Bokmål INNLEVERING AV EKSAMENSBESVARELSE VED HØGSKOLEN I OSLO OG AKERSHUS. SERN3910 Bacheloroppgave

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Bokmål INNLEVERING AV EKSAMENSBESVARELSE VED HØGSKOLEN I OSLO OG AKERSHUS. SERN3910 Bacheloroppgave"

Transkript

1 Bokmål INNLEVERING AV EKSAMENSBESVARELSE VED HØGSKOLEN I OSLO OG AKERSHUS STUDIEPROGRAM: EMNEKODE OG EMNENAVN: KULL/KLASSE: Samfunnsernæring SERN3910 Bacheloroppgave SERN 2011H INNLEVERINGSDATO EVT.VEILEDER/FAGLÆRER Inger Aakre EKSAMENSFORM: Hjemmeeksamen Mappeeksamen Prosjekteksamen x Individuell Gruppe x KANDIDATNUMMER/NAVN 217 og 220 ANTALL SIDER INKLUDERT FORSIDE ANTALL ORD 58 SIDER ORD

2 BACHELOROPPGAVE Samfunnsernæring 2014 Glutenfri omsorg Tilrettelegging for glutenintolerante barn i barnehage og SFO Gluten-free care Adaption for children with gluten intolerance in kindergarten and after-school activities Avdeling for helse, ernæring og ledelse Høyskolen i Oslo og Akershus

3 Forord Temaet for denne oppgaven ble valgt i samråd med Norsk cøliakiforening [NCF] for å møte utfordringer knyttet til omsorg og matansvar for glutenintolerante barn i barnehage og skolefritidsordning [SFO]. NCF har mottatt forespørsler om at det ønskes bedre kunnskap hos ansatte i barnehage og SFO for å kunne tilrettelegge for glutenintolerante barn. Vi ønsket å arbeide med dette temaet siden vi selv har jobbet i barnehage og sett at glutenintolerante barn ofte kan bli glemt i en ellers hektisk arbeidshverdag. Vi ville finne ut mer om glutenintoleranse og om situasjonen i barnehage og SFO, for å kunne utarbeide faktaark som et tilrettelagt verktøy for ansatte med omsorg for glutenintolerante barn. Det har vært veldig interessant å få muligheten til å fordype seg i noe vi kunne så lite om før vi startet arbeidet med bacheloroppgaven. Det har vært krevende å skrive om et tverrfaglig tema som omhandler både vitenskapelig teori om glutenintoleranse og pedagogisk tilrettelegging for barnehage og SFO. Selv om det har vært tidskrevende og til tider frustrerende å fordype seg i litteraturen så har det vært veldig lærerikt. Samtidig har det vært spennende å kunne benytte teorien til kreativt arbeid i den grafiske utformingen av faktaarkene. Gjennom arbeidet med bacheloroppgaven har vi tilegnet oss kunnskap om glutenintoleranse hos barn og hvordan man kan tilrettelegge for utfordringer i barnehage og SFO. Vi har fått en bedre forståelse for hvordan det kan være å leve på et glutenfritt kosthold og blitt mer bevisste på tiltak som kan gjøres for at glutenintolerante barn skal føle seg inkludert. Vi ønsker å takke vår veileder Inger Aakre for god veiledning og klare tilbakemeldinger. Og vi vil takke vår kontaktperson i NCF, Lise Friis Pedersen, for god dialog underveis i prosessen. Oslo, 1. juni 2014 Kandidatnummer 217 og kandidatnummer 220 II

4 Sammendrag Bakgrunn Glutenintoleranse brukes som et felles begrep for hveteallergi og cøliaki. Hveteallergi er en av de vanlige allergiene hos barn. Bedre diagnostisering har ført til økende insidens av cøliaki. Prevalensen av hveteallergi hos 0-14 år gamle barn ligger på rundt 0,3-0,5%, noe som tilsvarer den samme som prevalensen av diagnostisert klinisk cøliaki hos 0-12 åringer. Symptomene kan ved begge sykdommene være veldig individuelle og man blir i begge tilfeller bedre med et glutenfritt kostinntak. Å følge et glutenfritt kosthold kan virke negativt inn på livskvaliteten til barn. Både med tanke på sosiale faktorer for psykisk helse, og med tanke på økt risiko for næringsmangler og mulige konsekvenser for fysisk helse. Norsk cøliakiforening [NCF] har via tilbakemeldinger på nettforum og ved egne erfaringer sett behov for en bedre tilrettelegging for glutenintolerante barn i barnehage og SFO. Vi ønsket å arbeide med dette temaet for å kunne finne en løsning som kan møte behovet. Problemstilling Hensikten med oppgaven var å ta for oss utfordringer ved omsorg for glutenintolerante barn, og se på hvordan man kan tilrettelegge for disse i barnehage og skolefritidsordning [SFO]. Hvordan tilrettelegge for glutenintolerante barn i barnehage og SFO?, - hvilke råd bør formidles til de ansatte? Metode Som svar på problemstillingen utviklet vi tre faktaark med råd som er tilpasset ansatte i barnehage og SFO. For å kvalitetssikre innhold og utforming av faktaarkene har vi gått gjennom tilgjengelig materiell fra NCF, Helsedirektoratet [Hdir] og Norges astma- og allergiforbund [NAAF] samt gjort supplerende litteratursøk. Resultater Faktaarkene er laget for å bevisstgjøre og øke kunnskapen hos ansatte i barnehage og SFO slik at glutenintolerante barn kan få et trygt miljø, både i forhold til kontaminering av gluten III

5 og sosial tilhørighet. Vi endte opp med tre ulike faktaark som er laget for å kunne henges opp i barnehage og SFO slik at de ansatte kan benytte dem i arbeidshverdagen. På denne måten kan faktaarkene være en påminnelse for å sikre miljøet til glutenintolerante barn og økt bevissthet kan bidra til å motarbeide forskjellsbehandling. Nøkkelord Glutenintoleranse, gluten, cøliaki, hveteallergi, tilrettelegge, glutenintolerante, barn, barnehage, skolefritidsordning, faktaark, råd, glutenfri, omsorg. Antall ord i bacheloroppgaven IV

6 Innholdsfortegnelse FORORD... II SAMMENDRAG... III INNHOLDSFORTEGNELSE... V TABELLER... VII AKRONYMER OG FORKORTELSER... VIII ORDFORKLARINGER... IX 1 INNLEDNING PROBLEMSTILLING TEORETISK BAKGRUNN GLUTENINTOLERANSE Cøliaki Hveteallergi BARNEHAGE OG SFO METODE INNSAMLING AV DATA UTVIKLING AV FAKTAARK RESULTATER FAKTAARK 1: FOR ANSATTE I BARNEHAGE OG SFO; VERDT Å VITE OM CØLIAKI OG HVETEALLERGI Teoretisk grunnlag for skriftlig innhold på faktaark FAKTAARK 2: FOR ANSATTE I BARNEHAGE OG SFO; VEILEDNING FOR GLUTENFRI MAT Teoretisk grunnlag for skriftlig innhold på faktaark FAKTAARK 3: FOR ANSATTE I BARNEHAGE OG SFO; RÅD FOR HÅNDTERING AV GLUTENFRI MAT Teoretisk grunnlag for skriftlig innhold på faktaark DISKUSJON UTFORDRINGER KNYTTET TIL METODE DISKUSJON AV VALGT UTFORMING PÅ FAKTAARKENE Formidling av skriftlig innhold på faktaarkene Valg av grafisk utforming på faktaarkene TILRETTELEGGING FOR BARNEHAGE OG SFO ETISKE REFLEKSJONER V

7 6 OPPSUMMERING VEIEN VIDERE LITTERATURLISTE VEDLEGG 1: FAKTAARK VEDLEGG 2: FAKTAARK VEDLEGG 3: FAKTAARK VEDLEGG 4: LITTERATURSØK VI

8 Tabeller Tabell 1 Oversikt over gjennomgått materiell fra NCF, Hdir og NAAF VII

9 Akronymer og forkortelser DH EU Hdir HLA ICGS IgA IgE IgG MoBa NAAF NCF SFO Dermatitis herpetiformis Europaunionen Helsedirektoratet Human leukocyte antigen Ikke-cøliakisk glutensensitivitet Immunglobulin A Immunglobulin E Immunglobulin G Mor-og-barn-undersøkelsen Norges astma- og allergiforbund Norsk cøliakiforening Skolefritidsordning VIII

10 Ordforklaringer Ord som er uthevet med kursiv og fet første gang ordet skrives i oppgaven, er forklart nedenfor. Anafylaktisk sjokk Antigen Antihistaminer Antistoffer Autoantigen Deamidere Elveblest Gluten Glutenintoleranse Glutenpeptider Kortikosteroider Proteinfraksjoner T-celler Den sterkeste allergireaksjonen man kan oppleve etter eksponering for noe man er allergisk mot. Medfører blodtrykksfall, kan gi alvorlige pustevansker og er livstruende uten rask behandling. Et stoff som kan stimulere immunsystemet til å lage antistoffer eller aktiverte T-celler, og som kan reagere spesifikt med disse. En klasse av legemidler som motvirker virkningen fra histamin som frigis i kroppen når immunsystemet møter et allergen. Histamin fremkaller allergiske reaksjoner og antihistaminer kan lindre disse reaksjonene i større eller mindre grad. Også kalt immunglobuliner, er proteiner som dannes av de hvite blodlegemene i en organisme for å motstå skadelige fremmedstoffer (såkalte antigener). En vevsbestanddel som vekker immunrespons til vertens vev, og stimulerer produksjonen av autoantistoffer. Vil si å fjerne en aminogruppe ( -NH 2 ) fra molekyler i organismen. En allergisk hudreaksjon som gir et rødt, uregelmessig formet og vablete utslett som klør. Det kan dukke opp på svært kort tid og varer sjeldent over lang tid. Et protein sammensatt av gliadin og glutelin. Ulike former for intoleranse mot gluten. Kan innebære cøliaki, hveteallergi, dermatitis herpetiformis og ikke-cøliakisk glutensensitivitet, men omtales kun om cøliaki og hveteallergi i denne oppgaven. Kjede av aminosyrene i glutenproteinet hvor to og to aminosyrer er bundet sammen av peptidbindinger (kjemisk binding som dannes ved at -(CO)OH reagerer med H 2 N- samtidig som H 2 O spaltes av slik at man får binding av typen -(CO)NH- ). Fellesbetegnelse på de steroidene som produseres i binyrebarken, og de syntetisk fremstilte steroidene som er kjemisk nært beslektet med disse. De benyttes i behandlingen av et vidt spekter medisinske tilstander, deriblant hveteallergi. Komponenter av protein/proteindeler med ulik kjemisk struktur. Også kalt T-lymfocytt, er et hvitt blodlegeme som utgjør en viktig del av immunforsvaret ved at den har en T-cellereseptor på cellemembran som gjenkjenner antigener på HLA klasse I eller II molekyler. IX

11 1 Innledning Forekomst av matallergi øker i den vestlige verden til tross for forebyggende tiltak mot barn (Lack, 2012). Matallergier kan klassifiseres som et folkehelseproblem og er en underliggende årsak til mange tilfeller av mage- og tarmproblemer samt eksem (Lack, 2012; Sicherer & Sampson, 2014). Matvarer som oftest fører til allergi er egg, melk, hvete, soya, nøtter, fisk og skalldyr (Sicherer & Sampson, 2014). Glutenintoleranse blir brukt som et felles begrep om cøliaki og hveteallergi. Cøliaki er en lidelse man først og fremst finner i den kaukasoide rase (Lundin, 2012). Genetikk spiller inn og det er forskjeller i prevalens mellom ulike land. Det er på kliniske grunnlag vist en høyere prevalens i våre naboland Sverige og Finland, enn i Tyskland. I undersøkelser er det sett en dobling av cøliaki fra år 1980 til år 2000 i Finland. Antall personer med grunnstønad for glutenfri kost i Norge doblet seg fra år 2000 til år 2008 og oversikten er uklar for de siste fem årene (Lundin, 2012). En studie fra Norge publisert i 2013 fant en prevalens på 3,8/1000 barn hos 0-12 åringer med klinisk diagnostisert cøliaki. Andel barn med cøliaki i Norge er høy, og mest lik Sverige, sammenliknet med andre land i Europa (Størdal, Bakken, Surén & Stene, 201). Insidensen av påvist cøliaki har økt som følge av bedre diagnostisering, og det er behov for kostnadseffektive løsninger for god pasientbehandling og oppfølging (Ross et al., 2013). Hveteallergi er en av de vanligste allergiene hos barn (Sicherer & Sampson, 2014). Prevalensen av hveteallergi hos 0-14 år gamle barn ligger mellom 0,3-0,5%. Det er vanlig at de som får hveteallergi som barn tåler hvete når de blir voksne (Kotaniemi-Syrjänen et al., 2009). Barn med cøliaki og hveteallergi behandles med glutenfri kost (Pietzak, 2012). Å følge et glutenfritt kosthold kan påvirke livskvaliteten til barn på en negativ måte grunnet sterke følelser og psykososiale faktorer. Opplevd tristhet, sinne, urettferdighet, tilbakeholdenhet og begrensning i sosiale spisesituasjoner er eksempler. En stor del av vanskelighetene som glutenintolerante barn opplever kan blant annet påvirkes av miljøfaktorer som dårlig kunnskap hos de som er ansvarlige for matservering, og liten tilgang til glutenfri mat i hverdagen (Biagetti, Naspi & Catassi, 2013). Det bør være tilgjengelig opplæring for 1

12 barnehage- og skoleansatte som sikrer kunnskap om hva glutenintoleranse er, mulige symptomer, hvilke næringsmidler som er glutenfrie, kontaminering, klasseromsmiljø, viktigheten av håndvask, og barns rett til personvern (Chick, 2014). Barn er mer utsatt for feilernæring enn voksne fordi de spiser mindre energi samtidig som behovet for næringsstoffer er høyt. Et kosthold uten matvarer som inneholder gluten kan føre til mangel på viktige vitaminer, mineraler og kostfiber. Det er viktig å finne gode erstatninger i kostholdet for å unngå konsekvenser av næringsmangler. Barn med matvareoverfølsomhet bør få oppfølging for å forebygge feilernæring (Helsedirektoratet [Hdir], 2012). 1.1 Problemstilling Hensikten med oppgaven er å ta for oss utfordringer knyttet til glutenintoleranse hos barn, og hvordan man i barnehage og skolefritidsordning [SFO] kan tilrettelegge for disse på best mulig måte. På bakgrunn av Norsk cøliakiforening [NCF] sine erfaringer har vi valgt å fokusere på utfordringene som gjelder glutenfritt kosthold i forhold til benyttede næringsmidler, kontaminering og trygg matservering. Vi ønsker å se på hvordan man kan tilrettelegge for nødvendig kunnskap og bedre praksis i barnehage og SFO, med særlig fokus på hva de ansatte kan foreta seg. Vår problemstilling blir derfor følgende: Hvordan tilrettelegge for glutenintolerante barn i barnehage og SFO?, - hvilke råd bør formidles til de ansatte? Avgrensning Det brukes en rekke ulike begreper som samlebetegnelse for cøliaki, hveteallergi, dermatitis herpetiformis [DH] og ikke-cøliakisk glutensensitivitet [ICGS] (Ludvigsen et al., 2013). NCF omtaler alle disse fire sykdommene som ulike former for glutenintoleranse (NCF, 2013). I vår oppgave tar vi kun for oss cøliaki og hveteallergi som former av glutenintoleranse siden DH og ICGS sjeldent forekommer hos barn (Hull et al., 2008; Ludvigsen et al., 2013). 2

13 2 Teoretisk bakgrunn Hva er gluten? Kornsorter består av fire proteinfraksjoner med ulik struktur, avhengig av løselighet. Albuminer løses i vann, globuliner i saltløsning, prolaminer i alkohol og gluteliner løses i nøytralt vann, eller saltoppløsning og etanol. Fordelingen mellom proteinfraksjonene varierer i de ulike kornsortene. Prolaminer har ulike navn for hver kornsort. De kalles secalin i rug, hordein i bygg, avenin i havre og gliadin i hvete. Gluten består for det meste av gluteliner og gliadin (Ciccocioppo, Di Sabatino & Corazza, 2005). 2.1 Glutenintoleranse Glutenintoleranse blir definert som en rekke biologiske forstyrrelser som fører til at man reagerer på gluten. Forstyrrelsene kan ha ulike underliggende mekanismer, men har til felles at symptomene uteblir når det følges et glutenfritt kosthold (Troncone & Jabri, 2011). Cøliaki og hveteallergi går begge under benevnelsen glutenintoleranse. Sykdommene blir behandlet med et glutenfritt kosthold, men de oppfører seg ikke på samme måte. Det er viktig å vite hvilken diagnose man har for å finne egnet behandling (Pietzak, 2012). Glutenfritt kosthold med bruk av melblandinger som inneholder lite kostfiber kan føre til fordøyelsesplager som forstoppelse (Rubio-Tapia, Hill, Kelly, Calderwood, & Murray, 2013) Cøliaki Definisjon Cøliaki er en autoimmun sykdom som forårsakes av permanent følsomhet for gluten hos genetisk disponerte personer (Hill et al., 2005). Prolaminer er en type proteiner som finnes i alle typer korn, og de har ulike navn hos hver kornsort. Cøliakere har immunologiske reaksjoner mot prolaminene secalin i rug, hordein i bygg og gliadin i hvete. Noen få med cøliaki har også reaksjoner på avenin i havre (Pietzak, 2012). Utbredelse Prevalensen av klinisk diagnostisert cøliaki hos 0-12 år gamle barn i Norge er høy. Studien som konkluderte med dette tok for seg registrerte tilfeller i det norske pasientregisteret fra og med år 2008 til og med år 2011, og fant at andel med cøliaki lå rundt 3,8/1000 barn. Andelen var noe høyere hos jenter (4,5/1000), enn hos gutter (3,1/1000). Prevalensen var økende med 3

14 alder opp til 6 år, og fra 6-12 år lå andel med cøliaki rundt 5/1000 barn. Prevalensen i Norge kan sammenliknes med den som tidligere er funnet i Sverige, mens andre studier fra Europa viser lavere prevalens med en andel på rundt 1/1000-2,7/1000 barn (Størdal et al., 2013). Den norske mor-og-barn-undersøkelsen (MoBa) har funnet økt risiko for cøliaki hos barn hvor gluten ble introdusert etter 6 måneder. Det var også en høyere risiko for cøliaki hos barn som ble ammet etter 12 måneders alder. Måten gluten blir introdusert på kan ha stor innvirkning på om barnet får cøliaki. Gjennom MoBa er det funnet at risikoen for cøliaki er minst ved introduksjon av små porsjoner gluten i 4 til 6 måneders alder når man fortsatt får morsmelk (Størdal, White & Eggesbø, 2013). En studie utført i Sverige viser at det er noe høyere risiko for cøliaki hos barn som er født i sommermånedene. Risikofaktoren for barn født om sommeren var mest fremtredende for barn som fikk diagnostisert cøliaki før de fylte to år. Det er usikkert hva den høyere risikoen skyldes, men det ble tidligere antatt at det er på grunn av introduksjon av gluten i en periode hvor det er mer smittsomme sykdommer (Lebwohl, Green, Murray & Ludvigsson, 2013). Diagnostikk Ubehandlede cøliakipasienter har vanligvis økte nivåer av immunglobulin A [IgA] og immunglobulin G [IgG], som er antistoffer mot gluten i hvete (Sollid & Lundin, 2009). Disse antistoffene forsvinner når pasientene begynner på glutenfritt kosthold. I tillegg har cøliakipasienter økt nivå av autoantigenet transglutaminase 2 [TG2], et enzym med en rekke funksjoner, som direkte er knyttet opp mot patogenesen til cøliaki. TG2 modifiserer glutenpeptider hvor rester av aminosyren glutamin deamiderer til glutaminsyre. De deamiderte peptidene blir gjenkjent av T-cellene i tarmen og binder seg bedre til antigenene HLA-DQ2 og HLA-DQ8. De fleste med cøliaki er bærer av HLA-DQ2, og resten av de med cøliaki er stort sett bærer av HLA-DQ8 (Sollid & Lundin, 2009). Hos friske personer har slimhinnen i tynntarmen tarmtotter dekket av epitelceller som bidrar til nedbryting og utnyttelse av næringsstoffene i maten (Bjønnes & Aag, 2013). Hos cøliakere skades disse tarmtottene ved inntak av gluten. For å bekrefte diagnosen cøliaki må det tas en biopsi av tolvfingertarmen mens personen forsatt er på et kosthold som inneholder gluten (Ludvigsson et al., 2013). 4

15 Konsekvenser Studier viser at barn med cøliaki ofte har symptomer fra mage- og tarmkanalen som diaré, magesmerter, oppkast, forstoppelse og oppblåst mage. Noen opplever derimot kun andre symptomer og konsekvenser som; DH, skadet tannemalje, osteoporose, kortvoksthet, forsinket pubertet og vedvarende jernmangelanemi (Hill et al., 2005). Cøliakere bør ved diagnostisering undersøkes for en rekke vitamin- og mineralmangler. Det er vanlig å ha mangel på vitaminene B6 (pyridoksin), B9 (folsyre), B12 (kobalamin), D (kaliferol), E (tokoferoler) og K (kinon), og mineralene sink og selen (Pietzak, 2012). Behandling Den eneste behandlingen for cøliakere er et glutenfritt kosthold (Pietzak, 2012). Gluteneksponering vil føre til varierende skade i tynntarmen hos cøliakere. I de fleste tilfeller vil skadene i tarmen reverseres med et glutenfritt kosthold (Ludvigsson et al., 2013) Hveteallergi Definisjon Hvete er en av de vanligste årsakene til allergi i barndommen. Hveteallergi er i likhet med cøliaki en autoimmun sykdom, hvor kroppen reagerer på proteinene i hvete (Pietzak, 2012). Hveteallergi kan opptre på tre forskjellige måter. Man kan enten reagere ved å puste inn melstøv, spise hvete eller i noen tilfeller via huden ved kontaktallergi (Larré et al., 2011). Utbredelse Matallergi utvikler seg som oftest innen de to første leveårene (Kotaniemi-Syrjänen et al., 2009). Barn med hveteallergi har ofte andre matallergier i tillegg (Pietzak, 2012). Det er vanlig at de som har hveteallergi også reagerer på melk og egg (Kotaniemi-Syrjänen et al., 2009). Det er gjort få studier som ser på prevalens av hveteallergi i Norge i dag. Blant våre naboland er den mest aktuelle studien en finsk studie. Studien kom fram til en prevalens av hveteallergi på 0,3-0,5% hos 0-14 år gamle barn. Antall barn med reaksjoner på hvete var minkende med økt alder. Når barna var fire år gamle var det 59% som hadde vokst av seg hveteallergien. Ved 16 års alder var det 96% som hadde vokst av seg allergien. Det er vanlig at barn med hveteallergi tolerer hvete som voksne. I oppfølgingsperioden til studien hadde derimot 62% av barna blitt allergiske mot bjørkepollen (Kotaniemi-Syrjänen et al., 2009). 5

16 Diagnostikk Hveteallergikere reagerer fordi kroppen danner antistoffer for ett eller flere hveteproteiner. Det kan være glutenproteinene eller andre hveteproteiner som gir allergiske reaksjoner (Bjønnes & Aag, 2013). Ved inntak av hvete utløser man antistoffet immunglobulin E (IgE) (Kotaniemi-Syrjänen et al., 2009). Prolaminer i korn antas å være involvert i både IgEmediert hveteallergi og cøliaki. Det er økende evidens for at allergenet omega-5 gliadin er det viktigste genet som forårsaker umiddelbare reaksjoner på hvete hos små barn (Skypala & Venter, 2009). For å konstatere hveteallergi bør det først foretas en prikktest for å finne ut om hvete potensielt kan fremkalle IgE-mediert matallergi. Prikktest i seg selv er ikke nok for å konstatere matallergi så det anbefales å ta en blodprøve som måler serum IgE for å finne ut om hvete skaper allergiske reaksjoner. Ved å ta en prikktest, måle serum IgE og gjennomgå hva pasienten har reagert på, vil det være mulig å identifisere hva slags matallergi pasienten har (Boyce et al., 2010). Det er ofte en stor sammenheng mellom prikktest og nivå av IgE-antistoffer. En stor hevelse i huden der prikktesten er utført og et høyt nivå av IgE-antistoffer, gir økt sannsynlighet for reaksjoner hos barnet. Et lavt nivå av IgE-antistoffer hos spedbarn kan skape større hudreaksjoner, enn ved et høyere nivå hos eldre barn. I barneårene kan allergitilstanden forandres i form av at den forsvinner eller blir verre, og det er derfor viktig at barn med allergi blir fulgt opp av lege med jevne mellomrom (Glaumann, Roth, Vetander, Östblom, & Nilsson, 2014). Konsekvenser Symptomer på hveteallergi kan forekomme i form av hevelse, kløe og irritasjon i munn, hals, nese og øyne. Det kan oppstå utslett, hevelse eller elveblest i huden, samt pustevansker eller anafylaktisk sjokk i luftveiene, og sistnevnte kan potensielt være livstruende (Kotaniemi- Syrjänen et al., 2009). Fra mage- og tarmkanalen kan det komme forsinkede reaksjoner i form av kramper, kvalme, oppkast, gass, oppblåsthet, diaré og magesmerter (Pietzak, 2012). Symptomene fra mage- og tarmkanalen kan være ganske like de som opptrer ved cøliaki. I motsetning til cøliaki vil ikke hveteallergi forårsake permanent organskade eller skade i mage- og tarmkanal når de akutte symptomene har stoppet (Pietzak, 2012). 6

17 Behandling Hveteallergikere trenger ikke alltid å utelukke ren havre, bygg og rug fra kostholdet, men de skal unngå hvete, og det anbefales at barn med hveteallergi holder seg til et glutenfritt kosthold (Pietzak, 2012; Hdir, 2012). Hveteallergikere kan få behandling i form av medisiner som antihistaminer og kortikosteroider, og noen få personer med alvorlig hveteallergi kan ha behov for adrenalinsprøyte for å unngå anafylaktisk sjokk (Pietzak, 2012). 2.2 Barnehage og SFO Barnehageloven sier at: Barnehagen skal ha en helsefremmende og en forebyggende funksjon og bidra til å utjevne sosiale forskjeller (Barnehageloven, 2012, 2). Barnehagene har en plikt til å tilrettelegge for tidlig forebygging av mobbing og diskriminering, samt et helsefremmende næringsinntak som forebygger sykdom. Glutenintolerante barn som ved uhell får i seg gluten risikerer uheldige symptomer som kan føre til utilstrekkelig opptak. Utilstrekkelig inntak av makro- og mikronæringsstoffer for barn kan på lang sikt redusere veksten og den kognitive utviklingen (Hdir, 2012). For barn i barnehage og SFO er måltidet en viktig arena for sosialisering, og det er viktig å spise i trygge og hyggelige omgivelser. Det bør unngås situasjoner hvor barn med glutenintoleranse blir sittende uten et alternativ til den glutenholdige maten (Bjønnes & Aag, 2013). Glutenintolerante barn kan utsettes for flere vanskelige situasjoner i barnehage og SFO. Noe materiell som brukes til formgivning kan inneholde gluten, og det er ofte få glutenfrie alternativ i barnehage og SFO, skoleavslutninger og bursdagsselskap (Chick, 2014). Glutenintolerante barn vil av og til føle seg annerledes, og i tillegg til helseproblemer kan de bli utsatt for bekymringer, sosiale utfordringer, mobbing og psykiske problemer (Chick, 2014). At glutenintolerante barn noen ganger føler seg annerledes er ikke til å unngå, men ved å lære barnet hvordan de skal takle sykdommen kan de få bedre forståelse for hvilke næringsmidler de kan ha i kostholdet og hvilke de må unngå (Cederborg, Hultman & Magnusson, 2011). Foresatte til glutenintolerante barn tilpasser seg ofte raskt et glutenfritt kosthold fordi de umiddelbart legger merke til at barnet deres blir friskere. Det kan være problematisk for de foresatte å kontrollere at ansatte i barnehage og SFO sørger for at barnet etterlever et glutenfritt kosthold. For å øke sannsynligheten for at barn med glutenintoleranse 7

18 får et glutenfritt næringsinntak i barnehage og SFO kan det være nødvendig at kommunene gir kurs om glutenintoleranse til de ansatte (Cederborg et al., 2011). Tone Strømøy er høgskolelektor i pedagogikk og har selv cøliaki. Hun har observert fire barnehager i Oslo og Bærum og på bakgrunn av dette har hun uttalt at: Generelt sett evner ikke barnehageansatte å ivareta behovene til barn med cøliaki (Strømøy, 2013). Strømøy understreker viktigheten av at ansatte i barnehager deltar på kurs i regi av NCF for å bedre kompetansen om glutenfritt kosthold (Strømøy, 2013). 8

19 3 Metode Glutenintoleranse behandles med et glutenfritt kosthold (Troncone & Jabri, 2011). Det kan være vanskelig å vite hva dette innebærer og hvordan man som ansatt kan tilrettelegge for glutenintolerante barn i barnehage og SFO. Som svar på problemstillingen har vi derfor valgt å utvikle tre faktaark som et tilrettelagt verktøy med råd og veiledende huskeregler for de ansatte. Det oppfordres til at disse benyttes som hjelpemiddel i arbeidshverdagen, og de er laget med særlig fokus på å øke kunnskapen om glutenintoleranse, gi veiledning for bruk av glutenfrie næringsmidler og råd for håndtering av glutenfri mat for å unngå kontaminering. 3.1 Innsamling av data For å samle inn data som teoretisk grunnlag til det skriftlige innholdet på faktaarkene har vi i hovedsak sett på tilgjengelig materiell fra NCF, Helsedirektoratet [Hdir] og Norges astma- og allergiforbund [NAAF]. Som supplering har vi benyttet oss av litteratursøk. Gjennomgang av materiell fra NCF, Hdir og NAAF I tabell 1 på side 11 har vi laget en oversikt over hvilket materiell fra NCF, Hdir og NAAF som vi har gjennomgått. Materiellet som er krysset av i tabellen er brukt som grunnlag for utarbeidelsen av faktaarkene. Da vi tidlig i skriveprosessen hadde møte med NCF fikk vi utlevert trykt materiell, og vi gikk først gjennom dette. Vi fant ut at materiellet til NCF i all hovedsak omhandler cøliaki, og videre så vi spesifikt etter materiell om tilrettelegging i barnehage og SFO. Vi ønsket å se hvordan NCF har kommunisert trykt informasjon tidligere og hvilke utfordringer de ser for seg at kan oppstå i barnehage og SFO. Relevant materiell som omhandlet dette var Glutenfri mat for skole, SFO og barnehage og Guide til et glutenfritt kosthold. NCF har også flere bøker, brosjyrer og trykt materiell med informasjon om hvilke matvarer som kan benyttes av glutenintolerante. Vi ønsket å samle informasjon om glutenfrie og glutenholdige næringsmidler på et faktaark, og Ingrediensleksikon, Glutenfri mat - godt og sunt. Gjærbakst og kaker og Glutenfri mat - en grunnbok var relevant materiell i dette arbeidet. Se tabell 1. I gjennomgangen av materiellet fra Hdir ønsket vi å se på hvilke anbefalinger de gir til barn med cøliaki og hveteallergi. Vi benyttet Kosthåndboken - veileder i ernæringsarbeid i helse- 9

20 og omsorgstjenesten for å finne informasjon om glutenfritt kosthold tilpasset barn, og hvilke næringsmidler som er glutenholdige og glutenfrie. Videre ønsket vi å se på hva slags informasjon Hdir formidler til barnehage og SFO om allergier og måltidets sosiale funksjoner. Relevant materiell som omhandlet dette tema var Bra mat i barnehagen - råd, tips og oppskrifter, Miljø og helse i barnehagen og Veileder til forskrift om miljørettet helsevern i barnehager og skoler. Se tabell 1. I gjennomgangen av materiellet fra NAAF, så vi spesielt etter informasjon om hveteallergi hos barn. I dette arbeidet fant vi at Hveteallergi og Cøliaki og hveteallergi gav relevant informasjon som vi kunne benytte oss av i utarbeidelsen av faktaarkene. Se tabell 1. Ved gjennomgang av tilgjengelig materiell fra NCF, Hdir og NAAF har vi fått samlet, bearbeidet og omformulert informasjonen som er aktuell for vår problemstilling. Deretter har vi formidlet den på en tilpasset måte på våre faktaark, slik at litteraturen er gjort mer tilgjengelig for de ansatte i barnehage og SFO. 10

21 Tabell 1: Oversikt over gjennomgått materiell fra NCF, Hdir og NAAF Utgitt av Navn på materiell Benyttet til faktaarkene Norsk Din glutenfrie gjest (NCF, udatert). cøliakiforening Glutenfri mat - en grunnbok (Hemmingsson & Jardhammar, 2000). X Glutenfri mat for skole, SFO og barnehage (NCF, udatert). X Glutenfri matglede: kokebok for cøliakere (NCF, 1995). Glutenfri mat - godt og sunt. Gjærbakst og kaker (Bjønnes & Aag, 2013). X GlutenFRI nr. 1 (NCF, 2013). GlutenFRI nr. 3 (NCF, 2013). X Glutenintoleranse (NCF, 2013). X Guide til et glutenfritt kosthold (NCF, 2013). X Hvordan lage glutenfri mat (NCF, udatert). Ida har cøliaki (NCF, 1993). Informasjon om glutenintoleranse. Frisk uten gluten (NCF, udatert). Ingrediensleksikon (Halstensen, Ellingsen & Gundersen, 2010). X Lekker glutenfri mat (Hemmingsson & Jardhammar, 1997). Stian trenger en trollmann (Røine, Henriksen & Ek, 2008). Helsedirektoratet Bra mat i barnehagen - råd, tips og oppskrifter (Hdir, 2009). X Kosthåndboken - veileder i ernæringsarbeid i helse- og omsorgstjenesten (Hdir, 2012). X Miljø og helse i barnehagen. Veileder til forskrift om miljørettet helsevern i barnehager X og skoler (Hdir, 2014). Retningslinjer for mat og måltider i barnehagen Norges astma- og allergiforbund (Hdir, 2007). Allergikokebok for hele familien (Mavrakis, 2014). Cøliaki og hveteallergi (NAAF, udatert). Hveteallergi? (NAAF, 2011). Matallergi. Utredning og behandling (NAAF, udatert). X X 11

22 Litteratursøk Som supplering benyttet vi oss av litteratursøk. Vi ønsket å finne mer informasjon om glutenintoleranse som teoretisk bakgrunn for oppgaven, og mer litteratur om pedagogisk tilrettelegging i barnehage og SFO. Vi gikk gjennom skolens liste med databaser for å finne de som var mest aktuelle for oss å bruke. Ved å ta noen prøvesøk fant vi ut at Food Science Source og Medline gav flest relevante treff og vi benyttet i utgangspunktet disse databasene i vårt litteratursøk. Aktuelle MeSH-termer fant vi i SveMed+ og Norart, og vi brukte disse for å finne så relevante artikler som mulig. De beste vitenskapelige artiklene har vi i hovedsak funnet i Medline, men vi benyttet også Teacher Reference Center for å finne gode kilder innenfor pedagogikk. Vedlagt ligger oversikt over de søkeordene vi brukte, totalt antall treff, avgrensninger og antall funn vi til slutt endte opp med i vårt litteratursøk. Se vedlegg Utvikling av faktaark I hele prosessen har vi selv utarbeidet forslag til innhold og utseende på faktaarkene, men vi har vært i dialog med vår kontaktperson Lise Friis Pedersen for å få tilbakemeldinger fra NCF underveis. Slik kommunikasjon gjorde oss trygge på at NCF ønsker å benytte faktaarkene i ettertid. Målgruppen for faktaarkene er ansatte i barnehage og SFO, og vi har utviklet tre faktaark i serien: For ansatte i barnehage og SFO. Disse er: Faktaark 1: For ansatte i barnehage og SFO; verdt å vite om cøliaki og hveteallergi Faktaark 2: For ansatte i barnehage og SFO; veiledning for glutenfri mat Faktaark 3: For ansatte i barnehage og SFO; råd for håndtering av glutenfri mat Faktaark 1 formidler informasjon om glutenintoleranse med fokus på kunnskap om hva cøliaki og hveteallergi er, forekomst, symptomer og konsekvenser. Faktaark 2 gir veiledning om gluteninnhold i næringsmidler som vanligvis benyttes i barnehage og SFO. Faktaark 3 tar for seg hva som er viktig å ta hensyn til ved håndtering av glutenfri mat. Vi designet faktaarkene i Adobe Indesign og figurene på faktaarkene ble designet i Adobe Illustrator. Utformingen er tilpasset til utskrift i A4-format, men med høy nok oppløsning til å kunne printes ut i A3-format. 12

23 4 Resultater Det er ønskelig at faktaarkene skal øke kunnskap og bevissthet hos ansatte i barnehage og SFO for å sikre at glutenintolerante barn får et trygt miljø, både i forhold til kontaminering av gluten og at de føler en inkluderende sosial tilhørighet. De voksne har et stort ansvar for måltider og barns omsorg. Faktaarkene er laget for å formidle nødvendig kunnskap om håndtering av glutenfri mat på en tilrettelagt måte, som også skaper trygghet og positive holdninger til glutenintoleranse hos de ansatte i barnehage og SFO. Faktaarkene er tilpasset til å kunne henges opp godt synlig på kjøkkenet i barnehage og SFO for å kunne benyttes av de ansatte i arbeidshverdagen. Slik kan faktaarkene være en påminnelse for å sikre miljøet til glutenintolerante barn, samtidig som økt bevissthet hos de ansatte kan bidra til å motarbeide forskjellsbehandling. Faktaarkene skal legges ut som digitale dokumenter på NCF sin hjemmeside; slik at de kan lastes ned og printes ut av de som ønsker å benytte faktaarkene. Ved å lage faktaark, fremfor brosjyre eller andre materielle format, er det lettere for barnehage og SFO å printe ut produktet selv. Faktaarkene vil også kunne deles ut av NCF på stands, via mail, facebook eller andre sosiale medier, noe som vil være både ressursbesparende for NCF og miljøbesparende. Videre i resultatdelen presenteres alle faktaarkene med kildegrunnlag for det skriftlige innholdet som blir formidlet på dem. 4.1 Faktaark 1: For ansatte i barnehage og SFO; verdt å vite om cøliaki og hveteallergi På faktaark 1 formidles informasjon om glutenintoleranse som er viktig å vite for de ansatte med hovedansvar for omsorgen til glutenintolerante barn. Dette innebærer informasjon om hva som er felles for de glutenintolerante formene cøliaki og hveteallergi, viktige hensyn å ta i forhold til sosial inkludering, hva cøliaki og hveteallergi er, i tillegg til sykdommenes forekomst, symptomer og konsekvenser. Det blir også gitt informasjon om at noe materiell som benyttes i formgivning kan være glutenholdig, som opplysning til de ansatte for å kunne unngå kontaminering av gluten via lek. 13

24 For ansatte i barnehage og SFO; verdt å vite om cøliaki og hveteallergi Felles for glutenintolerante med cøliaki og hveteallergi er at symptomene uteblir med glutenfritt kosthold. - Se For ansatte i barnehage og SFO; veiledning for glutenfri mat. Glutenintolerante barn kan oppleve mange vanskelige situasjoner i barnehage og SFO. Måltidet er en viktig arena for sosialisering, og det er viktig å spise i trygge og hyggelige omgivelser. Det bør unngås situasjoner hvor glutenintolerante barn blir sittende uten et liknende alternativ til den glutenholdige maten. - Se For ansatte i barnehage og SFO; råd for håndtering av glutenfri mat. CØLIAKI Cøliaki er en sykdom i tynntarmen. Hvis man har fått diagnosen cøliaki må man ha et glutenfritt kosthold resten av livet. Forekomsten av cøliaki ligger på rundt 0,4-0,5%. Symptomene til cøliaki varierer veldig fra person til person. Symptomer kan være: diaré, magesmerter, oppkast, forstoppelse, oppblåst mage, skadet tannemalje og vedvarende slapphet på grunn av mangel på jern. Konsekvenser ved gluteninntak når man har cøliaki vil være benskjørhet, kortvoksthet og mangel på vitaminene B6, B9, B12, D, E og K, og mineralene sink og selen. HVETEALLERGI Hveteallergi gjør at man reagerer på matvarer som inneholder hvete. Noen kan også reagere på hvetestøv fra baking eller via huden ved kontaktallergi. Forekomsten av hveteallergi ligger på rundt 0,3-0,5%. Det er mest vanlig at barn får hvetallergi før de er fylt to år, og de fleste barna vil vokse den av seg før tenårene. Umiddelbare symptomer som kan oppstå er elveblest, astma, kvalme, magesmerter, eller i alvorlige tilfeller, allergisk sjokk. Forsinkede reaksjoner kan være plager fra mage- og tarmkanalen og forverring av barneeksem. Konsekvenser ved at et barn får reaksjoner kan være oppkast, oppblåsthet og kramper, og i verste fall kan allergisk sjokk i luftveiene potensielt være livstruende. OBS: Noe materiell som brukes til formgivning, eksempelvis modelleire og trolldeig, inneholder vanligvis gluten. Glutenintolerante barn bør unngå å leke med slikt materiell. For mer informasjon se: 14

25 4.1.1 Teoretisk grunnlag for skriftlig innhold på faktaark 1 Første avsnitt på faktaarket: Felles for glutenintolerante med cøliaki eller hveteallergi er at de reagerer på gluten og at symptomene uteblir med et glutenfritt kosthold (Troncone & Jabri, 2011). Etter denne første setningen på faktaarket blir det henvist direkte til faktaark 2: For ansatte i barnehage og SFO; veiledning for glutenfri mat, slik at målgruppen kan se på dette for mer informasjon om hva et glutenfritt kosthold innebærer. Se faktaark 2 under oppgavedel 4.2. Andre avsnitt på faktaarket: For barn i barnehage og SFO er måltidet en viktig arena for sosialisering, og det er viktig å spise i trygge og hyggelige omgivelser. Det bør unngås situasjoner hvor barn med glutenintoleranse blir sittende uten et alternativ til den glutenholdige maten (Bjønnes & Aag, 2013). Etter dette andre avsnittet på faktaarket blir det henvist til faktaark 3: For ansatte i barnehage og SFO; råd for håndtering av glutenfri mat, slik at målgruppen kan benytte dette for mer informasjon om trygg håndtering av glutenfrie næringsmidler. Se faktaark 3 under oppgavedel 4.3. Cøliaki Gluteneksponering kan føre til ulike skader i tynntarmen hos cøliakere. I de fleste tilfeller vil skadene i tarmen reverseres med et glutenfritt kosthold (Ludvigsson et al., 2013). Forekomst av klinisk diagnostisert cøliaki hos 0-12 år gamle barn ligger mellom 0,4-0,5%, basert på tall fra det norske pasientregisteret fra år 2008 til 2011 (Størdal et al., 2013). Barn med cøliaki har ofte symptomer fra mage- og tarmkanalen som diaré, magesmerter, oppkast, forstoppelse og oppblåst mage. Noen opplever derimot kun andre symptomer som; DH, skadet tannemalje, benskjørhet, kortvoksthet, forsinket pubertet og vedvarende jernmangelanemi (Hill et al., 2005). Hveteallergi Hveteallergi kan opptre på tre forskjellige måter. Man kan enten reagere ved å puste inn melstøv, spise hvete eller i noen tilfeller via huden ved kontaktallergi (Larré et al., 2011). En finsk studie kom fram til en forekomst av hveteallergi på 0,3-0,5% hos 0-14 år gamle barn. Studien så en nedgang i antall barn med hveteallergi, hvor 96% av barna ikke lenger hadde allergi ved 16 års alder (Kotaniemi-Syrjänen et al., 2009). På faktaarket blir det 15

26 formidlet at flest får hveteallergi før fylte to år, og at de fleste barna vil vokse den av seg før tenårene. Ved inntak av hvete utløser man immunglobulin E (IgE), og kan se umiddelbare symptomer som elveblest, astma, kvalme, magesmerter, eller i alvorlige tilfeller, allergisk sjokk. Det kan også forekomme forsinkede reaksjoner som plager fra mage- og tarmkanalen og forverring av barneeksem (Kotaniemi-Syrjänen et al., 2009). Konsekvenser når et barn får reaksjoner kan være oppkast, oppblåsthet og kramper, og i verste fall kan allergisk sjokk i luftveiene potensielt være livstruende (Pietzak, 2012; Kotaniemi-Syrjänen et al., 2009). OBS: I siste avsnitt på faktaarket gjør vi de ansatte oppmerksomme på at noe materiell som brukes til formgivning kan inneholde gluten (Chick, 2014). Mange typer modelleire er laget med hvetemel. Små barn putter ofte leker i munnen, så det anbefales ikke at barn med cøliaki og hveteallergi leker med modelleire (Blumer & Crowe, 2010). Trolldeig er en billig aktivitet som er rask å lage og heller ikke farlig for vanlige barn. Barn med cøliaki og hveteallergi bør derimot ikke leke med trolldeig da det hovedsaklig består av hvetemel og salt (Skødt, Kim & Dyrting, 1998). Siste informasjon på faktaarket Glutenintolerante personer bør bli orientert om NCF (Løvik & Lundin, 2003). Nederst på faktaarket blir det linket til NCF sin hjemmeside slik at de ansatte i barnehage og SFO kan ta kontakt for mer informasjon. 4.2 Faktaark 2: For ansatte i barnehage og SFO; veiledning for glutenfri mat Som en veiledning til ansatte i barnehage og SFO utarbeidet vi faktaark 2 som en tabell. Eksempler på matvarer som kan være vanlig å tilby i barnehage og SFO er samlet i kategorier. Disse er: - Drikkevarer - Fisk og skalldyr - Grønnsaker, frukt og bær - Meieriprodukter 16

27 - Brød, kornprodukter og belgfrukter - Ferdigretter som supper, sauser og gryteretter - Heveprodukt, jevning, krydder og tilsetninger - Snacks og nøtter - Dessert, godteri, kaker og is Videre er næringsmidlene i hver av kategoriene systematisert ut fra om de er glutenfrie (jamat), kan inneholde gluten (pass-på-mat) eller om de er glutenholdig (nei-mat). 17

28 For ansatte i barnehage og SFO; veiledning for glutenfri, trygg mat Drikkevarer Ja-mat Melk, soyamelk, juice, saft, iste, kakao, te og smoothie uten korn Pass-på-mat: sjekk ingredienslisten! Drikkeyoghurt med fiber. Kjøtt Ubearbeidede kjøttvarer og egg Farseprodukter som kjøttpålegg, pølser (noen kan inneholde kavring), karbonader, kjøttkaker, hamburger, leverpostei o.l. Fisk og skalldyr Grønnsaker, frukt og bær Meieriprodukter Brød, kornprodukter og belgfrukter Ferdigretter; supper, saus og gryteretter Heveprodukt, jevning, krydder og tilsetninger Ubearbeidede fiskeprodukter. Rene skalldyrprodukter. Fersk/tørket/frossen/hermetisert grønnsaker, frukt og bær. Glutenfri sprøstekt løk. Smør, fløte, créme fraiche, rømme, ost. Yoghurt, kesam, kulturmelk, skyr, cottage cheese og andre surmelksprodukter uten müsli. Tørkede og hermetiske bønner, linser og erter. Glutenfrie typer av havregryn, melblandinger, brød, knekkebrød, lomper og pasta. Risnudler. Amarant, bokhvete, maismel, rismel, soyamel, tapioka, quinoa, polenta, sagogryn, ris og hirse. Glutenfrie typer av supper, sauser, gryteretter og pizzafyll. Gjær, bakepulver, vaniljesukker. Kakaopulver. Maisenna/potetmel jevning. Oljer. Eddik. Soyasaus uten gluten. Alle rene krydder og alle E-stoffer. Farseprodukter som fiskekaker, fiskeboller, fiskepålegg o.l. Sprøstekt løk og kjøpt sautert løk (kan være tilsatt hvetemel). Noen typer dressing, yoghurt med müsli. Cornflakes og andre frokostblandinger (kan inneholde maltekstrakt). Halvfabrika. Ferdigretter som saus, suppe, gryteretter fra glass/ pose/ fryst. Ketchup og sennep. Soyaprodukter (kan inneholde hvete). Buljong (kan inneholde hveteråstoff). Krydderblandinger. Soyaprodukter (kan inneholde hvete). Snacks og nøtter Ubehandlede nøtter og frø. Kokos. Chilinøtter og nøtteblandinger Dessert, godteri, kaker og is Gele, pudding, ren is på pinne eller i boks. Glutenfrie kjeks og glutenfrie kakemikser. Vingummi godteri, karamell, fylt sjokolade, marsipan (kan være kjevlet ut i hvetemel). Lakrisprodukter (ofte tilsatt hvetemel). Kokosboller, fyrstekakefyll og kransekake. Nei-mat Smoothie med korn. Panerte produkter som wienersnitzel o.l. Panerte produkter som fiskepinner, fiskegrateng o.l. Rømmegrøt. Yoghurt med kornmüsli. Vanlige bakevarer som brød, rundstykker, horn, knekkebrød, pizza, lefser, lomper, tortillas og hamburgerbrød. Alle varianter av hvete (spelt, durumhvete), rug, bygg. Semule, couscous og bulgur. Pasta og nudler. Ferdigpakker og hermetisk mat av sauser, supper og gryteretter. Malt og maltekstrakt (maltodekstrin). Is i kjeks, is tilsatt kakedeig, kjekseller kakesmuler. Kjekssjokolader, butterdeig, kaker og kjeks. Merkeregler og forståelse av næringsdeklarasjonen: Merkenavn som skal stå i direkte tilknytning til produktnavnet. Ny merkeordning fra desember 2014: Ingredienser som kan forårsake allergi- eller intoleransereaksjoner skal være uthevet i form av fet skrift eller kursiv i ingredienslisten. Glutenfri Inneholder < 20 mg gluten per 1000 gram slik produktet selges til forbruker (20 ppm). Meget lavt gluteninnhold Kan inneholde spor av hvete/rug/bygg... (gluten) Inneholder mellom 20 mg og 100 mg gluten per 1000 gram slik produktet selges til forbruker*. Hør med foreldrene om barnet tåler slike varer. Skal inneholde mindre enn grensen for betegnelsen «glutenfri» og de fleste glutenintolerante tåler denne mengden. Spør foresatte for å være sikker på om de tåler slike produkter. For mer informasjon se: 18

29 4.2.1 Teoretisk grunnlag for skriftlig innhold på faktaark 2 Ja-mat Drikkevarer som juice, saft, iste, kakao, te og smoothie uten korn er glutenfrie, og kan inntas av glutenintolerante barn (Hdir, 2012). Dette gjelder også melk (Løvik & Lundin, 2003) og soyamelk (Bjønnes & Aag, 2013). Rene råvarer fra kjøtt og fisk, grønnsaker, poteter, frukt og bær er i utgangspunktet glutenfrie (Løvik & Lundin, 2003). Egg og rene skalldyrprodukter inneholder ikke gluten (Hdir, 2012). Glutenfrie meieriprodukter er smør, fløte, ost, yoghurt, ren is (Hdir, 2012), rømme, crème fraîche, cottage cheese, kulturmelk, kesam og andre surmelksprodukter (Halstensen, Ellingsen & Gundersen, 2010). Ubehandlede frø som for eksempel linfrø, solsikkefrø, valmuefrø (Løvik & Lundin, 2003), nøtter og kokos er naturlig fri for gluten (NAAF, udatert). Bønner, erter og linser inneholder ikke gluten (Halstensen et al., 2010). Produkter som hirse, bokhvete, amarant, quinoa (Løvik & Lundin, 2003), polenta (Halstensen et. al., 2010), maismel, rismel, tapioka og sagogryn kan spises av glutenintolerante (Hdir, 2012). Ris og mais er glutenfritt, og mais- og potet kan brukes som jevning (Løvik & Lundin, 2003). På faktaarket er det gitt råd om bruk av maisenna og potetmel til jevning. Tilsetninger som alle E-stoffer (Glutenfri mat for skole, SFO og barnehage, udatert), gjær, bakepulver, vaniljesukker, eddik og rene krydder er glutenfritt (Halstensen et al., 2010). Kakaopulver (NAAF, udatert), olje og soyasaus uten gluten, kategoriseres som glutenfri jamat (Hdir, 2012). Desserter som gelé, pudding, ren is på pinne eller i boks, er nesten uten unntak fri for gluten (Guide til et glutenfritt kosthold, 2013). Glutenfrie kjeks og kakemikser kan serveres til glutenintolerante barn (NAAF, 2011). Det er vist at havre ikke gir immunreaksjon hos cøliakerbarn som ellers har et glutenfritt kosthold, noe som styrker teorien om at havre kan tolereres av flesteparten med cøliaki (Hóllen et al., 2006). Havresortimentet består blant annet av havregryn, havrekli og havremel 19

30 (Hemmingsson & Jardhammar, 2000). Glutenfritt kosthold som supplementeres med havreprodukter kan inneholde mer fiber, mineraler, B-vitaminer, E-vitaminer og umettede fettsyrer, enn glutenfri kost uten havre. Studier viser at å inkludere gram havreprodukt om dagen i et glutenfritt kosthold er trygt for barn, inkludert nydiagnostiserte. Dette gjelder så lenge den glutenintolerante ikke har intoleranse mot avenin (Lange, 2007). En toårig studie konkluderer også med at de fleste barn med cøliaki tolererer langvarig inntak av havre, uten at det skader tarmen eller fører til aktivert immunforsvar (Holm et al., 2006). Samme funn bekreftes i en nyere studie som viser til at inntak av havre ikke fører til produksjon av TG2- antistoffer i tarmslimhinnen hos barn (Koskinen et al., 2009). Det anbefales at glutenintolerante barn følges opp av helsepersonell i starten når havre inkluderes i kostholdet, og over tid (Pulido et al., 2009). Til tross for konklusjonene i overnevnte studier anbefales ikke vanlig havre til glutenintolerante barn på grunn av mulig kontaminering av glutenholdige kornsorter i havreprodukter (Hemmingsson & Jardhammar, 2000). Kontaminering kan skje under produksjon, frakt og bearbeiding. Ved produksjon av glutenfri havre er det tatt hensyn til at såkorn, dyrkningsjord og utstyr ikke er forurenset av nevneverdige mengder gluten (Glutenintoleranse, 2013). På faktaarket har vi bevisst ikke nevnt havre under listen for neimat for å unngå unødvendig frykt for havreprodukter. Vi har derimot påpekt at glutenfrie havregryn er trygge under ja-mat. Bruk av glutenfri havre kan bidra til større variasjon i kostholdet til glutenintolerante barn (Hdir, 2012). Pass-på-mat Farseprodukter av kjøtt og fisk kan inneholde gluten og det er viktig å se på ingredienslisten til hvert produkt (Hdir, 2012). Noen typer leverpostei, enkelte kjøttkaker og karbonader kan inneholde gluten, og pølser kan inneholde kavring (Bjønnes & Aag, 2013). Hamburger kan være glutenholdig og det er anbefalt å sjekke ingredienslisten for glutenholdige tilsetninger (Halstensen et al., 2010). Ferdigpakker av sauser, supper og gryteretter er vanligvis glutenholdig og man bør se nøye på ingredienslisten på slike halvfabrika fra glass, pose eller de som man finner i frysedisken (Hdir, 2012). Sprøstekt og kjøpt sautert løk kan være tilsatt hvetemel (Bjønnes & Aag, 2013). Man kan få tak i en glutenfri variant av sprøstekt løk (Guide til et glutenfritt kosthold, 2013) og dette er formidlet på faktaarket under ja-mat. 20

31 Godterier som fylt sjokolade og karamell kan inneholde gluten (Hdir, 2012). Mange lakrisprodukter kan inneholde hvete, og vingummi inneholder i noen tilfeller gluten (Guide til et glutenfritt kosthold, 2013). Fyrstekakefyll, kransekaker og kokosboller kan inneholde gluten (Bjønnes & Aag, 2013). Marsipan kan inneholde gluten på grunn av kontaminering av hvetemel under produksjon (Halstensen et al., 2010). Puffet havre og andre frokostblandinger kan være glutenholdig (Bjønnes & Aag, 2013). Cornflakes kan inneholde maltekstrakt fra bygg så det anbefales å sjekke ingredienslisten for dette (Halstensen et al., 2010). Drikkeyoghurt med fiber kan inneholde gluten (Guide til et glutenfritt kosthold, 2013). Noen typer ferdigkjøpte dressinger, ketchup og sennep kan inneholde gluten og står derfor under pass-på-mat for å oppfordre målgruppen til å se på ingredienslisten (Guide til et glutenfritt kosthold, 2013). Soyasaus inneholder ofte hvete så man bør sjekke ingredienslisten (NAAF, udatert). Krydderblandinger og buljong kan inneholde hveteråstoffer og være glutenholdige, så det anbefales å sjekke ingredienslisten til disse produktene (Halstensen et al., 2010). Nei-mat Hvete, rug, bygg og produkter av disse kornslagene inneholder gluten og kommer derfor i kategorien nei-mat (Løvik & Lundin, 2003). Spelt er en gammel variant av hvete og inneholder gluten. Bulgur er hele hvetekorn som kokes, tørkes i solen og knuses, og inneholder derfor gluten (Halstensen et al., 2010). Semulegryn og couscous er glutenholdig (Hdir, 2012). Durumhvete brukes til pastafremstilling og pasta er derfor glutenholdig. Eggnudler og pastanudler inneholder begge gluten og vi valgte derfor å skrive nudler på nei-mat (Halstensen et al., 2010). Vanlige bakevarer som brød, rundstykker, hamburgerbrød, kaker, horn, pizza, lefser, lomper, tortillas og butterdeig kan ikke spises av glutenintolerante (Bjønnes & Aag, 2013). Knekkebrød og kjeks er glutenholdig, og yoghurt med kornmüsli samt smoothie tilsatt korn skal helst unngås av glutenintolerante barn (Hdir, 2012). Maltekstrakt er laget av malt og kan være tilsatt som søtningsmiddel i bakevarer. Det inneholder gluten og bør unngås av glutenintolerante barn (Hdir, 2012). Is i kjeks, is tilsatt 21

23.05.2011. Matskolen Bakgrunn

23.05.2011. Matskolen Bakgrunn Matskolen Bakgrunn 1 Kompetanse Referansegruppe Klinisk Ernæringsfysiolog Ernæringsfysiolog Barneklinikken St.Olavs Hospital Statens Utdanningskontor / HIST Overlege Roald Bolle UIT Styringsgruppe NAAF

Detaljer

vanlig brød, kjeks og sauser med gluten/hvete 普 通 面 包 饼 干 和 含 有 面 筋 蛋 白 的 酱 料 soya 大 豆 / 黄 豆

vanlig brød, kjeks og sauser med gluten/hvete 普 通 面 包 饼 干 和 含 有 面 筋 蛋 白 的 酱 料 soya 大 豆 / 黄 豆 Jeg er allergisk mot følgende matvarer og det er derfor viktig at maten min er uten disse ingrediensene (jeg får akutt diare, magekramper og kaster opp om jeg får i meg noe av dette): 因 为 我 对 以 下 这 些 东

Detaljer

IBD - Inflammatorisk tarmlidelse og kost

IBD - Inflammatorisk tarmlidelse og kost IBD - Inflammatorisk tarmlidelse og kost Slik spiste jeg meg frisk!, Naturopat og ernæringsterapeut 11.04.2013 Foredragsholderen Gunn Karin Sakariassen MNNL Naturopat og Ernæringsterapeut Arbeider ved

Detaljer

Cøliaki og livskvalitet. Kari Tveito, Gastromedisinsk avdeling, Oslo Universitetssykehus

Cøliaki og livskvalitet. Kari Tveito, Gastromedisinsk avdeling, Oslo Universitetssykehus Cøliaki og livskvalitet Kari Tveito, Gastromedisinsk avdeling, Oslo Universitetssykehus Cøliaki Samuel Jones Gee (f.1839) Engelsk barnelege Den første moderne beskrivelse av cøliaki og betydningen av diett

Detaljer

HELSEDIREKTORATETS KOSTRÅD

HELSEDIREKTORATETS KOSTRÅD HELSEDIREKTORATETS KOSTRÅD FOTO: Aina C.Hole HELSEDIREKTORATETS KOSTRÅD 1. Ha et variert kosthold med mye grønnsaker, frukt og bær, grove kornprodukter og fisk, og begrensede mengder bearbeidet kjøtt,

Detaljer

RÅD FOR ET SUNNERE KOSTHOLD. Små grep, stor forskjell

RÅD FOR ET SUNNERE KOSTHOLD. Små grep, stor forskjell RÅD FOR ET SUNNERE KOSTHOLD Små grep, stor forskjell HVORFOR SPISE SUNT? Det du spiser påvirker helsen din. Å spise sunt og variert, kombinert med fysisk aktivitet er bra både for kropp og velvære. Spiser

Detaljer

SMÅ GREP, STOR FORSKJELL Råd for et sunnere kosthold

SMÅ GREP, STOR FORSKJELL Råd for et sunnere kosthold SMÅ GREP, STOR FORSKJELL Råd for et sunnere kosthold www.helsenorge.no www.helsedirektoratet.no Ha et variert kosthold med mye grønnsaker, frukt og bær, grove kornprodukter og fisk, og begrensede mengder

Detaljer

Mengdene som er angitt i kostrådene tar utgangspunkt i matinntaket til en normalt, fysisk aktiv voksen. Rådene må derfor tilpasses den enkeltes behov

Mengdene som er angitt i kostrådene tar utgangspunkt i matinntaket til en normalt, fysisk aktiv voksen. Rådene må derfor tilpasses den enkeltes behov Helsedirektoratets kostråd bygger på rapporten «Kostråd for å fremme folkehelsen og forebygge kroniske sykdommer» fra Nasjonalt råd for ernæring, 2011. Kostrådene er ment som veiledning og inspirasjon

Detaljer

Vanlig mat som holder deg frisk

Vanlig mat som holder deg frisk Vanlig mat som holder deg frisk Konferanse om folkehelse og kultur for eldre Tyrifjord 13. november 2014 Ernæringsfysiolog Gudrun Ustad Aldringsprosessen Arvelige faktorer (gener) Miljøfaktorer (forurensning

Detaljer

Retningslinjer for mat og drikke til allogen stamcelletransplanterte pasienter i tre faser

Retningslinjer for mat og drikke til allogen stamcelletransplanterte pasienter i tre faser Retningslinjer for mat og drikke til allogen stamcelletransplanterte pasienter i tre faser Eksempel på pasient behov/problem, tiltak og mål i fase 1 (dag -7 til +5) Eksempel på pasient behov/problem 1.

Detaljer

Fakta Grove kornprodukter. Innhold. Grove brød- og kornprodukter. brød- og kornprodukter Brødskala n

Fakta Grove kornprodukter. Innhold. Grove brød- og kornprodukter. brød- og kornprodukter Brødskala n Innhold Grove brød- og kornprodukter Mel fint og grovt Viktige nærings stoffer i grove brød- og kornprodukter Brødskala n Grove brød- og kornprodukter Hvorfor bør man spise grove brød- og kornprodukter?

Detaljer

GLUTENFRI KOST VED CØLIAKI. Klinisk ernæringsfysiolog Ingrid Valheim Hagen

GLUTENFRI KOST VED CØLIAKI. Klinisk ernæringsfysiolog Ingrid Valheim Hagen GLUTENFRI KOST VED CØLIAKI Klinisk ernæringsfysiolog Ingrid Valheim Hagen Cøliaki Permanent intoleranse for glutenproteinene i hvete, rug og bygg Behandling: GLUTENFRI KOST - resten av livet! Gluten Gluten

Detaljer

Sunn og økologisk idrettsmat

Sunn og økologisk idrettsmat Sunn og økologisk idrettsmat K A R I T A N D E - N I L S E N E R N Æ R I N G S F Y S I O L O G O I K O S Ø K O L O G I S K N O R G E 2 1. 0 6. 1 3 Oikos + håndball Prosjektsamarbeid Oikos + NHF RI Formål

Detaljer

Ernæring under og etter svangerskap: Kostråd i svangerskapet Anbefalt vektoppgang

Ernæring under og etter svangerskap: Kostråd i svangerskapet Anbefalt vektoppgang Vinterbro Ernæringsfysiologi ligger i 3. etasje over Sportsenter 1. Ernæringsfysiolog Silje Golberg Brenno har bachelor i ernæring fra Bjørknes Høyskole. Ernæringsfysiologi er læren om sammenhengen mellom

Detaljer

Nokkel rad. for et sunt kosthold. www.helsedirektoratet.no

Nokkel rad. for et sunt kosthold. www.helsedirektoratet.no Nokkel rad for et sunt kosthold www.helsedirektoratet.no Det du spiser og drikker påvirker helsen din. Helsedirektoratet anbefaler et variert kosthold med mye grønnsaker, frukt og bær, grove kornprodukter

Detaljer

ET SUNT SKOLEMÅLTID. Små grep, stor forskjell

ET SUNT SKOLEMÅLTID. Små grep, stor forskjell ET SUNT SKOLEMÅLTID Små grep, stor forskjell ANBEFALINGER FOR ET SUNT KOSTHOLD Å spise sunt og variert, kombinert med fysisk aktivitet, er bra for kropp og helse og kan forebygge en rekke sykdommer. Overordnede

Detaljer

Forskrift om frivillig merking av næringsmidler med Nøkkelhullet

Forskrift om frivillig merking av næringsmidler med Nøkkelhullet Forskrift om frivillig merking av næringsmidler med Nøkkelhullet Hjemmel: Fastsatt av Helse- og omsorgsdepartementet 18. februar 2015 med hjemmel i lov 19. desember 2003 nr. 124 om matproduksjon og mattrygghet

Detaljer

Matskolen - Bakgrunn

Matskolen - Bakgrunn Matskolen - Bakgrunn Kompetanse Referansegruppe Klinisk Ernæringsfysiolog Ernæringsfysiolog Barneklinikken St.Olavs Hospital Statens Utdanningskontor / HIST Overlege Roald Bolle UNN Styringsgruppe NAAF

Detaljer

70 % av sukkerinntaket kommer fra saft, brus, godteri, kaker, sukker og is ( lørdagsprodukter ). Dette er «tomme kalorier», som vil si at det bidrar

70 % av sukkerinntaket kommer fra saft, brus, godteri, kaker, sukker og is ( lørdagsprodukter ). Dette er «tomme kalorier», som vil si at det bidrar 1 70 % av sukkerinntaket kommer fra saft, brus, godteri, kaker, sukker og is ( lørdagsprodukter ). Dette er «tomme kalorier», som vil si at det bidrar med sukker og energi, men få eller ingen andre næringsstoffer

Detaljer

Lærerveiledning 1. Kornartene

Lærerveiledning 1. Kornartene Lærerveiledning 1. Kornartene Om modulen Modulen skal gi elevene oversikt over hvilke kornarter vi dyrker i Norge, hva de brukes til, og hvilken rolle korn har i kostholdet vårt. Kornartene ris og mais

Detaljer

Mat er så mye. Trivsel og glede Nytelse Fellesskap Opplevelser Avkopling Valgmuligheter Struktur. Smerte Kvalme Trøtthet Tristhet

Mat er så mye. Trivsel og glede Nytelse Fellesskap Opplevelser Avkopling Valgmuligheter Struktur. Smerte Kvalme Trøtthet Tristhet Mat er så mye Trivsel og glede Nytelse Fellesskap Opplevelser Avkopling Valgmuligheter Struktur Fra kosthåndboka 2012 Smerte Kvalme Trøtthet Tristhet klinisk ernæringsfysiolog Eli Moksheim Haugesund sjukehus

Detaljer

Jern gir barnet næring. til vekst, lek. og læring! informasjon om barn og jern

Jern gir barnet næring. til vekst, lek. og læring! informasjon om barn og jern Jern gir barnet næring til vekst, lek og læring! informasjon om barn og jern Jippi! Jeg er like sterk som Pippi! Leverpostei til minsten gir den største jerngevinsten Barn og jern Jern er det mineralet

Detaljer

JERN GIR BARNET NÆRING TIL VEKST, LEK OG LÆRING! INFORMASJON OM BARN OG JERN

JERN GIR BARNET NÆRING TIL VEKST, LEK OG LÆRING! INFORMASJON OM BARN OG JERN JERN GIR BARNET NÆRING TIL VEKST, LEK OG LÆRING! INFORMASJON OM BARN OG JERN JIPPI! JEG ER LIKE STERK SOM PIPPI! Nyttig hjerneføde I et godt og riktig sammensatt kosthold er det plass til alle typer matvarer

Detaljer

19.09.2014. Hjertevennlig kosthold. Et hjertevennlig kosthold! Kunnskap er ikke nok det er like viktig med: Et sunt hverdagskosthold med fokus på:

19.09.2014. Hjertevennlig kosthold. Et hjertevennlig kosthold! Kunnskap er ikke nok det er like viktig med: Et sunt hverdagskosthold med fokus på: Hjertevennlig kosthold Klinisk ernæringsfysiolog Marit Fagerli Et hjertevennlig kosthold! Et sunt hverdagskosthold med fokus på: Måltidsmønster Frukt og grønt Fiber Fett Vektkontroll Kunnskap er ikke nok

Detaljer

Alt om laktoseintoleranse

Alt om laktoseintoleranse INTOLERANSE Alt om laktoseintoleranse FAKTA: Kontakt helsepersonell for korrekt diagnostisering Få hjelp til å sette sammen et fullverdig kosthold De fleste tåler litt laktose til hvert måltid Laktoseintoleranse

Detaljer

Næringsstoffer i mat

Næringsstoffer i mat Næringsstoffer i mat 4 Behov Maten vi spiser skal dekke flere grunnleggende behov: 1. 2. 3. Energi Vitaminer Mineraler 4. Væske Energi: Vi har tre næringsstoffer som gir energi: Karbohydrat Fett Protein

Detaljer

Hjertevennlig kosthold. Klinisk ernæringsfysiolog Laila Dufseth LHL-klinikkene Feiring

Hjertevennlig kosthold. Klinisk ernæringsfysiolog Laila Dufseth LHL-klinikkene Feiring Hjertevennlig kosthold Klinisk ernæringsfysiolog Laila Dufseth LHL-klinikkene Feiring Et hjertevennlig kosthold! Et sunt hverdagskosthold med fokus på: Måltidsmønster Frukt og grønt Fiber Fett Vektkontroll

Detaljer

Råd til: skoler skolefritidsordninger barnehager

Råd til: skoler skolefritidsordninger barnehager Norsk cøliakiforening Råd til: skoler skolefritidsordninger barnehager som har elever med cøliaki/ dermatitis herpetiformis (DH) 2010 For alle barn er det viktig å være inkludert i gruppen, også for de

Detaljer

3. Nøkkelhullets utforming Nøkkelhullets grafiske utforming fremgår av vedlegg 1. Symbolet skal etterfølges av merket.

3. Nøkkelhullets utforming Nøkkelhullets grafiske utforming fremgår av vedlegg 1. Symbolet skal etterfølges av merket. Utkast til forskrift om endring i forskrift om frivillig merking av næringsmidler med Nøkkelhullet Hjemmel: Hjemmel: Fastsatt av Helse- og omsorgsdepartementet 17. juni 2009 med hjemmel i lov 19. desember

Detaljer

Har mitt barn kumelkproteinallergi eller laktoseintoleranse?

Har mitt barn kumelkproteinallergi eller laktoseintoleranse? Har mitt barn kumelkproteinallergi eller laktoseintoleranse? Når man reagerer på kumelk skyldes det vanligvis enten Kumelkproteinallergi = som betyr at man er allergisk eller har en overfølsomhet for proteinet

Detaljer

Nasjonale retningslinjer for kosthold generelt og kosthold ved ADHD spesielt. Guro Berge Smedshaug, seniorrådgiver

Nasjonale retningslinjer for kosthold generelt og kosthold ved ADHD spesielt. Guro Berge Smedshaug, seniorrådgiver Nasjonale retningslinjer for kosthold generelt og kosthold ved ADHD spesielt Guro Berge Smedshaug, seniorrådgiver Lab 1 Symposium 2016, Sandvika 9.juni 2016 Disposisjon Generelt om helsedirektoratet Anbefalinger

Detaljer

Overfølsomhet for matvarer ved atopisk eksem

Overfølsomhet for matvarer ved atopisk eksem Overfølsomhet for matvarer ved atopisk eksem Informasjon til pasienter og foreldre Utarbeidet av dr. med Tor Langeland Spesialist i hudsykdommer Denne informasjon er ment brukt i sammenheng med konsultasjon

Detaljer

Tannhelse og folkehelse for innvandrere. Tannhelsetjenesten

Tannhelse og folkehelse for innvandrere. Tannhelsetjenesten Tannhelse og folkehelse for innvandrere Tannhelsetjenesten TANNBEHANDLING I NORGE Gratis for noen grupper Barn og ungdom 0-18 år V V Tannregulering er ikke gratis X HVEM JOBBER PÅ TANNKLINIKKEN? TANNHELSESEKRETÆR

Detaljer

Kostholdets betydning

Kostholdets betydning Caroline N. Bjerke Ernæringsfysiolog Kostholdets betydning Et optimalt kosthold med tilstrekkelig inntak av samtlige næringsstoffer, og samtidig riktig tidspunkt for måltider i forhold til trening og konkurranse

Detaljer

Med 3 porsjoner melk og meieriprodukter kan du sikre anbefalt inntak av kalsium i et ellers sunt og variert kosthold

Med 3 porsjoner melk og meieriprodukter kan du sikre anbefalt inntak av kalsium i et ellers sunt og variert kosthold FOR FAGPERSONER To skiver gulost (20g) Et glass melk (1,5 dl) Et lite beger yoghurt Et glass syrnet melk (1,5 dl) Et halvt beger kesam (150 g) Et glass sjokolademelk (1,5 dl) Et beger skyr Med 3 porsjoner

Detaljer

Fett, karbohydrater og proteiner

Fett, karbohydrater og proteiner FAKTAARK MELLOMTRINNET 1 (2) Fett, karbohydrater og proteiner Hvor finner man dem, og hva gjør de i kroppen Næringsstoffer som gir energi de tre store gruppene Kroppen vår trenger ulike næringsstoffer

Detaljer

09.10.2010 MATEN ER VIKTIG FOR HELE KROPPEN! DU ER DET DU SPISER! HVOR MYE MAT TRENGER KROPPEN DIN? SKAL DU SVØMME BRA,

09.10.2010 MATEN ER VIKTIG FOR HELE KROPPEN! DU ER DET DU SPISER! HVOR MYE MAT TRENGER KROPPEN DIN? SKAL DU SVØMME BRA, SKAL DU SVØMME BRA, MÅ DU SPISE BRA MAT HVER DAG! BETYDNING AV RIKTIG ERNÆRING FOR AKTIVE MENNESKER Lise von Krogh, Ernæringsfysiolog, von Krogh Ernæring copyright von Krogh Ernæring wwww.vonkrogh.net

Detaljer

Glutenfrie produkter. Vi har glutenfritt

Glutenfrie produkter. Vi har glutenfritt Glutenfrie produkter Vi har glutenfritt Glutenfrie produkter Glutenintoleranse burde ikke stå i veien for smaksopplevelser og utvalg. Norsk Storhusholdning tilbyr et bredt utvalg av glutenfrie produkter,

Detaljer

Barn og mat. Lena Lie Bergheim Klinisk ernæringsfysiolog, forsker

Barn og mat. Lena Lie Bergheim Klinisk ernæringsfysiolog, forsker Barn og mat Lena Lie Bergheim Klinisk ernæringsfysiolog, forsker Forsvarets Forskningsins8tu:/FLO og OUS Rikshospitalet, Avdeling for kompleks epilepsi Agenda Sunn mat 8l barn Spiseutvikling Hva former

Detaljer

Velge gode kilder til karbohydrater

Velge gode kilder til karbohydrater Fem om dagen Å spise fem om dagen hver eneste dag er viktig for å kunne få i seg nok av de vitaminene og mineralene kroppen trenger for å fungere optimalt. Det er faktisk ikke så vanskelig: mengden du

Detaljer

Et verktøy for sunnere valg. Anniken Owren Aarum Helsedirektoratet

Et verktøy for sunnere valg. Anniken Owren Aarum Helsedirektoratet Et verktøy for sunnere valg Anniken Owren Aarum Helsedirektoratet Nøkkelhullet enklere å velge sunt Disposisjon Bakgrunn Utkast til forskrift om frivillig merking av matvarer med Nøkkelhullet Status i

Detaljer

FORSIDE... 1 FORORD... 3 INNHOLDSFORTEGNELSE... 7 FINN FREM TIL ØNSKET VAREGRUPPE... 10 LEVERANDØROVERSIKT... 13 BRANSJEBESKRIVELSE...

FORSIDE... 1 FORORD... 3 INNHOLDSFORTEGNELSE... 7 FINN FREM TIL ØNSKET VAREGRUPPE... 10 LEVERANDØROVERSIKT... 13 BRANSJEBESKRIVELSE... INNHOLDSFORTEGNELSE FORSIDE... 1 FORORD... 3 INNHOLDSFORTEGNELSE... 7 FINN FREM TIL ØNSKET VAREGRUPPE... 10 LEVERANDØROVERSIKT... 13 BRANSJEBESKRIVELSE... 15 BRANSJEINNDELING... 15 Endring i antall kioskenheter

Detaljer

Veileder til «Ernæringstrappens fire nederste trinn»

Veileder til «Ernæringstrappens fire nederste trinn» Veileder til «Ernæringstrappens fire nederste trinn» Lysbilde 1 Presentasjonen Denne presentasjonen presenterer hva Ernæringstrappen er, dens hensikt og praktiske tiltak i trappens fire nederste trinn.

Detaljer

Kokebok for barnehager og barnefamilier

Kokebok for barnehager og barnefamilier Reidun høines Fryd for ganen Kokebok for barnehager og barnefamilier Vormedal Forlag reidun høines Fryd for ganen Kokebok for barnehager og barnefamilier Vormedal Forlag Barn og sukker Svært mange barn

Detaljer

Retningslinjer for kostholdet på SFO ved Folldal skole

Retningslinjer for kostholdet på SFO ved Folldal skole Retningslinjer for kostholdet på SFO ved Folldal skole Forord Hjem og familie har det grunnleggende ansvaret for barns kosthold, men fordi mange av barna spiser flere måltider på SFO per uke, har SFO et

Detaljer

Andre matnyttige tips

Andre matnyttige tips Andre matnyttige tips Her får du en del andre tips når det gjelder den praktiske delen av matlagingen. Egg Hvis du tåler egg, er det godt som pålegg, enten du liker kokt egg, stekt egg, eggerøre eller

Detaljer

NÅR MATINNTAKET BLIR FOR LITE. Energi- og næringstett kost, referert fra Statens ernæringsråds Retningslinjer for kostholdet i helseinstitusjoner

NÅR MATINNTAKET BLIR FOR LITE. Energi- og næringstett kost, referert fra Statens ernæringsråds Retningslinjer for kostholdet i helseinstitusjoner NÅR MATINNTAKET BLIR FOR LITE Energi- og næringstett kost, referert fra Statens ernæringsråds Retningslinjer for kostholdet i helseinstitusjoner FoU enheten Mastergradstipendiat Merete Simensen 2010 Energi-

Detaljer

Kosthold, premissleverandør for trening i forbindelse med sykdom

Kosthold, premissleverandør for trening i forbindelse med sykdom Kosthold, premissleverandør for trening i forbindelse med sykdom Marit Krey Ludviksen Master i human ernæring Avdeling for klinisk ernæring St.Olavs hospital Disposisjon Kroppens energibehov Kostholdets

Detaljer

VEILEDER FOR KOSTHOLD FOR SOLVANG BARNEHAGE

VEILEDER FOR KOSTHOLD FOR SOLVANG BARNEHAGE VEILEDER FOR KOSTHOLD FOR SOLVANG BARNEHAGE Frosta 2014 MÅL: Personal og foreldre skal få økt kunnskap knyttet til helse og livsstil DELMÅL: Barnehagen følger nasjonale retningslinjer for kosthold Fysisk

Detaljer

Cøliaki og hveteallergi

Cøliaki og hveteallergi Andre kostråd ved allergi: l Laktoseintoleranse l Eggallergi l Nøtter l Melkeallergi l Fisk og skalldyr Cøliaki og hveteallergi Enkelte barn og voksne blir syke av å spise hvete og andre glutenholdige

Detaljer

For mye mettet fett. kg/år (+26 kg fra -90) Altfor lite rå grønnsaker, frukt. 20% av matbudsjettet til godteri. i og brus.

For mye mettet fett. kg/år (+26 kg fra -90) Altfor lite rå grønnsaker, frukt. 20% av matbudsjettet til godteri. i og brus. Blir vi syke av maten vi spiser eller ikke spiser? Berit Nordstrand Overlege LAR-Midt Spesialist i Klinisk Farmakologi 07.09.10 Helsedirektoratet : Utviklingen i norsk kosthold 2009 For mye mettet fett

Detaljer

ALLERGI PÅ ARBEIDSPLASSEN Rosemarie Braun Hudavd., Unn 2011

ALLERGI PÅ ARBEIDSPLASSEN Rosemarie Braun Hudavd., Unn 2011 Rosemarie Braun Hudavd. UNN 2011 ALLERGI PÅ ARBEIDSPLASSEN Rosemarie Braun Hudavd., Unn 2011 OVERSIKT Allergi bakgrunn/ definisjon Allergiske sykdommer, symptomer Allergitester Allergier ervervet på arbeidsplassen

Detaljer

Helsedirektoratets overordnede kostråd representerer helheten i kostholdet, og gjelder for barn, ungdom og voksne.

Helsedirektoratets overordnede kostråd representerer helheten i kostholdet, og gjelder for barn, ungdom og voksne. 1 Det vi spiser og drikker påvirker helsen vår. Å spise sunt og variert, kombinert med fysisk aktivitet er bra både for kropp og velvære. Med riktig hverdagskost kan vi forebygge sykdom. Barn og unge er

Detaljer

Matallergi. v/hildur Østbø

Matallergi. v/hildur Østbø Matallergi v/hildur Østbø «Jeg tåler ikke.» Matallergi Intoleranse/overfølsomhet Unormal reaksjon på mat Liker ikke Unngår fordi det rumler i magen, gir dårlig ånde. Vegetarianer Livssyn Hva er allergi?

Detaljer

RETNINGSLINJER FOR MAT OG MÅLTIDER I SFO

RETNINGSLINJER FOR MAT OG MÅLTIDER I SFO 1 Innhold FORORD...3 1. GENERELT OM MAT OG DRIKKE...4 2. MÅLTIDER...5 2.1 Serveringsfrekvens...5 2.2 Måltidet skal være ramme for økt trivsel...5 2.3 Hygiene...6 2.4 Mat og måltider skal være en del av

Detaljer

Fotograf: Wilse, A. B. / Oslo byarkiv

Fotograf: Wilse, A. B. / Oslo byarkiv Fotograf: Wilse, A. B. / Oslo byarkiv Fotograf: Wilse, A. B. / Oslo byarkiv Cøliaki alltid glutenfritt? Shuo-Wang Qiao, dr. med. Immunologisk institutt, Rikshospitalet 1 Cøliaki en folkesykdom? Studier

Detaljer

Små grep for å tilby. sunn mat på farten

Små grep for å tilby. sunn mat på farten Små grep for å tilby sunn mat på farten Mat på farten Brukerønsker og folkehelse på lag Sunnere tilbud er på vei inn i hurtigmatmarkedet, men fortsatt dominerer tradisjonelle pølser, hamburgere, pommes

Detaljer

Spis smart! Else-Marthe Sørlie Lybekk Prosjektleder Sunn Jenteidrett

Spis smart! Else-Marthe Sørlie Lybekk Prosjektleder Sunn Jenteidrett ! Else-Marthe Sørlie Lybekk Prosjektleder Sunn Jenteidrett Vi skal skape en sunnere idrett! 14.10.2011 2 Blir du forvirret? 3 Unge utøvere blir også forvirret.. Jeg lurer på noen spørsmål om kosthold.

Detaljer

ELIMINASJON VED CELLEGIFTBEHANDLING

ELIMINASJON VED CELLEGIFTBEHANDLING ELIMINASJON VED CELLEGIFTBEHANDLING Eliminasjon omhandler det som kroppen kvitter seg med. Dette kan være urin, avføring, oppkast, svette og tårer. Konsentrasjonen av avfallsstoffer er høyest det første

Detaljer

Påbudt merking av matvarer

Påbudt merking av matvarer Påbudt merking av matvarer Alle ferdigpakkede matvarer skal være merket. Det gjelder også noen produkter som ikke er ferdigpakket. Merkingen skal inneholde visse opplysninger som er nærmere angitt i «Merkeforskriften».

Detaljer

Ernæringsavdelingen Olympiatoppen 1

Ernæringsavdelingen Olympiatoppen 1 Hva skaper en god utøver? Kosthold og prestasjon Marianne Udnæseth Klinisk ernæringsfysiolog Precamp EYOF 19.01.2011 Talent Trening Kosthold Restitusjon M0tivasjon Fravær av sykdom og skader Utstyr Olympiatoppen

Detaljer

Er det rom for spekemat i et sunt kosthold?

Er det rom for spekemat i et sunt kosthold? Er det rom for spekemat i et sunt kosthold? Ellen Hovland Klinisk ernæringsfysiolog Fagsjef ernæring med ansvar for kjøtt og egg i kostholdet hos Animalia Hva På dagens kjennetegner meny spekemat? Ganske

Detaljer

MAT Prat om MAT. Et informasjonshefte om mat for eldre

MAT Prat om MAT. Et informasjonshefte om mat for eldre Prat om MAT Prat om MAT Et informasjonshefte om mat for eldre prat om mat Prat om mat! Nok mat og drikke har stor betydning for god helse og trivsel. Behovet for energi varierer med alderen og mange opplever

Detaljer

LOKALE RETNINGSLINJER FOR MAT I BARNEHAGE

LOKALE RETNINGSLINJER FOR MAT I BARNEHAGE LOKALE RETNINGSLINJER FOR MAT I BARNEHAGE Vedtatt av Fauske kommunestyre i møte den **.**.**, sak K */2009 Fauske kommune ble i 2007 med i "Helse i plan-prosjektet", og er i den forbindelse pilotkommune

Detaljer

Fysisk aktivitet og kosthold

Fysisk aktivitet og kosthold Fysisk aktivitet og kosthold - sunt kosthold og aktiv livsstil Fysiolog Pia Mørk Andreassen Hva skal jeg snakke om? Kostholdets betydning, fysisk og psykisk velvære Måltidsmønster Næringsstoffer Væske

Detaljer

Melk og gluten under lupen. Marthe Bottolfs Høgskolelektor/klinisk ernæringsfysiolog

Melk og gluten under lupen. Marthe Bottolfs Høgskolelektor/klinisk ernæringsfysiolog Melk og gluten under lupen Marthe Bottolfs Høgskolelektor/klinisk ernæringsfysiolog Stadig flere slutter å spise korn Men bør vi det? Noen påstander: Gluten er farlig Gluten er usunt Mange er glutensensitive

Detaljer

Før du løser oppgavene under, bør du lese faktaarket om energi og se godt på eksemplet med utregnet E % nederst på arket.

Før du løser oppgavene under, bør du lese faktaarket om energi og se godt på eksemplet med utregnet E % nederst på arket. OPPGAVER UNGDOMSTRINNET 1 (3) Hvor mye energi? Hvor mye energi gir de ulike næringsstoffene Før du løser oppgavene under, bør du lese faktaarket om energi og se godt på eksemplet med utregnet E % nederst

Detaljer

Nasjonale anbefalinger for mat- og drikketilbud i arbeidslivet

Nasjonale anbefalinger for mat- og drikketilbud i arbeidslivet Nasjonale anbefalinger for mat- og drikketilbud i arbeidslivet Betydning av mat- og måltidstilbud er bredt forankret Arbeidslivet omfatter en stor andel av den voksne befolkningen. De fleste spiser minst

Detaljer

Når maten er behandlingen

Når maten er behandlingen Når maten er behandlingen Råd til foreldre og pårørende til barn med cøliaki GLUTENFRITT Innhold CØLIAKI - EN SANN HISTORIE.... 4 TALES GLUTENFRIE FAVORITTER... 6 TING Å TENKE PÅ HJEMME...8 LAG BARNETS

Detaljer

Allergiforebyggelse. Informasjon skal gis av helsepersonell

Allergiforebyggelse. Informasjon skal gis av helsepersonell Allergiforebyggelse Informasjon skal gis av helsepersonell Innhold Hvem får allergi?... 3 Hva er allergi?... 3 Hvor kommer allergien fra?... 3 Arvelige risikofaktorer...4 Hvor stor er risikoen for at utvikle

Detaljer

VEILEDER FOR KOSTHOLD -FOLKHEIM BARNEHAGE-

VEILEDER FOR KOSTHOLD -FOLKHEIM BARNEHAGE- VEILEDER FOR KOSTHOLD -FOLKHEIM BARNEHAGE- Frosta 2015 MÅL: Personal og foreldre skal få økt kunnskap knyttet til helse og livsstil DELMÅL: Barnehagen følger nasjonale retningslinjer for kosthold Fysisk

Detaljer

Mange hjertebarn har økt behov for energi.

Mange hjertebarn har økt behov for energi. Mat for småspisere Mange hjertebarn har økt behov for energi. Det kan være utfordrende å dekke deres energibehov når de i tillegg har liten matlyst. Både medikamenter i seg selv og bivirkninger av disse

Detaljer

IDRETT OG SUNN MAT OGSÅ FOR DE MED ALLERGI. www.naaf.no

IDRETT OG SUNN MAT OGSÅ FOR DE MED ALLERGI. www.naaf.no IDRETT OG SUNN MAT OGSÅ FOR DE MED ALLERGI www.naaf.no Idrett og sunn mat - gjelder alle sammen Fakta om matallergi: naaf.no/mat og matallergi.no For å tilrettelegge for alle de som har matallergier, har

Detaljer

Anbefalinger Stor&Sterk

Anbefalinger Stor&Sterk Stor& Sterk2012 Anbefalinger Stor&Sterk Matvettregler Sitt til bords når du spiser, og sett av god tid til måltidene Unngå å gjøre andre ting samtidig som du spiser (lese, se på TV mm) Ikke bruk eller

Detaljer

TURMAT FOR ALLE. www.naaf.no

TURMAT FOR ALLE. www.naaf.no TURMAT FOR ALLE www.naaf.no Hva er matallergi og matoverfølsomhet? Det er veldig viktig at man alltid bruker ren fjøl og ren kniv ved tilberedelse av mat til allergikere Redskaper skylles i kaldt vann

Detaljer

Bra mat og måltider i barnehagen. Eva Rustad de Brisis, Helsedirektoratet

Bra mat og måltider i barnehagen. Eva Rustad de Brisis, Helsedirektoratet Bra mat og måltider i barnehagen Eva Rustad de Brisis, Helsedirektoratet Gardermoen 2. mai 2016 Barn og mat i barnehagen hvorfor er det så viktig? Ca. 3000 måltider i løpet av barnehagetiden 40-60 % av

Detaljer

Ingredienslister for beregnete produkter og retter

Ingredienslister for beregnete produkter og retter Matvaretabellen 2006: Oppskrifter Side 1 av 7 Ingredienslister for beregnete produkter og retter Egg: Retter av egg Eggerøre, stekt i fett (02.008) 220 g egg, 50 g vann, 3 g gressløk, 22 g uspesifisert

Detaljer

Smart mat for deg som trener Av Gunn Helene Arsky, ernæringsfysiolog ghar@bama.no 1 2 Du kan ikke spise deg til store muskler! Kroppen bygger de musklene den syns det er bruk for med andre ord: DE MUSKLENE

Detaljer

Figurer og tabeller kapittel 6 Å sette sammen et sunt kosthold

Figurer og tabeller kapittel 6 Å sette sammen et sunt kosthold Side 120 06 7 8 05 Frokost 9 04 10 03 Mellommåltid 11 02 Natt, ingen måltider Lunsj 12 01 13 24 14 23 22 Kveldsmat Middag Mellommåltid 16 15 21 17 20 19 18 Hovedmåltidene frokost, lunsj og middag har fått

Detaljer

UKE 45 TIRSDAG: FISKEGRATENG MED HVITFISK OG RÅKOSTSALAT ONSDAG: OKSE STROGANOFF MED SALAT OG RIS TORSDAG: LAKS I FOLIE MED GRØNNSAKER OG POTETER**

UKE 45 TIRSDAG: FISKEGRATENG MED HVITFISK OG RÅKOSTSALAT ONSDAG: OKSE STROGANOFF MED SALAT OG RIS TORSDAG: LAKS I FOLIE MED GRØNNSAKER OG POTETER** UKE 45 TIRSDAG: FISKEGRATENG MED HVITFISK OG RÅKOSTSALAT Fiskegrateng (torsk, makaroni, purre, egg, fløte (melk), grillmel, hvetemel, hvitost, margarin, fiskefond, krydderblanding), råkostsalat (hodekål,

Detaljer

Fokus på kosthold. KROPP, BEVEGELSE OG HELSE er viktige fokusområder

Fokus på kosthold. KROPP, BEVEGELSE OG HELSE er viktige fokusområder Fokus på kosthold KROPP, BEVEGELSE OG HELSE er viktige fokusområder for oss. Vi bidrar til at barna tilegner seg kunnskap om kosthold, aktivitet og hvile. De utvikler gode kostholdsvaner og gode holdninger.

Detaljer

Kosthold og revmatisksykdom. Margaretha Haugen Nasjonalt folkehelseinstitutt (Senter for revmatiske sykdommer, Rikshospitalet)

Kosthold og revmatisksykdom. Margaretha Haugen Nasjonalt folkehelseinstitutt (Senter for revmatiske sykdommer, Rikshospitalet) Kosthold og revmatisksykdom Margaretha Haugen Nasjonalt folkehelseinstitutt (Senter for revmatiske sykdommer, Rikshospitalet) Disposisjon Betennelsesaktig revmatisk sykdom, smerter og kosthold Artrose

Detaljer

Fotograf: Wilse, A. B. / Oslo byarkiv

Fotograf: Wilse, A. B. / Oslo byarkiv Fotograf: Wilse, A. B. / Oslo byarkiv Fotograf: Wilse, A. B. / Oslo byarkiv Spis deg friskere! Rune Blomhoff professor Institutt for medisinske basalfag, Det medisinske fakultet, Universitetet i Oslo Kreft-,

Detaljer

Om ulike kornsorter, helsemessige kvaliteter og teknologiske egenskaper

Om ulike kornsorter, helsemessige kvaliteter og teknologiske egenskaper Om ulike kornsorter, helsemessige kvaliteter og teknologiske egenskaper Pernille Baardseth 9. Februar 2012 Klostergården, Tautra Kostrådene fra januar 2011 anbefaler Et variert kosthold med mye grønnsaker,

Detaljer

Matvareallergier. Rut Anne Thomassen, Klinisk ernæringsfysiolog Barnesenteret, Ullevål Universitetssykehus

Matvareallergier. Rut Anne Thomassen, Klinisk ernæringsfysiolog Barnesenteret, Ullevål Universitetssykehus Kostråd ved Matvareallergier Rut Anne Thomassen, Klinisk ernæringsfysiolog Barnesenteret, Ullevål Universitetssykehus Matvareallergier Avhenger av lokal kost De fleste har allergi for 1 matvare noen få

Detaljer

Kosthold for unge o-løpere - Prestér bedre med gode matvaner

Kosthold for unge o-løpere - Prestér bedre med gode matvaner Kosthold for unge o-løpere - Prestér bedre med gode matvaner Anu Koivisto Klinisk ernæringsfysiolog anu@olympiatoppen.no Prestasjonsoptimalisering Kosthold Væske Søvn Styrke Teknikk Taktikk Utholdenhet

Detaljer

Tåler ikke melk? En liten brosjyre om laktoseintoleranse

Tåler ikke melk? En liten brosjyre om laktoseintoleranse Tåler ikke melk? En liten brosjyre om laktoseintoleranse Hvis du opplever å få mageplager av å drikke melk kan det være du har laktoseintoleranse. Det betyr at du har redusert evne til å fordøye melkesukker

Detaljer

OM TRADESOLUTION AS... 2 FORORD... 3 INNHOLDSFORTEGNELSE... 4 FINN FREM TIL ØNSKET VAREGRUPPE... 7 LEVERANDØROVERSIKT... 10 BRANSJEBESKRIVELSE...

OM TRADESOLUTION AS... 2 FORORD... 3 INNHOLDSFORTEGNELSE... 4 FINN FREM TIL ØNSKET VAREGRUPPE... 7 LEVERANDØROVERSIKT... 10 BRANSJEBESKRIVELSE... INNHOLDSFORTEGNELSE Innhold OM TRADESOLUTION AS... 2 HORECA RAPPORTEN... 2 FORORD... 3 STRUKTURENDRINGER OG TILPASNING... 3 INNHOLDSFORTEGNELSE... 4 FINN FREM TIL ØNSKET VAREGRUPPE... 7 LEVERANDØROVERSIKT...

Detaljer

Kjøttbransjen er under press

Kjøttbransjen er under press Kjøttbransjen er under press Kosthold hottere enn noen gang Sunnhetsbølgen er over oss To hovedfiender: sukker og mettet fett Kjøtt oppfattes som viktig kilde til mettet fett Begrepet rødt kjøtt mer og

Detaljer

Folkehelsekonferansen 30.10.14 29.10.2014

Folkehelsekonferansen 30.10.14 29.10.2014 HELSE, TRIVSEL OG LÆRING Kosthold i barnehage og skole Fysisk aktivitet i barnehage og skole Aktiv Horten Helsetjenesten for barn og unge Forskning for å fremme inntak av grønnsaker (UIO) barnehagebarn

Detaljer

Smart kosthold i forbindelse med trening. Ernæringsfysiolog Elisabeth Birkeland

Smart kosthold i forbindelse med trening. Ernæringsfysiolog Elisabeth Birkeland Smart kosthold i forbindelse med trening Ernæringsfysiolog Elisabeth Birkeland Tema Smart mat i forbindelse med trening Viktige komponenter i kostholdet Vanlige «feiler» Tips før, under og etter trening

Detaljer

Colostrum FAQ. Hyppig stilte spørsmål om LRs Colostrum-produkter

Colostrum FAQ. Hyppig stilte spørsmål om LRs Colostrum-produkter Colostrum FAQ Hyppig stilte spørsmål om LRs Colostrum-produkter Innholdsfortegnelse I. Hva er colostrum? S 3 II. Hvilket dyr kommer colostrum fra? S 3 III. Hva skjer med kalvene? S 3 IV. Hvorfor er colostrum

Detaljer

Idrett & kosthold Hva kreves av en toppidrettsutøver? Stavanger Tennisklubb 14. april

Idrett & kosthold Hva kreves av en toppidrettsutøver? Stavanger Tennisklubb 14. april Idrett & kosthold Hva kreves av en toppidrettsutøver? Stavanger Tennisklubb 14. april Optimal ernæring for idrettsutøvere Inneholder tilstrekkelig med næringsstoff for opprettholdelse, vedlikehold og vekst

Detaljer

Ernæring og sykepleie Stavanger, 18. april 2015 Grethe Fjeldheim

Ernæring og sykepleie Stavanger, 18. april 2015 Grethe Fjeldheim Ernæring og sykepleie Stavanger, 18. april 2015 Grethe Fjeldheim Mat er god medisin Underernæring Feil- og underernæring er utbredt blant pasienter på sykehus Undersøkelser fra Norge og andre europeiske

Detaljer

Kosthold. - for unge idrettsutøvere. Utarbeidet av ernæringsavdelingen ved Olympiatoppen

Kosthold. - for unge idrettsutøvere. Utarbeidet av ernæringsavdelingen ved Olympiatoppen Kosthold - for unge idrettsutøvere Utarbeidet av ernæringsavdelingen ved Olympiatoppen Rebekka og Martin Dette er Rebekka og Martin. De er unge idrettsutøvere som driver med langrenn og fotball. De har

Detaljer

Norsk kosthold 1950-2011

Norsk kosthold 1950-2011 Norsk kosthold 1950-2011 Lars Johansson Helsedirektoratet Avdeling for nasjonalt folkehelsearbeid HOD 12.12.12 Statistikkgrunnlag? Matforsyningsstatistikk, NILF 1975-2011 Forbruk i privathusholdninger,

Detaljer

Introduksjon til undervisningsmateriellet

Introduksjon til undervisningsmateriellet Introduksjon til undervisningsmateriellet Undervisningsmateriellet består av fem moduler: Kornartene, Fra jord til bord, Grove kornprodukter, Måltidene og Fremtidens skolebrød. Hver modul inneholder fakta,

Detaljer

Kosthold ved irritabel tarm. Natasha Lervaag Welland Klinisk ernæringsfysiolog

Kosthold ved irritabel tarm. Natasha Lervaag Welland Klinisk ernæringsfysiolog Kosthold ved irritabel tarm Natasha Lervaag Welland Klinisk ernæringsfysiolog Irritabel tarm (IBS) Plagene som oppleves ved IBS kan oppstå når ufordøyde karbohydrater kommer ned i tykktarmen Dette tåler

Detaljer

Skolemat viktig for elevene og skolen?

Skolemat viktig for elevene og skolen? Mat Ny nasjonal faglig retningslinje for mat Eva Rustad de Brisis, 31. mars 2016 Foto: Lisa Westgaard / Tinagent Skolemat viktig for elevene og skolen? «Skolemåltidet er viktig for meg som» Skoleeier Rektor

Detaljer