NOU 2016: 3 Ved et vendepunkt: Fra ressursøkonomi til kunnskapsøkonomi

Transkript

1 NOU 2016: 3 Ved et vendepunkt: Fra ressursøkonomi til kunnskapsøkonomi Innledning Econa takker for muligheten til å svare på denne høringen. Vi mener rapporten og problemstillingene den tar opp er godt gjennomarbeidet, og vi stiller oss i all hovedsak bak konklusjonene. For Econa er det viktig at kvaliteten på tjenestene som produseres i offentlig sektor gjøres på en effektiv og hensiktsmessig måte, dette gjelder også for universitets- og høgskolesektoren. Vi mener derfor at bedre styring og strengere prioriteringer bør være rettesnoren når tiltakslisten skal skrives. Til sist er det av avgjørende betydning at en større del av arbeidsstyrken tas i bruk i fremtidens arbeidsliv. For Econas medlemmer betyr det at det legges bedre til rette for at eldre arbeidstakere kan stå lenger i arbeid, og at mobiliteten mellom offentlig og privat sektor sikres. Vi har noen kommentarer, og vil i det følgende fremheve disse. Kapittel 5. Forskning, innovasjon og adopsjon 5.2 Finansiering og organisering av norsk forskning Vi er enige i kommisjonens hovedanbefaling om å vri insentivene fra kvantitet til kvalitet i forskningspolitikken. Vi har et forskningssystem med tung politisk styring, og vi evner i for liten grad å flytte ressurser fra dårlige til gode forskningsmiljøer. En sterkere styring av institusjonene etter kvalitet er nødvendig. Dette forutsetter tilstrekkelig autonomi innenfor personalforvaltning og økonomi, ledsaget av konkurranse om forskningsmidlene. Vi er grunnleggende positive til fristilling av UH-institusjonene, men er usikre på om timingen er riktig. Det skjer mange ting i sektoren om dagen, og vi mener at dette bør få sette seg før en slik beslutning tas. Vi er enige i at Forskningsrådet er satt til å løse et for stort spekter av oppgaver. Tildelingene fra Forskningsrådet må i større grad vektlegge vitenskapelig kvalitet framfor andre hensyn. Dette vil kreve en bedre forskningspolitisk koordinering i regjeringen, sammenlignet med dagens modell der 11 departementer gir føringer til Forskningsrådet. Om det er riktig å splitte Forskningsrådet før man har forsøkt å rydde opp er vi tvilende til. Vi er enige med kommisjonens anbefaling om at vi trenger et finansieringssystem som i langt større grad flytter ressurser fra lav til høy kvalitet i UH-sektoren. Det betyr at en større andel av statstilskuddet bør konkurranseutsettes, og at kvalitet må premieres. For å få dette til bør det formelbaserte finansieringssystemet erstattes eller suppleres med større bruk av fagfellevurderinger. 5.3 Samarbeid mellom akademia og næringsliv Det er liten mobilitet av ansatte mellom høyere utdanningsinstitusjoner og næringsliv. Dette bør man søke å gjøre noe med, både med tanke på kunnskapsdeling og for å bringe praksis nærmere forsknings- og utdanningsfeltet. Finansieringssatsen for utstyrskrevende fag bør opp. Det er i dag ulønnsomt å opprette studieplasser i realfag. Dette forsterker realfagsproblemet. Samtidig benyttes ofte midler fra andre, mindre kostbare studier til å bøte for tapet. Det resulterer i at studentene i disse studiene får mer samlebåndsundervisning og dårligere utdanningskvalitet enn det finansieringssystemet skulle tilsi. Dette gjelder blant annet de økonomisk-administrative fagene.

2 Rapporten dokumenterer at vi skårer lavt på de fleste indikatorer når det gjelder kommersialisering. Som økonomer mener vi at vi har noe å bidra med på dette området. Det må i større grad legges til rette for tverrfaglighet i studier og forskning, og økt samspill med relevante aktører i næringslivet som kan bidra med sin kompetanse og erfaring i å bringe nye produkter ut i markedet. Næringssamarbeid og kommersialisering må premieres i finansieringssystemet. Det må lages en insentivstruktur som fremmer entreprenørskap. 5.4 Innovasjon og næringsdynamikk Vi er enige i kommisjonens anbefalinger i dette kapittelet. Vi må skape en insentivstruktur som fremmer adopsjon og kunnskapsflyt mellom utdannings- og forskningssystemet og næringslivet. Med vårt høye lønnsnivå må norsk næringsliv være blant de fremste på å ta i bruk nye innovasjons- og forretningsmodeller og digitale løsninger for å være konkurransedyktig. Disruptiv konkurranse som følge av nye teknologier, bør ikke hindres gjennom for strenge reguleringer. Samtidig må konkurransepolitikken sørge for at digitale monopoler ikke utnytter sin markedsmakt til å hindre etablering av nye aktører. Lovverket bør tilpasses nye applikasjonsbaserte tjenester, slik at norsk økonomi ikke går glipp av den betydelige teknologiske utviklingen i tjenestesektoren som kan ha konsekvenser for produktivitetsutviklingen. Skatteinnkrevingen må utformes slik at denne typen virksomhet fanges opp og aktiviteten blir en del av den ordinære økonomien. En av hovedanbefalingene i OECDs landrapport om norsk økonomi i 2014 var å legge til rette for økt entreprenørskap ved å satse mer på realfagsutdanninger og gi studenter entreprenørnyttige ferdigheter, som risikovurdering, personalledelse, prosjektplanlegging og finans. Vi er enige i dette. Samtidig er dette sentrale kompetanser i de økonomisk-administrative studiene, og vi mener det vil være produktivitetsfremmende å i større grad koble studenter med ulik kompetanse. Kapittel 6. Arbeidsmarked i omstilling Vi står overfor et arbeidsmarked i store endringer, og det er utgangspunktet vårt for å få til økt produktivitetsvekst. Econa representerer en gruppe i arbeidsmarkedet som tjener godt. Arbeidsledigheten blant økonomer med mastergrad har vært lav over svært lang tid og det er også den utdanningsgruppen som har den høyeste forventede livsløpsinntekten. Utdanningens relevans for arbeidsmarkedet er også høy. Det er for så vidt ikke overraskende da den tradisjonelle «siviløkonomgraden» gir grunnleggende kunnskaper som mange arbeidsgivere ønsker. 6.2 Strukturendringer i arbeidsmarkedet Econa stiller seg i all hovedsak bak analysene som er gjort av hvordan automatisering av arbeidslivet vil kunne påvirke mellomnivåjobbene. Dette er en relativt stor gruppe, og et bortfall av disse type jobbene vil kunne ha dramatiske følger for de det gjelder. Econa etterlyser i denne forbindelse en konsekvensanalyse av hvordan man skal kunne møte disse utfordringene. Dette er viktig av flere årsaker. Vi er avhengige av skatteinngangen, og at så få som mulig av den arbeidsføre befolkningen mottar statlige trygdeytelser.

3 6.4 Mobilisering av arbeidskraft Som representanter for en medlemsmasse med høy utdanning ser vi at mange velger å trappe ned eller pensjonere seg tidlig. Økonomiske hensyn tilsier at mange har mulighet til det. Det er likevel ikke bra for samfunnet som helhet at høykompetent arbeidskraft går for tidlig av med pensjon. Blant våre pensjonistmedlemmer ser vi en tendens til at de som pensjonerte seg i ung alder opplever at de pensjonerte seg for tidlig. Videre ser vi at pensjonsordningen spiller inn. Incentiver fungerer. Blant Econas medlemmer økte pensjonsalderen med ett år for gruppen som ble gitt positive incentiver. Gruppen som fikk negative incentiver økte derimot pensjonsalderen med tre år. Trappet du ned på slutten av karrieren? Medvirket din pensjonsordning til at du stod lenger i arbeid? Medvirket din pensjonsordning til at du pensjonerte deg tidligere? Opplever du at du pensjonerte deg i riktig alder? Avsluttet du din karriere i det offentlige? Hvor gammel var du da du ble pensjonist? Snitt Median Antall Andel Nei 64, % Ja 64, % Ja 66, % Nei 64, % Nei 65, % Ja 62, % Nei 63, % Ja 64, % Nei 64, % Ja 64, % Seniorgoders rolle Utvalget foreslår å avvikle «seniorgoder». Ut fra vår medlemsmasses oppfatninger er det en usikker effekt knyttet til effekten av en slik endring. På den annen side ser vi at positive incentiver som subsidiering av kurs eller lavere arbeidsgiveravgift for eldre kan ha positiv effekt ifølge medlemmer som har ansvar for ansettelser. Seniorgoder som bidrar til at man får løsere tilknytning og tilstedeværelse på jobb anbefaler vi ikke. Seniorer og lønnsnivå Vi merker oss at utvalget foreslår noe i retning av «seniorkontrakter» hvor lønns- og arbeidsvilkår tilpasses arbeidsevne, herunder produktivitet. Dette er for så vidt på linje med Akademikernes tilnærming med individuelt fastsatt lønn. Kompetanse relevans Evnen og viljen til å bruke og tilegne seg kompetanse bør ligge som et overordnet mål for all arbeidskraft i samfunnet. Dette gjelder også for gruppen «yngre-eldre». Politikerne bør i større grad benytte seg av incentiver for å få eldre til å stå lengre i arbeid. Kapittel 7. Økt effektivitet i offentlig sektor Sysselsetting gjennom offentlig sektor kan i noen tilfeller være en god katalysator for å fremme økonomisk vekst, men i dagens situasjon tror Econa at en stadig økning i offentlig sektor kun vil virke hemmende på norsk økonomi. Denne faktoren sett i sammenheng med fallende oljepriser og at store

4 deler av statsbudsjettet er bundet opp av pensjonsforpliktelser og offentlige stønader vurderes ikke som en bærekraftig løsning. Forrige avsnitt må sees i sammenheng med mål og krav som stilles i offentlig sektor. Det er essensielle spørsmål og utfordringer som må tas stilling til, herunder hvordan man sikrer forutsigbarhet for forvaltningen, hvordan prioritere og dermed redusere styringsmål og bredde samt hvordan man formulerer styringsmål som resultatmål og ikke aktivitetsmål. Klarer man å svare på spørsmålene i forrige setning, tror Econa at problemstillingen knyttet til byråkratisering og vekst i offentlig sysselsetting lettere vil la seg løse. Kommisjonen viser til Danmark hvor de har innført offentlig benchmarking for å sammenlikne og forbedre ulike sider av offentlig sektor. Dette kan være et godt tiltak også for norsk forvaltning. Man kan også se til Sverige hvor de ulike departementene kan ha flere statsråder ( Da kan man i større grad løfte ulike områder og saksfelt som regjeringen mener er viktig ved å utpeke statsråder, i stedet for det man har sett i stor grad i Norge de siste årene at man har delt opp og/eller økt de ulike departementene. Econa advarer likevel mot å tenke at å slanke offentlig sektor, isolert sett, vil medføre produktivitetsvekst. En reduksjon i offentlig sektor må være et resultat av systematisk arbeid med prioriteringer av arbeidsoppgaver, målstyring, evalueringer og samordning av departementene. Til sist ser kommisjonen på to faktorer som Econa mener kan være av avgjørende betydning for å øke produktiviteten. Det første gjelder ledere og rekruttering av ledere i offentlig sektor. Det er lite mobilitet på ledere mellom offentlig og privat sektor. Ledere i offentlig sektor er ofte gode fagpersoner med lang erfaring fra sektoren. Dette gjør dem ikke nødvendigvis til gode ledere. I tillegg pekes det på at lønningene i liten grad speiler lønnsnivået i privat sektor. Disse to faktorene kombinert med et målregime som er vanskelig å forholde seg til, kan gjøre det vanskelig å lede i offentlig sektor, og også gjøre det vanskelig å rekruttere til offentlig sektor. Dette bør sektoren ta inn over seg, og i større grad søke de mest kompetente lederne og dernest tilby konkurransedyktig lønn. Den andre faktoren kommisjonen peker på er hvordan manglende harmonisering av pensjonsordningene mellom offentlig og privat sektor fører til en innlåsingseffekt av eldre arbeidstakere i offentlig sektor, og samtidig holde den samme gruppen i privat sektor fra å søke seg til offentlig sektor. Funnene fra Kommisjonen bekreftes av tall fra egen medlemsmasse. 7.8 Offentlige innkjøp Offentlige innkjøp skal gjennomføres gjennom konkurranse på et åpent marked. I praksis fungerer det ikke slik. Prosessene preges av et komplisert regelverk som hindrer deltakelse og konkurranse. I mindre kommuner er også prosessene preget av for lav kompetanse fra innkjøpssiden. Denne kompetansen kan blant annet høyt utdannede økonomer bidra med. Det fordrer likevel at kommunene gjør seg gjeldende på arbeidsmarkedet i konkurranse med privat sektor. Dette kan gjøres gjennom et mer dynamisk lønnssystem og ved å tilby større fagmiljøer (som gjøres ved å gjennomføre en kommunereform). 7.9 Bruk av IKT i offentlig sektor Det er særskilt viktig at offentlig sektor er offensive på dette feltet. Digitalisering er blitt kalt den «fjerde industrielle revolusjonen». Den norske forbruker anvender i stor grad digitale flater i hverdagen, og det er derfor viktig at offentlig sektor er med på denne utviklingen. Her ligger det også store effektiviseringsgevinster og kostnadsreduksjoner som igjen vil kunne bidra til å bremse veksten i offentlig sektor.

5 Avslutning For Econa er det viktig at man fatter gode tiltak for å sikre fortsatt høy produktivitet i det norske arbeidsmarkedet. Arbeidsmarkedet er i stadig endring, og det er grunn til å tro at det i fremtiden vil endre seg i langt raskere tempo enn vi har sett til nå. For å møte denne utfordringen må to ting prioriteres; kvalitet på tjenestene vi produserer må stå i høysetet og vi må sikre at en størst mulig del av den arbeidsføre befolkningen står i arbeid.