Fagblad. TEMA: Røyking

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Fagblad. TEMA: Røyking"

Transkript

1 Fagblad f o r l u n g e s y k e p l e i e r e Nr TEMA: Røyking AV INNHOLDET: Leder: Kjære lungesykepleiere TEMA: Røyking: Strategi for tobakksforebygging Primær- og sekundærforebygging 5 Evaluering av tobakkskampanje.. 6 Røykfrie sammen Kurs i Respirasjonsfysiologi og måleteknikk Populær hjelpetelefon for kolspas. 12 Velkommen til Harstad Vektkontroll ved røykeslutt Allergifakta på fremmede språk.. 19 Kunsten å forbli røykfri Noen tanker etter fagmøtet i Oslo Fra Arbeidsgruppa i Oslo ERS i Stockholm, september

2 LEDER KJÆRE NSF FLU MEDLEMMER! Vi skriver august måned på kalenderen. Faktisk er vi allerede kommet til midten av denne måneden. Jeg tror nok at de fleste med meg tenker; hvor ble den av den sommeren vi lengtet slik etter? I kalde vintermåneder drømte vi om late sommerdager på svaberg med bading, grilling og lange lyse netter. Alt som hører sommeren til får for de fleste et gyllent skjær. Dagene gikk så altfor fort! Nå står høsten framfor og det positive med den har for meg alltid vært freden og roen både hjemme og på jobb.ingen plener eller hekker som skal klippes. På jobb blir det en lang og god arbeidsperiode hvor de fleste er på jobb og det ikke er så masse huller i turnusen pga ferier, avspasering for helligdager osv. Med andre ord har vi en god tid framfor oss de kommende måneder. De fleste av dere har vel lagt merke til at Lungeposten har skiftet navn til Fagblad for Lungesykepleiere. Navnendringen ble vedtatt på årsmøtet etter forslag fra styret. Samtidig har vi også tatt i bruk vår endrede logo. Kanskje har dere ventet på bladet en stund og lurt på hvor det ble av. Vi i styret har diskutert frem og tilbake og kommet til at vi kanskje ikke har anledning til å gi ut fire blader pr år. Det har tildels vært vanskelig å få inn stoff, men hovedproblemet vårt er økonomien. Det er dyrt å trykke og distribuere fagbladet. Vår tidligere samarbeidsavtale med Astra Zeneca er sagt opp og vi skal selv koste distribueringen. Da ser vi ingen annen løsning enn å redusere antal nummer. Beklager! Leder i NSF FLU vil på vegne av styret få rette en stor takk til arbeidsgruppen for fagmøtet i Oslo for et flott og vellykket gjennomført fagmøte. Vi har møtt mange fornøyde deltakere og dere får dele noen av erfaringene deres i de tilbakemeldingene som blir presentert i dette nummeret. Stafettpinnen ble levert videre til Harstad og de er allerde i god gang med planleggingen av Fagmøte Program og påmelding til dette blir presentert i neste nummer av Fagblad for Lungesykepleiere. 12. mai, Verdens sykepleierdag, deltok tre av oss i styret på NSF sin markering av dagen i Oslo. Vi stod på stand sammen med 31 andre faggrupper på Universitetsplassen for å vise bredden i sykepleierfaget. Fokus var på hva vi som sykepleiere kan hjelpe den enkelte med. Det var mange som kom bortom vår stand for å slå av en prat, se på utstillingen av de forskjellige inhalasjonssystemene, blåse PEF, høre litt om røykesluttprogram eller se en hjemmeresprator og et bærbart oksygenutstyr. Vi syntes det var kjempekjekt å få vise hvor mye lungesykepleierne kan hjelpe den enkelte med og er stolte over faggruppen vår. Dette Fagpbladet har fokus på røyk og dens skadelige virkninger på kroppen vår. Her finnes det masse stoff på nettet og vi har valgt å presentere noen smakebiter og si litt om hvor dere kan finne resten. NSF FLU har annenhvert år arrangert kurs i respirasjonsfysiologi og måleteknikk Etter et par kurs arrangert i Oslo har Trondheim fått stafettpinnen tilbake og arbeidsgruppen der har gjordt en solid jobb i planleggingen oktober håper vi at så mange som mulig finner veien til Trondheim. Det blir lagt opp til både teoretisk og praktisk undervisning. Kurset er aktuelt for både deg som jobber på sengepost og ønsker å vite litt mer om hva som foregår på resp.fys.labben og deg som jobber med dette til daglig og kanskje trenger en oppfriskning i kunnskapene. Du finner mer informasjon om kurset og påmeldingsskjema inne i bladet. Kjersti Wathne 2 Fagblad for lungesykepleiere Nr

3 INNHOLD Utgitt av: NSFs Faggruppe av lungesykepleiere. (NSF FLU) Internett: Styret består av: Leder: Kjersti Watne Stavanger Universitetssykehus tlf: epost: Nestleder: Heidi Ø Markussen Haukeland Universitetssykehus tlf: epost: Sekretær: Marit Fredriksen Granheim Lungesykehus SIHF tlf: epost: Redaktør Lungeposten: Kathrine Aas Sørlandet sykehus Kristiansand tlf: epost: Nettredaktør: Anita Lindgren Sykehuset i Telemark tlf: epost: Kasserer: Kari Lise Aakre Norlande sykehus NLSH tlf: / epost: Lokalgruppeleder ansvarlig: Synnøve Sunde St.Olavs hospital Trondheim tlf: epost: Adresseforandringer sendes til: Marit Fredriksen 2656 Follebu Søknadsfrister for kursstøtte er den Søknad sendes til: Heidi Øksnes Markussen Falkangervn. 11, 5108 Hordvik Repro og trykk: Østfold Trykkeri AS, Askim. Tlf.: Fax ISSN Side Leder: Kjære NSF FLU medlemmer 2 Leder: Kjære lungesykepleiere 2 TEMA: Røyking: Strategi for tobakksforebygging Primær- og sekundærforebyggende helsearbeid 5 Evaluering av tobakkskampanje 6 Røykfrie sammen 8 Kurs i Respirasjonsfysiologi og måleteknikk 9 Populær hjelpetelefon for kolspas. 12 Velkommen til Harstad 12 Vektkontroll ved røykeslutt 17 Allergifakta på fremmede språk 19 Kunsten å forbli røykfri 20 Noen tanker etter fagmøtet i Oslo Fra Arbeidsgruppa i Oslo 24 ERS i Stockholm, september Frister for innlevering av stoff til Fagblad for lungesykepleiere: Nr febr. Utgivelsesdato: medio mars. Nr aug. Utgivelsesdato: ultimo august. Nr nov. Utgivelsesdato: ultimo november. Annonsepriser: Format 4 farger Sort/hvitt 1/1 side 4.800,- +mva 2.500,- +mva 1/2 side 2.500,- +mva 1.500,- +mva Redaktøren har ordet! Da er ferien i gang for min del. Det har vært en travel vår med mange nye utfordringer og spennende ting som skjer både på jobb og privat. Når jeg var år synes jeg det måtte være ufattelig kjedelig å ha fast jobb og en fast plass å bo. Hva skulle skje da? Skulle jeg bare sitte der liksom, helt ferdig med alt som var nytt? Men det viser seg at fast jobb og plass og bo gir mye spenning likevel. Sykepleie er mye forskjellig og det er mange veier man kan gå. Jeg er nysgjerrig og skulle gjerne gått dem litt alle sammen. Vi skal gi omsorg, vi skal undervise, vi skal kunne tekniske hjelpemidler og vi skal gi pasient og pårørende trygghet i en utrygg situasjon. Spennvidden er kjempe stor. Denne gangen er temaet røykeslutt, det er også i stor grad en sykepleieoppgave. Vi skal veilede og gi mennesker de hjelpemidler de trenger for selv kunne klare å slutte å røyke. Mange sykepleiere er røykeslutt veiledere og kan mye om dette. Det er viktig at også vi som ikke har spesial kompetanse på dette, har røykeslutt i fokus. Mennesker som møter helsepersonell, som aldri blir spurt om de røyker, tenker mange ganger at det kan da ikke være så farlig, det er jo ingen som spør om jeg røyker. Hvis alle vi lungesykepleiere spør pasientene våre om de røyker, kan det skape en prosses som gjør at de tenker at dette bør jeg gjøre noe med. Det er velig lite som skal til. Sosial og helse direktoratet har noe de kaller minimal intervensjon. Det er tre små spørsmål. Røyker du? Hva tenker du om det? Jeg vil anbefale deg å slutte, og kan jeg hjelpe deg? Det er noe vi alle kan få til! Kathrine Aas 3

4 TOBAKKSFOREBYGGING STRATEGI FOR TOBAKKSFOREBYGGING Helse- og omsorgsdepartementet la fram Nasjonal strategi for det tobakksforebyggende arbeidet på Verdens røykfrie dag 31. mai Det overordnede målet er å fremme helse i alle deler av befolkningen og gi flere leveår med god helse gjennom redusert tobakksbruk. Strategien trekker spesielt fram tiltak som skal rettes mot gravide. Selv om andelen gravide som røyker ved slutten av svangerskapet har gått betydelig ned, er tallet fortsatt for høyt. Den fokuserer også sterkt på at det er en sterk overrepresentasjon av personer med lav utdanning som røyker, og denne sosiale ulikheten fører til store helseforskjeller som kunne vært forebygget. I den kommende femårsperioden skal det satses spesielt på tilbud om hjelp til røykeslutt ved å involvere helsepersonell mer i tobakksforebyggende arbeide. Fastleger, jordmødre, helsestasjonene og tannhelsetjenesten er de som når alle uansett sosial tilhørighet gjennom én-til-én-kommunikasjon Det er 8 innsatsområder i strategiplanen; forebygge røykestart, røykeslutt, vern mot tobakksrøyk, forebygging av snusbruk, informasjonstiltak, lokalt folkehelsearbeid, forskning og internasjonalt samarbeid. Internasjonalt er det særlig WHOs konvensjon om tobakksforebygging som skal følges opp. Planen legger en felles strategi for det tobakksforebyggende arbeidet for departementet, direktoratet og fylkesmennene i samarbeid med kommuner, fylker og frivillige organisasjoner frem til Visjoner frem til 2010 er: Andelen røykere har sunket betydelig og ligger under 20 prosent. Særlig blant unge er det blitt færre røykere. Det er utviklet røykesluttmetoder som passer flere enn i dag. Det finnes tiltak rettet mot grupper som i dag ikke nås godt nok. De sosiale ulikhetene i tobakksbruk er betydelig redusert. Tobakksforebygging er del av utdanningen til alle som jobber med barn og unge, samt innen alle sektorer innenfor helsetjenesten, og helsepersonell er mer opptatt av tobakksforebygging og røykeslutt. I samfunnet er røyking sjelden synlig. Voksne tar sin funksjon som rollemodeller for unge på alvor. Ingen gravide eller partnere røyker under svangerskapet eller i tiden etterpå, som småbarnsforeldre. Det er legitimt å si nei til røyk, samtidig som de som røyker uten å plage andre, blir respektert. Strategien ligger i sin helhet på sosial og helsedirektoratet sine sider tobakksforebygging/ 4 Fagblad for lungesykepleiere Nr

5 FOREBYGGENDE HELSEARBEID PRIMÆR- OG SEKUNDÆRFOREBYGGENDE HELSEARBEID Presentasjon av Lungeavdelingen ved Haukeland Universitetssykehus engasjement mot tobakk: Røykeavvenningskurs samt røykeforebyggende tiltak for ungdomsskoleelever Ass. avdelingssjef / masterstudent Inger-Johanne Haaland Wang, Lungeavdelingen Haukeland Universitetssykehus Bakgrunn: I Norge røyker 24% av den voksne befolkning over 18 år, og det er mange helseskader forbundet med sigarettrøyk. >60% ønsker til enhver tid å slutte å røyke, 20 30% forsøker å slutte hvert år og <5% klarer å slutte på egen hånd. Lungeavdelingen Haukeland Universitetssykehus behandler pasienter som i stor grad hovedsak har røykerelatert sykdom. Avdelingen har i flere år formidlet røykeavvenningsinformasjon ved astmaskole, kols-rehabiliteringskurs og kols-undervisning for inneliggende pasienter ved sengepostene. Vi så likevel behovet for å bygge opp et strukturert opplæringstilbud og det ble derfor i 2000 besluttet at Lungeavdelingen skulle gå aktivt inn for antirøykearbeid ved å etablere røykeavvenningskurs for pasienter, ansatte og andre som ønsker å slutte å røyke samt røykeforebyggende prosjekt rettet mot ungdomsskoleelever i Bergen Hva har vi gjort og hvordan? Det ble i mai 2000 etablert en styringsgruppe bestående av sykepleiere og leger som kartla innhold i eksisterende røykeavvenningskurs i Norge samt opprettet prosjektgruppe for ungdomsskoleprosjektet. Røykeavvenningskurs: Opplæringskurs for kursledere juni 2000 og oppstart røykeavvenningskurs sept samme år. Kurset besto i utgangspunktet av 4 kurskvelder med oppfølging etter 2 mnd og 1 år. Etter 3. kurs ble programmet justert og fremstår i dag med 6 kurskvelder over 7 uker med oppfølging etter 3 mnd, 6 mnd og 1 år etter røykestopp. Skriftlig evaluering ved kursslutt samt ved 1 år. Alle deltakere som ikke møter opp ved oppfølgingsmøter blir kontaktet pr telefon av kursleder. Kursene arrangeres på kveldstid i grupper på deltakere og møtet varer i 2 timer inkludert pause. Kurset veksler mellom undervisning, veiledning og gruppearbeid. Kursene ledes av sykepleiere med inngående kjennskap til tema og instruktørutdanning / opplæring. I løpet av disse årene har 17 sykepleiere blitt utdannet som instruktører. Det er nå 6 sykepleiere ved avdelingen som driver aktivt med kurs i grupper. Ved hvert kurs er det også oppsatt undervisningstid og mulighet for samtale med lege. Spesial-fysioterapeut/ fysiolog er også tilknyttet kursene med undervisning om vektkontroll og fysisk aktivitet i forbindelse med røykeslutt. Kursavgift er kr for 1 års oppfølging. Ansatte ved Helse Bergen som fullfører kurset og er røykfri får refundert sin kursavgift. Flere sykepleiere underviser også i forhold til røykestopp ved avdelingens rehabiliteringsenhet. Ungdomsskoleprosjekt (MARK): Samarbeidsprosjekt mellom Lungeavd og medisinerstudenter. Ekstern psykolog med god erfaring i forhold til røykeslutt bidro med god veiledning i startfasen. Tilbud til elever i 9. klasse fra Elever blir invitert til sykehuset, 1-2 klasser hver gang. Elevene sirkulerer på 5 poster med ulike tema. Til sammen skal de ulike postene gi et bredt perspektiv på helseskadene ved røyking. Supplement til FRI (tidl Vær Røykfri). Resultat: Røykeavvenningskurs: Det er hittil arrangert 69 røykeavvenningskurs og oppfølging viser at bl. a at 44,2 % (2001), 54,7 %(2002) 42,55% (2003) 48,05 (2004) og 54,23 (2005) er røykfrie 1 år etter røykestopp. Deltakerne gir blant annet uttrykk for at det er motiverende å slutte sammen med andre. Ungdomsskoleprosjekt: Fra 2000 har ca 5000 elever vært gjennom undervisningen, 46 av klassene (1174 elever) deltar i prosjektet som nå blir evaluert av medisinerstudenter med veileder fra Lungeavdelingen. Elevene blir randomisert til henholdsvis intervensjons- og kontrollgruppe. Spørreskjema før intervensjon samt etter 1 år. Konklusjon: Forebyggende helsearbeid er satt på dagsorden ved Lungeavdelingen. Vi vet at røykeavvenning nytter og våre resultatene underbygger det vi vet om at strukturert røykeavvenningskurs er egnet metode for røykestopp. Sykepleiere opplever det som motiverende og inspirerende å arbeide forebyggende i en travel akuttavdeling. Konsekvenser for praksis: Informasjon om betydning av røykestopp må inngå som fast rutine ved Lungeavdelingens enheter. Pasienter skal møtes med respekt, og vi viser vår interesse ved å spørre dem om deres røykevaner og om de ønsker hjelp til å slutte å røyke. Aktuelle pasienter skal få utdelt skriftlig informasjon om hjelp til hvordan bli røykfri samt få informasjon om avdelingens røykeavvenningskurs og Røyketelefonens tilbud. Vi ønsker å kartlegge i hvilken grad pasientene opplever at de får denne informasjonen og også i hvilken grad sykepleiere og leger formidler aktuell informasjon. Det pågår nå en studie (masterprosjekt ved UiB/Lungeavdelingen) der tidligere røykere som har deltatt ved avdelingens røykeavvenningskurs og som har vært røykfrie minst 1 år inngår. Hensikt med studien er å få økt forståelse for hvilke mekanismer som har betydning for å slutte å røyke og hvordan ex-røykere vurderer sin egen livskvalitet før og etter røykestopp. Videre er det viktig å få innsikt i hvilke erfaringer deltakerne har gjort seg med røykeavvenningskurs og i møte med helsepersonell generelt. Fagblad for lungesykepleiere Nr

6 TOBAKKSFOREBYGGING EVALUERING AV TOBAKKSKAMPANJEN RØYKEN TAR PUSTEN FRA DEG Elisabeth Larsen, Karl Erik Lund og Jostein Rise, Statens institutt for rusmiddelforskning Samm endrag De viktigste funnene i evalueringen er: En stor andel av befolkningen fikk med seg kampanjen, spesielt på TV Kampanjen førte til økt kunnskap om KOLS, særlig blant yngre Blant de eldre røykerne var det en økning fra 1,3 % til 6,4 % i røykeslutt etter kampanjen Både blant eldre og yngre røykere førte kampanjen til mer positive holdninger til å slutte å røyke Denne rapporten presenterer evalueringen av tobakkskampanjen Røyken tar pusten fra deg som ble gjennomført rett over nyttår 2006 av Sosial- og helsedirektoratet. Hovedmålsettingen med massemediekampanjen var å bidra til at (1) flere ønsket å slutte å røyke, og (2) å øke folks kunnskap om KOLS (Kronisk obstruktiv lungesykdom). Kampanjen bestod av flere komponenter. Det ble vist TV-sendte spotter i form av personlige vitnesbyrd der pasienter med KOLS fortalte om hvordan det er å leve med sykdommen. Personlige vitnesbyrd antas å vekke negative emosjoner, som igjen kan være et grunnlag for modifikasjon av atferd. Kampanjen bestod også av annonser og radiospotter som beskrev og informerte om KOLS-sykdommen. I tillegg var det informasjon på ulike nettsider, der man kunne lese mer om KOLS og laste ned filmsnuttene fra Sosial- og helsedirektoratets hjemmesider. Et sentralt budskap var også å informere om hjelp til røykeslutt. Flere ulike PR-tiltak fra direktoratet i kampanjeperioden førte til mye redaksjonelt stoff i print- og etermedier. Problem stillinger Evalueringen av kampanjen Røyken tar pusten fra deg ble i hovedsak konsentrert rundt TVspottene. Hensikten var å undersøke om det hadde skjedd endringer i folks kunnskap om KOLS, om andelen røykere i befolkningen var lavere etter kampanjen, og om det var forandringer i kognitive variabler som anses å styre røykeatferd. Ulike emosjonelle og kognitive reaksjoner på kampanjen ble også undersøkt. Respondentene ble delt i ulike røykestatusgrupper (dagligrøykere, av ogtil-røykere, ikke-røykere) for å undersøke eventuelle forskjeller mellom dem. Mer konkret spurte vi: Hvor stor oppmerksomhet skapte kampanjen? Hvordan ble kampanjen mottatt blant publikum? Har det skjedd endringer i folks kjenneskap til og kunnskap om KOLS. Har det skjedd endringer i andelen røykere og i kognisjoner som har vist seg å ha betydning for røykeatferd. Flere av resultatene ble sammenlignet med evalueringen av fryktkampanjen Hver eneste sigarett skader deg som ble gjennomført av Sosial- og helsedirektoratet i 2003, og som også bygget på et sterkt emosjonelt budskap. Materiale og metode Første datainnsamling (T1) ble gjennomført før kampanjestart i desember 2005, og andre måling (T2) fant sted umiddelbart etter at kampanjen var sluttført, i februar Det ble gjennomført telefonintervju av 1000 individer i alderen år, og 750 individer i alderen år. Respondentene fordelte seg med 500 røykere og 500 ikke-røykere i den yngste aldersgruppen, og 500 røykere og 250 ikke-røykere i den eldste aldersgruppen. Ved T1 ble alle spurt om de kunne tenke seg å være med i en gjentatt undersøkelse om et par måneder. Til sammen 63 % var med på begge tidspunkt fra den eldste aldersgruppen, og 50 % fra den yngste aldersgruppen. Dermed var to sett utvalg tilgjengelig for analyse. Hele utvalget ved T1 og T2, samt det longitudinelle utvalget. Resultater 1) Oppmerksomhet: En stor andel av befolkningen, 88 % blant de yngste og 85 % blant de eldste, hadde observert TV-snuttene med personlig vitnesbyrd. I underkant av halvparten, 50 % blant de yngste og 47 % blant de eldste hadde registrert annonseinformasjon utover spottene på TV i forbindelse med kampanjen. Det var ingen signifikante forskjeller mellom røykestatusgruppene eller de to aldersgruppene i grad av oppmerksomhet som ble oppnådd i kampanjeperioden. 2) Opplevelse: 2.1) Emosjonelle reaksjoner: Kampanjen vakte ingen sterke emosjonelle reaksjoner, verken i den yngste eller den eldste aldersgruppen. Bekymring og frykt utpekte seg med noe høyere gjennomsnittsskåre enn de andre variablene (sinne, irritasjon, skyldfølelse og tristhet). Der det ble registrert signifikante forskjeller mellom røykestatusgruppene på emosjonelle reaksjoner, var det de som sluttet i løpet av kampanjeperioden (slutterne) som i størst grad reagerte med skyldfølelse (både blant de yngste og de eldste), tristhet (blant de eldste) og bekymring (blant de yngste) sammenlignet med de andre røykesta- 6 Fagblad for lungesykepleiere Nr

7 TOBAKKSFOREBYGGING tusgruppene. Røykerne blant de eldste reagerte i større grad med irritasjon. 2.2) Kognitive vurderinger: Kampanjen ble vurdert å være både opplysende, fryktvekkende, overbevisende og troverdig, mens den i mindre grad ble oppfattet som overdreven eller provoserende. I begge aldersgruppene var det slutterne som i størst grad opplevde kampanjen som overbevisende og troverdig, mens røykerne blant de yngste i større grad vurderte den som overdrevet og provoserende. Det var også flere andre signifikante forskjeller mellom røykestatusgruppene, uten at det utpekte seg et tydelig mønster. Det ble i liten grad rapportert om unngåelsesatferd, dvs. at man ønsket å tenke minst mulig på innholdet, eller psykologisk reaktans, dvs. en opplevd trussel mot friheten til å tenke og handle på egne vegne. 3) Endringer i folks kunnskap: Etter kampanjen hadde nesten samtlige av respondentene hørt om sykdommen KOLS. Endringene fra T1 var særlig store i den yngste aldersgruppen. Det viste seg også at kampanjen hadde lykkes i å innformere om mulige årsaker og symptomer på KOLS, og det ble registrert flere signifikante endringer i de ulike røykestatusgruppene fra T1 til T2 4) Endringer i røykeprevalens og kognitive variabler som har vist seg av betydning for røykeatferd: Ved T2 var det signifikant flere i den eldste aldersgruppen som hadde sluttet i løpet av kampanjeperioden, sammenlignet med samme periode før kampanjen ble vist. Det var ellers tendenser i begge aldersgrupper til lavere andel av dagligrøykere, men endringene var ikke statistisk signifikante. Det var i begge aldersgrupper flere signifikante endringer i kognitive variabler av betydning for å slutte å røyke de neste tre månedene. Både i den eldste og i den yngste gruppen ble det registrert sterke positive holdninger til å slutte å røyke etter at kampanjen var gjennomført. 5) Resultater fra Røyken tar pusten fra deg sammenlignet med resultater fra fryktkampanjen Hver eneste sigarett skader deg : Begge kampanjene oppnådde en høy grad av oppmerksomhet i befolkningen, samtidig som verken fryktkampanjen eller de personlige vitnesbyrdene aktiverte sterke emosjonelle reaksjoner. Både fryktkampanjen og KOLSkampanjen ble vurdert å være både opplysende, fryktvekkende, overbevisende og troverdige. Imidlertid ble fryktkampanjen vurdert å være noe mer overdreven og provoserende. Etter gjennomføringen av begge kampanjene, så man blant de eldste en signifikant endring i andelen av de som sluttet i løpet av kampanjeperioden sammenlignet med perioden før kampanjen. KOLS-kampanjen førte likevel til signifikante endringer i kognitive variabler i retning av mer positive holdninger til røykeslutt. Tendensene i materialet viser at etter både KOLS- og fryktkampanjen var det tegn til lavere andel av dagligrøykere, både blant de yngste og blant de eldste aldersgruppene, men endringene var ikke signifikante med den utvalgsstørrelsen som her ble brukt. Konklusjon Kampanjen har lykkes i å oppnå høy oppmerksomhet i befolkningen. Den har dessuten klart å oppnå målsettingen om å spre kunnskap om KOLS, og om sammenhengen mellom røyking og KOLS. I begge aldersgruppene var det flere signifikante endringer i kognitive variabler av betydning for røykeatferd. Blant de eldste var det dessuten en signifikant høyere andel som rapporterte å ha sluttet i løpet kampanjeperioden, sammenlignet med perioden før kampanjen ble iverksatt. Å endre røykeatferd er en tidkrevende prosess, så det er realistisk å legge til grunn et lenger tidsperspektiv for å kunne spore atferdsendring. Kampanjen føyer seg inn i rekken som den fjerde nasjonale tobakkskampanjen siden 2003, og er en del av en langsiktig og helhetlig strategi i myndighetenes tobakksskadeforebyggende arbeid. En bønn til våre medlemmer Etter årets fagmøte har jeg mottatt mange reiseregninger fra våre medlemmer, de fleste er ikke riktig utfylt. Det har blitt mye ekstra arbeid med å sende disse i retur, det tar også lang tid før medlemmene får refundert utgiftene fra fagmøtet. Krav til utfylling av reiseregning og godkjent skjema ligger på nettsiden. Utbetaling av reiseregningene skjer ved NSF regnskapsavdeling. KRAV TIL UTFY LLING Reiseregningen må innleveres senest 1 mnd. etter avsluttet reise. Bruk NSF s Reiseregning Navn, adresse og 11 sifferet person nummer Dato og klokkeslett på avreise og hjemkomst Formål med reisen, Alle utgifter som skal refunderes må noteres på reiseregningen Orginale bilag! Bankkontonummer HUSK: Underskrift og dato Kari Lise Aakre Kasserer i NSF FLU Fagblad for lungesykepleiere Nr

8 TOBAKKSFOREBYGGING RØYKFRIE SAMMEN Av Heidi Fedog Jakobsen, lungesykepleier og kursarrangør Røykfrie sammen er et kurs som Sosial og Helsedirektorat har utviklet sammen med psykolog Magne Vik. Røykesluttprogrammet har i hovedtrekk fokus på å bryte vaner og mønster rundt tobakk og ta kontrollen tilbake, samt nikotinnedtrapping. Kurset går over seks kvelder over en seks ukers periode. De første tre gangene så røyker deltakerne fremdeles, men de skal trappe ned mot en fastsatt dato. Det er ulike metoder og hjelpemidler som enn som kursleder kan bruke i kurset, og enn står fritt til å velge de som en opplever fungerer best. Det som jeg som kursleder har hatt best erfaring med, er å veilede deltakerne til å motivere og gi hverandre råd videre i røykesluttprosessen. Det er spennende å finne ut litt mer om hva deltakerne selv har fått ut av kurset. Stattestikken tilsier at 30% som har sluttet ved hjelp av kurset er røykfrie etter ett år, men hva er den enkeltes opplevelse? Derfor har jeg snakket litt med en av mine deltakere Nils Vidar Engelien, og spurt han litt om hva han mener. Han deltok på kurset i vinter, og røykesluttdatoen var 4. februar. Kan du fortelle litt om din røykehistorie/røykevaner. Hva var det som fikk deg til å begynne, hvor røykte du, hva røykte du og lignende? Begynte å røyke når jeg var år. Begynte med sigaretter, men gikk ganske fort over til rulletobakk. Begynte vel å røyke fordi alle andre gjorde det. Røykte ute, måtte jo skjule det og det var vel bare fantasien som satte Nils Vidar Engelien. begrensinger for hvor sigaretter og tobakk ble gjemt og hva en gjorde for ikke å lukte røyk. Jeg måtte skjulte røykinga for foreldre. Grunnen var jo selvsagt at det er vel de færreste på den alderen som fikk lov å røyke. Hadde du prøvd å slutte tidligere (med eller uten held)? Har aldri prøvd å slutte tidligere. Har tenkt på det et par ganger, men det har aldri blitt noe av. Jeg valgte å slutte nå fortrinnsvis på grunn av helsa. Hva var det som fikk deg til å melde deg på røykesluttkurs? Fikk tilbudet om å være med og tenkte at det måtte være bedre å gjennomføre dette sammen med noen i stedet for alene. I tillegg var det også en kollega som kom seg med på kurset, og det var en stor fordel å kunne støtte hverandre og motivere hverandre. Ellers var jo grunnen at jeg hadde fått beskjed om at jeg måtte slutte å røyke, ellers... Hvor motivert vil du si at du var før du begynte på kurset? Var vel egentlig ganske så motivert, siden jeg meldte meg på kurset, selv om jeg nok var litt nølende innimellom. Kort fortalt, hvordan opplevde du at kurset var lagt opp, hvordan var fremgangsmåten? Jeg synes kurset var veldig bra lagt opp med dyktige kursholdere. Det beste var at røykesluttdatoen var satt etter et par uker på kurs og så fortsatte kurset etter røykeslutten, slik at en kunne snakke med hverandre om eventuelle problemer og ikke minst motivere hverandre. I tillegg var gruppeoppgavene veldig ok og de var motiverende i seg selv. Hva mener du var det mest nyttige for deg å gå røykesluttkurs? Det å gjennomføre dette sammen med andre, bli motivert, og kunne motivere. Kan du si noe om hva på kurset som gjorde at du ble mer motivert? Egentlig ikke, var meget motivert før jeg begynte på kurset. Hva mener du var det minst nyttige? Kan vel ikke peke på noe jeg synes ikke var nyttig. Hva lærte du som du kunne ta med deg videre når kurset var slutt? Motivasjon er viktig. En annen viktig ting er å ha fokus på at det egentlig ikke er så vanskelig å la være å ta den neste røyken. Lysta gir seg etter noen sekunder.er ssvært sjelden i situasjoner som frister til å røyke igjen og trenger følgelig ingen metoder. Eventuell lyst bare gir seg etter noen sekunder. 8 Fagblad for lungesykepleiere Nr

9 Har du noen tips til andre som driver med røykesluttkurs? Oppfølging eller ettervern er viktig. Det bør være en samling for samtlige etter for eksempel 3, 6 og 12 måneder etter kursslutt for å se hvordan det har gått med de andre og snakke om eventuelle erfaringer en har gjort seg i denne tiden. Hva mener du er det viktigste for oss kursledere er å formidle til dere som holder på å slutte å røyke, enten de jobber med det individuelt eller i gruppe? Helsemessige konsekvenser i tillegg til alt det som kursdeltageren trekker frem selv. Hva er den største gevinsten med å slutte å røyke for deg? Det må vel ære de helsemessige konsekvensene. Er du fremdeles røykfri? Har du hatt TOBAKKSFOREBYGGING noen glipp eller sprekker? Er fortsatt røykfri og har ikke hatt noen glipp eller sprekker overhode. Hvis du er interessert i å bli kursholder, så ta kontakt med ditt fylkeskontor, og de vil ha en oversikt over nye kurs. Det koster ingenting, og alt materiell er gratis. KURS I RESPIRASJONSFY SIOLOGI OG M ÅLETEKNIKK Trondheim, oktober 2007 Har du behov for å perfeksjonere allerede eksisterende kunnskap eller lære noe nytt? NSF FLU inviterer igjen til kurs i RESPIRASJONSFYSIOLOGI og MÅLETEKNIKK. Kurset er spesielt nyttig for sykepleiere, fysioterapeuter, bioingeniører og andre som arbeider i poliklinikker og utfører respirasjonsfysiologiske målinger. Kurset kan imidlertid også være nyttig for helsearbeidere som møter lungesyke i sin praksis. Kurset søkes godkjent av NSF som meritterende til klinisk spesialist. NSF FLU HÅPER KURSET ER AV INTERESSE OG AT VI FÅR TO FINE FAGDAGER SAMMEN I TROND- HEIM! I år arrangeres kurset på Quality Hotel Augustin i Trondheim Quality Hotel Augustin tilbyr hotellrom inkl. frokost til kr per natt for standard enkeltrom og kr. 965 for dobbeltrom. For oppgradering til businessrom; kr. 200,- pr. rom/døgn. Den enkelte kursdeltaker bestiller hotellrom, per telefon eller e-post, og står ansvarlig for bestillingen. NB: NSF FLUs referansenummer: og må oppgis ved bestilling. Bestillingsfrist er 4. september. NSF FLU s kontaktperson ved hotellet er: Tone Anthonsen Quality Hotel Augustin Tlf.: Direkte tlf.: E-post: For mer informasjon om kurset kontakt: Synnøve Sunde, Lungeavdelingen, St.Olavs Hospital, Universitetssyke-huset i Trondheim Tlf / E-post: Inger-Lise Bjerkan, Lunge poliklinikk; S Tlf / E-post: Kursansvarlig: NSF s FAGGRUPPE AV LUNGESYKEPLEIERE, ved Synnøve Sunde Fagblad for lungesykepleiere Nr

10 KURS KURS I RESPIRASJONSFYSIOLOGI OG MÅLETEKNIKK 18. OG 19. OKTOBER 2007 TORSDAG 18. OKTOBER KL KL KL KL KL KL Kl KL KL KL KL KL Registrering og besøk i utstillingen Informasjon og praktiske opplysninger Lungenes anatomi og fysiologi Spirometri og reversibilitetstesting Lunsj og besøk i utstillingen Gassdiffusjonsmåling Kroppspletysmografi Pause med besøk i utstillingen Ergospirometri Spasertur langs Bakklandet til lungepoliklinikken ved St. Olavs Hospital praktisk gjennomgang av; - Spirometri - Spirometri m/ codiff - Bodyboks m/ spirometri MIDDAG FREDAG 19. OKTOBER KL KL KL KL KL KL KL KL KL Provokasjonstesting Pause med besøk i utstillingen NO-måling Pause med besøk i utstillingen Blodgassanalyse Lunsj og besøk i utstillingen Gangtest Kommunikasjon i møte med pasienten på respirasjonsfysiologisk laboratorium Avslutning Med forbehold om endringer i programmet. 10 Fagblad for lungesykepleiere Nr

11 KURS PÅM ELDINGSSKJEM A KURS I RESPIRASJ ONSFY SIOLOGI OG M ÅLETEKNIKK Trondheim, oktober 2007 Navn:... Jeg er sykepleier/fysioterapeut/bioingeniør/annet (sett ring rundt det aktuelle) Arbeidssted og adresse:... Adresse priv.:... Tlf. arbeid:... Tlf. privat:... E-post:... Medlem NSF FLU: JA NEI (sett ring rundt svaret) Deltakeravgift før 28. august: Medlem NSF FLU: kr Ikke medlem kr Deltakeravgift etter 28. august: Medlem NSF FLU: kr Ikke medlem kr Deltakeravgift inkluderer kaffe/te, frukt, kake, iskrem i alle pauser samt lunsj torsdag og fredag. Jeg ønsker å delta på middag torsdag kveld (OBS egenandel kr for middag) JA NEI (sett ring rundt svaret) SISTE FRIST FOR PÅMELDING ER 5. SEPTEMBER. PÅMELDINGEN ER BINDENDE! Innbetalingsbankett vil bli tilsendt. Husk å påfør navn ved betaling over nettbank. NB: Kvittering for deltakeravgift må vises ved registrering Påmeldingsskjema sendes: Kurs i Respirasjonsfysiologi og måleteknikk 2007 v/ Inger-Lise Bjerkan Lunge poliklinikk St.Olavs Hospital HF Universitetssykehuset i Trondheim Olav Kyrres gt Trondheim Tlf.: / Fax.: E-post: Kursansvarlig: NSF s FAGGRUPPE AV LUNGESYKEPLEIERE, ved Synnøve Sunde Fagblad for lungesykepleiere Nr

12 KOLS POPULÆR HJELPETELEFON FOR KOLSPASIENTER Av Grete Brobakken, Glittreklinikken LHLS nye hjelpetelefon, kolslinjen, hatt stor pågang siden åpningen i november i fjor. I gjennomsnitt ringer det rundt 140 personer hver måned og samtalene varer fra mellom 1 1/2 time til noen få minutter. Det har vært kjemperespons på linjen og veldig moro, sier Åse Løken Castilla, prosjektleder for kolslinjen og mangeårig sykepleier på Glittreklinikken. Sammen med to andre erfarne lungesykepleiere fra Glittre, betjener hun kolslinjen fire dager i uken - Det er flest personer med kols som ringer, men vi har også hatt en del pårørende og publikum, forteller Åse. Hittil er det flest fra Oslo, Akershus og Hordaland som har ringt. Mona Kraft (t.v), Helga Sigurdardottier og Åse Castella Løken har til sammen over 30 års erfaring som sykepleiere for lungesyke. Tjenesten er gratis hvis du ringer fra fasttelefon, mens det er egne takster fra mobiltelefon. Les mer på eller ring for å bestille esker med kolskort. 10 vanligste spørsmål til kolslinjen: Dette er de spørsmålene flest som ringer inn til kolslinjen lurer på: 1. Hva er kols? 2. Hvordan kan jeg få diagnosen? 3. Jeg ønsker informasjon om inhalasjonsmedisiner (hvordan skal jeg bruke medisinene mine, hvordan virker de?) 4. Hvorfor får jeg ikke inhalasjonsmedisinene på blå resept lenger selv om jeg har god effekt av dem? 5. Hvordan får jeg opphold til rehabilitering? 6. Hvor kan jeg få hjelp til røykeslutt? 7. Hva kan jeg gjøre selv for å forebygge utvikling av sykdommen? 8. Kan jeg lufte tanker og følelser for dere på kolslinjen?. 9. Jeg skal til legen, kan kolslinjen hjelpe meg i forkant? 10. Hva kan /skal jeg spørre legen om? Fastlegen vet for lite De fleste som ringer har spørsmål om sykdommen sin, symptomer, medisinering og hva de for eksempel kan gjøre for å forebygge sykdommen. Mange gir uttrykk for at de ikke kan nok om sykdommen og heller ikke har fått nok informasjon om kols fra fastlegen sin. For oss tre som betjener linjen har det vært veldig godt å kunne hjelpe så mange med ofte enkle spørsmål. Dermed får vi brukt den kompetansen vi har opparbeidet oss gjennom mange år som sykepleiere, sier Åse. For å markedsføre linjen har kolslinjen sendt ut esker med kolskort til bl.a. legekontorer, og lungeavdelinger på sykehus. Ring gratis Kolslinjen er åpen mandag til onsdag: og torsdag VELKOMMEN TIL HARSTAD 23. til 24. april 2008 Vi i arbeidsgruppa fra Harstad takker arbeidsgruppen Oslo/Akershus for vel gjennomført fagmøte 2007, og vil ønske velkommen til nytt fagmøte i Harstad 23. til 24. april På grunn av tidlig start 24. april vil innsjekking og registrering være 23. april ettermiddag og kveld. Vi har som mål å lage et spennende faglig program som alle kan ha utbytte av, både gamle og nye NSF FLU medlemmer. Hilsen Arbeidsgruppa v/leder Geir Kristian Gotliebsen 12 Fagblad for lungesykepleiere Nr

13 KURSSTØTTE Retningslinjer for kursstøtte til faglige kurs/møter og seminarer 1. Kursstøtte kan først søkes etter 1 års medlemskap. 2. Årets kontingent må være betalt. 3. Et medlem kan kun tildeles kursstøtte hvert 2. kalenderår, med unntak av personer som innehar verv i faggruppen. 4. Før kursstøtten utbetales må det sendes en skriftlig tilbakemelding fra kurset, feks. noe om ditt utbytte eller høydepunkter på kurset. Dette vil eventuelt trykkes i Lungeposten. 5. Originale kvitteringer må sendes til kasserer innen 1 måned etter at man har deltatt på kurset/møtet eller seminaret, hvis ikke bortfaller tildelingen av tilskudd. 6. Det kan søkes om midler til reise, opphold og deltakeravgift. Inntil kr ,-. Søknadsskjema for tilskudd til faglige kurs/møter og seminarer Søknaden sendes til leder i NSF FLU. Søknadsfrist er Navn: Adresse: Postnr. og sted: Arbeidssted: Telefon privat: Telefon arbeid: E-post: Faks: Medlem fra: Verv i NSF FLU: Har mottatt kursstøtte tidligere, hvis ja når sist: Kursets navn: (Vedlegg kopi av program, gjelder ikke det som arrangeres av faggruppen.) Oversikt over utgifter: Reise: Opphold: Deltakeravgift: Totalsum: Hvor mye søker du i støtte: Sted Dato Underskrift 16 Fagblad for lungesykepleiere Nr

14 VEKTKONTROLL VEKTKONTROLL I FORBINDELSE MED RØYKESLUTT Ola Drange Røksund, Cand. Scient/ spes fysioterapeut, Haukeland Universitetssykehus BAKGRUNN Lungeavdelingen ved Haukeland Universitetssykehus i Bergen har siden 2000 arrangert røykesluttkurs. Et av temaene som vi tar opp i kurset er vektkontroll i forbindelse med røykeslutt. Vår erfaring er at enkelte kan få store vektproblemer og for disse blir det da fristende å gjenoppta sine røykevaner. Mange har erfart at de ved tidligere røykesluttforsøk har gått kraftig opp i vekt. Flere velger derfor fortsatt røyking fremfor røykeslutt og vektøkning. Derfor bruker vi 1 time av kurstiden på dette viktige emnet. De fleste som slutter å røyke vil legge på seg noen kilo. For noen er dette bare bra, for andre betyr det ingenting mens det for noen helst ikke bør skje. De første månedene etter røykeslutt er det ikke uvanlig å gå opp en 4-6 kg. Denne vektøkningen vil for de fleste avta igjen og etter ca ett år stabilisere seg ca 2 kg over røykevekt. Befolkningstudier (Finnmark) viser forøvrig at røykere i gjennomsnitt er ca 2 kg lettere enn ikke røykere. I en befolkningsstudie fra USA har de sett på vektøkningen i et utvalg på 5247 voksne over 35 år som sluttet å røyke sammenlignet med de som fortsatt røykte (N Engl J Med 1995;333: ). Vektøkningen var 4,4kg for menn og 5,0 kg hos kvinner høyere over en 10 års periode hos de som hadde sluttet å røyke enn hos de som fortsatt røykte. Ønske om helsegevinst er et viktig motiv for mange som vil å slutte og røyke. Det er imidlertid god dokumentasjon på at det er en grense for hvor stor vektøkning en kan ha før helsegevinsten ved røykeslutt spises opp. En internasjonal forskergruppe la i 2005 frem resultater fra en studie der de så på fordelen ved røykeslutt målt opp mot helsefaren ved vektøkning (Lancet May 7-13;365 (9471): ). Ved røykeslutt vil fallet i lungefunksjon etter hvert normaliseres. Denne studien viste derimot at dersom en mann som tidligere røykte tyve sigaretter daglig legger på seg mer enn 10 kg vil vektøkningen føre til at lungefunksjonen reduseres like raskt som hos røykere. Tilsvarende tall hos kvinner viser at de tåler en større vektøkning, nemlig 25kg før det samme skjer. HVORFOR VEKTØKNING VED RØY KESLUTT? Røyking påvirker energiomsetningen i kroppen. En vet ikke helt sikkert hva som er årsaken, men antar at både nikotin og CO betyr noe i denne sammenhengen. Samtidig vil kanskje en redusert smak og luktesans bety noe i denne sammenhengen. Nikotin virker aktiverende og stimulerende og dermed øker det forbrenningen. Nikotinet virker direkte inn på fordøyelsessystemet, magesekkens bevegelser nedsettes når en røyker, og dermed også sultfølelsen. CO virker surstoffortrengende. Binder seg til hemoglobinet i blodet og tar opp plassen for oksygenet. Mindre oksygen til energidrivende prosesser og redusert utnyttelse av næringstoffene. Når man slutter å røyke reduseres forbrenningen (energiomsetningen) og kaloribehovet avtar med ca kcal (kcal=energimål) pr. døgn. En risikerer altså å gå opp i vekt dersom aktivitetsnivået og matvanene er de samme som mens man røykte. Imidlertid viser det seg at særlig matvanene har lett for å endre seg ved røykelutt, ikke ved at næringsinntaket reduseres, men snarere ved at det øker. En rask bedring i lukte- og smakssans samtidig som mange føler hunger etter hele tiden å putte noe i munnen kan raskt føre til et øket næringsinntak tilsvarende ca 200 kcal pr døgn. Økt næringsinntak og redusert forbrenning kan altså gi et endret energiregnskap tilsvarende 500cal pr. døgn. Et slikt overskudd på 500kcal pr. døgn tilsvarer en vektøkning på 1-2 kg pr. måned. HVORDAN UNNGÅ VEKTØK- NING VED RØY KESLUTT? Dersom en person går opp i vekt så foreligger det et mindre næringsforbruk enn næringsinntak. Ved vektøkning i forbindelse med røykeslutt er det tre forhold en spesielt bør fokusere på: 1. Næringsinntak (kosthold) 2. Fysisk aktivitetsnivå 3. Uheldige vaner. NÆRINGSINNTAK Energiomsetningen i kroppen er avhengig av hva slags energikilder som kroppen har tilgjengelig til forbrenning. Næringstoffene våre er karbohydrater, fett og protein. Overskudd av næringsinntak i form av karbohydrater lagres som fett. En kilo med fett inneholder ca 9000kcal Vanlig energibehov pr. døgn er : Kvinner31-60 år: kcal Kvinner61-75 år: kcal Menn år: kcal Menn år: kcal Økt alder gir redusert energibehov. Som en del av bevisstgjøingen i forhold til kosthold gir vi noen generelle råd. Fagblad for lungesykepleiere Nr

15 VEKTKONTROLL Generelle råd: Spis regelmessig lite men ofte, 4-5 måltider daglig. Spis frokost-den er med å setter i gang forbrenningen. Spis variert kost. Les gjerne på innpakning hvor mange kalorier maten du spiser inneholder for å skaffe deg en oversikt. Spis mye fiber, grovt brød og kornprodukter. Skjær færre og tykkere skiver av brødet, så sparer du fett fra både smør og pålegg. Velg magert pålegg rent kjøtt, frukt, grønnsaker, mager ost og fiskepålegg. Unngå fete pålegg som leverpostei, salami, fårepølse og helfet ost. Velg myk vegetabilsk margarin eller olje framfor hard margarin eller smør Spis minst tre porsjoner grønnsaker og to porsjoner frukt daglig. En porsjon er definert som en middels stor frukt, 1,5dl fruktjuice eller bær, 150g poteter eller grønnsaker. Et glass juice til frokost, et eple til lunsj, en porsjon poteter og en porsjon grønnsaker til middag og en gulrot til mellommåltid og du har fem. Til middag sett av en tredel av tallerken til kjøtt eller fisk, en tredel til salat og grønnsaker og en tredel til poteter, bønner og ris. Velg kokte eller bakte poteter fremfor chips og pommes frites. Det er mye kalorier i stekefett og oljer. Du sparer mye fett ved i koke maten eller tilberede den i stekeovn eller mikrobølgeovn. Spis mer fisk både som pålegg og middag Velg magre kjøtt- og meieriprodukter. Velg myk vegetabilsk margarin eller olje framfor hard margarin eller smør Kutt ned på inntaket av sukker, særlig i form av brus og godteri Vær varsom med salt Vann er den beste tørstedrikk. Drikk vann både før, til og mellom måltidene. Vær klar over at det er nesten like mange kalorier i både melk og juice som i brus. Melk og juice inneholder mange viktige stoffer for kroppen men bør ikke benyttes som tørstedrikk. Tygg maten godt, spis sakte og nyt måltidet Vi mener det er viktig med et variert kosthold for å sikre et tilfredstillende inntak av viktige næringsstoffer samtidig som en er bevisst på næringsinnholdet i de mest vanlige matvarene vi spiser slik at kaloriinntaket kan begrenses. Vi går derfor gjennom noen enkle tabeller som viser hvor stort næringsinnhold det er i de vanligste mat og drikkevarene vi benytter i vårt kosthold. Gjennom bevisstgjøring og diskusjon gir dette den enkelte kursdeltager grunnlag for å se hvor det er mulig å redusere kaloriinntaket sitt. FY SISK AKTIVITETSNIVÅ Fysisk aktivitet bedrer arbeidskapasiteten, er et godt hjelpemiddel for vektkontroll og gir deg overskudd i hverdagen. Vi vet at fysisk aktivitet også gir en positiv helsegevinst. Når man beveger seg mer, øker forbrenningen, muskelmassen øker og man kan spise mer uten å legge på seg. Ved å øke muskelmasse vil også hvileforbruket av kalorier øke. Noen generelle råd i forhold til fysisk aktivitet: Voksne anbefales å være moderat fysisk aktive mist 30 min hver dag. Tenk trening og fysisk aktivitet i din daglige rutine, selv når du skal slappe av hjemme. Bruk trappene i stedet for heisen. Spring opp trappen og ta gjerne to steg om gangen Gå når du kan. Parker bilen litt lenger borte og gå den siste strekningen til jobb Kast fjernkontrollen Bær en handlepose om gangen inn fra bilen Øk intensiteten på daglige gjøremål Skru av TVn og finn på noe å gjøre i hus eller hage. Bruk hagen som treningsarena Dersom du har stillesittende arbeid så reis deg og gå til kollegaer med beskjeder, stå å diskuter osv. Gå tur om kvelden eller i helgen Dersom du ønsker å begynne med trening så sett deg et mål og lag en plan. Finn ut hvilke nivå du selv er på, egne forutsetninger og velg aktiviteter du tror du kan trives med. Finn deg gode treningskamerater. La treningen ha et sosialt aspekt ved seg. Start forsiktig! Muskler, sener og bånd er ømfintlige for uvante belastninger. Øk intensitet og belastning gradvis. Innled øktene med oppvarming, øk intensiteten etter hvert som kroppen blir varm og kondisjonen bedre Tren styrke! Jo større muskelmasse du har jo mer energi bruker kroppen også når den er i ro Viktig med riktig og behagelig treningsutstyr Ikke nødvendig å være helt utmattet for å komme i form. Lengre økter med moderat intensitet kan være like bra som korte intensive økter. Lytt til kroppens signaler. Er muskulaturen øm og stiv og dette ikke gir seg, eller forsterkes under trening, bør du ta det med ro noen dager Tøy muskulaturen godt etter trening. Drikk rikelig med vann Regelmessig fysisk aktivitet opprettholder vekten og kondisjonen. Skippertak fører sjelden frem. Det er lagd tabeller til kurset vårt som viser hva slags kaloriforbruk ulike aktiviteter gir. Vi går gjennom dette sammen og diskuterer hva dette betyr i forhold til å øke forbrenningen med kcal pr. dag. Mange reagerer for eksempel når de hører at du ved lett jogg må holde på i 30 timer for å forbrenne 1 kg med fett. Mange blir likevel beroliget når de hører at dersom de begynner å gå raskt eller jogge lett i ca 2 timer pr.uke, mens næringsinntak og aktivitetsnivå ellers er stabilt, vil du kunne gå ned ca. 6 kg på et år. UHELDIGE VANER Ofte er det slik at de som får størst problemer med å holde vekta etter røykeslutt er de som hadde problemer 18 Fagblad for lungesykepleiere Nr

16 ALLERGI med vekta mens de røykte også. Småspising og trøstespising er ofte viktige årsaker til vektøkning uansett. I forbindelse med røykeslutt kan dette forsterkes. Mange velger å putte noe annet (mat) i munnen enn sigaretten. Her er det viktig å være bestemt og bevisst. Det å lage reine spisesituasjoner kan være en måte å kontrollere dette på. Det vil si at en kun spiser når en spiser og det med faste måltider, ikke kombinert med f.eks tv- titting eller bilkjøring. Spis grønnsaker, frukt, sukkerfri tyggegummi eller sukkerfri drops dersom du må putte noe i munnen mellom måltidene Noen råd mot småspising Spis 4-5 måltider om dagen. Unngå småspising mellom måltidene Lag reine spisesituasjoner. Ikke spis mens du ser på TV eller kjører bil Ikke vær sulten når du skal handle. Det er for fristende å kjøpe seg noe godt å putte i munnen for å dempe sulten Betal bensin med kredittkort. Ikke la deg friste av de ulike meny-tilbudene inne på bensinstasjonen Ha sukkerfri tyggegummi eller drops tilgjengelig. Spis grønnsaker eller frukt mellom måltidene dersom du ikke klarer å holde deg. Frukt og grønt med dip er godt som snacks Drikk mye vann Hvis du skal ha godteri og snacks en sjelden gang: kjøp små poser! De blir tomme uansett hvor store de er!! Popcorn og saltstenger gir mindre fett og kalorier enn potetgull Det er viktig å ikke bli for teoretisk i forhold til dette temaet men et økt fysisk aktivitetsnivå sammen med et sundt kontrollert kosthold og gode vaner, vil gi god vektkontroll. Vi ønsker at våre kursdeltagere skal være godt forberedt til å møte den virkeligheten som ligger i faren for vektøkning når røyken stumpes. All erfaring viser at det er letter å forebygge ukontrollert vektøkning enn å reparere etterpå. ALLERGIFAKTA PÅ FREMMEDSPRÅK Grethe Amdal er sykepleier og har jobbet mange år med lungerehabilitering. Det siste året har hun vært prosjektleder i 50 % stilling i Norges Astma og- Allergiforbund. Prosjektet Allergi-fakta på fremmedspråk går ut på å revidere 12 allerede eksisterende faktaark, utvikle 10 nye faktaark, oversette disse til ni ulike språk og distribuere dem til et bredest mulig publikum. Faktaarkene ble laget for at informatører og likemenn skulle ha en felles kunnskapsforståelse i sitt arbeid vis a vis den enkelte astmatiker og allergiker. Etter hvert har helsesøstere, leger, ansatte i skoler og barnehage hatt nytte av kunnskapen faktaarkene formidler. Både likemenn, tillitsvalgte og helsepersonell har etterlyst denne type informasjon på andre språk enn norsk. Prosjektet har i sin helhet fått penger fra stiftelsen Helse og Rehabilitering (HR), som henter sine inntekter fra TV- spillet Extra. Faktaarkene som er oversatt til urdu, vietnamesisk, samisk, spansk, russisk, arabisk, engelsk, somali og tyrkisk, har følgende tittel: Astma Astma og kulde Kols Lateksallergi Eksem Allergivaksinasjon Dyreallergi Middallergi Allergi Allergisk og ikke allergisk matoverfølsomhet Kryssreaksjoner Melkeallergi Pollenallergi Nikkelallergi Soyaallergi Hveteallergi Overfølsomhet mot tilsetningsstoffer Eggallergi Allergi mot nøtter/mandler/peanøtter Fiskeallergi Renhold Allergivennlige planter inne og ute Faktaarkene er utarbeidet av fagpersoner i Norges Astma og- Allergiforbund (NAAF) og kvalitetssikret av forbundets legeråd som består av spesialister innen lunge, hud, allergologi og immunologi. Faktaarkene vil være ferdig oversatt innen 1.februar Da vil de etter hvert bli lagt inn på vår nettside, slik at alle som ønsker det, kan skrive dem ut. Se noen eksempler på faktaark på: Fagblad for lungesykepleiere Nr

17 TOBAKKSFOREBYGGING KUNSTEN Å FORBLI RØYKFRI SAMTALER MED KOLS PASIENTER Sykepleier Aase Knapstad Bakgrunn og m etode Studier omkring røykeavvenning, oftest på hjertepasienter, viser at med rådgivning og oppfølging kan graden av røykfrihet ligge mellom 25 og 30 % etter et år (1, 2). Til sammenligning angir en studie av KOLS pasienter en røykfrihet på mellom 8,7 og 13,9 % etter et år (3). Ting tyder altså på at det KOLS pasienter møter større problemer i røykestopp-prosessen. Også på Granheim lungesykehus (GLS) har vi merket at pasienter som har blitt røykfrie etter røykeavvenningskurs hos oss, ofte kommer igjen som røykere. Vi ønsket å gjøre en studie for om mulig å finne metoder som bedret sjansen for varig endring av røykevanen hos KOLS pasienter. Metodevalget er i hovedsak en kvalitativ tilnærming. Dette var naturlig ut fra det et begrenset antall pasienter som slutter å røyke på GLS og ut fra ønsket om spesifikk og individuell informasjon. Inklusjonskriteriene var at informantene skulle være KOLS pasienter som hadde gjennomført røykeavvenningskurs under oppholdet på GLS og definerte seg som røykfrie før avreise. Av ti som oppfylte kravene samtykket seks i å delta, fire kvinner og to menn. De svarte på et spørreskjema med demografiske opplysninger og deltok deretter i et intervju i en og en halv time etter intervjuguide. Litteratur på området viser at når man skal slutte å røyke er det viktig å holde seg i aktivitet og har noen som gir psykisk støtte. Man skal unngå stress og kjedsomhet (4). KOLS pasienter er gjerne eldre pasienter med generelt nedsatt bevegelighet, og pustebesvær vil ytterligere forverre muligheten for fysisk aktivitet. Denne pasientgruppen kan derfor ha vanskelig for å unngå kjedsomhet. Nettverket er også ofte redusert og noen sier røyken er den siste vennen de har. Tilleggsdiagnoser kompliserer og svært mange sliter med angst og depresjon (5) Som teoretisk referanseramme valgte jeg mestringsteori. Her vil jeg nevne Albert Banduras teori om at personens egen tro på å lykkes, self-efficacy, setter individet i stand til å foreta handlingene som kreves for å nå målet. En effektiv intervensjon for røykestopp må altså overbevise om fordelene ved å slutte, inngi tillit til å klare det og finne sosial støtte som kan hjelpe gjennom prøvelsen (6a). Denne studien vektlegger hvordan pasienten vurderer muligheten for å lykkes og planlegger tiltak for å mestre faren for tilbakefall. Resultater: Informantene var mellom 50 og 75 år. Én bodde sammen med ektefelle, de andre var alene. En informant var i arbeid, de resterende var enten trygdet eller pensjonerte. Årsakene de oppgav for å slutte å røyke var: (1) Helsemessige årsaker: dårlig pust, hoste, slim, dårlige blodgasser, hyppige infeksjoner m fl. (2) Oppfordringer fra lege. (3) Slektninger argumenterer for røykekutt. (4) Vil delta mer sosialt eller klare jobben. ( 5) Venner, kollegaer og naboer har sluttet, røykeloven og færre muligheter for røyking. ( 6) Økonomi, røyklukt og økt reinhold. To av informantene har moderat KOLS (etter GOLD Guidelines), fire har svært alvorlig KOLS. Fire har hjemmehjelp og / eller hjemmesykepleie. Aktivitetsnivået er lavt for tre av informantene. De leser, ser TV, strikker og røyker ofte samtidig og er sjelden utendørs. To deltar på mange aktiviteter og har stor kontaktflate. Måling av oksygenmetningen i blodet viste at fire av informantene fikk merkbar bedring etter røykestopp. Noen fikk økning både i oksygenmetning og spirometri. Etter å ha vært røykfri og ha trent i fire uker, forteller informantene om bedre pust og kondisjon, lange turer uten å måtte kvile og en følelse av å kunne fly trapper. En av mennene sier han har fått tilbake ti år av funksjonsevnen, den andre kjenner lite forandring. Han venter seg heller ingen bedring, bare å bli stående på samme nivå, slik legene har forklart. Støtte i miljøet Informantene gav uttrykk for at de fikk god støtte for røykeslutt fra familien, og barna er svært engasjerte. Alle har både røykere og ikke-røykere i miljøet rundt, men det er forskjell på antall og om de viktige personene er røykere eller ikke. Tre av informantene kan sies å være sterkt eksponerte for røyking, gjennom ektefelle eller nære venner og naboer som røyker. To har hørt bemerkninger om fanatiske ikke- røykere. De vegrer seg for å be folk la være å røyke når det er på besøk. Tre oppgir at omgangskretsen er overveiende ikke-røykere. Oppfølging etter heim reise Informantene ble spurt om de ønsket oppfølging etter heimreisen, og ble bedt om å vurdere fire tiltak 1) Telefonkontakt med veileder etter 2 uker, etter 2, 4,6 og 12 mnd. 2) Personlig brev. 3) Dagbok over antall situasjoner med røykesug, bruk av 20 Fagblad for lungesykepleiere Nr

18 avledningsteknikker, osv; med mulighet for innsending. 4) Støttegruppe; enten ren samtalegruppe eller i forbindelse med trening. De to tilbudene flest kunne tenke seg, var telefonkontakt og grupper. To mente de ikke ville ha behov for noen form for oppfølging. Blant de fire som ønsket oppfølging var tre med redusert nettverk og alvorligste grad av KOLS. Diskusjon Årsakene til å slutte å røyke var i hovedsak lungesykdommen og nedsatt funksjonsevne, at legen sterkt anbefalte røykestopp og at familien ønsket det og la et visst press på dem. Med seks respondenter kan man ikke trekke for bastante konklusjoner, men man kan antyde mønstre og generere hypoteser man kan undersøke og bygge videre på. Selv om mange altså refererte til helseplager, er det bare to eller tre informanter som forteller hvordan røyking har gitt seg utslag i egne helseplager. Disse forteller detaljert om problemene de har. Andre utsagn er av mer generell karakter. Man blir dårlig i pusten av å røyke. Disse virker ha et mer teoretisk og upersonlig forhold til helseskader av røyking. De fleste informantene er sterkt motiverte av legen sin. Noen har fått beskjed om å slutte å røyke dersom de ønsker å leve. Forskning har vist at de som har tatt bestemmelsen om atferdsendring hovedsakelig etter påvirkning fra viktige andre, ikke makter å endre vanen varig i samme grad som de som har tatt avgjørelsen etter sin indre overbevisning. Tilbakefallet kommer lett når han ikke lenger har tett oppfølging. Familien, særlig barna, synes også ha hatt stor innflytelse på beslutningen om å slutte å røyke. De fleste mener engasjementet er uttrykk for at barna har omsorg for dem, men noen gir uttrykk for at de føler press. Det er et krav at de skal slutte å røyke. Noen gir uttrykk for angst for å skuffe noen, mens andre føler de er omgitt av positiv interesse og at valget er opp til dem selv. Det er interessant å merke seg at press fra nære slektninger kan slå sterkt ut følelsesmessig, og at engstelsen kan hindre at endringsforsøket lykkes. Under intervjuet kom det fram informasjon, framlagt nølende eller med et visst ubehag. Det kan tyde på en uferdig beslutningsprosess, at utsagn angående tvil og motstand ikke har kommet åpent fram tidligere. Selv om pasienten altså sier at han ønsker å slutte å røyke, kan det være uttrykk for et ønske om å glede oss eller andre. Han kan ha kalkulert med at det er lurt å være positiv; for å spare seg selv for pågående argumentasjon eller anklager. Pasienten tar på seg en ikke-røykerrolle mens han er på sykehuset og oppnår positiv feedback, men når han kommer hjem, faller denne rammen bort og dermed også ønsket om fortsatt røykfrihet. Vi bør ikke bare tenke på vellykket røykeslutt under oppholdet på institusjonen, men ha et langsiktig fokus. Målet må være at grunnmuren motivasjonen skal være sterk nok til å holde også i den vanskelige første tida heime og på lenger sikt. Helsepersonell har en klar informasjonsplikt om faktisk helsefare. Dersom pasienten ikke hører på fornuft, kan det være fristende å utdype farene og argumentere kraftigere. I stedet bør pasienten ansvarliggjøres med spørsmål om hvordan han selv vurderer situasjonen og mulighetene. Bandura sier folk vil ha liten vilje til å endre en skadelig vane om de ikke anser bedringen for å være vesenlig større enn ubehaget de gjennomgår ved å avstå (6b). Hvis en pasient har forstått at han har lite igjen av lungekapasiteten og tror at han ikke vil ha mulighet til bedring, gjør det sjansen mindre for at han vil sette alt inn på å vinne kampen mot røykevanen. Derfor kan helsepersonell kanskje bedre sjansen for varig røykfrihet ved å flytte fokus fra skade og forverring til muligheter for bedring. TOBAKKSFOREBYGGING Røykfrie omgivelser synes å være av stor viktighet. For noen er omgangskretsen hovedsakelig ikke-røykere. Disse sier røyking er uaktuell i sosial sammenheng. Andre har mange venner og naboer som røyker og synes det vil bli for ubehagelig å be dem la være når de kommer på besøk. Omgivelsene oppfattes gjennomgående som svært viktige for at de skal klare å forbli røykfri, og derfor blir det viktig å arbeide med at de som ønsker det, får muligheten til å finne et ikkerøykermiljø som kan gi støtte etter hjemkomsten. Kanskje kan støtte gis i samarbeid med treningsgrupper for hjerte- / lungepasienter eller andre tilbud i kommunal regi. Det er også nærliggende å henvise til Røyketelefonen. Etter hvert vil trolig også flere KOLS pasienter få mulighet til oppfølging på nettsteder. Konklusjon Det er viktig at pasienten får muligheten til å utforske ambivalens og får ta avgjørelsen om røykekutt gjennom solid bearbeidelse av argumenter for og imot. Rådgiverne må være trygge nok til å tåle usikkerhet, og avstå fra argumentasjon og raske avgjørelser. Fokus bør være på helsegevinst og muligheter, og press bør unngås både fra helsepersonell og pårørende. Man må sikte langt fram i røykeavvenning for KOLS pasienter og ta med hjemmesituasjonen. Sosialt nettverk er en viktig faktor, og for de dårligste KOLS pasientene og de som er mest sosialt depriverte, kan tilbud om oppfølging være avgjørende. Artikkelen kan leses i full lengde i Sykepleien Forskning for juni i år. Forfatteren: Aase Knapstad Sykepleier, f Sykehuset innlandet HF Granheim Lungesykehus, 2656 Follebu Sykepleierutdanning fra Gjøvik Sykepleierhøgskole i Ansatt ved Granheim lungesykehus fra Nåværende stilling: Sykepleier ved Granheim lungesykehus; underviser på KOLS- og astma skolen veileder for røykeavvenningskurs. Fagblad for lungesykepleiere Nr

19 REFLEKSJONER NOEN TANKER ETTER FAG-MØTET I OSLO 2007! Fagmøtene har vært veldig bra, og jeg blir stadig imponert over hvordan de som arrangerer får dette til år etter år! Det er jo forskjellige arbeidsgrupper hvert år. Her er det ingen som flyter på erfaringer. Jeg har vært medlem av NSF FLU siden 1992 og deltatt på mange fagmøter. Disse møtene er høyt prioritert hos meg. Her får jeg faglig påfyll i akkurat det jeg jobber med til daglig. Jeg treffer også kollegaer fra hele landet som jeg har blitt kjent med gjennom disse møtene, og som jeg ser igjen denne ene gangen i året. Det er svært nyttig å treffe kollegaer fra andre sykehus, da kan man utveksle erfaringer. Det er også mye lettere å ringe andre for å spørre om råd, når man kjenner den man snakker med. Fra dette fagmøtet vil jeg spesielt trekke fram foredragene om CF. Lege Pål Finstad kom med en veldig interessant forelesning om CF. Dette er en gruppe pasienter vi ikke har noe særlig erfaring med i voksenmedisinen. Vi har på vårt sykehus flere som vi har tatt over fra barneavdelinga, og det er noen som snart er på vei til oss. Derfor var dette temaet midt i blinken for meg akkurat nå. Jeg har følt at jeg mangler kunnskap. Det var også fint å få høre fra både fysioterapeut og sykepleier. Fine forelesninger med helt praktiske tips i hverdagen! Ikke minst er det flott å få høre hva de kan tilby på CF senteret på Ullevål. Godt å vite at de er der til å støtte og veilede oss ute på bygda. Nå gleder jeg meg skikkelig til fagmøtet i Harstad! Mvh Kristin Degnes Neerland Sykehuset Innlandet - Elverum

20 FAGMØTET 2007 Vi i arbeidsgruppa i Oslo og Akershus vil gjerne takke for sist til alle de 139 som deltok på fagmøte i Oslo i mars! Det var hyggelig at så mange kom, til tross for at vi hadde problemer med å få ut informasjon om møte i tide. Av de som deltok var det ca 107 medlemmer i NSF FLU. Før fagmøte i Kristiansand fikk lederne for lokalgruppen i Akershus og Oslo telefon fra leder i NSF FLU, for å høre om de FRA ARBEIDSGRUPPA I OSLO ville ta stafettpinnen videre etter fagmøte i Kristiansand. I Kristiansand satte vi sammen en arbeidsgruppe på 11 personer fra ulike sykehus i Oslo og Akershus. Det ble laget små arbeidsgrupper som hadde hver sine arbeidsoppgaver. Hotell ble booket med en gang, og Ellen Kive og Therese Schjelderup fra Diakonhjemmet hadde som motto: Ingenting er frekt, når de drev forhandlinger mellom hotellene for å presse prisene ned. De fikk en god avtale i havn, og fikk meget god service, god mat og drikke de dagene vi var på Hotell Christiania. Eva Engen og Marte Rognarden fra Ahus hadde ansvar for sponsorene. Etter å ha purret mang en gang, fikk vi til sammen 2 hovedsponsorer fra Boehringer Ingelheim og Pfizer, og det ble tilslutt 19 utstillere. Programmet for de 3 dagene hadde Marne Nymoen og Ruthie Berg fra Ullevål Universitetssykehus ansvar for. Det ble et spennende og variert program. Underholdningen for de 3 dagene sto Hildegunn Rotnes og Ole Kristian Joten fra Lungeposten på Rikshospitalet for. Under åpningen av fagmøte ønsker vi å bruke lokale krefter. Rikshospitalets kor åpnet det hele med muntre toner, etterfulgt av et humoristisk innslag fra humor pol ved Kyrre Sæter og Vegard Dahl. Under middagen på torsdag valgte vi å ikke ha noen form for underholdning, men at man skulle kose seg sammen med god mat og drikke. Fredag møttes alle sammen klokken til en aperitiff før maten mens man lyttet til god musikk fremført av Gjermund. Han underholdt også under festmiddagen sammen med humoristene fra Humorpol. Mona Lill Johansen og Karin Helen Danielsen fra Sykehuset Asker og Bærum HF hadde ansvar for trykkerisaker m.m., mens Kari Løkjell Johansen fra Lovisenberg Diakonale Sykehus har hatt det økonomiske ansvar. Pga nye lover og regler har det vært mye å gjøre for henne. Det er viktig at arrangører for senere fagmøter får god innføring i hvordan regnskapet skal utføres med alt det innebærer. Vi hadde i løpet av vår/høst og vinteren 11 møter, i tillegg til flittig bruk av e-post og telefoner. Fordelingen av arbeidsoppgavene var godt fordelt, og alle gjordet en flott innsats og hadde full kontroll. Det var 44 av 139 som leverte inn evalueringsskjema. I likhet med mange som besvarte evalueringsskjema, så syntes vi at vi hadde 3 fine dager sammen. Alle de gode forslagene for nye tema man ønsker å ta opp sender vi videre til neste fagmøte i I år arrangerte styret round table sesjoner, der vi skulle fordype oss i ulike tema innen lungesykepleie. Dette ble veldig godt mottatt, og mange følte de fikk noe tilbake som de kunne bruke i sin hverdag. Vi gleder oss stort til å møtes igjen i Harstad i 2008, og ønsker arbeidsgruppen i Harstad lykke til! På vegne av arbeidsgruppen i Oslo og Akershus Karin Danielsen Ellen Kive 24 Fagblad for lungesykepleiere Nr

Fysisk aktivitet og kosthold

Fysisk aktivitet og kosthold Fysisk aktivitet og kosthold - sunt kosthold og aktiv livsstil Fysiolog Pia Mørk Andreassen Hva skal jeg snakke om? Kostholdets betydning, fysisk og psykisk velvære Måltidsmønster Næringsstoffer Væske

Detaljer

Kostholdets betydning

Kostholdets betydning Caroline N. Bjerke Ernæringsfysiolog Kostholdets betydning Et optimalt kosthold med tilstrekkelig inntak av samtlige næringsstoffer, og samtidig riktig tidspunkt for måltider i forhold til trening og konkurranse

Detaljer

ET SUNT SKOLEMÅLTID. Små grep, stor forskjell

ET SUNT SKOLEMÅLTID. Små grep, stor forskjell ET SUNT SKOLEMÅLTID Små grep, stor forskjell ANBEFALINGER FOR ET SUNT KOSTHOLD Å spise sunt og variert, kombinert med fysisk aktivitet, er bra for kropp og helse og kan forebygge en rekke sykdommer. Overordnede

Detaljer

Sunn og økologisk idrettsmat

Sunn og økologisk idrettsmat Sunn og økologisk idrettsmat K A R I T A N D E - N I L S E N E R N Æ R I N G S F Y S I O L O G O I K O S Ø K O L O G I S K N O R G E 2 1. 0 6. 1 3 Oikos + håndball Prosjektsamarbeid Oikos + NHF RI Formål

Detaljer

HELSEDIREKTORATETS KOSTRÅD

HELSEDIREKTORATETS KOSTRÅD HELSEDIREKTORATETS KOSTRÅD FOTO: Aina C.Hole HELSEDIREKTORATETS KOSTRÅD 1. Ha et variert kosthold med mye grønnsaker, frukt og bær, grove kornprodukter og fisk, og begrensede mengder bearbeidet kjøtt,

Detaljer

Røykfri. Landsforeningen for hjerte- og lungesyke

Røykfri. Landsforeningen for hjerte- og lungesyke Røykfri Landsforeningen for hjerte- og lungesyke Hvordan slutte å røyke? Hadde jeg visst at det var så enkelt å slutte, ville jeg gjort det for lenge siden! (En person med kols som har deltatt på røykesluttkurs)

Detaljer

RÅD FOR ET SUNNERE KOSTHOLD. Små grep, stor forskjell

RÅD FOR ET SUNNERE KOSTHOLD. Små grep, stor forskjell RÅD FOR ET SUNNERE KOSTHOLD Små grep, stor forskjell HVORFOR SPISE SUNT? Det du spiser påvirker helsen din. Å spise sunt og variert, kombinert med fysisk aktivitet er bra både for kropp og velvære. Spiser

Detaljer

Vanlig mat som holder deg frisk

Vanlig mat som holder deg frisk Vanlig mat som holder deg frisk Konferanse om folkehelse og kultur for eldre Tyrifjord 13. november 2014 Ernæringsfysiolog Gudrun Ustad Aldringsprosessen Arvelige faktorer (gener) Miljøfaktorer (forurensning

Detaljer

A N N Y S E K K I N G S TA D S P E S I A L SY K E P L E I E R

A N N Y S E K K I N G S TA D S P E S I A L SY K E P L E I E R LUNGEAVDELINGENS REHABILITERINGSENHET A N N Y S E K K I N G S TA D S P E S I A L SY K E P L E I E R Utfordringer i forhold til KOLS Får ikke gjort det man ønsker/blir raskt trett frustrasjon/redusert selvbilde

Detaljer

Kurslederopplæring for Kurs i mestring av depresjon

Kurslederopplæring for Kurs i mestring av depresjon Kommunal Kompetanse inviterer til Kurslederopplæring for Kurs i mestring av depresjon For hvem Bakgrunn for kurset Kursets mål Sykepleiere, ergoterapeuter, sosionomer, psykologer, leger, fysioterapeuter

Detaljer

SMÅ GREP, STOR FORSKJELL Råd for et sunnere kosthold

SMÅ GREP, STOR FORSKJELL Råd for et sunnere kosthold SMÅ GREP, STOR FORSKJELL Råd for et sunnere kosthold www.helsenorge.no www.helsedirektoratet.no Ha et variert kosthold med mye grønnsaker, frukt og bær, grove kornprodukter og fisk, og begrensede mengder

Detaljer

Mat gir kroppen næringsstoffer Næringsstoffene gir kroppen energi Energi gir kroppen drivstoff Trening er muskelarbeid som øker behovet for drivstoff

Mat gir kroppen næringsstoffer Næringsstoffene gir kroppen energi Energi gir kroppen drivstoff Trening er muskelarbeid som øker behovet for drivstoff Idrettsernæring Mat gir kroppen næringsstoffer Næringsstoffene gir kroppen energi Energi gir kroppen drivstoff Trening er muskelarbeid som øker behovet for drivstoff Trening øker behovet for mat og næringsstoffer

Detaljer

Kosthold. - for unge idrettsutøvere. Utarbeidet av ernæringsavdelingen ved Olympiatoppen

Kosthold. - for unge idrettsutøvere. Utarbeidet av ernæringsavdelingen ved Olympiatoppen Kosthold - for unge idrettsutøvere Utarbeidet av ernæringsavdelingen ved Olympiatoppen Rebekka og Martin Dette er Rebekka og Martin. De er unge idrettsutøvere som driver med langrenn og fotball. De har

Detaljer

Nokkel rad. for et sunt kosthold. www.helsedirektoratet.no

Nokkel rad. for et sunt kosthold. www.helsedirektoratet.no Nokkel rad for et sunt kosthold www.helsedirektoratet.no Det du spiser og drikker påvirker helsen din. Helsedirektoratet anbefaler et variert kosthold med mye grønnsaker, frukt og bær, grove kornprodukter

Detaljer

Ernæringsavdelingen Olympiatoppen 1

Ernæringsavdelingen Olympiatoppen 1 Hva skaper en god utøver? Kosthold og prestasjon Marianne Udnæseth Klinisk ernæringsfysiolog Precamp EYOF 19.01.2011 Talent Trening Kosthold Restitusjon M0tivasjon Fravær av sykdom og skader Utstyr Olympiatoppen

Detaljer

DELTAGERHEFTE EIDSVOLL

DELTAGERHEFTE EIDSVOLL DELTAGERHEFTE EIDSVOLL Vi vil ønske deg velkommen som deltager på frisklivssentralen. På frisklivssentralen er vi behjelpelig med bl. Annet endring av levevaner i form av fysisk aktivitet, kosthold og

Detaljer

Oppfølging av nye norske anbefalinger for kosthold, ernæring og fysisk aktivitet

Oppfølging av nye norske anbefalinger for kosthold, ernæring og fysisk aktivitet Saksnr.: 2013/4609 Løpenr.: 32910/2014 Klassering: G10 Saksbehandler: Elsie Brenne Møtebok Saksframlegg Behandlet av Møtedato Utvalgssaksnr. Styret i Østfoldhelsa 26.05.2014 Opplæring, kultur og helsekomiteen

Detaljer

Helsedirektoratets overordnede kostråd representerer helheten i kostholdet, og gjelder for barn, ungdom og voksne.

Helsedirektoratets overordnede kostråd representerer helheten i kostholdet, og gjelder for barn, ungdom og voksne. 1 Det vi spiser og drikker påvirker helsen vår. Å spise sunt og variert, kombinert med fysisk aktivitet er bra både for kropp og velvære. Med riktig hverdagskost kan vi forebygge sykdom. Barn og unge er

Detaljer

Idrett & kosthold Hva kreves av en toppidrettsutøver? Stavanger Tennisklubb 14. april

Idrett & kosthold Hva kreves av en toppidrettsutøver? Stavanger Tennisklubb 14. april Idrett & kosthold Hva kreves av en toppidrettsutøver? Stavanger Tennisklubb 14. april Optimal ernæring for idrettsutøvere Inneholder tilstrekkelig med næringsstoff for opprettholdelse, vedlikehold og vekst

Detaljer

Kurslederopplæring for Kurs i mestring av depresjon

Kurslederopplæring for Kurs i mestring av depresjon Kommunal Kompetanse inviterer til Kurslederopplæring for Kurs i mestring av depresjon For hvem Bakgrunn for kurset Kursets mål Sykepleiere, ergoterapeuter, sosionomer, psykologer, leger, fysioterapeuter

Detaljer

Kosthold, premissleverandør for trening i forbindelse med sykdom

Kosthold, premissleverandør for trening i forbindelse med sykdom Kosthold, premissleverandør for trening i forbindelse med sykdom Marit Krey Ludviksen Master i human ernæring Avdeling for klinisk ernæring St.Olavs hospital Disposisjon Kroppens energibehov Kostholdets

Detaljer

Spis smart! Else-Marthe Sørlie Lybekk Prosjektleder Sunn Jenteidrett

Spis smart! Else-Marthe Sørlie Lybekk Prosjektleder Sunn Jenteidrett ! Else-Marthe Sørlie Lybekk Prosjektleder Sunn Jenteidrett Vi skal skape en sunnere idrett! 14.10.2011 2 Blir du forvirret? 3 Unge utøvere blir også forvirret.. Jeg lurer på noen spørsmål om kosthold.

Detaljer

RETNINGSLINJER FOR MAT OG MÅLTIDER I SFO

RETNINGSLINJER FOR MAT OG MÅLTIDER I SFO 1 Innhold FORORD...3 1. GENERELT OM MAT OG DRIKKE...4 2. MÅLTIDER...5 2.1 Serveringsfrekvens...5 2.2 Måltidet skal være ramme for økt trivsel...5 2.3 Hygiene...6 2.4 Mat og måltider skal være en del av

Detaljer

Næringsstoffer i mat

Næringsstoffer i mat Næringsstoffer i mat 4 Behov Maten vi spiser skal dekke flere grunnleggende behov: 1. 2. 3. Energi Vitaminer Mineraler 4. Væske Energi: Vi har tre næringsstoffer som gir energi: Karbohydrat Fett Protein

Detaljer

Velge gode kilder til karbohydrater

Velge gode kilder til karbohydrater Fem om dagen Å spise fem om dagen hver eneste dag er viktig for å kunne få i seg nok av de vitaminene og mineralene kroppen trenger for å fungere optimalt. Det er faktisk ikke så vanskelig: mengden du

Detaljer

Kurslederopplæring for Kurs i mestring av depresjon

Kurslederopplæring for Kurs i mestring av depresjon Kommunal Kompetanse inviterer til Kurslederopplæring for Kurs i mestring av depresjon For hvem Bakgrunn for kurset Kursets mål Sykepleiere, ergoterapeuter, sosionomer, psykologer, leger, fysioterapeuter

Detaljer

VEILEDER FOR KOSTHOLD -FOLKHEIM BARNEHAGE-

VEILEDER FOR KOSTHOLD -FOLKHEIM BARNEHAGE- VEILEDER FOR KOSTHOLD -FOLKHEIM BARNEHAGE- Frosta 2015 MÅL: Personal og foreldre skal få økt kunnskap knyttet til helse og livsstil DELMÅL: Barnehagen følger nasjonale retningslinjer for kosthold Fysisk

Detaljer

Kvinne 66 ukodet. Målatferd: Redusere alkoholforbruket

Kvinne 66 ukodet. Målatferd: Redusere alkoholforbruket Kvinne 66 ukodet Målatferd: Redusere alkoholforbruket 1. Sykepleieren: Men det ser ut som det er bra nå. Pasienten: Ja, nei, det går fort over dette her. 2. Sykepleieren: Gjør det vondt? Pasienten: Ja,

Detaljer

Velkommen til Ledersamling. for hjelpekorps 2015 6. - 8. november

Velkommen til Ledersamling. for hjelpekorps 2015 6. - 8. november Velkommen til Ledersamling Kjære Røde Korser. for hjelpekorps 2015 6. - 8. november Radisson Royal Hotel, Bryggen Hver 3 deltaker er gratis! Det er en stor glede for Distriktsråd Hjelpekorps å kunne ønske

Detaljer

Frokosten er dagens viktigste måltid. Den bidrar med flere viktige næringsstoffer dersom du setter den sammen riktig, og gjør at du får energi til å

Frokosten er dagens viktigste måltid. Den bidrar med flere viktige næringsstoffer dersom du setter den sammen riktig, og gjør at du får energi til å Frokosten er dagens viktigste måltid. Den bidrar med flere viktige næringsstoffer dersom du setter den sammen riktig, og gjør at du får energi til å gjøre det du har lyst på. I dag skal dere få lære litt

Detaljer

Kosthold for eldre med diabetes. Cesilie Mikalsen Klinisk ernæringsfysiolog cesilie.mikalsen@helse-fonna.no

Kosthold for eldre med diabetes. Cesilie Mikalsen Klinisk ernæringsfysiolog cesilie.mikalsen@helse-fonna.no Kosthold for eldre med diabetes Cesilie Mikalsen Klinisk ernæringsfysiolog cesilie.mikalsen@helse-fonna.no Kosthold for eldre med diabetes Hva er viktig å tenke på ift et sunt kosthold ved diabetes? Hva

Detaljer

Spis smart! Prestasjonsernæring for unge idrettsutøvere. Kristin Brinchmann Lundestad Fagansvarlig ernæring Olympiatoppen Nord

Spis smart! Prestasjonsernæring for unge idrettsutøvere. Kristin Brinchmann Lundestad Fagansvarlig ernæring Olympiatoppen Nord Spis smart! Prestasjonsernæring for unge idrettsutøvere Kristin Brinchmann Lundestad Fagansvarlig ernæring Olympiatoppen Nord 3 03.11.2015 SPIS SMART handler om Kostholdets betydning i idrett Hvordan du

Detaljer

Tannhelse og folkehelse for innvandrere. Tannhelsetjenesten

Tannhelse og folkehelse for innvandrere. Tannhelsetjenesten Tannhelse og folkehelse for innvandrere Tannhelsetjenesten TANNBEHANDLING I NORGE Gratis for noen grupper Barn og ungdom 0-18 år V V Tannregulering er ikke gratis X HVEM JOBBER PÅ TANNKLINIKKEN? TANNHELSESEKRETÆR

Detaljer

FRISKLIV FULLFØRT FUNKSJONSMÅLING (COOP/WONCA) Alder: 0-19 20-29 30-39 40-49 50-59 60-69 70-79 Over 80

FRISKLIV FULLFØRT FUNKSJONSMÅLING (COOP/WONCA) Alder: 0-19 20-29 30-39 40-49 50-59 60-69 70-79 Over 80 FRISKLIV FULLFØRT Dato: Navn: Alder: 0-9 0-9 0-9 0-9 0-9 60-69 70-79 Over 80 FUNKSJONSMÅLING (COOP/WONCA) For å kunne følge din generelle helsetilstand, er det fint om du kan svare på seks spørsmål om

Detaljer

Spis smart! Kostholdforedrag Nittedal 27.01.2014 Kristin Brinchmann Lundestad

Spis smart! Kostholdforedrag Nittedal 27.01.2014 Kristin Brinchmann Lundestad ! Kostholdforedrag Nittedal 27.01.2014 Kristin Brinchmann Lundestad Samarbeidsprosjektet Sunn Jenteidrett 03.02.2014 2 SPIS SMART handler om Kostholdets betydning i idrett Hvordan du kan prestere bedre

Detaljer

HERØY KOMMUNE MØTEINNKALLING

HERØY KOMMUNE MØTEINNKALLING Utvalg: ARBEIDSMILJØUTVALGET Møtested: Rådhuset Møtedato: 04.12.2013 Tid: 13.00 Eventuelt forfall meldes til tlf. 75068000 Varamedlemmer møter etter nærmere avtale. HERØY KOMMUNE MØTEINNKALLING Saksnr.

Detaljer

Kvinne 66 kodet med atferdsskårer

Kvinne 66 kodet med atferdsskårer Kvinne 66 kodet med atferdsskårer Målatferd: Redusere alkoholforbruket 1. Sykepleieren: Men det ser ut som det er bra nå. (Ukodet) Pasienten: Ja, nei, det går fort over dette her. 2. Sykepleieren: Gjør

Detaljer

Spis smart! Kostholdsforedrag for unge idrettsutøvere

Spis smart! Kostholdsforedrag for unge idrettsutøvere ! Kostholdsforedrag for unge idrettsutøvere Samarbeidsprosjektet Sunn Jenteidrett 31.03.2014 2 SPIS SMART handler om Kostholdets betydning i idrett Hvordan du kan prestere bedre ved å optimalisere kosten

Detaljer

Oppfølging av overvektige gravide

Oppfølging av overvektige gravide Oppfølging av overvektige gravide SiV, 17.september 2015 Line Kristin Johnson, klinisk ernæringsfysiolog, PhD Senter for sykelig overvekt i Helse Sør-Øst, Sykehuset i Vestfold HF Disposisjon Innledning

Detaljer

Hva gjør sykepleier på lungepoliklinikken? NSF`s Fagkafe torsdag 5 mai 2011 Ved Sykepleier: Janne Wolden og Anita Lindgren

Hva gjør sykepleier på lungepoliklinikken? NSF`s Fagkafe torsdag 5 mai 2011 Ved Sykepleier: Janne Wolden og Anita Lindgren Hva gjør sykepleier på lungepoliklinikken? NSF`s Fagkafe torsdag 5 mai 2011 Ved Sykepleier: Janne Wolden og Anita Lindgren LUNGESEKSJONEN Norges tryggeste arbeidsplass Presentasjon av Lungeseksjonen Lungepoliklinikk

Detaljer

Kurslederopplæring Kurs i mestring av depresjon -

Kurslederopplæring Kurs i mestring av depresjon - Fagakademiet inviterer til kurset Kurslederopplæring Kurs i mestring av depresjon - For hvem/målgruppe Sykepleiere, ergoterapeuter, sosionomer, psykologer, leger, fysioterapeuter og andre. Det er en fordel

Detaljer

Før du løser oppgavene under, bør du lese faktaarket om energi og se godt på eksemplet med utregnet E % nederst på arket.

Før du løser oppgavene under, bør du lese faktaarket om energi og se godt på eksemplet med utregnet E % nederst på arket. OPPGAVER UNGDOMSTRINNET 1 (3) Hvor mye energi? Hvor mye energi gir de ulike næringsstoffene Før du løser oppgavene under, bør du lese faktaarket om energi og se godt på eksemplet med utregnet E % nederst

Detaljer

Spiser du for. Du kan bli sunnere, sterkere og slankere uten å sulte deg! Tekst Stine Welhaven Foto istockphoto, janne rugland og Anita Sælø

Spiser du for. Du kan bli sunnere, sterkere og slankere uten å sulte deg! Tekst Stine Welhaven Foto istockphoto, janne rugland og Anita Sælø Spiser du for Du kan bli sunnere, sterkere og slankere uten å sulte deg! Tekst Stine Welhaven Foto istockphoto, janne rugland og Anita Sælø 30 KK bilag 13-14/2013 Du teller kalorier som en revisor. Takker

Detaljer

You can do it Kristine Skjæveland

You can do it Kristine Skjæveland You can do it Kristine Skjæveland Søknadsskjema for kurs i kognitiv trening Navn: Adresse: Postnr.: Sted: Tlf hjemme: Tlf mobil: E-post: Fødseøsdato: Utdanning / Yrke: Hvor hørte du om You can do it og

Detaljer

Sunn livsstil ved diabetes - endring med mål og mening

Sunn livsstil ved diabetes - endring med mål og mening Sunn livsstil ved diabetes - endring med mål og mening Ernæringsfysiolog Kari H. Bugge GRETE ROEDE AS Sunn livsstil ved diabetes - endring med mål og mening Hovedprinsippene bak Roede-metoden Hvordan motivere

Detaljer

Frisklivssentralen i Verdal Nyhetsbrev august 2012:

Frisklivssentralen i Verdal Nyhetsbrev august 2012: Frisklivssentralen i Verdal Nyhetsbrev august 2012: Vi ønsker gjennom dette Nyhetsbrevet å gi informasjon om hva Frisklivssentralen er og fortelle litt om de tilbudene vi kommer til å gi. Nytt Nyhetsbrev

Detaljer

rører du på deg? Nei! Jeg er ikke fysisk aktiv, og har ingen planer om å bli det i løpet av de neste 6 månedene.

rører du på deg? Nei! Jeg er ikke fysisk aktiv, og har ingen planer om å bli det i løpet av de neste 6 månedene. Nei! Jeg er ikke fysisk aktiv, og har ingen planer om å bli det i løpet av de neste 6 månedene. 1 rører du på deg? Ta en titt på fargesiden din Vel... Jeg er ikke fysisk aktiv, men jeg tenker på å bli

Detaljer

Gruppesamling 3. Hovedfokus: Fysisk aktivitet. Menneskekroppen er skapt til å gå minst fem kilometer hver dag!

Gruppesamling 3. Hovedfokus: Fysisk aktivitet. Menneskekroppen er skapt til å gå minst fem kilometer hver dag! Gruppesamling 3 Hovedfokus: Fysisk aktivitet Menneskekroppen er skapt til å gå minst fem kilometer hver dag! Blir vi sittende, vil det føre til sykdom Forrige samling Har dere hatt nytte av de forrige

Detaljer

VEILEDER FOR KOSTHOLD FOR SOLVANG BARNEHAGE

VEILEDER FOR KOSTHOLD FOR SOLVANG BARNEHAGE VEILEDER FOR KOSTHOLD FOR SOLVANG BARNEHAGE Frosta 2014 MÅL: Personal og foreldre skal få økt kunnskap knyttet til helse og livsstil DELMÅL: Barnehagen følger nasjonale retningslinjer for kosthold Fysisk

Detaljer

Skolemåltidet kan bidra til at barn og unge får et balansert og variert kosthold. Dersom man er bevisst på hva måltidet består av, kan man på en

Skolemåltidet kan bidra til at barn og unge får et balansert og variert kosthold. Dersom man er bevisst på hva måltidet består av, kan man på en Skolemåltidet kan bidra til at barn og unge får et balansert og variert kosthold. Dersom man er bevisst på hva måltidet består av, kan man på en enkel måte få i seg flere av næringsstoffene kroppen trenger.

Detaljer

5-åringer. Barn og vekt

5-åringer. Barn og vekt 5-åringer Barn og vekt Den skal tidlig krøkes... Stadig flere barn blir overvektige. Årsakene er i de fleste tilfeller for mye mat og for lite mosjon. Har man et barn som legger lett på seg er det ekstra

Detaljer

Mat i barnehagen. Kari Hege Mortensen Rådgiver 03.11.2011 1

Mat i barnehagen. Kari Hege Mortensen Rådgiver 03.11.2011 1 Mat i barnehagen Kari Hege Mortensen Rådgiver 021111 03.11.2011 1 Hvor mye spiser et barn i barnehagen? Hvis barnet begynner i barnehage når det fyller 1 år og går der til skolestart vil det spise 3000

Detaljer

Sunt og raskt -trender i kjøttforbruk

Sunt og raskt -trender i kjøttforbruk Sunt og raskt -trender i kjøttforbruk Interessen for sunn mat har aldri vært større og hvordan påvirker dette vår mat- og handlevaner? Kjøttfagdagen 2009 Vibeke Bugge vibeke.bugge@ofk.no Opplysningskontoret

Detaljer

Normalt forhold til mat

Normalt forhold til mat Normalt forhold til mat Kunne spise alle slags matvarer uten å få dårlig samvittighet Kunne spise i sosiale sammenhenger Spise etter sult og metthetsfølelsen Slutte med slanking, overspising og renselse

Detaljer

Kostvaner hos skolebarn

Kostvaner hos skolebarn september/oktober 2003 Kostvaner hos skolebarn Elevskjema Skole: Klasse: ID: 1 Kjære skoleelev Vi ber deg om å hjelpe oss med et prosjekt om skolebarns matvaner. Denne undersøkelsen blir gjennomført i

Detaljer

FRISKE TENNER FÅR DU VED Å

FRISKE TENNER FÅR DU VED Å FRISKE TENNER! FRISKE TENNER FÅR DU VED Å spise sunn mat til faste måltider godt for kropp og tenner drikke vann når du er tørst, mellom måltidene og om natten pusse tenner morgen og kveld med fluortannkrem

Detaljer

Spiseforstyrrelser. Eating disorder BOKMÅL

Spiseforstyrrelser. Eating disorder BOKMÅL Spiseforstyrrelser Eating disorder BOKMÅL Hva er en spiseforstyrrelse? Tre typer spiseforstyrrelser Går tanker, følelser og handlinger i forhold til mat, kropp og vekt ut over livskvaliteten og hverdagen

Detaljer

Kosthold, kroppslig selvbilde og spiseproblemer blant ungdom i Porsgrunn

Kosthold, kroppslig selvbilde og spiseproblemer blant ungdom i Porsgrunn HiT skrift nr 6/2004 Kosthold, kroppslig selvbilde og spiseproblemer blant ungdom i Porsgrunn Inger M. Oellingrath Avdeling for helse- og sosialfag (Porsgrunn) Høgskolen i Telemark Porsgrunn 2004 HiT skrift

Detaljer

Kurslederopplæring for Kurs i mestring av depresjon

Kurslederopplæring for Kurs i mestring av depresjon Fagakademiet inviterer til kurset Kurslederopplæring for Kurs i mestring av depresjon Det er et stort behov for effektive, evaluerte lavterskeltilbud som KiD fordi forekomsten av depresjonstilstander er

Detaljer

Bedriftshelsetjenesten Roller og oppgaver i utvikling

Bedriftshelsetjenesten Roller og oppgaver i utvikling NETTVERKSKONFERANSEN 2015 Bedriftshelsetjenesten Roller og oppgaver i utvikling Radisson Blu Royal Garden Hotel 18. 19. mars 2015. NSFs landsgruppe av bedriftssykepleiere, og NSFs lokalgruppe av bedriftssykepleiere

Detaljer

Mengdene som er angitt i kostrådene tar utgangspunkt i matinntaket til en normalt, fysisk aktiv voksen. Rådene må derfor tilpasses den enkeltes behov

Mengdene som er angitt i kostrådene tar utgangspunkt i matinntaket til en normalt, fysisk aktiv voksen. Rådene må derfor tilpasses den enkeltes behov Helsedirektoratets kostråd bygger på rapporten «Kostråd for å fremme folkehelsen og forebygge kroniske sykdommer» fra Nasjonalt råd for ernæring, 2011. Kostrådene er ment som veiledning og inspirasjon

Detaljer

Velg sunnere på idrettsarenaen

Velg sunnere på idrettsarenaen Velg sunnere på idrettsarenaen Foredrag for Askim rideklubb Ernæringsfysiolog Julia Kienlin Askim rideklubb; Hva er Velg sunnere på idrettsarenaen Klubbkvelder Praktiske grep i kiosken Leverandøravtaler

Detaljer

Spis smart! Kosthold for unge idrettsutøvere O-landsleir 10.8.2015. Marianne Strand-Udnæseth marianne@sunnjenteidrett.no

Spis smart! Kosthold for unge idrettsutøvere O-landsleir 10.8.2015. Marianne Strand-Udnæseth marianne@sunnjenteidrett.no ! Kosthold for unge idrettsutøvere O-landsleir 10.8.2015 Marianne Strand-Udnæseth marianne@sunnjenteidrett.no Hva som er SMART å spise for en ung idrettsutøvere Hvordan du kan få mer overskudd, gode treningsopplevelser

Detaljer

Gruppesamling 1. Hovedfokus: Sykdom og muligheter

Gruppesamling 1. Hovedfokus: Sykdom og muligheter Gruppesamling 1 Hovedfokus: Sykdom og muligheter Aktiv deltagelse Å være aktiv gir grunnlaget for at noe skjer med deg Mennesker lærer best og har lettere for å forandre vaner ved å gjøre og ikke bare

Detaljer

Idrett og ernæring. Karoline Kristensen, Anja Garmann og Fredrik Theodor Fonn Bachelor i Idrett, ernæring og helse

Idrett og ernæring. Karoline Kristensen, Anja Garmann og Fredrik Theodor Fonn Bachelor i Idrett, ernæring og helse Idrett og ernæring Karoline Kristensen, Anja Garmann og Fredrik Theodor Fonn Bachelor i Idrett, ernæring og helse Karbohydrater Viktigste energikilde ved moderat/høy intensitet. Bør fylles opp ved trening

Detaljer

Behandlingsmål. Generelt om kostbehandling ved spiseforstyrrelser. forts. behandlingsmål. Konsultasjon. Gjenoppbygge tapt og skadet vev

Behandlingsmål. Generelt om kostbehandling ved spiseforstyrrelser. forts. behandlingsmål. Konsultasjon. Gjenoppbygge tapt og skadet vev Behandlingsmål Generelt om kostbehandling ved spiseforstyrrelser Gjenoppbygge tapt og skadet vev Dekke kroppens behov for næringsstoffer n og fylle opp lagre Oppnå normal og stabil vekt og normal vekst

Detaljer

Fagsamling for kontrahert personell 28.05.2013. Kostholdsforedrag

Fagsamling for kontrahert personell 28.05.2013. Kostholdsforedrag Fagsamling for kontrahert personell 28.05.2013 Kostholdsforedrag Det finnes få eksempler på udiskutabel dokumentasjon innen ernæring, få forsøk som ikke kan kritiseres, gjendrives eller nytolkes. Mye arbeid

Detaljer

Mange hjertebarn har økt behov for energi.

Mange hjertebarn har økt behov for energi. Mat for småspisere Mange hjertebarn har økt behov for energi. Det kan være utfordrende å dekke deres energibehov når de i tillegg har liten matlyst. Både medikamenter i seg selv og bivirkninger av disse

Detaljer

KOLS. Vi gjør Norge friskere KOLS 1

KOLS. Vi gjør Norge friskere KOLS 1 KOLS Vi gjør Norge friskere KOLS 1 Røyking er hovedårsaken til utvikling av kols Brosjyren er utarbeidet av Norges Astma- og Allergiforbund. For mer informasjon se www.naaf.no 2 KOLS Hva er kols? Kols

Detaljer

Nasjonale anbefalinger for mat- og drikketilbud i arbeidslivet

Nasjonale anbefalinger for mat- og drikketilbud i arbeidslivet Nasjonale anbefalinger for mat- og drikketilbud i arbeidslivet Betydning av mat- og måltidstilbud er bredt forankret Arbeidslivet omfatter en stor andel av den voksne befolkningen. De fleste spiser minst

Detaljer

70 % av sukkerinntaket kommer fra saft, brus, godteri, kaker, sukker og is ( lørdagsprodukter ). Dette er «tomme kalorier», som vil si at det bidrar

70 % av sukkerinntaket kommer fra saft, brus, godteri, kaker, sukker og is ( lørdagsprodukter ). Dette er «tomme kalorier», som vil si at det bidrar 1 70 % av sukkerinntaket kommer fra saft, brus, godteri, kaker, sukker og is ( lørdagsprodukter ). Dette er «tomme kalorier», som vil si at det bidrar med sukker og energi, men få eller ingen andre næringsstoffer

Detaljer

KONFERANSE. NSHs konferanse for MEDISINSK KONTORFAGLIG HELSEPERSONELL 2005

KONFERANSE. NSHs konferanse for MEDISINSK KONTORFAGLIG HELSEPERSONELL 2005 KONFERANSE NSHs konferanse for MEDISINSK KONTORFAGLIG HELSEPERSONELL 2005 Faglig oppdatering Personlig utvikling Nye impulser Arbeidsmiljø og arbeidsglede Mandag 30. mai og tirsdag 31. mai 2005 M/S Color

Detaljer

KONFERANSE. PASIENTOPPLÆRING Pasientopplæring som behandling Mestring av endret livssituasjon

KONFERANSE. PASIENTOPPLÆRING Pasientopplæring som behandling Mestring av endret livssituasjon KONFERANSE PASIENTOPPLÆRING Pasientopplæring som behandling Mestring av endret livssituasjon Onsdag 3. og torsdag 4. desember 2003 Oslo Kongressenter, Folkets Hus, Oslo Tverrfaglig samarbeid gir gode løsninger!

Detaljer

LOKALE RETNINGSLINJER FOR MAT I BARNEHAGE

LOKALE RETNINGSLINJER FOR MAT I BARNEHAGE LOKALE RETNINGSLINJER FOR MAT I BARNEHAGE Vedtatt av Fauske kommunestyre i møte den **.**.**, sak K */2009 Fauske kommune ble i 2007 med i "Helse i plan-prosjektet", og er i den forbindelse pilotkommune

Detaljer

Det du bør kunne om bekkenleddsmerter på en dag. Dagsseminar 28. januar 2016

Det du bør kunne om bekkenleddsmerter på en dag. Dagsseminar 28. januar 2016 Det du bør kunne om bekkenleddsmerter på en dag Dagsseminar 28. januar 2016 Ullevål sykehus Dette er dagen du trenger for å få kunnskapen du trenger om bekkenleddsmerter, så du kan hjelpe pasientene best

Detaljer

MAX RESPEKT. Hvor mange blir mobbet? Tar elevene hensyn? AVIS PROSJEKT! Dagens setning : Gjør mot andre det du vil at de skal gjøre mot deg!

MAX RESPEKT. Hvor mange blir mobbet? Tar elevene hensyn? AVIS PROSJEKT! Dagens setning : Gjør mot andre det du vil at de skal gjøre mot deg! MAX RESPEKT Årgang 1, nummer 1 Desember 2009 RESPEKT Tar elevene hensyn? Hvor mange blir mobbet? AVIS PROSJEKT! Har elevene kost seg med prosjektet? Dagens setning : Gjør mot andre det du vil at de skal

Detaljer

MAT Prat om MAT. Et informasjonshefte om mat for eldre

MAT Prat om MAT. Et informasjonshefte om mat for eldre Prat om MAT Prat om MAT Et informasjonshefte om mat for eldre prat om mat Prat om mat! Nok mat og drikke har stor betydning for god helse og trivsel. Behovet for energi varierer med alderen og mange opplever

Detaljer

Stressmestringskurset Arbeid og avspenning

Stressmestringskurset Arbeid og avspenning Stressmestringskurset Arbeid og avspenning Fagakademiet i samarbeid med ACEM og Norsk Yoga-skole inviterer nok en gang til det årlige stressmestringskurset Arbeid og avspenning For hvem Ansatte i personal-

Detaljer

Bedre svangerskapsomsorg til innvandrerkvinner. Innlegg på Ullevål sykehus 01.03.12 Eli Aaby, fagutviklingsjordmor, KK Ahus

Bedre svangerskapsomsorg til innvandrerkvinner. Innlegg på Ullevål sykehus 01.03.12 Eli Aaby, fagutviklingsjordmor, KK Ahus Bedre svangerskapsomsorg til innvandrerkvinner Innlegg på Ullevål sykehus 01.03.12 Eli Aaby, fagutviklingsjordmor, KK Ahus Bakgrunn for prosjektet Akershus sykehusomrde % innvandrere fra Asia, Afrika,

Detaljer

Fysisk aktivitet når vektreduksjon er målet. Jeanette Roede Fysioterapeut, kommunikasjonssjef og hjerterdame hos LHL

Fysisk aktivitet når vektreduksjon er målet. Jeanette Roede Fysioterapeut, kommunikasjonssjef og hjerterdame hos LHL Fysisk aktivitet når vektreduksjon er målet Jeanette Roede Fysioterapeut, kommunikasjonssjef og hjerterdame hos LHL Anbefalinger når fysisk aktivitet er middelet og vektreduksjon er målet Mengde? Intensitet?

Detaljer

Kurslederopplæring for Kurs i mestring av depresjon

Kurslederopplæring for Kurs i mestring av depresjon Fagakademiet inviterer til kurset Kurslederopplæring for Kurs i mestring av depresjon Det er et stort behov for effektive, evaluerte lavterskeltilbud som KiD fordi forekomsten av depresjonstilstander er

Detaljer

Mann 42, Trond - ukodet

Mann 42, Trond - ukodet Mann 42, Trond - ukodet Målatferd: Begynne med systematisk fysisk aktivitet. 1. Fysioterapeuten: Bra jobba! Trond: Takk... 2. Fysioterapeuten: Du fikk gått ganske langt på de 12 minuttene her. Trond: Ja,

Detaljer

La din mat være din medisin, og din medisin være din mat. Hippokrates, for 2500 år siden.

La din mat være din medisin, og din medisin være din mat. Hippokrates, for 2500 år siden. La din mat være din medisin, og din medisin være din mat Hippokrates, for 2500 år siden. BRA MAT BEDRE HELSE Tenk på alle de endringene som skjer fra man er spedbarn til man blir tenåringet stort mirakel.

Detaljer

Energi til bevegelse!

Energi til bevegelse! Energi til bevegelse! Gunn Helene Arsky, ernæringsfysiolog cand. scient DinKost.no Copyright Dinkost Dagens temaer Ungdom og kosthold Trening og kosthold - sammenheng Kost før, under og etter trening Fettforbrenning

Detaljer

KURSKATALOG 2016 Organisasjonskurs i regi av LHLs administrasjon

KURSKATALOG 2016 Organisasjonskurs i regi av LHLs administrasjon KURSKATALOG 2016 Organisasjonskurs i regi av LHLs administrasjon Foto: Christopher Olssøn 1 Sentrale kurs i regi av LHL LHL arrangerer hvert år noen sentrale kurs for tillitsvalgte eller frivillige medarbeidere

Detaljer

Søknadsskjema til kurs i The Phil Parker Lightning Process

Søknadsskjema til kurs i The Phil Parker Lightning Process Søknadsskjema til kurs i The Phil Parker Lightning Process Mann Kvinne Navn: Adresse: Postnummer: Poststed: Mobil: Telefon 2: E-post: Person nr. (11): Yrke: Er jeg klar for å ta kurset? The Lightning Process

Detaljer

Frisk tarm med steinalderkost

Frisk tarm med steinalderkost Kostreform Forbrukerne, og ikke matprodusentene, skal bestemme hva vi skal spise Mat blir produsert med færrest mulige tilsetningsstoffer Oppdrettsnæringen skal bruke fôr som gir dyrene optimal helse og

Detaljer

Hva vinner du på å. Slutte å røyke. Røyketelefonen

Hva vinner du på å. Slutte å røyke. Røyketelefonen Hva vinner du på å Slutte å røyke Røyketelefonen 800 400 85 Vil du slutte å røyke? På det spørsmålet svarer to av tre som røyker et tydelig JA! Det er dyrt, det irriterer andre, det er irriterende å være

Detaljer

Undersøkelse blant ungdom 15-24 år, april 2014. Mat- og drikkevaner

Undersøkelse blant ungdom 15-24 år, april 2014. Mat- og drikkevaner Undersøkelse blant ungdom 15-24 år, april 2014 Mat- og drikkevaner Innledning Kreftforeningen har spurt unge i alderen 15-24 år om mat- og drikkevaner. Kreftforeningen er opptatt av å følge med på utviklingen

Detaljer

Veiledningshefte for NNNs HELGEKURS

Veiledningshefte for NNNs HELGEKURS Veiledningshefte for NNNs HELGEKURS 1 Norsk Nærings- og Nytelsesmiddelarbeiderforbund Forord NNN har utarbeidet denne veiledningsbrosjyren med retningslinjer for alle klubber, avdelinger og fylker som

Detaljer

Veiledningshefte for NNNs HELGEKURS

Veiledningshefte for NNNs HELGEKURS Veiledningshefte for NNNs HELGEKURS 1 Norsk Nærings- og Nytelsesmiddelarbeiderforbund Forord NNN har utarbeidet denne veiledningsbrosjyren med retningslinjer for alle klubber, avdelinger og fylker som

Detaljer

Livskvalitet hos RFA-pasientene

Livskvalitet hos RFA-pasientene Livskvalitet hos RFA-pasientene 1 INNLEDNING Hensikten med spørreundersøkelsen er å få mer kunnskap om hvilken grad av livskvalitet pasienter opplever seks måneder etter radiofrekvensablasjon, og hvor

Detaljer

Psykose BOKMÅL. Psychosis

Psykose BOKMÅL. Psychosis Psykose BOKMÅL Psychosis Hva er psykose? Ulike psykoser Psykose er ikke én bestemt lidelse, men en betegnelse som brukes når vi får inntrykk av at mennesker mister kontakten med vår felles virkelighet.

Detaljer

Rapport på undersøkelse av mat- og drikkevaner hos unge, 15-24 år, forskjeller mellom gutter og jenter

Rapport på undersøkelse av mat- og drikkevaner hos unge, 15-24 år, forskjeller mellom gutter og jenter Rapport på undersøkelse av mat- og drikkevaner hos unge, -24 år, forskjeller mellom gutter og jenter Introduksjon Kreftforeningen har spurt unge i alderen -24 år om mat- og drikkevaner. Den viser til dels

Detaljer

Kosthold og ernæring

Kosthold og ernæring Kosthold og ernæring Klinisk ernæringsfysiolog, cand.scient. Christine Gørbitz Barneklinikken, Rikshospitalet Hvorfor krever ernæringen hos unge med CFS spesiell oppmerksomhet? De har dårlig matlyst De

Detaljer

29. juni - 2. juli 2015

29. juni - 2. juli 2015 29. juni - 2. juli 2015 Bli med på en innholdsrik tur ut til Helgelands vakre øyrike. Med Lovund Rorbuhotell som stasjon, vil vi på denne båtreisen legge ut på kulturelle og historiske besøk, hele tiden

Detaljer

Nasjonale retningslinjer/råd

Nasjonale retningslinjer/råd Nasjonale retningslinjer/råd Kari Hege Mortensen 230511 s. 1 Aktuelt Nye norske kostråd - 2011 Nasjonale faglige retningslinjer - Forebygging, utredning og behandling av overvekt og fedme hos barn og unge

Detaljer

Sunn livsstil et myndighetsansvar?

Sunn livsstil et myndighetsansvar? Sunn livsstil et myndighetsansvar? Statssekretær Arvid Libak Helse- og omsorgsdepartementet DLF Høstmøte 2006 Sosial ulikhet i helse i Norge forekommer i alle aldersgrupper gjelder for begge kjønn er store

Detaljer

En sunnere hverdag - et kursprogram om livsstil. Sunn vekt. - Kostråd for bedre vektkontroll

En sunnere hverdag - et kursprogram om livsstil. Sunn vekt. - Kostråd for bedre vektkontroll En sunnere hverdag - et kursprogram om livsstil Sunn vekt - Kostråd for bedre vektkontroll Forord Pasienter med psykiske lidelser kan oppleve vekt forandringer i løpet av sykdomsperioden. Dette kan skyldes

Detaljer