2.gangs behandling: Detaljregulering Nordre Raudåsen hyttefelt.

Transkript

1 Saksframlegg Arkivnr. L12 Saksnr. 2012/36-23 Utvalg Utvalgssak Møtedato Utvalg for næring, plan og miljø Saksbehandler: Håvard Kvernmo 2.gangs behandling: Detaljregulering Nordre Raudåsen hyttefelt. Dokumenter i saken: 1 I Oppstart planarbeid, detaljplan, Midtre Gauldal kommune 2 I Reguleringsendring for Nordre Røåsen hyttefelt - 2/1 og 3/1 i Midtre-Gauldal kommune 3 I Reguleringsplan, detaljplan, for Nordre Røåsen hytteområde 4 I Reguleringsplan, detaljplan, for Nordre Røåsen hytteområde - innspill 5 I Sjekkliste for vurdering av risiko og sårbarheit i Allskog Sør-Trøndelag fylkeskommune Allskog Allskog Gunhild Kjeldstad samfunnsplanlegginga 6 I Innspill adkomst vei Nils Magne Granmo 7 I Uttalelse oppstart planarbeid Sametinget 8 S Detaljregulering Nordre Raudåsen hyttefelt - første gangs behandling - utlegging til offentlig ettersyn 9 X Særutskrift - Detaljregulering Nordre Raudåsen hyttefelt - første gangs behandling - utlegging til offentlig ettersyn 10 U Melding om vedtak - Detaljregulering Nordre Raudåsen - utlegging til offentlig ettersyn Allskog BA 11 I Angående grunneiersamarbeid ved Langvatnet. Eilif Peder Folstad 12 S Fornyet behandling av utlegging til offentlig ettersyn - Detaljregulering Nordre Raudåsen hyttefelt 13 U Høringsbrev - Detaljregulering Nordre Raudåsen hyttefelt Adresseliste 14 U Annonsebrev Tronderbladet 15 X Reviderte planbestemmelser 16 I Uttalelse - Høringsbrev - Detaljregulering Nordre Raudåsen hyttefelt Fylkesmannen i Hedmark

2 17 I Vedrørende detaljregulering Nordre Raudåsen hyttefelt i Midtre Gauldal kommune 18 I Uttalelse til detaljregulering Nordre Raudåsen Hyttefelt 19 I Vedrørende detaljregulering Nordre Raudåsen hyttefelt, Langvatnet - Midtre Gauldal kommune 20 I Uttalelse til detaljregulering Nordre Raudåsen hyttefelt 21 I An. høring Detaljregulering Nordre Raudåsen hyttefelt. 23 S 2.gangs behandling: Detaljregulering Nordre Raudåsen hyttefelt. 24 I Uttalelse - reguleringsplan - etablering av hyttefelt - Raudåsen - Langvatnet vest - Midtre Gauldal kommune Sametinget Statens vegvesen - Region midt Sør-Trøndelag fylkeskommune Mattilsynet Eilif Peder Folstad Fylkesmannen i Sør-Trøndelag Vedlegg 1 Reviderte planbestemmelser 2 Uttalelse - Høringsbrev - Detaljregulering Nordre Raudåsen hyttefelt 3 Vedrørende detaljregulering Nordre Raudåsen hyttefelt i Midtre Gauldal kommune 4 Uttalelse til detaljregulering Nordre Raudåsen Hyttefelt 5 Vedrørende detaljregulering Nordre Raudåsen hyttefelt, Langvatnet - Midtre Gauldal kommune 6 Uttalelse til detaljregulering Nordre Raudåsen hyttefelt 7 An. høring Detaljregulering Nordre Raudåsen hyttefelt. 8 Klage - dispensasjon fra kommuneplanens arealdel - omdisponering av traktorvei til bilvei - Midtre Gauldal 2/1 - delvis stadfestelse 9 Uttalelse - reguleringsplan - etablering av hyttefelt - Raudåsen - Langvatnet vest - Midtre Gauldal kommune 10 Høringsbrev - Detaljregulering Nordre Raudåsen hyttefelt

3 Saksopplysninger Reguleringsplan for Nordre Raudåsen hytteområde har vært lagt ut på høring og offentlig ettersyn i perioden Det går fram av høringsbrevet (vedlegg 10) hvilke berørte parter som har blitt tilskrevet. Foruten statlige og regionale myndigheter, har flere foreninger og lag, samt naboer fått anledning til å uttale seg. Følgende merknader er kommet innenfor fristen: 1) Fylkesmannen i Hedmark i brev datert : Fylkesmannen i Hedmark er fungerende sekretariat for Villreinnemda for Forollhogna. Nordre Raudåsen hyttefelt ligger ikke i Forollhogna villreinområde, og vil derfor ikke bli lagt fram for villreinnemda til behandling. 2) Sametinget i brev datert : Sametinget har ikke registrert automatisk freda samiske kulturminner i det omsøkte området. De har derfor ingen spesielle kulturminnefaglige merknader til planforslaget på nåværende tidspunkt. De viser for øvrig til den generelle aktsomhetsplikten og merker at dette bør gå fram i reguleringsbestemmelsene med følgende tekst: Kulturminner og aktsomhetsplikten: Skulle det under bygge- og anleggsarbeid i marken komme fram gjenstander eller andre spor som viser eldre aktivitet i området, må arbeidet stanses og meldingen sendes Sametinget og Sør-Trøndelag fylkeskommune omgående, jf. lov 9. juni 1978 nr 50 om kulturminner (kml.) 8 annet ledd. Kulturminnemyndighetene forutsetter at dette pålegget formidles videre til dem som skal utføre arbeidet i marken. De viser videre til kml. 3, 4 og 6. Samiske kulturminner over 100 år er automatisk freda. Eksempler på disse kan være bygninger, hustufter, gammetufter og teltboplasser (synlig som et steinsatt ildsted), ulike typer anlegg brukt ved jakt, fangst, fiske, reindrift eller husdyrhold, graver, offerplasser eller steder det knytter seg sagn til. Denne oppregningen er heller på ingen måte uttømmende. Mange av disse er fortsatt ikke funnet og registrert av kulturminnevernet. Det er ikke tillatt å skade eller skjemme fredete kulturminner, eller sikringssonen på 5 meter rundt kulturminnet. De avslutter med at deres innspill kun gjelder Sametinget, og ikke Sør-Trøndelag fylkeskommune.

4 3) Statens vegvesen i brev datert : Statens vegvesen har ingen merknader til planforslaget. 4) Sør-Trøndelag Fylkeskommune i brev datert : Fylkeskommunen minner om at det foregår en områderegulering for et større område rundt Raudåsen/Langvatnet. De mener at Infrastruktur, veg, vann/avløp og strøm bør planlegges med tanke på å betjene et større område. Skiløypetrasseen som går gjennom området oppfattes som ivaretatt. Fylkeskommunen har befart området i fbm melding om oppstart. Det ble ikke observert automatisk freda eller verneverdige kulturminner som planen vil komme i konflikt med. De minner imidlertid om den generelle aktsomhetsplikten etter kml 8. Dersom en under opparbeiding skulle støte på noe spesielt i grunnen (mulig fredet kulturminne), må en stanse arbeidet og varsle fylkeskommunen. De avslutter med å vise til egen uttalelse fra Sametinget. 5) Fylkesmannen i Sør-Trøndelag i brev datert : Fylkesmannen har ingen merknader til planforslaget. 6) Mattilsynet i brev datert : Mattilsynet ser ikke at reguleringsplanen kommer i konflikt med eksisterende vannforsyningssystemer. De minner imidlertid om at det kan eksistere private brønner i området og at det er viktig at disse ikke blir negativt påvirket av eventuell utbygging. De kan ikke ut i fra mottatt reguleringsplan vurdere om vannforsyningssystem(er) må godkjennes eller ikke. De minner derfor om at vannforsyningssystem som forsyner minimum 20 husstander eller mer enn 50 personer er godkjenningspliktige, og at krav om vannkvalitet fortsatt gjelder, selv om systemet ikke er godkjenningspliktig og forsyner mer enn en enkelt husholdning. Det er ikke tillatt å dele opp et vannforsyningssystem i flere enheter for å unngå godkjenningsplikt så lenge vannuttakene har samme opprinnelse (åre, grunnvannsmagasin etc.). Det er viktig å beskytte kilden(e) mot forurensning, det gjelder både overflateavrenning og avrenning til grunnen.

5 7) Eilif Peder Folstad, grunneier av gbnr 1/2 og 1/4 i brev datert : Det vises til eget brev fra grunneier (jf. vedlegg 7). Generelt: Folstad er nærmeste nabo til det planlagte hyttefeltet. Han eier parsellene 1/2 og 1/4. Disse inkluderer skogeiendommene nord for det planlagte hytteområdet i tillegg til to setervoller på Høstvollen. Han opplyser at han driver aktivt med jordbruk og at gårdens interesser i forhold til den fremlagte reguleringsplanen først og fremst er knyttet til beitebruk, skogdrift, utvikling av turisme knyttet til diverse aktiviteter og opplevelser, utnyttelse av utmarksressurser (deriblant jakt og fiske), samt adkomstmuligheter knytta til disse næringene/aktivitetene. Reguleringsplanen og planprosessen: Folstad mener at reguleringsplanen omfatter et sårbart område med mange interesser, og at den ikke beskriver de faktiske forholdene godt nok. Dette mener han kan bli løst med en områderegulering som igjen kan føre til en mer helhetlig arealforvaltning gjennom fellestiltak og gode samarbeidsløsninger. I den forbindelsen minner han om at det allerede foreligger en områderegulering under behandling, som omfatter hele Langvatnet. Han synes at det er beklagelig at kommunen behandler og godkjenner en reguleringsplan samtidig som en slik områderegulering er under behandling, og at det er en uryddig framgangsmåte. Han ber derfor med hjemmel i Forvaltningslovens 24, andre ledd om begrunnelse for denne framgangsmåten. Adkomstvei: Søknad om bygging av ny vei, parkeringsplass og bruksendring av tidligere godkjent traktorvei til lett bilvei ble behandlet av NPM-utvalget i møte utvalgssak 72/08. Det ble gitt tillatelse til bygging av ny vei fra endepunkt Høstvollveien til Høstvollen. Søknad om endring av bruk fra traktorvei til lett bilvei fra Høstvollen og opp Raudåsen ble avslått med grunnlag i at en mer helhetlig løsning ble utarbeidet. Vedtaket ble klaget inn til Fylkesmannen i Sør-Trøndelag. I Fylkesmannens vedtak stadfestes det vesentligste av kommunens vedtak i sak 72/08. Folstad viser videre til planbeskrivelsen pkt. 3.6 og påpeker for øvrig viktigheten av uttransportering av tømmer og skogdrift, samt annen næring. Hytteområdet: I følge Folstad beskriver ikke plandokumentet de følgende punktene godt nok. Han viser til tre punkter vedrørende: -Tømming av søppel og kloakk. -Tilgang på vann. -Sårbart viltområde.

6 Naustområde: Langs vannkanten på planlagt naustområde ligger en gammel, godt opparbeidet sti til eiendommene lenger øst. Det må settes krav om at stien ikke blir ødelagt av en slik utbygging. Det må samtidig settes krav om mønehøyde slik at naustene ikke blir for ruvende i terrenget. En mønehøyde på 4,0 meter ansees for å være for høyt. Det er ikke kommet inn øvrige merknader fra berørte parter. 8)Vei: Veien fra Høstvollen og opp til Raudåsen passerer en tømmervei som kan dokumenteres tilbake til 1963 ved hjelp av kommunens egne flyfoto. Tømmerveien fører inn til Folstads eiendommer gnr/bnr 1/2 og 1/4. Vurdering Kulturminner og aktsomhetsplikten: Sametinget og Fylkeskommunen har ikke registrert kulturminner i området. Sametinget ønsker imidlertid at planbestemmelsene skal tydeliggjøre den generelle aktsomhetsplikten. Rådmannen støtter deres forslag og foreslår at følgende punkt settes inn under 2 Fellesbestemmelser. Kulturminner og aktsomhetsplikten: Skulle det under bygge- og anleggsarbeid i marken komme fram gjenstander eller andre spor som viser eldre aktivitet i området, må arbeidet stanses og meldingen sendes Sametinget og Sør-Trøndelag fylkeskommune omgående, jf. lov 9. juni 1978 nr 50 om kulturminner (kml.) 8 annet ledd. Kulturminnemyndighetene forutsetter at dette pålegget formidles videre til dem som skal utføre arbeidet i marken. Andre reguleringsplaner i området: Både Fylkeskommunen og Eilif Peder Folstad minner om at det foregår en områderegulering for et større område rundt Raudåsen/Langvatnet. Å holde tilbake reguleringsplanen til fordel for en større områderegulering for samme område er ikke tillatt. Rådmannen er imidlertid enig med Fylkeskommunen og Folstad om at det er viktig å se på området i en helhetlig sammenheng. Vei: Både Fylkeskommunen og Eilif Peder Folstad mener at veien bør planlegges med tanke på å betjene et større område av ulike interesser. Folstad har særlig interesser i veien mtp at han driver aktivt jordbruk. De primære interessene i området er koblet til hyttevirksomhet og jordbruksrelaterte virksomheter, deriblant beitevirksomhet og skogbruk. Folstads eiendommer gnr/bnr 1/2 og 1/4 har kun mulighet til å ta ut tømmer via den eksisterende tømmerveien som kommer inn på den ønskede personbilveien. I tillegg til Follstads eiendommer er det ytterligere to skogeiendommer lenger inn, gnr/bnr 1/1 og 1/36, som også kan dra nytte av tømmerveien i forbindelse med skogbruk og beitevirksomhet.

7 Skogbruk krever at det tilrettelegges for videre uttak av tømmer fra Folstads eiendommer. Etter samtale med alle parter har Rådmannen forstått det slik at forsering med traktor er mulig. Dette mener Rådmannen må opprettholdes etter en eventuell tilrettelegging for personbil. Tilretteleggingen kan føre til at kjørebredden blir smalere, noe som må unngås, da den ikke er optimal fra før. En tilrettelegging bør heller ikke komme i konflikt med krysset inn til den eksisterende tømmerveien slik at det blir til hinder for fremtidig skogdrift. I forbindelse med betjening av andre interesser, deriblant jakt, fiske og turisme, betegnes dette som en privatrettslig sak. Ytterligere initiativ til samarbeid må ordnes mellom de involverte og kommenteres ikke ytterligere i denne saken. Rådmannen registrerer imidlertid at Fylkesmannens vedtak står ved lag og at det ikke er fremmet vilkår for egengodkjenning etter endt høringsperiode. Det at veien ikke har vært en del av en helhetlig plan tidligere er i følge Rådmannen mye av grunnlaget for at Kommunen og Fylkesmannen avslo bruksendringen i utgangspunktet (Jf. vedlegg 8). Veien blir nå sett i større sammenheng, og kan derfor tillates. Løsningen er ikke optimal for kombinasjon av skogbruk og hytteinteresser, men å legge til rette for disse formålene er ikke umulig. Rådmannen mener uansett at skogbruksformålet på veien bør sikres og foreslår derfor at følgende punkt tilføyes planbestemmelsens 4.1 Kjøreveg, privat. Veien forutsettes tilrettelagt for kombinasjon av formålene skogbruk og kjøring med personbil fra og med Høstvollen opp til tilstøtende tømmervei. Dette innebærer at veien som et minimum skal opprettholdes med dagens bredde. Fra tilstøtende tømmervei og videre opp til parkeringsplassen vil det kun være krav om tilrettelegging for kjøring med personbil. Vann/avløp, strøm og renovasjon: Rådmannen mener dette er ivaretatt i bestemmelsene. Naturverdier vurdert opp mot naturmangfoldloven: 8. Rådmannen anser kunnskapsgrunnlaget for godt nok i denne saken. 9. Føre-var-prinsippet er ikke aktuell i denne saken, med grunnlag i at kunnskapsgrunnlaget er ansett som godt nok. 10. Den samlede belastningen på økosystemet vil bli større. Området er ansett som et viktig område med tanke på vilt og naturmangfold, vekttall 2. Rådmannen mener imidlertid at reguleringsplanen ikke vil påvirke disse forekomstene i betydelig grad. Det er snakk om en fortetting av et allerede eksisterende hytteområde. Rådmannen mener en fortetting av slike områder er en god landskapsøkologisk fremgangsmåte som tar hensyn til det biologiske mangfoldet og bør derfor tillates. 11. Tiltakshaver dekker kostnader ved miljøforringelse. 12. Det forutsettes at driftsteknikken som anvendes er miljøforsvarlig.

8 Naustområde: Folstad mener stien inn til hans eiendom blir berørt av naustutbygging. Rådmannen er enig i at stien blir berørt, men ser ikke at naustutbyggingen skal være til hinder for adkomsten. Merknaden tas derfor ikke til følge. Naust med mønehøyde på 4,0 meter er i følge Folstad for høyt og ruvende i terrenget. Generell gesimshøyde er etter dagens byggeskikk vanligvis på 2,0 til 2,4 meter og Rådmannen finner det derfor ikke urimelig med en mønehøyde på 4,0 meter. Rådmannen mener for øvrig at detaljplanen er godt utarbeidet og ivaretar planfaglige krav. Ideelt sett har det vært best med en samlet og overordnet områderegulering før den enkelte grunneier detaljregulerer sine egne arealer. Forslagstilleren for Nordre Raudåsen har imidlertid rett til å få prøvd saken til politisk behandling. Rådmannen registrerer til slutt at ingen øvrige statlige og regionale myndigheter har lagt ned innsigelse. Merknadene slik de har kommet fram i planoppstarten er også i det store og hele ivaretatt. Ingen andre har hatt ytterligere kommentarer til planforslaget. Reviderte planbestemmelser Rådmannen har avslutningsvis revidert planbestemmelsene. Følgende endringer er blitt gjort. - Følgende punkt settes inn under 2 Fellesbestemmelser. Kulturminner og aktsomhetsplikten: Skulle det under bygge- og anleggsarbeid i marken komme fram gjenstander eller andre spor som viser eldre aktivitet i området, må arbeidet stanses og meldingen sendes Sametinget og Sør-Trøndelag fylkeskommune omgående, jf. lov 9. juni 1978 nr 50 om kulturminner (kml.) 8 annet ledd. Kulturminnemyndighetene forutsetter at dette pålegget formidles videre til dem som skal utføre arbeidet i marken. - følgende punkt tilføyes planbestemmelsens 4.1 Kjøreveg, privat. Veien forutsettes tilrettelagt for kombinasjon av formålene skogbruk og kjøring med personbil fra og med Høstvollen opp til tilstøtende tømmervei. Dette innebærer at veien som et minimum skal opprettholdes med dagens bredde. Fra tilstøtende tømmervei og videre opp til parkeringsplassen vil det kun være krav om tilrettelegging for kjøring med personbil. Reguleringsplan for Nordre Raudåsen hytteområde kan sluttbehandles og egengodkjennes i kommunestyret.

9 Rådmannens innstilling I medhold av Plan- og bygningslovens vedtar Midtre Gauldal kommune reguleringsplan Nordre Raudåsen hytteområde, slik den ble lagt ut til offentlig ettersyn med følgende endring og tillegg i planbestemmelsene: 2 Fellesbestemmelser: Kulturminner og aktsomhetsplikten: Skulle det under bygge- og anleggsarbeid i marken komme fram gjenstander eller andre spor som viser eldre aktivitet i området, må arbeidet stanses og meldingen sendes Sametinget og Sør-Trøndelag fylkeskommune omgående, jf. lov 9. juni 1978 nr 50 om kulturminner (kml.) 8 annet ledd. Kulturminnemyndighetene forutsetter at dette pålegget formidles videre til dem som skal utføre arbeidet i marken. 4 Samferdselsanlegg og teknisk infrastruktur: 4.1 Kjøreveg, privat: Veien forutsettes tilrettelagt for kombinasjon av formålene skogbruk og kjøring med personbil fra og med Høstvollen opp til tilstøtende tømmervei. Dette innebærer at veien som et minimum skal opprettholdes med dagens bredde. Fra tilstøtende tømmervei og videre opp til parkeringsplassen vil det kun være krav om tilrettelegging for kjøring med personbil.