Trykkfall i luftveiene i hybridanlegget ved Grong barneskole

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Trykkfall i luftveiene i hybridanlegget ved Grong barneskole"

Transkript

1 Trykkfall i luftveiene i hybridanlegget ved Grong barneskole Per O. Tjelflaat, Bjørn J. Wachenfeldt og Berouz Z. Shahriari. Faggruppe energiforsyning og klimatisering av bygninger Institutt for energi- og prosessteknikk Fakultet for ingeniørvitenskap og teknologi, NTNU Interessen for dimensjonering av ventilasjonsanlegg med lavt til meget lavt trykkfall er stor, men det finnes foreløpig lite måledata for trykkforhold i utførte anlegg av disse typer. Det er nå gjennomført nøyaktige målinger for det hybride ventilasjonsanlegget ved Grong skole, barnetrinnet på Mediå, Grong, se Fig. 1. Resultatene fra målingene presenteres her. Ventilasjonsanlegget ved Grong barneskole karakteriseres ved: lavt trykkfall gjennom luftveiene naturlige oppdriftskrefter benyttes i tillegg til viftedrift tilluftskulvert for å oppnå kjøleeffekt ved forsert ventilasjon på nattetid ventilasjonsanlegg integrert i bygningskroppen ventilasjonen er behovstyrt etter CO 2 -nivå og temperatur i det enkelte rom et SD-anlegg styrer avtrekksventiler i hvert rom og viftene for tilluft og avtrekk for å oppnå settverdiene på sensorene i rommene viftene styres i forhold til hverandre slik at differansetrykket mellom fordelingskulverten og ute blir tilnærmet lik null Gjenvinnerbatteri og avkastventil Avtrekksvifte Avtrekkskanal Gjenvinner- og ettervarmebatterier Inntaksventil Avtrekksventil Fordelingskulvert Tilluftsfilter Tilluftsvifte Figur 1. Skisse av ventilasjonsløsningen ved Grong barneskole i vinterscenario. De fleste komponentene i ventilasjonsanlegget er komponenter som er konstruert for tradisjonell mekanisk ventilasjon, men dimensjonene er betydelig større enn hva som ville blitt benyttet i tradisjonelle anlegg. I praksis er det vanskelig å dimensjonere komponentene for et lavtrykksanlegg; produsenter av filter og varmebatterier har vanligvis ikke tilgjengelige testdata ved så lave trykkfall som her blir aktuelle. Det var derfor vært en usikkerhet omkring dimensjoneringen av komponentene på Grong barneskole.

2 Ut fra behovvurderinger, basert på omrøringsventilasjon og maksimalt antall personer i skolebygningen, var det ønskelig å oppnå en maksimal luftmengde lik 2.5 m 3 /s under vinterforhold ved Grong barneskole. Overvåkning av CO 2 -nivået på sensorene i klasserommene har siden vist at det oppnås verdier under 1000 ppm gjennom ca. 95% av brukstiden. Dette er oppnådd til tross for begrensning av maksimalt turtall på viftene pga. støy. Men det har vært usikkerhet om hvilken luftmengde som i praksis går gjennom anlegget. Forsøk på registrering av trykkfall og luftmengde Det er generelt vanskelig å måle, og særlig å overvåke, luftmengder i ventilasjonsanlegg med lavt trykkfall. Ved hjelp av en midlertidig montert innsnevring av luftveiene i inntakskulverten på barneskolen ble luftmengden målt og kalibrert mot trykkfallet over tilluftsfilteret. Filtertrykkfallet, som ble avlest ved bruk av SD-anlegget, var tenkt benyttet som en indikasjon på luftmengden ved fjernovervåkning av ventilasjonsanleggets drift. Maksimalt turtall under drift var i denne perioden satt til 60% for tilluftsvifta og 50% for avtrekksvifta. Maksimal luftmengde i anlegget ble da målt til bare ca. 1.1 m 3 /s, dvs. under halvparten av prosjektert verdi. Ved denne luftmengden ble trykkfallet over filteret registrert som ca. 33 Pa. Den lave luftmengden kunne ha sin fulle forklaring i den reduserte innstilling av viftene, men samtidig var det målte trykkfallet over filteret urovekkende høyt. Databladet for trykktransducerne som var installert i tilknytning til SD-anlegget viste et måleområde 0-50 Pa og nøyaktighet ±3.5 Pascal. Denne nøyaktigheten er i dårligste laget, men trykkfallet registrert over filteret burde være nøyaktig nok for å vurdere størrelsen av trykkfallet over filteret. Det kunne imidlertid allerede på dette tidspunkt konkluderes med at nøyaktigheten av trykksensorene var for dårlig for trykk/luftmengdekorrelasjon for filteret ved lave luftmengder. Trykktransducerne gir dessuten bare absoluttverdier, hvilket gjør de uegnet for styring av viftene for å oppnå null trykkdifferanse mellom fordelingskulverten og utendørs. Nøyaktige trykkmålinger og oversikt over trykkfall over ulike komponenter Med bakgrunn i behovet for nøyaktigere trykkmålinger ved for å karakterisere ventilasjonsanleggets ytelser, og at det er behov for kunnskapen ved utførelse av liknende anlegg, ble nye målinger igangsatt. Det var også behov for måledata for komponentene i luftveiene i forbindelse med numerisk simulering av varme- og massetransporten for bygningen og dens ventilasjonsanlegg. For å oppnå høyest mulig nøyaktighet, ble det brukt et vannspeilsmanometer og et skrårørsmanometer ved målingene. Brukt riktig, gir disse instrumentene særdeles sikre og nøyaktige måleresultater. Utstyret ble behørig renset og testet på de strømningstekniske laboratorier ved Institutt for energi- og prosessteknikk ved NTNU å forkant av målingene, og alle forholdsregler ble tatt for å sikre at måleutstyrets tilstand ikke endret seg før eller under måleprosessen. Skrårørsmanometeret med 1:10 helning, har en avlesningsnøyaktighet på ± 0,4 Pa. Vannspeilsmanometeret har en avlesningsnøyaktighet på ±0,1 Pa, men det har lengre responstid. Den generelle måleusikkerheten ble vurdert til ± 0,5 Pa for begge apparater.

3 Den største usikkerhet er tilknyttet volumstrømsmålingene. Den midlertidige innsnevringen, som tidligere ble benyttet, var nå demontert. Vi valgte å utnytte at finnene i gjenvinner/ettervarmebatteriet fungerer som strømrettere og å måle lufthastigheten i mange punkter ved utstrømningen fra batteriet. Åpningene til ¾ av gjenvinner/ettervarmebatteriene ble tettet igjen med plast. I den gjenværende åpning, med areal på ca 1m 2, ble det skissert inn 100 kvadranter med helt likt areal. Strømningshastigheten ble så målt i sentrum av hver kvadrant med en TSI Velocity Calc Plus hastighetsmåler med nøyaktighet på ± 3%. Målte hastigheter ble korrigert for den aktuelle temperaturen på måletidspunktet, og volumstrømmen ble beregnet som V da, der da er arealet av hvert element. Måleusikkerheten for hver volumstrømsmåling ble vurdert til ± 5%. Brukt i korrelasjon med trykkmålinger på avtrekksiden ble usikkerheten initialt satt til ± 8% pga. mulige infiltrasjon/eksfiltrasjonseffekter. Én volumstrømsmåling ble også utført for hele batteriet uten tildekning (dvs. 400 hastighetsmålinger) og med 100% viftepådrag for både tillufts og avtrekksvifte for å teste anleggets maksimale kapasitet. Trykkfall ble målt over samtlige komponenter ved ulike viftepådrag samtidig som volumstrømmene ble målt. Av målingene ble tilhørende karakteristikker beregnet. Samtlige målinger, med unntak av én, er utført med avtrekksventilene i rommene i åpen posisjon. Avtrekksviftene på toalettene ble satt ut av drift under målingene. Målingene ble gjennomført fra 31. oktober til 1. november 2002, og temperaturen varierte mellom +3 og -0.7 o C i måleperioden. Figur 2. Trykkfall over inntaksventiler. Figur 3. Trykkfall over filter. Fig. 2 og 3 viser trykkfall over henholdsvis inntaksventil og filter. Som vi ser øker trykkfallet nesten proporsjonalt med volumstrømmen, noe som indikerer at laminær strømning dominerer for disse komponenter. Imidlertid observeres en markant økning i trykkfallet over filteret for målingen Q=2.3 m 3 /s (maksimal kapasitet for anlegget under rådende forhold). Dette tyder på at turbulens begynner å gjøre seg gjeldende, og vi kan introdusere et ekstra tapsledd proporsjonalt med Q 2.

4 Figur 4. Trykkfall over gjenvinner/ettervarmebatteri etter måling over ¼ av arealet Figur 5. Trykkfall mellom fordelingskulvert og avtrekkskanal Fig. 4 og 5 viser trykkfall over gjenvinner/ettervarmebatteri og mellom fordelingskulvert og avtrekkskanal. Når det gjelder gjenvinner/ettervarmebatteri ble alle målinger bortsett fra én gjennomført med ¾ av batteriet tildekket. Det reelle trykkfallet for hele batteriet skulle tilsvare fire ganger den målte volumstrøm dersom man antok homogene forhold for hver av de fire delbatterier. Imidlertid er batteriene installert etter og før bend i strømningsveien slik at Bernoulli-effekten bidrar til en ujevn trykkfordeling både på begge sider av batteriet. Strømningshastigheten varierer derfor betydelig gjennom de forskjellige delene av batteriene ved stor luftmengde, og trykkfallet øker noe. Den øvre kurven av de to er derfor den som antas å representere de faktiske forhold. Av Fig. 5 sees at trykkfallet mellom fordelingskulvert og avtrekkskanal er ekstremt lavt. i Figur 6. Trykkfall over gjenvinnerbatteri og avkastventil i avtrekkstårn Figur 7. Montering av trykkslanger rundt avtrekkstårn Fig. 6 viser trykkfallet over gjenvinnerbatteri og avkastventil for tårnet på taket (Fig. 7). Den store spredningen i måleverdier skyldes vindpåvirkning. Avkasttårnets geometri er trekantet, med tre avkastventiler med hver sitt innenforliggende gjenvinnerbatteri. Avkastventilenes primære oppgave er å hindre inntrengning av nedbør og vind som kan redusere virkningsgraden for varmegjenvinningen. Ved vindstille forhold vil det være like stor utstrømning gjennom ventilene og dermed minst strømningsmotstand. Da vil trykkfallet være i størrelse 15 Pa ved 2.3 m 3 /s. Ved ugunstigste vindretning og hastighet 1-2 m/s vil i størrelse 60% av utstrømningen skje gjennom én ventil, og trykkfallet vil da bli større selv om denne ventilen oppnår en sugevirkning fordi den blir liggende på lesiden. Analyse av vinddata relatert til

5 målingene har vært forsøkt, men uten hell. Som en tilnærming antar vi derfor en middelverdi P = Q Trykktapene i hele ventilasjonsanlegget er kartlagt. Det totale systemtapet som må overvinnes av vifter samt naturlige drivkrefter kan nå bestemmes. Det kan utrykkes som: P = 21.3 Q Q Q for Q < 2 m 3 /s P = 21.3 Q Q Q for Q > 2.2 m 3 /s I Fig. 7 og 8 nedenfor er dette systemtapet inntegnet. I Fig. 7 er viftekarakteristikken med målepunkter for maksimalt pådrag for viftene skissert i samme diagram. Der summen av viftepådraget pluss effekten av termisk oppdrift krysser systemkurven, ligger driftspunktet for anleggets maksimale kapasitet. Vi ser at dette punktet stemmer med den målte Q = 2.3 m 3 /s, hvilket bekrefter at målingene er riktige. Altså,summen av alle målte trykkfall = summen av trykkøkning for vifter pluss termisk oppdrift, slik det også fremgår av tabell 1 og 2. Figur 7. Viftekarakteristikker ved maks. pådrag og systemtrykkfall (heltrukken linje). Figur 8. Viftekarakteristikker for Q =1.2 og med ideell vifteregulering for trykkbalanse. Det framgår av Tabell 1 at det er meget god overensstemmelse mellom det samlede målte trykkfall over komponentene og det som var utgangspunktet ved design 1. En sammenlikning av komponentene viser at inntaksventilene har høyere målt trykkfall og at kombinasjonen av gjenvinner- og ettervarmebatteri har lavere målt trykkfall enn valgte verdier ved design. Det må sies at firma Planconsult-VVS AS, som har dimensjonert ventilasjonsanleggets komponenter, har oppnådd et vellykket resultat til tross for mangelen på dokumentasjon av trykkfall ved lave luftmengder for ulike standardkomponenter. Gjennom en normal skoledag vil i praksis ventilasjonsluftmengden være betydelig lavere enn 2.3 m 3 /s. Luftmengden vil typisk variere opp til maksimalt ca. 1.2 m 3 /s. Fig. 8 viser situasjonen ved denne luftmengden dersom anlegget blir styrt på ideelt vis. Det er ikke tatt hensyn til trykkvariasjoner forårsaket av vind. Pådragsrelasjonen mellom viftene bør da bestemmes ut fra at nøytralaksen (dvs. høyden der P inne = P ute ) i skolebygningen skal ligge ved taknivå i klasserommene når utetemperaturen 1 Tjelflaat, P.O. and E. Rødahl: Design of Fan-Assisted Natural Ventilation, STF22 A97557, SINTEF, Trondheim 1997

6 er under ca. 20 C. Dette forhindrer eksfiltrasjon av fuktig luft gjennom konstruksjonselementer samtidig som infiltrasjonen blir holdt på et minimum. Tabell 1. Målte trykkfall i luftveiene sammenliknet med utgangspunktet ved design ved tilluftsmengde Q = 2.3 m 3 /s. Tabell 2. Målte trykkøkninger i luftveiene ved Grong barneskole ved en tilluftsmengde lik 2.3 m 3 /s. Design trykkfall [Pa] Målt trykkfall [Pa] Trykkøknings -virkning Komponent i ventilasjonsanlegget Trykkøkning [Pa] Inntaksventil Tilluftsfilter Gjenvinner- og ettervarmebatteri Tilluft og avtrekk for rom (ventiler åpne) Gjenvinnerbatteri og avkastventil Sum trykkfall Tilluftsvifte 46 Oppdriftsvirkning T = 18.1 ºC h = 8.6m, T ute = -0.6 ºC 6.7 Avtrekksvifte 33 Sum trykkøkning 85.5 For den aktuelle situasjon med T ute = -0.6 o C innebærer dette at det i fordelingskulverten skal være et undertrykk på 5 Pascal sammenlignet med ute. Resulterende viftepådrag for tillufts- og avtrekksviften blir henholdsvis 52.5 og 57,5 %. Disse karakteristikkene er skissert på Fig. 8. Viftemotorene er identiske for de to viftene (0.75 kw ved 100% pådrag), og forskjellen i karakteristikkene skyldes forskjellig bladvinkel og diameter. Ettersom effektpådraget er tilnærmet proporsjonalt med vinkelhastighetspådraget i tredje potens, vil det totale pådraget for denne situasjonen bli ca kw. Det gir teoretisk 3 en SFP faktor lik 0.21 [ kw m / s ], hvilket er ekstremt lavt. Fig. 8 viser også at den termiske oppdriften vil gi ca. 0.2 m 3 /s om viftene stanses (T inne -T ute =18.1 o C) og avtrekksventilene i rommene står i åpen stilling. I praksis styres balanseringen av viftepådragene av en trykktransducer, se Fig. 10, som måler differansen mellom trykket ute og trykket i fordelingskulverten. Da man i designperioden trodde at trykktapet fra fordelingskulverten inn til klasserommene skulle bli noe større enn det viser seg å være, ble reguleringskriteriet satt til null differanse mellom trykket ute og i fordelingskulverten. Det blir i praksis derfor et svakt overtrykk i klasserommene slik at eksfiltrasjon, med tilhørende risiko for kondensasjon, kan finne sted. Det ut for at reguleringen, slik den er installert, har fungert noe ustabilt. Dette kan ha sammenheng med hvordan implementeringen av styringsfilosofien i SD anlegget er utført og med at de installerte trykktransducerne ikke fungerte som antatt ved design.

7 Figur 9. Kalibrering av trykktransducer. Den stiplede linje viser hvor målepunktene ville ha ligget dersom transduceren var riktig kalibrert i utgangspunktet Figur 10. Landis & Stefa QBM62.1 differansetrykksgiver. Samtlige trykktransducere i anlegget har blitt sammenlignet med målinger, og resultatet for transduceren for filtertrykkfallet er vist i Fig. 9. Når målerne er montert på vertikale flater, slik som tilfellet er for samtlige målere ved skolen i Grong, er måleusikkerheten ifølge produsent ± 3.5 Pa (± 2.5 Pa. hvis montert horisontalt). Av måleresultatene framgår det at trykket overpredikeres betydelig av transducerne i det mest aktuelle måleområdet. Imidlertid ser målepunktene ut til å følge en kalibreringskurve, se Fig. 7, som holder den oppgitte måleusikkerhet. Det er derfor mulig å bruke de målte verdier for å beregne de reelle verdiene. Det er imidlertid grunn til å tro at disse differansetrykksgiverne endrer sin respons over tid, samt at de er følsomme for temperaturendringer. Grunnen er at de føler differansetrykket via en termisk gjennomstrømningsmåler som følgelig har høy temperaturfølsomhet. Luften strømmer gjennom måleren og det betyr at det er høy risiko for nedsmussing, med tilhørende endring i karakteristikken som resultat. Dessuten vil friksjon i trykkslanger kunne påvirke målingene dersom disse er lange og har for små dimensjoner. Imidlertid er det svakeste punktet, når det gjelder bruk av denne type transducere til reguleringsformål, at de kun måler absolutt trykk. De er derfor ikke i stand til å si om trykkdifferansen som måles er negativ eller positiv, noe som er svært problematisk reguleringsteknisk; om signalet tolkes med feil fortegn, vil systemets respons bli motsatt av hva den burde være. Usikkerheten for transducere som skal brukes til regulering av denne type hybride anlegg bør ikke overstige ±2.5 Pascal, hvilket tilsvarer ± 3 m forskyvning av nøytralaksen dersom utendørstemperaturen er 0 o C og innetemperaturen er 20 o C. Fig. 11 viser registrert luftmengde gjennom en vinterperiode. Luftmengden er basert på registrering av filtertrykkfallet på SD-anlegget og på en kalibrering av trykkfallet over filteret mot luftmengden ved ca. 1 m 3 /s. Grafens nøyaktighet er følgelig ikke særlig god ved de laveste luftmengdene, men den illustrerer likevel hvordan luftmengden varierer i praktisk drift. Fig. 11 viser at ventilasjonsluftmengden i driftstiden for denne perioden hele tiden er lavere enn 1 m 3 /s, mens gjennomsnittlig ventilasjonsluftmengde i brukstiden fra kl til ca er betydelig lavere.

8 m 3 /s :00 12:00 0:00 12:00 0:00 12:00 0:00 12:00 0:00 12:00 0:00 12:00 0: tid Figur 11. Registrert tilluftsmengde for barneskolen i perioden mars 2002 Den lave registrerte luftmengden sammenlignet med den dimensjonerende, skyldes behovstyringen av ventilasjonen i kombinasjonen med følgende faktorer: Høy ventilasjonseffektivitet (fortrengningsventilasjon istedenfor omrøring). Forsinket ventilasjonsstart grunnet utnytting av romvolum og takhøyde kombinert med lekkasjeventilasjon av rommene utenom oppholdstiden. Færre tilstedeværende personer enn dimensjonerende. Anlegget ved barneskolen er designet for å benytte lekkasjeventilasjon utenom brukstiden for å fjerne forurensninger avgitt fra materialer og inventar. Det ble tatt sikte på at denne ventilasjonen skulle være helt basert på naturlige drivkrefter. Ønsket størrelse for en slik lekkasjeventilasjon kan diskuteres, men foreslås, som utgangspunkt, en verdi i størrelse m 3 /s for Grong barneskole som regnes ikke å ha spesielt forurensende materialer eller andre kilder i innemiljøet. De gjennomførte målinger viser, se Fig. 8, antyder at trykkfallet for anlegget, med avtrekksventilene i rommene i lukket stilling, som tillater lekkasje, kan bli i størrelse 4 8 Pa. Oppdriftskreftene i bygningen klarer dermed å skape tilstrekkelig lekkasjeventilasjon når utetemperaturen er under frysepunktet. Utformingen av ventilene i avtrekkstårnet sørger for god utnytting av vind i lekkasjesituasjonen slik at lekkasjeventilasjon kan opprettholdes også i sommerhalvåret uten å benytte viftene. Det vil bli arbeidet videre med nærmere dokumentasjon og diskusjon av disse forholdene. Konklusjoner Det må settes høyere krav til nøyaktighet for trykksensorer for overvåkning og styring i ventilasjonsanlegg med lavt trykk enn for tradisjonelle anlegg for mekanisk ventilasjon. For styringen av ventilasjonsanlegget, slik det er gjort ved Grong barneskole, vil det være tilstrekkelig med trykksensorer med nøyaktighet ±2.5 Pa innenfor måleområdet 0-50 Pa. Dersom trykknivået inne i bygningen skal styres i forhold til utendørs, er det helt nødvendig at viktig at trykkets retning vises, samt at nøyaktigheten opprettholdes i ned mot null trykkdifferanse. For overvåkning av trykkfall, kalibrert mot luftmengde, er det ønskelig å ha en sensornøyaktighet lik ±1 Pa i perioder med lave ventilasjonsluftmengder. For ventilasjonsanlegg som har lavere trykkfall i luftveiene enn på Grong barneskole,

9 dvs. for anlegg basert kun på naturlig ventilasjon, er det viktig med denne nøyaktigheten når ventilasjonsluftmengden skal overvåkes også under vanlig drift. Trykksensorene i et ventilasjonsanlegg med lavt trykkfall bør være meget stabile over tid. Ventilasjonsanlegget ved Grong barneskole viser seg å ha trykkfall over komponentene omtrent som forutsatt ved design. Designverdien for luftmengden underskrides betydelig i praktisk drift, og derved blir trykkfallet gjennom anlegget svært lavt ved normale driftsforhold. Laminær strømning dominerer da for anleggets komponenter, og energibruken til viftedrift er ekstremt lav. Produsenter av ventilasjonskomponenter som egner seg for anlegg med lavt trykkfall henstilles til å lage datablad for trykkfall ned mot 0 Pa og å lage veiledning for montering for å sikre god virkningsgrad ved lave luftmengder. Leverandører av SD-anlegg for naturlig og hybrid ventilerte bygninger henstilles til å velge ut trykktransducere som egner seg bedre enn de som i dag leveres for tradisjonelle mekaniske ventilasjonsanlegg.

Løsning til eksamen i Side 1 av 8 FV (FV) Figur 1: Systemskisse

Løsning til eksamen i Side 1 av 8 FV (FV) Figur 1: Systemskisse Løsning til eksamen i Side 1 av 8 Fag 607 VVS-teknikk Eksamen 7. mai 1999 Oppgave A (40%) Løsningsforslag a) Systemskisse S Viftevakt Frostvakt 9 Filtervakt Avtrekk Rist F LF Rom 8 Filtervakt Viftevakt

Detaljer

Energieffektive kanalnett - utføring og utfordringer

Energieffektive kanalnett - utføring og utfordringer Energieffektive kanalnett - utføring og utfordringer INNLEDNING ØKTE KRAV TIL ENERGIØKONOMISKE VENTILASJONSANLEGG ØKER KRAV TIL KOMPETANSE. HVORDAN BØR ET KANLNETT UTFØRES FOR Å BIDRA TIL LAVT ENERGIBRUK

Detaljer

Trykkfall og strømningsbilde for spalteventil for utelufttilførsel

Trykkfall og strømningsbilde for spalteventil for utelufttilførsel Oppdragsgiver Nobora AS Hovedkontor Avdelingskontor Forskningsveien 3b Høgskoleringen 7 Postboks 123 Blindern 7491 TRONDHEIM 0314 OSLO Telefon 22 96 55 55 Telefon 73 59 33 90 Telefaks 22 69 94 38 Telefaks

Detaljer

EKSAMEN I INNEMILJØ: STE-6068 ABMST 1292 og ABMVA 1292. ingen trykte eller håndskrevne hjelpemidler tillatt.

EKSAMEN I INNEMILJØ: STE-6068 ABMST 1292 og ABMVA 1292. ingen trykte eller håndskrevne hjelpemidler tillatt. SIVILINGENIØRUTDANNINGEN I NARVIK HØGSKOLEN I NARVIK EKSAMEN I INNEMILJØ: STE-6068 ABMST 1292 og ABMVA 1292 KLASSE : 1IB, 3BM, 3BA DATO : TIRSDAG 4. Mars 1998 KL. : 9.00-14.00 TILLATTE HJELPEMIDLER: Programmerbar

Detaljer

Ventilasjonsanlegg luftmengder og varmegjenvinning

Ventilasjonsanlegg luftmengder og varmegjenvinning Ventilasjonsanlegg luftmengder og varmegjenvinning Arnkell Jónas Petersen Erichsen & Horgen AS M 1 Oversikt Krav til luftmengder Dimensjonerende luftmengder DCV-systemer Varmegjenvinnere og deres virkningsgrad

Detaljer

METODE FOR MÅLING AV UTSLIPP TIL LUFT FRA ELEKTROLYSEHALLER. Aluminimumindustriens Miljøsekretariat. Prosjekt nr. 1005 Siv.

METODE FOR MÅLING AV UTSLIPP TIL LUFT FRA ELEKTROLYSEHALLER. Aluminimumindustriens Miljøsekretariat. Prosjekt nr. 1005 Siv. AMS/MS Nr. 112-12 14. juni 2012 Prosjekt nr. 1005 Siv.ing Håkon Skistad METODE FOR MÅLING AV UTSLIPP TIL LUFT FRA ELEKTROLYSEHALLER Aluminimumindustriens Miljøsekretariat Oktober 2011 RAPPORT Siv.ing.

Detaljer

4 Artikkel 3: Kontrollstrategier for hybridventilasjon; konsekvenser for luftkvalitet, termisk komfort og energibruk

4 Artikkel 3: Kontrollstrategier for hybridventilasjon; konsekvenser for luftkvalitet, termisk komfort og energibruk 16 4 Artikkel 3: Kontrollstrategier for hybridventilasjon; konsekvenser for luftkvalitet, termisk komfort og energibruk Denne artikkelen vil ta for seg behovet for kontrollstrategier og styringssystemer

Detaljer

Behovsstyrt ventilasjon Når er det lønnsomt?

Behovsstyrt ventilasjon Når er det lønnsomt? Artikkel i norsk VVS Behovsstyrt ventilasjon Når er det lønnsomt? Norge er kanskje det landet i verden med høyest krav til minimum friskluftmengde i kontorbygninger (tabell 1). Denne friskluften skal bidra

Detaljer

RAPPORT Tittel: Radon ved Marikollen barnehage

RAPPORT Tittel: Radon ved Marikollen barnehage RAPPORT Tittel: Radon ved Marikollen barnehage oppfølgende målinger Oppdragsgiver: Kongsvinger kommune, Bygg og eiendom Schüsslers vei 4, 2211 Kongsvinger Oppdragsgivers kontaktperson: Jørn Glomnes Forfatter:

Detaljer

VENTILASJON VENTILASJON

VENTILASJON VENTILASJON 32 VENTILASJON VENTILASJON Stikkordregister Blås opp en plastpose og legg den i fryseren. Etter en kort stund er posen full av dugg og vanndråper. Vannet kommer ikke ut fordi det ikke finnes ventilasjon.

Detaljer

Gir VAV for dårlig innemiljø?

Gir VAV for dårlig innemiljø? Gir VAV for dårlig innemiljø? Finn Drangsholt Høgskolen i Oslo Hvorfor VAV/behovsstyring Redusere energibruken i tomme rom til et minimum Optimalisere energibruk i forhold til aktivitet/prosesser og tilstedeværelse

Detaljer

Oppfølging og dokumentering av energibruk og ventilasjonsytelser

Oppfølging og dokumentering av energibruk og ventilasjonsytelser Centre for Environment-friendly Energy Research (CEER/FME) Zero Emission Buildings (ZEB) Oppfølging og dokumentering av energibruk og ventilasjonsytelser PhD Natasa Djuric SINTEF Energi Bygninger og VAV

Detaljer

Flexit boligventilasjon

Flexit boligventilasjon Flexit boligventilasjon Nå får du opp til 20 000 kr i tilskudd fra Enova for ettermontering av balansert ventilasjon! A FOR ET SUNT INNEMILJØ Hvorfor ventilere? Du er sikkert nøye med hva barna spiser,

Detaljer

LUFTBASERT KJØLEHIMLING

LUFTBASERT KJØLEHIMLING LUFTBASERT KJØLEHIMLING Meta Luftbasert Kjølehimling Fleksibilitet i utførelse, form og farge. www.meta.no 1 Kjølehimling Fordeler i forhold til tradisjonelle systemer: alt i ett himling med riktig akustikk,

Detaljer

Virveldiffusor DS. luftfordelingssystemer

Virveldiffusor DS. luftfordelingssystemer luftfordelingssystemer Virveldiffusor DS Bruk Virveldiffusoren DS er en tilluftsventil som kan justeres manuelt. Den er beregnet på bruk i ventilasjons- og klimaanlegg for tilførsel av tilluft til oppholdssoner.

Detaljer

Usikkerhet knyttet til kvantifisering av utslipp til luft

Usikkerhet knyttet til kvantifisering av utslipp til luft Usikkerhet knyttet til kvantifisering av utslipp til luft Status per 10. desember 2008 for prosjekt: Harmonisering av målemetoder for utslipp til luft fra elektrolysehaller for Aluminiumindustriens Miljøsekretariat

Detaljer

Energieffektivitet med åpent soveromsvindu i passivhus. Vegard Heide, Husbanken region Midt-Norge vegard.heide@husbanken.no

Energieffektivitet med åpent soveromsvindu i passivhus. Vegard Heide, Husbanken region Midt-Norge vegard.heide@husbanken.no Energieffektivitet med åpent soveromsvindu i passivhus Vegard Heide, Husbanken region Midt-Norge vegard.heide@husbanken.no Bakgrunn Mange liker å ha soveromsvinduet åpent om natta: opplevelse av kjølig,

Detaljer

Boligventilasjon praktiske problemer Kristoffer Polak Standard Norge

Boligventilasjon praktiske problemer Kristoffer Polak Standard Norge praktiske problemer Kristoffer Polak Standard Norge Presentasjon på NiO fagmøte, 8. februar. 2012, Kristoffer Polak Standard Norge 2 Å lage boligventilasjon er Ikke en enkel oppgave Det er en vanskeligere

Detaljer

Forutsetninger for god løsning Grunnleggende krav til ventilasjon og inneklima

Forutsetninger for god løsning Grunnleggende krav til ventilasjon og inneklima SEMINAR ENERGIEFFEKTIV BEHOVSSTYRT VENTILASJON UTFORMING KRAV OVERLEVERING Forutsetninger for god løsning Grunnleggende krav til ventilasjon og inneklima Hans Martin Mathisen 2013-11-19 Grunnleggende krav

Detaljer

Disposisjon. Hvorfor ventilasjon? Myndighetskrav. Ventilasjon Grunnleggende prinsipper og vurderinger

Disposisjon. Hvorfor ventilasjon? Myndighetskrav. Ventilasjon Grunnleggende prinsipper og vurderinger Ventilasjon Grunnleggende prinsipper og vurderinger Solveig Føreland Yrkeshygieniker Arbeidsmedisinsk avdeling, St. Olavs Hosptial Disposisjon Hvorfor ventilasjon Myndighetskrav Generell ventilasjon Fortrening

Detaljer

CIM 721 MENGDEMÅLINGS ANORDNING MED MÅLENIPLER (CIM 723) SNITT TEGNING MENGDEMÅLINGS ANORDNING MED MÅLENIPLER (CIM 723)

CIM 721 MENGDEMÅLINGS ANORDNING MED MÅLENIPLER (CIM 723) SNITT TEGNING MENGDEMÅLINGS ANORDNING MED MÅLENIPLER (CIM 723) CIM 721 MENGDEMÅLINGS ANORDNING MED MÅLENIPLER (CIM 723) MENGDEMÅLINGS ANORDNING MED MÅLENIPLER (CIM 723) SNITT TEGNING Cimberio S.p.A. Last update : 02/02/2005 Rev. : 7 28017 SAN MAURIZIO D'OPAGLIO (Novara)

Detaljer

Rørstyringer og krav til fastpunkter i rørledninger med kompensatorer

Rørstyringer og krav til fastpunkter i rørledninger med kompensatorer Oslo/Sandvika Tel: 67 52 21 21 Bergen Tel: 55 95 06 00 Moss Tel: 69 20 54 90 www.sgp.no Rørstyringer og krav til fastpunkter i rørledninger med kompensatorer Rørstyringer For montering av aksialkompensatorer

Detaljer

INNHOLDSFORTEGNELSE. Side

INNHOLDSFORTEGNELSE. Side 2 INNHOLDSFORTEGNELSE Side 1 SAMMENDRAG OG KONKLUSJON...3 2 BAKGRUNN...4 3 METODIKK...5 3.1 MÅLEDATAENES KVALITET...5 3.2 SAMMENLIGNINGSMETODER...5 4 RESULTATER...7 4.1 BESKRIVELSE AV DE SEKS BYGNINGENE

Detaljer

VEGTRAFIKKSENTRALEN I OSLO

VEGTRAFIKKSENTRALEN I OSLO STATENS VEGVESEN VEGTRAFIKKSENTRALEN I OSLO Offentlig kontorbygg OMBYGGING/RENOVERING Totalentreprise Oslo 21-05-12 Side 1 av 15 R a p p o r t T e r m o g r a f e r i n g o g t e t t h e t s p r ø v i

Detaljer

Cim 3790. Den garanteres i 5 år. Den er produsert i GGG40 støpejern. Nominelt trykk: PN16 Arbeidstemperatur: -20 120 C

Cim 3790. Den garanteres i 5 år. Den er produsert i GGG40 støpejern. Nominelt trykk: PN16 Arbeidstemperatur: -20 120 C Cim 3790 Denne artikkelen er produsert i overensstemmelse med kvalitetssikringskravene i ISO 9001:2008 standard. Alle artikler er testet i henhold til EN12266-1:2003 standard. Den kan brukes på et stort

Detaljer

Innhold: Langblåste tunneler Tverrblåste tunneler Motstrøms eller medstrøms tørker Drifting av tunnelene Forslag til tiltak

Innhold: Langblåste tunneler Tverrblåste tunneler Motstrøms eller medstrøms tørker Drifting av tunnelene Forslag til tiltak Innhold: Langblåste tunneler Tverrblåste tunneler Motstrøms eller medstrøms tørker Drifting av tunnelene Forslag til tiltak Fra Milnposten, 27.05.2010 SINTEF Energi AS 1 Langblåste tunneler Figur: Prinsippskisse

Detaljer

2 Artikkel 1: Hybrid ventilasjon; muligheter og barrierer

2 Artikkel 1: Hybrid ventilasjon; muligheter og barrierer 3 1 Innledning Denne rapporten er basert på fire artikler om hybrid ventilasjon, publisert i tidsskriftet NORSK VVS. Disse artiklene er igjen basert på State of the art rapporten utarbeidet i IEA 1 Annex

Detaljer

LØSNINGSFORSLAG TIL EKSAMEN I FAG STE 6068 INNEMILJØ - VÅREN 2000

LØSNINGSFORSLAG TIL EKSAMEN I FAG STE 6068 INNEMILJØ - VÅREN 2000 Side 1 av 6 LØSNINGSFORSLAG TIL EKSAMEN I FAG STE 6068 INNEMILJØ - VÅREN 2000 LØSNING Oppgave 1 a) PMV er en forkortelse av Predicted Mean Vote. Det angir den forventede middelvotering på en syvpunktsskala.

Detaljer

RAPPORT. Vurdering av inneklimaforhold ved fylkesbiblioteket i Ålesund

RAPPORT. Vurdering av inneklimaforhold ved fylkesbiblioteket i Ålesund RAPPORT Vurdering av inneklimaforhold ved fylkesbiblioteket i Ålesund Oppdragsgiver Møre og Romsdal fylkeskommune Fylkesbiblioteket i Ålesund v/ Inger Lise Aarseth Postboks 1320 6001 Ålesund Gjennomført

Detaljer

LUNOS boligventilasjon med varmegjenvinning. Innovativt system for nybygg og rehabilitering. e² + e go

LUNOS boligventilasjon med varmegjenvinning. Innovativt system for nybygg og rehabilitering. e² + e go LUNOS boligventilasjon med varmegjenvinning Innovativt system for nybygg og rehabilitering e² + e go Boligventilasjon med og e go i desentralt system varmegjenvinning 2 3 Prinsipp og System Ventilasjon

Detaljer

Oppgave 1. Komponenter i en målesløyfe: Hva er og hva gjør enhetene: 1,2,3,4 og 5? Oppgave 2

Oppgave 1. Komponenter i en målesløyfe: Hva er og hva gjør enhetene: 1,2,3,4 og 5? Oppgave 2 Oppgave 1 Komponenter i en målesløyfe: 5 2 4 3 1 Hva er og hva gjør enhetene: 1,2,3,4 og 5? Oppgave 2 Figuren under viser signalet fra en trykktransmitter. Signalet er preget av støy og vi mistenker at

Detaljer

Tetthetsprøving av trykkrør (trykkprøving)

Tetthetsprøving av trykkrør (trykkprøving) Tetthetsprøving av trykkrør (trykkprøving) Tetthetsprøving av trykkrør etter legging foretas for å sikre at rørsystemet ikke har eller får lekkasje på grunn av feil i skjøt, feil i materialet eller feil

Detaljer

Vi skal prøve å berøre noen av de viktigste punktene og hva som er viktig for å få et godt anlegg.

Vi skal prøve å berøre noen av de viktigste punktene og hva som er viktig for å få et godt anlegg. Typer og varianter Tørrkjølere brukes i dag for alle isvannsaggregater som er plassert innendørs. Tørrkjøleren bruker da uteluft til å fjerne varmen fra kondensatorsiden på kjølemaskin. Når man skal velge

Detaljer

Piccolo - det lille energisparende aggregatet

Piccolo - det lille energisparende aggregatet VENTILASJON PÅ NATURENS VILK ÅR SIDEN 1983 0-220 m³/h Piccolo - det lille energisparende aggregatet Piccolo ON -modeller I en leilighet eller en liten bolig er det ofte vanskelig å plassere et ventilasjonsaggregat.

Detaljer

lindab vi forenkler byggingen Lindab Pascal

lindab vi forenkler byggingen Lindab Pascal lindab vi forenkler byggingen Lindab Pascal - Forenklet VAV-løsning med fullt potensial... Enkelt design... Enkel prosjektering... Lavt energiforbruk... Neste generasjon VAV Bruk av VAV systemer i moderne

Detaljer

1. Atmosfæren. 2. Internasjonal Standard Atmosfære. 3. Tetthet. 4. Trykk (dynamisk/statisk) 5. Trykkfordeling. 6. Isobarer. 7.

1. Atmosfæren. 2. Internasjonal Standard Atmosfære. 3. Tetthet. 4. Trykk (dynamisk/statisk) 5. Trykkfordeling. 6. Isobarer. 7. METEOROLOGI 1 1. Atmosfæren 2. Internasjonal Standard Atmosfære 3. Tetthet 4. Trykk (dynamisk/statisk) 5. Trykkfordeling 6. Isobarer 7. Fronter 8. Høydemåler innstilling 2 Luftens sammensetning: Atmosfæren

Detaljer

8-34 Ventilasjon. 1. Generelle krav. 2. Ventilasjon i boliger

8-34 Ventilasjon. 1. Generelle krav. 2. Ventilasjon i boliger 8-34 Ventilasjon 1. Generelle krav En bygning må tilføres tilstrekkelig mengde ren uteluft for å tynne ut de forurens-ningene som finnes i inneluften. Ventilasjonsanlegg må dimensjoneres og utføres slik

Detaljer

8-34 Ventilasjon 1 Generelle krav

8-34 Ventilasjon 1 Generelle krav 8-34 Ventilasjon 1 Generelle krav En bygning må tilføres tilstrekkelig, ren uteluft for å tynne ut de forurensningene som tilføres inneluften. Ventilasjonsanlegg må dimensjoneres og utføres slik at god

Detaljer

Nøkkeldata - YIT. Riktig luftmengde til riktig behov dimensjonering innregulering styring

Nøkkeldata - YIT. Riktig luftmengde til riktig behov dimensjonering innregulering styring iktig luftmengde til riktig behov dimensjonering innregulering styring VVS Dagene, 29.10.2008 Odd Drage Teknologisjef 1 Nøkkeldata - YIT Hovedkontor i Helsinki Ca 27 000 ansatte Aktivitet i Norge, Finland,

Detaljer

Flexit TM 250. - tetthetsmåler for bolig. Bruksanvisning og funksjonsbeskrivelse FOR ET SUNT INNEMILJØ

Flexit TM 250. - tetthetsmåler for bolig. Bruksanvisning og funksjonsbeskrivelse FOR ET SUNT INNEMILJØ Flexit TM 250 - tetthetsmåler for bolig Bruksanvisning og funksjonsbeskrivelse FOR ET SUNT INNEMILJØ 2 Flexit TM 250 1. Bruksområde Flexit TM 250 er beregnet for å måle tetthet i boliger under oppføring

Detaljer

LUNOS boligventilasjon med varmegjenvinning. Innovativt system for nybygg og rehabilitering. e² + e go

LUNOS boligventilasjon med varmegjenvinning. Innovativt system for nybygg og rehabilitering. e² + e go LUNOS boligventilasjon med varmegjenvinning Innovativt system for nybygg og rehabilitering e² + e go Boligventilasjon med og e go i desentralt system varmegjenvinning 2 3 Prinsipp og System Ventilasjon

Detaljer

CYTOX AS. Garnes ungdomsskole, CO2- målinger 2012. Pål Ivarsøy, Morten Heimdal. 1. Innledning

CYTOX AS. Garnes ungdomsskole, CO2- målinger 2012. Pål Ivarsøy, Morten Heimdal. 1. Innledning CYTOX AS Nedre Nøttveit 58 N- 5238 Rådal Telefon: 55 99 86 00/02 Telefax: 55 99 86 01 E- post: paal@cytox.no Garnes ungdomsskole, CO2- målinger 2012 Oppdragsgiver: Bergen Kommune BKB, v/morten Bjordal

Detaljer

Falcon S3. Falcon S3 Kryss Falcon Energy S3 TT. med elektronisk automatikk og patentert termovakt* VENTILASJONSAGGREGATER MED VARMEGJENVINNING

Falcon S3. Falcon S3 Kryss Falcon Energy S3 TT. med elektronisk automatikk og patentert termovakt* VENTILASJONSAGGREGATER MED VARMEGJENVINNING Falcon S3 Kryss Falcon Energy S3 TT med elektronisk automatikk og patentert termovakt* Falcon S3 Kryss L venstremodell: Art. nr. 14350 Nobb nr. 23376429 Falcon S3 Kryss R høyremodell: Art. nr. 14351 Nobb

Detaljer

Teknisk felt [0001] Foreliggende oppfinnelse angår feltet generering av tørris og fylling av produsert tørris oppi bokser og beholdere.

Teknisk felt [0001] Foreliggende oppfinnelse angår feltet generering av tørris og fylling av produsert tørris oppi bokser og beholdere. 1 Teknisk felt [0001] Foreliggende oppfinnelse angår feltet generering av tørris og fylling av produsert tørris oppi bokser og beholdere. Bakgrunnsteknikk [0002] Tørris blir under atmosfærisk trykk direkte

Detaljer

Behovsstyrt ventilasjon Forskjellige reguleringsprinsipper

Behovsstyrt ventilasjon Forskjellige reguleringsprinsipper Behovsstyrt ventilasjon Forskjellige reguleringsprinsipper Mads Mysen, SINTEF REN LUFT 8.NOVEMBER 2013 1 Forskjellige reguleringsprinsipper Energioptimal behovsstyring hva er det? DCV DCV -systemer 2 1.

Detaljer

a) Lag skisse og beskriv virkemåten til en enkeltmantlet forrådsbereder. El. kolbe

a) Lag skisse og beskriv virkemåten til en enkeltmantlet forrådsbereder. El. kolbe 607 VVS-TEKNIKK EKSAMEN 0. MAI 996 LØSNINGSFORSLAG OPPGAVE (5%) a) Lag skisse og beskriv virkemåten til en enkeltmantlet forrådsbereder. VV El. kolbe Evt. tilknyttet vannbårent anlegg for oppvarming av

Detaljer

Infravarmer ELIR For all utendørsbruk der man ønsker stor fleksibilitet

Infravarmer ELIR For all utendørsbruk der man ønsker stor fleksibilitet 1200 W Elvarme 1 modell Infravarmer ELIR For all utendørsbruk der man ønsker stor fleksibilitet Bruksområde ELIR gir en intens varme som er velegnet for all utendørsbruk. ELIR er lett, stabil og bærbar,

Detaljer

Geir Jensen COWI. Midt-Norsk Forum for Brannsikkerhet 6 Juni 2012 BVN Veileder for brannsikker ventilering. Trondheim 7991 km

Geir Jensen COWI. Midt-Norsk Forum for Brannsikkerhet 6 Juni 2012 BVN Veileder for brannsikker ventilering. Trondheim 7991 km BVN Veileder for brannsikker ventilering Trondheim 7991 km Geir Jensen COWI 1 BV Nett (BVN) Veileder for brannsikker ventilering Utarbeidet av brann og ventilasjonsmiljøene i et bredt nettverk. Finansielt

Detaljer

Råd om energimåling av varmepumper for boligeier

Råd om energimåling av varmepumper for boligeier Råd om energimåling av varmepumper for boligeier Hvorfor energimåling av varmepumper? Ville du kjøpt en bil uten kilometerteller? For å finne ut hvor mye "bensin" varmepumpen din bruker "per kilometer"

Detaljer

Tekniske installasjoner i Passivhus.

Tekniske installasjoner i Passivhus. . Øivind Bjørke Berntsen 06.11.2011 siv.ing. Øivind B. Berntsen AS Agder Wood 1 NS 3700 Passivhusstandard. (bolig) Sintef rapport 42: Kriterier for passivhus. Yrkesbygg 06.11.2011 siv.ing. Øivind B. Berntsen

Detaljer

Kontroll av bremser på tyngre kjøretøy ved teknisk utekontroll

Kontroll av bremser på tyngre kjøretøy ved teknisk utekontroll Sammendrag: TØI-rapport 701/2004 Forfatter(e): Per G Karlsen Oslo 2004, 52 sider Kontroll av bremser på tyngre kjøretøy ved teknisk utekontroll Med hensyn på trafikksikkerhet er det viktig at kjøretøy

Detaljer

Hybrid ventilasjon. Hybrid ventilasjon godt inneklima og energieffektive løsninger

Hybrid ventilasjon. Hybrid ventilasjon godt inneklima og energieffektive løsninger Hybrid ventilasjon Vår visjon: BSI As skal være en ledende systemintegrator og bistå markedet med de beste løsninger for å oppnå bærekraftige bygg med de mest energieffektive løsninger og dokumentert godt

Detaljer

2 PRINSIPP FOR HYBRID VENTILASJON PÅ MESTERFJELLET SKOLE

2 PRINSIPP FOR HYBRID VENTILASJON PÅ MESTERFJELLET SKOLE Oppdragsgiver: Larvik kommunale eiendom KF Oppdrag: 528641 Mesterfjellet Skole Del: Dato: 2012-03-06 Skrevet av: Arne Førland-Larsen Kvalitetskontroll: Ole Harald Neergård HYBRID VENTILASJON I RELASJON

Detaljer

Flexit boligventilasjon

Flexit boligventilasjon Flexit boligventilasjon FOR ET SUNT INNEMILJØ Flexit K2R Luftbehandlingsaggregat med høyeffektiv roterende varmegjenvinner og integrert kjøkkenhette. For plassering i kjøkken over komfyr. Passer til leiligheter,

Detaljer

Råd om energimåling av varmepumper for boligeier

Råd om energimåling av varmepumper for boligeier Råd om energimåling av varmepumper for boligeier Enova er et statlig foretak som skal drive fram en miljøvennlig omlegging av energibruk, fornybar energiproduksjon og ny energi- og klimateknologi. Vårt

Detaljer

Standard teknisk kravspesifikasjon for utforming av kjøleanlegg i bygninger tilknyttet HAV Energi AS

Standard teknisk kravspesifikasjon for utforming av kjøleanlegg i bygninger tilknyttet HAV Energi AS Standard teknisk kravspesifikasjon for utforming av kjøleanlegg i bygninger tilknyttet HAV Energi AS 19. august 2014, v.1.0 1. Innledning Denne kravspesifikasjonen gjelder for de bygningene som skal tilknyttes

Detaljer

Ved bedre separering av varme og kalde soner kan man tilføre kald luft med temperatur på 20 C og avtrekkstemperaturen kan økes til 30 C

Ved bedre separering av varme og kalde soner kan man tilføre kald luft med temperatur på 20 C og avtrekkstemperaturen kan økes til 30 C Diverse Retur temperatur Tradisjonell dataaggregat baserte kjøleanlegg er konstruert og vil bli operert på retur luften (den varme luften som kommer tilbake fra rommet til den dataaggregat enhet) på 22

Detaljer

Sparebank1 Midt-Norge Om systemene og erfaring etter 5 års drift

Sparebank1 Midt-Norge Om systemene og erfaring etter 5 års drift Sparebank1 Midt-Norge Om systemene og erfaring etter 5 års drift Jens Petter Burud Direktør for Teknologi og Utvikling Energi i Bygg 10.4.2015 2 External / Internal / Confidential s fagområder Varme og

Detaljer

Sammendrag. På Tangenten i Nesodden var den gjennomsnittlige effekten på 26 kw. Den totale energitilførselen var her på over 15 MWh.

Sammendrag. På Tangenten i Nesodden var den gjennomsnittlige effekten på 26 kw. Den totale energitilførselen var her på over 15 MWh. Måling av energitilførsel på tilluft for ventilasjonssystem med kulvert Measurements of energyflow to the air in a ventilation system with a culvert Hans Magnus Jelsnes Institutt for Matematiske realfag

Detaljer

En guide for deg som skal kjøpe nytt ventilasjonsinstrument

En guide for deg som skal kjøpe nytt ventilasjonsinstrument En guide for deg som skal kjøpe nytt ventilasjonsinstrument Ventilasjon w w w. p t n o r d i c. n o Presisjons Teknikk AS Grenseveien 99, 0663 Oslo, Norway Tel (+47) 23 40 41 41 e-post: post@ptnordic.no

Detaljer

Micro Matic Norge Etablert 1969 I 42 ansatte I Hovedkontor i Asker I Omsetning på 229 mill. kr. i 2013

Micro Matic Norge Etablert 1969 I 42 ansatte I Hovedkontor i Asker I Omsetning på 229 mill. kr. i 2013 www.micro-matic.no Micro Matic Norge Etablert 1969 I 42 ansatte I Hovedkontor i Asker I Omsetning på 229 mill. kr. i 2013 Demand Controlled Ventilation DCV: DCV står for Demand Controlled Ventilation og

Detaljer

Kommunenes Hus - Oslo. Inneklima. Partikkeltellinger 2012

Kommunenes Hus - Oslo. Inneklima. Partikkeltellinger 2012 Kommunenes Hus - Oslo Inneklima Partikkeltellinger 2012 Morten Kjelsaas Oslo desember 2012 1: Bakgrunn: Det har vært en del klager på innemiljøet av generell art. Kommunenes Hus ville derfor få undersøkt

Detaljer

Classification: Statoil internal. Krav til måleutstyr i forbindelse med E-drift. v/ Bjørn Ullebust, Statoil ASA

Classification: Statoil internal. Krav til måleutstyr i forbindelse med E-drift. v/ Bjørn Ullebust, Statoil ASA Classification: Statoil internal Status: Draft Krav til måleutstyr i forbindelse med E-drift v/ Bjørn Ullebust, Statoil ASA 2 Hva er kravet til utstyr? Skal tilfredsstille Standarder og forskrifter Skal

Detaljer

Cim 3723B. Den garanteres i 5 år. Den er produsert i AISI 304 rustfritt stål. Nominelt trykk: PN16 Arbeidstemperatur: -10 120 C

Cim 3723B. Den garanteres i 5 år. Den er produsert i AISI 304 rustfritt stål. Nominelt trykk: PN16 Arbeidstemperatur: -10 120 C Cim 72B Denne artikkelen er produsert i overensstemmelse med kvalitetssikringskravene i ISO 9001:2008 standard. Alle artikler er testet i henhold til EN12266-1:200 standard. Den kan brukes på et stort

Detaljer

LABORATORIERAPPORT. Halvlederdioden AC-beregninger. Christian Egebakken

LABORATORIERAPPORT. Halvlederdioden AC-beregninger. Christian Egebakken LABORATORIERAPPORT Halvlederdioden AC-beregninger AV Christian Egebakken Sammendrag I dette prosjektet har vi forklart den grunnleggende teorien bak dioden. Vi har undersøkt noen av bruksområdene til vanlige

Detaljer

Energismart bygging ved involvering

Energismart bygging ved involvering 3 Energismart bygging ved involvering Miljøbygget i Teknobyen Norsk bygningsfysikkdag, 24.11.2009 Bjørnar Gullbrekken, Prosjekteringsleder Veidekke Entreprenør AS Miljøbygget i Teknobyen Byggherre: KLP

Detaljer

SLUTTØRKING ENERGIFORBRUK

SLUTTØRKING ENERGIFORBRUK FAGSEMINAR KLIPPFISKTØRKING Rica Parken Hotell, Ålesund Onsdag 13. Oktober 2010 SLUTTØRKING ENERGIFORBRUK Ola M. Magnussen Avd. Energiprosesser SINTEF Energi AS 1 ANLEGG FOR SLUTTØRKING Mål: BESTEMME :

Detaljer

VEDLEGG : Grunnkurs vindforhold

VEDLEGG : Grunnkurs vindforhold VEDLEGG : Grunnkurs vindforhold Introduksjon til Vindkraft En vindturbin omformer den kinetiske energien fra luft i bevegelse til mekanisk energi gjennom vingene og derifra til elektrisk energi via turbinaksling,

Detaljer

CTVA. Når det enkle er godt nok. Utendørs takaggregat med takgjennomføring og direkte avtrekk- og tilluftskasser.

CTVA. Når det enkle er godt nok. Utendørs takaggregat med takgjennomføring og direkte avtrekk- og tilluftskasser. CTVA Når det enkle er godt nok. Utendørs takaggregat med takgjennomføring og direkte avtrekk- og tilluftskasser. Når det kan gjøres enkelt da er Covent sitt takmonterte ventilasjonsaggretat tingen! Covent

Detaljer

MARK skruekompressor serie MSM N 2. med dobbelt uttak TRYKKLUFT + NITROGEN

MARK skruekompressor serie MSM N 2. med dobbelt uttak TRYKKLUFT + NITROGEN N 2 - NITROGEN MARK skruekompressor serie MSM N 2 med dobbelt uttak TRYKKLUFT + NITROGEN Leveringsmengde trykkluft fra 0,470 m 3 /min opptil 0,732 m 3 /min Leveringsmengde Nitrogen fra 0,240 m 3 /min opptil

Detaljer

Eiendom +236 Strømmen videregående skole System +003=360.001 Ventilasjon idrettshall

Eiendom +236 Strømmen videregående skole System +003=360.001 Ventilasjon idrettshall INNHOLDSFORTEGNELSE System informasjon... 2 Ventilasjon... 2 Driftsinformasjon... 3 Ventilasjon... 3 Styring lokalt... 3 Styring via Sd-anlegget... 3 Forriglinger... 4 Driftsignaler... 4 Alarmer... 4 Temperaturregulering...

Detaljer

Akustisk korrelasjon. En av våre viktigste metoder for finsøking av lekkasjer. Sven Arvo Valdor Norconsult AS

Akustisk korrelasjon. En av våre viktigste metoder for finsøking av lekkasjer. Sven Arvo Valdor Norconsult AS Akustisk korrelasjon En av våre viktigste metoder for finsøking av lekkasjer Sven Arvo Valdor Norconsult AS Akustisk korrelasjon for lekkasjesøking Prinsipp: Sammenstilling av lydbilder ved tidsforsinkelse.

Detaljer

Hirtshals prøvetank rapport

Hirtshals prøvetank rapport Hirtshals prøvetank rapport 1. Innledning Vi gjennomført en rekke tester på en nedskalert versjon av en dobbel belg "Egersund 72m Hex-mesh" pelagisk trål. Testene ble utført mellom 11. og 13. august 21

Detaljer

Forskriftskrav til radon i skoler og barnehager

Forskriftskrav til radon i skoler og barnehager Foto: fotolia Radonkonsentrasjonen i en bygning varierer over tid, og en radonmåling må fange opp denne naturlige variasjonen. Grenseverdiene for radon viser til årsmiddelverdien, altså gjennomsnittlig

Detaljer

Platevarmevekslere Type AM/AH. Installasjon. Montering SCHLØSSER MØLLER KULDE AS SMK05.01.02

Platevarmevekslere Type AM/AH. Installasjon. Montering SCHLØSSER MØLLER KULDE AS SMK05.01.02 Oppdatert: 15. mars 2002 Platevarmevekslere Type AM/AH Installasjon Platevarmeveksleren monteres slik at mediumet flyter motstrøms. Primærsiden er markert med et grønt punkt. Primærsidens kanaler er omgitt

Detaljer

Installasjon luftkvalitetsgiver kanal TBLZ-1-74-a GOLD/COMPACT

Installasjon luftkvalitetsgiver kanal TBLZ-1-74-a GOLD/COMPACT d = D Installasjon luftkvalitetsgiver kanal TBLZ--74-a GOLD/COMPACT d h = h Ø D xhxb H+B H B NO.TBLZ74.406. Generelt Innholdet av karbondioksid i inneluften er en effektiv indikator på rombelegg og ventilasjonsgrad.

Detaljer

Bygningsintegrert. ventilasjon. en veileder

Bygningsintegrert. ventilasjon. en veileder Bygningsintegrert ventilasjon en veileder Bygningsintegrert ventilasjon en veileder Utgitt av ØkoByggprogrammet mars 2003 Bygningsintegrert ventilasjon en veileder Forord Veilederens funksjon Veilederen

Detaljer

Protokoller 19. mar. 2012

Protokoller 19. mar. 2012 Kjenn Skole Hasselveien 4 Kjenn skole, 1473 LØRENSKOG Prosjektnr.: 10007110 Protokoller 19. mar. 2012 01. Innregulering system 360.01 02. Innregulering system 360.05-06 03. Innregulering system 360.08

Detaljer

Av David Karlsen, NTNU, Erling Tønne og Jan A. Foosnæs, NTE Nett AS/NTNU

Av David Karlsen, NTNU, Erling Tønne og Jan A. Foosnæs, NTE Nett AS/NTNU Av David Karlsen, NTNU, Erling Tønne og Jan A. Foosnæs, NTE Nett AS/NTNU Sammendrag I dag er det lite kunnskap om hva som skjer i distribusjonsnettet, men AMS kan gi et bedre beregningsgrunnlag. I dag

Detaljer

Skifte av vinduer ga tettere hus

Skifte av vinduer ga tettere hus Sverre Holøs, Skifte av vinduer ga tettere hus 1 Disposisjon Starrmyra, en representant for rehabiliteringspotensialet Oppgraderingstiltak: vindusskifte Oppfølging og forskerspørsmål Målinger og observasjoner

Detaljer

Innregulering og overlevering av behovsstyrt ventilasjon

Innregulering og overlevering av behovsstyrt ventilasjon Innregulering og overlevering av behovsstyrt ventilasjon 2013-11-19 Peter G. Schild Seniorforsker, SINTEF Postdoc, HiOA Vi må ta hensyn til mangfoldet av løsninger Ulike VAV-enheter Ulike former for styring

Detaljer

Kvalitetskontroll av gassmonitorer

Kvalitetskontroll av gassmonitorer Dokument Kvalitetskontroll av gassmonitorer Seksjon Beskrivelse av sporbarhet og referanser ved kalibrering Del Operasjonelt nivå 1 of 7 Kvalitetskontroll av gassmonitorer Kvalitetskontrollen av gassmonitorer

Detaljer

Flexit TM 250 NYHET. Bruksanvisning og funksjonsbeskrivelse. - tetthetsmåler for bolig FOR ET SUNT INNEMILJØ

Flexit TM 250 NYHET. Bruksanvisning og funksjonsbeskrivelse. - tetthetsmåler for bolig FOR ET SUNT INNEMILJØ Bruksanvisning og funksjonsbeskrivelse Flexit TM 250 - tetthetsmåler for bolig Tetthetsrapport - Lekkasjemåling Program for målerapport Flexit tetthetsmåler TM 250 For installasjon på PC ersjon Art.nr.:

Detaljer

Swegon CASA 400M. Varmegjenvinningsaggregat med krysstrøms platevarmeveksler, BOLIGVENTILASJON

Swegon CASA 400M. Varmegjenvinningsaggregat med krysstrøms platevarmeveksler, BOLIGVENTILASJON Swegon CASA 400M Varmegjenvinningsaggregat med krysstrøms platevarmeveksler Varmegjenvinningsaggregat med krysstrøms platevarmeveksler, for eneboliger, rekkehus og fritidsboliger under 160 m². Er også

Detaljer

Passiv klimatisering

Passiv klimatisering Passiv klimatisering - Betong med fortrinn som energisparer i bygg - Tor Helge Dokka SINTEF Arkitektur og byggteknikk 1 Disposisjon Passiv/naturlig klimatisering, hva og hvorfor Utnyttelse av tung bygningsmasse/betong/termisk

Detaljer

Måleavvik og sporbarhet

Måleavvik og sporbarhet Måleavvik og sporbarhet Målefeil/nøyaktighet, beregningsfeil, kalibrering, måleverdiomformere Helge Seljeseth helge.seljeseth@sintef.no www.energy.sintef.no 1 Måleavvik og sporbarhet Måleinstrumentets

Detaljer

Veiledende støymålinger og befaring Alle person- og stedsnavn er anonymisert

Veiledende støymålinger og befaring Alle person- og stedsnavn er anonymisert Rapport 13006a: Veiledende støymålinger og befaring Alle person- og stedsnavn er anonymisert RAPPORT Tittel Veiledende støymålinger og befaring Forfatter Pål Jensen, Norsk forening mot støy Prosjektnr

Detaljer

Cim 777LF (Low Flow) Ventilen er produsert i messing i henhold til standard EN 12165-CW602N-M. Nominelt trykk: PN25 Brukstemperatur: -10 to 120 C

Cim 777LF (Low Flow) Ventilen er produsert i messing i henhold til standard EN 12165-CW602N-M. Nominelt trykk: PN25 Brukstemperatur: -10 to 120 C Cim 777LF (Low Flow) Kan leveres med følgende motoralternativer: CIM 777LF2303P: 230V, 3-polet CIM 777LF243P: 24V, 3-polet CIM 777LFPRO24: 24V, progressiv Denne ventilen er produsert i henhold til kvalitetssikringskravene

Detaljer

UF600 UF600. Luftport for bruk med utblåsingåpning under gulvet i store industriporter/dører. For dører opptil (H x B): 6 x 12 m

UF600 UF600. Luftport for bruk med utblåsingåpning under gulvet i store industriporter/dører. For dører opptil (H x B): 6 x 12 m UF00 Luftport for bruk med utblåsingåpning under gulvet i store industriporter/dører For dører opptil (H x B): x m Vertikal montering Bruksområde UF00 skaper en svært effektiv luftsperre når luft med høy

Detaljer

Strømmåling ved molo Træna havn, Fløttingen Oktober november 2013

Strømmåling ved molo Træna havn, Fløttingen Oktober november 2013 Strømmåling ved molo Træna havn, Fløttingen Oktober november 2013 Vannområde Rødøy-Lurøy v. Prosjektleder /marinbiolog Tone Vassdal INNHOLD 1 INNLEDNING... 3 2 MATERIALE OG METODER... 5 3 RESULTAT OG DISKUSJON...

Detaljer

Dri$sseminar 21. oktober 2014 Utslippsmåling for kjelanlegg opp ;l 10 MW utslippskrav, krav ;l målepunkter og prak;sk rigging

Dri$sseminar 21. oktober 2014 Utslippsmåling for kjelanlegg opp ;l 10 MW utslippskrav, krav ;l målepunkter og prak;sk rigging Dri$sseminar 21. oktober 2014 Utslippsmåling for kjelanlegg opp ;l 10 MW utslippskrav, krav ;l målepunkter og prak;sk rigging Eli Hunnes, Senioringeniør Molab Vi er en ledende leverandør i Norge av tjenester

Detaljer

HAVBRUKSTJENESTEN A/S

HAVBRUKSTJENESTEN A/S HAVBRUKSTJENESTEN A/S Strømmåling Lokalitet: Seterneset, Molde kommune Dato: Oktober og desember og januar Omsøkt/disponert av: SalMar Organic AS Rapportansvarlig: Havbrukstjenesten AS, Arild Kjerstad

Detaljer

Automatisk innreguleringsventil CIM 795

Automatisk innreguleringsventil CIM 795 TEKNISK INFORMASJON Automatisk innreguleringsventil CIM 795 Beskrivelse CIM 795 innreguleringsventil er designet for automatisk innregulering av varme- og kjøleinstallasjoner, uavhengig av trykkvariasjoner

Detaljer

CSW. Kompakt kjøle-/ varmeenhet med virvelinnblåsing. CSW er en kompakt klimamodul som gir tilluft med virvelinnblåsing.

CSW. Kompakt kjøle-/ varmeenhet med virvelinnblåsing. CSW er en kompakt klimamodul som gir tilluft med virvelinnblåsing. CSW Kompakt kjøle-/ varmeenhet med virvelinnblåsing CSW er en kompakt klimamodul som gir tilluft med virvelinnblåsing. En ideell løsning for system med krav på miljøforhold av høy kvalitet og individuell

Detaljer

Hybrid ventilasjon FORFATTER(E) Tor Helge Dokka, Tor Arvid Vik OPPDRAGSGIVER(E) ØkoBygg, Norsk Hydro

Hybrid ventilasjon FORFATTER(E) Tor Helge Dokka, Tor Arvid Vik OPPDRAGSGIVER(E) ØkoBygg, Norsk Hydro SINTEF RAPPORT TITTEL SINTEF Bygg og miljø Arkitektur og byggteknikk Postadresse: 7465 Trondheim Besøksadresse: Alfred Getz vei 3 Telefon: 73 59 26 20 Telefaks: 73 59 82 85 Foretaksregisteret: NO 948 007

Detaljer

Luftporter for energieffektivitet og bedre komfort. Ny intelligent luftportserie PA-serien

Luftporter for energieffektivitet og bedre komfort. Ny intelligent luftportserie PA-serien PA Luftporter for energieffektivitet og bedre komfort Ny intelligent luftportserie PA-serien PA -luftporter én serie, flere muligheter Det skal være enkelt å velge Frico og det skal også være enkelt å

Detaljer

Driftsinstruks for kundesentraler tilkoblet Hafslund Varmes fjernvarmenett

Driftsinstruks for kundesentraler tilkoblet Hafslund Varmes fjernvarmenett Side 1av 9 Driftsinstruks for kundesentraler tilkoblet Hafslund Varmes fjernvarmenett Versjon april 2015 Side 2av 9 1 Kontaktinformasjon... 3 2 Levering av fjernvarme... 3 2.1 Orientering... 3 2.2 Ansvarsforhold...

Detaljer

INNREGULERINGSVENTILER

INNREGULERINGSVENTILER SVENTIER SVENTI STAD innreguleringsventil gjør innregulering enkelt, brukervennlig og nøyaktig i de fleste applikasjoner. Perfekt for bruk i varme- og kjøleanlegg samt tappevannsanlegg. RATT Ratt med digital

Detaljer

ENØK og inneklima. Behovstyring av ventilasjon ved hjelp av CO 2 sensorer. Svein Otto Kanstad Siv.ing., dr.techn.

ENØK og inneklima. Behovstyring av ventilasjon ved hjelp av CO 2 sensorer. Svein Otto Kanstad Siv.ing., dr.techn. ENØK og inneklima Behovstyring av ventilasjon ved hjelp av CO 2 sensorer Svein Otto Kanstad Siv.ing., dr.techn. INNHOLDSFORTEGNELSE Behovstyrt ventilasjon, ENØK, inneklima m.v....3 1 Behovstyring av inneklima...3

Detaljer

SIMIEN Resultater årssimulering

SIMIEN Resultater årssimulering Energibudsjett Energipost Energibehov Spesifikt energibehov 1a Romoppvarming 13192 kwh 2,0 kwh/m² 1b Ventilasjonsvarme (varmebatterier) 36440 kwh 5,4 kwh/m² 2 Varmtvann (tappevann) 53250 kwh 7,9 kwh/m²

Detaljer