Brasil et klassisk klippfiskmarked i rask endring [ SIDE 6 ] Med oppdrettslaks rett vest [ SIDE 12 ] De 4 bukkene bruse [ SIDE 16 ]

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Brasil et klassisk klippfiskmarked i rask endring [ SIDE 6 ] Med oppdrettslaks rett vest [ SIDE 12 ] De 4 bukkene bruse [ SIDE 16 ]"

Transkript

1 NUMMER Brasil et klassisk klippfiskmarked i rask endring [ SIDE 6 ] Med oppdrettslaks rett vest [ SIDE 12 ] De 4 bukkene bruse [ SIDE 16 ] Fra gråstein til gull som fosforkilde [ SIDE 46 ]

2

3

4 INNHOLD Brasil et klassisk klippfiskmarked i rask endring 6 Satser sammen på fersk fisk og sjømat 10 Med oppdrettslaks rett vest 12 De 4 bukkene bruse 16 Asbjørns spalte: VOSSOLAKSEN en legende vender tilbake 18 Enova gir ny gass til drivstoff av laks 21 Hvorfor spiser folk fisk? 22 Forbundet KYSTENs Landsstevne 25 Mattrygghet et europeisk satsingsområde 26 Sjømatmesse i Brussel 28 Ozon naturens desinfeksjonsmiddel 32 Advokatens hjørne: Hvem eier sjøområdene? 35 Hitra kommune tilrettelegger for aktørene i havbruksnæringen 36 Klart for Jomfrusild 38 Rett fra rogna: Uberettiget mistenkeliggjøring av havbruksnæringen 40 Smak og behag lagring av fersk fisk 42 SIXT bilutleie ny samarbeidspartner til FIAS 44 Kjøkkenbenken: Seiwrap & Tomatisert seigryte med grønnsaker 45 Fra gråstein til gull som fosforkilde 46 Stor laksesmolt produserer mer sunt fett 48 FIASNYTT 50 SJØMATNYTT 52 Asbjørns spalte Etter 3 år som fast spaltist i Norsk Sjømat takker Asbjørn Ekse av i dette nummeret. NSL og redaksjonen i Norsk Sjømat vil derfor benytte anledningen til å rette en stor takk til han for mange flotte artikler. NORSK SJØMAT gis ut av NORSKE SJØMATBEDRIFTERS LANDSFORENING. Redaktør: Svein A. Reppe Administrerende direktør i NSL: Svein A. Reppe Trondheim: Telefon Telefax Mobil Adresse: Pb. 639 Sentrum, 7406 Trondheim Besøksadresse: Dronningens gt. 7 Redaksjonsråd: Jurgen Meinert Frode Kvamstad Kari Merete Griegel Kristin Sæther Annonsesalg: Kathrine Schjetne Telefon Mobil Web: Abonnementspris: kr. 490,- pr. år Abonnementet løper til det sies opp. Forsidefoto: Jurgen Meinert Grafisk design: Britt-Inger Håpnes Trykk: Trykkpartner AS ISSN Bladet er trykket på miljøpapir. Vel blåst Asbjørn! 4 NORSK SJØMAT

5 LEDER Norwegian blue? Jeg er sikker på mange husker diskusjonen som gikk for noen år siden om storferasen Belgian blue. Denne rasen hadde fått «ødelagt» et gen som skal stoppe muskelveksten når dyret har fått nok styrke til å gå osv. Resultatet ble et monster av et storfe, og verden fikk med all tydelighet se hva genenes betydning har på matproduserende dyr, både av etisk- og moralsk art. Belgian blue ville aldri kunne overleve i naturen, og selv om rasen ikke kan kalles GMO-modifisert, så er den avhengig av oss mennesker for å kunne overleve. Blant annet er den avhengig av keisersnitt ved fødsel. Hvilke lidelser vi påfører dyrene ved å avle på genfeil kan vi bare spekulere i, men vakkert er det ikke. Jeg trodde at storfenæringen i Europa valgte å legge Belgian blue «på hylla» etter all negativ omtale slik kjøttproduksjon fikk, men nei da. Et raskt Googlesøk avslører at Belgian blue er en foretrukket rase og er utbredt over hele verden. Grunnen til at vi ikke ser så mye i pressen om rasen lengre, kan kanskje være at produsentene gjemmer den bort innendørs, slik at ikke konsumentene får se den? Jeg vet ikke, men for min egen del vil jeg uttrykke skepsis til å spise biff når jeg ikke vet hvilken rase den kommer fra. Så, for et år eller så siden, ble jeg klar over at det er utviklet en GMO-modifisert Atlantisk laks tiltenkt som oppdrettsfisk. Nå snakker vi om et ekte GMO-dyr, og selvfølgelig måtte valget falle på en laks. Den har fått innsatt et veksthormon fra en annen type laks som gjør at den vokser raskere. I tillegg er den forsynt med en «bryter» fra en ålekvabbe som slår av appetittsvikten når temperaturen blir lav. Dette medfører at den spiser og vokser like mye uansett sjøtemperatur. Faktisk hevdes det at den vokser dobbelt så fort som dagens oppdrettslaks. Bioteknologiselskapet som har «utviklet» dyret heter Aqua Bounty og har sin opprinnelse i Canada. Dyret er ferdig genmodifisert og ligger for tiden på bordet til myndighetene i USA for godkjenning til oppdrett. Prosessen ble imidlertid stanset av Kongressen, men det antas at siste ord i denne prosessen fortsatt ikke er sagt. Blir GMO-laksen godkjent i USA vil den være det første dyr som er godkjent for kommersiell produksjon til mat i landet. Store deler av befolkningen i USA, Europa og spesielt Norge, er fortsatt skeptiske til genmodifiserte dyr og takk for det. Heldigvis for næringa uttrykker også de store produsentene av oppdrettslaks globalt den samme skepsis. Men, hva vil skje hvis den genmodifiserte laksen blir en trussel mot selskapenes konkurranseevne og eksistens? Da kan vi sitte her på berget med vårt GMO-forbud og se at andre nasjoner ta over hvor vi slapp? Egentlig tror jeg ikke det.. Laksenæringa sliter nok som det er med omdømme, og da trenger vi ikke denne monsterlaksen i tillegg. Det blir derfor helt feil at det er laksenæringa som skal lede an utviklingen med genmodifiserte matdyr. La derfor Aqua Bounty få ha denne fisken for seg selv, og slipp den ikke inn i produksjon uansett hvilket vertsland som måtte godkjenne den. Monsterlaksen vil være helt ødeleggende for oppdrettsnæringas framtid. NSL NORSKE SJØMATBEDRIFTERS LANDSFORENING (NSL), er en landsdekkende bransjeforening for fiskeri- og havbruksnæringen. Alle bedrifter som produserer eller omsetter fisk og sjømat kan bli medlemmer i NSL. NSL har i dag medlemsbedrifter innen områdene eksportører, grossister, foredlingsbedrifter, fiskemottak, slakterier, detaljister og oppdrettere. Vi ivaretar medlemsbedriftenes felles interesser av næringspolitisk, økonomisk og faglig art. Fagbladet Norsk Sjømat er en del av dette arbeidet. NSL har et styre av tillitsvalgte og egne fagutvalg. Administrasjonen sitter i Trondheim. NORSK SJØMAT

6 Brasil et klassisk klippfiskmarked i rask endring I 1842 kom den norske skonnerten Nordstjernen seilende inn til havn i Rio de Janeiro med norsk klippfisk om bord. Båten tok med seg brasiliansk kaffe og sukker tilbake til Norge, og dermed var klippfiskhandelen mellom Norge og Brasil i gang. 6 NORSK SJØMAT

7 TEKST: JOHNNY HÅBERG, NORGES SJØMATRÅDS FISKERIUTSENDING TIL BRASIL Klippfisk har i dag en unik posisjon i den brasilianske kulturen og er godt forankret i familietradisjoner og gjennom arven fra den portugisiske mattradisjonen. Klippfisk oppfattes som en egen kategori og ikke nødvendigvis som fisk i Brasil. Den omsettes normalt i samme del av butikkene som saltet og tørket kjøtt og ikke i nærheten av fiskedisken. Til høytider og fest konkurrerer klippfisk i større grad med annen festmat som kalkun, grillmat og lignende, og ikke så mye med andre typer fisk. I Brasil selges det klippfisk basert på torsk, sei, brosme og lange. I tillegg kommer det klippfiskprodukter fra Kina basert på pollock. Klippfisk av torsk er normalt omtrent 20 prosent dyrere enn indrefilet. Klippfisk av sei har historisk sett vært et vesentlig rimeligere alternativ enn klippfisk av torsk, men er likevel mer enn dobbelt så dyrt som for eksempel kylling. Så klippfisk er høytidsmat i Brasil, og fremdeles er om lag 70 prosent av konsumet knyttet til jul og påske. Brasil har de siste årene vært det største markedet for norsk klippfisk. Det har vært en økende kjøpekraft blant befolkningen, og landet har en stabil politisk og økonomisk situasjon. Konsumet av klippfisk per person er fremdeles lavt, og potensialet for fortsatt vekst er dermed stort. Ingen produktutvikling I alle de 170 årene siden Nordstjernen la til kai i Rio de Janeiro, er klippfisken blitt saltet og tørket i Norge og eksportert som hel klippfisk til Brasil. I butikkene er klippfisken også blitt solgt enten hel, eller kuttet og pakket i mindre stykker i butikken. Norge sin dominerende posisjon i markedet er imidlertid nå kraftig truet, både som følge av at vi ikke tilbyr de raskt anvendelige produktene som konsumentene i stadig større grad etterspør, samt at vi heller ikke pakker og merker produktene på en måte som skiller dem fra produkter av annen opprinnelse. Etter 170 år med tilnærmet ingen produktutvikling har vi de siste årene sett at Brasil sitt klippfiskmarked endrer seg skremmende fort. De siste fem årene har nye mer gryteklare produkter tatt 40 prosent av klippfiskmarkedet. Disse består av opprevet klippfisk, ferdig utvannede klippfiskprodukter, skinn- og beinfrie fileter og ferdig kuttede produkter i plastpakninger. Disse produktene er stort sett produsert i Portugal eller Kina. Nye behov De viktigste driverne bak disse endringene er nye behov, både hos konsumenten og i distribusjonsleddet. Kort oppsummert kan vi si at det nye behovet hos konsumenten er praktiske produkter, og det nye behovet i distribusjonen er færre ansatte. Våre konkurrenter har vært flinke til å drive produktutvikling for å tilpasse seg disse trendene. Hvis vi først ser på konsumentens nye behov, er det overordnede at Brasil preges av mange av de samme mattrendene som resten av verden gjør. I en studie gjort av The Federation of Industries of São Paulo (FIESP) blir det beskrevet fire dominerende mattrender i Brasil. Den aller største av disse trendene er «convenience and practicality», som på norsk kan oversettes til lettanvendelighet. Ifølge undersøkelsen tilhører 34 prosent av brasilianske konsumenter dette segmentet. Historisk har husmorrollen vært dominerende for kvinner i Brasil. Etter mange tiår der stadig flere kvinner som tar høyere utdannelse og dermed får utfordrende jobber, blir det stadig færre husmødre. I tillegg er antall personer i husstandene blitt mindre, og det er blitt dyrere med hjelp i hjemmet. Dermed har betalingsvilligheten økt for produkter og tjenester som er praktiske og som sparer husstanden for tid på oppgaver som ikke er så attraktive. Den økonomiske veksten har samtidig gjort at flere har mulighet til å kjøpe nettopp slike produkter og tjenester. Fellesnevneren for de nye klippfiskproduktene er at de sparer konsumentene for verdifull tid. Dette skjer som regel på bekostning av smak og konsistens, på samme måte som pizza fra frysedisken gjør sammenlignet med pizza laget fra bunnen av. Disse produktene er likevel attraktive for mange i en travel hverdag. Det nye behovet i distribusjonsleddet er utløst av stadig økende lønnskostnader også for ufaglært arbeidskraft i Brasil. Det gjør at kjedene fokuserer mer på å kutte ned på antall ansatte, både i butikkene og i distribusjonen. De ønsker produkter med lang holdbarhet som de ikke trenger å bearbeide i butikken. Dermed foretrekker de i stor grad klippfiskprodukter som Johnny Håberg, Norges sjømatråds fiskeriutsending til Brasil. er ferdig kuttet og pakket før de kommer i butikken, fremfor produkter som krever ansatte til å kutte og pakke i butikken. Vil ha norsk klippfisk Norge har fremdeles cirka halvparten av det brasilianske klippfiskmarkedet. Andelen har imidlertid falt gjennom mange år på grunn av at de nye produktene har tatt 40 prosent av markedet. Det er åpenbart at norske produsenter må forholde seg til disse endringene i markedet på en eller annen måte. Fordelen for norske produsenter er at brasilianere foretrekker norsk klippfisk dersom de kan velge mellom klippfisk produsert i ulike land. Det er også over halvparten i målgruppen som kjenner til Norge-logoen. Så det burde være åpenbart at vi må sørge for å merke de norske produktene med opprinnelseslogoen, slik at konsumentene kan få velge klippfisk basert på opprinnelsesland. Imidlertid er det slik at utover det arbeidet som Sjømatrådet gjør lokalt i markedet med promotører som merker norske produkter i en del butikker under kampanjene våre, så gjøres ikke dette i dag. Sjømatrådet har forsøkt å stimulere til en slik merking ved å tilby å betale inntil 50 prosent av kostnaden ved produksjonen av opprinnelsesmerkene som kan brukes i produksjonen, men dette har hittil vært lite etterspurt. Vi forsøker også å lage lokale lisensavtaler med noen lokale aktører som kutter og pakker i Brasil for å merke norske produkter der. Til syvende og sist er det likevel produsentene som må ta ansvar for å merke sine egne produkter. Fire strategier Merking er ikke alene nok til å snu den negative trenden. Vi ser fire ulike strategier NORSK SJØMAT

8 som norske produsenter kan velge blant fremover: Den ene mulige strategien er å fortsette som før og konsentrere seg om den delen av markedet som består av klassiske produkter og produsere disse mest mulig kostnadseffektivt. Utfordringene med denne strategien er at dette segmentet med all sannsynlighet vil fortsette å minske og være veldig prissensitivt. Høyt volum og lav produksjonskost vil derfor være sentralt for å kunne overleve med denne strategien. Etter hvert som kjedene antageligvis vil foretrekke produsenter som kan tilby hele produktspekteret fremfor produsenter som bare leverer en type produkter, så kan dette være en sårbar strategi på sikt. En annen strategi kan være å ta opp kampen med de nye produktene. Vi i Sjømatrådet ønsker at dette primært skal foregå gjennom produksjon i Norge, samtidig som vi ser at det norske kostnadsnivået gjør all form for manuell produksjon her vanskelig. For å få dette til så må det derfor gjøres en utstrakt satsing på ny teknologi og automatisering, noe som er kostbar og risikofylt. Noen produsenter vil derfor også vurdere å gjøre dette enten i lavkostland eller direkte i markedet, alene eller sammen med lokale aktører. En tredje strategi er å utvikle nye produkter som er tilpasset andre mattrender enn «convenience and practicality» trenden. Den nest viktigste mattrenden i Brasil er «reliability and quality», altså tillit og kvalitet. Ifølge undersøkelsen til FIESP tilhører 23 prosent av konsumentene dette segmentet. For å tilpasse seg disse må det satses på å utvikle nye produkter med fokus på kvalitet både når det gjelder innhold, pakning og markedsføring. Eksempler på slike produkter finnes i dag i norsk dagligvarehandel, men ennå ikke for eksport. Det er selvfølgelig et åpent spørsmål om det eksisterer betalingsvillighet for slike høykvalitetsprodukter med en premium pris blant brasilianske innkjøpere, men det burde være rom for slike produkter også i klippfiskkategorien på samme måte som i andre kategorier. En fjerde mulighet er en porteføljestrategi der produsenten tilbyr produkter i alle produktkategoriene. Eksempler på aktører som jobber slik i dag er Brascod, som eies av portugiseren Rui Costa, og West Norway med hovedkontor i Ålesund som hovedsakelig har produksjon i Kina, men som også eksporterer norske klassiske produkter under eget selskap. Vi i Sjømatrådet tror at aktører som tilbyr hele produktspekteret vil ta markedsandeler i årene som kommer. Et stort volum og et bredt produktspekter kan gi fordeler når det gjelder innkjøps- og produksjonskostnader, og samtidig økt markeds- og forhandlingsmakt. I tillegg gir det muligheter til å bygge opp en merkevare på tvers av hele kategorien som kan gi gjenkjennelse og preferanse hos konsumentene over tid. 8 NORSK SJØMAT

9 NORSK SJØMAT

10 TEKST OG FOTO: KARI MERETE GRIEGEL OG NORGESGRUPPEN Satser sammen på fersk fisk og sjømat Norges største og mest innovative anlegg for fersk fisk og sjømat åpnet 25. mars på Kalbakken i Oslo. Med Sjømathuset vil Lerøy og NorgesGruppen sørge for mer, bedre og ferskere fisk og sjømat til Menys fiskeavdelinger og et bredere utvalg ferdigpakket sjømat til alle NorgesGruppens dagligvarebutikker. Med Sjømathuset samler man for første gang ferdigpakket fisk, løsvekt og sushi på ett sted, i Europas mest moderne og komplette anlegg for fersk distribuert sjømat. Aldri før har så store volumer fersk sjømat blitt bearbeidet, pakket og distribuert fra ett og samme anlegg i Norge. Og målsetningen er klar fra begge partnere i Sjømathuset: Øke konsumet av sjømat i den norske befolkning. - Jeg er stolt av at NorgesGruppen nå tar en posisjon på fersk fisk i samarbeid med Lerøy. Sjømathuset er et unikt anlegg for NorgesGruppens butikker, det vil bidra til å skape konkurransekraft i Menys velassorterte fiskedisker, og samtidig bidra til at vi får et bredere og ferskere sortiment ut til alle våre kunder gjennom ferdigpakket fisk og sjømat, sier NorgesGruppens konsernsjef, Tommy Korneliussen. Konsernleder Henning Beltestad i Lerøy trekker frem de mange og viktige grepene som er gjort i verdikjeden for å bedre kvalitet, utvalg og tilgjengelighet. - Lerøy er så mye mer enn laks! Gjennom det samarbeidet vi har hatt med NorgesGruppen siden 2006, og som nå er blitt til Sjømathuset, tilgjengeliggjør vi nå fersk sjømat av høyeste kvalitet i dagligvarebutikker over hele landet. Alt fra skreiloins og lakseporsjoner til hummer og krabbeklør ligger ferdigpakket i kjøledisken. Aldri før har så mye god sjømat vært så tilgjengelig for den norske dagligvarekunden, sier Beltestad. Meny-kjeden står alene for nesten 30 prosent av all ferskfisk-omsetningen i Norge. For dem blir Sjømathuset et uvurderlig verktøy mot målet om å fortsatt sikre kundene Norges råeste fiskedisker. - Meny-kunden er svært opptatt av fersk fisk og sjømat, både når det gjelder 10 NORSK SJØMAT

11 kvalitet, pris og tilgjengelighet. Med Sjømathuset i ryggen står vi enda bedre rustet til å tilfredsstille kundenes høye krav, og samtidig nå målet vårt om minst 15 prosent økning i sjømatsalget hvert år fremover. I fjor solgte vi fisk for 813 millioner. Neste år passerer vi en milliard, sier adm. dir i Meny, Vegard Kjuus. Dette er Sjømathuset Sjømathuset er et partnerskap mellom Lerøy Seafood Group og NorgesGruppen, med Lerøy som eier og driver og NorgesGruppen som eneste kunde. Sjømathuset er et fyrtårn i europeisk sammenheng når det kommer til samarbeid mellom produsent og detaljist. Sjømathuset skal levere ferdigpakket sjømat og sushi til NorgesGruppens butikker over hele landet, samt løsvekt til østlandsområdet. Sjømathuset har 111 ansatte og en estimert omsetning på 450 mill. kr. Forventer et volum på 45 millioner sjømatmåltider i Topp moderne, effektive og skalerbare lokaler på Kalbakken i Oslo kvm fordelt på to etasjer. Kapasitet på tonn fisk og 20 mill biter sushi. Mitt mål som fiskeriminister er at sushi skal bli like populært på fredager som taco, sa fiskeriminister, Elisabeth Aspaker, da hun åpnet Sjømathuset. Høytidlig åpning ved fiskeriministeren Fiskeriminister Elisabeth Aspaker foretok den høytidelige åpningen av sjømathuset. Med hjelp fra Lerøy sin egen kokk Fredrik Hald laget hun en makirull som ble skjært i to og markerte åpningen av anlegget på Kalbakken. Hun kunne fortelle at satsingen til Lerøy og NorgesGruppen sammenfaller med regjeringens målsetning. - Begge ønsker vi at befolkningen skal spise mer sjømat, sier Aspaker, og legger til: Sjømathuset er et glimrende eksempel på innovasjonsevnen til norsk sjømatindustri. Tilgjengelighet og bedre pris gir fornøyde kunder. 4 av 10 spiser mer fersk fisk En fersk undersøkelse NorgesGruppen har gjort viser at mer enn 4 av 10 spiser mer fersk fisk i dag sammenlignet med bare 2 år tilbake. Bare 6 prosent av de spurte svarer at de spiser mindre fersk fisk nå enn for 2 år siden. 6 av 10 mener økt fiskekonsum skyldes både at butikken har fått bedre produkter og at fersk fisk er lettere tilgjengelig enn før. Fisk er en av de aller viktigste faktorene når det gjelder hva som er viktig for familiens kosthold. Hele 9 av 10 svarer av det å spise fisk er viktig for kostholdet. Salget av fersk fisk er 5-doblet på 10 år, og totalt omsatte NorgesGruppen i 2013 sjømat for 2,2 mrd.kroner. Norges- Gruppen hadde i 2013 en omsetning på varegruppen ferskfisk på 630 millioner kroner, og en kjedeandel på 47,5 prosent. Totalmarkedet for fersk fisk har en vekst på 36 prosent siste tre år. Det er særlig salget av laks som bidrar til økningen, men også torsk vokser. Med Sjømathuset, som åpnet på Kalbakken i Oslo i mars, håper NorgesGruppen å øke konsumet av sjømat i den norske befolkning ytterligere. - Forbrukere over 50 år spiser tre ganger så mye fisk som de under 30 år, forteller ernæringsfysiolog Aina Marie Lien hos NorgesGruppen. Vi har tro på at nye og enklere måter å tilberede fersk fisk på vil øke konsumet også hos de yngre aldersgruppene, sier Aina Marie Lien videre. Laks, ørret, torsk og steinbit er blant variantene som nå er tilgjengelige i både supermarked og lavprisbutikker i NorgesGruppen. Med Sjømathuset vil Lerøy og Norges- Gruppen sørge for mer, bedre og ferskere fisk og sjømat til Menys fiskeavdelinger og et bredere utvalg ferdigpakket sjømat til alle NorgesGruppens dagligvarebutikker. Med Sjømathuset samler man for første gang ferdigpakket fisk, løsvekt og sushi på ett sted, i Europas mest moderne og komplette anlegg for fersk distribuert sjømat. Aldri før har så store volumer fersk sjømat blitt bearbeidet, pakket og distribuert fra ett og samme anlegg i Norge. Undersøkelsen er utført av Norges- Gruppen og 1400 respondenter har svart. NORSK SJØMAT

12 Med oppdrettslaks rett vest Mindre oppdrettere kan gå foran i utviklingen av næringa. Det viser Kvarøy fiskeoppdrett med sin brede satsing på utvikling av selskapet. Kvarøy fiskeoppdrett er en familiebedrift som driver matfiskoppdrett av laks på Helgelandskysten. Bedriften ble etablert i 1976 av Geir Olsen. Alf-Gøran Knutsen overtok ansvaret som daglig leder i Selskapet har 4 konsesjoner for matfiskoppdrett. I 2011 inngikk de en avtale med Selsøyvik havbruk, en annen lokal familiebedrift på Helgeland, om samdrift av deres 2 konsesjoner. De to selskapene produserer nå til sammen om lag 8000 tonn laks pr år, og dette sikrer et tilnærmet helårs uttak av fisk. Satt pris på i USA - Vi oppdrettere produserer tradisjonelle produkter, men vi hadde en ide om at vi også kunne velge å gjøre noe utenfor det tradisjonelle, sier Knutsen. Dette ble synlig for mange da det ble kjent at bedriftene ikke bare hadde kontrakt på salg til den kresne butikkjeden Whole Foods Market i USA, men at de også ble tildelt en spesiell pris for sine leveranser. Whole Foods Market har ca 400 butikker i USA, og har nå også etablert seg med 3 butikker i England. Selskapet har ca ansatte og omsatte for 20 mrd US dollar i I april 2014 var Kvarøy fiskeoppdrett og Selsøyvik havbruk representert i USA i forbindelse med Whole Foods Market sin årlige prisutdeling til sine leverandører. Whole Foods Market har forskjellige leverandører av produkter til sine butikker. Hvert år har de en galla hvor de deler ut forskjellige priser til 20 av de beste leverandørene innen forskjellige kategorier. I år fikk Selsøyvik havbruk og Kvarøy fiskeoppdrett pris for sin jobb med standarden de bruker og som er særegen for Whole Foods og for kvaliteten på laksen de har levert. - For Selsøyvik og Kvarøy å få annerkjennelse for laksen vi har levert det siste året er fantastisk og en stor ære, sier Alf- Gøran Knutsen. - Samarbeidet med Whole Foods Market og Blue Circle Foods har hittil vært fantastisk. Vi har levert tonn laks direkte til butikkene i perioden. For oss som oppdrettere å ha den direkte kontakten med markedet og kundene er en berikelse, sier Knutsen. Kvarøy fiskeoppdrett har hatt kontakt med Whole Foods Market siden Den gang hadde Villa Organic en avtale om leveranser av oppdrettslaks til butikkkjedene. Kvarøy fiskeoppdrett solgte da fisk til Villa Organic gjennom exportselskapet Polar Quality. Som følge av dette ble det etablert kontakt mellom Knutsen og ansvarlig i innkjøpsselskapet til Whole Foods Market, Blue Circle Foods. Kontakten utviklet seg og nå har Kvarøy direkte kontakt med innkjøpsselskapet. Av den årlige produksjonen i Kvarøy 12 NORSK SJØMAT

13 TEKST: KRISTIN SÆTHER. FOTO: KVARØY FISKEOPPDRETT Fra venstre: Gjermund Olsen, Kvarøy Fiskeoppdrett Bill Cole, Blue Circle Foods Aksel Olsen, Selsøyvik Havbruk Alf-Gøran Knutsen, Kvarøy Fiskeoppdrett AS Lucian Basile, Whole Foods Market. fiskeoppdrett og Selsøyvik havbruk selges ca 5000 tonn til USA. Etterspørselen har etter hvert blitt så stor at det arbeides med å finne flere produsenter som kan levere etter Whole Foods Market sine spesifikasjoner. Spesialkrav Whole Foods Market har egne spesialkrav for å bli godkjent for levering. De innebærer bl.a. ingen impregnering av nøtene, ikke bruk av antibiotika eller kjemikalier, maksimal tetthet av fisk i merdene må ikke overstige 20 kg/m 3, og det kan kun brukes naturlig fargestoff i fôret til laksen. I tillegg er det svært viktig at en ikke bruker GMO (genmodifiserte) råvarer i fôrresepten. Kvarøy fiskeoppdrett er en del av Salmon Group. Salmon Group er en sammenslutning av selvstendige familiebedrifter som samarbeider om en del tiltak for å kompensere for de mulige stordriftsfordelene store oppdrettere i Norge har. Salmon Group har bl.a. sin egen fôravtale med en egen fôrresept. Kvarøy fiskeoppdrett og Selsøyvik havbruk bruker denne som utgangspunkt, og legger i tillegg inn en spesialbestilling på at fôret skal inneholde det naturlig fremstilte fargestoffet Panaferd og ikke Astaxhantin, som er det vanligste fargestoffet i laksefôr. I tillegg jobber Knutsen i nært samarbeid med fôrleverandøren for å se på muligheter for enda større optimalisering av fisk inn fisk ut. I følge Alf-Gøran Knutsen har ikke Kvarøy fiskeoppdrett impregnert sine NORSK SJØMAT

14 nøter siden De driver produksjon i 90-metringer med 18 m dype poser. Nøtene holdes rene med jevnlig vasking ved hjelp av dykkere. Rene nøter er spesielt viktig fordi selskapet er ivrig bruker av leppefisk mot lakselus. Kvarøy har benyttet rensefisk som lusebekjemper siden 1997, og var blant de første som tok i bruk rognkjeks i stor skala, eller lumpsucker som den heter i USA, som rensefisk. Navnet «lumpsucker» vekker forresten store smil «over there». I tillegg til rensefisk bruker Kvarøy alltid hydrogenperoksyd istedenfor kjemikalier når det er nødvendig med ekstra avlusing i anlegget. I forhold til Whole Foods Market sitt fokus på fisk inn fisk ut, dvs hvor mange kg fisk som benyttes i laksefôr for å produsere ett kg laks, har partene ikke satt en grense for hva som skal tillates, men det er etablert et mål om årlige forbedringer i dette regnskapet. Liten eller stor Med en omsetning på 200 millioner kr i 2013 er Kvarøy fiskeoppdrett en stor bedrift i norsk målestokk. Likevel har de bare 10 ansatte, og betraktes med sine 4 konsesjoner som en liten aktør innen havbruksnæringa. I oppdrettsnæringa i Norge er det stor forskjell mellom små oppdrettere, som Kvarøy og Selsøyvik, og de store selskapene, som Lerøy, Salmar og Marine Harvest. Det blir også hevdet i enkelte sammenhenger at utvikling av næringa er en oppgave som må gjøres av de største bedriftene. Men hvor stor må en oppdretter være? Eller sagt på en annen måte hvor liten kan en oppdretter være? Alf-Gøran Knutsen forteller at Kvarøy fiskeoppdrett fikk en konsesjon i 2009 og gikk da fra å disponere 3 til 4 konsesjoner. - Dette ga en fantastisk bedring i fleksibiliteten vår, sier Knutsen. Med gode samarbeidspartnere kan en også drive godt med 2 konsesjoner mener han. Optimalt tror han likevel det er med 6-10 konsesjoner. - Da er en stor nok til helårig slakting og til å serve kresne kunder, men likevel liten nok til at avstanden mellom ledelse og «gulvet» ikke blir for stor. Da Kvarøy innledet samarbeid med Selsøyvik og gikk fra å disponere 4 konsesjoner til å disponere 6, var dette nøkkelen til å kunne satse på USA-markedet, forteller Knutsen. Selv om Kvarøy fiskeoppdrett er en liten oppdrettsaktør har de involvert seg sterkt i både forskningsprosjekter, utvikling av egne fôrresepter og utvikling av egne merkevarer. Kvarøy var også tidlig ute med sitt sertifiseringsarbeid. Allerede i 2010 var bedriften sertifisert for Global GAP. Alf-Gøran Knutsen peker på at Global GAP er et godt kvalitetssystem. Dokumentasjon av driften blir stadig viktigere i markedet. Vi har ikke sett den store økonomiske gevinsten av Global GAP, men det gir oss flere kunder å velge mellom, påpeker Knutsen. Rammebetingelser fra myndighetene kan imidlertid være med på å vanskeliggjøre driften for mindre selskap. - Soneinndeling er en utfordring, sier Knutsen. Han frykter myndighetene vil tre soneinndeling nedover hodene på oppdretterne. - Næringa må selv gå i bresjen for å videreutvikle arealbruken, og dette arbeidet må gjøres basert på kunnskap, mener Knutsen. - Uansett størrelse vil nok de fleste ledere og eiere av bedrifter ha et ønske om vekst, sier han. Ligger rammebetingelsene til rette for det fra myndighetenes side, ser det i alle fall ut for at familiebedriftene på Helgeland er klare for de muligheter som byr seg for videre utvikling. Gjermund Olsen med beviset på at produksjonen er sertifisert etter Wholde Foods Market sine krav. 14 NORSK SJØMAT

15 NORSK SJØMAT

16 Salmar s lakseslakteri InnovaMar på Frøya. De 4 bukkene bruse På Trøndelagskysten ligger minst 4 sjømatbedrifter som, uten sammenligning for øvrig, alle kan kalle seg for verdens største i sitt slag. Det gjelder Salmar s lakseslakteri InnovaMar, Grøntvedt Pelagic, Hitramat og Seashell på Frøya. I tillegg kommer slakteriene til Marine Harvest og Lerøy Midt som også har betydelig kapasitet. Nevnes må også næringsklynga i Rørvik med virksomhet både innen hvit- og rød fisk. Den som måtte tro at sjømatnæringa er på vikende front i Trøndelag må tro om igjen. InnovaMar Det kvadratmeter store kombinerte lakseslakteri og foredlingsanlegg ligger på Nordskaget i Frøya kommune. Anlegget, som sto ferdig i 2010, har en slaktekapasitet på ca tonn årlig per skift og har i tillegg en betydelig foredlingskapasitet. Ikke verst for et selskap som ble stiftet så sent som i Over to skift sysselsetter InnovaMar 450 personer fordelt på 22 nasjonaliteter. Frøya kommune har ca innbyggere så det sier seg selv at aktiviteten ved anlegget i betydelig grad er med å sette sitt preg på det lille samfunnet. InnovaMar er da også det største anlegget av sitt slag i verden. Ingen ting varer evig, så ledelsen ved anlegget regner med at de innen to år må sette seg ned for å planlegge utvidelser. Grøntvedt Pelagic Bedriften som ble stiftet i 1989, ligger strategisk plassert på Uthaug i Ørland kommune. Lokaliseringen gir nærhet til sildefiskeriet og til de store markeder i Skandinavia, og da i særlig grad til Sverige. Sesongen for NGV-sild varer fra september til ut februar, og i denne perioden tar Grøntvedt Pelagic imot ca tonn råstoff. Alt blir filetert og marinert og ender opp, bokstavelig talt, som sild i tønne. Ikke så rent få tønner blir det igjennom sesongen hele stykker for å være helt nøyaktig. I sesongen går fabrikken døgnet rundt. Samlet sett sysselsetter bedriften 120 mennesker, hvorav en stor del er utenlandsk arbeidskraft fra Øst-Europa. Nøkkelpersonell, særlig innen automasjon og teknikk, prøver bedriften å rekruttere fra Norge da prosessutstyret krever mye vedlikehold også utenom sesong. Når målsetningen er å forsyne store deler av Skandinavia trengs romslig produksjonskapasitet. Bedriften kan over 6 fileteringsroboter håndtere 25 tonn sild per time. Da vi sist besøkte fabrikken hadde de kjørt hele 650 tonn igjennom anlegget foregående døgn. Slik kapasitet er nødvendig for å kunne betjene store snurpere som gjerne ankommer med 1000 til 1500 tonn ombord. Siden bedriften av kvalitetsårsaker ikke ønsker å benytte mellomlagring på land, blir båten liggende til siste sild er filetert og marinert. Det imponerer at det kun tar 2 minutter fra silda forlater snurperens RSW-tank til den ligger filetert og gjerne kappet som gaffelbiter marinert i en tønne. Dette er verdensrekord, verken mere eller mindre. Hitramat Så går turen til Hitra kommune. Bedriften ligger ved veien som knytter Fjellværøya til Hitra. Nærmere de gode taskekrabbefeltene i Trøndelag kommer du ikke. I den moderne og storslåtte fabrikkbygningen regner man at det vil ankomme mellom 4 og 5000 tonn krabbe i Dette er hele 80 % av totalfangsten i Norge. Ikke alt volum kommer fra Trøndelag, noe kommer Nord-Norge og mye kommer fra Nordmøre. Knapt noen 16 NORSK SJØMAT

17 AV SVEIN A. REPPE. FOTO: NSL annen taskekrabbefabrikk i Europa mottar årlig større volum enn Hitramat. Bedriften har sine aner tilbake til 1905 da Sivert Fjeldvær startet mottak av fisk i det gamle handelsværet på Ansnes. I dag ledes Hitramat av Anthon som er 3. generasjon Fjeldvær. Dagens selskapsform feiret sitt 10-årsjubileum 6. mai i år. Krabbe startet de først med på 50-tallet, og det gikk ikke lang tid før bedriften eksporterte levende krabber med sjøfly til Stockholm. Til og med pongtongene på flyet ble benyttet til oppbevaring av krabber, så flyet lå nokså tungt i sjøen under avgang. Pionerånd og vilje var i rikelig monn til stede den gang også. Aktiviteten i dag er konsentrert i sesongen som varer fra juli/august og ut i november. Da er det fullt trykk med å rense og produsere krabbeskjell som bedriften selger ferskt over hele landet. I tillegg produseres det krabbeklør, både ferske og fryste. Ny fryse- og tineteknologi setter bedriften i stand til også å kunne levere krabbe utenom sesongen. Spennende... Seashell Seashell startet i det spede i 1997 med mottak av kamskjell og sjøkreps i det nedlagte lakseslakteriet til Ervik Laks og Ørret i Dyrvik på Frøya. Organisert fangst av begge disse artene var den gang helt nytt i Trøndelag og Helge Myrseth, leder av Seashell, var i sannhet en pioner sammen med noen andre ildsjeler. Nevnes må også Alf Albrigtsen, arkitekten bak LUR-programmet (Lite Utnyttede Ressurser), som bidro til å legge grunnlaget for etableringen av Seashell. I fjor håndterte Seashell hele 600 tonn håndplukket kamskjell. Dette utgjør 85 % av den norske kamskjellfangst. Hele 90 % av volumet går til eksport, hovedsakelig til Europa, men noe går også til Midtøsten og Asia. 4 båter med i alt 16 yrkesdykkere gjorde dette mulig. For kommende sesong vil Seashell utvide med en ekstra båt og antall dykkere vil derfor øke til 20. På landsiden er 12 ansatte i sving og dagskapasiteten er 7,5 tonn ferdigvarer. Bedriften kan levendelagre 20 tonn kamskjell i tilfelle dårlig vær gjør dykking vanskelig. Snipp, snapp, snute eventyret er ikke ute! Grøntvedt Pelagic, på Uthaug i Ørland kommune. Hitramat på Hitra. Seashell på Frøya. NORSK SJØMAT

18 Vosso var min barndoms elv, og suset fra storelva gjennom de ulike årstidene hører med til minner fra den tid. Vosso, eller Vosselva som den også ble omtalt som, er ca. en mil lang og renner ut fra Vangsvatnet og ut i Evangervatnet midt i tettstedet Evanger. Vosso fra Vangsvatnet til Bolstadfjorden. Inn her finner laksen veien tilbake. VOSSOLAKSEN en legende vender tilbake Fra Evangervatnet begynner Bolstadelva som renner ut i sjøen ved tettstedet Bolstad. Hele vassdraget følger i store trekk jernbanelinjen Voss Bergen, som før alle tunellene kom bød på mange fine naturopplevinger. Fra Bolstad går fjorden ut mellom høye fjell og trange sund til Osterfjorden og etter hvert ut i åpent hav. Den lokale laksestammen Vossolaksen, var viden kjent for sin store gjennomsnittvekt. Mens folk i dalføra innafor delte tiden i før og etter elgjakten, så var det her før og etter laksefisket. Men det var før og ikke nå. Laksefisket i Vosso har tradisjoner langt tilbake i tid, og i bygdebok for Evanger er omtalt Skøyte frå Brynjulf Bergeson til Edw. Sturdy, London, for kr og overtaking av kåret til Anna Pedersdotter. Mye penger i den tid, og trolig innledningen til en tidsperiode der engelske laksefiskere satt på fiskerettighetene til langt opp i forrige århundre. Så kom de også år etter år bare avbrutt av krigsårene Skorvelien huset til engelskmennene. Bildet er fra ca og tilhører Vassvøri Sogelag sin billedsamling. 18 NORSK SJØMAT

19 ASBJØRNS SPALTE 45. Først med båt til Bergen og så med lokaltog videre til Evanger st. I de første årene etter krigen var engelskmennenes avstigning fra lokaltoget et av sommerens høydepunkter i den vesle bygda. Vi møtte gjerne opp og glante skamløst på alt de hadde med seg, og kanskje vanket det litt på oss som takk for et koffertløft eller to. Rundt 1927 bygget de sitt eget romslige hus på Skorve litt lenger opp i elva, og dit gikk reisen videre med hest og vogn og de ble gjerne til sommeren var over. De tok med seg en annen verden til bygdesamfunnet, men ble respektert og respekterte tilbake i beste engelske stil, slik vi kjenner miljøet fra Upstairs and downstairs. Etter hvert skrantet nok økonomien, men i sine velmaktsdager hadde de et tjenerskap på 6 til å ta seg av det daglige og en lokal banksjef som lokal administrator står det å lese i Vassvøri sogelags årbok fra Lenger ned i elva hadde det lokale Fiskarlaget rettighetene, og de fordelte timene etter gode demokratiske prinsipper helt ned til der elva løper ut i Evangervatnet. I osen var det ile for båt slik at fiskeren i ro og mak kunne kaste sluken eller prawnen ut i strømmen. Fikk han fast fisk fulgte en spennende stund etter at han løste fortøyningen og lot båten drive med strømmen mens han kjempet med laksen. I slike øyeblikk stoppet livet opp rundt vannet, og folk fulgte spent med til kampen var over og laksen kleppet og om bord i båten. Noen var flinkere enn andre, men begrepet lakseskjelven var ikke ukjent for en nybegynner. I Evangervatnet var det tillatt med laksegarn for dem som hadde rettigheter til det. Flere somre på rad var jeg roer for en av de lokale garnfiskere, mot en heller beskjeden lønn og en sjøøret som bonus da sesongen var over. Laksen som ble fisket gjennom sommeren ble for det meste sendt til fiskegrossist i Oslo. Den ble lagt på en trefjøl svøpt i en våt striesekk, og til slutt innpakket i smågreiner fra oretreet. Reisen videre gikk med nattog fra Voss til Oslo, og busklaks ble brukt til langt ut på 70-tallet. Kanskje satte disse fiskeopplevingene sine spor i et ungt sinn, og lite ante jeg den gang at jeg mange år senere skulle stå som fiskegrossist i Oslo og som mottager av busklaks fra hjemstedet Evanger. Det var ikke alltid like enkelt å sende oppgjør til slekt og kjentfolk på hjemstedet, men gjennomgående var prisene høye i tiden før oppdrettslaksen styrte prisutviklingen og en ekstrainntekt kom godt med. Bolstadelva var en minst like god lakseelv, og var stort sett leid bort til godt betalende sportsfiskere. Lenger ut i fjorden ved Stamneshella ble imidlertid det meste av laksen tatt på land fra et omfattende kilenotfiske. Det lokale handelslaget var oppkjøper av fangsten, og grossistfirmaet Køltzow i Oslo der jeg begynte i 1970 og som ble min arbeidsplass i over 40 år, kjøpte det meste av laksen. Gjennom sesongene ble det mange tonn med stor laks. Trekasser på 200 kilo med hel rund laks kjølt ned med isblokker lagret fra vinterens naturis var tunge løft, da de ankom gamle Østbanestasjonen i Oslo med nattoget. Laksen ble delvis solgt fersk i Oslo, men mye ble fryst inn og glasert til vinterens røkelaksproduksjon. Noen tonn ble eksportert, og et år på slutten av 70-tallet gikk det hele 7 tonn til et lakserøkeri i Belgia. Gjennomsnittsvekten på partiet for sløyet og hodekappet laks var vel 9 kilo, og forteller litt om størrelsen på Vossolaksen den gang. Asbjørn Ekse har vært aktiv i fiskebransjen siden 1970, og har fått sin egen spalteplass i vårt fagblad Asbjørn s spalte. Fra 1989 ble det tilnærmet stopp for laksefisket i Vosso. Bestanden var redusert og fredning var nødvendig for å redde laksestammen. Dette var ikke spesielt for dette vassdraget. Det samme inntraff i mange av våre kjente lakseelver, og årsakene var sammensatt. Stopp i det tradisjonelle laksefisket tok bort en del av sjela i lokalsamfunnet, slik også i bygdene langs Vosso. Engelskmannshuset ble etter hvert stående tomt med tiltagende forfall og som et minne om en annen tid. For Vossolaksen ble det påbegynt et omfattende arbeid for å redde laksestammen, og å sikre et grunnlag for at laksen kunne komme tilbake. Vossoprosjektet ble igangsatt i år 2000 med Direktoratet for Naturforvaltning som oppdragsgiver, og med prosjektnavnet Redningsaksjon for Vossolaksen. Et ganske unikt samarbeid utviklet seg mellom forvaltning, næringsaktører og ikke minst lokale kref- Her renner Vosso ut midt i tettstedet Evanger. Fiskeren lå gjerne i båt nedenfor steinene som deler utløpet. Foto: Asbjørn Ekse. NORSK SJØMAT

20 ter. Prosjektet er tilgjengelig på nettet. Søk på Vossolaksen og en Legende vender tilbake, og les mer om dette spennende prosjektet som nå begynner å gi resultater. Ikke minst er arbeidet Voss Klekkeri har lagt ned direkte imponerende, og modellen med produksjon av fullverdig villsmolt i Evangervatnet som til slutt ble slept ut til kysten satte skikkelig fart i tilbakevandringen. Godt jobbet! Norge har et internasjonalt ansvar for å ta vare på de gjenværende stammene av Atlantisk laks, og Vossolaksen er blant de mest særegne laksestammene vi har, står det i forordet til det omfattende prosjektdokumentet. Prosjektet gir håp både for Vossolaksen og andre lakseførende elver i vårt langstrakte land. En lakseførende elv uten laksefiske er omtrent like fattig som en vår uten fuglekvitter, for å være en smule lyrisk. Spalten min denne gangen har fått en viss nostalgisk profil, med et godt begrunnet håp om at også fremtidige generasjoner kan få oppleve det eventyret en god lakseelv kan by på. Temaet er en passende avrunding av min tid som fast spaltist i det utmerkede organet Norsk Sjømat, og jeg takker redaktør og lesere for hyggelige tilbakemeldinger gjennom disse 3 årene. Ha en god sommer. Hilsen Asbjørn Eirik Straume Normann med en skikkelig Vossolaks på rundt 10 kilo. Laksen er tatt i kilenot på Straume i juli Foto: Sigrid Straume Normann. 20 NORSK SJØMAT

21 TEKST OG FOTO: ENOVA SF OG BIOKRAFT AS Enova gir ny gass til drivstoff av laks F.v. Håvard Wollan, adm.dir., Biokraft AS, Håkon Welde, daglig leder Trønderenergi Invest AS, Amund Saxerud, fabrikksjef ved Norske Skog Skogn Eiliv Flakne, kommunikasjonssjef, Enova SF. Bildet til høyre viser det planlagte anlegget ved Norske Skog på Skogn. Enova investerer 82 millioner kroner i Biokrafts planlagte biogassproduksjon på Skogn i Nord-Trøndelag. Dermed er anleggene som skal produsere biogass av fiskeavfall og avløpsslam nærmere å bli realisert. To nye prosjekt Det trønderske bioenergiselskapet Biokraft AS har lenge hatt planer om å starte opp produksjon av biogass med avfall fra oppdrettsnæringen som råstoff. Etter at selskapet inngikk en avtale med Norske Skog ble det bestemt at anlegget skulle bygges på Fiborgtangen. I tillegg til produksjonen basert på fiskeavfall ble det nå mulig å lage biogass fra avløpene til papirfabrikken. Biokraft har tidligere fått tilsagn om støtte fra Enova til begge produksjonsformene gjennom to ulike prosjektsøknader. I de to tre årene som har gått siden disse tilsagnene ble gitt, har prosjektene utviklet seg såpass mye at Biokraft etter dialog med Enova besluttet å trekke søknadene og dermed også si fra seg tilsagnene. Biokraft søkte i stedet om støtte til to nye prosjekter. Dette resulterte i at Biokraft nylig fikk innvilget 60 millioner til et anlegg som skal bruke fiskeavfall til å lage drivstoff, og 22 millioner til produksjon basert på avløpsslam. - Biokraft har gjort et veldig grundig forarbeid og har synliggjort hva som er nødvendig for at dette skal bli mer enn en veldig god idé. Økt biogassproduksjon er et sentralt grep for å redusere klimautslippene fra transport. Vi mener derfor at det er riktig og viktig å investere så mye i disse to prosjektene, sier administrerende direktør i Enova, Nils Kristian Nakstad. Kontrakter Administrerende direktør Håvard Wollan i Biokraft AS er glad for at finansieringen fra Enova nå er på plass. - I tillegg til avtalen med Norske Skog har vi også tidligere inngått avtaler med leverandører av råvarer til fabrikken, hovedsakelig fra norsk oppdrettsnæring. Med finansieringen fra Enova har vi også egenkapitalinvestorer og banker som ønsker å være med på realiseringen av fabrikken. Vi håper at spaden snart kan settes i jorda, sier han. Endring Ifølge de nye prosjektplanene skal det produseres 20 GWh biogass fra avløpsvannet og 80 GWh basert på fiskeavfall. Biobrensel fra papirfabrikken sørger for at også selve produksjonsprosessen blir fornybar. En viktig endring sammenlignet med de opprinnelige prosjektene, er at anlegget som skal utnytte energipotensialet i avløpsvannet til Norske Skog Skogn, nå blir en integrert del av renseprosessen til avløpsvannet i stedet for et selvstendig anlegg. - Vi er godt fornøyd med å ha etablert avtalen med Biokraft. Vi har stor tro på prosjektet, og det er gode synergier med Norske Skogs eksisterende virksomhet på Skogn, sier administrerende direktør Amund Saxrud i Norske Skog Skogn AS. Venter Den siste biten som må på plass for Biokraft er å inngå avtaler om leveranser av drivstoffet som skal produseres. - Utgangspunktet for prosjektet har hele tiden vært at biogassen skal brukes i bussene i Trondheim, og til tross for at signalene hele tiden har vært veldig entydige, venter vi fortsatt på den endelige beslutningen. Vi har respekt for at dette er krevende prosesser, men det har nå gått over ett år siden vi leverte tilbudet vårt. Inntil videre er vi tvunget til å vente med endelig investeringsbeslutning og byggestart, Før vi går i gang med byggingen må vi vite at vi har en viss avsetning på biogassen, forklarer Wollan. Dette er også forutsetning for at Enova skal gå inn i prosjektene NORSK SJØMAT

22 [ ] TEKST: ASBJØRN WARVIK RØRTVEIT, KONSUMENTANALYTIKER, PHD, NORGES SJØMATRÅD. ILLUSTRASJONER: JENS STYVE Hvorfor spiser folk fisk? Åtte av ti sjømatspisere i verden mener positive helseeffekter er den viktigste grunnen til å spise sjømat. Sjømatrådets analyser bekrefter at de positive helseeffektene gjør at folk spiser sjømaten oftere. De viser også at det finnes andre gode grunner til å spise sjømat med like stort, og kanskje uforløst, potensial til å sette sjømat på middagsbordet. Sjømatrådet gjennomfører hvert år en spørreundersøkelse i 20 av Norges viktigste sjømatmarkeder. Totalt deltar i overkant av forbrukere i denne undersøkelsen. Undersøkelsen kartlegger når, hvor, hvordan og hvorfor forbrukere velger å spise sjømat, og gir derfor et godt øyeblikksbilde på sjømatens posisjon i de enkelte markedene. Svarene varierer selvfølgelig fra land til land, men følger i all hovedsak det samme mønsteret. Dette gir et godt bilde på hvilken posisjon sjømat har blant forbrukere verden over, og over tid gir undersøkelsene også et god bilde på utviklingstrekkene eller trendene i markedene. 22 NORSK SJØMAT

23 Helse setter sjømat på bordet Et av spørsmålene som inngår i denne undersøkelsen lyder slik: «Det finnes mange gode grunner til å velge sjømat. Noen av disse er listet opp nedenfor. Hvilke av disse vil du si er gode grunner til å velge sjømat for deg?» Svaralternativene som presenteres er knyttet opp til de fire globale megatrendene for mat: Bekvemmelighet, nytelse, helse og miljø. Globalt mener da åtte av ti at positive helseeffekter er en god grunn til å velge sjømat. Positive helseeffekter kan med dette sies å være en svært viktig egenskap som forbrukere verden over forbinder med sjømat, og er slik sett et konkurransefortrinn som man med stor sannsynlighet kan anta at mange andre proteinkilder misunner sjømaten. Posisjonene som helseriktig mat henter sjømaten i mange ulike egenskaper. Ulike dybdestudier viser at omega-3 er den enkeltkomponenten som flest forbrukere har festet positive assosiasjoner til, og det er derfor ikke rart andre produkt-kategorier som yoghurt, leverpostei og ost tilsetter omega-3 for å styrke sin helse-profil. Sjømat er for de fleste definisjon på sunn mat, noe som vi også får bekreftet gjennom ulike reklametester Sjømatrådet har gjennomført. I slike tester viser vi en reklamefilm eller annonse til et utvalg av målgruppen, og spør hva de mener den prøver å kommunisere. Til tross for at vi sjelden fremmer et direkte helsebudskap, svarer svært mange at helse er et viktig buskapselement i kommunikasjon. Denne posisjon er unik, og må for en hver pris beskyttes. Uforløst potensial Vi må samtidig ikke overvurdere effekten av denne ene egenskapen på hvor ofte forbrukere spiser sjømat. Analysen viser nemlig også at mattrygghet og inspirasjon har enda sterkere påvirkning på hvor ofte den gjennomsnittlige, globale forbrukeren spiser sjømat. Det er imidlertid bare to av ti som selv mener at dette er gode grunner til å velge sjømat. Det folk liker å tro de gjør, er nødvendigvis ikke det samme som de faktisk gjør. Vi analyserer dette nærmere ved å teste sammenhengen mellom hva folk oppgir som «gode grunner til å velge sjømat» og hvor mye sjømat de faktisk spiser. Vi får da et veldig interessant svar. I et globalt perspektiv er mattrygghet og inspirasjon viktigere drivere av spisefrekvens enn helse. Hvilke grunner som er viktigst, varierer fra marked til marked, og fra gruppe til gruppe innenfor disse markedene. Et av fellestrekkene er at helse sjelden fremstår som den viktigste årsaken til spisefrekvensen av sjømat. Kun 18 prosent sier at mattryggheten er en viktig grunn til å velge sjømat. Når vi tester dette opp mot hvor ofte sjømat faktisk står på middagsbordet, ser vi at denne faktoren er langt viktigere for hvor ofte folk spiser sjømat enn helse. Dette betyr at de som mener mattrygghet er en viktig grunn til å velge sjømat, spiser det langt oftere enn de som mener dette ikke er en viktig grunn. Forskjellen mellom hvor ofte disse to gruppene spiser sjømat er også langt større enn forskjellen mellom de som mener helse er en god grunn versus de som ikke mener det. På samme måte ser vi at inspirasjon har sterkere effekt på spisefrekvens enn helse. Årsaken til dette kan knytte seg til at effekten av egenskapene mattrygghet og inspirasjon kan oppleves her og nå, mens positive helseeffekter «konsumeres» i form av et langt liv. Hva nå? Valg av sjømat er blant forbrukere oppfattet som svært sunt og helseriktig. Denne posisjon medfører at folk spiser mer sjømat. Posisjonen er så sterk at næringens ressurser vil ha større effekt om de anvendes til å forsterke posisjon som trygg og inspirerende. Det vil sannsynligvis gi oss mer hvis vi investerer i å posisjonere sjømaten som trygg og inspirerende, enn å prøve å forsterke en allerede sterk posisjon som helseriktig. Om man eksempelvis globalt greier å øke evalueringen av sjømat som trygg med fem prosentpoeng, vil dette ha større effekt på spisefrekvensen enn om man greier å øke evalueringen av helseriktig med det samme. Det virker også mer sannsynlig at det er mulig å øke oppfattelsen av sjømat som trygg mat fra 18 til 23 prosent, enn å øke oppfattelsen av sjømat som helseriktig fra 80 til 85 prosent. Posisjonen som den mest helseriktige maten er sjømatens store pre, og denne gaven må forvaltes med omhu. Paletten kan bli enda større, så vi i næringa må også jobbe for å styrke sjømatens posisjon også på andre områder. Dette kan oppnås gjennom trygge produkter, som inspirerer til smakfulle sjømatopplevelser der forbrukerne 100 % 80 % 60 % 40 % 20 % 0 % Q23 Det finnes mange gode grunner til å velge sjømat. Noen av disse er listet opp nedenfor. Hvilke av disse vil du si er gode grunner til å velge sjømat for deg? Velg inntil 5. (1) Raskt å tilberede (2) Enkelt å tilberede (3) Er (4) Smaker inspirerende godt å tilberede (5) Positive helseeffekter (6) Magert alternativ (7) Trygt å spise (8) Miljøvennlig mat Seafood Consumer Insight (SCI) er Sjømatrådets årlige sjømatundersøkelse. Alle SCI-rapporter publiseres for sjømatnæringen på no. Undersøkelsen gjennomføres i 22 land. Flere enn respondenter er med i SCI. Respondentene spiser sjømat minimum 1-3 ganger i året. I en del av landene er det kun respondenter fra utvalgte byer. Metoden i undersøkelsen er internett- og telefonintervju. Analysebyrået TNS Gallup gjennomfører undersøkelsen for Sjømatrådet. NORSK SJØMAT

HVORDAN GÅR DET EGENTLIG MED BRASIL?

HVORDAN GÅR DET EGENTLIG MED BRASIL? HVORDAN GÅR DET EGENTLIG MED BRASIL? ØKENDE USIKKERHET I BRASIL Lav økonomisk vekst 0,9%% i 2012 og forventninger om 2,5% i år Høy inflasjon Opp mot 6.5% Økende rentenivå for å holde prisveksten under

Detaljer

TORSKENETTVERKSMØTET Bergen 9.-10. februar 2011

TORSKENETTVERKSMØTET Bergen 9.-10. februar 2011 TORSKENETTVERKSMØTET Bergen 9.-10. februar 2011 Norsk torsk og norske næringsaktørers omdømme i utvalgte markeder Eksportutvalget for fisk Karin Olsen Bransjesjef for hvitfisk og nye arter La oss begynne

Detaljer

Vekst gjennom samspill

Vekst gjennom samspill Vekst gjennom samspill Konsernsjef Sverre Leiro 16. februar 2006 norge NorgesGruppens virksomhetsområder NorgesGruppen Detaljvirksomheten Engrosvirksomheten Egeneide butikker Profilhus dagligvare- og servicehandel

Detaljer

LAKS- FRA DYPFRYST TIL FERSK

LAKS- FRA DYPFRYST TIL FERSK LAKS- FRA DYPFRYST TIL FERSK KVARTALSSEMINAR LAKS HOTELL OPERA 4 FEBRUAR 2014 Linn Anita Langseth Associated Manager CS The Nielsen Company INNHOLD Kort om utviklingen i norsk dagligvare og trender Fryst

Detaljer

Bærekraftig fremtidsrettet torskeoppdrett

Bærekraftig fremtidsrettet torskeoppdrett Bærekraftig fremtidsrettet torskeoppdrett www.regjeringen.no/fkd Bærekraftig fremtidsrettet torskeoppdrett Jeg har fortsatt tro på at torskeoppdrett vil bli en viktig del av verdiskapinga langs kysten.

Detaljer

FISKEOPPDRETT - EN BLÅ REVOLUSJON. Professor Atle G. Guttormsen

FISKEOPPDRETT - EN BLÅ REVOLUSJON. Professor Atle G. Guttormsen FISKEOPPDRETT - Professor Atle G. Guttormsen MITT UTGANGSPUNKT Verden trenger mer mat (og mange vil ha bedre mat) En kan produsere mer mat på to måter 1) Bruke dagens arealer mer effektivt 2) Ta i bruk

Detaljer

UTVIKLINGSTRENDER I NORSK SJØMATKONSUM 2011

UTVIKLINGSTRENDER I NORSK SJØMATKONSUM 2011 UTVIKLINGSTRENDER I NORSK SJØMATKONSUM 2011 Denne presentasjon tar utgangspunkt i: Paneldata fra GfK-Norge, basert på 1500 norske husholdninger. Tallene er aggregert opp og gir et anslag av befolkningens

Detaljer

Kjære landsbygdminister Sven-Erik Bucht, kjære alle sammen, Det er alltid hyggelig å besøke en nær og god nabo og samarbeidspartner som Sverige.

Kjære landsbygdminister Sven-Erik Bucht, kjære alle sammen, Det er alltid hyggelig å besøke en nær og god nabo og samarbeidspartner som Sverige. 1 Nærings- og fiskeridepartementet Innlegg 23. mai 2016, kl. 13.30 Fiskeriminister Per Sandberg Tildelt tid: 20-25 min. Språk: Norsk Tema for årsmøtet er "Fisk och skalldjur smak o hälsa för framtiden"

Detaljer

MARKEDSFØRING AV NORSK SJØMAT

MARKEDSFØRING AV NORSK SJØMAT BigBlue&Company We make successful business cases MARKEDSFØRING AV NORSK SJØMAT BIGBLUE & COMPANY Jan Hillesland Vise-president i Carlsberg med globalt ansvar for Marketing, Salg og Innovasjon Kommersielt

Detaljer

UTVIKLINGEN I HOVEDMARKEDENE BRASIL OG PORTUGAL

UTVIKLINGEN I HOVEDMARKEDENE BRASIL OG PORTUGAL UTVIKLINGEN I HOVEDMARKEDENE BRASIL OG PORTUGAL (KAPITTEL 6) Christian Bue Nordahl, Fiskeriutsending Portugal/Brasil, Torskefisk konferansen, 22. oktober 2015 BRASIL Økonomi - og markedsutviklingen Christian

Detaljer

NovelFish nye og attraktive sjømatprodukter

NovelFish nye og attraktive sjømatprodukter DEFINERE FOKUS Bakgrunn og målsetting med prosjektet Oppdrettsfisk er Norges mest utbredte husdyr, men dette gjenspeiles i liten grad i nye produkter. Kompetansen er fortsatt knyttet til fangst og råvareproduksjon,

Detaljer

Havbruk en næring for fremtiden? Mat, miljø og mennesker 16/02/2012

Havbruk en næring for fremtiden? Mat, miljø og mennesker 16/02/2012 «Vi kan ikke leve av å være det rikeste landet i verden» (Trond Giske Næringsminister ( Norge 2020)) Havbruk en næring for fremtiden? Mat, miljø og mennesker 16/02/2012 1 Fremtidens næringer «Norge har

Detaljer

FORBRUKER, BÆREKRAFT OG KLIMA

FORBRUKER, BÆREKRAFT OG KLIMA FORBRUKER, BÆREKRAFT OG KLIMA Klimamarin, 5. juni 2014 Tor Erik Somby Konsumentanalytiker Norges sjømatråd AGENDA Er bærekraft og klima viktig for forbrukeren? Er dette viktig for handelen? Hvem i verdikjeden

Detaljer

Den norske fi skefôrprodusenten BioMar blir den første i verden til å ta i bruk et gassdrevet lasteskip.

Den norske fi skefôrprodusenten BioMar blir den første i verden til å ta i bruk et gassdrevet lasteskip. Pressemateriell Den norske fi skefôrprodusenten BioMar blir den første i verden til å ta i bruk et gassdrevet lasteskip. Den vedlagte minnebrikken inneholder 3 pressemeldinger og bilder Stoffet er gjengitt

Detaljer

LAKSENS POSISJON HOS FORBRUKER

LAKSENS POSISJON HOS FORBRUKER LAKSENS POSISJON HOS FORBRUKER Asbjørn Warvik Rørtveit Consumer Insight Manager, PhD. Norges sjømatråd LAKS JA TAKK! Laks har en svært robust posisjon hos forbruker Norsk laks versus annen laks Laks versus

Detaljer

TRANSPORTSENTRUM AS. Foto: Norsk sjømatråd/tom Haga

TRANSPORTSENTRUM AS. Foto: Norsk sjømatråd/tom Haga Foto: Norsk sjømatråd/tom Haga Best i nord på skalldyr Reker, hummer, kreps - ordene gir vann i munn. Karls Fisk & Skalldyr har alltid et godt utvalg av skalldyr å velge fra. Vi er opptatt av god mat,

Detaljer

Kjære alle sammen. Velkommen til innspillmøte om Sjømatutvalgets innstilling som nå er på høring. Innstillingen som ble lagt fram før jul er trolig

Kjære alle sammen. Velkommen til innspillmøte om Sjømatutvalgets innstilling som nå er på høring. Innstillingen som ble lagt fram før jul er trolig Kjære alle sammen. Velkommen til innspillmøte om Sjømatutvalgets innstilling som nå er på høring. Innstillingen som ble lagt fram før jul er trolig det viktigste bidraget til den fiskeripolitiske debatten

Detaljer

Arbeidet med miljø og klima i NorgesGruppen

Arbeidet med miljø og klima i NorgesGruppen Arbeidet med miljø og klima i NorgesGruppen Hva betyr dette for kjøtt- og fjørfebransjen? Odd Ture Wang www.norgesgruppen.no 1.Sept 2009 NorgesGruppen - Sentrale konsepter Segment/ konsept Stort supermark

Detaljer

STØRST, MEN LIKEVEL MINST - MÅ NORDLAND EKSPORTERE SÅ MYE RÅSTOFF?

STØRST, MEN LIKEVEL MINST - MÅ NORDLAND EKSPORTERE SÅ MYE RÅSTOFF? STØRST, MEN LIKEVEL MINST - MÅ NORDLAND EKSPORTERE SÅ MYE RÅSTOFF? Foredrag Kystnæringskonferansen Leknes i Lofoten 23.9.2011 Av Torbjørn Trondsen Norges fiskerihøgskole Universitetet i Tromsø Disposisjon

Detaljer

Icefresh konseptet som døråpner for produktog markedsutvikling. Torskenettverksmøte i Bergen 9. februar 2011

Icefresh konseptet som døråpner for produktog markedsutvikling. Torskenettverksmøte i Bergen 9. februar 2011 Icefresh konseptet som døråpner for produktog markedsutvikling Torskenettverksmøte i Bergen 9. februar 2011 Om Icefresh AS Etablert mars 2006 Johan Fredrik Dahle, Svein Ruud Fase 1: Teknologisk konsept

Detaljer

Rapport nr. Å 0416. FISKERYGGER TIL KOKING AV KRAFT - Bruk av biprodukt fra saltfiskindustrien

Rapport nr. Å 0416. FISKERYGGER TIL KOKING AV KRAFT - Bruk av biprodukt fra saltfiskindustrien Rapport nr. Å 0416 FISKERYGGER TIL KOKING AV KRAFT - Bruk av biprodukt fra saltfiskindustrien Kari Lisbeth Fjørtoft og Ann Helen Hellevik Ålesund, desember 2004 FORORD Prosjektet Fiskerygger til koking

Detaljer

Norge, havet og sjømaten - Nasjonale fortrinn i en global økonomi. Bent Dreyer Nofima

Norge, havet og sjømaten - Nasjonale fortrinn i en global økonomi. Bent Dreyer Nofima Norge, havet og sjømaten - Nasjonale fortrinn i en global økonomi Bent Dreyer Nofima Innhold Naturgitte fortrinn og ulemper Status Utfordringer Mange og til dels motstridende mål Mål Bærekraft (max. volum)

Detaljer

Akvafakta. Prisutvikling

Akvafakta. Prisutvikling Postboks 1214 Pirsenteret, 7462 Trondheim Telefon 99 11 00 00 www.fhl.no havbruk@fhl..no 8 16. februar Pris til oppdretter Fersk sløyd superior laks, ferdig pakket. FCA Oslo Prisutvikling 1-2 kg 2-3 kg

Detaljer

LERØY SEAFOOD GROUP Er det fornuft i vekst, og hvor mye er det mulig å vokse

LERØY SEAFOOD GROUP Er det fornuft i vekst, og hvor mye er det mulig å vokse LERØY SEAFOOD GROUP Er det fornuft i vekst, og hvor mye er det mulig å vokse Sjur S. Malm Lerøy Seafood Group 1 1 Historie Lerøy Seafood Group kan spore sin opprinnelse tilbake til 1899. Siden 1999 har

Detaljer

Markedsbasert produktutvikling - Profesjonelle kjøpere og konsumenter

Markedsbasert produktutvikling - Profesjonelle kjøpere og konsumenter Markedsbasert produktutvikling - Profesjonelle kjøpere og konsumenter Ragnar Tveterås Lofoten, 17. april 2015 Markedsbasert produktutvikling Markedsbasert produktutvikling handler om mer systematisk å

Detaljer

Ringvirkninger av havbruk i Møre og Romsdal

Ringvirkninger av havbruk i Møre og Romsdal Akva Møre-konferansen 2012 Ringvirkninger av havbruk i Møre og Romsdal Seniorrådgiver Trude Olafsen, SINTEF Fiskeri og havbruk AS Teknologi for et bedre samfunn 1 Dagens tema Hvorfor en slik analyse Kort

Detaljer

Arbeiðstrygd á smolt- og alistøðum «En HMS-seilas i havbruksnæringen» Havbrukskonferanse Færøyene 25.02.2012 Anders Sæther

Arbeiðstrygd á smolt- og alistøðum «En HMS-seilas i havbruksnæringen» Havbrukskonferanse Færøyene 25.02.2012 Anders Sæther Arbeiðstrygd á smolt- og alistøðum «En HMS-seilas i havbruksnæringen» Havbrukskonferanse Færøyene 25.02.2012 Anders Sæther «En HMS seilas i havbruksnæringen» Kort om Marine Harvest, vårt hovedprodukt og

Detaljer

Helgelandskonferansen 2014

Helgelandskonferansen 2014 Helgelandskonferansen 2014 Havbruk utfordringer i et marked med høye priser på ubearbeidede produkter. Eller, forutsetninger for økt bearbeiding av laks i Norge. Odd Strøm. Daglig leder Nova Sea AS. Nova

Detaljer

Hold i torsken; en real fiskehistorie. Bygging av merkevaren Lofoten. Lofotprodukt/TRY/Apt/MEC/Pravda

Hold i torsken; en real fiskehistorie. Bygging av merkevaren Lofoten. Lofotprodukt/TRY/Apt/MEC/Pravda Hold i torsken; en real fiskehistorie. Bygging av merkevaren Lofoten. Lofotprodukt/TRY/Apt/MEC/Pravda SITUASJONSBESKRIVELSE Merkevaren Lofoten består av en rekke produkter av foredlet fisk og ble lansert

Detaljer

Norge verdens fremste sjømatnasjon

Norge verdens fremste sjømatnasjon Norge har satt seg et stort og ambisiøst mål: vi skal seksdoble produksjonen av sjømat innen 2050 og bli verdens fremste sjømatnasjon. Norsk sjømat skal bli en global merkevare basert på denne påstanden:

Detaljer

Fiskeri og havbruk i nord Visjoner mot 2040. Bodø 30. august 2010

Fiskeri og havbruk i nord Visjoner mot 2040. Bodø 30. august 2010 Fiskeri og havbruk i nord Visjoner mot 2040 Bodø 30. august 2010 27 mill måltider. Hver dag. Foto: EFF Eksportutvikling 2009: 44,7 mrd 2,6mill tonn Havbruk (58%): 26 mrd Fiskeri (42%): 18,7 mrd Kilde:

Detaljer

Havbruk. Lisbeth Berg-Hansen, styreleder, FHL og FHL havbruk

Havbruk. Lisbeth Berg-Hansen, styreleder, FHL og FHL havbruk Havbruk Lisbeth Berg-Hansen, styreleder, FHL og FHL havbruk 1 Fiskeri- og havbruksnæringens landsforeni NHO Næringslivets Hovedorganisasjon FHL Fiskeri- og Havbruksnæringens Landsforening FHL fiskemel

Detaljer

Konkurransesituasjonen for norsk klippfisk i Brasil

Konkurransesituasjonen for norsk klippfisk i Brasil Konkurransesituasjonen for norsk klippfisk i Brasil Hvorfor er vi ikke med på markedsveksten? Finn-Arne Egeness 27.09.2013 Marin Samhandlingsarena Ålesund 1 Agenda Norsk klippfisk Norsk eksport av klippfisk

Detaljer

Mat som en del av ferieopplevelsen Forbrukerundersøkelse i Tyskland omnibus Desember 2006

Mat som en del av ferieopplevelsen Forbrukerundersøkelse i Tyskland omnibus Desember 2006 Mat som en del av ferieopplevelsen Forbrukerundersøkelse i Tyskland omnibus Desember 2 Gjennomført for Innovasjon Norge og knyttet til arbeidet med den norske deltakelsen på Grüne Woche 27 i Berlin. Ytterligere

Detaljer

SNAPSHOT SØR-ØST ASIA. Laksekonferansen, 10. oktober 2013

SNAPSHOT SØR-ØST ASIA. Laksekonferansen, 10. oktober 2013 SNAPSHOT SØR-ØST ASIA Laksekonferansen, 1. oktober 213 SØR-ØST ASIA STØRRE OG SNART RIKERE ENN EUROPA Sør-Øst Asia = Malaysia (29 mill), Indonesia (242 mill), Singapore (5 mill), Thailand (66 mill), Vietnam

Detaljer

Kommentarer til høringsutkastet vedrørende leveringsplikt for fartøy med torsketrålltillatelse.

Kommentarer til høringsutkastet vedrørende leveringsplikt for fartøy med torsketrålltillatelse. Å Fiskeri- og kystdepartementet P.B. 8118 Dep 0032 OSLO Kommentarer til høringsutkastet vedrørende leveringsplikt for fartøy med torsketrålltillatelse. B~ ru nn Undertegnede er styreleder og daglig leder

Detaljer

Økende konkurranse. liten men aktiv utfordrer.

Økende konkurranse. liten men aktiv utfordrer. DETTE ER TINE Økende konkurranse TINE opplever økende konkurranse i Norge både fra små og store aktører, norske som internasjonale. TINE er også til stede i utenlandske markeder, som en liten men aktiv

Detaljer

Fiskeri, nok råvare for liten foredling

Fiskeri, nok råvare for liten foredling Vi er fiskernes eget salgslag Havets muligheter er vår fremtid Våre fiskere driver et bærekraftig ressursuttak Vi driver en moderne markedsplass for villfanget sjømat Vi garanterer fiskerne oppgjør Fiskeri,

Detaljer

E-handelstrender i Norden 2015. Slik handler vi på nett

E-handelstrender i Norden 2015. Slik handler vi på nett E-handelstrender i Norden 2015 Slik handler vi på nett 1 3 4 5 6-8 Anna Borg Enkelhet er enkelt eller? Rapporten kort oppsummert Fakta Sverige, Danmark, Finland og Norge Sterk netthandel i Norden 9-12

Detaljer

j p gg Produktinformasjon

j p gg Produktinformasjon Produktinformasjon Delikatesser fra havet Brødr. Remø AS er en tradisjonsrik fiskeforedlingsbedrift, som gjennom tre generasjoner har sørget for festmat på mangt ett middagsbord, både i Norge og i utlandet.

Detaljer

Markedsrapport Norsk konsum av sjømat 2011

Markedsrapport Norsk konsum av sjømat 2011 Markedsrapport Norsk konsum av sjømat 2011 Utvikling siste 10 år Norges sjømatråd AS Click here to enter text. Norges sjømatråd AS Strandveien 106 P.O. Box 6176 N-9291 Tromsø, Norway Phone +47 77 60 33

Detaljer

Stø kurs eller full brems?

Stø kurs eller full brems? 9/15/09 1 Agenda Stø kurs eller full brems? Regelverkets betydning for sjømattilførselens tilpasning til markedene 9/15/09 2 Kort om NorgesGruppen 9/15/09 3 Konseptene 9/15/09 4 Det norske dagligvaremarkedet

Detaljer

1.1 Kort historikk. 1.2 Norskekysten

1.1 Kort historikk. 1.2 Norskekysten 1.1 Kort historikk 1.2 Norskekysten S I D E 6 H a v b r u k s p l a n f o r T r o m s ø Fiskeoppdrett er en relativt ny næring i Norge. Så sent som i 1960 begynte man å teste ut mulighetene for å drive

Detaljer

Marin functional food. Hva synes forbrukere? Pirjo Honkanen, Nofima

Marin functional food. Hva synes forbrukere? Pirjo Honkanen, Nofima Marin functional food Hva synes forbrukere? Pirjo Honkanen, Nofima Oversikt Hva er (marin) funksjonell mat? Pådrivere og barrierer til aksept av funksjonell mat Hvordan oppfatter forbrukere (marin) funksjonell

Detaljer

Mange gode drivkrefter

Mange gode drivkrefter Utfordringer og muligheter for norsk fiskerinæring Geir Ove Ystmark Direktør Næringsutvikling FHL Bodø 01.12.2009 Mange gode drivkrefter Verdens matvarebehov Etterspørselstrender Helse og ernæring Energieffektiv

Detaljer

Spørsmål og svar om fiskefôr til norsk lakseoppdrett

Spørsmål og svar om fiskefôr til norsk lakseoppdrett Spørsmål og svar om fiskefôr til norsk lakseoppdrett 1. Hvor kommer oppdrettslaksen i butikkene fra? SVAR: Det aller meste av oppdrettslaks som selges i handelen er norsk, men det selges også laks som

Detaljer

Kvartalsrapport Andre kvartal 2007

Kvartalsrapport Andre kvartal 2007 Kvartalsrapport Andre kvartal 2007 SalMar ASA Andre kvartal 2007 1 Rekordvolum og solid resultat som følge av god biologisk produksjon SalMar fortsetter den gode biologiske og produksjonsmessige utviklingen.

Detaljer

Lakseoppdrett på land - break even med lakseoppdrett i merd?

Lakseoppdrett på land - break even med lakseoppdrett i merd? Lakseoppdrett på land - break even med lakseoppdrett i merd? Kristian Henriksen TEKMAR 2015 1 1990 1991 1992 1993 1994 1995 1996 1997 1998 1999 2000 2001 2002 2003 2004 2005 2006 2007 2008 2009 2010 2011

Detaljer

godt, sunt, enkelt og raskt

godt, sunt, enkelt og raskt meny2001 1,6 kg blåskjell 200 gr usaltet smør 1 fedd hvitløk 10 stk soltørket tomat (evt 1 frisk tomat) 2 stk sjalottløk 1 skive spekeskinke 10 blader basilikum 2 ss tomatpuré 1/2 ts salt 1/4 ts pepper

Detaljer

Biogass drivstoff (LBG) av primærslam fra settefiskanlegg Biokraft AS. AKVARENA Rica Hell 14. Mai 2013

Biogass drivstoff (LBG) av primærslam fra settefiskanlegg Biokraft AS. AKVARENA Rica Hell 14. Mai 2013 Biogass drivstoff (LBG) av primærslam fra settefiskanlegg Biokraft AS AKVARENA Rica Hell 14. Mai 2013 Biokraft AS Produksjon, markedsføring og salg av fornybar bio-olje og fornybart drivstoff (LBG/biogass)

Detaljer

Et nytt haveventyr i Norge

Et nytt haveventyr i Norge Askvoll 5. november 2013 Et nytt haveventyr i Norge Mulighetene ligger i havet! Forskningssjef Ulf Winther SINTEF Fiskeri og havbruk AS Teknologi for et bedre samfunn 1 Verdiskaping basert på produktive

Detaljer

Av Torbjørn Trondsen, Professor, dr.scient. Norges fiskerihøgskole UiT, Norges arktiske Universitet

Av Torbjørn Trondsen, Professor, dr.scient. Norges fiskerihøgskole UiT, Norges arktiske Universitet Av Torbjørn Trondsen, Professor, dr.scient. Norges fiskerihøgskole UiT, Norges arktiske Universitet Hvilke faktorer vil påvirke den fremtidige lønnsomheten i oppdrettsnæringen? Norske vekstvilkår Fôrkostnader

Detaljer

E-barometer Q1 2013 Status netthandel i Norge Q1 2013

E-barometer Q1 2013 Status netthandel i Norge Q1 2013 E-barometer Q1 2013 Status netthandel i Norge Q1 2013 E-handelen er i stadig utvikling og utgjør for en del forbrukere en detaljhandelskanal som i økende grad erstatter den tradisjonelle butikkhandelen.

Detaljer

Ut i verden: gammelt og nytt i mattrender 2014

Ut i verden: gammelt og nytt i mattrender 2014 Ut i verden: gammelt og nytt i mattrender 2014 Galina Gaivoronskaia*, info@futuresfood.no Ellinor Helge, ellinor.helge@getmail.no Norwegian foraged food, Craterellus tubaeformis(chanterelle), collected

Detaljer

Smart Farms syn på muligheter i fremvoksende markeder. av Bjørn Aspøy

Smart Farms syn på muligheter i fremvoksende markeder. av Bjørn Aspøy Smart Farms syn på muligheter i fremvoksende markeder av Bjørn Aspøy 1 Historie Smart Farm ble etablert i 2001 og har sitt kontor i Stavanger hvor det er lang erfaring og høy kompetanse innen akvakultur

Detaljer

Ringvirkninger av norsk havbruksnæring

Ringvirkninger av norsk havbruksnæring Kursdagene 2013 Ringvirkninger av norsk havbruksnæring - i 2010 Rådgiver Kristian Henriksen SINTEF Fiskeri og havbruk Teknologi for et bedre samfunn 1 Dagens tema Bakgrunn Sentrale begreper Kort om metode

Detaljer

Mattrender Hvor er vi på vei?

Mattrender Hvor er vi på vei? Mattrender Hvor er vi på vei? Strategi- og analysesjef Hilde Mortvedt 270110 Kilde: PEJ gruppens Foodtrends, Spisefakta Foto: Opplysningskontoret for Kjøtt, Opplysningskontoret for Frukt og Grønt, Opplysningskontoret

Detaljer

Hva må til for at et større sortiment av plantesorter skal komme i salg?

Hva må til for at et større sortiment av plantesorter skal komme i salg? Hva må til for at et større sortiment av plantesorter skal komme i salg? Med hovedfokus på frukt og grøntbransjen Nina Heiberg FoU sjef Gartnerhallen Større sortiment av plantesorter Flere sorter innen

Detaljer

Miljømerking av villfangst - har dette effekt på marked og pris?

Miljømerking av villfangst - har dette effekt på marked og pris? Miljømerking av villfangst - har dette effekt på marked og pris? Bakgrunn Tiltakende bærekraft trend (konsument) Krav fra kunder (innkjøpere), 3. parts sjekk Krav fra eksportører MSCs betydelige vekst

Detaljer

Norsk Tradisjonsfisk Godkjenning av produkt søknadsskjema RAKET FISK

Norsk Tradisjonsfisk Godkjenning av produkt søknadsskjema RAKET FISK Norsk Tradisjonsfisk Godkjenning av produkt søknadsskjema RAKET FISK Informasjon om søker: Navn innehaver/daglig leder:.. Bedriftens navn:.. Adresse:... Telefon: Mobil:.. Fax:.. E-mail-adresse: Navn og

Detaljer

Sjømatnæringens betydning for andre næringer og for den norske økonomien

Sjømatnæringens betydning for andre næringer og for den norske økonomien Sjømatnæringens betydning for andre næringer og for den norske økonomien om verdiskaping og ringvirkninger Trude Olafsen, SINTEF Fiskeri og havbruk Foto: KASAVI for Profilgruppa 1 Påstander Påstand nr

Detaljer

DOMSTEIN ASA 2. kvartal 2005 25.08.2005

DOMSTEIN ASA 2. kvartal 2005 25.08.2005 DOMSTEIN ASA 2. kvartal 2005 25.08.2005 Sammendrag Q2 Oppkjøp av Iglo Haugesund og Breivik & Co. AS i Bergen. Lavsesong for pelagisk fisk, men økte priser og forbedret resultat i Domstein Pelagic. Press

Detaljer

Innovasjon i hele verdikjeden har bidratt til en forsknings- og markedsbasert næringsutvikling

Innovasjon i hele verdikjeden har bidratt til en forsknings- og markedsbasert næringsutvikling Havbruk 2020 Grensesprengende hvis Innovasjon i hele verdikjeden har bidratt til en forsknings- og markedsbasert næringsutvikling Paul Birger Torgnes Fjord Marin ASA Veivalg 21, Radisson SAS Plaza Hotell,

Detaljer

Ukerapport laks. Uke 37, 2011. Spotprisene svakt opp på styrket euro. Anders M. Gjendemsjø Analytiker Mob. 95 70 60 20 anders.gjendemsjo@norne.

Ukerapport laks. Uke 37, 2011. Spotprisene svakt opp på styrket euro. Anders M. Gjendemsjø Analytiker Mob. 95 70 60 20 anders.gjendemsjo@norne. Uke 37, 2011 Ukerapport laks Spotprisene svakt opp på styrket euro Foto: Per Eide Studio, (c) Norwegian Seafood Export Council Anders M. Gjendemsjø Analytiker Mob. 95 70 60 20 anders.gjendemsjo@norne.no

Detaljer

HVORDAN TILPASSER MARKEDET SEG TIL ØKTE RÅSTOFFPRISER?

HVORDAN TILPASSER MARKEDET SEG TIL ØKTE RÅSTOFFPRISER? HVORDAN TILPASSER MARKEDET SEG TIL ØKTE RÅSTOFFPRISER? Situasjonsbeskrivelse - Frankrike Maria Grimstad de Perlinghi Fiskeriutsending Frankrike OVERSIKT Kontekst: fakta om Frankrike Import / eksport Situasjonsbeskrivelse

Detaljer

Prisfall på over 40% fra toppen i 2008. Kraftig prisfall høsten 2012 fortsatte vinteren og våren 2013. En liten oppgang i april, mye pga av noe bedre

Prisfall på over 40% fra toppen i 2008. Kraftig prisfall høsten 2012 fortsatte vinteren og våren 2013. En liten oppgang i april, mye pga av noe bedre 1 Norsk fangst og priser på torsk ICES juni 2012 : kvoteråd på 940 000 tonn for 2013, 1 020 000 inkl kysttorsk Ville gi 20% mer torsk ut i markedene Historisk topp i norsk fangst av torsk, forrige i 1971

Detaljer

Teknologi og teknologibruk angår deg

Teknologi og teknologibruk angår deg Teknologi og teknologibruk angår deg Kjell Maroni fagsjef FoU i FHL havbruk TEKMAR 2004 Tromsø Tilstede langs kysten... Bodø Trondheim Ålesund Bergen Oslo og der beslutningene tas. Norsk eksport av oppdrettet

Detaljer

Side 1 av 8. Hvordan møte konkurransen fra globale nettbutikker?

Side 1 av 8. Hvordan møte konkurransen fra globale nettbutikker? Side 1 av 8 Hvordan møte konkurransen fra globale nettbutikker? Hvordan kan norske butikker møte konkurransen fra globale nettbutikker? Handelslekkasjen til utenlandske nettbutikker i kategoriene elektriske

Detaljer

Sjømat med kvalitet! 20 år i 2015

Sjømat med kvalitet! 20 år i 2015 Sjømat med kvalitet! 20 år i 2015 www.vega-delikatesser.no Kvalitet fra første stund Helt siden oppstarten i 1995 har Vega Delikatesser AS gjort seg bemerket for fisk- og skalldyrprodukter av høy kvalitet.

Detaljer

Kjedemakt og forbrukermakt. Direktør Randi Flesland Forbrukerrådet

Kjedemakt og forbrukermakt. Direktør Randi Flesland Forbrukerrådet Kjedemakt og forbrukermakt Direktør Randi Flesland Forbrukerrådet Når 5 millioner forbrukere gjennom 100 000 forbrukere får årlig råd og støtte på tlf, e-post, besøk 40 000 unike besøkende hver uke på

Detaljer

Tema Levering. E-handelen i Norden Q1 2015

Tema Levering. E-handelen i Norden Q1 2015 Tema Levering E-handelen i Norden Q1 2015 Nordisk netthandel for SEK 36,5 milliarder i første kvartal FORORD Netthandelen i Norden er i stadig utvikling. I første kvartal 2015 kjøpte flere enn sju av ti

Detaljer

Matindustrien kan ta ansvar for å redusere saltinnholdet i produktene, ikke det faktiske saltinntaket i befolkningen.

Matindustrien kan ta ansvar for å redusere saltinnholdet i produktene, ikke det faktiske saltinntaket i befolkningen. Til: Fra: Helseminister Bent Høie Næringslivsgruppen på Matområdet FELLES INNSATS FOR Å REDUSERE SALTINNTAKET MED 15% INNEN 2018 Helseministerens Næringslivsgruppe på Matområdet er positiv til initiativet

Detaljer

I mål med 2014. Hvordan ser det ut fra startstreken til 2015? Sjømatdagene 2015. v/ Ragnar Nystøyl. Scandic Hell, Stjørdal 20.

I mål med 2014. Hvordan ser det ut fra startstreken til 2015? Sjømatdagene 2015. v/ Ragnar Nystøyl. Scandic Hell, Stjørdal 20. I mål med 2014 Hvordan ser det ut fra startstreken til 2015? v/ Ragnar Nystøyl Sjømatdagene 2015 Scandic Hell, Stjørdal 20. Januar - 2015 Årets Quiz: Hva er dette? Årets Quiz: Hva er dette? Svar: Antall

Detaljer

Hva må Gl for å nå 500 milliarder i 2050?

Hva må Gl for å nå 500 milliarder i 2050? FHL`S årsmøte i Ålesund 20.mars 2013 Hva må Gl for å nå 500 milliarder i 2050? v/ Karl A. Almås SINTEF Fiskeri og havbruk AS 1 Verdiskaping basert på produk6ve hav i 2050 Teknologi for et bedre samfunn

Detaljer

Symbolmerking/ernæringsmerking av matvarer

Symbolmerking/ernæringsmerking av matvarer Sosial- og helsedirektoratet Torsdag 9. Februar 2006 Turid Jødahl Coop NKL BA Næringspolitisk sjef Symbolmerking/ernæringsmerking av matvarer Dagens situasjon I Økende helseproblem: Livsstilssykdommer

Detaljer

Statsråd Audun Lysbakken Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementet Politisk ansvar, forbrukermakt og økologisk mat

Statsråd Audun Lysbakken Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementet Politisk ansvar, forbrukermakt og økologisk mat 1 Statsråd Audun Lysbakken Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementet Politisk ansvar, forbrukermakt og økologisk mat Sak: Nasjonal økologikonferanse 7. og 8. september 2010 Tid: Tirsdag 7. september

Detaljer

Produktutvikling. Restaurant Laksestua bygd opp et nytt matkonsept; lokale råvarer og høy kvalitet

Produktutvikling. Restaurant Laksestua bygd opp et nytt matkonsept; lokale råvarer og høy kvalitet Litt historie Alta Friluftspark etablert 1989 Familiebedrift Fokus på sommerturisme 1992: Første anlegget bygd 10 snøscootere Snøballen begynte å rulle. Tæring etter næring - langsiktig plan og gradvise

Detaljer

Forbruksutvikling av frukt og grønt. Fagdag for frukt, bær, grønnsaker og potet Nofima, Ås, 21. januar 2010

Forbruksutvikling av frukt og grønt. Fagdag for frukt, bær, grønnsaker og potet Nofima, Ås, 21. januar 2010 Forbruksutvikling av frukt og grønt Fagdag for frukt, bær, grønnsaker og potet Nofima, Ås, 21. januar 2010 Forbruket har økt i 10 år Kilde: SSB/SLF/NFGF Norge har hatt en vekts i forbruket på både frukt

Detaljer

Sjømatnæringen i et kunnskapsbasert Norge

Sjømatnæringen i et kunnskapsbasert Norge Sjømatnæringen i et kunnskapsbasert Norge Ragnar Tveterås Delprosjekt i et Kunnskapsbasert Norge ledet av prof. Torger Reve, BI Fiskeri og kystdepartementet, 22. mars 2011 Næringsliv som kunnskapsnav Fiskeri

Detaljer

Norsk Tradisjonsfisk Godkjenning av produkt søknadsskjema FISKEMAT

Norsk Tradisjonsfisk Godkjenning av produkt søknadsskjema FISKEMAT Norsk Tradisjonsfisk Godkjenning av produkt søknadsskjema FISKEMAT Informasjon om søker: Navn innehaver/daglig leder:.. Bedriftens navn:.. Adresse:... Telefon: Mobil:.. Fax:.. E-mail-adresse: Navn og beskrivelse

Detaljer

Fra defensiv til offensiv holdning til bærekraft

Fra defensiv til offensiv holdning til bærekraft Fra defensiv til offensiv holdning til bærekraft Manifestasjon 2010 Cato Lyngøy 4 milliarder svært sunne porsjoner Laks tilfører næringsstoffer som er viktige i en balansert diett Lett fordøyelige proteiner

Detaljer

Strategi Riktig Laks!

Strategi Riktig Laks! Strategi Riktig Laks! Uke 25 21. juni 2002 Prisutvikling (Fersk sløyd superior laks, ferdig pakket. FNL: levert fra slakteri. NSL: FCA Oslo) Uke Kilde 12 kg 23 kg 34 kg 45 kg 56 kg 67 kg +7 kg Gj. Snitt

Detaljer

SERO - Brukervennlighet i fokus

SERO - Brukervennlighet i fokus SERO - Brukervennlighet i fokus Det er fint at Sero er norsk fordi det muliggjør tett kontakt uten for mange mellomledd. Tett oppfølging og mulighet til å diskutere problemer med produsenten er viktig

Detaljer

Seminar om sameksistens i havområdene. Ved leder i Norges Fiskarlag Reidar Nilsen.

Seminar om sameksistens i havområdene. Ved leder i Norges Fiskarlag Reidar Nilsen. ÅPNING AV LOFOTAKVARIETS HAVMILJØUTSTILLING. Seminar om sameksistens i havområdene. Ved leder i Norges Fiskarlag Reidar Nilsen. Først vil jeg takke for invitasjonen. Norsk fiskerinæring er ei næring med

Detaljer

Forbrukernes preferanser for produktutvikling av sjømat. Silje Elisabeth Skuland Statens institutt for forbruksforskning Universitetet i Oslo

Forbrukernes preferanser for produktutvikling av sjømat. Silje Elisabeth Skuland Statens institutt for forbruksforskning Universitetet i Oslo Forbrukernes preferanser for produktutvikling av sjømat Silje Elisabeth Skuland Statens institutt for forbruksforskning Universitetet i Oslo Forbruk av mat Fisktil middag Fisken vi helst liker å spise

Detaljer

Bransjeanalyser. Konjunkturbarometeret 2015

Bransjeanalyser. Konjunkturbarometeret 2015 Bransjeanalyser Konjunkturbarometeret 2015 HAVBRUK Laksenæringen møter utfordringene Laksenæringen er i en periode med god inntjening og høy fortjeneste. Dagens framtidsutsikter tilsier at dette vil fortsette

Detaljer

MARKEDSUTVIKLING HVITFISK - SPANIA JANUAR 2009

MARKEDSUTVIKLING HVITFISK - SPANIA JANUAR 2009 Markedsanalytiker Ove Johansen ove.johansen@seafood.no Tlf. Mob: 93 8 3 16 MARKEDSUTVIKLING HVITFISK - SPANIA JANUAR 29 MAKROØKONOMISK UTVIKLING Spania har i løpet av 28 blitt hardt rammet av den finansielle

Detaljer

Nordisk samarbeid. Borgerne i Norden om nordisk samarbeid. En meningsmåling i Norge, Danmark, Finland, Island og Sverige

Nordisk samarbeid. Borgerne i Norden om nordisk samarbeid. En meningsmåling i Norge, Danmark, Finland, Island og Sverige Nordisk samarbeid Borgerne i Norden om nordisk samarbeid. En meningsmåling i Norge, Danmark, Finland, Island og Sverige Nordisk samarbeid. Borgerne i Norden om nordisk samarbeid. En meningsmåling i Norge,

Detaljer

Varierende grad av tillit

Varierende grad av tillit Varierende grad av tillit Tillit til virksomheters behandling av personopplysninger Delrapport 2 fra personvernundersøkelsen 2013/2014 Februar 2014 Innhold Innledning og hovedkonklusjoner... 3 Om undersøkelsen...

Detaljer

Hvordan skal vi øke de totale verdiene av fiskeressursene våre?

Hvordan skal vi øke de totale verdiene av fiskeressursene våre? Side 1 av 15 Nærings- og fiskeridepartementet Norges Råfisklag. 25 mai 2016, kl. 11 Tromsø Fiskeriminister Per Sandberg Hvordan skal vi øke de totale verdiene av fiskeressursene våre? Kjære alle sammen!

Detaljer

Økt etterspørsel Produksjonsvekst i Norge? Atle Guttormsen 03.07.14

Økt etterspørsel Produksjonsvekst i Norge? Atle Guttormsen 03.07.14 Økt etterspørsel Produksjonsvekst i Norge? Atle Guttormsen 03.07.14 Verdien av forutsigbar vekst Norges miljø- og biovitenskapelige universitet 1 Konklusjoner (Frank Asche 24/4) Stilte spørsmålet: Etterspørselsveksten

Detaljer

Ukerapport laks. Uke 36, 2011. Sterkt press på lakseprisene og dårlig stemning i markedet

Ukerapport laks. Uke 36, 2011. Sterkt press på lakseprisene og dårlig stemning i markedet Uke 36, 2011 Ukerapport laks Sterkt press på lakseprisene og dårlig stemning i markedet Foto: Per Eide Studio, (c) Norwegian Seafood Export Council Anders M. Gjendemsjø Analytiker Mob. 95 70 60 20 anders.gjendemsjo@norne.no

Detaljer

Hvilke potensiale ser Bama i grøntmarkedet fremover?? Gartner 2015. Jens Strøm Direktør Forskning Bama Gruppen AS

Hvilke potensiale ser Bama i grøntmarkedet fremover?? Gartner 2015. Jens Strøm Direktør Forskning Bama Gruppen AS Hvilke potensiale ser Bama i grøntmarkedet fremover?? Gartner 2015 Jens Strøm Direktør Forskning Bama Gruppen AS Generasjonskløften har forsvunnet Grad av «endringsvillighet» er i dag mindre knyttet til

Detaljer

Presentasjon av ESPEVÆR RØYKERI

Presentasjon av ESPEVÆR RØYKERI Presentasjon av ESPEVÆR RØYKERI Om Espevær Røykeri AS Espevær Røykeri er et lakserøykeri med 5 ansatte. Vi er lokalisert på Espevær, Bømlo Kommune, Hordaland. På Concordia på Espevær er det blitt drevet

Detaljer

Christian Bjelland tillatelse til å bruke hans navn og bilde på deres sardinbokser.

Christian Bjelland tillatelse til å bruke hans navn og bilde på deres sardinbokser. Volumstrategi Høy effektivitet Lave kostnader per enhet produsert «God nok» kvalitet Norsk fiskeindustri har hovedsakelig en volumstrategi. En av årsakene er lite forutsigbar kvalitet. Klarer ikke å være

Detaljer

Click to edit Master title style Litt om matsatsinga i Trøndelag og hvorfor vi kaller oss for Norges. matregion nr. 1?

Click to edit Master title style Litt om matsatsinga i Trøndelag og hvorfor vi kaller oss for Norges. matregion nr. 1? Litt om matsatsinga i Trøndelag og hvorfor vi kaller oss for Norges matregion nr. 1? 23.Oktober 2015 Oi! Oi! Trøndersk mat mat og og drikke as Pirsenteret, Trondheim www.oimat.no Litt tall og fakta om

Detaljer

FJORD MARIN ASA - FJORD MARIN HELGELAND AS

FJORD MARIN ASA - FJORD MARIN HELGELAND AS FJORD MARIN ASA - FJORD MARIN HELGELAND AS Oppdrett av torsk utfordringer for videre vekst! Hva kan torskeoppdretterne lære av lakseoppdrett i forhold til miljø og marked? Paul Birger Torgnes, Fjord Marin

Detaljer

ALTATURNERINGEN 2013

ALTATURNERINGEN 2013 ALTATURNERINGEN 2013 NORD-NORGES STØRSTE IDRETTSARRANGEMENT Altaturneringen har i over 30 år vært en kulturell og idrettslig begivenhet uten sidestykke i Alta, og viser stadig vekst og utvikling. Fra den

Detaljer

Hitra som sjømathavn store investeringer og forventninger

Hitra som sjømathavn store investeringer og forventninger kommune Hitra som sjømathavn store investeringer og forventninger Samferdselskonferansen 2012 - Kristiansund Roger A. Antonsen Rådmann, Hitra kommune D e Hitra D! ort presentasjon av noen av våre

Detaljer

Tema for møtet med Kommunal og moderniseringsminister Jan Tore Sanner i Henningsvær

Tema for møtet med Kommunal og moderniseringsminister Jan Tore Sanner i Henningsvær Tema for møtet med Kommunal og moderniseringsminister Jan Tore Sanner i Henningsvær Hvordan legge til rette for bærekraftig næringsutvikling i Nord-Norge? Bærekraftig næringsutvikling i Nord-Norge er ikke

Detaljer