Vurdering av virkemiddelapparatet for internasjonalisering av høyere utdanning og internasjonalt høyere utdanningssamarbeid

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Vurdering av virkemiddelapparatet for internasjonalisering av høyere utdanning og internasjonalt høyere utdanningssamarbeid"

Transkript

1 Vurdering av virkemiddelapparatet for internasjonalisering av høyere utdanning og internasjonalt høyere utdanningssamarbeid Rapport til Kunnskapsdepartementet Fase 1 Senter for internasjonalisering av utdanning (SIU) Mars

2 Innholdsfortegnelse 1. Innledning Bakgrunn Konkretisering av de kunnskapspolitiske målsettingene Vurdering av programmer og ordninger Introduksjon Nord-Amerika Partnerskapsprogrammet Nord-Amerika prosjektmidler UTFORSK Internasjonale fellesgrader CAPES-SIU Programme for Brazil-Norway Cooperation Science without Borders Action Norvège INSA de Toulouse Fransk-norsk senter, Caen (OFNEC) Utdanningsrådgiver ved den norske ambassaden i Washington DC Johan Jørgen Holst Minnefond Ordningen for Norgeskunnskap i utlandet Prosjektmidler for høyere utdanningssamarbeid med Kina Stipendordningen under Avtale mellom Kunnskapsdepartementet i Kongeriket Norge og Utdannings- og vitenskapsministeriet i Den Russiske Føderasjon om utdanningssamarbeid College of Europe Tilleggsstipendordningen Målsettinger som ikke er ivaretatt av det eksisterende virkemiddelapparatet Foreløpige tilrådinger og anbefalinger

3 1. Innledning 1.1. Bakgrunn I tildelingsbrevet for 2014 fikk SIU under overskriften «Endring i rapporteringskrav for 2013» i oppdrag av Kunnskapsdepartementet (KD) å levere en vurdering av dagens virkemiddelapparat for internasjonalisering av høyere utdanning og internasjonalt utdanningssamarbeid. Oppdraget anses som en forlengelse av arbeidet med kartleggingen av slike virkemiddel, som SIU startet i SIU er bedt om å levere følgende: Vurdering av resultater, relevans for eksisterende politikk på området, osv., for den enkelte ordning Vurdering av hvorvidt den enkelte ordningen bør videreføres, justeres eller avvikles Vurdering av hvilke målsettinger på det internasjonale området som ikke er ivaretatt i de eksisterende virkemidlene Tilråding om avviklinger, justeringer og omprioritering av midler, inkludert redegjørelse for positive og negative konsekvenser av tilrådingen SIU har delt arbeidet med vurderingen i to faser. Fase 1 prioriterer ordninger og midler SIU forvalter på oppdrag fra KD, og vurderer disse virkemidlene mer og mindre isolert sett. Denne delrapporten er resultat av denne første fasen, og representerer en egenvurdering gjort av SIU. Vi vil så fortsette arbeidet med vurderingen av virkemiddelapparatet i en fase 2. I denne fasen vil vi gå både bredere og dypere enn i fase 1. Bredere i den forstand at vi vil utvide fokuset til å omfatte flere virkemidler, også andre enn de SIU selv forvalter, og flere enn dem KD finansierer. Vi vil gå dypere inn i problemstillinger og vurderinger ved å innhente informasjon om mål, gjennomføring, resultater, interesse og vurderinger fra flere informanter, både i utdanningssektoren og hos organisasjoner som finansierer og/eller administrerer aktuelle virkemidler. Fase 2 vil munne ut i en rapport med mer helhetlige anbefalinger om justeringer av virkemiddelapparatet. SIU tar sikte på å levere denne rapporten 31. august Konkretisering av de kunnskapspolitiske målsettingene Som bakgrunn for vurderingen av virkemidlene opp mot relevans for eksisterende politikk og i hvilken grad de ivaretar målsettinger for internasjonalisering, har SIU identifisert ti kunnskapspolitiske prioriteringer og konkretisert dem med referanse til politiske styringsdokumenter, særlig St. meld. nr. 14 ( ) Internasjonalisering av utdanning og Meld. St. 18 ( ). Disse er: 1. økt kvalitet i norsk høyere utdanning 2. internasjonalisering hjemme 3. institusjonssamarbeid 4. prioriterte satsingsland 5. kobling forskning-utdanning 6. kunnskapstriangelet 7. balanse i mobilitet 8. rekruttere flere internasjonale studenter til Norge 9. sende flere norske studenter på studieopphold i utlandet 10. kapasitetsbygging og solidaritet 3

4 Denne listen over målsettinger er drøftet internt i SIU som en del av arbeidet med denne rapporten. Det er en diskusjon som vil fortsette, og som vi gjerne også vil føre med departementet og andre aktører. Denne tipunktslisten må derfor ikke betraktes som en fullstendig oversikt over det SIU anser for å være relevante kunnskapspolitiske målsettinger knyttet til internasjonalisering, men heller et forsøk på å konkretisere formuleringer som i en del sammenhenger kan fortone seg litt uklare. St. meld. nr. 14 understreker at økt internasjonalisering skal være en strategisk satsing for å heve kvaliteten i norsk høyere utdanning. Kvalitetsheving skjer blant annet fordi internasjonalisering gir mulighet for sammenligning og perspektiv utenfra, der studenter og forskere blir eksponert for internasjonale akademiske miljø og kan sammenligne egne kunnskaper, pensum og undervisnings- og studieformer. Internasjonalt samarbeid ses også på som et kvalitetsstempel i seg selv i og med at det er en anerkjennelse av at institusjonen betraktes som en verdifull partner. Individuelt kan internasjonalisering fungere kvalitetshevende ved at studenter og forskere får mulighet til å utdanne seg ved de beste institusjonene innenfor sine fagfelt. Dette kan få ringvirkninger når de returnerer til hjemmeinstitusjonen. Et viktig aspekt ved kvalitetsheving i denne sammenheng blir ofte omtalt som internasjonalisering hjemme, der det er et poeng at også de som ikke reiser på utveksling får internasjonale impulser og et rikere tilbud. Internasjonalisering hjemme innebærer videre en internasjonal campus der studenter uavhengig av opprinnelsesland blir integrert i studiemiljøet. For at internasjonaliseringsarbeidet skal lykkes er det viktig at ikke bare enkeltpersoner ved institusjonen involveres. At det internasjonale samarbeidet skal være institusjonelt forankret fremheves som et viktig poeng i de politiske styringsdokumentene. Dette innebærer blant annet at det internasjonale samarbeidet integreres i institusjonenes ordinære virksomhet. KDs tilstandsrapport for 2013 anbefaler at internasjonalt samarbeid bør omfatte flere nivåer av institusjonen og være forankret i ledelsen for at det skal være mest mulig strategisk og levedyktig. St. meld. 14 sier at KD overfor institusjonene har lagt stor vekt på verdien av å formalisere samarbeidet med utenlandske institusjoner. I de ulike styringsdokumentene fremheves BRIKS-landene, USA, Canada og Japan som prioriterte satsingsland utenfor Europa. I tillegg er Norden og Europa viktige områder for norsk høyere utdanningssamarbeid. Innenfor EU er særlig Tyskland og Frankrike høyt prioriterte, spesielt fordi studentutveksling dit vil kunne gi norske studenter språkkompetanse norsk arbeids- og næringsliv har behov for. Internasjonalisering av forskning og utdanning skal, i følge Meld. St. 18, ses mer i sammenheng. I meldingen blir det lave tallet på norske studenter til BRIKS-landene og Japan relatert til mangel på etablerte samarbeid og forskningsprosjekt som kan fungere som en ramme for mobilitet og studentutveksling. Det er ønskelig at norske studenter skal ha mulighet til å trekke veksler på internasjonalt forskningssamarbeid og at slikt samarbeid skal informere og påvirke utdanningen ved norske institusjoner. 4

5 Meld. St. 18 sier også at internasjonalt samarbeid innen forskning, høyere utdanning og innovasjon skal sees i sammenheng, og på denne måten er det et mål at alle tre dimensjoner i kunnskapstriangelet samvirker, også når det gjelder internasjonalt samarbeid. Her er det et viktig poeng at næringslivet i økende grad skal mobiliseres som samarbeidspartner både for at internasjonale samarbeid skal ha en kobling til arbeidsmarkedet og for i større grad å fokusere på hvordan akademiske ideer kan omsettes i praksis. St. meld. 14 sier at det er viktig å tiltrekke seg flere studenter fra utlandet for å skape bedre balanse i mobiliteten ut og inn. Når det gjelder norske studenter sier meldingen at den samlede studentmobiliteten, både grads- og delstudenter, bør ses i sammenheng og samlet sett øke. Det vises her til St. meld 19 ( ) som legger opp til et langsiktig mål om at halvparten av dem som fullfører norsk høyere utdanning har hatt minst ett semester i utlandet. I tillegg til dette er det ønske om at mobiliteten skal balansere bedre. Viktige samarbeidsland som Tyskland og Frankrike sender langt flere studenter til Norge enn tallet på norske studenter som reiser til disse landene. Meld. St. 18 karakteriserer det som bekymringsfullt at det er så få norske studenter som orienterer seg mot BRIKS-landene og Japan. Det er særlig i forhold til Russland og Kina at balansen er skjev, ved at mange studenter fra disse landene kommer til Norge, mens få norske studenter har studieopphold i disse landene. I akademisk utviklingssamarbeid er kapasitetsbygging i samarbeidslandene et element som har ligget fast siden 90-tallet. Dette omfatter blant annet forskning og forskningsbistand, støtte til høyere utdanning og teknisk og administrativt samarbeid. Meld. St. 18 slår fast at Norge fortsatt skal engasjere seg i direkte samarbeid med lavinntektsland for å bidra til teknologi- og kunnskapsutvikling. 2. Vurdering av programmer og ordninger 2.1. Introduksjon I dette kapittelet vil vi presentere en vurdering av virkemidler som SIU forvalter etter oppdrag fra Kunnskapsdepartementet. Vi tar utgangspunkt i kartleggingen SIU leverte KD i november 2013, der alle program og ordninger for internasjonalt samarbeid innen forskning og høyere utdanning inngår, og har i denne omgang valgt ut 16 ulike programmer eller ordninger som vi har vurdert. SIU presenterer her en egenvurdering, basert på vår erfaring som programforvalter, og den informasjonen vi har innhentet i programmene og ordningene, i form av rapporteringer, gjennomganger, seminarer, konferanser, dialog med prosjektdeltakere osv. For noen programmer og ordninger foreligger også rapporter fra eksterne eller interne gjennomganger. Vurderingen er gjort med basis i de konkretiseringene av de kunnskapspolitiske målsettingene som vi har presentert i kapittel 1. Vi har valgt å omtale hvert enkelt program/ordning ut fra følgende perspektiver: - målsettinger for ordningen - relevans i forhold til politiske målsettinger - måloppnåelse 5

6 I tillegg gjør vi en oppsummerende vurdering, og kommer med tilrådinger med tanke på videreføring, justering og/eller avvikling av ordningen i framtiden. De 16 virkemidlene vi vurderer er svært ulike både i økonomisk omfang, hvor mange institusjoner (eventuelt enkeltpersoner) de omfatter og bredden i målsettingene de dekker. Det er derfor i liten grad snakk om sammenliknbare størrelser. Av denne grunn har vi valgt å utelate aspekter som har med kostnadseffektivitet å gjøre. Vi fokuserer også i denne omgang først og fremst på enkle målbare resultater (output), mens vi i neste fase vil i større grad vil vurdere effekt på ulike nivåer (outcome og impact). Det er selvsagt også viktig å være bevisst på at disse virkemidlene inngår i en større helhet, som omfatter mange andre programmer og ordninger, som SIU forvalter med andre finansieringskilder, og også noen ordninger forvaltet av andre organer, som Forskningsrådet og Norad. Dette gjelder framfor alt EU-programmene, både LLP-programmet som er i sin siste fase, og selvsagt Erasmus+ og elementer i Horisont 2020 (fellesgrader på ph.d-nivå). SIU forvalter også programmer og ordninger på oppdrag fra UD, som blant annet retter seg mot flere av satsingslandene, som Russlandsprogrammet og Nordområdeprogrammet. Disse vil også bli inkludert i neste fase av vurderingen av virkemiddelapparatet. Den eneste ordningen finansiert av KD som ikke er med i denne vurderingen, er kvoteordningen. Denne er for tiden under ekstern evaluering, og evalueringsrapporten vil foreligge omtrent samtidig med denne rapporten. SIU har deltatt aktivt i arbeidet med evalueringen, både ved å bidra med informasjon og data til evalueringsteamet og ved å delta i referansegruppen for evalueringen. Det ville derfor ikke være riktig å komme med en alternativ eller konkurrerende vurdering av ordningen i denne rapporten. Resultatene av evalueringen av kvoteordningen må derfor sees som del av den helheten denne vurderingsrapporten inngår i. I rekken av ordninger som er tatt med finner vi tilleggsstipendordningen. Fordi SIU har et ansvar knyttet til hvilke institusjoner som befinner seg på listen som gir rett til tilleggsstipend, har vi valgt å si noen om denne delen av finansieringsordningene for studier i utlandet. I neste fase vil imidlertid gå dypere inn også i denne problematikken, og vurdere studiefinansieringsordningen i sin helhet, og hvordan denne er innrettet med tanke på å nå kunnskapspolitiske mål på internasjonaliseringsfeltet. Til slutt vil vi bemerke at mens denne rapporten ser på virkemidler først og fremst i form av tilskuddsmidler SIU forvalter, må disse også sees i sammenheng med SIUs øvrige virksomhet og mandat, ikke minst når det gjelder mobilitet, der både profilering av Norge som studie- og samarbeidsland og informasjonsarbeidet knyttet til muligheter for studier i utlandet er viktige elementer. 6

7 2.2. Nord-Amerika Partnerskapsprogrammet Hovedmålet med programmet er å stimulere til faglig samarbeid av høy kvalitet gjennom langsiktige partnerskap mellom institusjoner i Norge og USA/Canada. Programmet har høy relevans i forhold til viktige politiske målsettinger. Programmet har som mål å koble forskning og utdanning i det internasjonale samarbeidet, og gjennom samarbeid med gode institusjoner i Nord-Amerika antas det at programmet bidrar til økt kvalitet av norsk høyere utdanning. Utdanningssamarbeidet er forankret ved institusjonene, og det er et uttalt mål å skape sterke og varige institusjonelle partnerskap mellom norske og nordamerikanske institusjoner. Programmet bidrar også til økt utveksling av studenter og forskere begge veier mellom Norge og Nord-Amerika. USA og Canada er blant de prioriterte samarbeidslandene for utdannings- og forskningssamarbeid, og programmet er opprettet og innrettet nettopp med tanke på å øke samarbeidet med disse landene. Programmet har hatt god søkning begge de to gangene det har vært utlyst. 19 av 24 tildelte prosjekter i de to prosjektperiodene har forskning og utdanning av fremtidige forskere som sin hovedaktivitet. I første programperiode kom 12 graduate-studenter på forskningsopphold i Norge, mens 28 ph.d.-studenter og 12 masterstudenter dro ut på forskningsopphold. Flere samarbeid har også ført til vitenskapelige publiseringer hvor studenter bidrar. Samarbeidet med nordamerikanske partnere fører til økt kvalitet på utdanningen gjennom større kunnskapstilfang, økt tilgang og større bredde i forelesere/veiledere og kurstilbud, samt bedre tilgang til lab og data. To av 24 prosjekter utvikler fellesgrader med nordamerikanske partnere. Institusjonssamarbeid og institusjonell forankring er et viktig kriterium i tildelinger, for eksempel gjennom støtte fra ledelsen og bredde i samarbeidet, etablering av fag, felles undervisning, fellesgrader. Gjennomgangen av ordningen (NIFU, 2011) peker på at arbeidet med å forankre prosjektene på institusjonene kan styrkes ytterligere. Antall nordamerikanske studenter som har reist ut på semesterutveksling til Norge i perioden er 62. I tillegg har 224 deltatt i andre aktiviteter i Norge, som feltkurs, intensivkurs og forskningsopphold. Antall norske studenter som har reist ut på semesterutveksling ( ) er 215. I tillegg har 209 deltatt i andre aktiviteter ved partnerinstitusjonen, som feltkurs, intensivkurs, forskningsopphold. Økt gjensidig mobilitet mellom Norge og USA/Canada er et mål for Nord- Amerika-strategien, men fullstendig balanse i mobiliteten på nasjonalt nivå er ikke realistisk, særlig på grunn av forhold og reguleringer ved institusjoner i USA som vanskeliggjør lengre studieopphold i utlandet. Konklusjon/tilråding Partnerskapsprogrammet bør videreføres etter Det er et etterspurt tiltak som har stor oversøking i søknadsrundene hvert 4. år, med under 20 % tildelingsrate. I tillegg viser programmet gode resultater, noe som blant annet fremkommer i gjennomgangen NIFU gjorde av programmet i Som justering av programmet foreslås økte bevilgninger og/eller at programdesignet blir justert slik at det midler kan utlyses og tildeles for eksempel annethvert år (rullerende programperioder). Programmet har et potensiale for også å bidra til økt sterkere kobling til nærings- /arbeidsliv, noe som kan legges inn som en føring i programmets neste fase. 7

8 2.3. Nord-Amerika prosjektmidler Målet med denne delen av Nord-Amerika-programmet er å bidra til at det etableres nytt samarbeid mellom institusjoner i Norge og USA/Canada, forsterke pågående samarbeid og styrke mobilitet av studenter og ansatte ved institusjonene. Nord-Amerika prosjektmidler er i stor grad relevant i forhold til de samme politiske målsettingene som Partnerskapsprogrammet. Det er likevel betydelig forskjell på hvor mye man kan oppnå med den begrensede tiden og midlene som blir tildelt som prosjektmidler. En rekke norske institusjoner har etablert og konsolidert samarbeid med institusjoner i USA og Canada ved hjelp av prosjektmidlene; 85 prosjekter har hittil fått støtte. Omlag 20 % av studentmobiliteten i ordningen skjer i form av feltarbeid/forskningsopphold, noe som viser at også prosjektmidlene bidrar til kobling forskning utdanning. Ordningen har vært brukt til å prøve ut internasjonal praksis i samarbeid med nærings-/arbeidslivet. Prosjektmidler brukes strategisk bl.a. til reiser, også for administrativt personell/ledere, slike besøk baner vei for nye/sterkere samarbeid og institusjonell forankring. Mange institusjoner, særlig i Canada, er blitt oppmerksomme på Norge som studie- og samarbeidsland gjennom deltaking i prosjekter. Studentmobilitet, gjesteforelesere, pensumutvikling og nye kurs/workshops/seminarer som tilbys på egen institusjon, bidrar til økt internasjonalisering hjemme. I har 67 nordamerikanske studenter vært i Norge, 24 av dem på semesterutveksling. I samme periode har 58 norske studenter vært i Nord-Amerika, omlag halvparten på semesterutveksling. Prosjektmidlene har gitt mange institusjoner mulighet til å etablere og styrke kontakter i USA og Canada. Ordningen har hatt utlysninger omtrent hvert år, noe som har gitt SIU mulighet til å justere ordningen basert på erfaring. En justering ble gjort i 2012 da prosjektperioden ble økt fra 12 til 18 måneder og maksimumsbeløpet økt fra til kroner. Våren 2014 lyses midlene ut med en sterkere vektlegging av kobling mot næringsliv/ arbeidsliv. Prosjektmidler bør videreføres som et fleksibelt tiltak som en del av en fortsatt Nord-Amerika-satsing UTFORSK De to hovedmålsettingene med UTFORSK partnerskapsprogram er å kople forskning og utdanning i internasjonalt samarbeid og styrke langsiktig institusjonelt samarbeid med et utvalg strategiske samarbeidsland (BRIKS +Japan). Programmet er relevant for en rekke politiske målsettinger. Det er utviklet for å bidra til å koble forskning og utdanning i det internasjonale samarbeidet, og det retter seg direkte mot seks prioriterte samarbeidsland. Prosjekter som får støtte fra UTFORSK skal være forankret i faglig ledelse ved begge (alle) institusjonene. Gjensidig utveksling av studenter og ansatte er viktige elementer i prosjektene. Den første fasen av programmet, , er definert som en pilotfase. Erfaringene 8

9 fra pilotfasen med koblinger av forskning og utdanning i de aktuelle landene vil bli lagt til grunn for videreutvikling av virkemiddelapparatet rettet mot disse landene. Programmet er nylig etablert. 8 prosjekter er tildelt støtte. Prosjektene som ble tildelt støtte fordelte seg på følgende land; 1 Brasil, 2 India, 3 Kina, 1 Sør-Afrika og 1 Japan. Det var kun to søknader til samarbeid med Russland, men ingen av disse ble vurdert som støtteverdige. Et oppstartseminar er planlagt 26. mars 2014, og de første prosjektrapportene vil foreligge 1. mars SIU planlegger også en utlysning av midler på vårparten 2014, en begrenset pott på minimum 2 millioner kroner, for videre utprøving av modeller for kobling av forskning og utdanning i tråd med føringene for pilotfasen. UTFORSK bør videreføres som et virkemiddel for å kople forskning og utdanning. På bakgrunn av klare tilbakemeldinger fra sektoren bør det vurderes om det absolutte kravet om støtte fra Forskningsrådet skal lempes på. Erfaringene fra pilotfasen vil legges til grunn for videreutvikling av programmet og eventuell differensiering av virkemiddelapparatet rettet mot BRIKS-landene og Japan. Erfaringene vil også bidra inn i Kunnskapsdepartementets arbeid med utvikling av strategi for samarbeidet med BRIKS-landene. UTFORSK-modellen kan også vurderes utvidet til å gjelde andre prioriterte samarbeidsland Internasjonale fellesgrader Å utvikle fellesgrader mellom norske og utenlandske institusjoner, for å heve kvaliteten på norsk høyere utdanning og på internasjonaliseringsarbeidet gjennom forsterket institusjonelt samarbeid. Tiltaket internasjonale fellesgrader ble igangsatt etter initiativ fra KD, som et strategisk virkemiddel for å følge opp målsettinger i Stortingsmelding 14. Programmets mål er helt klart relevant i forhold til målsettinger om institusjonelt samarbeid, studentutveksling og internasjonalisering hjemme. Fellesgrader med sterke institusjoner i andre land antas å bidra til å heve kvaliteten i norsk høyere utdanning. Programmet har ingen strategisk geografisk innretning, og har heller ingen uttalte mål i retning av å styrke kunnskapstriangelet. Seks prosjekter har fått tildelt støtte, basert på i alt 22 søknader i tre søknadsrunder. Antall søknader har vært lavere enn forventet. Av de innkomne søknadene har mange ikke oppfylt kriteriene knyttet til formelle krav og kvalitet. Muligens har det absolutte kravet om fellesgrad i juridisk forstand vært for strenge. Ingen av fellesgradsprogrammene har startet opp ennå, det er derfor vanskelig å si i hvilken grad målene er nådd, og hvilken effekt ordningen har. SIU har over tid vært i dialog med KD om justeringer av dette tiltaket. Målet om å etablere fellesgrader er ambisiøst, og kan være hensiktsmessig i forhold til en del land og fagområder. 9

10 Samtidig bør det også åpnes for å gi støtte til andre former for samarbeid, som også bidrar til å koble internasjonalt utdanningssamarbeid til forskning og faglig samarbeid, men som ikke er fullt så krevende som utviklingen av rene fellesgrader. Eksempler på slike samarbeidsformer er felles studieprogrammer (sandwich-programmer), felles kurs og pensumutvikling og ordninger for felles undervisning og veiledning (co-tutelle). I forhold til en del av de strategiske satsingslandene er fellesgrader sannsynligvis ikke et veldig godt egnet virkemiddel, blant annet fordi det er formelle og juridiske hindringer for etableringen av fellesgrader. SIU anbefaler at det heller satses på å gi støtte til utvikling av noen av de mindre krevende samarbeidsformene 1. For våren 2014 har SIU utlyst midler til internasjonale fellesgrader på nytt i tråd med hva som er forespeilet sektoren. Etter denne søknadsrunden vil en ny vurdering bli gjort, og midlene som er bevilget til dette tiltaket vil bli sett i sammenheng med andre ordninger og virkemidler SIU forvalter CAPES-SIU Programme for Brazil-Norway Cooperation Hovedmålet med programmet er, på grunnlag av felles norsk-brasilianske prioriteringer, å stimulere til bilaterale prosjekter for høyere utdanningssamarbeid med tilknytning til forskningssamarbeid. Programmet er relevant for en rekke politiske målsettinger og i særdeleshet for kobling av forskning og høyere utdanning og for økt samarbeid med satsingslandet Brasil. Programsamarbeidet er basert på gjensidig finansiering og legger til rette for mobilitet av studenter og forskere i begge retninger. Innovasjon og samarbeid med næringsliv er også en uttalt målsetting. Programmet ble etablert i 2013 og resultater fra det første året vil først foreligge høsten Programmet har potensiale til å bidra til økt utdannings- og institusjonssamarbeid, bredere erfaringsgrunnlag på gode koblinger mellom forskning og høyere utdanning og økt studentmobilitet. I tillegg kan programmet bidra til økt interesse for samarbeid med næringslivet basert på konkrete erfaringer CAPES-SIU-programmet bør videreføres. SIU anbefaler ny utlysning med følgende justeringer; tydeliggjøring av utdanningselementer og økt fokus på kunnskapstriangelet/samarbeid med næringsog arbeidsliv. Programmet må ses i sammenheng med andre utlysninger og tiltak som er relevante for Brasil, for å ivareta synergier og bredde i virkemiddelapparatet Science without Borders Ordningen tilbyr økonomisk støtte til brasilianske studenter innen naturfag, teknologi og helsefag som ønsker et studieopphold i utlandet. Målet er å øke internasjonal mobilitet av brasilianske studenter og forskere innen disse fagområdene. Programmet har også som mål å kunne tilby 1 Jfr. Kunnskapsoppdraget sluttrapport. Oversendt KD fra SIU 3. mars Jfr. korrespondanse mellom KD og SIU i

11 studentene praksisopphold i næringsliv og industri som en del av utenlandsoppholdet. Norge ble med i ordningen i Ordningen er basert på brasilianske målsettinger, og noen av disse er sammenfallende med norske. Brasil er et prioritert samarbeidsland og ordningen øker mobiliteten fra landet. Ordningen kan på sikt være relevant for kunnskapstriangelet og kobling forskning-utdanning, selv om støtteordningen for ph.d.- og post doc.-stipendiater foreløpig er lite brukt. En økning av brasilianske studenter og unge forskere til Norge kan på sikt få positive konsekvenser for institusjonssamarbeid med institusjoner i Brasil. For studieåret 2014/15 har søknadsmengden økt betraktelig sammenlignet med året før. Foreløpig er det få ph.d.- og post doc.-stipendiater som kommer til Norge. Samarbeid med næringslivet, særlig i form av praksisopphold for studentene, har vist seg vanskelig å implementere så langt. Norge bør fortsatt delta i Science without Borders. Ordningen har potensiale og kan benyttes av norske institusjoner til å oppnå institusjonssamarbeid og økt grad av samarbeid med næringslivet, samt økt mobilitet av norske studenter og unge forskere til Brasil. Om selve ordningen vil fortsette er avhengig av politiske prioriteringer i Brasil Action Norvège Hovedmålet med ordninger er å utdanne norske studenter innen fagområdet økonomi og legge til rette for gode kunnskaper i fransk språk, kultur og arbeidsmåte. Ordningen er i utgangspunktet relevant for den kunnskapspolitiske målsettingen om å øke antallet studenter som studerer i viktige samarbeidsland, herunder Frankrike, og for økt balanse i mobilitet. Imidlertid, ettersom ordningen er et gradsstudium og ikke et utvekslingsprogram, er den primært et virkemiddel for mobilitet ut av Norge. Siden 2005 har 82 studenter benyttet seg av ordningen som tilbyr fireårlig bachelor i økonomi ved det anerkjente Université Toulouse1 Capitole (UT1) i Frankrike. De siste to årene har rekruttering til studiet imidlertid blitt vanskeliggjort hovedsakelig grunnet to forhold; omstilling av programmet og manglende kompatibilitet med siviløkonomistudiet i Norge. Ingen norske studenter ble tatt opp til studiet i 2013 på grunn av liten interesse. Samarbeidet ble etablert i 1992 som et resultat av Avtale om økonomisk, industrielt og vitenskapelig samarbeid (Trollavtalen) fra SIU er norsk avtalepartner siden 2004, og har ansvar for informasjon om studiene i Norge. Avtalen ble reforhandlet i 2010 og varer frem til

12 På grunn av usikkerhet ved den fremtidige innrettingen av ordningen, manglende kompatibilitet med det norske siviløkonomistudiet og svak etterspørsel blant norske studenter anbefaler SIU at ordningen justeres eller eventuelt legges ned INSA de Toulouse Hovedmålet med ordningen er å utdanne norske sivilingeniører med gode kunnskaper i fransk språk, kultur og arbeidsmåte. Ordningen er relevant for den kunnskapspolitiske målsettingen om å øke antall studenter som studerer i viktige samarbeidsland, herunder Frankrike, og for økt balanse i mobilitet. Ettersom ordningen er et gradsstudium og ikke et utvekslingsprogram, er ordningen primært et virkemiddel for mobilitet ut av Norge. Siden 2005 har 101 studenter benyttet seg av ordningen som tilbyr 5-årig ingeniørprogram hvor norske studenter gjennom et tilrettelagt løp tar master i teknologi ved den anerkjente høyskolen INSA de Toulouse i Frankrike. Graden tilsvarer sivilingeniørstudier i Norge. De fleste studentene gjennomfører hele studiet, og tilbakemeldingene SIU mottar tyder på at studentene får seg jobb kort tid etter endte studier. Det nedlegges relativt store ressurser for å rekruttere et fåtall studenter (i snitt 11 studenter årlig siden 2005). Imidlertid har det vært en positiv utvikling i søkertallene de senere årene. Også dette samarbeidet er basert på Troll-avtalen, som ble reforhandlet i 2010 og varer frem til SIU anbefaler at ordningen sees i sammenheng med det øvrige virkemiddelapparatet rettet mot Frankrike, med studiefinansieringen og med aktiviteter under Erasmus+. Vi vil gå videre i disse vurderingene i fase 2 av dette prosjektet Fransk-norsk senter, Caen (OFNEC) Hovedmålet med ordningen er å styrke forutsetninger for norsk-franske relasjoner gjennom språkog kulturstudier for norske studenter og lærere og for å styrke fransk som fremmedspråk i norsk skole. Ordningen er relevant for den kunnskapspolitiske målsettingen om å øke antall studenter som studerer i viktige samarbeidsland, herunder Frankrike, og for å øke antallet norske studenter på 12

13 utveksling. Imidlertid, i likhet med INSA de Toulouse og Action Norvege, bidrar heller ikke denne ordningen til økt balanse i mobilitet (studentutveksling). Det er totalt 20 plasser på årskurs i fransk ved det fransk-norske senteret i Caen. Siden 2012 har årskurset vært tilnærmet fulltegnet (etablert i 2009) og tilbakemeldingene fra studentene tyder på at kvaliteten på årskurset er god. Selv om kurset er skreddersydd for lærere og lærerstudenter, er imidlertid fåtallet av studentene lærere/ lærerstudenter. I skoleåret 2013/2014 er 4 av 18 studenter lærerstudenter, ingen er lærere. SIU foretok en gjennomgang av tiltak og ordninger rettet mot Frankrike i 2010, herunder det fransknorske senteret i Caen som representerer et sentralt virkemiddel. En rekke av hovedanbefalingene fra gjennomgangen har blitt fulgt opp både i forhold til forenkling av styringsstruktur og med hensyn til SIUs rolle. SIU er kjent med at UiO foretar en gjennomgang av utenlandssentrene, herunder OFNEC, som virkemiddel for UiOs internasjonaliseringsarbeid. SIUs videre anbefalinger vil måtte ses i sammenheng med denne gjennomgangen Utdanningsrådgiver ved den norske ambassaden i Washington DC Utdanningsrådgiveren skal bidra til å nå målene for Nord-Amerikastrategien. Utdanningsrådgiveren har ansvar for å fremme utdanningssamarbeid mellom Norge og Nord- Amerika. Ordningen treffer godt på de aller fleste målsettingene, spesielt når de begrensede ressursene tas i betraktning. Da tiltaket ble evaluert i 2012 anbefalte SIU å flytte stillingen til ambassaden i Washington D.C. Flyttingen ble gjennomført i 2013 og har allerede hatt en positiv effekt. Rådgiveren jobber både selvstendig og i tett samarbeid med SIU for å oppnå målene i Nord-Amerikastrategien, for eksempel knyttet til samarbeid, mobilitet og profilering. Stillingen knyttes direkte opp mot arbeidet med den årlige Trans-Atlantic Science Week, og rådgiveren fungerer også som direkte støttespiller for norske høyere utdanningsinstitusjoner. Det er mulig at måloppnåelsen kunne vært enda høyere hvis stillingen hadde lavere utskiftningsfrekvens enn det som har vært tilfelle i de siste årene. SIU vurderer det som hensiktsmessig å ha en person tilstede i Nord-Amerika med høyere utdanningssamarbeid som virkeområde som har jevnlig kontakt med samarbeidspartnere og representerer Norge i relevante fora. Det bør legges til rette for høyere grad av kontinuitet i stillingen. Virkemiddelet anbefales videreført, og det bør vurderes om en høyere lønnsramme kan bidra til å sikre kontinuitet. 13

14 2.12. Johan Jørgen Holst Minnefond Johan Jørgen Holsts Minnefond gir støtte på dollar til én norsk bachelorstudent for inntil tre års studier i statsvitenskap ved Columbia College. Ordningen er begrenset til én student som får anledning til å studere ved et av de høyest rangerte universitetene i USA. Selv om dette bidrar til at enkeltstudenter får utdanning av høy kvalitet, bidrar det ikke til å øke kvaliteten på norsk utdanning. Ordningen retter seg mot USA, som er et satsingsland, og bidrar til en svært beskjeden økning i antallet norske studenter i USA. Stipendet ble opprettet i 1994 og har vært administrert av SIU siden Tre studenter har mottatt stipend siden Ordningen krever lite administrasjon, men har begrenset betydning for politiske målsettinger. Ordningen er et begrenset, men godt tilbud. Dette, i tillegg til stipendets bakgrunn, taler for at det bør videreføres Ordningen for Norgeskunnskap i utlandet Ordningen omfatter tre hovedtiltak: utenlandslektorordningen, semesterstipendordningen og institusjonsstøtten. Samlet sett er målsettingen å bidra til formidling av og utdanning i norsk språk, litteratur og kultur ved høyere utdanningsinstitusjoner i utlandet, samt å bidra til internasjonalisering hjemme ved spesifikt å rekruttere utenlandske studenter til studie- og forskningsopphold i Norge. Samlet sett er ordningen relevant for rekruttering av studenter og forskere til Norge. Ordningen bidrar til internasjonalisering av spesifikke fagfelt og institusjoner hjemme, men berører øvrige målsettinger i liten grad. : Ordningen har god måloppnåelse for de målsettingene den skal dekke. Søknaden om midler til institusjonssamarbeid er synkende. Semesterstipendordningen har jevn søkning fra en rekke land, med særlig mange fra prioriterte samarbeidsland som Tyskland og Russland. Semesterstipendordningen har også som mål å bidra til institusjonssamarbeid mellom norske og utenlandske læresteder, og gjør det til en viss grad. Ordningen har nylig blitt gjennomgått av SIU, med tanke på å justere innretningen av ordningen. I dette arbeidet fant vi at ordningen har stor grad av treffsikkerhet i forhold til målgruppenes behov. Norgeskunnskapsordningen er for tiden under omlegging etter mandat fra Kunnskapsdepartementet, og vil bli justert. 14

15 2.14. Prosjektmidler for høyere utdanningssamarbeid med Kina I 2012 lyste SIU ut 2 millioner kroner i prosjektmidler, med mål om å øke og styrke høyere utdanningssamarbeid med Kina ved norske institusjoner. : Ordningen har et svært begrenset omfang, men den er likevel relevant i forhold til en rekke kunnskapspolitiske målsettinger. Økt samarbeid med Kina er et ønske fra Kunnskapsdepartementet, SIU og mange av de norske høyere utdanningsinstitusjonene. Utlysningen i 2012 var åpen for prosjekter som kunne vise til et eksisterende forskningssamarbeid eller -kontakt. Siden midlene i ordningen er så små er også kravet til institusjonsforankring mindre sterk. Ordningen har potensiale til å bidra til økt studentmobilitet, om enn i begrenset omfang. Prosjektperioden for de åtte prosjektene som fikk støtte fra denne ordningen utløp ved utgangen av 2013, og prosjektene skal rapportere til SIU innen 15. mars SIU har derfor begrenset kunnskap om måloppnåelsen i ordningen. Dette vil vi komme tilbake til i rapporten fra fase 2 i dette prosjektet. Rent foreløpig vil vi peke på at tilbakemeldinger fra prosjektene tyder på at prosjektgjennomføringen går etter planen. I noen tilfeller har prosjektmidlene utløst egne midler ved institusjonen til å forsterke samarbeidet. Ordningen ser ut til å bidra til å styrke etablerte kontakter og øke institusjonaliseringen av samarbeidet. Det er et stort ønske om/behov for samarbeidsmidler med Kina framover. Midler til samarbeid med Kina kan kanaliseres til andre programmer som UTFORSK. Trolig vil det fortsatt i tillegg være behov for og interesse for utlysninger av såkornmidler (mindre/kortvarige prosjekter som er egnet til å sette i gang et samarbeid/styrke et etablert samarbeid). Det bør i framtiden vurderes å åpne for flere kinesiske institusjoner, f.eks. 211-listen og eventuelt andre institusjoner; eller ikke ha den type begrensninger, som er tilfelle i UTFORSK Stipendordningen under Avtale mellom Kunnskapsdepartementet i Kongeriket Norge og Utdannings- og vitenskapsministeriet i Den Russiske Føderasjon om utdanningssamarbeid Oppfylle paragraf 2 og 3 i den bilaterale avtalen om utdanning. Målet med avtalen er å "forbedre og videreutvikle samarbeidet innen høyere utdanning, høyere spesialistutdanning og videreutdanning av spesialister mellom de to land, basert på prinsippene for likhet og gjensidig nytte". Programmets innretning treffer ikke bredden i dagens politiske målsettinger for internasjonalisering av utdanning. Dette er en ren mobilitetsordning, som har som mål å øke antallet russiske studenter i Norge og norske studenter i Russland, finansiert av de to lands utdanningsmyndigheter. Det norske 15

16 politiske målet er balansert mobilitet, og da må antallet norske studenter som studerer i Russland økes. n i ordningen er lav. I to opptak (2012 og 2013) har bare tre norske studenter tatt imot studieplass i Russland over denne ordningen. I samme periode har 21 russiske studenter tatt imot studieplass i Norge, på alt fra sommerkurs til hel mastergrad. Ordningen er ikke knyttet til institusjonsavtaler mellom norske og russiske universiteter og bidrar i liten grad til formalisert samarbeid om studentutveksling. Vilkårene for norske studenter som ønsker å benytte ordningen er uklare, den økonomiske gevinsten er liten og saksbehandlingstiden er lang. Dermed framstår ordningen som lite attraktiv for norske institusjoner og studenter. Vi ser også at det er en ubalanse i antallet norske og russiske studenter som benytter seg av ordningen. Slik bidrar den heller ikke til bedre balanse i mobiliteten mellom Norge og Russland. Ordningen er videreført i sin nåværende form i studieåret 2014/2015. I tillegg har SIU i samarbeid med ambassaden i Moskva og Universitetssenteret i St. Petersburg gjort en innsats for å få fram mer målrettede studietilbud for norske studenter i Russland, blant annet tilbud om sommerkurs ved utvalgte russiske universiteter. Studieåret 2014/2015 er siste år under avtalen mellom norske og russiske utdanningsmyndigheter. Ved en eventuell ny avtaleperiode bør ordningen endres betydelig, eller avvikles College of Europe Stipendet gir kroner til norske studenter på masternivå som blir tatt opp til årsstudium i europakunnskap ved College of Europe med studiesteder i Belgia og Polen. Ordningen er i liten grad relevant i forhold til de politiske målsettingene. Den er individuelt orientert og bidrar til at enkeltstudenter får utdanning av høy kvalitet, men har lavt søkertall. SIU har administrert ordningen siden Siden da har 12 søkt og to studenter fått stipend. Disse har rapportert at de er fornøyde med ordningen og studiene. De lave søknads- og opptakstallene tatt i betraktning, har ordningen begrensede ringvirkninger. SIU anbefaler å avvikle ordningen. Norske studenter kan fortsatt få støtte fra Lånekassen til å studere ved College of Europe. 16

17 2.17. Tilleggsstipendordningen Legge til rette for at norske studenter kan ta «særlig kvalitetstunge utdanninger» i land utenfor Norden ved institusjoner som krever studieavgifter utover det som dekkes av den alminnelige støtten til skolepenger. Tilleggsstipendordningen er en rettighetsordning med individuelt fokus, og er dermed ikke rettet inn mot målsettinger knyttet til økt kvalitet i norsk utdanning. Ordningen kan imidlertid brukes av institusjonene til å sende egne studenter for delstudier til høyt rangerte institusjoner, blant dem institusjoner det kan være vanskelig å få avtaler med. Den retter seg ikke eksklusivt mot satsingsland for internasjonalt samarbeid. I praksis er den kun relevant for studier ved institusjoner i den anglosaksiske verden. Det er bare her nivået på studieavgifter er tilstrekkelig høyt. Ordningen finansierer norske studenter ved institusjoner som er høyt ranket spesielt på grunn av forskningskvalitet. Utvalget har sammenheng både med vektlegging av studier på master- og ph.d.- nivå, og at rankinglister basert på forskningskvalitet anses å være de mest pålitelige. Programmets innretning har bidratt til at langt flere studenter enn tidligere studerer ved sterke kvalitetsinstitusjoner. Antall studenter har vokst raskt siste år og var i på Andel på kortere opphold(delstudier) var da kommet opp i 23 prosent. Programmet kan også ha bidratt til at antall studenter til USA har gått opp. Med åpning mot bachelornivå, har norske studenter som tar full bachelorgrad i Storbritannia blitt den klart største og raskest voksende gruppen, med 30 prosent av alle studenter i ordningen. Dette kan vanskelig sies å være i tråd med mål for dette programmet, selv om Storbritannia som europeisk nasjon er generelt prioritert. Rangeringer basert på forskningskvalitet er heller ikke alltid relevante for kvaliteten på bachelorutdanningen ved institusjonene. Som et ledd i en eventuell vurdering av mer strategisk bruk av studiefinansieringsordningen for å nå målsettinger for internasjonalisering av norsk utdanning, er det SIUs syn at det bør vurderes begrensninger i antallet bachelorstudenter som gis støtte over tilleggsstipendordningen. Forholdet mellom støtte til hel- og delgradsstudier bør også vurderes. I tillegg kan det være aktuelt å vurdere studier og institusjoner også etter andre kriterier enn forskningskvalitet. 3. Målsettinger som ikke er ivaretatt av det eksisterende virkemiddelapparatet Som nevnt har fase 1 av dette prosjektet kun tatt for seg de delene av virkemiddelapparatet for internasjonalisering av høyere utdanning som SIU selv forvalter på oppdrag fra Kunnskapsdepartementet 3. Gjennom det vurderingsarbeidet som er gjort ser vi helt tydelig at de nyeste ordningene og programmene er de som treffer bredden av dagens målsettinger best. Dette er ikke overraskende, da disse for en stor del er blitt til etter at Stortingsmelding nr. 14 ( ) ble 3 Med unntak av kvoteordningen, som er under ekstern evaluering. 17

18 lagt fram. Denne meldingen er det siste omfattende policydokumentet som er produsert omkring temaet internasjonalisering av utdanning. Enkelte ordninger har eksistert over svært lang tid, og noen av dem har sin helt spesielle historie som gjør at de forsvarer sin plass i floraen av internasjonaliseringstiltak, selv om de ikke treffer så mange av de mest sentrale aspekter ved dagens kunnskapspolitiske målsettinger. Kunnskapstriangelet Med utgangspunkt i forsøket SIU har gjort på å synliggjøre de kunnskapspolitiske målsettingene for internasjonalisering av høyere utdanning i kap. 1 av denne rapporten, er det et par områder som skiller seg ut som lite dekket av dagens ordninger. En av de kunnskapspolitiske målsettingene som er kommet sterkere inn de siste årene, er samarbeid med nærings- og arbeidsliv. Dette aspektet er imidlertid sterkt framhevet i Erasmus+. Fokuset på kunnskapstriangelet har høy relevans når det gjelder internasjonalt samarbeid. Både nærings-/arbeidslivet og forskningsmiljøene kan ofte dra nytte av brede internasjonale nettverk. Det finnes også insentiver av økonomisk og prestisjemessig art som gjør det attraktivt å samarbeide internasjonalt på disse områdene. Det er ikke alltid like selvsagt å koble utdanningsaktiviteter til slike samarbeidsrelasjoner, og det vil sannsynligvis være nødvendig å utvikle spesielle virkemidler for å knytte internasjonal utdanningssamarbeid til eksisterende eller nytt forsknings- og næringslivssamarbeid. Det er denne tenkemåten som er rasjonale bak UTFORSK (på forskningssiden). Arbeidet med å utvikle metoder, insentiver og virkemidler for å kople arbeids- og næringsliv tettere opp mot internasjonalt utdanningssamarbeid vil ha høy prioritet for SIU i tiden som kommer. Med utgangspunkt i SIUs forretningsplan vil SIU i 2014 utvikle en handlingsplan for dette feltet. Som del av dette arbeidet vil det være viktig å identifisere behov og interesser både i utdanningssektoren og i arbeidslivet for virkemidler og støtteordninger som kan føre til økt samhandling og flere resultater. Satsingsland Mange av de virkemidlene som er vurdert i denne rapporten retter seg mot de prioriterte samarbeidslandene for internasjonalt samarbeid innenfor forskning og høyere utdanning. Vi viser også til sluttrapporten fra Kunnskapsoppdraget, som SIU har levert KD 3. mars For utdanningssamarbeid med Nord-Amerika har KD utarbeidet en strategi, som er fulgt opp av bevilgninger til SIU. Disse har resultert i de to ordningene som gir støtte til norske institusjoner for å opprette og gjennomføre samarbeidsprosjekter med institusjoner i USA og Canada. Det har vært og er stor interesse i sektoren for partnerskapsprogrammet og prosjektmidlene, og resultatene er gode både når det gjelder mobilitet og faglig samarbeid. For de resterende seks satsingslandene utenfor EU BRIKS og Japan har vi pekt på at det er kommet på plass noen ordninger de siste årene. Når vi ser på det økonomiske omfanget av de ordningene som er finansiert av KD viser budsjettet for 2013 at det ble brukt 10,5 millioner kroner. Dette beløpet vil være mindre i 2014 (ca. 8 mill.). Den økonomiske satsingen på disse seks landene er altså foreløpig svært begrenset. Kunnskapsministeren har varslet at KD vil starte arbeidet med en strategi for internasjonalt samarbeid innen forskning og utdanning med BRIKS-landene. For å skape gode resultater og oppnå målsettingene i strategien vil det være helt nødvendig å øke det økonomiske omfanget av 18

19 støtteordningene betraktelig. SIU har i sluttrapporten fra Kunnskapsoppdraget kommet med innspill til mulige satsinger i forhold til BRIKS-landene, og den foreløpige gjennomgangen av det eksisterende virkemiddelapparatet underbygger at det er behov for å utvikle dette dersom satsingen skal være reell. SIU ser også positivt på at KD vil vurdere å intensivere arbeidet for økt utdanningssamarbeid med Japan, og at dette i hovedsak skal knyttes til eksisterende forskningssamarbeid. Når det gjelder de to EU-landene som er spesielt prioritert for samarbeid, har Norge flere ordninger som gjelder rekruttering av norske studenter til hel- og delgradsstudier i Frankrike. SIU foreslår rett nok at noen av disse justeres og/eller avvikles i sin nåværende form. Det finnes ingen tilsvarende ordninger for Tyskland. Det finnes ingen særlige ordninger for bredere institusjonelt forankret utdanningssamarbeid med noen av landene. Begge landene er omfattet av Erasmus+. Men siden disse landene er prioritert både ut fra kunnskapspolitiske og næringspolitiske hensyn, bør det etter SIUs mening vurderes om det burde introduseres nasjonale virkemidler som bidrar til å øke samarbeidet med disse to europeiske nasjonene, enten innenfor eller utenfor rammen av Erasmus+. SIU vil analysere denne situasjonen nærmere i fase 2 av dette prosjektet, og komme med mer konkrete innspill i neste rapport som oversendes KD i august Kapasitetsbygging og solidaritet I KDs portefølje av virkemidler for internasjonalisering er det kvoteordningen som dekker målsettingen om kapasitetsbygging i utviklingsland. Øvrige ordninger med dette formålet er finansiert av Norad. Siden kvoteordningen er under ekstern evaluering, og denne også vil omfatte anbefalinger, vil SIU i denne omgang ikke komme med noen konkrete tilrådinger på dette feltet. 4. Foreløpige tilrådinger og anbefalinger I dette kapittelet vil vi oppsummerer de foreløpige tilrådingene SIU vil gi etter å ha gjennomført en egenvurdering av de programmer og ordninger SIU forvalter på oppdrag fra Kunnskapsdepartementet. Tilrådingene er hovedsakelig basert på en vurdering av i hvilken grad ordningene er tilpasset de kunnskapspolitiske målsettingene for internasjonalisering av høyere utdanning, og i hvilken grad programmene/ordningene gir resultater og oppnår de målene som er satt for den enkelte ordning. I tildelingsbrevet for 2014 blir SIU også bedt om å redegjøre for positive og negative konsekvenser av tilrådingene. Vi har ikke hatt tid og ressurser til å gjennomføre en slik analyse i denne fasen av prosjektet, men vi vil i større grad analysere konsekvenser av tilrådingene i den neste fasen. Oppsummert så langt vil SIU komme med følgende tilrådinger: 1. Partnerskapsprogrammet for Nord-Amerika bør videreføres etter Som justering i programmet foreslås økte bevilgninger og/eller hyppigere utlysninger, slik at det kan tildeles midler for eksempel annethvert år. I neste fase bør det legges sterkere føringer for kobling til nærings-/arbeidsliv. 2. Prosjektmidler Nord-Amerika har gitt mange institusjoner mulighet til å etablere og styrke kontakter i USA og Canada. Prosjektmidler bør videreføres som del av mulig ny Nord- Amerika-satsing, men bør løpende justeres basert på erfaringer. 3. UTFORSK bør videreføres. Erfaringene fra pilotfasen bør legges til grunn for videreutvikling av programmet som et virkemiddel for å kople forskning og utdanning. Det bør vurderes om det 19

20 er behov for en eventuell differensiering av virkemiddelapparatet rettet mot ulike land, og det bør vurderes om programmet skal utvides til å omfatte flere land enn det gjør i pilotfasen. 4. Midler til utvikling av internasjonale fellesgrader utlyses igjen våren Deretter må det vurderes om det kan være hensiktsmessig å åpne for å gi støtte til utvikling av noen av de mindre krevende samarbeidsformene, som støtter samme målsettinger. 5. CAPES-SIU-programmet bør videreføres, men med et tydeligere fokus på utdanningselementer og samarbeid med nærings- og arbeidsliv. 6. Norge bør fortsatt delta i Science without Borders. 7. Ordningene for studiemobilitet til Frankrike må vurderes i forhold til hverandre, og også med andre tiltak for mobilitet til prioriterte land i Europa, som for eksempel Tyskland. Justeringer og eventuell nedleggelse av deler av dette virkemiddelapparatet bør vurderes. 8. Funksjonen som utdanningsrådgiver ved ambassaden i Washington D.C. er hensiktsmessig. Det bør legges til rette for høyere grad av kontinuitet i stillingen. 9. Stipend fra J.J. Holst Minnefond bør videreføres. 10. Ordningen for Norgeskunnskap i utlandet er for tiden under omlegging etter mandat fra Kunnskapsdepartementet, og vil bli justert. 11. Prosjektmidler til samarbeid med Kina bør ikke videreføres i sin nåværende form, men det er et stort behov for virkemidler for økt samarbeid med Kina. Midler kan for eksempel kanaliseres til et eventuelt utvidet og justert UTFORSK partnerskapsprogram. 12. Russisk-norsk stipendordning bør endres betydelig eller avvikles etter at inneværende avtaleperiode er utløpt. 13. Ordningen med stipend til norske studenter ved College of Europe bør avvikles. 14. Tilleggsstipendordningen bør justeres, men dette må ses i sammenheng med en eventuell helhetlig justering av studiefinansieringsordningen som virkemiddel for internasjonalisering. 15. Det bør utvikles nye virkemidler for å gi insentiver til universiteter og høyskoler i arbeidet med å knytte internasjonalt utdanningssamarbeid tettere til nærings- og arbeidslivet. 16. Omfanget av støtteordninger for samarbeid med prioriterte satsingsland bør økes; og det bør legges vekt på å legge til rette for synergier med for eksempel Erasmus+. 20

INTPART - Internasjonale partnerskap for fremragende utdanning og forskning

INTPART - Internasjonale partnerskap for fremragende utdanning og forskning INTPART - Internasjonale partnerskap for fremragende utdanning og forskning Programbeskrivelse 1 MÅL OG MÅLGRUPPER 1.1 Formålet med programmet Formål med programmet er å utvikle verdensledende fagmiljøer

Detaljer

Partnerskapsprogram for samarbeid mellom universitet og høyskoler i Norge og utviklingsland foreløpig programbeskrivelse 1

Partnerskapsprogram for samarbeid mellom universitet og høyskoler i Norge og utviklingsland foreløpig programbeskrivelse 1 Partnerskapsprogram for samarbeid mellom universitet og høyskoler i Norge og utviklingsland foreløpig programbeskrivelse 1 1. Mål og målgrupper 1.1. Formål Partnerskapsprogrammet skal bidra til å styrke

Detaljer

Workshop Universitetet i Stavanger. Seniorrådgiver Frank Moe Stavanger 7. desember 2016

Workshop Universitetet i Stavanger. Seniorrådgiver Frank Moe Stavanger 7. desember 2016 Workshop Universitetet i Stavanger Seniorrådgiver Frank Moe Stavanger 7. desember 2016 Senter for internasjonalisering av utdanning (SIU) Grunnlagt 1991 som et kontor i Universitetsrådet Etablert som statlig

Detaljer

INTPART - Internasjonale partnerskap for fremragende utdanning, forskning og innovasjon

INTPART - Internasjonale partnerskap for fremragende utdanning, forskning og innovasjon INTPART - Internasjonale partnerskap for fremragende utdanning, forskning og innovasjon Programbeskrivelse - gjeldende for søknadsåret 2017 1 MÅL OG MÅLGRUPPER 1.1 Formålet med programmet Formålet med

Detaljer

Strategi for økt høyere utdanningssamarbeid med Nord-Amerika 2012-2015

Strategi for økt høyere utdanningssamarbeid med Nord-Amerika 2012-2015 Strategi for økt høyere utdanningssamarbeid med Nord-Amerika 2012-2015 Rolf L. Larsen avdelingsdirektør Universitets- og høyskoleavdelingen Kunnskapsdepartementet Strategien 2012-2015 Lansert under Science

Detaljer

Internasjonale utdanningssamarbeid STUT 8. april

Internasjonale utdanningssamarbeid STUT 8. april Internasjonale utdanningssamarbeid STUT 8. april Anne Aaen-Stockdale og Ellen Kristine Grøholt Internasjonale utdanningssamarbeid Panorama SIU Strategi for høyere utdannings- og forskningssamarbeid med

Detaljer

Programbeskrivelse - gjeldende for søknadsåret 2018

Programbeskrivelse - gjeldende for søknadsåret 2018 INTPART - Internasjonale partnerskap for fremragende utdanning, forskning og innovasjon Programbeskrivelse - gjeldende for søknadsåret 2018 1 MÅL OG MÅLGRUPPER 1.1 Formålet med programmet Formålet med

Detaljer

Temaplan for internasjonalisering Høgskolen i Østfold

Temaplan for internasjonalisering Høgskolen i Østfold Temaplan for internasjonalisering 2011-2013 Høgskolen i Østfold Hva er internasjonalisering? Internasjonalisering er utveksling av ideer, kunnskap og tjenester mellom nasjoner over etablerte landegrenser

Detaljer

Utkast til nytt partnerskapsprogram. Jon Gunnar Mølstre Simonsen Seniorrådgiver SIU Gardermoen, 23.11.15

Utkast til nytt partnerskapsprogram. Jon Gunnar Mølstre Simonsen Seniorrådgiver SIU Gardermoen, 23.11.15 Utkast til nytt partnerskapsprogram Jon Gunnar Mølstre Simonsen Seniorrådgiver SIU Gardermoen, 23.11.15 Disposisjon Formål Omfang og utlysninger Institusjonssamarbeid Aktiviteter, med vekt på mobilitet

Detaljer

Strategisk arbeid ved UiB: Rekruttering av internasjonale studenter.

Strategisk arbeid ved UiB: Rekruttering av internasjonale studenter. Profileringsseminaret 2011 Strategisk arbeid ved UiB: Rekruttering av internasjonale studenter. Hilde Haaland-Kramer Studieadministrativ avdeling, UiB Innhold Strategi rammer for rekruttering og profilering

Detaljer

Vedr. Evaluering av Kvoteordningen - Høring - Innspill fra NTNU

Vedr. Evaluering av Kvoteordningen - Høring - Innspill fra NTNU Rektor Deres dato Deres referanse 1 av 6 Det Kongelige Kunnskapsdepartement Vedr. Evaluering av Kvoteordningen - Høring - Innspill fra NTNU Det vises til brev datert 7.7.2014 der det blir bedt om innspill

Detaljer

Høring evaluering av kvoteordningen

Høring evaluering av kvoteordningen Det Kgl. Kunnskapsdepartement Postboks 8119 Dep 0032 Oslo Saksbehandler: Kjell G. Pettersen kjell.pettersen@siu.no + 47 974 98 207 Saknr: 2014/166 Vår ref: 11195/2014 Deres ref: 14/3683 Dato: 17.10.2014

Detaljer

Internasjonalisering. Prosjekt Læring i arbeidsliv og utdanning. Internasjonalt utvalg 19.06.12

Internasjonalisering. Prosjekt Læring i arbeidsliv og utdanning. Internasjonalt utvalg 19.06.12 Internasjonalisering Prosjekt Læring i arbeidsliv og utdanning Internasjonalt utvalg 19.06.12 Definisjon internasjonalisering En etablert definisjon for internasjonalisering i høyere utdanning: The process

Detaljer

Strategiske mål for utdanningssamarbeidet i Erasmus +

Strategiske mål for utdanningssamarbeidet i Erasmus + Strategiske mål for utdanningssamarbeidet i Erasmus + Kunnskapsdepartementet (KD) har ambisiøse mål for norsk deltagelse i utdanningsdelen av Erasmus+, EUs program for utdanning, ungdom og idrett for perioden

Detaljer

Internasjonalisering det nasjonale perspektivet. Gro Tjore Kristin Amundsen SIU 29.04.2015

Internasjonalisering det nasjonale perspektivet. Gro Tjore Kristin Amundsen SIU 29.04.2015 Internasjonalisering det nasjonale perspektivet Gro Tjore Kristin Amundsen SIU 29.04.2015 Kva skal vi snakke om: 1. Litt om SIU 2. Mål for internasjonalisering av høgare utdanning i Norge 3. Har vi det

Detaljer

INTPART - Internasjonale partnerskap for fremragende utdanning, forskning og innovasjon

INTPART - Internasjonale partnerskap for fremragende utdanning, forskning og innovasjon INTPART - Internasjonale partnerskap for fremragende utdanning, forskning og innovasjon Programbeskrivelse - gjeldende for søknadsåret 2019 1 MÅL OG MÅLGRUPPER 1.1 Formålet med programmet Formålet med

Detaljer

Internasjonalisering og studentmobilitet. utdanning. Representantskapsmøte UHR. Kjell G. Pettersen avdelingsdirektør

Internasjonalisering og studentmobilitet. utdanning. Representantskapsmøte UHR. Kjell G. Pettersen avdelingsdirektør Internasjonalisering og studentmobilitet som bidrag til kvalitetsutvikling i høyere utdanning Representantskapsmøte UHR Høgskolen i Molde, 24. mai 2012 Kjell G. Pettersen avdelingsdirektør 1 Hva er kvalitet?

Detaljer

HANDLINGSPLAN FOR INTERNASJONALT SAMARBEID VED HiST

HANDLINGSPLAN FOR INTERNASJONALT SAMARBEID VED HiST HANDLINGSPLAN FOR INTERNASJONALT SAMARBEID VED HiST 2006-2007 Innledning Internasjonalisering er en av hovedpilarene i Bologna-prosessen, som Norge har forpliktet seg til å følge opp. I Kvalitetsreformen

Detaljer

SIU. Internasjonalt samarbeid om grader og studieprogram SIUs undersøkelse fra. Bergen, 12 januar 2012 Arne Haugen

SIU. Internasjonalt samarbeid om grader og studieprogram SIUs undersøkelse fra. Bergen, 12 januar 2012 Arne Haugen SIU Internasjonalt samarbeid om grader og studieprogram SIUs undersøkelse fra 2011 Bergen, 12 januar 2012 Arne Haugen 1 Bakgrunn for SIUs undersøkelse om fellesgrader SIU skal stimulere til internasjonalisering

Detaljer

Skatteøkonomi (SKATT) Handlingsplan

Skatteøkonomi (SKATT) Handlingsplan Skatteøkonomi (SKATT) Handlingsplan 2018-2020 Målsettinger Hovedmål Prrammets hovedmål er å styrke kunnskapsgrunnlaget for en hensiktsmessig utforming av skattesystemet i Norge. Prrammet skal finansiere

Detaljer

Grunnlag for strategiarbeidet

Grunnlag for strategiarbeidet Grunnlag for strategiarbeidet SIUs profileringseminar 28. september 2011 Stig Helge Pedersen 1 Oppdrag fra Kunnskapsdepartementet I St.meld. nr. 14 (2008-2009) Internasjonalisering av utdanning heter det

Detaljer

Høringsuttalelse fra Det teologiske Menighetsfakultet (MF) om evaluering av kvoteordningen, jf. deres ref. 14/3683

Høringsuttalelse fra Det teologiske Menighetsfakultet (MF) om evaluering av kvoteordningen, jf. deres ref. 14/3683 Kunnskapsdepartementet Postboks 8119 Dep 0032 Oslo Oslo,16.10.2014 Høringsuttalelse fra Det teologiske Menighetsfakultet (MF) om evaluering av kvoteordningen, jf. deres ref. 14/3683 Kvoteordningen som

Detaljer

Deres ref Vår ref Dato 2014/7139-MAUHA

Deres ref Vår ref Dato 2014/7139-MAUHA UNIVERSITETET I BERGEN Universitetsledelsen Kunnskapsdepartementet Deres ref Vår ref Dato 2014/7139-MAUHA 13.10.2014 Høringssvar - Evaluering av kvoteordningen Vi viser til brev fra Kunnskapsdepartementet,

Detaljer

Utmobilitetsprosjektet: møte i referansegruppen. Jon Gunnar Mølstre Simonsen Seniorrådgiver SIU

Utmobilitetsprosjektet: møte i referansegruppen. Jon Gunnar Mølstre Simonsen Seniorrådgiver SIU Utmobilitetsprosjektet: møte i referansegruppen Jon Gunnar Mølstre Simonsen Seniorrådgiver SIU 06.01.16 Plan for møtet 10.00 Velkommen og presentasjonsrunde 10.15 Overordnet presentasjon av prosjektet,

Detaljer

Panorama - virkemidler. Forskningsrådet og SIU Stavanger 10. mars 2016

Panorama - virkemidler. Forskningsrådet og SIU Stavanger 10. mars 2016 Panorama - virkemidler Forskningsrådet og SIU Stavanger 10. mars 2016 To virkemidler møter ulike behov INTPART bidra til å bygge verdensledende fagmiljøer UTFORSK kvalitet i utdanningen gjennom engasjement

Detaljer

SIU Oppfølging av SIU-evalueringen

SIU Oppfølging av SIU-evalueringen SIU Oppfølging av SIU-evalueringen Erasmus-seminaret 2011 Vidar Pedersen, seksjonssjef 2 Innhold Kort om SIU Hovedoppgaver Evalueringen Oppfølging og konsekvenser 3 Senter for internasjonalisering av høgre

Detaljer

Strategi 2008-2011. Senter for internasjonalisering av høgre utdanning

Strategi 2008-2011. Senter for internasjonalisering av høgre utdanning Strategi 2008-2011 Senter for internasjonalisering av høgre utdanning Innledning Oppgaver Om SIU Senter for internasjonalisering av høgre utdanning (SIU) er et forvaltningsorgan under Kunnskapsdepartementet

Detaljer

Hvorfor fokusere på internasjonalisering nå?

Hvorfor fokusere på internasjonalisering nå? Hvorfor fokusere på internasjonalisering nå? Statssekretær Jens Revold Kunnskapsdepartementet UHRs seminar om internasjonalisering av forskning 9. juni 2008 Forskningsinvesteringer globalt 2 Kunnskapsdepartementet

Detaljer

TILTAK FOR FAGLIG STYRKING

TILTAK FOR FAGLIG STYRKING Institutt for medier og kommunikasjon Det humanistiske fakultet Vedtatt av IMKs styre 10. september 2013 TILTAK FOR FAGLIG STYRKING IMKS MÅL OG UTFORDRINGER Utgangspunktet for prosess faglig styrking er

Detaljer

Innspill til stortingsmeldingen om studentmobilitet

Innspill til stortingsmeldingen om studentmobilitet Vår dato Deres dato Vår referanse Vår saksbehandler 26.11.2018 18/01766-4 Astrid Kristin Moen Sund Avdeling Deres referanse Arkivkode Direkte telefon Seksjon for utdanning og 631 24142219 forskning Kunnskapsdepartementet

Detaljer

NTNU O-sak 17/14 Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet Saksansvarlig: Kari Melby Saksbehandler: Nina Elisabeth Sindre N O T A T

NTNU O-sak 17/14 Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet Saksansvarlig: Kari Melby Saksbehandler: Nina Elisabeth Sindre N O T A T NTNU O-sak 17/14 Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet 14.08.2014 Saksansvarlig: Kari Melby Saksbehandler: Nina Elisabeth Sindre N O T A T Til: Styret Fra: Rektor Om: Internasjonal handlingsplan

Detaljer

Høringsnotat om endringer i universitets- og høyskoleloven og egenbetalingsforskriften

Høringsnotat om endringer i universitets- og høyskoleloven og egenbetalingsforskriften Høringsnotat om endringer i universitets- og høyskoleloven og egenbetalingsforskriften Kunnskapsdepartementet sender med dette på høring forslag om endringer i lov 1. april 2005 nr. 15 om universiteter

Detaljer

SIU Mobilitetstrender i Norge. Fløien 18.10.2011 Margrete Søvik

SIU Mobilitetstrender i Norge. Fløien 18.10.2011 Margrete Søvik SIU Mobilitetstrender i Norge Fløien 18.10.2011 Margrete Søvik 2 Politisk kontekst Education at a Glance/OECD (2010): 3,3 millioner studenter studerte utenfor hjemlandet sitt i 2008 Mange motiver for å

Detaljer

Vurdering av virkemiddelapparatet. internasjonalisering av høyere utdanning og internasjonalt høyere utdanningssamarbeid

Vurdering av virkemiddelapparatet. internasjonalisering av høyere utdanning og internasjonalt høyere utdanningssamarbeid SENTER FOR INTERNASJONALISERING AV UTDANNING Okt 2014 Vurdering av virkemiddelapparatet for internasjonalisering av høyere utdanning og internasjonalt høyere utdanningssamarbeid Rapport til Kunnskapsdepartementet

Detaljer

Samarbeid med land utenfor Europa

Samarbeid med land utenfor Europa Erasmus+ (2014-20): Samarbeid med land utenfor Europa Erasmusseminaret 2013 Bodø Ragnhild Solvi Berg, Europakommisjonen http://ec.europa.eu/education/erasmus-plus/ Den internasjonale dimensonen av Erasmus+

Detaljer

Ragnhild Solvi Berg, 18. oktober 2018

Ragnhild Solvi Berg, 18. oktober 2018 Ragnhild Solvi Berg, 18. oktober 2018 Diku: Ny og større organisasjon! Regjeringen har samlet tilskuddsordninger og program som skal bidra til å heve kvaliteten i utdanning. SIU er nå slått sammen med:

Detaljer

Internasjonalisering det nasjonale perspektivet. Gro Tjore Ass.dir. SIU 14.04.2015

Internasjonalisering det nasjonale perspektivet. Gro Tjore Ass.dir. SIU 14.04.2015 Internasjonalisering det nasjonale perspektivet Gro Tjore Ass.dir. SIU 14.04.2015 Kva skal eg snakke om: 1. Litt om SIU 2. Mål for internasjonalisering av høgare utdanning i Norge 3. Har vi det vi treng

Detaljer

Nr. Vår ref Dato F-03-13 13/1119 14.05.2013

Nr. Vår ref Dato F-03-13 13/1119 14.05.2013 Rundskriv Universiteter Høyskoler Private høyskoler Statens lånekasse for utdanning Senter for internasjonalisering av utdanning (SIU) Nr. Vår ref Dato F-03-13 13/1119 14.05.2013 Støtteordningen gjennom

Detaljer

Utenriksdepartementet. Kunnskaps diplomati. En verden i endring. Signe A. Engli, Næringspolitisk seksjon. Utenriksdepartementet

Utenriksdepartementet. Kunnskaps diplomati. En verden i endring. Signe A. Engli, Næringspolitisk seksjon. Utenriksdepartementet Kunnskaps diplomati En verden i endring Signe A. Engli, Næringspolitisk seksjon Norsk økonomi Halvert oljepris Etterspørselen fra oljenæringen vil avta Mange bedrifter står overfor krevende omstillinger

Detaljer

Internasjonal seksjon, NTNU

Internasjonal seksjon, NTNU Internasjonal seksjon, NTNU Rekruttering, opptak og mottak av internasjonale studenter Veiledningstilbud til NTNUstudenter som vil ta en del av utdanningen i utlandet Internasjonal program- og prosjektforvaltning

Detaljer

Oppfølgingspunkter Tilbakemeldinger fra KD Oppfølging i SH. utvikle virksomhetsmål og styringsparameter som er målbare og realistiske.

Oppfølgingspunkter Tilbakemeldinger fra KD Oppfølging i SH. utvikle virksomhetsmål og styringsparameter som er målbare og realistiske. Vedlegg 5 Oppfølging etter etatsstyringsmøte 2013 Kunnskapsdepartementet innførte fra 2013 endringer i styringsdialogen mellom departementet og institusjonens styre. Dette innebærer at Samisk høgskole

Detaljer

1 Kunnskapsdepartementet

1 Kunnskapsdepartementet 1 Kunnskapsdepartementet Status: Det går bra, men vi har større ambisjoner Det er et potensial for å heve kvaliteten ytterligere, og for å skape noen flere forskningsmiljøer i internasjonal toppklasse

Detaljer

Politisk dokument om internasjonalisering.

Politisk dokument om internasjonalisering. Politisk dokument om internasjonalisering. Vedtatt: 27. januar 2015 Med dagens utvikling i samfunnet spiller det internasjonale perspektivet en større rolle for norsk høyere utdanning enn noen gang tidligere,

Detaljer

Lange linjer kunnskap gir muligheter. Bente Lie NRHS 24. april

Lange linjer kunnskap gir muligheter. Bente Lie NRHS 24. april Lange linjer kunnskap gir muligheter Bente Lie NRHS 24. april 2 Kunnskapsdepartementet Status: Det går bra, men vi har større ambisjoner Det er et potensial for å heve kvaliteten ytterligere, og for å

Detaljer

Evalueringskriterier for global mobilitetsprosjekt. Unni K. Sagberg Rådgiver SIU Gardermoen

Evalueringskriterier for global mobilitetsprosjekt. Unni K. Sagberg Rådgiver SIU Gardermoen Evalueringskriterier for global mobilitetsprosjekt Unni K. Sagberg Rådgiver SIU Gardermoen 4.2.15 Plan for presentasjonen Overordnet mål med Erasmus+ programmet Begrepsavklaring relevant for søknaden Presentasjon

Detaljer

Det juridiske fakultet Universitetet i Oslo

Det juridiske fakultet Universitetet i Oslo Det juridiske fakultet Universitetet i Oslo Notat Jens Peder Lomsdalen Til: PMR Dato: 23.05.2016 Internasjonaliseringsarbeidet på studiesiden (juss) status og muligheter UiOs Strategi2020 vektlegger i

Detaljer

Strategi for INTERNASJONALISERING. ved. Avdeling for sykepleierutdanning, HiST

Strategi for INTERNASJONALISERING. ved. Avdeling for sykepleierutdanning, HiST Strategi for INTERNASJONALISERING ved Avdeling for sykepleierutdanning, HiST 2011-2015 I Stortingsmelding nr. 14 (2008-2009) Internasjonalisering av utdanning heter det at: Innen høyere utdanning vil internasjonalisering

Detaljer

Etatsstyring 2015 Tilbakemeldinger til Høgskolen i Oslo og Akershus (HiOA)

Etatsstyring 2015 Tilbakemeldinger til Høgskolen i Oslo og Akershus (HiOA) Etatsstyring 2015 Tilbakemeldinger til Høgskolen i Oslo og Akershus (HiOA) Tilbakemelding på profil og ambisjoner, resultater, strategiske prioriteringer og utfordringer Sektormål 1 Høy kvalitet i utdanning

Detaljer

Høgskolen i Telemark FoU-seksjonen

Høgskolen i Telemark FoU-seksjonen Høgskolen i Telemark FoU-seksjonen Kunnskapsdepartementet Postboks 8119 Dep 0032 Oslo Deres ref: Vår ref: 2014/1048 Dato: 15.10.2014 Evaluering av kvoteordningen-høringssvar fra Høgskolen i Telemark Viser

Detaljer

Strategi og eksempler ved UiO

Strategi og eksempler ved UiO Kobling mellom forskning og høyere utdanning i internasjonaliseringsarbeidet Strategi og eksempler ved UiO Bjørn Haugstad, Forskningsdirektør UiO skal styrke sin internasjonale posisjon som et ledende

Detaljer

Kvoteordningen ved UiO. FFF-møte 22.10.16 Anette Løken

Kvoteordningen ved UiO. FFF-møte 22.10.16 Anette Løken Kvoteordningen ved UiO FFF-møte 22.10.16 Anette Løken Fokus for presentasjonen: Historikk Kvoteordningen ved UiO Statistikk Evaluering og høringssvar fra UiO Forlengelse av programperiode og nytt rundskriv

Detaljer

Handlingsplan for utdanning 2012 2014

Handlingsplan for utdanning 2012 2014 Handlingsplan for utdanning 2012 2014 UHRs utdanningsutvalg I tråd med UHRs vedtekter ønsker Utdanningsutvalget å: bidra til å utvikle og fremme høyere utdanning fremme koordinering og arbeidsdeling skape

Detaljer

Ny rammeplan for ingeniørutdanning med internasjonalt semester

Ny rammeplan for ingeniørutdanning med internasjonalt semester Ny rammeplan for ingeniørutdanning med internasjonalt semester Dr. ing. Mette Mo Jakobsen Seniorrådgiver UHR uhr@uhr.no www.uhr.no Internasjonalisering NOKUTs evaluering www.uhr.no uhr@uhr.no Intensjon

Detaljer

SIU Studentmobilitet med Brasil Science Without Borders og andre muligheter Internasjonaliseringskonferansen 2013 Jon Gunnar Mølstre Simonsen

SIU Studentmobilitet med Brasil Science Without Borders og andre muligheter Internasjonaliseringskonferansen 2013 Jon Gunnar Mølstre Simonsen SIU Studentmobilitet med Brasil Science Without Borders og andre muligheter Internasjonaliseringskonferansen 2013 Jon Gunnar Mølstre Simonsen 2 Regjeringens Brasil-strategi Høyere utdanning og internasjonalisering

Detaljer

Høring av NOU 2014:5 MOOC til Norge - Nye digitale læringsformer i høyere utdanning

Høring av NOU 2014:5 MOOC til Norge - Nye digitale læringsformer i høyere utdanning Norges miljø- og biovitenskapelige universitet Ledelsesstab Kunnskapsdepartementet Postboks 8119 Dep. 0032 OSLO Vår ref. 14/03543-4 Deres ref. 14/3274 1 Dato 03.10.2014 Høring av NOU 2014:5 MOOC til Norge

Detaljer

Erasmus+ - Ansattmobilitet. Henrik Arvidsson SIU Oslo/7.1.16

Erasmus+ - Ansattmobilitet. Henrik Arvidsson SIU Oslo/7.1.16 Erasmus+ - Ansattmobilitet Henrik Arvidsson SIU Oslo/7.1.16 Hva gjør SIU? Senter for internasjonalisering av utdanning (SIU) er et nasjonalt kompetanse- og informasjonssenter som fremmer internasjonalt

Detaljer

NTNU S-sak 43/08 Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet N O T A T

NTNU S-sak 43/08 Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet N O T A T NTNU S-sak 43/08 Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet 03.06.08/RE/KRR N O T A T Til: Styret Fra: Rektor Om: Evaluering (kartlegging) av den internasjonale masterprogramporteføljen Tilråding:

Detaljer

Søknad om kvoteplasser. Bergen, 2. september 2010 Ingeborg Revheim

Søknad om kvoteplasser. Bergen, 2. september 2010 Ingeborg Revheim Søknad om kvoteplasser Bergen, 2. september 2010 Ingeborg Revheim 1 Bakgrunn 2007 Rundskriv F-10-07 Tildeling av plasser for treårig periode, 2008-2011 (SIU) 2010 Rundskriv F-12-10 for perioden 2011-2014

Detaljer

Internasjonalisering hva, hvorfor og hvordan? Maria Holme Lidal Susan Johnsen 12. juni 2017

Internasjonalisering hva, hvorfor og hvordan? Maria Holme Lidal Susan Johnsen 12. juni 2017 Internasjonalisering hva, hvorfor og hvordan? Maria Holme Lidal Susan Johnsen 12. juni 2017 Om SIU Establert i 1991 Statlig forvaltningsorgan underlagt Kunnskapsdepartementet Lokalisert i Bergen Ca 100

Detaljer

Workshop om prosjektsøknader. SIU Stavanger 8. mars 2016

Workshop om prosjektsøknader. SIU Stavanger 8. mars 2016 Workshop om prosjektsøknader SIU Stavanger 8. mars 2016 Informasjonsmøter: Tromsø: 4. april, kl. 12-16 Trondheim: 5. april, kl. 12-16 Oslo: 6. april, kl. 12-16 Bergen: 7. april kl. 11.30-15.30 Mer informasjon.

Detaljer

Høring av rapporten Finansiering for kvalitet, mangfold og samspill

Høring av rapporten Finansiering for kvalitet, mangfold og samspill Det Kgl. Kunnskapsdepartement Postboks 8119 Dep 0032 Oslo Saksbehandler: Dag Stenvoll E-post: dag.stenvoll@siu.no Telefon nr: + 47 920 51 851 Saksnr: 2015/23-2 - 1950/2015 Deres ref: - Pernille Ziegler

Detaljer

Hvilke muligheter tilbyr Erasmus+ Henrik Arvidsson SIU Molde/3.12.15

Hvilke muligheter tilbyr Erasmus+ Henrik Arvidsson SIU Molde/3.12.15 Hvilke muligheter tilbyr Erasmus+ Henrik Arvidsson SIU Molde/3.12.15 Hva gjør SIU? Senter for internasjonalisering av utdanning (SIU) er et nasjonalt kompetanse- og informasjonssenter som fremmer internasjonalt

Detaljer

Høgskolen i Sørøst-Norge. Forskning og faglig utviklingsarbeid

Høgskolen i Sørøst-Norge. Forskning og faglig utviklingsarbeid Høgskolen i Sørøst-Norge Forskning og faglig utviklingsarbeid 2017-2021 A B Strategi for forskning og faglig utviklingsarbeid ved HSN Høgskolens ambisjon om å bidra til forskningsbasert arbeidslivsog samfunnsutvikling

Detaljer

Internasjonaliseringsarbeidet på Det juridiske fakultet studie og forskning. Randi Rørlien og Jens Peder Lomsdalen

Internasjonaliseringsarbeidet på Det juridiske fakultet studie og forskning. Randi Rørlien og Jens Peder Lomsdalen Internasjonaliseringsarbeidet på Det juridiske fakultet studie og forskning Randi Rørlien og Jens Peder Lomsdalen Studiestiden hva gjør vi allerede? Fakultetet tilbyr 5 internasjonale mastergrader Alle

Detaljer

Holbergs gate 1 / 0166 Oslo T: E: W: Høringsuttalelse Høring - Innspill til stortingsmelding om humaniora

Holbergs gate 1 / 0166 Oslo T: E: W:  Høringsuttalelse Høring - Innspill til stortingsmelding om humaniora Holbergs gate 1 / 0166 Oslo T: 22 04 49 70 E: nso@student.no W: www.student.no Høringsuttalelse Høring - Innspill til stortingsmelding om humaniora Dato: 20.05.2016 2016001177 Høringsuttalelse Innspill

Detaljer

SIU Konkrete muligheter i nordisk utdanningssmarbeid Bergen, 7. mars Avdelingsdirektør Vidar Pedersen

SIU Konkrete muligheter i nordisk utdanningssmarbeid Bergen, 7. mars Avdelingsdirektør Vidar Pedersen SIU Konkrete muligheter i nordisk utdanningssmarbeid Bergen, 7. mars 2013 Avdelingsdirektør Vidar Pedersen 2 Nordplus Nordisk-baltisk utdanningssamarbeid på alle utdanningsnivå 5 nordiske land, 3 baltiske

Detaljer

NHHs internasjonale virksomhet

NHHs internasjonale virksomhet NHHs internasjonale virksomhet Jan I. Haaland 28. mai 2008 Internasjonalisering på NHH noen suksess-faktorer Langsiktig satsing fra midten av 1980-tallet God forankring i ledelsen Vektlagt i NHHs strategi

Detaljer

RETNINGSLINJER FOR SØKERE

RETNINGSLINJER FOR SØKERE UNIVERSITETET I BERGEN SPIRE Strategisk program for internasjonalt forsknings- og undervisningssamarbeid RETNINGSLINJER FOR SØKERE Nøkkeldatoer 2014 Søknadsfrist: Onsdag 30. april 2014 Utvelgelse av prosjekter:

Detaljer

Tiltakspakke for økt og styrket deltakelse i siste del av EUs 7. rammeprogram for forskning

Tiltakspakke for økt og styrket deltakelse i siste del av EUs 7. rammeprogram for forskning Notat Fra: Til: Kunnskapsdepartementet Norges forskningsråd Dato: 02.02.2011 Saksnr.: 201002602- Saksbeh.: Marthe Nordtug Telefon: 22247462 Tiltakspakke for økt og styrket deltakelse i siste del av EUs

Detaljer

Rapportering på indikatorer

Rapportering på indikatorer SAK TIL STYRINGSGRUPPEN Rapportering på indikatorer Saksnummer 29/2017 Avsender Senterleder Møtedato 07.09.2017 Bakgrunn Styringsgruppen stilte seg i sak 17/2017 bak senterets handlingsplan med kommentarer

Detaljer

Internasjonal studentmobilitet og kvalitet i utdanning, forskning og arbeidsliv

Internasjonal studentmobilitet og kvalitet i utdanning, forskning og arbeidsliv Jannecke Wiers-Jenssen i utdanning, forskning og arbeidsliv Tema Rasjonaler for internasjonalisering og studentmobilitet Sammenheng mellom studentmobilitet og utdanningskvalitet Hvordan kan internasjonale

Detaljer

SIU Mobilitetstrender i Norge og Norden. Mobilitetskonferansen 2009 Margrete Søvik

SIU Mobilitetstrender i Norge og Norden. Mobilitetskonferansen 2009 Margrete Søvik SIU Mobilitetstrender i Norge og Norden Mobilitetskonferansen 2009 Margrete Søvik 2 Mobilitetsstatistikk God statistikk på gradsstudenter i utlandet (Lånekassen) Statistikk om utvekslingsstudenter: systematisk

Detaljer

Rapport fra Nasjonalt Fagråd for Samfunnsøkonomi om videre oppfølging av evalueringsrapporten Economic Research in Norway An Evaluation

Rapport fra Nasjonalt Fagråd for Samfunnsøkonomi om videre oppfølging av evalueringsrapporten Economic Research in Norway An Evaluation Rapport fra Nasjonalt Fagråd for Samfunnsøkonomi om videre oppfølging av evalueringsrapporten Economic Research in Norway An Evaluation 1. Bakgrunn Norges Forskningsråd gjennomførte i 2006-2007 en evaluering

Detaljer

Globalt ansvar globalt nærvær. UiOs Handlingsplan for internasjonalisering

Globalt ansvar globalt nærvær. UiOs Handlingsplan for internasjonalisering Globalt ansvar globalt nærvær UiOs Handlingsplan for internasjonalisering 2012-2014 Utsnitt av Bård Breiviks skulptur Fraktaler i det nye informatikkbygget, Ole-Johan Dahls hus, på Blindern. Bård Breivik/Bono.

Detaljer

Høgskolen i Sørøst-Norge. Internasjonalisering

Høgskolen i Sørøst-Norge. Internasjonalisering Høgskolen i Sørøst-Norge Internasjonalisering 2017-2021 A B lnternasjonaliseringsstrategi for HSN lnternasjonalisering skal være en integrert del av alle sider av virksomheten ved HSN. I et globalt perspektiv

Detaljer

U N I V E R S I T E T E T I B E R G E N

U N I V E R S I T E T E T I B E R G E N U N I V E R S I T E T E T I B E R G E N Styre: Styresak: Møtedato: Universitetsstyret 98/17 28.09.2017 Dato: 15.09.2017 Arkivsaksnr: 2015/11293 Utviklingsavtale 2018 - Utkast Henvisning til bakgrunnsdokumenter

Detaljer

DET KONGELIGE KUNNSKAPSDEPARTEMENT

DET KONGELIGE KUNNSKAPSDEPARTEMENT DET KONGELIGE KUNNSKAPSDEPARTEMENT Se adresseliste Deres ref Vår ref Dato 201005682 15.11.2010 Høring av evaluering av Senter for internasjonalisering av høgre utdanning (SIU) Det er gjennomført en evaluering

Detaljer

Saksnotat til Fakultetsstyret ved Det medisinske fakultet. S-SAK Fokusområder og langtidsbudsjett

Saksnotat til Fakultetsstyret ved Det medisinske fakultet. S-SAK Fokusområder og langtidsbudsjett 1 av 5 Det medisinske fakultet Saksnotat til Fakultetsstyret ved Det medisinske fakultet Til: Fakultetsstyret ved DMF Kopi til: LOSAM Fra: Dekan Stig A. Slørdahl S-SAK 05-14 Fokusområder og langtidsbudsjett

Detaljer

Internasjonal seksjon 2015. Utdanningsutvalget HIST desember 2015

Internasjonal seksjon 2015. Utdanningsutvalget HIST desember 2015 Internasjonal seksjon 2015 Utdanningsutvalget HIST desember 2015 Bemanning Sted: Internasjonalt hus Antall ansatte: 19 fordelt på følgende hovedansvarsområder: Programforvaltning Mobilitet Opptak Godkjenning

Detaljer

Satsings- og tiltaksområder fra Strategisk plan og virksomhetsmål fra Departementets Tildelingsbrev

Satsings- og tiltaksområder fra Strategisk plan og virksomhetsmål fra Departementets Tildelingsbrev Satsings- og tiltaksområder fra Strategisk plan og virksomhetsmål fra Departementets Tildelingsbrev Forkortelser Strategisk plan ST Strategisk tiltak TD Tildelingsbrev Kilde Ansvar 2008 2009 2010 2011

Detaljer

Sterkere sammen. Strategi for

Sterkere sammen. Strategi for Sterkere sammen Strategi for 2018 2020 1. januar 2017 fusjonerte Høgskolen i Hedmark og Høgskolen i Lillehammer til Høgskolen i Innlandet (HINN). Sammen blir vi sterkere. Vår første felles strategi (2018

Detaljer

Et grensesprengende universitet

Et grensesprengende universitet Helsams årsplan 2016-2018 Et grensesprengende universitet Mål 1: Universitetet i Oslo skal fremme grensespren gende forskning, utdanning og formidling og være en etterspurt internasjonal samarbeidspartner.

Detaljer

Strategisk plan for Handelshøyskolen i Trondheim 2016-2020 Vedtatt i fakultetsstyret (11.12.2015)

Strategisk plan for Handelshøyskolen i Trondheim 2016-2020 Vedtatt i fakultetsstyret (11.12.2015) Strategisk plan for Handelshøyskolen i Trondheim 2016-2020 Vedtatt i fakultetsstyret (11.12.2015) 1 Visjon Handelshøyskolen i Trondheim skal være en selvstendig, anerkjent handelshøyskole med internasjonal

Detaljer

Føringer i fusjonsplattformen. Møte i gruppe for faglig organisering 18.09

Føringer i fusjonsplattformen. Møte i gruppe for faglig organisering 18.09 Føringer i fusjonsplattformen Møte i gruppe for faglig organisering 18.09 Høy kvalitet Våre studenter skal oppleve undervisning, læring og læringsmiljø med høy kvalitet og høye kvalitetskrav. Utdanningene

Detaljer

Høringssvar Rapport om finansering av universiteter og høyskoler

Høringssvar Rapport om finansering av universiteter og høyskoler Vår dato Vår referanse Fagavdelingen 09.02.15 201500120-2 Din dato Din referanse 08.01.15 15/162 Kunnskapsdepartementet postmottak@kd.dep.no. Høringssvar Rapport om finansering av universiteter og høyskoler

Detaljer

Bestillingsbrev til fondsstyret for Regionalt forskningsfond Agder fra januar 2016

Bestillingsbrev til fondsstyret for Regionalt forskningsfond Agder fra januar 2016 Bestillingsbrev til fondsstyret for Regionalt forskningsfond Agder fra januar 2016 1. Bakgrunn for regionale forskningsfond Regionale forskningsfond skal styrke forskning for regional innovasjon og utvikling

Detaljer

SIU Tiltak for å styrke samarbeidet mellom utdanning og arbeidsliv Trondheim, 6. mars Avdelingsdirektør Vidar Pedersen

SIU Tiltak for å styrke samarbeidet mellom utdanning og arbeidsliv Trondheim, 6. mars Avdelingsdirektør Vidar Pedersen SIU Tiltak for å styrke samarbeidet mellom utdanning og arbeidsliv Trondheim, 6. mars 2014 Avdelingsdirektør Vidar Pedersen 2 Oversikt Bakteppet Praksismobilitet Nordplus Horisontal Kunnskapsallianser

Detaljer

Høring Rapport om finansiering av universiteter og høyskoler

Høring Rapport om finansiering av universiteter og høyskoler Kunnskapsdepartementet Postboks 8119 Dep 0032 Oslo Oslo, 09.02.2015 Vår ref. Deres ref. 55941/HS04 15/162 Høring Rapport om finansiering av universiteter og høyskoler Arbeidsgiverforeningen Spekter ønsker

Detaljer

Budsjettforslag 2015. Berit Katrine Aasbø - Tilstand av natur - flyte, stige, sveve. Substans 2013, Masterutstillingen i design.

Budsjettforslag 2015. Berit Katrine Aasbø - Tilstand av natur - flyte, stige, sveve. Substans 2013, Masterutstillingen i design. Budsjettforslag 2015 Berit Katrine Aasbø - Tilstand av natur - flyte, stige, sveve. Substans 2013, Masterutstillingen i design. INNHOLDSFORTEGNELSE 1. Innledning... 2 2. Nytt bygg og brukerutstyr... 2

Detaljer

SIU EØS-stipendfond for høyere utdanning: muligheter og praktisk bruk. Rådgiver Ieva Serapinaite Bergen, 27.11.2012

SIU EØS-stipendfond for høyere utdanning: muligheter og praktisk bruk. Rådgiver Ieva Serapinaite Bergen, 27.11.2012 SIU EØS-stipendfond for høyere utdanning: muligheter og praktisk bruk Rådgiver Ieva Serapinaite Bergen, 27.11.2012 1 EØS-midler EFTA-land (Norge, Island og Liechtenstein) vil bidra med 988.5 millioner

Detaljer

IMKS STRATEGISKE TILTAK

IMKS STRATEGISKE TILTAK Institutt for medier og kommunikasjon Det humanistiske fakultet IMKS STRATEGISKE TILTAK 2013-2015 VEDTATT AV INSTITUTTSTYRET 12.3.2013 ET GRENSESPRENGENDE UNIVERSITET UiO2020: Universitetet i Oslo skal

Detaljer

Programrapport 2018 FORSKSKOLE

Programrapport 2018 FORSKSKOLE Programrapport 2018 FORSKSKOLE Sammendrag Det er ikke utarbeidet en programplan for denne aktiviteten. Ordningen ble evaluert i 2018. Tidligere midtveisevalueringer har vist at forskerskolene bidrar til

Detaljer

AVTALE. mellom DET KONGELIGE NORSKE UTENRIKSDEPARTEMENT SENTER FOR INTERNASJONALISERING AV HØYERE UTDANNING. vedrørende

AVTALE. mellom DET KONGELIGE NORSKE UTENRIKSDEPARTEMENT SENTER FOR INTERNASJONALISERING AV HØYERE UTDANNING. vedrørende ^^TT AT-T 19 SEPT 2997 AVTALE mellom DET KONGELIGE NORSKE UTENRIKSDEPARTEMENT og SENTER FOR INTERNASJONALISERING AV HØYERE UTDANNING vedrørende PROGRAM FOR UNIVERSITETS- OG HØGSKOLESAMARBEID MED LAND I

Detaljer

Årsplan 2010 Juridisk fakultet

Årsplan 2010 Juridisk fakultet Årsplan 2010 Juridisk fakultet Sammendrag Årsplanen for 2010 bygger på UiOs årsplan for 2010 og fakultetets hovedprioriteringer for 2010. Hvert kapittel innledes med UiOs hovedmål og fakultetets overordnede

Detaljer

ETTERUTDANNING FOR LÆRERE FAGLIG OPPDATERING I EUROPA

ETTERUTDANNING FOR LÆRERE FAGLIG OPPDATERING I EUROPA ETTERUTDANNING FOR LÆRERE FAGLIG OPPDATERING I EUROPA Etterutdanningstilbud i Europa SIU forvalter flere programmer rettet mot deg som arbeider i skolen. I dette heftet presenterer vi kort SIUs samlede

Detaljer

Rapportering på indikatorer

Rapportering på indikatorer SAK TIL STYRINGSGRUPPEN Rapportering på indikatorer Saksnummer 22-2019 Avsender Senterleder Møtedato 12.06.2019 Bakgrunn Styringsgruppen stilte seg i sak 17-2017 bak senterets gjeldende handlingsplan.

Detaljer

Universitetet i Oslo Universitetsdirektøren

Universitetet i Oslo Universitetsdirektøren Universitetet i Oslo Universitetsdirektøren Til Fra Universitetsstyret Universitetsdirektøren Sakstype: Diskusjonssak Møtesaksnr.: D-sak 1 Møtenr.: 8/2015 Møtedato: 8. desember 2015 Notatdato: 23. november

Detaljer

Erasmus+ Lucrezia Gorini, lucrezia.gorini@hihm.no Hamar, 20.01.2016 rådgiver internasjonalisering, HA

Erasmus+ Lucrezia Gorini, lucrezia.gorini@hihm.no Hamar, 20.01.2016 rådgiver internasjonalisering, HA Erasmus+ Lucrezia Gorini, lucrezia.gorini@hihm.no Hamar, 20.01.2016 rådgiver internasjonalisering, HA Erasmus+ EuRopean Community Action Scheme for the Mobility of University Students Kilde: EACEA Erasmus+

Detaljer

Høgskolen i Telemark Erfaring med kapasitetsbyggingsprosjekter SIUs Erasmus-seminar 9.-10 november 2015

Høgskolen i Telemark Erfaring med kapasitetsbyggingsprosjekter SIUs Erasmus-seminar 9.-10 november 2015 Høgskolen i Telemark Erfaring med kapasitetsbyggingsprosjekter SIUs Erasmus-seminar 9.-10 november 2015 Rauland Høgskolen i Telemark - noen tall: ca. 7000 studenter 4 fakulteter 4 studiesteder 650 ansatte

Detaljer

ERASMUS FOR NYBEGYNNERE. Erasmusseminaret 2012 Bergen, 26.11.2012 Kari Omdahl

ERASMUS FOR NYBEGYNNERE. Erasmusseminaret 2012 Bergen, 26.11.2012 Kari Omdahl 1 ERASMUS FOR NYBEGYNNERE Erasmusseminaret 2012 Bergen, 26.11.2012 Kari Omdahl PROGRAM FOR LIVSLANG LÆRING (LLP) 2007-2013 Europakommisjonens utdanningsprogram: Comenius grunn- og videregående opplæring

Detaljer