Kvikksølveksponering av tannleger
|
|
- Josef Egeland
- 8 år siden
- Visninger:
Transkript
1 Asbjørn Jokstad: Kvikksølveksponering av tannleger S ekshundre og syttito tannleger på NTFs landsmøte i Oslo I 1986 deltok I en undersøkelse for å fastslå graden av kvikksølveksponering på norske tannkllnl1tker_ Det ble funnet sammenheng mellom personlige variabler arbeidsmiljø samt arbeidsrutiner og mengde kvikksølv utskilt via urinen. 1b prosent av urinprø- vene Inneholdt mer enn 100 nmolll kvikksølv som er anslått som Dormalområdet for Ikke yrkeseksponerte_ Høyeste målte verdi var 252 omol/l Ut fra dagens tokslkologlvlten Innebærer Ikke den registrerte kvikksølvbelastning noen helserisiko. Virkningen av kronisk eksponering av lave doser kvikksølvdamp er Ikke kjent I detalj_ Som et overordnet mål bør derfor lavest mulig kvikksølveksponering etterstrebes_ Årlig kontroll av urinprøver kan gl tannlegen Indlkssjon om eksponeringsnivået I arbeldsmlljøet_ Kvikksølv har i alle år vært anvendt ved tannbehandling. Kvikksølvpreparater ble også tidligere benyttet utvortes antibakterielle salver (kvikksølv(l)klorid. kvikksølvpresipitat) og: som desinfeksjonsmiddel (kvikksølv(il)klorld. mercurochrom). Kvikksølv har dessuten blitt brukt som konserveringsmiddel i medisiner til innvortes bruk (Fenylmerkuriklorid merthiolat). Kvikksølv anvendt til disse formål er etterhvert erstattet med nyere og bedre preparater. Dagens kvikksølveksponering i tannklinikken er derfor kun relatert til bruk av dentalt amalgam. Absorpsjon av kvikksølv i tannklinikken skjer hovedsakelig gjennom lungene_ Inntak av kvikksølv gjennom huden eller oralt via kontaminerte fingre kan ikke utelukkes. men betydningen av denne faktoren antas å være liten (l l. En rekke potensielle eksponeringskilder på tannklinikker er blitt lanserte og delvis også dokumenterte: Fordampning av uheldig oppbevaring. Søl ved overføring til amalgamator. Søl ved tilmåling i vekt eller i kapsler. Lekkasjer ved mekanisk tritur"ring (2). Damp og partikkeldannelse ved utfresing av fyllinger (3). Oppvarming av Cu amalgam. Hudkontakt med nytriturert amalgam. Fordam pning ved kondensering med ultralyd. Oppbevaring av amalgam rester og kvikksølvoverskudd. Steriliserinp; av dårlig rengjorte instrumenter. Byggtekniske momenter som kan ha betydning for eksponeringsnivå på et tannlegekontor cr type gulvbelegg. oppvarmingog luftsirkulasjons-system samt rengjøringsrutinene på klinikken. Tidligere undersøkelser av tannhelsepersonell i Norge er blitt utført av Yrkeshygienisk Institutt (4). Disse og andre undersøkelser har vist at enkelte tannleger har verdier som tyder på økt kvikksølveksponering i arb<'idsmiljøet (Thbcll I). Antall tannhelsepersonell med verdier > 100 nmolll. og gjennomsnittsverdiene har over de siste ti år sunket. l en amerikansk undersøkelse utført i 1985 hadde 19% av tannlegene verdier > 100 nmol/l. og gjennomsnittsverdien var 70 nmolil (5). l en svensk undersøkelse i 1986 ble det registrert betydelig lavere verdier (6). l Hordaland ble det i 1986 ikke funnet spesielt forhøyde verdier hos tannhelsepersonellet ved de tidligere kommunale skoletannklinikker (7). Det er tidligere dokumentert mer kvikksølvdamp l arbeidsatmosfæren l private tannklinikker enn i offentligl' klinikker (8). Den arnl'rikanske undersøkelsen var basert på målinger av tannleger i privat praksis. mens de svenske målin ene hovedsakelig var basert på offentlig ansatt tannhelsepersonell. Relativt hyppig kvikksølvkontroll av det offentlige tannhelsepersonell i Hordaland kan ha medført økt bevissthet for korrekt kvikksølvhygiene (upubliserte data fra Yrkeshygienisk institutt. (9)). Det er derfor mulig at den undersøkte gruppen i Hordaland ikkc' er representativ for eksponering av tannhelsepersonell ved norske tannklinikker. Hensikten med denne undersøkelsen var å fastslå eksponeringsnivået på norske tannlegekontorer: om det var forskjellig eksponering for ulike kategorier tannleger. og å finne sammenheng mellom kliniske eller personlige variabler o eksponeringsnivået.
2 Materiale og metode Forut for NTFs landsmøte i 1986 ble det utsendt spørreskjema sam t prøveglass til 1200 landsmøtedeltaere. Skjemaet bestod av 28 spørsmål relatert tiltannle gc'ils arbeidssituasjon. arbeidsrutiner. amalgamrutiner o klinikkens bf'skaffenhc't. Skjemaet ble i størst mulig utstrckning laget likt det i en tilsvare-nde undersøkdsf:' i forbindelse med den amerikanske tannlegeforenings årsmøte (5). Prøveglasset var 25 ml. i plast. og med skruhette Spørreskjemaet o urinprøve-il ble innsamlet på landsmøtet. Deltagerne var blitt instruert om å avlevere dagens morgeilurin. Alle- prøver ble nedkjølt til +4 C innen l tirnccttcrmottak.ogoppbevart nedkjølt inntil l time' før kjemisk analyse. Alle målinger bie' utført i løpet av 4 uker. Urinprøvene ble analysert med nammcløs atomabsorpsjonsteknikk. Metoden måler den totale kvikksølvmengden i urin. Kvikksølvforbindelsene i urin reduseres til elementært kvikksølv i ct sterkt basisk miljø. drives ut med gass o deretter som kvikksølvdamp avlest i en monitor med UV-Iys. Mengden regnes ut fra etterfølgende tilsetting av kvikksølvstandard til samme reagensblanding. Deteksjonsgrensen er 0.2 ngllogabsoluttmålefeillo%.for cl minske effekten av variasjonen av urinprøvenes konsentrasjoner ble kvikksølvverdiene korrigert etter prøvenes egenvekt. og gjennomsnittsegenvekten for alle prøvene [1.022): Verdi x Egenvekt Tabell 1. Vurderinger av U-Hg-verdiene som Yrkeshygienisk institutt benytter ved rutinekontroller Verdier nmolll Vurdering av yrkesmessig eksponering GRUPPE I < 100 Ingen eksponering Lett opptak kan foreligge GHUPPE II Yrkesmessig eksponering med lett okt opptak Yrkeshygienisk akseptabelt GRUPPE 1lI lydelig økt oppptak Ikke utelukke risiko for eventuelle fosterskader Gir grunn til yrkeshygieniske og verne tekniske til tak GRUPPE IV >500 Ikke yrkeshygienisk akseptabelt. Medisinsk vurdering bør foretas før tilbakegang til arbeid Medfører direkte helserisiko ved lenger tidseksponering Aksjon Arlig prøve anbefales Gjennomfør tiltak for reduksjon av eksponering. Sjekk med nye prøver Person bør tas ut av arbeid. Prøver før tilbakegang til arbeid Prøvene tar ikke hensyn til kreatininmengden i urinprøvene. Forutsetter imidlc'rtid at kreatinininnholdet ligger mollom 5 og 25 mmolll. KVikksølvmengden i urin benevnes i SI-enheten: nmol/l. [5 nmolll = I g/lj. Statistisk metode For å finne eventuelle sammenhenger mellom variablene og kvikksølvutskillelsen ble ulike korrelasjonsanalyser utført. Statistisk signifikans ble målt med Eta for variabler på nominell og ordinalnivå. Eta er et mål for styrken på sammenhengen mellom en variabel og kvikksølvverdien i urinen. Variabler på intervallnivå ble også målt med Pearsans prod uktkoeffisient som sier noe om graden av lineær sammenheng mellom en variabel og kvikksølvverdien i urin. MCAanalyse ble anvendt for justering av Eta ved sammenheng mellom enkelte av variablene. f eks alder og yrkesansiennitet. eller separator og årlig kvikksølvforbruk. Sammenligning mellom deltagerne ble statistisk testet med variansanalyse (ANOVA). Statistisk signifikans ble målt med Student-Newman/Keuls prosedyre på.05 nivå. Kruskal-Wallis 499
3 Tabell 2. Deltagernes yrkeskategori og praksistypc' PRAKSIS: Privat Skole- Offenl- Militær Syke Annet praksis tann- Iig klinikk hus KATEGORI: klinikk klinikk (Nol Almenprak % _o.' <o Tannpleier % Spesialist % Studont % Total: I 100% 69.9% 10.6% 17.3%.3% 6% 1.3% 100% Fig 1. Antall deltagere på landsbasis. non-parametriske variansanalyse ble anvendt for kontroll av signifikansnivået. Resultat Av 1200 utsendte glass og spørreskjemaer ble 672 (56%) innievert på landsmøtet. 460 menn og 212 kvinner deltok. Alderen på deltagerne varierte fra 21 til 75 år. gjennomsnitt var 42 år. De fleste deltagerne kom fra Sør-øst Norge (Fig I). Tabell 3. Praksistype oø; antall tannleger sysselsatt ved samme klinikk ANTALL: >4 lotal PRAKSIS: Privatpraksis RO % Spørreskjema Deltagerne ble klassifisert etter yrkeskategori og type praksis (Thbell 2). samt etter type praksis og antall tannleger sysselsatt på samme klinikk (ThbcII 3). Yrkeserfaring varierte fra O (student) til 52 år. gjennomsnilt var 16 år. Antall år i arbeid ved samme klinikk var fra O til 47 år. gjennomsnitt var ID år. Alder på tannlege- Skoletannklinikk % Offentlig klinikk % Militærklinikk 2 2.3% Sykehus 3 4.6% Annet 5 5.8% lbtal: IRI R.6% 5.4% 27.2% 15.0% 13.7% 100% kontorene varierte fra O til BO år. gjennomsnitt var lb år. Trettifem prosent oppga at tannlegekontoret var bygd eller moderni sert i løpet av de siste ti år Linoleum var oftest benyttet (88%1 som gulvbelegg i behandllngsog steriliseringsrom. Størrdsen på behandlingsrommene va rierte fra 9 til 475 ml. gjennomsnitt var 63 m 3. Arbeidstid på kontoret va rierte fra 3 (deltid) til 60 timer/uke. litjennomsnitt var 35 ti mer/uke. Femti prosent oppgav at arbeidstiden var mer cnn 36 timer/uke Lunsjpausen tilbrin ges i behandlingsrommet/resepsjonen av 25% av deltagerne. To tannleger oppga at de ikke benyttet amalgam som fyllingsmateriale. Antall seanser med bruk 500
4 . " I... M1dtpu... kt... rnoll e e. 3' "'. GG n 7. e e. g 96 '0' >OG " ". '2' eg n Ill... '3. '"'!Ii > li"!1... _ I I.. _... I (No» (672) 036 g Fig 2. F'ordeling al' kvikksølvvcrdicnc r'flått i urinprøvene el ler korreksjon for prøvens egenvekt St... d.. rd... :.. Kvi KJØNN (No) <2.1.2) (460) (672) Fig 3. Kvikksølvutskilleise og kjønn. av amalgam varicrtc. Gjennomsnittlig antall av nye. utfreste og pussede fyllinger var hhv og 44 pr uke. Gjennomsnittlig årsforbruk av kvikksølv ble opp gitt å være 0.8 kg pr tannlege. Ti prosent av deltagerne hadde amalgam separator installert på uniten. Deltagerne hadde gjennomsnittlig 30 nater amalgam. hvorav Il okklusalt i sine egne tenner. lb prosent av deltagerne hadde ingen amalgamfyllinger. Atten prosent av deltagerne opp ga at de hadde fått målt kvikksølv i urinprøver tidligere. Analyse Kvik ksølvverdien i u r inprøvene var fra O til 275 nmolll. Gjennomsnittsverdien for alle pm vene var 40 nmol/l. Etter korrek sjon for spesifikk vekt av urinprøven ble gjennomsnittsverdien beregnet til 39 nmol/l (Fig % av deltagerne hadde over 100 nmol/l kvikksølv i urin prøven. Det ble funnet svak. men signifikant sammenheng mellom en kelte variabler og kvikksølvver diene (ThbeIl4). Kvinner utskilte mindre Tabell 4. Sammenheng mellom enkelte utvalgte variabler og kvikksølvverdien i urinprøvene VARIABEL Type arbeidsoppgaver Størrelsen på behandlingsrommet Størrelsen på tannlegekontoret Alder på klinikken Antall arbeidstimer/uke Antall pussede amalgamfyllinger/uke Antall nye fyllinger/uke Antall utfreste fyllinger/uke Mengde innkjøpt kvikksølv/år Alder på tannlegen Yrkesannsiennitet Antall år ved samme klinikk Antall fyllinger hos tannlegen Antall økklusale fyllinger hos tannlegen kvikksølv i urin enn menn lp <.05) (Fig 3). Fig 4 viser verdiene for 4 identifiserte kategorier av deltagere. Almenpraktiserende tannleger har signifikan t høyere verdier av kvikksølv i urin enn spesialister (p <.05). Privatprak ETA Pearson korr Signi fikans ns ns ns ns.0063 ns Ingen signifikans: p<.05: p<.01 p<.ool ns... tiserende tannleger har signifikant høyere verdier av kvikksølv i urin enn alle andre kategorier tannleger(p<.05)(fig5). Variablene. som var basert på alder og tid. viste liten sammenheng med kvikksølvverdiene. Deltagerne i 501
5 " 40 " e v 2S ) 20 J 5 & " O "-) " Stu.c:I _ Sp.s. Tan... p Al._n. pr. " DELTAKERKATEGORI (Ne> ) <Ed (22) <2::3> (620) (6.71> Fig 4. Kvikksølvutskilleise og deltagerkategori. alderskategorien 30 li! 40 hadde noe høyere gjennomsnittsverdi enn alle andre. Deltagere med 16 til 25 års yrkesansiennitet på samme arbeidsplass hadde høyere verdier cnn de med mindre yrkesansiennitet (p<.05). Det ble ikke funnet forskjeller i verdiene mellom tannleger i enpersons praksis og tannleger som arbeidet i ncr- eller i gruppepraksis. Alder på tannklinikken hadde ingen betydning for variasjonene i kvikksølvverdiene. Deltagere som oppga at de hadde trcgulv i klinikken hadde signifikant høyere kvikksølvverdier enn andre lp < 0.05) (Fig 6). Det ble ikke funnet sammenheng mellom størrelsen på klinikken og kvikksølvverdiene. Størrelsen på behandlingsrommet viste svak sammenheng med kvikksølvverdien; gjennomsnittsverdiene for deltagere med romvotum < 25m 3 og > 75 m 3 hadde hhv 40 nmolll og 34 nmolll. Opp legg for varme på kontoret innvirket ikke på kvikksølvverdien i prøvene. Thnnleger i klinikker hvor ventilasjonen var basert på sentralt luftavtrekk hadde lavere verdierenn kolleger hvor ventilasjonen var basert på utlufting gjennom vindu og ventil (p < rengjøring var basert på bruk av støvsuger. enten daglig eller ukentlig. hadde økte kvikksølv verdier i urinprøvene (p <.05). Mengde kvikksolv utskilt via urinen økte med antall arbeidstimer pr uke (Fig 7). Deltagere med > 40 timer arbeid i uka hadde høyere kvikksølvverdier i urinprøven (p <.05) enn alle andre. Det var sammenheng mellom hyppigheten av antall seanser relatert til amalgamterapi og kvikksølvverdien i urinprøvene lp <.001) (Fig 8). De t var også ty delig sammenheng mellom innkjøpt årlig mengde kvikksølv og kvikksølvverdien i urinprøvene lp <.001) (Fig 9). Svar på spørsmål om triture- 40_ " 3:5_ " i 30_ e f- 2:5_ v 20_ J--- ) J 1:5_ & O_ " I ringsmetode utklemming av' kvikksølvoverskudd og kondenseringsmetode ble undersøkt. Det ble ikke funnet sammenheng mellom ulike måter ved håndtering av amalgam eller hvem som behandlet materialet. og kvikksølvverdien i urinprøven. Det ble heller ikke funnet noen sammenheng mellom kvikksølvverdiene for deltagerne som opererte med vakuumsug kontra spyttsuger ved utfresingav fyllinger. Rutiner for behandling av amalgam- og kvikksølvrester ble også undersøkt uten at det ble funnet noen sammenheng. Imidlertid ble det funnet høyere kvikksølvverdier hos deltagere med installert amalgam separator i dentaluniten: 51 nmol/l mot gjennomsnittlig 38 nmol/i hos dem som ikke hadde amalgamseparator. Det ble ikke funnet høyere verdier hos røkere cnn ikke-røkere. Deltagerne som spiste l unsj i kantine (28 nmolll) hadde lavere verdier enn deltageresom spiste i behandlingsrommet 141 nmolll) el 5_ ") Andr.. Syk.. hu& O"''''_nt1.Q Mi 1. i.t_r Sko1.. P t (No> ERHVERSFORM "" " <.. ) (7.1.) ( > (469) (G7.1.).05). Thnnleger i klinikker hvor Fig 5. Kvikksølvutskfllelse og arbeidssituasjon. 502
6 70 60! leri hjemmet (50 nmollillp <.05). Det ble funnet sammenhen.l!. mellom antallet amalgamnatl'r. samt antall okklusale nater hos deltagere og verdi av kvikkrølv i urinprøvene (p<.ooi) (fig 10). Deltagere som tidligere hadde fått utført måling av kvikksølv I urin hadde ikke lavere verdier t urinprøven enn andre Diskusjon 672 urinprøver innsamlet og' analysert under de samme be tingelser og i løpet a\' kort tid ut rubr ("n av de største rapporl('rt< undersøkelser av lannhels{'pcrsoneli vedrørende kvikksøln'kr' panering. Det bør allikevd påpe' kes at gruppen ikke er represen tativ for alle norske tannleger du deltagere. spesielt privatpra kti serende tannleger. fra Oslo o Sør øst Norge var overrepresentert (fig I). Innsamling av Ilere prøver ved de årlige landsmøtt'f forskjellige steder i Norge vil gi bedre demografisk spredning av deltagere. Flere deltagere v il gi sikrere grunnlag for de statistis ke beregningene. PI 45_ PI 40_ 30_ l ""' > ""- L... : ---Kv:l J S "O- "- 10_ ) - < ""... 1 A... nt GULVBELEGG I Li.no.. u"" F1... r Flg 6. KrJikksøltlUlskilldse og yult'bd('rn. Konsentrasjonen av kvikk-solv arbridsatmosfæren har i indllstrien blitt benyttet som mål (or eksponeringsnivå. da kvikk sølvdamp absorberes neslt'n fltllsl e ndiolo). De samme måkprosedyrer har også blitt an vendt på tannklinikker. Ilopet av rn arbeidsdag vil imidlertid Juftkons(Ontrasjonen a\' kvikksøh' i tannlegens ansiklsomr{lde varirrr sterkt med tid. sted og arbcidsoppl(avc. Dal(lig I(jennomsnittsmåling av luftkonsentrasjonen I klinikken vil derfor ikke nødvendigvis gjenspeile den redie kvikksølveksponering 3\' tannhelsepersonell Eksponering har blitt bereglh't på g runnlag av analyse av kvikksølv i hår. neglc. r blod fe > 40 M... --_--Gj _ Sn l t "... n..-- Fig 7. Kvikksøll'U lskillelse. uke n (Iig arbeidstid og kjemnsforskjelh:'r. BEHANDLINGSROM. RESEPSJON. STERILlSERI:NS. I ees urin saliva samt etter andre rw.' todt r. Urinanalyse ble foretrukket i denne undt'rsøkclsen pga ('nkd innsamling og be hall<lling av prove ne samt reia tivt ukompliscrt analysemetode Kvikksolvutskillelst' i urin varierer Ikke på ra5kt" og kontinuerlige I:ndringrr av absorpsjonen. I11t'l1 gir Ill er indikasjon på det gjl'llllomsnittligc opptak over h'ngn' 1 id. Dt't er en rekke viktige metodologisk/..' momenter det må tas ht'llsyn til ved måling av kvikk øl\' i urin. Oppbevaringssted og lid dkr temperatursvingninger kan forårsake lekkasje fra prøv( glass. kontaminasjon adsorpsjon på overflater eller kompleksbilldinl! i prøvene. Utskillelsen av k\'ikksølv varierer i løpet av et døgn. Imidlertid cr det praktisk ligjl'nnomførhart å samle inn cli1gnutskille lsen på nere personer. V{'rdirn av k\'ikksølv i morgt nllrin gi r best indikasjon på den IOIilI. døl(nutskillelsen (11).1 t illq..{g rcdu ert' ejtekten av mulige IllfCldige konsentrasjonsvariaioiit 'r i urin f' tler korreksjont'n Jor l'('llvckt dier kreatinin illnhold. Kvikksøl\'utkillel se i urin kan Lltvic store daglige' variasjoner. p.(.\ indi\'idhasis kan derfor ikke de vlesle verdier benyttes som 503
7 > J " > ANTALL... VE _ Ny... ( 72) Ut:f... t:. (J.G) P... Il: (26.2) ELLER UTFRESTE!II!Il FYLLINGER/UKE ANTALL PUSSEDE _ 2Eo-O 1-7 > 7 (J.7) I L92) (209) (NO) ':Vl_L INGER/UKE (1991 (1") ( 39) (1:5) (600 ) (.. ) C73) (36) <:5... ) rtg B. Kvtkksølvutskillelse og ukentlig antall amalgamseanser. en presis indikator på eksponerlngsgrad. Imidlertid vil gjennomsnittsverdier på gruppebasis eller basert på flere kontroller vise god korrelasjon m ed del daglige eksponeringsnivået I klinikken (Il). Thnnhelsepcrsonell bør derfor regelmessig kontrollere kvikksølvmengden i urin_ f eks en gang årlig_ Menn og kvinner hadde forskjellig verdier på utskillelse av kvikksølv (Fig 3). Verdiene i urinprøven for menn økte ved økende eksponering men.s verdiene for de kvinnelige deltagere forble relativt konstante ved lav eksponering. Utskillelse av kvikksølv I urin var mindre hos de kvinnelige deltagere. spesielt ved relativt høy eksponering (Fig 7). I undersøkelser av yrkesmessig ueksponerte grupper blir det fastslått at kvinner har høyere verdier av kvikksølv i urin enn menn. Dette ble også registrert (or dejtagere som var lite eksponert I arbeidsmiljøet. Det er tidligere vist at utskillelse av kvikksølv i hår og svette er forskjellig (or kvinner og menn. Resulta tene kan tyde på at det også er ulik urin utskillelse av kvikksølv mellom kvinner og menn ved økende eksponering. Almenpraktiserende tannleger hadde signifikant høyere kvikkølvvcrdier i urinprøven c nn de andre kategorier. Dette tyder på at tannhelsepersonell absorberer kvikksølv I tannklinikken. Det framgår også at privatpraktiserende tannleger synes mer eksponert enn andre kategorier (Figs4-51_ Dette kan delvis forklares ved at den ukentlige arbeidstid. I følge spørreskjemaet. er kortere for de offentlige tannleger. Videre cr antallet nye. ulfreste og pussede fyllinger samt årsforbruket av kvikksølv høyere for privatprdktiserende tannlege r. De fleste tilfeller av akutt forgiftning som er referert i litteraturen er forårsaket av søl av kvikksølv etter uhell. Kvikksølv fordamper relativt raskt. og vil over tid forårsake høye kvikksølvverdier i luft. En kvikksølvdråpe med diameter på l mm kan i el 60 m 3 behandlingsrom forårsake luftkonsentrasjoner langt over an befalt grense i arbeidsmiljøet. Det er derfor viktig at gulvbelegget i klinikken kan dekontamineres. Av denne grunn anbefales ikke tepper i behandlingsrommel. Det ble i denne undersøkelsen ikke funnet høyere verdier hos deltagere med teppe på klinikken (F'lg 6). Derimot ble det runnet Signifikant høyere kvikksølvverdier hos deltagere som hadde tregulv i behandlingsrommet. Resulta tene kan derfor tyde på at tregulv er lite egnet som gulvbelegg i klinikken mht kvikksølvhygiene. Ventilasjonsmetode kan ha be tydning lor eksponeringsnivå. Forsert utskiftning av luft med sentralt klimaanlegg gir jevn luft utveksling året rundt. Det er mulig utskifting av luft gjennom vindu og ventilerer mer tilfeldig. med periodevis ugunstig inneklima (12). Rutiner for rengjøring av t.annklinikken har tidligere blitt assosiert med kvikksølveksponering. Bruk av støvsuger frarådes. da små kvikksølvdråper på gulvet vil bli [orstøvet og spredt utover større områder. Antallet nye fyllinger som blir lagt pr uke. samt årlig innkjøpt mengde kvikksølv. er indirektc mål for hyppighe ten av arbeidsseanser hvor tannlegen utsettes for kvikksølvdamp (F'ig 9). Det er derfor ikke uventet at verdie n i urinprøvene korrelerte med disse variablene. Imidlertid tyder resultatene på at også økende antall seanser med pussing eller utfresing av amalgamfyllinger gir økt eksponeringsnivå av kvikksølvdamp (Fig B). Dct er vist at det I området umidde lbart i nærheten av operasjonsfeltet kan oppstå meget høye verdier av kvikksølvdamp pga varme og partikkeldannelse. Nivået kan reduseres ved bruk av sentralavsug og spray. Dette gjenspeilet seg Imidlertid Ikke I 504
8 !"; - -- O_ 4_ - 40_ 30_ v - 2_ 20_ o '5 _ l 35_ personalet. Dette problemet har i >0_ lilen grad bli! t beskrevet i odon- 5_ tologisk lit teral ur. i Den he Isemcssige betydning v <o_ 0_" L >J._S av kvikksølveksponering må KG KVIKKSØLV/AR sees i sammcnheng med metal- Fig 9. Kvikksøll'lllskillelse og årligjorbruk all amalgam. verdiene hos deltagere som oppga i spørreskjemaet at de benyttet sentralavsug ved utfresingav gamle amalgamfyllinger. Amalgamrutinene på kontoret kunne bare i liten g:rad korrelercs med kvikksølvverdicn i prøvene. Det er mulig effekten maskeres av variabler med størrc effekt på eksponeringsnivået. D('t ('r også mulig at kvikksølvhygienen som praktiseres på norske tannlegekontor er såpass god at det kun oppstår små endringer i f'ksponeringsnivået ved endring i amalgam rutinene. En tredje mulighet er at spørreskjemaet var upresist utformet eller ble misforstått. En fjerde mulighet er at antallet av deltagere er for lite til å finne statistiske sammenhenger. Det er uklart i hvor stor grad slitasje av amalgamfyllinger bidrar til utskillelse av kvikksølv i urin (13). I dennt undersøkelsen framgår det en sammenheng mellom antall fyllinger på ddtagerne og kvikksølvverdien i urinprøvene (Fig 101_ 650 av deltagerne hadde besvart dette spørsmålet. Fyllingsstatus på spørreskjemaet antas å være korrekt oppgitt. DeltagernE' utgjør dermed den slørste undersøkelsesgruppen i litteraturen hvor sammenheng mellom amalgamfyllinger og k\-ikksolvutskillelse er rdatert. Miljøforurensning av kvikksølv fm tannklinikker har vært studert i flere land. Statens forurensningstilsyn har stipuiprt med at hver tannbehandlingsenhet i Norge i gjennomsnitt slipper ut 0.3 kg kvikksølv årlig i avløpsvannet (14). Det er mulig det i fremtiden blir påbudt med amalgamseparator på norske tannklinikker. selv om f'ffek!e[1 av dissc er diskutable. Ut fra resultatet av denne undersøkelsen ser det ut som om installasjon av amalgam separator forårsaker noe høyere kvikksølvvf'rdier hos ) j ; ") To t _ I'. Okkl.j. <.0 < " :1-10 (ND) U (1.22) (192) e4' (3... ) Iets kjemiske tilstand. Toksikologisk skilles det mellom kvikksolvforbindelser med forskjellig metabolisme og sykdomsbilde. Alkyl- (særlig metyl) forbindelsene er spesielt giftige. Den anvendte analysemetode i :lenne undersøkelsen skiller ikk mel lom de ulike kvikksølvfort indelser. Det er imidlertid blil I hevdet at tannhelsepersonell hal' høyere verdier av mctylkviklisølv i blod. Det har også vært spekulert om bakteriekolonier i behllldcrc for amalgamrester kan omdanne kvikksølv til mety'.kvikk sølv. Teoriene har ikke hlitt bekreftet i senere unders"kelser. P'.'t et tannlf'gekontor foreligger kvikksølvet hovedsakelig som metallisk fritt k\'ikksolv i dampform eller som uorganisk metall- 26-"'.." >... ANTALL ANALGAMFLATER HOS DELTAKERE (No) Tot.lt. < 86) <.1.99) (271) Oklu J.t:. (108) (1&) (243) < 105) <.1.e9) Fig 10. Kl'ikksølvutskilldse og antall amalgamjlaler. (651) ( ) 505
9 forbindelser i aerosoler. I odontologisk litteraturerdet i løpet av de siste 50 år blitt rap partert 1 dødsfall (15) og 26 tilfe l Ier av akutt forgiftning av tannhelsepersonell De rapporterte tilfeller av forgiftning er hovedsakelig forbundet med lekkasjer eller søl av store mengder kvikksølv (16). Det er også rapportert tilf('ller hvor tannhelsepersonell har utviklet allergi mot den tak materialer deriblant kvikksølv (17). Eksponeringsnivået er imidlertid ikke avgjørende for muligheten for sensibilisering mot kvikksølv. Ved kronisk eksponering av kvikksølvdamp kan det oppstå forstyrrelser først og fn'mst i sentralnervesystemet (18). nyrene og i det perifere nervesystem. Spekteret av sentralnervøse symptomer er meget vidt. vanskelig registrerbart. og ofte svært diffust (19-22). I undersøkelser hvor forskjellige objektive parametre benyttes for å måle effekten av arbeid i kontaminerte arbeidsmiljø registreres langt høyere kvikksølvverdier i urinprøver enn påvist i denne undersøkelsen før symptomer opptrer. Sentralnervøse forstyrrelser er blitt registrert når verdien av kvikksølv i urinprøvene har oversteget 1100 nmolll. trernor i underarm> 250 nmolll og neuropatier > 1300 nmolll. Det er ikke blitt rapportert noen målbare negative effekter av opphold i arbeidsatmosfæren hvor kvikksølvdamp forårsaker utskillelse av kvikksølv i urin under 250 nmolll (23). Manifeste skader er derfor ikke i første rekke aktuelle å studere blant tannhelsepersonell. lettere effekte-r i sentralnervesystemet og nyrene avspeiles ikke nød\'endigvis av dagens målbare parametre. Det er også stilt spørsmål om ikke langvarig opphold i kvikksølvkontaminerte arbeidsplasser kan ha langt alvorligere konsekvenser enn tidligere anlatl (24-25). Ved økende k\"ikksølvverdicr i lun i industrielle arbeidsmiljøer kan det statistisk registreres et økende antall målbare sentralnervøse forstyrrelser blant arbeiderne. Det er derfor fastsatt industrielle "grensenivåer" for kortvarig og for langvarig arbeidsopphold i eksponeringsområder. Disse nivåer baserer seg imidlertid til en viss grad på den samtidige presisjon av medisinsk diagnostikk og de eksisterende kunnskaper om toksikologiske mekanismer. Yrkeshygieniske akseptable grenseverdier i industrien har derfor gjennom årent' stadig blitt lavere. I Norge er grenseverdiene i arbeidsatmosfæren fastsatt i henhold til WHO's anbefalinger (27). og er fra 100 nmolll (Thbcll 1). 1 en rekke yrker utsettes imidlertid personer for eksponering av flere kjemikalier. Diffuse sentralnervøse symptomer m å da vurderes samlet og enkeltvis mot alle andre faktorer av yrkeshygienisk betydning. Eventuelle effekter av langvarig kvikksølveksponering er derfor vanskelig å dokumentere på fe ks tannhelsepersonell med multifaktoriell eksponering. Kvikksølvmengden i urin er ikke et mål for hvor mye kvikksølv som opptas i sentralnervesystemet og nyrene. Ved et bestemt eksponeringsnivå registrer('s individuelle reaksjonsmønstre. Det er derfor vanskelig å lage en matematisk modell for sammenhengen mellom målbare objektive symptomer subjektive plager hos tannhelsepersonell. og verdien av kvikksølvdamp i arbeidsatmosfæren i tannklinikken. Ut fra dagens viten indikerer ikke de målte kvikksølvmengder at eksponeringen på tannklinikken har noen negativ effekt på helsen. Virkningen av kronisk eksponering av lave doser kvikksølvdamp i sentralnervesystemet er imidlertid ikke kjent i detalj. Som et overordnet mål bør derfor korrekt kvikksølvhygiene etterstrebes (28) for å oppnå lavest mulig kvikksølveksponering. Referanser L International Conferf'"nce on mcreury hazards in dental prac Hee. Sept : Glasgow: Procccding NIOM (Nordisk institutt forodontolo"osk materialprøving). Vekttap fra amalgam kapsler ved mekanisk triturering. NIOM Årbok 1979:79: Brune. D. Henstcn-Pettersen A. Beltcsbn:kke H. Exposure to mercury and silver during removal of amalgam restoralions. Seand J Dent Res 19AO: 88(5): Gundersen N Lie A. Kvikksølveksponering ved tannlegekontorer. En epidemiologisk tverrsnittsundcrsøkc1se. Yrkesbygienisk Inst Publikasjon HD 834/80. Oslo: Naleway C Sakaguehi R Mitchell E. Mulkr T Urinary mereury Icvc1s in US Dentists Rcyicw of bealtb as- 506
10 sessment prol!ram. JADA 19H5;IIL Nilsson B. Nilsson D. Mereurv in dental practice. Il. Urinary nu'r ('ury cxcretion in dental personne!. Swed Dent J 1986; 10: Jokstad A. Wandel N. Kvikksøl\' opptak på tannklinikker. En oversikt og en rapport fra forhol (kne i Hordaland. Nor Thnnlqrforen Tid 1986:96:585-1:S. 8. Nilsson D. Nilsson il. Mereury in the dental prac(ke. I. The \'or. king environment and the exposure of dental person nei to IIlercury vapor. Swed Dent J 19H6;1O; u'\'y F. Selstad J. Wandel N. Kontroll av kvikksøh:opptak ved tannklinikker. Yrkeshygienisk inst. Publikasjon HD 890/83. Osh 1983; 10 pp. 10. Friberg L NordbcrgGF Vouk VB. Handbook on the toxieology of metals. Vol I. General aspeets. Va!. 2. Spesific n1l'tals. 2nd cd. Amsterdam: Elsevier Scient Publ 19H pp. Il. Wandel N. Levy F: Sammenheng mellom kvikksøl\'('ksponering (J urinutskillels{'. Gjennomgang aven dd nyere litteratur. Yrkeshygienisk inst. Publikasjon HD 889/83. Oslo; IY83; 26 pp. 12. u'nvlk K. Levy F" Inneklima - En orientering om klirnafaktorer og forurensning. Yrkeshygienisk Inst Publikasjon HD 927/86 Oslo: Vimy MJ. Luft AJ Lorseheider FL. Estimation of mercury body burden from dental amalgam: Computer simulation of il metabolk eompartment mode!. J Dellt Hes 1986;65:1415-! Romslo R. Syversen T. Materialstromamliysc av k\'ikksnl\'. Forprosjc.'kt Oslo. Statens Forurclls njllstilsyi1. Tilsyn I{<Jp loiho Oslo; 19HO; 49 pp. 15. Løkken P. Letal kvikksølvforiftnin av (n tannleeassistent. Nor T'dnnlqeforcn Tid W71:8l: Bauer J. G A. Aetion of [J1crcury in dt'nt<j1 r-xposures to nwrcury. Opt>r Dent 1985:1O:104-U. 17. White I. Brandt R. L. Develop Illent ol Oll'rCury hyperscilsiti \'it)' among dental students. JADA 1976;92; l H. F'ddman R. G.."\('uro]ogicul Ola nifestations of mercury POlSOnin. Acta Neuro] Scand (SLIPP!) 19H2;66; Aaseth J MOWt' G. Lie A. AlexanderJ. KvikksøJvtoxicologiogrisikovurdering. Tidskr Nor Læge forell 1984:10--1: Shapiro 1M. Sum Iler AJ. Comblath OH. et al. Neurophysiologi al and nc uropsycho!ogkal funetion in mercury-exposed dentists. LamTt 1982:H2: Piikivi L. Hfinninen H Martdin T et al. Psyehological performajlc{' and lon-tt'rm exposure to mercury vapors Scand J Work Environ Heallh 1984; 10: l. 22. Siblerud RS. A study to determine il th('ft' is a rc1ationship be tween dental amalgam and bealtb. [Thesis l. Dept Physi()Joy & Biophysiology Univ Colorado St<J!c USA: Skerlving S. [krull M. Nordiska ('xp('ftruppen for gransevardrs dokumetlt<jtion. Oorganisk kvil'ksilver. Sto('kholm: Arbeta och halsa: 20 19H5: Nylander M. Mer('ury in pituitary lands of dentisis. l...an('et 1986: 86: Wanna A. Skja'råsen J. Mer ('III"Y accumulatioll in placenta and fodal memhranes: A study of dental workl'rs and their bbies. En\'iron Physiol Biochf'm 1975;5;34H Maximul11 allowhbk eoncentralions of m{'rcury compounds in working premis( s. Report of an international Committf'{'. LT Fri hnged.nov arrhen \'iron Health 1969:19: ('undersen N. Lie A Korsga<lrd KJ. K\'ikksølv i urin. Hva er normalt blant ikke yrkesmessig ckspont>rte? Yrkrshygienisk Inst Puhlikasjon HD 1-161/81. Oslo: 19H1. 2H FDI (Fcdcralion Ikntairc Internationalel.!«'rntnmendations on dental merellry hygiene. Int Dent J 1977:27:5H9. En ut\'idcl referanseliste kan fa{'s hos forfatlen.'n. Asbjørn Jokstad Odontologisk institutt for anatomi. Pb 1052 Blindern Oslo 3 507
Grenseverdier for kjemisk eksponering
Grenseverdier for kjemisk eksponering Regelverket fastsetter grenser for hvor stor eksponeringer for kjemikalier på arbeidsplassen kan være. Grenseverdier for de enkelte kjemikaler angir maksimumsverdi
Detaljerved krematorier i N orge Ane Haugen, Kar Dah, Helge Kjuus
Statens arbeidsmiljøinstitutt Tittel: Kvikkølv - et arbeidsmiljøproblem i krematorier? Karlegging av kviksølv i arbeidsatmosfæren ved krematorier i N orge Forfatter: Ane Haugen, Kar Dah, Helge Kjuus Prosjektansvarlig:
DetaljerYRKESHYGIENISK INSTITUTT. INSTITUTE OF OCCUPATIONAl HEAl TH HO 890/83 GYDAS VEI 8, P.B DEP., 0033 OSLO 1 VED TANNKLINIKKER
KONTROLL AV KVIKKSBL VoPPTAK VED TANNKLINIKKER Finn levy. John Selstad og Nils Wandel HO 890/83 YRKESHYGIENISK INSTITUTT INSTITUTE OF OCCUPATIONAl HEAl TH GYDAS VEI 8, P.B. 8149 DEP., 0033 OSLO 1 TEL.
DetaljerLover og forskrifter. Kjemikalieforskriften, sikkerhetsdatablad og stoffkartotek Gry EB Koller, Arbeidstilsynet
Lover og forskrifter Kjemikalieforskriften, sikkerhetsdatablad og stoffkartotek, Lover og forskrifter Kjemikalieforskriften, sikkerhetsdatablad og stoffkartotek. 2 Innhold INNHOLD... 2 HELSESKADER (JF.
DetaljerTilstrekkelig eksponering.
Tilstrekkelig eksponering. Kurs i yrkesskader og yrkessykdommer Trondheim 5. 6.november 2009 Overlege Oddfrid Aas Arbeidsmedisinsk avdeling St. Olavs Hospital Folketrygdlovens krav 13-4. Yrkessykdommer
DetaljerBiologisk monitorering overveielser og betraktninger. Dag G Ellingsen, avdelingsdirektør, dr. med.
Biologisk monitorering overveielser og betraktninger Dag G Ellingsen, avdelingsdirektør, dr. med. Tema Overordnet om biomonitorering Prøvetaking tidsmessig i forhold til eksponering Bakgrunnsnivå Diverse
DetaljerI N N K AL L I N G T I L O R D I N Æ R T S A M E I E R M Ø T E
I N N K AL L I N G T I L O R D I N Æ R T S A M E I E R M Ø T E 2 0 0 9 O r d i næ r t s am e i e rm ø t e i S am b o b o l i g s a m ei e fi n n e r s t e d t o r s d ag 3 0. 0 4. 2 0 0 9 K l. 1 8. 3 0
DetaljerBiologisk overvåking under Shut-down. Trond M. Schei ConocoPhillips
Biologisk overvåking under Shut-down Trond M. Schei ConocoPhillips Yrkeshygiene Yrkeshygiene - identifiserer fysiske, kjemiske og biologiske faktorer med risiko for eksponering som kan føre til uakseptable
DetaljerK j æ r e b e b o e r!
K j æ r e b e b o e r! D u h o l d e r n å i n n k a l l i n g e n t i l å r e t s g e n e r a l f o r s a m l i n g i h å n d e n. D e n i n n e h o l d e r b o r e t t s l a g et s å r s b e r e t n
Detaljer2. Å R S B E R E T N I N G O G R E G N S K A P F O R A ) Å r s b e r e t n i n g o g r e g n s k a p f o r
I N N K A L L I N G T I L O R D I N Æ R G E N E R A L F O R S A M L I N G 2 0 1 0 O r d i n æ r g e n e r a l f o r s a m l i n g i, a v h o l d e s m a n d a g 3. m ai 2 0 1 0, k l. 1 8 0 0 p å T r e
DetaljerNORSK LOVTIDEND Avd. I Lover og sentrale forskrifter mv. Utgitt i henhold til lov 19. juni 1969 nr. 53.
NORSK LOVTIDEND Avd. I Lover og sentrale forskrifter mv. Utgitt i henhold til lov 19. juni 1969 nr. 53. Kunngjort 6. februar 2017 kl. 14.50 PDF-versjon 10. februar 2017 03.02.2017 nr. 118 Forskrift om
DetaljerK j æ r e b e b o e r!
K j æ r e b e b o e r! D e t t e e r i n n k a l l i n g e n t i l å r e t s g e n er a l f o r s a m l i n g. D e n i n n e h o l d e r b o r e t t s l a g e t s å r s m e l d i n g o g r e g n s k a
DetaljerSvake høyfrekvente elektromagnetiske felt EMF. Jan Alexander Assisterende direktør Nasjonalt folkehelseinstitutt
Svake høyfrekvente elektromagnetiske felt EMF Jan Alexander Assisterende direktør Nasjonalt folkehelseinstitutt Hva er svake høyfrekvente EMF? Omtales ofte som radiofrekvente felt (RF felt) Tådlø Trådløs
Detaljer(b) På slutten av dagen legger sekretæren inn all innsamlet informasjon i en ny JMP datafil. Hvor mange rader og søyler(kolonner) har datafila?
Institutt for samfunnsøkonomi Skriftlig eksamen i: MET 34311 Statistikk Eksamensdato: 01.06.11, kl. 09.00-14.00 Tillatte hjelpemidler: Alle + BI-definert eksamenskalkulator : TEXAS INTRUMENTS BA II Plus
DetaljerI N N K A L L I N G T I L O R D I N Æ R T S A M E I E R M Ø T E
I N N K A L L I N G T I L O R D I N Æ R T S A M E I E R M Ø T E 2 0 0 9 O r d i n æ r t s am e i e rm øt e i S am e i e t W al d em a rs H a g e, a v h o l d e s t o rs d a g 1 8. j u n i 2 0 0 9, k l.
DetaljerLover og forskrifter. HMS-datablad og stoffkartotek Elizabeth Ravn, Direktoratet for arbeidstilsynet
Lover og forskrifter HMS-datablad og stoffkartotek, 2005 1 Lover og forskrifter HMS-datablad og stoffkartotek Innhold HELSESKADER (JF. MERKEFORSKRIFTENE)... 2 DOSE EKSPONERING... 2 VERNETILTAK... 2 ARBEIDSMILJØLOVEN
DetaljerInnhold. Ka pit tel 1 Inn led ning Barn og sam funn Bo kas opp byg ning... 13
Innhold Ka pit tel 1 Inn led ning... 11 Barn og sam funn... 11 Bo kas opp byg ning... 13 Ka pit tel 2 So sia li se rings pro ses sen... 15 For hol det mel lom sam funn, kul tur og so sia li se ring...
DetaljerS T Y R E T G J Ø R O P P M E R K S O M P Å A T D Ø R E N E S T E N G E S K L
K j æ r e b e b o e r! D u h o l d e r n å i n nk a l l i n g e n t i l å r e t s g e n e r a l f o r s am l i n g i h å n d e n. D e n i n n e h o l d e r b o r e t t s l a g et s å r s b e r e t n i
DetaljerHardforkromminqsan1eqq i Norqe
HELSEPROBLEMER I GAL V ANOTEKNISK INDUSTRI Hardforkromminqsan1eqq i Norqe Finn Levy og Nils Wande1 HD 882/83 Yrkeshygienisk institutt, Postboks 8149 Dep, OSLO 1 - 2 - INNLEDNING Ved Yrkeshygienisk institutt
DetaljerKvikksølvmålinger hos ansatte med tilknytning til oljebransjen
Tittel: Kvikksølvmålinger for oljearbeidere på plattformer og i laboratorier Kvikksølvmålinger hos ansatte med tilknytning til oljebransjen Torill Woldbæk, Sven Tore Grimstad og Helge Kjuus Statens arbeidsmiljøinstitutt
DetaljerSikkerhetsdatablad. Besøksadresse: Breivollvn. 27 Postboks 222, Alnabru N-0614 Oslo
Produktnavn: Equitone Materia Side: 1 1. IDENTIFIKASJON AV STOFFET/MATERIALET OG LEVERANDØREN Produktnavn: Bruk: Leverandør: Equitone Materia Fasadekledning Besøksadresse: Breivollvn. 27 Postboks 222,
DetaljerFAGKONFERANSE KONTROL L OG TILSYN GARDERMOEN JUNI A RSMØTE I FORU M FO R KONTROLL OG TILSYN 5. JUN I 2013
FAGKONFERANSE KONTROL L OG TILSYN GARDERMOEN 5.- 6. JUNI 201 3 A RSMØTE I FORU M FO R KONTROLL OG TILSYN 5. JUN I 2013 09. 0 0 1 0. 0 0 R E G I S TR E R I NG N o e å b i t e i 10. 0 0 1 0. 15 Å p n i ng
DetaljerMEDARBEIDERUNDERSØKELSEN 2008
MEDARBEIDERUNDERSØKELSEN 2008 Lillehammer kommune - samlet resultat Om undersøkelsen Nettbasert, invitasjon sendt ut pr. e-post 1) Åpen 3.12.2008-8.1.2009 Sendt til 2 707 personer (2 703 i 2007) Mottatt
DetaljerKARTLEGGING AV MULIGE HELSEPLAGER KNYTTET VED LANDÅS S SKOLE
KARTLEGGING AV MULIGE HELSEPLAGER KNYTTET TIL DÅRLIG D INNEKLIMA VED LANDÅS S SKOLE Rapport utarbeidet av FAU ved Landås s skole November 2011 Innhold 1. Bakgrunn for undersøkelsen side 3 2. Kartleggingsskjemaet
DetaljerRapport fra kartlegging av helseplager hos ansatte, knyttet til inneklimaforhold ved Møhlenpris Skole 2011
Rapport fra kartlegging av helseplager hos ansatte, knyttet til inneklimaforhold ved Møhlenpris Skole 2011 Bergen kommune har bestemt seg for å gjøre en kartlegging av potensielle helseplager knyttet til
DetaljerMEDARBEIDERUNDERSØKELSEN 2006
MEDARBEIDERUNDERSØKELSEN 2006 Lillehammer kommune - samlet resultat Om undersøkelsen Nettbasert, invitasjon sendt ut pr. e-post 1) Åpen 1.12.2006-5.1.2007 Sendt til 2 456 personer (2 379 i 2005) Mottatt
DetaljerKjemiske bekjempelsesmidler biocider. Førstehjelp Lise Ringstad, Giftinformasjonen
Kjemiske bekjempelsesmidler biocider Førstehjelp, 1 Kjemiske bekjempelsesmidler - førstehjelp Innhold GIFTINFORMASJONEN... 2 VIKTIGE OPPLYSNINGER... 2 FØRSTEHJELP VED INNÅNDING... 2 FØRSTEHJELP VED HUDKONTAKT...
DetaljerOpprettet Opprettet av Hege Myklebust Vurdering startet Tiltak besluttet Avsluttet
ID 651 Status Dato Risikoområde HMS Opprettet 22.09.2018 Opprettet av Hege Myklebust Vurdering startet 22.09.2018 Ansvarlig Hege Myklebust Tiltak besluttet 29.10.2018 Avsluttet Risikovurdering: Utslepp
DetaljerBruker- og pårørende undersøkelse
Bruker- og pårørende undersøkelse Hjemmebaserte tjenester 8 Utarbeidet av Fagenhet for strategisk planlegging og utvikling Kontaktperson: torbjorn.hanseth@lillehammer.kommune.no/6 5 549 Om undersøkelsen
DetaljerNOEN FAKTA OM RØYKING
NOEN FAKTA OM RØYKING Litt statistikk Dagligrøykere i prosent av befolkningen, fordelt på alder Dagligsnusere i prosent av befolkningen fordelt på alder i 2016 Giftstoffer i røyk et utvalg av over 4000
DetaljerET ENDA BEDRE ARBEIDSMILJØ:
ET ENDA BEDRE ARBEIDSMILJØ: Utvalgte resultater fra en spørreundersøkelse om arbeidsmiljø og helse blant nåværende ansatte i Sjøforsvaret fra prosjektet HMS Sjø. > >> Undersøkelsene som blir gjennomført
DetaljerK j æ r e b e b o e r!
1 K e y s e r l ø k k a Ø s t B o r e t t s l a g K j æ r e b e b o e r! D u h o l d e r n å i n nk a l l i n g e n t i l å r e t s g e n e r a l f o r s am l i n g i h å n d e n. D e n i n n e h o l d
DetaljerLover og forskrifter. Arbeidsmiljøloven, kjemikalie- og stoffkartotekforskriften Gry EB Koller, Arbeidstilsynet
Lover og forskrifter Arbeidsmiljøloven, kjemikalie- og stoffkartotekforskriften, 2 Innhold ARBEIDSTILSYNET... 3 LOV OM ARBEIDSMILJØ, ARBEIDSTID OG STILLINGSVERN MV. (ARBEIDSMILJØLOVEN)... 3 4-5. Særlig
DetaljerBedre kjemi. Et tilsynsprosjekt fra Arbeidstilsynet
Bedre kjemi Et tilsynsprosjekt fra Arbeidstilsynet Dagsorden 1. Innledning om aksjonen fra Arbeidstilsynet 2. Hva vil Arbeidstilsynet kontrollere 3. Hva må enheten kunne dokumentere 4. Hvordan kan vi går
Detaljer;~- l.;';~'r:,";~.,o. L/ J :'! -;-'~'K~~SKNINGSINSTlTUrrENE G\,c;cs vei 8 ' Poetboks 8149 Oslo '" O NOTAT OM HELSEFARE HD 811/79
Tt) (rce. Lt INJEKSJONSMIDLER I FJELL - NOTAT OM HELSEFARE AV ER I K BYE ;~- HD 811/79 l.;';~'r:";~.o. L/ J :'! -;-'~'K~~SKNINGSINSTlTUrrENE G\c;cs vei 8 ' Poetboks 8149 Oslo '" O uep. slo ti' OSLO 15.
DetaljerNy forskning om amalgam og helse
F RA BIVIRKNINGSGRUPPEN Ny forskning om amalgam og helse Ny forskning viser at det kan finnes en sammenheng mellom amalgam og tegn på subklinisk neuropati. Dette er en viktig observasjon som kan ha betydning
DetaljerKapittel 2. Utforske og beskrive data. Sammenhenger mellom variable
Kapittel 2 Utforske og beskrive data Sammenhenger mellom variable Relasjoner - eksempler Medisinsk studie: Lave kvinner har oftere hjerteattakk enn høye kvinner Forsikring: Tyngre biler har færre dødsulykker
DetaljerAPPENDIX. 1. Questionnaire used in Paper II. 2. Questionnaire used in Paper IV (pregnant women). 3. Questionnaire used in Paper IV (physicians)
APPENDIX 1. Questionnaire used in Paper II. 2. Questionnaire used in Paper IV (pregnant women). 3. Questionnaire used in Paper IV (physicians) Evaluering av RELIS svar vedrørende legemidler og graviditet
DetaljerElevundersøkelsene: Mobbing og uro; Noen trender over år.
Elevundersøkelsene: Mobbing og uro; Noen trender over år. Notat 16.5.08 utarbeidet av Karl Skaar, Oxford Research og Einar Skaalvik, NTNU Elevundersøkelsen er en nettbasert undersøkelse der elever i grunnskolen
DetaljerDeres ref. Vår ref. 200500425-4 Dato 07.07.2005 Vår saksbehandler: Helge Kjuus, 23 19 53 70, Helge.Kjuus@stami.no
1 Arbeids- og sosialdepartementet Postboks 8019 Dep 0030 OSLO Deres ref. Vår ref. 200500425-4 Dato 07.07.2005 Vår saksbehandler: Helge Kjuus, 23 19 53 70, Helge.Kjuus@stami.no Kvikksølveksponering blant
DetaljerTore Havellen Miljø- og bærekraftsansvarlig Oslo Universitetssykehus HF
Hvordan få kontroll over kjemikaliene på Oslo universitetssykehus HF. Hvilke utfordringer har man og hvordan kan de best løses. Tore Havellen Miljø- og bærekraftsansvarlig Oslo Universitetssykehus HF Oslo
DetaljerRisikovurdering kjemisk og biologisk arbeidsmiljø hvor viktig er det, og hvordan prioritere?
Risikovurdering kjemisk og biologisk arbeidsmiljø hvor viktig er det, og hvordan prioritere? Arbeidsmiljøloven Primærkilde til krav, rettigheter og plikter for: arbeidsgiver arbeidstaker verneombud osv.
DetaljerRøykvarslere Nina Kristine Reitan, PhD
Røykvarslere Nina Kristine Reitan, PhD Regelverk og anbefalinger 1985/1990: Krav om røykvarsler i nye og eksisterende boliger (Byggeforskrift 1985/FOBTOT) Anskaffelse og montering av egnet røykvarsler
Detaljerbevegelsesapparatet. Strømulykker, arbeidsbelastninger og plager i . Arbeid med hendene hevet uten støtte. Statens arbeidsmiljøinstitutt,
E. -p...j d-'. ff) (J~O~ V j )! l!,..!~ :iiq Strømulykker, arbeidsbelastninger og plager i bevegelsesapparatet. SkagerakEnergi 2003.. Opplevd alvorlige strømgjennomgangsepisoder og lysbueulykker registrert
DetaljerHva er det å være eksponert?
Hva er det å være eksponert? - Sett fra et yrkeshygienisk perspektiv Berit Bakke Avd. for kjemisk og biologisk arbeidsmiljø 05.11.2014 Definisjon - eksponering Å bli utsatt for helseskadelige eller helsefremmende
DetaljerHELSE- MILJØ- og SIKKERHETSDATABLAD Scotte Patentfärg
HELSE- MILJØ- og SIKKERHETSDATABLAD Scotte Patentfärg Sist endret: 01.10.2007 Internt nr: Erstatter dato:22.02.2006 1. IDENTIFIKASJON AV KJEMIKALIET OG ANSVARLIG FORETAK HANDELSNAVN Scotte Patentfärg BRUKSOMRÅDE
DetaljerK j æ r e b e b o e r!
K j æ r e b e b o e r! D u h o l d e r n å i n nk a l l i n g e n t i l å r e t s g e n e r a l f o r s am l i n g i h å n d e n. D e n i n n e h o l d e r b o r e t t s l a g et s å r s b e r e t n i
DetaljerSkogli Helse- og Rehabiliteringssenter AS Program for HSØ ytelsesgruppe B
Inkl: A Slitasjeskader i hofte- eller kneledd, A5 Osteoporose og O Eldre med behov for opptrening RESULTATER DEMOGRAFISK OVERSIKT: DØGNREHAB, DAGREHAB og RASKERE TILBAKE PROSJEKT Avtaletyper 008 009 00
DetaljerKan vi stole på resultater fra «liten N»?
Kan vi stole på resultater fra «liten N»? Olav M. Kvalheim Universitetet i Bergen Plan for dette foredraget Hypotesetesting og p-verdier for å undersøke en variabel p-verdier når det er mange variabler
DetaljerEKSAMEN ST0202 STATISTIKK FOR SAMFUNNSVITERE
Norges teknisknaturvitenskapelige universitet Institutt for matematiske fag Side 1 av 10 Bokmål Faglig kontakt under eksamen: Bo Lindqvist, tlf. 97589418 EKSAMEN ST0202 STATISTIKK FOR SAMFUNNSVITERE Tirsdag
DetaljerHelseskader ved aktiv og passiv røyking
Helseskader ved aktiv og passiv røyking Erik Dybing Nasjonalt folkehelseinstitutt NSH Dagskonferanse, 7. november 2002 Utvikling av tobakksprodukter Sigaretter er i løpet av det 20. århundre utviklet fra
DetaljerResultater fra spørreskjema til pensjonister vedrørende munnhelse
Resultater fra spørreskjema til pensjonister vedrørende munnhelse Pensjonisiforbundet har i flere år engasjert seg i tiltak for å kartlegge og fremme eldres munnhelse. Som en følge av dette ble det i 2013
DetaljerArbeidsmarkedsundersøkelsen 2014
Arbeidsmarkedsundersøkelsen 2014 Sammendrag av hovedfunn Spørsmål kan rettes til Seksjon for utredning og kvalitetssikring på e-post suks@nhh.no Kort om undersøkelsen NHHs arbeidsmarkedsundersøkelse er
DetaljerSikkerhet. Førstehjelp Lise Ringstad, Giftinformasjonen
Sikkerhet Førstehjelp, 1 Sikkerhet - førstehjelp Innhold GIFTINFORMASJONEN... 2 VIKTIGE OPPLYSNINGER... 2 FØRSTEHJELP VED INNÅNDING... 2 FØRSTEHJELP VED HUDKONTAKT... 2 FØRSTEHJELP VED EKSPONERING AV ØYNE...
DetaljerVeiledning for utarbeidelsen av økonomiske analyser som fremlegges for Konkurransetilsynet
Rev.dato: 16.12.2009 Utarbeidet av: Konkurransetilsynet Side: 1 av 5 Innhold 1 BAKGRUNN OG FORMÅL... 2 2 GENERELLE PRINSIPPER... 2 2.1 KLARHET OG TRANSPARENS... 2 2.2 KOMPLETTHET... 2 2.3 ETTERPRØVING
DetaljerMåling av viktige inneklimafaktorer. Fagsjef i Mycoteam AS
Måling av viktige inneklimafaktorer Johan Mattsson Fagsjef i Mycoteam AS Måling av viktige inneklimafaktorer - Hvordan ta fakta ut av løse luften? Johan Mattsson Fagsjef i Mycoteam AS Måling av viktige
DetaljerABX Minilyse LMG 1L A91A00247FNO Revisjon 04/11/2009
Materialdatablad ABX Minilyse LMG 1L A91A00247FNO Revisjon 1. Produkt- og firmaidentifikasjon 1.1. Identifikasjon av produktet Produktnavn: ABX Minilyse LMG 1L Produktkode: Ref.: 0702010 1.2. Bruk av produktet
DetaljerK j æ r e b e b o e r!
1 H o v i n B o r e t t s l a g K j æ r e b e b o e r! D u h o l d e r n å i n nk a l l i n g e n t i l å r e t s g e n e r a l f o r s am l i n g i h å n d e n. D e n i n n e h o l d e r b o r e t t s
DetaljerForplantningstoksikologi gravidpolitikk
Hva er forplantningsskader: Forplantningstoksikologi gravidpolitikk? Redusert fertilitet Fosterdød -spontanabort Misdannelser Veksthemning Funksjonssvikt Transplacental carcinogenese Kromosomanomalier
DetaljerKvikksølv fremdeles i fokus
F AGARTIKKEL Nor Tannlegeforen Tid 2006; 116: 274 9 Rune Eide Kvikksølv fremdeles i fokus Kvikksølvholdig sølv- og kopperamalgam har vært brukt i odontologien i mange år. Nå er disse materialene helt eller
DetaljerOppgaver til Studentveiledning 3 MET 3431 Statistikk
Oppgaver til Studentveiledning 3 MET 3431 Statistikk 24. april 2012 kl 17.15-20.15 i B2 Handelshøyskolen BI 2 Oppgaver 1. Eksamensoppgaver: Eksamen 01/06/2011: Oppgave 1-7. Eksamensoppgaven fra 06/2011
DetaljerForskrift om vern mot støy på arbeidsplassen.
Side 1 av 6 Forskrift om vern mot støy på arbeidsplassen. DATO: FOR-2006-04-26-456 DEPARTEMENT: AID (Arbeids- og inkluderingsdepartementet) PUBLISERT: I 2006 hefte 6 IKRAFTTREDELSE: 2006-05-02 ENDRER:
DetaljerP r in s ipp s ø k n a d. R egu l e r i ngsen d r i n g f o r S ands t a d gå r d gn r. 64 b n r. 4 i Å f j o r d ko mm un e
P r in s ipp s ø k n a d R egu l e r i ngsen d r i n g f o r S ands t a d gå r d gn r. 64 b n r. 4 i Å f j o r d ko mm un e O pp d ra g s n r : 2 0 1 50 50 O pp d ra g s n a v n : Sa n d s ta d g å r d
DetaljerSkogli Helse- og Rehabiliteringssenter AS Program for HSØ ytelsesgruppe R og Raskere tilbake prosjekt (RTN og RTJ)
RESULTATER DEMOGRAFISK OVERSIKT: Avtaletyper 2008 2009 200 20 R RT R RT R RT R RT Antall brukere - 28-37 - 05 3 25 Median oppholdsdøgn - 2-2 - 2 2 2 202 203 204 R RT R RT R RT Antall brukere 52 72 67 93
DetaljerR UBRIKKANNONSER. Stilling ledig D EN NORSKE TANNLEGEFORENINGS TIDENDE 2010; 120 NR 2 149
R UBRIKKANNONSER Stilling ledig D EN NORSKE TANNLEGEFORENINGS TIDENDE 2010; 120 NR 2 149 Assistenttannlege, Grimstad Skjærgårdstannlegene DA i Grimstad v/tannlegene Svein Leikanger og Lars Jomås søker
DetaljerTannhelsetjenesten i Hedmark ønsker å fokusere på friskfaktorer, og vil løfte frem de gode
4. Tannhelse Etter at fylkeskommunene overtok ansvaret for offentlig tannhelsetjeneste i 1984 har vi hatt et felles nasjonalt rapporteringssystem for å følge utviklingen av tannhelsa hos barn og ungdom.
DetaljerHvordan måle eksponering for forurensninger i arbeidslufta? Berit Bakke bba@stami.no
Hvordan måle eksponering for forurensninger i arbeidslufta? Berit Bakke bba@stami.no Landskonferanse for bedriftshelsetjenesten 10. mars 2010 Kartleggingsprosessen: AT450 Innledende vurdering Forundersøkelse
DetaljerK j æ r e b e b o e r!
K j æ r e b e b o e r! D u h o l d e r n å i n nk a l l i n g e n t i l å r e t s g e n e r a l f o r s am l i n g i h å n d e n. D e n i n n e h o l d e r b o r e t t s l a g e t s å r s b e r e t n i
DetaljerSTUDIEÅRET 2014/2015. Utsatt individuell skriftlig eksamen i. STA 200- Statistikk. Mandag 24. august 2015 kl. 10.00-12.00
STUDIEÅRET 2014/2015 Utsatt individuell skriftlig eksamen i STA 200- Statistikk Mandag 24. august 2015 kl. 10.00-12.00 Hjelpemidler: kalkulator. Formelsamling blir delt ut på eksamen Eksamensoppgaven består
DetaljerEr norske barnehager fulle av sopp? -tolkning av analyseresultater
Er norske barnehager fulle av sopp? -tolkning av analyseresultater Mari Sand Austigard, Ph. D Seniorrådgiver Mycoteam as www.mycoteam.no Er norske barnehager fulle av sopp? -tolkning av analyseresultater
DetaljerKvikksølveksponering og helserisiko v. Jon Efskind. First Friday 5. juni 2009
v. Jon Efskind First Friday 5. juni 2009 Borregaardstudiene på kvikksølvtoksikologi omfatter helseeffekter under pågående eksponering i Borregaards Klor-/alkalifabrikk i 1997 og etter opphør av eksponering
DetaljerSIKKERHETSDATABLAD 1. IDENTIFIKASJON AV STOFFET/STOFFBLANDINGEN OG SELSKAPET/FORETAKET. Kreves ikke Anvendelse: 3 kg og 12 kg plastspann Leverandør:
1. IDENTIFIKASJON AV STOFFET/STOFFBLANDINGEN OG SELSKAPET/FORETAKET 1/5 P-nr. Kreves ikke Anvendelse: Énkomponent akrylbinder Emballasjestørrelse: 3 kg og 12 kg plastspann Leverandør: A/S Lip Bygningsartikler
DetaljerTanker om arbeidsmiljø som utdanningspolitisk surdeig
Tanker om arbeidsmiljø som utdanningspolitisk surdeig Seminar for ATV, Farsund Resort, 8. oktober 2009 ; MB Holljen-Thon Paradokser i arbeidet med arbeidsmiljø Vi trives svært godt i yrket Men melder om
DetaljerHelse og livsstil blant ungdom - bydelsforskjeller i Oslo
Nasjonalt folkehelseinstitutt 14.12.2006 1 Helse og livsstil blant ungdom - bydelsforskjeller i Oslo De aller fleste Oslo-ungdommer rapporterte god eller svært god helse i spørreskjema-undersøkelsen UNGHUBRO.
DetaljerPasientveiledning Lemtrada
Pasientveiledning Lemtrada Viktig sikkerhetsinformasjon Dette legemidlet er underlagt særlig overvåking for å oppdage ny sikkerhetsinformasjon så raskt som mulig. Du kan bidra ved å melde enhver mistenkt
DetaljerEksamensoppgave i KJ2050, Analytisk kjemi, grunnkurs
Institutt for kjemi Eksamensoppgave i KJ2050, Analytisk kjemi, grunnkurs Faglig kontakt under eksamen: Øyvind Mikkelsen Tlf.: 92899450 Eksamensdato: 18.12.13 Eksamenstid (fra-til): 09:00 13:00 Hjelpemiddelkode/Tillatte
DetaljerR E T N I N G S L I N J E R F O R I N K L U S J O N A V K V I N N E R I M E D I S I N S K F O R S K N I N G
R E T N I N G S L I N J E R F O R I N K L U S J O N A V K V I N N E R I M E D I S I N S K F O R S K N I N G Kjønn som va riabel i all medisinsk fo rs k n i n g B a kgru n n Det er i økende grad blitt klart
DetaljerInnhold. Hva er en velutdannet yrkeshygieniker? og hvor er det bruk for sånne? Utdanning av yrkeshygienikere Oppgaver roller for en yrkeshygieniker
Innhold Hva er en velutdannet yrkeshygieniker og hvor er det bruk for sånne? Hva er en velutdannet yrkeshygieniker? Utdanning av yrkeshygienikere Oppgaver roller for en yrkeshygieniker eller Moelv, Trondheim
DetaljerK j æ r e b e b o e r!
K j æ r e b e b o e r! D u h o l d e r n å i n n k a l l i n g e n t i l år e t s g e n e r a l f o rs am l i n g i h å n d e n. D e n i n n e h o l d e r b o r e t t s l a g et s å r s b e r e t n i n
DetaljerKvantitative metoder datainnsamling
Kvantitative metoder datainnsamling Pensum: Dag Ingvar Jacobsen (2005): Hvordan gjennomføre undersøkelser?, side 235-303 og 380-388. Tematikk: Oppsummering fra sist forelesning. Operasjonalisering. Utforming
DetaljerViktig informasjon til helsepersonell som behandler. HBV-pasienter. (voksne og barn) med tenofovir disoproksil. TEVA 245 mg filmdrasjerte tabletter
Viktig informasjon til helsepersonell som behandler HBV-pasienter (voksne og barn) med tenofovir disoproksil TEVA 245 mg filmdrasjerte tabletter Til helsepersonell som behandler voksne med HBV Renal håndtering
DetaljerKapittel 2. Utforske og beskrive data. Sammenhenger mellom variable
Kapittel 2 Utforske og beskrive data Sammenhenger mellom variable Relasjoner - eksempler Medisinsk studie: Lave kvinner har oftere hjerteattakk enn høye kvinner Forsikring: Tyngre biler har færre dødsulykker
Detaljer(12) Oversettelse av europeisk patentskrift
(12) Oversettelse av europeisk patentskrift (11) NO/EP 240726 B1 (19) NO NORGE (1) Int Cl. H0K 3/36 (2006.01) H0K 3/42 (2006.01) H0K 3/46 (2006.01) Patentstyret (21) Oversettelse publisert 2014.03.17 (80)
DetaljerBedre bilist etter oppfriskningskurs? Evaluering av kurset Bilfører 65+
Sammendrag: Bedre bilist etter oppfriskningskurs? Evaluering av kurset Bilfører 65+ TØI-rapport 841/2006 Forfatter: Pål Ulleberg Oslo 2006, 48 sider Effekten av kurset Bilfører 65+ ble evaluert blant bilførere
DetaljerFoU-prosjekt : sammendrag og konklusjoner
FoU-prosjekt 164023: sammendrag og konklusjoner Resymé Sykefraværet er høyere i kommunesektoren enn i privat sektor. Det er godt dokumentert at det er store forskjeller i fraværet mellom kjønn, aldersgrupper,
DetaljerKjemisk arbeidsmiljø i Norge i dag
Kjemisk arbeidsmiljø i Norge i dag Pål Molander Direktør Prof. Dr. Status og kunnskap Kjemisk arbeidsmiljø Stavanger 13.12.2011 Hvilke informasjonskilder har vi? Overvåkingsdata? Levekårsdata nasjonalt
DetaljerRADIOAKTIVITET I BYGNINGSMATERIALER Problemnotat til Statens Forurensningstilsyn. Av. Erling Stranden
STATENS INSTITUTT POR STRÅLEHYGIENE SIS Rapport. 1979:3 RADIOAKTIVITET I BYGNINGSMATERIALER Problemnotat til Statens Forurensningstilsyn. Av Erling Stranden State Institute of Radiation Hygiene Øster/idalen
DetaljerMASTEROPPGAVE I ARBEIDS- OG ORGANISASJONSPSYKOLOGI
MASTEROPPGAVE I ARBEIDS- OG ORGANISASJONSPSYKOLOGI «An effect evaluation of an intervention to improve the psychosocial work environment of a specific university unit» En effektevaluering av en intervensjon
DetaljerInformasjon til tannleger og leger om utprøvende behandling ved mistanke om bivirkninger fra amalgamfyllinger
besøksadresse Årstadveien 19, Bergen postadresse Postboks 7810, N-5020 Bergen telefon +47 55 58 62 71 telefaks +47 55 58 98 62 web uni.no/helse/bivirkningsgruppen epost bivirkningsgruppen@uni.no organisasjonsnummer
DetaljerCommonwealth Fund-undersøkelsen i 2011 blant utvalgte pasientgrupper: Resultater fra en komparativ undersøkelse i 11 land
Commonwealth Fund-undersøkelsen i 2011 blant utvalgte pasientgrupper: Resultater fra en komparativ undersøkelse i 11 land Rapport fra Kunnskapssenteret nr 18 2011 Kvalitetsmåling Bakgrunn: Norge deltok
DetaljerSkogli Helse- og Rehabiliteringssenter AS Program for HSØ ytelsesgruppe J
RESULTATER DEMOGRAFISK OVERSIKT: Deltakere 3 4 tendens Antall brukere 5 8 8 95 + Median oppholdsdøgn/dager 8 8 8 8 4: 89 % kvinner, gjennomsnitt alder 4,3 år Helsestatus ved Referanse verdier 3 4 NORGE
DetaljerDødelighet og avstander til akuttmedisinske tjenester - en eksplorerende analyse*
og avstander til akuttmedisinske tjenester - en eksplorerende analyse* Nina Alexandersen og Terje P. Hagen Avdeling for helseledelse og helseøkonomi, Universitetet i Oslo Kommunikasjon: t.p.hagen@medisin.uio.no
DetaljerDen grenseløse arbeidsplassen
Manpower Work Life Rapport 2011 Den grenseløse arbeidsplassen To dager i uken hjemmefra er passe Det grenseløse arbeidet handler blant annet om muligheten til å jobbe fra andre geografiske steder enn arbeidsplassen.
DetaljerProfessor, Dr. Thomas Hoff
Måling av arbeidsmiljø i U&H sektoren Professor, Dr. Thomas Hoff Psykologisk institutt, UIO FORMÅL Alle metoder for måling av arbeidsmiljø har sine unike styrker og svakheter Formålet med arbeidsnotatet
DetaljerHELSE-, MILJØ- OG SIKKERHETSDATABLAD
HELSE-, MILJØ- OG SIKKERHETSDATABLAD 1. IDENTIFIKASJON AV KJEMIKALIET OG ANSVARLIG FIRMA 1/5 2. Anvendelse: Leverandør: Sprøytbar fugemasse "som originalt fra fabrikk" Henkel Norden AB, Oslo Postboks 6405
Detaljerwww.printo.it/pediatric-rheumatology/no/intro
www.printo.it/pediatric-rheumatology/no/intro Bechets Sykdom Versjon av 2016 2. DIAGNOSE OG BEHANDLING 2.1. Hvordan blir sykdommen diagnostisert? Diagnosen stilles først og fremst på bakgrunn av symptombildet
DetaljerProduktet kan være skadelig dersom det svelges, og kan føre til oppkast, bevisstløshet og diaré. CAS-nr. EC-nummer Navn Konsentrasjon Symbol Risiko
Materialdatablad ABX Miniclean 1L 1. Produkt- og firmaidentifikasjon 1.1. Identifikasjon av produktet Produktnavn: ABX Miniclean 1L Produktkode: Ref.: 0403010 1.2. Bruk av produktet Enzymatisk løsning
DetaljerOppgave 1. Det oppgis at dersom y ij er observasjon nummer j fra laboratorium i så er SSA = (y ij ȳ i ) 2 = 3.6080.
EKSAMEN I: MOT310 STATISTISKE METODER 1 VARIGHET: 4 TIMER DATO: 28. FEBRUAR 2005 TILLATTE HJELPEMIDLER: KALKULATOR, TABELLER OG FORMLER I STATISTIKK (TAPIR FORLAG) OPPGAVESETTET BESTÅR AV 4 OPPGAVER PÅ
DetaljerÅrskontroll av kols-pasienter - Hvordan få det til i en travel praksis?
Årskontroll a kols-pasienter - Hordan få det til i en trael praksis? Ha sier de nye kolsretningslinjene om urdering a risiko, symptomer og oppfølging? Er et noen som har sett denne?? Nye retningslinjer
DetaljerSOS Insights Seniortema: Når 60+ segmentet blir skadet på reisen
SOS Insights Seniortema: Når 60+ segmentet blir skadet på reisen www.sos.eu INNHOLD Materiellet kan gjerne deles Når 60+ segmentet blir skadet på reisen Gå til Skadetype og alder Gå til Skadeskostnader
Detaljer