Sjekkliste. for planleggere BEDRE PLANLEGGING FÆRRE FARER

Transkript

1 Sjekkliste for planleggere 24

2 Punktene nedenfor gjengir en del hensyn planleggere kan ta når de vil lage løsninger som kan bidra til å hemme kriminalitet. Lista må brukes med omtanke for hva som er aktuelt lokalt, både når det gjelder sosiale forhold, kriminaliteten på stedet og den konkrete plansituasjonen - terreng, vegetasjon, natur, omgivelser, eksisterende bebyggelse osv. Hensikten med lista er at planleggere kan gå igjennom den for å kontrollere at kriminalitetsforebyggende tiltak er kommet med i planleggingen. Lista er delt i kapitler etter områdetyper - boligområder, skoler, sentre osv. For hver områdetype skiller lista videre mellom enkeltelementer i planen (veisystem, tomter etc). BOLIGOMRÅDER Veisystem Hvor mange atkomstveier er det til området (helst bare én)? Er skille(r) mellom atkomst og samlevei markert? Er boligveiene utformet for langsom kjøring? Er fartsdemping brukt og i så fall hva slags? Tomter Er enkelttomtene smale og dype? Er forhagene grunne? - hva er typisk avstand mellom byggelinje og regulert veikant? - krav om plassering i byggelinje mot vei? Grenser privat areal mot privat areal? 25

3 Fellesarealer Er fellesarealene plassert på fellessiden? Ligger fellesarealene sentralt i området? Ligger felles parkering inne i området? Medvirkning Er det lagt opp til medvirkning i planleggingen? Har området møtelokaler og fellesrom for beboerne? SKOLER Er det avgrensede lekeområder? Er det muligheter for innsyn til lekeområder? Er det muligheter for innsyn i nisjer og kroker? - ved lekeapparater - i leskur - ved innganger - andre arealer eller kroker som skjermes av bygninger eller beplantning Er sykkelparkering(er) synlige fra skolebygningen? Er det uoversiktlige arealer eller plasser ved gavlene på bygningen(e)? SENTRE (Byggeomåder med blandet bruk, forretning, kontor og bolig) Bakgrunn/analyse Er sentrets soner analysert m h p kriminalitet? 26

4 Løsning Har sentret en klart definert kjerne? Har sentret kommersielle deler utenfor kjernen? Nås disse delene med korte blindgater fra kjernen? Randsonen Er det oversikt fra boliger/-områder som grenser mot sentret? Trafikksystem Er overganger fra kjørevei til MPG/gangstrøk markert? Er det lagt inn «buffere» mellom gang- og kjøretrafikk? Er uformell kontroll med gangveier til sentret mulig? Er det uformell kontroll med lasteramper og atkomst for levering av varer? Aktiviteter Har sentret boliger? Har sentret lokaler som brukes om kvelden? Blir lokaliseringen av enkeltbedrifter vurdert? 27

5 NÆRINGSOMRÅDER (Byggeområder for kontor og industri) Veisystem Er det mer enn en atkomstvei til området? Hvorfor? Er atkomsten til området markert? Hvordan er atkomstkontroll planlagt? Er hovedtrafikkåre(r) åpen, rettlinjet og oversiktlig? Er sideveier løst som korte blindveier? Tomter, utnyttelse, atkomst Er forhagene grunne? Hva er typisk avstand mellom byggelinje og regulert veikant? Er det krav om plassering av byggelinje mot vei? Er det krav om sideatkomst for vareleveranser? Vil området få blandet bruk/evt kontroll med etablering? Er det virksomheter med ettermiddags- eller kveldsbruk for publikum i randsonen? GRØNTOMRÅDER Veier og stier Er det skilt mellom «dagpark» og «nattruter»? Er veier og stier rette eller svakt kurvede? Går de utenom steder med tett beplantning? Kan stiene ses fra beferdede eller bebodde områder omkring parken? 28

6 Bebyggelse og plasser for opphold Er oppholdsplasser godt synlige fra gangveier og stier? Står skur og boder i god avstand fra de mest brukte stiene og oppholdsplassene? Er skur og boder plassert med tanke på sikkerhet mot innbrudd og hærverk? Belysning Har stier og plasser jevn belysning? Er veier og stier der folk flest ferdes godt belyst? Er lyset på disse stiene plassert over hodehøyde? 29

7 Litteratur Bjørneboe, J. Tryggere boligveier. Fartsdemping uten humper. Norges byggforskningsinstitutt Bjørneboe, J., Christophersen, J., Halvorsen Thorén, K., og Sommerfeldt, M. Gode utearealer i tettbygde strøk. Miljöverndepartementet. Veileder i planlegging og forbedring T Christophersen, J., Ulfrstad, L-M. Kriminalitetsforebyggende bygging - teori og praksis. Del 1. Tjueto sentrale publikasjoner. Byggforsknotat nr 11, Del 2. Bred, annotert bibliografi. Byggforsknotat nr 12, Byggforskserien. Planløsning van der Voordt, T. Environmental Design and Crime Prevention in the Netherlands. The Delft Checklist. Technische Universitet Delft. For anskaffelse av overnevnte og øvrige litteratur om emnet, kontakt Norges Byggforskningsinstitutt (Byggforsk) Postboks 123 Blindern, Forskningsveien 3B, 0314 Oslo, tlf Utgiver: Grafisk design: Tegning: Opplag: Produksjon: Det kriminalitetsforebyggende råd Kirell Design Matgorzata Stepaniak, 13.3 Landskapsarkitekter eks Rådhuset for Ideell Markedsføring 30