Møteinnkalling. Møtested: Formannskapssalen, Rådhuset Dato: Tidspunkt: 13:00

Transkript

1 Møteinnkalling Utvalg: Formannskapet Møtested: Formannskapssalen, Rådhuset Dato: Tidspunkt: 13:00 Eventuelt forfall må meldes snarest på tlf / eller på e-post Toril.Lundberg@kristiansund.kommune.no Møtesekretær innkaller vararepresentanter. Vararepresentanter møter etter nærmere beskjed. Per Kristian Øyen ordfører Toril Skram Lundberg bysekretær Orientering: - Arbeidet med økonomiplanen, ved økonomisjef Per Sverre Ersvik

2 Økonomisjef Per Sverre Ersvik orienterte om arbeidet med økonomiplanen. - Nytt lønns- og faktureringssystem Visma Enterprise - Innkjøring til nytt system er krevende men vil gi en bedre løsning - Første mnd.rapportering fra enhetene blir i mars Saksliste Innhold Utvalgssaksnr Arkivsaksnr PS 14/1 Godkjenning av protokoll fra møte /2043 PS 14/2 Oppnevning av styremedlemmer til Kristiansund Stadion AS for Kristiansund kommune 2013/2379 PS 14/3 Bølgen Invest AS - Eierskapsavklaring 2013/2204 PS 14/4 Betalingssatser Kirkelig fellesråd 2013/2454 PS 14/5 Prioritering av innsendte spillemiddelsøknader /1688 PS 14/6 Godkjenning av revidert handlingsplan for idrett og friluftsliv sak fremmet i møtet 2013/2145 RS 14/1 REFERATSAKER Ikrafttredelse av lov- og forskriftsendringer etter Stortingets behandling av Prop. 106 L ( ) Endringer i barnevernloven 2008/2613 RS 14/2 Åpent brev til kommunane i Møre og Romsdal 2008/4119 RS 14/3 RS 14/4 Svar fra KS vedrørende vår henvendelse om utviklingen i pensjonskostnadene. Debattgrunnlag strategikonferansene tidsplan og behandling RS 14/5 Invitasjon til Strategikonferansen 11. og 12. februar Innkalling til fylkesmøte RS 14/6 Referat fra ekstraordinær generalforsamling i Nordmøre Fiskebåt AS / / / /2469 RS 14/7 Ny veterinærvaktordning 2008/542 RS 14/8 IKT Orkidé - Foreløpig strategisk plan for IKT Orkidé RS 14/9 RS 14/10 Status for KommIT etter ett års drift og påminnelse om kontingent for 2014 Varslet Ny Kommunereform - Konferanse januar 2013 Gardermoen 2013/ / /113 RS 14/11 Grunnlovsjubileum /605

3 Arkiv: 033 Arkivsaksnr: 2013/ Saksbehandler: Toril Skram Lundberg Dato: Saksframlegg Utvalg Utvalgssak Møtedato Formannskapet 14/ Godkjenning av protokoll fra møte Vedlegg: Protokoll fra møte Saken legges frem for formannskapet med følgende forslag til vedtak: Rådmannens innstilling Protokoll fra møte godkjennes. Saksopplysninger Denne saken gjelder godkjenning av protokoll fra forrige formannskapsmøte. Det vises til overnevnte protokoll. Rådmannens vurdering Rådmannen rår til at protokollen godkjennes. Just Ingebrigtsen rådmann Toril S. Lundberg bysekretær

4 Møteprotokoll Utvalg: Formannskapet Møtested: Formannskapssalen, Rådhuset Dato: Tidspunkt: 13:00 Følgende faste medlemmer møtte: Navn Funksjon Representerer Per Kristian Øyen Ordfører AP Kirsti Dyrnes Medlem AP Kjell Neergaard Medlem AP Anne Elisabeth Nilssen Medlem AP Ragnhild Helseth Medlem V Rita Høgseth Medlem FRP Sidsel Sæterøy Medlem H Roger A. Kjøl Medlem H Følgende medlemmer hadde meldt forfall: Navn Funksjon Representerer Bjarne Storfold Elde Medlem AP Åge Austheim Medlem FRP Line Hatmosø Hoem Varaordfører AP Følgende varamedlemmer møtte: Navn Møtte for Representerer Sven Erik Olsen Line Hatmosø Hoem AP Bernhard Lillevik Åge Austheim KRF Merknader - Ingen merknad til innkalling og saksliste Fra administrasjonen møtte: Navn Per Sverre Ersvik Toril S. Lundberg Stilling Økonomisjef Bysekretær

5 Saksliste Innhold Utvalgssaksnr Arkivsaksnr PS 13/115 Godkjenning av protokoll fra møte /2043 PS 13/116 Toppidrettsveka /2196 PS 13/117 Gnr 137 bnr Innløsning av eiendom 2013/1669 PS 13/118 Investeringsbudsjett Justeringer 2012/2047 PS 13/ mai oppnevning av komité 2013/2467 PS 13/120 Kristiansund 275 år oppretting av jubileumskomité 2013/2536 PS 13/121 REFERATSAKER Oppretting av lokal komité for markering grunnlovsjubileet /2535 RS 13/17 Utviklingen i pensjonskostnader - brev til KS 2013/2468 RS 13/18 RS 13/19 NIVI Rapport 2013:3 Status for interkommunalt samarbeid i Møre og Romsdal oversending/oppfølging Bekymringsmelding frå Norsk Sykepleierforbund Møre og Romsdal til Styret for Helse Midt Norge om spesialisthelsetjenesten i Møre og Romsdal 2013/ /835 RS 13/20 Havnerådsmøte 6. desember kl /22 RS 13/21 RS 13/22 RS 13/23 Valgmøte utsendinger til KLPs generalforsamling Søknad om tilskudd til Norges Ungdomslags landsrådsmøte Vedtak 13/30 gjort i styremøte i KS M&R / / /2468 PS 13/115 Godkjenning av protokoll fra møte /2043 Behandling i Formannskapet I samsvar med innstillingen gjorde formannskapet følgende enstemmige vedtak Protokoll fra møte godkjennes PS 13/116 Toppidrettsveka /2196 Behandling i Formannskapet

6 Ordfører ba om at eventuelle forslag tas inn i behandling av budsjettsak i bystyret I samsvar med innstillingen gjorde formannskapet følgende enstemmige vedtak Kristiansund kommune avslår søknad om økonomisk støtte til Toppidrettsveka 2014 fra Norway Events AS. Kristiansund kommune er som tidligere år innstilt på å bidra med praktisk tilrettelegging ved bruk av rådhuset og teknisk bistand. PS 13/117 Gnr 137 bnr Innløsning av eiendom 2013/1669 Behandling i Formannskapet I samsvar med innstillingen vedtok et enstemmig formannskap å legge saken frem for bystyret med følgende forslag til vedtak Kristiansund kommune innløser gnr 137 bnr 182 teig 1 i sin helhet for kroner Kjøpesummen finansieres ved bruk av investeringsfond. PS 13/118 Investeringsbudsjett Justeringer 2012/2047 Behandling i Formannskapet I samsvar med innstillingen vedtok et enstemmig formannskap å legge saken frem for bystyret med følgende forslag til vedtak Bystyret vedtar justeringer i investeringsbudsjettet for 2013, slik disse framkommer i saken. Bystyret vedtar videre å foreta et låneopptak på 19 mill. kroner som avdras i samsvar med reglene om minste tillatte avdrag. PS 13/ mai oppnevning av komité 2013/2467 Behandling i Formannskapet På vegne av Ap foreslo Kjell Neergaard følgende representanter: Berit Kristoffersen Hivzija Kaznic Ordfører fremmet forslag om at de to øvrige representantene skulle komme fra opposisjonen. Navn på vedkommende gis til bysekretær.

7 I samsvar med innstillingen og forslagene over, gjorde formannskapet følgende enstemmige vedtak 1. Med erfaring fra tidligere år, ber formannskapet følgende organisasjoner om å oppnevne sin representant til 17. maikomitéen 2014: Idrettsrådet i Kristiansund, 1 repr. Speiderbevegelsen i Kristiansund, 1 repr. Representant for musikkorpsene i Kristiansund Ansatte i grunnskolen, 1 repr. Ansatte i videregående skole, 1 repr. Ungdomsrådet, 1 repr. Rådet for mennesker med nedsatt funksjonsevne, 1 repr. Eldrerådet, 1 repr. 2. Formannskapet oppnevner 4 personer (repr.) som politisk valgte medlemmer av komitéen: a. Berit Kristoffersen (Ap) b. Hivzija Kaznic (Ap) c. Lars Daniel Garshol (H) d. (venter på navn) maikomitéen står fritt til å utvide komitéen med aktuelle kandidater fra andre organisasjoner og / eller interesserte personer 4. Komitéen konstituerer seg selv på første møte PS 13/120 Kristiansund 275 år oppretting av jubileumskomité 2013/2536 Behandling i Formannskapet Saken utsettes. PS 13/121 Oppretting av lokal komité for markering grunnlovsjubileet /2535 Behandling i Formannskapet Formannskapet gjorde følgende enstemmige vedtak 1. For å planlegge og koordinere lokale markeringen av grunnlovsjubileet 2014 i Kristiansund opprettes det en komité bestående av: 2 representanter med vara fra politisk ledelse, utpekes av formannskapet.

8 2 representant fra sentraladministrasjonen (informasjonsleder Petter Ingeberg og skolefaglig rådgiver Tove Johannesen) 1 representant fra kultur og næringsenheten 1 representant fra Nordmøre museum, (Odd Williamsen) Sekretariatet legges til kultur- og næringsenheten. 2. Formannskapet velger følgende politiske representanter til grunnlovsjubileumskomitéen. Ordfører Per Kr. Øyen (Ap). Vara: Varaordfører Line H. Hoem (Ap) Liv Aspaas Kristiansen (H). Vara: Rita Høgseth (FrP). REFERATSAKER: RS 13/17 Utviklingen i pensjonskostander - brev til KS 2013/2468 Ingen merknader. RS 13/18 RS 13/19 NIVI Rapport 2013:3 Status for interkommunalt samarbeid i Møre og Romsdal oversending/oppfølging 2013/2481 Ragnhild Helseth (V) minner om muligheten til å bruke NM i interkommunale kultursamarbeid. Bekymringsmelding frå Norsk Sykepleierforbund Møre og Romsdal til Styret for Helse Midt Norge om spesialisthelsetjenesten i Møre og Romsdal 2008/835 Ingen merknader. RS 13/20 Havnerådsmøte 6. desember kl /22 Ingen merknader. RS 13/21 Valgmøte utsendinger til KLPs generalforsamling 2009/22 Økonomisjefen deltar på møtet. RS 13/22 Søknad om tilskudd til Norges Ungdomslags landsrådsmøte 2013/2241 Vedtak: Et enstemmig formannskap bevilget kr ,-. Beløpet belastes Formannskapets tilleggsbevillingspost. RS 13/23 Vedtak 13/30 gjort i styremøte i KS M&R 2013/2468 Ingen merknader. Ordfører la fram følgende tilleggssaker: Vedtak: Et enstemmig formannskap bevilget kr ,- til Varmestua. Beløpet belastes Formannskapets tilleggsbevillingspost. Vedtak: Et enstemmig formannskap bevilget kr ,- til Slå Ring-aksjonen fra Formannskapets tilleggsbevillingspost. Slå Ring er et initiativ som støtter opp om barneavdelingen ved Kristiansund sykehus. Bevillingen er forbeholdt likelydende bevilling av Orkide.

9 Rådmann la fram forslag til uttalelse til Aure kommunen planprogram. Ingen merknader. Kristiansund formannskap, Kjell Neergaard Per Kristian Øyen ordfører Åge Austheim Toril S. Lundberg bysekretær

10 Arkiv: D11 Arkivsaksnr: 2013/ Saksbehandler: Per Sverre Ersvik Dato: Saksframlegg Utvalg Utvalgssak Møtedato Formannskapet 14/ Oppnevning av styremedlemmer til Kristiansund Stadion AS for Kristiansund kommune Saken legges frem for formannskapet med følgende forslag til vedtak: Rådmannens innstilling Formannskapet slutter seg til at Kristiansund kommune oppnevner Runar Wiik, Nora K. Wårle og Rolf Olav Dyrnes som kommunens styremedlemmer i Kristiansund Stadion AS. Saksopplysninger Denne saken gjelder oppnevning av kommunale styremedlemmer i Kristiansund Stadion AS. Rådmannens vurdering Bystyret vedtok i sitt møte 3. desember å gå inn med 14 mill. kroner i aksjekapital i Kristiansund Stadion AS. På det tidspunkt var det ikke endelig avklart på hvilken måte kommunen skulle tegne sine aksjer, og det var følgelig ikke kjent hvor mange styremedlemmer kommune skulle ha i selskapet. Det er nå gjennomført en prosess hvor blant annet juridiske forhold er avklart. Det er konkludert med at Kristiansund kommune kun skal ha A-aksjer, og dette medfører at det er naturlig at kommune har flertall i styret og styreleder. Det er konkludert med at selskapet skal ha et styre på 5 medlemmer, og det har vært ønskelig med kontinuitet i den grad det har vært mulig. Fordi det var avgjørende å få på plass alle forhold før nyttår, har det vært nødvendig å oppnevne styremedlemmer til selskapet administrativt. (Disse kan selvsagt byttes ut på senere generalforsamling).

11 Rådmannen mener at det er ryddig å legge frem sak for formannskapet hvor det bes om tilslutning til oppnevning av styremedlemmer. Det nye styret for Kristiansund stadion AS, slik dette ble valgt på ekstraordinær generalforsamling 16. desember, er; Runar Wiik, Styreleder Nora K. Wårle, styremedlem Rolf Olav Dyrnes, styremedlem Erik Ohr, styremedlem Trond Aasgård, styremedlem Kristiansund kommune har oppnevnt Runar Wiik, Nora K. Wårle og Rolf Olav Dyrnes. Klima eller miljøkonsekvenser av forslaget: Ingen. Just Ingebrigtsen rådmann Per Sverre Ersvik økonomisjef

12 Arkiv: 240 Arkivsaksnr: 2013/ Saksbehandler: Per Sverre Ersvik Dato: Saksframlegg Utvalg Utvalgssak Møtedato Formannskapet 14/ Bølgen Invest AS - Eierskapsavklaring Saken legges frem for formannskapet med følgende forslag til vedtak: Rådmannens innstilling Kristiansund kommune ønsker å avslutte sitt engasjement i Bølgen Invest AS i samsvar med opprinnelige forutsetninger for etablering av selskapet. Det iverksettes en prosess for salg av kommunens aksjer i selskapet. Saksopplysninger Denne saken gjelder avklaring av Kristiansund kommunes videre engasjement i Bølgen Invest AS. Bakgrunn Kristiansund kommune eier pr i dag 14,99 % av aksjene i Bølgen Invest AS. Bølgen Invest AS er et regionalt investeringsselskap hvor forvaltning skjer gjennom en avtale om forvaltning og administrasjon med Norcorp AS. Kommunens tegning av aksjer i selskapet ble foretatt i Kristiansund kommune gikk den gang inn med 5 mill. kroner, og Frei kommune gikk inn med Selskapet hadde opprinnelig en tidsbegrensning på 10 år, og selskapet skal etter vedtektene oppløses Dette kan imidlertid endres ved 2/3 flertall i generalforsamling. Ved eiermøte gjennomført i november, fikk man inntrykk av at det var vilje blant flere av de private aksjonærene til å gjøre driften av selskapet og avtalen med Norcorp AS tidsubegrenset. Flere av disse signaliserte også at det ved en videreføring var naturlig å arbeide for en utvidelse av kapitalen i selskapet. Det var likevel ikke slik at noen av dagens aksjonærer var villige til å forplikte seg på videre deltakelse i selve eiermøtet, naturlig nok. Med bakgrunn i dette må Kristiansund kommune ta stilling til om kommunen nå skal tre ut av selskapet som aksjonær, eller om kommunen skal være med videre på ubestemt tid.

13 Saksopplysninger Det er ulike forhold å ta i betraktning når denne avgjørelsen skal fattes. Selskapet har som mål å være et nav i byggingen av et regionalt finans og investeringsmiljø. Dette er gunstig for regionen, og i forhold til Kristiansund kommune som regionssenter. Investering i næringsvirksomhet skaper arbeidsplasser, og vekst i næringslivet. Behovet for selskaper som Bølgen Invest AS i Kristiansund er absolutt til stede. Det er relativt få lokalt eide selskaper i regionen, og stadig eksempler på at nye blir solgt ut. Dog må det tas i betraktning at kommunen nå har vært eier i snart ti år. Kommunen ser ofte på seg selv som en fødselshjelper i forhold til utvikling av næringsvirksomhet. Det kan derfor være på tide å overlate videre utvikling til private initiativ. I følge kommunens eierstrategi er eierskapet finansielt motivert. Ved tegning i 2004 ble det forespeilet en avkastning på 17 %. De siste fire år har Bølgen Invest AS hatt et samlet regnskapsmessig tap på i underkant av 17 millioner. Pr hadde selskapet en egenkapital på ca 20 millioner. Kommunens andel av dette (15 %) utgjør ca 3 mill. kroner. Realisasjonsverdi er i henhold til finansporteføljeverdier noe høyere enn bokført verdi tilsier. Dette er midler som blir stående i selskapet, om kommunen velger å være med videre. Dersom kommunen velger å trekke seg ut vil dette være midler som blir frigjort til andre formål. Under er et utklipp av Bølgen Invest AS sitt årsregnskap for Det er i 2013 foretatt et kjøp av aksjer til kr i Shiplog AS. Ellers gir noten et tilnærmet bilde av porteføljen pr i dag.

14 Ved eiermøtet 28. november 2013 ble det presentert tre ulike verdier på porteføljen, i tillegg til selskapets bokførte verdi pr : Bokført verdi ihht vedlagt note: Relisasjonsverdi: Objektiv verdi: Verdi potensial: Objektiv verdi forutsetter tidsubestemte avhendelser og verdipotensial forutsetter en lang tidshorisont. Verdiestimatene representerer forvalternes forventninger framover. Hvorvidt dette vil bli en realitet vet man ikke før i ettertid. Det ble på eiermøtet konkludert med at nåværende kapitalbase på 20 mill. kroner er for liten, noe som gir begrensede investeringsmuligheter i SMB. Forvalter foreslår en økning til 100 mill. kroner i forvaltningskapital, samt at Norcorp AS sin arbeidsinnsats i forhold til Bølgen Invest AS skal økes til en hel stilling. Selskapet skal dermed fakturere i overkant av en million i året for sine tjenester. For Bølgen Invest AS, kan dette være nøkkelen til at utviklingen skal snus, og at selskapet skal starte å generere overskudd for aksjonærene. For kommunens del er det viktig å tenke på hvilke konsekvenser dette vil ha framover. Kommunen står foran flere betydelige investeringer i årene som kommer, og det vil neppe være naturlig å gå inn på denne type investering per i dag. Å selge seg ut nå kan medføre at kommunen går glipp av framtidig inntjening (ref forespeilet verdipotensial). Samtidig må vi ta i betraktning at det hvert år vil påløpe kostnader til forvaltning og lignende. Rådmannen er opptatt av at kommunens midler skal forvaltes på en best mulig måte for fellesskapet. Kommunens engasjement i Bølgen Invest AS var forutsatt å vare i 10 år, og skal følgelig naturlig avsluttes i Eventuelle midler som kan hentes ut gjennom at kommunen selger seg ut som aksjonær i selskapet, kan reinvesteres i andre prosjekter/selskaper som kan trenge drahjelp i en oppstartsfase, eller inngå som delfinansiering i kommunale investeringsprosjekter. Rådmannen konkluderer med at kommunen ikke en i en posisjon hvor det er mulig å investere videre i Bølgen Invest AS. Det vurderes riktig å avslutte engasjementet i Bølgen Invest AS og selge kommunens aksjer nå. Klima-/miljøkonsekvenser av forslaget Saken vurderes ikke å ha klima-/ miljøkonsekvenser. Just Ingebrigtsen rådmann Per Sverre Ersvik økonomisjef

15 Arkiv: 150 Arkivsaksnr: 2013/ Saksbehandler: Per Sverre Ersvik Dato: Saksframlegg Utvalg Utvalgssak Møtedato Formannskapet 14/ Bystyret Betalingssatser Kirkelig fellesråd Vedlegg: Forslag til betalingssatser for festeavgifter, begravelser, kremasjoner Rådmannen ber formannskapet legge saken frem for bystyret med følgende forslag til vedtak: Rådmannens innstilling Kristiansund kommune vedtar forslag til nye betalingssatser for festeavgifter, begravelser og kremasjoner slik disse er foreslått av Kristiansund kirkelige fellesråd i vedtak Nye satser gjelder fra Saksopplysninger Denne saken gjelder nye betalingssatser for festeavgifter, kremasjoner og begravelser. Rådmannens vurdering Kristiansund kirkelige fellesråd vedtok i møte 10. oktober 2013 forslag til nye betalingssatser for festeavgifter, begravelser og kremasjoner. I henhold til gravferdslovens bestemmelser skal slik satser fastsettes av kommunen etter forslag fra fellesrådet. Rådmannen slutter seg til forslag fra fellesråd, og tilrår at bystyret vedtar nye betalingssatser slik disse følger vedlagt. Klima eller miljøkonsekvenser av forslaget: Ingen. Just Ingebrigtsen rådmann Per Sverre Ersvik økonomisjef

16 KRISTIANSUND KIRKELIGE FELLESRÅD Organisasjonsnr. Post adresse: Besøksadresse: Telefonnr. Telefaksnr Postboks Kristiansund N Skolegata Kristiansund N Jnr 38 Ark.nr 515 MF; Kristiansund kommune v/ Rådmannen FORSLAG TIL NYE BETALINGSSATSER FOR FESTEAVGIFTER- BEGRAVELSER- KREMASJONER Kristiansund kirkelige fellesråd har under sak 35/ behandlet budsjett og økonomiplan, og herunder nye betalingssatser for festeavgifter - begravelser kremasjoner., og andre tjenester ved gravstedene. Disse satsene skal i følge gravferdsloven 21vedtas av kommunen. 21 i gravferdsloven Vedtekter og avgifter. Avsnitt 2: Avgifter for bruk av gravkapell, kremasjon og feste av grav fastsettes av kommunene etter forslag fra fellesrådet. Festeavgifter, avgifter for begravelser og kremasjoner ble sist endret fra og med I Kristiansund kirkelige fellesråd sitt forslag til budsjett 2014 er det lagt til grunn at betalingssatsene økes. Kristiansund kirkelige fellesråd oversender her sitt forslag til nye betalingssatser for festavgifter, begravelser og kremasjoner som skal gjelde fra og med til bystyret i Kristiansund kommune for endelig vedtak. Hilsen Karen Flatø Leder /s / Mildrid Fiske Daglig leder/kirkeverge Vedlegg: Kristiansund kirkelige fellesråd sitt forslag til nye betalingssatser for festeavgifter, begravelser og kremasjoner som skal gjelde fra og med

17 Kristiansund kirkelige fellesråd vedtak sak :35/ Forslag til nye betalingssatser for festavgifter, begravelser og kremasjoner som skal gjelde fra og med Forslaget oversendes til Bystyret i Kristiansund for endelig vedtak. 1. Leie av kapell / kirke i forbindelse med gravferd Orgelspill Sum Betalingssatser fra og med Betalingssatser fra og med Forslag fra og med Forslag fra og med Innenbys Utenbys Innenbys Utenbys Kistegravplass for utenbysboende Urnegravplass for utenbysboende Kremasjon, samlet avgift. Omfatter bruk av bårehus/kapell. Askekapsel, nedsetting Orgelspill Sum Kremasjon uten seremoni Pakking og forsendelse urne Norge Pakking og forsendelse urne Norden Pakking og forsendelse urne Europa Pakking og forsendelse urne resten av verden Ved nedsetting i familiegravsted hvor det medfører ekstra arbeid ved flytting av gravminner, karmer etc. beregnes avgift etter medgått tid. FESTEAVGIFTER 500.pr time 500 pr.time 700 pr.time inkl.mva 700 pr.time inkl.mva 8 Festeavgift familiegravsted for 10 år 240 pr.kvm 240 pr.kvm 9 Feste i 10 år av frigraver hvor fornyelse tillates 10 Feste av grav for utenbysboende betales fra dag Feste av reservert grav for 10 år Feste av urnegrav med 1 eller flere urner betales festeavgift etter fredningstid i forhold til 1.urnenedsetting for 10 år SIKRING GRAVMINNER 14 Sikring gravminner opptil 80 cm 625 inkl.mva 625 inkl.mva 15 Sikring gravminner over 80 cm 875 inkl.mva 875. inkl.mva SLETTING AV GRAVMINNER 16 Sletting av vanlige gravminner 400 inkl.mva inkl.mva 17 Sletting av større gravminner 800inkl.mva 800inkl.mva side 2

18 side 3

19 Arkiv: 243 Arkivsaksnr: 2013/ Saksbehandler: Ragnhild Sophie Berthinussen Dato: Saksframlegg Utvalg Utvalgssak Møtedato Formannskapet 14/ Prioritering av innsendte spillemiddelsøknader 2014 Vedlegg: 1 Prioriteringsliste - innsendte spillemiddelsøknader Protokoll 1/2014 Kristiansund idrettsråd Saken legges frem for formannskapet med følgende forslag til vedtak: Rådmannens innstilling Kristiansund formannskap vedtar prioritert liste av innsendte søknader om spillemidler Saksopplysninger Denne saken gjelder kommunal prioritering av innsendte søknader om spillemidler Det er levert ni søknader om spillemidler til ordinære anlegg og tre søknader til nærmiljøanlegg. Departementet krever at søknadene prioriteres gjennom politisk fattede vedtak og i samsvar med kommunens plan for idrett og fysisk aktivitet. Prioritering av innsendte spillemiddelsøknader er drøftet i Kristiansund idrettsråd Den administrative innstillingen er i tråd med Kristiansund idrettsråd sin innstilling. De viktigste målgruppene for bruk av spillemidler til idrettsformål er barn (6-12 år) og ungdom (13-19 år). Søknadene deles inn i ordinære anlegg og i nærmiljøanlegg. Med ordinære anlegg menes anlegg for organisert idrett og fysisk aktivitet. Her kan man søke om midler til nybygg eller til rehabilitering. Med nærmiljøanlegg menes anlegg eller områder for egenorganisert fysisk aktivitet, hovedsakelig beliggende i tilknytning til bo- eller oppholdsområder. Med nærmiljøanlegg menes kun utendørsanlegg.

20 Fra 2014 er det ikke lenger anledning til å søke om midler til mindre kostnadskrevende nærmiljøanlegg. Staten stiller krav til drift av anleggene. Anleggseier plikter å holde anlegget åpent for allmenn idrettslig aktivitet. For ordinære anlegg gjelder dette kravet i 40 år fra ferdigstillelse av anlegget. For nærmiljøanlegg gjelder det i 20 år. Kravet gjelder både nybygg og rehabilitering. Dersom anlegget blir midlertidig stengt i tre (3) måneder eller mer, plikter anleggseier på forhånd å orientere departementet. Rådmannens vurdering Det er levert ni søknader om spillemidler til ordinære anlegg og tre søknader til nærmiljøanlegg. Fem av søknadene er fornyet, resterende er nye søknader. Fosna skytterlag sitt anlegg og Atlanten kunstisbane sine anlegg alle ferdigstilt. Av søknadene til nærmiljøanlegg er det to søknader som kommer inn under friluftsliv. Det er satt av 12 % av spillemiddelpotten til friluftslivsanlegg (inkluderer både ordinære anlegg og nærmiljøanlegg). Prioritering av innsendte spillemiddelsøknader er drøftet i Kristiansund idrettsråd Idrettsrådet har ut ifra en helhetsvurdering i forhold til bredde, dato for godkjent spillemiddelsøknad og tiltak i forhold til barn/ ungdom kommet frem til den prioriteringen som foreligger. Den administrative innstillingen er i tråd med Kristiansund idrettsråd sin innstilling. Klima eller miljøkonsekvenser av forslaget: Ingen. Just Ingebrigtsen rådmann kommunalsjef

21 Prioritering over innsendte spillemiddelsøknader 2014 Idrett og friluftsliv Årlig driftskost n Pr i Anleggsnr. Ordinære anlegg Ansvar Inv.kost. K SM PK Fosna skytterlag - skytebanen - elektroniske skive Fosna skytterklubb Atlanten kunstisbane - lysanlegg Atlanten kunstisbane AS * Torvhaugan idrettspark - fotballbanen rehab. kunstgress og lysanlegg Dahle IL Kr-sund og omegn Kristiansund og omegn golfklubb - klubbhus golfklubb Kristiansund Kristiansund sandvolleyballarena. volleyballklubb Kristiansund stadion - fotballstadion del 1 Kristiansund stadion AS Møre flyklubb - hangar Møre flyklubb Atlanten kunstisbane - idrettsbygg Atlanten kunstisbane AS * Møre flyklubb - klubbhus Møre flyklubb Kr-sund og omegn Kristiansund og omegn golfklubb - lager golfklubb Kristiansund kommune. Prioritert liste spillemiddelsøknader 2014

22 1 2 3 Anleggsnr. Nærmiljøanlegg Ansvar Inv.kost. K SM PK Torvhaugan idrettspark - 5'er-bane Dahle IL Ormtunga - Kvitnes - Myran- I Annas fotspor - 5 km rundløype, Kristiansund 7402 Dale kommune/knt Turvei, Folkeparken - rehabilitering Kristiansund kommune Sum kommunale midler til spillemiddelsøknader Viser til at dette er friluftslivsanlegg. Anleggene er på handlingsplan for friluftsliv. K = kommunale midler. SM = spillemidler. P = privat kapital. * Driftskostnader ut fra årsregnskap2012 Atlanten kunstis AS. Dette er ikke hele driftskostnadsbildet, da driften er delt mellom flere. Kristiansund kommune. Prioritert liste spillemiddelsøknader 2014

23 PROTOKOLL STYREMØTE IDRETTSRÅDET /2014 Til stede: Oddbjørn Lommundal, Harald Fashing, Johan Aronsen, Robin Stokke, Britt E. Hjelle, Ragnhild S. Berthinussen Meldt forfall: Jan Frode Helmersen, Trine Amundsen Olsen Sak 1/2014; Idrettsfunksjonell forhåndsgodkjenning av Kristiansund og omegn golfklubb. Kubbhus og Kristiansund og omegn golfklubb- lager Vedtak: Godkjennes, har ingen merknader Sak 2/2014; Idrettsfunksjonell forhåndsgodkjenning Torvhaugan idrettspark 5èr bane kunsgress-nærmiljøanlegg Vedtak: Godkjennes med forbehold at all nødvendig dokumentasjon foreligger Sak 3/2014; Idrettfunskjonell forhåndsgodkjenning av Folkeparken turveg- rehabilitering anlegg Vedtak: Godkjennes, ingen merknader Sak 4/2014; Handlingsplan anlegg og drift Vedtak: Godkjennes, ingen merkander Sak 5/2014; Prioritering over innsendte spillemidlersøknader 2014 Vedtak: Idrettsrådet har ut ifra en helhetsvurdering ift bredde, dato for godkjent spillemiddelsøknad og tiltak ift barn/ ungdom prioritert følgende: Ordinære anlegg: 1. Fosna skytterlag- skytebane-elektroniske skiver 2. Atlanten kunstisbane- lysanlegg 3. Torvhaugan idrettspark- fotballbane rehab. Kunstgress Dahle IL

24 4. Kristiansund og omegn golfklubb- klubbhus 5. Kristiansund stadion-fotballstadion del 1 6. Møre Flyklubb- hangar 7. Atlanten kunstisbane- idrettsbygg 8. Møre Flyklubb-klubbhus 9. Kristiansund og omegn Golfklubb- lager Nærmiljøanlegg: 1. Torvhaugan idretsspark-5`er- bane 2. Ormtunga- Kvitnes-Myran- I Annas fotspor 3. Turvei, Foleparken- rehabilitering Vedlegg 5 stk: Idrettsfunksjonell forhåndsgodkjenning av Kristiansund og omegn Golfklubb Idrettsfunksjonell forhåndsgodkjenning Torvhaugan idrettspark 5èr bane kunsgress-nær Idrettfunskjonell forhåndsgodkjenning av Folkeparken turveg- rehabilitering anlegg miljøanlegg Handlingsplan anlegg og drift Prioritering over innsendte spillemiddelsøknader 2014 Referent; Britt Engvig Hjelle

25 Arkiv: 140 Arkivsaksnr: 2013/ Saksbehandler: Ragnhild Sophie Berthinussen Dato: Saksframlegg Utvalg Utvalgssak Møtedato Formannskapet 14/ Godkjenning av revidert handlingsplan for idrett og friluftsliv Vedlegg: 1 Handlingsplan for idrett og friluftsliv Saken legges frem for Kristiansund formannskap med følgende forslag til vedtak: Rådmannens innstilling Kristiansund formannskap vedtar handlingsplan for idrett og friluftsliv Saksopplysninger Denne saken gjelder godkjenning av revidert handlingsplan for idrett og friluftsliv. Handlingsplan for idrett og friluftsliv er fra 2014 delt i to, en plan for idrettsanlegg og en plan for friluftslivsanlegg. Tiltakene som er ført opp i forvaltningsplanene til de statlig sikra friluftsområdene er tatt med inn i handlingsplanen. Dette har ikke vært gjort tidligere. Noen av tiltakene i statlig sikra friluftsområder kan det søkes spillemidler til. Andre kan det søkes Direktoratet for naturforvaltning om midler til. Begge ordningene har søknadsfrist 15. januar. Gjeldene Kommunedelplan for fysisk aktivitet og friluftsliv ble vedtatt av Bystyret PS 10/48. Planens kortsiktige handlingsplan, anlegg og drift skal ha en årlig rullering, mens hele plandokumentet skal revideres hvert 4. år. Kunngjøring om spillemiddelsøknader og muligheter for å komme med innspill til handlingsplanen for 2014, er gjort på kommunens hjemmeside og Tidens Krav. Fristen for begge var satt til 1. september 2013.

26 Ved fristens utløp var det meldt inn fem nye prosjekter under ordinære idrettsanlegg. Når kommunen ved årlig rullering mottar innspill til handlingsplanen anlegg/tiltak som har en kostnadsramme på over kr ,- krever bestemmelsene at handlingsplanen må følge plan og bygningsloven 11 4 og legges ut til offentlig høring i 30 dager. Dette for at ev. berørte organer og andre blir informert om planene og kan komme med høringsuttalelser og at fylkeskommunen og departementet får en oversikt over hvilke anlegg som det er ønsker/planer om og hvor mye som forventes delfinansiert gjennom spillemiddelordningen i hver enkelt kommune i fylket. Formannskapet vedtok i sak 13/92 at «Handlingsplan for anlegg og drift » i kommunedelplan for fysisk aktivitet og friluftsliv sendes ut på høring og legges ut til offentlig ettersyn. I henhold til PBL ble dette kunngjort med melding i én avis, i Tidens Krav, og på kommunens hjemmeside. Høringsfristen er seks (6) uker. Frist for innspill var 3. desember Nye tiltak på handlingsplanen for idrettsanlegg er: Ordinære anlegg: Kristiansund kommune Varmebasseng, Atlanterhavsbadet kr Atlanten Idrettspark ønsker å utrede muligheten for å lage et nytt varmebasseng med tilhørende garderober tilrettelagt for handicappede. I 2009 stengte helseforetaket varmebassenget på sykehuset som medførte stor pågang av nye grupper som ønsker å leie varmebassenget, samt et behov for flere garderober tilrettelagt for handicappede. Varmebassenget skal også være tilgjengelig for andre besøkende og som har betalt en inngangsbillett hvor varmebassenget er innkalkulert i prisen. Dette gjør at vi må si nei til mange grupper som ønsker å leie bassenget. Et nytt varmebasseng og nye garderober kan gi utleie til alle grupper som har behov for et varmebasseng hele uken uten at andre besøkende blir skadelidende. Kristiansund Turnforening Basishall, Atlanten Idrettspark kr Idrettens basishall er en treningshall med permanent oppmontert utstyr, samt et stort utvalg av matter og skumapparater. Den egner seg for trening av grunnleggende og viderekommende ferdigheter innen de aller fleste idretter. Kristiansund kommune Nytt flomlysanlegg, Idrett kr Dagens lysanlegg er delvis defekt og det er vanskelig å få reservedeler til anlegget. Kristiansund Volleyballklubb 2 nye sandvolleybaner, Skjærva kr Ønsker å legge disse til Skjærva og eksisterende sandvolleybane for å samle anleggene. Dahle-Hallen AS Fotballhall, Dale kr Hallen vil ligge vegg i vegg med eksisterende Dahle-hall. Størrelse 70 x 50m. Hallen vil ikke inneholde garderober og andre fasiliteter. Friluftsliv: I og med at tiltakene fra forvaltningsplanene er tatt inn er de fleste tiltakene som er ført opp her ny på denne handlingsplanen, men de foreligger på godkjente forvaltningsplaner. Tre tiltak er å anse som nye: Kristiansund kommune/knt - I Annas fotspor, 5 km rundløype, Dale kr I Annas fotspor er en delvis etablerte sti som går fra barneskolen og ut til Kvitneset fyrlykt. I dag er det flere uavklarte partier; deler av tidligere sti er forsvunnet inn i nyetablert boligområde og enkelte partier er relativt ugjestmilde og krever tanke om sikringstiltak eller enklere tilrettelegging for passering. Prosjektet ble i utgangspunktet fremmet fra Kristiansund kommune til Friluftsrådet Nordmøre og Romsdal som aktuelt prosjekt for utarbeiding av spillemiddelsøknad. Da

27 prosjektideen ble kjent fenget det Kristiansund og Nordmøre turistforening. De er nå prosjekteier, og Kultur- og næringsenheten har tatt prosjektet tilbake til kommunen for saksbehandling og oppfølging av frivilligheten frem mot søknad Forum for natur og friluftsliv Møre og Romsdal følger opp KNT og er en viktig bidragsyter i fremdriften av prosjektet. Kristiansund kommune Hoel Aktivitetspark, Rensvik kr Anlegg for diverse former for skileik, aking. Lys og stor gapahuk/utescene. Folkeparken turveg Rehabilitering av 250 meter turveg kr meter turveg fra Brannsletta til Noroddløypa behøver rehabilitering. Dette er utenfor statlig sikra område, men i Folkeparken. Rehabilitering av traseen er viktig for helheta av løypenettet i parken. Fra forrige handlingsplan er følgende anlegg tatt ut: NordvestHall1 flerbrukshall. De var tildelt siste sum, kr ,- i Anlegget har dermed mottatt alle spillemidlene som var godkjent og omsøkt. Anlegget er ferdigstilt. Frei fotballklubb Omsundet lager. De var tildelt kr ,- i Anlegget er ferdigstilt. Kristiansund motorcrossklubb - Sødalen motorsportsenter var tildelt kr ,- i Anlegget er planlagt ferdigstilt innen sesongstart Turveg Hoel Sylte. Anlegget ble tildelt ,- i spillemidler. Anlegget skal ferdigstilles i løpet av våren Skjærva statlig sikra friluftsområde mur mot sjø. Innvilget kr ,- fra Direktoratet for Naturforvaltning i Anlegget er ferdigstilt. Kristiansund kommune mottok til sammen kr ,- i tilskudd til idrettsog friluftslivsanlegg i Rådmannens vurdering Handlingsplan for idrett og friluftsliv er omfattende. Vi har for 2014 valgt å dele handlingsplanen i to. En del for idrett og en del for friluftsliv. Begge delene er inndelt i ordinære anlegg og i nærmiljøanlegg. Til sammen utgjør dette Kristiansund kommunes handlingsplan for idrett og friluftsliv. Det er lagt inn et tydelig skille mellom de anleggene det skal prioriteres mellom og resterende anlegg på handlingsplanen. De anleggene det skal prioriteres mellom er anlegg det er levert spillemiddelsøknader på. Tiltak som ligger i forvaltningsplanene til de statlig sikra friluftsområdene er tatt med inn på handlingsplanen for friluftsliv. Dette for enda tydeligere å synliggjøre de forslag på tiltak som ligger i forvaltningsplanene, for å ha en samlet oversikt over tiltak og selvsagt fordi mange av disse tiltakene er spillemiddelberettiget, og derfor skal ligge på handlingsplanen for at det i neste omgang kan søkes spillemidler for tiltakene. Det er lagt inn en egen kolonne for årlige driftskostnader til de enkelte anleggene det omsøkes midler til. Det gis spillemidler til investeringskostnader, men det gis ikke midler til drift. Årlige driftskostnader er det anleggseier som er ansvarlig for. Når det søkes om

28 spillemidler legges Plan for forvaltning, drift og vedlikeholder med finansieringsplan ved som eget vedlegg til søknaden. Fokus på driftskostnader og finansiering av drift er skjerpet de senere årene. Anleggsnummer er også ført på handlingsplanen. Dette for at alle som har interesse av det skal kunne søke opp anlegget på departementets anleggsregister. Informasjon om alle idrettsanlegg i Norge er tilgjengelig på idrettsanlegg.no. Hver anleggsenhet har sitt anleggsnummer. Kultur- og næringsenheten har i 2014 kr ,- til rådighet til tiltak for idrett og friluftsliv. Av dette er kr ,- satt av til spillemiddelsøknadene, kr ,- er satt av til søknaden inn til DN og Friluftsrådet Nordmøre og Romsdal (FRNR). Støtteordningen hos DN er ikke lik det vi ser med spillemidler. Det søkes om 50 % finansiering av tiltak til DN, men hvilket beløp kommunen eventuelt får i tilskudd er usikkert. Det søkes og om delfinansiering til noen av informasjonstavlene gjennom Friluftsrådet Nordmøre og Romsdal. Usikkerhet rundt faktisk støttebeløp gjør at det vurderes som hensiktsmessig å ikke ha bundet opp hele beløpet til konkrete tiltak, men bruke midlene sammen med det vi kan få av tilskudd på en mest mulig hensiktsmessig måte slik at vi får gjennomført flest mulig tiltak på handlingsplanen. Klima eller miljøkonsekvenser av forslaget: Ingen Just Ingebrigtsen rådmann kommunalsjef

29

30

31

32 DET KONGELIGE BARNE-, LIKESTILLINGSOG INKLUDERINGSDEPARTEMENT LL Ifølgeliste Deresref Vårref Dato 13: Ikrafttredelse av lov- og forskriftsendringer ( ) Endringer i barnevernloven etter Stortingets behandling av Prop. 106 L Stortinget har 13.juni 2013fattet vedtak til lov om endringer i barnevernloven i samsvar med forslagene som ble lagt frem i Prop 106 L ( )Endringer i barnevernloven. Ikrafttredelsestidspunkt for lovendringene er fastsatt i kgl. res. 13. desember Som en oppfølging av Stortingets tilslutning til forslagene i proposisjonen, vil Bufdir fra 1.januar 2014tildeles oppgaver som fagdirektorat for både statlig og kommunalt barnevern. Følgende lov-og forskriftsendringer vil tre i kraft 1.januar 2014: Ny bestemmelse om barnevernets plikt til å yte forsvarlige tjenester og tiltak barnevernloven 1-4 Ny bestemmelse i barnevernloven 1-4lovfester at alle tjenester og tiltak etter barnevernloven skal være forsvarlige. Bestemmelsen omfatter både det statlige og det kommunale barnevernet. Barnevernet skal allerede i dag yte forsvarlige tjenester, men endringen innebærer at kravet blir understreket og tydeligort. Forsvarlighetskravet er en rettslig standard. Dette innebærer at innholdet i vesentlig grad vil bli bestemt av normer utenfor selve loven. Forsvarlighetskravet har en dobbelliunksjon. På den ene siden handler kravet om vurderinger og normer om hva som kan betegnes som god barnevernfaglig praksis. Samtidig er disse normene et utgangspunkt for å vurdere grensene mot det uforsvarlige. Postadresse Postboks8036Dep NO-0030Oslo postmonakrcibld.dep.no Kontoradresse Alcersgt.59 Telefons Orgno Barne-og ungdomsadelingen Saksbehandler ElisabethSolberg Halvorsen

33 På barnevernområdet vil det nærmere innholdet utvikles over tid og med utgangspunkt i anerkjent faglig praksis i barnevernet, fagkunnskap fra utdannings- og forskningsinstitusjonene, faglige retningslinjer og generelle samfunnsetiske normer. Forsvarlighetskravet gir dermed rom for skjønn, men innebærer samtidig at alle tjenester og tiltak etter barnevernloven skal være forsvarlige både når det gjelder innhold, omfang og når tjenesten ytes. Bestemmelsen innebærer at tilsynsmyndighetene kan konstatere avvik med hjemmel i forsvarlighetskravet, enten alene eller i kombinasjon med andre bestemmelser i barnevernloven. Det å sørge for forsvarligetjenester er en kontinuerlig prosess som krever systematisk arbeid med kvalitetsforbedring. Innholdet i kravet vil endre seg over tid i takt med blant annet utvikling av fagkunnskap og kompetanse på barnevernområdet. Det vil også regelmessig oppstå endringer i brukernes behov som barnevernet må ta høyde for i arbeidet med å sikre forsvarlige tjenester. Endringer i barnevernloven 2-2 m.fl. om statlige barnevernmyndigheters organisatoriske inndeling og oppgavefordelingen i Barne-, ungdoms- og familieetaten Barnevernloven 2-2endres slik at det går fram at de statlige barnevernmyndighetene består av departementet, Barne-,ungdoms- og familieetaten og fylkesmennene. Barne-, ungdoms- og familieetaten er inndelt i tre nivåer; sentral, regionalt og lokalt (institusjonene). Bufdir leder etatens virksomhet. Formålet er å få den faktiske organiseringen av statlig barnevernmyndighet klarere fram i loven. Det blir videre gjort endringer i en rekke lov-og forskriftsbestemmelser som følge av at statlig barneverns oppgaver etter barnevernloven tillegges Barne-,ungdoms- og familieetaten og ikke statlig regional barnevernmyndighet som i dag. Endringene innebærer at Bufdir som sentralt nivå i Barne-,ungdoms- og familieetaten får større frihet til å organisere oppgaveløsningen. Myndigheten til å godkjenne private og kommunale institusjoner vil fortsatt være tilordnet regionalt nivå i Barne-,ungdoms- og familieetaten, se barnevernloven 5-8og forskrift om godkjenning av private og kommunale institusjoner som skal benyttes for barn som plasseres utenfor hjemmet med hjemmel i barnevernloven. Vedtak om godkjenning kan påklages til Bufdir som er sentralt nivå i Barne-, ungdoms- og familieetaten. Dette gjelder også vedtak Oslo kommune fatter om godkjenning etter 5-8,se 2-3a. Tilsvarende gjelder godkjenning av sentre for foreldre og barn. Tilsyn med statlige tjenester og tiltak endringer i barnevernloven b og Fylkesmennenes tilsynshjemler utvides slik at det skal føres tilsyn med lovligheten av alle statlige tjenester og tiltak, ikke bare institusjonene. Tilsynsmyndighetene gis med Side2

34 dette hjemmel til å føre tilsyn med hele tiltakskjeden i barnevernet. Formålet er å styrke utsatte barns rettssikkerhet og bedre kvaliteten på fienestetilbudet Fylkesmennene gis videre hjemmel til å pålegge Bufetat å rette forhold som er i strid med denne loven. I tillegg presiseres påleggshjemmelen ved institusjonstilsynet slik at pålegg kan gis til institusjonens leder eller eier. Forskrift om tilsyn med barn i barneverninstitusjoner for omsorg og behandling 12 er endret i samsvar med endringene i barnevernloven 5-7der det går fram at pålegg om å rette forhold kan gis til institusjonens leder eller institusjonens eier. Tilsvarende endring er tatt inn i forskrift om sentre for foreldre og barn. Hjelpetiltak endringer i barnevernloven 4-4 Barnevernloven 4-4om hjelpetiltak endres slik at bestemmelsen ikke lenger inneholder eksempler på typer hjelpetiltak som kan iverksettes, men i stedet inneholder en angivelse av hva som er formålet med hjelpetiltak. Det går etter endringene klart fram i loven at hjelpetiltak skal ha som formål å bidra til positiv endring hos barnet eller i familien. Formålet med lovendringen er å understreke betydningen av at barneverntjenesten vurderer hva som er ønsket virkning av et hjelpetiltak. Lovendringen og fierningen av dagens eksempelliste medfører imidlertid ingen begrensninger av hvilke hjelpetiltak som kan benyttes. Barneverntjenestens ansvar for å følge opp barn etter en omsorgsovertakelse. Samvær med søsken. Endringer i barnevernloven 4-16 Endringen i 4-16første punktum slår fast at barneverntjenesten har et løpende og helhetlig ansvar for å følge opp barn som er plassert i fosterhjem og institusjon. Endringen innebærer en presisering og tydeliggjøring av barnevernfienestens generelle oppfølgingsansvar. Barneverntjenestens oppfølgingsansvarvarer så lenge vedtaket om omsorgsovertakelse består. Barneverntjenesten må gjennom hele plasseringen vurdere om barnet får nødvendig omsorg og behandling i samsvar med forutsetningene i plasseringsvedtaket. Barneverntjenesten har ansvaret for å vurdere hva som er nødvendig og forsvarlig oppfølgingav det enkelte barn, og må vurdere om vilkårene for omsorgsovertakelse fortsatt er til stede. Nytt annet punktum er en presisering av &ldende rett om at barneverntjenesten skal legge til rette for samvær med søsken dersom dette er til det beste for barnet under omsorg. Formålet er å understreke barneverntjenestens viktige oppgave når det gjelder å bidra til at barn under omsorg gis mulighet til å ha kontakt med sine søsken, dersom hensynet til barnet ikke taler mot det. Departementet vil understreke barnets rett til medvirkning ved utformingen av samværsordningen. Barneverntjenesten må være lydhør for hva barnet selv ønsker. Side 3

35 Plasseringstid ved vedtak etter endringer i barnevernloven 4-25 Endringen innebærer at det lovfestes at plasseringstiden etter et midlertidig vedtak om akuttplassering skal inngå i den totale plasseringstiden som gjelder for vedtak etter 4-24første og annet ledd. Tvangsplassering av barn og unge med alvorlige atferdsproblemer er svært inngripende for dem det gjelder. Endringen gir klare regler om plasseringens varighet av hensyn til den enkelte ungdoms rettssikkerhet og behov for forutsigbarhet i behandlingsforløpet. Forkortet frist for å bringe vedtak i fylkesnemnda inn for domstolen endringer i barnevernloven 7-24 Fristen for å bringe fylkesnemndas vedtak inn for domstolen endres fra to måneder til en måned. Fristen løper fra den dagen den som har rett til å reise søksmål fikk melding om vedtaket. Presisering av oppholdskommunen ansvar for saken dersom familien flytter etter at begjæring om tiltak er sendt fylkesnemnda - endringer i barnevernloven 8-4 Nytt annet ledd presiserer at sak anses reist fra det tidspunkt begjæring om tiltak er sendt fylkesnemnda. En endring i barnets tilknytning til kommunen i tidsrommet frem til vedtak er fattet medfører ingen endring i kommunens ansvar. Formålet er å unngå at behandlingen av saken i fylkesnemnda forsinkes som følge av Ilyttingen. Dersom den kommunen som har reist saken ikke får medhold i fylkesnemnda, vil det være tilflyttingskommunensom har ansvaret for å reise eventuell ny sak. Endringer i 9-4 og finansieringsansvaret Første ledd i 9-4er endret slik at departementet kan fastsette egne satser for statens betalingsansvar for fosterhjem. Etter dagens regler henger satsene for statens betalingsansvar for fosterhjem sammen med nivået på kommunens egenandel etter 9-5for barn plassert i institusjon. Endringen legger til rette for økningen i kommunens egenandel ved plassering i institusjon jf. Stortingets budsjettvedtak 10. desember For øvrig er det foretatt endringer i 9-4og 9-5av språklig og redaksjonell art. Forskrift om statlig regional barnevernmyndighets rett til å kreve refusjon fra kommunen for opphold på institusjon er endret tilsvarende. Ikrafttredelse av andre lovendringer Endringene i barnevernloven 4-22om tilsyn med barn i fosterhjem vil tre i kraft 1. februar 2014.Forslag til endringer i fosterhjemsforskriftens regler om tilsyn med barn i fosterhjem har vært på høring med frist 13. desember. Forskriftsendringene vil tre i kraft 1. februar 2014.Også endringene i 6-10om politiattester vil tre i kraft fra samme dato. Side4

36 Videre vil endringene i barnevernloven 4-1om medvirkning og tillitsperson tre i kraft 1.juni 2014.Forslag til ny forskrift om medvirkning og tillitsperson vil sendes på høring våren Det er ikke fastsatt ikrafttredelsestidspunkt for de vedtatte endringene i barnevernloven g 3-5 (oppfølgingav barn i fengsel), 4-27og ny 5-8a (institusjoner med hjem). Med hilsen Mette K. Solum (e.f.) avdelingsdirektør Elisabeth Solberg Halvorsen seniorrådgiver Dokwnentet er godkjent elektronisk og har derfor ikke håndskreint signatur. Side 5

37 Adresseliste Alle landets kommuner Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet Helsetilsynet Fylkesmannen i Aust-Agder Fylkesmannen i Buskerud Fylkesmannen i Finnmark Fylkesmannen i Hedmark Fylkesmannen i Hordaland Fylkesmannen i Møre og Romsdal Fylkesmannen i Nordland Fylkesmannen i Nord- Trøndelag Fylkesmannen i Oppland Fylkesmannen i Oslo og Akershus Fylkesmannen i Rogaland Fylkesmannen i Sogn og Fjordane Fylkesmannen i Sør-Trøndelag Fylkesmannen i Telemark Fylkesmannen i Troms Fylkesmannen i Vest-Agder Fylkesmannen i Vestfold Fylkesmannen i Østfold Pb Pb Dep Pb. 788 Stoa Pb Statens Hus, Damsveien 1 Pb Pb Fylkeshuset Statens hus Pb Pb. 987 Pb Dep Pb. 59 Njøsavegen 2 Pb Sluppen Pb Pb Pb. 513 Lundsiden Pb Pb TØNSBERG OSLO ARENDAL DRAMMEN VADSØ HAMAR BERGEN MOLDE BODØ STEINKJER LILLEHAMMER OSLO STAVANGER LEIKANGER TRONDHEIM SKIEN TROMSØ KRISTIANSAND TØNSBERG MOSS Side 6

38 file:///c:/ephorte/pdfconvdocprodir/eph_p_kru/221347_fix.html Page 1 of Fra: Gunhild Rolandsen [mailto:gunhild.rolandsen@sykepleierforbundet.no] Sendt: 23. desember :02 Til: Aukra; Postmottak Aure kommune; Servicekontoret Averøy; Eide servicekontor; Postmottak Fræna kommune; Giske; Post Gjemnes kommune; Postmottak Halsa Kommune; Haram; Hareid; Herøy; Postmottak Kristiansund kommune; Midsund ; Molde; Møre og Romsdal fylkeskommune; Postmottak Nesset kommune; Norddal; Rauma; Postmottak Rindal kommune; Sande; Sandøy; Skodje; Postmottak Smøla Kommune; Stordal; Stranda; Sula; Post; Post Surnadal; Sykkylven; Postmottak Tingvoll kommune; Ulstein; Vanylven; Vestnes; Volda; Ørskog; Ørsta; Ålseund Emne: Åpent brev til kommunane i Møre og Romsdal Hei. På sist møte i fylkesstyret i Norsk Sykepleierforbund vart det vedteke å sende eit åpent brev til KS, Kommunane i Møre og Romsdal, samt media vedr. press på arbeidstidsordningane. Brevet følgjer vedlagt. Med venleg helsing Gunhild Rolandsen fylkesleiar Norsk Sykepleierforbund Møre og Romsdal Tlf. direkte: Mob E-post: gunhild.rolandsen@sykepleierforbundet.no Adresse: Strandgata 3. Postboks 419, 6401 Molde. Tenk miljø ikke skriv ut denne om det ikke er absolutt nødvendig!

39 NSF MØRE OG ROMSDAL KS v/gunnar Bendixen Kommunane i Møre og Romsdal Strandgata 3 Boks MOLDE Tlf.: E-post: more.og.romsdal@nsf.no Fakturaadresse: sykepleierforbundet@invoicedrop.com Vår saksbehandler: Vår ref.: Gunhild Rolandsen (2013_00084) Vår dato: Deres ref.: Medlemsnr.: Åpent brev til kommunane i Møre og Romsdal og til KS Brev til KS og Kommunane i Møre og Romsdal I over hundre år har norske sjukepleiarar vore tydelige, modige og stolte bidragsytarar i den norske helsetenesta. I løpet av åra har sjukepleiarane sine arbeidsområder endra seg, noko også sjukepleietenesta har gjort. Frå å arbeide erfaringsbasert arbeider vi no kunnskapsbasert. Likevel er vi nær pasienten/brukaren, og vi er tilstades hos pasienten/brukaren 24/7. Vi er mange grupper i helsetenesta, og vi er avhengige av kvarandre. Det er også fleire yrkesgrupper som er hos brukaren/pasienten døgnet rundt, året igjennom, men av høgskolegruppene er nok dei fleste andre meir dagarbeidande enn sjukepleiarane. Norsk Sykepleierforbund (NSF) er svært uroa over dei signal som kom frå KS (Komunesektorens Organisasjon) nyleg der dei går inn for at arbeidsgjevar skal ha ein sterkare styring med planlegging av arbeidstida. Det har i mange år vore eit samarbeid vedr. arbeidstidsplanlegging der tillitsvalgte må godkjenne arbeidstidsordningar som ikkje er etter hovedreglane i Arbeidsmiljølova. Dette har fungert godt, men no vil altså KS ha ei sterkare styring, og det berre nokre månader etter at den same arbeidsgjevarorganisasjonen har skrive under eit dokument med arbeidstakarorganisasjonane, Fagforbundet, Delta og Norsk Sykepleierforbund om at ein skal jobbe saman for å skape ein heiltidskultur i kommunesektoren. Det mange av arbeidsgjevarrepresentantane ser ut til å tru, er at berre vi er meir fleksible, arbeider lengre vakter og gjerne meir helg, så vil alle problem vere løyste i helsesektoren. NSF meiner at sjukepleiarane er fleksible. Dei stiller opp på på kort varsel, jobbar ekstra på fridagane sine,- på dag, kveld, natt, julaftan og når det ellers måtte verebehov. Dette på grunn av at dei veit at arbeidsplassen treng kunnskapen og kompetansen deira, og dei har eit samvit som gjer at dei ikkje greier å seie nei når behovet er der. Dei veit også at ofte er det slik at dersom dei sei nei til vakta, så blir dei likevel beordra på jobb.

40 2 Vi vil trenge mange fleire sjukepleiarar i åra framover. Derfor kan vi ikkje gå baklengs inn i framtida. Vi må i fellesskap finne arbeidstidsordningar som gjer at vi rekrutterer ungdom inn i helsevesenet. Og ikkje berre inn i helsevesenet, men spesifikt inn i sjukepleieyrket. Alle som søkjer seg til yrket veit at dei må gå i turnus og arbeide både, dag, kveld, natt, jul og 17. mai. Men dei vil ikkje jobbe alle juler og alle 17. maiar. Heller ikkje meir helg enn det som er eit absolutt minimum, då vaktbelastninga er høg nok som den er. Arbeidsmiljølova er ei vernelov, og det er derfor at vi skal forholde oss til den! Bevilgande myndigheiter må sjå at det i helsevesenet må planleggast med heile stillingar. Med slik planlegging kan vi få fleire på heil tid, og vi kan få fleire med høg kompetanse i faste stillingar. Dette gjer arbeidsdagen meir forutsigbar både for arbeidstakar og arbeidsgjevar. Og ikkje minst fører det til at det ikkje er nokon som må bruke mesteparten av arbeidsdagane sine til å skaffe ekstravakter. Så kjære samarbeidspartnarar, enten de er i KS, i kommunane eller du er politikar med makt og myndigheit: Påverk til at dei arbeidstidsordningane og den arbeidsmiljølova vi har, skal vi framleis ha. Vi syns ikke det skulle vere behov i 2013 å minne på kvifor sjukepleiarane etter kvart kom inn under same arbeidstidsordningar som anna arbeidskraft. Dette skjedde faktisk ikkje før i 1930 åra, at sjukepleiarane fekk særlege rettar i arbeidslivet. Men når dei først fekk det så var det på grunn av den ekstremt dårlege helsa som var blant sjukepleiestanden. Det kom i hovedsak av to ting : Dei hadde dårlege arbeids og bustadsvilkår, og dei var svært utsett for smitte. Vi vil ikkje attende til den tid der 12 timers vakter var normalen. Å vere sjukepleiar no og i framtida skal vere råd å kombinere med eit normalt familieliv der du skal kunne hente og bringe barn både i barnehage, skole og SFO. Ein skal ha arbeidstidsordningar som gjer at ein kan stå i arbeid i alle livsfaser, også fram til ein når normal pensjonsalder. Den gjennomsnittlege pensjonsalder for sjukepleiarar er 57 år. Den må opp! Vi trur ikkje det skjer ved å gi yrkesgruppa dårlegare vilkår enn i dag. Med vennlig hilsen Fylkesstyret i Møre og Romsdal v/gunhild Rolandsen Fylkesleiar Kopi: Avisene i Møre og Romsdal

41 file:///c:/ephorte/pdfconvdocprodir/eph_p_kru/221351_fix.html Page 1 of Fra: Bjarne Dyrnes [mailto:bjarne.dyrnes@drn.no] Sendt: 9. desember :43 Til: Servicekontoret Averøy; Postmottak Halsa Kommune; Postmottak Rindal kommune; Post Surnadal; Postmottak Aure kommune; Postmottak Kristiansund kommune; Postmottak Smøla Kommune; Postmottak Tingvoll kommune; Ann-Kristin Sørvik; Finn Moe Stene; Ingunn Golmen; marit.langli@amfi.no; maritglangli@gmail.com; Ola Rognskog; Ola Heggem; Per Kristian Øyen; Roger Osen; Mons Otnes; Peder Hanem Aasprang; Kristen Leithe (kleithe@neasonline.no); 'Lillian.elise.s.wessel@helse-mr.no'; marithopshaug@hotmail.com; Nils E. Bakken (bakketun@svorka.net); Solveig Holm Kopi: Tore Kvisvik; Arnfinn Glærum; Leon Albertsen; Guro Helen Mørkedal; Marianne Hopmark; Ingvild Bye Fugelsøy Emne: Svar fra KS vedrørende vår henvendele om utviklingen i pensjonskostnadene. Til styret og representantskapet i DRN, ordførere og rådmenn i eierkommunene. Dere mottok kopi av brev datert som ble sendt til KS vedrørende utviklingen i pensjonskostnadene i Distriktsrevisjon Nordmøre IKS. Svaret fra KS følger vedlagt. Dette svaret er, som de øvrige svarene vi har fått vedrørende tidligere henvendelse om samme problemstilling, veldig lite konkret. I representantskapet og styret vil det bli diskutert om dette bør følges opp videre, og hvordan det eventuelt bør gjøres. Med vennlig hilsen Bjarne A. Dyrnes Distriktsrevisor Arbeid Fax post@drn.no

42

43 file:///c:/ephorte/pdfconvdocprodir/eph_p_kru/221400_fix.html Page 1 of Fra: Alf Åge Berg [mailto:alfage.berg@ks.no] Sendt: 3. desember :48 Til: Aukra kommune; Postmottak Aure kommune; Servicekontoret Averøy; Eide kommune; Frei mottak05; Postmottak Fræna kommune; Giske kommune; Post Gjemnes kommune; Postmottak Halsa Kommune; Haram kommune; Hareid kommune; Herøy kommune; Postmottak Kristiansund kommune; Midsund kommune; Molde kommune; Møre og Romsdal fylkeskommune (post@mrfylke.no); Postmottak Nesset kommune; Norddal kommune; Rauma kommune; Postmottak Rindal kommune; Sande kommune; Sandøy kommune; Skodje kommune; Postmottak Smøla Kommune; Stordal kommune; Stranda kommune; Sula kommune; Post; Post Surnadal; Sykkylven kommune; Postmottak Tingvoll kommune; Ulstein kommune; Vanylven kommune; Vestnes kommune; Volda kommune; Ørskog kommune; Ørsta kommune; Ålesund kommune Emne: Debattgrunnlag strategikonferansene tidsplan og behandling Til kommunene i Møre og Romsdal Møre og Romsdal fylkeskommune Viser til tidligere informasjon om debattheftet for Det fysiske heftet skal nå være sendt ut, elektronisk versjon er på siden under: Debattheftet/ Her i fylket skal heftets temaer og spørsmål sluttbehandles i fylkesmøtet under strategikonferansen den februar Før dette skal heftet og spørsmålene drøftes i samling for personalsjefer den 15. og 16. januar De kommuner som ønsker å fremme sine syn til heftets spørsmål som grunnlag for debatten og konkusjonene i personalledersamlingen må sende dette til KS M&R ved undertegnede senest innen fredag 10. januar. Konklusjonene fra personalledersamlingen sendes deretter til kommunene. Kommunene kan bruke konklusjonene fra personalledersamlingen som grunnlag for uttale fra egen kommune, ved at kommunen støtter det som foreligger, eller ved eventuelle endringer/presiseringer. Siste frist for innspill til KS M&R settes til tirsdag 4. februar Fylkesstyret i KS M&R har drøftet saken, og støtter den behandlingen som er gjengitt ovenfor. Kontaktperson for denne saken er KS M&R ved undertegnede. Med vennlig hilsen Alf Åge Berg Rådgiver Adviser Epost alf.age.berg@ks.no Telefon Phone: (+47) Mobil Cellular: (+47) Beskr ivelse KOMMUNESEKTORENS ORGANISASJON The Norwegian Association of Local and Regional Authorities

44 file:///c:/ephorte/pdfconvdocprodir/eph_p_kru/221356_fix.html Page 1 of Fra: May-Ann Bruun [mailto:may-ann.bruun@ks.no] Sendt: 12. desember :11 Til: May-Ann Bruun Emne: Invitasjon til Strategikonferansen 11. og 12. februar Innkalling til fylkesmøte Til Kommunane i Møre og Romsdal v/ ordførar og rådmann Møre og Romsdal fylkeskommune v/ fylkesordførar og fylkesrådmann Valde utsendingar Styret for KS Møre og Romsdal Bedriftsmedlemer Stortingsrepresentantar for Møre og Romsdal Denne eposten er sendt postmottak, ordførar og rådmann og valde utsendingar til KS sitt Fylkesmøte med kopi til vararepresentantar samt bedriftsmedlemer. Vi ber om at den vert distribuert til andre aktuelle målgrupper. INVITASJON TIL STRATEGIKONFERANSEN 2014 INNKALLING TIL FYLKESMØTE v/ valde utsendingar KS Møre og Romsdal inviterar til Strategikonferansen 2014 på Quality Hotel Alexandra i Molde den 11. og 12. februar. Målgruppe: Politisk og administrativ leiing, valde representantar, stortingsrepresentantar, personale med økonomi- og personalansvar, bedriftsmedlemer. Konferansen har fått tittelen TID FOR FORANDRING der det på dag 1 er fleire innlegg knytt til arbeidsgjevartema. Programmet har ein eigen sesjon for rådmenn første dagen, parallelt med KS sitt fylkesmøte. Dag 2 startar vi opp saman med treningsguru Yngvar Andersen før vi går over til å presentere ulike suksesshistorier frå kommunane våre, samt status for Samhandlingsreformen. I samband med grunnlovsjubileet neste år, er forfattar Edvard Hoem invitert til å halde eit demokratiforedrag. Sjå vedlagte program. Fylkesmøte: KS Møre og Romsdal innkallar med dette til fylkesmøte med valde utsendingar den 11. februar 2014 på Quality Hotel Alexandra i Molde, kl Fylkesmøtet er KS sitt øvste organ i fylket. Fylkesmøtet møter i samband med arbeidet med å forankre konsultasjonar, tariffspørsmål, forpliktande avtalar og andre viktige og prinsipielle saker. I fylkesmøtet møter dei valde utsendingane frå kommunane og fylkeskommunen. Sakliste til møtet vert sendt ut i veke 6. Utsendingane er velkomne til å delta på Strategikonferansen.

45 file:///c:/ephorte/pdfconvdocprodir/eph_p_kru/221356_fix.html Page 2 of Vi ber om at evt. forfall til fylkesmøtet vert meldt til KS M&R snarast, og vara vert innkalla. Innkalling og invitasjon med program og påmeldingsskjema er vedlagt. Heimesida til arrangementet finn du HER. Påmeldingsfrist: 20. januar (Påmeldinga er bindande). Vi ønskjer vel møtt! Med venleg helsing May-Ann Bruun Rådgjevar KS Møre og Romsdal Adviser Epost may-ann.bruun@ks.no Telefon Phone: (+47) Mobil Cellular: (+47) KOMMUNESEKTORENS ORGANISASJON The Norwegian Assosiation of Local and Regional Authorities Ta miljøhensyn vurder om du verkelig må skrive ut denne e-posten

46 Til Kommunane i Møre og Romsdal v/ ordførar og rådmann Møre og Romsdal fylkeskommune v/ fylkesordførar og fylkesrådmann Valde utsendingar Styret for KS Møre og Romsdal Stortingsrepresentantar for Møre og Romsdal Bedriftsmedlemer Molde, 12. desember 2013 Målgruppe: Politisk og administrativ leiing, valde representantar, stortingsrepresentantar, personale med økonomi- og personalansvar, bedriftsmedlemer. INVITASJON TIL STRATEGIKONFERANSEN 2014 INNKALLING TIL FYLKESMØTE v/ valde utsendingar KS Møre og Romsdal inviterar til Strategikonferansen 2014 på Quality Hotel Alexandra i Molde den 11. og 12. februar. Konferansen har fått tittelen TID FOR FORANDRING. Første dagen har tema knytt til m.a. KS sin nye arbeidsgjevarstrategi, heiltidskultur, debattgrunnlag for hovudoppgjeret 2014 m.v. Det vert ein eigen sesjon for rådmenn denne dagen, parallelt med KS sitt fylkesmøte. Dag 2 startar vi opp saman med treningsguru Yngvar Andersen før vi går over til å presentere ulike suksesshistorier frå kommunane våre samt status for Samhandlingsreformen. I samband med grunnlovsjubileet neste år, er forfattar Edvard Hoem invitert til å halde eit foredrag om demokratiet. Sjå vedlagte program. KS Møre og Romsdal innkallar med dette til fylkesmøte med valde utsendingar den 11. februar 2014 på Quality Hotel Alexandra i Molde, kl Fylkesmøtet er KS sitt øvste organ i fylket. Fylkesmøtet møter i samband med arbeidet med å forankre konsultasjonar, tariffspørsmål, forpliktande avtalar og andre viktige/ prinsipielle saker. I fylkesmøtet møter dei valde utsendingane frå kommunane og fylkeskommunen. Sakliste til møtet vert sendt ut i veke 6. Alle utsendingar er velkomne til å delta på Strategikonferansen. Vi ber om at evt. forfall til fylkesmøtet vert meldt til KS M&R snarast, og vara vert innkalla.

47 Praktiske opplysningar: Deltakaravgift med heilpensjon (inkl. overnatting m/ frukost, middag og lunsj begge dagar): kr ,- Deltakaravgift med dagpakke begge dagar (inkl. lunsj og pausemat): kr ,- Deltakaravgift med dagpakke for ein dag (inkl. lunsj og pausemat): kr ,- Middag ikkje-buande kr. 850,- Deltaking KUN Fylkesmøte u/ lunsj (kl ): kr. 0,- Påmeldingsfrist: 20. januar 2014 Bindande påmelding her. (Evt. avmelding må være sendt oss innan 4. februar for å unngå faktura på deltakaravgift.) Har du spørsmål, ta kontakt med KS M&R v/ May-Ann Bruun på tlf.nr el. Send e-post til Vel møtt! Med helsing KS Møre og Romsdal Knut Støbakk styreleiar KS Møre og Romsdal Gunnar Bendixen regiondirektør KS Midt-Norge

48 PROGRAM STRATEGIKONFERANSEN 2014 TID FOR FORANDRING Tirsdag 11. februar 1000 Registrering av deltakere og fylkesmøtedelegater 1030 Velkommen til Strategikonferansen v/ fylkesstyreleder Knut Støbakk Kulturinnslag 1045 Arbeidsgiverpolitikk for fremtiden KS nye arbeidsgiverstrategi v/ avdelingsdirektør Anne-Cathrine Hjertaas, KS Arbeidsgiverpolitikk 1200 Lunsj Kommuneinnlegg 1300 Heltidskultur v/ førsteamanuensis Dr.Ph. Nina Amble, HiOA Debatt 1400 Pause med kaffe/ te og pausematbuffet 1415 Tid for forandring debattgrunnlag for hovedoppgjøret 2014 v/ spesialrådgiver Karsten Kragh Langfeldt, KS Forhandling 1500 Kaffepause og registrering av delegater til fylkesmøte Parallelle sesjoner: 1530 Fylkesmøte settes 1530 Rådmannssamling Ledelse: Trender og tendenser idealer og realiteter v/ Tom Colbjørnsen, rektor BI Valg Orientering om KS Plan 2014 Aktiviteter Slutt for dagen 1930 Middag og sosialt samvær

49 Onsdag 12. februar 0830 Morgentrim med treningsguru Yngvar Andersen 0915 Frisklivsbølgen i Sunndal kommune Etikkpris til Sula kommune Bosettingspris til Molde kommune Status Samhandlingsreformen v/ prosjektleder Ann Sissel Misund Nedberg, KS 1130 Pause, utsjekk 1145 Demokratiforedrag v/ forfatter Edvard Hoem 1230 Grunnlovsjubileet og Kommunalpolitisk toppmøte v/ regiondirektør Gunnar Bendixen, KS 1330 Lunsj Takk for nå og god tur hjemover! Vi tar forbehold om endringer i programmet.

50 file:///c:/ephorte/pdfconvdocprodir/eph_p_kru/221365_fix.html Page 1 of Fra: Jarle Haga - Nordmøre Fiskebåt AS [mailto:jarle@nordmorefiskebat.no] Sendt: 9. desember :01 Til: odd.einar.folland@snv.sparebank1.no; brynjulv.roeggen@snv.no; Ann-Kristin Sørvik; Servicekontoret Averøy; jorunn@husbyrederiene.no; k-elling@online.no; lars_kvila@hotmail.com; i.gustad@hotmail.com; Remi Teistklubb; Roger Osen; Postmottak Smøla Kommune; Per Kristian Øyen; Postmottak Kristiansund kommune; 'Svein Ivar Iversen'; Leif Inge Karlsen; nils.storvik@hotmail.com; paul.kare.aandahl@hotmail.com; kolga@online.no; Nils Johan Gjendem; Postmottak Fræna kommune; Joar Holmeset - Edward Johnsen AS; norpower@jemar.no; Roy Gjerstad; tommy@multimarine.no Emne: Referat Til Aksjonærene i Nordmøre Fiskebåt AS Vedlagt følger referat fra ekstraordinær generalforsamling som ble avholdt 2. desember Mvh Jarle Haga

51

52

53 Gjemnes kommune Areal og drift Kristiansund kommune Ph KRISTIANSUND N Deres ref: Vår ref 2013/ Saksbehandler Olav Inge Hoern Dato Ny veterinæryaktordning Vi viser til vårt brev og vil med dette orientere om at det er inngått nye avtaler for klinisk veterinærvakt for vaktområdet Eide. Kristiansund og Gjemnes. Basert på konkurransegrunnlag for kjøp av veterinærvakttjenester mottok vi 5 tilbud før fristens utløp. Det er i samråd med veterinærene inngått avtaler med 5 veterinærer med slik fordeling: Geir Gjul Lasse Havnes Nils Arild Sæther Lill Sæther Kjersti Brandsar 1/4 1/4 1/4 1/8 1/8 Avtalene gjelder for perioden Med hilsen Olav In e Hem avdelinder Postadresse 6631 Batnfjordsøra E-post: post@gjemnes.kommune.no Besoksadresse BaInfjordsøra Hjemmeside: Telefon Telefaks Bank Org.nr

54 file:///c:/ephorte/pdfconvdocprodir/eph_p_kru/220405_fix.html Page 1 of Til postmottak i IKT Orkidé kommunene Kopi til Rådmann og styremedlem i IKT Orkidé kommunene. Styret i IKT Orkidé vedtok på styremøte å forlenge behandlingen av strategiplanen slik at denne samordnes med organiseringsarbeidet som skal gjennomføres 1. halvår Det er utarbeidet en foreløpig strategisk plan som ligger vedlagt. Denne gir retning for IKT Orkidé sitt arbeid. Sendes derfor kommunene som en orientering om status i strategiarbeidet.

55 Digitale tjenesterfor alle Foreløpig strategisk plan for IKT Orkidé og Handlingsprogram

56 Strategi og handlingsplan Innhold 1 INNLEDNING STRATEGIPROSESSEN KORT OM IKT ORKIDÉ Fordeler interkommunalt samarbeidet Ulemper interkommunalt samarbeid ERFARINGER OG ARBEIDSPROSESS NY STRATEGISK PLAN UTGANGSPUNKT FOR STRATEGIUTVIKLING DAGENS SITUASJON (SWOT ANALYSE) Muligheter Trusler Styrker Svakheter Analyse og sentrale problemstillinger VISJON, MÅL OG STRATEGI VISJON FOR IKT ORKIDÉ MÅLSETTING FOR KOMMUNENE MÅLSETTING FOR IKT ORKIDÉ OVERORDNEDE MÅL FOR PERIODEN STRATEGIER Digitale tjenester for alle hvordan? Innføring av kvalitetssystem Sikkerhetskultur og systemsikkerhet Smartere jobbing, kompetanseutvikling og tettere samarbeid Organisering av IKT Orkidé Reengasjere og involvere øvrige virksomhetsområder Finansieringsordninger og nasjonale initiativ SEKTORIELLE SATSNINGSOMRÅDER HELSE OG FAMILIE OMSORG OPPVEKST TEKNISK SAK OG ARKIV PORTAL IKT LØNN, ØKONOMI OG PERSONELL HANDLINGSPROGRAM DIV. TILLEGG MER OM GEVINSTREALISERING HVA INNEBÆRER VISJONEN? OVERSIKT DAGENS PROSJEKTPORTEFØLJE OPPSUMMERT SWOT DIV. KILDER Side 2 av 31

57 Strategi og handlingsplan Innledning 1.1 Strategiprosessen Nåværende strategiske plan for IKT Orkidé utløper i Prosess med ny plan startet desember 2012, med mål om at plan for skulle vedtas av kommunene inneværende år. Vesentlige sentrale føringer av betydning for strategisk plan ble ikke kjent før i juni, gjennom KS sin digitaliseringsstrategi. Videre har gjennomført prosess avdekt behov for utredning av fremtidig organisering av IT-funksjonene i IKT Orkidé og kommunene. Eventuelle organisatoriske endringer vil være av stor betydning for strategisk plan, og styret har derfor besluttet at sluttføring av strategiprosess skal gjennomføres når det er konkludert om organisering. Det er nedsatt en prosjektgruppe for utredning av fremtidig organisering, og målet er at arbeidsgruppen skal fremlegge sine anbefalinger innen mai Anbefalt løsning vil deretter forelegges kommunene for involvering og behandling, slik at beslutning om ny struktur kan fattes i løpet av Strategisk plan for IKT Orkidé vil fremlegges til behandling i kommunene samtidig. Utsendte handlingsplan og budsjett for 2014 fungerer som styringsdokument for IKT Formålet Orkidé i med strategiprosess I tillegg vil det er iverksettes å sikre at fellesinnsatsen kartlegging av innenfor konsekvenser IKT er og tilpasset ressursbehov nasjonale for og regionale digitalisering målsettinger av tjenester og innbyggernes i 2014, slik at og det næringslivets kan utarbeides forventninger. realistisk plan for gjennomføring av digitaliseringsprosjekt. Planen setter rammene for det interkommunale IKT-samarbeidet og angir hovedsatsingsområder for neste 4 års periode. Offentlig sektor står ovenfor utfordringer som vil kreve mer samarbeid og bedre koordinering internt i kommuner, på interkommunalt nivå og mellom kommunal og statlig virksomhet. Om IKT-utvikling i offentlig sektor (hentet fra saksfremlegg KS Hovedutvalg ) Dagens digitaliseringsarbeid i offentlig sektor kjennetegnes blant annet av: Mange strategi- og styringsdokumenter forankret i ulike deler av forvaltningen. Sektorielle satsninger som ikke ses i sammenheng: lite samhandling og mangel på styring. Langsomme prosesser med utredninger, konsepter og høringer. Store anskaffelsesprosesser som ofte fører til leverandørbindinger. Manglende fokus på behovet hos innbygger og næringsliv, satsningene tar ofte utgangspunkt i forvaltningsstrukturen og finansieringen. Manglende fokus på arbeidsprosesser på tvers av forvaltningen, både horisontalt og vertikalt. For lite strategisk IKT-kompetanse blant ledere og politikere. Den langsomme og fragmenterte planleggingen, finansieringen og gjennomføringen er til hinder for at offentlig sektor får hentet ut gevinster ved IKT-investeringer og hindrer dermed en optimal tjenesteproduksjon. Side 3 av 31

58 Strategi og handlingsplan Regjeringenharstoreambisjoner, og arbeiderettermålsettingom at internettbasertetjenester og digitaliseringskalværehovedregelenfor forvaltningenskommunikasjonmedinnbyggerne. Digitaliseringav tjenestergjennomføresførstog fremstfor å gi innbyggereog næringsliv enkleretilgangtil offentligetjenestetilbud. Digitalisering vil gjøre detenklereog raskerefor brukerenå forholdesegtil forvaltningen. Det vil gjøredetenklereå samordneinformasjonog tilby helhetligetjenester.brukerenvil for eksempelslippeå oppgidesammeopplysningeneflere ganger.digitale tjenestervil i tillegg væretilgjengeligedøgnetrundt, og mankanbruketjenestenefra sin egenmobiltelefon eller pc-enhjemme.brukerenvil dessutenfå raskeresvar. Arbeidetmeddigitaliseringvil væreomfattende, og føretil behovfor endringav arbeidsproses ser,teknologiog organisasjon.endringeri bankvirksomhetenetterinnføringav nettbankkanfungeresompekepinnfor konsekvenser. 1.2 Kort om IKT Orkidé IKT Orkidéer et interkommunaltikt-samarbeidfor nordmørskommunene, Frænaog Nesset. Virksomhetenharutviklet seggradvisoverflere år, og fremståri dagsomensentral fornyingsarenafor deltakerne.hovedoppgavenefor IKT Orkidéer å gjennomføregode innføringsprosjekter, ivaretastabilog sikker drift av fellesit-løsningerog stimuleretil økt fagsamarbeidpåtversav kommunegrensene. Virksomhetsplanfor IKT Orkidé: IKT Orkidéble etablerthøsten2003, og formalisertsominterkommunaltsamarbeidetter 27 i kommuneloven2008. Dagensorganiseringvisesi figur under. Side4 av31

59 Strategi og handlingsplan Styret: Kommunene gir styret myndighet til å treffe beslutninger som angår virksomhetens drift og organisering. Styret gjør vedtak om alle saker som vedtektene bestemmer eller som arbeidsutvalget legger frem. Kommunene velger en representant med vara til styret. Arbeidsutvalget: Styret velger arbeidsutvalg på 6 medlemmer blant styrets medlemmer. Arbeidsutvalget er ansvarlig for løpende oppfølging av virksomheten, utarbeidelse av handlingsplan og budsjett, fastsettelse av arbeidsoppgaver for ansatte i IKT Orkidé, oppfølging av faggrupper og oppfølging av muligheter for tilleggsfinansiering av prosjektaktiviteter. Vertskommunene Kristiansund (teknisk drift) og Sunndal (adm. drift) skal være representert i arbeidsutvalget med minst ett medlem hver. Styrets leder er arbeidsutvalgets leder, og utvalget er beslutningsdyktig når minst 3 medlemmer er til stede. Daglig leder: Daglig leder rapporterer til virksomhetens styre og har det operative ansvar for teknisk drift, prosjekter, faggruppesamarbeid og andre oppgaver som besluttes iverksatt av styret eller AU. Daglig leder er ansatt i Sunndal kommune i 100 % stilling. Fagsamarbeid: For å ivareta felles faglige utfordringer har IKT Orkidé etablert 8 faggrupper. Faggruppene er en sentral operativ kanal mellom IKT Orkidé og kommunene. Faggruppene arbeider med IKT-relaterte utfordringer innenfor sine fagfelt og gir innspill til styret om aktuelle fellesprosjekter og kompetanseutviklingstiltak. Medlemmer utpekes av kommunene. Hver kommune skal ha en representant i hver faggruppe. Det er kommunens ansvar å sørge for representasjon i faggruppene. Hver faggruppe har en 20 % stillingsressurs (med unntak oppvekst som har 60 % i 2013). Driftsteam drifter IT-løsninger og koordinerer driftsoppgaver levert av driftsleverandører. Ressursene som inngår i driftsteamet er i hovedsak frikjøpt i ulike stillingsandeler fra kommunene. Side 5 av 31

60 Portal: Felles ressursperson. Sentral gruppe ved digitalisering. Strategi og handlingsplan Prosjekt: Prosjektgrupper oppnevnes av arbeidsutvalg for gjennomføring av vedtatte prosjekter. Kompetanse, erfaring og tverrfaglig sammensetning er viktige kriterier. Prosjektgruppe oppløses ved avslutting av prosjekt Fordeler interkommunalt samarbeidet IKT Orkidé har oppnådd betydelige gevinster av felles anskaffelser, prosjekter og drift. De største gevinster er oppnådd ved: Felles teknisk plattform: Lavere installasjonskostnader (en felles installasjon fordelt på alle deltakere). Lavere maskinvarekostnader. Lavere kostnader til maskinvare drift. Lavere drifts- og vedlikeholdskostnader av felles programvare. Bedre kvalitet og mer stabil drift som følge av gode sikkerhetsløsninger og døgnbetjent driftsovervåking. Felles prosjektadministrativt og prosjektgjennomføring: Felles kravspesifikasjon og innkjøpsprosess gir bedre innkjøpsprosesser, mindre ressursbruk pr kommune og lavere priser. Lavere kostnader til innføring av nye systemer som følge av fagsamarbeid mellom kommunene og bruk av felles ressurspersoner. Lavere kostnader til konsulent og rådgiving som følge av fellesprosjekt. Lavere opplæringskostnader som følge av felles kursing, opplæring av egne kursholdere. Annet: Felles fagsystemer gi muligheter til tjenestesamarbeid med betydelig gevinstpotensial. IKT Orkidé har mottatt betydelige offentlige tilskudd til utviklingsarbeidet i felles regi. Utviklingen i samarbeidet har vært pådriver for oppgradering og forsterkning av bredbåndsnettet i regionen. For de minste kommunene har deltakelsen gitt løsninger som det ville vært svært krevende å realisere alene. Mulighet for at kommunene kan bistå hverandre ved f.eks sykdom/fravær Ulemper interkommunalt samarbeid Prioritering av IKT i forhold til andre viktige oppgaver i kommunen. IKT-samarbeidet trekker mye ressurser, og det kan være vanskelig å stå imot presset om å delta. Begrenset mulighet for lokal styring av IKT-utviklingen i deltakerkommunene. Dagens organiseringer er sårbar og avhengig av nøkkelpersoner - hva skjer hvis samarbeidet stopper opp? Frivillighetsprinsipp for deltakelse i prosjekter gir samkjøringsutfordringer. Tjenestesamarbeid på tvers av etablert samarbeidsplattform gir teknologiske utfordringer. Side 6 av 31

61 Strategi og handlingsplan Erfaringer og arbeidsprosess ny strategisk plan Evalueringen av gjeldende strategiske planen viser: Planen har blitt brukt, og de fleste mål er nådd. Noe manglende tilslutning på en del strategiske fellesprosjekter. Få kommuner utarbeidet egne planer. En av de mest fremtredende svakheter med gjeldende plan er at den i liten grad dekker behovene for videreutvikling av IKT Orkidé. Styret oppnevnte en arbeidsgruppe med ansvar for utarbeidelse av strategisk plan og prosess for forankring og involvering. Arbeidsgruppen har bestått av leder (Per Ove Dahl) nestleder (Kirsten S. Skaget) samt daglig leder (Steinar Holm). Faggruppene er engasjert spesielt i prosess. I tillegg ble strategisamlingen benyttet til forankring. Det er gjennomført to presentasjoner for stormøte i ORKidé. Kommunene er også involvert gjennom utsendelse av foreløpig nåsituasjonsanalyse. Følgende fremdriftsplan har vært retningsgivende for prosessen: SWOT og evalueringsdokument distribueres medio april til kommunene for vurdering og involvering i prosess Frist: Styreleder og daglig leder har diskusjonsmøte med AU ORKidé Presentasjon av strategiutkast for styret med vurdering av alternative løsninger Presentasjon av strategiutkast for Stor-ORKidé Juni-møtet Strategiutkast presenteres for rådmenn Strategiutkast tas opp til diskusjon på ledersamling for IKT Orkidé 20./ Styremøte IKT Orkidé Strategikonferanse med strategidiskusjon den / Strategisk plan behandles på styremøte IKT Orkidé Ny presentasjon i Stor-ORKidé Strategiplan godkjennes av styret for IKT Orkidé Strategiplan og handlingsprogram sendes kommunene for behandling Daglig leder presenterer plan for kommuner som ønsker 2. oktober november november nov. feb. Ferdig behandlet i kommunene Side 7 av 31

62 Strategi og handlingsplan Vedrørende fremdriftsplan og ferdigstilling (årsak til «time-out»): Vesentlige sentrale føringer av betydning for strategisk plan ble ikke kjent før i juni, gjennom KS sin digitaliseringsstrategi. Arbeidet med digitalisering vil kreve betydelig innsats og påvirkes av overordnede grep som iverksettes gjennom KOMMIT. Foreløpige signalene peker klart i retning av mer standardisering av kommunale IT-løsninger. IKT Orkidé har valgt å engasjere seg aktivt i prosessen på nasjonalt nivå, for å sikre at egen innsats for digitalisering og standardisering er godt tilpasset de tiltak som iverksettes på nasjonalt nivå. Gjennomført prosess har avdekt behov for utredning og avklaring om fundamentale spørsmål i og omkring IKT Orkidés virksomhet som f. eks: - Bør dagens delte driftsmodell med IT-løsninger delvis sentralisert og delvis plassert i hver enkelt kommune videreføres? - Er IKT Orkidés vedtekter, ansvarsområder og driftsform tilpasset utfordringsbilde? o En felles strategisk IT-plan for deltakere? o Hva skal IKT Orkidés rolle være i forhold til utvikling av tjenestesamarbeid? o Bør frivillighetsprinsipp for deltakelse i fellesprosjekter videreføres? o Er kostnadsfordelingsmodell tilpasset dagens og fremtidig drifts- og utviklingsaktivitet? Vedtas endringer av fundamental betydning, så vil det ha stor betydning for innhold i strategisk plan. Som eksempel vil sentralisering av IT være en svært krevende prosess, som vil begrense IKT Orkidés handlingsrom for en periode. Styret har derfor besluttet at strategiprosess skal sluttføres når beslutninger av fundamental betydning er konkludert. Det er allerede nedsatt en prosjektgruppe for utredning av fremtidig organisering, og målet er at arbeidsgruppen skal fremlegge sine anbefalinger innen mai Anbefalt løsning vil deretter forelegges kommunene for involvering og behandling, slik at beslutning om ny struktur kan fattes i løpet av Strategisk plan for IKT Orkidé vil fremlegges til behandling i kommunene samtidig. Påfølgende deler i strategiplan skal gjennomgås som del av de prosesser som AU foreslår iverksatt. Side 8 av 31

63 2 Utgangspunkt for strategiutvikling Strategi og handlingsplan IKT er tett integrert del i utførelsen av kommunale tjenester. Det er krevende for kommunene å imøtekomme ulike interessenters forventninger til å inkludere IKT i en helhetlig tjenesteutvikling. Kommunene må prioritere hvilke områder det skal satses på basert på overordnende føringer, teknologiutvikling og ulike interessenters forventninger. Innsats og resultat begrenses bl.a av: - Gjennomføringskapasitet - Økonomisk løfteevne - Evne til å utnytte løsninger og realisere gevinster ved endring av arbeidsprosesser og organisasjon 2.1 Dagens situasjon (SWOT analyse) Strategiprosess tar utgangspunkt i analyse dagens situasjon og belyser relevante styrker, svakheter, mulighet og trusler. Formålet med analysen er å avdekke forbedringspotensial som kan benyttes til videreutvikling av IKT Orkidé. Muligheter og trusler omfatter viktige eksterne forhold mens styrker og svakheter omfatter interne forhold. Muligheter og trusler kjennetegnes ved at dette er forhold som ikke kan påvirkes av beslutninger i IKT Orkidé (eksterne forhold), mens styrker og svakheter omfatter forhold som IKT Orkidé kan påvirke gjennom beslutninger i egne organer (interne forhold). I og med at IKT Orkidé er tett integrert med kommunenes drift, kan det for visse områder være problematisk å skille mellom eksterne og interne forhold. Side 9 av 31

64 Strategi og handlingsplan Muligheter Økt digitalisering gir blant annet mulighet for å gi publikum enklere tilgang til offentlig informasjon og tjenestetilbud, og kommunene mulighet til effektivisering og forbedring av interne prosesser. Sosiale medier har utviklet seg til en effektiv kommunikasjons- og beredskapskanal som åpner for enkel og effektiv dialog, involvering og brukermedvirkning. Innenfor flere virksomhetsområder vil en mer offensiv bruk av teknologiske løsninger være av avgjørende betydning for kommunenes evne til å løse fremtidige utfordringer. KS fremhever at innføring av såkalt velferdsteknologi vil være av stor spesielt stor betydning for å møte fremtidige velferdsutfordringer. Et sterkere nasjonalt initiativ for standardisering og koordinering av IT-utviklingen i kommunal sektor representerer en interessant mulighet for videre utvikling. Utviklingen innfor såkalte sky-løsninger gir mulighet for forenkling og alternative driftsformer Trusler Mer omfattende bruk av teknologiske løsninger kan være utfordrende for visse brukergrupper og resultere i økte forskjeller mellom brukere som behersker/ikke behersker bruk av IT. Økende omfang av datakriminalitet representerer en trussel for misbruk av løsninger eller uønsket spredning av sensitiv informasjon. Kommunene blir mer og mer avhengige av stabile og velfungerende systemer. Konsekvenser av feil kan raskt bli svært kritiske både for publikum og kommunene. Omfattende endringer av samarbeidskonstellasjoner og spesielt konstellasjoner som går på tvers av etablerte løsninger kan utgjøre en trussel for IKT Orkidé. Manglende realisering av gevinster for innførte løsninger i kommunene vil hemme utviklingen og begrense gjennomføringsevnen. (Gevinstrealisering er hver enkelt kommunes ansvar.) Dagens frivillighetsprinsipp for deltakelse i prosjekter gir en mer kompleks struktur og vil begrense samarbeidsmuligheter og potensial for gevinstrealisering. (Dette er vedtektsfestet. Eventuell endring må vedtas av kommunene.) Politiske diskusjoner omkring mulige strukturelle endringer i kommunestruktur kan føre til at utvikling i samarbeidet bremses opp. Side 10 av 31

65 Strategi og handlingsplan Styrker IKT Orkidé gir besparelser i forbindelse med planlegging, innkjøp og prosjekter. IKT Orkidé sørger også for at de minste kommunene oppnår mer enn de ville ha gjort alene. Oppnådde resultater er en viktig styrke for IKT Orkidé. Innføringsprosjektene er gjennomført innenfor budsjetterte kostnadsrammer og de fleste prosjekter er sluttført etter plan. Gode planleggingsprosesser, effektive anskaffelser og god prosjektgjennomføring er viktige styrker for IKT Orkidé. Kompetansen som er bygd opp innenfor prosjektgjennomføring er en viktig styrke for IKT Orkidé. Etablert organisasjonsform for IKT Orkidé har fungert tilfredsstillende så langt, og opprettelse av daglig leder stilling har gjort samarbeidet mindre sårbart/personavhengig. Fagsamarbeidet er en sentral del av IKT Orkidé som bidrar til felles kompetanseutvikling, nettverksbygging og mer samkjørt systembruk på tvers av kommunegrensene. Samarbeidet har gitt kommunene nødvendig oppgradering av IKT-løsninger til betydelig lavere kostnad enn om kommunene skulle ha gjort dette hver for seg. Dagens basisplattform fremstår robust, sikker og utbyggbar med moderne fellesløsninger Svakheter Svakheter ved etablert driftsform er knyttet til uavklarte ansvarsforhold. Ansvar for gevinstrealisering er overlatt til hver enkelt kommune. Etablering av interkommunale tjenestesamarbeid vil kreve en koordinerende funksjon for iverksettelse og utvikling av nye tjenestesamarbeid. Uten overordnet engasjement for utvikling av tjenestesamarbeid går kommunene glipp av betydelige driftsgevinster som dagens løsninger gir muligheter for. Etablering av nye interkommunale tjenestesamarbeid vil kreve sterk politisk forankring, og at «noen» gis mandat til utredning og saksforberedelser som ivaretar de ulike hensyn omstillingsprosesser krever. En svakhet ved dagens fagsamarbeid er at en i begrenset grad får ivaretatt tverrsektorielle behov. Ansvar for drift og sikkerhet vil kreve klarere instruksmyndighet. Stabil drift er svært kritisk, og tilstrekkelig kapasitet og kompetanse til å ivareta kritiske driftsoppgaver i fellespunkt må sikres. Innenfor personvern og sikker databehandling har kommunene et klart ansvar, men også her kan det være formålstjenlig med innføring av felles databehandler avtaler (allerede iverksatt), felles opplæring/bevisstgjøring og andre fellestiltak som sikrer enda bedre ivaretakelse av personvern og sikker databehandling. Dagens driftsteam-ordning er i hovedsak basert på innleie av ressurser fra kommunene. Driftsoppgavene øker både i omfang og kompleksitet (som følge av flere fellesløsninger, sikkerhetsutfordringer etc.) og blir mer og mer kritiske for kommunenes daglig drift. Side 11 av 31

66 Strategi og handlingsplan En annen svakhet/utfordring ved dagens totale IT-infrastruktur/-sikkerhet (dvs. IKT Orkidé + kommunenes egne løsninger/rutiner) er at både sikkerhet og stabilitet avhenger av «det svakeste ledd». Løsninger som er etablert i hver enkelt kommune og fellesløsningene henger sammen både teknisk og med hensyn til sikkerhet. Det innebærer at alle kommuner kan være eksponert mot driftsavbrudd og sikkerhetsbrudd pga av manglende etterlevelse av sikkerhetspolicy, utdatert programvare, manglende oppgraderinger etc. - enten i fellesområdet eller i enkelt-kommune. Når det gjelder digitalisering av tjenester viser dagens status at kun et fåtall prosesser oppfyller krav og forventninger Analyse og sentrale problemstillinger Analyse av muligheter, utfordringer, styrker og svakheter har avdekt muligheter og forbedringspotensial som strategisk plan for må adressere. Kommunene har gjennom IKT Orkidé et godt og velfungerende apparat for å møte felles utfordringer. En årsak til at IKT Orkidé har fungert såpass godt, er samarbeidets utviklings- og tilpasningsevne. Et IT-samarbeid uten omstillingsevne vil raskt svekkes. Perioden vil sette samarbeidet på nye prøvelser, som må møtes med gode planer og tiltak for videreutvikling og forbedring av organisasjon, kompetanse og IT-løsninger. Sett fra styrets ståsted er det flere forhold som indikerer behov for oppstramming og ytterligere sentralisering. Det er også behov for gjennomgang av IKT Orkidés organisering med hensyn til styringsmodell, organisasjonsform og roller. Flere likende IT-samarbeid har f. eks valgt en modell som skiller mellom IT-drift og prosjekt/utvikling. I tillegg vil avklaring omkring ansvar og roller for utvikling av nye tjenestesamarbeid være av stor betydning for realisering av driftsgevinster. Følgende overordnede problemstillinger krever spesiell oppmerksomhet i planperioden. Er tiden moden for implementering av felles regional IKT-strategi som adresserer tjenestesamarbeid og gevinstrealisering og bør frivillighetsprinsipp for deltakelse i fellesprosjekter strammes inn? Er dagens virksomhetsmodell for IKT Orkidé og samspill med deltakerkommunene tilpasset utfordringsbildet? Utviklingsrolle versus driftsrolle bør opp til diskusjon Ivaretakelse av innovasjons- og omstillingsrolle Bør det iverksettes tiltak for ytterligere samkjøring av IT-løsninger og IT-ressurser for deltakerkommunene? Hvordan organisere og fremskaffe kompetanse og øvrige ressurser til gjennomføring av digitaliseringsprosjekt? Hvordan sikre bedre og mer gjennomgående utnyttelse av allerede etablerte fellesløsninger innenfor virksomhetsområdene? Side 12 av 31

67 Strategi og handlingsplan IKT Orkidé mangler en overordnet regional strategi og målsetting som angir hvordan kommunene ønsker å anvende IT for forbedring av publikumstjenester og videreutvikling av samarbeid/tjenestesamarbeid. KS påpeker i sin digitaliseringsstrategi behov for sterk politisk forankring, noe som f. eks kan løses ved at fungerende leder for ORKidé får styreplass i IKT Orkidé. Utvikling av tjenestesamarbeid med kommuner som ikke deltar i IKT Orkidé gir utfordringer både for IKT Orkidé og for kommunene som ønsker samarbeid med andre. Etablerte og planlagte tjenestesamarbeid vil sannsynligvis være en viktig driver i diskusjon om fremtidig kommunestruktur. Det er derfor av stor betydning at strategisk plan ses i sammenheng med utviklingen av tjenestesamarbeid. Standardisering og samarbeid om bruk og drift av ITløsninger er fremtidsrettet uavhengig av diskusjoner om kommunestruktur. For å imøtekomme nasjonale forventinger til digitaliseringen er det behov for nytenking. Her må det først og fremst sikres god koordinering og samordning av investeringer og utviklingsinnsats på tvers av sektorer og kommunegrenser. I tillegg vil en vellykket digitalisering være avhengig av nasjonale initiativ (KS/KOMM IT og div. statlige satsinger) som IKT Orkidé må følge opp. For å høste egne gevinster av satsingen må nødvendige omstillingsbehov kartlegges og omsettes til konkrete handlingsplaner som iverksettes parallelt med teknologiprosjekter. Vellykket digitalisering gir betydelige gevinster både for publikum, kommunene og andre offentlige virksomheter som samhandler med kommunene. Mislykket digitalisering vil ha konsekvenser for omdømmet. Dagens fellesløsninger representerer et uutnyttet forbedrings- og effektiviseringspotensial. For å realisere gevinstmuligheter kreves initiativ og en målrettet omstillingsinnsats. Det bør være en målsetning at ressurser til fellesinnsats først og fremst fremskaffes ved å «jobbe smartere». Det vil si bedre utnyttelse av dagens fellesløsninger. Korrekt (ift Offentlighetsloven) og mer gjennomgående bruk av felles saksbehandlingssystem (ephorte) er eksempel på område med forbedringspotensial. Likeledes representer allerede innførte fellesløsninger innenfor IT-drift, teknisk sektor og LØP muligheter som bør realiseres. Velfungerende faggrupper vil ha avgjørende betydning for kompetanseheving, samkjøring og forbedret utnyttelse av anskaffede løsninger. Men for å få frem løsninger som går på tvers av flere virksomhetsområder er dagens fag-/sektorvise oppdeling mindre egnet. Videre vil det være viktig for publikum og totaliteten at alle virksomhetsområder i kommunene blir inkludert i fellesløsningene. IKT Orkidés plattform, mer bruk av skybaserte tjenester og sentrale initiativ for standardisering gir muligheter for ytterligere sentralisering av systemer og omstilling av IT-funksjon. Utvikling og drift av døgnåpne digitale tjenester vil være krevende og kritisk. Fagkompetanse kombinert med IT- og teknologiforståelse er «mangelvare», mens generell IT-driftskompetanse har blitt mer «hyllevare». Satsing på gevinstrealisering og digitalisering vil kreve flerfaglig innsats, deriblant teknologer, prosjektledere og spesialister på analyse av og forbedring av virksomhetsprosesser. Teknologi-/prosjektkompetanse er viktig ved spesifikasjon og innføring av nye løsninger, og det vil være også være behov for spissere teknologikompetanse for drift og vedlikehold av fellesløsninger. Side 13 av 31

68 Strategi og handlingsplan For å løse fremtidige fellesoppgaver vil valget stå mellom oppbygging gjennom nyrekruttering til IKT Orkidé eller oppbygging gjennom omstilling av ressurser fra «alt-mulig-menn» til mer spissede funksjoner som bidrar til utvikling og drift av fellesløsninger. Velges nyrekruttering, uten tilpassing av lokale funksjoner, vil kostnadene for fellesløsninger øke og gevinster gå tapt. Faggruppe for IKT har utarbeidet et mer spisset dokument som angir klare strategier og tiltak for videre utvikling innenfor IT-området. 3 Visjon, mål og strategi Visjon for IKT Orkidé Digitalt samspill for framtida 3.2 Målsetting for kommunene Digitale tjenester for alle Hva innebærer målsettingen? Digitale tjenester vil gi publikum bedre tilgjengelighet til kommunale tjenester og forbedret innsyn i saksgang. Digitaliseringen vil automatisere og standardisere saksbehandlingen i kommunene og gi grunnlag for effektivisering. Omstillingen som har skjedd innenfor bank/finans kan til en viss grad illustrere rekkevidden av målsettingen, men kommunene vil fortsatt ha et stort (og økende) behov for «hands-on» tjenester, spesielt innenfor basisvirksomheten. Men, også her kan som eksempel bruk velferdsteknologi og alternative undervisningsplattformer føre til betydelige endringer. 3.3 Målsetting for IKT Orkidé Drivkraften for realisering av digitaliserte løsninger. 3.4 Overordnede mål for perioden Innen 2017 skal følgende gjøres tilgjengelig digitalt for publikum: 1. Innen skal publikum få tilgang til de «5» mest brukte tjenester pr tjenesteområde på minimum nivå Innen skal publikum få tilgang til de «10» (antall) mest brukte tjenester pr tjenesteområde på minimum nivå 3. Side 14 av 31

69 Strategi og handlingsplan Innen skal alle saksbehandlere ha fått tilbud om e-kompetanse opplæring. (egen opplæringsplan/ansvarlig? personer innenfor sak/arkiv- og portalgruppe vil være sentrale fagressurser!) 4. Innen skal beslutning om organisering av IKT Orkidé 5. Innen skal forslag organisering av postmottak/førstelinjeservice tilpasset digitalisering foreligge. 6. Innen skal beslutningsunderlag om LØP tjenestesamarbeid foreligge. OBS! Viktige avklaringer relatert til mål! En omfattende digitalisering på dagens delvis sentraliserte infrastruktur- og systemplattform vil bli betydelig dyrere, mer kompleks og gi større sikkerhetsutfordringer enn for en mer sentralisert løsning. Det vil derfor være av stor betydning for planlegging og gjennomføring av digitaliseringen om kommunene vedtar en sentraliseringsplan for IT-funksjoner, systemer og plattform, selv om en sentralisering ikke vil være komplett i løpet av strategiperioden. Før målene defineres anbefales gjennomført en forstudie for ytterligere avklaring om teknologiske, organisatoriske og ressursmessige konsekvenser av digitaliseringsplan. Forstudie anbefales gjennomført i løpet av første halvår 2014, slik at konkrete og realistiske mål for digitaliseringen kan innlemmes i strategisk plan høsten Orkidé valgt følgende hovedstrategier. - Etablere tverrsektorielle og tverrfaglige arbeidsgrupper for realisering av mål om digitalisering (og innføring av kvalitetssystem) - Øke innsats for bedre utnyttelse av implementerte løsninger, gevinstrealisering og omstilling (ref. mål 3) (jobbe smartere) - Åpenhets- og sikkerhetskultur må videreutvikles for best mulig ivaretakelse av krav til arkivering, personvern, systemsikkerhet og robusthet (ref mål 3) - Vurdere organisering av IKT Orkidé for bedre ivaretakelse av roller og ansvarsområder - Opprettholde engasjement i faggrupper og engasjere områder som ikke har implementert fellesløsninger - Delta i og benytte resultater og ordninger fra nasjonale initiativ for samordning og standardisering 3.5 S tra te gi er For å nå mål ene har IK T Digitale tjenester for alle hvordan? I perioden vil «Digitale tjenester for alle» og innføring av kvalitetssystem være krevende oppgaver som bør sees i sammenheng og som uansett vil fordre betydelig fellesinnsats, sterk styring og koordinering på tvers av virksomhetsområder. For å lykkes må løsningene svare til brukernes behov og forventninger og ivareta plikt til generell tilrettelegging (universell utforming) og offentlighetsloven. De digitale tjenestene må med andre ord være lett tilgjengelige, ha brukervennlig design med klart språk og tilpasses ulike målgrupper og brukergrensesnitt (web, mobil/app, facebook). Digitaliseringsprosjektet må også omfatte plan for ivaretakelse av brukere som av ulike grunner ikke kan benytte digitale Side 15 av 31

70 Strategi og handlingsplan tjenester,og herkanetablerteservicekontorerhaensentralfunksjon,bådefor å yte tradisjonell servicemenogsåfor opplæringav brukere. Det er alleredeetablertenprosjektgruppefor innføringav kvalitetssystem.ikt Orkidéforeslår at detsnarestetablerestverrsektoriel t forprosjektsomgis i oppgaveå utarbeideforslagtil konkretplanfor organisering,oppdelingog gjennomføringav digitaliseringsprosjekt. Forprosjektetbørsluttføresinnenmedio2014, slik at forslagtil hovedprosjektfor digitalisering kanforeleggeskommunenehøsten2015.i figuren undervisesmulig modellfor tverrsektoriell organiseringav forprosjekt. Det er alleredeetablertentverrsektoriellgruppesombestårav samtlige faggruppeledere. Dennegruppenkansammenmedressurspersoner i IKT Orkidé ogsåhaensentralrolle i hovedprosjekt. Når merkonkreteplaner, budsjetterog retningslinjerfor digitaliseringsprosjektet foreligger, kandeti nesteomgangopprettesmindreprosjektgruppermedansvarfor implementering.med fellesstyringog fellesretningslinjerkanprosjektgruppenentenetablerespr virksomhetsområdeeller påtversav områder. Faggruppenevil haensværtviktig rolle somdiskusjonspartog bindele d mot brukerei kommunene Innføring av kvalitetssystem Innføringav kvalitetssystemer vedtatt,mener allikevel tatt inn i strategiplanfor å sikreat kvalitetssystemog digitaliseringsprogramsesi sammenhengog koordinerestett. Innføringav kvalitetssystemvil ogsåkrevetverrsektorielltilnærming,og innebærerarbeidmed forbedringog standardiseringav arbeidsprosesser, rutinerog kulturendring.alle disse oppgavenevil ogsåværeav avgjørendebetydningfor å lykkesmeddigitaliseringen. Side16 av 31

71 Strategi og handlingsplan Sikkerhetskultur og systemsikkerhet Videreutvikling av sikkerhetskultur og forbedret systemsikkerhet er også en forutsetning for å lykkes med digitalisering. Brukere av tjenestene må være sikre på at sensitiv informasjon blir ivaretatt internt og ikke kan nås av utenforstående. Systemene må være sikre og robuste, slik at brukerne ikke må ta i bruk andre kontaktformer fordi systemene ikke er tilgjengelige eller man ikke stoler på systemsikkerheten. Av hensyn til driftsstabilitet og systemsikkerhet bør det vurderes behov for egen sikkerhetsansvarlig med klart ansvar og med myndighet til å iverksette drastiske tiltak dersom sikkerheten er truet. Sikkerhetsansvarlig bør også ha ansvar for utforming og implementering av felles sikkerhetspolicy innenfor IT på tvers av kommunegrensene. Det svakeste ledd innenfor IT infrastruktur og systemer definerer totalsystemets sikkerhetsnivå. Fortsatt har kommunene maskiner og programvare som ikke er oppgraderte eller tilfredsstiller nåtidens krav til sikkerhet, noe som medfører en sikkerhetsrisiko for alle kommunene. Det må derfor foretas en total kartlegging og iverksettes planer for konsolidering av alle systemer for bedre ivaretakelse av sikkerhetshensyn. Revisjonen representerer også potensial for kostnadsbesparelser, fordi det som eksempel kan avdekkes parallelle løsninger innenfor ulike virksomhetsområder som kan samkjøres eller mindre løsninger som kan fases ut som følge av nye fellesløsninger Smartere jobbing, kompetanseutvikling og tettere samarbeid Realisering av «Digitalt førstevalg for alle» vil kreve betydelig utviklingsinnsats og er uoppnåelig uten økt frikjøp av ressurser fra kommunene. Økt frikjøp forutsetter at det jobbes smartere på alle plan, og IKT Orkidé foreslår utarbeidelse av planer for etablering av tjenestesamarbeid for frigjøring av ressurser til fellesinnsats. Ansvar for iverksettelse og utvikling av tjenestesamarbeid må plasseres. Dette må besluttes av kommunene. De mest aktuelle innsatsområder for «smartere jobbing» kan være: 1. Forsterket innsats for forbedret utnyttelse av etablerte fellesløsninger (opplæringstiltak kombinert med «omreisende brukerspesialist»). 2. LØP III Tjenestesamarbeid. Forprosjekt utført. Beslutte høst 2014? 3. IKT Orkidé/IKT-drift. Forprosjekt våren Beslutte høsten 2014? 4. Postmottak og førstelinje for eksterne henvendelser. (Forprosjekt 2015?) Postmottak og førstelinje vil uansett måtte omstilles som følge av «Digital førstevalg for alle». (Innspill fra faggruppe sak/arkiv indikerer en viss modenhet for felles postmottak). Dersom økt frikjøp ikke er mulig, vil planlagt arbeid kreve tilføring av nye ressurser «utenfra» til IKT Orkidé for gjennomføring av digitaliseringen. Alternativet kan være å ikke igangsette digitaliseringsprosjekt Organisering av IKT Orkidé Gjennom prosessen har det fremkommet behov for gjennomføring av vurderinger omkring organiseringen av IKT Orkidé. Det er blant annet påpekt behov å få definert et klarere skille Side 17 av 31

72 Strategi og handlingsplan mellomprosjekt-/utviklingsrollen og driftsrollen. Det er ogsåaktueltå vurdereorganisatoriske løsningersomkanbidratil å sikreenmerrobustdriftsfunksjon. Det ble tidlig prosessenlagt frem muligeløsningsalternativer, og på bakgrunnav høringerog tilbakemeldingerble detbesluttetiverksettelseav et egetprosjektfor vurderingav fremtidig IT organisering. Prosjektetvil gjennomføresi løpetav førstehalvår2014. Resultatermedanbefalingervil foreleggeskommunenetil behandlingmedio2014.modellenoverkanfungeresomoverordnet utgangspunktfor vedtattforprosjektfor vurderingav fremtidigorganiseringavit-funksjoner og IKT Orkidé. Ansvarfor håndteringav overordnedeproblemstillinger av storbetydningfor videreutviklingav IKT Orkidé måplasseres IKT Orkidé Utvikling Strategi,utviklings- og omstillingsprosjekt (Utarbeidelse,iverksettelseog oppfølgingav gevinstrealiseringsplaner) Anskaffelserog prosjektledelse Fagsamarbeidet harværtog vil værenøkkeltil suksess. Behovfor mertverrsektoriell innsats.mindre tverrfaglige arbeidsgrupperoppnevnesmed ansvarfor realiseringav Digitalt førstevalgpr. område Behovfor bedrestruktur, strengerestyringog mer standardiseringfor opprettholdelseav driftskvalitet IKT Orkidé Fagsamarbeid Standardiseringav arbeidsprosesser, rutinerog systembruk Kompetanseutviklingog fellesopplæringstiltak Behovog innspill til IKT OrkidéUtvikling Sikreoptimalbruk av IT-løsningeri hverenkelt kommune FAGGRUPPER & TVERRSEKTORIELLE ARBEIDSGRUPPER IKT Orkidé Drift IT drift, sikkerhet,vedlikehold,supportog styring driftsleverandører Engasjere øvrige virksomhetsområder Settfra publikumsståsteder detviktig at helekommunenstjenestespektermoderniseresog gjørestilgjengeligpåsammemåte,slik at enkeltområder ikke blir hengend ettereller velger andreløsninger. Styretvil derforværeopptattav å få engasjertområdersomsålangtikke er omfattetav IKT Orkide,f. eksflere områderinnenforteknisksektor(va, eiendomsforvaltning)og samtidig sikrenødvendigengasjementog innsatsi etablertefaggrupper. Side18 av 31

73 Strategi og handlingsplan Finansieringsordninger og nasjonale initiativ Digitaliseringsprosjektet vil kreve tett samhandling med nasjonale/statlige løsninger. IKT Orkidé er allerede godt posisjonert innenfor diverse nasjonale satsingsområder, som f. eks innenfor Helsenetts arbeid for innføring av elektronisk samhandling. Gjennom sin posisjon har IKT Orkidé fått finansiering og en sentral rolle ved implementering av elektronisk samhandling innenfor helseområdet. Denne rollen gir deltakerkommunene og IKT Orkidé betydelige fordeler, ved at det kan avsettes tilnærmet kostnadsfritt en spesialistressurs som kan bistå hver enkelt aktør til vellykket implementering av påkrevde løsninger. KommIT Program for IKT-samordning i kommunesektoren : Våren 2012 etablerte KS et program som skal bidra til en samordning av IKT-utviklingen i offentlig sektor gjennom å styrke det interessepolitiske arbeidet i KS og ved å gjennomføre utviklingsoppgaver på vegne av landets kommuner og fylkeskommuner. Bakgrunnen var basert på erkjennelsen av at kommunesektoren trenger et sterkere samarbeid for å løse utfordringer på IKT-området. IKT i kommunesektoren handler om mer enn å tilrettelegge og utnytte IKT-systemer. Ved å samordne utviklingen på IKTområdet vil kommunesektoren dra i samme retning. Man vil kunne oppnå mindre forskjeller mellom kommunene når det gjelder utviklingen av digitale tjenester, fordi det tilrettelegges for felles arkitekturprinsippet, benyttes felles standarder, gis samme tilgang til felleskomponenter, felles tilgang på tilpassede kompetansetiltak osv. IKT Orkidé har etablert god dialog med KommIT, og tilbudt seg å delta i fellesinnsatsen som er startet opp. Gjennom engasjementet kan IKT Orkidé sørge for kompetanseutveksling og at fremdrift og resultater av den nasjonale innsatsen er godt kjent lokalt. På den måte reduseres også faren for at det igangsettes lokale prosjekter for oppgaver som vil løses på nasjonalt nivå. Finansieringsmuligheter IKT Orkidé har vært dyktige til å fremskaffe tilleggsfinansiering fra ulikt hold til gjennomføring av spesielle satsinger og utviklingsoppgaver. Digitaliseringsarbeidet vil medføre behov for investeringer, og aktiv bruk av regionale og nasjonale finansieringsmuligheter må fortsatt stå på agendaen. Ved utforsking av innovative løsninger (ikke kun teknologi!) kan f. eks regionalt forskningsfond være en ny arena for tilleggsfinansiering. Fylkesmannens omstillingsmidler har vært flittig brukt, og har vært en viktig kilde til tilleggsfinansiering for IKT Orkidé i mange år. Innenfor universell utforming har Deltasenteret en finansieringsordning spesielt innrettet mot tiltak for allmenn tilrettelegging. Det er viktig at en ikke lar ulike finansieringsmulighetene blir styrende for prosjekter og satsinger, men ulike signaler tyder på at det kan forventes gode muligheter til fremskaffelse av tilleggsfinansiering til gode og ikke minst innovative prosjekter innenfor kommunal sektor. Side 19 av 31

74 Strategi og handlingsplan Sektorielle satsningsområder I løpet av strategiprosessen har faggruppene kommet med innspill til handlingsprogram pr sektor. En lang rekke forslag med mange gode forslag foreligger, og styret vil i dialog med arbeidsgruppene bli enige om hvilke prosjekter som skal prioriteres, og på det grunnlag utarbeide konkrete prosjektforslag som fremlegges kommunene slik vedtektene angir. Engasjementet fra faggruppene har vært meget stort, noe som må ses som et sunnhetstegn for IKT Orkidé og videre utvikling. 4.1 Helse og familie Det overordnede målet for bruk av IKT i helse- og familiesektoren er å sikre befolkningen helsetjenester i henhold til gjeldende lovverk på en sikker og effektiv måte. Regjeringen ønsker løsninger som muliggjør mer fleksibelt og enhetlig kommunikasjon og som sikrer at aktører får tilgang til rett informasjon til rett tid. For at dette skal kunne realiseres er det behov for verktøy og system som understøtter informasjonsutveksling mellom kommunale systemer og allmenn- og spesialisthelsetjenesten, dessuten internt mellom virksomheter i primærhelsetjenesten. Forslag tiltak faggruppe: Helse og Familie 1. Handlingsplan for «Digitalt førstevalg» - helsetjenester og opprette arbeidsgruppe(r), og etablere rutiner for kritisk gjennomgang av brukervennlighet i kommunale Websider, slik at digitale tjenester blir brukernes førstevalg. 2. Innføre felles kvalitetssystem innen gruppens tjenesteområde 3. Utvikle, oppdatere/konsolidere løsninger med fokus på å styrke kunnskap, og etablering av gode felles bruksrutiner. Dessuten å gjennomføre rutinemessig gevinstrealisering av gjennomførte prosjekt. 4. Anskaffe og innføre felles nettbasert IP-løsning (OBS! ROS-analyse!), trådløs løsning for feltarbeid, arkiv, lønnssystem for tiltakspersoner i barnevernstjeneste (modul i Familia) 5. Sikre ivaretakelse av sak/arkiv relaterte krav til personvern, sporbarhet, sikkerhet m.v (NOARK 5 - NORMEN) i samarbeid med «Omsorg» og «Sak/arkiv» 4.2 Omsorg Innen omsorg er få tjenester digitalisert, både i forhold til prosessuelle områder og i utførelsen av selve tjenesten. Det bør iverksettes analyse av hva som kan digitaliseres og gjøres enklere. Tjenester innen omsorg må ha gode rutiner rundt sikkerhet og personvern samt gode systemer på eget tilsyn som vil reduserer avvik. Skal digitalisering av omsorgstjenester realiseres må det satses spesielt på universell utforming og lettforståelig språk og grensesnitt. Forslag tiltak faggruppe: Omsorg 1. Handlingsplan for «Digitalt førstevalg» -omsorgstjenester og opprette arbeidsgruppe(r). 2. Innføre felles kvalitetssystem 3. Utvikle, oppdatere/konsolidere løsninger med fokus på optimal utnyttelse (opplæring) Side 20 av 31

75 Strategi og handlingsplan og gevinstrealisering. 4. Delta i anskaffe og innføring av felles nettbasert IP-løsning og vurdering av trådløs løsning PDA 5. Gjennomføre hovedprosjekt «Felles for framtiden». 6. Utarbeide handlingsplan for innføring av velferdsteknologi, meldingsutveksling og kjernejournal 7. Sikre ivaretakelse av sak/arkiv relaterte krav til konfidensialitet, sporbarhet, sikkerhet m.v (NOARK 5 & NORMEN) Ad. punkt 6. Velferdsteknologi er et utviklingsområde for produkter og løsninger som kan bidra til en sikrere og bedre hverdag for brukere og helse- og omsorgspersonell. Basert på målsettinger i samhandlingsreformen; rett behandling - på rett sted - til rett tid. Formålet med å ta i bruk velferdsteknologi er å gi enkeltmennesket mulighet til bedre å meste eget liv og helse. 4.3 Oppvekst Digitale ferdigheter er nedfelt i læreplanverket og skal være integrert i alle fag. Dette er med på å skape muligheter og utfordringer for den digitale utviklingen i skolen. For at alle skal kunne ta i bruk IKT-løsninger må prinsippet om universell utforming følges. Læring av digitale ferdigheter kan bidra til å utjevne sosiale skiller og gi mulighet for tids- og stedsuavhengig læring slik at elever kan få tilpasset læring. Skoler bør også benytte seg av digital vurdering ved å ta i bruk digitale verktøy i vurderingsarbeidet, men det innebefatter også en evaluering av elevenes digitale kompetanse. Forslag tiltak faggruppe: Oppvekst 1. Utarbeide og gjennomføre handlingsplan for «Digitalt førstevalg» -oppveksttjenester og opprette arbeidsgruppe(r). 2. Innføre felles kvalitetssystem 3. Sikre at elevene får et undervisningstilbud som oppfyller kravene til bruk av IKT i gjeldende læreplaner 4. Gjennomføre fellestiltak for å stimulere lærerne til økt bruk av digitale læremidler og verktøy i den daglige undervisningen 5. Gjennomføre Barnehageløftet og Feide for barnehager ( ) 6. Gjennomføre fellestiltak for å stimulere til at skolene utnytter mulighetene IKT gir for tilpasset og differensiert opplæring til hver enkelt elev 7. Sikre stabile IKT-tjenester for barnehager og skoler som ivaretar krav til kapasitet, fleksibilitet, personvern og sikkerhet. 8. Iverksette tiltak/prosjekt som gjør at skolene får tatt i bruk løsninger for digital vurdering. 4.4 Teknisk Innbyggere og næringslivet forventer at kommunene legger til rette for en utvikling som sikrer en optimalisert arealbruk og bebyggelse. Kommuner har ansvar for at plan- og byggesaksprosesser bygger på grundige analyser og at saksbehandlingen er åpen, og det skal derfor legges til rette for innsyn og medvirkning i prosessen. IKT Orkidé sin faggruppe for Side 21 av 31

76 Strategi og handlingsplan teknisk vil oppnå digitale tjenester for alle gjennom opplæringstiltak (eksternt/internt), standardisering av arbeidsprosesser (skjema/rutiner) og med bruk av fellesløsninger innen Faggruppe Teknisk skal revitaliseres, og har ambisjoner om å dekke et bredere spekter av IKT-utfordringene tilknyttet sektoren. Forslag tiltak faggruppe: Teknisk 1. Utarbeide og iverksette handlingsplan for «Digitalt førstevalg» - tekniske tjenester og opprette arbeidsgruppe(r). 2. Innføre felles kvalitetssystem 3. Utvikle, oppdatere/konsolidere løsninger med fokus på optimal utnyttelse (opplæring) og gevinstrealisering. 4. Iverksette plan for revitalisering og utvidelse av fagsamarbeidet (1. Geodata, 2. Byggesak, 3. FDV/VA). 5. Sikre ivaretakelse av sak/arkiv relaterte krav til konfidensialitet, sporbarhet, sikkerhet m.v (NOARK 5) 4.5 Sak og arkiv Arkiv- og dokumentbehandling skal sikre gode tjenester for innbyggere og næringsliv, støtte effektiv saksbehandling og ivareta lovpålagte oppgaver, juridiske rettigheter og forpliktelser i samtid og ettertid. Det overordnede målet til sak og arkivgruppa er at arkiv og dokumentbehandling ute i kommunene skjer ihht. arkivlovens bestemmelser. Digitale arkiv er både en forutsetning for og et resultat av en elektronisk kommunikasjon og saksbehandling. For at innsynsretten for parter og publikum skal oppfylles, må arkivene være innrettet slik at dokumentene alltid er sikret som informasjonskilder. Forslag tiltak faggruppe: Sak og arkiv 1. Iverksette fellestiltak for å sikre at arkiver med betydelig kulturell eller forskningsmessig verdi eller som inneholder rettslig eller viktig forvaltningsmessig dokumentasjon blir tatt vare på og gjort tilgjengelig for ettertiden. (ihht arkivloven) 2. Koordinere oppgradering til ephorte5 Implementering av NOARK 5 kjerne i alle løsninger som arkiverer saksdokument.. 3. Delta i anskaffelsesprosesser for fagsystemer og digitale løsninger for å opprettholde sikker dokumentfangst og arkiv og dokumenthåndtering. 4. Arbeide for at kommunene har tilstrekkelige ressurser innen arkivarbeid, kompetanseheving og opplæring. 5. Sikre rutiner og prosesser for kommunens arkiver i arkivdepot., både fysisk arkiv og digitalt. Større krav til IKA Møre og Romsdal. 6. Forankre sak og arkivløsningen i politisk og administrativ ledelse. Side 22 av 31

77 Strategi og handlingsplan Portal Forslag tiltak faggruppe: Portal 1. Være sentral ressursgruppe for utarbeidelse av handlingsprogram for «Digitalt førstevalg for alle 2. Utarbeide og innføre felles rutiner for publisering, språkvask, håndtering av sosiale medier, herunder løsning for informasjonshåndtering i krisesituasjoner 3. Implementere Svarut 4. Opprettholde kvalitet kommunale portaler 4.7 IKT Faggruppe IKT får ansvar for å at IKT Orkidé følger de nasjonale standarder og felleskomponenter for å sikre effektiv bruk og gjenbruk av løsninger. Forslag tiltak faggruppe: IKT 1. Felles strategi for informasjonssikkerhet og sikkerhetsarkitektur 2. Innføring av felles kvalitetssystem & ITIL for robust drift 3. Implementering av felles databehandleravtaler og redusere bruk av lokale lagringsalternativer 4. Mer standardisering av klienter etc. for rasjonalisering av anskaffelser, implementering og drift av utstyr 5. Sikre at nye løsninger ivaretar krav til nasjonale standarder og felleskomponenter og kan integreres med etablerte fellesløsninger 6. Sky-tjenester vurderes som alternativ ved anskaffelser/driftsomlegging (ROS) OBS! Det foreligger utfyllende notat fra faggruppe IKT med mer beskrivelse! 4.8 Lønn, økonomi og personell Forslag tiltak faggruppe: Lønn, økonomi og personell 1. Utarbeide og gjennomføre handlingsplan for «Digitalt førstevalg» - LØP etablere arbeidsgruppe(r). (Elektronisk inn- og utgående faktura, innkreving, lønn m.v.) 2. Avklare faggruppe sammensetning i samarbeid med styret (egne faggrupper for Lønn og Personal eller en felles?) 3. Innføre LØP og gjennomføre LØP II 4. Involvering i utarbeidelse av beslutningsunderlag for LØP III Side 23 av 31

78 Strategi og handlingsplan Handlingsprogram Her bør det utarbeides et handlingsprogram som sammenstiller planlagte hovedprosjekter og viser sammenhenger, tidsforløp og evt. foreløpige kostnadsestimater for utviklingsaktiviteten som foreslås for neste planperiode. (kan evt. også omfatte pågående prosjekter som ikke er sluttførte). Dette arbeidet gjenstår. Side 24 av 31

79 Strategi og handlingsplan Div. tillegg (Kan fjernes) 6.1 Mer om gevinstrealisering I figuren under vises hvordan arbeidet med gevinstrealisering for prosjekter kan planlegges og styres. Forbedring og forenkling av IT-støttede arbeidsprosesser må ivaretas også etter at innføringen er sluttført. Dette er oppgaver som primært skal ivaretas av kommunene selv, med støtte av faggruppene. Sett i forhold til gevinstpotensial er dagens innsats svært begrenset, ikke minst hvis kommunene også vil utforske mulighetsrommet for effektivisering ved etablering av flere interkommunale tjenestesamarbeid. Målrettet kompetanseutvikling kombinert med standardisering arbeidsprosesser og innføring felles rutiner og maler vil sikre bedre utnyttelse av innførte løsninger, og er et «kinder-egg» som vil gi kvalitetsforbedring, mer effektiv saksgang og mer fornøyde brukere. Manglende fokus og systematisk innsats på gevinstrealisering vil være en begrensende faktor for oppnåelse av målsettinger ved IT-satsingen, og bør derfor tillegges spesiell vekt i neste strategiperiode. Ut over faggruppene har ikke dagens IKT Orkidé ressurser eller kompetanse som kan involveres mer aktivt i arbeidet med å sikre at implementerte løsninger gir maksimalt utbytte for hver enkelt kommune. En mer offensiv gevinstrealisering på tvers av kommunegrensene forutsetter politisk ønske om iverksettelse av slike prosesser. Hvis kommunene ønsker det, kan IKT Orkidé videreutvikles til sentral arena for utredning og implementering interkommunale tjenestesamarbeid. Som eksempel på gevinstrealisering har København kommune analysert gjennomsnittskostnad for ulike typer publikumskontakt. Beregningene viser betydelige kostnadsbesparelser for Side 25 av 31

80 Strategi og handlingsplan kommunen (og bruker av tjenesten) ved å jobbe målrettet med utvikling av førstelinjetjenesten og å styre publikumskontakt mot digitale kanaler. Vellykket digital samhandling med publikum krever innføring av løsninger med lettforståelig og sikre brukergrensesnitt som er fullintegrert med kommunale datasystemer, slik at transaksjoner kan kompletteres av brukeren (ref. nettbank). Kartlegging foretatt av København viser at kostnad for drift av fullintegrerte digitale tjenester er ca 3 kr/henvendelse, mens e-poster og andre usystematiserte skriftlige henvendelser til kommunen er dyrest, med snittpris på ca 110 kr/henvendelse, mens personlig oppmøte har en gjennomssnittskostnad på ca 80 kr/henvendelse. Usystematiserte digitale henvendelser (eposter) er med andre ord viktig å få bedre kontroll over. Utvikling av nye elektroniske tjenester til innbyggere og næringsliv er en sentral utfordring for kommunene. For å lykkes kreves omfattende samarbeid både internt i kommunene, regionalt og nasjonalt. 6.2 Hva innebærer visjonen? Pr dags dato er svært få tjenester tilgjengelig på nivå 3 (se tjenestetrapp i figur) eller bedre hos deltakerkommunene. (Unntaket kan være visse tjenester innenfor oppvekst). Nivå 3/4 innebærer at interne og eksterne prosesser gjøres tilgjengelig for komplett elektronisk saksbehandling. For å kunne realiserer en mer vertikal integrasjon av IT-systemene må det først gjennomføres en kartlegging av dagens tjenester og gjøres prioriteringer. Arbeidet bør deles opp i mange små etapper, men baseres på felles plattform og metoder. «Digitale tjenester for alle» vil kreve betydelig tverrfaglig ressursinnsats. Ressursene må enten ny-rekrutteres til IKT Orkidé, fremskaffes gjennom omstilling eller innleie. Side 26 av 31

81 Side 27 av 31 Strategi og handlingsplan

82 Strategi og handlingsplan Digitaliseringsarbeidet vil kreve: Kartlegging og redesign av arbeidsprosesser. Mange manuelle arbeidsoppgaver vil fjernes. Behov for vurdering av organisering og opplæring. Tilpassing og samkjøring av systemer, arbeidsprosesser, skjemaløsning og portaler på tvers av virksomhetsområder og kommuner. Opplæring saksbehandlere og bistand eksterne som ikke behersker teknologien (servicekontorenes rolle må diskuteres). Opplæring og gjennomgående bevisst holdning til brukervennlighet, språk og universell utforming (opplæringsbehov) Investeringer i teknologi, implementering, opplæring etc. Omstilling av funksjoner som understøtter dagens ikke-digitaliserte løsninger (servicekontor, postmottak og andre støttefunksjoner) Flere av oppgavene med forbedring av virksomhetsprosesser etc. må ses i sammenheng med innføring av kvalitetssystem, og innsats bør koordineres. Utvikling av digitale tjenester vil kreve teknologisk kompetanse og erfaring. Integrasjon, sikkerhet, håndtering av komponenter og tett dialog med systemleverandører vil være en forutsetning for å lykkes. Som eksempel på hvordan en fullintegrert digital tjeneste på nivå 3/4 skal fungere er digital søknad om barnehageplass beskrevet. 1. Søker er innlogget via sikker løsning (ID-porten). 2. Barnehagesøknad blir automatisk utfylt med informasjon som forefinnes i kommunale system (evt. folkeregister nivå 4). Søker kontrollerer og evt. korrigerer info, angir spesielle ønsker og velger «send inn». 3. Søknad blir automatisk registrert i opptakssystem, og søker får elektronisk kvittering. Informasjon som søker har korrigert, blir automatisk rettet i riktig system (mob.nr etc). 4. Interne og eksterne brukere kan få oversikt over status for saksbehandling via nett (gir færre e-poster/telefonhenvendelser). (Vil krever innlogging) 5. Når opptak er sluttført, genereres opptaksmelding som sendes elektronisk til brukers foretrukne digitale postkasse. Vellykket digitalisering av førstelinje representerer betydelig potensial for besparelser når løsningene settes i drift og benyttes. Besparelser vil fremkomme som redusert behov for Side 28 av 31