Insekter og andre småkryp i slåttemarka på Ryghsetra

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Insekter og andre småkryp i slåttemarka på Ryghsetra"

Transkript

1 Insekter og andre småkryp i slåttemarka på Ryghsetra Arne Fjellberg (Ta den tida dere trenger...)

2 Heftet er utarbeidet med støtte fra Fylkesmannen i Buskerud / Direktoratet for naturforvaltning, gitt til Naturvernforbundet i Buskerud 2011 og Fiskum, april 2013 Forsidebilde: Siste slåttedagen på Ryghsetra står det igjen bare noen få kvadratmeter med intakt blomsterflor. Næringssøkende humler og fluer trykker seg sammen på de få gjenværende blomstene. (Slåttekurset 2009). (Foto: Forfatteren, så sant ikke annet er nevnt.) 2

3 Innhold 1. Innledning Hva er slåttemark? Insekter og småkryp i slåttemark Hvorfor er slåttemark så viktig for biologisk mangfold? Livsstrategier Plantespisere (phytophager) Nedbrytere (detritophager) Rovdyr (predatorer) og parasitter Oversikt over de vanligste insekter og småkryp i slåttemarka på Ryghsetra Sommerfugler (Lepidoptera) Biller (Coleoptera) Veps (Hymenoptera) Tovinger/fluer (Diptera) Nebbmunner/teger, sikader, bladlus (Hemiptera) Nettvinger (Neuroptera) Rettvinger/gresshopper (Orthoptera) Mindre grupper (døgnfluer, øyenstikkere, saksedyr, kakerlakker) Edderkopper (Araneae) Rødlistearter Takk Litteratur Appendix 1. Artsliste over insekter og edderkopper Appendix 2. Fortegnelse over karplanter Appendix 3. Fortegnelse over sopp

4 R yghsetra ligger i Nedre Eiker kommune, rett opp for Mjøndalen. Slåttemarka er på ca. 30 dekar og skråner sørvendt ned mot Hagatjern (253 moh.). Bruket ble drevet på gammelmåten fram til midten av 1980-tallet, med hest og tradisjonell slått. Bare et mindre parti av enga har vært dyrket opp og kultivert (poteter, jordbær). Resten har vært ugjødsla mark så langt tilbake vi kan spore. Jordsmonnet er mange steder grunt, med fjellgrunnen oppe i dagen flere steder. Berggrunnen er kalkrik. Naturvernforbundet i Buskerud har siden 1994 holdt årlige kurs på Ryghsetra med hovedvekt på ljåslått og pleie av kulturlandskapet, inkludert styving/lauving av trær. Formidling av engas biologiske mangfold og dets dynamikk og funksjoner er sentrale tema ved siden av tilegnelse av tekniske ferdigheter i slått og hesjing. Kurset går over fire dager og avsluttes hvert år den andre helga i juli. 1. Innledning 1.1. Hva er en slåttemark? 4 Den rødlistede (NT) vortebiteren (Decticus verrucivorus) er en av de mest spektakulære insektene i slåtteenga på Ryghsetra. (Slåttekurset 2009) Slåttemark er ei eng som har vært i langvarig bruk gjennom regelmessig slått, uten bruk av tung redskap, gjødsel eller sprøytemidler. Ei eng av denne typen utvikler et rikt artsmangfold av planter og småkryp. Karakteristisk for artsrik slåtteeng er forholdsvis lav vegetasjon, gjerne mindre enn en halv meter høy. Plantedekket er ofte delt i tydelige «etasjer» med enkelte høye planter som rager over de andre, et artsrikt mellomsjikt og et bunnsjikt av småplanter som finner livsrom der lyset slipper helt ned til bakken. Ei slåttemark er ofte det vi forbinder med begrepet «blomstereng». Tradisjonelt ble slåttemarka ofte beita en kort periode på våren og høsten før og etter at husdyra ble sluppet på utmarksbeite i skogen eller fjellet. All gjødsla man kunne sanke mens dyra sto på fjøset ble anvendt på åkerlandet. Slåttemarka fikk greie seg sjøl og ble av den grunn relativt næringsfattig. Kraftige planter med store krav til nitrogen og annen næring fikk derfor ikke sjans til å etablere seg. I eng som gjødsles med kunstgjødsel vil slike planter skyte i været og utkonkurrere de mer sarte slåttemarksartene. Enger som blir brukt til mer intensivt og langvarig beite vil miste mange av de karakteristiske artene fra tradisjonell slåttemark. Noen typiske arter fra slåttemark: Blåklokke, tepperot, øyentrøst, prestekrage, hårsveve, engtjæreblom, gulmaure, rødknapp, engknoppurt, marianøkleblom, vill-lin, engnellik, hjertegras. Mer sjeldne arter som solblom og ulike orkideer inngår også i slåttemarker. Sammensetningen av arter påvirkes ellers av kalkinnhold, fuktighet og hvor i landet vi er.

5 Arter som indikerer at enga er eller har vært gjødsla: Hundekjeks, stormaure, løvetann, hundegras, timotei, stornesle, bringebær, mjødurt, geiterams, tistler. Slåttemark er en truet naturtype i Norge og forvaltningen i fylkene er blitt prioritert med tildeling av midler for å sikre den for framtida. I 2009 fikk slåttemarkene sin egen handlingsplan (Direktoratet for naturforvaltning DN, 2009) og i 2011 ble det holdt et regionalt fagseminar om utarbeidelse av skjøtselsplaner med Ryghsetra som øvingsområde. En rekke områder får nå skjøtselsplaner. Før slåtten tar til gjør vi en vandring i enga for å få et inntrykk av flora og fauna. (Slåttekurset 2011, foto: Sidsel Christoffersen) 1.2. Insekter og småkryp i slåttemark Insektenes forhold til plantene er sammensatt. Veldig mange arter henter sin føde direkte fra plantene ved å gnage eller suge på disse, enten det nå er blomster, blader, stengler eller røtter. Slike insekter kan være mer eller mindre artsspesifikke og livnærer seg kanskje bare av en enkelt planteart (monofage insekter). Det ligger en lang utviklingshistorie bak slike plante/insekt- relasjoner og plantene kan ha utviklet ulike metoder for å begrense beitetrykket, ofte av kjemisk natur (vond smak, gift). En larve av klubbveps (Simbicidae) på et bjerkeblad fra krattskogen i engkanten. Disse er rene plantespisere. For å beskytte seg mot småfugl på matjakt har de utviklet ulike former for beskyttelse. Denne ruller seg sammen og får en forbløffende likhet med et stripete sneglehus. Kanskje ikke så fristende som en saftig larvekropp! (Slåttekurset 2008) Den piggete gallen som inneholder larver av gallvepsen Diplolepis mayri finner vi hvert år på blader av nyperose som skyter opp her og der i steinrøysene i kanten av enga. (Slåttekurset 2012) 5

6 Et annet og vel så komplekst fenomen er plantenes avhengighet av insekter for effektiv bestøvning (pollinering) og utnyttelse av insekter til frøspredning. Plantene tilbyr næring i form av pollen og nektar, insektene kvitterer med god bestøvning som sikrer rik frøproduksjon. Det store mylderet av talløse fluer og sommerfugler over blomsterenga i juni og juli viser pollinatorer i full virksomhet. Nede i graset kryper maur som sleper av sted med blomsterfrø. Frøene av lerkespore har et smakfullt vedheng som maurene setter pris på. På den måten spres frøene langt vekk fra morplanta. Plantespisende insekter (fytofager) er i sin tur næring for «rovdyr» (predatorer) som edderkopper, stikkeveps, øyenstikkere, rovfluer, parasittveps og mange andre. I tillegg til alt vi ser oppe i vegetasjonen finnes det en betydelig mengde småkryp under markoverflaten. Meitemarken har selskap av spretthaler, midd, larvestadier av fluer og biller, maur, rotsugende bladlus, tusenbein og skrukketroll. Mengden av slike småkryp i slåttemark vil ofte være mer enn individer pr. kvadratmeter. Nedbrytningen og resirkulering av dødt plantemateriale i jordbunnen er forutsetning for at enga skal blomstre år etter år. Bakterier og sopp står for mesteparten av denne prosessen, men bidraget fra jordlevende småkryp er betydelig. De er også viktige for spredning av soppsporer og bakterier, og spretthalenes beiting på sopphyfer og planterøtter stimulerer til frisk ny vekst og forgreining. Når plantematerialet har passert gjennom insekttarmen kommer det ut i form av «pellets» med en stor overflate i forhold til volumet. Dette gir bakterier og sopp en stor flate å arbeide på, og resirkuleringen av næringsstoffer blir raskere. Slike «pellets» fra meitemark, insekter og andre jordlevende småkryp gir dessuten jordsmonnet en luftig og godt drenerende struktur som er gunstig for planterøttene. Ewald hoder unna for ungdommen. Men han blir varm i toppen! (Slåttekurset 2008) Rumenske Attila demonstrerer hvordan man slår på landsbygda i Transylvania. Per Halvor fra Lunde får noe å tenke på. (Slåttekurset 2011) 1.3. Hvorfor er slåttemark viktig for biologisk mangfold? Slåttemark inngår i kulturlandskapet og har fått sin utforming gjennom lang tids bruk. Fast bosetting med innmark og utmark og vinterforing av budskapen går et par tusen år tilbake i tid i Norden (Høiland 1996). Den beste jorda ble brukt til åkerland som ble gjødsla med gjødsel fra husdyra, mens mer marginale områder ble brukt til beite eller til samling av fór (lauv, gras/urter). Disse ble ikke gjødsla. Ljåen kom i bruk fra ca. 200 e.kr. Denne type åkerbruk var dominerende hos oss fram til 1900-tallet. Bruk av kunstgjødsel og tiltagende mekanisering og effektivisering av landbruket har redusert arealet av ugjødsla slåttemark med 90 prosent fram til vår tid. Gjengroing og endret bruk ligger bak det meste av denne 6

7 reduksjonen. I Europa gjenstår bare én prosent av slåttearealet slik det var for et par hundre år siden. På god slåttemark er det ikke uvanlig å finne ulike plantearter pr. kvadratmeter. Artstallet for småkryp vil være ennå høyere. Det store artsmangfoldet i slåttemarker har sin opprinnelse i naturtyper som er eldre enn slåttemarka. To tusen år er kort tid i evolusjonsmessig sammenheng, og de artene vi i dag knapt finner utenfor slåttemarker kom opprinnelig fra andre lysåpne, tørre og varme områder (stepper, rasmarker, ustabile elvebredder, strender, klippesprekker) der skogen ikke fikk fotfeste. Av Norges 2200 sommerfuglarter er de fleste av de 426 rødlista artene (Kålås et al. 2010) knytta til åpne områder uten skog. Slåttemarker og annen ugjødsla eng har en betydelig andel. Vi regner at 60 prosent av våre dagsommerfugler lever i åpen engvegetasjon. Siden 1900 er bestandene av sommerfugler i åpent kulturlandskap redusert med 60 prosent i Europa (European Environment Agency 2009). En snylteflue av slekten Cylindromyia holder utkikk etter et potensielt bytte. Kommer det en stor tege forbi, slår den til og klistrer et egg til kroppen. Når larven klekkes fra egget eter den opp tega. (Slåttekurset 2009) I likhet med sommerfuglene har humler og solitære bier også gått sterkt tilbake i Europa. Disse har fått mye oppmerksomhet på grunn av sine økosystemtjenester pollinering av ville og kultiverte planter, noe som merkes direkte på pengepungen. Årsaken til tilbakegangen er sammensatt, men fragmentering av leveområdene er viktig. For å gi næring til en levedyktig bestand av rødknappsandbie (Andrena hattorfina) regner man med at det er nødvendig med minst 200 blomster av rødknapp i tillegg til egnede reirområder i tørre sand- og jordbakker (Ødegaard 2011). Biene flyr gjerne ikke mer enn noen få hundre meter vekk fra reirplassen. Når større velfungerende leveområder for rødknappsandbie vokser igjen eller dyrkes opp, når man fort en grense der populasjonen bryter sammen enten fordi det blir for få blomster eller at avstanden til nærmeste andre forekomst overstiger flygeavstanden. Det er viktig å redde de gjenværende arealene av slåttemark i Norge for å sikre leveområder for truete arter og arter med nøkkelfunksjoner (pollinatorer). Variasjonsbredden av norske slåttemarker er stor sammenlignet med andre nordiske land. Vi har hele spekteret fra hav til fjell og forskjellen fra fuktig Vestland til tørt Østland, samt hele gradienten fra sør til nord. En slik spennvidde favner om mange arter med begrenset regional utbredelse og også ulike genpopulasjoner av samme art. 7

8 2. Livsstrategier 2.1. Plantespisere (phytophager) Plantespisere er de småkryp som lever av blader, stengler, røtter, blomster og frø. Arter som livnærer seg på en enkelt planteart kalles monofager, mens de som tar flere arter er polyfager (eller oligofager dersom det bare er noen få). Denne gruppen omfatter også arter som lever av pollen og nektar. Slike arter fungerer gjerne som pollinatorer (bestøvere) av plantene ved at de transporterer pollen fra en plante til en annen. Viktige plantebestøvere er humler, bier, blomsterfluer og andre tovinger, sommerfugler og biller. Arter som lever direkte av plantevev etterlater ofte karakteristiske gnagespor. I bladverket på ulike planter og trær finnes ofte slyngete ganger etter minérfluer eller minérmøll. Larvene av ospeminérmøll (Phyllocnistis labyrinthella) er år om annet ytterst tallrik på ospa som vokser i skogkanten langs slåttemarka på Ryghsetra. På bladene av marianøkleblom finner vi slyngete ganger av ei minérflue. Et mer kryptisk levevis har frøspisere som ikke er så lette å oppdage. Hvis man sjekker frøkapslene av marianøkleblom i juli finner en ofte et lite rundt hull på siden der en larve har gnagd seg ut etter å ha spist opp alle frøene. Det er en liten møll, men vi har ikke identifisert den ennå. Galledannende småkryp er lettere å oppdage. Galler dannes av plantene som en reaksjon på kjemisk/fysiske stimuli fra en plantespiser. Plantevevet danner gjerne en kapsel (galle) rundt det som «irriterer» den. Dermed skapes både livsrom og mat for inntrengeren. På rosebusker i åkerkanten finner vi et par arter av galleveps som danner ertestore runde røde galler som enten er glatte (Diplolepis eglantariae) eller piggete (Dioplolepis mayri). I tunet på Ryghsetra står noen store almetrær som har blader med poseformete utbuktninger dannet av bladlus (Tetraneura ulmi). Flere arter av gallmygg (Cecidomyiidae) danner små runde galler på ospeblader og er vanlige på Ryghsetra. Når vi vandrer i enga og ser nærmere på blomstrende knoppurt legger vi ofte merke til noen små fluer med karakteristiske mørke flekker og bånd på vingene. Dette er båndfluer (Tephritidae) som legger egg i blomsterbunnen der larvene senere vil ete opp frøene. Buttsnutefroske (bildet) og padder har det godt i enga, midt i matfatet. Men det er før slåtten tar til. Etterpå, når bare grasstubben står igjen, trekker de ut i kantene der det er mer skygge og fuktighet. (Slåttekurset 2004) 2.2. Nedbrytere (detritophager) Nedbryterne livnærer seg ved å spise dødt plantemateriale som faller til marka når plantene visner om høsten eller feller bladene. På den måten sørger de for at næringen blir resirkulert. Meitemarken er det klassiske eksemplet, men det er også tallrike andre bidragsytere blant insekter og andre småkryp. Noen henter næring direkte fra plantematerialet, andre får energien ved å fordøye sopp/bakterier/alger som vokser på plantestrøet. Spretthaler (Collembola), skrukketroll (Isopoda) og tusenbein (Myriapoda) gjør mye av grovarbeidet ved å tygge i stykker visne plantedeler som blir liggende på marka om høsten. 8

9 2.3. Rovdyr (predatorer) og parasitter Øverst i næringskjeden blant småkrypene på Ryghsetra finner vi arter som livnærer seg av plantespisere. Edderkoppfaunaen er velutviklet. Tidlig på sommeren, før vegetasjonen er særlig høy, legger vi merke til ulveederkopper (Lycosidae) som løper omkring etter bytte. Nettspinnende edderkopper holder seg mer i ro og venter på at byttet skal gå seg fast i fangstnettet. Hvis vi er ute tidlig på morgenen før dugget forsvinner, ser vi tusenvis av små nett nede i vegetasjonen. Dette er for en stor del mattevevere (Linyphiidae) og kuleedderkopper (Theridiidae). Ikke alle insektene som flyr over blomsterenga har fredelige hensikter. Mange er rovdyr på utkikk etter bytte. Rovfluene (Asilidae) er store og kraftige med lange bein fulle av stive hår og torner, velegnet til å gripe fatt i mindre insekter som de suger «safta» ut av. Blomsterfluene (Syrphidae) ser fredelige ut, men mange av disse har larver som er spesialiserte bladlusjegere. Hvis vi ser nøye etter på stenglene av knoppurt eller gullris, som ofte er fulle av bladlus, vil vi kunne finne gulgrønne beinløse blomsterfluelarver som fråtser i lus. Innimellom dukker det opp slanke larver som minner om en liten alligator, med bein og lange kjever. Dette er «bladlusløva», larven av gulløye (Chrysopa). To sandjegere (Cicindela campestris) har det trivelig i vårsola. De er ytterst vare og tar til vingene straks de merker at du er i nærheten. De vil ha åpent terreng der det er lett å løpe og holde oversikt over omgivelsene. Vi finner de derfor bare i de tørreste partiene av slåtteenga. (Ryghsetra mai 2012) Larve av sandjeger er en merkelig skapning. Hodet og ryggplaten på første brystledd danner en rund plate som fyller åpningen i fangstrøret. Legg merke til krokene bakpå ryggen som fungerer som anker nedi røret og forhindrer at larva blir dratt opp når den har slått kjevene i et stort byttedyr. (Ryghsetra mai 2012) Tre fangstrør av sandjegerlarver. På dagtid sitter larvene som regel dypt nede i sjakten. (Ryghsetra mai 2012). I øvre delen av enga på Rryghsetra, inn mot skogen, er det partier med grunn tørr jord nesten uten vegetasjon. Her kan vi finne traktformete fangstgroper av maurløva (Myrmeleon formicarius). Larven ligger nedgravd i bunnen av trakten og venter på at maur eller andre småkryp skal ramle oppi. Den har noen formidable kjever og det er ikke lett å slippe unna hvis den først har fått tak. Der jorda er litt fuktig og leiraktig finner vi ofte helt sirkelrunde hull med 5-6 mm diameter. Hullet leder ned til en vertikal sjakt og nedi der sitter larven av sandjegeren (Cicindela campestris), en flott metallgrønn og lynrask bille som er aktiv tidlig på sommeren. Larven er hvit, med et flatt sirkelrundt hode og kraftige oppadrettede kjever som den plasserer i hullet 9

10 akkurat som ei revesaks. En uheldig forbipasserende blir kjapt hanket inn og dratt ned i hullet. Larvekroppen har vorter og mothaker som hindrer den i å bli dratt opp fra sjakten. På åpne jordpartier finner vi også andre små hull med utgravd sand liggende utenfor. Mange av disse tilhører jordbier som har boet sitt nede i bakken, men det kan også være graveveps (Specidae) eller veiveps (Pompilidae) som kommer slepende med byttedyr i form av små insekter, sommerfugllarver eller edderkopper. Disse graves ned og blir mat for larvene deres. Mange av parasittvepsene i enga er ytterst små, men høyt spesialiserte skapninger. De kan finne fram til vertsdyra sine ved hjelp av kjemisk sporing (plantene sender ut spesielle dufter når de er angrepet av plantespisende insekter), eller de bruker syn og hørsel når de kommer nær nok. Når de finner rett bytte (mange er artsspesifikke) legger de egg i verten som så blir mat for vepselarven når den klekkes fra egget. Noen av de større parasittvepsene har en lang leggebrodd som indikerer at de tar byttedyr som ligge dypt inne i tørr ved eller plantestengler. Helt i toppen av næringskjeden finner vi fugl, reptiler, amfibier og pattedyr som også hører til i slåttemarkas økosystem. Mange av de insektspisende hekkefuglene i områdene rundt Ryghsetra bruker blomsterenga som matfat. Spissmus setter til livs masse insekter, og til og med grevlingen kan ta en tur i enga og slafse i seg noen tordivler og løpebiller. Den ganske sjeldne vendehalsen har år om annet reir i fuglekasser i skogbrynet og henter måltider i form av jordmaur fra slåttemarka. På solvarme dager sveiper svaler og tårnseilere over enga der de jakter flyvende insekter. Trost, stær og linerler benytter sjansen til å sikre seg større insekter som er lett synlige etter slåtten når de ikke lenger er beskyttet av høy vegetasjon. Frosk, padder, firfisler og stålorm lever en farefull periode i enga når ljåbladet suser gjennom graset. Hoggormen kommer seg som regel unna, eller vi bærer den forsiktig bort i skogkanten. Dagpåfugløye (Inachis io) er ikke til å ta feil av. Mest vanlig vår og sensommer. (Slåttekurset 2002) 3. Oversikt over de vanligste insekter og småkryp i slåttemarka på Ryghsetra Slåttekurset går hvert år i første halvdel av juli. Enga ser annerledes ut i mai og i september. Det inntrykket vi får av småkrypverdenen de to juli-ukene er gjerne det samme fra år til år, men gir bare et utsnitt av mangfoldet. På solvarme dager i april og mai, før graset er kommet skikkelig i vekst, kan vi oppleve grønnglinsende sandjegere som piler omkring og tallrike jordbier som frakter pollen fra blomstrende seljer til jordhulene i tørrbakkene øverst i enga. Digre dronninghumler brummer av sted på leit etter reirplasser i mosedekket og i museganger. I september går livet med en roligere puls, og mange insekter har allerede forberedt seg for en lang vinterpause. Men under markoverflaten er aktiviteten på topp. Hver gang du setter foten ned i enga trør du på noe slikt som smådyr! Heldigvis tåler de en trøkk. 10

11 Småkrypfaunaen på Ryghsetra har ikke vært gjenstand for inngående studier. Bortsett fra en periode med fellefangst (lysfelle, malaisetelt) på 90-tallet og en serie fallfeller våren 2012, kommer resultatene mest fra håndplukking, observasjoner og fangst med insekthåv. Naturhistorisk Museum på Tøyen (Zoologi) har en database med ca. 600 taxa for det meste artsbestemt fra Ryghsetra. De fleste av disse er biller, tovinger, sommerfugler og veps (Appendix 1) Sommerfugler (Lepidoptera) Mange av de store dagsommerfuglene har allerede sluttet å fly når vi kommer til Ryghsetra i juli. Overvintrere, som sitronsommerfugl, neslesommerfugl, sørgekåpe og dagpåfugløye, er i farta allerede på de første solvarme vårdagene. Midtsommers finner vi dem som larver hvis vi oppsøker næringsplantene. I april/mai klekker aurorasommerfuglen og de første blåvingene. Ved sankthanstider og utover er det perlemorsommerfuglene som er mest tallrike. Den hvite C (Polygonia c- album) kjennes igjen på den takkete vingekanten og den mørke undersiden som har en liten hvit C. Larvene lever bl.a. på humle, alm og nesler. (Slåttekurset 2002) Ospeglassvinge (Sesia apiformis). Den er stor som en velvoksen vepsedronning og likheten skremmer både folk og fugl fra å røre den. Larvene lever i tynne ospestammer. (Slåttekurset 2002) Oransjegullvinge (Lycaena virgaurae), hann (venstre) og hunn (høyre), små smykker i enga. (Slåttekurset 2002) 11

12 Perlemorvingene er veldig like på oversiden, men undersiden avslører arten. Her er tre ulike arter som alle flyr på slåtteenga (venstre mot høyre): aglajaperlemorvinge (Argynnis aglaja), adippeperlemporvinge (Argynnis adippe) og engperlemorvinge (Argynnis ino). (Slåttekurset 2002) Tre arter av ringvinger fra slåtteenga (venstre mot høyre): gullringvinge (Aphantopus hyperantus), rappringvinge (Maniola jurtina) og fløyelsringvinge (Erebia ligea). (Slåttekurset 2002) Eng-glassvinge (Bembecina ichneumoniformis) klekkes fra larver som lever på røtter av bl.a. tiriltunge. (Slåttekurset 2002) Keiserkåpe (Argynnis paphia) er den største og staseligste av våre perlemorvinger. Undersiden av bakvingene er grågrønne mot basis og har sølvstriper som går på tvers av vingen. (Slåttekurset 2002) 12

13 Rapssommerfugl (Pieris napi) kjennes igjen på de mørke ribbene på undersiden av bakvingene. Den overvintrer og er tidlig ute på våren. Sommerdyra fra slåtteenga kan være andre generasjon. (Slåttekurset 2002) Timoteismyger (Thymelicus lineola, øverst) i karakteristisk solestilling med bakvingene flatt ut. Arten har kjerneområde i Buskerud, men ser ut til å spre seg i nyere tid. Engsmygeren (Ochlodes sylvanus, nederst) er en lynkjapp liten sommerfugl som smetter fra blomst til blomst. (Slåttekurset 2002) 3.2. Biller (Coleoptera) De billene vi oftest legger merke til er slike som besøker blomster i enga, bl.a. humlebille (Trichius fasciatus) og ulike blomsterbukker (Cerambycidae) og bladbiller (Chrysomelidae). Nede i marksjiktet piler flere arter av løpebiller (Carabidae) omkring, eller skrider verdig av sted som den store jordløperen Carabus nemoralis eller dens slektning Carabus hortensis som begge er funnet i enga. Mange av billene er knyttet til enkeltarter av næringsplanter og kan finnes hvis vi søker grundig på disse. På perikumarter finner vi skinnende grønne bladbiller av slekten Chrysomela, og nede i blomstene av blåklokke sitter ofte flere snutebiller av arten Miarus campanulae. De fleste legger merke til humlebillen (Trichius fasciatus) når den sitter på rødknapp og andre blomster. Men ikke alle vet at det er en bille. Tverrbåndene på dekkvingene gir den en viss likhet med humler (mimikry), og derved oppnår den litt beskyttelse mot predatorer. Larvene lever i råtten ved. (Slåttekurset 2002) 13

14 Den lille metallskinnende bladbilla Cryptocephalus hypochoeroides er en truet art (CR), men er ganske vanlig på Ryghsetra i blomster av knoppurt og perikum. (Slåttekurset 2009) Larven til rød poppelbladbille (Chrysomela populi) har effektfulle kontrastfarger og signaliserer antagelig at den ikke smaker godt! (Slåttekurset 2009) Maurgullbasse (Protaetia metallica) er også en vanlig blomsterbesøker i enga på Ryghsetra. Larvene utvikles i maurtuer. Håret gullbasse (Cetonia aurata) er mer rent metallgrønn og vel så vanlig som maurgullbassen. (Slåttekurset 2009) Snutebiller er en artsrik gruppe i slåtteenga med mange arter knytett til spesielle næringsplanter. Denne arten, knoppsnutebille (Otiorhynchus singularis) havner ofte i håven når vi sveiper i enga og i krattskogen langs kantene. (Slåttekurset 2009) Jordløperen Carabus nemoralis er en av de største billene i enga. Den holder til nede i marksjiktet og vi ser ofte at den strever med å finne skjul når vi raker sammen høyet etter slåtten. (Ryghsetra, mai 2012) 14

15 Stor ospebukk (Saperda carcharias) kommer fra buskaset i kanten av enga der larvene lever i unge ospestammer. (Slåttekurset 2010) Firflekket blomsterbukk (Leptura quadrifasciata) har svarte og gule bånd som assosieres med stikkende insekter. Den er stor nok til å bite kraftig fra seg, men stikke kan den ikke. De besøker ofte blomster. Larvene utvikles i døde løvtrær. (Slåttekurset 2010) Hunnen av blomsterbukken Stenurella melanura er lett kjennelig med den svarte vingeflekken. Hannen er ensfarget rød på ryggen. Larvene lever i råtne kvister av både løvtrær og bartrær. (Slåttekurset 2010) To humlebiller (Trichius fasciatus) i heftig favntak på en prestekrage. (Slåttekurset 2010) 15

16 3.3. Veps (Hymenoptera) Veps er en tallrik og ytterst differensiert insektgruppe. Vi tenker gjerne på stikkeveps i den forbindelse, men insektordenen omfatter også bier, humler, bladveps, maur og parasittveps for å nevne noen. De blomsterbesøkende humlene gjør nok mest av seg i enga, og det er fort gjort å se 4-5 ulike arter som særlig besøker store blomster som rødknapp og knoppurt. Dronninger av steinhumla (Bombus lapidarius) - svart med ildrød bakkropp - lyser av kraft og besluttsomhet, men kan faktisk klappes hvis man er forsiktig. De solitære biene, som i motsetning til honningbia bygger reir enkeltvis og ikke i store samfunn, er mer artsrike enn humlene og er ofte spesialisert på enkelte plantearter. Et eksempel på dette er rødknappsandbie (Andrena hattorfiana) som vi ennå ikke har sett på Ryghsetra, men vi håper den skal dukke opp. Bier og humler, sammen med mange blomsterbesøkende fluer, er viktige bestøvere av villfloraen og sørger for god frøproduksjon, noe som sikrer plantenes overlevelse på lang sikt. De fleste blomsterplantene kan likevel klare seg ved andre bestøvingsmetoder som selvbefruktning og vindbestøving. Men arter som markjordbær, prestekrage, marianøkleblom og rødkløver sliter dersom insektene eksperimentelt hindres i å nå fram til blomstene. Honningbier (Apis mellifera) besøker blomstene i enga, men humler og solitære villbier er nok viktigere som pollinatorer av villfloraen. Honningbia gjør en stor jobb i frukt og bærhagene der de kan sette inn store styrker i en kort blomstringsperiode, mens de går over på villbringebær, lind og lyng i andre perioder. De fleste solitære bieartene har ikke denne evnen til å skifte næringsplante, til gjengjeld er de gjerne mer spesialiserte og gir en bedre pollinering av de planteartene som besøkes. (Slåttekurset 2009) Sandbia Adrena clarkella flyr i slåtteenga tidlig på våren når selja blomstrer i skogkanten og tilbyr pollen og nektar. Enkelte år kan den være på vingene de første dagene av april. (Ryghsetra april 2012) Når løvetannen står i blomst i mai er villbia Halictus rubicundus en av de vanligste besøkende i pollenfatet. Denne hunnbia har pelsen full av løvetannpollen. (Ryghsetra mai 2012) Gjøkbiene (Nomada sp.) ligner på stikkeveps, men er parasittiske bier som ikke danner egne kolonier. De sniker seg ned i reira til jordlevende bier og legger egg. Når larvene klekkes eter de opp vertsbias matlager. (Ryghsetra mai 2012) 16

17 To hanner av tregjøkhumle (Bombus norvegius) til venstre, og en arbeider av mørk jordhumle (Bombus terrestris) på knoppurt. (Slåttekurset 2009) Hann av trehumle (Bombus hypnorum), en av de mest tallrike humleartene i slåtteenga. (Slåttekurset 2009) Steinhumle (Bombus lapidarius) på knoppurt. (Slåttekurset 2009) Hann av lys jordhumle (Bombus terrestris) på rødknapp. (Slåttekurset 2009) Denne ser ut som en veps og stikker også. Men det er en graveveps (Sphecidae) og den angriper ikke annet en byttedyrene som er fluer og andre insekter. (Slåttekurset 2009) 17

18 Rød skogmaur (Formica sp.) melker bladlus på et ungt bjerkeskudd. Bladlusa har bruk for proteiner og salter i plantesafta, men trenger ikke alt sukkeret. Dette skilles ut som dråper fra bakkroppen og slikkes begjærlig av maurene. Samtidig vil maurene rydde unna eventuelle predatorer på bladlusa, bl.a. blomsterfluelarver, og lusa får derved en viss beskyttelse. Jordmaur (Lasius spp.) holder også bladlus, men dette er lus som suger på planterøtter. (Slåttekurset 2009) Gallveps på blader av nyperose. Til venstre den glatte gallen som inneholder en enklet larve av Diplolepis eglantariae, til høyre to piggete galler som hver inneholder mange larver av Diplolepis mayri. Den voksne gallvepshunnen har tidligere på sommeren lagt egg på unge roseblader. Kjemiske stimuli fra larven utløser galldannelse hos planten som på den måten kapsler inn inntrengeren, gjerne med artsspesifikt utseende på gallen. (Slåttekurset 2009) Galler av bladveps (Tenthredinidae) på seljeblader. De fleste bladvepser har frittlevende larver, men noen er galledannende. Til venstre åpnet galle med gnagespor inni. (Slåttekurset 2009) En metallic svartblå bladveps (Tenthredinidae) full av gult pollen. (Slåttekurset 2009) 18

19 3.4. Tovinger/fluer (Diptera) Ved siden av veps er nok tovingene den mest artsrike gruppen på Ryghsetra. Fargerike blomsterfluer (Syrphidae) som suger nektar fra rødknapp, prestekrage og knoppurt er noe av det første vi legger merke til når vi trår inn i den uslåtte enga ved kursets begynnelse. Mange arter etterligner veps og humler i fargemønster og oppførsel (mimikry), noe som gir en viss beskyttelse mot angrep fra insektspisende fugl. Det store artsmangfoldet er nok likevel blant småfluer og ulike myggfamiler som har et mer skjult levevis. De tallrike små gallmyggene ser vi nesten aldri, men larvene lever i planter og gir ofte veldig synlige og artskarakteristiske galldannelser på mange ulike planter. Det samme gjelder minérfluene som har larver som gnager ganger i bladverket på mange plantearter. Hvert eneste år kan vi se at marianøkleblom har blader med larveganger av Phytomyza primulae. Larvestadiene av tovinger har ofte et helt annet levesett enn foreldregenerasjonen. De store humlelignede blomsterfluene av slekten Volucella har store piggete larver som lever i humlebol og eter opp yngelen. Blomsterflue av slekten Eristalis. Disse er av de mest tallrike blomsterbesøkende fluene i slåtteenga. Hannene flyr kjapt rundt med en pipende lyd og etterligner honningbier både i utseende og adferd (mimikry). Ofte står de stille i lufta rett over en nektarsugende hunn før de slår til og prøver seg på parring. Under slåtten i juli er gullris en populær trekkplante. Eristalis-larvene lever i mudder og slam på bunnen av næringsrike dammer. (Slåttekurset 2009) Tre blomsterfluer av slekten Chrysotoxum (venstre mot høyre): C. vernale, C. cautum, C. bicinctum. Den første er en kritisk truet (CR) rødlisteart. Larvene av disse fluene er bladlusjegere. (Slåttekurset 2009) 19

20 Tre blomsterfluer som også «mimer» fargemønsteret til veps. Sericomyia silentis (venstre) er en stor og kraftig art, de to andre (Sphaerophoria sp. og Episyrphus baltatus) er mindre. (Slåttekurset 2009) To store blomsterfluer som etterligner humler både i utseende og lyd. Volucella bombylans (venstre) og V. pellucens (høyre) har larver som lever av avfall og yngel i hhv. humlebol og vepsebol. (Slåttekurset 2009) Humlefluer (Bombylidae) ser vi som regel når de flyr lavt over bakken på jakt etter egnete plasser der de kan legge egg. Larvene til Hemipenthes maurus (venstre) er hyperparasitt på snylteveps og snyltefler, mens larvene av Bombylius major (høyre) lever parasittisk i bo av jordbier (Andrena spp.). (Slåttekurset 2009) 20 En snipeflue (Rhagionidae), trolig Rhagio tringarius, på prestekrage. Disse sitter ofte på trestammer med hodet vendt nedover, på utkikk etter andre insekter. De er neppe rovdyr, men larvene kan ta små meitemark. (Slåttekurset 2002)

21 En stor rovflue (Asilidae) fra slåtteenga. Byttedyrene er små insekter som den fanger ved hjelp av godt syn og lange bein med kraftige klør og børster. (Slåttekurset 2010) En danseflue (Epididae) suger nektar på rødknapp. Den lange snabelen brukes også til å suge ut andre insekter som den fanger i lufta. Hannene gir ofte byttedyret i «gave» til hunnen før parring. (Slåttekurset 2004) Båndflue (Teprhritidae) på knoppurt. Bakenden er teleskopisk og brukes til å legge eggene langt nede i blomsterbunnen der larvene etter hvert eter opp frøene. (Slåttekuset 2010) Kleggene er ofte plagsomme for svette slåttefolk. Verst er nok den innpåslitne blindingen (Chrysops relictus, høyre), men den større Hybomitra sp. (venstre) biter skikkelig vondt når den finner en plass bakom kneet. (Slåttekurset 2010) 21

22 En stankelbein av slekten Nephrotoma, kjennetegnet ved den gule/svarte framkroppen, henger i graset i slåtteenga. Larvene lever av plantemateriale nede i bakken. De store stankelbeinene er populære blant insektspisende fugl. De er lette å fange og fyller godt opp i nebbet. (Slåttekurset 2004) Gangmine av minérfluen Phytomyza primulae på blad av marianøkleblom. Merk at skittkornene ligger spredt i gangen, ikke som en samlet midtstripe som hos ospeminérmøllen. Slik kan man se om det er en minérflue eller en sommerfugllarve som har vært på ferde. (Slåttekurset 2004) Galler og miner Stilkgaller av gallmyggen Contarinia petioli på bladstilker av osp og spissgalle på einer av gallmyggen Oligotrophus juniperinus. På ospebladet er det dessuten gangminer etter larver av ospeminérmøll (Phyllocnistis labyrinthella). (Slåttekurset 2004) Mange insekter legger egg på eller inne i planter med den følge at planten får en lokal abnorm vekst og danner en galle. Insektlarven utvikles inne i gallen og spiser av plantevevet. Gallen er ofte typisk for den arten som har lagt egget slik at den kan identifiseres direkte utfra utseendet på gallen. Insektlarver kan også lage ganger (miner) mens de gnager seg gjennom plantevevet. Minene er gjerne synlige fra utsiden, og kan være store flateminer eller slyngete gangminer. Noen starter med gangmine og slutter i flatemine. Når larvene er ferdig utvokst kan de enten forpuppe seg i planten eller gå ut og gjøre dette i bakken. Både galledannende og minedannende insekter er gjerne artsspesifikke i plantevalg. I slåtteenga er det et rikt utvalg bare vi ser godt nok etter. 22 Tiriltunge med to oppsvulmete blomsterknopper forårsaket av gallmyggen Contarinia loti. Knoppene inneholder flere gule larver som til slutt gnager seg ut og forpupper seg på bakken. (Slåttekurset 2004)

23 3.5. Nebbmunner/teger, sikader, bladlus (Hemiptera) Nebbmunnene er en stor insektorden karakterisert ved stikkende/sugende munndeler og ikke bitende som hos biller og veps. De fleste har kjennskap til tegene (bl.a. "bærfis"), men også bladlus, skjoldlus, sikader, vannløpere ("skomakere") og mange andre familier hører til nebbmunner. De fleste artene lever av plantesaft, men noen er også rovdyr og jakter på andre småkryp. I slåtteenga legger vi først og fremst merke til blomsterbesøkende teger, men om vi ser nøyere etter kan vi finne planter som er tett besatt av bladlus, bl.a. på gullris og knoppurt. Og hvis vi tar noen drag med håven gjennom vegetasjonen får vi alltid en hel del sikader. Sidsel passer på at Zsuzsa binder kjervet skikkelig, og Nina svinger lauvingskniven. (Slåttekurset 2010) Lauving/styving Styvingstrær hører hjemme i et slåttelandskap. Her lauves almetrærne rundt tunet på Ryghsetra og greinene buntes med reimer av almebark til kjerv av passende størrelse. Kjerva tørkes deretter på låven til vinterfór for sau. Pung-galler på almeblad dannet av bladlusa Tetraneura ulmi, forekommer i stort antall på almetrærne rundt tunet på Ryghsetra. Over til høyre gjennomskåret galle med juvenile og voksne (vingete) bladlus. (Slåttekurset 2010) Fór fra lauving var tidligere et viktig innslag i husdyrholdet og gamle styvingstrær setter fortsatt preg på kulturlandskapet mange steder i landet. Treslag som alm, ask, lønn og selje var mest brukt. Tradisjonen holdes fortsatt i hevd flere steder på Vestlandet, men blant yngre folk er teknikken lite kjent. Slåttekurset på Ryghsetra gir hvert år innføring i styving og produksjon av kjerv. Styvingstrær som høstes regelmessig (hvert 6-8 år) kan bli svært gamle og utvikler ofte en hul stamme. Redusert tilvekst gir sterkere ved. Lavere krone motvirker vindfelling. Gamle styvingstrær har en rik flora (mose, lav, sopp) og småkrypfauna. 23

24 Almesikade (Aphrophora almi) tilhører skumsikadene. De grønne tynnhudete nymfene av disse sitter innhyllet i skum (som de lager selv) mens de suger saft av plantestengler. På den måten er de beskyttet mot parasittveps og andre rovdyr. (Slåttekurset 2009) Frøteger (Lygaeidae) i parring. På grunn av de korte vingene kan disse se ut som at de er juvenile, men de er voksne. Mange teger forekommer både i langvingete og kortvingete former. (Slåttekurset 2004) «Bærfisen», breitegen Dolycoris baccarum, er vanlig i slåtteenga og markerer med en kraftig frastøtende lukt dersom vi kommer borti den. (Slåttekurset 2004) Bladlus (ikke artsbestemt) på stenglene av rødflangre og knoppurt. (Slåttekurset 2004) 3.6. Nettvinger (Nuroptera) Nettvingene er en liten insektorden med relativt få arter i Norge. I slåtteenga finner vi regelmessig både larver og voksne individer av gulløye (Chrysopa, flere arter). Larvene er grådige rovdyr på bladlus og vi kan finne dem krypende på planter med mye lus. Maurløva (Myrmeleon formicarius) hører også med til nettvingene, men i en annen famile enn gulløye. Larver av maurløve lager fangstgroper på tørre vegetasjonsløse partier i kantene av enga, gjerne under overhengende kvister der de får litt beskyttelse ovenfra. Maurløve (Myrmeleon formicarius) forekommer his og her på tørre partier i utkanten av slåtteenga. De voksne insektene er for det meste nattaktive og viser seg sjelden. (Slåttekurset 2004) 24

25 Gulløye (Chrysoa sp.) er et grådig rovdyr på bladlus. Larven, «bladlusløve», hugger tak med de lange kjeven og vipper lusa opp i lufta mens den suger den ut. (Slåttekurset 2004) 3.7. Rettvinger/gresshopper (Orthoptera) Gresshoppene er karakterdyr for solvarme bakker. På Ryghsetra er det registrert syv arter. Den store vortebiteren (Decticus verrucivorus, rødlistet NT) legger alle merke til straks slåtten settes i gang. Når graset faller for ljåen skremmes de opp og hvis temperaturen er høy nok - flyr noen meter unna. De voksne hannene spiller ved å gni framvingene mot hverandre, og den gnissende lyden er godt hørbar på flere meters avstand. Normalt er enga full av voksne individer når vi setter i gang i første halvdel av juli, men i kalde år kan det fortsatt være mange juvenile som ennå ikke har fullt utviklet vingesett. Vortebiteren tilhører løvgresshoppene (Tettigonidae) som alle er store arter med lange følehorn. I krattskogen langs enga kan vi også støte på den grønne løvgresshoppa (Tettigonia viridissima) som er slankere enn vortebiteren, med lengre vinger og rent grønn farge. Markgresshoppene (Acrididae) og torngresshoppene (Tetrigidae) er mindre arter med korte følehorn. Sangen deres kan høres som et lavt surr, men mange av artene er ikke fullvoksne på den tiden da slåttekurset går. Vortebiteren (Decticus verrucivorus), mørk utgave. På Ryghsetra forekommer både lyse og mørke former. Den grønlige typen har trolig en kamuflasjefordel tidlig på sommeren mens graset er grønt. Den brune - som vi ser her - er ikke lett å oppdage utpå sommeren når enga får et mer tørt preg. Vortebiteren er på retur i store deler av Europa. Hos oss regnes den som nær truet (NT). Populasjonen i slåtteenga på Ryghsetra kan godt være en av de største vi har i landet og begunstiges antagelig av at enga slåes hver sommer slik at marka blir liggende åpen og mottar mye solvarme. Hunngresshoppene har en lang leggebrodd og legger eggene noen centimeter nede i bakken. (Slåttekurset 2009) 25

26 Juvenil løvgresshoppe (Tettigonia viridissima). Når den er ferdig utvokst er vingene lengre enn bakkroppen. I motsetning til vortebiteren som er dagaktiv og spiller i enga på varme dager, er løvgresshoppa aktiv i varme sommerkvelder og netter da vi kan høre spillet som en jevn bakgrunnslyd. De tiltrekkes ofte mot lys og kan havne inne på soverommet der de gjerne setter en støkk i folk. Gresshoppesangen er ganske høyfrekvent og eldre folk mister ofte evnen til å høre den. (Slåttekurset 2009) Toprikket torngresshoppe (Tetrix bipunctata) er en liten gresshoppe som ikke gjør så mye av seg i enga. På tørrmark er den nesten umulig å oppdage når den sitter stille. De to mørke flekkene på ryggen mangler hos noen individer. (Ryghsetra mai 2012) 3.8. Mindre grupper (døgnfluer, øyenstikkere, saksedyr, kakerlakker) Døgnfluene (Ephemeroptera) har larvestadier knyttet til vann. Nærheten til Hagatjern gjør at vi ofte kan observere små flokker av nyklekte hunner og hanner av den store arten Ephemera vulgata som danser over enga. 26 Den stor døgnflua Ephemera vulgata pleier hvert år å oppføre parringsdans for oss når de klekkes fra Hagatjern nedenfor slåtteenga. De hører ikke akkurat til engas økosystem, men streifdyr blir tatt av fugl, edderkopper og rovinsekter når de havner oppe i enga. (Slåttekurset 2009)

27 Øyenstikkere (Odonata) hører til i Hagatjern, men de voksne individene av flere arter tar seg ofte et sveip over enga på jakt etter byttedyr. Saksedyr (Dermaptera) lever stort sett et tilbaketrukket liv på dagtid, ofte gjemt nede i graset eller holder seg i skjul på undersiden av steiner og trebiter eller under ei gjenglemt jakke for den saks skyld. De er nattaktive og flyvende dyr havner ofte i lysfella sammen med nattsommerfugler. Den arten vi støter på i enga er vanlig saksedyr (Forficula auricularia). Kakerlakker (Blattodea) Det er ikke så mange som er klar over at vi har frittlevende kakerlakker i norsk natur, men markkakerlakken (Ectobius lapponicus) er en ekte nordboer - selv om det ikke er så ofte vi ser den. Som regel hoder den seg skjult nede i vegetasjonen, men på solvarme dager i enga kan vi se dem når de klatrer til topps i vegetasjonen for å ta seg en flyvetur. Voksne hunner kryper omkring på marka med en stor eggkapsel på tvers av bakenden. Markkakerlakk (Ectobius lapponicus). (Slåttekurset 2009) 3.9. Edderkopper (Araneae) Edderkoppene tilhører slåtteengas predatorsjikt på toppen av næringskjeden blant småkrypa, men de havner nok selv også på matseddelen hos bl.a. veiveps og parasittveps som i mange tilfelle er spesialister på edderkoppjakt. Ulveedderkopper (Lycosidae) og hoppeedderkopper (Salticidae) fanger byttet ved hjelp av syn og lynkjappe angrep, mens det store flertallet av edderkopper benytter fangstnett av ulike typer. Mattevevere og dvergedderkopper (Linyphiidae) lager små trampolinelignende nett som ofte skimrer i hundretalls i enga før morgensola tar nattedugget. Hjulspinnere, slike som korsedderkoppen (Araneus diadematus), henger opp store "hjul", gjerne med lange festetråder som barduner til kvister og høye planter et stykke unna. De små kamfotedderkoppene (Theridiidae) har litt rufsete nett på kryss og tvers nede i vegetasjonen eller i buskaset i engkanten. Pisaura mirabilis er en stor edderkopp som liker seg i høy vegetasjon. Hunnene spinner et «telt» som er festet i graset. Oppi teltet sitter eggklumpen og nyklekte unger mens moren holder vakt like i nærheten. (Slåttekurset 2009) En fargerik hann av Araniella sp. (Slåttkurset 2009) 27

28 Tidlig på våren, mens enga ennå ligger brun og tørr i vårsola, kan det myldre av ulveedderkopper (særlig Pardosa og Xerolycosa) som piler omkring eller sitter stille og nyter solvarmen mens de venter på at frokosten skal spasere inn i synsfeltet. Av og til sniker en panterlignende svart flatbukedderkopp (Drasyllus, Gnaphosa) seg fram fra skjulestedet under et vissent løv eller en stein, på jakt etter maur. Senere på våren, når vegetasjonen skyter i været, blir det flere nettspinnede edderkopper å se. Xysticus cristatus og Thanatus formicinus, to flotte edderkopper fra slåtteenga. (Ryghsetra mai 2012) 4. Rødlistearter Småkrypfaunaen på Ryghsetra er ikke veldig godt undersøkt og vi må regne med at artslista kan forlenges betraktelig ved mer inngående studier. Også antall rødlistearter vil trolig øke når en del store familier innen veps og tovinger blir bedre kjent. Orthoptera: Decticus verrucivorus (nær truet, NT) Coleoptera: Cryptocephalus hypochoeroides (kritisk truet, CR) Diptera: Chrystotoxum vernale (kritisk truet, CR) Araneae: Enoplognatha thoracica (kritisk truet, CR) Takk Følgende personer har vært behjelpelig med artsbestemmelser og annen informasjon: Frode Ødegaard, Lars Ove Hansen, Tor Bollingmo, Kjell Magne Olsen. Spesiell takk til Even Woldstad Hanssen som har utarbeidet artsliste over karplanter og sopp, samt Lars Ove Hansen for tilsvarende liste for insekter. Stor takk til fylkessekretæren for Naturvernforbundet i Buskerud, Per Øystein Klunderud, som har vært en pådriver for å lage dette kursheftet. Sidsel Christoffersen har vært en konstant inspirasjonskilde og er ansvarlig både for hodepynt og foto av jentene i enga på siste side. 28

29 Litteratur Direktoratet for naturforvaltning DN, Handlingsplan for slåttemark. DN rapport s. Europena Environment Agency (EEA) Progress towards the European 2010 biodiversity target. 52 s. Høiland, K Truete kulturbetingete planter i Norge. 3. Planter i beitemark og slåtteng. - NINA Fagrapport s. Kålås, J. A., Viken, Å., Henriksen, S. og Skjelseth, S. (red.) Norsk rødliste for arter Artsdatabanken, Norge. 480 s. Ødegaard, F Faglig grunnlag for handlingsplan for rødknappsandbie Andrena hattorfiana og ildsandbie Andrena marginata. - NINA Rapport s. - - o 0 o - - Etter slåtten 2012 (foto: Thor Østbye). 29

30 Appendix 1. Artsliste over insekter og edderkopper ORTHOPTERA Tettigonidae Tettigonia viridissima Linnaeus, 1758 Decticus verrucivorus (Linnaeus, 1758) Tetrigidae Tetrix bipunctata (Linnaeus, 1758) Acrididae Chorthippus paralellus (Thunberg, 1815) Chorthippus brunneus (Thunberg, 1815) Chorthippus biguttulus (Linnaeus, 1758) Gomphocerippus rufus (Linnaeus, 1758) DERMAPTERA Forficulidae Forficula auricularia Linnaeus, 1758 BLATTARIA Blattellidae Ectobius lapponicus (Linnaeus, 1758) HEMIPTERA Miridae Monalocoris filicis (Linnaeus, Polymerus tepastus (Reuter, 1905) Camptozygum aequale (Villers, 1789) Lygus rugulipennis Poppius, 1911 Lygocoris contaminatus (Fallén, 1807) Charagochilus gyllenhalii (Fallén, 1807) Stenodema calcaratum (Fallén, 1807) Leptopterna dolabrata (Linnaeus, 1758) Orthotylus ericetorum (Fallén, 1807) Orthotylus bilineatus (Fallén, 1807) Lopus decolor (Fallén, 1807) Plagiognathus chrysanthemi (Wolff, 1804) Chlamydatus pullus (Reuter, 1807) Anthocoridae Anthocoris nemorum (Linaeus, 1761) Acompocoris pygmaeus (Fallén, 1807) Nabidae Nabis brevis Scholtz, 1847 Nabicula flavomarginatus (Scholtz, 1847) Tingidae Derephysia foliacea (Fallén, 1807) Lygaeidae Gastrodes abietum Bergroth, 1914 Trapezonotus arenarius (Linnaeus, 1758) Rhyparochromus pini (Linnaeus, 1758) Pentatomidae Aelia acuminata (Linnaeus, 1758) Dolycoris baccarum (Linnaeus, 1758) Acanthosomatidae Elasmostethus interstinctus (Linnaeus, 1758) HOMOPTERA Cercopidae Aphrophora alni (Fallén, 1805) Neophilaenus exclamationis (Thunberg, 1784) Cicadellidae Oncopsis flavicollis (Linnaeus, 1761) Oncopsis carpini (J.Sahlberg, 1871) Oncopsis subangulata (J.Sahlberg, 1871) Agallia sp. Populicerus laminatus (Flor, 1861) Populicerus?populi (Flor, 1861) Planaphrodes bifasciata (Linnaeus, 1758) RAPHIDIOPTERA Rhaphididae Raphidia notata Fabricius, 1781 PLANIPENNIA Chrysopidae Chrysopa perla (Linnaeus, 1758) Chrysoperla carnea (Stephens, 1836) COLEOPTERA Carabidae Calathus fuscipes (Goeze, 1777) Amara fulva (DeGeer, 1764) Amara aulica (Panzer, 1797) Dromius fenestratus (Fabricius, 1794) Spercheidae Cercyon analis (Paykull, 1798) Silphidae Nicrophorus investigator Zetterstedt, 1824 Staphylinidae Philonthus nigriventris Thomson, 1867 Philonthus sordidus (Gravenhorst, 1802) Quedius?umbrinus Erichson, 1839 Xantholinus linearis (Oliviwer, 1795) Omalium caesum Gravenhorst, 1806 Lesteva longoelytrata (Goeze,1777) Scaphisoma agaricinum (Linnaeus, 1758) Mycetophorus sp. Tachyporus pulchellus Mannerheim, 1857 Tachyporus chrysomelinus (Linnaeus, 1758) Aleochara?spadicea (Erichson, 1837) Oxypoda longipes Mulsant & Rey, 1861 Aloconota gregaria (Erichson, 1839) Gyrophaena affinis Mannerheim, 1830 Scirtidae Cyphon coarctatus Paykull, 1799 Scarabaeidae Aphodius rufipes (Linnaeus, 1758) Serica brunneus (Linnaeus, 1758) Phyllopertha horticola (Linnaeus, 1758) Trichius fasciatus Linnaeus, 1758 Cantharidae Podabrus alpinus (Paykull, 1798) Cantharis fusca Linnaeus, 1758 Cantharis obscura Linnaeus, 1758 Cantharis nigricans (Müller, 1776) Rhagonycha limbata Thomson, 1864 Malthodes fibulatus Kiesenwetter, 1852 Malthodes guttifer Kiesenwetter, 1852 Malthodes marginatus (Latreille, 1806) Malthodes spathifer Kiesenwetter, 1852 Elateridae Athous niger (Linnaeus, 1758) Selatosomus aeneus (Linnaeus, 1758) Throscidae Throscus dermestoides (Linnaeus, 1767) Throscus carinifrons (Bonvouloir, 1859) Dermestidae Anthrenus museorum (Linnaeus, 1761) Melyridae Dasytes niger (Linnaeus, 1761) Dolichosoma lineare (Rossi, 1791) Nitidulidae Epuraea sp. Meligethes aeneus (Fabricius, 1775) Soronia punctatissima (Illiger, 1794) Pityophagus ferrugineus (Linnaeus, 1758) Cryptophagidae Cryptophagus abietis (Paykull, 1798) 30 Atomaria lewisi Reitter, 1877 Phalacridae Olibrus bimaculatus Küster, 1848 Coccinellidae Scymnus suturalis Thunberg, 1795 Scymnus limbatus Stephens, 1832 Myzia oblongoguttata (Linnaeus, 1758) Calvia quatuordecimguttata (Linnaeus, 1758) Psyllobora vigintiduopunctata (Linnaeus, 1758) Aphidecta obliterata (Linnaeus, 1758) Coccinella septempunctata Linnaeus, 1758 Adalia bipunctata (Linaeus, 1758) Corticariidae Stephostethus rugicollis (Olivier, 1790) Corticaria abietorum Motschulsky, 1867 Cortinicaria gibbosa (Herbst, 1793) Cisidae Cis boleti (Scopoli, 1763) Mycetophagidae Litargus connexus (Fourcroy, 1785) Chrysanthia nigricornis (Westhoff, 1881) Oedemeridae Oedemera lurida (Marsham, 1802) Scraptiidae Anaspis frontalis (Linnaeus, 1758) Mordellidae Mordella holomelaena Apfelbeck, 1914 Mordellistena pumila (Gyllenhal, 1810) Cerambycidae Anoplodera maculicornis (DeGeer, 1775) Leptura quadrifasciata Linnaeus, 1758 Saperda carcharias Linnaeus, 1758 Tetrops praeusta (Linnaeus, 1758) Chrysomelidae Bruchus loti Paykull, 1800 Cryptocephalus hypochoeridis (Linnaeus, 1758) Orsodacne cerasi (Linnaeus, 1758) Pyrrhalta viburni (Paykull, 1799) Luperus flavipes (Linnaeus, 1767) Phyllotreta vittula (Redtenbacher, 1849) Phyllotreta nemorum (Linnaeus, 1758) Longitarsus succineus (Foudras, 1860) Longitarsus pratensis (Panzer, 1794) Longitarsus suturellus (Duftschmid, 1852) Longitarsus luridus (Scopoli, 1763) Apionidae Apion simile Kirby, 1811 Apion afer Gyllenhal, 1833 Nanophyes marmoratus (Goeze, 1777) Curculionidae Otiorhynchus desertus Rosenbauer, 1847 Trachyphloeus bifoveolatus (Beck, 1817) Phyllobius pyri (Linnaeus, 1758) Phyllobius maculicornis Germar, 1824 Phyllobius argentatus (Linnaeus, 1758) Polydrusus cervinus (Linnaeus, 1758) Polydrusus pilosus Gredler, 1866 Polydrusus undatus (Fabricius, 1781) Polydrusus mollis (Ström, 1768) Strophosoma melanogrammum (Foerster, 1771) Strophosoma capitatum (DeGeer, 1775) Tychius stephensi Gyllenhal, 1836 Tychius picirostris (Fabricius, 1787) Anthonomus pomorum (Linnaeus, 1758) Curculio salicivorus Paykull, 1792 Anoplus plantaris (Naezen, 1794) Hylobius abietis (Linnaeus, 1758) Hylobius pinastri (Gyllenhal, 1813) Hylesinus fraxini (Panzer, 1799) Tomicus piniperda (Linnaeus, 1758)

4. hestehov 5. hvitveis 6. brennesle. 7. løvetann 8. blåklokke 9. rødkløver. 10. blåbær 11. markjordbær 12. multer

4. hestehov 5. hvitveis 6. brennesle. 7. løvetann 8. blåklokke 9. rødkløver. 10. blåbær 11. markjordbær 12. multer Planter. Del 1. 1. prestekrage 2. fluesopp 3. kantarell 4. hestehov 5. hvitveis 6. brennesle 7. løvetann 8. blåklokke 9. rødkløver 10. blåbær 11. markjordbær 12. multer Planter. Del 1. Nivå 1. Power Point-presentasjon

Detaljer

Hver skog eller hvert voksested har spesielle egenskaper som gjør det mulig for ulike arter og organismer å utvikle seg. Dette kalles en biotop.

Hver skog eller hvert voksested har spesielle egenskaper som gjør det mulig for ulike arter og organismer å utvikle seg. Dette kalles en biotop. Hver skog eller hvert voksested har spesielle egenskaper som gjør det mulig for ulike arter og organismer å utvikle seg. Dette kalles en biotop. Biotoper er avgrensede geografiske områder som gir muligheter

Detaljer

PETTER PADDE OG NEDBRYTERNE

PETTER PADDE OG NEDBRYTERNE PETTER PADDE OG NEDBRYTERNE Du trenger: Saks Lim Tykt printerpapir Kontaktpapir eller lamineringsmaskin og laminat Tynn, hvit hyssing Teip Blomsterpinner En boks med tørre bønner, eller tørre erter Du

Detaljer

Edderkoppen. Gresshopper

Edderkoppen. Gresshopper Edderkoppen Edderkoppen er et rovdyr. Det vil si at den spiser andre dyr. Mange edderkopper spinner nett som de fanger andre insekter i. Noen edderkopper kan sitte på lur og vente til et smådyr kommer

Detaljer

Åkerriksa er en kritisk truet fugleart

Åkerriksa er en kritisk truet fugleart Åkerriksa er en kritisk truet fugleart DET KAN VI GJØRE NOE MED NÅ! Fylkesmannen i Rogaland Åkerriksa er lysebrun og spraglete med brune og grå striper på hodet. Fuglens karakteristiske sang lyder som

Detaljer

Insektlivet i Færder nasjonalpark. Arne Fjellberg

Insektlivet i Færder nasjonalpark. Arne Fjellberg Insektlivet i Færder nasjonalpark Arne Fjellberg Strandflatbukedderkopp (Haplodrassus minor - CR) Fynstranda, Hvasser 1984 Tjøme kommunes ansvarsart fra 2008 3-4 mm Strandflatbukedderkopp (Haplodrassus

Detaljer

Naturens kretsløp og biologisk mangfold ved Gaula

Naturens kretsløp og biologisk mangfold ved Gaula Naturens kretsløp og biologisk mangfold ved Gaula Hovin skole og barnehage er nærmeste nabo til Gaula og har med det en flott arena for uteskole. Fjerdeklassetrinnets lærer, Elinor Skjerdingstad, hadde

Detaljer

Innhold Forord Mangfoldet i naturen Livet oppstår og utvikler seg Darwin og utviklingslæra

Innhold Forord Mangfoldet i naturen Livet oppstår og utvikler seg Darwin og utviklingslæra Forord... 11 Bakgrunnskunnskap... 11 Turer og aktiviteter i naturen... 11 Bruk nærmiljøet... 11 Samtaler... 12 De yngste barna i barnehagen... 12 Del 1 Mangfoldet i naturen... 13 Hva menes med biologisk

Detaljer

Biologi og bekjempelse av splintvedbiller (Lyctidae)

Biologi og bekjempelse av splintvedbiller (Lyctidae) Biologi og bekjempelse av splintvedbiller (Lyctidae) Avdeling for skadedyrkontroll Nasjonalt folkehelseinstitutt 1 Splintvedbiller Innhold BESKRIVELSE... 2 SKADEBILDE... 2 UTBREDELSE... 3 BIOLOGI... 3

Detaljer

Skadedyr i grøntanlegg - konsekvenser for plantevalg. Anette Sundbye - Bioforsk Plantehelse Grønn Galla (FAGUS) 26.11.2009

Skadedyr i grøntanlegg - konsekvenser for plantevalg. Anette Sundbye - Bioforsk Plantehelse Grønn Galla (FAGUS) 26.11.2009 Skadedyr i grøntanlegg - konsekvenser for plantevalg Anette Sundbye - Bioforsk Plantehelse Grønn Galla (FAGUS) 26.11.2009 Grøntanleggsplanter Mest utsatt for skadedyrangrep: Edelgran, gran, furu Alm, bøk,

Detaljer

Fruktfluen er glad i moden frukt og fruktsaft, og finner ofte veien inn i hus og leiligheter på høsten. De fleste fruktfluer er gule eller lysebrune,

Fruktfluen er glad i moden frukt og fruktsaft, og finner ofte veien inn i hus og leiligheter på høsten. De fleste fruktfluer er gule eller lysebrune, Med lupe inn i insekte Fruktfluen er glad i moden frukt og fruktsaft, og finner ofte veien inn i hus og leiligheter på høsten. De fleste fruktfluer er gule eller lysebrune, og gjør ikke så mye ut av seg.

Detaljer

DRONNINGHUMLA VÅKNER

DRONNINGHUMLA VÅKNER DRONNINGHUMLA VÅKNER EN FANTASIREISE Intro (helst fortelle dette): Nå skal alle være dronninghumler. Dere lever i hver deres verdener. Dere kan liksom ikke se hverandre. Men dere kan se mange andre ting.

Detaljer

DRONNINGHUMLA VÅKNER

DRONNINGHUMLA VÅKNER DRONNINGHUMLA VÅKNER DRONNINGHUMLA EN FANTASIREISE Intro (helst fortelle dette): Nå skal alle være dronninghumler. Dere lever i hver deres verdener. Dere kan liksom ikke se hverandre. Men dere kan se mange

Detaljer

Feltbestemmelse av måker kan være både vanskelig og utfordrende. Dette

Feltbestemmelse av måker kan være både vanskelig og utfordrende. Dette Identifisering av voksne måker WWW.BIOFORSK.NO/FUGLETURISME Faktaark for prosjektet «Fugleturisme i Midt- og Øst-Finnmark», et prosjekt i «Naturarven som verdiskaper (M)» Feltbestemmelse av måker kan være

Detaljer

Elvesandjegeren. Vassdragenes viking

Elvesandjegeren. Vassdragenes viking Elvesandjegeren Vassdragenes viking Fakta om elvesandjegeren Lever nesten utelukkende på sandflater langs større elver Finnes i dag langs fem norske vassdrag Er sterkt truet (EN) i Norge Har status som

Detaljer

Uteskole i vårskogen bak Flå skole

Uteskole i vårskogen bak Flå skole Uteskole i vårskogen bak Flå skole Torsdag 9. april hadde 1. og 2. trinn ved Flå skole utedag i Emilskogen. På spørsmål om hva fotosyntesen betyr, kom følgende gode svar fra en av elevene: «Ja, vi puste

Detaljer

Hjort: Bilde lånt fra NRK. Gevir fra en bukk.

Hjort: Bilde lånt fra NRK. Gevir fra en bukk. Elg: Finnes i skogområder i hele landet unntatt enkelte steder på Vestlandet. Elgoksen kan bli opptil 600 kg, elgkua er mindre. Pelsen er gråbrun. Kun oksene som får gevir, dette felles hver vinter. Elgen

Detaljer

Levende landskap med et rikt biomangfold. et hefte om skjøtsel av kulturlandskapet

Levende landskap med et rikt biomangfold. et hefte om skjøtsel av kulturlandskapet Levende landskap med et rikt biomangfold et hefte om skjøtsel av kulturlandskapet 1 Bli en hverdagshelt! Vakre blomsterenger i et vell av farger, åpne landskap og aktive støler kommer ikke av seg selv.

Detaljer

Kurs om humler og relatert for kommuneansatte i Østfold, Oslo og Akershus

Kurs om humler og relatert for kommuneansatte i Østfold, Oslo og Akershus Kurs om humler og relatert for kommuneansatte i Østfold, Oslo og Akershus Østfold 3. mars og Akershus 5. mars 2015 Roald Bengtson (La Humla Suse) Humlers forekomst og biologi/økologi Rundt 250 arter av

Detaljer

Nasjonale prøver. Lesing 5. trinn Eksempeloppgave 3. Bokmål

Nasjonale prøver. Lesing 5. trinn Eksempeloppgave 3. Bokmål Nasjonale prøver Lesing 5. trinn Eksempeloppgave 3 okmål Lete etter mat Her er tre prosjekter som handler om hva små skapninger spiser, og hvordan de leter etter mat. Først må du finne ordentlige maur,

Detaljer

Kartlegging av insekter i Gjermundsholmen naturreservat, Bamble, Telemark. Sigve Reiso og Stefan Olberg. BioFokus-notat 2014-12

Kartlegging av insekter i Gjermundsholmen naturreservat, Bamble, Telemark. Sigve Reiso og Stefan Olberg. BioFokus-notat 2014-12 Kartlegging av insekter i Gjermundsholmen naturreservat, Bamble, Telemark. Sigve Reiso og Stefan Olberg BioFokus-notat 2014-12 Ekstrakt BioFokus har på oppdrag av Fylkesmannen i Telemark kartlagt insekter

Detaljer

Lær hvordan pollinerende insekter lager sjokolade, kaffe, frukt og bær!

Lær hvordan pollinerende insekter lager sjokolade, kaffe, frukt og bær! Lær hvordan pollinerende insekter lager sjokolade, kaffe, frukt og bær! En buss full av kunnskap om blomster og bier 1 POLLINERENDE INSEKTER ER I VINDEN SOM ALDRI FØR Humlebuzz er et skoleprosjekt som

Detaljer

DAGSTUREN > VÅR > FUGLETUREN > POSTER BLÅMEIS

DAGSTUREN > VÅR > FUGLETUREN > POSTER BLÅMEIS BLÅMEIS (Cyanistes caeruleus) er en fugl i meisefamilien. Den er ca 12 cm lang og veier omtrent 11 gram. Den er lett å kjenne igjen på blåfargen på hodet og den svarte stripen gjennom øyet. Den er i likhet

Detaljer

er mest utbredt i lavlandet i Sør- Norge. Dunbjørk vokser landet. Den er svært og i våre nordligste fylker. Dvergbjørk er en, busk.

er mest utbredt i lavlandet i Sør- Norge. Dunbjørk vokser landet. Den er svært og i våre nordligste fylker. Dvergbjørk er en, busk. FYLL INN RIKTIG ORD BJØRK Det finnes arter bjørk i Norge. er mest utbredt i lavlandet i Sør- Norge. Dunbjørk vokser landet. Den er svært og i våre nordligste fylker. Dvergbjørk er en, busk. GRAN Gran er

Detaljer

Skjøtselsinnspill for Esvika, Asker kommune

Skjøtselsinnspill for Esvika, Asker kommune Skjøtselsinnspill for Esvika, Asker kommune Kim Abel BioFokus-notat 2012-12 Ekstrakt BioFokus har på oppdrag for Asker kommune ved Tomas Westly gitt innspill til skjøtsel av en dam og en slåttemark rundt

Detaljer

Et [iv itufta. Ij:1i. Her kan du lære. hva fugler spiser hvor Langt fugler flyr å studere fugter (I.,

Et [iv itufta. Ij:1i. Her kan du lære. hva fugler spiser hvor Langt fugler flyr å studere fugter (I., - Et [iv itufta Her kan du lære hva fugler spiser hvor Langt fugler flyr å studere fugter Ij:1i (I., l I \ V,.. Har du sett noen av disse fuglene før? Hva tror du de holder på med? * VV 4 V * 7 Dyr som

Detaljer

Røyrmyra vindkraftverk: Virkninger for naturmangfold

Røyrmyra vindkraftverk: Virkninger for naturmangfold NOTAT Vår ref.: TT - 01854 Dato: 10. juli 2013 Røyrmyra vindkraftverk: Virkninger for naturmangfold 1. Innledning Dette notatet gir en oversikt over naturmangfoldet i og ved planområdet for Røyrmyra vindkraftverk

Detaljer

Sandø natur i endring

Sandø natur i endring Sandø natur i endring Arne Fjellberg Februar 2015 Nordstranda på Sandø (Furustrand) slik den så ut i 1960 og i dag. Buskfuru (den røde linjen) ble plantet ca. 1920 for å hindre nordavinden i å blåse sand

Detaljer

Bidrag til Hjernekraftprisen 2014

Bidrag til Hjernekraftprisen 2014 Bidrag til Hjernekraftprisen 2014 Anne Sverdrup-Thygeson og Tone Birkemoe, Institutt for Naturforvaltning, NMBU. Ås, 7. november 2014 Vi er insektforskere, og i forskergruppa vår ser vi på hvordan biller

Detaljer

Næringskjeder i havet

Næringskjeder i havet Ved dette besøket på Polaria skal du lære litt om noen av de næringskjedene som finnes i havet. 1. Spørsmål til filmen «SVALBARD ARKTISK VILLMARK» a. Hvor mange unger hadde isbjørnen? b. Hva gjorde hvalrossen?..

Detaljer

SMÅGNAGERÅR? Figur 1. Rovdyr Lite mat

SMÅGNAGERÅR? Figur 1. Rovdyr Lite mat SMÅGNAGERÅR? Smågnagere har en viktig rolle i økosystemet på Tundraen: de er et veldig viktig byttedyr for rovdyr og rovfugler, blant annet fjellrev og snøugle, og de har en stor beiteeffekt på planter,

Detaljer

Næringskjeder i Arktis

Næringskjeder i Arktis Målet med besøket på Polaria er å bli kjent med økosystem i Arktis, lære om næringskjeder og dets elementer; produsenter, konsumenter (forbrukere) og nedbrytere, beskrive hvordan artene er tilpasset hverandre

Detaljer

- Et frø vil alltid vokse oppover og mot lyset. Det har ingenting å si hvordan

- Et frø vil alltid vokse oppover og mot lyset. Det har ingenting å si hvordan "Hvem har rett?" - Gresshoppa og solsikken Om frøspiring 1 - Et frø vil alltid vokse oppover og mot lyset. Det har ingenting å si hvordan man planter det. (RETT) - Planter man frøet opp-ned vil roten vokse

Detaljer

Biologisk mangfold i landbrukets tjeneste Lanseringsseminar på Litteraturhuset i Oslo Tirsdag, 1. september 2015

Biologisk mangfold i landbrukets tjeneste Lanseringsseminar på Litteraturhuset i Oslo Tirsdag, 1. september 2015 Biologisk mangfold i landbrukets tjeneste Lanseringsseminar på Litteraturhuset i Oslo Tirsdag, 1. september 2015 Det viktige mangfoldet «Både under og over jorda myldrer det av små og store organismer

Detaljer

Humler i Norge. Roald Bengtson (La Humla Suse)

Humler i Norge. Roald Bengtson (La Humla Suse) Humler i Norge Roald Bengtson (La Humla Suse) Kunnskap er viktig Rundt 250 arter av humler i verden, og 35 av dem er påvist i Norge Robuste organismer, men flere arter er truet Humlers situasjon i moderne

Detaljer

Miljøvernavdelingen. Asbjørnseneika. Foto: Jon Markussen. Årsmøtekonferansen Norsk Trepleieforum 2015. Catrine Curle, Fylkesmannen i Oslo og Akershus

Miljøvernavdelingen. Asbjørnseneika. Foto: Jon Markussen. Årsmøtekonferansen Norsk Trepleieforum 2015. Catrine Curle, Fylkesmannen i Oslo og Akershus Miljøvernavdelingen Asbjørnseneika. Foto: Jon Markussen Årsmøtekonferansen Norsk Trepleieforum 2015. Catrine Curle, Fylkesmannen i Oslo og Akershus Beskyttelse av naturmangfold Verneområder (nml) Prioriterte

Detaljer

Hvorfor skal jeg melde meg på som frivillig? Feltmetodikk tilfeldig utvalgte flater 6 flater i Vestfold, 12 flater i Østfold (LUCAS nettverk) Opplegg

Hvorfor skal jeg melde meg på som frivillig? Feltmetodikk tilfeldig utvalgte flater 6 flater i Vestfold, 12 flater i Østfold (LUCAS nettverk) Opplegg Kurs i arealrepresentativ overvåking av humler og dagsommerfugler 5.-6. mai 2012, Ås Kursledere: Arnstein Staverløkk og Jan Ove Gjershaug Hvorfor skal jeg melde meg på som frivillig? Overvåking er første

Detaljer

Hva er økologisk matproduksjon?

Hva er økologisk matproduksjon? Bokmål Arbeidshefte om økologisk landbruk for elever i grunnskolen Bokmål Arbeidsheftet er utarbeidet av og utgitt av Norsk senter for økologisk landbruk med økonomisk støtte fra Fylkesmannens landbruksavdeling

Detaljer

Innledning. Bever og Oter.

Innledning. Bever og Oter. Innledning Dette prosjektet er om vann. Formålet er å bestemme vann kvaliteten i Vesleelva for og finne ut om vannet er rent eller forurenset. Gruppa vår består av: Daniel, Petter og Kristoffer. Vi har

Detaljer

Kartlegging av naturtypen store gamle trær, Snipetorp Skien kommune. Stefan Olberg. BioFokus-notat 2013-3

Kartlegging av naturtypen store gamle trær, Snipetorp Skien kommune. Stefan Olberg. BioFokus-notat 2013-3 Kartlegging av naturtypen store gamle trær, Snipetorp Skien kommune Stefan Olberg BioFokus-notat 2013-3 Ekstrakt BioFokus har på oppdrag for ROM Eiendom undersøkt store gamle trær på Snipetorp, gbn. 300/409,

Detaljer

Stikker skorpioner alle dyrene de spiser?

Stikker skorpioner alle dyrene de spiser? Stikker skorpioner alle dyrene de spiser? Innlevert av 5, 6, & 7 ved Norwegian Community School (Nairobi, Utlandet) Årets nysgjerrigper 2014 Vi går på den norske skolen i Kenya (NCS). Vi liker å forske

Detaljer

Kartlegging av naturmangfold ved Staversletta i Bærum kommune

Kartlegging av naturmangfold ved Staversletta i Bærum kommune Kartlegging av naturmangfold ved Staversletta i Bærum kommune Ole J. Lønnve BioFokus-notat 2015-34 Ekstrakt BioFokus har på oppdrag for Veidekke Eiendom AS, foretatt en naturfaglig undersøkelse ved Staverløkka

Detaljer

Mnemosynesommerfuglen. Vestlandets hvite juvel

Mnemosynesommerfuglen. Vestlandets hvite juvel Mnemosynesommerfuglen Vestlandets hvite juvel Fakta om mnemosynesommerfugl Første gang oppdaget i Norge i 1936 i Norddal kommune Senere funnet i kommunene Sunndal, Nesset, Stranda, Luster, Aurland og Oppdal

Detaljer

?1-$"+&4;42')#.%)O2(&42'()G.41&6,+&,6)+4@""&62%1C) P%2')1.66,'&C):;;42'()#V41&I)

?1-$+&4;42')#.%)O2(&42'()G.41&6,+&,6)+4@&62%1C) P%2')1.66,'&C):;;42'()#V41&I) ?1-$"+&4;42')#.%)O2(&42'()G.41&6,+&,6)+4@""&62%1C) P%2')1.66,'&C):;;42'()#V41&I) BCa"9RE]9:RR"-8S8CSBXb"9]8

Detaljer

Maurenes biologi. Systematikk. Familie maur (Formicidae) 27.02.2014. Preben Ottesen 13. mars 2014

Maurenes biologi. Systematikk. Familie maur (Formicidae) 27.02.2014. Preben Ottesen 13. mars 2014 Maurenes biologi Preben Ottesen 13. mars 2014 Systematikk 12 500 kjente arter i verden 81 kjente arter fra Norden 53 kjente arter i Norge Kjent fra kritt-tiden, 80 mill. år siden Alle maur sosiale, men

Detaljer

Hagelupin stor og flott, men ødelegger mye

Hagelupin stor og flott, men ødelegger mye 1 Hagelupin stor og flott, men ødelegger mye Lupiner er flotte å se på, men ødelegger dessverre leveområdene for mange andre arter. Fylkesmannen, Statens vegvesen og Meldal og Orkdal komme skal derfor

Detaljer

Kunnskap og holdning til miljøet

Kunnskap og holdning til miljøet Kunnskap og holdning til miljøet Hvorfor er det viktig å ta vare på miljøet? Klimagassutslipp og andre menneskelige aktiviteter er en kilde til klimaendringer med påfølgende ekstremvær. Dette er et stort

Detaljer

Uteskole om vannets kretsløp og insektene i skogen

Uteskole om vannets kretsløp og insektene i skogen Uteskole om vannets kretsløp og insektene i skogen Hovin skole har unike muligheter for å ha undervisning utendørs. I vår var prosjektet Klima, Miljø og Livsstil sammen med 1. og 2. trinn på Kælahaugen,

Detaljer

Skjøtselsplan SVARTKURLE-lokaliteten Ålbusgjelan (Oppigard, Ålbu)

Skjøtselsplan SVARTKURLE-lokaliteten Ålbusgjelan (Oppigard, Ålbu) Skjøtselsplan SVARTKURLE-lokaliteten Ålbusgjelan (Oppigard, Ålbu) Grunneier: John Aalbu Gnr/bnr: 191/1 ID Naturbase: BN00027029 Areal, nåværende: 9,8 da naturbeitemark UTM: 255-256, 427-428, høyde: 620-630

Detaljer

Grunn. Telemark grense til Porsgrunn stasjon

Grunn. Telemark grense til Porsgrunn stasjon Detaljplan/Regulering UVB Vestfoldbanen Grunn 00 Notat 13.04.10 RHE ØPH JSB Revisjon Revisjonen gjelder Dato: Utarb. av Kontr. av Godkj. av Tittel Antall sider: 1 av 9 UVB Vestfoldbanen Grunn arealer for

Detaljer

FORSLAG TIL AKTIVITETER

FORSLAG TIL AKTIVITETER FORSLAG TIL AKTIVITETER Når vi samler inn materiale, dvs. planter og dyr, fra ferskvann må vi oppbevare dem i det vannet vi henter dem fra, for eksempel i bøtter eller plastbakker. Skal etterarbeidet gjøres

Detaljer

Kartleggingstur til Berga, Rissa kommune 1. juni 2013

Kartleggingstur til Berga, Rissa kommune 1. juni 2013 SABIMA kartleggingsnotat 9-2013 Kartleggingstur til Berga, Rissa kommune 1. juni 2013 Av Even Woldstad Hanssen Foto: Reidun Braathen Side 1 av 6 Kartleggingstur til Berga, Rissa kommune 1. juni 2013 Det

Detaljer

Den skal tidlig krøkes!

Den skal tidlig krøkes! Den skal tidlig krøkes! Søppel og skrot rundt omkring vil vi ikke ha noe av! Det ga 4- og 5-åringene fra Hovin barnehage tydelig uttrykk for da de dro på vårtur til Gladtoppen på Hovinåsen tirsdag 21.

Detaljer

Yrende liv i Gammelelva på Hovin

Yrende liv i Gammelelva på Hovin Yrende liv i Gammelelva på Hovin Hovin skole har unike muligheter for uteskole og det vet de å benytte seg av. 15 elever fra 5. trinn med lærer Wenche Stenløs Bolland hadde en opplevelsesrik dag med tema

Detaljer

PP-presentasjon 10. Dyr. Nivå 2. Illustrasjoner: Ingrid Brennhagen

PP-presentasjon 10. Dyr. Nivå 2. Illustrasjoner: Ingrid Brennhagen PP-presentasjon 10 Dyr. Nivå 2. Illustrasjoner: Ingrid Brennhagen Basiskunnskap 2013 1 Pattedyr Basiskunnskap 2013 2 Et rådyr Rådyr er planteetere Trives i områder med gress i nærheten av gårder Spiser

Detaljer

På leting etter elvemusling i Fersetvassdraget på Vega i Nordland

På leting etter elvemusling i Fersetvassdraget på Vega i Nordland Fylkesmannen i Nord-Trøndelag Miljøvernavdelingen På leting etter elvemusling i Fersetvassdraget på Vega i Nordland (Margaritifera margaritifera) Fra nedre deler av Fersetvassdraget. Foto: Anton Rikstad

Detaljer

Karin Kinge Lindboe Illustrert av Sissel Horndal. leseserie Bokmål. DøDen i Døra. Norsk for barnetrinnet

Karin Kinge Lindboe Illustrert av Sissel Horndal. leseserie Bokmål. DøDen i Døra. Norsk for barnetrinnet Karin Kinge Lindboe Illustrert av Sissel Horndal leseserie Bokmål DøDen i Døra Norsk for barnetrinnet 15978_Dodenidora_BM.indd 1 05-12-07 10:45:52 Fuglen hans er død. Kim løper over jordet og griner. Tolv

Detaljer

Nye handlingsplaner/faggrunnlag/utredninger for arter i 2011, - prosess

Nye handlingsplaner/faggrunnlag/utredninger for arter i 2011, - prosess Nye handlingsplaner/faggrunnlag/utredninger for arter i 2011, - prosess Seminar om HP trua arter og naturtyper, prioriterte arter og utvalgte naturtyper 11. mars 2011, Svein Båtvik Rødlista 2010, hovedtall,

Detaljer

Soppsykdommer og skadeinsekter på kongler og frø

Soppsykdommer og skadeinsekter på kongler og frø Soppsykdommer og skadeinsekter på kongler og frø SKOGFRØVERKET Stiftelsen Det norske Skogfrøverk Innledning Stiftelsen Det norske Skogfrøverk har til formål å sørge for en landsdekkende tilgang på skogfrø

Detaljer

Biologiske verdier ved Alcoaparken ved Huseby, Farsund kommune

Biologiske verdier ved Alcoaparken ved Huseby, Farsund kommune NOTAT Vår ref.: BOD-01695 Dato: 18. september 2012 Biologiske verdier ved Alcoaparken ved Huseby, Farsund kommune På oppdrag fra Farsund kommune har Asplan Viak utarbeidet et forslag til reguleringsplan

Detaljer

BioFokus-notat 2014-47

BioFokus-notat 2014-47 Ekstrakt Furumo Eiendomsselskap AS planlegger et utbyggingstiltak med tett lav bebyggelse i et område ved Eikjolveien i Ski kommune. Kommunen ønsker at tiltaket vurderes i forhold til naturmangfoldloven.

Detaljer

?1-$"+&4;42')#.%)N&+"42'()+4@""&62%1C)P%2')1.66,'&C) :;;42'()#V41&I)

?1-$+&4;42')#.%)N&+42'()+4@&62%1C)P%2')1.66,'&C) :;;42'()#V41&I) ?1-$"+&4;42')#.%)N&+"42'()+4@""&62%1C)P%2')1.66,'&C) :;;42'()#V41&I) BCa"9RE]9:R

Detaljer

Fluer og reingjøring. Stein Norstein Biolog Anticimex AS. stein.norstein@anticimex.no

Fluer og reingjøring. Stein Norstein Biolog Anticimex AS. stein.norstein@anticimex.no Fluer og reingjøring Stein Norstein Biolog Anticimex AS Fluer er tovinger To vinger = 1 par Det andre vingeparet er omdannet til klubber Tre grupper: fluer klegg mygg De vanligste fluene i næringsmiddelsammenheng

Detaljer

Humler i Norge. Kjennetegn, utbredelse og levesett. Frode Ødegaard Arnstein Staverløkk Jan Ove Gjershaug Roald Bengtson Atle Mjelde.

Humler i Norge. Kjennetegn, utbredelse og levesett. Frode Ødegaard Arnstein Staverløkk Jan Ove Gjershaug Roald Bengtson Atle Mjelde. NINA Faktabøker Humler i Norge Kjennetegn, utbredelse og levesett Frode Ødegaard Arnstein Staverløkk Jan Ove Gjershaug Roald Bengtson Atle Mjelde Norsk institutt for naturforskning Innhold Humler Bombus

Detaljer

30 leken. Sted å ha aktiviteten: I skog eller i alle fall et sted der man kan henge opp «poster». Årstid: Passer hele året.

30 leken. Sted å ha aktiviteten: I skog eller i alle fall et sted der man kan henge opp «poster». Årstid: Passer hele året. 30 leken Denne leken er hentet fra Idépermen «Læring i Friluft» som er utgitt av Friluftsrådenes landsforbund. Permen kan blant annet bestilles hos Oslofjordens Friluftsråd på www.oslofjorden.org Denne

Detaljer

FUGLER PÅ FLØYEN. En guide til fuglefôringsstedene på Fløyen

FUGLER PÅ FLØYEN. En guide til fuglefôringsstedene på Fløyen FUGLER PÅ FLØYEN En guide til fuglefôringsstedene på Fløyen 2 1 3 Opplev fuglelivet på Fløyen Rundt omkring på Fløyen, i nærheten av grindverksbygg og gapahuker (se kart), henger det fuglefôrere hvor fugler

Detaljer

Tekstversjon av foredrag Rudolf, Naturfag 7.trinn 2010 IKT Forlaget

Tekstversjon av foredrag Rudolf, Naturfag 7.trinn 2010 IKT Forlaget SMAKEBITER FRA FJORD OG HAV Tekstversjon av foredrag Rudolf, Naturfag 7.trinn 2010 IKT Forlaget Her kommer en liten sel svømmende, en HAVERT, bare et par uker gammel. Veldig nysgjerrig. Han må studere

Detaljer

?1-$"+&4;42')#.%)F6,'(%,()+4@""&62%1C)K,''&%)1.6M 6,'&C):;;42'()#V41&I)

?1-$+&4;42')#.%)F6,'(%,()+4@&62%1C)K,''&%)1.6M 6,'&C):;;42'()#V41&I) ?1-$"+&4;42')#.%)F6,'(%,()+4@""&62%1C)K,''&%)1.6M 6,'&C):;;42'()#V41&I) BCa"9RE]9:RR"-8S8CSBXb"9]8

Detaljer

PP-presentasjon 8. Planter. Nivå 2. Illustrasjoner: Ingrid Brennhagen

PP-presentasjon 8. Planter. Nivå 2. Illustrasjoner: Ingrid Brennhagen PP-presentasjon 8 Planter. Nivå 2. Illustrasjoner: Ingrid Brennhagen Basiskunnskap 2013 1 stilk blad Rota holder planta fast og suger opp vann og næring fra jorda Stilken gjør at bladene kan strekke seg

Detaljer

Hva er bærekraftig utvikling?

Hva er bærekraftig utvikling? Hva er bærekraftig utvikling? Det finnes en plan for fremtiden, for planeten og for alle som bor her. Planen er bærekraftig utvikling. Bærekraftig utvikling er å gjøre verden til et bedre sted for alle

Detaljer

Polyfage predatorer i jordbruksområder

Polyfage predatorer i jordbruksområder Polyfage predatorer i jordbruksområder Arild Andersen, Planteforsk Plantevernet E-post: arild.andersen@planteforsk.no Sammendrag Mange insektgrupper inneholder rovdyr som er nyttige i jordbruksområder

Detaljer

VEILEDER FOR PEDAGOGER I BARNEHAGER.

VEILEDER FOR PEDAGOGER I BARNEHAGER. VEILEDER FOR PEDAGOGER I BARNEHAGER. Denne veilederen er ment som en forslagskasse let og finn det som du kjenner deg bekvem med å gjøre. Oppleggene kan fint brukes i barnehagen for barn mellom 3 og 6

Detaljer

Skogsmeitemark (Lumbricus rubellus) Grå meitemark (Aporrectodea caliginosa) 2,5 cm. Stor meitemark (Lumbricus terrestris)

Skogsmeitemark (Lumbricus rubellus) Grå meitemark (Aporrectodea caliginosa) 2,5 cm. Stor meitemark (Lumbricus terrestris) B I O F O R S K EMA Vol.2 Nr.4 2007 Rosa meitemark Hode Belte Skogsmeitemark (Lumbricus rubellus) Grå meitemark (Aporrectodea caliginosa) (Aporrectodea rosea) 2,5 cm Stor meitemark (Lumbricus terrestris)

Detaljer

Liv Mossige. Tyskland

Liv Mossige. Tyskland Liv Mossige Tyskland Ha langmodighet, o Herre, Med oss arme syndens børn! Gi oss tid og far med tål Før du tender vredens bål, Og når hele verden brenner, Rekk imot oss begge hender! (Salme 647, Landstad,

Detaljer

Biologisk mangfold Reguleringsplan Langesand Tvedestrand kommune

Biologisk mangfold Reguleringsplan Langesand Tvedestrand kommune Biologisk mangfold Reguleringsplan Langesand Tvedestrand kommune Asbjørn Lie Agder naturmuseum og botaniske hage IKS 2013 Forord Agder naturmuseum og botaniske hage er bedt av Geir Jonny Ringvoll, Stærk

Detaljer

Kartlegging av fuglelivet i Dyngelandsdalen, Bergen Kommune

Kartlegging av fuglelivet i Dyngelandsdalen, Bergen Kommune Kartlegging av fuglelivet i Dyngelandsdalen, Bergen Kommune NOF avd Bergen Lokallag er en forening bestående av alt fra folk med fugler som hobby til utdannete biologer/ornitologer. Etter oppfordring tar

Detaljer

Insektundersøkelser på Haugplassen i Kongsberg i 2013

Insektundersøkelser på Haugplassen i Kongsberg i 2013 Insektundersøkelser på Haugplassen i Kongsberg i 2013 Kjell Magne Olsen BioFokus-notat 2013-29 1 Ekstrakt BioFokus har på oppdrag fra Kongsberg kommune kartlagt insekter, med fokus på broddveps, på Haugplassen

Detaljer

Sandane lufthavn, Anda, Gloppen kommune vurderinger av naturverdier

Sandane lufthavn, Anda, Gloppen kommune vurderinger av naturverdier AVINOR-BM-Notat 1-2013 Geir Gaarder, Miljøfaglig Utredning, Tingvoll 04.12.2013 Sandane lufthavn, Anda, Gloppen kommune vurderinger av naturverdier Bakgrunn: Området ble kartlagt 09.06.2013 av Geir Gaarder,

Detaljer

Vurdering av biologiske verdier Slaabervig mai 2008. Grunnlag for reguleringsplan Slaabervig.

Vurdering av biologiske verdier Slaabervig mai 2008. Grunnlag for reguleringsplan Slaabervig. Vurdering av biologiske verdier Slaabervig mai 2008. Grunnlag for reguleringsplan Slaabervig. Områdebeskrivelse Slaabervig, Hisøya, Arendal kommune. Området ligger østsiden av Hisøya, mot Galtesund i Arendal

Detaljer

APRIL MÅNEDSBREV. Barna synger ivrig på sanger om frosken og her er et vers som vi liker å høre på. Til verset har vi bilder på en flanellograftavle.

APRIL MÅNEDSBREV. Barna synger ivrig på sanger om frosken og her er et vers som vi liker å høre på. Til verset har vi bilder på en flanellograftavle. APRIL MÅNEDSBREV I MARS HAR VI: Torsdag 8. mars var det endelig karneval i Øyjorden barnehage. Det kom både prinsesser, ballerina, fotballspillere, ulike dyr og mange andre i barnehagen denne dagen. Vi

Detaljer

Biofokus-rapport 2014-29. Dato

Biofokus-rapport 2014-29. Dato Ekstrakt BioFokus har på oppdrag fra Forsvarsbygg kartlagt naturtyper etter DN håndbok 13, viltlokaliteter, rødlistearter og svartelistearter i skytebaneområdene til Ørskogfjellet skyte- og øvingsfelt

Detaljer

Skogens røtter og menneskets føtter

Skogens røtter og menneskets føtter Elevhefte Skogens røtter og menneskets føtter Del 1 Frøspiring og vekst NAVN: Skogens røtter og menneskets føtter Frøspiring og vekst Innhold Del 1 Frøspiring og vekst... 1 1. Alle trær har vært et lite

Detaljer

Beitenæringens betydning for kulturlandskap og biologisk mangfold i Norge. Ellen Svalheim, Bioforsk

Beitenæringens betydning for kulturlandskap og biologisk mangfold i Norge. Ellen Svalheim, Bioforsk Beitenæringens betydning for kulturlandskap og biologisk mangfold i Norge Ellen Svalheim, Bioforsk Valle, Setesdal Norske rødlister Rødlistearter- i kulturlandskapet Om lag 44 % av de trua rødlisteartene

Detaljer

Bunndyratlas. Døgnflue: nymfe Foto: Nina Jonsson. Døgnflue: voksen Foto: Nina Jonsson. Steinflue: voksen Foto: Nina Jonsson

Bunndyratlas. Døgnflue: nymfe Foto: Nina Jonsson. Døgnflue: voksen Foto: Nina Jonsson. Steinflue: voksen Foto: Nina Jonsson Døgnflue: nymfe Foto: Nina Jonsson Døgnflue: voksen Foto: Nina Jonsson de svømmer raskt når de blir forstyrret gjeller langs bakkroppen som er i konstant bevegelse tre lange, tynne haletråder (kan være

Detaljer

Mo i Rana lufthavn, Rana kommune vurderinger av naturverdier

Mo i Rana lufthavn, Rana kommune vurderinger av naturverdier AVINOR-BM-Notat 6-2013 Anders Breili, Asplan Viak AS, Hamar 23.10.2013 Mo i Rana lufthavn, Rana kommune vurderinger av naturverdier Bakgrunn: Området ble kartlagt 30.07.2013 av Anders Breili, Asplan Viak

Detaljer

Kristin Lind Utid Noveller

Kristin Lind Utid Noveller Kristin Lind Utid Noveller Utid En kvinne fester halsbåndet på hunden sin, tar på seg sandaler og går ut av bygningen der hun bor. Det er en park rett over gaten. Det er dit hun skal. Hun går gjennom en

Detaljer

Horndykker (Podiceps auritus) i Buskerud 2014. Torgrim Breiehagen og Per Furuseth

Horndykker (Podiceps auritus) i Buskerud 2014. Torgrim Breiehagen og Per Furuseth Horndykker (Podiceps auritus) i Buskerud 2014 Torgrim Breiehagen og Per Furuseth Februar 2015 Sammendrag Denne rapporten fra Naturvernforbundet i Buskerud sammenfatter forekomsten av horndykker (Podiceps

Detaljer

Aktiviteter i Botanisk hage

Aktiviteter i Botanisk hage Snipp, snapp, snute, fortsett å være ute! DIPL tildeles M Aktiviteter i Botanisk hage I dette heftet finner du aktiviteter du kan gjøre i Botanisk hage og oppgaver du kan kose deg med hjemme. Her er en

Detaljer

Kjell Sandaas Naturfaglige konsulenttjenester. Undersøkelse av 3 dammer Kommunedelplan Jessheim sørøst Ullensaker kommune - Akershus 2013

Kjell Sandaas Naturfaglige konsulenttjenester. Undersøkelse av 3 dammer Kommunedelplan Jessheim sørøst Ullensaker kommune - Akershus 2013 Kjell Sandaas Naturfaglige konsulenttjenester Undersøkelse av 3 dammer Kommunedelplan Jessheim sørøst Ullensaker kommune - Akershus 2013 Kjell Sandaas Naturfaglige konsulenttjenester Øvre Solåsen 9 N-1450

Detaljer

Nasjonale prøver. Lesing på norsk 5. trinn Eksempeloppgave. Bokmål

Nasjonale prøver. Lesing på norsk 5. trinn Eksempeloppgave. Bokmål Nasjonale prøver Lesing på norsk 5. trinn Eksempeloppgave okmål Lundefuglnettene av ruce McMillan Hvert år besøker svarte og hvite fugler med orangefarget nebb den islandske øya Heimøy. isse fuglene kalles

Detaljer

Kartlegging av Lestes dryas (sørlig metallvannymfe) i Hallingdal, 2014. Av Sondre Dahle

Kartlegging av Lestes dryas (sørlig metallvannymfe) i Hallingdal, 2014. Av Sondre Dahle SABIMA kartleggingsnotat 16-2014 Kartlegging av Lestes dryas (sørlig metallvannymfe) i Hallingdal, 2014. Av Sondre Dahle Lestes dryas hann fotografert på Kvarteig, Nesbyen Side 1 av 8 Kartleggingsnotat

Detaljer

Hulltrær funnet av Marit Bache i planområdet for skulpturpark, i furu og bjørk.

Hulltrær funnet av Marit Bache i planområdet for skulpturpark, i furu og bjørk. Hulltrær funnet av Marit Bache i planområdet for skulpturpark, i furu og bjørk. Hulltre 1, bjørk i skråning, i lokalitet 389, Geitespranget. Brukket dødt tre med kjuker. Bilde a viser hulltreet i skogen,

Detaljer

SENSURVEILEDNING. b) Akkurat som stoffer ellers på jorda, går bergartene i et kretsløp. Gi en skisse av bergartenes kretsløp.

SENSURVEILEDNING. b) Akkurat som stoffer ellers på jorda, går bergartene i et kretsløp. Gi en skisse av bergartenes kretsløp. EMNEKODE OG NAVN Naturfag 1, 4NA 1 5-10E2 SENSURVEILEDNING SEMESTER/ ÅR/ EKSAMENSTYPE 3 timers skriftlig eksamen BØG Ordinær eksamen 6. desember 2013 Form/ struktur/ språklig fremstilling og logisk sammenheng

Detaljer

Dobbel og enkel Guyot.

Dobbel og enkel Guyot. Dobbel og enkel Guyot. Guyotsystemet, særlig enkel Guyot, er mye brukt i Mellom- Europa, og det er også godt egnet for dyrking på åpen mark i Norge. For å få fullmodne druer er det viktig at en velger

Detaljer

Miljøvernavdelingen. Dragehode. - en prioritert art - 1

Miljøvernavdelingen. Dragehode. - en prioritert art - 1 Fylkesmannen i Oslo og Akershus Miljøvernavdelingen Dragehode - en prioritert art - 1 Dragehode (Dracocephalum ruyschiana). De store fargede blomstene pollineres av insekter, og dragehode besøkes særlig

Detaljer

PEDAGOGISK TILBAKEBLIKK

PEDAGOGISK TILBAKEBLIKK PEDAGOGISK TILBAKEBLIKK BRYNJÅ NOVEMBER 2015 Hei alle sammen! Vi har hatt en flott november måned. Forskerne på Brynjå har fortsatt med prosjektet, og har stadig nye tanker og ideer. Vi har tilbragt tid

Detaljer

Høsting fra naturens spiskammer

Høsting fra naturens spiskammer Høsting fra naturens spiskammer Nærområdene rundt Flå skole er en flott arena for uteskole. Elevene fra årets 3. trinn har vært med på mange av tilbudene fra prosjekt Klima, miljø og livsstil. De har hatt

Detaljer

Utarbeidet med økonomiske midler fra Utdanningsdirektoratet

Utarbeidet med økonomiske midler fra Utdanningsdirektoratet Fritt Fram 3 Temabok 6 Bliss-utgave 2007 Oversatt til Bliss av Astri Holgersen Tilrettelagt av Trøndelag kompetansesenter ved Jørn Østvik Utarbeidet med økonomiske midler fra Utdanningsdirektoratet Temabok

Detaljer

Kartlegging av verdifull gammel eikeskog ved Bjørnstad i Gjerstad 10.8. 2013

Kartlegging av verdifull gammel eikeskog ved Bjørnstad i Gjerstad 10.8. 2013 SABIMA kartleggingsnotat 6-2013 Kartlegging av verdifull gammel eikeskog ved Bjørnstad i Gjerstad 10.8. 2013 Av Even Woldstad Hanssen Foto: Arne Elvestad Side 1 av 10 Kartlegging av verdifull gammel eikeskog

Detaljer