Denne temaavisen er en annonse fra mediaplanet. offentlig sektor. Slik sikrer du eierskap til e-post. Les mer side 6 Les mer side 16

Transkript

1 Modernisering av offentlig sektor 100 % Universell utforming: Småpenger åpner nettet for eldre Informasjonsforvaltning: Slik sikrer du eierskap til e-post Les mer side 6 Les mer side utgave - Oktober 2007 Jeg tror offentlig sektor har et forbedringspotensial i å støtte ledere... Grete Faremo, direktør i Microsoft og tidligere Ap-statsråd Les mer side BETALINGER P BLANKETT ELEKTRONISKE BETALINGER Sløser bort helt veibudsjett I 2008 skal staten bruke 12,5 mrd. kroner på veiutbygging. Gjennom effektiv bruk av elektroniske innkjøpsverktøy kunne det offentlige spart en tilsvarende sum hvert eneste år. Det er mye penger, konstaterer fornyingsstatsråd Heidi Grande Røys (SV). Les mer side ekommune 2009: I Molde kan du chatte med kommunen Les mer side Bør offentlig sektor bli virtuelt nettsamfunn? Les mer side 14 ANNONSE6 Nytt forslag: Vi utfører godt over 90 prosent av alle banktransaksjoner via Internett. Traineer i IKT-Norge har utviklet nettkonseptet AltUt, som gjør at vi kan betale samtlige regninger fra stat og kommune på ett sted. Dette ville gi det offentlige mulighet til å effektivisere, mener Kirsti B. Eikeland Kilde: Norges Bank Illustrasjon: Tonja I. Sødal Alle regninger på ett sted RE VAR FØRE VAR FØRE VAR Se side 7 FØRE VAR FØRE VAR FØRE VAR år Les mer side 4 og 5 Fysioterapeut Benny Victor og mannen er: Kåre Buberg (89 år) ved Ammerudlunden Sykehjem. Derfor er Ammerudlunden best Ammerudlunden sykehjem er to ganger kåret til Oslos beste eldrehjem. Slik forklarer bestyrer Karina Michelsen suksessen: Vi driver med hearthunting, ikke headhunting. Les mer side 10 og 11 8 ANNONSE6

2 FORORD: Betring av staten AV: Heidi Grande Røys Statsråd i Fornyings- og administrasjonsdepartementet. staten har vore viktig i arbeidet. Alle tenesteleverandørar er avhenging av å få tilbakemelding frå brukarane av tenestene for å kunne forstå kva som kan gjerast betre. Brukarundersøkingar er eit verktøy for å få slike tilbakemeldingar. Lytting og medverking er på denne måten ein nøkkel for god fornying. Regjeringa ser det som si oppgåve å styrke, fornye og utvikle velferdssamfunnet. For oss er det viktig at offentleg sektor er i stand til å ivareta omsyn til kvalitet, tilgjenge, rettferd og økonomisk effektivitet. Gjennom StatRes publiserar vi tal for kva statlege verksemder leverar og korleis dei gjer det på mellom anna kvalitet og effektivitet. StatRes lanserast 25. oktober på 1. januar 2008 vert Direktoratet for forvalting og IKT etablert. Det skal verta ein rådgjevar og pådrivar for å betre offentleg forvalting. Eg vil oppmuntre statlege organ til frimodig å etterspørja den kunnskapen og kompetansen som vil liggje i det nye direktoratet. Fornyinga av offentleg sektor skal aldri ta slutt. Det skal vera ein måte å jobba på innhold: INFO: Den offentlige sektor er i en kontinuerlig moderniseringsprosess. Mange prosjekter har til nå blitt gjennomført med suksess, men det er fortsatt et stykke igjen med tanke på de mål som er satt. I femte utgivelse av Modernisering av offentlig sektor har vi fokusert på moderniseringsprosessen fra ulike vinkler noe som gjør at vi presenterer forskjellige utfordringer og løsninger forbundet med moderniseringsarbeidet. Vi håper avisen vil gi gode tips og inspirasjon til arbeidet videre. Forord side 2 Interaktive løsninger er fremtiden side 4 ALTUT - spennende Egov løsning side 4-5 Universell utforming av Ikt side 6 Eldre ønsker mer datakunnskap side 6 Det jeg vil der jeg er side 8 Den som har begge beina på jorda står stille, var tittelen på ein norsk roman i 1970-åra. Hovudtema var at verda kan og må endrast. Det må òg norsk forvaltning. Eg spelar på lag med over tilsette i statleg forvaltning. Saman skal vi gjere kvarandre gode, for å gjere offentleg sektor god. Vi treng ein sterk og effektiv offentleg sektor for å sikra velferd og for at folk skal kunne stola på offentlege løysingar. Den nordiske modellen gjev eit tryggingsnett med grunnleggjande sosial og økonomisk tryggleik for den einskilde. Forskarar peiker på at dette har gjort det mogleg å gjennomføre naudsynlege omstillingar. Dette har sikra stabile og gode rammevilkår for næringslivet og vore konkurransefortrinn jamført med land med svakare velferdstilbod og lågare skattar. I haust skal regjeringa legge ein strategi for fornying av offentleg sektor. Innspela vi har fått frå private og organisasjonar, frå innbyggjarar og frå leiarar i Heidi Grande Røys Statsråd i Fornyings- og administrasjonsdepartementet. Best i verden på e-handel side 8 Kvalitet i tjenesteproduksjonen side 10 Lever etter visjonen side Direktorat for forvaltning og Ikt side Forbedringspotensiale i lederutvikling side 12 Behov for systematisk kompetanse side 13 Kommunale og statlige nettsider side 14 ekommune 2009 i siget side 14 Hvem eier informasjonen side 16 Mange fordeler med fri programvare side 18 Kvalitetssikring av prosjekter side 18 MED DAGSAVISENS REKKEVIDDE OG FAGBLADETS FOKUS Modernisering av Offentlig Sektor - 5.utgave, en tittel fra Mediaplanet. Prosjektleder: Hanne Ulleberg Sandengen, hanne.ulleberg@mediaplanet.com, Produksjonsleder: Bjarne Svanfeldt Brokke, bjarne.brokke@mediaplanet.com Tekst: Ann-Magrit Berge, Gunn Iren Kleppe, Lene Søgaard Gloslie Design: Tonja I. Sødal Repro: Ordbild Trykk: Dagblad-Trykk Mediaplanet er verdensledende innen temaaviser i dags- og kveldspresse. For informasjon kontakt: Mediaplanet: Fornyelse av offentlig sektor Distribueres med: Dagens Næringsliv, oktober 2007 Synspunkter på Mediaplanets temaaviser: synspunkter@mediaplanet.no Deloitte har i mange år levert tjenester fra alle våre forretningsområder til offentlig sektor. Vi har dyp innsikt i rammevilkår, kultur, styringsform og utfordringer. Totalt jobber det ca. 100 personer i våre avdelinger med erfaring fra offentlig sektor. Vårt globale bransjeprogram gir oss tilgang til informasjon og erfaringer fra den offentlige sektoren i andre land. Våre kompetanseområder Audit Bekreftelse av økonomisk informasjon Kvalitetssikring og beslutningsunderlag Undersøkelser og granskninger Regnskapsbistand pningsbalanser Kvalitetssikring og vurdering av intern kontroll Internrevisjonstjenester Informasjonssikkerhetstjenester Risikostyring Tax & Legal Offentlig anskaffelser Kontraktsrett Arbeidsrett EU/konkurranserett Granskning Mervediavgift/særavgift Consulting Strategi, virksomhetsstyring og risikostyring Omstilling og effektivisering Innkjøpsprosesser/e-handel/offentlige anskaffelser e-forvaltning Rådgivning, implementering og forbedring av IT-løsninger Integrasjonsløsninger Program- og prosjektledelse Deloitte er en av Norges ledende multidisiplinære tjenesteytende virksomheter med ca 750 ansatte. Deloitte er organisert i to selvstendige enheter: Deloitte AS og Deloitte Advokatfirma DA. Våre klienter finnes såvel blant store internasjonale bransjeledende foretak som blant små bedrifter som er typiske for det norske næringslivet. Internasjonalt utgjør vi en del av Deloitte Touche Tohmatsu med mer enn ansatte i 140 land.

3 ANNONSE6 ANNONSE6 Bergen kommunes utvikling av innkjøpsstrategi Bergen kommune implementerer ny innkjøpsstrategi, og forventningene er store så vel i det politiske som faglige miljøet i kommunen. Strategien innebærer bl.a. økt satsing på kompetanse, lederforankring og tilgang på gode elektroniske verktøy, samt ressurser for gjennomføring. - Det er på høy tid vi blir mer profesjonelle og får samlet og koordinert ressursene, sier byråd Henning Warloe i en kommentar. Elektroniske verktøy Deltakelse på Ehandelssekretariatets seminarserie om etablering av målsetninger, strategi og planer for offentlige virksomheters innkjøp, ble startskuddet for den nye strategien. Bergen kommune var eneste kommunale deltaker. Bruk av elektroniske prosesser er en viktig del av suksesskriteriene, og strategien underletter at Bergen kommune følger lov om offentlige anskaffelser som samtlige innkjøp. Fra og med 1. mai i år er det innført utlysningsplikt for alle anskaffelser som har en verdi over kroner. Innkjøpsavdelingen går inn som et koordinerende ledd, og elektroniske verktøy blir tatt i bruk for å gjennomføre konkurranser. I tillegg kommer elektroniske løsninger for varemottak og e-faktura med automatisk kobling til bestilling. Politisk ståsted Strategien legger stor vekt på samfunnsansvar, etikk og miljø. Miljøhensyn skal tas med i konkurransegrunnlaget ved alle anskaffelser som Bergen kommune foretar, heter det, og det skal også tas hensyn til universell utforming ved alle aktuelle anskaffelser. Hver enkelt innkjøpsansvarlig i Bergen kommune skal opptre med stor integritet når det gjelder etikk og omdømme. Byråden for finans, kultur og næring i Bergen, Henning Warloe, har det politiske fagansvaret for kommunens innkjøpspolitikk, og han karakteriserer den nye innkjøpsstrategien som svært viktig: - Vi har definitivt behov for å bli mer profesjonelle på innkjøp. Det er på høy tid at en så stor organisasjon får samlet og koordinert sin kompetanse. Innkjøpsstrategien er ikke bare kommet for å rette opp hva som er feil det er også knyttet sterke positive ambisjoner til den. Profesjonalitet og kompetanse skal styrkes, slik at vi kan benytte vår markedsmakt på en bedre måte, fastslår byråden. Byrådet har vedtatt økt ressursinnsats for perioden Dette er viktig fordi hovedutfordringene for gjennomføringen av handlingsplanen, nettopp er kapasitet, kompetanse, lederforankring og tilgang på gode elektroniske verktøy. Med dette som utgangspunkt burde alt ligger til rette for en målrettet og vellykket gjennomføring av handlingsplanen. Elektronisk veileder for strategiutvikling på Ehandel.no Som følge av Regjeringens krav til alle offentlige virksomheter om å etablere mål, strategier og planer for sine innkjøp som inkluderer bruk av elektroniske innkjøpsverktøy, har Ehandelssekretariatet utviklet en elektronisk veileder for dette arbeidet. Veilederen er tilgjengelig for alle offentlige virksomheter på Det er ingen kostnader forbundet med å benytte veilederen. Forankring i toppledelsen, både for selve arbeidet med strategiutviklingen og for de endelige handlingsplanene som blir resultatet når man er i mål med metodikken og malene som veilederen gir, er et absolutt krav. Bergen kommune har benyttet samme metodikk og malverk, og forankringen i Byrådet har vært helt nødvendig for fremdriften og for at handlingsplanen ble besluttet og tiltakene iverksatt. Har du spørsmål om veilederen, send en epost til strategi@ ehandel.no, Lykke til! Elektronisk konkurransegjennomføring (KGV) på Ehandel.no Nytt verktøy på Ehandel.no er verktøy for gjennomføring av konkurranser om offentlige innkjøp. Verktøyene kan benyttes for innhenting av tilbud ved mindre anskaffelser og for helelektronisk gjennomføring av alle typer store anskaffelser. Riksrevisjonen har tidligere pekt på gjentatte brudd på regelverket for offentlige anskaffelser både når det gjelder konkurranse, likebehandling og etterprøvbarhet. Rammeavtalen som er inngått med to leverandører vil gi kommuner, fylkeskommuner og statlige virksomheter internettbaserte verktøy som understøtter alle de prosedyrer som er tillatt å benytte. Når verktøyene brukes vil det være mulig å etterprøve alle ledd i anskaffelsesprosessen, noe som vil føre til økt gjennomsiktighet og derfor vil være et viktig tiltak mot korrupsjon. Rammeavtaler er inngått med følgende to leverandører: Mercell Holding AS ( Visma Unique AS ( Rammeavtalene vil kunne benyttes av offentlige virksomheter fra 1. desember For mer informasjon, se Elektronisk ordre- og fakturahåndtering (SBA) på Ehandel.no Ehandel.no tilbyr elektronisk ordre- og fakturahåndteringsverktøy fra fire norske leverandører som et utvidet tjenestetilbud. Verktøyene kan benyttes i anskaffelses-prosessene og disse er tilpasset offentlige virksomheters krav og behov for elektronisk samhandling med sine leverandører på en langt mer effektiv og sikker måte. Tjenestene skal kunne gi offentlige virksomheter støtte bl.a. ved bruk av nye innkjøpsmetoder, og er av stor betydning for arbeidet med å nå regjeringens mål om at 25 % av alle driftsinnkjøp i offentlig sektor skal skje elektronisk i løpet av Rammeavtalene som er inngått med fire leverandører vil gi kommuner, fylkeskommuner og statlige virksomheter internettbaserte ordre- og fakturahåndteringsverktøy som understøtter innkjøpsprosessene. Verktøyene gir full sporbarhet og verdifulle fakta og datagrunnlag om innkjøpene, noe som vil føre til økte muligheter for bedre priser, økt lojalitet til inngått avtaler og store administrative effektiviseringsgevinster. Rammeavtaler er inngått med følgende fire leverandører: Atento AS ( IBX AS ( Posten Norge AS ( Visma Unique AS ( Rammeavtalene er tilgjengelig for offentlige virksomheter. For mer informasjon, se Kontaktperson for Posten: Arve Pedersen Mobil : E-post: arve.pedersen@posten.no Kontaktperson for Mercell: Kristian Gromholt Mobil : E-post: kristian.gromholt@mercell.com Kontaktperson for Atento: Anders Rennesund Mobil : E-post: anders.rennesund@atento.no Kontaktperson for IBX: Herman Røvde Mobil : E-post: herman.rovde@ibx.no Kontaktperson for Visma: Jostein Hårdnes Mobil : E-post: jostein.hardnes@visma.no

4 Interaktive løsninger er fremtiden Offentlig sektor ligger helt i front på noen områder, men mangler ennå noe når det gjelder løsninger der man kommer i interaksjon med brukerne. Dette handler om å få innbyggerne til å kommunisere med det offentlige, å bli sine egne saksbehandlere på nettet. Av: Ann-Magrit Berge IKT-Norge er IKT-næringens interesseorganisasjon. De presenterer næringens dagsordensaker overfor myndigheter og virkemiddelapparatet, og setter fokus på næringens betydning. Hovedsakene er modernisering av offentlig sektor, nasjonal infrastruktur, innovasjon og entreprenørskap, utvikling av kunnskapssamfunnet og nasjonal IKT-sikkerhet. Fokus på fornyelse Modernisering og effektivisering er et tema som opptar mange, og fornyelse av offentlig sektor er blitt den norske betegnelsen på egov. - Fornyelse av offentlig sektor er blitt en trend i hele Europa. Tjenestetilbudet og servicen skal være minst like god som den er i dag, men man skal gjøre det mer effektivt, sier prosjektleder Hallstein Braaten Bjercke i IKT-Norge. - I Norge er Minside-prosjektet nøkkelen til å få dette til. På noen områder, som elektronisk selvangivelse og selvangivelse på sms, er Norge helt i front. Også når det gjelder helsesektoren med blant Hallstein Braaten Bjercke, prosjektleder i IKT-Norge. annet elektronisk journalføring, er det mange land som ser på hva Norge har gjort. Må se synergiene - Som interesseorganisasjon spiller IKT-Norge en viktig rolle når det gjelder å spre gode ideer og eksempler, og det samme gjelder ikke minst Kommunenes Sentralforbund. Vi har pekt på dette med å spre ideer og lære av hverandre, ikke bare overfor kommunene, men i høyeste grad også overfor - Fornyelse av offentlig sektor er blitt en trend i hele Europa. Tjenestetilbudet og servicen skal være minst like god som den er i dag, men man skal gjøre det mer effektivt. statsforvaltningen, direktorater og departementer. Man må ha en bedre koordinering, og ansvaret for IT bør i mye større grad ligge i Fornyingsog administrasjonsdepartementet. I dag er dette spredt rundt i alle departementene, som har sine egne IT-avdelinger og IT-prosjekter. Man må i større grad, også i staten, se synergiene, sier Bjercke. Trainee-programmet - Fungerer IKT-Norges trainee-program etter hensikten? - Vi synes det fungerer veldig bra og har nå startet opp det tredje året. For IKT-Norge er målet i første rekke å øke rekrutteringen og attraktiviteten for IT-bransjen blant studenter og unge jobbsøkere, og spre traineeideen i IT-bransjen for å skape flere attraktive arbeidsplasser for unge. Fokus og gode ideer - Så langt har vi beholdt hovedkonseptet, men har gjort små justeringer underveis. I fjor var det nye å utfordre de unge på hvordan IT kan benyttes til å fornye og effektivisere offentlig sektor. Med i juryen hadde vi blant annet Fornyelses- og administrasjonsdepartementet, og vi var veldig godt fornøyde med ideene vi fikk. Det å få de unge i bransjen til å interesse seg for problemstillingene mener vi er viktig, og samtidig får vi gode ideer og skaper fokus rundt dette. God fordeling - Hvordan velger dere ut bedriftene som er med? - Hvilke bedrifter som deltar, skifter fra år til år og går på hvilke som viser interesse, og dessuten ønsker vi en god fordeling mellom de ulike områdene i bransjen som omfatter både software-bedrifter, hardware-leverandører og konsulentbedrifter. Dette gjør vi for å få en god kombinasjon slik at traineene får møte bredden og fra dag én får et nettverk de kan ha glede av, i hvert fall i oppstarten av arbeidslivet. Noen av bedriftene som har deltatt i programmet, har i etterkant startet opp egne trainee-programmer, og det synes vi er veldig positivt. Vi har også satt et tak på femten plasser og ønsker ikke å ha flere med, fordi vi er opptatt av å ha en god dynamikk og en gruppe som fungerer godt, sier Hallstein Braaten Bjercke i IKT-Norge. - Vi ønsket å gi sluttbrukerne en mulighet til å samle alle utgifter til det offentlige, uansett hvilken AltUt spenne - Vi hadde tre elementer vi skulle ta vare på: brukerne, de offentlige instansene og investorene. Vår jobb var å selge inn prosjektet vårt til investorene og gi dem return of investment, sier Kirsti B. Eikeland i HP. Av: Ann-Magrit Berge I fjor høst knyttet traineer i Agresso R&D, EDB Business Partner, Ergo- Group, Hewlett Packard, Lindorff og Visma kontakter med hverandre gjennom et spesielt trainee-program tilrettelagt av IKT-Norge. Traineene ble delt inn i grupper som i løpet av året skulle kommer opp med løsninger som kunne effektivisere offentlig sektor. Tre elementer Kirsti B. Eikeland avsluttet trainee-tiden i Hewlett Packard (HP) i august. Nå er hun salgsspesialist i Technologi Solution Group-avdelingen i HP. Hun var med i gruppen som hadde vinnerprosjektet. - Oppgaven var å komme opp med ny teknologi eller en ny måte å bruke teknologi på for å effektivisere offentlig sektor, sier Kirsti B. Eikeland. 25 år som leverandør til Forsvaret og Statsforvaltningen av systemer som beskytter sensitive data. Spesialister på statlig og sivil informasjonssikring KRYPTERING S/W kryptering for stasjonære og mobile enheter med sentral administrasjon og kobling til eksisterende brukerdatabaser. H/W kryptering for bærbare maskiner med Smart kort nøkler. Operativsystem uavhengig. S/W og H/W kryptering med flerfaktor autentisering for USB Sticks og USB disker. KONTROLL AV USB TILKOBLEDE ENHETER Kontroll og logging av tilkoblede USB enheter som mobiltelefoner IPAQ s USB Sticks / disker - kamera U3S sticks etc. Sentral administrasjon med tilkobling til AD samt logging i sentral SQL database av filkopiering og enhetstilkoblinger. KONTROLL OG LOGGING AV INTERNETT BRUK Agentbasert løsning for kontroll av Web Browsing Chat etc. med mulighet for filtrering på ord / utrykk. Sentral administrasjon med kobling til AD samt logging av webtrafikk MILITÆR INFORMASJONSSIKRING TEMPEST datautstyr som sikrer mot tapping av sensitiv informasjon og mobilt RUGGED datautstyr for feltbruk, samt sikre krypterte kommunikasjonssystemer. DOKUMENTBEHANDLING OUTPUT MANAGEMENT Sikker overføring og redigering av høyhastighets printfiler og dokumentbehandling. Besøksadr.: Brynsengvn Oslo Postadr.: Boks 184 Økern 0510 Oslo Tlf: Fax:

5 Vinnergruppen, fra venstre Tonje Randen Prestkvern fra Visma, Rolf Magnus Jensen fra ErgoGroup, Randi Gjerde fra EDB Business Partner, Kirsti Eikeland fra Hewlett Packard og Øystein Slørdahl Hjertvik fra Agresso R&D. Trainee-programmet instans de kom fra og på hvilken måte fakturaen ble sendt, sier Kirsti B. Eikeland, medlem av vinnergruppen. Høsten 2005 lanserte IKT-Norge et ettårig program for traineer ansatt i noen av Norges ledende IKT-bedrifter. Programmet skulle skape et unikt nettverk for unge talenter som ønsker å gjøre karriere innenfor en av landets mest spennende og fremtidsrettede næringer. Fra september 2006 til mai 2007 deltok IKT-traineene i et ti dagers program fordelt på seks samlinger. Målet var å videreutvikle den enkelte deltakers ressurser og å formidle til hver enkelt IKT-næringens sammensetning, verdiskaping og virksomhetsområde. Traineene fikk i oppdrag å utarbeide egov-løsninger, og disse ble juryert av toppledere i IKT-næringen og i Fornyelses- og administrasjonsdepartementet. nde egov-løsning Prosjektbeskrivelse - Beskriv prosjektet Fra Altinn til Altut - Det skulle også dere vant med. være en database hvor de offentlige - Vi ønsket å gi sluttbrukerne en instansene skulle hente ut informasjon mulighet til å samle alle utgifter til om beløpene som skulle betales, det offentlige, uansett hvilken instans så det var vår oppgave å lage infor- de kom fra, og på hvilken måte masjonen om hva sluttbrukerne har fakturaen ble sendt. Brukerne skulle valgt i forhold til når og hvordan de bestemme når og hvor ofte de ønsket skulle betale, og tilby betalingstjenestene. å betale regningen sine, og derav få Det betyr at vi skulle inte- en mer forutsigbar privatøkonomi. grere portalen på Minside.no for privatmarkedet Dette ville gi det offentlige mulighet på Altinn, for eventuelt for å effektivisere de ressursene de senere å ta med bedriftsmarkedet. bruker på å sende ut fakturaer, purringer Men i utgangspunktet var det pri- og annen oppfølging. Hvis vatmarkedet vi tok fatt på først. Det sluttbrukerne får mulighet for å bestemme betyr at man som bruker kan få over- selv, er det også mulighet sikt over alle fakturaene man har til for at de får en høyere betalingsevne forfall, og sortert på dato vil man som DN_bilag_Linpro vil gagne det sosialøkonomiske :52 kunne Side se hvordan 1 belastningen vil bli fremover i tid. Ved å periodisere dette kan brukerne sørge for at utgiftene blir bedre fordelt. Alt registreres i Altut og legges over i nettbanken som en bekreftet betaling som går av selv, eller kan belastes ved hjelp av kredittkort, sier Eikeland. Studielånet - Hvordan kom dere opp med ideen? - Vi var innom mye forskjellig, men den utløsende faktoren kom da vi snakket om betaling av studielånet, for det har vi jo alle sammen. Den regningen kommer en gang i kvartalet og er utrolig stor. Det hadde vært praktisk om vi selv kunne gått inn og lagt den til betaling på avtalegiroer til Lånekassen. Uansett hvordan du betaler så hadde du en historikk på hvor mye du har betalt til den etaten i løpet av forrige år, og hvor mye du kommer til å måtte betale i fremtiden. Spørsmålet var bare hva du kunne gjøre for å budsjettere bedre. Return of investment - Hvorfor var det din gruppes forslag som vant? - Alle gruppene hadde kommet opp med veldig gode ideer. Men en av grunnene til at vi kom godt ut, var at vi hadde en veldig god return of investment for investorene våre, fordi vi ikke hadde så store initierte investeringer ved opprettelsen av portalen. I første omgang var opplegget heller ikke så ressurskrevende. Men det er selvfølgelig avhengig av hvor mange kunder man får, hvor mange brukere som benytter portalen og hvilke stordriftfordeler man kan generere. Spennende sammensetning - Hvordan har det vært å jobbe med et slik prosjekt? - Det har vært veldig spennende, og vi har fått nye impulser i forhold til det vi gjør på jobben. Gruppene var sammensatt av folk fra de forskjellige bedriftene og med ulik bakgrunn. Vi hadde teknologer, økonomer og folk med annen IT-utdannelse, så det var et bredt spekter av kunnskap. Det gav både litt innsyn i hvordan de andre bedriftene fungerte, hvordan de tok vare på sine ansatte og de ulike kompetanseprofilene folk hadde. Og ikke minst har vi fått et flott nettverk for fremtiden, sier Kirsti B. Eikeland. Hva er raskeste vei til fri programvare? En GPS holder deg oppdatert underveis, viser raskeste og sikreste vei, informerer kontinuerlig og kan tilpasses dine behov. Med over 10 års erfaring med profesjonelle tjenester rundt Linux og fri programvare, kan Linpro på samme måte vise deg veien til å lykkes med fri programvare. Gevinsten ligger og venter la Linpro hjelpe deg med kursen videre. Kontakt oss på eller gå inn på linpro.no/radgivning R D G I V N I N G U T V I K L I N G K U R S D R I F T S U P P O R T P R O D U K T E R

6 6 Universell utforming av IKT Innføringen av universell utforming av IKT kan ende opp som en vinnvinn-situasjon, og den samlede samfunnsøkonomiske nytten av tiltaket vil bli større enn de samlede samfunnsøkonomiske kostnadene. AV: Ann-Magrit Berge Regjeringen, med statsrådene Bjarne Håkon Hanssen og Heidi Grande Røys i spissen, har bestemt at fra 1. januar 2011 skal all ny informasjons- og kommunikasjonsteknologi (IKT) rettet mot allmennheten være universelt utformet. Men utviklingen av IKT stiller kontinuerlig større krav til både arbeidstakere og privatpersoner. Dessverre betyr dette også at det er grupper av befolkningen som blir ekskludert på grunn av ulike nedsatte funksjonsevner og alderdom. Vil tette gapet - Det er viktig å tette det store gapet mellom mål og virkelighet på IKT-området. De negative følgene av ikke å nyttiggjøre seg teknologien er økende. Tilrettelegging av IKT slik at den kan brukes av flest mulig betyr mye for å sikre deltakelsen i samfunnet, sa statsråd Bjarne Håkon Hanssen da forslaget ble sendt ut på høring i begynnelsen av juli. Høringsfristen er 1. oktober, og Likestillings- og diskrimineringsombudet er foreslått som tilsynsmyndighet. Berørte grupper Synshemmede har i dag blant annet problemer med minibanker, køordningssystemer og billettautomater, mens hørselshemmede med tegnspråk som førstespråk har problemer med blant annet tekstbasert kommunikasjon i tillegg til at automatiske kundeservicetjenester i lite omfang er tilrettelagt for teksttelefon og sms. Personer med lese- og skrivevansker får også problemer når kravene økes, men et brukergrensesnitt som kombinerer tall, tekst og symboler kan avhjelpe dette. Bevegelseshemmede er en gruppe med stor variasjon, men generelt har IKT gitt dem mange flere muligheter enn tidligere. Innen gruppen med kognitive funksjonsnedsettelser kan noen ha nytte av IKT, mens andre får problemer med å huske passord og pinkoder. Man må også ta hensyn til mennesker med aldersrelaterte vansker. Talesyntese Konsekvensanalysen som er gjort, viser at man må påregne 1-5 prosent økte kostnader ved universell utforming av programvare. For hyllevarer som pc-er regner man ikke med ekstra kostnader. For nytt utstyr, som eksempelvis kopimaskiner og printere som må designes fra bunnen av, blir prisen avhengig av om også disse blir hyllevarer. Norge kan heller ikke drive utvikling av standardisering/retningslinjer på dette området uten å se på hva man foretar seg internasjonalt på dette området. Man vil også få utgifter til talesyntese ved universell utforming av nettsider, men allerede på nåværende tidspunkt har 35 kommuner og tre fylkeskommuner installert løsninger for dette. Prisen for installasjon varierer fra kroner. Beskjedne kostnader Den samlede kostnaden til en standardiseringsfunksjon er foreløpig estimert til 5 millioner kroner og det årlige vedlikeholdet til kroner. I tillegg kommer økte kostnader knyttet til tilsynsvirksomheten. Men NTNUs konsekvensanalyse viser at det totalt sett vil bli beskjedne kostnader knyttet til innføring av universal utforming av IKT. Astrid Nøklebye Heiberg. Eldre ønsker mer datakunnskap - Statens seniorråd har foreslått at det bør satses ekstra på å gi seniorer kompetanse i bruken av datateknologi. Utdannelsessystemet, arbeidsgivere og staten bør snarest sette i gang et større, felles prosjekt, sier tidligere leder av Statens seniorråd, Astrid Nøklebye Heiberg. Av: Ann-Magrit Berge Senter for seniorpolitikk setter grensen ved eldre til 45 år, Statens seniorråd definerer den til 50, pensjon får du når du blir 67 år, og statens definisjon på eldre er En ganske stor andel av befolkningen over 60 år har ikke pc og får dermed ikke tilgang til det meste av offentlig informasjon. Statsråd Heidi Grande Røys snakker begeistret om portalen Minside der man kan få vite alt om seg selv. Men jeg klarte ikke engang å komme inn, enda jeg har papir på at jeg er mer enn gjennomsnittlig begavet, sier Astrid Nøklebye Heiberg. - Mange kvier seg for å kjøpe pc og gå på datakurs, og er man ikke i Astrid Nøklebye Heiberg Født 1936, lege, forsker og professor i psykiatri Høyrepolitiker, statsråd, president i Norges Røde Kors og det internasjonale Røde Kors Leder Statens seniorråd en arbeidssituasjon hvor man kan få hjelp der og da, sitter man ofte ubehjelpelig fast. Vi eldre må i en helt annen utstrekning gå på datakurs og få regelmessig oppfølging og kontroll av datakunnskapene våre. Dette bør kommunene gjøre, og ikke bare være opptatt av pleie og virksomheten på sykehjemmene. Endring og undring Astrid Nøklebye Heiberg har nylig kommet Foto: Cappelen ut med en erindringsbok: Endring og undring Jakten på alderdommen. I boken tar hun også opp viktigheten av at eldre ikke skal sakke akterut når det gjelder bruken av data og annen teknologi, slik at det skapes nye sosiale skiller i samfunnet. - Læring er krevende, mestring er glede, sier Astrid Nøklebye Heiberg, som i løpet av livet har tatt kvantespranget fra blekkhus til pc. Tre gode naboar No har vi slått rot og tatt nye marknadsandelar. Det ønskjer vi å halde fram med. Vi kjenner ditt nærområde. Velg ein lokal samarbeidspartner det skapar tryggleik. Inform Media - Nære og sterke partnerar i fylka for fylka. BKK er leverandør av breiband, bustadalarm, telefoni, kabel TV, straum og varmepumpe. Tafjord er leverandør av straum, IP-telefoni, breiband og kabel TV. Enivest er leverandør av breiband, breibandstelefoni og kommunikasjonsløysingar. Vi er her for dykk. Ta kontakt for å løyse dagens og framtidas behov. Møre og Romsdal - Sogn og Fjordane - Hordaland bkk.no - enivest.no - tafjord.no

7 7 FØRE VAR FØRE VAR FØRE VAR E VAR FØRE VAR FØRE VAR FØRE VAR Vi i KLP Skadeforsikring er spesialister på forsikring av eiendom, både for kommuner, offentlige bedrifter, borettslag og sameier. Hos oss får du personlig kontakt, og vi er ikke flere enn at alle kjenner alle. Nettopp det gjør det enkelt for oss å snu oss kvikt og komme opp med løsninger som passer hver enkelt kunde. Målet vårt som skadeforsikringsselskap er naturligvis å redusere både antallet skader og følgene av dem, både for ting og personer. Gjenom Føre Var, vårt skadeforebyggende program, skreddersyr vi forslag til lønnsomme tiltak for kundene våre. for dagene som kommer

8 Det jeg vil der jeg er Kan jeg få utstedt nytt pass i Second Life? Ikke utenkelig. Nylig åpnet en svensk ambassade i denne virtuelle verden. Nettsamfunn er en yndet markedskanal for kommersielle aktører. Våger offentlig sektor å tenke i slike baner for å brukertilpasse sine digitale tjenester? Mange ledere tror de har god kontroll på virksomhetens innkjøp, uten at det nødvendigvis er tilfelle. Utfordringen har flere sider, og bruk av rammeavtaler kan tjene som et eksempel. Best i verden på e-handel Regjeringen har som mål at alle offentlige virksomheter skal ha mål, strategier og planer for sine innkjøp som inkluderer bruk av elektroniske verktøy i løpet av Imidlertid er det mange som ikke er i gang, til tross for at det kan være betydelige gevinster å hente. Av: Gunn Iren Kleppe Statsråd i Fornyings- og administrasjonsdepartementet, Heidi Grande Røys, mener det er svært viktig at de som ikke har kommet i gang, begynner å jobbe med dette. Hun understreker viktigheten av å få full kontroll på innkjøpene. Det er for lett i offentlig sektor å ta opp telefonen for å bestille varer og tjenester. Ifølge SSB står det offentlige for rundt 125 milliarder kroner i årlige driftsinnkjøp. Det er mye penger, sier Grande Røys. Om man kan spare 5-10 prosent per år gjennom effektiv bruk av elektroniske innkjøpsverktøy, betyr det flere kroner til andre formål for eksempel innen helse, barnehage, skole og eldreomsorg. Overraskende liten oppmerksomhet Grande Røys forklarer at av budsjettene til offentlige virksomheter er typisk 1/3 av budsjettene innkjøp. Hun synes det er synd at ledelsen ikke er mer opptatt av Heidi Grande Røys, statsråd i Fornyingsog administrasjonsdepartementet. denne tredjedelen av budsjettene. Hun mener at mange offentlige virksomheter ikke har god nok kontroll på innkjøpsprosessene, og at fokus på innkjøp som fag har hatt veldig lite oppmerksomhet hos ledelsen. Politikerne er enige om at bedre, enklere og sikrere innkjøp er et sentralt satsingsområde. Kompetansen på innkjøpsområdet kan og må også bli langt bedre, noe det nye Direktoratet for forvaltning og IKT skal fokusere mye på, ifølge Grande Røys. Illusjoner om kontroll Mange ledere tror de har god kontroll på virksomhetens innkjøp, uten at det nødvendigvis er tilfelle. Utfordringen har flere sider, og bruk av rammeavtaler kan tjene som et eksempel. Slike avtaler inngås ofte sentralt i virksomheten, men bruken er desentral. Gjennom ordinære økonomisystemer er det mulig for en leder å ha oversikt over hvor mye penger som er utbetalt til avtaleleverandørene. Dette kan gi deg en indikasjon på bruk eller lojalitet til avtalen, men uten samtidig å ha oversikt over hva som er kjøpt og om kjøpene er gjort innenfor avtalt sortiment og til avtalepris, har du ikke reell kontroll. En slik form for kontroll kan enten oppnås ved at virksomheten etablerer omfattende manuelle rutiner for oppfølging av egne innkjøp, eller ved at elektroniske innkjøpsverktøy benyttes. Fravær av slik kontroll vil ofte føre til at virksomheten betaler for mye for varer og tjenester de kjøper, og her kan det dreie seg om betydelige beløp. Manglende kontroll vil også ofte føre til at anskaffelsesregelverket brytes, enten det er uforvarende eller bevisst. I sin ytterste konsekvens er det også fraværet av effektive kontrollmekanismer som gjør korrupsjon og svindel mulig. Elektroniske innkjøpsverktøy gir full oversikt over alle innkjøp og gjør transaksjonene sporbare, og at alle bestillinger kan etterprøves, og at de faktisk er godkjent før de sendes til leverandør. Endringsledelse er den mest kritiske suksessfaktoren Mål, strategi og handlingsplan er toppledelsens oppgave. Ifølge Grande Røys er den største utfordringen at når innkjøpsprosesser endres, så endres også berørte ansattes arbeidshverdag. Endringer blir ofte møtt med konflikter og motstand. Hun mener det er nødvendig å fokusere på endringsledelse. Tiltakene setter store krav til ledelsen både når det gjelder å gjennomføre og å skape entusiasme. Her er det store utfordringer. Når man skal implementere elektroniske innkjøpsverktøy, må det være med entusiasme og aktiv støtte hos ledelsen, og da blir vi best i verden på ehandel! Heidi Arnesen Austlid, IKT-Norge. Av: Heidi Arnesen Austlid, IKT-Norge Offentlig sektor er for mange en snodig maskin, men dog en nødvendighet. Den kan oppfattes både tidkrevende og uoversiktlig. Rett og slett utilgjengelig. Stadig flere offentlige tjenester blir digitalisert, men resultatet av denne nødvendige omleggingen blir fort et mer fragmentert tjenestetilbud. Grunnen til dette er at tjenestene ofte er designet for en ikke-eksisterende A4-bruker, og ikke ut ifra hver enkelts behov. Offentlig sektor skal til sammen betjene nesten 5 millioner innbyggere, noe som krever planlegging for ditto antall brukere. Det er en komplisert øvelse å lage personalisert tjenestetilbud til så mange. Dessverre er det ingen vei utenom om målet er en brukertilpasset offentlig sektor som gir service Norge ligger langt fremme i internasjonal sammenheng, og Altinn trekkes til stadighet frem som en suksess. Likevel bør vi ha større ambisjoner enn å ranke høyest på scoringslistene. Verdien av offentlige tjenester kan først og fremst måles i antall fornøyde brukere. Da er ikke same size fits all -filosofien særlig farbar. Aftenposten skrev nylig at offentlig sektor ikke er på nett med brukerne, og at tjenestene ofte er både uforståelige og utilgjengelige. De fleste tjenestene er også informasjonstjenester snarere enn interaksjonstjenester. En oversikt over offentlige nettjenester viser at kun fem prosent tilfredsstiller krav til interaksjon og samhandling. Det finnes derimot et vell av enkel enveis-informasjon på nett. Minside er et skritt i riktig retning, men reflekterer overhodet ikke brukernes behov. Flere viktige tjenester er også utilgjengelige for mange, enten fordi de ikke bygger på universell utforming, Dagens offentlig digitale tjenestetilbud kan fort bli et demokratiproblem om ikke alle kan ta i bruk tjenestene. eller fordi de krever en eksakt programvare for å bruke tjenesten. Dagens offentlige digitale tjenestetilbud kan fort bli et demokratiproblem om ikke alle kan ta i bruk tjenestene. Likevel mulighetspotensialet er stort hvis det handles rett. Regjeringen behandler nå obligatoriske og anbefalte åpne standarder for offentlig sektor. Disse skal benyttes i publisering av informasjon til oss brukere. Det er et viktig skritt i riktig retning. Bruk av åpne standarder vil sikre interoperabilitet, gjenbruk og deling av ressurser. Det er store samfunnsmessige, økonomiske og kulturelle utfordringer og muligheter. Stødig koordinering og digital ledelse må derfor settes i fokus. I dag er det 431 kommuner og 341 statlige etater som tar selvstendige IT-beslutninger. Ledere i offentlig sektor må forpliktes og måles på IKT-investeringer og gjenbruk. Lederne er brekkstang for å lykkes, og de som faktisk samarbeider og deler, bør premieres. Verdifull lokal handlefrihet må måles opp mot samfunnsøkonomisk lønnsom drift av offentlig sektor, og da er lokal forankring ikke det samme som egne IT-løsninger i hver enkelt kommune. Det handler ikke om konkurransen om å levere best tjenester til brukerne, men samarbeid om å skape ett attraktivt offentlig grensesnitt for hver enkelt av oss. Brukerne må settes i sentrum, og malen for gode brukeropplevelser ligger ikke i kompleksiteten i offentlige systemer. Individuelle behov må ideelt sett veie tyngre enn fellesløsninger. Samarbeid, åpne standarder og koordinering vil gi oss sømløse tjenester. Hvem som betjener oss er irrelevant vi vil bare ha løsninger som funker. Løsningene må designes for fremtidens brukere, og ikke tilpassses dagens eksisterende offentlige sektor. Da må vi også se på bruksmønstrene til barn og unge. De opererer i sosiale webstrukturer der det deles, produseres og kommuniseres. Homo Zappiens er krevende brukere, og må derfor også være premissleverandører for fremtidens offentlige løsninger. Og da er det vel helller ikke utenkelig at noe av det offentlige tjenestetilbudet kan være løsninger også innenfor nettsamfunn. De attraktive tjenestene setter brukeren i fokus, er intuitive, gir rom for samhandling, har tydelige incitamenter for bruk og gir meg det jeg trenger der og da. Det er ikke umulig for offentlig sektor å bli attraktiv det må bare tenkes og handles litt annerledes

9 9 Altinn for næringslivet enklere dialog med det offentlige Ny versjon av Altinn gir deg hjelp til regelverk og tilgang til hundrevis av offentlige skjemaer «Vi bruker mindre tid på offentlige skjemaer ved hjelp av Altinn» 74 prosent av alle bedrifter som bruker Altinn, juni2007 Innlogging bare ett sted Lett å finne fram til riktig skjema Arkiv over egne innsendte skjema Arbeidsflyt mellom innsender, regnskapsfører og revisor Tilbakemelding fra etatene i bedriftens elektroniske postboks

10 10 Kvalitet i tjenesteproduksjonen Offentlig eller privat tjenesteproduksjon? Med et økende antall pleie- og omsorgstrengende har enkelte røster hevdet at spørsmålet i fremtiden kanskje ikke blir hvem som utfører tjenesten, men om den utføres. Av: Lene Søgaard Gloslie En økt pragmatisme setter søkelyset på hvordan vi skal få utført tjenestene. Hvis vi sammenligner med barnehagene, er det ingen der som snakker om konkurranseutsetting. De private barnehagene tvang seg frem som en følge av at det ikke var nok barnehageplasser. Eldreomsorg krever mer tekniske løsninger, men jeg har tro på at det vil oppstå et større leverandørmarked, forteller Helge Dønnum, senior manager i PwC. Kommunens rolle Vi ser en tendens til at kommunene profesjonaliserer tekniske tjenester og selv ønsker å beholde tjenesteproduksjonen innen omsorg og skole. Under forutsetning av at kommunene har god kompetanse på bestillings- og controllersiden, mener vi å se at de vil tjene på å ta inn private aktører, sier Nina Torp Høisæter, administrerende direktør i Norlandia Omsorg. Vi opplever at vi er attraktive arbeidsgivere, og da blir kommunale omsorgsjobber mer attraktive også. Folk får lyst til å jobbe i eldreomsorgen, sier Høisæter. Thor-Christian L orange, Leder for offentlig sektor i Capgemini Norge. Vi har i undersøkelser sett hvordan kommunene har fått en økt bevissthet rundt hva slags type tjeneste som skal produseres, og hvordan, når private inviteres inn. Det er kanskje den sterkeste gevinsten vi kan se av konkurranseutsettingen, forteller Dønnum. Han mener motivasjonen øker når fokus blir satt på å yte, og å måle seg mot konkurrenten istedenfor å bli pålagt noe utenfra. Ledelse alfa og omega Ledelse er på godt og vondt ekstremt viktig, og det er her vi ser den avgjørende forskjellen mellom privat og offentlig sektor. Bunnlinjen er et tydelig mål å arbeide mot, i offentlig sektor er budsjettet viktig, men også mer utydelige mål. Dette krever svært mye av lederen. Innen offentlig sektor blir felles visjon, strategi og mål på alle nivåer viktig, sier Dønnum. Vi lar sykepleierne gjøre jobben de er utdannet for istedenfor å sitte med papirarbeid og ringe et- Helge Dønnum, senior manager i PwC. ter vikarer. Vi ser betydningen av å ivareta de ansatte og driver ikke stoppeklokkeomsorg. Ledelse dreier seg om å organisere driften hensiktsmessig og til det beste for ansatte og brukere, mener Høisæter. myndiggjøre de ansatte og gi dem trygghet i arbeidet er vesentlig for en god leder. Dette kan komme i konflikt med registreringsrutiner og de målene man bruker for å prioritere arbeidet, avslutter Dønnum. Trender I andre europeiske land ser vi at utsetting av offentlig oppgaveløsning er kommet enda lenger enn i Norge. Offentlige virksomheter fokuserer mer og mer på det som er deres virkelige kjerneoppgaver. Konsekvensen er at større deler av det som tradisjonelt har vært en del av den offentlige oppgaveløsningen kan utføres av private. Dette setter imidlertid store krav til at arbeidet er stykket opp og ledes på riktig måte, slik at ansvarsforhold er klart definert, og kvaliteten på tjenestene sikres, forteller Thor-Christian L orange, leder for offentlig sektor i Capgemini Norge myndiggjøre de ansatte og gi dem trygghet i arbeidet er vesentlig for en god leder. Dette kan komme i konflikt med registreringsrutiner og de målene man bruker for å prioritere arbeidet. Holdninger og innstilling til jobben er avgjørende for å holde sykefraværet lavt. Alma Henriksen (t.v.), Astrid Magnus og Henning S. Jonassen bor alle på Ammerudlunden sykeh bestyrer Karina Michelsen. Lever etter v Kåret til beste sykehjem i Oslo to ganger. Ammerudlunden sykehjem lever og organiserer arbeidet etter sin visjon. Det er beboernes hjem, de bestemmer og de ansatte tilpasser seg det. skal være gøy å gå på jobb. Vi jobber for Det de gamle, og kun kre- ativiteten skal begrense det vi gjør. Vi ønsker ikke å jobbe etter et rigid skjema, og tror at gnisten, gløden og initiativet blir drept med rapporteringsrutiner, forteller Karina Michelsen, bestyrer ved Ammerudlunden. Hun siterer gjerne danskenes Thyra Franks: Vi driver med hearthunting, ikke headhunting. Adecco Helse AS har driftet Ammerudlunden for Oslo kommune siden Brukermedvirkning Utfordringen er ikke å drive et sykehjem, Samfunnsnøkkelen Ditt oppslagsverk innen offentlig sektor Samfunnsnøkkelen er er en en nettbasert tjeneste tjeneste for offentlige for offentlige og og private virksomheter. og Tjenesten inneholder gjør følgende: det enkelt for deg som søker - Virksomheter beslutningstakere i det offentlige, og annen nyttig informasjon - Beslutningstagere om bedrifter, i offentlig sektor organisasjoner og livssituasjoner. - Offentlig samfunnsinformasjon knyttet opp mot livssituasjoner - Alle Mulighet i offentlig for nedlastning sektor får gratis av informasjon tilgang! til adresselister/etiketter Alle i offentlig sektor får gratis tilgang! Kontakt oss for informasjon og registrering Argus Kontakt AS, oss for Drammensveien informasjon og registrering 126, 0277 Oslo Tlf: Tel: E-post 00 :- info@argusgruppen.no Epost: info@argusgruppen.no

11 jem. Vi jobber for de gamle, og kun kreativiteten skal begrense det vi gjør, sier hjemmets isjonen men å drive annerledes. Dersom pleierne ønsker å ta med beboerne på Aker Brygge for den siste utepilsen, skal ikke jeg stoppe det med å si at det er jo gudstjeneste i dag, forteller Michelsen. De gamle etterspør enkle ting som tid, nærhet og omsorg. Det er der vi holder fokus. Brukermedvirkning betyr enkle ting som at beboerne selv bestemmer når de vil stå opp, hva de vil spise og når. Vi bestemmer ikke at de skal spille bingo på torsdag klokken Retten til et privatliv, i kombinasjon med mulighet for stimuli og aktiviteter, er viktig, sier Michelsen. Ledelsesfilosofi Ikke bare beboerne skal ivaretas for å oppnå glød og engasjement, lavt sykefravær og godt arbeidsmiljø. Tar jeg som leder vare på de ansatte, vil de yte sitt beste. Sett, hørt og verdsatt er den opplevelsen jeg vil at de ansatte skal ha, og jeg sørger for å tilrettelegge arbeidet slik de ansatte vil ha det. Fleksibilitet gir mer gevinst enn når noe blir tredd nedover hodet på en, mener Michelsen. 11 Ergoterapeut Solvor Skaar og beboer Karsten Andresen morer seg ved datamaskinen. Thyra revolusjonerte dansk eldrepleie Da den danske sykepleieren Thyra Frank overtok som bestyrerinne på Pleiehjemmet Lotte i København hadde hun en visjon: Sykehjemmet skal være beboernes hjem. Noe av det første Thyra gjorde for å realisere visjonen var å skru igjen medisinglassene, og åpne flaskene: Hun sluttet å kjøpe sovemedisiner, og brukte pengene på Bailys og vin isteden. Alt for at beboerne skulle trives bedre. Og hun lykkes: Ikke bare har de eldre det bedre på i sitt eget eldrehjem, de lever lenger også. Ifølge NRK lever de eldre dobbelt så lenge der som på andre danske eldrehjem. De ansatte har det også godt sammen med Thyra. Sykefraværet er på 0,8 prosent, i Oslo er gjennomsnittlig sykefravær12 prosent. God pleie handler bare om sunn fornuft. Alle sykepleiere bør stille seg spørsmålet: Hvordan ønsker jeg selv å ha det når jeg blir gammel? Eller man kunne spørre seg: Hvordan ønsker jeg at mine foreldre skal ha det mot slutten av livet? Dét må være målestokken for vårt arbeid, sier Thyra Frank til nettstedet guldman.com. Hun er opptatt av at de ansatte ikke skal lage seg mye arbeid som tar fokus vekk fra det de er der for, nemlig de gamle. Sykepleiere og pleiere jobber med beboerne, de sitter ikke med papirarbeid. Holdninger og innstilling til jobben er avgjørende for å holde sykefraværet lavt. Ammerudlunden har 3,4 prosent sykefravær, noe som er svært lavt og vitner om at jobben er noe man føler ansvar for. Fornøyde beboere Beboerne kunne ikke være mer fornøyde med Ammerudlunden. Engasjerte ansatte finner på hyggelige aktiviteter. Den 18. september feiret de Chiles nasjonaldag. Delia Canales overrasket beboerne på sin egen fridag med Borgaña, den chilenske nasjonaldrikken som består av rødvin, sukker og jordbær. Olaug Ritlef, 87, koser seg med initiativene og trives utmerket. Jeg kunne ikke hatt det bedre, alle er blide og hyggelige her, mener hun. De er alle tiders, det er god mat og godt stell på alle måter, samtykker Martha Mikalsen, 89. Direktorat for forvaltning og IKT Fra nyttår samles Statskonsult, Norge.no og E-Handelssekretariatet i et nytt direktorat. Sammenkoblingen av miljøer som er sterke på forvaltning med de som har praktisk kunnskap med IKT og omstilling, skal bidra til samordning og økonomisk gevinst i offentlig sektor. Av: Lene Søgaard Gloslie Vi har manglet et apparat for standardisering og koordinering. En fragmentert beslutningsorganisasjon har vært resultatet, og det ønsker vi å gjøre noe med, forteller fornyings- og administrasjonsminister Heidi Grande Røys. Hun mener det kan hentes store gevinster gjennom denne overordnede instansen. Pådriver for organisasjonsendringer Gjennom sammenslåingen ønsker vi å fylle rommet mellom det de enkelte sektorer gjør best selv og det konsulentselskapene gjør. Fornyelse må foregå på en måte som fungerer i staten. Direktoratet skal bidra til å peke på og understøtte forbedring av de offentlige tjenestene, sier Lars-Henrik Myrmel-Johansen, interimsdirektør i Direktoratet for forvaltning og IKT. Gevinster å hente Forventningene til IKT som integrert del av moderniseringen er store. Elektronisk innkjøp kan gi store gevinster ved å tenke offentlig innkjøp i ett. Direktoratet skal også bistå fellesskapet med operative oppgaver og analyse. Det handler om å treffe mål! Norges største kompetansehus innen prosjektledelse og forsyningsledelse finner du på Stavanger: Dovre International AS, Niels Juelsgate 20, postboks 77, 4001 Stavanger. Telefon , telefaks Oslo: Drammensvn. 134, bygg 4, 0277 Oslo. Telefon , telefaks

12 12 Fremdeles forbedringspotensial innen lederutvikling Det skjer mye innen lederutvikling i offentlig sektor. Blant annet er det utarbeidet en policy for ledelsesutvikling og iverksatt en større satsing kalt Flink med folk for å styrke lederkompetansen på flere nivåer i kommunal sektor ( Av: Gunn Iren Kleppe i offentlig virksomhet har tradisjonelt vært rekruttert Ledere internt. Det har vært tungt fokus på sakkunnskap og ansiennitet, sier Grete Faremo, direktør for Jus og Samfunnskontakt (LCA) i Microsoft, region Vest-Europa og tidligere bistands-, justis- samt olje- og energiminister. Fokus på sakkunnskap har bidratt til at norsk byråkrati forsvarer sitt renommé med høy faglig kvalitet. Jeg oppfatter at privat sektor har hatt tydeligere fokus på ledelse og organisasjonsutvikling. Kravene til omstilling er sterke ikke minst som følge av ny teknologi i alle deler av arbeidslivet. Dette gjør at ledelse, lederutvikling og lederprofiler også har fått større betydning i offentlig sektor de senere år. Nettopp gjennom lederprofiler har Kay Ellingsen, utviklingsdirektør for Norsk Omstilling & Utvikling AS, notert en tendens til at andre typer ledere søker seg til offentlig sektor enn til næringslivet. Det er også forskjeller mellom topp- og mellomledere. Han tror ikke lønnsforhold utgjør en vesentlig forskjell, siden stat og kommune har gått betraktelig opp i lønn. Det er en utfordring å rekruttere annerledes typer som motiverer og ikke er så saksorienterte, sier Ellingsen. Begge sektorer kan ha noe å lære av hverandre At staten har noe å lære av det private innen lederutvikling og utvelgelse, mener Faremo er opplagt. Imidlertid går dette begge veier. Jeg synes det virker som ledere i privat sektor møter tydeligere krav om beslutningsdyktighet, men har mye å lære fra offentlig sektor om prosesser, involvering og Jeg oppfatter at privat sektor har hatt tydeligere fokus på ledelse og organisasjonsutvikling. Kravene til omstilling er sterke ikke minst som følge av ny teknologi i alle deler av arbeidslivet forteller Grete Faremo, direktør for Jus og Samfunnskontakt (LCA) i Microsoft, region Vest-Europa og tidligere bistands-, justis- samt olje- og energiminister. krav til dokumentasjon og informasjon. Jeg tror mange offentlige ledere har en ensom rolle, sier Faremo. Det går ikke an å si at man er god nok på dette, hver dag har et forbedringspotensial. Jeg tror offentlig sektor har et forbedringspotensial i å støtte ledere med problemer, eventuelt coache både gode ledere i å bli bedre og de svake til andre jobber og muligheter. Faremo tror ikke det finnes noen løsning med stor L, men at det er viktig å fokusere mer på ledelse og lederutvelgelse. Jeg vet at mange etater etc. har utviklet nye fora for erfarings- og informasjonsutveksling. Det er også bra. Større krav til resultatog lederoppfølging tror jeg også vil være positivt. Gode, motiverende ledere med sterke lederegenskaper, men med mer generell faglig bakgrunn derimot vil kunne møte motstand i offentlig sektor, sier Faremo. Men i dagens samfunn med sterke krav til gode beslutninger, involvering og deltakelse tror jeg dette jevner seg noe ut. Den foretrukne rekrutteringsløsningen for offentlig sektor Foto: istockphoto, Kristian Stensoenes Departementene Forsvarsbygg Helse Vest Rikshospitalet HF Kristiansand kommune Sandnes kommune Statistisk Sentralbyrå Riksrevisjonen Kredittilsynet Oslo Politidistrikt m/fl. Telefon

13 13 Behov for systematisk kompetanse Arne Krokan, professor ved NTNU, Trondheim. Det skjer mye innen utdannelse for offentlig sektor, men det kan være behov for mer systematisk kompetanseutvikling. et stort satsningsområde, for eksempel på Master of Managementnivå, der det er overvekt av deltakere fra offentlige etater. Motivert av enorge 2009-planen satses det nå også innen egovernment for dem som ønsker å kvalifisere seg for IT-basert omstilling. Skolene opplever også store utfordringer og dramatiske endringsprosesser. Dette er delvis basert på Kunnskapsløftet og det massive løftet med å skaffe bærbare datamaskiner. Her har de en kjempeutfordring, sier Krokan. Det tilrettelegges for å hjelpe skolene med å ta steget fra bokbaserte til digitale undervisningsmetoder. Samarbeidsprogrammer mellom privat og offentlig utdanning inkluderer også lederutvikling der utvalgte skoler coaches. Vi ser det endrer dagsorden i skolene, sier Krokan. Det går på kompetanse, endring av arbeidsprosesser og samhandling lærer-elev. videreutdannelse. Dette er ikke til forkleinelse for bedriftsinterne programmer, men det er ikke nok systematisk påfyll av tyngre kompetanse. Noen har imidlertid skjønt det. Ca. 1/3 av deltakerne på BIs etterog videreutdanningsprogrammer på Masternivå kommer fra offentlig sektor. De siste par tiår har man sett et økende fokus på resultatorientering innen virksomhetsinterne programmer for offentlig sektor. Siden 2001 har det vært stor satsing på dedikerte masterprogrammer innen sykehusledelse og skoleledelse. Det er nå etterspørsel etter programmer for ledere og lederrekrutter innen pleie- og omsorgstjenesten. Er ledelse i offentlig sektor så forskjellig fra det private at det trengs andre typer ledelsesutdannelse? Nei, fastslår Fjeldstad. Behovet for fokus på resultater og brukere/ kunder er minst like stort i offentlig sektor som i næringslivet, kanskje større! Likedan er det med lederskap og management-ferdigheter. Når vi likevel velger å tilpasse programmer til offentlig sektor, er det for å møte deltakerne på deres hjemmebane nettopp ved å sette de utfordringene som finnes der inn i en større sammenheng. Av: Gunn Iren Kleppe NTNU-professor Arne Krokan mener det er behov for mer systematisk kompetanse i offentlig sektor. Dette gjelder i stor grad IKT: Ikke IT som fokus i seg selv, men hvordan IT endrer organisasjoner og ledelsesprosesser. IKT i offentlig sektor er Nødvendig, men ikke tilstrekkelig Ifølge Morten Fjeldstad, som er ansvarlig for Handelshøyskolen BIs programmer rettet mot offentlig sektor, bruker denne sektoren svært mye ressurser på kursing og seminarer, inkludert intern kursing og læring på jobb. Det er kanskje nødvendig, men ikke tilstrekkelig, sier han. Han mener også det brukes for lite ressurser på systematisk etter- og Ifølge Morten Fjeldstad, som er ansvarlig for Handelshøyskolen BIs programmer rettet mot offentlig sektor, bruker denne sektoren svært mye ressurser på kursing og seminarer, inkludert intern kursing og læring på jobb. En betrodd partner for offentlig sektor Fakta om Capgemini Capgemini har i mer enn 20 år jobbet for departementer, direktorater, etater, helsevesenet og kommuner. Gjennom dette har vi opparbeidet solid innsikt og forståelse for utfordringer som offentlig sektor står overfor. Alt vi gjør sammen med kunder og partnere bærer preg av et samarbeid som sikrer kunden suksess og verdiskapning. Capgemini tilbyr følgende tjenester til kunder innen offentlig sektor: strategiutvikling, endringsledelse og optimalisering av støtteprosesser innen økonomi og HR IT-strategi, IT-styringsstruktur, porteføljestyring av IT-prosjekter og måling av IT-effektivitet utvikling og implementering av skreddersydde IT-løsninger basert på standardprodukter skreddersydde portalløsninger og integrasjon ved hjelp av åpne standarder drift og forvaltning av IT-løsninger globalt konsulentselskap som dekker et bredt spekter av tjenester innen teknologi og rådgivning samarbeider med kunder og partnere på en unik måte som kalles Collaborative Business Experience utvikler teknologiske løsninger som underbygger og effektiviserer arbeidsprosesser dokumenterer evne til å samarbeide og levere kvalitet til rett tid gjennom måling av kundetilfredshet over 700 ansatte på kontorer i Oslo, Bergen, Fredrikstad, Stavanger og Trondheim Capgemini omsatte globalt for 7,7 milliarder Euro i TOGETHER. When a single word makes all the difference.

14 14 Evaluering av kommunale og statlige nettsider Norge.no har nå revidert og skjerpet kravene som ligger til grunn for måling av kvaliteten på de offentlige nettsidene, og vil i løpet av høsten gjennomgå nesten 700 kommunale og statlige nettsider. Av: Ann-Magrit Berge Norge.no har hatt ansvaret for å vurdere kommunale og statlige nettsider siden 2004, og dette gjøres årlig. I månedsskiftet november/desember vil resultatet av den nye vurderingen bli offentliggjort på en kvalitetskonferanse arrangert av Norge.no. Mer brukervennlig Formålet med kvalitetsvurderingen er å bidra til en forbedring av de offentlige nettstedene, som må bruke webteknologien på en bedre måte slik at sidene blir mer brukervennlige og lettere tilgjengelige. Innspill og samarbeid Representanter for kommunesektoren og statlige etater har deltatt i dette arbeidet, og den faglige ekspertisen har blant annet Deltasenteret, som er statens kompetansesenter for deltakelse og tilgjengelighet, stått for. Endringene bygger på innspill fra både fagmiljøer som Norge.no samarbeider med, vurderingen fra 2006 og generelle føringer i regjeringens IKT-politikk. Mer om dette finner du på no/kvalitet Molde er en foregangskommune når det kommer til IKT i lokaldemokratiet og planlegging og styring. ekommune 2009 i siget Visjonen for ekommune 2009 er at den digitale kommunen aktivt skal utnytte moderne informasjons- og kommunikasjonsteknologi til å skape tilgjengelig og effektiv forvaltning og gode tjenester til innbyggere og næringsliv. Ole Jacob Thinn er 1. konsulent IKT i Molde kommune og prosjektleder for innføringen av ekommune 2009 i Molde. Av: Ann-Magrit Berge En ny strategi- og handlingsplan for IKT i kommunesektoren, ekommune 2009, ble i 2005 godkjent av sentralstyret i Kommunenes Sentralforbund (KS). Målet for KS er å være kommunesektorens viktigste utviklingspartner i samarbeid med medlemmene. ekommune-planen omhandler fem hovedområder: digitale tjenester, digital forvaltning, infrastruktur og standardisering, IKT og lokaldemokratiet og planlegging og styring. Foregangskommunen Molde En av kommunene som er langt fremme på dette området, er Molde som 1. januar 2006 hadde årsverk og innbyggere. Ole Jacob Thinn er førstekonsulent IKT i Molde kommune og prosjektleder for innføringen av ekommune 2009 i Molde. Han sitter også i Faggruppen for skjema og integrerte tjenester i KS og i Samarbeidsutvalget i Kompetansesenter for eforvaltning. Frem mot I forhold til å velge kommunikasjonskanal kan vi fra vår nettside nå Servicetorget med blant annet chat. På Servicetorget har vi CRM, en databasefunksjon som fungerer som et kundehenvendelsesmodul, som en del av portalløsningen vår, og denne har vi selv vært med på å utvikle. Men dette er en utvikling som strekker seg frem mot 2009, så det er fremdeles ting som mangler i forhold til KS opprinnelige plan. Det vi nå spesielt fokuserer på og jobber med, er integrasjoner. Vi integrerer alle fagsystemene internt og mot innbyggerne, slik at de blant annet skal kunne logge seg på for å følge egen saksgang og annet. Vi har også lagt ut 15 skjemaer på Minside. Vi må heller ikke glemme som vi hadde stor glede av i forbindelse med valget, sier Ole Jacob Thinn. Foto: Moldekommune Mange digitale muligheter - Jeg var prosjektleder for innføringen av Servicetorget i kommunen samtidig som jeg satt og jobbet med utviklingen av portalløsningen, og denne kombinasjonen gjorde at dette fikk en ny og spennende dimensjon for meg. Sammenhengen mellom 24 timerstankegangen for å nå kommunen i flere kanaler, og samtidig få et innblikk i tjenesteflyt og tjenesteytelser, gjorde at jeg begynte å jobbe med alle digitale muligheter å nå kommunen på. I det hele tatt måter å få informasjon til å flyte rundt i systemene. Dette gjelder ikke bare fra publikum og inn til kommunen, men også fra Servicetorget og ut til administrasjonsenhetene og mellom disse. Forankring viktig - Hva har vært den største utfordringen så langt? - Den største utfordringen har vært å få forankret alt dette slik at det går fra å være prosjekt til å bli produksjon. - Hva har vært mest vellykket? - Flere og flere benytter seg av chaten, men fortsatt er det mest telefoni. - Hvordan er tilbakemeldingene fra sluttbrukerne i kommunen? - De opplever en meget innovativ kommune som blant annet også har satt ut flere informasjonskiosker i byen, hvor du som bruker får en meget enkel tilgang til kommunens tjenester, sier en entusiastisk Ole Jacob Thinn. FRA BRA TIL BEDRE Rekruttering, utvelgelse og oppfølging av ledere og nøkkelpersonell Telefon REKRUTTERING ORGANISASJONSUTVIKLING OMSTILLING Kommuneforlaget kunnskap, fornyelse og tillit eproduktene fra Kommuneforlaget gjør kommunens etjenester optimale. De utfyller hverandre og har en logisk sammenheng, som gir et komplett tilbud til både innbyggere og ansatte. De er lette å implementere og integreres enkelt med nettsideløsningen kommunen allerede har valgt. KF Skjema Nasjonal tjenestekatalog bedrekommune.no KF Infoserie KF edialog24 Post: Postboks 1263 Vika, 0111 Oslo Besøk: Haakon VIIs gt 9, Oslo Telefon: Telefaks: kundeservice@kommuneforlaget.no

15 15 Altinn for offentlig sektor enklere dialog med næringslivet «Alle relevante tjenester rettet mot næringslivet skal gjøres tilgjengelige i Altinn-portalen i løpet av 2008.» Regjeringens handlingsplan «Elektroniske tjenester til næringslivet» Flere enn 2,2 millioner personer og over bedrifter er registrert som brukere og kjenner Altinn. Altinn gir etatene bedre sikkerhet lavere kostnader bedre brukerservice mer fornøyde brukere Vi tilfredsstiller enorge 2009! enorge 2009 har satt som mål at i løpet av 2007 skal det være etablert ordninger som sikrer at alle som ikke selv har tilgang til Internett, har tilbud om å utføre tjenester på nettet i sitt nærmiljø. Som landets ledende leverandør av interaktive, selvbetjente løsninger for offentlig sektor tilfredsstiller løsningene fra TS Procon AS enkelt dette målet. Omlag 100 norske og danske kommuner, fylkeskommuner og statsetater benytter i dag konseptløsninger fra oss i tillegg til næringslivet med skreddersydde løsninger for det enkelte formål. Vi har mange ferdige konseptløsninger, og tilpasser til ditt behov. PROCON ISK PROCON INFOSØK PROCON IPS INFOTV Procon ISK - Interaktiv, Selvbetjent Kommune - er en komplett informasjons- og kommunikasjonsløsning for kommuner, og mange kommuner benytter i dag denne løsningen. Ved hjelp av selvbetjente, interaktive infokiosker i kombinasjon med lokalportaler etableres gode og solide løsninger rettet mot publikum. Procon InfoSøk er en informasjons- og kommunikasjonsløsning for sykehjem og omsorgsboliger utarbeidet i samarbeid med ulike sykehjem. Ved hjelp av Procon InfoSøk økes effektiviteten raskt med meget høy kost/nytte-effekt ved frigjøring av personalet til deres kjerneområder. Procon IPS InfoTV er en gunstig webbasert informasjonsløsning beregnet for storskjermer og pauseskjermer på infokiosker. Man kan her enkelt legge ut sine digitale informasjons- og nyhetsplakater for visning på en eller ere skjermer og lokasjoner. Løsningen kombineres elegant med Procon ISK og Procon InfoSøk. Blant våre norske referanser nner man bl.a. Aurland, Enebakk, Fet, Frogn, Gol, Grimstad, Klæbu, Kristiansand, Melhus, Molde, Moss, Odda, Oppdal, Orkdal, Ringerike, Røros, Sortland, Stavanger, Tromsø, Trondheim, Tynset, Vågan, Vefsn, s, Helse Øst, Helse Bergen, Helse Stavanger, Helse Vest, Akershus fylke, Østfold fylke, Oppland fylke, Østfold kollektivtra kk, Skatteetaten, universiteter og skoler, bussterminaler, DnB NOR Bank ASA, Sparebanken Sogn & Fjordane, med ere... TS Procon AS, 2019 Skedsmokorset Tlf

16 16 Hvem eier e-post i innboksen? Her er det ulike meninger, men det som er sikkert er at selskapet må ta grep som sikrer eierskap til informasjonen. Illustrasjon: Tonja I. Sødal Hvem eier informasjonen? Informasjonsforvaltning er det nye buzz-word et. En rekke profilerte saker angående eierskap til e-post og informasjon har satt fokus på ledelsens ansvar for å ha kontroll med virksomhetens informasjon. Samkjøring av IKT løser dilemmaet og sørger for at informasjonen eies av organisasjonen og ikke den ansatte. Cecilie Vanem, markedsdirektør i Software Innovation Norge. Av: Lene Søgaard Gloslie av IKT-løsninger effektiviserer Samkjøring driften og er tids- og pengebesparende. Like viktig er det at ledelsen gjennom samkjøringen sikrer organisasjonen eierskap til informasjonen, forteller Cecilie Vanem, markedsdirektør i Software Innovation Norge. Hvordan sikre eierskap Hvem eier e-post i innboksen? Her er det ulike meninger, men det som er sikkert, er at selskapet må ta grep som sikrer eierskap til informasjonen. Samkjøring av IKT vil si samkjøring av forretningsprosesser opp mot forret- ningssystemer, og er et ledd i det å ta eierskap til informasjon, sier Vanem. Det er fra brukerens desktop virksomheten enklest kan ta eierskap, og gjennom den bruke systemet til å sikre informasjonen. Dette gjøres slik at e-postene går inn i et integrert system som omfatter sak, kunde eller prosjekt på en måte som gjør at de er tilgjengelige ut fra arbeidsoppgaven som skal løses. Dermed blir man ikke så personavhengig, og andre kan finne informasjon dersom en person er borte. Bruke og integrere eksisterende løsninger For å integrere systemene i virksomheten er det først nødvendig med en gjennomgang av forretningsprosessene. Etter å ha identifisert alle skritt i prosessene er det viktig å finne ut hva som finnes av systemer, og hva som mangler for å understøtte prosessene. Virksomheten må identifisere hvilke systemer den har for å hente og gjenfinne informasjon. Det er ikke nødvendig å kjøpe alt nytt, det er fullt mulig å ta utgangspunkt i en av hovedapplikasjonene. Det vesentlige er å gjenbruke gode prosesser og fjerne de som fungerer dårlig og bygge prosesser og systemet rundt dette, mener Vanem. En portal gjør det mulig å hente informasjon fra ulike kilder. Gjennom denne kan du integrere applikasjoner på tvers, og det er enkelt å tilknytte andre applikasjoner. Roller, ikke personstyrende Når systemene fungerer sammen, har man tatt eierskap og kontroll. Det vil være en helt annen oversikt over risikobildet, og forretningsprosessene er uavhengige av enkeltpersoner. Det vil være mulig å hente ut rapporter og vite hvor man er i de ulike prosjektene, sier Vanem. Arbeidsprosessene stopper ikke opp dersom en person er syk eller bortreist. Når man definerer at roller og ikke personer utfører oppgavene, blir virksomheten mindre sårbar, og kontrollen på selskapsinformasjonen forblir intakt. Motivasjon og effektivisering Når løsningene samkjøres, vil det bedre arbeidsflyten og effektivisere prosessene i virksomheten. Det virker motiverende på de ansatte, samtidig som man får ryddet opp i korker i systemet. Det er besparende på tidsutnyttelsen og på økonomien. Med en samkjøring av IKT-løsningene har virksomheten et stort potensial for innsparing, avrunder Vanem. Tilgjengelighet til informasjonen Med relativ enkel teknologi er Statens kartverk i ferd med å modernisere tilgangen til informasjon og effektivisere arbeidsprosessene. Vi har hatt en svært vellykket omlegging av arbeidsprosessen rundt bestillinger og kopiering av tinglyste dokumenter på fast eiendom. Fagsystemet og saksbehandlingssystemet er blitt integrert med et arkivsystem, noe som gjør at vi får de tinglyste dokumentene opp på skjermen og kan skrive ut disse i løpet av ti sekunder. Tidligere måtte de ansatte først finne, så skru opp permer, for deretter å kopiere dokumentet. Denne arbeidsprosessen tok tyve minutter, forteller prosjektleder Lars-Erik Stangstuen i Statens kartverk. Enkel teknologi, stor gevinst Statens kartverk vil, når panteboken er blitt skannet, få langt enklere og mer effektive arbeidsprosesser når det gjelder informasjon og kopi av tinglyste dokumenter. Vi startet enkelt og har hatt en god forankring hos alle parter gjennom hele prosjektet. Vi endte opp med en relativt enkel teknologi, der vi kunne bruke eksisterende løsninger. Arbeidsprosessene har definert hvilke behov vi hadde, sier Stangstuen. Elektronisk tinglysing Skanning av dokumenter er bare et skritt på veien mot full digitalisering. Statens kartverk er også i gang med et pilotprosjekt som kjøres med DnB NOR Bank. Dette prosjektet omhandler elektronisk innregistrering av pantedokumenter samt sletting av disse. Bankens fagsystem sender alle opplysninger om pantedokumentet til en egen server. Her blir opplysningene kontrollert automatisk. Den elektroniske innregistreringen i grunnboken foregår på riktig prioritetsdag, hvor vi manuelt henter inn dokumentene i én operasjon fra server. Vi kontrollerer innsendt gjenpart mot det som er sendt inn elektronisk,og banken får tilsendt elektronisk panteattest samme dag. Banken kan slette disse elektroniske pantedokumentene selv. Dette er veldig tidsbesparende, og vi er veldig spente på utviklingen i dette prosjektet, forteller Turid Ellingsen, underdirektør i Statens kartverk.

17 ANNONSE6 17 ANNONSE6 Tenk deg et produkt som både innehar tradisjonelt sentralbord og et Callcenter. Tenk deg Trio Enterprise! I hvilken som helst større organisasjon har mengden innkommende henvendelser eksplodert i takt med alle de nye kanalene for kommunikasjon som har kommet. Vi viser deg hvordan du rir stormen av og surfer trygt i land på toppen av infobølgen. Daglig leder hos Trio, Sten Vikland. FOTO: TRIO Helt siden de første pionerene på 80 tallet begynte å legge enkelte vågale bedrifters sentralbord over på PC har utviklingen akselerert mot en fullstendig sammensmelting av alle kommunikasjonskanaler, eksterne så vel som interne. I stadig flere offentlige etater, kommuner og administrasjonsorganer snakker man i dag om en døgnåpen forvaltning. Henvendelser skal ikke bare mottaes, de skal behandles, besvares og bevares. Alltid av den riktige menneskelige ressursen. I det private øker de fleste bedrifter kravene til egen etterrettelighet, presisjon og punktlighet i forhold til kommunikasjonen. Ofte uten å øke budsjettene. Hvordan er det mulig? Svaret ligger i ordene: kommunikasjonstilpasset infrastruktur. Paradigmeskifte Før var det alltid et visst gap mellom menneskene og kommunikasjonskanalene, en viss treghet og forutsigbarhet i utvekslingen av informasjon. Du måtte være på et fysisk gitt sted for å ta eller få en telefon. En postsendt henvendelse kunne i beste fall påventes besvart i løpet av en drøy uke, og da bare hvis den var sendt på fax. I dag hagler det med mobiltelefonoppringninger, e-poster, tekstmeldinger og videokonferanser. Det skal chattes, mailes og bekreftes på SMS. Alle henvendelsene har det til felles at de helst skal besvares omgående. En kunde som ikke får svar, er som regel ikke en kunde lenger. Det sendes byggesøknader midt om natta og utålmodigheten i det ganske land grenser til tider opp mot panikk. Hva skjedde? - På ett eller annet tidspunkt for ikke lenge siden tippet alt over. Fra å være vant til at kommunikasjonen var underlagt fysiske lover og geografiske hindringer, forventer i dag alle at henvendelser mottaes med lynets hastighet og besvares deretter. Dette setter store krav til hvor flinke organisasjonene er - eller har vært - til å tilpasse sin infrastruktur dagens kommunikasjonskrav. Kravene til de klassiske sentralbordtjenestene har jo også økt jevnt og trutt i de siste tiårene, men det er først nå vi ser trenden hvor også andre kanaler som e-post, chat, web, sms, ønskes brukt, sier Sten Vikland hos Trio, et firma som til hoderystende skeptikeres smil var blant de første til å legge norske organisasjoners sentralbord over på PC. - Bedrifter og organisasjoner som vil lykkes må rett og slett tenke mer helhetlig når det gjelder kommunikasjon. De må forstå at kanalene må tilpasses informasjonen, ikke bedriften og menneskene. En innkommende e-post må ikke bare mottaes trygt, den må routes til riktig menneskelige ressurs, logges og besvares, selv om den fra brukerens side sendes klokka tre om natta. Det er her den egentlige revolusjonen har foregått. Fortsetter Vikland ivrig og understreker at bedriftene må tilpasse seg kommunikasjonsflommen, å prøve å få flommen til å tilpasse seg organisasjonen er i best fall tungvint, i verst fall selvmord. - Det er mye som tyder på at de organisasjonene som makter å se dybden i problematikken og gjøre noe med dette nå, er morgendagens vinnere, hevder Vikland. Moderne kommunikasjonssenter Sentralbord fra 1938 Telefon fortsatt viktigst Mange offentlige organisasjoner og bedrifter har omsider fått øynene opp for internett og hvordan elegante nettløsninger kan lette på informasjonsbehovet utad. Vikland mener imidlertid at fokuset er litt skjevt. - Det er vel og bra at nettet omsider taes opp og brukes som den ypperlige og hensiktsmessige informasjonskanalen det kan være. At internett kan løfte vekk en del av de mest forutsigbare spørsmålene er innlysende. Men det er viktig å huske at folk som ringer fortsatt står for mer enn 70% av alle henvendelsene som i snitt gjøres. Interessant er det også å se at av disse igjen er langt over halvparten henvendelser fra mobil. At dette tallet fortsatt er så høyt sier jo ikke så rent lite om kompleksiteten organisasjoner og bedrifter står ovenfor. Ikke bare øker de tradisjonelle sentralbordtjenestene i omfang, også de nye kanalene baner seg vei og krever å bli møtt på en skikkelig måte. Jeg vil derfor fortrekke å kalle disse tjenestene samlet for kommunikasjonssentertjenester, begrepet sentralbord er rett og slett blitt for snevert og rommer på ingen måter de krav som i dag stilles, sier Viklan alvorlig. Hva med de små og mellomstore bedriftene? At de store organisasjonene og tunge bedrifter FOTO: NORSK TELEMUSEUM med mange ansatte kan ha klare fordeler og gjøre store besparelser ved å legge om til en kommunikasjonstilpasset infrastruktur, er lett å se. Men de aller fleste bedrifter og organisasjoner er jo relativt små, hvordan skal de kunne henge med i denne utviklingen som jo tross alt er kostnadskrevende og krever voksne investeringer? - At det kreves så store investeringer er en seiglivet myte som har rot i forrige årtusens dyre teknologi. Sannheten er at det er mye billiger og enklere enn noen gang å skape seg en helhetlig informasjonsflyt som ivaretar alle aspekter og krav. For små og mellomstore bedrifter er det antagelig enda viktigere å ha dette på greip. I en liten organisasjon er sårbarheten større, ressursene mindre og kundene færre, det er derfor helt avgjørende at man har en kommunikasjonsstrategi som holder. Organisasjonene må rett og slett gjøre det enkelt å bli, eller fortsette å være kunde, avslutter Vikland. Trio Norge as P.b Lysaker Tel Faks norge@trio.com

18 18 Mange fordeler med fri programvare Anders Werp, styreleder ved Nasjonalt kompetansesenter for fri programvare. Fredrik Syversen, direktør for næringsutvikling, IKT-Norge. Trond Heier, administrerende direktør i Linpro AS. Nasjonalt kompetansesenter for fri programvare er en viktig satsing fra regjeringens side. Målet er å øke kompetansen og bruken av fri programvare samt stimulere til mer konkurranse. Fordelene er mange. Av: Gunn Iren Kleppe Initiativtakerne til det nystartede senteret kommer fra offentlig sektor, utdanning, FoU-miljø og privat virksomhet. Senterets styreleder, Anders Werp, forklarer at offentlige instanser er betydelige innkjøpere og brukere av programvare, og det er derfor viktig med størst mulig valgfrihet i innkjøp. Senteret skal ikke utvikle programmer eller drive kommersiell virksomhet, men det skal spre informasjon og stimulere til bruk, sier Werp. Som partner i senteret bidrar IKT-Norge på vegne av næringen, og spiller dermed en viktig rolle i å få gode løsninger. IKT-Norges direktør for næringsutvikling, Fredrik Syversen, sier det er lite marked for fri programvare kontra lisensbetalte løsninger. Han understreker at det er viktig å få ut informasjon og øke kompetansen for å kunne utvikle best mulige løsninger. At programvaren er fri, betyr at alle kan benytte seg av og bidra til å skrive og videreutvikle kode, ifølge Syversen. Det er hele tiden nye øyne som ser på det, à la Wikipedia. Flere fordeler og muligheter for gevinst ved å dele på løsninger Fri programvare gir større grad av eierskap og kontroll for kjøpere og brukere. Kjøperne eier produktet, og dette skaper mer frihet for kunden, understreker Werp. Administrerende direktør Trond Heier i Linpro AS påpeker flere fordeler ved fri programvare. For det første er programvaren noe rimeligere å ta i bruk, selv om sammenligninger kan være vanskelige i et levetidsperspektiv. Raske gevinster kan oppnås innen blant annet office-løsninger: Et program med lav læringsterskel, og som er gratis å ta i bruk, er OpenOffice. Dette er for de fleste et fullverdig alternativ til andre kontorstøtteprogrammer. Fri programvare ivaretar kundens investeringer. Med tilgang til kildekoden har kunden frihet til å velge den tjenesteleverandør de vil, uten at kunden er låst til en produsent. Dette betyr at tjenesteleverandører må være skikkelig på tå hev. Stor frihet, gode integrasjonsmuligheter, høy grad av gjenbruk og lavere kostnader frigjør offentlig sektor til å konsentrere seg om å lage gode tjenester, sier Heier. Dette er en utviklingsmodell som dreier seg om deling. I tillegg til å nyttiggjøre seg det som finnes av tilgjengelig fri programvare bør offentlig sektor ta i bruk denne modellen for nyutvikling, mener han. Kommuner har ofte lignende problemer. De kan dermed utvikle og dele løsninger i et spleiselag. Heier tror den største gevinsten for offentlig sektor kan ligge der. Fri programvare gir større grad av eierskap og kontroll for kjøpere og brukere. Kjøperne eier produktet, og dette skaper mer frihet for kunden. Arve Jensen, administrerende direktør i Dovre International. Kvalitetssikring av prosjekter Eksterne selskaper engasjeres til kvalitetssikring av prosjektforberedelser og styringsgrunnlag for store statlige prosjekter. Arbeidet utføres på vegne av Finansdepartementet og inngår i beslutningsunderlaget ved fremleggelse til regjeringen og Stortinget. Av: Gunn Iren Kleppe Vi mener at prosessen der kvalitetssikringsoppdraget utføres av eksterne aktører er meget verdifull fordi finansierende part får en tredjepartsvurdering av prosjektene, og at det dermed etableres en bedre dialog direkte mellom hovedinteressentene knyttet til mål, strategi og rammer for prosjektet, sier Arve Jensen, administrerende direktør i Dovre Interna- tional. Ved siden av å tilrettelegge kan man også trekke inn andres erfaringer som sammenligningsgrunnlag. Før var kun valgte prosjektforslag gjenstand for kvalitetssikring. Nå gjøres en tilsvarende gjennomgang ved konseptvalg i tidlig fase, der hvert alternativ er gjenstand for en samfunnsøkonomisk analyse før de rangeres. Ekstern kvalitetssikring bidrar til bedre konseptvalg, bedre beslutningsgrunnlag og bedre styringsgrunnlag, konkluderer Jensen. Vi gjør Kristiansand kommune til en ledende ekommune Software Innovation leverer løsninger for: Arkiv og dokumenthåndtering Saksflyt CRM for kunde- og publikumskontakt Plan og Byggesak Styrer, råd og utvalg Tjenesteportaler Identitetsforvaltning/Single-sign-on Integrasjon/arbeidsflyt Integrasjon mot Minside/MinID

19 BEDRIFTSTILPASSEDE PROGRAMMER FOR MODERNISERING AV OFFENTLIG SEKTOR TYNGDEN DU TRENGER I DIN ORGANISASJON Handelshøyskolen BI skreddersyr forskningsbasert kompetanseutvikling innenfor fagfeltene: Strategi Governance Lederskap Organisasjon Styring IKT Våre programmer tar offentlig sektor på alvor. Vi er opptatt av sektorens verdiskapning, og programmene våre er problemorienterte og vil anspore til kritisk refleksjon. Om ønskelig kan programmene lages slik at de også gir formell kompetanse. Kontakt Morten Fjeldstad, telefon e-post: offentlig@bi.no HANDELSHØYSKOLEN BI TYNGDEN DU TRENGER Verdens mest miljøvennlige drivstoff AGA kan hjelpe din kommune Fordelene er mange: avfall blir ressurs mindre utslipp av CO2 mindre skade på miljøet lavere drivstoffkostnader supplerer fossilt brensel som bensin og diesel Sikkerhet: Gjennom strenge krav viser det seg at gass er minst like sikkert brensel som bensin og diesel. Tanken er plassert beskyttende og de er ekstremt slitesterke. Biogass er lettere enn luft, så om utslipp skulle skje stiger gassen raskt opp til en ufarlig sfære. Framstillning av biogass Avfall blir ressurs! Inn: Avløpsslam Matavfall Slakteriavfall Gjødsel Vekstavfall Ut: Biogass Biogjødsel Biogass har hittil vært lite utnyttet i Norge i motsetning til Sverige. En miljøvennlig kommune gjør avfall fra et lav-verdi produkt til et høy-verdi produkt, det skjer en fornybar ressurs. Samfunnets krav til mer miljøvennlige og energieffektive transportløsninger øker. AGA AS og Fredrikstad Biogass AS er samarbeidspartner for å produsere, distribuere og markedsføre Biogass som miljøvennlig drivstoff for transportsektroen. Fredrikstad Biogass AS er Norges første produsent av Biogass og eies av BorgBuss AS og FREVAR KF. AGA AS Telefon post@no.aga.com 19

20 20 ANNONSE6 ANNONSE6 - Kvalitet gjennom engasjement - - Kvalitet gjennom engasjement -