Innkalling til møte i Samarbeidsorganet

Transkript

1 Innkalling til møte i Samarbeidsorganet Helse Sør-Øst RHF - Universitetet i Oslo Tid: Fredag 1. juni kl Sted: Grev Wedels plass 5, 6. etasje, møterom Peer Gynt Saksliste: Sak Beslutningssak Godkjenning av innkalling og dagsorden. Sak Beslutningssak Godkjenning av referat fra møte i Samarbeidsorganet 9. mars Vedlegg: 1. Utkast til referat fra møte i Samarbeidsorganet 9. mars Sak Orienteringssak Oppfølging av tidligere saker i Samarbeidsorganet. Vedlegg: 1. Saksframlegg til sak Sak Orienterings- og drøftingssak Strategisk samordning mellom Helse Sør-Øst RHF og Universitetet i Oslo. a) Bjørn Haugstad, leder av koordineringsgruppen, orienterer om status for den strategiske samordningen. b) Videre prosess for den strategiske samordningen. Vedlegg: 1. Saksframlegg til sak

2 Sak Orienteringssak Biotek2021. Anne Kjersti Fahlvik, divisjonsdirektør, Norges forskningsråd, orienterer om Biotek2021. Se nettside vedrørende Biotek2021 hos Norges forskningsråd. Sak Orienteringssak Iven2 - status og planer videre. Ole Kristian Hjelstuen, adm.dir., Inven2, orienterer om saken. Sak Orienteringssak Universitetet i Oslo sin handlingsplan for innovasjon. Bjørn Haugstad, forskningsdirektør, UiO, informerer om saken. Sak Orienteringssak Handlingsplan for innovasjon for Helse Sør-Øst RHF John Torgils Vaage, direktør forskning og innovasjon, Helse Sør-Øst RHF, orienterer om status for arbeidet med ny handingsplan for innovasjon. Sak Årsplan for Samarbeidsorganet Vedlegg: 1. Årsplan for Samarbeidsorganet Sak Orienteringssaker Øvrige orienteringssaker: a. Utlysning av forskningsmidler fra Helse Sør-Øst RHF for Øystein Krüger, forskningssjef, orienterer om utlysningen. b. Evaluering av søknads- og vurderingsprosessen. 2

3 Øystein Krüger, forskningssjef, orienterer om status for evalueringen. c. Fremme innovasjon og innovative løsninger i spesialisthelsetjenesten gjennom offentlige anskaffelser. Vedlegg: 1. Rapport utarbeidet av nasjonal arbeidsgruppe opprettet høsten 2011 for utredning av innovative - og før-kommersielle anskaffelser i norske helseforetak. d. NSGs nasjonale satsingsområder/forskningsnettverk innen helseforskning. Nasjonal skrivegruppen innen helsetjenesteforskning Muskel- og skjelettplager, skader og sykdommer (MSPSS) etablert som nasjonalt satsingsområde/forskningsnettverk. Vedlegg: 1. Mandat og sammensetning av nasjonal skrivegruppe innen helsetjenesteforskning. 2. Årsrapport 2011 for NSGs forskningssatsing innen Alvorlige psykiske lidelser (NORSMI). Se også hjemmesiden for Alvorlige psykiske lidelser / Norwegian Research Network in Severe Mental Illness (NORSMI) e. Arbeid med praktikum Bente Mikkelsen, adm.dir., orienterer om saken. f. Videreføring av dobbelkompetanseutdanning i psykologi - etableringen av ny regional finansieringsmodell. Vedlegg: 1. Brev til Helse- og omsorgsdepartementet av 16. mai g. Diverse møtereferater. Vedlegg: 3

4 1. Regionalt utdanningsutvalg 2. mars Administrativt forskningsledernettverk 8. mars RHFenes strategigruppe for forskning 16. februar Nasjonalt råd for kvalitet og prioritering i helsetjenesten 13. februar og 16. april Nasjonalt publiseringsutvalg i medisin 26. april Sak Eventuelt. Samlefil med saksliste og tilhørende vedlegg i kronologisk rekkefølge. 4

5 Utkast- Referat fra møte i Samarbeidsorganet Helse Sør-Øst RHF Universitetet i Oslo Tid: 9. mars 2012 kl Sted: Universitetet i Oslo, Problemvn.7, Lucy Smiths hus, Kollegierommet Tilstede: Universitetet i Oslo Ole Petter Ottersen, rektor (møteleder) Bjørn Haugstad, forskningsdirektør Frode Vartdal, dekan, Det medisinske fakultet Hilde Nebb, prodekan forskning, Det medisinske fakultet Bjørn Hol, fakultetsdirektør, Det medisinske fakultet Siri Gullestad, professor, Psykologisk institutt, Det samfunnsvitenskapelige fakultet Helse Sør-Øst RHF Bente Mikkelsen, adm. dir., Helse Sør-Øst RHF John Torgils Vaage, dir. forskning og innovasjon Bjørn Erikstein.adm. dir., Oslo universitetssykehus HF Erlend B. Smeland, dir. forskning, innovasjon og utdanning, Oslo universitetssykehus HF Hilde Lurås, forskningssjef, Akershus universitetssykehus HF Tomm Bernklev, forskningssjef, Sykehuset Telemark HF Norges forskningsråd Mari Nes, avdelingsdirektør, Avdeling for samfunn og helse Sekretariatet Mette Sollihagen Hauge, seniorrådgiver, Universitetet i Oslo (referent) Øystein Krüger, forskningssjef, Helse Sør-Øst RHF Randi Vad, spesialrådgiver, Helse Sør- Øst RHF Inviterte: Professor Eivind Hovig, Oslo universitetssykehus HF (sak 4/ om IKT) Professor Ole Sejersted, Oslo universitetssykehus HF (sak 4/ om kjernefasiliteter) Professor Odd Stokke Gabrielsen, Universitetet i Oslo (sak 4/ om kjernefasiliteter Forfall: Lise Grindvoll Jensen, førstelektor, Høgskolen i Gjøvik Side 1 av 7

6 Møteleder ønsket innledningsvis to nye representanter velkommen til Samarbeidsorganet; Bjørn Erikstein, adm. dir. ved Oslo universitetssykehus og Marit Nes, avdelingsdirektør, Norges forskningsråd Sak Beslutningssak Godkjenning av innkalling og dagsorden. Innkalling og dagsorden for møtet ble godkjent Sak Beslutningssak Godkjenning av referat fra møte i Samarbeidsorganet 2. desember Referatet ble godkjent. Sak Orienteringssak Oppfølging av tidligere saker i Samarbeidsorganet. Sekretariatet utarbeider til hvert møte en oversikt over saker fra tidligere møter i Samarbeidsorganet hvor det foreligger restanser. Samarbeidsorganet tok saken til orientering. Sak Beslutningssak Strategisk samordning mellom Helse Sør - Øst RHF og Universitetet i Oslo 1. Arbeid i regi av koordineringsgruppen Arbeidsgruppe IKT Eivind Hovig, leder av arbeidsgruppe IKT, presenterte anbefalingene fra gruppen: - Felles IT- infrastruktur for forskning (nytt Forskernett Pluss ) utviklet av USIT og med drift av Sykehuspartner. - Utvikling av IKT som verktøy tilknyttet biobank/helseregistre - Samordning og utvikling av et felles (IKT basert) forskningsadministrativt system. I diskusjonen i etterkant ble det vektlagt fra Bente Mikkelsens side at anbefalingene samlet må settes inn i en større sammenheng i arbeidet om IKT i Helse Sør - Øst regionen. Det er derfor nødvendig å få Sykehuspartners vurdering av rapporten. Det bør likevel vurderes om det er mulig å se utvikling av et Forskernett Pluss som en separat prosess uten at denne i første omgang er knyttet til andre virksomhetsspesifikke IKT utviklingsområder. Rapporten med anbefalinger er sendt ut til fakultetsnivå på UiO. Både UiO og Helse Sør - Øst må gjennomføre et mer utfyllende internt arbeid før saken tas videre opp i Samarbeidsorganet. Side 2 av 7

7 Arbeidsgruppe biobank Det var utsendt et utkast til mandat for en arbeidsgruppe for etablering av et regionalt biobanksenter ved Myrens verksted på bakgrunn av et møte den 7. mars då mellom Folkehelseinstituttet, Helse Sør- Øst RHF, Oslo universitetssykehus HF og Universitetet i Oslo. Samarbeidsorganet var av den oppfatning at en slik oppfølging var en hensiktsmessig måte å følge opp anbefalingene fra arbeidsgruppe biobank. I videre arbeid om regionalt biobanksenter ble det også henstilt om også å vektlegge tidligere arbeid som er utført i arbeidsgruppe biobank i regi av Samarbeidsorganet. Arbeidsgruppe kjernefasiliteter Bjørn Haugstad, leder av koordineringsgruppen, gjennomgikk anbefalingene fra arbeidsgruppe kjernefasiliteter nedsatt i forbindelse med den strategiske samordningen. Arbeidsgruppen hadde levert sin første rapport med anbefaling 3.oktober I et oppfølgingsmøte mellom arbeidsgruppen og koordineringsgruppen den 7.desember 2011 ble et ytterligere mandat gitt gruppen om å utarbeide forslag til en prosess for utvikling av veikart for kjernefasiliteter innen livsvitenskapsområdet mellom Universitetet i Oslo og Helse Sør- Øst for fremleggelse i Samarbeidsorganet. Odd Stokke Gabrielsen som leder av henholdsvis AVIT - utvalget ved Universitetet i Oslo og Ole Sejersted som leder av Forskningsutvalget ved Oslo universitetssykehus HF var invitert til å delta i diskusjonen. Vedtak: Samarbeidsorganet takket for orienteringen om arbeidet med IKT rapporten og ser seg godt fornøyd med rapportene fra arbeidsgruppene for IKT og kjernefasiliteter. Rapportene med tilhørende anbefalinger gir et meget godt grunnlag for videre utvikling av strategisk samarbeid mellom helseforetakene i Helse Sør - Øst og Universitetet i Oslo. Samarbeidsorganet merker seg at tilrådningene fra arbeidsgruppene er enstemmige. Arbeidsutvalget for Samarbeidsorganet bes om å gi en anbefaling om videre prosess som sikrer forankring i Helse Sør - Øst og Universitetet på bakgrunn av diskusjonen i møtet. Samarbeidsorganet nedsetter en arbeidsgruppe, med representative personer fra Universitetet i Oslo og Oslo universitetssykehus, med utgangspunkt i hhv AVITutvalget og Felles forskningsutvalg for å arbeide ut et veikart for kjernefasiliteter innenfor livsvitenskap. Arbeidsutvalget for Samarbeidsorganet bes om å koordinere arbeidet med å nedsette en slik arbeidsgruppe. Samarbeidsorganet stiller seg bak prinsippene i arbeidsgruppens forslag til koordinering ved felles søknader ved eksterne utlysninger, felles søknader ved interne utlysninger, utforming av kriterier for akkreditering av kjernefasiliteter, samt utforming av felles prinsipper for koordinering av drift. Samarbeidsorganet forutsetter at Universitetet i Oslo og Oslo universitetssykehus utformer handlingsplan for denne nødvendige koordineringen samt sikrer ivaretakelsen av målbildet for ønsket satsning på kjernefasiliteter i Oslo universitetssykehus. Samarbeidsorganet viser til utkast til mandat for arbeidsgruppe for etablering av et Side 3 av 7

8 regionalt biobanksenter ved Myrens verksted og er av den oppfatning at dette er en hensiktsmessig måte å følge opp anbefalingene fra arbeidsgruppe biobank som en del av det strategiske samordningsarbeidet mellom Helse Sør - Øst RHF og Universitet i Oslo. 2. Dekningsbidrag av forskningsmidler Bjørn Haugstad, forskningsdirektør UiO, redegjorde fra saken. Det kan synes å være et behov for å oppnå en felles forståelse knyttet til kravet om dekningsbidrag av forskningsmidler som videres må sikres i praktisk etterlevelse ved hjelp av omforent praksis/rutiner i samarbeidsaksen universitet og helseforetak Vedtak Samarbeidsorganet konstaterer at det er knyttet betydelig utfordringer til ulik håndtering av dekningsbidrag i forskningsprosjekter ved universiteter og helseforetak. Samarbeidsorganet mener det bør etableres en enhetlig nasjonal praksis, og vil foreta en felles henvendelse til Kunnskapsdepartementet og Helse- og omsorgsdepartementer der det etterspørres en egnet prosess forankret i mandat fra de respektive departementene. Samarbeidsorganet ønsker at Helse Sør - Øst og Universitetet i Oslo får en sentral rolle i dette arbeidet. 3. Mandat for utredning av organisering av genomsekvensering Hilde Nebb, forskningsdekan, og John Torgils Vaage, forsknings- og innovasjonsdirektør, gjorde rede for saken. Å benytte en ekstern komité anses å være et godt virkemiddel for å sikre god legitimitet rundt endelig beslutning knyttet til organisering av genomsekvensering. Vedtak Samarbeidsorganet støtter forslaget til mandat for utredning av organisering av genomsekvensering, samt at det igangsettes en utredningsprosess ved hjelp av en ekstern uavhengig fagkomité. Arbeidsutvalget for Samarbeidsorganet får i oppgave å nedsette denne komiteen. Sak Informasjonssak Status for forskningsstrategien ved Akershus universitetssykehus HF Hilde Lurås, forskningssjef, presenterte forskningsstrategien ved Akershus universitetssykehus HF. Samarbeidsorganet takket for presentasjonen om arbeidet som gjøres ved Akershus universitetssykehus for å synliggjøre og ivareta rollen som et universitetssykehus. Samarbeidsorganet ønsket en oppdatering fra Akershus universitetssykehus i løpet av et år. Sak Beslutningssak Oppfølging av evalueringen av biologisk, medisinsk og helsefaglig forskning Hilde Nebb, forskningsdekan, la frem saken. Norges forskningsråd evaluerte norsk biologisk, medisinsk og helsefaglig forskning i Evalueringen hadde hovedfokus på vitenskapelig kvalitet og relevans, men temaer som strategi og forskningsledelse, Side 4 av 7

9 rekruttering og samarbeid ble også kartlagt og evaluert. De internasjonale fagekspertene har gitt de beste forskningsmiljøer karakteren very good og excellent. Disse karakterene plasserer nettopp disse forskningsmiljøene i verdenstoppen. Det er også forskningsmiljøer som får en svakere karakter - "good og fair. Forskningsmiljøene som har en integrert forskningsaktivitet med universitetssykehusene, kommer særdeles godt ut. Forskningsstrategien om et tett samarbeid mellom Universitetet i Oslo, universitetssykehusene og Helse Sør - Øst med bl.a. felles infrastruktur, kliniske materialer og forskningsmetoder, bekreftes å være riktig vei å gå for å oppnå forskning på høyt internasjonalt nivå. Evalueringen viste også en markant forbedring for de fleste fagmiljøer sammenlignet med en tilsvarende evaluering som ble gjennomført i 2003/2004. Den målbeviste satsingen som helseforetak og universitetet har gjort sammen har ført forskningen et langt sprang framover. Vedtak Samarbeidsorganet mener at evalueringen påpeker viktige muligheter for forbedringer, som systematisk bør følges opp i felleskap av Universitetet og samarbeidende helseforetak. Samarbeidsorganet ber derfor Universitetet og samarbeidende helseforetak om å se til at fagmiljøene i den grad det er mulig gjennomfører forslagene i evalueringsrapporten, og vil ta disse råd i betraktning ved prioriteringer av ressurser og ved utdeling av forskningsmidler som fordeles gjennom Samarbeidsorganet Sak Informasjonssak Regional forskningsstrategi Helse Sør- Øst RHF Oversikt over prosess for arbeidet med regional forskningsstrategi Helse Sør- Øst RHF ble presentert av John Torgils Vaage, direktør forskning og innovasjon. Samarbeidsorganet vil bli informert om endelig strategi. Sak Drøftingssak Fremtidig bruk av forskningsmidler fra Helse Sør - Øst RHF Øystein Krüger gjennomgikk hovedpunktene i tilsendt notat av 9. mars 2012 om Fremtidig bruk av forskningsmidler fra Helse Sør - Øst RHF. Forslag til ny sammensetning av søknadskategorier for 2013 som er hjemlet i forskningsstrategien ble grundig diskutert under møtet. Det er svært viktig å bygge opp nok insentiver til at internasjonalisering blir en naturlig del av alle søknadskategoriene. Videre er det viktig at det foreligger virkemidler for å sikre satsning på dyktige yngre forsker for å få disse frem og optimalisere ressursflyten ut i miljøene. Sak Beslutningssak Seminar i regi av Samarbeidsorganet Bjørn Haugstad, forskningsdirektør, gjorde rede for diskusjon i Arbeidsutvalget for Samarbeidsorganet som ønsket en klargjøring om målgruppen for et felles heldagsseminar om alderdom og helse. Videre har arbeidsutvalget funnet det Side 5 av 7

10 hensiktsmessig å endre tidspunkt for seminaret pga tidspunktet for Stortingets åpning Vedtak Samarbeidsorganet ønsker å benytte seminaret som møteplass mellom forskning, forvaltning og politikk og ber om at det faglige programmet for seminaret ivaretar dette. Arbeidsutvalget for Samarbeidsorganet ble bedt om å kartlegge tilsvarende aktiviteter knyttet til alderdom og helse som er planlagt. Videre fikk arbeidsutvalget i oppgave å nedsette en passende programkomite samt å finne et passende tidspunkt for arrangementet. Sak Beslutningssak Årsplan for Samarbeidsorganet Vedtak Samarbeidsorganet tar årsplanen til etterretning. Sak Øvrige orienteringssaker a. Utdanningsstrategien ved Oslo universitetssykehus Erlend B. Smeland, direktør forskning, utdanning og innovasjon, redegjorde for arbeidet med utdanningsstrategien ved Oslo universitetssykehus HF. Utkast til sendes Samarbeidsorganets medlemmer til orientering b. Evaluering av søknads- og vurderingsprosesser Arbeidet med evalueringen har startet opp og vil bli orientert om på neste møte i Samarbeidsorganet c. Resultat av faglig rapportering 2011 Saken ble ikke tatt opp d. Diverse møtereferater: - RHFenes strategigruppe for forskning - Regionalt forskningsutvalg november 2011 og februar Regionalt utdanningsutvalg september 2011 og januar Nasjonal samarbeidsgruppe for medisinsk og helsefaglig forskning 4. november Nasjonalt samarbeidsgruppe for medisin og helsefaglig forskning - Nasjonalt råd for kvalitet og prioritering desember 2011 Samarbeidsorganet tar referatene til orientering. Sak Eventuelt Det ble redegjort for en henvendelse til UiO fra KD om etablering av kiropraktorutdanning i Norge. Det medisinske fakultet har sendt inn en skisse til plan, men har i sitt innspill bedt om ressurser og tid til å lage en mer detaljert plan for Side 6 av 7

11 studiet. Planen må også forankres i OUS, noe det ikke har vært tid til foreløpig. I arbeidet med innspill til Forskningsmeldingen vil det være hensiktsmessig å samhandle på samme måte som Det medisinske fakultet og Oslo universitetssykehus HF gjorde i forbindelse med fagevalueringen fra Forskningsrådet. Side 7 av 7

12 Saksframlegg Møte: Samarbeidsorganet for Helse Sør - Øst RHF og Universitetet i Oslo Dato: 24. mai 2012 Saksnr: Saksbeh. Randi Vad Oppfølging av tidligere saker i Samarbeidsorganet Tabellen under viser status for saker i Samarbeidsorganet hvor det foreligger restanser. Sak Beslutningssak Vedtak Evaluering av søknads- og vurderingsprosessen 1. Samarbeidsorganet ber arbeidsutvalget for Samarbeidsorganet revidere mandatet for den eksterne evalueringen i tråd med kommentarene som framkom i møtet, samt igjen vurdere hvilke miljøer som skal inviteres til å gjennomføre evalueringen under terskelverdien på kr. Status: Jf. sak 21b-2012 på møte i Samarbeidsorganet 1. juni Sak Beslutningssak Vedtak Strategisk samordning mellom Helse Sør-Øst RHF og Universitetet i Oslo Arbeid i regi av koordineringsgruppen 1. Samarbeidsorganet takket for orienteringen om arbeidet med IKT rapporten og ser seg godt fornøyd med rapportene fra arbeidsgruppene for IKT og kjernefasiliteter. Rapportene med tilhørende anbefalinger gir et meget godt grunnlag for videre utvikling av strategisk samarbeid mellom helseforetakene i Helse Sør - Øst og Universitetet i Oslo. Samarbeidsorganet merker seg at tilrådningene fra arbeidsgruppene er enstemmige. Arbeidsutvalget for Samarbeidsorganet bes om å gi en anbefaling om videre prosess som sikrer forankring i Helse Sør - Øst og Universitetet på bakgrunn av diskusjonen i møtet. 2. Samarbeidsorganet nedsetter en arbeidsgruppe, med representative personer fra Universitetet i Oslo og Oslo universitetssykehus, med utgangspunkt i hhv AVIT- utvalget og Felles forskningsutvalg for å arbeide ut et veikart for kjernefasiliteter innenfor livsvitenskap. Arbeidsutvalget for Samarbeidsorganet bes om å koordinere arbeidet med å nedsette en slik arbeidsgruppe. 3. Samarbeidsorganet stiller seg bak prinsippene i arbeidsgruppens forslag til 1

13 koordinering ved felles søknader ved eksterne utlysninger, felles søknader ved interne utlysninger, utforming av kriterier for akkreditering av kjernefasiliteter, samt utforming av felles prinsipper for koordinering av drift. Samarbeidsorganet forutsetter at Universitetet i Oslo og Oslo universitetssykehus utformer handlingsplan for denne nødvendige koordineringen samt sikrer ivaretakelsen av målbildet for ønsket satsning på kjernefasiliteter i Oslo universitetssykehus. 4. Samarbeidsorganet viser til utkast til mandat for arbeidsgruppe for etablering av et regionalt biobanksenter ved Myrens verksted og er av den oppfatning at dette er en hensiktsmessig måte å følge opp anbefalingene fra arbeidsgruppe biobank som en del av det strategiske samordningsarbeidet mellom Helse Sør - Øst RHF og Universitet i Oslo. Status: Jf. sak på møte i Samarbeidsorganet 1. juni Dekningsbidrag av forskningsmidler Vedtak Samarbeidsorganet konstaterer at det er knyttet betydelig utfordringer til ulik håndtering av dekningsbidrag i forskningsprosjekter ved universiteter og helseforetak. Samarbeidsorganet mener det bør etableres en enhetlig nasjonal praksis, og vil foreta en felles henvendelse til Kunnskapsdepartementet og Helse- og omsorgsdepartementer der det etterspørres en egnet prosess forankret i mandat fra de respektive departementene. Samarbeidsorganet ønsker at Helse Sør - Øst og Universitetet i Oslo får en sentral rolle i dette arbeidet. Status: Universitetet har utformet et utkast til en felles henvendelse til Kunnskapsdepartementet og Helse- og omsorgsdepartementet. Arbeidsutvalget for Samarbeidsorganet vil behandle saken i møte 4. juni Mandat for utredning av organisering av genomsekvensering Vedtak Samarbeidsorganet støtter forslaget til mandat for utredning av organisering av genomsekvensering, samt at det igangsettes en utredningsprosess ved hjelp av en ekstern uavhengig fagkomité. Arbeidsutvalget for Samarbeidsorganet får i oppgave å nedsette denne komiteen. Status: Universitetet er i ferd med å forespørre aktuelle kandidater til fagkomiteen. Sak Beslutningssak Seminar i regi av Samarbeidsorganet. Vedtak Samarbeidsorganet ønsker å benytte seminaret som møteplass mellom forskning, forvaltning og politikk og ber om at det faglige programmet for seminaret ivaretar dette. Arbeidsutvalget for Samarbeidsorganet ble bedt 2

14 om å kartlegge tilsvarende aktiviteter knyttet til alderdom og helse som er planlagt. Videre fikk arbeidsutvalget i oppgave å nedsette en passende programkomite samt å finne et passende tidspunkt for arrangementet. Status: Programkomiteen er foreløpig ikke nedsatt. Arbeidsutvalget for Samarbeidsorganet vil behandle saken i møte 4. juni

15 Saksframlegg Møte: Samarbeidsorganet for Helse Sør - Øst RHF og Universitetet i Oslo Dato: 22. mai 2012 Saksbehandler: Mette Sollihagen Hauge Sak nr Strategisk samordning mellom Helse Sør - Øst og Universitetet i Oslo Som en oppfølging av Helse Sør - Øst sin forskningsstrategi for ble det utarbeidet en plan for strategisk samordning mellom Helse Sør - Øst og UiO. Samarbeidsorganet for Helse Sør - Øst og Universitetet i Oslo etablerte i denne forbindelse en koordineringsgruppe i 2010, som igjen organiserte samordningsarbeidet gjennom arbeidsgrupper. Tabellen nedenfor gir en kort oversikt over status for arbeidet pr mai ARBEIDSGRUPPER STATUS FOR ARBEIDET Inngåtte avtaler IPR Samarbeidsavtale om fordeling av rettigheter og eierskap til innovasjoner mellom UiO og OUS av er vurdert å være tilpasset dagens situasjon. HMS Samordningsavtale mellom UiO og OUS inngått 30.mars 2012 (Arbeid med utforming av veiledning gjenstår). Biobank Samarbeidsavtale mellom UiO og OUS inngått 30.mars 2012 (intensjonsavtale). Kombinerte stillinger Avtale mellom UiO og OUS inngått 30. mars Anskaffelser Rapport med oversikt over muligheten for felles anskaffelse på lokalt nivå for OUS og UiO. Pågående arbeid med avtaler Bibliotektjenester Helseforskningsloven Areal Arbeid med virksomhetsoverdragelse fra OUS til UiO i sluttfasen på ledelsesnivå. Arbeid med avtale mellom UiO og OUS i sluttfase hvor OUS er forskningsansvarlig institusjon ved pasientnær forskning. Oppfølging på ledelsesnivå UiO og OUS

16 Pågående arbeid om felles organisering Biostatistikk Arbeid med å lage felles enhet mellom Med.fak. og OUS godt i gang. Internasjonalisering, herunder EU - kontor Anbefalingene fulgt opp av Med.fak. i samarbeid med OUS. Arbeid med oppfølginger i regi av Samarbeidsorganet Kjernefasiliteter Arbeidsutvalget for Samarbeidsorganet gitt oppgaven med oppfølgingsarbeid med utvikling av veikart og koordinering. Arbeidsutvalget for Samarbeidsorganet besluttet i sitt møte 25. april i år å nedsette av arbeidsgruppe med tre personer fra UiO og tre personer fra HSØ/OUS for å utføre dette arbeidet. IKT Arbeidsgruppens anbefaling var som følger: - Felles IT- infrastruktur for forskning (nytt Forskernett Pluss ) - Utvikling av IKT - verktøy tilknyttet biobank/helseregistre - Samordne og utvikle felles (IKT- basert) forskningsadministrativt system. I Samarbeidsorganets møte 9. mars 2012 ble det besluttet at anbefalingene fra arbeidsgruppen måtte til bred vurdering i Helse Sør- Øst og UiO før vider samordningsarbeid kan finne sted. Regionalt biobanksenter Arbeidsgruppens anbefalte at et regionalt biobanksenter videreutvikles i forlengelsen av lagringsfasilitetene ved Myren verksted. Arbeid med regionalt biobanksenter fortsetter etter mandat godkjent av Samarbeidsorganet i møte av 9. mars Arbeidsutvalget for Samarbeidsorganet gitt koordineringsrollen med å nedsette arbeidsgruppe. Gjenstående arbeid i regi av koordineringsgruppen Komparativ medisin Undervisning Arbeidsgruppe vil ferdigstille sitt arbeid innen 30. juni og det er å forvente at resultatet fremlegges i Samarbeidsorganets berammede møte 28. september Arbeidsgruppe nedsettes etter at utdanningsstrategien for OUS er ferdigstilt. Forslag vedtak: Samarbeidsorganet takket for orienteringen om arbeidet.

17 Årsplan 2012 for Samarbeidsorganet Helse Sør-Øst RHF og Universitetet i Oslo Side 1 av 2 Møte i SO Beslutningssaker Drøftingssaker Orienteringssaker Møte i arbeidsutvalget 19. januar Strategisk samordning mellom Helse Sør-Øst og UiO Fremtidig bruk av forskningsmidler fra Helse Sør - Øst RHF Seminar i regi av Samarbeidsorganet 9. mars Forskningsrådets evaluering av forskning innen biologi, medisin og helsefag Regional forskningsstrategi Helse Sør - Øst RHF Forskningsstrategi for Ahus Evaluering av søknads- og vurderingsprosessen Resultat av faglig rapportering for 2011 Utdanningsstrategi for OUS Referater (RFU, AFN, RHFenes strategigruppe for forskning, NSG, Nasjonalt råd for kvalitet og prioritering, forskningsdekanmøter, Regionalt utdanningsutvalg, SO med høgskolene Møte i SO Beslutningssaker Drøftingssaker Orienteringssaker Møte i arbeidsutvalget 30. april Strategisk samordning mellom Helse Sør-Øst og UiO Utlysning av forskningsmidler for 2013 Inven2 - status Biotek2021 UiOs handlingsplan for innovasjon Handlingsplan for innovasjon for Helse Sør- 1. juni Øst Mandat og sammensetning skrivegruppe for NSGs foreslått nasjonal satsingsområde innen helsetjenesteforskning Møte i SO Beslutningssaker Drøftingssaker Orienteringssaker Møte i arbeidsutvalget 4. juni og 20. august Møteplan 2013 Tildeling av forskningsmidler 2013 Strategisk samordning mellom Helse Sør-Øst og 28. september UiO

18 Årsplan 2012 for Samarbeidsorganet Helse Sør-Øst RHF og Universitetet i Oslo Side 2 av 2 Møte i SO Beslutningssaker Drøftingssaker Orienteringssaker Møte i arbeidsutvalget 29. oktober Tildeling av forskningsmidler desember

19 Fremme innovasjon og innovative løsninger i spesialisthelsetjenesten gjennom offentlige anskaffelser Rapport utarbeidet av en nasjonal arbeidsgruppe opprettet høsten 2011 for utredning av innovative og før kommersielle anskaffelser i norske helseforetak. Ferdigstilt

20 Innhold Innhold Sammendrag Mandat og deltagere Bakgrunn... 6 Definisjoner Innovative anskaffelser versus før-kommersielle anskaffelser Kort om regelverket og retningslinjer for anskaffelse av forsknings- og utviklingskontrakter (FoU) Status for å fremme før-kommersielle og innovative anskaffelser i Europa Sverige Danmark Europa Lovverket som en rammebetingelse for innovasjon i anskaffelser Innovasjon, anskaffelser og risiko Forbedringsområder og muligheter Samarbeid med leverandører Anbefalinger fra gruppen Ledelse, kultur og kunnskap Samarbeid på tvers av regionene Samarbeid med leverandørindustrien Finansiering av pilotprosjekter innen før kommersielle anskaffelser Mulige samarbeidsprosjekter i før kommersielle anskaffelser Referanseliste Vedlegg

21 1. Sammendrag Med bakgrunn i oppdragsdokumentet fra Helse- og omsorgsdepartementet for 2011 har de fire helseregionene og Hinas høsten 2011 i samarbeid gjennomført en utredning for å se på hvordan man sammen kan utvikle nye muligheter knyttet til bruk av innovative og førkommersielle anskaffelser i spesialisthelsetjenesten. Direktoratet for forvaltning og IKT (Difi) og Innovasjon Norge har også deltatt i arbeidet. Arbeidsgruppen har utredet følgende: Status for innovasjon og før-kommersielle anskaffelser i EU Drøftet hvordan slike innkjøp kan integreres med anskaffelser Pekt på utfordringer og risiko Foreslått konkrete områder for anvendelse Sett på muligheter for samordning mellom de regionale helseforetakene I begrepet innovasjon ligger det både en mulighet for å skape noe nytt og å forbedre eksisterende produkter eller tjenester. I spesialisthelsetjenestens anskaffelser kan man være innovativ både i selve anskaffelsen, ved å sikre seg at man ikke anskaffer gårsdagens produkter og tjenester, og ved å være pådrivere for å skape nye produkter og tjenester. Det ligger et stort samfunnsansvar i det å være med å sikre verdiskaping og utvikling og det ligger store muligheter for spesialisthelsetjenester i å utnytte eksisterende ressurser på nye og smartere måter ved å være mer innovative. Arbeidsgruppen finner det særlig fruktbart å bruke to begreper fra EU- systemet. Det gjelder før- kommersielle anskaffelser hvor det ikke forekommer en kommersiell løsning i markedet og hvor det innledes et samarbeid for å utvikle en ønsket løsning. Det gjelder videre innovative anskaffelser hvor eksisterende anskaffelsesprosesser kan bli utviklet til å stimulering til nytenkning og innovasjon. Strategier for sikre innovasjon i offentlige anskaffelser er i følge en undersøkelse gjort av PwC i samarbeid med Difi i 2011 ikke særlig til stede hos norske offentlige virksomheter. Til tross for at det er betydelig forsknings- og utviklingsarbeid tradisjonelt i norske helseforetak, har man ikke i anskaffelsesstrategiene i særlig grad vektlagt innovasjon eller lagt til rette for før-kommersielle anskaffelser. Lovverket for offentlige anskaffelser er ofte nevnt som en barriere for å gjøre innovative anskaffelser. Lovverket er etablert for å bidra til økt verdiskapning i samfunnet ved å sikre mest mulig effektiv ressursbruk av offentlige midler, og bør ikke være et hinder for innovative anskaffelser som har nøyaktig samme formål. Arbeidsgruppen peker på at helseforetakene har tolket lover og forskrifter mer restriktivt enn rammene gir åpning for. Denne legitime handlefriheten bør brukes både innen før- kommersielle og innovative anskaffelser. Det kan være betydelige gevinster ved å teste ut de nye måter for anskaffelse som EU kommisjonen anbefaler. Det må et målrettet arbeid til for å øke kunnskap og kompetanse i helseforetakene for ikke å se på loven som et hinder for innovasjon og i særlig grad bør kompetansen om bruk av behovs- og funksjonskrav på bekostning av den mer tradisjonelle bruken av tekniske krav, utvikles. Det ligger også store muligheter i en bredere leverandørdialog både på generelt grunnlag for å fange opp trender og ideer, og spesifikt i forkant av anskaffelser for å etterspørre de beste og nyest tilgjengelige produkter og tjenester i markedet. I anskaffelse av forsknings- og utviklingsoppdrag der det som etterspørres ikke finnes på markedet i det hele tatt, kan man benytte seg av det handlingsrommet som ligger i et unntak fra loven (FOU). Det er ingen gode veiledere tilgjengelig for å bruke denne unntaksregelen, men arbeidsgruppen mener de 3

22 fire helseregionene bør initiere flere ulike prosjekter i et samarbeid med Innovasjon Norge og leverandørindustrien og sammen øke erfaringsgrunnlaget og kompetansen på området. I Europa er det flere land som har vært bedre på å utnytte innovasjon og før-kommmersielle anskaffelser enn Norge, særlig kan man merke seg England, Nederland og Sverige. Europakommisjonen har også utarbeidet rapporten Pre-commercial procurement som gir en nærmere redegjørelse for hvilke muligheter som ligger i før-kommersielle anskaffelser. Langsiktig planlegging av anskaffelsesprosesser er en viktig forutsetning for mer innovative innkjøp. I best practice - publikasjoner kommer det tydelig frem at fokuset må være på behovsidentifikasjonsfasen. Det er her muligheten for en god, innovativ anskaffelse legges. Det er derfor viktig at det etableres tverrfaglig samarbeid så tidlig som mulig. Arbeidsgruppen anbefaler i rapporten tiltak innenfor følgende generelle områder: - Skape kultur for innovasjon internt, for eksempel ved tverrrfaglig idemyldring før oppstart av prosjekter og faste leverandørkonferanser i forkant - Sørge for at innovasjon i anskaffelser er med inn i overordnende strategidokumenter og planer for foretakene - Legge til rette for innovativt samarbeid med leverandører og leverandørorganisasjoner for eksempel ved å arrangere felles konferanser og leverandørmøter, og ved å gjennomføre praktiske prosjekter - Utvikle struktur for informasjonsflyt for å kunne ta i mot og følge opp gode ideer både fra eksterne og internt (f.eks næringsliv fra andre bransjer) Arbeidsgruppen foreslår videre følgende konkrete oppfølgingsoppgaver: - Arbeidsgruppen bør gis et oppfølgingsmandat for å utvikle en sektorbasert konkret veileder for innkjøpere og fagmiljøer, gjerne i samarbeid med Difi. - Igangsette gjennomføring av foreslåtte (evt. andre) piloter for før-kommersielle anskaffelser. Dette bør følges opp gjennom intern diskusjon innen og mellom RHFene om hvilke piloter som bør gjennomføres og hvordan dette kan gjøres i et praktisk samarbeide mellom RHFene. Det finnes allerede flere etablerte samarbeidsfora mellom helseregionene i Norge. Arbeidsgruppen mener særlig fora innen IKT og innkjøp bør utnyttes til å se på mulige samarbeidsprosjekter og tiltak for å øke kunnskapen til fagmiljøer og innkjøpsfunksjoner på tvers av regionene. Det vil også være naturlig å fortsette et tett samarbeid med Difi og Innovasjon Norge både på generelt grunnlag, men også i konkrete prosjekter som å utarbeide en veileder og konkrete anskaffelsesprosjekter. Arbeidsgruppen anbefaler helt konkret å vinne erfaringer gjennom pilotprosjekter innen førkommersielle anskaffelser. Rapporten inneholder en rekke forslag til områder hvor pilotprosjekter kan være aktuelle. De konkrete forslagene er ment som en illustrasjon på mulige områder for videre oppfølging. En hensiktsmessig måte å organisere dette arbeidet på kunne være å sette et enkelt RHF i front på et område på vegne av de øvrige og at man legger opp til tett informasjonsutveksling om erfaringene Da unngår man dobbeltarbeid og kan raskere vinne erfaringer som alle kan trekke veksler på. Også innen innovative anskaffelser er det betydelig rom for dialog med leverandørene. Arbeidsgruppen anbefaler å bygge videre på de erfaringer flere av de regionale helseforetakene og andre offentlige institusjoner har med denne tilnærming til anskaffelser. Når rapporten er forankret i ledelsene i RHFene, vil arbeidsgruppen anbefale at rapporten sendes til Helse- og omsorgsdepartementet som svar på Oppdragsdokumentet for

23 2. Mandat og deltagere Alle de fire helseregionene har i oppdragsdokument 2011 fått følgende oppdrag: Helse Sør-Øst/Nord/Vest/Midt-Norge RHF skal, i samarbeid med de øvrige helseforetak iverksette tiltak for å ivareta innovasjonspotensialet knyttet til offentlige innkjøp blant annet gjennom før-kommersielle innkjøp. Helse Sør- Øst RHF inviterte de tre andre regionene samt Hinas, Difi og Innovasjon Norge i en arbeidsgruppe med følgende oppgave: - Utarbeide opplegg for videre arbeid med innovasjon og før-kommersielle anskaffelser, herunder forslag til veiledning for videre arbeid og forslag til pilotprosjekter. Deltagere Helse Sør-Øst: Bjørn Grønli, innovasjonssjef, leder Kjetil Marius Istad, direktør for innkjøp og logistikk Terje Wistner 1, leder for programområder og leverandørstyring Miriam Schei 2, advokat Grete Solli, spesialrådgiver miljø og samfunnsansvar, sekretær Helse Vest: Johnny Heggestad, prosjektdirektør IKT Lars-Johan Frøyland, innkjøpssjef Helse Midt-Norge: Arild Pedersen, IT sjef Christian Brovold, seniorrådgiver Helse Nord: Tor-Arne Haug, direktør for forretningsutvikling Tove Klæboe Nilsen, Fagansvarlig for forskning og utdanning Helseforetakenes Innkjøpsservice AS (Hinas) Mette Westlie, utviklingsdirektør Direktoratet for forvaltning og ikt (Difi): Elisabeth Sundholm, seniorrådgiver Marit Holter-Sørensen, seniorrådgiver Innovasjon Norge Helge Kildal, spesialrådgiver i avdeling entreprenørskap og internasjonal forretningsutvikling Arbeidsgruppen har hatt tre arbeidsmøter, et telefonmøte og flere runder med e- postkorrespondanse i perioden Sluttproduktet er denne rapporten. 1 Deltager i regional arbeidsgruppe Helse Sør Øst RHF 2 Deltager i regional arbeidsgruppe Helse Sør Øst RHF 5

24 3. Bakgrunn En rekke sentrale offentlige dokumenter peker på store utfordringer innen helse- og omsorgsektoren og at det er behov for innovasjon for bidra til løsninger. I stortingsmelding nr. St. meld nr. 7/ ; Et nyskapende og bærekraftig Norge (Innovasjonsmeldingen), understrekes det at det i en så stor sektor vil innovasjon kunne medføre betydelige tjenesteforbedringer og store innsparinger (s. 130). 3 Innovasjonsmeldingen gir klart uttrykk for hvordan den offentlige sektor skal gå foran som krevende kunde: Regjeringen ønsker å fremme innovasjon gjennom offentlig anskaffelser. Regjeringen viser i den forbindelse til pågående arbeid for leverandørutvikling og tiltak for kompetanseutvikling på kjøpersiden. Innovasjon bør i økende grad vektlegges på relevante områder i innkjøpsprosessen.(s. 135). 4 Regjeringens hovedsyn følges opp i meldingen hvor det understrekes behovet for utvikling av kompetansen til innkjøpere innen offentlig sektor og hvordan leverandørutvikling bør settes i fokus. Særlig framheves det hvordan det offentlige bør være partner for forskning og innovasjon gjennom ordningen med offentlige forsknings- og utviklingskontrakter (OFU)som forvaltes av Innovasjon Norge. Innen helseforetakene er det dag betydelig virksomhet knyttet til innovasjon, blant annet er det en rekke forsknings- og utviklingsprosjekter, men disse er i liten grad knyttet til anskaffelser. I Norge har ikke offentlig sektor og helseforetakene i særlig grad benyttet seg av mulighetene til innovasjon knyttet til anskaffelser og før-kommersielle innkjøp. Men man har de senere årene begynt å tilpasse anskaffelsesstrategiene og være mer innovative i anskaffelsesprosesser blant annet ved å gjennomføre leverandørkonferanser og leverandørdialoger foran store anskaffelsesprosjekter. Det ligger en del åpenbare utfordringer både med kulturbygging og kompetanseheving i innkjøpsmiljøene og i brukergrupper/fagmiljøer for i økende grad kunne ta i bruk de mulighetene innovative anskaffelser gir. I den tradisjonelle tenkningen som anskaffelser i helsesektoren i stor grad er preget av, er erfaringene også at det legges stor vekt på å unngå feil og rettslige etterspill. Konsekvensene av det kan være at det ikke er kultur for å prøve ut nye løsninger og at innovasjon i for liten grad blir utnyttet. Samtidig har helsesektoren et sterkt behov for modernisering og effektivisering. En undersøkelse foretatt av PwC i samarbeid med Difi (2011) 5 viser at kun fem % av offentlige virksomheter har satt innovasjon som et mål i sin anskaffelsesstrategi. Se figur 1. Arbeidsgruppen mener dette er et sannsynlig måltall også for helse-norge, noe som tilsier at spesialisthelsetjenesten har en utfordring med å sette innovasjon høyere på dagsorden /stmeld nr html /stmeld nr html 5 6

25 Gjengitte mål i offentlige anskaffelsesstrategier 2011: Fig 1 Undersøkelse utført blant offentlige innkjøper, PWC/ Difi høsten 2011 Innen EU har innovasjon og før-kommersielle innkjøp fått en strategisk betydning. I flaggskipet til EU om Innovation Union er innovative anskaffelser et viktig virkemiddel for å modernisere og effektivisere offentlig sektor. I Sverige er det fremmet en egen SOU 2010:56 om Innovations- upphandling og i EUs innkjøpsdirektiv som også er styrende for Norge, er det et unntak for forsknings- og utviklingstjenester. Gjennom OFU-ordningen til Innovasjon Norge har man i praksis et virkemiddel til å teste ut innovative ideer før selve anskaffelsen, finansiert av et offentlig virkemiddel. Det bør derfor sees på muligheter på å vurdere løsninger som å kople denne muligheten til anskaffelser på områder hvor man ikke har ferdig utviklede hyllevarer og hvor tidsrammen tillater en innovativ tilnærming. Det formelle rammeverk gir også andre muligheter for å innhente innovative ideer til gode løsninger. Gjennom bruk av innovative- og før-kommersielle anskaffelser kan helseforetakene i Norge hente ut betydelig merverdi og bedre løsninger. Man har erfaring med at fagmiljøer mener at en forestående anskaffelse er hyllevare, mens praksis viser at det knytter seg betydelig utviklingsoppgaver til innkjøpet. I en innovativ anskaffelsesprosess bør man fokusere på tidlig behovsbeskrivelse, dialog med markedet og beskrivelse av funksjon i stedet for detaljerte kravspesifikasjoner. Helse Sør-Øst står blant annet foran store anskaffelser innen avansert utstyr og programvare med rask teknologisk utvikling og hvor innovasjonssiden bør identifiseres tidlig, ikke minst for å redusere risiko i prosjektene. Med utgangspunkt i mandatet vil gruppen i denne rapporten: utrede status for innovasjon og før-kommersielle anskaffelser i EU og noen av EUs medlemsland 7

26 drøfte hvordan slike innkjøp kan integreres med anskaffelser peke på utfordringer og risikoelement foreslå potensielle områder for anvendelse av før-kommersielle anskaffelser drøfte og foreslå mulig samordning mellom de regionale helseforetakene i Norge Definisjoner Arbeidsgruppen har valgt å definere følgende begreper/forkortelser på denne måten Før-kommersielle anskaffelser ( Pre-commercial procurement); Anskaffelse av forsknings- og utviklingsoppdrag der det som etterspørres ikke finnes på markedet i det hele tatt Innovative anskaffelser ( Innovative procurement ): En markedsrettet tilnærming til offentlige anskaffelser, der fokus er å legge til rette for nye løsninger og prosesser OFU-kontrakt: Offentlige forsknings- og utviklingsprosjekt støttet med midler fra Innovasjon Norge Anskaffelse av innovative løsninger: Undersøkelser og dialog med markedet som gjør at man i anskaffelsen etterspør de beste og nyeste tilgjengelige produktene og tjenestene som finnes. Innovasjon: "Innovasjon kan forstås som en ny vare, en ny tjeneste, en ny produksjonsprosess, anvendelse eller organisasjonsform som er lansert i markedet eller tatt i bruk i produksjon for å skape økonomiske verdier" (St. meld.nr 7 for , Et nyskapende og bærekraftig Norge) LOA/FOA: Lov og forskrift om offentlige anskaffelser 8

27 4. Innovative anskaffelser versus før-kommersielle anskaffelser I følge moderne innovasjonsteori 6 er samhandling og interaktiv læring mellom bruker og produsent, sentrale aspekt i en innovasjonsprosess. For å lykkes i en innovativ anskaffelse, kreves det at bruker/kjøpers behov er tydeliggjort og kommunisert til potensielle leverandører, og leverandørers kunnskap om mulige løsninger kommunisert tilbake til kjøper. Ordinære anskaffelser av standardprodukter, krever normalt ikke en slik interaksjon, fordi produktene er velkjente og møter bruker/kjøpers behov. Anskaffelse av innovative løsninger (produkt eller tjeneste) stiller derfor høyere krav til interaksjon, samhandling og kunnskapsdeling mellom kjøper og leverandører, enn tilfellet er for ordinære anskaffelsesprosesser. Basert på denne forskjellen mellom ordinær anskaffelse og innovative anskaffelser, deler litteraturen 7 anskaffelsesprosessene inn i ulike dimensjoner. Anskaffelsesfunksjonen i en offentlig virksomhet, for eksempel et norsk regionalt helseforetak, kan betraktes som en bro mellom virksomheten og dens nåværende og fremtidige leverandører. Gjennom å utvikle forholdet til leverandører, kan en virksomhet både stimulere til ny innovasjon og adoptere eksisterende innovative produkt og tjenester. Innovasjon gir også muligheter for forbedringer i pasientbehandling og en mer effektiv drift. Hvis man tenker seg at man samlet finner innovative løsninger som øker effektiviteten i pasientbehandlingen og driften av foretakene med et kun par prosent, vil det kunne gi en resultateffekt på to milliarder kroner som kan bidra til å forbedre helsetilbudet i Norge. Regjeringen ønsker å fremme mer innovative anskaffer på en bred front. Det å fremme innovasjon for offentlige innkjøpere betyr å: Etterspørre de beste og nyeste tilgjengelige produktene og tjenestene på markedet. Etterspørre produkter eller tjenester som er bedre enn hva markedet kan tilby, men som krever mindre forbedringer i teknologi eller nye applikasjoner for eksisterende teknologi. Etterspørre produkter eller tjenester som er vesentlig bedre enn hva markedet er i stand til å tilby, og som derfor krever store investeringer i forskning og utvikling (FOU). I dokumenter, rapporter og litteratur fra EU finner man ofte et skille mellom Innovative Procurement (IP) og Pre-Commercial Procurement (PCP). Videre har nyere litteratur og ulike nasjonale innovative innkjøpsplaner 8, introdusert tre roller for innovative anskaffelser 6 Innovation and Public Procurement. Review of Issues at Stake, Study for the European Commission (2005), Fraunhofer Institute Systems and Innovation Research 7 Innovation and Public Procurement. Review of Issues at Stake, Study for the European Commission (2005), Fraunhofer Institute Systems and Innovation Research 8 For eksempel: Department of Health (2009): National Innovative Procurement Plan 9

28 Fig 2 Før kommersielle anskaffelser Innovative anskaffelser Anskaffelse av innovative løsninger Før-kommersielle anskaffelser kan skje hvor virksomheten har et uttrykt behov for en vare eller tjeneste, men hvor det ikke er noen kommersiell løsning tilgjengelig fra markedet. Virksomhetens behov må være identifisert, tydeliggjort og kommunisert til markedet for å stimulere leverandører (markedet) til relevant forskning og utvikling. Sentrale kjennetegn ved prosessen i gjennomføringen av før-kommersielle anskaffelser er nærmere beskrevet i vedlegg til denne rapporten 9. Denne type innkjøp handler i stor grad om anskaffelse av forsknings- og utviklingsoppdrag der det som etterspørres ikke finnes på markedet i det hele tatt. Forsknings- og utviklingsoppgaver er på visse betingelser unntatt fra regelverket for offentlige anskaffelser. EU-kommisjonen har foreslått en metode og laget en veiledning for slike anskaffelser for å sikre konkurranse og likebehandling 10 Når den før-kommersielle anskaffelsen er kommet fram til siste fase hvor det er utviklet et produkt eller tjeneste, vil anbudsregler gjennom Lov og forskrifter om offentlige anskaffelser gjelde. Se fig 3. Innovative anskaffelser er hvor eksisterende anskaffelsesprosesser- og strategier kan bli utviklet for å oppfordre og stimulere til nytenking og innovasjon hos eksisterende og nye leverandører. Innovative anskaffelser krever først og fremst at man er tidlig ute med å definere et behov, at man involverer de rette personene i behovsfasen, at man i større grad beskriver behov og funksjon i stedet for detaljerte kravspesifikasjoner. Det er også viktig å bruke tid på markedsundersøkelser slik at man har en oversikt over hva som finnes i det aktuelle markedet. Vurdering og bruk av alternative anskaffelsesprosedyrer, slik som konkurransepreget dialog, eller det å åpne for alternative tilbud, kan gi ønsket innovasjonsfokus, og stimulere til nytenkning hos leverandørene. Det kan også legges opp til at det skal skje utvikling i kontraktsperioden, og det er momenter i oppfølgingen av en kontrakt som kan ha betydning, blant annet incentivordninger. 9 Se vedlegg nummer 1 til denne rapporten Kjennetegn ved EUs anbefalte prosedyre for før kommersielle anskaffelser

29 Som et eksempel på en innovativ anskaffelse kan nevnes Bergen kommune i som satte i gang en anskaffelse av sporingssystemer for demente. Teknologien finnes på markedet (GPS), men er ikke utviklet til å passe akkurat for denne brukergruppen. Gjennom dialog med markedet og ulike prosesser i forkant av anskaffelsen er ambisjonen at ulike leverandører skal komme opp med ideer som kan fylle behovet til denne brukergruppen. Fig 3. Anskaffelse av innovative løsninger brukes som benevnelse av de tilfeller hvor en offentlig oppdragsgiver gjør seg kjent med at et innovativt produkt (vare, tjeneste eller prosess) allerede eksisterer, og møter oppdragsgivers behov, men hvor dette produktet bare er adoptert av en eller et fåtall aktører (kunder). Konseptet Anskaffelse av innovative løsninger kan brukes av offentlige oppdragsgivere til å drive opp etterspørsel etter dette produktet og dermed hjelpe små innovative virksomheter inn i markedet med sine produkter. Denne type anskaffelse må følge LOA/FOA

30 5. Kort om regelverket og retningslinjer for anskaffelse av forsknings- og utviklingskontrakter (FoU) Som en generell hovedregel må offentlige virksomheter følge detaljerte regler ved anskaffelse av varer og tjenester 12. I noen tilfeller gjelder imidlertid ikke disse reglene og det offentlige kan velge (relativt) fritt hvordan anskaffelsesprosessen skal legges opp. Visse grunnleggende krav til anskaffelsesprosessen gjelder imidlertid også i slike tilfeller, herunder prinsipper om likebehandling og ikke-diskriminering, samt kravet til en forutberegnelig, gjennomsiktig og etterprøvbar innkjøpsprosess 13. Så langt det er mulig skal dessuten slike anskaffelser også være basert på (en form for) konkurranse. FoU-tjenester omfattes av direktivets prosedyreregler 14, samt lov og forskrift om offentlige anskaffelser, i tilfeller hvor FoU- tjenesten i sin helhet betales av oppdragsgiver og dersom resultatet fullt ut tilfaller oppdragsgiver til bruk i hans virksomhet. I tilfeller hvor oppdragsgiver ikke fullt ut 15 betaler for tjenesten eller den ikke fullt ut 16 tilfaller oppdragsgiver til bruk i hans virksomhet, er kjøp av FoU-tjenester unntatt fra overnevnte prosedyreregler 17. Slike FoU-kontrakter har mer til felles med det samarbeidet som er typisk for partnerskaps- og investeringslignende forhold, enn med forholdet mellom kjøper og selger. 18 Formålet med unntaket er å legge til rette for og stimulere til behovsbasert nyskapning og innovasjon. Ettersom den norske OFU-ordningen er basert på unntaksregelen, kan offentlige virksomheter som hovedregel inngå en OFU-kontrakt med en bedrift uten å kunngjøre konkurransen på Doffin/TED 19 og uten å gjennomføre en anskaffelsesprosedyre i henhold til forskrift om offentlig anskaffelse. Anvendelse av unntaksregelen for FoU Frem til i dag har offentlige myndigheter i Norge og øvrige europeiske land i liten grad benyttet seg av det handlingsrommet som følger av unntaket for anskaffelse av FoU- 12 Direktiv 2004/18/EF, Lov om offentlige anskaffelser (LOA), Forskrift om offentlige anskaffelser (FOA) 13 Prinsippene nedfelt i Direktiv 2004/18/EF art. 18, 49 og 56, Lov om offentlige anskaffelser 5 og Forskrift om offentlige anskaffelser 3 1, samt alminnelig forvaltningsrettslige prinsipper 14 Direktiv 2004/18/EF, prioritert tjeneste, kategori Eks. Leverandør bidrar økonomisk sammen med oppdragsgiver (80% 20% osv.), tredjepart bistår økonomisk (eks. forskningsfond 50% oppdragsgiver 50%), oppdragsgiver mottar støtte som helt/delvis dekker anskaffelsen, andre bidrag en rene penger (eks. forskningsutsyr, lokaler) 16 Eks. FoU kontrakten skal utvikle produkter/teknologi som også gir andre offentlige organer eller markedet generelt konkrete/direkte fordeler. Dette er som regel tilfelle der leverandøren blir sittende med opphavsrettigheter. 17 Jf. Direktiv 2004/18/EF artikkel 16 f og artikkel 24 e, Forskrift om offentlige anskaffelser 1 3 (2)g. 18 Det er i denne sammenheng uten betydning om en slik FoU kontrakt kalles et samarbeid, felles prosjekt, støtte etc. da det er realiteten som avgjør om forholdet omfattes av anskaffelsesregelverket eller ikke Norsk og europeisk nettsted for utlysning av offentlige anbud. 12

31 tjenester. Formålet bak unntaket, som er økt innovasjon, understøttes dermed ikke i tilstrekkelig grad av statenes praksis. Lav utnyttelse av unntaksregelen for anskaffelse av FoU kan tilskrives flere omstendigheter, herunder finansielle utfordringer så vel som mangel på praktisk kunnskap hos innkjøpere. For mange offentlige innkjøpere kan det nok fremstå som noe risikobasert og komplisert å gjennomføre en anskaffelse av FoU-tjenester. Bakgrunnen for dette skyldes i stor grad at man ikke har håndfaste prosedyrer som loser innkjøpere trygt i havn, annet enn de mer grunnleggende prinsippene som nevnt ovenfor. I tillegg kan det være vanskelig for innkjøpere å forsikre seg om at slike kontrakter ikke inneholder ulovlig statstøtte 20. Ettersom FoU-virksomhet som offentlige myndigheter kjøper av virksomheter på markedsmessige vilkår ikke anses som statsstøtte (som event. skal meldes inn for ESA), forutsetter dette med andre ord at oppdragsgiver er i stand til å regulere kontraktsbestemmelsene ut fra gjeldende markedsforhold. Ut fra det bildet som her avtegner seg, finner man at det er behov for støtte og veiledning til offentlige virksomheter som ønsker å benytte seg av de mulighetene som ligger i unntaksregelen for anskaffelse av FoU-tjenester. Innen de enkelte land i Europa finnes det i svært varierende grad slike interne, veiledende prosedyrer/tilnærminger for anskaffelse av FoU, samt nasjonale program for førkommersielle anskaffelser. Håndtering av vanskelige spørsmål som for eksempel statstøtte, lisensieringsspørsmål og eventuell utelukkelse av leverandør i den påfølgende kommersielle fase, vil som nevnt lett utgjøre en barriere for innkjøpere som ikke bistås av nasjonale program eller har tilgang på tilstrekkelig veiledning. For å øke utbredelsen av før-kommersielle anskaffelser i de europeiske landende, utarbeidet Europakommisjonen en meddelelse om før-kommersielle anskaffelser med vedlegg i 2007, (KOM(2007) 799 og SEC (2007) 1668) 21. Meddelelsen Pre-commercial procurement (PCP) gir en nærmere redegjørelse for hvilke eksisterende, men lite utnyttede muligheter som ligger i før-kommersielle innkjøp og et vedlegg kalt staff working document, inneholder eksempler på hvordan før-kommersielle anskaffelser kan gjennomføres innen rammen av lovregler. Dokumentene gir imidlertid ikke tilstrekkelig veiledning med henhold til hvordan dette rent praktisk kan og bør legges opp, og det er derfor i ettertid blitt utgitt et dokument/ håndbok som konkretiserer hvordan innkjøper kan overvinne ulike praktiske hindringer 22. I de første årene inntil før-kommersielle anskaffelses prosedyrer eller PCP- konseptet har fått fotfeste hos offentlige innkjøpere, oppfordrer dessuten dokumentet sentrale myndigheter til å etablere egne program for før-kommersielle anskaffelser som en del av sin generelle støtte til innovasjon. 20 Statsstøtte er et begrep som EU og EFTA bruker om økonomisk støtte fra et offentlig organ eller et offentlig finansiert organ til bestemte bedrifter og som er egnet til å påvirke konkurransen og handelen mellom medlemsstatene. 21 Pre commercial Procurement: Driving innovation to ensure sustainable high quality public services in Europe and a staff working document which describe PCP as an approach to procuring R&D services, se and publications/ ( Håndboken er ikke utgitt av Europakommisjonen, men utgår fra et prosjekt, P3ITS, støttet av kommisjonen.) 13

32 6. Status for å fremme før-kommersielle og innovative anskaffelser i Europa I Norge har vi ikke så langt etablert noe eget program eller støtteregime for før-kommersielle anskaffelser. Direktoratet for forvaltning og IKT (Difi) har siden 2010 arbeidet på oppdrag fra Nærings- og handelsdepartementet med informasjon og kompetansehevende tiltak for å fremme innovative anskaffelser. NHO og KS har i fellesskap etablert et fem-årig program 23 ( ) som også har til hensikt å fremme innovative anskaffelser blant annet gjennom å jobbe frem gode forbildeeksempler (piloter). Det er et mål at noen av disse pilotene skal være før-kommersielle anskaffelser (OFU-kontrakter). Dette programmet er støttet av flere departementer. Nærings- og handelsdepartementet har også innenfor rammen av et nordisk samarbeidsprogram for Innovasjon og Næringsutvikling tatt ansvar for et fyrtårnprosjekt om offentlig innkjøp, innovasjon og helse som nå er i startfasen. Sverige Sverige har hatt en omfattende offentlig utredning, SOU 2010:56 24, om innovative anskaffelser (innovationsupphandling), med tanke på å identifisere og utvikle verktøy innenfor offentlige anskaffelser for å fremme innovasjon. Utredningen skiller mellom innovasjonsvennlige anskaffelser som omfattes av det internasjonale, så vel som det nasjonale regelverket, og de før-kommersielle anskaffelsene som er unntatt fra prosedyrereglene. Ved siden av et forslag til et program for før-kommersielle anskaffelser, er det også fremmet forslag om en egen lov for denne typen anskaffelser. Lovregulering av prosessen for denne type anskaffelser er ikke påkrevet da før-kommersielle anskaffelser faller utenfor det internasjonale rammeverket. Selv om lovforslaget 25 foreløpig har fått en negativ mottakelse i Kammerkollegiet i Sverige, har regjeringen lagt til rette for å styrke arbeidet med å fremme innovative offentlige anskaffelser gjennom en egen bevilgning på 24 mill. kroner for 2012 til Vinnova (tilsvarer Innovasjon Norge i Norge). Vinnova har også fått lovnad om 8 mill kroner per år i faste tilskudd til dette formålet, og midlene skal brukes til å utvikle metode og veiledning, styrke det kompetansehevende arbeidet og hjelpe til med å identifisere potensielle pilotprosjekter. I tillegg har Vinnova satt av 10 mill kroner innenfor eget budsjett som tilskudd til offentlige virksomheter som igangsetter konkrete innovative prosjekter. Danmark I Danmark har man de siste årene hatt stort fokus på offentlig-privat samarbeid og det er gjort mye forskning på de potensielle effektene av økt samarbeid. I budsjettet for 2012 er det også i Danmark satt av midler til en egen satsing på innovative offentlige anskaffelser. Det er satt av 12 mill kroner til dette formålet, og midlene skal brukes til syv konkrete prosjekter der det skal prøves ut funksjonsbeskrivelser i stedet for detaljerte kravspesifikasjoner for anskaffelser av velferdsteknologi sektor og naeringslivet/sammen om leverandoerutvikling article html Se vedlegg 5 status for før kommersielle anskaffelser i Europa 14

33 Europa Flere av de europeiske statene har etablert nasjonale programmer for innovative og førkommersielle anskaffelser, herunder implementert prosedyrer for gjennomføring av førkommersielle anskaffelser i praksis. Nederland, Storbritannia, Belgia, Ungarn og Finland trekkes gjerne frem som eksempler på land som har kommet et godt stykke på vei med aktivt å arbeide bevisst med- og ta i bruk denne anskaffelsesformen. Disse landene har også etablert nasjonale program for anskaffelse av innovasjon/før-kommersielle anskaffelser, blant annet med formål om å støtte offentlige virksomheters gjennomføring av før-kommersielle anskaffelsesløp. Mens det nederlandske og britiske programmet er eldst og godt etablert, er det belgiske og ungarske programmet nylig blitt lansert. Selv om det er visse forskjeller mellom statenes program og veiledende prosedyrer for før-kommersielle anskaffelser, er de likevel i stor grad bygget over samme lest som kommisjonens tilnærming og anbefalinger 26. Finlands program synes primært å yte bistand til de rent innovasjonsvennlige anskaffelsesprosessene, og ikke før-kommersielle anskaffelser som sådan. Det nederlandske programmet fremholdes som spesielt vellykket og regnes som en god kilde til inspirasjon for offentlige myndigheter som ønsker å etablere sitt eget program. Storbritannia utmerker seg på sin side med anskaffelser av innovasjon innen helsesektoren. Felles for begge programmene er at de i stor grad har lykkes med å få opp innovasjonen i små og mellomstore bedrifter. Figuren under gir et grafisk overblikk over hvor langt de ulike europeiske statene har kommet med å implementere innovasjon og før-kommersielle anskaffelser (vår 2011) Fig 4 tatt fra 26 For orden skyld nevnes det at EU kommisjonens anbefalte prosedyre for PCP er mer detaljert enn hva som er nødvendig for å ivareta de grunnleggende kravene som kan utledes av EU/EØS retten. 15

34 For en nærmere gjennomgang av hvordan anskaffelse av innovasjon har blitt implementert i de ulike medlemsstatene vises det til: Compilation of results of the EC suvey on the status of implementation of prekommercial procurement across Europe, april 2011 (Europakommisjonen) The P3ITS Handbook A guide for PCP Actors - I vedlegg 5 27 ligger også en utdypende beskrivelse av flere land I Europa 7. Lovverket som en rammebetingelse for innovasjon i anskaffelser Lovverket for offentlige anskaffelser er etablert for å bidra til økt verdiskapning i samfunnet ved å sikre mest mulig effektiv ressursbruk av offentlige midler. Den offentlige oppdragsgiver skal sikre at hensynet til forutberegnelighet, gjennomsiktighet og etterprøvbarhet ivaretas gjennom anskaffelsesprosessen, og at konkurranse skal legges til grunn. Utvelgelse av kvalifiserte anbydere og tildeling av kontrakter skal skje på grunnlag av objektive og ikkediskriminerende kriterier. Det har vært et stort fokus på offentlige innkjøperes overholdelse av lov om offentlige anskaffelser de siste 3-4 årene. Økt fokus har også ført til en økning i antall klager på de anskaffelser som gjennomføres. I Norge er det Klagenemnda for offentlige anskaffelser (KOFA) som håndterer klager. Gebyret for å klage er i dag på kr. 860, % 50 % 40 % Innkomne saker 30 % Avgjorte saker 20 % Andel regelbrudd 10 % 0 % Fig. 5, Antall klager og avgjørelser til KOFA Vedlegg 5 Status for før kommersielle anskaffelser i flere land i Europa 16

35 Det offentlige forvalter store kontrakter og verdier, og konkurransen for å ta en del av dette fra det private markedet er stor. Å miste eller vinne kontrakter med det offentlige kan være et vinn eller forsvinn scenario for flere aktører. Ønske og behov for å klage på avgjørelsene som tas i anskaffelsene er selvsagt tilstede. Med dette som bakteppe, har vi sett en utvikling hvor blant annet: 1. Offentlige innkjøpere føler seg tvunget til å spesifisere hva som ønskes kjøpt svært detaljert, for å sikre seg mot klager. 2. Offentlige innkjøpere har redusert tilpasningen til, og dialogen med markedet i anskaffelsesprosesser, i frykt for å bryte de grunnleggende kravene i loven om bl.a likebehandling. Begge disse utviklingstrekkene er uheldige med tanke på å bidra til innovasjon i det offentlige gjennom anskaffelser. I tillegg bryter en faktisk med noe av hensikten med lovverket, nemlig å bidra til økt verdiskapning i samfunnet gjennom anskaffelser. Det er videre ikke forhold i selve lovverket som tilsier at ovennevnte utviklingstrekk er nødvendig eller ønskelig for å følge lov og forskrift om offentlige anskaffelser. Det er heller ikke forhold i lovverket som legger hindringer for å bidra til innovasjon gjennom anskaffelser. På tross av dette må det også påpekes at utviklingen ikke bør være overraskende for noen. Terskel for innklaging til KOFA eller rettsapparatet er forholdsvis lav for leverandørene. Dette gjelder særlig i anskaffelser hvor spesialisthelsetjenesten er eneste kunde i markedet. Videre har rettspraksis tydelig vist at tolkningen av regelverket praktiseres strengt. Anskaffelser i det offentlige er blitt et juridisk spisskompetanse område, hvor også juristene er uenige om fortolkning av regelverket på flere områder og hvor svarene på hva som er rett og galt i forhold til lov og forskrift lett kan fortone seg som et fortolkningsspørsmål. For å snu denne utviklingen er det derfor viktig å øke kunnskapen og den generelle debatten rundt praktisering av regelverket på en måte som fremmer og ikke hindrer innovasjon. Videre er det viktig å se på andre virkemidler knyttet til anskaffelsesprosessen som kan styrke innovasjonsarbeidet. 8. Innovasjon, anskaffelser og risiko For en offentlig oppdragsgiver er før-kommersielle anskaffelser og kjøp av innovative løsninger gjennom for eksempel prosessen konkurransepreget dialog forbundet med større risiki enn man finner i ordinære anskaffelsesprosesser hvor det som skal kjøpes er tydelig definert på forhånd. Erfaringsbasert kunnskap uttrykt gjennom diverse rapporter og artikler 28, anbefaler at offentlige oppdragsgivere gjennomfører en risikoanalyse som en del av forberedelsene til innovative anskaffelsesprosesser. Risiko-kartet i figuren nedenfor er konsentrert rundt fem hovedområder for risiko ved innovative anskaffelser. Dette er risikier som er organisatoriske, finansielle, markedsorienterte, teknologiske eller omdømmemessige. 28 For eksempel Risk Management in the Procurement of Innovation. Concepts and Empirical Evidence in the European Union (European Commission, 2010) 17

36 Fig. 6, Risikomatrise Helse Vest RHF Organisatorisk/institusjonell risiko er knyttet til risikoen for at anskaffelsen feiler av grunner som ligger innenfor oppdragsgivers egen organisasjon. Inkludert i dette er definisjons-risikoen som kan beskrives som risikoen for å feile i å definere og kommunisere oppdragsgivers behov. Definisjonsrisikoen er særlig høy ved innovative anskaffelser fordi oppdragsgiver i disse tilfellene må definere sitt behov ut fra funksjon og målbilder, uten å kjenne det konkrete produktet, fremfor detaljert spesifikasjon av det som ønskes kjøpt. En annen organisatorisk risiko er relatert til den interne (hos oppdragsgiver) organisasjons evne og kapasitet til å akseptere og absorbere nye produkt eller tjenester. Produktene kan for eksempel vise seg å ikke være kompatible med eksisterende produkt og/eller institusjonelle rutiner og prosesser. Denne risikotypen handler også om oppdragsgivers risiko for å funksjonsbeskrive løsninger som skal operere innenfor juridiske rammeverk som leverandørmarkedet helt eller delvis er ukjent med (for eksempel personvern, pasientinformasjon og lignende), eller hvor det juridiske rammeverk endrer seg i løpet av innovasjonsprosessen. Finansiell risiko innen offentlige anskaffelser er i hovedsak todelt for oppdragsgiver. En er knyttet til usikkerhet i å overholde budsjett ved en konkret anskaffelse (gjerne investeringskjøp). Den andre er knyttet til risikoen med å få finansiert prosessen ved selve anskaffelsen, dette kan være organisert som et prosjekt eller lignende. I tilknyting til den første, er det også risiko, særlig ved innovative anskaffelser, knyttet til at kontraktens gjenstand faktisk ikke blir levert, slik at ytterligere kostnader tillegges fordi man må finne ny 29 Risk Management in the Procurement of Innovation. Concepts and Empirical Evidence in the European Union (European Commission, 2010) 18

37 leverandør og/eller starte prosessen igjen fra begrunnelsen. Ved innovative anskaffelser har også oppdragsgiver en risiko for at leverandør og/eller marked ikke i nødvendig grad får ekstern finansiering av sin innovative virksomhet. Markedsrisiko finner man på leverandør- og etterspørselssiden. Etterspørselsrisiko oppstår for leverandører når disse har investert tungt i forskning og utvikling og innovative aktiviteter for et produkt uten at markedsetterspørselen er stor nok til å gi nok avkastning på investeringen. Den offentlige oppdragsgiveren som initierte innovasjonen, blir kanskje den eneste kunden. For å unngå dette, kan offentlige oppdragsgivere samle sine behov, slik at den aktuelle leverandør ser mulighet for å få dekket sin investering innen rimelig tid. Dette kan for eksempel være et samarbeid mellom helseregionene. En annen problemstilling for den innovative leverandøren er at man kan ha eksponert sin know how til markedet, og dermed åpnet opp for at konkurrenter med en nest best, eller en andregenerasjons løsning, overtar markedet. Dette er den klassiske markedsrisikoen for enhver innovativ aktør. For den offentlige oppdragsgiver kan markedsrisiko være knyttet til risikoen for at man ikke finner relevante og kapable leverandører i markedet som er kompetent og villig til å gå gjennom en innovasjonsfase for å dekke den offentlige oppdragsgivers behov. Målbildene fra oppdragsgiver kan oppfattes som for radikale og risikofylte for leverandørene. Teknologisk risiko oppstår for eksempel manglende ferdigstillelse av produktet, ytelse under definerte krav, feil ytelser etc. for årsaker som kan knyttes til teknologiske forhold. Teknologisk risiko kan også oppstå fordi leverandører ikke klarer å finne en løsning som var lovet, at leverandøren har valgt feil eller suboptimal teknologi, prematur teknologi eller teknologi som ikke matcher standarder eller andre krav som oppdragsgiver må stille. Videre kan oppdragsgiver oppleve at straks en teknologisk løsning er valgt fremfor et antall andre alternative løsninger, kan det være svært vanskelig å skifte over til et annet alternativ om det første alternativet feiler. Dette kan skape problemer særlig i de tilfeller hvor anskaffelsen skjer før konkurrerende teknologier har blitt undersøkt nøye nok. Innovative anskaffelser er anderledes enn ordinære anskaffelser fordi ved innovative anskaffelser er hele eller deler av kontraktens gjenstand usikker og/eller ukjent i sin endelige form. Dette faktum reiser spørsmål om i hvilken grad det er mulig å skrive gode, balanserte kontrakter som reduserer teknologisk risiko for oppdragsgiver, uten å samtidig løfte all teknologisk risiko over på leverandør. Teknologisk risiko er også knyttet til muligheten for et teknologisk lock-in som følge av den teknologiske løsningen som blir valgt. Det vil si at markedet blir låst til en bestemt teknologi eller et bestemt produkt, fordi alternativene ikke er attraktive før mange velger å bruke dem, men få vil velge dem før de er attraktive. Turbolens- og omdømmerisiko er risiko knyttet til at større innovative prosjekt mislykkes som følge av en rekke uforutsette hendelser som får en eller flere av aktørene i prosessen til å revurdere sine prioriteringer, endre sine forventninger, som i sin tur leder til uhensiktsmessige reaksjoner fra andre aktører i prosessen. 19

38 9. Forbedringsområder og muligheter Innovasjon har alltid vært en sentral kilde til verdiskaping og for utvikling av velferdssamfunnet. Økt verdiskaping oppnås stort sett enten ved økt bruk av ressurser eller ved å bruke ressursene på en bedre måte. Studier indikerer at kun en begrenset del av veksten kommer fra økt mengde av det som går inn i produksjonen og at økt verdiskaping skjer først og fremst når mennesker bruker ressursene på nye og smartere måter 30. Det er derfor et opplagt ansvar for spesialisthelsetjenesten å utnytte innovasjon for å forvalte offentlige midler på en best mulig måte. Det har vist seg ved flere offentlige anskaffelser, særlig av teknologisk avansert utstyr/tjenester, at man kan pådra seg store kostnader og økt tidsbruk ved endringsordrer i kontrakter eller også kanselleringer av kontrakten, på grunn av at man før anskaffelsens oppstart ikke hadde god nok kunnskap- og/eller strategier for å vurdere hvilke anskaffelsesprosedyrer som burde benyttes. Så selv om det finnes til dels store risiki knyttet til innovative anskaffelser og før -kommersielle anskaffelser, finnes det også risikier knyttet til å ikke være innovativ. Langsiktig planlegging av anskaffelsesprosesser er en viktig forutsetning for mer innovative innkjøp. I best practice - publikasjoner kommer det tydelig frem at fokuset, uansett anskaffelse, må være på behovsidentifikasjonsfasen. Det er i denne tidlige fasen at muligheten for en god, innovativ anskaffelse legges. Tradisjonelt i offentlig sektor involveres innkjøpskompetanse ikke på dette stadiet. Innkjøpskompetanse hentes gjerne inn for å gjennomføre selve de tekniske prosessene ved en anskaffelse, og starter gjerne ved at en skal lage en kravspesifikasjon som tilbyder da skal svare på, uten at den ansvarlige for innkjøp har noen dyptgående innsikt i de behov som skal dekkes. For å kunne gjennomføre gode anskaffelser er det derfor viktig at det etableres tverrfaglig samarbeid så tidlig som mulig. Figur 7 viser et forløp for- kommersielle produkter og tjenester, og viser hvor fokuset tradisjonelt ligger, merket gult. Det er gjerne i denne fasen fagpersonell og merkantilt personell setter seg sammen for første gang, for å få en kontrakt på plass. Ved å starte samarbeidet tidlig vil en fra starten kunne legge et anskaffelsesløp basert på en innovativ tilnærming og partene bør derfor møtes senest på behovsspesifiseringstidspunktet. Slike tverrfaglige strukturer må inn i anskaffelses-planer og strategier i spesialisthelsetjenesten og det må opparbeides kompetanse og kunnskap slik at det blir en del av en kulturbygging for å bli bedre på innovative anskaffelser. Det må også være et fokus og forventningskrav i ledelsen. 30 Kilde: Rosenberg, Nathan (2004) «Innovation and Economic Growth» 20

39 d Mulighet for påvirkning av løsning og kostna Behovspesifisering Markedsanalyse Kravspesifisering Anbudsinvitasjon Evaluering Forhandlinger Kontrakt/avtale Implementering Oppfølging Forbedring Fig 7, Muligheter for påvirkning av løsning og kostnad i innkjøpsprosessen Innkjøpsprosessen Dialog og tilpasning av anbudet til markedet Regelverket om offentlige anskaffelser er ikke til hinder for kontakt med markedet så lenge hensynet til konkurranse og likebehandling ivaretas. Innovative anskaffelser krever i tillegg til god planlegging, en åpen dialog med leverandørene i en tidlig fase av anskaffelsen, det vil si før konkurransen utlyses. Gjennom dialogen får markedet informasjon om oppdragsgivers utfordringer, behov og planer og oppdragsgiver kan til gjengjeld få verdifulle innspill om aktuelle muligheter i markedet. For å tilrettelegge for at nye innovative løsninger skal komme inn på markedet har det offentlige et ansvar for å strukturere anbudene på en måte som sikrer konkurranse. Anskaffelser over terskelverdi skal lyses ut i hele EU, og det er en grunnleggende forutsetning at anbud ikke skal være diskriminerende. Det er en viktig innkjøpsjobb å finne grensen mellom hva som er diskriminerende, og hva som er god markedstilpassning. En god markedstilpasning, med en tilnærming for å tiltrekke seg små- og mellomstore bedrifter, er ikke diskriminerende, snarere tvert om. En vesentlig andel av forskning og utvikling skjer i små og mellomstore bedrifter og det er derfor sentralt at konkurransen ikke bidrar til å utelukke miljøer som kunne ha tilført spesialisthelsetjenesten nye og innovative produkter og tjenester. En kjent metode for å få lavere priser i markedet er å samle volum under større kontrakter. Her bør man vurdere å dele inn i flere mindre konkurranser og/eller gi anledning til å legge inn deltilbud. Da kan man åpne konkurransen også for nisjeleverandører. Videre kan en ha en inndeling som gjør at man ikke forutsetter leveranse for hele landet, for på den måten å åpne konkurransen for små og mellomstore bedrifter. Disse tilnærmingene passer godt inn i et rammeverk for innovative anskaffelser, da en mer målrettet tilnærming til markedet letter kan identifisere og tilrettelegge for gode, innovative løsninger. Ytelses- og funksjonskrav versus tekniske krav Som tidligere nevnt har utviklingen gått i en retning av stadig mer detaljerte kravspesifikasjoner i anskaffelser. I forskrift om offentlige anskaffelser 8.3 og 17.3 heter det blant annet: Anskaffelsen bør spesifiseres ved en behovsspesifikasjon eller angivelse av funksjonskrav. Videre står det at tekniske spesifikasjoner skal gi leverandørene like 21

40 muligheter og må ikke medføre unødvendige hindringer for konkurranse om offentlige kontrakter. 31 Det synes å være en forholdsvis bred enighet, på tvers av ulike fagmiljøer, om at svært detaljerte kravspesifikasjoner er til hinder for nye løsninger og innovasjon. Dette gjelder særlig innenfor tjenesteleveranser og mer kompliserte vare/utstyrsleveranser hvor utviklingshastigheten er høy. Det er også en vanlig problemstilling at fagmiljøer spesifiseres krav med utgangspunkt i allerede kjente produkter/tjenester fordi det oppleves arbeidskrevende å tilpasse seg nye produkter eller tjenester. Spesifisering av krav er derfor en avgjørende del av anskaffelsesprosessen, men også kanskje den vanskeligste. Det er gjennom denne prosedyren at oppdragsgiver skal sikre seg at den får en ytelsen som oppfyller behovene. For å styrke innovasjonsarbeidet gjennom anskaffelser er det derfor sentralt å øke kompetansen og få erfaringer rundt metoder for kravspesifisering som fremmer innovasjon. Det er også nødvendig med en viss handlefrihet fra ledelsen for å satse på nyvinninger. Fordeler med behovs- og funksjonskrav På oppdrag fra Udbudsrådet i Danmark ble det i november 2010 foretatt en analyse av gjennomførte funksjonsanskaffelser i Danmark 32. Analysen gjelder kun anskaffelser av tjenester, men gir også innsikt i gjennomføring av anskaffelser basert på funksjonskrav generelt. Analysen påpeker en klar sammenheng mellom funksjonsanskaffelser og innovasjon, og påpeker flere fordeler ved bruk av funksjonskrav: 1. En af de væsentligste fordele ved at anvende funktionskrav er, at disse sætter fokus på resultater og bestillers behov frem for aktiviteter og proceskrav. Dette styrker muligheden for at få mere værdi for pengene. Samtidig sikres det, at bestiller undgår fordyrende tilkøbsydelser. Disse bliver nødvendige, hvis bestiller løbende identificerer behov, som ikke er inkluderet af den oprindelige tekniske kravspecifikation. 2. En anden væsentlig fordel er, at funktionskrav kan sikre den offentlige sektor adgang til markedets nyeste viden og førende standarder: For gennem funktionskrav kan virksomhederne introducere nye og mere effektive tilgange til at løse de offentlige opgaver. Også dette styrker muligheden for løsninger, der samlet set leverer mest værdi for pengene. 3. Da funktionsudbud giver de private leverandører større frihed til at tilrettelægge opgaveløsningen på den mest effektive måde, styrkes virksomhedernes incitamenter til at byde på offentlige opgaver. Dermed skærpes konkurrencen om de offentlige opgaver html 32 Ernst & Young: Analyse af funktionsudbud, nov

41 4. Investeringer i innovationen og nye tilgange til opgaveløsningen kan styrke leverandørens konkurrenceposition på markedet og øge leverandørens ejerskab til opgaven hvilket kan lede til et bedre samarbejde mellem leverandør og bestiller. Les mer om utfordringer i bruk av funksjonskrav i vedlegg 4 Valg av konkurranseform Lov og forskrift om offentlige anskaffelser åpner for flere forskjellige former for konkurranse. Selv om åpen anbudskonkurranse er den absolutt mest brukte metoden, finnes andre former som legger mer til rette for innovative løsninger. I en åpen anbudskonkurranse krever det at man er tydelig i de funksjonelle kravene, da det ikke tillates noen forhandling i løpet av prosessen, mens man i konkurranse med forhandlinger og konkurransepreget dialog har flere muligheter i så måte. Lovverket åpner for konkurranseformer som i større grad er bygget på dialog mellom partene. Konkurranse med forhandlinger er en tradisjonell forhandlet konkurranse, og åpner for stor fleksibilitet, så lenge alle som det forhandles med får samme muligheter til å forhandle. Konkurranseformen kan imidlertid kun benyttes - Ved tjenestekontrakter hvor tjenesten som skal leveres er av en slik art at det ikke er tilstrekkelig grad kan fastsettes så nøyaktige spesifikasjoner, at valg av det beste tilbudet ikke kan skje etter reglene for åpen eller begrenset anbudskonkurranse. - I særlige tilfeller hvor vare-, tjeneste- eller bygge- og anleggskontraktens art eller tilknyttede risiko ikke tillater samlet prisfastsettelse på forhånd. - Ved bygge- og anleggskontrakter hvor arbeidene skal utføres utelukkende til forsknings-, forsøks- eller utviklingsformål, og ikke for å sikre lønnsomhet eller inntjening av forskningseller utviklingskostnader. Den nyeste formen for konkurranse er konkurransepreget dialog. I denne prosessen går en inn i en dialog med flere leverandører og utvikler en kravspesifikasjon i samarbeid med leverandørene, som de igjen gir et tilbud på. Konkurransepreget dialog kan benyttes ved tildeling av særlig komplekse kontrakter. En kontrakt er definert som særlig kompleks når: - oppdragsgiver ikke er i stand til å, i samsvar med 17-3 tredje ledd, objektivt å presisere de tekniske vilkår, som kan oppfylle deres behov og formål eller objektivt å presisere de rettslige eller finansielle forhold i forbindelse med et prosjekt. To gode eksempler på konkurransepreget dialog har vi i anskaffelsen av ikt-løsningen Altinn II i Skatteetaten og Difis erfaringer fra prosjektet anskaffelse av nye Ehandelsplattformen (EHP). Skatteetaten hadde i utgangspunktet en leverandør som driftet, forvaltet og videreutviklet den eksisterende Altinn-løsningen (innlevering og behandling av selvangivelse) og trengte leverandør på tre områder: drift, applikasjonsforvaltning og videreutvikling. Avtaler skulle inngås med maksimalt to leverandører og viktige mål for prosjektet var å sikre kontinuitet for tjenester, etablere nye og markedsprisede avtaler, sikre at skifte av leverandør var en realistisk mulighet og videreutvikle løsningen i forhold til behov og krav. Avtaleområdet videreutvikling ble vurdert til å være særlig komplisert og konkurransepreget dialog ble vurdert til å være beste løsning for å sikre alle potensielle leverandører mulighet til å bli kjent med de forhold som skulle vektlegges ved deltagelse og tildeling av kontrakt. Skatteetaten ramser opp følgende som fordeler konkurransepreget dialog: 23

42 Sannsynlighet for å få bedre og mer fremtidsrettet løsning og avtaleverk Mer attraktivt for potensielle leverandører ved at det var større sannsynligheten for å kunne gi et tilbud i tråd med kundens behov og rammer. Følgende ble listet opp som ulemper ved konkurransepreget dialog: Større ressursinnsats for kunden ved konkurransepreget dialog, enn ved konkurranse med forhandlinger Større sannsynlighet for forsinkelse frem til kontrakt og dermed større sannsynlighet for senere produksjonssetting av ny funksjonalitet Difi skulle i sitt prosjekt anskaffe en ny e-handelsplattform (EHP). Formålet med bruk av konkurransepreget dialog var i hovedsak at man ønsket å utfordre leverandørene for å få til en e-handelsplattform som var innovativ i forhold til teknisk løsning. Ved siden av ønsket man å bruke dialogfasen for å få på plass en god finansieringsmodell for drift av plattformen. Prosessen startet sommeren 2008 med prekvalifisering om å få delta i konkurransen. Difi gikk videre inn i selve dialogfasen med fem leverandører som var varslet om at det ville bli gjennomført flere dialogrunder før endelig konkurransegrunnlag var klart. Konkurranseformen var ny også for leverandørene og det ble gjennomført flere dialogrunder som første til at endelig konkurransegrunnlag ble sendt ut i juli 2009, og kontrakt ble inngått med leverandør i november Difi opplyser at de har gode erfaringer både med prosessen og med selve resultatet, for selv om det var ressurskrevende både for kjøper og tilbyder, ble resultatet for Difi en halvering av kostnadene i selve anskaffelsen. For de leverandørene som ikke fikk kontrakt, ble det derimot et tap estimert på to-tre millioner per leverandør. Dette dekket ikke Difi noe av. Les mer om konkurransepreget dialog og begge disse prosjektene i vedlegg Samarbeid med leverandører Samarbeid med leverandører er et helt nødvendig bidrag for å skape innovasjon og på den måten sørge for å anskaffe de riktige produktene og tjenestene for å gi våre pasienter best mulig behandling. Samarbeidet skal være motivert ut fra kunnskap og kompetanse som skal komme pasientene til gode, og må skje på en slik måte at ingen trekker verken helseforetakene eller leverandørenes uavhengighet, integritet eller medisinske vurderinger i tvil. Helseforetakene i Norge har samarbeidsavtaler 34 med Leverandører for helse-norge (LFH) og med Legemiddelindustrien (LMI) for å skape et samarbeid preget av ryddighet og åpenhet. Samarbeidsavtalene skal revideres i 2012 med sikte på å tydeliggjøre enda bedre på hvilke måter leverandører og helseforetakene sammen kan skape innovasjon og utvikling. Helse Sør-Øst har et tett samarbeid med LMI og LFH blant annet med et fast trepartssamarbeid hvor innovasjon og forskning/utvikling er en naturlig del. Det er ønskelig å 33 Se vedlegg 3 Konkurransepreget dialog 34 sorost.no/omoss/avdelinger/innkjop oglogistikk/documents/samarbeidsavtale_lmi_pr_2006.pdf 24

43 innlemme de tre andre regionene i dette samarbeidet våren Et naturlig punkt på agendaen i et slikt samarbeid er å se på mulige samarbeidsprosjekter innen innovasjon og forskning. Helseforetakene ønsker også å samarbeide med andre leverandører om innovasjon og gjerne da leverandørorganisasjoner som IKT Norge, Abelia og andre hvor samarbeidet kan legges både på strategisk- og praktisk plan. 11. Anbefalinger fra gruppen Arbeidsgruppen har erkjent gjennom dette arbeidet at det er har vært for lite rom for innovasjon i helsesektorens anskaffelser. For å bedre på dette må det til en forankring i strategier og ledelse ved å vektlegge kulturbygging, økt kunnskap og kompetanse for innovasjon både hos ledelse og i fagmiljøene. Det må også legges til rette for samarbeid på tvers innad i organisasjoner, mellom regionene og med leverandørindustrien. Ledelse, kultur og kunnskap Skal helseforetakene lykkes med å sette innovasjon og anskaffelser på dagsorden må ledelsen legge til rette for- og gjøre det legitimt å tenke muligheter for nye løsninger før den konkrete anskaffelsesprosess har kommet for langt. Denne måten å arbeide må inngå som en naturlig del av kulturen i helseforetakene. Fokus og behovet for nye og bedre løsninger må inn i planleggingsfasene tidlig og inngå i overordende planer. Det bør oppfordres til tverrfaglig diskusjon som en del av forberedelsene til kommende anskaffelser. Det er viktig å komme bort fra en situasjon hvor det er innkjøpsmiljøene alene som fastlegger anskaffelsesstrategier eller hvor tunge fagmiljøer får en for dominerende rolle i forberedelsene til anskaffelsene gjennom fastleggelse av detaljerte faglige spesifikasjoner. Videreutviklingen av kompetansebasen i helseforetakene er viktig på dette området. Usikkerheten og tendensen til restriktiv tolking av lover og forskrifter på innkjøpsområdet, medfører at det behov for mer kunnskap om rammer og muligheter for å se innovasjon og anskaffelser i sammenheng. Arbeidsgruppen vil derfor konkret anbefale at det i forlengelsen av dette arbeidet nedsettes en arbeidsgruppe som utvikler en praktisk veileder for anskaffelser hvor innovasjon og innkjøp sees i sammenheng. Dette arbeidet bør skje som et samarbeid mellom de regionale helseforetakene og Hinas i samarbeid med Difi som har et generelt ansvar på dette felt. Våren 2012 vil Difi lansere nye innovasjonssider på sine nettsider hvor en viktig del vil være veiledning om hvorfor og hvordan man skal gjennomføre innovative anskaffelser. Dette blir en generell veileder som kan brukes som grunnlag i det videre arbeidet med sektorbaserte veiledninger. Arbeidsgruppen anbefaler oppfølging/tiltak innenfor følgende mer generelle områder: - Skape kultur for innovasjon internt, for eksempel ved tverrrfaglig idemyldring før oppstart av prosjekter og faste leverandørkonferanser i forkant - Sørge for at innovasjon i anskaffelser er med inn i overordnende strategidokumenter og planer for foretakene - Legge til rette for innovativt samarbeid med leverandører og leverandørorganisasjoner for eksempel ved å arrangere felles konferanser og leverandørmøter, og ved å gjennomføre praktiske prosjekter - Utvikle struktur for informasjonsflyt for å kunne ta i mot- og følge opp gode ideer både fra eksterne og internt (f.eks næringsliv fra andre bransjer) 25

44 Arbeidsgruppen foreslår videre følgende konkrete oppfølgingsoppgaver: - Samarbeide med Direktoratet for forvaltning og IKT (Difi) om å utarbeide en sektorbasert konkret veileder for innkjøpere og fagmiljøer. Arbeidsgruppen bør kunne gis et oppfølgingsmandat for å lage en praktisk veileder på området. - Igangsette gjennomføring av foreslåtte (evt. andre) piloter for før-kommersielle anskaffelser. Dette bør følges opp gjennom intern diskusjon innen og mellom regionene om hvilke piloter som bør gjennomføres og hvordan dette kan gjøres i et praktisk samarbeid. Det finnes allerede flere etablerte samarbeidsfora mellom helseregionene i Norge. Arbeidsgruppen mener særlig fora innen IKT og innkjøp bør utnyttes til å se på mulige samarbeidsprosjekter og tiltak for å øke kunnskapen til fagmiljøer og innkjøpsfunksjoner på tvers av regionene. Det vil også være naturlig å fortsette et tett samarbeid med Difi og Innovasjon Norge både på generelt grunnlag, men også i konkrete prosjekter som å utarbeide en veileder og konkrete anskaffelsesprosjekter. Samarbeid på tvers av regionene For å komme rask videre på dette området vil arbeidsgruppen anbefale at det i stor grad bygges videre på det arbeidet som allerede er gjort i fellesskap mellom de regionale helseforetakene og bruke de eksisterende samarbeidsutvalg som finnes. Det gjelder for eksempel å bygge videre på den felles tiltaksplan for innovasjon de regionale helseforetakene allerede har vedtatt og videreføring av dette gjennom koordineringsgruppen hvor samarbeidet skjer mellom regionene, Innovasjon Norge og Norges Forskningsråd under ledelse av Helsedirektoratet. Det gjelder også deler av det felles arbeid som er i gang gjennom Nasjonalt IKT. Her er det blant annet nedsatt en gruppe som vurderer tiltak knyttet til innovasjon og IKT. Arbeidsgruppen vil understreke at det er betydelige gevinster ved å se disse tiltakene i sammenheng og knyttet opp mot anskaffelser. Særlig vil det være viktig å fokusere på områder hvor helseforetakene har felles utfordringer og hvor det er mye å hente fra hverandre. Arbeidsgruppen vil sterkt anbefale at regionene bestreber seg på finne samarbeidsmodeller hvor den enkelte region kan fronte en et anskaffelsesområde på vegne av de øvrige. En mulighet er å foreta en systematisk gjennomgang nasjonalt i spesialisthelsetjenesten for å avdekke områder som kan være aktuelle for innovative anskaffelser. Dette kan være i akuttkjeden, medisinsk- og kirurgisk område, laboratorievirksomhet, røntgen, medisinskteknisk utstyr eller lignende. Målet meddette er å utvikle gode og ressurseffektive løsninger for kjernevirksomheten, altså pasientbehandling og også i støtteområdene. Et eksempel er at man kan komme fram til mulige løsninger som kan bidra til god samhandling mellom spesialisthelsetjenesten og førstelinjetjenesten for å bedre pasientbehandlingen nær pasientens hjemsted. Dette kan frigjøre ressurser i spesialisthelsetjenesten. For eksempel vil hjemmedialyse, desentraliserte røntgenløsninger og andre løsninger for desentralisert behandling, vise seg å være viktige områder i årene som kommer. Nasjonalt nettverk for innkjøp (NNI) er en arena hvor innkjøpslederne i de regionale helseforetakene møtes jevnlig. Dette vil også være et naturlig forum for samordning av innovative anskaffelser. 26

45 Samarbeid med leverandørindustrien Som skissert tidligere i rapporten har helseforetakene i noen grad et formalisert samarbeid med enkelte leverandørorganisasjoner. Selv om det vil være naturlig at man på basis av konkrete prosjekter søker samarbeid direkte med ulike leverandører, anbefaler også gruppen at man utnytter de samarbeidsavtaler man har med Legemiddelindustrien (LMI) og Leverandører for helse-norge (LFH) og sammen ser på muligheter for å utvikle læringsarenaer sammen. Dette kan for eksempel være innovasjonskonferanser. Leverandørindustrien er meget interessert i denne type dialog og så lenge denne dialogen holdes adskilt fra de konkrete anskaffelsesprosesser, vil det kunne være en verdifull måte å bygge opp kunnskap og kompetanse om innovasjon og anskaffelser. Arbeidsgruppen vil anbefale at RHFene er åpne for dialog og kontakt med de tunge organisasjonene som representerer ulike deler av næringslivet. Finansiering av pilotprosjekter innen før kommersielle anskaffelser Det er en utfordring å finansiere denne nye måten å drive anskaffelser, to av hovedmodellene kan beskrives slik: 1. Gjennom Innovasjon Norge har staten etablert en gunstig ordning for risikoavlastning for samarbeidsprosjekter med næringslivet. Det gjelder ordningen med Forskningsog utviklingskontrakter (OFU- kontrakter). Helseforetakene har lang erfaring med finansiering av innovasjonsprosjekter gjennom denne ordningen. Så langt har ikke utnyttelsen av ordningen vært direkte knyttet opp til anskaffelser. Innovasjon Norge har ved rekke anledninger pekt på behovet for denne kopling. Arbeidsgruppen vil anbefale at denne muligheten blir utnyttet så langt mulig og at det innledes et tett samarbeid Innovasjon Norge om dette. 2. De regionale helseforetakene kan budsjettere med egne midler knyttet til særlig komplekse anskaffelser og hvor det kan være aktuelt med før - kommersielle løp. Ser vi dette i lys av kanselleringer og kostnadspådrag i kontrakter i helsesektoren, vil dette kunne være vel anvendte midler. Mulige samarbeidsprosjekter i før kommersielle anskaffelser EU kommisjonen har gjennom en serie policy- dokumenter kommet med klare anbefalinger for å styrke innovasjon i anskaffelsene, dette knytter seg både til å utnytte handlefriheten innen de mer tradisjonelle anskaffelsene ved å vektlegge muligheten for legitime dialoger med leverandørindustrien innen det vi kaller innovative anskaffelser og til å gå opp nye veier gjennom det som betegnes som før - kommersielle anskaffelser, det vil si samarbeid med leverandørindustrien før selve anskaffelsen. Det kan være betydelige gevinster for helseforetakene ved å teste ut de nye måter EU kommisjonen anbefaler. Gevinster ved før - kommersielle anskaffelser kan særlig være knyttet til følgende: Pilotfasen kan avdekke faren for kostbare endringer underveis som kan fordyre kontraktene. Aktuelle tiltak kan forberedes og hensyntas i den endelige anskaffelsen Unngå situasjoner med undervurdering av kompleksiteten i en leveranse ved utviklingsaspekter blir avklart gjennom pilotprosjekter før selve anskaffelsen. At leveransen ikke er en hyllevare blir lettere avklart og håndtert forut for anskaffelsen 27

46 De interne organisatoriske og kompetansemessige forutsetninger som leveransen krever, kan bli identifisert i pilotfasen og derved legge forholdene bedre til rette i selve anskaffelsesfasen. Unngå å kjøpe gårsdagens løsninger ved at innovasjonsmulighetene er en del av pilotfasen og at risikoen ved disse blir identifisert og tatt hensyn til. Arbeidsgruppen vil derfor anbefale å vinne erfaringer gjennom denne modellen ved å iverksette noen pilotprosjekter. En hensiktsmessig måte å organisere pilotarbeidet kan være å sette et enkelt RHF i front på et område på vegne av de øvrige og at man legger opp til tett informasjonsutveksling om erfaringene. Dette for å unngå dobbeltarbeid og raskere kunne vinne erfaringer som alle kan dra veksler på. Arbeidsgruppen vil anbefale at dette blir fulgt opp i konkrete diskusjoner mellom de regionale helseforetakene dersom det er tilslutning til denne måten å utprøve nye modeller i anskaffelsene, gjerne med utgangspunkt i disse konkrete pilotprosjektene som arbeidsgruppen har drøftet som illustrasjoner og eksempler (eksemplene har kommet fra de respektive RHF): Før-kommersielt pilotprosjekt knyttet til informasjonssystem for data og logistikk i den akuttmedisinske kjeden (Helse Midt-Norge) Pilotprosjekt for identitetshåndtering, tilgangskontroll og sporbarhet knyttet til nødvendig pasientinformasjon i en samhandlingskjede (Helse Midt-Norge) Pilotprosjekt for samspill mellom sykehus og primærhelsetjeneste (Helse Midt-Norge) Pilotprosjekt for å se på legemiddelhåndtering fra apotek til pasient med elektronisk track (Helse Vest) Pilotprosjekt for helhetlig logistikk for bildelagring (Helse Vest) Pilotprosjekt for felles innføring av kliniske systemer - underleveranser til FIKS 35, - prosjektet (Helse Nord) 35 nord.no/helse nord nytt/han skal lede fiks ferdig article html 28

47 12. Referanseliste Analyse af funktionsudbud. Utarbeidet av Ernst & Young for Udbudsrådet (2010) d.pdf Bergen kommune : pilotprosjekt for sporingssystem for demente. Nasjonalt program for leverandørutvikling (2011) Compilation of results of the EC survey on the status of implementation of pre-commercial procurement across Europe (2011) Directive 2004/18/EC of the European Parliament and of the Council (2004) [EUs innkjøpsdirektiv som også er styrende for Norge]. Innovasjonsmeldingen : Et nyskapende og bærekraftig Norge (2008) St. meld nr. 7 ( ). Innovation and Economic Growth. By Nathan Rosenberg (2004) Innovation and Public Procurement. Review of Issues at Stake. Study for the European Commission (2005), Fraunhofer Institute Systems and Innovation Research Innovationsupphandling : Betänkande av Innovationsupphandlingsutredningen (2010) SOU 2010:56 Lov og forskrifter om offentlige anskaffelser (LOA/FOA) Lov om offentlige anskaffelser : Lov av 16. juli 1999 nr Forskrift om offentlige anskaffelser : FOR nr 402 sist endret National Innovative Procurement Plan. Department of Health (2009) documents/digitalasset/dh_ pdf Pre-commercial Procurement : driving innovation to ensure high quality public services in Europe (2008) Pre-commercial Procurement for Intelligent Transport Systems. The P3ITS Handbook : A guide for PCP Actors (2011) 29

48 Risk Management in the Procurement of Innovation : Concepts and Empirical Evidence in the European Union. European Commission (2010). Samarbeidsavtale mellom Helse Sør-Øst RHF og Legemiddelindustriforeningen. Fagportal for offentlige anskaffelser hvor Difi tilbyr kunnskap og veiledning til offentlige innkjøpere, virksomhetsledere og leverandører. Norsk nettsted for utlysning av offentlige anbud. / Intelligent Transport Systems and Services in Europe (P3ITS); prosjekt for Pre-Commercial Public Procurement for ITS innovation and deployment Europeisk nettsted for utlysning av offentlige anbud. 13. Vedlegg Vedlegg 1, Kjennetegn ved før-kommersielle anskaffelser Vedlegg 2, Eksempler på innovasjon i offentlig innkjøp i Norge Vedlegg 3, Konkurransepreget dialog Vedlegg 4, Utfordringer ved bruk av funksjonskrav Vedlegg 5, Status for før-kommersielle anskaffelser i utvalgte EU-land Vedlegg 6, Innovative anskaffelser gjennom kategoristyring i Helse Vest 30

49 Vedlegg til rapport Fremme innovasjon og innovative løsninger i spesialisthelsetjenesten gjennom offentlige anskaffelser Rapport utarbeidet av en nasjonal arbeidsgruppe høsten 2011 for utredning innovative og før kommersielle anskaffelser i norske helseforetak. Vedlegg 1, Kjennetegn ved før-kommersielle anskaffelser Vedlegg 2, Eksempler på innovasjon i offentlig innkjøp i Norge Vedlegg 3, Konkurransepreget dialog Vedlegg 4, Utfordringer ved bruk av funksjonskrav Vedlegg 5, Status for før-kommersielle anskaffelser i utvalgte EU-land Vedlegg 6, Kategoristyring og innovasjon i Helse Vest

50 Vedlegg 1 til rapport om innovative- og før-kommersielle anskaffelser 2012 Kjennetegn ved EUs anbefalte prosedyre for før kommersielle anskaffelser Tildeling av FoU kontrakter iht. en tre trinns prosess: Tydelig annonsering av anskaffelsen av FoU innen hele EU, hvor det fremgår at flere tilbydere vil bli tilbudt å konkurrere parallelt, hvor mange faser konkurransen består av, samt forventet varighet av hver fase. Kommisjonens anbefalte prosedyre for PCP tilsier 3 faser med gradvis utsiling av antall deltakere. (Et gitt antall leverandører tildeles kontrakt for fase 1, hvor deres ideer blir evaluert. Deretter tildeles enkelte av leverandørene kontrakt for fase 2, hvor deres prototype blir evaluert, før noen få leverandører (helst min. to) tildeles kontrakt for fase 3 utvikling av en testserie.) Den anbefalte prosedyren innebærer at tilbydere skal likebehandles uten hensyn til geografisk plassering av selskapets hovedkontor, størrelse eller styringsstruktur. Markedsvilkår fordeling av risiko - rettigheter og plikter: Kontraktstildeling må skje på ikke-diskriminerende måte for å unngå mistanke om elementer av ulovlig statsstøtte. For å sikre optimale markedsvilkår publiseres fordeling av risiko (kostnader ved FoU), rettigheter og plikter på forhånd, herunder fordeling av immaterielle rettigheter (IPR). Oppdragsgiver skal ikke forbeholde seg retten til FoU-resultatet utelukkende til eget bruk (i slike tilfeller prosedyren konkurransepreget dialog mer egnet), men skal dele /selge IPR (immaterielle rettigheter) til den aktuelle leverandøren på markedsmessige vilkår (markedspris for IPR ligger gjerne innbakt i kostnadsfordelingen). Oppdragsgiver sikrer seg gjerne en fri lisens for intern bruk av FoU-resultatene, og kan endog stille krav i avtalen om at øvrige deltakende selskaper også får anledning til å kjøpe lisens iht. markedspris. Bruk av funksjonelle spesifikasjoner for å definere gjenstanden for PCP: Problemet som ønskes løst beskrives uten at det angis noe om type løsning og/eller den tilnærming som skal benyttes. Best value for money som tildelingskriterier: Valget av tilbud skal ikke baseres på lavest pris, men skal tildeles de som kan tilby den beste kombinasjonen av pris og kvalitet. Transparent prosess: Resultater av FoU skal som nevnt offentliggjøres etter at kontrakten er gjennomført. Kontraktsreguleringen må derfor ta høyde for at oppdragsgiver har tilgang på relevant materiale og informasjon som kan kommuniseres ut til markedet ved en etterfølgende kommersiell anskaffelse. Dette for å redusere faren for at vinneren i den prekommersielle anskaffelsen blir diskvalifisert i den senere konkurransen grunnet brudd på prinsippet om og likebehandling og ikke-diskriminering.

51 Vedlegg 1 til rapport om innovative- og før-kommersielle anskaffelser 2012 Oppsummert kan det kort sies at oppdragsgivere som følger veiledning gitt av EU for PCP har gode muligheter for å lykkes med å gjennomføre en før-kommersiell anskaffelse av FoU. Det må likevel understrekes at før-kommersielle anskaffelser krever spesialkunnskaper innenfor offentlige innkjøp og Europaparlamentet oppfordrer statene til å finansiere et utdanningstilbud samt utvikle nærmere verktøy for prosessen, eksempelvis gjennom etablering av nasjonale programmer.

52 Vedlegg 2 til rapport innovative og fø kommersielle anskaffelser 2012 Eksempler på innovasjon Den norske ballet og opera Et godt eksempel på innovasjon som en del av offentlige anskaffelser er innredning av den nye operaen i Oslo. Da Statsbygg skulle innrede operasalen ønsket de å kle de buede balkongene med tre, men det var ingen interiørleverandører som kunne levere tre-innredning med de egenskaper som var nødvendig for å ivareta strenge krav til akustikk og lydformidling. Statbygg gikk bredt ut gjennom tre-bransjeforeninger, egnen webside og i avisene for å annosere leverandørkonferanse der de presenterte sine behov og utfordringer. Gjennom denne prosessen fikk Statsbygg inn ulike forslag og endte opp, etter ordinær anbudskonkurranse, med å inngå avtale med et lite båtbygger-firma på Vestlandet som hadde erfaring i å bygge buede tre-konstruksjoner. Statsbygg var veldig fornøyd med resultatet og båtbyggeren kunne utvide sin virksomhet til interiør og retter seg nå mot internasjonale markeder. Miljøvennlige bilferger Ofte er innovasjon også et resultat av nye påbud og regler, for eksempel nye miljøkrav. Et eksempel på det er anskaffelse av nye gassdrevne ferger på Vestlandet. Stortinget har stilt krav til at nyutvikling av bilferger skal baseres på naturgass, da dette gir lavere utslipp av co2 og vesentlig lavere utslipp av Nox. Etter en lengre prosess der flere leverandører har vært inne har man i Norge lykkes med å utvikle teknologi som ikke var for dyr, og resultatet er nå at Norge er et foregangsland for bruk av gass i verden. I løpet av 2012 skal det etter planen settes inn 15 ferger med gass som drivstoff på fergestrekninger fra Rogaland til Nordland. Førkommersielle anskaffelser, kommunalt og statlig Undervisningsbygg fikk i 2008 et pålegg av av sin eier, Oslo kommune om å fase ut alle oljefyrer i Oslo-skolene innen Fordi det ikke fantes tilfredsstillende løsninger på markedet, utlyste Undervisningsbygg en idé-konkurranse og fikk inn gode forslag som de kunne gå videre med. Tre av deltakerne i denne konkurransen deltok senere i anbudskonkurransen. Statsbygg har også gjennomført før-kommersielle anskaffelser med støtte av Innovasjon Norge (OFU) som har resultert i utviklingen av nye BIM modeller (tre-dimensjonale bygningsmodeller) som gjør det enklere for Statsbygg som byggherre å styre bygningsprosjekter med leveranser fra mange, små del-leverandører. Noen av de modellene som er blitt utviklet i dette prosjektet har endt opp med å bli internasjonal standard. NHO har bistått i disse prosjektene. Miljøambulanse i Stockholm 1 Fig 6 Illustrasjon av en miljøambulanse anskaffet gjennom en innovativ anskaffelsesprosess i Stockholm läns landsting i Kilde: Stockholm läns landsting, avdeling for innkjøp

53 Vedlegg 2 til rapport innovative og fø kommersielle anskaffelser 2012 For å minske ambulansevirksomhetens miljøbelastning startet Stocholms fylkesting i 2005 arbeidet med å skaffe en grønn ambulanse. En pilotstudie gjennomført i 2006 for å undersøke ulike tekniske løsninger og oppdage de merkosnader som mer miljøpassende alternativer kan genere. Arbeidet med kravspesifikasjonen er nå fullført, men når anbudsforespørselen ble sendt ut i 2007 kom ingen anbud inn. I stedet innledet man en dialog med ulike ambulanseprodusenter for å diskutere muligheten for å utvikle en ambulanse drevet av fornybar energi. Euro-Lans Ltd, som har fått rammeavtale med Stockholm fylkeskommune, viste interesse for prosjektet. Når Mercedes-Benz Sverige lanserte en gass-drevet van - MB Sprinter 316 NGT, var de dermed et skritt nærmere å utvikle en grønn ambulanse. Utviklingsarbeidet gjennomførtes i samarbeid med Euro-Lans AB. Samspill mellom kunde og leverandør var en viktig suksessfaktor for prosjektet. Ambulansen er drevet av biogass (87% i det første året), farlige kjemikalier er fjernet fra materialet i behandlingsrommet (som PVC og ftalater) og alarmbuen er aerodynamisk utformet for å spare drivstoff. Kravene i de opprinnelige spesifikasjonene er oppfylt. En positiv effekt av prosjektet er at Euro-Lans nå har en mye større miljøbevissthet i valg av leverandører og teknologier. De leverer som standard miljøvennlige utrykningskjøretøy. Alle leverte kjøretøyer - ambulanser, samt brann og politi biler har i dag for eksempel bare halogenfri kabling. Les mer på Miljøambulansen ble innviet i mai 2009 og er i drift i Stockholm. Stockholm fylkeskommune, stiller nå disse kravene for innkjøp av nye ambulanser og arbeidet fortsetter med analyse av det kjemiske innholdet i base kjøretøyet, blant annet sammen med Mercedes-Benz. Stockholm län mener selv at deres høye kundekrav drev fram leverandøren til å finne nye løsninger og påpeker at samarbeid mellom produsenter og brukere dermed har ført til en flere gevinster for det ytre miljøet enn bare denne ene ambulansen.

54 Vedlegg 3 til rapport innovative og før kommersielle anskaffelser 2012 Konkurransepreget dialog Konkurransepreget dialog kan benyttes ved særlig komplekse anskaffelser der det er umulig for oppdragsgiver å beskrive hva som skal anskaffes. Dette kan typisk være særlig komplekse IT-kontrakter og OPS-kontrakter. Oppdragsgiver beskriver i kunngjøringen hvilket behov anskaffelsen skal dekke, og hvilke kvalifikasjonskrav som stilles til leverandørene. Det gjennomføres deretter en prekvalifisering, og oppdragsgiver innleder så en dialog med de kvalifiserte leverandørene om mulige løsninger. Under dialogfasen kan alle aspekter ved kontrakten drøftes med leverandørene (inklusive pris). Når dialogfasen er over, og leverandørene har innlevert tilbud, er det imidlertid ikke tillatt å forhandle Fornyings- og administrasjonsdepartementet har i sin veileder til reglene om offentlige anskaffelser beskrevet nærere alle anskaffelsesprosedyrer og når de kan benyttes. Se særlig kapittel 6 og 7: glene_offentlige_anskaffelser_komp.pdf Difis erfaringer fra prosjektet for anskaffelse av ny Ehandelsplattform (EHP) Formålet med bruk av prosedyren var at man ønsket å utfordre leverandørene for å få til en e-handelsplattform som var innovativ i forhold til teknisk løsning. Videre ønsket Difi å bruke dialogfasen til å få på plass en god finansieringsmodell for drift av plattformen (er kun brukerfinansiert fra offentlige virksomheter og deres leverandører). Prosessen startet sommeren 2008 med prekvalifisering om å få delta i konkurransen. Difi gikk videre inn i selve dialogfasen med fem leverandører (EDB, Ergo, Progrator Gatetrade, IBX og Hubwoo). Leverandørene var varslet om at vi kom til å gjennomføre to eller tre dialogrunder før endelig konkurransegrunnlag skulle bli sendt ut. Deretter startet man med en åpen forespørsel for å kunne få drøfte alle aspekter med leverandørene. Konkurranseformen var ny for alle leverandørene, så første dialogrunde ble gjennomført uten de ønskede resultater. Det man oppnådde i denne runden var stort sett at leverandørene ikke delte ideer, men var opptatt av å gi oss de svarene vi ville ha. Som følge av disse erfaringene fra runde en, ble det tidlig besluttet at man trengte to dialogrunder til. Hubwoo trakk seg etter første dialogrunde som følge av at de ikke trodde de kom til å få kontrakten, samt den ressursinnsats det ville kreve av dem. Da leverandørene fikk forståelse for konkurranseformen, fikk vi god nytte av runde to og tre. De var innovative og delte løsningsforslag, som i dag er implementert i løsningen, med oss. Endelig konkurransegrunnlag ble sendt ut i juli 2009, og kontrakt ble inngått med IBX i november 2009.

55 Vedlegg 3 til rapport innovative og før kommersielle anskaffelser 2012 Erfaringer Mer informasjon om Ehandelsplattformen: ALTINN II Eksempel på konkurransepreget dialog Skatteetaen hadde i utgangspunktet en leverandør som driftet, forvaltet og videreutviklet den eksisterende Altinn-løsningen (innlevering og behandling av selvangivelse) og trengte leverandør på tre områder: drift, applikasjonsforvaltning og videreutvikling. Avtaler skulle inngås med maksimalt to leverandører og viktige mål for prosjektet var å sikre kontinuitet for tjenester, etablere nye og markedsprisede avtaler, sikre at skifte av leverandør var en realistisk mulighet og videreutvikle løsningen i forhold til behov og krav. Avtaleområdet videreutvikling ble vurdert til å være særlig komplisert og konkurransepreget dialog ble vurdert til å være beste løsning for å sikre alle potensielle leverandører mulighet til å bli kjent med de forhold som skulle vektlegges ved deltagelse og tildeling av kontrakt. Skatteetaten ramser opp følgende som fordeler konkurransepreget dialog: Sannsynlighet for å få bedre og mer fremtidsrettet løsning og avtaleverk Mer attraktivt for potensielle leverandører ved at det var større sannsynligheten for å kunne gi et tilbud i tråd med kundens behov og rammer. Følgende ble listet opp som ulemper ved konkurransepreget dialog: Større ressursinnsats for kunden ved konkurransepreget dialog, enn ved konkurranse med forhandlinger Større sannsynlighet for forsinkelse frem til kontrakt og dermed større sannsynlighet for senere produksjonssetting av ny funksjonalitet Her er en omtale av prosessen: Andre linker: Prosjekt E-valg : Her ligger deres evalueringsrapport: PIANOOs guide fra 2009 The competitive Dialogue EB0600/filename/thecompetitivedialogue.pdf

56 Vedlegg 3 til rapport innovative og før kommersielle anskaffelser 2012

57 Vedlegg 4 Rapport innovasjon og førkommersielle anskaffelser 2012 Utfordringer og satsing videre for økt bruk av funksjonskrav Den danske rapporten utarbeidet av Ernst & Young: Analyse af funktionsudbud, nov 2010 peker på en del utfordringsområder vedrørende funksjonsanskaffelser:. Tradisjon og nåværende kompetanse En utfordring som påpekes av offentlige og private intervjupersoner er at en rekke aktører stadig er påvirket av en tankegang som utrykkes i form av spesifiserte krav og løsningsforslag. Utfordringene kommer konkret til uttrykk ved at bestillere i noen tilfeller vil ha innflytelse på svært detaljerte deler av oppgaveløsningen. Tilsvarende beskriver offentlige intervjupersoner erfaringer med leverandører som ikke makter å inngi tilbud som etterlever de oppstilte funksjons- og kvalitetskrav. Likeså at tilbudsgivere prissatte alle tenkelige (og utenkelige) risiko med meget høye priser som resultat. Manglende overblikk over baseline Det kan være en hindring for å benytte funksjonskrav dersom en ikke har oversikt over den nåværende situasjon og de reelle behov. Ved slik manglende oversikt blir det vanskelig å spesifisere ytelsen og i ettertid følge opp om leverandøren leverer det avtalte. Dessuten blir tilbudsgivers risikovurdering høyere, hvilket kan influere på prissetting av ytelsen. Spesifikasjon av funksjonskrav Kravspesifikasjon og oppfølging er to av de mest sentrale elementer i anskaffelser. Ved spesifikasjon og oppfølging på funksjonskrav er det behov for kompetanse til å gjennomføre og styre anskaffelsen på disse vilkår. De innkjøpsansvarlige som ble intervjuet i analysen peker på at en av de største utfordringene i anskaffelsesprosessen har været å spesifisere kravene. Utfordringen var å formulere kravene slik at de var dekkende for de ønskede funksjoner og resultater, og samtidig var anvendelige for tilbudsgivers utarbeidelse av modell for løsning av oppgaven. Oppfølging av kontrakter En annen utfordring er oppfølging på funksjonskrav. Oppfølgning er selvsagt avgjørende for offentlige organisasjoner da oppfølgingen er bestillers kontroll av at man får den service og det resultat som man betaler for. Analysen viser at mange bestillere er mere bekvem med mer spesifikke krav som er lettere å følge opp og som man tradisjonelt har erfaringer med. Derfor er det for mange offentlige bestillere en oppgave forbundet med å tilpasse organisasjonen til å følge opp på funksjoner. Manglende verktøy og erfaringer Analysen har kartlagt at det mangler en anerkjent metode som kan benyttes i forbindelse med anskaffelser av tjenesteytelser på funksjonskrav. Analysen viser at det ikke synes å eksistere verktøy som kort og presist viser hvordan man spesifiserer funksjonskrav i

58 Vedlegg 4 Rapport innovasjon og førkommersielle anskaffelser 2012 anskaffelser for å sikre at alle ønskede funksjoner og effekter oppnås. Analysen vurderer at man med fordel kan bygge videre på de erfaringer som eksisterer og dessuten øke innsatsen for å utvide bevisstheten om og kjennskapen til gode eksempler og konkrete erfaringer. Konkrete ytelser som ønskes utsatt for konkurranse skal spesifiseres hensiktsmessig og ut fra deres spesifikke karakteristika. Det betyr at det ofte vil være hensiktsmessig å inndra elementer av både funksjonskrav, spesifikke krav og krav til kvalifikasjoner. Dette kan i praksis gjennomføres gjennom å definere visse krav meget presist og andre mere løst. Dermed oppnår bestiller at essensielle kvalitetskrav eller kvalifikasjonskrav overholdes. Andre elementer av ytelsen kan derimot utdypes med funksjonskrav med metodefrihet for på den måte å realisere de nevnte gevinster så som økt kvalitet og innovasjon.

59 Vedlegg 5 til rapport om innovative- og før-kommersielle anskaffelser 2012 Status for før kommersielle anskaffelser i EU Europa Som et viktig ledd i EUs uttalte målsetting om å videreutvikle både offentlige og private investeringer innen forskning anbefaler Europakommisjonen (Kommisjonen) statene om i langt større grad å kombinere investeringer i FoU med offentlige anskaffelser av varer og tjenester (KOM (2007)799) ved å benytte en nærmere beskrevet prosess for såkalt Pre- Commercial Procurement (PCP). Kommisjonen har frem til nylig publisert to dokumenter som beskriver og anbefaler en prosess for tilnærming for å skaffe FoU-tjenester (Meddelelse fra EU-kommisjonen KOM (2007)799). Dokumentene gir imidlertid ikke mye veiledning med hensyn til den praktiske gjennomføring og innkjøpere anbefales derfor å se hen til allerede eksisterende programmer i EU for nærmere eksempler og derav søke beste praksis. For kort tid siden fulgte imidlertid EU opp med en form for håndbok/veileder for PCP (Precommercial Public Procurement for ITS innovation and deployment - WP2 Analysis of public pre-commercial procurement models and mechanisms, Version 1.8 mai Commercial-Procurementv1.8.pdf ) Håndboken er ment å skulle stimulere statene og de offentlige innkjøpere ytterligere og presenterer det juridiske rammeverket i fellesskapsretten samt etablere en felles forståelse av konseptet PCP. Hovedtyngden er lagt på å utdype og konkretisere i kommisjonens anbefalinger om hvordan PCP best kan gjennomføres. Budsjettmessige begrensninger og juridiske utfordringer belyses, før det gis en anbefaling for implementering og beste bruk av PCP i EUs medlemsstater. Flere medlemsstater har etablert nasjonale programmer for før-kommersielle anskaffelser, herunder implementert dette i praksis, men med noen variabler innen det enkelte lands program. Både Nederland, Storbritannia, Belgia, Ungarn, Finland og Sverige har kommet relativt langt i arbeidet med å legge til rette for anskaffelse av innovasjon. Med unntak av Sverige, har statene per i dag etablert særskilte programmer for å styrke de offentliges anskaffelsene på dette punkt. Nederland og Storbritannia bør særlig fremheves da disse har skaffet seg bredest erfarinng innen anskaffelse av innovasjon, samt at begge stater i større grad har lykkes med å få opp innovasjonen i de små og mellomstore bedriftene. Storbritannia utmerker seg dessuten også mht. anskaffelser av innovasjon innen helsesektoren. Finland har et program som primært synes å yte bistand til de innovasjonsvennlige anskaffelsesprosessene, og ikke i første rekke til de før-kommersielle anskaffelsene. Programmene i Belgia og Ungarn fremstår som sammenlignbare og er i stor grad basert på anbefalingene i EUs PCP, selv om begge program innebærer at prosessen for de førkommersielle anskaffelsene starter langt tidligere ved å analysere politiske program og målsettinger. Programmene omfatter dessuten mer enn kun de før-kommersielle anskaffelsene. Sverige har gjennom en omfattende offentlig utredning ( SOU 2010:56, om Innovationsupphandling) foreslått et svensk program og i tillegg fremmet forslag om en egen Lov om før-kommersielle anskaffelser (som dog er foreslått å være deklaratorisk/valgfri).

60 Vedlegg 5 til rapport om innovative- og før-kommersielle anskaffelser 2012 Hensikten er å gi offentlige innkjøpere et hjelpeverktøy som skal bidra til å reduserer faren for brudd på de grunnleggende prinsippene som følger av fellesskapsretten og svensk lovverk, samt unngå at det oppstår statsstøtte. Nederland Sammen med Storbritannia fremholdes Nederland som en av de statene i Europa som har skaffet seg bredest erfaring. Den nederlandske regjeringen har opprettet en interdepartemental enhet, Innovasjon Unit, samt et program for før-kommersielle anskaffelser, SBIR (Small Business Innovation Reseerch, etablert i 2004). Programmet er, i likhet med Britenes program, inspirert av det amerikanske SBIR-programmet og kjennetegnes ved at offentlige myndigheter fremlegger et behov som ønskes dekket, hvorav SBIR bistår/forestår prosessen videre. Det kjøres en åpen konkurranse for ideer og ny teknologi, hvilke resulterer i utviklingsavtaler fra det offentliges side. Det unike ved den nederlandske modellen er at det offentlige fullt ut finansierer kostnadene i de 2 førkommersielle fasene samtidig som det resulterende åndsverk (IPR) blir beholdt av den/de private partene. Selv om de private partene blir sittende med de immaterielle rettighetene etter avsluttet FoU-kontrakt, sikrer imidlertid oppdragsgiver seg som oftest fri bruk av lisens samt rett til å kreve lisensiering til tredjepart. Den særlige fordelen ved SBIR er at spesielt de små og mellomstore bedriftene får en kraftig oppfordring til å bli mer innovative. I likhet med USA og Storbritannia kjøres det en prosess i tre steg med eliminering av de minst lovende prosjektene underveis, og hvorav fase 3 utgjør den kommersielle fasen (omfattet av det ordinære anskaffelsesregelverket). Den vesentligste forskjellen fra EUs anbefalte prosedyre for PCP er at det ikke kreves internasjonal annonsering samt at den private part ikke godtgjør oppdragsgiver for den fulle overtakelsen av IPR mao i langt mindre grad fordeler risikoen. Storbritannia Hovedansvaret for statens innovasjonspolitikk ligger til Department for Business, Innovasjon og Skills (BIS). Det foreligger en stortingsmelding Innovation award, samt en innkjøpsplan for innovasjon som omfatter innkjøp fra små-og mellomstore bedrifter og kommersielle anskaffelser. Regjeringen arbeider med flere ulike former for innovasjon- og innkjøpsprosjekter, herunder Forward Commitment Procurement (FCP) og programmet Small Business Research and Innovation (SBRI, etablert i 2009). I likhet med det nederlandske programmet bygger programmet i stor grad på den vellykkede amerikanske modellen for før-kommersielle anskaffelser, som har vært etablert siden I likhet med Nederland kjører Storbritannia en prosess i tre faser, hvorav fase 3 også her utgjør den kommersielle fasen. Selv om også det offentlige her dekker kostnadene ved FoU, fremstår det likevel som at det britiske programmet innebærer en noe større risikofordeling enn hva tilfellet er med Nederland (herunder via maks grense for kontraktskostnader i de ulike fasene). Den private part beholder også ved britenes program de immaterielle rettighetene samt retten til å omsette disse til andre. Britene annonserer i likhet med Nederland hovedsakelig kun innen eget land. Belgia og Ungarn Belgias regionale program for før-kommersielle anskaffelser, The Belgian Procurement of Innovation (PoL) er et pilotprosjekt for perioden , hvorav bla. et prosjekt for utvikling av medisinsk teknisk utstyr (Eye screening for children) er tatt opp i programmet. I

61 Vedlegg 5 til rapport om innovative- og før-kommersielle anskaffelser 2012 likhet med Belgia er også Ungarn helt i startfasen av et nylig opprettet program for å styrke innovasjon ved bruk av før-kommersielle anskaffelser. Ungarns pilotprosjekt kalles The Hungarian regional Észak-Alföld PCP pilot programme (Észak-Alföld Region) og startet opp i Programmene er i stor grad basert på anbefalingene i EUs PCP, men det er enkelte forskjeller, eksempelvis at programmene omfatter en del mer enn kun de før-kommersielle anskaffelsene samt at prosessen for før-kommersielle anskaffelsene starter langt tidligere ved å analysere politiske program og målsettinger. Det spesielle med den belgiske prosessen er at partene forhandler om de immaterielle rettighetene/ipr underveis i den hensikten å frembringe en optimal markedspris for den førkommersielle kontrakten, hvilke avhenger av hvordan IPR fordeles. (Motsatt i EUs PCP hvor eiendomsretten blir klargjort allerede ved annonseringen) Finland Finland opprettet to enheter innen arbeids- og næringsdepartementet i 2008 som arbeider med innovasjonspolitikk, hhv. med etterspurtsbaserte- og kunnskapsbaserte innovasjoner. Betydningen av å koble sammen FoU og innovasjoner fremholdes og den finske utviklingsenheten for teknologi og innovasjoner, TEKES (sml. Innovasjon Norge og svenskenes Vinnova), og det er derav igangsatt et prosjekt for offentlige anskaffelser og innovasjoner. TEKES oppfordrer offentlige myndigheter til å benytte funksjonsbeskrivelser i de kommersielle anskaffelsesprosessene, for på denne måten å motta tilbud på ny- og videreutviklede produkter (innovasjonsvennlige anskaffelser). Offentlige oppdragsgivere kan søke TEKES om økonomisk støtte for inntil 35-75% av merkostnader relatert til behov for å gjøre bruk av ekstern kompetanse/konsulentbistand ifbm. prosessen, herunder utforming av kontrakter med mer. Det finske programmet synes etter dette å yte bistand til det svenskene kaller innovasjonsvennlig anskaffelsesprosess og ikke de før-kommersielle anskaffelsene.

62 Vedlegg 6 til rapport om innovative- og før-kommersielle anskaffelser 2012 Innovative anskaffelser gjennom kategoristyring i Helse Vest Helse Vest har inndelt sitt totale innkjøp av varer og tjenester inn i 22 kategorier. For hver innkjøpskategori etableres det et kategoriteam som arbeider frem en kategoristrategi. Hvert kategoriteam skal gjennom sitt arbeid gjøre såkalte interne og eksterne analyser. Den interne analyse skal blant annet gjøre rede for hvilken avtaledekning man har innen kategorien, hvem som kjøper (sortert etter organisasjonsstrukturen) og hva som kjøpes. Den eksterne analyse skal blant annet gjøre rede for fra hvem (hvilke leverandører) varene og tjenestene innen kategorien kjøpes. Etter at analysefasen er ferdig, skal kategoriteamene utvikle en anskaffelsesstrategi innenfor sin kategori. Sentralt i en slik strategi er behovsvurderinger hvilke behov vil helseforetakene har for aktuelle varer og tjenester innen den enkelte kategori de neste 4-5 årene. Kategoristrategiene skal også si noe om sentrale utviklingstrekk innen de vare- og tjenestegruppene som kategorien dekker. Basert på kunnskap om egne behov, markedsutvikling og andre relevante forhold, utvikler kategoriteamene sine anskaffelsesstrategier. Innovasjon og prosesser for offentlige anskaffelser har sjeldent gått hånd i hånd. Også innenfor spesialisthelsetjenestens anskaffelsesfunksjon har innovasjonstemaet vært fremmed. Dette til tross for at det fra leverandørsiden er stadige initiativ og aktiviteter for å etablere ulike typer av samarbeid for å fremme innovasjon. Årsakene til manglende fokus fra den offentlige kjøpersiden på innovative løsninger fra leverandørsiden er mange. En klar årsak til at man ikke har lykkes med å ta ut innovasjonspotensialet som ligger hos leverandørene, er at anskaffelsesprosessene er preget av hastverk. Som oftest haster det med å få kjørt anskaffelsene ut i markedet, og mange anskaffelser skjer ad hoc, uten å følge en langsiktig plan. Følgelig lages det spesifikasjoner innenfor de trygge rammene og man fokuserer kun på få kjørt prosessen gjennom de formelle stegene den skal ha, og inngå kontrakt med den vinnende part. I sum kan man si at det er en manglende (fraværende) kultur for å tenke innovative løsninger i anskaffelsesarbeidet som skjer i helseforetakene. Helse Vest RHF ønsker gjennom kategoriarbeidet å endre på denne situasjonen. Tanken er at gjennom å lage langsiktige anskaffelsesstrategier, kan, og skal kategoriteamene også gjøre vurderinger knyttet til hvordan de kan utfordre leverandører (markedet) til å komme med innovative løsninger. Dette skal gjøres systematisk og etter en gitt metodikk. Inn i hver kategoristrategi skal det altså tas inn et eget kapittel som omhandler potensialet for å leverandørdrevet innovasjon, og hvordan dette potensialet kan løftes inn i de planlagte anskaffelsesprosessene. Dette arbeidet krever nært samarbeid og interaksjon med leverandørene. Sammen med blant andre Leverandører for helse-norge (LFH) er Helse Vest i ferd med å utarbeide et konsept for hvordan kategoriteamene kan arbeide med innovasjon ut mot leverandørmarkedet. Det er også under utvikling et opplæringsprogram for kategorilederne. Dette opplæringsprogrammet vil fokusere på hvordan man kan introdusere og arbeide med innovasjonstenkning mot leverandørsiden, og hvordan man innenfor rammene av reglene for offentlige anskaffelser, kan arbeide med innovative innkjøp. For Helse Vest RHF er en viktig del av satsningen på leverandørdrevet innovasjon knyttet til evne til å ta opp gode ideer fra leverandører og holde dem varme slik at de kan utvikles videre og eventuelt tas inn som et nye produkter i helseforetakenes rikholdige produktsortement. Dette

63 Vedlegg 6 til rapport om innovative- og før-kommersielle anskaffelser 2012 arbeidet går hånd i hånd med den store jobben det er å fremme en intern kultur for å tenke leverandørutvikling og innovative innkjøp. Kategoriteamene er Helse Vest sin organisatoriske kanal og strategiske arena for utvikling av innovative innkjøp og kjøp av innovasjon.

64 Saksframlegg Møte: Samarbeidsorganet for Helse Sør - Øst RHF og Universitetet i Oslo Dato: 24. mai 2012 Saksnr: 21d-2012 Saksbeh. Randi Vad NSGs nasjonale satsingsområder/forskningsnettverk innen helseforskning - Mandat og sammensetning av nasjonal skrivegruppe innen helsetjenesteforskning Arbeidsutvalget for Nasjonal samarbeidsgruppe for helseforskning (NSG) behandlet skissen til en nasjonal satsing innen helsetjenesteforskning i møte 25. januar 2012, og anbefalte at den skulle sendes ut til samarbeidsorganene mellom de regionale helseforetakene og universitetene for en forhåndsvurdering. Alle de regionale samarbeidsorganene har i ettertid gitt sin tilslutning til skissen. I tillegg har de foreslått aktuelle kandidater til en nasjonal skrivegruppe. Arbeidsutvalget for Samarbeidsorganet for Helse Sør-Øst RHF og Universitetet i Oslo har på grunnlag av disse navneforslagene nedsatt en skrivegruppe med oppdrag å utarbeide et grunnlagsdokument, som vil utgjøre beslutningsgrunnlaget for NSG hvorvidt helsetjenesteforskning skal anbefales som et nasjonalt satsingsområde. Skrivegruppen har følgende sammensetning: Hilde Lurås, (leder), Samarbeidsorganet Helse Sør-Øst RHF - Universitetet i Oslo Jan Frich, Samarbeidsorganet Helse Sør-Øst RHF - Universitetet i Oslo Bjørn Engum, Universitetssamarbeidet Helse Nord RHF Universitetet i Tromsø Universitetet i Nordland Jon Magnussen, Samarbeidsorganet Helse Midt-Norge RHF - NTNU Torhild Heggestad, Samarbeidsorganet Helse Vest RHF Universitetet i Bergen Universitetet i Stavanger Mandat De nasjonale forskningssatsingene i regi av NSG skal organiseres som et nettverk av forskningsmiljøer innen et temaområde. Nettverket skal f.eks samarbeide om utnyttelse av infrastruktur, gjennomføring av nasjonale forskningsprosjekter med felles publisering og avholde faglige og strategiske møter. 1

65 Skrivegruppen bes: Foreslå en egnet organisering for en nasjonal forskningssatsing innen helsetjenesteforskning Vurdere en ev. avgrensning av nettverket med hensyn til deltagende forskningsmiljøer Foreslå faglig innhold i forskningsnettverket Foreslå målsetning for forskningsnettverket Foreslå et realistisk budsjett for drift av forskingsnettverket (maks. 1,5 mill. kr pr år) Skrivegruppen bes levere et utkast til grunnlagsdokument til arbeidsutvalget for NSG innen 1. oktober 2012, og endelig versjon av dokumentet innen 20. oktober 2012 slik at det kan behandles av NSG i møte 2. november Dersom NSG anbefaler etablering av helsetjenesteforskning som nasjonalt satsingsområde vil grunnlagsdokumentet bli videresendt til alle de regionale samarbeidsorganene for endelige vedtak.

66 Prosjektinformasjon Prosjektansvarlig Ole A. Andreassen Oslo universitetssykehus HF Prosjekt N-1 "Nasjonal satsing - alvorlig psykiske lidelser" Nasjonal satsing - Mental Health Sampubliserer med: , , , , , , , , , , , , , , , Rapporter: 2011 Årsrapport 2011 NORSMI Vi har etablert "Norwegian Research Network in Severe Mental Illness. Vi har formalisert samarbeidet, etablert konkret infrastruktur for felles prosjekter, inkludert data innsamling, intervensjonstudier, REK og datatilsyngodkjenninger, samt felles database og biobank. Dette har gitt oss synergi med felles publikasjoner og søknader. 1. Tittel på NSGs nasjonale forskningssatsning: NORSMI: Norwegian Research Network in Severe Mental Illness Nasjonal satsing alvorlige psykiske lidelser 2. Ansvarlig Samarbeidsorgan: Helse SørØst 3. Navn på leder av fagrådet: Gunnar Morken

67 4. Navn på koordinator: Ole A. Andreassen 5. Lenke til hjemmeside: 6. Oversikt over forskningsgrupper som deltar i nettverket (navn på leder av forskningsgruppe og ev. navn på forskningsgruppen, institusjon) Vidje Hansen, US NordNorge, UiT Terje Øiesvold, Nordlandsykehuset, UiT Gunnar Morken, Arne Vaaler, NTNU, St Olav US, Trondheim Erik Johnsen, Ketil Ødegaard, Vidar M. Steen, Helse Bergen/Haukeland US, UiB Jan O. Johannessen, TK Larsen, Stavanger US, UiB Ingrid Melle, Ole A. Andreassen, Srdjan Djurovic, Kjetil Sundet, Oslo US, UiO Ingrid Agartz Diakonhjemmet sykehus, UiO Merete Øie, Sykehuset Innlandet, UiO Ted Reichborn-Kjennerud, Folkehelseinstituttet, UiO 7. Kortfattet populærvitenskapelig sammendrag av de mest sentrale samarbeidsprosjektene, samt beskrivelse av hvilken merverdi samarbeidet i nettverket har gitt (har f.eks. nettverket utarbeidet felles søknader om eksterne midler?) Vi har etablert en landsdekkende forskningsorganisasjon basert på eksisterende nettverk og samarbeidsprosjekt. Dette er nå formalisert, og organisasjonen er etablert. Vi har brukt midler til koordinering, etablert database, biobank, samt opplæring. Satsingen har gjort det mulig å samkjøre metoder og plattformer for bedre utnyttelse av forskningsressurser. Konkret har vi nå samordnet protokollene i flere nettverkt (eks. TIPS, NorMood, Brain og TOP), og samordnet samtykkeskriv og datatilsyn konsesjon, slik at det er mulig å samle inn til felles database. Vi har sikret gjennomføring av den første intervensjonsstudien, ECT studien, og har lagt grunnlag for flere intervensjoner (tidlig fase, antipsykotikaeffekt, kognitiv terapi) som det er søkt om midler til. Vi har videreført og styrket arbeidet med å gjennomføre multisenterstudier innen translasjonsforskning og intervensjonsstudier. Dette har ledet til en high-impact

68 publikasjon i 2011 (Nature Genetics). Vi arbeider videre med å sikre integrering med kliniske avdelinger og utnytte helseundersøkelser, helseregistre og biobanker. 8. Oversikt over ev. innvilgede fellessøknader i 2011: Prosjektleder: Pam Sklar, Mt. Sinai, New York, USA Prosjekttittel: Psychiatric Genomics Consortium Finansieringskilde:NIH Innvilget beløp pr år: Får gjort genotyping gratis av våre prøver. Varighet: 3 år. Prosjektleder: H. Stefansson, decode Genetics, Island Prosjekttittel: PsychDPC Finansieringskilde: EU Innvilget beløp pr år: Marie Curie Exchange program. 1 mill NOK. Varighet: 3 år. Vi har søkt NASATS programmet i Avholdte nasjonale seminarer/møter/konferanser i 2011: 1) Kurs i diagnostikk og symptomraging 2) PhD dag to fellesmøter med stipendiater og post doktorer Oslo - TOP regi. 3) Seminar Oslo (NTNU og UiO/OUS) 4) Seminar Tromsø (UNN og UiO/OUS) 5) Seminar Bipolar lidelse Nord Trøndelag (NTNU, OUS) 6) Deltakelse på Brain Imaging & Genetics seminar Bergen (UiO, UiB) Vitenskapelige artikler Kähler Anna K, Djurovic Srdjan, Rimol Lars M, Brown Andrew Anand, Athanasiu Lavinia, Jönsson Erik G, Hansen Thomas, Gústafsson Omar, Hall Håkan, Giegling Ina, Muglia Pierandrea, Cichon Sven, Rietschel Marcella, Pietiläinen Olli P H, Peltonen Leena, Bramon Elvira, Collier David, St Clair David, Sigurdsson Engilbert, Petursson Hannes, Rujescu Dan, Melle Ingrid, Werge Thomas, Steen Vidar M, Dale Anders M, Matthews Russell T, Agartz Ingrid, Andreassen Ole A Candidate gene analysis of the human natural killer-1 carbohydrate pathway and perineuronal nets in schizophrenia: B3GAT2 is associated with disease risk and cortical surface area.

69 Biol Psychiatry 2011 Jan;69(1):90-6. Epub 2010 okt 15 PMID: Håvik Bjarte, Le Hellard Stephanie, Rietschel Marcella, Lybæk Helle, Djurovic Srdjan, Mattheisen Manuel, Mühleisen Thomas W, Degenhardt Franziska, Priebe Lutz, Maier Wolfgang, Breuer Rene, Schulze Thomas G, Agartz Ingrid, Melle Ingrid, Hansen Thomas, Bramham Clive R, Nöthen Markus M, Stevens Beth, Werge Thomas, Andreassen Ole A, Cichon Sven, Steen Vidar M The complement control-related genes CSMD1 and CSMD2 associate to schizophrenia. Biol Psychiatry 2011 Jul;70(1): Epub 2011 mar 24 PMID: Evensen Julie, Røssberg Jan Ivar, Haahr Ulrik, Ten Velden Hegelstad Wenche, Joa Inge, Johannessen Jan Olav, Langeveld Hans, Larsen T K, Melle Ingrid, Opjordsmoen Stein, Rund Bjørn Rishovd, Simonsen Erik, Sundet Kjetil, Vaglum Per, Friis Svein, McGlashan Thomas Contrasting monosymptomatic patients with hallucinations and delusions in first-episode psychosis patients: a five-year longitudinal follow-up study. Psychopathology 2011;44(2):90-7. Epub 2011 jan 13 PMID: Johannessen Jan Olav, Joa Inge, Auestad Bjørn, Haahr Ulrik, Larsen Tor K, Melle Ingrid, Opjordsmoen Stein, Simonsen Per, Rund Bjørn R, Simonsen Erik, Vaglum Per, Friis Svein, McGlashan Thomas First-episode psychosis patients recruited into treatment via early detection teams versus ordinary pathways: course and health service use during 5 years. Early Interv Psychiatry 2011 Feb;5(1):70-5. Epub 2010 aug 13 PMID: Tandberg Marte, Ueland Torill, Sundet Kjetil, Haahr Ulrik, Joa Inge, Johannessen Jan Olav, Larsen Tor Ketil, Opjordsmoen Stein, Rund Bjørn Rishovd, Røssberg Jan Ivar, Simonsen Erik, Vaglum Per, Melle Ingrid, Friis Svein, McGlashan Thomas Neurocognition and occupational functioning in patients with first-episode psychosis: a 2-year follow-up study. Psychiatry Res 2011 Aug;188(3): Epub 2011 mai 14 PMID: Schoeyen Helle K, Vaaler Arne E, Auestad Bjoern H, Malt Ulrik F, Melle Ingrid, Andreassen Ole A, Morken Gunnar Despite clinical differences, bipolar disorder patients from acute wards and outpatient clinics have similar educational and disability levels compared to the general population. J Affect Disord 2011 Jul;132(1-2): Epub 2011 mar 25 PMID: Olsen Line, Hansen Thomas, Djurovic Srdjan, Haastrup Eva, Albrecthsen Anders, Hoeffding Louise K E, Secher Anna, Gustafsson Omar, Jakobsen Klaus D, Nielsen Finn C, Ullum Henrik, Morken Gunnar, Agartz Ingrid, Melle Ingrid, Gether Ulrik, Andreassen Ole A, Werge Thomas Copy number variations in affective disorders and meta-analysis. Psychiatr Genet 2011 Dec;21(6): PMID: Sklar Pamela, Ripke Stephan, Scott Laura J, Andreassen Ole A, Cichon Sven, Craddock Nick, Edenberg Howard J, Nurnberger John I, Rietschel Marcella, Blackwood Douglas, Corvin Aiden, Flickinger Matthew, Guan Weihua, Mattingsdal Morten, McQuillin Andrew, Kwan Phoenix, Wienker Thomas F, Daly Mark, Dudbridge Frank, Holmans Peter A, Lin Danyu, Burmeister Margit, Greenwood Tiffany A, Hamshere Marian L, Muglia Pierandrea, Smith Erin N, Zandi Peter P, Nievergelt Caroline M, McKinney Rebecca, Shilling Paul D, Schork Nicholas J, Bloss Cinnamon S, Foroud Tatiana, Koller Daniel L, Gershon Elliot S, Liu Chunyu, Badner Judith A, Scheftner William A, Lawson William B, Nwulia Evaristus A, Hipolito Maria, Coryell William, Rice John, Byerley William, McMahon Francis J, Schulze Thomas G, Berrettini Wade, Lohoff Falk W, Potash James B, Mahon Pamela B, McInnis Melvin G, Zöllner Sebastian, Zhang Peng, Craig David W, Szelinger Szabocls, Barrett Thomas B, Breuer René, Meier Sandra, Strohmaier Jana, Witt Stephanie H, Tozzi Federica, Farmer Anne, McGuffin Peter, Strauss John, Xu Wei, Kennedy James L, Vincent John B, Matthews Keith, Day Richard, Ferreira Manuel A, O'Dushlaine Colm, Perlis Roy, Raychaudhuri Soumya, Ruderfer Douglas, Hyoun Phil L, Smoller Jordan W, Li Jun, Absher Devin, Thompson Robert C, Meng Fan Guo, Schatzberg Alan F, Bunney William E, Barchas Jack D, Jones Edward G, Watson Stanley J, Myers Richard M, Akil Huda, Boehnke Michael, Chambert Kim, Moran Jennifer, Scolnick Ed, Djurovic Srdjan, Melle Ingrid, Morken Gunnar, Gill Michael, Morris Derek, Quinn Emma, Mühleisen Thomas W, Degenhardt Franziska A, Mattheisen Manuel, Schumacher Johannes, Maier Wolfgang, Steffens Michael, Propping Peter, Nöthen Markus M, Anjorin Adebayo, Bass Nick, Gurling Hugh, Kandaswamy Radhika, Lawrence Jacob, McGhee Kevin, McIntosh Andrew, McLean Alan W, Muir Walter J, Pickard Benjamin S, Breen Gerome, St Clair David,

70 Caesar Sian, Gordon-Smith Katherine, Jones Lisa, Fraser Christine, Green Elaine K, Grozeva Detelina, Jones Ian R, Kirov George, Moskvina Valentina, Nikolov Ivan, O'Donovan Michael C, Owen Michael J, Collier David A, Elkin Amanda, Williamson Richard, Young Allan H, Ferrier I Nicol, Stefansson Kari, Stefansson Hreinn, Thornorgeirsson Thornorgeir, Steinberg Stacy, Gustafsson Omar, Bergen Sarah E, Nimgaonkar Vishwajit, Hultman Christina, Landén Mikael, Lichtenstein Paul, Sullivan Patrick, Schalling Martin, Osby Urban, Backlund Lena, Frisén Louise, Langstrom Niklas, Jamain Stéphane, Leboyer Marion, Etain Bruno, Bellivier Frank, Petursson Hannes, Sigur Sson Engilbert, Müller-Mysok Bertram, Lucae Susanne, Schwarz Markus, Schofield Peter R, Martin Nick, Montgomery Grant W, Lathrop Mark, Oskarsson Högni, Bauer Michael, Wright Adam, Mitchell Philip B, Hautzinger Martin, Reif Andreas, Kelsoe John R, Purcell Shaun M, PubMed.ItemsChoiceType2[] Large-scale genome-wide association analysis of bipolar disorder identifies a new susceptibility locus near ODZ4. Nat Genet 2011 Oct;43(10): Epub 2011 sep 18 PMID: Tesli Martin, Koefoed Pernille, Athanasiu Lavinia, Mattingsdal Morten, Gustafsson Omar, Agartz Ingrid, Rimol Lars M, Brown Andrew, Wirgenes Katrine V, Smorr Lisa-Lena, Kähler Anna K, Werge Thomas, Mors Ole, Mellerup Erling, Jönsson Erik G, Melle Ingrid, Morken Gunnar, Djurovic Srdjan, Andreassen Ole A Association analysis of ANK3 gene variants in nordic bipolar disorder and schizophrenia case-control samples. Am J Med Genet B Neuropsychiatr Genet 2011 Dec;156B(8): Epub 2011 okt 3 PMID:

71 PROSJEKT DOBBELKOMPETANSE I PSYKOLOGI Helse- og omsorgsdepartementet Spesialisthelsetjenesteavdelingen (SHA) Postboks 8011 Dep, 0030 OSLO Deres ref Var ref 2012/82-ARME Data Videref0ring av dobbelkompetanseutdanning i psykologi - etableringen av ny regional finansieringsmodell Vi viser til brev til Helse- og omsorgsdepartementet (HOD) av , og om forhold knyttet til arbeidet med ny finansieringsmodell for Prosjekt Dobbelkompetanse i psykologi. Som omtalt i tidligere brev mener prosjektstyret at DK-prosjektet b0r videref0res og at dette kan skje ved at de 7 -arige DK-stillingene blir ivaretatt gjennom et 0konomisk og faglig samarbeid mellom de psykologiske fagmilj0ene og de regionale helseforetakene. Den 0konomiske delen av samarbeidet innebrerer at de psykologiske fagmilj0ene finansierer sin del av DK-stillingene gjennom de 3-arige ph.d-stipendiatstillingene som er tilf0rt universitetene og 0remerket DK-prosjektet. Helseforetakene i regionen finansierer sin del gjennom 4-arige kliniske stillinger til spesialistopplreringen. Det faglige samarbeidet bygger pa en dialog mellom fagmilj0ene ved universitetene og helseforetakene om forskningstemaer og spesialistprofiler som helseforetakene 0nsker a prioritere ved utlysningen av DK-stillingene. Dette vii erstatte de faglige og tematiske prioriteringer som la inne i den opprinnelige DK-modellen og som i hovedsak kom fra Opptrappingsplanen/HOD. Dialogen med helseforetakene har hatt noe ulik form ved de fire universitetene, men har til felles at den f0rer frem til en avtale mellom fagmilj0et og helseforetaket om partenes plikter og rettigheter, samt faglige prioriteringer av de forskningstema/spesialistprofiler som skal ha forrang ved vurderinger av s0knadene. Krav til kvalitet av prosjektene, veileders erfaring og kompetanse, tilknytning til forskergruppe/milj0 mm., er som f0r de kvalitetskrav som gjelder for s0knader og opptak til forskerutdanningen i det aktuelle fagmilj0et. Denne avtalen og de forhold som er spesifiserte i den, ligger sa til grunn for utlysningene. Vi vii her kort orientere om hva som har skjedd og hva som er planlagt for det videre arbeidet med videref0ringen av DK-prosjektet i de fire regionene. Prosjektet er administrativt Oet psykologiske fakultet Postadresse forankret ved Telefon Postboks 7807 Universitetet i Bergen Telefaks 5020 Bergen post@psyfa.uib.no Besl2lksadresse Christiesgt. 13 Bergen Saksbehandler Arild Mellesdal side 1 av 4

72 side 2 av 4 Reg ional viderefering av prosjekt Dobbelkompetanse i psykolog i: Status mai 2012 Universitetet i Oslo: Psykologisk institutt, UiO, har siden 2010 arbeidet for a videref0re Prosjekt Oobbelkompetanse pa regionalt niva. I 2011 ble det inngatt avtaler med Akershus Universitetssykehus HF og Oslo Universitetssykehus HF om tilsetting av to OK-kandidater pa hvert sted. I 2012 er det inngatt avtaler med Modum Bad og S0rlandet Sykehus HF. Status for dette arbeidet er som f0lger: Akershus Universitetssykehus: Utlyst to OK-stillinger som er besatt. Prioriterte omrader var psykoterapiforskning/ prosess og resultat av psykologisk behandling. Oslo Universitetssykehus, Klinikk for avhengighet og psykisk helse: Utlyst to OKstillinger og begge er besatt. Tema for ph.d.-prosjektene var Omsorgsovertakelse/ flytting av barn i regi av barnevernet. Prosess/intervensjonsstudier av psykoterapi innen affektbevissthetsterapi. Modum Bad: Utlyst en OK-stilling som er under bed0mming S0rlandet sykehus HF: Utlyst en OK-stilling som er under bed0mming. Universitetet i Bergen Oet psykologiske fakultet har hatt flere m0ter med helseforetakene i helseregionen om viderefrzlring av OK-prosjektet. Oet har gitt f01gende avtaler: Psykiatrisk divisjon, Heise Bergen HF: Utlyst to OK-stillinger som er besatt. Prioritert tema var behandling av tvangslidelser. NKS Olaviken alderspsykiatriske sykehus AS: Utlyst en OK-stilling med s0knadsfrist ultimo juni. Prioritert tema er angst ved demens. Avdeling for rusmedisin, Heise Bergen HF: Utlyst en OK-stilling med s0knadsfrist ultimo juni. Prioritert tema er rusmisbruk hos eldre. Oet psykologiske fakultet opplyser at det har vcsrt foresp0rsler om 8-9 prosjekter som kan vcsre aktuelle, og fakultetet vii pr0ve a utlyse ytterligere 2-4 stipend i 10pet av Universitetet i Troms0 Institutt for psykologi har totalt fem ph.d.-stipendiatstillinger 0remerket OK-prosjektet. Fire av disse er ledige, det vii si at fire av de «gam Ie» OK-kandidater har oppnadd dobbelkompetanse og er ferdige. Status for de fire ledige OK-stilingene er f0lgende: Alderspsykiatrisk avdeling, Rus- og spesialpsykiatrisk klinikk, Universitetssykehuset Nord-Norge HF (UNN HF), Troms0: Utlyst en OK-stilling som er besatt. Prioritert tema er aldring og depresjon og spesialisering i klinisk gerontopsykologi. Allmenpsykiatrisk klinikk, Avdeling S0r, UNN HF: Utlyst en OK-stilling som er under vurdering. Prioritert omrade er systematisk bruk av utfallsmal i behandling av psykiske lidelser - CORE-prosjektet og spesialisering i klinisk voksenpsykologi. Samisk Nasjonalt Kompetansesenter (SANKS), Heise Finnmark HF. En OK-stilling skal utlyses. En OK-stilling som vii bli utlyst apent, men spesialitet i klinisk nevropsykologi er ikke aktuell ettersom det er god dekning pa dette spesialistom radet.

73 side 3 av 4 Norges Teknisk-Naturvitenskapelige Universitet, Trondheim Fagmilj0et har gitt tilslutning til utlysning av 0remerkede ph.d.-stipend som del av DKstillinger med regional finansiering. Saken er oversendt Fakultet for samfunnsvitenskap og ledelse, NTNU, og man vii ta kontakt med helseforetakene nar fakultet har tatt stilling til modellen. Oppsummering Til sammen er det ansatt, under vurdering eller til utlysning 14 OK-stillinger som bygger pa den nye regionale finansieringsmodellen. Medio mai 2012 hadde ogsa 14 av de 28 «opprinnelige» DK-kandidatene avlagt doktorgraden. Det vii si at sam let tilsvarer antallet ph.d.-stipendiatstillinger som er tatt i bruk i den regionale samarbeidsmodellen for DKstillinger, antallet ledige stillinger. I sa mate har fagmilj0ene, sett under ett, fulgt opp de f0ringer som Kunnskapsdepartementet ga for DK-prosjektet i tildelingsbrev til universitetene for 2010 og 2011, hvor det sies: «De f0rste kandidatene begynner na a bli ferdige med sin utdanning og arem a Isp e rio de. 0remerkingen av stillingene gjelder imidlertid fortsatt, og universitetet skal videref0re dobbelkompetanseutdanning i psykologi pa samme niva». Det at ph.d.-stipendiatstillinger blir ledige er imidlertid ikke tilstrekkelig for a kunne videref0re modellen med integrerte OK-stillinger som skal ha bade en forsker- og spesialistutdanning. Det som har veert avgj0rende tidligere har veert a ha de ressurser som gjorde det mulig a integrere disse to krevende utdanningsl0pene pa en effektiv mate. Bevilgingen til den kliniske delen av DK-prosjektet fra HOD har i sa mate veert helt avgj0rende for a bygge opp prosjektet i den form det na har. Vi ser det derfor som sveert gledelig at nedtrappingen av midler fra HOD na er blitt kompensert ved at helseforetak og andre helseinstitusjoner har vist sa stor interesse for a ga inn i regionale samarbeidsavtaler og dekke utgiftene til de kliniske stillingene. Det vii si at helseforetakene sa langt synes a oppfylle f0ringene fra HOD i Oppdragsdokument 2012 til RHF-ene, der det under Punkt 8. «Utdanning av helsepersonell» i et eget kulepunkt blir vist til at «oobbelkompetanseutdanning i psykologi er vidaref0rt ved at kliniske stillingar er tilgjengelege i helsef0retaka i samarbeid med universiteta». Prosjektstyret vii peke pa at det faglige samarbeidet mellom helseforetakene og de psykologiske fagmilj0ene om prioritering av forskningstema har veert positivt, og at flere av de prosjektene som er startet faller inn under sentrale prioriteringer for psykisk helse i Oppdragsdokument Dette gjelder bl.a. rusproblemer hos ungdom og eldre, behandling av tvangslidelser, psykologiske forhold ved demens mm. Som en avslutning vii vi understreke at overgangen til en regional modell hadde veert vanskelig uten et m0tested som det nasjonale DK-prosjektet. De som har bidratt til a trekke i gang de regionale prosjektene, har ogsa veert medlemmer av det nasjonale DKprosjektstyret. Det har ogsa veert av avgj0rende betydning a ha administrativ st0tte som er kjent med de logistiske utfordringene i DK-modellen. Sa langt har vi ogsa hatt mulighet til a kunne invitere aile de nye DK-kandidatene til det arlige nettverksseminaret. Det har stor betydning for nye kandidater a kunne legge frem og fa kommentarer pa egne prosjekter og planlagte DK-10p, leere av andres erfaringer, etablere faglige nettverk mm. Behovet for fortsatt sentral administrativ st0tte og a kunne opprettholde et arlig, nasjonalt faglig m0tested ble tatt opp i brev av fra prosjektstyret til HOD, og vi haper det er mulig a kunne fa til en dialog om dette.

74 side 4 av 4 Vennlig hilsen ~ Odd E. Havik Professor, nasjonal koordinator Arild Mellesdal seniorkonsulent Kopi Kunnskapsdepartementet UiB Det samfunnsvitenskapelige fakultet, UiO Klinikk psykisk helse og avhengighet, Oslo universitetssykehus HF S0rlandet sykehus HF Rus og spesialpsykiatrisk klinikk, Universitetssykehuset Nord-Norge HF Psykologisk institutt, NTNU Fakultet for samfunnsvitenskap og teknologiledelse, NTNU Samarbeidsorganet HMN-NTNU Helsedirektoratet Psykologisk institutt, UiO Universitetssamarbeidet - Heise Nord og Universitetene i Nord-Norge Psykiatrisk divisjon, Heise Bergen HF Det psykologiske fakultet, UiB Det helsevitenskapelige fakultet, UiT Samarbeidsorganet Heise Vest, UiB og UiS Samarbeidsorganet UiO og Heise S0r-0st Avd. for rusmedisin, Heise Bergen HF Samisk nasjonalt kompetansesenter - psykisk helsevern (SANKS), Heise Finnmark HF Institutt for psykologi, UiT Nasjonalt profesjonsrad for 'psykologiutdanning NKS Olaviken alderspsykiatriske sykehus AS Divisjon for psykisk helsevern, Akershus universitetssykehus HF (Ahus) Allmennpsykiatrisk klinikk, Universitetssykehuset Nord-Norge HF NIFU Modum Bad Norsk psykologforening

75 REFERAT fra møte i Regionalt utdanningsutvalg (RUU) Møtedato: Fredag kl Møteleder: Folke Sundelin Møtested: Grev Wedel, Henrik/Hedvik, Oslo Deltakere: Solveig Tørstad, Marit Karlsnes, Julius Okkenhaug, Kristin Vik, Bente Krauss, Edvard Hauff, Ingrid Os, Anne Moen, Lise Grindvold Jensen, Kari Gran Bøe, Kirsti Bjune, Grace Inga Romsland, Wenche Skorbakk, Anne Elisabeth Uran (fram til 1215), Folke Sundelin. Eksterne innledere: Lena Engfeldt, Kunnskapsdepartementet. Referent: John-Erik Larsen Ref. dato: Saker Velkommen Nye medlemmer av utvalget, Ingrid Os og Anne Moen, ble ønsket velkommen. Det ble gjennomført en kort presentasjonsrunde av utvalget Møteinnkalling og Julius Okkenhaugs orientering om spesialisering av dagsorden. psykologtjenesten, utsettes til senere møte Godkjenning av Ingen merknader. referat fra møtet Stortingsmeldingen Lena Engfeldt orienterte om Stortingsmeldingen Utdanning for Utdanning for velferd: velferd. Hun la bl.a. vekt på: Samspill i praksis, v/lena Engfeldt, Kunnskapsdep. Oppfølging av meldingen har intensjon om tett kontakt med relevante aktører. Mange av tiltakene i meldingen går på utredning, forsøk og utprøving. Oppfølging av meldingen vil mest sannsynlig skje fra høsten etter at stortinget har behandlet den. Det er tatt utg. punkt i hvordan kompetansebehovet er definert i arbeidslivet ulike sektordepartementer har beskrevet ulike kompetansebehov. Det viser seg at mange av kompetansebehovene er felles og at mange ikke direkte er knyttet til fag. Det blir viktig å få inn i felleskompetansedelen forståelse for velferdsstaten og ulike typer organisasjon. Meldingen legger vekt på samspill mellom utdanningsnivåene og mellom utdanning, forskning og yrkesutøvelse. Det vurderes andre veier for fagutdanning enn 2 pluss 2. Også i lys av å rekruttere voksne og beholde de unge. Y- veien er en viktig inngang til videre utdanning. Oppfølging John-Erik

76 Det skal opprettes råd med fokus på samarbeid med arbeidslivet. Meldingen kan bestilles på vanlig måte. Det er også utarbeidet et faktablad som ligger på nettet: ad_versjon2_meldst13.pdf Se vedlagte PP-presentasjon Spesialistordninger for psykologer, v/julius Okkenhaug, RUU RUUs rolle og framtidig prioritering. Innledning til drøfting, v/solveig Tørstad Drøfting i utvalget: Hvordan få til tverrfaglig utdanning? Det er bl.a. et eget kapittel i meldingen med vekt på faglig nettverkssamarbeid og forskerskole. Viktig med solid fagfundament. 20 % av de som starter på studiekompetanse starter på helsefagutdanning, men det er stor lekkasje under utdannelsen. I forbindelse med at det er problematisk med rekruttering av helsefagarbeider hva med lønnsspørsmål og studiekompetanse: Lønnsspørsmål er ikke viet plass i meldingen, men er ikke et omfattende problem. KD kommer ikke til å gjøre endringer i forhold til studiekompetanse. Meldingen legger vekt på en felles rammeplan som knyttes til en forskrift. Det blir viktig å få balanse mellom fagene: Handler om kunnskap og kompetanse som skal utvikles for alle som jobber i helsesektoren. Fokus vil være å beskrive kvalifikasjonskrav. Tidsplanen på arbeidet: Arbeidet med rammeplanen skal involvere ulike fagmiljøer og vil ta tid mulig 1 til 2 år. For å øke motivasjon for å søke utdanningene, skjer det en kartlegging som vil gi mer kunnskap senere. Utdanningsforskning innenfor dette området er meget svak mot helse- og sosialutdanningene. Dette bør styrkes. Innholdet i rammeplan, som ikke er fellesdel, vil bli drøftet i utredninger om dette. Samarbeid mellom departementene er viktig. KD har ansvar for kvalitet mens sektordepartementene har ansvar for det faglige. I meldingen er det eget kapittel som bl.a. fokuserer på høgskolenes innvirkning på praksisdelen. I dag er det helsetjenesten som har ansvar. Veiledning må følges bedre opp og praksisstudiet må ha en bedre kvalitet. Dette er et viktig kapittel i meldingen som skal utredes videre. I forbindelse med medisinutdanningen, foregår det nå diskusjon i fagmiljøet med 3 pluss 3 modell som bl.a. kan gi bachelor i medisin. KD skal utarbeide nye kompetansemål. Samspill mellom utdanningene blir viktig. Lærlingplasser er en utfordring. Viktig å legge vekt på at fagutdanning er en mulighet og ikke nødvendigvis et endelig stopp. Skolering av rådgivere for å motivere elever til å ta helsefagarbeiderutdanning er ivaretatt. Utsettes til senere møte i RUU. Solveig innledet og stilte følgende 3 spørsmål: 1. Hvordan ønsker HSØ å benytte RUU? 2. Revidere mandatet? 3. Hvordan skal vi arbeide for å få gjennomslag for utdanningsspørsmål?

77 07-12 AUs forslag til anvendelse av budsjettmidler avsatt til RUU-aktiviteter i 2012, v/john-erik Larsen. Spørsmål 1. I forbindelse med at det ble tatt opp to konkrete saker, inntektsfordelingsmodell i forbindelse med forskning og utdanningsaktiviteter og temanotat om kompetansebehov hvor utvalget ikke er tatt med på råd, ble det orientert om at RHF har hatt en rutine om at KTV og brukerutvalget har vært faste høringsinstanser og at andre utvalg dessverre ikke har kommet med på høringslisten. Dette ble beklaget og skal rettes på der hvor det menes at RUU er relevant høringsinstans. Når det gjelder inntektsmodellen har det vært en kjerne av personer som har fulgt hele prosessen sammen med bl.a. økonomidirektørene ved HFene. RHF må bli mer bevisst på hvordan RUU kan brukes i utdanningsspørsmål og RUU bør være mer proaktive i valg av saker. Også HFene bør være mer aktive på innspill til RHFet med aktuelle saker. Det ble understreket at det er viktig at også saker kommer utenfra. Spørsmål 2. Mandatet er svært bredt og ambisiøst spesielt med hensyn til at utvalget er bredt sammensatt og har kun 3-4 møter i året. Det kom ingen forslag til endring av mandatet, men det blir meget viktig at RUU prioriterer noe saker som det går mer i dybden av. Spørsmål 3. Adm. dir. har etterlyst saker fra RUU. I den sammenheng er det bl.a. viktig at RUU prioriterer saker som det jobbes aktiv med over tid. Oppgaveglidning, Samhandlingsreformen, spesialisering vs. generalistkompetanse, st.meld. om utdanning for velferd og strategisk kompetansestyring kan være aktuelle saker. Arbeidet med strategisk kompetanseutvikling i HSØ, som skal ledes av Torunn Janbu, som både er under HR og Medisin og Helse, kan bli et viktig prosjekt også for RUU. Arbeidsutvalget har til tider savnet innspill fra hele utvalget. Det har vært en utfordring å holde tråden i enkeltsaker. Det bør i større grad være saksforberedende dokumenter til møtene. RHFet bør være i forkant av oppdrag- og bestillerdokumentet. Handlingsplanen bør justeres og fornyes. Blant annet i forbindelse med Samhandlingsreformen skjer det en betydelig flytting av arbeid fra spesialisthelsetjenesten til hjemmet. Det vil være behov for gjensidig veiledingskompetanse. Dette kan være et område som også RUU bør følge. De nye rådene som skal opprettes i forbindelse med arbeidslivsbehovene kan være interessante for RUU. Eldre avtaler mellom utdanningsinstitusjoner og HSØ bør fornyes. Kan RUU komme med råd her? Konklusjon: AU utarbeider forslag til handlingsplan med prioriterte saker. John-Erik delte ut og orienterte om AUs forslag til bruk av kr som er avsatt til RUU. AU foreslår at det settes av kr til regional utdanningskonferanse, kr til utdanningsstipend og kr som foreløpig står udisponert. John-Erik/AU

78 08-12 Innspill til temanotatene - som første del av HSØs strategi-prosess , jf. tidligere sak og vedlegg, v/torunn Janbu og Folke Sundelin AUs forslag til tema for neste møtet i RUU. Innspill til saker i neste møte i RUU 8. juni, innledning v/edvard Hauff. RUU besluttet å tildele midler til regional utdanningskonferanse. Konferansen skal avholdes på Oslo kongressenter Midler til reisestipend får også tilslutning. Før endelig tildeling, tas kontakt med HR-avdelingen i RHFet for å koordinere arbeidet i RUU med prosjektet strategisk kompetanseutvikling som er satt i gang i HSØ, jf. sak Etter dette beslutter AU endelig tildeling av stipender og eventuelt beløpet størrelse. Torun Janbu orienterte kort og inviterte RUU til å komme med innspill til notatet. Folke orienterte om at saken vil bli behandlet i Styret i HSØ i november i forbindelse rullering av strategisk utvikling i HSØ. RUU kom i møtet med følgende kommentarer: Samhandling er problematisert men ikke sammenfattet i de fem punktene. Rekruttering av menn inn i tradisjonelle kvinneyrker i helsetjenesten er ikke behandlet. Menn i omsorgsyrker (MIO) går også på kulturen og er en diskusjon som også foregår ved universitetet. Karrieremulighetene blir viktig. Etter- og videreutdanning og livslanglæring er lite behandlet. Utdanningsinstitusjoner er vanskelig å endre på kort tid og det er derfor viktig at utdanningsinstitusjonene bidrar til internt kompetanseutvikling slik notatet er inne på. Det blir viktig at satsningen på kompetanse er gjennomgående fra overordnet dokument ned til det konkrete budsjettet. Strategisk kompetansestyring krever endringsledelse. Kartlegging av kompetanse er lite omtalt og bør kanskje få mer plass. Det er viktig å tydeliggjøre at mye av endringene må skje internt i sykehusene og å øke forståelsen for at sykehusene er læringsarena. FoU-innsatsen bør økes på dette området. Samarbeid med utdanningsinstitusjonene kan mulig være en overskrift for de 5 tiltakene. Det kan nå være vanskelig å finne pasientens behov i notatet. Begrepet oppgaveglidning bør endres til oppgavefordeling eller oppgaveforskyvning. Ytterligere innspill kan sendes John-Erik innen fredag 23. mars. Eventuelle innspill sendes videre til HR-avdelingen i RHFet. Edvard Hauff presenterte kort forslag til tema fra AU til neste RUUmøte: Nye utdanninger og teknologibaserte behov v/ Matematisk naturvitenskapelige fakultet ved UiO. Dette er et samarbeid med Høgskolen i Oslo og Akershus om elektronikk og datateknologi i helsesektoren. Kommunikasjon i spesialistutdanning for leger v/utdanningsseksjonen i Legeforeningen. John-Erik AU John-Erik I tillegg kom det fra følgende forslag: Utdanningsbehov i nybegynnestillinger. Strategisk kompetanseutvikling, prosjekt i HSØ, v/torunn Janbu. Handlingsplan for RUU. Tema til neste møte ses også i sammenheng med prioriterte saker i RUU, jf. sak 06-12, utarbeidelse av handlingsplan Eventuelt. Lise Grindvoll Jensen ble valgt til nytt medlem i arbeidsutvalget etter Marit Kirkevold. John-Erik/AU

79 Neste møte i RUU er fredag 8. juni kl , møterom Per Gynt, Grev Wedel. Kopi til: Sekretariatene for Samarbeidsorganet mellom Helse Sør-Øst og Universitetet i Oslo, Samarbeidsorganet for høgskolene og helseforetakene i helseregion Sør-Øst og Forskningsutvalget i Helse Sør-Øst Konserntillitsvalgte i Helse Sør-Øst RHF Brukerutvalget i Helse Sør-Øst RHF

80 Helse Sør-Øst RHF Postboks Hamar Telefon: Telefax: e-post: Referat Møte: Administrativt forskningsledernettverk (AFN) Tid: 8. mars 2012 Kl Sted: Møtesenteret Grev Wedels plass 5, Oslo møterom Peer Gynt i 6. etg. Tilstede: Øystein Krüger (leder) Helse Sør-Øst RHF Geir Gogstad Oslo universitetssykehus HF Karin Vassbakk Akershus universitetssykehus HF Kari Lillehaug Sykehuset Innlandet HF Johan Stanghelle Sunnaas Sykehus HF Sissel Ledang Sørlandet Sykehus HF Kåre Birger Hagen Rikke Aune Asbjørnsen Bjørn Holm Bjørn Rishovd Rund Diakonhjemmets Sykehus Sykehuset i Vestfold HF Lovisenberg Diakonale Sykehus Vestre Viken HF Forfall: Tomm Bernklev Wenche Reed Anita Schumacher Jan Henrik Lund Jens Egeland Sykehuset Telemark HF Oslo universitetssykehus HF Sykehuset i Vestfold HF Sykehuset Østfold HF Psykiatrien i Vestfold Fra administrasjonen: Tanja Schiøtz Wigley (referent) Randi Vad Helse Sør-Øst RHF Helse Sør-Øst RHF Sak Godkjenning av innkalling og dagsorden Innkalling og agenda for møtet ble godkjent. Sak Godkjenning av referat fra møte i AFN 9. november 2011 Referatet ble godkjent uten merknader. Helse Sør-Øst er den statlige helseforetaksgruppen som har ansvaret for spesialisthelsetjenestene i Østfold, Akershus, Oslo, Hedmark, Oppland, Buskerud, Vestfold, Telemark, Aust-Agder og Vest-Agder. Virksomheten er organisert i ett morselskap, Helse Sør-Øst RHF, og 11 datterselskap. I tillegg leveres sykehustjenester i regionen av privateide sykehus, etter avtale med Helse Sør-Øst RHF.

81 Sak Orienteringssak Forskningens organisatoriske plass i helseforetakene: Lovisenberg Diakonale Sykehus Presentasjon ved Bjørn Holm, Lovisenberg Diakonale Sykehus Lovisenberg Diakonale Sykehus satte i gang en oppbyggingsfase for forskning i 2003/2004, og i 2011 oppnådde de 4 disputaser og 40 poenggivende publikasjoner. Forskningsadministrasjonen består av en forskningskoordinator i 100% stilling med lokale kontakter og sjeflegen som har det overordnede ansvaret for forskningsadministrasjonen. I tillegg har sykehuset et forskningsutvalg som har som oppgave å stimulere forskningen og virke som et rådgivende organ. Ansvar for forskning er lagt til kliniske avdelinger. Søknadsprosessen for midler fra Helse Sør-Øst RHF styres stramt og det kreves at et grundig arbeid legges inn i søknader i god tid før innleveringsfristen. Forskningsenheten legger ut utfyllende informasjon på sykehusets nettside. Her er det blant annet direktelenke til Cristin, med oversikt over poenggivende publikasjoner og avlagte doktorgrader. Sterke tematiske forskningsområder ved Lovisenberg Diakonale Sykehus er gastroenterologi, ortopedi og i noen grad psykiatri. Utfordringer innen forskning er blant annet: Å sørge for at registrering av prosjektinformasjon i databasen konsekvent blir gjennomført. Å oppfordre assistentleger og LIS leger til å bli med på forskningsprosjekter slik at flere får drevet med forskning. Sykehuset har ingen professorater, hvilket innebærer at de er avhengig av samarbeid med universitetene, spesielt vedrørende doktorgrader. Sak Orienteringssak Tildeling av forskningsmidler for 2012 a) Oppsummering av fjorårets prosess. Tildelingsprosessen for 2012 ble rekapitulert. Den samlede utlysningspotten for 2012 til nye prosjekter/tiltak lå på 104 mill kroner. Vurderingskomiteene innstilte 103 nye prosjekter og tiltak til støtte. Dette gir en innstillingsandel på 19,5 %. Alle søkere har fått raskt svar på søknader, søkere som ikke fikk innvilget midler har fått skriftlig tilbakemelding, som var mer detaljerte enn tidligere år. Tildeling av forskningsmidler er den største enkeltprosessen innenfor forskning i Helse Sør-Øst RHF. Det er en prosess som foregår gjennom hele året siden neste års tildeling forberedes med en gang midler for inneværende år er tildelt. Det er derfor viktig at prosessen er god og habil, og Samarbeidsorganet har derfor tatt initiativ til at den evalueres eksternt. Helse Sør-Øst RHF mottar hvert år noen søknader som er særlig mangelfulle. Disse burde blitt stoppet av helseforetakene og ikke blitt sendt til vurdering. Det minnes om at det brukes kroner på Side 2 av 5

82 vurdering av hver søknad. Mange søknader opprettes like før fristen, og det anbefales på det sterkeste å levere søknaden tidligere. Administrasjonen er streng på innleveringsfristen av hensyn til rettferdighetshensyn. Flertallet av søknader er doktorgradsstipend. Det har vært en økning i år på postdoktor- og forskerstipend. Den nye kategorien, karrierestipend, har også vært populær. Utenlandsopphold i stipendperioden er ønskelig fra Helse Sør-Øst RHF sin side. b) Ny sammensetning av søknadskategorier for 2013 Helse Sør-Øst RHF ønsker å bevege seg noe bort fra spesifiserte enkeltstående (dr.grads- og postdok-) prosjekter, og fokusere mer på blokkstøtte der tildelte midler kan brukes mer fleksibelt. Prosjektene/miljøene vil dermed få mer handlingsfrihet. I tillegg er det i kommet forslag om flere andre endringer i type kategorier og økonomiske rammer. Endringsforslagene er under utredning. Insentiver det vurderes å innføre en insentivordning for økning av ekstern finansiering. For eksempel kan det innføres en bonusordning fra de regionale midlene når man har blitt tildelt midler fra internasjonaler kilder (f.eks EU). Det er nedsatt en arbeidsgruppe i regi av Regionalt forskningsutvalg som skal komme frem til en ny sammensetning av søknadskategorier for c) Tilbakemelding på søknader om forskningsmidler kan systemet forbedres? Etter vurderingsprosessen fyller de to vurdererne ut et elektronisk avkrysningsskjema for hver søknad. Det er også et felt for fritekst for andre kommentarer. Sentrale innspill: Hver tilbakemelding kan godt sendes til forskningsadministrasjonen ved helseforetakene i tillegg til prosjektleder. Kommentaren funnet støtteverdig men nådde ikke opp i konkurransen er diffus. Det hadde vært fint med tilbakemelding på hvor i konkurransen man ligger, om man var langt unna en tildeling eller ikke. Det er ønskelig med større oppløselighet på konklusjonen. Sak Orienteringssak Status ny regional strategi for forskning og innovasjon Arbeidet med ny regional strategi for forskning og innovasjon skjer i regi av regionalt forskningsutvalg (RFU). Utkast til nytt strategidokument har blitt utarbeidet av en arbeidsgruppe nedsatt av RFU. Gruppen har vært ledet og koordinert av Avdeling for forskning og innovasjon, Helse Sør- Øst RHF og har hatt tre møter og en del e-post korrespondanse. Strategiutkastet ble behandlet i RFU-møtet den 1. februar 2012 og skal nå vurderes av ledelsen i Helse Sør-Øst RHF. Side 3 av 5

83 Sak Drøftingssak Faglig rapportering for 2011 i erapport Rapporteringsfrist i erapport var 10. februar Rapporter for samtlige prosjekter blir levert. Alle rapporter legges ut på nettsiden til Helse Sør-Øst RHF, og resultatene rapporteres videre til Helse- og omsorgsdepartementet. Vedlegg: Presentasjon ved Randi Vad, spesialrådgiver Helse Sør-Øst RHF Sak Orienteringssak Oppfølging av økonomisk status for prosjektene Regionale forskningsmidler tildeles et helseforetak eller sykehus øremerket tiltaket det ble søkt om. Helse Sør-Øst RHF vil nå kvalitetssikre økonomisk status for samtlige tiltak to ganger i året. Innspill: Videreføring av midler: hvis en doktorgradskandidat fullfører et prosjekt under normert tid kan midlene videreføres under forutsetning at de brukes av samme kandidat og til forskning innen samme tema. Hvis en doktorgradskandidat ikke er ferdig med doktorgraden etter 3 år og det står penger igjen kan det søkes til Helse Sør-Øst RHF om utsatt sluttføringsdato. Det var enighet om at det er betimelig at Helse Sør-Øst RHF foretar denne kontrollen. Sak Orienteringssak Regional forskningsstøtte riktig dimensjonert i forhold til behov i regionen? I 2012 er det bevilget 37,1 millioner kroner til regional forskningsstøtte. Dette utgjør ca 15% av de regionale budsjettmidlene som er avsatt til forskning. Det er stor aksept for at det er behov for denne funksjonen, men det bør vurderes om bevilgningen er riktig dimensjonert. Innspill: Man kan gjøre en kartlegging i samarbeid med forskerne og gi en kvalifisert tilbakemelding. En god bibliotekstjeneste med tilgang til tidsskrifter er ønskelig. Det er viktig at kontaktinformasjon på nettsiden til Regional forskningsstøtte er korrekt. Sak Orienteringssak Tilgang til Universitetets litteraturbaser en utfordring for sykehus og helseforetak? Det er meldt interesse fra flere helseforetak om bedre tilgang til fulltekst av artikler i litteraturbaser. Dette spørsmålet er knyttet til tilgangsavtaler og skal utredes videre. Vi gjør oppmerksom på at henvendelser kan rettes til Regional forskningsstøtte for hjelp til optimal bruk av eksisterende databaser. Se følgende nettside: 3TUhttp:// Side 4 av 5

84 stjenester/sider/bibliotekstjenester.aspxu3t. I tillegg gir Helsebiblioteket tilgang til en rekke ressurser på følgende nettside: 3TUhttp:// Sak Øvrige orienteringssaker a) Behov for endring av tildelingsprosess for innovasjonsmidler Følgende endringer er planlagt i tildelingsprosessen av innovasjonsmidler: Innføring av frister i 2012 (9. mars, 25. mai, 19. oktober 2012) Etablering av komité for vurdering Innføring av muligheten for flerårig støtte Utbygging av søknadsskjema og rapportering b) Forskningsrådets evaluering av biologisk, medisinsk og helsefaglig forskning 2011: 3TUhttp:// _medisin_og_helsefag/ u3t Noen av kommentarene i rapporten er kritiske til mekanismene for tildeling av forskningsmidler i helsetjenesten, men forståelsen av forskning og forskningens plass ved helseforetakene, samt regional finansiering, er mangelfull i sluttrapporten. Dette kommer Helse Sør- Øst til å ta tak i og svare opp. Sak Referater til orientering Det var ingen kommentarer til referatene. Sak Eventuelt Forskning etter 22. juli 2011: det er avsatt midler av styret i Helse Sør-Øst RHF til forskning med terrorangrepet 22. juli 2011 som tema. Helseforetakene ble bedt om å gi tilbakemelding om behov for å søke om disse midlene innen 5. mars Søknadsfrist er 16. april Side 5 av 5

85 RHF-enes nasjonale strategigruppe for forskning Kontakt May Britt Kjelsaas RHF-enes nasjonale strategigruppe for forskning UTKAST pr Referat fra møte (dato) Tid: , kl. 09:30 15:00 Sted: Rica Hotel, Gardermoen Tilstede: Henrik Sandbu (leder) Helse Midt-Norge RHF Gudmund Marhaug Helse Midt-Norge RHF John Torgils Vaage Helse Sør-Øst RHF Erlend B. Smeland Helse Sør-Øst RHF (til kl ) Øystein Krüger Helse Sør-Øst RHF Tove Klæboe Nilsen Helse Nord RHF Ernst Omenaas Helse Vest RHF Maiken Engelstad Anne Karin Lindahl Katrine Weisteen Bjerde Gunnar Sivertsen Ole Wiig Helse- og omsorgsdepartementet Kunnskapssenteret CRIStin NIFU NIFU Sekretariat: May Britt Kjelsaas Helse Midt-Norge RHF Elin Yli Dvergsdal Helse Midt-Norge RHF Forfall: Jan Norum Helse Nord RHF Einar Bugge Helse Nord RHF Baard-Christian Schem Helse Vest RHF Anita Lyngstadaas Helsedirektoratet Magne Nylenna Kunnskapssenteret Sak nr. Sak Beslutningssak Sak/merknad: Godkjenning av innkalling og dagsorden. Ingen kommentarer til selve innkallingen. Det kom spørsmål til medlemsoversikten; om NIFU og CRIStin skal ha to observatører, jfr. innkallingen. Sekretariatet opplyste at de er invitert til å ha en observatør hver. NIFU meldte at Gunnar Sivertsen er observatør og Ole Wiig er vara. CRIStin meldte at de vil stille med Katrine Weisteen Bjerde, og Agnethe Sidselrud som vara. Til dagsorden: Erlend Smeland må gå kl. 12. Saken om arbeidsutvalg for RHF-gruppen tas før han går. Side 1 av 10

86 RHF-enes nasjonale strategigruppe for forskning Kontakt May Britt Kjelsaas Saker til eventuelt: - John Torgils Vaage meldte inn sak; om organisering av dypsekvensering i Helse Sør-Øst. - Tove Klæboe Nilsen meldte inn sak; om forskningsfinansiering og ny forskningsmelding. Vedtak: RHF-enes strategigruppe godkjenner innkalling og dagsorden. Sak Beslutningssak Godkjenning av referat fra møte i RHF-gruppen Det kom ingen kommentarer til referatet. Vedtak: RHF-enes strategigruppe for forskning godkjenner referatet fra møtet Sak Beslutningssak Status for tidligere saker i RHF-gruppen Henrik Sandbu innledet med at denne saken settes opp for å sikre at alle saker får oppfølging og for å avklare ansvar for igangsetting av ulike arbeidsgrupper. 1. Deltakere studietur til KKS (ECRIN) i Tyskland, jfr. sak Studieturen finner sted uken etter møtet. Deltakerne orienterer om studieturen i neste møte. 2. Styringsgruppe for ECRIN, jfr. sak Medlemmer fra Helse Vest og Helse Sør-Øst ble innmeldt og da er styringsgruppen for ECRIN komplett. Helse Vest meldte inn Alf Andreassen fra Helse Bergen HF og Baard-Christian Schem fra Helse Vest RHF. Helse Sør-Øst meldte inn Wenche Reed fra OUS HF og Øystein Krüger fra Helse Sør- Øst RHF. 3. Arbeidsgruppe for vurdering av bibliotekstjenester i helseforetakene, jfr. sak Temaet diskuteres under sak Arbeidsgruppe for indikatorutvikling, jfr, sak Oppgaven er gitt gjennom oppdragsdokument 2012 til RHF-ene. Videre arbeid diskuteres under sak Vedtak: Orientering fra studieturen til KKS settes opp som sak i neste møte. En fullstendig oversikt over medlemmene i styringsgruppen for ECRIN (NorCRIN) vedlegges referatet og oversendes til St. Olavs Hospital HF v/forskningssjef Siv Mørkved. Sak diskusjonssak Planer for videreutvikling av CRIStin-systemet og videre arbeid med konsortieavtaler og lisensavtaler Katrine Weisteen Bjerde orienterte innledningsvis om at CRIStin nærmer seg rapporteringsfristen Alt tyder på at kontrollarbeidet går bra og er i rute. Side 2 av 10

87 RHF-enes nasjonale strategigruppe for forskning Kontakt May Britt Kjelsaas Deretter ble det orientert om foreløpige planer for videreutvikling av CRIStin. Hovedmålet for planene er at CRIStin skal utvikles til å dekke funksjonalitet som er beskrevet i rapportene om CRIStin og NVI fra februar Det vises til presentasjonen for en fullstendig oversikt over planene. Prosjektkatalogen for CRIStin står høyt på lista da den er viktig bl.a. for integrasjon med erapport og esøknad, samt krav til registrering i samsvar med helseforskningsloven. Også funksjonene med statistikk og rapporter skal bli forbedret så det i større grad kan hentes ut data og rapporter. Søkefunksjonene skal også videreutvikles. Alt utviklingsarbeid skal gjøres på en smidig måte slik at deler sjekkes underveis. Planene for videreutvikling av CRIStin ble deretter diskutert, spesielt med tanke på mulighetene for å utvikle kjernen i et prosjektadministrativt system, jfr. sak Helse Sør-Øst har gjennom oppdragsdokumentet fått ansvar for å lede arbeidet med å utvikle et slikt system i samarbeid med de andre RHF-ene. Formålet er å gi helseforetakene oversikt over alle pågående prosjekter. Det kom en rekke innspill til denne saken: - Utvikling av prosjektkatalogen i CRIStin er en parallell til oppdraget som er gitt de regionale helseforetakene. Det er viktig med et nært samarbeid mellom CRIStin og RHF-ene for å sikre god integrasjon og unngå overlappende utviklingsarbeid. - Økonomisk og samfunnsmessig høres det ut som en god løsning å se dette i sammenheng. De nasjonale ressursene bør utnyttes best mulig, og det ser ut til at det er samme informasjon man er ute etter. Siden CRIStin skal være et overordnet nasjonalt system, bør det kunne samkjøres. CRIStin må i så fall imøtekomme HF-enes behov. - Denne problemstillingen var en del av grunnlaget for CRIStin gjennom NVIrapporten i Uansett løsning, må systemene kommunisere med hverandre, kanskje ved å importere data. - CRIStin er i stor grad forskeren system, mens en prosjektoversikt er like mye for administratorer som skal holde oversikt på vegne av institusjonen. HF-ene har behov for et porteføljestyringssystem som gjør det mulig å sjekke status i prosjektene. - CRIStin er ikke ment å fungere som prosjektstyringssystem for fakturaer, timeregistrering og lignende. - Brukerne, også i HF-ene, må være med i videre utvikling av CRISTin, og det er spesielt viktig å få med forskere. - Det er positivt at CRIStin skal være det nasjonale systemet som alle bruker og det er derfor lurt å tilføre reell merverdi til CRIStin. Det vil gå greit å registrere informasjon for å oppfylle kravene i helseforskningsloven. Katrine Weisteen Bjerde orienterte også om konsortieutvikling i CRIStin. Det er først nå organisasjonen får kapasitet til å videreutvikle konsortie- og lisensavtaler. Man kommer i gang i begynnelsen av mars og ønsker helseforetakenes synspunkter på hva som er de viktigste problemene, og hvilke elementer man skal ta fatt i. Er det for eksempel pris som er viktigst eller er det at flere får tilgang? Man ser for seg å starte med bibliotekutvalg i mars, og i april/mai vil man invitere bredere. CRIStin har også hatt møter med helsebiblioteket. Side 3 av 10

88 RHF-enes nasjonale strategigruppe for forskning Kontakt May Britt Kjelsaas Fra helseforetakenes side er det et problem at de HF-ene som ikke er universitetssykehus, har for dårlig tilgang til forskningslitteratur. I forrige møte ble det vedtatt å nedsette en gruppe med tanke på dette. Vedtak: RHF-enes strategigruppe for forskning støtter planene for videreutvikling av CRIStin-systemet og de prioriteringene som er foreslått. Oppdraget til RHF-ene om utvikling av et forskningsadministrativt system må koordineres med utviklingen av prosjektkatalog innen CRIStin. RHF-ene må konkretisere egne forskningsadministrative behov overfor CRIStin. Helse Sør- Øst vil koordinere dette arbeidet og legger fram notat med status og videre plan for arbeidet til neste møte i samarbeid med CRIStin. Til arbeidet med konsortieavtaler, er det ønskelig at helsebiblioteket involveres. Hvert RHF melder inn en kontaktperson til CRIStin, jfr. sak 33-11, med kopi til sekretariatet. Sak Diskusjonssak Ressursbruk til forskning og utviklingsarbeid i helseforetakene og private, ideelle sykehus for 2010 Saken er en oppfølging av sak Ole Wiig delte ut rapporten for 2010 og orienterte både om ressursbruken i 2010 og om rapporteringen for Rapporten for 2010 viser at det er noe nedgang i ressursbruk til forskning fra 2009 til 2010, og det er i rapporten vist til mulige forklaringer på dette. Informasjonen ble diskutert og det kom flere innspill: - Når man diskuterer inntektsfordeling, hender det at forskning ses på som et effektivitetstap (en kostnad). Man må være oppmerksom på dette. Man rapporterer jo ikke pasientbehandling som effektivitetstap når man rapporterer forskning. I så fall bør man også legge inn effektivisering som følge av forskning. - Vil tallene bli mer sammenlignbare om man tar ut ekstern finansiering? I mange tilfeller vil ekstern finansiering av helseforskning regnskapsføres i universitetet og ikke i helseforetaket. Derfor vil resultatene gi et skjevt bilde av virkeligheten. - Det ble vist til arbeidsgruppen som skal vurdere faktorene og om de skal endres. Innspill må derfor oversendes til gruppen. Hvordan finansiering fra eksterne kilder skal registreres, er allerede under vurdering der. - Det er vanskelig å følge bevilgninger som går via andre kanaler enn de regionale helseforetakene. Oppmerksomheten ligger på midler som går gjennom RHF-ene og HF-ene. Rapportering for 2011 er i full gang. Fristen er og målet er at resultatene skal integreres i RHF-enes årlige melding til HOD 15. mars. For 2011 bør et realistisk mål være å ha hovedtallene klare samtidig med årlig melding. En forenklet rapport skal være klar i slutten av mars. Det vises til presentasjonen for mer informasjon. Presentasjonen vedlegges referatet. Side 4 av 10

89 RHF-enes nasjonale strategigruppe for forskning Kontakt May Britt Kjelsaas Det kom flere innspill også til rapportering for 2011: - Det er fortsatt store forskjeller mellom helseforetakene og helseregionene og det tyder på at det er forskjeller i grunnlagsdataene. Det bør sjekkes om det er konsistens mellom regionene, for å finne ut hvor tallene er sammenlignbare og hvor de ikke er det. - Neste gang vil det bli store endringer i Helse Vest som følge av at bevilgede midler flyttes fra Innovest til helseforetak. - Det kan være problematisk å benytte FoU-statistikk som styringsinformasjon og omvendt. Vi må derfor være varsomme med å framstille den som et komplett bilde. Det kan ligge viktige ting bak tallene som er vanskelig å få fram i statistikken. - Det er fortsatt utfordringer med rapporteringen av eksternfinansiert forskning da mange eksternt finansierte prosjekter administreres og regnskapsføres i universitetene. - Andre elementer som har betydning for hvordan midlene registreres i målesystemet kan være gaveforsterkning, bruk av overhead, og lignende. - Eventuelle endringer i beregningsgrunnlag for RHF-ene vil tas opp i ressursgruppen RHF-NIFU (leder Pål Bakke) som er oppnevnt av RHF-enes strategigruppe for forskning. Vedtak: Informasjonen tas til orientering. Det vises til rapporten og presentasjonen for utfyllende informasjon. Sekretariatet distribuerer rapporten til medlemmer som ikke var tilstede på møtet. Sak Diskusjonssak Felles oppgaver i Oppdragsdokument 2012 fra HOD til RHF-ene Gjennom Oppdragsdokumentene er det gitt flere oppdrag til RHF-ene som skal løses i fellesskap. Det er ønskelig å starte arbeidet med disse felles oppgavene tidlig på året. 1. Etablere felles database for kliniske intervensjonsstudier. Helse Sør-Øst skal lede arbeidet. Det ble vist til rapport om kliniske intervensjonsstudier fra februar 2011 hvor det også ble pekt på behovet for et forskningsadministrativt system. Oppdraget ble gitt som tillegg til oppdragsdokumentet. Helse Sør-Øst er i kontakt med E-vita om dette da det i praksis blir en utvidelse av SPREKportalen. Løsningen skal kunne kommunisere med CRIStin. - Det ble presisert at oppdraget er gitt til alle fire RHF og at det skal løses innenfor gjeldende økonomiske rammer. I tillegg er stortingsmeldingen om kvalitet og pasientsikkerhet relevant her bl.a. med tanke på tilbud om utprøvende behandling. - Viktig med åpen dialog slik at man tilfredsstiller kravene til kliniske intervensjonsstudier - I praksis vil det være aktuelt å utvide SPREK med noen registreringsfelter, det er ikke snakk om mer omfattende endringer. Det skal også kunne integreres med CRIStin. SPREK kan benyttes for å sjekke søknadsstatus, men har ikke informasjon om status for selve prosjektene. - De andre RHF-ene vil bli underrettet når man har mer oversikt over endringene som er aktuelle. - Det skal være lenke til nordisk samarbeid om kliniske studier. Side 5 av 10

90 RHF-enes nasjonale strategigruppe for forskning Kontakt May Britt Kjelsaas 2. Utvikle forslag til felles forskningsadministrativt system for alle typer forskningsprosjekter. Helse Sør-Øst skal lede arbeidet og det vises til diskusjonen under sak Gjennomgå dagens indikatorer for forskningsaktivitet i helseforetakene. Helse Sør-Øst skal lede arbeidet og dette er en oppfølging av sak i forrige møte, som nå har kommet som et oppdrag. Man skal vurdere om dagens indikatorer er gode nok eller om de bør justeres. Det ble konkludert med at man skal benytte seg av den gruppen som ble oppnevnt i 2011, og at HOD og NIFU er inne som observatører. Aktiviteten er imidlertid ikke kommet i gang enda. 4. Utvikle forslag til revidert instruks for samarbeid med universiteter og høgskoler. Helse Vest skal lede arbeidet. HOD har i oppdragsdokumentet for 2012 sagt at departementet vil spesifisere oppdraget i eget brev. Arbeidet med å utforme et oppdrag til RHF-ene i HOD er påbegynt, men forutsetter også dialog med KD før det spesifiserte oppdraget går til RHF-ene. Forslag til ny instruks skal også opp i samarbeidsorganene, jf oppdrag, i tillegg til RHF-enes strategigruppe. 5. Etablere systemer for kvalitetssikring av grunnlagsdata for måling av ressursbruk til forskning. Det er innspill og rapporten fra ressursgruppen som ligger til grunn for oppdraget. Oppdraget er gitt til alle RHF og skal derfor diskuteres i RHF-gruppen. Leder for ressurssgruppen, Pål Bakke, inviteres til neste møte. 6. Etablere ny felles database for innovasjonsindikatorer. Helse Sør-Øst skal lede arbeidet. Poenget er å lage en felles indikator som inneholder flere elementer. Arbeidet omfatter både forskningsinnovasjon og behovsdrevet innovasjon. Saken ble diskutert: - Innovasjonsfeltet er bredt sammensatt - Problemstillingen er også diskutert i den gruppen som la fram rapport om nye innovasjonsindikatorer i fjor. Der ble det etter HODs bestilling redegjort både for produktinnovasjon (kommersialisering) og tjenesteinnovasjon. HOD har tatt inn noen nye innovasjonsindikatorer basert på gruppens arbeid i årets OD. Det er behov for å stimulere til innovasjon som er forsknings- og tjenestebasert. - Innovasjonsgruppen ønsker å kobles opp mot CRIStin. Helse Sør-Øst har tatt innledende kontakt med CRIStin med tanke på utvikling av registrerings- og databasestruktur for innovasjonsindikatorer. Man ser for seg at arbeidet i indikator gruppen skal videreføres. Ikke alle indikatorer kan hentes fra CRIStin, men noen er aktuelle. CRIStin er positive til å bidra i videre arbeid. Vedtak: Det legges fram statusrapport for alle de felles oppdragene i neste møte. Side 6 av 10

91 RHF-enes nasjonale strategigruppe for forskning Kontakt May Britt Kjelsaas Sak beslutningssak Forespørsel om RHF-ene vil sitte i referansegruppe for Transatlantic Science Week (TSW) for 2012 HOD inviterer RHF-enes strategigruppe til å oppnevne en representant og en vara fra de regionale helseforetakene til referansegruppen. Programmet for TSW er svært ambisiøst, det legges opp til en konferanse over 5 dager, med mange kontaktpunkter. RHF-ene har ikke hatt interne runder i forhold til hvem som skal foreslås. Ernst Omenaas foreslo at Stein Tore Nilsen fra Stavanger Universitetssykehus oppnevnes. Det ble deretter foreslått at OUS bør være representert. Vedtak: Sekretariatet sender epost til Stein Tore Nilsen med forespørsel om oppnevning. Det sendes også epost til Øystein Krüger med kopi til John Torgils Vaage, med forespørsel om hvem som er aktuell fra OUS. Sak beslutningssak Arbeidsutvalg for RHF-enes nasjonale strategigruppe og NFR som observatør i gruppen Oppfølging av sak og forslag fra Erlend Smeland. Det er ønskelig å opprette et arbeidsutvalg for RHF-enes strategigruppe for forskning. - Et arbeidsutvalg har mulighet til å bearbeide høringer og lignende raskere enn strategigruppen. - Et arbeidsutvalg kan være strategisk viktig spesielt i saker om forskningsfinansiering og andre spørsmål der RHF-ene kan gjøre felles sak, herunder behov for tett dialog med Norges forskningsråd. - Mandatet for et arbeidsutvalg bør inkludere å bringe inn og forberede saker, samt følge opp strategiske saker for strategigruppen Det er også ønskelig at Forskningsrådet inviteres inn som observatør i RHF-enes strategigruppe for forskning, på lik linje med NIFU og Cristin. Evalueringen fra Forskningsrådet samt rapporten fra Fagerbergutvalget gir et inntrykk av at det fremdeles er manglende forståelse for bakgrunn for forskning i helsesektoren. Dette er noe av utgangspunktet for forslaget. - Universitetene har mye tettere kontakt med forskningsrådet og helsesektoren bør også ha det. Mange personer i Forskningsrådet har interesse for kontakt med helseforetakene, men det er nok lurt med mer kontakt og mer kommunikasjon. Vedtak: RHF-enes strategigruppe nedsetter et arbeidsutvalg. Arbeidsutvalget skal arbeide med strategiske saker for å gi styrke i RHF-ene i forskningsspørsmål. Sekretariatet lager forslag til mandat som legges fram i neste møte. Forskningsrådet inviteres til å delta som observatør i strategigruppen. Sekretariatet lager en oppsummering og ivaretar korrespondanse med forskningsrådet. Side 7 av 10

92 RHF-enes nasjonale strategigruppe for forskning Kontakt May Britt Kjelsaas Sak Orienteringer fra HOD Orienteringer 1. Ny avtale om måling av forskningsaktivitet og videreutvikling av indikatorer for forskning og innovasjon inngått med NIFU for Det er inngått ny avtale med NIFU. Fokus ligger på videreføring og utvikling av det nasjonale systemet for måling av forskningsaktivitet i helseforetakene, utvikling av indikatorer for innovasjon i samarbeid med RHF-ene, samt utvikling og synliggjøring av resultater for forskning og innovasjon for hele helse- og omsorgssektor. Dette er også viktig i forhold til den kommende forskningsmeldingen, hvor departementet er opptatt av at helseforetakene synliggjøres som egen forskningssektor. Videre er det viktig at helseforetakene kommer med innspill i arbeidet med forskingsmeldingen, jf frist 28. mars. 2. Evaluering av innovasjonssatsningen i helseforetakene videre oppfølging HOD ønsker å videreføre satsningen i 10 år og vil se på forskning og innovasjon som en helhet. Til nå har det vært sett mest på IKT og medisinsk-teknisk utstyr, men dette må utvides til å omfatte de store samfunnsutfordringene. Utvidelsen er i tråd med de prioriteringene som allerede er gjort i satsingen. Man må også se helheten mellom primær- og spesialisthelsetjeneste. Dette vil til dels også følges opp som en del av oppfølgingen av Hagen-utvalget. 3. Møte 1. mars om «utprøvende behandling» i hhv forskningsstudier og gitt som individuelt tilbud som ledd i arbeidet med st.meld om kvalitet og pasientsikkerhet. Status i arbeidet med system for innføring av nye metoder Det ble vist til tidligere kommunikasjon om dette møtet. Utprøvende behandling vil bli fanget opp at system for innføring av nye metoder, og bruk av mini-hta i RHF-ene. HOD har fått oversendt forslag til kriterier for hvordan nye metoder skal håndteres hhv lokalt, regionalt og nasjonalt i mini-hta skjema. Viktig at dette også omfatter kriterier for når nye metoder som ikke har tilstrekkelig dokumentasjon bør håndteres som utprøvende behandling. Det ligger allerede føringer for dette i Nasjonal helseog omsorgsplan, men det må følges opp gjennom retningslinjer for mini-hta skjemaet. Det er i dag mye behandling som gis i helsetjenesten, uten at det er god nok dokumentasjon av nytte og effekt. Dette gjelder både når behandlingen gis som forskningsstudier eller individuelt (f eks legemidler gitt utenfor godkjent indikasjon). Det er strengere regler for medvirkning/samtykke, informasjon og dokumentasjon av effekt og nytte når ikke-etablert behandling tilbys gjennom forskningsstudier enn når den tilbys individuelt. Innspill til håndtering av ikke-etablert behandling: - Både medisiner, medisinsk-teknisk utstyr, implantater og prosedyrer bør inngå - Alt dette kan inngå i mini-hta - Man må finne en god rolle- og ansvarsfordeling for hva som skal gjøres regionalt og hva som skal gjøres nasjonalt - Dette arbeidet er svært viktig for å sikre kvalitet i tjenesten - Informasjon og samtykke er sentrale elementer HOD vil sende ut mer informasjon til RHF-enes strategigruppe om dette. Side 8 av 10

93 RHF-enes nasjonale strategigruppe for forskning Kontakt May Britt Kjelsaas 4. Evaluering av bioteknologinemda igangsatt Bioteknologiloven evalueres samtidig med at bioteknologinemda evalueres. Arbeidet er i gang, man skal intervjue personer i RHF-ene og HF-ene. Evalueringen skal være ferdig i juni Nasjonal strategi for oppfølging av Joint Programming Initiative om Alzheimer og andre nevrodegenerative sykdommer bør oppfølgingen tas inn gjennom en revisjon/ utvidelse av NevroNor? Felles europeisk forskningsprogram som er åpent for norske forskere. Forskningsprogrammet ble lansert i januar 2012, nå skal denne konkretiseres. Landene bør egentlig ha en helhetlig tilnærming som understøtter satsingen i EU. Noe av det faglige ligger tett opp mot NevroNor, mens andre deler ligger nærmere omsorg og pleie av Alzheimerpasienter. Det er ønskelig å ta denne saken videre til NSG. Det ble også vist til at NSG nå forsøker å etablere en satsning på helsetjenesteforskning. 6. Nordisk samarbeid om kliniske multisenterstudier status Sist var status at høringen ble positivt mottatt. Det er nå laget en arbeidsgruppe på nordisk nivå, med representanter fra de nasjonale ECRIN enhetene, Nordforsk, Nordic Innovation og HOD/HDIR. ECRIN-enhetene og et nettverk mellom disse, blir det sentrale nordiske nettverket. Den nasjonale ECRIN-enheten vil være forankringspunkt mot alle nasjonale offentlige og private miljøer (utprøvingsenheter, industri, legemiddelverk etc). Forslaget fra arbeidsgruppen er at styret og sekretariatet legges under NordForsk og det er forsøkt å konkretisere en web-portal. Det foreslås en bredt sammensatt referansegruppe som også skal ha med privat sektor. Områdene kvinnehelse, kreft og barn er foreslått som piloter. Sak diskusjonssak Eventuelt 1. Organisering av dypsekvensering i Helse Sør-Øst Saken ble innmeldt at John Torgils Vaage. Det ble vist til oppslaget i Nature ( ) og til hvordan dypsekvensering (High throughput sequencing/hts) organiseres i Sør-Øst. Oppslaget i Nature viser at det er en sammenheng mellom forskning og diagnostikk, men det er ulike perspektiver som møtes. Mange fagmiljøer driver sekvensering, men ikke alle disse vil ventelig kunne implementere den nye teknologien. Denne er i rivende utvikling og stiller store krav til IKT, bioinformatikk m.m. Dypsekvensering benyttet på genomet eller eksomet (uttrykte gener) er å anse som en prediktiv genetisk test og krever tilgang til genetisk veiledning. Spørsmålet er hvordan dette kan organiseres, og det nedsettes nå en ekstern ekspertgruppe med forankring i Samarbeidsorganet for Helse Sør-Øst og Universitetet i Oslo som skal komme med en anbefaling. Kanskje bør dette ses i et nasjonalt perspektiv. - Tilsvarende prosesser pågår også i andre regioner. - Dels er dette utprøvende behandling, dels forskning, dels bioteknologi. Det er behov for en politikk på området og tjenesten må bidra til det. - Miljøene driver arbeidet selv og man risikerer at teknologien utdateres og at det blir behov for store utstyrsinvesteringer. - En av flere flaskehalser er bioinformatikk det må gjøres ute i forskningsmiljøene. John Torgils Vaage sender mandat og notat for ekspertgruppen til RHF-enes strategigruppe. Side 9 av 10

94 RHF-enes nasjonale strategigruppe for forskning Kontakt May Britt Kjelsaas 2. Forskningsfinansiering og ny forskningsmelding Saken ble innmeldt av Tove Klæboe Nilsen. Utgangspunktet er at helseforetakene nå har hatt dagens system med forskningsfinansiering i 10 år. De siste årene har vi sett negative tilbakemeldinger om ordningen; bl.a. fra Fagerbergutvalget. Også gjennom Forskningsrådets evaluering i 2011 hevdes det at de øremerkede midlene bør konkurranseutsettes i større grad. En annen oppsummering i evalueringen er at er at miljøer som får regionale midler ikke søker eksternt eller nasjonalt, og publiserer mindre med nasjonale og internasjonale medforfattere, men det finnes ikke statistikk på om dette siste er tilfelle. Det er viktig at helseforetakene er på banen i disse spørsmålene. Det kom mange innspill til dette temaet: - Mange forskningsaktører forstår ikke forskjellene og nyansene i finansieringssystemet. Det er viktig å synliggjøre RHF-enes system og at midlene benyttes til utlysninger, og tildeling baseres på konkurranse, og strategiske satsninger. Indikatorene må kunne diskuteres, siden det er mange prosjekter som ikke registreres fordi de er i universitetene. - Midlene som går til RHF-ene er i stor grad basismidler og de går ikke til den enkelte institusjon. Det bør dokumenteres bedre hvordan systemet virker og om det er forskjeller i gjennomføring sammenlignet med universitetsstipendene. - Midlene er i stor grad konkurranseutsatt og bør derfor ikke ses som interne midler. Det er viktig for helseforetakene å fokusere på kvalitet. - Tilbakemelding til Forskningsrådet, oginnspill til forskningsmeldingen ( bør sendes på sirkulasjon mellom RHFene så de ikke står i motsetning til hverandre. Side 10 av 10

95 MØTEREFERAT Formål Dato, sted Deltakere Møte i Nasjonalt råd for kvalitet og prioritering i helse- og omsorgstjenesten Mandag 13. februar 2012 kl , Rica Hell Hotell, Værnes Leder: Bjørn-Inge Larsen, Direktør, Helsedirektoratet Nestleder: Geir Stene-Larsen, direktør, Nasjonalt folkehelseinstitutt Liv Arum, generalsekretær, Funksjonshemmedes Fellesorganisasjon Lene Bakke, nettverkskoordinator for UH-nett Vest, UiB (til kl 1530) Anette Fosse, spesialist i allmennmedisin, Øvermo Legesenter, Mo i Rana Bjørn Guldvog, assisterende direktør, Helsedirektoratet Karen Kaasa, kommunaldirektør, Nøtterøy kommune Wenche Malmedal, høgskolelektor, Høgskolen i Sør-Trøndelag Bjarne Robberstad, førsteamanuensis, Senter for Internasjonal Helse, UiB Anne Lise Ryel, generalsekretær, Kreftforeningen Baard-Christian Schem, fagdirektør, Helse Vest RHF Finn Strand, kommunaldirektør, Bergen kommune (til kl 1530) Randi Talseth, generalsekretær, Voksne for barn Vegard Vige, kommuneoverlege, Kristiansand kommune Gro Ramsten Wesenberg, direktør, Statens Legemiddelverk (til kl 1415) Fra sekretariatet Forfall Siv Cathrine Høymork, sekretariatsleder, Kunnskapssenteret Hege Wang, seniorrådgiver, Kunnskapssenteret Nina Bachke, seniorrådgiver, Kunnskapssenteret Ingrid Sperre Saunes, seniorrådgiver, Kunnskapssenteret Magne Nylenna, direktør, Kunnskapssenteret (observatør) Nadia Ansar, psykolog, Enerhaugen Familievernkontor, Oslo Gunnar Bovim, administrerende direktør, Helse Midt-Norge RHF Cecilie Daae, divisjonsdirektør, Helsedirektoratet Gudrun Haabeth Grindaker, direktør satsinger og ledelse, KS Bernadette Kumar, direktør, Nasjonal kompetanseenhet for minoritetshelse Bente Mikkelsen, administrerende direktør, Helse Sør-Øst RHF Giske Ursin, direktør, Kreftregisteret Frode Vartdal, dekan, Det medisinske fakultet, UiO Lars H. Vorland, administrerende direktør, Helse Nord RHF Anna Welle, rådmann, Saltdal kommune Lars Ødegård, generalsekretær, Norges Handikapforbund Sekretariatet Nasjonalt råd for kvalitet og prioritering i helse- og omsorgstjenesten Nasjonal kunnskapssenter for helsetjenesten Postboks 7004, St Olavs plass, N-0130 Oslo, Tlf , Faks post@kvalitetogprioritering.no 1 / 11

96 MØTEREFERAT Innkalt av Dato Sak 1/12 Leder Nasjonalt Råd for kvalitet og prioritering i helsetjenesten 6. mars 2012 Godkjenning av saksliste og innkalling Sakslisten til møtet ble sendt ut til rådets medlemmer 25/ Rådets leder Bjørn-Inge Larsen redegjorde for at flere av forfallene til dagens møte hadde bakgrunn i at det var lagt møte for de regionale helseforetakene på samme dag. Det ble også redegjort for at behandlingen av sak 6 Rådets årsrapport ville bli flyttet til senere i møtet grunnet tidligere flyavganger for enkelte rådsmedlemmer. Grunnet forholdsvis mange innmeldte forfall og tre medlemmer som var noe forsinket til møtets start, ble det fra rådets leder stilt spørsmål ved om rådet ville være vedtaksdyktig i en slik situasjon. Ut fra det leder var kjent med foreligger det ikke noen slike bestemmelser for rådet. Rådets kontaktperson i Helse- og omsorgsdepartementet Grete Gjertsen samtykket i denne forståelsen. Sak 2/12 Vedtak: Saksliste og innkalling godkjennes. Godkjenning av referat fra møtet 5/ Vedtak: Referat fra møtet 5/ , som ble godkjent per e-post 2/1-2012, tas til orientering. Sak 3/12 Habilitet Rådets medlemmer oppfordres til å melde fra om forhold som de oppfatter er av betydning for deres habilitet. Bjarne Robberstad hadde i e-post pr 26/ meldt seg inhabil til behandling av vignett om rotavirusvaksine i sak 5 fordi han har utført honorert arbeid i tilknytning til denne saken for GSK, den ene av de to vaksineprodusentene. Ingen andre forhold var meldt inn eller ble tatt opp i møtet. Sak 4/12 Vedtak: Bjarne Robberstad fratrer behandlingen av vignetten under sak 5. Oppfølging av tidligere saker og vedtak Sekretariatet hadde siden forrige møte innhentet informasjon om utviklingen i enkelte av de sakene som Nasjonalt råd tidligere har behandlet. Informasjonen ble presentert i et eget dokument. Innføring av protonterapi i Norge Sekretariatet Nasjonalt råd for kvalitet og prioritering i helse- og omsorgstjenesten Nasjonal kunnskapssenter for helsetjenesten Postboks 7004, St Olavs plass, N-0130 Oslo, Tlf , Faks post@kvalitetogprioritering.no 2 / 11

97 MØTEREFERAT Etablering av et offentlig tilbud om tidlig ultralyd i svangerskapet Screening hos nyfødte utvidelse av nåværende program Offentlig initierte kliniske studier på kreftområdet Rekonstruksjon etter brystkreftoperasjon Det ble ytret et ønske om å få nærmere informasjon når utredning om protonterapi er ferdig. Leder samtykket i at rådet blir oppdatert i denne saken på et senere tidspunkt. Sak 5/12 Vedtak: Informasjonen om tidligere saker tas til etterretning. Oversikt over vignett og innkomne forslag Vignett 5/12-1 Bør vaksine mot rotavirusinfeksjon innføres i barnevaksinasjonsprogrammet? Forslagsstiller Geir Stene-Larsen, rådets nestleder og direktør ved Nasjonalt Folkehelseinstitutt presenterte vignetten. Bjarne Robberstad fratrådte under behandlingen av saken. Forslagsstiller redegjorde for at Nasjonalt Folkehelseinstitutt har utredet denne vaksinen på ordinær måte, gjennom en fagekspertgruppe. Gruppa har anbefalt innføring av vaksinen. Innføring av en ny vaksine koster ofte like mye som hele det eksisterende barnevaksinasjonsprogrammet til sammen, men kostnadene reduseres vanligvis vesentlig etter hvert. I motsetning til de fleste andre vaksiner er det vanskelig å si at prioriteringskriteriet om alvorlighet gjelder for rotavirusvaksine. Rotavirusentretitt er ikke en dødelig sykdom i Norge. Om lag 900 barn legges årlig inn på norske sykehus på grunn av rotavirusinfeksjoner. Fordi sykdommen rammer så godt som alle norske barn, medfører den et stort antall fraværsdager blant foreldrene. I en del land vil dette i seg selv være en tilstrekkelig grunn for å vaksinere barna. I noen land har de valgt å la foreldrene selv bekoste en slik vaksine dersom de ønsker den. Forslagsstiller mente at i løpet av de årene som har gått siden de helseøkonomiske analysene ble foretatt, er det sannsynlig at vaksinen har gått fra å være kostnadseffektiv i et samfunnsperspektiv til også å være kostnadseffektiv i et helsetjenesteperspektiv. Leder minnet rådet om hva som er hensikten med en vignett. Gjennom behandlingen av en vignett skal rådet ta stilling til om det ønsker saken behandlet, og gis mulighet til å komme med innspill om hva som bør være med når saken skal utredes og forberedes fra sekretariatets side. Sekretariatet Nasjonalt råd for kvalitet og prioritering i helse- og omsorgstjenesten Nasjonal kunnskapssenter for helsetjenesten Postboks 7004, St Olavs plass, N-0130 Oslo, Tlf , Faks post@kvalitetogprioritering.no 3 / 11

98 MØTEREFERAT Det ble gitt klart uttrykk fra rådsmedlemmene at dette var en sak rådet burde behandle. Flere ønsket at en skulle se på muligheten for egenbetaling, selv om det fra mange også ble uttrykt motforestillinger mot dette. Det ble pekt på utfordringer knyttet til sosial ulikhet, men også til at helsetjenester til barn i Norge i dag skal være gratis. I tillegg vil det kunne by på utfordringer lokalt på helsestasjonene. Det å skulle kreve inn betaling har også en kostnad. Vaksinen er allerede til salgs i apotek, men det er ikke kjent i befolkningen. Muligheten for at arbeidsgiver kan betale for vaksinen ble også nevnt. Flere rådsmedlemmer pekte på behovet for å ta en grundig diskusjon om hvorvidt hensynet til foreldrenes fravær fra jobb skal telle med som en faktor ved vurdering av denne typen helsetiltak eller ikke. Det har en kostnadsside, men også en etisk side. Det ble fremmet et ønske om å synliggjøre totalkostnadene. Det ble også ytret ønske om å synliggjøre konsekvensen av å si ja til en slik vaksine, blant annet andre vaksiners mulighet til å innlemmes i barnevaksinasjonsprogrammet. Ett medlem trakk frem at det var behov for klarere tall når det gjelder risikoen tarminvaginasjon innebærer for norske barn. I vignetten antydes det en dødsrisiko uten at denne er spesifisert. Sekretariatsleder mente det ville være mulig å utrede saken ferdig til behandling i junimøtet. Leder konkluderte med at rådet ønsker denne saken til behandling. Den vil innebære interessante diskusjoner knyttet til alvorlighetskriteriet. Det vil være viktig å få tydeligere tall når det gjelder dødelighetsrisiko for både tarminvaginasjon og for rotavirusinfeksjonen, slik at disse tallene kan vurderes opp mot hverandre. Det kan tenkes en mulighet der rådet fatter et betinget vedtak gitt en pris som er helseøkonomisk riktig. Uansett kostnadseffektivitet, er rådet nødt til å tenke på vaksinen som et tiltak som vil komme til å fortrenge andre tiltak innenfor helse- og omsorgstjenesten. Muligheten for egenandel bør også utredes. Innkomne forslag Det var to innkomne forslag siden forrige møte; forslag om utprøvende behandling av hjemmeliggende alvorlig syke ME-pasienter og faglige retningslinjer for demens. Vedtak: Sak om innføring av rotavirusvaksine ønskes behandlet av rådet. Innkomne saker for øvrig tas til orientering. Sekretariatet Nasjonalt råd for kvalitet og prioritering i helse- og omsorgstjenesten Nasjonal kunnskapssenter for helsetjenesten Postboks 7004, St Olavs plass, N-0130 Oslo, Tlf , Faks post@kvalitetogprioritering.no 4 / 11

99 MØTEREFERAT Sak 6/12 Drøftingssak: Rådets årsrapport 2011 Sekretariatsleder Siv Cathrine Høymork presenterte utkast til årsrapport. Hennes presentasjon er lagt ut under saken Rådets årsrapport Leder understreket at innspill må sendes inn snarest på grunn av frist fra Helse- og omsorgsdepartementet. Han trakk også frem at det ligger til grunn at det skal være fem årsverk i sekretariatet for Nasjonalt Råd for kvalitet og prioritering i helse- og omsorgstjenesten fordi det er krevende å utrede store og vanskelige saker. Sak 7/12 Vedtak: Sekretariatet ferdigstiller årsrapporten med de innspill som eventuelt kommer i løpet av den første uken etter rådsmøtet. Temasak: Sosial ulikhet i helse Som en innledning til diskusjonen var det invitert tre innledere, Steinar Westin, leder av Helsedirektoratets fagråd for sosial ulikhet i helse Berit Bringedal, Legeforeningens forskningsinstitutt Jon Ivar Elstad, Norsk institutt for forskning om oppvekst, velferd og aldring (NOVA). Deres presentasjoner er lagt ut under saken Sosial ulikhet i helse. Rådets medlemmer ga uttrykk for at de så på debatten om sosial ulikhet i helse som svært viktig, men også vanskelig. I diskusjonen var det tydelig at rådsmedlemmene hadde en tosidig forståelse av begrepet sosial ulikhet i helse, der sosial ulikhet i helse kan forstås både som hvordan sosial bakgrunn spiller inn på helse, og som hvordan helsetjenesten reduserer eller forsterker sosial ulikhet i måten den fungerer på. Det ble pekt på noen utfordringer som en bør ses nærmere på. Manglende evne til å nyttiggjøre seg helsetjenester (compliance) ble trukket frem som en stor utfordring som forsterker forskjellene. Samhandlingsreformen er i dag en stor endring av helsetjenesten som kan tenkes å ha enkelte uheldige effekter når det gjelder sosial ulikhet. Det ble uttrykt bekymring for om kommunenes helse- og omsorgstjenester er systematiske nok i sitt arbeid til å kunne være med på et nasjonalt målrettet arbeid mot sosiale ulikheter i helse. Det ble også pekt på at valgfrihet i helsetjenesten, som jo er ment som et gode, har som konsekvens at det skaper større ulikhet. Dette kan illustreres gjennom fritt sykehusvalg. Ulik tilgang til informasjon er også en faktor som er med på å skape grunnlag for ulikt utfall når det gjelder helse. Sekretariatet Nasjonalt råd for kvalitet og prioritering i helse- og omsorgstjenesten Nasjonal kunnskapssenter for helsetjenesten Postboks 7004, St Olavs plass, N-0130 Oslo, Tlf , Faks post@kvalitetogprioritering.no 5 / 11

100 MØTEREFERAT Flere pekte på behov for mer kunnskap om tiltak som virker. Selv når en har kunnskap om ulikhetene og eventuelt deres årsak, kan det være vanskelig å finne de effektive tiltakene. Det kan være behov for studere de enkelte tjenestene for å identifisere ulike mekanismer som kan skape ulikhet og for å se om tjenestene ivaretar de hensynene som er satt som mål. Det ble trukket frem muligheten til å vurdere alle nye tiltak med vekt på ulikhetsdimensjonen, både når det gjelder saker som skal opp i Nasjonalt råd for kvalitet og prioritering i helse- og omsorgstjenesten, men også saker i kommunene og i spesialisthelsetjenesten. Moss kommune ble trukket frem som eksempel, der alle saker som skal opp i kommunestyret også vurderes i et folkehelseperspektiv før vedtak. Det er også tenkelig at rådet kan ta for seg ett område, som for eksempel psykisk helse for barn, og se nærmere på dette. Det ble i debatten trukket frem av flere at positiv særbehandling er tillatt og nødvendig for å redusere sosial ulikhet i helse. Enkelte uttrykte støtte til tanken om å justere ordlyden i «Physicians Oath», slik Bringedal tok opp i sin innledning. Det ble foreslått at rådet kan spille ulike roller gjennom å fremme debatten om sosial ulikhet i helse, samt å definere hva rådet mener med å redusere sosiale helseforskjeller. Rådet har mulighet til å anbefale resultatlikhet som en målsetting for helse- og omsorgstjenesten. Leder takket innlederne og oppsummerte debatten ved å vise til at Norge i utgangspunktet har den modellen for helsetjeneste som WHO anbefaler med universell tilgang og solidarisk finansiering. Likevel har også vi ulikheter som vi strever med å forstå. Resultatlikhet er et relevant mål for norsk helse- og omsorgstjeneste. Leder pekte på at selv om det ikke hadde vært fremme i debatten, ville det være interessant å se nærmere på det som Steinar Westin hadde snakket om i sitt innlegg om likhetsidealer som er under press, illustrert for eksempel ved fremveksten av private helseforsikringer. Selv om dette har politiske sider, vil det være nyttig for rådet å se nærmere på en utvikling som vil kunne ha stor betydning på sikt og som bryter med det bildet mange har av norsk helsetjeneste. Leder trakk også frem behovet for å evaluere samhandlingsreformen og utviklingen av kvalitetsindikatorer i et ulikhetsperspektiv. Det er behov for mer kunnskap om ulikhet i helsetjenesten. Vedtak: Nasjonalt råd for kvalitet og prioritering i helse- og omsorgstjenesten erkjenner at helsetjenesten er en av flere faktorer som påvirker sosial ulikhet i helse. Nasjonalt råd mener at helsetjenesten bør legge større vekt på at alle skal få like godt behandlingsresultat uavhengig av sosial status. Nasjonalt råd Sekretariatet Nasjonalt råd for kvalitet og prioritering i helse- og omsorgstjenesten Nasjonal kunnskapssenter for helsetjenesten Postboks 7004, St Olavs plass, N-0130 Oslo, Tlf , Faks post@kvalitetogprioritering.no 6 / 11

101 MØTEREFERAT Sak 8/12 mener derfor at det kan være riktig å gi positiv særbehandling for å motvirke sosiale helseforskjeller. Dette gjelder både i planlegging og gjennomføring av helsetjenestetilbud. I behandlingen av alle saker i Nasjonalt råd, der sosial ulikhet er et relevant tema, vil rådet søke å belyse hvordan vedtakene vil kunne innvirke på sosial ulikhet. I den følgeforskningen som er planlagt under implementeringen av Samhandlingsreformen, bør man studere hvordan tiltakene innvirker på sosial ulikhet i helse. Sosial ulikhet bør også belyses ved utarbeidelse og bruk av kvalitetsindikatorer. Ved endringer av lov- og regelverk for pasientrettigheter, må konsekvensene for sosial fordeling av helsetjenester trekkes inn. Det vil være aktuelt for rådet å utrede og behandle enkeltsaker om sosial ulikhet innenfor enkelte deler av helse- og omsorgstjenesten. Rådet ber sekretariatet om å legge til rette for en orientering om faktorer og forhold som utfordrer den universelt tilgjengelige, solidarisk finansierte helsetjenesten i Norge. Drøftingssak: Tilbud om røykeavvenning i norsk helsetjeneste? Avdelingsdirektør i Helsedirektoratet Henriette Øien innledet til drøftingen. Hennes presentasjon er lagt ut under saken Tilbud om røykeavvenning i norsk helsetjeneste? Det opprinnelige forslaget til vedtak var tredelt og berørte endringer innenfor primærhelsetjenesten, spesialisthelsetjenesten og de økonomiske virkemidlene knyttet til medikamentell røykeavvenning. Alle de tre forslagsdelene ble berørt i rådets debatt. Det ble uttrykt ønske om mer systematikk i arbeidet for røykeavvenning, og flere rådsmedlemmer fremhevet at dette var en god og viktig sak. Flere fremhevet sakens sammenheng med saken om sosial ulikhet som rådet nettopp hadde behandlet. Det ble vist til at Sverige har høyere forventet levealder enn Norge, og at denne forskjellen trolig skyldes en høyere røykeandel i Norge. En stor del av debatten dreide seg om å se vedtaksforslaget i lys av prioriteringskriteriene. Mange trakk frem at det er sjelden noe tiltak så tydelig innfrir når det gjelder alle de tre kriteriene. Samfunnets kostnader knyttet til røyking er store, det er mulig å gjøre noe med røykingen i samfunnet, og tiltakene er kostnadseffektive. Det ble også påpekt at det å innføre tiltak for røykeavvenning på sikt vil medføre mindre røyking og derfor ikke stadig økende utgifter til tiltakene. Det ble minnet om at norsk helsetjeneste har som Sekretariatet Nasjonalt råd for kvalitet og prioritering i helse- og omsorgstjenesten Nasjonal kunnskapssenter for helsetjenesten Postboks 7004, St Olavs plass, N-0130 Oslo, Tlf , Faks post@kvalitetogprioritering.no 7 / 11

102 MØTEREFERAT prinsipp at behandling skal gis uavhengig av om pasienten selv har skyld i sin tilstand. Flere rådsmedlemmer pekte på at det å si ja til mer systematisk satsing på røykeavvenning burde være langt enklere enn å ta stilling til ulike svært kostbare kreftlegemidler. Røykeavvenningstiltak er også blant de mest effektive tiltakene med tanke på å skulle redusere sosiale helseforskjeller. Det var ulike meninger i rådet om å innføre refusjonsordninger for legemidler til røykeavvenning. Kostnaden vil kunne være betydelig, men dette er vanskelig å anslå og vil måtte utredes. Det ble trukket frem at Sverige er i ferd med å kutte ut refusjon, mens Storbritannia har en vellykket refusjonsordning. Det ble drøftet om slike legemidler er i tråd med blåreseptforskriften som skal sikre refusjon ved langvarige, alvorlige sykdommer. Det er mulig å se for seg en bidragsordning istedenfor, slik det ble gjort med p-piller. Noen medlemmer minnet om at det ikke er nødvendig, og kanskje heller ikke ønskelig, å gjøre legemidlene kostnadsfrie for pasientene. Flere medlemmer var likevel kritiske til at disse legemidlene ikke kunne omfattes av blåreseptordningen. Andre forebyggende legemidler, som antikoagulerende og kolesterolsenkende gis på blå resept. Det ble også gitt utrykk for ulike syn på om røyking kan defineres som en sykdom, som jo er knyttet sammen med forståelsen av forskriften. Det var noe uenighet knyttet til om refusjonsordninger vil kunne medføre at det skrives ut mye legemidler som ikke blir benyttet, og at den nødvendige oppfølgingen i form av veiledning og motivasjonsarbeid uteblir. Noen av medlemmene var opptatt av at økt bruk av legemidler vil føre til økt forekomst av de sjeldne, men til dels alvorlige bivirkningene, som legemidlene har. Debatten rundt spesialisthelsetjenestens rolle konsentrerte seg om et ønske om tydelige retningslinjer om hvor røykeavvenning skal inn som en del av prosedyrene. Gjennom standardisering kan en oppnå mer enn i dag. Det ble også fra et par medlemmer understreket at forslagsformuleringen om «opphold i spesialisthelsetjenesten» kan forstås som innleggelser, mens det bør være snakk om all behandling i spesialisthelsetjenesten, også poliklinisk. Debatten rundt primærhelsetjenestens rolle dreide seg i stor grad om kostnadene ved røykeavvenning for kommunene. Det vil kunne være behov for å bygge ut et bredere tilbud for å kunne sikre hjelp til dem som er motivert, og som et supplement til medikamentell behandling. Frisklivssentralene er tiltenkt en viktig rolle, og det ble argumentert fra enkelte med at dette burde være å foretrekke fremfor legemidler. Enkelte rådsmedlemmer minnet rådet om at frivillige organisasjoner også tilbyr ulike former for røykeavvenning. Det ble minnet om at det allerede ligger føringer overfor kommunene for å intensivere arbeidet med å forebygge røyking og jobbe med røykeavvenning, samt å satse på frisklivssentraler. Det ble understreket at det er vanskelig å ta stilling til forslagene uten at kostnadene for kommunene er inkludert, og at Sekretariatet Nasjonalt råd for kvalitet og prioritering i helse- og omsorgstjenesten Nasjonal kunnskapssenter for helsetjenesten Postboks 7004, St Olavs plass, N-0130 Oslo, Tlf , Faks post@kvalitetogprioritering.no 8 / 11

103 MØTEREFERAT utregningene av kostnadseffektivitet ved røykeavvenning må være basert også på andre tiltak som kommer i tillegg til legemidler. Det ble uttrykt ønske om å gjennomføre minimal intervensjon mer systematisk hos fastlegene, men det ble samtidig uttrykt skepsis til om det er formålstjenlig at dette skal gjennomføres ved absolutt alle legekonsultasjoner. Et urealistisk pålegg vil kunne virke mot sin hensikt. Det ble fremhevet at ønsket om at fastlegene skal ta seg tid til røykeavvenning bør gjenspeiles i fastlegetakstene. Journalføring ble fremhevet som en nøkkelfaktor. Det var noe ulike oppfatninger om sertifisering av røykesluttveiledere. Det foregår utdanning av første pulje denne våren. Tanken bak er at arbeidet skal være kunnskapsbasert. Det ble stilt spørsmål om apotekenes rolle. Disse kan ha en rolle, men må få betalt for det. Apotekene er heller ikke journalpliktige. Leder oppsummerte med at rådet vil komme tilbake til denne saken i et senere møte. Utregningene som er gjort for kostnadseffektivitet av legemidler, viser kostnadseffektivitet, men det vil likevel være behov for å få frem totalkostnadene for røykeavvenning inkludert røykeavvenningskurs og oppfølging. Selv om det er enighet om målet om og verdien av å begrense tobakksforbruket, er det noe uenighet om hvilke tiltak som skal velges og hvordan disse skal utformes. Sak 9/12 Vedtak: Nasjonalt råd for kvalitet og prioritering vil komme tilbake til sak om røykeavvenning på et senere møte og ønsker særlig at totalkostnader og budsjettkonsekvenser belyses. Orienteringssak: Innføring av nye kreftlegemidler Assisterende helsedirektør Bjørn Guldvog innledet kort og viste til at det er satt ned en arbeidsgruppe i Helsedirektoratet som skal bistå med å utarbeide et saksfremlegg. Presentasjonen er lagt ut under saken Innføring av nye kreftlegemidler. Arbeidsgruppa har medlemmer fra ulike deler av helsetjenesten. Mandatet er avledet av den diskusjonen rådet hadde ved behandlingen av vignetten i forrige møte. Saken skal legges frem i aprilmøtet, men det kommer også til å være noen ting som skal følges opp i etterkant av det møtet. Foreløpig er en ikke kommet så langt med vurderingen av de fire konkrete legemidlene, men det er lagt opp til at beslutningene knyttet til legemidlene skal tas av Helsedirektoratet. I tråd med råd Nasjonalt råd har gitt tidligere, kan man prinsipielt tenke seg at noen av medikamentene kan tas inn i handlingsprogrammene i en tidsbegrenset periode. Det ble tatt til ordet for at arbeidet må munne ut i tydelige rollefordelinger. Sekretariatet Nasjonalt råd for kvalitet og prioritering i helse- og omsorgstjenesten Nasjonal kunnskapssenter for helsetjenesten Postboks 7004, St Olavs plass, N-0130 Oslo, Tlf , Faks post@kvalitetogprioritering.no 9 / 11

104 MØTEREFERAT Skal leger i direkte møte med pasienter etterleve vel begrunnede nasjonale føringer for ennå ikke å bruke en bestemt ny og lovende behandling ved alvorlige sykdom, må de kunne forvente støtte for disse beslutninger både generelt og i enkeltsaker som utløser stor medieoppmerksomhet. Vedtak: Orienteringen tas til etterretning. Sak 10/12 Orienteringssak: Strategi 2020 Daniel Haga, direktør for samhandling i Helse Midt-Norge, presenterte foretakets strategiprosess. Hans innledning er lagt ut under saken Strategi Vedtak: Orienteringen tas til etterretning. Sak 11/12 Orienteringssak: Resultater fra Commonwealth Fundundersøkelsen 2011 og OECD-rapporten Health at a Glance 2011 Magne Nylenna, direktør ved Nasjonalt Kunnskapssenter for helsetjenesten, presenterte utvalgte resultater fra de to undersøkelsene. Hans presentasjon er lagt ut under saken Resultater fra Commonwealth Fund-undersøkelsen og OECD-rapporten Health at a glance. Vedtak: Orienteringen tas til etterretning. Sak 12/12 Drøftingssak: Helse i utvikling 12 Nina Bachke fra sekretariatet presenterte det pågående arbeidet med Helse i utvikling 12, som vil bli arrangert 1. november Geir Stene-Larsen, Gudrun Grindaker, Vegard Vige, Liv Arum og Karen Kaasa har takket ja til å bistå sekretariatet som programkomité for konferansen. Foreslått tema er prioriteringer i kommunenes helse- og omsorgstjeneste. Det ble foreslått å ta inn et medlem i programkomiteen med bakgrunn fra spesialisthelsetjenesten. Baard-Christian Schem sa seg villig til å delta. Vedtak: En programkomité bestående av Geir Stene-Larsen, Gudrun Grindaker, Vegard Vige, Liv Arum, Karen Kaasa, Baard-Christian Schem og sekretariatet gis fullmakt til å arbeide videre med program for konferansen Helse i utvikling 12 med utgangspunkt i temaet kommunenes prioriteringer Sekretariatet Nasjonalt råd for kvalitet og prioritering i helse- og omsorgstjenesten Nasjonal kunnskapssenter for helsetjenesten Postboks 7004, St Olavs plass, N-0130 Oslo, Tlf , Faks post@kvalitetogprioritering.no 10 / 11

105 MØTEREFERAT i helse- og omsorgstjenesten. Sak 13/12 Eventuelt Rådsledelsen har som målsetting at ett av rådsmøtene hvert år avholdes utenom Oslo-området, fortrinnsvis på steder med greie kommunikasjonsforhold. Møteplanen for 2012 ser nå slik ut: kl 10-16: Rica Hell Værnes kl 10-16: Radisson Blu Scandinavia, (Holbergs plass, Oslo) 4.-5./6.: Todagers rådsmøte på Refsnes gods ved Moss kl 10-16: Helsedirektoratets lokaler 1.11.: Helse i utvikling 12 konferanse i Oslo-området kl 10-16: Helsedirektoratets lokaler Sekretariatet Nasjonalt råd for kvalitet og prioritering i helse- og omsorgstjenesten Nasjonal kunnskapssenter for helsetjenesten Postboks 7004, St Olavs plass, N-0130 Oslo, Tlf , Faks post@kvalitetogprioritering.no 11 / 11

106 MØTEREFERAT Formål Dato, sted Deltakere Fra sekretariatet Referat fra møte i Nasjonalt råd for kvalitet og prioritering i helseog omsorgstjenesten Mandag 16. april 2012 kl , Radisson Blu Scandinavia, Holbergs gate 30, Oslo Leder: Bjørn-Inge Larsen, Direktør, Helsedirektoratet Nestleder: Geir Stene-Larsen, direktør, Nasjonalt folkehelseinstitutt Nadia Ansar, psykolog, Enerhaugen familievernkontor Lene Bakke, nettverkskoordinator for UH-nett Vest, UiB Gunnar Bovim, administrerende direktør, Helse Midt-Norge RHF Cecilie Daae, divisjonsdirektør, Helsedirektoratet Anette Fosse, spesialist i allmennmedisin, Øvermo legesenter, Mo i Rana Gudrun Haabeth Grindaker, direktør satsinger og ledelse, KS Bernadette Kumar, direktør, Nasjonal kompetanseenhet for minoritetshelse Karen Kaasa, kommunaldirektør, Nøtterøy kommune Bente Mikkelsen, administrerende direktør, Helse Sør-Øst RHF Bjarne Robberstad, professor, Senter for Internasjonal Helse, UiB Anne Lise Ryel, generalsekretær, Kreftforeningen Baard-Christian Schem, fagdirektør, Helse Vest RHF Finn Strand, kommunaldirektør, Bergen kommune Randi Talseth, generalsekretær, Voksne for barn Giske Ursin, direktør, Kreftregisteret Frode Vartdal, dekan medisinsk fakultet, UiO Vegard Vige, kommuneoverlege, Kristiansand kommune Anna Welle, rådmann, Saltdal kommune Gro Ramsten Wesenberg, direktør, Statens legemiddelverk Lars Ødegård, generalsekretær, Norges Handikapforbund Trond Aarre, avdelingssjef, Nordfjord psykiatrisenter, Helse Førde HF Siv Cathrine Høymork, sekretariatsleder, Kunnskapssenteret Nina Bachke, seniorrådgiver, Kunnskapssenteret Espen Movik, seniorrådgiver, Kunnskapssenteret Ingrid Sperre Saunes, seniorrådgiver, Kunnskapssenteret Hege Wang, seniorrådgiver, Kunnskapssenteret Magne Nylenna, direktør, Kunnskapssenteret (observatør) Forfall Liv Arum, generalsekretær, Funksjonshemmedes Fellesorganisasjon Bjørn Guldvog, assisterende direktør, Helsedirektoratet Wenche Malmedal, høgskolelektor, Høgskolen i Sør-Trøndelag Lars H. Vorland, administrerende direktør, Helse Nord RHF Sekretariatet Nasjonalt råd for kvalitet og prioritering i helse- og omsorgstjenesten Nasjonal kunnskapssenter for helsetjenesten Postboks 7004, St Olavs plass, N-0130 Oslo, Tlf , Faks post@kvalitetogprioritering.no 1 / 13

107 MØTEREFERAT Innkalt av Dato Sak 14/12 Leder Nasjonalt Råd for kvalitet og prioritering i helsetjenesten 14. mai 2012 Godkjenning av saksliste og innkalling Sakslisten til møtet ble sendt ut til rådets medlemmer 26. mars Leder benyttet anledningen til å ønske velkommen nytt rådsmedlem Trond Aarre. Sekretariatsleder opplyste om at Espen Movik er ansatt som vikar i sekretariatet. Sak 15/12 Vedtak: Saksliste og innkalling godkjennes. Godkjenning av referat Det ble stilt spørsmål om videre oppfølging av sak 7/12 Sosial ulikhet i helse. I debatten var det blitt nevnt en mulig oppfølgingssak. Dette synspunktet var referatført, men fremkom ikke som en del av vedtaksteksten. Sekretariatsleder redegjorde for at det ble gitt et konkret oppdrag til sekretariatet gjennom vedtaket ved at det skal legges til rette for en orientering om faktorer og forhold som utfordrer den universelt tilgjengelige, solidarisk finansierte helsetjenesten i Norge. Det ble framholdt som verdifullt at referatet tar med ulike momenter som kommer opp i debattene, også de synspunktene det er uenighet om eller som kun trekkes frem av ett rådsmedlem. Leder pekte på rådsmedlemmenes mulighet til selv å løfte forslag ved at det utarbeides vignett i samarbeid med sekretariatet. Dette gjelder også forhold som har vært berørt i forbindelse med behandling av andre saker. Sak 16/12 Habilitet Vedtak: Referat fra møtet 13/2-2012, som ble godkjent per e-post 6/3-2012, tas til orientering. Rådets leder redegjorde for at det skal være en ganske høy terskel i rådet for å vurdere rådsmedlemmer som inhabile til å delta i behandlingen av enkeltsaker. Gro Wesenberg opplyste at hennes mann sitter i en krefthandlingsplangruppe, uten at dette medfører inhabilitet. Vedtak: Det foreligger ingen habilitetskonflikter til sakene på dagens Sekretariatet Nasjonalt råd for kvalitet og prioritering i helse- og omsorgstjenesten Nasjonal kunnskapssenter for helsetjenesten Postboks 7004, St Olavs plass, N-0130 Oslo, Tlf , Faks post@kvalitetogprioritering.no 2 / 13

108 MØTEREFERAT saksliste. Sak 17/12 Oppfølging av tidligere saker og vedtak Sekretariatet hadde siden forrige møte innhentet informasjon om utviklingen i enkelte av de sakene som Nasjonalt råd tidligere har behandlet. Informasjonen ble presentert i et eget dokument. Innføring av et nasjonalt screeningprogram for tarmkreft Rekonstruksjon etter brystkreftoperasjon Til saken om nasjonalt screeningprogram for tarmkreft ble det fra Kreftregisteret opplyst om at de første pasientene akkurat nå er i gang. Til saken om brystrekonstruksjon holdt Cecilie Daae en kort redegjørelse. Hun opplyste om at handlingsprogrammet vil bli oppdatert etter en høringsrunde. Etter spørsmål om bredden i denne høringen ble det konkretisert at det var snakk om alle relevante høringsinstanser, inkludert pasient- og brukerorganisasjoner. Spørsmålet om avvikling av køene håndteres av Helseog omsorgsdepartementet og de regionale helseforetakene i fellesskap. Sak 18/12 Vedtak: Informasjonen om tidligere saker tas til orientering. Innkomne forslag Det har kommet inn et forslag om Utfordringer med prioritering ved preimplantasjonsgenetisk diagnostikk (PGD) fra Senter for medisinsk etikk ved Universitetet i Oslo. Forslaget ligger til foreløpig vurdering i sekretariatet. Sak 19/12 Vignetter Vedtak: Innkommet forslag tas til orientering Vignett 19/12-1: Nasjonale retningslinjer for utredning, omsorg og behandling av personer med demens Forslagsstiller Knut Engedal fra Nasjonalt kompetansesenter for aldring og helse presenterte vignetten. I sin gjennomgang la han vekt på at Sverige har utarbeidet en kunnskapsbasert retningslinje, og at demens dreier seg om en stor sykdomsgruppe. Det er store ulikheter i det omsorgstilbudet og den behandlingen som gis, også på områder der en har kunnskap om hva som er god behandling/pleie. Eksempelvis gis det langt mer psykofarmaka enn det Sekretariatet Nasjonalt råd for kvalitet og prioritering i helse- og omsorgstjenesten Nasjonal kunnskapssenter for helsetjenesten Postboks 7004, St Olavs plass, N-0130 Oslo, Tlf , Faks post@kvalitetogprioritering.no 3 / 13

109 MØTEREFERAT en vet er tilrådelig. Demensplanen er god og skisserer tiltak, men flere av de dyreste tiltakene er det vanskelig å få til. Alle som tok ordet i saken stilte seg positive til en sak om retningslinjer for demens. Det ble uttrykt bekymring for mye uforstandig behandling av denne pasientgruppa i dag. Demografien skaper fremover en større pasientgruppe. Det er snakk om viktige prioriteringsspørsmål. Flere understreket behovet for kunnskapsbasert behandling, men ga også uttykk for at det er flere områder som er krevende, blant knyttet til bruk av GPS og tvangsbehandling. Det ble understrekt i debatten behovet for å trekke med gode fagfolk fra kommunene i et slikt arbeid, og at det vil være nødvendig å tydeliggjøre ansvarsforholdet mellom primærhelsetjenesten og spesialisthelsetjenesten i denne retningslinjen. Flere tok til orde for verdighet som dimensjon i en slik retningslinje. Det ble stilt spørsmål om behandlingsmuligheter. Demens er ikke en sykdom en kan bli frisk av, og det finnes ingen kurerende behandling. Det finnes derimot tiltak som er symptomlettende. Det ble i debatten stilt spørsmål de ulike virkemidlene og verktøyene, både deres styrker sett i forhold til hverandre og om hvilke som er mest hensiktsmessige. Engedal svarte bekreftende på spørsmålet om han mente det lå mer sprengkraft i retningslinjer enn i det gjør i Demensplan Det ble fra ett hold ytret ønske om å ikke utforme mer omfattende retningslinjer enn nødvendig, mens det fra annet hold ble pekt på at retningslinjer i seg selv ikke er like bindende som minimumskrav, som kunne være en bedre måte å styre og måle kommunenes innsats på. Det ble også trukket fram at det kan være et heldig tidspunkt å utforme slike retningslinjer fordi mange kommuner er i endringsmodus grunnet samhandlingsreformen. Leder oppsummerte med at rådet ønsker denne saken, og at den har mange elementer av både prioriteringsdebatt og kvalitetsdebatt. Det kan stilles spørsmål ved om dette er et område som er prioritert lavere enn det vi tror og ønsker. Vignett 19/12-2: Robotassistert kirurgi Vignetten ble foreslått av sekretariatet og presentert av seniorrådgiver Hege Wang. Saken dreier seg i hovedsak om forholdet mellom innovasjon og utvikling av nye metoder på den ene siden og de krav som settes til effekt og kostnadseffektivitet på den andre. En HTA-rapport fra irske helsemyndigheter utgitt i 2011 viser at effekten ved Sekretariatet Nasjonalt råd for kvalitet og prioritering i helse- og omsorgstjenesten Nasjonal kunnskapssenter for helsetjenesten Postboks 7004, St Olavs plass, N-0130 Oslo, Tlf , Faks post@kvalitetogprioritering.no 4 / 13

110 MØTEREFERAT robotkirurgi er liten, sett opp mot ordinær laparoskopi for lokalisasjonene prostata og livmor. For øvrige lokalisasjoner mangler det data. Vignetten reiser spørsmål knyttet til innføringsmetode, om hvorvidt anskaffelse av robotene påvirker valg, organisering og effekt av kreftbehandling og de prioriteringer som gjøres på det enkelte behandlingssted, samt utfordringer knyttet til DRG-fastsetting. I tillegg berører vignetten spørsmålet om forholdet mellom privat donasjon av midler til kostbar teknologi og mulige konsekvenser av at giver til å stille vilkår. Det ble uttrykt tydelig støtte til å behandle både spørsmålet om robotkirurgien og om privat donasjon. Det var flere som tok til orde for å se på disse spørsmålene som to separate saker. Flere pekte på at det var overraskende at det i helsetjenesten ikke hadde blitt foretatt mer kritiske vurderinger av om merkostnadene som er knyttet til bruk av robotkirurgi står i forhold til effektene av metoden. Antallet roboter er trolig allerede høyt for et land med 5 millioner innbyggere. Det kreves både befolkningsgrunnlag og kompetanse for å kunne utnytte disse investeringene fullt ut. Innføringen har med andre ord vært prioriteringsvridende, uten at det ser ut til at innføringen har vært drøftet i særlig grad eller i særlig bredde. Flere pekte på at det nye systemet for innføring av ny teknologi vil representere en forbedring når det gjelder slike saker. Det ble uttrykt ønske om at rådet kunne fatte en beslutning som ville være retningsgivende fremover og betraktes som norsk helsetjenestes syn på denne teknologien. Når det gjelder spørsmålet om private gaver i norsk helsetjeneste, så ble det pekt på at det finnes enkelte retningslinjer. Flere tok til orde for at gaver, og det engasjementet som ofte er knyttet til, er positivt. Likevel kommer ofte diskusjonene om hva mottaker egentlig har behov for, på et for sent tidspunkt. Helse- og omsorgsdepartementet har satt krav til RHF ene blant annet om vurdering av totalkostnadene ved donasjoner. Det er ikke nødvendigvis like lett i praksis, noe eksempler fra norsk helsetjeneste viser. Flere ønsket at vilkårsetting bør drøftes, og de som tok ordet om dette spørsmålet, var opptatt av at det var en viktig sak for rådet. Leder oppsummerte med at rådet ønsker en sak om bruk, videre utvikling og videre finansiering av robotkirurgi til behandling. Det innebærer også å se på DRG i den sammenheng, fordi det i realiteten er en måte å prioritere på. Spørsmålet om gaver kommer rådet tilbake til etter en vurdering. Det vil være naturlig å undersøke nærmere med Helse- og omsorgsdepartementet om det fins retningslinjer på området. Det er mulig at spørsmålet om private donasjoner bør fremmes som en egen vignett før eventuell videre behandling. Sekretariatet Nasjonalt råd for kvalitet og prioritering i helse- og omsorgstjenesten Nasjonal kunnskapssenter for helsetjenesten Postboks 7004, St Olavs plass, N-0130 Oslo, Tlf , Faks post@kvalitetogprioritering.no 5 / 13

111 MØTEREFERAT Sak 20/12 Drøftingssak: Innføring av nye kreftlegemidler Leder startet med å minne om at denne saken var en oppfølging av vignetten som ble vedtatt til behandling i rådsmøtet i desember Helsedirektoratet satt i etterkant ned en bredt sammensatt arbeidsgruppe, som skulle utarbeide saksframlegget til dagens rådsbehandling og ta tak i de prinsipielle problemstillingene som ble løftet i det forrige rådsmøtet. Anbefalingene knyttet til de enkelte legemidlene vil bli foretatt av en ekspertgruppe nedsatt av Helsedirektoratet, med bakgrunn i at dette er en del av Direktoratets mandat. Leder understreket også at det var snakk om en viktig sak med mange aktører involvert, og at det derfor hadde tatt noe lenger tid enn forutsatt å komme tilbake til rådet. Stein Kaasa fra Helsedirektoratet og Kjell Magne Tveit fra Oslo universitetssykehus, henholdsvis leder og representant i gruppa, presenterte gruppas konklusjoner og redegjorde for innstillingen. Deres presentasjon er lagt ut under saken Innføring av kreftlegemidler. I debatten var det flere som ga uttrykk for at det var en god saksframstilling, og at fremstillingen var oversiktlig til tross for at det var krevende problemstillinger. Det ble uttrykt tydelig støtte til det overordnede perspektivet om likebehandling og at beslutningene om kreftlegemidlene i størst mulig grad skal fattes på nasjonalt nivå. Det ble også understreket at det er viktig at klinikere som skal formidle begrensninger i behandlingstilbudet overfor pasienter, har støtte av ledelsen i helsetjenesten. Flere pekte på at det vil være en fordel å unngå at kreftlegemidler behandles på en helt annen måte enn andre legemidler. Det ble minnet om at rådet bare et par timer tidligere hadde behandlet en sak der en av problemstillingene var et overforbruk av legemidler overfor pasienter i sykehjem. Også andre legemidler har svært høye kostnader for samfunnet, slik som legemidler for MS og metabolske sykdommer. Tidsfrist for beslutninger Det var mange av rådsmedlemmene som tok ordet til diskusjonen om hvorvidt rådet skal anbefale at beslutninger om kreftlegemidler skal foreligge innen 90, alternativt 180 dager. Det var ulike syn blant rådsmedlemmene om dette. Noen pekte på at Norge brukte lenger tid enn land det er naturlig å sammenligne seg med, og at det var sjelden at de ekstra 90 dagene etter de første 90 ville kunne bidra med vesentlig eller avgjørende informasjon. Det er vanlig å ha informasjon i forkant om hva som er ventet å komme til vurdering. Det ble også argumentert med at arbeidsgruppen mente dette var et forsvarlig vedtak. Andre pekte på at 90 dager er en svært kort frist og var ikke sikre på om det var Sekretariatet Nasjonalt råd for kvalitet og prioritering i helse- og omsorgstjenesten Nasjonal kunnskapssenter for helsetjenesten Postboks 7004, St Olavs plass, N-0130 Oslo, Tlf , Faks post@kvalitetogprioritering.no 6 / 13

112 MØTEREFERAT gjennomførbart. Det ble spesielt pekt på at det som er relevant for pasientene, er det tidspunktet de kan forvente å få tilgang til legemiddelet, og på det tidspunktet må bruken av det konkrete legemiddelet være innarbeidet i handlingsprogrammene. Det arbeidet har tradisjonelt tatt for lang tid, og denne fasen er det like viktig å fokusere på og korte ned. Det ble fremmet forslag om å ta med denne presiseringen i vedtaket. Nedkortingen av dette arbeidet ville i større grad kunne sikre, ble det hevdet, at avgjørelsene ble tatt basert på objektive faktorer. Det er langt vanskeligere å skulle ta nøytrale beslutninger etter utallige runder i media og etter at sakene har havnet på den politiske dagsordenen. Det ble fra ett rådsmedlem fremhevet at en måtte unngå at det kom inn legemidler i handlingsprogrammene som det ikke var penger til. Forutsetningen er at legemidler innarbeidet i handlingsplanene faktisk skal kunne tilbys. Det ble også av enkelte rådsmedlemmer påpekt at det tar for lang tid før handlingsprogrammene revideres, og det er viktig at de til enhver tid er oppdatert. Det ble derfor foreslått at vedtaket skulle ta til orde for ikke bare å videreføre, men også forbedre handlingsprogramarbeidet. Denne omformuleringen ble tiltrådt. Transparens i beslutningene Flere av rådsmedlemmene tok opp rolleproblematikk knyttet til arbeidet med handlingsprogrammene. Det ble pekt på at det er viktig å ha med seg fagfolk og klinikere. Likevel har mange av disse flere roller, og det kan tidvis fremstå uklart hvilke kriterier og perspektiver som legges til grunn i behandlingen. Jo mer som kan synliggjøres av dette overfor omverden, jo større legitimitet vil disse beslutningene ha. Det ble også tatt opp i debatten at saken var noe uklar på hvordan forholdet til legemiddelindustrien skulle være, og hvilke problemstillinger som kunne være knyttet til dette forholdet. Om å unngå forskjellsbehandling Flere rådsmedlemmer pekte på at systemet i dag innebærer uheldig forskjellsbehandling ut fra for eksempel om et legemiddel skal gis som injeksjon eller som tabletter. Det er uheldig om en oppretter et system for vurdering og finansiering som innebærer noen form for særfinansiering av enkeltlegemidler. Det var ulike syn på hvorvidt en sentral pott ville være et riktig virkemiddel, men det ble fra leders side opplyst om at dette uansett har vært vurdert og forkastet og er derfor ikke realistisk. Det ble uttrykt støtte til forslagets formulering om at vurderingene må være de samme i og utenfor sykehus. Flere minnet også om at kommunene i sterkere grad forutsettes å betale for legemidler. Nytt nasjonalt system for vurdering av ny og kostbar teknologi Innføringen av et nasjonalt system for vurdering av ny og kostbar teknologi ble Sekretariatet Nasjonalt råd for kvalitet og prioritering i helse- og omsorgstjenesten Nasjonal kunnskapssenter for helsetjenesten Postboks 7004, St Olavs plass, N-0130 Oslo, Tlf , Faks post@kvalitetogprioritering.no 7 / 13

113 MØTEREFERAT nevnt i mange av innleggene. Det ble noe diskusjon og usikkerhet blant rådsmedlemmene knyttet til hvordan dette systemet reelt sett vil bli utformet. Når det gjelder legemidler vil de fleste av disse behandles som tidligere. Kreftlegemidler blir sannsynligvis et unntak, samt legemidler som vil innebære større endringer i klinisk praksis. Det ble foreslått at rådet i vedtaket ga eksplisitt støtte til RHFenes arbeid med system for ny teknologi, men etter en diskusjon ble denne formuleringen strøket. Det ble av noen rådsmedlemmer fremhevet at det var uheldig med et skille mellom kreftlegemidler og andre legemidler. Systemet som innføres må sette aktørene i stand til å kunne si nei, dersom det skal ha noe verdi. Flere etterspurte kommunenes rolle i dette systemet. Det ble pekt på at disse beslutningene i høy grad også vil få konsekvenser for pasienter som gjerne viderebehandles i primærhelsetjenesten. Flere tok opp at rollefordelingen mellom forvaltningsnivåene er uklar, og at det er viktig at kostnadsberegninger inkluderer hele pasientforløpet. Det ble tatt til orde for mer utstrakt bruk av andre lands vurderinger og analyser, særlig de som gjøres av andre nordiske land. Det ble svart at dette gjøres det allerede mye av. Terskelverdi Mange av rådsmedlemmene var innom problematikken knyttet til å innføre en såkalt terskelverdi for kostnadseffektivitet i sine innlegg. Det ble både uttrykt stor motstand mot en slik verdi, mens andre argumenterte sterkt for en slik. Enkelte mente den burde være avhengig av alder, mens det av andre ble fremhevet at alder ikke er et legitimt prioriteringskriterium. Lønning2-utvalget og deretter Stortinget forkastet alder som prioriteringskriterium, og det vil derfor kreve revidering av prioriteringsforskriften om dette skal inn. Samtidig er alder ofte indirekte med i vurderingene ved at en benytter kvalitetsjusterte leveår (QALY) når en regner ut kostnadseffektivitet. Det ble tatt til orde for at mangel på terskelverdi signaliser en grenseløshet. Det er ikke vanlig i Norge å snakke om en terskelverdi, selv om det uformelt finnes en slik. Det ble hevdet at terskelverdi er problematisk fordi det i mange tilfeller er vanskelig å sikre god dokumentasjon på effekt og livskvalitet. Som alternativ til terskelverdi ble det holdt frem økt bruk av seleksjonskriterier i behandlingen. Flere pekte samtidig på at slike kriterier er vanskelige å finne, og at det trengs flere studier og utprøvende behandling for å kunne slå fast hva disse skal være, og at disse ofte er ukjente på det tidspunktet legemiddelet skal vurderes. Rådets rolle Det ble fra noen rådsmedlemmer uttrykt skepsis til om rådet ville være rett sted å behandle enkeltlegemidler dersom det oppsto uenighet, slik arbeidsgruppa i vedtaksforslaget har lagt opp til. Disse pekte på at det er viktig Sekretariatet Nasjonalt råd for kvalitet og prioritering i helse- og omsorgstjenesten Nasjonal kunnskapssenter for helsetjenesten Postboks 7004, St Olavs plass, N-0130 Oslo, Tlf , Faks post@kvalitetogprioritering.no 8 / 13

114 MØTEREFERAT å unngå en situasjon der rådet blir overdommer ved faglig uenighet. Det ble fremmet forslag om å kutte den siste delen av fjerde avsnitt i vedtaksforslaget, der rådet skulle ha en rolle der det er uenighet om beslutningsgrunnlaget før anbefalinger fra de eksisterende systemene for innføring av legemidler. Forslaget ble tiltrådt. Midlertidig godkjenning Det var delte meninger om midlertidig godkjenning ville være heldig eller ikke. Diskusjonen om midlertidig godkjenning tydet samtidig på noe uklarhet blant rådsmedlemmenes oppfatning av om det var nødvendig med midlertidig godkjenning for å kunne gjennomføre fase 4-studier eller ikke. Det var flere som tok til orde for å gjennomføre fase 4-studier fremfor å gi midlertidig godkjenning. Det var også noe uklart for flere rådsmedlemmer om hvilke konsekvenser en tilbaketrekking av et legemiddel på midlertidig godkjenning ville få for enkeltpasienters bruk av dette samme legemiddel. Det ble fremmet forslag om å endre vedtaksforslagets formulering om å innføre legemiddelet midlertidig (betinget) til at i slike tilfeller kan en enten avvente ytterligere dokumentasjon eller vurdere studier for å bringe avklaring. Dette forslaget ble tiltrådt. Fra ett rådsmedlem kom det forslag om å stryke setningen i vedtaksforslaget som gikk på at RHFene sammen skal legge til rette for kliniske fase 4-studier og kvalitetsregisterstudier. Det ble argumentert for at dette var for dårlig belyst i saksframlegget, og at det ville være heldigere å benytte rådets tidligere argumentasjon knyttet til OIKS (Offentlig initierte kliniske studier) i vedtaket. Etter en kort debatt konkluderte leder med at setningen strykes i vedtaksforslaget. Kvalitetsregistre Det ble argumentert for at kvalitetsregistre på kreftområdet ville kunne besvare en rekke av de problemene som ble tatt opp, men at kvalitetsregistre da må opprioriteres. Omsorg ved livets slutt Det ble også argumentert med at det i norsk helsetjeneste er for mye fokus på kurasjon, også etter det tidspunktet det hadde vært bedre for pasient og pårørende om det ble lagt til rette for god kommunikasjon, god omsorg og verdighet ved livets slutt. Denne problemstillingen er særlig aktuell der det er snakk om livsforlengende behandling. Det ble fremmet forslag om å ta med et avsnitt om dette i vedtaket. Etter en kortere diskusjon om dette var en relevant del av saken, ble det konkludert med at et slikt avsnitt føyes inn på slutten. Kreftfeltet sammenliknet med andre områder Det ble hevdet at mens man innen kreftfeltet har åpne diskusjoner om Sekretariatet Nasjonalt råd for kvalitet og prioritering i helse- og omsorgstjenesten Nasjonal kunnskapssenter for helsetjenesten Postboks 7004, St Olavs plass, N-0130 Oslo, Tlf , Faks post@kvalitetogprioritering.no 9 / 13

115 MØTEREFERAT prioritering, er dette i mindre grad situasjonen for andre sykdomsgrupper. De usynlige nedprioriterte som aldri blir diskutert og som i liten grad får oppmerksomhet, er en samfunnsmessig utfordring. Oppsummering Leder oppsummerte debatten ved å minne om at Direktoratet skal ta en avgjørelse når det gjelder de konkrete legemidlene som var utgangspunktet for vignetten som ble drøftet i rådsmøtet i desember. Når det gjelder tidsfristene er det Departementet som vil komme til å avgjøre dette. Der vil flere av de instansene som er representert i rådet, også ha mulighet til å fremme sine synspunkter i den prosessen. Han mente likevel at rådets flertall ønsket å signalisere at en rask vurdering var ønskelig, og at det med bakgrunn i dette ville være riktig å la 90 dager bli stående i vedtaket. Vedtak: Nasjonalt råd for kvalitet og prioritering i helse- og omsorgstjenesten legger til grunn at pasienter skal gis like muligheter for effektiv kreftbehandling uavhengig av hvilken helseregion de tilhører. Rådet anbefaler derfor at beslutning om å ta i bruk kostbare kreftlegemidler tas på nasjonalt nivå. Det er ønskelig at slike beslutninger foreligger innen 90 dager fra det tidspunktet det er gitt markedsføringstillatelse for det aktuelle legemiddelet. Vurderinger av alvorlighet, nytte og kostnadseffektivitet må gjøres likt uavhengig av om legemidlene skal brukes i eller utenfor sykehus. Rådet anbefaler at systemet med utarbeidelse av nasjonale handlingsprogram og retningslinjer for kreftområdet videreføres og forbedres, og at det fortsetter som et samarbeid mellom faggrupper, Helsedirektoratet og Kunnskapssenteret. Videre anbefaler rådet at faktagrunnlag og diskusjoner som ligger til grunn for nasjonale anbefalinger, gjøres lettere tilgjengelige. Tilbudet til den enkelte pasient gis i tråd med oppdaterte nasjonale handlingsprogram innenfor de rammene som er gitt av Helse- og omsorgsdepartementet. Rådet mener at det er viktig og ønskelig å få på plass et nasjonalt system for vurdering av ny og kostbar teknologi i helsetjenesten. Innføring av ny og kostbar teknologi innenfor kreftområdet herunder legemidler bør inkorporeres i dette nye systemet. Saker om enkeltlegemidler kan drøftes i Nasjonalt råd dersom de bringer opp nye og prinsipielle problemstillinger som ikke blir håndtert i eksisterende systemer for innføring av legemidler Det er en utfordring at beslutninger ofte må tas på grunnlag av lite og usikre Sekretariatet Nasjonalt råd for kvalitet og prioritering i helse- og omsorgstjenesten Nasjonal kunnskapssenter for helsetjenesten Postboks 7004, St Olavs plass, N-0130 Oslo, Tlf , Faks post@kvalitetogprioritering.no 10 / 13

116 MØTEREFERAT data. I slike tilfeller kan en enten avvente ytterligere dokumentasjon eller vurdere studier for å bringe avklaring. Som et ledd i å utvikle en systematisk introduksjonsmodell for kostbare legemidler anbefaler rådet at det i større grad gjøres kliniske fase IV-studier og kvalitetsregisterstudier. Dette vil kunne gi grunnlag også for å revurdere anbefalinger av legemidler som ikke viser seg effektive eller som har store bivirkninger i pasientpopulasjonen. Nasjonalt råd peker på at det er viktig å legge til rette for gode og verdige prosesser i livets sluttfase. Det er viktig at det legges til rette for samtaler med pasient og pårørende om når det er riktig å avslutte eller ikke iverksette behandling, men heller fokusere på god livskvalitet i den siste tiden av livet. Sak 21/12 Temasak: Geografiske forskjeller i kvaliteten på kreftomsorg og behandling For å belyse saken var det invitert tre innledere Bjørn Møller, avdeling for klinisk forskning ved Kreftregisteret Rolf Kåresen, leder av prosjektstyret ved Norsk brystkreftregister Hilde Iversen, seniorforsker ved Kunnskapssenteret Det ble innledningsvis understreket at det er pasientenes bosted ved behandlingsforløpets start som er registrert, ikke det sykehuset der behandlingen har foregått. Det ble stilt spørsmål ved hvor store forskjellene reelt sett er. Svaret var at det er forholdsvis små forskjeller på regionalt nivå, men at forskjellene på sykehusnivå må kunne sies å være store. Det ble påpekt i møtet at for å kunne sammenlikne og bruke data i kvalitetsarbeid vil det være langt mer formålstjenlig at Kreftregisteret oppgir tall basert på hvilket helseforetak (geografisk opptaksområde for HF) pasientene er bosatt i. Kreftregisteret leder sa i møtet at dette rent teknisk ikke er noe problem å gjøre. Etnisitet er ikke en parameter i Kreftregisterets studie, idet dataene ikke fins tilgjengelig i Kreftregisterets databaser. Det ble argumentert for at slik kunnskap ville kunne gi mulighet til å følge både forekomst og dødelighet og identifisere viktige utfordringer i enkeltgrupper. Det ble derfor framhevet at det ville være positivt å få endret Kreftregisterforskriften. Dette tar tid, og dersom Kreftregisteret skal kunne presentere denne informasjonen, vil det nok først være nødvendig å innhente konsesjon fra Datatilsynet. Sekretariatet Nasjonalt råd for kvalitet og prioritering i helse- og omsorgstjenesten Nasjonal kunnskapssenter for helsetjenesten Postboks 7004, St Olavs plass, N-0130 Oslo, Tlf , Faks post@kvalitetogprioritering.no 11 / 13

117 MØTEREFERAT Vedtak: Orienteringen tas til etterretning. Sak 22/12 Orienteringssak: Prioritering i kommunal helse- og omsorgstjeneste orientering om prosjekt Avdelingsdirektør Jon-Torgeir Lunke i Helsedirektoratet skriver masteroppgave om prioriteringskriterier i kommunal sektor. Han planlegger å intervjue rådsmedlemmene. I møtet redegjorde han kort for sitt arbeid og om bakgrunnen for prosjektet. Et av de sentrale spørsmålene vil være om det er behov for andre prioriteringskriterier i primærhelsetjenesten enn de som i dag gjelder i spesialisthelsetjenesten gjennom prioriteringsforskriften. Rådets leder understreket at rådets medlemmer ville være viktige informanter for å få belyst problemstillingen. Han oppfordret derfor alle til å svare på de henvendelsene som vil komme fra Lunke. Sak 23/12 Vedtak: Orienteringen tas til etterretning Orienteringssak: Helse i utvikling 12 Seniorrådgiver Nina Bachke i sekretariatet redegjorde kort for arbeidet med konferansen. Det ble stilt spørsmål ved om det var lagt opp til rådsmøte på samme tid. Det er ikke rådsmøte denne dagen, men det er forventet at rådsmedlemmene deltar på konferansen fordi det er en viktig del av rådsarbeidet. Det ble understreket at det er rådet som er arrangør av konferansen. Sak 24/12 Vedtak: Orienteringen tas til etterretning Orienteringssak: Meldeordningen for uønskede hendelser i spesialisthelsetjenesten status for flytteprosjekt Saken gikk ut på grunn av mangel på tid. Sak 25/12 Orienteringssak: Utviklingstrekkrapporten 2012 Saken gikk ut på grunn av mangel på tid. Sak 26/12 Eventuelt Sekretariatet Nasjonalt råd for kvalitet og prioritering i helse- og omsorgstjenesten Nasjonal kunnskapssenter for helsetjenesten Postboks 7004, St Olavs plass, N-0130 Oslo, Tlf , Faks post@kvalitetogprioritering.no 12 / 13

118 MØTEREFERAT 1) Det ble stilt spørsmål ved rådets håndtering av ulike henvendelser slik som de vedlagte brevene om ME. Sekretariatsleder redegjorde for sekretariatets håndtering og foreslo at rådet inntil omfanget av slike henvendelser eventuelt skulle øke vesentlig, fortsatt informeres ved at denne type henvendelser presenteres under eventuelt. Ett rådsmedlem uttrykte at det kunne være relevant for rådet å se nærmere på problemstillinger knyttet til ME. Leder understreket at det viktigste er at slike henvendelser synliggjøres for rådsmedlemmene slik at de gis mulighet til å følge opp dersom det skulle være et ønske. 2) Sekretariatet informerte om at det svenske Prioriteringscentrum med jevne mellomrom sender ut nyhetsbrev og ønsket å vite om rådsmedlemmene ønsket å stå som mottakere av slike nyhetsbrev. Det var ønsket. 3) Det ble informert om at møtedatoer for 2013 er fastsatt og er som følger: 11. februar 2013 i Oslo 15. april 2013 i Oslo 3. juni 2013 i Bodø 16. september 2013 i Oslo 30. og 31. oktober 2013 (Helse i utvikling 13) 2. desember 2013 i Oslo Sekretariatet Nasjonalt råd for kvalitet og prioritering i helse- og omsorgstjenesten Nasjonal kunnskapssenter for helsetjenesten Postboks 7004, St Olavs plass, N-0130 Oslo, Tlf , Faks post@kvalitetogprioritering.no 13 / 13