Næringslivsmagasinet for Tromsøregionen TEMANUMMER:

Transkript

1 Næringslivsmagasinet for Tromsøregionen oktober 2009 TEMANUMMER: tid for et nytt tromsø Investorer bejubler byen, det offentlige spruter inn mer penger og på ulike tider og steder bryter det fram nye store og små prosjekter. side 4-23 Frisk satsing i Lyngen SIDE Inviterer til arktisk jul SIDE 33

2 Næringslivsmagasinet for Tromsøregionen oktober 2009 leder tid for et nytt trom s ø TEMANUMMER: investorer bejubler byen, regjeringen spruter inn mer polarpenger og på ulike tider og steder bryter det fram nye store og små prosjekter. Frisk satsing i Ly ngen SIDE Næringslivsmagasinet for Tromsøregionen Utgiver: Næringsforeningen i Tromsøregionen Ansvarlig redaktør: Grete Kristoffersen Redaksjon og Grafisk produksjon: KRYSSPRESS Pegasus Publisering as Forsidefoto/montasje: Marius Fiskum Trykk: Norbye & Konsepta AS Opplag: Inviterer til arktisk jul SIDE 33 Annonsekontakt: trond.agnar.hanssen@nftr.no Telefon Kontakt: Postboks 464, 9255 Tromsø Besøksadresse: Grønnegata 83 Telefon: Telefaks: post@nftr.no En storbyregion skapes I Nordland har Bodø kommune nylig fått det glatte lag fordi byen oppfattes som en dårlig storebror for sine nabokommuner. Saken beskriver den situasjonen som preget Tromsø og omlandskommunene for noen år siden, men som nå er erstattet av et spirende regionsamarbeid mellom ni nabokommuner gjennom Strategisk næringsplan for Tromsø-regionen. En ting er samarbeid på papirplanet, noe annet er det når hverdagen bringer syretester i det bedrifter skal etableres og arbeidsplasser lokaliseres. Mack flytter produksjonen til Balsfjord og beholder administrasjonen i Tromsø. Hvem er vinnerne i denne flyttesjauen? Erfaringer fra andre byer sier at utflyttinger som dette skaper nye muligheter for distriktskommunen som får nye industriarbeidsplasser, samtidig som det gis rom for nye næringer og arbeidsplasser i de tomme fabrikkene i byen. Byen må bygge opp og befeste sin posisjon innen en rekke tjenesteytende næringer som kan tilby produkter og tjenester for distriktskommunene også. Alternativet vil være at de bestiller direkte fra Oslo. innhold Dette Markant er i sin helhet viet de gode historiene om en bykommune i kraftig vekst og forandring. Vi får innblikk i bedrifter og næringer som lykkes, både i by og land. Linjen er trukket bakover til 1986 og vi ser at antall mennesker i arbeid har økt formidabelt i denne perioden, og særlig har offentlig sektor eksplodert. Fra et næringslivsståsted ønsker jeg selvsagt at trenden skulle vært langt tyngre for privat sysselsetting. Det er svært sårbart for regionens konkurransekraft og verdiskapingsevne, når offentlig sektor både er arbeidsgiver og oppdragsgiver. I en sammenligning mellom landets storbyer scorer Tromsø høyest på livskvalitet og lavest på internasjonalisering. Offentlig tjenestetilbud påvirker vår oppfatning av livskvalitet, og jeg mener det nå må aksepteres at enkelttilbud vurderes grundig fra en kommune på full fart inn i Robek. En kommune som Tromsø bør ha sterkere økonomisk handlefrihet til å være en aktiv tilrettelegger for privat verdiskaping. Men penger er ikke tilstrekkelig, her må kompetansen økes og organisasjonen TEMA Enorm vekst Tromsø har vokst med et helt Alta de siste 20 årene, og da teller vi kun antallet sysselsatte. SIDE 4-7 Naturlig utvikling Å flytte Mack ut av sentrum og til Balsfjord vil skape nytt liv på Mack-tomta og trolig mange flere arbeidsplasser der enn noen gang før. SIDE 8-11 Tror på Tromsø Investorene Christian Ringnes og Arthur Buckhardt ser for seg at Tromsø fortsetter å vokse uavhengig av oljenæringen i nord. SIDE innrettes og effektiviseres for å kunne innfri målene anno Handelsnæringen er i rivende utvikling i Tromsø så vel som i Troms. Investorene omtaler Tromsø i lyriske vendinger og ønsker å bygge nye kjøpesentra med 100 nye butikker i randsonen til sentrum og ca 150 nye på Langnes. Dilemmaene i dette scenarioet er flere: Vil det være kunder nok til å innfri investorenes forventninger og hvordan vil det gå med den lille sentrumsbutikken? Andre byer har opplevd marerittet med gråpapir i store deler av sentrumsvinduene, men dette kan unngås dersom næringsliv og politikere spiller på lag. Først og fremst må sentrum selv tilby noe helt spesielt, høy kvalitet, nærhet til kultur og opplevelse, tilgjengelig havnepromenade og gode kollektive løsninger. Det siste er en bestilling ikke en realitet. Næringsforeningen har i det siste blitt utfordret på at vi tenker for store tanker og tar på oss for svære sko! Vi hører hva som sies og jeg synes det er greit å stå skolerett Frisk pust Mona Albrigtsen tilbyr en ny spennende butikk i sentrum og vil ekspandere sørover. Side 21 Snudde tap til vekst På Lyngen-halvøya har de klart å snu tapet av arbeidsplasser til ny vekst, og er blitt et attraktivt område også for Tromsø-bedrifter. SIDE MEDLEMSNYTT Flere grønne bedrifter Interessen og engasjementet for å bli miljøvennlig er stort blant Tromsøs næringsliv. SIDE 30 Bygger for framtida Inviterer til julemarked Coop Nord skal mer enn doble Jekta Stor- Arktisk jul skal bli en ny juleattraksjon. senter og bygger nye butikker både i sentrum SIDE 31 og på Lanes. Vi bygger for fremtiden, slår ass. dir. Pål Wilhelmsen fast. Side 21 SIDE Side En kommune som Tromsø bør ha sterkere økonomisk handlefrihet til å være en aktiv tilrettelegger for privat verdiskaping. og svare at absolutt alt vi gjør kommer næringslivet til gode. Alle pengene som våre medlemmer betaler inn til oss og de RDA-midlene som vi forvalter brukes i sin helhet for at bedriftene i denne regionen skal sikres gode rammebetingelser, få kunnskap om tradisjonelle og nye næringer, hente inspirasjon, samt få rådgivning i lokale, regionale, nasjonale og internasjonale spørsmål. Næringsforeningen vokser i takt med regionen og det er klart vi har noen voksesmerter, men ta en telefon eller stikk innom for en prat om akkurat det du og din bedrift er opptatt av. Alt kan løses bare vi vet hvor vi vil. Grete Kristoffersen direktør 2 markant 04/09 3 markant 04/09

3 STØRRE OG STØRRE ENERGI Kraft og vann forsyning 237 (1986: 111) Produksjon av instrumenter og teknisk utstyr 70 Tekstilindustri 73 Maskinvareindustri 96 Drikkevare- og tobakksindustri 182 Bygging av fartøy og oljeplattformer 163 Forlag og grafisk industri 267 Næringsmiddelindustri 380 Transportmiddelindustri ellers 1 Gummivare- og plastindustri 2 INDUSTRI (1986: 1.394) 69 Mineralsk industri 63 Metallvareindustri 63 Møbelindustri 52 Produksjon av kjemiske råvarer 33 Trelast- og trevareindustri 19 Annen industriproduksjon 14 Bekledningsindustri 11 Bergverksdrift ellers 11 Elektrovareindustri 7 Glass- og glassvareindustri 2 Produksjon av kjemisk-tekniske produkter Antall sysselsatte i Tromsø har vokst med et helt Alta* siden 1986! Byen sysselsetter i dag flere mennesker. Totalt har Tromsø nå arbeidstakere, og både det offentlige, handelsstanden og investorer satser nå tungt for fortsatt vekst. n Ord: Espen Andreassen n Bilde: Rune Stoltz Bertinussen n Grafikk: Hans Jakobsen n Tallgrunnlag: Norut Grafikken viser hvordan de sysselsatte i Tromsø er fordelt bransjevis. Feltene i skygge viser antall sysselsatte i * Tettstedet Alta hadde innbyggere i (Kilde: SSB) TOTALT antall sysselssatte PRIMÆRNÆRING Fiske og fangst 160 Jordbruk 121 Fiskeforedling 62 Fiskeoppdrett Skogbruk Eiendomsdrift 572 Forskning og utviklingsarbeid 586 Reparasjon av motorkjøretøy og husholdningsmaskiner 353 Statlig tjenesteyting Post og telekommunikasjoner Finansiell tjenesteyting 763 Kommunal tjenesteyting Privat tjenestyting PRIVAT SEKTOR Forretningsmessig tjenesteyting Varehandel Innenriks sjøfart 356 Land- og lufttransport Hotell og restaurantvirksomhet Utenriks sjøfart 59 REISELIV BYGG- OG ANLEGG Bygge- og anleggs virksomhet OFFENTLIG SEKTOR Uoppgitt næring

4 Offentlig sektor eksploderer De siste to tiårene har antallet ansatte i offentlig sektor gått i været. Det er her over 40 prosent av all sysselsetting i Tromsø skjer. Ifølge samfunnsforsker Arne Rydningen er det riktig at bykjernen blir avindustrialisert og ønsker seg mer innovasjon i industriens sted. Vi ser på tallene at dette blir erstattet med en vekst i offentlig sektor, advarer han. Tallene Markant har fått fra forskningskonsernet Norut viser utviklingen i sysselsettingen i Tromsø kommune fra 1986 til Antallet arbeidsplasser innen industrien har mer eller mindre stått på stedet hvil siden 1986, det til tross for at befolkningen i kommunen har økt med rundt innbyggere de siste 23 årene. Den gamle plasskrevende industrien forsvinner ut av byen. Innen fiskeforedling har antallet sysselsatte falt fra 706 i 1986 til 121 i 2008, en nedgang på hele 83 prosent. Drikkevare- og tobakksindustrien har falt med 24 prosent fra 239 til 182, metall- og maskinvareindustriene har falt med henholdsvis 28 og 17 prosent. Realiteten er at store deler av den moderne industrien kan produsere like effektivt på færre anlegg. Omstrukturering fører til at deler av virksomheten selges ut og at det produseres i ennå større enheter. Da blir nedleggelser et faktum. Fiskeri-Tromsø er jo totalforandret. Nå er det bare fryselageret på Solstrand som er igjen. Resten er flyttet til omlandet og Vest-Finnmark, forteller samfunnsforsker og direktør i konsulentselskapet Acona CMG, Arne Rydningen. Han mener utviklingen er fornuftig, lønnsom, samfunnsøkonomisk riktig og miljømessig klok. Global trend Når det gjelder bysentrum er dette riktig å gjøre. Arealkrevende industri presses ut siden det belaster det ytre miljø mer. Etterspørselen etter areal i sentrum presser i tillegg opp prisen på eiendom, og da blir det billigere å legge ut virksomheten. I store deler av industrien, som for eksempel Mack, skal alt helst ligge på ett plan mens kontorlokaler enkelt kan stables i høyden, forteller forskeren. Utviklingen er ikke bare en trend i Tromsø, men en global trend. Det må nevnes at det fremdeles finnes industribyer, som for eksempel Singapore og Detroit, men trenden viser at industrien flytter ut, sier Rydningen. Lønnsnivået en faktor Lønnsnivået er en viktig faktor for denne utviklingen. I de største byene er lønningene ofte høyere enn ellers i landet. Når beliggenheten for industrien i tillegg ikke er avgjørende blir resultatet flytting av produksjonen til omlandet eller ut av kommunen. Macks Ølbryggeri er kun det seneste eksemplet på trenden, men tendensene har vært der i godt over 20 år. Området rundt Stakkevollan er et av de tydeligste eksemplene. Der var det før et tungt industriområde. På Essoanlegget er tankene borte og skipsverftet flytter sannsynligvis driften til nordøya, forteller Rydningen. Det hører med til velstandsøkningen at sektorer som tilbyr tjenester blir mer og mer viktig. Det produseres like mye i industrien, men produksjonen skjer på en mindre arbeidskrevende og mer effektiv måte, sier Olsen. Den «nye» industrien Innen produksjon av instrumenter og teknisk utstyr øker tallet fra 28 til 70 (150 prosent), mens bygging av fartøy og oljeplattformer står for en økning fra 110 til 163 (48 Ifølge nyere økonomisk vekstteori skjer verdiskapning gjennom såkalte immatrielle kriterier. I en rapport fra 2007 utarbeidet av International Research Institute of Stavanger (IRIS) ble det sett på de norske storbyenes verdiskapningsevne gjennom disse kriteriene. Tromsø ble funnet å ha like stor kompetansekapital som prosent). Innen tekstilindustrien har antallet sysselsatte gått fra 20 til 73 mellom 1986 og 2008, en økning på 265 prosent. Endringene i eksemplene kan naturlig nok virke voldsomme, spesielt der tallene fra før er lave. Det er i utgangspunktet lite industri i Tromsø og få sysselsatte, og da skal det ikke mye til for å få slike utslag, forteller Olsen. Men vi ser at det er en mer kunnskapsdrevet industri vi har nå, med for eksempel marin bioteknologi og annen forskningsrelatert industri, legger han til. Antallet stillinger innen forskning og utviklingsarbeid har de siste 23 årene økt fra 182 til 586, noe som tilsvarer 222 prosent. Mye kompetanse lite nyskaping Trondheim, kun slått av Oslo og Stavanger. Innen nyskapning og infrastruktur lå vi likevel på bunn. Tromsø var derimot helt på topp når det gjelder konkurransedyktighet i kommunal sektor, kun slått av Trondheim. Vi ligger på topp i livskvalitet, men på bunn i internasjonalisering sammen med Bergen og Trondheim. Den årlige veksten av offentlig sektor har vært på mellom ett og tre prosentpoeng siden Samfunnsforsker Arne Rydningen advarer mot en økonomi der alt for mye skjer over offentlige midler. Det er uheldig dersom byen preges av for mange tunge offentlige arbeidsplasser. Da blir det bare ett bein å stå på og hele byen lever over statsbudsjettet. Byen blir alt for følsom for politiske vinder, sier han. Det blir også en sovepute for private aktører å kun ha det offentlige som kunde. Dette er en stor ulempe, legger han til. Vekst i offentlig sektor har en grense. Det viktige er at det kommer noe på plass i bykjernen som man kan selge ut av regionen. Med tap av industri mister man en pengestrøm. Det er det som er faren i Tromsø. Det som kommer til byen gjennom forskning og innovasjon skjer jo veldig ofte via offentlige midler, sier samfunnsforsker Arne Rydningen. Økning i helse og skole Frank Olsen i Norut ser det ikke på samme måte, til tross for at Tromsø ligger langt over landsgjennomsnittet når det gjelder andelen arbeidsplasser i offentlig sektor. Det er innen helse og utdanning tilveksten i hovedsak skjer. Denne sektoren Asbjørn Rasch i Innovasjon Norge. kommer til å vokse også i fremtiden. Det er et enormt behov for arbeidskraft i offentlig sektor. Tallene kan forklares med at Nord- Norge trenger en større offentlig sektor siden befolkningen er så spredt, men det at vi ikke har fått en sterkere vekst i privat tjenesteyting er uheldig, mener han. Seniorforsker i Norut, Frank Olsen. I tillegg vil den kommende eldrebølgen gjøre arbeidsstyrken mindre, og samtidig skape et behov for flere hender i helsesektoren, legger Olsen til. Overser det offentlige markedet Rydningen mener satsingen bør skje innen det private næringslivet. Han etterlyser en tydeligere kommunal tilrettelegging. Hva er Tromsø kommunes næringslivssatsing? Den er i hvert fall ikke tydelig og aktiv. Her kan riktignok ikke kommunen gjøre alt alene, men premissene ligger til rette for at vi skal få det til. Direktør i Innovasjon Norge Troms, Asbjørn Rasch, mener de private aktørene alt for ofte overser det markedet som finnes i en stor offentlig sektor. Vi kan jo stille spørsmålet om ikke de store offentlige institusjonene er blitt det største markedet vi har. Mange begår unnlatelsessynder med å ikke se for eksempel Breivika med universitetet og sykehuset som store kunder. I min mening er Breivika den største vekstimpulsen Tromsø har og noensinne har hatt, sier Rasch. 6 7

5 Noen må sørge for fremdrift, samhandling og prioritering internt i kommunen. Denne rollen virker fraværende i dag, og den kan ikke og bør ikke tilfalle ordføreren. Harald Bredrup utgangspunkt. Da er det naturlig å legge industrien der det er best infrastruktur, og hvor det kreves minst mulig offentlige og egne investeringer, fastslår direktøren. Hvor store besparelser er det snakk om i kroner og øre? Forskjellen i tomtespesifikke investeringer i Nordkjosbotn og alternativet på Tønsnes er på vel 40 millioner kroner. Større besparelser Jevn tilgang på vann av god kvalitet trakk også i Balsfjords og Nordkjosbotns favør. Vanntilgangen gjorde valget mye enklere. Å basere produksjonen vår på elvevann i Ramfjorden var uaktuelt. Men også industrielt er Nordkjosbotn per i dag den beste plassen for etablering av ny industri. Kommunen tenker langsiktig og har for eksempel kommet langt med en varme- og energiplan for Nordkjosbotn. Her ser de og vi selv Mack i et større system, hvor energi og varme kan nyttiggjøres av omgivelsene og annen industri. Uten at vi har finregnet på tallene viser det seg at vi trolig kan spare enda mer på dette området enn vi først trodde da vi bestemte oss for Nordkjosbotn, forteller Bredrup. Flytter og skaper nytt liv At Mack flytter til Balsfjord er positivt både for bryggeriet og for byen. Flyttingen vår betyr flere nye arbeidsplasser i Tromsø, mener direktør Harald Bredrup. 8 n Ord: Sverre Bottenvann n Bilder: Rune Stoltz Bertinussen At den tradisjonsrike bedriften skal bygge ny industri i Balsfjord har fått mange tromsøværinger til å se rødt. Bredrup velger å fokusere på de positive følgene dette vil få. At Mack, og annen industri flytter fra sentrum, er en helt naturlig utvikling. Industri har ingenting i boligstrøk eller sentrumskjernen å gjøre. Relokalisering av industribedrifter er en trend i alle byer i Norge, og verden for øvrig, skisserer han. Kamp om marginer Bredrup forteller at det var mest hensiktsmessig å velge Nordkjosbotn for Macks fremtidige produksjon av øl og mineralvann. Marginene i næringsmiddelindustrien er så utrolig små. For å overleve i denne bransjen, hvor det er en kamp om marginene, må du starte med best mulig Ingen optimal løsning Var det i det hele tatt et reelt alternativ å forbli i Tromsø? Vi vurderte grundig de alternativene vi hadde. Mange av våre ansatte har lang fartstid, og vi føler som arbeidsgiver et moralsk ansvar for å ivareta deres interesser på en best mulig måte. Valget vi har tatt betyr en delt organisasjon, med produksjonen i Balsfjord og administrasjonen i Tromsø. Dette er ingen optimal løsning, men de økonomiske og miljømessige hensynene veide tyngre enn alt annet i beslutningen vår. Hvis valget hadde blitt Tromsø, hadde det vært et valg basert på sentimentalitet? Nei, virkeligheten gir lite rom for sentimentalitet. Vi driver i en bransje med knallhard konkurranse, og over tid har vi ikke klart å generere positive resultat. Flyttingen er helt nødvendig for å skape grunnlag for en lønnsom bedrift, som naturligvis var det viktigste for oss. Flere arbeidsplasser Og mens Balsfjord får ny industri, kan ny virksomhet skapes i de 9

6 omfattende arealene til Mack i Tromsø. Tromsø vokser på å være et regionalt senter for et omland, og da er det viktig også å skape vekst i omlandet. Balsfjord har jobbet målrettet med dette for øyet i flere år, og jeg tror at vi vil få se flere etableringer der over tid, sier Bredrup, uten å ville gå i detalj på hvilke bedrifter han sikter til. Å ligge så nær Tromsø, men samtidig dra fordeler av å være etablert i en liten kommune, vil jeg tro er attraktivt for flere. Transportmessig er Nordkjosbotn midt i smørøyet, og det vil være positivt for Tromsø å få et sterkere omland, fordi dette vil skape sterkere grunnlag for tjenesteproduksjon inne i byen. For å ta oss selv som eksempel, så vil det bli flere arbeidsplasser i våre arealer når vi flytter produksjonen ut av byen. Klosterøya i Skien er et godt eksempel på det. Fra papir til pils I 2002 kjøpte Mack opp Trio Bryggeri i Skien. I starten var ikke det noen økonomisk gullgruve, men nå er utsiktene lysere enn før. Virksomheten har flyttet til Klosterøya hvor Unions papirfabrikk tidligere holdt til. Sterke følelser er knyttet til lokalisering og eksistens av gammel industri, noe rabalderet i media da det ble kjent Macks Ølbryggeri AS i Tromsø n Etablert i 1877 av Ludwig Mack n Bygningsmassen i sentrum er på m2 n Under storhetstiden på slutten av 90-tallet var vel 340 ansatt i Mack. I dag er det 120 ansatte at Union skulle legges ned vitner om. Mack har hele tiden vært bevisst den regionale betydningen Union hadde, og bryggeriet i Skien har nå skiftet navn til nettopp Union Bryggeri. I dag har Klosterøya flere arbeidsplasser enn gamle Union hadde i sin storhetstid. Men debatten rundt nedleggelsen av Union viste også engasjementet for en differensiert næringsstruktur. Det gjør noe med et samfunn å bevege seg fra en type arbeidsplass til en annen, og en god miks av næringsstruktur er viktig, mener Bredrup. Industri, kunst og opplevelser Nettopp derfor satser Union Bryggeri tungt på opplevelser, og har fått hjelp av lokale kunstnere til å utsmykke bedriftsarealene. I Skien har vi kombinert industri, kunst og opplevelser. Resultatet har blitt veldig bra, og lyd- og lyskunst som har hentet inspirasjon fra produksjonen, møter publikum som kommer innom. Bryggeriet har blitt en attraksjon i seg selv, noe vi har vært opptatt av siden starten. Dette er med på å bygge stolthet blant de ansatte og for regionen. Å gjøre industrien tilgjengelig og interessant for publikum er en viktig del av vårt konsept, sier Bredrup, som også har planlagt Mack i Balsfjorden n Mack kjøpte ei tomt i Nordkjosbotn allerede i 2008, uten at det den gang var bestemt at produksjonen skulle flyttes ut av Tromsø n Det vil bli mellom personer ansatt i Macks Nordkjosbotn i fremtida n Innflytting i nytt produksjonsanlegget er planlagt til At det er oljevirksomhet Tromsø skal leve av i fremtida, synes som opplest og vedtatt i alle fora. Jeg håper man lykkes med dette, men tror det er en risikosport. Harald Bredrup noe av det samme for Mack i Tromsø. Kreativt senter Vi skal være vel så synlig i Tromsø sentrum også etter at vi flytter ut produksjonen vår. Erfaringene vi har gjort oss i Skien skal videreføres i Tromsø, og vi skal både bygge stolthet og fortsatt forankre identiteten vår her i byen. Foreløpig har vi ikke en ferdig utarbeidet plan for hva vi skal gjøre, men på skissestadiet ser vi for oss å skape et kreativt og kulturelt senter i det øvre kvartalet vårt, sier Bredrup. Mack i Skien n Mack kjøpte daværende Trio Bryggeri i 2002 n Flyttet bryggeriet til Norske Skogs gamle fabrikk Union i 2009, og skiftet navn til Union Bryggeri. Over 50 små og store bedrifter har til nå etablert seg her n Bryggeriet er i dag et opplevelsessenter med fokus på lyd- og lyskunst og har 15 ansatte Sterkt næringsfokus Å skape nye næringer er ikke gjort i ei håndvending, i hvert fall er det ikke slik i alle kommuner. Der noen kommuner fatter vedtak i ekspressfart, har andre en sendrektig behandlingstid og kommuneansatte med litt for mange hatter på hodet. I prosessen rundt det nye bryggeriet i Skien møtte vi utelukkende velvillighet fra kommunen. At de maktet å omregulere de gamle lokalene til Trio Bryggeri på tre uker, slik at vi kunne selge unna og etablere oss på nytt i Unions lokaler er eksempel på dette. Jeg opplevde at de hadde et veldig sterkt næringsfokus på alle plan i kommunen, med en spesielt 130 år med ølproduksjon har satt sine spor i lokalene i Tromsø. Men dette er lokaler med historie, som Bredrup akter å videreføre. - Mack skal være vel så synlige i byen som nå, selv om produksjonen flyttes til Balsfjord, sier Bredrup. kraftfull og oppegående næringsavdeling. I møtene vi var i traff vi de rette menneskene, som var godt forberedt og hadde gjennomslag i administrasjonen. Akkurat dette skorter det noe på i Tromsø, sier Bredrup, og utdyper dette. Koordinering og oppfølging Tromsø kommune kan med fordel se til andre byer og lære av prosessene der. Her i byen ender det ofte med at ordføreren også er næringssjef. Hausberg har vært veldig engasjert i vår sak, men jeg har ikke opplevd det samme trykket og samhandlingen fra administrasjonen. Bredrup gir Tromsø kommune kredit for at de alltid er svært imøtekommende og villige til å stille i møter, men at det ofte skjer lite mellom møtene. Noen i kommunen må ha det som sin jobb og sin viktigste oppgave å tilrettelegge for at bedrifter skal etablere seg og videreutvikle seg i denne byen. Noen må sørge for fremdrift, samhandling og prioritering internt i kommunen. Denne rollen virker fraværende i dag, og den kan ikke og bør ikke tilfalle ordføreren. Ære være Hausberg for at han har prøvd å turnere flere roller, men ansvaret bør hvile på noen andre. Koordinering, samhandling og oppfølging er stikkord som jeg mener fortjener større oppmerksomhet på rådhuset. Annen situasjon På tross av utfallet mot det han opplever som manglende næringsinteresse i Tromsø kommune, ønsker ikke Bredrup å være bitter. Han er tvert i mot fornøyd med løsningen som nå ligger for dagen, og understreker at Tromsø er i en annen situasjon enn Balsfjord og Skien. Tromsø kommune har tilsynelatende nok av prosjekter å hanskes med, og kan tillate seg at ting tar tid. I Balsfjord er landbruket på full fart nedover, og må gripe de mulighetene som kommer. Dette har de gjort på fortrinnlig vis, ved å regulere og tilrettelegge områder som står klar uten at noen aktører nødvendigvis har vist interesse. Når muligheten byr seg, blir prosessen derfor mye mer effektiv, forklarer han. Men kanskje er det helt rett at Tromsø kommune satser mest på tjenesteproduksjon. Jeg har ingen negative følelser mot kommunen. Vi har fått ei god løsning, og lever godt med den. Kostbare næringsarealer Og kanskje har han ikke personlig noen negative følelser overfor kommunen, men Bredrup er like fullt skeptisk til utviklingen han registrerer i Tromsø. Jeg er litt i stuss på hva man egentlig vektlegger i det lange løp her. Hvorfor bygger man ut infrastruktur og tilrettelegger for logistikkintensive næringer på baksiden av byen, og ikke sørover på fastlandet, som ville vært mer fornuftig logistikk- og miljømessig? Kommunen er av den oppfatning at de tilrettelegger mye nytt areal for bedrifter, men problemet er at disse arealene blir veldig kostbare. Utfylling av havnearealer og masseutskifting av myr på Tønsnes er to av prosjektene. Her er det vel bare oljenæringa som er mulige leietakere, etter hva jeg kan forstå utifra dagens økonomiske virkelighet. Risikosport At det er oljevirksomhet Tromsø skal leve av i fremtida, synes som opplest og vedtatt i alle fora. Jeg håper man lykkes med dette, men tror det er en risikosport. Slik ensidig fokus på olje er ei dristig satsing, sier en avventende Bredrup, som altså heller ville sett en hissigere utbygging av veier og infrastruktur sørover, og ikke nordover. Innen vår virksomhet vet vi at det vil bli økt fokus på energiforbruk og kjørte kilometer i fremtida, og da må vi tenke langsiktig. Hadde vi manglet evnen til å se fremover og gjøre det som er umulig i dag mulig i morgen, hadde Mack Ølbryggeri vært stein dau. Gjensidig avhengig av hverandre Balsfjord og Tromsø er i et avhengighetsforhold, sier Balsfjordordfører Gunda Johansen (bildet), som mener at dette forholdet er til det beste for begge kommunene. Service, handel og kultur som trekker folk fra omlandet og inn til Tromsø sentrum kan bygges ut når industrien flytter, mener Johansen, og legger til at landbrukskommunen gladelig tar i mot flere industribedrifter fra Tromsø. Vi trenger industri og Tromsøya trenger plass til å være by. Mack kan generere opp mot 80 nye arbeidsplasser i Nordkjosbotn. Men dette tallet tar utgangspunkt i de som er direkte knyttet til Macks produksjon. Man skal huske at med en slik lokalisering får man nødvendigvis kjærkomne synergieffekter, sier Johansen, og tenker i første rekke på at anleggsnæringa i kommunen får masse arbeid fremover. Da Element Nor og Bewi Polar startet opp her, så man en voldsom oppsving i anleggsnæringa. Bare symbolverdien av Macks etablering er stor. Samme dagen som Mack bekreftet sine planer, fikk vi telefon fra flere aktører som kunne tenke seg å etablere i Balsfjord, forteller Johansen. Balsfjord har en utmerket plassering med så kort vei inn til Tromsø, og har store arealer tilgjengelig for bosetting og industri. Tidligere lo man av Nordkjosbotn som Nord-Norges største veikryss, men nå viser det seg at dette veikrysset er ettertraktet for industrien. Balsfjordordfører Gunda Johansen mener at for transportavhengig næringsliv er Tromsø usentralt. Vi trenger industri og Tromsøya trenger plass til å være by. Gunda Johansen 10 11

7 Tromsø vil være den dominerende byen i Nord-Norge, og har en kommuneledelse som forstår betydningen av nye prosjekter. Arthur Buchardt Jeg tror at for mange er Tromsø den fineste byen i Norge, sett bort fra den byen de selv bor i. Christian Ringnes Bilde: Stian Lysberg Solum/Scanpix Investorer med tro på Tromsø «Et annerledes kraftsenter» og «dominerende i Nord-Norge». Slik beskrives Tromsø av eiendomsinvestorene Christian Ringnes og Arthur Buchardt. n Ord: Astri Edvardsen Buchardt planlegger kongresshotell og badeland på tomta mellom Polaria og Hålogaland Teater. Ringnes skal bygge hotell, som også kan tenkes å romme kongress og badeland, samt kjøpesenter med kulturinnslag på Mackeiendommen. Hvorfor satser de i Tromsø? Næringslivet, universitetslivet, kulturlivet, naturen og potensialet som hovedstaden for nordområdene i internasjonal sammenheng, begrunner Buchardt i kortversjon. Tromsø er et annerledes kraftsenter i Norge. Folkene her er veldig «rett på sak» og ålreite. Byen ligger også eksotisk til, og har en flott natur. Jeg tror at for mange er Tromsø den fineste byen i Norge, sett bort fra den byen de selv bor i, sier Ringnes. Magnet i nord Oljevirksomheten i nord har liten betydning for de to investorenes byggeplaner. Buchardt mener oljeaktiviteten er positiv, men på langt nær avgjørende for hans satsing. Ringnes betegner petroleumsaktiviteten som «irrelevant». Olje er ikke det jeg forbinder med Tromsø. Byen handler om kultur, universitetsmiljøet, mangfoldig næringsgrunnlag, godt natteliv og Mackøl, ikke minst. Olje og Stavanger? Ja! Olje og Tromsø? Nei! Jeg assosierer ikke de to tingene sammen, sier han. Begge har stor tro på vekst innenfor byens akademiske miljø, kultur og eksisterende næringsliv. Tromsø vil være den dominerende byen i Nord- Norge, og har en kommuneledelse som forstår betydningen av nye prosjekter. Det som mangler er et kongressenter og storstue for å samle nasjonale og internasjonale kongresser. Kongress- og møtekapasiteten er større i Sarpsborg enn i Tromsø, forteller Buchardt. Ingen flaskehalser Buchardt ser ingen flaskehalser som kan forpurre hans planer eller hemme vekst i Tromsø. Det er kanskje fordi jeg er en naiv, positiv sjel. Jeg ønsker å finne muligheter og ikke begrensninger, sier han lattermildt. Ringnes forventer heller ingen problemer, men tilføyer at det aldri er enkelt å bygge på sentrale bytomter. Han trekker fram Tromsøs topografi som en mulig utfordring i forhold til vekst. Ting kan fort bli spredt. Jeg tror det er smart at industrien flytter ut, som Mack gjør, slik at det skjer en bymessig fortetning. Det må gjøres plass til kompetansebedrifter, det er jo de som skal berge oss i framtida. Prosjektstatus Begge eiendomsinvestorene føler seg godt mottatt i Tromsø. Mitt møte med kommunen har vært veldig positivt. Den stiller jo krav, men innbyr til videre samarbeid og har lyst til å satse, forteller Buchardt. Vi opplever at folk har vært ekstremt åpne og positive. Tromsø er samtidig en krevende by i form av at det er mange synspunkter angående byutvikling, sier Ringnes. Han har merket seg at det er nødvendig å ha innbyggernes samtykke på dette området. Derfor ønsker Ringnes tett kontakt med kommunen, og har tatt initiativ til et møte i løpet av høsten. Vi vil prøve å ha en idédugnad om hvilken retning vi bør bevege oss i, spesielt i forhold til arkitektur, utdyper han. Buchardt har samme dugnadsånd. Vi skal inngå en intensjonsavtale med Tromsø kommune, og ha et dugnadsarbeid som skal ende ut i en reguleringsplan, forklarer han. Nye arbeidsplasser Buchardts hotell og badeland vil danne grunnlag for mellom 120 til 140 arbeidsplasser. I praksis vil det si rundt 70 årsverk. Ifølge Ringes vil de prosjekterte virksomhetene på Mack-tomta generere mange flere arbeidsplasser enn det finnes der i dag. På hotellet blir det rundt 100 arbeidsplasser. Kjøpesenteret vil ha opp mot 100 butikker med trefire ansatte hver. Det skal også kultur inn i bildet, så det blir fort over 500 nyansatte, sier han. Slik ser Arthur Buchardt for seg sitt kongresshotell og badeland på tomta mellom Polaria og Hålogaland Teater. Utforming er gjort av arkitektfirmaet Snøhetta. Bilde: Placebo Effects. Jekta Storsenter skal utvide på Langnes. Hvor mange kjøpesentre tåler byen? Dette er enhver bys store dilemma. Skal man tillate fri utbygging av kjøpesentre i utkanten, som vil utarme sentrumshandelen, eller skal man legge kjøpesentre sentralt i byen? I Tromsø ser politikerne ut til å si ja takk, begge deler, sier Ringnes. Hans erfaring er at kjøpesentre i sentrale bystrøk kan være mer vellykket for bysamfunnet. Vi skal skape et kjøpesenter som integreres i byen og tilbyr en spennende totalopplevelse, på høyde med det beste i utlandet

8 Med 150 nye stillinger blir størrelsen på Polarmiljøsenteret i Tromsø nær doblet. Utvidelsen vil sementere Tromsøs rolle som polarhovedstad, sier direktør Jan-Gunnar Winther. n Ord: Sverre Bottenvann n Bilde: Rune Stoltz Bertinussen Havforskningsinstituttet, CICERO, Veterinærinstituttet og Universitetet i Tromsø ønsker å knytte an til aktørene i dagens Polarmiljøsenter, og flere andre har meldt sin interesse. Interessen er stor, og vi ønsker å komme i gang med utvidelsen så snart som råd er. En slik pågang blir naturligvis mottatt med optimisme og entusiasme av dagens fagmiljø, og vi ser frem til å bli et ennå bredere og massivt kraftsentrum i nord. Når alle er på plass i det nye Polarmiljøsenteret, vil det ytterligere forsterke Tromsø som polarhovedstad, mener Winther. Nye byggesteiner Regjeringen forela på vårparten dokumentet «Nye byggesteiner i nord», som beskriver hvordan kunnskapen og forskningen rundt nordområdespørsmål skal styrkes. Dokumentet førte raskt til dialog mellom tre ulike departement og Polarinstituttet, som resulterer i ønsket om å nesten doble antallet ansatte på Polarmiljøsenteret. Det er sagt at vi skal få 150 nye stillinger, som er nær en dobling av de 200 ansatte senteret har i dag. Statsbygg Nord har ansvaret for en eventuell utbygging på kvm, som vil strekke seg mot Universitetets arealer på Strandveien. Hvis vi blir tilgodesett midler, skisserer Statsbygg at de nye lokalene kan stå ferdige om tre til fire år, opplyser Winther. Årets statsbudsjett hadde 10 millioner kroner ekstra i potten, slik at prosjekteringen av utvidelsen kan fortsette. Ivareta norske interesser I dokumentet «Nye byggesteiner i nord» heter det at «Regjeringen vil at kunnskapsmiljøene i Tromsø ( ) videreutvikles til et internasjonalt ledende senter for forskning på klima og miljø i nordområdene», og at dette skal føre til at norske interesser ivaretas på en best mulig måte. Regjeringen presenterer her den formelle nordområdesatsingen som vi skal være en del av, men dette er noe som vi på Polarmiljøsenteret har ivret for i lang tid. Kapasiteten vår er per i dag sprengt, og nye arealer ser ut som den eneste løsningen, mener Winther. Rask saksgang Området rundt dagens Polarmiljøsenter er allerede regulert til offentlige formål, noe som forenkler saksgangen rundt utbyggingen. Både Tromsø kommune og Universitetet i Tromsø har vært veldig imøtekommende og positive til planene. Det nye Polarmiljøsenteret vil bli et kjempeløft for Tromsø, konstaterer Jan-Gunnar Winther. Polarmiljøsenteret as n Etablert i 1994 som et senter for miljø og samarbeid i polarområdene og Barentsregionen n Selskapet eies av de ni deltakerne som inngår i senteret: Norsk Polarinstitutt, Akvaplan-niva, Norsk institutt for naturforskning, Norsk institutt for luftforskning, Norsk institutt for kulturminneforskning, Norges geologiske undersøkelse, Statens strålevern, Statens kartverk, Tromsø og Kystverket n Norsk Polarinstitutt er største institusjon n Regjeringens nordområdesatsing er foranledningen for utbyggingen som er planlagt, og som skal gjøre Tromsø til en internasjonal spydspiss for forskning på klima og miljø i polare områder n Det nye Polarmiljøsenteret kan stå ferdig om fire år Bygger polart kraftsentrum En slik utvidelse er noe som vi på Polarmiljøsenteret har ivret for i lang tid. Vi ser muligheten til å bli et ennå bredere og massivt kraftsentrum i nord, sier Norsk Polarinstitutts direktør Jan-Gunnar Winther om planene for å utvide Polarmiljøsenteret. Bilde: Einar Johansen, Norsk Polarinstitutt 14 15

9 Mer fisk færre fiskere * Trygghet og forutsigbarhet gjennom Ny Ford-forhandler i Tromsø Ford Serviceråd Forhandler Eksplosive tilbud fra «granatbrygga» på Solstrand Trygghet og forutsigbarhet gjennom Ford Serviceråd Ford Serviceråd er en gratis 15-minutters sjekk som gir Ford Serviceråd deg følgende er en fordeler: gratis 15-minutters sjekk som gir deg Fast timeavtale følgende fordeler: Skriftlig tilstandsrapport Fast timeavtale Ingen ventetid Skriftlig tilstandsrapport Forhåndspris Ingen ventetid Forhåndspris Personlig servicerådgiver Personlig Ingen servicerådgiver overraskelser Ingen overraskelser Kontakt oss i dag for Kontakt å avtale oss i dag tid for et Ford å avtale Serviceråd! tid for et Ford Serviceråd! FordHeleVeien Feel Feel the difference the difference Solstrand 123 Gateadresse Tlf Fax Byen Tlf I Tromsø henter vi stadig opp verdier fra havet. Men verdiskaperne finner vi i mindre grad på gulvet i fabrikkene og på dørken i fiskebåtene. n Ord: Thomas Schanche n Bilde: Rune Stoltz Bertinussen På 20 år har antallet fiskere i Tromsø kommune blitt halvert. Antall ansatte i fiskeforedlingsindustrien har blitt redusert med 75 prosent i samme periode. Men på grunn av mer effektiv fangst, klarer fiskerne likevel å opprettholde fangstallene fra perioden med flere fiskere. Samtidig har antallet forskere ved private forskningsinstitusjoner blitt fordoblet i samme tidsrom. Også i det offentlige har det vært Ny fiskerinæring I 2007 omfattet den marine bioteknologiindustrien i Tromsø ca 30 bedrifter med rundt 500 ansatte, og en samlet omsetning på ca 600 millioner kroner. en rivende utvikling i antall forskerrelaterte stillinger. Ut av sentrum Fiskeindustrien har gradvis blitt erstattet med kompetansebedrifter på marin bioteknologi. I følge daglig leder Arvid Ahlquist ved Troms Fiskarfylking, var fiskeindustrien tungt representert sentralt i Tromsø. Tromsø var en typisk fiskerby. Sildoljelukta fra industrianleggene til Trofi og Nordolje dominerte lufta i byen. Men sentralt i byen er det meste borte. Også fabrikkene som produserte sildoljelukta konstaterer Ahlquist. Tromsø Fryseri som lå ved Mack er lagt ned. Det samme er Kræmers fiskemottak som lå ved Stakkevollveien, og var den største aktøren i byen. Helge Richardsen ved Kullkransvingen, som produserte fiskepinner og pillede reker, er nedlagt. Fiskemottaket til Dragøy er lagt ned for lenge siden. På Solstrand tar de nå bare mot pelagiske fiskearter, oppsummerer Ahlquist. Distrikts-Tromsø Men det er fortsatt aktivitet i fiskeindustrien i Tromsø kommune. Det varier selvfølgelig med fisket, men det landes fortsatt mye fisk i utkanten av kommunen, i følge Ahlquist. I Kvaløyvågen har de holdt god aktivitet. Det samme gjelder Tromvika, Brensholmen og Vengsøy. Rya Produkter på Skavberg har bygd seg gradvis opp, legger Ahlquist til. Men sentrum er ikke helt ribbet for fiskeindustri. Selv om volumene er gått ned, er nok kvaliteten gått opp, i følge Ahlquist. Det har kommet frem flere mindre bedrifter sentralt i byen, for eksempel Halvors Tradisjonsfisk, som tilbyr nisjeprodukter innen sjømat. Det er en positiv utvikling, konkluderer Ahlquist. Ilandbrakt kvantum i Tromsø, omsatt gjennom Norges Råfisklag Antall fiskere i Tromsø Print Ad 165 x 155 mm Tromsøs nye belysningsspesialist! Vi byr på det aller beste innen designbelysning i alle prisklasser. La oss få vise deg lyset! Telefon:

10 Made in Breivika Den produksjonsbaserte industrien er på vei bort, mens den kompetansebaserte industrien stadig øker. Universitetsmiljøet og utviklingen der, har vært, og er fortsatt gull verdt for byen. n Ord: Espen Andreassen Vi beveger oss i en retning av mer kompetansebaserte arbeidsplasser. Dette ser vi for eksempel på hva som skjer innen bioprospektering i Breivika, sier direktør i Innovasjon Norge Troms, Asbjørn Rasch, og får støtte fra Karl Johan Jakola i såkornfondet Norinnova. Vi ser en stor forskyvning fra produksjonsbasert industri til kompetansebasert industri, bekrefter han. Jakola mener mye av æren for utviklingen de siste tiårene bør gå til Universitetet i Tromsø. Utviklingen av Breivika er i så måte den beste investeringen som har blitt gjort i Tromsø. Vi i den næringsrettede delen har vært med på å etablere rundt 40 bedrifter med over 500 kompetansebaserte arbeidsplasser. Dette er helt nye arbeidsplasser i et felt vi ikke har sett før, sier han med klar referanse til utviklingen inne bioteknologi og IT. Siden Norinnova startet i 1995 har kun et ensifret antall bedrifter sett seg nødt til å avvikle driften. Størst av prosjektene som har kommet ut av Breivika er ProBio med virksomhet i flere land, rundt 180 arbeidsplasser og hovedkvarter i Tromsø. Innovativt kulturliv Den marine forskningsindustrien i Breivika har vært mye i fokus de siste årene. Men for å fortsatt vokse må Tromsø også være innovative innen både forskning, reiseliv og kultur. Ved å være innovativ i områder som kultur, reiseliv, forskning og tjenesteyting innad i regionen, kan Tromsø gjøre seg bemerket i fremtiden. Alt dette har naturligvis sammenheng med hvilken utdanning som er tilgjengelig i området, sier samfunnsforsker Arne Rydningen. Mye av det som har vært av innovasjon i Tromsø har ligget innen kultur til unge og voksne. Folk kommer ofte til byen på grunn av det tilbudet som finnes her. Vi har faktisk et kulturtilbud som tilsvarer en by på to til tre ganger vår egen størrelse, forteller han. Innen reiseliv har vi ikke vært like flinke. Når gjestene har sett de to-tre severdighetene vi har så er de ferdige. Det mangler noe, legger han til. Reiselivet på vei Asbjørn Rasch mener at også reiselivet er på vei i riktig retning. Det har skjedd mye innen IKT og det vi kaller rom-jord relatert aktivitet, og selvfølgelig bioteknologien, men vi ser også at reiselivet begynner å utvikle seg innovativt, sier han. Han nevner nye flyruter, et ekspansivt tilbud innen opplevelsesturisme og de forskjellige festivalene byen har å by på. Hvis vi skal leve opp til at vi skal ha høye lønninger i Norge, så er det innen kompetansebasert industri vi må gjøre det. Vi har bevist at vi klarer å hevde oss bra nasjonalt på de kompetansebaserte områdene, bare så lenge vi alle er villige til å satse sammen, forteller Karl Johan Jakola. Karl Johan Jakola i såkornfondet Norinnova. Utvikler unikt produkt mpower er en innovativ teknologibedrift som nå har utviklet et unikt produkt for kollektivtrafikken. n Ord: Sverre Bottenvann n Bilde: Rune Stoltz Bertinussen Med tjenesten Neste Avgang får reisende mulighet til å skreddersy sin egen, personlig tilpassede mobile ruteinfo, opplyser daglig leder i mpower Wiggo Finnset. Man registrerer seg på nett, og velger sine holdeplasser og ruter for buss, ferge og hurtigbåt. Deretter kan man når som helst se de neste avgangene via mobiltelefonen. Unikt i Norge mpower AS ble etablert i 2002, og er bygd opp fra miljøet rundt daværende Forskningsparken. Wiggo Finnset og produktleder Jan Grav var sentrale gründere i bedriften. Spesialkompetansen deres er mobile tjenester, og de siste årene har de konsentrert virksomheten rundt å finne gode informasjonsløsninger for kollektivtransporten. Der hvor de tradisjonelle ruteheftene på papir gir masse informasjon om absolutt alle avganger fra alle holdeplasser, kan du enkelt tilpasse Neste Avgang etter de holdeplassene som er aktuelle for deg, sier Finnset. Akkurat dette aspektet er unikt i Norge, og vi er eneste leverandør av en slik spesialsydd tjeneste ditt personlige digitale rutehefte, sier Grav. Fleksibilitet er også et stikkord for tjenesten, hvor man når som helst kan endre innstillingene til å gjelde andre holdeplasser, hurtigbåt- og fergekaier. Tjenesten Neste Avgang har så langt 600 registrerte brukere i Troms, men duoen i mpower har tro på flere tusen brukere på sikt. Enkel dialog Vi ønsker nå å tilby vår teknologi til flere aktører i Norge. Spydspissen vår er Neste Avgang, men vi har mange ulike tjenester som forenkler informasjon fra bedrift til kunde, og fra kunde til bedrift. Alt gjøres uten unødig papirforbruk, og er lagt opp for at kundene lettest mulig skal kunne få og gi informasjon, sier Wiggo Finnset. Daglig leder Wiggo Finnset (t.v.) baler med et rutehefte, mens produktleder Jan Grav har full oversikt over de avgangene han trenger på mobilen. Fakta mpower AS n mpower ble etablert i mai 2002 av en gruppe personer i Tromsøs forsknings- og utviklingsmiljø og Norinnova AS (daværende Forskningsparken AS) n Fokuserer på å utvikle mobile informasjonsløsninger, hovedsakelig knyttet til kollektivtransport n Nettsted:

11 Ønsker å styrke hele handelsstanden Coop Nord skal mer enn doble arealet på Jekta Storsenter innen De ser på utvidelsen som en vitaliserende faktor for å trekke flere kunder til hele Tromsø. n Ord: Sverre Bottenvann n Bilde: Rune Stoltz Bertinussen n Illustrasjon: Coop Nord Vi ønsker å skape et løft for handelsstanden i hele Tromsø, ikke å rasere for handelen i sentrum og byen for øvrig, sier assisterende direktør i Coop Nord, Pål Wilhelmsen. Økt attraktivitet Som tidligere beskrevet i Markant har omsetningsutviklingen i Tromsøs butikker vært langt under landsgjennomsnittet, og under snittet for Troms fylke. Når nye Jekta Storsenter åpner, håper Wilhelmsen man kan bøte på denne statistikken. Utgangspunktet vårt er å skape økt attraktivitet for Tromsø som handelsby, og da må man tilby noe som tiltrekker seg kunder fra hele regionen. Med det sagt, så er ikke økt tilstrømming fra omlandet ei forutsetning for den kommende utvidelsen av Jekta, mener Wilhelmsen, som tror at et større kjøpesenter vil bli et gode for hele byen. Langsiktig perspektiv Nye Jekta Storsenter skal etter planen stå ferdig mot slutten av Senteret håper å kunne doble arealet fra dagens kvm, til kvm. Her vil kundene kunne shoppe i mer enn 150 ulike butikker, og ledelsen i Coop Nord forventer en betydelig omsetningsøkning. Hva vil da skje med sentrum? Å skape handelsvekst er ikke noe som skal skje over natten, eller av Coop Nord alene. Vi har et langsiktig perspektiv på utbyggingen, og ser 20 til 25 år frem i tid. Tromsø vil fortsette å vokse, og det vil handelen også gjøre. Coop Nord og resten av Tromsøs handelsstand må gjøre sitt for at det kommer så mange som mulig til Tromsø for å handle. Sentrum med sine nisjebutikker vil alltid være et trekkplaster for handlende, også i fremtiden, understreker Wilhelmsen. Veldig spennende Senterleder Marit Stokmo ved Amfi Pyramiden i Tromsdalen er slett ikke redd for at utvidelsen av Jekta skal føre til færre handlende på fastlandssida. Vi synes det som skjer i Giæverbukta er veldig spennende. For kundenes del er det kjempefint med en ny og stor aktør. Så må vi brette opp ermene og gjøre det vi kan for å beholde eksisterende kunder og få nye. Vi har noen tanker om hva vi kan gjøre for noe, men er ikke kommet så langt i planlegginga som Coop Nord, sier Stokmo. ICA har nylig kjøpt en stor tomt ved Pyramiden, og Stokmo utelukker ikke et samarbeid med dagligvarekjeden. Pyramiden har ikke mer tomteareal for å utvide, men vi har fulle butikker som jo er det viktigste. Om det blir aktuelt med et samarbeid med ICA er det nok foreløpig for tidlig å si noe om. Avhengig av infrastruktur Jeg synes det er litt tidlig å spå noe om betydningen av Jekta for vår egen del. Kanskje vil det påvirke handelen i sentrum i større grad enn for oss. Jekta er allerede i dag en stor magnet for kunder fra regionen, og de vil nok trekkes dit i ennå større grad når nysenteret åpner. Det viktige er å gjøre Tromsø til en attraktiv by for å handle i. Kan vi yte god service og kvalitet på varesortimentet vil også kundene komme til oss, sier senterlederen. Fri flyt Pål Wilhelmsen forteller at Coop Nord er opptatt av fornuftige trafikkløsninger. Coop Nords assisterende direktør Pål Wilhelmsen ser på utvidelsen av Jekta som en gyllen anledning til å skape mer handel i hele Tromsø. Gode trafikkløsninger er helt nødvendig. Det optimale er en løsning hvor kunder kan flyte fritt mellom Jekta og sentrum. Coop Nord satser i sentrum så vel som i Giæverbukta. Vi skal blant annet åpne en ny butikk i Tempogården tidlig på nyåret, og er i planleggingsfasen for å utvikle Samvirkegården, opplyser Wilhelmsen. Og signaliserer dermed at det absolutt er i Coop Nords interesse at også handelen i sentrum får et oppsving. Tromsø trengte en annerledes klesbutikk. Maud Mellow fører et vidt spekter av merkeklær, til jenter og kvinner, sier daglig leder Mona Albrigtsen. Vil være annerledes Maud Mellow snur opp ned på tradisjonene. Butikken åpnet først i Tromsø og skal så ekspandere sørover. n Ord: Sverre Bottenvann n Bilde: Rune Stoltz Bertinussen Klesbutikken i Karl Johan-bygget i Grønnegata åpnet på vårparten, som en kjedeuavhengig butikk. Nå har en ny filial åpnet i Trondheim, og flere butikker er planlagt i Sør-Norge. Tromsø er ofte sist ute med nye trender og butikker. Maud Mellow ønsket å gjøre det annerledes, og jobber seg ikke sørfra og opp, men omvendt, sier daglig leder Mona Albrigtsen. Nok kjedebutikker Maud Mellow markedsfører seg som en streetfashionbutikk for jenter. Klærne representerer en avslappet og feminin stil. Kundene får komfortable klær, som gir et tøft, men samtidig feminint uttrykk. Vi har et vidt spekter av merker, både til unge jenter og voksne damer. Maud Mellow fører klær som de andre butikkene ikke har, og baserer seg ikke på billig egenproduksjon, men gode merkenavn, sier Albrigtsen, og fortsetter: Vi har nok kjedebutikker i Tromsø og trenger noe annerledes for jenter som er bevisst i stilen og som tør å være først ute med nye ting, og vise det frem. Klare for å ta laus Plasseringen i Karl Johanbygget betyr nye og lyse lokaler, og passer det nye konseptet utmerket. Vi er veldig fornøyd med lokalene, absolutt. Det er gjennomgang i hele bygget, og kundene kan både handle klær og nyte kaffe og mat på fantastiske De 4 roser. Mange vet at vi har etablert oss her, men jeg tror at mange har et fast handlemønster som ikke nødvendigvis inkluderer Grønnegata. Men det skjer mye her nå, og vi er klare for å ta laus, sier Albrigtsen

12 Vervet venter spent Vi holder ennå på dialogen med interessentene, sier Morten Richardsen i Vervet AS, men fortsatt er det uklart hva som skal havne på Vervet når verftet er vekk. Har du tatt service på din dørautomatikk? n Ord: Espen Andreassen Det som skjer nå er at vi avslutter den åpne runden og går i gang med reguleringsplanen. Det er ingen liten jobb som gjenstår. I løpet av arbeidet med reguleringsplanen skal vi samle alle interessenters ønsker og kommentarer som vi har fått inn i den åpne runden. Først da får vi se hva området til syvende og sist blir, forteller Morten Richardsen, hovedaksjonær i Vervet AS. Reguleringsplanen er ventet å være ferdig innen utgangen av Selv om interessentene bak badelandet og nordområdemuseet har signalisert ønske om andre arealer for prosjektene er det ifølge Richardsen ikke gitt at verftstomta dermed er ute av bildet. Vi holder ennå på dialogen med forskjellige interessenter, så det er slett ikke sikkert at museet og badelandet ikke blir bygget der, forteller han. Hilde Gaard leder gruppa som skal utrede et nordområdemuseum i Tromsø. Ifølge henne er alle alternative tomter fortsatt aktuelle. Tromsø må kompromisse Prosjektleder Hilde Gaard sier man må kunne kompromisse for å få et nordområdemuseum til Tromsø. n Ord: Sverre Bottenvann n Bilde: Rune Stoltz Bertinussen Gaard leder gruppa som skal utrede et eventuelt nordområdemuseum i Tromsø. Dette blir selve prøvesteinen på evnen og viljen til samhandling mellom kommunen, universitetet og fylkeskommunen, sier Gaard. Balansere interesser 1. desember skal utredningen være klar, og gruppa skal da komme med anbefalinger rundt det betente lokaliseringsspørsmålet. Skal vi få museet til Tromsø, må alle institusjonene og forvaltningsnivåene som er involvert se bort fra sine særinteresser, og kunne trekke i samme retning til det beste for fellesskapet. Vi vil anbefale at nordområdemuseets magasin skal lokaliseres til Breivika, men fellesarealene er foreløpig ikke bestemt. Hva vil dere gå inn for? Det vil jeg ikke si noe om. Vi må være lojale mot de tre oppdragsgiverne våre. Det høres komplisert ut. Hmmm, det gjelder å balansere interesser. Store ringvirkninger Gaard mener at de ulike forvaltningsnivåene i Tromsø ikke kan skryte av å være spesielt flinke på samhandling, og at lokaliseringen av fellesarealene medfører at noen må svelge kameler. Lokaliseringsspørsmålet er ikke bare et spørsmål om beliggenhet, men også funksjon. Hva vil man egentlig med et nordområdemuseum? Om det ligger i Breivika vil man få et annet museum enn et som ligger i sentrum. Uansett vil et slikt museum skape store ringvirkninger for byen, både næringsmessig og at man kan skape gode arbeidsplasser og bidra til økt bolyst, sier prosjektlederen. Snart klart konsept Hun mener også at debatten rundt museet har vært for dvask. Jeg har savnet flere stemmer fra folket, og deres synspunkt på saken. Fra Universitetet har vi fått mange tilbakemeldinger, og det er mange ulike synspunkt på lokaliseringsspørsmålet. Et nordområdemuseum er en positiv ting for byen som vil ha betydning langt utover seg selv, og det tror jeg at veldig få har tatt innover seg. Når utredningen er levert i desember, følger en beslutningsprosess som skal opp i både Slik er en versjon av hvordan arkitektene i Acona Technopole for seg Vervets fremtid. Hvilken modell som til slutt velges avhenger av områdets behov. kommunestyret, fylkestinget og universitetsstyret. Vi holder på å ferdigstille et konsept, men hva det innebærer ønsker jeg ikke å si noe mer om akkurat nå. En berikelse En annen nordområdeentusiast, Norsk Polarinstitutts Jan Gunnar Winther, er spent på utfallet av den pågående prosessen. Et nordområdemuseum vil være en berikelse for Tromsø. Det er viktigere at museet blir realisert, enn hvor det ligger, sier Winther, som også er visjonær på museets vegne. Med et nordområdemuseum vil det akademiske miljøet styrkes, og det bør knytte an til og skape kontaktflater med næringsliv og forskningsinstitusjoner for å skape knoppskyting av nye næringer. Personlig skulle jeg også sett at museet ble komplettert med hotell og konferansefasiliteter, noe byen virkelig trenger. Tomtealternativer for nordområdemuseet: n Breivika n Verftet n Nansen Plass n Domus n Polarpark ved Polarmiljøsenteret Uønsket driftsstans kan medføre midlertidig stengning tap av omsetning varig endring i kunders handlemønster unødig høye reparasjonskostnader Forskrift om brannforebyggende tiltak og tilsyn stiller krav om ettersyn og i noen tilfeller kan du som gårdeier bli avkrevet dokumentasjon på at det er etablert rutine for jevnlig tilsyn og vedlikehold av blant annet dørautomatikk som er en del av byggets rømningsveier. Vedlikehold og tilsyn av dørautomatikk er en naturlig del av felleskostnader for en næringseiendom. Krane Glass & Fasade as tilbyr vedlikeholdsavtale for alle typer dørautomatikk. Ta kontakt for en uforpliktende vurdering av deres anlegg og tilbud på vedlikeholdsavtale. Postboks 2204, N-9268 Tromsø, Telefon: , Telefax: post@krane.com,

13 Utvikler Omlandet enormt potensial og det er nok av arbeidskraft, forteller den daglige lederen. I de mest travle periodene, som på sommerstid, jobber 18 personer på fabrikken. Utenfor sesongen er antallet noe mindre. Fabrikkavviklingen i 2006 ga lyngsværingene i rekeindustrien en krevende, men frisk ny start. n Ord: Astri Edvardsen n Bilder: Rune Stoltz Bertinussen Lokale krefter kjøpte rekefabrikken på Lenangsøyra kort tid etter nedleggelsen og startet Lyngen Reker AS. Nå tar virksomheten et stort steg fram og lanserer egen merkevare. Det var noen tøffe tak, men det har gått bra. Vi fikk til sammen kroner i oppstartsmidler gjennom Innovasjon Ytre Lyngen og Innovasjon Norge. Den drahjelpen var viktig, sier Jack Robert Møller, daglig leder i Lyngen Reker. Også nærheten til Tromsø har vært viktig for bedriften. Tromsø er den viktigste årsaken til vekst i hele Lyngen. Vi handler alt der det være seg stål, papp eller emballasje. Tradisjonsrik virksomhet Helt siden 1950-tallet har det vært rekevirksomhet på Lenangsøyra. Nå håper Lyngen Reker å ta denne virksomheten til nye høyder. Etter at vi overtok fabrikken, har vi satset på ferskt råstoff og gjenopptatt håndpilling. Mesteparten av de håndpillede rekene som selges i Norge er foredlet i lavkostland. Vi er en av de få norske aktørene som piller for hånd, sier Møller. Vi har ambisjoner om å vokse. For å få det til trenger vi god råstofftilgang. Nå foregår en nyrekruttering til rekeflåten, og det har kommet rundt fire nye rekefartøyer i Lenangen. Kan produsere det dobbelte Første driftsår hadde Lyngen Reker en omsetning på rundt Etter at vi overtok fabrikken, har vi satset på ferskt råstoff og gjenopptatt håndpilling, forteller Jack Robert Møller, daglig leder i Lyngen Reker AS. 18 millioner kroner. I år håper bedriften å omsette for 35 mill. og ser muligheter for å øke summen ytterligere. I år foredler vi tonn reker. Vi kan ha en produksjon på det dobbelte. Fabrikken har et Satser innenlands I en del av fabrikken håndpiller fire damer de største rekene. Etter over 30 år i rekeindustrien går det unna i et rasende tempo. Halen går først, så hodet og til sist midtdelen. Ifølge Møller piller hver av dem mellom kg reker per dag. I dag er det full trøkk i sammenheng med lanseringa av vår egen merkevare. Vi har planer om å selge 10 tonn håndpillede reker på årsbasis, forklarer han. Lyngen Reker tar mål av seg å være landets fremste leverandør av ferske kvalitetsreker, og går først inn for å posisjonere seg på hjemmemarkedet med merkevaren Lyngenfjord. Denne lanseres Lokale krefter i Lyngen Reker AS driver nå rekefabrikken på Lenangsøyra etter at forrige eier Royal Greenland trakk seg ut i i Troms og Finnmark i oktober, og produktserien består av skallreker, håndpillede reker og reker i lake. I dag leveres håndpillede reker i små pakninger til blant annet Coop, og store skallreker til store matvarekjeder i Oslo. Mesteparten av produksjonen går til utlandet. 70 prosent eksporteres til Sverige og England. Snudde tap til vekst Ytre Lyngen kommer styrket ut av tapet av 100 arbeidsplasser i rekeindustrien i Nå er det etablert 120 nye arbeidsplasser. På årsbasis foredler Lyngen Reker tonn reker. Det ligger an til at produksjonen kan dobles. Lyngen Reker foredler også reker på gamlemåten. Damene som håndpiller skallrekene har vært i rekeindustrien i over 30 år. n Ord: Astri Edvardsen n Bilder: Rune Stoltz Bertinussen Et nytt arbeidsmarked har vokst fram i Ytre Lyngen. Omlag 25 nye bedrifter har blitt etablert. Omstillingen var nødvendig etter at to rekefabrikker, livsgrunnlaget for mange, ble nedlagt for tre år siden. Selskapet Uniprawns solgte fabrikkene til Royal Greenland, som etter kort tid besluttet å avvikle dem. Etter nedleggelsene stod 100 personer uten jobb. I tillegg var flere andre bedrifter avhengige av fabrikkene, og rundt 50 ansatte ble indirekte rammet av nedleggelsene. Dette førte til at Lyngen kommune fikk omstillingsstatus. Mitt konsulentfirma Sjurelv fikk i oppdrag å jobbe med omstillingen sammen med lokale krefter, forteller Hilde Sjurelv, prosjektleder i Innovasjon Ytre Lyngen. Merkbar optimisme Prosjektets hovedfokus er å bidra til etablering av nye arbeidsplasser. Målet om å opprette flere arbeidsplasser enn det opprinnelig var i rekeindustrien innen seks år, er allerede oppfylt. Dette har blitt gjort ved satsing særlig på næringsutvikling og infrastruktur. Gründere i etableringsfasen har fått veiledning og oppstartsmidler, og allerede etablerte bedrifter har fått hjelp til å utvide sin virksomhet. Det har blitt igangsatt bredbåndsutbygging, og etablert et industriområde i Tyttebærvika. Der har foretak som Nord Vei & Anlegg AS og Arctic Pukk & Grus startet opp

14 Utvikler Omlandet Ifølge Sjurelv er den positive utviklingen godt synlig i bygdesamfunnet. Folk ser lysning. Du merker det på butikken det er mye mer optimisme. Avhengige av næringsapparat Nylig fikk Innovasjon Ytre Lyngen innvilget 1,4 millioner til et fjerde år av fylkesrådet i Troms. I sluttfasen vil hovedprioriteringene være å skape enda flere arbeidsplasser og sikre nyetablerte bedrifter, som nå er i en kritisk fase. Konkursraten er høyest i alderen ett til tre år, ifølge Sjurelv. Hun mener det er viktig at de unge foretakene fortsetter å få veiledning og hjelp etter at omstillingsprosjektet avsluttes. Bedriftene er avhengige av å ha et oppegående næringsapn I 2006 forsvant 100 arbeidsplasser etter at to rekefabrikker i ytre Lyngen ble avviklet. 50 arbeidstakere i bedrifter som var avhengige av fabrikkene ble også rammet. n Kommunen fikk sommeren 2006 omstillingsstatus, og ga Konsulentfirmaet Sjurelv AS i oppdrag å lede omstillingsprosjektet Innovasjon Ytre Lyngen. n Prosjektets mål ble formulert som følger: 1. Innen 2008 å erstatte 50 % av arbeidsplassene som gikk tapt. 2. Innen 2012 skal det etableres flere arbeidsplasser enn det som ble tapt. Området skal være livskraftig og spennende. n Prosjektet skal også fokusere på stedsutvikling/infrastruktur, kompetanseutvikling og forebyggende helse, samt kvinne- og ungdomsrettet arbeid. n Så langt har det blitt opprettet 120 arbeidsplasser fordelt på omlag 25 nyetablerte bedrifter. Det har også blitt opprettet et industriområde og igangsatt bredbåndsutbygging. n Prosjektet fikk nylig innvilget et fjerde år. Hovedfokuset er på å skape nye arbeidsplasser, og samtidig sikre de unge bedriftene. parat rundt seg. De trenger hjelp til for eksempel å holde seg orientert om tilskuddsordninger, skrive gode søknader, og etablere kontakt med forskningsmiljøer for å utvikle nye produkter. Dette er ting gründere i Ytre Lyngen ikke har tid eller mulighet å gjøre på egen hånd, sier Sjurelv. Lokker foretak I sitt siste år vil Innovasjon Ytre Lyngen også jobbe med å lokke allerede etablerte bedrifter til Ytre Lyngen. AS Takstoler, som holder til i Tromsø, har ambisjoner om å utvide sin produksjon, og vurderer utflytting til Nord-Lenangen. Vi ligger på stedet hvil, og kan ikke produsere mer her vi er nå. Vi er derfor på utkikk etter en ny plass å etablere oss på, sier daglig leder Ole Johnny Pedersen. Med hjelp av omstillingsprosjektet søker foretaket nå om finansiering av flytting hos Innovasjon Norge. Vi håper at flere gjør som Mack og flytter ut av Tromsø, sier Sjurelv og smiler. Industri til distriktene Sjurelv mener det er hensiktsmessig at særlig tungindustri legges til distriktene. Det er viktig å ikke tenke emosjonelt, men funksjonelt. Det vil gjøre det lettere å bygge opp «hubber» eller «clusters» enn det er i dag. Å fokusere på kommunegrenser blir for snevert, sier hun. Foran seg har Sjurelv et kart av Tromsø og omlandet. Hun runder fingeren rundt Tromsøya. Jeg tror faktisk at det ikke bør ligge industri i dette området. Å tro at det kan ligge fiskeindustri i Breivika, er å drømme seg bort. Viktig storebror Dersom Sjurelv hadde fått i oppgave å erstatte industriarbeidsplasser i Tromsø slik hun har Vi er avhengige av et sterkt Tromsø som tør å dele kompetanse og velstand. Hilde Sjurelv, prosjektleder Det er viktig å ikke tenke emosjonelt, men funksjonelt. Å fokusere på kommunegrenser blir for snevert. Hilde Sjurelv, prosjektleder i Ytre Lyngen, ville hun satset på fasilitering for å tiltrekke kompetansearbeidskraft. Tromsø må gjøres til et attraktivt sted å bo. Det gjøres ved å satse på kultur, kollektivtransport, barnehager, butikker, restauranter og så videre. Det vil kunne danne grunnlag for vekst i byen noe som ifølge Sjurelv er helt avgjørende for hele omlandet. Vi er avhengige av et sterkt Tromsø som tør å dele kompetanse og velstand. Hvis byen forvitrer og glemmer at den er «storebror», vil Oslo overta storebrorrollen. Oslo vil bry seg lite om distriktene her. Vil du servere sjømat av beste kvalitet? Uavhengig tester, blant annet gjennomført av Forbrukerrådet, viser at kvaliteten i fiskedisken har blitt betydelig bedre etter at Lerøy startet levering av sjømat i Sør-Norge i Nå er Karls Fisk og Skalldyr AS i Tromsø blitt en del av Lerøy Sjømatgruppen som er et nasjonalt nettverk av grossister som driver salg av sjømat til butikker og storkjøkken. Karls Fisk og Skalldyr leverer lokale produkter, deriblant laks og ørret fra Lerøy Aurora, samt et bredt sortiment av ferske og fryste produkter fra inn og utland. Vi ønsker gamle og nye kunder velkommen til en hyggelig handel hos Karls fisk og skalldyr, tlf , epost: karl@karlsfiskogskalldyr.no Hallvard Lerøy AS, Bontelabo 2, Postboks 7600, 5020 Bergen, Ph Fax: travelt? Idéportalen.no er en nettside som kobler sammen virksomheter med studenter under høyere utdanning. Både private bedrifter og offentlige virksomheter ønskes velkommen til å legge inn oppdrag de ønsker studenter skal utføre. Studentene kan bruke disse oppdragene i sine bachelor- og masteroppgaver, eller som en sommerjobb mv. Se ideportalen.no for mer informasjon. BANNERE BILDEKOR VINDUSDEKOR REKLAMESKILT OG PROFILERING FASADESKILT LYSSKILT OG MER VI HAR FLYTTET! - TLF: RINGVEIEN 13-15, TROMSØ 26 27

15 medlemsnytt Konferanse for internasjonale muligheter Ønsker du å ta selskapet ditt ut i verden? Da setter du av 3. desember til konferansen «Internasjonal arena». Gir hjelp til utenlandske arbeidere n Ord og bilde: Espen Andreassen Næringsforeningen i Tromsøregionen har gått sammen med Innovasjon Norge i Tromsø om konferansen, som går av stabelen 3. desember i Arctica Polarmiljøsenteret. Konferansen bør være spesielt interessant for bedrifter som ønsker å satse internasjonalt. Vi ønsker å sette fokus på mulighetene for nordnorske bedrifter ute i verden. Hovedtemaet er internasjonal forretningsutvikling. Vi ønsker derfor å samle bedrifter fra Nordland, Troms og Finnmark som vil ut i verden og søke nye markeder, forklarer Stine Meier Didriksen i Næringsforeningen. For vår del er dette et ledd i det store prosjektet «Eksportsatsing i Troms». Denne konferansens tema sammenfaller bra med det vi jobber med, forteller Terje Berntsen i Innovasjon Norge. I løpet av konferansedagen skal det blant annet utveksles erfaringer fra bedrifter som har lykkes internasjonalt. Foredragsholderne Terje Berntsen fra Innovasjon Norge i godt lag med Heidi Johansen, Elisabeth Dahlberg og Stine Meier Didriksen fra Næringsforeningen. er også klare, og her finner vi tung skyts som trendforsker Carsten Beck fra København som skal forteller om de globale trendene i næringslivsutvikling. En annen som tar turen nordover er førstelektor ved BI Oslo, Runar Framnes, som har mye praktisk erfaring innen internasjonal markedsføring. I tillegg kommer andre nasjonale og regionale faglig tunge foredragsholdere. Vi håper at dette kan bli en årlig hendelse som vi igjen kan bruke til å skreddersy tilbud til bedrifter, sier leder for internasjonale aktiviteter i Næringsforeningen Heidi Johansen. Næringsforeningen i Tromsøregionen har startet et nytt prosjekt for å hjelpe bedrifter å overkomme kulturforskjeller. Dette var noe som virkelig manglet i Tromsø, sier internasjonal rådgiver Elisabeth Dahlberg. n Ord og bilde: Espen Andreassen Nå kan bedrifter med mange utenlandske ansatte få assistanse fra INN Tromsø, et initiativ fra Næringsforeningen i Tromsøregionen. Programmet gir assistanse i forbindelse med flytting og tilpasning til arbeidernes nye omgivelser med formål å lette overgangen til et nytt land. Gjennom et støtteprogram bidras det blant annet med språkhjelp, karrierehjelp til partner, sosiale aktiviteter og egen håndbok med fakta om Norge. Vi bistår bedrifter med å ta vare på utenlandsk arbeidskraft, både med å ønske de velkommen og å hjelpe de å gjøre seg kjent med Tromsø slik at de vil trives her, sier internasjonal rådgiver i Næringsforeningen, Elisabeth Dahlberg. God respons Det nye initiativet ble 23. september introdusert gjennom et lunsjseminar på Næringslivets Hus med overskriften «Hvordan lykkes med internasjonal arbeidskraft?». Marit Aure, førsteamanuensis fra UiT ved institutt for sosiologi, statsvitenskap og samfunnsplanlegging var en av foredragsholderne i det drøyt to timer lange seminaret. Hun gjorde rede for noen av de største problemene med arbeidstakere fra andre land. Post. dok. Ved UiT, Manar Kalaaji, fortalte om utfordringer i møte med Norge sett fra en utenlandsk arbeidtakers side. I tillegg kunne Elisabeth Dahlberg presentere INN Tromsø. Nå er vi i oppstarten og har presentert prosjektet. Så langt har responsen vært veldig, veldig bra. Tonen har vært at dette var noe som virkelig manglet i Tromsø, forteller Dahlberg. Næringsforeningen har etter hvert fått mange henvendelser i forhold til at det er svært vanskelig å rekruttere utenlandsk arbeidskraft når det er så få tilbud. Det vi har startet nå er brukt andre steder i landet med stor suksess, legger hun til. Aktuell problemstilling Utfordringene som oppstår når to kulturer møtes kan være mange, men ingen av problemene er uoverkommelige. En vanlig utfordring på arbeidsplassen er mangel på kunnskap om andres kultur. Ofte er det over- og underkommunikasjon om kulturforskjellene. Det er ikke alle forskjellene mellom oss som gjør noe forskjell, men det er likevel noen forskjeller vi henger oss mer opp i, forteller Aure. Problemstillingen blir bare mer og mer dagsaktuell. Antallet arbeidere fra andre land øker i takt med flere og flere åpne grenser. Migrasjon øker i omfang og mangfold, noe som er knyttet til økt internasjonal konkurranse. Statens grenser blir nedbygd, men det blir likevel vanskeligere å komme seg over grensen, forteller hun. Det typiske eksemplet er migrering fra nordvest i Russland til Norge for å bidra som ufaglært arbeidskraft. Post. dok. Ved UiT, Manar Kalaaji, fortalte om utfordringer i møte med Norge sett fra en utenlandsk arbeidtakers side. Internasjonal rådgiver ved Næringsforeningen i Tromsøregionen, Elisabeth Dahlberg. Førsteamanuensis Marit Aure gjorde rede for utfordringene med fremmedkulturelle arbeidere. Nyhet! Bestill Taxi på SMS: Send Taxi til Bli kontaktet av nærmeste bil. CATERING KURS KONFERANSER MØTER KONGRESSREGISTRERING CATERING DIN KONFERANSEPARTNER POLARMILJØSENTERET 28 29

16 medlemsnytt Deltakerne på denne tredje puljen i rekken av grønne lønnsomme bedrifter er: Kuldeteknisk, TBBL, Villmarkssenteret, Blekkhuset, Helmersen, Jupiter, Stakkevollan bedriftshelse, IBIS IKT og Solavskjerming og Jekta. Næringslivet i Tromsøregionen ønsker å bidra til et bedre miljø. Samtidig opplever bedriftene at grønn tankegang virker positivt på bunnlinja. n Ord og bilde: Thomas Schanche Grønne, lønnsomme tromsøbedrifter er en storstilt miljøsatsing i samarbeid mellom Næringsforeningen i Tromsøregionen og Grønn Hverdag. I følge rådgiver i Næringsforeningen, Stine Meier Didriksen, har satsningen ført til at Tromsø nå ligger helt i tet i Norge på antall miljøsertifiserte bedrifter. Engasjementet er like stort uansett størrelse og bransje. Uavhengig av bransje, kan bedrifter skaffe seg konkurransefortrinn gjennom å tenke miljøvennlig. Dette kan for eksempel gi seg utslag i rene kostnadsbesparelser, eller goodwill blant samarbeidspartnere. Sindre Helmersen fra Helmersen Delikatesser deltar i tredje pulje av prosjektet. Han mener miljøet og våre etterkommere er den viktigste grunnen til å tenke miljøvennlig. Likevel ser han økonomiske fordeler ved å tenke grønt. Våre kunder er miljøbevisste, så miljøfokus gir oss et ekstra konkurransefortrinn. Miljøprosjektet vårt virker samlende internt i bedriften, noe som også er av det gode. Helmersen Delikatesser er fortsatt tidlig i miljøprosessen. Energisparing, spesielt på kjølerom, skal vi absolutt se på. Vi mener vi kan bli enda bedre på resirkulering, og vi vil se på vår bruk av engangsemballasje. Vi vil også gå gjennom produktene til våre leverandører. Her vil vi gjøre vårt for å styre dem i miljøvennlig retning, lover Helmersen. Villmark Hundekjøring og villmarksopplevelser er i utgangspunktet miljøvennlige fritidssysler. Men Tore Albrigtsen fra Tromsø Villmarkssenter mener likevel bedriften har sine forbedringspotensial. Kundene våre er spesielt Både grønn og lønnsom miljøbevisste. Våre internasjonale kunder er særlig kravstore når det gjelder miljøstandarder, slår Albrigtsen fast. Servering av mat foregår gjerne ute i det fri, så det har vært fristende å ty til engangsemballasje. Tromsø Villmarksenter vil spesielt rette fokus på bruk av emballasje og avfallshåndtering. Med 300 hunder har Tromsø Villmarkssenter spesielle utfordringer. I stedet for at hundebæsj blir et problem, blir den til jord gjennom kompost, forklarer Albrigtsen. Strømsparing Blekkhuset har allerede tatt viktige grønne og lønnsomme grep i bedriften. Men i følge Tor Ivar Morsund, kan de fortsatt forbedre seg. Vi har installert varmepumpe og ny belysning i våre lokaler. Med disse tiltakene alene sparer vi 40 prosent på strømregningen. Vi sparer miljøet også, legger Morsund til. Blekkhuset går nå gjennom avfallshåndteringen for å gjøre den enda bedre. Morsund ser også store besparelser innenfor transport og logistikk. Det er dyrt og forurensende med transport. Spesielt når mesteparten av det vi frakter er luft. Dersom vi pakker varene mer kompakt, og planlegger transporten enda bedre, vil transporten bli betraktelig mer grønn og lønnsom. Miljøfyrtårn n Grønne, lønnsomme Tromsøbedrifter er en stor miljøsatsing i samarbeid mellom Næringsforeningen i Tromsøregionen og Grønn Hverdag. Målet er å heve bedriftenes kunnskap om miljø, og vise at miljøtanken gir konkurransefordeler. Ved programslutt er deltakerne sertifiserte miljøfyrtårnbedrifter. n Programmet består av tre faglige og engasjerende fellessamlinger om temaene energi, innkjøp, og avfall, en stor miljøkonferanse, miljøanalyse av hver enkelt bedrift og miljøkonsulenthjelp i sertifiseringsprosessen. Nasjonalt næringssamarbeid Næringsforeningens søsterorganisasjoner fra Stavanger, Oslo, Trondheim og Bergen har vært i Tromsø for å jobbe mot felles mål. n Ord og bilde: Espen Andreassen Fellessammenslutningen kaller sge Storbygruppen, og nylig var Næringsforeningen i Tromsøregionen vertskap for det årlige møtet. Her deltok blant andre leder i Bergens Næringsråd Marit Warncke, leder i Næringsforeningen i Trondheim Berit Rian og Fred Bjerke fra Kristiansand Næringsforening. Vi har felles interesser og er ikke konkurrenter på noen måte. Dette møtet handler om hvordan vi kan hjelpe hverandre, forteller Marit Warncke. Grønn Guide Grønn Hverdag har gitt ut en guide for alle som vil velge miljøriktige produkter i hverdagen. Dette er en guide til Tromsøs næringsliv og borgere, hvor man får konkrete tips til miljøvennlige produkter og bedrifter, sier Svein Gunnar Karlstrøm i Grønn Hverdag. Guiden er en komplett oversikt over de fleste forbruksområder, og er delt inn i en rekke tema som for eksempel barn og miljø, klær, bolig og transport. Jeg ble ganske overrasket over hvor mange grønne produkter det er i denne byen. Guiden blir lagt rundt om på Stor bredde Storbygruppen har hatt et nært samarbeid helt siden opprettelsen tidlig på 90-tallet Vi har oppdaget at vi kunne få større innflytelse ved å slå oss sammen, forteller Rian. Vårt mandat er å representere næringslivet i hele landet. På bakgrunn av meningsmålinger vi gjennomførte i hele landet var vi under finanskrisen i stand til å fortelle politikerne hva behovet for næringslivet var, legger Warncke til. Vi representerer tross alt en stor bredde i bransjer, fra de helt små til de mellomstore. Vi er næringslivet, påpeker Bjerke. Vil ikke ha tilskudd Diskusjonene i Storbygruppen handler også om byenes rolle. Det er ingen tvil om at byene dominerer i den regionen de befinner seg i, det være seg Oslo eller Tromsø. Vi vil gjerne ta i bruk en annen retorikk. Vi vil ikke ha tilskudd fra staten. Vi vil ha tilbakebetaling fra staten. Det er tross alt ute i regionene verdiskapningen skjer, sier Warncke. Berit Rian nikker og er enig. kafeer og offentlige plasser, og er også å finne på nett. Jevnlige oppdateringer av nettsiden gjør at utvalget hele tiden blir større. De siste årene har det skjedd en grønn revolusjon, og det er jo veldig positivt, sier Karlstrøm. Guiden er utarbeidet i samarbeid med flere aktører i næringslivet og Grønn Hverdag håper dette kan være med å synliggjøre miljøsaken, og få flere bedrifter til å tenke grønt. Dette er den første komplette guiden i sitt slag i Norge. Det bør være en gulrot for bedrifter å havne i oversikten over de som tar miljøet på alvor, sier han. Se gronnhverdag.no for mer informasjon. Topper i næringslivet fra hele landet møttes i Tromsø. Fra venstre Berit Rian fra Trondheim, Fred Bjerke fra Kristiansand og Marit Warncke fra Bergen. Kystregionsamarbeid Parallelt med møtet i Storbygruppen ble det arrangert konferanse om kystregionsamarbeid under tittelen «Sameksistens langs kysten: Et enten eller?». Felles problemstillinger som fisk, olje, skipsfart, beredskap og energi ble diskutert i teknisk detalj. Det vi har lært i løpet av disse dagene skal vi ta med oss, og så får vi se hva vi konkret kan jobbe med av dette, sier Rian. STEIN- GODE PRISER på kvalitetspukk og grus Vi leverer til både industri og private fra vårt nye pukkverk i Tyttebærvika og lager i Tromsø. telefon

17 medlemsnytt Siw Bang Larsen er ansatt som ny administrerende direktør i Pronea. Selskapet er et heleid datterselskap i energikonsernet Troms Kraft. Siw kommer fra stillingen som leder for marketing/ nestleder Pronea hvor hun har vært med siden selskapets oppstart i januar I Troms Kraft-konsernet har hun jobbet siden 2005, blant annet som leder marketing for Troms Kraft Fiber AS. Siw kom til Troms Kraft fra reklamebyrået Rød Tråd hvor hun arbeidet som grafisk formgiver og prosjektleder. Siw Bang Larsen er opprinnelig fra Hammerfest og er utdannet Diplomøkonom med spesialisering innen markedskommunikasjon fra NMH/BI, Oslo. Siw tiltrådte som administrerende direktør for Pronea 1. oktober Siw Bang Larsen er også styreleder i Bukta Tromsø Open Air Festival og Grafill Tromsø. Øyvind Roland Persson (32) fra Oslo er nyansatt i Arcos AS som prosjektleder og rådgiver. Han skal lede et kvalitetsstyringsprosjekt for Verftsringen Nord-Norge. Samt levere rådgivningstjenester innenfor sikkerhet, kvalitet og beredskap til den maritime næringa, olje og gass og tilhørende leverandør industri. Øyvind er nyutdannet sikkerhet og miljøingeniør, fra tidligere har han en bachelor i Statsvitenskap, alt ved UiTø. En svært variert erfaringsbakgrunn gjør ham kompetent til å løse mange utfordringer for lokalt og nasjonalt næringsliv. Gunn Astrid Eidesen (44) er ansatt som ny grafisk designer i Lundblad Media AS. Gunn Astrid har en bachelor innen grafisk design fra Parsons School of Design i New York. Hun har jobbet som designer ved Porsgrunds Porselænsfabrik AS, i tillegg til at hun har drevet et enkeltpersonsforetak. Hun har bred erfaring i alt av det trykte media - fra konsept/idéutvikling til produksjon og har jobbet med formgivning av produktkataloger, produktkampanjemateriell, emballasje og annonser. Gunn Astrid har også arbeidet med oppbygging av firmaidentitet; bl.a. for Ibsenåret 2006/Skien kommune og Porsgrunn kommunes 200 års-jubileum. Børge Martinussen (50) er daglig og faglig leder i Martinussen Eiendomsmegling AS, franchisetager i Eie-kjeden, som nå har 12 kontorer og ca 80 ansatte på landsbasis. Børge, som er født og oppvokst i Tromsø, er tidligere ansatt i Eiendomsmegleren Nord Norge AS, i 23 år. Han har jobbet som eiendomsmegler siden 1985, og har innehatt alle de ulike posisjoner som finnes i bransjen. Han fikk sin autorisasjon som eiendomsmegler i 1987 og har hatt flere lederverv i Norges eiendomsmeglerforbund, herunder som formann på 90-tallet. Sitter nå som styremedlem i landstyret til Huseiernes Landsforbund. I tillegg til meglerutdannelsen, er han Bygningsingeniør fra GTI (Gøteborgs Tekniske Høyskole 1983) og har gjennomført hovedprogrammet til Nordnorsk Lederutvikling i Sammen med Børge på Eie Eiendomsmegling finner vi Tore Pedersen (56 år). Han har jobbet med eiendomsmegling siden 1980, og før det fem år i Tromsø Sparebank i valuta/ depotavdeling. Tore er født og oppvokst i Tromsø. Tom W. Strøm (43) begynte 1.9. som prosjektleder/selger i JM Hansens nye belysningsbutikk i Storgata. Strøm er utdannet sivilmarkedsfører og prosjektleder fra BI. Han har tidligere jobbet i Hurtigruten ASA, Ing.Gunnar D. Strøm AS og som daglig leder i Finnsnes Næringsforum AS. Strøm er også initiativtager og prosjektleder for Tromsø Markedsforum. Kenneth Coventry ble i september ansatt som Driftsoperatør hos Breivoll Inspection Technologies AS. Han er 24 år og er utdannet rørlegger. Kenneth er ansatt med hovedbase ved Operativt kontor i Oslo og han skal jobbe med å planlegge og gjennomføre inspeksjoner, samt vedlikeholde inspeksjonsutstyr og inspeksjonsbil. Kenneth har de siste årene jobbet som servicerørlegger i Trondheim og i Oslo. Arnt Solstad (42) begynte 17. august som Salgs-/Personalkonsulent i rekruttering og bemanningsselskapet Temp-Team AS, avd. Tromsø. Arnt Solstad kommer fra salg og service, hvor han har jobbet i over 20 år for COOP obs! Tromsø ved avdelingene jernvare, sport, byggevare og elektronikk. Han avsluttet sin tid i COOP som salgsleder på COOP obs! Dagligvare. De siste tre årene før han begynte i Temp Team AS Tromsø var han salgssjef i Coca-Cola Drikker AS. Filip Dalmeyer Nilsen (24) fra Kirkenes startet som revisormedarbeider hos Ernst & Young i høst. Han tok sin utdannelse ved Handelshøyskolen BI avd Tromsø. våren Anita Mobakken (23) startet som revisormedarbeider hos Ernst & Young den 17. august. Hun er nyutdannet fra Universitetet i Tromsø Torill Jakobsen (28) startet som revisormedarbeider hos Ernst & Young i høst. Torill er fra Skjervøy, og har sin utdannelse fra Handelshøgskolen BI. Trond (25) er nyansatt hos Ernst & Young i høst. Han er opprinnelig fra Alta, og har siviløkonomutdanning fra Universitetet i Tromsø. Kristine (26) er nystartet ved Tromsø-kontoret til Ernst & Young. Hun har to års erfaring fra Ernst & Young i Stockholm. Kristine kommer opprinnelig fra Tromsø, men har studert ved Stockholms universitet. Styrmir Johannesson er ansatt som salgs- og kundeansvarlig i Visma Services Norge AS, avdeling Tromsø. Han har blant annet arbeidet som salgsansvarlig for Norsk Tipping AS og Bring Logistics. Johannesson er utdannet Markedsøkonom og vil styrke salgs- og kundeoppfølgingen i Tromsø. Wenche Brynjulfsen (54 ) fra Andøya tiltrådte stillingen som Regnskapskonsulent i Torghatten Nord AS den 15. Juni Hun kommer fra stilling som Salgskonsulent i Hurtigruten og er utdannet Bedriftsøkonom. Aleksander Sjøgård Knutsen (25) tiltrådte stillingen som Regnskapskonsulent i Torghatten Nord AS den 12. oktober Han kommer opprinnelig fra Kjøpsvik i Tysfjord kommune, men bor nå i Tromsdalen. De fem siste årene har han studert økonomi ved Handelshøgskolen i Bodø med spesialisering i finans. Han har de siste ti årene jobbet som ferieavløser ved sementfabrikken i Kjøpsvik. Gry Bråthen (40) ble 1. september ansatt som sykepleier ved Tromsø Bedriftshelse AS. Hun er spesialsykepleier med mange års erfaring fra helsevesenet, i hovedsak UNN. Hun har også praktisk pedagogisk utdanning fra UiT og har arbeidet som lærer på helseog sosial i videregående skole. Eirik Stavem, 31 år er fra ansatt som Team Manager Test & Support hos Invenia AS. Han kommer fra stillingen som webutvikler i Norbye og Konsepta. Eirik har tidligere jobbet i Opera Software ASA og Telenor Mobil. Tor Inge Schulstad, 31 år er engasjert som systemutvikler hos Invenia AS. Han har de siste årene drevet som selvstendig næringsdrivende innen utvikling av programvare. Frøydis Dalseng, 34 år er ansatt som kontorleder hos Invenia AS. Hun kommer fra stillingen som markedssjef i Visit Tromsø AS, og har tidligere jobbet blant annet hos Kystopplevelser AS og Tumlare Corporation. Inviterer til arktisk julemarked Arktisk julemarked for alle midt på Stortorget, blir den store julestemningskaperen for byens befolkning og tilreisende. Med Innovasjon Norge i ryggen, inviterer Næringsforeningen i Tromsøregionen og et tjuetalls småskalaprodusenter til familievennlig arktisk julemarked den 11. desember. I følge de flestes biologiske julekalender er dette omtrent tidspunktet da julestemningen begynner å sette inn. Hva er vel da bedre enn å pangstarte sesongen blant likesinnede i lekkert pyntede lokaler på 400 kvadratmeter, med juletallerkenen full av det beste regionen har å by på? Hektisk helg På julemarkedet kan man også kjøpe sine favorittråvarer med seg hjem. Kjell Arvid Andreassen i Driftig sentrum, føler ikke han tar noen risiko når han lover servering av ypperste kvalitet. Vi stiller jo med et prisvinnende A-lag av lokalmatprodusenter! I tillegg til å skape liv og røre og julestemning for hele familien, ønsker vi også å sette fokus på våre lokale matprodusenter. Fredag 11. desember innleder Arrangørene håper arktisk julemarked vil gi julestemning for tilreisende og byens innbyggere. Marketedet starter med nissetog for barnehagene. Braksuksess med sosiale medier Øivind Solstad i NRK Beta sørget for stinn brakke da Næringsforeningen, i samarbeid med Tekna, Siviløkonomene og IT- Forum Nord-Norge, inviterte til et spennende lunsjseminar 2. oktober. Den enorme pågangen medførte at seminaret måtte flyttes fra festsalen i Næringslivets hus til Fokus kino i siste liten. Dette for at enda flere kunne få med seg arrangementet. Dessverre var det likevel noen som ikke fikk plass blant de over 100 deltakerne. Siden seminaret ble filmet i sin helhet, er det nå mulighet for alle å få med seg hele arrangementet på Internett. Du finner linken til seminaret på vår hjemmeside: Gledelig var det at seminaret trakk deltakere innenfor alle bransjer. i følge Andreassen en hektisk helg for handelsstanden i Tromsø sentrum. Dagen begynner med barnehagenes nissetog og servering av nissegrøt i samme lokalet som julebordet senere på ettermiddagen og kvelden. Julebordet avsluttes kl 22, mens sentrumsbutikkene holder åpent til kl På lørdagen inviteres det til en kjent og kjær juletradisjon. Dølene kommer, og bondens marked tilbyr det man ellers måtte trenge av søtt, salt og sunt til julefeiringen. Ringvirkninger Arrangørene håper at arktisk julemarked blir en årlig tradisjon. Andreassen tror arrangementet vil gi en positiv effekt for byen. Andre byer i Norge og resten av Europa har opplevd positive ringvirkninger etter liknende matfestivaler og julearrangement. Målet er å gjøre Tromsø til en attraktiv juleby, forklarer Andreassen. Slik håper vi å tiltrekke oss tilreisende som kan dele julestemningen med oss KPMG AS, a Norwegian member firm of KPMG network of independent member firms affiliated with KPMG International, a Swiss cooperative. All rights reserved. TROMSØ, 27. NOVEMBER Petropoint i rute Foran et 40-talls medlemmer av Næringsforeningen i Tromsøregionen, redegjorde PetroPoint for status og videre fremdrift. Konklusjonen er at PetroPoint er i rute, og at fremtiden bringer mange spennende utfordringer. En av utfordringene PetroPoint ønsker samarbeidspartnere til, er den store oljemessen i Stavanger, ONS (Offshore North Sea). Messen arrangeres bare hvert andre år, og er en unik møteplass for bedrifter i relaterbare bransjer. Leder for PetroPoint, Gorm Breimo, minnet også om den store norskrussiske oljekonferansen som skal arrangeres i Tromsø januar 2010 av INTSOK. Konferansen arrangeres parallelt med Arctic Frontier, og avsluttes beleilig nok rett før Nordlysfestivalen. KPMG-dagen Vi kjenner dine utfordringer! Vi oppdaterer våre kunder på nyheter innen skatt og regnskap og forhold som er relevante for din bedrift. Seminaret er gratis for våre kunder og tilfredsstiller krav for etterutdanning. Radisson SAS hotel, fredag 27. november. Spørsmål rettes til Ann-Tove Ulriksen, tlf Påmelding og mer informasjon:

18 medlemsnytt Navn: Ann Karina Sogge Stilling: Daglig leder Arbeidssted: Stiftelsen Kirkens Bymisjon Tromsø Antall år ansatt: 5 år Hvordan oppsummerer du en skikkelig god arbeidsdag? En dag da vi har flirt mye på jobben, hatt mange gjester og trukket lasset sammen som kolleger er en god dag. Sånne dager har vi nesten hver dag på Bymisjonen. Ekstra godt føles det når jeg i tillegg får unna viktig papirarbeid innenfor aktuelle frister. Du får være leder i en annen bedrift i én uke hvilken velger du og hvorfor? Oj, det hørtes gøy ut. Jeg kunne tenke meg å jobbe mange steder. Jeg liker å jobbe med barn og ungdom og familier. Kanskje med barnevern? Mange ganger drømmer jeg om at jeg burde ha tatt en kunstnerisk utdannelse og blitt koreograf på ordentlig. Og så lar jeg meg ofte inspirere av flotte butikker. Jeg tror jeg ville likt å lede en morsom designbutikk, eller kanskje et parfymeri eller en liten sjappe med nips og naps? Jeg klarer ikke velge! Jeg synes forresten at TUIL holder på med mye artig for tida. Morsom ide med «one of a kind» supporterbutikk! Nytt sentrumsgavekort Sentrumsgavekortene kommer i løpet av desember i en enda lekrere og mer personlig stil. De glade mottakerne av sentrumsgavekortene kan fortsatt benytte dem hos om lag 160 forretninger i Tromsø sentrum. Etikettene og kortene blir prydet av bilder av Tromsø by. Opprinnelsessertifikat Næringsforeningen i Tromsøregionen utfører en notarialfunksjon i form av legalisering av eksportdokumenter for Troms Handelskammer. Det dreier seg i første rekke om handelsfaktura, tollfaktura, konsulatfaktura, utførselsdeklarasjon, utførselslisens og opprinnelsesbevis hvor importlandet krever en handelskammerlegalisering av papirene. Medlemmer i Næringsforeningen i Tromsøregionen får rabatt på legalisering av eksportdokumenter. Pris per dokument: kr 620 for ikke medlemmer og 530 for medlemmer av Næringsforeningen i Tromsøregionen. TROMS / Bidra til at dine ansatte har lavest mulig sykefravær! Ingen er tjent med sykefravær som varer lengre enn nødvendig. Det finnes tilbud til sykmeldte om raskere behandling, veiledning og oppfølging. Tilbudet kan for eksempel være - rehabilitering - opptrening - motivasjon For mer informasjon, se eller ring Raskere tilbake-tlf for arbeidsgivere Vi gir mennesker muligheter! Du får mulighet til å være gründer i ett år hva vil du gjøre? Jeg har mange morsomme ideer jeg gjerne skulle realisert. Den jeg vil fortelle om her handler om overnatting i naturen for opplevelseshungrige eller romantiske mennesker. Det er en slags «open air-sleeping» i gode senger i velduftende sengetøy ute i naturen, på en flott knaus, i skogen, eller på ei slette. Jeg har blinket meg ut noen fine områder Hva gjør du for å lade batteriene? Snakker dypt og ordentlig med mine svært nære og gode venninner - eller med mannen min. Og så lader jeg batterier ved å være til for familien min. Dessuten liker jeg godt å se på TV. Nettsider du må innom daglig? Jeg har ingen jeg må innom. Bok på nattbordet nå? Jeg leser bare krim eller spionbøker på sengen. Akkurat nå har jeg en gammel sliter som heter «Spionen som kom inn fra kulden». Den har jeg lest flere ganger. Sovner av den. Hva bør Næringsforeningen fokusere mest på fremover? Jeg synes at Næringsforeningen må gå foran i det å kapre tilbake arbeidsglede, nok å gjøre, skape, spennende å jobbe og så videre. Jeg føler ofte at arbeidslivet drukner i slitenhet, produksjonspress, stress, syting og klaging. Og så synes jeg at foreningen må gå foran i det å si at godt nok er godt nok i det daglige arbeidet. Kanskje invitere til en god debatt om forventinger? Klinikk Stokkan, Tromsø Private Sykehus as Besøksadresse: Skippergata 7a Webadresse: ( Daglig leder/direktør: Bente Holtan Openshaw Etablert år: 2001 Antall ansatte: 6 Kjernevirksomhet: Privat og off. plastisk kirurgi og ortopedi. Kundesegment: Pasienter i de fleste aldre som har behov for tjenester innen plastisk kirurgi og ortopedi. Både de som betaler selv og de som evt. får tilbud om behandling gjennom offentlig avtale. Næringsforeningen bør jobbe mest med: Vi syns foreningen er godt og positivt synlig i bybildet og ser frem til å få være en del av den. Viktig at alle medlemmene føler seg inkludert, og at gode relasjoner opprettes. Akryl & Vinyl AS Besøksadresse: Skarveien 19 Webadresse: Daglig leder/direktør: Asmund Sørensen Etablert år: 2003 Antall ansatte: 6 Kjernevirksomhet: Maler- og gulvbelegg-arbeider, samt flislegging. Kundesegment: Private kunder og større entrepenører, samt kommune/fylke. Næringsforeningen bør jobbe mest med: Fortsette med bygging av nettverk mellom bedrifter. Opprettholde og eventuelt øke tilgangen på interessante kurs. Arbeide med bedring av rammevilkår for næringslivet i Tromsø. Karl L. Karlsen Besøksadresse: Grønnegata 114 Webadresse: har ikke Daglig leder/direktør: Knut Martin Karlsen Etablert år: 1996 Antall ansatte: 3 Kjernevirksomhet: Eiendom, shipping, fiskeri, finans Næringsforeningen bør jobbe mest med: møter mellom privat næringssektor og offentlige etater. SNE eiendom AS Besøksadresse: Storgata 83B Webadresse: Daglig leder/direktør: Tom Espen Stormo Etablert år: 2009 Antall ansatte: 6 ansatte Kjernevirksomhet: Eiendomsmegling Kundesegment: Privatkunder og næringskunder Næringsforeningen bør jobbe mest med: Å skape et attraktivt, spennende og pulserende sentrum! Næringshagen i Målselv AS Besøksadresse: Rustahøgda, Bardufoss Webadresse: Daglig leder: Kjell Furu Etablert år: 1999 Antall ansatte: 3 Kjernevirksomhet: Næringsutvikling og regional verdiskaping. Driver nettverk og skaper arenaer for innovasjon. Vi bidrar til kommunikasjon mellom ulike aktører som kan tjene på samarbeid. Kundesegment: Gründere, småbedrifter, offentlig virksomhet. Næringsforeningen bør jobbe mest med: Øke samarbeidet mellom bedrifter og fokusere på muligheter for inntjening i det globale markedet. Eksportutvalget for fisk AS Besøksadresse: Strandvn 106 Webadresse: seafood.no Daglig leder/direktør: Terje E. Martinussen Etablert år: 1991 Antall ansatte: 50, fordelt på ansatte i Tromsø og 11 kontor i viktige markeder for norsk sjømat. Kjernevirksomhet: «Vinne verden for Norsk Sjømat» gjennom aktiv markedsutvikling for den norske sjømatnæringen. Kundesegment: Forbrukere og beslutningstakere innen handel, HoReCa og media. Næringsforeningen bør jobbe mest med: Å utvikle Tromsø som en attraktiv by for personer med ulik type spisskompetanse. Faglige seminar/treffpunkt for byens næringsliv. GK Norge AS Besøksadresse: Strandveien 134 Webadresse: Daglig leder/direktør: Dag Rune Stensaas (regiondirektør Nord) Etablert år: 1964 Antall ansatte: ansatte i Skandinavia. Kjernevirksomhet: Leverer inneklimaløsninger til nybygg og eksisterende byggmasse i Norge, Sverige og Danmark. Kundesegment: privat og offentlig sektor. Avikom AS Besøksadresse: Seminarbakken 4 Webadresse: Daglig leder: Hans Johan Tofteng Etablert år: 1999 Antall ansatte: 14 i Tromsø, 36 totalt i Norge. I tillegg har vi partnerkontorer i Sverige, Finland, Danmark og England. Eier selskaper i Danmark og Sverige. Kjernevirksomhet: Komplette løsninger for videokonferansemøter- og tjenester. Kundesegment: Alle som kan tenke seg å reise mindre, men gjennomføre hyppige reisefrie møter. Næringsforeningen bør jobbe mest med: Skape en aktiv dialog om hvordan medlemmene kan spare både (fri)tid, penger og miljø kanskje også ved å selv benytte seg av tilgjengelig teknologi og tjenester i det daglige. Troms Kraft Energiservice AS Besøksadresse: Ringvegen 200 Webadresse: Daglig leder/direktør: Øyvind Østeig Etablert år: 2001 Antall ansatte: 11 Kjernevirksomhet: Systemer og tjenester innen energieffektivisering og tekniske anlegg. Kundesegment: Eiere og utbyggere av boliger, næringsbygg samt offentlig infrastruktur. Næringsforeningen bør jobbe mest med: Tilrettelegge for vekst i de lokale næringsbedriftene gjennom tett samarbeid mellom næringsliv og kommune. Tromsø Mekaniske AS Besøksadresse: Skansegt. 1 Webadresse: Daglig leder/direktør: Åge Hansen Etablert år: 2005 (1848) Antall ansatte: 60 Kjernevirksomhet: Ombygging, reparasjon og vedlikehold av båter Kundesegment: Redere innenfor fiskeri, frakt og persontrafikk. En mindre del (ca. 10 prosent) til oljeindustrien. Bedriften er sertifisert i Achilles leverandørbase til oljeindustrien i Norge og Danmark. Bedriften er også registrert i Achilles leverandørregister for bygg- og anleggsnæringen, Start BANK

19 Returadresse: Næringsforeningen i Tromsøregionen, Postboks 464, 9255 Tromsø De største utfordringene for en nystartet bedrift kommer det første året. Med mulig unntak for det andre, tredje, femte og åttende. De største utfordringene for en nystartet bedrift kommer det første året. Med mulig unntak for det andre, tredje, femte og åttende. De fleste som starter noe eget opplever at utfordringene som starter står noe i kø, eget og de opplever slutter aldri at å ut- komme. ha Våre og har rådgivere program forstår som kan de bygges ulike ut behovene i takt med du måtte Våre rådgivere forstår de ulike behovene du måtte De fleste fordringene Kommer står man i kø, seg og gjennom de slutter det tøffe aldri første å komme. året bedriftens ha og har vekst, program slik at som du hele kan tiden bygges har verken ut i takt med vil man oppleve at også vekst og fremgang gir nye mer eller mindre enn du trenger. Mulighetene Kommer man seg gjennom det tøffe første året bedriftens vekst, slik at du hele tiden har verken oppgaver å bryne seg på. Men bevares, de fleste er mange. Det er en spennende reise, og vi vil man oppleve synes det at er gøy også å vokse. vekst Det og fremgang som er sikkert gir er nye at håper mer eller vi hører mindre fra deg. enn Vi er du vant trenger. til Norges Mulighetene oppgaver bedriftens å bryne behov seg på. til banktjenester Men bevares, også de forandrer fleste mest er mange. krevende Det bankkunder, en spennende uansett størrelse. reise, og vi synes det seg, er og gøy da å er vokse. det fint Det å være som kunde er sikkert hos en bank er at håper vi hører fra deg. Vi er vant til Norges bedriftens som behov kan hjelpe til banktjenester deg å vokse på også best mulig forandrer måte. DnB mest NOR. krevende Vi vil gjerne bankkunder, være med. uansett størrelse. seg, og da er det fint å være kunde hos en bank Vil du ta en prat? som kan hjelpe deg å vokse på best mulig måte. DnB NOR. Vi vil gjerne være med. Ring oss på 07700, valg 2, besøk nærmeste bedriftssenter i DnB NOR, eller registrer deg på så kontakter vi deg. Vil du ta en prat? Ring oss på 07700, valg 2, besøk nærmeste bedriftssenter i DnB NOR, eller registrer deg på så kontakter vi deg _186x236_Destørstefisker_mp.indd :46:14