Lebesby og Gamvik - felles kommunestyremøte
|
|
- Sandra Hetland
- 7 år siden
- Visninger:
Transkript
1 Advisory Kommunereformen Lebesby og Gamvik - felles kommunestyremøte, prosjektleder ()
2 Agenda 18:00 18:15 Velkommen og åpning av kommunestyremøtet, inkl. opprop. v/ordførerne 18:15 19:15 Presentasjon av utredningsrapport, v/, prosjektleder 19:15 19:30 Spørsmål til utredningen 19:30 19:45 Pause 19:45 20:00 Status for kommunereformen i Finnmark v/bente Larssen, Fylkesmannen i Finnmark 20:00 20:55 Politisk perspektiv på kommunereformen Spørsmål, kommentarer og politiske innlegg 20:55 21:00 Avslutning v/ordførerne
3 Bakgrunn for utredningen 1
4 Seksjon 1 Bakgrunn for utredningen Kommunereformen Regjeringens overordna mål med kommunereformen: Gode og likeverdige tjenester til innbyggerne. Helhetlig og samordnet samfunnsutvikling. Bærekraftig og robuste kommuner. Styrke lokaldemokratiet og gi større kommuner flere oppgaver. 2
5 Seksjon 1 Bakgrunn for utredningen Kommunereformen tidsplan 3
6 Seksjon 1 Bakgrunn for utredningen Kommunereformen tidsplan 4
7 Seksjon 1 Bakgrunn for utredningen Kommunereformen media og valgkamp 5
8 Seksjon 1 Bakgrunn for utredningen Kommunereformen frivillighet eller tvang? «Både regjeringen og stortingsflertallet har gitt uttrykk for at kommunereformen bygger på frivillighet og gode lokale prosesser. Unntak fra frivillighetsprinsippet kan likevel være aktuelt i helt spesielle situasjoner for at enkeltkommuner ikke skal kunne stanse endringer som er hensiktsmessige ut fra regionale hensyn» Jan Tore Sanner,
9 Seksjon 1 Bakgrunn for utredningen Kommunereformen tidsplan 7
10 Seksjon 1 Bakgrunn for utredningen Oppdraget «fremskaffe beslutningsgrunnlag og gjennomføre nødvendig utredningsarbeid.» «å utrede sammenslåing mellom de aktuelle kommunene.» «skissere konkrete løsninger for kommunesammenslåing» 8
11 Seksjon 1 Bakgrunn for utredningen Mål og forventninger Kommunene: Konsekvenser for tjenestetilbudet og innbyggerne viktigst. Et tydeligere bilde av hva kommunene skal si ja eller nei til. Få klare råd om hva som er til beste for Lebesby og Gamvik. Innblikk i hvordan en sammenslåing vil påvirke økonomien., Telemarksforskning og Burson Marsteller: Objektiv utredning og analyse uten påvirkning av kommunenes ønske om konklusjon. Faktabasert analyse og vurderinger basert på eksisterende datagrunnlag og nytt materiale. Tydelig og forståelig anbefaling med nyttige innspill til løsninger for kommunene. 9
12 Gode og likeverdige tjenester til innbyggerne 10
13 Seksjon 2 Gode og likeverdige tjenester til innbyggerne Vil en kommunesammenslåing legge til rette for gode og likeverdige tjenester? Regjeringen forventer at større kommuner med bedre kapasitet og kompetanse vil legge til rette for gode og likeverdige tjenester. Større fagmiljø skal gi mer stabile arbeidsmiljø, bredere kompetanse og portefølje, som særlig vil styrke spesialiserte tjenester 11
14 Seksjon 2 Gode og likeverdige tjenester til innbyggerne Kommunenes status og utfordringer Eksempel - relevant kompetanse Gamvik kommunes egenvurdering av kriteriet "relevant kompetanse" per tjenesteområde ved de ulike alternativene Lebesby kommunes egenvurdering av kriteriet "relevant kompetanse" per tjenesteområde ved de ulike alternativene 12
15 Seksjon 2 Gode og likeverdige tjenester til innbyggerne Forventede endringer ved kommunesammenslåing Generelt små forventninger til at sammenslåing vil endre utfordringsbildet i tjenesteproduksjonen. 13
16 Seksjon 2 Gode og likeverdige tjenester til innbyggerne Utfordringer og muligheter Største utfordring: administrasjon og styring, plan, kultur, kirke og grunnskole Største mulighet: administrasjon og styring, samt kommunehelse, hvor sammenslåing i en viss grad forventes å bidra til tilstrekkelig distanse og bedre kompetanse. Gamvik har i tillegg forventninger til utfordringer på planområdet kan løses gjennom sammenslåing. 14
17 Seksjon 2 Gode og likeverdige tjenester til innbyggerne Kommunenes forventinger Noe styrket kompetanse og mer tilstrekkelig distanse i behandling av saker - Distansen mellom saksbehandler og brukerne av tjenester vil bli større der det er nødvendig - Det kan etableres mer effektiv tjenesteproduksjon, avhengig av hvilken organisering som velges 15
18 Seksjon 2 Gode og likeverdige tjenester til innbyggerne Erfaring fra tidligere kommunesammenslåinger Kvaliteten på tjenestene er bedret på områder hvor det lykkes med å skape større fagmiljøer. Sparte ressurser på ledelse, administrasjon og felles-oppgaver, blir brukt på tjenesteproduksjon. De administrative tjenestene er blitt mer robuste. Harmonisering av tjenestenivået innenfor enkeltområder er krevende. Innbyggerne har ikke opplevd lokalisering og tilgjengelighet til tjenestene som et problem. Fordelene med en kommunesammenslåing ser ut til å være større enn ulempene. «Frivillige kommunesammenslutninger », TF-rapport nr. 258 (Brandtzæg) 16
19 Seksjon 2 Gode og likeverdige tjenester til innbyggerne Organisering av tjenesteproduksjon og myndighetsutøvelse Fire alternativer: 1. Samlokalisering av administrative oppgaver 2. Geografisk funksjonsdeling 3. Desentralisert administrasjon 4. Samlokalisering, men med lokale servicekontor 17
20 Seksjon 2 Gode og likeverdige tjenester til innbyggerne Samordning av administrasjon betyr ikke nødvendigvis fullstendig samlokalisering Kommunale arbeidsplasser viktig for lokalsamfunnene Funksjonsdeling reduserer negative konsekvenser Lokalisering av rådhus skaper følelsesmessig engasjement, men har begrenset praktisk betydning 18
21 Seksjon 2 Gode og likeverdige tjenester til innbyggerne Samordning av administrasjon betyr ikke nødvendigvis mindre tilgjengelige tjenester Stort potensial i digitalisering av søknadsbehandling og automatisert saksbehandling. Større grad av kommunikasjon gjennom nettsider og sosiale medier. Potensiell kostnadsreduksjon på 94%. Bedre tilgjengelighet og service for innbyggerne 19
22 Seksjon 2 Gode og likeverdige tjenester til innbyggerne Oppsummering tjenesteproduksjon og myndighetsutøvelse Vår anbefaling: Førstelinjetjenester lokaliseres som i dag. Mest sentrale administrative funksjoner samlokaliseres i nytt felles administrasjonssenter Funksjonsdeling av øvrige administrative tjenester. Kombineres med lokalt servicekontor og satsing på digitalisering og ny kommunikasjon Bruk av videokonferanseutstyr kan gi innbyggerne møte med saksbehandler nært eget bosted og gjøre det mindre viktig hvor saksbehandlerne sitter fysisk 20
23 Helhetlig og samordnet samfunnsutvikling 21
24 Seksjon 3 Helhetlig og samordnet samfunnsutvikling Folkemengde og befolkningsvekst Folkemengde 30. september 2015 % av SUM Rang. blant 428 kommuner Lebesby ,8 371 Norge Gamvik ,2 12,1 Gamvik ,2 390 Alternativet -3,3 SUM Lebesby ,1 Antall innbyggere i Lebesby og Gamvik, samt sum for nye «Nordkyn kommune» 30. september Befolkningsvekst i prosent for den enkelte kommune, sammenslåingsalternativet og Norge, fra Tallet bak kommunenavnet gir rangering blant landets 428 kommuner mht. vekst. 22
25 Seksjon 3 Helhetlig og samordnet samfunnsutvikling Framtidig befolkningsutvikling Nye Nordkyn kommune forventes av SSB å få en befolkningsvekst på 8 prosent fra 2015 til 2030, mens våre beregninger tilsier en nedgang. Mer positive forventninger for Gamvik enn Lebesby. Vekst Normal Vekst MMMM -6,2 Gamvik -7,2 Sammenslåingsalternativet -8,1 Lebesby 2,4 13,9 28,1 Norges befolkningsvekst , SSBs middelframskrivning (MMMM) og prognosene fra vår modell
26 Seksjon 3 Helhetlig og samordnet samfunnsutvikling Andel offentlige arbeidsplasser Høy andel offentlige arbeidsplasser i Lebesby, (nesten utelukkende kommunale) Har stor betydning for den totale sysselsettingen i kommunene Lebesby Gamvik 43, ,
27 Seksjon 3 Helhetlig og samordnet samfunnsutvikling Arbeidsmarkedsintegrasjon Arbeidsmarkedsintegrasjonen er summen av arbeidsplasser på et sted som det pendles inn til, og andelen av de sysselsatte på stedet som jobber i en annen kommune. Hvis man bor på et sted der arbeidsmarkedsintegrasjon er god, har man flere arbeidsmarkeder å velge i. Det gjør det enklere for en familie å flytte dit. Kvalsund Nesseby Tana Loppa Karasjok Lebesby Kautokeino Vardø Porsanger Vadsø Gamvik Nordkapp Hammerfest Berlevåg Måsøy Alta Hasvik Sør-Varanger Båtsfjord Finnmark 10,2 19,3 6,2 17,7 Innpendling Utpendling
28 Seksjon 3 Helhetlig og samordnet samfunnsutvikling Oppsummering av samfunnsutvikling Lebesby og Gamvik har samlet hatt en befolkningsnedgang på 3,3% siden Dette skyldes delvis ugunstige strukturelle betingelser (størrelse og beliggenhet), samt uheldig bransjestruktur. Viktig at kommunene klarer å øke bostedsatraktiviteten for å unngå befolkningsnedgang. Både Lebesby og Gamvik har netto utpendling. Ca 80% av innbyggerne jobber innenfor kommunens geografiske område. Lite pendling mellom kommunene. 26
29 Seksjon 3 Helhetlig og samordnet samfunnsutvikling Oppsummering av samfunnsutvikling Ut i fra bosettings-, arbeids- og pendlingsstatistikk kan ikke nødvendigvis Lebesby og Gamvik naturlig karakteriseres som et funksjonelt samfunnsutviklingsområde, slik ekspertutvalget definerer det. En sammenslått Nordkyn kommune vil fortsatt være liten i folketall. Likevel fordeler ved å slå seg sammen. Til tross for størrelsen vil kommunene stå sterkere sammen som regional aktør, enn hver for seg. Sammenslåing og samkjøring av resurser gir mulighet for mer effektivt utviklingsarbeid 27
30 Bærekraftige og robuste kommuner 28
31 Seksjon 4 Bærekraftige og robuste kommuner Økonomisk status Gamvik på ROBEK-lista. Hatt god utvikling med positivt netto driftsresultat i 2012 og 2013, men sliter med inndekning av tidligere opparbeidet underskudd. Begge kommunene har mer gjeld enn landets øvrige kommuner (uten Oslo) og KOSTRA-gruppe 6 Kun Lebesby har disposisjonsfond, dette utgjør i 2015 ca 21 mill. kr. Både Lebesby og Gamvik har høyeste sats på eiendomsskatt, både for verker og bruk og bolig/fritidseiendom. Lebesby har kun eiendomsskatt for bolig/fritidseiendom i Kjøllefjord. Ingen av kommunene framstår som spesielt robuste over tid, og er sårbare for inntektsendringer. Sammenslåing vil gjøre kommunene mer bærekraftig og robust enn hva hver av kommunene vil klare å oppnå for seg. 29
32 Seksjon 4 Bærekraftige og robuste kommuner Effektiviseringspotensial Administrasjon Statistisk klar sammenheng Erfaringsmessig enklest å realisere Påvirkes av administrativ struktur Tjenesteproduksjon Større potensial, men mer utfordrende Krevende å realisere Sammenhengen mellom administrasjonsutgifter og innbyggertall Kilde: KOSTRA 30
33 Seksjon 4 Bærekraftige og robuste kommuner Mulig effektiviseringsgevinster - administrasjon Innbyggere ( ) Netto driftsutgifter (kr per innb.) Netto driftsutgifter (1000 kr) Lebesby Gamvik Sum Landsgjennomsnittet Karlsøy Karasjok Gevinst/innsparing ved nivå tilsvarende Lebesby Gevinst/innsparing ved nivå tilsvarende Karlsøy/Karasjok Gevinst/innsparing ved nivå tilsvarende landsgjennomsnittet Administrasjonsutgifter 2013 og mulig innsparingspotensial pr. år. Kilde: KOSTRA (konsern) Potensiell gevinst gitt samme nivå som Karlsøy: kr. 14 mill. NB! Teoretisk beregning basert på KOSTRA-tall. Realisering tar tid og avhenger av valg av administrativ struktur. 31
34 Seksjon 4 Bærekraftige og robuste kommuner Kommunene kan nyte godt av regjeringens økonomiske insentiver Kommunesammenslåing kan gi betydelige økonomiske gevinster gjennom mulig effektivisering og ekstra overføringer fra Staten En sammenslått kommune vil motta engangsgangsutbetalinger på 25 mill. kr i forbindelse med sammenslåingen I mill. kr Økonomiske virkemidler (engangsstøtte) 25,0 Effekt frie inntekter år 1-15 (årlig) 3,7 Potensiell effektiviseringsgevinst administrasjon (årlig) 14,0 32
35 Seksjon 4 Bærekraftige og robuste kommuner Indirekte tvang? Varslet betydelige endringer i kommunenes inntektssystem fra Gir betydelig uforutsigbarhet for 0-kommunealternativet. Smådriftsulemper ikke lenger en ufrivillig kostnad? Også regionpolitiske virkemiddel blir en del av vurderingen, inkl. Nord-Norgetilskuddet og storbytilskuddet. Basistilskuddet fjernet? Inndelingstilskuddet sikrer dagens inntektsnivå i 15 år og forutsigbarhet i 20 år. NB! Gjelder kun kommuner som fatter vedtak om sammenslåing før
36 Seksjon 4 Bærekraftige og robuste kommuner Sammenslåing begrenset økonomisk gevinst, men større handlingsrom og fleksibilitet Sammenslåing gir «immunitet» mot endringer i inntektssystemet og økonomisk forutsigbarhet i 20 år Effektivisering i administrasjon og tjenesteproduksjonen kan gi større økonomisk handlingsrom En større kommune vil ha mer fleksibilitet og muligheter for tilpasninger, som kan gi bedre økonomistyring Større fagmiljø i økonomifaget kan også bidra til bedre og mer oversiktlig økonomistyring 34
37 Styrket lokaldemokrati og flere kommunale oppgaver 35
38 Seksjon 5 Styrket lokaldemokrati og flere kommunale oppgaver Kommunesammenslåingen kan gi større avstand mellom beslutningstakerne og innbyggerne Ved en sammenslåing vil det totale antallet kommunestyrerepresentanter bli redusert. Svekket geografisk representasjon? Den opplevde distansen mellom innbyggerne og politikerne kan øke. Økt reiseavstand kan bidra til redusert politisk engasjement. Større avstand kan gi andre politiske vedtak. Eks. spørsmål om tjenestestruktur og prioriteringer mellom tiltak i ulike deler av den nye kommunen. Frykt for utfordring med redusert identitet. 36
39 Seksjon 5 Styrket lokaldemokrati og flere kommunale oppgaver Kommunen som demokratisk arena Gamvik kommunes egenvurdering av kriteriet "Kommunen som demokratisk arena" Lebesby kommunes egenvurdering av kriteriet "Kommunen som demokratisk arena" Kommunene forventer økte lokaldemokratiske utfordringer ved en eventuell kommunesammenslåing. Mens Gamvik forventer noe høyere utfordringer med politisk deltakelse antar Lebesby at disse utfordringene skal bli noe mindre etter en sammenslåing. Forventer klart økte utfordringer knytta til identitet. 37
40 Seksjon 5 Styrket lokaldemokrati og flere kommunale oppgaver Valgloven tillater ikke forhåndsdefinert geografisk representasjon De politiske partiene må selv prioriterer geografisk representasjon i sine nominasjonsprosesser før kommunevalg Valgloven begrenser hvor mange kandidater hvert enkelt parti kan forhåndskumulere. For en ny sammenslått kommune på Nordkyn vil dette begrense seg til 4 eller 6 kandidater. 38
41 Seksjon 5 Styrket lokaldemokrati og flere kommunale oppgaver Nærdemokratiordninger kan hindre svekkelse av demokrati Tiltak for å styrke sivilsamfunn Tiltak for å styrke formelle nærdemokratiorgan 1. Frivillige organisasjoner med et bestemt geografisk nedslagsfelt Hva: Velforeninger, beboerforeninger Hvordan: Innbyggeraktivitet Ivareta interesser Fellesskap- og identitetsskapende Varierende relasjon til kommunen 2. Foreningsbasert lokalutvalgsmodell Hva: Grendeutvalg, lokalsamfunnsutvalg, utviklingslag Hvordan: Informasjon Initiativ Diskusjonsfora Bindeledd for folkelig engasjement og representative organer 3. Delegert ansvar for beslutninger og tjenester Hva: Bydeler/kommunedeler Hvordan: Utforming av budsjett Gjennomføring av tiltak Kommunelovens 12 gir kommunen relativt vidtgående fullmakter til å etablere nærdemokratiske ordninger av både type 2 og 3 i tabellen. 39
42 Seksjon 5 Styrket lokaldemokrati og flere kommunale oppgaver «Nye oppgaver kan styrke kommunene som politisk arena» Regjeringen åpnet for at enkelte ekstra oppgaver kan overføres større, sammenslåtte kommuner bl.a. tannhelse, rehabilitering, landbruksforvaltning, boligtiltak og psykiatri. Prinsippet om generalistkommuner ligger fast, kollektivtransport, skoleskyss kan overføres til de største kommunene. Videregående skoler kan bli aktuelt som forsøksordning. Nye Nordkyn kommune vil bli for liten til å overta slike oppgaver. Vil i liten grad kunne gi revitalisert engasjement for politikk i kommunene. 40
43 Seksjon 5 Styrket lokaldemokrati og flere kommunale oppgaver Sammenslåing kan utfordre lokaldemokratiet men mulig å forebygge negative konsekvenser. En sammenslåing vil gi noe større avstand mellom innbyggere og beslutningstakere geografisk og i representasjon. Frykt for økte utfordringer med identitet i en sammenslått kommune. De korte avstandene innad i Lebesby og Gamvik kan sammen med gode prosesser og målrettede tiltak likevel bidra til at det demokratiske perspektivet ikke svekkes nevneverdig. 41
44 Konklusjon og anbefalinger 42
45 Seksjon 6 Konklusjon og anbefalinger Konklusjon For å lykkes økonomisk er kommunene avhengig av å hente ut effektiviseringsgevinster, primært på administrasjon. Stort potensial, men de økonomiske gevinstene er ikke store nok til alene være et argument for sammenslåing. «Immunitet» mot endringer i inntektssystemet er et betydelig argument for sammenslåing. Lokaldemokratiet kan bli utfordret ved en sammenslåing. 43
46 Seksjon 6 Konklusjon og anbefalinger Konklusjon og anbefaling - Fordeler og ulemper Største ulemper ved en sammenslåing: Svakere politisk representasjon. Fare for noe redusert identitet. Opplevelse av en større avstand til politikere og saksbehandlere. Noe større geografisk avstand innad i kommunen. Største fordeler ved en sammenslåing: Økonomisk forutsigbarhet i 2o år. Noe større fagmiljø i de enkelte tjenestene Tilgang på noe mer spesialisert kompetanse Større økonomisk fleksibilitet Mulighet for å bli en sterkere regional aktør Flere av ulempene ved en sammenslåing kan forebygges gjennom tiltak for nærdemokrati, satsing på digitalisering og lokalt servicetorg Fordelene med en sammenslåing er større enn ulempene. Et naturlig geografisk område med overkommelige avstander og kulturelle likheter mellom kommunene danner et godt grunnlag for sammenslåing. 44
47 Seksjon 6 Konklusjon og anbefalinger Interkommunalt samarbeid alternativ til kommunesammenslåing? Kommunene vil ikke kunne oppnå like stor effekt som ved en kommunesammenslåing. Den økonomiske gevinsten vil være langt lavere enn ved sammenslåing Gjennomføring av økonomiske kutt blir mer krevende Utvidet interkommunalt samarbeid kan være relevant dersom kommunene ikke skulle bli enige om kommunesammenslåing, men er ikke et fullgodt alternativ til sammenslåing. 45
48 Seksjon 6 Konklusjon og anbefalinger Konklusjon og anbefaling «Vi anbefaler at utredningen følges opp i en ny prosess med Lebesby og Gamvik. Formålet med den videre prosessen bør være utarbeidelse av en intensjonsavtale om sammenslåing, som igjen kan ligge til grunn for reelle forhandlinger og prosess fram mot endelig beslutning innen juni 2016.» 46
49 Advisory Kommunereformen Lebesby og Gamvik - felles kommunestyremøte, prosjektleder ()
Utredning av Storkommunealternativet Balsfjord, Karlsøy, Lyngen, Storfjord og Tromsø.
Advisory 1 Utredning av Storkommunealternativet Balsfjord, Karlsøy, Lyngen, Storfjord og Tromsø. Seksjon 6 Konklusjon og anbefalinger 2 Innhold 1 Bakgrunn for utredningen 1 2 Gode og likeverdige tjenester
DetaljerForeløpige funn og erfaringer fra tidl. kommunesammenslåinger Felles KST-møte 11. august 2015
Advisory Foreløpige funn og erfaringer fra tidl. kommunesammenslåinger Felles KST-møte 1 Nye oppgaver til kommunene 1 2 Erfaringer fra andre kommunesammenslåinger og 4 foreløpige funn 3 Hva nå? Veien videre..
DetaljerNesset og Sunndal. Hovedpunkt fra Telemarksforskning sine rapporter
Nesset og Sunndal Hovedpunkt fra Telemarksforskning sine rapporter 3/18/2016 Delrapport 1: Helhetlig og samordnet samfunnsutvikling Befolkningsgrunnlag- og utvikling Alle kommunene* Nesset Sunndal Nesset/
DetaljerKommunereformen i Finnmark
Kommunereformen i Finnmark Status, forutsetninger og utfordringer Innlegg til Fagforbundets årskonferanse 18. mars 2015. v/prosessveileder Bente Larssen Overordnede mål for reformen Stortinget har sluttet
DetaljerNord-Troms 4 Utredning av kommunesammenslåing
Consulting Utredning av kommunesammenslåing Innhold Innhold 3 1 Gode og likeverdige tjenester til innbyggerne 5 2 Helhetlig og samordnet samfunnsutvikling 16 3 Bærekraftig og robust kommune 20 4 Styrket
DetaljerKommunereformen. Fylkesmannens faglige tilrådning til fremtidig kommunestruktur for Finnmark fylke
Kommunereformen Fylkesmannens faglige tilrådning til fremtidig kommunestruktur for Finnmark fylke AGENDA 1. Fylkesmannens mandat 2 Målene med reformen 3 Prosessen 4 Vurderingene kriterier 5 Status vedtak
DetaljerLEIRFJORD KOMMUNE SAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: Britt Jonassen Arkiv: 026 Arkivsaksnr.: 16/ Klageadgang: Nei
LEIRFJORD KOMMUNE SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: Britt Jonassen Arkiv: 026 Arkivsaksnr.: 16/552-12 Klageadgang: Nei KOMMUNEREFORM - ALTERNATIVET VEFSN OG LEIRFJORD Administrasjonssjefens innstilling: Rapporten
DetaljerVIDEREFØRING ELLER SAMMENSLÅING AV KOMMUNENE I GRENLAND. Konsekvenser og muligheter.
VIDEREFØRING ELLER SAMMENSLÅING AV KOMMUNENE I GRENLAND. Konsekvenser og muligheter. Utredning datert 14.12. 2015 fra Agenda Kaupang. Bakgrunn for høringen. Stortingets mål for reformen. Gode og likeverdige
DetaljerKommunereformen i Finnmark. Status, forutsetninger og utfordringer
Kommunereformen i Finnmark Status, forutsetninger og utfordringer Reformbehov Reformbehov 1: oppgavene er blitt for store for de minste kommunene Reformbehov 2: Mange byer har vokst ut over sine administrative
DetaljerAure som egen kommune. «Null-alternativet»
Aure som egen kommune «Null-alternativet» Sentrale mål for kommunereformen Bærekraftig og økonomisk robust kommune Helhetlig og samordnet samfunnsutvikling Gode og likeverdige tjenester Styrket lokaldemokrati
DetaljerKommunereformen i Øst-Finnmark. Folkemøte i Båtsfjord 21. april 2016
Kommunereformen i Øst-Finnmark Folkemøte i Båtsfjord 21. april 2016 Denne presentasjonen er kun ment som støtte til fremleggelse av prosjektets arbeid, og er ikke ment som selvstendig dokument uten tilhørende
DetaljerErfaringer med nærdemokratiske ordninger i Norden. April 2013
Erfaringer med nærdemokratiske ordninger i Norden April 2013 Problemstillinger Hva slags ordninger har vært prøvd ut, og hva har vært bakgrunnen og hensikten med dem? Hvordan har de ulike ordningene fungert
DetaljerMuligheter og utfordringer
Fortsatt egen kommune (0-alt.) Muligheter og utfordringer 1 : Agenda Hvorfor kommunesammenslåinger? Demografisk utvikling Økonomi Ekspertutvalgets kriterier Nye oppgaver for kommunene Interkommunale løsninger
DetaljerKommunereformen - Nord- Troms 4 - felles kommunestyremøte
Consulting Kommunereformen - Nord- Troms 4 - felles kommunestyremøte Bakgrunn - felles kommunestyremøte 3 1.1 Bakgrunn Kommunereformen regjeringens 10 kriterier 1. Tilstrekkelig kapasitet 2. Relevant kompetanse
DetaljerØkonomiske rammebetingelser i forbindelse med kommunereformen. Monika Olsen Leder budsjett og innkjøp Alta kommune
Økonomiske rammebetingelser i forbindelse med kommunereformen Monika Olsen Leder budsjett og innkjøp Alta kommune Økonomiske rammebetingelser i forbindelse med kommunereformen Kommunenes rammetilskudd
DetaljerStatus, forutsetninger og utfordringer ved prosessveileder Bente Larssen
Kommunereformen i Finnmark Status, forutsetninger og utfordringer ved prosessveileder Bente Larssen Kommunereformen Arbeidet med kommunereformen er godt i gang over hele landet. - Bakgrunn for reformen
DetaljerKommunereformen. Drammen kommune
Kommunereformen Drammen kommune Ganske historisk! nasjonal gjennomgang er vedtatt Drammen - Skoger 1964 Budsjett under 900 mill. i 1965 Mange nye oppgaver. Mange kommuner har en rekke utfordringer i dag:
DetaljerKommunereform i Finnmark, og i Øst-Finnmark
Kommunereform i Finnmark, og i Øst-Finnmark Status, forutsetninger og virkemidler Møte med Øst-Finnmark regionråd 9. februar 2015 v/prosessveileder Bente Larssen Overordnede mål for reformen Stortinget
DetaljerKommunereform i Finnmark
Kommunereform i Finnmark Status i Finnmark Virkemidler og verktøy i kommunereformen v/avdelingsdirektør Stian Lindgård Beskrivelse av reformen I Solberg-regjeringens tiltredelseserklæring finner vi de
DetaljerSaksfremlegg med innstilling
Saksbehandler: Trond Rognlid Saksnr.: 2016/168-3 Saksfremlegg med innstilling Utv.saksnr Utvalg Møtedato 14/16 Formannskapet 28.01.16 Kommunestyret Vedlegg 1 Høring - forslag til nytt inntektssystem for
DetaljerBakgrunnen. «Det gjennomføres en kommunereform, hvor det sørges for at nødvendige vedtak. blir fattet i perioden. Samarbeidsavtalen H, Frp, KrF, V
Bakgrunnen «Det gjennomføres en kommunereform, hvor det sørges for at nødvendige vedtak blir fattet i perioden. Samarbeidsavtalen H, Frp, KrF, V Bedre tjenester Mer makt og myndighet til større og sterkere
DetaljerErfaringer med nærdemokratiske ordninger i Norden. April 2013
Erfaringer med nærdemokratiske ordninger i Norden April 2013 Problemstillinger Hva slags ordninger har vært prøvd ut, og hva har vært bakgrunnen og hensikten med dem? Hvordan har de ulike ordningene fungert
DetaljerKommunereformen. Folkemøter 2 og 3 mai 2016 Rådhussalen, Straumen og Nordsia oppvekstsenter
Kommunereformen Folkemøter 2 og 3 mai 2016 Rådhussalen, Straumen og Nordsia oppvekstsenter Kommunereformen Presentasjonen belyser følgende hovedsaker; Stortinget har vedtatt at det skal gjennomføres en
DetaljerKommunereform i Finnmark
Kommunereform i Finnmark Status, forutsetninger og virkemidler Møte på Skaidi 16.- 17. februar 2015 Ved avdelingsdirektør Stian Lindgård og prosessveileder Bente Larssen Overordnede mål for reformen Stortinget
DetaljerKommunereformen og Nome kommune status quo eller fusjonering?
Kommunereformen og Nome kommune status quo eller fusjonering? Presentasjon for kommunestyret 23.04.15 Telemarksforsking, v/ Kjetil Lie 1 «Indrefileten» som er under lupen 2 Utredningsalternativene og -temaene
DetaljerSamfunnskonsekvenser ved endret kommunestruktur i Molde-regionen. Oppstartsmøte 17/10, forsker Anja Hjelseth
Samfunnskonsekvenser ved endret kommunestruktur i Molde-regionen Oppstartsmøte 17/10, forsker Anja Hjelseth 1 Agenda Gjennomgang av oppdraget: Oppdragsforståelse Gjennomføring Metode Bidrag fra kommunene
DetaljerKommunereformen veien videre. Fylkesmannens rolle
Kommunereformen veien videre Fylkesmannens rolle Innbyggertall 75.000 + Tromsø 20.000-25.000 Alta, Harstad 10.000-12.000 Sør-Varanger, Hammerfest, Lenvik 5.000-7.000 Vadsø, Balsfjord, Målselv, Nordreisa
DetaljerKonsekvenser av mulig sammenslåing av Bjugn og Ørland kommuner
Konsekvenser av mulig sammenslåing av Bjugn og Ørland kommuner Presentasjon på felles kommunestyremøte 12.6.2013 Bent Aslak Brandtzæg 1 Formål med utredningen Kartlegging av Status og utfordringer i kommunene
DetaljerForslag til nytt inntektssystem og konsekvenser ved kommunesammenslåing
Forslag til nytt inntektssystem og konsekvenser ved kommunesammenslåing 1) Bardu + Målselv 2) Bardu + Målselv + Sørreisa + Dyrøy 3) Målselv + Sørreisa + Tranøy + Torsken + Berg + Lenvik 4) Bardu + Salangen
DetaljerStatus, forutsetninger og utfordringer -Ressursgruppa for kommunereformen i Finnmark
Kommunereformen i Finnmark Status, forutsetninger og utfordringer -Ressursgruppa for kommunereformen i Finnmark Overordnede mål for reformen Stortinget har sluttet seg til følgende: Gode og likeverdige
DetaljerAgenda møte 26.03.2015
Agenda møte 26.03.2015 Bakgrunn for kommunereformen Presentasjon av kommunereform prosjektene som kommunen deltar i p.t. Likheter mellom prosjektene Ulikheter mellom prosjektene Evt. presentasjon av www.nykommune.no
DetaljerKan Meråker bestå som egen kommune?
Kan Meråker bestå som egen kommune? Presentasjon av utredningsrapport om selvstendighetsalternativet for Meråker kommune 14.4.2016 Roald Sand Trøndelag Forskning og Utvikling Kunnskap om kommunesektoren
DetaljerKommunereformen i Andøy
Kommunereformen i Andøy Folkemøte Andenes 8. juni kl. 18.00 20.30 i idrettshallen Folkemøte Dverberg 9. juni kl. 18.00 20.30 i Dverberg samfunnshus 1. Hvorfor kommunereform? Stortinget ga i forbindelse
DetaljerLevende lokalsamfunn - om Lokalutvalg i Fredrikstad
Levende lokalsamfunn - om Lokalutvalg i Fredrikstad Innlegg på konferanse om Fornyelse av Lokaldemokratiet 12. juni 2017 Agenda 1. Historie & bakgrunn for lokalsamfunnsmodellen 2. På vei mot en lokalutvalgsmodell
DetaljerKommunereform i Finnmark
Kommunereform i Finnmark Status, forutsetninger og virkemidler Møte med Ávjovárre urfolksregion 27. januar 2015. v/avdelingsdirektør Stian Lindgård og prosessveileder Bente Larssen Beskrivelse av reformen
Detaljer0-alternativet. Basert på rapporten fra Trøndelag forskning og utvikling. Februar 2016
0-alternativet Basert på rapporten fra Trøndelag forskning og utvikling. Februar 2016 Formålet med utredningen er å belyse fordeler og ulemper ved fortsatt selvstendighet med interkommunalt samarbeid for
DetaljerKommuneproposisjonen 2017
Kommunal- og moderniseringsdepartementet Kommuneproposisjonen 2017 Kommunal- og moderniseringsminister Jan Tore Sanner Agder 12.mai 2016 2 2015 - beste driftsresultat siden 2006 Prosent av driftsinntektene
DetaljerKommunereformen Nasjonal reform Regionale og lokale prosesser
Kommunereformen Nasjonal reform Regionale og lokale prosesser Prosess og utredning behov, bistand mal Seniorrådgivere Trude Mathisen og Sigrid Hynne Bakgrunn: Rådmannssamling i høstkonferansen og innspill
DetaljerKommunereformen og bakgrunn for utredning Felles KST-møte 11. august 2015
Advisory Kommunereformen og bakgrunn for utredning Felles KST-møte Om og prosjektteamet Kommunereformen og bakgrunn for utredning Felles KST-møte 1 Section 2 Vårt Team Kommunereformen og bakgrunn for utredning
DetaljerMØTEINNKALLING. Utvalg: FORMANNSKAPET Møtested: Lihøve (Formannskapssalen), kommunehuset, Leland Møtedato: Tid: 08:00-00:00
Leirfjord kommune MØTEINNKALLING Utvalg: FORMANNSKAPET Møtested: Lihøve (Formannskapssalen), kommunehuset, Leland Møtedato: 20.12.2016 Tid: 08:00-00:00 Det innkalles med dette til møte i Leirfjord formannskap.
DetaljerKommunereform i Folloregionen. Follorådet og Follomøtet 12. mai 2015
Kommunereform i Folloregionen Follorådet og Follomøtet 12. mai 2015 13.05.2015 2 Agenda Mandat og organisering av prosjektet Mål med kommunereformen Hvordan fremskaffe et godt kunnskapsgrunnlag? Hvilke
DetaljerSamlet vurdering «Meldal som egen kommune»
Samlet vurdering «Meldal som egen kommune» 1 Oppsummering poeng I tabellen under har vi oppsummert poengsummene «Meldal som egen kommune» har fått på hver av deltemaene. Vurderingene er best knyttet til
DetaljerKommunereformen Nasjonal reform Regionale og lokale prosesser
Kommunereformen Nasjonal reform Regionale og lokale prosesser Verran kommune 29. januar 2015 Seniorrådgivere Trude Mathisen og Sigrid Hynne Ca år 1900 I dag En øy 2 fylker 3 kommuner Nasjonal kommunereform
DetaljerGruppeoppgave 5 dag 2
Gruppeoppgave 5 dag 2 Fra forhandlingsutvalget 4. des ble følgende setninger notert ( ikke bearbeidet): Betre nærings- og samfunnsutvikling. Betre soliditet/større øk handlingsrom. Betre og likeverdige
DetaljerGrunnlag for å fortsette som egen kommune. (0-alternativet)
Grunnlag for å fortsette som egen kommune (0-alternativet) Innledning Denne utredningen skal forsøke å gi et bilde av hvordan Ørland kommune vil utvikle seg i fremtiden, hvis kommunen består som i dag.
DetaljerKommunereform. Utredning for alternativet Holtålen, Os og Røros. Felles tjenester lokal identitet?
Kommunereform Utredning for alternativet Holtålen, Os og Røros (Kort versjon) Felles tjenester lokal identitet? 1 Hva er kommunenes framtidige utfordringer? Demografisk utvikling: Både regionalt og lokalt
DetaljerØkonomiske effekter av kommunesammenslåing. Lister5 (Farsund + Flekkefjord + Lyngdal + Hægebostad + Kvinesdal)
Økonomiske effekter av kommunesammenslåing Lister5 (Farsund + Flekkefjord + Lyngdal + Hægebostad + Kvinesdal) 1 Økonomiske effekter av kommunesammenslåing Aktuelle problemstillinger: Hvordan vil rammeoverføringene
DetaljerKRAFTSENTERET ASKIM. Kommunereformen - endelig retningsvalg
Kommunereformen - endelig retningsvalg I denne saken skal det besluttes hvilken alternativ kommunesammenslutning det skal arbeides videre med fram til endelig avgjørelse i bystyret i juni dette år, og
DetaljerFylkesmannens tilråding om kommunestruktur i Telemark fylke
Saksbeh.: Per Dehli, 35586133 Vår dato 28.09.2016 Deres dato Vår ref. 2014/3968 Deres ref. Kommunal- og moderniseringsdepartementet Postboks 8112 Dep 0032 OSLO Fylkesmannens tilråding om kommunestruktur
DetaljerKommuneproposisjonen Kommunal- og moderniseringsdepartementet
Kommunal- og moderniseringsdepartementet Kommuneproposisjonen 2017 Arbeid Aktivitet Omstilling 3 2015 - beste driftsresultat for kommunene siden 2006 Prosent av driftsinntektene 6 5 4 3 2 1 0-1 2004 2005
DetaljerKommunereformen. Ordfører Marianne Grimstad Hansen
Kommunereformen Ordfører Marianne Grimstad Hansen Agenda Status kommunereformen I Sørum Hva er viktig for lag og foreninger? Oppfølging og etterarbeid etter møtet Oppdraget 1.Sørum kommune utreder følgende
Detaljer1. Brev fra Kommunal- og moderniseringsminister Jan Tore Sanner 26. august Kommunereform Meldingsdel i kommuneproposisjonen 2015 (Prop.
Side 1 SAMLET SAKSFRAMSTILLING Styre/råd/utvalg: Møtedato: Sak nr: KOMMUNESTYRET 13.11.2014 66/14 Arkivsaksnr.: 14/2478 Arkivnøkkel.: 034 &23 Saksbeh.: Else Marie Stuenæs KOMMUNEREFORMEN - OPPSTARTSSAK
DetaljerKommunereform et spørsmål om vilje - Utfordringene er mange. Ordfører Tore Opdal Hansen
Kommunereform et spørsmål om vilje - Utfordringene er mange Ordfører Tore Opdal Hansen Drammen: 50 år med Skoger Kommunesammenslåing Drammen kommune og Skoger kommune i 1964 50 år med endringer Budsjett
DetaljerKommuneproposisjonen 2017
Kommunal- og moderniseringsdepartementet Kommuneproposisjonen 2017 Statssekretær Per-Willy Amundsen Hotell Norge Høsbjør, 26. mai 2016 Arbeid Aktivitet Omstilling 3 2015 - beste driftsresultat for kommunene
DetaljerGrendemøter Nasjonal kommunereform
Grendemøter Nasjonal kommunereform Nasjonal kommunestrukturreform Alle kommuner skal delta i en prosess for gjennomgang av kommunestrukturen i Norge, jf. kommuneproposisjon 2015 Regjeringen mål: Gode og
DetaljerKommuneproposisjonen 2017
Kommunal- og moderniseringsdepartementet Kommuneproposisjonen 2017 Statssekretær Grete Ellingsen Steinkjer, 12. mai 2016 Arbeid Aktivitet Omstilling 3 2015 - beste driftsresultat for kommunene siden 2006
DetaljerHvorfor 4 folkemøter?
Folkemøter mai 2015 Hvorfor 4 folkemøter? Gi informasjon om reformen, grunnlag for best mulig begrunnede veivalg etter hvert Få i gang den gode diskusjonen Tidlig fase, mye uklart finne svarene senere
DetaljerUtredning av eventuelle endringer i kommunestrukturen i Glåmdalsregionen
Saknr. 14/1782-1 Saksbehandler: Gro Merete Lindgren Utredning av eventuelle endringer i kommunestrukturen i Glåmdalsregionen Innstilling til vedtak: Saken legges fram uten innstilling. Kongsvinger, 13.02.2014
DetaljerKommunereformen. Kommunestyret
Kommunereformen Kommunestyret 12.4.2016 Kommunereformen Presentasjonen belyser følgende hovedsaker; Stortinget har vedtatt at det skal gjennomføres en kommunereform. Sundvoldserklæringen Kommunene er anmodet
DetaljerEffektiviseringspotensial
Effektiviseringspotensial Det er klart at en kommunesammenslåing også kan gi grunnlag for å hente ut stordriftsfordeler gjennom mer effektiv administrasjon og tjenesteproduksjon. Erfaringene fra tidligere
DetaljerNullalternativet Hva skjer om vi fortsetter som egen kommune?
Nullalternativet Hva skjer om vi fortsetter som egen kommune? Noen betraktninger fra rådmannen Ingen objektiv analyse Finnes ingen anerkjent metodikk for å vurdere dette Temmelig enkle analyser hos andre
DetaljerKommunesammenslåing og konsekvenser
Kommunesammenslåing og konsekvenser Foredrag Kommunekonferansen - Politikk og Plan 31.1.2014 B Bent Aslak Brandtzæg 1 Historikk Framtidas kommunestruktur Nasjonalt prosjekt i regi av KRD og KS fra 2003
DetaljerKommunereform, veien videre. Kommunal- og moderniseringsdepartementet
Kommunereform, veien videre ET STERKERE LOKALDEMOKRATI 2014: Tiårig grunnskole, beredskap mot forurensing, bosetting av flyktninger, avfallshåndtering og avløp, kommuneleger, helsestasjon, somatiske sykehjem,
DetaljerAttraktiv hovedstad i Nord
Attraktiv hovedstad i Nord 50.200 innbyggere 3.800 ansatte Havørn på jakt Foto: Audun Rikardsen Politisk styring Bodø kommune 25 skoler 20 kommunale barnehager + 40 private 7 sykehjem/institusjoner 6
DetaljerSkal vi slå oss sammen?
Skal vi slå oss sammen? UTREDNING AV KOMMUNEREFORM INDRE NAMDAL Sammenslåing - et stort spørsmål med mange svar Uansett hva vi vurderer å slå sammen, det være seg gårdsbruk, bedrifter eller skoler, så
DetaljerKommuneproposisjonen 2017 RNB 2016
Kommunal- og moderniseringsdepartementet Kommuneproposisjonen 2017 RNB 2016 Kommunal- og moderniseringsminister Jan Tore Sanner 11. mai 2016 2 2015 - beste driftsresultat siden 2006 Prosent av driftsinntektene
DetaljerVelkommen! TIL FELLES FORMANNSKAPSMØTE 19.MAI 2015
Velkommen! TIL FELLES FORMANNSKAPSMØTE 19.MAI 2015 Agenda Velkommen v/jan Kristensen Gjennomgang av dokumentet «Lyngdal 4» Presentasjon av hovedkonklusjoner fra fylkesmannens rapport om økonomisk soliditet
DetaljerLokaldemokrati og kommunesammenslåing
4. Juni 2015 Lokaldemokrati og kommunesammenslåing Beat for beat Laholmen, Stømstad Bakgrunn: LA-21 en handlingsplan utviklet under FNs konferansen i Rio de Janeiro i 1992. «Lokal Agenda 21» handlet om
DetaljerInnledning på møte om kommunereformen
Innledning på møte om kommunereformen 06.09.16 Velkommen til dette møtet som arrangeres som et ledd i at vi arbeider med tilrådning overfor departementet i forbindelse med kommunereformen. Sigbjørn annonserte
DetaljerMandat styringsgruppen for kommunereform i Bodø kommune
Samfunnskontoret Særutskrift Dato Løpenr Arkivsaksnr Arkiv 16.12.2014 81408/2014 2014/3272 020 Saksnummer Utvalg Møtedato 14/257 Formannskapet 17.12.2014 Mandat styringsgruppen for kommunereform i Bodø
DetaljerFolkemøte i Re kommune Kommunereformen. Ved fylkesmann Erling Lae og fagdirektør Petter Lodden
Folkemøte i Re kommune 09.10.14 Kommunereformen Ved fylkesmann Erling Lae og fagdirektør Petter Lodden Det gjennomføres en kommunereform, hvor det sørges for at nødvendige vedtak blir fattet i perioden
DetaljerFakta-ark om kommunereformen Politisk aktualitetsnotat 4/2014
Fakta-ark om kommunereformen Politisk aktualitetsnotat 4/2014 Skrevet av: Senterpartiets Hovedorganisasjon post@sp.no www.sp.no Senterpartiet har blitt oppfordret til å utarbeide et fakta-ark for å orientere
DetaljerKommunereformprosessen Innherred
Kommunereformprosessen Innherred Kunnskapsinnhenting /kartlegging Interne drøftinger «Sonderinger» med andre Vedtak i hver kommune om ønsket retningsvalg Avklaring av utredningsalternativene fellesutr.
DetaljerKommunereformen - status og retningsvalg. Folkemøte
Kommunereformen - status og retningsvalg Folkemøte 14.01.2016 Program for kvelden Status/historikk kommunereformen Informasjon om alternativene for sammenslåing for Overhalla Øst eller Vest? Nytt inntektssystem
DetaljerNye oppgaver for kommunene. Lars-Erik Borge Institutt for samfunnsøkonomi, NTNU Vadsø,
Nye oppgaver for kommunene Lars-Erik Borge Institutt for samfunnsøkonomi, NTNU Vadsø, 21.01.15 Ekspertutvalget Utviklingen etter siste reform i kommunestrukturen Betydelig utvidelse av kommunenes oppgaver
DetaljerHvilke reelle valg har vi?
Midtre-Agder Hvilke reelle valg har vi? Utgangspunkt Det er flertall i Stortinget for å gjennomføre en kommunereform, jfr. kommuneøk.prp for 2015 Alle landets kommuner skal delta i prosesser med sikte
DetaljerKOMMUNEREFORM KUNNSKAPSINNHENTING
KOMMUNEREFORM KUNNSKAPSINNHENTING Kunnskapsinnhenting om kommunene Fosnes, Namdalseid, Namsos, Overhalla, Namsskogan, Røyrvik, Høylandet, Lierne, Grong, Flatanger og Osen som grunnlag for beslutninger
DetaljerFramtidas Oppland vekst i Næring og folketall. Næringsklima Demografi Ambisjoner
Framtidas Oppland vekst i Næring og folketall Næringsklima Demografi Ambisjoner Stortingets vedtatte mål i juni 2014: 1. Gode og likeverdige tjenester til innbyggerne 2. Helhetlig og samordnet samfunnsutvikling
DetaljerKommunestruktur i Lister
Kommunestruktur i Lister En grunnlagsutredning for videre arbeid med kommunereformen «Alle kommuner bør, uavhengig av størrelse, gjøre en særskilt vurdering av hvorvidt de utgjør et funksjonelt samfunnsutviklingsområde».
DetaljerKommunereform. Erna, Stein Ove, Karen og Even. R5, 14. mai Kommunal- og moderniseringsdepartementet
Kommunereform Erna, Stein Ove, Karen og Even R5, 14. mai 2014 Det gjennomføres en kommunereform, hvor det sørges for at nødvendige vedtak blir fattet i perioden. Samarbeidsavtalen H, Frp, KrF, V Bedre
DetaljerKommunereformen, Lebesby og Gamvik. Utredning av kommunesammenslåing
Kommunereformen, Lebesby og Gamvik Utredning av kommunesammenslåing 10. desember 2015 Gamvik kommune Postboks 174 9770 Mehamn 10. desember 2015 Nye Nordkyn kommune Kommunene Lebesby og Gamvik har tatt
DetaljerMøte med statsråd Sanner tirsdag 2. februar 2016
Møte med statsråd Sanner tirsdag 2. februar 2016 Fakta om Hole, Jevnaker og Ringerike Felles verdier for utredningen Gjensidig respekt for hverandres synspunkter og for de ulike boområdene i kommunene
DetaljerKommunene ble gjennom formannskapslovene i 1837 basert på inndelingen i prestegjeld. Norge ble delt inn i 392 kommuner
Vi trenger robuste kommuner tilpasset morgendagens utfordringer. Innbyggerne i hele landet skal ha gode barnehager, skoler og helsetjenester også i fremtiden. Kommunereform Stavanger-regionen næringsforening
DetaljerGruppedialog/refleksjon
Gruppedialog/refleksjon Tema: Hvordan komme i gang med- og gjennomføre kommunestruktur prosessen i Finnmark? Aktuelle problemstillinger og tilnærminger Hva er utfordringene? Intern organisering Hvordan
DetaljerFolketallsutviklingen i Troms og Finnmark i 2018
Februar 2019 Folketallsutviklingen i Troms og Finnmark i Det var 167 202 innbyggere i Troms, dette var en økning på 703 innbyggere fra 2017, eller 0,42 %. I Finnmark var det 75 863 innbyggere, dette var
DetaljerKommunereform. Kommunal- og moderniseringsdepartementet
Kommunereform Dagens situasjon 428 generalistkommuner Norske kommuner har ansvar for langt flere oppgaver enn mellomog søreuropeiske kommuner Over halvparten av kommunene har under 5000 innbyggere 2 1969-2014:
DetaljerUTREDNING AV VERRAN KOMMUNE SELVSTENDIGHETSALTERNATIVET. Kommunereformen
UTREDNING AV SELVSTENDIGHETSALTERNATIVET VERRAN KOMMUNE Kommunereformen PROSESS Kommunestyret sitt vedtak av mars 2014 Statsråd Sanner sin invitasjon til alle kommunene Vedtatt mandat, mars 2015 (4K, 4K+)
Detaljer1. Bakgrunn. 1.1. Regjeringens grunnlagsmateriale. 1.1.1. Ekspertutvalgets delrapport 1 mars 2014. 1.2. Forskning, statistikk og utredning
1. Bakgrunn 1.1. Regjeringens grunnlagsmateriale Ole Petter Håkon Kommunene, felles maler Samarbeid om løsningene Prosjektene hver for seg 1.1.1. Ekspertutvalgets delrapport 1 mars 2014 1.1.2. Ekspertutvalgets
DetaljerMøteinnkalling. Kvænangen formannskap. Eventuelt forfall må meldes snarest på tlf. 77 77 88 00. Vararepresentanter møter etter nærmere beskjed.
Møteinnkalling Kvænangen formannskap Utvalg: Møtested: Kommunehuset Dato: 27.01.2016 Tidspunkt: 09:00 Eventuelt forfall må meldes snarest på tlf. 77 77 88 00. Vararepresentanter møter etter nærmere beskjed.
DetaljerSaksbehandler: Ulla Nordgarden Arkiv: 020 &23 Arkivsaksnr.: 16/ Dato: *
DRAMMEN KOMMUNE SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: Ulla Nordgarden Arkiv: 020 &23 Arkivsaksnr.: 16/3373-5 Dato: * Kommunereform - søknad om å danne en ny kommune â INNSTILLING TIL: Rådmannens forslag til vedtak:
DetaljerGLÅMDAL REGIONRÅD: Utredning av kommunestruktur. Kongsvinger 15. oktober 2015
GLÅMDAL REGIONRÅD: Utredning av kommunestruktur Kongsvinger 15. oktober 2015 Agenda Mandat Beslutningskriterier Analyse av scenarier 0-alternativet En Glåmdalkommune Tre kommuner i Glåmdalen To kommuner
DetaljerSAKSDOKUMENT MØTEINNKALLING. Økonomiutvalget har møte. den 17.10.2014 kl. 10:00. i Formannskapssalen
SAKSDOKUMENT MØTEINNKALLING Økonomiutvalget har møte den 17.10.2014 kl. 10:00 i Formannskapssalen Eventuelle forfall meldes til tlf. 78 45 51 96 eller Epost: postps@alta.kommune.no Varamedlemmer møter
DetaljerKriterierfor god kommunestruktur
Kriterierfor god kommunestruktur 1. Tilstrekkelig kapasitet 2. Relevant kompetanse 3. Tilstrekkelig kompetanse 4. Effektiv tjenesteproduksjon 5. Økonomisk soliditet 6. Valgfrihet 7. Funksjonelle samfunnsutviklingsområder
DetaljerKåfjord, Lyngen og Storfjord. Utredning av Lyngenfjordmodellen
Kåfjord, Lyngen og Storfjord Utredning av Lyngenfjordmodellen 15. oktober 2015 Lyngen kommune Strandveien 24 9060 Lyngseidet 15. oktober 2015 Lyngenfjordmodellen et naturlig valg med felles kultur og historie
DetaljerFramtidig utfordringsbilde i Nord-Østerdal - sett fra Fylkesmannen
Kommunestyrene i Nord-Østerdal Vår dato Vår referanse 02.05.2016 2014/4675 Saksbehandler, innvalgstelefon Arkivnr. Deres referanse Marit Gilleberg, 62 55 10 44 331.9 --- Framtidig utfordringsbilde i Nord-Østerdal
DetaljerKommunereform i Finnmark
Kommunereform i Finnmark Status, forutsetninger og virkemidler Sør-Varanger kommune - ledersamling 20. februar 2015 Ved prosessveileder Bente Larssen Utviklingen etter siste reform i kommunestrukturen
DetaljerKommunereform et spørsmål om vilje - Utfordringene er mange. Ordfører Tore Opdal Hansen
Kommunereform et spørsmål om vilje - Utfordringene er mange Ordfører Tore Opdal Hansen Drammen: 50 år med Skoger Kommunesammenslåing Drammen kommune og Skoger kommune i 1964 50 år med endringer Budsjett
DetaljerLokaldemokrati og kommunestørrelse. Forsker Anja Hjelseth, Revetal 26.01.15
Lokaldemokrati og kommunestørrelse Forsker Anja Hjelseth, Revetal 26.01.15 1 Innhold Fordeler og ulemper ved lokaldemokratiet i små og store kommuner Erfaringer fra tidligere kommunesammenslåinger Norge
DetaljerRÅDGIVENDE FOLKEAVSTEMMING
RÅDGIVENDE FOLKEAVSTEMMING Torsdag 2. juni 2016 Terje Haugen Skal vi ha de samme kommunegrensene som før eller slå oss sammen med Alta og eventuelt Kvænangen? STØRRE KOMMUNER Loppa, Alta og eventuelt Kvænangen.
DetaljerTilbud til kommunene om «mal for avsluttende saksframlegg om kommunereformen»
Trondheim, 09. mai 2016 Tilbud til kommunene om «mal for avsluttende saksframlegg om kommunereformen» Kommentarer og leseveiledning fra Fylkesmannen Gjennom brev til alle kommunene fra Fylkesmannen 1.
Detaljer