Følger opp etter 22. juli

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Følger opp etter 22. juli"

Transkript

1 Jeg elsker å formidle. Det er det jeg er best på. Les mer i Hverdagshelten Internavis for Tromsø kommune Nr 4, 2011 Følger opp etter 22. juli Folk la ned blomster på trappa i sentrum etter terrorangrepene i Oslo og på Utøya. Nå er blomstene ryddet bort, men oppfølgingen av de berørte fortsetter. Ny internasjonal rådgiver Maria Østensson i portrettet. Vandrevakter på tvers Omsorgstjenesten Langnes innfører nytt prosjekt.

2 LEDER Helter i hverdagen I Innblikk startet vi for litt siden serien Hverdagshelten. I hver eneste utgave av internavisen presenterer vi én eller flere hverdagshelter. Og la det være sagt med en gang: Det er utrolig mange hverdagshelter i vår store organisasjon. Foran årets nest siste utgivelse sendte vi ut en påminning om Hverdagshelten der vi skrev at vi gjerne tok i mot tips. I løpet av timer rant det over i e-postkassen og varsellampene blinket på IT-senteret: FULLT! Filmguiden Responsen var helt utrolig og redaksjonen hadde ikke drømt om så mange e-poster. Vi er evig takknemlig, men vet inderlig godt at vi har satt oss selv i en kattepine. Hvordan skal vi velge ut blant alle heltene? Kjære leser: Du skal vite at vi gjør vårt beste og tar det etter skjønn. Noen av tipserne blir selvsagt glade for at deres tips blir plukket ut av den store bunken og presentert i Innblikk, mens andre igjen blir skuffet. Vi har rett og slett ikke muligheten å få alle heltene på trykk. Men i løpet av de neste numrene skal vi få fram mange gode, nære og varme historier om de fantastiske menneskene som finnes i Tromsø kommune. Til alle i kommunen: Ha en god høst. Morgan Lillegård, ansvarlig redaktør Hermann Greuel brenner for film og for ungdom. Derfor arbeider han med ungdom som lager film. Ansvarlig redaktør: Morgan Lillegård Redaktør: Eva Meyer Hanssen Redaksjon: Informasjonstjenesten og Mediateam Reklame, avd. Tromsø Produksjon: Trykk: Nr1Trykk as Neste utgivelse er planlagt til 2. desember Tips må være inne før 11. november. Kontakt oss på e-post: Ta også kontakt med Informasjonstjenesten om du har saker til intranett eller internett Hermann Greuel på Tvibit vil at ungdommer skal knytte bånd over landegrenser gjennom film. På Tvibit finner vi mannen som har hovedansvaret for NUFF (Nordisk Ungdomsfilmfestival). Festivalen der unge filmskapere fra år møtes for å lage film. Selv ble Greuel trukket inn i filmverdenen på 80-tallet i Berlin. Den tidligere musikeren begynte med filmproduksjon og distribusjon fra eget firma. På 90-tallet eide han en egen kino i den tyske hovedstaden, før kjærligheten brakte ham til Nordens Paris på 2000-tallet. I Tromsø er det formidlingsrollen innen film han har inntatt. Formidler film Jeg elsker å formidle. Det er det jeg er best på. Å utvikle ideer og prosjekter, og knytte folk sammen, sier han. Og å knytte folk sammen over landegrensene er noe av jobben hans. NUFF begynte først som en nordisk festival, men etter hvert ble den utvidet til å inkludere andre deler av verden. Under NUFF møtes 40 ungdommer fra hele verden på Tvibit. Her lærer de av profilerte filmskapere innen forskjellige sjangre. Det har blitt et suksessfullt konsept som andre har kopiert og tatt med seg hjem. Flere har vært her og likte vår måte å jobbe med ungdomsfilm på. Blant annet finnes det nå lignende prosjekter i Murmansk, Sør-Afrika og Nairobi i Kenya. I slummen i Nairobi setter de nå opp en lignende festival, forteller Greuel. Internasjonal utveksling Men avstandene er ofte lange, og kostnadene høye for å drive utveksling. Dermed søkte Greuel nye veier for å forbedre det internasjonale samarbeidet. Jeg fikk en idé om at vi kunne bruke Fredskorpset til utveksling på et profesjonelt nivå. Jeg søkte så om midler fra dem til et for-prosjekt der man skal utveksle unge filmskapere. Dette ble til «Screen» som nå pågår på andre året, finansiert av Fredskorpset. Nå står seks ungdommer som er tilknyttet Tvibit snart klare til å reise til Sør-Afrika, Kenya og Haiti. I tre måneder skal de være borte. Til våren 2 Innblikk September 2011

3 Hverdagshelten får Tvibit gjenbesøk. Da skal de lage film sammen, og ungdommene utenfra vil bli opplært i våre modeller og organisering av NUFF. Flere syn på tilværelsen Greuel synes det er viktig at ungdom møter hverandre på tvers av landegrensene og opplever hvilket forhold andre ungdommer har til film. Som vi sier i Tyskland; man må se over tallerkenkanten. Det er viktig at ungdommen får muligheten så tidlig som mulig. Da får de en bedre forståelse av seg selv og sitt miljø. De blir litt klokere av det. Man ser at man ikke er alene i verden og at andre har andre syn på ting. Lager ungdommene veldig forskjellige filmer etter hvor de kommer fra? Både ja og nei. En film oppstår gjerne hvor det mennesket som lager den har sin basis. For eksempel blir jo filmene annerledes når de er laget i slummen i Nairobi enn de som blir laget her. Men de dreier seg ofte om det samme; de forteller om drømmene sine, kjærlighet, hva som er viktig for en ungdom og om skolehverdagen sin. Han liker historiene som blir fortalt av de unge filmskaperne. De er mere «ferske», som han sier. Man ser at de ikke har gått på filmskolen. De forteller en utvunget historie. Dermed blir historiene annerledes fordi de ikke er laget innenfor en ramme. En berikende hverdag Å jobbe med ungdom er for ham et privilegium. I Tyskland var han også kunstnerisk leder og styreleder ved et kulturhus der de drev mange prosjekter med ungdom. At Tvibit har fostret filmskapere som er på vei inn i yrket proffesjonelt, er han stolt av. Det er et givende arbeid. Det beriker meg som person å ha unge folk rundt meg som jeg ser utvikler seg, og blir flinke i noe. Og så er ingen dager like selv om prosent av arbeidsdagen min er rent administrativt arbeid. Hvilke filmer ser du selv på? Jeg liker film som er ekte. Det er altfor mange filmer som man ler av mens man ser dem, eller som griper fatt i deg med spenning, men som du har glemt idet du går ut av kinosalen. Det kan ikke være meningen med film. Film kan ikke forandre verden, men den kan bidra til at folk tenker. Tekst og foto: Renate Alsén Øvergård Som vi sier i Tyskland; man må se over tallerkenkanten. September 2011 Innblikk 3

4 Nye Verso-S. Innfallsvennlig. Toyota Verso-S fra kr ,-* *Veil. pris. Inkl. frakt- lev og reg.omk kr. Årsavgift kommer i tillegg. Gjelder modell: Verso-S 5-seter 1.33 Dual VVT-i. Forbruk blandet kjøring, utslipp CO2 og NOx: Verso-S 1.4 D-4D: fra 0,43 l/ mil, fra 113 g/km, fra 0,142 g/km. Verso-S 1.33 VVT-i: fra 0,50 l/mil, fra 117 g/km, fra 0,009 g/km. Avbildet modell kan ha ekstrautstyr. Med forbehold om trykkfeil. Garantert kvalitet 5 ÅR/ km TOYOTA 5GARANTI Harila Tromsø AS, Skattøraveien 44, 9291 Tromsø Harila Tromsø AS, Karosseriavd., Hansjordnesgata 1, 9009 Tromsø Åpent: man-ons , tors , fred , lør Innblikk September 2011

5 aktuelt Prosjekt vandrevakt Omsorgstjenesten Langnes ønsker å få bukt med overtid og sykefravær ved å ta i bruk fire vandrevakter. Disse skal settes inn der det er behov. Vandrevaktene skal gå på tvers av de forskjellige avdelingene. De skal for eksempel brukes til å dekke opp der det er kortidssykefravær. Eller de kan være med på å lette hverdagen der det er fare for overbelastning, forteller prosjektleder Trine Helberg. Sykefraværet ligger på 12 prosent, og hun har stor tro å at prosjektet kan være med å få dette tallet ned. Ved å øke grunnbemanningen håper vi å spare penger. Det brukes allerede mye på overtid. I tillegg kan det være vanskelig å få vikarer på kort tid. Mindre belastning Hvis en ansatt blir syk i løpet av natta, er det vanskelig å finne folk som kan stille på morgenen. Med en base på Gimleveien med fire vandrevakter vil vi få dekket noe av det akutte behovet som kan oppstå, sier hun. Vandrevaktene skal også kunne gå inn i avdelinga mens de andre ansatte frikjøpes fra sine oppgaver. Det være seg møtevirksomhet, HMS der man må være to hjelpere på avdelingen eller oppdatering på fag. Allsidig hverdag I første omgang skal vaktene kun gå på dagtid. En vil ha ansvarsvakt og organisere dagen etter behovene som blir innmeldt. Det kan i praksis bety at en vandrevakt jobber hele dagen på én avdeling, eller at vedkommende kan bli sendt fra morgenstell på en avdeling, til å følge en pasient på en annen avdeling til lege. Helberg og enhetsleder Arne Kjell Johansen håper at dette også kan bidra til at avdelingene skal bli enda tettere, og at de skal utveksle gode råd. Hvis det er noe som fungerer bra på ei avdeling, kan det overføres til ei anna avdeling. Nå får vi noen som En egen bil er på plass som vandrevaktene skal benytte seg av. Bak rattet sitter enhetsleder Arne Kjell Johansen. Prosjektleder Trine Helberg har stor tro på prosjektet. jobber på tvers av avdelingene, og kan gjøre seg erfaringer, sier de. Informasjon I forkant har de lagt stor vekt på informasjon og inkludering av de ansatte. De ansatte har vært veldig engasjerte, og har tatt del i prosjektet. Det har vært viktig å være inkluderende og informere mye slik at det ikke blir noen overraskelser. I skrivende stund holder Omsorgstjenesten på med ansettelser av de fire stillinger. Elleve søkere internt har meldt sin interesse. Det betyr igjen at vi må ansette nye folk i deres jobber. De ønsker vi å rekruttere fra ALLO som er helsefagarbeidere vi selv har utdannet. På den måten knytter vi sammen to prosjekt, sier Johansen. Tekst og foto: Renate Alsén Øvergård Framtidas politikere Mads Adrian Hansen leder Ungdomskonferansen 2011, der blant andre Eline Engås og Victor Nicolai Larsen Jørgensen deltar. Under den årlige ungdomskonferansen på Tvibit lærer elevrådsrepresentanter fra hele kommunen hvordan de skal bli hørt. Skriv ned alt det din drømmeskole innholder! 17 år gamle Mads Adrian Hansen står foran ei forsamling med omlag 30 ungdommer fra hele Tromsø. Ungdommene har det til felles at de er elevrådsrepresentanter på skolene sine, og de er samla på Tvibit for å ha workshops og lære mer om hvordan de kan påvirke. Gjennomføre prosjekter Det er en ting å være engasjert. En annen ting er å gjennomføre prosjekter. På Ungdomskonferansen lærer elevrådsrepresentantene om prosessarbeid og hvordan man jobber fram en sak, forteller Mads Adrian. Han er sekretær for Tromsø ungdomsråd som arrangerer konferansen, og har også vært medlem der siden For han starta engasjementet med elevrådsarbeid. Superengasjert som han er, syns han det er gøy å lære bort til andre. Gjennom denne workshopen skal vi tenke stort og etter hvert finne realistiske prosjekter som vi kan jobbe med å gjennomføre. Komme med forslag Rundt bordene i salen på Tvibit har både store og små tiltak havna på papiret til de ulike gruppene. Vifte på begge skolekjøkkenene, flere chilleplasser og kunstgress på fotballbanen er blant tilbudene på elevenes drømmeskoler. Eline Engås fra Grønnåsen skole og Victor Nicolai Larsen Jørgensen fra Kvaløysletta, er begge på ungdomskonferansen for første gang. Det virker veldig interessant, og neste år kan det også hende at vi stiller til valg til ungdomsrådet, sier de to 9. - klassingene. Tekst og foto: Inger Johanne Sæterbakk September 2011 Innblikk 5

6 Vi er totalleverandør Laboratorieprodukter Tester og reagenser Inkontinens Sårbehandlingsprodukter Diabetesprodukter Stomiprodukter Smittevern og beskyttelsesprodukter Inventar Førstehjelp Anestesi- og intensivprodukter Avfallsemballasje Beklednings- og beskyttelsesprodukter Dren, sonder og sug Bind, strømper og støttebandasjer Kateter og kateteriseringsprodukter Hudpleie og personhygiene-produkter Diagnostiske og behandlende instrumenter Infusjons- og transfusjonsprodukter Elektromedisinsk forbruksmateriell Temperaturmålingsprodukter Ernæringsprodukter Instumenter, avdeling Plaster og tape Pleieprodukter Sprøyter og kanyler Suturmaskiner og -produkter Helseservice engros AS Postboks 114, 8455 Stokmarknes T Fax Netthandel: E-post: Elektriker til bolig eller næringsbygg? Ny rammeavtale på kjøp av alt idrettsutstyr! Klubben AS har inngått en avtale med Tromsø kommune på kjøp av alt idrettsutstyr. Logg deg inn på med brukernavn og passord for å se spesialprisene til Tromsø kommune. Har du ikke mottatt brukernavn og passord? Vennligst ta kontakt med Klubben AS på eller e-post: Vi utfører alle typer elektriske installasjons- og serviceoppdrag Ring din lokale samarbeidspartner i Tromsø, telefon ! 6 Innblikk September 2011

7 Hovedsak: Etter Utøya Etter Utøya Alt som ble lagt på trappa ved Kulturhuset er bevart av Byarkivet. Nå skal de berørte ungdommene i Tromsø tas vare på. Foto: Mark Ledingham September 2011 Innblikk 7

8 Hovedsak: Etter utøya At både pårørende og ungdom har hatt en person de har kunnet henvende seg til har nok gjort hverdagen enklere, sier Lisbeth Straumsnes, koordinator for Tromsø kommunes oppfølging av tromsøværingene som var på Utøya. Tilbake i klasserommet 22. august startet det nye skoleåret. Sju av ungdommene som var til stede på Utøya går på Kongsbakken videregående skole. Vi fikk en melding fra inntakskontoret i Fylkeskommunen før skolestart om hvilke av våre elever som hadde vært på Utøya, og hvem som var berørt av det som hendte der, sier Kari-Anne Sæther, utviklingsleder på Kongs bakken videregående skole. Uka før skolestart kalte man inn de utsatte elevene til et møte med rektor og Sæther, for å diskutere hvordan de ønsket at skolestart skulle foregå. Det kom en del anbefalinger fra Utdanningsdirektoratet, men vi ønsket at våre elever skulle få bestemme selv hvordan de ønsket å gjøre det. Ingen reagerer likt på slike situasjoner, og det som føles riktig for én person er ikke nødvendigvis riktig for en annen. På Kongsbakken startet de dagen ute i skolegården med å flagge på halv stang. En elev som var engasjert i AUF, og dermed kjente mange av de berørte, holdt en tale, før rektor ønsket velkommen til et nytt skoleår. Før elevene gikk inn til klasserommene ble flagget heiset til topps. Flere av elevene var nemlig opptatt av at skolestart skulle være noe positivt, og man ønsket å markere starten på noe nytt. Derfor ønsket de ikke å ta fatt på det nye skoleåret mens man flagget på halv stang. Mestring på skolen Da lærerne kom tilbake på jobb etter sommerferien, ble det holdt et informasjonsmøte av Lisbeth Straumsnes fra Tromsø kommune og Kristin Fastvold som er leder for PPT i fylkes kommunen. Lærerne ble da fortalt hvem de sju elevene som hadde vært på Utøya var, og at det i tillegg var flere elever som hadde mistet slektninger eller nære venner. Fastvold snakket om hva man som lærer kan gjøre når man har elever i klassen som har vært igjennom en så dramatisk situasjon. Blant annet regner man med at de er ukonsentrerte, at de sover dårlig og at de kan være vare for visse temaer som blir tatt opp i klasserommet. Månedlige møter Skoleledelsen bestemte seg for å ha et månedlig møte, hvor alle de berørte elevene inviteres til lunsj på rektors kontor slik at man kan høre hvordan det går. Møtet i september ble blant annet brukt til å snakke om mulighet for leksehjelp for de elevene som har konsentrasjonsproblemer. Vår jobb er å tilrettelegge for at alle elevene våre på best mulig måte skal gjennomføre videregående skole. Vi ønsket innspill fra elevene og det ble ytret ønske om individuelle samtaler om mestringsstrategier. Derfor fikk vi PPT på banen og de ordnet et slikt tilbud til de som ønsket seg det. Noe av det viktigste framover vil ifølge Sæther være å ha fokus på de månedlige møtene, som hun tror vil bestå i lang tid framover. Disse elevene skal leve i denne situasjonen lenge, og man kan regne med at det blir en vanskelig periode til våren når rettsaken setter i gang for fullt. Derfor er det viktig at vi fortsetter å møtes så lenge de synes det er viktig. For det er jo langtidsvirkningene vi er bekymret for. Nå har de vært så opptatt 8 Innblikk September 2011

9 Det var rundt 20 tromsøværinger på Utøya som skulle hjem å fortsette livene sine. Allerede fredag 22. juli hadde kommunen begynt å legge en plan for hvordan de skulle følges opp. Like før midnatt lørdag 23. juli landet et fly med AUF-medlemmer fra Nord-Norge og deres pårørende på Tromsø lufthavn. Arbeiderpartiet hadde chartret flyet og bedt kommunen skaffe helsepersonell til å være med ned til Sundvolden hotell for å hente de nordnorske ungdommene hjem. Lørdag formiddag dro representanter fra Arbeiderpartiet, AUF, samt helsepersonell fra kommunen og UNN sørover. De var sammen med ungdommene og skaffet seg oversikt over de som var der og reiste sammen med flesteparten hjem igjen til Nord-Norge, sier Lisbeth Straumsnes, koordinator for Tromsø kommunes oppfølging av tromsøværingene som var på Utøya fredag 22. juli. Flyet tok med seg alle som skulle til Nord-Norge og landet i Bodø, Tromsø og Alta. Cirka 40 ungdommer gikk av i Tromsø, og rundt halvparten av dem var fra Tromsø kommune. Flyet landet seint og mange skulle videre til andre kommuner i Troms, så det ble booket 40 rom på Scandic Hotel Etterarbeidet Langnes. Alle som kom med flyet og pårørende fikk tilbud om over natting, og det var helsepersonell til stede gjennom natta i tilfellet noen skulle ha behov for dét. Søndag formiddag ble det holdt et informasjonsmøte på hotellet om hva slags oppfølging Tromsø kommune ville tilby. Det var her Lisbeth Straumsnes ble involvert i arbeidet, som sykepleier i Legevakta og medlem av den psykososiale støttegruppa i kommunen. En overlege fra Åsgård holdt et lite innlegg om hva som var viktig å tenke på i etterkant av slike opplevelser. Det ble også gitt informasjon om det psykososiale tilbudet fra kommunen og fra UNN, og i tillegg ble det informert om støttetelefonen som var blitt opprettet dagen før. Det ble også anledning til å prate med hverandre og stille spørsmål. Styringsgruppa i kriseteamet hadde allerede på fredagen begynt å utarbeide en foreløpig plan for oppfølgingen Tromsø kommune ville tilby. Den planen besto blant annet av at alle involverte skulle få en kommunal kontaktperson som i løpet av kort tid ville ta kontakt og gjøre en kartleggingssamtale. For øvrig ble det bestemt at det skulle være samlinger for ungdommer og pårørende i løpet av august og september, samt at oppfølgingen skulle evalueres i oktober, sier Straumsnes. Var dere forberedt til å takle det som kom? Jeg skulle ønske jeg kunne si at vi var godt nok forberedt, men det kan vi vel aldri være i forhold til en så forferdelig hendelse som 22. juli. Tromsø kommune har imidlertid planer for større katastrofer, og disse planene ble tatt i bruk og iverksatt. Helsedirektoratet kom med sine an befalinger for hva som burde gjøres, og de planene Tromsø kommune iverksatte tidligere viste seg å være i tråd med de statlige anbefalingene. Det første vi gjorde var å skaffe oss oversikt over alle ungdommene. Deretter satte vi oss ned og ringte rundt til dem. Vi presenterte oss og gjorde en enkel kartlegging av den belastningen de hadde vært utsatt for. Vi spurte blant annet om ungdommene hadde noen å snakke med, om de fikk sove, om de spiste og ellers om de hadde det de trengte for å klare seg gjennom hverdagen. Hva slags behov ga ungdommene uttrykk for da dere ringte? Det var ganske forskjellig. De fleste syntes det var helt greit at vi ringte, mens andre var svært korte i telefonen og sa at de følte de fikk nok hjelp i sine omgivelser. For andre igjen resulterte denne første samtalen i videre opp følging av annet helsepersonell, som fastlege og psykolog. Straumsnes er i full stilling som koordinator ut september, og vil da fortsette arbeidet i en mindre stillingsbrøk samtidig som hun går tilbake til sin vanlige jobb i Legevakta. Vi vet at vi kommer til å følge opp arbeidet i alle fall ett år framover. Helsedirektoratet har kommet med klare anbefalinger om hvordan dette skal foregå. Det skal blant annet gjøres en frivillig kartlegging av den belastningen den enkelte ungdom ble utsatt for på Utøya, og denne skal gjennomføres i tre omganger én gang nå i september, enda en gang om tre måneder og en siste gang om ett år. Mange ungdommer har fått tilbud om individuelle samtaler, men Straumsnes starter også opp et gruppetilbud i midten av september. Møtene skal foreløpig ledes av Straumsnes og Eirik Mathiesen fra voksen psykiatrisk poliklinikk ved UNN. Vi samlet ungdom og pårørende på Scandic i slutten av august og da ga flere ungdommer uttrykk for at de ønsket et gruppetilbud. Det passer ikke for alle å gå i individuell terapi. Da kan det være enklere å være i en gruppe hvor det kanskje er flere som sliter med de samme problemene. Ellers har kommunen kontakt med familiene og forsøker å ha en koordinerende rolle i forhold til ulike praktiske utfordringer. Mange har opplevd at skolehverdagen har blitt en utfordring, spesielt med tanke på konsentrasjon. Dette vil derfor være et av de temaene vi vil jobbe spesielt med framover. Det er særlig Kongsbakken videregående skole som har hatt utfordringer med tilrettelegging, ettersom de har den største gruppa med elever som var på Utøya. De har tatt tak i det, og jobber aktivt sammen med PPT (Pedagogiskpsykologisk tjeneste) med tanke på hvordan de skal gjøre skolehverdagen enklere for ungdommene. Tekst: Frank Lande Foto: Marius Fiskum av å drive valgkamp, men det er noe annet når man skal sitte alene og gjøre matteleksa. Tilrettelagt undervisning I møter med faglærerne har elevene gitt uttrykk for at det er en del språklige uttrykk som de færreste vil reagere på, men som disse elevene nå opplever på en helt annen måte. En av elevene hadde overhørt to med elever diskutere hvorvidt de skulle bruke sykkelhjelm eller ikke, hvorpå den ene hadde sagt at «jeg er jo 17 år og jeg har overlevd så langt, så det går nok bra uten». Sånne kommentarer har jo en helt annen aktualitet for dem som ble berørt av det som hendte på Utøya, fordi for dem er det overhode ikke selvsagt at de har overlevd. Og når man ønsker å stille spørsmål og læreren sier «Fyr løs!», den er heller ikke så grei lenger. Elevene skjønner at det ikke menes noe vondt når man sier slike ting, men det treffer dem likevel. Det er viktig å lytte til elevenes behov og ønsker, som for eksempel at de ikke ønsker å være med på orienterings løp i skogen rundt Prestvannet. Arbeidsplan i god tid Lærerne legger fram arbeidsplanen i god tid, slik at man kan tenke på hvilke tekster som kan bli vanskelige. Da kan man snakke med elevene i forkant og for eksempel forlate klasserommet hvis det blir vanskelig for dem, uten at de trenger å forklare hvorfor de ønsker å gå ut. Vi vil også gi utsettelser på prøver og innleveringer, men vi må passe på at det ikke blir mange utsettelser som hoper seg opp. Hvis en elev ikke klarer å holde følge så kan det være aktuelt å søke om en utsettelse, og ta resten av fagene i et fjerde skoleår. Videregående skole er tøft nok for mange uansett, og når man da i tillegg opplever noe sånt så er det mye å forvente at man skal klare å opprettholde samme tempo som andre elever. 30 timer med skolearbeid i uka er en krevende fulltidsjobb for enhver ungdom. Tekst: Frank Lande Foto: Marius Fiskum Vi har hatt møte hvor alle foresatte var invitert sammen med elevene, kontaktlærerne og ledelsen. I en slik situasjon er det viktig å kjenne til hverandre og ha lav terskel for å ta kontakt, sier Kari-Anne Sæther, utviklingsleder på Kongsbakken videregående skole. September 2011 Innblikk 9

10 Hovedsak: Etter utøya Tirsdag 2. august samlet vi inn alt som folk hadde lagt ut, og nå overleverer vi det til Tromsø kommune, sier Hilde Lange i Statsarkivet. Minner på lager Statsarkivet samlet inn kort, brev, bamser og flagg som ble lagt ned i trappa utenfor Kulturhuset etter 22. juli. Nå flyttes samlinga til Byarkivet. Det var litt vondt å rydde bort alle disse tingene, man fjerner jo minner og det noen har ønsket å uttrykke, sier Hilde Lange ved Statsarkivet. Bakgrunnen for innsamlingen av materialet var at Riksarkivaren sendte ut en oppfordring til alle statsarkivene om å ta initiativ til å samle inn og ivareta det som ble lagt ned til minne om ofrene etter terrorhandlingene på Utøya og i Oslo. Byarkivet var ikke bemannet i denne perioden og derfor tok Statsarkivet på seg jobben. Vi ble kontaktet av Tromsø kommune som lurte på hva man skulle gjøre med det som var blitt lagt i trappa. Sammen ble vi enige om at tirsdag 2. august på ettermiddagen passet både med tanke på at mange kom hjem fra ferie i helgen og sikkert ønsket å se stedet, og at det var meldt regn fra onsdag av. Vi deler alle sorgen Man ønsket å gjøre innsamlingen på en så verdig måte som mulig, både av hensyn til de som fortsatt kom for å legge ned blomster, men også av hensyn til de som hadde lagt ned ulike ting. Vi var to fra Statsarkivet som gikk først og samlet inn kort og ting fra den øverste trappa, registrerte det og la det i esker. Deretter kom Bydrift til og samlet inn blomster og lys fra den samme trappa, og slik tok vi én og én trapp nedover. De eldste tingene lå øverst ettersom folk fylte på fra øverste trappetrinn og nedover. De har lagt kortene i mapper etter hvilken rad de lå på, slik at man kan rekonstruere omtrent hvordan det lå. Lange viser fram barnetegninger, bamser, flagg og flere kort, blant annet et kort fra Karasjok AUF. Her er et kort lagt ned av en familie hvor det står: «Våre tanker og medfølelse går til alle som ble drept, deres familier og alle som har opplevd grusomheten på Utøya og i Oslo. Vi deler alle sorgen.» Minnebed Det aller meste ble lagt ned på trappa utenfor Kulturhuset, men folk la også ned blomster og andre ting utenfor domkirka og rådhuset. Bydrift flytta alt ned til trappa for å samle alt på ett sted. Bydrift samlet inn blomstene for å lage kompost av dem. Jorda skal brukes til å lage et minnebed utenfor rådhuset. Materialet ble overført til Byarkivet i midten av september. Det er ikke planlagt nøyaktig hva man skal gjøre med det, men det vil nok bli stilt ut en gang i framtiden. Kanskje til ettårsmarkeringen neste år. Tekst og foto: Frank Lande 10 Innblikk September 2011

11 Innglasset balkong/ uteareal Skjerming av uteplassen Punktert glass Solskjerming Med en slik løsning kan du bruke terrassen gjennom 3 årstider, ikke bare om sommeren. Vi leverer markiser både vertikalt og horisontalt. På denne måten skjermer du uteplassen optimalt. Vi bytter alle typer glass. Spør oss om tilbud på selvrensende glass, glass med solrefleksjon. Vi tilbyr alle typer solskjerming. Vi leverer også motorstyrte løsninger med sol- og vindføler. Med utvendig screen mister du ikke utsikten når du skjermer deg for sola. Stakkevollvn. 35. v/kræmer. Tlf: Velkommen som kunde hos oss. Vi takker for tilliten! Marion Rochmann Forretnings-/feriereiser Wenche Sørlie Hind Forretnings-/feriereiser Trude Klausen Forretnings-/feriereiser Gulla Johnsen Administrasjon / Forretningsreiser Du kan også bestille din feriereise hos oss gjennom vårt merkenavn Bennett Ferie. Følg Bennett Ferie Tromsø på Facebook: facebook.com/bennettferietromso HRG Nordic Bennett Nord-Norge, avd. Tromsø Tel e-post: September 2011 Innblikk 11

12 aktuelt Dagen da innbyggerne Paul Henrik Kielland rapporterer de første tallene og selv om ikke Øyvind Hilmarsen smiler, skjønner han at det går rette vei. Elisabeth Steen er mer avdempet. Mandag 12. september bestemte velgerne at Høyre, FrP og Venstre skal lede Tromsø de fire neste årene. Som alltid hadde Tromsø kommune organisert et meget godt valg apparat. I 27 stemmekretser sørget våre folk for at alt gikk riktig for seg, og allerede tidlig på kvelden ble det klart at det blir maktskifte i Tromsø kommune. Etter 12 år med Arbeiderpartiet og SV i føringen er det nå klart at alliansen med Høyre, FrP og Venstre tar over i en parlamentarisk styringsmodell fra 19. oktober. 12 Innblikk September 2011 FrP kommer for første første gang til makta i Tromsø, men Kristoffer Kanestrøm og Jan Blomseth var bare sånn passe fornøyd meg eget resultat. Arnt P. Pedersen, av mange kalt for valggeneralen, hadde som alltid kontroll på troppene og latteren satt løst.

13 aktuelt bestemte Tromsø kommunestyre FORTSATT FREMGANG Høyre 16 representanter 1. Jens Johan Hjort Øyvind Hilmarsen Kristian Støback Wilhelmsen Frid Einarsdottir Fossbakk Erlend Rian Gunnar Pedersen Rolleiv O. Lind Magnus Mæland Isabell Pettersen Vikan Alvhild Yttergård Kent Gudmundsen Lars Echroll Line Fusdahl Knut Barman-Jenssen Bodil Ridderseth Larsen Morten Willumsen 1954 På videokonferanserommet satt sekretariatet og her er det Inger Sandbukt og Christian Wiig som går over de siste tallene. Arbeiderpartiet 11 representanter 1. Magnar Nilssen Kristin Røymo Brage Larsen Sollund Gunn Sissel Jaklin Elisabeth Steen Eduardo da Silva Marta Hofsøy Lene Hansen Stein-Gunnar Bondevik Roger Ingebrigtsen Martin L. Ellingsen 1993 Fremskrittspartiet 6 representanter 1. Jan Blomseth Kristoffer Kanestrøm Tor Egil Sandnes Anni Skogman Bjørn-Gunnar Jørgensen Britt Hege Alvarstein 1960 Rødt 3 representanter 1. Jens-Ingvald Olsen Hanne Stenvaag Elin Jørgensen 1962 Media dekket som alltid valget i Tromsø. Her er det TV2s Egil Pettersen som rapporterer på direkten. Sosialistisk Venstreparti 2 repr. 1. Gunhild Johansen Ingrid Marie Kielland 1977 Venstre 2 representanter 1. Jonas Stein Eilertsen Marie Fangel 1940 Kristelig Folkeparti 1 representant 1. Helga Marie Bjerke 1973 Miljøpartiet De Grønne 1 representant 1. Brynmor Evans 1972 Senterpartiet 1 representant 1. Ann-Sissel Enoksen 1966 Også i år var det kirkevalg. Her er det Øystein Aspaas, Vilgunn Gregusson og Per Trygve Kongsnes som tar mot stemmene. September 2011 Innblikk 13

14 PortrettET Internasjonalen Tromsø har alt, mener den nye internasjonale rådgiveren i kommunen, Maria Østensson. Her finnes et rikt kulturliv, teater, festivaler, ressurssterke og kreative mennesker, natur... Ja, bare se på dette, sier hun og slår ut armene mot Ishavskatedralen og septembersola som skinner utover sundet. Og framfor alt synes hun Tromsø har engasjement. Jeg vet ikke helt hva det er. Kanskje det har noe med det nordnorske å gjøre. Dere har sterke meninger og får ting til å skje selv. Internasjonalt engasjert har Østensson alltid vært. Siden barnsben av har hun fulgt med på hva som skjer i verden. Selv er hun fra Luleå i Sverige, men har de siste ti årene bodd i Umeå. Her arbeidet hun i Barentssamarbeidet, som er et formelt samarbeid mellom de 13 nordligste fylkene i Norge, Sverige, Finland og Russland. Hun hadde ansvaret for Russlandssamarbeidet med Karelen. Da jeg jobbet i Barnentssamarbeidet var jeg nesten misunnelig på den nordområdestrategien Norge har, og de støtteordningene som det er mulig å få penger fra her i landet. I Sverige eksporterer man i større grad råvarene istedenfor å foredle dem og skape sysselsetting. Ta for eksempel tømmeret vi har i Sverige. Vi kunne foredlet det mer, laget møbler og skapt arbeidsplasser. Som i Norge er det diskusjoner i Sverige om at den nordlige landsdelen tærer på ressursene til resten av landet, forteller hun. Den debatten er mye sterkere i Sverige: det at vi blir sett på som en belastning til tross for at det er i Nord-Sverige ressursene er bygd opp, akkurat slik som her. Men i Norge er de små samfunnene politisk prioritert. I Sverige vil de bare legge ned, sier hun. Å flytte er ikke et alternativ for henne. Vi har et ordtak i Norrbotten der jeg kommer fra: Våga vägra Stocholm. At man skal våge å stå imot storbyen i sør. Man behøver ikke å flytte dit. Når man er ung er det bra å flytte på seg. Komme seg ut, se nye ting, få nye horisonter. Men jeg er opptatt av at det skal være forutsetninger for de som ønsker å bli, og de som ønsker å komme tilbake. Og det eneste livsgrunnlaget kan ikke være at kvinnene skal jobbe på Når jeg jobbet i Barentssamarbeidet var jeg nesten misunnelig på den nordområdestrategien Norge har. sykehjemmet og mennene i gruvene. I Umeå studerte hun statsvitenskap. Da hun var ferdig stod det dårlig til med økonomien i Sverige, og hun begynte derfor for seg selv og frilanset som statsviter. Hun fikk oppdrag som å skrive rapporter til ulike myndigheter og nyhetsbrev. Den jobben lærte meg å bli selvstendig. Å ha eget firma er noe alle burde prøve. Du lever av ditt eget navn, på godt og vondt. Men så ble jeg tipset om jobben i Barentssamarbeidet, og jeg var kommet til et punkt i livet hvor jeg ville ha en fast inntekt, forteller Østensson, og utelukker ikke at hun en gang vil satse på eget firma igjen. Men enn så lenge blir hun i Tromsø. Egentlig hadde hun tenkt å bli i Umeå, men tilfeldigheter førte henne enda lengre nordover. TIFF (Tromsø Filmfestival) var det som i første omgang brakte henne til Ishavsbyen. Men jobbturer sendte henne på flere turer til Tromsø, og etter hvert fikk hun venner her. Da hun fikk tips om jobben som internasjonal rådgiver, søkte hun, og fikk den. Folk snakker ikke bare her. De er «do-ers». De får ting til å skje, sier hun og ramser opp en rekke prosjekter som hun mener er med på å skape et aktivt miljø i byen fra festivaler til skoleprosjekter og seminar. Mange av hennes venner ristet på hodet da de hørte hvor hun hadde tenkt å flytte. Herregud Maria, hva finnes der oppe, sa de. Nå har pipa fått en annen låt. En venninne av meg ville komme på besøk når det ikke skjedde noe i byen for å se hvordan den er til vanlig. Men det er jo vanlig at det skjer noe, så når skulle det vært? spør hun. Det eneste hun savner i Tromsø er bedre utvalg i matvareforretningene og bedre kommunikasjonsforbindelser. Hun skulle gjerne hatt muligheten til å dra hjem til Sverige litt oftere. Min familie hadde nok blitt glad hvis jeg var nærmere dem. Derfor savner jeg bedre flyforbindelser. Folk her er jo så glad i Nord-Sverige, så det burde vært mulig. Hvor lenge hun blir i Tromsø vet hun ikke. Jeg har jo hørt mange historier om folk som kommer hit for å bli her i ett eller to år, og så blir de for godt. Så man vet jo aldri... Sommeren har hun brukt til å lese seg opp på den nye jobben. Siden rådgiverstillingen ikke har vært besatt på to år, føler hun at hun får være med å skape den på ny. Allerede nå ser hun behovet for en internasjonal rådgiver. Bare i ferien hadde vi 15 henvendelser. Alt fra en gospelpredikant som ville hit, til en student fra Mali som lurte på om Tromsø kunne være en aktuell vennskapsby. Østenssons jobb er å koordinere det internasjonale arbeidet i kommunen, men også i samarbeid med eksterne aktører som for eksempel universitetet og næringslivet. Gjennom våre kontakter kan vi hjelpe de videre med internasjonale samarbeidspartnere. Der kan vi komme med innspill og se på hva de kan gjøre. For eksempel har vi fått på plass en ny avtale med den russiske byen Arkhangelsk. Det har vi ikke hatt tidligere. Arkhangelsk rommer mange muligheter for samarbeid. Noe Østensson ønsker å gripe fatt i. Hun har nettopp gjestet byen, og blant annet besøkte hun et barnehjem for å se hvordan det fungerer der. Og vi har kontakt med ideelle foreninger og idrettsmiljø. Blant annet har vi et samarbeid om et maratonløp der Tromsøborgere har vært i Arkhangelsk og sprunget, og vi har blitt invitert til å delta i en volleyballturnering. Vi skal ha ulike nivåer på samarbeidet. Det gir nye muligheter for næringslivet og kulturlivet. I høst bruker hun mye tid på å treffe så mange som mulig av frivillige organisasjoner og bedriftsforeninger som NHO (Næringslivets Hovedorganisasjon). Å holde fokus på internasjonale kontakter mener hun er med på å gjøre Tromsø til en attraktiv by. Men man må samtidig gripe fatt i det som allerede finnes i området, mener hun. Først og fremst folket. Spesielt de unge. Skal vi vende flyttestrømmen sørover så må vi satse på de de unge. Se bare på et enkelt arrangement som Sparebanken nylig gjennomførte med «Ung i Nord-Norge», og jubileumskonserten med fokus på landsdelen. Og ta for eksempel prosjektet «Unge forskere», Et prosjekt der Tromsø kommune, Nordnorsk vitensenter og Universitetet i Tromsø går sammen om å sette fokus på naturvitenskap. De unge må føle at det er behov for dem. Menneskene er faktisk de største ressursene vi har, sier Østensson. Tekst: Renate Alsén Øvergård Foto: Marius Fiskum 14 Innblikk September 2011

15 FAKTA Navn: Maria Østensson Alder: 34 Fra: Luleå i Sverige Stilling: Internasjonal rådgiver Interesser: Kultur, musikk, matlaging, hekling, magasiner. Bakgrunn: Statsvitenskap ved Universitetet i Umeå. Drev firmaet «Motivera». Internasjonal koordinator ved Lænsstyrelsen i Västerbotten (rådgiver til fylkesmannen) September 2011 Innblikk 15

16 Mer E aktuelt Ehsan er populær blant barna i Bymyra barnehage. Her leker han med Vilje. 18 år gamle Ehsanulhaq Miakhel fra Afghanistan ønsket å bli bedre i norsk og å få seg en jobb. Nå har begge ønskene gått i oppfyllelse, i Bymyra barnehage i Tromsø. Seinsommersola slynger seg lett over uteområdet i Bymyra barnehage. Mellom lekende barn i står Ehsan, som han blir kalt til daglig og gir fart til tre unger på hver si huske. Han ser ut til å ha funnet seg vel til rette i den livlige gjengen med barn og voksne. Et barn kommer til og trenger følge på do, andre trenger hjelp til småting. Rolig og vennlig kommuniserer han med ungene. Jeg lærer veldig mye av å snakke med barna. De bruker andre ord enn de voksne, og de snakker annerledes enn det vi lærer på skolen. Og så snakker de uansett om du forstår eller ikke, forteller Ehsan. Ut fra norsken hans å dømme kan man lett tro at han har bodd i Norge lenge. Men det er bare to år siden han kom til asylmottaket på Sjøvegan, og litt over et år siden han fikk oppholdstillatelse i Norge og flytta til Tromsø. Praktiserer språket Ehsan har hele tiden vært interessert i å lære seg mest mulig norsk. Og det var slik han havna i Bymyra barnehage. Fagleder Hans Julius Nilsen ble kontakta av Flyktningtjenesten i kommunen på etterjulsvinteren. De lurte på om Ehsan kunne få være i barnehagen for å praktisere norsk. Han er en svært sympatisk ung mann som vi gjerne ville ha her sammen med oss. I vinter og vår var han her hver dag etter norskkurset sitt uten å få betalt for det, og ungene og de voksne liker godt å være i lag med han, forteller Hans Julius. Det var derfor naturlig for barnehagen å tilby Ehsan jobb da de fikk behov for vikar en dag i uka. Og Ehsan var ikke tung å be. Jeg liker så godt å leke med ungene, og de voksne som jobber her er veldig greie. Jeg kunne godt jobba enda mer, men jeg må prioritere å gå på skolen på dagtid, forteller han. For til tross for at han er myndig, har Ehsan nettopp begynt på grunn- 16 Innblikk September 2011

17 aktuelt e fart, hsan! Afghaneren Ehsanulhaq Miakhel (18) har bodd i Norge i to år og trives godt blant barna i Bymyra barnehage. Lille Max har nettopp begynt i barnehagen, og blir passet på av Ehsan. skolen. I Afghanistan måtte han jobbe fra han var 10 år, og den eneste skolegangen han fikk var koranskole, der faren underviste han. Nå er det mye nytt som skal læres. Integrering på sitt beste Det er jo fint at jeg og ungene her lærer norsk sammen, sier Ehsan, og snakker litt med ei lita jente som kommer bort til han. Det er fantastisk flott å ha han her i lag med ungene. De liker han veldig godt og han er så oppmerksom på dem. Han får de aller beste skussmål av meg, sier Peggy Bakkehaug som også er ute sammen med barna denne flotte seinsommerdagen. Hun er pedagogisk leder på den ene basen i barnehagen og får ikke skrytt nok av Ehsan. Og så har han blitt kjempeflink i norsk, skyter hun inn. Dette er virkelig integrering i praksis, i et miljø med ansatte fra mange land. Vi har så gode erfaringer med å ha Ehsan her, så vi gjør gjerne dette igjen, sier Hans Julius. Har fått nye venner Ehsan har ikke bare blitt bedre i norsk av å være i Bymyra barnehage. Gjennom barnehagen har han også blitt kjent med flere nordmenn. Noen nordmenn liker ikke utlendinger. Det er vanskelig. Men i barnehagen blir jeg jo kjent med ungene og foreldrene deres, og de som jobber her, forteller Eshan. Han og kollega Marit Dagsvik pleier innimellom å spise middag hos hverandre, og Marit forteller om den gangen Eshan diska opp med to middagsretter og hjemmebakt brød til henne og familien. I Afghanistan lager ikke mennene mat, men han hadde fått hjelp på telefon av mora si. Det smakte veldig godt, sier hun. Eshan veit at han aldri kommer tilbake til hjemlandet. Derfor håper han på å bli boende i Tromsø, selv om vinteren er både mørk, kald og lang. Drømmen er å fullføre grunnskolen og på sikt kunne utdanne seg til ingeniør. Men foreløpig trives han godt med å kunne jobbe i Bymyra barnehage. Og det er jo flere utlendinger her også. Et av barna kommer jo fra Sverige, sier Ehsan og smiler. Tekst og foto: Inger Johanne Sæterbakk September 2011 Innblikk 17

18 Gjennom vår avtale med Tromsø kommune leverer vi multifunksjonsmaskiner til alle etater. multifunksjonsmaskiner til alle etater. Norges eneste svanemerkede lekeapparater! ra m Lag lekeplassen sikker for barna med sikkerhetsgodkjente lekeapparater Norges eneste svanemerkede lekeapparater! Norges eneste svanemerkede lekeapparater! Lag Lag lekeplassen lekeplassen sikker sikker for for barna barna med med sikkerhetsgodkjente sikkerhetsgodkjente lekeapparater lekeapparater Lag lekeplassen sikker for barna med Hos sikkerhetsgodkjente oss får du lekeapparater alltid hjelp. Hele døgnet - Alle dager i uken Hele året! Ring oss på telefon: Vi har rammeavtale med Tromsø Kommune! Norges eneste svanemerkede lekeapparater! Vi har Vi har rammeavtale med med Tromsø Tromsø Kommune! Lag lekeplassen sikker for barna med sikkerhetsgodkjente lekeapparater Vi har rammeavtale med Tromsø Kommune! 18 Innblikk September 2011

19 aktuelt Tromsø kommune får skryt Universitetssykehuset Nord-Norge gir Tromsø kommune mye av æren for at antallet korridorpasienter ved sykehuset har gått ned. På 9. plan ved Universitetssykehuset Nord-Norge i Tromsø ligger en felles sengepost for gastro, nyre og geriatri. Avdelinga har 14 sengeplasser, og det er rolig stemning når Innblikk kommer innom avdelinga rundt middagstid. Slik har det ikke alltid vært. Før kunne avdelinga ha flere korridorpasienter som lå på sykehuset mens de venta på å få rehabiliteringstilbud i hjemkommunen. Vi har ikke lenger korridorpasienter på denne avdelinga. Tidligere kunne vi ha opptil 20 pasienter som lå ved UNN mens de venta på et tilbud fra kommunene. Slik er det heldigvis ikke lenger, sier sjef på Medisinsk klinikk, Markus Rumpsfeld, som mer enn gjerne deler æren for dette med Tromsø kommune. Kommunale tilbud viktige UNN er nemlig avhengig av at de ulike kommunene har et tilbud til pasientene før de skrives ut fra sykehuset. En stor andel av disse pasientene hører hjemme i Tromsø kommune. Derfor åpna kommunen i vår et eget tildelingskontor ved UNN for nettopp å kunne følge opp de utskrivingsklare pasientene på en bedre måte. I tillegg har kommunen oppretta fem nye rehabiliteringsplasser for eldre som er for syke til å dra hjem og for friske til å være på sykehjem, slik at pasientene skal bli godt ivaretatt. Vi har nå en fast person å forholde oss til på Tildelingskontoret ved UNN, og vi kommer tidligere i gang med å tilrettelegge et tilbud for pasientene. Hillevi Knudsen, Markus Rumpsfeld med tre uker gamle Lea på armen og kommunikasjonssjef Hilde Pettersen fra UNN skryter av tilbudet til Tromsø kommune, som har ført til flere ledige sengeplasser ved sykehuset. Det frigjør sengeplasser ved UNN og det gir et bedre tilbud til pasientene våre, forteller Rumpsfeldt. Håper flere gjør som Tromsø Nå håper klinikksjefen at flere kommuner vil legge til rette for et lignende tilbud som Tromsø kommune. UNN er i dialog med både Harstad og Narvik kommune om å gjøre det samme som i Tromsø. Det er en belastning å ligge på sykehus når man ikke trenger det, og kronikere vil helst være hjemme, sier klinikksjefen, som mener at det gode samarbeidet mellom UNN og Tromsø kommune har gitt denne gruppa en bedre hverdag. Det er bedre å være gammel og syk nå enn for kort tid siden. Tekst og foto: Inger Johanne Sæterbakk Nytt og bedre IT-senter Alle ansatte på IT-senteret er nå samlokalisert på rådhuset. Det skal gi bedre og mer effektiv datahjelp til de ansatte i Tromsø kommune. I 2010 ble Skolenes IT-senter SITS organisert inn under IT-senteret, og nå i sommer har de ansatte ved SITS pakka sakene sine og flytta fra gamle lokaler på Sydspissen, til IT-senteret i 4. etasje på rådhuset. 32 ansatte sørger nå for at all datahjelp til ansatte i Tromsø kommune foregår herfra. Det er bra å få samla fagmiljøet på et sted. IT-kompetanse er krevende og man må hele tida oppdatere seg. At vi nå har samlokalisert alle de ansatte på ITsenteret, vil komme resten av de ansatte i kommune til gode, mener IT-sjef Henning Augdal. Organisert i team IT-senteret har organisert seg litt annerledes etter at de ble samlokalisert. Nå er de ansatte delt inn i fem team med ulike spesialområder. Et team er Datahjelpa som yter service til andre ansatte med små og større utfordringer knytta til IT. Datahjelpa har også fire teknikere som reiser rundt i kommunen og hjelper til med de IT-problemene som ikke kan løses på telefonen. De skal gjøre mye av jobben ute på skolene som SITS tidligere gjorde, selv om det meste av jobben skal gjøres fra IT-senteret på rådhuset. Saker som kommer inn registreres av Datahjelpa og skal primært løses der, men noen spørsmål må gå videre til de som er spesialister på ulike felt. Alle ansatte på IT-senteret har en basiskompetanse som gjør at de kan svare på vanlige dataspørsmål. Men vi er også opptatt av å ha spesialister, sier Augdal som forteller at IT-senteret har et stabilt og sterkt fagmiljø med høg kompetanse. Ved å få all IT-kompetansen samlet på ett sted slik, som vi nå har fått til, er vi i stand til å gi alle IT-brukerne i Tromsø kommune en bedre og raskere oppfølging enn vi klarte tidligere. Årsaken til det er at vi kan bruke personellet mer rasjonelt. Flere store satsninger på gang Alle ansatte i Tromsø kommune skal nå flyttes over på et fellesnett slik ikke noen ansatte er i «Tromkom» og noen i «Tromsoskolen» slik som i dag. Det vil også bli økt fokus på sikkerhet framover, for de mange ansatte som håndterer sensitiv informasjon i arbeidshverdagen sin. I Jeg håper og tror at de ansatte vil oppleve at vi har blitt mer effektive etter samlokaliseringa, sier Henning Augdal. løpet av høsten skal det også den nye kontorpakken Office 2010 installeres, og litt senere også operativsystemet Windows 7. Mye å henge fingrene i, Slik får du datahjelp Gå inn på kommunens intranett, hvor du i venstremargen finner et skjema du kan fylle ut. Du kan ringe telefon med andre ord, men det bekymrer ikke IT-sjefen. Tekst og Foto: Inger Johanne Sæterbakk Eller du kan sende en e-post til no September 2011 Innblikk 19

20 KOMMUNEN RUNDT Friskuser i Riga Remiks ønsker å bidra til å holde sine ansatte i godt humør og god fysisk form. For et år siden ble det derfor besluttet at de skulle trene seg opp til å delta i Nordea Riga Marathon. Den 22. mai i år reiste over 40 ansatte på en velferdstur som var noe mer fysisk krevende enn normalt. Alle deltok på ulike distanser; 5 km, 10 km og halvmaraton. Turen var finansiert dels via bedriftens avsatte velferdsmidler og dels via ansattes egenandeler. Stemninga var stor under løpet, og uten tvil har tiltaket bidratt til å øke trivselen og samholdet i Remiks. Flere ansatte har allerede ytret ønske om deltakelse neste år, sier administrerende direktør, Bård Jørgensen. Oppvarming er viktig. Vidar og Raymond viser hvordan det gjøres. Foto: Roger Jørstad, Remiks Produksjon Deltok på I FORM-løpet Birgitte Norberg, Line Figenshou og Anne-Mette Selnes fra Tromsdalen barnehage deltok i I FORM-løpet i Oslo, 18. juni. Rundt 1500 spreke damer i alle aldre inntok Grünerløkka denne lørdagen, og både været og beina holdt! Vi satser på at dette blir en årlig tradisjon, sier Birgitte Norberg i Tromsdalen barnehage. Rådmannens hjørne En organisasjon i rivende utvikling Når kommunestyret den 19. oktober velger å gå over til en parlamentarisk styringsmodell har jeg vært rådmann i vel fem år. Det har vært spennende og utfordrende år, og jeg har opplevd en organisasjon i rivende utvikling. Jeg har lyst til å trekke frem noen av de mange gode opplevelser jeg har hatt i denne tiden. I løpet av disse fem årene har det blitt bygd mange nye barnehager, og kommunen har nå plikt til å tilby barnehageplass. Videre har kommunen nå finansieringsansvar også for private barnehager. Vi var én av de første store kommunene som kunne rapportere om full barnehagedekning. Vi har renovert skoler og bygd nye skoler. Samarbeidet med andre utdanningsinstitusjoner som videregående skoler og universitet er blitt tettere, og vi har blant annet fått universitetsskoler. Innenfor pleie og omsorg har vi nå et tildelingskontor som fatter alle vedtak, og vi har fått en avdeling av tildelingskontoret vårt plassert på Universitetssykehuset Nord-Norge (UNN). Samarbeidet med andre aktører innenfor våre store og primære sektorer er styrket, og vil ytterligere styrkes i fremtiden. Noe av denne samarbeidsånden bygger vi på innenfor andre sektorer også. Prosjektet «Attraktive Tromsø», som er til politisk behandling i disse dager, peker nettopp på at vi kan forsterke Tromsø-samfunnets sterke sider ved ytterligere samarbeid og samhandling mellom byens aktører. Tromsø er et godt sted å bo: Vi har et rikt idretts- og kulturliv. Vi har en fantastisk natur rundt oss, og vår egen grønne lunge på toppen av Tromsøya. Prosjektet Tromsømarka har som målsetting å forsterke de gode kvalitetene som er i vårt nærområde, og gjøre områdene tilgjengelig for ennå flere innbyggere. Også dette prosjektet gjør vi i samarbeid med andre aktører. Ved hjelp av spillemidler har vi fått etablert mange nye kunstgressbaner og vi har fått åpnet vår første ishall. Vi har de siste årene fått mye positiv oppmerksomhet om utviklingen vi har gjort av vårt nettsted, og senest i høst ble det slått fast at Tromsø er en av landets aller beste kommuner på nett. Det er viktig i en kommune med svært ung befolkning. Organisasjonen har møtt mange utfordringer i disse vel fem årene. Det er et privilegium å være øverste leder i en så stor og mangfoldig organisasjon som Tromsø kommune. En organisasjon med engasjerte og faglig kompetente ansatte innenfor et bredt spekter av områder. Jeg har vært heldig å ha mange dyktige kollegaer rundt meg, og er takknemlig for den lagånd som er vist i organisasjonen når nye utfordringer har banket på døra. Så vil nok noen hevde at det ennå er mange utfordringer for Tromsø kommune, og det er jeg enig i! Som øverste leder i en organisasjon er det ikke min jobb å fjerne utfordringene, men å sette organisasjonen i stand til å takle utfordringene når de kommer. Det opplever jeg at vi har lykkes med, og jeg tror det er et godt grunnlag for videre innsats. Jeg vil derfor rette en stor takk til dere alle for at dere har bidratt til dette. Tromsø kommune leverer hver eneste dag mange og gode tjenester, og det er en stolt rådmann som forlater stillingen 19. oktober. Gøril Bertheussen rådmann 20 Innblikk September 2011

Barn som pårørende fra lov til praksis

Barn som pårørende fra lov til praksis Barn som pårørende fra lov til praksis Samtaler med barn og foreldre Av Gunnar Eide, familieterapeut ved Sørlandet sykehus HF Gunnar Eide er familieterapeut og har lang erfaring fra å snakke med barn og

Detaljer

Nyhetsbrev for helsearbeiderfag

Nyhetsbrev for helsearbeiderfag Nyhetsbrev for helsearbeiderfag Helsefagarbeider på nattevakt s. 2 Hverdag med turnus s. 4 En smak på yrkeslivet s. 6 God lønnsutvikling for helsefagarbeidere s. 8 IS-1896 02/2011 Helsefagarbeider på nattevakt

Detaljer

Kvinne 66 ukodet. Målatferd: Redusere alkoholforbruket

Kvinne 66 ukodet. Målatferd: Redusere alkoholforbruket Kvinne 66 ukodet Målatferd: Redusere alkoholforbruket 1. Sykepleieren: Men det ser ut som det er bra nå. Pasienten: Ja, nei, det går fort over dette her. 2. Sykepleieren: Gjør det vondt? Pasienten: Ja,

Detaljer

Kvinne 66 kodet med atferdsskårer

Kvinne 66 kodet med atferdsskårer Kvinne 66 kodet med atferdsskårer Målatferd: Redusere alkoholforbruket 1. Sykepleieren: Men det ser ut som det er bra nå. (Ukodet) Pasienten: Ja, nei, det går fort over dette her. 2. Sykepleieren: Gjør

Detaljer

Du er klok som en bok, Line!

Du er klok som en bok, Line! Du er klok som en bok, Line! Denne boken handler om hvor vanskelig det kan være å ha oppmerksomhets svikt og problemer med å konsentrere seg. Man kan ha vansker med oppmerk somhet og konsentrasjon på

Detaljer

Ordenes makt. Første kapittel

Ordenes makt. Første kapittel Første kapittel Ordenes makt De sier et ord i fjernsynet, et ord jeg ikke forstår. Det er en kvinne som sier det, langsomt og tydelig, sånn at alle skal være med. Det gjør det bare verre, for det hun sier,

Detaljer

Hvorfor blir det færre og færre elever på noen skoler enn på andre?

Hvorfor blir det færre og færre elever på noen skoler enn på andre? Konsvik skole 8752 Konsvikosen v/ 1.-4. klasse Hei alle 1.-4.klassinger ved Konsvik skole! Så spennende at dere er med i prosjektet Nysgjerrigper og for et spennende tema dere har valgt å forske på! Takk

Detaljer

SOMMERPLAN 2015 UTSIKTEN

SOMMERPLAN 2015 UTSIKTEN SOMMERPLAN 2015 UTSIKTEN EVALUERING PERIODEN JANUAR JUNI 2015 Pedagogisk arbeid i hverdagen INDIVIDUELL OG SOSIAL UTVIKLING Mål: Kunne utvikle evnen til å leve seg inn i andres situasjon og vise medfølelse

Detaljer

Utveksling til Malta Inga Marie og Victoria

Utveksling til Malta Inga Marie og Victoria Utveksling til Malta Inga Marie og Victoria Lørdag den 21. februar reiste vi sammen med fire andre fra helsefagarbeider klassen til Malta. Der skulle vi være i tre uker gjennom utvekslingsprogrammet Erasmus+.

Detaljer

IAESTE jobb i Oman 2006

IAESTE jobb i Oman 2006 IAESTE jobb i Oman 2006 Som mange har innledet rapportene sine med før. Hvis du er i tvil om du skal reise til Oman, så er det ingenting å tenke på. Får du sjansen så reis! Oman er et utrolig vakkert land

Detaljer

Dilemma. kan delta på de ulike aktivitetene Hvite Due tilbyr.

Dilemma. kan delta på de ulike aktivitetene Hvite Due tilbyr. Ali er ansatt i kommunen. Han har ansvar for utbetaling av økonomisk støtte til brukere med ulik grad av uførhet. En av brukerne han er ansvarlig for, deltar på flere aktiviteter på et aktivitetssenter

Detaljer

Gjennom lydmuren. Jeg har alltid folt meg litt i min egen lille boble. Om a leve med nedsatt horsel. Forsiden

Gjennom lydmuren. Jeg har alltid folt meg litt i min egen lille boble. Om a leve med nedsatt horsel. Forsiden Om a leve med nedsatt horsel Forsiden Mangler forsidebildet Må ikke ha det. Snakker vi om på tlf. Jeg har alltid folt meg litt i min egen lille boble Innledning Moren Vi blir også kjent med Joakims mor

Detaljer

Praksisrapport for praksisstudier i utlandet

Praksisrapport for praksisstudier i utlandet Praksisrapport for praksisstudier i utlandet I tillegg til studiekrav skal studenter som har praksis i utlandet skrive en praksisrapport. Denne skal inneholde følgende momenter: 1. Innledning Student:

Detaljer

DEN GODE VILJE av Ingmar Bergman

DEN GODE VILJE av Ingmar Bergman DEN GODE VILJE av Ingmar Bergman Scene for mann og kvinne. Manus ligger på NSKI sine hjemmesider. Dette er historien om foreldrene til Ingmar Bergman. Henrik er en fattig, nyutdannet prest som har forelsket

Detaljer

1. Barnets trivsel i barnehagen. Snitt: 5,4 2. Personalets omsorg for barnet: Snitt: 5,3 3. Allsidig lek og aktiviteter: Snitt: 5,2

1. Barnets trivsel i barnehagen. Snitt: 5,4 2. Personalets omsorg for barnet: Snitt: 5,3 3. Allsidig lek og aktiviteter: Snitt: 5,2 Brukerundersøkelsen 2014 Tusen takk for god oppslutning på årets brukerundersøkelse. Bare to besvarelser som uteble, og det er vi fornøyde med Vi tenkte å ta for oss alle spørsmålene i brukerundersøkelsen

Detaljer

Individuell plan - for et bedre liv. Nordlandssykehuset. Individuell plan

Individuell plan - for et bedre liv. Nordlandssykehuset. Individuell plan Individuell plan - for et bedre liv Individuell plan 1 Ta godt vare på dagen, la den gjøre deg glad og positiv. Se på resten av ditt liv, lev med musikk og sang. Ta godt vare på dagen, la den tenke på

Detaljer

Individuell plan - for et bedre liv. Nordlandssykehuset. Individuell plan

Individuell plan - for et bedre liv. Nordlandssykehuset. Individuell plan - for et bedre liv 1 Til deg! Dette heftet er ment å være en hjelp til deg som ønsker en individuell plan. Her får du informasjon om hva en individuell plan er, og hva du kan få hjelp og støtte til. Til

Detaljer

Mann 21, Stian ukodet

Mann 21, Stian ukodet Mann 21, Stian ukodet Målatferd: Følge opp NAV-tiltak 1. Saksbehandleren: Hvordan gikk det, kom du deg på konsert? 2. Saksbehandleren: Du snakket om det sist gang at du... Stian: Jeg kom meg dit. 3. Saksbehandleren:

Detaljer

Kapittel 11 Setninger

Kapittel 11 Setninger Kapittel 11 Setninger 11.1 Før var det annerledes. For noen år siden jobbet han her. Til høsten skal vi nok flytte herfra. Om noen dager kommer de jo tilbake. I det siste har hun ikke følt seg frisk. Om

Detaljer

www.skoletorget.no Fortellingen om Jesu fødsel KRL Side 1 av 5 Juleevangeliet

www.skoletorget.no Fortellingen om Jesu fødsel KRL Side 1 av 5 Juleevangeliet Side 1 av 5 Tekst/illustrasjoner: Ariane Schjelderup/Clipart.com Filosofiske spørsmål: Ariane Schjelderup Sist oppdatert: 17. desember 2003 Juleevangeliet Julen er i dag først og fremst en kristen høytid

Detaljer

Vage Vera: SITAT: «På den ene siden og på den andre siden» MÅL: At alle skal ha et positivt utbytte av refleksjonsgruppen.

Vage Vera: SITAT: «På den ene siden og på den andre siden» MÅL: At alle skal ha et positivt utbytte av refleksjonsgruppen. Vage Vera Vage Vera: Vera er avdelingsleder ved sykehjemmet og leder for den etiske refleksjonsgruppen. Hun har «gått gradene» og jobbet seg opp fra assistent til sykepleier til leder. Vera synes det er

Detaljer

Heisann alle sammen! Nå har det gått noen mnd siden sist nyhetsbrev, så nå er det på tide med noen oppdateringer fra oss her i Nytt Liv. Her i Bolivia startet nytt skoleår i februar, og vi fikk også i

Detaljer

Kristina Ohlsson. Glassbarna. Oversatt av Elisabeth Bjørnson

Kristina Ohlsson. Glassbarna. Oversatt av Elisabeth Bjørnson Kristina Ohlsson Glassbarna Oversatt av Elisabeth Bjørnson Om forfatteren: Kristina Ohlsson (f. 1979) omtales som Sveriges nye barnebokforfatter, og sammenliknes med Maria Gripe. Glassbarna er hennes første

Detaljer

Mariken Halle. Min middag med

Mariken Halle. Min middag med Mariken Halle Min middag med Harald Eia Stemmer 7 Om forfatteren: Mariken Halle (f. 1982) er utdannet filmregissør fra Filmhögskolan i Gøteborg. Eksamensfilmen Kanskje i morgen (2011) fikk strålende mottakelse

Detaljer

3. Hvilke kurs/emner tok du (før opp emnekoder)? Jeg hadde medisinsk og psykiatrisk praksis i England.

3. Hvilke kurs/emner tok du (før opp emnekoder)? Jeg hadde medisinsk og psykiatrisk praksis i England. STUDENTRAPPORT NAVN PÅ VERTSINSTITUSJON: University og Nottingham BY: Nottingham LAND: England UTVEKSLINGSPERIODE: 09.09.13 08.12.13 EVENTUELL FERIEPERIODE I LØPET AV UTVEKSLINGEN: Dro ned 1 uke før praksisstart

Detaljer

Vlada med mamma i fengsel

Vlada med mamma i fengsel Vlada med mamma i fengsel Vlada Carlig f 14.03 2000, er også en av pasientene på tuberkulose sykehuset som Maria besøker jevnlig. Etter klovn underholdningen på avdelingen julen 2012 kommer Vlada bort

Detaljer

I november 1942 ble 17 norske jøder i Bergen arrestert av norsk politi og deportert til Auswitzch. Ingen av disse vendte hjem i live.

I november 1942 ble 17 norske jøder i Bergen arrestert av norsk politi og deportert til Auswitzch. Ingen av disse vendte hjem i live. ET BEDRE STED - basert på en sann historie I november 1942 ble 17 norske jøder i Bergen arrestert av norsk politi og deportert til Auswitzch. Ingen av disse vendte hjem i live. ET BEDRE STED handler om

Detaljer

Utveksling i Danmark. Student: Maiken Aakerøy Nilsen. Praksisperiode: 15.04.13 07.06.13. Praksisplass: Odense Universitetshospital

Utveksling i Danmark. Student: Maiken Aakerøy Nilsen. Praksisperiode: 15.04.13 07.06.13. Praksisplass: Odense Universitetshospital Utveksling i Danmark Student: Maiken Aakerøy Nilsen Praksisperiode: 15.04.13 07.06.13 Praksisplass: Odense Universitetshospital Som student ved Universitetet i Nordland har man mulighet for å ta del av

Detaljer

Anne-Cath. Vestly. Åtte små, to store og en lastebil

Anne-Cath. Vestly. Åtte små, to store og en lastebil Anne-Cath. Vestly Åtte små, to store og en lastebil Åtte små, to store og en lastebil Det var en gang en stor familie. Det var mor og far og åtte unger, og de åtte ungene het Maren, Martin, Marte, Mads,

Detaljer

Vennskap Tromsø- Gaza er en religiøs- og partipolitisk uavhengig organisasjon som har som formål å fremme:

Vennskap Tromsø- Gaza er en religiøs- og partipolitisk uavhengig organisasjon som har som formål å fremme: ÅRSMELDING 2011 I 2011 var det 10 år siden Tromsø og Gaza by ble vennskapsbyer. Vi skulle selvsagt ha ønsket at markeringen av disse 10-årene kunne ha skjedd sammen med et fritt Gaza og et fritt Palestina.

Detaljer

Kontaktinformasjon. Kontaktpersoner: Adresse: Aktivitetsskolen Prinsdal Øvre Prinsdalsvei 54 1263 Oslo

Kontaktinformasjon. Kontaktpersoner: Adresse: Aktivitetsskolen Prinsdal Øvre Prinsdalsvei 54 1263 Oslo Kontaktinformasjon Kontaktpersoner: AKS-leder: Baseleder: Vivian Smeby Ailin Elisabeth Osnes Adresse: Aktivitetsskolen Prinsdal Øvre Prinsdalsvei 54 1263 Oslo Vivian Smeby 23 19 18 01 Basen / Ailin E.

Detaljer

PEDAGOGISK TILBAKEBLIKK

PEDAGOGISK TILBAKEBLIKK PEDAGOGISK TILBAKEBLIKK SØLJE, JUNI 2012 Hei alle sammen! Da har vi på Sølje hatt enda en fin måned sammen med mange gode og positive opplevelser sammen. Vi har vært veldig mye ute og kost oss i det nydelige

Detaljer

Månedsbrev for Marikåpene januar 2014

Månedsbrev for Marikåpene januar 2014 Månedsbrev for Marikåpene januar 2014 Jeg heter januar og jeg er svært til kar, og kommer jeg så må du ikke gå med nesa bar. Men gaver kan jeg gi hvis du vil stå på ski så strør jeg snø på vei og sti -

Detaljer

Teambuilding er lett og enkelt! SD Lynn Åsnes Kick off 5. januar 2013

Teambuilding er lett og enkelt! SD Lynn Åsnes Kick off 5. januar 2013 Teambuilding er lett og enkelt! SD Lynn Åsnes Kick off 5. januar 2013 Når, hvor, hvem og hvordan Når: Begynn å tenke teambuilding med en gang; det er ikke bare for erfarne konsulenter. Det er ikke nødvendig

Detaljer

(Vi har spurt om lov før vi har tatt bilde av de eldre)

(Vi har spurt om lov før vi har tatt bilde av de eldre) Malta uke 3 Så var vi alt på den siste uken, på tirsdagen arrangerte vi en «Beauty dag» på saura home. Vi Vasket hendene og masserte inn med fuktighets krem og lakkerte neglene deres. Det var mange som

Detaljer

Middagen var ved 20 tiden, og etterpå var det sosialt samvær i peisestua. Det ble IKKE

Middagen var ved 20 tiden, og etterpå var det sosialt samvær i peisestua. Det ble IKKE Av hanne bakken Endelig står årets utflukt for tur og denne gangen går turen til Glitterheim. Noen forberedelser må til før en kan legge ut på tur, men denne gangen ble de ikke så omfattende som sist (

Detaljer

Kvinne 30, Berit eksempler på globale skårer

Kvinne 30, Berit eksempler på globale skårer Kvinne 30, Berit eksempler på globale skårer Demonstrasjon av tre stiler i rådgivning - Målatferd er ikke definert. 1. Sykepleieren: Ja velkommen hit, fint å se at du kom. Berit: Takk. 2. Sykepleieren:

Detaljer

Vi har laget noen tema som vi ønsker å diskutere med dere, men det er viktig for oss at du får sagt din mening og fortalt om dine opplevelser.

Vi har laget noen tema som vi ønsker å diskutere med dere, men det er viktig for oss at du får sagt din mening og fortalt om dine opplevelser. Fokusintervju Deltakere tilfeldig utvalg Boligeiere fra prosjektet Leie til eie Innledning Hensikt: Leie til eie er et prosjektarbeid som startet sommeren 2011. Målet har vært at flere skal kunne eie sin

Detaljer

Torun Lian Alice Andersen Illustrert av Øyvind Torseter

Torun Lian Alice Andersen Illustrert av Øyvind Torseter Torun Lian Alice Andersen Illustrert av Øyvind Torseter Forfatteromtale: Torun Lian (født i 1956) er forfatter, dramatiker og filmregissør og har mottatt en lang rekke norske og utenlandske priser for

Detaljer

«Stiftelsen Nytt Liv».

«Stiftelsen Nytt Liv». «Stiftelsen Nytt Liv». Kjære «Nytt Liv» faddere og støttespillere! Nyhetsbrevet for September 2014 kom litt sent. Mye som skjer om dagen. Men her er altså en liten oppsummering av det som har skjedd i

Detaljer

Kunne du velge land da du fikk tilbudet om gjenbosetting? Hvorfor valgte du Norge? Nei, jeg hadde ingen valg.

Kunne du velge land da du fikk tilbudet om gjenbosetting? Hvorfor valgte du Norge? Nei, jeg hadde ingen valg. Intervju med Thaer Presentasjon Thaer er 28 år og kommer fra Bagdad, hovedstaden i Irak. Han kom til Norge for tre år siden som overføringsflyktning. Før han kom til Norge var han bosatt ca. ett år i Ron

Detaljer

Atle Næss. I Grunnlovens hus. En bok om prinser og tjenestejenter, riksforsamlingen og 17. mai. Illustrert av Lene Ask

Atle Næss. I Grunnlovens hus. En bok om prinser og tjenestejenter, riksforsamlingen og 17. mai. Illustrert av Lene Ask Atle Næss I Grunnlovens hus En bok om prinser og tjenestejenter, riksforsamlingen og 17. mai Illustrert av Lene Ask To gutter og en kongekrone VED VINDUET I DEN SVENSKE KONGENS slott sto en gutt på nesten

Detaljer

Info foresatte Straumen skole - juni 2014

Info foresatte Straumen skole - juni 2014 Straumen den, 19. jun. 14 Info foresatte Straumen skole - juni 2014 Renovering av skolen nærmer seg slutten I skrivende stund er vi ennå ikke flyttet over til hovedbygg. Når vi tar skoleferie håper vi

Detaljer

Kapittel 12 Sammenheng i tekst

Kapittel 12 Sammenheng i tekst Kapittel 12 Sammenheng i tekst 12.1 vi har har vi har vi har vi 12.2 Anna har både god utdannelse og arbeidserfaring. Anna har verken hus eller bil. Både Jim og Anna har god utdannelse. Verken Jim eller

Detaljer

Når barn er pårørende

Når barn er pårørende Når barn er pårørende - informasjon til voksne med omsorgsansvar for barn som er pårørende Mange barn opplever å være pårørende i løpet av sin oppvekst. Når noe skjer med foreldre eller søsken, påvirkes

Detaljer

Vi og de andre. Oss og dem. Vi som vet og de andre som ikke skjønner noenting.

Vi og de andre. Oss og dem. Vi som vet og de andre som ikke skjønner noenting. 1 Vi og de andre Jeg heter Lene Jackson, jeg er frivillig i Angstringen Fredrikstad og i Angstringen Norge. Jeg begynte i Angstringen i 2000 og gikk i gruppe i 4,5 år, nå er jeg igangsetter og frivillig.

Detaljer

YTRE ENEBAKK BARNEHAGE

YTRE ENEBAKK BARNEHAGE YTRE ENEBAKK BARNEHAGE Der lek og læring går hånd i hånd HALVÅRSPLAN FOR BJØRNEHIET Våren 2016 Side 1 av 11 INNHOLD Innledning 3 Satsningsområde 3 Bjørnehiet våren 2016 3 Datoer ser vi fram mot 4 Bursdager

Detaljer

Ikke bare en dans på roser

Ikke bare en dans på roser Ikke bare en dans på roser Den første bloggen var rene solskinnshistorien, men her kommer, omsider, litt om hvordan det var å komme hit og hvordan de første fire ukene har vært. Alle sa til meg; «Du er

Detaljer

HVORFOR ER DET VIKTIG Å VITE OM RETTIGHETENE SINE, OG HVA BETYR DET I PRAKSIS?

HVORFOR ER DET VIKTIG Å VITE OM RETTIGHETENE SINE, OG HVA BETYR DET I PRAKSIS? HVORFOR ER DET VIKTIG Å VITE OM RETTIGHETENE SINE, OG HVA BETYR DET I PRAKSIS? Under finner du en forenklet versjon av barnekonvensjonen. Du kan lese hele på www.barneombudet.no/barnekonvensjonen eller

Detaljer

JERRY Hva vil du gjøre da? EMMA Jeg vet faktisk ikke hva vi gjør lenger, det er bare det. EMMA Jeg mener, denne leiligheten her...

JERRY Hva vil du gjøre da? EMMA Jeg vet faktisk ikke hva vi gjør lenger, det er bare det. EMMA Jeg mener, denne leiligheten her... BEDRAG Av Harold Pinter Jerry og Emma er gift, men ikke med hverandre. De har i flere år hatt et forhold med hverandre, og møtes i leiligheten de har leid. Robert er Emmas mann og Jerrys beste venn. Jerry

Detaljer

DAGBOK. Patrick - Opprettet blogside for å kunne legge ut informasjon om hva som skjer underveis i prosjektet.

DAGBOK. Patrick - Opprettet blogside for å kunne legge ut informasjon om hva som skjer underveis i prosjektet. DAGBOK Uke 43: Torsdag 28/10 Patrick - Opprettet blogside for å kunne legge ut informasjon om hva som skjer underveis i prosjektet. Uke 44: Mandag 1/11 Gruppen utformet den første statusrapporten til prosjektet.

Detaljer

Dette er Tigergjengen

Dette er Tigergjengen 1 Dette er Tigergjengen Nina Skauge TIGER- GJENGEN 1 Lettlestserie for unge og voksne med utviklingshemming og lærevansker 2 3 Skauge forlag, Bergen, 2015 ISBN 978-82-92518-20-5 Tekst og illustrasjoner,

Detaljer

Program våren 2015 Askim bibliotek

Program våren 2015 Askim bibliotek Program våren 2015 Askim bibliotek Vi åpner dørene til kunnskap og kultur Velkommen til Askim bibliotek! Vi gleder oss over å kunne tilby varierte aktiviteter i vårens program. Det blir alt fra hagedag

Detaljer

Her er nyhetsbrevet for mai 2015. Nyhetsbrevene ligger på hjemmesiden, og du kan få dem på papir eller mail.

Her er nyhetsbrevet for mai 2015. Nyhetsbrevene ligger på hjemmesiden, og du kan få dem på papir eller mail. Siste nytt fra Frivilligsentralen Fordi Helen Mollatt søker permisjon fra Home-start, skal Ingvild Vatne vikariere for henne. Først i 60%, så i hel stilling, slik at vi må få inn en vikar for Ingvild fra

Detaljer

Logg fra uke 2 i Cordoba

Logg fra uke 2 i Cordoba Logg fra uke 2 i Cordoba Uken har flydd av sted med mye aktiviteter og dårlig vær, men humøret har vært bra. Vi har begynt å få kontakt med de polske guttene og jentene her. Begge parter prøver å kommunisere

Detaljer

Årsplan for SFO ved Strusshamn skole 2015-2016

Årsplan for SFO ved Strusshamn skole 2015-2016 Årsplan for SFO ved Strusshamn skole 2015-2016 Årsplanen er et arbeidsredskap for personalet ved skolefritidsordningen (SFO) på Strusshamn skole. Den gir foresatte og andre informasjon om innhold og organisering

Detaljer

Aktiviteter for menn. Enhet Omsorgstjenester Haugvoll Sarpsborg kommune

Aktiviteter for menn. Enhet Omsorgstjenester Haugvoll Sarpsborg kommune Aktiviteter for menn Enhet Omsorgstjenester Haugvoll Sarpsborg kommune Vigdis Prüfer og Marit Hornnes Enhet Hvorfor akkurat menn? Forskning viser at menn lettere blir passivisert i sykehjem enn det kvinner

Detaljer

HALVÅRSRAPPORT SiN YTRE HELGELAND

HALVÅRSRAPPORT SiN YTRE HELGELAND HALVÅRSRAPPORT SiN YTRE HELGELAND Høsten 2009 MARI MOE KRYSINSKA Prosjekter i perioden 01.august-31.desember, 2009 1 INNHOLD: 1. REGIONALT PROSJEKT, LITTLE SHOP OF HORRORS...S. 3 2. REGIONALT PROSJEKT,

Detaljer

Fellesnytt. Nytt siden sist? Hei unge fagforeningskamerater

Fellesnytt. Nytt siden sist? Hei unge fagforeningskamerater Fellesnytt Hei unge fagforeningskamerater Grunnet hendelsen i sommer kom det ikke noe nyhetsbrev i august. I forbindelse med 22.juli mistet vi en kjær kamerat i det sentrale ungdomsutvalget. Snorre Haller

Detaljer

Hanna Charlotte Pedersen

Hanna Charlotte Pedersen FAGSEMINAR OM KOMMUNIKASJON - 19 MARS 2015 SE MEG, HØR MEG, MØT MEG NÅR HJERTET STARTER hanna_pedersen85@hotmail.com Hanna Charlotte Pedersen MIN BAKGRUNN Jeg er selv hjertesyk og har ICD Non compaction

Detaljer

Arven fra Grasdalen. Stilinnlevering i norsk sidemål 01.03.2005. Julie Vårdal Heggøy. Oppgave 1. Kjære jenta mi!

Arven fra Grasdalen. Stilinnlevering i norsk sidemål 01.03.2005. Julie Vårdal Heggøy. Oppgave 1. Kjære jenta mi! Stilinnlevering i norsk sidemål 01.03.2005. Julie Vårdal Heggøy Oppgave 1 Arven fra Grasdalen Kjære jenta mi! Hei! Hvordan går det med deg? Alt vel i Australia? Jeg har noe veldig spennende å fortelle

Detaljer

Sjømannskirkens ARBEID

Sjømannskirkens ARBEID nr. 2 2012 Sjømannskirkens ARBEID DIAKONI = nestekjærlighet i praksis DIAKONI = Omsorg sykebesøk Vaffelen åpner hjerter Vaffelen er så mye mer enn bare en vaffel for Sjømannskirken. Den åpner til den gode

Detaljer

PEDAGOGISK RAPPORT VÅREN 2015

PEDAGOGISK RAPPORT VÅREN 2015 PEDAGOGISK RAPPORT VÅREN 2015 Elvland naturbarnehage Innhold Innhold Side Barnegruppe 3 Personell 3 Samarbeidsparter 3 Barnehagens satsingsområder/fokusområder 4 Prosjekter 5 Organisering 6 Utfordringer

Detaljer

EVALUERING AV MESTRING AV HVERDAGEN 2008

EVALUERING AV MESTRING AV HVERDAGEN 2008 EVALUERING AV MESTRING AV HVERDAGEN 2008 Sulitjelma 26. 27. februar 2008. - Rus som et gode og et onde i opplevelsen av psykisk helse.. Arrangør: Rehabiliteringsteamet ved Salten Psykiatriske Senter (Nordlandssykehuset)

Detaljer

EKSAMENSOPPGAVE NFUT0006 NORSK FOR UTLENDINGER KORTKURS. Kandidatnummer:

EKSAMENSOPPGAVE NFUT0006 NORSK FOR UTLENDINGER KORTKURS. Kandidatnummer: EKSAMENSOPPGAVE NORSK FOR UTLENDINGER KORTKURS Kandidatnummer: Faglig kontakt under eksamen: Tlf instituttkontoret: 73 59 65 47 Eksamensdato: 1. desember 2011 Eksamenstid: 3 timer Studiepoeng: 7,5 Tillatte

Detaljer

Pedagogisk arbeid med tema tristhet og depresjon i småskolen

Pedagogisk arbeid med tema tristhet og depresjon i småskolen Pedagogisk arbeid med tema tristhet og depresjon i småskolen (basert på «Rettleiingshefte for bruk i klasser og grupper») Undersøkelser har vist at for å skape gode vilkår for åpenhet og gode samtaler

Detaljer

SC1 INT KINO PÅL (29) og NILS (31) sitter i en kinosal. Filmen går. Lyset fra lerretet fargelegger ansiktene til disse to.

SC1 INT KINO PÅL (29) og NILS (31) sitter i en kinosal. Filmen går. Lyset fra lerretet fargelegger ansiktene til disse to. PÅ DIN SIDE AV TIDEN v5.0 SC1 INT KINO (29) og (31) sitter i en kinosal. Filmen går. Lyset fra lerretet fargelegger ansiktene til disse to. hvisker i øret til Pål Vil du gifte deg med meg? Hva? trekker

Detaljer

Forskningsrapport. Hvordan er karakterene og miljøet på en aldersblandet ungdomsskole i forhold til en aldersdelt ungdomsskole?

Forskningsrapport. Hvordan er karakterene og miljøet på en aldersblandet ungdomsskole i forhold til en aldersdelt ungdomsskole? Forskningsrapport Hvordan er karakterene og miljøet på en aldersblandet ungdomsskole i forhold til en aldersdelt ungdomsskole? Navn og fødselsdato: Ida Bosch 30.04.94 Hanne Mathisen 23.12.94 Problemstilling:

Detaljer

TIL KONTAKTLÆRERE! Tønsberg 1.august 2014

TIL KONTAKTLÆRERE! Tønsberg 1.august 2014 TIL KONTAKTLÆRERE! Tønsberg 1.august 2014 Det å velge rette tillitsvalgt og ikke minst det å få noen til å stille til valg, er ikke alltid like enkelt. Jeg har gjennom et samarbeid med Vestfold fylkeselevråd,

Detaljer

Hva gjorde du i hjemlandet ditt? Gikk du på skole? Jeg var liten da jeg måtte forlate Bhutan. Jeg var ikke gammel nok til å begynne på skole.

Hva gjorde du i hjemlandet ditt? Gikk du på skole? Jeg var liten da jeg måtte forlate Bhutan. Jeg var ikke gammel nok til å begynne på skole. Intervju med Devi Charan Chamlagai Presentasjon Hvordan introduserer du deg? Navnet mitt er Devi Charan Chamlagai, og jeg er 24 år. Dette er mitt fullstendige navn. Jeg bruker dette navnet overalt. Jeg

Detaljer

LESE-TEST. (Nivå 1 - GNO)

LESE-TEST. (Nivå 1 - GNO) LESE-TEST. (Nivå 1 - GNO) Reza er 17 (år alder årer). Han bor i Stavanger, men han (før kommer reise) fra Afghanistan. Han (besøk bor - kom) til Norge for to år (siden senere før). Reza går på Johannes

Detaljer

Erfaringskonferanse Fylkesmannen i Aust-Agder 5. desember 2013. Friskere liv med forebygging en helsefremmende samtale.

Erfaringskonferanse Fylkesmannen i Aust-Agder 5. desember 2013. Friskere liv med forebygging en helsefremmende samtale. Erfaringskonferanse Fylkesmannen i Aust-Agder 5. desember 2013 Friskere liv med forebygging en helsefremmende samtale Berit Westbye VÅRT PROSJEKT Utviklingssenter for sykehjem og hjemmetjenester i Aust-Agder

Detaljer

AKERSHUS UNIVERSITETSSYKEHUS. Til deg som er ungdom innlagt på Barne- og ungdomsklinikken

AKERSHUS UNIVERSITETSSYKEHUS. Til deg som er ungdom innlagt på Barne- og ungdomsklinikken AKERSHUS UNIVERSITETSSYKEHUS Til deg som er ungdom innlagt på Barne- og ungdomsklinikken 2 Velkommen til oss! I denne brosjyren får du som ung pasient viktig informasjon om tilbudet vårt til deg. Her finner

Detaljer

IAESTE traineerapport. Even Søegaard Røst Serabu, Sierra Leone

IAESTE traineerapport. Even Søegaard Røst Serabu, Sierra Leone IAESTE traineerapport Even Søegaard Røst Serabu, Sierra Leone Høsten 2012 Turen min begynte på Gardermoen i slutten av august med kurs for Sierra Leone. Billigste billett var med Brussels air via Brussel

Detaljer

MIN SKAL I BARNEHAGEN

MIN SKAL I BARNEHAGEN MIN SKAL I BARNEHAGEN Bilde 1: Hei! Jeg heter Min. Jeg akkurat fylt fire år. Forrige uke hadde jeg bursdag! Jeg bor i Nord-Korea. Har du hørt om det landet før? Der bor jeg sammen med mamma, pappa, storebroren

Detaljer

DA MIRJAM MÅTTE FLYTTE TIL KAIRO

DA MIRJAM MÅTTE FLYTTE TIL KAIRO DA MIRJAM MÅTTE FLYTTE TIL KAIRO Bilde 1 Hei! Jeg heter Mirjam. Jeg er seks år og bor i Kairo. Bilde 2 Kairo er en by i Egypt. Hvis du skal til Egypt, må du reise med fly i syv timer. Bilde 3 Det er et

Detaljer

Hei! Jeg heter Asgeir Stavik Hustad, og noen av dere lurer kanskje på hvorfor det er nettopp _jeg_ som står her i dag?, eller Hvem er det?.

Hei! Jeg heter Asgeir Stavik Hustad, og noen av dere lurer kanskje på hvorfor det er nettopp _jeg_ som står her i dag?, eller Hvem er det?. Hei! Jeg heter Asgeir Stavik Hustad, og noen av dere lurer kanskje på hvorfor det er nettopp _jeg_ som står her i dag?, eller Hvem er det?. Vel, jeg er medlem av Ungdomspanelet, som forhåpentligvis en

Detaljer

Framdriftsplan første prosjektår ( viser til søknad av 31 03 2004 )

Framdriftsplan første prosjektår ( viser til søknad av 31 03 2004 ) Oppstart: Figur 1: rådmann Rune Opstad, Lena Røsæg Olsen, Ragnvald Storvoll, Eli Margrethe Antonsen og Bente Ervik Vi hadde oppstart av prosjektet 1.november 2004. Dette var 3 mnd etter planlagt oppstart.

Detaljer

Periodeplan For Solstrålen

Periodeplan For Solstrålen Periodeplan For Solstrålen September- november 2012 Innledning Vi ønsker både gamle og nye barn og foreldre/foresatte velkommen til et nytt barnehageår her på Solstrålen. Lea Neema, Christian og Kristian

Detaljer

Preken i Lørenskog kirke 6. september 2009 14. s. e. pinse Kapellan Elisabeth Lund

Preken i Lørenskog kirke 6. september 2009 14. s. e. pinse Kapellan Elisabeth Lund Preken i Lørenskog kirke 6. september 2009 14. s. e. pinse Kapellan Elisabeth Lund Den barmhjertig samaritan har igrunnen fått en slags kjendisstatus. Det er iallfall veldig mange som har hørt om ham.

Detaljer

SKOLENYTT. Kantinegruppa. Mary`s venner. Sunndal voksenopplæring. Fire på skolen. Kulturelt samspill

SKOLENYTT. Kantinegruppa. Mary`s venner. Sunndal voksenopplæring. Fire på skolen. Kulturelt samspill Sunndal voksenopplæring Fire på skolen Mary`s venner Vi spør fire stykker på skolen hva de skal gjøre i vinterferien.? Side 5 INTERVJU MED EN ELEV PÅ VIDEREGÅEND E Saba Abay/Maryam Nessabeh Foto: Maryam

Detaljer

Friskere liv med forebygging

Friskere liv med forebygging Friskere liv med forebygging Rapport fra spørreundersøkelse Grimstad, Kristiansand og Songdalen kommune September 2014 1. Bakgrunn... 3 2. Målsetning... 3 2.1. Tabell 1. Antall utsendte skjema og svar....

Detaljer

Magne Helander. Historien om Ylva og meg. Skrevet i samarbeid med Randi Fuglehaug

Magne Helander. Historien om Ylva og meg. Skrevet i samarbeid med Randi Fuglehaug Magne Helander ENGLEPAPPA Historien om Ylva og meg Skrevet i samarbeid med Randi Fuglehaug 2014 Kagge Forlag AS Omslagsdesign: Trine + Kim designstudio Omslagfoto: Bjørg Hexeberg Layout: akzidenz as Dag

Detaljer

KVARTALSNYTT 3, 2014. FijiStiftelsen har vært gjennom en innholdsrikt sommer. Her er høydepunktene du kan lese om i nyhetsbrevet fra tredje kvartal:

KVARTALSNYTT 3, 2014. FijiStiftelsen har vært gjennom en innholdsrikt sommer. Her er høydepunktene du kan lese om i nyhetsbrevet fra tredje kvartal: KVARTALSNYTT 3, 2014 FijiStiftelsen har vært gjennom en innholdsrikt sommer. Her er høydepunktene du kan lese om i nyhetsbrevet fra tredje kvartal: v SARA PÅ TUR TIL FIJI- MØTER, KONSTRUKTIVE DISKUSJONER,

Detaljer

B Grammatikkoppgaver Gjør grammatikkoppgavene som du har fått på egne ark: om uregelmessige verb, om preposisjoner og om adjektivbøyning.

B Grammatikkoppgaver Gjør grammatikkoppgavene som du har fått på egne ark: om uregelmessige verb, om preposisjoner og om adjektivbøyning. OPPGAVER MELLOM SAMLINGENE i november og desember: Mellom samlingene på høgskolen skal du jobbe med noen oppgaver. Snakk med veilederen din om oppgavene og be om hjelp hvis du har spørsmål. 1. Kommunikasjon

Detaljer

Elizabeth Reiss-Andersen Skien kommune

Elizabeth Reiss-Andersen Skien kommune Elizabeth Reiss-Andersen Skien kommune Vil si at de som berøres av en beslutning, eller er bruker av tjenester, får innflytelse på beslutningsprosesser og utformingen av tjeneste tilbudet. Stortingsmelding

Detaljer

Medlemsblad for Trondhjems Skiklub

Medlemsblad for Trondhjems Skiklub NR.4 2015 Medlemsblad for Trondhjems Skiklub Medlemsblad for for Trondhjems SkiklubSkiklub Medlemsblad Trondhjems Leder Hyttene i Marka, Elgsethytta Telling av turgåere i marka Bymarksveteranene Skiinstruktører

Detaljer

OKTOBER PÅ SIRKELEN TILBAKEBLIKK. Samling:

OKTOBER PÅ SIRKELEN TILBAKEBLIKK. Samling: OKTOBER PÅ SIRKELEN Da er høsten her for fullt. Vi snakker om hva som skjer på høsten, hva slags vær og hva slag klær trenger vi da. Hva skjer med trærne og hva finner vi skogen. Mye spennende og undres

Detaljer

EIGENGRAU SCENE FOR TO KVINNER.

EIGENGRAU SCENE FOR TO KVINNER. EIGENGRAU SCENE FOR TO KVINNER. MANUSET LIGGER UTE PÅ NSKI SINE HJEMMESIDER, MEN KAN OGSÅ FÅES KJØPT PÅ ADLIBRIS.COM Cassie er en feminist som driver parlamentarisk lobbyvirksomhet. Hun kjenner knapt Rose

Detaljer

operasjon selvstendighet Informasjon om overgangen fra barn til voksen på Ahus

operasjon selvstendighet Informasjon om overgangen fra barn til voksen på Ahus operasjon selvstendighet Informasjon om overgangen fra barn til voksen på Ahus På Barne- og ungdomsklinikken er det 18 års grense, og når du blir så gammel, vil du bli overført til avdeling for voksne.

Detaljer

PEDAGOGISK TILBAKEBLIKK

PEDAGOGISK TILBAKEBLIKK PEDAGOGISK TILBAKEBLIKK PERLÅ JANUAR 2012 Hei Så var vi allerede kommet godt i gang med et nytt år, og i januar har vi vært så heldige å få oppleve litt snø, og hva det innebærer. Noen syns jo det er veldig

Detaljer

Lisa besøker pappa i fengsel

Lisa besøker pappa i fengsel Lisa besøker pappa i fengsel Historien om Lisa er skrevet av Foreningen for Fangers Pårørende og illustrert av Brit Mari Glomnes. Det er fint om barnet leser historien sammen med en voksen. Hei, jeg heter

Detaljer

Til et barn. - Du er en jente som kan virke stille, men jeg tror at det er et fyrverkeri der inne

Til et barn. - Du er en jente som kan virke stille, men jeg tror at det er et fyrverkeri der inne Hedringsstund På den siste samlingen med 4 mødre og 6 barn som har opplevd vold, skulle alle hedre hverandre. Her er noe av det som ble sagt. Samlingen ble noe av det sterkeste terapeutene hadde opplevd.

Detaljer

De kjenner ikke hverandre fra før,

De kjenner ikke hverandre fra før, EN SAMTALE OM UTLENDIGHET Hvordan er det egentlig å bo i utlandet i voksen alder? Er det slik at borte er bra, men hjemme er best? Ole Westerby har jobbet og bodd i Brussel i 15 år og kjenner landet godt,

Detaljer

Verdier. fra ord til handling

Verdier. fra ord til handling Verdier fra ord til handling Vedtatt i Bamble kommunestyre 8. november 2012 Verdier Bamble kommune Gjennom alt vi gjør som ansatte i Bamble kommune realiserer vi verdier, enten vi er oppmerksom på det

Detaljer

Rapport fra udvekslingsophold

Rapport fra udvekslingsophold Udveksling til (land): Norge Navn: Christina Bruseland Evt. rejsekammerat: Hjem-institution: VIA UC, Campus Viborg Holdnummer: FV09 Rapport fra udvekslingsophold Værts-institution/Universitet: UIA, Universitet

Detaljer

Guatemala 2009. A trip to remember

Guatemala 2009. A trip to remember Guatemala 2009 A trip to remember Andreas Viggen Denne boken har jeg laget for at jeg skal kunne se tilbake på denne fantastiske reisen som virkelig gjorde inntrykk på meg. Håper du som leser av denne

Detaljer

ET ØYEBLIKKSINTERVJU MED OLE HENRIK KONGSVIK, DAGLIG LEDER OG GRÜNDER I OK FOTO. - Intervjuet (og [amatør]fotografert) av Ole Mads Sirks Vevle.

ET ØYEBLIKKSINTERVJU MED OLE HENRIK KONGSVIK, DAGLIG LEDER OG GRÜNDER I OK FOTO. - Intervjuet (og [amatør]fotografert) av Ole Mads Sirks Vevle. ET ØYEBLIKKSINTERVJU MED OLE HENRIK KONGSVIK, DAGLIG LEDER OG GRÜNDER I OK FOTO. - Intervjuet (og [amatør]fotografert) av Ole Mads Sirks Vevle. OM NAVNET «OK FOTO».., OK Foto. - Stemmer det. Husker du

Detaljer

Minnebok. Minnebok BOKMÅL

Minnebok. Minnebok BOKMÅL Minnebok 1 BOKMÅL Minnebok Dette lille heftet er til dere som har mistet noen dere er glad i. Det handler om livet og døden, og en god del om hvordan vi kan kjenne det inni oss når noen dør. Når vi er

Detaljer

Roald Dahl. Heksene. Illustrert av Quentin Blake. Oversatt av Tor Edvin Dahl

Roald Dahl. Heksene. Illustrert av Quentin Blake. Oversatt av Tor Edvin Dahl Roald Dahl Heksene Illustrert av Quentin Blake Oversatt av Tor Edvin Dahl Kapittel 1 Et forord om hekser I eventyrene har heksene alltid tåpelige, svarte hatter og svarte kapper og rir på kosteskaft. Men

Detaljer