Nyhetsbrev for medlemmer av NSMS Nr 2, 2009, 6. årgang

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Nyhetsbrev for medlemmer av NSMS Nr 2, 2009, 6. årgang"

Transkript

1 Nyhetsbrev for medlemmer av NSMS Nr 2, 2009, 6. årgang

2 Innholdsfortegnelse Organsisasjonen NSMS...2 Lederen har ordet...3 Studier av vann ved hjelp av massespektrometri...4 Rapport fra den 18. internasjonale MSkonferansen i Bremen...8 Bestemmelse av frie fettsyrer ved hjelp av væskekromatografi og massespektrometri (LC-MS)...10 Møter og konferanser...16 Forsidebilde eies av: Thermo Fisher Scientific Innleveringsfrister for bidrag til Massenytt: Organisasjonen NSMS Norsk Selskap for Massespektrometri (NSMS) er en nasjonal forening som ønsker å ivareta faget massespektrometri. Vi er en frittstående forening som ikke har underavdelinger. Norsk selskap for massespektrometri er tilknyttet det internasjonale MS-miljøet ved at vi er medlem av International Mass Spectrometry Foundation (IMSF) og vi har en valgt representant i styret til IMSF. Vi avholder nasjonale seminarer i massespektrometri hvert annet år. Disse blir avholdt på steder der vi har mulighet for både å gå og stå på ski, med andre ord vi kombinerer det faglige med det sosiale. Dette gjør at vi får en fin atmosfære rundt det hele og nye kontakter dannes mens gamle pleies. NSMS arrangerer også noe som vi kaller MSbrukermøter. Disse møtene skal arrangeres på tider som ikke kolliderer med våre ordinære vintermøter. Ideen med disse møtene er å få ms-intereserte til å diskutere faget på et mer praktisk grunnlag. Vi ønsker å ta opp praktiske problmer og utfordringer, for på den måten å kunne hjelpe hverandre med små og store problemer på MS-laboratoriet. Vårnummer: frist 1. mars Høstnummer: frist 15. september Medlemskap i NSMS Alle med interesse for massespektrometri kan bli medlem av Norsk Selskap for Massespektrometri. Kontingenten er for tiden kr. 100,- pr. år. og innmelding vil du kunne gjøre på våre internettsider. html eller ved å sende en mail til lederen av nsms, Ansvarlig redaktør Dag Ekeberg, tlf e-post: Redaksjonsmedarbeider Hanne Devle, tlf e-post: Trykkeri Zoom Grafisk AS, Drammen Tlf: ISSN

3 Lederen har ordet Dag Ekeberg, NSMS Vi er nå godt inne i et nytt år og to nye år skal de som innehar råd og verv i NSMS jobbe med nye ideer samtidig som vi skal ta vare på gode tradisjoner. Vi er alle mottakelige for nye forslag og tanker, så får vi se om vi klarer å realisere dem. Styrets viktigste oppgave er å sørge for at det neste MS-vintermøte blir holdt på en minst like god måte som de tidligere. Dette skal styret forsøke å få til siden det er styret selv som skal være arrangør denne gangen, men vi er så heldige å ha med oss Arnfinn Kvarsnes som dataguru. I den anledning er styret mottakelig for forslag mht vårt neste MS-vintermøte. Selv om vi nå i flere år har fått veldig bra tilbakemeldinger så er det alltid rom for forbedringer. Som leder av NSMS vedtok styret at jeg skulle delta på det 18. Internasjonale MS-møte som denne gang fant sted i Bremen. Referat fra dette møtet kan du lese i dette nr av Massenytt. Disse møtene finner sted hvert tredje år, men det prates om at man etter hvert skal la de gå hyppigere dvs hvert annet år slik våre nasjonale møter går. De nordiske MS-møtene går fortsatt hvert tredje år en stund til sikkert. Når det gjelder nordisk MS-møte så kan dere forsøke å huske på at det neste nordiske skal finne sted neste år det er våre svenske kolleger som har som oppgave å ta seg av dette. De nordiske ms-foreningene har ennå ikke blitt kontaktet men jeg regner med at vi hører noe om ikke så lenge. Vanligvis så finner disse møtene sted på høsten så det er mulig det gjør det denne gangen også. Massenytt er et tidsskrift hvor vi har som mål å øke interessen for og kunnskap omkring massespektrometri. Vårt fagfelt dekker et bredt spekter som for eksempel teori, organisk og uorganisk kjemi, biokjemi osv. Derfor er vi avhengige av alle for at vi skal kunne dekke våre områder og vi setter pris på om du kan bidra med for eksempel noen ord om hva det er du holder på med eller om du skriver ren teori så er det også hjertelig velkommen. Onsdag 18. november vil vi få besøk av gjesteforelser Iain Campuzano som holder følgende forelesninger: kl : Metals in Medicine: Locating a Platinum Binding Site and Ion Mobility Derived Gas Phase Atomic Interaction Radii kl : Ion Mobility Mass Spectrometry: A Rapid Method for Determining Shape and Cross Sections of Macromolecular Complexes Forelesningene finner sted i biblioteket i Bioteknologibygget ved UMB. 3

4 Studier av vann ved hjelp av massespektrometri Einar Uggerud, CTCC, Kjemisk institutt, UiO Det er strengt tatt unødvendig å argumentere for hvorfor kjemiske studier av vann er viktige og nødvendige, så jeg vil nøye meg med å minne leserne om noen enkle fakta. Vann er en forutsetning for alt liv på jorda. Alle biologiske prosesser er knyttet til vann som løsningsmiddel, katalysator eller substrat. Menneskekroppen består av to tredeler vann, og kan ikke fungere uten stadig tilførsel. Et tre kan betraktes som en termodynamisk maskin som drives av sollys med kontinuerlig gjennomstrømming av vann fra rot til blad. To tredeler av jordoverflaten er dekket av hav. Vann fordamper fra overflaten, transporteres av vinden, kondenserer til dråper, som når de vokser seg store nok faller ned igjen som regn eller snø. Denne dynamiske prosessen er en essensiell del av energibalansen i atmosfæren, og mengden og fordelingen av skyer er på sin side med på å regulere temperatur og klima. Undertegnede har alltid vært fascinert av vann. Til tross for den enkle kjemiske sammensetningen, selv små barn kjenner formelen, er vår forståelse for vannets egenskaper stadig vekk ufullstendig.[1] La meg ta et enkelt eksempel. I motsetning til de fleste kjente stoffer, utvider vann seg når det fryser til is, med hele ti prosent. Det vil si at vannmolekylene har betydelig større tilgjengelig volum når de er bundet fast i krystallgitteret enn når de er frie til å diffundere mellom hverandre i væskefase. Det fenomenet er vanskelig å forklare på en tilforlatelig måte, og det foreligger dels motstridende teorier om fenomenet. Ved Massespekrometrilaboratoriet [2] arbeider vi med vann, om enn på en uvanlig måte, ved å studere klynger av vannmolekyler. Vannklynger, (H 2 (n er et heltall, fra 2 og oppover) kan betraktes som en glidende overgangsfase mellom isolerte vannmolekyler i gassfase på den ene siden, og vannmolekyler i kondensert fase på den andre. Vannklynger kan dannes på flere vis, vi benytter elektrosprayionisering.[3] Ved hjelp av elektrospray danner vi klynger med positiv eller negativ elektrisk ladning, enten A + (H 2 eller B - (H 2. A + og B - er kationer eller anioner som vi sørger for er til stede i sprayløsningen i lave konsentrasjoner. Slike vannklynger representer dermed solvatisering av ioner på det mest grunnleggende plan. Videre i denne artikkelen vil jeg vise et par eksempler på enkle massespektrometriske eksperimenter som gir oss verdifull kunnskap om egenskapene til vannklynger spesielt, og vann og is generelt. I det første eksempelet skal vi se nærmere på hvordan ioner transporteres i vann. De to mest interessante ionene er naturlig nok H + og OH -, og vi vil derfor konsentrere oss om disse. Det andre eksempelet dreier seg om kondensasjon og fordamping av vann. Også disse elementære prosessene kan studeres ved hjelp av massespektrometeret. Transport av ioner Den første teorien for elektrisk strøm i vann er mer enn to hundre år gammel og stammer fra Theodor Grotthuss. Grotthuss var blitt kjent med Voltasøylen (det første batteriet) og Voltas vitenskapelige arbeider i Roma og Paris, der han studerte, og hadde merket seg at vann leder begge typer elektrisitet. Han satte seg fore å forklare elektrisk konduktivitet ved elektrolyse. Det gjorde han ved å postulere ionet. Han betegnet ioner som molécules, det var først Faraday som fant på navnet ioner tretti år seinere. Grotthuss gikk lenger enn til å postulere elektrisitetsbærerne. Han forsto at ionene måtte vandre for at det skulle gå elektrisk strøm gjennom en vandig løsning, og han foreslo en mekanisme for dette som medfører at vannets molekyler spaltes til ioner i løpet av prosessen, se figur 1.[4] Den samme Grotthuss er forøvrig en litt mystisk skikkelse. Han publiserte kun i en kort periode. For det mest holdt han til på familiegodset i Litauen sammen med sin mor, og han døde ung. Figur 1. Modernisert utgave av Grotthuss mekanisme for protonledning i vann. Pilene representerer en serie påfølgende heterolytiske bindingsbrudd, hvilket dermed fører til netto protonledning. I prinsippet kunne en tenke seg at alle bindingsbrudd og -dannelser foregikk samtidig, i takt (den såkalte relémekanismen). Det ville betydd nesten momentan ledning, og er svært usannsynlig da det ville kreve en sammenhengene kjede av hydrogenbindinger der alle OH-bindingene har samme vibrasjonsfase. 4

5 Det er forbløffende hvor godt utgangspunkt Grotthuss teori gir for å forstå ioneledning og mobilitet av ioner i vann, selv to hundre år etterpå. Imidlertid er det mange ubesvarte spørsmål, ikke minst om hvilke kjemiske elementærreaksjoner som inngår, hvilke hastigheter disse har, og alle energimessige forhold knyttet til reaksjonsmekanismen. Vår egen tilnærmelse til problemet går gjennom noen relativt enkle eksperimenter.[5] Vi benytter vårt QTOF-instrument til formålet. Dette instrumentet er utstyrt med to masseanalysatorer med en kollisjonscelle mellom. Kollisjonscella er modifisert slik at vi kan lede inn damper av flyktige væsker. Ioner, f.eks. H 3, dannes i elektrospraykilden og føres inn i massespektrometeret. Ved hjelp av kvadrupolfeltet i masseanalysator nummer 1 filtrerer vi bort alle ioner vi ikke ønsker, med unntak av en type, svarende til en bestemt m/z-verdi, og dermed en bestemt verdi av n. Disse ionene føres så inn i kollisjonscella, som inneholder litt tungtvann, og vi studerer utfallet av gassfasereaksjonen mellom H 3 og D 2 O ved å bestemme reaksjonsproduktene. Det gjør vi ved hjelp av masseanalysator nummer 2, TOF-delen. Vi observerer to produkter, nemlig H 3-1 (HDO) og H 3-1 (D 2 O). Det første tilsvarer utveksling av H og D mellom D 2 O og ett av H 2 O-molekylene i klyngeionet. Denne prosessen er protonkatalysert, og det er nødvendig at protonet vandrer til tungtvannmolekylet før H/Dutvekslingen finner sted, se figur 2. Det andre produktet er resultatet av en enkel ligandutveksling, nemlig at D 2 O-molekylet bytter plass med ett H 2 O-molekyl. Denne prosessen er selvfølgelig ikke avhengig av protonkatalyse. Begge reaksjonene skjer i løpet av den korte levetiden av kollisjonskomplekset [H 3 D 2 O] *. Komplekset blir dannet når reaktantene kolliderer, og vi har beregnet levetiden til omlag 1 μs for klynger med n = 20. Vi ser en sammenheng mellom størrelsen på klyngen og tendensen til H/D-utveksling. I de minste klyngene (n < 20) rekker ikke H- og D-atomene å bli slumpmessig fordelte før kollisjonskomplekset dissosierer til produkter. Ved analyse av våre data kan vi følgelig beregne protonmobiliteten. At H/Dutvekslingen skjer som følge av protonkatalyse er åpenbart når en sammenlikner reaksjonene mellom enten H 3 eller NH 4+ (H 2, og tungtvann. I det første tilfellet observerer vi høy tendens til H/Dutskifting, mens i det andre tilfellet er den svært lav og ligandutveksling dominerer. Som kjent er ammoniakk mer basisk enn vann, og trekker sterkere på protonet, slik at protonet i stor grad er forhindret fra å bevege seg. For tida studerer vi mer komplekse klynger, blant annet slike som inneholder flere basiske komponenter. Her har vi allerede gjort flere overraskende oppdagelser, og vi arbeider nå med å forstå disse blant annet ved å foreta kvantekjemiske bergninger. Figur 2. Mekanisme for protonvandring i protonerte vannklynger. Denne mekanismen svarer også for H/D-utveksling mellom D 2 O- og H 2 O-molekyler. Et proton vil kun vandre fra ett vannmolekyl til et annet når den faktiske protonaffiniteten til det andre er høyere enn det første. Den faktiske protonaffiniteten for vannmolekyler i klynge er alltid høyere enn for isolerte vannmolekyler, og protonaffiniteten er høyere, jo flere vannmolekyler som er bundet sammen i området rundt det aktuelle vannmolekylet. I illustrasjonen over er blir den faktiske protonaffiniteten til vannmolekylet lengst ned forhøyet ved at et annet molekyl flytter seg til det. Fluktuasjoner i nettverkstrukturen leder med andre ord til endringer i protonets plassering. Spontan fordamping av vannklynger og termodynamikk Fordampingsentalpien til vann er 44 kj/mol. Denne viktige termodynamiske størrelsen er en middelverdi, knyttet til makroskopiske mengder vann. For små vannklynger vet vi at fordampingsvarmen varierer med størrelsen. Allerede på 1970-tallet foretok Kebarle og andre likevektsmålinger av bindingsentalpier (samme, men med motsatt fortegn av fordampingsentalpien) og -entropier for vannklynger med n < 6 ved hjelp av høytrykk-massespektrometri (HPMS). Fra disse studiene viste det seg at reaksjonsentalpien for H H 2 O = H 3 5

6 er mest negativ for de minste verdiene (n = 1 3). Fra n = 3 til 4 er det et byks nedover i tallverdien til bindingsentalpien, noe som knyttes til strukturen til H 3 O) 3 som danner et fullt indre solvatiseringsskall av tre vannmolekyler rundt H 3 O +, med hvert solvatisert vannmolekyl bundet med en hydrogenbinding, noe som betyr at fra og med n = 4 begynner byggingen av det andre skallet. Elektrospray-massespektrometri byr på muligheter til å studere langt større klynger enn det som er mulig med HPMS. I vårt laboratorium har vi helt siden Georg Hvistendahls tid studert fragmentering av metastabile ioner, det vil si ioner som fragmenterer under flukt gjennom massespektrometeret. Trinnvis fordamping, det vil si H 3 H H 2 O er i prinsippet å betrakte som en hvilken som helst fragmenteringsreaksjon, og vi observerer spontan og suksessiv avspaltning av opp til fire vannmolekyler i løpet av de par millisekundene det tar for en protonert vannklynge å bevege seg gjennom vakuumkammeret i QTOF-instrumentet. Det er imidlertid vanskelig å trekke termodynamiske data ut av disse kinetiske måledataene, og vi var opprådde helt til vi kom i kontakt med en utmerket fysiker fra Göteborg, Klavs Hansen. Klavs har tidligere arbeidet med å utvikle en generell metode for å bestemme bindingsenergier fra data av den type vi kan få fra massespektrometriske eksperimenter. Metoden er utviklet fra kjernefysikken, og forutsetter at et par ganske enkle krav er oppfylt. Jeg skal nå forklare hovedtrekkene i analysemetoden.[6] Figur 3 viser et massespektrum som består av to typer klynger, nemlig H 3 og NH 4+ (H 2. I det følgende kan vi ignorere serien med ammoniumioner, og konsentrere oss om H 3 -serien. Vi ser at spekteret er ganske pent i den forstand det er mulig å tenke seg en jevnt glatt kurve gjennom alle toppunktene. Denne ideelle kurven blir i neste omgang avfoldet fra de sanne data. De toppene som da stikker over idealet vil utgjøre positive utslag og de som dukker under negative utslag i forhold til en ideell middelverdi. Med andre ord kunne vi utgangspunktet tenke oss at en klynge som stikker opp over gjennomsnittet er noe kraftigere bundet enn naboene. Slike klyngestørrelser betegnes gjerne som magiske tall, også et begrep lånt fra kjernefysikken. Vurderingen av sammenhengen mellom relativ topphøyde og stabilitet er for så vidt kvalitativt korrekt, men bare til en viss grad. En mer nøyaktig analyse fordrer mer omhyggelig bearbeidelse av måledataene. Etter å ha anvendt en ganske enkel kinetisk modell og pålagt oss et par rimelige føringer om de termodynamiske forhold, samt å anvende en såkalt dråpemodell for å bestemme bindingsenergien av den ideelle klynga, ble vi i stand til å bestemme fordampingsenergier for hele spennet 5 < n < 120. Det ligger forhåpentligvis ikke i vår natur å overdrive betydningen av egne vitenskapelige funn, men vi er ganske fornøyde med at dette datasettet gjør oss i stand til å komme fram til en løsning på et gammelt mysterium, nemlig hvorfor n = 20 er et magisk tall (se figur 3). Figur 3. Massespektrum av klynger dannet ved positiv elektrosprayionisering av en vandig løsning av ammoniumsulfat. Vi observerer to rekker av ioner, henholdsvis svarende til klynger av ammoniumioner og hydroksoniumioner. Analysen viser tydelig at dette, på samme måte som for n = 3, skyldes lukking av et skall. Vår fortolkning er imidlertid ikke knyttet til noen bestemt geometrisk struktur men til termodynamisk fase, nemlig at klynger med n > 20 er væske, mens de med n 20 er is. Det har tidligere vært spekulert på om den geometriske formen til H 3 O) 20 er spesielt gunstig, og man har foreslått at en perfekt geometrisk anordning med H 3 O + innesperret i et perfekt bur av tjue hydrogenbundne vannmolekyler der oksygenatomene utgjør hjørnene i et dodekaeder (figur 4). 6

7 Foruten våre funn, viser resultatene av ferske kvantekjemiske beregninger at en slik perfekt dodekaedrisk struktur ikke er spesielt stabil. Den mest stabile formen avviker sterkt fra denne, blant annet ved lav symmetri og ved at protonet gjerne vil være en del av hydrogenbindingsnettverket i periferien og ikke befinne seg i sentrum. Jeg vil til slutt takke Patrik Andersson, Mauritz Ryding, Klavs Hansen (alle Göteborg), Osamu Sekiguchi, Alexey Zatula, Anton Simakov og Vebjørn Bakken (alle Oslo) for mye moro med vannklynger. Referanser 1. Nettstedet Water Structure and Science av Martin Chaplin er en rik kilde til kunnskap om vann, se: 2. Massespektrometrilaboratoriet, Kjemisk institutt, Universitetet i Oslo, 3. Det går an å danne klynger av vannmolekyler ved hjelp av en ganske alminnelig elektrospray-ionekilde, bare en er lett nok på hånda. Prøv selv. Skru av varmeelement og gasstrøm, og arbeid med lav konus-spenning, så dukker de gjerne opp. Figur 4. Et dodekaeder, ett av de fem platonske legemer. Figuren er fra html. 4. C. J. T. de Grotthuss Sur la décomposition de l eau et des corps qu elle tient en dissolutionl aide de l électricité galvanique. Ann. Chim. (Paris) (1806). Forfatteren har en kopi av denne. Forøvig kan vi vise til en mer detaljert framstilling av ioneledningsmekanismer i N. Agmon, Chem. Phys. Lett., 244, 456 (1995), og en kort, men interessant, historisk/biografisk framstilling av J. A. Krikštopaitis In the Wake of Volta s Challenge: The Electrolysis Theory of Theodor Grotthuss, 1805, som lett kan finnes fram på Internettet. 5. P. U. Andersson, M. J. Ryding, O. Sekiguchi, E. Uggerud Isotope exchange and structural rearrangements in reactions between size-selected ionic water clusters, H 3 and NH 4+ (H 2, and D2O. Physical Chemistry Chemical Physics, (2008). 6. K. Hansen, P. U. Andersson and E. Uggerud, Activation energies for evaporation from protonated and deprotonated water clusters from mass spectra The Journal of Chemical Physics, antatt august 2009, doi: /

8 Rapport fra den 18. Internasjonale MS-konferansen i Bremen, september 2009 Dag Ekeberg, NSMS Som leder av Norsk selskap for massespektrometri fløy jeg til Bremen via Frankfurt søndag den 30. August for å delta på den 18. Internasjonale konferansen i massespektrometri. Det var professor Jürgen Grotemeyer som var leder for dette arrangementet. Møtet ble åpnet som seg hør og bør på en verdig og fin måte søndag kveld, med flere fine taler. Den offisielle avslutningen ble gjort fredag den 4. september av John Traeger som er president i den internasjonale stiftelsen for massespektrometri (IMSF). I løpet av denne uken opplevde ca 1500 deltagere en rekke interessante foredrag, diskusjoner, ekskursjoner og utstillinger. For å starte med deltagerantallet var det færre denne gangen jamført med det forrige som fant sted i Praha i Men det betyr ikke at årets begivenhet var dårlige av den grunn. Av nordmenn som møtte kan vi nevne John Vedde og Einar Uggerud fra Universitetet i Oslo, Henning Cederkvist fra Rikshospitalet, Helene Rønning fra Norges veterinærhøgskole, Hanne Devle fra Universitete for miljø og biovitenskap og undertegnede representert Norsk selskap for massespektrometri, med andre ord totalt seks personer fra Norge. Med så mange MS-instrumenter plassert omkring i vårt vidstrakte land hadde jeg regnet med at vi var bedre representert. Det spekuleres hos enkelte at dette tallet er så lavt bla pga at det er et proteomikk-seminar et annet sted dette semesteret, men folk som vet hva de prater om sier at det faglige utbyttet for de som jobber med proteiner og lignende er minst like god ved de internasjonale MS-konferansene. Her kommer vi inn på et området jeg personlig mener vil være en utfordring for IMSF og de lokale MS-foreninger, nemlig å opprettholde en mangfoldighet som gjør at våre møter blir attraktive for flere enn én gruppe MS-folk. Programmet på årets MS-konferanse startet tidlig om morgenen. Klokken 0800 startet plenarforedagene og det skal sies at her hadde arrangøren lagt sammen et variert innhold. Det kan nevnes at W.C. Lindberg fra USA sitt plenarforedrag hadde tittel Using lasers and mass spectrometry as a probe of anion reaction dynamics. R.G: Cooks, som også har vært på et av våre MS-vintermøter, hadde valgt tittelen Perspectives in Mass Spectrometry: A Personal View. Fra Frankrike kom R. Lobinski med sin tittel Elemental mass spectrometry in proteomics and metabolomics studies. Det er ikke noe poeng å ramse opp titlene til alle 7 inviterte plenarforedragsholdere og det er heller ikke plass til dette i Massenytt, men det var mye nyttig lærdom som ble presentert. Keith Jennings som foredragsholder. Jeg kan allikevel ikke la være å skrive om Fred W. McLafferty sitt bidrag. Som alltid var han levende engasjert og en utrolig god foredragsholder. Fred er en person som ikke gror fast faglig. Fred McLafferty, engasjert som alltid. 8

9 Med sitt fantastiske foredag som hadde tittelen Multistep Evolution of protein conformation on electrospray into gas phase trollbandt hele forsamlingen bortsett fra en amerikaner som på død og liv ville ta han skulle hatt med noen teoretiske momenter omkring noen av hans påstander. Det kan nevnes at komiteen for det neste MS-vintermøte vurderer å invitere Fred W. McLafferty nok en gang til vårt MS-vintermøte. Det er nemlig en del år siden sist han var hos oss. Det finnes mange fine steder å gå ut og spise god mat og drikke litt god vin eller øl (Beck og Hacke Bech). Det gamle ærverdige rådhuset er et meget godt egnet sted for slike aktiviteter og det fikk en del av oss oppleve i og med at noen firma inviterte deltakere med på en helaften. For min del så var jeg invitert av MSVision på en fantastisk middag med deilig rødvin som tilbehør. Bilde fra Gerard Meijer s åpningsforedrag. Taming beams of neutral molecules. Bremen er noe spesiell mht massespektrometri i og med at både Bruker og Thermo har sine lokaler i Bremen. Begge firmaene tilbød omvisning av sine lokaler under hele konferansen, og de pågikk hele dagen med en varighet på 1 time. Busser var satt opp mellom konferansesenteret og firmaene. Bremen Rathaus, kjent landemerke og med restaurant og vinhus i kjelleren. Jeg vil avslutte dette lille reisebrevet med å oppfordre dere alle til å vurdere å delta på det 19. IMSC som finner sted i Kyoto i Dere kan lese mer rom dette møtet i tiden som kommer på deres hjemmesider: Konferansemiddag. 9

10 Bestemmelse av frie fettsyrer ved hjelp av væskekromatografi og massespekterometri (LC-MS) Erlend Hvattum, GE-Healthcare, Oslo Introduksjon Fettsyrer i fri form, dvs. frie fettsyrer (FFA), forekommer i svært begrenset mengde i ulike typer vev. Som regel er fettsyrene en del av enkle eller komplekse lipider, for eksempel triglycerider og fosfolipider. Hydrolyse av disse lipidene vil da gi FFA og bestemmelse av FFA gir fettsyreprofilen som er en viktig parameter i ulike type prøver, for eksempel blodplasma og matvarer. Fettsyrestrukturen viser stor variasjon. Fellesnevneren er en karboksylsyregruppe med en karbonkjede. Antall karbonatomer i kjeden varier og det kan enten være partall eller oddetall karbonatomer i kjeden. Det mest vanlige er partall karbonatomer og i størrelsesorden karbonatomer. Karbonkjeden kan inneholde dobbeltbindinger og får da betegnelsen umettede fettsyrer. Både enumettede og flerumettede fettsyrer er vanlige. Dobbeltbindingene viser som regel cis-geometri, men trans dobbeltbindinger forekommer også. Andre variasjoner i karbonkjeden kan også forekomme, karbonkjeden kan være forgrenet eller inneholde funksjonelle grupper som hydroksy, epoksy eller keto-grupper. Forgrenete fettsyrer og hydroksy-, epoksy-, ketofettsyrer forekommer svært sjeldent i vev fra pattedyr, men er mer vanlig i ulike typer bakterier etc. I de siste årene har det har vært et sterkt fokus på såkalte omega-3 fettsyrer, fordi økt inntak av disse fettsyrene (særlig fra fisk) kan ha en positiv helsegevinst på ulike typer sykdommer som hjertekarsykdommer, kreft etc. Omega-3 (også n-3 og ω-3) fettsyrer er betegnelsen på en familie av flerumettede fettsyrer som alle har det felles at én av dobbeltbindingene sitter på karbonatom nummer 3 fra hydrokarbonenden. I tabell 1 er noen vanlig fettsyrer oppgitt med engelsk navn og forkortelser, omega-3 fettsyrer er bl.a. EPA og DHA (se tabell 1). I figur 1 vises strukturen av noen vanlige fettsyrer. Tabell 1. Noen vanlige forekommende fettsyrer i biologiske prøver og deres forkortelse. Navn (engelsk) Forkortelse Myristic acid C14:0 Myristoleic acid C14:1 Palmitic acid C16:0 Palmitoleic acid C16:1 Stearic acid C18:0 Oleic acid C18:1 (cis-9) Elaidic acid C18:1 (trans-9) Linoleic acid C18:2 (cis-9,12) α-linolenic acid C18:3 (cis-9,12,15) γ-linolenic acid C18:3 (cis-6,9,12) Arachidic acid C20:0 Eicosadienoic acid C20:2 (cis-11,14) Eicosatrienoic acid C20:3 (cis-11,14, 17) Arachidonic acid C20:4 (cis-5,8,11,14) Eicosapentaenoic acid (EPA) C20:5 (cis- 5,8,11,14,17) Docosahexaenoic acid (DHA) C22:6 (cis- 4,7,10,13,16,19) Figur 1. Strukturen av noen vanlige C18 fettsyrer. Analyse av fettsyrer Bestemmelse av fettsyrer i ulike typer prøver kan være problematisk siden det finnes både posisjons- (n-3/n-6) og cis/trans-isomeri av dobbeltbindingene i fettsyrene. Tradisjonelt har frie fettsyrer (FFA) blitt bestemt ved hjelp av gasskromatografi (GC) med kapillærkolonner og koblet til enten flammeionisasjons- eller massespektrometri-detektor, dvs såkalt GC-FID eller GC-MS [1]. Forutsetning for 10

11 å bestemme FFA med GC er at fettsyrene må derivatiseres og den mest brukte metoden er å danne såkalte fettsyre-metylestere (FAME) [1]. Dette er en innarbeidet metode og de fleste FFA kan bestemmes ved hjelp av GC-FID/GC-MS. Fordelen med å bruke GC som separasjonsmetode er selvsagt høy oppløsning og dermed muligheten for separasjon av de fleste FAMEs. Imidlertid, til tross for den potensielt høye oppløsningen med GC, er det fortsatt vanskelig å oppnå fullstendig separasjon av viktige cis- og trans-isomerer. I tillegg kan det være problemer med termisk degradering og strukturmodifisering av flerumettede FA ved omdanning til metylestere. Dessuten kan derivatiseringstrinnet være arbeidskrevende. Når det gjelder bestemmelse av FFA ved hjelp av væskekromatografi (HPLC), ble det rapportert metoder for separasjon av FFA allerede tidlig i utviklingen av HPLC. Metodene var isokratisk reversfase C18 HPLC av FAMEs med refraktiv indeks (RI) eller UV deteksjon (se oversikt [2,3]. Fortsatt er C18 den mest vanlige stasjonærfasen i HPLC av fettsyrer. Imidlertid, med utviklingen av binære og tertiære HPLC pumper, baserer de fleste metoder seg i dag på gradientseparasjon. Når det gjelder derivatisering, som er viktig i GC for å gjøre fettsyrene tilstrekkelig flyktige, er det i HPLC i første rekke benyttet for å kunne detektere fettsyrene. Den relativt universelle FID detektoren har ikke sitt motstykke i HPLC og deteksjon med UV er avhengig av kromofore grupper. Derfor derivatiseres fettsyrene i HPLC for å øke metodenes følsomhet. Når det er sagt blir også derivatisering benyttet for å påvirke separasjon mellom de ulike fettsyrene. Det er imidlertid ikke noe i veien for å analysere frie fettsyrer, dvs ikke-derivatiserete fettsyrer, med HPLC. Forutsetningen i så fall er å benytte sure mobilfaser slik at karboksylsyregruppen protoniseres. I tillegg til reversfase C18 separasjon, er det også et par andre viktige HPLC separasjonsmetoder som er verdt å nevne i forbindelse med bestemmelse av fettsyrer, nemlig ionepar-kromatografi og sølvionkromatografi. Det siste er en veldig spesiell form for kromatografi som er til dels mye benyttet i HPLC av fettsyrer (og andre lipider) [4,5]. Sølvion-kromatografi (Ag-HPLC) benytter seg av egenskapene som sølvioner har til å danne reversible polare komplekser med umettede bindinger i organiske molekyler. Det muliggjør separasjon i henhold til antall, geometrisk konfigurasjon og posisjon av dobbeltbindingene i for eksempel fettsyrer. Ag-HPLC benyttes særlig til separasjon av cis- og trans-isomere fettsyrer og sølvionene er enten impregnert på kolonnens stasjonærfase eller tilsatt til mobilfasen. Ag-HPLC er ikke umiddelbart kompatibelt med massespektrometri. Massespektrometri av fettsyrer Massespektrometri (MS) er blitt mye brukt i forbindelse med bestemmelse av de ulike lipidklassene og også inkludert de frie fettsyrene. Når det gjelder fettsyrer har ulike ioniseringsmetoder og ulike masseanalysatorer vært benyttet. I dag er det mest vanlig å bruke elektrosprayionisering (ESI) med quadrupol, ionefelle eller time-of-flight (TOF) masseanalysatorer [2,3]. I tillegg har også atmosfærisk-trykk kjemisk ionisering (APCI) vært brukt. Som for de fleste andre molekyler, er ionisering av fettsyrer med elektrospray både enkelt og praktisk. Normalt trenger man ikke å derivatisere fettsyrene. Både positiv og negativ ionisering kan benyttes for fettsyrer. Negativ ionisering gir som regel det deprotonerte molekylet ([M H] - ) som hovedion. ESI og APCI er myke ioniseringsteknikker og gir derfor lite fragmentering av molekylene. Dette kan være et problem med hensyn til spesifisiteten av LC-MS metoder siden separasjonen av posisjonelle så vel som cis- og trans-isomerer vanligvis ikke er tilstrekkelig i HPLC til kun å følge massen av molekylet. For å øke spesifisiteten av LC-MS metoden er det oftest nødvendig å bruke MS/MS for å generere spesifikke diagnostiske produktioner. Fragmentering av fettsyreanioner har vært detaljert beskrevet i litteraturen og inkluderer bl.a. såkalt field desorption ionisering og høy-energi kollisjons indusert dissosiering (CID) [6,7]. Høy-energi CID av fettsyreanioner gir fragmenter som kan være strukturoppklarende, bl.a. med hensyn til posisjon av dobbeltbindinger etc. [6]. Fragmentering av fettsyreanioner med lav-energi CID, dvs. det som er vanlig å bruke i dag med ESI/APCI og standard masseanalysatorer (quadrupol, ionefelle og TOF), gir imidlertid lite strukturinformasjon. Hovedfragmentet er tap av vann fra den anioniske karboksylgruppen [8]. Dette gjør det vanskelig å lage spesifikke LC-MS/MS metoder, dvs selected/multiple reaction monitoring (SRM/ MRM) med fettsyreanionet som moderion [9]. For 11

12 å oppnå økt strukturinformasjon av fettsyrene har derivatisering vært benyttet. Derivatisering med ladete (positivt) molekyler har gitt metoder med deteksjonsgrenser i det lave femtomol (10-15 ) området [10]. Det som imidlertid har vist seg å være svært lovende når det gjelder fettsyrekarakterisering med lavenergi CID er å tilføre metallkationer til mobilfasen. Det har vist seg at fettsyremetallkation addukter lett fragmenterer ved lav-energi CID, særlig når alkali, jord-alkali eller kobberioner er blitt brukt sammen med ESI [11,12]. Tilsetning av disse metallionene til prøveløsningen gir enkeltladete adduktioner av typen [M H + C 2 ] + og [M H + C] + (C = monoeller divalent kation). Metallkation addukter har vist seg å gi spesifikke fragmenter som gjør det mulig å bestemme posisjonen av dobbeltbindingene i umettede fettsyrer. Bruk av ulike kationer har vært studert og lithium (Li) kationet har vist seg å være svært egnet for ESI-MS av lipider. Hsu og Turk har benyttet Li-addukter til å studere fragmentering av flere ulike lipidklasser (frie fettsyrer, fosfolipider og triglycerider) [12-15]. Når det gjelder FFA postulerer de (og andre) at fragmenteringen foregår ved en såkalt charged remote fragmenteringsmekanisme, dvs fragmenteringen av et ion hvor båndet som kløyves ikke er nabo (eller i umiddelbar nærhet) til ladningen [12]. Ved infusjon av fettsyrer i nærvær av Li-acetat ble det dannet [M H + Li 2 ] + ioner som så fragmenterte (lav-energi CID) ved suksessiv kløyving av karbonkjeden slik at det ble dannet en serie med fragmentioner med masseforskjell på 14u (CH 2 -) (se figur 2). Når det gjaldt enumettede fettsyrer, terminerte denne serien med fragmentioner ved dobbeltbindingen. I flerumettede fettsyrer, hvor dobbeltbindingene var separert med en methylgruppe, ble det observert intense fragmentioner etter kløyving av karbonatomene mellom dobbeltbindingene. Konklusjonen på arbeidet var at man dermed kunne benytte tradisjonelle MS instrumenter, for eksempel trippelquadrupoler, ionefelle eller Q-TOFs, dvs instrumenter med lav-energi CID, til å bestemme posisjon av dobbeltbindiner i FFA uten å måtte benytte seg av derivatisering. Cheng og Gross [16] har skrevet en utmerket oversiktsartikkel om charge-remote fragmentering. Der blir det hevdet at for å være sikker på at charge-remote fragmentering er den dominerende reaksjonen, er det viktig at ladningen på molekylet sitter fast, fortrinnsvis på den ene enden av molekylkjeden, og at ladningen ikke migrerer. Hvis ladning ikke sitter fast, vil charge-driven fragmentering (ladningsdrevet fragmentering) konkurrere med charge-remote fragmentering og man vil få en blanding av produktioner som kan være vanskelig å tolke. For eksempel vil protonerte fettsyrer ([M + H] + ioner) fragmentere med et innledende tap av H 2 O og dermed føre til ladningsmigrering som igjen vil favorisere en ladningsdrevet fragmenteringsmekanisme. Dette er i motsetning til metallkation addukter av fettsyrer, hvor ladning sitter fast og ikke migrerer. Afonso et al. [11] undersøkte lav-energi CID av fettsyrer i nærvær av kobberioner og fettsyrene dannet kobberion komplekser, dvs. [M H + Cu II ] + ioner. Nedbrytning av fettsyre kobberion-komplekset med ionefelleinstrument ga diagnostiske ioner som bl.a. gjorde det mulig å lokalisere dobbeltbindingene og skille cis- og trans-isomere fettsyrer. Et nøytralt tap av CO 2 var spesifikt for cis-isomere fettsyrer under de gjeldende betingelser. Dette er en viktig observasjon med tanke på spesifisiteten av LC-MS metoder siden cis-/trans-isomere fettsyrer ikke nødvendigvis er lette å separere med tradisjonell HPLC. Til slutt er det verdt å nevne at Zehethofer et al. [17] har benyttet seg av fettsyre metallkationer for å utvikle en spesifikk fettsyre LC-MS/MS metode. Spesifisiteten ligger i både separasjonstrinnet og i detektoren, dvs MS/MS-delen. For å oppnå spesifisitet i separasjonstrinnet benyttes UPLC, dvs. to UPLC-kolonner i serie (begge med partikler på 1.7 μm). Post-kolonne ble barium ioner (bariumacetat) tilført til mobilfasen ved hjelp av en separat pumpe. Fettsyrene dannet [M H + Ba] + ioner som ga mer eller mindre tilsvarende fragmentioner som Li-adduktene beskrevet over. Ved hjelp av de to C18 UPLC-kolonnene var det mulig å oppnå baselinje separasjon av ulike cis- og trans-isomerer, for eksempel for C18:1 og C18:2 fettsyrer. Der det ikke var mulig å oppnå baselinje separasjon, for eksempel for posisjonsisomerer som C18:3n-3/C18:3n-6 og C20:3n-3/C20:3n-6, ble det brukt isomerspesifikke ioner i MRM overgangene. I følge artikkelen var det dermed mulig å bestemme kvantitativt 29 ulike frie fettsyrer i plasma. 12

13 Figur 2 viser hvor på alkylkjeden fragmenteringen skjer for Li-addukter av en- og flerumettede fettsyrer (fra referanse [12]). Referanser (1) Gutnikov, G. Journal of Chromatography B: Biomedical Applications 1995, 671, (2) Chen, S. H.; Chuang, Y. J. Analytica Chimica Acta 2002, 465, (3) Lima, E. S.; Abdalla, D. S. P. Analytica Chimica Acta 2002, 465, (4) Dobson, G.; Christie, W. W.; Nikolova-Damyanova, B. Journal of Chromatography B: Biomedical Sciences and Applications 1995, 671, (5) Nikolova-Damyanova, B. Journal of Chromatography A 2009, 1216, (6) Jensen, N. J.; Tomer, K. B.; Gross, M. L. Analytical Chemistry 1985, 57, (7) Griffiths, W. J. Mass Spectrometry Reviews 2003, 22, (8) Gagné, S.; Crane, S.; Huang, Z.; Chun, S. L.; Bateman, K. P.; Lévesque, J. F. Journal of Lipid Research 2007, 48, (11) Afonso, C.; Riu, A.; Xu, Y.; Fournier, F.; Tabet, J. C. Journal of Mass Spectrometry 2005, 40, (12) Hsu, F. F.; Turk, J. Journal of the American Society for Mass Spectrometry 1999, 10, (13) Hsu, F. F.; Bohrer, A.; Turk, J. Journal of the American Society for Mass Spectrometry 1998, 9, (14) Hsu, F. F.; Turk, J. Journal of the American Society for Mass Spectrometry 1999, 10, (15) Hsu, F. F.; Turk, J. Journal of the American Society for Mass Spectrometry 2001, 12, (16) Cheng, C.; Gross, M. L. Mass Spectrometry Reviews 2000, 19, (17) Zehethofer, N.; Pinto, D. M.; Volmer, D. A. Rapid Communications in Mass Spectrometry 2008, 22, (9) Nagy, K.; Jakab, A.; Fekete, J.; Vékey, K. Analytical Chemistry 2004, 76, (10) Pettinella, C.; Lee, S. H.; Cipollone, F.; Blair, I. A. Journal of Chromatography B 2007, 850,

14 Workshop onsdag 11. November kl 1415 til 1600 i Biblioteket i Bioteknologibygningen ved UMB på Ås Ming Gu fra CernoBioSciemce og Jan Nordin står for en demostrasjon av Massworks med sine data og kanskje ved dine resultater. Ta med deg noen resultater fra din egen lab slik at vi kan få testet programmet på reelle prøver fra forskjellige laboratorier. Vi kommer tilbake med instruksjoner på type datafiler. MassWorks is an easy-to-use post acquisition software package that utilizes Cerno s patented MSIntegrity technology to achieve high mass accuracy and high spectral accuracy on conventional mass spectrometers of unit mass resolution. MassWorks sclips now also provides high spectral accuracy through exact lineshape calibration without the need for standards. MassWorks integrates the powerful MSIntegrity calibration technology to obtain up to 100X improvement in mass accuracy on unit resolution systems and up to 99.9% spectral accuracy on both high and unit resolution systems in a fast and versatile MS software application package. By combining novel calibration techniques with sound mathematical principles, Cerno methodologies can provide significant improvements to all types of MS data, both high and low resolution. High mass accuracy on quadrupole GC or LC/MS (up to 5ppm) Improved Spectral Accuracy on all systems (up to 99.9%) Effective noise filtering (up to 3X) 14

15 The annual meeting in the Danish Society for Mass Spectrometry January 21-22, 2010 in Svendborg This years meeting will be held in Svendborg as a two-day session covering a broad spectrum of MS topics including keynote lectures. Keynote speakers: Roman Zubarev, Karolinska Institute, Stockholm. John Fletcher, University of Manchester. Topics covered: 3D Imaging using TOF-SIMS, Proteomics, MetID on peptides and proteins, FAIMS, LCMS Analytical work, Bioanalysis, PTR-MS Language: The official languages of the meeting are Danish and English. The organizing committee encourage all speakers to deliver slides in English. Participation fees: The participation fee is DKK 2000 (students: DKK 1500). The fee includes participation in the meeting, accommodation at Hotel Svendborg, bus-transportation from Odense to Svendborg, 2x lunch and a 3 course dinner including wine ad libitum. Registration and payment: To register, go to dsms.dk. Registration and payment is not accepted later that November 4 th The fee will be refunded in full if written cancellation is received before November 20 th Cancellation received after this date is not refundable. Maximum number of participants is 130. Contact information: - about exhibition, please contact Lene Hoffmeyer - about programme, please contact Steen Pontoppidan - about registration and payment, please contact Malene Mohr Transportation: Bus-transportation from Odense to Svendborg and back is arranged. Networking while running Remember to bring your running shoes so you can participate in the running trip guided by a local trainer on Friday morning. Organizing Committee Helge Egsgaard, Risø DTU Carsten Heegaard, Lundbeck A/S Steen Pontoppidan, MSVision ApS Lene Hoffmeyer, LEO Pharma A/S Malene Mohr, Novo Nordisk A/S 15

16 Møter, konferanser, messer & seminarer 2009 Mass Spec Europe Conference and Exhibition , Barcelona, Spania Norske Symposium i Kromatografi , Sandefjord Confrence on Ion Chemistry and Mass Spectrometry , Lake Arrowhead, California rodgers.chem.wayne.edu/ionchem/ The annual meeting in the Danish Society for Mass Spectrometry , Svendborg, Danmark Det 14. Norske seminar i massespektrometri , Quality Hotel & Resort Hafjell e-post: 59th ASMS Conference on Mass Spectrometry , Denver, Colorado th ASMS Conference on Mass Spectrometry , Vancouver, Canada The 19th International Mass Spectrometry Conference Kyoto, Japan Pitcon Conference & Expo , Orlando, Florida 58th ASMS Conference on Mass Spectrometry , Salt Lake City, Utah Hjernetrim Kan du tolke dette EIspekteret? Svar kommer i neste utgave av Massenytt. Løsning av hjernetrim fra forrige Massenytt var: Eddiksyre mercapto metylester Ingen riktige svar er kommet til redaksjonen. 16

Hva bør man tenke på ved valg av kromatografi som analysemetodikk. Ingeborg Amundsen 4. februar 2015

Hva bør man tenke på ved valg av kromatografi som analysemetodikk. Ingeborg Amundsen 4. februar 2015 Hva bør man tenke på ved valg av kromatografi som analysemetodikk Ingeborg Amundsen 4. februar 2015 Agenda Kromatografiske metoder Ny analysemetode- viktige spørsmål Screening/bekreftelse Ny analysemetode-hvor

Detaljer

Innhold. Forord... 13

Innhold. Forord... 13 114-Legemiddelanalys.book Page 3 Monday, July 12, 2010 1:08 PM Innhold Forord................................................... 13 Kapittel 1: Innledning til legemiddelanalyse...................... 14

Detaljer

Massespektrometri. Generell oppbygging Et massespektrometer er bygget opp av følgende hoveddeler:

Massespektrometri. Generell oppbygging Et massespektrometer er bygget opp av følgende hoveddeler: Massespektrometri I massespektrometri separeres ioner i en masseanalysator (massefilter) på grunnlag av forholdet mellom ionenes masse og ladning. Dette forholdet kalles ionenes massetall. Massetallet

Detaljer

kvantitativ analyse ved bruk av istopfortynning eksempler på bruk av massespektrometri i rutinelaboratoriet

kvantitativ analyse ved bruk av istopfortynning eksempler på bruk av massespektrometri i rutinelaboratoriet Massespektrometri; et kraftfullt verktøy i medisinsk biokjemi i fremtiden Katja B Prestø Elgstøen Forsker II Seksjon for medfødte metabolske sykdommer Avd. medisinsk biokjemi OUS-Rikshospitalet kelgstoe@ous-hf.no

Detaljer

KJ2053 Kromatografi Oppgave 7: Kapillærelektroforese: Separasjon av tre aromatiske aminosyrer ved kapillærelektroforese (CZE) Rapport

KJ2053 Kromatografi Oppgave 7: Kapillærelektroforese: Separasjon av tre aromatiske aminosyrer ved kapillærelektroforese (CZE) Rapport KJ2053 Kromatografi Oppgave 7: Kapillærelektroforese: Separasjon av tre aromatiske aminosyrer ved kapillærelektroforese (CZE) Rapport Pia Haarseth piakrih@stud.ntnu.no Audun Formo Buene audunfor@stud.ntnu.no

Detaljer

LEGEMIDLER OG ORGANISK KJEMI IDENTIFISERING AV AKTIVT STOFF I PARACET Elevoppgave for den videregående skolen Bruk av avansert instrumentering

LEGEMIDLER OG ORGANISK KJEMI IDENTIFISERING AV AKTIVT STOFF I PARACET Elevoppgave for den videregående skolen Bruk av avansert instrumentering LEGEMIDLER G RGANISK KJEMI IDENTIFISERING AV AKTIVT STFF I PARAET Elevoppgave for den videregående skolen Bruk av avansert instrumentering Kjemisk institutt, Universitetet i Bergen Bergen Januar 2003 (ny

Detaljer

Studieplan for KJEMI

Studieplan for KJEMI Pr juni 2014 Profesjons- og yrkesmål NTNU KOMPiS Studieplan for KJEMI Emnebeskrivelser for Kjemi 2 Studieåret 2014/2015 Årsstudiet i kjemi ved NTNU skal gi studentene tilstrekkelig kompetanse til å undervise

Detaljer

LEGEMIDLER OG ORGANISK KJEMI EKSTRAKSJON OG IDENTIFISERING AV AKTIVT STOFF I PARACET VHA GC-MS

LEGEMIDLER OG ORGANISK KJEMI EKSTRAKSJON OG IDENTIFISERING AV AKTIVT STOFF I PARACET VHA GC-MS LEGEMIDLER G RGANISK KJEMI EKSTRAKSJN G IDENTIFISERING AV AKTIVT STFF I PARAET VA G-MS Elevoppgave for den videregående skolen Bruk av avansert instrumentering Kjemisk institutt, Universitetet i Bergen

Detaljer

Innholdsfortegnelse. www.chem.uit.no/nsms. Nyhetsbrev for medlemmer av NSMS Nr 1, 2004, 1st årgang

Innholdsfortegnelse. www.chem.uit.no/nsms. Nyhetsbrev for medlemmer av NSMS Nr 1, 2004, 1st årgang Nyhetsbrev for medlemmer av NSMS Nr 1, 2004, 1st årgang Innholdsfortegnelse Hvem er lederen i NSMS?...1 Lederen har ordet...2 Styremedlemmene i NSMS...3 Det 7. brukermøtet i MS...4 Massespektrometri i

Detaljer

LØSNINGSFORSLAG EKSAMEN I FAG SIK3038/MNK KJ 253 KROMATOGRAFI

LØSNINGSFORSLAG EKSAMEN I FAG SIK3038/MNK KJ 253 KROMATOGRAFI NORGES TEKNISK- NATURVITENSKAPELIGE UNIVERSITET INSTITUTT FOR ORGANISK KJEMI LØSNINGSFORSLAG EKSAMEN I FAG SIK3038/MNK KJ 253 KROMATOGRAFI (TOTAL 91p) Onsdag 3. juni 2009 Tid: kl. 9.00-13.00 Oppgave 1.

Detaljer

Takk til. Kromatografisk separasjon og deteksjon. Disposisjon. Hvorfor separere stoffer? Hvordan separere stoffer? 03.02.2015.

Takk til. Kromatografisk separasjon og deteksjon. Disposisjon. Hvorfor separere stoffer? Hvordan separere stoffer? 03.02.2015. Kromatografisk separasjon og deteksjon Takk til Professor Leon Reubsaet, Farmasøytisk Institutt Elisabeth og Åse Marit Leere Øiestad, Avdeling for rusmiddelforskning og metodeutvikling, Folkehelseinstituttet

Detaljer

KJ1042 Øving 12: Elektrolyttløsninger

KJ1042 Øving 12: Elektrolyttløsninger KJ1042 Øving 12: Elektrolyttløsninger Ove Øyås Sist endret: 14. mai 2011 Repetisjonsspørsmål 1. Hva sier Gibbs faseregel? Gibbs faseregel kan skrives som f = c p + 2 der f er antall frihetsgrader, c antall

Detaljer

- Kinetisk og potensiell energi Kinetisk energi: Bevegelses energi. Kinetiske energi er avhengig av masse og fart. E kin = ½ mv 2

- Kinetisk og potensiell energi Kinetisk energi: Bevegelses energi. Kinetiske energi er avhengig av masse og fart. E kin = ½ mv 2 Kapittel 6 Termokjemi (repetisjon 1 23.10.03) 1. Energi - Definisjon Energi: Evnen til å utføre arbeid eller produsere varme Energi kan ikke bli dannet eller ødelagt, bare overført mellom ulike former

Detaljer

Global temperatur siste 540 millioner år

Global temperatur siste 540 millioner år Global temperatur siste 540 millioner år Millioner år siden Siste 10000 år Skur av partikler fra et galaktisk proton Bare de mest energetiske galaktiske partiklene (hovedsakelig protoner) lager skurer

Detaljer

04.11.2014. Ph.d-utdanningen. Harmonisering av krav i Norden

04.11.2014. Ph.d-utdanningen. Harmonisering av krav i Norden Ph.d-utdanningen Harmonisering av krav i Norden 2 1 Nasjonalt forskningsdekanmøte i Tromsø, oktober 2014 Nordic Medical Research Councils (NOS-M), november 2014 Prodekanmøte våren 2015 Dekanmøte våren

Detaljer

NNMPF-NYTT 2005: 2. Nordisk nettverk for musikkpedagogisk forskning, 17.juni 2005

NNMPF-NYTT 2005: 2. Nordisk nettverk for musikkpedagogisk forskning, 17.juni 2005 NNMPF-NYTT 2005: 2 Nordisk nettverk for musikkpedagogisk forskning, 17.juni 2005 Kjære nettverkskolleger. Her kommer invitasjonen til konferansen i København 2006. (English version, see below). Velkommen

Detaljer

ORGANISK KJEMI FOR ANALYTIKERE KROMATOGRAFI OVER 7 DAGER PRØVEOPPARBEIDELSE GASSKROMATOGRAFI 1 KROMATOGRAFI

ORGANISK KJEMI FOR ANALYTIKERE KROMATOGRAFI OVER 7 DAGER PRØVEOPPARBEIDELSE GASSKROMATOGRAFI 1 KROMATOGRAFI KURS I KROMATOGRAFI www.teknolab.no/kurs.htm ORGANISK KJEMI FOR ANALYTIKERE GASSKROMATOGRAFI PRØVEOPPARBEIDELSE 1 KROMATOGRAFI HPLC Grunnleggende LC-MS KROMATOGRAFI OVER 7 DAGER 2 KROMATOGRAFI Introduksjon

Detaljer

1. UTTAKSPRØVE. til den 44. Internasjonale Kjemiolympiaden 2012. i Washington DC, USA. Oppgaveheftet skal leveres inn sammen med svararket

1. UTTAKSPRØVE. til den 44. Internasjonale Kjemiolympiaden 2012. i Washington DC, USA. Oppgaveheftet skal leveres inn sammen med svararket Kjemi OL 1 UTTAKSPRØVE til den 44 Internasjonale Kjemiolympiaden 2012 i Washington DC, USA Dag: En dag i ukene 40-42 Varighet: 90 minutter Hjelpemidler: Lommeregner og Tabeller og formler i kjemi Maksimal

Detaljer

LEGEMIDLER OG ORGANISK KJEMI IDENTIFISERING AV AKTIVT STOFF I PARACET Elevoppgave for den videregående skolen Bruk av avansert instrumentering

LEGEMIDLER OG ORGANISK KJEMI IDENTIFISERING AV AKTIVT STOFF I PARACET Elevoppgave for den videregående skolen Bruk av avansert instrumentering LEGEMIDLER G RGANISK KJEMI IDENTIFISERING AV AKTIVT STFF I PARAET Elevoppgave for den videregående skolen Bruk av avansert instrumentering Kjemisk institutt, Universitetet i Bergen Bergen Januar 2003 (ny

Detaljer

Kapittel 12. Brannkjemi. 12.1 Brannfirkanten

Kapittel 12. Brannkjemi. 12.1 Brannfirkanten Kapittel 12 Brannkjemi I forbrenningssonen til en brann må det være tilstede en riktig blanding av brensel, oksygen og energi. Videre har forskning vist at dersom det skal kunne skje en forbrenning, må

Detaljer

Kjemisk likevekt. La oss bruke denne reaksjonen som et eksempel når vi belyser likevekt.

Kjemisk likevekt. La oss bruke denne reaksjonen som et eksempel når vi belyser likevekt. Kjemisk likevekt Dersom vi lar mol H-atomer reager med 1 mol O-atomer så vil vi få 1 mol H O molekyler (som vi har diskutert tidligere). H + 1 O 1 H O Denne reaksjonen er irreversibel, dvs reaksjonen er

Detaljer

Om fett, fettsyrer og fôrets påvirkning på kjøttkvaliteten og fettsyresammensetningen i kjøttet. Torger Gjefsen og Håvard Steinshamn

Om fett, fettsyrer og fôrets påvirkning på kjøttkvaliteten og fettsyresammensetningen i kjøttet. Torger Gjefsen og Håvard Steinshamn Om fett, fettsyrer og fôrets påvirkning på kjøttkvaliteten og fettsyresammensetningen i kjøttet Torger Gjefsen og Håvard Steinshamn Fett Ett av tre hovednæringsstoff Energirikt lagringsmedium Celleånding

Detaljer

Studieplan for KJEMI 1

Studieplan for KJEMI 1 Profesjons- og yrkesmål NTNU KOMPiS Studieplan for KJEMI 1 Studieåret 2015/2016 Årsstudiet i kjemi ved NTNU skal gi studentene tilstrekkelig kompetanse til å undervise i kjemi i videregående opplæring.

Detaljer

LØSNINGSFORSLAG, KAPITTEL 3

LØSNINGSFORSLAG, KAPITTEL 3 LØSNINGSFORSLAG, KAPITTEL 3 REVIEW QUESTIONS: 1 Hvordan påvirker absorpsjon og spredning i atmosfæren hvor mye sollys som når ned til bakken? Når solstråling treffer et molekyl eller en partikkel skjer

Detaljer

Kjemiske bindinger. Som holder stoffene sammen

Kjemiske bindinger. Som holder stoffene sammen Kjemiske bindinger Som holder stoffene sammen Bindingstyper Atomer Bindingene tegnes med Lewis strukturer som symboliserer valenselektronene Ionebinding Kovalent binding Polar kovalent binding Elektronegativitet,

Detaljer

PARTIKKELMODELLEN. Nøkler til naturfag. Ellen Andersson og Nina Aalberg, NTNU. 27.Mars 2014

PARTIKKELMODELLEN. Nøkler til naturfag. Ellen Andersson og Nina Aalberg, NTNU. 27.Mars 2014 PARTIKKELMODELLEN Nøkler til naturfag 27.Mars 2014 Ellen Andersson og Nina Aalberg, NTNU Læreplan - kompetansemål Fenomener og stoffer Mål for opplæringen er at eleven skal kunne beskrive sentrale egenskaper

Detaljer

er små partikler i atomkjernen. Nøytronene er nøytrale, og vi bruker symbolet n for nøytronet. Nøytronet ble påvist i 1932.

er små partikler i atomkjernen. Nøytronene er nøytrale, og vi bruker symbolet n for nøytronet. Nøytronet ble påvist i 1932. Figurer kapittel 3 Elektroner på vandring Figur s. 62 Elektron e p Nøytron n e Proton Modell av et heliumatom. Protoner Nøytroner Elektroner Nukleoner er små partikler i sentrum av atomene, dvs. i atomkjernen.

Detaljer

KROPPEN LEDER STRØM. Sett en finger på hvert av kontaktpunktene på modellen. Da får du et lydsignal.

KROPPEN LEDER STRØM. Sett en finger på hvert av kontaktpunktene på modellen. Da får du et lydsignal. KROPPEN LEDER STRØM Sett en finger på hvert av kontaktpunktene på modellen. Da får du et lydsignal. Hva forteller dette signalet? Gå flere sammen. Ta hverandre i hendene, og la de to ytterste personene

Detaljer

FRI 8A ARBEIDSPLAN MANDAG 23.11 - FREDAG 04.12 2015-2016 UKE 48-49

FRI 8A ARBEIDSPLAN MANDAG 23.11 - FREDAG 04.12 2015-2016 UKE 48-49 8A ARBEIDSPLAN MANDAG 23.11 - FREDAG 04.12 2015-2016 UKE 48-49 UKE 48 MANDAG 23 TIRSDAG 24 ONSDAG 25 TORSDAG 26 FREDAG 27 1 2 1 2 1 2 1 2 1 2 1 08.15 09.15 Krle Samf No Eng Na NO Ma VF 2 09.15 10.00 TV

Detaljer

Kapittel 2 Atom, molekyl og ion. 1. Moderne beskrivelse av atom - Enkel oppbygning - Grunnstoff og isotoper - Navn på grunnstoff

Kapittel 2 Atom, molekyl og ion. 1. Moderne beskrivelse av atom - Enkel oppbygning - Grunnstoff og isotoper - Navn på grunnstoff Kapittel 2 Atom, molekyl og ion 1. Moderne beskrivelse av atom - Enkel oppbygning - Grunnstoff og isotoper - Navn på grunnstoff 2. Introduksjon til det periodiske systemet 3. Molekyl og ioniske forbindelser.

Detaljer

Hvordan lage fantastisk drikkevann. AquaZone. uten å bruke kjemikalier

Hvordan lage fantastisk drikkevann. AquaZone. uten å bruke kjemikalier Hvordan lage fantastisk drikkevann AquaZone uten å bruke kjemikalier RÅVANNET INNEHOLDER STADIG MER... Utvasking av skogbunnen og avrenning fra områder med økt bearbeiding av jorda har gitt økende farvetall

Detaljer

Juridiske aspekter ved publisering i åpne institusjonelle arkiv

Juridiske aspekter ved publisering i åpne institusjonelle arkiv Juridiske aspekter ved publisering i åpne institusjonelle arkiv Professor dr juris Olav Torvund Publisering i åpne institusjonelle arkiv Førstegangspublisering Masteroppgaver Doktoravhandlinger (?) Grålitteratur

Detaljer

OSLO OPEN 2 24 MÅL FELT

OSLO OPEN 2 24 MÅL FELT OSLO OPEN 2 24 MÅL FELT 14. 15. JUNI 2012 I OSLO (English version at page 4) 2 24 FITA* Arrowhead SK Vidar innbyr til internasjonalt feltstevne på vår feltbane ved Sørmarka utenfor Oslo 14.- 15. juni 2014.

Detaljer

Sikkerhetsrisiko:lav. fare for øyeskade. HMS ruoner

Sikkerhetsrisiko:lav. fare for øyeskade. HMS ruoner Reaksjonskinetikk. jodklokka Risiko fare Oltak Sikkerhetsrisiko:lav fare for øyeskade HMS ruoner Figur 1 :risikovurdering Innledning Hastigheten til en kjemisk reaksjon avhenger av flere faktorer: Reaksjonsmekanisme,

Detaljer

Auditorieoppgave nr. 1 Svar 45 minutter

Auditorieoppgave nr. 1 Svar 45 minutter Auditorieoppgave nr. 1 Svar 45 minutter 1 Hvilken ladning har et proton? +1 2 Hvor mange protoner inneholder element nr. 11 Natrium? 11 3 En isotop inneholder 17 protoner og 18 nøytroner. Hva er massetallet?

Detaljer

Vestfossen Casting Games

Vestfossen Casting Games Drammens Sportsfiskeres Castinggruppe inviterer til / invites you to Vestfossen Casting Games 2015 Strandajordet Idrettspark, Vestfossen 27. og 28. juni 2015 Strandajordet Sports Field June 27 th and June

Detaljer

Natur og univers 3 Lærerens bok

Natur og univers 3 Lærerens bok Natur og univers 3 Lærerens bok Kapittel 4 Syrer og baser om lutefisk, maur og sure sitroner Svar og kommentarer til oppgavene 4.1 En syre er et stoff som gir en sur løsning når det blir løst i vann. Saltsyregass

Detaljer

vanskelig å forstå for kelneren klokken 11:00 på en formiddag. Men egentlig ganske smart skulle det vise seg.

vanskelig å forstå for kelneren klokken 11:00 på en formiddag. Men egentlig ganske smart skulle det vise seg. Bremen nok en gang Da var årets Brementur gjennomført. Igjen sitter man med mange gode minner og ennå rikere på motorhistoriske opplevelser opplevd sammen med motorhistoriske venner. Jeg har ved flere

Detaljer

Læreplan i kjemi - programfag i studiespesialiserende utdanningsprogram

Læreplan i kjemi - programfag i studiespesialiserende utdanningsprogram Læreplan i kjemi - programfag i studiespesialiserende Fastsatt som forskrift av Utdanningsdirektoratet 3. april 2006 etter delegasjon i brev 26. september 2005 fra Utdannings- og forskningsdepartementet

Detaljer

Climate change and adaptation: Linking. stakeholder engagement- a case study from

Climate change and adaptation: Linking. stakeholder engagement- a case study from Climate change and adaptation: Linking science and policy through active stakeholder engagement- a case study from two provinces in India 29 September, 2011 Seminar, Involvering ved miljøprosjekter Udaya

Detaljer

Kosmos SF. Figur 3.2b. Figurer kapittel 5: Elektroner på vandring Figur s. 128 + + Modell av et heliumatom. Protoner

Kosmos SF. Figur 3.2b. Figurer kapittel 5: Elektroner på vandring Figur s. 128 + + Modell av et heliumatom. Protoner Figurer kapittel 5: Elektroner på vandring Figur s. 128 Elektron e p Nøytron n e Proton Modell av et heliumatom. Figur 3.2b Protoner Nøytroner Elektroner Nukleoner Elementærladning Elementærpartikler er

Detaljer

Vann, ph, jord og jordanalyser. Norsk Landbruksrådgivning Viken v/ Torgeir Tajet

Vann, ph, jord og jordanalyser. Norsk Landbruksrådgivning Viken v/ Torgeir Tajet Vann, ph, jord og jordanalyser Norsk Landbruksrådgivning Viken v/ Torgeir Tajet Hva er vann? Vann = 2 hydrogenatomer + 1 oksygenatom = H2O Spesielt med vann Andre molekyler som er like lette (enkle) som

Detaljer

ANALYSEMETODER. Immunoassay

ANALYSEMETODER. Immunoassay ANALYSEMETODER Immunoassay ANALYSEPRINSIPP En immunoassay er en kvantitativ målemetode som baserer seg på reaksjonen mellom et antigen og ett eller flere spesifikke antistoffer. Metoden er følgelig avhengig

Detaljer

Preparativ oppgave i uorganisk kjemi

Preparativ oppgave i uorganisk kjemi Preparativ oppgave i uorganisk kjemi Kaliumaluminiumsulfat dodekahydrat (Al-1) Anders Leirpoll 13.09.2011 Innhold Sammendrag:... 1 Innledning:... 1 Prinsipp... 1 Eksperimentelt... 2 Resultater... 2 Diskusjon...

Detaljer

Kjemi 1 Årsprøve vår 2011

Kjemi 1 Årsprøve vår 2011 Kjemi 1 Årsprøve vår 2011 Tillatte hjelpemidler: Tabeller i kjemi og kalkulator. Flervalgsoppgaver Oppgave 1 omfatter flervalgsoppgavene a-y. Hver oppgave har fire svaralternativer med ett riktig svar.

Detaljer

F F. Intramolekylære bindinger Kovalent binding. Kjemiske bindinger. Hver H opplever nå å ha to valenselektroner og med det er

F F. Intramolekylære bindinger Kovalent binding. Kjemiske bindinger. Hver H opplever nå å ha to valenselektroner og med det er Kjemiske bindinger Atomer kan bli knyttet sammen til molekyler for å oppnå lavest mulig energi. Dette skjer normalt ved at atomer danner kjemiske bindinger sammen for å få sitt ytterste skall fylt med

Detaljer

Kapittel 4 Ulike kjemiske reaksjoner og støkiometri i løsninger

Kapittel 4 Ulike kjemiske reaksjoner og støkiometri i løsninger Kapittel 4 Ulike kjemiske reaksjoner og støkiometri i løsninger 1. Vann som løsningsmiddel 2. Elektrolytter Sterke elektrolytter Svake elektrolytter Ikke-eletrolytter 3. Sammensetning av løsning Molaritet

Detaljer

Naturfag barnetrinn 1-2

Naturfag barnetrinn 1-2 Naturfag barnetrinn 1-2 1 Naturfag barnetrinn 1-2 Forskerspiren stille spørsmål, samtale og filosofere rundt naturopplevelser og menneskets plass i naturen bruke sansene til å utforske verden i det nære

Detaljer

Studie av overføring av kjemisk energi til elektrisk energi og omvendt. Vi snakker om redoks reaksjoner

Studie av overføring av kjemisk energi til elektrisk energi og omvendt. Vi snakker om redoks reaksjoner Kapittel 19 Elektrokjemi Repetisjon 1 (14.10.02) 1. Kort repetisjon redoks Reduksjon: Når et stoff tar opp elektron Oksidasjon: Når et stoff avgir elektron 2. Elektrokjemiske celler Studie av overføring

Detaljer

AKTUELLE ØVELSER (PRAKTISK INNSLAG) Øvelser som kan være aktuelle som praktisk innslag ved muntlig-praktisk eksamen.

AKTUELLE ØVELSER (PRAKTISK INNSLAG) Øvelser som kan være aktuelle som praktisk innslag ved muntlig-praktisk eksamen. AKTUELLE ØVELSER (PRAKTISK INNSLAG) Øvelser som kan være aktuelle som praktisk innslag ved muntlig-praktisk eksamen. Fag: NATURFAG Naturfag for yrkesfaglige utdanningsprogram NAT1001 1. Gjennomføre en

Detaljer

Organisk kjemi. Karbonforbindelsenes kjemi Unntak: Karbonsyre, blåsyre og saltene til disse syrene samt karbonoksidene

Organisk kjemi. Karbonforbindelsenes kjemi Unntak: Karbonsyre, blåsyre og saltene til disse syrene samt karbonoksidene Organisk kjemi Karbonforbindelsenes kjemi Unntak: Karbonsyre, blåsyre og saltene til disse syrene samt karbonoksidene Karbonets egenart Ingen andre grunnstoff har samme evne til å danne så mange stabile

Detaljer

LEGEMIDLER OG ORGANISK KJEMI IDENTIFISERING AV AKTIVT STOFF I PARACET

LEGEMIDLER OG ORGANISK KJEMI IDENTIFISERING AV AKTIVT STOFF I PARACET LEGEMIDLER G RGANISK KJEMI IDENTIFISERING AV AKTIVT STFF I PARAET Elevoppgave for den videregående skolen Bruk av avansert instrumentering Kjemisk institutt, Universitetet i Bergen Bergen Januar 2003 (revidert

Detaljer

Utbredelse og betydning av psykiske lidelser

Utbredelse og betydning av psykiske lidelser Paradokset Globale helsemål: Norge en av de friskeste befolkninger i verden Men er også verdensmestere i arbeidsuførhet Mekanismene i stor grad ukjente Betydningen av psykiske helsevariabler i økende grad

Detaljer

UNIVERSITETET I OSLO Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet

UNIVERSITETET I OSLO Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet UNIVERSITETET I OSLO Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet Eksamen i: GEF 1100 Klimasystemet Eksamensdag: Torsdag 8. oktober 2015 Tid for eksamen: 15:00 18:00 Tillatte hjelpemidler: Kalkulator Oppgavesettet

Detaljer

Turingmaskiner en kortfattet introduksjon. Christian F Heide

Turingmaskiner en kortfattet introduksjon. Christian F Heide 13. november 2014 Turingmaskiner en kortfattet introduksjon Christian F Heide En turingmaskin er ikke en fysisk datamaskin, men et konsept eller en tankekonstruksjon laget for å kunne resonnere omkring

Detaljer

AVDELING FOR INGENIØRUTDANNING

AVDELING FOR INGENIØRUTDANNING AVDELIG FR IGEIØRUTDAIG Emne: Analytisk kjemi Fagnr: L435K Faglig veileder: Hanne Thomassen Gruppe(r):2KA Dato: 15. desember 2005 Eksamenstid: 9.00-14.00 Eksamensoppgaven består av: Antall sider (inkl.

Detaljer

+ - 2.1 ELEKTRISK STRØM 2.1 ELEKTRISK STRØM ATOMER

+ - 2.1 ELEKTRISK STRØM 2.1 ELEKTRISK STRØM ATOMER 1 2.1 ELEKTRISK STRØM ATOMER Molekyler er den minste delen av et stoff som har alt som kjennetegner det enkelte stoffet. Vannmolekylet H 2 O består av 2 hydrogenatomer og et oksygenatom. Deles molekylet,

Detaljer

Kap 4. Typer av kjemiske reaksjoner og løsningsstøkiometri

Kap 4. Typer av kjemiske reaksjoner og løsningsstøkiometri 1 Kap 4. Typer av kjemiske reaksjoner og løsningsstøkiometri Vandige løsninger; sterke og svake elektrolytter Sammensetning av løsninger Typer av kjemiske reaksjoner Fellingsreaksjoner (krystallisasjon)

Detaljer

(12) Translation of european patent specification

(12) Translation of european patent specification (12) Translation of european patent specification (11) NO/EP 2376879 B1 (19) NO NORWAY (1) Int Cl. G01J 1/0 (2006.01) Norwegian Industrial Property Office (21) Translation Published 201.09.07 (80) Date

Detaljer

KJ2053 Kromatografi Oppgave 5: Bestemmelse av molekylmasser ved hjelp av eksklusjonskromatografi/gelfiltrering (SEC) Rapport

KJ2053 Kromatografi Oppgave 5: Bestemmelse av molekylmasser ved hjelp av eksklusjonskromatografi/gelfiltrering (SEC) Rapport KJ2053 Kromatografi Oppgave 5: Bestemmelse av molekylmasser ved hjelp av eksklusjonskromatografi/gelfiltrering (SEC) Rapport Pia Haarseth piakrih@stud.ntnu.no Audun Formo Buene audunfor@stud.ntnu.no Laboratorie:

Detaljer

Velkommen som student ved studieprogrammet Bachelor i samfunnsøkonomi (B-ECON)

Velkommen som student ved studieprogrammet Bachelor i samfunnsøkonomi (B-ECON) Bachelor i samfunnsøkonomi (B-ECON) Vi takker for at du har vist interesse for vårt studium og håper du får tre interessante år på bachelorstudiet i samfunnsøkonomi. Vi ønsker deg velkommen til informasjon

Detaljer

Kjemi i grunnopplæringen og lærerutdanningen av grunnskolelærere. Anders Isnes NTVA 15. mars 2011 Naturfagsenteret

Kjemi i grunnopplæringen og lærerutdanningen av grunnskolelærere. Anders Isnes NTVA 15. mars 2011 Naturfagsenteret Kjemi i grunnopplæringen og lærerutdanningen av grunnskolelærere Anders Isnes NTVA 15. mars 2011 Naturfagsenteret Oppdrag: Refleksjoner omkring læreplaner og kjemifagets plass Ambisjonsnivået i norske

Detaljer

Tromsø: 03. 04.10.2011

Tromsø: 03. 04.10.2011 M1 «nye utfordringer til en etablert forskningsdisiplin» Seminar og arbeidsmøte Tromsø: 03. 04.10.2011 FRAM Senteret for miljø og klimaforskning i Arktis Faglige utfordringer og forskningsbehov for en

Detaljer

I Emnekode SO 458 K. Dato: 14.12.05. (inkl. I Antall oppgaver: 5 I. Kalkulator som ikke kan kommunisere med andre Fonnelsamljng,

I Emnekode SO 458 K. Dato: 14.12.05. (inkl. I Antall oppgaver: 5 I. Kalkulator som ikke kan kommunisere med andre Fonnelsamljng, I I I I ~ høgskolen i oslo I Emne: INSTRUMENTET J, ANALYSE ra-ruppe( r) I.3KB EksamensoppgaveJL I Antall side! består av: forsiden): 9- Tillatte hjelpemidler: I Emnekode SO 458 K Dato: 14.12.05 (inkl.

Detaljer

Dokument for kobling av triks i boka Nært sært spektakulært med kompetansemål fra læreplanen i naturfag.

Dokument for kobling av triks i boka Nært sært spektakulært med kompetansemål fra læreplanen i naturfag. Oppdatert 24.08.10 Dokument for kobling av triks i boka Nært sært spektakulært med kompetansemål fra læreplanen i naturfag. Dette dokumentet er ment som et hjelpemiddel for lærere som ønsker å bruke demonstrasjonene

Detaljer

Nyhetsbrev for medlemmer av NSMS Nr 2, 2007, 4. årgang

Nyhetsbrev for medlemmer av NSMS Nr 2, 2007, 4. årgang Nyhetsbrev for medlemmer av NSMS Nr 2, 2007, 4. årgang Innholdsfortegnelse Organsisasjonen NSMS...2 Lederen har ordet...3 MS og matkvalitet...3 Moving belt...5 Hilsen fra Danmark...7 Referat fra det 12.

Detaljer

8. Ulike typer korrosjonsvern. Kapittel 10 Elektrokjemi. 1. Repetisjon av noen viktige begreper. 2. Elektrolytiske celler

8. Ulike typer korrosjonsvern. Kapittel 10 Elektrokjemi. 1. Repetisjon av noen viktige begreper. 2. Elektrolytiske celler 1 Kapittel 10 Elektrokjemi 1. Repetisjon av noen viktige begreper 2. Elektrolytiske celler 3. Galvaniske celler (i) Cellepotensial (ii) Reduksjonspotensialet (halvreaksjonspotensial) (iii) Standardhydrogen

Detaljer

Sky i flaske. Innledning. Rapport 2 NA154L, Naturfag 1 del 2. Håvard Jeremiassen. Lasse Slettli

Sky i flaske. Innledning. Rapport 2 NA154L, Naturfag 1 del 2. Håvard Jeremiassen. Lasse Slettli Sky i flaske Rapport 2 NA154L, Naturfag 1 del 2 Håvard Jeremiassen Lasse Slettli Innledning Denne rapporten beskriver et eksperiment som viser skydannelse. Formålet er konkretisert et værfenomen, og der

Detaljer

Nyhetsbrev for medlemmer av NSMS Nr 2, 2005, 2. årgang

Nyhetsbrev for medlemmer av NSMS Nr 2, 2005, 2. årgang Nyhetsbrev for medlemmer av NSMS Nr 2, 2005, 2. årgang Innholdsfortegnelse Lederen har ordet...3 Åpning av LCMS lab på Møreforkning Ålesund...4 Massespektrometri ved Uniersitetet for miljø- og biovitenskap...8

Detaljer

Eneboerspillet del 2. Håvard Johnsbråten, januar 2014

Eneboerspillet del 2. Håvard Johnsbråten, januar 2014 Eneboerspillet del 2 Håvard Johnsbråten, januar 2014 I Johnsbråten (2013) løste jeg noen problemer omkring eneboerspillet vha partall/oddetall. I denne parallellversjonen av artikkelen i vil jeg i stedet

Detaljer

Marin functional food. Hva synes forbrukere? Pirjo Honkanen, Nofima

Marin functional food. Hva synes forbrukere? Pirjo Honkanen, Nofima Marin functional food Hva synes forbrukere? Pirjo Honkanen, Nofima Oversikt Hva er (marin) funksjonell mat? Pådrivere og barrierer til aksept av funksjonell mat Hvordan oppfatter forbrukere (marin) funksjonell

Detaljer

Senter for Nukleærmedisin/PET Haukeland Universitetssykehus

Senter for Nukleærmedisin/PET Haukeland Universitetssykehus proton Senter for Nukleærmedisin/PET Haukeland Universitetssykehus nøytron Anriket oksygen (O-18) i vann Fysiker Odd Harald Odland (Dr. Scient. kjernefysikk, UiB, 2000) Radioaktivt fluor PET/CT scanner

Detaljer

Mastergrad Læring i Komplekse Systemer

Mastergrad Læring i Komplekse Systemer Mastergrad Læring i Komplekse Systemer Storefjell 26.04.08 Master of Science; Learning in Complex Systems Backgound AUC runs one of the most highly profiled research programs in applied behavior analysis

Detaljer

Retningen til Spontane Prosesser

Retningen til Spontane Prosesser Retningen til Spontane Prosesser Termodynamikkens 2. Lov 5-1 Prosessers Retning Spontane Prosesser har en definert Retning u Inverse motsatte Prosesser kan ikke skje uten ekstra hjelp i form av Utstyr

Detaljer

TFY4104 Fysikk. Institutt for fysikk, NTNU. Høsten 2015. Øving 11. Veiledning: 9. - 13. november.

TFY4104 Fysikk. Institutt for fysikk, NTNU. Høsten 2015. Øving 11. Veiledning: 9. - 13. november. TFY0 Fysikk. Institutt for fysikk, NTNU. Høsten 05. Øving. Veiledning: 9. -. november. Opplysninger: Noe av dette kan du få bruk for: /πε 0 = 9 0 9 Nm /, e =.6 0 9, m e = 9. 0 kg, m p =.67 0 7 kg, g =

Detaljer

59.1 Beskrivelse Bildet under viser hvordan modellen tar seg ut slik den står i utstillingen.

59.1 Beskrivelse Bildet under viser hvordan modellen tar seg ut slik den står i utstillingen. 59 TERMOGENERATOREN (Rev 2.0, 08.04.99) 59.1 Beskrivelse Bildet under viser hvordan modellen tar seg ut slik den står i utstillingen. 59.2 Oppgaver Legg hånden din på den lille, kvite platen. Hva skjer?

Detaljer

Ioniserende stråling. 10. November 2006

Ioniserende stråling. 10. November 2006 Ioniserende stråling 10. November 2006 Tema: Hva mener vi med ioniserende stråling? Hvordan produseres den? Hvordan kan ioniserende stråling stoppes? Virkning av ioniserende stråling på levende vesener

Detaljer

Kompetanse for kvalitet Varig videreutdanning i kjemi for lærere 30 studiepoeng

Kompetanse for kvalitet Varig videreutdanning i kjemi for lærere 30 studiepoeng Kompetanse for kvalitet Varig videreutdanning i kjemi for lærere 30 studiepoeng Godkjent av studienemnda ved Universitetet for miljø og biovitenskap 2. Juni 2009 Studieplan varig videreutdanning i kjemi

Detaljer

ELEKTRISITET. - Sammenhengen mellom spenning, strøm og resistans. Lene Dypvik NN Øyvind Nilsen. Naturfag 1 Høgskolen i Bodø 18.01.02.

ELEKTRISITET. - Sammenhengen mellom spenning, strøm og resistans. Lene Dypvik NN Øyvind Nilsen. Naturfag 1 Høgskolen i Bodø 18.01.02. ELEKTRISITET - Sammenhengen mellom spenning, strøm og resistans Lene Dypvik NN Øyvind Nilsen Naturfag 1 Høgskolen i Bodø 18.01.02.2008 Revidert av Lene, Øyvind og NN Innledning Dette forsøket handler om

Detaljer

Hva kreves? 1 semester = 5 måneders full tids arbeid

Hva kreves? 1 semester = 5 måneders full tids arbeid Hva kreves? 1 semester = 5 måneders full tids arbeid Veiledning er obligatorisk Et originalt bidrag: rent beskrivende og refererende oppgave holder ikke Formen skal være profesjonell BYRÅKRATISKE TING:

Detaljer

elementpartikler protoner(+) nøytroner elektroner(-)

elementpartikler protoner(+) nøytroner elektroner(-) All materie, alt stoff er bygd opp av: atomer elementpartikler protoner(+) nøytroner elektroner(-) ATOMMODELL (Niels Bohr, 1913) - Atomnummer = antall protoner i kjernen - antall elektroner e- = antall

Detaljer

Nano, mikro og makro. Frey Publishing

Nano, mikro og makro. Frey Publishing Nano, mikro og makro Frey Publishing 1 Nivåer og skalaer På ångstrømnivået studere vi hvordan atomer er bygd opp med protoner, nøytroner og elektroner, og ser på hvordan atomene er bundet samen i de forskjellige

Detaljer

Skiskole side 2. Pr. pers. 3 dager/3 days 885 4 dager/4 days NY/NEW 995 5 dager/5 days NY/NEW 1090

Skiskole side 2. Pr. pers. 3 dager/3 days 885 4 dager/4 days NY/NEW 995 5 dager/5 days NY/NEW 1090 Skiskole Side 1 Priser Snowsports Skeikampen vinter 2013/2014. Individuelle gjester. Prices Snowsports Skeikampen winter 2013/2014. Individual guests. Gruppeundervisning, voksne, ungdom og Fjellbandidos

Detaljer

Oksidasjon av Isoborneol til Kamfer

Oksidasjon av Isoborneol til Kamfer Oksidasjon av Isoborneol til Kamfer Eksperiment 12 Anders Leirpoll TMT4122 Lab 3. Plass 18B Utført 02.11.2011 I forsøket ble det foretatt en oksidasjon av isoborneol med hypokloritt til kamfer. Råproduktet

Detaljer

Opptak og transport av vann og næring. Jon Atle Repstad Produktsjef Felleskjøpet Agri

Opptak og transport av vann og næring. Jon Atle Repstad Produktsjef Felleskjøpet Agri Opptak og transport av vann og næring Jon Atle Repstad Produktsjef Felleskjøpet Agri Disposisjon Atomer Molekyler Kjemiske bindinger Opptak og transport av vann Opptak av næring Hydrogen og oksygen atom

Detaljer

NORSI Norwegian Research School in Innovation, PING Program for Innovation and Growth

NORSI Norwegian Research School in Innovation, PING Program for Innovation and Growth NORSI Norwegian Research School in Innovation, PING Program for Innovation and Growth NORSI organisering: NTNU vertsinstitusjon NORSI styre NORSI består av to forskningsprogrammer PIMS ved NTNU: Program

Detaljer

EVALUERING AV MESTRING AV HVERDAGEN 2008

EVALUERING AV MESTRING AV HVERDAGEN 2008 EVALUERING AV MESTRING AV HVERDAGEN 2008 Sulitjelma 26. 27. februar 2008. - Rus som et gode og et onde i opplevelsen av psykisk helse.. Arrangør: Rehabiliteringsteamet ved Salten Psykiatriske Senter (Nordlandssykehuset)

Detaljer

NYHETSBREV. NYHETSBREV JULEN 2014 Vi går inn i en spennende tid med årsskifte og nytt år. Samtidig er det jo innspurten på et hektisk 2014.

NYHETSBREV. NYHETSBREV JULEN 2014 Vi går inn i en spennende tid med årsskifte og nytt år. Samtidig er det jo innspurten på et hektisk 2014. 19. desember 2014 NYHETSBREV Velkomst og innholdsfortegnelse NYHETSBREV JULEN 2014 Vi går inn i en spennende tid med årsskifte og nytt år. Samtidig er det jo innspurten på et hektisk 2014. Signér deg opp

Detaljer

Kvantitative analyser av gentamicin og tobramycin i blod med LC-MS/MS

Kvantitative analyser av gentamicin og tobramycin i blod med LC-MS/MS Masteroppgave i legemiddelanalyse for graden Master i Farmasi. Kvantitative analyser av gentamicin og tobramycin i blod med LC-MS/MS Karina Nilsen Mai 29 Veiledere: Einar Jensen, Universitetet i Tromsø

Detaljer

Introduksjon til partikkelfysikk. Trygve Buanes

Introduksjon til partikkelfysikk. Trygve Buanes Introduksjon til partikkelfysikk Trygve Buanes Tidlighistorie Fundamentale byggestener gjennom historien De første partiklene 1897 Thomson oppdager elektronet 1919 Rutherford oppdager protonet 1929 Skobeltsyn

Detaljer

LØSNINGSFORSLAG TIL ØVING NR. 11, VÅR 2014

LØSNINGSFORSLAG TIL ØVING NR. 11, VÅR 2014 NTNU Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet Fakultet naturvitenskap og teknologi Institutt for materialteknologi TMT4110 KJEMI LØSNINGSFORSLAG TIL ØVING NR. 11, VÅR 2014 OPPGAVE 1 a) Kovalent binding:

Detaljer

Solcellen. Nicolai Kristen Solheim

Solcellen. Nicolai Kristen Solheim Solcellen Nicolai Kristen Solheim Abstract Med denne oppgaven ønsker vi å oppnå kunnskap om hvordan man rent praktisk kan benytte en solcelle som generator for elektrisk strøm. Vi ønsker også å finne ut

Detaljer

Nyhetsbrev for medlemmer av NSMS Nr 2, 2011, 8. årgang

Nyhetsbrev for medlemmer av NSMS Nr 2, 2011, 8. årgang Nyhetsbrev for medlemmer av NSMS Nr 2, 2011, 8. årgang Innholdsfortegnelse Organsisasjonen NSMS...2 Lederen har ordet...3 Ergot fungi and their poisons in focus...4 LC-MS/MS + QuEChERS har revolusjonert

Detaljer

HØGSKOLEN I STAVANGER

HØGSKOLEN I STAVANGER EKSAMEN I TE 335 Termodynamikk VARIGHET: 9.00 14.00 (5 timer). DATO: 24/2 2001 TILLATTE HJELPEMIDLER: Lommekalkulator OPPGAVESETTET BESTÅR AV 2 oppgaver på 5 sider (inklusive tabeller) HØGSKOLEN I STAVANGER

Detaljer

Kjemieksperimenter for mellomtrinnet. Ellen Andersson og Nina Aalberg Skolelaboratoriet, NTNU

Kjemieksperimenter for mellomtrinnet. Ellen Andersson og Nina Aalberg Skolelaboratoriet, NTNU Kjemieksperimenter for mellomtrinnet. Ellen Andersson og Nina Aalberg Skolelaboratoriet, NTNU Læreplan - formål «Å arbeide både praktisk og teoretisk i laboratorier og naturen med ulike problemstillinger

Detaljer

SAMMENDRAG AV FORELESNING I TERMODYNAMIKK ONSDAG 23.02.00

SAMMENDRAG AV FORELESNING I TERMODYNAMIKK ONSDAG 23.02.00 SAMMENDRAG A FORELESNING I TERMODYNAMIKK ONSDAG 3.0.00 Tema for forelesningen var termodynamikkens 1. hovedsetning. En konsekvens av denne loven er: Energien til et isolert system er konstant. Dette betyr

Detaljer

Norsk marin forskning sett utenifra. Stein Kaartvedt Universitetet i Oslo

Norsk marin forskning sett utenifra. Stein Kaartvedt Universitetet i Oslo Norsk marin forskning sett utenifra Stein Kaartvedt Universitetet i Oslo Norsk marin forskning sett innenfra Vinkling? Selvbilde (Kvalitet) (Synlighet) Organisering Ledelse Rekruttering Rammebetingelser

Detaljer