Maskin og fremdrift blir prioritert i dugnaden

Transkript

1 Stiftelsen D/S Hvaler Nr 1 Informasjonsblad for stiftelsen DS Hvaler og Hvalers Venner Juni 2014 Maskin og fremdrift blir prioritert i dugnaden En god sommer og en fin ferie ønskes alle venner av «MS Hvaler» MS Hvaler ble sjøsatt i slutten av november Perioden før var hektisk, og mange så fram til en velfortjent juleferie. I januar startet dugnaden igjen. Det viktigste nå var innpakking av båten og rydding i hallen. Riksantikvaren har bevilget penger som er øremerket for maskin og fremdrift. Dette prioriteres i tiden som kommer. Side 3 Her er dugnadsgjengen fotografert i hallen før sjøsetting fant sted. Kaiplass ved fergebrygga «MS Hvaler» skal etter hvert slepes til Isegran. Fartøyet får fast plass ved fergebrygga sammen med «Fix». Når «Najaden» kommer, kan det bli midlertidige forflytninger. Stiftelsen blir medlem i Kystkultursenteret. Side 3 Skutene kommer til Fredrikstad Side 11 Stormfull hjemtur I januar 1990 reiste tre mann fra Hvalerselskapet til Hitra for å hente hjem den nyinnkjøpte fergen som skulle få navnet «Hvaler-fergen IV». De fikk en tøff tur hjem. Over Hustavika gikk dieselfilterne tette. Side 9 Fartøyvernere var samlet Side 28 Stiftelsen takker Stiftelsen DS Hvaler og Hvalers venner takker for all støtte til restaureringsarbeidene. En spesiell takk går til Hans Hermann Horns stiftelse, Østre Hvaler sjømannsforening og ikke minst Riksantikvaren. Side 36 Dagboka til Schrader fra juli 1946 Side 25

2 Oppbrudd fra Seut Knut S. Alnæs, leder av Stiftelsen DS Hvaler Sjøsettingen i november var et stort høydepunkt for alle som ser frem til at «Hvaler» skal komme i drift igjen. Når denne viktige milepælen ble nådd og skroget som vi virkelig har restaurert gjennom år og utallige timers dugnadsinnsats viste seg å være fullkomment tett, ja da kunne vi puste lettet ut! En nytt kapittel i arbeidene med restaurering av «Hvaler» er startet. Selv om det i alle år har vært klart at vi skal bygge skuta slik den var i 1948, så er dette forholdet enda mer fremtredende nå. Tidligere har vi strippet skuta for alt som ikke kunne brukes videre. Så har vi startet gjenoppgyggingen. Først av skroget, så en del tekniske installasjoner. Og heretter er det et nitidig arbeid vi har foran oss i meget nær samforståelse med Riksantikvaren. Dette samarbeidet er godt forankret, og meget konstruktivt. Som det fremgår av andre artikler i denne utgaven, er det et stort arbeid vi står overfor nå, og mange oppgaver som skal finne sin løsning. En stor utfordring består i å finne frem tilstrekkelig dokumentasjon i form av bilder, beskrivelser eller tegninger som kan gi informasjon om hvordan båten faktisk var bygget i Vi vil på denne plassen oppfordre våre lesere til å ta kontakt hvis man sitter med gamle bilder og lignende. Det som kan fortone seg uviktig for den vanlige leser, kan være «gull verdt» for våre konstruktører som skal lage nye tegninger og beregninger. Hovedmålet denne våren har vært å få motor med alle tilhørende komponenter om bord. Riksantikvaren har bidratt med kr til disse arbeidene. Vi var optimistiske og håpet å kunne slepe «Hvaler» til Isegran før The Tall Ships Race, men har tidlig i våres vurdert det som bedre for oss å bli på Seut med nærhet til egne verkstedslokaler og utstyr. Frem til oktober har vi fortsatt anledning til å benytte lokalene før rivningsarbeidene tidligst starter, og maskingjengen jobber for fullt for å få alt klart frem til da. Dugnadsgjengen har også stått utrettelig på etter sjøsetting med rydding av hallen der skuta sto, og mye annet. Isegran vil bli vår faste hjemmehavn når vi forlater Seut. Stiftelsen DS Hvaler har et godt samarbeid med Fredrikstad museum. Den nye brygga er snart ferdig, og vi får en flott plassering sammen med veteranslepebåten Fix. Vi er også godt fornøyd med at vi blir medeier i ny sjøbu som skal reises ved den nye brygga. Stenslands stiftelse har bevilget kr til bygging av denne som blir felleseie med Fix-stiftelsen. Vi har også etablert oss i nye kontorlokaler der museet er utleier. Fredrikstad kommune har meget velvillig stillet midlertidige lagerlokaler for verktøy og utstyr til disposisjon uten kostnader for stiftelsen. Søknader om bidrag til videre restaurering er også i år sendt kommuner, fylkeskommunen, sparebankstiftelser og ikke minst Norsk kulturminnefond. Resultater er foreløpig ikke klare. Vår gode samarbeidspartner Hardanger fartøyvernsenter er klar til å starte arbeider med aktersalongen sammen med Maritime Center Isegran så snart finansiering er på plass. Tiden går ikke, den kommer, sier noen. Vi som utfører arbeidet med restaurering av «Hvaler» uke for uke, forsøker å bruke tiden vi har til disposisjon på best mulig måte for å ha tilstrekkelig fremdrift. I 18 år har vi kunnet arbeide innendørs, mange fartøyvernere kan bare drømme om en slik luksus! Nå er den epoken over, «Hvaler» klargjøres ved kai på Seut, bygningene skal snart rives for å gjøre plass til ny firefelts vei. Etter hvert vil også ny bebyggelse komme,andre aktiviteter ta plass, men vi vil alltid huske den tiden vi fikk være der. Så håper også vi at krana på Seut kan bevares for ettertiden. Det er av så stor betydning for vår identitet, for vår bevissthet om hvem vi er og hva vi står for og hvor vi kommer fra, at det bevares synlige og virkelige tidsvitner fra vår nære fortid. I dag er vi utrolig glade for at Gamlebyen i Fredrikstad i sin tid ble reddet fra forfallet. Om noen år er det andre som vil sette pris på at vi tar vare på kulturminnene fra vår egen tid. Det vil vi! Gunnar Steen Iversen Maritimt miljø I bladet denne gang skriver Thor Willy Eriksen om at «MS Hvaler» får plass ved fergebrygga på Isegran. Brygga rustes opp og «veteraner» på sjøen blir naboer. Vi gleder oss til å komme blant venner på Isegran. Her er det allerede et maritimt miljø det står respekt av. Det er ikke mange andre steder i landet som kan fremvise et slikt miljø. Denne sommeren står Fredrikstad i seilskutetidens tegn. Det er bare å glede seg. Og vi som har båtpuss som hobby, lengter veldig etter turene ut i Hvalerskjærgården eller til åpent farvann sørover i fjorden. God sommer! 2

3 Detaljert fremdriftsplan for dugnaden blir fulgt Av Thor W. Eriksen MS Hvaler ble sjøsatt i slutten av november Perioden før var hektisk og mange så fram til en velfortjent juleferie. I januar startet dugnaden igjen. Det viktigste nå var innpakking av båten og rydding i hallen. Riksantikvaren har bevilget penger som er øremerket for maskin og fremdrift, og dette prioriteres i tiden som kommer. En detaljert fremdriftsplan er laget av Ole Torp i samarbeid med andre sentrale personer. Denne blir et viktig styringsverktøy fremover. Innpakking. Etter sjøsettingen ble arbeidet med å dekke båten for vinteren startet ganske raskt, men det ble ut i februar før arbeidet var ferdig. Det er bygget et kraftig reisverk over brodekket, omtrent som takstoler til et hus. Over fordekket er det også laget et reisverk med en kraftig langsgående trebjelke i senter, og "takstoler" tverrskips fra denne til Motoren strippes og Jan Ivar Johannessen og Jan Andersen skrur og skrur. skansekledningen. Det hele er dekket med presenninger. Akterskipet er ikke pakket inn. Det ligger en del plater og presenninger der, som blir ryddet vekk etter hvert. Dekket er satt inn med olje og tåler derfor å bli utsatt for vær og vind. Vi har hatt perioder med kulde og uvær, men vinteren har vært mild og snill mot oss. Før båten ble pakket inn fikk 3

4 maskingjengen om bord et dieselaggregat (hjelpemotor) og phyrokjelen (varmtvann). Maskinrom Fundamentet til aggregatet var klart, men nytt fundament til kjelen måtte lages. Andre fundamenter er også kommet på plass, slik som fund. for hydrofortank (trykkvann) og fund. for kompressor. Lensekassa er overhalt og klar, den skal stå i forkant på Bb. side. Firmaet JohnThor har vært engasjert for å gjøre diverse stål og sveisearbeider. De skal også 4 montere fund. for smøreoljetank, dette er ikke ferdig. Fund. for hovedmotoren (bedden) må slipes, det kan vi gjøre selv. Det har vært litt problemer med å få svinghjulet på plass. Ole Jelstad og Torkel Jensen har arbeidet med dette og funnet en løsning. Nå forberedes hovedmotoren for montasje om bord. Casingen er trang og motoren må fires på høykant ned i åpningen. Deretter må den snues i lufta før den settes ned på fundamentet. Motoren må "strippes" dvs. at deler må demonteres for at den skal komme ned gjennom casingen. Arbeidet er nå i gang, og Jan Ivar Johannessen og Jan Andersen skrur og skrur. I skrivende stund er luftmanifoilen demontert, smøreolje- og lensevanspumper står for tur. Her er vi kommet på etterskudd, og ombordhivingen vil bli forsinket. Det gjenstår arbeider med feste av reverseringskassa og tilkoplingen til propellakselen. Når motoren er på plass, vil Engelsviken Slipp gjøre oppretting og "finarbeide" som krever spesiell fagkompetanse. Ole Torp tegner maskinromsarrangement og fundamenter, mens Ole Jelstad styrer det praktiske arbeidet. Rydding Vi begynner å forberede oss på flytting til Isegran. Den gamle sveisehallen må ryddes. Her har det samlet seg utrolig mye rart siden Av trematerialer har Maritime Center kjøpt mye. Dette er transportert med bil til Isegran i løpet av februar/mars. Materialer av dårligere kvalitet blir brukt til ved. Vi har igjen ganske mye trematerialer som er lagret for seinere bruk. Mye stål er blitt sortert og kapp er lagret i containeren, det selges til Stene Stål. Vi har hatt mange spann med klink og solgt det meste til Dåfjord på Stord. Vi har fått kr ,- for disse. Dette er vi meget fornøyd med. Det måtte bygges foreløpige kranbaner for å trekke MS Hvaler ut av sveisehallenvi har mye trematerialer og jernbanesviller Fundamentet til aggregatet var klart, men nytt fundament til kjelen måtte lages.

5 som vi nå prøver å selge. Svillene er satt inn med kreosot og tåler vær og vind i mange år. De selges for kr. 200,- pr stk. Løp og kjøp. Ballast Vi har kjøpt en stor mengde jernbaneskinner som vi skal bruke til ballast. For å sikre ror og propell mot isgang i vinter, ble det satt ut en ispropell som sørget for åpent vann rundt akterenden. Forbipasserende på Seut har i vinter sett M/S Hvaler på denne måten Ved hjelp av en elektrisk sag kappes skinnene opp i lengder på 0,6 og 1 m lengder før de primes og males. Skinnene bæres om bord og legges foreløpig løse i forskipet. Hvor mye ballast vi trenger kan ikke bestemmes før båten er ferdig. Da er det en krengeprøve som forteller oss hvor mye ballast vi trenger og hvor den skal plasseres. Fortøyning Her har det ikke skjedd så mye synlig siden sist. Pullerne på fordekket er på plass, på akterdekket er de store hovedpullerne montert, men de litt mindre pullerne i forkant er ikke montert. Her må vi ta hensyn til davitene for livbåtene og rørene for styrewiren. De bør heller ikke stå for langt framme da fortøyningstauene kan slites over stålkanten i skutesiden. "Broene" over rennesten som er fundament for halegattet, er ferdig laget, men ikke montert. Det har vært vanskelig å finne riktige bolter til dette og til pullerne. Moderne skruer/bolter vil ikke bli godkjent av Riksantikvaren. Torgil Johnsen har til slutt klart å finne forsenkede skruer som er lik de som var i Det er ikke noe problem å fortøye 5

6 båten uten at halegattene er på plass. Båten skal i første omgang ligge i Seutelva, hvor den er godt beskyttet mot vær og vind. Vi var på forhånd bekymret for isen og gikk derfor til innkjøp av en nedsenkbar propell som skulle holde, i hvert fall akterskipet fritt for is. Dette for å beskytte roret og propellen. Propellen var i bruk en kort periode med kulde, men "kong vinter" har vært snill med oss. På selveste julaften fikk vi telefon fra brannvesenet. Det var storm, og en cabincruiser som ligger ovenfor Hvaler hadde slitt seg, den lå og "dunket" i akterenden på Hvaler. Knut Alnæs og jeg rykket ut, men brannvesenet hadde allerede kommet seg inn på området og forhalt båten. Det ble ingen skader på Hvaler, men på cabincruiseren var sidene skrapt opp og "pulpitten" revet løs. Den er dårlig fortøyd og har løsnet seinere også, her er det en eier som ikke passer på båten sin. Salonger Reverseringskassa er plassert i aktersalongen, men vil ikke bli satt fast før båten er sjøsatt. Arbeidet med oppretting av propellakselen er vanskelig og krever stor nøyaktighet, dette må gjøres av fagfolk. Deretter kan reverseringskassa festes endelig. Koplingsdelen som skal kople sammen akselen og reverseringskassa er satt på akselen, men noe tilpasning må gjøres. Septiktankene og andre tanker er fortsatt ikke festet til fundamentene, de må holdes løse inntil videre. Fundamenter for hydraulikkolje til reverseringskassa er på plass. Arbeidet med dørken er i gang, det er laget fester og støtter til bærebjelkene. Brodekk og livbåtdekk På brodekket skal det være styrhus, skansekledning, rekkverk, skylight, skorsten og mye annet. Det er ikke dette som haster mest, men det er viktig å tenke på de tekniske løsningene i god tid. Septerne til rekkverk på sidene og akter er laget, men innretting og sveising av fotplatene gjenstår. Dette kan ikke gjøres før innpakkingen er revet. "Broer" over rennesten for feste av septerne er ferdig laget og foreløpig nestet fast. Styrhuset er ferdig, men må kanskje forandres noe? Skansekledningen er ikke påbegynt. Skylightet er tegnet, men ikke produsert. Skorstenen med fotplate har stått på Seut hele tiden, men fotplata er litt smalere enn casingen. Vi har derfor tegnet en løsning med vinkelrammer for skorsten og skylight. Rammene må skrues til tredekket. Vi kan ikke sveise i nærheten av treverket. Skorstenen har ikke vært i bruk, Anton Gjelsvik leser av fartøyets krengning. 6

7 men ble for lenge siden laget maken til den gamle. I skorstenen er det bl.a. en lyddemper som er isolert med asbest, dette kan skape problemer seinere. Det bør derfor tas ut nå, men det er en vanskelig jobb som antagelig bør gjøres av et eksternt firma.. Livbåtdekket vil ikke bli laget på en stund enda, men det er støtter og daviter som er festet til hoveddekket akter. Disse må festes med gjennomgående bolter og må derfor være på plass før innredningen i aktersalongen er på plass. Den gamle eka vår (livbåten) er transportert til Spjær på Hvaler for restaurering. Administrasjon I tillegg til det praktiske arbeidet foregår det en del annen virksomhet. Vi har fått nye kontorer på Bjørneby på Kråkerøy. Det er 2 relativt små rom i annen etasje på Plus skolen. Lokalene er greie til mindre møter og lagring av diverse materiell. Mens Roger Hansen primer skinner til ballast (over), sørger Per Arild Andersen for grillmat. 7

8 Vi planlegger å få inn en mindre benk, vann og et hybelkjøkken. Det har vært avholdt ett styremøte i Stiftelsen med Knut Alnæs som formann. Det har vært ett møte i redaksjonskomiteèn. Hvalers Venner har avholdt årsmøte og det har vært tre styremøter, Per Arild Andersen er formann. Det har vært flere mindre møter for å diskutere tekniske løsninger og detaljer. Knut Alnæs, Ole Torp og Ole Jelstad har tatt seg av maskinrommet og alt som har med framdrift å gjøre. Knut Alnæs, Torgil Johnsen, Eine Wiklund og undertegnede har i møter diskutert tekniske detaljer i forbindelse med brodekket, livbåtdekket, innredning og annen utrustning. Ole Torp og undertegnede lager tekniske tegninger i autocad. Ole Torp har også laget en framdriftsplan for alt gjenstående arbeide, denne henger nå på veggen i brakka. Det er veldig mye som det er viktig å ha god styring på. Det har også vært et større møte i "Stallen" på Lykkeberg for hele dugnadsgjengen. Organisasjon, ansvarsområder og arbeidsfordeling var blant sakene på dagsorden. Vi har jevnlig kontakt med Riksantikvaren(RA) og Sjøfartsdirektoratet. Tegninger sendes Erik Småland hos RA for kommentar og godkjenning før noe gjøres. Økonomi Økonomien er for tiden tilfredstillende, vi har penger til det som ligger nærmest fram i tid. Ser vi litt lenger fram, er det store oppgaver som vi ikke har penger 8 til. Vi må drive på, bruke de pengene vi har og håpe at vi klarer å få inn mer penger etter hvert. Vi fikk seint i 2013 inn kr ,- fra Hans Herman Horns stiftelse. De har gitt oss kr ,- i mange år. I 2013 kom pengene etter at avisa var gått i trykken, bidraget ble av den grunn ikke tatt med i oversikten. Vi beklager dette. Vi har fått kr ,- fra Østre Hvaler pensjonistforening og kr ,- fra Puttenlegatet. Riksantikvaren har gitt oss kr ,- som er øremerket til maskin og fremdrift. Mye arbeid Knut Alnæs legger ned mye arbeid i å søke om penger fra forskjellige etater. Det søkes om økonomisk støtte fra Fylkeskommunen, Fredrikstad kommune og Hvaler kommune. Vi søker om støtte fra Norsk Kulturminnefond, Sparebankstiftelsen DNB og Østfold Akershus. Medlemskontingenten fra Venneforeningen kommer godt med, Her får vi penger fra kontingenten i størrelsen ,- kr pr. år. Se for øvrig egen liste i avisa med sponsorer og bidragsytere. Vi får inntekter ved salg av andelsbrev, rekvisita, bilder og kalendere. Det bør nevnes at fotograf Kjell Stenmarch har hjulpet oss i flere år med scanning, foto, lage bilder, seil, foldere osv. Vi får også bidrag ved at firmaer som JohnThor arbeider billig for oss, og vi får rabatt hos Wenaas og Maxbo. Vi skal ha fast plass ved fergebrygga på Isegran sammen med «Fix». Her skal det settes opp to små buer på land som «Fix» og «Hvaler» skal ha i fellesskap. Stensland Stiftelsen støtter «Fix» og vil finansiere buene, det kommer også oss til gode. Vi får inn en del penger, men det koster millionbeløp å restaurere en båt som MS Hvaler, derfor er vi hele tiden på etterskudd. Utstilling I sommer skal det være en utstilling i Rådhuset i Fredrikstad, som skal vise Fredrikstad som sjøfartsby gjennom 200 år. Det er kommunen som arrangerer utstillingen, men vi i Stiftelsen Hvaler får en sentral plass i denne. Kjell Stenmarch, Øyvind B. Andersen og undertegnede arbeider med å lage vår del. Skulle noen av våre medlemmer ha bilder av Hvalerbåten, eller andre gamle båter fra distriktet, så ta gjerne kontakt med meg - tlf eller e-post thor.willy@fredfiber.net Andre historiske bilder, eller historier fra gamle dager er også av interesse. JERNBANESVILLER SELGES Har du bruk for jernbanesviller kan du henvende deg til Torgil Johnsen, tlf Svillene er i 1.klasses stand og er uten råte eller jern. Pris: kr /stk. Hentes på tidligere Seut Mekaniske Verksted, Mosseveien 63-65, Fredrikstad.

9 Stormfull ferd fra Hitra med «Hvalerfergen IV» Av Eine Wiklund Etter at Hvalerfergen III var solgt til Stavanger høsten 1989, gjorde Hvalerselskapet det de kunne for å bevare arbeidsplasser. Som et ledd i dette leide de bort Hvalerfergen II til Thorstein Hansen A/S i Vestfold f.o.m. høsten Dette skaffet arbeid til fire mann, og fergen skulle brukes til frakt av betong og materialer mellom Husøy og Østre Bolærne. Oppdraget var beregnet å vare ut 1990, men Hvalerfergen II trengtes på Skjærhaldenfjorden. Selskapet bestemmer seg derfor for å kjøpe en annen gammel ferge for farten på Bolærne. I januar 1990 kjøper Hvalerselskapet M/F Fjellværøy fra Fosen Trafikklag A/S for kr ,- og døper den om til Hvalerfergen IV. Fjellværøy var bygget ved A/S Blaalid Slip & mek. Verksted som byggenr. 18 og levert til Fosen Trafikklag A/S i juli Lengde o.a. 25,2 m, bredde 7,56 m og dypgang 2,8 m. Fergen var sertifisert for 12 personbiler og 78 passasjerer. Dekket var beregnet for et akseltrykk på 10 tonn. Som fremdriftsmaskineri var installert en 3 cyl. Normo semidiesel på 210 HK, fart 10 knop. Tonnasjen ble målt til 97 brt. og 50 netto tonn. Fjellværøy ble satt midlertidig i rute i sambandet Kjærringvåg Flatval, men fra mai 1967 i sambandet Fillan Brøttingsvåg «Jacobine», tidligere H«valerfergen IV» gjennomgikk etterhvert en større ombygging. på Hitra. Fra , er den degradert til reserveferge. I januar 1990 reiser tre mann fra Hvalerselskapet til Hitra for å hente hjem den nyinnkjøpte fergen. Det er Yngvar Askeli, Pål Bustgaard og Andreas Botne. De får en tøff tur hjem med stormfullt vær på reisen. Over Hustavika går dieselfilterne tette, og motoren er nær ved å stanse. De venter en stund i Ålesund for bedre vær rundt Stadt. Lenger syd ligger de i Tananger for å vente på bedre vær. Turen hjem tar derfor over en uke. Etter ankomst settes den straks inn i farten på Bolærne. 9

10 Bildene: Øverst ser vi «Jacobine» slik den så ut i Bildet i midten viser «Jcobine» i Drøbak før ombygging, mens bildet nederst viser show-og restaurantbåten «Jacobine». Hvalerfergen IV hadde en ekstra værkledning/shelter oppe på skansekledningen på Sb. side. Den ble nå brent vekk for bedre å tilpasses den nye fraktfarten. Nå går frakten av biler og byggematerialer sin gang, men i november er byggeprosjektet på Bolærne fullført, og Hvalerfergen IV tas hjem og går i opplag i Korshavn. Sommeren 1991overtar Hvalerfergen IV all renovasjonskjøring for Hvaler kommune, og da Hvalerfergen II får motorhavari i juni overtar den også dennes rute på Skjærhaldenfjorden sammen med Makø. Da sommerruten er over i august, legges Hvalerfergen IV igjen opp i Korshavn. Hvalerfergen IV hadde helt siden avslutningen på Bolærne vært til salgs gjennom Norsk Polar befraktning, uten å lykkes. Men 18. november ble den ved egen hjelp solgt "as is" til Bilfergen Drøbak Hurum A/S for bokført verdi, som var kr ,- Gunnar Johansen og mannskap hentet fergen i Korshavn og kjørte den til Mågerøy hvor den slippsettes for bunnbesiktigelse og klassing. Etter dette blir fergen omdøpt til «Jacobine». Våren 1992 gjennomgår den en større renovering og oppussing før den den settes i drift som charter/show båt ut fra Drøbak og Sætre. Etter hvert får Jacobine kledd inn hele bildekket som en glassveranda og det legges inn ny motor, Mitsubishi ca. 500 HK. I 2010 er markedet tørket inn og fergen legges i opplag. Den selges i 2012 til Finn Eriksen AS, men ligger fortsatt uvirksom pr

11 The Tall Ships Races 2014 Hvorfor gjør Fredrikstad dette? Av Bjørg Johnsrud Western og Knut Western Fredrikstads søknad om a være vertsby for The Tall Ships Races i 2014 er dypt forankret i byens næringsliv og politiske organer. Beslutningen om å stå som arrangør for TSRF i 2014, må ses i lys av de positive erfaringene man gjorde seg som vertsby i 2005 og forventningene om hva TSRF kan tilføre fremtidig byutvikling. Naturlig nok forventer forretningsstanden økt omsetning under folkefesten i sommer, slik de opplevde i Den gang la tilreisende igjen ca 20 millioner kroner ved kjøp av varer og tjenester, ifølge Østfoldforskning. - Klart vi skal være med på festen. Et slikt arrangement har et kjempepotensial, uttalte Kristian F. Kristiansen i Boomerang på vegne av byens kjøpmenn til FB i februar i år. I tillegg til denne merverdien i kroner og ører, har man visjoner om å skape nye nettverk mellom samarbeidende bedrifter, kommunen og dedikerte ildsjeler. - Slike nettverk er en god kraft for utviklingen og veksten av Fredrikstad som et attraktivt sted å etablere seg, arbeide og bo, tror prosjektleder Bjørg Johnsrud Western. Konsernsjef i hovedsponsor FEAS, Trond Andersen, sier: - I tillegg foregår arrangementet i vår egen midte med alt snakket om å stille opp for hverandre, framsnakke hverandre og bidra til positiv utvikling i byen, tror jeg dette er en perfekt arena og arrangement for å profilere Fredrikstad Energi og det vi arbeider med. La skutene komme! I 2005 var dugnadsånden--med 250 frivillige som satte av flere dager av sin fritid til å jobbe under folkefesten--avgjørende for suksessen. Og bypatriotismen, som lå bak denne innsatsen, ble nok bare forsterket når man lyktes med å gjennomføre det største arrangementet i byens historie; mange var stolte over hva byen har å by på. Vil vise byens kvaliteter Nettopp ønsket om å vise omverdenen Fredrikstads mange kvaliteter bidrar utvilsomt til å få fart på utbyggings- og forbedringsinitiativ. Eksempelvis. opprustningen av Isegran som arena for maritime næringer og turistmål, oppgradering av byens kaifront, anleggelse av ny gjestebåthavn på Værste og ombyggingen av Stortorvet. Her ligger skutene ved Bellevue. Et vakkert syn, ikke sant? Alle parter er opptatt av å profilere byen, både våre maritime tradisjoner og fremtidige potensial. Og hva er bedre egnet til å oppnå det enn en storslagen skutefest, som TSRF er. Om vi legger profileringen Fredrikstad oppnådde i 2005 til grunn, har vi grunn til å være optimister. Den gangen var det bred dekning av arrangementet i ulike medier, som på Dagsrevyen i NRK og i VG. Sistnevnte skrev bl.a. at "Det er i vakre Fredrikstad det skjer. Tall Ships Races er Norges største arrangement i sommer." (VG ). Østfoldforskning estimerte at markedsføringsverdien av denne mediedekningen beløp seg til "flere titalls millioner" kroner. Hva er The Tall Ships Races? The Tall Ships Races historie begynner I 1956, da den første regattaen ble arrangert fra Torbay i England til Lisboa, Portugal. Den 11

12 Blant de majestetiske skuter som besøker byen er 100 års jubilanten, «Statsraad Lehmkuhl» ble organisert av en komite med Bernard Morgan i spissen. I 2002 ble non-profit stiftelsen Sail Training International (STI) opprettet, og den driver i dag både denne og andre seilskuteregattaer. Ideen bak Tall Ships Races var i 1956 å markere den endelige slutten for seilskutetiden, men det utviklet seg en årlig regatta som skal fostre god forståelse og vennskap blant unge mennesker fra forskjellige land. Fra rundt 20 fartøy i 1956, er det i dag med mellom skuter hvert år. Kronjuvelen The Tall Ships Races er kronjuvelen i STI, hvis formål er den personlige utviklingen og utdanningen av unge mennesker ved å tilby en unik seilertrening, uavhengig av nasjonalitet, religion, kjønn eller kulturell og sosial bakgrunn». Minst halvparten av mannskapet ombord på de deltakende fartøyene i TSRF må være mellom 15 og 25 år. De med fysiske eller mentale handikap kan også delta. Sammen er de med på en unik personlig reise, og de lærer om hvordan det er å være til sjøs og samarbeide for å nå fram til målet. 12 Det vil gi dem følelsen av mestring, toleranse og tøying av grenser. STIs budskap til de unge er at å delta på The Tall Ships Races er en «life changing experience». Fredsseilerne Over hundre ungdommer, blant dem 11 fra Hvaler, er valgt ut som fredsseilere under årets Tall Ships Races. De fleste av dem skal mønstre på de stolte seilskutene i Harlingen i Nederland og være med på den spennende seilasen til Fredrikstad i juli. Fredsseilerne er en viktig del av Fredrikstads og Østfolds feiring av grunnlovsjubileet i 2014 og vil bli knyttet opp mot hendelsene i Våpenhvilen med svenskene som ble forhandlet fram i Konvensjonsgården i Moss i 1814 ble underskrevet og ratifisert av den svenske kronprinsen Karl Johan i Kommandantgården i Gamlebyen i Fredrikstad. Fredsseilasen er dessuten en av aktivitetene i det nasjonale programmet for feiringen av Grunnlovens 200 år. Ungdommene har forberedt seg godt. Fire seminarer fra slutten av mars til midten av juni tar for seg Grunnloven og ytringsfriheten, bruk av sosiale medier, publisering og etikk, mental trening og Sail Training, eller seileropplæring. Som fredsseiler får ungdommene, som er mellom 15 og 25 år, en unik sjanse til å møte ungdommer fra hele verden, møte krevende, morsomme utfordringer og få nye opplevelser og erfaringer. De vil bli utfordret til å bidra med egne historier og opplevelser underveis. Ungdommer som var med i fjorårets Tall Ships Races, er fulle av begeistring over hva de opplevde. Vel framme i Fredrikstad skal fredsseilerne få nye opplevelser: konkurranser med likesinnede, parade og premieseremoni. Rundt 75 ungdommer skal være med på seilasen fra Harlingen, mens 25 har valgt å bli med skutene fra Fredrikstad til Bergen, som er neste anløpshavn under årets Tall Ships Races. Regattaen og skutene Regattaen i år er en typisk nordsjørute, med start i Harlingen i Nederland etter fire dagers byfest i denne frislandske havnebyen. Skutene har fem dager på seg opp til mållinjen, som strekker seg fem mil ut fra Svenner fyr. Fra 12. juli samler 70 skuter og ca 2600 mannskaper seg til ny byfest i Fredrikstad, og de 75 ungdommene fra Østfold går i land. Etter den spektakulære seilparaden ut Østerelva tirsdag 15. juli, starter den

13 såkalte Cruise-in-Company, som ikke er konkurranse, men samseiling i forbrødringens tegn. Skutene kan velge blant sju gjestehavner underveis til Bergen, blant dem Kragerø, Kristiansand og Skudeneshavn. De kan også ankre opp ved en holme eller to underveis, og sende mannskapene på land til grilling og hygge. I Bergen venter ny byfest, og som regel er det helt andre mannskaper som kommer til havn nummer tre enn dem som gikk om bord i Harlingen. Skutene samles i Vågen, med 100-årsjubilanten Statsraad Lehmkuhl som midtpunkt innerst ved Fisketorget. Siste etappe er Race 2, konkurranse om å komme først til Esbjerg, energihovedstaden som de pleier å kalle seg. Den gamle fiskerihavna i Esbjerg er nå omdannet til næringsområde og er en av Danmarks største kommersielle havner. Etter finalen på årets Tall Ships Races spres skutene for alle vinder, og møtes igjen til ny dyst i 2015, også da med to norske havner, Ålesund og Kristiansand. Deltakerne inndeles i fire klasser: KlasseA Alle skværriggende fartøyer, dvs. fullrigger, bark, barkentin, brig, brigantine og alle andre fartøy med lengde overalt (LOA) på mer enn 40 meter, uavhengig av rigg. Klasse B Tradisjonelt rigget fartøy, for eksempel gaffelrigget sloop, ketch, yawl og skonnert med LOA mindre enn 40 meter og med lengde i vannlinjen på minst 9.14 meter. Klasse C Moderne rigget fartøy, dvs bermudarigget sloop, ketch og yawl med LOA mindre enn 40 meter og med lengde i vannlinjen på minst 9.14 meter, og som ikke fører spinnakerlignende seil. Class D Samme som C, men med spinnakerlignende seil. Kulturprogrammet Kulturprogrammet for The Tall Ships Races Fredrikstad 2014 inneholder noe for enhver smak. 70 små og store, flotte skuter vil ligge langs kai, og det vil bli yrende folkeliv. I tillegg til skutene, vil det være underholdning og aktiviteter fra scener på Stortorvet og Isegran. Isegran Dette vil være familiearenaen under TSRF. Her kan barn og unge selv være med på varierte aktiviteter. Blant annet vil det være maritime aktiviteter ved Fredrikstad Museum, idrettsaktiviteter, kreativt verksted, «kunstskipet» med Qulthus; hvor man skal perle et stort skip, og underholdning, med blant annet Brødrene Konk. Man kan også oppleve forestillingen «Tordenskiold en ekte sjøhelt?» som er en familieforestilling i amfiet på Isegran søndag 13. juli (premiere 10. juli). I tillegg vil amfiet på Isegran være arenaen for åpningsseremoni for hele arrangementet lørdag 12. juli kl. 1700, og det vil arrangeret «Mesternes Mester» for mannskapene søndag 13. juli der de ulike skutene stiller med lag som konkurrerer mot hverandre. Stortorvet Under The Tall Ships Races i Fredrikstad juli, vil nye Stortorvet bli fylt av underholdning og aktiviteter hver dag. Det vil bli aktiviteter for ungdom på dagtid, mens kvelden vil by på opplevelser som favner bredt. Alle arrangementer på Stortorvet vil under The Tall Ships Races Fredrikstad være gratis og fylle byens nye «storstue» med god stemning og opplevelser. Her vil også mannskapet på båtene hedres med premieutdeling. På dagtid er ungdom i fokus på Stortorvet. TSRF samarbeider med Østfold Kulturutvikling Ung Kultur, og hele 15 innslag fra Ungdommens Kulturmønstring vil bidra til en storfest for ungdom på Stortorvet. Disse ungdommene kommer fra hele Østfold, blant dem er bandene Second Creation fra Askim og Forever Gone Prophecy fra Sarpsborg, og Elise Olsen fra Hvaler bidrar med sang og gitar. Parade gjennom sentrum Mannskapet fra skutene vil søndag 13. juli gå i parade gjennom sentrum, og gatene blir fylt med karnevalstemning. Øvrige høydepunkter fra kulturprogrammet er konsert med Backstreet Boys lørdag 12. juli på Kongsten, Havets Teater med forestillingen «Hjortekongen» lørdag 12. og tirsdag 15. juli på Isegran, og avslutningskonsert med musikal og fyrverkeri 14. juli på Isegran med Peter Jöback og Heidi Gjermundsen Broch. Under The Tall Ships Races Fredrikstad 2014 vil man altså få oppleve lokale og internasjonale artister. Sentrum vil bli fylt av majestetiske skuter fra nærmere 20 nasjoner som inviterer publikum til å få komme ombord. 13

14 Hvaler i og omkring et 200 års minne Av Kjell Bothne De siste år av 1700-tallet og de første av 1800-tallet var dramatiske i Europas historie. Først den franske revolusjon. Dernest Napoleonskrigene som endte med Keiser Napoleons fall i januar Engelskmennene ødela mye av den dansk/norske orlolgsflåten på Københavns red som førte til at den danske enevoldskonge gikk inn i krigen på Napoleons side. De første årene på 1800-tallet hadde vært nødsår i Norge. Men nå ble det langt verre med engelsk blokade. Alle, eller de fleste skip med forskyninger til Norge ble oppbragt av engelskmennene, og mange norske sjøfolk havnet i prisonen i England. Det ble store sultkatastrofer i Norge. Det var på denne tiden Terje Vigen rodde over havet etter mat til seg og sine. Ellers ble det drevet en utstrakt kapervirksomhet, også med norske skip. En hvalermann, Erich Olsen, Singløy, var en av dem. På Hvaler hadde de fleste litt jord og noen husdyr, samt fiskemulighetene. Så nøden var nok ikke så stor her. Etter slaget ved Leipzig Her dominerte England og alliert Sverige. Norge ble avgitt til Sverige, etter 426 år under Danmark. Den militære oppbygging på Hvaler skjedde i det første tiåret av 1800-tallet da en ventet de første svenske angrep i dette området. 14 Spesielt i sommerhalvåret ble vaktstyrker og stillinger forsterket her. Mange soldater ble ikke verdsatt av innbyggerne. Roflottiljen med kanonbåter ble også stasjonert. Den optiske kysttelegraf En fransk oppfinnelse ble starten til at kysttelegrafen ble oppbygd langs sørkysten av Norge i det første tiåret av 1800-tallet. Det var egentlig en revolusjon for kommunikasjonen. Tårn på de høyeste fjelltopper med et klaffsystem, 6 klaffer med størrelse 90 ganger 60 cm gjorde det mulig å sende 229 signaler, 30 pr. time. For militæret betød det mye. En melding fra Hvaler til Akershus i Oslo tok i ca. 1 time.i I tidligere tider kunne det ta flere dager. Hovedstasjonen på Hvaler var på Skjelsbuveten på Vesterøy. Her blir det reist en kopi denne sommeren. Hjelpestasjoner var på Kirkøy, Nordre- og Søndre Sandøy. Disse vakt- og signalstasjoner var de viktigste på grunn av nærheten til Sverige og farvannene utenfor. Det var lokale sjøvante gutter som ble engasjert til vaktstyrker ved de optiske stasjoner. Koder lekkket ut og folk fulgte med i frykt. Da faresignaler kom, flyktet de. Unge menn gjemte seg eller flyktet. Et sted vi kjenner til er Dragonhøla i Botne, hvor de også gjemte sine verdisaker, gull og sølv. Militæroppbygging i 1814 Fra våren 1814 skjedde det en sterk oppbygging av forsvaret på Hvaler. Kanonstillinger ble anlagt ved Gravningsundet, Nordre Sandøy, Herføl, Lauer, Stolen ved Skjærhalden og Helleskilen. Vaktstyrken ble styrket og kanonbåter ankom og dessuten soldater på land. Hovedangrepet på Norge ble ventet til Hvaler. Eidsvoldbegivenhetene Prins Christian Fredrik landet jo på Hvaler, Søndre Sandøy, alt i mai Han reiste videre som danskekongens stattholder i Norge over Kirkøy, videre via Fredrikstad til Akerhus festning. Det tok noe tid før nyheten om fredsslutningen i Kiel nådde Norge. Men prinsen var en handlingens mann, og alt i slutten av januar hadde han et møte med sin betrodde venn, Carsten Anker, på Eidsvoll. I februar fikk de innkalt til et nytt møte der, med 15 embetsmenn og 6 kjøpmenn. Dette ble senere omtalt som stormannsmøtet på Eidsvoll. Det var alt tanker om at Norge skulle ignorere kravet fra Kiel om at Norge skulle underlegges Sverige. I tillegg ville de etablere et moderne demokrati med Christian Fredrik som konge. Det ble 19. februar sendt rundskriv til alle biskoper, stiftsamtmenn og militære sjefer om at alle herreder og amt skulle velge utsendinger til en grunnlovgivende forsamling. 25. februar skulle valgene finne

15 En modell av den optiske telegrafen, lik den som er satt opp på Tjøme ble markert med en høytidelighet 25. mai på Skjelsbuveten. På bildet ser vi Eivind Børresen i Hvaler Kulturvernforening. 15

16 sted i kirkene. I Hvaler kirke ble sognepresten Ludig Lumholtz og gårdbruker og skipper Erich Olsen valgt. De deltok senere i representantvalget i fylket. Som første valgkirke i Norge ble 200-årsminnet markert i Hvaler kirke 26. januar 2014 under en festgudstjeneste. Mange var pyntet i tidsriktige klær. Menn satt på mannssiden, på sørsiden i kirken, kvinnene på nordsiden. Forbønn skrevet av Edvard Hoem, salmer og mye av liturgien var i 1814-versjon. Gjennom april samlet alle seg på Eidsvoll. Fra de tre nordligste fylkene kom ingen representanter. Det som skjedde på Eidsvoll er vel kjent. Krigsbegivenhetene på Hvaler Tidligere er nevnt styrkeoppbyggingen, spesielt på Østre Hvaler. Etter begivenhetene i mai og juni 1814 ble det en langt sterkere norsk mobilisering. Flere hundre infanterister ankom og ble stasjonert på øyene. Det ble bygget 9 kanonstillinger i farvannet mot Sverige og Sekken. Christian Fredrik ga ordre om å sjøsette alle kanonbåter som var stasjonert i Fredriksværn og forflytte dem mot Hvaler. De skulle være med å forhindre at fienden skulle sette seg i bestittelse av Hvalerøerne. Orderen var klar: Kommer fiendens fartøyer inn mot Hvaler, trengte man ingen ytterligere ordre om ildgiving. Fienden skulle drives tilbake med makt. Svenskene rustet også sterkt opp mot grensen. Spesielt levde befolkningen på Søndre Sandøy og Herføl under et voldsomt press. De så og hørte hva som var i ferd med å skje. Dagen for krigsutbruddet nærmet seg. De fulgte også med 16 på signalene som ble sendt fra de optiske telegrafstasjonene. Førti svenske kanonbåter og soldater var klare til angrep. I tillegg hadde de en reserve på mann. En stor flåte, den stolte svenske flottan, lå klar ved Koster. 25. juli ga Carl Johan ordre om at angrepet kunne starte. Dagen etter begynte forberedelsene til det store slaget. På kvelden lå hele den svenske armadaen klar til å slå til mot Hvaler tidlig morgen den 27. juli. Med sin overlegne styrke mente svenskene at dette skulle bli en lett oppgave. Øverstkommanderende for de norske styrkene, kommandørkaptein Thomas Fasting, måtte nå ta en endelig avgjørelse. Gjorde retrett Skulle han sende sine styrker rett ut i blodbadet, eller skulle han gi ordre om full retrett. Han valgte klokelig det siste. I ly av nattemørket sendte han de norske kanonbåtene nordover på østsiden av Kirkøy, mot Singløy. De norske landstyrkene ble skipet til fastlandet. Kanonene ble fraktet med eller dumpet. Stor var svenskenes overraskelse ved daggry da alle de norske fartøyene var borte og i tillegg mannskaper på kanonstillingene. Men de kunne se dem fossro oppe i Singløyfjorden. Nordmennene som hadde små båter med årer som framdrift hadde nå en stor fordel. Været var på nordmennenes side. Det var fullstendig vindstille og en trykkende varme. De svenske båtene som hadde årer, prøvde å ta dem igjen, med til ingen nytte. Men det var nære på nord og vest for Kirkøy. Svenskene fulgte etter både opp mot Singløy og en annen gruppe opp Løperen. Ingen ble drept, bare noen såret. De norske båtene forsvant gjennom Puttesundet, syd for Kråkerøy, og fortsatte i trygghet over Oslofjorden. Da kunne svenskene konsentrere seg om okkupasjon av Hvaler. De første øyene svenskene tok var Søndre Sandøy og Herføl. Det ble fort klart for angriperne at alle stillinger var frarømt, og alle norske soldater og kanonbåter var borte, slik ordren hadde vært. Kun barn, kvinner og gamle var blitt igjen. De fleste yngre menn var til sjøs, i orlogsflåten eller hadde rømt. Gikk i land Kirkøy sto så for tur. Troppene gikk i land på Skjærhalden og marsjerte på geledd oppover til kirken med musikk i front. Ved kirken ble de møtt av sogneprest Lumholtz. Han opplyste at det ikke fantes soldater på noen av øyene og at det ikke var påtenkt noe forsvar. Han ba soldatene innstendig at de forsvarsløse gjenværende ble beskyttet. Snart begynte soldatene å lete etter vann. Brønner i nærheten, og lengre borte, ble snart tømt. Varmen var ulidelig denne dagen. I løpet av kort tid ble alle øyer på Hvaler besatt. Ved kirken slo de opp en stor leir på den åpne grassletta mot Kjølbo. Juli-uvær brøt løs Om kvelden brøt uværet løs. Det trakk opp i Kosterfjorden, slik det ofte gjør på sommeren. Uværet traff Hvaler i full kraft. Det høljregnet, lynte og tordnet. På Asmaløy slo lynet ned i et telt, og flere soldater ble drept. De ble begravet i Russebukta dagen etter. I husene på Kjølbo søkte de ly. Så

17 mange hadd tatt tilhold på loftet i hovedhuset at taket brast sammen og ned i stua. Her på Kjølbo hadde de også brent ned et gjerde. På Prestegården slaktet de en okse. De svenske soldatene hadde ordre om å vinne nordmennenes hjerter for unionen, med god oppførsel. En dag delte de ut 20 tønner korn for å lindre befolkningens nød. Lensmannen fikk en sekk med skipskavring, erter, kjeks og gryn til utdeling. Svenskene ville betale for de skader de gjorde, men det nektet presten å ta imot. Da betalte de til stuepiken. Okkupasjonen gikk stort sett rolig for seg. Men i kirken og på kirkegården for de hardere fram. De åpnet også nye graver i sin leting etter sølv og gull. De fant intet. Det var tidligere godt gjemt bort. Erstatningskravet fra Hvalers befolkning til Årsmøte i Stiftelsen D/S Hvalers venner Årsmøtet for stiftelsen D/S Hvalers venner ble avholdt 20. mars 2014 i Sjømannsforeningens lokaler i Fredrikstad. Som tidligere år var oppmøtet meget godt. Over 50 medlemmer møtte fram. De frammøtte ble hilst velkommen av stiftelsens leder Per Arild Andersen. Han rettet en velfortjent takk med blomster til Knut S. Alnæs som i en årrekke har vært venneforeningens sekretær og som etter Ottar Hval Blekkens bortgang har overtatt som leder for Stiftelsen D/S Hvaler. Årsberetning, regnskap og revisjonsberetning ble gjennomgått og enstemmig godkjent. Leder, kasserer og revisor var på valg. Valgkomiteen foreslo gjenvalg og samtlige ble enstemmig valgt for nye år. Venneforeningens styre består etter dette av flg.: Leder: Per Arild Andersen Nestleder:Eivind Wiklund Sekretær:Leif Vegelbo Kasserer:Gunnar Dahl Styremedlem:Ole Jelstad Representant for Stiftelsen D/S Hvaler: Her plasseres den optiske telegrafen på Skjelsbuveten. Sverige etter krigen var kun på 55 spesiedaler, noe de lovet å betale. Det sies at en fortsatt venter på oppgjøret. Etter lang tids spenning gikk krigen med andre ord fort over. Alt falt tilbake til det normale, men nærmeste naboene i øst og sør var ikke lenger fiender. Knut S. Alnæs Knut S. Alnæs orienterte om framdriften av restaureringsarbeidene med «Hvaler». Dernest holdt kveldens gjest Finn Gjerløv Engebretsen et engasjerende foredrag om sitt mangeårige virke med kystvakten ved Svalbard og i Barentshavet. Kveldens lotteri innbragte hele kr ,-. Givergleden blant medlemmene er utrolig! Leif Vegelbo, sekretær 17

18 Til salgs D/S Hvalers venner jobber for å skaffe penger til restaureringsarbeidet. For tiden tilbyr vi følgende produkter for salg: Fargetrykk av kustnerern Arne Wærstad Bildet viser «Hvaler» på vei inn til Bølingshavn. Det er i fine sommerfarger og egner seg godt hjemme på stueveggen eller på hytta. Arne Wærstad er en populær kunstner som er mest kjent for sine mange bilder fra Hvalers miljø og flora. Størrelse ferdig innrammet ca. 74 x 61 cm Pris ferdig innrammet kr ,- Trykk etter akvarell av Edgar Berg Dette er vårt nyeste bilde som har flotte farger og er meget dekorativt. Motivet er «Hvaler» anno 1948 på elven utenfor Gamlebyen og er malt av Edgar Berg. Trykket er av beste kvalitet og garantert lysekte. Bildet kommer ferdig innrammet, som vist på bildet over. Størrelse ferdig innrammet: ca. 46 x 36 cm. Pris ferdig innrammet: kr. 950,- Trykk etter oljemaleri av Mogens Skovborg Bildet er av den kjente skipsportrettmaleren Mogens Skovborg, og viser «Hvaler» slik den så ut i Homlungen fyr kan skimtes i bakgrunnen. Skipsportrettmalere gjengir skipet i profil «fotografisk» og hadde derfor sin glanstid før fotografiet ble oppfunnet. Nå er det ikke mange igjen som driver med denne krevende kunstformen. Størrelse ferdig innrammet: ca. 63 x 42 cm. Pris ferdig innrammet: kr. 800,- 18

19 Caps D/S Hvalers venner Marineblå caps med D/S Hvalers venner logo. Størrelse kan justeres Pris kr. 150,- T-skjorte med «Hvaler»-motiv T-skjorte i god kvalitet med motiv av «Hvaler» og teksten «Et unikt stykke kystkultur» Motiv er laget av Christian Mohn. Fåes i størrelser S til XXL Farge marineblå Eksklusivt andelsbrev i D/S Hvaler Andelsbrevet er spesialkalligrafert av Lasse Michalsen og viser «Hvaler» i 1892-utgave. Andelseieren får sitt navn på andelsbrevet som ellers inneholder en spesialkomponert tekst rettet mot mottaker. Størrelse ferdig innrammet: ca. 32 x 55 cm. Pris ferdig innrammet: kr ,- Klistremerke med «Hvaler»-motiv Klistremeke til å sette på innsiden av bilrute.størrelse 14 x 16 cm. Pris kr. 60,- Medlemsskap i D/S Hvalers Venner Du får tilsendt venneforeningens medlemsblad og blir holdt orientert om fremdriften. Som medlem vil du også bli prioritert ved senere arrangementer. Ta kontakt med Leif Vegelbo leifveg@hotmail.no Mobil : Ønsker du å kjøpe noen av disse fine produktene? Dersom noe annet ikke er spesielt angitt over, ta kontakt med Thor Willy Eriksen på thor.willy.eriksen@dshvaler.no eller mobil

20 «DS Hvaler» var en viktig fruktbefrakter Av Kjell Bothne Fruktdyrking på Hvaler har sikkert blitt drevet fra de eldste tider. Kanskje ble de første frukttrær plantet ved Hvaler kirke, medbragt av de første kristningsfolk (munker)? I en tollbok fra Fredrikshald (Halden) har vi funnet at skipper Ammund Olsen Utgård hadde med hjem frukttrær fra Amsterdam i Sorter ble ikke nedskrevet. Var det Gravensten, hadde vi slått Ullensvang i Hardanger med 2 år. I 1992 ble nemlig 200-års gravenstenjubileum feiret der ved at dronning Sonja plantet et nytt Gravenstentre. I tidligere tider ble frukt rodd og seilt fra øyene her ute til de nære markeder på fastlandet. Fra slutten av 1800-tallet, da rutebåtene kom, ble de meget viktige i fruktfarten, hovedsaklig epler og pærer fra Østre Hvaler og plommer fra Vestre Hvaler. I sommer- og høsttiden ble båtene lastet til langt opp på masten med frukt. Bevaring I 1990 ble et prosjekt startet på Hvaler med formål å ta vare på de gamle fruktsortene. Hvaler Bondeog småbrukerlag, ved leder Hans Hermann Utgård hadde ideen til prosjektet. Herredsagronom Bernt Erik Larsen, Hans Kristian Rød, Laila Kjølbo Rød og undertegnede ble med i arbeidet. Podekvister ble tatt fra de gamle trær (mortrær). De ble podet inn på små "grunn- 20

21 stammer" på Gartnerhallens stamplantestasjon Reierstøl, ved Grimstad i Festivaler Tidlig ble "Eplefestivaler" arranger med utstilling av fruktsorter. I fjor ble den 19. festivalenavholdt på Rove, Kirkøy, med stor deltakelse. Festivalene blir forøvrig avholdt i samarbeid med Hvaler Hagelag. Prosjektet kom tidlig i et samarbeid med Nordisk Genbank, nå Genresursutvalget. Pommologer (frukteksperter) har besøkt Hvaler gjennom årene. De har funnet mye interessant her. Vi har bl.a. sorter som bare finnes på Hvaler: Edholmeplet (rikssort), Kjeringholmeplet og Ørekrok, samt Hvalerplomme (gul eggeplomme). Mange sorter har kommet fra Sverige: Astrakan Rosenheger, Citron (Gult bananeple) og mange andre. Sjøfolk har også tatt med hjem trær, som Ammund Olsen Utgård. Kanskje kom Gravensten direkte fra Gråsten slott i Sønderjylland til Hvaler? Det blir fortalt at franske skuter på 17- og 1800-tallet tok med frukttrær til Hvaler. Idag er mortreet i Koven på Nordre Sandøy. Skipsforlis ga ny sort Det blir også fortalt at et skipsforlis i 1898 ga en ny eplesort på Hvaler. Seilskuta "Savannah" forliste mellom Heia og Grisebåene. Et skatoll fra vraket fløt inn til Spjærøy. I en skuff i skatollet lå noen epler. Noen frø fra disse eplene ble sådd i en blomsterpotte på kjøkkenet på Østre Havna. Det som etterhvert vokste opp, ble til et tre som idag står i sørenden av huset. Eplene ble kalt Savannahepler. Et nytt tre av sorten er plantet på Bygdetunet på Dypedal, Spjærøy." Vi har nå bortimot 100 forskjellige sorter og varianter av eple og pære i prosjektet. Idag er det Hans Kristian og Veronica Rød som driver prosjektet. Nye trær av de gamle sorter kan bestilles fra dem. Det er også salg av trær vanligvis på "Eplefestivalen". Fransk Gravensten Det elste frukttre vi har funnet, skal være et på Søndre Sandøy. (Franske gravensten) Muligens over 200 år gammelt. Tidlig på 1990-tallet fortalte 100- åringen Petter Svanekil at han husket det epletreet som står i veikanten mot Sandbrekke, som barn. Vi har kalt det for Svanekileplet (stedssort). På 100-årsdagen fikk han et nytt tre av sorten som ble plantet nær hovedhuset. Pressen var tilstede, og begivenheten ble bl.a. slått opp i Nationen: "En 100-årings nye epletre". Mange historier er knyttet til fruktdyrkingen. Foruten de som over er nevnt, har Birger Nilsen, Dammyr, Johand Strand, William Kile, Særefamilien og mange andre bidratt med sine minner. Alt er skrevet ned. Kanskje kan det bli en bok om fruktdyrkingen på Hvaler en gang i framtiden? Unionskongen Oscar II var på flere besøk på Dahllsberg på Nordre Sandøy, hos sin venn der, oberst Dahll. Kongen likte så godt den gamle gule gravensten der at han bestilte 20 kasser sendt til slottet i Stockholm hver høst. Ballen inn i frukthagen Det blir fortalt en historie fra Brekke skole at ofte kastet en ball ned i hagen på Svanholm om høsten. De som hentet den, fikk påskudd til "epleslang". Det ordet kjenner vel nesten ikke de yngre idag? Fruktdyrkerne, spesielt på Kirkøy, var tidlig ute med å organisere foreninger og lag. Alt i 1884 ble Hvaler Landmannslag stiftet. Senere kom fruktdyrkingslaget. Lærerne var ofte foregangsmenn. En slik var Andreas Nilsen, hvalers første innfødte utdannede lærer. Bl.a. bodde han på Ramsholt, Kirkøy. En annen lærer var Wergeland på Spjærøy. "Wegeland-kavill" lever er ennå. Jeg husker at min lærer på Kile skole lærte oss elever poding på slutten av 1940-tallet. Utover tidlig på 1900-tallet ble det holdt mange fruktutstillinger rundt om på fastlandet og Hvaler. Mange innrammede diplomer og medaljer henger i mange hvalerhjem. Det ble også holdt kurs i sortering og fruktpakking, bl.a.på Menighetshuset i Botne. Deltakerne fikk bevis i form av et sertifikat. Det ble også laget en logo på en plakat: Hvalerfrukt. En fargerik trykksak laget av Thordis Barth. Det ble lagt i kassene med finest frukt. Det var spesielt på Kirkøy at det var store frukthager: Østre Gjurød (Sætre) trær, Svanholm og Strand, Edholmen, med ca. 700 trær hver, Svanekil og Birger Nilsen, Dammyr. Kan vi få en ny norsk fruktepoke, også på Hvaler? Varmere klima, våre somre med høy døgnmiddeltemperatur og ny interesse og etterspørsel, kan bety en ny æra. Siste års nyheter i media om ny storplantning i Østfold virker optimistisk. 21