PS14/26Referatsaker. Side43

Transkript

1 PS14/26Referatsaker Side43

2 Saksframlegg Dato Løpenr Arkivsaksnr Arkiv / /4495 Fellesadministrasjonen, avdeling for oppvekst og kultur Saksnummer Utvalg Møtedato 14/9 Komitè for levekår Formannskapet SLT - videreføring i Bodø kommune 2015 /2016 Forslag til innstilling: 1.Bodø kommune ønsker å prøve ut en nyorganisering av SLT i samarbeid med Bodø politistasjon. 2.Saken tas opp i Politirådet. 3.Det søkes Kråd om tilskudd våren Ordningen evalueres i 2016 Sammendrag Bodø kommune har i dag et godt fungerende Politiråd, men ingen SLT-organisering som kan gi ny og stadig oppdatert kunnskap og kjennskap til hva som skjer i de ulike bydelene slik at tiltak raskt kan iverksettes. (SLT er forkortelse for «samordna lokale kriminalforebyggende tiltak»). Erfaringene på landsplan tilsier at systemet vil bli mye mere effektivt dersom også denne delen av det kriminalforebyggende arbeidet kommer på plass. I vårt nye forsøk på reetablering vil vi vektlegge at de aktørene som er tettest på der ungdommene er, skal være våre spydspisser i arbeidet. Utekontakten, som her er tiltenkt en sentral rolle,ser positivt på et slikt forslag. Saken må opp i Politirådet da søknader om midler til utprøving av nyetablering skal vedtas der, samt at Politirådet er styringsgruppe for SLT-arbeidet. Saksopplysninger I stortingsmedling nr.1 i ble det anbefalt at kommunene etablerte formalisert samhandling med det lokale politiet. Justis og politidepartementet har fulgt dette opp under skiftende politisk styre med samme anbefaling. Dette utfra troen på, og erfaringene med at samhandling gir bedre trygghet i lokalsamfunnet og at bedre forebyggende tiltak kan iverksettes. Hovedmodellen for samhandling er Politiråd og et SLT system med en koordinator. Politirådene er en arena for å omsette kunnskap om lokale utfordringer til en samordnet innsats mellom kommunene og politiet. Kriminalforebyggende råd (Kråd) følger opp med skolering av SLT-koordinatorene i kommunene, samt innhenter erfaringer fra arbeidet og effekten av de ulike organiseringene og tiltakene som iverksettes. Side44

3 SLT- koordinator skal, sammen med de som jobber med forebygging i politiet, være tett på det som skjer i byen, samt være igangsettere av tiltak og gi informasjon til Politirådet. Bodø kommune opprettet i sak 08/7360 et Politiråd.Saken var basert på en lokal avtale med Politistasjonssjef i Bodø. Det skulle avholdes fire møter i året, eller oftere dersom en av partene hadde behov for det. SLT-koordinator var sekretær i utvalget. I avtalen er følgende faste medlemmer:ordfører og rådmann, politistasjonsjef og politistasjonssjefens faste stedfortreder, samt SLT-koordinator. Politirådet skal også ivareta funksjonen som styringsgruppe for SLT arbeidet i kommunen. Politirådet har siden 2008 hatt jevnlige møter i henhold til avtalen. SLT-funksjonen har de to siste årene ikke vært operativ, men oppgavene er langt på vei ivaretatt av oppvekstkoordinator-stillingen i Bodø kommune. Vurderinger Politirådet fungerer i dag etter hensikten, og det er god dialog mellom partene. I tillegg legger politiet fram relevant informasjon i formannskapet en gang pr.år. Deltagelsen i rådet er i praksis endret og følgende personer møter i tillegg: Leder for komite for levekår, kommunaldirektør for Oppvekst og Kultur og Helse og Omsorg. Sækretærfunksjonen er lagt til formannskapssekretær, og SLT funksjonen er nedlagt. En del hendelser i de to siste årene har vist at det fortsatt kan være behov for en SLT-funksjon i kommunen. SLT-arbeidet kan organiseres på mange måter. En av de mer virksomme variantene er et tettere regelmessig samarbeid mellom utekontakt, barnevernet og ungdomsteamet i politiet. De vil raskt kunne gi mer kunnskap om hva som skjer i ungdomsmiljøene slik at relevante tiltak kan vurderes og andre instanser trekkes inn ved behov. Kråd og Helsedirektoratet utlyser hvert år midler til SLT-arbeid. Kommunen og den lokale politimyndigheten kan søke på disse. I søknadskriteriene for 2013 sto følgende: Det kan gis lønnstilskudd på opptil kr det første året under forutsetning av en forpliktende nedtrappingsplan(for en periode på 3 5 år) Denne utarbeides senest det tredje året kommunen mottar tilskudd. Tilskuddet kan videreføres i inntil 5 år med til sammen maksimalt 1 mill. Fra kommunens side vil det være hensiktsmessig å frikjøpe fagansvarlig for utekontakten i deler av hennes stilling til å prøve ut en nyorganisering av SLT etter denne modellen. Ordningen bør prøves ut i to år for å se om dette gir den ønskede effekt. Konklusjon og anbefaling For å få en raskere oversikt over hva som skjer i de ulike bydelene blant ungdom, samt iverksette tiltak tidlig, er det ønskelig å revitalisere SLT-funksjonen. I denne reorganiseringen legger vi hovedvekten på at de som er nærmest de unge i «felt» møtes kort og regelmessig for å utveksle relevant informasjon, samt kunne gi denne systematisk videre slik at tiltak kan iverksettes. Våre erfaringer er at mange instanser ønsker å møte på SLT-møter og bli informert. For å imøtekomme dette kan SLT-kooridinator en gang pr. år samle disse til en felles erfaringsdeling, og hvor de ulike aktørene kan få presentere hva de kan bidra med. Ellers kobles disse inn ved behov.( Aktuelle samhandlingspartnere i et slikt møte kan være, helsestasjon for ungdom, MST-teamet, BUP, kulturkontorets ungdomsavdeling, Felles ansvar, konfliktrådet, ruskontraktarbeiderne i Saltens regionråd m.f.) Saksbehandler: Henny Aune Rolf Kåre Jensen Rådmann Arne Øvsthus Kommunaldirektør Side45

4 Side46

5 Kulturkontoret Saksframlegg / referatsak Dato Løpenr Arkivsaksnr Arkiv / /9620 D12 Saksnummer Utvalg Møtedato 14/10 Komitè for levekår Stormen Bibliotek presentasjon av hovedtrekk Sammendrag Stormen bibliotek utformes for å bli landets mest nyskapende møteplass for kunnskap og kulturopplevelser. De strukturelle grepene som er foretatt, gjennom en bred og inkluderende endringsprosess, styrker visjon og målsetninger på en god måte. Nye oppgavedefineringer og funksjonsinndelinger, sammen med etablering av samarbeid med relevante partnere har blitt intensivert det siste året. En fokusert prosess med HR, OK, og Bedriftshelsetjenesten som de sentrale ansvarlige, er nå avsluttet. Implementeringen av ny organisasjonsmodell gjenstår og vil pågå fram mot den offisielle åpningen 15. november Utover i 2015 holder prosessen frem med å stabilisere og forankre modellen inn mot daglig drift. Den offisielle åpningen av hele Stormen er 15. november 2014, mens husoppvarming vil foregå fra oktober Det overordnede ansvaret for prosessen er ivaretatt av OK-avdelingen og Kulturkontoret spesifikt, med tilførsel av relevant kompetanse ved behov, både internt og eksternt. Saksopplysninger Tilbakeblikk Hovedlinjene for ambisjonene knyttet til Stormen bibliotek er politisk forankret i ulike faser, blant annet PS 10/60, PS 10/61 og PS 11/10. Høsten 2011 ble en visjonsprosess for Stormen (da Kulturkvartalet) avsluttet. Resultatet dannet grunnlaget for det detaljerte arbeidet som fortsatte. Hele 2011 og 2012 har den overordnede driftsplanleggingen dominert med et endelig bystyrevedtak (PS 13/10 og 13/11.) Mot slutten av 2012 ble den detaljerte driftsplanleggingen av Stormen Bibliotek løftet fram. 1. Våren 2013: Virksomhetsplanarbeidet for biblioteket ble påbegynt med bestilling av utredninger på fagområdene Visuell Kunst, Scenekunst og Litteraturhus. Kulturkontoret ved kultursjef Arne Vinje koordinator for de respektive faginstanser som leverte. 2. Høsten 2013 Utviklingsprosess gikk inn i en intensiv fase. Målet var å definere et felles målbilde og modell for drift og innhold i Stormen bibliotek. Oppstart med et strategisk seminar september Se Virksomhetsplan i vedlegg 1. Side47

6 3. Fra : Biblioteket ble innlemmet i Kulturkontoret som et eget virksomhetsområde. Fra samme periode ble arbeidet med organisasjonsmodellen trappet opp, under ledelse av kultursjefen. Alle ansatte har medvirket for å definere format og innhold på den nye organiseringen. Våren 2014; Aktiv prosess med involvering av alle ansatte, se prosessdesign i vedlegg 2. Som det fremgår, ble det gjennomført flere parallelle aktiviteter, hvor også HR-kontoret har medvirket betydelig. Fra 20. juni 2014 har kultursjef Arne Vinje hatt personalansvaret, da biblioteksjefen valgte å gå over som rådgiver i fagstaben. Organisering av aktivitet og møter i endringsprosessen har blitt ivaretatt av driftsplanlegger for Stormen, Kari Nystad-Rusaanes, direkte på oppdrag fra kultursjefen. Fra 15. august 2014 forventes at de tre faglederstillingene er besatt, etter intern utlysning. Stillingen som leder for Stormen Bibliotek ble eksternt utlyst i juni med søknadsfrist Det kom inn 18 søknader til stillingen, hvorav fem er innkalt til intervju. Det forventes en snarlig avklaring og tilsetting. Matriseorganisering er navnet for modellen som er valgt for Stormen Bibliotek. Den er spesielt godt egnet for virksomheter med mye utadrettet aktivitet og samarbeid med andre. Se kort beskrivelse av i vedlegg 3. Et særlig satsningsområde i Stormen Bibliotek er ungdommen, derav etablering av Den Unge Stormen; Den Unge Stormen er et medvirkningsorgan som jobber for å finne ut hvordan ungdom best mulig kan delta og ha innflytelse på det som skjer i Stormen bibliotek. Den Unge Stormen er organisert med en voksen koordinator i 60 % prosjektstilling og et styre sammensatt av fire ungdommer i 10 % prosjektstilling. Videre er det etablert Den Unge Stormens kjerne: En arbeidsgruppe på 10 ungdommer, inkludert de 4 som utgjør styret. Kjernen velges for et år av gangen. I kjernen fins ungdom med erfaring fra FRUKTs produksjonsteam og Bodø Ungdomsråd, de to viktigste medvirkningsorganene Bodø kommune har pr dags dato. Den Unge Stormen totalt: Et nettverk av alle kulturinteresserte ungdommer i Bodø som ønsker å være med, basert på frivillighet. Kulturkontoret fikk innvilget kr i 2014 fra Nasjonalbiblioteket til ungdomsmedvirkningsprosjekt i Stormen bibliotek. Prosjektet skal gå over 3 år og samme beløp forventes tilført fra Nasjonalbiblioteket for 2015 og Hovedmål i søknad; «..Utarbeide en modell som forsterker hovedmålet om at biblioteket blir en samtidsaktuell møteplass for de unge, med ulike formidlingsformer som litteratur, musikk, visuell kunst og scenekunst»..»nyskapende sted for kunnskap og kulturopplevelser, forankret i kjerneverdiene tilgjengelighet, mangfold og mot», «Etablere en grunnleggende arbeidsform for medvirkning mellom de unge, de som er ansatt og brukerne». Vurderinger Prosessen med å tilpasse biblioteket til den nye hverdagen har vært og er krevende og representerer en stor endring i Bodø kommune. Den følger de klassiske fasene i enhver endring; 1. Bevisstgjøring og løse opp i strukturer 2. Sette bevegelse tiltak 3. Forankring og stabilisering. Det er nedlagt en betydelig innsats fra både ledelse og ansatte. En stor mengde informasjon har vært skaffet til veie, som er omarbeidet til kunnskap, skreddersydd til eget behov, etablert arenaer for dialog og involvering internt og eksternt for til sist å sette planene ut i arbeid. Side48

7 Endringen er imidlertid godt organisert og forsvarlig gjennomført med kompetansetilførsel i de ulike fasene. Beslutninger er foretatt fortløpende, og fremdriften har vært god. Litt forsinkelse er det i forhold til oppsatt tidsplan, men det er grunn til å tro at Stormen bibliotek vil være klar når den offisielle åpningen foretas 15. november Når virksomhetsledelsen ventelig snart kommer helt på plass, med tre fagledere og en leder for Stormen bibliotek, vil siste klargjøringsfase ha svært gode betingelser. Den Unge Stormen med 4 ansatte ungdommer (10 % hver) og en koordinator (60%) vil utgjøre et spesielt aktivum. Skole og barnehage vil også få unike muligheter i Stormen Bibliotek og det foreligger et godt idégrunnlag som nå skal realiseres. Tilpasningene av Stormen Bibliotek er gjort i tråd med de ressurser som er til rådighet. Prosjekt- og programmidler er imidlertid utløst i hele perioden, på bakgrunn av prosjekter som er initiert. Her kan nevnes; Mottatt; Nasjonalbiblioteket; ,- over tre år fra for prosjektet «Ungdomsmedvirkning som metode i Stormen bibliotek» Fritt Ord; ,- til utvikling av programprofil for Litteraturhus, basert på samarbeid mellom litteraturfestivalen Det Vilde Ord og Bodø kommune. Søknader til behandling; Norsk Kulturråd; ,- til Visuelt kunstprosjekt i Stormen To nye søknader på hhv produksjon og forsøksordning går på totalt ca ,- SNN Kulturnæringsfond; Litteraturhus; ,- Visuell Kunstscene; ,- DA Bodø; Litteraturhus; ,- Visuell Kunstscene; ,- Konklusjon Komite for levekår tar saken til orientering. Rolf Kåre Jensen Rådmann Arne Øvsthus Kommunaldirektør Saksbehandler: Kari Nystad-Rusaanes Side49

8 Trykte vedlegg: Ingen Utrykte vedlegg: Vedlegg 1; Virksomhetsplan Vedlegg 2; Prosessdesign Stormen Bibliotek Vedlegg 3; Matrisemodellen i Stormen Side50

9 Samfunnskontoret Saksframlegg / referatsak Dato Løpenr Arkivsaksnr Arkiv / /419 U63 Saksnummer Utvalg Møtedato 14/11 Komitè for levekår Bystyret Evaluering av prikkbelastning som reaksjonsform for brudd på alkohollovens bestemmelser Sammendrag Bystyret vedtok i møte den i sak PS 12/118 retningslinjer for Bodø kommunes bevillingspolitikk for perioden Det ble vedtatt å bruke prikkbelastning som reaksjonsform for brudd på alkohollovens bestemmelser. Ordningen skulle evalueres etter 2 år, dvs. juni 2014 og er dermed blitt noe forsinket. Saken foreslås tatt til orientering. Saksopplysninger Det ble gjort følgende vedtak om reaksjonsformer ved brudd på alkohollovens bestemmelser: Brudd på alkoholloven og dens forskrifter inndeles i 3 grupper. Listen er ikke uttømmende. 1. Mindre alvorlige brudd 1 prikk, f.eks. a) Manglende alkoholfrie og/eller alkoholsvake alternativer b) Mangler ved skjenkekart c) Brudd på reklamebestemmelsene d) Brudd på bestemmelsene om internkontroll e) Salg av alkoholholdig drikk med rabatt 2. Alvorlige brudd 2 til 4 prikker, f.eks. a) Medbrakt alkoholholdig drikk nytes i salgs- eller skjenkelokalet b) Alkoholholdig drikk tas med utenfor godkjent skjenkeareal c) Åpenbart beruset person oppholder seg på skjenkestedet og vises ikke ut før kontrollør har gjort oppmerksom på forholdet d) Fortsatt alkoholservering ved bord der åpenbart beruset person ikke er vist ut e) Brudd på vilkår i bevillingsvedtaket f) Omsetning i andre lokaler enn de bevillingen gjelder for g) Manglende søknad om endring av styrer/stedfortreder ved utskifting h) Brudd på de generelle regler om opplæring av vakter og ansatte som arbeider med servering av alkohol i) Manglende eller utilstrekkelig vakthold der dette er påkrevd Side51

10 3. Svært alvorlige brudd 5 til 8 prikker, f.eks. a) Skjenking/salg utover tillatt skjenketid/salgstid b) Skjenking/salg til åpenbart beruset person c) Skjenking/salg til eller av personer som ikke oppfyller alderskravene d) Kontrollørene blir forsøkt hindret under utøvelse av kontrollvirksomheten e) Narkotikaomsetning i salgs- eller skjenkelokalet Prikkbelastning og eventuell inndragning av bevillingen Tildeling av inntil 7 prikker kan medføre at det gis administrativ advarsel. Prikkbelastning kan også gjøres på grunnlag av politiets avviksrapporter. Ved tildeling av 8 prikker eller mer skal bevillingen inndras. - Første gangs overtredelse fører til inndragning av bevillingen i inntil 2 uker. - Andre gangs overtredelse fører til inndragning av bevillingen i inntil 1 måned. - Tredje gangs overtredelse fører til inndragning av bevillingen i inntil 3 måneder. Ved oppsummering av prikkbelastninger er det overtredelser i løpet av 12 måneder forut for den siste hendelsen som legges til grunn. Etter en inndragningsperiode starter bevillingshaver på nytt uten prikkbelastning. Bevillingshavers tidligere praktisering av bevillingen kan imidlertid få betydning ved søknad om fornyelse av bevillingen. Dersom én gjest/kunde forårsaker brudd på flere bestemmelser i alkohollovgivningen samtidig, belastes alle overtredelsene med prikker, men likevel slik at den mest alvorlige overtredelsen tillegges størst vekt ved vurderingen av sanksjonsnivå. En bevilling kan inndras for resten av bevillingsperioden ved gjentatte, svært alvorlige brudd på alkoholloven med tilhørende forskrifter. Andre forhold som kan medføre inndragning av bevillingen Vesentlige brudd på skatte-, avgifts- og regnskapslovgivningen fører til inndragning av bevillingen i en periode på minimum 3 måneder allerede ved første gangs overtredelse. Ved manglende oppfyllelse av vandelskravets innhold kan bevillingen inndras. Det samme gjelder for gjentatt diskriminering ved salgs- eller skjenkestedet. Manglende innsendelse av omsetningsoppgave eller manglende betaling av bevillingsgebyr, kan medføre at bevillingen inndras til oppgave er mottatt eller gebyr betalt. Listen er ikke uttømmende da ethvert brudd på alkoholloven med tilhørende forskrifter kan være grunnlag for inndragning. Det er også adgang til å inndra bevillingen ved overtredelse av bestemmelser gitt i eller i medhold av annen lovgivning når bestemmelsene har sammenheng med alkohollovens formål. Klageadgang Bodø bystyre gir rådmannen fullmakt til å ilegge administrative advarsler i form av inntil 7 prikkbelastninger. Slike administrative avgjørelser er ikke å anse som enkeltvedtak etter forvaltningsloven 2 første ledd bokstav b, og er dermed ikke underlagt klageadgang. Det delegeres til Bodø formannskap å fatte vedtak om tildeling av 8 prikker eller mer og inndragning av bevilling. Vedtak om inndragning av bevilling utgjør et enkeltvedtak etter forvaltningsloven, og kan følgelig påklages til Fylkesmannen. Ordningen med prikkbelastning skal evalueres innen to år, dvs. juni Side52

11 Prikkbelastninger hittil i bevillingsperioden: I bevillingsperioden fra er det gitt 44 prikkbelastninger. Det er gitt 8 prikker for mindre alvorlige overtredelser: 4 av disse er gitt for brudd på internkontrollbestemmelsene og de øvrige for brudd på alkoholreklameforbudet. I 2013 ble det ikke gitt prikkbelastning ved 1.gangs brudd på reklameforbudet, men isteden gitt bred informasjon omkring dette. I 2014 er det hittil gjort 1 prikkbelastning pga. alkoholreklameforbudet. Det er gitt 31 prikkbelastninger for alvorlige overtredelser: Dette gjelder 10 forskjellige skjenkesteder. Ett av disse stedene har til sammen pådratt seg 9 prikker. Pga. 12 måneders opptjeningstid har 2 av disse prikkene falt bort. Det er gitt 10 prikker for alkoholholdig drikk som tas med ut av skjenkestedet ved 5 anledninger. Det er gitt 19 prikker for utilstrekkelig vakthold og åpenbart påvirkede personer som oppholdt seg i skjenkelokalet uten å bli vist bort ved til sammen 11 anledninger. Det er gitt 2 prikker for et tilfelle av skjenking utover tillatt skjenketid. Hendelsen skyldtes et nytt kassaapparat der klokken viste og da skjenkingen fant sted. I realiteten var klokken passert og det ble dermed skjenket i 2 min. utover skjenketiden. Det er gitt 5 prikkbelastninger for en svært alvorlig overtredelse: En gjest som oppholdt seg i skjenkelokalet oppfylte ikke alderskravet. Det ble ikke observert at gjesten ble skjenket, men han hadde oppholdt seg der over tid og fremsto som beruset. Forslag til endringer i alkoholloven og alkoholforskriften 8. oktober 2013 sendte Helse- og omsorgsdepartementet ut et høringsnotat med forslag til endringer i alkoholloven og alkoholforskriften, med høringsfrist i midten av januar Kristine Wexels i Helse- og omsorgsdepartementet holdt et foredrag om departementets forslag på den alkoholfaglige storbykonferansen som ble holdt i Stavanger i mai i år, og det følgende er med hennes tillatelse hentet fra foredraget: Utgangspunktet og bakgrunnen for høringsforslaget er Meld. St. 30 ( ) Se meg! (rusmeldingen) som gir en beskrivelse av bevillingssystemet, utfordringsbildet og mulige tiltak. I meldingen foretas det en gjennomgang av virkemidler knyttet til bevillingssystemet. Når det gjelder oppfølging av bevillingene blir det pekt på at det er dokumentert store utfordringer knyttet til overskjenking og salg og skjenking til mindreårige, samtidig som bruk av reaksjoner ligger lavt. Det pekes på at det er nødvendig med god oppfølging av bevillingene og det drøftes om dette bedre kan sikres dersom det gjøres endringer i rammevilkårene for oppfølgingen. På den bakgrunn konkluderes det (i meldingen) med at det skal utarbeides forskrift med nasjonale krav til kommunens reaksjon ved brudd på alkoholloven og at den da sittende regjeringen vil øke kravene til kommunens kontroll med bevillinger. Forslaget ble sendt på høring før regjeringsskiftet og sittende regjering har per dags dato ikke tatt stilling til forslaget. Et av formålene med en nasjonal prikktildelingsordning vil være å sikre likebehandling i og mellom kommunene. Det er da viktig å redusere innslag av skjønn og gi gode retningslinjer for hvordan eventuelle innslag av skjønn skal utøves. Etter departementets vurdering er det viktig å sikre at reaksjonsnivået er høyt nok til at risikoen for inndragning fremstår som reell. Det er foreslått en opptjeningsperiode på tre år. Tanken bak forslaget er at en kortere opptjeningsperiode vil føre til at det fattes færre vedtak om inndragninger. En periode på tre år er antatt å sikre at kommunen får gjennomført et tilstrekkelig antall kontroller for å avdekke eventuelle brudd. Side53

12 Det er foreslått en minstereaksjon på én ukes inndragning. Dette er ment å være en standardreaksjon i de tilfellene hvor overtredelsene anses å ligge innenfor normalområdet til hver overtredelsestype som ligger til grunn for inndragningen. Kommunen kan imidlertid øke lengden på inndragningen i de tilfellene hvor det foreligger svært skjerpende omstendigheter. Valg av minstereaksjon på én uke er begrunnet i at dette er et tidsrom hvor de fleste bevillingshavere vil ha dager med høy og dager med lav omsetning. Reaksjonen vil da slå relativt likt ut. Det er foreslått at 8 prikker skal føre til inndragning i minst en uke, og det er foreslått antall prikker som gis for hvilke overtredelser. Departementets vurdering i høringsnotatet var at et obligatorisk og nasjonalt prikktildelingssystem vil gi grunnlag for en mer effektiv oppfølging av regelbrudd. Forslaget som er lagt frem vil gi klare retningslinjer for når en bevilling skal inndras og hvilken reaksjon som normalt skal velges. Konsekvensene av eventuelle lovbrudd vil være tydelige og forutsigbare. Forslaget åpner imidlertid for bruk av skjønn i helt spesielle tilfeller. Det understrekes at dette er forslag til nasjonale retningslinjer. Det er ikke tatt noen beslutninger om hva embetsverket kommer til å tilrå, men det tas sikte på å få ferdig en tilrådning til politisk ledelse like over sommeren. Uansett utfall av saken er det likevel verd å merke seg momenter som opptjeningsperiodens lengde, intensjonen om å redusere innslag av skjønn og ha gode retningslinjer for hvordan eventuelle innslag av skjønnet skal utøves. Vurderinger NHO Reiseliv Lokallag Bodø og Omegn og Salten politidistrikt er bedt om å gi uttalelse i saken. Uttalelsen fra NHO Reiselivs lokallag: NHO Reiseliv Lokallag Bodø og Omegn mener at det bør være en forutsetning for videreføring at det er likhet for alle ved prikkbelastning, i særdeleshet ved tilfeller der bedrifter kommer over den gitte grensen som kan føre til sanksjoner. Vi viser til saken hvor man i formannskapet ikke påla straff slik man har gjort ved andre saker hvor man har hatt for mange prikker. Skal bransjen kunne forholde seg til prikkbelastning og sanksjoner ved overtredelser kan vi ikke se flere slike saker. Dette vil skape uro og frykt for at det ikke er likt for alle. For øvrig mener vi at ordningen fører til at bransjen er skjerpet, man kan gjøre feil men har mulighet til å hente seg inn om nødvendig. Ordningen er pedagogisk for personalet og er enkel å forholde seg til. Merknad til dette: Vi har ennå ikke hatt saker som gjelder inndragning av skjenkebevilling pga. overtredelser som har medført prikkbelastning. NHO Reiselivs Lokallag viser til en sak der rådmannens forslag til vedtak var å tildele 7 prikker på grunnlag av politiets avviksrapport som gjaldt et skjenkesteds overtredelse av pålegg om godkjent ordensvakt ved 3 forskjellige anledninger. Dette ville, i henhold til retningslinjene, ført til inndragning av skjenkebevillingen siden skjenkestedet hadde 4 prikkbelastninger fra tidligere. Formannskapet vedtok å gi 3 prikker. Bystyret har delegert til rådmannen å gi inntil 7 prikkbelastninger, og til formannskapet å tildele 8 prikker eller mer. NHO Reiselivs Lokallag påpeker viktigheten av likebehandling og at regelverket følges. For bevillingshaverne skal prikktildelingssystemet innebære klare fordeler med hensyn til likebehandling og forutsigbarhet. Side54

13 Utdrag av uttalelsen fra Salten Politidistrikt: Politiet var med i en referansegruppe i mars 2012 som skulle jobbe med kommunens plan for salgsog skjenkebevillinger hvor det ble innstilt på bruk av prikkbelastning ved brudd på alkohollovgivningen. I forbindelse med politiets egne kontroller på skjenkesteder har politiet rapportert brudd til Bodø kommune og derigjennom brukt kommunens prikkbelastningssystem som sanksjonsform. Skjenkenæringen selv har mottatt bruk av prikksystemet som positivt og forutsigbart. Tanken og teorien med bruk av prikksystemet har gitt forutsigbarhet og større objektivitet i behandling av brudd, men vi ser flere forbedringspunkter som bør innføres/ forandres: Politiet foreslår følgende: Ved oppsummering av prikkbelastninger er det pr. i dag overtredelser i løpet av de siste 12 måneder som legges til grunn. Denne bør forlenges til 24 måneder. Bystyret har gitt rådmannen/ administrasjonen fullmakt til å ilegge administrative advarsler i form av 7 prikkbelastninger. Dette bør forandres til at Rådmannen/ administrasjonen gis fullmakt til prikkbelastninger i sin helhet, uten begrensninger på antall. Dette vil igjen medføre at formannskapet ikke bør vurdere antall prikker men heller fatte vedtak ut fra Rådmannens/ administrasjonens tildeling av prikker. En kort opptjeningsperiode innebærer at reaksjonsnivået fremstår som lavt. Det tildeles og summeres prikker i et kort tidsrom, før de faller bort. Det vil dermed føre til at det fattes færre vedtak om inndragninger enn dersom opptjeningstiden blir satt til en lengre periode. For neste bevillingsperiode kan det vurderes å øke opptjeningsperioden, hvis det ikke blir vedtatt endringer i alkoholloven og forskrift som ivaretar dette. Politiet foreslår at vurdering av antall prikkbelastninger som skal tildeles i sin helhet delegeres til rådmannen. Man vil kunne redusere muligheten for skjønn og sikre likebehandling ved innføring av en ordning med et fast antall prikker for en gitt overtredelse, og ved at alle brudd på alkohollovens bestemmelser og lokale retningslinjer tas inn i prikktildelingssystemet. Forslaget fra Departementet er fire kategorier når det gjelder overtredelser, og at det gis 1, 2, 4 eller 8 prikker. Samarbeidet mellom kommune, politi og skjenkenæring i Bodø Departementet har mottatt uttalelser fra kommuner som er bekymret for at et normert system for sanksjoner vanskeliggjør muligheten for å gjennomføre prosjekter som «Salutt» i Oslo. Bodø kommune har gjennomført prosjektet «Ansvarlig Alkoholhåndtering» siden Etter prosjektperiodens utløp er programmet videreført fra mars 2014 som «Tryggere Uteliv i Bodø». Målet er, som i Salutt, å forebygge overskjenking og skjenking til mindreårige, redusere rusrelatert vold, forbedre salgs- og skjenkekontrollen og fremme samarbeidet mellom skjenkenæringen, politiet og kommunen. I store deler av perioden har Bodø kommune praktisert prikkbelastning som reaksjonsform, noe som ikke har hatt negativ innvirkning på samarbeidet. Det er etablert en tverrfaglig arbeidsgruppe som består av medlemmer fra utelivsnæringen, hotellog restaurantnæringen, politiet, skjenkekontroll, helse/ omsorgsavdelingen, folkehelsekoordinator, utekontakten, koordinator for Tryggere Uteliv i Bodø og saksbehandler for skjenkesaker. Siden høsten 2012 har ca. 300 personer fra skjenkenæringen i Bodø kommune gjennomført et Ansvarlig Vertskapskurs. Kurset er et samarbeid mellom kommunen, politiet og bransjen og er etter hvert blitt et kjent begrep. Videre gis det et tilbud om at to av skjenkekontrollørene kan inviteres til Side55

14 skjenkestedenes personalmøter der alkoholloven, de kommunale retningslinjene og utfordringene ansatte ved skjenkestedene står overfor blir diskutert. Vi har fått gode tilbakemeldinger på tilbudet. Konklusjon: Prikkbelastning som reaksjonsform er enkel å forholde seg til ifølge de tilbakemeldinger Bodø kommune har fått fra bransjehold. Helsedirektoratet og departementet har fått tilbakemelding om at kommuner som bruker systemet i dag i all hovedsak har gode erfaringer. Det forenkler saksbehandlingen og gir bevillingshaverne større forutsigbarhet og bedre rammevilkår. Helse- og omsorgsdepartementet har foreslått prikkbelastning som den mest hensiktsmessige måten å innføre normerte regler for reaksjoner ved overtredelser av alkohollovens bestemmelser. Ut fra tilbakemeldinger og erfaringene som er gjort, vil prikkbelastning som reaksjonsform for brudd på alkohollovens bestemmelser kunne foreslås videreført i neste bevillingsperiode fra Ved å øke av opptjeningsperioden vil reaksjonsnivået bli høyere, og risikoen for inndragning vil fremstå som reell. Ved å redusere muligheten for skjønn vil forutsigbarhet og likebehandling bli bedre ivaretatt. Saksbehandler: Ellen S. Neeraas Rolf Kåre Jensen rådmann Ingunn Lie Mosti kommunaldirektør Trykte vedlegg: Vedlegg 1 Uttalelse fra Salten politidistrikt 2 Uttalelse fra NHO Reiseliv Nord-Norge, Lokallag Bodø og Omegn Utrykte vedlegg: Ingen Side56

15 POLITIET Bodø kommune Samfunnskontoret Postboks BODØ Deres referanse 2012/419 releranse 2014/ Dato Høring - evaluering av prikkbelastning som reaksjonsformfor brudd på alkohollovens bestemmelser Viser til anmodning om høring ang evaluering av prikkbelastning som reaksjonform for brudd på alkohollovens bestemmelser. Prikkbelastning som reaksjonsform er beskrevet i "Bodø kommunes bevillingspolitikk Politiet var med i en referansegruppe i Mars 2012 som skulle jobbe med kommunes plan for salgs-og skjenkebevillinger hvor det ble innstilt på bruk av prikkbelastning ved brudd på alkohollovgivningen. I forbindelse mcd politiets egne kontroller på skjenkesteder, har politiet innrapportert bruddene til Bodø kommune og derigjennom brukt kommunenes prikkbelastninger som sanksjonsform. Skjenkenæringen selv har mottatt bruk av prikksystemet som positivt og forutsigbart. Tanken og teorien med bruk av prikksystemet har gitt forutsigbarhet og større objektivitet i behandling av brudd, men vi ser flere forbedringspunkter som bør innføres/forandres: Ved oppsummering av prikkbelastninger er det pr i dag overtredelser i løpet av siste 12 måneder forut for den siste hendelsen som legges til grunn. Denne bør forlenges til 24 måneder Salten politidistrikt Side57

16 2 Bodo bystyrehar gitt rådmannen/administrasjonen fullmakttil å ilegge administrativeadvarsleri form av inntil 7 prikkbelastninger.dette bor forandres til at Rådmannen/administrasjonen gis fullmakttil prikkbelastningeri sin helhet, uten begrensingerpå antall.dette vil igjenmedfore at formannskapetda ikke bør vurdere antall prikker, men heller fatte vedtak ut fra rådmannens/administrasjonens tildelingav prikker r Med bilsen In Staijon.ey.«er Saksbehandler: Per-Sverre Steinbakk Tlf: Side58

17 Side59