Din grossist på Vann og Avløp

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Din grossist på Vann og Avløp"

Transkript

1 Fjerning av PCB og partikulært materiale fra overvann Nye dimensjoneringsrutiner Dramatisk underbemannet innen VA Dei fleste er stolte av det dei har fått til Dødsfeller i norske vannverkskummer Vann og avløp NKF NORSK KOMMUNALTEKNISK FORENING Hovedorgan for Norsk Kommunalteknisk Forening www. kommunalteknikk.no

2 Din grossist på Vann og Avløp Ahlsell Norge AS har 60 avdelinger rundt i Norge og er totalleverandør på VA Vi Geopro, Vi har har stor stor kompetanse kompetanseinnen innenspesialavdelinger spesialavdelingersom somhavbruk, Havbruk,Vannkraft, VA-prosjekt, Verktøy og Elektro. Avdelingene har lang erfaring med produkter og løsninger innen Vannkraft, Geopro, Verktøy og Elektro. Avdelingene har lang erfaring med produkter sitt fagområde. og løsninger innen sitt fagområde. Ahlsell Norge AS, Pb. 184, 4065 Stavanger Tlf.:

3 LEDER Spillvannsgebyr, overvannsgebyr og lokal overvannsdisponering (LOD) 105. årgang HOVEDORGAN FOR Norsk Kommunalteknisk Forening P. b Vika, 0124 Oslo Tlf.: Besøksadr.: Munkedamsveien 3 b. Av Svein Håkon Høyvik NOU 2010:10 om klimatilpasning signalerer at utviklingen vil stille store krav til norske kommuner innen de fleste fagfeltene. Hyppigere og mer intensiv nedbør utfordrer eksisterende avløpssystemer. Rapporten «State of the nation» peker på at avløpssektoren allerede har store utfordringer. REDAKSJON: Redaktør: Aslaug Koksvik Tlf: Ans. redaktør: Torbjørn Vinje Hvor robuste er avløpssystemene våre? Hvordan samarbeider arealplanleg gerne og avløpsavdelingen blant annet med å vurdere flomveier og sikre bygge områder? Hva med tracévalg og rasfare? Økte tilførsler til avløpsanleggene er av mange grunner uønsket. Skal all nedbør tilføres kommunens avløpssystemer? Etter min mening nei. Legg heller til rette for flomveier og LOD! Tysk «Wasserhaushaltgesetz» vedtatt forbyr fellessystemet, og det vises da til ulike LOD-løsninger. Årsabonnement kr. 560, for 10 utgaver. ANNONSER: Kjell M. Jacobsen Krokkleiva 6B, 1170 Oslo Tlf: Fax: LOD vil redusere tilførslene til kommunens avløpsledninger. Samtidig kan en øke andelen grønne arealer heller enn å øke de tette flatene. Grafisk utforming: Pluss Design Tlf De norske gebyrreglene tillater ikke en splitting. Overvannskostnadene «lures» inn i de samlede avløpskostnadene og fordeles så etter «Vann inn = vann ut»prinsippet. Uheldig! TRYKK: Zoom Grafisk AS Tlf LOD på egen grunn er en variant av lokale løsninger. Denne praktiseres i flere land, blant annet i Tyskland. Her er avløpsgebyret splittet i et spillvannsgebyr og et overvannsgebyr. Også svenskene har denne muligheten, og mye tyder på at Danmark vil velge å splitte avløpsgebyret. ØMERKE ILJ T M Trykksak Trykket i overensstemmelse med gjeldende nordiske miljømerkings kriterier i ht. lisens nr Dersom kommunene gis anledning til å splitte avløpsgebyret, vil den enkelte eien domseieren gjennom LOD på egen grunn kunne spare overvannsgebyret. Danske undersøkelser viser at overvannskostnadene utgjør 43 % av kommunenes samlede avløpskostnader. I München er disse beregnet til 30 %. Det er med andre ord tale om betydelig sparemuligheter for eiendomseiere som velger egne LOD løsninger. Samtidig reduseres nedbørstilførslene til kommunens avløpssystemer, og som allerede nevnt: nedbygging av grønne flater i kommunene kan reduseres. Myndighetene bør snarest endre gebyrregelverket slik at kommunene kan om fordele avløpsgebyret i et spillvannsgebyr og et overvannsgebyr. Kommunene får da et godt verktøy til å møte noen av klimautfordringene. ISSN x MUNAL T OM K RSK NO NISK EK Forsidefoto: Arve Hansen og Yngvar Heimstad NKF FO R ENIN G nkf kunnskapsdeling for et bedre samfunn Vi er interessert i små og store artikler. Ta kontakt! - from the best in the world - din trygghet Kontakt oss på telefon Kommunalteknikk nr Mono Munchere for mekanisk bearbeidelse av slam 3

4 Stort ansvar over bakken? Da bør installasjoner under bakken være problemfrie. Flowtite GRP-rør har unike produktegenskaper som bidrar til langsiktige og bærekraftige prosjekter for vann og avløp, store som små. Flowtite GRP-rør et valg for generasjoner APS Norway AS Postboks Sandefjord Telefon: Et selskap i Group

5 INNHOLD 6 Aktuelt Fjerning av PCB og partikulært materiale fra overvann 16 nye dimensjoneringsrutiner for overvann 20 Kommune-Norge er dramatisk underbemannet innen VA nkf- profilen, Helene Vorren 23 oppdrettere mangler kunnskap om forurensning 26 Dette er bygg og bedrag på sitt verste Helsefarlig energieffektivisering 30 Skal vi ha dødsfeller i norske vannverkskummer? etterslep i byggestatistikken 36 Byggherreforskriften 38 nytt fra NKF nye kontrollregler fra 1. juli 42 Brennaktuelle tema ble belyst på Skadetakstkonferanse INSTRUMENTER FOR VANN OG AVLØP Trykktransmittere mjk.no Nivå Mengde Analyse Overvåking Prøvetaking Pumpestyring Kommunalteknikk nr

6 Aktuelt Siemens og Statnett bygger elektrisk motorvei Ekstremvarsler og Obs-varsler I dag inngår Siemens en avtale på en kvart milliard med Statnett. Avtalen skal bidra til å forvandle strømnettet på Nordvestlandet fra en smal fylkesvei til en robust elektrisk motorvei. Avtalen omfatter en systemleveranse av elektriske høyspenningsanlegg for den nye 420 kv forbindelsen mellom Ørskog og Fardal på Nordvestlandet. En ny forbindelse mellom Ørskog og Sogndal er avgjørende for at vi skal få en sikker forsyning av strøm til Nordvestlandet og Midt-Norge. Forbindelsen gjør det også mulig å få realisert prosjekter med fornybar kraftproduksjon som i dag ligger på vent i Sogn og Fjordane og på Sunnmøre. I tillegg vil den legge til rette for nyetablering og vekst innen nærings- og industrivirksomhet i regionen, sier konserndirektør i Statnett Håkon Borgen i Statnett. Verdi på en kvart milliard Den nye kraftforbindelsen strekker seg cirka 300 kilometer gjennom 15 kommuner på Nordvestlandet. På strekningen skal det bygges seks nye transformatorstasjoner, samt en oppgradering og utvidelse av en stasjon i Ørskog. Mer grønn energi På Sunnmøre og i Sogn- og Fjordane er det i dag ikke kapasitet i nettet for å ta inn ny kraftproduksjon. Dermed har over hundre prosjekter innen småkraftverk og annen fornybar energiproduksjon blitt satt på vent. Den nye elektriske motorveien mellom Ørskog og Fardal gjør at disse prosjektene nå kan realiseres. Ekstremværvarsler Værforholdene defineres som en «ektrem værhendelse» når Vinden eller nedbøren er så kraftig, forventet vannstand så høy eller snøskredfaren så stor... at liv og verdier kan gå tapt om ikke samfunnet er spesielt forberedt på situasjonen. OBS-varsler Meteorologisk institutt publiserer også OBS-varsler. Disse omhandler vær som vil ha stor betydning for publikums og samfunnets planlegging og gjøremål og defineres slik: Ved sterk vind, dvs. varslet vindstyrke lik eller sterkere enn liten storm på en kyststrekning eller over et landområde. For Nordland, Troms og Finnmark gjelder dette ved varslet full storm. Ved store nedbørmengder. Ved stor snøskredfare over store områder. Ved høy vannstand. Ved vanskelige kjøreforhold. Ved meget stor skogbrannfare. Ved tåke over store områder i innlandet eller på kysten, slik at flytrafikk / veitrafikk stopper opp eller vanskeliggjøres. Ved ising på skip Welcome to Finland The Finnish Association of Municipal Engineering (FAME) has a great pleasure to welcome you to Helsinki, Finland for the IFME World Congress The Congress will be held at Finlandia Hall Conference and Exhibition Centre June 4-10, The International Federation of Municipal Engineering (IFME) is a Federation open to professional municipal engineers and public works professionals through their respective national associations. IFME s mission since the beginning in 1960 has been to connect all public work professionals (municipal engineers, planners, surveyors etc.), public agencies, organizations, institutions and businesses in order to share knowledge and experiences globally. The aim is to foster continued improvement in the quality of public works and wider community services. Global concerns and challenges in public works are quite similar around the world and we professionals need to share our experiences and learn from each other. This Congress is a good opportunity for learning and provides also great networking opportunities for us all. We look forward to see you in Helsinki 2012! 6 Kommunalteknikk nr

7 ABSEffeXpumpeserieernåkomplett! Den vellykkede introduksjonen av ABS nedsenkbare avløpspumpe XFP med IE3 høyeffektiv motor er fullført. Nå tilbyr vi en komplett serie pumper som kan dekke alle dine behov innen avløpsvann. Med effekt fra 1,3 kw til 350 kw gir disse unike pumpene helt enestående fordeler for optimal økonomi i hele pumpens levetid: Disse ettertraktede fordelene har resultert i at over 5000 XFP-pumper nå er i drift over hele verden for å tilfredsstille kravene til avløpsbransjen. Du kan også dra nytte av de mest innovative og ressursbesparende løsningen fra ABS ved å bli en del av ABS EffeX Revolution! 2011A001no1 Langsiktig driftssikkerhet Større energibesparelse Førsteklasses håndtering av filler o.l. Fremtidsrettet konstruksjon Bærekraftig produksjon og drift Besøk for mer informasjon og be om en demonstrasjon. JointheABSEffeXRevolution Ta det riktige valget hvis du vil være først eller viktigere, førstevalget for deg som vil gjøre det riktig! Sulzer har overtatt Cardo Flow Solutions inkludert deres varemerker (ABS, Scanpump og andre velkjente produktnavn).

8 kurs & Konferanser 2012 TID/STED AKTIVITET februar Konferanse: Boliger for fremtiden Kommunal boligforvaltning NKF bygg Oslo og eiendom 21. mars Utbyggingsavtaler NKF ledelse Bergen 22. mars Kurs i plan- og bygningsloven med SAK og TEK + årsmøte i NKF byggesak Oslo NKF byggesak april Villere, varmere, våtere Lederkonferanse med fokus på Klima og miljø Stavanger Beredskap og kriseledelse mars Kurs om Byggherreforskriften og fordypning i SHA Oslo mars Kurs om Byggherreforskriften og fordypning i SHA Bergen mars Trondheim Vår 2012 Vår 2012 Kurs om Byggherreforskriften og fordypning i SHA Kurs: Ledelse av byggeprosjekter Kostnads- fremdrifts- og kvalitetsstyring NKF bygg og eiendom Kurs: Bygge og anleggsprosjekter Valg av gjennomføringsmodeller NKF bygg og eiendom mai Kommunvegdagene NKF veg og trafikk Drammen juni IFME World Congress on Municipal Engineering Helsingfors Plan, design, construct and maintain for a better future! 23. august Seminar om fornybar energi Oslo september NKF dagene og årsmøte i Trondheim Trondheim Kurs i plan- og bygningsloven med SAK og TEK NKF byggesak september Koordinatorsamling NKF byggesak Trondheim Oktober Kurs i plan- og bygningsloven med SAK og TEK sted bestemmes senere NKF byggesak November DFDS Seaways Desember Fagkonferanse plan- og byggesak til København NKF byggesak/nkf plansak Kurs i plan- og bygningsloven med SAK og TEK sted bestemmes senere- NKF byggesak Følg med på Her vil det fortløpende bli lagt ut program, nærmere informasjon og påmeldingsskjema NKF NORSK KOMMUNALTEKNISK FORENING nkf kunnskapsdeling for et bedre samfunn Tlf.: Kommunalteknikk nr

9 VI INVITERER TIL NYTT SYMPOSIUM I FEBRUAR OG 1. MARS HVOR: CLARION HOTEL OSLO AIRPORT GARDERMOEN ÅRETS TEMA: VEDLIKEHOLD VÅRT FELLES ANSVAR GÅ INN PÅ VÅRE HJEMMESIDER OG VIS DIN INTERESSE

10 Fjerning av PCB og partikulært materiale fra overvann ved bruk av regnbed PCB er et av verdens giftigste stoffer, og har blitt funnet i urovekkende høye konsentrasjoner i jordsmonn og marint sediment i de fleste norske byer. I VA-bransjen er det generelt lite fokus på og viten om PCB. Avløpsrenseanlegg viser lav renseeffekt for PCB, tungmetaller og andre miljøgifter. Derfor kan det være nødvendig å vurdere blågrønne løsninger for rensing av forurensninger i overvann. Av Marianne Brænden Sivilingeniør i COWI AS Nyutdannet fra NTNU, Vann- og Miljøteknikk Studier de siste årene viser at spredningen av PCB i Norge ikke lenger i hovedsak skjer ved langtransport av vindstrømmer, som tidligere antatt, men med overvannet. PCB har derfor blitt en nykommer for VA-bransjen. Det virker som det er generelt lite kunnskap om miljøgiften PCB i VA-miljøet. Dette kan være på grunn av stor usikkerhet og kunnskap om hvordan PCB degraderes i naturen, hvordan og i hvilken grad miljøgiften spres med overvann og hvordan PCB kan fjernes fra overvann. For å spre kunnskap om disse miljøgiftene, har foredrag og presentasjoner på fagseminarer, samt publisering av artikler vært en del av masteroppgaven, som har fått tittelen «Fjerning av PCB og partikulært materiale fra overvann ved bruk av regnbed». næringskjeden. Egenskapene som gjorde PCB ideell for industrien er, paradoksalt nok, de samme som gjør PCB motstandsdyktig mot nedbrytning og grunnen til de toksiske effektene i miljøet. Resultatet er at dyr og mennesker vil bli eksponert for PCB i flere generasjoner fremover. Toksisitet PCB kan føre til helseskader hos mennesker og dyr som svekkelse av immun- og nervesystem, forplantningsevne og stoffskifte. PCB øker også risikoen for å utvikle kreft, spesielt tykktarmskreft. Denne typen kreft er den nest mest dødelige krefttypen i industrialiserte land og den tredje vanligste krefttypen hos mennesker. PCB er lipofile og lagres i fettvev, så det er høyere nivåer av PCB i melk enn i blod. Morsmelk er en utskillelsesvei for moren, og dermed en direkte eksponeringsrute for barnet. Dette kan føre til en rekke spedbarnskader og økt fare for å utvikle lærevansker, nedsatt utviklingsevne og hjerneutvikling og ADHD. PCB i Norge Norge er spesielt utsatt for PCB på grunn av den tidligere utstrakte bruken i produkter, industri og skipsverft, samt vår nordlige beliggenhet. De lette, lavklorerte PCB kongenerne kondenserer i varmt klima i andre land, og transporteres med vindstrømmer, før de avsettes i kjølig klima. De fleste byer og fjorder i Norge har forhøyet PCB-konsentrasjoner i jordsmonn og marine sedimenter. De fleste undersøkelser i forhold til PCB i Norge har blitt gjort i Bergen. I Bergen er de marine sedimentene sterkt forurenset av PCB, tilsvarende Polyklorerte bifenyler Polyklorerte bifenyler (PCB) er en gruppe antropogene kjemikalier, strukturelt oppbygget av to fenylringer (bi = to) med et varierende antall kloratomer (poly = mange). Antallet og plassering av kloratomene gir totalt 209 mulige strukturer, såkalt kongenerer. PCB ble utviklet på 20-tallet i USA og brukt i en rekke produkter inntil bruken av PCB ble forbudt ved lov i Norge i Til tross for forbudet, er PCB fortsatt et globalt forurensningsproblem som stadig akkumuleres i Tabell 1. Miljøklassifisering av norske marine sedimenter basert på innholdet av utvalgte forurensninger (Molvær et al., 1997; Jartun, 2008). Konsentrasjoner av PCB innenfor det oransje og røde området forventes å gi omfattende skadevirkninger på mennesker og dyr, også ved korttidseksponering. 10 Kommunalteknikk nr

11 tiltaksklasse IV og V (Tabell 1). Figur 1 og 2 viser tilstanden til de marine sedimenter i to områder av Bergen havn basert på konsentrasjonen av PCB. Fargene representerer de forskjellige tilstandsklassene av forurensning presentert i tabell 1. Figur 1: Tilstand av de marine sedimenter på grunn av PCB i Vågen, Bergen havn. Figur 2: Tilstand av de marine sedimenter på grunn av PCB i Pudderfjorden, Bergen havn. De nåværende aktive landkildene er sannsynligvis husmaling bygget på 50, 60 og 70-tallet. Ytterveggene eksponeres for kontinuerlig forvitring og ekstremvær, spesielt i områder med kraftig nedbør og vekslende temperatur. Gammel, avflakende maling dras med overvannet, og Bergens fellessystem og underdimensjonerte sandfang, gjør at en stor andel PCB lekker direkte ut i havneområdet uten noen form for rensing. Fra grått til blågrønt Renseeffekten for PCB i avløpsrenseanlegg er liten. I den grad PCB renses i et renseanlegg, er som en tilleggseffekt ved at partikler med adsorbert PCB fjernes. Det har i flere tiår vært stor fokus på fjerning av fosfor og nitrogen, mens tungmetaller og miljøgifter transporteres i stor grad rett gjennom avløpsrenseanlegg. Ved lokal overvannsdisponering, LOD, håndteres og behandles vannet lokalt. Slike løsninger har i stor grad vist høy tilbakeholdelse av partikler og høy rensegrad av partikulært materiale. PCB er i stor grad partikulært bundet. Lokal overvannshåndtering kan, avhengig av valgt metode, dimensjonering og klima, ha god renseeffekt for partikulært materiale, og dermed partikkelbundet PCB. Figur 3. Fra grått (rørsystemer) til blågrønt (lokal overvannsdisponering, LOD). Kommunalteknikk nr

12 Figur 4: Regnbedet på Risvollan. Vannprøver fra ni nedbørhendelser ble samlet inn på fire steder, henholdsvis før innløpet, ved innløp, ved overløp og ved utløpet, i perioden oktober og november Vannprøvene ble analysert for totalt suspendert stoff (TSS), partikkelstørrelsedistribusjon (PSD) 0.04 til 2000 μm, totalt og oppløst jern (Fe) og gløderest. Masteroppgaven Veiledere: Sveinn T. Thorolfsson og Kim A. Paus Hovedmålet i masteroppgaven har vært å identifisere partikkelrenseeffekten i et regnbed, for å fremme forståelsen for å evaluere i hvilken grad regnbed er egnet metode for å kontrollere spredning av PCB og partikulært materiale i overvann. Ca. 80 % av forurensningene i urbant overvann foreligger i partikulær form, derfor må overvannsrenseløsningen ha høy renseeffekt for partikler. Størrelsen på partiklene og fordelingen av dem i overvannet er også viktig å ha kjennskap til, da biotilgjengelighet, toksisitet og mobilitet av forurensninger er assosiert med størrelsen på partiklene de er festet til. Feltstudien ble utført i et regnbed på Risvollan i Trondheim. Regnbedet er et 50m 2 stort konstruert vegetativt bed med en tett polyetylen membran (PE-duk), som gjør det mulig å beregne massebalanse av vann og forurensninger, og samtidig etterlikne det naturlige økosystemet. Nedbørfeltet bestod av en asfaltdekket lekeplass uten trafikk og gressplen. Konklusjon Regnbedet viste 88 % renseeffekt av TSS (partikler > 0.45 μm). Det ble observert en stor mengde utlekking av partikulært jern fra regnbedet. Dette skyldes trolig at grus brukt i regnbedets filtermedia stammer fra et jernrikt steinbrudd i Trondheim. Utlekking av jern har blitt observert også i andre studier, og skyldes i hovedsak nye installasjoner. Regnbedet på Risvollan er forholdsvis ungt (1,5 år gammelt). Overvann består stort sett av uor Figur 5. Tydelig utlekking av jern. Konsentrasjonen av jern var så høy som 36 mg/l i overvannet ved utløpet. 12 Kommunalteknikk nr

13 Figur 6. PSD-kurver for ni nedbørhendelser. ganisk materiale, mens avløpsvann inneholder i stor grad organisk materiale. Gløderestanalysen viste at overvannet fra nedbørsfeltet på Risvollan i stor grad var uorganisk (72%), noe som stemmer godt med litteraturen. Overvannet på Risvollan er relativt godt gradert, med stor variasjon i partikkelstørrelse (se figur 6). En bratt PSD kurve i sandstørrelsesområdet (>75 μm), og flat i det finere størrelsesområdet, indikerer at partikkelgraderingen har skjedd ved forvitring. Alle partikler i overvannet større enn 3.52 μm blir tilbakeholdt i regnbedet. Partiklene i overvannet ved utløpet var i stor grad i størrelsesområdet μm. Partikkelstørrelsene i overvannet ved innløpet varierte mer, men partiklene var også relativt små Figur 7. Regnbedet tilbakeholder alle partikler > 3.52 μm. Blå søyler er maksimum partikkelstørrelse i innløpet, mens de røde søylene er maksimum partikkelstørrelse i overvannet ved utløpet. Kommunalteknikk nr

14 med μm som største partikkelstørrelse. Nedbørsmengde korrelerte godt med utlekking av partikler (i stor grad partikulært jern) fra regnbedet. Mye nedbør førte altså til høy grad av utlekking av partikulært jern ved utløpet. Innløpet viste motsatt effekt med lav partikkelkonsentrasjon ved mye nedbør (trolig grunnet fortynning av partikkelkonsentrasjoner). Ved prøvetakning tidlig i en nedbørhendelse, var partikkelkonsentrasjonen i overvannet over ti ganger så høy som gjennomsnittlig partikkelkonsentrasjon for regnbedets nedbørsfelt. Dette skyldes at oppkonsentrerte forurensninger fra tørrværsperioder dras med i begynnelsen av regnperioden og indikerer «first flush» effekt. PCB brytes ned ved fotolyse og anaerob og aerob biologisk nedbryting. Et regnbed består av alle disse prosessene. Økt oppholdstid i et regnbed vil øke biologisk nedbrytbarhet og adsorpsjon av PCB og andre forurensninger til partikler. Partikkelbundet PCB vil da bli fanget opp i filtermediet og dermed bli fjernet fra overvannet. Et regnbed vil derfor være en god løsning for å fjerne og bryte ned PCB i overvann. Maling er, som tidligere nevnt, trolig den viktigste kilden til utlekking av PCB i norske byer. Forskning viser at PCB fra husmaling fortrinnsvis adsorberes til partikler i størrelsesområdet μm, og regnbed viser utmerket renseeffekt av denne partikkelstørrelsen. Det er en fare for Beste studentposter at miljøgiftene og PCB overføres fra overvann til filtermediet, og at adsorbert PCB over tid kan sakte, men kontinuerlig slippes ut til miljøet. Da kan regnbedet selv bli en punktkilde til PCB. Likevel er konklusjonen fra denne feltstudien at regnbed er en meget god metode for å kontrollere spredning av partikkelbundet forurensning i overvann, og bør i en større grad satses på i VA-bransjen. Kilder Alston, J.F. (2011). Identification of PCB-Sources and Evaluation of the Risk of Spreading in Puddefjorden, Bergen. Masteroppgave, NTNU, Trondheim Jartun, M., (2008). Active sources and dispersion mechanisms of pollutants, especially polychlorinated biphenyls (PCBs), in the urban environment. Ph.D, NTNU, Trondheim, Norway Kryvi H, Soldal O, Oen A, Kibsgaard A, Uriansrud F, Lindholm O, et al. (2005). Bergen havn, tiltaksplan fase II. Norwegian Pollution Control Authority; Lindholm, O., S. Endresen, S. Thorlfsson, S. Sægrov, G. Jakobsen og L. Aaby, (2008). Veiledning i klimatilpasset overvannshåndtering. Norsk Vann-rapport 162/2008. Marsalek, J Personlig kommunikasjon, september Marianne Brænden fikk NHR-pris for beste studentposter ved fagseminaret Urbanhydrologi, 29.september Seminaret ble arrangert av Norsk Hydrologiråd (NHR), NTNU, NGU og Interreg IVb SKINT. I tillegg ble posteren prisbelønt ved PUB-seminaret i Bergen 7.desember 2011, som ble arrangert for å hedre det 30 år lange pågående prosjektet «Urbanhydrologisk forskning i Bergen». Molvær, J., Knutzen, J., Magnusson, J., Rygg, B., Skei, J. og Sørensen, J., (1997). Classification of environmental quality in fjords and coastal waters. A guide. SFT 97:03, TA-1467/1997 Oberts, G. (2011). Personlig kommunikasjon, høsten Sansalone, J. (2011). Personlig kommunikasjon, høsten Thorolfsson, S.T. (2011). Personlig kommunikasjon, høsten Marianne Brænden Yrke: Sivilingeniør i COWI seksjon Vannmiljø, etter utdanning i Vannog Miljøteknikk ved NTNU Alder: 28 år Bakgrunn: Startet Vann- og Miljøteknikkutdanning ved UMB i Bakgrunnen for dette valget var stor interesse for både miljøet og matematikk. Ønsket om å ta mer matematikk gjorde at jeg i stedet fullførte en lektorutdannelse i matematikk og kjemi og jobbet som lektor ved en videregående skole i to år. Drømmen om å bli sivilingeniør var fortsatt der, og ble realisert ved å ta masteren ved NTNU innen Vann- og Miljøteknikk. Her møtte jeg Sveinn T. Thorolfsson, og hans brennende engasjement for «low impact development» (LID)-løsninger smittet over på meg. Uviten om PCB gjorde at jeg også ønsket å sette fokus på PCB. Foredrag på seminarer, posterpresentasjoner og publisering av artikler om PCB og bruk av LID-løsninger for å fjerne PCB fra overvann ble gjort som en del av masteroppgaven. Næværende situasjon: Som VAingeniør er man populær på jobbmarkedet. Da jeg ble tilbudt å jobbe med forurensninger og LID-løsninger i COWI, var valget enkelt. Allerede er jeg inne i fire meget spennende prosjekter og trives godt! 14 Kommunalteknikk nr

15 Øvre Romerike Innkjøpssamarbeid er et forpliktende samarbeid mellom kommunene Eidsvoll, Gjerdrum, Hurdal, Nannestad, Nes og Ullensaker. Vår hovedoppgaver er sammen med kommunene å gjennomføre anskaffelsesprosjekter innenfor en rekke vare og tjenesteområder, inkludert bygg og anleggsanskaffelser. Kommunene kjøper samlet inn varer og tjenester til drift og investeringer for ca 1,25 mrd pr år. Hovedformålet med Interkommunalt Innkjøpssamarbeid Øvre Romerike er å bidra til kostnadsmessige og administrative besparelser innen anskaffelsesområdet, samt å tilrettelegge for og bistå til en profesjonalisering av kommunenes anskaffelsesfunksjon. Vi har i dag 2 innkjøpskonsulenter, daglig leder og en 75% stilling på regnskap/administrasjon. Våre kontorer er på Tunet, Sør-Gardermoen. På grunn av økende oppdragsmengde ønskes en styrking av bemanningen med en operativ: Innkjøpskonsulent, 2 gangs utlysning. Hovedarbeidsoppgaver: Lede og gjennomføre anskaffelsesprosjekter i samarbeid med de deltakende kommunene. Gjennomføre anbudsrunder og forhandlinger med leverandører. Opprette rammeavtaler og sørge for at disse implementeres i kommunene. Oppfølging av eksisterende rammeavtaler. Bistå med anskaffelsesfaglig rådgivning ovenfor kommunene. Bistå ved informasjonsarbeid ovenfor kommunene, blant annet via vår web side. Bistå ved videreutvikling av innkjøpsfunksjonen og reglement. Ønskede kvalifikasjoner: Relevant høyskoleutdanning, kan eventuelt kompenseres med faglige og erfaringsmessig kompetanse. Erfaring fra innkjøpsarbeid i større organisasjoner. Erfaring med anskaffelser innenfor bygg og anlegg kan være er fordel. Erfaring fra implementeringsprosesser og prosjektarbeid. Kunnskap om forskrifter og regelverk for offentlige anskaffelser er en fordel, men ikke et krav da opplæring vil bli gitt. God muntlig og skriftlig framstillingsevne. Meget gode IT kunnskaper. Personlige egenskaper: Engasjert og motivert. Evne til å bygge tillit og til å ta initiativ og ansvar. En sterk relasjonsbygger både internt og eksternt Analytisk og strukturert Strategisk og helhetstenkende Proaktiv, initiativrik og selvgående Målrettet med god gjennomføringsevne Vi kan tilby utfordrende, selvstendige og interessante arbeidsoppgaver i et fagområde under sterk utvikling og med stadig økende oppmerksomhet innen offentlig sektor. Store muligheter for egenutvikling. Lønn og øvrige arbeidsvilkår etter avtale. Spørsmål om stillingen kan rettes til daglig leder Tor Kjærstad tlf eller Søknad sendes på e-post til: innen Søknad kan også sendes til vår adresse: Øvre Romerike Innkjøpssamarbeid, Tunvegen Sør-Gardermoen kultur- og næringspark 2060 Gardermoen Kommunalteknikk nr

16 Nye dimensjoneringsrutiner for overvann Klimaendringer; Det må settes krav til overvannsdimensjoneringen. Kristoffersen-regn forener regelverk og statistikk med lokale forhold. Hans Vebjørn Kristoffersen Sivilingeniør, COWI AS Ny tid Nye tanker Det er i dag ingen krav til nedbørsintensitet ved dimensjonering av overvannsystem i Norge. Kravene til dimensjonering er knyttet til returperiode. Grunnlaget for dimensjonering er IVF-kurver. IVF-kurver gir kun informasjon om gjennomsnittlig maksimal intensitet over et gitt tidsintervall. Når tiden øker, reduseres intensiteten. Ved å bruke den tradisjonelle metoden kasseregn, tas det ikke hensyn til den reelle situasjon. Kristoffersenregn er en metode som kan brukes til å knytte et lokalt dimensjonerende nedbørsprofil opp mot de statistiske prinsipper bak IVF kurven. Dagens praksis gamle tanker Store deler av det norske over- og spillvannsnettet i Norge er dimensjonert med den rasjonale metode. Denne metoden brukes ved å tilegne et felt en gitt konsentrasjonstid. Nedbørsvarigheten med en konstant intensitet hentet fra IVF-kurven, (Intensitet-Varighet-Frekvens) settes lik konsentrasjonstiden. Den førende nasjonale veileder til overvannshåndtering og dimensjonering, Veiledning i klimatilpasset overvannshåndtering. Norsk Vann Rapport, 162, 2008, er bygget opp rundt økning krav til returperioder og krav til håndtering av ulike nedbørsvolum i ulike system. Denne veilederen gir ingen veiledning til intensitet, varighet av nedbør eller tilpassning til lokale forhold. Det er en kjensgjerning at nedbøren ikke er konstant. Over relativt korte perioder kan den gå fra lett yr til «åpen himmel» før solen åpenbarer seg 5 minutter senere. Nedbørshendelsene i Trondheim 29.7 og bidro til over 50 kjelleroversvømmelser. De områder som fikk mest skader var der intensiteten var svært høy i et 1-3 minutters intervall og hadde en total nedbørslengde på under 10 minutter. De steder der intensiteten var lavere og mer konstant, typisk kasseregn, var det ingen registrerte skadehendelser. Dagens regelverk klarer dermed ikke å legge de krav og føringer som den burde gjort. Det blir opptil den enkelte ingeniør å velge dimensjonerende nedbør. Det er behov for et dimensjoneringskriterium for nedbør som er knyttet både til returperiode og intensitet. Nye dimensjoneringsrutiner Kristoffersen-regnet er utviklet for å følge den lokale IVF-kurven men også ta hensyn til lokale variasjoner og historiske nedbørsmaksimum. Grunnleggende prinsipper i Kristoffersen-regnet: Nedbørsvarighet på 60 eller 120 minutter. Over 120 minutter anses kasseregn som tilstrekkelig. Langvarige regn er typisk høstsituasjoner som har lave intensiteter og er i liten grad dimensjonerende i urbane områder. I et større og naturlig felt er det aktuelt å kombinere lengre kasse-regn med et Kristoffersen-regn. Ved å måle intensiteten over et gitt tidsintervall, X, korresponderer den gjennomsnittlige maksimale intensiteten med samme intensitet i IVF-kurven for samme X og returperiode. Valgt nedbørsprofil skal i størst mulig grad være likt den mest ugunstige og intense nedbøren som er målt historisk. Profilet skal utvikles utifra lokale forhold. Prinsippene ovenfor legger føringer på hvordan regnprofilet skal utvikles. Det er viktig å kunne bruke profilet aktivt i prosjektering/dimensjonering. Regnet må med enkelthet kunne endres i forhold til ulike geografiske plasseringer, avhengig av hvilken IVF-kurve som er representativ for området. Profilet må også være enkelt å justere i forhold til ulike gjentaksintervall. Et lokalt Kristoffersen-regn kan utvikles ved å undersøke lange nedbørsserier. Det vil i mange tilfeller være en tendens i hvordan kraftige byger opptrer. Denne tilpassningen vil være noe subjektiv. Erfarende metrologer bør involveres for å kvalitetssikre profilet. Kristoffersen-regnet er bygget opp med 1 min. tidsintervaller. Det maksimale minutt tilegnes en verdi på 100 % og er 1 minuttsverdien fra valgt IVFkurve. Alle andre minutter er da i prosentverdi av 1 minuttsintensiteten. Hvert Kristoffersen-regn har derfor 16 Kommunalteknikk nr

17 kun en inngangsparameter. I en overvannsanalyse kan man justere de enkelte prosentverdier for å teste ut andre mulige nedbørsvarianter. Ved å bruke et enkelt Excel verktøy ser man hele tiden sammenhengen mellom nedbørsprofilet og IVF-kurven. Praktisk bruk Kristoffersen-regnet er en rask, brukervennlig og sikker metode for å finne dimensjonerende nedbør i et område. Alle norske kommuner bør ha et eget Kristoffersen-regn. Dette vil kreve et utstrakt samarbeid mellom kommuner, Norsk Vann og Meteorologisk Institutt. Det økte fokuset på bærekraftige løsninger med kvalitet, ressursbruk, estetikk og sikkerhet krever mer nyanserte beregningsmetoder. Kristoffersen-regnet kan være med på å bidra til dette. I masteroppgaven av Hans Vebjørn Kristoffersen, Kristoffersen [2010], blir Kristoffersen-regnet presentert som en metode for å sikre et godt dimensjoneringsgrunnlag. Kristoffersen ble tildelt Nyskapningsprisen, Den frie tanke, for denne oppgaven. Nyskapningsprisen deles ut av NTNU og Byggenæringens interesseorganisasjon, Næringslivsringen. Prisen skal fremme utvikling av utradisjonelle konstruksjoner og løsninger, kreativ design, faglig dyktighet og kvalitet. Grafen over viser et eksempel på hvordan avrenningssituasjonen endres i et felt etter utbygging. Analysen er gjort i et excelprogram utviklet av Hans Vebjørn Kristoffersen. Det er bruk Kristoffersen-regn for Bergen i anlysen. Kommunalteknikk nr

18 Xylem er vårt nye navn! Men vår organisasjon i Norge er uforandret. Få vite mer ved å gå inn på

19 FLYGT SANITAIRE LOWARA GODWIN VOGEL OSLO Tlf HAMAR Tlf KRISTIANSAND Tlf STAVANGER Tlf BERGEN Tlf ÅLESUND Tlf TRONDHEIM Tlf BODØ TROMSØ Tlf

20 Kommune-Norge er dramatisk underbemannet innen vann og avløp Klimaet blir stadig våtere med økt belastning på Norges nedslitte vann og avløpsanlegg (VA). Samtidig viser en ringerunde RIF har tatt til 96,5 prosent av landets kommuner at halvparten av de har en eller færre VA-ingeniører. Av Tom Baade Mathisen Økte nedbørsmengder skaper store økte belastninger på avløpsnettet som nå er i så dårlig forfatning at funksjonaliteten er truet. Drikkevannsnettet er ikke stort bedre. En tredjedel av drikkevannet forsvinner gjennom lekkasjer i vannledningene. Samtidig er fornyelsestakten så lav at det vil ta godt over 50 år før VA-nettet er tilfredsstillende. I fjor sa Folkehelseinstituttet til Aftenposten at de frykter mer mage- og tarmsykdom som følge av tilstanden i rørsystemet. Samtidig viser RIFs ringerunde at det i mange kommuner er en eller ingen fagperson med ansvar for vann og avløp. Dette fåtallet personer forvalter kommunale VA anlegg for 480 milliarder kroner. Til sammen er det 1158 ingeniører/sivilingeniører med vann og avløpskompetanse fordelt på 430 kommuner. Eksempelvis i Finmark er det 23 årsverk som skal ta vare på 19 kommuner og i Nord Trøndelag er det 28 årsverk som skal ta vare på 24 kommuner. Ofte har disse fagpersonene også ansvar for andre tekniske tjenester slik som vei etc. Det er heller ikke mange å rekruttere. I 2011 uteksamineres det 15 sivilingeniører innen fagfeltet. Undersøkelsen baseres på en ringerunde til 96,5 prosent av kommunene utført tidligere i år. Mange tror det er vei, jernbane og offentlige bygg som er verst stilt blant norsk infrastruktur, men RIFs State of the Nation rapport 2010 dokumenterer at det sannsynligvis er vann og avløp(gjemt&glemt). I rapporten får vann karakteren tre, og avløp karakteren to, tendens og fremtidssikring er dystre og det er et vedlikeholdsetterslep på 110 milliarder for å komme opp på et tilfredsstillende nivå. Bildet blir bekreftet av State of the Nation oppdateringen fra Avløpsanlegg får her karakteren 2 og rød pil, mens vann får gul pil og karakteren 3. Konklusjonen er at funksjonaliteten er truet. Til tross for stort behov satses fortsatt ikke på VA i Norge. RIFs konjunkturmåling 2011 undersøker aktivitetsnivået for de rådgivende ingeniørene innen bygg og anlegg. I og med at de rådgivende ingeniørene er tidlig inne i prosjektene gir konjunkturmålingen en indikasjon på hvor det satses i samfunnet fremover. Målingen fra i vår viser at det generelt er full fart, men at VA peker seg ut i negativ retning. På Østlandet/Oslo er det forholdsvis grei aktivitet, mens i de andre landsdelene er det altfor liten aktivitet til å kunne møte behovet. RIF mener; Det må innføres obligatoriske forpliktende planer for vedlikehold og fornying av vann- og avløpsnettet. Myndighetene må ta et nasjonalt ansvar. I dag faller dette mellom mange departementer. RIF tok opp dette med myndighetene i høst, og de lovte å se på saken. Rekrutteringen til bransjen må styrkes. Det må satses både på studiene og lærekrefter. Mange kommuner må øke (doble) vannavgiften, men noen steder er kompetansemangelen mer prekær enn økonomien. (små) Kommuner bør samarbeide og etablere felles kompetansesenter slik at de kan utnytte ressursene bedre og skape sterkere og mer attraktive fagmiljøer. 20 Kommunalteknikk nr

21 Miljø & Teknikk/Kommunalteknikk mai 2013, Telenor Arena Salg av stands til messen startet 16. januar 2012 kl 08:00! Vi opplevde en enorm etterspørsel ut over hele dagen, sier selger av stands Kjell Jacobsen. Allerede kl 17:00 var det 34 påmeldte utstillere. Nærmere 1600 m 2 er allerede bestilt. Dette lover meget bra for det videre salget. Som utstiller får du: Gratis invitasjonskort til kunder og forretningsforbindelser Gratis plass i messekatalogen Gratis bredbånd Gratis parkeringsplass Mulighet til å gjennomføre miniseminarer Utstillingen omfatter: Avfall og gjenvinning Brann, sikkerhet og beredskap Bygg og eiendom forvaltning, drift og vedlikehold Plan- og byggesak IT, kart og geodata Parker, idretts- og grøntanlegg For bestilling av stand, ta kontakt med Kjell Jacobsen tlf eller på c/o Norsk Kommunalteknisk Forening, postboks 1905 Vika, 0124 Oslo Kommunalteknikk nr

22 PROFILEN Mi erfaring Dei fleste er stolte av det dei har fått til og deler gjerne med andre Navn: Helene Vorren Yrke: Byggingeniør. Ålesund kommune Alder: 31 år Stilling: Avdelingsingeniør i Virksomhet for veg, anlegg og park i Ålesund kommune og leder for NKF veg og trafikk Bakgrunn: Ferdig utdanna byggingeniør frå Høgskulen i Ålesund i Tilsett i Ålesund kommune i 2004, og har jobba der sidan. Leder for NKF sitt vegnettverk i Møre og Romsdal. Hvordan ser din arbeidsdag ut? Som med dei fleste innan mitt fagfelt har eg en hektisk kvardag, og arbeidstida strekk liksom aldri heilt til for å få gjort dei mange oppgåvene. Vanlegvis er eg på jobb rundt 7.30, gjerne før viss eg kan. Dei fyrste timane før telefonen begynne å ringe får ein som oftast konsentrert seg best og kan få unna en god del. Eg har svært sjeldan hatt en kjedeleg dag på jobb, for oppgåvene er mange og varierte, og dei skulle vel helst vore ferdige i går. Arbeidsoppgåvene mine dekker i hovudsak forvaltning, drift og vedlikehald av det kommunale vegnettet, men også litt park og friområde. Å jobbe med drift og vedlikehald vil seie at telefonen ringe ofte og e-postane haglar inn, både frå publikum, entreprenørar og kollegaer. Så er det saksbehandling, planlegging av oppgåver, uttale til reguleringsplanar og tekniske planar, møter og synfaringar. Det er viktig for meg å få satt av nok tid til å vere ute å verte godt kjent med vegnettet og for å få sett kvar skoen verkeleg trykkjer. Det er lettare å få sett inn dei rette tiltaka då. Om vinteren har eg overordna brøytevakt kvar tredje veke, og arbeidsdagen verte endå mindre strukturert enn til vanleg. Eg har heldigvis mange dyktige kollegaer og vi har eit fantastisk arbeidsmiljø, så det er lett å halde trykket oppe sjølv ved store utfordringa. Hva ser du på som de største utfordringene i framtida for ditt fagfelt? Det er vel ikkje et ukjent faktum at vegnettet i Norge, også det kommunale, har et stort etterslep både innan drift og vedlikehald og på investeringssida. Å få skaffa nok midlar til å få stoppa forfallet, og sidan starte med å bygge opp igjen nettet er nok den største utfordringa. Det er viktig at vi som forvaltarar kan legge fram eit godt grunnlag til politikarane og vise dei kva konsekvensar dei ulike tiltaka vil få. For å klare det må vi ha kompetanse, ressursar og ambisjonar. Vi har også et generasjonsskifte innan vegbransjen, slik at rekruttering og opplæring er og vil verte viktig i mange år framover. Hvordan tilegner du deg ny kompetanse? Eg prøvar å få med meg kurs og seminar, og har også teke et påbyggingskurs innan drift og vedlikehald av veger og gater. Det finst mykje litteratur innan vegfaget, som er mangfaldig og omfattande, men det er ikkje alltid lett å få sett av tid til å gå igjennom alt. Det eg får mest utbytte av er diskusjonar og erfaringsutveksling med alle som jobbar med vegfaget, frå grøftemannen til doktor ingeniøren. Vi set alle inne med forskjellig slags viktig kunnskap som trengst for å forvalte vegnettet på en best muleg måte. Hvorfor valgte du ditt fagfelt? Det vart faktisk heilt tilfeldig. På høgskulen tok eg eigentleg fordjuping i konstruksjon, men hadde veg og VA som valfag. Når eg var ferdig var jobb marknaden litt treg, og særleg for oss som var ferske frå skulen. Søknaden til kommuna var berre en blant mange. Det som kanskje er meir interessant er kvifor eg fortsette. I tillegg til at jobben er utfordrande og spennande, føler eg at det vi gjere er viktig. Det er ganske tilfredstillande å arbeide med noko som absolutt alle er avhengig av. Dessutan er eg vel smule idealistisk av meg. 22 Kommunalteknikk nr

23 Hva mener du er det viktigste «kommunalteknikere» kan gjøre for å bidra til et bærekraftig samfunn? Eg brenn særlig for å få framheva kva konsekvensar det får å kutte ned på det daglige drift og vedlikehaldet. Det er særdeles lite berekraftig å kunn sette av midlar til å bygge opp igjen i staden for å ta vare på det vi har. Eg har sagt det før, men eg meiner det er viktig nok til å seiast fleire gonger: Det viktigaste vi kan gjere er å sørgje for at politikarane har et så godt grunnlag som muleg og forståing for konsekvensane når dei tek ei avgjerd. Det er vårt ansvar som fagkyndige å vidareformidle den informasjonen vi set inne med. Hvis du skulle jobbet som noe annet, hvilket yrke ville du da valgt? Viss eg skulle jobbe med noko heilt anna trur eg faktisk at eg ville vorte lærar, noko som var heilt utenkjeleg før. Men etterkvart som eg har vorte eldre og vorte mor sjølv, ser eg meir og meir verdien og viktigheita av det vi lærer den komande generasjonen. Hvordan er forholdet ditt til fagmiljøet utenfor arbeidsplassen? Før vi starta nettverksgruppe i Møre og Romsdal var den nok ganske avgrensa. No har vi møter 2-3 gonger i året og får utveksla erfaring og kunnskap, og diskutert løysingar på problem vi alle slit med i det daglege. Det er også mykje lettare å ta kontakt elles også når vi kjenner kvarandre frå før. Det same gjeld å vere med på kommuneveg dagane og å ha verv i styret. Du vert kjend med folk og veit litt om kven som styrer med kva. Og då veit du kven du skal ta kontakt med når du har spørsmål eller skal til med eit tilsvarande prosjekt i din eigen organisasjon. Du treng ikkje alltid å finne opp krutet på nytt. Mi erfaring er at dei fleste er stolte av det dei har fått til og gjerne deler det med andre. Når du tenker deg tilbake, hva burde det vært mer av i utdanningen din? Eg kunne gjere ha tenkt meg at vi kunne hatt litt meir innføring i korleis ting vert gjort i praksis og ikkje berre i teorien. Elles var utdanninga variert og famna om mange tema, slik det må vere for å gi et grunnlag for alle som skal vere ingeniør innan bygg og anlegg. Det du lærer på skulen er bere starten på det du skal lære i arbeidet. Du kjem ikkje frå skulen ferdig utlært uansett, du har kunn med deg ei plattform som skal byggast vidare på. Hvem kunne du tenke deg å legge brostein sammen med en dag, og hvorfor? Eg var så heldig å få vere med på eit brustein seminar i haust, og møtte en dansk guru innan brusteinsfaget, John Hvass. Det hadde vore utruleg lærerikt og fått bruke en dag på å lære litt av alt det han kan innan brusteinsfaget. Det er fantastisk å treffe på menneske som er så engasjerte og kunnskapsrike innan sitt fagfelt. Heldigvis finst det mange av dei, og heldigvis er det smittsamt. Kommunalteknikk nr

24 Oppdrettere mangler kunnskap om forurensning En landsomfattende kontroll av 72 oppdrettsanlegg viser at oppdretterne har for dårlig oversikt over miljøtilstanden på sjøbunnen og effektene av egne utslipp. Av Ellen Hambro direktør for Klima- og forurensningsdirektoratet (Klif) På samme måte som alle landbaserte industribedrifter må ha tillatelse fra forurensningsmyndigheten til utslipp til luft og vann, må også alle fiskeoppdrettere ha tillatelse etter forurensningsloven, gitt av Fylkesmannens miljøvernavdeling. Og på samme måte som alle landbaserte virksomheter må følge de generelle kravene i internkontrollforskriften, må også oppdrettere følge dette regelverket. Tema for kontrollaksjonen, som ble gjennomført av Klif og fylkesmennene sommeren og høsten 2011, var hvordan anleggene etterlever dette. Jeg vil understreke at vi har ikke vurdert eller uttalt oss om oppdretternes innsats mot rømming og lus, ettersom det ikke er vårt myndighetsområde. Resultatene fra aksjonen viste blant annet at mange oppdrettere ikke hadde god nok kunnskap om eventuelle effekter av utslipp av næringssalter, organisk stoff og kjemikalier fra deres anlegg. Aksjonen sier ikke noe om hvorvidt og i hvilken grad anleggene har eller ikke har forurensende utslipp, men den viser at mer enn halvparten av oppdretterne ikke har god nok kunnskap om dette. Alle anleggene har krav om regelmessige resipientundersøkelser under anlegget såkalte MOM-B undersøkelser. I tillegg følger det av internkontrollforskriften at anleggene må ha gjort en risikovurdering og vurdert hvordan deres virksomhet påvirker miljøet rundt sitt anlegg i den lokale resipienten. Det er viktig at internkontroll og risikovurdering, med tilhørende miljømål, er knyttet til det spesifikke anlegg og den resipienten anlegget er i. Mange oppdrettere hadde ikke satt seg miljømål for påvirkning fra anlegget sitt eller vurdert hva de anså som akseptabel forurensning ved sitt anlegg. De hadde heller ikke dokumentert rutiner for oppfølgingen av dette i den daglige driften. Resultatene fra kontrollaksjonen var likevel ikke bare negative. Flere anlegg hadde god kunnskap om miljøvirkning fra anlegget, gode risikovurderinger, rutiner og systemer, og kom godt ut av tilsynet. Det viser at en del oppdrettere kjenner kravene og følger dem godt opp. Det er vi glad for. Vårt ønske er at alle i næringen skal strekke seg og følge de bestes eksempel. I etterkant av aksjonen har bransjen spurt oss om hva slags effekter på miljøet Klif har å vise til, og som skyldes oppdretternes utslipp. Som sagt har ikke utslippene i seg selv tema for kontrollaksjonen, og derfor har vi heller ikke sagt noe om effekter av utslippene fra anleggene som er kontrollert. Utslipp fra fiskeoppdrett er den største kilden til menneskeskapte utslipp av næringssalter fra Lindesnes og nordover. Det tror jeg er en ubestridt faktaopplysning som betyr at denne næringen samlet sett har større utslipp av næringssalter og organisk stoff enn landbasert industri og kommunale avløp til sammen. Det er samtidig riktig, som bransjen har vist til, at utslippene fra oppdrett bare er noen få prosent av den totale mengden næringssalter som transporteres med kyststrømmen. Denne innfallsvinkelen har sin svakhet ved at den kun ser på mengder og ikke på konsentrasjoner. Hva som slippes ut vil sammenliknet med mengden som naturlig er i omløp være liten. Men de forhøyede konsentrasjonene som kan oppstå i enkelte fjordområder vil kunne medføre forurensning lokalt. Dette må vurderes for hver utslippskilde og resipient, og ikke for en hel fjord og næring av gangen. I mange områder hvor det er god vannkvalitet og vannutskifting, vil fiskeoppdrett ofte ikke utgjøre noe forurensningsproblem. Men i områder hvor de naturlige forholdene ikke er like gode, for eksempel der det allerede er miljøpåvirkninger, og vannutskiftningen er dårlig, eller det er mange anlegg nær hverandre, vil den totale belastningen kunne bli stor. Da kan merbelastningen fra akvakulturanlegg være «dråpen som får begeret til å renne over» og da er det særlig viktig at oppdretterne har kunnskap om virkningen av sine utslipp. Eutrofirapporten som ble laget av en ekspertgruppe oppnevnt av Fiskeri- og kystdepartementet i samråd med Miljøverndepartementet og lagt fram i desember, bidrar til mer kunn 24 Kommunalteknikk nr

25 skap om næringssaltproblematikken. Rapporten sier at næringssalter ikke er et generelt problem i vannet over sprangsjiktet, det vil si de øverste meterne. Rapporten sier også at næringssalter kan gi lokal miljøpåvirkning, og at en stadig økende produksjon av oppdrettsfisk i Norge gjør at situasjonen i fjordene bør følges nøye. Dette er helt i tråd med Klifs vurderinger. Ekspertgruppen foreslår derfor at det opprettes et godt utviklet overvåkingsnettverk i både Hardanger- og Boknafjorden for at det i framtiden skal bli mulig å fastslå om det har skjedd endringer. For vår del kommer Klif selvsagt til å gå grundig inn i rapporten og vurdere behovet for oppfølging og kunnskapsinnhenting. Det er første gang forurensningsmyndighetene har hatt en stor kontroll av denne næringen. Klif har hatt et konstruktivt møte med Fiskeri- og havbruksnæringens landsforening (FHL) og vi er enige om at det er behov for at både vi som myndigheter og bransjens organisasjoner bidrar med mer veiledning. Vi skal bidra med veiledning og informasjon som tydeliggjør hvilke forventninger vi har til etterlevelse av internkontrollforskriften og kunnskap om forurensningseffekten av anleggene. Klif og Fylkesmannen vil ha tett oppfølging av oppdrettsnæringen framover. Fylkesmannen vil følge opp de enkelte anleggene slik at de retter opp påpekte mangler. Klif vil også legge til rette for fylkesmennenes videre oppfølging av oppdrettsnæringen, blant annet ved å vurdere utformingen av utslippstillatelsene for å gjøre kravene tydeligere. Vi vil også samarbeide tettere med andre myndigheter som Mattilsynet, Fiskeridirektoratet og Direktoratet for naturforvaltning for å styrke og bedre koordinere oppfølgingen av oppdrettsnæringen. Klif har oppfordret bransjeorganisasjonene til å ta fatt i miljøutfordringene. I et eget brev til Fiskeri- og havbruksnæringens landsforening (FHL) og Norske Sjømatbedrifters Landsforening (NSL) redegjøres det for forventningene til bransjen som ligger i regelverket. I brevet skriver Klif at det er avgjørende at anleggene arbeider forebyggende for å hindre forurensningsskade fra anlegget. Vi vil veilede bransjen om regelverket, og forventer at FHL og NSL arbeider aktivt med det. Vi har erfaring med at våre kontroller fører til økt oppmerksomhet og forbedringer hos de virksomheter som er kontrollert spesielt og i bransjen generelt. Det er vårt ønske også for denne kontrollen. Mitt inntrykk er at oppdrettsnæringen også ønsker det, og vi vil videreføre vår dialog med næringen om dette. Nå lanserer vi verdensnyheten NOVAPOINT KABELGRØFT Det perfekte verktøy for å prosjektere kabeltraseer i 3D! VIANOVA SYSTEMS LEIF TRONSTADS PLASS SANDVIKA TELEFON For ytterligere informasjon kontakt Produktkleder Roger Nilsen på telefon: eller mail: Kommunalteknikk nr

To kommuner to klimatilpasningsambisjoner: Dialogforedrag og erfaringsutveksling.

To kommuner to klimatilpasningsambisjoner: Dialogforedrag og erfaringsutveksling. To kommuner to klimatilpasningsambisjoner: Dialogforedrag og erfaringsutveksling. Terje Lilletvedt, Kristiansand kommune Hogne Hjelle, Bergen kommune Norsk Vanns årskonferanse 1. 2. september 2015 Kommuneplanens

Detaljer

Regnbed som tiltak for bærekraftig overvannshåndtering i kaldt klima

Regnbed som tiltak for bærekraftig overvannshåndtering i kaldt klima Regnbed som tiltak for bærekraftig overvannshåndtering i kaldt klima Fra temperert....til kaldt klima Kim A. Paus Ph.D. student, NTNU Møte i nettverk for blågrønne byer 8. november 2011 Urbant overvann

Detaljer

Bruk av regnbed for rensing av overvann i kaldt klima

Bruk av regnbed for rensing av overvann i kaldt klima Bruk av regnbed for rensing av overvann i kaldt klima - Tilbakeholdelse og mobilisering av giftige metaller Kim A. Paus Ph.D. student, NTNU Fagmøte, Urbanhydrologi 29. September 2011 Urbant overvann inneholder

Detaljer

Klimatilpasning i vannbransjen - vannforsyning, avløp og overvann

Klimatilpasning i vannbransjen - vannforsyning, avløp og overvann Klimatilpasning i vannbransjen - vannforsyning, avløp og overvann Kim H. Paus, COWI (kipa@cowi.no) Verdens vanndag 2015 CIENS Forum, 24.mars 2015 Hva venter i fremtiden? Klimaendringer: Høyere gjennomsnittstemperatur

Detaljer

KLIMATILPASNING BEHOV OG ØNSKER RÅDGIVENDE INGENIØRER. Vannforsk 24. april 2014

KLIMATILPASNING BEHOV OG ØNSKER RÅDGIVENDE INGENIØRER. Vannforsk 24. april 2014 KLIMATILPASNING BEHOV OG ØNSKER RÅDGIVENDE INGENIØRER 1 Vannforsk 24. april 2014 1. VED OVERSVØMMELSE VIL VEG OG JERNBANE OFTE VÆRE EN BARRIERE ELLER ET FLOMLØP Hvorfor en utfordring: For lite plass blir

Detaljer

Innledning til Fagseminar om URBANHYDROLOGI

Innledning til Fagseminar om URBANHYDROLOGI Fagseminar om urbanhydrologi 29. September 2011, Auditorium VG1, Department of hydraulic and environmental engineering, NTNU S. P. Andersensvei 5. 7491 Trondheim Innledning til Fagseminar om URBANHYDROLOGI

Detaljer

NOU:10 Tilpassing til eit klima i endring Overvannshåndtering og klimatilpasning

NOU:10 Tilpassing til eit klima i endring Overvannshåndtering og klimatilpasning NOU:10 Tilpassing til eit klima i endring Overvannshåndtering og klimatilpasning Cathrine Andersen Seniorrådgiver Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap Klimatilpasning i Norge - historikk Nasjonal

Detaljer

Ren Borgundfjord. Opprydding av forurenset sjøbunn John Vegard Øien

Ren Borgundfjord. Opprydding av forurenset sjøbunn John Vegard Øien Ren Borgundfjord Opprydding av forurenset sjøbunn John Vegard Øien Introduksjon Prosjektet er del-finansiert av klima- og forurensningsdirektoratet. Stillingen er underlagt Ålesund kommune. Prosjektperiode

Detaljer

Peter Shahres minnefond

Peter Shahres minnefond JULETREFF 2011 Onsdag 7. desember Svartediket vannbehandlingsanlegg i Bergen Peter Shahres minnefond Sveinn T. Thorolfsson Institutt for vann og miljøteknikk 1 Remembering Dr. Peter Stahre Peter Stahre,

Detaljer

Driftsassistansen i Sogn og Fjordane (snart) 10 år - erfaringar

Driftsassistansen i Sogn og Fjordane (snart) 10 år - erfaringar Driftsassistansen i Sogn og Fjordane (snart) 10 år - erfaringar Fagmøte 4 og 5 mars 2015 Litt om meg sjølv; 1. Frå Finsland, om lag 30 km nordvest frå Kristiansand (Songdalen kommune, Vest Agder). 2. Utdanna

Detaljer

( 8 ) Overvannsgebyr som virkemiddel. for LOD der fellesledninger skal. beholdes. Erfaringer fra München.

( 8 ) Overvannsgebyr som virkemiddel. for LOD der fellesledninger skal. beholdes. Erfaringer fra München. ( 8 ) Overvannsgebyr som virkemiddel for LOD der fellesledninger skal beholdes. Erfaringer fra München. Svein Håkon Høyvik VA sjef, Stavanger kommune Bidrag fra: > Samtaler med representanter fra Münchner

Detaljer

Driftsassistansen i Østfold IKS. Videre arbeid med VA i Østfold

Driftsassistansen i Østfold IKS. Videre arbeid med VA i Østfold Driftsassistansen i Østfold IKS Videre arbeid med VA i Østfold Kvalitet på ledningsnettet Haraldsen, 2010, presentasjon nasjonal vannkonferanse Dimensjonert 25.000m3/d, vanlig 10.000m3/d, regn 50.000

Detaljer

Klimatilpasning i Vestfold, 6. juni 2011

Klimatilpasning i Vestfold, 6. juni 2011 FYLKESMANNEN I HEDMARK Klimatilpasning i Vestfold, 6. juni 2011 Dokumentasjons- og funksjonskrav for avløpsnettet - Forslag til data og nøkkeltall som skal dokumenteres og rapporteres - Videre prosess

Detaljer

Vannforvaltningens plass i forvaltningen-klimatilpasningovervann

Vannforvaltningens plass i forvaltningen-klimatilpasningovervann Miljøvernavdelingen Vannforvaltningens plass i forvaltningen-klimatilpasningovervann Simon Haraldsen Miljøvernavdelingen UTFORDRINGER Sterk befolkningsvekst Økt andel tette flater Klimaendringene er i

Detaljer

Fakta. byggenæringen

Fakta. byggenæringen Fakta om byggenæringen viktig for samfunnet fordelt på bransjene Utleie av maskiner og utstyr Arkitekter Eiendom - service Norges nest største fastlandsnæring og Norges største distriktsnæring. Vi gjør

Detaljer

Rensing av overvann. Svein Ole Åstebøl, COWI AS

Rensing av overvann. Svein Ole Åstebøl, COWI AS Tekna kurs 6. 7. april 2011 Overvannshåndtering i urbane områder Rensing av overvann, COWI AS, COWI AS Rensing av urbant overvann - litteratur COWI-rapporter på oppdrag av Statens vegvesen og VA/Miljøblad

Detaljer

Klimaendringer og kritisk infrastruktur.

Klimaendringer og kritisk infrastruktur. Klimaendringer og kritisk infrastruktur. Det nasjonale klimatilpasningssekretariatet og programmet Framtidens byer er initiativ for å tilpasse seg klimaendringene. Hva konkret bør man gjøre? Trondheim

Detaljer

Vestlandet ein stor matprodusent

Vestlandet ein stor matprodusent Vestlandet ein stor matprodusent Halvparten av sjømatproduksjonen i Norge skjer på Vestlandet Hordaland Vestlandet 2001 Mill. kr % av landet Mill. kr % av landet Jordbruk 499 4,7 3 084 29,2 Fiske og fiskeoppdrett

Detaljer

Planlegging av partnarskapet Utført av partnarane på ein heil dags work-shop 16.12.09, Bergen Revidert av partnarane 08.09.

Planlegging av partnarskapet Utført av partnarane på ein heil dags work-shop 16.12.09, Bergen Revidert av partnarane 08.09. Planlegging av partnarskapet Utført av partnarane på ein heil dags work-shop 16.12.09, Bergen Revidert av partnarane 08.09.2010, Sarpsborg - 1. Kom fram til nokre overordna felles mål for partnarskapet

Detaljer

Infrastrukturdagene 2014 (11) Økt tilgang og rekruttering til samfunnskritiske områder 27. mars Hotel Norge, Bergen Tom Baade-Mathiesen Direktør

Infrastrukturdagene 2014 (11) Økt tilgang og rekruttering til samfunnskritiske områder 27. mars Hotel Norge, Bergen Tom Baade-Mathiesen Direktør Infrastrukturdagene 2014 (11) Økt tilgang og rekruttering til samfunnskritiske områder 27. mars Hotel Norge, Bergen Tom Baade-Mathiesen Direktør VA-divisjonen Region Innlandet Næringslivsringen 2 aktuelle

Detaljer

Fornybar energi Utdanningsløp

Fornybar energi Utdanningsløp Fornybar energi Utdanningsløp En veileder for rådgivere i videregående skole Kunnskap og kompetanse er viktig, men i kombinasjon med engasjement og evne til å jobbe sammen med andre og trives med det.

Detaljer

Rensing av overvann i byområder

Rensing av overvann i byområder Norsk Vannforening seminar 23. mai 2012 Håndtering av forurensning fra overvann Rensing av overvann i byområder Svein Ole Åstebøl, COWI # 1 Svein Ole Åstebøl, COWI Thorkild Hvitved-Jacobsen, Aalborg Univ.

Detaljer

Torleiv Robberstad (V) satte fram følgende forslag under overskriften Været og kommunaltekniske anlegg, som eventueltsak 27.02.

Torleiv Robberstad (V) satte fram følgende forslag under overskriften Været og kommunaltekniske anlegg, som eventueltsak 27.02. SANDNES KOMMUNE - RÅDMANNEN Arkivsak Arkivkode Saksbeh. : 200801564 : E: 614 G33 : Odd Arne Vagle Behandles av utvalg: Møtedato Utvalgssaksnr. Utvalg for tekniske saker 25.03.2009 12/09 KONSEKVENSER AV

Detaljer

Overvannshåndtering ved mer vann og våtere klima. Konsekvenser for bygningene.

Overvannshåndtering ved mer vann og våtere klima. Konsekvenser for bygningene. Overvannshåndtering ved mer vann og våtere klima. Konsekvenser for bygningene. Nasjonalt fuktseminar 2012 Oslo Teknologi for et bedre samfunn 1 Agenda Effektene av klimaendringer i kaldt klima Hva skjer

Detaljer

Hva betyr klimaendringene for: Vann og avløp. Av Einar Melheim, Norsk Vann

Hva betyr klimaendringene for: Vann og avløp. Av Einar Melheim, Norsk Vann Hva betyr klimaendringene for: Vann og avløp Av Einar Melheim, Norsk Vann 1 Hva er konsekvensene av klimaendringene for VA-sektoren? Vannkilde Vannbehandlingsanlegg Distribusjon av vann Høydebassenger/

Detaljer

Verktøy for kommunenes arbeid med klimatilpasning

Verktøy for kommunenes arbeid med klimatilpasning Verktøy for kommunenes arbeid med klimatilpasning Gry Backe Seniorrådgiver Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap (DSB) 47467582 gry.backe@dsb.no 1 Et trygt og robust samfunn - der alle tar ansvar

Detaljer

Akvakulturaksjonen 2011

Akvakulturaksjonen 2011 Akvakulturaksjonen 2011 Resultater og forbedringspunkter etter tilsyn Inger Marie Haaland Disposisjon Krav til oppdrettsnæringen Resultater av tilsynsaksjonen Klifs forventninger til bransjen Veien videre

Detaljer

mlmtoo much medicine in Norwegian general practice

mlmtoo much medicine in Norwegian general practice mlmtoo much medicine in Norwegian general practice For mykje medisin i norsk allmennpraksis Nidaroskongressen 2015 Per Øystein Opdal, Stefán Hjörleifsson, Eivind Meland For mykje medisin i norsk allmennpraksis

Detaljer

Rapport. Befolkningsundersøkelse om klimatilpasning

Rapport. Befolkningsundersøkelse om klimatilpasning Rapport Befolkningsundersøkelse om klimatilpasning 2007 Befolkningsundersøkelse om klimatilpasning 2007 Innhold Forord.....................................................................................

Detaljer

Ledningsnettet først nå står renseanlegget for tur

Ledningsnettet først nå står renseanlegget for tur Norsk Vannforening 11. Mars 2009 Avløpsforskriften i praksis Ledningsnettet først nå står renseanlegget for tur 1 FET KOMMUNE sammen skaper vi trivsel og utvikling 2 Innhold Fet kommune Vannressurser Noen

Detaljer

Jæren Vannområde. Avløpsgruppa. Årsmelding 2013

Jæren Vannområde. Avløpsgruppa. Årsmelding 2013 Jæren Vannområde Avløpsgruppa Årsmelding 2013 Uheldig utslipp fra defekt rensenlagg Monica Nedrebø Nesse Mai 2014 Vannområde Jæren www.vannportalen.no/rogaland Innhold Bakgrunn og beskrivelse av prosjektet...

Detaljer

Jobbskygging. Innhald. Jobbskygging side 1. ELEVARK 10. trinn

Jobbskygging. Innhald. Jobbskygging side 1. ELEVARK 10. trinn Jobbskygging side 1 Jobbskygging Innhald Handverk, industri og primærnæring Omgrepa handverk, industri og primærnæring. Kva betyr omgrepa? Lokalt næringsliv etter 1945 Korleis har lokalt næringsliv utvikla

Detaljer

Dimensjonering av dekker. Havneteknisk seminar 15.-16. juni 2015 Kjell Myhr Siv. Ing.

Dimensjonering av dekker. Havneteknisk seminar 15.-16. juni 2015 Kjell Myhr Siv. Ing. Dimensjonering av dekker Havneteknisk seminar 15.-16. juni 2015 Kjell Myhr Siv. Ing. Klimatilpasning av dekker Varmere, villere og våtere klima skaper utfordringer Innhold i innlegg: Nyheter fra Statens

Detaljer

Bergen Europas mest nedbørrike by!

Bergen Europas mest nedbørrike by! Bergen Europas mest nedbørrike by! Byen har lang historie i åhåndtere nedbør. Har klart dette bra hittil, men vi er i ferd med åfåproblemer, og disse kommer til åbli større Økende nedbørsmengde og intensitet

Detaljer

Kven er vi, og kva gjer vi? Statleg økonomistyring

Kven er vi, og kva gjer vi? Statleg økonomistyring Bruk kreftene rett! Kven er vi, og kva gjer vi? Senter for statleg økonomistyring (SSØ) blei oppretta i 2004 for å ha eitt samla fagmiljø for statleg økonomistyring. SSØ har som oppgåve å styrkje den statlege

Detaljer

Skal skal ikkje. Det startar gjerne med ein vag idé eller ein draum om å bruka interessene dine og kompetansen din på nye måtar på garden din.

Skal skal ikkje. Det startar gjerne med ein vag idé eller ein draum om å bruka interessene dine og kompetansen din på nye måtar på garden din. Skal skal ikkje Har du ein draum om å driva Inn på tunet verksemd? Gjennom dette kapittelet i netthandboka får du tankehjelp og praktisk hjelp i dei første fasane mot etablering; frå draum til forretningsplan.

Detaljer

Blågrønn arealfaktor et verktøy for planleggere og utbyggere. I- Bakgrunn og juridisk forankring

Blågrønn arealfaktor et verktøy for planleggere og utbyggere. I- Bakgrunn og juridisk forankring Blågrønn arealfaktor et verktøy for planleggere og utbyggere. I- Bakgrunn og juridisk forankring Teknakonferanse: En blågrønn fremtid Clarion Hotel Gardermoen 15.-16. oktober 2013 Pedro Ardila Samarbeid

Detaljer

Norsk vannforening 19. januar 2015. Hvordan bør vi håndtere forurensninger fra veg i urbane områder fremover?

Norsk vannforening 19. januar 2015. Hvordan bør vi håndtere forurensninger fra veg i urbane områder fremover? Norsk vannforening 19. januar 2015. Hvordan bør vi håndtere forurensninger fra veg i urbane områder fremover? «Forurensningstilførsler fra veg og betydningen av å tømme sandfang» Oddvar Lindholm Kg per

Detaljer

MEF-notat nr. 1-2012. Fokus på VA-Norge I

MEF-notat nr. 1-2012. Fokus på VA-Norge I MEF-notat nr. 1-2012 Fokus på VA-Norge I Mai 2012 1. Hvorfor vil MEF fokusere på VA-Norge? Vann- og avløp (VA) er et av MEFbedriftenes viktigste markeder. Det er stort utbyggingsbehov for nye VAanlegg

Detaljer

Aktivitetskalendar 2015

Aktivitetskalendar 2015 Versjon 1, 24.02,2015. Oppdatert versjon vil du finne på http://helseforsking.hisf.no/ Aktivitetskalendar 2015 Forskingsgruppa Folkehelse, livsstil og overvekt (FLO) Spørsmål? Ta kontakt med forskingsgruppeleiar

Detaljer

Om utviklingsplanar for dei vidaregåande skulane i Eiksundregionen Høyring 1

Om utviklingsplanar for dei vidaregåande skulane i Eiksundregionen Høyring 1 Rolf Lystad 12.05.14 Oklavegen 4 6155 Ørsta Utdanningsavdelinga v/ståle Solgard Møre og Romsdal fylkeskommune Fylkeshuset, Julsundvegen 9 6404 Molde Om utviklingsplanar for dei vidaregåande skulane i Eiksundregionen

Detaljer

Årsmelding 2011-2012 Austevoll maritime fagskule 2-årig maritim fagskule : Skipsoffisersutdanning- nautikk

Årsmelding 2011-2012 Austevoll maritime fagskule 2-årig maritim fagskule : Skipsoffisersutdanning- nautikk Årsmelding 2011-2012 Austevoll maritime fagskule 2-årig maritim fagskule : Skipsoffisersutdanning- nautikk Årsmeldinga frå Austevoll maritime fagskule gjev ein oppsummering av dei viktigaste funna i student

Detaljer

Fra plan til handling

Fra plan til handling Fra plan til handling Nasjonal vannmiljøkonferanse-10-11.mars 2010 VA-en hovedutfordring for norsk vannmiljø-v/ Simon Haraldsen, Fylkesmannen i Oslo og Akershus. GOD ØKOLOGISK TILSTAND OG BRUK Hva betyr

Detaljer

Gründercamp Samarbeid skule næringsliv

Gründercamp Samarbeid skule næringsliv Gründercamp Samarbeid skule næringsliv Kva er gründercamp? Treningsleir i kreativitet og nyskaping Elevane får eit reelt oppdrag med ei definert problemstilling Skal presentere ei løysing innanfor eit

Detaljer

Snøsmelteanlegget i Oslo. Resultater fra 2 års prøvedrift: Analyseresultater og overvåkning

Snøsmelteanlegget i Oslo. Resultater fra 2 års prøvedrift: Analyseresultater og overvåkning Snøsmelteanlegget i Oslo Resultater fra 2 års prøvedrift: Analyseresultater og overvåkning NCCs presentasjon: 1. Tidligere snøhåndtering behovet for en ny løsning 2. Miljøregnskap 3. Tillatelse til drift

Detaljer

HÅNDTERING AV FORURENSNINGER FRA OVERVANN-UTSLIPP TIL VASSDRAG HVEM ER FORURENSNINGSMYNDIGHET OG HVORDAN SKAL DETTE IVARETAS?

HÅNDTERING AV FORURENSNINGER FRA OVERVANN-UTSLIPP TIL VASSDRAG HVEM ER FORURENSNINGSMYNDIGHET OG HVORDAN SKAL DETTE IVARETAS? HÅNDTERING AV FORURENSNINGER FRA OVERVANN-UTSLIPP TIL VASSDRAG HVEM ER FORURENSNINGSMYNDIGHET OG HVORDAN SKAL DETTE IVARETAS? v/ SIMON HARALDSEN, FYLKESMANNEN I OSLO OG AKERSHUS Norsk vann forening Oslo

Detaljer

OVERVASSNORM FOR SOGNDAL KOMMUNE

OVERVASSNORM FOR SOGNDAL KOMMUNE OVERVASSNORM FOR SOGNDAL KOMMUNE April 2013 Samandrag Målsettinga med denne norma er å bevisstgjere kommunale- og private utbyggarar om overvassproblematikk og overvasshandtering etter moderne idear om

Detaljer

Molde Domkirke 2016. Konfirmasjonspreike

Molde Domkirke 2016. Konfirmasjonspreike Molde Domkirke 2016 Konfirmasjonspreike Så er altså dagen her. Den store dagen. Dagen eg trur mange av dykk har gleda seg til lenge. Og det er lov å kjenne litt sommarfuglar i magen og både glede og grue

Detaljer

Alle svar er anonyme og vil bli tatt vare på ved Norsk Folkemuseum kor vi held til. Ikkje nemn andre personar med namn når du skriv.

Alle svar er anonyme og vil bli tatt vare på ved Norsk Folkemuseum kor vi held til. Ikkje nemn andre personar med namn når du skriv. Særemne 3-100 år med stemmerett I 2013 er det hundre år sidan alle fekk stemmerett i Noreg. På Norsk Folkemuseum arbeider vi i desse dagar med ei utstilling som skal opne i høve jubileet. I 2010 sendte

Detaljer

Veivann og forurensning

Veivann og forurensning Fylkesmannen i Oslo og Akershus Klima i endring seminar om overvann 6. nov. 2014 Veivann og forurensning Svein Ole Åstebøl, COWI 1, SVEIN OLE ÅSTEBØL SVO@COWI.NO T: 97740501 Forurensninger i veivann Partikler

Detaljer

KoønnWEK. v/sidgr.1- or 11(0I: &oluttd,oryvrytidiar inkm32rin3 (stuck:0. iii

KoønnWEK. v/sidgr.1- or 11(0I: &oluttd,oryvrytidiar inkm32rin3 (stuck:0. iii KoønnWEK v/sidgr.1- or 11(0I: iii &oluttd,oryvrytidiar inkm32rin3 (stuck:0. Opplysningar om søkjaren: Namn:Jorun Larsen Adresse: Seimsvegen 73 Postnr./stad: 5472 SEIMSFOSS Telefon: 91398512 Organisasjonsnr:

Detaljer

Alle snakker om været. Klimautvikling til i dag og hva kan vi vente oss i fremtiden

Alle snakker om været. Klimautvikling til i dag og hva kan vi vente oss i fremtiden Alle snakker om været. Klimautvikling til i dag og hva kan vi vente oss i fremtiden Den Norske Forsikringsforening 21/11 2007 John Smits, Statsmeteorolog Men aller først litt om Meteorologisk institutt

Detaljer

Rene Listerfjorder. Rene Listerfjorder presentasjon av miljøundersøkelse i Fedafjorden

Rene Listerfjorder. Rene Listerfjorder presentasjon av miljøundersøkelse i Fedafjorden Rene Listerfjorder et samarbeidsprosjekt om kartlegging og opprensking av forurenset sjøgrunn Rene Listerfjorder presentasjon av miljøundersøkelse i Fedafjorden 1. Innledning. Eramet Norway Kvinesdal AS,

Detaljer

Datainnsamling og overvåking i det urbane vannkretsløpet

Datainnsamling og overvåking i det urbane vannkretsløpet Datainnsamling og overvåking i det urbane vannkretsløpet Hans de Beer Norges geologiske undersøkelse ism. Bent Braskerud, NVE og Sveinn Thorolfsson, NTNU Fagseminar Urbanhydrologi NTNU, Trondheim, 29.

Detaljer

Norges tilstand State of the Nation 2015

Norges tilstand State of the Nation 2015 Norges tilstand State of the Nation 2015 Dordi Skjevling leder i Ekspertgruppe for Vann- og Miljøteknikk Rådgivende Ingeniørers Forening Ansatt i COWI AS Norges tilstand State of the Nation 2015 Utarbeidet

Detaljer

SØKNAD OM TILSKOT, REGIONALT PLANSAMARBEID

SØKNAD OM TILSKOT, REGIONALT PLANSAMARBEID SAK 04/12 SØKNAD OM TILSKOT, REGIONALT PLANSAMARBEID Saksopplysning Kommunane i Hallingdal søkjer i brev dat. 2.9.2011 om tilskot til regionalt plansamarbeid. Målet er å styrke lokal plankompetanse gjennom

Detaljer

Lotteri- og stiftingstilsynet

Lotteri- og stiftingstilsynet www.isobar.no Isobar Norge Org.nr. 990 566 445mva Pilestredet 8 / N- 0180 Oslo. hello@isobar.no Lotteri- og stiftingstilsynet - Vurdering av publiseringsløysingar basert på open kjeldekode Utarbeida for:

Detaljer

Desse punkta markerar utdrag frå kommentarfeltet i undersøkinga som me har lima inn i rapporten.

Desse punkta markerar utdrag frå kommentarfeltet i undersøkinga som me har lima inn i rapporten. Rapport. Innbyggjarundersøkinga 2015 Ulvik herad. Generelt om spørsmåla: Spørsmåla kunne graderast på ein skala frå 1-6, kor 1 var dårlegast. Eit gjennomsnitt på 3,5 vil seie ein vurderingsscore midt på

Detaljer

Per Helge Tomren Offentlege anskaffelser reglar, typiske feil mm

Per Helge Tomren Offentlege anskaffelser reglar, typiske feil mm Per Helge Tomren Offentlege anskaffelser reglar, typiske feil mm Innledning Kven handlar det om Stat, fylkeskommuner og kommuner Offentligrettslige organ Regelverk Lov om offentlige anskaffelser (LOA kom

Detaljer

KF BedreStyring. KF brukarkonferanse. Oslo 22. mars 2013. Pål Sandal

KF BedreStyring. KF brukarkonferanse. Oslo 22. mars 2013. Pål Sandal KF BedreStyring KF brukarkonferanse Oslo 22. mars 2013 Pål Sandal Innhald Organisering og leiing i Gloppen Kvar står vi i dag? Kva har vi gjort? Erfaringar Vegen vidare! Pål Sandal Sjef strategi og tenesteutvikling

Detaljer

NHC MARKEDSRAPPORT HOTELLER NØKKELTALL FOR JANUAR 2015

NHC MARKEDSRAPPORT HOTELLER NØKKELTALL FOR JANUAR 2015 NHC MARKEDSRAPPORT HOTELLER NØKKELTALL FOR JANUAR 215 NORGE Kilder: SSB, Statistikk@Reiseliv. Alle beløp er i norske kroner Nordic Hotel Consulting, Skoleveien 2, N 14 Ski www.nordichotelconsulting.com

Detaljer

ROS-analyse i kommuneplan

ROS-analyse i kommuneplan ROS-analyse i kommuneplan Interkommunalt skredsamarbeid Møte måndag 6. desember 2010 Inge Edvardsen Fylkesmannen i Hordaland 1 Risikoanalyse kva og kvifor? Ein systematisk tilnærming til arbeidet med samfunnstryggleik

Detaljer

KONTROLLUTVALET FOR RADØY KOMMUNE MØTEUTSKRIFT

KONTROLLUTVALET FOR RADØY KOMMUNE MØTEUTSKRIFT Radøy kommune KONTROLLUTVALET FOR RADØY KOMMUNE MØTEUTSKRIFT Møtedato: 10.02.2015 Stad: Kommunehuset Kl.: 09.00 12.35 Tilstades: Arild Tveranger leiar, Astrid Nordanger nestleiar, Jan Tore Hvidsten, Oddmund

Detaljer

Til deg som bur i fosterheim. 13-18 år

Til deg som bur i fosterheim. 13-18 år Til deg som bur i fosterheim 13-18 år Forord Om du les denne brosjyren, er det sikkert fordi du skal bu i ein fosterheim i ein periode eller allereie har flytta til ein fosterheim. Det er omtrent 7500

Detaljer

Forurensningstilsyn og avfall

Forurensningstilsyn og avfall Forurensningstilsyn og avfall Byggavfallskonferansen 2012 Einar Knutsen Klif Miljøforvaltningen Regjeringen Klima- og forurensningsdirektoratet (Klif), tidligere SFT, ble opprettet i 1974 Miljøverndepartementet

Detaljer

VA-dagene for innlandet 2010. Hovedemne: Ledningsnett: TEKNA og Driftassistansene for VA i Hedemark og Oppland

VA-dagene for innlandet 2010. Hovedemne: Ledningsnett: TEKNA og Driftassistansene for VA i Hedemark og Oppland TEKNA og Driftassistansene for VA i Hedemark og Oppland VA-dagene for innlandet 2010 Furnes, 10. november 2010 Hovedemne: Ledningsnett: Status og utfordringer for dagens VA-nett Dagens fornyelsestakt sparer

Detaljer

Saksnr Utval Møtedato Regional- og næringsutvalet 01.09.2015. Løyve i perioden til no i 2015 11. Avslag i perioden til no i 2015 0

Saksnr Utval Møtedato Regional- og næringsutvalet 01.09.2015. Løyve i perioden til no i 2015 11. Avslag i perioden til no i 2015 0 saksframlegg Dato: Referanse: Vår saksbehandlar: 05.08.2015 51527/2015 Lisbeth Nervik Saksnr Utval Møtedato Regional- og næringsutvalet 01.09.2015 Status akvakulturforvalting og fiskeri per juli 2015 Akvakulturforvalting

Detaljer

Avløpshåndtering Drammen kommune

Avløpshåndtering Drammen kommune Avløpshåndtering Drammen kommune Orientering til Bystyrekomitè Byutvikling og Kultur 5. Mars 2013 virksomhetsleder Live Johannessen Investeringsbehov i VA sektoren VA virksomheten i Drammen kommune Økonomiplanen

Detaljer

Flomdirektivet og byenes tilpasning til klimaendringer

Flomdirektivet og byenes tilpasning til klimaendringer Flomdirektivet og byenes tilpasning til klimaendringer Bent Braskerud Verdens vanndag 22. mars 2011 Vann i byer: urbaniseringsutfordringer Hvordan ser en urban flom ut? Foto: Claes Österman, Säffle-Tidningen

Detaljer

Håndtering av PFOS og andre PFCs forurensninger ved Avinors lufthavner

Håndtering av PFOS og andre PFCs forurensninger ved Avinors lufthavner Håndtering av PFOS og andre PFCs forurensninger ved Avinors lufthavner Vannforeningen 03.10.2012 Sammen for framtidens luftfart Avinors lufthavner Avinor eier og drifter 45 lufthavner Alle lufthavner har

Detaljer

IKT-kompetanse for øvingsskular

IKT-kompetanse for øvingsskular Notat / Svein Arnesen IKT-kompetanse for øvingsskular Spørjeundersøking ved Vartdal skule VOLDA Forfattar Ansvarleg utgjevar ISSN Sats Distribusjon Svein Arnesen Høgskulen i Volda -7 Svein Arnesen http://www.hivolda.no/fou

Detaljer

11.12.2013. Infrastrukturens blodårer forvitrer skal vi akseptere det? Vannforsyning diskutert siden 1600-tallet

11.12.2013. Infrastrukturens blodårer forvitrer skal vi akseptere det? Vannforsyning diskutert siden 1600-tallet Infrastrukturens blodårer forvitrer skal vi akseptere det? Anders Anundsen, Stortingsrepresentant FrP, leder Stortingets kontroll- og konstitusjonskomité Vannforsyning med røtter Vannforsyning diskutert

Detaljer

Håndtering av overvann i et våtere og villere klima

Håndtering av overvann i et våtere og villere klima Håndtering av overvann i et våtere og villere klima Norske landskapsingeniørers forening Fagdag og årsmøte fredag 21.mars 2014 NMBU Amanuensis Jon Arne Engan (jon.arne.engan@nmbu.no) Norges miljø- og biovitenskapelige

Detaljer

Ledelse over fjord og fjell

Ledelse over fjord og fjell Ledelse over fjord og fjell Klinikksjef Svanhild Tranvåg Helse Møre og Romsdal frå 1. juli 2011 Ny klinikkstruktur frå hausten 2012 Rusføretaket inn i HMR 1. januar 2014 Ambulanseføretaket inn i HMR 1.

Detaljer

Solakonferansen 2012. Stein Erik Nodeland Luftfartsdirektør. Luftfartstilsynet T: +47 75 58 50 00 F: +47 75 58 50 05 postmottak@caa.

Solakonferansen 2012. Stein Erik Nodeland Luftfartsdirektør. Luftfartstilsynet T: +47 75 58 50 00 F: +47 75 58 50 05 postmottak@caa. Solakonferansen 2012 Stein Erik Nodeland Luftfartsdirektør Luftfartstilsynet T: +47 75 58 50 00 F: +47 75 58 50 05 postmottak@caa.no Postadresse: Postboks 243 8001 BODØ Besøksadresse: Sjøgata 45-47 8006

Detaljer

Hvordan kan kraftforsyningen tilpasse seg et endret klima?

Hvordan kan kraftforsyningen tilpasse seg et endret klima? Hvordan kan kraftforsyningen tilpasse seg et endret klima? Bjørn Egil Kringlebotn Nygaard bjornen@met.no Vi skal snakke om: Hva vet vi om klimaendringer Klima og ekstremvær påvirkning på kraftledningsnettet

Detaljer

Aksjon vaskerier og renserier Oppsummering

Aksjon vaskerier og renserier Oppsummering M-498 2016 RAPPORT Aksjon vaskerier og renserier Oppsummering KOLOFON Utførende institusjon Miljødirektoratet Oppdragstakers prosjektansvarlig Ragnhild Orvik Kontaktperson i miljødirektoratet Britt Endre

Detaljer

Ålesund havn Miljøundersøkelser på landområdet

Ålesund havn Miljøundersøkelser på landområdet Ålesund havn Miljøundersøkelser på landområdet Thomas Aurdal og Anne Melbø Fylkesmannen i Møre og Romsdal Temamøte Miljøringen, Stavanger 27.10.2015 Dette skal vi snakke om Litt om Fylkesmannen Bakgrunn

Detaljer

Status akvakulturforvalting og fiskeri per september 2015

Status akvakulturforvalting og fiskeri per september 2015 saksframlegg Dato: Referanse: Vår saksbehandlar: 07.10.2015 64580/2015 Lisbeth Nervik Saksnr Utval Møtedato Regional- og næringsutvalet 20.10.2015 Status akvakulturforvalting og fiskeri per september 2015

Detaljer

EID KOMMUNE Finansutvalet HOVUDUTSKRIFT

EID KOMMUNE Finansutvalet HOVUDUTSKRIFT EID KOMMUNE Finansutvalet HOVUDUTSKRIFT Møtedato: 22.01.2015 Møtetid: Kl. 13:00 14:15 Møtestad: Kommuenstyresalen Saksnr.: 001/15-005/15 Forfall meldt frå følgjande medl. Parti Følgjande varamedl. møtte

Detaljer

Om utviklingsplanar for dei vidaregåande skulane i Eiksundregionen Høyring 2

Om utviklingsplanar for dei vidaregåande skulane i Eiksundregionen Høyring 2 Rolf Lystad 18.09.14 Oklavegen 4 6155 Ørsta Utdanningsavdelinga v/ståle Solgard Møre og Romsdal fylkeskommune Fylkeshuset, Julsundvegen 9 6404 Molde Om utviklingsplanar for dei vidaregåande skulane i Eiksundregionen

Detaljer

Fordrøyning av overvann ved bruk av grøntareal og regnbed - Forskning i Norge og internasjonalt

Fordrøyning av overvann ved bruk av grøntareal og regnbed - Forskning i Norge og internasjonalt Fordrøyning av overvann ved bruk av grøntareal og regnbed - Forskning i Norge og internasjonalt Kim H. Paus PhD kandidat, IVM, NTNU Kommunevegdagene Fredrikstad 25.April 2013 Urbanisering påvirker det

Detaljer

Norsk vannforening, Avdeling vest: Juletreff Bergen 13. desember 2012

Norsk vannforening, Avdeling vest: Juletreff Bergen 13. desember 2012 Norsk vannforening, Avdeling vest: Juletreff Bergen 13. desember 2012 KLIFs forslag til ny mal for tillatelse til utslipp av kommunalt avløpsvann og utslipp av overvann fra avløpsanlegg: Søkelys på krav

Detaljer

Innovativ Ungdom. Fremtidscamp 2015

Innovativ Ungdom. Fremtidscamp 2015 Innovativ Ungdom Fremtidscamp2015 TjerandAgaSilde MatsFiolLien AnnaGjersøeBuran KarolineJohannessenLitland SiljeKristineLarsen AnetteCelius 15.mars2015 1 Sammendrag Innovasjon Norge har utfordret deltagere

Detaljer

Seminar om hydrogeologi og miljøgeokjemi 14.2.2011

Seminar om hydrogeologi og miljøgeokjemi 14.2.2011 Seminar om hydrogeologi og miljøgeokjemi 14.2.2011 Industri i havner Fokus: Skipsverft Marit Elveos, Norconsult Bodø Gaute Salomonsen, Norconsult Horten Innhold Historikk skipsverft Miljøtilstand i havner

Detaljer

SVIKT I GAMLE AVLØPSRENSEANLEGG

SVIKT I GAMLE AVLØPSRENSEANLEGG SVIKT I GAMLE AVLØPSRENSEANLEGG Med gårsdagens renseanlegg inn i fremtiden Hva er status med hensyn til vanndirektivets krav, nåværende og fremtidige utvikling samt regionale og nasjonale hensyn? v/ Simon

Detaljer

Hvordan skal vi tolke data om vannhygiene?

Hvordan skal vi tolke data om vannhygiene? VA-Support AS Hvordan skal vi tolke data om vannhygiene? www.va-support.no Bruksområder: Analyse av drikkevann 1. Beredskap Styre tiltak i vannproduksjonen Eks. Kokepåbud. Økt klorering. Høyere UV dose

Detaljer

Fra strategi til handlingsplan for den blågrønne byen

Fra strategi til handlingsplan for den blågrønne byen Fra strategi til handlingsplan for den blågrønne byen Hvordan arbeider kommunen med klimatilpasning Norm for overvannshåndtering m/tydelige krav Lokal håndtering, åpne løsninger, flomveier Skal vurderes

Detaljer

Salt og metaller - Prosesser i infiltrasjonsbaserte overvannsløsninger

Salt og metaller - Prosesser i infiltrasjonsbaserte overvannsløsninger Salt og metaller - Prosesser i infiltrasjonsbaserte overvannsløsninger Kim H. Paus Ph.D. kandidat, NTNU Seminar ved Norsk Vannforening 19. November 2012 Fra ett grått til ett blågrønt bymiljø Figur omarbeidet

Detaljer

Kva er økologisk matproduksjon?

Kva er økologisk matproduksjon? Nynorsk Arbeidshefte om økologisk landbruk for elevar i grunnskulen Nynorsk Arbeidsheftet er utarbeidd av og utgjeve av Norsk senter for økologisk landbruk med økonomisk støtte frå Fylkesmannens landbruksavdeling

Detaljer

RAMMEAVTALE Hordaland Fylkeskommune og Fjord Norge AS

RAMMEAVTALE Hordaland Fylkeskommune og Fjord Norge AS S-200504339-4/135.3 RAMMEAVTALE og Som del av denne avtalen følgjer: Vedlegg l: Samarbeidavtale med spesifikasjon av tilskot. 1. Definisjonar Tenestar knytt til tilskot: Som nemnt i punkt 3.1 og vedlegg

Detaljer

Kommuneplan konferansen 27. 28. oktober 2009

Kommuneplan konferansen 27. 28. oktober 2009 Kommuneplan konferansen 27. 28. oktober 2009 Kunnskapsbasert forvaltning Arne Ervik Innhold hva er kunnskapsbasert forvaltning? kobling politikk - forskning -forvaltning hva er forskningens oppgaver? forvaltningens

Detaljer

RAPPORT FRÅ OPPFØRING AV KULTURMINNESKILT PÅ ØYA KINN

RAPPORT FRÅ OPPFØRING AV KULTURMINNESKILT PÅ ØYA KINN SOGN & FJORDANE FYLKESKOMMUNE KULTURAVDELINGA RAPPORT FRÅ OPPFØRING AV KULTURMINNESKILT PÅ ØYA KINN I SAMARBEID MED FLORA HISTORIELAG FLORA KOMMUNE Torleif Reksten og Hermod Seim ved skiltet på rutekaia.

Detaljer

5. Soknerådsmøte 2016 3. mai Referat

5. Soknerådsmøte 2016 3. mai Referat 5. Soknerådsmøte 2016 3. mai Referat Mat: Ingunn AU Arbeidsutvalet for soknerådet. Møter kvar månad ca 1 veke før soknerådsmøtet. Tar unna saker av meir forretningsmessig karakter. SR Soknerådet FR Klepp

Detaljer

Hva gjør Trondheim for å redusere antallet kjelleroversvømmelser etter et 100-årsregn sommeren 2007

Hva gjør Trondheim for å redusere antallet kjelleroversvømmelser etter et 100-årsregn sommeren 2007 Hva gjør Trondheim for å redusere antallet kjelleroversvømmelser etter et 100-årsregn sommeren 2007 VA-konferansen 2008 04.06.2008 Driftsassistansen for VA i Møre og Romsdal Olav Nilssen, Trondheim kommune

Detaljer

Helsebaserte tilstandsklasser for forurenset grunn

Helsebaserte tilstandsklasser for forurenset grunn Helsebaserte tilstandsklasser for forurenset grunn Kurs i forurensningsforskriften kap. 2 og veileder TA-2553/2009 Fylkesmannen i Nordland, Bodø 20. november 2012 Kine Martinsen, seniorrådgiver Seksjon

Detaljer

Urbant overvann - hvordan leve med det? Bent Braskerud, NVE

Urbant overvann - hvordan leve med det? Bent Braskerud, NVE Urbant overvann - hvordan leve med det? Bent Braskerud, NVE Skred- og vassdragsdagene 19. - 20. april 2010 Hva trengs for et godt liv med urbant overvann? Kunnskap om utfordringene Lover og retningslinjer

Detaljer

Rådgjevarkonferansen 2009

Rådgjevarkonferansen 2009 Rådgjevarkonferansen 2009 Dei neste 15 min. Tørre facts om HSF Utfordringar for HSF HSF - ein attraktiv høgskule? Utdanningar ved HSF og spennande planar Ta med elevane på besøk til HSF! Tørre facts Høgskulen

Detaljer

Page 1 of 7 Forside Elevundersøkinga er ei nettbasert spørjeundersøking der du som elev skal få seie di meining om forhold som er viktige for å lære og trivast på skolen. Det er frivillig å svare på undersøkinga,

Detaljer