Saken behandles i følgende utvalg: Sak nr.: Møtedato: Votering:

Transkript

1 Saksfremlegg STAVANGER KOMMUNE REFERANSE JOURNALNR. DATO TRLI-10/ / Saken behandles i følgende utvalg: Sak nr.: Møtedato: Votering: Kommunalstyret for kultur og idrett 107/ Enstemmig Kommunalstyret for kultur og idrett 63/ Enstemmig Kommunalstyret for kultur og idrett 28/ Enstemmig Kommunalstyret for kultur og idrett / Stavanger formannskap (AU) / Stavanger formannskap / Stavanger bystyre / KULTURARENAPLAN ENDELIG BEHANDLING Forslag til vedtak: Utkastet til ny kulturarenaplan for Stavanger for perioden , datert mars 2012, godkjennes med følgende endringer: Nytt lokale til Norsk grafisk museum, MUST Museum Stavanger tas med på listen over prioriterte kulturarenaprosjekter i Stavanger Stavanger kommunes bidrag må avklares. Korrigeringer av redaksjonell art påpekt av høringsinstansene innarbeides. 1

2 KULTURARENAPLAN ENDELIG BEHANDLING Hva saken gjelder Kommunalstyret for kultur og idrett vedtok , sak 28/12, enstemmig å sende utkastet til ny kulturarenaplan for Stavanger for perioden på høring, med høringsfrist Det kom inn 14 uttalelser. I denne saken vurderes høringsuttalelsene, og rådmannen foreslår noen justeringer av planutkastet. Etter bystyrets behandling vil vedtatte endringer bli innarbeidet, og planen bli trykket opp samt lagt ut på kommunens nettsider: Bakgrunn og hensikt Bystyret vedtok 21. september 2009 gjeldende kommunedelplan for kunst og kultur, Kulturbyen Stavanger (sak 110/09). Planen inneholder et «kulturkart» som viser dagens kulturakser og tyngdepunkter med hensyn til produksjons- og visningssteder for kunst og kultur. Videre er det på kartet plottet inn en rekke aktuelle byggeprosjekter innenfor kultursektoren. Med utgangspunkt i kulturkartet heter det i planen at det skal utarbeides en egen kulturarenaplan for perioden fram mot Stavanger bys 900-årsjubileum i Planen skal samle og systematisere informasjon om aktuelle nye kulturarenaprosjekter så vel som behovene for videreutvikling av eksisterende anlegg, samt foreta en prioritering av hvilke prosjekter det er mest ønskelig å utvikle og realisere. Til grunn for planen skal det foreligge en omfattende kartlegging av dagens arenaer og framtidige behov. Kulturarenaplanen skal utarbeides i tilknytning til arbeidet med revisjon av kommunedelplan for sentrum. Sak om oppstart av kulturarenaplanarbeidet ble lagt fram for kommunalstyret for kultur og idrett som fagstyre høsten 2010 (sak 107/10). Saken beskrev planens tematiske og geografiske omfang, målgrupper, planstatus (type plan), plangrunnlag samt organisering og framdrift. Høsten 2011 ble kommunalstyret orientert om status i planarbeidet (sak 63/11). Begge sakene ble enstemmig vedtatt. Kulturarenaplanen er en fagplan på linje med eksisterende kommunale handlingsplaner innenfor kulturområdet. Planen belyser status og foretar kulturpolitiske prioriteringer av framtidige investeringsbehov for kulturbygg og -anlegg i Stavanger. Med anlegg menes i denne sammenheng også utendørs kulturarenaer i form av byrom og plassdannelser. Med prioriteringer siktes det til disponering av kommunale midler. Planarbeidet er således avgrenset til i hovedsak å omfatte kulturbygg og -anlegg der kommunen er eier og/eller yter årlige tilskudd. Prioriteringslisten skal være et underlag for de årlige prioriteringer av investeringsprosjekter i kommunens handlings- og økonomiplan. Kulturarenaplanen inneholder også kulturpolitiske føringer for den videre utvikling av kulturakser og tyngdepunkter med hensyn til produksjons- og visningssteder for kunst og kultur. Den kulturelle infrastrukturen skal bygge opp om de samferdsels- og bevegelsesmønstre som den overordnede byog regionalutviklingen legger opp til. Kulturarenaplanen er forankret i kommuneplanen for , Sammen for en levende by og kommunedelplanen for kunst og kultur, Kulturbyen Stavanger , og er utarbeidet i tilknytning til arbeidet med revisjon av kommunedelplan for sentrum. 2

3 Planens hovedgrep «produksjonsløftet» Planen bygger på følgende forutsetninger: 1. At prioriteringene av mål, innsatsområder og kulturarenaprosjekter i kommunedelplanen for kunst og kultur ligger fast. 2. At kommunens økonomiske handlingsrom de nærmeste årene er begrenset og at styringssignalet fra bystyret er at antallet kommunale investeringsprosjekter samlet sett heller bør reduseres enn økes, jf. handlings- og økonomiplan Kulturarenaplanen strekker seg i tid til Det utgjør tre bystyreperioder, eller et såpass langt tidsspenn at behov og prioriteringer som beskrives i dag ganske sikkert vil se annerledes ut et stykke på veien mot byjubileet i Det legges således opp til revisjon av kulturarenaplanen i hver kommunevalgperiode, dvs. hvert fjerde år. Kartleggingen omfatter 119 kulturarenaer fordelt på fem kategorier bygg og anlegg, og viser et stort behov for oppgradering/rehabilitering eller nybygg. Dette henger selvsagt sammen med at mange av byggene er gamle, ambisjonen til driverne høye, kravene fra sentrale myndigheter, arrangører og publikum likeså. Men det henger også sammen med at gamle bygg brukt til «kulturproduksjon» nå i raskt tempo fases ut på grunn av den generelle samfunnsutviklingen og nye utbyggingsprosjekter, jf. Stavanger Øst. Bare innenfor kategorien kulturbygg der kommunen er eier og/eller yter årlige tilskudd, som omfatter 43 av de 119 arenaene, er det i planen, med utgangspunkt i innrapportert behov, estimert et langsiktig investeringsbehov i størrelsesorden 2-3 milliarder kroner. Det hefter betydelig usikkerhet ved omfanget all den tid en del større prosjekter, eksempelvis nytt teaterbygg, foreløpig ikke er kostnadsberegnet. Mange kulturarenaprosjekter som er realisert de senere år, eller som nå er på tegnebrettet, handler om nye eller oppgradering/rehabilitering av eksisterende formidlingslokaler. Likevel: Gjennomgangen av status og behov konkluderer med at situasjonen er vanskeligst og utfordringene størst for de mange kunstnerne som er på jakt etter egnede produksjonslokaler atelier, ulike typer fellesverksteder, øvingsrom, studio, preproduksjonslokaler, prøvesaler m.m. Gjennom de medvirkningsprosesser det er vist til i planens kapittel 3, knyttet til tidligere planarbeid innenfor kultursektoren, samt Nye Tou-prosjektet, er det gjentatte ganger dokumentert hvor vanskelige arbeidsforhold mange av byens billedkunstnere, kunsthåndverkere, musikere og dansekunstnere har. På denne bakgrunn, og med henvisning til de økonomiske forutsetningene beskrevet ovenfor, blir det i planutkastet foreslått få prosjekter, og da for første del av planperioden, nærmere bestemt femårsperioden : Atelierhus, som del av Nye Tou Øvingsfellesskap for rytmisk musikk, som del av Nye Tou Prøvelokale for dansekunst, i den tidligere utenriksterminalen i Nedre Strandgt. 89. De tre prioriterte prosjektene utgjør samlet sett et løft for byens kunstnere, en satsing på tilrettelagte arbeidsplasser for kunstnerisk virke, et «produksjonsløft» for kunstfeltet i Stavanger. Når nå hovedinnsatsområde 1 i kommunedelplanen for kunst og kultur, realisering av Bjergstedvisjonen, er i ferd med å oppfylles, i alle fall som byggeprosjekt, handler de to neste, Tou-visjonen og en attraktiv by for kunstnere, i betydelig grad nettopp om å legge til rette for at byens kunstnere skal kunne livnære seg som profesjonelle kunstnere i gode arbeidslokaler. De prioriterte prosjektene ovenfor dreier seg om kulturbygg. I tillegg foreslås følgende utendørsanlegg prioritert med midler til ytterligere tilrettelegging for kulturbruk. Prioriteringen er gjort i samråd med avdeling park og vei: 3

4 Lassa idrettspark matter til å dekke over kunstgras Vaulen friområde strøm, toalettforhold og drenering Kjeringholmen vedlikehold og opprustning som aktivitetsarena Valbergparken teknisk tilrettelegging. Planutkastet inneholder også en liste med hele 21 foreløpig uprioriterte kulturarenaprosjekter. For noen av disse står det på pengene utredninger og prosjektering er gjennomført. For andre gjenstår mye før de er «modne» vurdering av publikumsgrunnlag, arealbehov og romprogram, prosjektering, avklaringer om samarbeidspartnere og mulige finansieringskilder osv. Uansett, at de er «foreløpig uprioriterte» betyr ikke at de ikke er viktige, men at de i denne omgang ikke har nådd opp i prioriteringen. Kommunalstyrets oversendelsesforslag ved første gangs behandling rådmannens vurdering Ved behandling av sak 28/12 vedtok kommunalstyret tre oversendelsesforslag. Dag Terje Klarp Solvang (H) fremmet et felles forslag på vegne av H, Sp og V om at «arbeidet med å finne lokaliseringsalternativer for Rogaland Teater startes». Arbeidet er igangsatt. Det ble på forsommeren holdt et møte mellom teateret og kommunen der behov, ønsker og muligheter ble drøftet, samt at videre prosess ble avtalt. Teateret arbeider nå med en spesifikasjon av arealbehov, trafikkgrunnlag m.m., mens kommunen ser på aktuelle tomtealternativ. Bjarne Kvadsheim (Sp) og Odd Jo Forsell (H) fremmet begge forslag om omdisponering av kommunens bygg i Kongsgt til kulturformål. Bygget som er på kvm fordelt på tre etasjer disponeres i dag av Rehabiliteringsseksjonen, Oppvekst og levekår. Kvadsheim vil ha vurdert om bygget «kan brukast til å samlokalisera eit framtidig Kiellandsenter og Rogaland kunstsenter». Forsell vil ha Kiellandsenter/litteraturhus i bygget. Verken etablering av Kiellandsenter/litteraturhus eller Rogaland kunstsenter rehabilitering av nåværende lokale på Nytorget, eventuelt flytting til nytt lokale er prioritert i planutkastet (perioden ), jf. kap , og Rådmannen gjør oppmerksom på at det så langt ikke er foretatt vurderinger av Kongsgt med hensyn til egnethet for formålet, byggets tilstand, behov for rehabilitering og bygningsmessig tilrettelegging for formålet, samt relokaliseringsalternativer for nåværende bruker. Og med hensyn til Kvadsheims forslag er rådmannen ikke kjent med om dette alternativet er ønskelig sett fra Rogaland kunstsenter sin side. Kunstsenteret har i sin høringsuttalelse lagt nåværende lokalisering til grunn, se nedenfor. Sølvberget KF har etter at planutkastet ble lagt fram og behandlet av kommunalstyret første gang, behandlet sak om lokalisering, organisering og finansiering av Kiellandsenter/litteraturhus. Styret for Sølvberget anbefaler kommunen å etablere Kiellandsenter/litteraturhus i Kulturbanken (tidligere Norges Bank-bygget) fra Saken legges fram for kommunalstyret parallelt med behandlingen av foreliggende sak. 4

5 Høringsuttalelser med rådmannens vurdering Planutkastet ble sendt på høring til 94 instanser kulturaktører i Stavanger, kulturaktører i nabokommunene med kulturarenaer som har en regional funksjon, nabokommunene og fylkeskommunen, samt aktuelle fagavdelinger og virksomheter i Stavanger kommune. Høringsbrevet med liste over høringsinstanser følger saken som trykt vedlegg. Det ble i brevet gjort oppmerksom på at enkelte kulturinstitusjoner er representert i planen med flere kulturarenaer, for eksempel MUST Museum Stavanger, Sølvberget KF og Stavanger kirkelige fellesråd. Høringsinstans er i disse tilfeller institusjonen som driver arenaene, ikke den enkelte arena. I brevet ble høringsinstansene også invitert til et eget høringsmøte Det kom inn 14 høringsuttalelser. Selv om antallet er lavt, har de fleste av de store, tunge kulturinstitusjonene som driver mange av byens kulturarenaer, levert uttalelse. Det samme har flere interesseorganisasjoner innenfor feltene visuell kunst, dans og musikk. Når de mange private kulturvirksomhetene på høringslisten ikke har levert uttalelse, henger det trolig sammen med at de i høringsbrevet ble gjort kjent med at planen i stor grad dreier seg om «prioritering av kommunale midler (..) til kulturbygg og anlegg der kommunen er eier og/eller yter årlige tilskudd». Nedenfor følger et resymé av høringsuttalelsene med rådmannens vurderinger. Uttalelsene er i sin helhet lagt ut på kommunens nettsider: 1 MUST Museum Stavanger Rådmannens vurdering a) Gir sin «tilslutning til de overordnede føringer for utvikling av kulturtyngdepunkter, produksjons- og visningssteder for kunst og kultur som høringsutkastet vektlegger». b) Ber om at følgende prosjekter prioriteres i den første femårsperioden, : Norsk grafisk museum Holder i dag til i Sandvigå 24, men huseier Stavanger kommune har gitt beskjed om at museet må flytte ut i løpet av MUST ønsker å samlokalisere det grafiske museet med Norsk hermetikkmuseum i Gamle Stavanger ved å bygge nytt i hermetikkmuseets bakhage. Stavanger maritime museum Holder i dag til i Nedre Strandgt. 17 og 19. I 2007 kjøpte Stavanger kommune eiendommen Nedre Strandgt. 21 for verneog museumsformål, og i 2009 vedtok bystyret en plan for hvordan bygningen kan rehabiliteres og bli del av et større og fornyet maritimt museum. Det er ønskelig at det videre arbeid med en total renovering av bygget i Nedre Strandgt. 21, som del av utvidelsen av Stavanger maritime museum, prioriteres i perioden. Utfordringen er kjent, og allerede omtalt i planutkastet, kap , der det heter at «der andre kommunale tiltak bidrar til at kulturinstitusjoner må ut av eksisterende kommunalt eide lokaler, jf. for eksempel Norsk grafisk museum (MUST)», kan det bli aktuelt å flytte prosjektet fra uprioritert til prioritert liste. Rådmannen foreslår i denne saken, etter ny vurdering, å flytte prosjektet opp til prioritert plass, se avsnittet oppsummering og oppfølging nedenfor. Det er utarbeidet et forenklet forprosjekt for rehabilitering av Nedre Strandgt. 21 med en kostnadsramme på 60 millioner kroner. Det er foreløpig bevilget 3 millioner til renovering av første etasje, med etablering av ny inngang og resepsjon. I tillegg er det i gjeldende handlings- og økonomiplan avsatt 4 millioner i 2014 til nytt tak i Nedre Strandgt. 17. Utover dette har ikke rådmannen funnet rom for å prioritere totalrenoveringen (jf. forprosjektet) i perioden

6 Breidablikk Ble for tre år siden angrepet av sopp. Dette ble stanset, men de bygningsmessige skadene ble ikke utbedret, noe som «bør utføres snarest». Nødvendig vedlikehold av denne art forutsettes vurdert og ivaretatt av Stavanger eiendom. c) Foreslår at veteranskipet M/S Rogaland gis fast plass i Vågen, for bruk av Stavanger maritime museum i forbindelse med formidling. d) Foreslår å lyssette terrassehagene i Nedre Strandgate «som en naturlig del av vitaliseringen og utvidelsen av Stavanger maritime museum». e) Foreslår at en under kulturakser «tar med Natvigs Minde som visningssted for kunst og kultur, formidling til skoler og visning av museets båter gjennom et samarbeid mellom Engøyholmen kystkultursenter og Stavanger maritime museum». f) Nevner et mulig samarbeid med Sølvbergets Litteraturhus/Kiellandsenter, samlokaliseringene av museumsanlegg nevnt i punkt 1 b) og Museumsparkvisjonen som eksempler på de i planutkastet etterlyste utradisjonelle løsningene, jf. kap g) Foreslår presiseringer av omtalen av museumsprosjektene i kø, kap , samt at listen suppleres med Stavanger skolemuseum. Disponering av kaiplass forvaltes av Stavanger-regionen Havn IKS, ikke kommunen. Forslaget oversendes Bymiljø og utbygging for vurdering, jf. det pågående arbeidet med belysning i sentrum. Rådmannen er usikker på hva det her siktes til all den tid Natvigs Minde allerede inngår i kulturakse B. Kulturhistorisk havnelandskap, jf. kap Dette er gode initiativ som kan føre til spennende tilbud for publikum og effektiv drift. Tas til orientering og følges opp i den endelige versjonen av plandokumentet. 2 Rogaland Teater Rådmannens vurdering a) Støtter prioriteringen av et «produksjonsløft» for kunstfeltet, men understreker samtidig viktigheten av visningssteder. b) Mener nytt teaterbygg «bør kunne realiseres innenfor planperioden». Rådmannen er enig i at det ikke er snakk om et enten/eller. Men situasjonsanalysen, jf. kap. 4, og behovet for en streng prioritering resulterte i planutkastets forslag til prioritering av et «produksjonsløft» i første del av planperioden ( ). På listen over foreløpig uprioriterte prosjekter i kap

7 3 Sølvberget, Stavanger bibliotek og kulturhus a) Anbefaler at det arbeides videre med etablering av et Litteraturhus/Kiellandsenter i Kulturbanken (det tidligere Norges Bankbygget på Domkirkeplassen). b) Mener rehabilitering av Kulturbanken «bør være en sak som prioriteres ved første rullering av planen». Bygningen er «svært nedslitt, noe som begrenser bruksmulighetene». c) Minner om at det er gjort vedtak i styret for Sølvberget om fortsatt galleridrift etter at kinoutbyggingen er ferdig. Visningssteder for samtidskunst handler således ikke bare om ølhallene i Tou-anlegget og kunstforeningens lokaler på Madlaveien. «Ambisjonen er at et framtidig galleri på Sølvberget skal vise samtidskunst av høy kvalitet, og at profilen skal knyttes opp mot andre aktiviteter på Sølvberget.» d) Har ikke behov for en ny mellomstor scene: «I dag løser vi dette ved å bruke kinosaler, scenen på Breitorget eller Teaterhallen.» e) Beklager at «Sølvberget, som er et av byens viktigste kulturbygg, knapt er nevnt i planen», og peker på at Nye Sølvberget er et stort kulturhus- og bibliotekutviklingsprosjekt som bare delvis er finansiert så langt. f) Mener Arneageren bør prioriteres «det bør bygges et tak over utescenen» og «det bør vurderes å erstatte fontenen, som ikke fungerer, med noe som kan brukes av barn som er i sentrum». Rådmannens vurdering Sølvberget har også behandlet dette i en egen sak, som er oversendt rådmannen. Saken, med rådmannens vurdering, fremmes for kommunalstyret for kultur og idrett og behandles deretter av formannskapet. Punktene a og b må ses i sammenheng: Dersom det er politisk vilje til å løfte fram etablering av et Litteraturhus/Kiellandsenter i Kulturbanken nå, vil trolig behovet for rehabilitering raskt bli mer presserende. Rådmannen viser for øvrig til nevnte sak om etablering av Litteraturhus/Kiellandsenter. Rådmannen er glad for at det fortsatt skal drives gallerivirksomhet i kulturhuset. Framtidig prioritering av nye visningssteder for samtidskunst, jf. planutkastets kap , må ses i sammenheng med dette. Den samme følelsen deles nok av flere kulturinstitusjoner. Det er da viktig å huske at planutkastet bygger på og utfyller ikke gjentar kommunedelplanen for kunst og kultur, som går mer i dybden på bl.a. litteraturområdet. Videre er planutkastet konsentrert om framtidige behov og prioriteringer, med det resultat at allerede finansierte, store kulturarenaprosjekter som nytt konserthus og kinoutbyggingen, nevnes, men ikke behandles videre. Endelig har en av praktiske grunner i planutkastet valgt å «ta av taket på Sølvberget» og «titte ned» på de tre konkrete arenaene biblioteket, kinoen og galleriet, jf. vedlegg 1. Arneageren er et godt uterom og en viktig utendørs kulturarena. Innspillet om fornyelse og opprustning vil oversendes Bymiljø og utbygging til vurdering. Framtidig investeringsbehov må vurderes i kommende handlings- og økonomiplaner. 7

8 4 Tou Scene Rådmannens vurdering a) Støtter forslaget til prioriteringer, men mener at også ny mellomstor scene bør flyttes opp til prioritert prosjekt i perioden «Denne er sterkt etterspurt fra flere felt», og «i korte trekk kan det sies at essensen i Touvisjonen er avhengig av at denne realiseres. ( ) vil være framtidens kommersielle basis med et potensiale for mellomstore konserter, kurs/ konferanser etc. Dagens fasiliteter har store begrensninger.» b) Uttrykker i et eget punkt «full støtte til prioriteringen om å utvikle prøvelokale for dansekunst i Utenriksterminalen». Dette vil gi «en ytterligere profesjonalisering av dette området», og også bidra til å styrke Tou Scene som «i stor grad jobber med kunstformen dans». c) Mener det er «dramatisk» at kommunedelplanens hovedinnsatsområde nr. 2, Touvisjonen, nå «er oppstykket til å omfatte kun atelierhus og øvingsfellesskap i kulturarenaplanens første fase». d) Ser kulturkartet med kulturaksene som «en positiv nyskapning som gjør kulturplanen mer leselig, og nå også kulturarenaplanen». Vil likevel bemerke at «et dynamisk kulturliv ofte kan være stedsuavhengig og etterspørre nye kreative plasseringer. Fokuset på stimulering må derfor ikke være konsentrert kun rundt kulturaksene». e) Benytter ellers anledningen til å advare mot salg av bygningsmassens del AB4, som i mulighetsstudien Nye Tou er vist som ny mellomstor stor. Argumentasjonen er gjengitt i punkt a ovenfor. Viser til planutkastets kap og vedrørende behovet for streng prioritering, og kap og vedrørende Nye Tou, byggetrinn 2 og ny mellomstor scene. Byggetrinn 2 «står fremst i køen etter 2016», og spørsmålet om prioritering og plassering av en ny mellomstor scene for musikk og fri scenekunst «tas opp igjen ved planrevisjonen i neste kommunevalgperiode». Arbeidet med Tou-visjonen/Nye Tou er ikke oppstykket på annen måte enn at byggeprosjektet Nye Tou er delt inn i byggetrinn (allerede beskrevet i mulighetsstudien), som forutsettes realisert i etapper over en «samlet prosjektperiode på år» (formannskapet ved godkjennelsen av mulighetsstudien våren 2010). Kulturaksene skal være inspirerende og retningsgivende for kulturpolitikken og byutviklingen, men ikke begrensende for nyskapning og kreativ virksomhet. 8

9 5 Rogaland kunstsenter (RKS) Rådmannens vurdering a) Støtter «helhjertet de tiltak som er foreslått prioritert for perioden », jf. «produksjonsløftet». b) Savner en tydeligere refleksjon i planutkastet rundt: store, tunge aktører vs. mindre aktører lokaler for visning vs. lokaler for produksjon realistiske behov vs. ønsket situasjon. c) Tar utgangspunkt i kunstsenteret sin nåværende plassering og bygningsmasse. Med dette som utgangspunkt gis det en grundig redegjørelse av RKS sin utvikling og status som kunstsenter, som organisasjon og som kulturbygg. d) Lister opp en rekke behov og tiltak for oppgradering, rehabilitering og utvidelse av dagens bygningsmasse. Disse er inndelt i umiddelbare behov (2012), nødvendige tiltak ( ) og framtidige utviklingsplaner ( ). 6 Bildende Kunstneres Forening Rogaland (BKFR) a) Støtter forslaget til prioritering av produksjonslokaler, men «ønsker å presisere behovet for tilhørende visningslokaler (Ølhallene/ Kunstforeningen). Produksjonslokaler og visningssteder er fundamenter for en vital kunstscene.» 7 Norske Kunsthåndverkere Vest-Norge (NKVN) a) Peker på at det haster med å få atelierhuset realisert flere av NKVN sine medlemmer flytter nå fra byen. b) Mener hele Nye Tou må realiseres, «det vil resultera i eit miljø som vil setja Stavangers kunst- og kulturliv på kartet.» c) Oppfordrer til at Rogaland kunstsenter sitt lokale på Nytorget rehabiliteres snarest. Rådmannen viser til kap. 4.8 Hvor trykker skoen mest (formidlingslokaler vs. produksjonslokaler), og kap Økonomisk handlingsrom og finansiering. På listen over foreløpig uprioriterte prosjekter, kap Nødvendig vedlikehold forutsettes vurdert og ivaretatt av Stavanger eiendom. Rådmannens vurdering Rådmannens vurdering Er prioritert i perioden Byggetrinn 1 er prioritert i perioden Byggetrinn 2 «står fremst i køen etter 2016» (jf. kap ). På listen over foreløpig uprioriterte prosjekter, kap Nødvendig vedlikehold forutsettes vurdert og ivaretatt av Stavanger eiendom. 9

10 8 DansiS Dansekunst i Stavangerregionen Rådmannens vurdering a) Støtter forslaget til prioriteringer. «Ser veldig positivt på at det nå satses på innhold og produksjon», og mener dette «vil bedre forholdene for dansekunstnere betraktelig». b) Utdyper i et eget punkt behovet for og bruken av andre etasje i den tidligere utenriksterminalen som prøvelokale for dansekunst. c) Understreker at det er viktig med regionalt samarbeid og arbeidsdeling, og poengterer at et prøvelokale i den tidligere utenriksterminalen ikke er i konflikt med behovet som RAS Regional Arena for Samtidsdans/Sandnes kulturhus og Tou Scene har for produksjonslokaler tilknyttet visningssteder. Ser for seg et tett samarbeid med Stavanger konserthus ifm. gjestende dansekompanier, «som kan gi workshops og PRODA-klasser (profesjonell dansetrening)». d) Påpeker at navnet/begrepet Dansens hus allerede er i bruk som navn på etablerte produksjonssteder/scener i Oslo, København og Stockholm. Foreslår derfor Danseterminalen som navn på den tidligere utenriksterminalen gitt at den foreslåtte bruken/ prioriteringen blir vedtatt. e) Trekker fram Tou Scene som «en viktig aktør i scenekunstmiljøet». Tou Scenes «behov for oppgradert scene og utstyr er (imidlertid) stort». «Med bakgrunn i kompetanse og erfaring som er arbeidet fram på Tou Scene ønsker DansiS å peke på viktigheten av at (den planlagte) mellomstore scenen legges til Tou Scene.» 9 RAS Regional Arena for Samtidsdans, Sandnes kulturhus a) Mener det er «svært gledelig» at etablering av prøvelokale for dans er høyt prioritert. b) Åpner for samarbeid om tilrettelegging og drift av prøvelokale, og vil på sikt vurdere «å innlemme flere parter i eierskapet» av RAS. Kortversjonen av dette er allerede inntatt i planutkastet, jf. tredje kulepunkt på s. 34. Der er det også vist til DansiS sitt innspillnotat om det samme. Rådmannen har underveis i planarbeidet hatt møter med så vel DansiS som RAS/Sandnes kulturhus og understreket behovet for en avklaring av ansvarsforhold, arbeidsdeling, men også samarbeid. Det er derfor gledelig at disse aspektene vektlegges i så vel DansiS som RAS/Sandnes kulturhus sine høringsuttalelser. Rådmannen forutsetter også at fylkeskommunen bidrar til å etablere et godt regionalt samarbeid på området. Godt forslag. Bifalles. Viser ellers til omtalen av ny mellomstor scene i planutkastet, kap Rådmannens vurdering Viser til vurderingen av punktene 8 b og c over. 10

11 10 Stavanger Jazzforum Rådmannens vurdering a) Ønsker at den tidligere utenriksterminalen utredes som ny mellomstor scene for musikk og fri scenekunst. Dette forslaget er allerede omtalt i planutkastet, kap I planutkastet er en ny mellomstor scene ikke prioritert i planens første femårsperiode. Som nevnt flere steder i planutkastet vurderes behovene for produksjonslokaler for visuell kunst, rytmisk musikk og dansekunst som mer akutte enn for en ny scene. Det foreslås således at spørsmålet om en ny mellomstor scene tas opp igjen ved planrevisjonen i neste kommunevalgperiode. Det vises for øvrig til at det i mulighetsstudien Nye Tou er inkludert en mellomstor scene for musikk og fri scenekunst. Og at dette, av Tou Scene, anses som en forutsetning for at institusjonen på sikt skal kunne presentere et mer allsidig program, tiltrekke seg et enda større og bredere publikum enn i dag, samt øke egeninntektene. På den annen side har formannskapet nylig vedtatt utredet mulig omregulering og salg av den delen av bygningsmassen der den nye mellomstore scenen i Nye Tou er innplassert. Endelig er det grunn til å minne om de mange nye scenefasilitetene i Bjergsted kulturpark, jf. kap. 4.3, og om at det også finnes interessante scenealternativ i privat eie, så vel etablerte som nye, jf. eksempelvis den relativt nye tilveksten Stills ved jernbanestasjonen, der så vel Maijazz som Kammermusikkfestivalen har arrangert konserter. På denne bakgrunn er det i planutkastets kap reist spørsmål om dagens og ikke minst framtidig kapasitetsutnyttelse av allerede etablerte scener. Ved neste korsvei, neste planrevisjon, vil erfaringsgrunnlaget være bedre og Nye Touprosjektet ha kommet lenger, slik at grunnlaget for å vurdere behov og plassering av en mellomstor scene vil være langt bedre enn i dag. 11

12 11 Norsk Orgelfestival Rådmannens vurdering a) Mener planutkastet er «både spenstig og spennande». b) Påpeker at også frikirkene Metodistkirken i Stavanger og St. Svithun kirke (den katolske kirke) er «flotte og sentrale arenaer som kan nå ut til det vanlege publikum så vel som til nye brukarar». De fire kirkebyggene som er tatt med i planutkastet, jf. arenaoversikten i vedlegg 1, kategori A, er byens «kulturkirker» i den forstand at det kan søkes om tilskudd fra kommunen til kulturarrangementer i disse kirkene. Kulturarrangement i byens øvrige kirker må hente nødvendig økonomisk støtte fra menighetsrådene, fellesrådet, bydelsutvalgene og eventuelt andre instanser. 12 Stavanger kirkelige fellesråd, Kirkevergen Rådmannens vurdering a) Støtter forslaget til prioriteringer. b) Mener planen noe ensidig legger vekt på tilrettelegging for ulike kunstuttrykk. Dermed vil kulturuttrykk innenfor det sakrale område ofte komme i bakgrunnen. På denne bakgrunn oppfordres det til en tydeliggjøring av kirkebyggene sin plass og rolle innenfor de ulike kulturaksene. c) Understreker at Domkirken vil trenge kontinuerlig opprustning som pilegrimsmål og turistmål. Ønsket om en tydeliggjøring av kirkebyggenes plass og rolle innenfor kulturaksene er et godt innspill som bør følges opp i dialog med kirkevergen i gjennomføringen av planen. Vurderes og ivaretas av Stavanger eiendom. 13 Frida Hansens hus Rådmannens vurdering a) Er opptatt av ny bruk av underetasjen, etter at Ledaal teppeveveri nå har flyttet ut. Ser for seg større utstillinger, bl.a. utstilling av kulturhistoriske bruksgjenstander. Nevner videre at lokalet kan brukes av utøvende kunstnere og/eller huse en frivillighetssentral for Hillevåg bydel. b) Ønsker å forlenge den foreslåtte kulturaksen Sentrum Paradis, jf. kap. 5.3, til Hillevåg; «fra Ladegård, Hillevågsvatnet, hele Køhlerområdet og Hillevåg torg med friluftscene». Utleie av lokaler er tillagt husstyret. Et interessant innspill som bifalles, slik at den foreslåtte kulturakse F blir Sentrum Paradis Hillevåg. Dette er for øvrig i tråd med forslaget til planprogram for ny kommunedelplan sentrum, der sentrumsområdets omfang er foreslått betydelig utvidet, bl.a. med en arm ut til Paradis/Hillevåg. c) Oppfordrer til mer kultur på byens sykehjem. 12

13 d) Mener det er viktig å støtte veteranbåtene Gamle Rogaland, Nattruten Sandnes og Gamle Riskafjord. «Stavanger har i alle år vært sterkt knyttet til havet. Både med skipsbygging, sjøfart og fiske. Veteranbåtene er vakre minner og gir mye til alle som er glad i båtlivet.» 14 Sandnes kommune Rådmannens vurdering a) Mener «det er all grunn til å lykkeønske Stavanger kommune med en vel gjennomført prosess omkring utarbeidelsen av planutkastet og med en glimrende oversikt over status, utfordringer og prioriteringer i det videre arbeidet i planperioden». b) Er positiv til planutkastets regionale perspektiv, og merker seg henvisningene til KINOKINO med tanke på visningssteder for samtidskunst, og til RAS/Sandnes kulturhus i forbindelse med prioriteringen av prøvelokale for dansekunst. c) Mener prioriteringen for perioden er «klok». d) Savner behandling av fritidskulturlivets arenabehov. Dette er et godt utgangspunkt for videre dialog og oppfølging i arbeidet med å tilrettelegge gode kulturarenaer i regionen. Viser til avgrensningen i kap. 1.4, der det framgår at planutkastet først og fremst omhandler kulturarenaer for profesjonelle kunstnere og kulturaktører. Dette som en videreføring av kommunedelplanen for kunst og kultur sin avgrensning mot det frivillige kulturlivet/fritidskulturlivet. Det er grunn til å understreke at dette ikke skal leses som en kulturpolitisk rangering, men kun som en avgrensning i forhold til planutkastets omfang (og lesbarhet). Når planutkastet etter denne avgrensningen likevel omfatter hele 119 kulturarenaer med et investeringsbehov på flere milliarder kroner, gir dette et komplekst oversiktsbilde og massive utfordringer! 13

14 Oppsummering og oppfølging Høringsuttalelsene viser at det er stor oppslutning om planutkastets prioritering av et «produksjonsløft» en satsing på tilrettelagte arbeidsplasser for billedkunstnere, kunsthåndverkere, dansere og musikere. Ingen argumenterer imot forslaget, men flere av institusjonene argumenterer godt for å supplere listen med ett eller flere av deres prosjekter. Det kan selvsagt diskuteres hvor lang listen skal være, og hvilke prosjekter som til slutt skal prioriteres, men generelt er utfordringen å holde igjen; å sørge for at planen har en klar prioriteringsliste, ikke en lang ønskeliste. Rådmannen viser i denne sammenheng til det som er beskrevet ovenfor om kommunens økonomiske handlingsrom. Prioriterte kulturarenaprosjekter i Stavanger På denne bakgrunn opprettholder rådmannen forslaget om få prosjekter for første del av planperioden, nærmere bestemt femårsperioden I tillegg til de tre prosjektene som utgjør «produksjonsløftet», foreslår rådmannen å løfte opp ett nytt lokale til Norsk grafisk museum. Prioriteringslisten blir da slik: Atelierhus, som del av Nye Tou Øvingsfellesskap for rytmisk musikk, som del av Nye Tou Prøvelokale for dansekunst, i den tidligere utenriksterminalen i Nedre Strandgt. 89 Norsk grafisk museum nytt lokale. Når det gjelder sistnevnte, ble det allerede i planutkastet pekt på at «to forhold kan gjøre det nødvendig å supplere prioriteringslisten ( ) noe de nærmeste årene: For det første at andre kommunale tiltak bidrar til at kulturinstitusjoner må ut av eksisterende kommunalt eide lokaler, jf. for eksempel Norsk grafisk museum (MUST) i Sandvigå 24 og Rogaland kunstsenter på Nytorget. Og for det andre at staten prioriterer opp (utover det som er kjent i dag) og bidrar til igangsetting og realisering av et kulturbyggprosjekt i kommunen. I begge tilfeller vil dette utløse en vurdering av kommunalt bidrag i form av investeringsmidler». Norsk grafisk museum, som er en del av MUST Museum Stavanger, holder som nevnt ovenfor i dag til i Sandvigå 24. Bystyret vedtok i 2010 en reguleringsplan for etablering av hotell i Sandvigå, inkludert bygnigen Sandvigå 24. Kommunen er nå i dialog med aktuelle utbyggere om en realisering av dette prosjektet, og målsetningen er å ha en avtale med en utbyggergruppe klar i løpet av høsten. Hvor lang tid det da vil ta før selve byggeprosessen igangsettes, og nåværende leietakere må ut, er usikkert, men ifølge utbyggingssjefen bør en påregne utflytting i løpet av MUST sin gjeldende leiekontrakt med Stavanger kommune for lokalene i Sandvigå 24 går ut i Sandvigå 24 huser for øvrig 15 billedkunstnere, slik at nevnte hotellprosjekt også vil influere på behovet for nytt atelierhus i Stavanger. Kostnader Atelierhuset og øvingsfellesskapet utgjør byggetrinn 1 av Nye Tou, og er i vedtatt forprosjekt kostnadsberegnet til 140 millioner kroner. Atelierhus: Øvingsfellesskap: Teknisk infrastruktur: Sum Nye Tou byggetrinn 1: 70,9 mill. kr 55,6 mill. kr 13,5 mill. kr 140,0 mill. kr Det er avsatt 40 millioner til formålet i handlings- og økonomiplan

15 Ombygging og tilrettelegging av andre etasje av den tidligere utenriksterminalen til prøvelokale for dansekunst er så langt ikke kostnadsberegnet, men antas å ha et moderat kostnadsomfang all den tid bygget er i bruk og i forholdsvis bra teknisk stand. Når det gjelder nytt lokale til Norsk grafisk museum er kostnadsrammen svært usikker. For det første må det avgjøres hvilken økonomisk forpliktelse kommunen skal påta seg (MUST er et selvstendig aksjeselskap med kommunen som deleier). For det andre er det usikkert hvor store lokaler virksomheten trenger framover. Og for det tredje må det vurderes om virksomheten kan flyttes til et eksisterende bygg eller om det bør/må bygges nytt. MUST ønsker selv å samlokalisere det grafiske museet med Norsk hermetikkmuseum i Gamle Stavanger ved å bygge nytt i hermetikkmuseets bakhage. Utendørsanlegg De prioriterte prosjektene ovenfor dreier seg om kulturbygg. I planutkastet foreslås i tillegg fire utendørsanlegg prioritert med midler til ytterligere tilrettelegging for kulturbruk. Prioriteringen er gjort i samråd med avdeling park og vei. Det er i høringsrunden ikke kommet motforestillinger mot dette. Rådmannen opprettholder derfor følgende prioritering: Lassa idrettspark matter til å dekke over kunstgras Vaulen friområde strøm, toalettforhold og drenering Kjeringholmen vedlikehold og opprustning som aktivitetsarena Valbergparken teknisk tilrettelegging. Lassa idrettspark er nå etablert som festivalområde for Rått og Råde. Deres videre bruk av arenaen betinger nevnte matter, men også at det finnes annet lokaliseringsalternativ for Viking FK sin planlagte nye fotballhall. Kommunalstyret for kultur og idrett vedtok , sak 63/12, i første omgang å avvise forslaget om lokalisering av fotballhallen til grusbanen Lassa 3, og ba i stedet om en fornyet vurdering av om tomten ved St. Svithun vgs kan være et bedre alternativ. Når det gjelder Kjeringholmen, viser rådmannen til flere medieoppslag i sommer om Geoparkens suksess og Norsk Oljemuseum sine planer om fornyelse og utvikling av parken. En modell av Geoparken inngår nå i utstillingen «Century of the Child: Growing by Design » ved Museum of Modern Art (MoMA) i New York. Utstillingen åpnet i slutten av juli. Også det anerkjente museet for moderne kunst utenfor København, Lousiana, stiller ut Geoparken. I den kontemporære arkitekturutstillingen «New Nordic», vises parken med fotografier, modell og en kort tekst. Museet valgte parken framfor den ekstravagante paviljongen tegnet til Verdensutstillingen i Shanghai i Oljemuseet ønsker nå å utvikle Geoparken som vitenpark «der vi tar det beste fra erfaringene med Geoparken og samtidig skaper noe nytt. Ikke nødvendigvis noe helt permanent, men noe som er bedre bygget og har en mer fleksibel infrastruktur enn dagens park». (Direktør Finn E. Krogh og utstillingsleder Geir Mossige Johannesen ved Oljemuseet i leserinnlegg i Stavanger Aftenblad ) Rådmannen vil påpeke at Geoparken blir mye brukt, og at det vil være beklagelig å fjerne den fra et bysentrum som, med unntak av Geoparken og Norsk barnemuseum, er fattig på tiltak og arenaer som spesifikt henvender seg til barn. Kjeringholmen er tre ganger så stor som Geoparken, noe som tilsier at det er god plass til å inkludere en oppgradert og vedlikeholdt Geopark innenfor planen om en vitenpark. Kommunalstyret for miljø og utbygging behandlet sak om vedlikehold og utvikling av Kjeringholmen og Geoparken Det foreslås igangsatt drøftinger med Oljemuseet «vedrørende et mulig konsept for en vitenpark på Kjeringholmen». Kommunalstyret vedtok i første omgang å utsette saken og oversende den til behandling i ungdommens bystyre. Rådmannen vil 15

16 påpeke at det også vil være naturlig og ønskelig at Geoparkens framtid behandles i kommunalstyret for kultur og idrett. Oppfølging i arbeidet med kommunedelplan for sentrum Utviklingen og utbyggingen av kulturinstitusjonene og utendørs kulturarenaer påvirker, og påvirkes av, by- og sentrumsutviklingen. Kulturarenaplanen er således utarbeidet i tilknytning til det pågående arbeidet med revisjon av kommunedelplan for sentrum. Dette arbeidet er imidlertid bare i sin begynnelse. Planprogrammet er nylig lagt fram til politisk behandling, og der pekes det på en rekke temaer som skal belyses i den videre planprosess. For noen av temaene betyr det en oppfølging og konkretisering av kulturarenaplanen. Eksempler er: Rogaland Teater har som foran nevnt startet utredningsarbeidet for et framtidig teaterbygg. Lokalisering av teateret er en viktig brikke i sentrumsutviklingen. Opplevelse og rekreasjon møteplasser og akser. Sentrum er en viktig møteplass for opplevelse og rekreasjon. Temaet vil berøre en rekke undertema som f.eks. ikkekommersielle tilbud, tilbud til barn og barnefamilier, service, uteliv, nye og/eller forbedrede offentlige uterom, folkehelse, samt kunst og kultur. Østre havn. Når Ryfast etter planen er realisert om 6-8 år, frigjøres biloppstillingsplassene som i dag disponerer store deler av Østre havn. Området utgjør en av de største arealreservene for sentrum og et viktig bindeledd mellom dagens sentrum og Stavanger Øst. Hvordan bør dette området utvikles? Globalisering, urbanisering og gentrifisering. Alle tre er kjente utviklingstrender som allerede har sterk påvirkning på by- og sentrumsutviklingen. Hvordan er Stavanger påvirket av dette per i dag? Hvordan vil disse, og øvrige trender, påvirke oss framover? Hvordan kan vi eventuelt forsterke og/eller begrense påvirkningen fra disse i utviklingen av Stavanger sentrum? Regionalt samarbeid Rådmannen er glad for Sandnes kommune og Sandnes kulturhus (RAS) sin positive respons på planutkastet sin regionale innretning. Dette lover godt for videre samarbeid og arbeidsdeling innenfor ulike deler av kultursektoren. Utradisjonelle løsninger Så vel i høringsutkastet som i høringsbrevet er det etterlyst utradisjonelle løsninger prosjekter som beskriver mulige samlokaliseringer av kulturvirksomheter, med felles bruk av tekniske fasiliteter og publikumsfunksjoner. Det er ikke levert innspill eller forslag av denne art i høringen. I høringsutkastet blir det lagt til grunn at «denne typen samlokaliserings-/sambruksprosjekter, der fellesskapet vil kunne gi faglige, publikumsmessige og økonomiske gevinster, prioriteres høyt ved kommende planrevisjoner.» Rådmannen vil således i oppfølgingen av planen utfordre og stimulere kulturinstitusjonene til reelt å vurdere potensialet for samlokalisering og sambruk. 16

17 Forslag til vedtak Utkastet til ny kulturarenaplan for Stavanger for perioden , datert mars 2012, godkjennes med følgende endringer: Nytt lokale til Norsk grafisk museum, MUST Museum Stavanger tas med på listen over prioriterte kulturarenaprosjekter i Stavanger Stavanger kommunes bidrag må avklares. Korrigeringer av redaksjonell art påpekt av høringsinstansene innarbeides. Inger Østensjø rådmann Halvor S. Karlsen direktør Rolf Norås kultursjef Trond Lie saksbehandler Trykte vedlegg: Kulturarenaplan høringsutkast Høringsbrev datert med liste over høringsinstanser 17