Vefsn kommune og Mosjøen sykehus er store og viktige arbeidsplasser.

Transkript

1 KONSEKVENSUTREDNING GRANÅSEN SAMFUNN Begrepet SAMFUNN i denne sammenhengen må PRIMÆRT forstås som Vefsn kommune. I andre omgang vil de nærmeste kommunene på Helgeland bli påvirket av aktivitetene gjennom økt tilgang på jobb-muligheter både for den enkelte og for leverandørindustrien. 1. BESKRIVELSE AV NÅ-SITUASJONEN 1.1 VEFSN; YRKES- OG NÆRINSLIV Hjørnesteinsbedriften Alcoa Aluminium Mosjøen, (tidligere Elkem Aluminium Mosjøen) som startet i 1958 med tilknyttede industrielle leverandør- og service-foretak er sentral i Mosjøen. Siste skudd på stammen er Mosjøen Anode som startet produksjon av anoder til elektrolyseovnene til verkene i Mosjøen og på Island i Totalt utgjør dette over 500 industrirelaterte arbeidsplasser. De siste 10 årene har Vefsn mistet mange industrielle arbeidsplasser, gjennom strukturelle omorganiseringer i TINE og NordNorsk Salgslag/Gilde har betydelig antall arbeidsplasser innenfor meieri og slakteri gått tapt / blitt flyttet ut av kommunen. Mosjøen Veveri har gått konkurs og Bergene Holm sitt høvleri- og sagbruk er nedlagt. Mosjøen er et regionsenter med videregående skoler men har foreløpig ingen høyere utdanningsinstitusjoner. Byen er et handelssenter med godt utvalg av forretninger, - likevel er byen en klar lillebror til Mo i Rana som de senere årene har hatt etableringer av flere store landsomfattende handelskjeder. Helgelandskraft har sitt hovedsete i Mosjøen Vefsn kommune og Mosjøen sykehus er store og viktige arbeidsplasser. 1.2 HELGELAND YRKES- OG NÆRINGSLIV Rana (Mo i Rana) er største kommune på Helgeland målt i antall innbyggere, deretter kommer Vefsn (Mosjøen), Brønnøy (Brønnøysund) og Alstahaug (Sandnessjøen). Næringslivet i disse tre byene er variert men har betydelig innslag av industri i Rana, olje&gass-relaterte aktiviteter har begynt å ta seg opp på alle plassene, mens kyststedene og øvrige kommuner i området har betydelig verdiskapning innenfor lakseoppdrett og videreforedling av oppdrettsfisk. Verksteds- og verftsindustrien som tidligere var linket opp mot stedlig virksomhet har etter hvert vridd deler av virksomheten sin mot offshore-aktivitetene utenfor Helgelandskysten. Videregående skoler finnes med ulikt tilbud i alle byene, - men det er foreløpig bare Nesna som har høyskoleutdanning på Helgeland.

2 1.3 HELGELAND BEFOLKNING OG BEFOLKNINGSUTVIKLING Tabellene nedenfor er gjengivelser fra SSBs statistikker og prognoser for befolkning og sannsynlig utvikling fram til 2030 dvs de nærmeste 20årene. Begrepet Helgeland er satt i hermetegn pga at vi kun har brukt de nærmeste kommunene til Vefsn, dvs Rana, Alstahaug, Leirfjord, Grane og Hemnes som det er naturlig å tenke rekruttering til arbeid i Granåsen dolomittbrudd i fra. Utvikling fra prognose 2030, Helgeland i %-andel sammenlikning Helgeland Nordland 22,81 22,86 22,35 Nordland Norge 6,08 4,86 4,13 Helgeland Norge 1,39 1,11 0,92 Helgeland Oslo 11,91 9,21 7,00 SSB har laget ulike framtidsscenarier for befolkningsutviklingen de nærmeste 20 år, vi gjengir her tall fra Middel nasjonal vekst alternativet, både for andel av befolkningen over 67år og andel av befolkningen i arbeidsfør alder Kommune - %-andel av befolkningen over 67år Vefsn 15,65 18,84 21,76 Rana 14,43 17,82 21,68 Alstahaug 13,22 20,58 26,43 Brønnøy 13,50 17,42 21,34 Grane 18,25 22,05 23,81 Hemnes 17,52 21,09 23,00 Leirfjord 15,70 18,45 24,21 Helgelandssnitt 15,47 16,75 23,18 Nordland 14,91 18,65 22,14 Norge 12,87 15,31 17,68 Oslo 10,19 11,05 12,51 Bergen 12,32 13,84 15,84 Trondheim 10,88 12,79 14,63 Stavanger 10,27 12,16 14,65 Bodø 11,00 13,81 16,87 Oversikten viser klart og tydelig at Helgeland er ganske likt som resten av Nordland når det gjelder andel eldre i befolkningen, både før, nå og i framtiden. Det interessante er å se forskjellene i forhold til hele kongeriket og spesielt til de store byene forskjellene er betydelige allerede nå og forgubbingen av utkant-norge kommer til å

3 eksplodere sammenliknet med sentrale strøk. Kommune - %-andel av befolkningen 16-66år = PRODUKTIV ALDER Vefsn 65,63 63,50 60,18 Rana 65,54 63,68 59,56 Alstahaug 67,30 62,30 57,22 Brønnøy 65,17 63,47 59,71 Grane 63,70 61,16 58,41 Hemnes 62,48 59,70 57,18 Leirfjord 66,17 63,90 57,85 Helgeland 65,14 62,53 58,59 Nordland 65,44 62,99 59,34 Norge 66,93 65,02 62,83 Oslo 71,62 69,73 68,60 Bergen 68,10 66,63 64,72 Trondheim 69,63 67,36 65,55 Stavanger 69,09 67,06 64,99 Bodø 74,32 65,78 62,84 Oversikten, hentet fra SSBs statistikker og MMMM-prognosen viser klart at vi blir forholdsvis færre i arbeidsfør alder over hele landet. Det leses også klart at utviklingen er dramatisk mye verre på Helgeland og i Nordland enn i landet generelt og i storbyene spesielt. Litt tallmagi viser at andelen personer i alderen over 16 år, dvs både arbeidsføre (16-66) og pensjonister er rimelig stabil på rundt 80% uavhengig av del av landet vi opererer i. I klartekst betyr dette at andelen pensjonister (>66år) øker med 6,6% på Helgeland mens økningen er 5,2% i byene. Storbyene kommer ned på nivået ca 65% i yrkesfør alder som vi har på Helgeland i dag ca i år P det tidspunktet er Helgeland på 58,6% i yrkesaktiv alder. Kortversjonen av befolkningsutviklingen i Nordland generelt og Helgeland spesielt preges av fraflytting, sentralisering og forgubbing. Ungdommene våre utdanner seg i storbyene til et nivå som vanskeliggjør retur, spesielt dersom de stifter familie med en person på tilsvarende utdanningsnivå, - da må det være attraktive jobber til to høyt utdannende i samme kommune/region som er ledige samtidig i tillegg til at fritids-aktiviteter osv skal passe. SSB har utarbeidet prognoser for alle fylker mht folketallsutvikling. Dette er dyster lesning for Nordland. For perioden forventes Norges befolkning å øke fra 4,9 6,2 millioner; 28%. Nordland vil i samme perioden øke fra ; 2,5%, relativt sett er dette en reduksjon på 0,7% i forhold til Norge som helhet, - den største tilbakegangen av alle fylker

4 1.4 NORGE YRKES- og NÆRINGSLIV Etableringen av dolomittdagbrudd i Granåsen, Vefsn i Nordland påvirker i liten grad situasjonen i Norge. En økning i antall sysselsatte med 100 personer for Norge som nasjon er tilnærmet uten betydning. Norge har en arbeidsstyrke på ca 2,6 millioner yrkesutøvere (2010) hvorav ledigheten siden 2005 har vært fallende fra et nivå på nesten 5% til nå å ha stabilisert seg på i overkant av 3%. Dette betyr at 2600 sysselsatte utgjør 0,1% opp eller ned på arbeidsløshetsstatistikken. 100 nye direkte arbeidsplasser blir ikke synlig i denne målestokken, - selv ikke om vi tar med effekten av indirekte arbeidsplasser, dvs 2,5 indirekte på hver industriarbeidsplass blir tallene synlige i statistikken. Ledigheten for menn og kvinner i perioden har gått nedover se vedlagte tabell. Nordland lå i begynnelsen av perioden høyt på statistikken, høyere ledighet både for menn og kvinner enn landsgjennomsnittet for fylkene. De siste årene er ledigheten for begge kjønn gått ned slik at fylket for 2010 var akkurat på landsgjennomsnittet. Disse 3,4% for menn og 2,2% for kvinner utgjør likevel ca 9000 personer i Nordland fylke. I denne sammenhengen vil omkring 100 direkte industrielle arbeidsplasser og 250 indirekte i tillegg, dvs totalt 350 arbeidsplasser på ett prosjekt være betydelig, en nedgang på ca 4% av det nivået fylket har ligget på. Kanskje det vil bli underskudd på mannskap til et slikt steinbrudd? Sysselsettingen i Norge er jevnt over god. Målt i ledighetstall var det i ,5% ledige. Dette tallet gikk i perioden ned til ca 2,0% og tilbake til 3% i 2010 for landet som helhet. I samme periode hadde Nordland fylke en nedgang fra 4,4% i 2005, var nede i 2,2% i peroiden og tilbake på landsgjennonsninttet (2,8%) i Helgelandskommunene hadde 4,5% ledighet i 2005, var nede på 2,2% i perioden og ligger litt høyere enn landsgjennomsninttet i 2010 med 2,9%. Tendensen er at det er forholdsvis betydelig flere ledige menn enn kvinner, dette gjelder både for Norge og for Helgeland 2. MULIGHETER PGA DOLOMITTBRUDD I GRANÅSEN 2.1 DOLOMITTBRUDD BETYDNING FOR DIREKTE ARBEIDSPLASSER Hvordan og hvor stor virkning dette dagbruddet vil få er primært avhengig av hvor stort volum Normin Mine as klarer å selge / eksportere. Tradisjonelt er dolomittmarkedet i verden bare ca 10% av kalksteinsmarkedet som eksempelvis Brønnøy Kalk i Velfjorden driver i. En fordel i Granåsen kan være at det også er betydelige ressurser av kalkstein i området, - selv om disse enda ikke er dokumentert verken i kvalitet eller mengde.

5 Brønnøy Kalk hadde før finanskrisen en årsproduksjon på 2,2mill tonn/år. For å billedliggjøre Granåsens betydning i direkte antall arbeidsplasser antar vi at vi på litt sikt klarer å nå opp i 1,0mill tonn/år, dvs ca 45 % av volumet til Brønnøy Kalk. Høsten 2009 var det engasjert ca 100 personer i Velfjorden, dette inkluderer alle som medvirker til driften, - enten det er direkte i bruddet, transport, verksted, laboratorium, regnskap, administrasjon, personal, - uavhengig om de er ansatte i Brønnøy Kalk as eller jobber i innleide/samarbeidende firma. Antydningsvis kan 1mill tonn/år i Granåsen komme til å kreve 40-70personer, - avhengig av hva ressursene skal brukes til og hvilke ressurser det blir startet drift på. Det store spennet i antall involverte kommer av ulike krav til renhet og dermed arbeidsomfanget mht bearbeiding, dokumentasjon osv. som er ganske annerledes dersom den skal brukes i produksjon av glass, fyllstoff i maling/lakk/plast/tannpasta enn om den skal benyttes til produksjon av sement eller magnesium-metall. 2.2 DOLOMITTBRUDD MULIGHETER FOR NEDSTRØMS ARBEIDSPLASSER Dersom det skulle vise seg mulig å etablere en eller flere av de nedenfor stående industrielle virksomhetene lokalt på Helgeland ville dette medføre betydelig antall arbeidsplasser i en region som har slitt med nedlegging av eksisterende bedrifter (Mosjøen Veveri, Meieriene både i Rana og Vefsn, Rukki Profiler i Rana og Bergene Holm sagbruk i Mosjøen). I tillegg kommer Gilde Nord Norsk Salgslag som har gjennomført en rasjonalisering av sine slakterier og etablert et nytt stort anlegg i Hemnes kommune, - dette gjorde at Vefsn kommune tapte 60 industrielle arbeidsplasser KALSINERINGSVERK Dersom etableringen av dolomittbruddet lar seg realisere i en størrelsesorden som nevnt over, - eller aller helst større KAN dette åpne for lokale nedstrøms aktiviteter. Vi vet allerede at dolomitten i Granåsen er av meget god kvalitet på betydelige deler av forekomsten. NGU (Trondheim) og Dolomittwerke (Tyskland) har gjennom in situ forsøk dokumentert at dolomitten egner seg til kalsinering, dvs brenning med tilførsel av fossil energi (for eksempel spillolje, gamle bildekk, plastsøppel osv) uten å gå i oppløsning. Kalsinering (brenning) vil redusere vekten av dolomitten med ca 50% -( avbrenning av CO2 som både dolomitt og kalkstein teoretisk inneholder 47,7% av) - noe som selvsagt tilsier betydelig mindre transportvekt og dermed større volum pr semitrailer som går til utskiping. Dersom et kalsineringsverk plasseres i umiddelbar nærhet av dagbruddet, ville transportbehovet til havna bli betydelig redusert. Et kalsineringsverk kan utgjøre direkte arbeidsplasser avhengig av tonnasjen som skal produseres. Produksjonen av dolomitt i Seljelia (Elsfjord) går for det meste til kalsinering i Rana og deretter inn i produksjonen ved Celsa Armeringsstål as som slaggdanner.

6 2.2.2 MAGNESIUMVERK Verdensproduksjonen av magnesium var i 2008 ca tonn primær metall, - dvs rent metall utvunnet fra malm som i dette tilfellet kalles magensiumoksid, - helt analogt som aluminiumsoksid er råstoffet til elektrolyseframstilling av aluminium, for eksempel ved Alcoa Mosjøen ANS. Et annet viktig faktum i denne sammenhengen er at Kina og Russland sammen produserer 85% av all primærmagnesium i verden etter at Hydro la ned sine fabrikken på Herøya, Porsgrunn i 2002 og Becanqor i Canada i Hydro har nå begynt å sikre seg råvarer til sin industri, blant annet har de kjøpt opp Vale pga sistnevntes eierskap i forhold til reserver av bauxitt som er jordarten som inneholder aluminiumsoksid. Alcoa har vurdert ulike kilder til å skaffe seg tilgang på råvarer til sin produksjon, blant annet i Canada 3000km fra sjø, i Egypt og gjenåpning av tidligere magnesiumproduksjon som ble nedlagt for mer enn 15år siden.. Alcoa har beregnet at behovet for aluminium i verden vil øke fra 2005-nivået som var 30mill tonn til ca 62mill tonn i Dersom dette slår til er det overhengende sannsynlig at også behovet for magnesium, legeringsmetall til aluminiumsindustrien, vil øke med prosentvis samme mengde, dvs nesten en dobling. Hittil har Alcoas prognose slått til mht aluminiumsproduksjon, - den passerte 40mill tonn i Magnesiumverk finnes i mange forskjellige størrelser rundt omkring i verden, typisk enhet de senere år har vært 44000tonn/år, eller helst det doble. Fenomenet dobling er typisk for industrietableringer i dag; ref. størrelsen på nye aluminiumsverk som er bygd de senere år. Qatalum, aluminiumsverket som Hydro er deleier av i Qatar, ble satt i produksjon i 2009 har, i første byggetrinn av to like, en årsproduksjon på tonn, - fullt utbygd blir dette da nesten 1,2 mill tonn/år. Til sammenlikning er verket i Mosjøen på tonn dvs 16 %. Det er sannsynlig at en større aktør i magnesium ønsker å etablere et tonn magnesiumverk dersom råvaretilgangen tilsier denne kapasiteten og tilstrekkelig ressurstilgang i 30-40år. Forekomsten i Granåsen er en av svært få i verden som er så stor at råvarebehovet kan dekkes i et økonomisk tilstrekkelig langt perspektiv til å forsvare en slik investering. Forbruket av dolomitt i et tonn MAGVERK ville ligge på ca tonn/år. Forekomsten i Granåsen er estimert av NGU til å være mill tonn, - dvs ressurser til hundre års drift! Et tonn magnesiumverk vil kreve i størrelsesorden 500 direkte arbeidsplasser SEMENTFABRIKK I Granåsen finnes betydelige mengder av kalkstein i tillegg til gabbro og dolomitt. Kalkstein

7 er det mest vanlige råstoffet for framstilling av sement, men dolomitt kan også under visse forutsetninger i en viss grad benyttes. I 2007 ble det i Norge produsert 1,7 mill tonn Portlands-sement av Norcem på anleggene i Brevik og Kjøpsvik. I 2009 var dette økt til 1,9mill tonn. Eksporten har variert fra ca 25% til bare 5-7% de siste årene. Samtidig har Cemex begynt å importere sement til Norge ca tonn i I Europa og spesielt i Asia var det før finanskrisen betydelig mangel på sement. Underdekningen i Europa i 2007 var på ca 32mill tonn. Dette representerer et betydelig volum som etter hvert som utviklingen i Østen / Kina griper om seg kan bli vanskelig/dyrt å importere til Europa. Slik den rødgrønne regjeringen i Norge i dag handterer problemstillingen rundt CO2-utslipp i forbindelse med industriell utnyttelse av Norges gass-ressurser i Nordsjøen og Norskehavet kan dette bli en vanskelig sak. Produksjon av sement medfører at det frigjøres kg CO2 for hvert tonn sement som produseres. Men dersom det etter hvert går opp for politikerene at utslipp av CO2 fra bruk av gass som energi ikke gir mindre utslipp dersom gassen først sendes til Europa i rør for deretter å komme tilbake til Norge i strømkabel, men derimot forbruker 15-20% av energien til transport av gass og strøm, - så kan det også være mulighet for industriell bruk av gassen og dermed økt produksjon av sement i Norge. En sementfabrikk, avhengig av størrelse kan gi fra direkte arbeidsplasser. Om det er interesse for å etablere flere sementfabrikker i Norge har vi ikke sjekket ANNEN NEDSTRØMS INDUSTRI BASERT PÅ GOLOMITT Det kan tenkes og spekuleres i mange andre bruksmåter av dolomitten og kalksteinen fra Granåsen lokalt; Glass ca 4-5% dolomittandel i plane glass Isolasjon ca 40-50% dolomittråvare i Rockwool steinull Ildfast stein - hovedråvare Hvit betong- tilslaget utgjør ca 1,9 av 2,4tonn/m3 betong, dvs ca 75% andel Hvitt tilslag til asfalt tilslaget utgjør 2,12-2,15 av 2,2tonn/m3 asfalt, dvs 96-98% andel Stål og annen metallframstilling slaggdanner, Celsa Armeringsstål bruker 3tonn kalk- og dolomittstein pr 90tonn stål, dvs 3,3% Hvor mange arbeidsplasser de ulike mulighetene kan gi lokalt har vi ikke funnet det riktig å gå nærmere inn på, - det blir spekulasjoner med for mange usikre parametre involvert. 2.3 SAMFUNNSMESSIG RINGVIRKNING AV INDUSTRIARBEIDSPLASSER Fra ulike prosjekter, bransjer, tidsperioder og fylker opereres det med ulike tall for beregningsmessig effekt på det øvrige næringsliv når det er snakk om industriell etablering. I de fleste tilfellene er det snakk om at EN industriarbeidsplass fører med seg TO TRE arbeidsplasser i service-næringene. For enkelthets skyld bruker vi forholdstallet 1:2, som er et konservativt anslag.

8 2.3.1 \BEREGNINGSMESSIG KONSEKVENSER DIREKTE OG INDIREKTE Avhengig om vi klarer å skaffe tilstrekkelig interesse om produktene fra Granåsen kan dette gi ulike virkninger på sysselsettingen. Hvor etterspørselen kommer fra, om det er direkte eksport eller viderebearbeiding i regionen og til hvilket formål ressursene skal brukes vil sterkest påvirke betydningen for samfunnet SYSSELSETTINGSVIRKNINGER ANTALL ARBEIDSPLASSER Etablering Direkte Indirekte Sum Dolomittbrudd, 1 mill tonn Dolomittbrudd, 2 mill tonn * Dolomittbrudd, 3mill tonn Kalsineringsverk, 0,5mill tonn * Kalsineringsverk, 1,0mill tonn Kalsineringsverk, 2,0mill tonn Magnesiumverk, 44T tonn Magnesiumverk, 88T tonn Sementfabrikk, 0,5 mill tonn * Sementfabrikk 1,0mill tonn Det er viktig å poengtere at dette er omtrentlige anslag og at det ikke er sannsynlig at det går an å summere de største i hver kategori for derigjennom å få hyggelige tall. Bare etableringen av et dolomittbrudd i den minste skalaen er en stor arbeidsplass og en betydelig sysselsettingseffekt i regionen. Det absolutt mest ambisiøse vi tør håpe på er en summering av de etableringene merket med *; dolomittbrudd på 2 mill tonn/år, kalsineringsverk på o,5 mill tonn og en industriell videreforedling av dette i Vefsn. Summert ville dette medføre direkte og indirekte arbeidsplasser, akkumulert til arbeidsplasser i regionen. Det ville være formidabelt for næringslivet på Helgeland og Vefsn spesielt dersom dolomitten i Granåsen kunne avstedkomme slike konsekvenser. Vi velger i fortsettelsen kun å vurdere de minste alternativene for dolomittbruddet, - nemlig 1,o og 2,0mill tonn/år over kai. Dette fordi dette er de definitivt mest realistiske mulighetene

9 innefor en tidshorisont på 5-10år, all den tid det går 3-4år før det er mulig å starte i stor stil pga avhengigheten av den nye Fv78. Ytterligere utvidelser ut over 2 mill tonn/år må ses som en helt klar reell mulighet, - men i et noe lenger perspektiv. Når det gjelder virkninger av potensielle nedstrøms industrielle bedrifter basert på dolomitten, - så vet vi ikke om og eventuelt når storkapitalen ser disse mulighetene og fatter interesse. For å illustrere hvor raskt slike prosesser kan gå vil vi her nevne at Mosjøen Anode første gang ble nevnt internt i Elkem/Alcoa-systemet i Fabrikken sto ferdig i operativ stand i slutten av 2007, - altså mindre enn fem år senere. Vi kjenner dessuten til at industrien også gjør sine betraktninger av verdenssituasjonen mht leveringstrygghet på nødvendige råvarer, - situasjonen mht avstengning av gass-leveranser til Europa fra Russland har aktualisert disse problemstillingene. Eksempelvis vet vi at Hydro har kjøpt opp det internasjonale selskapet Vale for å få kontroll over betydelige bauxitt-forekomster (= hovedråvare for produksjon av aluminiumsoksid som igjen er hovedråvare til aluminium metallproduksjon) og at Alcoa har vurdert en dolomittforekomst i Canada mindre enn Granåsen lokalisert 3000km fra havet samt en annen mulighet i Egypt. Avstanden fra sjø til Granåsen blir som tidligere nevnt ca 7-8km når Fv78 står ferdig i TIDSSKALAEN I DE POTENSIELLE ETABLERINGENE Forutsetningene for det som Normin Mine as driver med i denne sammenhengen, - og som også er temaet for denne konsekvensutredningen - er etableringen av dolomittbruddet i Granåsen. Etableringen av et så stort åpent dagbrudd krever både et marked og de nødvendige offentlige tillatelser som reguleringsplanen og denne konsekvensutredningen er utarbeidet for å dokumentere. Dessuten krever en slik etablering infrastruktur for å kunne levere produktene, dolomitt til verden. Herunder ligger veg til havn, havneanlegg med utlastingsanlegg og lagerområde. Holandssjøen industriområde er i dag en steinmolo som omkranser ei langgrunn fjære, havna er ei 60m lang kai med 5-6m vanndybde og vegen er 16km lang og har både dårlig kurvatur, bredde og bæreevne. Altså ligger ikke forholdene til rette pr dato. Dolomittbruddet er forutsatt å etableres med adkomstveg til sjø/havn via ny Fv78, - denne skal stå ferdig høsten Vi har derfor 2015 som første mulige produksjonsår i stor stil. Dette er avhengig av at vi klarer å kontrahere kunde(r) på et så tidlig tidspunkt at de beskrevne infrastrukturtiltakene kan etableres, også de som skal skje i regi av Normin Mine as, i tillegg til etableringer i statlig og kommunal regi. Herunder ligger tid og midler til planlegging, tegning, dimensjonering, finansiering, byggesøknader og bygging som er tidkrevende operasjoner. Parallelt med konsekvensutredning for dagbruddet i Granåsen, dvs dette dokumentet, jobbes det med delplan Drevja og detaljplan for Holandssjøen Industriområde av Vefsn kommune.

10 Etter at konsekvensutredningen for Granåsen foreligger må Vefsn kommune behandle og forhåpentligvis godkjenne dokumentet. Deretter kan vi søke konsesjon for å starte dagbruddsdrift. Antagelig høsten Med godkjent reguleringsplan og konsekvensutredning er vi bare avhengig av å klare å selge tilstrekkelige mengder dolomitt til at tunge infrastruktur-investeringer kan iverksettes Eventuelle nedstrøms industrielle etableringer med videreforedling av dolomitten, enten det er kalsinering, magnesium- eller sementframstilling, - eller noe annet som vil bli realisert er IKKE en del av denne saken, - kun en visualisering av de muligheter som finnes DERSOM dagbruddet i Granåsen lar seg realisere. Sagt på en annen måte, det er ikke mulig å etablere de andre store nedstrøms industrielle aktivitetene UTEN at dagbruddet blir etablert. 2.4 ANDRE VIKTIGE SAMFUNNSENDRINGER Andre viktige momenter parallelt med etablering av dagbrudd i Granåsen er: Vegvesenets bygging av TOVEN-anlegget; forbindelse mellom indre og ytre Helgeland via 10,6km tunnel og tilhørende veger Vegvesenets planer om oppgradering av E6 gjennom hele Helgeland fra grensen mot Nord-Trøndelag til Saltfjellet Heli Utvikling as sine planer om utskiping av aplitt fra Namskogan via Holandssjøen Fred Olsen Renewables planer om vindmøllepark på Reinfjellet NordNorskVindkraft sine planer om vindkraftpark på Kovfjellet og Stortuva vest for Mosjøen Alcoas planer om utvidelse av aluminiumsverket i Mosjøen, hall i Havnegata. Polarsirkelen Lufthavn sine planer om storflyplass på Hauan øst for Mo HELI UTVIKLING AS Selskapet skal drive dagbrudd på mineralet Aplitt som finnes i Finnvoldalen i Namskogan. De har planer om produksjon i skala tonn i de nærmeste 2-3 årene og senere ca 1,0 mill tonn/år. Ulike videreforedlingsplaner foreligger, både for innenlandske anlegg på Holandssjøen industriområde - og utenlandske anlegg i Canada. Selskapet er i utredningsfasen tilsvarende som Normin Mine as på et produkt som kan ha anvendelse både i tradisjonell produksjon av våtromsflis og mye mer spennende innenfor brønnteknologi offshore og atomindustriens avfallshandtering. Planene i Vefsn, som påvirker Normin Mine as på flere måter, er et småskala mikroniseringsanlegg for en mindre del av tonnasjen samt utskiping av aplitt i kult / pukkfraksjon som råvare for mikronisering annet sted. Blir dette en realitet vil vi komme til å dele kai, utlastingsanlegg og ha vårt lagerområde vegg i vegg bokstavelig talt med Heli Utviklings framtidige storskala lager- og produksjons-anlegg på Holandssjøen Industriområde. Dermed vil vi også i en viss grad konkurrere om de samme yrkesgruppene som skal betjene anleggene.

11 2.4.2 NY FV78 TOVENTUNNELEN Denne vegbyggingen er viktig for driften i Granåsen på flere vis, - slik våre planer er pr i dag er de fundamentale. Holmen Dolomitt as forsøkte seg med prøvedrift i Granåsen i Transportvegen til den samme kaia på Holandssjøen som vi skal bruke (i en tidligfase) ble brukt. Transportvegen den gang var via Fv252, Fv241 og Rv78. Vegen er, som den var i 1999 ca 15-16km, svingete, smal, har dårlig bæreevne og mange trafikkfarlige punkter og strekninger. Den nye Fv78 som vi har forutsatt og fått godkjenning av Vegvesenet til å benytte via et T- kryss (ca pel 4400) under Brattbakken og en privat ca 2,5km lang industriveg fra Brattbakken til Granåsen vil endre den overfor beskrevne situasjonen radikalt. Når Fv78 står ferdig høsten 2014 kan vi realisere en transportveg som kun er 7-8km lang totalt. Denne vegen vil være moderne og gi; - god oversikt, - framkommelighet, -bæreevne, - transportkastighet. Sammen med ny adkomstveg til industriområdet på Holandssjøen via Nyland i stedet for dagens nedkjøring via det gamle tankanlegget til Statoil vil vegen bli formidabelt mye bedre. Sikkerhet, miljøvennlighet, kapasitet, bæreevne, hastighet og en halvering av avstand vil gi betydelig større leveringskapasitet og reduserte kostnader. Toven-anlegget er delvis bompengefinansiert, det skal kreves inn bompenger for tunnelen (Leirfjord) i 20 år og dessuten to landevegsbommer (Drevja og Halsøya) i 15år. Dette vil sjølsagt påvirke mulighetene våre til å rekruttere personell fra omliggende kommuner, dvs ytre Helgeland, som eventuelt må kjøre gjennom tunnelen for å komme seg på arbeid i Granåsen i Vefsn kommune. Vi vil ikke med våre transporter mellom Granåsen og Holandssjøen passere noen av disse bompengepostene, - så dirkete konsekvenser i så måte får ikke bompengefinansieringen av den nye vegen for dagbruddet NY E6 GJENNOM HELGELAND Vegvesenet har konkrete planer om å modernisere E6 på store deler av søndre Nordland, fra grensen mot Nord-Trøndelag og til Saltfjellet. Allerede er deler igangsatt ( Majavatn og Dunderlandsdalen) og arbeidene på E6 skal pågå fram til 2020 etter gjeldene planer. Planene for E6 i nærheten av Granåsen er en oppgradering av vegen i hovedsak etter eksisterende trase. På samme måte som for Toven-tunnelen vil de nærmeste bommene påvirke kjørekostnadene til og fra Granåsen og dermed attraktiviteten Granåsen representerer som framtidig arbeidsplass for eventuelle pendlere. Vegen vil ikke direkte påvirke aktivitetene i Granåsen areal- eller avstandsmessig siden foreliggende planer i hovedsak går i nærheten av dagens trasè, men kjøretidsmessig kan det få betydning for pendlere som kan kjøre lengre strekninger med samme tidsbruk som i dag når det gjennomgående blir høyere vegstandard VINDMØLLEPARK PÅ REINFJELLET Fred Olsen Renewable har under utredning et stort vindmøllepark-prosjekt med 105

12 vindmøller på Reinfjellet sørøst i Vefsn kommune / nordøst i Grane kommune VINDMØLLEPARKER VEST FOR MOSJØEN Nord Norsk Vindkraft har under utredning to mindre vindmølleparker, Kovfjellet (19 møller på 3,4km2) og Stortuva (23 møller på 5,1km2) i fjellområdet nordvest for Mosjøen mot Hunnåla i Vefsn kommune UTVIDELSE AV ALUMINIUMSVERKET I MOSJØEN Alcoa Mosjøen produserer årlig tonn primær-aluminium i 4 elektrolysehaller i Mosjøen by. Alcoa har liggende klare planer om å bygge den femte elektrolysehallen dersom de får langsiktige strømforsynings - kontrakter på plass. Det er ikke forventet at dette skal gi betydelig økning i antall ansatte på verket, - men sikre eksisterende arbeidsplasser i forhold til framtidig reduksjon pga rasjonalisering OFFSHOREBASEN I SANDNESSJØEN De siste årene har aktiviteten på feltene utenfor Helgeland vært økende samtidig som fallet i produksjonen fra oljefeltene i Nordsjøen utenfor Vestlandet er fallende. Dette har medført at basen i Sandnessjøen, Horvnes, - nå er i sterk ekspansjon og en god del firmaer driver med etablering av filialer for å posisjonere seg til større oppgaver lokalt. 2.5 LOKALSAMFUNNETS KAPASITET BOLIGER OG BOLIGFELT Vefsn kommune har til enhver tid ledige boligtomter på ulike kanter av kommunen. For tiden er dette på Rynesåsen og Andåsen som begge ligger i Mosjøen by og på Granmoen som ligger i Drevja noen km fra Granåsen i retning mot Toven-tunnelen. Det foreligger også planer om ytterligere tomteområder i Drevja. Tilstøtende kommuner; Leirfjord, Alstahaug, Hemnes og Grane har også en viss mengde boligtomter å tilby Det er flere eiendomsmeglere som driver boligsalg i de berørte kommunene. Utvalg og priser på boligene varierer med størrelse, alder og beliggenhet. Et utviklingstrekk i senere tid er at boliger på ytre strøk, spesielt i Sandnessjøen, har hatt en klar tendens til betydelig prisøkning pga forventningen til offshoreaktivitetene BARNEHAGE Vefsn kommune har full barnehagedekning. Ihht SSBs tall hadde kommunen 821 barn under skolealder ved årsskiftet 2009/2010, dette tallet forventes å stige til hhv 886 i 2020 og falle litt igjen til SSB sannsynliggjør en økning på 60-70barn dvs 8% økning. Vefsn kommune har overfor oss bekreftet at barnehage-problematikk en utfordring de med glede skal påta seg å løse dersom det skulle bli nødvendig GRUNNSKOLE Vefsn kommune som de fleste andre driver med rasjonalisering av grunnskolene. De mindre

13 grendeskolene blir nedlagt til fordel for de mer sentrale og større byskolene. Granmoen skole i Drevja er under moderninsering og ombygging klar til skolewimens er elevene for skoleeåret Vefsn kommune har dessuten skoler på Kulstad, Olderskog og i sentrum VIDEREGÅENDE SKOLER Alle tettstedene / byene på Helgeland; Brønnøysund, Alstahaug, Mosjøen og Mo i Rana har videregående skole med et variert linjetilbud HØYERE UTDANNING Det er bare lærerskolen på Nesna som er permanent av høyere utdanning i regionen. I tillegg gjøres det med desentraliserte kurs innen forskjellige fagfelt då flere steder uten at vi har funnet grunn til å studere dette nærmere HANDELS- OG SERVICENÆRINGER Både Mosjøen, Sandnessjøen, Brønnøysund og Rana har godt utbygde handels-senter med et rikt utvalg av butikker. Rana har de senere årene fått større etableringer av landsdekkende kjeder; herunder både Biltema, Plantasjen og Jula. COOP er også i gang med en gigantetablering i Rana. I Mosjøen har også handelen tatt seg opp, COOP har bygd stor forretning i de gamle lokalene etter NNS Gilde og både Byggmakker og Blinkhus skal snart flytte inn i nye byggevarehus. Matvarebutikker finnes på de fleste tettstedene i rikelig monn. 3. EFFEKT AV DOLOMITTBRUDD I GRANÅSEN MULIGE KONSEKVENSER 3.1 ARBEIDSPLASSER Under pkt over har vi estimert hvilke antall personer som kan bli sysselsatt i forbindelse med dagbruddet i Granåsen og eventuelle nedstrøms industrielle etableringer. Når vi videre ser på temaet arbeidsplasser velger vi å være konservative og kun se på det som selve dagbruddet krever av mannskap i den minste skalaen som vi ser for oss kan bli regningssvarende å starte opp et slikt dagbrudd, - uten å tenke på de indirekte effektene en slik etablering kan gi. En bedrift med arbeidsplasser er en stor bedrift på våre kanter av landet. Et slikt prosjekt vil bli startet ved at ulike spesialfirma blir kontrahert på kortere/lengre avtaler til å utføre visse oppgaver, - eksempelvis boring & sprengning, knusing og transport.. Det er nærliggende å sammenlikne med Brønnøy Kalk as i Velfjorden som totalt sysselsetter 100 personer. Transporten utføres av T. Engene as, - fra Gol i Hallingdal. Likevel er mange personene som jobber i Velfjorden fra Brønnøy-området, - de er lokalt ansatt hos Engene. Dette gjelder blant annet den daglige lederen for Engene i Velfjorden, Rune Saus. Tilsvarende forventer vi skjer i forbindelse med Granåsen også. Tradisjonelt er bygg & anlegg, gruvedrift & steinbrudd og transport typiske mannsbastioner. Imidlertid har det flere steder de senere årene vært tatt inn både unge og voksne damer til

14 slike jobber med med overraskende gode resultater både mht produksjon og miljø. Etter hvert har attityd som Rosenborgtrener Erik Hamrèn snakket om blitt en vel så viktig kvalifikasjon som overarmsmuskler. Vi ser for oss at en blanding av kvinner og menn i forskjellig alder er det beste grunnlaget for å få til en velfungerende arbeidsstokk. Det vil også tilsvarende bli nødvendig med en del høyere skolert personell, både innenfor tekniske, administrative og økonomiske fagfelt. På samme måte ser vi for oss en samling av personer med fokus på kompetanse og attityd. Attityd er viktig! Leveranser av industrimineraler (dolomitt og kalkstein)stiller høye spesifikke krav til renhet. Toleransene for forurensninger / urenheter er ekstremt lave, dvs hele prosessen og produktene må gjøres nøyaktig med 100% kvalitetsfokus for at driften skal være lønnsom og bedriften foretrukket over tid. Dette gjelder både geologene / laborantene som skal finne hvilke deler av forekomstene som kan blandes og likevel være innenfor de spesifikke kravene, men ikke minst gravemaskinførerne og hjullasterførerne som må sørge for at kun riktig bergart havner i prosessen. Gabbro er en verdifull bergart i seg selv, innblandet i dolomitthaugen er gabbro en uakseptabel forurensning. Det er ikke sikkert at mer enn en håndfull av de som i framtiden jobber med dolomitten vil være ansatt i Normin Mine as. Likevel må alle som jobber med dolomitten ha samme attityd til og forståelse for at kvaliteten på det vi gjør er viktig, - ellers underminerer vi vår egen arbeidsplass. I så stor grad som mulig ønsker vi at alt personell har tilhørighet til Helgeland, - ikke nødvendigvis Vefsn kommune, men til vår region, - dette har med stabilitet og et felles ønske om å skape noe med langsiktighet som sikrer samfunnet vårt å gjøre. 3.2 INNLEIDE FORETAK I den grad det er nødvendig / formålstjenelig kan det i være aktuelt å leie inn tjenester til Granåsen, enten de må gjøres on site, for eksempel renhold, eller kan gjøres fra et verksted / kontor / laboratorium noen km fra Granåsen, -for eksempel laboratorieanalyser. Vi ønsker å vektlegge kvalitet, kompetanse og lokal tilknytning, dette for å være med å bygge opp et solid næringsliv som igjen sikrer lokalsamfunnet. Innleie av et Oslo-firma må derfor være forårsaket av mangel på tilsvarende kunnskap lokalt / regionalt eller at tjenesten lokalt er kraftig overpriset / mangler kapasitet og eller fokus. På samme måte er holdningen til å engasjere enkeltmannsforetak i kritiske posisjoner for Normin Mine as restriktiv. Dette har sammenheng med sårbarheten dersom denne ene personen av en eller annen grunn faller fra. Dersom den aktuelle funksjonen ikke raskt kan overtas av annen person / annet foretak dersom noe skulle inntreffe har vi satt hele foretakets framtid på spill på en helt uakseptabel måte. Kundetilfredshet må stå i fokus, derfor må backup sikres på alle kritiske posisjoner som kan ha konsekvens for kundene. Dette tilsier at det ikke bare kan være en elektriker eller mekaniker som er kapabel til å feilsøke og reparere sentralt produksjons- eller kvalitetssikringsutstyr.

15 3.3 RESERVEDELER / RESERVEUTSTYR Produksjonskritisk utstyr må ha et reserveopplegg slik at et havari ikke medfører langvarig produksjonsavbrudd eller kvalitetsreduksjon. I praksis må maskiner og utstyr som vi må ha i drift til enhver tid og som ikke kan erstattes/repareres i løpet av noen få timer med support fra leverandøren ha en back-up maskin av tilsvarende kapasitet og ytelse stående i beredskap. Selvsagt må det vurderes om det er tilstrekkelig at deler av utstyret er på lager eller om hele komponenten/maskinen må være dublert. Eksempelvis er det ikke mulig å ha en alternativ kai liggende dersom et stort fartøy skulle krasje inn i den eksisterende. Derimot bør det ikke stoppe opp fordi det mangler backup på en motor til et transportband eller ei båndvekt bryter sammen. Det har også en del å si hvor store bufferlager som kan tæres på før bortfall av en maskin blir kritisk. For eksempel bør en tippsemi lastebil kunne erstattes i løpet av noen timer, i mellomtiden kan det likevel være behov for å ta inn et par enkle lastebiler i stedet, alternativt kjøre flere timer i døgnet for å komme ut av en kritisk situasjon. Utstyr som er kritisk for kvalitets- og mengdedokumentasjon er gjerne så spesielt at det må stå klart på lokalt lager. 4. KONKLUSJON - KONSEKVEMS VERDI for samfunnet Industriarbeidsplasser som det her er snakk om er av svært stor verdi; 1. Abeidsplasser generelt, industriarbeidsplasser spesielt, er et bærende element for å opprettholde bosetting 2. Industriarbeidsplasser gir ringvirkninger, 1 direkte arbeidsplass betyr 2-3 spinn-off arbeidsplasser. 3. Industriarbeidsplasser som egner seg for kvinner gir lettere økt bosetting VIRKNINGER for samfunnet Alternative arbeidsplasser stabiliserer et samfunn som er fundert på en få hjørnesteinsbedrift 1. Ulike markeder går normalt i ulike faser, selv om finanskrisen har dokumentert motsatt vil det normalt ikke være slik at aluminium og mineraler har høg- eller lavkonjungtur samtidig 2. Et bredere næringsliv gjør det lettere å tilby jobb til både høyt skolerte kvinner og menn innenfor et lokalsamfunn 3. Større generell aktivitet styrker og sikrer en positiv utvikling og vekst både i direkte og indirekte berørte bransjer. 4. Aktivitet avler aktivitet, dvs det er lettere å tiltrekke seg ytterligere nye bedrifter til et lokalsamfunn i positiv utvikling 5. Eksportrettet industri gir vekst i både lokal-, regional- og nasjonaløkonomi TILTAKETS TOTALE BETYDNING for samfunnet

16 Tiltaket er veldig positivt for både lokalsamfunn og regionen. 1. VEFSN- og HELGELANDS samfunnet ofrer et lite brukt utmarksområde til industriell bruk mot et betydelig antall arbeidsplasser direkte i dolomittbruddet, i potensielle nedstrøms videreforedlingsbedrifter og i sikring og øking av antall arbeidsplasser i service og leverandørbransjene. 2. Både de direkte og indirekte arbeidsplassene har et langsiktig perspektiv, typisk år avhengig av intensiteten for uttaket. 3. Inntektene til samfunnet gjennom direkte og indirekte beskatning kan bli betydelige 4. Negativ befolkningsutvikling; stagnasjon / tilbakegang i antall innbyggere og forgubbingstendens kan brytes. 5. Utdanningsnivået og bredden i næringslivet økes. OMFANG Et slikt prosjekt vil uansett størrelse være positivt. Dersom det kan la seg gjøre å bygge opp en virksomhet på % av virksomheten i Velfjorden Brønnøy Kalk, så må det sies å være STORT POSITIVT OMFANG. Slike etableringer kan være med å snu den systre folketallsutviklingen som SSB har prediktert for Nordland fylke. VERDI Økning i antall arbeidsplasser generelt er av positiv verdi, - industrielle arbeidsplasser med de spinn-off effekter det kan gi er utvilsomt av STOR verdi. KONSEKVENS Prosjektet har utvilsomt mulighet for å medføre STOR MEGET STOR POSITIV KONSEKVENS for samfunnet; Vefsn kommune og Helgelandsregionen.