MØTEINNKALLING. I forkant av kommunestyremøtet vil det bli matservering (juleavslutning) for kommunestyrets medlemmer i kantina på Kommunehuset

Transkript

1 MØTEINNKALLING Utvalg: KOMMUNESTYRET Møtested: Kommunestyresalen, Kommunehuset Møtedato: Tid: 19:00 Eventuelt forfall meldes til tlf (Ikke Helge Skjeggerud) Varamedlemmer møter etter nærmere avtale. I forkant av kommunestyremøtet vil det bli matservering (juleavslutning) for kommunestyrets medlemmer i kantina på Kommunehuset Saksliste 94/14 GODKJENNING AV PROTOKOLL FRA /14 ENDRING AV VEDTEKTER FOR KOMMUNALE BARNEHAGER I KRØDSHERAD /14 LYSSETTING AV "DEN GAMLE MESTER" /14 KOMMUNAL PLAN FOR IDRETT OG FYSISK AKTIVITET - RULLERING /14 FORSKRIFT ETTER KONSESJONSLOVEN (NEDSATT KONSESJONSGRENSE) /14 HØRING - OPPHEVING AV KONSESJONSLOVEN OG BOPLIKT /14 MØTEKALENDER /14 INNFØRING AV VANNMÅLER /14 BUDSJETT REGULERINGER/JUSTERINGER /14 INVESTERINGSPROSJEKTER - OVERFØRINGER TIL 2015 BUDSJETT OG OPPDEKKING /14 BETALINGSSATSER - BARNEHAGE /14 GEBYR FOR FYRVERKERI OG FEIERTJENESTER /14 VANN OG AVLØP - GEBYRREGULATIV /14 RENOVASJONSGEBYR Selvkost /14 BUDSJETT ØKONOMIPLAN /14 ORDFØRER ORIENTER OM AKTUELLE SAKER /14 EVENTUELT Noresund,

2 Olav Skinnes ordfører 2

3 94/14 GODKJENNING AV PROTOKOLL FRA Saksbehandler: Helge Skjeggerud Arkiv: 033 Arkivsaksnr.: 14/1044 Saksnr.: Utvalg Møtedato 94/14 KOMMUNESTYRET Vedlegg: Ingen Saksopplysninger: Ingen merknader til utsendt protokoll. Innstilling: Ut fra ovenstående vil rådmannen anbefale kommunestyret å fatte slikt vedtak: Protokoll fra møtet godkjennes. 3

4 95/14 ENDRING AV VEDTEKTER FOR KOMMUNALE BARNEHAGER I KRØDSHERAD Saksbehandler: Geir Waaler Arkiv: A10 &00 Arkivsaksnr.: 12/161 Saksnr.: Utvalg Møtedato 132/14 FORMANNSKAPET /14 KOMMUNESTYRET Vedlegg: Ingen Saksopplysninger: Barnehagelovens 18 fastslår: Bemanningen må være tilstrekkelig til at personalet kan drive en tilfredsstillende pedagogisk virksomhet. Med hjemmel i Barnehagelovens 18 har Barne- og familiedepartementet med virkning fra fastsatt forskrift om den pedagogiske bemanningen i barnehager: Det skal være minimum en pedagogisk leder per barn når barna er over tre år, og en pedagogisk leder per 7 9 barn når barna er under tre år og barnas daglige oppholdstid er over seks timer. I barnehager der barna har kortere oppholdstid per dag, kan barnetallet økes noe per pedagogisk leder. Styrers tid til administrasjon og ledelse kommer i tillegg til normen for pedagogisk bemanning. Gjeldende vedtekter for kommunale barnehager i Krødsherad: Krødsherad kommunestyre har siste gang behandlet vedtektene for de kommunale barnehager. Vedtektenes punkt 4 om bemanning fikk etter dette følgende ordlyd: Barnehagens bemanning skal være tilstrekkelig til at personalet kan drive en forsvarlig og god pedagogisk virksomhet. Den totale grunnbemanningen beregnes ut i fra barnehagen som helhet. En ansatt kan ha ansvaret for inntil tre barn under tre år. En ansatt kan ha ansvaret for inntil seks barn over tre år. Barn defineres som treåringer fra 1. januar/1.juli etter at de har fylt tre år. Bemanning ut over grunnbemanningen kan vurderes ved store og særlig krevende barnegrupper. Styrer er faglig, pedagogisk og administrativ leder av virksomheten i samsvar med barnehagelovens 17. Styrer er også personalleder i barnehagen. Avdelingene ledes av pedagogiske ledere med kompetanse i samsvar med barnehagelovens 18. Personalet har taushetsplikt, og ansatte må legge fram tilfredsstillende politiattest. 4

5 Barnehagelovens 7 stiller følgende krav til hva vedtekene skal inneholde: Barnehageeieren skal fastsette barnehagens vedtekter. Vedtektene skal gi opplysninger som er av betydning for foreldrenes/de foresattess forhold til barnehagen, herunder a) Eierforhold b) Formål c) Opptakskriterier d) Antall medlemmer i samarbeidsutvalg e) Barnehagens åpningstid Det er således ikke noe eksplisitt krav til at vedtektene skal inneholde noen norm for bemanning ut over det som er fastsatt i lov og forskrift. På denne bakgrunn vil rådmannen foreslå at punkt 4 i vedtektene for de kommunale barnehagene endres slik at det ikke angis noen norm for barnehagens øvrige bemanning ut over det som er regulert i lov og forskrift. Punktet vil da få slik ordlyd: Barnehagens grunnbemanning skal være tilstrekkelig til at personalet kan drive en forsvarlig og god virksomhet i tråd med barnehagens formål. Den pedagogiske bemanningen skal være i samsvar med 1 i Forskrift om pedagogisk bemanning. Bemanning ut over grunnbemanningen kan vurderes ved store og særlig krevende barnegrupper. Styrer er faglig, pedagogisk og administrativ leder av virksomheten i samsvar med barnehagelovens 17. Styrer er også personalleder i barnehagen. Avdelingene ledes av pedagogiske ledere med kompetanse i samsvar med barnehagelovens 18. Personalet har taushetsplikt, og ansatte må legge fram tilfredsstillende politiattest. Saken har vært drøftet med tillitsvalgte fra arbeidstakerorganisasjonene i møte Organisasjonene tilkjennegir følgende syn i saken: En slik endring av vedtektene vil i praksis bety en reduksjon av bemanningen i forhold til dagens nivå. Dette vil fort berøre både sikkerhet, samt omfang og kvalitet på arbeid og aktiviteter i barnehagen, og er således ikke ønskelig. Om voksentettheten reduseres må det følges av redusert åpningstid. Saken er også oversendt Samarbeidsutvalgene ved de to kommunale barnehagene. Eventuelle uttalelser fra disse vil foreligge til kommunestyrets behandling Barnehagenes åpningstid er 10 timer pr. dag. Rådmannen har vurdert innspillet fra organisasjonene om å redusere denne, men kommet til at det ikke er ønskelig. Dette punktet i vedtektene foreslås derfor ikke endret. Rådmannen anbefaler at man ikke vedtektsfester krav til bemanning utover det som følger av lov og forskrift. Det er viktig å opprettholde den fleksibilitet som man har lokalt til å fastsette bemanning og inntak. Grunnbemanningen må uansett være tiltrekkelig til at man kan drive en 5

6 forsvarlig og god virksomhet. Det er kommunestyret som gjennom sine budsjettvedtak fastsetter rammer for driften i skoler og barnehager. Innstilling: Ut fra ovenstående vil rådmannen anbefale formannskapet å fatte slikt vedtak: I henhold til ovenstående vil rådmannen be formannskapet gi slik innstilling til kommunestyret: Punkt 4 om bemanning i Vedtekter for kommunale barnehager i Krødsherad endres til: Barnehagens grunnbemanning skal være tilstrekkelig til at personalet kan drive en forsvarlig og god virksomhet i tråd med barnehagens formål. Den pedagogiske bemanningen skal være i samsvar med 1 i Forskrift om pedagogisk bemanning. Bemanning ut over grunnbemanningen kan vurderes ved store og særlig krevende barnegrupper. Styrer er faglig, pedagogisk og administrativ leder av virksomheten i samsvar med barnehagelovens 17. Styrer er også personalleder i barnehagen. Avdelingene ledes av pedagogiske ledere med kompetanse i samsvar med barnehagelovens 18. Personalet har taushetsplikt, og ansatte må legge fram tilfredsstillende politiattest. Behandling/vedtak i FORMANNSKAPET den sak 132/14 Behandling: Gustav Kalager (AP) foreslo følgende endring: Det skal stå skal i stedet for kan i andre avsnitt Innstillingen med endring enstemmig vedtatt. Vedtak: Formannskapet (Skinnes, Kristensen, Sæta, Dybendal og Kalager) innstiller: Rådmannens innstilling tiltres. 6

7 96/14 LYSSETTING AV "DEN GAMLE MESTER" Saksbehandler: Inger Merete Bjerkerud Arkiv: D37 Arkivsaksnr.: 14/437 Saksnr.: Utvalg Møtedato 121/14 FORMANNSKAPET /14 KOMMUNESTYRET Vedlegg: Ingen Saksopplysninger: Den gamle mester er i dag «prøve» lyssatt med ett lyspunkt. Dette gir ikke et ønsket uttrykk. Administrasjonen har forespurt kulturminnemyndighet (fylkeskommunen), fylkesmannen og Opplysningsvesenets fond (grunneier) om tillatelse til å lyssette eika med 3 lyspunkt plassert på bakken rundt treets stamme. Myndighetene har vært positive til tiltaket, på visse vilkår. Uttalelse/vilkår fra Fylkeskommunen: «Tiltaksområdet med graving for ledninger kan komme i konflikt med et kjent automatisk fredet kulturminne, id et gravfelt, som består av to gravhauger, liggende syd for "Den gamle mester" på eiendom Bjertnes, gnr 187 bnr 2. Vi anbefaler at dersom tiltaket skal gjennomføres, må planlagt graving skje utenfor gravfeltet og dets sikringssone. Dersom tiltaket ikke kan gjennomføres med graving utenfor, må det søkes om dispensasjon fra kulturminneloven, jf. 8, første ledd. Riksantikvaren er rette myndighet til å fatte vedtak. Når uttalelse foreligger fra Fylkesmannen, kan det fra arkeologisk side bli aktuelt å stille krav til arkeologisk overvåkning ved graving av ledningstraseen, samt at det stilles krav til hvilken gravemetode som er aktuell og hvilke redskap som blir benyttet.» Uttalelse/vilkår fra Fylkesmannen: «Fylkesmannen i Buskerud gir Krødsherad kommune tillatelse til å sette ut tre lyspunkt rundt eika «Den gamle mester». Tillatelsen er gitt med hjemmel i lov av 19. juni 2009 om forvaltning av naturens mangfold (naturmangfoldloven) 48. Vilkår for tillatelsen: - Graving skal skje manuelt der det er fare for å skade treets røtter. - Det skal være en lysregulering som gjør at lyset slås av når det ikke er nødvendig.» Uttalelse/vilkår fra Opplysningsvesenets fond (OVF): OVF ble forespurt om mulighet for å ta strøm fra låven på prestegården og at kommunen etablerte separat strømmåler for kommunens tiltak. OVF kunne tillate tilkobling på følgende vilkår: 7

8 - «Kommunen må opprette et eget abonnement med egen strømmåler som ikke har tilknytning til prestegårdens øvrige strømnett. - Strømmåleren kan ikke settes opp innendørs, og ønskes primært satt opp separat fra bygningen, gjerne i nærheten av treet. Strømmåleren må også plasseres slik at den ikke er til hinder for transport/drift på gården. - Graving av trasé for kabel må avklares med grunneier, i tillegg til andre relevante myndigheter. Fra grunneiers side må kabel legges utenom dyrket jord for å unngå risiko ved fremtidig drenering mm. Kabel legges med markeringsbånd i bakken. - Fondet forbeholder seg en oppsigelsesadgang. - Ved en evt. oppsigelse har kommunen ryddeplikt. - Kommunen har plikt til å flytte hele anlegget dersom det kommer i konflikt med driften på prestegården. - Kommunen har selv ansvar for å innhente nødvendige tillatelser i forbindelse med tiltaket. Dersom disse vilkårene er akseptable for kommunen, vil vi sende over en kontrakt for signering. I forbindelse med dette påløper det et standard administrasjonsvederlag på kr 8 750,- som må være betalt før tiltaket kan igangsettes.» Administrasjonen har vært i kontakt med Krødsherad E-verk og funnet annet egnet sted for uttak av strøm, slik at det ikke er nødvendig å etablere anlegg i tilknytning til låven på prestegården. Dette er formidlet til OVF, og OVF opprettholder kravet om en kontrakt av hensyn til forvaltning av eiendommen. Administrasjonen har innhentet pris på lyssettingen. Telenors gravemeldingstjeneste er også kontaktet om evt behov for kabelpåvisning for deres nett i området. Tiltaket er beregnet å ha en kostnad på ca kr ,- eks mva. Tiltaket kan gjennomføres våren Årlig energikostnad anses som begrenset. Finansiering av tiltaket er innarbeidet i forslag til budsjett 2015 men en står fritt politisk til eventuell annen prioritering. Innstilling: I henhold til ovenstående vil rådmannen be formannskapet gi slik innstilling til kommunestyret: «Den gamle mester» lyssettes med 3 lyspunkt på bakkenivå ihht til tillatelser og vilkår som er gitt av Fylkeskommunen, Fylkesmannen og Opplysningsvesenets fond. Det bevilges kr ,- eks mva til gjennomføring av tiltaket. Tiltaket innarbeides i budsjett Årlige kostnader til strøm belastes driftsbudsjettet i sektor TNM. 8

9 Behandling/vedtak i FORMANNSKAPET den sak 121/14 Behandling: Innstillingen enstemmig vedtatt. Vedtak: Formannskapet (Skinnes, Kristensen, Sæta, Dybendal og Kalager) innstiller: Rådmannens innstilling tiltres. 9

10 97/14 KOMMUNAL PLAN FOR IDRETT OG FYSISK AKTIVITET - RULLERING 2014 Saksbehandler: Geir Waaler Arkiv: D11 Arkivsaksnr.: 14/844 Saksnr.: Utvalg Møtedato 133/14 FORMANNSKAPET /14 KOMMUNESTYRET Vedlegg: Ingen Saksopplysninger: Krødsherad kommunestyre vedtok i sak 86/13 Kommunedelplan for idrett og fysisk aktivitet I plandokumentet framgår i: Kapittel 10: Prioritert handlingsprogram for utbygging av idretts- og friluftsanlegg Kapittel 11: Uprioritert liste over langsiktige behov for anlegg. Departementets veileder gir følgende føringer: Planens fireårige prioriterte handlingsprogram skal rulleres eller tas opp til behandling hvert år. Med rullering menes mindre vesentlige endringer av handlingsprogrammet. Så lenge rullering kunmedfører endringer på prioriteringslisten av allerede oppsatte anlegg kan den politiske behandlingen delegeres til et underutvalg. Anlegg fra den langsiktige uprioriterte listen kan om nødvendig føres over til handlingsprogrammet ved den årlige rulleringen. Den prioriterte handlingsplanen danner grunnlag for kommunens søknad om spillemidler for det påfølgende kalenderår. Søknadsfrist på spillemidler er 15. januar. Prioritert handlingsprogram for perioden ble i K-sak 86/13 vedtatt slik: Prioritet Anlegg Søker Totalkostnad Søknadssum 1 O kart Norefjell Sør Modum O kr kr (fornyet søknad) lag 2 Rehabilitering svømmehall Krødsherad kommune Noresund 3 Rehabilitering Krødsherad kr kr lysløype Noresund 4 Rehabilitering av Krøderen idrettsplass. Idrettslag Krødsherad kommune O kart Norefjell Sør (1. prioritet) mottok spillemidler i 2014, og er således ute av lista. 10

11 Uprioritert liste over langsiktige anleggsbehov inneholder følgende tiltak: Rehabilitering av friidrettsbane Noresund. Oppgradering til fast dekke. Utvidelse av lysløypa på Krøderen Rulleskiløype på Krøderen Hinderløype Noresund Kunstgressbane Noresund stadion Langrennsanlegg til trening og konkurranser på Norefjell Rehabilitering Krødsheradhallen Opparbeiding av stier og løyper nevnt i kommunedelplan for sti- og løyper på Norefjell Opparbeiding, merking og tilrettelegging av stier og løyper i hele bygda. Revidering av kart Kløftefoss (gropterreng) Nytt O-kart Vestre Snarum Korsbøen Glesnemoen Revidering av O-kart Kløftefoss Hinderløype Krøderen Krødsherad Idrettslag har i løpet av sommeren 2014 etablert Hinderløype på Krøderen. Anlegget er ferdigstilt, og er del av skileikområdet nord for Krødsheradhallen. Totalkostnaden for etableringen har vært kroner. Det kan søkes om spillemidler til 50 % av denne summen. Øvrig finansiering ivaretas av Krødsherad Idrettslag. Dette er således et anlegg som ikke ber om kommunal medfinansiering, kun at tiltaket «løftes opp» fra den uprioriterte lista til prioritert handlingsprogram. Dermed kan søknad om spillemidler fremmes. Rådmannen vil anbefale at Hinderløype på Krøderen ved rullering føres opp med 2. prioritet på Krødsherad kommunes handlingsprogram for utbygging av idretts- og friluftsanlegg. Det har i løpet av 2014 blitt gjort en tilstandsvurdering av svømmehallen på Noresund. Rapporten konkluderer med at «bygget bærer preg av elde og manglende vedlikehold. De aller fleste bygningsdeler er modne for utskifting. Bygget er varmetekninsk foreldet og fuktteknisk i dårlig stand. Å rehabilitere en gammel bygningsmasse som denne typen opp til Tek10, vil koste i størrelsesorden hva det vil koste å bygge nytt.» Ny svømmehall på samme størrelse som dagens er estimert til 35 millioner kroner. Det er i samme rapport angitt et minimum av påkrevde tiltak for å kunne ta ibruk anlegget igjen, samt kostnader knyttet til dette. Disse tiltakene er å betrakte som helt nødvendige strakstiltak, og er estimert til ca. 5 millioner kroner. Spillemiddelfinansiering vil kunne utgjøre 1/3 av kostnadene; altså ca. 1,67 millioner kroner. Den øvrige finansiering vil Krødsherad kommune som anleggseier måtte dekke. Forpliktende vedtak om slik egenfinansiering skal følge søknad om spillemidler. En rehabilitering av et slikt anlegg skal også forhåndsgodkjennes av Kulturdepartementet. Det er så langt ikke gjort. Rådmannen vil anbefale at det ikke søkes om spillemidler til rehabilitering av svømmehallen på Noresund i Hovedbegrunnelsene er: Det er ikke funnet plass til egenfinansiering til dette tiltaket (Minimum 3,3 millioner kroner) i rådmannens budsjettforslag for Det er ønskelig å avvente en avgjørelse i saken om framtidig skolestruktur i Krødsherad før et slikt tiltak iverksettes. 11

12 Det er ikke varslet om søknader i 2015 for anleggene med 3. og 4. prioritet. Innstilling: I henhold til ovenstående vil rådmannen be formannskapet gi slik innstilling til kommunestyret: Ved rullering av Krødsherads Kommunedelplan for idrett og fysisik aktivitet vedtas følgende prioriteringsliste for søknader om spillemidler for Prioritet Anlegg Søker Totalkostnad Søknadssum 1 Rehabilitering svømmehall Noresund 2 Hinderløype på Krøderen 3 Rehabilitering lysløype Noresund 4 Rehabilitering av Krøderen idrettsplass. Krødsherad kommune Krødsherad Idrettslag Krødsherad Idrettslag Krødsherad kommune kr kr kr kr For 2015 sendes fra Krødsherad kommune søknad om spillemidler til Hinderløype på Krøderen. Behandling/vedtak i FORMANNSKAPET den sak 133/14 Behandling: Innstillingen enstemmig vedtatt. Vedtak: Formannskapet (Skinnes, Kristensen, Sæta, Dybendal og Kalager) innstiller: Rådmannens innstilling tiltres. 12

13 98/14 FORSKRIFT ETTER KONSESJONSLOVEN (NEDSATT KONSESJONSGRENSE) Saksbehandler: Erik Bjøre Arkiv: V04 Arkivsaksnr.: 14/917 Saksnr.: Utvalg Møtedato 107/14 FORMANNSKAPET /14 KOMMUNESTYRET Saksopplysninger: Det vises til orientering vedrørende konsesjonsgrense og boplikt i kommunestyret Ordfører har i forlengelse av dette bedt rådmannen legge frem sak til politisk behandling i forhold til om en skal utrede nedsatt konsesjonsgrense i kommunen. Krødsherad kommune har i dag en ordning med nedsatt konsesjonsgrense, populært kalt «null-konsesjon». Vår forskrift er litt spesiell siden den er den eneste i Norge som er hjemlet i konsesjonsloven av 1974 (LOV ). Kommunens gjeldende forskrift medfører at alle som kjøper leilighet, hytte eller bolig i kommunen må søke om konsesjon uavhengig av om det er boplikt på eiendommen eller ikke. I 2004 kom det en ny konsesjonslov og det er her de andre kommunene i Norge har hjemlet sine forskrifter om nedsatt konsesjonsgrense. Boplikten er ikke personlig og kan oppfylles ved utleie. Boplikten er ikke tidsavgrenset og gjelder i eiers eietid. Unntaket fra denne boplikten er overdragelser innen nær familie, hvor overdragelse kan skje uten at ny eier forplikter seg til å bruke eiendommen som helårsbolig. Om man velger å opprettholde nedsatt konsesjonsgrense bør man vurdere å oppgradere forskriften slik at den er hjemlet i konsesjonsloven av En prosesses knyttet til å utrede og eventuelt å oppheve nedsatt konsesjonsgrense vil inneholde følgende aktiviteter: Administrasjonen legger fram en sak med vurdering av nedsatt konsesjongrense for Kommunestyret. Kommunestyret vurderer om det skal legges ut på høring en forskrift som opphever forskrift om nedsatt konsesjonsgrense. Hvis ja: Høring på forskrift som opphever forskrift om nedsatt konsesjonsgrense. Administrasjonen vurderer innspill i høringen og legger fram ny sak for kommunestyret. Kommunestyret vedtar eventuelt å oppheve nullkonsesjon. Hvis ja: Saken sendes over til Landbruksdirektoratet Landbruksdirektoratet stadfester en forskrift om opphevelse av nedsatt konsesjonsgrense med dato for ikrafttredelse, og kunngjør denne. 13

14 Dersom administrasjonen skal utrede nedsatt konsesjonsgrense må kommunestyret gjøre et vedtak om det. Saken legges frem uten innstilling. Behandling/vedtak i FORMANNSKAPET den sak 107/14 Behandling: Per Kristensen (H) foreslo følgende: Administrasjonen får i oppgave å legge fram en sak med vurdering av nedsatt konsesjonsgrense for kommunestyret. Gustav Kalager (AP) foreslo følgende: Saken stilles i bero påvente av resultat på igangsatt nasjonal høring og politisk prosess om oppheving av Konsesjonsloven Ved avstemming oppnådde Kristensens forslag 3 stemmer, mens 2 stemmer ble avgitt for Kalagers forslag. Vedtak: Administrasjonen får i oppgave å legge fram en sak med vurdering av nedsatt konsesjonsgrense for kommunestyret. 14

15 99/14 HØRING - OPPHEVING AV KONSESJONSLOVEN OG BOPLIKT Saksbehandler: Erik Bjøre Arkiv: V04 &18 Arkivsaksnr.: 14/983 Saksnr.: Utvalg Møtedato 118/14 FORMANNSKAPET /14 KOMMUNESTYRET Vedlegg: Ingen Saksopplysninger: Landbruks- og matdepartementet (LMD) har i brev av , sendt på høring et forslag om å oppheve lov av 28. november 2003 nr. 98 om konsesjon ved erverv av fast eiendom (konsesjonsloven) mv, samt å oppheve enkelte bestemmelser i lov 28. juni 1974 nr. 58 om odelsretten og åsetesretten (odelsloven), som omhandler boplikt. Forslaget innebærer, forutsatt det blir vedtatt i Stortinget, at erverv av fast eiendom ikke lenger vil være betinget av tillatelse (konsesjon) fra det offentlige. Forslaget innebærer videre at det ikke vil være boplikt ved erverv av landbrukseiendom. I dag har konsesjonsloven bl.a. til formål å føre kontroll med omsetning av landbrukseiendommer slik at dette foregår i tråd med samfunnsinteressene, jfr. konsesjonslovens 1. Alle som i dag vil kjøpe landbrukseiendom må søke det offentlige om konsesjon for ervervet. Unntak fra dette er om ervervet skjer fra noen med odel eller i nær familie, eller at eiendommen er bebygd og har et totalareal ikke over 100 dekar og heller ikke mer enn 25 dekar dyrka/overflatedyrka mark. Videre innebærer LMD sitt forslag at boplikten oppheves, dette betyr både den lovbestemte boplikten som inntreffer når en har ervervet konsesjonspliktig landbrukseiendom fra nær familie, samt den boplikten som oppstår når det er satt som vilkår under en konsesjonsbehandling. LMD sitt forslag berører forskrift om nedsatt konsesjonsgrense slik vi har i Krødsherad (nullgrense). Hjemmelen for å innføre slik forskrift ligger i konsesjonsloven og fjernes konsesjonsloven så faller også forskrift om nedsatt konsesjonsgrense bort. LMD foreslår at konsesjonsplikten og boplikten oppheves i sin helhet, uten å bli erstattet av annet regelverk. Opphevingen av konsesjonsloven innebærer også at reglene om boplikt i odelsloven oppheves, da disse reglene må sees i sammenheng. Dette fordi LMD ikke kan se at noen av de hensyn som loven skal ivareta er tilstrekkelig tungtveiende til å opprettholde den kontrollen med omsetning av landbrukseiendommer som konsesjonsloven innebærer. Forslaget vil etter LMD sitt syn bidra til en forenkling, deregulering samt styrke den private eiendomsretten. Regjeringen har i Sundvolden-platformen lagt opp til vesentlige endringer når det gjelder fast eiendom. Den enkelte bonde skal gis større råderett over egen eiendom, samtidig som de har 15

16 et mål om å forenkle og redusere byråkratiet. Målet med forenklinga er bl.a. at bonden skal få større selvråderett over egen eiendom og bedre pris ved salg. Det skal bli enklere å få kjøpt tilleggsjord og gi en større omsetning av eiendommer. Investeringsmulighetene og rekrutteringen til næringa skal øke. Til sammen skal dette gi bedre muligheter for effektiv og rasjonell drift. Regjeringen har også satt som mål at matproduksjonen skal økes med 20 % fram mot 2030 og at det er viktig å verne om produksjonsarealene. Det skal derfor utarbeides en nasjonal jordvernsstrategi. I tillegg til forslaget om å fjerne konsesjonsloven og boplikten har de hatt ute en høring om å fjerne prisreguleringen i konsesjonslova. De har hatt ute høring om å endre forskrift om produksjonstilskudd og avløsertilskudd i jordbruket, forskrift om tilskudd til avløsing ved sjukdom og fødsel mv, forskrift om regulering av svine- og fjørfeproduksjon, forskrift om investeringer og bedriftsutvikling i landbruket ligger også ute til høring. Det er med dette foreslått mange og store endringer i landbruket på kort tid. Vurderinger: Konsesjonsloven er begrunnet ut fra at enkelte erverv kan være i strid med samfunnets behov for utnyttelse av eiendom. Det finnes imidlertid en rekke unntak fra konsesjonsplikten. Målet med å innføre denne loven i 1909 var å bidra til et nasjonalt eierskap av naturressursene, som skulle komme framtidige generasjoner til gode. Boplikten har, sammen med konsesjonsplikten, vært en av grunnpilarene for å sikre bosetting ute i distriktene. Lovverket har også lagt et hinder for at eiendommene kjøpes av personer som kun ønsker å bruke dem som feriested, og dermed å bli stående tomme store deler av året. Loven har til formål å regulere og kontrollere omsetningen av fast eiendom for å oppnå et effektivt vern om landbrukets produksjonsarealer og gi slike eier- og bruksforhold som er mest gagnlige for samfunnet, bl.a. for å tilgodese: 1. framtidige generasjoners behov. 2. landbruksnæringen. 3. behovet for utbyggingsgrunn. 4. hensynet til miljøet, allmenne naturverninteresser og friluftsinteresser. 5. hensynet til bosettingen. Konsesjonslovens 9 gjelder avgjørelse av søknad om konsesjon for erverv av landbrukseiendom og gjengis i sin helhet: 9 (særlige forhold for landbrukseiendommer) Ved avgjørelsen av søknad om konsesjon for erverv av eiendom som skal nyttes til landbruksformål skal det legges særlig vekt på: 1. om den avtalte prisen tilgodeser en samfunnsmessig forsvarlig prisutvikling, 2. om erververs formål vil ivareta hensynet til bosettingen i området, 3. om ervervet innebærer en driftsmessig god løsning, 16

17 4. om erververen anses skikket til å drive eiendommen, 5. om ervervet ivaretar hensynet til helhetlig ressursforvaltning og kulturlandskapet. Konsesjon skal i alminnelighet ikke gis dersom det ved ervervet oppstår sameie i eiendommen, eller antallet sameiere økes. Det kan gis konsesjon til selskaper med begrenset ansvar. Det skal legges vekt på hensynet til dem som har yrket sitt i landbruket. Første ledd nr. 1 og 4 gjelder ikke sak der nær slekt eller odelsberettiget søker konsesjon fordi de ikke skal oppfylle boplikten etter 5 annet ledd. I slik sak skal det i tillegg til første ledd nr. 2, 3 og 5 blant annet legges vekt på eiendommens størrelse, avkastningsevne og husforhold. Søkerens tilknytning til eiendommen og søkerens livssituasjon kan tillegges vekt som et korrigerende moment. Ved å fjerne konsesjonsloven vil priskontrollen bli avviklet, jfr. 9 pkt. 1. Ønsket er at dette skal bidra til at flere eiendommer kommer på salg, og at selger skal få mer for eiendommen sin. Utfordringen er om dette vil ivareta rekrutteringen i landbruket og de som har yrket sitt i næringa. Verdien på landbrukseiendommer skal med dagens lovgivning gjenspeile produksjonspotensialet på jord og skog og nedskreven gjenanskaffelsesverdi på bygningene (byggekostnader alder og slitasje). Fjerning av priskontrollen vil trolig få større utslag i sentrale områder der beliggenhet spiller en vesentlig rolle. Et viktig spørsmål er om disse endringene øker investeringslysten i landbruket og gjør det mulig å komme inn i næringa og leve av landbruket uten å ha tilgang på mye startkapital. For å ivareta de målsettingene som er satt for landbruket i framtida er det viktig å ha fokus på de som driver i næringa, og de som skal inn i næringa i framtida. Dette må være viktigere enn å ivareta de som skal selge eiendom, og således er på tur vekk fra næringa. I 9 pkt. 2 har bosetting vært et vurderingsmoment. Det har vært vanlig å sette vilkår om boplikt ved overtakelse. Dette vil ikke være mulig ved å fjerne loven. 9 pkt. 3 og 5 vil det heller ikke være mulig å ha kontroll med. Disse punktene har gitt en viss styring med drifts- og bruksstrukturen. Fjerner man loven vil det være markedet som styrer dette. Og det er markedet som skal oppfylle ønske om et mer effektivt og rasjonelt landbruk. I 9 pkt. 4 sier loven at man skal vurdere om erverver er skikket til å drive eiendommen. Dette er i dag en sovende paragraf. Med dagens praksis kan dette punktet like godt fjernes. Hvis ikke bør det reelt bli satt et krav til kompetanse for å overta landbrukseiendom. Utviklingen blant dagens landbrukseiere er at færre driver eiendommen sjøl. Kunnskapen blant de som overtar er svært varierende. Selv om de ikke skal drive eiendommen har de likevel et forvalteransvar som krever at de har et visst minimum av kunnskap. I 9 andre og tredje ledd skal konsesjonsloven føre kontroll med hvilke eierform eiendommene kan ha, som utgangspunkt skal ikke sameier eller AS få konsesjon. I høringsdokumentet er ikke konsekvensene av nye eier- og bruksstrukturer drøftet. Med denne endringen fjerner man styringsverktøyet for å regulere bruks- og eierstrukturen i landbruket, og overlater dette til markedet. Det vil ut fra forslaget ligge til rette for at investorer kjøper 17

18 opp sentrumsnære arealer for å spekulere i eventuelle omreguleringer. Slik sett vil dette gi grunnlag for kanskje de største endringene og konsekvensene, og likevel er dette nærmest ikke vurdert. Dersom konsesjonsloven fjernes vil all kontroll med egenerklæringer også falle bort. I praksis er dette en viktig kontroll for selger og kjøper. Ikke sjelden er gårds- og bruksnummer uteglemt i overskjøtingen. På landbrukseiendommer kan samme parsell ha flere gårds- og bruksnummer. Ved kontrollen av egenerklæringsskjemaet eller konsesjonsbehandlingen, kontrolleres det at alle gårds- og bruksnummer som hører til en landbrukseiendom følger med ved overdragelsen. Dette for å unngå at landbrukseiendommen blir delt og at enkelte gårds- og bruksnummer blir stående igjen på forrige eier. Dette gir problemer både for selger og kjøper og vil kunne gi lite hensiktsmessige driftsenheter og mindre rasjonell drift. Formålet med dagens regler om boplikt er å bidra til å opprettholde og styrke bosettingen, ivareta hensynet til en helhetlig ressursforvaltning og kulturlandskapshensynet. Boplikten vil med gjeldende forslag bli borte ved alle typer erverv. Departementet mener at det ut fra behovet for endring av konsesjonsloven, er uheldig å opprettholde regler om boplikt på landbrukseiendom. Det kan heller ikke uten videre legges til grunn at reglene rent faktisk ivaretar hensynet til bosetting, helhetlig ressursforvaltning eller kulturlandskapet. Til tross for reglene om boplikt, står 18 % av landbrukseiendommer i landet ubebodd. Hvor vidt dagens regelverk fungerer etter intensjonen er som ulike rapporter viser, vanskelig å dokumentere. Boplikten har likevel en effekt i den forstand at de som kjøper landbrukseiendom er klar over at de må bosette seg på eiendommen i minimum 5 år. Det vil imidlertid innenfor alle regelverk være noen som klarer å lure seg unna. Med bosetting bidrar de i lokalsamfunnet og ofte også ved å forvalte landbrukseiendommen. Dette er positivt og nødvendig, spesielt for kommuner som ønsker seg flere innbyggere. For at skoler, barnehager, butikker og andre tilbud skal opprettholdes må det bo folk i distriktene våre. Med boplikt unngår man også at folk spekulerer i å kjøpe en landbrukseiendom kun som investeringsobjekt. Boplikten har en prisdempende effekt, og spesielt der eiendommen kan være aktuell som fritidseiendom. Da blir avveiningen et regelverk som ønsker å legge til rette for bosetting, eller å oppheve regelverket noe som i større grad vil ivareta selgers privatøkonomi. Når det gjelder ressursbruk i det offentlige og for private aktører vil det å fjerne lovverket gi en gevinst. Som nevnt skal konsesjonsloven ivareta hensyn knyttet til bruk, vern og fordeling av fast eiendom. Også reglene i plan- og bygningsloven og i jordloven gjelder bruk og vern av fast eiendom. Etter departementets vurdering ivaretar disse lovene de aktuelle samfunnshensyn på en god måte, og slik at de hensyn og interesser som begrunner konsesjonsloven i all hovedsak ivaretas gjennom dette regelverket. Plan- og bygningsloven og jordloven vil ikke alene kunne ivareta de samfunnshensynene som konsesjonsloven gjør. Det avslås få konsesjonssaker, men konsesjonsloven har en virkning for 18

19 omsetningen fordi reglene finnes. Reglene legger dermed premisser som en del aktører innretter seg etter ved overdragelse av konsesjonspliktige eiendommer. Høringsnotatet til LMD har ikke i tilstrekkelig grad tatt innover seg det handlingsrommet som kommunene har mulighet for å utøve innen dagens regelverk. Det er gode muligheter for å skape større og mer robuste driftsenheter i dag ved å dele i fra landbruksarealer til tilleggsjord for nabobruk. Når det gjelder vurdering av pris på landbrukseiendom, ser man at dagens praksis er påvirket av den prisutvikling som har skjedd ellers i eiendomsmarkedet. En viktig bærebjelke i norsk landbruk er den selveiende bonden, som bor på gården og utnytter eiendommens ressurser. Dette har sikret lokalt eierskap og verdiskaping. Med de endringene som nå er foreslått vil man åpne for mange eierskapsformer. Norske som internasjonale selskaper vil kunne erverve landbruksarealer. Det samme gjelder sameier. Med et sterkt økende folketall i verden vil matproduksjon og landbruksressurser få en enda viktigere betydning i åra framover. Noe som vil gi disse ressursene en enda høyere markedsverdi. Det finnes en rekke eksempler på at internasjonale selskaper kjøper opp store jordbruksarealer i andre land. Den foreslåtte opphevingen av konsesjonsloven og boplikt er stor endringer som foreslås samtidig med flere andre endringer. Mange store endringer på samme tid gjør det vanskelig å se hvilke og hvor store konsekvenser dette vil gi. Før det foreslås og ikke minst vedtas endringer bør konsekvensene sees i sammenheng og ikke minst utredes grundig. Konklusjon: Krødsherad kommunen mener at dagens konsesjonslov bidrar til å ivareta viktige nasjonale verdier som økt matproduksjon, matvaresikkerhet, bosetting, robuste driftsenheter, en god eierstruktur og vern av dyrka mark. Vi mener at det kan være fornuftig med enkelte revideringer og forenkling av konsesjonsloven. Krødsherad kommune er i mot å oppheve hele loven samt reglene om boplikt uten og grundig ha utredet hvilke konsekvenser dette vil gi. Spesielt er dette viktig mht. hvilke eierstruktur vi ønsker å ha i landbruket i framtida. Innstilling: I henhold til ovenstående vil rådmannen be formannskapet gi slik innstilling til kommunestyret: Krødsherad kommunen mener at dagens konsesjonslov bidrar til å ivareta viktige nasjonale verdier som økt matproduksjon, matvaresikkerhet, bosetting, robuste driftsenheter, en god eierstruktur og vern av dyrka mark. Vi mener at det kan være fornuftig med enkelte revideringer og forenkling av konsesjonsloven. Krødsherad kommune er i mot å oppheve hele loven samt reglene om boplikt uten og grundig ha utredet hvilke konsekvenser dette vil gi. Spesielt er dette viktig mht. hvilke eierstruktur vi ønsker å ha i landbruket i framtida. 19

20 Behandling/vedtak i FORMANNSKAPET den sak 118/14 Behandling: Per Kristensen (H) foreslo følgende: Krødsherad kommune er positiv til at konsesjonsplikten og boplikten foresla s opphevet uten a bli erstattet av andre regler. Oppheving av konsesjonsloven innebærer at reglene om boplikt i odelsloven ogsa foresla s opphevet, fordi reglene ma ses i sammenheng. Forslaget innebærer at erverv av fast eiendom ikke lenger vil være betinget av tillatelse (konsesjon) fra det offentlige. Forslaget styrker den private eiendomsretten, og gjør det enklere a fa omsatt eiendom mellom private. Ved avstemming oppnådde Kristensens forslag 1 stemme, mens 4 stemmer ble avgitt for rådmannens innstilling. Vedtak: Formannskapets flertall (Skinnes, Sæta, Dybendal og Kalager) innstiller: Rådmannens innstilling tiltres. Formannskapets mindretall (Kristensen) innstiller: Kristensens forslag tiltres. 20

21 100/14 MØTEKALENDER 2015 Saksbehandler: Helge Skjeggerud Arkiv: 033 Arkivsaksnr.: 14/955 Saksnr.: Utvalg Møtedato 125/14 FORMANNSKAPET /14 KOMMUNESTYRET Vedlegg: Ingen Saksopplysninger: Følgende møtekalender for 2015 forslås: Formannskap Kommunestyre Kommentar 22. jan 5. feb 12. feb 19. feb Skolevinterferien 23/2-29/2 5. mars 19. mars 26. mars Påske 27. mars - 6. april 23. april 7. mai 21. mai Regnskap 2014 KK og KE 28. mai + Felles formannskap region kl Budsjettdrøfting i F-skap +Tertial sjekke 18. Onsd 10. jun 18. jun ift skoleavslutning? 20. aug 27. aug 03. sep Kommunevalg 13. og 14. september 17. sep Skolehøstferien 28/9-2/10, Elgjaktstart 25/9 Tertial(info om statsbudsjett formannskapet 8. okt 15. okt ) 22. okt Konstituerende møte og ordinært møte 29. okt Ordinært møte (og budsjettmøte hvis behov) 12. nov Ordinært møte (og budsjettmøte hvis behov) Budsjettdrøfting i F-skap 19.11/orientering 19. nov 26. nov rådmannens forslag i Kstyret des 17. des Budsjettmøter i F-skap og K-styre (kommuneprp/rev. Nasj.budsj , statsbudjsett ) Forslaget har tatt utgangspunkt i møtestrukturen for 2014 og tilpasset til høytider og ferier. Det inneholder også konstituerende for nytt kommunestyre. Dette skal være avholdt før utgangen av oktober. 21

22 Innstilling: I henhold til ovenstående vil rådmannen be formannskapet gi slik innstilling til kommunestyret: Det framlagte forslaget vedtas som møtekalender for formannskap og kommunestyre i Behandling/vedtak i FORMANNSKAPET den sak 125/14 Behandling: Innstillingen enstemmig vedtatt. Vedtak: Formannskapet (Skinnes, Kristensen, Sæta, Dybendal og Kalager) innstiller: Rådmannens innstilling tiltres. 22

23 101/14 INNFØRING AV VANNMÅLER Saksbehandler: Inger Merete Bjerkerud Arkiv: 667 Arkivsaksnr.: 14/472 Saksnr.: Utvalg Møtedato 122/14 FORMANNSKAPET /14 KOMMUNESTYRET Vedlegg: Kopi av saksframlegg til f.skapsmøtet , møtesak 62/14 Saksopplysninger: Viser til møtesak 62/14 i møtet om innføring av vannmåler. Saken ble utsatt. Formannskapet ba administrasjonen om å innhente opplysninger om hvordan andre kommuner har gjennomført innføring av vannmåler og samtidig vurdere mulighet for å samordne innføring/avlesing med E-verkets innføring av automatisk måleravlesing. Administrasjonen har innhentet opplysninger og erfaring fra Sigdal kommune, samt fått tilbakemelding fra Krødsherad E-verk om status og deres planer. Sigdal kommune redegjorde også for sin løsning og erfaring i «Øvre Buskerud VA-nettverk». Erfaringene fra Sigdal og Hallingdalskommunene er synliggjort lenger ned i saksframlegget. Om mulig samordning med E-verkets innføring av fjernavlesing Krødsherad E-verk har montert målere som er klargjort/delvis klargjort for framtidig fjernavlesning. E-verket har ingen konkret plan for innføring, men de må være ferdige innen 2019 (når kravet trår i kraft). E-verket mener det er muligheter for å samkjøre dette, uten at de har vurdert dette konkret. Om innføring av vannmålere i Sigdal kommune Vår nabokommune Sigdal vedtok, i 2011, innføring av vannmåler for alle abonnenter som er tilknyttet kommunal vannforsyning innen utgangen av Abonnenter som allerede hadde vannmåler, ble pålagt å bytte til kommunal vannmåler i Disse måtte betale årlig leie på linje med nye abonnenter. Sigdal kommune vurderte ikke samordning med E-verk. Sigdal kommune anskaffet vannmålere og tok kostnaden med å installere vannmåler hos alle abonnenter. Kommunen inngikk avtale med rørlegger (etter å ha forespurt 3) om å forestå installeringen av målerne. Rørleggeren hadde avtale om å kunne tilleggsfakturere hvis det var særlig krevende installasjoner (vanskelig tilgjengelig, el.l). Tilleggsfakturering ble i liten grad benyttet. Kommunen betalte ca kr 2 000,- pr installasjon. Vannmålere ble kjøpt inn for ca kr 1 000,- pr stk. Sigdal valgte å bruke Brunata målere. 23

24 Vannmålerne var lagt til rette for fjernavlesning, - leses av 4 ganger pr år. Sigdal har lagt opp til utskifting av vannmåleren hvert 10.år, - ingen ekstra kostnad for abonnenten. Gebyrsatsene i Sigdal er i 2014 slik, - alle priser er eks mva: - Vannmålerleie kr 300,- pr år - Årsgebyr o Fastledd kr 2 006,- o Variabelt ledd kr 29,70 pr m 3. I Krødsherad er satsene i 2014 slik, - alle priser er eks mva: - Årsgebyr o Fastledd kr 1 060,- o Variabelt ledd kr 16,90 pr m 3. Sigdal kommune anskaffet utstyr for fjernavlesning. Utstyret plasseres på kommunal bil og bilen kjører rundt i abonnentenes områder, - har rekkevidde på meter. Dataene logges automatisk, loggen sendes leverandøren, og kommunen får tilbake ei excel-fil som importeres i fakturaprogrammet VISMA (samme program som vi har i vår kommune). Sigdal kommune gjennomførte dette som et eget investeringsprosjekt, på ca kr 1,2 mill.: vannmålere ca kr 1,1 mill - Engangsgebyr for avleserenheten ca kr ,- - Webløsning for logging av målerdata ca kr ,- - Årlig gebyr ca kr ,- Avskrives i selvkostregnskapet. Krødsherad kommune har pr i dag 656 abonnenter på kommunal vannforsyning. Erfaring fra Sigdal Positivt mottatt fra abonnentene, - gjør det mulig å oppdage unormalt forbruk og igangsette tiltak raskt. Effektivt for administrasjonen. Lite klager i forhold til tidligere, - faktureres 4 ganger pr år, - fra logget info i webløsning til VISMA. Lik vannmåler hos alle abonnenter gjør at de som involveres kjenner måleren, systemet og hvordan det skal brukes. Sigdal kommune har ikke vurdert mulig koordinering av vannmåleravlesning med fjernavlesning av strømmålere. Flere Hallingdalskommuner har vurdert og delvis forsøkt koordinering med lokale kraftverk/e-verk, og de konkluderer med at de ikke har lykkes med dette. Administrasjonen vurderer at et viktig argument for innføring av vannmålere er at alle abonnenter i størst mulig grad bør betale for det de faktisk forbruker. I tørkeperioder kan forbruket av vann nærme seg maksimal kapasitet på vannforsyningsystemet, og kommunen må innføre vanningsrestriksjoner for å kunne opprettholde forsyningssikkerheten. I Sigdal har de erfart at vanning av grøntarealer osv nå regulerer seg selv, - det er større bevissthet rundt 24

25 hva abonnenten bruker vannet til. Administrasjonen anbefaler derfor innføring av vannmålere hos alle abonnenter som er/blir tilknyttet kommunal vannforsyning, og erfaringen fra Sigdal bør vektlegges i valg av gjennomføringsmetode. Det må gjennomføres anbudsprosesser både med tanke på innkjøp av vannmålere og av rørleggertjenester. Dette foreslås gjennomført i 2015, - og det tas forbehold om vedtak i kommunestyret. Som del av gebyrregulativet for 2015 utarbeides det også gebyrsats for vannmålerleie. Endelig vedtak om innføring av vannmålere fattes i denne forbindelse. Målsettingen bør være at installering gjennomføres i Innstilling: I henhold til ovenstående vil rådmannen be formannskapet gi slik innstilling til kommunestyret: Målsettingen er at alle bolig- og fritidsboligabonnenter som er tilknyttet og/eller blir tilknyttet kommunal vannforsyning pålegges å installere vannmåler innen utgangen av Følgende prinsipper legges til grunn for anbudsprosess som gjennomføres i 2015: - For abonnenter som allerede har vannmåler, skiftes disse ut. - Kommunen anskaffer, eier og er ansvarlig for installering/utskifting av vannmåleren. - Kommunen inngår avtale med én rørlegger som forestår installeringen. - Innføringen av vannmålere gjøres uavhengig av E-verket. - Abonnenten betaler årlig vannmålerleie. Abonnenten skal ikke betale separat for installering og/eller selve vannmåleren. Endelig vedtak om innføring av vannmålere fattes i forbindelse med fastsetting av vannmålerleie, - i gebyrregulativet for Behandling/vedtak i FORMANNSKAPET den sak 122/14 Behandling: Rådmannen endret sin innstilling med følgende: Siste avsnitt: Krødsherad kommune vedtar å innføre vannmåler, fastsetting av vannmålerleie blir en del av gebyrregulativet for Innstillingen enstemmig vedtatt. Vedtak: Formannskapet (Skinnes, Kristensen, Sæta, Dybendal og Kalager) innstiller: Rådmannens innstilling tiltres. 25

26 26

27 27

28 28

29 29

30 102/14 BUDSJETT REGULERINGER/JUSTERINGER Saksbehandler: Anne K. Jokerud Arkiv: 151 Arkivsaksnr.: 14/481 Saksnr.: Utvalg Møtedato 126/14 FORMANNSKAPET /14 KOMMUNESTYRET Vedlegg: Ingen Saksopplysninger: Det er behov for reguleringer/justeringer på 2014-budsjettet som følger: Investeringsbudsjettet KLP-egenkapitalinnskudd Egenkapitalinnskuddet er budsjettert med kr ,- med finansiering av Hovedfond investeringer. Fakturaen på egenkapitalinnskuddet er nå mottatt, og det viser seg at vi har budsjettert kr ,- for lite. Det foreslås at den økte utgiften dekkes med midler fra Hovedfond investeringer. Ambulansestasjon I kommunestyresak nr. 96/13 ble det bevilget kr fra disposisjonsfond til finansiering av Ambulansestasjonen «såfremt Krødsherad kommune ikke når fram i tilbudskonkurransen». I forbindelse med med restoverføringer av budsjettmidler fra 2013 vedr. investeringsoppgaver Ksak 31/14 ble disse midlene ikke overført. Det må således vedtas finansiering av utgifter bokført i 2014 som beløper seg til ca ,-. Driftsregnskapet Integreringstilskudd Integreringstilskudd (flyktningetilskudd) er ikke budsjettert. Dette tilskuddet blir bokført under «Andre generelle statstilskudd) med ansvar Utgiftene blir bokført under ansvar 5000 NAV og skal dekkes opp av tilskuddet. Formelt sett må det foretas en budsjettjustering mellom ansvarene, og dette må vedtas av kommunestyret. Lønnsreguleringer Det må foretas budsjettjusteringer i forbindelse med lønnsoppgjøret pr. 1. mai. I budsjettet for 2014 er det avsatt kr ,- til å ivareta økninger i forbindelse med lønnsoppgjøret både sentral og lokalt. Lønnsoppgjørets virkning totalt sett for Krødsherad kommune er beregnet til kr som fordeler seg som følgende på sektorene: 30

31 Sektor 1 Kr Sektor 2 Kr Sektor 3 Kr Sektor 4 Kr Sektor 5 Kr Rådmannen vil anbefale at avsatte midler for lønnsregulering budsjettreguleres til sektorene som følger: Sektor 1 Kr Sektor 2 Kr Sektor 3 Kr Sektor 4 Kr Sektor 5 Kr Skjønnsmidler 2014 Krødsherad kommune har søkt fylkesmannen om tildeling av gjenstående skjønnsmidler for De største sakene som var relevante for tildeling av skjønnsmidler gjaldt innenfor helseog omsorgssektoren. Krødsherad kommune har mottatt kr ,- i «ekstra» skjønnsmidlere, og rådmannen anbefaler at disse midlene i sin helhet tilføres helse- og omsorgssektoren. Øremerkede midler Kommunestyret budsjetterer med netto driftsrammer til sektorene (jf. budsjettskjema 1B). Endringer av disse rammene herunder omfordeling av midler mellom rammer innebærer budsjettendringer som kommunestyret selv skal vedta. For bruk av bundne fond og avsetning til bundne fond vedrørende øremerkede midler, som iht. til egne retningslinjer/forutsetninger skal gå til sine bestemte formål innenfor tjenesteområdene, gis rådmannen generell fullmakt til å budsjettregulere mot netto driftsrammer. Midler til planlegging reguleringsplaner mv overføring fra sektor 1 til sektor 4 Det må overføres av planleggingsmidlene fra sektor 1sentraladministrasjon til sektor 4 teknisk. Bruken av midlene er avklart etter budsjettet ble vedtatt og det må gjøres en teknisk budsjettkorreksjon i forhold til hvor utgiftene føres i regnskapet. Overføring til 2015 Tilstandsvurdering kommunale formålsbygg I kommunestyre sak nr. 32/14 ble det fattet følgende vedtak: «Det gis en tilleggsbevilgning på kr ,- til arbeidet med å gjennomføre tilstandsvurderinger/mulighetsstudiet av kommunale formålsbygg (Kryllingheimanlegget, Noresund og Krøderen skoler) Bevilgningen finansieres fra disposisjonsfond» 31

32 Midlene er ikke nyttet i 2014 av kapasitetsmessige årsaker og som følge av skifte av byggansvarlig, og en ber derfor om at kommunestyret godkjenner bruk av midlene i Innstilling: I henhold til ovenstående vil rådmannen be formannskapet gi slik innstilling til kommunestyret: KLP-egenkapitalinnskudd: Tilleggsutgift på kr ,- dekkes med midler fra Hovedfond investeringer. Ambulansestasjon: Utgifter i 2014 dekkes av fra disposisjonsfondet. Integreringstilskudd: Integreringstilskudd mottatt i 2014 går til dekning av utgifter bokført under sektor NAV. Kommunestyret godkjenner budsjett-reguleringer. Lønnsreguleringer: Avsatte midler til lønnsoppgjør kr ,- overføres sektorene som i ovennevnte tabell. Skjønnsmidler: Tildelte midler kr ,- budsjettjusteres i sin helhet inn i helse- og omsorgsavdelingens sin ramme. Fordeling avsetning til planlegging - det budsjettreguleres kr fra sektor 1 til sektor 4. Øremerkede midler: Rådmannen gis fullmakt til nødvendige reguleringer når det gjelder øremerkede midler. Tilstandsvurdering: Vedtatte midler til tilstandsvurdering kr ,- - godkjennes overført til bruk i Behandling/vedtak i FORMANNSKAPET den sak 126/14 Behandling: Innstillingen enstemmig vedtatt. Vedtak: Formannskapet (Skinnes, Kristensen, Sæta, Dybendal og Kalager) innstiller: Rådmannens innstilling tiltres. 32

33 103/14 INVESTERINGSPROSJEKTER - OVERFØRINGER TIL 2015 BUDSJETT OG OPPDEKKING 2014 Saksbehandler: Anne Berit Narum Arkiv: 153 Arkivsaksnr.: 14/991 Saksnr.: Utvalg Møtedato 130/14 FORMANNSKAPET /14 KOMMUNESTYRET Vedlegg: Ingen Saksopplysninger: Det vises til innarbeidet oversikt over anslag rest investeringer. Iht. KRD s veileder for budsjettering og avslutning av investeringsregnskapet fremgår følgende; - Investeringsbudsjettet er ettårig (årsavhengig) - Investeringsbudsjettet må reguleres mht. balanse og realisme - Alle midler er frie og anses som felles finansiering unntatt øremerkede midler - Begrepet udekket/udisponert gjelder differansen mellom samlet tilgang og samlet bruk av midler i investeringsregnskapet. - Styring og kontroll med de enkelte investeringsprosjekter må allikevel gjøres slik at fastsatte kostnadsrammer overholdes. For å få til en ryddig gjennomgang mht. overføring av restmidler til 2015 sees det som hensiktsmessig å foreta en statusoppdatering mot årsslutt med utgangspunkt i det enkelte investeringsprosjekter for Årsperiodisering og anslag på overføringer er vurdert ut fra statustall pr. 24. november med kalkulerte påslag/ marginer. Etter avslutning av investeringsregnskapet i januar da også endelige regnskapstall er kjent, vil en ny sak måtte fremmes der eventuelle gjenstående ubrukte restmidler fra 2014 vedtas inn på tilhørende prosjekter. Prosjekt Kjøp av industriarealer Slettemoen Iht. K-59/13 og K-106/13 ble det bevilget en totalramme på 5,3 millioner i form av låneopptak til kjøp og planleggingskostnader. Av dette utgjør midler for investeringsbudsjett 2014 kr ,50. Pr gjenstår kr ,50,-. Avregning på tomtekjøpet samt reguleringsplanarbeid vil bli foretatt i Rådmann foreslår at restmidler ved årets slutt overføres til 2015 Prosjekt Tomtesalg Glesnemoen 2 Det har påløpt ekstra opparbeidelseskostnader kr , eks mva. pr ad. tomteområdet på Glesnemoen 2 ad. tilrettelegging av avløp/vei inne på selve tomteområdet. Det er også solgt en tomt i 2014 fra tomteområdet som har gitt kr ,- i tomtesalgsinntekter. Rådmann foreslår at opparbeidelseskostnadene dekkes av innkomne tomtesalgsinntekter i 2014 for samme tomteområde. Momskompensasjon skal tillegges. Resterende tomtesalgsinntekter avsettes til investeringsfond fritt. 33

34 Prosjekt Tomtesalg diverse Diverse tomtesalgsinntekter ad. andre områder i kommunen er utgjør pr kr ,-. Iht. K- sak 57/14 er kr ,- vedtatt brukt til investeringsprosjekt Øvre Ruud. Rådmann foreslår at resterende tomtesalgsinntekter kr ,- avsettes til investeringsfond fritt. Prosjekt Gateadressering Iht. årsbudsjett for 2013 ble det budsjettert med kr ,- til gateadresseringsprosjekt. Beløpet ble iht. K-104/13 vedtatt overført til 2014, men prosjektet har ikke blitt rukket igangsatt i Rådmann foreslår at restmidler kr ,- overføres til 2015 Prosjekt Nytt økonomisystem Visma Iht. K-81/13 er det vedtatt totalramme på 1,7 millioner eks. mva. Kr ,62 eks mva. var gjenstående ramme vedtatt overført til investeringsregnskapet Pr er restbudsjett kr ,64 eks mva. Fakturaer for implementerings/opplæringskostnader for siste halvår er ennå ikke fakturert. Rådmann foreslår at kr ,- eks mva. overføres til Momskompensasjon skal tillegges prosjektet. Prosjekt Opprusting linjer og IKT-utstyr Iht. K-106/13 er det vedtatt en totalramme på kr ,- eks mva. Av dette forventes ca. kr , eks mva. å brukes i 2014, herunder IKT- og telefoniutstyr på Noresund legekontor. Rådmann foreslår at kr ,- eks mva. overføres til Momskompensasjon skal tillegges prosjektet. Prosjekt Løypeprepareringsmaskin Iht. K-85/13 er det fremlagt sak om kjøp av ny løypeprepareringsmaskin. Salg av gammel tråkkemaskin og tilskudd fra KIL finansierer kjøpet. Momskompensasjonen skal dessuten dekke momsutgifter. Kjøpet ble litt forsinket og er bokført i Investeringsutgifter totalt kr ,- er finansiert med salg av gammel tråkkemaskin kr ,-, tilskudd fra KIL kr ,- samt momskompensasjonsinntekter. Totalt sett et nullspill. Rådmannen foreslår at utgifter/inntekter knyttet til kjøp/ salg som nevnt ovenfor ad løypeprepareringsmaskin reguleres inn i budsjettet Prosjekt Informasjonstavler for Krødsherad Iht. K-65/14 er det bevilget kr ,- fra disposisjonsfond til 3 nye informasjonstavler i Krødsherad. Tavlene vil bli anskaffet i 2014 og finansieringen legges i sin helhet til 2014 budsjettet. Prosjekt Lekeapparat/hinderløype Noresund barnehage Midlene er øremerkede tilskuddsmidler fra Brannkassa. Anlegget er utsatt grunnet uavklarte forhold rundt framtidig evt. utvidelse av Noresund barnehage og medfølgende tilrettelegging av utearealer. Rådmann foreslår at midlene, totalt kr ,- overføres til 2015 Prosjekt PC-kjøp skoleelever Iht. opprinnelig årsbudsjett ble det bevilget kr ,- eks mva. til PC-kjøp skoleelever. I tillegg ble det overført til 2014 kr ,75- jf. K-104/13. Restbudsjett pr er kr ,25. Rådmann foreslår at restmidler overføres til Momskompensasjon skal tillegges prosjektet. 34

35 Prosjekt Bilkjøp helse- og omsorg Iht. K-106/13 ble det bevilget kr ,- eks mva. til bilkjøp hjemmetjenesten. Bilkjøpet i 2014 ble billigere enn budsjettert da det ble valgt å kjøpe en 3 år gammel leaset bil istedenfor helt ny bil. Pr gjenstår kr ,- Rådmann foreslår at restmidler overføres til Momskompensasjon skal tillegges prosjektet der dette er berettiget. Prosjekt Salg driftsmidler TNM To eldre biler innen sektor TNM er solgt i Til sammen har dette gitt salgsinntekter kr ,-. Rådmann foreslår at salgsinntekter kr ,- avsettes til investeringsfond fritt Prosjekt Estetikk langs veiene Investeringsprosjektet finansiert av øremerkede tilskuddsmidler er avsluttet i Prosjekt Rehabilitering skole/ svømmehall Investeringsutgifter 2014 pr utgjør kr ,90,- eks mva. og kr ,10 - eks mva. gjenstår av budsjettrammen iht. K-104/13 og K-31/14. Det antas at kr ,- eks mva. vil kunne overføres til Rådmann foreslår at anslåtte restmidler kr ,- eks mva. overføres til Momskompensasjon skal tillegges prosjektet. Prosjekt Slettemoen vv. - oppgradering Prosjektet har pågått over mange år og restbudsjett iht. K-104/13 og K-31/14 var på kr ,30. Prosjektet er avsluttet i 2014 og fullfinansiert. Prosjekt Overvann Noresundanlegget Budsjettrammen for 2014 var på kr ,20. Prosjektet er avsluttet i Restmidler ubrukte lånemidler er kun kr 264,06. Rådmann foreslår at restmidler kr 264,06 overføres til P04018 Sunnelykkja Villa Fridheim. Prosjekt Krøderen barnehage Restmidler fra 2013 jf. K-104/13 og K-31/14 overført til 2014 var kr ,43 eks. mva. Ny barnehage på Krøderen ble tatt i bruk i august 2013, men en del sluttarbeider har pågått også i Rest budsjettmidler pr er kr ,78,-. Ytterligere noe arbeid vil bli utført i 2014 hovedsakelig knyttet til utvendig arbeid. Rådmann foreslår at anslåtte restmidler ved årsslutt kr ,- eks. mva. overføres til Momskompensasjon skal tillegges prosjektet. Prosjekt Kommunal vei og bru Bjøreøya Total budsjettramme for 2014 er kr ,44 hvorav kr ,44 er overførte midler fra 2013 og kr ,- er ytterligere låneopptak knyttet årsbudsjettvedtak for Pr har prosjekteringskostnader kr ,30 eks. mva. påløpt. Åpent anbud gjøres fortiden på Doffin. Dette vil tidligst bli avgjort Rådmann foreslår at anslåtte restmidler kr ,- overføres til Momskompensasjon skal tillegges prosjektet. Prosjekt Meierigården opparbeiding 35

36 Total budsjettramme for 2014 er iht. K-104/13 og K-106/13 kr ,32. Prosjekteringsarbeid er utført og opparbeiding av plassen med grøntanlegg mm. er godt i gang. Prosjektet er forventet ferdigstilt i 2014 iht. kontrakt med entreprenør og restmidlene pr kr ,52 eks mva. antas å medgå i Mva. dekkes av tilhørende momskompensasjonsinntekter også i Rådmannen foreslår: Ingen budsjettjustering i 2014 sett opp mot Prosjekt Ekstraordinært vh. Fredly og Solli Restmidler overført fra 2013 kr ,01 var tenkt brukt til påkostning av hybel i den ene boligen, men arbeidet er ikke rukket igangsatt i Rådmann foreslår at restmidlene kr ,01 overføres til Prosjekt Leskur Noresund barnehage Iht. K-158/12 og K-104/13 er kr ,- eks mva. budsjettert for 2014 til leskur Noresund barnehage. Investeringen vil bli foretatt i 2014 og budsjettrammen forventes å medgå. Momskompensasjon skal tillegges prosjektet. Prosjekt Fresasfaltering Bjøreskogveien Total budsjettramme for 2014 er kr eks. mva. Pr er investeringsutgiftene kr ,- eks mva. og restbudsjettet kr ,- eks. mva. Rådmann foreslår at anslåtte restmidler kr ,- eks. mva. overføres til I tillegg skal mva. dekkes av tilhørende momskompensasjonsinntekter også i Prosjekt Sunnelykkja Villa Fridheim Iht. K-104/13, K-31/14 og K-75/14 er det til sammen bevilget kr ,- i form av låneopptak til etablering av ny sjøledning (vann) fra Sunnelykkja til Olberg. Fremdriftsplanen for prosjektet sier at prosjektet skal gjennomføres i 2014 og avsluttes i desember Dersom forsinkelser allikevel skulle oppstå, må innhenting av restmidler gjøres ved å fremme sak om dette på nyåret. Rådmannen foreslår: Budsjettrammen for 2014 opprettholdes. Restbeløp P04006 kr 264,06 tillegges prosjektet. Prosjekt Sykesignalanlegg mm. Iht. K-106/13 ble kr ,- eks mva. avsatt til sykesignalanlegg ved Kryllingheimanlegget. Investering i ledlysarmatur og nødlys blir også gjort. Rådmannen foreslår:; Budsjettrammen for 2014 forventes brukt i sin helhet i Momskompensasjon tillegges prosjektet. Prosjekt Ambulansestasjon Påløpte kostnader på prosjektet finansieres av disposisjonsfond jf. forslag i egen budsjettsak desember 2014.) Prosjekt 04021/ Rehabilitering av kommunale bygg inkl. takrehabilitering på Kryllingheimen Iht. K-106/13 ble budsjettrammen for kommunale bygg satt til kr ,- eks mva. Av dette har kr ,22 eks mva gått til takrehabilitering på Kryllingheimen. Videre er det pr medgått kr ,- til påkostning rekkehus Noresund og rekkehus Krøderen. Ytterligere noen utgifter vil påløpe i Rådmann foreslår at kr ,- overføres til 2015 til byggrehabilitering. Momskompensasjon skal tillegges prosjektene der dette er berettiget iht. gjeldende regler. Prosjekt TS-tiltak Aksjon skolevei Coop Krøderen skole og miljøgate Krøderen 36

37 Iht. K-106/13 ble kr ,- bevilget i form av låneopptak til gang/sykkelvei på Krøderen. Videre er det iht. K-74/14 foretatt en utvidelse av prosjektet til et totalprosjekt for kommunens veitiltak i Krøderen sentrum med en totalramme på ,-. Fylkeskommunale tilskuddsmidler skal bidra med kr ,- til gang/sykkelvei og kr ,- til miljøgate Krøderen. Iht. prosjektansvarlig i kommunen kan kr ,- av total ramme periodiseres for utførelse i 2014 vedrørende kommunal gang/sykkelvei/veikryss. Rådmann foreslår at kr ,- herav kr ,- i lånemidler og resterende i tilskudd fra fylkeskommunen periodiseres til 2014 budsjettet. Resterende budsjetteres inn som en del av 2015 budsjettet. Momskompensasjon skal tillegges der dette er berettiget iht. gjeldende regler. Prosjekt Øvre Ruud regulering tomteområde Noresund Iht. K-57/14 er bevilget kr til reguleringsarbeid ad. Øvre Ruud finansiert av tomtesalgsinntekter. Pr er medgått kr ,80 eks mva. Rådmann foreslår at opprinnelig bevilgning kr ,- henføres til 2014 budsjettet i sin helhet. Berettiget momskompensasjon tillegges prosjektet. Prosjekt Infrastruktrufond Norefjell Dette er øremerkede midler som skal tillegges renter og mva kompensasjon iht. gjeldende vedtekter. Midlene budsjettreguleres ved årsslutt mot tilhørende bundet investeringsfond ( ) iht. årets aktivitet. Tabell: Investeringsutgifter eks. mva: budsjett 2014/ og overføringer til (Momskompensasjon skal der dette er berettiget dekke prosjektenes momsutgifter) INVESTERINGSPROSJEKT (Inv.utgifter eks mva) R B 2014 B 2014 (rest.) B2015 (overf) B 2014 (korrigert) Slettem.ind.ar Glesnemoen Gateadressering Visma øk.system Opprust.linjer/IKT utst Løypeprep.maskin Informasjonstavler for Krødsherad Lekeapp./hind.løype N.bh PC-kjøp skoleelever Bilkjøp helse -og oms Estetikk langs veiene Rehab.skole svømmehall Slettem.vv-oppgrad Overvann Nores.anl Krøderen barnehage Bjøreøya-kommunal vei Meierigården opparb Ekstr.ord.vh.Fredly og Solli Leskur Nores.bh Fresasfaltering Bjøresk.v

38 04018 Sunnelykkja Villa Fridh Sykesignalanlegg mm Ambulansestasjon Rehab. kommunale bygg Takrehab. Kryll.heimen TS-tilt.skolev.Coop Krød.sk Øvre Ruud (reg.plan.tomteomr.nores.) Innstilling: I henhold til ovenstående vil rådmannen be formannskapet gi slik innstilling til kommunestyret: Rådmannens forslag iht. saksframlegget under hvert prosjektnummer, herunder overføringer til 2015 samt finansieringer i 2014, tiltres. Overførte midler reguleres ut av budsjettet for 2014 og inn i budsjettet for Behandling/vedtak i FORMANNSKAPET den sak 130/14 Behandling: Innstillingen enstemmig vedtatt. Vedtak: Formannskapet (Skinnes, Kristensen, Sæta, Dybendal og Kalager) innstiller: Rådmannens innstilling tiltres. 38

39 104/14 BETALINGSSATSER - BARNEHAGE Saksbehandler: Geir Waaler Arkiv: 231 A1 Arkivsaksnr.: 14/954 Saksnr.: Utvalg Møtedato 134/14 FORMANNSKAPET /14 KOMMUNESTYRET Vedlegg: Ingen Saksopplysninger: Etter at barnehageforliket ble inngått i forbindelse med Statsbudsjettet i 2003, er det Stortinget som årlig fastsetter makspris for hva en barnehageplass skal koste. Det er ingen ting i veien for at en kommune kan vedta lavere foreldrebetaling enn maksprisen. Krødsherad har imidlertid lagt seg på makspris. Foreldrebetaling finansierer i underkant av 20 % av kostnadene for en barnehageplass. Gjeldende månedssatser for 2014 er: For 5 dager pr. uke: kr (makspris) For 4 dager pr. uke: kr For 3 dager pr. uke: kr Søskenmoderasjon: 30 % for første søsken, 50 % for de neste. For kjøp av enkeltdager: 250 kr pr. dag I Statsbudsjetter for 2015 foreslås maksprisen hevet til kr pr. måned. I budjsettforliket mellom Regjeringen, Venstre og Kr.F er forslaget å innføre denne endringen fra Oppvekstsektoren har gjort beregninger på hvordan denne økningen også vil påvirke satsene for 4 dager, 3 dager og kjøp av enkeltdager: For 5 dager pr. uke: kr (makspris) For 4 dager pr. uke: kr For 3 dager pr. uke: kr Søskenmoderasjon: 30 % for første søsken, 50 % for de neste. For kjøp av enkeltdager: 260 kr pr. dag Det er i forbindelse med behandlingen av Statsbudsjettet for 2015 også varslet innføring av en moderasjonsordning for å sikre at ingen familier skal være nødt til å bruke mere enn 7 % av sin samlede person- og kapitalinntekt til å betale barnehageopphold. Denne endringen foreslås også innført fra Detaljene i dette forslaget er ikke klare, men vil bli hensyntatt i beregningen av foreldrebetaling når dette er vedtatt og på plass. 39

40 Innstilling: I henhold til ovenstående vil rådmannen be formannskapet gi slik innstilling til kommunestyret: Månedlig foreldrebetaling i kommunale barnehager fra og med fastsettes til: For 5 dager pr. uke: kr (makspris) For 4 dager pr. uke: kr For 3 dager pr. uke: kr Søskenmoderasjon: 30 % for første søsken, 50 % for de neste. For kjøp av enkeltdager: 260 kr pr. dag Sentralt fastsatte moderasjonsordninger kommer i tillegg. Behandling/vedtak i FORMANNSKAPET den sak 134/14 Behandling: Innstillingen enstemmig vedtatt. Vedtak: Formannskapet (Skinnes, Kristensen, Sæta, Dybendal og Kalager) innstiller: Rådmannens innstilling tiltres. 40

41 105/14 GEBYR FOR FYRVERKERI OG FEIERTJENESTER 2015 Saksbehandler: Inger Merete Bjerkerud Arkiv: M80 Arkivsaksnr.: 14/972 Saksnr.: Utvalg Møtedato 127/14 FORMANNSKAPET /14 KOMMUNESTYRET Vedlegg: Fyrverkeri behandling av søknader om tillatelse til handel prisliste 2015 Feietjenester prisliste 2015 Saksopplysninger: Fra og med er Krødsherad kommune medeier i Drammenregionens Brannvesen IKS (DRBV). Feiing, tilsyn med fyringsanlegg og tilsyn med utsalgssteder og behandling av søknader om tillatelse til handel med fyrverkeri utføres fra dette tidspunkt av DRBV. Forslag til gebyrsatser utarbeides av administrasjonen i DRBV og framlegges for styret i DRBV til behandling. Styret vedtok i sitt møte å sende sakene til eierkommunene med anbefaling om å justere gebyrene ihht styrets vedtak. Kommune- eller bystyrene i eierkommunene skal vedta gebyrsatsene. Styret anbefaler at fyrverkerigebyrene justeres med kommunal deflator på 3 % fra Styret anbefaler at gebyrene for feietjenester justeres med et gjennomsnitt på 2,1 % fra Rådmannen vurderer utviklingen av tjenesten og gebyrnivået som positiv for kommunen og anbefaler at nye satser vedtas. Innstilling: I henhold til ovenstående vil rådmannen be formannskapet gi slik innstilling til kommunestyret: Gebyr for feietjenester vedtas ihht Forslag priser feietjenester a r 2015 for feiing og tilsyn med fyringsanlegg i Drammen, Krødsherad, Lier, Nedre Eiker, Sande, Sigdal, Svelvik og Øvre Eiker kommuner. Gebyr for fyrverkeri vedtas ihht Gebyr for behandling av søknader om tillatelse til handel med fyrverkeri Gebyrsatsene gjøres gjeldende fra Behandling/vedtak i FORMANNSKAPET den sak 127/14 Behandling: Innstillingen enstemmig vedtatt. Vedtak: 41

42 Formannskapet (Skinnes, Kristensen, Sæta, Dybendal og Kalager) innstiller: Rådmannens innstilling tiltres. 42

43 43

44 44

45 45

46 106/14 VANN OG AVLØP - GEBYRREGULATIV 2015 Saksbehandler: Inger Merete Bjerkerud Arkiv: 231 Arkivsaksnr.: 14/973 Saksnr.: Utvalg Møtedato 128/14 FORMANNSKAPET /14 KOMMUNESTYRET Vedlegg: Vann- og avløpsgebyr 2015 Krødsherad kommune, datert Saksopplysninger: Kommunestyret vedtok sommeren 2013 «Lokal forskrift for vann- og avløpsgebyr i Krødsherad kommune» som trådte i kraft fra Kommunestyret vedtok, i budsjettmøtet i desember 2013, nytt gebyrregulativ for 2014, basert på den nye forskriften. Kommunestyret skal nå, på grunnlag av selvkostvurderinger for 2014, fastsette nye vann- og avløpsgebyr for kommunens abonnenter. Kommunens gebyrregulativ skal inneholde et fastledd og et forbruksledd, jfr. Forurensningsforskriftens Fastleddet er et fast kronebeløp pr. år, mens forbruksleddet kan regnes etter målt forbruk eller stipulert forbruk etter areal. Gebyrsatsene som ble vedtatt for 2014 skulle sikre inntekter på nivå med Omleggingen av gebyrmodell ville, innbyrdes mellom abonnentgrupper, medføre endringer sammenlignet med Det var lagt til grunn at den største abonnentgruppen skulle ha samme gebyrnivå som i Selvkostberegninger er nå foretatt for Omleggingen av gebyrene har gitt forventede inntekter, og det vurderes at gebyrnivåene for hhv vann og avløp kun bør indeksreguleres for Gebyrene fra 2014 justeres med konsumprisindeks på 2%. Innstilling: I henhold til ovenstående vil rådmannen be formannskapet gi slik innstilling til kommunestyret: Vann- og avløpsgebyr 2015 Krødsherad kommune, datert , vedtas med virkning fra Gebyrsatsene kunngjøres på kommunens hjemmeside. Behandling/vedtak i FORMANNSKAPET den sak 128/14 Behandling: Innstillingen enstemmig vedtatt. 46

47 Vedtak: Formannskapet (Skinnes, Kristensen, Sæta, Dybendal og Kalager) innstiller: Rådmannens innstilling tiltres. Vann- og avløpsgebyr 2015 Krødsherad kommune Avgiftssatser Alle priser er eksklusiv mva. ENGANGSGEBYR FOR TILKOBLING Engangsgebyr for tilkobling 2015 Abonnementskategori Vann 2015 Avløp 2015 Boliger, kr pr 25 m² Kr Kr Fritidsboliger, kr pr 25 m² Kr Kr Næring, kr pr. vannmåler Kr Kr Hotell/overnattingsbedrift, kr pr seng Kr Kr ÅRSGEBYR 2015: FASTLEDD + FORBRUKSLEDD ÅRSGEBYR FASTLEDD 2015 Årsgebyr - fastledd Abonnementskategori Vann 2015 Avløp 2015 Fastledd bolig, kr. pr. boenhet Kr Kr Fastledd fritidsbolig, kr pr 25 m² Kr 512 Kr 720 Fastledd næring kr pr. vannmåler Kr Kr ÅRSGEBYR VARIABELT LEDD / FORBRUKSLEDD 2015 Årsgebyr variabelt ledd / forbruksledd Variabelt ledd Vann 2015 Avløp 2015 Forbruksgebyr kr pr m 3 kr 16,32 kr 19,70 Stipulert forbruk boliger iht. areal 1,3 m 3 pr m 2 1,3 m 3 pr m 2 Stipulert forbruk fritidsboliger iht. areal 0,26 m 3 pr m² 0,26 m 3 pr m² 47

48 107/14 RENOVASJONSGEBYR 2015 Saksbehandler: Jan Rundtom Arkiv: M50 Arkivsaksnr.: 14/979 Saksnr.: Utvalg Møtedato 129/14 FORMANNSKAPET /14 KOMMUNESTYRET Vedlegg: Budsjett for renovasjon Foreløpig regnskap for renovasjon Saksopplysninger: Det vises til SFT sin veileder TA-2001/2003, Veileder om beregning av kommunale avfallsgebyr. Prinsippene i denne veilederen er lagt til grunn for beregningen for Det vises videre til Miljødirektoratet sin veileder M «Beregning av kommunale avfallsgebyr». Selvkost Renovasjonsordningen skal drives etter selvkostprinsippet, det vil si at inntektene kommunen får som innbetalte gebyrer skal svare til den kostnaden kommunen har ved levering av tjenesten. Ved overdekning/underdekning må dette rettes opp de påfølgende år slik at det over tid (3-5 år) blir samsvar mellom inntekter og kostnader. Va rt selvkostfond er per pa kr Foreløpig regnskap for 2014 viser at vi får et underskudd på kr og reduserer dermed selvkostfondet til kr Krødsherad kommune må i budsjettene framover vise at selvkostfondet går mot null. Hallingdal Renovasjon IKS (HR) forslag til for 2015 antyder en økning i kostnadene på 5-6 % til kommunene i forhold til selskapets budsjett for Saksbehandling: For å holde selvkostregnskapet i balanse, samt å møte de økte kostnadene, anbefaler saksbehandler at renovasjonsgebyret i Krødsherad økes med 2 %. I forbindelse med renovasjonsgebyr for fritidsboliger i 2014 ble det ved en inkurie fakturert 100 kr for lite, kr. per enhet. Økningen på 2 % blir beregnet ut fra vedtatt gebyr for 2014, det vil si kr. Renovasjonsgebyr for boliger er i 2014 på kr eks.mva. Renovasjonsgebyr for fritidsboliger er i 2014 på kr eks.mva. Rådmannen anbefaler at gebyrene for 2015 blir som følger: Renovasjonsgebyr for boliger: kr eks.mva. 48

49 Renovasjonsgebyr for fritidsboliger: kr eks.mva. I følge vedlagte budsjett for 2015 vil det med denne økningen bli et lite overskudd på ca. kr Stipulert saldo på selvkostfondet vil bli kr pr Innstilling: I henhold til ovenstående vil rådmannen be formannskapet gi slik innstilling til kommunestyret: Renovasjonsgebyr for boliger 2015: kr eks.mva. Renovasjonsgebyr for fritidsboliger 2015: kr eks.mva. De nye gebyrsatsene gjøres gjeldende fra og kunngjøres på kommunens hjemmeside. Behandling/vedtak i FORMANNSKAPET den sak 129/14 Behandling: Innstillingen enstemmig vedtatt. Vedtak: Formannskapet (Skinnes, Kristensen, Sæta, Dybendal og Kalager) innstiller: Rådmannens innstilling tiltres. 49

50 50

51 51