Kontaktblad nr Fredelig fremtid i Europa?

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Kontaktblad nr. 3 2009. Fredelig fremtid i Europa?"

Transkript

1 Kontaktblad nr Fredelig fremtid i Europa?

2 Kjære leser Det har vært en aktiv vår for Folk og Forsvar. Med større og mindre grupper har vi arrangert en rekke studieturer, for å sette søkelyset på ulike aktuelle problemstillinger. Utviklingen på Balkan var målet for den første turen, rett over påske. En liten rundreise i Serbia og Bosnia ga mange nyttige innspill. Deretter fulgte den tradisjonelle Brussel-turen i mai, der vi bl.a. besøkte et NATO-hovedkvarter som forberedte seg på å ta imot den nye generalsekretæren. Om hans nordiske bakgrunn vil påvirke NATOs videre utvikling, gjenstår å se. Wien har også blitt et årvisst reisemål, og her er en dypere innsikt i OSSE, FN, IAEA og UNODC et viktig formål for turen. Bak alle disse bokstavforkortelsene skjuler det seg en spennende verden av konfliktløsing, samarbeid, kontrollsystemer og mye annet. Vårens siste tur gikk til Frankrike. Med sin gjeninntreden i NATOs militære struktur og sin sentrale plass i EU er dette et viktig land for Europas sikkerhetsstruktur, nå som i tidligere tider. Fra Paris gikk derfor turen videre til Normandies strender, for å minnes de dramatiske dagene i Gruppene på disse turene består av et begrenset antall deltakere. Vi har derfor forsøkt å bruke dette nummeret av bladet til å dele med dere noen av inntrykkene fra de forskjellige turene. Ha en riktig god sommer og god lesning! Monica K. Mattsson Arbeidsutvalget i Folk og Forsvar: Leder: Per Steinar Jensen (NHO) Nestleder: Geir Mosti (LO) Generalsekretær: Monica K. Mattsson Utgivelser: Kontaktbladet utgis 5 ganger pr. år. Annonser: Bladet tar ikke annonser. Abonnement: Bladet sendes gratis til interesserte, og abonnement kan tegnes ved å sende inn bestillings seddel på siste side. Opplag: Pr. juli 2009: eks. De som ønsker innsendt stoff og bilder i retur må angi returadresse tydelig. Innholdet i artikler og kronikker står for forfatternes eget syn og representerer ikke nødvendigvis Folk og Forsvars offisielle mening. Utdrag eller artikler fra bladet eller fra våre web-sider kan brukes fritt ved angivelse av kilde. Artikler: Balkan fortsatt Europas urolige hjørne s. 4-5 NATO inn i ny tid s. 6-7 En ny vår for OSSE? s. 8-9 Nordisk konferanse med historisk ramme s Frankrike ingen lillebror s. 12 Faste sider: Leder s. 2 Smått & stort s. 3, 13 og 14 Leserinnlegg s.13 og 14 Organisasjonsstoff s.15 Info-publikasjoner s.16 Utgiver: Folk og Forsvar Adresse: Arbeidersamfunnets plass 1c, 0181 Oslo Telefon: Siv.: Mil.: (0510) Telefax: Internett adresse: E-post-adresse: Forsiden Det finnes fortsatt mange tusen miner rundt om i Bosnia Herzegovina. Norsk Folkehjelp er blant dem som prøver å gjøre noe med dette. Men fortsatt er minene en påminnelse om ufred som ikke er mange årene gammel, og et uhyggelig møte for oss som ser dette for første gang. Foto: Lars Jørgen Løland Kontaktblad nr Ansvarlig redaktør: Monica K. Mattsson Redaktør: Nan Cecilie Johnstad Redaksjon: Rikke C. Arnulf E-post red.: ISSN Grafisk produksjon: Layout: punkt&prikke Formidling: 2punkt as Trykk: RK Grafisk AS Fredelig fremtid i Europa? Oppslaget: Sikkerhetspolitikk; Er summen av de virkemidlene som tas i bruk for å bevare/styrke sikkerheten. Sitatet Utdanning er det viktigste våpen hvis vi vil oppnå forandring i verden. Nelson Mandela

3 Paragrafen: Menneskerettigheter; rettigheter som tilkommer alle mennesker uavhengig av rase, klasse, kjønn, overbevisning eller lignende. Menneskerettighetene kan også karakteriseres som visse grunnleggende forestillinger om forholdet mellom stat og individ. Har sin bakgrunn i stoisk og kristen filosofi, knyttet sammen med naturretten. Traktatfestet gjennom verdenserklæringen om menneskerettigheter vedtatt 10. desember Nytt om navn Kongen har i statsråd 27. mars utnevnt brigader Per Sverre Opedal til generalmajor og ny generalinspektør i Hæren etter generalmajor Robert Mood. Per Sverre Opedal kommer fra stillingen som nestkommanderende for Strategisk personellavdeling i Forsvarsstaben, og vil tiltre stillingen fra den dato forsvarsdepartementet bestemmer. Generalmajor Roar Sundseth er av kongen i statsråd 27. mars beordret til stillingen som sjef Innovasjon, nettverkskapasiteter og informasjonsstruktur. Generalmajor Sundseth har siden september 2006 tjenestegjort som nestkommanderende/stabssjef ved Fellesoperativt hovedkvarter i Stavanger. Han vil tiltre stillingen fra det tidspunkt forsvarsdepartementet bestemmer. Oberst Arild Harald Thobiassen ble i statsråd fredag 15. mai, utnevnt til brigader i Hæren og sjef for Brigade Nord, fra det tidspunkt Forsvarsdepartementet bestemmer. Generalløytnant Harald Sunde ble statsråd 29. mai utnevnt til general og forsvarssjef etter general Sverre Diesen, som går av ved aldersgrense i november i år. Harald Sunde kommer fra stillingen som sjef for Fellesoperativt hovedkvarter. John Maxfield Steineger vil fra det tidspunktet Forsvarsdepartementet bestemmer tiltre som generalmajor i Luftforsvaret og ny sjef for Forsvarets sanitet, etter utnevning i statsråd 29. mai. Oberst Morten Olaf Sannes tiltrer som brigader og nestkommanderende ved Økonomi- og styringsstaben i Forsvarsstaben fra det tidspunkt Forsvarsdepartementet bestemmer. Generalmajor Bernt Iver Ferdinand Brovold ble i statsråd 29. mai utnevnt til generalløytnant og beordret til stillingen som sjef for Forsvarets operative hovedkvarter på Reitan. Brovold kommer fra stillingen som generalinspektør i Heimevernet. Den glemte krigen Kulturhistorisk landskap er til minne om kampene ved Narvik. Det står en enorm respekt av det dere utførte i disse skjebnesdøgnene, sa kong Harald til krigsveteranene under åpningen i midten av juni. Under åpningen av kulturhistorisk landskap avduket H.M. Kong Harald seks monumenter til minne om hva norske og allierte soldater gjennomgikk under kampene ved Narvik. De norske styrkene trosset barskt klima, med dårlig utstyr. De måtte tåle umenneskelige fysiske og psykiske lidelser, sa kong Harald til publikummet som var møtt opp. Ved Lapphaugen i Troms ble tyskerne stoppet av norske soldater under ledelse av general Carl Gustav Fleischer. Hedret Brovold Generalmajor Bernt Iver Ferdinand Brovold fratråtde 16.juni stillingen som generalinspektør for Heimevernet. I løpet av få år er det skjedd en endring av Heimevernet som mange nok trodde var umulig på forhånd, sa Sverre Diesen fra talerstolen i den erverdige fanehallen på Akershus festning. Forsvarssjefen uttrykte stor begeistring for det arbeidet Brovold har utført i Heimevernet. Samtidig erkjenner jeg at det nå er bruk for dine betydelige ressurser andre steder, sa han. Heimevernet har sterke røtter tilbake til motstandsbevegelsen under andre verdenskrig, og flere veteraner var til stede for å hedre Brovold. Brovolds aller siste ord til Heimevernet var en oppfordring for fremtiden, tydelig inspirert av Heimevernets eget motto «Verner, vokter, virker»: Vern om hverandre i en hektisk tid, vokt over lokalsamfunnet og virk med kraft, avsluttet han. Brovold går nå over i ny stilling som sjef for Forsvarets operative hovedkvarter på Reitan. Norske styrker i utlandet Per 18. juni 2009 tjenestegjør 707 norske soldater i internasjonale operasjoner. MIDT-ØSTEN: 14 observatører i United Nations Truce Supervision Organization (UNTSO). 5 offiserer i United Interim Force in Lebanon (UNIFIL). 6 observatører i Multinational Force and Observers (MFO) i Egypt. AFRIKA: 22 observatører og offiserer i United Nations Mission in Sudan (UNMIS). 150 soldater i Tsjad som er med på å etablere et feltsykehus. EUROPA: 2 stabsoffiserer i NATO-hovedkvarteret i Bosnia. 8 stabsoffiserer i Kosovo Force (KFOR) og United Nations Interim Administration Mission in Kosovo (UNMIK). ASIA: 500 soldater i Afghanistan, og disse befinner seg på følgende steder: ved ISAF-hovedkvarteret i Kabul, Afghanistan. ved det nasjonale støttelementet på flyplassen i Kabul, Afghanistan. ved den norske kontingentstaben i Mazar-e Sharif, Afghanistan. ved det ISAF-styrkenes nordområdekommando (RC-N) i Afghanistan. i det nasjonale støttelementet i Mazar-e Sharif, Afghanistan som mentorer i OMLT-styrken som trener opp den afghanske hæren. i stabiliseringsstyrken PRT Meymaneh i Afghanistan. Kilde: Folk og Forsvar kontaktblad 3

4 Balkan fortsatt Europas BEOGRAD/SARAJEVO: Serbia og Bosnia Herzegovina to naboland, men så veldig forskjellige. I hjertet av Balkan ligger to stater som fortsatt sliter på hver sine måter. Ennå kan man merke krigens skygger, fortsatt er det uvisst om man kan klare å holde fred her for all fremtid. Etter oppløsningen av Jozip Titos Jugoslavia på begynnelsen av 1990-tallet, har det herjet flere blodige kriger i denne delen av Europa. Men Balkans blodige historie startet ikke der; dette er en del av Europa som har fått unngjelde til alle tider. Hvem husker ikke at skuddene som utløste 1.verdenskrig falt i Sarajevo? For mange er fortsatt Balkan ensbetydende med trøbbel. Naboer Serbia og Bosnia Herzegovina er nabostater. I dag er det relativt uproblematisk å ta seg mellom disse to landene. Men de er svært forskjellige, og sliter med ulike problemer. En vårdag i april ser Serbias hovedstad, Beograd, ved første øyekast ut som en hvilken som helst annen storby. Det er en by med lang og gammel historie, gatene er ryddige, det finnes mange restauranter og cafèer, hotellet er rent og pent. Bare de ødelagte husene og alle kulehullene minner om at det ikke er mer enn akkurat ti år siden NATO sendte sine bombefly inn mot denne byen. Dette til tross, er serberne vennlig smilende når man forteller at man er fra Norge. Serbia og Norge har etter 2.verdenskrig hatt et tett og godt forhold, derfor velger man å se gjennom fingrene med at Norge deltok i bomberaidene for å felle Slobodan Milosevic, og bortforklarer det med allianseforpliktelser til USA. Norge og Serbia Serbia pleier nære relasjoner til tre land; Frankrike, Russland og Norge. Serberne har stått på alliert side under både 1. og 2. verdenskrig. På 1990-tallet emigrerte et sted mellom unge mennesker til utlandet. Da var Norge hjelpsom med å tilby stipend til de som valgte å bli værende hjemme for å studere. Norsk innsats bidro også til å gjenoppbygge landet etter Miloevics fall. I dag har Norge og Serbia blant annet et tett samarbeid på det militære plan; først og fremst innenfor sanitet i Tsjad der begge land deltar i en fredsoperasjon. Økonomisk spiller Norge inn i dag; Telenor er sterkt involvert på det serbiske markedet (for tre år siden med 12 milliarder norske kroner), og Norge etablerer stadig bedrifter i landet, som alle går rimelig bra. Utfordringer En av mange utfordringer i Serbia er den omfattende organiserte kriminaliteten med mange interne oppgjør. Dette til tross, regnes Beograd som en langt sikrere by enn Oslo for vanlige innbyggere og turister. Kriminaliteten synes ikke åpenlyst, men sivile serbere er bevæpnet. Til sammenligning har Forsvaret i landet cirka våpen. Tilstanden beskrives som verre enn i USA. Serbia ønsker seg ut av isolasjonen som kom som følge av det internasjonale samfunnets krig mot Milosevic, og har gjennomført reformer i den statlige administrasjonen som må kunne sies å være vellykkede. I mange år har store deler av statsbudsjettet i landet gått til å betale en overdimensjonert administrasjon. Likevel er det fortsatt 28 departementer og 64 statsråder i systemet. Det er en utfordring å skape en godt fungerende moderne stat, og et av problemene er alle de politiske partiene; i dag finnes det for eksempel 12 sosialdemokratiske partier i landet. Det er utstrakt korrupsjon, arbeidsløsheten er svært høy og ligger på mellom 18 og 20 prosent. Serbia sliter også med negativ befolkningsvekst de aller fleste som bor i landet er over 60 år. De unge flytter fortsatt ut. Man må nemlig betale 40 prosent i skatt uansett hvor mye eller lite man tjener, og det er lite statlig støtte å hente til barnebidrag, sykepenger og pensjon. En ukelønn i Serbia er på norske kroner netto, og mange må ta flere ekstrajobber for å klare å overleve. 4 Folk og Forsvar kontaktblad

5 urolige hjørne Kosovo I februar 2008 erklærte Kosovo seg uavhengig av Serbia. Noen hevder at der det internasjonale samfunnet har styrt mest, fungerer det i dag dårligst. Kosovo og Bosnia Herzegovina er gode eksempler på dette. Kosovo kan kanskje overleve som stat, men da må det svært skakkjørte samfunnet gjennomgå drastiske endringer. De drøyt to millioner innbyggere som bor der må bygge landet sitt, og Kosovo må anerkjennes ordentlig av det internasjonale samfunnet. Per i dag godtar ikke Russland, som ett av mange land, uavhengighetserklæringen. Arbeidsløsheten i Kosovo er på 50 prosent, landet mangler totalt økonomisk grunnlag, har dårlig infrastruktur og et svært dårlig forhold til Albania. I tillegg ønsker fortsatt regjeringen i Serbia å ha kontroll i Kosovo. Den tidligere provinsen skaper hodebry både for sine naboer på Balkan, men også for resten av verden. Hvordan skal alle disse problemene løses på en fredelig måte? Hva med Bosnia-Herzegovina? Det er likevel ikke Kosovo som for tiden er det største sikkerhetsproblemet på Balkan det er det Bosnia Herzegovina som er. Statsfunksjonen i landet er veldig svak med bare ni departementer totalt, og det eksisterer en ubalanse, da den delen av landet som heter Republika Srbska er sterkere enn den bosniske føderasjonen. Landet er faktisk mer eller mindre delt i to, og det er et dårlig utgangspunkt for funksjonell styring. Bosnia Herzegovina er også et etnisk delt land; 43,5 prosent er bosniakker (muslimer), 31,2 prosent er bosniske serbere, 17,4 prosent er kroater og 5,5 prosent kommer fra andre deler av tidligere Jugoslavia. Etnisk rensing har også ført til en sterkere befolkningsdeling. Krigen på begynnelsen av 1990-tallet endte med Dayton-avtalen som mer eller mindre ble tvunget på befolkningen i landet som består av tre folk, to deler og en stat. Bosnia Herzegovina har et presidentskap bestående av tre presidenter som roterer hver 8. måned. Byråkratiet er enormt, men kantonene (fylkene) har mye frihet og samarbeider lite seg i mellom. For eksempel finnes det i dag 11 utdanningsministre i landet. Systemet virker ikke, pengene blir feildisponert. Sårene som aldri gror I løpet av fire år med krig i Bosnia Herzegovina ble nesten mennesker drept eller meldt savnet. I desember 1995 var mer enn to millioner på flukt; hovedsakelig bosniske muslimer, noe som utgjorde halvparten av befolkningen på det tidpunktet boliger ble ødelagt mens krigen raste. Store deler av befolkningen ble alvorlig traumatisert, og mange har fortsatt store psykiske problemer som følge av krigen. Miner finnes det fortsatt mange av, selv om det blir forsøkt ryddet etter beste evne. Overalt kan man se advarslene om ikke å trå utenfor den ryddede veien. Det internasjonale samfunnet har forsøkt å hjelpe. Fortsatt er både NATO og EU tilstede i landet. Man har forsøkt nødhjelp og humanitært bistandsarbeid samt bistand til gjenoppbygging. Svenskene er av dem som har gitt mye i bistand; mer enn 26 millioner euro, Norge har gitt 13,9 millioner euro. Menneskene i Bosnia Herzegovina frykter en ny krig. Det er kanskje ikke uten grunn. Ved første øyekast virker landet betraktelig fattigere enn nabolandet Serbia. Det er som å ta noen skritt tilbake i tid. Hovedstaden Sarajevo er fortsatt merket av krig, i tillegg til at den også er en delt by hovedsakelig mellom muslimer og serbere. Uviss fremtid De som har besøkt Bosnia Herzegovina med jevne mellomrom de siste årene, kan fortelle om en stadig økende fundamentalisme blant den muslimske befolkningen. Det blir stadig vanligere at jentene dekker seg til. Moskeene blir flere. Serberne føler seg tydelig utilpasse når de er inne i bosniakkenes områder. Dette er ikke et godt utgangspunkt for fremtidig fredelig sameksistens. Utfordringene synes fortsatt å stå i kø i denne delen av Europa, som slett ikke ligger så langt borte fra vår egen hverdag. Det er vanskelig å ha den helt store troen på Bosnia Herzegovina skal kunne forsette å være et land for all fremtid i hvert fall hvis forutsetningene skal forbli de samme som de er nå. Foto: Lars Jørgen Løland Av Nan Cecilie Johnstad Folk og Forsvar kontaktblad 5

6 NATO inn i ny tid BRUSSEL: Denne våren har NATO feiret sitt 60-års jubileum, ønsket to nye medlemsland velkommen, gjennomført intern omstrukturering og valgt ny generalsekretær. Likevel er det påfallende stille i gangene i NATOs hovedkvarter. Alliansen tillater seg noen hvileskjær i påvente av sin nye sjef. At NATO puster ut etter en hektisk vår, er neppe etter initiativ fra den nye generalsekretæren. Da 1. august er en lørdag, måtte arbeidsjernet Anders Fogh Rasmussen nemlig overtales til å vente til den påfølgende mandagen med å starte sitt virke. Både iver og arbeidskapasitet skal komme godt med. Utfordringene står formelig i kø for den nye generalsekretæren. NATO-Russland Spørsmålene rundt NATOs forhold til Russland er av de mest følelsesladde alliansen står ovenfor. Hvert medlemsland ser på Russland i lys av egne erfaringer, og uenighetene om hvordan man bør forholde seg til verdens største land er derfor store. Internt i NATO har det fra dag én vært total enighet om å fordømme russernes invasjon av Georgia i august Uenighetene er derimot store når det gjelder hvilke konsekvenser invasjonen bør få. De eldre NATO-medlemmene, som alltid har vært et stykke utenfor russernes interessesfærer, mener at dialog mellom partene er ekstra viktig i krisetider. De nyere landene i alliansen har derimot vært under russisk påvirkning tidligere, og mener dialog er et gode russerne på ingen måte bør ta for gitt. Partenes møtested, NATO-Russlandrådet, er igjen teoretisk oppe og går, etter å ha vært lagt på is etter uenigheter over Georgiakrigen. I praksis har partene enda ikke fått i stand et møte. Umiddelbart etter at partene hadde avtalt å gjenoppta forbindelsen ble to russiske diplomater til NATO utvist i forbindelse med en spionsak. Utvisningen vakte stor irritasjon hos russerne, som i ettertid ikke har anstrengt seg i noen særlig grad for å få rådet tilbake på fote. Et annet viktig hinder på veien var øvelsen NATO avholdt sammen med Partnerskap for Fred-landene i Georgia i mai. Målet for øvelsen var felles fredsbevaring på mandat fra FN, og både tid og sted var planlagt før krigen i fjor høst. Russerne oppfattet likevel øvelsen som nok et overtramp mot deres interesser. Moskva har derfor brukt øvelsen politisk for det den var verdt, og mer til, og rådet er fremdeles kun teoretisk fungerende. Internt i NATO preges forholdet til Russland av flere spørsmål enn svar. En mulighet for å redusere spørsmålsmengden er en endring fra dagens forhandlende forhold til et interessefellesskap. På denne måten vil begge kunne fokusere mer på sammenfallende interesser, fremfor uenigheter. Ideelt sett vil det også skape en endring i begge parters utrettelige behov for å vise styrke. En slik tenkning ligger likevel et stykke frem i tid, da det fordrer endring fra 90-tallets filosofi, og helt grunnleggende holdningsendringer fra statene som tidligere befant seg på den østlige siden av jernteppet. Afghanistan Situasjonen i Afghanistan har en tendens til å fremstå som altoppslukende i NATOsammenheng. Det ligger en viss sannhet i den oppfatningen. Først og fremst gjør det høye antallet ISAF-soldater i Afghanistan det stadig 6 Folk og Forsvar kontaktblad

7 vanskeligere å opprettholde ønsket størrelse på NATOs hurtigreaksjonsstyrke, NRF. NATO-kritikere forsterker den altoppslukende følelsen når de hevder at NATOs fremtid står og faller på suksess i Afghanistan. Slike dommedagsprofetier er med på å gjøre en allerede innfløkt og omfattende operasjon enda tyngre. De ansatte ved hovedkvarteret utrykker frustrasjon over sine manglende evner til å formidle helheten og kompleksiteten av operasjonen til allmennheten. For bildet er ikke like helsvart som enkelte vil ha det til. Sikkerhetssituasjonen er riktignok forverret i enkelte provinser; 70 % av all vold og uro i Afghanistan registreres i 10% av landet. Samtidig er sikkerhetssituasjonen i dag erklært tilfredsstillende i de resterende 90 % av Afghanistan. Den forbedrede sikkerheten har muliggjort drastiske utbedringer innen helse, skole og infrastruktur. Alliansens bidrag til oppbygging av en afghansk hær er i stadig fremgang. Opptreningen av et nasjonalt politi går derimot saktere, grunnet blant annet utbredt korrupsjon, korte skoleringsperioder og manglende koordinering mellom landene som står for opptreningen. NATOs utfordringer i Afghanistan ligger ikke bare i styrkegenerering og kampen mot Taliban. Forbedret koordinasjon mellom de ulike internasjonale aktørene i landet er en ubestridt betingende faktor. Samtlige aktører synes å ha anerkjent dette, men få synes å virkelig ville gjøre noe med det. Å innlede og styre en slik samkjøring ligger utenfor NATOs virke. Spørsmålet berører likevel alliansen, da ISAF har mandat om å gjøre det trygt å drive hjelpe- og gjenoppbyggingsarbeid i landet. Denne oppgaven er tidvis svært vanskelig da det er mange sivile aktører som prinsipielt ikke vil ta parti i konflikten, og dermed heller ikke ønsker å assosieres med den militære innsatsen. Kampen mot piratvirksomhet Når NATO i august iverksetter en egen operasjon for å bekjempe piratvirksomhet utenfor kysten av Somalia, vil de ikke være eneste aktør i området med det mål for øyet. Amerikanerne er i dag tilstede i Adenbukta, med mandat om å beskytte skip for nesten en hver pris. EUs operasjon Atalanta, der Norge fra august vil bidra med en fregatt, ble iverksatt i Unionen har, til forskjell fra USA, inngått avtaler med myndighetene i Kenya. Avtaler som gjør det mulig å frakte fangede pirater til fastlandet og stille dem for kenyansk rett. Jurisdiksjon i havområdet er en stor utfordring. NATO jobber fremdeles med å avgjøre hvilken linje mandatet bak den kommende operasjon skal ligge på. Bekjempelse av piratvirksomhet og oppdrag i områder uten rettssystemer er, i seg selv, eksempler på reelle utfordringer alliansen står ovenfor. Det faktum at det allerede opererer andre aktører i samme område, med samme mål, men ulike mandat, er en stor politisk utfordring. Blant annet fordi det viser at Berlin Pluss, reguleringene i forholdet mellom EUs forsvars og sikkerhetspolitikk og NATO, er for unyansert til å etterleves i praksis. For å bøte på utfordringene dagens 28-lands NATO står, og vil kunne stå ovenfor, jobbes det i dag med utformingen av et nytt strategisk konsept. Alliansen vil være tjent med å ha et avklart forhold til samtlige av sine medlemmer. En klargjøring av hva som kvalifiserer til iverksettelse av artikkel fem, og hva som kvalifiserer til handling, men ikke som nødvendigvis utløser artikkel fem, er derfor en viktig del av det nye strategiske konseptet. Dette er et definisjonsspørsmål som må på plass, for at samtlige medlemmer skal kunne vite innenfor hvilke rammer de skal ha tillitt til alliansen. Som om dét ikke er nok, er målet med det nye strategiske konseptet å ruste alliansen for fremtidige utfordringer. Det er vanskelig nok å planlegge for en fremtid man ikke kjenner. Oppgaven blir ikke enklere av at flertallet av medlemsland stadig bygger ned sine forsvar. Samtidig er alliansen avhengig av solid slik planlegging for å kunne ta på seg nye oppgaver, og slik legitimere sin videre eksistens.gjennom dette arbeidet er alliansen allerede klar over at det vil dukke opp utfordringer forbundet med nordområdene i fremtiden. En problemstilling vår utenriksminister flere ganger har forsøkt å få gehør for i NATO-kretser. Dette er likevel ikke en uttalt prioritet for alliansen. Vi skal nok heller ikke legge for mye i håpet om at fokuset på utfordringer i regionen vil økes, bare fordi den nye generalsekretæren snakker dansk. At Fogh Rasmusen forstår norsk, endrer nemlig ikke det faktum at alliansen han om kort tid skal overta lederskap for, allerede står overfor store og mer presserende utfordringer. Mens det sikkerhetspolitiske verdensbildet endres stadig hurtigere, har NATO paradoksalt nok tatt seg en pust i bakken. Pausen bør helst være kortvarig, skal alliansen unngå å havne i for langt bak i feltet. 1.august kan med andre ord ikke komme fort nok, verken for den nye generalsekretæren, eller alliansen. Utvikling av nytt strategisk dokument At alliansemedlemskap for Makedonia ble forhindret av det ellers medgjørlige Hellas på grunn av en navnefeide, er en klar demonstrasjon av hvordan det stadig blir vanskeligere å fatte enstemmige beslutninger ettersom alliansen vokser seg stadig større. Av Rikke C. Arnulf Foto: Scanpix Folk og Forsvar kontaktblad 7

8 En ny vår for OSSE? WIEN: Etter fjorårets krig i Georgia, har den russiske presidenten, Dmitrij Medvedev, etterlyst en ny sikkerhetsstrategi for Europa. Flertallet av europeiske stater ønsker at denne skal utvikles innenfor rammene av OSSE Det vil i så fall bety en ny vår for Organisasjonen for Sikkerhet og Samarbeid i Europa. At militærmakt alene ikke skaper varige løsninger på konflikter synes i dag å være opplest og vedtatt. Det er derfor ikke tilfeldig at nettopp OSSE ble foreslått som rammeverk for en ny sikkerhetsstruktur. Organisasjonen opererer nemlig parallelt med fem tilnærmingsmetoder som sammen dekker alle aspekter ved ulike konfliktbilder. De fem tilnærmingene er: politiske, militære, økonomiske, miljømessige og humane forhold. Samtidig yter organisasjonen hjelp i alle faser av konflikten. De overvåker og varsler om potensielle konflikter, driver både kriseforebygging og håndtering og bidrar til stabilisering og rehabilitering etter konflikter. Det brede tilnærmingsfeltet er mulig fordi organisasjonens avtaleverk kun består av politiske samarbeidsavtaler, som ikke er juridisk bindene. Et forholdsvis beskjedent budsjett gjør at organisasjonen ikke har råd til å legge seg opp i saker som kan håndteres bedre av andre. Liten økonomisk frihet er, i dette tilfellet, ett effektivt middel mot duplisering. Av et budsjett på 158,7 millioner euro, brukes over to tredjedeler (107,3 millioner) på OSSEs sendelag/feltoperasjoner. Gjennom disse sørger organisasjonen for varsling, forbygging og effektiv krisehåndtering gjennom tilstedeværelse. Per dags dato finnes det 19 slike sendelag. For at OSSE kontinuerlig skal ha mandater tilpasset den situasjonen de befinner seg i, oppdateres handlingsplanene for hvert sendelag årlig, eller i enkelte tilfeller til og med på månedsbasis. Oppdateringen og legitimeringen skjer på høyt diplomatisk nivå. I tillegg til sendelagene er OSSE særlig kjent for sine bidrag til demokratisk oppbygning av stater. Herunder er planlegging og gjennomføring av valg, samt utsending av valgobservatører av de mest kjente. Langt på vei driver altså OSSE et arbeid man etterlyser i svært mange konfliktbilder verden over. Konsensus Prinsippet om enstemmighet er det bærende element i OSSE. Når alle deltakende parter er enige om mål og midler, er mulighetene større for vellykkede operasjoner. Fordi OSSE berører sensitive politikkområder, som demokrati og menneskerettigheter, ville det være umulig å få i stand et tilsvarende samarbeid dersom organisasjonen skulle styres overstatlig. Konsensusprinsippet legitimerer dermed OSSE som et mellomstatlig samarbeidsorgan. For OSSEs sendelag til Georgia er prinsippet likevel i ferd med å vise seg som et tveegget sverd. Da mandatet for operasjonen skulle reforhandles våren 2009, brukte russerne alle tilgjengelige midler for å hale ut forhandlingene slik at ingen enighet ble nådd, selv innen utvidede tidsfrister. Russerne har, som et av to land på verdensbasis, anerkjent utbryterrepublikkene Sør-Ossetia og Abkhashia. Med denne innstillingen til konflikten mener de det er galt at OSSE skal operere i både Tiblisi og Tskhinvali, som de altså ser som to ulike land, med bakgrunn i ett og samme mandat. Resultatet er at OSSEs 19 sendelag fra 8 Folk og Forsvar kontaktblad

9 årsskifte vil synke til 18. Russiske myndigheter fremstod under forhandlingene som om de gjerne skulle sett en fornyingsavtale på plass, samtidig som de møysommelig sørget for at forhandlingene ikke kunne rekke å komme i havn. Vanligvis er det en uskrevet regel i OSSE at man aldri skal avsløre hvilke stater som bryter konsensus. I dette tilfellet valgte grekerne, som satt med presidentskapet, å drive forhandlingene på en slik måte at russerne etter hvert var nødt til å ta klart ansvar for de ulike forhandlingsbruddene. Russernes stadige uthalinger og forsøk på å komplisere mandatfornyelsen, viser at selv ikke landet med uttalt uvilje mot organisasjonen ønsker å bruke vetoretten sin direkte. Russisk fremgangsmåte i Georgiasaken er symptomatisk for hvorfor forholdet til Russland står svært sentralt i hovedkvarteret i Wien i disse dager. Russland kringsatt av fiender? I motsetning til de fleste europeiske land, ønsker russiske myndigheter helst å tilnærme seg sikkerhetspolitiske spørsmål bilateralt. Historisk hevder de å ha hatt liten, eller ingen, vinning av multilaterale tilnærminger, snarere tvert i mot. Omkranset av europeiske sikkerhetsnettverk føler russerne seg altså kringsatt av fiender. Denne skepsisen gjør at OSSE møter utfordringer forbundet med sitt største medlem nesten uansett saksområde. Russernes selv føler at organisasjonen har overkjørt dem jevnlig gjennom hele sin levetid. Da OSSE ble opprettet i Helsinki 1974 hadde man 10 hovedpunkter på agendaen. Av disse var omtrent halvparten introdusert av vestlige land og omhandlet individets rettigheter og sikkerhet. De resterende var i hovedsak foreslått av russiske myndigheter og omhandlet statenes rettigheter og forhold seg i mellom. I dag er det hovedsakelig de førstnevnte OSSE jobber med. Selv om dette kan sees i sammenheng med OSSEs ønske om å unngå duplisering med andre sikkerhetspolitiske aktører, er det i russiske øyne naturligvis en undergraving av russiske prioriteter. OSSEs anerkjente valgobservatørmisjoner har også bidratt til å skape splid mellom partene. På slutten av 90-tallet avslørte nemlig disse misjonene valgfusk i flere av de tidlige Sovjetstatene. Resultatet var at Moskvavennlige styresmakter i Georgia til fordel for mer vestligvendte styrer. Daværende president, Putin, har siden holdt OSSE delvis ansvarlig for at Moskva mistet innflytelse i sentrale land innenfor russernes interessesfære. Gjennom vårt naboskap i nord har norske myndigheter god kontakt med Moskva. Langt på vei forstår vi derfor russiske myndigheters tankegang og deres oppfatning av såret ego. Som et lite land, ønsker også vi likevel å forholde hos multilateralt til russerne i størst mulig grad. Hvor reell er den russiske uviljen? At russene viser en viss uvilje mot OSSE, er ikke ensbetydende med fravær og mangel på kompetente beslutningstagere. Tvert i mot, er russerne gode hva gjelder taktikk. De sender derfor mange og svært kompetente diplomater til forhandlingsbordene og møter i organisasjonen. Russland står verken uten allierte eller makt. Det er flere OSSE-land som uten å blunke, støtter russerne når det gjelder skepsisen mot organisasjonens innblanding i nasjoners interne håndtering av pressefrihet, demokrati og respekt for menneskerettigheter. Skulle Russerne en dag virkelig ønske å sette ytterligere handlinger bak sin kritikk av OSSE, vil det ikke ta mange årene å trenere samtlige sendelags mandater, ved å bruke akkurat samme uthalingstaktikk som ved Georgia-eksempelet. Der russerne er gode på taktikk, mener mange de er tilsvarende håpløse på strategi. Gjennom krigen i Georgia og trenering av sendelagets mandatfornyelse, har Russland det siste året mistet sympati hos mange medlemsland. Flere tidligere Sovjet-stater har tatt til orde for en tøffere retorikk mot Russland både i EU-, NATO- og bilateral sammenheng. Russland har med andre ord, mistet tillitt det vil ta årevis å bygge opp igjen. Det er med denne bagasjen Medvedev nå ønsker at samtlige sikkerhetspolitiske kort igjen skal kastes opp i luften og sorteres på nytt. Flertallet av OSSE-medlemmene ønsker å gjøre dette innen rammene av OSSE og med et fortsatt fokus på individer. Delvis fordi OSSE er den største sikkerhetspolitiske organisasjonen i Europa, men også fordi OSSE har den brede tilnærmingsflaten de fleste tilsvarende aktører mangler. Interessant nok er det dermed ikke organisasjonen behandling av russerne alene, som er kilden til Moskvas kritikk. Det avgjørende faktum er heller at dersom fornyelsen skjer innen OSSE, vil det ikke rikke ved de andre sikkerhetspolitiske alliansene i Europa. Hvis OSSE får bestå, består også NATO og EU, aktører som står fritt til å handle og utvikle seg uten Moskvas velsignelse. For russerne vil en ny vår for OSSE være synonymt med å kaste kun en brøkdel av kortstokken. Enn så lenge er altså Russland og OSSE gjensidig avhengige av hverandre. Dette garanterer slett ikke OSSE den nye våren enkelte så for seg etter ministermøtet i Helsinki, men det åpner likevel et mulighetenes vindu for forbedringer i forholdet mellom OSSE og Russland. Av Rikke C. Arnulf Foto: Scanpix/Folk og Forsvar Folk og Forsvar kontaktblad 9

10 Nordisk konferanse med his Besøk på Stortinget, seiltur i ruskevær, guidet tur på Oscarsborg og mange interessante foredrag var noe av det deltakerne på årets nordiske konferanse fikk oppleve med Folk og Forsvar i Norge som vertskap. Det ble en hyggelig og interessant konferanse også i år; der temaet var internasjonale operasjoner før og nå. Norske, svenske og finske parlamentarikere var med på å bidra til at debatten ble god og mangesidig. Årlig arrangeres en nordisk konferanse for Folk og Forsvar med søsterorganisasjoner i Sverige og Finland. I fjor var finnene vertskap for et svært vellykket arrangement i Helsingfors og på Åland. I år var det vår tur her i Norge til å sette sammen et interessant program som skulle vare tre maidager til ende. Forskjellig ståsted Konferansen startet med innledende foredrag og debatter i kinosalen på Stortinget. De drøyt 40 nordiske deltakerene fikk også oppleve Lagtingssalen fra innsiden. De folkevalgtes hus var et flott sted å starte en konferanse som i hovedsak skulle dreie seg om internasjonale operasjoner, og de tre nordiske landenes til dels ulike syn på og deltakelse i disse. Norges engasjement i ISAF-styrken i Afghanistan er ikke ukjent. Vår største kontingent soldater som oppholder seg utenlands, finner man nettopp der. Det er også på det rene at den rød-grønne regjeringen ønsker å fortsette dette engasjementet i lengre tid fremover. Svenskene er også involvert i det som foregår i Afghanistan, om enn i noe mindre grad enn Norge. Sverige ser dog viktigheten av internasjonalt nærvær i et svært ustabilt land. Finnene, på sin side derimot, er fortsatt mest opptatt av sin store nabo i øst; Russland. For Finland oppfattes Russland fortsatt som en potensiell trussel, og dette er nok forklaringen på at finnene fortsatt har et mobiliseringsforsvar hjemme som teller cirka soldater. Disse forskjellene mellom de tre nordiske naboland ble understreket av debatten mellom de deltakende parlamentarikerne. Ut på tur i ruskevær Etter en ettermiddag og en formiddag på Stortinget, gikk turen videre ut i Oslofjorden med seilbåt til Oscarsborg festning utenfor Drøbak. Lykken sto oss ikke bi på begynnelsen av turen; ikke bare regnet det sidelengs på Rådhuskaia, men vi fikk også motorstopp etter en liten time ut i turen. Men nordmenn, svensker og finner kan kunsten å kose seg sammen, og etter hvert klarnet det opp og i innseglingen til Oscarsborg kom også solen. Oscarsborg festning har fått sin plass i norsk historie etter senkingen av det tyske krigsskipet Blücher natt til 9.april De store kanonene står fortsatt der ute, og inne i festningen er det nå laget et flott museum. Det drives også hotell, og vi ble forlagt på befalsforlegningen. Mange av svenskene ga uttrykk for at de satt pris på å få komme ut på øya. Litt spesielt var det også å få innledet rundturen ute fredag morgen med å overvære salutten i anledning 8.mai vår frigjøringsdag i Første operasjon Heller ikke på rundturen på øya fikk foregå uten innblanding fra værgudene; om man ikke fikk med seg absolutt alt guiden fortalte husker garantert de aller fleste hvordan de måtte sloss med paraplyen sin. Etter en relativt kald og våt fornøyelse, var det tid for flere foredrag og diskusjoner. Dette ble innledet med at Fredrik Blom fortalte som sine erfaringer i Tysklandsbrigaden på slutten av 1940-tallet. Det var den aller første internasjonale operasjonen Norge deltok i. Blom kunne fortelle at det gjorde sterkt inntrykk på en ung gutt å komme ned til et beseiret og knust Tyskland. Bloms beretning var nok også interessant for mange av tilhørerne, og ble satt stor pris på. Verken Sverige eller Finland gjorde seg lignende erfaringer så tidlig etter 2.verdenskrig. Det er jo også på sin plass å trekke noen paralleller til nåtiden; for det er ingen tvil om at deltakelse i internasjonale operasjoner 10 Folk og Forsvar kontaktblad

11 torisk ramme setter varige spor hos dem som har vært ute. Sånn sett er lite forandret. Godt og blandet Den nordiske konferansen er alltid beriket med en bredt sammensatt deltakerliste, og årets var intet unntak. Dette gjorde også både debattene og samtalene, tidlig og sent, svært spennende. Viktig er det også å møte andre som er opptatt av de samme sakene som en selv. Årets deltakere kom fra de respektive søsterorganisasjonene, deres styrer, media, politikken og andre organisasjoner og institusjoner som jobber med årets tematikk på en eller annen måte. Utfordringer ligger jo alltid å velge et tema og sette sammen et program som fenger og engasjerer. Neste år er det svenskenes tur til å gripe utfordringen igjen. Og apropos svenskene; på konferansens første dag var også samtlige deltakere invitert til mottakelse hjemme hos den svenske ambassadøren i Norge. Hans residens ligger i Inkognitogaten rett bak slottet i Oslo, og vi fikk blant annet høre både hva svenskene er opptatt av å arbeide med her i Norge men også historien til ambassadørboligen. nordområdeproblematikken. Nordisk samarbeid er også i tiden; for det diskuteres stadig om vi her oppe i nord er tjent med blant annet et tettere forsvarssamarbeid. Et av spørsmålene som reises i den sammenheng, er hvorvidt et slikt samarbeid ville kunne fungere. Norge står nok nærmest Sverige på mange måter, men også her er det store forskjeller blant annet på grunn av norsk NATO-medlemskap og svensk EU-medlemskap. Finnene prioriterer en helt annen type forsvar enn oss; og er mer opptatt av å beskytte egne grenser enn å operere out of area. Danskene på sin side har jo profesjonalisert forsvaret sitt, og har også valgt å delta i operasjoner der ikke Norge har vært en deltakende part; blant annet i Irak. Ut fra dette kan man kanskje også konkludere med at tiltross for naboforhold og nordiske språk, er det fortsatt mye som skiller oss fra hverandre, i hvert fall innen for forsvars- og sikkerhetspolitikk. Like fullt er det derfor viktig med denne typen konferanser, der samtaler og gode debatter kan bringe oss ett skritt videre mot spennende samarbeid. Foto: Anne Marie Kvamme/Folk og Forsvar Nordisk samarbeid Den årlige nordiske konferansen er en viktig begivenhet, og gir vertslandet en unik mulighet til å presentere landet sitt. Forrige gang Norge arrangerte, gikk turen til Kirkenes med busstur til Murmansk i Russland og fokuset var da rettet mot Av Nan Cecilie Johnstad Folk og Forsvar kontaktblad 11

12 Frankrike ingen lillebror Man merker det med en gang man går rundt i Paris gater. Staselige bygninger, brede avenyer - Frankrike er gjennom historien vant til å være en stormakt. Og det franske selvbildet er fortsatt sterkt. Et århundrede etter kolonitiden er de fortsatt i besittelse av territorier og øyer i andre verdensdeler, de såkalte Dom-Toms. Landet er en av grunnleggerne til både EU, NATO og FN; og en atommakt som med stor selvfølgelighet inntar sin faste plass i FNs sikkerhetsråd. For 65 år siden kjempet allierte for Europas frihet på Normandies strender. En blodig landgang den 6.juni D-dagen - ble fulgt av langtrukne kamper. Normandies byer betalte en høy pris, og mange av de sto igjen som rykende ruiner. Tusener av allierte soldater ofret livet, mange ligger fortsatt i fransk jord. Kampen ble imidlertid kronet med seier, og Paris ble frigjort den 25. august Men hvor står så Frankrike i dag? Mens engasjementet for EU og utviklingen av det europeiske sikkerhetspolitiske samarbeidet har vært sterkt, har holdningen til NATO vært mer lunken. I år har imidlertid Frankrike igjen trådt inn i NATOs militære struktur, etter å ha stått utenfor denne biten av samarbeidet siden På veien inn i varmen får Frankrike med seg 25 stjerner, fordelt på 17 generalers skuldre. (Tyskland har til sammenligning 26 stjerner). NATO er inne i en kontinuerlig reformprosess, som muligens også får utløp i et nytt strategisk konsept til neste år. Frankrikes gjeninntreden kan nok være basert på et ønske om større fransk innflytelse på dette området. I tillegg kan det nå noe tynnslitte forholdet mellom ESDP og NATO muligens bedres gjennom Frankrikes engasjement. Det gjenstår imidlertid å se om dette også kan reparere forholdet til USA, som fortsatt er noe avmålt. Mens Tyskland og USA langt på vei har funnet tilbake til det vennskapelige forholdet etter at Obama tiltrådte, kan det fortsatt synes å være en noe mer dempet begeistring hos franskmennene, til tross for Sarkozys innsats. En av årsakene kan være den innbitte franske motstanden mot tyrkisk EUmedlemskap, som jo amerikanerne støtter. En lite kjent påvirkningsfaktor i så måte, kan være den relativt store armenske minoriteten bosatt i Frankrike, men bildet er selvfølgelig mer sammensatt enn som så. Frankrikes integreringsproblemer, og påfølgende ungdomsopptøyer, kan nok også ha sitt å si for motviljen mot å åpne grensene mot Tyrkia. Tyrkia startet medlemsforhandlingene med EU i 2005, men foreløpig har man bare åpnet forhandlinger om rundt 35 prosent av de forskjellige saksfeltene som det må bli enighet om. Et av hovedproblemene er forholdet til EU-medlemmet Kypros, som Tyrkia ikke anerkjenner. Det franske forsvaret av i dag bygger på den såkalte hviteboken som ble vedtatt i fjor, tilsvarende vår langtidsplan for Forsvaret. Denne er ment å skulle gjelde i et 20-års perspektiv, og vil bli revidert hvert 4. eller 5. år. Fokuset i forsvarspolitikken dreies noe tilbake mot det territorielle forsvaret, og man reduserer styrkene i Afrika. Enkelte forutspår en utvikling der interstatlige konflikter igjen kan bli aktuelle, og Frankrike søker å ta høyde for dette. Det defineres en del strategiske interesser, som prioriteres, og geografisk defineres den strategiske aksen for Frankrike som området Midt- Atlanteren det Indiske hav Middelhavet. Forsvarsbudsjettene vedtas for 3 år av gangen, og det beregnes en økning på 5% per år. Dette vedtaket ble imidlertid fattet før finanskrisen satte inn for fullt, så det er mulig at det blir revurdert. Men Frankrike kommer heller ikke unna en omstrukturering og nedskalering av Forsvaret. Det er planlagt å kutte Hæren med 20%, Luftforsvaret med 25% og Marinen med 16%. Verneplikten, innført i sin tid av Napoleon selv, praktiseres ikke i dag. Imidlertid er alle ungdommer innkalt til Forsvarets dager, og det er obligatorisk oppmøte. Og når franskmenn sier obligatorisk, mener de det også. Konsekvensen av å utebli er at man nektes førerkort, og at man mister stemmeretten. Frankrike er en atommakt, og har ingen planer om å endre på dette. De har i dag rundt 300 atomstridshoder, fordelt på to komponenter; ubåt og fly. I franske øyne er tilstedeværelsen av atomvåpen noe som kan virke balanserende på verdenspolitikken. Uten disse våpnene ville USA vært en enerådende militærmakt i verden, med samlede ressurser som slår ut enhver mulig opponent. Frankrike har også som det eneste landet i alliansen valgt å stå utenfor NATOs Nuclear Planning Group, som definerer NATOs atompolitikk. Den franske motstanden mot det iranske atomprogrammet er imidlertid formidabel, og her har reaksjonene vært harde og krystallklare faktisk i nesten større grad enn de amerikanske. Det er liten tvil om at Frankrike fortsatt innehar en svært selvstendig rolle, og krever sin plass i europeisk og global politikk. Av Monica K. Mattsson Foto: Scanpix 12 Folk og Forsvar kontaktblad

13 Forsvarspolitikk på bortebane Den 4. juni behandlet Stortinget en sak om endringer i komitéstrukturen. Spenningen i saken knyttet seg til hvorvidt Forsvarskomiteen ville overleve behandlingen. Stortingets vedtak medfører at det nå ser ut som om Forsvarskomiteen, som ble opprettet i 1815, snart vil være historie. Dette medfører, etter min mening, et nasjonalhistorisk brudd på det sterke båndet mellom Stortinget og Forsvaret. Det å kalle Stortingets vedtak for en fusjon mellom utenriks- og forsvarskomiteen kan i beste fall betegnes som kreativt. Realiteten er at man har nedlagt Stortingets fagkomité for forsvarspolitikk, og lagt dette inn under en utenrikskomité som allerede har et vidt spekter av ansvarsområder. Det synes dessverre å være en utbredt oppfatning blant dagens stortingsrepresentanter at forsvarspolitikk nærmest utelukkende handler om hva som skjer i Afghanistan og andre fremmede stater. Stortinget har faktisk nylig vedtatt en ny langtidsplan for Forsvaret som klart uttrykker at det er de nasjonale oppgavene som skal være dimensjonerende for det norske Forsvaret. Har våre folkevalgte allerede glemt dette? Som representant for soldatene har jeg satt stor pris på å ha en komité på Stortinget å kunne diskutere fag med. Dette har vært meget nyttige kontakter hvor jeg direkte har kunnet gi opplysninger til medlemmene om forholdene til de vernepliktige spesielt og Forsvaret generelt. Jeg ser med stor skepsis frem mot å diskutere kasernestandard og vekten på utstyret til soldaten i et operativt perspektiv med politikere som kanskje er mer opptatt av næringslivets samfunnsansvar i en global økonomi. Det mest brukte argumentet for å legge ned Forsvarskomiteen er at komiteen har hatt få saker på bordet inneværende periode. Komiteen har muligens hatt få saker, men de sakene som har vært behandlet har vært omfattende. La meg nevne den nylig vedtatte langtidsplanen for Forsvaret som komiteen jobbet med et helt år. Et ferskt eksempel på viktige saker i komiteen er spørsmålet om kjøp av kampfly, som vil være den største offentlige materiellinvesteringen på fastlands-norge noensinne. Jeg vil også legge til at det ikke er alt av Forsvarskomiteens arbeid som nødvendigvis havner som sak på Stortinget. Komiteen er for eksempel ofte på besøk hos soldatene både her hjemme og i utlandet, og skaper på den måten til god kontakt mellom de som tar avgjørelsene og de som må gjøre jobben. Grunnlovens paragraf 109, som stadfester verneplikten, gjør at politikerne har en ekstra forpliktelse ovenfor Forsvaret. Man kan ikke kalle folk inn til et års tjeneste med loven i hånd uten at dette anses som særlig viktig for samfunnet. Min mening er at samfunnet trenger politikere i vår nasjonalforsamling med særskilt kompetanse på og et klart ansvar for forvaltningen av den mest inngripende leserinnlegg samfunnsplikten vi har i Norge i dag. De vernepliktige fortjener bedre enn å havne i tredje eller fjerde rekke i Utenrikskomiteen. Det handler om respekt for de soldatene som hvert eneste år gjennomfører førstegangstjeneste, og for de som hvert år er inne til trening i Heimevernet. Det at nåværende leder av Forsvarskomiteen, Jan Petersen, som for øvrig har 17 års fartstid i Utenrikskomiteen og fire år som utenriksminister før han ble valgt til leder av Forsvarskomiteen så tydelig går imot nedleggelse synes jeg er et viktig poeng i debatten. Få, om noen, har slik førstehåndskjenskap til Forsvarskomiteens egenart, og skillene mellom forsvarspolitikk og utenrikspolitikk. Soldatene som er inne i sitt første år i tjeneste for kongen, fedrelandet og flaggets heder venter nå i spenning på at politikerne på Stortinget skal gi en pekepinn hvor viktige de egentlig er. Jeg har registrert med glede at enkelte partier allerede har signalisert at de ønsker å beholde dagens ordning, og dermed vist i praksis hvor høyt de verdsetter den jobben våre soldater gjør ute og hjemme. Det nye Stortinget som trer sammen etter valget har fortsatt mulighet til å gjøre det samme. Steffen Rogstad, Landstillitsvalgt for de vernepliktige EOS-utvalget kritiserer Fost EOS-utvalget har nå oversendt sin rapport om Forsvarets sikkerhetstjeneste. Utvalget kommer med kritikk av hvilke saker som kan undersøkes, hvilke tiltak som lovlig kan iverksettes og hensynet rundt personvern for berørte personer. - Jeg er glad for at rapporten ikke har påvist at Fost har gjort noe ulovlig. Forsvaret er helt avhengig av en velfungerende sikkerhetsorganisasjon, både her hjemme og ute i våre internasjonale operasjoner. Flere av de forhold utvalget peker på har tjenesten selv tatt tak i, blant annet en bedre skriftlighet i viktige saker, sier forsvarssjef Sverre Diesen. - Vi er også i gang med å sluttføre en omfattende revisjon av tjenestens instruks for å styrke og avklare hjemmelsgrunnlaget. Dette er viktig fordi grensedragningen mellom Fost og Nasjonal sikkerhetsmyndighet i viktige saker kan være vanskelig å trekke ut fra lovverket, slik utvalget også påpeker. Vi vil nå gå grundig gjennom rapporten for å se om det er behov for ytterligere tiltak, sier Diesen. Idunn lettet for første gang 335 skvadronen har fått sitt andre C-130J transportfly, og mandag 29. juni tok hun til vingene for første gang fra Gardermoen og norsk jord. - Det er kjempegøy å være tilbake i luften, spesielt med en så moderne maskin som C-130J. Det er mange forskjeller mellom våre gamle C-130H modeller og våre nye fly. Den største forandringen er all elektronikken i cockpit, sier kaptein Bård Vereide. Det er omorganisering i cockpit for besetningene i 335 skvadronen. Med de nye flyene er både maskinist og navigatør blitt overflødig, og datamaskiner har overtatt. Dette gjør arbeidet i cockpit mer effektivt, og besetningen kan fokusere mer på selve oppdraget enn det tekniske. - Komfort til passasjerer og besetning er også bedret. En god kombinasjon av motor og propeller, skaper mindre vibrasjon og støy enn tidligere. Samtidig er luftkondisjoneringssystemet forberdret, og gir langt bedre miljø i cockpit, forteller kaptein Eirik Mathisen. Folk og Forsvar kontaktblad 13

# Jeg kommer hit i dag for å si at jeg er stolt av dere norske soldater.

# Jeg kommer hit i dag for å si at jeg er stolt av dere norske soldater. Kjære soldater, Jeg har sett fram til denne dagen. Jeg har sett fram til å møte dere. Og jeg har gledet meg til å se et forsvar i god stand. Et forsvar for vår tid. Det gjør ekstra inntrykk å komme til

Detaljer

Samling og splittelse i Europa

Samling og splittelse i Europa Samling og splittelse i Europa Gamle fiender blir venner (side 111-119) 1 Rett eller feil? 1 Alsace-Lorraine har skiftet mellom å være tysk og fransk område. 2 Robert Schuman foreslo i 1950 at Frankrike

Detaljer

Vi trener for din sikkerhet

Vi trener for din sikkerhet Viktig informasjon 6000 NATO-soldater skal trene under øvelse Noble Ledger fra 15. til 24. september Vi trener for din sikkerhet Internasjonalt samarbeid og øvelser forbereder Forsvaret på å løse oppdrag

Detaljer

Kunnskaper og ferdigheter

Kunnskaper og ferdigheter Kunnskaper og ferdigheter 7 Organisasjoner er viktige i demokratiske land fordi de sørger for at det er noen til å forsvare medlemmer som er arrestert. at myndighetene har flere muligheter til å kreve

Detaljer

Statsråd: Grete Faremo. Ref nr Saksnr 2011/00704- /FD II 5/JEH/ Dato 23.03.2011

Statsråd: Grete Faremo. Ref nr Saksnr 2011/00704- /FD II 5/JEH/ Dato 23.03.2011 Forsvarsdepartementet Statsråd: Grete Faremo KONGELIG RESOLUSJON Ref nr Saksnr 2011/00704- /FD II 5/JEH/ Dato 23.03.2011 Fullmakt til deltakelse med norske militære bidrag i operasjoner til gjennomføring

Detaljer

FolkogforsVar. for fred frihet & demokrati

FolkogforsVar. for fred frihet & demokrati FolkogforsVar for fred frihet & demokrati folk og forsvar 72 Medlemsorganisasjoner Representantskap styret Består av ni medlemmer, hvorav to fra LO (Landsorganisasjonen i Norge), to fra NHO (Næringslivets

Detaljer

Trenger EU eget militært forsvar? Bjørn Olav Knutsens foredrag for Europabevegelsen Bergen 11 mai 2015

Trenger EU eget militært forsvar? Bjørn Olav Knutsens foredrag for Europabevegelsen Bergen 11 mai 2015 Trenger EU eget militært forsvar? Bjørn Olav Knutsens foredrag for Europabevegelsen Bergen 11 mai 2015 Norge en motvillig europeer Overordnet utfordring: Norge har vært motstander av et europeisk sikkerhetssamarbeid

Detaljer

Eirik Sivertsen. Seminar i Alta 12. 13. februar 2015

Eirik Sivertsen. Seminar i Alta 12. 13. februar 2015 Eirik Sivertsen Seminar i Alta 12. 13. februar 2015 Takk for invitasjonen til å delta på dette seminaret i Alta og til å snakke om urfolkenes rolle i det arktiske samarbeidet. Jeg vil innledningsvis si

Detaljer

Menneskerettighetserklæringen av 1789 Fra stendersamfunn til demokrati

Menneskerettighetserklæringen av 1789 Fra stendersamfunn til demokrati Side 1 av 5 Menneskerettighetserklæringen av 1789 Fra stendersamfunn til demokrati Tekst/illustrasjoner: Anne Schjelderup/Clipart.com Filosofiske spørsmål: Anne Schjelderup og Øyvind Olsholt Sist oppdatert:

Detaljer

HI-116 1 Konflikt og fred - historiske og etiske perspektiver

HI-116 1 Konflikt og fred - historiske og etiske perspektiver HI-116 1 Konflikt og fred - historiske og etiske perspektiver Kandidat-ID: 7834 Oppgaver Oppgavetype Vurdering Status 1 HI-116 skriftlig eksamen 19.mai 2015 Skriveoppgave Manuell poengsum Levert HI-116

Detaljer

Mange takk til ØstlandsSamarbeidet for at jeg får bidra med noen tanker om dagens europapolitikk ut ifra et tysk perspektiv,

Mange takk til ØstlandsSamarbeidet for at jeg får bidra med noen tanker om dagens europapolitikk ut ifra et tysk perspektiv, Statssekretær, Kjære alle sammen, Mange takk til ØstlandsSamarbeidet for at jeg får bidra med noen tanker om dagens europapolitikk ut ifra et tysk perspektiv, Ingenting er enklere i disse tider enn å kritisere

Detaljer

Merkedatoer i 1814. Foto: Svein Grønvold/NTB scanpix

Merkedatoer i 1814. Foto: Svein Grønvold/NTB scanpix Merkedatoer i 1814 Merkedatoer i 1814 14. januar Kielfreden Senhøstes 1813 invaderte den svenske kronprins Carl Johan Danmark med en overlegen styrke, for å fremtvinge en avståelse av Norge til Sverige.

Detaljer

«Norge i FNs sikkerhetsråd 2001 2002»

«Norge i FNs sikkerhetsråd 2001 2002» Internasjonal politikk 61 [2] 2003: 235-240 ISSN 0020-577X Debatt 235 Kommentar «Norge i FNs sikkerhetsråd 2001 2002» Stein Tønnesson direktør, Institutt for fredsforskning (PRIO) Hvorfor mislyktes Norge

Detaljer

2012 Den europeiske union EU

2012 Den europeiske union EU 1 2012 Den europeiske union EU Dersom det blir en oppløsning av EU vil ekstremistiske og nasjonalistiske krefter få større spillerom. Derfor vil vi minne folk i Europa på hva som kan gå tapt hvis prosjektet

Detaljer

Avduking av minneplate i Vassfaret, lørdag 29. august 2015

Avduking av minneplate i Vassfaret, lørdag 29. august 2015 Avduking av minneplate i Vassfaret, lørdag 29. august 2015 Brigader Henning A. Frantzen, Forsvarsdepartementet Ordførere, veteraner, pårørende av veteraner, Kjære alle sammen! La meg først få overbringe

Detaljer

EØS OG ALTERNATIVENE. www.umeu.no

EØS OG ALTERNATIVENE. www.umeu.no EØS OG ALTERNATIVENE www.umeu.no 20 ÅR MED EØS - HVA NÅ? EØS-avtalen ble ferdigforhandlet i 1992. 20 år senere, i 2012, har vi endelig fått en helhetlig gjennomgang av avtalen som knytter Norge til EUs

Detaljer

Statsråd Audun Lysbakken Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementet. Kvinner og menn, menneskerettigheter og økonomisk utvikling

Statsråd Audun Lysbakken Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementet. Kvinner og menn, menneskerettigheter og økonomisk utvikling 1 Statsråd Audun Lysbakken Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementet Kvinner og menn, menneskerettigheter og økonomisk utvikling Åpning av Kontaktkonferanse 2010 mellom sentrale myndigheter og

Detaljer

Godtgjøringer gjeldende fra 1. januar 2015

Godtgjøringer gjeldende fra 1. januar 2015 Godtgjøringer gjeldende fra 1. januar 2015 AFGHANISTAN (ISAF) GRUNNLAG kr 200 000 LIBANON (UNTSO og UNIFIL) GRUNNLAG kr 205 000 KAPT-TILSV kr 422,81 kr 12 684 MAJ-TILSV kr 469,79 kr 14 094 OBLT/OB-TILSV

Detaljer

Terje Tvedt. Norske tenkemåter

Terje Tvedt. Norske tenkemåter Terje Tvedt Norske tenkemåter Tekster 2002 2016 Om boken: er en samling tekster om norske verdensbilder og selvbilder på 2000-tallet. I disse årene har landets politiske lederskap fremhevet dialogens

Detaljer

KRIG. Rettferdigkrig? Kambiz Zakaria Digitale Dokomenter Høgskolen i Østfold 23.feb. 2010

KRIG. Rettferdigkrig? Kambiz Zakaria Digitale Dokomenter Høgskolen i Østfold 23.feb. 2010 KRIG Rettferdigkrig? KambizZakaria DigitaleDokomenter HøgskoleniØstfold 23.feb.2010 S STUDIEOPPGAVE Denneoppgaveerenstudieoppgavehvorjeghartattformegkrigsomtemaoghar skrevetlittfaktaogkobletkrigmedetikkvedhjelpavendelkilder.oppgavenble

Detaljer

Drømmen om Stor-Serbia

Drømmen om Stor-Serbia Balkan Deling / innlemmelse av Bosnia-Hercegovina et gammelt mål i serbisk og kroatisk politikk Drømmen om Stor-Serbia Serbiske nasjonalisters plan om Stor-Serbia i 1991 Avtaler om deling: Drømmen om Stor-Kroatia:

Detaljer

St.prp. nr. 80 (2001-2002)

St.prp. nr. 80 (2001-2002) St.prp. nr. 80 (2001-2002) Finansiering av norsk militær deltagelse i Afghanistan Tilråding fra Forsvarsdepartementet av 30. august 2002, godkjent i statsråd samme dag. (Regjeringen Bondevik II) Kap. 1792

Detaljer

Intervensjon i konflikter

Intervensjon i konflikter Intervensjon i konflikter SVPOL 3502: Årsaker til krig: mellomstatlige og interne konflikter Forelesning 6. november 2003 Tanja Ellingsen Definisjon intervensjon (av lat. intervenire, komme mellom), det

Detaljer

(UNTSO) GRUNNLAG kr 215 000 GRAD PR DAG PR MND KAPT-TILSV kr 443,44 kr 13 303 MAJ-TILSV kr 492,71 kr 14 781 OBLT/OB-TILSV kr 591,25 kr 17 738

(UNTSO) GRUNNLAG kr 215 000 GRAD PR DAG PR MND KAPT-TILSV kr 443,44 kr 13 303 MAJ-TILSV kr 492,71 kr 14 781 OBLT/OB-TILSV kr 591,25 kr 17 738 Godtgjøringer gjeldende fra 1. januar 2016 AFGHANISTAN (ISAF) GRUNNLAG kr 250 000 MENIG - SJT - TILSV kr 439,24 kr 13 177 FENR kr 439,24 kr 13 177 LØYTN - TILSV kr 515,63 kr 15 469 KAPT - TILSV kr 515,63

Detaljer

17. mai 1814. -Grunnloven vedtatt -Norsk selvstendighet -Fra dansk til svensk union

17. mai 1814. -Grunnloven vedtatt -Norsk selvstendighet -Fra dansk til svensk union 17. mai 1814 -Grunnloven vedtatt -Norsk selvstendighet -Fra dansk til svensk union Viktige hendelser Norsk selvstendighet Norge i union med Danmark (1380-1814) Kielfreden 14. januar 1814: Norge gis til

Detaljer

AVTALE OM STRATEGISK PARTNERSKAP MELLOM KONGERIKET NORGE OG DEN ISLAMSKE REPUBLIKK AFGHANISTAN

AVTALE OM STRATEGISK PARTNERSKAP MELLOM KONGERIKET NORGE OG DEN ISLAMSKE REPUBLIKK AFGHANISTAN AVTALE OM STRATEGISK PARTNERSKAP MELLOM KONGERIKET NORGE OG DEN ISLAMSKE REPUBLIKK AFGHANISTAN Kongeriket Norges regjering og Den islamske republikk Afghanistans regjering (heretter kalt «partene»), som

Detaljer

AVTALEN BLE UNDERTEGNET I OSLO DEN 2. NOVEMBER 2010. AVTALEN ER IKKE TRÅDT I KRAFT. AVTALE

AVTALEN BLE UNDERTEGNET I OSLO DEN 2. NOVEMBER 2010. AVTALEN ER IKKE TRÅDT I KRAFT. AVTALE AVTALEN BLE UNDERTEGNET I OSLO DEN 2. NOVEMBER 2010. AVTALEN ER IKKE TRÅDT I KRAFT. AVTALE mellom Kongeriket Norges regjering og Den Russiske Føderasjons regjering om forenkling av gjensidige reiser for

Detaljer

Skrevet av Leif Fjeldberg mandag 15. desember 2008 11:01 - Sist oppdatert mandag 15. desember 2008 14:48

Skrevet av Leif Fjeldberg mandag 15. desember 2008 11:01 - Sist oppdatert mandag 15. desember 2008 14:48 Den tredje verden befinner seg på marsj mot Europa. Gjennom asylpolitikken har man stort sett eliminert all motstand. Våre etablerte politikere, vår kulturelle elite og våre massemedia har hittil forsøkt

Detaljer

Medievaner og holdninger

Medievaner og holdninger Respons Analyse AS Bredalsmarken 15, 5006 Bergen www.responsanalyse.no Medievaner og holdninger Undersøkelse blant norsk befal og norske offiserer 24. februar - 24. mars Oppdragsgiver: Nordiske Mediedager

Detaljer

Nordisk samarbeid. Borgerne i Norden om nordisk samarbeid. En meningsmåling i Norge, Danmark, Finland, Island og Sverige

Nordisk samarbeid. Borgerne i Norden om nordisk samarbeid. En meningsmåling i Norge, Danmark, Finland, Island og Sverige Nordisk samarbeid Borgerne i Norden om nordisk samarbeid. En meningsmåling i Norge, Danmark, Finland, Island og Sverige Nordisk samarbeid. Borgerne i Norden om nordisk samarbeid. En meningsmåling i Norge,

Detaljer

Strategi for Arbeiderpartiets internasjonale arbeid

Strategi for Arbeiderpartiets internasjonale arbeid Strategi for Arbeiderpartiets internasjonale arbeid 1 Innhold: Hovedmålsettinger for det internasjonale arbeidet Mandat og oppgaver Fokusområder og politiske prioriteringer Partiets internasjonale nettverk

Detaljer

Angrep på demokratiet

Angrep på demokratiet Angrep på demokratiet Terroraksjonen 22. juli 2011 var rettet mot regjeringskvartalet i Oslo og mot AUFs politiske sommerleir på Utøya. En uke etter omtalte statsminister Jens Stoltenberg aksjonen som

Detaljer

Strategisk internasjonalt arbeid

Strategisk internasjonalt arbeid Strategisk internasjonalt arbeid 2014-2019 1 S i d e Internasjonalt elevengasjement Samarbeid og erfaringsutveksling er to esensielle deler av det internasjonale arbeidet vi gjør i Elevorganisasjonen.

Detaljer

Strategi for helhetlig norsk sivil og militær innsats i Faryab-provinsen i Afghanistan

Strategi for helhetlig norsk sivil og militær innsats i Faryab-provinsen i Afghanistan Strategi for helhetlig norsk sivil og militær innsats i Faryab-provinsen i Afghanistan Foto: Per Arne Juvang/Forsvaret Foto : Kristin Enstad Bakgrunn: Norges engasjement i Afghanistan Hovedmålet for det

Detaljer

Europa. Vest-Europa. Tekst 2. Arbeid med ord læremidler A/S, 2012. Astrid Brennhagen www.arbeidmedord.no

Europa. Vest-Europa. Tekst 2. Arbeid med ord læremidler A/S, 2012. Astrid Brennhagen www.arbeidmedord.no Europa Vest-Europa. Tekst 2 Arbeid med ord læremidler A/S, 2012 1 Europa den nest minste verdensdelen 2 Europa har hav i nord, vest og sør. Uralfjellene i Russland er grensa mot øst. Mer enn 700 millioner

Detaljer

Deltakende budsjett i Fredrikstad kommune

Deltakende budsjett i Fredrikstad kommune Deltakende budsjett i Fredrikstad kommune Deltakende budsjett er et samlebegrep for metoder som brukes for å involvere innbyggere i beslutningsprosesser. Deltakende budsjett, eller Participatory Budgeting,

Detaljer

Koloniene blir selvstendige

Koloniene blir selvstendige Koloniene blir selvstendige Nye selvstendige stater (side 92-96) 1 Rett eller feil? 1 I 1945 var de fleste land i verden frie. 2 Det var en sterkere frihetstrang i koloniene etter andre verdenskrig. 3

Detaljer

Av: Hilmar Rommetvedt, IRIS (International Research Institute of Stavanger)

Av: Hilmar Rommetvedt, IRIS (International Research Institute of Stavanger) Lobbyvirksomhet Av: Hilmar Rommetvedt, IRIS (International Research Institute of Stavanger) Innlegg på vestlandslanseringen av Stortingets historie 1964-2014 BT Allmenningen, Litteraturhuset i Bergen,

Detaljer

DE KRISTNE. Frihet og trygghet for alle. De Kristnes prinsipprogram 2013-2017. DE KRISTNE De Kristnes prinsipprogram 1

DE KRISTNE. Frihet og trygghet for alle. De Kristnes prinsipprogram 2013-2017. DE KRISTNE De Kristnes prinsipprogram 1 Frihet og trygghet for alle. De Kristnes prinsipprogram 2013-2017 De Kristnes prinsipprogram 1 Innhold De Kristne skal bygge et samfunn som er fritt og trygt for alle, uansett hvem man er eller hvor man

Detaljer

5 Nederland Amsterdam

5 Nederland Amsterdam Europa Europa er den nest minste verdensdelen. Europa har hav i nord, vest og sør. Uralfjellene i Russland er grensa mot øst. Det bor mer enn 700 millioner mennesker i Europa. Mer enn halvparten av innbyggerne

Detaljer

Konstitusjonen av 1789

Konstitusjonen av 1789 Side 1 av 5 Tekst/illustrasjoner: Anne Schjelderup Filosofiske spørsmål: Øyvind Olsholt Sist oppdatert: 5. juni 2004 Konstitusjonen av 1789 Det første som måtte bestemmes når den franske nasjonalforsamling

Detaljer

Representantforslag 18 S

Representantforslag 18 S Representantforslag 18 S (2014 2015) fra stortingsrepresentantene Karin Andersen og Audun Lysbakken Dokument 8:18 S (2014 2015) Representantforslag fra stortingsrepresentantene Karin Andersen og Audun

Detaljer

Arven fra Grasdalen. Stilinnlevering i norsk sidemål 01.03.2005. Julie Vårdal Heggøy. Oppgave 1. Kjære jenta mi!

Arven fra Grasdalen. Stilinnlevering i norsk sidemål 01.03.2005. Julie Vårdal Heggøy. Oppgave 1. Kjære jenta mi! Stilinnlevering i norsk sidemål 01.03.2005. Julie Vårdal Heggøy Oppgave 1 Arven fra Grasdalen Kjære jenta mi! Hei! Hvordan går det med deg? Alt vel i Australia? Jeg har noe veldig spennende å fortelle

Detaljer

Konflikter i Midt-Østen

Konflikter i Midt-Østen Konflikter i Midt-Østen Israel-Palestina-konflikten (side 74-77) 1 Rett eller feil? 1 I 1948 ble Palestina delt i to og staten Israel ble opprettet. 2 Staten Palestina ble også opprettet i 1948. 3 Erklæringen

Detaljer

Deborah Borgen. Ta tak i livet ditt før noen andre gjør det

Deborah Borgen. Ta tak i livet ditt før noen andre gjør det Deborah Borgen Ta tak i livet ditt før noen andre gjør det Forord Med boken Magisk hverdag ønsket jeg å gi mennesker det verktøyet jeg selv brukte og bruker, og som har hjulpet meg til å skape et godt

Detaljer

Adolf Hitler, nazismen og starten av 2. verdenskrig Et undervisningsopplegg som bruker «Les og si noe» strategien

Adolf Hitler, nazismen og starten av 2. verdenskrig Et undervisningsopplegg som bruker «Les og si noe» strategien CReating Independence through Student-owned Strategies Adolf Hitler, nazismen og starten av 2. verdenskrig Et undervisningsopplegg som bruker «Les og si noe» strategien Lærer: Gabriela Hetland Sandnes

Detaljer

Innledning EU er ikke et solidaritetsprosjekt!

Innledning EU er ikke et solidaritetsprosjekt! Solidaritet? 2 Innledning EUer en politisk og økonomisk union bestående av 27 europeiske land. Unionen fører en felles handelspolitikk, og kjemper for de såkalte fire friheter. Disse innebærer at det skal

Detaljer

VI ØVER FOR DIN SIKKERHET

VI ØVER FOR DIN SIKKERHET VI ØVER FOR DIN SIKKERHET 19. februar til 22. mars holder Forsvaret øvelsen Cold Response i Trøndelag. 15 000 deltakere fra fjorten land øver for din sikkerhet. DISSE DELTAR PÅ ØVELSEN LAND M109A3GNM Leopard

Detaljer

Sammen om jobben: Næringslivets rolle i norsk utviklingspolitikk

Sammen om jobben: Næringslivets rolle i norsk utviklingspolitikk 1 av 7 Sammen om jobben: Næringslivets rolle i norsk utviklingspolitikk Basert på Utenriksminister Børge Brendes tale ved Næringslivets konferanse for internasjonalisering og utvikling 16 februar 2016

Detaljer

Programområde samfunnsfag og økonomi

Programområde samfunnsfag og økonomi Programområde samfunnsfag og økonomi Ved Porsgrunn videregående skole har du mulighet til å fordype deg i en rekke dagsaktuelle samfunnsfag som hjelper deg til å forstå hvordan ulike samfunn fungerer på

Detaljer

Slik lyder verdenserklæringen om menneskerettigheter

Slik lyder verdenserklæringen om menneskerettigheter Menneskerettigheter 1 Menneskerettigheter er de rettighetene alle har i kraft av det å være et menneske. De er universelle og evige. Rettighetene er umistelige og skal følge deg hele livet. Det er ikke

Detaljer

Rikskampanjen "Fra Varde til Varde" - Heis REFLEKSVESTEN i flaggstangen, du også!

Rikskampanjen Fra Varde til Varde - Heis REFLEKSVESTEN i flaggstangen, du også! Rikskampanjen "Fra Varde til Varde" - Heis REFLEKSVESTEN i flaggstangen, du også! Rikskampanjen «Fra Varde til Varde» oppfordrer til aksjon over hele landet 17. mai for å sette søkelys på en utvikling

Detaljer

RESULTATRAPPORT Bistand og konflikt

RESULTATRAPPORT Bistand og konflikt 2011 RESULTATRAPPORT Bistand og konflikt En palestinsk dame ser ut på to israelske soldater utenfor huset sitt i Hebron. BISTAND OG KONFLIKT Væpnet konflikt ødelegger samfunn, hindrer utvikling og gjør

Detaljer

1814: Grunnloven og demokratiet

1814: Grunnloven og demokratiet 1814: Grunnloven og demokratiet Riksforsamlingen på Eidsvoll våren 1814 var Norges første folkevalgte nasjonalforsamling. Den grunnla en selvstendig, norsk stat. 17. mai-grunnloven var samtidig spiren

Detaljer

VÅTE DRØMMER: - Jeg er president i en gammel, europeisk nasjon, sier Artur Mas, katalanernes øverste politiske leder. Foto: REUTERS / Albert Gea

VÅTE DRØMMER: - Jeg er president i en gammel, europeisk nasjon, sier Artur Mas, katalanernes øverste politiske leder. Foto: REUTERS / Albert Gea 1 sur 9 19/11/2012 10:22 Dagbladet Publisert søndag 18.11.2012 kl. 13:38 VÅTE DRØMMER: - Jeg er president i en gammel, europeisk nasjon, sier Artur Mas, katalanernes øverste politiske leder. Foto: REUTERS

Detaljer

Folk forandrer verden når de står sammen.

Folk forandrer verden når de står sammen. Kamerater! Gratulerer med dagen! I dag samles vi for å kjempe sammen, og for å forandre verden til det bedre. Verden over samles vi under paroler med større og mindre saker. Norsk Folkehjelp tror på folks

Detaljer

Sortland Rotary Klubb. Ukeavisen 22.05.2012. Vi minnes Jan 3-minutt v/terje Solvoll Parkprosjektet v/karl Glad Nordahl. Varden på Bøblåheia

Sortland Rotary Klubb. Ukeavisen 22.05.2012. Vi minnes Jan 3-minutt v/terje Solvoll Parkprosjektet v/karl Glad Nordahl. Varden på Bøblåheia Sortland Rotary Klubb Ukeavisen 22.05.2012 Vi minnes Jan 3-minutt v/terje Solvoll Parkprosjektet v/karl Glad Nordahl Varden på Bøblåheia Til minne Jan Gunnar Christiansen Vår kjære rotarykamerat, måtte

Detaljer

DERFOR FORNYER VI FORSVARET

DERFOR FORNYER VI FORSVARET Forsvarsstudie 07 DERFOR FORNYER VI FORSVARET Det norske forsvaret omstilles nå til et moderne innsatsforsvar. Utfordringen videre er å gi Forsvaret en struktur som kan holdes stabil over tid. MODERNISERING

Detaljer

Bemerkninger til Jan Petersen og Kristin Krohn-Devolds redegjørelser om samlet norsk innsats i Afghanistan og Irak, 15/12 2003

Bemerkninger til Jan Petersen og Kristin Krohn-Devolds redegjørelser om samlet norsk innsats i Afghanistan og Irak, 15/12 2003 Bemerkninger til Jan Petersen og Kristin Krohn-Devolds redegjørelser om samlet norsk innsats i Afghanistan og Irak, 15/12 2003 Jan Petersen: Trusselbilde: NATO: Petersen sier at terroranslagene i USA i

Detaljer

HVORFOR ER DET VIKTIG Å VITE OM RETTIGHETENE SINE, OG HVA BETYR DET I PRAKSIS?

HVORFOR ER DET VIKTIG Å VITE OM RETTIGHETENE SINE, OG HVA BETYR DET I PRAKSIS? HVORFOR ER DET VIKTIG Å VITE OM RETTIGHETENE SINE, OG HVA BETYR DET I PRAKSIS? Under finner du en forenklet versjon av barnekonvensjonen. Du kan lese hele på www.barneombudet.no/barnekonvensjonen eller

Detaljer

Militæralliansens fremtid

Militæralliansens fremtid Militæralliansens fremtid - NATOs fremtid sett i lys av EUs sikkerhetspoltiske samarbeid Kadett Syver Eskestrand Fagessay Krigsskolen Høst 2011 2 Etter å ha tatt faget internasjonal politikk ved Universitetet

Detaljer

Er det arbeid til alle i Norden?

Er det arbeid til alle i Norden? Er det arbeid til alle i Norden? I Europa er Norden den regionen som har høyest sysselsetting, både blant menn og kvinner, viser tall for 2010. Finland, som har den laveste sysselsettingen i Norden, har

Detaljer

Tale til velferdskonferansen 2. mars. Velkommen til velferdskonferansen 2009.

Tale til velferdskonferansen 2. mars. Velkommen til velferdskonferansen 2009. Tale til velferdskonferansen 2. mars Velkommen til velferdskonferansen 2009. Det er en stor glede å kunne ønske velkommen til dette arrangementet. Velferdskonferansen og For Velferdsstaten har etter hvert

Detaljer

Et studieopplegg til Kulde av Lars Norèn.

Et studieopplegg til Kulde av Lars Norèn. Et studieopplegg til Kulde av Lars Norèn. Utarbeidet av lektor Øyvind Eide. Noen forslag til enkle spill i klasserommet Noen spørsmål/arbeidsoppgaver i forbindelse med stykket Gode teatergjenger Dette

Detaljer

Derfor taper papiravisene lesere! Og Internett tar mer og mer over.

Derfor taper papiravisene lesere! Og Internett tar mer og mer over. Derfor taper papiravisene lesere! Og Internett tar mer og mer over. Det er mange år siden papiravisene begynte sin nedgang med redusert opplag. Det skjedde sannsynligvis samtidig med, og som en årsak av

Detaljer

Hans Olav Lahlum og Katrine Tjølsen. Lahlums Quiz vol. 1

Hans Olav Lahlum og Katrine Tjølsen. Lahlums Quiz vol. 1 Hans Olav Lahlum og Katrine Tjølsen Lahlums Quiz vol. 1 Forord/bruksanvisning Lahlums quiz er skrevet for å være et spennende og pedagogisk quizspill, som kan spilles mellom lag eller som individuell konkurranse.

Detaljer

Hvor kristent skal Norge være?

Hvor kristent skal Norge være? Halvor Nordhaug Henrik Syse Hvor kristent skal Norge være? Bidrag til et arveoppgjør VÅRT LAND FORLAG Mentor Medier as, Oslo 2016 Vårt Land Forlag er et imprint i Mentor Medier as Omslag og grafisk formgivning:

Detaljer

Vår del av verden var for ganske kort tid siden et sted preget av stor optimisme.

Vår del av verden var for ganske kort tid siden et sted preget av stor optimisme. Tor-Arne Solbakken: Dialogkonferanse 4. desember 2015 1 Kamerater! Kjære venner! Vår del av verden var for ganske kort tid siden et sted preget av stor optimisme. Optimismen etter Berlin-murens fall. Optimismen

Detaljer

NYE UTFORDRINGER FOR EUROPEISK SIKKERHETSPOLITIKK

NYE UTFORDRINGER FOR EUROPEISK SIKKERHETSPOLITIKK PERNILLE RIEKER OG WALTER CARLSNAES (RED.) NYE UTFORDRINGER FOR EUROPEISK SIKKERHETSPOLITIKK AKTØRER, INSTRUMENTER OG OPERASIONER UNIVERSITETSFORLAGET FORORD 11 KAPITTEL 1 INNLEDNING 13 Pernille Rieker

Detaljer

Stereotypiske forestillinger om jøder - utbredelse

Stereotypiske forestillinger om jøder - utbredelse Stereotypiske forestillinger om jøder - utbredelse Nedenfor er en liste med påstander som tidligere har vært satt fram om jøder. I hvilken grad stemmer- eller stemmer ikke disse for deg? 0 % 10 % 20 %

Detaljer

Religion og menneskerettigheter. Debattmøte. Litteraturhuset, Oslo. Mandag 13. februar 2012 kl. 19.00-20.30

Religion og menneskerettigheter. Debattmøte. Litteraturhuset, Oslo. Mandag 13. februar 2012 kl. 19.00-20.30 Religion og menneskerettigheter. Debattmøte Litteraturhuset, Oslo Mandag 13. februar 2012 kl. 19.00-20.30 I invitasjonen til dette møtet hevdes det at religion i stadig større grad står mot menneskerettigheter

Detaljer

Krever granskning av norske bombe- mål i Libya

Krever granskning av norske bombe- mål i Libya 1 Krever granskning av norske bombe- mål i Libya 1 2 Minst 60 sivile ble drept i løpet av fem ulike bombeangrep av NATO-fly i Libya, ifølge undersøkelser gjort av Human Rights Watch. Norge blir bedt om

Detaljer

KOMMUNIKASJON TRENER 1

KOMMUNIKASJON TRENER 1 KOMMUNIKASJON TRENER 1 INNLEDNING Bra lederskap forutsetter klar, presis og meningsfylt kommunikasjon. Når du ønsker å øve innflytelse på spillere, enten det være seg ved å lære dem noe, løse problemer,

Detaljer

EN PLASS I SAMFUNNET OGSÅ FOR MEG. Arbeidet blant Rom 2011

EN PLASS I SAMFUNNET OGSÅ FOR MEG. Arbeidet blant Rom 2011 EN PLASS I SAMFUNNET OGSÅ FOR MEG Arbeidet blant Rom 2011 INNLEDNING OMDIRIGERING AV MIDLER - FRA HELHETLIG PROSJEKT TIL OFFENTLIGE SYSLER STATISTIKKER RESULTATER DEN LANGE VEIEN PROSESSEN INNAD I MILJØET

Detaljer

Innlegg 07. juni 2016 - Europeisk og internasjonal handel og samarbeid

Innlegg 07. juni 2016 - Europeisk og internasjonal handel og samarbeid Innlegg 07. juni 2016 - Europeisk og internasjonal handel og samarbeid Velkommen til kunnskapsseminar hvor vi vil belyse betydningen av og aktuelle spørsmål om, europeisk og internasjonal handel og samarbeid.

Detaljer

SIOPS- Skadde i internasjonale operasjoner. Skandinavisk akuttmedisinkonferanse 19.03.14

SIOPS- Skadde i internasjonale operasjoner. Skandinavisk akuttmedisinkonferanse 19.03.14 SIOPS- Skadde i internasjonale operasjoner Skandinavisk akuttmedisinkonferanse 19.03.14 Erfaringer fra skadde veteraner Som den eneste bruker- og interesseorganisasjon for skadde veteraner og deres pårørende

Detaljer

Hvorfor fokusere på internasjonalisering nå?

Hvorfor fokusere på internasjonalisering nå? Hvorfor fokusere på internasjonalisering nå? Statssekretær Jens Revold Kunnskapsdepartementet UHRs seminar om internasjonalisering av forskning 9. juni 2008 Forskningsinvesteringer globalt 2 Kunnskapsdepartementet

Detaljer

Dette mener partiene om EU-medlemskap, EØS-avtalen, Schengen og Jernbanepakke IV

Dette mener partiene om EU-medlemskap, EØS-avtalen, Schengen og Jernbanepakke IV VALG 2013: VELG MINDRE MAKT TIL EU Dette mener partiene om EU-medlemskap, EØS-avtalen, Schengen og Jernbanepakke IV Din stemme avgjør. I 2012 importerte Norge nesten 500 lover og regler fra EU. De neste

Detaljer

BackeGruppens etiske retningslinjer. BackeGruppen

BackeGruppens etiske retningslinjer. BackeGruppen BackeGruppens etiske retningslinjer BackeGruppen BackeGruppens etiske retningslinjer Faglig dyktighet og ærlighet har gjennom generasjoner vært BackeGruppens viktigste verdier. Ved å etterleve disse verdiene

Detaljer

Store forskjeller i ekteskapsmønstre blant innvandrere i Norge

Store forskjeller i ekteskapsmønstre blant innvandrere i Norge Store forskjeller i ekteskapsmønstre blant innvandrere i Norge Innvandrere fra Pakistan og Vietnam gifter seg nesten utelukkende med personer med samme landbakgrunn. I andre grupper er de fleste gift med

Detaljer

Sanksjoner eller samarbeid? Polen-spørsmålet i norsk utenrikspolitikk fra Solidaritet til kommunismens fall

Sanksjoner eller samarbeid? Polen-spørsmålet i norsk utenrikspolitikk fra Solidaritet til kommunismens fall Sanksjoner eller samarbeid? Polen-spørsmålet i norsk utenrikspolitikk fra Solidaritet til kommunismens fall Begrensninger for norsk utenrikspolitikk under den kalde krigen: Avhengig av godt forhold til

Detaljer

DEN TOTALE KRIGEN 1914-1918 ÅRSAKER

DEN TOTALE KRIGEN 1914-1918 ÅRSAKER 1. VERDENSKRIG DEN TOTALE KRIGEN 1914-1918 ÅRSAKER DESTABILISERT MAKTBALANSE ALLIANSER NASJONALISME, PANSLAVISME IMPERIALISME MILITARISME ENDREDE MAKTFORHOLD MELLOM STORMAKTENE-FRA MAKTBALANSE TIL TODELING.

Detaljer

Det er i år 120 år siden 1. mai-dagen ble innstiftet på den internasjonale arbeiderkongressen i Paris i 1889.

Det er i år 120 år siden 1. mai-dagen ble innstiftet på den internasjonale arbeiderkongressen i Paris i 1889. Tale 1. mai 2009, Jens Stoltenberg, må kontrolleres mot framføring. Kamp mot ledighet arbeid til alle Kjære alle sammen! Gratulerer med dagen! Det er i år 120 år siden 1. mai-dagen ble innstiftet på den

Detaljer

Sikkerhetspolitisk samarbeid i Europa eller over Atlanterhavet? Ja takk, begge deler.

Sikkerhetspolitisk samarbeid i Europa eller over Atlanterhavet? Ja takk, begge deler. 1 Foredrag i Oslo Militære Samfund 13. oktober 2003 ved Utenriksminister Jan Petersen Sikkerhetspolitisk samarbeid i Europa eller over Atlanterhavet? Ja takk, begge deler. Ærede forsamling, Mine damer

Detaljer

Kort om Norges historie

Kort om Norges historie Kort om Norges historie Vikingtida Årene mellom 800 og 1100 e.kr. kaller vi vikingtida. I begynnelsen av vikingtida var ikke Norge ett land, men besto av mange små land med hver sin konge. I år 872 ble

Detaljer

Clairvoyance «Den nye tids rådgiving».

Clairvoyance «Den nye tids rådgiving». Clairvoyance «Den nye tids rådgiving». Hva er Clairvoyance? Clairvoyance, er formidling av råd og veiledning fra den åndelige verden. Hva er Medium? Mediumskap er å ha kontakt/kommunisere med avdøde. En

Detaljer

Parti nr 8: fredspolitikken i Rødt

Parti nr 8: fredspolitikken i Rødt Gjennomgang av Rødt sitt program for Valg 9 Parti nr 8: fredspolitikken i Rødt Konvensjonell nedrustning og atomnedrustning Bakgrunn for indikator: Behovet for konvensjonell og ikke-konvensjonell nedrustning

Detaljer

Statsråd Linda Hofstad Hellelands tale under Kirkemøtet 2016 [1000 år med kristen tro og tradisjon]

Statsråd Linda Hofstad Hellelands tale under Kirkemøtet 2016 [1000 år med kristen tro og tradisjon] Statsråd Linda Hofstad Hellelands tale under Kirkemøtet 2016 Kjære alle sammen Vel møtt til et historisk kirkemøte i Trondheim! For meg er det alltid spesielt å komme hjem til Nidarosdomen. Derfor er det

Detaljer

En internasjonal bevegelse blir til

En internasjonal bevegelse blir til En internasjonal bevegelse blir til Av daglig leder Tove Smaadahl ved Krisesentersekretariatet Da det første krisesentrene ble åpnet i England i 1972, var nok ingen klar over at de skulle bli en del av

Detaljer

UGRADERT TRUSSELVURDERING 2007

UGRADERT TRUSSELVURDERING 2007 Politiets sikkerhetstjeneste utarbeider hvert år en trusselvurdering med beskrivelse av forventet utvikling innenfor PSTs ansvarsområder. Trusselvurderingen som er gradert, bygger på ulike kilder, inkludert

Detaljer

Modul 1: Hva er menneskehandel?

Modul 1: Hva er menneskehandel? Modul 1: Hva er menneskehandel? Denne modulen skal bidra til å gi kursdeltakerne en forståelse av begrepet menneskehandel som på engelsk blir referert til som «human trafficking» eller «trafficking in

Detaljer

Leger Uten Grenser MSF

Leger Uten Grenser MSF Leger Uten Grenser MSF 1969: Biafra-krigen i Nigeria. Humanitære organisasjoner nektes adgang til en befolkning i nød og bistand manipuleres 1971: Den uavhengige organisasjonen Leger Uten Grenser stiftes

Detaljer

Bokloven og forskningen

Bokloven og forskningen Bokloven og forskningen Knut Løyland, Telemarksforsking Foredrag på Kulturrikets tilstand, Oslo den 30.10 2013 I forbindelse med den rød-grønne regjeringens ønske om å innføre enn boklov, ville den i forkant

Detaljer

Et tiltak i denne sammenheng mener vi kan være å overlate til FN å koordinere det Globale flyktningeproblemet på følgende måte:

Et tiltak i denne sammenheng mener vi kan være å overlate til FN å koordinere det Globale flyktningeproblemet på følgende måte: FN må koordinere flyktningeproblemet Vi krever oppsigelse av EØS og Schengen avtalene, som er selve fribilletten for all innvandring av alle kategorier til Norge. Et tiltak i denne sammenheng mener vi

Detaljer

Justis- og beredskapsdepartementet Innvandringsavdelingen Postboks 8005 Dep 0030 Oslo Oslo, 3. september 2014

Justis- og beredskapsdepartementet Innvandringsavdelingen Postboks 8005 Dep 0030 Oslo Oslo, 3. september 2014 Justis- og beredskapsdepartementet Innvandringsavdelingen Postboks 8005 Dep 0030 Oslo Oslo, 3. september 2014 Høring om endringer i utlendingsforskriften - varig ordning for lengeværende barn og begrunnelse

Detaljer

Sivilt-militært samarbeid. Erik Gustavson Generalløytnant Sjef Forsvarsstaben 19.april 2016

Sivilt-militært samarbeid. Erik Gustavson Generalløytnant Sjef Forsvarsstaben 19.april 2016 Sivilt-militært samarbeid Erik Gustavson Generalløytnant Sjef Forsvarsstaben 19.april 2016 Forsvarets ni hovedoppgaver 1. Utgjøre en forebyggende terskel med basis i NATOmedlemskapet 2. Forsvare Norge

Detaljer

Hovedsaker Vi vil ha mindre forskjeller ikke flere milliardærer. Ikke til salgs

Hovedsaker Vi vil ha mindre forskjeller ikke flere milliardærer. Ikke til salgs Hovedsaker Vi vil ha mindre forskjeller ikke flere milliardærer Ikke til salgs Stem Rødt Arbeid Ikke til salgs Frihet er å vite når du har neste vakt Bjørnar Moxnes er Rødts partileder Rødt vil at folk

Detaljer

Skoletorget.no Den franske revolusjon Samfunnsfag Side 1 av 5

Skoletorget.no Den franske revolusjon Samfunnsfag Side 1 av 5 Side 1 av 5 Politisk vekkelse og borgerskapets overtagelse Valget til stenderforsamlingen Tekst/illustrasjoner: Anne Schjelderup/Clipart.com Filosofiske spørsmål: Anne Schjelderup og Øyvind Olsholt Sist

Detaljer

Utgiver: Copyright: Adresse: Internett: Epost: Faks: Tlf:

Utgiver: Copyright: Adresse: Internett: Epost: Faks: Tlf: Om NUPI Utgiver: Copyright: Norsk Utenrikspolitisk Institutt (NUPI) Norsk Utenrikspolitisk Institutt 2014 Adresse: Internett: Epost: Faks: Tlf: C.J. Hambros plass 2d Postboks 8159 Dep. 0033 Oslo www.nupi.no

Detaljer