FASTSATT PLANPROGRAM

Transkript

1 FASTSATT PLANPROGRAM for Reguleringsplan for masseuttak på gnr 9 bnr 57 - Torsteinsfjellet - Plan Utvalg for byutvikling i Sandnes kommune har i sak 45/08 den fastsatt planprogram datert med tillegg som spesifisert i vedtaket. Fastsatt program består av følgende deler: o Protokoll fra Utvalg for byutviklings sak 45/08 den o Forslag til planprogram datert

2

3

4 2

5 NATURFORVALTEREN Aksjeselskap NATURFORVALTEREN Aksjeselskap Oppdragsgiver: T. Stangeland Maskin AS Forfatter: Bengt M. Tovslid Dato: Prosjekt Nr.: Antall sider: 19 pluss 2 vedlegg Prosjektleder: Bengt M. Tovslid Rapport Nr.: Revidert Tilgjengelighet: Åpen Prosjektmedarbeider: Rune Søyland Emneord: Planprogram, masseuttak, dagens situasjon, konsekvensutredning, reguleringsplan Sammendrag: T. Stangeland Maskin AS har et årlig behov for tonn knust fjell og forbruket er sterkt stigende. Å kunne hente varen lokalt og nært markedet vil senke leveringskostnaden samt spare miljøet i regionen for belastningene med økt transport. Regionen vil i tilegg i løpet av en 10års periode ha akutt mangel på natursand og grus Planprogrammet beskriver dagens situasjon for området Torsteinsfjellet i forhold til bruk og gjeldende planstatus. Det angis her et forslag til utredninger i påfølgende konsekvensutredning. TS. Maskin AS har valgt å bruke planprosessen, for å gi bedriften forutsigbare rammebetingelser knyttet til tilgang på byggeråstoffer. Dato: Signatur:

6 1 Forord T. Stangeland Maskin AS, i samarbeid med Naturforvalteren AS og Ingeniørservice AS, legger med dette frem planprogram for utarbeidelse av regulering for pukkverk på Torsteinsfjell i Sandnes kommune. Planprogrammet gir en orientering om det forestående plan- og utredningsarbeidet, og er utarbeidet i henhold til Plan- og bygningslovens nye forskrift om konsekvensutredninger av 1. april Disse forskriftene er en konsekvens av EØS-avtalen, og erstatter her melding og forslag til utredningsprogram som tidligere var knyttet til konsekvensutredninger. Dette er et program for arbeidet som skal lede frem til reguleringsplan for Torsteinsfjell. Det konkretiserer de problemstillinger som er relevante i forhold til de vedtak som skal fattes i Sandnes kommune. Planprogrammet tar for seg de temaer som skal behandles i videre arbeid med konsekvensutredning. Vi har allerede i planprogrammet forsøkt å benytte tilgjengelig informasjon innenfor fagfeltene som skal utredes, og noen kapittel vil derfor omtales grundigere enn andre. I henhold til Plan- og bygningslovens 33-2 ble forslag til planprogram lagt ut til offentlig ettersyn i perioden 6. november 2007 til 20. desember Det ble samtidig sendt på høring til berørte myndigheter og interesseorganisasjoner. Oppstart av planarbeidet ble kunngjort 6. november 2007 i Stavanger Aftenblad og Sandnesposten.

7 2 1 Sammendrag Innledning Gjeldende planstatus Eiendomsforhold Dagens situasjon Næring Støv Støy Avrenning Landskap Nærmiljø Kulturmiljø Naturmiljø Naturressurser Landbruk Rekreasjon/ Friluftsliv Beskrivelse av tiltaket Alternativ Alternativ alternativet Etterbruk Tillatelser Konsekvenser/ Utredninger Generelt fra forskriften Metodevalg for konsekvensutredning Metoder Forekomstbeskrivelse Tilkomst Utslipp av prosessvann og avrenning Støy Støv Kulturmiljø Naturmiljø Landbruk Bebyggelse/ tekniske installasjoner Landskap Friluftsliv Behovsvurdering Miljøoppfølgingsprogram Planprosessen og plan for medvirkning Organisering...18

8 3 1 Sammendrag T. Stangeland Maskin AS (TS) er Norges ledende maskinentreprenør, og storforbruker av byggeråstoff. Bedriften har valgt å bruke planprosessen for å gi bedriften forutsigbare rammebetingelser. Forekomsten det er aktuelt å ta ut dekker et areal på ca. 230 dekar. Området inkluderer veier og produksjonsområde. Med et beregnet uttaksvolum på minst 7,4 mill m 3 (alt.1) og maks 9,6 mill m 3 (alt.2) må tiltaket, i henhold til forskrift om konsekvensutredninger, konsekvensutredes. Området består i dag av delvis ubrukt og lite brukt beite samt noe bjørkeskog i sidene mot øst. På hovedeiendommen er det etablert et industriområde i utkanten av planlagt uttak. På eiendommen lengst sør er noe av arealet brukt som beite, men dette er ugjødslet og har liten verdi som jordbruksjord. Planprogrammet beskriver kort to alternativer for uttak i området, samt 0-alternativet: 1. Uttak som i liten grad følger terrenget i området, men som gir god utnyttelse av O.C. Østraadts eiendom og mindre inngrep på naboeiendommene. 2. Større uttak som følger kote 60, og som integreres i terrenget. Gir god utnyttelse, men berører flere eiendommer. 0-alternativet beskriver at alle byggeråstoffer til TS hentes utenfra. Området blir da opprettholdt som ubrukt beite med gjengroing. Etterbruk: Beholde uttaksområdet uten gjenfylling til næringsområde.

9 4 2 Innledning T. Stangeland Maskin ble etablert i 1959 av Trygve Stangeland fra Tjelta i Sola. Han hadde da drevet som landbruksentreprenør hos bønder i Sola og omegn. Den første tiden var det stort sett utleie av gravemaskiner til store oppdragsgivere som Røldal-Suldal Kraft, A/S Betongbygg (bygging av raffineriet i Risavika), kommunene og Vegvesenet. Med oljeeventyret i distriktet kom en kraftig økning i omsetningen. Maskiner og utstyr ble kjøpt inn, og firmaet ble styrket med ansettelser av blant annet ingeniører og teknikere. Infrastruktur i forbindelse med bolig og næringsbygg/-felt har vært en stor del av firmaets engasjement. Firmaet har, og har hatt, store prosjekter innenfor infrastruktur generelt; som veibygging, jernbane, havnebygging, flyplass, vann/anlegg, bredbånd/gass/el og fjernvarme. T. Stangeland Maskin A/S omsetter for ca. 800 millioner, og har rundt 380 ansatte. Firmaet er en del av Stangeland Gruppen som har milliardomsetning og over 500 ansatte. Dette gjør dem til den største entreprenøren i Rogaland. Stangeland Maskin utfører mobilknusing i hele sørvest Norge til konkurransedyktige priser. Produksjon til eget bruk ligger på ca tonn grus og pukk årlig. Da det i Fylkesdelplan for byggeråstoff på Jæren 2007 (her etter kalt FBR) ikke anbefales utvidelse av pukkverket på Hogstad, har T. Stangeland Maskin AS igangsatt arbeid med konsekvensutredning for Torsteinsfjellet. Uttaksområdet ligger sør for Velde Pukk sitt anlegg på Kylles, mellom fylkesvei 316 og fylkesvei 315. Planområdet ligger sørvest for Veldes produksjonsområde og dekker et område på 230 dekar. Uttaksvolumet er beregnet til minst 7,4 mill m 3 (alt.1) og maks 9,6 mill m 3 (alt.2), og tiltaket må derfor, i henhold til forskriften, konsekvensutredes. Det blir vurdert flere alternativer for uttak og etterbruk, blant annet hvor dypt man skal gå, samt hvorvidt uttaket skal følge terrenget. Atkomstvei vurderes i forhold til fylkesvei 316 og fylkesvei 315, både sør og nord for dagens utkjørsel fra O. C. Østraadts industriområde. Etterbruk av området er vurdert som næringsområde. Det ble 9. august 2007 avholdt oppstartsmøte med tiltakshaver, konsulenter og representanter fra Sandnes kommune. I uke 49 ble det holdt informasjonsmøte, og grunneierne ble kontaktet i oppstarten av prosessen.

10 5 Figur 2.1. Oversikt over tiltaket. 2.1 Gjeldende planstatus Kommuneplan for Sandnes: I Sandnes kommune ble den nye kommuneplanen vedtatt av bystyret 16. oktober Gnr 9, bnr 57 er her disponert som område for masseuttak. Miljøplan for Sandnes: I miljøplanen for Sandnes er ikke området omtalt særskilt. Tiltaksområdet ligger nær naturreservatet ved utløpet av Svilandsåna.

11 6 Figur 2.2. Kommuneplan for Sandnes. Lilla område er Område for råstoffutvinning, blått er Ervervsområder". Fylkesdelplan for byggeråstoff på Jæren: I Fylkesdelplan for byggeråstoffer på Jæren behandles ikke denne lokaliteten, da den er avsatt som masseuttak i kommuneplanen, og fordi utvidelse av det avsatte området kan komme i konflikt med fremtidig byutvikling i Sandnes Øst.

12 7 Figur 2.3. Fylkesdelplan for byggeråstoffer på Jæren. Forekomsten kalles O. C. Østraadt. Fylkesdelplan for idrett, natur og kultur: I Fylkesdelplan for friluftsliv, idrett, naturvern og kulturvern (FINK) ligger det ingen registreringer av verken natur, kultur eller friluftsliv innen det direkte berørte området. Uttaket vil trolig kunne ses fra både sikrede og usikrede friluftsområder. Område K94 er et 290 daa stort område ved utløpet av Svilandsåna. Området er en fukteng med stor betydning som overvintringsområde for svaner og ender, men også som hekkeområde. kilde: Fylkesdelplan for friluftsliv, idrett, naturvern og kulturvern, FINK.

13 8 Figur 2.4. FINK. Ingen direkte berøringer, men sikrede og usikrede friluftsområder ligger i nærheten. Fylkesdelplan for langsiktig byutvikling: I fylkesdelplan for langsiktig byutvikling på Jæren er området rundt Torsteinsfjellet en del av langsiktig utviklingsretning for Sandnes Øst. Masterplan: Torsteinsfjellet ligger i sentrum av området som i masterplanen kalles Sviland. Det blir konkludert med at Sviland blir det siste av de store utbyggingsområdene i Sandnes Øst som skal igangsettes. De største problemene med utbygging i dette området angis som høye kostnader og dårlig utbygd kollektivtransport (krever bybane), men konflikten til masseuttaksområder blir også nevnt. 2.2 Eiendomsforhold Innen planområdet er det 4 eiendommer med ulike eiere: O. C. Østraadt AS, gnr 9/ bnr 47,48 og 57 Tor Arvid Lommeland, gnr 9/ bnr 9 Tore Furenes, gnr 9/ bnr 3 Kjell Tjessem, gnr 9/ bnr 7

14 9 Figur 2.5. Reguleringsområdets berøring av eiendommene. 3 Dagens situasjon 3.1 Næring I dag er T. Stangeland maskin AS etablert med pukkverk på Hogstad i Sandnes. Uttaket er ikke anbefalt utvidet i FBR, og T. Stangeland maskin AS har derfor behov for å åpne nytt uttak nært markedet som er Sandnes og Stavanger. TS har et forbruk av byggeråstoff på ca tonn per år. Man søker hele tiden å transportere disse råvarene kortest mulig, og følgelig hentes massene stort sett fra egen produksjon nært bykjernene. I dag har ikke bedriften nok råstofftilgang lokalt til eget forbruk, og må derfor kjøpe, samt importere fra egen produksjon utenfor distriktet. Slik import er kostbar, belaster veinettet og fører til store CO 2 -utslipp. 3.2 Støv Området består i dag av dårlig vedlikeholdt beite med mye einer og bjørkeskog i sidene mot øst. Det er ikke støv fra området. 3.3 Støy Området er i dag påvirket av støy fra trafikken på fv 316, samt fra pukkverket til Velde AS.

15 Avrenning Avrenningen fra området er trolig minimal grunnet meget begrenset gjødsling av beitene. Kun noen få dekar i sørøst gjødsles. 3.5 Landskap Området er gammel beitemark, men bruken er i hovedsak opphørt og området bærer preg av gjengroing. I sør er det fortsatt rester av kystlynghei, men denne er i dårlig forfatning. Landskapet rundt er kupert og har flere utsiktstopper med Kyllesvatnet som sentralt landskapselement i øst. I vest ligger Veden, som er en av de markante fjelltoppene i området. 3.6 Nærmiljø I sørvest er det etablert et mindre boligfelt med helling mot øst. Det er under behandling en reguleringsplan for 150 boliger på gnr 24, bnr 25 og 45 (plan ) som ligger enda nærmere det foreslåtte uttaksområdet enn eksisterende boligfelt, omtalt over. Det er gang- og sykkelsti langs fylkesvei 315 fra Sviland til fylkesvei 316. Det er tidligere foretatt telling av brukerne av denne, noe som viste at det i dag ikke er særlig stor trafikk her. Fylkesvei 315 er hovedfartsåre mellom Ryfylke og Sandnes. 3.7 Kulturmiljø Det er ingen registreringer i eller nær uttaksområdet. 3.8 Naturmiljø Området består av beite som ikke er holdt i hevd på flere år. Helt sør grenser området mot lynghei og videre mot gjødslet beite. I øst dekkes skråningen mot veien av bjørkeskog som anslås å være år gammel. Øst for fv 316 ligger et naturreservat, Kydlesvatnet, som har internasjonal status. Formålet med vernet er å ta vare på en viktig overvintringslokalitet for ender og svaner. Også hekkelokalitet.

16 11 Figur 3.1. Viser uttaksområdet (maks reguleringsområde) med blå markering og verneområdet ved Kyllesvatnet skravert med rødt. 3.9 Naturressurser Foruten steinen i denne forekomsten er det ikke registrert utnyttbare naturressurser innenfor eller i nærheten av planområdet annet enn utmarksressurser Landbruk Det drives ikke landbruk innenfor planområdet. Det drives landbruk på gnr 9/ bnr 9 sør for planområdet, men med begrenset beiting opp mot området som eneste bruk Rekreasjon/ Friluftsliv Det utøves ikke friluftsliv av betydning innenfor planområdet. I området rundt er det derimot flere fine turområder som benyttes til toppturer, samt Kydlesvannet som brukes aktivt av turog hyttefolk året rundt. Se ellers kartet i kapittel 3 som viser friluftsområder i forhold til FINK.

17 12 4 Beskrivelse av tiltaket Den endelige utformingen av tiltaket er ikke bestemt. Retningslinjer for utformingen vil bli utarbeidet med bakgrunn i de avklaringer som KU arbeidet gir. Bergmesteren blir samarbeidspartner i planleggingen av driften av uttaket. På grunn av driftstiden vil disse planene måtte revideres underveis. I henhold til gjeldende regelverk revideres driftsplanene hvert 5. år. Det er i dette planprogrammet beskrevet 2 alternative utforminger, i tillegg til 0- alternativet. Retningslinjene for utformingen vil bli bestemt på bakgrunn av avklaringer i KUarbeidet, i reguleringsfasen. Konsekvensene av hvert alternativ blir kort omtalt i de ulike punktene under kapittel 6 Konsekvenser/ utredninger. 4.1 Alternativ 1 Masseuttak som beskrevet i gjeldende kommuneplan. Dette for å tilpasse inngrepet til allerede eksisterende industriområde (O. C. Østraadt AS) i sørvest. Allerede godkjent plan for området ligger til grunn for avgrensningen. Kantene mot tilstøtende naboer er tenkt utført som paller og kan eventuelt beplantes for å dempe inngrepet. Ved ferdigstillelse vil området fremstå som ferdig planert industriområde tilpasset tilstøtende/ eksisterende industriområde. Figur 4.1. Viser uttaksområdet for alternativ 1.

18 Alternativ 2 Masseuttak som beskrevet i gjeldende kommuneplan, men utvidet både mot vest og øst. Dette er gjort for å få en bedre landskapsmessig tilpasning, og for å dempe inntrykket av inngrepet. Inngrepet er lagt på kote 60, dette for å tilpasse inngrepet til allerede eksisterende industriområde (O. C. Østraadt AS) i sørvest. Mot vest vil det bli stående en kant på ca. 20 meter, dette vil hindre innsyn fra eksisterende veier. Mot øst vil inngrepet tilpasses kote 60 i eksisterende terreng og gi en myk overgang. Ved ferdigstillelse vil området fremstå som ferdig planert industriområde, tilpasset tilstøtende/ eksiterende industriområde. Den endelige utformingen av uttaket er ikke bestemt. Figur 4.2. Viser uttaksområdet for alternativ alternativet Beskriver området slik det brukes/ er i dag, samt tar for seg markedssituasjonen slik den kan bli uten dette uttaket. 4.4 Etterbruk Området blir vurdert som nærings- og senterområde, med både offentlige funksjoner og handel eller industri.

19 14 5 Tillatelser Grunneieravtaler (Inngått med berørte grunneiere) Utslippsavtaler Regulering Driftsplan (Utarbeides på et senere stadium) KU (Utarbeides på bakgrunn av dette planprogrammet) Utbyggingsavtale Byggesakstillatelse fra kommunen 6 Konsekvenser/ Utredninger 6.1 Generelt fra forskriften Forskriften gir rammen for utarbeidelsen av planprogrammet. Det er forslagsstiller (T. Stangeland Maskin AS) som har ansvar for å utarbeide forslaget til planprogram, men det er Sandnes kommune som skal fastsette programmet. Ved fastsetting av program kan det gis premisser for arbeidet med reguleringsplan, herunder vurdering av alternativ utforming av planen. Videre skal det klarlegges hvilke forhold det skal redegjøres nærmere for i konsekvensutredningen, herunder hvilke undersøkelser som anses som nødvendige for å klargjøre mulige virkninger av reguleringsforslaget. Så langt det er mulig skal en basere seg på foreliggende kunnskap, og begrense innhenting av ny kunnskap til spørsmål som er relevante i forhold til behandling av reguleringsplanen. Planforslaget, med konsekvensutredning, skal være tilpasset plannivået. 6.2 Metodevalg for konsekvensutredning I fylkesdelplanen for byggeråstoff på Jæren uttrykkes det et ønske om å etablere pukkverk nært sentrum (se forord, siste avsnitt). Tiltaket skal drøftes med hensyn til konsekvenser av støv, støy, utslipp til vann, landskapsbilde, nærmiljø, naturmiljø, kulturmiljø, geologiske forhold og naturressurser Metoder I konsekvensutredningen vil følgende metoder benyttes: - Status/ Verdi Verdisetting for tema beskrevet i rapporten blir basert på metode utarbeidet av Statens vegvesen beskrevet i Håndbok 140, konsekvensanalyser (Statens Vegvesen 2006). Verdien blir fastsatt langs en glidende skala som spenner fra liten verdi til stor verdi basert på den relative betydningen av området for gjeldende tema. Verdivurdering Liten Middels Stor

20 15 - Omfang Det neste trinnet består i å beskrive og vurdere type og omfang av mulige virkninger dersom tiltaket gjennomføres. Konsekvensene blir blant annet vurdert ut fra omfang i tid og rom og sannsynligheten for at de skal oppstå. Omfanget blir vurdert langs en glidende skala fra stort negativt omfang til stort positivt omfang. Omfang Stort neg. Middels neg. Lite / intet Middels pos. Stort pos Konsekvens Det siste trinnet i vurderingene består i å kombinere verdien av det enkelte temaet og omfanget av tiltaket for å få den samlede vurderingen av tiltaket. Figur 6.1. Konsekvensvifta viser hvordan verdi og omfang kombineres for å finne konsekvens (Statens Vegvesen 2006).

21 16 Denne sammenstillingen gir et resultat langs en skala fra meget stor positiv konsekvens til meget stor negativ konsekvens (se under). De ulike kategoriene er illustrert ved å benytte symbolene - og +. Symbol Beskrivelse Meget stor positiv konsekvens Stor positiv konsekvens Middels positiv konsekvens Liten positiv konsekvens Ubetydelig/ingen konsekvens Liten negativ konsekvens Middels negativ konsekvens Stor negativ konsekvens Meget stor negativ konsekvens 6.3 Forekomstbeskrivelse Forekomsten skal beskrives i samarbeid med NGU. Som grunnlag legges også fylkesdelplan for byggeråstoff på Jæren. Det vil bli tatt prøver av ressursen i forbindelse med videre arbeid. Ingeniørservice vil utarbeide snitt for de ulike alternativene som, sammen med plankart, danner grunnlag for beregning av ressursens nøyaktige størrelse. 6.4 Tilkomst Vedrørende atkomst blir det utredet tre alternativer; det første er utkjørsel sør for dagens utkjørsel fra O. C. Østraadt, det andre er utkjørsel i grensen mellom O. C. Østraadt og naboen i nordvest, til fylkesvei 315, og det siste er fra uttaket og ut på fylkesvei 316 i området ved eiendomsgrensen mellom O.C. Østraadt og eiendommen i nord. Det skal gjøres vurdering av konsekvenser av økt trafikk, både totalt og fordelingen av denne. 6.5 Utslipp av prosessvann og avrenning Plan for behandling av avrenning fra uttaksområdet blir utarbeidet og planer for fangdammer blir vurdert. Uansett hvilken utforming en velger på uttaket, vil de områder som er ferdig uttatt kontinuerlig enten tilbakefylles eller klargjøres for andre formål, slik at avrenningen som inneholder partikler i hovedsak stammer fra det til enhver tid åpne produksjonsområdet. Dr. Roger Roseth hos Bioforsk på Ås utarbeider nødvendige beregninger, og beskriver disse tiltakene. 6.6 Støy Støysonekart blir utarbeidet. Konsekvenser for friluftsliv vil bli drøftet på basis av dagens bruk av området, her spesielt i forhold til omliggende bebyggelse og turområder.

22 Støv Konsekvenser for nærmiljø blir beskrevet. Her spesielt forhold til omliggende bebyggelse og turområder. 6.8 Kulturmiljø Det er ikke registrert kulturminner i området, men kulturseksjonen hos fylkeskommunen blir koblet inn i arbeidet med videre utredninger. 6.9 Naturmiljø Det blir utarbeidet en egen rapport om naturmiljøet. Rapporten vil vurdere virkningene av de forskjellige alternativene på flora, fauna og landskap. Området er i dag leveområde for flere typer vilt. De totale virkningene må utredes i KU Landbruk Temaet nevnes, men er ikke sentralt i en konsekvensutredning Bebyggelse/ tekniske installasjoner En kartlegging av bebyggelsen rundt uttaksområdet og langs transportveiene vil brukes for å vurdere støy, støv og trafikkplager. En visuell vurdering med utgangspunkt i det mest berørte boligområdet (sørvest for veien til Sviland) skal også utarbeides. Dette vil bli et sentralt tema i konsekvensutredningen Landskap Landskapsvurdering blir det mest sentrale temaet i konsekvensutredningen. Utredningen vil beskrive fjernvirkninger og illustrere disse ved hjelp av fotomontasje Friluftsliv Det skal utarbeides illustrasjoner som viser virkningene på omliggende friluftsområder Behovsvurdering Det skal utarbeides en grundig vurdering av produksjon og forbruk, fra i dag og så langt frem som det er aktuelt å produsere fra Torsteinsfjellet Miljøoppfølgingsprogram Behovet for et miljøoppfølgingsprogram for støy og støv skal vurderes. 7 Planprosessen og plan for medvirkning Arbeidet med konsekvensutredning og utarbeidelse av reguleringsplan blir samkjørt, slik Plan- og bygningsloven og KU-forskriften legger opp til. Området er så stort at man, basert på dagens behov for masser, her vil dekke behovet i en tidsperiode på anslagsvis 20 år. I utgangspunktet legges det opp til at hele området for KU også omfattes av forslag til reguleringsplan, men dette må vurderes underveis i planprosessen i forhold til bestemmelsen i PBL 23, nr.1: Reguleringsplaner skal ikke gis større omfang enn at de kan gjennomføres innen rimelig tid. Gjennomført konsekvensutredning kan også gi som resultat et justert reguleringsområde. Foreslått planområde for reguleringsarbeidet er på ca. 230 daa.

23 18 Dette forslaget til planprogram er sendt på høring til alle berørte grunneiere og offentlige instanser. Samtidig med at planforslaget ble lagt ut, ble oppstart av planprosessen kunngjort. Det er forslagsstiller som har lagt ut forslaget til planprogram til høring, og som har behandlet høringsuttalelsene. Etter at planprogrammet er forelagt Bergvesenet, fastsetter Sandnes kommune endelig planprogram. På bakgrunn av planprogrammet vil det bli utarbeidet forslag til reguleringsplan sammen med konsekvensutredningen. Kopi av fastsatt program sendes til dem som har avgitt uttalelse til forslag til program. Etter 1. gangs behandling i Sandnes kommune, vil plan med konsekvensutredning bli lagt ut til offentlig ettersyn. Involverte grunneiere har deltatt i planprosessen og vil få en sentral rolle i videre detaljplanlegging. Det ble arrangert informasjonsmøte for beboere i området høsten 07, etter at oppstart av planarbeid og planprogram ble varslet. Etter utleggelse av plan og KU, i 2008, vil det bli arrangert et nytt åpent møte. 8 Organisering Det er etablert en prosjektgruppe som arbeider med reguleringsplan og konsekvensutredning. Gruppen består av følgende personer/ firma: Jan Magne Fotland, T. Stangeland Maskin AS Bengt M. Tovslid, Naturforvalteren AS Einar Sira, Ingeniørservice AS Trond Heskestad, Siv.ing. Trond Heskestad Marianne Berge, Multiconsult Gruppen vil benytte nødvendig spesialkompetanse knyttet til støy og støv. Forhold knyttet til utslipp til vann vil bli ivaretatt av Naturforvalteren AS i samarbeid med innleid konsulent, Roger Roseth fra Bioforsk AS.

24

25