Saltstraumen kommunedelsutvalg

Transkript

1 Møteinnkalling Utvalg: Møtested: Dato: Tidspunkt: 09:00 Saltstraumen kommunedelsutvalg Saltstraumen Nærmiljøkontoret Forfall med angivelse av forfallsgrunn bes meddelt politisk sekretariat, telefon , e-post: så tidlig at varamedlem kan innkalles med rimelig varsel. Varamedlemmer møter kun etter særskilt innkalling. Dagsorden Godkjenning av innkalling, saksliste, protokoll fra Meldinger. Kl : Orientering fra Byplankontoret v/kjetil Christensen i forbindelse med høring og offentlig ettersyn av kommuneplanens arealdel Kl : Orientering fra Morten Selnes fra B.&O.I. orientering Bodø i forbindelse med NM-Uka 2016, Salten 4 dagers der Straumøya vil være en løpsarena. Side1

2 Saksliste Saksnr Innhold PS 14/8 Saltstraumen kommunedelsutvalg - forslag til årsmelding 2013 PS 14/9 PS 14/10 PS 14/11 PS 14/12 PS 14/13 Videreutvikling, nytt byggetrinn Straumbo Uttalelse fra Saltstraumen kommunedelsutvalg. Høring og offentlig ettersyn av kommuneplanens arealdel Stedsutvikling - tilbakeblikk og status Idedugnad. Markering i byjubileumsåret - Bodø 200 år Referatsaker Bodø, 3. mars 2014 Odd Willy Hansen leder Synnøve Blix sekretær Side2

3 Politisk sekretariat Saksframlegg Dato Løpenr Arkivsaksnr Arkiv / / Saksnummer Utvalg Møtedato 14/8 Saltstraumen kommunedelsutvalg Saltstraumen kommunedelsutvalg - forslag til årsmelding 2013 Forslag til vedtak Sammendrag Utvalget har avholdt til sammen 8 møter i Møtedatoene var , 4.03., 8.04., , , , og Utvalget har behandlet til sammen 48 saker. Saltstraumen Nærmiljøsenter, bygg II, venterom helsedel har vært brukt som møterom. Øvrige møter: Fylkesmannen i Nordland arrangerte informasjonsmøte angående verneplan kandidatområde Saltstraumen , utvalget deltok her. Kommunedelsutvalget arrangerte folkemøte med informasjon fra byplankontoret som presenterte oppstart av arbeidet med utarbeiding av ny samfunnsdel til kommuneplanen, revisjon av arealdelen til kommuneplan og offentlig ettersyn av forslag til planprogram. Etter byplankontorets informasjon ble det orientert om aktuelle saker i utvalget. Den arrangert utvalget samarbeidsmøte med lag og foreninger i Saltstraumenområdet for å bli oppdatert på lagenes aktivitet og være til støtte der det er ønskelig. Leder Odd Willy Hansen, medlemmene Wenche Antonsen og Kjell Ove Andersen deltok på årets kontaktmøte mellom politisk og administrativ ledelse og kommunedelsutvalgene. Valg og sammensetning: Utvalget besto i 2013 av følgende medlemmer/varamedlemmer: Disse var: Medlemmer: Varamedlemmer: Odd Willy Hansen, leder Ann-Kristin Evjen Ann-Heidi Seines, nestleder Kenneth Nilsen Kjell Ove Andersen Runi Joakimsen Tommy Johnsen Katrin Evjen Skjelstad Wenche Antonsen Jan N. Larsen Jonny Sandmo Cecilie Kristiansen Arve Erik Karlsen fram til Side3

4 Elisabeth Nilsen fra Gjester i utvalget: Biskop Tor B. Jørgensen m/følge møtte utvalget i forbindelse med bispevisitasen i Saltstraumen menighet i januar Her ble saker det kan samarbeides om tatt opp. Geir Martin Johansen orienterte om adresseringsprosjektet i Bodø kommune i møte den Svein Ivar Hansen og Martin Grønnslett fra Nordland Fylkeskommune og orienterte om distriktsmobilordningen møte den NK-nett orienterte om lokalt engasjement for å få etablert bredbåndstilbud til områder som har dårlig dekning. Leder av Saltstraumen Idrettslag Geir Ossletten orienterte om aktiviteten i laget den I møte den besøkte leder Kyrre Dahl og saksbehandler Kyrre Didriksen utvalget, for å bli kjent med kommunedelen, og for utvalget å bli kjent med det nye samfunnskontoret. Seksjonsleder for idrett, friluft og nærmiljø Lars Bang orienterte utvalget om Bodø kommunes plan for idrett og friluftsliv revidert framdriftsplan og oppfølging av innspill. I samme møte møtte også nytilsatt prosjektleder for STImuli Salten Friluftsråd Trygve Snøtun. Arealplanlegger Trond Åmo fra byplankontoret møtte utvalget og gjennomgikk planforslag v/handlingsplan kommuneplan for Saltstraumen. Prosjektleder med naturarven som verdiskaper Elin Kvamme, fra Saltdal kommune, besøkte utvalget og presenterte sykkelveiprosjektet gjennom Saltdal og videre fram til Saltstraumen. I møte den og den møtte aktivitetsleder Aviâja Kleist fra Kulturkontoret og orienterte om status i arbeidet med kyststien og andre tiltak i friluftsområder og statlig sikrede friluftsområder. I møte og møtte prosjektleder Trygve Snøtun, Salten Friluftsråd, han orienterte om at utvalget hadde mottatt tilsagn på kr til merking og skilting av tre turstiløyper i Tuv/Evjen i Saltstraumen. Ildsjel Gunnar Lund har møtt i flere utvalgsmøter og orientert om gps merking av turstier og kulturminner i nærområdet, arbeidet er gitt som innspill til turstikartleggingen fra bydelen til kulturkontoret. Folkehelsekoordinator/Saksbehandler Tom Solli gikk gjennom Strategisk samfunnsdel Bodø 2030 i møte den Viktige saker som utvalget har jobbet med: Marin verneplan - kandidatområde Saltstraumen Opprettet referansegruppe fra Saltstraumen kommunedelsutvalg har hatt tett dialog og deltatt i flere befaringer med Fylkesmannen gjennom hele prosessen. Etter folkemøte arrangert av Fylkesmannen i Nordland ble det fra utvalget gitt uttalelse til høring av forslag om vern av Saltstraumen marine verneområde. Handlingsplan kommunedelplan for Saltstraumen Kommunedelsutvalget ble av byplankontoret bedt om å prioritere tiltakene som følger planen. En gruppe fra utvalget var i møte med samfunnskontoret den for å presentere de prioriterte tiltakene. Arbeidet med kyststien kom i gang i høst. Møte og befaring med Statens vegvesen Like før sommeren fant det årlige møte og befaringen på fylkesveiene i området sted. Store og små utfordringer ble tatt opp, flere ting er allerede utbedret. Manglende mobildekning i Saltstraumenområdet Mobildekningen er generelt mangelfull i store deler av Saltstraumenområdet. Det er bedt om at mangelen belyses under samfunnsdelen i kommuneplanen. Samt at det er gitt innspill på å prioritere Side4

5 midler til utbygging av en eller flere mobilstasjoner i Saltstraumenområdet i et eventuelt spleiselag med utbyggere. DistriktsMobil-ordningen Samfunnskontoret fikk oversendt dokumentasjon på behov for nærtransport fra kommunedelen og kontoret søkte da Nordland Fylkeskommune om ordningen før sommeren. Bredbånd Utvalget har anmodet Bodø kommune v/ikt kontoret om å søke anleggsbidrag hos Nordland Fylkeskommune til områder i Saltstraumen som har dårlig bredbåndsdekning. Ved årsskiftet var prøvedrift satt i gang. STImuli prosjekter Prosjektleder Trygve Snøtun besøkte utvalget og orientert om prosjekter. Utvalget er enig i at kyststien prioriteres i 2013, og at turstier Tuv-Evjen ryddes og skiltes. Prosjektgruppe med representant fra utvalget Tommy Johnsen, ildsjel Gunnar Lund og representanter fra grendelagene på Tuv og Evjen vil følge opp arbeidet med skilting og merking av turstier Tuv Evjen området. Praksiselever fra Saltstraumen skole er invitert med i arbeidet. Utvalget har gitt flere innspill til søknad på tiltak i statlig sikrede friområder langs straumløpet. Valnesvatnet vest forslag til oppstart av planarbeid for området, Nordvika/Frostmoen. Det er anmodet om egen plan som vurderer finansiering av prosjekt for friluftsområdet. Kontaktmøtet med politisk administrativ ledelse. Følgende saker tatt opp: Vann til Seines og Gillesvåg ble foreslått tatt med i budsjett Kunstgressbanen ble foreslått satt opp i budsjett for Samtidig ble nye lokaler til Saltstraumen Fritidssenter etterlyst. Årlig ryddeaksjon vårkampanje jern og metaller ble gjennomført med organisering fra utvalget i forhold til informasjon og utplassering av kontainere. Bygdebegeistringsseminar Flere av utvalgets medlemmer/ildsjeler deltok på seminaret som fant sted på Fauske hotell 4. og 5. oktober Seminaret ble arrangert av Fauna i samarbeid med Bolystprosjektet Valnesfjord. Referansegruppe Bodø 2030 Som deltaker er leder Odd Willy Hansen valgt. Medlem Wenche Antonsen er valgt som vara. Fritak fra verv Utvalget innvilget søknad om fritak for verv for resten av valgperioden for medlem Arve Erik Karlsen og i samme møte ble første varamedlem Elisabeth Nilsen valgt som nytt medlem. Valg Saltstraumen kommunedelsutvalg valgte Gunnar S. Hanssen som nytt medlem med varamedlem Jan H. Knaplund til styret i Stiftelsen Saltstraumen museum. Øvrige saker: Uttalelse til rådmannens budsjettforslag Innspill til revisjon av kommuneplanens arealdel. Innspill til Bodø kommunes plan for idrett og friluftsliv Innspill til strategisk samfunnsdel Bodø 2030 Side5

6 Innspill til melding om oppstart av reguleringsplanarbeider vedr. togstopp på Tverlandet. Innspill til høringsutkast forslag til boligpolitisk handlingsplan. Uttalelse til deling av parsell til boligformål Fjell, Saltstraumen Uttalelse til fradeling av parsell til boligformål og tilbygg til bolig, dispensasjon fra LNF område og deling av landbrukseiendom på Knaplund. Uttalelse til høringsforslag til vedtekter for Bodø kommunes jordfond. Uttalelse til søknad som gjelder flytebrygge Elvfjorden Støttet forslag på kandidatforslag til den Nasjonale kulturlandskapsprisen Artic Race of Norway, utvalget oppfordret til å skape lokalt engasjement langs løypa. Deltatt i åpning av geologiløypa ved Åselistraumen. Kommuneplan framdrift samfunnsdelen Bodø Bodø kommunes trafikksikkerhetsplan. Adressenavn i Bodø Saksbehandler: Synnøve Blix Side6

7 Politisk sekretariat Saksframlegg Dato Løpenr Arkivsaksnr Arkiv / / Saksnummer Utvalg Møtedato 14/9 Saltstraumen kommunedelsutvalg Videreutvikling, nytt byggetrinn Straumbo Forslag til uttalelse Sammendrag Brukerrådet v/straumbo har anmodet Saltstraumen kommunedelsutvalg om å følge opp saken med videreutvikling av nytt byggetrinn Straumbo. I møte den behandlet Saltstraumen kommunedelsutvalg henvendelsen fra brukerrådet Straumbo v/svein Møllersen om å ta et politisk initiativ for å få igangsatt en planprosess, med sikte på en utbygging av Straumbo. Følgende uttalelse ble vedtatt: Saltstraumen kommunedelsutvalg støtter brukerrådets innspill om videre utvikling av Straumbo. Saltstraumen kommunedelsutvalg ber om at en videre utbygging av Straumbo tas inn i rullering av økonomiplanen. Saksbehandler: Synnøve Blix Side7

8 Politisk sekretariat Saksframlegg Dato Løpenr Arkivsaksnr Arkiv / / Saksnummer Utvalg Møtedato 14/10 Saltstraumen kommunedelsutvalg Uttalelse fra Saltstraumen kommunedelsutvalg. Høring og offentlig ettersyn av kommuneplanens arealdel Forslag til uttalelse Saken legges fram uten forslag til uttalelse. Sammendrag Saltstraumen kommunedelsutvalg har mottatt brev av om høring og offentlig ettersyn av kommuneplanens arealdel Høringsperioden er 8. februar 22. mars Dokumentene er lagt ut på Saltstraumen nærmiljøkontor i høringsperioden. Dokumenter som er lagt ut på høring er: Plankart og temakart Planbeskrivelse og konsekvensutredning av arealinnspill Planbestemmelser og retningslinjer Utredninger Plandokumentene finnes på Saksbehandler: Synnøve Blix Trykte vedlegg: Vedlegg 1 Høring og offentlig ettersyn av Kommuneplanens arealdel Side8

9 Byplankontoret Adresseliste Dato: Saksbehandler:...Annelise Bolland Telefon direkte: Deres ref.:... Løpenr.: /2014 Saksnr./vår ref.: /7303 Arkivkode: Høring og offentlig ettersyn av Kommuneplanens arealdel Komite for plan, næring og miljø fattet i møte enstemmig følgende vedtak: Komite for plan, næring og miljø vedtar å sende på høring og legge ut på offentlig ettersyn det framlagte forslag til kommuneplanens arealdel , jfr. plan- og bygningslovens Komiteen vedtok noen tillegg og endringer til administrasjonens forslag. Det vises til møteprotokollen. Komiteens vedtak er tatt inn i planbeskrivelsen, og plankart og planbestemmelser er endret i henhold til vedtatte endringer. Høringsperioden er 8. februar 22. mars Høringsbrevet. Grunneiere og naboer til de foreslåtte omformingsområdene i sentrum får dette brevet tilsendt. Alle som har kommet med innspill til planforslaget er mottakere av dette brevet. Andre som er mottakere av dette brevet er offentlige og private organisasjoner. Dokumenter som legges ut på høring: Plankart og temakart Planbeskrivelse og konsekvensutredning av arealinnspill Bestemmelser og retningslinjer Utredninger Plandokumentene finnes på Utskrift av dokumentene er lagt ut på servicetorgene på Postgården, Herredshuset og Misvær, på biblioteket i sentrum, Kjerringøy handel, Tverlandet bo- og servicesenter og på nærmiljøkontoret i Saltstraumen. Planforslaget. Forslag til ny arealdel har hovedfokus på byutviklingsområdet (området mellom Støver/Mørkvedmarka og Løpsmark inkludert sentrum). Byplankontoret Postadresse: Telefoner: Elektroniske adresser: Orgnr.: Postboks 319, 8001 Bodø Sentralbord: Besøksadresse: Ekspedisjon: annelise.bolland@bodo.kommune.no Bankkonto: Herredshuset, 8010 Bodø Telefax: Side9

10 Det legges til rette for nye utviklingsområder for bolig i sentrum av Bodø. Det åpnes også for bygging av nye boliger i sentrumskjernen sammen med bygging av næringsbygg. Planforslaget legger rammer for maks byggehøyder i sentrum. Handel er et sentralt tema i planforslaget og det foreslås bestemmelser for handelen i Bodø som både skal gi gode rammer for å utvikle Bodø generelt som handelsby og også legge til rette for god utvikling av Bodø sentrum som attraktivt sted for handel. Gjeldende kommuneplan fra 2009 ivaretar i hovedsak behovene i kommunens distrikter og arealbruken videreføres i ny plan. Det er videreført store områder for spredt boligbygging. Hva ønsker vi tilbakemelding på? Planforslaget i sin helhet med kart og forslag til bestemmelser og retningslinjer. Forslag til nye omformingsområder i sentrum og bestemmelser om høyder i sentrum. Forslag til nye bestemmelser for parkering, handel og nye bestemmelser for uteoppholdsarealer til boligprosjekter. Forslag til nye boligområder på Mørkved. Nye bestemmelser for fritidsboliger i Bodømarka. Informasjonsmøte. Det blir arrangert informasjonsmøte om planforslaget i bystyresalen på Rådhuset 18. februar kl Organisasjoner og andre kan be om møter om planforslaget i høringsperioden. Uttalelser og merknader. Høringsuttalelser sendes til postmottak@bodo.kommune.no eller til Bodø kommune, Boks 319, 8001 Bodø. Uttalelser og merknader til planforslaget bes merket med saksnummer 2013/7303. Høringsfrist 22. mars Kontaktpersoner på Byplan: Kjetil Christensen, Kristin Stavnes Jordbru, Knut Kaspersen og Kristoffer L. Seivåg. Tlf Vi ber om at de som ønsker møter med Byplan i høringsperioden om å ta kontakt med en av kontaktpersonene for avtale. Framdrift. Det er et mål å legge kommuneplanens arealdel fram til sluttbehandling for bystyret i juni Med hilsen Annelise Bolland Byplansjef Høring og offentlig ettersyn av Kommuneplanens arealdel av 2 Side10

11 Politisk sekretariat Saksframlegg Dato Løpenr Arkivsaksnr Arkiv / /397 L05 Saksnummer Utvalg Møtedato 14/11 Saltstraumen kommunedelsutvalg Stedsutvikling - tilbakeblikk og status Forslag til vedtak Sammendrag I 2008 startet Saltstraumen kommunedelsutvalg (lokalutvalg) et stedsutviklingsprosjekt. Vi ser tilbake på tidligere arbeid og status i dag. En presentasjon fra stedsutviklingsarbeidet legges fram for kommunedelsutvalget av medlem Elisabeth Nilsen og nærmiljøleder Synnøve Blix for å komme videre i arbeidet med stedsutviklingen. Saksbehandler: Synnøve Blix Side11

12 Politisk sekretariat Saksframlegg Dato Løpenr Arkivsaksnr Arkiv / /397 L05 Saksnummer Utvalg Møtedato 14/12 Saltstraumen kommunedelsutvalg Idédugnad. Markering i byjubileumsåret - Bodø 200 år Forslag til uttalelse Sammendrag Medlem Elisabeth Nilsen har bedt om at saken settes opp på sakslisten og at kommunedelsutvalget forbereder en idedugnad. Link til utkast jubileumspakken 2016 byens 200 års steder ligger ved. Saksbehandler: Synnøve Blix Trykte vedlegg: Vedlegg 1 Utkast jubileumspakken byens 200 års steder Side12

13 BODØ 200 ÅR Byjubileet 2016 JUBILEUMSPAKKEN Bodøs 200 års steder Side13

14 JUBILEUMSPAKKEN Bodøs 200 års steder Bodøs 200 års steder Bakgrunn Avgrensning og avklaringer Hva er intensjonen med å definere Bodøs 200 års steder... 4 Kulturbyen midt i naturen... 5 Kulturarv som virkemiddel for attraktivitetsbygging... 5 Kulturarv som identitetsforvaltning... 5 Kulturturisme... 5 Kulturarv, stedsidentitet og profilering Hvordan definerer vi byens 200 års steder kulturhistoriske og strategiske lokalisasjoner Hva skal innholdsmessig gjøres med Bodøs 200 års steder Hvordan implementeres dette arbeidet frem mot byjubileet i Hvordan profileres og markedsføres Bodøs 200 års steder... 9 Side 2 av 9 Side14

15 Bodøs 200 års steder 1.1 Bakgrunn Bodøs historie som kjøpstad startet 20. mai 1816 og med det fyller Bodø 200 år 20.mai En jubileumsmarkering inneholder historiefortellingen om en by i utvikling. En fortelling om vår fortid, nåtid og ikke minst vår fremtid. Byjubileet kan ses på starten av fortsettelsen for utviklingen av en by i vekst. Byjubileet gir håp for fremtiden og fokusere på prosjekter og tiltak som er fremtidsrettet og gir varige effekter i et langsiktig perspektiv. Byjubileet er en investering og realisering av positivt omdømmebygging i praksis. Det er en markering og feiring av en by som står ovenfor mange muligheter. Bodø har gjennom byjubileet en unik anledning til å styrke sin identitet og attraktivitet, samt tydeliggjøre sin posisjon i nord. "Byjubileet er en investering og realisering av positivt omdømmebygging i praksis." For å markere overgangen til 2000-tallet ble det bestemt at fylkene og kommunene i Norge skulle velge seg ut hvert sitt henholdsvis fylkesvise og kommunale tusenårssted. Utgangspunktet for Kulturog kirkedepartementet, som står bak ideen om tusenårsstedene, var at det skulle være et tusenårssted i hvert fylke, og at disse skulle være på plass innen år I Bodø ble Nyholmen Skandse valgt som byens tusenårssted, Beiarn bygdetun ble valgt i Beiarn, Fauske museum i Fauske, Skogheim gård i Hamarøy, og Graddholmen ble valgt som tusenårssted for Skjerstad. Retningslinjene for utvelgelse av fylkestusenårsstedene ble fastsatt av Kultur- og kirkedepartementet. Det var et vilkår for fylkestusenårsstedene at disse skulle ha noe ved seg som har betydning for hele nasjonen. Det fylkesvise tusenårsstedet for Nordland er Petter Dass-museet på Alstahaug. Det var to hovedtiltak som staten la vekt på i sin målsetning med tusenårsstedene: Ta vare på Markere Ta vare på ved å sette i stand bygninger og kulturlandskap, oppgradering og gjøre stedet lett tilgjengelig for publikum. Tusenårsstedene skulle også markeres ved et fysisk tiltak, som for eksempel en minneplate, skulptur eller bygning. Andre markeringer kunne være aktiviteter og arrangementer. Bodø bys historie og identitet kan og bør forsterkes og tydeliggjøres i forbindelse med byjubileet. Havnen, Bodin kirke, Bodøgård og Bodøsjøen er eksempler på historisk grunn. Her finner vi opphavet til Bodø som administrativt, religiøst, kulturelt og medisinsk sentrum i Nordland. I dag er området langs Bodøelva et aktivt kultursentrum, med Bodin kirke og Nordland kultursenter. Stien som går fra Bodøsjøen til Vågøynes og Bodømarka knytter kulturminnene sammen. Disse stedene, andre historiske og strategiske lokalisasjoner kan løftes frem og markeres som Bodøs 200 års steder ved byjubileet i Fotefar mot nord er et formidlings- og tilretteleggingsprosjekt av kulturminner som ble gjennomført på 1990-tallet. Hver av landsdelens 103 kommuner har tilrettelagt kulturminner eller kulturmiljøer, enten med kulturstier, skilt eller utstillinger. I tillegg har det blitt laget en informasjonsbrosjyre med historisk stoff om hvert av prosjektene. Høsten 2003 ble boken om Fotefar mot nord en kulturhistorisk reise publisert. Denne boken tar utgangspunkt i disse brosjyrene. Gjennom prosjektet blir vi bedre kjent med: Fangstlokaliteter, steinalderens bosetningssteder, gravplasser, gamle Side 3 av 9 Side15

16 ferdselsveier, byggeskikk, fiskevær, kirkesteder, fruktbarhetskult og helleristninger. Kystkultur er et tema i flere kommuner: Egg- og dunvær, fuglefangergrend og fiskevær. Andre verdenskrigs historie blir også presentert: Hærkystfort og vei- og jernbaneutbygging med krigsfanger som arbeidskraft. Til sammen gir Fotefar mot nord et bredt bilde av landsdelens folk, natur og virksomhet siden mennesket først kom til Nordland. Bodøs Fotefar- prosjekt omhandler både automatisk fredede og nyere tids kulturminner. Temaet er det gamle sentrum som Bodø bygger på: Bodin kirkested, Bodøgård og Vågøynes. Arbeidet med Fotefar mot nord kan forsterkes og videreutvikles i forbindelse byjubileet i Bodøs 200 års steder bør temamessig knyttes opp mot tankegangen i Tusenårsstedet og Bodøs Fotefarprosjekt, samt se på strategiske lokalisasjoner som i fremtiden vil være avgjørende for Bodø. 1.2 Avgrensning og avklaringer I dette arbeidsdokumentet er det benyttet arbeidstittelen Bodøs 200 års steder. Diskusjonen bør også omhandle valg av navn for disse stedene. Bodøs 200 års steder har en kulturhistorisk vinkling og gir begrensninger i valg av lokalisasjoner, spesielt med utgangspunkt i byens opprinnelige bygrenser. Et annet forslag til navn er Bodøs Jubileumssteder Dette navnevalget gjør at man kan favne noe bredere i valg av lokalisasjoner og er ikke nødvendigvis kun tillagt kulturhistorisk betydning. For det videre arbeidet er det fem sentrale avklaringsspørsmål som må besvares (fem faser): 1) Hva er intensjonen med å definere Bodøs 200 års steder? 2) Hvordan definerer vi Bodøs 200 års steder? 3) Hva skal innholdsmessig gjøres med Bodøs 200 års steder frem mot/ i/etter byjubileet? 4) Hvordan implementeres dette arbeidet frem mot byjubileet i 2016? 5) Hvordan profilere og markedsføre Bodøs 200 års steder 1.3 Hva er intensjonen med å definere Bodøs 200 års steder Innledningsvis er det påpekt at byjubileet er en investering og realisering av positivt omdømmebygging i praksis. Byens 200 års steder kan tydeligere definere vår kulturarv og forsterke vår stedsattraktivitet og stedsidentitet. Kulturarven kan utnyttes bevisst som drivkraft og som innfallsvinkel til utvikling av byens 200 års steder, sett i lys av dens betydning for identitetsbygging, profilering og næringsutvikling. Tydeliggjøring av kulturarven kan forstås som et mål i seg selv og som virkemiddel for andre formål. Den er kilde både til opplevelse og kunnskap og til identitet, tilhørighet og stolthet, noe som kan oppfattes som ikke-målbare størrelser i økonomisk forstand. Det er interessant å utnytte kulturarven i omdømmebyggingen og profileringsarbeidet av Bodø, og som ressurs i forbindelse med økonomisk utvikling/ næringsutvikling. I næringssammenheng spesielt, fremstår kulturarven til dels som en uutnyttet ressurs i Bodø. Kulturhistoriske elementer kan gi tyngde til mye av det som i dag oppfattes som en attraktiv by, og det kan være unike koblinger mellom det historiske og det moderne og framtidsrettede som gjør en forskjell. Bodø har en kulturarv som i større grad kan brukes som instrument og ressurs i den videre byutviklingen. Sammen med andre elementer kan kulturarven bidra til økt trivsel og tilhørighet og en stolthet over hva stedet er og har å by på. Byjubileet er således kun et startpunkt på fortsettelsen av et spennende Side 4 av 9 Side16

17 arbeid med utvikling av byens 200 års steder, eksempelvis videreutviklingen av Bodøsjøen som en kulturhistorisk og strategisk lokalisasjon for Bodø. Turistmagneter, som for eksempel Jugendbyen ved Brosundet i Ålesund eller Gamlebyen der elevene møtes i Fredrikstad, gjør innbyggerne særlig stolte av byen sin ettersom det er unike miljøer som ikke finnes andre steder. Innbyggere som føler stolthet, trivsel og tilhørighet med byen, kan være viktige ambassadører i profileringen av byen. Byenes nettpresentasjoner og andre dokumenter inneholder for øvrig mange eksempler på det vi kan betegne som emosjonelle beskrivelser som nok særlig har som formål å styrke byens attraktivitet i omverdenen. Men effekten internt av slike beskrivelser, som rommer mer og mindre bakenforliggende stedsfølelser, er sannsynligvis likeså viktig med tanke på lokalbefolkningens forestillinger av byens særpreg, kvaliteter og muligheter. Kulturbyen midt i naturen Det nasjonale kulturbygget Stormen Bodøs framtidige kulturkvartal skal være et kulturelt bysymbol. I tillegg vil det være andre strategiske lokalisasjoner som kan bidra til å øke Bodøs attraktivitet. Området Bodøsjøen, Bodøgaard og Nordland kultursenter har potensiale til å bli Bodøs viktigste grønne kulturhistoriske bydel. Et fullt utviklet jektemuseum vil være en kraftig styrking av hele dette viktige området. Estetiske og kunstneriske kvaliteter kan bidra til økt trivsel i, og bruk av Bodøs offentlige rom. Byjubileet er en unik mulighet til å forsterke Bodø som kulturbyen midt i naturen. Kulturarv som virkemiddel for attraktivitetsbygging Kulturarven kan være kilde til opplevelse, kunnskap, identitet, stolthet og tilhørighet og har på mange måter en verdi i seg selv. Men kulturarven kan også brukes bevisst som instrument eller virkemiddel for ulike utenforliggende formål; det kan være stedsutvikling og stedsprofilering, eller markedsføring og omdømmebygging i den tiltakende by- og stedskonkurransen. Kulturarv som identitetsforvaltning Kulturturisme Kulturarven kan brukes som formål for å tiltrekke nye innbyggere, næringer og besøkende og for å markere seg i by- og stedskonkurransen. Kulturarven kan relateres til næringsutvikling, såkalt kulturturisme. Det er en tydelig tendens å trekke paralleller mellom kulturarvens betydning for turistnæringen. Symbiosen mellom turisme og kulturarv er blitt tydeligere og har gitt opphav til en kulturarvindustri. Kulturdimensjonens rolle i reiselivssammenheng kan, og bør tydeliggjøres i Bodø. Her ligger et stort ubenyttet potensiale. I svært mange sammenhenger er kulturelle aspekter ved turistområdenes fortid og samtid gjenstand for interesse og oppmerksomhet. Turister er ofte på leting etter lokale særpreg, og alle symboler som knytter an til det som er lokalt og regional forankret, er derfor viktige for følelsen av å være på et genuint sted. Kulturarv, stedsidentitet og profilering Kulturarv kan fremme stedsutvikling, men likeså viktig er det at stedsutvikling kan fremme og fornye kulturarven. Den instrumentelle verdien av kulturarv som ressurs i byutvikling forutsetter at konkrete materielle eller immaterielle kulturminner kobles mot andre stedsidentitetsfaktorer. Samtidig vil kulturhistoriske verdier være nært knyttet til fenomenet stedstilhørighet. Mennesker forbinder seg følelsesmessig med steder og ikke bare gjennom en funksjonell og rasjonell forankring gjennom bruk Side 5 av 9 Side17

18 av stedet. Dette dreier seg om emosjonelle bånd og følelser knyttet til landskap, byrom, lokal mentalitet og sosialt liv (Manzo 2008, Williams m.fl. 2008). Slike stedsfølelser utløser engasjement for byens utvikling, og kan således være en likeså viktig ressurs som eiendommer, penger, fysiske bygninger eller unike minnesmerker. Stedstilhørighet artikuleres som emosjonelle bånd til også stedets historie og fortid, og bør tydeliggjøres og utnyttes i profileringsøyemed for Bodø. Fortellingen om Bodø som by, og derved omdømmet, formes av langt mer enn den konkrete og bevisste profileringen. Omdømmebygging finner like mye sted gjennom sosiale og kulturelle praksisformer og meningsdanninger. Fortellinger om byen som spres via folk som bor der, bruker byen eller besøker den er antakelig vel så viktig for omdømmet som kampanjer. Forskjellen kan imidlertid være at disse fortellingene lever sitt eget liv, de er ikke godkjent av aktører som måtte sitte i posisjon til å forme profileringsbudskap, og ikke minst: de vil inneholde så vel positive som negative forhold eller mangler. På samme grunnlag vil fornyelse og forvaltning av kulturarv ikke bare ivaretas av fagfolk og politikere, men også i stor grad av sivilsamfunnets aktører og næringslivet. Å gi mer oppmerksomhet til disse aktørene som kulturminneforvaltere synes derfor å være nødvendig for å skape oppslutning og utnytte ressursen som ligger i at flere har et eiendomsforhold til sin bys utvikling. Hensikten med å definere byens 200 års steder kan være: Å skape en tydeligere bevisstgjøring av vår kulturarv Å bevare og videreutvikle historiske lokalisasjoner i fremtiden Å øke byens attraktivitet for innbyggerne, besøkende og næringsliv Å skape flere kulturminneforvaltere med eiendomsforhold til sin bys utvikling Bevisstgjøring og utvikling av strategiske lokalisasjoner 1.4 Hvordan definerer vi byens 200 års steder I arbeidet med å definere byens 200 års steder er det flere avklaringer som må gjøres. Hva skal ligge til grunn for avklaringen omkring byens 200 års steder? Skal utvelgelsen av lokalisasjoner gjøres utelukkende med bakgrunn av kulturhistorisk betydning? Skal utvelgelsen inneholde strategiske lokalisasjoner for fremtiden? Skal man inndele byens 200 års steder etter skolekretser, bydeler eller kanskje innenfor grensene av hvordan det opprinnelige Bodø var inndelt? Bodø kan sies å være inndelt i 14 bydeler. To av disse ligger i tettstedet Løpsmarka, men blir, på grunn av sin beliggenhet rett utenfor bygrensene, medregnet som byen. Bodø deles også inn i indre og ytre by. Disse begrepene er imidlertid omstridt siden det finnes to definisjoner av det begrepet. Den ene definisjonen dreier seg om at Bodø er delt inn i to større geografisk adskilte deler, kalt satellitter. Da blir den delen som sentrum ligger i, som er den vestre satellitten, kalt indre by, mens den østlige satellitten kalt ytre by. I denne definisjonen regnes sentrum og de tre bydelene Vestbyen, Østbyen og Rønvik. Den andre definisjonen tar hensyn til hva som er forstadsområder, og hva som ikke er det. Sånn blir Rønvik bydel ekskludert fra indre by, og tilhører i stedet ytre by. Side 6 av 9 Side18

19 Ytre by kan deles inn i tre enheter. Dette er ytre nord, ytre sør og ytre øst. Blir Rønvik medregnet i ytre by regnes den til ytre nord, sammen med Skivika og Løpsmark bydel, som ligger i tettstedet Løpsmarka. Ytre sør består av Bodøsjøen, Alstad, Grønnåsen Øvre Hunstadmoen og Nedre Hunstadmoen bydeler, mens ytre øst er Hunstad, Mørkved og Støver bydeler. Disse skillene er skapt etter hvilken skolekrets ungdomsskolene bruker, for eksempel følger ytre øst grensene til Hunstad ungdomsskoles skolekrets. I Ytre sør er det Alstad ungdomsskole og Bodøsjøen barne- og ungdomsskole, mens i ytre nord ligger det tre barne- og ungdomsskoler. Indre by, uten Rønvik, har to barneskoler og én ungdomsskole. Kommuneplansonene inndeler derimot Bodø i følgende soner: Sentrum, Rønvik/ Saltvern, Alstad, Hunstad, Mørkved, Nordsia, Kjerringøy, Værran, Tverlandet, Saltstraumen og Skjerstad. Med utgangspunkt i Bodøs opprinnelige avgrensning vil definisjonen av byens 200 års steder fort begrenses til et lite sentrumsnært geografisk område. Sentrale lokalisasjoner av kulturhistorisk betydning vil være for eksempel være Toldboden i Tollbugata 2 og Hundholmen plass. Denne avgrensningen vil utelukke strategiske og sentrale lokalisasjoner i Bodø som for eksempel Bodøsjøen, Bodin kirke og Saltstraumen da de ikke var en del av Bodøs opprinnelige avgrensning. Byens 200 års steder kan defineres med følgende utgangspunkt: (a) Utvalgte lokalisasjoner av kulturhistorisk betydning (b) Utvalgte lokalisasjoner av strategisk betydning for fremtiden 12 kulturhistoriske og strategiske lokalisasjoner Bodøs 200 års steder kan bestå av 12 kulturhistoriske og strategiske lokalisasjoner hvor disse avdukes og markeres med ulike tiltak og arrangementer gjennom jubileumsåret et sted for hver måned i Konkrete forslag til Bodøs 200 års steder utover de nevnte bydelene/ kommuneplansonene: Toldboden Hundholmen plass Nyholmen Skandse Rensåsparken Domkirken Nordlandsmuseet Bodøsjøen Bodøgaard Bodin kirke Graddholmen (Skjerstad) Gimle Nordlandssykehuset Beiarn bygdetun Svenskebyen Kjerringøy handelssted Saltstraumen Side 7 av 9 Side19

20 1.5 Hva skal innholdsmessig gjøres med Bodøs 200 års steder Sommeren 2000 monterte Harald Bodøgaard skulpturen: «Stjerner som fisker i himmelen» på svaberget utenfor Tranøy Galleri. Da utstillingen var over, var det mange i bygda som ønsket at den skulle bli værende. Dermed ble det satt i gang innsamlingsaksjon, som var så vellykket at det både ga Tranøy Galleri mulighet til å kjøpe skulpturen og til å holde en skulpturfest. Dermed oppsto en tradisjon som i løpet av 10 år skaffet til veie 10 skulpturer, utvalgt og betalt av bygdas beboere og Tranøy-venner fra fjern og nær. Liknende tiltak kunne også vært iverksatt i forbindelse med Bodøs 200 års jubileum. Innledningsvis ble det nevnt to hovedtiltak som staten la vekt på i sin målsetning med tusenårsstedene: Ta vare på Markere Ta vare på ved å sette i stand bygninger og kulturlandskap, oppgradering og gjøre stedet lett tilgjengelig for publikum. Tusenårsstedene skulle også markeres ved et fysisk tiltak, som for eksempel en minneplate, skulptur eller bygning. Andre markeringer kunne være aktiviteter og arrangementer. Liknende avgrensninger og innhold kan gis for Bodøs 200 års steder, samt knytte på markedsføre og profilere som et siste element. Byens 200 års steder kan bli et av spissproduktene som tydeliggjøres i all kommunikasjon med omverden (Visit Bodø, Bodøregionen i vinden, Byjubileet 2016 etc.). Eksempler på innhold og tiltak knyttet til Bodøs 200 års steder: Avduking av skulptur for hvert 200 års sted hver måned i 2016 Minneplate/ skilting Skulpturer/ kunst internasjonalt kunstprosjekt Historievandring/ historiefortelling/ skattejakt Forskjønnelse/ stedsutvikling Knytte aktiviteter og arrangementer opp mot byens 200 års steder 1.6 Hvordan implementeres dette arbeidet frem mot byjubileet i 2016 Det opprettes egne prosjektledere for hvert enkelt sted som blir definert. Vedkommende får ansvar for koordinering av arrangementer og implementering av tiltak knyttet til stedet. Prosjektlederne for Side 8 av 9 Side20

21 hvert enkelt 200 års sted vil i samråd med prosjektleder for byjubileet fastsette strategiske handlingsplaner og fremtidsplaner frem mot byjubileet i Hvordan profileres og markedsføres Bodøs 200 års steder Inkludering og involvering gjennom sentrale samarbeidspartnere: Bodøregionen i vinden, Visit Bodø, Turistinformasjonen etc. Innhold og plan uavklart på nåværende tidspunkt. Side 9 av 9 Side21

22 PS14/13Referatsaker Side22