Risiko- og sårbarhetsanalyse

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Risiko- og sårbarhetsanalyse"

Transkript

1 Fitjar brannvesen Risiko- og sårbarhetsanalyse Brann- og ulykkesrisiko Oppdragsnr.: Dokumentnr.: ROS-analyse Versjon: J

2 Oppdragsgiver: Fitjar brannvesen Oppdragsgivers kontaktperson: Tore Nesbø Rådgiver: Norconsult AS, Apotekergaten 14, NO-3187 Horten Oppdragsleder: Tore Andre Hermansen Fagansvarlig: Kevin H. Medby Andre nøkkelpersoner: Anine Jensen J Korrigert tabell 5 ToAHe AnJen ToAHe J For bruk ToAHe AnJen ToAHe B For kommentar hos oppdragsgiver ToAHe AnJen ToAHe A For intern bruk ToAHe Versjon Dato Beskrivelse Utarbeidet Fagkontrollert Godkjent Dette dokumentet er utarbeidet av Norconsult AS som del av det oppdraget som dokumentet omhandler. Opphavsretten tilhører Norconsult. Dokumentet må bare benyttes til det formål som oppdragsavtalen beskriver, og må ikke kopieres eller gjøres tilgjengelig på annen måte eller i større utstrekning enn formålet tilsier Side 2 av 28

3 Side 3 av 28

4 Sammendrag Denne ROS-analysen er gjennomført for Fitjar brannvesen. Formålet med analysen er å gi en bred, overordnet, representativ og beslutningsrelevant fremstilling av risiko for mennesker, ytre miljø og materielle verdier/økonomi. Den inngår som en del av grunnlaget for å identifisere behov for risikoreduserende tiltak, og som et utgangspunkt for å fremme forslag til fremtidig organisering av brannvesenet. ROS-analysen er gjennomført av Norconsult basert på drøfting og innspill fra nøkkelpersoner i brannvesenet, innhenting av faktaopplysninger om særskilte brannobjekter, utstyr, mv samt generell informasjon om brannvernet i regionen. Risikobildet som fremkommer av ROS-analysen viser ikke et spesielt høyt risikonivå for de hendelser som faller inn under brannvesenets ansvarsområde og de oppgaver som er analysert. Risikonivået fremstår som forventet ut i fra beliggenhet, geografiske forhold, klima, kommunestruktur, næringsaktiviteter og infrastruktur. Totalt antall utrykninger i perioden er 160. Medisinsk assistanse og unødige alarmer er de kategoriene som med god margin representerer det største antallet utrykninger i perioden. Disse er dermed spesielt ressurskrevende for brannvesenet. Store branner og uønskede hendelser knyttet til industri, skipsfart, sykehjem/institusjon, overnattingssteder og boliger (med beboere med spesielle utfordringer) er identifisert å ha høy risiko for tap av liv og helse. Brann på Fitjarøyene inngår også her. Flere av disse representerer også høy risiko for skade på ytre miljø og tap av materielle verdier. Uønskede hendelser knyttet til samferdsel - herunder store vegtrafikkulykker samt transport av farlig gods på vei og sjø, er også identifisert med forhøyet risiko. Flere av disse hendelsene er typiske store ulykkeshendelser med lav sannsynlighet, men med potensial for høy konsekvens. Hendelser forårsaket av ekstremvær/naturrisiko, ulykker med redningsbehov, drukningsulykker, PLIVO-hendelser og helseoppdrag er også vurdert til å ha høy risiko for tap av liv og helse. Når det gjelder forhold som påvirker sårbarhet - evne til å motstå virkninger av uønskede hendelser - er det spesielt områder uten kommunal vannforsyning som gir brannvesenet utfordringer knyttet til tilgjengelig og tilstrekkelige mengder slokkevann. Anskaffelse av egen tankbil er derfor fremmet som tiltak, i tillegg til kontroll av mengde og trykk på det kommunale ledningsnettet. Brannstasjonen har ikke nødstrømsaggregat og er derfor sårbar for et langvarig strømbrudd med følgeeffekter som f.eks. tap av ekom-tjenester. Det fremkommer også av tilsendt grunnlag for ROS-analysen at brannvesenet per i dag ikke oppfyller dimensjoneringsforskriftens minstekrav til en samlet innsatsstyrke på 16 personer. Totalt antall mannskaper er for tiden Side 4 av 28

5 Innhold Introduksjon 7 Bakgrunn og mål 7 Forutsetninger 7 Krav til brannvesenets beredskap og innsats 7 Brann- og eksplosjonsvernloven 7 Forskrift om organisering og dimensjonering av brannvesen 8 Styrende dokumenter og begreper 8 Arbeidsprosessen 10 Krav til organisering og dimensjonering av beredskap og innsats 11 Krav til innsatstid 11 Dimensjonering og lokalisering 11 Vaktlag og støttestyrke 12 Vaktberedskap 12 Overordnet vakt 13 Beskrivelse av analyseobjektet 14 Geografisk avgrensning og beskrivelse 14 Beskrivelse av Fitjar brannvesen 15 Organisering og kompetanse 15 Utstyr 15 Hendelsesstatistikk 15 Samarbeidsavtaler 16 Særskilte brannobjekter og objekter med spesielle krav til innsatstid 16 Metode 18 Innledning 18 Fareidentifikasjon 18 Risikoanalyse 18 Kategorisering av sannsynlighet og konsekvens 18 Vurdering av risiko 19 Sårbarhets- og risikoreduserende tiltak 20 Fareidentifikasjon og sårbarhetsvurdering 21 Uønskede hendelser 21 Sårbarhetsvurdering Side 5 av 28

6 Konklusjon 24 Risikobilde 24 Hendelser vurdert til å ha et uakseptabelt risikonivå 25 Kategori Liv og helse 25 Kategori Ytre miljø 25 Kategori Materielle verdier 25 Oppsummering av risikobildet 26 Risikoreduserende tiltak 26 Forebyggende (sannsynlighetsreduserende) tiltak 26 Konsekvensreduserende tiltak (beredskap) 26 Konklusjon 27 Vedlegg Side 6 av 28

7 Introduksjon Bakgrunn og mål Fitjar brannvesen har utarbeidet denne risiko- og sårbarhetsanalysen (ROS-analyse). ROS-analysen omfatter uønskede hendelser som faller inn under brannvernets ansvarsområde. Formålet med analysen er å gi en bred, overordnet, representativ og beslutningsrelevant fremstilling av risiko for mennesker, ytre miljø, materielle verdier/økonomi. Den inngår som en del av grunnlaget for å identifisere behov for risikoreduserende tiltak, dvs. forebyggende (sannsynlighetsreduserende) tiltak og beredskap (konsekvensreduserende tiltak). Revidering av ROS-analysen skal gjøres hvert fjerde år, eller i forbindelse med utbyggingsplaner og større risikoendringer i kommunen. Forutsetninger Følgende forutsetninger er lagt til grunn: Analysen er overordnet og kvalitativ. Den omfatter kommunen Fitjar, slik den fremstår per medio 2016 med befolkning, næring, infrastruktur, institusjoner, industri, samt forebyggende tiltak og beredskap. Analysen omfatter ikke vurdering av sammenfallende (samtidige og uavhengige) hendelser. Slike hendelser kan oppstå, men alle kombinasjoner av de ulike hendelsene kan ikke analyseres og det er urimelig å legge slike scenario til grunn når beredskapen vurderes. Krav til brannvesenets beredskap og innsats Brann- og eksplosjonsvernloven Brann- og eksplosjonsvernlovens 11 sier at brannvesenet skal: a) gjennomføre informasjons- og motivasjonstiltak i kommunen om fare for brann, farer ved brann, brannverntiltak og opptreden i tilfelle av brann og andre akutte ulykker b) gjennomføre brannforebyggende tilsyn c) gjennomføre ulykkesforebyggende oppgaver i forbindelse med håndtering av farlig stoff og ved transport av farlig gods på veg og jernbane d) utføre nærmere bestemte forebyggende og beredskapsmessige oppgaver i krigs- og krisesituasjoner e) være innsatsstyrke ved brann f) være innsatsstyrke ved andre akutte ulykker der det er bestemt med grunnlag i kommunens risiko- og sårbarhetsanalyse g) etter anmodning yte innsats ved brann og ulykker i sjøområder innenfor eller utenfor den norske territorialgrensen h) sørge for feiing og tilsyn med fyringsanlegg. Kommunen kan legge andre oppgaver til brannvesenet så langt dette ikke svekker brannvesenets gjennomføring av oppgavene i første ledd Side 7 av 28

8 I 15 heter det i første ledd at: Kommunene skal samarbeide om lokale og regionale løsninger av forebyggende og beredskapsmessige oppgaver med sikte på best mulig utnyttelse av de samlede ressurser. Forskrift om organisering og dimensjonering av brannvesen Forskriften stiller blant annet krav til bemanning, vaktordninger og innsatstid. Bemanningen skal ivareta forebyggende arbeid og forskriftens krav til innsatsstyrke og vaktordninger. Størrelsen på tettsteder i kommunene, funn fra risiko- og sårbarhetsanalyser, samt eventuelle tilleggsoppgaver kommunen pålegger brannvesenet er bestemmende for dimensjoneringen av innsatsstyrken. Styrende dokumenter og begreper Tabell 1 - Styrende dokumenter og veiledninger Ref. nr: Beskrivelse Dato Utgitt av Risiko- og sårbarheitsanalyse (Helhetlig ROSanalyse for Stord og Fitjar kommuner) 2014 Stord kommune og Fitjar kommune Brann- og eksplosjonsvernloven 2002 Justis- og beredskapsdepartementet Forskrift om organisering og dimensjonering av brannvesen Veiledning til forskrift om organisering og dimensjonering av brannvesen 2002 Justis- og beredskapsdepartementet 2015 Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap NS 5814:2008 Krav til risikovurderinger 2008 Standard Norge Storulykkeforskriften 2005 Justis- og beredskapsdepartementet Forskrift om tekniske krav til byggverk (Byggteknisk forskrift TEK 10). FOR Kommunal- og regionaldepartementet Tunnelsikkerhetsforskriften 2007 Samferdselsdepartementet Brannstudien 2013 Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap Veileder for kommunale risiko- og sårbarhetsanalyser 1994 Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap Samfunnssikkerhet i arealplanlegging 2011 Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap Side 8 av 28

9 Tabell 2 - Begreper Begrep ROS-analyse Fare Uønsket hendelse Sårbarhet Risiko Sannsynlighet Konsekvens Samfunnsfunksjon Samfunnsverdi Forebyggende tiltak Konsekvensreduserende tiltak (beredskapstiltak) Risikoreduserende tiltak Beredskap Brannsjef Brannvernregion/ brannregion Beskrivelse Risiko- og sårbarhetsanalyse. Med fare menes forhold som kan medføre konkrete stedfestede hendelser. En fare er derfor ikke stedfestet og kan representere en gruppe hendelser med likhetstrekk. En hendelse eller tilstand som kan medføre skade på mennesker, miljø eller materielle verdier. En kommunes manglende evne til å motstå virkningen av hendelser, og til å gjenopprette normaltilstand etter hendelser. Uttrykk for den fare som uønskede hendelser/tilstander representerer for mennesker, miljø eller materielle verdier. Risikoen uttrykkes ved sannsynligheten for- og konsekvensene av de uønskede hendelsene. Uttrykkes som hendelsesfrekvens, dvs. hvor ofte (i gjennomsnitt) en hendelse vurderes å kunne inntreffe i fremtiden når erfaring og nye trender legges til grunn. Mulig følge av en uønsket hendelse. Konsekvenser kan uttrykkes med ord eller som en tallverdi for omfanget av skader på mennesker, miljø eller materielle verdier. De funksjonene som drifter samfunnet, og som samfunnet er svært avhengig av for å fungere. Materielle og immaterielle verdier som er til nytte for fellesskapet, slik som infrastruktur, rekreasjon, sysselsetting, kulturminner, omdømme og trygghetsfølelse. Tiltak som reduserer sannsynligheten for at en hendelse inntreffer. Tiltak som reduserer omfanget av en hendelse når den har inntruffet. Dette kan være administrative tiltak som beredskapsplanverk, fysiske tiltak (f.eks. flomsikring) eller kompetansetiltak (kurs, øvelser). Tiltak med sikte på å redusere sannsynlighet for og/eller konsekvens av uønskede hendelser. Den ordning som sikrer at personell er disponibelt for innsats på kort varsel. Den som forestår den daglige ledelsen av brannvesenet iht. brann- og eksplosjonsvernloven. To eller flere kommuner som samarbeider om gjennomføring av noen eller alle brannvesenets oppgaver. Lov og forskriftens krav til kommunen gjøres da gjeldende for regionen. Innsatsstyrke Den styrke som kalles ut til innsats ved brann eller ulykke. Minst 4 mannskaper av en minste innsatsstyrke på 16 mannskaper pluss eventuell støttestyrke skal utgjøre en førsteinnsatsstyrke. Denne forventes å være i stand til å iverksette effektiv og sikker redning/slokking/begrensning i en "liten" brann eller ulykke. Innsatstid Kasernert vakt Dreiende vakt Tiden fra innsatsstyrken er alarmert til den er i arbeid på skadestedet. Personell i vakt på brannstasjonen. Roterende vaktordning for ikke kasernerte mannskaper Side 9 av 28

10 Overordnet vakt Utrykningsleder Særskilt kvalifisert personell i egen vaktordning som har brannsjefens myndighet. Leder av førsteinnsatslaget som leder brannvesenets innsats inntil brannsjef eller overordnet vakt overtar ledelsen. Røyk-/kjemikaliedykker Personell som har gjennomgått en kvalifiserende utdanning etter læreplaner fastsatt av departement/direktorat. Utdanningen må gi personell minst de samme kvalifikasjoner som ordinær grunnutdanning ved Norges Brannskole. Kompetansen må vedlikeholdes gjennom årlige øvelser. Særskilt brannobjekt Alle typer brannobjekt som er omfattet av brann- og eksplosjonsvernlovens 13 delt inn i følgende kategorier: a. bygninger og områder hvor brann kan medføre tap av mange liv b. bygninger, anlegg, opplag, tunneler og lignende som ved sin beskaffenhet eller den virksomhet som foregår i dem, antas å medføre særlig brannfare eller fare for stor brann, eller hvor brann kan medføre store samfunnsmessige konsekvenser c. viktige kulturhistoriske bygninger og anlegg. Arbeidsprosessen ROS-analysen ble gjennomført av Norconsult basert på drøfting og innspill fra nøkkelpersoner i Fitjar brannvesen, samt innhenting av faktaopplysninger om særskilte brannobjekter, utstyr mv og generell informasjon om brannvernet i regionen. Norconsult har hatt ansvaret for å lede og gjennomføre ROS-analysen, herunder sammenstille informasjon og vurderinger. Norconsult har innhentet nødvendig tilleggsinformasjon og utarbeidet denne ROS-analysen. Rapporten har gjennomgått en tverrfaglig kvalitetssikring i Norconsult. Norconsults kontaktperson i Fitjar brannvesen har vært brannsjef Tore Nesbø. Det ble gjennomført følgende arbeidsmøter i prosessen med å utarbeide ROS-analysen: 1. Oppstarts- og faridentifikasjonsmøte Dato: 24. mai 2016 Tilstede: Andreas Moe Larsen, assisterende rådmann Tore Nesbø, brannsjef Frode Kloster, brannkonstabel/verneombud Johan Nilsen, utrykningsleder/plasstillitsvalgt fagforbundet Anine Jensen, Norconsult Tore Andre Hermansen, Norconsult 2. Vurdering av risiko fastsettelse av sannsynligheter, konsekvenser og tiltak Dato: 21. juni 2016 Tilstede: Andreas Moe Larsen, assisterende rådmann Tore Nesbø, brannsjef Frode Kloster, brannkonstabel/verneombud Johan Nilsen, utrykningsleder/plasstillitsvalgt fagforbundet Tore Andre Hermansen, Norconsult Side 10 av 28

11 Krav til organisering og dimensjonering av beredskap og innsats Krav til innsatstid Innsatstiden defineres i Dimensjoneringsforskriftens 1-4 som tiden fra innsatsstyrken er alarmert til den er i innsats på brannskadested. Kjøretiden som er en del av innsatstiden. Den beregnes etter fartsgrensen på aktuelle strekninger. Kravene til innsatstid er bestemmende for lokalisering av brannstasjoner. Dimensjoneringsforskriftens 4-8 beskriver innsatstid for forskjellig type bebyggelse: 1) Innsatstiden skal ikke overstige 10 minutter for: Tettbebyggelse med stor risiko og særlig fare for rask og omfattende brannspredning. Sykehus/sykehjem mv (pleieinstitusjoner som krever assistert rømning, risikoklasse 6). Strøk med konsentrert og omfattende næringsdrift o.l. 2) Innsatstiden i tettsteder for øvrig skal ikke overstige 20 minutter 3) Innsatstiden utenfor tettsteder skal ikke overstige 30 minutter Innsatstiden kan i særskilte tilfeller være lengre dersom det er gjennomført tiltak som kompenserer for økt risiko. Det skal dokumenteres hvordan dette er gjort. Innsatstiden for ankomst med redningsutstyr for trafikkuhell bør ikke overstige 30 minutter. På steder med svært lav risiko for trafikkuhell, kan lengre innsatstid aksepteres. Dimensjonering og lokalisering Enhver kommune skal ha beredskap for brann og ulykker som sikrer innsats i hele kommunen innenfor krav til innsatstider etter 4-8. Samlet innsatsstyrke skal være minst 16 personer, hvorav minst 4 skal være kvalifiserte som utrykningsledere. Av brannvesenets minstestyrke på 16 personer skal minst 4 mannskaper og evt. støttestyrke være i innsats innenfor kravene til innsatstider. Innen minutter etter at førsteinnsats er iverksatt, skal en styrke på mannskaper være i samlet innsats. Beredskapen skal legges til tettsted der slikt finnes. Et tettsted kan dekkes av beredskap fra annet tettsted innenfor krav til innsatstider. Beredskapen skal organiseres, dimensjoneres og lokaliseres i forhold til kartlagt risiko og sårbarhet. Minstekravene til beredskap er fastsatt med sikte på at brannvesenet skal kunne håndtere branner i objekter som oppfyller det branntekniske sikkerhetsnivået som følger av PBL med forskrifter. Konsekvensene etter de fleste branner/ulykker regnes da å være redusert til det som «normalt» blir akseptert. Veiledningen til dimensjoneringsforskriften regner med at førsteinnsatsstyrken skal kontrollere en «liten» brann, eksempelvis frittliggende bolig eller «liten» branncelle. Dersom brannen ikke lar seg slokke innenfor startbranncellen, forventes det at minst personer av en minsteberedskap på 16 personer skal befinne seg på brannstedet innen minutter etter at førsteinnsatsen er iverksatt. Det forventes at hovedstyrken skal kunne forhindre brannspredning til andre seksjoner gjennom utvendig brannbekjempelse, dvs. en større brann. Dersom dette ikke vurderes som mulig, må kompenserende tiltak iverksettes (f.eks. sprinkling) Side 11 av 28

12 Det forventes ikke at brannvesenet skal kunne håndtere de aller største brannene eller ulykkene. Innsatsen må da baseres på bistand, dvs. rekvirering av personell og utstyr med hjemmel i brann- og eksplosjonsvernloven. Vaktlag og støttestyrke Et vaktlag skal i henhold til 5-2 minst bestå av: - En utrykningsleder - Tre brannkonstabler/røykdykkere - Støttestyrke (fører for tankbil, fører for snorkel-/stigebil) Laget skal være minste enhet som iverksetter førsteinnsats i branner, ulykker (trafikk/arbeid), akutt forurensning osv. Røyk og kjemikaliedykkere: Forskriften stiller ikke krav om at en kommune skal ha røykdykkere. Kommunen må etter en samlet vurdering av bygningsmasse og risikoobjekter vurdere om røykdykkerinnsats er nødvendig og kostnadseffektivt tiltak, eller om behovene kan løses på annen måte. Behovet må evt. fremkomme i risiko- og sårbarhetsanalysen. Forskriften stiller ikke krav om at en kommune skal ha kjemikaliedykkere. Behovet må eventuelt fremkomme av risiko- og sårbarhetsanalysen. Vaktberedskap Forskriftens 5-3 og 5-4 omtaler kravene til vaktberedskap og antall vaktlag. I spredt bebyggelse og i tettsteder med inntil 3000 innbyggere, kan beredskapen organiseres av deltidspersonell uten fast vaktordning. Til tider hvor det ikke kan forventes tilstrekkelig oppmøte ved alarmering, skal det opprettes lag med dreiende vakt. I tettsteder med innbyggere skal beredskapen være organisert i lag bestående av deltidspersonell med dreiende vakt. I tettsteder med innbyggere skal beredskapen være organisert i lag bestående av heltidspersonell kasernert innenfor ordinær arbeidstid. Utenfor ordinær arbeidstid kan beredskapen være organisert i lag med deltidspersonell med dreiende vakt, men hvor utrykningsleder har brannvern som hovedyrke. I tettsteder med mer enn innbyggere skal beredskapen være organisert i lag av heltidspersonell med kasernert vakt. I tettsted fra til innbyggere skal det være minst ett vaktlag og nødvendig støttestyrke etter 5-2 og 5-3. I tettsted fra til innbyggere skal det være minst to vaktlag og nødvendig støttestyrke etter 5-2 og 5-3. Ved innbyggere skal det være minst tre vaktlag og nødvendig støttestyrke. Deretter skal beredskapen økes med ett vaktlag og nødvendig støttestyrke for hver innbygger Side 12 av 28

13 Overordnet vakt I kommuner eller brannvernregioner med tettsteder med mer enn 2000 innbyggere, skal det være dreiende overordnet vakt, j.f 5.6. Brannsjefen og stedfortreder skal inngå i vaktordningen. Forskriften setter krav om at overordnet vakt skal kunne lede innsats på flere skadesteder samtidig. I forskriften legges det vekt på at kvalifisert utrykningsleder skal være leder på hvert innsatslag. Når dette oppfylles, kan overordnet vakt konsentrere seg om å lede innsatsen på overordnet nivå. Overordnet vakt vil i stor grad selv kunne bestemme når og om det skal rykkes ut. I veiledningens omtale av 4-10 uttrykkes det imidlertid at overordnet vakt primært bør være på skadestedet, men kan vurdere behovet for dette Side 13 av 28

14 Beskrivelse av analyseobjektet Geografisk avgrensning og beskrivelse Figur 1 Analyseobjektets geografiske avgrensning Størstedelen av Fitjar kommune ligger på øya Stord, der kommunen Stord ligger i sør, og Fitjar kommune ligger i nord. I tillegg til Stord er mange øyer ut mot Selbjørnsfjorden en del av øykommunen Fitjar. Fitjar kommune har et landareal på ca. 145 km². Av dette utgjør Fitjarøyene (ca. 380 øyer) ca. 30 km². Landarealet er fordelt slik: 7% jordbruksareal, 87% skog og utmark, 5% ferskvann, og 1% tettsteder. Hovedsysselsetningen i Fitjar kommune er konsulentvirksomhet, havbruk, trevareproduksjon og byggog anleggsvirksomhet, i tillegg til offentlige tjenester Side 14 av 28

15 Tabell 3 Oversikt over antall innbyggere og piper i kommunen (kilde SSB) Kommune Antall piper (2015) Antall innbyggere (2016) Fitjar Ca Beskrivelse av Fitjar brannvesen Organisering og kompetanse Brannvesenet har for tiden totalt 13 deltidsmannskaper hvor 4 av disse har kompetanse som utrykningsledere (beredskapsutdanning trinn 1). 7 mannskaper er godkjente som røykdykkere, og 10 har førerkort klasse C, og godkjent til utrykningskjøring (kode 160). 5 mannskaper har nylig gjennomført ELS kurs, og PLIVO kurs. Utrykningslederne har dreiende vakt, og ett mannskap har i tillegg vakt i helgene. Ved alarmering blir alle disponible mannskaper utkalt. Utstyr Fitjar brannvesen disponerer følgende utstyr. Det er i denne oversikten bare tatt med kjøretøyer og båt med utstyr. Tabell 4 Utstyr disponert av Fitjar brannvesen Kjøretøy/transportmateriell Mannskapsbil - Mercedes Benz Atego 1328 AF, årsmodell 2005, 2800l, lysmast, strømaggregat Vaktbil/røykdykkerbil - Mercedes Benz GLK 250, årsmodell 2014 Redningsbil - Mercedes sprinter 312D, årsmodell 1997, m/gen. 220V/3500W, lysmast Skogbrannhenger felles med Stord Båt i beredskap i samarbeid med friluftsrådet "Kari II" Arronet 23.5 cc m/mannskapskabin for 5 personer (23,5 fot) 200 hk, kartplotter, radar, WHF, tetraradio, toppfart ca. 36 knop og marsfart ca. 26 knop. Båt i sekundær beredskap etter avtale med Fitjar kraftlag - "Ragnarok" ca fot, 2x350 hk, ca. 24 knop, Plassering Aarskog brannstasjon Aarskog brannstasjon Aarskog brannstasjon Leirvik brannstasjon Vabakken Kalveid båthavn Kalveid båthavn Hendelsesstatistikk Utrykningsstatistikk mottatt fra Fitjar brannvesen viser at det i perioden ble foretatt 160 utrykninger. Fordelingen av antall utrykninger pr. år og samlet for perioden er gjengitt i tabellen nedenfor Side 15 av 28

16 Det bemerkes at hendelsene medisinsk assistanse og unødige alarmer er de kategoriene som med god margin utgjør det største antallet utrykninger i perioden. Tabell 5 Hendelsesstatistikk og utrykninger i perioden Hendelse Sum Trafikkulykke Båtulykke 1 1 Medisinsk assistanse Drukning 2 2 Unødige alarmer Annen assistanse 8 8 Gras/kratt/skogbrann Vannskade 1 1 Pipebrann Bygningsbrann Bilbrann 1 1 Brann i skip 1 1 Annen brann Akutt forurensning Klimaskapt hendelse 1 1 Restverdiredning 1 1 Totalt Samarbeidsavtaler Fitjar brannvesen har følgende skriftlige samarbeidsavtaler om bistand ved hendelser: Gjensidig bistands- og samarbeidsavtale mellom kommunene tilknyttet Haugaland og Sunnhordland 110-sentral Avtale om bistand fra stiftelsen Norsk Luftambulanse Gjensidig samarbeidsavtale mellom Stord og Fitjar kommune om feiing og tilsyn i Fitjar kommune Særskilte brannobjekter og objekter med spesielle krav til innsatstid Brann- og eksplosjonsvernloven 13 setter krav om utvelgelse og registrering av særskilte brannobjekter og om at kommunen skal føre tilsyn med disse. Kategoriseringen av objektene i ulike grupper innebærer at det gjøres prioriteringer med hensyn til hvilke objekter det skal føres tilsyn med og hvor ofte de skal følges opp. Forskriften deler inn særskilte brannobjekter i følgende kategorier: a) bygninger og områder hvor brann kan medføre tap av mange liv Side 16 av 28

17 b) bygninger, anlegg, opplag, tunneler og lignende som ved sin beskaffenhet eller den virksomhet som foregår i dem, antas å medføre særlig brannfare eller fare for stor brann, eller hvor brann kan medføre store samfunnsmessige konsekvenser c) viktige kulturhistoriske bygninger og anlegg. I tillegg til særskilte brannobjekter som krever tilsyn er det også en del av disse som har krav til innsatstider. Gjennom forskrift stilles følgende krav: Til tettbebyggelse med særlig fare for rask og omfattende brannspredning, sykehus/sykehjem mv., strøk med konsentrert og omfattende næringsdrift o.l., skal innsatstiden ikke overstige 10 minutter. Innsatstiden kan i særskilte tilfeller være lengre dersom det er gjennomført tiltak som kompenserer den økte risiko. Kommunen skal dokumentere hvordan dette er gjennomført. Fitjar brannvesen har 11 særskilte brannobjekter se vedlegg 2. Det er 2 objekter med spesielle krav til innsatstid: Tabell 6 Objekter med krav til 10-minutters innsatstid: Navn Fitjar bu- og behandlingssenter 10 Fitjar fjordhotell 10 Tid (minutter) Side 17 av 28

18 Metode Innledning Analysen av risiko for menneskers liv og helse, ytre miljø og materielle verdier følger hovedprinsippene i NS 5814:2008 Krav til risikovurderinger (ref ). Risiko knyttes til uønskede hendelser, dvs. hendelser som i utgangspunktet ikke skal inntreffe. Det er derfor knyttet usikkerhet til både om hendelsen inntreffer (sannsynlighet) og omfanget (konsekvens) av hendelsen dersom den inntreffer. Det er gjennomført en innledende farekartlegging som er konkretisert gjennom en detaljert vurdering av risiko, jf. vedlegg 1. På basis av fareidentifikasjonen og risikoanalysen fremmer vi tiltak som foreslås implementert. Disse tiltakene oppsummeres i vedlegg 1. Fareidentifikasjon Med fare menes forhold som kan medføre konkrete stedfestede hendelser - f.eks. ekstremvær. En fare er derfor ikke stedfestet og kan representere en felles kilde til hendelser med likhetstrekk. I kapittel 54 er resultatet av fareidentifikasjonsprosessen fra møte nr. 1 gjengitt og gjennomgått systematisk for analyseobjektet. Risikoanalyse Kategorisering av sannsynlighet og konsekvens Hvor ofte en uønsket hendelse kan inntreffe, uttrykkes ved hjelp av begrepet sannsynlighet. For eksempel innebærer én hendelse hvert 50 år at det er 2% årlig sannsynlighet for at den inntreffer. Konsekvensene er vurdert med hensyn til verdiene Liv og helse, Ytre miljø og Materielle verdier/økonomi. Sannsynlighets- og konsekvensvurdering av hendelser er bygget på erfaring (statistikk), trender (f.eks. klima) og faglig skjønn. Tabell 7 - Sannsynlighetskategorier Sannsynlighetskategori Beskrivelse (frekvens) 1. Lite sannsynlig Sjeldnere enn en gang hvert 1000 år 2. Moderat sannsynlig Gjennomsnittlig hvert år 3. Sannsynlig Gjennomsnittlig hvert år 4. Meget sannsynlig Gjennomsnittlig hvert 1-10 år 5. Svært sannsynlig Oftere enn en gang per år Side 18 av 28

19 Tabell 8 Konsekvenskategorier Konsekvenskategori Beskrivelse 1. Svært liten konsekvens Ingen personskade Ubetydelig miljøskade Materielle skader < kr / ingen skade på eller tap av samfunnsverdier 2. Liten konsekvens Personskade Lokale* miljøskader Materielle skader kr / ubetydelig skade på eller tap av samfunnsverdier 3. Middels konsekvens Alvorlig personskade Regional** miljøskade, restitusjonstid inntil 1 år Materielle skader kr / kortvarig skade på eller tap av samfunnsverdier 4. Stor konsekvens Dødelig skade, en person Regional miljøskade, restitusjonstid inntil 10 år Store materielle skader kr / skade på eller tap av samfunnsverdier med noe varighet 5. Meget stor konsekvens Dødelig skade, flere personer Irreversibel miljøskade Svært store materielle skader > kr / varige skader på eller tap av samfunnsverdier Vurdering av risiko De uønskede hendelsene er vurdert i forhold til mulige årsaker, sannsynlighet og konsekvens. Risikoreduserende tiltak er deretter vurdert. I en grovanalyse plasseres uønskede hendelser inn i en risikomatrise gitt av hendelsenes sannsynlighet og konsekvens. Risikomatrisen har 3 soner: GRØNN GUL RØD Akseptabel risiko - forbyggende tiltak/beredskap er ikke nødvendig, men bør vurderes Akseptabel risiko - forbyggende tiltak/beredskap må vurderes Uakseptabel risiko - forbyggende tiltak/beredskap er helt nødvendig Akseptkriteriene for risiko er gitt av de fargede sonene i risikomatrisen nedenfor. Tabell 9 - Risikomatrise SANNSYNLIGHET 5. Svært sannsynlig 4. Meget sannsynlig 3. Sannsynlig 2. Moderat sannsynlig 1. Lite sannsynlig KONSEKVENS 1. Svært liten 2. Liten 3. Middels 4. Stor 5. Meget stor Side 19 av 28

20 Sårbarhets- og risikoreduserende tiltak Med risikoreduserende tiltak mener vi forebyggende (sannsynlighetsreduserende) eller beredskap (konsekvensreduserende tiltak) som bidrar til å redusere risiko, for eksempel fra rød sone og ned til akseptabel gul eller grønn sone i risikomatrisen. De risikoreduserende tiltakene medfører at hendelsens plassering i risikomatrisen forskyves. Hendelser i matrisens røde områder forbyggende tiltak/beredskap er nødvendig Hendelser som ligger i det røde området i matrisen, er hendelser (med tilhørende sannsynlighet og konsekvens) vi på grunnlag av kriteriene ikke kan akseptere. Dette er hendelser som må følges opp i form av tiltak. Hendelser i matrisens gule områder forbyggende tiltak/beredskap bør vurderes Hendelser som befinner seg i det gule området, er hendelser som ikke direkte er en overskridelse av krav eller akseptkriterier, men som krever kontinuerlig fokus på risikostyring. I mange tilfeller er dette hendelser som man ikke kan forebygges helt, men hvor tiltak bør iverksettes så langt dette er hensiktsmessig ut i fra en kost/nytte-vurdering. Hendelser i matrisens grønne områder akseptabel risiko Hendelser i den grønne sonen i risikomatrisen innebærer akseptabel risiko, dvs. at risiko-reduserende tiltak i utgangspunktet ikke er nødvendig. Dersom risikoen for disse hendelsene kan reduseres ytterligere uten at dette krever betydelig ressursbruk, bør man imidlertid også vurdere å iverksette tiltak for disse hendelsene Side 20 av 28

21 Fareidentifikasjon og sårbarhetsvurdering Følgende farer er identifisert og vurdert med hensyn på risiko, jf. vedlegg 1: Vurdering av risiko. Uønskede hendelser 1 Industribrann 2 Brann i farlig stoff/avfall 3 Stor brann i sykehjem/ institusjon 4 Brann i hotell/overnattingsted 5 Sentrumsbrann med stort evakueringsbehov 6 Brann i lokale med store menneskeansamlinger 7 Brann i båthotell 8 Brann i gjestehavn/marina 9 Boligbrann (eldre hjemmeboende, ulik kulturell bakgrunn, rus/psykiatri, ulovlige boenheter) 10 Brann i landbrukseiendom 11 Brann på øyene (bygninger og skog-/lyngbrann) 12 Brann i kraft-/trafostasjon 13 Brann i vannverk 14 Skog-/lyngbrann 15 Brann i område med begrenset slokkevannkapasitet 16 Brann i hyttefelt/campingplass 17 Skipshavari 18 Skipsbrann 19 Transport av farlig gods (vei og sjø) 20 Akutt forurensning sjø 21 Stor vegtrafikkulykke 22 Luftfartsulykke 23 Ekstremvær/naturrisiko 24 Ulykker med redningsbehov 25 Drukningsulykker 26 PLIVO-hendelser tilsiktet handling 27 Helseoppdrag Side 21 av 28

22 Sårbarhetsvurdering Sårbarhet omtales som det motsatte av robusthet. Sårbarhetsbegrepet fokuserer på konsekvensene - evnen til å motstå virkninger av hendelser og til å gjenoppta normalsituasjonen etter hendelser. Det er flere sårbarheter som kan påvirke brannvesenet og evnen til å yte tjenester i gitte situasjoner. Strømbrudd Brann, eksplosjon eller sabotasje kan medføre havari av en hel transformatorstasjon mellom regionalnettet og fordelingsnettet. Dette er en hendelse som kan medføre inntil 4 døgns strømbrudd i regionen. Strømbrudd vil ved langvarige utfall medføre utfordringer for brannvesenet. Brannstasjonen har ikke nødstrømsaggregat. Utstyr med batteribackup kan ikke forsyne mange timer før det blir utladet. Langvarig strømbrudd gir først og fremst store konsekvenser vinterstid og vil påvirke kommunikasjonen (ekom). Bortfall av ekomtjenester (herunder Nødnett) Utfall av ekomtjenester kan gi meget store konsekvenser for liv og helse dersom det samtidig er behov for livreddende hjelp på grunn av ulykke, sykdom e.l. Publikum kan risikere å ikke oppnå kontakt med nødetatene. Mange benytter nå kun mobiltelefoni etter å ha sagt opp sine fasttelefoni-abonnement. Brannvesenet kan også ha behov for å benytte mobiltelefoni som reservevarsling av mannskaper. I Telenors nett vil det for fasttelefoni (PSTN/ISDN) være driftstid etter strømbrudd i om lag 8 timer, med unntak for anlegg med stasjonære aggregatinstallasjoner. En del basestasjoner for mobiltelefoni kan være uten batteribackup, men de fleste vil ha mellom 2 og 4 timer driftstid. Noen er utrustet med stasjonære aggregater i kombinasjon med batterier for å sikre uavbrutt krafttilgang. For internett/bredbånd sier Telenors policy 8 timer, men for disse tjenestene vil det også avhenge av om brukerne kan opprettholde 230V til sitt terminalutstyr. Slik Nødnett er bygget, vil 85 % av Nødnetts basestasjoner fungere i 8 timer mens resterende vil ha reservestrøm for 48 timer (prioriterte basestasjoner). Reservestrøm til 48 timers-basestasjonene blir levert fra batteri eller dieselaggregat. Basestasjoner som mister forbindelsen med nettverket, vil kunne gi dekning til radioterminaler som ligger innenfor dekningsområdet. Brukere av Nødnettradioterminaler som befinner seg innenfor dekningsområdet vil ha fungerende samband seg imellom, men det vil ikke være samband med brukere som er dekket av andre basestasjoner, eller med operasjonssentralene. Bortfall av brannvannforsyning Lokal vannforsyning på brannstedet er i mange tilfeller avgjørende, og utfall av vannforsyning vil gi store utfordringer. TEK angir at vannforsyningsanlegg med ledningsnett skal være dimensjonert slik at det gir tilstrekkelig mengde og trykk til å dekke vannbehovet, inklusive slokkevann. Ytelseskrav til vannforsyning iht. veiledning til TEK 10, angir ytelseskrav for vannforsyning utendørs og innendørs. Fitjar brannvesen har ikke egen tankbil. Det er stor sårbarhet når det gjelder kommunalt slokkevann fra kommunegrensa i sørøst og fram til Landa, på øyene og området i Øvrebygda Side 22 av 28

23 Stengte veger Veger kan bli stengte i forbindelse med naturbaserte hendelser og alvorlige trafikkulykker. E39 (3000 ÅDT) har konsentrert trafikk pga. fergeavgangene og vil gi stor belastning på fv. 545 dersom europaveien er ufremkommelig. Fv. 545 vel så utfordrende pga. dårlig standard og vanskelige møtesituasjoner. Havari av brannbil Kjøretøy kan havarere som følge av kollisjon, utforkjøring eller annen feil og skade. Dette medfører ofte at kjøretøyet er utilgjengelig i flere dager. Fitjar brannvesen har én mannskapsbil, én vaktbil/røykdykkerbil og én redningsbil. Anskaffelse av tankbil, jf. foreslått tiltak i kap vil også gjøre brannvesenet mindre sårbart på dette området. Bemanning - sykdom og ferieavvikling Det fremkommer av tilsendt grunnlag for ROS-analysen at brannvesenet per i dag ikke oppfyller dimensjoneringsforskriftens minstekrav til en samlet innsatsstyrke på 16 personer. Epidemier kan medføre at en stor del av befolkningen og brannmannskaper blir indisponert. Brannmannskaper bør prioriteres ved vaksinering. Det bør også gis overlappende kompetanse hos de ansatte slik at sårbarheten reduseres ved sykmeldinger og når noen slutter. Ferieperioder kan gi sårbarhet og det må vurderes behov for å heve beredskapen i slike perioder Side 23 av 28

24 Konklusjon Risikobilde Hendelsene i kapittel 5 og som er nærmere vurdert i vedlegg 1, er lagt inn i risikomatrisene nedenfor. De enkelte risikomatrisene gjengir de ulike konsekvenskategoriene liv og helse, ytre miljø og materielle verdier/samfunnsverdier. Hendelsene er gjengitt med det nummeret som de fikk i kapittel 5. Akseptkriteriene for risiko er gitt av de fargede sonene i risikomatrisene nedenfor. Risikomatrisen har 3 soner: GRØNN GUL RØD Akseptabel risiko - forbyggende tiltak/beredskap er ikke nødvendig, men bør vurderes Akseptabel risiko - forbyggende tiltak/beredskap må vurderes Uakseptabel risiko - forbyggende tiltak/beredskap er helt nødvendig Tabell 10 Risikomatrise kategori liv og helse SANNSYNLIGHET KONSEKVENS 1. Svært liten 2. Liten 3. Middels 4. Stor 5. Meget stor 5. Svært sannsynlig 15 9,27 4. Meget sannsynlig 1,10, ,11,16,24, Sannsynlig 13,20 2,12,17 7,8 4,6,23 3,18,26 2. Moderat sannsynlig 1. Lite sannsynlig 22 Tabell 11 Risikomatrise kategori ytre miljø SANNSYNLIGHET KONSEKVENS 1. Svært liten 2. Liten 3. Middels 4. Stor 5. Meget stor 5. Svært sannsynlig 9, Meget sannsynlig 5,10,11,14,21, 16, ,25 3. Sannsynlig 3,4,6,8,13,26 7,12, ,18,20 2. Moderat sannsynlig 1. Lite sannsynlig 22 Tabell 12 Risikomatrise kategori materielle verdier/samfunnsverdier SANNSYNLIGHET KONSEKVENS 1. Svært liten 2. Liten 3. Middels 4. Stor 5. Meget stor 5. Svært sannsynlig Meget sannsynlig 24,25 11,16,19,21 5,10, Sannsynlig 26 6,13,23 2,3,4,7,8,17, 12, Moderat sannsynlig 1. Lite sannsynlig Side 24 av 28

25 Hendelser vurdert til å ha et uakseptabelt risikonivå Kategori Liv og helse Følgende hendelser er vurdert å ha høyt risikonivå for kategorien liv og helse (ikke rangert rekkefølge): Nr. Beskrivelse 3 Stor brann i sykehjem/institusjon 4 Brann i hotell/overnattingssted 5 Sentrumsbrann med stort evakueringsbehov 6 Brann i lokale med store menneskesamlinger 9 Boligbrann (eldre hjemmeboende, ulik kulturell bakgrunn, rus/psykiatri, ulovlige boenheter) 11 Brann på øyene (bygninger og skog-/lyngbrann) 15 Brann i område med begrenset slokkevannkapasitet 16 Brann i hyttefelt/campingplass 18 Skipsbrann 19 Transport av farlig gods (vei og sjø) 21 Stor vegtrafikkulykke 23 Ekstremvær/naturrisiko 24 Ulykker med redningsbehov 25 Drukningsulykker 26 PLIVO-hendelser tilsiktet handling 27 Helseoppdrag Kategori Ytre miljø Følgende hendelser er vurdert å ha et høyt risikonivå for kategorien ytre miljø (ikke rangert rekkefølge): Nr. Beskrivelse 1 Industribrann 17 Skipshavari 18 Skipsbrann 20 Akutt forurensning sjø Kategori Materielle verdier Følgende hendelser er vurdert å ha høyt risikonivå for kategorien materielle verdier/samfunnsverdier (ikke rangert rekkefølge): Nr. Beskrivelse 1 Industribrann 2 Brann i farlig stoff/avfall 3 Brann i sykehjem/institusjon 4 Brann i hotell/overnattingssted 5 Sentrumsbrann med stort evakueringsbehov 7 Brann i båthotell 8 Brann i gjestehavn/marina 9 Boligbrann (eldre hjemmeboende, ulik kulturell bakgrunn, rus/psykiatri, ulovlige boenheter) 10 Brann i landbrukseiendom Side 25 av 28

26 11 Brann på øyene (bygninger og skog-/lyngbrann 12 Brann i kraft-/trafostasjon 14 Skog-/lyngbrann 15 Brann i område med begrenset slokkevannkapasitet 16 Brann i hyttefelt/campingplass 17 Skipshavari 18 Skipsbrann 19 Transport av farlig gods (vei og sjø) 20 Akutt forurensning sjø 21 Stor vegtrafikkulykke Oppsummering av risikobildet Analysen viser at det generelt sett er mange hendelser med uakseptabelt høyt risikonivå i kategorien liv og helse og materielle verdier/samfunnsfunksjon. En del av disse kan betegnes som alvorlige hendelser (storulykke). Storulykkehendelser kjennetegnes ofte av relativt lav sannsynlighet og svært høy konsekvens for tap knyttet til mennesker, miljø og samfunn. Det er ikke vanlig å dimensjonere beredskapen i brannvesen opp mot slike store hendelser - en regional beredskapsdimensjonering bør legges til grunn for disse, der også ressurser fra andre regioner/fylker bidrar i håndteringen. Reelle hendelser som er håndtert av brannvesenet de siste årene, viser en overvekt av bygningsbranner/andre branner og trafikkulykker, jf. kapittel Dette er hendelser som er tatt med i risikoanalysen, og kan betegnes som typiske hendelser som det lokale brannvesenet må påregne å håndtere og dimensjonere beredskapen for å kunne håndtere alene. Risikoreduserende tiltak Med utgangspunkt i avdekt uakseptabel risiko, jf. vedlegg 1, er det foreslått risikoreduserende tiltak. Forebyggende (sannsynlighetsreduserende) tiltak Forebyggende (sannsynlighetsreduserende) tiltak foretrekkes når risikoreduksjon er nødvendig, spesielt når risiko gjennom slike tiltak kan reduseres ned i akseptabel (grønn sone). Handlingsrommet for sannsynlighetsreduserende tiltak ligger hovedsakelig hos objekteiere. Brannvesenet kan likevel bistå gjennom rådgivning, kompetanseheving, objektsyn, tilsynsaktiviteter og utarbeidelse av brannsikringsplaner. ROS-analysen bør derfor brukes aktivt til planlegging og gjennomføring av tilsynsaktiviteter. Det er stor variasjon på organiseringen av brannvesenet i mindre kommuner. Brannsjefen kan ha full stilling eller ha en kombinert stilling innenfor tekniske tjenester i kommunen. Det er ikke alltid en brannforebyggende avdeling med fast ansatte, slik at brannsjefen også må utføre det brannforebyggende arbeidet. En slik kombinert stilling, med mange funksjoner, kan føre til at det brannforebyggende arbeidet blir nedprioritert. Med bakgrunn i dette må det sikres tilstrekkelige ressurser til forebyggende oppgaver og det må fastslås at kombinasjonsstillinger er uheldig. Det vises til vedlegg 1 for identifiserte tiltak. Konsekvensreduserende tiltak (beredskap) På samme måte som for forebyggende tiltak, vises det til vedlegg 1 for identifiserte konsekvensreduserende tiltak Side 26 av 28

27 Et sentralt konsekvensreduserende tiltak, er å anskaffe egen tankbil. Et ytterligere tiltak knyttet til slokkevann er å utføre kontroll av mengde og trykk på det kommunale ledningsnettet. Andre sentrale konsekvensreduserende tiltak er samøvelser med virksomheter som har høyt risikopotensial og kompetansehevingstiltak for mannskapene. Investering i oppdatert utstyr samt vedlikehold og øvelse av eksisterende utstyr er også viktige konsekvensreduserende tiltak. Konklusjon Denne ROS-analysen har ikke avdekket et spesielt høyt risikonivå for de hendelser som faller inn under brannvesenets ansvarsområde og de oppgaver som er analysert. Risikonivået fremstår som forventet ut i fra beliggenhet, geografiske forhold, klima, kommunestruktur, næringsaktiviteter og infrastruktur. Totalt antall utrykninger i perioden er 160. Medisinsk assistanse og unødige alarmer er de kategoriene som med god margin representerer det største antallet utrykninger i perioden. Disse er dermed spesielt ressurskrevende for brannvesenet. Store branner og uønskede hendelser knyttet til industri, skipsfart, sykehjem/institusjon, overnattingssteder og boliger (med beboere med spesielle utfordringer) er identifisert å ha høy risiko for tap av liv og helse. Brann på Fitjarøyene inngår også her. Flere av disse representerer også høy risiko for skade på ytre miljø og tap av materielle verdier. Uønskede hendelser knyttet til samferdsel - herunder store vegtrafikkulykker samt transport av farlig gods på vei og sjø, er også identifisert med forhøyet risiko. Flere av disse hendelsene er typiske store ulykkeshendelser med lav sannsynlighet, men med potensial for høy konsekvens. Hendelser forårsaket av ekstremvær/naturrisiko, ulykker med redningsbehov, drukningsulykker, PLIVO-hendelser og helseoppdrag er også vurdert til å ha høy risiko for tap av liv og helse. Når det gjelder forhold som påvirker sårbarhet - evne til å motstå virkninger av uønskede hendelser - er det spesielt områder uten kommunal vannforsyning som gir brannvesenet utfordringer knyttet til tilgjengelig og tilstrekkelige mengder slokkevann. Anskaffelse av egen tankbil er derfor fremmet som tiltak, i tillegg til kontroll av mengde og trykk på det kommunale ledningsnettet. Brannstasjonen har ikke nødstrømsaggregat og er derfor sårbar for et langvarig strømbrudd med følgeeffekter som f.eks. tap av ekom-tjenester. Det fremkommer også av tilsendt grunnlag for ROS-analysen at brannvesenet per i dag ikke oppfyller dimensjoneringsforskriftens minstekrav til en samlet innsatsstyrke på 16 personer. Totalt antall mannskaper er for tiden Side 27 av 28

28 Vedlegg Side 28 av 28

29 Vedlegg 1 - Vurdering av risiko Nr. Uønsket hendelse Utsatt sted/ sårbart område 1 Industribrann -Trevarefabrikken, vindusprodusent - støv og spon Kommentarer til Sannsynlighet (årsaker) og konsekvens S Vurdering av risiko K Liv og helse Ytre miljø Samfunnsverdier R Annet/ tiltak Sannsynlighet 4 2 Tiltak: Anskaffe egen tankbil (brann). -Fitjar mekaniske verksted - oppdrettsbåter -Settefiskanlegg - Sjøtroll (Lerøy) og Vest aquabase biomasse, Konsekvens Bygningsmasse som representerer store materielle verdier 3 Vurdere om Engevik og Tislevoll skal registreres som særskilte brannobjekter. Gjennomføre øvelser med de enkelte virksomhetene. -Engevik og Tislevoll - trevarelager 5 Gjennomføre befaring på virksomhetene og utarbeide objektplaner for disse bygningene. 2 Brann i farlig stoff/avfall -Sunnhordaland interkommunale miljøverk (SIM) I perioder midlertidig lagring av følgende stoffer i pallekontainere på Meieri-kaia: Hydrogenperoksid til oppdrettsanlegg, og kunstgjødsel og ensileringsmiddel til landbruket. Sannsynlighet 3 2 Tiltak: Konsekvens Utslipp til luft og giftig røyk. Forurenset slukkevann. 3 4 Anskaffe egen tankbil (uttynning av kjemikalier). Forebyggende- og informasjonsarbeid. Øvelser.

30 3 Stor brann i sykehjem/ institusjon 4 Brann i hotell/ overnattingsted -Fitjar bu- og behandlingssenter -Havnahuset omsorgssenter -Havn borettslag (omsorgsboliger) Disse tre og Fitjar vgs. ligger så tett at det kan bli brannsmitte. -LAR senteret rus -Nye omsorgsboliger på gartneritunet -Fitjar fjordhotell -Fitjar Sportell ved siden av kulturhuset i forbindelse med større arrangementer. -Brakkerigg ved Fitjar mek. Sannsynlighet 3 5 Tiltak: Konsekvens Alle er innenfor 10 min. innsatstid Evakuering kan være utfordrende. 1 4 Forebyggende- og informasjonsarbeid. Sprinkling av Havn borettslag (omsorgsboliger) Sannsynlighet 3 4 Tiltak: Konsekvens 1 Kontroll av mengde og trykk på kommunalt ledningsnett. 4 Vurdere å registrere brakkerigg som særskilt brannobjekt. Forebyggende- og informasjons arbeid. Etablere objektplaner. 5 Sentrumsbrann med stort evakueringsbehov -Varehuset Larsen ligger tett på marinaen en brann kan spre seg fra den ene til den andre -Bygård med butikker og leiligheter øverst. -Rema 1000 med leiligheter øverst. Verksted og bensinstasjon (selvbetjent) tett på. Sannsynlighet 4 4 Tiltak: Konsekvens 1 Kontroll av mengde og trykk på kommunalt ledningsnett. 4 Forebyggende- og informasjonsarbeid. Hele Rema 1000-bygget er ikke sprinklet vurdere behov for ytterligere sprinkling.

31 6 Brann i lokale med store menneskeansamlinger -Fitjar kultur og idrettsbygg -Engesund visningssenter (oppdrettsanlegg med selskapslokale (100 personer)) Sannsynlighet 3 4 Tiltak: Konsekvens 1 Anskaffe egen tankbil. Forebyggende- og 3 informasjonsarbeid. Registrere Fitjar kultur og idrettsbygg som særskilt brannobjekt. Vurdere nærmere rømning fra Engesund visningssenter og vurdere om dette bør være særskilt brannobjekt. 7 Brann i båthotell -Fitjar sjø og fritid (verksted, båtforhandler, og båtopplag). Barnehage og museum tett på. Det er to haller med båtopplag og ansatte i båthotellet jobber på båtene mens de ligger inne i opplag. Sannsynlighet 3 3 Tiltak: Kontroll av mengde og trykk på kommunalt ledningsnett og anskaffe egen tankbil (stor brannenergi og stort behov for slokkevann). Konsekvens Giftig røyk mot barnehage, museum og sentrumsområdet. Slokkevann kan medføre miljøfare i enkelte tilfeller vil det være spørsmål om det vil være mulig å slokke. 2 4 Vurdere om dette skal registreres som særskilt brannobjekt. Forebyggende- og informasjonsarbeid. Store verdier lagret.

32 8 Brann i gjestehavn/ marina Sjøsio Sannsynlighet 3 3 Tiltak: Konsekvens 1 Kontroll av mengde og trykk på kommunalt ledningsnett og 4 anskaffe egen tankbil (stor brannenergi og stort behov for slokkevann). 9 Boligbrann (eldre hjemmeboende, ulik kulturell bakgrunn, rus/psykiatri, ulovlige boenheter) Det blir flere og flere kommunale boliger. Brannvesenet vet ikke hva som skjer i alle disse og får heller ikke kontrollert alle. Det er mange gjestearbeidere og flyktninger i kommunen (ikke asylmottak). Havn borettslag er ikke sprinklet. Sannsynlighet 5 4 Tiltak: Konsekvens 1 3 Forebyggende- og informasjonsarbeid. Kommunen må ha jevnlig tilsyn med disse boligene. Kontroll av mengde og trykk på kommunalt ledningsnett. Sprinkling av Havn borettslag. Forebyggende/oppsøkende virksomhet, samarbeid med kommunenes hjemmetjeneste, andre nødetater mv. 10 Brann i landbrukseiendom Grisehus og hønseri (støvproblematikk) sentralfyring med ved ikke slukkevann tilgjengelig. Sannsynlighet 4 2 Tiltak: Konsekvens Ressurskrevende 1 Anskaffe egen tankbil. branner. 4 Utfordringer med Merknad: Det er ikke vurdert tap slokkevann tankbilberedskap. av dyreliv, men det kan være en stor konsekvens ved brann i landbrukseiendom.

33 11 Brann på øyene (bygninger og skog-/lyngbrann) Krevende med brann- og redningsarbeid på øyene. Har kapasitet og utstyr som er nødvendig for å håndtere førsteinnsats brann og gå i innsats. Vil ofte bli spredningsbegrensning og etterslokking. Spesielt utfordrende om sommeren med mange ferierende og stor båttrafikk. Sannsynlighet 4 4 Tiltak: Forebyggende- og Konsekvens 1 informasjonsarbeid. 3 Samarbeid med redningsskøyta og bruk av vannkanon på denne. Vil kunne bistå men har lang innsatstid (ca min). 12 Brann i kraft- /trafostasjon -Trafostasjon i Midtfjellet som kobler vindmøllene til nettet. -Kraft-/trafostasjon Årskog stort anlegg (servicebygg, verksted, mv.). Sannsynlighet 3 2 Tiltak: Konsekvens 2 5 Etablere dialog og samarbeid med Midtfjell vindkraft AS knyttet til kompetanseheving, beredskapsplanlegging og redningsoppdrag. Anskaffe egen tankbil (stor brannenergi og behov for mye slokkevann). Forebyggende- og informasjonsarbeid. Øvelser. Kompetanseheving.

Felles Brann og Redningsvesen for Follo- og Mosse-regionen (FMBR)

Felles Brann og Redningsvesen for Follo- og Mosse-regionen (FMBR) Felles Brann og Redningsvesen for Follo- og Mosse-regionen (FMBR) Utdrag fra dimensjoneringsforskriften Vedlegg 2 til rapporten 11.6. 2013 Laget av Dag Christian Holte Prosjektleder Ole Johan Dahl, DNV

Detaljer

GRUNNKRAV. Dimensjonering av. Hallingdal brann- og redningsteneste iks

GRUNNKRAV. Dimensjonering av. Hallingdal brann- og redningsteneste iks GRUNNKRAV Dimensjonering av Hallingdal brann- og redningsteneste iks A GENERELT Minstekrav til organisering og dimensjonering av brannvesen er sett i forskrift om organisering og dimensjonering av brannvesen

Detaljer

Øksnes kommune. Dokumentasjon av brannordning April Skansen Consult AS

Øksnes kommune. Dokumentasjon av brannordning April Skansen Consult AS Øksnes kommune Dokumentasjon av brannordning April 2013 Skansen Consult AS 1 Innhold Innledning og sammendrag... 3 Ny brannordning... 3 Grunnlag for brannordningen... 4 Oppgaver... 4 Grunnlag for standardkrav

Detaljer

Forskrift om organisering og dimensjonering av brannvesen

Forskrift om organisering og dimensjonering av brannvesen Forskrift om organisering og dimensjonering av brannvesen Fastsatt av Direktoratet for brann- og elsikkerhet 26. juni 2002 med hjemmel i lov av 14. juni 2002 nr. 20 om brann, eksplosjon og ulykker med

Detaljer

GIS i ROSanalyser. GIS-dagen 2015 Fylkesmannen i Vestfold. Karen Lie Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap

GIS i ROSanalyser. GIS-dagen 2015 Fylkesmannen i Vestfold. Karen Lie Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap GIS i ROSanalyser GIS-dagen 2015 Fylkesmannen i Vestfold Karen Lie Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap Risiko- og sårbarhetsanalyser i kommunene Sivilbeskyttelsesloven krever en helhetlig ROS-analyse

Detaljer

Kap. 1 Innledende bestemmelser

Kap. 1 Innledende bestemmelser Forslag til forskrift om organisering, bemanning og utrustning av brann- og redningsvesen og nødmeldesentralene (korttittel: brann- og redningsvesenforskriften) Innhold Kap. 1 Innledende bestemmelser...2

Detaljer

Dokumentasjon av brannvesenet

Dokumentasjon av brannvesenet Dokumentasjon av brannvesenet Innledning Kommunen skal overfor sentral tilsynsmyndighet dokumentere at forskriftens krav til organisering, utrustning og bemanning oppfylles alene eller i samarbeid med

Detaljer

Nytt brannvesen for 9 kommuner i Nord-Rogaland og Sunnhordaland. Møte 11.mars 2015

Nytt brannvesen for 9 kommuner i Nord-Rogaland og Sunnhordaland. Møte 11.mars 2015 Nytt brannvesen for 9 kommuner i Nord-Rogaland og Sunnhordaland Møte 11.mars 2015 1 Tilbakeblikk - fareid - opprinnelig liste - 38 hendelser Brann i farlig stoff/avfall -Brann i kjemikalielager med påfølgende

Detaljer

ROS-analyse - brann Bokn, Etne, Haugesund, Karmøy, Suldal, Sveio, Tysvær, Utsira og Vindafjord kommuner

ROS-analyse - brann Bokn, Etne, Haugesund, Karmøy, Suldal, Sveio, Tysvær, Utsira og Vindafjord kommuner ROS-analyse - brann Bokn, Etne, Haugesund, Karmøy, Suldal, Sveio, Tysvær, Utsira og Vindafjord kommuner Oppstartsmøte - 2. oktober 2014 Helge H. Wiberg og Tore Andre Hermansen, Norconsult AS Formål og

Detaljer

Overordnet ROS analyse. Risiko og sårbarhetsanalyse for IKT

Overordnet ROS analyse. Risiko og sårbarhetsanalyse for IKT Berlevåg kommune Overordnet ROS analyse Risiko og sårbarhetsanalyse for Beredskapsavdelingen Innhold INNLEDNING... 3 KATEGORISERING AV SANNSYNLIGHET OG KONSEKVENS... 3 STYRENDE DOKUMENTER... 3 VURDERING

Detaljer

RISIKOANALYSE (Grovanalyse)

RISIKOANALYSE (Grovanalyse) RISIKOANALYSE (Grovanalyse) Mars Side 1 av 7 Risikoanalyse(Grovanalyse) Ifølge Norsk Standard (NS 5814) er begrepet risiko definert som: «Uttrykk for den fare som uønskede hendelser representerer for mennesker,

Detaljer

Ny brannordning for Namdal brann- og redningstjeneste. Utvalg Utvalgssak Møtedato Overhalla formannskap Overhalla kommunestyre

Ny brannordning for Namdal brann- og redningstjeneste. Utvalg Utvalgssak Møtedato Overhalla formannskap Overhalla kommunestyre Overhalla kommune - Positiv, frisk og framsynt Rådmann i Overhalla Saksmappe: 2012/5663-22 Saksbehandler: Trond Stenvik Saksframlegg Ny brannordning for Namdal brann- og redningstjeneste Utvalg Utvalgssak

Detaljer

RISIKOANALYSE (Grovanalyse)

RISIKOANALYSE (Grovanalyse) RISIKOANALYSE (Grovanalyse) Side 1 av 7 Risikoanalyse(Grovanalyse) Ifølge Norsk Standard NS 5814 er begrepet risiko definert som: «Uttrykk for den fare som uønskede hendelser representerer for mennesker,

Detaljer

VERDAL KOMMUNE BRANN- OG BEREDSKAP. Årsmelding 2009.

VERDAL KOMMUNE BRANN- OG BEREDSKAP. Årsmelding 2009. VERDAL KOMMUNE BRANN- OG BEREDSKAP Årsmelding 2009. INNHOLDSFORTEGNELSE: 1. SAMMENDRAG.... 2 BEREDSKAP:... 2 FOREBYGGENDE:... 2 2. MELDING OM BRANNVERNET I 2009.... 3 2.1. ADMINISTRATIVE FORHOLD.... 3

Detaljer

BRANNORDNING FOR OVERHALLA KOMMUNE

BRANNORDNING FOR OVERHALLA KOMMUNE BRANNORDNING FOR OVERHALLA KOMMUNE Revidert: Vedtatt av kommunestyret 17.11.08. Godkjent av DSB 2 INNHOLD: INNHOLD:... 2 BRANNORDNING FOR OVERHALLA KOMMUNE... 3 A. FORMÅL... 3 B. GRUNNLAG FOR BRANNORDNINGEN...

Detaljer

DETALJPLAN FOR GBNR. KYKKELSRUDV 75 ASKIM Plan-id:

DETALJPLAN FOR GBNR. KYKKELSRUDV 75 ASKIM Plan-id: ROS-ANALYSE DETALJPLAN FOR GBNR. KYKKELSRUDV 75 ASKIM Plan-id: 20170006 Utført av: Nils Skaarer Dato: 06.02.2018 Rev. Analysen er basert på en helhetlig utviklet ROS-analyse som er basert på retningslinjer

Detaljer

BRANNORDNING FOR SKÅNLAND KOMMUNE

BRANNORDNING FOR SKÅNLAND KOMMUNE 1 BRANNORDNING FOR SKÅNLAND KOMMUNE A. FORMÅL Denne brannordningen beskriver Skånland kommunes brann og feiervesen og dokumenterer at brann og feiervesenet er organisert og dimensjonert slik at både lovpålagte

Detaljer

DETALJPLAN FOR DELER AV GBNR. 13/1 SLETNER BRENNEMOEN EIDSBERG Plan-id:

DETALJPLAN FOR DELER AV GBNR. 13/1 SLETNER BRENNEMOEN EIDSBERG Plan-id: ROS-ANALYSE DETALJPLAN FOR DELER AV GBNR. 13/1 SLETNER BRENNEMOEN EIDSBERG Plan-id: 20180007. Utført av: Nils Skaarer Dato: 04.12.2018 Analysen er basert på en helhetlig ROS analyse med bakgrunn i region-ros

Detaljer

Forskrift om organisering og dimensjonering av brannvesen - Lovdata

Forskrift om organisering og dimensjonering av brannvesen - Lovdata Side 1 av 12 Dato Forskrift om organisering og dimensjonering av brannvesen Departement FOR-2002-06-26-729 Publisert I 2002 hefte 8 Justis- og beredskapsdepartementet Ikrafttredelse 01.07.2002, 01.01.2007,

Detaljer

A. FORMÅL 2 B. GRUNNLAG FOR BRANNORDNINGEN 2 C. ADMINISTRASJON OG LEDELSE 3 D. FOREBYGGENDE AVDELING 5 E. BEREDSKAPSAVDELING 5

A. FORMÅL 2 B. GRUNNLAG FOR BRANNORDNINGEN 2 C. ADMINISTRASJON OG LEDELSE 3 D. FOREBYGGENDE AVDELING 5 E. BEREDSKAPSAVDELING 5 A. FORMÅL 2 B. GRUNNLAG FOR BRANNORDNINGEN 2 1. Oppgaver 2 2. Grunnlag for organisering og dimensjonering etter standardkravene: 2 3. Vurdering av risikoforholdene 2 C. ADMINISTRASJON OG LEDELSE 3 1. Administrasjon

Detaljer

RVR SOM TJENESTETILBUD FRA ET MODERNE BRANNVESEN

RVR SOM TJENESTETILBUD FRA ET MODERNE BRANNVESEN RVR SOM TJENESTETILBUD FRA ET MODERNE BRANNVESEN Nestleder Ole Anders Holmvaag Trondheim 23. mai - 2013 BRANN OG REDNINGSTJENESTENS OPPGAVER Loven har som formål å verne liv, helse, miljø og materielle

Detaljer

RISIKOANALYSE (Grovanalyse-Hazid )

RISIKOANALYSE (Grovanalyse-Hazid ) RISIKOANALYSE (Grovanalyse-Hazid ) Mars Side 1 av 7 Risikoanalyse(Grovanalyse) Ifølge Norsk Standard (NS 5814) er begrepet risiko definert som: «Uttrykk for den fare som uønskede hendelser representerer

Detaljer

Forskrift om organisering mm. av brannvesen

Forskrift om organisering mm. av brannvesen Forskrift om organisering mm. av brannvesen FOR-1995-05-03 nr 0405 Opphevet Tittel: Forskrift om organisering og dimensjonering av brannvesen Forskrift om organisering og dimensjonering av brannvesen ble

Detaljer

Risiko- og sårbarhetsanalyse

Risiko- og sårbarhetsanalyse Risiko- og sårbarhetsanalyse Felles brann- og redningsvesen i Nord-Rogaland og Sunnhordland Kommunene Bokn, Etne, Haugesund, Karmøy, Suldal, Sveio, Tysvær, Utsira og Vindafjord 215-5-18 Revisjon: J3 J3

Detaljer

Dokumentasjon av brann- og redningstjenesten

Dokumentasjon av brann- og redningstjenesten Glåmdal brannvesen IKS Dokumentasjon av brann- og redningstjenesten Gjeldende for Kongsvinger og Grue Oppdragsnr.: 5163316 Dokumentnr.: 5163316-brannordning Versjon: J04 2017-06-27 Oppdragsnr.: 5163316

Detaljer

Revisjon av helhetlig risiko- og sårbarhetsanalyse for Sarpsborg kommune

Revisjon av helhetlig risiko- og sårbarhetsanalyse for Sarpsborg kommune Arkivsak-dok. 19/06632-1 Saksbehandler Lise-Lotte Torp Saksgang Møtedato Sak nr. Formannskapet 2015-2019 12.09.2019 Bystyret 2015-2019 26.09.2019 Revisjon av helhetlig risiko- og sårbarhetsanalyse for

Detaljer

BAKGRUNN OG INNLEDNING

BAKGRUNN OG INNLEDNING BAKGRUNN OG INNLEDNING Den 17. desember 2015 ble det vedtatt en ny Forskrift om brannforebygging, hjemlet i Brannloven av 2002. Forskriften skal bidra til å redusere sannsynligheten for brann, og begrense

Detaljer

Kap. 5. Dimensjonering av beredskap

Kap. 5. Dimensjonering av beredskap Kap. 5. Dimensjonering av beredskap 5-1 Dimensjonering og lokalisering Enhver kommune skal ha beredskap for brann og ulykker som sikrer innsats i hele kommunen innenfor krav til innsatstider etter 4-8.

Detaljer

Beredskapsanalyse. Terminologi. Vi viser til omtale av terminologi i notatet om beredskapsplanverket. Side 1 av 5

Beredskapsanalyse. Terminologi. Vi viser til omtale av terminologi i notatet om beredskapsplanverket. Side 1 av 5 Beredskapsanalyse Kravene til ROS-analyser og nødvendige beredskapsforberedelser i kommunale vannverk, er nedfelt i forskrift om krav til beredskapsplanlegging og beredskapsarbeid mv. hjemlet i Lov om

Detaljer

Brann og redning i endring NFKK Fagsjef Øistein Gjølberg Karlsen

Brann og redning i endring NFKK Fagsjef Øistein Gjølberg Karlsen Brann og redning i endring NFKK 07.11.17 Fagsjef Øistein Gjølberg Karlsen www.ks-bedrift.no Medlemmer, brann og redning 24 interkommunale brannog redningsvesen 3 stk 110 sentraler Dekker ca 1,5 mill innbygger

Detaljer

Overordnet ROS analyse

Overordnet ROS analyse Berlevåg kommune Overordnet ROS analyse Risiko og sårbarhetsanalyse for Berlevåg Brann og Redning Beredskapsavdelingen Innhold INNLEDNING... 3 KATEGORISERING AV SANNSYNLIGHET OG KONSEKVENS... 3 STYRENDE

Detaljer

Risiko- og sårbarhetsanalyse - detaljreguleringsplan

Risiko- og sårbarhetsanalyse - detaljreguleringsplan Statens vegvesen Risiko- og sårbarhetsanalyse - detaljreguleringsplan Fv. 206 Sønsterud Skansen, GS-veg 2015-02-16 J02 2015-02-16 Endelig utgave KHMe ToAHe LGGlo A01 2015-02-16 For fagkontroll KHMe ToAHe

Detaljer

Risiko- og sårbarhetsanalyse

Risiko- og sårbarhetsanalyse GLT AVFALL IKS Risiko- og sårbarhetsanalyse Reguleringsplan for Dalborgmarka miljøpark 2014-10-13 J04 2014-10-13 Justert etter ny informasjon om ToAHe KHMe ArD slokkevannkapasitet J03 2014-10-03 Justert

Detaljer

Helhetlig Risiko- og sårbarhetsanalyse for Alstahaug kommune

Helhetlig Risiko- og sårbarhetsanalyse for Alstahaug kommune Helhetlig Risiko- og sårbarhetsanalyse for Alstahaug kommune Besøksadresse: Strandgata 52 Rådhuset, 8805 Sandnessjøen Tlf. 75 07 50 00 www.alstahaug.kommune.no Helhetlig ROS gir: Oversikt over risiko-

Detaljer

VERDAL KOMMUNE BRANN- OG BEREDSKAP. Årsmelding 2008.

VERDAL KOMMUNE BRANN- OG BEREDSKAP. Årsmelding 2008. KOMMUNE BRANN- OG BEREDSKAP Årsmelding 28. INNHOLDSFORTEGNELSE: 1. SAMMENDRAG... 2 BEREDSKAP:... 2 FOREBYGGENDE:... 2 2. MELDING OM BRANNVERNET I 28... 3 2.1. ADMINISTRATIVE FORHOLD.... 3 2.1.1. ETTERLEVELSE

Detaljer

ROS-analyser i kommunene Avdelingsleder Elisabeth Longva, Enhet for regional og lokal sikkerhet, DSB

ROS-analyser i kommunene Avdelingsleder Elisabeth Longva, Enhet for regional og lokal sikkerhet, DSB ROS-analyser i kommunene Avdelingsleder Elisabeth Longva, Enhet for regional og lokal sikkerhet, DSB 1 Ros-analyser: Risiko og sårbarhet Risiko: Sannsynlighet og konsekvens Sårbarhet: Hvilke påkjenninger

Detaljer

Jaasund utvikling AS. ROS-analyse. Reguleringsplan Jåsund felt G, H, I2 og M. Oppdragsnr.: Dokumentnr.: Versjon:

Jaasund utvikling AS. ROS-analyse. Reguleringsplan Jåsund felt G, H, I2 og M. Oppdragsnr.: Dokumentnr.: Versjon: Jaasund utvikling AS ROS-analyse Reguleringsplan Jåsund felt G, H, I2 og M Oppdragsnr.: 5152111 Dokumentnr.: Versjon: 01 2017-05-03 Oppdragsgiver: Jaasund utvikling AS Oppdragsgivers kontaktperson: Arnvid

Detaljer

Risiko- og sårbarhetsanalyse

Risiko- og sårbarhetsanalyse Skanska Norge AS Risiko- og sårbarhetsanalyse Detaljregulering for Korsfløyta masseuttak, Sør-Odal kommune 2015-05-07 Oppdragsnr.: 5144891 J02 2015-05-07 Til bruk ToAHe KHMe A01 2015-05-07 For fagkontroll

Detaljer

Innherred samkommune. Brann og redning. Årsmelding 2012

Innherred samkommune. Brann og redning. Årsmelding 2012 Innherred samkommune Brann og redning Årsmelding 2012 Med plan for brannvernarbeidet 2013 INNHOLDSFORTEGNELSE: 1. SAMMENDRAG.... 2 BEREDSKAP:... 2 FOREBYGGENDE:... 2 2. MELDING OM BRANNVERNET I 2012....

Detaljer

Andre saksdokumenter (ikke utsendt): Del 1 Risiko- og sårbarhetsanalyse Del 2 - Beredskapsplan

Andre saksdokumenter (ikke utsendt): Del 1 Risiko- og sårbarhetsanalyse Del 2 - Beredskapsplan Ark.: M10 Lnr.: 7183/09 Arkivsaksnr.: 09/1226-1 Saksbehandler: Rolf Solberg BEREDSKAPSPLAN FOR VANNFORSYNINGEN I GAUSDAL Vedlegg: Ingen Andre saksdokumenter (ikke utsendt): Del 1 Risiko- og sårbarhetsanalyse

Detaljer

Saksfremlegg. Saksnr.: 12/181-1 Arkiv: M70 Sakbeh.: Knut Evald Suhr Sakstittel: DOKUMENTASJON AV BRANNVESENET 2012

Saksfremlegg. Saksnr.: 12/181-1 Arkiv: M70 Sakbeh.: Knut Evald Suhr Sakstittel: DOKUMENTASJON AV BRANNVESENET 2012 Saksfremlegg Saksnr.: 12/181-1 Arkiv: M70 Sakbeh.: Knut Evald Suhr Sakstittel: DOKUMENTASJON AV BRANNVESENET 2012 Planlagt behandling: Hovedutvalg for Næring, drift og miljø Formannskapet Kommunestyret

Detaljer

DETALJREGULERING FOR DEL AV GNR.54/BNR.216, LØKENSKOGEN, FELT B5, B6 OG B7 PLANID:

DETALJREGULERING FOR DEL AV GNR.54/BNR.216, LØKENSKOGEN, FELT B5, B6 OG B7 PLANID: DETALJREGULERING FOR DEL AV GNR.54/BNR.216, LØKENSKOGEN, FELT B5, B6 OG B7 PLANID: 20150007 Vedlegg til planbeskrivelse RISIKO- OG SÅRBARHETSANALYSE 1 Innledning 1.1 BAKGRUNN Hovedformålet med planforslaget

Detaljer

SLUTTRAPPORT Delprosjekt 1B Innherred samkommune, ISK Felles brann og feiervesen Tema:

SLUTTRAPPORT Delprosjekt 1B Innherred samkommune, ISK Felles brann og feiervesen Tema: SLUTTRAPPORT Delprosjekt 1B Innherred samkommune, ISK Felles brann og feiervesen Tema: Mandatets pkt. 4: Brannordning Ajourført pr. 29.10.2004. INNHOLD 1. FORMÅL...3 2. GRUNNLAG FOR BRANNORDNINGEN...3

Detaljer

SKIPTVET KOMMUNE Klart vi kan! Kvalitet Engasjement - Samspill

SKIPTVET KOMMUNE Klart vi kan! Kvalitet Engasjement - Samspill SKIPTVET KOMMUNE Klart vi kan! Kvalitet Engasjement - Samspill Vedlegg: Sjekkliste for bruk i planarbeid med kommuneplanens arealdel og reguleringsplan: Plannavn: Utført av: Holstadåsen Øst Frank van den

Detaljer

BRANNORDNING FOR VERDAL KOMMUNE

BRANNORDNING FOR VERDAL KOMMUNE BRANNORDNING FOR VERDAL KOMMUNE A. FORMÅL Denne brannordningen beskriver kommunens brann- og feiervesen og dokumenterer at brann- og feiervesenet er organisert og dimensjonert slik at både lovpålagte og

Detaljer

SKIPTVET KOMMUNE Klart vi kan! Kvalitet Engasjement - Samspill

SKIPTVET KOMMUNE Klart vi kan! Kvalitet Engasjement - Samspill SKIPTVET KOMMUNE Klart vi kan! Kvalitet Engasjement - Samspill Vedlegg: Sjekkliste for bruk i planarbeid med kommuneplanens arealdel og reguleringsplan: Plannavn: Utført av: Brekke Vest Frank van den Ring

Detaljer

Risiko- og sårbarhetsanalyse

Risiko- og sårbarhetsanalyse Sydvaranger Gruve AS Risiko- og sårbarhetsanalyse Reguleringsplan for ny hovedatkomst for gruveområdet til Sydvaranger Gruve AS i Bjørnevatn 2011-06-06 J 2011-06-14 Endelig utgave ENEri KHMe SBTim B 2011-06-06

Detaljer

Supplerende ROS-analyse

Supplerende ROS-analyse Jernbaneverket Supplerende ROS-analyse Ny rømningstunnel R1 ved Øgarden, Sande kommune 2012-04-17 Oppdragsnr.5011949 Oppdragsnr.: 5011949 J 2012-04-16 Endelig utgave KHMe McBry AHR A 2012-04-13 For fagkontroll

Detaljer

RISIKO OG SÅRBARHETSANALYSE

RISIKO OG SÅRBARHETSANALYSE HADSEL KOMMUNE RISIKO OG SÅRBARHETSANALYSE (ROS) 2009 Ansvarlig for kvalitetssikring av dette dokument er rådmannen v/beredskapsansvarlig. Dersom revisjon medfører endring i dokumentet skal dokumentet

Detaljer

Varsel om kritikkverdige forhold i Skaun brann- og redningsvesen

Varsel om kritikkverdige forhold i Skaun brann- og redningsvesen Fra Mannskapet i Skaun brann- og redningstjeneste ved tillitsvalgt og verneombud Til Brannsjef Leif Harald Bremnes Børsa, 9. november 2016 Teknisk sjef Frøydis Aarnseth Aalbu Rådmann Jan-Yngvar Kiel Kopi:

Detaljer

Risikovurdering brann

Risikovurdering brann Tyrifjorden Brygge AS Risikovurdering brann Tilleggsvurdering knyttet til detaljregulering Oppdragsnr.: 5167811 Dokumentnr.: 100 Versjon: J03 2017-01-23 Oppdragsgiver: Tyrifjorden Brygge AS Oppdragsgivers

Detaljer

Definisjon av Samfunnssikkerhet i St.meld. nr. 17 (2001-2002)

Definisjon av Samfunnssikkerhet i St.meld. nr. 17 (2001-2002) Samfunnssikkerhet Definisjon av Samfunnssikkerhet i St.meld. nr. 17 (2001-2002) Evnen samfunnet har til å opprettholde viktige samfunnsfunksjoner og ivareta borgernes liv, helse og grunnleggende behov

Detaljer

2. Metode. 2.1 introduksjon

2. Metode. 2.1 introduksjon 2. Metode 2.1 introduksjon Dokumentet inneholder overordnet risiko- og sårbarhetsanalyse for kommunen, vurdering av alle innspill sendt inn i forbindelse med revideringen av kommuneplanen med spesifikk

Detaljer

Trøndelag brann og redningstjeneste

Trøndelag brann og redningstjeneste Trøndelag brann og redningstjeneste Torbjørn Mæhlumsveen Brann og redningssjef TBRT Kort om TBRT Problemstillinger knyttet til omsorgboliger Endring av fokus for Brannvesen TBRT - Kort informasjon 195

Detaljer

Detaljregulering etter PBL 12-3 for del av gnr 59/bnr 2, Ordfører Voldens vei, Eidsberg kommune

Detaljregulering etter PBL 12-3 for del av gnr 59/bnr 2, Ordfører Voldens vei, Eidsberg kommune Detaljregulering etter PBL 12-3 for del av gnr 59/bnr 2, Ordfører Voldens vei, Eidsberg kommune PLANID: 20170004 Vedlegg til planbeskrivelse RISIKO- OG SÅRBARHETSANALYSE 1 Innledning 1.1 BAKGRUNN Hovedformålet

Detaljer

- Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap.

- Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap. DETALJREGULERING ETTER PBL 12-2/ 12-3 FOR DELER AV KAUPANGKVARTALET, GNR 230/BNR 39 OG 230/477 M.FL. PLANID: Vedlegg 2 til planbeskrivelse RISIKO- OG SÅRBARHETSANALYSE 1 Innledning 1.1 BAKGRUNN Hovedformålet

Detaljer

PLAN FOR BRANNVERNARBEID 2015 Forebyggende avdeling (Seksjon brannforebyggende)

PLAN FOR BRANNVERNARBEID 2015 Forebyggende avdeling (Seksjon brannforebyggende) PLAN FOR BRANNVERNARBEID 2015 Forebyggende avdeling (Seksjon brannforebyggende) SØNDRE FOLLO BRANNVESEN IKS INNLEDNING: I henhold til Forskrift om brannforebyggende tiltak og tilsyn 5-2 skal brannsjefen

Detaljer

DETALJPLAN FOR GBNR. 56/9, 56/9/2, 56/56 og 56/337 MØRK OG BERGSJØ Plan-id:

DETALJPLAN FOR GBNR. 56/9, 56/9/2, 56/56 og 56/337 MØRK OG BERGSJØ Plan-id: ROS-ANALYSE DETALJPLAN FOR GBNR. 56/9, 56/9/2, 56/56 og 56/337 MØRK OG BERGSJØ Plan-id: 20160002 Utført av: Nils Skaarer Dato: 26.04.2017. Rev. 15.02.2018 Analysen er basert på en helhetlig ROS analyse

Detaljer

Detaljregulering for gnr.3 bnr. 22, Valen i Bugøyfjord

Detaljregulering for gnr.3 bnr. 22, Valen i Bugøyfjord Øyvind Buljo Detaljregulering for gnr.3 bnr. 22, Valen i Bugøyfjord Risiko- og sårbarhetsanalyse 2014-01-17 Rev. Dato: Beskrivelse Utarbeidet Fagkontroll Godkjent Dette dokumentet er utarbeidet av Norconsult

Detaljer

Detaljreguleringsplan for Hovin kirke og kirkegård

Detaljreguleringsplan for Hovin kirke og kirkegård Spydeberg kommune Detaljreguleringsplan for Hovin kirke og kirkegård Risiko- og sårbarhetsanalyse Oppdragsnr.: 5133409 Dokumentnr.: 5133409-ROS Versjon: J02 2016-06-30 Oppdragsgiver: Rådgiver: Oppdragsleder:

Detaljer

B. GRUNNLAG FOR BRANNORDNINGEN

B. GRUNNLAG FOR BRANNORDNINGEN BRANNORDNING FOR HÅ KOMMUNE A. FORMÅL Denne brannordningen beskriver Hå kommunens brann- og feiervesen og dokumenterer at brann- og feiervesenet er organisert og dimensjonert slik at både lovpålagte og

Detaljer

Brannvesenet under lupen

Brannvesenet under lupen Brannvesenet under lupen Kvaliteten i brannvesenets forebyggende arbeid Behovet for utdanning i brannvesenet Anne Steen-Hansen og Herbjørg M. Ishol, 1 Vurdering av brannvesenet Et prosjekt på oppdrag fra

Detaljer

Investering i høyderedskap

Investering i høyderedskap ØSTRE TOTEN KOMMUNE BRANNVESENET Investering i høyderedskap Begrunnelse for behovet for høyderedskap Bård Henriksen, brannsjef 12.11.2016 Brannsjefens begrunnelse for innkjøp av lift/stigebil Østre Toten

Detaljer

DETALJREGULERING FOR GNR.99/BNR.59, GAMLE KIRKEVEI 29, SAMT DELER AV GNR.99/BNR.1 OG GNR.99/BNR.1/FNR.24, ASKIM KOMMUNE PLANID:

DETALJREGULERING FOR GNR.99/BNR.59, GAMLE KIRKEVEI 29, SAMT DELER AV GNR.99/BNR.1 OG GNR.99/BNR.1/FNR.24, ASKIM KOMMUNE PLANID: DETALJREGULERING FOR GNR.99/BNR.59, GAMLE KIRKEVEI 29, SAMT DELER AV GNR.99/BNR.1 OG GNR.99/BNR.1/FNR.24, ASKIM KOMMUNE PLANID: 20130001 Vedlegg til planbeskrivelse RISIKO- OG SÅRBARHETSANALYSE 1 Innledning

Detaljer

Vedlegg i sak nr. 2014/18308 Anmodning om fastsettelse av ny forskrift om brannforebygging

Vedlegg i sak nr. 2014/18308 Anmodning om fastsettelse av ny forskrift om brannforebygging Forskrift om brannforebyggende tiltak Fastsatt av Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap [ ] med hjemmel i lov 14. juni 2002 nr. 20 om vern mot brann, eksplosjon og ulykker med farlig stoff og

Detaljer

Hva gjør vi hvis kommunikasjonen bryter sammen? Cyberangrep på ekom-infrastrukturen konsekvenser og beredskap. Erik Thomassen, DSB

Hva gjør vi hvis kommunikasjonen bryter sammen? Cyberangrep på ekom-infrastrukturen konsekvenser og beredskap. Erik Thomassen, DSB Hva gjør vi hvis kommunikasjonen bryter sammen? Cyberangrep på ekom-infrastrukturen konsekvenser og beredskap Erik Thomassen, DSB Nasjonalt risikobilde : 20 katastrofer som kan ramme det norske samfunnet

Detaljer

VIRKSOMHETSPLAN. Øvre Romerike brann og redning IKS

VIRKSOMHETSPLAN. Øvre Romerike brann og redning IKS VIRKSOMHETSPLAN 2018 Øvre Romerike brann og redning IKS Innhold Innledning... 2 Brann og redningsvesenets oppgaver... 2 Stortingsmelding 35 (2008/ 2009), overordnet mål for brannvernarbeidet... 2 Øvre

Detaljer

Risiko- og sårbarhetsanalyse

Risiko- og sårbarhetsanalyse Vedlegg 5 Molde og Romsdal Havn IKS Risiko- og sårbarhetsanalyse Detaljregulering av Storkaiområdet i Molde 2014-06-16 J02 2014-06-16 Endelig versjon ToAHe KHMe KHMe A01 2014-06-09 For fagkontroll ToAHe

Detaljer

Forskrift om brannforebygging

Forskrift om brannforebygging Innholdsfortegnelse Kapittel 1. Innledende bestemmelser 2 1. Formål 2 2. Virkeområde 2 3. Generelle krav til aktsomhet 2 Kapittel 2. Forebyggende plikter for eieren av byggverk 2 4. Kunnskap og informasjon

Detaljer

Kryssingsspor Dallerud Lillehammer kommune

Kryssingsspor Dallerud Lillehammer kommune Lillehammer kommune Reguleringsplan Risiko- og sårbarhetsanalyse (ROS-analyse) 2013-11-05 00A 2013-12-09 Endelig utgave KHME ToAHe Ivs A01 2013-11-05 For fagkontroll KHMe ToAHe Rev. Dato: Beskrivelse Utarbeidet

Detaljer

Forskrift om brannforebygging

Forskrift om brannforebygging Forskrift om brannforebygging Dato FOR-2015-12-17-1710 Departement Justis- og beredskapsdepartementet Publisert I 2015 hefte 15 Ikrafttredelse 01.01.2016 Sist endret Endrer FOR-2002-06-26-847 Gjelder for

Detaljer

SAKSFREMLEGG. Saksnr.: 14/2146-1 Arkiv: M84 Sakbeh.: Knut Evald Suhr Sakstittel: ÅRSRAPPORT BRANN 2013

SAKSFREMLEGG. Saksnr.: 14/2146-1 Arkiv: M84 Sakbeh.: Knut Evald Suhr Sakstittel: ÅRSRAPPORT BRANN 2013 SAKSFREMLEGG Saksnr.: 14/2146-1 Arkiv: M84 Sakbeh.: Knut Evald Suhr Sakstittel: ÅRSRAPPORT BRANN 2013 Planlagt behandling: Hovedutvalg for næring,drift og miljø Administrasjonens innstilling: Hovedutvalget

Detaljer

Skandinavisk akuttmedisin 2012

Skandinavisk akuttmedisin 2012 Skandinavisk akuttmedisin 2012 Brannvesenets Roller og oppgaver på skadestedet Henry Ove Berg, Brann- og redningssjef BRANNVESENET SØR-ROGALAND IKS Henry Ove Berg RKHK Forsvaret, BSIS Politiet Skadestedsledelse

Detaljer

HOTEL SVERRE, GNR.111, BNR. 870, 872 M.FL.

HOTEL SVERRE, GNR.111, BNR. 870, 872 M.FL. FORSLAG TIL DETALJREGULERING FOR HOTEL SVERRE, GNR.111, BNR. 870, 872 M.FL. PLAN NR. 2014 132, SANDNES KOMMUNE RISIKO- OG SÅRBARHETSANALYSE JULI 2015 RISIKO- OG SÅRBARHETSANALYSE i tilknytting til forslag

Detaljer

Utkast VIRKSOMHETSPLAN. Øvre Romerike brann og redning IKS

Utkast VIRKSOMHETSPLAN. Øvre Romerike brann og redning IKS Utkast 05.12.17 VIRKSOMHETSPLAN 2018 Øvre Romerike brann og redning IKS Innhold Innledning... 2 Brann og redningsvesenets oppgaver... 2 Stortingsmelding 35 (2008/ 2009), overordnet mål for brannvernarbeidet...

Detaljer

Plan og ROS - analyse for skogbrann i Overhalla kommune.

Plan og ROS - analyse for skogbrann i Overhalla kommune. Overhalla kommune Teknisk avdeling i Overhalla Saksmappe: 2008/4061-14 Saksbehandler: Stig Moum Saksframlegg Plan og ROS - analyse for skogbrann i Overhalla kommune. Utvalg Utvalgssak Møtedato Overhalla

Detaljer

Tilsynsrapport. 1 Innledning. Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap 2 av 5 Enhet for Forebygging /4305/0PVE. 1.

Tilsynsrapport. 1 Innledning. Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap 2 av 5 Enhet for Forebygging /4305/0PVE. 1. samfunnssikkerhet og beredskap 2 av 5 Tilsynsrapport 1 Innledning 1.1 Generelt Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap (DSB) gjennomførte tilsyn med brann- og redningsvesenets forebyggende arbeid

Detaljer

Ny forskrift om brannforebygging

Ny forskrift om brannforebygging Ny forskrift om brannforebygging Hva er nytt og hvilken betydning har det for folk flest, kommunen, bygningseiere og brukere av byggverk? Senioringeniør Lars Haugrud 23. oktober 2015 Ny forskrift om brannforebygging

Detaljer

Risiko- og sårbarhetsanalyse Kommunedelplan for Vassfjellet Tanem-Tulluan

Risiko- og sårbarhetsanalyse Kommunedelplan for Vassfjellet Tanem-Tulluan Risiko- og sårbarhetsanalyse Kommunedelplan for Vassfjellet Tanem-Tulluan Utarbeidet av forslagsstiller Klæbu kommune Dato: 20.02.2015 Bakgrunn Analysen er knyttet til forslag til kommunedelplan for Vassfjellet,

Detaljer

RISIKO- OG SÅRBARHETSANALYSE (ROS): Detaljregulering Våttåbukta GBNR. 122/5, 122/34 og 135/46 PlanID: R-298

RISIKO- OG SÅRBARHETSANALYSE (ROS): Detaljregulering Våttåbukta GBNR. 122/5, 122/34 og 135/46 PlanID: R-298 RISIKO- OG SÅRBARHETSANALYSE (ROS): Detaljregulering Våttåbukta GBNR. 122/5, 122/34 og 135/46 PlanID: R-298 ROS-ANALYSE: 02.10.2018 Revisjon: 23.01.19 Tiltakshaver: Helge Strand Elisabeth Strand Kenneth

Detaljer

Bjugn kommunen har flere ROS- analyser som er gjennomført de siste årene, men de er ikke sammenstilt i en helhetlig analyse.

Bjugn kommunen har flere ROS- analyser som er gjennomført de siste årene, men de er ikke sammenstilt i en helhetlig analyse. 1.Helhetlig Ros Bjugn kommune 1.1Sammendrag Risiko- og sårbarhetsanalyse Helhetlig ROS-analyse for Bjugn kommune inneholder en gjennomgang av alvorlige kriser og ulykker som kan ramme Bjugnsamfunnet. Analysen

Detaljer

Kompenserende tiltak til Ros-analyse og forslag til ny organisering av Ofoten Brann IKS, beredskap i Narvik.

Kompenserende tiltak til Ros-analyse og forslag til ny organisering av Ofoten Brann IKS, beredskap i Narvik. NARVIK KOMMUNE Areal og Byggesak Saksframlegg Arkivsak: 11/1029 Dokumentnr: 1 Arkivkode: K1-031 Saksbeh: Rune Hjallar SAKSGANG Styre, utvalg, komite m.m. Møtedato Saksnr Saksbeh. Formannskap 12.05.2011

Detaljer

Deanu gielda Tana kommune BRANNORDNING

Deanu gielda Tana kommune BRANNORDNING Side 1 Deanu gielda Tana kommune BRANNORDNING Revidert 08.04.1999 Side 2 BRANNORDNING FOR DEANU GIELDA/TANA KOMMUNE Innholdsfortegnelse: A. FORMÅL 5 B. GRUNNLAG FOR BRANNORDNINGEN 5 1. Oppgaver 5 2. Grunnlag

Detaljer

Helhetlig risiko -og sårbarhetsanalyse og oppfølgingsplan

Helhetlig risiko -og sårbarhetsanalyse og oppfølgingsplan Overhalla kommune Sentraladministrasjonen Saksmappe:2013/8643-1 Saksbehandler: Bente Eidesmo Saksframlegg Helhetlig risiko -og sårbarhetsanalyse og oppfølgingsplan Utvalg Utvalgssak Møtedato Overhalla

Detaljer

RISIKO- OG SÅRBARHETSANALYSE (ROS): Detaljregulering Våttåbukta

RISIKO- OG SÅRBARHETSANALYSE (ROS): Detaljregulering Våttåbukta RISIKO- OG SÅRBARHETSANALYSE (ROS): Detaljregulering Våttåbukta GBNR. 122/5, 122/34 og 135/46 PlanID: R-298 ROS-ANALYSE: 02.10.2018 Tiltakshaver: Helge Strand Elisabeth Strand Kenneth Strand Stubø Nadia

Detaljer

Rapport fra tilsyn:

Rapport fra tilsyn: Dokumentdato Vår referanse Tilsynsid 9323 326 Arkivkode Rapport fra tilsyn: 26.10.2016 Informasjon om tilsynsobjekt Klient Foretaksnr (Orgnr 1) Bedriftsnr (Orgnr 2) BALSFJORD KOMMUNE BRANN OG 940208580

Detaljer

Risiko- og sårbarhetsanalyser i lys av kommunal beredskapsplikt Avdelingsleder Elisabeth Longva, enhet for regional og kommunal sikkerhet/dsb

Risiko- og sårbarhetsanalyser i lys av kommunal beredskapsplikt Avdelingsleder Elisabeth Longva, enhet for regional og kommunal sikkerhet/dsb Risiko- og sårbarhetsanalyser i lys av kommunal beredskapsplikt Avdelingsleder Elisabeth Longva, enhet for regional og kommunal sikkerhet/dsb 1 Dette har jeg tenkt å snakke om: Kort om kommunal beredskapsplikt

Detaljer

Detaljregulering Rv.3, Alvdal tettsted, Kvennbekkdalen - Steimosletta

Detaljregulering Rv.3, Alvdal tettsted, Kvennbekkdalen - Steimosletta Statens vegvesen ROS-analyse Detaljregulering 2012-12-20 Oppdragsnr. : 5121815 J02 2012-12-20 Endelig versjon ToAHe KHMe ArD A01 2012-12-12 For fagkontroll ToAHe KHMe Rev. Dato: Beskrivelse Utarbeidet

Detaljer

Detaljreguleringsplan for Stasjonsgata 26, Spydeberg kommune

Detaljreguleringsplan for Stasjonsgata 26, Spydeberg kommune Spydeberg kommune Detaljreguleringsplan for Stasjonsgata 26, Spydeberg kommune Risiko- og Oppdragsnr.: 5133409 Dokumentnr.: 5133409-ROS Versjon: J02 2016-05-27 Oppdragsgiver: Rådgiver: Oppdragsleder: Fagansvarlig:

Detaljer

Glava AS. ROS-analyse. Glava, Askim. 2012-09-25 Oppdragsnr.5114257

Glava AS. ROS-analyse. Glava, Askim. 2012-09-25 Oppdragsnr.5114257 Glava AS ROS-analyse Glava, Askim 2012-09-25 Oppdragsnr.5114257 Revisjon: J J Endelig utgave MCBry A For fagkontroll MCBry JSA AHu Rev. Dato: Beskrivelse Utarbeidet Fagkontroll Godkjent Dette dokumentet

Detaljer

Områdereguleringsplan for Nordre del av Gardermoen næringspark I

Områdereguleringsplan for Nordre del av Gardermoen næringspark I Områdereguleringsplan for Nordre del av Gardermoen næringspark I RISIKO- OG SÅRBARHETSANALYSE (ROS-ANALYSE) 17.2.2016 Formålet med ROS-analysen Plan- og bygningsloven setter krav om at det skal gjøres

Detaljer

Risiko- og sårbarhetsanalyse

Risiko- og sårbarhetsanalyse SVEVIA Norge AS Risiko- og sårbarhetsanalyse Detaljreguleringsplan for Laksfors masseuttak 2015-06-07 J02 2015-06-07 For bruk ToAHe KHMe SOFRA A01 2015-06-07 For fagkontroll ToAHe KHMe Rev. Dato: Beskrivelse

Detaljer

Nils-Erik Haagenrud. Brannsjef i Midt-Hedmark brann- og redningsvesen IKS

Nils-Erik Haagenrud. Brannsjef i Midt-Hedmark brann- og redningsvesen IKS Nils-Erik Haagenrud Brannsjef i Midt-Hedmark brann- og redningsvesen IKS 1 Vil ny organisering av landets brannvesen sikre bedre vern av kulturarven? Nils-Erik Haagenrud, Midt-Hedmark brann og redningsvesen

Detaljer

Risiko- og sårbarhetsanalyse

Risiko- og sårbarhetsanalyse Laksefjord AS Risiko- og sårbarhetsanalyse Reguleringsplan for Laksefjord AS, Friarfjord 2014-01-02 20.01.14 AP Rev. Dato: Beskrivelse Utarbeidet Fagkontroll Godkjent Dette dokumentet er utarbeidet av

Detaljer

Ørland kommune Arkiv: M /3642

Ørland kommune Arkiv: M /3642 Ørland kommune Arkiv: M70-2007/3642 Dato: 12.11.2007 SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: Johan Uthus Saksnr Utvalg Møtedato 08/1 Komite for næring og drift - Ørland kommune 14.01.2008 Kommunestyret - Ørland kommune

Detaljer

Risiko- og sårbarhetsanalyse

Risiko- og sårbarhetsanalyse Statens vegvesen, Region midt Risiko- og sårbarhetsanalyse Regulering E6 Klettkrysset og Rensebasseng ved Storler 2013-04-12 J02 2013-04-12 Endelig versjon ToAHe KHMe JHSve A01 2013-04-12 For fagkontroll

Detaljer

Forsikringsdagene 2014. Risiko og ansvar relatert til forsikring

Forsikringsdagene 2014. Risiko og ansvar relatert til forsikring Forsikringsdagene 2014 Risiko og ansvar relatert til forsikring Olav Kjærland Risikoingeniør/Underwriter - KLP Skadeforsikring Bygningsingeniør/Branningeniør Siste 15 år i Forsikring Brannsjef i interkommunalt

Detaljer

Reguleringsplan Frøya kultur- og kompetansesenter

Reguleringsplan Frøya kultur- og kompetansesenter Sør-Trøndelag Fylkeskommune ROS-analyse Reguleringsplan Frøya kultur- og kompetansesenter Sistranda, Frøya kommune 2017-03-13 A02 2017-03-13 For kommunal behandling PaMyk PaMyk A01 2017-03-02 For fagkontroll

Detaljer

Helhetlig ROS-analyse. Dønna kommune. Vedtatt av kommunestyret 19.06.2012, sak 67/12 W DøNNA KOMMUNE. Sentraladministrasjonen k_snr-= IS! Ho?

Helhetlig ROS-analyse. Dønna kommune. Vedtatt av kommunestyret 19.06.2012, sak 67/12 W DøNNA KOMMUNE. Sentraladministrasjonen k_snr-= IS! Ho? E E Dom: P5004980 (151765-3) n' ANALYSE El. VVVV ÅTT ~ HELHETLIGE ROS» Vedtatt av kommunestyret 19.06.2012, sak 67/12 W DøNNA KOMMUNE Sentraladministrasjonen k_snr-= IS! Ho? ~ '6 Mouélt Helhetlig ROS-analyse

Detaljer