fred og frihet Tidskrift for Internasjonal kvinneliga for fred og frihet (IKFF) 73. årgang. Nr. 1-2/2013

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "fred og frihet Tidskrift for Internasjonal kvinneliga for fred og frihet (IKFF) 73. årgang. Nr. 1-2/2013"

Transkript

1 fred og frihet Tidskrift for Internasjonal kvinneliga for fred og frihet (IKFF) 73. årgang. Nr. 1-2/2013 Vi trenger et nytt bærekraftig sikkerhetsbegrep Atomvåpen: Oslokonferansen IKFFs Landsmøte 2013 fred og frihet 1-2/2013 1

2 fred og frihet fred og frihet utgis av Internasjonal kvinneliga for fred og frihet (IKFF) Nr 1-2 / 2013 er slått sammen til et nummer Ansvarleg redaktør for dette nummer Eva Fidjestøl Redaksjonsgruppe for 1-2/ 2013 Camilla Hansen Elisabeth Kristiansen Eva Fidjestøl Grethe Nielsen Bidragsytere Barbara Gentikow Edel Havin Beukes Elisabeth Kristiansen Eva Fidjestøl Kari Hagtveit K.Margrethe Tingstad Mari Holmboe Ruge Monica Bothner Torild Skard Trine Eklund Åse Møller-Hansen I N N H O L D 03 Leder, Edel Havik Beukes Vi trenger et nytt bærekraftig sikkerhetsbegrep Handelsavtale for våpen Arms Trade Treaty - ATT Fredskamp = klimakamp Nordisk IKFF møte i Kjøbenhavn februar Oslokonferansen mars WILPF internasjonale styremøte februar Weapons of the strong 21 Vi minnes Tippa Hareide 12 Feil fakta, feil feminisme og feil fredspolitikk 22 IKFF Landsmøte april Handlingsplan Nytt fra seksjonene 27 Landet som lyste for Afrika 29 Nordisk Forum Malmø Opprop fra Johanne Skog Gripsrud Bilder Wikimedia Commons Elisabeth Kristiansen eller oppgitt v/bildet 13 Trykkeri Bedriftstrykkeriet 14 Kontakt IKFF Storgaten Oslo Fredsspor Johanne Skog Gripsrud 14 In the State of Unsertenty Wim Zwijnenburg Verneplikt for alle - med valgmuligheter Telefon Artiklene i denne utgivelsen står for forfattenes egne renging. 2 fred og frihet 1-2/2013

3 Leder Edel Havin Beukes Nestleder, IKFF Norge Dette nummeret handler om militærindustrien, krig og atomvåpen og konsekvensene for miljø og mennesker. I 1946 holdt WILPF sin første kongress etter andre verdenskrig og krevde en atomvåpenfri verden og internasjonal kontroll med all kjernefysisk virksomhet. I alle år siden har WILPF fortsatt å advare mot farene fra atomkraft og atomvåpen og lagt fram forslag til internasjonal regulering og kontroll. Dette arbeidet har foregått både i ulike FN-organ der WILPF s observatører har vært aktive, eller i form av resolusjoner fra de internasjonale kongressene. WILPF var tidlig ute med kritikk av International Atomic Energy Agency (IAEA) sitt mandat om å fremme utvikling av atomenergi i hele verden. I 1989 gikk WILPF-kongressen inn for et eget FN-organ for alle typer energikilder for å fremme en bærekraftig utvikling. De hadde også forslag om å endre IAEA sine vedtekter slik at de kunne bidra til en kontrollert avvikling av atomkraft i hele verden. WILPF har også arbeidet for å endre samarbeidsavtalen mellom World Health Organization (WHO) og IAEA. Avtalen gir IAEA rett til å overprøve informasjon fra WHO om helseskader fra radioaktiv stråling. Internasjonal kvinneliga for fred og frihet (IKFF), som er den norske avdelingen av WILPF, har deltatt aktivt i dette arbeidet, ikke minst da Gro Harlem Brundtland var generaldirektør i WHO. I 1999 opprettet WILPF nedrustningsprogrammet Reaching Critical Will (RCW) for å hjelpe medlemmene fra de frivillige organisasjonene i møtet med FN sitt nedrustningsregime. RCW fikk i oppdrag å øke både kvaliteten og kvantiteten på arbeidet til det sivile samfunnet sitt bidrag til nedrustning, ved å rapportere korrekt og hurtig fra alle møter og konferanser som er relevante for nedrustning, våpenkontroll og militarisme. RCW sørger i Dette nummeret handler om militærindustrien, krig og atomvåpen og konsekvensene for miljø og mennesker. dag for at dokumenter, taler, resolusjoner og rapporter om nedrustning blir gjort tilgjengelige på prosjektet sin nettside. Dette er en tjeneste som ikke bare blir brukt av organisasjonene, men som blir satt stor pris på, og flittig brukt, av politikere og diplomater fra alle FN-land. På Oslo- konferansen om de humanitære konsekvensene av atomvåpen 4. og 5. mars satt prosjektleder Ray Acheson der med sin Laptop, og nå ligger referat av talene og diskusjonene fra denne konferansen på org Et nytt WILPF prosjekt kom til i 2001, da Peace Women ble opprettet for å arbeide med iverksettelsen av resolusjon 1325, Kvinner, fred og sikkerhet, som ble vedtatt i Sikkerhetsrådet året før. Det var IKFF som introduserte denne resolusjonen i det norske miljøet. Både Peace Women og RCW har kontorer og ansatte i New York i nærheten av FN. Arbeidet til de nevnte prosjektene og mange av deres rapporter er støttet av den norske regjering, som vi hermed sender en stor takk. Når nå WILPF nærmer seg 100 års jubileet er det planer om å lansere et nytt WILPF-prosjekt om militarisme, mennesker og miljø. WILPF s miljøarbeidsgruppe EWG (Environmental Working Group) har lenge arbeidet for dette. Håpet er at det nye prosjektet kan ha ansatte som kan samle informasjon om den negative virkningen fra militærindustrien på menneskers liv og helse, og på naturen som menneskene er avhengige av for å leve. Ved å dokumentere dette kan WILPF arbeide for å fremme sin visjon om nedrustning og bruk av et utvidet sikkerhetsbegrep som inkluderer vern av vann, jord, luft og energikilder. Den norske delegasjonen engasjerte seg i dette under IB møtet i Madrid i februar Vi forventer at miljøprosjektet blir behandlet på neste IB-møtet og på WILPF-kongressen i Edel Havin Beukes fred og frihet 1-2/2013 3

4 Vi trenger et nytt bærekraftig sikkerhetsbegrep Åse Møller Hansen styremedlem i IKFF Bergen Verden har hittil ikke hatt mot eller lederskap til å takle klimaendringene, sa Kofi Annan nylig. Selv om det finnes individer, sosiale bevegelser, institusjoner og enkelte land som tar ansvar og grep for å redusere sine økologiske fotspor, så preges det store bildet av ansvarsfraskrivelse og «business as usual». Dette gjelder i høy grad også militæret og våpenindustrien som knapt nevnes i klimaforhandlinger og miljøsammenheng, selv om de står bak massive utslipp av co2 og andre drivhusgasser. Det amerikanske forsvaret alene er verden største enkeltstående oljeforbruker med rundt 17 milliarder liter olje hvert år. (Barry Sanders: The green zone). 4 fred og frihet 1-2/2013 Militære co2 utslipp holdes utenfor klimaregnskap, og militærsektoren er unntatt fra innsyn og en rekke miljøreguleringer. Militarismen ødelegger økosystemet også på andre måter med store mengder skrap, tungmetaller, kjemiske gifter og radioaktive partikler som forurenser luft, jord og vann: elver, grunnvann og innsjøer. Dette skjer både i krig og fredstid og foregår på en rekke militærbaser, industri- og testområder verden over. Bare i USA alene er det identifisert ca såkalte hotspots, områder med kjemisk giftig forurensning fra militær virksomhet. Miljøødeleggelser i krig I de fleste kriger blir det gjort anslag En sikkerhetspolitikk må forholde seg til vår tids utfordringer, som er globale og handler om klima, miljø, fattigdom og sameksistens. over antall drepte og sårete og over kostnader ved gjenoppbygging. Skader på miljøet blir sjelden kartlagt og i liten grad rapportert i media. Et eksempel er Irak-krigen som har ført til radioaktiv og kjemisk forurensning av matjord, vann og byer etter at det blant annet har vært brukt hundrevis av tonn med panserbrytende våpen og ammunisjon med utarmet uran. Utarmet uran er lavradioaktivt atomavfall (U-238) med en halveringstid på 4,5 milliarder år. Krigen har ført til en alarmerende økning av krefttilfeller og barn født med alvorlige misdannelser, særlig i byer som Basra, Bagdad og Falluja. Krigene har også ødelagt jordbruket. Irak er blitt kalt Den fruktbare halvmåne. Med sine store elver og fruktbare jord var landet storeksportør av jordbruksprodukter som korn, dadler, grønnsaker og belgfrukter. Nå, etter over 20 år med ødeleggelser gjennom embargo, krig og okkupasjon er Irak avhengig av bistand og må importere mer enn 50 prosent av maten. En militarisert verdensøkonomi Verdens samlede militærbudsjett har de siste 10 årene økt med ca. 70 prosent, med gevinst for de få og skader for de mange. I 2011 flatet det nesten ut på rundt milliarder kroner. Samtidig økte verdien på inngåtte våpenkontrakter, tall som først vil vises på de neste årenes militærbudsjett. Etter finanskrisen er det særlig våpensalg til utviklingsland som har økt. De fem faste landene i sikkerhetsrådet står for rundt 85 % av det globale våpensalget. USA, Russland og EUlandene selger mest, og uten skrupler selger de til fattige land, til land i konflikt og regimer som undertrykker egen befolkning. Våpeneksporten bidrar til nye rustningskappløp i en tid hvor ressursene trengs til å innfri FNs tusenårsmål, til å løse klimakrisen og fastlåste internasjonale konflikter. Hvordan angår dette Norge? I regjerings Soria Moria-erklæringer, 2005 og 2009, står det at Norge skal være en tydelig fredsnasjon og at regjeringen jobber for en rettferdig verdensorden der konflikter løses med fredelige midler. Samtidig dreier politikken seg i en annen retning. Norge har sagt ja til å øke sine bidrag i NATO. Statens pensjonsfond og norske bankfond har investert mangfoldige milliarder

5 i amerikansk våpenindustri- og forskning og i finansinstitusjoner som tjener store penger på våpensalg. Vi har gitt vår velsignelse til det amerikanske rakettskjoldprogrammet. Vi eksporterer mer våpen enn noen sinne, også til svært tvilsomme regimer, og en forhenværende statssekretær nevnte våpen som Norges nye olje, da han besøkte våpenfabrikanten Vinghøy i Er det en slik utvikling vi ønsker? Nedrustning for utvikling Det militære overforbruket er en totalt irrasjonell sløsing med ressurser, både i form av energi, materiell, landområder og menneskelig kapasitet. De amerikanske militærbasene, 6000 i USA og 1000 utenfor USA legger beslag på 7. 5 millioner mål jord, av disse rundt mål på amerikanske baser utenfor USA. Militarismen legger også beslag på enorme forskningsmidler og rekrutterer blant de beste med teknisk og naturvitenskapelig utdannelse. I 2004 brukte vesten samlet 85 milliarder dollar på militær forskning, mens helse og miljøvern fikk samlet 50 milliarder dollar. Forskning på fornybar energi fikk kun 1 milliard dollar, altså ble det brukt 85 ganger mer på militære forskningsprosjekter enn på fornybar energi. Dette i en tid hvor klimaforskningen blir stadig mer entydig på at det haster med handling, for å unngå vippepunktet hvor klimaendringene blir irreversible. Når politikere prioriterer militære eventyr som rakettskjold og lignende framfor bærekraftig utvikling, så snur de samtidig ryggen til muligheten for å utvikle et verdenssamfunn bygget på humanisme og fredelig sameksistens. Muligheten er der, og en rekke FN-resolusjoner har handlet om å overføre midler fra militær sektor til å dekke grunnleggende menneskelige behov. Allerede i 1973 vedtok FNs generalforsamling en resolusjon om at de fem faste medlemmene av sikkerhetsrådet skulle kutte sine militære budsjett med 10 prosent, og at halvparten av disse midlene skulle gå til utvikling i land med gjennomsnittsinntekt under 200 USD pr innbygger. Dette er bare en av mange FN resolusjoner om nedrustning for utvikling som aldri er blitt gjennomført. Som pådrivere for opprustning og rustningskappløp ignorerer de fem mektige landene i sikkerhetsrådet både sitt mandat (artikkel 26 i FN-pakten) og at det er en sammenheng mellom økt militarisering og negativ utvikling, særlig i fattige land. Et nytt sikkerhetsbegrep Det er et stort paradoks at militærsektoren som skal ivareta menneskelig sikkerhet, i stedet bidrar til å ødelegge det livsgrunnlaget som kommende generasjoner er avhengige av. En sikkerhetspolitikk må forholde seg til vår tids utfordringer, som er globale og handler om klima, miljø, fattigdom og sameksisten Et bærekraftig sikkerhetsbegrep ser mennesker, utvikling og miljø i sammenheng. Et slikt begrep vil i mye større grad fokusere på fredelig konfliktløsning og forsoning, ikke minst gjennom samarbeid om felles globale utfordringer. I dette perspektivet er fredsarbeid også miljøvern, og omvendt. Foto: Aron Diamond fred og frihet 1-2/2013 5

6 Fredskamp = klimakamp Barbara Gentikow styremedlem IKFF Bergen FNs 18. klimakonferanse, i Doha (Qatar) i november/desember 2012, ble avsluttet med mildt sagt ikke særlig oppløftende resultater. Det går meget tregt med nedskjæringer av CO2-utslipp. I virkeligheten er verdens klimatilstand enda verre enn regnskapene avslører fordi en av de største kildene, det globale militærindustrielle komplekset, holdes utenfor. Militær forurensing er hemmelig Mange data om militær virksomhet er ikke offentlig tilgjengelige. Dette gjelder også omfanget av utslipp av klimagasser fra militær virksomhet. Men i USA har kritikere, som organisasjonen Earth First! (http://www.earthfirst. com), veteraner for fred (http:// og en forfatter som Barry Sanders ( The Green Zone, 2009) regnet seg frem til meget høye miljøkostnader forårsaket av USAs militær. Det blir svimlende tall når man tenker på verdens samlede klimautslipp fra militært forbruk. Klimaskader er bare en del av mer omfattende miljøskader som følger militær virksomhet. 6 fred og frihet 1-2/2013 Særlig krig forårsaker enorme ødeleggelser av naturen og menneskers livsområder. Men slike mer generelle ødeleggelser ligger utenfor denne artikkelens tema. Dessverre er klimaskader på grunn av CO2-utslipp mer enn nok å forholde seg til. Krigsmaskiner er drivstoffsluk En vesentlig del av militærets klimagassutslipp kommer fra at det samlede krigsmaskineriet, altså alle fartøy for bakketropper, marinen og flyvåpenet, bruker ekstremt mye drivstoff som skaper CO2. Det er ikke bare et "En hver krig er krig mot verdens økosystem" stort antall fartøyer, de er i tillegg meget energikrevende. Bare et eksempel: Kampflyet F-16 bruker på en time like mye som en gjennomsnittlig amerikansk bilist bruker på tre år (Sanders, s. 61). Hvor mye blir dette i forhold til de ca. 600 bombetokter som seks norske F16 gjennomførte i Libya over flere måneder for to år siden? Under enkelte militæraksjoner, som USAs og Englands Shock and Awe i begynnelsen av Irakkrigen, mars 2003, har det blitt brukt enormt mye fossil energi. Disse tre ukers aksjoner hadde et like høyt energiforbruk som de Alliertes innsats i hele første verdenskrig (Sanders, s. 51). Energikrevende operasjoner Mest forurensende er krig out of area, dvs. internasjonale operasjoner. Disse krever lange transporter (særlig med skip og fly), både av store mengder krigsmateriell, drivstoff, tropper og forsyninger til basene. Baser i varme land har et ekstra høyt energiforbruk, i form av klimaanlegg. Alt må kjøles ned i den varmeste tiden: Computerrom, fly, vann, mat, brakker, telt. Hva vet vi om dette i forhold til Norges tilstedeværelse i Afghanistan i over 11 år? Det er slike internasjonale militæraksjoner som har vært de mest hyppige for Norges vedkommende etter Istedenfor nesten automatisk å følge oppdrag fra NATO og særlig FN, bør politikerne avveie sine beslutninger om deltakelse også med hensyn til klima og miljø. Hvor mye klimagass? Det er vanskelig å finne opplysninger om hva som skjer av CO2- utslipp under selve kamphandlingene, i form av våpenbruk. Her må det ekspertundersøkelser til. Hva gjør for eksempel bomber når de droppes fra fly og eksploderer på bakken? Hvordan skader de økosystemet med utslipp av klimagasser både under avfyringen, detoneringen og branner når de har nådd målet? Noen av målene krigsfly typisk går etter er drivstoff- og ammunisjonslagre. Raketter som for eksempel Scudd er fulle av drivstoff som brennes

7 av på vei mot målet. Det samme gjelder mobile bakkeraketter som det brukes massevis av i dagens konfliktområder. De skyter gjerne etter fly og helikopter. Hva skjer når fly styrter, lastet med drivstoff og bomber? I tillegg krever gjenoppbygging av et hvert ødelagt hus og anlegg energi, inklusive klimagassproduserende energi. Krigsskader er generelt meget vanskelige å hele, både for mennesker og naturen. Avskoging Skog og planter er en viktig kilde for å fange og nøytralisere CO2. Det finns eksempler på bevisst ødeleggelser av skog under krig. Det mest kjente er det amerikanske forsvarets bruk av Agent Orange i Vietnamkrigen (ca ). I dag kan irakiske flyktninger fortelle at Bagdad, en gang anlagt som en oase, med palmer og store fruktplantasjer innenfor og rundt byen, får ørkenen rett inn i byen. Store deler av de grønne områdene som holdt sandstormene ute ble hugget og valset ned av amerikanske tropper i 2003 og de følgende år, av sikkerhetshensyn. Men krig skader de viktige skogbestander også på en mer indirekte måte: Langvarige kriger avskårer befolkningen fra tilgangen til energi for matlaging og oppvarming. Folk kompenserer mangelen på elektrisitet eller olje med å hugge ved. Ifølge en nettside har det totale skogsareal i Afghanistan på denne måten blitt redusert med 38 prosent fra 1990 til 2007 (http://costofwar.org/article/environmental-costs). Militær forurensing også i fredstid Militæret er et drivstoffsluk ikke bare i krig. Verdens kaserner, marine- og flybaser bruker store mengder forurensende energi til helt normal drift også, året rundt. Økologisk drift har lenge vært et ukjent begrep i militærkretser, selv om for eksempel det norske forsvaret har begynt å tenke i disse baner. Det som bremser mest er pengemangel og mangel på utdannet mannskap, noe som viser seg i at for eksempel marinebåtene på Håkonsvern (ved Bergen) ligger stille over lange perioder. I tillegg til normal drift, med kamputdannelse og våpentrening, forbruker flernasjonale militærøvelser store mengder forurensende energi. Det er kortere og meget intense militære aksjoner, typisk med deltakelse av alle forsvarets avdelinger. Norge har vært vert for store NATO-øvelser og skal fortsette med det uten noen gang å ha levert et klimaregnskap for dem. Må avlegge klimaregnskap Etter alt å dømme, med noen amerikanske tall som utgangspunkt, har de siste 10 års krigføring i form av internasjonale operasjoner, som også Norge har vært med på, økt verdens klimagassutslipp kolossalt. Omfanget må offentliggjøres. I en kronikk i Klassekampen ( ) irettesetter Halfdan Wiik (fra Besteforeldrenes Klimaaksjon) regjeringen i forhold til en lang rekke klimapåstander. Han foreslår en sannhetskommisjon for å legge norsk klimapolitikk under lupen. En slik kommisjon ville også være rett sted for å inkludere et klimaregnskap for Norges krigføring og militærdrift generelt. Det er ikke mye håp om at politikerne selv avlegger et slikt regnskap. Både Ap og Høyre vegrer seg for eksempel å redegjøre for hva vår krigføring i Afghanistan har kostet. Nei til krig også for miljøets skyld Hvis vi fikk full innsikt i klimaskadene som våre kriger i de siste 10 år har medført, ville politikerne kanskje si NEI når de skal avgjøre norsk deltakelse i enda en krig «out of area». Og hvis alle forstod at en hver krig, uansett i hvilket land den føres, også er en krig mot verdens økosystem, ville klima- og miljøkamp bli til fredskamp, og omvendt. Krig gjør verdens klimaregnskap så mye verre at man kan miste motet. Men nettopp krigens enorme klimaødeleggelser gir så sterke, nye argumenter til både klima-, miljø- og fredsbevegelsen at det øker vår sjanse å oppnå noe, sammen. fred og frihet 1-2/2013 7

8 Oslokonferansen mars 2013 Korleis kom vi hit? Vegen vidare? Eva Fidjestøl styremedlem IKFF Den norske regjeringa var desse to dagane i mars vert for ein internasjonal konferanse som kan bli eit viktig første steg mot forhandlingar om ein konvensjon som forbyr atomvåpen. Mange opplever dette som ei stor overrasking. Men bak kulissane og i mange ulike fora har mange ulike personar, politikarar, diplomatar og organisasjonsfolk arbeidd målbevist med dette konseptet i årevis. Atomnedrusting Atomnedrusting er ikkje noko nytt. Den første resolusjonen som var oppe til debatt i FN handla om det. Sidan den gongen har nedrustingsregimet til FN vist seg vere lite effektivt. I dag er Conference on Disarmament (CD) verdas einaste permanente komité for multilaterale nedrustingsforhandlingar. CD har sete i Genève, er oppretta av FN og rapporterer til Generalforsamlinga. Dei 65 representantane, inklusiv dei fem første atomstatane og faste medlemmar i Tryggleiksrådet, møtest regelmessig i tre periodar kvart år og vedtak vert gjorde ved konsensus. Dei har ei rekke saker på dagsorden og atomnedrusting står øvst på lista. Den siste avtalen dei har klart å...kunnskapsrike og slagkraftige NGOar er viktige for bevisstgjering og for å skape politisk trykk forhandle fram er avtalen om forbod mot testing av atomvåpen, Comprehensive Test Ban Treaty (CTBT) som vart lagd fram for ratifisering i 1996 men enno ikkje har trådd i kraft. CD har blitt kritisert for å drive med konsensustyranni. Resolusjonane om klasevåpen som var ein del av Convention on Certain Conventional Weapons (CCW), er eit godt eksempel på det. Forhandlingane om eit forbod vart til slutt tekne ut av CD og forhandla fram gjennom samtalar mellom statar utanfor FN-systemet, den såkalla Osloprosessen. Resultatet blei ein konvensjon som forbyr produksjon, lagring og bruk av klasevåpen som blei gjort til gjeldande internasjonal lov i Ein viktig grunn til at dette var mogeleg, var opprettinga av nettverket Cluster Munition Coalition (CMC), eit nettverk som til slutt hadde 300 NGOar frå 100 land på medlemslista. Avtalen kom i stand fordi det blei dokumentert at dei humanitære konsekvensane ved bruk av klasevåpen var for store til at ein kunne godta det, og at det var eit brot på Internasjonal humanitær lov (IHL). Dermed hadde krigens folkerett og vern av sivile i krig og konfliktar blitt styrka. Generalforsamlinga i FN deler seg kvar oktober i seks komitear for å arbeide med ulike saker som til slutt blir røysta over i Generalforsamlinga. Første komité arbeider med nedrustingsspørsmål. Alle land har ei stemme og vedtaka blir avgjorde med fleirtal eller konsensus. Kvart år vedtek Generalforsamlinga (UNGA) resolusjonar om nedrusting og ikkje-spreiing. Mange av resolusjonane går igjen år etter år med små endringar i ordlyden og FN blir kritisert for å vere ein resolusjonsmaskin. NPT og manglande atomnedrusting Nuclear Non-Proliferation Treaty (NPT) er i dag den einaste bindande multilaterale avtalen om atomvåpennedrusting som vart internasjonal lov i Medlemslanda møtest kvart femte år til ein konferanse (RevCon) i New York for å bli einige om handlingsprogram og gjennomføring. 190 land har ratifisert avtalen og eitt land, Nord-Korea, har etterpå trekt seg. Dei siste konferansane har vist at denne nedrustingsavtalen ikkje fungerer. Punkt 6 i avtalen pålegg alle ikkjeatomstatane å avstå frå å skaffe seg atomvåpen medan alle atomstatane skal kvitte seg med sine. Dette siste har ikkje skjedd. Rett nok har det samla talet på atomvåpen i verda gått dramatisk ned frå til omkring etter ein bilateral 8 fred og frihet 1-2/2013

9 avtale mellom Reagan og Gorbatsjov i Den kalde krigen er over og mange trur at det også gjeld problema med atomvåpen. I media høyrer vi berre om Nord-Korea sine prøvesprengingar og at Iran kanskje har eit atomvåpenprogram. Men det som skjer i nabolandet Storbritannia høyrer vi lite om. Planen er at atomvåpenprogrammet som består av fem undervassbåtar, der kvar av dei har 16 rakettar og 48 atomstridshovud skal fornyast. Store byggearbeid er alt i gang nokre mil vest for London. I USA måtte Obama i 2010 løyve 185 milliardar USD til modernisering av atomstridshovud og rakettar for ein tiårs periode, for å få den nye START-avtalen med Russland på plass. På same tid som verda er råka av økonomiske- og miljøkriser i både utvikla- og utviklingsland brukar alle dei ni atomstatane store ressursar på modernisering av atom våpna. Nye forsøk på atomnedrusting Men likevel har det parallelt med alt dette skjedd noko som har gitt atomvåpennedrusting ei ny retning det siste tiåret. Voksande misnøye med NPT-konferansane sidan år 2000 er ein grunn. I 2005 gjekk representantane på RevCon frå kvarandre utan å få til eit sluttdokument. Året etter lanserte International Physicians for the Prevention of Nuclear War (IPPNW) ein ny internasjonal kampanje: International Campaign to Abolish Nuclear Weapons (ICAN) som i dag har over 300 medlemmer i 70 land. Ein av dei første atomnedrustingskonferansane i USA på mange år blei arrangert i 2007 etter eit initiativ frå fire tidlegare kjende namn innan amerikansk utanrikspolitikk: Henry Kissinger, William Perry, Sam Nunn og George Schultz. Målet var å vekke til live ånda frå møtet mellom presidentane Reagan og Gorbatsjov i Reykjavik i Konferansen fekk stor støtte og det viste seg at tida var moden for auka dialog med det internasjonale samfunnet. Neste steg i denne prosessen var Oslo-konferansen i Den representerte det første verkelege forsøket på å bringe nedrusting ut av atomstatane sitt einemerke og over i ein situasjon der også ikkjeatomvåpenstatane fekk komme til. Det viktigaste som kom ut av den konferansen var ei semje om at atomvåpen ikkje gir gjensidig tryggleik. Og så kom RevCon i 2010 med eit sluttdokument der alle medlemsstatane i NPT utrykte «djup uro over dei katastrofale humanitære konsekvensane ved bruk av atomvåpen» og viste til formuleringar i IHL. Denne bodskapen vart forsterka av den store mengda av internasjonale organisasjonar som var møtt opp i New York. Berre frå Norge var vi deltakarar frå 20 organisasjonar med Ole Kopreitan i spissen. Oslokonferansen 2013 Den norske regjeringa inviterte representantar frå regjeringar, diplomati, FN-organisasjonar og det sivile samfunn til ein konferanse i Oslo 4. og 5. mars 2013 for å få til ein faktabasert diskusjon om humanitære konsekvensar ved bruk av atomvåpen. Representantar frå 127 statar deltok i lag med organisasjonar som ICAN, Det internasjonale røde kors (ICRC) og Norsk Folkehjelp (NPA) og FN-organisasjonar som WHO, IAEA, UNDP, UNEP og UNHCR. Underteikna representerte IKFF som opservatør. På denne konferansen kom regjeringar for første gong saman for på alvor å samle seg om dei katastrofale humanitære konsekvensane ved bruk av atomvåpen. Det markerte ei viktig perspektivendring for mange ikkje-våpen statar, som har opplevd at dette temaet har vore fortrengt til fordel for myter om atomvåpna sin verdi for å trygge statar og skremme fiendar. Mange ekspertar la fram ny og gamal kunnskap om spontan- og langtidsverknad på menneske og miljø etter bruk av atomvåpen. Vi fekk repetert hendingane i Hiroshima og Nagasaki, men også grundige analysar over kva som ville skje dersom bomber med ulik sprengkraft vart detonerte over Oslo og andre byar. Den nyaste forskinga om klimaeffekten av atomsprenging vart presentert. I eit eksempel var det rekna ut at dersom alle atomladningane på ein av Storbritannia sine atomubåtar vart skotne ut, ville 48 byar bli utsletta og millionvis av menneske dø. Men i tillegg ville det føre til global nedkjøling til temperaturar som under siste istid, på Foto: fred og frihet 1-2/2013 9

10 grunn av sot frå alle brannane. Dette ville vare i mange år og føre til matmangel og massedød. Konsekvensane blei tona ned All nyare forsking som har påvist samanheng mellom radioaktiv forureining og alle typar sjukdom hos overlevande etter både Tsjernobyl og Hiroshima vart ikkje nemnd. Vi fekk høyre om atomvåpentestinga i Kazakhstan under den kalde krigen, men det vart ikkje sett inn i den store samanhengen slik som i brosjyren til ICAN som kom ut til konferansen. Der står det at det blei utført atomtestar 60 stadar på kloden med ein samla sprengkraft som svara til Hiroshima-bomber. Legar mot atomvåpen hevdar at 2,4 millionar menneske har dødd av kreft over heile verda på grunn av dette. At folk blir sjuke og døyr på grunn av produksjon av atomvåpen og utslepp frå atomindustrien i dag var ikkje eit tema, men i ICAN si brosjyre er forskinga frå Tyskland som har påvist auke av barneleukemi i nærleiken av atomanlegg teke med. Atomsprengingane som vart analyserte avgrensa seg til ei bombe eller til ei mindre gruppe på omkring 100. Konsekvensane ved bruk av atomvåpen vart heile tida tona ned. Og det var nok planlagt slik. Her var det viktig å få fram det alle var einige om. Sjølv dette vil føre til slike konsekvensar for livet på kloden at det er vanskeleg å fatte. Det vart og heile tida understreka at det er umogeleg å planlegge ein effektivt beredskap for ein atomeksplosjon. Debattane avspegla stor semje om at dette må vi gjere noko med, og var overraskande ulike dei vanlege debattane i CD, FNs første komité og på NPT-konferansane. Diskusjonen var heile tida fokusert på sjølve våpna og unngjekk dei vanlege oppattakingane frå dei typiske atomvåpendebattane opp gjennom åra. I staden for makta denne konferansen å tilføre debatten ein ny dimensjon. Ei anna sak som var ny og lovande var den viktige rolla det sivile samfunnet spela. Både Den internasjonale raude krossen og Norsk folkehjelp hadde appellar under opninga av konferansen, og faglege presentasjonar seinare. ICAN deltok med ein sterk opningsvideo og ein sluttappell siste dagen. Representantar frå organisasjonane deltok også i debattane. Mange organisasjonar stilte med faglege rapportar. Kritikk frå atomstatane Berre to av dei ni atomvåpenstatane var til stades, India og Pakistan. Dei andre landa som har atomvåpen, Kina, Nord-Korea, Frankrike, Israel, Russland, Storbritannia og USA var der ikkje. Storbritannia sin representant til CD kom med denne kommentaren før Oslokonferansen «alle krefter burde fokusere på å få CD til å fungere igjen» og den russiske ambassadøren sa dette «Oslokonferansen kan øydelegge CD sin arbeidsplan». Kina åtvara mot at diskusjonar utanfor FN-systemet kan øydelegge dei eksisterande prosessane og USA understreka trongen for ei praktisk steg-for-steg-nedrusting. Frankrike som nyleg signerte ei avtale med Storbritannia om å finansiere brtisk forsking på utvikling av nye atomstridshovud i Frankrike, hevda at konferansen i Norge var eit feilsteg. Håp for framtida Men desse argumenta har inga meining. CD har ikkje fungert på 15 år. Å forlange retten til atomvåpen for eigen tryggleik og samstundes nekte andre den same retten, er ulogisk. Vi ser på våre eigne og våre venner sine atomvåpen som «gode» mens våpna til statar vi ikkje likar er «vonde» og må holdast i sjakk med alle midlar, til og med trussel om krig. Å fokusere på dei humanitære konsekvensane utfordrar heile fundamentet ved å ha atomvåpen, noko som alle statar over heile verda skulle ha interesse av. Og det var semje om dette som prega alle debattane på Oslokonferansen, også sluttdebatten der alle som tok ordet takka både Norge som arrangør og Mexico som annonserte at dei ville invitere til ein ny konferanse om ikkje så lenge. Der vil prosessen som starta i Oslo førast vidare. Derfor er det grunn til å tru at det første steget mot forhandlingar om ein konvensjon som forbyr atomvåpen er tilbakelagt. Vi er inne i ein krevjande endringsprosess som kan møte stor motstand. I denne fasen er oppegåande, kunnskapsrike og slagkraftige NGOar viktige for bevisstgjering og for å skape politisk trykk. Meir stoff finn du her: fred og frihet 1-2/2013

11 Chian Aksan and Jon Bailes Pluto Press London sider «Weapons of the Strong - conversations on US state terrorism» Bokmelding av Eva Fidjestøl Boken «De sterkes våpen» kom ut i London på forlaget Pluto Press nylig. To skribenter, Chian Aksan og Jon Bailes, som er kjente for utgivelsen av den politiske nettavisen «State of Nature» siden 2005, har denne gangen intervjuet 13 intellektuelle, journalister og aktivister fra hele verden. Dette er en viktig bok som starter med å utfordre de rådende meningene om både terrorisme og demokratisk makt. Intervjuerne stiller noen av de viktigste spørsmål i vår tid. Svarene de mottar forandrer den måten vi tenker og snakker om terror på. Begrepet «terrorisme» blir ofte bare knyttet til ikke-statlige aktører eller spesielle «røverstater». Mye mindre oppmerksomhet er gitt til statsterrorisme som er utført eller sponset av demokratiske land. Historien viser at denne statsterrorismen har vært ansvarlig for døden til millionvis av mennesker. Den globale databasen for terrorisme i USA oppgir 3292 offer for både internasjonal og nasjonal terror i USA mellom 1975 og Dette kan vi sammenligne med den USA-støttede undertrykkelsen av folket i Øst Timor mellom 1975 og 1999, som drepte omkring mennesker. At de «sterke» kan terrorisere folkegrupper i en mye større grad enn «svakere» ikke-statlige terroristgrupper kan, er det ingen tvil om. Likevel preger ikke dette den måten vi snakker om terrorisme på i den offentlige debatten. «De sterkes våpene» er en introduksjon til vår tids debatter om terrorisme. Intervjuene klargjør de ulike sidene ved statsterrorisme, dets funksjoner og de legale og moralske argumentene som omgir terrorisme, ved å ta for seg hendelser i Europa, Latin Amerika og Midt Østen. I første kapittel, i samtalen med Noam Chomsky, tar forfatterne for seg definisjonene av terrorisme og viser hvordan de dominerende begrepene som ignorerer vold og undertrykking fra stater, ofte har som mål å legitimere USA sin utenrikspolitikk. Noam Chomsky forteller at han startet å skrive om terrorisme da Reagan i 1981 erklærte «krig mot terror». Han brukte den offisielle definisjonen fra USAs militærhåndbok og viste at her blir terror definert slik at definisjonen inkluderer deres terror mot oss, men utelater vår terror mot dem. I de følgende kapitler tar boken for seg tema som Internasjonal lov og menneskerettigheter, tortur, mediebilde av terrorisme og økonomisk terrorisme og mye mer. Boken gir gode argument og kunnskap for å delta i den politiske debatten og anbefales hermed. fred og frihet 1-2/

12 Feil fakta, feil feminisme og feil fredspolitikk Av Torild Skard og Edel Havin Beukes Forsvaret har lenge drevet målbevisst jakt på kvinner. Det er satt i gang en bred innsats for å få flere med i det militære med endring av regler, kampanjer, skolering og innkalling til sesjon. Målet er nå 20 prosent kvinner. Men man har bare nådd åtte prosent, så det fremmes krav om tvungen verneplikt for kvinner. Ingen motsetter seg at kvinner som ønsker det, frivillig søker en karriere i Forsvaret og de må kunne gjøre dette på linje med menn. Men et press eller pålegg fra samfunnets side for å få kvinner inn i det militære blir helt feil. Kravene som nå fremmes, baserer seg på feil fakta, feil feminisme og feil fredspolitikk. Det er vanskelig å forstå hvorfor Forsvaret vil rekruttere flere kvinner i en situasjon der forholdsvis få menn faktisk avtjener verneplikt. Det argumenteres med at kvinner og menn må likestilles, at kvinner vil bidra til å opprettholde vernepliktens legitimitet, og at de vil føre til et bedre forsvar. Kvinnelig verneplikt er en total misforståelse av likestillingsbegrepet. Ordet er høyst uklart og brukes med skiftende innhold. Mer og mer nyttes det med betydningen mekanisk likhet og likebehandling. Også der menn og kvinner har forskjellig situasjon, skal de behandles likt. I noen tilfeller er dette viktig for å redusere diskrimineringen av kvinner. Men i andre tilfeller svekker det kvinners stilling og vanskeliggjør livet deres. Likestilling dreier seg først og fremst om at kvinner og menn skal ha de samme menneskerettighetene og grunnleggende frihetene. Kvinner skal verdsettes og tildeles makt og ressurser på linje med menn. Men det betyr ikke at kvinner og menn absolutt må være like eller gjøre det samme i enhver situasjon. Myndighetene skryter av at Norge er et «likestillingsland», og det er riktig at vi står oss bra i mange sammenhenger i forhold til andre land. Men indeksene sier mer om velstand enn rettferdighet. Og likestillingsskrytet tilslører de reelle forskjellene mellom kvinner og menn: at menn fortsatt dominerer der det er makt og penger, mens kvinner er underordnet, dobbeltarbeidende og lavtlønnet. Lederen for likestillingsutvalget, professor Hege Skjeie, fastslår klart etter omfattende analyser at likestillingspolitikken her i landet har spilt fallitt. Samtidig som kvinner står svakest i samfunnet, har de fortsatt det tyngste ansvaret for fødsel, amming og ulønnet omsorg av barn og svakelige. Deres samfunnsnyttige innsats på dette området er omfattende samtidig som de betaler en pris i form av deltidsstillinger, redusert inntekt, tapt pensjon osv. Å pålegge kvinner en samfunnsbyrde som verneplikt i denne situasjonen er urimelig og kan forsterke de økonomiske og sosiale kjønnsforskjellene. I stedet for likestilling vil resultatet bli økt ulikhet. Det er uklart hva som menes med at kvinner skal bidra til et «bedre» forsvar ved å tilføre ny innsikt, perspektiver og kompetanse. Hva er dette? Og tror tilhengerne av kvinner i det militære at et visst antall kvinner, fortrinnsvis på lavt nivå, vil medføre en vesentlig endring av strukturer og holdninger? Det er tydeligvis ikke meningen å endre den strengt hierarkisk oppbygde organisasjonen militæret har, kjennetegnet ved absolutt lydighet, fordi soldatene skal lære å forsvare seg, bruke vold og om nødvendig drepe. Nykommere blir integrert inn i systemet, og vi har sett at kvinner ikke er immune mot den brutalisering soldatlivet medfører og blir militarisert uten at Forsvaret blir endret. Ikke nok med dette. Erfaringene viser at kvinner i det militære utsettes for vold, mishandling og voldtekt i betydelig omfang - ikke av fiender, men av mannlige soldatkolleger. Under krigene i Midtøsten ble tusenvis av amerikanske kvinnelige militære skadd for livet, lemlestet og voldtatt og noen endog uønsket gravide. Det lyder så idyllisk at kvinner skal være med og forsvare fedre(!) landet. Men det forties at Norges militære inngår i en allianse med verdens største militærmakt, som spenner over hele kloden og er ansvarlig for angrepskriger både i Afghanistan, Irak og Libya. Det hevdes at kvinner skal legitimere verneplikten, men i praksis bidrar de til å legitimere en militarisert verden i et omfang vi aldri har sett tidligere. Det vises ofte til at FNs sikkerhetsråd går inn for flere kvinner i det militære. Men dette er å bruke resolusjon 1325 feil. Den tar sikte på å øke kvinners deltaking og innflytelse i arbeidet med å forebygge og løse konflikter og drive fredsbygging og ivareta kvinners menneskerettigheter under flukt, i krig og konflikt. Det står ikke at kvinner skal bli krigere. Det lengste resolusjonen går, er å anbefale kvinner «som militære observatører, sivilt politi og menneskerettighets- og humanitært personell innen FN-baserte feltoperasjoner.» 12 fred og frihet 1-2/2013

13 Reell likestilling innebærer mer enn å innlemme kvinner i en samfunnsstruktur utformet av menn. Kvinner skal sette sitt preg på samfunnet. Men i et likestillingsarbeid er det fare for at den sterkere part likeretter den svakere i sitt bilde, og i løpet av de siste tiår har praksis og verdier som tradisjonelt har kjennetegnet menns roller blitt styrket, mens praksis og verdier som kvinner tradisjonelt har ivaretatt, er svekket. I dagens situasjon er det derfor nødvendig å styrke kvinners makt og innflytelse, omsorgspraksis og verdier. Det vil være i tråd med formødrenes opprinnelige stemmerettskrav. Ikke minst er det i dagens verden viktig å styrke innsatsen for forebygging og ikkevoldelig løsning av konflikter, fredsforhandlinger og fredsbygging. I stedet for å utvide militariseringen av samfunnet, bør entusiastiske kvinner og menn som vil styrke freden, nasjonalt og internasjonalt, tilbys opplæring og oppdrag på et slikt grunnlag. Da bygger vi både fred, likeverd og rettferdighet. Publisert i Dagsavisen 4 april 2013 Verneplikt for alle med valgmulighet Trine Eklund Kvinne- og fredsaktivist Vår Forsvarsminister ønsker tvungen verneplikt også for kvinner. Mange er enig med henne at kvinner skal inn i vernepliktsystemet som et likestillingaspekt. Jeg er også for verneplikt for alle, men da bør både kvinner og menn ha relle valg - innenfor et sivilt eller et militært forsvar. Debatten dreier seg kun om den militære verneplikten. "Forsvar" er mer enn militært forsvar. Her syndes det stort innen forsvarskretser hvor begrepet "Forsvar" er ensbetydende med militær tankegang og våpensystemer. «Fred og sikkerhet» dreier seg om bl.a. å løse konflikter uten vold, om opplæring i demokratiprosesser, megling, tillitsskapende kommunikasjon og sivile tiltak som kan skape fred og forsoning i konfliktområder. Militær tjeneste handler om å bekjempe fienden med våpen. Sivil fredstjeneste handler om å skape tillit og fredelige forhold. Det er mao en svært forskjellig tenkemåte på hvordan en løser konflikter, og i dag ser vi at den militære måten feiler og feiler stort i de fleste konfliktområdene. Vårt militære forsvar er nødt til å tenke nytt og i andre baner, men flere kvinner inn i det tradisjonelle militære forsvaret er neppe noen løsning hverken for «Forsvaret» eller for «Freden» Likestilling for Verneplikten er greit, men å tro at kvinner skal kunne endre det militære systemet som er et tusenårig maskulint system, er i mine øyne naivt. Det er kvinnene som blir maskulinisert, ikke omvendt. Verden trenger ikke mer krig og mer våpen Med verneplikt for alle hvor sivil og militær verneplikt likestilles, sidestilles og har lik verd, kan vår ungdom få opplæring i alminnelig folkeskikk, samarbeid, kommunikasjon, menneskerettigheter, kulturelle forskjeller og respekt for hverandre og andre som en grunnholdning. Deretter foreta et reellt valg mellom militær opplæring og sivil fred tjeneste hvor tid, status, lønn, og videreutdannelse likestilles og sidestilles. Også innen budsjett og økonomi basert på våre skattepenger for opplæringen og tjenesten. Vi har et Bistandsdepartement og et Forsvarsdepartement. Hvorfor har vi ikke et Fredsdepartement eller Fredsdirektorat? Reell likestilling innebærer også en demokratisk rett til å velge. Verneplikt for alle bør være greit ut fra et likestillingsspørsmål, men da skal hver enkelt ungdom ha valgmuligheter - verneplikt innen sivil eller militær beredskap og sivile/militære styrker - ekspl "Non violent peaceforce". Sivil fred tjeneste er en annerkjent og mye brukt beredskap i andre europeiske land, ikke minst i Tyskland, og fredelig konflikthåndtering er et skoleringstilbud i mange land på alle kontingenter. Hvorfor ikke bruke all denne erfaringen i et likeverdig forsvarog sikkerhetssystem for norsk ungdom? Kvinner og ungdom i dag vil ha valgfrihet. Kanskje det er betimelig å spørre hvorfor ikke flere kvinner velger en militær karriere? De har allerede alle rettigheter og muligheter, men kun 9 % velger militær tjeneste. Ungdomsorganisasjonene ønsker likestilling og ut fra den argumentasjonen ønsker de verneplikt. Men hvorfor tvang til å lære å myrde? Er det det Verden trenger i dag? fred og frihet 1-2/

14 Johanne Skog Gripsrud Fredsspor i ulendt terreng Eget forlag sider Eneste nålevende æresmedlem i IKFF, Johanne Skog Gripsrud, blir 97 år i 2013 og gir ut sin femte bok om fredsarbeid. Gripsrud har bakgrunn som freelancejournalist og var i perioden redaktør for fred og frihet. Med Freds-spor henvender hun seg til folk flest og deler sine erfaringer fra et langt og aktivt liv i fredsbevegelsen både i Norge og internasjonalt. Her er stoff om lagsarbeidet i Sandnes gjennom 65 år, om «Haagkvinnene» som startet Kvinnligaen i 1915, om kvinnelige nobelprisvinnere, om FN og mye mer. Boken veksler mellom prosatekster og poesi. Hun siterer andre sine dikt men har laget de fleste selv. Johanne deler med oss av sitt arbeid for fred og hun ønsker å nå ungdommen og skolemyndighetene. Hun understreker hvor viktig fredsundervisning burde være i skolen. Denne boken kan brukes som inspirasjonskilde i skole, hjem, foreningsarbeid og studiegrupper. Elisabeth Kristiansen Boken bestilles fra IKFF sitt hovedkontor. Wim Zwijnenburg In a State of Uncertainty IKW PaxChristi, Nederland 50 sider Rapporten «In a State of uncertainty. Impact and implications of the use of depleted uranium in Iraq» kom ut like før 10-års markeringen for starten på siste Irakkrigen. Rapporten er utgitt av fredsorganisasjonen IKV PaxChristi, en av tre internasjonale organisasjoner som var med og startet International Coalition to Ban Uranium Weapons (ICBUW)i Rapporten er skreven av nederlenderen Wim Zwijnenburg og finansiert av Det norske utenriksdepartement. I en tilstand av usikkerhet prøver å gjøre det USA så langt har nektet å gjøre: avsløre hvor mye utarmet uran (DU) som ble brukt i Irak, og hvor. Amerikanerne påstår at de bare brukte denne type ammunisjon mot pansrede kjøretøy, men rapporten avslører at angrep med slike våpen ofte fant sted i byer og andre sivile områder. Innbyggerne ble utsatt for radioaktiv forurensning uten informasjon og hjelp til å beskytte seg. Rapporten beskriver hvordan irakerne har slitt med store kostnader og tekniske problemer ved forsøk på opprydding. Dette blir forsterket av at USA nekter å oppgi hvor DU er brukt. Den Irakiske regjeringen oppgir at de har registrert mer enn 300 områder med forurensning, og at de stadig oppdager nye områder. Den Irakiske regjeringen som langsomt kommer seg etter tiår med krig, har møtt store utfordringer med ka- 14 fred og frihet 1-2/2013

15 pasitet, ekspertise og kapital for å påvise forurensede områder, renske opp og lagre radioaktivt metall og jord trygt. En mengde rapporter i media og publiserte vitenskapelige artikler viser at det er en alvorlig økning i medfødte misdannelser, kreft og andre sykdommer. Forfatteren av rapporten har vært tre ganger i Irak på feltarbeid og har snakket med representanter for regjeringen, NGOs, leger, eksperter og sivile fra forurensede områder. Et annet problem kommer fra dårlig regulering, lagring og handel med militært skrapmetall. Radioaktivt forurenset metall blir blandet sammen med rent metall og utsetter samlere og de som handler med dette for DU. Forurenset metall som blir eksportert til nabolandene og dusinvis av ukontrollerte samlesteder for skrapmetall utsetter folk som bor i nærheten for radioaktiv forurensning. Den Irakiske regjeringen har bedt om internasjonal hjelp for å analysere og administrere forurenset militært skrapmetall. FNs Generalforsamling har to ganger bedt om større åpenhet omkring bruk av DU i våpen, senest i desember 2012 da 155 stater stemte for dette. Bare USA, Frankrike og Israel stemte i mot denne resolusjonen som også gikk inn for føre-var-prinsippet ved bruk av uranvåpen. Eva Fidjestøl Boken bestilles fra IKFF sitt hovedkontor Arms Trade Treaty (ATT) ein oppdatering av Eva Fidjestøl Reaching Critical Will (RCW) skriver i Arms Trade Treaty (ATT) Monitor som ligger på nettseiden til RCW den 2. april 2013: I dag vedtok regjeringer i FN teksten til den første traktaten om regulering av våpensalg noensinne. Traktaten som forbyr salg av våpen hvis det er fare for at våpnene kan brukes til å begå, eller legge til rette for, alvorlige brudd på Internasjonal humanitær lov eller menneskerettigheter, er den første traktat som anerkjenner sammenhengen mellom kjønnsbasert vold og internasjonal våpenhandel. Teksten til avtalen ble vedtatt i FNs Generalforsamling (UNGA) med 154 for, tre i mot og 23 blanke stemmer. WILPF ser på vedtaket av denne traktaten som det første skritt for å få til en regulering av internasjonal våpenhandel, selv om avtalen ikke er robust eller omfattende nok. Risikoen for legitimering av internasjonal våpenhandel, spesielt for uansvarlige overføringer må unngås gjennom nøyaktige, omhyggelige tolkninger og gjennomføringer. WILPF har hatt gående en kampanje gjennom hele ATT prosessen for å få med en bind WILPF har ende formulering i traktatteksten mot kjønnsbasert vold. Sammen med Amnesty International har WILPF presset på for å påpeke forbindelsen mellom våpen og kjønnsbasert vold. Med denne endelige siste teksten har WILPF sitt krav blitt respektert. «Våpen øker risikoen for kjønnsbasert vold, inkludert seksuell vold og hindrer kvinners politiske deltakelse over hele verden. Traktatens tekst om kjønnsbasert vold, ikke bare synliggjør forbindelsen mellom slik vold og våpenhandel, men gjør det illegalt å selge våpen dersom det er en risiko for at våpnene vil bli brukt for å legge til rette for voldtekter», sa Ray Acheson som har vært leder av WILPF s ATT-kampanje. Selv om den vedtatte ATT-teksten er sterkere enn tidligere utkast, inneholder den likevel viktige begrensninger og smutthull. Siden alle FN-land var med og forhandlet om traktaten under reglene om konsensus, har traktaten sitt spillerom blitt trangt og omhandler bare et begrenset antall av våpensystemer. Bestemmelsene som dekker ammunisjon, deler og komponenter er ikke omfattende nok, og den pålegger ikke stater stor nok åpenhet omkring internasjonal handel med våpen. Traktaten tar ikke opp bekymringene for at store eksportører selv noe ganger bruker våpen til aggressiv vold og brudd på menneskerettighetene. Men ATT-teksten er bare et utgangspunkt. Generalsekretær i WILPF, Madeleine Rees skriver: «ATT-prosessen har vist en viktig internasjonal mobilisering mot den negative innvirkningen fra internasjonal våpenhandel på humanitær lov og menneskerettigheter. Nå må vi ta den i bruk med den strengeste mulige tolkning for å gjøre det som traktaten var tenkt å gjøre, redusere menneskelig lidelse.» Se fred og frihet 1-2/

16 Nordisk IKFF møte i København 9. og 10.februar 2013 Edel Havin Beukes og Elisabeth Kristiansen Deltakere Finland: Elina Hatakka og Marianne Laxen Norge: Margrethe Tingstad, Elisabeth Kristiansen, Edel Havind Beukes, Liss Schanke Sverige: Kerstin Greback, Kirsti Kolthoff, Malin Nilsson Danmark: Rita Dahlberg, Solvejg Sieg Sørensen, Birthe Krogh, Rita Larsen, Ida Harsløf, Tove Krag, Birgit Poulsen Det nordiske møtet ble holdt i Kvinnehuset i en sidegate til Strøget. Som alltid føler man seg vel og velkommen i møte med engasjerte nordiske IKFF søstre på møtet og i samvær på hyggelige restauranter til middagsmåltidene. Kort om hva som har skjedd siden sist Møtet ble innledet med en orientering om høydepunker siden sist, Gøteborg i Tove Krag fra Danmark fortalte -Den danske seksjonens årsbudsjett er på ca Seksjonen har skrevet brev til tre ministre vedr med tre konkrete krav vedr. Afghanistan: ikke støtte til fredsforhandlinger uten kvinnerepresentasjon, avsette bistandpenger til afghanske kvinner, støtte afghanske kvinners anbefalinger -Fokuserer også på afghanske kvinner i asyl i Danmark 16 fred og frihet 1-2/2013 Marianne Laxen fra Finland fortalte -Årsbudsjettet er på ca Seksjonen har 35/40 medlemmer, hvorav ca. 12 er aktive -Har samarbeidet med somaliske kvinner i Finland, studiesirkel om Somalia og internasjonal konferanse i Finland om kvinner i Somalia. Margrethe K. Tingstad fra Norge fortalte -Årsbudsjettet er på ca En hovedoppgave i 2013 er ny oppdatert hjemmeside -Norges finansiering av 1325 spesialrepresentant i NATO, noe vi er bekjymret for -Nylig utgitt atombok -Opptatt av den uheldige bindingen mellom det internasjonale atomenergibyrået og WHO -Eva Fidjestøl blir observatør på Regjeringskonferanse om de humanitære konsekvensene ved bruk av atomvåpen, 4. og 5. mars i Oslo -Orienterte om arbeid med matsikkerhet -Når det gjelder 2015 har vi nasjonale planer, bl.a. historieskriving -Fokus på militarisering i nord inkludert Svalba -Fokus på våpeneksport og Arms Trade Treaty en resolusjon fra desember 2012 som ble undertegnet av 155 land. IKFF og andre organisasjon er opptatt av at også ammunisjon må være med Kirsti Kolthoff fra Sverige fortalte -Årsbudsjettet er på ca takket være støtte fra folke Bernadottestiftelsen og Ungdomsstyrelsen -Sverige har kongress Kongressen skal vedta ny strategisk plan men kommer til å beholde samme prioriteringer, dvs. nedrustning, 1325, militarisering

17 inkl. atomvåpen. -IKFF Sverige har et prosjekt med støtte til IKFForganisasjoner i Kongo, Nigeria, Colombia og Costa Rica til å for at arbeide med 1325 lokalt -Henvendelse til den svenske likestillingsministeren om initiativ for å stoppe væpnet vold mot kvinner, minske antall våpen og sikre at menn som er dømt for kvinnemishandling ikke skal kunne få kjøpe våpen -Aksjon kalt «Partnerskap 2014»: overføre innsats fra det militære til det sivile i samarbeid mellom IKFF, Redd Barna, Røde Kors, Kirken m.fl. -Film: «verdens sikreste kjernekraftverk» -Prosjekt med støtte fra ungdomsstyrelsen «kvinner mobiliserer mot svensk militarisering»: informere om svensk militarisering kvinner i dialog med lokale politikere sælig i områder der det er militære øvelser. Ikke bare fokus på fysisk nærvær men også på militarisering som mentalt fokus og tema i media. -Kerstin er gender coach for generalsekretær i Folke Bernadottestiftelsen WILPF International nominert til Nobels fredspris Den norske seksjonen kunne bl.a. fortelle at det nylig (frist ) hadde kommet to nominasjoner av WILPF til Nobels fredspris fra IPB (International Peace Bureau) i Sveits og en gruppe norske politikere. Det vakte stor glede. Begrunnelsen for Nobel-nominasjonen oversettes til engelsk og tas med til IB-møtet i Madrid. Det er helt usannsynlig at WILPF får prisen i 2013, men det blir ny nominasjon i Alle WILPFseksjonene oppfordres til å prøve å få til nominasjoner fra sine land for Alle lands parlamentsmedlemmer og regjeringer har nominasjonsrett i tillegg til tidligere prisvinnere og utvalgte fagpersoner. WILPF konstitusjonen Så tok vi opp tråden fra Gøteborg i 2012 hvor det ble etterlyst en tydelig avklaring av forholdet mellom uformell og formell kommunikasjon og beslutninger i WILPF. Vi som nordisk gruppe sammarbeider godt, men vi ønsker ikke å formalisere vår kommunikasjon. ble sendt videre til IB-møtet i Madrid, hvor vi uttrykte at, i motsetning til FN så vil vi oppforde seksjonene til å betale sin andel til felleskassen før deltagelse i beslutningsprosessene. Vi ønsker at utgiftene til drift av kontoret i Geneve og New York blir betalt av medlemsorganisajsonen og ikke gjennom bevilginger og donasjoner. Ida Harsölf ble Nordisk representasjon til WILPF s nominasjonskomite. Forbud mot utarmet uran Margrethe leste opp et notat av Eva Fidjestøl: International Coalition to Ban Uranium Weapons (IC- BUW) ble startet i 2003 støttet av tre internasjonale organisasjoner: International Peace Bureau, Pax Christi International og Women s International League for Peace and Freedom. Målet var å få til en konvensjon som forbyr bruk av utarmet uran (DU) i våpen og ammunisjon. ICBUW har base i Manchester og har to fulltids ansatte, et styre på 13 personer og en vitenskapelig gruppe på tre personer. De blir i dag støttet av 158 NGO-grupper i 32 land. Av disse er bare fire nasjonale WILPF-grupper (Costa Rica, Frankrike, Norge, UK). Belgia stiller med 29 grupper, Japan med 29, UK med 18 og USA med 22, Danmark har ingen, Norge har tre og Sverige to. En resolusjon, som ber alle FN-land om å sende rapporter til FN s Generalsekretær om konsekvensene ved bruk av utarmet uran i våpen og ammunisjon, oppfordrer brukerne til å oppgi hvor dette er brukt og hvor mye og ber WHO og andre relevante organisasjoner om å oppdatere egne rapporter om dette temaet, har vært oppe i UNGA til debatt og avstemning i 2007, 2008, 2010 og I 2012 ble resolusjonsteksten utvidet med å vise til føre-var prinsippet. 155 stater stemte ja og bare fire stemte nei (USA, UK, Frankrike, Israel), og 27 stater unnlot å stemme. Av de nordiske land stemte Finland, Island, Norge ja og Sverige, Danmark unnlot å stemme. For å styrke ICBUW sitt arbeid er det viktig at alle na- Vi konkluderte med: * WILPF bør fortsatt ha en formell forpliktende beslutningsstruktur som er bygget på vedtatte prioriteringer og valgte representanter fra godkjente seksjoner som har oppfylt sine betalingsforpliktelser. * WILPF bør fortsatt være åpen for uformelt tematisk nasjonalt og internasjonalt arbeid basert på åpne nettverk og vil klargjøre rammene for slikt nettverksarbeid. I etterkant av møtet formulerte vi en uttalelse som fred og frihet 1-2/

18 sjonale WILPF-grupper melder seg inn. Det koster bare noen klikk (www.icbuw.org) og ca. 200 kr ved innmelding. Det er også viktig å prøve å få andre NGO i eget land til å melde seg inn i ICBUW. I land som stemmer nei eller avholdende er det viktig å ta kontakt med politikerne. Dette har vi god erfaring med i Norge. WILPF er medlem. IKFF-Norge som seksjon er også medlem i denne kampanjen og oppfordrer alle nordiske seksjoner til å melde seg inn og til å støtte resolusjonen. Sverige og Danmark unnlot å stemme da resolusjonen var oppe i FN i desember. Koordinering av nordisk fredssamarbeid Diskusjon om mulig koordinering av nordisk fredsarbeid, og spørsmålet om navneendring av departementer fra forsvars- til fredsdepartementer og spørsmålet om fredsskatt. Nordisk møtet vedtok å sende ut følgende uttalelse: Nordiska Rådet har på sin session i januari beslutat om ett nærmare nordiskt førsvarssamarbe och førutsætter fastare strukturer samt parlamenterisk førankring. WILPF (Women`s International League for Peace and Freedom) seksjonene i Danmark, Finland, Norge och Sverige har på sitt møte I Køpenhamn diskuterat frågan om nordiskt førsvarssamarbete. Vi understøder tanken om ett nærmare nordiskt samarbte på det sækerhetspolitiska området, men vi vill att man planerar och diskuterar en sækerhetspolitik som inte bygger på militæra løsningar. WILPF var en av de starka krafterna bakom FN:s sækerhetsråds antagande av resolution 1325 år 2000 om kvinnor fred och sækerhet. Resolutionen handlar om førebyggande, skydd och deltagande. Utgående från denna resolution och det arbete WILPF utført sedan grundandet 1915 ser vi gærna att æven de nordiska lænderna och Nordiska Rådet omprøvar sin politik gællande førsvarssamarbetet till att gælla alternativa løsningar før att bygga upp varaktig fred i vår værldsdel samt globalt. Vi vill gærna se att Nordiska Rådet førbereder en diskussion om nya sækerhetspolitiska løsningar samt fredsinitiativ. Vi understreker at vi svært gjerne bidrar som verdens eldste fredskvinneorganisasjon med vår sakkunskap. Vi hoppas på en dialog mellan oss och Nordiska Rådet så att vi sommaren 2014 på Nordiskt Forum i Malmø kan presentera nya politiska fredsinitiativ. Vi mener också at det må være en oppgave for Foreningarna Norden og også støtte nordisk fredssamarbeid gjennom informasjon og debattupplegg. holde det nordiske nettverket, så vi avventer initativ fra de nordiske 1325-nettverkene. Idé fra Kerstin Greback til mulig nordisk finansiering af 1325 arbeide i Afghanistan via IKFFs seksjoner i India og Pakistan. IKFF ønsker å utarbeide et studieopplegg om resolusjon 1325 til bruk for norske studiegrupper og skoleelever, blant annet folkehøgskoler, lærerskoler og videregående skoler. Hvor eksempler fra arbeidet som allerede er gjort kan brukes i undervisningen. Nordisk Forum i Malmø juni 2014 Dette er et stort arrangement som vi gleder oss til. Her kan alle som ønsker det ta del i prosessen. Vi har fått Monica Bothner til å gi oss en oversikt over dette arbeidet så langt, se side 29. Hjemmeside FNs kvinnekonferanse 2015 Vi gledet oss til å høre hva de i New York og Geneve har av forlslag til akteviteter som vil legges frem på IB-møtet i Madrid. Der er flere viktige begivenheter framover som de nordiske IKFF avdelingene vil samarbeide om: Et Kiruna-seminar skal holdes juni Der er temaet NATO, EU strategi for High North. Arrangør er bl.a. Global Network Against Weapons & Nuclear Power in Space v/bruce Gagnon som WILPF har samarbeidet med i mange år. Ingela Mårtenson fra Gøteborg- avdelingen er vår kontakt i arrangørgruppa Nordisk Forum i Malmø planlegges til juni Det har gått mange år siden de siste nordiske fora for kvinneorganisasjonene i Norden ble avholdt i Oslo (1988)og i Åbo (1994). (Se artikel side 29) Neste nordiske IKFF-møte holdes i Norge før neste IB møte i 2014 Teksten ble sendt ut slik at landene selv kunne adressere og oversette brevet. Fortsettelse av det nordiske 1325-samarbeidet Der var stemning for et fortsat nordisk samarbeide, men det er ikke WILPF seksjonenes ansvar å opprett- 18 fred og frihet 1-2/2013

19 WILPF Internasjonale styremøte februar i Madrid Edel Havin Beukes og Elisabeth Kristiansen Fem nye seksjoner ble oppretter på kongressen i Costa Rica, 2011, vi ønsket da Mexico, Spania, Pakistan, Nigeria og Kongo(DRC)velkommen inn i WILPF fellesskapet. Den nye spanske seksjonen påtok seg å arrangere det internasjonale styremøtet (IB) i Madrid februar Dette gjorde de på en utmerket måte. IKFF sendte fungerende IBmedlem Edel Havin Beukes og landsleder Margrethe Tingstad til møtet. Elisabeth Kristiansen deltok også som ledd i et intervjuprosjekt hun jobber med. Totalt var det 91 deltagere fra 25 land der, blant dem tidligere generalsekretær og senere president Edith Ballantyne som nå er over 90 år og fremdeles høyst oppegående. Møtet ble holdt i Hotel Escuela i utkanten av Madrid der de fleste også bodde og spiste. Alle kom dagen før og overnattet til dagen etter. Dette ga oss 3 hele møtedager. Fredagen Den spanske lederen Carmen Magallon ønsker velkommen og WILPFs president Adilia Caravaca fra Costa Rica takket for innsatsen til den spanske seksjonen. Så fulgte et seminar om Konflikt og forfølgelse- menneskerettsforkjempere og løsninger. WILPF- prosjektet Reaching Critical Will holdt en workshop: Gendering the Arms Trade Treaty som handlet om arbeidet med å vektlegge vold mot kvinner i avtaleteksten. Om ettermiddagen fulgte et seminar The Europe We Want, The World We Want. Om kvelden fikk alle to røde kastanjetter og tørrtrente i å bruke dem og innøve slagord til en demonstrasjon vi skulle være med på i Madrids hovedgate på lørdagskvelden. Lørdagen WILPFs president Adilia Caravaca og WILPFs generalsekretær Madeleine Rees la fram rapporter. De 26 seksjoner hadde levert rapporter som kan leses på Nina Hansen presenterte WILPF nye hjemmeside og hadde en mini workshop om kommunikasjon, hvor hun fortalte at for 100 som virker interesserte, kan du få 10 som vil vite mer og 1 som vil bli medlem. Og at det er viktig å huske på at du ikke kan snakke med alle samtidig, men vurdere målgruppen du henvender deg til. Økonomiansvarlig Nancy Ramsden gjennomgikk regnskaper og budsjett. Hun og finanskomiteen hadde gjort en fin jobb med å få alt forståelig og ryddig. Dagen endte med at vi samlet reiste inn til Madrid sentrum og hadde en markering på hovedgaten med kastanjetter og slagord mot vold og krigføring og et banner med WILPF merket. På spansk kalles WILPF forøvrig LiMPAL. Våre påfunn vakte interesse og positive reaksjoner hos dem vi traff på gaten. (Tidligere på fred og frihet 1-2/

20 dagen hadde det vært en stor demonstrasjon mot EUs sparetiltak, der flere folk hadde blitt arrestert hørte vi senere.) Vi spiste på kvinnehuset Fundacion Entredos. Margrethe kunne kommunisere med en av damene fra fransktalende DRC (Kongo) på flytende swahili. Vi andre er jo svake både i fransk og swahil og var imponert! Søndagen WILPF s 100 års markering i Haag var et hovedtema, det forventes også stor innsats fra de enkelte seksjonene. Arrangementene vil skje i Haag i Nederland fra april Den Treårige Internasjonale Fredskongressen vil gå av stablene fra april Så holdes det en stor konferanse april, hvor det 28. april, på selv fødselsdagen blir en stor mottagelse. Frem mot denne kongressen i 2015 er det også satt i gang arbeid med å endre våre internasjonale vedtekter. Det er satt ned følgende abeidsgruppet til Haag Vår historie som skal bli til en stor utstilling i Haag 2015 Sponsorer Hvem kan hjelpe oss å få et fint jubileum? Her må som vanlig alle legge hodene i bløt. Komitéen av 100 er et initiativ hvor 100 kvinner blir bedt om å gi 100 (ca. NOK. 6600,-) for å få navnet sitt på programmet og å sitte forrest på kongressen Kommunikasjon Hvem skal vi invitere? Hvem vil vi snakke til og med? Presse og mediekontakt hører innunder her. Produksjon av informasjonsmateriell og koordinering av kongress, konferanse med festival og kampanjearbeid. Politisk innhold disse vil utarbeide målpapirer, uttalelser og beskrivelser til kongressen, konferansen og kampanjearbeidet. Kunst og underholdning en uke til ende, april, med mottagelse på selve bursdagen den 28. april Logistikk Få det hele gjennomført på en fin måte 20 fred og frihet 1-2/2013 Margrethe Tingstad fikk lederjobben for en organisasjonskomité som skal avlevere et resultat om et halvt år, og sendes videre til Excom. I disse diskusjonene var det tydelig at vi har en beslutningsprosess som det vil være fornuftig å reformere. Målet er en konstitusjon som er et godt arbeidsverktøy for alle seksjonene og våre to internasjonale kontorer. Styremøtet ble avsluttet med en god middag og underholdning. En av de spanske damene danset en fengende spansk dans. Margrethe og Elisabeth ledet alle deltakerne ut i en norsk folkedans. Elisabeth hadde strikket fargerike sokker under møtet og ga dem til sin værelseskamerat Ila Pathak fra India som frøs på beina. De internasjonale samlingene til WILPF er alltid inspirerende og hyggelige og man treffer nye og gamle venner.

Resolusjon = Fellesuttalelse; vedtak fattet på møter (folkemøter, i partier, foreninger osv.), særlig da om vedtak av politisk natur.

Resolusjon = Fellesuttalelse; vedtak fattet på møter (folkemøter, i partier, foreninger osv.), særlig da om vedtak av politisk natur. Rebekka Jynges blogginnlegg fra FNs Generalforsamling i New York: 18. oktober 2012: Resolusjon, mottakelse og barns rettigheter: Fra det norske leksikon: Resolusjon = Fellesuttalelse; vedtak fattet på

Detaljer

Norsk Bremuseum sine klimanøtter

Norsk Bremuseum sine klimanøtter Norsk Bremuseum sine klimanøtter Oppgåve 1 Alt levande materiale inneheld dette grunnstoffet. Dessutan inngår det i den mest kjende klimagassen; ein klimagass som har auka konsentrasjonen sin i atmosfæren

Detaljer

Intervensjon i konflikter

Intervensjon i konflikter Intervensjon i konflikter SVPOL 3502: Årsaker til krig: mellomstatlige og interne konflikter Forelesning 6. november 2003 Tanja Ellingsen Definisjon intervensjon (av lat. intervenire, komme mellom), det

Detaljer

Lærerveiledning Ungdom og funksjonsnedsettelse

Lærerveiledning Ungdom og funksjonsnedsettelse Lærerveiledning Ungdom og funksjonsnedsettelse I dette opplegget skal elevene lære mer om FN og FNs menneskerettighetskonvensjoner, med særlig fokus på konvensjonen om personer med nedsatt funksjonsevne

Detaljer

Krever granskning av norske bombe- mål i Libya

Krever granskning av norske bombe- mål i Libya 1 Krever granskning av norske bombe- mål i Libya 1 2 Minst 60 sivile ble drept i løpet av fem ulike bombeangrep av NATO-fly i Libya, ifølge undersøkelser gjort av Human Rights Watch. Norge blir bedt om

Detaljer

Parti nr 8: fredspolitikken i Rødt

Parti nr 8: fredspolitikken i Rødt Gjennomgang av Rødt sitt program for Valg 9 Parti nr 8: fredspolitikken i Rødt Konvensjonell nedrustning og atomnedrustning Bakgrunn for indikator: Behovet for konvensjonell og ikke-konvensjonell nedrustning

Detaljer

NTA-AVISA. Flertall vil forby atomvåpen. Utgitt av Nei til Atomvåpen Nr 02 - Juni 2013 S. 8-9

NTA-AVISA. Flertall vil forby atomvåpen. Utgitt av Nei til Atomvåpen Nr 02 - Juni 2013 S. 8-9 NTAAVISA Utgitt av Nei til Atomvåpen Nr 02 Juni 2013 Flertall vil forby atomvåpen S. 89 NTAAvisa nr. 02/2013 Blåkopi av Bildt? Av Stine Rødmyr Innhold NTAAvisa s. 3 s. 4 s. 5 s. 6 s. 7 s. 89 s. 1011 s.

Detaljer

KRIG. Rettferdigkrig? Kambiz Zakaria Digitale Dokomenter Høgskolen i Østfold 23.feb. 2010

KRIG. Rettferdigkrig? Kambiz Zakaria Digitale Dokomenter Høgskolen i Østfold 23.feb. 2010 KRIG Rettferdigkrig? KambizZakaria DigitaleDokomenter HøgskoleniØstfold 23.feb.2010 S STUDIEOPPGAVE Denneoppgaveerenstudieoppgavehvorjeghartattformegkrigsomtemaoghar skrevetlittfaktaogkobletkrigmedetikkvedhjelpavendelkilder.oppgavenble

Detaljer

Gjennomgang av fredspolitikken i MDGs program:

Gjennomgang av fredspolitikken i MDGs program: Gjennomgang av Miljøpartiet De Grønnes program for Valg 9 Gjennomgang av fredspolitikken i MDGs program: Konvensjonell nedrustning og atomnedrustning Bakgrunn for indikator: Behovet for konvensjonell og

Detaljer

mlmtoo much medicine in Norwegian general practice

mlmtoo much medicine in Norwegian general practice mlmtoo much medicine in Norwegian general practice For mykje medisin i norsk allmennpraksis Nidaroskongressen 2015 Per Øystein Opdal, Stefán Hjörleifsson, Eivind Meland For mykje medisin i norsk allmennpraksis

Detaljer

Vidar Kristensen Illustrert av Lars Tothammer. leseser ie Nynorsk. Norsk for barnetrinnet

Vidar Kristensen Illustrert av Lars Tothammer. leseser ie Nynorsk. Norsk for barnetrinnet Vidar Kristensen Illustrert av Lars Tothammer leseser ie Nynorsk Julius Cæsar Norsk for barnetrinnet slaget Ved alesia Den mest berømte av motstandarane til Cæsar under gallarkrigen var gallarhovdingen

Detaljer

Internasjonal klimapolitikk Ingrid N. Christie, Energiråd Innlandet

Internasjonal klimapolitikk Ingrid N. Christie, Energiråd Innlandet Internasjonal klimapolitikk Ingrid N. Christie, Energiråd Innlandet 14.10.15 En kort klimahistorie Klimaproblemene er ikke nye! 1824: Drivhuseffekten beskrives første gang 1896: Kull knyttes til drivhuseffekten

Detaljer

«Norge i FNs sikkerhetsråd 2001 2002»

«Norge i FNs sikkerhetsråd 2001 2002» Internasjonal politikk 61 [2] 2003: 235-240 ISSN 0020-577X Debatt 235 Kommentar «Norge i FNs sikkerhetsråd 2001 2002» Stein Tønnesson direktør, Institutt for fredsforskning (PRIO) Hvorfor mislyktes Norge

Detaljer

Tsjernobyl - ulykken, 20 år etter

Tsjernobyl - ulykken, 20 år etter Tsjernobyl - ulykken, 20 år etter Bakgrunn Både årsaksforhold, ulykkesforløp og alle viktige tekniske omstendigheter ved reaktorulykken er i dag beskrevet og analysert i den teknisk/vitenskapelige litteraturen,

Detaljer

Inger Skjelsbæk. Statsfeministen, statsfeminismen og verden utenfor

Inger Skjelsbæk. Statsfeministen, statsfeminismen og verden utenfor Inger Skjelsbæk Statsfeministen, statsfeminismen og verden utenfor Stemmer 6 Om forfatteren: Inger Skjelsbæk (f. 1969) er assisterende direktør og seniorforsker ved Institutt for Fredsforskning (PRIO)

Detaljer

INTERNASJONAL KVINNELIGA FOR FRED OG FRIHET

INTERNASJONAL KVINNELIGA FOR FRED OG FRIHET INTERNASJONAL KVINNELIGA FOR FRED OG FRIHET Referat fra landsmøte 2011 Landsmøtet 2011 ble holdt i Storgt. 11 i Oslo. Lørdag 9. april 1. Valg av møteledere, referenter og komiteer. Møteledere: Gro Eriksen

Detaljer

Bakgrunn: Irans atomprogram

Bakgrunn: Irans atomprogram Bakgrunn: Irans atomprogram Irans atomprosjekt strekker seg flere tiår tilbake i tid, og involverer en lang rekke stater både direkte og indirekte. Her kan du lese en forenklet historisk oppsummering.

Detaljer

3 Global nedrustning. Nedrustning i teorien

3 Global nedrustning. Nedrustning i teorien 3 Global nedrustning Hva gjør du når din fiende er væpnet til tennene? Ruster opp, selvsagt! Dette kapitlet introduserer noen sentrale begreper og tenkemåter i forbindelse med opp- og nedrustning. Nøkkelen

Detaljer

Internasjonal klimapolitikk Ingrid N. Christie, Energiråd Innlandet

Internasjonal klimapolitikk Ingrid N. Christie, Energiråd Innlandet Internasjonal klimapolitikk Ingrid N. Christie, Energiråd Innlandet 14.10.15 En kort klimahistorie Klimautfordringen er ikke et nytt konsept: 1824: Drivhuseffekten beskrives av den franske fysikeren Joseph

Detaljer

Konflikter i Midt-Østen

Konflikter i Midt-Østen Konflikter i Midt-Østen Israel-Palestina-konflikten (side 74-77) 1 Rett eller feil? 1 I 1948 ble Palestina delt i to og staten Israel ble opprettet. 2 Staten Palestina ble også opprettet i 1948. 3 Erklæringen

Detaljer

Statsråd: Grete Faremo. Ref nr Saksnr 2011/00704- /FD II 5/JEH/ Dato 23.03.2011

Statsråd: Grete Faremo. Ref nr Saksnr 2011/00704- /FD II 5/JEH/ Dato 23.03.2011 Forsvarsdepartementet Statsråd: Grete Faremo KONGELIG RESOLUSJON Ref nr Saksnr 2011/00704- /FD II 5/JEH/ Dato 23.03.2011 Fullmakt til deltakelse med norske militære bidrag i operasjoner til gjennomføring

Detaljer

Jeg er glad for denne anledningen til å komme hit på NORKLIMA forskerkonferanse.

Jeg er glad for denne anledningen til å komme hit på NORKLIMA forskerkonferanse. Jeg er glad for denne anledningen til å komme hit på NORKLIMA forskerkonferanse. 1 I Arktis smelter isen og de store økosystemene er truet. Vi, som polarnasjon, har vært opptatte av å fortelle dette til

Detaljer

Tenk på det! Informasjon om Humanistisk konfirmasjon NYNORSK

Tenk på det! Informasjon om Humanistisk konfirmasjon NYNORSK Tenk på det! Informasjon om Humanistisk konfirmasjon NYNORSK FRIDOM TIL Å TENKJE OG MEINE KVA DU VIL ER EIN MENNESKERETT Fordi vi alle er ein del av ein større heilskap, er evna og viljen til å vise toleranse

Detaljer

MED FN FOR EN RETTFERDIG VERDEN DELMÅL

MED FN FOR EN RETTFERDIG VERDEN DELMÅL STRATEGI 2015-18 Innledning FN-sambandet skal være ledende på FN informasjon i Norge. I snart 70 år har FN-sambandet vært en støttespiller og kilde til informasjon om FN, og en viktig bidragsyter til at

Detaljer

RAPPORT FRA DEN 62.GENERALFORSAMLING I FN NEW YORK 14.10.07-26.10.07

RAPPORT FRA DEN 62.GENERALFORSAMLING I FN NEW YORK 14.10.07-26.10.07 RAPPORT FRA DEN 62.GENERALFORSAMLING I FN NEW YORK 14.10.07-26.10.07 Marie Tjelta, Norges Fredsråd Nominert av Internasjonal Kvinneliga for Fred og Frihet Rapporten inneholder en oppsummering av mine forberedelser

Detaljer

Forsøk på å flytte ein koloss EU/Norge landbruk 1993/94. Presentasjon NILF 1. mars 2007 Alf Vederhus

Forsøk på å flytte ein koloss EU/Norge landbruk 1993/94. Presentasjon NILF 1. mars 2007 Alf Vederhus Forsøk på å flytte ein koloss EU/Norge landbruk 1993/94 Presentasjon NILF 1. mars 2007 Alf Vederhus KVA ER DETTE? Ein analyse av medlemskapsforhandlingane EU/Norge på landbruksområdet 1993/94 Basert på

Detaljer

Referat frå foreldremøte 06.05.14. Tjødnalio barnehage

Referat frå foreldremøte 06.05.14. Tjødnalio barnehage Referat frå foreldremøte 06.05.14. Tjødnalio barnehage Tilstade: Personalet, foreldre og Nina Helle. Kva er BTI: Stord kommune er ein av 8 kommunar som deltek i eit prosjekt som skal utarbeide ein modell

Detaljer

Ordliste. Befolkning Den totale summen av antall mennesker som lever på et bestemt område, f.eks. jorda.

Ordliste. Befolkning Den totale summen av antall mennesker som lever på et bestemt område, f.eks. jorda. Ordliste Art Annet ord for type dyr, insekt, fugl eller plante. Artsmangfold Artsmangfold betyr at det finnes mange forskjellige arter. En øy med to fuglearter og en pattedyrart har større artsmangfold

Detaljer

Eleven i ein lærande organisasjon vurderingsarbeid i skulen. Presentasjon av eit dr.gradsarbeid Astrid Øydvin 19.09.08

Eleven i ein lærande organisasjon vurderingsarbeid i skulen. Presentasjon av eit dr.gradsarbeid Astrid Øydvin 19.09.08 Eleven i ein lærande organisasjon vurderingsarbeid i skulen. Presentasjon av eit dr.gradsarbeid Astrid Øydvin 19.09.08 Alternative titlar: Vurderingsarbeid: Arbeid med kvalitet i skolen i spenning mellom

Detaljer

Protokoll til konvensjon om tvangsarbeid (konvensjon 29)

Protokoll til konvensjon om tvangsarbeid (konvensjon 29) Protokoll til konvensjon om tvangsarbeid (konvensjon 29) Den internasjonale arbeidsorganisasjonens generalkonferanse, som er kalt sammen av styret i Det internasjonale arbeidsbyrået og har trådt sammen

Detaljer

En internasjonal bevegelse blir til

En internasjonal bevegelse blir til En internasjonal bevegelse blir til Av daglig leder Tove Smaadahl ved Krisesentersekretariatet Da det første krisesentrene ble åpnet i England i 1972, var nok ingen klar over at de skulle bli en del av

Detaljer

Klimaproblemet Fakta og handlingsalternativ

Klimaproblemet Fakta og handlingsalternativ Klimaproblemet Fakta og handlingsalternativ Eid skole, 10 trinn, 27.05.15 Prosjekt Klima, miljø og livsstil 2014-2015 Prosjektets mål Hovedmål Prosjektets hovedmål er å styrke innsikt og respekt for naturens

Detaljer

VEDTEKTER - FORENING FOR MENNESKERETTIGHETER OG DEMOKRATI

VEDTEKTER - FORENING FOR MENNESKERETTIGHETER OG DEMOKRATI VEDTEKTER - FORENING FOR MENNESKERETTIGHETER OG DEMOKRATI Vedtekter vedtatt 22.08.2015 1 Navn Foreningens navn er Forening for menneskerettigheter og demokrati. 2 Stiftelse Foreningen ble stiftet 10.08.2003,

Detaljer

Innledning EU er ikke et solidaritetsprosjekt!

Innledning EU er ikke et solidaritetsprosjekt! Solidaritet? 2 Innledning EUer en politisk og økonomisk union bestående av 27 europeiske land. Unionen fører en felles handelspolitikk, og kjemper for de såkalte fire friheter. Disse innebærer at det skal

Detaljer

EVALUERING AV FORSØK MED ANONYME PRØVER 2013

EVALUERING AV FORSØK MED ANONYME PRØVER 2013 HORDALAND FYLKESKOMMUNE Opplæringsavdelinga Arkivsak 200903324-51 Arkivnr. 520 Saksh. Farestveit, Linda Saksgang Møtedato Opplærings- og helseutvalet 17.09.2013 EVALUERING AV FORSØK MED ANONYME PRØVER

Detaljer

Energipolitikkens dilemma

Energipolitikkens dilemma Energipolitikkens dilemma Tsjernobyl Kyoto Teheran Det internasjonale stråleregimet IAEA UNSCEAR WHO ICRP EURATOM IAEA (Det internasjonale atomenergibyrået) FN-organ etablert i 1957 Målet er å akselerere

Detaljer

Hva er bærekraftig utvikling?

Hva er bærekraftig utvikling? Hva er bærekraftig utvikling? Det finnes en plan for fremtiden, for planeten og for alle som bor her. Planen er bærekraftig utvikling. Bærekraftig utvikling er å gjøre verden til et bedre sted for alle

Detaljer

Om HPV-vaksinen i barnevaksinasjonsprogrammet

Om HPV-vaksinen i barnevaksinasjonsprogrammet Nynorsk 2016 Vaksine for å førebyggja livmorhalskreft tilbod til jenter i 7. klasse Informasjon til barn og foreldre Om HPV-vaksinen i barnevaksinasjonsprogrammet 1 Vaksine mot humant papillomvirus (HPV)

Detaljer

Innhold. Viktige datoer og hendelser i boken... 14. Anslag... 18 Hvorfor denne boken?... 18 Om boken... 20 Hvorfor VG?... 21

Innhold. Viktige datoer og hendelser i boken... 14. Anslag... 18 Hvorfor denne boken?... 18 Om boken... 20 Hvorfor VG?... 21 Innhold Viktige datoer og hendelser i boken... 14 Anslag... 18 Hvorfor denne boken?... 18 Om boken... 20 Hvorfor VG?... 21 Kapittel 1 Nyhetsdekning av krigen i Irak: Journalistikk, propaganda eller psykologisk

Detaljer

# Jeg kommer hit i dag for å si at jeg er stolt av dere norske soldater.

# Jeg kommer hit i dag for å si at jeg er stolt av dere norske soldater. Kjære soldater, Jeg har sett fram til denne dagen. Jeg har sett fram til å møte dere. Og jeg har gledet meg til å se et forsvar i god stand. Et forsvar for vår tid. Det gjør ekstra inntrykk å komme til

Detaljer

Alt materiell er gratis tilgjengelig på www.klimamøte.no det er også her læreren registrerer klassens resultat i etterkant av rollespillet.

Alt materiell er gratis tilgjengelig på www.klimamøte.no det er også her læreren registrerer klassens resultat i etterkant av rollespillet. Lærerveiledning Klimatoppmøte 2013 et rollespill om klima for ungdomstrinnet og Vgs Under FNs klimatoppmøte i Warszawa i november 2013 møtes verdens ledere for å finne en løsning på klimautfordringene.

Detaljer

Styresak. Ivar Eriksen Oppfølging av årleg melding frå helseføretaka. Arkivsak 2011/545/ Styresak 051/12 B Styremøte 07.05.2012

Styresak. Ivar Eriksen Oppfølging av årleg melding frå helseføretaka. Arkivsak 2011/545/ Styresak 051/12 B Styremøte 07.05.2012 Styresak Går til: Styremedlemmer Føretak: Helse Vest RHF Dato: 24.04.2012 Sakhandsamar: Saka gjeld: Ivar Eriksen Oppfølging av årleg melding frå helseføretaka Arkivsak 2011/545/ Styresak 051/12 B Styremøte

Detaljer

Informasjon til alle delegasjonene

Informasjon til alle delegasjonene Informasjon til alle delegasjonene Dere har reist til hovedstaden i Den demokratiske republikk Kongo, Kinshasa, for å delta i forhandlinger om vern av Epulu regnskogen i Orientalprovinsen. De siste årene

Detaljer

Statsråd Audun Lysbakken Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementet. Kvinner og menn, menneskerettigheter og økonomisk utvikling

Statsråd Audun Lysbakken Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementet. Kvinner og menn, menneskerettigheter og økonomisk utvikling 1 Statsråd Audun Lysbakken Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementet Kvinner og menn, menneskerettigheter og økonomisk utvikling Åpning av Kontaktkonferanse 2010 mellom sentrale myndigheter og

Detaljer

12/1551 07.10.2013. Framstillingen av sakens bakgrunn bygger på partenes skriftlige redegjørelser til ombudet, med vedlegg.

12/1551 07.10.2013. Framstillingen av sakens bakgrunn bygger på partenes skriftlige redegjørelser til ombudet, med vedlegg. Vår ref.: Dato: 12/1551 07.10.2013 Sammendrag Saksnummer: 12/1551 Lovgrunnlag: Likestillingsloven 3 Dato for uttalelse: 22. mars 2013 Klager mener at manglende jobbforespørsler fra bemanningsselskapet

Detaljer

Matpakkematematikk. Data frå Miljølære til undervisning. Samarbeid mellom Pollen skule og Miljølære. Statistikk i 7.klasse

Matpakkematematikk. Data frå Miljølære til undervisning. Samarbeid mellom Pollen skule og Miljølære. Statistikk i 7.klasse Samarbeid mellom og Miljølære Matpakkematematikk Data frå Miljølære til undervisning Statistikk i 7.klasse Samarbeid mellom og Miljølære Lag riktig diagram Oppgåva går ut på å utarbeide ei grafisk framstilling

Detaljer

Kva kompetanse treng bonden i 2014?

Kva kompetanse treng bonden i 2014? Kva kompetanse treng bonden i 2014? Fagleiar Bjørn Gunnar Hansen TINE Rådgjeving Samtalar med 150 mjølkebønder dei siste 6 åra, frå Østfold til Nordland Kompetanse Kunnskap (Fagleg innsikt) Ferdigheiter

Detaljer

Fredspolitisk regnskap 2013. - En presentasjon og vurdering av de politiske partienes fredspolitikk

Fredspolitisk regnskap 2013. - En presentasjon og vurdering av de politiske partienes fredspolitikk Fredspolitisk regnskap 2013 - En presentasjon og vurdering av de politiske partienes fredspolitikk Fredspolitisk regnskap 2013 Fredspolitisk regnskap er en fremstilling av de partipolitiske programmene

Detaljer

Terje Tvedt. Norske tenkemåter

Terje Tvedt. Norske tenkemåter Terje Tvedt Norske tenkemåter Tekster 2002 2016 Om boken: er en samling tekster om norske verdensbilder og selvbilder på 2000-tallet. I disse årene har landets politiske lederskap fremhevet dialogens

Detaljer

Rapport frå Samhandlingsseminar mellom kommunane i Sunnhordaland og Stord sjukehus, Helse Fonna Dato: 04.des.2014

Rapport frå Samhandlingsseminar mellom kommunane i Sunnhordaland og Stord sjukehus, Helse Fonna Dato: 04.des.2014 Rapport frå Samhandlingsseminar mellom kommunane i Sunnhordaland og Stord sjukehus, Helse Fonna Dato: 04.des.2014 Tema: Utskriving av pasientar frå sjukehus til kommune Samhandling mellom Stord sjukehus

Detaljer

Far min sa ein gong at ein må velje sine kampar

Far min sa ein gong at ein må velje sine kampar «Alt kveg bør ut å beite i utmarka», skriv Torbjørn Tufte. Foto: Mariann Tvete Far min sa ein gong at ein må velje sine kampar Jordbruksnæringa no må samle seg og velje kva kampar dei vil ta til fulle,

Detaljer

PLAN FOR BRUK AV NYNORSK I NISSEDAL KOMMUNE

PLAN FOR BRUK AV NYNORSK I NISSEDAL KOMMUNE PLAN FOR BRUK AV NYNORSK I NISSEDAL KOMMUNE Vedteke av kommunestyret 2. oktober 2014, sak 67/14 1 Innhold 1. Kvifor plan for bruk av nynorsk i Nissedal kommune?... 3 1.1 Bruk av nynorsk internt i organisasjonen

Detaljer

Den europeiske samfunnsundersøkelsen - hvordan lever vi i Norge og andre land i Europa?

Den europeiske samfunnsundersøkelsen - hvordan lever vi i Norge og andre land i Europa? Seksjon for intervjuundersøkelser Oslo, august 2006 Saksbehandler: Telefon 800 83 028 (gratis) Den europeiske samfunnsundersøkelsen - hvordan lever vi i Norge og andre Du vil i løpet av kort tid bli kontaktet

Detaljer

Undervisningsopplegg for filmen VEGAS

Undervisningsopplegg for filmen VEGAS Undervisningsopplegg for filmen VEGAS Samandrag og stikkord om filmen Det er seinsommar i Bergen. Thomas må flytte til gråsonen, ein omplasseringsheim for unge, som av ulike grunnar ikkje har nokon stad

Detaljer

Slik lyder verdenserklæringen om menneskerettigheter

Slik lyder verdenserklæringen om menneskerettigheter Menneskerettigheter 1 Menneskerettigheter er de rettighetene alle har i kraft av det å være et menneske. De er universelle og evige. Rettighetene er umistelige og skal følge deg hele livet. Det er ikke

Detaljer

RESULTATRAPPORT Bistand og konflikt

RESULTATRAPPORT Bistand og konflikt 2011 RESULTATRAPPORT Bistand og konflikt En palestinsk dame ser ut på to israelske soldater utenfor huset sitt i Hebron. BISTAND OG KONFLIKT Væpnet konflikt ødelegger samfunn, hindrer utvikling og gjør

Detaljer

FN-konvensjonen: Hva så? Om rettighetene til mennesker med nedsatt funksjonsevne

FN-konvensjonen: Hva så? Om rettighetene til mennesker med nedsatt funksjonsevne FN-konvensjonen: Hva så? Om rettighetene til mennesker med nedsatt funksjonsevne Innledning I 2013 ratifiserte Norge FN-konvensjonen om rettighetene til mennesker med nedsatt funksjonsevne. Det vil si

Detaljer

FNs klimapanels femte hovedrapport DEL 3: Tiltak og virkemidler for å redusere utslipp av klimagasser

FNs klimapanels femte hovedrapport DEL 3: Tiltak og virkemidler for å redusere utslipp av klimagasser Foto: Señor Hans, Flickr FNs klimapanels femte hovedrapport DEL 3: Tiltak og virkemidler for å redusere utslipp av klimagasser Dette faktaarket oppsummerer de viktigste funnene fra del 3 i FNs klimapanels

Detaljer

Flere kvinner i Forsvaret? Kari Fasting og Trond Svela Sand

Flere kvinner i Forsvaret? Kari Fasting og Trond Svela Sand Flere kvinner i Forsvaret? Kari Fasting og Trond Svela Sand Oppdrag/mandat Hvorfor klarer ikke Norge å få opp kvinneandelen i Forsvaret? Problemstillinger 1. Hva er kvinners opplevelser og erfaringer med

Detaljer

Pedagogikk som behandling? Ein del av behandlingstilbodet til pasientane

Pedagogikk som behandling? Ein del av behandlingstilbodet til pasientane Pedagogikk som behandling? Ein del av behandlingstilbodet til pasientane Pasientopplæring? Pasientrettigheitslova; rettigheiter Spesialisthelsetenestelova; plikter Helsepersonell lova; plikter Kva er pedagogikk?

Detaljer

LOV 1950-12-08 nr 03: Lov om norsk riksborgarrett 1

LOV 1950-12-08 nr 03: Lov om norsk riksborgarrett 1 LOV 1950-12-08 nr 03: Lov om norsk riksborgarrett 1 -------------------------------------------------------------------------------- DATO: LOV-1950-12-08-3 OPPHEVET DEPARTEMENT: AID (Arbeids- og inkluderingsdepartementet)

Detaljer

ofre mer enn absolutt nødvendig

ofre mer enn absolutt nødvendig I den nye boken «Energi, teknologi og klima» gjør 14 av landets fremste eksperter på energi og klima et forsøk på å få debatten inn i et faktabasert spor. - Hvis man ønsker å få på plass en bedre energipolitikk

Detaljer

FN-sambandet skal bidra til en levende offentlig debatt om FN, FNs arbeid, og samarbeidet mellom Norge og FN.

FN-sambandet skal bidra til en levende offentlig debatt om FN, FNs arbeid, og samarbeidet mellom Norge og FN. STRATEGI 2015-18 Innledning FN-sambandet vil i den neste fireårsperioden bidra til økt kunnskap og engasjement om FN og internasjonale spørsmål gjennom tilstedeværelse i skoleverket, på digitale plattformer

Detaljer

Rikskampanjen "Fra Varde til Varde" - Heis REFLEKSVESTEN i flaggstangen, du også!

Rikskampanjen Fra Varde til Varde - Heis REFLEKSVESTEN i flaggstangen, du også! Rikskampanjen "Fra Varde til Varde" - Heis REFLEKSVESTEN i flaggstangen, du også! Rikskampanjen «Fra Varde til Varde» oppfordrer til aksjon over hele landet 17. mai for å sette søkelys på en utvikling

Detaljer

Stord Hotel 05.11.15 Fylkesmannen i Hordaland

Stord Hotel 05.11.15 Fylkesmannen i Hordaland Stord Hotel 05.11.15 Fylkesmannen i Hordaland Vår visjon: Alle har rett til eit meiningsfylt liv og oppleving av eigenverd og meistring. Våre verdiar Likeverd Fordi alle menneske har like stor verdi og

Detaljer

Tematikk og prioriteringer

Tematikk og prioriteringer Strategi 2011-2014 Tematikk og prioriteringer FNs arbeid for fred og sikkerhet, menneskerettigheter og utvikling er FN-sambandets satsningsområder. I den neste fireårsperioden vil FN-sambandet prioritere:

Detaljer

Tale NOREPS. 27.november. Anita Krohn Traaseth/Innovasjon Norge

Tale NOREPS. 27.november. Anita Krohn Traaseth/Innovasjon Norge Tale NOREPS 27.november Anita Krohn Traaseth/Innovasjon Norge Kjære alle sammen - velkommen til Innovasjon Norge og denne årlige faste møteplassen i regi av nettverket NOREPS The Norwegian Emergency Preparedness

Detaljer

Styresak. Forslag til vedtak: Styret tar rapporteringa til orientering. Dato: 15.11.2011 Frå: Sakshandsamar: Saka gjeld:

Styresak. Forslag til vedtak: Styret tar rapporteringa til orientering. Dato: 15.11.2011 Frå: Sakshandsamar: Saka gjeld: Styresak Går til: Styremedlemmer Føretak: Helse Fonna HF Dato: 15.11.2011 Frå: Sakshandsamar: Saka gjeld: Administrerande direktør Tomas Jonson Kvalitet og pasienttryggleik. Rapport 2. tertial 2011 Arkivsak

Detaljer

VEDTEKTER FOR VOLDA SMÅBÅTLAG

VEDTEKTER FOR VOLDA SMÅBÅTLAG VEDTEKTER FOR VOLDA SMÅBÅTLAG Justert av årsmøtet 25. februar 2004 ( 11), 1. mars 2006 ( 11), 4. mars 2008 ( 10), 3. mars 2009 ( 10), 3. mars 2010 ( 12A), 23. februar 2011 ( 11 4. avsnitt) 1 1 Formål Volda

Detaljer

FIAN Norges Handlingsplan 2015

FIAN Norges Handlingsplan 2015 s Handlingsplan 2015 FIANs visjon er en verden uten sult, der hvert menneske kan nyte sine menneskerettigheter i verdighet og særlig retten til å brødfø seg selv. FIANs formål uttrykkes på følgende måte

Detaljer

Den lengste krigen. Sosiologi, statsvitenskap og politikk : Den lengste krigen. Om boka

Den lengste krigen. Sosiologi, statsvitenskap og politikk : Den lengste krigen. Om boka Den lengste krigen Afghanistan er et krigsherjet land som de siste trettifem årene har opplevd kupp, borgerkrig og to invasjoner. Norge deltar i den siste invasjonen, og mer enn 4000 norske soldater har

Detaljer

ORGANISATORISK PLATTFORM FOR UNGE VENSTRE

ORGANISATORISK PLATTFORM FOR UNGE VENSTRE ORGANISATORISK PLATTFORM FOR UNGE VENSTRE 2016-2019 INNLEIING Organisatorisk plattform er vedteken av Unge Venstres landsmøte 2015 og gjeld for perioden 2016-2019. Det er berre landsmøte som i perioden

Detaljer

LIKNINGA OM DEN VERDIFULLE PERLA

LIKNINGA OM DEN VERDIFULLE PERLA LIKNINGA OM DEN VERDIFULLE PERLA TIL LEKSJONEN Fokus: Kjøpmannen og den verdifulle perla. Tekst: Matt 13.45 Likning Kjernepresentasjon MATERIELL: Plassering: Hylle for likningar Deler: Gulleske med kvitt

Detaljer

Menneskerettighetserklæringen av 1789 Fra stendersamfunn til demokrati

Menneskerettighetserklæringen av 1789 Fra stendersamfunn til demokrati Side 1 av 5 Menneskerettighetserklæringen av 1789 Fra stendersamfunn til demokrati Tekst/illustrasjoner: Anne Schjelderup/Clipart.com Filosofiske spørsmål: Anne Schjelderup og Øyvind Olsholt Sist oppdatert:

Detaljer

Tilgangskontroll i arbeidslivet

Tilgangskontroll i arbeidslivet - Feil! Det er ingen tekst med den angitte stilen i dokumentet. Tilgangskontroll i arbeidslivet Rettleiar frå Datatilsynet Juli 2010 Tilgangskontroll i arbeidslivet Elektroniske tilgangskontrollar for

Detaljer

Du eller dere kommer til å lese om forurenset vann. Eks, om folk som dør av forurensning, om planter og dyr, oksygen.

Du eller dere kommer til å lese om forurenset vann. Eks, om folk som dør av forurensning, om planter og dyr, oksygen. av Tonje Dyrdahl Du eller dere kommer til å lese om forurenset vann. Eks, om folk som dør av forurensning, om planter og dyr, oksygen. Fakta Vann er livsviktig for alle organismer. Til tross for det blirvassdragene

Detaljer

Vi trener for din sikkerhet

Vi trener for din sikkerhet Viktig informasjon 6000 NATO-soldater skal trene under øvelse Noble Ledger fra 15. til 24. september Vi trener for din sikkerhet Internasjonalt samarbeid og øvelser forbereder Forsvaret på å løse oppdrag

Detaljer

Vi har satt opp en rekke forslag til foredrag basert på tematikken i Spires aktive arbeid. Samtlige av foredragene kan gjøres kortere eller lengre

Vi har satt opp en rekke forslag til foredrag basert på tematikken i Spires aktive arbeid. Samtlige av foredragene kan gjøres kortere eller lengre Vi har satt opp en rekke forslag til foredrag basert på tematikken i Spires aktive arbeid. Samtlige av foredragene kan gjøres kortere eller lengre ettersom hva slags opplegg skolen ønsker. For eksempel

Detaljer

Bemerkninger til Jan Petersen og Kristin Krohn-Devolds redegjørelser om samlet norsk innsats i Afghanistan og Irak, 15/12 2003

Bemerkninger til Jan Petersen og Kristin Krohn-Devolds redegjørelser om samlet norsk innsats i Afghanistan og Irak, 15/12 2003 Bemerkninger til Jan Petersen og Kristin Krohn-Devolds redegjørelser om samlet norsk innsats i Afghanistan og Irak, 15/12 2003 Jan Petersen: Trusselbilde: NATO: Petersen sier at terroranslagene i USA i

Detaljer

LOV FOR IDRETTSLAGET JOTUN

LOV FOR IDRETTSLAGET JOTUN LOV FOR IDRETTSLAGET JOTUN Lov for Jotun, skipa 30.03.1923. Vedteken den 10.06.1945, med seinare endringar seinast av 29.06.2000. Revidert etter årsmøte i 2007 og 2011. Godkjend av Idrettsstyret: 18.02.02

Detaljer

Frå novelle til teikneserie

Frå novelle til teikneserie Frå novelle til teikneserie Å arbeide umarkert med nynorsk som sidemål Undervisningsopplegget Mykje av inspirasjonen til arbeidet med novella, er henta frå i praksis: nynorsk sidemål i grunnskule 1 (2008).

Detaljer

Heidi Rapp Nilsen Stipendiat ved Senter for økologisk økonomi og etikk. Sterk bærekraftig utvikling premiss for fornybar energi

Heidi Rapp Nilsen Stipendiat ved Senter for økologisk økonomi og etikk. Sterk bærekraftig utvikling premiss for fornybar energi Heidi Rapp Nilsen Stipendiat ved Senter for økologisk økonomi og etikk Sterk bærekraftig utvikling premiss for fornybar energi 1 Definisjon av Bærekraftig Utvikling Brundtland-kommisjonen 1987 Our common

Detaljer

Den amerikanske revolusjonen

Den amerikanske revolusjonen Den amerikanske revolusjonen Den amerikanske revolusjonen Den franske revolusjonen: 1793 = den franske kongen ble halshugget Noen år tidligere i Amerika: Folket var misfornøyd med kongen og måten landet

Detaljer

Verdensledere: Derfor er krigen mot narkotika tapt

Verdensledere: Derfor er krigen mot narkotika tapt sier professor John Collins ved London School of Economics. Denne uken ga han ut en rapport med kontroversielle forslag for å bedre verdens håndtering av rusmidler. Foto: LSE. Verdensledere: Derfor er

Detaljer

Frivillige organisasjonar i samfunnsbygginga

Frivillige organisasjonar i samfunnsbygginga Frivillige organisasjonar i samfunnsbygginga Frivilligforum 27.05.2008 Synnøve Valle Frivillig sektor: Sentral i samfunnsbygginga? Ja! Den frivillige innsatsen utgjer 5 6 % av antal personar i kommunen

Detaljer

På flukt fra klimaendringer

På flukt fra klimaendringer På flukt fra klimaendringer På flukt fra klimaendringer I 2010 ble hele 42,3 millioner mennesker drevet på flukt av plutselige naturkatastrofer. 90 % er klimarelaterte. Foto: En død ku ved et utørket vannhull

Detaljer

1. Krav til ventetider for avvikla (behandla) pasientar skal i styringsdokumenta for 2015 vere:

1. Krav til ventetider for avvikla (behandla) pasientar skal i styringsdokumenta for 2015 vere: STYRESAK GÅR TIL: FØRETAK: Styremedlemmer Helse Vest RHF DATO: 16.01.2015 SAKSHANDSAMAR: Baard-Christian Schem SAKA GJELD: Differensierte ventetider ARKIVSAK: 2015/1407/ STYRESAK: 012/15 STYREMØTE: 04.02.

Detaljer

EUs klimapolitikk og kvotehandel. Miljøråd, Agnethe Dahl Energigruppe fra Trøndeland 7. mai 2007

EUs klimapolitikk og kvotehandel. Miljøråd, Agnethe Dahl Energigruppe fra Trøndeland 7. mai 2007 EUs klimapolitikk og kvotehandel Miljøråd, Agnethe Dahl Energigruppe fra Trøndeland 7. mai 2007 EUs miljøpolitikk - EU/EØS som premissleverandør for norsk miljøpolitikk EU har utvidet kompetanse på miljø,

Detaljer

Mange takk til ØstlandsSamarbeidet for at jeg får bidra med noen tanker om dagens europapolitikk ut ifra et tysk perspektiv,

Mange takk til ØstlandsSamarbeidet for at jeg får bidra med noen tanker om dagens europapolitikk ut ifra et tysk perspektiv, Statssekretær, Kjære alle sammen, Mange takk til ØstlandsSamarbeidet for at jeg får bidra med noen tanker om dagens europapolitikk ut ifra et tysk perspektiv, Ingenting er enklere i disse tider enn å kritisere

Detaljer

INNKOMNE FORSLAG. Oslo Arbeidersamfunn mener:

INNKOMNE FORSLAG. Oslo Arbeidersamfunn mener: SAK 5: INNKOMNE FORSLAG I) Støtte til urfolk og afroetterkommere i Latin-Amerika Forslagsstiller: Mats Haug Latin-Amerika er den regionen i verden med størst sosial, politisk og økonomisk ulikhet. Urfolk

Detaljer

Trenger EU eget militært forsvar? Bjørn Olav Knutsens foredrag for Europabevegelsen Bergen 11 mai 2015

Trenger EU eget militært forsvar? Bjørn Olav Knutsens foredrag for Europabevegelsen Bergen 11 mai 2015 Trenger EU eget militært forsvar? Bjørn Olav Knutsens foredrag for Europabevegelsen Bergen 11 mai 2015 Norge en motvillig europeer Overordnet utfordring: Norge har vært motstander av et europeisk sikkerhetssamarbeid

Detaljer

Folk forandrer verden når de står sammen.

Folk forandrer verden når de står sammen. Kamerater! Gratulerer med dagen! I dag samles vi for å kjempe sammen, og for å forandre verden til det bedre. Verden over samles vi under paroler med større og mindre saker. Norsk Folkehjelp tror på folks

Detaljer

Berekraftig eller berre kraftig mobilitet?

Berekraftig eller berre kraftig mobilitet? Berekraftig eller berre kraftig mobilitet? Innlegg på Vegkonferansen «Grøn transport» Hyen samfunnshus 27.08.2015 Carlo Aall Vestlandsforsking Innhald Kva er «berekraft»? Den kraftige mobiliteten Den berekraftige

Detaljer

Lag, organisasjonar og frivilligsentralar si rolle i folkehelsearbeidet. Hjelmeland frivilligsentral 14.02.12

Lag, organisasjonar og frivilligsentralar si rolle i folkehelsearbeidet. Hjelmeland frivilligsentral 14.02.12 Lag, organisasjonar og frivilligsentralar si rolle i folkehelsearbeidet Hjelmeland frivilligsentral 14.02.12 Frivillig arbeid/ Organisasjonsarbeid har eigenverdi og skal ikkje målast etter kva statlege

Detaljer

3 52 Sinus 1P Y > Algebra Book Sinus 1P-Y-nyn.indb 52 2014-10-14 15:08:14

3 52 Sinus 1P Y > Algebra Book Sinus 1P-Y-nyn.indb 52 2014-10-14 15:08:14 5 Sinus 1P Y > Algebra Book Sinus 1P-Y-nyn.indb 5 014-10-14 15:08:14 Algebra MÅL for opplæringa er at eleven skal kunne forenkle fleirledda uttrykk og løyse likningar av første grad og enkle potenslikningar

Detaljer

Barnevernsfaglege vurderingar. Fylkesmannen sine erfaringar. Turid Måseide og Gunn Randi Bjørnevoll 2.9.2014

Barnevernsfaglege vurderingar. Fylkesmannen sine erfaringar. Turid Måseide og Gunn Randi Bjørnevoll 2.9.2014 Barnevernsfaglege vurderingar Fylkesmannen sine erfaringar Turid Måseide og Gunn Randi Bjørnevoll 2.9.2014 Heimel Dokumentasjonskrav 1. Barnevernlova og forvaltningslova Formål 1. Arbeidsverktøy for dei

Detaljer

Det er i år 120 år siden 1. mai-dagen ble innstiftet på den internasjonale arbeiderkongressen i Paris i 1889.

Det er i år 120 år siden 1. mai-dagen ble innstiftet på den internasjonale arbeiderkongressen i Paris i 1889. Tale 1. mai 2009, Jens Stoltenberg, må kontrolleres mot framføring. Kamp mot ledighet arbeid til alle Kjære alle sammen! Gratulerer med dagen! Det er i år 120 år siden 1. mai-dagen ble innstiftet på den

Detaljer

Kulturbarnehagens handlingsplan mot mobbing

Kulturbarnehagens handlingsplan mot mobbing Kulturbarnehagens handlingsplan mot mobbing Innholdsfortegnelse Innledning og lovgrunnlag 2 Hva er mobbing? 3 Ulike typer mobbing 3 Hvilket ansvar har vi? 4 Hva gjør vi i Kulturbarnehagen for å forebygge

Detaljer

RAPPORT ETTER ØVING LYNELD TORSDAG 20. DESEMBER 2012

RAPPORT ETTER ØVING LYNELD TORSDAG 20. DESEMBER 2012 Om Øving Lyneld Øving Lyneld er primært ei varslingsøving som Fylkesmannen i Hordaland gjennomfører med ujamne mellomrom for å teste beredskapsvarslinga til kommunane i Hordaland og Hordaland fylkeskommune.

Detaljer