Regional delplan for samfunnstryggleik og beredskap

Transkript

1 Fylkesmannen i Møre og Romsdal PLANPROGRAM Regional delplan for samfunnstryggleik og beredskap Høyringsdokument Høyringsperiode U-151/11 1

2 Bakgrunn og mål Innhald 1 Bakgrunn og mål Bakgrunn føremål og målgrupper 3 2 Føringar og rammer for arbeidet Prosessreglar Nasjonale rammer og føringar Regionale føringar Regional planstrategi (RPS) 4 3 Organisering Organisering Samarbeidspartar 5 4 Planarbeidet Risiko- og sårbarheitsanalyse Handlingsprogram 6 5 Framdriftsplan 7 6 Informasjon og medverknad 8 7 Vedlegg nasjonale føringar Lovverk Statlege forventingsbrev Stortingsmeldingar, rundskriv, etc Bakgrunn Den regionale planlegginga er heimla i plan- og bygningsloven og er eit samla system for offentleg planlegging i fylket, under folkevalt styre og kontroll. Fylkesutvalet la regional planstrategi til offentleg høyring 28. juni Regional planstrategi har som overordna målsetjing å styrke fylket sin attraktivitet og medverke til vekst og utvikling, livskvalitet og folkehelse. I den samanheng er samfunnstryggleik og beredskap eit prioritert område. Dei seinare åra har det vore aukande fokus på samfunnet si sårbarheit. Det har kome nye krav om å ta omsyn til samfunnsstryggleik i samfunnsplanlegginga, og alle sektorar pliktar å ta omsyn dette i planar og politikk. Regional delplan for samfunnstryggleik og beredskap er difor løfta fram som eit prioritert planområde. Møre og Romsdal fylkeskommune og Fylkesmannen i Møre og Romsdal identifiserte våren 2011 eit felles behov for å utarbeide ein heilskapleg risiko- og sårbarheitsanalyse (FylkesROS). Regional delplan for samfunnstryggleik og beredskap vil bestå av ei ROS-analyse og eit handlingsprogram for oppfølging av funn i ROS-analysen. Samfunnstryggleik handlar om eit samfunn si evne til å ta vare på liv og helse, og dekkje grunnleggande behov for innbyggjarane, samt oppretthalde viktige funksjonar under ulike påkjenningar. God samfunnstryggleik føreset førebygging av uønskte hendingar, og beredskap som reduserer skadeverknadane når noko likevel går gale. Søkjelyset på samfunnstryggleik er styrkja dei siste åra gjennom plan- og bygningslova (2009), Lov om kommunal beredskapsplikt, sivile beskyttelsestiltak og sivilforsvaret (2010) og Forskrift om kommunal beredskapsplikt (2011). Fylkeskommunen sine oppgåver innafor samferdsel, utdanning, kulturminnevern og planlegging etter plan- og bygningslova, skal også fremje samfunnstryggleik ved å førebyggje tap av liv, og skade på helse, natur, miljø og infrastruktur. Samfunnstryggleik er dessutan ein viktig premiss for fylkeskommunen sitt arbeid for regional utvikling. Fylkesmannen har gjennom embetsoppdraget oppgåve å skaffe oversikt over samfunnstryggleiks- og beredskapsmessige utfordringar. Denne ligg til grunn for fylkesmannens prioriteringar innafor dette feltet. Oversikta skal vere tilgjengeleg for kommunane og andre sektormynde i fylket. 1.2 føremål og målgrupper Den regional delplanen skal vere eit plangrunnlag for den samla innsatsen på feltet samfunns-tryggleik og beredskap. Planen skal gi styresmakter, næringsliv og andre i fylket eit prioriterings- og avgjerdsgrunnlag, og vidare dokumentere behovet for samhandling og samvirke. Ein sentral del av arbeidet med den regionale delplanen er ROS-analysen, heretter omtalt som FylkesROS Møre og Romsdal. Målet er å gje oversyn over viktige risikoforhold i fylket og skildre sårbarheit ved ulike hendingar. Analysen vil ta for seg forhold/hendingar som kan gje konsekvensar på regionalt nivå. Fylkes- ROS-Møre og Romsdal er eit innspel til andre etatar/verksemder som skal utarbeide eigne ROS-analysar og beredskapsplanverk. Det er vidare eit mål at resultata skal vere lett tilgjengeleg og anvendelege for til dømes kommunane. Dette vil mellom anna bli løyst gjennom å publisere informasjon på våre nettstader, og ved bruk av geografiske informasjonssystem (GIS). Målgruppene for arbeidet er kommunale og regionale styresmakter, næringsliv og andre aktørar med oppgåver og interesser innanfor samfunnstryggleik, krisehandtering og beredskap. Måla med planen er å: teikne eit realistisk, kunnskapsbasert og heilskapleg risikobilde for fylket klargjere ansvarsforhold vere eit prioriterings- og avgjerdsgrunnlag for førebyggande tiltak vere eit prioriterings- og avgjerdsgrunnlag for beredskap fremje god planlegging og arealbruk i fylket setje søkjelys på samfunnstryggleik gjennom formidling og informasjon 2 3

3 Føringar og rammer for arbeidet 2.1 Prosessreglar Regional delplan for samfunnstryggleik og beredskap følgjer prosessreglane i plan- og bygningslova. Planen vil gje føringar for kommunale og regionale arealplanar, og vil liggje til grunn for høyringsfråsegner til kommunale planprosessar Planen vil ikkje ta for seg konkrete arealdisponeringar og vil difor ikkje utløyse krav om konsekvensutgreiing, jf. pbl 4-2, 2. ledd. Planprogrammet er eit ledd i prosessen og skal gi eit oversyn over framdrift, ansvarsforhold og organisering av arbeidet. Føremålet er å informere om prosessen. Alle partar og interesserte skal gjennom planprogrammet få vite kva som skjer til ulik tid i prosessen, og korleis ein kan gi innspel. 2.2 Nasjonale rammer og føringar Lov om kommunal beredskapsplikt pålegg kommunane å ha ein beredskap bygd på heilskaplege ROSanalysar. ROS-analysane skal leggjast til grunn for kommunen sitt arbeid med samfunnstryggleik og beredskap, og ved utarbeiding av planar etter plan- og bygningslova. Fylkesmannen er gjennom eige oppdragsbrev pålagt å ha oversikt over risiko og sårbarheit i fylket gjennom arbeid med FylkesROS. Fylkesmannen skal bruke dette i sitt arbeid etter plan- og bygningslova, i beredskapsplanlegginga, under tilsyn og i sitt samarbeid med andre samfunnsaktørar. Alle planar med heimel i Plan- og bygningslova skal fremje samfunnstryggleik ved å førebyggje risiko for tap av liv, skade på helse, miljø, infrastruktur og materielle verdiar. I alle utbyggingsplanar er det krav om ROS-analyse. Både fylkeskommunen og fylkesmannen skal medverke til at nasjonale og regionale krav og føringar blir følgt opp i den kommunale planlegginga, og fylkesmannen skal om nødvendig fremje motsegn til arealplanar. I tillegg legg også stortingsmeldingar, rundskriv, det statlege forventingsbrevet til den fylkeskommunale planlegginga og anna lov- og forskriftskrav rammer for planen. Sjå elles vedlegg Regionale føringar Gjeldande fylkes(-del-)planar gir rammer for arbeidet med regional delplan for samfunnstryggleik og beredskap. Dette er: Fylkesplan Regional plan Energi og klima Regional plan Forvaltingsplan for vassregion Møre og Romsdal Fylkesdelplan for Dovrefjell Fylkesdelplan for transport Fylkesdelplan for strand og kystsona Fylkesdelplan for senterstruktur I tillegg er det utarbeidd to ROS-analysar som også vil vere eit viktig grunnlagsmateriale til arbeidet med omtalt regional delplan. Dette er FylkesROS-sjø (2006) og Risiko- og sårbarheitsanalyse for fjellskred i Møre og Romsdal (2011). Også utarbeidde strategiar innan samferdselsområdet vil vere viktig grunnlagsmateriale til arbeidet (sjå, Organisering 3.1 Organisering Arbeidet er organisert som eit prosjekt i samarbeid mellom Møre og Romsdal fylkeskommune og Fylkesmannen i Møre og Romsdal med førstnemnde som ansvarleg planmynde. Arbeidet startar opp hausten 2011 og blir avslutta vinteren Prosjektet er organisert med ei styringsgruppe, ei prosjektgruppe og ei referansegruppe. Styringsgruppa har to medlemmar, dette er fylkesplansjefen i Møre og Romsdal fylkeskommune og beredskapssjefen hos Fylkesmannen i Møre og Romsdal. Styringsgruppa har ansvar for å følgje opp framdrifta i prosjektet. Styringsgruppa har avgjerdsmynde. Prosjektleiar har ansvaret for framdrifta i prosjektet, og skal sjå til at prosjektet blir gjennomført i tråd med prosjektplan. Prosjektleiar koordinerer kontakten med referansegruppa. Prosjektleiar er tilsett hos Fylkesmannen i Møre og Romsdal. Prosjektgruppa, som er tverrfagleg samansett frå fylkeskommunen og fylkesmannen, har ansvar for å utarbeide planen og kvalitetssikre innhaldet innanfor dei ulike fagområda. Referansegruppa som også representerer begge organisasjonane, skal gi prosjektet fagleg støtte, aksept og impulsar. Referansegruppa har ikkje avgjerdsmynde. 3.2 Samarbeidspartar Planarbeidet omfattar ei rekke tema. For at planen skal bli eit verkty for det samla arbeidet med samfunnstryggleik og beredskap, inviterer vi regionale og lokale sektormynde og frivillige organisasjonar til medverknad i arbeidet (arbeidsgrupper, nettverksmøter m.v.). I tillegg til fylkesmannen og fylkeskommunen, vil politidistrikta i Møre og Romsdal, Kraftforsyninga (ved KBO), NVE region vest og midt, Helse Møre og Romsdal, Statens vegvesen, Møre og Romsdal 110 sentral, Møre og Romsdal Sivilforsvarsdistrikt, Møre og Fjordane HV-distrikt 11, Mattilsynet, Kystverket, Fiskeridirektoratet, KS Møre og Romsdal og frivillige organisasjonar som Røde Kors vere sentrale aktørar. 2.4 Regional planstrategi (RPS) Regional planstrategi (RPS) er eit sentralt verkty i fylkeskommunen sitt arbeid for regional utvikling. Gjennom samordning og planlegging skal RPS ( ) medverke til vekst, utvikling, livskvalitet og folkehelse. Samfunnssikkerheit og beredskap er eit prioritert område for å nå desse måla. Planarbeidet må gjennom RPS koplast til andre pågåande og komande regionale planprosessar. Sentralt er: Regional plan (fylkesplan) , oppstart våren 2012 Regional delplan for kystsona Regional delplan Klima og energi Regional delplan Forvaltingsplan for vassregion Møre og Romsdal Regional delplan for folkehelse Regional delplan for kulturminne av regional og nasjonal verdi Regional delplan for senterstruktur Regional delplan for villrein Ottadalen Regional delplan for villrein Dovrefjell Det skjer også ei oppfølging av risikoanalysen for fjellskred. Det arbeidet blir forankra i regional delplan for samfunnstryggleik og beredskap. 4 5

4 Planarbeidet Regional delplan for samfunnstryggleik og beredskap vil bli lagt fram for sluttgodkjenning i fylkestinget. Den vil mest sannsynleg vere utforma som ein rapport med samanstilt heilskapleg risikoinformasjon og tilrådingar om vidare oppfølging. Ein risiko- og sårbarheitsanalyse for Møre og Romsdal (FylkesROS-Møre og Romsdal) vil liggje til grunn for planen. Regional delplan for samfunnstryggleik og beredskap FylkesROS Møre og Romsdal Handlingsprogram Framdriftsplan Framdriftsplanen dekkjer heile prosjektperioden. Hausten 2011 August/desember Innsamling av kunnskapsgrunnlag, utgreiingar og registreringar. Omgrepsavklaring og definisjonar. September/desember Utarbeiding av planprogram. Fylkesutvalet legg program til høyring. Desember Planleggje arbeidsgrupper for Risiko- og sårbarheitsanalyse Risiko- og sårbarheitsanalysar (ROS) gjer oss i stand til å klassifisere og gradere risiko, og vi kan vurdere systemet sin evne til å møte farar. Ein FylkesROS vil gjere det mogleg å kartleggje problemområder i fylket og studere effekten av tiltak. I FylkesROS Møre og Romsdal er det eit mål å nytte sårbarheit som eit hovudperspektiv i arbeidet, og vi vil fokusere på forhold som vil ha verknad for samfunnet på regionalt nivå. Sårbarheitsanalysen vil vurdere samfunnet si evne til å oppretthalde viktige funksjonar under påkjenningar, og vidare kor robust ein er til å takle uønskte hendingar. FylkesROS-Møre og Romsdal vil analysere risiko og sårbarheit med tanke på: Liv og helse Natur, kultur og miljø Materielle/økonomiske verdiar Ein viktig del av analysen vil vere å identifisere samfunnskritiske funksjonar/system og kritisk infrastruktur, og vurdere kva sviktande funksjonalitet vil bety for Møre og Romsdal. Hendingar som kan true desse systema vil også vere ein naturleg del av analysen. I NOU 2006:6:16 er kritisk infrastruktur definert som: «de anlegg og systemer som er helt nødvendige for å opprettholde samfunnets kritiske funksjoner som igjen dekker samfunnets grunnleggende behov og befolkningens trygghetsfølelse». Døme på kritisk infrastruktur kan vere vass- og avløpsnett, kraftnett, elektronisk infrastruktur og transportsystem, medan døme på samfunnskritiske funksjonar kan vere vassforsyning, kraftforsyning og helsetenester. Kulturminne og raudlista naturtypar er nokre døme på andre sårbare system. Døme på hendingar som kan true dei samfunnskritiske funksjonane/systema og kritisk infrastruktur kan vere: Naturkatastrofar Store ulykker Sårbar teknologi, teknisk/menneskeleg svikt 4.2 Handlingsprogram FylkesROS Møre og Romsdal vil liggje til grunn for eit handlingsprogram med forslag om tiltak som vil styrke samfunnstryggleiken i fylket. Tiltaka vil bli prioritert ut ifrå nytteeffekt og kostnadseffektivitet. Handlingsprogrammet skal synleggjere kva som blir anbefalt av oppfølging i dei ulike sektorane. Målet er at den skal fungere som eit prioriteringsgrunnlag for å utvikle eit meir robust samfunn. Behov for revidering vil bli vurdert i samband med utarbeiding av regional planstrategi , som mest sannsynleg blir framlagt for fylkestinget våren Arbeidet med FylkesROS-Møre og Romsdal vil fortsette som ein kontinuerlig prosess, og vil vere ei driftsoppgåve hos fylkesmannen i Møre og Romsdal Januar/april Februar/april Februar/oktober Desember Våren 2013 Januar April Innsamling/vurdering av kunnskapsgrunnlag, utgreiingar og registreringar. Avgrense planområdet Slutthandsaming av planprogram i fylkesutvalet. Gjennomføre arbeidsgrupper. Publisering av temaanalysar undervegs på nettet, og eventuelt i GIS Link. Presentere arbeidet i regionale plannettverk og regionalt planforum. Ferdigstilling av høyringsdokument. Fylkesutvalet legg samla planforslag til høyring. Slutthandsaming og godkjenning av regional delplan for samfunnstryggleik og beredskap i fylkestinget. 6 7

5 Informasjon og medverknad Gjennom prosjektorganiseringa søkjer vi god forankring av prosjektet hos prosjekteigarane, og gjennom bruk av arbeidsgrupper vil vi sikre medverknad, forankring og informasjon hos ulike samarbeidspartar. Informasjon om arbeidet vil bli publisert på våre nettstader ( og Fylkes- ROS-Møre og Romsdal vil bli oppdatert med ny informasjon undervegs. Informasjon skal så langt det lar seg gjere framstillast geografisk, og denne vil bli publisert på GisLink.no. I planperioden blir det to høyringar, på planprogrammet og høyringsutkastet til delplanen. Begge høyringsperiodane vil tilfredsstille kravet om minst seks vekers høyringsfrist. Sjå elles framdriftsplan i kapittel 4. Planarbeidet rører ved mange ulike partar i fylket frå interesseorganisasjonar til kommunar og regional stat. Dei er alle relevante høyringspartar. I tillegg vil vi sikre medverknad ved å invitere utvalde partar og samfunnsaktørar til tematiske arbeidsgrupper. Den regionale delplanen vil også vere tema i dei regionale plannettverka, og slik sett vil kommunane ha ein ytterlegare arena for dialog med fylkeskommunen og fylkesmannen om innhald og prioriteringar i planen. Regionale etatar vil få den same moglegheita ved at planen vil bli lagt fram for dialog i regionalt planforum. Vedlegg nasjonale føringar Det er ei rekkje lover og forskrifter, stortingsmeldinger og forventingsbrev som gir føringar og pålegg for arbeidet med samfunnstryggleik og beredskap. Her er nokre av dei mest sentrale nemnt. 7.1 Lovverk Lov om kommunal beredskapsplikt, sivile beskyttelsestiltak og Sivilforsvaret (Sivilbeskyttelseslova) pålegg kommunane å ha ein beredskap bygd på oppdaterte heilskaplege ROS-analysar om forhold i eigen kommune. ROS-analysane skal leggjast til grunn for kommunen sitt arbeid med samfunntryggleik og beredskap, og ved utarbeiding av planar etter plan- og bygningsloven. Plan- og bygningsloven gir eit generelt krav i 3-1 punkt h om at alle planar etter denne lova skal fremje samfunnstryggleik. Ved alle planar for utbygging er det krav om ROS-analyse for det aktuelle planområdet j.fr Instruks for Fylkesmannens beredskapsarbeid fastset fylkesmannen sin rolle som samordnar av samfunnstryggleiks- og beredskapsarbeidet i fylket. Helse- og sosialberedskapslova m/forskrifter pålegg kommunar, fylkeskommunar, regionale helseføretak og staten å utarbeide beredskapsplanar basert på risiko og sårbarheitsanalysar for dei helse- og sosialtenester dei skal sørgje for eit tilbod av eller er ansvarlege for. Lova har som føremål å verne liv og helse for befolkninga og bidra til at nødvendig helsehjelp og sosiale tenester kan bli tilbudt befolkninga under krig og ved kriser og katastrofar i fredstid. Brann- og eksplosjonsvernlova m/forskrifter har som føremål å verne liv, helse, miljø og materielle verdiar mot brann og eksplosjon, mot ulykker med farleg stoff og farleg gods og andre akutte ulykker, samt uønskte tilsikta hendingar. Det er denne lova som pålegg kommunane å etablere og drifte brannvesen. Lov om sikring mot og erstatning for naturskader (Naturskadelova) stiller krav om at kommunane treff forholdsregler mot naturskader slik som bestemt i Plan- og bygningsloven, samt ved nødvendige sikringstiltak. Det er eit kommunalt ansvar å sikre innbyggjarane mot naturfare, og lova opnar for at kommunen kan søkje midlar til sikringstiltak for å førebyggje mot naturskade. Den same lova gir føringar for erstatning frå Naturskadefondet ved eventuell naturskade. Lov om yrkestransport med motorvogn og fartøy m/forskrifter pålegg fylkeskommunen v/samferdselssjefen ansvar for samfunnstryggleik og beredskap innan eigen sektor og organisasjon. I dette ligg også ansvar for å ha ein tilfredsstillande kriseorganisasjon, krise- og beredskapsplanar og førebudde tiltak, herunder vern av kritisk infrastruktur. Samferdselssjefen har plikt til å utarbeide ROS-analysar for å avdekkje kriser som kan utløyse transportbehov, kva type transportbehov dette gjeld og korleis dette skal organiserast. Samferdselsdepartementet sin Strategi for samfunnssikkerhet og beredskap i samferdselssektoren av oktober 2009 gir føringar for dette. Forskrift om tiltak for å forebygge og begrense konsekvensene av storulykker i virksomheter der farlige kjemikalier forekommer (storulykkeforskriften). Energiloven med forskrifter dannar grunnlaget for arbeidet med kraftforsyningsberedskap. Petroleumslova dannar grunnlag for koordinering av beredskap knytt til sjø og landbasert petroleumsverksemd. 7.2 Statlege forventingsbrev Plan- og bygningslova sitt krav om utarbeiding av nasjonale forventingar vart innført samstundes som dei nye bestemmingane om regionale og kommunale planstrategiar. Forventingsbrevet sett søkjelys på tema: demografisk utvikling; klima- og energi; by- og tettstadsutvikling; samferdsel og infrastruktur; verdiskaping og næringsutvikling; natur, kulturmiljø og landskap, samt helse, livskvalitet og oppvekstmiljø. Det er ikkje stilt krav om utarbeiding av ROS-analysar innan den fylkeskommunale planlegginga, men for fleire av forventingane som er stilt til fylkeskommunen vil det vere tenleg å ha ei ROS-analyse i botn som kunnskapsgrunnlag. Dette gjeld m.a. planlegging innan tema som klima, by- og tettstadsutvikling, samferdsel, verdiskaping og næringsutvikling, samt natur, kulturmiljø og landskap. 8 9

6 7.3 Stortingsmeldingar, rundskriv, etc. St.meld. nr. 22 ( ) Samfunnssikkerhet - samvirke og samordning legg vekt på samarbeid og samvirke for å trygge heilskapleg og samordna krisehandtering på sentralt, regionalt og lokalt nivå, samt gode ROS-analysar som grunnlag for beredskapsplanlegging. NOU 2006:6 Når sikkerheten er viktigst. Beskyttelse av landets kritiske infrastrukturer og kritiske samfunnsfunksjoner, er viktig når det gjeld definisjonar og prinsipp for å identifisere funksjonar og infrastrukturar. NOU 2010: 10 Tilpassing til eit klima i endring. Samfunnet si sårbarheit og behov for tilpassing til konsekvensar av klimaendringane handlar om konsekvensane av klimaendringane og kva vi som samfunn kan gjere for å møte dei. St.meld. nr. 26 ( ) Regjeringens miljøpolitikk og rikets miljøtilstand peikar på at lokale konsekvensar av klimaendringar bør avklarast gjennom sårbarheitsanalysar og beredskapsplanar. Rundskriv T-5/97 Arealplanlegging og utbygging i fareområder, frå MD viser til at kommunane har plikt til sjølve å undersøkje om moglege farar både ved utarbeiding av arealplanar og ved vurdering av dele- og byggjeløyve. Kommunen er ansvarleg for å føreta forundersøkingar og for at resultatet blir langt til grunn for den vidare planlegginga. Om det oppstår skader som kunne vore unngått gjennom ein betre planprosess, vil kommunen kunne få eit økonomisk ansvar. Rundskriv T-2/98 Nasjonale mål og interesser i fylkes- og kommuneplanlegging, legg vekt på at tryggleik- og beredskapsomsyn skal inn som ein sentral del av all samfunnsplanlegging. Rundskrivet vektlegg dessutan at ROS-analysar bør bli eit arbeidsverkty også på regionalt nivå, slik at resultata av analysane blir formidla mellom forvaltingsnivåa. Regjeringa vil i 2012 leggje fram ei stortingsmelding om tiltak mot flaum og skred (jf. statsbudsjettet for 2012). FRAMLEGG TIL PLANPROGRAM Regional delplan samfunnstryggleik og beredskap Praktisk informasjon Høyringsperioden er Høyringsuttalar kan sendast til: Møre og Romsdal fylkeskommune Fylkeshuset 6404 Molde Send gjerne høyringsuttalar på e-post til: post@mrfylke.no Merk e-posten med Høyringsuttale til Planprogram Regional delplan samfunnstryggleik og beredskap Dette dokumentet finn ein også på For meir informasjon, kontakt : fylkesplansjef Ole Helge Haugen, tlf eller assisterande fylkesplansjef Heidi-Iren Wedlog Olsen, tlf E-post: poa@mrfylke.no Framsidefoto: Ivar Krokevik Lay-out/førtrykk: Info. v/jostein Fuglset Digitaltrykk: Fellestenesta, Fylkeshuset eks 10 11

7 Møre og Romsdal fylkeskommune Fylkeshuset 6404 Molde Telefon E-post: 12