I Riksrevisjonens rapport om elektronisk informasjonsutveksling og tjenesteutvikling i offentlig sektor påpekes at mange offentlige virksomheter

Save this PDF as:
 WORD  PNG  TXT  JPG

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "I Riksrevisjonens rapport om elektronisk informasjonsutveksling og tjenesteutvikling i offentlig sektor påpekes at mange offentlige virksomheter"

Transkript

1 Horisontal og vertikal samhandling anses som nøkkelen til å realisere gevinstpotensialet i e-forvaltning. Vi som arbeider med IKT og informasjonssystemer har lenge visst at innføring av teknologi som gjøres i sammenheng med organisasjonsutvikling gir større nytteeffekt enn rene teknologianskaffelser. Det er altså når teknologi muliggjør nye arbeidsformer at de store nytteeffektene gjerne oppstår. Offentlig sektor er organisert som et byråkrati. Dette innebærer blant annet at embedsverket er oppdelt etter prinsippet om faste kompetanseområder for utøvelse av offentlig myndighet. Dette har ført til at det er etablert en rekke faglige sektorer som helse, samferdsel og skatt. Hensikten med en slik organisering er å samle faglig kompetanse for å kunne tilby kvalitativt gode tjenester innen de enkelte fagområdene. Sektorene er tildelt tydelige ansvarsområder knyttet til fag. Byråkratiet innebærer videre en hierarkisk organisering med fast og tydelig ansvarsfordeling og et sett regler som ligger til grunn for utøvelse av embetsverket og administrasjon av sektoren. Det byråkratiske system har utviklet seg over hundrevis av år og gjør at offentlige prosesser i stor grad fremstår som modne i den forstand at de er åpne, forutsigbare og etterprøvbare. IKT gir mulighet for utøve embetsverket på en langt mer brukervennlig og kostnadseffektiv måte enn tidligere. Dette betinger imidlertid samhandling, både internt i sektorene og ikke minst mellom sektorene. Utveksling og bruk av elektronisk informasjon på tvers av organisatoriske grenser har potensial til å modernisere offentlige etater. Dagens informasjonsutveksling er ofte ineffektiv og med mange feilkilder. Utveksling av informasjon og tjenester er ofte fragmentert og kompleks og preges av en rekke samhandlingsproblemer. 1

2 I Riksrevisjonens rapport om elektronisk informasjonsutveksling og tjenesteutvikling i offentlig sektor påpekes at mange offentlige virksomheter sitter på informasjon av verdi for andre offentlige virksomheter. En bedre utnyttelse av denne informasjonen kunne bidratt til sikrere, raskere og mer effektive tjenester til privatpersoner og næringsliv, uttaler riksrevisor Jørgen Kosmo i en pressemelding 01/07/2008. Dokument nr. 3:12 ( ) som ble overlevert Stortinget samme dag peker på at mange mål og tiltak er beskrevet, men at måloppnåelsen har vært svak (Riksrevisjonen, 2008a). Det er derfor relevant å stille spørsmål om offentlig sektors modenhet for elektronisk samhandling og om hvordan nytteverdien av økt samhandling kan realiseres. 2

3 Selv om det byråkratiske system har mange positive sider, er det ikke tilpasset dagens forventninger til effektiv tjenesteproduksjon og er utilstrekkelig ift å legge til rette for nødvendig samhandling. Det er behov for å øke forståelsen for hva samhandling innebærer i praksis, hvordan man kan bli flinkere til å samhandle og hvilke gevinster samhandling gir. 3

4 Bruk av informasjons- og kommunikasjonsteknologi, kombinert med organisasjonsendringer og nye ferdigheter, for å forbedre offentlige tjenester, fremme demokratisk deltakelse og forbedre offentlig policyutforming. (EU, 2003) Vi bruker begrepet samhandling om det som på engelsk kalles interoperabilitet. Interoperabilitet i informasjonssystemer skaper også interoperabilitet mellom organisasjoner, og vi kan si at graden av interoperabilitet i systemer beskriver to eller flere systemers evner å utveksle informasjon og bruke den informasjonen som er utvekslet. Hensikten med e-forvaltning er å oppnå smidighet, brukerfokus, ansvarlighet, synlighet og effektivitet i offentlige tjenesteproduksjon (Scholl & Klischewski, 2007). For å skape nytteverdi er integrasjon av offentlig informasjonsressurser og -prosesser, og samspill mellom uavhengige informasjonssystemer (interoperabilitet) essensielt. Likevel møter bestrebelser etter integrasjon og samproduksjon betydelige utfordringer og er, som Riksrevisjonen påpeker, relativt begrenset i omfang. Anskaffelse og innføring av informasjonssystemer er ofte prosjektorganisert. Dette gjelder også når det er snakk integrasjon av offentlig systemer eller tjenester. Et e-forvaltningsprosjekt kan kjennetegnes ved at det har konkrete mål (det skal gjerne gi en spesifisert nytte), begrensede ressurser, temporært (start og slutt), engangsforetak (unikt) og tverrfaglig. 4

5 Modenhets- og vekstmodeller har blitt brukt i organisasjons- og ledelsesforskning siden 70-tallet. I følge King and Teo (1997) beskriver slike modeller en rekke fenomener som for eksempel organisasjonens livssyklus, produktlivssyklus og biologisk vekst. Det antas at slike modeller viser forutsigbare mønstre (begrepsfestet som nivåer) for organisasjoners vekst, salgsnivå av produkter, anvendelse av teknologi, etc. Disse nivåene er: (i) sekvensielle av natur, (2) opptrer i en hierarkisk progresjon som ikke er lett reverserbar, og (3) inneholder en rekke organisatoriske aktiviteter og strukturer. Kazanjian and Drazin (1989) argumenterer for at vekstmodeller, implisitt eller eksplisitt, deler en underliggende felles logikk. Organisasjoner gjennomgår transformasjoner i sine karakteristika som gjør dem i stand til å håndtere de oppgaver som veksten utløser. Problemene, oppgavene eller omgivelsene varierer fra modell til modell, men de aller fleste foreslår at nivåer vokser fram i en veldefinert sekvens, slik at løsningen på et sett av problemer eller oppgaver leder til fremveksten av et nytt sett med problemer eller oppgaver som organisasjonen med håndtere. Benchmark variabler brukes ofte for å indikere karakteristika for hvert nivå. Basert på omfattende litteraturgjennomgang av vekstmodeller og systemers interoperabilitet, samt egne erfaring fra offentlig forvaltning, har Gottschalk og Solli-Sæther (2008) foreslått en modenhetsmodell for interoperabilitet i elektronisk forvaltning, slik som vist i figuren. 5

6 Organisasjonene har oppgaver som inngår i felles arbeidsprosesser. De oppnår effektivitet på tvers av organisatoriske grenser gjennom tett integrerte oppgaver og godt definerte format for fysisk og/eller elektronisk datautveksling mellom separate IT-systemer. Hver ansatt utfører sin oppgave på en slik måte at resultatet kan anvendes både av person og organisasjon. Ved å justere arbeidsprosesser, så vel delprosesser som komplette prosesser, er det mulig å øke interoperabilitet i e-forvaltningen. Fahey et al. (2001) argumenterer for et behov for å fange, analysere, og prosjektere endringsinnvirkning av elektronisk forvaltning på organisatoriske arbeidsprosesser internt så vel som på tvers av organisatoriske grenser. På dette nivå er integrasjon og effektivitet i arbeidsprosessene viktig resultat av interoperabilitet. 6

7 Organisasjonene deler kunnskap og erfaring og dette bidrar til innovasjon og læring på tvers av organisatoriske grenser. De beskriver beste praksis, spesifiserer data, og etablerer felles metoder og standarder for infrastruktur, systemer og datautveksling. Virksomhetene har etablert felles møteplasser for kunnskapsutveksling. Når det gjelder kunnskapsdeling er fokus på innsamling og lagring av kunnskap i samhandlende organisasjoner. Mens elektroniske arbeidsprosesser håndterer informasjon, så er kunnskapsarbeid utført av ansatte i samarbeidende organisasjoner. På dette nivå er forbedring og læring viktig i inter-organisatorisk samarbeid. 7

8 Organisasjonene skaper merverdi for sluttbruker gjennom etablering av nye tjenester på tvers av organisatoriske grenser. De har felles verdiskapning, og har etablert felles informasjonsmodeller og tjenestekataloger. En organisasjon er villig til å ta en kostnad selv om nytteverdien tas ut hos en annen organisasjon. Når det gjelder verdiskapning kan samarbeidende organisasjoner ha forskjellige konfigurasjoner. En distinksjon gjøres ofte mellom verdikjeder, verdiverksteder og verdinettverk (Stabell & Fjeldstad, 1998). Den best kjente verdikonfigurasjonen er kanskje verdikjeden. I en verdikjede skapes verdi gjennom effektiv produksjon av varer og tjenester basert på en rekke ressurser. Primæraktiviteter i en verdikjede er inngående logistikk, produksjon, utgående logistikk, salg og markedsføring og service. I et verdiverksted skapes verdi gjennom kreativ problemløsning for klienter basert på kunnskapsressurser. Primæraktiviteter er problemidentifikasjon og -løsning, beslutning, implementering og evaluering (Sheehan, 2005). I verdinettverket skapes verdi gjennom effektive forbindelser med brukerne av nettverket. Primæraktiviteter inkluderer service, kontrakt og infrastruktur. Interoperabilitet på dette nivå innebærer interaksjon mellom primæraktiviteter i de forskjellige verdikonfigurasjonene i e-forvaltning. Mens et offentlig sykehus er opptatt av problemløsning for pasienter og har verdiverksted som sin dominerende konfigurasjon, så er en offentlig transportmyndighet en produksjonsorganisasjon som har verdikjede som sin dominerende konfigurasjon. Merverdi fra interoperabilitet er viktig på dette stadiet. 8

9 Organisasjonene har etablert et tett strategisk samarbeid. Felles prosjekter skal gi samfunnsøkonomisk nytte. Politiske og juridiske forhold er ikke til hinder for samarbeidet. Samhandlende organisasjoner gjør bruk av toveis planlegging med gjensidig integrering i sitt strategiarbeid. Integrasjon supporterer og påvirker organisasjonens strategi (King & Teo, 1997). Informasjonsteknologiens rolle er å være en ressurs for å støttet og påvirke organisatorisk strategi. På dette nivået er synergi mellom samhandlende organisasjoner viktig. 9

10 Modenhetsmodellen kan anvendes som et analytisk rammeverk for å forstå organisatorisk, semantisk og teknisk interoperabilitet i e-forvaltning. Hvert nivå av modenhet har sine dominerende problemstillinger som må løses for å kunne nå neste nivå. Bruken av rammeverket i tabellen illustreres ved hjelp av eksempler fra norsk offentlig forvaltning. 10

11 Arbeidsprosessen fødselsmelding er samordnet slik at noen arbeidsoppgaver utføres hos helseforetakene og noen arbeidsoppgaver utføres hos Skattedirektoratet ved Folkeregisteret. Etatene har hovedfokus på hver sine kjerneområder, der helseforetakene håndterer liv og død og der skatteetaten samler informasjon for beregning av skatt og andre formål. Verdiskapningen har forskjellig logikk (problemløsning vs. transformasjon). I dag støttes fødselsmelding av separate informasjonssystemer med fysisk datautveksling (skjema skrives ut og sendes satsvis). Det er likevel etablert en kravspesifikasjon mellom samarbeidende etater slik at data om nyfødte kan samles, registreres, lagres og gjenfinnes. Vi kan si at samhandlingen mellom involverte etater befinner seg på nivå 1. Ansvar er fragmentert mellom flere etater som fritt kan gjøre valg om infrastruktur og systemer. Fødselscaset befinner seg på nivå 1, hvilket innbærer samordning av arbeidsprosesser. Til tross for ti år med nasjonale satsinger på IKT og helse, er store deler av informasjonsflyten i helsetjenesten fortsatt papirbasert. Elektronisk pasientjournal i sykehusene har til nå i begrenset grad bidratt til bedre samhandling og ressursutnyttelse. Helse- og omsorgsdepartementet har p.t. ikke ivaretatt sitt ansvar for å følge opp de nasjonale IKT-satsingene, sier Riksrevisor Jørgen Kosmo (Riksrevisjonen, 2008b). I dag er ansvar fragmentert med mange involverte interessenter. Et eksempel på dette er helseforetakenes frihet til å velge egen infrastruktur og informasjonssystemer. Økt grad av samhandling gjør at etatene kan bruke mindre ressurser i form av arbeidsinnsats på prosessen. Forenkling av arbeidsprosesser og bedre datakvalitet (stole på datagrunnlaget). Sluttbrukeren er i første omgang helsepersonell. Skatt er en del av prosessen og vil kunne oppleve effektivisering (med personellmessige konsekvenser) som følge av elektronisk melding. Fødende kan også defineres som sluttbrukere og vil komme hurtigere i gang med andre dialoger (navnedialog, barnehageplass, etc.). 11

12 I Altinn caset deler organisasjonene kunnskap og de har diskusjoner og hvordan beste kan utnytte strategiske ressurser. Organisatoriske roller og ansvar er tydelig definert. Brønnøysund registrene har ansvar for koordinering metode og verktøy mens tjenesteeierne har ansvar for sine respektive tjenester. Meta data er spesifisert i et eget semantikkregister. Altinn har etablert en felles infrastruktur med felles applikasjonsarkitektur, verktøy, retningslinjer for tjenesteutvikling, men lite felles applikasjonsutvikling og ingen felles databaser. For en stor grad har etatene sine egne fagsystemer som er gjort tilgjengelig for sluttbrukere i en egen informasjonsportal. Det er høy grad av spesifiserbarhet og det er felles datadefinisjoner og skjema brukt av flere etater. Noen tjenester er etatsspesifikke, mens andre er tjenester på tvers av etatsgrenser. Effekt for SKD er tredelt: 1) budsjetteffektivitet (hvor mye får vi ut av budsjettet), 2) hvor mye mer effektive kan vi bli på å hente inn av skatter/ avgifter (konkret måles), og 3) hvor mye mer effektiv blir de som skal forholde seg til SKD og andre etater (jo enklere for brukeren jo bedre blir det). Ofte er kost-nytte vurderingene negative isolert sett, men resultatene av prosjektet kan likevel oppleves verdifullt for brukeren som bedre offentlige tjenester. Eks. ferdig utfylt selvangivelse som ga store innsparinger i næringslivet (estimert til 500 årsverk). 12

13 Semicolon-prosjektet har utarbeidet en modenhetsmodell for organisatorisk interoperabilitet i elektronisk forvaltning (som vist tidligere). Den foreslåtte modellen er basert på tidligere forskningsresultater og praktisk erfaring. Modellen er videreutviklet gjennom en iterativ prosess som inkluderer to nærstudier av samhandling i norsk offentlig sektor. Formålet med spørreundersøkelsen var å teste foreslåtte målekriterier for organisatorisk interoperabilitet og samtidig undersøke sammenhengen mellom modenhetsnivå og organisatorisk ytelse. Målgruppen for undersøkelsen var ledere med ansvar for samhandling i offentlige etater, landets helseforetak, samt landets største kommuner. Undersøkelsen ble gjennomført i november desember 2009 ved hjelp av Confirmit, et webbasert verktøy for design, administrasjon og rapportering av elektroniske spørreskjema. 13

14 Ser vi på modenhet pr sektor er det interessant å merke seg at mange kommuner indikerer at de befinner seg på modenhetsnivå 2 som er kunnskapsdeling. Dette kan være et resultat av at mange kommuner er involvert i interkommunale samarbeidsprosjekter eller at de allerede har etablert interkommunale selskaper for ulike funksjonsområder. 14

15 Innledningsvis er det argumentert for at økt samhandling er nødvendig for å realisere nyttepotensialet i e-forvaltningsprosjekter. I tillegg til å forstå hvordan og på hvilke områder man bør samhandle er det viktig å huske hvorfor man samhandler. Dette er nettopp for å legge til rette for bedre offentlig forvaltning. Mer og bedre samhandling skal resultere i bedre forvaltning. For å sikre fokus på målet om bedre forvaltning og unngå suboptimalisering i forhold til samhandling isolert sett, bør effektmålinger reflektere god forvaltning og ikke samhandling. Det er derfor nødvendig å forstå sammenhengen mellom samhandling og forvaltning. En god måte å oppnå dette på er å koble indikatorer for god forvaltning med modenhetsnivåer for samhandling. 15

16 Vi ser at tradisjonelle økonomiske ytelsesmål er vanskelig å bruke for å måle suksess i e-forvaltning siden mange forskjellige interessenter er involvert, nytte oppstår som et resultat av samhandling mellom ulike resultatenheter og fordi nytten har ulike dimensjoner. Man er avhengig av å tenke samfunnsøkonomisk nytte, heller enn nytte for de enkelte resultatenheter for å unngå suboptimalisering. Dette krever helhetlig forståelse av teknologibruk i forvaltningen, koordinering på høyt nivå og en omforent effektmodell. 16

17 Måling av god forvaltning er imidlertid en utfordring siden det ikke finnes noe omforent, helhetlig måleapparat. egep er et rammeverk for måling av nytteverdi i e-forvaltning (Codagnone & Boccardelli, 2006). Verdidrivere med tilhørende måleområder og indikatorer bidrar til å skape samfunnsnytte (public value), definert som finansiell og organisatorisk verdi, politisk verdi og brukernytte (Codagnone & Boccardelli, 2006). Dette gir mening i den forstand at første nivå av modenhetsmodellen har fokus på integrasjon og effektivisering som kan måles kvantitativt gjennom indikatorer for finansielle gevinster og redusert administrativ byrde. Nivå to er kunnskapsdeling som innebærer at vi etablerer en form for beste praksis på tvers av organisatoriske skillelinjer. Dette måles ved indikatorer for bedre utrustede ansatte og bedre arkitektur. Tredje nivå er felles verdiskapning som gir merverdi. Her finnes indikatorer for måling som angir verdi for sluttbruker og bedre offentlige tjenester. På fjerde nivå oppnås synergi som måles gjennom indikatorer for politisk verdi (samfunnsnytte). Modenhetsmodellen er kumulativ ved at nytte akkumuleres ettersom modenhetsnivået øker. Nytte på nivå 4 består dermed av nytte som beskrevet for nivåene under i tillegg til nytten som er spesifikk for dette nivået. 17

18 Det argumenteres for at det finnes en klar sammenheng mellom nyttepotensialet i e-forvaltning og modenhet med samhandling. Analyse av modenhetsnivå og nytteverdi i norske e-forvaltningsprosjekter indikerer at vi står overfor følgende utfordringer: Offentlige etater møter forskjellig samhandlingsutfordringer med utgangspunkt i sitt modenhetsnivå Kommuniserende og samhandlende etater har forskjellige forventninger og mål basert på sitt modenhetsnivå Nytte av e-forvaltningsprosjekter variere basert på modenhetsnivå Tradisjonelle økonomiske betraktninger er ikke tilstrekkelig for å måle nytte av e-forvaltningsprosjekter på tvers av etatsgrenser 18

19 Samhandling skaper nytteverdi når arbeidsprosesser er samordnet, kunnskap deles, verdi skapes på tvers av etatsgrenser og når strategier er samordnet. Investeringer i samhandlingsprosjekter vil derfor være viktig for å realisere nyttepotensialet for etater, bedrifter og innbyggere. Vi ser likevel at tradisjonelle økonomiske ytelsesmål er vanskelig å bruke for å måle suksess i e-forvaltningsprosjekter siden mange forskjellige interessenter er involvert, nytte oppstår som et resultat av samhandling mellom ulike resultatenheter og fordi nytten har ulike dimensjoner. Man er avhengig av å tenke samfunnsøkonomisk nytte, heller enn nytte for de enkelte resultatenheter for å unngå suboptimalisering. Dette krever helhetlig forståelse av teknologibruk i forvaltningen, koordinering på høyt nivå og en omforent effektmodell. 19

20 20

SAMHANDLING, MODENHET OG GEVINSTREALISERING

SAMHANDLING, MODENHET OG GEVINSTREALISERING SAMHANDLING, MODENHET OG GEVINSTREALISERING NOKIOS, Trondheim, 26. oktober 2010 Hans Solli-Sæther, dr. oecon Handelshøyskolen BI & Semicolon-prosjektet Mange offentlige virksomheter sitter på informasjon

Detaljer

ORGANISATORISK MODENHET OG NYTTEN AV SAMHANDLING

ORGANISATORISK MODENHET OG NYTTEN AV SAMHANDLING ORGANISATORISK MODENHET OG NYTTEN AV SAMHANDLING Partnerforum, Oslo, 2. mars 2010 Hans Solli-Sæther, postdoktor Handelshøyskolen BI & Semicolon-prosjektet Mange offentlige virksomheter sitter på informasjon

Detaljer

ORGANISATORISK MODENHET OG NYTTEN AV SAMHANDLING

ORGANISATORISK MODENHET OG NYTTEN AV SAMHANDLING ORGANISATORISK MODENHET OG NYTTEN AV SAMHANDLING Partnerforum, Oslo, 2. mars 2010 Hans Solli-Sæther, postdoktor Handelshøyskolen BI & Semicolon-prosjektet Mange offentlige virksomheter sitter på informasjon

Detaljer

VEKSTMODELL FOR E-FORVALTNING: MÅLEKRITERIER FOR ORGANISATORISK SAMHANDLING

VEKSTMODELL FOR E-FORVALTNING: MÅLEKRITERIER FOR ORGANISATORISK SAMHANDLING VEKSTMODELL FOR E-FORVALTNING: MÅLEKRITERIER FOR ORGANISATORISK SAMHANDLING Altinn Brukerråd, Brønnøysund 10. juni 2009 Hans Solli-Sæther, postdoktor Handelshøyskolen BI, SEMICOLON Potensialet for elektronisk

Detaljer

VEKSTMODELL FOR E-FORVALTNING

VEKSTMODELL FOR E-FORVALTNING VEKSTMODELL FOR E-FORVALTNING Norstella, 27. august 2009 Hans Solli-Sæther, postdoktor Handelshøyskolen BI, SEMICOLON Potensialet for elektronisk informasjonsutveksling i forvaltningen er dårlig utnyttet

Detaljer

Metoder for bedre samhandling. erfaringer fra Semicolon

Metoder for bedre samhandling. erfaringer fra Semicolon Metoder for bedre samhandling erfaringer fra Semicolon Norstella/RNeF-seminar Oslo, 27. august 2009 Terje Grimstad, Karde Karde AS Innovasjon, rådgivning og ledelse Innhold 1. Litt om Semicolon-prosjektet

Detaljer

e-dialoger Framtidens eforvaltning eller.?

e-dialoger Framtidens eforvaltning eller.? 1 e-dialoger Framtidens eforvaltning eller.? NOKIOS 21. September 2011 Rune Gløersen Fagdirektør, IT og statistiske metoder Statistisk sentralbyrå 1 Utvikling i bruken av ALTINN SAM- HANDLE SAM- ORDNE

Detaljer

Metoder for bedre samhandling. erfaringer fra Semicolon

Metoder for bedre samhandling. erfaringer fra Semicolon Metoder for bedre samhandling erfaringer fra Semicolon Norstella/RNeF-seminar Oslo, 27. august 2009 Terje Grimstad, Karde Karde AS Innovasjon, rådgivning og ledelse Innhold 1. Litt om Semicolon-prosjektet

Detaljer

Ny langsiktig strategi for Altinn

Ny langsiktig strategi for Altinn Ny langsiktig strategi for Altinn Brønnøysundregistrenes forslag Avdelingsdirektør Cat Holten, Brønnøysundregistrene HVA er Altinn og for HVEM? Utfordringer for offentlig digitalisering Strategiske satsingsområder

Detaljer

Scenarier for utnyttelse av prosessorienterte løsninger på tvers

Scenarier for utnyttelse av prosessorienterte løsninger på tvers Scenarier for utnyttelse av prosessorienterte løsninger på tvers NOKIOS 14.oktober 2009 Sesjon 2A - Prosessorienterte løsninger på tvers av offentlige virksomheter Henrik Smith Meyer (DNV) Lasse Udjus

Detaljer

Interoperabilitet i norsk offentlig forvaltning Terje Grimstad Prosjektleder Semicolon Karde AS

Interoperabilitet i norsk offentlig forvaltning Terje Grimstad Prosjektleder Semicolon Karde AS Interoperabilitet i norsk offentlig forvaltning Terje Grimstad Prosjektleder Semicolon Karde AS Sundsvall 42, 17. oktober 2012 2 Semicolon Samhandling i offentlig forvaltning Interoperabilitet Offentlige

Detaljer

Digitaliseringsstrategi for Buskerud fylkeskommune 2015-2017 Buskerud fylkeskommune Vedtatt av administrasjonsutvalget 14.

Digitaliseringsstrategi for Buskerud fylkeskommune 2015-2017 Buskerud fylkeskommune Vedtatt av administrasjonsutvalget 14. Digitaliseringsstrategi for Buskerud fylkeskommune 2015-2017 Buskerud fylkeskommune Vedtatt av administrasjonsutvalget 14.april 2015 Innhold 1. INNLEDNING... 3 2. GJENNOMFØRING... 4 3. SATSINGSOMRÅDER...

Detaljer

Difi. Digitalisering av offentlig sektor. Offentlig sektor er ikke en enhet

Difi. Digitalisering av offentlig sektor. Offentlig sektor er ikke en enhet Difi Digitalisering av offentlig sektor Utfordringer for samhandling FINF 4001 høst 2016 endre.grotnes@difi.no (Difi) er regjeringens fagorgan for ledelse, forvaltningsutvikling, offentlige anskaffelser

Detaljer

Digitalisering av offentlig sektor

Digitalisering av offentlig sektor Digitalisering av offentlig sektor Utfordringer for samhandling FINF 4001 høst 2016 endre.grotnes@difi.no Difi (Difi) er regjeringens fagorgan for ledelse, forvaltningsutvikling, offentlige anskaffelser

Detaljer

IKT. for helsetjenesten. 5 løsningsprinsipper for bedre samhandling

IKT. for helsetjenesten. 5 løsningsprinsipper for bedre samhandling IKT for helsetjenesten 5 løsningsprinsipper for bedre samhandling 1 Dette er en oppsummering av tiltak 12 i handlingsplan for Nasjonal IKT, «Tjenesteorientert arkitektur for spesialisthelsetjenesten».

Detaljer

Samle inn eller samhandle om statistiske data?

Samle inn eller samhandle om statistiske data? 1 Samle inn eller samhandle om statistiske data? Statistisk sentralbyrå En institusjon som teller Fakta om SSB 932 ansatte per 30.06.2013 573 Oslo 359 Kongsvinger I tillegg Ca. 170 intervjuere (70 årsverk)

Detaljer

Digitaliseringsstrategi

Digitaliseringsstrategi Digitaliseringsstrategi 2014-2029 Stavanger kommune skal gi innbyggerne og næringsliv et reelt digitalt førstevalg. Den digitale dialogen skal legge vekt på åpenhet og tilgjengelighet. Digitale verktøy

Detaljer

Digitaliseringsstrategi

Digitaliseringsstrategi Digitaliseringsstrategi 2014 2029 Innsatsområder Ansvar og roller Mål Brukerbehov Utfordringer Verdigrunnlag Digitaliseringsstrategien Stavanger kommune skal gi innbyggerne og næringsliv et reelt digitalt

Detaljer

IT-Ledelse, 25.februar

IT-Ledelse, 25.februar IT-Ledelse, 25.februar Dagens: 1. Vise utkast til IT-strategi for Stabburet Ferskvare anno 1995 2. Bedrifters verdikonfigurasjoner (pensum Kap 4). En kartleggingsmetode som øker forståelsen for virksomhetens

Detaljer

Hva sammenlikner vi med? Historien Mulighetene Forventningene

Hva sammenlikner vi med? Historien Mulighetene Forventningene Rikets tilstand Hva Tilstanden er rikets til tilstand? hva? Hva sammenlikner vi med? Historien Mulighetene Forventningene Hva jeg vil si noe om ( på 22 minutter?) Tiden vi lever i Hvor digitalisert er

Detaljer

Interoperabilitet i et samfunnsperspektiv

Interoperabilitet i et samfunnsperspektiv Interoperabilitet i et samfunnsperspektiv Terje Grimstad Altinn brukerforum Oslo, 27. november 2009 Karde AS Innovasjon, rådgivning og ledelse Semicolon Semantisk og organisatorisk interoperabilitet i

Detaljer

GEVINSTREALISERING VED KOMPLEKS SAMHANDLING. Hans Solli-Sæther, BI og Semicolon II-prosjektet Partnerseminar Difi, 16. januar 2014

GEVINSTREALISERING VED KOMPLEKS SAMHANDLING. Hans Solli-Sæther, BI og Semicolon II-prosjektet Partnerseminar Difi, 16. januar 2014 GEVINSTREALISERING VED KOMPLEKS SAMHANDLING Hans Solli-Sæther, BI og Semicolon II-prosjektet Partnerseminar Difi, 16. januar 2014 Riksrevisjonen er kritisk til at NHD ikke har iverksatt tiltak for å gi

Detaljer

Digitalisering former samfunnet

Digitalisering former samfunnet Digitalisering former samfunnet Digitaliseringsstrategi for Universitetet i Bergen Vedtatt av universitetsstyret 20.oktober 2016 1 Innledning Denne digitaliseringsstrategien skal støtte opp om og utdype

Detaljer

Hvordan kan en gjenbrukbar NOARK kjerne bidra til samhandling mellom forvaltningsnivåene?

Hvordan kan en gjenbrukbar NOARK kjerne bidra til samhandling mellom forvaltningsnivåene? Hvordan kan en gjenbrukbar NOARK kjerne bidra til samhandling mellom forvaltningsnivåene? Thomas Sødring Høyskolen i Oslo thomas.sodring@jbi.hio.no +47 99 57 04 72 NOKIOS Workshop NOARK 5 26. Oktober 2010

Detaljer

God datakvalitet. Strategi og handlingsplan Gardermoen,

God datakvalitet. Strategi og handlingsplan Gardermoen, God datakvalitet 4 Strategi og handlingsplan 2016-20 g Gardermoen, 22.09.2015 2 Innledende tekst En enkel definisjon av datakvalitet er at det er et mål på hvorvidt data kan anvendes i henhold til intensjonen.

Detaljer

Bruk av IKT i helse- og omsorgssektoren i kommunene. Direktør May-Britt Nordli, KS

Bruk av IKT i helse- og omsorgssektoren i kommunene. Direktør May-Britt Nordli, KS Bruk av IKT i helse- og omsorgssektoren i kommunene Direktør May-Britt Nordli, KS Framtidsbilde Elektronisk informasjonsutveksling over høyhastighetsnett (Timebestilling, epikriser, henvisninger, laboratoriesvar,

Detaljer

Digitaliseringsstrategi 2014-2029

Digitaliseringsstrategi 2014-2029 Digitaliseringsstrategi 2014-2029 Stavanger kommune Stavanger kommune skal gi innbyggerne og næringsliv et reelt digitalt førstevalg. Den digitale dialogen skal legge vekt på åpenhet og tilgjengelighet.

Detaljer

Målbildet for digitalisering arkitektur

Målbildet for digitalisering arkitektur Målbildet for digitalisering arkitektur KOMMUNESEKTORENS ORGANISASJON The Norwegian Association of Local and Regional Authorities Innholdsfortegnelse 1. Hva målbildet betyr for kommunene... 3 1.1 Digital

Detaljer

Gevinstrealisering i Lyngdal kommune. Rådmann Evy-Anni Evensen Lyngdal kommune

Gevinstrealisering i Lyngdal kommune. Rådmann Evy-Anni Evensen Lyngdal kommune Gevinstrealisering i Lyngdal kommune Rådmann Evy-Anni Evensen Lyngdal kommune Med fokus på gevinstrealisering, Oslo 2.juni 2010 Lyngdal kommune 7800 innbyggere Ca. 450 årsverk/600 ansatte Budsjett ca 400

Detaljer

Tekniske, semantiske og organisatoriske utfordringer for samhandling i offentlig sektor. Endre Grøtnes FINF 4001 høst 2011

Tekniske, semantiske og organisatoriske utfordringer for samhandling i offentlig sektor. Endre Grøtnes FINF 4001 høst 2011 Tekniske, semantiske og organisatoriske utfordringer for samhandling i offentlig sektor Endre Grøtnes Endre.grotnes@difi.no FINF 4001 høst 2011 Et liten (forsknings)advarsel Informasjonen dere får i dag

Detaljer

FAOS 5 år etter hvor står vi?

FAOS 5 år etter hvor står vi? FAOS 5 år etter hvor står vi? Terje Grimstad, Karde AS FAOS - Felles Arkitektur for Offentlig Sektor Samhandlingsarena 8 Semicolon og NorStella Hos KS, mandag 16.9.2013 Bakgrunn i mandatet 13. juli 2007

Detaljer

HELSE MIDT-NORGE RHF STYRET

HELSE MIDT-NORGE RHF STYRET HELSE MIDT-NORGE RHF STYRET Sak 24/14 Orienteringssaker Vedlegg Strategi 2020 Operasjonalisering gjennom programmer Saksbehandler Ansvarlig direktør Mette Nilstad Saksmappe 2014/12 Ingerid Gunnerød Dato

Detaljer

Riv ned siloene og tenk helhet!

Riv ned siloene og tenk helhet! Riv ned siloene og tenk helhet! En systematisk utvikling av organisatorisk samhandling i e-forvaltningen vil kunne gi en langsiktig samfunnsøkonomisk nytteverdi VISMA ENTERPRISE BRUKERFORUM Haugesund 6.

Detaljer

Strategi for metadata i offentlig sektor

Strategi for metadata i offentlig sektor Strategi for metadata i offentlig sektor Seminar om elektronisk samhandling Norstella, 27. august 2009 Lasse Udjus, prosjektet Innhold Bakgrunn for arbeidet med metadatastrategi for offentlig sektor Oppdragsbeskrivelsen

Detaljer

Strategier 2010-2015. StrategieR 2010 2015 1

Strategier 2010-2015. StrategieR 2010 2015 1 Strategier 2010-2015 StrategieR 2010 2015 1 En spennende reise... Med Skatteetatens nye strategier har vi lagt ut på en spennende reise. Vi har store ambisjoner om at Skatteetaten i løpet av strategiperioden

Detaljer

Kartverkets strategiske handlingsplan

Kartverkets strategiske handlingsplan Kartverkets strategiske handlingsplan 2017 2020 Kartverket Kartverket - Norges eldste tekniske etat Kartverket er Norges eldste tekniske etat, grunnlagt i 1773. Den teknologiske utviklingen siden den gang

Detaljer

Felles veikart for nasjonale felleskomponenter i regi av Skate. Digitaliseringskonferansen 2015 vidar.holmane@difi.no

Felles veikart for nasjonale felleskomponenter i regi av Skate. Digitaliseringskonferansen 2015 vidar.holmane@difi.no Felles veikart for nasjonale felleskomponenter i regi av Skate Digitaliseringskonferansen 2015 vidar.holmane@difi.no Difi skal aktivt bidra til realisering av og til en samordnet utvikling og tilrettelegging

Detaljer

Opplever næringslivet at det samarbeides på tvers i forvaltningen?

Opplever næringslivet at det samarbeides på tvers i forvaltningen? Opplever næringslivet at det samarbeides på tvers i forvaltningen? NAV SKD Altinn Regelhjelp SSB Min Side Brreg Standardkostnadsmod ellen Elmer eid Dette er NHO Norges største nærings- og arbeidsgiverorganisasjon

Detaljer

VEKSTMODELL FOR E-FORVALTNING

VEKSTMODELL FOR E-FORVALTNING VEKSTMODELL FOR E-FORVALTNING Norstella, 27. august 2009 Hans Solli-Sæther, postdoktor Handelshøyskolen BI, SEMICOLON Potensialet for elektronisk informasjonsutveksling i forvaltningen er dårlig utnyttet

Detaljer

Altinn, nye muligheter for samhandling og samspill i offentlig sektor. Hallstein Husand Programleder Altinn II Programmet NOKIOS 2009

Altinn, nye muligheter for samhandling og samspill i offentlig sektor. Hallstein Husand Programleder Altinn II Programmet NOKIOS 2009 Altinn, nye muligheter for samhandling og samspill i offentlig sektor Hallstein Husand Programleder Altinn II Programmet NOKIOS 2009 1 ALTINN II Nye muligheter for samhandling og samspill i offentlig sektor

Detaljer

IT og helse det går fremover

IT og helse det går fremover IT og helse det går fremover Hans Petter Aarseth, divisjonsdirektør HelsIT - 2008, Trondheim 1 Helse- og omsorgssektoren HelsIT - 2008, Trondheim 2 Mål for helsetjenestene i Norge Nasjonal helseplan (2007-2010)

Detaljer

Møtedato: 27. februar 2013 Arkivnr.: Saksbeh/tlf: Sted/Dato: Hilde Rolandsen, 75 51 29 00 Bodø, 15.2.2013. forbedringsprosser

Møtedato: 27. februar 2013 Arkivnr.: Saksbeh/tlf: Sted/Dato: Hilde Rolandsen, 75 51 29 00 Bodø, 15.2.2013. forbedringsprosser Møtedato: 27. februar 2013 Arkivnr.: Saksbeh/tlf: Sted/Dato: Hilde Rolandsen, 75 51 29 00 Bodø, 15.2.2013 Styresak 15-2013 Nasjonalt samarbeid om innkjøp og forbedringsprosser Innledning/bakgrunn Bakgrunnen

Detaljer

Styresak. Styresak 031/04 B Styremøte

Styresak. Styresak 031/04 B Styremøte Styresak Går til: Styremedlemmer Selskap: Helse Vest RHF Dato skrevet: 17.03.2004 Saksbehandler: Vedrørende: Åsmund Norheim Nasjonal Styresak 031/04 B Styremøte 26.03.2004 Administrerende direktørs anbefalinger/konklusjon

Detaljer

Dagens forelesning. Regjeringens mål. Ni prinsipper for den digitale forvaltningen

Dagens forelesning. Regjeringens mål. Ni prinsipper for den digitale forvaltningen Dagens forelesning Tekniske, semantiske og organisatoriske utfordringer for samhandling i offentlig sektor Endre Grøtnes endre.grotnes@difi.no FINF 4001 høst 2012 Hva ønsker vi å oppnå med de elektroniske

Detaljer

3-1 Digitaliseringsstrategi

3-1 Digitaliseringsstrategi 3-1 Digitaliseringsstrategi 2017-2020 Digitaliseringsstrategi 2017-2020, forslag fra Regional rådmannsgruppe 3-1 Digitaliseringsstrategi Side 2 Innledning Digitaliseringen av samfunnet gir muligheter for

Detaljer

7 tegn på at dere bør bytte forretningssystem

7 tegn på at dere bør bytte forretningssystem 7 tegn på at dere bør bytte forretningssystem Å bytte forretningssystem er en beslutning som modner over tid. En rekke problemstillinger har ført til at dere stiller kritiske spørsmål ved løsningen dere

Detaljer

Sykehusbygg - vår rolle og vårt bidrag

Sykehusbygg - vår rolle og vårt bidrag Sykehusbygg - vår rolle og vårt bidrag Investeringer i bygg og utstyr hvordan kan vi lykkes med å ta ut gevinster? Steinar Frydenlund Styreleder Sykehusbygg HF Nasjonal direktørsamling Scandic Havet hotel

Detaljer

7 tegn på at dere bør bytte forretningssystem

7 tegn på at dere bør bytte forretningssystem 7 tegn på at dere bør bytte forretningssystem Å bytte forretningssystem er en beslutning som modner over tid. En rekke problemstillinger har ført til at dere stiller kritiske spørsmål ved løsningen dere

Detaljer

Hvilke utfordringer har offentlig sektor når det gjelder elektronisk samhandling?

Hvilke utfordringer har offentlig sektor når det gjelder elektronisk samhandling? Hvilke utfordringer har offentlig sektor når det gjelder elektronisk samhandling? Norstella generalforsamling Oslo, 15. april 2010 Terje Grimstad, Karde Prosjektleder Semicolon Karde AS Innovasjon, rådgivning

Detaljer

Altinn II - prosjektet. Cat Holten Oslo 31.august 2009

Altinn II - prosjektet. Cat Holten Oslo 31.august 2009 Altinn II - prosjektet Cat Holten Oslo 31.august 2009 1 Agenda Altinn II prosjektet. Når, hvem og hvorfor? Noen rammer Hva er nytt, og når kommer det? 2 Når? D&AF etter nye avtaler 1. ver. 2. ver 1.1.

Detaljer

Hva har vi gjort og hva har vi tenkt å gjøre?

Hva har vi gjort og hva har vi tenkt å gjøre? Hva har vi gjort og hva har vi tenkt å gjøre? Hvem er vi? Marit Lofnes Mellingen Elin Kristine Olsen Direktør, Norge.no Rådgiver Avdeling for nasjonal e- forvaltning og infrastruktur Brønnøysundregistrene

Detaljer

Utfordringer for bruk av felles digitale tjenester i det offentlige

Utfordringer for bruk av felles digitale tjenester i det offentlige Utfordringer for bruk av felles digitale tjenester i det offentlige Tekniske, semantiske og organisatoriske utfordringer for samhandling i offentlig sektor Endre Grøtnes endre.grotnes@difi.no FINF 4001

Detaljer

1. Forelesning : Introduksjon Arild Jansen, AFIN

1. Forelesning : Introduksjon Arild Jansen, AFIN FINF4001 Høsten 2008 Masteremne i forvaltningsinformatikk Undervisningsopplegg Forelesninger, seminarer, obligatoriske oppgaver Litt om temaene i FINF4001 Eforvaltning et overblikk Hvorfor er Forvaltningsinformatikk

Detaljer

DIGITALISERING FORMER SAMFUNNET

DIGITALISERING FORMER SAMFUNNET DIGITALISERING FORMER SAMFUNNET STRATEGI 2016 2022 // UNIVERSITETET I BERGEN UNIVERSITETET I BERGEN 3 INNLEDNING Denne digitaliseringsstrategien skal støtte opp om og utdype Universitetet i Bergens (UiB)

Detaljer

DIGITALISERING FORMER SAMFUNNET

DIGITALISERING FORMER SAMFUNNET DIGITALISERING FORMER SAMFUNNET STRATEGI 2016 2022 // UNIVERSITETET I BERGEN INNLEDNING 3 UiB I ET DIGITALISERT SAMFUNN 4 OVERORDNEDE MÅL FOR DIGITALISERING VED UiB 6 FEM STRATEGIER FOR DIGITALISERING

Detaljer

Samarbeid for digital forenkling. Direktør Lars Peder Brekk Brønnøysundregistrene Altinndagen 1. desember 2014

Samarbeid for digital forenkling. Direktør Lars Peder Brekk Brønnøysundregistrene Altinndagen 1. desember 2014 Samarbeid for digital forenkling Direktør Lars Peder Brekk Brønnøysundregistrene Altinndagen 1. desember 2014 Brønnøysundregistrene = Forenklingsetaten Altinn som felles ressurs Tre Altinn-myter Noen skritt

Detaljer

D IGITA L ISER I N GSSTRATEGI F OR FORSK N I N GSRÅDET

D IGITA L ISER I N GSSTRATEGI F OR FORSK N I N GSRÅDET 2015 2019 D IGITA L ISER I N GSSTRATEGI F OR FORSK N I N GSRÅDET >> INTRODUKSJON >> BRUKERFRONT >> DATAFANGST >> SAMHANDLING >> ARBEIDSPROSESSER >> TEKNOLOGI OG STYRING ÅPENT, ENKELT, SIKKERT Arbeidsmåter

Detaljer

Strategi for Pasientreiser HF

Strategi for Pasientreiser HF Strategi 2017 2019 for Pasientreiser HF Revisjoner: Dato Versjon Beskrivelse 10.3.2017 0.8 Orientering i styret til Pasientreiser ANS 24.4.2017 1.0 Dokument behandlet i styret til Pasientreiser HF Side

Detaljer

Forprosjekt Pasientbehandling og samhandling

Forprosjekt Pasientbehandling og samhandling Forprosjekt Pasientbehandling og samhandling Styremøte HMR 11.06.2014 Per.Olav.Skjesol@hemit.no Trygghet Respekt Kvalitet Historisk 3 Utfordringer og trender Kunnskapsmengden dobles hvert annet år Pasientens

Detaljer

Digitaliseringsstrategi Birkenes kommune Vedtatt av RLG Digitaliseringsstrategi for Birkenes kommune 1

Digitaliseringsstrategi Birkenes kommune Vedtatt av RLG Digitaliseringsstrategi for Birkenes kommune 1 Digitaliseringsstrategi Birkenes kommune 2021 Vedtatt av RLG 15.05.17 Digitaliseringsstrategi for Birkenes kommune 1 Innholdsfortegnelse 1.0 Digitaliseringsstrategi for Birkenes kommune... 3 1.1 Visjon

Detaljer

Samhandling i offentlig sektor - Hva blir bidraget fra Semicolon II?

Samhandling i offentlig sektor - Hva blir bidraget fra Semicolon II? Samhandling i offentlig sektor - Hva blir bidraget fra Semicolon II? Terje Grimstad, Karde AS Åpent frokostmøte om åpne data og elektronisk samhandling NorStella og Ressursnettverk for eforvaltning Oslo,

Detaljer

Organisering av digitaliseringsarbeid i egen kommune. Tromsø 13. oktober 2017

Organisering av digitaliseringsarbeid i egen kommune. Tromsø 13. oktober 2017 Organisering av digitaliseringsarbeid i egen kommune Tromsø 13. oktober 2017 Presentasjon 1 2 Monica Larssen, Prosjektleder. Skolefaglig lederteam, Fagstab. KommIT-rådet, KS. Jørn Hanssen, Fagkoordinator

Detaljer

Samhandlingsforum - gevinstrealisering

Samhandlingsforum - gevinstrealisering Samhandlingsforum - gevinstrealisering 7 mars 2012 Arne Thorstensen, Skattedirektoratet Innhold i presentasjonen SKDs status Altinn I 2008: SKDs merverdi med Altinn II ( tverrsektoriell orientering) 2008:

Detaljer

Mandat. Ma lbilder og strategier for fellesløsninger i offentlig sektor

Mandat. Ma lbilder og strategier for fellesløsninger i offentlig sektor Mandat Ma lbilder og strategier for fellesløsninger i offentlig sektor Innhold Bakgrunn... 2 Formålet med felles målbilder og strategier... 2 Mål for arbeidet... 3 Leveranser 2015... 4 Del 1: Visjon og

Detaljer

Strategi for Pasientreiser HF

Strategi for Pasientreiser HF Strategi 2017 2019 for Pasientreiser HF 1 Innhold side 1 Pasientens helsetjeneste 3 2 Overordnede føringer 4 2. 1 Stortingsmeldinger 4 2.2 Eiernes strategier og føringer 4 2.3 Pasientreiser HF sitt samfunnsoppdrag

Detaljer

Kontekst. DRI3010 Emnekode 644 Kandidatnummer Dato SIDE 1 AV 6

Kontekst. DRI3010 Emnekode 644 Kandidatnummer Dato SIDE 1 AV 6 SIDE 1 AV 6 1 Kontekst «Kun én gang» målet/prosjektet, eller «once only» som det også blir referert som, baserer seg på at informasjon skal kunne deles på tvers av forvaltningen slik at brukeren bare trenger

Detaljer

Arkitekturprinsipper for Trondheim kommune. Versjon 1.0

Arkitekturprinsipper for Trondheim kommune. Versjon 1.0 Arkitekturprinsipper for Versjon 1.0 Innhold Dokumentinformasjon... 3 Dokumentversjonshistorikk... 3 Kontaktperson vedr. bruk av prinsippene... 3 Innledning... 4 Formål og overordnet beskrivelse... 4 Nasjonale

Detaljer

Felles studieadministrativt tjenestesenter (FSAT)

Felles studieadministrativt tjenestesenter (FSAT) Felles studieadministrativt tjenestesenter (FSAT) Organisasjonsprosjekt for utvikling av tjenestesenteret Forslag til målbilde for FSAT Målbilde for FSAT Et målbilde kan forstås som beskrivelsen av en

Detaljer

Hva skal vi styres på? DFØ s Årskonferanse 2013

Hva skal vi styres på? DFØ s Årskonferanse 2013 Hva skal vi styres på? DFØ s Årskonferanse 2013 Når er Skatteetaten effektiv? 2 Innhold 1. Strategisk styring mot bedre effekter 2. Etterlevelse og virkemidler Skatteetaten 3. Styring som strategisk mål

Detaljer

Veikart for nasjonale felleskomponenter

Veikart for nasjonale felleskomponenter Sesjon 3A Veikart for nasjonale felleskomponenter Nokios 2014 30.10.14 vidar.holmane@difi.no Introduksjonen Felleskomponenter som tema 2006 2007 2008 2009 2010 2011 Hva det handler om Noen digitale tjenester

Detaljer

OG HANDLINGSPLAN, - ET FORNYINGSPROGRAM FOR STANDARDISERING OG TEKNOLOGISKE LØSNINGER

OG HANDLINGSPLAN, - ET FORNYINGSPROGRAM FOR STANDARDISERING OG TEKNOLOGISKE LØSNINGER Helse Sør-Øst RHF Gode og likeverdige helsetjenester til alle som trenger det, når de trenger det, uavhengig av alder, bosted, etnisk bakgrunn, kjønn og økonomi. Helse Sør-Øst IKT-STRATEGI OG HANDLINGSPLAN,

Detaljer

Handlingsplan innovasjon 2013 2014

Handlingsplan innovasjon 2013 2014 Handlingsplan innovasjon 2013 2014 Innovasjonsutvalget Innovasjon i sykehuset For å kunne tilrettelegge for og gjennomføre innovasjoner, har sykehuset flere aktører med ulike ansvarsområder. Tett samarbeid

Detaljer

Strategi for nasjonale felleskomponenter og -løsninger i offentlig sektor. Strategiperiode

Strategi for nasjonale felleskomponenter og -løsninger i offentlig sektor. Strategiperiode Dokumentasjon fra Skate Veikartarbeidet for nasjonale felleskomponenter og -løsninger i offentlig sektor periode 2016-2018 Versjon 1.0 17.11.15 for nasjonale felleskomponenter og løsninger i offentlig

Detaljer

Program LIBRA. Samling føretakstillitsvalde og føretakshovudverneombod i Helse Vest. 15. september 2014

Program LIBRA. Samling føretakstillitsvalde og føretakshovudverneombod i Helse Vest. 15. september 2014 1 Program LIBRA Samling føretakstillitsvalde og føretakshovudverneombod i Helse Vest 15. september 2014 2 HVA? HVORFOR? NÅR? 3 Program LIBRA Lager Innkjøp Budsjett Regnskap Anskaffelse Forprosjektrapport

Detaljer

Altinn sett fra Difi Samspill mellom felleskomponenter

Altinn sett fra Difi Samspill mellom felleskomponenter Altinn sett fra Difi Samspill mellom felleskomponenter Altinn-dagen 1. Desember 2015 Digital by default digitalt førstevalg! Once only: Brukeren registrerer informasjon en gang - gjenbrukes av alle offentlige

Detaljer

Altinn, Difi og MinSide. Samarbeid og grenseoppgang. Altinndagen - Hallstein Husand

Altinn, Difi og MinSide. Samarbeid og grenseoppgang. Altinndagen - Hallstein Husand Altinn, Difi og MinSide. Samarbeid og grenseoppgang Altinndagen - Hallstein Husand To aktører med roller for felles offentlige eforvaltningsløsninger. Altinn (BR) eid og MinSide (Difi) Videreutvikling

Detaljer

Tjenesteorientert arkitektur hvordan statistikkproduksjonen støttes og forbedres av en tilpasset IT arkitektur

Tjenesteorientert arkitektur hvordan statistikkproduksjonen støttes og forbedres av en tilpasset IT arkitektur 14. juni 2010 Tjenesteorientert arkitektur hvordan statistikkproduksjonen støttes og forbedres av en tilpasset IT arkitektur Lill Kristoffersen lill.kristoffersen@ssb.no Statistisk sentralbyrå IKT Abstract:

Detaljer

IT-Ledelse, 28.januar 2011

IT-Ledelse, 28.januar 2011 IT-Ledelse, 28.januar 2011 Dagens: 1. Kort oppsummering om standard forretningssystemer og aktuelle valgkriterier når bedrifter skal innføre ny løsning 2. Eksempel fra en virksomhet rundt valgprosessen

Detaljer

Hvor går kommunene? Med kommunene i fokus Deling av pasientopplysninger i sammenhengende pasientforløp. Juridiske og sikkerhetsmessige aspekter.

Hvor går kommunene? Med kommunene i fokus Deling av pasientopplysninger i sammenhengende pasientforløp. Juridiske og sikkerhetsmessige aspekter. Med kommunene i fokus Deling av pasientopplysninger i sammenhengende pasientforløp. Juridiske og sikkerhetsmessige aspekter. Hvor går kommunene? Evy-Anni Evensen, leder KS fagråd for IKT i helse/omsorg

Detaljer

Invitasjon til dialogkonferanse Nytt IKT-verktøy for Justervesenet.

Invitasjon til dialogkonferanse Nytt IKT-verktøy for Justervesenet. Invitasjon til dialogkonferanse Nytt IKT-verktøy for Justervesenet. Invitasjon Justervesenet skal anskaffe et nytt IKT-system for håndtering av etatens tilsyn og tjenester. Det nye systemet skal fase ut

Detaljer

Vår digitale fremtid KOLBJØRN HAARR, KONSERNDIREKTØR EVRY

Vår digitale fremtid KOLBJØRN HAARR, KONSERNDIREKTØR EVRY Vår digitale fremtid KOLBJØRN HAARR, KONSERNDIREKTØR EVRY Det er vanskelig å spå om fremtiden 2 men automatisering og forenkling er kommet for å bli KUNSTIG INTELLIGENS ROBOTTEKNOLOGI SMART CITIES 3 Gevinstrealisering

Detaljer

Felles gevinstmetodikk i. Kongsbergregionen

Felles gevinstmetodikk i. Kongsbergregionen Felles gevinstmetodikk i SuksIT Kongsbergregionen Alle IKT-prosjekter i Kongsbergregionen skal benytte felles gevinstmetodikk m/ følgende maler: 1. Mal for prosjektvurdering (vurdere om prosjektet skal

Detaljer

RANK reduksjon av næringslivets kostnader. Møte Brukerforum Vestfold 19. oktober 2011

RANK reduksjon av næringslivets kostnader. Møte Brukerforum Vestfold 19. oktober 2011 RANK reduksjon av næringslivets kostnader Møte Brukerforum Vestfold 19. oktober 2011 Bakgrunn for prosjektet Det er høyt fokus på å redusere næringslivets kostnader ved å etterleve krav fra offentlige

Detaljer

Partnerskap. hva er det? hva kan det brukes til? hva er fellene? noen anbefalinger.

Partnerskap. hva er det? hva kan det brukes til? hva er fellene? noen anbefalinger. Partnerskap hva er det? hva kan det brukes til? hva er fellene? noen anbefalinger. Innlegg for partnerskapet i Østfold, Larkollen 06.09.2016 Dr.scient Ulla Higdem, Høgskolen i Lillehammer Partnerskap med

Detaljer

SIKT setter brukerne i sentrum. v/grete Orderud, avdelingsdirektør i Husbanken

SIKT setter brukerne i sentrum. v/grete Orderud, avdelingsdirektør i Husbanken SIKT setter brukerne i sentrum v/grete Orderud, avdelingsdirektør i Husbanken .på nett 2 3 Ø Etablert i 1946 Ø Regjeringens gjennomfører av boligpolitikken. Ø Supplerer markedet for å bidra til at alle

Detaljer

Dato: 30. september Høringsuttalelse til forslag til styring, forvaltning og finansiering av nasjonale felleskomponenter i offentlig sektor

Dato: 30. september Høringsuttalelse til forslag til styring, forvaltning og finansiering av nasjonale felleskomponenter i offentlig sektor Dato: 30. september 2011 Byrådssak 1435/11 Byrådet Høringsuttalelse til forslag til styring, forvaltning og finansiering av nasjonale felleskomponenter i offentlig sektor BJOL SARK-03-201103312-52 Hva

Detaljer

3-1 DIGITALISERINGSSTRATEGI

3-1 DIGITALISERINGSSTRATEGI 3-1 DIGITALISERINGSSTRATEGI 2017-2020 GAUSDAL KOMMUNE LILLEHAMMER KOMMUNE ØYER KOMMUNE INNLEDNING Digitaliseringen av samfunnet gir muligheter for innovasjon, økt produktivitet og bedre kvalitet i både

Detaljer

Sosial- og helsedirektoratets satsing på kommunene og veien videre

Sosial- og helsedirektoratets satsing på kommunene og veien videre Sosial- og helsedirektoratets satsing på kommunene og veien videre St.meld. 25 (2005-2006) Mestring, muligheter, mening Framtidas omsorgsutfordringer 9.4.1 Elektronisk handling og samhandling Regjeringen

Detaljer

DIGITALISERING AV KOMMUNAL SEKTOR

DIGITALISERING AV KOMMUNAL SEKTOR Felles informasjonsforvaltning i offentlig sektor Hvorfor trenger vi det, hva bør det omfatte og hvordan? Rune Sandland, Sjefsarkitekt Del 1 DIGITALISERING AV KOMMUNAL SEKTOR Tenke digitalt utvikle nasjonalt

Detaljer

Oppdraget. Leveranse 1 Oversikt over utvalgte statlige digitaliseringsinitiativ som påvirker kommunene (pilottest).

Oppdraget. Leveranse 1 Oversikt over utvalgte statlige digitaliseringsinitiativ som påvirker kommunene (pilottest). Bakgrunn: Riksrevisjonen: staten koordinerer ikke digitaliseringsinitiativ som påvirker kommunal sektor godt nok nødvendig med et mer forpliktende samarbeid mellom stat og kommune på IKT-området samordning

Detaljer

Organisering av digitaliseringsarbeid i egen kommune Rådmannsutvalgene i Nord-Norge Bodø 6. september 2017

Organisering av digitaliseringsarbeid i egen kommune Rådmannsutvalgene i Nord-Norge Bodø 6. september 2017 Organisering av digitaliseringsarbeid i egen kommune Rådmannsutvalgene i Nord-Norge Bodø 6. september 2017 Presentasjon 1 2 Monica Larssen, Prosjektleder. Skolefaglig lederteam, Fagstab. KommIT-rådet,

Detaljer

Samarbeid om IKT- løsninger og elektronisk samhandling

Samarbeid om IKT- løsninger og elektronisk samhandling Tjenesteavtale 9 Samarbeid om IKT- løsninger og elektronisk samhandling Samarbeid om IKT-løsninger og bruk av felles plattform lokalt er av stor betydning for å få til god samhandling. Enkel, rask og pålitelig

Detaljer

Strategisk plan. Perioden

Strategisk plan. Perioden Strategisk plan Perioden 2008-2011 FORRETNINGSIDÉ: UNINETT FAS skal være UH-sektorens prosjektorganisasjon ved utredning, valg, innføring, drift, videreutvikling og utskifting av felles administrative

Detaljer

KOMMUNIKASJONSSTRATEGI FOR TOLGA KOMMUNE

KOMMUNIKASJONSSTRATEGI FOR TOLGA KOMMUNE KOMMUNIKASJONSSTRATEGI FOR TOLGA KOMMUNE 2014-2018 Vedtatt i kommunestyret 30.10.2014 Innholdsfortegnelse: 1. Innledning s. 3 2. Tolga kommunes kommunikasjon skal være «Åpen», «aktiv» og «kompetent s.

Detaljer

Behandlet dato Behandlet av Utarbeidet av

Behandlet dato Behandlet av Utarbeidet av Mandat Versjon 29.9.2017 Program for digitalisering av administrative tjenester Fase 1 Behandlet dato Behandlet av Utarbeidet av dd.mm.åå Programstyret 1 INNHOLD 1 Bakgrunn... 4 2 Strategiske mål for programmet...

Detaljer

Bedre effekt av IKT jobb systematisk!

Bedre effekt av IKT jobb systematisk! NSF ehelsekonferanse Bedre effekt av IKT jobb systematisk! ehelse et nødvendig virkemiddel for samhandling 13. 14. mai 2009 Deloitte AS Tønsberg 13.mai 2009 Bedre effekt av IKT er mulig! Effekter fra IKT

Detaljer

Følg nasjonale krav og tilpass til situasjonen

Følg nasjonale krav og tilpass til situasjonen Følg nasjonale krav og tilpass til situasjonen Ellen Strålberg, Difi Seminar 20. august Hovedstadsområdets nettverk for ITledelse og styring (HIT) Offentlige prosjekter som lykkes! Kandidater til årets

Detaljer

Norsk modell for informasjonsutveksling

Norsk modell for informasjonsutveksling Norsk modell for informasjonsutveksling Terje Grimstad Prosjektleder Semicolon, Karde AS Sesjon 3C - Hva skal til for at offentlige virksomheter utnytter og deler informasjon mer effektivt? NOKIOS 2013

Detaljer

Hva kan Altinn gjøre for deg? NOKIOS, Trondheim 21.september 2011 Cat Holten Brønnøysundregistrene

Hva kan Altinn gjøre for deg? NOKIOS, Trondheim 21.september 2011 Cat Holten Brønnøysundregistrene Hva kan Altinn gjøre for deg? NOKIOS, Trondheim 21.september 2011 Cat Holten Brønnøysundregistrene Agenda Hva kan du bruke Altinn til? Viktig funksjonalitet Ikke funksjonelle fordeler Hva må du gjøre?

Detaljer

Hva karakteriserer god arkitekturpraksis og hvorfor ble valgt arkitekturmetode benyttet?

Hva karakteriserer god arkitekturpraksis og hvorfor ble valgt arkitekturmetode benyttet? Hva karakteriserer god arkitekturpraksis og hvorfor ble valgt arkitekturmetode benyttet? HelsIT 2011 Roar Engen Leder for arkitekturseksjonen,teknologi og ehelse, Helse Sør-Øst RHF Medforfatter: Jarle

Detaljer