SAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: Ingeborg Storbæk Arkiv: 143 Arkivsaksnr.: 12/ Saken skal sluttbehandles av: Kommunestyret

Transkript

1 SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: Ingeborg Storbæk Arkiv: 143 Arkivsaksnr.: 12/ Saken skal sluttbehandles av: Kommunestyret KOMMUNEDELPLAN FOR TANGEN - SLUTTBEHANDLING Rådmannens innstilling: I medhold av plan- og bygningslovens vedtar kommunestyret kommunedelplan for Tangen datert med tilhørende bestemmelser og retningslinjer datert Stange, den Stein Erik Thorud rådmann Frode Haugan Kommunalsjef

2 FAKTA: Bakgrunn I Stange kommunes planstrategi slås det fast at kommunedelplan for Tangen er en prioritert oppgave begrunnet blant annet med mulighetene og utfordringene for tettstedene i kommunene i forbindelse med framføring av jernbanens dobbeltspor. Det er i tillegg viktig å rette oppmerksomhet mot Tangen, blant annet med tanke på tomteog boligsituasjonen og skolens utvikling. Det er i Planstrategien henviser til hva som påvirker folks valg av bosted, hvor bolystfaktorer som trygghet, tilgjengelighet og omdømme er trukket fram. Selv om dette er åpne begreper, kan de være viktige huskelapper i utvikling av nye boligområder og tettsteder. Det er gjennom planstrategien valgt ut 4 satsningsområder som er utdypet i samfunnsdelen: Folkehelse Bolyst / attraktivitet Barnehage, skole, utdanning Infrastruktur Disse politikkområdene gjenspeiles også i de føringer som legges for framtida gjennom kommunedelplan for Tangen. I regional sammenheng slår SMAT-planen fast at Tangen er et prioritert utbyggingsområde. Storsamfunnet gjør enorme investeringer i samferdelsformål ved å satse på utbygging av 4- felts E6 og Inter City-prosjektet med dobbeltspor på blant annet Dovrebanen. De berørte kommunene er forventet ikke bare å benytte seg av mulighetene som oppstår i kjølvannet av satsningen, men anses også å ha en forpliktelse til å følge opp. Noen begrunnelser for satsningen foruten de rent trafikale, er å tilrettelegge for økt boligbygging utenfor Osloregionen, men med tilgang på arbeidsmarkedet der. Ved å få mer trafikk over på jernbane, oppnås redusert bilavhengighet og reduserte utslipp. Disse overordnede føringer og målsetninger gjenspeiles i planer som berører mange lokalsamfunn, slik som Tangen. Disse skal ikke bare få nye tilbud, men også forberede seg på store endringer. Medvirkning er dermed viktig for at både prosessen og resultatet skal bli vellykket. Det er med andre ord svært utfordrende og spennende oppgaver som vi er i gang med i Stange kommune. Om planprosessen Planprogrammet ble vedtatt i kommunestyret i januar 2013 sak 0002/13. %20kommunedelplan/Vedtatt_Planprogram-kdelplan_Tangen.pdf Medvirkningsarbeidet er forankret i planprogrammet, det har vært gjennomført 3 åpne møter, foruten plansmie som ble gjennomført i løpet av 2 uker i april nsmie%20p%c3%a5%20tangen% pdf Arbeidsgrupper etablert på Tangen forut for plansmie, aktive gjennom hele planprosessen Administrativ arbeidsgruppe har hatt 4 møter

3 Regionalt planforum har fått presentert planprogram og planforslag i 2 møter Mulighetsstudie Viksvika er gjennomført i kjølvannet av plansmie (fase 1 av 2) Utarbeidelse av temakart Barnetråkk pdf Planutvalget har hatt en aktiv rolle som som komitè, styringsgruppe og har blitt orientert fortløpende gjennom planprosessen Planutvalget som styringsgruppe behandlet eget notat vedrørende Viksjordet som utbyggingsareal, sak 29/13 i møte Parallelt med planprosessen var det usikkerhet om opprettholdelse av Tangen stasjon. Dette ble landet ved brev fra samferdselsdepartementet den som fastslår reetablering av stoppested på Tangen som del av framtidig dobbeltsporutbygging Planforslaget lagt fram til behandling i planutvalget med vedtak om offentlig ettersyn 5. des. 2013, sak 040/13. Planforslaget lå ute til offentlig ettersyn i perioden Kommunens hjemmeside er blitt brukt aktivt i løpet av planarbeidet til informasjon og publisering av ferdige rapporter og planforslag Kort om innholdet i planforslaget til offentlig ettersyn Det overordnede formålet med kommunedelplan for Tangen, er å tilrettelegge for en langsiktig arealbruk på en slik måte at det nye tettstedet blir robust nok til å tåle vesentlig vekst, både på kort og lengre sikt. Utviklingen skal kunne trekke veksler på, ta vare på og videreutvikle stedsspesifikke kvaliteter. Noe av det vi kjenner som karakteristisk for Tangen med konsentrert bebyggelse med god kontakt ut mot landskapet, er videreført. Sentrum skal styrkes med tilrettelegging for boliger, næring og opphold, noe som er viktig også for økt attraksjon og flyttelyst til Tangen. Fellesgodene som aktivitetsområder -særlig knyttet til barn og unge, sammen med en tydelig grønnstruktur gjennomvever hele planen, er noe av rammeverket for å utvikle gode og attraktive boområder. Alle disse momentene danner rammene for gode og varierte boområder nær stasjon, sentrum og natur. Arealdisponeringer og foreslått framdrift er også påvirket av at et svært omfattende anleggsarbeid skal gjennomføres løpet av planperioden. Utvikling av aksen sentrum ny stasjon, er en stor og utfordrende endring. Det er primært søndre del av Viksjordet det her er snakk om. Området skal knytte sammen gammelt og nytt, det skal bidra til å minske opplevelsen av avstand, og ikke minst får dette en avgjørende betydning ved å skulle oppfylle forventningen om stasjonsnær og dermed bilfri beliggenhet, for en vesentlig del av befolkningsøkningen. I tillegg er området med sin beliggenhet, høy utnyttelsesgrad og dermed større befolkningskonsentrasjonen, ekstra viktig for å underbygge sentrums fortsatte eksistens og utviklingsmulighet som det naturlige tettstedssentrum. Det er et uttalt behov for varierte boligtyper på Tangen. Boligområdene har generelt en høy arealutnyttelse med hovedprinsippet at det skal være høyest utnyttelse i sentrum og langs aksen og nær ny stasjon. Her tenkes lavblokk og tett-lav løsninger som rekkehus der terrenget er bestemmende for valg av løsninger og oppfyllelse av kravet om utnyttelse. Å

4 bygge med terrenget er et viktig prinsipp her. Det er lavere utnyttelse lengre unna, men dette må også vurderes sammen med eksisterende bebyggelse og tydelige bebyggelsesstrukturer, eller tomtas beskaffenhet. Disse prinsippene ligger også til grunn for faseinndeling, men der er det også tatt hensyn til for variasjon i de tomter som er tilgjengelige og de avhengigheter anleggsarbeidet med IC-utbyggingen. Innkomne merknader og innsigelser Etter at fristen for offentlig ettersyn utløp var det innkommet16 høringssvar. Disse er oppsummert og kommentert i eget vedlegg til saken. Det ble i alt fremmet fire innsigelser til planforslaget. Disse var fra Hedmark fylkeskommune, Fylkesmannen i Hedmark og fra Statens vegvesen og hadde følgende innhold: (tall og sitater henviser til matrise, Sammendrag av høringsuttalelser, med kommentarer, se vedlegg): 14) Hedmark fylkeskommune: Det fremmes innsigelse som følge av at det ikke er hensynssone rundt gravminne (gravhaug ved campingplassen id13375) (jfr fylkesrådets innstilling punkt 5) 27) Fylkesmannen i Hedmark fremmer innsigelse mot byggeområdene B5a og b, B6a og b, samt B7 som ikke bygger opp under Tangen sentrum og aksen til jernbanestasjonen. Det er ikke etablert infrastruktur, ikke stilt krav om områdeplan, deler av område er støyutsatt og jernbane vil bli barriere. 1) Statens vegvesen: Innsigelse fremmes mot båndlagt sone for atkomstveg til stasjonen, nødvendig med nærmere vurdering av hvor og hvordan det etableres kryss på fv222. Planen må vise trafikksikre og teknisk gjennomførbare løsninger når de er vist som juridisk bindende. Atkomstveg må tilfredsstille krav i vegnormalen ) Hedmark fylkeskommune: Det fremmes innsigelse mot vegtraseen over Viksjordet som er for lite utredet og vil kunne få store konsekvenser for kulturlandskapet og for eventuelt utbyggingsmønster i kulturlandskapet (jfr fylkesrådets innstilling punkt 4) Innsigelsen fra vegvesenet og fylkeskommunen har samme tema, men ulike fokus. Statens vegvesen er opptatt av trafikksikkerhet og tekniske løsninger for kryss med fylkesveg 222. Det påpekes at dette må konkretiseres og vises, når vegtraseen er vist som juridisk bindende. Fylkeskommunens anliggende er konsekvenser for kulturlandskapet og muligheter for fortsatt jordbruksdrift i påvente av utbygging og at den kan gi uheldige føringer for utbyggingsmønster. Det etterlyses et trasévalg som ikke er i konflikt med fortsatt drift av Viksjordet, så lenge som mulig.

5 Prosess for avklaring av innsigelser Innsigelser er til hinder for at kommunestyret kan egengodkjenne kommundelplanen. Det har derfor vært nødvendig i oppfølgningen etter offentlig ettersyn, å ha en prosess sammen med innsigelsesmyndighetene for om mulig å komme fram til løsninger som gjør at innsigelsene kunne frafalles. I forbindelse med behandling av innsigelser, har det vært avholdt tre møter, det siste avklarende møte ble avholdt Det er i denne prosessen utført tilleggsutredninger som tilsvar på innsigelser, men også merknader og faglige råd som flere av myndighetene har tatt opp i sine uttalelser. Del 1 Tallgrunnlag Det er foretatt en nærmere analyse av framtidig trafikkøkning på Tangen som følge av den boligutviklingen som er lagt til grunn i planforslaget. Utredningen er først og fremst et nødvendig grunnlag for etterfølgende utredninger (del 2 og del 3) og et tilsvar på uttalelse fra Statens vegvesen hvor det etterlyses ytterligere utredning med blant annet trafikkanalyse. Analysen av framtidig trafikkøkning på Tangen, viser at den største trafikkøkningen vil genereres av intern trafikk fra de nye boligområdene. Total antall reiser med bil, sykkel eller gående er beregnet til 10 pr husholdning pr dag. Av de som bor nærmere målpunktene (sentrum eller stasjon) enn 1 km, vil ca 2/3 gå eller sykle. Lokalt generert ÅDT til ny stasjon vil være på ca 900 kjøretøy pr døgn, pluss annen pendlertrafikk, som samlet gir ca 1000 kjøretøy pr døgn, annen lokaltrafikk kommer i tillegg. Usikkerheten tatt i betraktning kan det være på sin plass med grundigere trafikkanalyser forut for senere detaljreguleringer. Del 2 Vurdering av alternativer for atkomstvegen til ny stasjon Dette er en vurdering av konsekvenser og grad av oppfylling av noen gitte premisser, ved ulike alternativer for atkomstveg til den nye Tangen stasjon på utbygd Dovrebane med dobbeltspor. Vurderingen er i hovedsak et tilsvar på fylkeskommunens innsigelse mot atkomstvegen, hvor det etterlyses en grundigere utredning og bedre fundert planmessig avklaring. Også andre høringsinnspill etterlyser grundigere vurderinger av veg- og transportsystemer. Konklusjonen i utredningen er at det er 2 av 7 alternativer som i varierende grad oppfyller kravene. Det som særlig skiller de gjenværende 2 alternativer (alt. 4 og alt.5) er hvorvidt de underbygger det forutsatte plankonseptet om en tett og nær mikroby, versus hensynet til landbruksdrift før Viksjordet er ferdig utbygd. De kan betegnes som et langsiktig og et kortsiktig hensyn. Anbefalingen i utredningen er å prioritere det langsiktige perspektivet med alt 4 (Jernbaneverkets forslag). Forholdene til logiske trafikksammenhenger, stedsutvikling og bomiljøer, kulturlandskap og midlertidig jordbruksdrift er belyst. Del 3 Redegjørelse for Jernbaneverkets forslag og tilknytning til fv222 Tilleggsutredningen et tilsvar på innsigelse fra Statens vegvesen mot linjeføring i foreslått vegtrasé som ikke viser akseptabel kryssløsning, og det svarer også på fylkeskommunens innsigelse mot atkomstvegen og planmessig avklaring på denne.

6 Konklusjonen i tilleggsutredning del 2 innebærer å legge Jernbaneverkets forslag til grunn for videre arbeid med reguleringsplan og gjøre nødvendige tiltak for å redusere eller kompensere for negative virkninger, slik at man får en framtidsrettet og moderne vegløsning. I utredningen foreslås at dette framstilles som en illustrasjon i plankartet, i form av en korridor for vegtraseen og med en utvidet sone i øst. Det er i utredningen vist to alternative muligheter for kryssløsning. Del 4 Internveger og del 5 Gang- sykkelforbindelser og grøntstruktur Disse temaene er knyttet til skisser for mulige løsninger der hensikten først og fremst er å vise at disse funksjonene er ivaretatt på overordnet nivå med et grunnlag for videre konkretisering i senere planprosesser. Utredningen er i første rekke et tilsvar på merknader og faglige råd fra Statens vegvesen, og fylkesmannen som etterlyser helhetlige utvikling av boligområder og infrastruktur. Utredningen svare også på andre høringsinnspill som etterlyser grundigere vurderinger av veg- og transportsystemer. Del 6 Boligområder Utgreiing om boligområde med vekt på Viksjordet og områder nord for stasjonen, er hentet fra politisk behandling i styringsgruppe den Utredningen redegjør for avveiningen mellom ulike hensyn i utviklingen av Tangen som tettsted, og synliggjør hvilke vurderinger som er lagt til grunn for det planforslaget som ble lagt ut til offentlig ettersyn. Det knytter seg ingen innsigelser til Viksjordet, men tematikken er berørt i flere av merknadene. Bruk av nedlagt jernbane Det ble videre utarbeidet en egen tilleggsutredning vedrørende bruk av nedlagt jernbanegrunn. Flere av merknadene har berørt dette temaet. Det ble derfor funnet formålstjenlig å gi en nærmere redegjørelse for de vurderinger som så langt er gjort i forbindelse med arbeidet med kommunedelplanen. Oppsummeringen av innhold følger som eget avsnitt under overskriften Andre merknader og faglige råd. VURDERING: Innsigelser og behandling av disse Fylkeskommunens innsigelse vedr. hensynssone rundet gravminne (jfr. pkt. 14 i matrisevedlegg) Dette er en uteglemmelse i forbindelse med planframstillingen. Innsigelsen tas til etterretning og en utelatelse rettes opp. Fylkesmannens innsigelse mot byggeområdene B5a og b, B6a og b, samt B7 (jfr. pkt.27) Rådmannen anbefaler at innsigelse fra fylkesmannen etterkommes. Områdene var vurdert som aktuelle boligområder i et langsiktig perspektiv for å vise et potensiale for videre utbygging. Det var ikke lagt inn plankrav eller vist løsning for infrastruktur da det ble ansett å være aktuelt først etter senere rullering av kommunedelplanen. Innenfor planperioden og overskuelig framtid, vil ikke utbygging i disse områdene bygge opp under intensjonene i

7 planen. Noen av disse intensjonene er en konsentrert utbygging av et tettsted med bykvaliteter, styrking av Tangen sentrum og aksen mellom sentrum og ny stasjon. En påpekning fra Jernbaneverket i deres høringsuttalelse om at det er utbyggers ansvar å utrede og etablere støyskjermende tiltak, har også gjort det mer relevant å ikke inkludere disse områdene nå. Rådmannen foreslår at disse områdene heller ikke blir vist som illustrasjon i plankartet. Det vurderes som hensiktsmessig at man ved senere rullering av kommunedelplanen igjen kan vurdere disse arealene sammen med andre aktuelle områder. Statens vegvesens og Hedmark fylkeskommunes innsigelser mot atkomstveg til ny stasjon på Tangen (jfr. pkt. 1 og pkt.13) Disse to innsigelsene har samme tema, men ulikt fokus. Med bakgrunn i tilleggsutredning om vurdering av alternative vegtraséer, er det rådmannens forslag at aktuell trasé illustreres som en sone med en utvidet sektor lengst øst mot fv Bakgrunnen for å foreslå en slik løsning er blant annet å imøtekomme fylkeskommunens ønske om å holde muligheten åpen for justering av traseen i en videre utredning gjennom påfølgende reguleringsplan for stasjonen. Samtidig er det ikke vurdert som ønskelig å åpne opp for en helt ny diskusjon, men å ta utgangspunkt i traseen som er utredet av Jernbaneverkets konsulenter. Med en utvidet sone i øst er det også mulig å søke etter best mulig kryssløsning atkomstvegen og fv222 som oppfyller gjeldende tekniske krav og ivaretar trafikksikkerheten. Sektoren er nå noe utvidet nordover i forhold til forslag som ble lagt fram på møtet og som et resultat av ønske fra fylkeskommunen på dette møtet. Utsnitt fra plankartet av utvidet sektor hvor kobling atkomstveg /fv 222 skal kunne løses, vist som illustrasjon uten juridisk binding.

8 Oppsummering Innsigelser blir altså løst ved at uttalelse nr 14 (kulturminne) tas inn i planen med riktig hensynssone slik fylkeskommunen ber om, og at innsigelse /uttalelse nr 27 (boligområder lengst nord og vest i planområdet) tas ut av planen, slik fylkesmannen ber om. De øvrige innsigelser, -uttalelse nr 1 og 13 om atkomstveg og kryss, løses ved tilleggsutredning og ved å vise anbefalt trasé, som ikke-juridisk bindende illustrasjon med utvidet sektor for å finne best mulig kryssløsning og påkobling til fylkesvegen i reguleringsplan. Disse løsningene er presentert i skriftlig materiale og diskutert i møter med myndighetene som har fremmet innsigelser. Innsigelsene er nå trukket tilbake og planen er godkjent av overordnede myndigheter slik at kommunedelplan Tangen kan sluttbehandles. (Se vedlagte brev) Andre merknader og faglige råd (1) Boligområder I fylkeskommunens høringsuttalelse og fylkesrådets behandling av denne, er det stor oppmerksomhet rettet mot bruk av dyrket mark til boligbygging og Viksjordet i særdeleshet. Det er ikke grunnlag for innsigelse da området er planavklart i gjeldene arealdel av kommuneplanen for Stange. Rådmannen har ikke funnet grunnlag for å revurdere dette, basert på føringer blant annet i SMAT-planen, men også i fylkeskommunene 2020-visjon om befolkningsvekst. De nye premisser og forventninger knyttet til flytting av Dovrebanen til vest for sentrum og opprettholdelse av holdeplass på Tangen, er vurdert å befeste utviklingsretning for Tangen og forsterke behovet for arealer til boligutvikling vest for sentrum i retning ny stasjon. I tilleggsutredning del 6 er det gjengitt et notat til politisk styringsgruppe for Tangen som ble behandlet I dette notatet er det også en oppsummering av fordeler og ulemper ved utbygging på Viksjordet, og synliggjort en avveining mellom ulike hensyn mht. valg av Viksjordet som framtidig utbyggingsområde for boliger. I notatet konkluderes med at Viksjordet beholdes som utbyggingsområde basert på at området er planavklart som utbyggingsområde gjennom vedtak i kommunestyret i forbindelse med kommuneplanens arealdel. Det er i den sammenheng tatt høyde for sentrale og regionale føringer som SMATplanen. Kommunens klare målsetning om befolkningsvekst slik det framkommer i for eksempel planstrategien, samt forventninger om oppfølging av de store nasjonale investeringene i infrastruktur ved å bygge opp under knutepunktene, er også tungtveiende grunner i vurderingen. Samtidig anbefales det at det i det videre utviklingsarbeidet av Viksjordet søkes å ivareta intensjonene fra plansmia. I tilleggsutredningen (del 6) er det også poengtert noen forutsetninger for å imøtekomme ulike hensyn, ikke minst fra plansmia. Intensjonene er videreført i planbestemmelser og retningslinjer. Dette punktet gjengis her: Forutsetning for å imøtekomme ulike hensyn: ivareta intensjonene fra plansmia om åpent, grønt landskapsrom, kulturlandskap og stedsidentitet videreutvikle utpreget og tydelig grøntstruktur bygge med landskapet, understreke terrengform

9 bygge med høy utnyttelse, volum, utforming, detaljering som understreker landskapsform, kvalitet, gjennomtenkt håndtering av overvann (grøntstruktur og grønne tak fordrøyning, åpne bekker som resipienter,) ivareta siktlinjer, sammenhenger, romfølelse Muligheten for å drive landbruk så lenge som mulig er kort behandlet i tilleggsutredning del 2. Det bør vurderes å legge til rette for en romslig åpning under vegen ved kryssing av Måsåbekken på en slik måte at det gir rom for gang og sykkelveg som også kan benyttes av traktor så lenge det er jordbruksdrift. Dette er av de ting som skal avklares nærmere i reguleringsplan for atkomstveg, men valg av alt. 4 med sone, muliggjør at dette kan hensynet kan ivaretas. Det langsiktige hensynet til stedsutvikling med gode boligområder, både effektive og varierte veger for alle typer trafikkanter, romslige og sammenhengende grøntstrukturer med gang- og sykkelveier eller stier, tilrettelegging for aktivitetsområder og sentrumsutvikling, er de gjennomgripende og overordnede prioriteringer i kommunedelplanen og forandringene på Tangen. (2) Utbyggingsrekkefølge og utnyttelsesgrad område B4 (Viksjordet) Det har kommet merknader til utbyggingsrekkefølge. Rekkefølgen er basert på flere kriterier som er forsøkt balansert mot hverandre og mot andre utenforliggende føringer. Det er både viktig å komme raskt i gang fordi byggeaktivitet i seg sjøl kan generere utvikling, det bør være en viss variasjon av boligtyper, men samtidig krav om høyere utnyttelse enn det en er vant til på Tangen. Det er også et viktig prinsipp å bygge innenifra og utover og å bygge opp rundt stasjonen og aksen sentrum stasjon. Samtidig er man også avhengig av anleggsarbeid på ny jernbane. Det er med andre ord mange hensyn og avhengigheter. Disse er gjennomgått på nytt, og på den bakgrunn endres ikke rekkefølge, men den gjøres tydeligere. Behovet for framdrift må balanseres mot tendens til uavsluttede boligområder. Det er også en sterk anbefaling knyttet til varsel om senere innsigelse. Det gjelder Fylkesmannens oppfordring om å øke utnyttelsesgraden i de mest sentrale områdene og ikke minst når landbruksjord bygges ned, slik som på Viksjordet. For å ivareta forutsetningene og for å få et vellykket resultat, anses det som svært viktig å ha særlig oppmerksomhet på en del temaer. Det gjelder for eksempel sammenhengende grøntstrukturer med god kvalitet som også vil kunne ha funksjon som resipient for lokalt overvann. Andre temaer er terrengbehandling og organisering av bygningsstrukturer med rom for variasjon, slik at siktlinjer og landskapsopplevelse til en vissgrad kan opprettholdes. Dette kan bidra til å imøtekomme intensjoner i plansmias innspill. Gode interne trafikksystemer for både gående, syklende og kjørende må knyttes sammen med andre, overordnete systemer. Selv med disse premissene bør det kunne være mulig med en noe høyere utnyttelse. På denne bakgrunn har rådmannen foreslått å øke utnyttelsesgraden noe på hele B4-området som vist i tabell nedenfor. Område som i planforslag til offentlig ettersyn var betegnet som B2 Viksmølla, blir innlemmet i B4 (får betegnelse B4a) slik at blant annet trafikkløsninger kan vurderes i sammenheng med de tilliggende arealene i B4.

10 Tabell viser utnyttelsesgrad på område B4 Viksjordet etter justering. B4a Viksmølla Lavblokk 3-4 etg. Minst 4 bolig/dekar. Spesielle hensyn er terrengtilpassning B4b Viksjordet Rekke-/kjedehus, lavblokk 3-4 etg, minst 4 bolig/dekar. Spesielle hensyn er at hele område B4 må ses i sammenheng. B4e Viksjordet Rekke-/kjedehus, lavblokk 3-4 etg, minst 4 bolig/dekar. Spesielle hensyn er at hele område B4 må ses i sammenheng. B4c -d Viksjordet Rekke-/kjedehus, minst 3 bolig/dekar. Spesielle hensyn er forhold til område B4a og overgang til tilstøtende områder. Spesielle hensyn er at hele område B4 må ses i sammenheng. B4f Viksjordet Rekke-/kjedehus, eneboliger, minst 2 bolig/dekar. Spesielle hensyn er tilpassning til terrenget. Spesielle hensyn er at hele område B4 må ses i sammenheng. B4g Viksjordet Rekke-/kjedehus, eneboliger, minst 2 bolig/dekar. Spesielle hensyn er at hele område B4 må ses i sammenheng. På neste side ser en tabell 18, fra planbeskriveelsen som synliggjør samlet anslag arealer og antall boliger.

11 Område Fase I Areal (dekar) Type bebyggelse Boenh pr da Anslag boenheter B1a Vikslia 24 Enebolig, tomanns-bolig, 1,5 36 kjede, rekke B1d Vikslia 23 Enebolig, tomanns-bolig, 1-1,5 29 rekke B3 Hovshagan 37 Enebolig,rekkehus 1-1,5 46 sør Samlet fase I Fase II B1c Vikslia 30 Enebolig, tomannsbolig, 1-1,5 34 kjede, rekke B1bVikslia 55 Enebolig, tomannsbolig, 1-1,5 69 rekke B4a Viksmølla 6 Lavblokk Minst etasjer Samlet fase II Fase III B4b Viksjordet 30 Lavblokk, rekke, kjede minst B4e Viksjordet 26 Lavblokk, rekke, kjede minst B7 Formosa- 148 Enebolig, rekkehus, kjede 1-1,5 148 Saxrud B/T Brenne 81 Lavblokk, 3-4 etasjer Ikke fastsatt, Ikke (kombinert bolig/ off-privat tjensteyting) se retn.linjer fastsatt Samlet fase III (+B/T Brenne) Samlet fase I-III (+B/T Brenne) 610 Resterende arealer B4c Viksjordet 27 Enebolig, rekke, kjede B4d Viksjordet 12 Enebolig, rekke, kjede B4f Viksjordet 66 Enebolig, rekke, kjede B4g Viksjordet 34 Enebolig, rekke, kjede 2 68 B5 Øvre Vikslia 87 Enebolig, rekke, kjede 1-1,5 108 B6 a+b Øvre Vikslia Samlet resterende arealer Sentrum Samlet arealer alle 120 Enebolig, rekke, kjede 1-1, da (Omformingsareale t = 144da) (Krav om områderegulering, tall er basert på mulighetsstudie)

12 (3) Samferdsel, veger og trafikkløsninger Både i nevnte innsigelser mot atkomstvegen, men også i flere kommentarer er det påpekt mangelfull utredning av samferdsel, veger og trafikkløsninger. Gjennom tilleggsutredninger som er forelagt myndighetene før møtet den , er det sett på ulike alternativer for trasévalg. Vurderingstemaer som ble vurdert var vegtekniske forhold og trafikksikkerhet, om Tangen tettsted blir styrket, om det bygges opp under aksen sentrum- ny stasjon, forhold til boligområder, driftsmuligheter for landbruk og forhold til natur og landskap. Det ble vurdert 7 forskjellige traseer, hvorav to ble vurdert å oppfylle kriterier. Av disse ble alternativ 4 i tilleggsutredning (Jernbaneverkets tidligere forslag,) vurdert å bidra best til å oppfylle intensjonene i planen og ha best mulighet for gode tilknytningsmuligheter for internvegsystem. Det er poengtert både i tilleggsutredning og i møtet nødvendigheten av å sikre god utforming, gode løsninger for internvegnett (boliggater), støyskjerming og trafikksikkerhet, i tillegg til god linjeføring i både horisontal og vertikalkurvatur. Når det gjelder påkobling til fv 222, er det redegjort for og illustrert 2 ulike prinsipper i tilleggsutredningen; rundkjøring med gjennomgående atkomstveg og inkludert en av boligområdets internveger, eller T-kryss der fylkesvegen beholder sin linjeføring som i dag. Uansett løsning skal fylkesveg 222 opprettholdes som formelt overordnet gjennomfartsveg. Utredningene svarer opp noen spørsmål knyttet til samferdsel, atkomstveg, veger og trafikkløsninger. Videre avklaringer må håndteres på reguleringsplannivå. Det er lagt inn krav om at atkomstveg til stasjonen med løsninger for gående og syklende, skal inngå i reguleringsplan for IC Dovrebanen. Det gis retningslinjer for å sikre løsninger for gående og syklende til boligområdene, stasjon, skole og sentrum. Det vil gjelde kryssinger av fylkesveg og atkomstveg, og trafikksikker bro over Vikselva. Det skal det også vies spesiell oppmerksomhet til løsninger for kryssing av Måsåbekken med grøntstruktur, og dessuten påkoblingspunkter for lokalvegnett internt på nye boligområder på hver side av atkomstvegen. For å imøtekomme ønske fra Jernbaneverket om samordning av planlegging for IC utbyggingen og de ulike utviklingsområdene på Tangen, gis retningslinjer om at en trafikkutredning igangsettes raskt. Den skal ligge til grunn for de ulike områdeplaner og vil sikre at en god helhetlig, trafikkmessig sammenheng mellom disse og IC-reguleringen ivaretas. Det gjelder særlig trafikkforhold i sentrum, gang- og sykkelvegnett, internvegnett på framtidig boligområde på Viksjordet og sammenheng til den nye atkomstvegen. (4) Nedlagt jernbane Her vises det igjen til egen utredning med kart som viser ulike løsninger på forskjellige strekninger. Den er i likhet med de øvrige tillegsutredninger innlemmet i planbeskrivelsen. Oppsummering nedenfor er hentet fra utredningen Bruk av nedlagt jernbane Forslag til bruk: Den sørligste delen mot Espa kan videreføre sykkelvei sørfra i et stykke, men vurderes opp mot annet bruk på tilliggende arealer Der jernbanen ligger i tilknytning til landbruk(hov/ Korsødegården), bør banelegemet, fyllinger og forurenset masse fjernes og arealene tilbakeføres til jordbruk.

13 Arealene rett sør for stasjonen bør brukes for en framtidig atkomstveg til B3, Hovshagan sør som er forutsatt i planbestemmelsene for dette boligområdet. Gjennom sentrum bør bruken av jernbanens anlegg og arealer ha en klar målsetning om å tilføre sentrum kvaliteter enten det er bevaring av strekninger eller enkeltelementer, eller om det er fjerning for helt ny bruk. Begge deler anses som relevant for ulike deler Der jernbanen ligger i tilknytning til arealer for framtidig boligområder i Vikslia, bør arealene primært stilles til disposisjon for dette formålet, men vurderes for interne vegløsninger Den nordligste strekningen fra Mosebekken til sammenkobling med ny trasé (Steinsrud/ Sørli) synes egnet til sykkelvei. På bakgrunn av denne utredningen, har rådmannen vurdert det slik at endelig fastsettelse av reguleringsformål og samlet bruk av nedlagt jernbanegrunn, sikres slik i videre planarbeider: Hele strekningen vurderes overordnet i samarbeid med jernbaneverket som del av reguleringsplanen for nytt dobbeltspor. Områdene i tilknytning til nedlagt jernbane fra Korsødegården til Espa bør behandles i revisjon av kommuneplanens arealdel (oppstart 2015). Strekningen nord for Tangen vurderes også i kommuneplanens arealdel Strekningen gjennom sentrum innlemmes i områdeplan (5) Koordinering av planarbeid Særlig er Jernbaneverket opptatt av koordinering av kommunens planarbeider og regulering av IC/ Dovrebanen. Det gjelder særlig områdeplaner for sentrum og deler av B4. Rådmannen er ikke uenige i dette og er innstilt på tett og godt samarbeid i det videre planarbeidet. Rådmannen har likevel ikke funnet grunn til å knytte rekkefølgekrav til disse planarbeidene i kommunedelplanen, da det vil dreie seg om store planoppgaver med et til dels langt tidsperspektiv. Men det foreslås å gjøre en trafikkutredning (se punkt (3) Samferdsel, veger og trafikkløsninger) for å imøtekomme behovet for samordning mellom planoppgaver. Konsekvenser for planen Behandling av innsigelser har altså medført noen endringer av plandokumentet. Særlig tydelig er at relativt store foreslåtte boligområder er tatt ut av planen, slik at planen ikke får et like langsiktig perspektiv. Dette representerer ca 500 boenheter. Disse eller andre arealer kan vurderes på nytt i senere rullering av kommunedelplan eller kommuneplanens arealdel. Samtidig har også utnyttelsesgraden blitt økt på B4, noe som utgjør ca 150 boenheter. Differensen på samlet antall boliger i høringsutkast og revidert planforslag, er dermed en reduksjon på ca 350 boenheter. I fase I-II som kan bygges uten vesentlige avhengigheter til IC-utbygging, er antall boliger redusert med ca 70. Det er dermed desto viktigere at det i denne perioden kan og bør settes i gang sentrumsutvikling med blant annet boligbygging i sentrum. Fase III må avvente anleggsperiode og flytting av jernbanetrasé, men kan det påbegynnes planlegging og bygging mot slutten av planperioden. Her er det en økning på ca 60 boenheter. Det kombinerte området på Brenne B/T (bolig og offentlig/ privat tjenesteyting) er ikke medregnet i noen oversikter siden det ikke er gitt føringer på andel av de ulike formålene. Ved en 50/50 fordeling og med 4 boenheter pr da, vil det utgjøre 160 boenheter. Brenne B/T

14 kan ikke utvikles før jernbane og stasjonsområde er ferdig anlagt, og dermed neppe i denne planperioden. Samlet utbyggingspotensiale for boliger etter offentlig ettersyn, er dermed 1412 mot 1598 boenheter i planforslaget som ble lagt ut til offentlig ettersyn. Rådmannen mener likevel at dette godt ivaretar den ambisjonen ligger til grunn for planarbeidet og som er vurdert i komitéarbeid i planutvalget. Endringen i plandokumentet i og med løsningen for atkomstvegen, er først og fremst at det ikke er en juridisk bindende linjeføring. Illustrasjonen baserer seg på anbefalt linjeføring, men med fleksibilitet til justeringer og da særlig i forhold til kryssløsning med fylkesvei 222. Her er det også forutsetninger for kryssing av Måsåbekken med tilhørende grøntstruktur. Dette er føringer til reguleringsarbeidet med IC Dovrebanen med tilhørende anlegg, deriblant atkomstveg til stasjonen, som etter jernbaneverkets framdriftsplan skal igangsettes høsten Tilleggsutredningen har bidratt til å styrke kunnskapen og forståelsen for den foreslåtte vegføringen, men også krav for å få en vellykket veg. Planens hovedideer eller plankonseptet, står fast etter behandling av innsigelser og medfølgende endringer. Prinsippene om et konsentrert, stasjons- og sentrumsnært tettsted er styrket gjennom endringene, men kravene til oppfyllelse av mange av intensjonene kan også sies å være skjerpet i og med økt utnyttelsesgrad og dermed en ytterligere utfordring for å beholde hovedtrekk i landskapsopplevelsen som utsikt og romopplevelse. Prinsippene for å bygge med landskapet, med god terrengtilpasning og variasjon i bebyggelse kan allikevel være lettere å oppnå med tett bebyggelse, og tilvarende romslige områder mellom bygningsvolumene. Plankartet er endret i tråd med det vi har lagt fram for overordnede myndigheter og som vi har fått tislutning til gjennom frafall av innsigelser. Det innebærer også en endring av navning av de ulike boligområdene. Planbestemmelser og beskrivelser er endret etter innspill, særlig fra Fylkesmannen slik at de er i tråd med lovverket og standarder. Planbeskrivelsen er endret først og fremst ved at tilleggsutredninger er inkludert, og dessuten nødvendige justeringer og endringer som konsekvens av siste revisjon. I presentasjonen av det ferdige plandokumentet, vil det bestå av 3 separate deler. Planbestemmelser og retningslinjer trykkes som et eget dokument for grunneiere, boligutviklere og andre som skal bruke dette som et verktøy sammen med plankartet, samt til bruk i saksbehandling av reguleringsplaner og byggesøknader. Planbeskrivelse med alle utredninger, temakart og vedlegg blir et bakenforliggende dokument som også blir tilgjengelig for fordypning, kunnskapsinnhenting, begrunnelser og intensjoner i planen. Konklusjon Gjennom planarbeidet med kommunedelplan for Tangen er det ivaretatt de krav som offentlige myndigheter stiller. Det er utarbeidet planløsninger som i størst mulig grad svarer på de ulike forventninger politikere både lokalt, regionalt og nasjonalt har uttrykt til samfunnsutvikling generelt og til utvikling av Tangen spesielt. Spesielt gjelder det forventninger til kommunens valg av utviklingsstrategier knyttet til samferdselssatsning. På Tangen gjelder det både utbygd 4-felts E6 og InterCity-satsningen med dobbeltspor på Dovrebanen som innebærer flytting av jernbanetrasé og stasjon. Tangen er i kommunal planstrategi et av 3 tettsteder i kommunen som er pekt ut som satsningsområder, i kraft av

15 sin plassering langs IC-traseen. Kommunedelplanen for Tangen ivaretar slik nasjonale og regionale hensyn. Innsigelser og merknader innkommet ved offentlig ettersyn, er behandlet grundig med tilleggsutredninger og endringer. De har i nødvendig grad foregått i dialog med overordnete myndigheter. Virkningen av planen og innspillene er vurdert og redegjort for på en tilfredsstillende måte. Endringene som er foretatt fører ikke til krav om nytt offentlig ettersyn, og det ligger med dette til rette for at kommunestyret kan egengodkjenne kommunedelplanen slik den nå foreligger. Rådmannens innstilling I medhold av plan- og bygningslovens vedtar kommunestyret kommunedelplan for Tangen datert med tilhørende bestemmelser og retningslinjer datert