Nr 7 desember Tidsskrift for norsk optometri og synsvitenskap. God Jul

Transkript

1 Nr 7 desember 2008 Tidsskrift for norsk optometri og synsvitenskap God Jul

2 p h o t o : u l r i k a. g model: skaga 2356 design: carina mollsjö G E N U I N E S C A N D I N A V I A N E Y E W E A R S I N C E

3 Innhold desember 2008 Nyheter De største øker mest og tjener mest... 6 Flere brille/linsebruker... 7 Klagesak skaper frustrasjon... 7 Henning Mankell i brosjyrer for synshemmede... 8 Avantimeter og BNP-test Verdens Synsdag: Jevnlige synsundersøkelser er viktig! Anne på God morgen, Norge! Danmark: To skoler to virkeligheter Forskningsoptiker hva er det? Silmo 2008 en fryd for øyne og rumper Fra Nepal til Norge for å ta master i optometri Optometrister lite populære blant sveitsiske og tyske øyeleger Norden styrket i Europa! SE2008 pilotprosjektet i Hedmark Vårens viktigste eventyr Kongsberg Vision Meeting Redaksjonell frihet Optomap og glaukom på Krogh Optikks fagdager Populær fagdag hos Synoptik Stipend Nye optometriforum OGS-barometeret Et nordisk, tverrfaglig øyehelseteam har tenkt innovativt for AMDpasientenes skyld. Nye brosjyrer og hjelpemidler er resultatet. Foto: Inger 8 Profil: Jan Erik Arnestad Entusiasme i særklasse Artikler Passion = lidenskap Optikk mellom butikk og klinikk CLEER Contact Lens European Evidence Reporting Marte har rapportert Fagkonferanser Katarakt og laserkirurgi i Berlin Verdens synsdag 9. oktober American Academy og Optometry Behandling av amblyopi Utstillingene på årets SILMO-messe var penere og mer luksuriøse enn noen gang. Motetrendene er affinité, impact og alchimie skal vi tro franskmennene. Foto: Silmo Messe 18 Lov og rett Pause betalt eller ikke, det er spørsmålet Ny forskrift om helsepersonell fra EØS-land Villedende markedsføring Avtaler om bindingstid etter videreutdanning Faste spalter Leder: Ta ansvar... 4 Aktivitetskalender... 5 Nytt fra NOF Litt om mangt Bransjenytt Bokanmeldelse Medlemsservice Forsidebilde: Winter valley Foto: Elena Elisseeva Etter høstens møte i den europeiske optikerorganisasjonen ECOO er nordiske optikere plassert sentralt i en rekke verv. Foto: Hans Torvald Haugo 24 Optikeren 7/2008 3

4 Ansvarlig utgiver: Norges Optikerforbund Øvre Slottsgt.18/20, 0157 Oslo Telefon: Telefaks: E-post: Redaktør: Inger Lewandowski Vitenskapelig redaktør: Anneli Demberg Redaksjon og annonseakkvisitør: Inger Consult Inger Lewandowski Leira 15, 3300 Hokksund Telefon: E-post: Redaksjonskomité: Stein Bruun, Gaute Mohn Jenssen, Tone Garaas, Inger Lewandowski og Gro Horgen Vikesdal Grafisk Formgivning: Pagina AS Trykk: Aktiv Trykk AS Opplag: 2250 ISSN Planlagt utgivelse: 7 nr. pr år Nr. Materiell/ Utg. dato Ann.frist 1/ / / Meningsytringer i tidsskriftets ulike innlegg er ene og alene forfatternes og deles nødvendigvis ikke av redaksjonen og NOF. Veiledning til artikkelforfattere: Faglige artikler bør ikke overskride 8 maskinskrevne sider (4000 ord). Produktinformasjon bør ikke overskride 300 ord. Reise- og besøksreportasjer, uten betydelig faglig innhold, bør begrenses til 1-2 sider. Vi mottar gjerne bilder til artiklene. Dersom en artikkel er publisert tidligere, må det gjøres oppmerksom på dette. Kommersielle egeninteresser eller finansiell bistand knyttet til prosjektet må oppgis. Når det gjelder bruk av referanser viser vi til artikkel om emnet i Optikeren nr. 2/98. Redaksjonen forbeholder seg retten til å forkorte innlegg. Optikeren legges ut på MILJØMERKET Trykkeri 379 Ta ansvar! I det siste halvåret har mediene vist oss flere eksempler på dårlig håndtering innen helsearbeid der moralske og etiske forventninger ikke oppfylles. Media har gitt oss innblikk i rusmisbruk blant helsearbeidere, sexmisbruk av pasienter og misbruk av påståtte kvalifikasjoner. Sudbø-saken tok kanskje møydommen på norsk helsevesen. Den viste oss at det ikke kun var enkeltmennesker som var i stand til å skape seg en karriere ved bevisst manipulering av kunnskap, den viste oss også at dette kunne settes i system sammen med gode kollegaer. If I scratch your back, you scratch mine er et engelsk uttrykk som påpeker mekanismene i slikt samarbeide. Et samarbeid som ofte ikke gagner spesielt mange andre enn de som er i sentrum av begivenhetene. Skades pasientene er det utilbørlig. Helsepersonell og selger Som optikere blir vi ofte anklaget av andre helsepersonell for å sitte i glassbur. Optikerne formidler helsetjenester samtidig som de selger varer, ofte i en sammenhengende rekkefølge, noe jeg stadig blir minnet om når jeg diskuterer optometriens posisjon i helse-norge. Dette er en rolle som optikere har hatt i alle år, og som jeg føler at vi utfører på en god måte. Bevisstheten rundt det å være helsepersonell og samtidig skulle selge varer ligger i ryggmargen på oss, da det alltid har vært en del av vårt fag. De fleste optikere i dag arbeider innen det private, noe som betyr at mange av dine kollegaer møter de samme problemstillingene som du gjør i ditt daglige virke med hensyn til salg. Det er få klagesaker som kommer frem innen dette feltet, noe jeg tolker som at vår bransje løser dette på en god måte. Det er mer tydelig for pasientene enn noen sinne at kjedene innen vårt fag posisjonerer seg. Markedsføringen som spres ut i befolkningen, gir tydelige signaler om hva forbrukeren kan forvente seg når de møter opp i de ulike forretningene. For noen år tilbake, da det var mange frittstående forretninger i Norge, var det nok vanskeligere for forbrukeren å skille mellom konseptet til optiker A og optiker B i byen. Alle markedsførte seg likt, og ønsket å fremstå som like. Den tiden er forbi. Dette betyr at pasientene har forventninger allerede når de kommer igjennom inngangsdøra. Sørg for å tilby det pasienten ønsker. Effektivisering og konkurranse Ser vi på refraktiv kirurgi er dette en bransje som på mange måter har kopiert vår egen bransjes utvikling. Det startet med enkelte øyeleger som fant seg lokalt fotfeste, ofte lokaliserte de seg slik at konkurransen var minimal. Så kom det en konkurrent, og det ble viktig å posisjonere seg i markedet via markedsføring. Siden begynte kjededannelsen, og så kom oppkjøpene. Det samme ser vi innen andre typer private helsetjenester: tannhelse, fysioterapi, kosmetiske tjenester, allmennlegetjenester etc. Fenomenet brer også om seg innen det offentlige helsevesenet, men på en noen annen måte. Her er sammenslåing og synergieffekt populære uttrykk. Jeg begynte med etikk og moral. Både det private og offentlige helsevesen vil i tida fremover få et ennå mer kritisk blikk på seg av media. Dette er naturlig da helseutgiftene i vårt land er store, samt at alle ønsker best mulig helse for hver krone som brukes. Kunne vi tilby evig liv ville det antagelig være en veldig attraktiv vare! Effektiviseringen innen det private og offentlige vil oftere presse helsearbeidere opp i situasjoner der skillelinjene for god etikk og moral krysses. Helsearbeiderens arbeidsutførelse er godt regulert og det bør ikke være ukjent for noen hva som er rett og galt innen yrkesutførelsen. Men det vil alltid dukke opp situasjoner der lovene og reglene ikke er presise nok. Hva da? En god grunnregel her kan være at det en ikke ønsker å diskutere i media eller med andre, nok ligger på grensen av hva som er rett og galt. La derfor være med å utføre oppgaver som du som helsepersonell føler er i grenseland hvis du mener at du gjør det! Det er ditt ansvar. Så enkelt kan etikk og moral være. Hans Torvald Haugo Leder NOF

5 TM Aktivitetskalender Faglige kurs, seminarer, møter etc. i tiden fremover. Ta kontakt med oss dersom vi har utelatt interessante arrangementer januar Eyecare 3000, Glasgow ESSILOR INTERVIEW 60 cm 2 m januar Stockholmsmässan Arrangør: SOLF Kontakt: eva.peterson@branschkansliet.se januar Opti München februar China (Shanghai) Int l Optics Fair, Shanghai, Kina februar 1. mars 2nd Congress on European Optometric Education Brno, Czech Republic Kontakt: congress2009@volny.cz mars Mido, Milano april Optrafair, Birmingham april NOFs landsmøte og fagkonferanse, Kongsberg april Safe Mobility for Young and Old, 21 World Congress, Hague, Nederland International Traffic Medicine Association E-post: itma2009@trafficmedicine.org mai ARVO, Fort Lauderdale, USA mai European Academy of Optometry and Optics Olympic Museum, Lausanne, Sveits mai BCLA, Manchester juni IVBV Jahreskongress, Lahnstein v. Koblenz juni Optometry s Meeting, AOA, Seattle, USA september China Int l Optics Fair, Beijing, Kina september SILMO, Paris oktober EFCLIN (The European Federation of the Contact Lens Industry) Congress Riga, Latvia november American Academy, Orlando, Florida Essilor informerer: Varilux Computer 3 leveres nå med ny og enklere oppmerking. Monteres med krysset midt i pupillen. Høydemål er det samme som i våre progressive glass. Interview 1.3 Orma er lansert og kan leveres fra egen produksjon på Kongsberg. 1. januar lanserer vi den nye produkt og priskatalogen, med blant annet Interview i Stylis 1.67 materiale samt mange andre spennende produktnyheter. Den raskeste brilleglassleverandøren i Norge Essilor leverer de fleste av dine bestillinger på 24 timer, men av og til behøver vi litt lenger tid. Det betyr at du får alle glass som produseres i Norge, levert innen 48 timer etter at bestillingen er sendte. Det lover vi. På ære og samvittighet! Essilor Norge AS Kongensgt. 2, 3601 Kongsberg. Tlf

6 Nyheter De største øker mest og tjener mest Bransjeundersøkelsen viser at det er de største optikerforretningene med omsetning over 6 millioner som både øker mest i omsetning og tjener mest, mens de aller minste sliter. Tekst: Inger Lewandowski I Optikeren nummer 6 presenterte vi regnskapstall for optikerbransjen og de ulike kjedene. Denne gangen har vi sett på alle aksjeselskapene og forskjellene på små og store forretninger. Vi har med andre ord slått sammen alle tallene fra hver av kjedene, unntatt Brilleland, og har sortert dem etter størrelse. Grunnen til at Brilleland er holdt utenfor, er at vi ikke har tilgang til omsetningstall fra hver av enhetene, kun fra hele kjeden under ett. En gjennomsnittlig optikerbedrift hadde i 2007 en omsetning på 6 millioner kroner. Det har derfor vært naturlig å ta en oppdeling nettopp ved dette tallet. For å nyansere noe mer har vi i tillegg delt opp hver av disse gruppene igjen i to. Figur 1: Små og store forretningers andeler i % av omsetningen Figur 2 Forretning med omsetn. < 3 mill Andeler av total omsetning Forretning med omsetn. 3-6 mill Forretning med omsetn mill Forretning med omsetn. >12 mill 12% av forretningene har nær 1/3 av omsetningen Resultatene av sorteringen kan ses i tabell 1, og viser at de minste forretningene, med omsetning under 3 millioner, som utgjør så mye som 17% av alle optikerforretningene, kun har 5% av total omsetning. På den andre siden ser vi at de største forretningene med en omsetning på over 12 millioner utgjør 12% av totalt antall forretninger, men har nesten en tredjedel av totalt omsetning. Totalt ser vi at forretningene med over 6 millioner i omsetning (42% av totalt antall forretninger) står for to tredjedeler av omsetningen i bransjen. Spørsmålet som melder seg, er om de store forretningene stadig tar andeler fra de små. Figur 1 viser at dette bare har vært tilfelle i noen grad. Andelene har de siste tre årene vært omtrent uendret, selv om det er verdt å merke seg at de minste forretningene det sist året har et prosentpoeng mindre andel av omsetningen. De store tjener mest Figur 2 viser resultatgraden (resultat i prosent av omsetning) for små og store Tabell 1: 355 aksjeselskaper fordelt på størrelser og omsetning forretninger i Som vi kan se henger denne i stor grad sammen med forretningenes størrelse. De minste forretningene med under 3 millioner i omsetning hadde en resultatgrad like null. Selv om tallene har endret seg noe gjennom de siste tre årene, har det helt siden 2004 vært slik at de aller minste forretningene har hatt lavest resultatgrad, mens forretningene med over 6 millioner i omsetning har hatt høyest. Likevel er det skremmende å se at de små forretningenes resultatgrad jevnt og sikkert har sunket fra 4 i 2004 til 0 i Hvor blir det av fortjenesten hos de små? Tallenes tale er klare. De minste forretningenes fortjeneste går til betaling av forholdsvis høyere lønnskostnader, driftskostnader og vareforbruk. Lønnskostnadene utgjør 34% av omsetningen hos de minste forretningene og 29% hos de største. Andre driftskostnader utgjør 25% hos de minste og 21% hos de største. Vareforbruk utgjør 37% hos de minste og 34% hos de største. Det finnes sikkert ulike forklaringer på hvorfor det er slik. Ant. forr. Ant.forr. % Omsetn.kr Omsetn.% Omsetnng < 3 mill Omsetning 3-6 mill Omsetning 6-12 mill Resultatgrad 2007 Omsetning >12 mill Sum Tabell 2: Små og store forretningers økning i omsetning fra år til år Forr m omsetn < 3 mill Forretning med omsetn. < 3 mill Forretning med omsetn. 3-6 mill Forretning med omsetn mill Forretning med omsetn. >12 mill Forr m omsetn 3-6 mill Forr m omsetn 6-12 mill Forr m omsetn >12 mill Optikeren 7/2008

7 Nyheter Flere brille/ linsebrukere Ut fra Gallups markedsundersøkelse sist sommer kan vi slutte at brille/linsebrukere bytter briller litt oftere enn før, men tar synsprøver litt sjeldnere enn før. Klagesak skaper frustrasjon Forbrukertvistutvalget har behandlet en klagesak og kommet til at reklamasjonsfristen på briller skal være fem år. Tone Garaas i Synsinformasjon er dypt uenig og vurderer videre steg. Tekst: Inger Lewandowski Tekst: Inger Lewandowski Prosentvis har det ikke blitt mange flere brille/linsebrukere i Norge. I 2005 var det 66% brukere mens det i 2008 er 67%. Likevel har antallet brukere økt betydelig mer enn det i første øyeblikk kan se ut som. Hovedgrunnen er at andelen av Norges befolkning som er over 15 år, har økt med 3,6%, fra 3,7 millioner til 3,8 millioner mennesker. Gallups undersøkelse går kun ut til personer over 15 år, så det er dette grunnlagstallet som gjelder. 13% flere linsebrukere I 2005 (da forrige markedsundersøkelse ble foretatt) var antallet kontaktlinsebrukere på ca personer. I 2008 har tallet steget til , det vil si en økning på 13%. Tilsvarende tall viser en økning på 5,3% for brukere av optikertilpassede briller, fra personer i 2005 til i Litt lavere byttefrekvens I 2002 ble byttefrekvensen på briller regnet ut til å være 3 år og 8 måneder. I henhold til undersøkelsene i 2005 og 2008 er byttefrekvensen for begge årene sunket til 3 år og 7 måneder. Synsprøvefrekvens Synsprøvefrekvensen blant alle brillebrukere er i 2008 på 2 år og 7 måneder, det vil si det samme som byttefrekvensen på briller. Dette er en nedgang fra 2005 hvor synsprøvefrekvensen var på 2 år og 4 måneder. Dersom vi tar med linsebrukerne, ser vi at synsprøvefrekvensen for brille- og linsebrukerne synker til 2 år og 2 måneder i Tilsvarende tall var i 2005 på 2 år. Saken som kom opp i Forbrukertvistutvalget i oktober, har versert siden våren Da kom kunden tilbake til optiker med en Silhouette-innfatning hvor en av brillestengene var brukket. Brillen var over to år gammel. Ny stang ble satt på og kunden betalte kr 890. Siden krevde kunden pengene tilbakebetalt, da reklamasjonsfristen etter hans mening måtte være fem år. Han fikk støtte av forbrukerrådets kontor i Oslo. Optikeren henvendte seg til Norges Optikerforbund og fikk bistand fra organisasjonens advokat, Kari Paulsrud, som påpekte at brilleinnfatninger og brilleglass er klassifisert som medisinsk utstyr. Lov om medisinsk utstyr inkorporerer EUs direktiv om medisinsk utstyr og det er utarbeidet en egen europeisk norm for brilleinnfatninger. Denne normen stiller ingen krav til brilleinnfatninger utover to år, noe som derfor tilsier at to år anses å være holdbarhetstiden for en brilleinnfatning. Forbrukertvistutvalgets vurdering Forbrukertvistutvalget vurderte saken som følger: Den ene brillestangen brakk etter omtrent 2 år og 5 måneder. Etter utvalgets syn er briller, herunder brillestenger, ved vanlig bruk ment å vare vesentlig lenger enn to år, slik at det må gjelde en fem års reklamasjonsfrist for slike produkter. Innklagdes henvisning til europeisk norm for brilleinnfatninger kan, slik utvalget ser det, ikke medføre et annet resultat. Utvalget viser i den anledning til at norsk rett hjemler et sterkere forbrukervern enn det en finner i de fleste andre europeiske land uten at dette strider mot EUs forbrukerkjøpsdirektiv. Etter dette finner utvalget det klart at klageren har reklamert i tide. Videre redegjør utvalget for at det ikke er holdepunkter for å si at brillestangen brakk som følge av feil bruk eller lig- nende, og at klageren (kunden) tilkjennes erstatning på kr 890. Tone Garaas er opprørt - Jeg mener at denne avgjørelsen er helt feil, sier hun. Hvordan kan Forbrukertvistutvalget hevde at det er forbrukervern å innføre fem års reklamasjonsrett for briller i Norge? Den europeiske normen for brillefatninger er jo nettopp lagd for å beskytte brillebrukerne. Kravet som er satt til produsentene, er på to års simulert bruk av en brillefatning. I løpet av denne tiden skal det ikke forekomme nikkellekkasje. Tone Garaas er opprørt og mener at organisasjonene ikke kan godta dette resultatet, som ikke en gang ser på det faktum at briller er definert som medisinsk utstyr. Muligheten for å ta saken opp med ESA, EU- og EFTA-landenes overvåkningsorgan, er nå under utredning. Optikeren 7/2008 7

8 Nyheter Henning Mankell i brosjyrer for synshemmede På et møte på Hurdalsenteret i oktober presenterte Gaute Mohn Jenssen og Arne Tømta på vegne av SEnior-prosjektet nye brosjyrer og nye hjelpemidler for synshemmede. Tekst og foto: Inger Lewandowski I Optikeren nummer presenterte vi det skandinaviske prosjektet SEnior, bestående av et tverrfaglig øyehelseteam, som da hadde startet opp et prosjekt hovedsakelig rettet mot pasienter med tørr AMD. Hensikten med prosjektet var å utvikle og prøve ut nye alternative metoder for forbedring av disse pasientenes hverdag. I oktober var prosjektet kommet så langt at optiker Gaute Mohn Jenssen og synspedagog Arne Tømta, som er de to norske representantene i prosjektet, kunne presentere nylagde brosjyrer og nyutviklede hjelpemidler for en håndfull optikere og synspedagoger på Hurdalsenteret. Optikerne og synspedagogene som alle er tilknyttet hjelpemiddelsentraler, fikk med seg materialet hjem for å prøve det ut i sitt arbeid med brukere. Innen midten av november skulle tilbakemelding om erfaringer og eventuelle forslag til forbedringer gis til prosjektdeltakerne. Med tekst av Henning Mankell - Per i dag mangler det systematisk informasjonsmateriell til de synshemmede selv og til deres pårørende, sa Mohn Jenssen. Derfor har vi lagd tre forskjellige brosjyrer. Den ene Når du skal lese, skrive og alt mulig ved hjelp av synet og andre sanser er en ren informasjonsbrosjyre som forteller om mulighetene som finnes for å fortsatt kunne utføre oppgaver og aktiviteter, selv om synet er nedsatt på grunn av AMD. Den forteller om utviklingen av sykdommen, leseteknikk, treningsforslag og gir mange gode praktiske tips. Blant de litt spesielle, men smarte tipsene hører kameratrikset. Det innebærer at man tar et bilde med et digitalkamera på lang avstand, for siden med hjelp av sterke briller eller lupe å betraktet resultatet på skjermen. Den andre brosjyren Hvis det blir vanskelig å lese, kom nærmere tar for seg effekten av kortere leseavstand med riktig optikk. Ved hjelp av spennende tekst fra Henning Mankells bok Italienske sko og svært informative bilder illustreres ulike forstørrelser og leseavstander. Mange synshemmede og deres pårørende har problemer med å forstå at det faktisk er til stor hjelp å holde teksten mye nærmere øynene enn normalt, sa Mohn Jenssen. Brosjyren kan brukes av optikere for å komme fram til egnet forstørrelse. Den delen av brosjyren som viser den aktuelle forstørrelsen og leseavstanden, kan kopieres og med fordel deles ut til brukeren og de pårørende. Den tredje brosjyren Hvilken tekst kan du lese? Liten, stor, større består av lengre tekster, igjen fra Mankells historie, i ulike bokstavstørrelser (fra 37 til 5 punkt) til bruk for lesing med aktuell optikk over litt tid. Gaute Mohn Jenssen presenterte de nye brosjyrene for deltakerne på seminaret. Seminardeltakerne fra v. Arve Vassli, Gaute Mohn Jenssen, Ole Flækøy, Bodil Dalslåen, Håkon Eide og Arne Tømta 8 Optikeren 7/2008

9 MØT OSS OGSÅ PÅ: OPTONORDIC Optikmässan Stockholmsmässan januar 2009 Monter: B 06:11 Scandinavian Frames PÅ TURNÉ i NORGE! Vi presenterer alle våre innfatninger, og serverer noe lett å spise til. Kom og møt oss på følgende steder: STAVANGER Tirsdag 24. februar kl Onsdag 25. februar kl Sted: First Hotel Alstor Tjensvollveien 31 BERGEN Torsdag 26. februar kl Fredag 27. februar kl Sted: First Hotel Marin Rosenkrantzgaten 8 OSLO Onsdag 4. mars kl Torsdag 5. mars kl Sted: First Hotel Millenium Tollbugata 25 Vi ønsker dere en Scandinavian Frames tilbyr et av markedets bredeste sortiment med alt fra klassiske innfatninger til de siste trendene. Vi gir deg høyeste kvalitet til bransjens beste priser, og er stolte av å ha alle innfatninger på lager for umiddelbar levering. Med Scandinavian Frames skal det være Enklere, føles Tryggere og bli mer Lønnsomt. Bedre helt enkelt! Se våre kolleksjoner online på: Telefon i Norge: Faks i Norge: info@scandinavianframes.se Scandinavian Frames AB Box SE Kungsbacka Sweden

10 Nyheter Avantimeter og BNP-test Arne Tømta og Gaute Mohn Jenssen informerte om nyoppfunnede hjelpemidler for synshemmede. Kanskje blir det om noen år vanlig å snakke om avantimetre og BNP-tester? Tekst og foto: Inger Lewandowski For å si det som det var, avantimeteret hadde en dårlig start i Norge. Det ble stoppet på grensen og nektet innreise! Grunnen var enkel. Tollerne skjønte ikke hva det var, og da var det ikke lett å bestemme verken det ene eller andre. Altså fikk deltakerne på Hurdalsseminaret aldri sett det nyoppfunnede hjelpemiddelet som ifølge beskrivelsen består av en lang og en kort stav. På den korte staven (som kan skyves fram og tilbake på den lange) kan det settes inn tekst og bokstaver. På den lange staven kan addisjon, centimeter og forstørrelse leses av. Prinsippet er det samme som for en RAF-stav og hovedhensikten er å demonstrere for brukeren effekten av kort leseavstand. BNP-test Prinsippet i BNP-testen kunne derimot demonstreres, og det vakte begeistring rundt bordet. BNP er i denne sammenhengen en forkortelse for beste netthinneplassen eller på engelsk preferred retinal locus PRL. Denne nyoppfunnede testen er tenkt å gjøre det enklere for personer med AMD i stadium tre, det vil si med visus vanligvis under 0,1 og sentralt skotom å finne ut hvor man skal fiksere for å lokalisere beste netthinneplassen. Deltakerne på seminaret ga uttrykk for at det ofte er vanskelig å forklare brukerne hvordan dette skal gjøres. Med hjelp av denne skiven (se bilde) trodde de at det ville bli enklere. Hver deltaker fikk med seg en test tilbake for å prøve den ut over en fire ukers periode. Når jeg ser på deg, ser jeg deg ikke Når jeg ikke ser på deg, ser jeg deg Krister Inde (om AMD) BNP-testen består av en skive og en spade. Spaden kan brukes som fikseringspunkt for å hjelpe brukeren til å finne ut hvor på figuren han eller hun skal rette blikket for samtidig å se symbolet i midten best mulig. BNP kan dermed registreres og ved hjelp av en enkel formel kan man regne ut hvor brukeren skal fiksere i forhold til ulike objektavstander for å utnytte sin BNP. 10 Optikeren 7/2008

11 Oppdag den toriske linsen som beveger seg mindre, slik at du kan bevege deg mer. Forskjellen ligger i vår unike Accelerated Stabilisation-design (ASD). Til forskjell fra vanlig ballast-design motvirker ASD den naturlige belastningen ved blunking, slik at linsen ligger stabilt og raskt korrigeres tilbake dersom den skulle rotere ut av posisjon. ASD er mindre påvirket av tyngdekraften, noe som gjør at dine pasienter kan glede seg over et skarpt og stabilt syn 1 uansett hvor aktive de er! I tillegg til ASD, kombinerer ACUVUE OASYS TM for ASTIGMATISM med klasse 1 UV-beskyttelse 2 senofilcon A-materialet og HYDRACLEAR Plus-teknologien. Dette har dokumentert effekt og holder øynene friske og fuktige hele dagen. Ingen annen torisk linse byr på tilsvarende fordeler som ACUVUE OASYS TM for ASTIGMATISM gi dine pasienter muligheten til å prøve den i dag! Tradisjonelt ballast-design Vår unike ASD-teknologi 1) Johnson & Johnson Vision Care data i arkiv )UV-absorberende linser kan ikke erstatte UV-blokkerende øyebeskyttelse som for eksempel UV-absorberende vernebriller eller solbriller, siden de ikke dekker hele øyet og området rundt. ACUVUE ACUVUE OASYS HYDRACLEAR er varemerker som tilhører Johnson & Johnson Vision Care. JJVC 2008.

12 Verdens Synsdag: Jevnlige synsundersøkelser er viktig! Budskapet til åringene er klart: Ta en synsundersøkelse hvert år, slik at øyesykdommer kan bli oppdaget i tide. Vi gjengir her hovedinnholdet i foredragene som ble holdt på lokale informasjonsmøter i forbindelse med Verdens Synsdag. Tekst: Inger Lewandowski Norges Blindeforbunds representant fortalte at Norges Optikerforbund og Norges Blindeforbund allerede i fjor startet opp et samarbeid hvor hensikten var å forebygge synstap. I år fortsetter arbeidet, og i oktober fikk totalt personer mellom 65 og 70 år et brev med informasjon om forebyggende synshelse og en invitasjon til å delta på et av de totalt 47 informasjonsmøtene som ble arrangert rundt omkring i landet. NBf kunne også fortelle at de i år har åpnet et nytt nettsted beregnet på publikum med det selvforklarende navnet Organisasjonen har også åpnet en egen synstelefon, hvor man kan ringe inn og få svar på sine spørsmål. Hvorfor forebygge? nordmenn har ifølge Verdens helseorganisasjon så svekket syn at de har problemer med dagligdagse gjøremål som å lese avisen, kjenne igjen folk på gaten og å gå i butikken. Mer enn tusen er helt blinde. Ca nordmenn over 70 år har grønn stær. Totalt nordmenn har diabetes, og mange av disse har utviklet retinopati. Hele 25% av verdens funksjonshemmede er synshemmede. Mer enn hver tiende person over 70 år er praktisk blinde av macula degenerasjon, mens grå stær utgjør nesten 50% av alt synstap. Problemet er at mange slett ikke vet at de har et synsproblem eller en begynnende øyesykdom, fordi øyesykdommer sjelden gjør vondt. Derfor er de farlige! Og derfor er det viktig med informasjon. Symptomer Amslertest ble vist fram og forklart. Hvis noe synes tåkete, forvrengt eller misfar- get, få sjekket synet ditt snarest! Det ble anbefalt å ta testen, som kan lastes ned fra altomsyn.no, med jevne mellomrom. Ofte er det vanskelig eller umulig selv å oppdage at noe er galt, men det finnes enkelte symptomer som en skal være oppmerksom på. Det at man ikke kjenner igjen folk på gaten, ikke lenger klarer å lese aviser, at rette linjer ser skjeve ut (eksempelvis dør- og vinduskarmer) og at man bommer når man skjenker i kaffekoppen, er noen av tegnene som man skal være oppmerksom på. Andre tegn kan være at man ikke ser forskjell på rødt og grønt trafikklys, at synet kun endrer seg på ett øye, innskrenket synsfelt, tåkesyn, dobbelsyn, at man ikke ser fortauskanter, nattblindhet og lysømfintlighet i forhold til sollys eller møtende bil. Forebygging Det er mulig å gjøre noe for å forebygge, gjennom sunt kosthold (antioksidanter), aktivitet og ikke minst ved å ta årlige synsundersøkelser når man er velvoksen. Spesielt oppmerksom skal man være dersom det er øyesykdom i familien. En 70-åring trenger mer enn tre og en halv gang så mye lys som en 20-åring. Dette må man være oppmerksom på og derfor ha nok lys der hvor man ferdes. Årlig dør 50 personer etter fall i trapper i Norge. En del av disse fallene kunne antagelig vært unngått med bedre belysning og kontraster på trappetrinnene. Hjelpemidler og tilbud For de som har blitt synshemmet finnes mange forskjellige hjelpemidler, og NBf har en rekke tilbud. Disse spenner fra tilbud om kontakt med likemenn, kurs og opplæring til førerhundskole, lydaviser og radio. NBf jobber kontinuerlig for synshemmede og for deres rettigheter i samfunnet. Optikerens informasjon Informasjonen fra optikeren omhandlet i grove trekk alt som optikere gjør og kan tilby. Man fortalte hva som skjer på en synsundersøkelse, hva en øyebunnsundersøkelse er, og det ble orientert om de forskjellige øyesykdommene. Konklusjonene var: Oppsøk optiker eller lege ved mistanke om øyesykdom, gjør deg kjent med symptomene på øyesykdom og husk: Prognosen for behandling er best ved tidlig diagnose! Kommentarer fra optikerne som var foredragsholdere: Det var veldig hyggelig å bli spurt om å være med på foredraget 22. okt! Møtet var veldig vellykket! Lokalene til Blindeforbundet ble fulle og vel så det. Menneskene virket veldig interesserte, det ble stilt en del spørsmål underveis i foredraget og etterpå. Jeg er veldig fornøyd med dagen, og stiller gjerne opp en annen gang! Hei! Synes dette var ett bra tiltak.. men foredragene var ganske så like så det ble mye repetisjon. Det var artig å kunne bidra i en slik setting, og veldig positivt at det kom så mange!! Når det gjelder foredraget som ble avholdt, er ønsket herfra at det ikke er så mye overlapping mellom det som sies fra Blindeforbundet og oss. Det ble for man- 12 Optikeren 7/2008

13 Anne på God morgen, Norge! Verdens Synsdag genererte mange aktiviteter hvor syn og synsproblemer av forskjellige slag ble tatt opp. Nestleder Anne Jervell var på besøk i God morgen Norge på TV2. Tekst og foto: Inger Lewandowski ge;...som Ingvild allerede har sagt... i mitt innlegg, og jeg var ihvertfall ikke forberedt på at det skulle være så mye likt. Stiller gjerne opp igjen. Jeg syntes dette arrangementet var MYE bedre enn rådgivningen som var ifjor. Har fått kjempemange positive tilbakemelding fra folk som var tilstede, både rett etter foredraget og i dager etterpå. Blir gjerne med på noe liknende igjen. Noen av pensjonistene har faktisk etterspurt slike foredrag oftere. Kanskje også en ide? Dette var kjempegøy, som jeg nevnte kom det i underkant av 100 stk. Det var bare satt opp til ca 25 så vi måtte bytte rom og skaffe stoler, men alt ordnet seg. Jeg fikk inntrykk av at folk synes det var veldig interessant å høre på det jeg hadde å si, og jeg fikk mye positiv tilbakemelding og spørsmål. Helt tydelig at de som var der var veldig opptatt av synet sitt. Trenger dere hjelp til noe en annen gang må du bare gi en lyd. Hadde en fin kveld på Krokenveien Servicesenter sammen med representant fra Blindeforbundet. Det kom 45 engasjerte tilhørere. Mange hadde sine egen synshistorier å fortelle, og mange hadde spørsmål. Tilslutt måtte møteleder avbryte spørsmålsrunden for å komme videre i programmet. Jeg tror det er både bra og nytting at Optikerforbundet er representert ved slike anledninger. Mens Anne Jervell snakket om viktigheten av å jevnlig ta synsundersøkelser på God morgen Norge, var Hans Torvald Haugo opptatt av å svare på spørsmål om syn, øyesykdommer og synsundersøkelser på radioens morgensending, NRK Østafjells. Syn kan reddes med nye gener Alle de store avisene hadde også oppslag om syn og synsproblemer. Aftenposten brakte nyheten om at synet kan reddes med nye gener. Det dreier seg om sykdommene i gruppen retinitis pigmentosa (RP) som skyldes feil eller mangler i et gen. Ca 1500 lider av disse sykdommen i Norge. Forskerne har nå klart å produsere ett av genene (RPE65) fra celler i friske netthinner. Genet plasseres inne i et virus som er behandlet slik at det ikke er sykdomsbærende. Viruset sprøytes inn i netthinnen hvor det smitter cellen med det friske genet, og i mange tilfeller begynner lyssanseprosessen å virke igjen. Foreløpig er dette kun gjort på personer med LCA (Leber Cognital Amaurosis), men i prinsippet kan samme metode, bare med bruk av andre virkestoffer (friske gener) benyttes på mange av de andre genfeilene. Forskningen har foregått i mange år. Først nå har ni personer med LCA blitt operert i USA og Storbritannia. I prinsippet er det ingenting i veien for at vi kan utføre en slik opersjon er på Ullevål, men vi må finne pasienter med den rette genfeilen, sier overlege Ragnheidur Bagadóttir ved Øyeavdelingen ved Ullevål sykehus til Aftenposten. Også NRK Puls brakte nyheten om at synet kan reddes med nye gener i sin sending 13. oktober. Norges Blindeforbund åpnet sin nye internet-side altomsyn.no på Verdens synsdag. Her finnes informasjon om syn, øyesykdommer, helsepersonell som arbeider med syn, belysning og kosthold og syn. I tillegg har nettstedet tester og informasjon om Norges Blindeforbund. Nettstedet er laget med støtte fra Helsedirektoratet og Stiftelsen Helse og Rehabilitering. Foredrag Den 22. oktober ble det holdt til sammen 47 informasjonsmøter over hele landet, hvor optikere og representanter for Norges Blindeforbund snakket om syn, synsproblemer og øyesykdommer. Budskapet var: Ta jevnlige synsundersøkelser så oppdages eventuelle uregelmessigheter i tide. Tilbakemeldinger fra hele landet er positive og frammøtet var godt. Nestleder Anne Jervell informerte på TV2 Optikeren 7/

14 Nyheter Danmark: To skoler to virkeligheter Omlegging av optikerutdanningen til bachelorutdanning har ført til færre studenter og problemer for en av de danske skolene (i København) mens den andre (i Randers) melder om god søkning og positiv utvikling. Tekst: Inger Lewandowski Det er i Danmark to skoler som utdanner optikere, Optikerhøjskolen / Danish College of Optometry and Visual Science i Randers og TEC Teknisk erhvervsskole center, Optometriafdelingen, Fredriksberg (København). Begge har utdannet optikere i en årrekke, og for begge var det en omstilling da dansk optikerutdanning fra høsten 2007 ble en bachelorutdanning. Men mens Københavnskolen sliter, er Randersskolen godt fornøyd med utviklingen. Optikerhøjskolen, Randers Optiker MSc og studierektor Svend-Erik Runberg ved Optikerhøjskolen forteller at det i 2007 startet 70 studenter, hvorav 58 fortsatt var aktive ved andre skoleårs start. - Dette er faktisk det største opptaket av danske studenter som vi har hatt noensinne, sier han, - og frafallet er i prosent mindre enn vanlig! Høsten 2008 ble det tatt opp 66 studenter; 61 har startet opp. - Det er vårt inntrykk at de er kommet riktig godt i gang. De virker glade, interesserte og meget ambisiøse, sier Svend- Erik Runberg. TEC, København Til danske Optikeren nr sier inspektør på optikerskolen i København, Jette Aabo at opptaket av nye studenter på optikerutdannelsen er halvert i forhold til før utdannelsesreformen. Da man fortsatt hadde den gamle yrkesutdanningsordningen, pleide TEC å ta opp 120 studenter hvert år, mange av disse kom fra Sverige. I 2007 tok de opp halvparten, 60 studenter. (Mange av de svenske studentene har uteblitt etter innføring av nytt system.) Av disse 60 er det nå kun 35 studenter igjen. Høsten 2008 ble det tatt opp 70 nye studenter og man har godt håp om at det denne gangen ikke vil bli så stort frafall fra utdanningen. Jette Aabo er fortvilet over situasjonen og mener at den skyldes for strenge opptakskrav etter omleggingen. Hun viser til at andre helsefag, så som sykepleiere, fysioterapeuter eller ergoterapeuter, kun setter krav til studenteksamen for å komme inn på studiet, mens optikerutdanningen krever både matematikk, biologi, kjemi og engelsk. Dette fører til at mange er avskåret fra å søke, sier hun til danske Optikeren. Hun forteller at hun vil skrive inn til ministeriet og be om en forklaring på hvorfor opptakskravene skal være så forskjellige for ulike helseyrker. Praksisplasser Totalt skal danske optikere ha ett og et halvt års praksis i løpet av hele studiet, et halvt år etter første studieår (3. semester) og et år etter hele skoledelen av studiet er avsluttet. Deretter skal studenten skrive bachelor-prosjekt. Optikerhøjskolen har godkjent hele 80 praksissteder og har for tiden 25 ubesatte praksisplasser, melder Svend-Erik Runberg. Her har skolen god og løpende kontakt med praktikanten og praksisstedet via sitt lukkede intranett Fronter. Runberg forteller at tilbakemeldingene fra praktikantene er god, og at de synes hverdagen er spennende. Positiv tilbakemelding er også kommet fra praksisstedene, hvor de fleste synes at studentene er dyktig. Merkantilt praksissjokk Under overskriften merkantilt praksissjokk forteller journalist Claus Suk Young Jacobsen fra danske Optikeren om studenter fra TEC, København, som har fått nettopp det. Dette er studenter som ikke har forestilt seg at optikeryrket innebærer så mye butikk og salg. Noen er ikke forberedt på at optikere står med det ene benet i sunnhetssystemet og det andre dypt forankret i detaljhandelen, skriver Jacobsen. Også Optikerhøjskolen i Randers har opplevd at både studenter og ferdigutdannede uttrykker frustrasjon over optikerbransjens merkantile fremtoning. Mange nye optikere synes denne står i veien for den sunnhetsprofilen som de gjerne vil ha. - I Danmark opplever vi en gjensidig stigende interesse for ansettelse av optiker i øyelegepraksis og på øyeavdelinger, sier Svend-Erik Runberg. Om optikerbransjens meget merkantile framtoning på sikt vil gi bransjen problemer med å tiltrekke seg optometrisk arbeidskraft, vil fremtiden vise. Nordiske optikere blir stadig mer attraktive på arbeidsmarkedet Stilling ledig-annonsering i vårt eget tidskrift kan tyde på at det fortsatt er mangel på optikere i Norge, til tross for at det her hjemme uteksamineres rundt 60 optikere hvert år. I Sverige utdannes det ca 50 optikere fra Karolinska Institutet og rundt 30 fra Högskolan i Kalmar. Ved Karolinska stjeler det nye magistergradsprogrammet fem studenter fra grunnutdanningen hvert år i de nærmeste årene, slik at det der nå utdannes 45 studenter. Også i Sverige meldes det om mangel på optikere. Når vi nå sammenfatter informasjonen fra Danmark, blir det i 2009 (fortsatt etter gammel utdanning) uteksaminert rundt 150 optikere (50 fra Randers og 100 fra TEC), mens det i mars 2011 etter ny ordning vil bli uteksaminert et sted mellom 90 og 100 (58 fra Randers og max 35 fra TEC). I Norge har mange arbeidsgivere aktivt søkt danske optikere til ledige stillinger. Mye kan tyde på at det heretter blir vanskeligere å få dansker til å ta seg optikerjobb i Norge. 14 Optikeren 7/2008

15 4 av 5* foretrekker DAILIES AquaComfort Plus Fordi... Nye DAILIES AquaComfort Plus fuktes ved hvert blunk ca ganger pr dag. Bare DAILIES AquaComfort Plus har en unik trippelvirkende fukteffekt som smører, fukter og frisker opp for optimal komfort fra morgen til kveld. 1. SMØRER HPMC (Hydroksypropylmetylcellulose) Et testet smørende stoff som gir komfort fra første stund. 2. FUKTER PEG (Polyetylenglykol) Et vannbindende fuktgivende stoff som sammen med PVA fukter linsen på nytt hele dagen. 3. FRISKER OPP PVA (Polyvinylalkohol) Et forbedret blunkeaktivert fuktgivende stoff som gir komfort hele dagen. Blunk, så forstår du CIBA Vision Nordic AB, Postboks 24-NO-3602 Kongsberg, Tlf: , Fax: , * CIBA VISION, Data on File N=259. Ved sammenligning med Focus DAILIES All Day Comfort når det gjelder komfort.

16 Nyheter Forskningsoptiker hva er det? Optikerne Gunhild Falleth Sandvik og Marianne Råen ble høsten 2007 ansatt i nyopprettede stillinger som forskningsoptikere på Ullevål Universitetssykehus. Men hvem er de og hva gjør forskningsoptikere? Tekst: Stein Bruun - Foto: Geir Qvale Øyeavdelingen, Ullevål Universitetsykehus har øyeundervisning for 2 kull medisinstudenter i året, hvert på 105 studenter. Da to professor II-stillinger skulle besettes i 2006, fikk hver professor tildelt seg en egen forskningsassistent. Etter søknad og intervju ble det til slutt to optikere som fikk disse stillingene. De to professorene er Charlotta Zetterstrøm og Liv Drolsum. Gunhild Falleth Sandvik og Marianne Råen ble tilsatt høsten Hvem er nå disse 2 kollegene som har tittelen Forskningsoptiker på navnskiltet sitt? Marianne er 25 år gammel og bosatt i Oslo. Hun var ferdig på Avdeling for optometri og synsvitenskap (AFOS) i Etter et kort mellomspill i det private, søkte hun denne jobben. Hun har også medisin grunnfag fra Encefalon i Oslo. Gunhild er 26 år gammel, også bosatt i Oslo og gikk ut fra AFOS i Hun har kontaktlinsekompetanse og har også arbeidet privat før ansettelsen her. Hvorfor søkte dere akkurat disse stillingene? - Et ønske om en mer klinisk rettet hverdag. Stillingsannonsen virket spennende, svarer Gunhild. Marianne har samme begrunnelse. Hvordan har dere blitt møtt her på avdelingen? - Veldig bra sier begge, nærmest i kor. - Noen har nok lurt på hva vi driver med, men det er mest vennlig nysgjerrighet. Vi har blitt trukket fort inn i miljøet og har etablert et godt samarbeid med de andre faggruppene på poliklinikken. Det er også fint for oss at det er et etablert og faglig godt optikermiljø på avdelingen fra før og folk som vi kan diskutere fag med. Vi har et opplegg med felles undervising for optikerne en gang i uken. Hvordan er det med utstyr til de oppgavene dere utfører? - Vi har etter hvert fått det utstyret vi trenger, bl.a. Pentacam til undersøkelse av fremre segment og confokalt mikroskop til avansert korneadiagnostikk Vi har egne undersøkelsesrom kombinert med kontor. Vi har også kort vei til et av avdelingens øvrige optikerkontorer. Det samme med utstyr for korneatopografi. Hvilke oppgaver har dere innen forskning? - Vi deltar stort sett på de samme forskningsprosjektene. Et av disse er oppfølging av kataraktopererte som har hatt preoperativ pseudoexfoliasjon. Et annet er hvordan implantert kontaktlinse (ICL) kunne tenkes å påvirke øyelinsen med tanke på kataraktutvikling. Et tredje prosjekt går på nyere metoder for korneakirurgi, slik som Intacks (plastringer i korneastroma ved keratokonus), DALK (lamelær korneatransplantasjon) og CCL (Corneal Cross Linking) ved hjelp av UVlys og riboflavin - vitamin B). DSAEK er også en ny teknikk der endotelet transplanteres. Ser dere noen pasienter ved siden av forskningspasientene? - Ja, vi har poliklinikk to dager i uken. Da jobber vi med vanlig sykehusoptometri. Hva med egne forskningsprosjekter? - Jeg ser på kataraktoperasjoner i Norge og i India. Stikkord er soleksponering og kosthold, sier Gunhild. - Veileder er Charlotta Zetterstrøm. - Jeg ser på risikoen for utvikling av postoperativ endoftalmitt med eller uten bruk av profylaktisk antibiotika, sier Marianne. - Veileder er Liv Drolsum. Hva med forskningskompetanse? - Vi får opplæring i det kliniske her ved avdelingen. Når det gjelder vitenskapsmetodikk følger vi foreløpig opplegget til AFOS for den nye masterutdanningen i synsvitenskap. Har dere ellers noen forbindelse til forskningsmiljøet på AFOS? - Nei, ikke foreløpig Forskningsoptikerne på Ullevål er med på å understreke den store forskningsaktiviteten vi nå ser i optikerfaget. Egen forskning er med på å legitimere optometri som et vitenskapsbasert fag. Gunhild Falleth Sandvik (til v.) og Marianne Råen er ansatt som forskningsoptikere på Ullevål Universitetssykehus. 16 Optikeren 7/2008

17 KOMPLETT SYNSFELT ESSILOR INTERVIEW Utvid horisonten! Vanlige lesebriller Klart på nær, uklare omgivelser Interview Klart på nær, klare omgivelser 60 cm 2 m Essilor Norge AS Kongensgt. 2, 3601 Kongsberg Tlf

18 Nyheter Silmo 2008 en fryd for øyne og rumper Tekst: Gro Vikesdal - Foto: Silmo Messe At det fortsatt er penger i optikerbransjen, er det liten tvil om når vi skriver november 2008, i Paris, syd for Seinen og øst for triumfbuen. Her ligger nemlig Forum les Halles, Paris store utstillingsområde, og arena for Silmo-messen som ble arrangert for 42. gang i år. Utstillingene blir stadig penere og mer luksuriøse. For fire dagers bruk blir designmøbler for tusenvis av kroner kjørt inn i hallene, alt for at snobbete optikere skal få følelsen av mye penger i rumpa når de sitter på stoler fra Vitra, Kartell og Fritz Hansen og shopper innfatninger. Og ting kan tyde på at det hjelper. Selv om Silmo ikke går ut med hvor mye penger som omsettes i salg i løpet av messedagene, er det liten tvil om at mange er der for å handle. Store avtaler forhandles, men (nesten) like viktig er alle innkjøpene som gjøres der og da. Flere optikere benytter sjansen til å få messerabatt og handle mens inspirasjonen fra prisutdeling og moteshow er fersk, og champagneglassene fortsatt er fulle. For det serveres i krokene her skal ingen behøve å handle på tom mage! Trendene Franskmenn kan moter, og de liker å fortelle oss hva som er hot. Ifølge Silmo Alle er i godt humør på Silmo vil motene for briller og solbriller følge tre hovedtrender: Affinité Tenk på solskinn og varme, brillene er ultrafeminine og sexy med varme, lyse farger med fruktige og sensuelle skyggetoner. Materialene skal være fløyelsaktige og satengmyke å ta på. Impact Ekspressiv og divergerende en fargerik skala med modige og sterke toner. Kaleidoskopiske mønstre, geometriske former med retro-inspirasjon. Ofte lekent design, blanke og skinnende glossy materialer. Alchimie inspirert av naturlige elementer. Farger med asketoner, støvgrå, sandbeige med enkelte innslag av grønt. En blanding av røffe og vakre materialer som gir en ny og original form for luksus. Kuriositeter Flere av innfatningsprodusentene lager nå såkalte designbriller. Altså briller som er mer outrerte enn klassiske innfatninger, mer fargerike, mer synlige, og mer pyntede. Det kan virke som det er vanligere og lettere å omsette disse brillene nå enn tidligere, og denne delen av utvalget blir bare større og større. Alle selgere og representanter for leverandørene gikk med knallrosa, grønne og blå briller, asymmetriske og med blomster eller blonder her og der. Jo mer spesiell, dess mer ble de lagt merke til. Klærne og håret matchet selvfølgelig. Flere klesmerker, sportsutstyrmerker og andre kjente merkenavn var også representert med egne brillekolleksjoner. Disse markerte seg gjerne med utstilling også av klær, smykker eller snowboard, for å nevne noe. En hadde faktisk også en jacuzzi med tilhørende badende modeller på sin stand! Linseleverandørene kjørte klinikk - stil og en hadde hvite vegger, hvite tepper og hvite høyglans-møbler over et 100 kvm område. Rundt omkring gikk hvitkledde space -aktige modeller og serverte gylne dråper. Rennende vann ga spa- og velvære følelse. Er dette fremtiden for kontaktlinseklinikken på Gol? Virkeligheten Fokus i messeområdet er helt klart briller og solbriller, selv om glass- og utstyrsleverandører tar opp stadig mer plass. Ettersom kunnskapsnivået blant europeiske optikere øker, øker også lysten til å kjøpe mer utstyr. Det er likevel fortsatt stor forskjell på en fransk optiker og en norsk. Ofte tar de ikke offisielt synsundersøkelser, men de har gjerne et synsprøverom stående likevel. Hva dette brukes til kan være uklart Under en liten runde i sentrum av Paris fikk jeg likevel tilbud om synsundersøkelse gratis hvis jeg kjøpte briller og 20 euro hvis ikke. Linsetilpasning var heller ikke noe problem også det gratis hvis jeg kjøpte linser. Fargede linser ble solgt over disk. Ikke vet jeg hvor representativ denne optikeren var, men det er liten tvil om at hverdagen for franske optikere er noe annerledes enn her på berget. For de som ikke har tatt turen til Paris og Silmo enda kan det anbefales det er ingen kjøpetvang, men ta med lommeboka for her er det lett å bli revet med! 18 Optikeren 7/2008

19 Nyheter Her skal alle fristes til å kjøpe! NIDEK vant Silmo d Or for beste Eye Test Instrument En vanlig fransk optiker Optikeren 7/

20 Nyheter Fra Nepal til Norge for å ta master i optometri At norske optikere drar til Australia, USA og UK for å ta en master, har vi blitt vant til, men at en optiker helt fra Nepal skulle finne på å dra til Norge for å ta en master, er noe helt nytt! Vi har snakket med Suresh Awasthi og spurt hvorfor han valgte Kongsberg. Tekst og foto: Inger Lewandowski - Egentlig var grunnen at jeg hadde lyst til å lære mer da jeg var ferdig med optikerutdanningen i Nepal og hadde jobbet en tid, forteller Suresh Awasthi. Og så kunne jeg tenke meg å reise til Europa. Som barn lærte vi i geografitimen at landene helt der nord het Norge, Sverige og Finland fra vest mot øst. Altså var det naturlig for meg å begynne med å søke på Internett fra vest mot øst. Jeg startet med Norge. Der fant jeg Avdeling for optometri og synsvitenskap på Høgskolen i Buskerud, og jeg fant at den hadde tilbud om en forskningsmaster. Altså sendte jeg en mail og fikk positivt svar tilbake! - Det var altså helt tilfeldig, sier han og ler hjertelig. Suresh forteller at det naturligvis også var avgjørende for ham at han fikk stipend fra Norad for å gjennomføre denne utdanningen. Uten det ville jeg ikke kunnet reise hit, sier han bestemt. Tilfeldigheter bestemte også yrkesvalget Suresh Awasthi forteller at han selv kommer fra det han kaller lavere middelklasse. Familien bor i det midterste området i Nepal, det vil si det område som er kupert og som ligger mellom det sørlige, flate området og det nordlige fjellområdet. Da han selv var 10 år måtte han reise fra familien til Kathmandu for å gå på skole. Her bodde han på internat sammen med mange andre barn i samme situasjon. Hele 14 år skulle han bo i Kathmandu og bare besøke familien tre ganger i året. De siste 4 årene studerte han optometri. - Da jeg var ferdig med videregående, var det flere av mine venner som dro til USA og andre land for å studere. Også jeg vurderte det, forteller Suresh, - men min far mente at hvis jeg ikke hadde et helt spesielt mål med en utdanning i USA skulle jeg heller ta helseutdanning i Nepal. Det naturlige ble å søke om opptak på et ettårig forberedende kurs ved universitetet i Kathmandu. Dette kurset var stort sett det samme om man ville studere medisin, radiologi, helsefag eller optometri. Først da jeg skulle fylle ut søknadsskjemaet forstod jeg at jeg måtte krysse av for hva jeg siden ville studere. Suresh forteller at dette ble et problem for ham. Han hadde ingen ambisjoner verken i den ene eller andre retningen. Tilfeldighetene ville imidlertid at en venn av ham akkurat da fikk et fremmedlegeme inn på øyet og ba Suresh om å følge seg til et synssenter. Dette var stengt. Det samme var poliklinikken og apotekene. Ingen hjelp å få. - Denne episoden fikk meg til å tenke at det er behov for optometri, og jeg bestemte meg for å krysse av for å studere dette, sier han. Igjen tilfeldigheter! Optometriutdanningen og yrkesutøvelsen Optometriutdanningen i Nepal ble etablert i 1998 og foregår ved Tribhuvan University i Kathmandu. Den er fireårig, og det er kun seks nepalesere i hvert kull. I tillegg er det vanligvis to eller tre studenter fra Tibet eller andre naboland, forteller Suresh. Det finnes ingen andre typer optikerutdanninger i Nepal, men noen av de som praktiserer optikk/optometri i landet har sin utdanning fra India eller andre land. Totalt finnes det ca optikere/ optometrister i Nepal. I tillegg finnes det øyeleger og øyelegeassistenter, som har en egen utdanning. Øyelegene er ikke begeistret for optometrien, men den er etablert som en uavhengig profesjon i Nepal. Optometristtittelen er beskyttet og optometristene er registrert, men det betyr lite i praksis, da dette ikke er stadfestet gjennom lover og blir ikke fulgt opp. Det finnes totalt optiske forretninger, to av disse eies av tre optometrister. - Optometristene prøver å etablere private praksiser, men dette er nytt og de fleste ser ikke forskjellen på en optician og en optometrist, sier Suresh. Hvordan er priser på synsprøver og briller? - En synsprøve i Kathmandu koster rundt kroner, noe som dere sikkert vil synes er veldig billig, men når vi tenker på at en arbeider ikke tjener mer enn kroner om dagen, er det slett ikke så billig. Et par briller koster det som en person tjener på tre til fire dagers arbeid. Men det er stor forskjell fra sted til sted. Kathmandu er dyrest. Men de som bor usentralt og i små landsbyer må ofte reise i opp til tre dager for å komme fram, og da blir naturligvis de samlede kostnadene (synsundersøkelse, briller, reise, overnatting og mat) svært høye og kan fort utgjøre en pris på dagers arbeid. Vet man noe om hvor mange nepalesere som bruker briller og linser? - I 1981 foretok Verdens helseorganisasjon en undersøkelse for å finne ut hvor mange som var blinde og som hadde et synshjelpemiddel. Da fant man at det var 1,3% som hadde en refraksjonsfeil. Det er naturligvis svært lite. Antagelig er tallet nå atskillig høyere. Uavhengige undersøkelser som er foretatt i Kathmandudalen, viser at forekomsten av ukorrigerte refraktive synsfeil hos skolebarn er fra 8,1 til 21,8%. En annen undersøkelse foretatt i mer sentrale strøk viser at det var 2,9% av barn mellom 5 og 15 år som hadde ukorrigerte refraksjonsfeil. Suresh Awasthi forteller at mange nepalesere ikke forstår at de har et synsproblem. Så lenge de greier å gjøre de vanlige tingene, bekymrer de seg ikke. Dessuten bor mange spredt og vet slett 20 Optikeren 7/2008