i utredningen av pasientene med prostata-kreft, og det er bestemt at av prostata skal gjøres ved ykehuset Østfold, sier leditsch. ykehuset Østfold er pilot i den nasjonale pasientsikkerhetskampanjen «trygge hender» på ledelse av pasientsikkerhet. llerede før kampanjen ble lansert i januar 2011, var administrerende direktør Just bbesen i gang med pasientsikkerhetsvisitter i avdelingene i sykehuset. Fram til oktober 2012 er det gjennomført flere titalls møter, hvor direktøren møter ledere og medarbeidere og snakker om pasientsikkerhet. ammen gjennomgår de tiltakene seksjonene har iverksatt. amtidig kan utfordringer knyttet til pasientsikkerhet, diskuteres. t godt førsteinntrykk dministerende direktør Just bbesen bruker mye tid på å snakke med ulike seksjoner om pasientsikkerhet. Her er det seksjoner i ortopedisk avdeling som oppdaterer. eksjonslederne i skadepoliklinikken, i sengepost 5, i sengepost 7 og seksjon for pasientlogistikk har forberedt seg godt til samtalen med administrerende direktør. iltakene de har satt i gang beskrives og diskuteres. øtet med skadepoliklinikken er ofte det første møtet pasienten har med sykehuset. i har en genial mulighet til å gjøre et godt førsteinntrykk. erfor jobber vi mye med holdninger. lle pasienter som kommer til oss skal tas imot på en god måte, også de som har blitt sendt feil og som skulle vært i en annen avdeling. et er jo ikke pasientens feil at han eller hun ikke har blitt vist til riktig sted med en gang, sier seksjonsleder nger arie oksnes. tetoskopet november

7 tem pasientsikkerhet konkret pasientbehandling og når det gjelder å sikre at medarbeiderne har den riktige kompetansen, sier seksjonslederen. t skjema for hva lederen skal huske og informere nye ansatte om og en sjekkliste som beskriver hvilke e-læringskurs medarbeiderne har gjennomført, er noe av det som registreres. ppdatert medisinliste eksjonsleder nger arie oksnes i skadepoliklinikken og seksjonsleder rine jøberg i 5 kan fortelle Just bbesen om mange tiltak som er satt i gang for å øke sikkerheten. et nikkes rundt bordet. lle vet hvor viktig det er for pasienten å føle seg velkommen. en det er ikke alltid like lett når det kommer for mange pasienter til avdelinger som allerede er fulle. ull ringer og klokker nkelte pasientsikkerhetstiltak er vanskelig å gjennomføre, andre er enklere. lle som driver med pasientbehandling i ykehuset Østfold har plikt til å føle de basale smittevernrutinene i sykehuset. er står det svart på hvitt at ringer, klokker og smykker ikke skal brukes. ikevel er det mange i sykehuset som ikke følger reglene. forhold til bruk av ringer, klokker, smykker og ørepynt, har vi nulltoleranse. en så er vi også ekstremt opptatt av smittevern, sier seksjonsleder i 7, rethe Christoffersen. ror på sjekklister Hvordan kan vi sikre at pasienten får time til rett tid og hos rett lege? Hvordan skal vi arbeide for å bedre sikkerheten i forhold til legemiddelhåndtering? raten går livlig rundt bordet i møterommet i skadepoliklinikken. 7 blir alle pasienter vurdert ut fra skalaen W (odified arly Warning core). W gir en objektiv vurdering av kliniske observasjoner. arametrene som inngår i Wskalaen er: blodtrykk, puls, respirasjonsfrekvens, temperatur og bevissthet. i har god erfaring med å bruke sjekklister og skjemaer, både når det gjelder t av tiltakene sengeposten 5 jobber med, legemiddelsamstemming, er et tiltak fra den nasjonale pasientsikkerhetskampanjen. amstemming av legemidler handler om at sykehuset, fastlegen, hjemmetjenesten, sykehjemmet, pårørende og pasienten selv skal ha lik informasjon om pasientens faste medisiner. følge pasientsikkerhetskampanjen mangler det gode rutiner for å sikre at pasientens medisinliste er oppdatert. anglende legemiddelsamstemming er et betydelig pasientsikkerhetsproblem både nasjonalt og internasjonalt. 5 har utført målinger, gjennomført tiltak og utført oppfølgingsmålinger. ålingene vi har gjort er ikke veldig oppløftende. ette er et område det tar tid å forbedre, sier seksjonsleder rine jøberg. elv om tiltakene ikke ser ut til å virke, er det en viktig jobb dere gjør her. egemiddelhåndtering er et område som vi vet er svært viktig for pasientens sikkerhet. r dere interessert å være pilot for prosjektet «elektronisk kurve i sengepost»? spør Just bbesen. Ja, det ønsker vi. ette er et område der det er mye usikkerhet, og kommuner, fastleger og sykehusavdelinger har ulike rutiner. i ønsker oss en tydelig beskrivelse på hvordan vi sikrer at i hvert fall alle avdelinger i sykehuset følger samme oppskrift. et vil gjøre det enklere, også for våre samarbeidspartnere som vet hva de kan forholde seg til, sier jøberg. elvmordsforebygging iltak for å forhindre selvmord er svært viktig innenfor alle seksjoner i psykisk helsevern. Blant annet har vi innført en systematisk kontroll av alle inn- og utskrivningsnotater for å se om det er dokumentert at det er foretatt en selvmordsvurdering, sier rene ahl ndersen, klinikkdirektør psykisk helsevern. sykisk helsevern har arbeidet mye med forebygging av selvmord de siste årene. linikken har brukt store ressurser på å utvikle tilstrekkelige rutiner og retningslinjer og å tilrettelegge for undervisning og opplæring av alle medarbeidere. denne sammenhengen står journalføring og 12 tetoopet november 2012 dokumentasjon av risikovurderingene svært sentralt. nn- og utskrivningsnotat sjekkes systematisk og regelmessig. ersom det ikke er dokumentert at det er foretatt en selvmordsvurdering, undersøker vi hvorfor. r vurderingen gjort og hvorfor er det i så fall ikke dokumentert? renger den som ikke har skrevet notatet for eksempel veiledning og oppfølging? et er svært viktig at medarbeiderne føler seg trygge i denne situasjonen, sier rene ahl ndersen. get kvalifiseringsprogram urdering av selvmordsrisiko kan kun utføres av lege/psykologer og annet helsepersonell som har fått selvmordsrisikovurdering som definert oppgave. Formell minimumskompetansen for helsepersonell som ikke er lege/psykolog er -årig høyskoleutdanning og videreutdanning psykisk helsearbeid. Helsepersonell som ikke er lege/psykolog skal ha opplæring i å gjennomføre selvmordsvurderinger. sykisk helsevern har nå utviklet et eget kvalifiseringsprogram som skal være obligatorisk for alle sykepleiere og vernepleiere som arbeider i ambulante akutteam. «valifiseringsprogram for vurdering av selvmordsrisiko» er nå ute på høring. rogrammet er viktig for å sikre en systematisk opplæring av medarbeidere som skal utføre denne oppgaven, sier ahl ndersen. mfattende opplæring rogrammet vil bestå av flere heldagssamlinger. Her vil deltagerne få opplæring i selvmordsvurdering, kunnskap om reaksjoner de selv kan få ved selvmord hos pasienter og om kronisk suicidalitet og selvskading. eltagerne skal også hospitere i psykiatrisk akuttmottak. tillegg står «dokumentasjon av selvmordsrisiko» på opplæringsplanen. Her skal hver deltaker levere tre egne selvmordsrisikovurderinger til vurdering. rene ahl ndersen, klinikkdirektør psykisk helsevern Hver flekk skal bort ører, vinduer, lamper og brytere, kraner, vasker, vegger og tak studeres nøye. Hver eneste lille flekk blir registrert når seksjonsleder ona amodt er ute for å bedømme kvaliteten på renholdet i sykehuset i arpsborg. ederen for renholds og tekstilseksjonen lar blikket gli over tak og vegger i behandlingsrommet i urodynamisk laboratorium ommet ser gullende rent ut for en besøkende, men et trent øye får raskt øye på noe på den hvite veggen. Her er det en flekk, slår ona amodt fast. Hun henter et par tørk vått papir. Flekken blir borte med det samme. ette var en lett tigjengelig flekk. en burde ikke ha vært her, sier hun og noterer på registreringsskjemaet hun har med seg. Felles standard i orden enholderne i ykehuset Østfold følger den offentlige godkjente standarden 800 når renholdskvaliteten skal bedømmes. tandarden er felles for alle de nordiske landene. ontrollene gjøres rett etter at rommet er rengjort. løpet av de åtte første månedene i år sjekket vi 1017 rom, sier ona amodt. ed å bruke 800 setter man opp en bestemt kvalitetsprofil for hver romgruppe. et vil si at man kan velge at det f. eks. skal være renere etter rengjøring på et bad enn det trenger å være i en trapp. ommene deles inn i ulike grupper ut fra hvilken standard vi har bestemt at de ulike typene rom skal ha. lle rom skal ha høy kvalitet på rengjøringen, men i kjøkken, bad, smussrom og operasjonsområder er kravene strengere enn i en gang eller et møterom, forklarer amodt. i femte og høyeste nivå, for eksempel et bad, som er til og med 15 kvadratmeter, skal maks ha 1 lett tilgjengelig og 1 vanskelig tilgjengelig urenhet, og 0 prosent flatesmuss, for å bli godkjent. n korridor på 5 kvadratmeter kan ha lett tilgjengelige urenheter, 5 vanskelig tilgjengelige urenheter, og 10 prosent flatesmuss. For biologisk materiale som blod og urin tillates ingen forekomster, uansett hvilket nivå rommet er i. et er antall urenheter etter utført renhold som bestemmer om avtalt kvalitet er oppnådd eller ikke. Hva som menes med urenheter er nøye beskrevet i standarden. r smussforekomsten en flekk, støv, avfall, løst smuss eller flatesmuss? Hver urenhet har sin egen lille rubrikk på skjemaet. tillegg deles de inn i lett tilgjengelige eller vanskelig tilgjengelige. ydelige retningslinjer tandarden beskriver også hvordan man skal telle smussforekomster. r det for eksempel en flekk på undersiden av vasken og smuss ved krana, teller dette som to urenheter på samme objekt. r det også smuss på såpedispenseren, telles det som en urenhet på en nytt objekt. allene registreres i skjemaet som så signeres av både renholder og seksjonsleder eller driftsleder. ak og vegger studeres. eksjonsleder ona amodt vet hvor viktig renhold og hygiene er for pasientsikkerheten. Ulike krav til ulike rom e ulike romgruppene er kategorisert i ulike nivåer. tillegg deles rommene inn etter størrelse. n tabell viser tydelig hvilke krav som stilles til de ulike nivåene. t rom tetoopet november

8 samhandling hospitering renseløst samarbeid jennom samhandlingsreformen får kommunene stadig større ansvar for pasienter som er for friske til å ligge på sykehus, men for dårlige til å sendes rett hjem uten tilrettelegging. ette krever at ansatte i kommunehelsetjenesten innehar rett kompetanse for å møte pasientenes behov. ekst og foto: ina C. Bjerke Hospitering er en bra måte å lære på, og gjør at begge parter får større forståelse for hverandres arbeidssituasjon, sier avdelingsrådgiver nne arine oos i avdeling for sykepleie. oos mener at en forutsetning for et godt pasientforløp, er et tett samarbeid mellom kommunene og sykehuset. Behandlingsforløpet til pasienten går på tvers av sykehuset og den enkelte kommune, noe som krever en høy grad av samhandling. fte er det slik at behandlingen begynner i sykehuset, og videreføres i kommunehelsetjenesten. For at dette skal bli vellykket og oppleves som hensiktsmessig for pasienten, setter det en del krav til oss som helsepersonell - ikke minst kompetansemessig, sier hun. Finner rett sengepost oos og kollegene legger gjerne til rette for hospitering i avdeling for sykepleie, blant annet ved å finne sengeposter som passer til det kommuneansatte ønsker å trene spesielt på. i ser også en klar fordel i at medarbeidere fra vår avdeling drar på hospitering i kommunene, sier hun. idligere i år fikk avdeling for sykepleie en henvendelse fra Halden kommune om å få komme på hospitering i forbindelse med opprettelse av et helsehus i Halden. i fant fram til de sengepostene som matchet deres ønsker. dette tilfellet ønsket Halden kommune å se nærmere på ulike prosedyrer som blant annet involverte intravenøst utstyr. e fleste av disse prosedyrene 14 tetoskopet november 2012 er mye brukt i ykehuset Østfold, mens i kommunen har de tradisjonelt vært utført i mindre omfang, sier oos. nnblikk i hverdagen Halden kommune hadde både sykepleiere og hjelpepleiere på hospitering i sykehuset. Flere av disse var på sengepost 4 hjerte og gastro for å se hvordan sykehuset blant annet håndterer perifer venekanyle og steller sentralt venekateter. ilbakemeldingene vi fikk var at oppholdet var spesielt nyttig for sykepleierne, fordi de er mer prosedyreorienterte. en også hjelpepleierne syntes oppholdet var interessant, fordi de fikk et innblikk i hverdagen til medarbeiderne i sykehuset og derav større forståelse for hvordan pasientflyten er og bakgrunnen for hvorfor det finnes korridorpasienter, sier seksjonsleder Jon Fredrik Bergdal i 4. et samme gjelder jo også for våre ansatte på sengeposter. et blir naturlig å dele erfaringer fra egen arbeidsplass, og det er fint for medarbeiderne å få oversikt over hva kommunene kan tilby når pasienten sendes hjem eller til sykehjem, skyter oos inn. Flest mulig prosedyrer otalt var 12 medarbeidere fra Halden kommune på hospitering, spredt ut over et tidsrom på noen uker. anligvis varer et hospiteringsopphold i to-tre dager. å den tiden rekker man å få oversikt over mye av avdelingens oppgaver og rutiner. Utfordringen er at et lengre opphold krever mye av arbeidsgiver når det gjelder å finne vikarer som kan tette hullene i vaktlistene, sier oos. Hospitanten blir, i likhet med en sykepleierstudent, tatt i mot av en veiledende sykepleier, og skal i all hovedsak observere hva som skjer. amtidig tilrettelegges det for at hospitanten skal få prøve seg på flest mulige prosedyrer i løpet av de to dagene hospiteringen varer. For mange er det også interessant å få være med og se på ulike undersøkelser, som for eksempel røntgenundersøkelser og gastroskopi. essuten får de som hospiterer mulighet til å observere bruk av forskjellig medisinteknisk utstyr som kommunen ikke har, sier seksjonsleder Bergdal. lik søker du om hospitering Ønsker du å hospitere, må du avklare dette med nærmeste leder. Hospitanten søker om hospitering på fastsatt skjema med begrunnelse og målsetting for hospiteringen, samt hvor du ønsker å hospitere. Både sykehuset og kommunen må fylle ut skjemaet. kjemaet sendes i linja til nærmeste leder, som igjen tar det videre til sekretariatet i administrativt samarbeidsutvalg () ekretariatet vurderer hvor hospiteringen bør finne sted. om hospitant beholder du alle rettigheter som lønn og ferie hos din egen arbeidsgiver i hospiteringsperioden. Hospitanten er underlagt det juridiske ansvaret i den virksomheten medarbeideren hospiterer, noe som også inkludert taushetsplikten. Ø H. eksjonsleder Jon Fredrik Bergdal og rådgiver nne arine oos mener hospitering er viktig for å forstå hverandres hverdag bedre. iktig med påfyll et viktigste for lederne på intermediær avdeling i det nye helsehuset i Halden er at medarbeiderne har den rette kompetansen til å ta seg av pasientene som kommer fra starten av november. et mener jeg vi fikk bekreftet at vi har, selv om det uten tvil var bra for sykepleierne å friske opp kunnskapen om ulike prosedyrer, sier prosjektleder enate lsen. et tar en stund før det nye helsehuset i Halden står helt ferdig, men allerede i starten av november er den første avdelingen klar til å ta i mot pasienter som er for friske til å ligge på sykehus. i starer opp med fire sengeplasser, men vi har estimert med et behov for 15 sengeplasser som vi gradvis vil trappe opp til på sikt, sier lsen. ærte nye verktøy tillegg til å friske opp i prosedyrekunnskapen, ønsket kommunen blant annet å se på hvordan sykehusets dokumentasjonssystem og de ulike sengepostene er organisert. tillegg er vi i gang med et samarbeidsprosjekt der en representant fra Høgskolen i Østfold og fagsykepleier i akuttmottaket har ansvar for gjennomføring av et -kurs. er skal vi lære oss å systematisk observere og iverksette tiltak til kritisk syke eller pasienter som er i faresonen. den forbindelse har vi også begynt å ta i bruk W (odified arly Warning core) som et verktøy i pasientbehandlingen, etter opplæring fra akuttmottaket, sier lsen. oser sykehuset rosjektlederen roser sykehuset for å være lydhøre og åpne for at kommunen skulle få til det de ønsket seg i hospiteringen. ykepleierne fikk desidert mest ut av dette, mens hjelpepleierne våre utfører nok mer avansert bistand til pasienter hos oss enn det hjelpepleierne gjør på sykehuset. en det var veldig bra å utveksle erfaringer med sykehuset, som også var veldig interessert i å høre hva kommunen kan tilby, sier avdelingsleder arit andbæk i intermediær avdeling. B. Både avdelingssleder arit andbæk og prosjektleder enate lsen mener hospiteringen var godt tilrettelagt av sykehuset. tetoskopet november

9 reportasje i miljøet ntense avgjørelser ntensivbehandling redder liv, men er ubehagelig og smertefullt for pasienten. For noen svært syke pasienter kan det være bedre å slippe. erfor må legene tørre å ta den viktige praten om livsforlengende behandling med disse pasientene i forkant, sier overlege eter Holm. ekst og foto: ina C. Bjerke J. ntensivsykepleier Wenche nfinsen sjekker at respiratoren og utstyret er klart til bruk. en fremste oppgaven til intensiven er å redde liv. ålet er å tilbakeføre pasientene til et akseptabelt liv. n stor andel av pasientene, både gamle og unge, kan gå tilbake til normalt liv etter vellykket intensivbehandling og en periode med rehabilitering. en noen pasienter blir bare dårligere. Hver eneste dag må legene og sykepleierne i intensivenheten i Fredrikstad ta stilling til om behandlingen gjør mer vondt enn godt for pasientene. Hele 90 prosent av pasientene som dør på intensiven, dør fordi intensivbehandlingen endres fra livreddende (kurativ) til symptomlindrende (palliativ). erfor spør vi oss daglig om det er riktig å «plage» de pasientene som uansett er nær å dø av kreft eller andre sykdommer med en slik risikofylt behandling. anskje pasienten lever i et par uker ekstra, men til hvilken pris? noen tilfeller er det bedre for pasienten å få dø i rolige omgivelser der behandlingen består av smertestillende, angstdempende eller kvalmestillende medisiner, sier overlege eter Holm. Unngå unødig behandling F. lutselig blinker det rødt på tavla i taket. n sykepleier er raskt ut i gangen og på vei til rommet. 16 tetoskopet november 2012 edarbeiderne på intensiven er svært opptatt av at behandlingen skal være etisk forsvarlig, og at pasienten skal få en verdig død. ette er temaer som diskuteres hyppig. Bør en pasient med alvorlig lungesykdom eller langt fremskreden, uhelbredelig kreftsykdom tilbys intensivbehandling? i må alle, også helsepersonell utenfor intensiven, reflektere rundt dette spørsmålet, og tørre å ta det opp med pasienten og familien, sier Holm. ed at behandlingsansvarlig lege sammen med anestesilege avklarer pasientens ønsker og tanker rundt avansert behandling og gjenoppliving så tidlig som mulig, kan en unødvendig tøff behandling unngås. espiratorbehandling er smertefullt og ubehagelig, og pasientene får som regel enten narkosemidler eller lokalbedøvelse for smertene. Ø. ammen med resten av medarbeiderne, må overlege eter Holm og spesialsykepleier llen lavestad oen ta vanskelige avgjørelser hver dag. en i noen tilfeller er det ikke mulig å gi nok medisiner for å holde smertene unna. essuten utvikler mange pasienter liggesår, muskelsammentrekninger og andre smertefulle komplikasjoner. m pasienten befinner seg i slutten av livet og utsiktene til bedring i prinsippet er lik null, skal ikke pasienten intensivbehandles, sier spesialsykepleier llen lavestad oen. vdelingen prøver i alle tilfeller å legge til rette for at pasienten skal få en verdig død, selv om et rom fullt av maskiner og slanger vil framstå som mer teknisk og fremmed enn for eksempel sengeposten, sykehjemmet eller hjemme hos pasienten. i gjør likevel vårt beste for at det blir en fin ramme rundt de siste timene pasienten har med sine pårørende, sier lavestad oen. aturlig å avslutte er bevisste pasienter ersom det et stykke ut i behandlingsforløpet er tydelig at behandlingen ikke hjelper, går den livreddende behandlingen over til å bli symptomlindrende. ette er en helt naturlig del av intensivbehandlingen. enne type avgjørelser baseres på faglige diskusjoner over tid, og vurderinger sammen med andre spesialister i forkant av beslutningen. i har hele tiden en åpen dialog med pårørende, og når den endelige avgjørelsen tas varsles de av anestesilegen som ofte kjenner de pårørende godt, samt legen fra sengeposten som «eier» pasienten, sier overlege Holm. et behandles rundt 400 pasienter årlig på intensivavdelingen, og gjennomsnittlig liggetid er tre til fire dager. asientene er i alle aldre, og representerer ekstremtilfellene av alle tilstander - som blodforgiftning, hjerneblødning og hjertestans. e fleste pasienter behandles med respirator, og har det til felles at de har kritisk svikt i et eller flere organsystemer. fte er det en kombinasjon av at pusten og blodsirkulasjonen svikter. idligere ble svært mange pasienter gitt kraftige medisiner slik at de ikke fikk med seg behandlingsforløpet, og noen opplevde at flere måneder var borte for dem etter endt behandling. tetoskopet november

10 reportsje i miljøet. Her monitoreres puls og blodtrykk. e siste årene har vi prøvd å ha pasientene så bevisste som mulig. et resulterer i kortere opphold på intensivavdelingen, samtidig som pasientene husker mer - både på godt og vondt, sier lavestad oen. ostbar behandling ntensivbehandling er en av de mest kostbare behandlingene som kan gis på et sykehus. Holm mener at man bør kjenne til dette, selv om temaet økonomi ikke spiller inn i den enkelte pasientvurdering. et er nesten tabu å snakke om penger, selv om det ikke er noe tvil om at intensivbehandling er svært ressurskrevende. en det viktigste for oss er selvsagt at vi ikke skal plage pasienten unødig. enne behandlingen ville jeg ikke gitt mine nærmeste uten at jeg visste at det har noe for seg, sier han. For at pasienter som ikke ønsker intensivbehandling eller ikke vil ha noe nytte av denne behandlingen skal få slippe, er behandlende lege nødt til å avklare dette på forhånd i de tilfellene det er mulig. ette er tidkrevende og vanskelige avgjørelser som vi anestesileger villig hjelper til med. ontakt oss gjerne tidligere i forløpet til pasienter der dette bør diskuteres, sier Holm. iktige ettersamtaler tort sett alle pasienter som overlever intensivbehandlingen, er veldig takknemlige for behandlingen de fikk. - e fleste føler at de beholdt verdigheten under behandlingen, og at de ble sett selv om de ikke klarte å kommunisere på en vanlig måte, sier spesialsykepleier lavestad oen. de fleste tilfellene der pasientene er uten bevissthet, skriver sykepleierne dagbøker. å den måten får pasienten vite hva som har skjedd i løpet av den tiden de har vært borte. vdelingen tilbyr også ettersamtaler med pasientene, for å hjelpe dem å forstå hva som har skjedd. yere studier viser at flere pasienter utvikler posttraumatisk stressyndrom etter gjennomført intensivbehandling. et er derfor svært viktig at pasientene får tid til å bearbeide alle inntrykkene. flere tilfeller danner dagbøkene ofte grunnlaget for ettersamtalen, sier hun. 18 tetoopet november 2012 Fakta om intensiven - kal gi pasienter med truende, livstruende eller konstatert svikt av vitale organfunksjoner optimal observasjon, pleie og intensivbehandling med sikte på tilbakeføring til et akseptabelt liv. er videre behandling ikke fører fram, gis pasientene rett til en verdig død. - nheten har ni tekniske senger, hvorav en er på enerom. - aktbelastningen på sykepleierne er høy, med rundt 11 sykepleiere på vakt døgnet rundt. o legespesialister er tilgjengelige på dagtid, mens på natten er til sammen en legespesialist og en -lege (lege under spesialisering) på vakt på både intensiv og postoperativ enhet. - ntensiven behandler cirka 400 pasienter hvert år.. isse sprøyte- og infusjonspumpene brukes for å administrere væskeinntak og mengden av medikamenter.. ette er intensivavdelingens hovedrespirator, og dessuten toppmodell i Østfold. en har mer spesialutstyr og bedre monitorering enn de andre modellene. Fakta om respiratorbehandling - espiratorbehandling defineres som kontrollert eller assistert ventilasjon av lungene ved hjelp av en respirator hos pasienter med respirasjonssvikt. - oderne respiratorbehandling foregår for det meste med respiratorer som blåser luft inn i og skaper et overtrykk i lungene. eretter slippes luften ut gjennom en åpen ventil. - e fleste får luft gjennom en trakealtube, et bøyelig rør av halvstiv plast som føres inn gjennom munnen eller et nesebor. asienter med kronisk respirasjonssvikt eller med sykdom i, eller skade av, de øvre luftveier, bruker ofte en trakealkanyle i stedet. ette er et rør av enda stivere plast eller metall som settes inn i luftrøret gjennom et hull på forsiden av halsen. - Å bli lagt på respirator er ofte en prøvelse for pasienten. anlig kommunikasjon blir svært vanskelig, og det å måtte samarbeide med en maskin om å gjøre noe så grunnleggende som å puste kan oppleves traumatisk. - forbindelse med nedsettelse av enten tube eller kanyle, får svært mange pasienter en blanding av smertestillende midler (vanligvis opiater) og søvnmidler (ofte benzodiazepiner). ette er for å takle ubehag og at pasientens egen pusteaktivitet ikke skal motvirke innblåsningene fra respiratoren. ilde: tore medisinske leksikon og ykehuset Østfold.. enga på intensivavdelingen er ekstra myk og god, og har en innebygd vekt. ette er spesielt for intensivavdelingen. tetoopet november

11 nytt sykehus ynlig for alltid runnsteinen er lagt irsdag 2. oktober var det grunnsteinsnedleggelse på tomta på alnes for å markere at byggeprosjektet er i gang. Helse- og omsorgsminister Jonas ahr tøre, fylkesmann nne nger og adm. direktør i Helse ør-øst Bente ikkelsen var noen av de mange innbudte gjestene. ed et av landets mest moderne sykehus, får Østfold et flaggskip som også vil bli lagt merke til i resten av uropa, sa ministeren under sitt besøk på tomta. runnsteinen er en avlang stålboks med glasslokk, og består av utvalgte historiske gjenstander fra ykehuset Østfold. år sykehuset står ferdig kan man se innholdet i grunnsteinen i gulvet i den store vestibylen på alnes. ykehusene i Fredrikstad, eum og arpsborg skal legges ned når det nye står ferdig. erfor er det lagt ned gjenstander fra disse sykehusene. Her ser du hvilke gjenstander som vil ligge synlig for evig tid i vestibylen i det nye sykehuset på alnes. Hva er en grunnstein? n grunnstein er en spesielt utformet steinblokk som plasseres nederst av et større byggverk, som en symbolsk markering av igangsettelsen av byggearbeidene. edleggelsen av grunnsteinen skjer ofte i høytidelige former, som en seremoni med spesielt inviterte gjester. nni selve steinen blir det ofte lagt dokumenter og gjenstander (byggtegninger, mynter, aviser etc) med informasjon om bygget og tiden da det ble oppført. ilde: Wikipedia ekst: Berit ouise alm Foto: rosjekt nytt østfoldsykehus/sten Borgos llerede for 150 år siden kjøpte fylkeskommunen dagens sykehustomt på alnes med tanke på byggingen av et nytt østfoldsykehus. et nye sykehuset vil stå ferdig 20 tetoopet november 2012 i 2015, og vil være et nytt og moderne sykehus for hele Østfolds befolkning. et var ikke lett å enes om planer for et felles sykehus. Først de siste årene har østfoldingene kommet til enighet, både politisk og faglig. ette er Østfold sin dag, i dag skal vi virkelig feire, sa administrerende direktør Just bbesen erviettmappe merket fra arpsborg som sykepleierne hadde servietten sin i lik ser grunnsteinen ut Forprosjektrapporten pade fra spadestikkene i fjor n tohundrelapp fra i dag fra det første spadestikket i fjor t pulsoksymeter lassprøyte med nåler Håndbok for leger fra 1927 Barnetegning laget av Christoffer ordang arsen n tallerken fra sykehuset i Fredrikstad Håndkle fra eum sykehus t stetoskop agens nettside fra eglement fra eum sindsykeasyl fra oppstarten i 1914 tetoopet november

12 nytt sykehus Hvilke forventninger har du til framtidens sykehus? ekst og foto: nne-rete elkerud - Jeg gleder meg til helt nye lokaler, og jeg håper -systemene blir bedre slik at vi kan jobbe og samhandle mer effektivt. For eksempel ville det vært optimalt om systemene vil kunne snakke sammen når en ny medarbeider blir ansatt. lik at vi ikke må registrere at personen skal ha -kort, tilganger, parkeringsoblat osv. manuelt. atrizia ominici seksjonsleder - Barneavdelingen på alnes vil utvides som et tilbud også til ungdom opp til 18 år. et betyr at ungdommene får et bedre tilbud. et betyr også at vi må tenke nytt og tilegne oss kunnskap om denne gruppens behov. Blant annet kan vi legge til rette for flere polikliniske tilbud utenom vanlig dagtid, slik at ungdommene slipper fravær på skolen når de skal til oss. - Jeg har store forventninger til et topp moderne bygg hvor alt legges til rette for at pasienten er i fokus. et blir supert! ai ve Bogetveit vedlikeholdskonsulent oger edersen portør - et er litt vemodig å tenke på framtidens sykehus, for jeg går av med pensjon før sykehuset på alnes står klart, etter 4 år på en alle tiders arbeidsplass. en flotte atmosfæren som er her i Fredrikstad blir det nok vanskelig å ta med videre. en det er ingen tvil om at framtidens sykehus blir nytt, spennende og annerledes, og helt sikkert til pasientens beste. - ye lokaler og at vi bare får enerom blir veldig positivt, spesielt i forhold til smitte. er effektivitet blir ofte nevnt om sykehuset i framtiden, men vi må passe på at vi ikke blir for effektive og maskinelle. n del barn og ungdom må vi bruke tid på, også i framtiden. - et blir veldig spennende å få et helt moderne sykehus, med høy kvalitet på utstyr og -løsninger. Jeg er sikker på at vi vil få en bedre og mer rasjonell drift. åre dland overlege Hanne Huser ndersen sykepleier - et nye sykehuset på alnes får en beliggenhet som gjør det mer tilgjengelig for pasienter fra hele Østfold. et vil bli nytt, fint og moderne, og alle vil få enerom. en jeg er litt usikker på om det blir plass til helsefagarbeiderne i framtidens sykehus. Zada Ferati lærling - Jeg tror det blir et veldig bra og effektivt sykehus. g at vi får mye nytt utstyr som vil gi oss muligheter til å gi raskere svar på prøver. Cecilie ettersen bioingeniør Helge tene-johansen utviklingsdirektør - Jeg tror det blir veldig positivt å få samlet flere spesialiteter under ett tak, både for pasienter og for medarbeidere. Helt konkret håper jeg at sentralbordet kan bruke mer tid på eksterne henvendelser i tiden framover. t enkelt grep er at avdelingene caller opp medarbeidere selv. a får de også raskere fatt i personen enn om de går om oss. Jeg gleder meg veldig til å få nytt sykehus, og vi vil få helt nye og spennende arbeidsoppgaver. i kommer blant annet til å kunne tilby matservering når pasienten selv ønsker det og ha døgnåpen kantine. ette byr på utfordringer, men jeg er sikker på at det blir positivt både for pasienter, pårørende og medarbeidere. - Jeg håper vi fortsatt vil ha rom for å gjøre ting på ulike måter slik at vi klarer å opprettholde den valgfriheten vi har på føden i dag. lik at friske fødende damer med forventet normal fødsel kan føde i sitt tempo, på den måten de har valgt selv. aria Bendheim jordmor - forhold til skrivetjenesten er det vanskelig å si hva vi kan forvente før vi vet sikkert hva slags teknologi vi skal ta i bruk. g det blir spennende å se hvor vi havner. ona Holte fag- og driftsansvarlig - t pasienter skal få behandling raskere og at behandlingen skal bli bedre, både innen psykisk helsevern og somatikken. t mål må være at ventelistene skal bli kortere. Hanne esteng hjelpepleier ars ihl avdelingssjef - et blir spennende med nye arbeidsmåter i forhold til kantinedriften i det nye sykehuset. g for meg personlig, blir det flott å få kortere vei til jobben. - Å få bedre plass og bredere dører! denne enheten som arbeider med slagpasienter er både toaletter og pasientrom for trange. lagpasienter trenger ofte mye utstyr og vi gleder oss til mer rom slik at det blir enklere å jobbe mer ergonomisk. atpal aur assistent tetoskopet november 2012 ads-bjørnar kinnes miljøterapeut Jeg håper og tror at vi klarer å ta i bruk nytt bygg, ny teknologi og nye arbeidsmåter slik at vi vil skape gode sammenhengende pasientforløp når pasienten er hos oss. g også at vi klarer å gi pasientene en helhetlig behandling sammen med fastleger og kommunehelsetjeneste. nne-rethe ennander sekretær Judith. ahl hjelpepleier 22 - Jeg håper det vil bli litt mindre tabu og mer åpenhet i forhold til psykisk helsevern. ed somatikk og psykisk helsevern under samme tak på alnes, forventer jeg også at vi kan bruke hverandre mer enn vi gjør nå. ene arlsrud seksjonsleder one ide diabetessykepleier - Jeg gleder meg til nye heiser og større rom slik at vi har plass til å manøvrere sengene på plass uten å måtte flytte på andre ting. ye senger vil gjøre transporten rundt i sykehuset veldig mye mer behagelig for pasientene. g det vil gjøre vår jobb mye enklere. i har mange gamle senger som er vanskelig å styre, mens de nye vi har, nesten går av seg selv. - Jeg håper at det nye tilbudet blir like attraktivt for fødende som det er i dag. t vi samler alle fødeenhetene på ett plan er positivt og det vil gi mulighet for et bedre samarbeid. amtidig håper jeg at vi fortsatt kan ha et differensiert tilbud til fødende, slik at vi bruker mest ressurser på de som trenger det mest og at de som er friske fortsatt vil oppfattes som friske. - Jeg håper at muligheten for tett kontakt mellom de ulike avdelingene og skrivetjenesten blir ivaretatt. unn ove lettfjerding sekretær Jessica jøstedt sykepleier tetoskopet november

13 helse i her Bit ilbake til røttene trauste, norske rotfrukter kommer til heder og verdighet igjen. e er rett og slett blitt trendy. kke bare er de velduftende, velsmakende, fargerike og næringsrike. e er i tillegg rimelige og de kan bakes, stekes, kokes eller spises rå. ekst: Berit ouise alm Foto: pplysningskontoret for frukt og grønt - frukt.no å kontinentet har det i flere år vært en trend å vende tilbake til røttene, til det regionale kjøkken. å begynner også nordmenn å løfte fram gamle rotfrukter som i årevis er blitt glemt og blitt dårlig behandlet. et er bra, for disse rotfruktene er svært rike på smak og næring. et at mesterkokkene lager pureer av jordskokk og pepperrot på sine trendy restauranter, er nå like selvsagt som å servere kålrotstappe til pinnekjøtt og komler. et kalde klimaet i orge er et godt utgangspunkt for gode dyrkingsforhold for rotvekster, og gir samtidig gode lagringsmuligheter. n kjølig vekstsesong bidrar også til å gi varer av høyere kvalitet. otvekster egner seg i allslags mat, i råkost, wok, pureer og hjemmelagde supper. e kan brukes i de fleste måltider, i gjærbakst, kaker, juice, suffleer, kalde og lune salater og som snacks Her ser du en oversikt over noen av de norske rotfruktene og hva de kan brukes til. anskje du finner en oppskrift som er fristende å prøve ut? Jordskokk Jordskokk har sin opprinnelse i ordmerika. en kom til uropa på 1600-tallet og var en mye brukt grønnsak før vi begynte å ta potetene ordentlig i bruk. Jordskokk er meget hardfør og lett å dyrke, og den har en søtlig smak. u kan bruke jordskokk til mye godt, blant annet jordskokksuppe, rotmos eller som fyll i samosa. Havrerot Havrerot er fortsatt litt ukjent her til lands, men er en gammel matplante med sine røtter i pania og andre 24 tetoopet november 2012 middelshavsland. en vokser vilt i nesten hele uropa, inkludert i ør-verige. orge dyrkes den i Østfold. Havrerot har en raffinert, søt smak som kan minne om østers, asparges, pastinakk eller artiskokk. en passer utmerket å ha i supper og stuinger eller gratinert/bakt i ovn. tillegg smaker den godt om den glaseres (på samme måte som man gjør med gulrot). Bladene er spiselige og særlig de unge skuddene har en delikat smak. elv om navnet skulle tilsi det, har ikke havrerot noe med havre å gjøre. avnet kommer av det gamle norske ordet for skjegg, hafr. en omtales også som rotgeitskjegg eller hagegeitskjegg. vart havrerot er også kjent som svartrot eller skorsonerrot. astinakk astinakk er en gammel kulturplante og kjent helt fra romertiden. Før poteten ble introdusert var pastinakk den viktigste stivelseskilden i kostholdet her i landet. en er av utseende svært lik gulrot og persillerot med sin klumpete og avlange form, men er gjerne noe større. Fruktkjøttet er hvitt eller kremfarget, og smaken er søt og delikat grunnet høyt innhold av karbohydrater. astinakk kan brukes både i rå og kokt tilstand. en passer bra i råkostsalat, i suppe, gratinert i ovn, i stuinger, som en ekstra ingrediens i potetstappe eller strimlet i wok. Bete et finnes mange ulike typer beter; gulbete, rødbete, hvitbete og chioggia (hvit og rød, også kalt polkabete). en vi nordmenn er nok mest kjent med rødbete. ødbete kan være flatrunde, runde, ovale eller sylindriske. orge er den runde mest vanlig. m sommeren selges rødbeter i bunt med bladvekst, om vinteren uten blader i løs vekt. ok rødbeter med skall og la bladfestet sitte på med cirka fem cm der dette følger med, dette for å unngå at saften i rødbeten renner ut i kokevannet. tter koking fjernes skall og bladfeste, og rødbeten serveres som varm grønnsak eller kald i salater. okte og oppskårne rødbeter kan gjerne blandes i kjøttdeig til Biff indstrøm. ødbete er også godt egnet til sylting og brukes mye til silderetter. en sprekeste råkosten får du med rødbeter som rives rå og blandes med gulrot. ødbete passer også å bake i ovn, i suppe, marinert, eller man kan lage hjemmelagde bete-chips. ødbeter bør ikke gis til barn under 6 måneder grunnet høyt nitratinnhold. epperrot epperrot har alltid blitt brukt som en kryddergrønnsak og er et naturlig konserveringsmiddel. epperrot er en flerårig plante, og den danner en lang, smal rotstokk med lange og smale siderøtter. epperrot kan i utseende minne om en langstrakt pastinakk, den er hvit i skallet med enkelte lysebrune flekker og har en meget sterk og karakteristisk smak. Ferdigpreparert wasabi på tube inneholder som oftest ikke wasabi i det hele tatt og består i stedet av pepperrot, sennep og fargetilsetning. ed andre ord er det ikke så veldig rart hvis du synes pepperrot minner om smaken av wasabi og sushi. å engelsk heter pepperrot horseradish og er en kjent ingrediens i drinken Bloody ary. epperrot må skrelles før bruk, og brukes gjerne revet, høvlet eller skåret i små biter. en brukes hovedsakelig som krydder til sauser, salater og supper. ellerirot ellerirot kommer fra iddelhavsområdet og dyrkes over hele uropa. en har vært kjent i orge i lang tid, og er mye brukt som suppegrønnsak. et er en lysebrun, rund og knudret rotknoll. et sprø og hvite fruktkjøttet er rikt på eteriske oljer og har en aromatisk duft, og en litt skarp søtlig smak. ellerirot bør skrelles før bruk for å få vekk alle jordrester. ær oppmerksom på at fruktkjøttet raskt oksiderer og blir misfarget. ellerirot bør derfor brukes umiddelbart etter skrelling. en brukes mest som suppegrønnsak og både roten og gresset kan brukes. tekt eller kokt sellerirot brukes som tilbehør både til fisk og kjøttretter. ellerirot passer ypperlig i rotmos. evet sellerirot er godt og passer fint til wok, og de grønne bladene kan også brukes i salat. ulrot ulrot er vår største rotgrønnsak hva forbruket angår, og fortjener derfor å nevnes. en kommer opprinnelig fra sentral-sia og ble fraktet til uropa av araberne. riginalt var gulrot gul, hvit eller lilla - først på 1800-tallet ble det populært å dyrke de oransje gulrøttene vi kjenner best. et er karoten som gir den oransje fargen. aroten omdannes til -vitamin i kroppen. e originale gulrotfargene selges i dag under navnet regnbuerøtter. i er alle kjent med at gulrot smaker godt i råkost, salater og i kokt eller bakt tilstand. en har du prøvd gulrot i smoothie, kake, suppe eller i marmelade? ersillerot ersillerot er i nær familie med persille, og er en meget gammel kulturplante som opprinnelig var å finne ved iddelhavet, der den fortsatt vokser vilt. ersillerot er en hvit rot med lysebrune striper som ligner på en pastinakk, men er litt mindre. Både selve roten og gresset har en sterkere smak enn bladpersille. maken på selve persilleroten kan også minne mye om sellerirot. ersillerot renses før bruk. utt av stilk og rotfeste og skrell med en potetskreller. ersillerot kan brukes i supper og gryter, smørdampet eller stekt som tilbehør til kjøttretter. evet persillerot er godt som råkost, i salat sammen med eple og i wok. supper og gryter kan også gresset brukes. ålrot ålrot, også kjent som kålrabi, er en gammel kulturplante og har vært dyrket i orge fra midten av 1600-tallet. ålrot er en nær slektning av kål som også fremgår av navnet, men i motsetning til andre kålsorter er det knollen som spises, og ikke bladene. Fasongen er rund og størrelsen kan variere fra små på under en kilo til store på tre - fire kilo. Fruktkjøttet er hardt og fast med en lys gul farge. ålrot er meget rik på C-vitaminer, og kalles derfor også for ordens appelsin. en har en mild og fin kålsmak og er anvendelig til mange retter. Før bruk skrelles kålroten og deretter skjæres den opp i skiver eller terninger som kan kokes i gryteretter eller supper. okt kålrot i skiver kan serveres som grønnsak til middagsretter av både kjøtt og fisk. ålrot kan videre brukes i form av stappe, strimlet rå til wok, i pai eller skiver gratinert i ovn. ålrot kan også rives og serveres naturell som råkost, til bruk i salat eller skåret i staver som snacks til dipp. epe epe er en gammel kulturplante og hadde stor ernæringsmessig betydning før poteten kom. epe høstes ganske tidlig og får kun vokse i cirka seks uker før den tas opp. en hvite runde rotfrukten er på dette stadiet liten i størrelse med en diameter på åtte - ti cm. idlig høstet nepe er en velsmakende delikatesse med sin milde og deilige smak. Hvis nepen vokser lenger blir den større og smaken blir besk og konsistensen hard eller treet. eper finnes også i flere varianter, og formen kan være rund, oval eller avlang. epe skrelles før bruk. en kan rives og brukes til råkost eller i salat, den kan skjæres i skiver, kokes i lettsaltet vann og gjerne serveres med smør eller brukes som tilbehør til kjøtt. epe kan også stues, gratineres, inngå i gryter, wok, grønnsakfat eller supper. ilde: frukt.no otmos med jordskokk Her er poteten byttet ut med jordskokk, noe som gir rotmosen en fyldig, pikant smak og en vakker farge. ngredienser 500 g jordskokk 1 kg kålrot 2 stk gulrot vann 1 ½ dl matfløte 1 ts malt koriander salt og pepper etter smak 1 ss hakket frisk koriander (kruspersille kan også brukes) Framgangsmåte krell og rens grønnsakene, og skjær dem i jevne terninger. ok dem godt møre i minst mulig vann. il kokevannet fra og damp grønnsakene godt. os grønnsakene fint og kok dem opp med fløte til en god og fyldig stappe. mak til med koriander, salt og pepper og rør inn hakket koriander (eller kruspersille) like før servering. eilig stappe i stedet for ren kålrotstappe til for eksempel pinnekjøttet. astinakk med gorgonzolakrem år du steker pastinakk, kommer den deilige pikante, søtaktige smaken i grønnsaken fram. erver en krem av gorgonzolaost med bladpersille til. ngredienser 4 stk pastinakk (ca. 400 g) 5 dl vann 4 ss salt 1 stk egg 10 stk finhakkede valnøttkjerner solsikkeolje Framgangsmåte krell pastinakken. kjær den i 0,5 cm tykke skiver på langs. Forvell skivene i lettsaltet vann i ca. -4 minutter. Hell av vannet. ørk og avkjøl. end skivene i sammenpisket egg og deretter i finhakkede valnøttkjerner. tek pastinakkskivene i solsikkeolje. orgonzolakrem: Bland alle ingrediensene med en stavmikser eller hurtighakker til massen har en kremaktig konsistens. erver nystekte pastinakkskiver med gorgonzolakrem og reddik. orgonzolakrem: 50 g gorgonzola 2 dl kesam original, 8 % 2 ss hakket bladpersille pepper 4 stk reddik tetoopet november

14 Forstår pasienten hva vi skriver? y struktur i ykehuset Østfold dministrerende direktør Just bbesen Foretakssekretariat ore rogstad ieroppfølging igdis elgaard ekst: aroline ristiansen Hver uke deler ykehuset Østfold ut tusenvis av brosjyrer, brev og ark til pasientene våre. kriftlig pasientinformasjon kan være med på å gi tryggere pasienter. et kan være med på å forberede dem på hva de skal gjennom, hva de må gjøre før de kommer inn, hva de kan forvente underveis og hva de skal gjøre når de kommer hjem igjen. en for at pasienten skal ha utbytte av alle arkene og brosjyrene må de skjønne hva vi skriver. a på pasientbrillene! lle fagfolk har sitt «stammespråk». i tenker, skriver og snakker det språket faget vårt har når vi er på jobb. et er både naturlig og nødvendig, men det er lett å glemme at ikke alle andre forstår hva vi sier. For å unngå at pasienten ikke forstår hva du skriver kan du: ette deg i leserens sted, ta på pasientbrillene, og prøve å se hvilke ord som kan være vanskelige å forstå. enk at du henvender deg til en person uten medisinskfaglig bakgrunn. Husk at alle voksne skal forstå det du skriver, uavhengig av alder og utdannelse. Bytte ut de vanskeligste ordene med noen som er enklere å forstå. å du bruke faguttrykk eller tekniske uttrykk skal du forklare dem. kke slå sammen informasjon til pasienter og helsepersonell. i snakker helt forskjellige språk. este det du har skrevet på noen uten medisinskfaglig bakgrunn. r det noe de ikke skjønner? Hvilke ord bruker du for å forklare dem hva du mener? Bruk dem i stedet! nakk til pasienten! år informasjonen føles personlig øker sjansen for at pasienten leser den. For å få til det kan du: age titler som forteller hva innholdet er, og hvem informasjonen er skrevet for. et kan for eksempel være: «il deg som er operert for..» eller «il deg som har diabetes». kal du lage en brosjyre som har mer generell informasjon og for eksempel skal presentere avdelingen din bruker du «elkommen til» og navnet på avdelingen din. Bruke «du-form» når du snakker til/om pasienten. Unntaket er hvis informasjonen handler om mulige komplikasjoner eller andre hendelser som bare rammer noen. i vil ikke skremme noen, så i slike tilfeller kan du for eksempel skrive: «et hender at man kan få» eller «oen opplever at». Hva er viktigst for pasienten? et er enklere å skrive langt enn kort, men store tekstmengder kan få de fleste lesere til å miste motet. erfor er redigeringsarbeidet det viktigste du gjør. år du skal redigere teksten din kan du: ips oss! nsvarlig redaktør: nne rethe rlandsen edaktør: nne-rete elkerud esign & grafisk produksjon: ggen ress /øklegaard rint hop rykk: øklegaard rint hop apir: rctic olume pplag: 4800 Foto siste side: sten Borgos -post: 26 tetoopet november 2012 J: Fra venstre ina C. Bjerke, nne-rete elkerud, Berit ouise alm og aroline ristiansen. ivisjon for intern service og eiendom Hildegunn ygård pørre deg selv hva som er viktigst for pasienten å vite. enk over hva slags informasjon du ville hatt hvis det var du som fikk en diagnose eller skulle til en behandling. kille mellom «må vite» og «greit å vite». ypisk «må vite»-informasjon er hvor og når man skal møte opp, hva man må ha med, hva man må gjøre på forhånd, hvordan behandlingen legges opp osv. «å vite»informasjonen går alltid foran «greit å vite». for å gi informasjonen til rett tid. elv om det er enkelt å gi fra seg alt på en gang, er ikke det alltid best for pasienten. fte kan det være lurt å dele det opp litt. - Hva trenger man å vite på forhånd? - Hvilken informasjon trenger man mens man er på sykehuset? - g hva trenger man å vite når man kommer hjem? rosesseiere er Weydahl Jan verre amnes iv arit undstøl rehospital avdeling Bo kauen Barneavdelingen irin aulsen vdeling for sykepleie inda Haukeland Fag og pasientsikkerhet tein Bruland vdeling akuttmottak issel Hagen Øre-nese-halsavdelingen nne Johannessen rosessdirektør iv arit undstøl irurgisk avdeling Bente Husvik Øyeavdelingen Junet ygård chaft enter for laboratoriemedsin eir Bukholm rtopedisk avdeling nne argrethe Borgersen evrologisk avdeling st nne-athrine alacios ndremedisinsk avdeling st dd Helge Hunderi perasjonsavdelingen le angen edisinsk poliklinikk aud uttormsen agkirurgisk avdeling Brit arie kjelin vdeling for anestesileger nut nge olbakk ntensivavdelingen isbeth icolaysen vinneklinikken Hilde Hoel adiologisk avdeling ivind eitan edisinsk service Fysioterapi restetjenesten osionomer linisk ernæring rgoterapi okumentasjonssenteret nn lisabeth ønneberg Husk kontaktinformasjon. Hvor kan pasienten henvende seg for å få mer informasjon hvis det er noe de lurer på? H Wenche yngholm ommunikasjon og samhandling nne rethe rlandsen Økonomi arianne Wik Utvikling Helge tene-johansen rosjekt ore ag lsen evmatologisk avdeling st rete Jespersen eknologi og erje årdsmoen linisk sbjørn lgen ørge isste du at det finnes egne sider for pasientinformasjon på intranett? Under fanen «asientinfo» finner du flere tips, nyttige verktøy, retningslinjer for bildebruk, profilhåndbok og prosedyre for pasientinformajon. er finner du også informasjon om utvalg for pasientinformasjon. tetoskopet nr 2012 linikk for psykisk helsevern rene ahl ndersen linikk/divisjon rosesseiere vdelinger tab Ø 2015 rganisasjonskart per 5. november : ntall innleggelser omatikk sykisk helsevern 665 Ø : 697 senger, fordelt på somatikk 48 og psykisk helse 259 HU ØF H asientbehandling, utdanning av helsepersonell, forskning, samt opplæring av pasienter og pårørende (ov om spesialisthelsetjenester). ykehuset Østfold har medarbeidere olikliniske konsultasjoner omatikk sykisk helsevern agpasienter somatikk ntall fødsler Østfolds befolkning er personer (per ) J ykehuset Østfold skal gi gode og likeverdige tjenester til alle som trenger det, når de trenger det, uavhengig av alder, bosted, etnisk bakgrunn, kjønn og økonomi., H åre leveregler evereglene er regler for atferd som hjelper oss å praktisere verdiene i hverdagen. i omgås pasienter og hverandre med høflighet og respekt i deltar i prosesser og er lojale til beslutninger i skaper resultater gjennom samhandling i ser muligheter, ikke begrensninger i representerer arbeidsplassen vår på en god måte ykehuset Østfold ett sykehus tetoopet november

15 renger du nytt -kort? ller parkeringsoblat? kal du holde et møte, og lurer på hvordan du bestiller mat og booker rom? ekker vannkrana? ller skal du kanskje på ferie og vil leie en av Ø-hyttene? i hjelper deg! es mer på intranett under «in side» og «nternt servicesenter», eller kom innom internt servicesenter i vestibylen i Fredrikstad. i har åpent mellom klokken og 15.0 på hverdager. u kan også nå oss på elefon: (698) post: elefaks: (698)60240 ostboks internpost 6 C C

Informasjonsbrosjyre til pårørende

Informasjonsbrosjyre til pårørende Informasjonsbrosjyre til pårørende Enhet for intensiv Molde sjukehus Telefon 71 12 14 95 Sentralbordet 71 12 00 00 Til deg som pårørende Denne brosjyren er skrevet for å gi deg som pårørende en generell

Detaljer

Ambulerende team - sykehjem og åpen omsorg. Fagsykepleier Birgitte Torp Korttidsposten SØF

Ambulerende team - sykehjem og åpen omsorg. Fagsykepleier Birgitte Torp Korttidsposten SØF Ambulerende team - sykehjem og åpen omsorg Fagsykepleier Birgitte Torp Korttidsposten SØF Bakgrunnen Prosjekt mellom sykehuset og Fredrikstad kommune i 2005/2006. Utarbeidet metodebok og observasjonsskjema.

Detaljer

Undersøkelse om pasienters erfaringer fra sykehusopphold

Undersøkelse om pasienters erfaringer fra sykehusopphold Undersøkelse om pasienters erfaringer fra sykehusopphold PasOpp Somatikk 2011 Vi ønsker å vite hvordan pasienter har det når de er innlagt på sykehus i Norge. Målet med undersøkelsen er å forbedre kvaliteten

Detaljer

Bare spør! Få svar. Viktige råd for pasienter og pårørende

Bare spør! Få svar. Viktige råd for pasienter og pårørende Viktige råd for pasienter og pårørende Spør til du forstår! Noter ned viktige spørsmål og informasjonen du får. Ta gjerne med en pårørende eller venn. Ha med oppdatert liste over medisinene dine, og vis

Detaljer

Ledelsens gjennomgåelse (LGG) med risikovurdering 1. tertial 2009

Ledelsens gjennomgåelse (LGG) med risikovurdering 1. tertial 2009 STYREMØTE 24. august 2009 Side 1 av 5 Sakstype: Orienteringssak Saksnr. arkiv: Ledelsens gjennomgåelse (LGG) med risikovurdering 1. tertial 2009 Sammendrag: Innholdet i LGG og risikovurderingen baserer

Detaljer

PALLIATIV BEHANDLING fra helsepolitiske føringer til konkrete tiltak PALLIATIVT TEAM NORDLANDSSYKEHUSET BODØ Mo i Rana 18.02.10 Fra helsepolitiske føringer til nasjonale standarder og konkrete tiltak NOU

Detaljer

Kurs i Lindrende Behandling 11.-13.03.2015

Kurs i Lindrende Behandling 11.-13.03.2015 Kurs i Lindrende Behandling 11.-13.03.2015 Regionalt kompetansesenter for lindrende behandling, Lindring i nord - Lindrende behandling ved kreftsykepleier Bodil Trosten Lindring i nord Sentrale oppgaver:

Detaljer

Ved Anne-Grete Skjellanger, sekretariatsleder Pasientsikkerhetskampanjen

Ved Anne-Grete Skjellanger, sekretariatsleder Pasientsikkerhetskampanjen Ved Anne-Grete Skjellanger, sekretariatsleder Pasientsikkerhetskampanjen Agenda 1. Pasientsikkerhet 2. Kampanjen 3. Brukermedvirkning 28.10.2011 - www.pasientsikkerhetskampanjen.no Side 2 Hva er pasientsikkerhet?

Detaljer

Evaluering av hospitering i SUS og kommunene, høsten 2008

Evaluering av hospitering i SUS og kommunene, høsten 2008 Evaluering av hospitering i SUS og kommunene, høsten 28 Hospiteringsordningen mellom SUS og samarbeidende kommuner I det følgende presenteres resultatene fra evalueringsskjemaene fra hospiteringen høsten

Detaljer

Rutine for gjensidig hospiteringsordning mellom kommunene i Østfold og Sykehuset Østfold

Rutine for gjensidig hospiteringsordning mellom kommunene i Østfold og Sykehuset Østfold Rutine for gjensidig hospiteringsordning mellom kommunene i Østfold og Sykehuset Østfold Fra samarbeidsavtalen mellom Sykehuset Østfold (SØ) og kommunene i Østfold: 2. Verdigrunnlag, formål og virkeområde

Detaljer

Sosialt arbeid og lindrende behandling -hva sier nasjonale føringer?

Sosialt arbeid og lindrende behandling -hva sier nasjonale føringer? Sosialt arbeid og lindrende behandling -hva sier nasjonale føringer? Kompetansesenter for lindrende behandling, Helseregion sør-øst Sissel Harlo, Sosionom og familieterapeut Nasjonalt handlingsprogram

Detaljer

D A G K I R U R G I. Informasjon i forbindelse med dagkirurgiske inngrep. 3. avdeling - Betanien Hospital, Skien. Relieff - Elisabeth Helvin

D A G K I R U R G I. Informasjon i forbindelse med dagkirurgiske inngrep. 3. avdeling - Betanien Hospital, Skien. Relieff - Elisabeth Helvin D A G K I R U R G I Relieff - Elisabeth Helvin Informasjon i forbindelse med dagkirurgiske inngrep 3. avdeling - Betanien Hospital, Skien 2 Velkommen til Ortopedisk avdeling, Betanien Hospital. Du skal

Detaljer

Anestesisykepleie - videreutdanning

Anestesisykepleie - videreutdanning Anestesisykepleie - videreutdanning Vekting: 90 studiepoeng Studienivå: Videreutdanning lavere grad Tilbys av: Det samfunnsvitenskapelige fakultet, Institutt for helsefag Heltid/deltid: Heltid Introduksjon

Detaljer

BLINDHEIM OMSORGSSENTER

BLINDHEIM OMSORGSSENTER BLINDHEIM OMSORGSSENTER Blindheim Omsorgssenter ble åpnet i 2004. Sykehjemmet har 40 heldøgnsplasser fordelt på to etasjer. 1. etasje har to bogrupper med seks somatiske langtidsplasser i hver, og en bogruppe

Detaljer

Barn som pårørende fra lov til praksis

Barn som pårørende fra lov til praksis Barn som pårørende fra lov til praksis Samtaler med barn og foreldre Av Gunnar Eide, familieterapeut ved Sørlandet sykehus HF Gunnar Eide er familieterapeut og har lang erfaring fra å snakke med barn og

Detaljer

Prosjekt - Sammen Om. Sykehuset Østfold - Ambulerende team Fredrikstad kommune Åpen omsorg Holmen. Helsetjenester til eldre - NSH konferanse 26.09.

Prosjekt - Sammen Om. Sykehuset Østfold - Ambulerende team Fredrikstad kommune Åpen omsorg Holmen. Helsetjenester til eldre - NSH konferanse 26.09. Prosjekt - Sammen Om Sykehuset Østfold - Ambulerende team Fredrikstad kommune Åpen omsorg Holmen Sammen Om - 50 minutter Bakgrunn om prosjektet Prosjekt Sammen Om Legevisitt for hjemmeboende Gevinstrealisering

Detaljer

3, november, Ved Nanna Alida Grit Fredheim kommunikasjonsansvarlig i Pasientsikkerhetskampanjen

3, november, Ved Nanna Alida Grit Fredheim kommunikasjonsansvarlig i Pasientsikkerhetskampanjen 3, november, Ved Nanna Alida Grit Fredheim kommunikasjonsansvarlig i Pasientsikkerhetskampanjen Hva er pasientsikkerhet? Skade på pasient som kan unngås Definisjon Vern mot unødig skade som følge av helsetjenestens

Detaljer

NSH-konferanse 12.11.2004 Hvordan tilrettelegge for palliativ enhet i sykehus Presentasjon uten bilder, til publikasjon på internett

NSH-konferanse 12.11.2004 Hvordan tilrettelegge for palliativ enhet i sykehus Presentasjon uten bilder, til publikasjon på internett Palliativ enhet Sykehuset Telemark Liv til livet NSH-konferanse 12.11.2004 Hvordan tilrettelegge for palliativ enhet i sykehus Presentasjon uten bilder, til publikasjon på internett Ørnulf Paulsen, overlege,

Detaljer

Oslo universitetssykehus HF

Oslo universitetssykehus HF Oslo universitetssykehus HF Styresak Dato møte: 13. februar 2015 Saksbehandler: Direksjonssekretær Vedlegg: Oppdrag og bestilling vedtatt i foretaksmøte 12.2.2015 SAK 7/2015 OPPDRAG OG BESTILLING 2015

Detaljer

Alltid tilstede... En informasjonsbrosjyre om anestesisykepleie

Alltid tilstede... En informasjonsbrosjyre om anestesisykepleie Alltid tilstede... En informasjonsbrosjyre om anestesisykepleie Hva er historien? Allerede på slutten av 1800 tallet startet sykepleiere å gi anestesi. Den gang var det kirurgen som hadde det medisinske

Detaljer

Informasjon til pårørende på Hovedintensiv St. Olavs hospital

Informasjon til pårørende på Hovedintensiv St. Olavs hospital Informasjon til pårørende på Hovedintensiv St. Olavs hospital Innhold VELKOMMEN TIL HOVEDINTENSIV... 3 BESØK... 3 MOBILTELEFON... 3 HYGIENE... 4 AKTIVITETER OG HVILETID...4 LEGEVISITT... 4 PÅRØRENDE...

Detaljer

Commonwealth Fund-undersøkelsen i 2011 blant utvalgte pasientgrupper: Resultater fra en komparativ undersøkelse i 11 land

Commonwealth Fund-undersøkelsen i 2011 blant utvalgte pasientgrupper: Resultater fra en komparativ undersøkelse i 11 land Commonwealth Fund-undersøkelsen i 2011 blant utvalgte pasientgrupper: Resultater fra en komparativ undersøkelse i 11 land Rapport fra Kunnskapssenteret nr 18 2011 Kvalitetsmåling Bakgrunn: Norge deltok

Detaljer

Individuell plan. Ta med individuell plan når du skal til lege / sykehuset. Gi beskjed til lege / sykepleier om at du har individuell plan.

Individuell plan. Ta med individuell plan når du skal til lege / sykehuset. Gi beskjed til lege / sykepleier om at du har individuell plan. Individuell plan Ta med individuell plan når du skal til lege / sykehuset. Gi beskjed til lege / sykepleier om at du har individuell plan. Informasjon til pasienter, pårørende og helsepersonell om Individuell

Detaljer

Behandlingslinje for tidlig intervensjon ved schizofreni og nyoppdaget psykose

Behandlingslinje for tidlig intervensjon ved schizofreni og nyoppdaget psykose Behandlingslinje for tidlig intervensjon ved schizofreni og nyoppdaget psykose Et strategisk verktøy Bergen 09.09.2010 Disposisjon Hvorfor behandlingslinjer Hva er en behandlingslinje Utarbeiding av Behandlingslinje

Detaljer

Handlingsplan Klinikk for psykisk helsevern, Helse Fonna. Styremøte 15.12.2010

Handlingsplan Klinikk for psykisk helsevern, Helse Fonna. Styremøte 15.12.2010 Handlingsplan Klinikk for psykisk helsevern, Helse Fonna Styremøte 15.12.2010 Tiltak som er merket med * er enten påbegynt eller innført i deler av virksomheten. Tiltaket vil da dreie seg om å sikre enhetlig

Detaljer

Skal du skrive studentoppgave? ( bachelor-, etter-, videreutdanning og master nivå) Klinikk for psykisk helse

Skal du skrive studentoppgave? ( bachelor-, etter-, videreutdanning og master nivå) Klinikk for psykisk helse Skal du skrive studentoppgave? ( bachelor-, etter-, videreutdanning og master nivå) Temabank Smittevern Kirurgisk klinikk Medisinsk klinikk Klinikk for psykisk helse Medisinsk service klinikk Adm. og ledelse

Detaljer

Helsetjeneste på tvers og sammen

Helsetjeneste på tvers og sammen Helsetjeneste på tvers og sammen Pasientsentrert team Monika Dalbakk, prosjektleder, Medisinsk klinikk UNN HF -etablere helhetlige og koordinerte helse-og omsorgstjenester -styrke forebyggingen - forbedre

Detaljer

Intensivsykepleie - videreutdanning

Intensivsykepleie - videreutdanning Intensivsykepleie - videreutdanning Vekting: 90 studiepoeng Heltid/deltid: Heltid Introduksjon Om videreutdanning i intensivsykepleie: Videreutdanningen i intensivsykepleie er et heltidsstudium på tre

Detaljer

Velkommen til 6H. En informasjonsbrosjyre til deg som skal opereres i magen

Velkommen til 6H. En informasjonsbrosjyre til deg som skal opereres i magen Velkommen til 6H En informasjonsbrosjyre til deg som skal opereres i magen Kjære pasient! Denne brosjyren har vi laget til deg som skal opereres i magen. Vi ønsker å gi deg og dine pårørende informasjon

Detaljer

VEDTAK: 1. Styret tar resultatene fra undersøkelsen om pasientopplevelser med norske sykehus 2014 til orientering.

VEDTAK: 1. Styret tar resultatene fra undersøkelsen om pasientopplevelser med norske sykehus 2014 til orientering. Sykehuset Innlandet HF Styremøte 03.09.2015 SAK NR 063 PRESENTASJON AV PASOPP-UNDERSØKELSEN Forslag til VEDTAK: 1. Styret tar resultatene fra undersøkelsen om pasientopplevelser med norske sykehus til

Detaljer

Spørreundersøkelse om pasientsikkerhet i prehospitale tjenester

Spørreundersøkelse om pasientsikkerhet i prehospitale tjenester Veiledning UNIVERSITETET I BERGEN Spørreundersøkelse om pasientsikkerhet i prehospitale tjenester Undersøkelsen kartlegger ditt syn på pasientsikkerhet, uønskede hendelser og hendelsesrapportering i den

Detaljer

Samarbeidsavtale om behandlingsforløp for rehabilitering

Samarbeidsavtale om behandlingsforløp for rehabilitering Delavtale nr. 2c Samarbeidsavtale om behandlingsforløp for rehabilitering Samarbeid om ansvars- og oppgavefordeling i tilknytning til innleggelse, utskriving, rehabilitering og læring- og mestringstilbud

Detaljer

Lokal plan for redusert og riktig bruk av tvang i Nordlandssykehuset (NLSH) 2014-2015

Lokal plan for redusert og riktig bruk av tvang i Nordlandssykehuset (NLSH) 2014-2015 Psykisk helse- og rusklinikken Lokal plan for redusert og riktig bruk av tvang i Nordlandssykehuset (NLSH) 2014-2015 Høringsinnstanser: Brukerutvalget Nlsh Avdelingslederne i PHR Vernetjenesten I "Regional

Detaljer

Til DEG som skal Opereres på kirurgi, kreft og kvinnehelsepoliklinikken (IVPK) 11.11.09/utgave 1

Til DEG som skal Opereres på kirurgi, kreft og kvinnehelsepoliklinikken (IVPK) 11.11.09/utgave 1 Til DEG som skal Opereres på kirurgi, kreft og kvinnehelsepoliklinikken (IVPK) 11.11.09/utgave 1 2 Innholdsfortegnelse Om avdelingen...4 Før du kommer...4 Medisiner...4 Dusj...4 Annet personlig utstyr...4

Detaljer

Hva kan studentene lære her? En beskrivelse av læresituasjoner i klinisk praksis. Presentasjon av et samarbeidsprosjekt

Hva kan studentene lære her? En beskrivelse av læresituasjoner i klinisk praksis. Presentasjon av et samarbeidsprosjekt Hva kan studentene lære her? En beskrivelse av læresituasjoner i klinisk praksis. Presentasjon av et samarbeidsprosjekt Ragnhild Nicolaisen, Universitetslektor, Sykepleierutdanningen UiT, Campus Tromsø

Detaljer

Helseforsikring hvilken plass har den i «Helse-Norge»?

Helseforsikring hvilken plass har den i «Helse-Norge»? Helseforsikring hvilken plass har den i «Helse-Norge»? Forsikringskonferansen 29. januar 2013 Administrerende direktør Grethe Aasved Aleris Helse AS Innhold 1. Om Aleris Helse 2. Feltanalyse trender og

Detaljer

Utvikling og status for risikoområder 3.tertial 2012

Utvikling og status for risikoområder 3.tertial 2012 Utvikling og status for risikoområder 3.tertial 0 Risikoområde Faktagrunnlag Tiltak Effekt Det er fortsatt behov for flere spesialister innen OUS samarbeid med onkolog Enkelte pasientgrupper får deler

Detaljer

Sertifisering et kvalitetsløft? Erfaringer, prosess og resultat fra arbeidet i Sykehuset Østfold

Sertifisering et kvalitetsløft? Erfaringer, prosess og resultat fra arbeidet i Sykehuset Østfold Sertifisering et kvalitetsløft? Erfaringer, prosess og resultat fra arbeidet i Sykehuset Østfold Nasjonalt tilsyn med akuttmottak 2007 Vi ser at akuttmottak gir særlige utfordringer for sykehusene. Aktivitetene

Detaljer

Har du barn/ungdom som pårørende? Når noen i familien blir alvorlig syk

Har du barn/ungdom som pårørende? Når noen i familien blir alvorlig syk Har du barn/ungdom som pårørende? Når noen i familien blir alvorlig syk Når en i familien blir alvorlig syk, vil det berøre hele familien. Alvorlig sykdom innebærer ofte en dramatisk endring i livssituasjonen,

Detaljer

Akuttbehandling av KOLS

Akuttbehandling av KOLS Akuttbehandling av KOLS Denne behandlingslinjen er laget for akuttbehandling av KOLS (kronisk obstruktiv lungesykdom) Ved å følge behandlingslinjen får pasient og pårørende den beste behandling, pleie,

Detaljer

Kategori 1: Bedre bruk av spesialisthelsetjenesten

Kategori 1: Bedre bruk av spesialisthelsetjenesten Detaljert oversikt over tiltak direkte rettet mot avvikling av korridorpasienter. Status 16. mars 2015. Kategori 1: Bedre bruk av spesialisthelsetjenesten Ansvarlig avdeling / Aktivitet / Tiltak Indikatorer

Detaljer

KYSTHOSPITALET I HAGEVIK

KYSTHOSPITALET I HAGEVIK KYSTHOSPITALET I HAGEVIK Artroskopisk behandling av hofte Denne folderen inneholder informasjon til pasienter som skal få utført artoskopisk behandling av hofte. Se i tillegg folder med generell informasjon

Detaljer

KOMPETANSEHEVING KOLS KOMMUNENE I VESTFOLD

KOMPETANSEHEVING KOLS KOMMUNENE I VESTFOLD KOMPETANSEHEVING KOLS KOMMUNENE I VESTFOLD Margrete Klemmetsby onsdag 30.mai 2014 Pasientforløp Vestfold 1 sykehus; SiV 12 kommuner 2200.000 somatisk nedslagsfelt Prosjekteier: Rådmennene i kommunene Klinikksjef

Detaljer

Avsluttende praksis masterstudiet i klinisk ernæring

Avsluttende praksis masterstudiet i klinisk ernæring Avsluttende praksis masterstudiet i klinisk ernæring Hensikten med praksisen er at studenten får praktisk erfaring i arbeid som klinisk ernæringsfysiolog (KEF). Praksisperioden: 1. Praksis skal først gjennomføres

Detaljer

På sporet av fremtidige løsninger? KS Østfold Strategikonferanse Alf Johnsen Kommuneoverlege i Askim

På sporet av fremtidige løsninger? KS Østfold Strategikonferanse Alf Johnsen Kommuneoverlege i Askim På sporet av fremtidige løsninger? KS Østfold Strategikonferanse 3.3.2016 Alf Johnsen Kommuneoverlege i Askim Befolkningsutvikling og sykdomsbilde Helsehuset med akuttleger KAD i Indre Østfold Virtuell

Detaljer

- T O E K S E M P L E R PÅ U T V I D E T O P P G AV E R F O R H J E L P E P L E I E R E / B A R N E P L E I E R E

- T O E K S E M P L E R PÅ U T V I D E T O P P G AV E R F O R H J E L P E P L E I E R E / B A R N E P L E I E R E OPPGAVEDELING VED KVINNEKLINIKKEN - T O E K S E M P L E R PÅ U T V I D E T O P P G AV E R F O R H J E L P E P L E I E R E / B A R N E P L E I E R E L I N D A E R T Z E I D K L I N I K K O V E R S Y K E

Detaljer

Utskrivningsrutiner. Ken A. Klaussen Geriatrisk avdeling Klinisk samarbeidsutvalg for øyeblikkelig hjelp og utskrivningsklare pasienter

Utskrivningsrutiner. Ken A. Klaussen Geriatrisk avdeling Klinisk samarbeidsutvalg for øyeblikkelig hjelp og utskrivningsklare pasienter Utskrivningsrutiner Ken A. Klaussen Geriatrisk avdeling Klinisk samarbeidsutvalg for øyeblikkelig hjelp og utskrivningsklare pasienter Utskrivningsrutiner Samhandlingsreformen Samhandlingskjeden for kronisk

Detaljer

Handlingsplan kvalitet- og pasientsikkerhet Vestre Viken - status pr. mars 2013

Handlingsplan kvalitet- og pasientsikkerhet Vestre Viken - status pr. mars 2013 Handlingsplan kvalitet- og pasientsikkerhet Vestre Viken - status pr. mars 2013 Målområder Ikke startet 1. Virkningsfulle tjenester Skal starte senere enn opprinnelig planlagt 2. Trygge og sikre tjenester

Detaljer

Rehabilitering: Lovgrunnlag, strategier og intensjoner. Eyrun Thune, rådgiver rehabilitering, Kreftforeningen

Rehabilitering: Lovgrunnlag, strategier og intensjoner. Eyrun Thune, rådgiver rehabilitering, Kreftforeningen : Lovgrunnlag, strategier og intensjoner Eyrun Thune, rådgiver rehabilitering, Kreftforeningen Disposisjon Definisjon rehabilitering Regelverk og sentrale dokumenter Hallgeir forteller Aktører i rehabiliteringsprosessen

Detaljer

Pakkeforløp for kreft Pasientinformasjon IS-0468. Utredning ved mistanke om tykk- og endetarmskreft

Pakkeforløp for kreft Pasientinformasjon IS-0468. Utredning ved mistanke om tykk- og endetarmskreft Pakkeforløp for kreft Pasientinformasjon IS-0468 Utredning ved mistanke om tykk- og endetarmskreft Du er henvist til utredning i spesialisthelsetjenesten fordi det er mistanke om at du kan ha kreft. Dette

Detaljer

PRAKSISDOKUMENT 2005 PLAN FOR OBSERVASJONSPRAKSIS. SYKEPLEIERUTDANNING 3. studieenhet

PRAKSISDOKUMENT 2005 PLAN FOR OBSERVASJONSPRAKSIS. SYKEPLEIERUTDANNING 3. studieenhet Avdeling for sykepleier-, ingeniør- og lærerutdanning, Levanger PRAKSISDOKUMENT 2005 PLAN FOR OBSERVASJONSPRAKSIS SYKEPLEIERUTDANNING 3. studieenhet Kull 02H Desember 2004 1 INNLEDNING I løpet av siste

Detaljer

PASIENTSENTRERT TEAM TETT PÅ FOR BEDRE KVALITET

PASIENTSENTRERT TEAM TETT PÅ FOR BEDRE KVALITET PASIENTSENTRERT TEAM TETT PÅ FOR BEDRE KVALITET PASIENTEN I SENTRUM? PASIENTSENTRERT HELSETJENESTETEAM - ET SAMHANDLINGSPROSJEKT Harstad Kommune Tromsø kommune UNN HF OSO PSHT - TREDELT PROSJEKT Tjenesteutvikling

Detaljer

Palliativ omsorg og behandling i kommunene

Palliativ omsorg og behandling i kommunene Palliativ omsorg og behandling i kommunene Nasjonalt råd for kvalitet og prioritering i helse- og omsorgstjenesten 02.12.13 Nina Aass Seksjonsleder, professor i palliativ medisin Avdeling for kreftbehandling,

Detaljer

K N E P R O T E S E. Informasjon ved operasjon kneprotese. 3. avdeling - Betanien Hospital, Skien. Betanien Hospital Skien

K N E P R O T E S E. Informasjon ved operasjon kneprotese. 3. avdeling - Betanien Hospital, Skien. Betanien Hospital Skien K N E P R O T E S E Betanien Hospital Skien Informasjon ved operasjon kneprotese 3. avdeling - Betanien Hospital, Skien 2 KNEPROTESE Velkommen til 3. avdeling - Betanien Hospital. I forbindelse med kneproteseoperasjon

Detaljer

Pasientinformasjon til deg som skal opereres for brudd i hoften. Kirurgisk og Akuttmedisinsk avdeling Seksjon for ortopedi

Pasientinformasjon til deg som skal opereres for brudd i hoften. Kirurgisk og Akuttmedisinsk avdeling Seksjon for ortopedi Pasientinformasjon til deg som skal opereres for brudd i hoften Kirurgisk og Akuttmedisinsk avdeling Seksjon for ortopedi Hvordan oppstår hoftebrudd: Med hoftebrudd mener vi vanligvis et brudd i øvre del

Detaljer

Preoperativ poliklinikk Haukeland Universitetssykehus Kirurgisk Service Klinikk (KSK) Ortopedisk Klinikk

Preoperativ poliklinikk Haukeland Universitetssykehus Kirurgisk Service Klinikk (KSK) Ortopedisk Klinikk Preoperativ poliklinikk Haukeland Universitetssykehus Kirurgisk Service Klinikk (KSK) Ortopedisk Klinikk Elin Bjørnestad Beathe J. Bleiklie Vintermøtet Solstrand 9.11.2012 Bakgrunn for flytprosjektene

Detaljer

Anestesisykepleie - videreutdanning

Anestesisykepleie - videreutdanning Anestesisykepleie - videreutdanning Vekting: 90 studiepoeng Studienivå: Videreutdanning lavere grad Tilbys av: Det samfunnsvitenskapelige fakultet, Institutt for helsefag Heltid/deltid: Heltid Varighet:

Detaljer

Kompetansebygging og fagledelse, en stor utfordring

Kompetansebygging og fagledelse, en stor utfordring Enhetsleder Birgit Reisch, Øya helsehus Kompetansebygging og fagledelse, en stor utfordring Foto: Geir Hageskal ALENE ELLER FLERE SAMMEN? Hvordan er det å arbeide ved ei avdeling med mange sykepleiere

Detaljer

Til deg som venter barn

Til deg som venter barn Til deg som venter barn SØ-9002 Velkommen Velkommen til føde-barselenhetene i Sykehuset Østfold, Fredrikstad. Å være gravid og føde barn er en stor opplevelse i livet. Kvinneklinikken vil være med og gjøre

Detaljer

Spørreundersøkelse som ledd i evaluering av avtale om henvisning, inn- og utskrivning.

Spørreundersøkelse som ledd i evaluering av avtale om henvisning, inn- og utskrivning. Spørreundersøkelse som ledd i evaluering av avtale om henvisning, inn- og utskrivning. I siste møte i Lokalt samarbeidsutvalg (LSU) 7. september sak nr. / ble det besluttet at avtalen om inn og utskrivning

Detaljer

Forberedelse av barn til narkose Velkommen til Dagkirurgisk avdeling Rikshospitalet

Forberedelse av barn til narkose Velkommen til Dagkirurgisk avdeling Rikshospitalet Forberedelse av barn til narkose Velkommen til Dagkirurgisk avdeling Rikshospitalet Informasjon fra anestesiavdelingen Dette heftet er en hilsen fra oss på Dagkirurgisk avdeling på Rikshospitalet. Heftet

Detaljer

Saksframlegg til styret

Saksframlegg til styret Saksframlegg til styret Møtedato: 19.06.13 Sak nr: 034/2014 Sakstype: Orienteringssak Nasjonale kvalitetsindikatorer 3. tertial 2013 Bakgrunn for saken I styremøtene i september og desember 2013 fikk styret

Detaljer

KOMMUNEN en spennende arbeidsplass for helsefagarbeidere!

KOMMUNEN en spennende arbeidsplass for helsefagarbeidere! KOMMUNEN en spennende arbeidsplass for helsefagarbeidere! Vg1-konferansen Tromsø 15. januar 2014 Guri Moen Lajord, rådgiver Helse og Velferd, KS Nord-Norge Helse-Norge 520 000 personer jobber med helse

Detaljer

«Mottaks og utredningspost på SUS»

«Mottaks og utredningspost på SUS» «Mottaks og utredningspost på SUS» Forprosjekt direktiv og rapport Nasjonalt topplederprogram Erna Harboe, Avdelingsoverlege medisinsk avdeling, SUS. Høsten 2014, Stavanger Bakgrunn og organisatorisk forankring

Detaljer

Medisinsk biokjemi noe for deg? Norsk forening for medisinsk biokjemi DEN NORSKE LEGEFORENING

Medisinsk biokjemi noe for deg? Norsk forening for medisinsk biokjemi DEN NORSKE LEGEFORENING Medisinsk biokjemi noe for deg? Norsk forening for medisinsk biokjemi DEN NORSKE LEGEFORENING Norsk forening for medisinsk biokjemi DEN NORSKE LEGEFORENING Ønsker du en spesialitet der du har stor innflytelse

Detaljer

Samhandlingsreformen. Elisabeth Benum Lege i spesialisering Helgelandssykehuset Sandnessjøen

Samhandlingsreformen. Elisabeth Benum Lege i spesialisering Helgelandssykehuset Sandnessjøen Samhandlingsreformen Elisabeth Benum Lege i spesialisering Helgelandssykehuset Sandnessjøen Hvorfor samhandlingsreform? Med samhandlingsreformen vil regjeringen sikre en bærekraftig, helhetlig og sammenhengende

Detaljer

Tips og råd om overaktiv blære. Du bestämmer över ditt liv. Inte din blåsa. Blæren.no

Tips og råd om overaktiv blære. Du bestämmer över ditt liv. Inte din blåsa. Blæren.no Tips og råd om overaktiv blære Du bestämmer över ditt liv. Inte din blåsa. Blæren.no VES-110038-1 02.2011 Relevans.net Man regner med at omtrent 200 millioner mennesker i verden har problemer med blæren.

Detaljer

Informasjonshefte til pasienter og pårørende. Medisinsk avdeling, sengepost B4, St. Olavs Hospital, avdeling Orkdal Sjukehus

Informasjonshefte til pasienter og pårørende. Medisinsk avdeling, sengepost B4, St. Olavs Hospital, avdeling Orkdal Sjukehus Informasjonshefte til pasienter og pårørende Medisinsk avdeling, sengepost B4, St. Olavs Hospital, avdeling Orkdal Sjukehus Innholdsfortegnelse Velkommen til sengepost B4.... side 2 Telefonnummer til avdelingen..

Detaljer

DEN AVKLARENDE SAMTALEN

DEN AVKLARENDE SAMTALEN DEN AVKLARENDE SAMTALEN 19.NOVEMBER Kurs i «Livets siste dager plan for lindring i livets sluttfase» Karin Hammer Kreftkoordinator Gjøvik kommune Palliasjon Aktiv behandling, pleie og omsorg for pasienter

Detaljer

Krav til ledelse i Pakkeforløp for kreft. Prosjektdirektør Anne Hafstad

Krav til ledelse i Pakkeforløp for kreft. Prosjektdirektør Anne Hafstad Krav til ledelse i Pakkeforløp for kreft Prosjektdirektør Anne Hafstad Målsetning: Trygghet og forutsigbarhet Pasienter skal oppleve forutsigbarhet og oversikt over forløpet God informasjon og pasientmedvirkning

Detaljer

INVITASJON til forebyggende undersøkelse mot tarmkreft

INVITASJON til forebyggende undersøkelse mot tarmkreft MOT TARMKREFT ELSER K FOREBYGGENDE UNDERSØ INVITASJON til forebyggende undersøkelse mot tarmkreft MOT TARMKREFT ELSER K FOREBYGGENDE UNDERSØ Kreftregisteret og Sørlandet Sykehus Kristiansand tilbyr deg

Detaljer

Framdriftsplan første prosjektår ( viser til søknad av 31 03 2004 )

Framdriftsplan første prosjektår ( viser til søknad av 31 03 2004 ) Oppstart: Figur 1: rådmann Rune Opstad, Lena Røsæg Olsen, Ragnvald Storvoll, Eli Margrethe Antonsen og Bente Ervik Vi hadde oppstart av prosjektet 1.november 2004. Dette var 3 mnd etter planlagt oppstart.

Detaljer

Læreplan i helsearbeiderfaget Vg3 / opplæring i bedrift

Læreplan i helsearbeiderfaget Vg3 / opplæring i bedrift Læreplan i helsearbeiderfaget Vg3 / opplæring i bedrift Fastsatt som forskrift av Utdanningsdirektoratet 24. mai 2007 etter delegasjon i brev av 26. september 2005 fra Utdannings- og forskningsdepartementet

Detaljer

Forsterket sengepost ved sykehjem samarbeid om pasienter som er i aktiv behandling

Forsterket sengepost ved sykehjem samarbeid om pasienter som er i aktiv behandling TRONDHEIM KOMMUNE Forsterket sengepost ved sykehjem samarbeid om pasienter som er i aktiv behandling Intermediærenheten ved Søbstad sykehjem Rolf Windspoll Samhandlingssjef St.Olavs Hospital HF Helge Garåsen

Detaljer

Pasientflyt inn i sykehuset. v/ avdelingssjef Anestesiologisk avdeling Else-Marie Ringvold Bilder/grafer: Vivvi Bjørnø

Pasientflyt inn i sykehuset. v/ avdelingssjef Anestesiologisk avdeling Else-Marie Ringvold Bilder/grafer: Vivvi Bjørnø Pasientflyt inn i sykehuset v/ avdelingssjef Anestesiologisk avdeling Else-Marie Ringvold Bilder/grafer: Vivvi Bjørnø AGENDA Organisering av mottak av ø-h-pasienter ved SiV Litt tallgrunnlag Triagesystemer

Detaljer

Utvikling og status for risikoområder 2.tertial 2011

Utvikling og status for risikoområder 2.tertial 2011 Det er behov for flere innen OUS samarbeid med onkolog Enkelte pasientgrupper får deler av behandlingen ved Oslo Universitetssykehus Betydelige utgifter til gjestepasienter Utnytter ressursene med kveldspoliklinikk

Detaljer

Forslag til Strategi for fag- og virksomhet Oslo universitetssykehus 2013-18

Forslag til Strategi for fag- og virksomhet Oslo universitetssykehus 2013-18 Oslo universitetssykehus HF Postboks 4956 Nydalen 0424 Oslo Sentralbord: 02770 Forslag til Strategi for fag- og virksomhet Oslo universitetssykehus 2013-18 Oslo universitetssykehus eies av Helse Sør-Øst

Detaljer

Helsetjenesten er til for brukerne Hva svikter i møte mellom pasient og helsetjeneste? Samhandlingskonferansen Løft i lag Svolvær 3. 4.

Helsetjenesten er til for brukerne Hva svikter i møte mellom pasient og helsetjeneste? Samhandlingskonferansen Løft i lag Svolvær 3. 4. Helsetjenesten er til for brukerne Hva svikter i møte mellom pasient og helsetjeneste? Samhandlingskonferansen Løft i lag Svolvær 3. 4. juni 2013 Norsk Pasientforening Stiftet i 1983 som interesseorganisasjon

Detaljer

Pasientforløp Cholecystitt

Pasientforløp Cholecystitt Cholecystitt For pasient Utredning Behandling Kontroll Oppfølging Kontakter For henviser Administrative opplysninger Mål og resultatoppfølging Cholecystitt For pasient Helsebiblioteket Cholecystitt For

Detaljer

Samarbeidsavtale om ansvars- og oppgavefordeling ved henvisning og innleggelse av pasienter

Samarbeidsavtale om ansvars- og oppgavefordeling ved henvisning og innleggelse av pasienter Delavtale nr. 3 Samarbeidsavtale om ansvars- og oppgavefordeling ved henvisning og innleggelse av pasienter Samarbeidsavtale mellom Helse Stavanger HF og kommunene i helseforetaksområdet Innhold 1. Parter...3

Detaljer

Utvikling og status for risikoområder 1.tertial 2010

Utvikling og status for risikoområder 1.tertial 2010 Økt andel samkjøring i 1.tertial til 19% (13% tertial 3 i 2009) Økning i antall pasienter som benytter helseekspressen Merforbruk i forhold til overføring stilt til disposisjon for oppgaven, 3,4 mill kr

Detaljer

Senter for psykisk helse, Sør-Troms

Senter for psykisk helse, Sør-Troms Senter for psykisk helse, Sør-Troms Ansatte ved Ambulant team, Sør Troms Ervik med Grytøy og Senja i bakgrunnen Et tverrfaglig team Sykepleiere Vernepleiere Klinisk sosionom Barnevernspedagog Psykolog

Detaljer

Vår ref. Deres ref. Arkivkode Saksbehandler Dato 2009/469 - 327 Reidar Tessem, 74 83 99 36 14.04.2010 2660/2010

Vår ref. Deres ref. Arkivkode Saksbehandler Dato 2009/469 - 327 Reidar Tessem, 74 83 99 36 14.04.2010 2660/2010 Besøksadresse: Postadresse: Telefon: 74 83 99 00 Strandvn. 1 Postboks 464 Telefaks: 74 83 99 01 7500 Stjørdal 7501 Stjørdal postmottak@helse-midt.no Org.nr.983 658 776 www.helse-midt.no Fastleger i Midt-Norge

Detaljer

Sykehuset Innlandet HF Styremøte 20.02.14 SAK NR 014 2014 PLAN FOR INTERNE REVISJONER 2014. Forslag til VEDTAK:

Sykehuset Innlandet HF Styremøte 20.02.14 SAK NR 014 2014 PLAN FOR INTERNE REVISJONER 2014. Forslag til VEDTAK: Sykehuset Innlandet HF Styremøte 20.02.14 SAK NR 014 2014 PLAN FOR INTERNE REVISJONER 2014 Forslag til VEDTAK: 1. Styret tar plan for interne revisjoner 2014 til etterretning. 2. Styret ber om at det rapporteres

Detaljer

Delavtale mellom Lardal kommune og Sykehuset i Vestfold HF (SiV) om Retningslinjer for samarbeid om utskrivningsklare pasienter som antas å ha behov

Delavtale mellom Lardal kommune og Sykehuset i Vestfold HF (SiV) om Retningslinjer for samarbeid om utskrivningsklare pasienter som antas å ha behov Delavtale mellom Lardal kommune og Sykehuset i Vestfold HF (SiV) om Retningslinjer for samarbeid om utskrivningsklare pasienter som antas å ha behov for kommunale tjenester etter utskrivning fra spesialisthelsetjenesten,

Detaljer

Delavtale. mellom. Sørlandets sykehushf og Søgne kommune

Delavtale. mellom. Sørlandets sykehushf og Søgne kommune 4 Sørlandet sykehus HF Delavtale mellom Sørlandets sykehushf og Søgne kommune Delavtale 4 beskrivelse av kommunens tilbud om døgnopphold for øyeblikk hjelp etter 3-5 tredje ledd Forhandlet 30.05.2012 Side

Detaljer

Utvikling av samhandling i pasientforløpsperspektiv. Tove Røsstad Stipendiat, NTNU Overlege Trondheim kommune

Utvikling av samhandling i pasientforløpsperspektiv. Tove Røsstad Stipendiat, NTNU Overlege Trondheim kommune 1 Utvikling av samhandling i pasientforløpsperspektiv Tove Røsstad Stipendiat, NTNU Overlege Trondheim kommune 2 Kommunene Nye oppgaver og ansvar; hastetilbud, forskning, folkehelse Nye organisatoriske

Detaljer

HELSENETTVERK LISTER - 2011

HELSENETTVERK LISTER - 2011 Lindring i Lister HELSENETTVERK LISTER - 2011 Formålet til Helsenettverk Lister: «Styrke samarbeidet og den konkrete samhandlingen mellom de seks Lister kommunene, og mellom kommunene og spesialisthelsetjenesten»

Detaljer

Saksframlegg til styret

Saksframlegg til styret Saksframlegg til styret Møtedato 26.09.13 Sak nr: 45/2013 Sakstype: Orienteringssak Nasjonale kvalitetsindikatorer - første tertial 2013 Bakgrunn for saken Kvalitet i helsevesenet er vanskelig å definere

Detaljer

Samhandlingsreformen og hvordan fastlegene skal kobles inn. Kommuneoverlegemøte Bårdshaug Herregård, Orkdal 7. mai 2014

Samhandlingsreformen og hvordan fastlegene skal kobles inn. Kommuneoverlegemøte Bårdshaug Herregård, Orkdal 7. mai 2014 Samhandlingsreformen og hvordan fastlegene skal kobles inn Kommuneoverlegemøte Bårdshaug Herregård, Orkdal 7. mai 2014 Samhandlingsreformen og samarbeid med kommunehelsetjenesten og fastleger Mål Samarbeidsarenaer

Detaljer

Samhandling mellom sjukehus og kommunehelsetenesta - erfaringar frå Helse Fonna

Samhandling mellom sjukehus og kommunehelsetenesta - erfaringar frå Helse Fonna Samhandling mellom sjukehus og kommunehelsetenesta - erfaringar frå Helse Fonna Voss 12.07.08 Spesialrådgiver Bjørg Røstbø Helse Fonna Voss 12.06.2008 2 Helse Fonna - kommunesamarbeidet Helse Fonna HF:

Detaljer

Samhandling mot felles mål for mennesker med kroniske lidelser mange aktører og ulike roller

Samhandling mot felles mål for mennesker med kroniske lidelser mange aktører og ulike roller Samhandling mot felles mål for mennesker med kroniske lidelser mange aktører og ulike roller Erfaringskonferansen 2014 Kragerø Resort 4. Desember 2014 Norsk Pasientforening Stiftet i 1983 som interesseorganisasjon

Detaljer

Joint Action Trygg Kirurgi ved HDS

Joint Action Trygg Kirurgi ved HDS Trygg Kirurgi ved HDS 16/4-2014 Rastum/Walle 1:Mål for prosjektet fortell om hvilket/hvilke mål dere har jobbet med i EU-prosjektet for trygg kirurgi Innsatsfaktorer Sjekklisten Temp. kontroll Hårklipp

Detaljer

Prioritering, koordinering og monitorering v Anita Schumacher, fagdirektør SiV

Prioritering, koordinering og monitorering v Anita Schumacher, fagdirektør SiV Prioritering, koordinering og monitorering v Anita Schumacher, fagdirektør SiV Mål: Styrke kvalitet og pasientsikkerhet i kreftbehandlingen Møte oppdragsdokumentets krav og forventninger Være i stand til

Detaljer

Gunnar Kvassheim (V) [14:00:53]: Statsråd Sylvia Brustad [14:01:22]:

Gunnar Kvassheim (V) [14:00:53]: Statsråd Sylvia Brustad [14:01:22]: S p ø r s m å l 2 4 Gunnar Kvassheim (V) [14:00:53]: Jeg tillater meg å stille følgende spørsmål til helse- og omsorgsministeren: «Landslaget for Hjerte- og Lungesyke mener at respiratorbruken ved norske

Detaljer

SØ-109025. Til deg som er barn og skal ha narkose

SØ-109025. Til deg som er barn og skal ha narkose SØ-109025 Til deg som er barn og skal ha narkose Til foreldre/foresatte Dette heftet er en veiledning til barnet og foreldre/foresatte. Del én inneholder informasjon til de voksne. Den vil gjøre dere forberedt

Detaljer

NEVROKIRURGISK AVDELING

NEVROKIRURGISK AVDELING NEVROKIRURGISK AVDELING Til deg som skal innlegges for operasjon VIKTIG INFORMASJON OM FORBEREDELSE, OPPHOLD OG FORLØP St. Olavs Hospital HF www.stolav.no/nkis Nevrokirurgisk avdeling, St Olavs Hospital,

Detaljer

Pasientsikkerhetskampanjen Riktig legemiddelbruk i sykehjem. Kari Sunnevåg 6. juni 2013

Pasientsikkerhetskampanjen Riktig legemiddelbruk i sykehjem. Kari Sunnevåg 6. juni 2013 Pasientsikkerhetskampanjen Riktig legemiddelbruk i sykehjem Kari Sunnevåg 6. juni 2013 Innsatsområder www.pasientsikkerhetskampanjen.no Side 2 Målsettinger for kampanjen 1. Redusere antall pasientskader

Detaljer