Gr an. nr. 219 på totaltabellen nr. 318 uten justering for inntektsnivå ENDELIG ANALYSE PRESENTASJON

Transkript

1 ENDELIG ANALYSE PRESENTASJON Gr an nr. 219 på totaltabellen nr. 318 uten justering for inntektsnivå Nøkkeltallene er litt bedre enn korrigert inntektsnivå skulle tilsi

2 Plasseringer over tid Totalplassering (rapportert) Totalplassering (oppdatert/sammenliknbar) Uten hensyn til økonomiske vilkår (oppdatert/sammenliknbar) Rangering inntektsnivå Den rapporterte plasseringen er ikke sammenliknbar over tid, siden barometeret utvikler seg hva gjelder nøkkeltall som er i bruk. Totaltabellen (oppdatert) og Uten hensyn til rammevilkår (oppdatert) er de mest sammenliknbare seriene bakover i tid, fordi vi der bruker historiske data for de 126 nøkkeltallene som nå utgjør barometeret. I totaltabellen er det tatt hensyn til korrigert inntekt. Veldig forenklet kan vi si at det normalt burde være sammenheng mellom plasseringen før vi tar hensyn til rammevilkår og rangeringen for inntektsnivået.

3 Hvor stor andel av kommunens nøkkeltall ble 75 bedre siste år? Landet Kommunen Grafikken sammenlikner kommunens utvikling med gjennomsnittet: Hvor stor andel av nøkkeltallene ble bedre i fjor? I denne grafikken måler vi bare de nøkkeltallene hvor det faktisk var endring; alt over 50 prosent indikerer at det var en større andel nøkkeltall som ble bedre, enn som ble dårligere. Nasjonalt ble en marginal overvekt av nøkkeltallene svakere i 2010 og Fra 2012 og framover har en overvekt av nøkkeltallene blitt bedre. Andelen har aldri vært større enn nå nær 59 prosent av nøkkeltallene i Kommune-Norge som endret seg i fjor, ble til det bedre. Andelen er vektet som vektingen i Kommunebarometeret, slik at beregningen legger mer vekt på sentrale nøkkeltall.

4 Plassering innen sektorene Plassering Grunnskole Eldreomsorg Barnevern Barnehage Helse Sosial Kultur Økonomi Kostnadsnivå Miljø og ressurser Saksbehandling Vann, avløp og renovasjon Dette er plasseringene i de ulike sektorene slik de faktisk ble rapportert de ulike årene. Denne serien er ikke sammenliknbar over tid. Vi tar med tallene slik at kommunene skal finne igjen de rapporterte plasseringene.

5 Hovedelementer Kommunen har bare én plassering på Topp 100-lista, innen barnevern. I tillegg er det ganske bra plassering innen miljø og ressurser og vann, avløp og renovasjon. Nøkkeltallene som trekker mest ned er først og fremst innen eldreomsorg, barnehage og økonomi. De siste årene har det også blitt klart svakere plassering innen grunnskole.

6 Analysen i korte trekk Skoleprestasjonene er litt under middels. Frafallet på videregående blant elever fra kommunen er omtrent på normalnivået. Hver femte lærer står uten godkjent utdanning. Leksehjelpen er nå i stor grad flyttet til trinn, hvor en ganske høy andel får tilbudet. På sykehjem er det lite tid med lege og fysioterapeut. Målt mot hvor mange over 80 som faktisk bor på sykehjem, har kommunen en middels andel plasser avsatt til demente. Mange av de over 80 som får bistand, bor på sykehjem.

7 Analysen i korte trekk Bemanningen i barnevernet er relativt lav, men statistikken for saksbehandling er generelt god. De aller fleste tiltakene er i hjemmet, det er positivt. Bemanningen i barnehagene er ikke spesielt høy. Andelen ansatte med pedagogisk utdanning ligger litt under landsgjennomsnittet. Seks av ti minoritetsspråklige barn går i barnehagen, andelen er noe lavere enn landsgjennomsnittet (74 prosent).

8 Analysen i korte trekk Korrigert netto driftsresultat var litt i pluss i fjor, de fleste leverte bedre tall enn Gran. Disposisjonsfondet krymper litt målt mot de løpende inntektene, og er knapt stort nok til å håndtere en eventuell økonomisk utfordring. Netto renteeksponert gjeld er litt under landsgjennomsnittet, og tynger ikke økonomien i særlig grad. Kostnadsnivået er relativt lavt, uten at Gran er blant de aller billigste i noen sektor. Innen de to viktigste områdene, grunnskole og pleie og omsorg, er kostnadsnivået middels. Jevnt over framstår kostnadene som stabile, justert for lønns- og prisvekst og korrigert for utgiftsbehovet.

9 Grunnskole 20 % vekt i barometeret Plass Rapporterte nøkkeltall Karakter KB 2014 KB 2015 KB 2016 KB 2014 KB 2015 KB 2016 KB 2016 AVGANGSKARAKTERER: Snitt grunnskolepoeng (10. trinn) siste fire år (10 % vekt i sektoren) AVGANGSKARAKTERER: Snitt grunnskolepoeng (10. trinn) siste år (5 %) FRAFALL: Andel elever ikke fullført og bestått videregående innen fem år, snitt siste fire år (20 %) NP 5. TRINN: Gjennomsnitt nasjonale prøver siste fire år (5 %) NP 5. TRINN: Andel elever på laveste mestringsnivå, snitt siste fire år (2,5 %) NP 8. TRINN: Gjennomsnitt nasjonale prøver siste fire år (5 %) NP 8. TRINN: Andel elever på laveste mestringsnivå, snitt siste fire år (2,5 %) NP 9. TRINN: Gjennomsnitt nasjonale prøver siste fire år (5 %) NP 9. TRINN: Andel elever på laveste mestringsnivå, snitt siste fire år (2,5 %) UTDANNING: Andel lærere m/ høyere og pedagogisk utdanning, trinn (12,5 %) 38,8 39,3 39,5 2,1 2,6 2, ,1 39,5 38,9 3,7 2,9 2, ,8 4,4 3, ,2 51,5 50,9 5,3 4,6 4, ,7 4,4 4, ,5 48,4 48,4 3,1 2,4 2, ,3 2,6 2, ,3 50,0 49,8 2,7 2,6 2, ,7 2,9 1, ,5 2,5 2,4 355 TRIVSEL: 7. trinn, snitt siste fem år (5 %) ,0 6,0 6,0 5 TRIVSEL: 10. trinn, siste fem år (5 %) ,3 5,1 5,0 91 SPESIALUNDERVISNING: Andel elever med slik undervisning, snitt siste fire år (5 %) LEKSEHJELP: Andel elever trinn som har leksehjelp (2,5 %) LEKSEHJELP: Andel elever trinn som har leksehjelp (2,5 %) LEKSEHJELP: Andel elever trinn som har leksehjelp (2,5 %) 7,2 7,6 8,0 5,2 4,8 4, ,2 5,4 2, ,0 4, ,0 1,0 207 SFO: Antall elever i SFO per avtalt årsverk (7,5 %)

10 Eldreomsorg 20 % vekt i barometeret Rapporterte nøkkeltall Karakter Plass BEMANNING: Andel ansatte med fagutdanning (10 % vekt innen sektoren) BEMANNING: Tid med lege og fysioterapeut på sykehjem (10 %) BEMANNING: Årsverk av ergoterapeut og geriatrisk sykepleier per innb. over 80 år (10 %) PROFIL: Hvor stor andel av de over 80 år med tjenester, får den hjemme? (10 %) KB 2014 KB 2015 KB 2016 KB 2014 KB 2015 KB 2016 KB ,5 2,4 3, ,52 0,60 0,52 1,6 1,9 1, ,4 2,3 2, ,9 2,5 1,7 375 TILSYN: Andel på sykehjem med tilsyn av lege (5 %) ,8 1,6 275 TILSYN: Andel på sykehjem med tilsyn av tannhelsepersonell (5 %) DEMENTE: Andel plasser til demente, mot antall over 80 år på sykehjem (5 %) ENEROM: Andel brukertilpasset enerom på sykehjem med bad/ wc (5 %) KORTTIDSPLASSER: Gjennomsnittlig oppholdstid per plass, målt i dager (10 %) SAMHANDLING: Antall døgn på sykehus for utskrivningsklare pasienter, per innb. (5 %) BEHOV: Andel av 67+ med bistand, som har stort omsorgsbehov (2,5 %) HELSETILSTAND: Dødelighet i prosent av landsgjennomsnittet (100 = snittet) (7,5 %) TILBUD: Gjennomsnittlig antall timer praktisk bistand i hjemmet (2,5 %) TILBUD: Gjennomsnittlig antall timer hjemmesykepleie (2,5 %) TRYGGHET: Trygghetsalarm per hjemmeboende eldre over 80 år (5 %) BRUKERE: System for brukerundersøkelser i hjemmetjenesten/institusjon (5 %) ,3 1, ,8 3,4 3, ,6 3,5 3, ,5 5,2 5, ,3 2,0 4, ,1 4,8 4, ,2 2,3 2, ,9 10,2 10,3 5,3 3,5 3, ,3 5,9 6,9 2,5 3,3 3, ,6 4,9 5, ,0 6,0 6,0 1

11 Barnevern 10 % vekt i barometeret Rapporterte nøkkeltall Karakter Plass ÅRSVERK: Stillinger med fagutdanning, per barn 0-17 år (20 % vekt i sektoren) SAKSBEHANDLINGSTID: Andel undersøkelser m behandlingstid under 3 mnd (20 %) SAKSBEHANDLINGSTID: Andel undersøkelser med behandlingstid under 3 mnd, snitt siste fire år (15 %) KB 2014 KB 2015 KB 2016 KB 2014 KB 2015 KB 2016 KB ,1 3,4 3,7 1,8 1,7 2, ,8 5,5 4, ,9 5,7 5,5 46 PLAN: Andel barn med utarbeidet plan (5 %) ,5 6,0 5,8 72 PLAN: Andel barn med utarbeidet plan, snitt siste fire år (5 %) PLAN: Andel barn under omsorg som har omsorgsplan (10 %) TILTAK I HJEMMET: Andel saker med tiltak i hjemmet (10 %) TIDLIG INNSATS: Netto utgifter til forebygging, helsestasjon og skolehelsetjeneste (5 %) SAKSBEHANDLING: Avsluttede undersøkelser, per årsverk knyttet til saksbehandling og adm. (5 %) BRUKERPERSPEKTIV: Brukerundersøkelser siste fire år (5 %) ,9 6,0 5, ,0 6,0 6, ,8 5,2 5, ,3 2,3 2, ,0 2,7 2, ,0 1,0 2,7 92

12 Barnehage 10 % vekt i barometeret Rapporterte nøkkeltall Karakter Plass BEMANNING (KB): Oppholdstimer per årsverk i kommunale barnehager (20 % vekt i sektoren) FAGUTDANNING (KB): Andel styrere og ledere med godkjent utdanning (20 %) FAGUTDANNING (KB): Andel ansatte i kommunale barnehager med relevant utdanning (20 %) KB 2014 KB 2015 KB 2016 KB 2014 KB 2015 KB 2016 KB ,6 2,5 2, ,1 6,0 5, ,7 3,9 2,6 270 AREAL (KB): Leke- og oppholdsareal per barn (10 %) 5,4 5,4 5,7 1,5 1,4 1,6 299 KJØNN: Andel ansatte som er menn (10 %) ,0 3,7 3,7 98 MINORITETSSPRÅKLIGE: Andel av minoritetsspråklige barn som går i barnehage, siste år (15 %) ,8 2,6 2, MINORITETSSPRÅKLIGE: Andel av minoritetsspråklige barn som går i barnehage, snitt siste fire år (5 %) ,3 2,4 2,0 34 1

13 Helse 7,5 % vekt i barometeret Rapporterte nøkkeltall Karakter Plass LEGEDEKNING: Andel legeårsverk per innbyggere (10 % vekt innen sektoren) HELSESØSTER: Antall årsverk per innbyggere under 5 år (5 %) PSYKISK HELSEARBEID: Antall psykiatriske sykepleiere per innbyggere (10 %) KB 2014 KB 2015 KB 2016 KB 2014 KB 2015 KB 2016 KB ,5 11,5 11,4 2,3 2,3 2, ,1 3,3 3, ,0 2,8 2, JORDMOR: Antall årsverk per fødsler (10 %) ,9 2,1 2,6 90 INNLEGGELSER: Antall innleggelser på sykehus per innbyggere (15 %) SKOLEHELSE: Andel barn m fullført undersøkelse innen utgangen av 1. trinn (10 %) HJEMMEBESØK: Andel hjemmebesøk, nyfødte innen to uker etter hjemkomst (10 %) 258,0 255,8 226,7 4,4 4,5 4, ,0 3,2 3, ,9 5,9 3, HELSESTASJON: Timer åpent i uka (5 %) 10,0 10,0 10,0 3,1 3,6 2,9 4 7 MEDISINBRUK: Diabetesmedisin, per innbyggere (5 %) MEDISINBRUK: Hjerte- og karmedisin, per innbyggere (5 %) MEDISINBRUK: Medisinbruk samlet per innb. (5 %) FOREBYGGING: Netto driftsutgifter forebygging, kr per innb - snitt fire år (10 %) ,5 4,6 4, ,2 4,2 4, ,4 2,3 2, ,9 4,5 4,8 50

14 Sosial 7,5 % vekt i barometeret Rapporterte nøkkeltall Karakter Plass STØNADSTID: Snitt stønadslengde for mottakere mellom 18 og 24 år (15 % vekt innen sektoren) STØNADSTID: Snitt stønadslengde for mottakere mellom 25 og 66 år (10 %) STØNADSTID: Andel som går over 6 måneder på stønad (10 %) ØKONOMI: Andel av mottakerne som har sosialhjelp som hovedinntektskilde (10 %) AKTIVITET: Mottakere av kvalifiseringsstønad, andel av de som går over 6 måneder på sosialhjelp (10 %) KB 2014 KB 2015 KB 2016 KB 2014 KB 2015 KB 2016 KB ,7 3,4 3,5 3,3 3,9 3, ,9 3,9 4,1 3,5 3,7 3, ,8 3,9 3, ,0 2,3 1, ,3 2,9 2,3 89 ØKONOMISK RÅDGIVNING: Brukere som får gjeldsråd, som andel av langtidsmottakere av sosialhjelp (5 %) BOLIG: Andel søknader om kommunal bolig som blir innvilget (10 %) INDIVIDUELL PLAN: Brukere som har individuell plan, som andel av langtidsmottakere (5 %) FOREBYGGING: Netto driftsutgifter til veiledning og sosialt forebyggende arbeid - per mottaker (5 %) AKTIVITET: Netto driftsutgifter til kvalifiseringsprogrammet per bruker (10 %) KRISESENTER: Totale kostnader til krisesenter, per innbygger (10 %) ,5 2, ,7 5,8 4, ,5 6,5 4,9 1,3 1,4 1, ,8 1,8 1, ,7 3,0 6, ,4 3,0 3,1 16 1

15 Kultur 2,5 % vekt i barometeret Plass Rapporterte nøkkeltall Karakter KB 2014 KB 2015 KB 2016 KB 2014 KB 2015 KB 2016 KB 2016 PRIORITERING: Netto driftsutgifter til kultur, andel av totale netto driftsutgifter (15 % vekt innen sektoren) IDRETT: Netto driftsutgifter til idrett per innbygger (10 %) BARN OG UNGE: Netto driftsutgifter til aktivitetstilbud for barn og unge (10 %) BIBLIOTEK: Netto utgifter til bibliotek, per innbygger (10 %) BIBLIOTEK: Utlån alle medier fra folkebibliotek per innbygger (10 %) 3,2 3,3 3,6 2,7 2,7 3, ,5 2,5 3, ,1 2,1 1, ,5 2,4 2, ,5 6,3 5,9 4,2 4,1 3,9 85 BIBLIOTEK: Besøk i folkebibliotek per innbygger (5 %) 7,2 7,3 8,1 4,9 4,9 5,5 27 KINO: Kinobesøk per innbygger (5 %) 0,7 0,6 0,8 1,8 1,7 1,9 178 SYSSELSATTE: Ansatte kulturarbeidere i kommunen (fra Norsk Kulturindeks, Telemarksforskning) (10 %) MUSIKKSKOLE: Antall timer per elev (fra Norsk Kulturindeks, Telemarksforskning) (5 %) MUSIKKSKOLE: Andel av elevene som går på kommunens musikk- og kulturskole (10 %) FRITIDSSENTER: Antall besøk i året, per innbyggere 6-20 år (5 %) FRIVILLIGE: Driftstilskudd til lag og foreninger, per innbygger (5 %) 5,2 5,7 6,0 2,7 2,8 3, ,4 2,9 3, ,1 1,1 1, ,1 1,0 1, ,0 3,7 6,0 15

16 Økonomi 10 % vekt i barometeret Rapporterte nøkkeltall Karakter Plass DRIFTSRESULTAT: Korrigert netto driftsresultat siste år (10 % vekt innen sektoren) KB 2014 KB 2015 KB 2016 KB 2014 KB 2015 KB 2016 KB ,9-2,0 1,3 2,3 2,5 2, DRIFTSRESULTAT: Korrigert netto driftsresultat siste fire år (15 %) -1,0-1,4-1,5 2,2 2,1 1, DRIFTSRESULTAT: Brutto driftsresultat (10 %) 1,3 1,1 1,2 3,1 3,7 3,2 272 DISPOSISJONSFOND: I prosent av brutto driftsinntekter (10 %) GJELD: Netto renteeksponert gjeld i prosent av brutto driftsinntekter (15 %) 6,0 5,9 5,7 2,8 2,8 2, ,8 3,9 3, GJELD: Endring i renteeksponert gjeld siste år (10 %) ,2 4,4 2,9 253 NETTO FINANSUTGIFTER: I prosent av brutto driftsinntekter, eksklusive avdrag (5 %) INVESTERINGER: Snitt siste fire år, som andel av brutto driftsinntekter (10 %) LÅN: Andel av investeringene som finansieres med lån, siste fire år (5 %) PREMIEAVVIK: Oppsamlet beløp i balansen, i prosent av brutto driftsinntekter (10 %) 0,9 0,8 0,8 2,6 2,7 2, ,0 11,2 11,2 4,7 4,2 4, ,3 2,1 2, ,4 5,4 7,2 3,7 3,6 3,1 28 7

17 Korrigert netto 4,0 driftsresultat 3,0 2,0 1,0 0,0-1,0-2,0-3,0-4,0-5,0-6, Kommunen -0,9-0,3 2-4,8-0,9-2 1,2 Landet 0,3-0,3 0,6 0,2 1,3 0,1 3,2 Anbefalt nivå (TBU) 1,75 1,75 1,75 1,75 1,75 1,75 1,75 Kommunen Landet Anbefalt nivå (TBU)

18 Kostnadsnivå 5 % vekt i barometeret Rapporterte nøkkeltall Karakter Plass KB 2014 KB 2015 KB 2016 KB 2014 KB 2015 KB 2016 KB 2016 GRUNNSKOLE: Korrigerte netto utgifter til grunnskolesektoren (inkl SFO), per innbygger (30 %) ,2 4,4 4,2 223 PLEIE OG OMSORG: Korrigerte netto utgifter til pleie og omsorg, per innbygger (35 %) ,3 4,2 4,2 217 BARNEHAGE: Korrigerte netto utgifter til barnehage, per innbygger (15 %) ,3 5,7 5,3 60 BARNEVERN: Korrigerte netto utgifter i barnevernet, per innbygger (5 %) ,2 5,3 5,3 68 SOSIALTJENESTE: Korrigerte netto utgifter per til sosialtjenesten, per innbygger (5 %) ,9 4,5 4,1 193 KOMMUNEHELSE: Korrigerte netto utgifter på området helse, per innbygger (5 %) ,3 4,1 4,3 229 ADMINISTRASJON: Korrigerte netto utgifter til administrasjon, per innbygger (5 %) ,5 5,8 5,8 35

19 Hvor dyr er driften? Tabellen viser kommunens korrigerte netto utgifter målt mot ulike grupper Komm. Snitt landet Snitt fylke Snitt gruppe Topp 10 0 Topp fylke Topp gruppe Grunnskole Pleie og omsorg Barnehage Barnevern Sosialtjeneste Kommunehelse Administrasjon Tabellen under viser hvor stor prosentvis forskjell det er fra kommunens eget kostnadsnivå og opp eller ned til de ulike målestokkene. Minus: Kommunen er billigere enn målestokken. Snitt landet Snitt fylke Snitt gruppe Grunnskole Pleie og omsorg Bar nehage Bar never n Sosialtjeneste Kommunehelse Administrasjon Topp 10 0 Topp fylke Topp gruppe

20 Best i fylket PLASS KOMMUNE GSK ELDRE B.VERN B.HAGE HELSE SOSIALKULTUR ØKO. KOSTN. MILJØ SAKSB. VAR 39 Ringebu Østre Toten Jevnaker Sør-Aurdal Etnedal Lesja Gjøvik Dovre Sel Skjåk Tabellen viser kommunene i fylket som kommer best ut i Kommunebarometeret samlet, med plassering innen de ulike sektorene: Grunnskole (GSK), eldreomsorg (PO), barnevern (BV), barnehage (BH), helse (HEL), sosialtjeneste (SOS), kultur (KUL), økonomi (ØK), kostnadsnivå (ENH), miljø og ressurser (MIL), saksbehandling (SAK) og vann, avløp og renovasjon (VAR).

21 Best i kommunegruppa PLASS KOMMUNE GSK ELDRE B.VERN B.HAGE HELSE SOSIALKULTUR ØKO. KOSTN. MILJØ SAKSB. VAR 9 Songdalen Stryn Andebu Østre Toten Trøgstad Stange Tvedestrand Haram Ørsta Sande Tabellen viser kommunene i kommunegruppa som kommer best ut i Kommunebarometeret samlet, med plassering innen de ulike sektorene: Grunnskole (GSK), eldreomsorg (PO), barnevern (BV), barnehage (BH), helse (HEL), sosialtjeneste (SOS), kultur (KUL), økonomi (ØK), kostnadsnivå (ENH), miljø og ressurser (MIL), saksbehandling (SAK) og vann, avløp og renovasjon (VAR). NB: Kommunal Rapport har samlet de ti største kommunene i gruppe 14. For øvrig er inndelingen lik SSBs kommunegruppering per mars 2015

22 Målt mot naboene PLASS KOMMUNE GSK ELDRE B.VERN B.HAGE HELSE SOSIALKULTUR ØKO. KOSTN. MILJØ SAKSB. VAR 57 Jevnaker Lunner Nannestad Gran Ringerike Søndre Land Hurdal Vestre Toten Tabellen viser kommunene i kommunegruppa som kommer best ut i Kommunebarometeret samlet, med plassering innen de ulike sektorene: Grunnskole (GSK), eldreomsorg (PO), barnevern (BV), barnehage (BH), helse (HEL), sosialtjeneste (SOS), kultur (KUL), økonomi (ØK), kostnadsnivå (ENH), miljø og ressurser (MIL), saksbehandling (SAK) og vann, avløp og renovasjon (VAR). NB: Kommunal Rapport har samlet de ti største kommunene i gruppe 14. For øvrig er inndelingen lik SSBs kommunegruppering per mars 2015

23 Målt mot de kommunen likner mest på 46 Østre Toten Aurskog-Høland Ringsaker Trøgstad Stange Råde Løten Hurum Elverum Nord-Aurdal Gran Rakkestad Kongsvinger Eidsberg Vestre Toten Tabellen viser kommunene i kommunegruppa som kommer best ut i Kommunebarometeret samlet, med plassering innen de ulike sektorene: Grunnskole (GSK), eldreomsorg (PO), barnevern (BV), barnehage (BH), helse (HEL), sosialtjeneste (SOS), kultur (KUL), økonomi (ØK), kostnadsnivå (ENH), miljø og ressurser (MIL), saksbehandling (SAK) og vann, avløp og renovasjon (VAR). NB: Kommunal Rapport har samlet de ti største kommunene i gruppe 14. For øvrig er inndelingen lik SSBs kommunegruppering per mars 2015

24 Kort om barometeret Et journalistisk bearbeidet produkt, laget av Kommunal Rapport Basis i offisielle tall levert av kommunene til staten Kostra, Utdanningsdirektoratet, Folkehelseinstituttet, Helsedirektoratet, Statistisk sentralbyrå Hensikten er å gi lokalpolitikeren et uavhengig bilde av hvordan kommunen driver Det er en rangering ikke en vurdering av om tjenesten er god nok eller ei Den som er nr 428 har sannsynligvis noe å lære av andre kommuner, men tjenestetilbudet kan likevel være akseptabelt

25 Plasseringer og karakterer 5 % beste kommunene = karakteren 6 5 % dårligste kommunene = karakteren 1 Karakter 3,5-5,9: Nærmere de beste enn de dårligste kommunene Rangering: 1 = den «beste» kommunen. Uten data: Rangeres ikke, men gis karakteren 3,5 (middels) for å være med i totaltabellen

26 For politikeren ikke økonomisjefen Hensikten er ikke å gi alle svarene Hensikten er å hjelpe lokalpolitikeren til å stille spørsmål om det vesentligste, der kommunen skiller seg ut Det er de folkevalgte som skal styre, ikke rådmannen da må de folkevalgte få hjelp til å komme gjennom talljungelen Administrasjonen må oppfatte barometeret som relevant og relativt troverdig

27 Hvor er det verdt å bruke tiden? Se etter de spesielle utslagene og de kraftige endringene Klassisk eksempel: Hvis barnevernet har mange fristbrudd, få barn med individuell plan, høy bemanning og ingen internkontroll, har sannsynligvis tjenesten et problem. Det er ikke sikkert kommuneledelsen «har skylda», men kan den gjøre noe? Noen nøkkeltall er med på å beskrive virkeligheten, og handler ikke om ansvaret for elendigheten