Instituttleders beretning 3 Produksjon av biodrivstoff fra trevirke kan gi nye muligheter for 8 norsk skogsektor Naturbasert reiseliv 10

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Instituttleders beretning 3 Produksjon av biodrivstoff fra trevirke kan gi nye muligheter for 8 norsk skogsektor Naturbasert reiseliv 10"

Transkript

1 Årsmelding 2012 Institutt for naturforvaltning Universitetet for miljø- og biovitenskap

2 Institutt for naturforvaltning Innhold Instituttleders beretning 3 Produksjon av biodrivstoff fra trevirke kan gi nye muligheter for 8 norsk skogsektor Naturbasert reiseliv 10 Sak1: Ny kunnskap om naturbasert reiseliv 10 Sak2: Spennende prosjekt for masterstudenter 12 Laksesmoltens «picnic med døden» 14 Organisasjon og personale 18 Personale 20 Undervisning 24 Masteroppgaver 26 Forskerutdanning 32 Vitenskapelige publikasjoner 34 Populærvitenskapelige artikler 40 Referee/redaktør for internasjonale vitenskapelige tidskrifter 49 Opponentoppdrag ved andre universiteter 51 2 Foto omslag: Håkon Sparre

3 Årsmelding 2012 Instituttleders beretning Av instituttleder Ørjan Totland 2012 ble et svært bra år for INA. Vi oppnådde en formidabel økning i antallet publikasjonspoeng, antallet publikasjoner totalt og også andelen av publikasjoner i nivå II tidsskrift. INA er dermed tilbake på den gode trenden med økning i den vitenskapelige produksjonen. Det er viktig at vi ikke bare publiserer mye, men også av høy vitenskapelig kvalitet. INAs fagområder er minst like aktuelle som tidligere og INA bidrar i betydelig grad til kunnskapsutviklingen, både nasjonalt og internasjonalt, innen sine fagområder. INA hadde kun 8 disputaser i Gitt det høye antallet PhD studenter ved instituttet (ca. 60), er det realistisk med ca disputaser på INA per år. Her har instituttet fremdeles et forbedringspotensial, bl.a. gjennom å skape enda bedre relasjoner mellom veileder og PhD-studenter, samt å bygge opp sterke fagmiljøer rundt studentene. Utdanning på PhD-nivå er en sentral og svært viktig aktivitet ved INA, og det er viktig at INA oppleves som et godt faglig og sosialt vertskap for både norske og utenlandske PhD-studenter. INA hadde en fin økning i studiepoengsproduksjonen 2012, og antallet studiepoeng avlagt per student økte betraktelig. Studierådgiverne på INA har gjort en fantastisk god jobb i å veilede studentene våre gjennom studieløpet og jeg tror dette er noe av årsaken til at studentene avlegger flere studiepoeng enn noensinne tidligere. De to studieprogrammene innen fornybar energi har de seinere årene bidratt betydelig til å øke studiepoengsproduksjonen til INA, og bidro også betydelig i Med en økning i antall studenter som tar masteroppgaver ved INA blir det enda viktigere enn tidligere å sikre at veiledningen er effektiv, slik at de vitenskapelig ansatte fremdeles har gode muligheter til å bruke tid på forskning. INA er fremdeles på topp innen populærvitenskapelig formidling av sin forskningsaktivitet og kunnskap, og det er jeg veldig glad for. Denne formidlingen er en viktig del av markedsføringen av INA. Det har vært et økt fokus på å redusere antallet midlertidig ansatte i offentlig sektor de senere årene. På bakgrunn av dette kartla INAs styre i 2012 hvem av instituttets midlertidig ansatte forskere som hadde gode grunner til å få tilbud om fast stilling. Totalt fikk seks forskere tilbud om fast stilling på eksternfinansierte prosjekter innen sine fagfelt. Vi gratulerer dem med en fastere tilknytning til instituttet og er veldig førnøyde med å ha disse personene i vårt fagmiljø. INA blir en viktig del av Fakultet for Miljøvitenskap og Teknologi ved Norges Miljø- og Biovitenskapelige Universitet (NMBU) som opprettes 1. januar Jeg er heldig som får lede vårt sterke institutt fram mot det nye universitetet. Jeg er trygg på at INA blir et helt sentralt institutt i NMBU og vil bidra i betydelig grad til universitetets samfunnsoppdrag. 3

4 Institutt for naturforvaltning Tabell 1 Personale ansatt ved INA pr fordelt på stillingskategorier Stillingskategori Antall personer Professor 25 Førsteamanuensis 9 Forsker 6 Midlertidige vitenskapelige* 23 Post.doc. 3 Stipendiater 27 Teknisk/administrative 14 Sum 107 *Herav 9 professor II og 5 førsteamanuensis II i 20 %-stilling I tillegg er 12 kvotestipendiater knyttet til instituttet Ressursinnsats INAs samlede omsetning i 2012 var 80,0 mill. kr. Det er en økning på 4,9 % fra 2011 korrigert for internhusleie. Universitetsstyret (US) bevilget 54,0 mill. kr, som utgjør 67,5 % av omsetningen. Det er en reduksjon på 0,7 %-poeng fra året før. I 2012 var det aktivitet i ca 127 bidrags- og oppdragsprosjekter (BOA). Foto: Ingram Image library Tabell 2: (Tall i 1000 kr) Endring Andel i 2012 Ordinær kilde 1 (US) & intern * % Stat % NFR % Kommuner og fylkeskommuner % Organisasjoner og stiftelser % EU rammeprogram % Utlandet % Privat % SUM % *Internhusleie på 3,9 mill. kr er trukket fra. Tabellen viser totalt forbruk for hver finansieringskilde uten korrigering for interne overføringer, unntatt Ordinær kilde 1 i 2012 hvor internhusleien på 3,9 mill. kr er trukket ut. Internhusleie er ikke med de tidligere årene. Ordinær kilde 1 økte med 2,4 mill. kr fra Økningen skyldes stort sett økte lønnsutgifter. Lønns- og prisstigning utgjør ca 1,3 mill. kr. Samlet omsetning i BOA økte med 2,8 mill. kr (12,0 %) fra 2011 til

5 Årsmelding 2012 Undervisning Tabell 3: Emnetilbudet og gradsoppgaver ved INA i perioden Antall grunnfagsemner Antall mellomfagsemner Antall hovedfagsemner Sum antall emner Antall studiepoeng Antall studenter totalt på emnene Antall frie vekter oppgaver Antall spesialpensum Studiepoengproduksjon Studentårsverk Antall gradsoppgaver 47 (50) 61 (67) 55 (57) 50 (53) 84 (86)* *86 studenter leverte 84 oppgaver Studiepoengproduksjonen fra INAs emner holdt seg stabil fra 2011 til 2012, mens antall leverte masteroppgaver økte markant til 84 oppgaver levert av 86 studenter. Det meste av denne økningen kan forklares med at våren 2012 var det første året studenter fra masterprogrammet i Fornybar energi ferdigstilte sine masteroppgaver. INA har ansvaret for tre bachelorgradsprogrammer og fem mastergradsprogrammer (se nedenfor). Spesielt gledelig i 2012 var den gode søkningen til masterprogrammet i Naturbasert reiseliv. Med en tilsvarende søkning i kommende år vil det bli behov for økt kapasitet på undervisnings- og veiledningssiden innen dette fagområdet. INAs styre vedtok høsten 2012 å øke bemanningen og en stilling på dette området blir utlyst i Søkermassen til enkelte av INAs studieprogrammer er lavere enn ønskelig. Denne utfordringen arbeides det målrettet med. Instituttet har fulgt opp samarbeidet med Skoglauget, og er i nær dialog med UMBs sentrale markedsføringsapparat for å samordne universitetets aktiviteter på dette området. Stipendordningen for kandidater på skogfagsprogrammene som ble innført i 2010 videreføres, og det samme gjør Facebook-annonsering av våre studieprogrammer. Høsten 2012 ble det arbeidet med å oppdatere beskrivelsen av våre studieprogrammer på instituttets nettsider og en egen facebook-side for INA lanseres i Det var stort fokus på arbeid med studiekvalitet i Alle studieprogrammer skulle gjennomgås og beskrives etter retningslinjer gitt i Nasjonalt kvalifikasjonsrammeverk. INA arbeidet godt med dette gjennom hele året og var de første ved UMB som ferdigstilte de nye programbeskrivelsene. Instituttet har generelt et stort fokus på relevans og kvalitet på sine studieprogrammer og opplever at studentene er godt fornøyd med innholdet i studiene. 5

6 Institutt for naturforvaltning Tabell 4: Studieprogram ved Institutt for naturforvaltning: Bachelor i Fornybar energi Bachelor i Skogfag Bachelor i Økologi og naturforvaltning Master in Ecology Master i Fornybar energi Master i Naturbasert reiseliv Master i Naturforvaltning Master i Skogfag Forskning og forskningsformidling INAs publiseringsvolum i 2012 er det beste instituttet noensinne har oppnådd. 140 vitenskapelige publikasjoner på trykk, samt ytterligere 31 publisert på nett, er en markant oppgang fra tidligere år. Dette resulterte også i en nesten dobling av antall publiseringspoeng fra Den gode publiseringen bidro også til at INA nådde sitt ambisiøse mål om 1,4 publiseringspoeng per fagårsverk. Et annet gledelig resultat er at andelen publikasjoner som ble publisert i nivå2-tidsskrifter økte fra 15, 6 til 22,2 %. Dette viser at instituttets forskningsaktivitet ikke bare hadde et stort omfang i 2012, men også at kvaliteten var meget god. Den populærvitenskapelige formidlingsaktiviteten ved INA nådde instituttrekord for tredje året på rad i 2012, og er også på topp i UMB-sammenheng. Dette tyder på at INAs medarbeidere brenner for sine fag, og har et sterkt ønske om å formidle dette engasjementet til samfunnet. Videre er dette et godt signal på at INAs fagområder fanger samfunnets interesse i økende omfang. Forskningsterminer Professorene Stein Moe og Bjørn Olav Rosseland avsluttet sin forskningstermin i Professor Birger Solberg startet med forskningstermin sommeren Forskerutdanning Det ble i 2012 avlagt 8 doktordisputaser ved INA, og det ble tatt opp 10 nye ph.d.-studenter i løpet av året. Gjennomføringstiden for de 8 som disputerte var 4,4 år i total tid, og 3,8 år når vi trekker fra permisjoner, pålagt undervisning og annet arbeid. Det viser at INAs ph.d.- studenter i snitt bruker mer tid på å fullføre graden sin enn ønskelig. INA må derfor treffe tiltak som bringer gjennomføringstiden ned. INA hadde 57 doktorgradsstudenter i På sikt bør antallet disputaser ved INA ligge mellom 12 og 15 per år. Internasjonalisering INA har en betydelig internasjonal aktivitet gjennom studentutveksling og forskningsaktivitet. Instituttet vil at alle de studentene som ønsker erfaring fra utenlandske universiteter skal få det. Det er derfor tilrettelagt for dette gjennom eksempelplaner og informasjonsmøter. På tross av dette var det kun 4 studenter fra INA som hadde et studieopphold ved en utenlandsk institusjon i INA tilbyr ca 30 % av sine emner på engelsk. Dette bidrar til at mange utenlandske studenter følger våre emner. INA tar også opp om lag 10 utenlandske masterstudenter hvert år på vår master i Ecology. Ved utgangen av 2012 hadde INA 12 utenlandske ph.d.-studenter med kvotestipend. INA deltar i flere forskningsprosjekter på europeisk basis. To av prosjektene er under EUs 7. rammeprogram. FORMIT startet mot slutten av 2012, mens POLICYMIX har vart i flere år. INAmedarbeidere er også aktive i flere COST- actions. Førsteamanuensis Sjur Baardsen var i 2012 leder for COSTs domenekomite for skogsektoren i Europa, og han satt i styret til European Centre for Nature Conservation. INA deltar aktivt i UMB-samarbeidet med øst-afrikanske land, blant annet i Tanzania. I tillegg har INA en samarbeidsavtale med Humboldt instituttet i Colombia i forbindelse med NFR-prosjektet «Rainforest degredation, oil palm agriculture, and the world s hottest hotspot of biodiversity». Videre utgjør Det skandinaviske bjørneprosjektet en stor internasjonal aktivitet ved INA. Organsiering INA har seks fagrupper og en seksjon for teknisk-adminstrativ støtte. Aktiviteten i faggruppene har de siste årene vært varierende. I 2012 ble det satt i gang en prosess med målsetning om å revitalisere og fornye faggruppene. Dette arbeidet vil bli ferdigstilt i Skogen Senter for husdyrforsøk overtok forvaltningen av skogen i Skogen skal fortsatt forvaltes slik at den kan nyttes til flere formål. Skogen skal produsere trevirke for salg, og skal samtidig brukes som et «grønt laboratorium» og øvelsesområde for studenter og forskere fra alle institutt ved UMB. INA har stor faglig tyngde innen skogfaglige og økologiske disipliner og ønsket å bidra med sin kompetanse til å utarbeide en ny forvaltningsplan for skogen slik at den også i framtiden skal kunne nyttes til alle formål. Dette arbeidet ble påbegynt i Fagsosial aktivitet for INA I 2012 ble det opprettet en velferdskomité på instituttet. Komitéen har vært svært aktiv og bidratt til et vesentlig større tilbud av fagsosiale aktiviteter for instituttets ansatte enn tidligere. Blant aktivitetene som har vært gjennomført er «etter jobb»-samlinger, egne ph.d.-samlinger, deltakelse på Holmenkollstafetten og andre idrettsarrangementer, samt en svært vellykket institutt-tur til Vegårshei og et stemningsfullt julebord. I tillegg har det vært arrangert 17 INA-seminarer over et bredt spekter av temaer innen forskning og forvaltning. For doktorgradsstudentene har det vært arrangert en separat seminarserie med presentasjon av oppstart-, midtveis- og sluttseminarer. Teknisk/administrativ seksjon hadde høsten 2012 en vellykket fagsosial tur til Kittilbu, hvor blant annet Norsk Skogmuseum på Elverum ble besøkt på veien opp. 6

7 Årsmelding 2012 Tabell 5. Vitenskapelige publikasjoner som gir publikasjonspoeng og populærvitenskapelig formidling Vitenskapelige publikasjoner Vitenskapelig artikkel * Vitenskapelig oversiktsartikkel/review 0 0 Vitenskapelig kommentarutgave 0 Vitenskapelig kapittel/artikkel (i antologi) 4 Sum * Publiseringspoeng 66,2 76,8 90,1 62,2 112,9 Populærvitenskapelig formidling Populærvitenskapelig artikkel Kronikk Artikkel i fag-/bransjetidsskrift 5 9 Populærvitenskapelig foredrag Poster 3 23 Programdeltagelse 7 3 Intervju Kunstutstilling 0 1 Arkitekttegning 0 0 Filmproduksjon 0 0 Teaterproduksjon 0 0 Sum Tall før 2011 er fjernet fra tabellen da kategoriene ble endret ved overgang fra ForskDok til CRIStin. 7

8 Institutt for naturforvaltning Produksjon av biodrivstoff fra trevirke kan gi nye muligheter for norsk skogsektor Erik Trømborg og Birger Solberg Økte energipriser, behovet for mer energi/økt energisikkerhet og fokus på klimaendringer har gitt økt bruk av biomasse til energiformål. Globalt har varme vært den dominerende energitjenesten fra biomasse, men andelen biomasse som brukes til produksjon av elektrisitet og drivstoff er økende. Andregenerasjons biodrivstoff basert på skogråstoff er i dag tilgjengelig i det internasjonale markedet, men høye kostnader sammenlignet med prisen på fossilt drivstoff gjør at produksjonsvolumet er begrenset. På sikt vil teknologisk utvikling og behovet for fornybart drivstoff gi økt produksjon av andregenerasjons biodrivstoff. I et prosjekt finansiert av Norges forskningsråd, og med støtte fra Agder Energi as, har vi analysert mulighetene for produksjon av andregenerasjons biodrivstoff i Norge. Tilgang på biomasse til energiproduksjon Skogressursene representer det viktigste potensialet for økt bioenergiproduksjon i Norge. Vi har beregnet dette potensialet til å være på nærmere 16 TWh i Avvirkningen i Norge har imidlertid i flere årtier vært relativt stabil rundt 10 mill. m 3 til tross for at ressurspotensialet er økende. Det må derfor skje nokså store adferdsmessige endringer hvis skogeier skal avvirke mer enn tidligere til samme eller lavere pris. Basert på forutsetninger om hvordan økt volum og pris påvirker avvirkningsnivået og at verdikjedene utvikles, vil en flispris på 18 øre/kwh levert anlegg kunne gi økt tilgang fra skogen på 3,5 TWh frem mot 2020 dersom avvirkningen til skogindustrien forblir på dagens nivå (innenlands og eksport). Hogstavfall eller greiner, rot og topp ( GROT ) utnyttes i begrenset grad i Norge, men utgjør en viktig del av fremtidig biomassetilgang. Det er i første rekke topper, greiner og bar det er aktuelt å utnytte. Utfordringen ved bruk av hogstavfall er høyt innhold av askestoffer og varierende fuktighet. Hogstavfall har også høyere transportkostnader enn rundvirke, og økt utnyttelse er avhengig av utvikling av effektive verdikjeder. Samtidig er utnyttelsen knyttet til dagens hogstaktivitet, og kan være enklere å realisere enn økt tømmeravvirkning. Konkurranse om råstoff og effekter av biodrivstoffproduksjon i biomassemarkedet Fordi tilgangen på biomasse er begrenset og prisavhengig, vil produksjon av biodrivstoff også avhenge av etterspørselen etter biomasse i nær- og fjernvarmeanlegg. Etterspørselen etter biomasse til varmeproduksjon er modellert på grunnlag av kostnadene for utbygging av eksisterende fjernvarme, nærvarmeanlegg og ny fjernvarme, scenarier for prisutviklingen for el, olje og gass, og kostnadene for alternative teknologier for oppvarming som varmepumper, el- og oljekjeler. Resultatene viser hvordan energi- og biomassepriser påvirker konkurranseevnen til bio- 8 energi til oppvarming. Varmepumper er en økende konkurrent til biokjeler i nær- og fjernvarmeanlegg. En økning på 3 TWh i nærog fjernvarmeanlegg frem mot 2020 er sannsynlig ut fra forventet utvikling i energipris og tilgangen på biomasse. En økning på 5 TWh vil kreve en kombinasjon av høye kraftpriser og en vesentlig økning i støtten både til biovarmeanlegg og biomasse. Figur 1 viser bruk av biomasse fra skogråstoff til nær- og fjernvarme ved ulike flispriser levert anlegg og ulike scenarier for energiprisene i Resultatene viser at en samlet biomas- GWh øre/kwh Bioenergibruk i 2012 Etterspørsel etter biomasse -basis Etterspørsel - High 002 Tilbud av biomasse Etterspørsel - Low El Figur 1. Tilbud og etterspørsel etter biomasse nær- og fjernvarme ved ulike biomassepriser levert anlegg og energiprisscenarier. Kraftprisen i basisscenariet er 36 øre/kwh, 25 øre i Low-El og 47 øre i High CO 2 scenariet.

9 Årsmelding 2012 sebruk på om lag 21 TWh i 2020 er sannsynlig. Etterspørselen etter skogflis er imidlertid prisfølsom fordi en økning i prisen gjør andre løsninger som varmepumper eller fortsatt bruk av olje mer lønnsomme. Regjeringen vedtok i 2008 en målsetting om økt bruk av bioenergi på 14 TWh frem mot En økning på 14 TWh fra 2007-nivået til ca 26 TWh i 2020 vil kreve en kombinasjon av høye energipriser for olje og el, og betydelig økt støtte både til produsenter og kunder av biomasse, samt omfattende bruk av biodrivstoff. Biodrivstoffproduksjon påvirker tømmer og biomassemarkedet Vi har analysert virkningene på tømmermarkedet av økt etterspørsel etter virke som følge av utbygging av biodrivstoffanlegg. Det er tatt utgangspunkt i et anlegg med en årlig produksjon på 100 mill. liter drivstoff og et virkeforbruk på 1 mill. m3 flis fra rundtømmer og hogstavfall, som er vurdert som en effektiv anleggsstørrelse for andregenerasjons biodrivstoff basert på skogråstoff. Etablering av biodrivstoffanlegg gir en økning på % i massevirkeprisene avhengig av lokalitet og råstoffmiks. Dersom biodrivstoffanlegget baserer seg på bare ett treslag, vil prisøkningene bli høyere enn om det brukes en blanding av treslag og eventuelt også flis fra hogstavfall. Analysene viser at dagens biomassepriser på i underkant av 20 øre/kwh er sannsynlige for et større biodrivstoffanlegg dersom anlegget baseres på en miks av treslag, og også kan bruke flis fra hogstavfall og lokaliseres gunstig i forhold til lokal biomassetilgang. Ett større biodrivstoffanlegg får begrenset innvirkning på varmemarkedet, og fortsatt nedlegging av treforedlingsindustri i Norge gir rom for nyetableringer innenfor dagens prisbilde. Komparative fordeler for biodrivstoffproduksjon i Norge Produksjonen av andre generasjons biodrivstoff er i en tidlig fase og det vil være et stort potensial for kostnadsreduksjoner gjennom teknologiutvikling og stordriftsfordeler. I biodieselanlegg peker flere studier på at anlegg opp mot 1 GWth er nødvendig for effektiv drift. En slik anleggsstørrelse krever omlag 3-4 mill. m 3 tømmer årlig, noe som tilsvarer den samlede avvirkningen av massevirke i Norge. Biomasse er antatt å utgjøre % av produksjonskostnadene for andregenerasjons biodrivstoff. IPCC anslår i sin spesialrapport om bioenergi fra 2011 at produksjonskostnaden for bioetanol og biodiesel kan bli mellom 3,2 og 4,6 kr/liter bensin/diesel ekvivalent i 2030, dvs. ned mot dagens produksjonskostnader for fossilt drivstoff. I det laveste anslaget forutsetter IPCC en biomassekostnad på 3 øre pr kwh, mens biomassekostnaden i det høyeste anslaget er 14 øre/kwh. Andre studier tar utgangspunkt i biomassekostnader fra 14 til 19 øre/kwh. Prisen på biomasse levert anlegg i Norge er i dag mellom 18 og 23 øre avhengig av kvalitet og lokalitet. Vi har i en sammenligning av kostnadene for pelletsproduksjon vist at biomassekostnadene i Norge er på nivå med kostnadene i Sverige, Finland og Tyskland. Biomasseprisene i USA og Canada ligger om lag 30 % under det europeiske nivået. Relativt høye biomassepriser i internasjonal målestokk, høye transportkostnader for store anlegg, og begrenset avsetning og priser for varme- og el fra biprodukter tilsier at produksjon av biodrivstoff vil få en begrenset betydning i Norge på kort og mellomlang sikt dersom produksjonen skal være konkurransedyktig i et internasjonalt marked. På lengre sikt vil internasjonale biomassepriser sannsynligvis stige, og vi kan forvente en vridning av biomassebruken fra varmeproduksjon til biodrivstoff og grønne kjemikalier. Publikasjoner fra prosjektet: Bergseng, E., Eid, T., Rørstad, P.K, & Trømborg, E. (2012). Bioenergiressurser i skog kartlegging av økonomisk potensial. Norges vassdrags- og energidirektorat, rapport 32 Trømborg, E, Ranta, T, Schweinle, J, Solberg, B, Skjevrak, G, Tiffany, D.G Economic sustainability of wood for pellets production a comparative study between Finland, Germany, Norway, Sweden and the US. Biomass & Bioenergy, Special Issue on Bioenergy Markets. In press; Trømborg, E, Havskjold, M., Lislebø, O. & Rørstad, P.K Projecting demand and supply of biomass for heating in Norway. Energy Policy 39 (2011) Trømborg, E. & Solberg, B Forest sector impacts of the increased use of wood in energy production in Norway. Forest Policy and Economics 12 (2010): Rørstad, P.K., Trømborg, E., Bergseng, E. & Solberg, B Combining GIS and Forest Modelling in Estimating Regional Supply of Harvest Residues in Norway. Silva Fennica 44(3): Trømborg, E, Sjølie, H. K., Bergseng, E., Bolkesjø, T. F., Hofstad, O. Rørstad, P. K., Solberg, B., Sunde, K Carbon cycle effects of different strategies for utilisation of forest resources - a review. Fagrapport INA/ UMB 19. Trømborg, E. og Sjølie, H.K Data applied in the forest sector models NorFor and NTMIII. Fagrapport INA/UMB 17. Relative endringer i produksjonen av skogindustriprodukter og varme fra biomasse ved introduksjon av biodrivstoffanlegg i Norge (100 = produksjonen i basisscenariet). Biodrivstoff produksjon (mill liter) Produkt Råstoff Tremasse Blanding 1 100,0 99,5 96,2 93,8 90,5 Gran 100,0 98,0 94,0 88,6 86,0 Furu 100,0 99,6 97,9 86,0 86,0 Biovarme (utenom industrien) Blanding 96,1 92,8 87,3 79,7 76,9 Gran 96,2 93,4 92,4 92,3 91,8 Furu 95,9 93,1 91,7 91,8 91,9 Blanding 100,2 100,6 100,9 101,2 101,5 Trelast Gran 100,3 100,9 101,2 102,2 102,2 Furu 100,2 100,3 100,4 100,4 100,4 1) Blanding er mix av gran, furu, lauv og hogstavfall 9

10 Institutt for naturforvaltning Naturbasert reiseliv Sak1: Ny kunnskap om naturbasert reiseliv Stian Stensland Aktiviteter og opplevelser i naturen er en viktig del av Norges reiselivsstrategi, men kunnskapen om det naturbaserte reiselivet er mangelfull og kan hemme en bærekraftig vekst. Et forskningsprosjekt ved INA ser nå nærmere på omfang og karaktertrekk ved om lag 2000 naturbaserte reiselivsbedrifter. - Vandring, rafting, surfing, toppturer, fuglekikking, naturguiding, jakt og fiske. Tilbudet av ulike naturaktiviteter og -opplevelser som du kan betale en bedrift for å bli med på øker. Det er imidlertid mange små- eller deltidsaktører i denne bransjen, og det finnes ikke noe eget register for disse tilbyderne. Dermed er det vanskelig å få statistikk på omfanget og betydningen av det naturbaserte reiselivet. Politikkutforming og rammevilkår for næringen hemmes nok også av kunnskapsmangelen. Innovasjon Norges utviklingsprogram for Grønt reiseliv og Skogtiltaksfondet støtter derfor et INA-ledet forskningsprosjekt som nå har ute en web-basert spørreundersøkelse til nærmere 2000 reiselivsbedrifter, sier Stian Stensland, leder for faggruppa naturbasert reiseliv ved INA. Rafting hos aktivitetsbedriften Serious Fun i Dagali sveiser sammen de nye studentene. Selv om enkelte var svært nervøse før start løsnet nervene da vi kom på elva. Studentutferd i emnet REIS202 utmarksnæring. Foto: Stian Stensland. 10

11 Årsmelding 2012 Studenter med viktig rolle Å få laget et bedriftsregister har vært en stor jobb og der har studenter ved naturbasert reiseliv lagt inn mye arbeid, med hjelp av turistkontorer og destinasjonsselskap, samt HANEN og Din Tur. Arbeidet med et slikt register har inngått i studiet for 4 studenter, som også skal skrive sine masteroppgaver i prosjektet. Det vil gi dem en god ballast når de senere skal ut og arbeide i denne næringa. I prosjektet er det også samarbeid med Mittuniversitetet i Sverige og Universitetet i Reykjavik på Island. Sammenligningen mellom landene vil være interessant for å belyse styrker og svakheter i de respektive lands næringer. Næringa etterspør kunnskap Turoperatøren Din Tur kvalitetssikrer og samarbeider med flere hundre små og mellomstore naturbaserte reiselivsbedrifter over hele landet. Kjersti Lunde, daglig leder i Din Tur, forklarer hvorfor undersøkelsen er viktig: - For mange inngår inntekt fra reiselivet som en del av deres årsinntekt/fortjeneste. Dette har stor betydning for næringsutvikling og bosetting i distriktene. Kunnskap om naturbasert reiseliv, og økonomisk og samfunnsøkonomisk betydning av små og mellomstore bedrifter i næringen må dokumenteres. Veksten kommer i distriktene, og grunneiere og andre bygdefolk som sitter på ressursen og produktet må gripe muligheten. - til det som mange regner som Norges beste ørretelv. Kanskje øker andelen kvinner etter hvert også. Studentutferd i emnet REIS202 utmarksnæring. Foto: Stian Stensland. Viktig for næringspolitikk Denne forståelsen deles av Ole Jonny Trangsrud, markeds- og mediesjef i HANEN - en næringsorganisasjon for 500 bedrifter innen bygdeturisme, gardsmat og innlandsfiske. Undersøkelsen er svært nødvendig, for med kunnskap kan vi lettere få oppmerksomhet og tiltak fra det offentlige, samarbeidspartnere og nettverk slik at vi kan utnytte mulighetene best mulig. Resultatene er viktige i vårt arbeid som næringsorganisasjon, og har dermed konsekvenser for bedriftene selv, avslutter Trangsrud. På Fagerdalen Støl i Hol kommune byr budeie Anne Lise Søndrol (t.h) på et vidt spekter av selvlagede støls- og meieriprodukter. Kjempegodt og matkultur i høysetet istemmer studentene (f.v) Anita Natvik (Ås), Maren Kjølberg (Vestby), Lena Elgaane Selstad (Drøbak) og Mariken Kjøhl (Bærum) mens de forsyner seg av blant annet asningukaku, mjølkekaku, rømmegrøt, og kyost. Studentutferd i emnet REIS202 utmarksnæring. Foto: Stian Stensland. 11

12 Institutt for naturforvaltning Sak2: Spennende prosjekt for masterstudenter Stian Stensland Johannes C. Apon er fra Nederland, men har sans for fjell og storslått natur. Studier i Norge inkludert utveksling til New Zealand, er en god ballast for videre arbeid med naturbasert reiseliv. Foto: Privat. Fire masterstudenter ved INA har hatt en aktiv rolle i utforming av prosjektet og datainnsamlinga. Johannes C. Apon, oppvokst i Nederland, og bosatt i Norge siden 2006, er en av dem: Jeg elsker å være på tur og har som mål å jobbe innenfor naturbasert reiseliv, og da helst aktivitetsturisme. I masteroppgaven skriver jeg om hvorvidt nærhet og adgang til nasjonalparker er suksessfaktorer for naturbaserte reiselivsbedrifter. Så langt viser svarene at om lag 40 % av bedriftene opererer i tilknytning til nasjonalparker. Resultatene vil brukes til å diskutere hvordan vi i Norge kan bruke våre nasjonalparker til å bidra til utvikling av det naturbaserte reiselivet på en bærekraftig måte. Anne Marte S. Eikrem fra Ulsteinvik og Ida Grubben fra Hamar ser også fram til arbeid innen naturbasert reiseliv når de er ferdig med studiene nå i mai. Etter ferdige studier er planen å flytte hjem til Ulsteinvik. Håpet er å få jobbe med noe som er koblet opp mot naturforvaltning, og kanskje en gang i framtiden starte egen bedrift der jeg får vist fram den flotte Sunnmørsnaturen, sier Eikrem. Hun skriver oppgave om hvordan naturbasert reiseliv kan bidra til distriktsutvikling. Også Grubben ønsker en jobb som er nært knyttet opp mot naturbasert reiseliv. I masteroppgaven ser jeg blant annet på suksessfaktorer og flaskehalser i den naturbaserte reiselivsnæringen, sier hun. Islandske Halla Hafbergsdottir har en masteroppgave med samme tema som Grubben, men gjør sin datainnsamling på Island. 12

13 Årsmelding 2012 På vandring inn til Iungsdalen med Stolsvatnet i bakgrunnen. Studentutferd i emnet REIS202 utmarksnæring. Foto: Stian Stensland. Vandring er en av turismesatsingene til Innovasjon Norge. Iungsdalshytta i Ål merker økt pågang, og her er UMB-studenter på REIS202-utferd i fjellheimen. F.v. Bianca Gelink, Karianne Johansson, Maren Kjølberg, Marit Storås, Anita Natvik. Studentutferd i emnet REIS202 utmarksnæring. Foto: Stian Stensland. 13

14 Institutt for naturforvaltning Laksesmoltens «picnic med døden» Thrond O. Haugen I 1972 kom den amerikanske drama-thrilleren «Deliverance» ut. Filmen, som på norsk ble hetende «Picnic med døden», handler om fire kameraters kanotur nedover Cahulawassee River i Appalachene ei elv som straks skal vannkraftreguleres. Turen blir på ingen måte den idyllen de fire kameratene hadde sett for seg. Snarere utvikler den seg til et mareritt bestående av vold, mishandling og død hvor ondsinnede hillbillies jakter på de padlende rundt hver elvesving. Hva har så denne filmen med biologisk forskning ved INA å gjøre? Forhåpentligvis ingenting men hvert år foretar laksesmolt 1 sin utvandring mot havet fra oppvekstområdene langt oppe i elvene. Også denne turen er ingen dans på roser. I det følgende skal jeg ta dere med på laksesmoltens picnic med døden. Figur 1. Laksesmolt fra Storelva i Holt. Foto: Bernhard Nerland. Livet er en kamp Rett etter isgangen som regel tidlig i april gjør laksesmolten i Storelva ved Holt, Aust-Agder (Figur 1) seg klar for sin vandring ut mot havet. Mange farer venter på dens ferd før den eventuelt når målet der langt ute i Norskehavet de fleste når aldri fram. Historisk sett har laksen i elva hatt mye å stri med de siste 50 åra der sur nedbør nesten tok knekken på hele populasjonen. Takket være et omfattende kalkingsprogram har populasjonen blitt redda, og Storelva er den eneste av elvene i Agder-fylkene som har sin opprinnelige laksestamme i behold. Kalkinga har naturligvis ikke medført et problemfritt liv for laksen i vass- draget. Snarere står laksesmoltens problemer i kø nedover elva, der døden lurer rundt hver elvesving. Merka for livet For å kunne kvantifisere bidraget fra de ulike dødelighetskildene ble det i 2009 igangsatt et omfattende DN-finansiert merkingsprogram i elva. Ved ulike fangststasjoner, der en bruker såkalte smolthjul (Figur 2), blir laksesmolten fanga og tatt over i bedøvelseskar. Så snart smolten sovner inn blir den tatt over på operasjonsbordet, veid, målt og et 23 mm langt PIT-merke (Passive Integrated Transponder, Figur 3) blir implantert i bukhula. 1 når den skal vandre mot havet. Dette utvandringsstadiet kalles smolt. 14

15 Årsmelding 2012 Figur 2. Smolthjul ble brukt til innsamling av smolt under utvandring i Storelva. All smolt ble målt og satt levende tilbake, hvorav et tilfeldig utvalg ble merket med PIT-merker. Her fra «Strømmen», dvs. der hvor Storelva renner ut i det sjøvannspåvirka Songevann. Foto: Sara E. Johnsen. Deretter bærer det over til et oppvåkningskar. Etter en times tid med avrusning er smolten klar for utsetting igjen rett nedafor smolthjulet hvor den ble fanga. PIT-merker er passive merker som aktiveres når de kommer inn i et riktig innstilt magnetfelt. De varer livet ut, noe som gjør at individene kan følges over lang tid. Det er forøvrig akkurat samme merkesystem som brukes ved ID-merking av bl. a. katter og hunder. I Storelva har NIVA installert PIT-antenner ved flere stasjoner nedover elva, og på den måten kan en følge smoltens ferd samt holde tritt med frafall av individer undervegs. Når fisken passerer PIT-antennene blir ID for hver enkelt fisk logga på ei minnebrikke sammen med passeringstidspunkt og retning som fisken vandrer (takket være et dobbeltantenneoppsett). De store mengdene med data som kommer ut av dette analyseres med merke-gjenfangstmetodikk. Dette er en type multinominell statistikk der parameterne som estimeres inkluderer gjenfangstsannsynlighet, rekrutteringsrate, overlevelsesrate og populasjonsstørrelse. Det fine med denne analysemetoden er at alle disse parametertypene kan estimeres som funksjon av både det ytre miljøet (f eks vanntemperatur, vannføring og tetthet av predatorer), og av individuelle karakterer (f eks størrelse, art, kjønn). Modelltypene som er tilpassa Storelvamaterialet kalles Conditional Arnason-Schwarz (CAS) og Jolly-Seber (JS) modeller. Dette har gitt ny og spennende, og ikke minst en kvantitativ, innsikt om laksesmoltens dødsårsaker under de hektiske dagene på dens ferd mot havet. Så la oss ta utgangspunkt i den (fra PIT-merkestudien) estimerte populasjonsstørrelsen av laksesmolt som starter utvandringa en gang i begynnelsen av april og så følger vi frafallet undervegs. Tallet for 2010 var ± 185 (± 1SE) la oss si individer. Figur 3. Implantering av PIT-merke i laksesmolt fra Storelva i Holt. Foto: Bernhard Nerland. 15

16 Institutt for naturforvaltning Karuselldøden Analysene av den merka smolten viser at den daglige overlevelsen er høy i de øvre strekningene av elva i størrelsesorden %. Så snart laksen kommer til første store utfordring på turen endrer dette bildet seg markant. Denne første hindringa er en kraftverksdemning: Fosstveit kraftverk. Anlegget har ei slukeevne på 16,0 m 3 /sekund og en fallhøyde på 14,5 meter, og ble satt i drift så seint som i Under konstruksjonen glemte man en viktig detalj: Nemlig at tusenvis av lakse- og sjøauresmolt samt ål og utgytt laks og sjøaure - vandrer ned vassdraget hvert år! Ei laksetrapp hjelper fisken opp og forbi demninga, men denne er i liten grad egna for utvandrende fisk. Dermed måtte den utvandrende fisken passere gjennom den store og roterende Kaplanturbinen. For den utgytte fisken og ålen er dette nærmest ensbetydende med døden, og det ser en lett når en går nedafor turbinutløpet; døde, oppkutta fisk ligger strødd på bunnen. Ålen er ofte delt opp i tre stykker. Men, nå var det smolten vi skulle snakke om. For smolten, som er betydelig mindre i størrelse (i snitt 14,21 cm ± 2,03 SD), er situasjonen noe bedre, men også her er møtet med turbinkarusellen skjebnesvanger jo større du er jo mer skjebnesvanger. For laksesmolten går det et markert skille for individer som er større enn ca 15 cm (Figur 4). Ikke overraskende er lengdefordelinga av smolten som overlever turen gjennom turbinen i snitt nesten én cm kortere enn gjennomsnittet for de som vandret inn. Turbinen fungerer altså som en seleksjonsmaskin som på kort sikt vil kunne endre den genetiske sammensetningen hos Storelvalaksen ved at denne lokaltilpasser seg til dette seleksjonsregimet. Ved en arvbarhet på 0,3 vil en forvente at smoltstørrelsen skal reduseres med 0,3 cm per generasjon. Dette er uheldig da små smolt generelt har lågere sjøoverlevelse enn stor smolt. Ved å lage til et hull i demninga rett ved sida av turbininntaket fikk man fra 2010 etablert en alternativ utvandringsveg. Dette var en god idé! Sjøl om hullet bare er 43x43 cm er det gunstig plassert nær overflata (turbininntaket er 1,5 m under vannoverflata) og smolten vandrer nær overflata. I 2011 fant MSc-studenten Nerland at 76% av smolten valgte dette nye sideløpet framfor turbinløpet. Dette var et lurt valg. Overlevelsen forbi dammen for sideløpsvelgerne var på 99%, mens de som valgte turbinløpet hadde en overlevelse på 0,75 (Figur 5). Dette betyr at uten sideløpet ville antall smolt nedafor Fosstveit ha blitt til Men det slutter ikke her. For det viser seg nemlig at smolten som har tatt seg en tur i turbinkarusellen og overlevd ikke har kommet helt upåvirka ut i andre enden. Disse individene har høyere dødelighet enn de som valgte sideløpet også videre nedover vassdraget (Figur 5). Kanskje har karusellturen gjort dem svimle og uvel og dermed mer utsatt for predasjon fra kannibaler og fiskeender? I hvert fall har mengden smolt falt videre ned til i løpet av de 5 km som er mellom kraftanlegget og den neste store hindringa som står foran dem nemlig Lundevannet. Overlevelsessannsynelighet Sannsynlighet for å overleve gjennom turbin Lengde, cm Figur 4. Prediktert overlevelse for laksesmolt som svømmer gjennom turbinen i Fosstveit kraftverk. Estimatene er fra en merke-gjenfangst CAS modell. Gjennom demning Demning->Sone2 Sone2-Lundevannet Sideløp Turbin Gjennom Lundevannet Figur 5. Estimert overlevelsessannsynlighet for ulike elvestrekninger i Storelva. Estimatene er fra merke-gjenfangstanalyser (både CAS og JS modeller) for laksesmolt som vandret ned Storelva i 2010 og Røde symboler markerer individer som gikk gjennom turbinen, og blå symboler markerer individer som vandret i sideløpet 2 Det rekrutteres inn nye smolt i dette området så tallet er egentlig lågere om man bare ser på smolt som er produsert ovafor kraftverksdammen. 16

17 Årsmelding 2012 Gjeddedøden Storelva renner gjennom det 900 m lange Lundevannet. I Lundevannet bor det gjedde. Gjedda ble innført i Lundevannet allerede i 1799, og den elsker laksesmolt! Mageanalyser av gjedde som ble fanget under smoltutvandringa viser at Lundevanngjeddas diett på denne tida består av mer enn 80% smolt. Dette medfører et kraftig innhugg i smoltpopulasjonen. Spesielt går dette hardt utover de svimle turbinvelgerne hvor overlevelsen gjennom Lundevannet kun er på 53%, mot sideløpvelgernes 68%. Så i løpet av de 900 m gjennom Lundevannet nesten halveres den gjenværende smoltpopulasjonen, og tallet på smolt er nå nede i individer. Nå er det bare et lite stryk igjen før laksesmolten endelig når elveutløpet og brakkvannet. Da er vel faren over? Å nei da langt i fra! Blandsonedøden Når løst aluminium (Al) fra ferskvann påvirkes av salt (saltholdighet øker >1 psu) skjer det en endring i tilstandsform til Al, hvor giftige (akkumulerbare) former dannes fra former som var ufarlige i ferskvann. Områder hvor slike prosesser skjer kalles for estuarine blandsoner. I slike blandsoner vil Al akkumuleres på fiskens gjeller, og når konsentrasjonen blir tilstrekkelig høy dør fisken. Mens påvirkningen tiltar når saltnivået øker forbi 1 psu, avtar effekten når saliniteten øker forbi 5-7 psu. Blandsoneproblematikk er høyst reell for Storelvasystemet, og fenomenet har vært overvåka sida For å undersøke om Al i brakkvann påvirker sjøoverlevelsen til smolten ble PIT-merka smolt satt ut i elvemunningen (fjordutvandrer; påvirkes av fjordmiljø) og ytterst i fjordmunningen (bilkjørt; beskytta mot alle påvirkninger i fjord). Undersøkelsen påviste biologisk signifikante forskjeller i sjøoverlevelse mellom de to utsettingsgruppene ved at gjenfangstsannsynligheten av voksen laks som stammet fra smolt satt ut i fjordmunningen var nesten 50% høyere enn fra smolt satt ut i elvemunningen. Men hvor mange laks kom egentlig tilbake til Storelva?...så mange har jeg igjen... Vi veit lite om dødelighetsfaktorene i havet, men predasjonsrisikoen den første tida i saltvann antas å være stor fra både fugl, fisk og havpattedyr. Prøvefiske har påvist lite predatorer i fjordområdene utenfor elvemunningen og utover i den brakkvannspåvirkete delen av fjorden (Sandnesfjorden). Så mye tyder på at hoveddelen av havpredasjonen skjer i ytre deler av Sandnesfjorden og videre langs kysten. Etter ett eller to år i havet kommer den overlevende laksen tilbake til elva for å gyte som henholdsvis smålaks og mellomlaks. Noen få individer blir enda et år i havet og vender tilbake som storlaks. PIT-merka laks blir registrert når de kommer tilbake i Storelva, og etter 2012-sesongen kunne man gjøre opp status for små- og mellomlaksen for smolten som vandra ut i 2010: 630 individer (Figur 6). All denne kunnskapen om Storelvasmoltens skjebne har framkommet gjennom bruk av PIT-telemetri og merke-gjenfangstsystemer som gjør det mulig å kvantifisere viktige demografiske rater, og hvilke faktorer som påvirker disse. Det gjennomføres per i dag fem masteroppgaver ved INA hvor studentene arbeider med merke-gjenfangstsystemer hos fisk (aure, gjedde, sørv og torsk). Smoltens skjebne Turbindød Naturlig død elv Gjeddepredasjon Blandsonedød Naturlig død hav Overlevd til gyting Figur 6. Skjebnediagram for laksesmolten i Storelva. Ca 4,3% av smolten overlever og kommer tilbake til elva for å gyte. De laksesmoltene som begynte nedvandringa i Storelva en vårdag i 2010 ble altså til 630 voksne laks. De kunne ha vært betydelig flere var det ikke for menneskelagde turbiner, menneskeutsatte gjedder og menneskeskapt sur nedbør. Sammenlignet med hva smolten utsettes for av vold og død på sin ferd ned elva og ut mot havet framstår våre padlende venners kanotur ned Cahulawassee River som reine søndagsturen i Frognerparken. Hollywoodindustrien har med andre ord gått for en temmelig puslete historie når de først skulle lage en drama-thriller i elvemiljø. Skal de lage skikkelig actionfilm bør de gå for det mest dramatiske. Hollowood: Look to Storelva! Referanser (INA-folk er uthevet) Kristensen, T., Rustadbakken, A., Kroglund, F., Guttrup, J. (SNO), Johansen, Å., Hawley, K., Rosten, C., Kjøsnes, A.J., Gjeddas betydning som predator på laksemolt: Populasjonsstørrelse, adferd og predasjonsomfang på laksemolt i Storelva, Aust-Agder. NIVA. Rapport OR s. Kroglund, F., Guttrup, J., Haugen, T. O. (UMB), Hawley, K., Johansen, Å., Karlsson, A., Kristensen, T., Lund, E., Rosten, C., Samvirkning mellom ulike trusler på oppnåelse av gytebestandsmål for laks. Storelva i Holt som eksempel. NIVA. Rapport OR s. Kroglund, F., Haraldstad, T., Teien, H.-C. (UMB), Salbu, B. (UMB), Rosseland, B.O. (UMB), Güttrup, J. (Tvedestrand kommune), Påvirkes laksesmolt av aluminium i brakkvann? Storelva i Holt, Aust-Agder og Audna, Vest-Agder, NIVA. Rapport OR s. Kroglund, F., Haugen, T.O. (UMB), Guttrup, J., Hawley, K., Johansen, Å., Rosten, C., Kristensen, T., Tormodsgard, L., Effekter av å passere en kraftverksturbin på smoltoverlevelse og atferd. Betydningen av tiltak. NIVA. Rapport OR s. Kroglund, F., Teien, H.-C. (UMB)., Rosten, C., Hawley, K., Guttrup, J. (Tvedestrand kommune)., Johansen, Å. (innleid hjelp), Høgberget, R., Kristensen, T., Tjomsland, T., Haugen, T.O. (UMB), Betydning av kraftverk og predasjon fra gjedde for smoltproduksjon og aluminium i brakkvann for postsmoltoverlevelse. NIVA. Rapport OR s. Nerland, B. E Effekter på smoltoverlevelse hos laks (Salmo salar) og sjøørret (Salmo trutta trutta) av alternativ vandringsvei forbi elvekraftverk i Storelva, Holt, Aust-Agder. MSc-thesis UMB-INA. 65 s. (http://www.nb.no/idtjeneste/urn:nbn:no-bibsys_brage_37915) 17

18 Institutt for naturforvaltning Organisasjon og personale Instituttstyret Representanter: Totland, Ørjan - instituttleder Moe, Stein R. - perm. til Næsset, Erik nestleder Navrud, Ståle, Institutt for økonomi og ressursforvaltning Thue, Kari M. Lie, Marit Helene - fra Bollandsås, Ole Martin til Norderhov, Per-Fredrik Rønneberg, studentrepresentant til Ramsvik, Line, studentrepresentant til Vararepresentanter: Bolkesjø, Torjus Folsland Selås, Vidar Høibø, Olav Riise, Gunnhild, Institutt for plante- og miljøvitenskap fra Skipperud, Lindis, Institutt for plante- og miljøvitenskap til Aase, Anne-Lene til Granerud, Tone Aa. - fra Askheim, Christoffer, studentrepresentant til Hektoen, Lars Michael, studentrepresentant fra Gundersen, Oda Andrea S., studentrepresentant til Undervisningsutvalget Representanter: Frank, Jon leder Gobakken, Terje nestleder Selås, Vidar Soldal, Ellen Vararepresentanter: Hofstad, Ole Høibø, Olav Bolkesjø, Torjus, Lien, Vegard (vår) Lone, Karen (høst) Studentrepresentanter: Bjøre, Tor Gunnar (vår) Langbråten, Henrik (vår + høst) Hodge, Lene Elizabeth (høst) Sekretærer: Cathrine Glosli Mariken Kjøhl Christina Heggertveit Undervisningsutvalget har i 2012 hatt 6 møter og behandlet 33 saker. Sekretær: Arestøl, Espen Styret har i 2012 hatt 9 møter og behandlet 111 saker. Foto: Espen Arestøl 18

19 Årsmelding 2012 Forskningsutvalget Representanter: Baardsen, Sjur leder Eid, Tron nestleder Swenson, Jon Dirksen, John Wirkola (til ) Røstad, Ole Wiggo Strømme Christian B. studentrepresentant (til ) Lønnum, Erik studentrepresentant (fra ) Al-Gashamy, Ahmad studentrepresentant (til ) Smeland, Knut Arne studentrepresentant (fra ) Vararepresentanter: Vestøl, Geir I. Solhaug, Knut Asbjørn Haugaasen, Torbjørn Hauglin, Knut Marius Aasen, Annie Anker-Rasch, Ingeborg studentrepresentant (til ) Pilskog, Markus studentrepresentant (til ) Hellesjø, Carina studentrepresentant (fra ) Sekretær(er): Delbeck, Grethe (til april) Kjøhl, Mariken (fra april august) Thue, Kari M. (fra august) FU har i 2012 hatt 11 ordinære møter og 4 e-postmøter, og behandlet 118 saker. Innstillingsutvalget: Vitenskapelige stillinger: Gauslaa, Yngvar Leder Hofstad, Ole Vararepresentant for leder Ohlson, Mikael Representant for Forskerforbundet-UMB Frank, Jon Vararepresentant for Forskerforbundet- UMB Sjølie, Hanne Arbeidsgivers representant Høibø, Olav Vararepresentant for arbeidsgivers representant Sonerud, Geir A. Vararepresentant for arbeidsgivers representant Teknisk/administrative stillinger: Totland, Ørjan Leder Arestøl, Espen Vararepresentant for leder Aasen, Annie Representant for Parat-UMB Ombustvedt, Anne Vararepresentant Parat-UMB Studentrepresentanter i utvalgene: Storbækken, Tord Ståle Haldane, Sean Nicolai, vararepresentant Tilsettingsutvalget teknisk/administrative stillinger: Solsvik, Mette Representant for Parat-UMB Delbeck, Grethe Representant for Parat-UMB Slette, Bjørn Representant for Norsk Tjenestemannslag- UMB Verneombud: Jensen, Gunnar Sørhellinga og Fløy V Solhaug, Knut Asbjørn Vara Foto: Berit Hopland 19

20 Institutt for naturforvaltning Personale ansatt pr Fast vitenskapelig personale: Etternavn Fornavn Stilling Utdanning Bergseng Even Forsker PhD Birkemoe Tone Professor PhD Bjerketvedt Jan F.aman. Dr.scient. Bolkesjø Torjus F. Professor Dr.scient. Bollandsås Ole Martin Forsker PhD Brunner Andreas Professor Dr.rer.nat. Baardsen Sjur F.aman. Dr.scient. Dale Svein Professor Dr.philos. Eid Tron Professor Dr.scient. Eikenes Birger Professor Siv.øk./Cand.agric. Eldegard Katrine Forsker Dr.scient. Frank Jon F.aman. Dr.scient. Gauslaa Yngvar Professor Dr.agric. Gjengedal Terje Professor PhD Gobakken Terje Professor Dr.scient. Haugen Thrond Professor PhD Haugaasen Torbjørn F.aman. PhD Heun Manfred Professor PhD/Dr.habil. Hofstad Ole Professor Dr.scient. Høibø Olav Professor Dr.scient. Klanderud Kari F.aman. Dr.scient. Loe Leif Egil F.aman. PhD Midtgaard Fred F.aman. Dr.scient. Moe Stein R. Professor Dr.scient. Nybakken Line F.aman. Dr.scient. Næsset Erik Professor Dr.scient. Ohlson Mikael Professor Dr.philos. Rosseland Bjørn Olav Professor Dr.philos. Rørstad Per Kristian Forsker Dr.scient. Selås Vidar Professor Dr.agric. Solberg Birger Professor Dr.agric. Solhaug Knut Asbjørn Professor Dr.scient. Sonerud Geir A. Professor Dr.philos. Støen Ole-Gunnar Forsker PhD Sverdrup-Thygeson Anne F.aman. PhD Swenson Jon Professor Ph.D./Dr.habil. Totland Ørjan Professor Dr.scient. Trømborg Erik Professor Dr.scient. Vestøl Geir Isak Professor Dr.scient. Ørka Hans Ole Forsker PhD 20

21 Årsmelding 2012 Midlertidig vitenskapelig personale: Alemu Diress Tsegaye Vit.ass. PhD Aas Øystein Professor II Dr.agric. Bischof Richard Forsker PhD Brittain John E. Professor II PhD/Dr.philos Colman Jonathan E. F.aman. II Dr.scient. Ene Liviu Theodor Forsker PhD Hanssen Ole Jørgen Professor II Dr.techn. Hauglin Knut Marius Forsker PhD Haukeland Jan Vidar F.aman. II PhD Havskjold Monica F.aman. II Dr.ing. Krokene Paal Professor II Dr.scient. Lindstad Berit Hauger Forsker PhD Martinsen Thomas F.aman. II PhD Militz Holger Professor II PhD Moiseyev Alexander Forsker PhD Raulund-Rasmussen Karsten Professor II PhD Rogne Sissel Professor II Cand.real./Dr.philos. Sjølie Hanne Kathrine Forsker PhD Solberg Svein Professor II Dr.agric. Solheim Halvor Professor II Dr.scient. Steyaert Sam Forsker PhD Trandem Nina F.aman. II Dr.scient. Zedrosser Andreas Forsker PhD Postdoktorer: Davey Marie L. Post.doc. PhD Gilroy James Post.doc. PhD Stensland Stian Post.doc. PhD Foto: Berit Hopland 21

22 Institutt for naturforvaltning Stipendiater: Araya Meley Mekonen Stipendiat MSc Bidussi Massimo Stipendiat MSc Borges Paulo Jorge de Almeida Stipendiat MSc Bøhler Fredrik Stipendiat MSc Dirksen John Wirkola Stipendiat MSc Elfström Marcus Stipendiat MSc Endo Whaldener Stipendiat MSc Fischer Carolin Stipendiat MSc Hansen Endre Hofstad Stipendiat MSc Kasin Isabella Stipendiat Cand.scient. Kipping Anna Stipendiat Dipl.ing. Lone Karen Stipendiat MSc Lundgren Rebekka Laura Stipendiat Cand.scient. Maira Laura Sofia Luna Stipendiat MSc Olsen Siri Lie Stipendiat MSc Pedersen Rune Østergaard Stipendiat MSc Pilskog Hanne Eik Stipendiat MSc Rustadbakken Atle Stipendiat Cand.mag. Sahlén Veronica Stipendiat MSc Soldal Ellen Stipendiat MSc Strømme Christian Bianchi Stipendiat MSc Sydenham Markus Arne Kjær Stipendiat MSc Thaulow Jens Stipendiat Cand.scient. Tveten Åsa Grytli Stipendiat MSc Zeleke Belachew Gizachew Stipendiat MSc Økseter Roar Stipendiat MSc Aase Anne Lene Stipendiat Cand.scient. Kvotestipendiater: Aleper Daniel Stipendiat MSc Andrew Samora Macrice Stipendiat MSc Assis Rafael Leandro de Stipendiat MSc Belay Tamrat Andargie Stipendiat MSc Gebreslassie Asmelash Berhane Stipendiat MSc Kalonga Severin Kusonyola Stipendiat MSc Mauya Ernest William Stipendiat MSc Mugasha Wilson Ancelm Stipendiat MSc Sharma Ram Prasad Stipendiat MSc Shirima Deo Dominick Stipendiat MSc Soltani Arezoo Stipendiat MSc Tarimo Beatrice Christopher Stipendiat MSc 22

Institutt for Naturforvaltning (INA)

Institutt for Naturforvaltning (INA) Institutt for Naturforvaltning (INA) Institutt for Naturforvaltning (INA) Norges miljø- og biovitenskapelige universitet 2 VISJON 2013-2016 INA skal være et sterkt utdanningsog forskningsmiljø for kunnskapsutvikling

Detaljer

Bioenergi marked og muligheter. Erik Trømborg og Monica Havskjold Institutt for naturforvaltning, UMB

Bioenergi marked og muligheter. Erik Trømborg og Monica Havskjold Institutt for naturforvaltning, UMB Bioenergi marked og muligheter Erik Trømborg og Monica Havskjold Institutt for naturforvaltning, UMB 2 PLAN FOR PRESENTASJONEN MARKED FOR BIOENERGI Omfanget av bioenergi i Norge Energipriser og lønnsomhet

Detaljer

ENERGIMARKEDENE I NORD-EUROPA SENTRALE UTVIKLINGSTREKK OG IMPLIKASJONER FOR SKOGSEKTOREN

ENERGIMARKEDENE I NORD-EUROPA SENTRALE UTVIKLINGSTREKK OG IMPLIKASJONER FOR SKOGSEKTOREN ENERGIMARKEDENE I NORD-EUROPA SENTRALE UTVIKLINGSTREKK OG IMPLIKASJONER FOR SKOGSEKTOREN Skog & Tre 31/5-2011 Torjus Folsland Bolkesjø Institutt for naturforvaltning, UMB Global energibruk i 2008 fordelt

Detaljer

SOL I KRAFTSYSTEMET EFFEKTER AV SATSINGEN PÅ FORNYBAR ENERGI I TYSKLAND

SOL I KRAFTSYSTEMET EFFEKTER AV SATSINGEN PÅ FORNYBAR ENERGI I TYSKLAND SOL I KRAFTSYSTEMET EFFEKTER AV SATSINGEN PÅ FORNYBAR ENERGI I TYSKLAND Fagdag i fornybar energi 20/10-2011 Torjus Folsland Bolkesjø Institutt for naturforvaltning, UMB FORNYBAR ENERGI VED INSTITUTT FOR

Detaljer

Tiltak for å sluse nedvandrende ål og annen fisk forbi kraftverksturbiner Erfaringer og utfordringer. Roar A. Lund, DN Frode Kroglund, NIVA

Tiltak for å sluse nedvandrende ål og annen fisk forbi kraftverksturbiner Erfaringer og utfordringer. Roar A. Lund, DN Frode Kroglund, NIVA Tiltak for å sluse nedvandrende ål og annen fisk forbi kraftverksturbiner Erfaringer og utfordringer Roar A. Lund, DN Frode Kroglund, NIVA Dette har vi stor erfaring med Den første laksetrappa ble laget

Detaljer

BIODRIVSTOFF OG MATVARESIKKERHET, SYSSELSETTING I LANDBRUKET OG ANDRE EFFEKTER

BIODRIVSTOFF OG MATVARESIKKERHET, SYSSELSETTING I LANDBRUKET OG ANDRE EFFEKTER BIODRIVSTOFF OG MATVARESIKKERHET, SYSSELSETTING I LANDBRUKET OG ANDRE EFFEKTER TEMPO konferanse 20. mars 2012 Erik Trømborg Institutt for naturforvaltning, UMB TEMA Hvorfor biodrivstoff? Fordeler og ulemper

Detaljer

Hvor vil vi? Hvor vil dere?

Hvor vil vi? Hvor vil dere? Hva må til for å doble forsvarlig høsting? Sjøørret til glede eller besvær Vi hadde et altoverskyggende problem; forsuring Det håndteres i dag med kalking Vi har fortsatt utfordringer Nå må vi håndtere

Detaljer

Tettere samarbeid mellom næringen og utdanningsinstitusjoner - hva gjør vi for å imøtekomme dette?

Tettere samarbeid mellom næringen og utdanningsinstitusjoner - hva gjør vi for å imøtekomme dette? Tettere samarbeid mellom næringen og utdanningsinstitusjoner - hva gjør vi for å imøtekomme dette? Tron Eid Institutt for naturforvaltning, Universitetet for miljø- og biovitenskap Intro Institutt for

Detaljer

CenBio- utsikter for bioenergi i Norge

CenBio- utsikter for bioenergi i Norge Skog og Tre 2014 Gardermoen, 28. mai 2014 CenBio- utsikter for bioenergi i Norge Odd Jarle Skjelhaugen Nestleder CenBio Bioenergirelevante foresights Forskningsrådet 2005 Energi 2020+ Energieffektivisering,

Detaljer

Forskergruppe Etologi og husdyrmiljø

Forskergruppe Etologi og husdyrmiljø Universitetet for miljø- og biovitenskap Institutt for husdyr- og akvakulturvitenskap Forskergruppe Etologi og husdyrmiljø Forskergruppeleder: Bjarne O. Braastad Forskergruppe etologi og husdyrmiljø professor

Detaljer

Fleksibelt samspill mellom el-kraft og termisk energi i framtidens smarte energisystem FLEXELTERM

Fleksibelt samspill mellom el-kraft og termisk energi i framtidens smarte energisystem FLEXELTERM Fleksibelt samspill mellom el-kraft og termisk energi i framtidens smarte energisystem FLEXELTERM Monica Havskjold, Statkraft/NMBU Skog og Tre 2014 28. mai 2014 Norges miljø- og biovitenskapelige universitet

Detaljer

Varmemarkedet en viktig sektor for løsning av klimautfordringene. EBL seminar 4. september 2008 John Marius Lynne Direktør Eidsiva Bioenergi AS

Varmemarkedet en viktig sektor for løsning av klimautfordringene. EBL seminar 4. september 2008 John Marius Lynne Direktør Eidsiva Bioenergi AS Varmemarkedet en viktig sektor for løsning av klimautfordringene EBL seminar 4. september 2008 John Marius Lynne Direktør Eidsiva Bioenergi AS Eidsiva Energi Omsetning: 3 milliarder kroner 3,5 TWh vannkraftproduksjon

Detaljer

www.nina.no ÅLENS VE OG VEL I REGULERTE VASSDRAG

www.nina.no ÅLENS VE OG VEL I REGULERTE VASSDRAG ÅLENS VE OG VEL I REGULERTE VASSDRAG PROSJEKT I NVE- PROGRAMMET MILJØBASERT VANNFØRING Eva B. Thorstad Bjørn M. Larsen Trygve Hesthagen Tor F. Næsje Russel Poole Kim Aarestrup Michael I. Pedersen Frank

Detaljer

VIRKEMIDLER OG RAMMEBETINGELSER FOR BIOENERGI. Bioenergidagene 05.05.2014 Torjus Folsland Bolkesjø

VIRKEMIDLER OG RAMMEBETINGELSER FOR BIOENERGI. Bioenergidagene 05.05.2014 Torjus Folsland Bolkesjø VIRKEMIDLER OG RAMMEBETINGELSER FOR BIOENERGI Bioenergidagene 05.05.2014 Torjus Folsland Bolkesjø BRUTTO BIOENERGIPRODUKSJON I NORGE OG MÅLSETNING MOT 2020 (TWh/år) Norges miljø- og biovitenskapelige universitet

Detaljer

Hvordan kan skogbruket bidra til reduserte fossile utslipp substitusjonsmuligheter?

Hvordan kan skogbruket bidra til reduserte fossile utslipp substitusjonsmuligheter? Hvordan kan skogbruket bidra til reduserte fossile utslipp substitusjonsmuligheter? Hanne K. Sjølie Institutt for naturforvaltning Universitetet for miljø- og biovitenskap Skog og Tre 2011 Substitusjon

Detaljer

Bioenergi status, fremtid og utdanningstilbud

Bioenergi status, fremtid og utdanningstilbud Bioenergi status, fremtid og utdanningstilbud Prof. Bengt G Hillring Høgskolen i Hedmark Campus Evenstad Innehold Hva med status for bioenergien i Norge? Hva med bransjen i Innlandet? Hvorfor tar det ikke

Detaljer

Naturbasert reiseliv og naturveiledning ved NMBU. Parkmøte, Norske parker, Solund, 11.-12. mai 2015 Knut Fossgard, NMBU

Naturbasert reiseliv og naturveiledning ved NMBU. Parkmøte, Norske parker, Solund, 11.-12. mai 2015 Knut Fossgard, NMBU Naturbasert reiseliv og naturveiledning ved NMBU Parkmøte, Norske parker, Solund, 11.-12. mai 2015 Knut Fossgard, NMBU Naturbasert reiseliv og naturveiledning ved NMBU Norges miljø- og biovitenskapelige

Detaljer

Bioenergi i lavutslippssamfunnet

Bioenergi i lavutslippssamfunnet Bioenergi i lavutslippssamfunnet CenBio Gardermoen 22.09.2015 Kristin Madsen Klokkeide Miljødirektoratet Forvaltningsorgan under Klimaog miljødepartementet Etablert 1. juli 2013 Om lag 700 medarbeidere

Detaljer

Presentasjon av Krafttak for laks

Presentasjon av Krafttak for laks Presentasjon av Krafttak for laks Ørnulf Haraldstad miljøverndirektør Fylkesmannen i Vest-Agder Ny laks på Sørlandet! Miljøverndepartementet 2011: Miljøvern nytter laksen er tilbake på Sørlandet! Dette

Detaljer

Fleksibelt samspill mellom el-kraft og termisk energi i framtidens smarte energisystem FLEXELTERM

Fleksibelt samspill mellom el-kraft og termisk energi i framtidens smarte energisystem FLEXELTERM Fleksibelt samspill mellom el-kraft og termisk energi i framtidens smarte energisystem FLEXELTERM Erik Trømborg Bioenergidagene 6. mai 2014 Norges miljø- og biovitenskapelige universitet 1 INNHOLD I PRESENTASJONEN

Detaljer

Biomasse til flytende drivstoff

Biomasse til flytende drivstoff Biomasse til flytende drivstoff Status og utsikter for 2. generasjons produksjon i Norge Ellen Cathrine Rasmussen, Administrerende direktør 1 Xynergo AS Norske Skog og Hydro gjennomført i 2006-2007 en

Detaljer

ENERGIPOTENSIALET FRA SKOGEN I NORGE

ENERGIPOTENSIALET FRA SKOGEN I NORGE Oppdragsrapport fra Skog og landskap 09/2009 ENERGIPOTENSIALET FRA SKOGEN I NORGE Simen Gjølsjø og Kåre Hobbelstad Oppdragsrapport fra Skog og landskap 09/2009 ENERGIPOTENSIALET FRA SKOGEN I NORGE Simen

Detaljer

US 81/2015 Opptak til studieåret 2015/2016

US 81/2015 Opptak til studieåret 2015/2016 US 81/2015 Opptak til studieåret 2015/2016 Universitetsledelsen Saksansvarlig: Administrasjonsdirektør v/ studiedirektør Ole-Jørgen Torp Saksbehandler(e): Opptaksleder Benedikte Merete Markussen Arkiv

Detaljer

Skogforum Honne 5.11.2014

Skogforum Honne 5.11.2014 SKOG 22 Arbeidsgruppe Fiber Skogforum Honne 5.11.2014 Gudbrand Rødsrud Teknologidirektør Forretningsutvikling Borregaard AS SKOG22 Arbeidsgruppe Fiber og bioraffineri Borregaard AS, Gudbrand Rødsrud Technology

Detaljer

Avhandlingens form - omfang og kvalitet av artikkelbaserte avhandlinger ulike praksiser og erfaringer fra NIH

Avhandlingens form - omfang og kvalitet av artikkelbaserte avhandlinger ulike praksiser og erfaringer fra NIH Avhandlingens form - omfang og kvalitet av artikkelbaserte avhandlinger ulike praksiser og erfaringer fra NIH Kari Bø Rektor Professor, Dr. scient Norges idrettshøgskole Dagens dr. disputas NIH Anders

Detaljer

Betenkning Førsteamanuensis i etologi

Betenkning Førsteamanuensis i etologi Betenkning Førsteamanuensis i etologi Universitetet for miljø- og biovitenskap (UMB) er et av Norges fremste fagmiljø innen biovitenskap, mat, miljø og natur- og ressursforvaltning. UMB skal gjennom utdanning

Detaljer

Eierseminar Grønn Varme

Eierseminar Grønn Varme Norsk Bioenergiforening Eierseminar Grønn Varme Hamar 10. mars 2005 Silje Schei Tveitdal Norsk Bioenergiforening Bioenergi - større enn vannkraft i Norden Norsk Bioenergiforening Bioenergi i Norden: 231

Detaljer

Ålen på Sørlandet. Fra fisketomme elver til høstbart overskudd av laks? - Hadde det bare vært så vel med ålen

Ålen på Sørlandet. Fra fisketomme elver til høstbart overskudd av laks? - Hadde det bare vært så vel med ålen Ålen på Sørlandet Fra fisketomme elver til høstbart overskudd av laks? - Hadde det bare vært så vel med ålen 1 Ålens livssyklus Driver med havstrømmene fra Sargassohavet til Europa En andel går opp i elvene,

Detaljer

Kunnskapshull og franske åpninger; Hvordan få smolt, utgytt fisk, vinterstøing og ål forbi kraftverk. Tiltak er mulig. Frode Kroglund kro@niva.

Kunnskapshull og franske åpninger; Hvordan få smolt, utgytt fisk, vinterstøing og ål forbi kraftverk. Tiltak er mulig. Frode Kroglund kro@niva. Kunnskapshull og franske åpninger; Hvordan få smolt, utgytt fisk, vinterstøing og ål forbi kraftverk. Tiltak er mulig Frode Kroglund kro@niva.no Kunnskapshullet i Storelva Fosstveit kraftverk: bygd i 2007/08

Detaljer

Vänerlaksen tilbake til Norge luftslott eller mulighet?

Vänerlaksen tilbake til Norge luftslott eller mulighet? Vänerlaksen tilbake til Norge luftslott eller mulighet? Foto: Børre Dervo Jon Museth og Øystein Aas, Norsk institutt for naturforskning Disposisjon Bakgrunn Restaureringsøkologi Muligheter Erfaringer Eksempler

Detaljer

NY MÅLSTRUKTUR FOR UMB

NY MÅLSTRUKTUR FOR UMB NOTAT 14.11.2012 PS/JOA NY MÅLSTRUKTUR FOR UMB Innledning Kunnskapsdepartementet (KD) har utarbeidet ny målstruktur for UH institusjonene. Den nye målstrukturen er forenklet ved at KD fastsetter 4 sektormål

Detaljer

KRAFTTAK FOR LAKSEN. Sørlandslaksen i lokalt nasjonalt og internasjonalt perspektiv. Dag Matzow TEFA-seminaret 2014

KRAFTTAK FOR LAKSEN. Sørlandslaksen i lokalt nasjonalt og internasjonalt perspektiv. Dag Matzow TEFA-seminaret 2014 KRAFTTAK FOR LAKSEN Sørlandslaksen i lokalt nasjonalt og internasjonalt perspektiv Dag Matzow TEFA-seminaret 2014 Utvikling i fangster av laks Historisk lavt nivå i Nord- Atlanteren Samlede fangster redusert

Detaljer

Arbeid for å heve kvaliteten på doktorgradsutdanningen ved NTNU

Arbeid for å heve kvaliteten på doktorgradsutdanningen ved NTNU 1 Arbeid for å heve kvaliteten på doktorgradsutdanningen ved NTNU Innlegg på UHR/NOKUT konferanse 02.12.09 Prorektor for forskning ved NTNU Kari Melby 2 Prosjektet Forskerrekruttering og ph.d.-utdanning

Detaljer

Videoovervåking av laksefisk i Roksdalsvassdraget -2007

Videoovervåking av laksefisk i Roksdalsvassdraget -2007 Videoovervåking av laksefisk i Roksdalsvassdraget -27 Laks med deformasjoner i ryggen på vei opp Åelva i 27 Anders Lamberg Håvard Wibe Martin Osmundsvåg Norsk Naturovervåking AS Selsbakkveien 36 727 Trondheim

Detaljer

Siri Margrethe Løksa universitetsdirektør Vedtatt på fullmakt, 08.03. 2012

Siri Margrethe Løksa universitetsdirektør Vedtatt på fullmakt, 08.03. 2012 1302 1901 US-SAK NR: 27/2012 SAKSANSVARLIG: MARI SUNDLI TVEIT SAKSBEHANDLER(E): TOR ÅGE DISERUD ARKIVSAK NR:2011/1452 UNIVERSITETET FOR MILJØ- OG BIOVITENSKAP UNIVERSITETSDIREKTØREN Fullmaktssak: -US-sak

Detaljer

FORNYBARE FREMTID? Bioenergiforskning

FORNYBARE FREMTID? Bioenergiforskning BIODRIVSTOFF EN DEL AV VÅR FORNYBARE FREMTID? E ik T ø b I tit tt f t f lt i /N k t f Erik Trømborg, Institutt for naturforvaltning/norsk senter for Bioenergiforskning BIODRIVS STOFF - EN DEL AV VÅR FORNYBAR

Detaljer

Hva kan biomasseressursene bidra med for å nå mål i fornybardirektivet?

Hva kan biomasseressursene bidra med for å nå mål i fornybardirektivet? Hva kan biomasseressursene bidra med for å nå mål i fornybardirektivet? Energiuka 2009 Holmenkollen Park Hotel Petter Hieronymus Heyerdahl, Universitetet for miljø og biovitenskap Hva betyr fornybardirektivet

Detaljer

Videoovervåking av laks og sjøørret i fisketrappa i Sagvatnanvassdraget i 2009

Videoovervåking av laks og sjøørret i fisketrappa i Sagvatnanvassdraget i 2009 Videoovervåking av laks og sjøørret i Sagvatnanvassdraget i 29 LBMS Rapport 1-21 Videoovervåking av laks og sjøørret i fisketrappa i Sagvatnanvassdraget i 29 Mellomlaks hunn på vei opp fisketrappa i Sagfossen

Detaljer

Trevirke brukt som bioenergi et bidrag til reduserte CO 2 -utslipp?

Trevirke brukt som bioenergi et bidrag til reduserte CO 2 -utslipp? 1 Trevirke brukt som bioenergi et bidrag til reduserte CO 2 -utslipp? Bjart Holtsmark Statistisk sentralbyrå Innlegg på høring i regi at Teknologirådet 27. januar 211 1 2 Problemstilling: Vil en sterk

Detaljer

MØTEBOK. Møte i Studienemnda 29.05.2013. Til stede: Mari Sundli Tveit (MST) Prorektor for utdanning Kolbjørn Christoffersen (KC)

MØTEBOK. Møte i Studienemnda 29.05.2013. Til stede: Mari Sundli Tveit (MST) Prorektor for utdanning Kolbjørn Christoffersen (KC) STUDIENEMNDA MØTEBOK 1302 1901 UTKAST 29.05.2013 GODKJENNING. VARIGHET: 11.00-13.45 MØTEBOK Møte i Studienemnda 29.05.2013 Til stede: Mari Sundli Tveit (MST) Prorektor for utdanning Kolbjørn Christoffersen

Detaljer

Fornybar energi. - eksport til Europa eller mer kraftkrevende industri i Norge. EBL drivkraft i utviklingen av Norge som energinasjon

Fornybar energi. - eksport til Europa eller mer kraftkrevende industri i Norge. EBL drivkraft i utviklingen av Norge som energinasjon Fornybar energi - eksport til Europa eller mer kraftkrevende industri i Norge EBL drivkraft i utviklingen av Norge som energinasjon Erik Skjelbred direktør, EBL NI WWF 23. september 2009 Den politiske

Detaljer

Er trevirke en klimanøytral energikilde? Gir økt hogst for energiformål en klimagevinst?

Er trevirke en klimanøytral energikilde? Gir økt hogst for energiformål en klimagevinst? Er trevirke en klimanøytral energikilde? Gir økt hogst for energiformål en klimagevinst? Foredrag på WWF-seminar Bjart Holtsmark Statistisk sentralbyrå 13. desember 11 1 Bakgrunn Råd fra en rekke forskere

Detaljer

LUNSJSEMINAR. Skog og landskap, Høgskoleveien 8, det store møterommet ved resepsjonen. Vi serverer frukt og drikke til matpakka. 10.

LUNSJSEMINAR. Skog og landskap, Høgskoleveien 8, det store møterommet ved resepsjonen. Vi serverer frukt og drikke til matpakka. 10. Tid Mandag 27. februar kl 11.30 12.15 Terje Gjengedal: Fornybarfamilien Kan flere former for fornybar energi fungere sammen på en komplementær måte uten å konkurrere? Og har bioenergien en tydelig plass

Detaljer

Presentasjon for SiN 28.mai 2010 Hvordan redusere midlertidighet og øke gjennomstrømming ved UiO?

Presentasjon for SiN 28.mai 2010 Hvordan redusere midlertidighet og øke gjennomstrømming ved UiO? Presentasjon for SiN 28.mai 2010 Hvordan redusere midlertidighet og øke gjennomstrømming ved UiO? Viserektor Ragnhild Hennum UiOs ambisjoner - midlertidighet Strategi 2020 om midlertidig ansatte: I strategiperioden

Detaljer

Møtebok fra fakultetsstyremøte ved Miljøvitenskap og teknologi 25. november 2014

Møtebok fra fakultetsstyremøte ved Miljøvitenskap og teknologi 25. november 2014 Til Fakultetsstyret for Miljøvitenskap og teknologi Postboks 5003 1432 Ås Kopi til Vår ref. 14/00750 Vår saksbehandler Deres ref. Jan Olav Aasbø, tlf. jan-olav.aasbo@nmbu.no Vår dato 25.11.2014 Møtebok

Detaljer

Konstituering. Energi til forandring. Forbundsstyrets innstilling

Konstituering. Energi til forandring. Forbundsstyrets innstilling Energi til forandring Konstituering s innstilling EL & IT Forbundets 3. ordinære landsmøte - 10. - 14. mars 2011 - Oslo Kongressenter, Folkets Hus Egne notater Konstituering Forslagshefte 2 Forslagshefte

Detaljer

Økt bruk av biobrensel i fjernvarme

Økt bruk av biobrensel i fjernvarme Økt bruk av biobrensel i fjernvarme Nordisk Fjernvarmesymposium 12. 15. juni 2004 Ålesund Torbjørn Mehli Bio Varme AS 1 Store muligheter med bioenergi i fjernvarme Store skogressurser (omkring 30 %) etablert

Detaljer

Energiforbruk i fastlands Norge etter næring og kilde i 2007. Kilde SSB og Econ Pöyry

Energiforbruk i fastlands Norge etter næring og kilde i 2007. Kilde SSB og Econ Pöyry 1956 1972 1994 2008 Tiden går, morgen dagens Bio8 har utslipp tatt utfordringen! er ikke skapt Energiforbruk i fastlands Norge etter næring og kilde i 2007 Kilde SSB og Econ Pöyry Note til skjema Tallene

Detaljer

Etterkommere av Kristian Klykken

Etterkommere av Kristian Klykken Kristian Klykken Født: 13 03 1881 Død: 08 08 1964 Olga Ottesdatter Solum Født: 09 05 1892 Død: 20 02 1973, Namdal sykehjem, Namsos Hanna Wilhelmine Klykken Født: 1912 Død: 1912 Gjerta Otelie Klykken Født:

Detaljer

UMB BEST PÅ MILJØ. Overordnede mål: UMB skal være, og bli oppfattet som, Norges fremste miljøuniversitet.

UMB BEST PÅ MILJØ. Overordnede mål: UMB skal være, og bli oppfattet som, Norges fremste miljøuniversitet. UMB BEST PÅ MILJØ Overordnede mål: UMB skal være, og bli oppfattet som, Norges fremste miljøuniversitet. UMB skal være nasjonalt ledende og bemerke seg internasjonalt innen utdanning, forskning og formidling

Detaljer

Utskrift Fra Fiskermanntallet pr. 09.11.2015

Utskrift Fra Fiskermanntallet pr. 09.11.2015 Utskrift Fra Fiskermanntallet pr. 09.11.2015 Kommune: 0124 ASKIM Ant. post: 4 ====== ============================ ======== =========== ==== 230367 HANSON ROAR ASKIM ASKIM B 110447 HANSSEN BJØRN JENS ASKIM

Detaljer

Energi, klima og miljø

Energi, klima og miljø Energi, klima og miljø Konsernsjef Tom Nysted, Agder Energi Agder Energi ledende i Norge innen miljøvennlige energiløsninger 2 Vannkraft 31 heleide og 16 deleide kraftstasjoner i Agder og Telemark 7 800

Detaljer

Fornybar energi: hvorfor, hvordan og hvem? EBL drivkraft i utviklingen av Norge som energinasjon

Fornybar energi: hvorfor, hvordan og hvem? EBL drivkraft i utviklingen av Norge som energinasjon Fornybar energi: hvorfor, hvordan og hvem? EBL drivkraft i utviklingen av Norge som energinasjon Steinar Bysveen Adm. direktør, EBL Campusseminar Sogndal, 06. oktober 2009 Innhold Energisystemet i 2050-

Detaljer

Solør Bioenergi Gruppen. Skogforum Honne 6. November 2008. Hvilke forutsetninger må være tilstede for å satse innen Bioenergi?

Solør Bioenergi Gruppen. Skogforum Honne 6. November 2008. Hvilke forutsetninger må være tilstede for å satse innen Bioenergi? Solør Bioenergi Gruppen Skogforum Honne 6. November 2008 Hvilke forutsetninger må være tilstede for å satse innen Bioenergi? 30. Juni 2008 Energimarkedet FORNYBAR VARME NORGE Markedssegment: fjernvarme

Detaljer

Kjell Bendiksen Det norske energisystemet mot 2030

Kjell Bendiksen Det norske energisystemet mot 2030 Kjell Bendiksen Det norske energisystemet mot 2030 OREEC 25. mars 2014 Det norske energisystemet mot 2030 Bakgrunn En analyse av det norske energisystemet Scenarier for et mer bærekraftig energi-norge

Detaljer

Strategisk plan for Handelshøyskolen i Trondheim 2016-2020 Vedtatt i fakultetsstyret (11.12.2015)

Strategisk plan for Handelshøyskolen i Trondheim 2016-2020 Vedtatt i fakultetsstyret (11.12.2015) Strategisk plan for Handelshøyskolen i Trondheim 2016-2020 Vedtatt i fakultetsstyret (11.12.2015) 1 Visjon Handelshøyskolen i Trondheim skal være en selvstendig, anerkjent handelshøyskole med internasjonal

Detaljer

Resultat fra undersøkelsene 2003-2006

Resultat fra undersøkelsene 2003-2006 Resultat fra undersøkelsene 2003-2006 2006 Torbjørn Forseth, Ingar Aasestad, Eva B. Thorstad, Finn Økland, Bjørn Ove Johnsen, Nils Arne Hvidsten, Peder Fiske, Bjørn Mejdell Larsen Om laks og variasjon

Detaljer

Telling og estimat av restbestand av gytende hunnlaks høsten 2013

Telling og estimat av restbestand av gytende hunnlaks høsten 2013 Telling og estimat av restbestand av gytende hunnlaks høsten 2013 Reisaelva ved Storslett. Fotograf: Jan A. Johansen 1 Sammendrag Under årets snorkling og telling av gytelaks i Reisaelva har vi snorklet

Detaljer

Vänerlaksen tilbake til Norge luftslott eller mulighet?

Vänerlaksen tilbake til Norge luftslott eller mulighet? Vänerlaksen tilbake til Norge luftslott eller mulighet? Foto: Børre Dervo Jon Museth og Øystein Aas, Norsk institutt for naturforskning Innlegg på møte i Trysil 13. april 2011 Disposisjon Bakgrunn Restaureringsøkologi

Detaljer

FAGMILJØ OG STUDIETILBUD I ARKEOLOGI (IAS)

FAGMILJØ OG STUDIETILBUD I ARKEOLOGI (IAS) FAGMILJØ OG STUDIETILBUD I ARKEOLOGI (IAS) 1. OVERSIKT OVER FAGMILJØ 1 a. Fast ansatte Født Stilling 1946 Professor 1952 Professor 1960 Professor/Instituttleder 1947 Professor 1955 Professor 1970 Førsteamanuensis

Detaljer

Skogeiersamvirkets framtid

Skogeiersamvirkets framtid KOLA Viken samling Skogeiersamvirkets framtid Tønsberg, 4.november 2014 Olav Breivik Styreleder Viken Skog SA Kort om Viken Skog SA Norges største skogsamvirke 10 200 andelseiere i fem fylker Mer enn hvert

Detaljer

EUs Fornybardirektiv betydning for det norske råstoffmarkedet. Ellen Stenslie, NORSKOG

EUs Fornybardirektiv betydning for det norske råstoffmarkedet. Ellen Stenslie, NORSKOG EUs Fornybardirektiv betydning for det norske råstoffmarkedet Ellen Stenslie, NORSKOG Fakta om EUs Fornybardirektiv Del av EUs energi- og klimapakke Målsetninger: Redusere klimagassutslipp, forsyningssikkerhet,

Detaljer

Utvikling av priser og teknologi

Utvikling av priser og teknologi Utvikling av priser og teknologi innen fornybar energi Click to edit Master subtitle style Norges energidager 2009 KanEnergi AS Peter Bernhard www.kanenergi.no 15.10.2009 Status fornybar energi 2008 2

Detaljer

Kunnskapshull og franske åpninger; smoltvandring forbi kraftverk. Nytt(e) for forvaltningen? Frode Kroglund, NIVA

Kunnskapshull og franske åpninger; smoltvandring forbi kraftverk. Nytt(e) for forvaltningen? Frode Kroglund, NIVA Kunnskapshull og franske åpninger; smoltvandring forbi kraftverk. Nytt(e) for forvaltningen? Frode Kroglund, NIVA Kunnskapshullet Fosstveit kraftverk: bygd i 2007/08 Startet produksjon høsten 2008 Turbin

Detaljer

Norges Brevdueforbund. Mesterskapsresultater 2014

Norges Brevdueforbund. Mesterskapsresultater 2014 Norges Brevdueforbund Mesterskapsresultater 2014 2. utgave Publisert 29.10.2014 Norges Brevdueforbund Klasse 1 Norgesmesterskapet 2014 Plass Navn Poeng Gruppe 1 Ingvar Kluge 784 8 premie 2 Gunleiv Hadland

Detaljer

HANDELSHØGSKOLEN VED UMB

HANDELSHØGSKOLEN VED UMB 1 HANDELSHØGSKOLEN VED UMB SCHOOL OF ECONOMICS AND BUSINESS Institutt for økonomi og ressursforvaltning Instituttleder Ragnar Øygard 17. November 2010 Litt historie Økonomifaget ved UMB Fra 1866- Driftsøkonomi

Detaljer

Høgskolen i Bodø. Fakultet for biovitenskap og akvakultur

Høgskolen i Bodø. Fakultet for biovitenskap og akvakultur Høgskolen i Bodø Fakultet for biovitenskap og akvakultur Etablering av nytt doktorgradsprogram for akvakultur ved HiBo Ole Torrisen, Fakultetet for biovitenskap og akvakultur, Høgskolen i Bodø Hvem er

Detaljer

Felt 2014 (Prøve-NM)

Felt 2014 (Prøve-NM) Side 1 av 5 Felt 2014 (Prøve-NM) 1405013 - Terningmoen - Hamar IL, pistolgruppa Finfelt 1 Gisle Ekeberg Elverum PK (9 9 9 9 11 11 10 9 10 10) (0 0) 97 (13*) 2 Bjørn Langseth Namnå PK (9 9 9 9 11 10 11

Detaljer

Profitt eller livsstil som drivkraft for naturbaserte reiselivsbedrifter i Norge? - Resultater fra en landsdekkende undersøkelse.

Profitt eller livsstil som drivkraft for naturbaserte reiselivsbedrifter i Norge? - Resultater fra en landsdekkende undersøkelse. Profitt eller livsstil som drivkraft for naturbaserte reiselivsbedrifter i Norge? - Resultater fra en landsdekkende undersøkelse. Stian Stensland 24.10.2014. UKA-SEMINAR Norges miljø- og biovitenskapelige

Detaljer

Redusert oljeutvinning og karbonlekkasje

Redusert oljeutvinning og karbonlekkasje 1 Redusert oljeutvinning og karbonlekkasje Knut Einar Rosendahl Forskningsavdelingen i Statistisk sentralbyrå og CREE (Oslo Centre of Research on Environmentally friendly Energy) Energiseminar ved UMB,

Detaljer

Offentlig drahjelp i biovarmesektoren. Anders Alseth - Enova SF Olve Sæhlie - Innovasjon Norge

Offentlig drahjelp i biovarmesektoren. Anders Alseth - Enova SF Olve Sæhlie - Innovasjon Norge Offentlig drahjelp i biovarmesektoren - Hva vi har oppnådd og hva kan vi forvente å få til i årene som kommer Anders Alseth - Enova SF Olve Sæhlie - Innovasjon Norge 30.11.2015 Et sømløst norsk virkemiddelapparat

Detaljer

Behov for vannslipp i øvre Surna og temperaturavhenging vekst av fisk i nedre Surna DATO 2013-10-21

Behov for vannslipp i øvre Surna og temperaturavhenging vekst av fisk i nedre Surna DATO 2013-10-21 SINTEF Energi AS Postadresse: Postboks 4761 Sluppen 7465 Trondheim Notat Behov for vannslipp i øvre og temperaturavhenging vekst av fisk i nedre Sentralbord: 73597200 Telefaks: 73597250 energy.research@sintef.no

Detaljer

Nett-vedlegg til strategien: Status for resultatmål

Nett-vedlegg til strategien: Status for resultatmål Nett-vedlegg til strategien: Status for resultatmål Et kvalitativt løft for forskningen Resultatmål: Norsk forskning skal være på høyde med våre nordiske naboland innen 21 når det gjelder vitenskaplig

Detaljer

Bioenergi sysselsettingseffekter og næringsutvikling Morten Ørbeck, Østlandsforskning Bodø 30.11.2011

Bioenergi sysselsettingseffekter og næringsutvikling Morten Ørbeck, Østlandsforskning Bodø 30.11.2011 Bioenergi sysselsettingseffekter og næringsutvikling Morten Ørbeck, Østlandsforskning Bodø 30.11.2011 1. Bruk og produksjon av bioenergi i Norge og Sverige 2. Bioenergimål, prisutvikling og rammebetingelser

Detaljer

Resultatliste REGIONS TOUR 2015 - Herrer

Resultatliste REGIONS TOUR 2015 - Herrer Resultatliste REGIONS TOUR 2015 - Herrer Bodø Narvik Tromsø Lofoten Sum poeng Nr. Fornavn Etternavn Klubb Poeng Poeng Poeng Poeng Plass Poeng Poeng NNM 1 Rune Karlsen Tromsø Golfklubb 880 1700 1350 2200

Detaljer

KM Telemark 7. mars 2010 Eidangerhallen

KM Telemark 7. mars 2010 Eidangerhallen KM Telemark 7. mars 2010 Eidangerhallen 60 meter hekk Gutter 13 år; 76,2 / 7,5 1 Andreas Gjøseter Eidanger 12,22 Jenter 13 år; 68,0 / 7,5 1 Lise Sortedal Eidanger 12,01 ; 76,2 / 7,5 1 Johanne Eline Larsen

Detaljer

Høgskolen i Lillehammer. Årsrapport 2009. rett,, helse n, økono. ss,reiseliv. mi,, led. hels, ledelse. dr, helse. idrett. ledelse

Høgskolen i Lillehammer. Årsrapport 2009. rett,, helse n, økono. ss,reiseliv. mi,, led. hels, ledelse. dr, helse. idrett. ledelse Høgskolen i Lillehammer Årsrapport 2009 jjuss,reiseliv, ss,reiseliv ss, v film film, lm, id idrett, rett,, helse h n, økono økonomi ko mi mi,, led ledelse else,, ssamfunn else amfun amfunn ivv, film m,

Detaljer

Norconsult AS Apotekergaten 14, NO-3187 Horten Pb. 110, NO-3191 Horten Tel: +47 33 02 04 10 Fax: +47 33 02 04 11

Norconsult AS Apotekergaten 14, NO-3187 Horten Pb. 110, NO-3191 Horten Tel: +47 33 02 04 10 Fax: +47 33 02 04 11 Til: Fra: Geir Lenes Elisabeth Lundsør og Gunn Lise Haugestøl Dato: 2015-01-19 Områderegulering - Kommunedelplan for Tømmerneset. Delutredning 7.6 Laksefisk og marin fisk. Utredningen Tema Naturmiljø i

Detaljer

Etterkommere av Alfred Moen

Etterkommere av Alfred Moen Alfred Moen Født: 24 03 1879 Død: 1964 Martha Oline Ødegård Født: 03 05 1890, Fosnes Død: 28 12 1982, Overhalla Rakel Moen Født: 12 02 1911, Salsnes Død: 08 02 1975, Salsnes Johan Arthur Kongsmo Født:

Detaljer

Varmemarkedets utvikling og betydning for fleksibiliteten i energiforsyningen. SINTEF Energiforskning AS SINTEF Byggforsk SINTEF Teknologi og samfunn

Varmemarkedets utvikling og betydning for fleksibiliteten i energiforsyningen. SINTEF Energiforskning AS SINTEF Byggforsk SINTEF Teknologi og samfunn Varmemarkedets utvikling og betydning for fleksibiliteten i energiforsyningen SINTEF Energiforskning AS SINTEF Byggforsk SINTEF Teknologi og samfunn Innledning Kort oversikt over historisk utvikling Scenarier

Detaljer

RESULTATER JM BOWLING 2012

RESULTATER JM BOWLING 2012 RESULTATER JM BOWLING 2012 B1 1 Ketil Røen JPS Bergen 1291 2 Kåre Gevelt JIL Drammen 1263 3 Terje Tandberg JIL Drammen 1250 4 Stein Håkonsrud JIL Drammen 1247 5 Roar Gulbrandsen JIL Drammen 1226 6 Terje

Detaljer

Miljøprosjektet laksefisk og luseovervåking i Romsdalsfjorden

Miljøprosjektet laksefisk og luseovervåking i Romsdalsfjorden Miljøprosjektet laksefisk og luseovervåking i Romsdalsfjorden Bengt Finstad og Marius Berg, Norsk institutt for naturforskning Arne Kvalvik, Marine Harvest Norway AS Bakgrunn for prosjektet Oppdrettsnæringen

Detaljer

EUs fornybarmål muligheter og utfordringer for norsk og nordisk energibransje

EUs fornybarmål muligheter og utfordringer for norsk og nordisk energibransje EUs fornybarmål muligheter og utfordringer for norsk og nordisk energibransje EBL drivkraft i utviklingen av Norge som energinasjon Steinar Bysveen Adm. direktør, EBL FNI, 17. juni 2009 Innhold Energisystemet

Detaljer

Studieplan. Master i ledelse, innovasjon og marked. Gjelder fra og med høsten 2012

Studieplan. Master i ledelse, innovasjon og marked. Gjelder fra og med høsten 2012 Fakultet for biovitenskap, fiskeri og økonomi Handelshøgskolen i Tromsø Studieplan Master i ledelse, innovasjon og marked Gjelder fra og med høsten 2012 Programmets navn Bokmål: Master i ledelse, innovasjon

Detaljer

>NR Etternavn Fornavn Adresse G/Br.nr Tlf. mobil Postnr 1 Aasheim Else Marie Refsalveien, 3340 ÅMOT 130/63 48071849 3340 2 Anfinrud Olav Gustadveien

>NR Etternavn Fornavn Adresse G/Br.nr Tlf. mobil Postnr 1 Aasheim Else Marie Refsalveien, 3340 ÅMOT 130/63 48071849 3340 2 Anfinrud Olav Gustadveien >NR Etternavn Fornavn Adresse G/Br.nr Tlf. mobil Postnr 1 Aasheim Else Marie Refsalveien, 3340 130/63 48071849 3340 2 Anfinrud Olav Gustadveien 37, 3340 142/96 41475433 3340 3 Aspenes Øystein Refsalveien,

Detaljer

DET LEVENDE UNIVERSITET

DET LEVENDE UNIVERSITET Internasjonalisering i ingeniørutdanningene 6. Desember 2011 www.umb.no 2 1 Den høiere Landbrugsskole paa Aas: 1859 Norges landbrukshøgskole: 1897 Norges første vitenskapelige høgskole med rett å tildele

Detaljer

Ny rammeplan for ingeniørutdanning med internasjonalt semester

Ny rammeplan for ingeniørutdanning med internasjonalt semester Ny rammeplan for ingeniørutdanning med internasjonalt semester Dr. ing. Mette Mo Jakobsen Seniorrådgiver UHR uhr@uhr.no www.uhr.no Internasjonalisering NOKUTs evaluering www.uhr.no uhr@uhr.no Intensjon

Detaljer

Fremtidens teknologiutdanninger sett fra IVT-fakultetet ved NTNU

Fremtidens teknologiutdanninger sett fra IVT-fakultetet ved NTNU 1 Fremtidens teknologiutdanninger sett fra IVT-fakultetet ved NTNU Møte NRT 7.juni 2012 Svein Remseth Fakultet for Ingeniørvitenskap og teknologi NTNU 2 Internasjonal evaluering av sivilingeniør-studiet

Detaljer

FORSÅVASSDRAGET- OPPGANG & FANGST 2014

FORSÅVASSDRAGET- OPPGANG & FANGST 2014 FORSÅVASSDRAGET- OPPGANG & FANGST 2014 Robin Sommerset 28.11.2014 Forsåvassdragets Elveeierlag Ballangen kommune- Nordland Sesongen 2014 ble en middels sesong med oppgang av laks. Høyeste antall laks siden

Detaljer

Biodrivstoff fram mot 2030- potensialer og anvendelsesområder

Biodrivstoff fram mot 2030- potensialer og anvendelsesområder Biodrivstoff fram mot 2030- potensialer og anvendelsesområder Biomasse er biologisk materiale fra levende eller nylig døde organismer, som trær, avlinger, gress, matavfall, røtter m.m. I sammenheng med

Detaljer

Pillarguri Badmintonklubb, 2670 Otta

Pillarguri Badmintonklubb, 2670 Otta Herresingle U11N 1. (P.1) 2793 Håkon Rørstad (Rissa) 2. (P.1) Oskar Kjørstad (Fron) 3. (P.2) Eivind Teigen (Pillarguri) 3. (P.2) Hans Hagen Svastuen (Pillarguri) 5. (P.3) Tobias Enkerud Lien (Pillarguri)

Detaljer

Norges miljø- og biovitenskapelige universitet. Strategi 2014 2018

Norges miljø- og biovitenskapelige universitet. Strategi 2014 2018 Norges miljø- og biovitenskapelige universitet Strategi 2014 2018 Mulighetenes tid en ambisiøs strategi for NMBU Dette er en tid for store muligheter og store forventninger. Fusjonen og den forestående

Detaljer

Konsesjonssøknad med konsekvensutredning for Gjengedal kraftverk - høringsinnspill

Konsesjonssøknad med konsekvensutredning for Gjengedal kraftverk - høringsinnspill NVE nve@nve.no Vår ref: Deres ref: Hvalstad, den: 27.05.14 Konsesjonssøknad med konsekvensutredning for Gjengedal kraftverk - høringsinnspill Norges Jeger- og Fiskerforbund (NJFF), NJFF-Sogn og Fjordane

Detaljer

1 Ludvig Lahell Aron Skytterklubb, Drammen

1 Ludvig Lahell Aron Skytterklubb, Drammen Klasse FA Feltpistol Stevne 01015 Mysen PL 1 Ludvig Lahell Aron 9 9 9 10 10 10 11 10 10 12 100(49 2 Arne Kvam Bærum Pist.Kl. 9 9 9 10 10 9 11 10 10 12 99(48 3 Rune Johansen Askim Pk 9 9 9 9 10 9 11 10

Detaljer

Saltkraft Virkemåte fjellene osmose Membran Semipermeabel membran mindre konsentrasjon

Saltkraft Virkemåte fjellene osmose Membran Semipermeabel membran mindre konsentrasjon Saltkraft Saltkraft er kraft som utvinnes når ferskvann og saltvann avskilles med en membran. Det vil si at overalt hvor elver renner ned til saltvann, er det mulig å ha ett saltkraftverk. For Norge er

Detaljer

Laksens livssyklus. 2-5 år. 1-4 år SMOLT PARR POST-SMOLT FRY ALEVIN ADULT EGG SPAWNER

Laksens livssyklus. 2-5 år. 1-4 år SMOLT PARR POST-SMOLT FRY ALEVIN ADULT EGG SPAWNER Laksens livssyklus SMOLT 2-5 år FRY PARR ELV SJØ POST-SMOLT ALEVIN ADULT EGG SPAWNER 1-4 år I SMOLTENS KJØLVANN Nytt om vandring av postsmolt i fjorder Eva B. Thorstad, Bengt Finstad, Finn Økland, Pål

Detaljer

Elsertifikatmarkedets effekt på kraftmarkedet

Elsertifikatmarkedets effekt på kraftmarkedet Elsertifikatmarkedets effekt på kraftmarkedet Statnetts Elsertifikatkonferanse, Gardermoen, 15/1-2014 Torjus Folsland Bolkesjø INNHOLD DEL I: En modellstudie av elsertifikatsystemet DEL II: Elsertifikatsystemet

Detaljer

FAGMILJØ OG STUDIETILBUD I SAMFUNNSPLANLEGGING

FAGMILJØ OG STUDIETILBUD I SAMFUNNSPLANLEGGING FAGMILJØ OG STUDIETILBUD I SAMFUNNSPLANLEGGING 1. OVERSIKT OVER FAGMILJØ 1 a. Fast ansatte Født Stilling 1957 Professor* 1969 Førsteamanuensis Professor* 1948 Førstelektor Førsteamanuensis (50%) 1948 1955

Detaljer

Novemberstevnet 15m 3. november 2013

Novemberstevnet 15m 3. november 2013 Resultatliste Novemberstevnet 15m 3. november 2013 Kasserer: Inger Marie Sollien Vestsidevegen 302, 2860 Hov e-mail: sondre-land@skytterlag.no Premieliste Mesterskap Rekrutt 1 Lasse Magnussen Søndre Land

Detaljer

Teknologiutvikling og energieffektivisering

Teknologiutvikling og energieffektivisering Teknologiutvikling og energieffektivisering Energirådets møte 26. mai 2008 Adm. direktør Stein Lier-Hansen, Norsk Industri Stadig mer aluminium per kwh Produksjon/strømforbruk, 1963 = 1,00 1,50 1,40 1,30

Detaljer