Nasjonale minoriteter

Transkript

1 Nasjonale minoriteter Forankring. Kunnskapsløftet Generell del av læreplanen. Det integrerte menneske Foto: Ingrid Jackson Dette opplegget om nasjonale minoriteter er forankret i Kunnskapsløftet. Forankringen er tydeliggjort i høyre kolonne. Hver oppgave er videre begrunnet i arbeidet med kompetansemål i Kunnskapsløftet. Noen mål er gjennomgående for alle oppgavene, mens andre er knyttet til den enkelte oppgaven. Disse finner du i sidemargen. Under vil du finne opplegg om nasjonale minoriteter som kan benyttes på skolen. Opplegget er delt inn i flere deler og kan brukes i sin helhet eller hver del for seg. - å kjenne og pleie nasjonal arv og lokale tradisjonar for å bevare eigenart og særdrag - og ope møte andre kulturar for å kunne gledast av mangfaldet i menneskelege ytringsformer og lære av kontrastar (side 8) - å skape medvit om korleis vår tid og vår kvardag er bestemt av tidlegare generasjonars val - og om dei føringar vi legg for kommande generasjonar (side 8) I tillegg til dette opplegget er det også laget egne opplegg om hver av de nasjonale minoritetene for både barnehager og skoler. Oppleggene tar utgangspunkt i en kort film om tradisjoner eller historien knyttet til minoriteten. Hva er en nasjonal minoritet? Norge har, i tillegg til samene, flere folkegrupper som har århundrelang tilknytning til landet. Disse folkegruppene har bidratt til å forme den kulturarven vi har i Norge, og vi kaller dem nasjonale minoriteter. Vi har fem nasjonale minoriteter: jøder, kvener/norskfinner, skogfinner, rom og romanifolket/tatere. Utdrag fra Utdanningsdirektoratets informasjonsmateriell om nasjonale minoriteter: Våre nasjonale minoriteter Les mer i Utdanningsdirektoratets informasjonsmateriell om nasjonale minoriteter: Våre nasjonale minoriteter 2014.

2 Gjennomgående kompetansemål Læreplan i samfunnsfag Etter 4.trinn gje døme på korleis menneske meiner ulikt, at møte mellom ulike menneske kan vere både gjevande og konfliktfylte, og samtale om empati og menneskeverd Etter 7 trinn gjere greie for nasjonale minoritetar som finst i Noreg, og beskrive hovudtrekk ved rettane, historia og levekåra til dei nasjonale minoritetane Nasjonale minoriteter i Norge Norge har ratifisert Europarådets rammekonvensjon om beskyttelse av nasjonale minoriteter og Minoritetsspråkpakten. Målsettingen i disse konvensjonene gir rammene for Norges arbeid med nasjonale minoriteter. (Kommunal og moderniseringsdepartementet 2014) FNs konvensjon fra 1966 om sivile og politiske rettigheter er også sentral i vern av minoritetsgrupper. Den omhandler retten til å dyrke sin egen kultur, utøve sin egen religion og bruke sitt eget språk. (Bonnevie Lund og Bolme Moen 2010) Hvordan bruke opplegget? Under presenterer vi oppgaver til bruk på skolen. Oppleggene er laget med bakgrunn i kompetansemål i Kunnskapsløftet. Se venstre kolonne. Opplegget om nasjonale minoriteter er delt inn i flere deler. Det kan brukes i sin helhet eller hver del for seg. Inkluderende fellesskap /tilpasset opplæring Opplegget om nasjonale minoriteter i skolesammenheng skal tilpasses elevgruppa og lokalmiljøet og tar utgangspunkt i det enkelte barnets bakgrunn, forutsetninger og behov. Dersom det er barn på skolen med bakgrunn i en av de nasjonale minoritetene, er det naturlig å snakke med eleven om opplegget på forhånd. Skolen bør også informere og gjerne involvere foreldrene i arbeidet. Både barnet og barnets familie kan være en ressurs i opplæringen dersom de ønsker å bidra med historier, egne erfaringer og liknende. Her kan du lese mer om tilpasning til den enkelte eleven: Til refleksjon hvis du har elever fra nasjonale minoriteter. Fra Utdanningsdirektoratets informasjonsmateriell om nasjonale minoriteter: Våre nasjonale minoriteter Hvis skolen ligger i nærheten av områder hvor nasjonale minoriteter har tilknytning, kan dette styrke oppleggene og gi en ekstra mulighet for fordypning i temaet. Skolen kan invitere lokale ressurspersoner med særlig kunnskap om de ulike nasjonale minoritetenes kultur og historie til å fortelle om tradisjoner og levemåter før og nå.

3 Ligger skolen i nærheten av museer som har utstillinger og informasjon om de ulike nasjonale minoritetene, kan dere avtale besøk og omvisning der. Oversikt over aktuelle museer og samlinger: Jødisk museum i Oslo Jødisk museum i Trondheim Norsk Skogfinsk Museum på Finnskogen Vadsø museum Ruija Kvenmuseum Halti kvenkultursenter IKS Glomdalsmuseet i Elverum - utstilling om romanifolket/taterne Halden historiske samlinger Haugalandsmuseene HL-senteret: Senter for studier av Holocaust og livssynsminoriteter. Informasjon om rom og jøder.

4 I tillegg til gjennomgående mål Samfunnsfag Kompetansemål etter 4. årssteget - formulere spørsmål om samfunnsfaglege tema, reflektere og delta i fagsamtalar om dei Kompetansemål etter 7. årssteget - diskutere samfunnsfaglege tema med respekt for andre sitt syn, bruke relevante fagomgrep og skilje mellom meiningar og fakta Oppgaver og aktiviteter Under presenterer vi oppgaver og opplegg som kan brukes på skolen. Informasjon til læreren vil blant annet ta utgangspunkt i Utdanningsdirektoratets informasjonsmateriell om de nasjonale minoritetene i Norge Se over. Du vil finne oppskrifter, maler og tekster til elevene som nedlastbare vedlegg til dette dokumentet. Å være i minoritet Aktivere førforståelse Denne fasen skal skape undring og gi muligheter for utforsking. Hva kan barna fra før om temaet? Dersom elevene på forhånd har noen forestillinger og kunnskaper som en form for «knagger», kan det bidra til nysgjerrighet og større motivasjon for å lære mer. Læreren kan introdusere emnet med for eksempel en av filmene som er laget spesielt til opplegget, eller denne korte dokumentarfilmen om hvordan barn opplever tilværelsen som rom i Norge i dag. Se filmen om Samson. I forkant av opplegget kan læreren tematisere hva minoritetsbegrepet innebærer. Hva vil det si at noen er en minoritet i forhold til en majoritet? Her kan læreren gjerne sette fokus på minoritets- og majoritetsforhold som barna kan relatere seg til i sin hverdag. La for eksempel læreren være mindretallet, mens jentene eller guttene utgjør flertallet. Barna finner eksempler selv, og læreren og elevene diskuterer det de kommer fram til. Eksempler kan være langt hår, røde sokker, blå øyne og så videre. Deretter kan dere diskutere hvordan det oppleves å tilhøre en minoritet i samfunnet. Barna bruker sine erfaringer, enten det de har opplevd selv, eller kanskje de kjenner noen som tilhører en minoritet. I samtalen kan dere for eksempel fokusere på språk, religion, tradisjoner og opphav. For elevene på skolen kan temaet utvides ytterligere. Hva vil det si at minoriteter beriker samfunnet? Hvilke utfordringer kan minoriteter møte i Norge i dag? Forslag til spørsmål til refleksjon i klassen Hva er en nasjonal minoritet? Hvilke nasjonale minoriteter finnes i Norge? Hva er forskjellen på nye minoriteter og nasjonale minoriteter? Hvilke utfordringer tror du minoritetsgrupper i Norge står

5 overfor? Spørsmålene er hentet fra nettsiden Latjo drom Lag et VØL-skjema om nasjonale minoriteter VØL-skjema egner seg godt som hjelp til førforståelse. La elevene fylle ut VØL-skjema individuelt, men snakk gjerne om hva de har fylt inn i sitt skjema i fellesskap i gruppa. En variasjon av VØL-skjema er TØL-skjema. Der bytter man ut Vet med Tror jeg vet Dette Vet jeg. ( Dette TROR jeg at jeg vet) Jeg Ønsker å lære Dette har jeg Lært Dette har jeg lært kan være avslutningen på hele undervisningssekvensen. I denne sekvensen kan elevene i klassen/gruppa sammen finne ut om de har endret oppfatninger fra det de visste eller trodde de visste fra før.

6 I tillegg til gjennomgående mål. Læreplan i norsk Etter 7 trinn - skrive tekster med klart uttrykt tema og skape sammenheng mellom setninger og avsnitt - skrive fortellende, beskrivende, reflekterende og argumenterende tekster etter mønster av eksempeltekster og andre kilder, og tilpasse egne tekster til formål og mottaker - bruke digitale kilder og verktøy til å lage sammensatte tekster med hyperkoplinger og varierte estetiske virkemidler - velge ut og vurdere informasjon fra bibliotek og digitale informasjonskanaler - kjenne til opphavsrettslige regler for bruk av kilder Læreplan i samfunnsfag Etter 7 årssteget - diskutere samfunnsfaglege tema med respekt for andre sitt syn, bruke relevante fagomgrep og skilje mellom meiningar og fakta - bruke digitale verktøy til å presentere samfunnsfagleg arbeid og følgje reglar for personvern og opphavsrett - skrive samfunnsfagleg tekst ved å bruke relevante fagomgrep og fleire kjelder WIKI I en wiki kan flere elever samarbeide om å skrive en tekst eller lage en kunnskapsbase om nasjonale minoriteter og gjennom dette utvikle sin egen kompetanse om deres rettigheter, historie og levekår. Gjennom arbeidet får elevene mulighet til å sette seg inn i ulikt kildemateriell, både bilder, filmer og tekst. Wiki egner seg godt for å produsere sammensatte tekster: Elevene kan sette inn bilder, animasjoner, videoer og lenker for å illustrere og utdype det de tar opp i tekstene. Det gjør at de ikke trenger å forklare alt med ord. De kan velge flere former for presentasjon av denne oppgaven, f.eks. veggavis, blogg, powerpoint, hefte, osv. Arbeidet kan derfor bidra til at elevene når følgende kompetansemål for 7. trinn i samfunnsfag: eleven skal kunne gjere greie for nasjonale minoritetar som finst i Noreg, og beskrive hovudtrekk ved rettane, historia og levekåra til dei nasjonale minoritetane. Kunnskapsløftet. Oppgaven Elevene skal gjennom egne undersøkelser og den informasjonen de får fra læreren, lage en wiki om nasjonale minoriteter. For å sikre at elevene forstår hva som forventes i denne oppgaven, kan noen begreper i kompetansemålet operasjonaliseres. Hva menes med: Hovedtrekk ved historien? Levekår? Gjøre rede for? Oppgaven ivaretar flere av de grunnleggende ferdighetene. Elevene får trening i digitale ferdigheter gjennom å søke etter, navigere i, sortere, kategorisere og tolke den informasjonen de får gjennom ulike kilder på nettet. I arbeidet med wiki må elevene kommunisere med hverandre, både muntlig, skriftlig og digitalt. De skal produsere og publisere egne tekster og lære om kritisk kildebruk. Ettersom wikitekster ofte er sammensatte tekster med bilder, videoer og animasjoner flettet inn i teksten, er regler for kildebruk et viktig tema. Muntlige ferdigheter oppøves gjennom samarbeidet og idémyldring i klassen. Når elevene henter informasjon fra mange ulike kilder, og når de vurderer om kildene er relevante og troverdige, øver de også på leseferdighet.

7 Organisering Elevene arbeider sammen i grupper. Gruppene kan få ansvar for å skrive tekster om de ulike nasjonale minoritetene, eventuelt kan klassen jobbe sammen om å skrive om bare en av gruppene. En gruppe skriver om skogfinner En gruppe skriver om romanifolket/tatere En gruppe skriver om rom En gruppe skriver om kvener/norskfinner En gruppe skriver om jøder Førforståelse Før elevene går i gang med skriving, kan det være viktig å jobbe med førforståelsen. Hva vet elevene om nasjonale minoriteter fra før? Gjennom spørsmålene under kan elevene bli bevisst på temaet før arbeidet starter i gruppene. Hva er en nasjonal minoritet? Hvilke nasjonale minoriteter finnes i Norge? Kjenner du noen som tilhører en nasjonal minoritet, eller vet du om noen fra TV, aviser eller andre medier? Hva sier hun/han/de om sin opplevelse av det å tilhøre denne minoriteten? Spør hjemme om dine foreldre eller besteforeldre kjenner noen fra de nasjonale minoritetene. Kan de fortelle om møter med noen av de nasjonale minoritetene? Skriv ned historien(e) du finner. Videre kan læreren i denne fasen av undervisningsopplegget gi elevene kunnskap om de ulike nasjonale minoritetenes historie, og om hvordan de lever i dag. Læreren kan kort skissere dette for elevene, for eksempel ved hjelp av power point, bilder, film eller lysbilder. Her er Utdanningsdirektoratets informasjonsmateriell en god kilde. Målet med denne delen av undervisningsopplegget er at elevene skal få en grunnleggende innsikt i hvordan de ulike nasjonale minoritetene har opplevd forholdet til storsamfunnet i Norge, både historisk og i dag. I tillegg skal de få kunnskap om hva som kjennetegner deres viktigste tradisjoner og kulturelle uttrykk. Innledningsvis kan læreren legge opp til at hver gruppe setter opp et VØL-skjema før selve aktiviteten starter. Gruppa kan i fellesskap foreslå temaer å fordype seg i. I arbeidet med wikien skriver elevene sammen, og for å nå fram til et ferdig produkt er det nødvendig å samarbeide. Tekstutviklingen blir annerledes når gruppa samskriver, og elevene må bli enige om innhold og utforming av teksten. De bør på forhånd velge på hvilken måte de skal kommunisere. Kommunikasjonen kan foregå ved fysiske møter, eller gjennom digital kommunikasjon som e-post, facebook, skype, twitter, osv. Digital kommunikasjon kan like godt foregå på skolen som hjemme. Avslutningsvis jobber elevene med å få en sammenhengende og god flyt i teksten. Til slutt kan de ta fram VØL skjemaet igjen. Hvilke endringer i oppfatninger om nasjonale minoriteter har elevene hatt, og hvilken ny kunnskap om nasjonale minoriteter har de fått gjennom arbeidet med wiki? Det kan være viktig at læreren kvalitetssikrer sluttresultatet / innholdet i wikien, fordi læringsutbyttet for eleven er her knyttet sammen med hva han/hun selv har funnet ut på egen hånd og sammen med andre elever.

8 Kildebruk Elever kan lære at alt som finnes på Internett, ikke er like pålitelig. Det er mange wikisider som kan revideres av nesten hvem som helst. Dette vil bety at innholdet på slike sider ikke nødvendigvis er kvalitetssikret, og de kan derfor være kilde til upålitelig informasjon. Barn og unge benytter imidlertid ofte slike sider. Det at de selv får være med på å lage en wiki, kan bidra til de får et mer nyansert syn på hva en wiki innebærer, og hvor enkelt det er å legge inn informasjon som er både riktig og uriktig. Læreren kan vise elevene nettsider som er gode og informative, og de får da mulighet til å sammenlikne informasjonen på disse sidene med informasjonen på wikisider. Under finner du en liste over museer med et særlig ansvar for de nasjonale minoritetene. Nettsidene deres har god informasjon med lenker til videre lesning om minoritetene. Dersom skolen ligger i nærheten av museene, kan dere avtale besøk og få omvisning der. Skolens bibliotek eller det lokale biblioteket kan også bidra med informasjon. Museer som har et særlig informasjonsansvar om nasjonale minoriteter: Jødisk museum i Oslo Norsk Skogfinsk Museum på Finnskogen Vadsø museum Ruija Kvenmuseum Glomdalsmuseet i Elverum - utstilling om romanifolket/taterne HL-senteret: Senter for studier av Holocaust og livssynsminoriteter. Informasjon om rom og jøder.

9 I tillegg til [Sidestolpetittel] gjennomgående mål [Sidestolper passer fint til å trekke ut viktige Samfunnsfag poenger fra teksten eller legge Kompetansemål til ekstra informasjon etter 7. årstrinn: for rask referanse, - beskrive for roller eksempel i eigen en kvardag tidsplan. og undersøkje og samtale om De er vanligvis plassert til venstre, forventningar som knyter seg til høyre, øverst eller nederst på siden. desse rollene. Men du kan enkelt dra dem til en - gje døme på ulike kulturelle hvilken som helst plassering. symbol og gjere greie for kva vi Når du meiner er klar med til å omgrepa legge til identitet innhold, klikker og du kultur her og begynner å skrive.] RLE Kompetansemål etter 4. årstrinn - samtale om respekt og toleranse og motvirke mobbing i praksis Norsk Kompetansemål etter 2. årstrinn - fortelle sammenhengende om opplevelser og erfaringer - sette ord på egne følelser og meninger Kompetansemål etter 4. årstrinn - forklare hvordan man gjennom språkbruk kan krenke andre - gi uttrykk for egne tanker om språk, personer og handling i tekster fra ulike tider og kulturer Kompetansemål etter 7. årstrinn - gi eksempler på og reflektere over hvordan språk kan uttrykke og skape holdninger til enkeltindivider og grupper av mennesker Identitet Kunnskap om de nasjonale minoritetene skal føre til at elever jobber med spørsmål om for eksempel identitet, kulturelt mangfold og integrering. Denne kunnskapen kan bidra til at elevene blir bevisste på sin egen kulturelle identitet, og at de reflekterer over dagens multikulturelle samfunn. Nasjonale minoriteter er i en minoritetssituasjon i det norske samfunnet, og spørsmålsstillinger rundt identitet kan relateres til det å være i mindretall og til situasjonen for de nasjonale minoritetene. Har elevene egne erfaringer rundt dette? Hvordan oppleves det? Mange vokser opp i Norge i dag med tilknytning til flere kulturelle tradisjoner og språk. I de nordlige delene av Norge har det i århundrer vært vanlig å beherske flere språk, som kvensk, finsk, samisk og russisk. Nyere innvandring har ført til at mange bruker og forholder seg til flere språk. Noen av de nasjonale minoritetene har også andre morsmål enn norsk og bruker dette daglig i tillegg til norsk. Har elevene erfaringer med å snakke flere språk? Hva tenker de om det? Hva gjør det med identiteten? Ser de på det å kunne flere språk som en styrke? Hvordan ville det føles når det språket de kan aller best og har lært hjemme, blir forbudt, slik det har vært for flere av de nasjonale minoritetene? Alle de nasjonale minoritetsgruppene har vært utsatt for hets og nedsettende bemerkninger. Hvordan kan dette føles? Hvordan er det å bli kalt vonde og nedsettende kallenavn? Refleksjon For å sette i gang refleksjon om identitet med elevene, kan du f.eks. benytte følgende spørsmål: Hva er det veldig viktig for deg at du får være uten å måtte skjule noe? Er du like bra som de andre? Hva gjør det med deg og din identitet når du kalles for ting du ikke liker? Hvorfor gjør dette vondt? Hva er viktigst for deg? Lag gjerne en prioritert liste: Minner, bostedet, tidligere bosted, familie, navn, utseende, religion, interesser, eiendeler, byer, hjem, sanger, fortellinger, språk, klær, musikksmak, venner, annet. (Elevene kan få dette som en liste.)

10 Læreren kan underveis eller til slutt i samtalen med elevene koble punktene i lista tilbake til nasjonale minoriteter og de vanskene mange har hatt i møte med det norske storsamfunnet. Tror elevene at dette er prioriteringer som alle ville ha? Kanskje kan noe bli viktigere hvis vi opplever at vi ikke får lov til det? Eksempel på spørsmål kan da være: Hva ville være det viktigste hvis du ikke fikk lov til å snakke språket ditt? Hva ville være det viktigste hvis du ble holdt utenfor blant vennene på grunn av bakgrunnen din?

11 I tillegg til gjennomgående mål. Samfunnsfag Etter 4 trinn - drøfte oppfatningar av rettferd og likeverd Etter 7 trinn - samtale om kjærleik og respekt, variasjon i seksuell orientering og samliv og familie og diskutere konsekvensar av manglande respekt for ulikskap RLE Kompetansemål etter 4. årstrinn - samtale om respekt og toleranse og motvirke mobbing i praksis Etter 7 trinn - diskutere rasisme og hvordan antirasistisk arbeid kan forebygge rasisme Norsk Kompetansemål etter 4. årstrinn - forklare hvordan man gjennom språkbruk kan krenke andre? Oppgave om fordommer Kunnskapsløftet har fokus på det flerkulturelle Norge og arbeid mot fordommer og rasisme. Det kan derfor være naturlig at de nasjonale minoritetene inngår når elevene skal arbeide med dette temaet. De nasjonale minoritetene er en del av de flerkulturelle Norge, samtidig som mange fra de nasjonale minoritetene er blitt og blir utsatt for fordommer og krenkelser. Derfor kan de nasjonale minoritetene som tema inngå når barna skal lære om det flerkulturelle Norge, og i arbeidet mot fordommer og rasisme. (Utdrag fra Utdanningsdirektoratet Informasjonsmateriell om de nasjonale minoritetene. 2014). Læreren kan i dette opplegget trekke linjer fra hvordan nasjonale minoriteter ble møtt, og kanskje stadig møtes av det norske samfunnet, til hvordan vi møter hverandre i dagens multikulturelle samfunn. Læreren skal kunne møte ulike meninger, utsagn og spørsmål hos elevene og være forberedt på å møte dem på en hensiktsfull og klok måte. Elevene skal ha mulighet til å komme fram med sine synspunkter, samtidig som læreren har et trygt ståsted i egne kunnskaper og holdninger omkring temaet. Lærerens rolle blir å avdekke fordommer, spille på elevenes tanker om det å være annerledes, om det å holdes utenfor, og om det å kalles ting som sårer. Etter 7 trinn - uttrykke og grunngi egne standpunkter og vise respekt for andres - skrive fortellende, beskrivende, reflekterende og argumenterende tekster etter mønster av eksempeltekster og andre kilder, og tilpasse egne tekster til formål og mottaker - gi eksempler på og reflektere over hvordan språk kan uttrykke og skape holdninger til enkeltindivider og grupper av mennesker Foto: Ingrid Jackson

12 Refleksjon Læreren kan f.eks. ta utgangspunkt i Ingrid Jacksons fotografi, plakaten Jew is not my friend, (Vedlegg 14 a), avisoppslaget Taterne i Solør vil være bofaste og Karl forteller, Jordsalgsloven, se særlig side 45 og side 74 eller filmen Samson på reise for å få i gang elevenes refleksjoner. Elevene kan sammen reflektere over hvordan fordommer kommer til uttrykk i disse tekstene. Oppgaven kan gjennomføres i mindre grupper, styrt av en lærer eller i fellesskap i klassen. Ord og begreper: Før elevene går i gang, kan det være lurt å øve inn noen sentrale ord og begreper. Gruppa deles i to. Den ene halvdelen får lapper med ord på, den andre får lapper med ordforklaringer. Be gruppen mingle med hverandre og gå sammen i par med den de tror de hører sammen med: ord + forklaring. I en del av forklaringene finnes dette symbolet: ~ symbolet erstatter ordet som forklares. Ordkortene kan lastes ned her. (vedlegg 26) Ordene som forklares er: rasisme fremmed venn toleranse sympati medfølelse fordom diskriminering nasjonal minoritet stereotyp respekt en jødisk person skogfinne romani romanés kvensk

13 Samtale Etter at elevene har gjennomført mingleøvelsen, kan de sette seg sammen i små grupper og drøfte disse spørsmålene: Hva er en fordom? Hvorfor har vi fordommer? Hvordan kan fordommer oppstå? Hvordan kunne fordommer mot de nasjonale minoritetene oppstå? Hvordan kan vi bekjempe fordommer? Hva kan JEG gjøre? Hva tenker jeg når jeg leser teksten, Jew is not my friend, Karl forteller, Jordsalgsloven eller Mormors fortelling? Samtalen avsluttes i felles gruppe ved at alle kortene med ord og forklaringer kan henges på veggen. I tillegg kan hver av gruppene få i oppgave å lage en setning eller et utsagn som handler om nasjonale minoriteter og fordommer. Disse plasseres sammen med ordkortene. Skriveoppgave De eldste elevene kan få en skriflig refleksjonsoppgave om hvordan ord kan både såre og glede. Oppgaven er relatert til temaet om nasjonale minoriteter og til det gruppen har jobbet med i forkant, men det er her fokusert på hvordan eleven selv ville reagere i liknende situasjoner. «Det er lett å ha fordommer mot andre, og vi kan si vonde ting til hverandre fordi vi har fordommer. Noen ord husker vi lenge etter at de ble sagt eller kom smygende inn i øret. Noen ord varmer og gleder oss, andre ord kan såre eller irritere. Kanskje noen angret seg når ordene glapp ut av munnen? De satte spor. Skriv en fortelling eller en reflekterende tekst om hvordan ord kan sette spor hos den andre.» Oppgavene rundt «Identitet» kan også være nyttige i dette arbeidet. Se over.

14 I tillegg til gjennomgående mål. Norsk Etter 2 trinn - sette ord på egne følelser og meninger - uttrykke egne tekstopplevelser gjennom ord, tegning, sang og andre estetiske uttrykk etter 4 trinn - variere stemmebruk og intonasjon i framføring av tekster - lage tekster som kombinerer ord, lyd og bilde, med og uten digitale verktøy etter 7 trinn - bruke digitale kilder og verktøy til å lage sammensatte tekster med hyperkoplinger og varierte estetiske virkemidler Samfunnsfag etter 7. trinn: - beskrive roller i eigen kvardag og undersøkje og samtale om forventningar som knyter seg til desse rollene. - bruke digitale verktøy til å presentere samfunnsfagleg arbeid og følgje reglar for personvern og opphavsrett Digital fortelling Arbeidet med digitale fortellinger kan knyttes både til at elevene får mer kunnskap om nasjonale minoriteter og til å reflektere over egen identitet relatert til oppgaven om identitet. En digital fortelling bruker strukturen i fortellingen for å skape interesse. Oppgaven ivaretar særlig de to grunnleggende ferdighetene - digitale ferdigheter og muntlige ferdigheter. Elevene får trening i digitale ferdigheter gjennom å produsere og bearbeide tekster, bilder og lyd. Elevene må i oppgaven bruke digitale verktøy som ulike programmer på datamaskinen og digitale kamera. I oppgaven kan de benytte ulike medier som filmsnutter og musikkfiler på nett og sette dette sammen med egenproduserte elementer til et produkt. Den digitale historien blir til ved å samhandle med medelevene og læreren. Eleven oppøver slik sine muntlige ferdigheter gjennom utforskende samtaler der elevene og læreren skaper og deler kunnskap med hverandre. En digital fortelling bruker strukturen i fortellingen for å skape interesse. Utgangspunktet er at historien blir fortalt ved hjelp av bilder fortellerstemme lyd/musikk 1. Lag en digital fortelling som forteller hvem du er. Aktiviteten er koblet til opplegget om identitet og til de refleksjonene elevene har gjort rundt egen identitet. Se over. 2. Lag en digital fortelling om historikken til en av de nasjonale minoritetene. Ta gjerne i bruk lokalmiljøet i denne oppgaven. Mange steder i Norge er det kulturminner som kan knyttes til de nasjonale minoritetene og deres historie. Elevene kan spørre foreldre og besteforeldre om de kjenner til steder som har navn etter noen av de nasjonale minoritetene, eller om de har kjennskap til historier fra nærområdet. Det å lage digitale fortellinger egner seg spesielt godt for grupper hvor elevene har ulike ferdigheter i norsk. Dette kan gi læreren en mulighet for å jobbe spesifikt med språk, og opplegget kan tilpasses individuelt. Alle kan formidle selv om de har liten skriveferdighet på norsk. Ved å bruke illustrerende

15 bilder og fortellerelementer kan kjernen i budskapet komme fram. Når elevene jobber med produksjon av sine digitale fortellinger, åpner det seg også mange muligheter for muntlig samhandling. Arbeidet kan gjerne organiseres som en workshop som går over en lengre tidsperiode. Siden dette er relativt omfattende og arbeidskrevende, kan det være lurt å organisere elevene i små grupper, gjerne ikke mer enn tre elever i hver gruppe. Refleksjon rundt identitet Å aktivere elevenes forkunnskaper gjennom utforskende samtaler kan hjelpe dem i det videre arbeidet. Elevene kan «tenkeskrive» (bruk gjerne tankekart eller tidslinje) noen minutter før de går i gang med arbeidet med den digitale fortellingen. Oppgaven om identitet, se over, kan brukes som en igangsetter før elevene starter med de digitale fortellingene. For en fullstendig gjennomgang av arbeidet med digitale fortellinger, kan du laste ned en beskrivelse her. Vedlegg 21e Her finner du en mal for arbeid med storyboard. Vedlegg 21d Her finner du tips til elevene Vedlegg 21c

16 I tillegg til gjennomgående mål "Hot seat - en refleksjonsoppgave Samfunnsfag Kompetansemål etter 7. årstrinn: - diskutere samfunnsfaglege tema med respekt for andre sitt syn, bruke relevante fagomgrep og skilje mellom meiningar og fakta Norsk Kompetansemål etter 7. årstrinn - lytte til og videreutvikle innspill fra andre og skille mellom meninger og fakta - uttrykke og grunngi egne standpunkter og vise respekt for andres - gi eksempler på og reflektere over hvordan språk kan uttrykke og skape holdninger til enkeltindivider og grupper av mennesker Illustrasjon: Gunnar Johnsen Denne oppgaven kan knyttes til det å lære om nasjonale minoriteter på måter som gjør at elevene må ta stilling til ulike utsagn. Utsagnene kan være riktige eller gale. Noen handler mer om å ta stilling ut fra egne oppfatninger. Elevene må under aktiviteten forholde seg aktivt til både egne og andres utsagn. Oppgaven kan også gi læreren en pekepinn på hvor mye kunnskap elevene har om minoriteten. Den enkelte lærer kan selv bestemme hvilke av påstandene som er mest aktuelle. Elevene kan sette seg på stoler i en ring midt på gulvet. Læreren forklarer for elevene at de skal ta standpunkt til ulike påstander. Dette gjør de gjennom å sitte i ro på stolen sin hvis de ikke er enig i påstanden, eller hvis de trenger tid til å tenke. Gjennom å reise seg og bytte plass med noen, erklærer de seg enige i påstanden. For å få mest mulig læring ut av oppgaven, kan det være hensiktsmessig å stoppe opp etter hver påstand og la noen elever forklare hvorfor de ble sittende eller byttet plass. Før selve oppgaven, kan læreren sette seg inn i historien til nasjonale minoriteter gjennom lenker til mer informasjon om nasjonale minoriteter. Se liste med lenker under. Oppgaven egner seg best om elevene har noe kjennskap til en eller flere av de nasjonale minoritetene. De kan f.eks. se filmene eller jobbe med oppgaver som tidslinje og/eller wiki.

17 Eksempler på påstander Her er det noen eksempler på påstander som læreren kan benytte. Læreren kan gjerne finne flere påstander som oppleves som sentrale for det elevene har arbeidet med. Livet var enklere før Nesten alle i Norge vet hva nasjonale minoriteter er Det er lett for nasjonale minoriteter å fortelle om bakgrunnen sin Det er lett å lære et nytt språk, også når jeg ikke får forklaringer på norsk Jeg kan flere språk Jeg vil lære flere språk Romanes er et språk som snakkes bare i Romania Sabbat og søndag er det samme I dag bor alle rom og romanifolk/tatere i campingvogn hele året Jeg liker å reise/ Jeg liker ikke å reise. Jeg ville flyttet fra hjemlandet mitt hvis det ble krig eller matmangel Jeg tror vårt land er det beste landet å bo i. Det er lett å bli kjent med nye mennesker i andre land. Badstubading er viktig for romanifolket/tatere Jeg liker å være ute i naturen Jeg liker best å bo i byen Indianere driver med svedjebruk Alle kvener/norskfinner lever av fiske

18 I tillegg til gjennomgående mål Samfunnsfag Kompetansemål etter 7. årstrinn: - formulere eit samfunnsfagleg spørsmål, foreslå moglege forklaringar og belyse spørsmålet gjennom ei undersøking - plassere ei hendingsrekkje i historie og samtid på tidsline og kart - finne og trekkje ut samfunnsfagleg informasjon ved søk i digitale kjelder, vurdere funna og følgje reglar for nettvett og nettetikk Norsk Kompetansemål etter 2. årstrinn - fortelle sammenhengende om opplevelser og erfaringer - sette ord på egne følelser og meninger Kompetansemål etter 4. årstrinn - forklare hvordan man gjennom språkbruk kan krenke andre? - gi uttrykk for egne tanker om språk, personer og handling i tekster fra ulike tider og kulturer Kompetansemål etter 7. årstrinn - gi eksempler på og reflektere over hvordan språk kan uttrykke og skape holdninger til enkeltindivider og grupper av mennesker Tidslinje I arbeidet med de nasjonale minoritetene kan tidslinjer gi elevene oversikt på en god måte. Tidslinje kan brukes i mange ulike undervisningsopplegg. Å la elevene føre en tidslinje mens de leser eller lytter til læreren, kan være til hjelp for å strukturere, forstå og huske det de lærer. Tidslinjer kan også være et godt utgangspunkt for egne presentasjoner. Det finnes mange gode nett-verktøy som gjør at du kan lage en innholdsrik og detaljert tidslinje som egner seg til presentasjoner. Du kan legge til bilder, videoer og tekst og f.eks. benytte Prezi, Creaza e.l. Programmer som word og exel har også maler for å lage tidslinjer. Oppgaven ivaretar alle de grunnleggende ferdighetene. Elevene får trening i digitale ferdigheter gjennom å søke etter, navigere i, sortere, kategorisere og tolke den informasjonen de får gjennom ulike kilder på nett. Dersom digitale verktøy benyttes til presentasjonen, vil elevene også få trening i å produsere og presentere oppgaven digitalt. Muntlige ferdigheter oppøves gjennom samarbeid og idémyldring i gruppen. Når elevene henter informasjon fra mange ulike kilder og vurderer om kildene er relevante og troverdige, øver de også på leseferdighet. Skriftlige ferdigheter ivaretas både gjennom den digitale presentasjonen og i de skriftlige oppgavene knyttet til tidslinjen. Regneferdighet oppøves gjennom situasjoner som involverer tall og størrelser. Opplegget som presenteres her, er en variant hvor elevene i fellesskap lager en tidslinje som henges opp i klasserommet på en klessnor. Oppgaven kan benyttes for de nasjonale minoritetene samlet, eller elevene kan velge å konsentrere seg om en av minoritetene. Dette trenger du: (kles)snor til å henge opp i klasserommet klesklyper papir i A5-format ressurser om de ulike nasjonale minoritetene (bøker, Internett-ressurser, bildemateriell, osv.) Årstall: Hendelse: Kort til registrering av hendelse.

19 Kilde: Elevens navn: Gjennomføring Lage en tidslinje som viser 5-10 viktige hendelser i historiene til de nasjonale minoritetene. Elevene kan organiseres i smågrupper. Hver av gruppene kan enten få sin minoritet, eller alle kan jobbe med den samme minoriteten. Læreren kan forklare at de skal lage en tidslinje som viser historien til en eller flere av de nasjonale minoritetene. Hver av gruppene noterer ned hver viktig hendelse om minoriteten som de finner sammen med årstall og kilde, som angitt i skjema over. En gruppe kan f.eks. ha i oppgave å finne hendelser og årstall som gjelder alle de nasjonale minoritetene samlet. I gruppene sorterer nå elevene det de har funnet etter årstall, og sammenligner også om ulike kilder kan ha ulik informasjon om samme hendelse. Etter at hver gruppe har sortert sine hendelser i riktig rekkefølge, kan det være en idé å la elevene dele sine funn med de andre i gruppa før de går videre. Dette kan gjøres på denne måten: Heng opp klessnora i klasserommet og start med f.eks. tiåret etter Læreren spør om noen av elevene har notert ned en hendelse fra dette tiåret. La elevene kort snakke seg igjennom de ulike hendelsene. Læreren kan også legge opp til å sammenlikne med andre hendelser i norsk historie, f.eks Ved å samle inn alle kortene som elevene har notert på, kan alle hendelsene legges i rett rekkefølge. Kortene kan så deles ut på nytt, et til hver elev, og elevene kan tegne noe som illustrerer denne hendelsen.avhengig av hvor mye tid elevgruppa har til rådighet, kan læreren også la elevene illustrere de ulike hendelsene, enten gjennom foto de finner i bøker eller på Internett. Når illustrasjonene er ferdige, kan de festes sammen med informasjonen på kortet og henges opp på klessnora i riktig rekkefølge.

20 Foto: NAFO Skriftlige oppgaver knyttet til arbeidet med tidslinje. Skriv om en viktig hendelse Elevene kan velge ut en av hendelsene på tidslinja og skrive en tekst til. Her kan læreren velge teksttype etter hva som er aktuelt for gruppa. Under finner du noen ideer til oppgaver. Skriv et brev fra fortida. Eksempler på oppgave: Tenk deg at du kom i et reisefølge fra Finland på 1600 tallet. Tenk deg at du kom i et reisefølge fra India på 1500-tallet Tenk deg at du dro til Finnmarkskysten på fiske på 1800-tallet Skriv et brev til deg selv i dag og fortell om livet og opplevelser du har hatt på veien. Bruk tidslinjen og ulike kilder for å få et best mulig bilde. Skriv et dikt med utgangspunkt i en eller flere hendelser på tidslinja. Lag en presentasjon av en av de nasjonale minoritetene og vis den for gruppa. Tidslinje egner seg godt til presentasjoner. Elevene kan planlegge en presentasjon om historien til en av de nasjonale minoritetene på en tidslinje. De bruker tidslinjen som manus for å huske hva de skal si, og i hvilken rekkefølge. De kan også vise tidslinjen som et bilde i presentasjonen. Creaza og Prezi er gode presentasjonsverktøy til denne oppgaven. Wiki Tidslinja kan være et godt utgangspunkt for arbeidet med WIKI. Se over.

21 I tillegg til gjennomgående mål Norsk Kompetansemål etter 2. årstrinn - uttrykke egne tekstopplevelser gjennom ord, tegning, sang og andre estetiske uttrykk - samtale om personer og handling i eventyr og fortellinger Dukketeater i skolen Alle barn, både barn i barnehagen og skoleelever, kan ha stor glede og nytte av figurteater. Barna må finne ut av rollene til de ulike aktørene i teateret, ta roller, være oppmerksomme på de andre aktørene og få mulighet til å vise hensyn og omtanke i leken. Kompetansemål etter 4. årstrinn - gi uttrykk for egne tanker om språk, personer og handling i tekster fra ulike tider og kulturer Kompetansemål etter 7. årstrinn - opptre i ulike roller gjennom drama-aktiviteter, opplesing og presentasjon Kunst og håndverk Kompetansemål etter 2. årstrinn - lage enkle gjenstander og former i papir og tekstil gjennom å rive, klippe, lime, tvinne og flette Kompetansemål etter 4. årstrinn - lage enkle gjenstander gjennom å strikke, veve, filte, sy, spikre og skru i ulike materialer Kompetansemål etter 7. årstrinn - lage enkle bruksformer i ulike materialer og kunne gjøre rede for sammenheng mellom idé, valg av materialer, håndverksteknikker, form, farge og funksjon Musikk Kompetansemål etter 2. årstrinn - gi uttrykk for opplevelser gjennom språk, dramatisering, dans og bevegelse Illustrasjon: Gunnar Johnsen Gjennom opplegget om dukketeater vil elevene ha mulighet til å gå inn i historier fra de nasjonale minoritetene på en aktiv måte. Dette kan gi en større forståelse for bakgrunn og tradisjoner. Dere kan gjøre opplegget i grupper, og samspill og samarbeid er sentralt i arbeidet. Ved å lage dukker, ved å se for seg scener og forløp, gir opplegget en god anledning til at elevene kan ta i bruk sine kreative evner og innlevelse. Forarbeid Før aktiviteten starter kan elever og lærere lese en av historiene under. Filmene til hver av de nasjonale minoritetene kan også benyttes. Fra opplegget om jødene: Ester redder sitt folk. (Vedlegg 10) Fra opplegget om skogfinnene: Den lange veien. (vedlegg 50) Fra opplegget om romanifolket/taterne: Mormors fortelling (vedlegg

22 Fra opplegget om kvenene/ norskfinnene: Eventyret Reven skremmer bjørnen og løva,lenke til lydfil, lenke til teksten (vedlegg. Fra opplegget om rom: Filmen, Samson på reise Underveis i fortellingen snakker elevene og læreren sammen om hvordan denne historien kan bli til teater. I fellesskap må dere finne ut hvilke roller som er viktige. Hvordan ser omgivelsene ut? Skal dere lage scene og rekvisitter? I grupper på tre til fem elever blir elevene enige om hvilken figur de skal lage. Hvem var personene i fortellingen, hvordan så de ut, hva tenkte de, hvordan hadde de det, hva skjedde videre? Hvis de bestemmer seg for å lage scene og rekvisitter, kan noen grupper få denne oppgaven. Manus og personkarakteristikk La hver elev skrive ned en personkarakteristikk av sin dukke. Manus kan lages i fellesskap eller i hver enkelt gruppe. Læreren kjenner gruppa og kan vurdere hva som passer best. Lag manus med utgangspunkt i en av historiene eller filmene. Hvilke replikker skal de forskjellige ha? Trenger dere en fortellerstemme? De eldste barna kan selv skrive ned replikkene, mens de yngre barna kan trenge hjelp til å formulere på papiret. Lage dukker Her finner du en oppskrift på hvordan lage enkle dukker (vedlegg 22) Spille dukketeater. For noen barn vil et opplegg om figurteater være en leken og lystbetont oppgave, for andre vil dette skape usikkerhet. Læreren framstår som støttespiller både i forkant og underveis i opplegget og er oppmerksom på barnas behov for støtte. Figurteater kan være både planlagt og ikke-planlagt. Barna kan leke seg imellom med dukkene, gjerne også som en aktivitet før de går i gang med å planlegge teateret. På denne måten blir barna kjent med dukkene og hvilke roller de kan ta. Som lærer vurderer du om du er aktivt deltakende, men det er nødvendig å se til at det er mulig for alle barna å delta, og at alle får en rolle i leken. Takk! Vi takker alle som har vært med å bidra til å lage opplegget om nasjonale minoriteter. Vi vil særlig takke Kulturrådet, museene med særlig ansvar for nasjonale minoriteter og foreninger og interesseorgansisasjoner til de nasjonale minoritetene. 29.august 2014 Nasjonalt senter for flerkulturell opplæring, NAFO

23