Nasjonalt fag- og arkitekturutvalg Møteinnkalling

Transkript

1 Nasjonalt fag- og arkitekturutvalg Møteinnkalling Fra: Christine Bergland, Divisjonsdirektør e-helse og IT, Helsedirektoratet. Til: Nasjonalt Utvalg for Fag og Arkitektur Møteinnkalling Nasjonalt fag- og arkitekturutvalg Møtetidspunkt 27.august 2014, kl Sted Hdir, rom 206. Saksdokumenter Sak Onsdag 27.august /14 Godkjenning av innkalling og dagsorden Saker til eventuelt? 59/14 Godkjenning av referat fra møte juni Vedlegg 1: Referat Mindre endringer under følgende saker: Sak 44/14 Sak 50/14 Sak 51/14 Sak 54/14 60/14 Orientering fra Helsedirektoratet v/christine Bergland Orientering om hva som skjer tverrsektorielt og hos Helsedirektoratet. 61/14 Drøfting større satsingsområder i Christine Bergland og Kristin Bang, orienterer om status og videre prosess, samt Hdir sine overordnede prioriteringer for HSØ, HMN og HN presenterer sine forslag til planlagte og pågående regionale/lokale prosjekter som de tror kan styrkes ved sterkere nasjonalt samarbeide og koordinering. (HV og KS presenterte sine forslag på juni-møtet) Vedlegg 2 Statusnotat _ min ( ) 10 min presentasjon Vedlegg 3: Presentasjon HSØ 10 min presentasjon 3 x 5 min presentasjon 15 min til drøfting

2 Nasjonalt fag- og arkitekturutvalg Møteinnkalling Sakseier: Helsedirektoratet PE, Christine Bergland Leder sekretariatet NUIT, Kristin Bang Ref i Nasjonal handlingsplan: Innsatsområde 1: Nasjonal styring, koordinering og prioritering. Tiltak: 1.1, 1.3 og 1.4. Forslag til vedtak: Utvalgene ber Helsedirektoratet og NUIT ta med seg innspillene i sitt videre arbeid 62/14 Drøfting endringer i Journalloven Sverre Engelschiøn, HOD, innleder med en kort oppsummering av de viktigste endringene og muligheter dette gir for mer effektive samarbeidsformer. Deretter presenterer RHF ene og KS kort sine foreløpige refleksjoner rundt mulighetsrommet som endringene åpner for. 40 min ( ) 25 min presentasjon 15 min til drøfting Ingen vedlegg 15 min presentasjon HOD 5 x 5 min presentasjon 15 min til drøfting Sakseier: HOD/Helsedirektoratet Ref i Nasjonal handlingsplan: Innsatsområder: Personvern og informasjonssikkerhet Helsepersonelltjenester Utredningen av «En innbygger en journal». Forslag til vedtak: Utvalgene ber HOD og Helsedirektoratet ta med seg innspillene i sitt videre arbeid. 55 min ( ) 40 min presentasjon 15 min til spørsmål Lunsj /14 Orientering brudd i informasjonsflyten i den akuttmedisinske kjeden. Steinar Olsen m.fl., Helsedirektoratet, orienterer om: Vedlegg 4: Innmeldingsskjema Vedlegg 5: Foreløpig presentasjon 1. Utfordringsbildet, ambisjoner og videre prosess 2. De regulatoriske kravene. Ny akuttforskrift Deretter spørsmål-/innspillrunde. Sakseier:

3 Nasjonalt fag- og arkitekturutvalg Møteinnkalling Helsedirektoratet PE Steinar Olsen Ref i Nasjonal handlingsplan: Innsatsområde: Styrings- og kunnskapsgrunnlaget Tiltak. 4.3 Forslag til vedtak: Utvalgene ber Helsedirektoratet ta med seg innspillene i sitt videre arbeid 64/14 Tilslutning til datamodell for medisinske retningslinjer og prosedyrer Eirik Hafver Rønjum og Håvard Stavseth, Helsedirektoratet, presenterer revidert og videreutviklet modell. 1t ( ) 30 presentasjoner 30 min til spørsmål/innspill Vedlegg 6: Innmeldingsskjema Vedlegg 7: Foreløpig presentasjon Sakseier: Helsedirektoratet PE Berit Kolberg Rossiné PL Eirik Hafver Rønjum Ref i Nasjonal handlingsplan: Innsatsområde: Helsepersonelltjenester Tiltak: 3.6 Forslag til vedtak: Utvalgene gir sin tilslutning til foreslått nasjonal datamodell for retningslinje og prosedyrer med forbehold om at innspill fra utvalgene ivaretas. 1t min ( ) 30 min presentasjon 30 min til spørsmål Kaffepause /14 Tilslutning til forprosjekt for innhenting av vekst- og ernæringsdata fra helsestasjon- og skolehelsetjenesten Cathrine Dahl. FHI, presenterer arbeidsgruppens vurderinger. Sakseier: FHI Ref i Nasjonal handlingsplan: Innsatsområde: Styrings- og kunnskapsgrunnlaget Tiltak: 4.3 Vedlegg 8: Innmeldingsskjema Vedlegg 9: Toppnotat Vedlegg 10: Rapport arbeidsgruppe Forslag til vedtak: Utvalgene gir sin tilslutning til opprettelse av forprosjekt for innhenting av vekst og ernæringsdata fra helsestasjons- og 20 min ( ) 10 min presentasjon 10 min til drøfting

4 Nasjonalt fag- og arkitekturutvalg Møteinnkalling skolehelsetjenesten, med gjennomføring av en konsekvensutredning av ulike løsningsalternativ og revisjon av kravspesifikasjon til EPJ-systemene i helsestasjons- skolehelsetjenesten. 66/14 Orientering overvåkning av barns helsetilstand Helsesøster Grethe Almenning, Bergen Kommune, presenterer Bergen Kommune sin løsning for helseovervåking og innsamling av data fra helsestasjons- og skolehelsetjenesten. Vedlegg 11: Innmeldingsskjema Vedlegg 12 Foreløpig presentasjon Sakseier: Bergen Kommune/KS Ref i Nasjonal handlingsplan: Innsatsområde: Styrings- og kunnskapsgrunnlaget Tiltak: 4.3 Forslag til vedtak: Utvalgene ber FHI, KS og Bergen Kommune ta med seg innspillene i sitt videre arbeid 67/14 Tilslutning til gjenopptakelse av elektronisk fødselsepikrise Camilla Glasø, KOMMIT, begrunner hvorfor saken ønskes vurdert på nytt, og hvilke nye momenter som er kommet til. 30 min ( ) 20 min presentasjon 10 min til spørsmål Vedlegg 13: Innmeldingsskjema med saksunderlag Sakseier: KOMMIT Ref i Nasjonal handlingsplan: Innsatsområde: Helsepersonelltjenester Tiltak: 3.5 Forslag til vedtak: Utvalgene gir sin tilslutning til at arbeidet med utvikling og pilotering av fødselsepikrise gjenopptas. KommIT i samarbeid med NIKT utvikler, tester og piloterer løsningen med elektronisk fødselsepikrise. Arbeidet gjennomføres med utgangspunkt i allerede utviklede meldingsstandarder. 30 min ( ) 10 min presentasjon 20 min til drøfting Kaffepause

5 Nasjonalt fag- og arkitekturutvalg Møteinnkalling 68/14 Tilslutning elektronisk innrapportering av dødsårsaker (edår) Åsa Otterstedt og Peter Holmes presenterer FHI sin konsekvensanalyse og foreslått arkitektur. Vedlegg 14: Innmeldingsskjema Vedlegg 15: Ettersendes 20.august Sakseier: FHI PE Marta Ebbing PL Åsa Otterstedt TPL Peter Holmes Ref i Nasjonal handlingsplan: Innsatsområde: Styrings- og kunnskapsgrunnlaget Tiltak: 4.2. Forslag til vedtak: Utvalgene slutter seg til FHIs konsekvensanalyse for edår med forbehold om at FHI innarbeider NUFAs innspill. 55 min ( ) 25 min presentasjon 30 min drøfting Eventuelt Møter i 2014 Sekretariatets 5 minutter - Møtedatoer Evaluering av E-helsegruppen Møtedatoer februar 27. mars 7-8. mai juni 27. august oktober: 3. desember Ingen vedlegg 5 min ( ) Frister innmelding av saker: 17.sept (5 uker før) 29.okt (5 uker før) Slutt Vel møtt! Vennlig hilsen Christine Bergland

6 Nasjonalt fag- og arkitekturutvalg Møteinnkalling

7 Vedlegg 1 Utkast til referat til godkjenning 27. august 2014 Formål Møte i Nasjonalt utvalg for fag- og arkitektur (NUFA) Dato, sted Onsdag og torsdag juni 2014 Radisson Blu Plaza Hotell, Oslo Deltakere Fra sekretariatet Forfall Øvrig deltakelse Christine Bergland, ledet møtet, Helsedirektoratet Catrine Dahl, Nasjonalt folkehelseinstitutt (deltok dag 1) Peter Holmes, Nasjonalt folkehelseinstitutt Anders Grimsmo, Norsk Helsenett SF Ola Vikland, Norsk Helsenett SF Jan Eirik Thoresen, Helse Midt RHF Torgny Neuman, Helse Vest RHF Ketil Are Lund, Helse Sør-Øst RHF (deltok dag 2) Meetali Kakad, Helse Sør-Øst RHF (deltok dag 1) Kirsti Pedersen, KS Ann-Kristin Smilden, KS Camilla Glasø, KS (deltok dag 1) Egil Rasmussen, KS Bjørn Eivind Berge, KS (vara for Asbjørn Finstad) Henrik Paus, Difi (deltok dag 1) Bjarte Aksnes, Helsedirektoratet Espen Møller, Helsedirektoratet (vara for Lars Moen) Mona Holsve Ofigsbø, Helsedirektoratet Truls Korsgaard, Helsedirektoratet Ingvill Eriksen, Helsedirektoratet Anne K. Fagerheim, Helse Nord RHF Per-Olav Skjesol, Helse Midt RHF Torgeir Fjermestad, KS Lars Moen, Helsedirektoratet Steinar Olsen, Helsedirektoratet Tor Eid, HOD Sverre Engelschiøn, HOD (sak 43/14) Norunn E. Saure, Helsedirektoratet Geir Meland, Helsedirektoratet Inga Nordberg, Helsedirektoratet Jo Harbitz, Helsedirektoratet Kristin Bang, Helsedirektoratet (leder sekretariat NUIT) (deltok dag 1) Anita Lindholt, Helsedirektoratet (deltok dag 1) Annar Bohlin-Hansen, Politidirektoratet (sak 45/14) Kristin Kaarstad, Helsedirektoratet (bisitter sak 45/14) Linda Knutsen, Helsedirektoratet (bisitter sak 45/14) Roar Bergstrøm, Helsedirektoratet (sak 46/14) Tor Ottersen, Helsedirektoratet (sak 47/14) Jan Gunnar Broch, Helsedirektoratet (sak 47/14) Idunn L. Kavlie, Helsedirektoratet (sak 48/14) Jim Yang, Helsedirektoratet (observatør) Elisabeth Larsen Rogne, Helsedirektoratet (observatør sak /14)

8 Vedlegg 1 Sak 40/14 Georg Fredrik Rankoff, Helsedirektoratet (sak /14) Rune Røren, Helsedirektoratet (sak 51/14) Karin S. Mortensen, Helsedirektoratet (sak 53/14) Arild Østergaard, Helsedirektoratet (sak 54/14) Håkon Haaheim, Helsedirektoratet (sak 55/14) Janne K. Kjøllesdal, Helsedirektoratet (sak 55/14) Godkjenning av innkalling og dagsorden Godkjent. Sak 41/14 Godkjenning av referat fra møtet mai 2014 Godkjent. Sak 42/14 Orienteringer fra Helsedirektoratet v/ Christine Bergland Prop. 72 L ( ) Pasientjournalloven og helseregisterloven ble behandlet i Stortinget mandag 16. juni, og lovendringene er en stor milepæl for norsk helse- og omsorgssektor. Det er enighet rundt den økonomiske rammen for takstforhandlinger med fastleger. Det avsettes 17 millioner til EPJ-utvikling for fastlegene. Helse- og omsorgsdepartementet og fastlegene deler utgiftene og bidrar begge med 8,5 millioner kroner. Hvordan avgiften skal innkreves fra fastlegene er ennå ikke bestemt, men en mulighet kan være via tilknytningsavgift til Norsk Helsenett. Helsedirektoratet har via NUIT foreslått tilsvarende felles finansiering av tiltak i e-helse handlingsplanen. Dette kan være konturene av en ny finansieringsmodell for sektoren. Folkeregisteret: o Ny personidentifikator. Kapasiteten til dagens fødselsnummer er for liten fra og med 2040, og Skattedirektoratet har derfor vurdert ny personidentifikator med tilstrekkelig kapasitet. Styringsgruppen til «Program for modernisering av folkeregisteret» har gitt sin tilslutning til innføring av en kjønnsnøytral personidentifikator (ny kontrollberegning, opplysning om kjønn slås av slik at kjønn ikke lenger kan avledes av nummeret). KVU er overlevert Finansdepartementet og det arbeides for stortingsvedtak høst Helsedirektoratet har involvert sektorreferansegruppen for innspill til Skattedirektoratet. Nytt oppdrag fra HOD til Helsedirektoratet om evaluering av E-helsegruppen, og hvordan denne skal henge sammen med NUIT og NUFA. Evalueringen skal leveres HOD Meld. St. 23 ( ) Digital agenda for Norge fastslår at offentlig sektor som hovedregel skal kommunisere digitalt med innbyggere og næringsliv. Helsedirektoratet har vært forbeholden til innføringen av digital postkasse, da det har vært ønskelig med en enklere og sikrere løsning som ikke bare kommuniserer enveis. Helsetjenestens postkasse bør være helsenorge.no. Aktører som ønsker å benytte seg av Digital postkasse, (Kreftregisteret) bør være informert om at helsenorge.no er en alternativ tjeneste. Innspill fra utvalgene: Helse Sør-Øst informerer om at det kun er Kreftregisteret som i deres region planlegger bruk av digital postkasse.

9 Vedlegg 1 Difi informerer om digital postkasse. Kreftregisteret bruker i dag Digipost, og det vil være en enkel manøver å endre denne til løsning med digital postkasse. Sak 43/14 Orienteringer fra HOD v/ Tor Eid og Sverre Engelschiøn, begge HOD Prop. 72 L ( ) Pasientjournalloven og helseregisterloven ble behandlet i Stortinget mandag 16. juni. Formålet med loven er bedre helse- og omsorgstjenester til pasientene og brukerne. Reglene er tilpasset dagens informasjonsbehov ved samhandling og koordinering av helsehjelp til den enkelte pasient. Det avgis innstilling til formell vedtakelse torsdag 19. juni. Loven vil tidligst kunne tre i kraft Et av premissene for at Stortinget avgav innstilling, er at det ved ikrafttredelse samtidig trer i kraft en forskrift for utveksling av pasientinformasjon mellom virksomheter. Det er mulighet for at det i denne sammenheng blir en noe kortere høringsfrist enn de vanlige tre månedene. Loven pålegger ikke bruk av spesiell programvare, men åpner mulighetsrommet for større fleksibilitet i sektoren og setter rammene for arbeidet som skal skje de neste årene. Det fokuseres på pasientens selvbestemmelsesrett og informasjon. Personvern vektlegges i høy grad. Tilgangsstyring og logg, herunder gjennomgang av logg blir vektlagt, i tillegg til pasientens rett til å sperre opplysninger for helsepersonells tilgang. Pasienten må i denne sammenheng informeres på en helt annen måte enn hva som gjøres per i dag. Kommende meldinger til Stortinget: Nasjonal helse- og sykehusplan Høsten 2015 legger regjeringen frem en nasjonal helse- og sykehusplan. Denne vil bli regjeringens operative redskap for å ruste tjenesten til å møte det framtidige behovet for helsetjenester. Planen skal ta utgangspunkt i hvordan helsetjenesten bør se ut fra pasientenes perspektiv. Både prosess og plan skal reflektere brukernes erfaringer, kompetanse og synspunkter. Morgendagens primærhelse Meldingen leveres Stortinget før påske 2015, og skal omhandle innhold for kommunenes nye helsetjeneste. Folkehelsemelding Omhandler i mindre grad IKT, men er tett integrert med helseregistre. Meldingen vil derfor likevel treffe både FHI og Helsedirektoratet. Planlagt våren Legemiddelmelding Meldingen skal foreta en grundig gjennomgang av legemiddelpolitikken, og vil blant annet fokusere på informasjonstilgang og beslutningsstøtte på legemiddelfeltet. Det er ønskelig med innspill fra NUFA i denne sammenheng. Meldingen vil bli tema på fremtidige NUFA-møter. Sak 44/14 Drøfting prioriteringer i NUIT Christine Bergland, Helsedirektoratet orienterte om innspill fra E-helsegruppemøtet 22. mai og møte i NUIT 28. mai, samt videre prosess. Videre prosess for prioriteringer i NUIT: I NUIT-møte 18. september fremlegges resterende del av nasjonal e-helseportefølje for 2015/2016: SamUT (Samordnet utbredelse) utarbeider forslag til samlet innstilling av prioriteringer

10 Vedlegg 1 for tiltak knyttet til meldingsutveksling Saksunderlag for alle tiltak utarbeides, kompletteres og kvalitetssikres i forkant av møtet. Det legges opp til et ekstra møte i NUIT 16. oktober, etter fremlagt statsbudsjett. (8. oktober) NUIT gir i møtet 16. oktober endelig innstilling til prioritering for 2015/2016. Det vises for øvrig til vedlagte presentasjon. Innspill fra utvalgene: Det er enighet i utvalgene om at det silo-planlegges og silo-prioriteres for mye i sektoren, og at det er behov for større grad av koordinering og samhandling. NHN og FHI presenterte tiltak fra egne virksomheter som ønskes løftet til et nasjonalt nivå, og som ble fremlagt for NUIT 28. mai. NHN ved Ola Vikland orienterte om NHN`s innspill til prioriteringer i NUIT: CPP / CPA - pilot PLO-meldinger v1.6 Nasjonalt testsenter ASP-løsninger Høytilgjengelige tjenester Skytjenester Innspill fra utvalgene: HOD stilte spørsmål om NHN`s arbeid var omforent med pågående arbeid i Innomed (Nasjonalt kompetansenettverk for behovsdrevet innovasjon i helsesektoren) angående MediCloud. Svar fra NHN at de er orientert og engasjert i prosjektet for å se hvor NHN eventuelt kan ha en rolle. FHI ved Cathrine Dahl orienterte om FHI`s innspill til prioriteringer i NUIT: Elektronisk innrapportering til Dødsårsaksregisteret (edår) Revidert melding til Medisinsk Fødselsregister (emfr) Bør se avhengigheter til elektronisk svangerskapsjournal Høyde- og vektdata fra helsestasjon- og skolehelsetjenesten Modernisering av smittevernregistrene lang sikt Bør se avhengigheter til nasjonal laboratoriedatabase Modernisering av smittevernregistrene MSIS gruppe C Kosmetikkbivirkningsregisteret - Bør sees i sammenheng med elektroniske løsninger for nytt bivirkningsregister for legemidler Innspill fra utvalgene: Innspill fra Helse Vest om at arbeidet er omfattende, og at datainnsamling prinsipielt bør gjøres på en annen måte. Arbeidet i sin nåværende form sees som utfordrende å gjennomføre og/eller skalere. Helse Vest RHF og KS KommIT presenterte så forslag til planlagte og pågående regionale prosjekter som kan styrkes ved løfting til nasjonalt nivå Helse Vest RHF ved Torgny Neuman;

11 Vedlegg 1 Neuman orienterte om lokalt arbeid som pågår i Helse Vest. Prosjektet Digitalt mediearkiv skal bruke integrasjonsprofilen IHE XDS. 95 % av profilen standardiseres via IHE og 5 % må defineres lokalt. På sikt er det naturlig å se på bruk av profilen IHE XCA for utveksling av data mellom virksomheter som for eksempel Helsedirektoratets helsenorge.no. Hvis hver virksomhet nå definerer sin implementasjon av IHE XDS, blir det mer krevede å implementere IHE XCA når det blir aktuelt. Derfor bør dette arbeidet løftes opp på et nasjonalt nivå. I tillegg til IHE XDS/XCA, foreslo Torgny Neuman at det etableres en Personregistertjeneste (hos NHN), som samler mange av dagens tjenester (Folkeregister, FH-nr, Difi kontaktregister, fødselsnummer til nyfødt etc), slik at sektoren kan forholde seg til én tjeneste. En slik tjeneste vil også forenkle overgangen til nytt folkeregister. Innspill fra utvalgene angående IHE/XDS/XCA: Utvalgene er positive og mener arbeidet bør vurderes løftet til nasjonalt nivå neste år. Spørsmål om arbeidet også kan skaleres til å omfatte kommunene. Svar fra Helse Vest at det i prinsippet er skalerbart, men egentlig ikke realistisk. Helse Vest IKT har imidlertid i sin anskaffelse også lisensavtale for eventuelle partnere. KS vil involveres i det videre arbeidet. Utvalgene ønsker en konsekvens- og kostnadsanalyse for prosjektet. Innspill fra utvalgene angående Personregistertjenesten: Kommentar fra Helsedirektoratet at arbeidet er et godt initiativ som bør sees i sammenheng med målbildet for helseadministrative registre. Difi opplyste om at Difis kontaktregister skal tilgjengeliggjøres via en oppslagstjeneste, og at tilgangen bør kunne løftes ut til også å omfatte kommunene. Kommentar fra Helsedirektoratet om sårbarhet i forhold til sikkerheten i denne sammenheng. KS KommIT ved Camilla Glasø: Fødselsepikrise (Elin H) Legemidler i bruk ved hjelp av integrasjon med forskrivningsmodul for PLO gjøres ferdig. Integrasjon EPJ-systemer mellom foretakene og PLO gjennom IHR Ny samhandlingsplattform EPJ i PLO KS KommIT og NUFA`s rolle i arbeidet med arkitektur, jf prosjekt i Helse Midt med fl. Innspill fra utvalgene: Utvalgene er forbauset over pilotering for fødselsepikrise, på tross av tidligere bestemmelser i NUIT om at dette arbeidet ikke skulle prioriteres nå. Svar fra KS om at de etter initiativ fra Helse Sør-Øst og på grunn av den faglige viktigheten tiltaket har for kommunene, likevel ønsket å fortsette arbeidet. Kommentar fra Helse Sør-Øst om at de ikke ønsker å undergrave avgjørelser og prosesser som vedtas i utvalgsmøtene, og heller ikke prioriteringer gjort av NUIT. Sak 45/14 Vedtak: Helsedirektoratet tar innspillene med seg i det videre arbeidet. Orientering samordning på e-id området

12 Vedlegg 1 Geir Meland, Helsedirektoratet orienterte om status for utbredelse av PKI-basert e-id i helsesektoren: 90 % av fastleger, avtalespesialister og noen få legevakter E-resept skal rulles ut på sykehus Kjernejournal er i pilot Helse Midt Helse Vest PLO, fastleger og RHF-ene benytter virksomhetssertifikater i meldingsutveksling Ahus, Oslo legevakt og St.Olav har maskinsertifikater for sesjonsbevaring I tillegg benyttes PKI for: Meldingsutveksling hos blant annet PLO, fastleger og RHF-ene, da benyttes virksomhetssertifikater Sesjonsoppbevaring for nettverkspålogging hos Ahus, Oslo legevakt og St.Olav, de benyttes maskinsertifikater Annar Bohlin-Hansen, Politidirektoratet orienterte om IDeALT-programmet satsingsområdet for nasjonale ID-kort og e-id med bevilgning på 265 millioner kroner over tre år. Mona Holsve Ofigsbø, Helsedirektoratet orienterte om PKI-basert e-id i regi av NSI-prosjektet; mulig samordning av PKI-løsninger i sektoren, mulig gjenbruk av nasjonale ID-kort og e-id for ID-kontroll og utstedelse av e-id i helsesektoren og EU-forordninger for e-id og tillitstjenester som ble vedtatt 3. april Det vises for øvrig til vedlagte presentasjoner. Innspill fra utvalgene: Utvalgene synes det er positivt med deltakelse fra og innsyn i pågående arbeid i andre sektorer. Kommentar fra Helse Vest om at det er vanskelig å ha gode og sterke rutiner for korrekt ID-kontroll ved sykehus, og at gjenbruk av politiets løsninger kunne bistått sykehusene med utfordringer knyttet til dette. Svar fra Helsedirektoratet at dette kan være en mulighet på sikt. Sak 46/14 Vedtak: Helsedirektoratet tar innspillene med seg i det videre arbeidet. Tilslutning forslag for tiltak til standardisering og arkitektur velferdsteknologi Roald Bergstrøm, Helsedirektoratet presenterte forslag til tiltak for standardisering og arkitektur velferdsteknologi. Det vises til vedlagte presentasjon. Innspill fra utvalgene: Utvalgene er omforent om at strategien for arbeidet fremstår som riktig. Innspill fra FHI om at det må tydeliggjøres at dette er et rammeverk som omfatter tekniske standarder, og ikke omhandler vurderinger om velferdsteknologi i seg selv bidrar til bedre helsetjenester. Spørsmål fra Helse Vest om hvor de andre nordiske landene står i forhold til Continua.

13 Vedlegg 1 Svar fra Helsedirektoratet at både Danmark, Sverige og sannsynligvis Finland og England vil velge Continua som rammeverk. Spørsmål fra Helse Vest om Continua er en kommersiell aktør, noe som ble avkreftet av Helsedirektoratet. Spørsmål fra KS om journalleverandører, og om en del av diskusjonen også omfatter standarder for innholdet i elektroniske pasientjournaler. Svar fra Helsedirektoratet at det er en viktig del av den større diskusjonen, men at det ikke tas inn på dette tidspunktet. Helsedirektoratet skal i denne sammenheng mene noe av både teknisk og innholdsmessig art, og videre gi råd til kommunene. Diskusjonen om referansearkitektur og valg av denne, kommer i NUFA til høsten. Christine Bergland oppsummerte med at det blir viktig å følge med på innføringen av EPIC i hovedstadsregionen, hvordan EPIC forholder seg til Continua og at Kunnskapssenteret bør engasjeres i spørsmål som omhandler de helsemessige effektene av velferdsteknologi. Sak 47/14 Vedtak: Nasjonalt utvalg for fag og arkitektur (NUFA) gir sin tilslutning til at Continua anbefales som rammeverk for standardisering for velferdsteknologiområdet. Prosjektet gis mandat til å lage en utredning høsten 2014 som beskriver hvordan en nasjonal referansearkitektur skal fungere. Forslaget om referansearkitektur skal være ferdigstilt til og inngå i de nasjonale prioriteringene fra Drøfting videreutvikling av Norm for informasjonssikkerhet Tor Ottersen og Jan Gunnar Broch, begge Helsedirektoratet innledet med en generell orientering om Norm for informasjonssikkerhet og pågående Norm-arbeid, herunder velferdsteknologiveileder. Det vises til vedlagte presentasjon. Innspill fra utvalgene: KS opplyser om at Normen er godt brukt som en del av styringssystemet for kommunene, også avtalemessig. Spesialisthelsetjenesten bruker Normen mest i anskaffelsesprosesser. Spørsmål fra FHI om at det er ønskelig med større klarhet i hva som er et pålagt krav versus hva virksomheten selv kan tolke Normen og veilederne som. Svar fra Helsedirektoratet at reglene skal benyttes der lovverket er klart og bør benyttes der lovverket ikke er like klart. Kommentar fra NHN om at det er ønskelig at Normen la større vekt på brukergrenseflaten for helsepersonell, og at det her ligger mange mangler per i dag. Kommentar fra Christine Bergland: Med det nye lovverket på plass, kan Normen brukes til å skape endring og se nye løsninger. Ønskelig med for eksempel 20 hovedbudskap, som kan brukes av sektor. Sak 48/14 Vedtak: Utvalgene ber styringsgruppen for Normen om å ta innspillene med seg i det videre arbeidet. Orientering fra Utredningen Én innbygger én journal Idunn L. Kavlie, Helsedirektoratet orienterte om status og videre arbeid. Det vises til vedlagte presentasjon.

14 Vedlegg 1 Innspill fra utvalgene: Utvalgene er overrasket over at arbeidet ikke har kommet lenger, og har inntrykk av at fjorårets arbeid ikke er videreført i stor nok grad. Utvalgene anbefaler en gjennomgang av nedsatte arbeidsgrupper. Svar fra Helsedirektoratet at arbeidet som er gjort i vår, er en foreløpig ikke ferdigstilt behovskartlegging. Både mulighetsbilde og strategi kommer, men det er viktig at behovskartleggingen gjøres først. Kommentar fra NHN om viktigheten av en god behovskartlegging i bunn, og spørsmål om denne vil bli brukt i de nevnte nye meldinger til Stortinget? Svar fra Helsedirektoratet og HOD at tanken er å gjenbruke mest mulig av det arbeidet som gjøres av Utredningen. Spørsmål fra Helse Vest om hva slags vurdering som er lagt til grunn i leverandøranalysen. Svar fra Helsedirektoratet at det er vurdering av leverandører som har systemer i den norske helsetjenesten, som måles etter funksjonalitet, strategi, fremtidige muligheter og opp til 4.generasjons EPJ-systemer. Suksess må måles i oppnåelse av konkrete målsettinger og ikke i benchmarking på teknologisk funksjonalitet. Kommentar fra KS om at det er stort fokus på klinisk dokumentasjon og ikke på pasientlogistikk, og hvordan man kommuniserer i de «ytterste» ledd. I en norsk sammenheng blir det lite konstruktivt å sammenligne med internasjonale standarder og praksis. Oppsummering ved Christine Bergland: Det er ønskelig at sektoren samler seg nasjonalt på mellomlang sikt. Innen utgangen av 2015 skal et konseptalternativ være klart. Alternativanalysen kommer høsten 2014, etter avsluttet behovskartlegging. Helsedirektoratet har brukt lang tid på å få på plass utfordringsbildet. Det er forståelig med sektorens utålmodighet, men viktigst at man får på plass en løsning som sektoren er moden for. Sak 49/14 Vedtak: Helsedirektoratet tar innspillene med seg i det videre arbeidet. Drøfting av tiltak Fritt behandlingsvalg og fristbrudd Geir Meland og Espen Møller, begge Helsedirektoratet innledet til drøfting av - 1. Status og milepæler for fritt behandlingsvalg: - 2. Presentasjon av kortsiktige tiltak - 3. Orientering om veien videre for langsiktig IKT-målbilde Geir Meland orienterte om status og milepæler for fritt behandlingsvalg. Reformen fritt behandlingsvalg skal redusere ventetidene, øke valgfriheten til pasientene og stimulere offentlige sykehus til å bli mer effektive. Høringsnotatet er en reform som bygger på følgende: Økt valgfrihet for pasienten Større grad av kjøp fra private gjennom anbud Økt frihet for offentlige sykehus Espen Møller orienterte om hva IKT skal understøtte i denne sammenheng. 1. For innfasing av ordningen foreslås det at det etableres et nettsted for innbyggere og helsepersonell hvor informasjon om behandlingsvalg publiseres. Informasjon om

15 Vedlegg 1 ordningen fritt sykehusvalg og fritt behandlingsvalg bør samles på ett sted slik at det blir enklere for innbyggere å orientere seg. I forbindelse med dette tiltaket foreslås det at det etableres en helsetjenestekatalog hvor behandlingstilbud fra de ulike ordningene registreres i en felles komponent på registerplattformen til helseadministrative registre. Informasjonen kan vurderes innlemmet i et allerede eksisterende register. Det foreslås at større grad av individualiserte og prosess-støttende innbyggertjenester bygges opp over tid. 2. I et lengre måbildeperspektiv, men også i et kort perspektiv i forhold til oppstart av tiltak, foreslås det å iverksette tiltak for å styrke pasientsikkerhet i forhold til helsefaglig ansvarsoverføring. Behandlingsvalg kan medføre hyppigere ansvarsskifter i pasientforløp. Lav grad av digitalisering i informasjonsdeling per i dag, særlig innenfor spesialisthelsetjenesten, er allerede en samhandlingsutfordring. Svakheter i infrastrukturen for meldingsutveksling og ensartet anvendelse av denne er også en grunnleggende utfordring. I det langsiktige perspektivet bør man også vurdere de nye mulighetene for deling som den nye pasientjournalloven og helseregisterloven åpner opp for. Det vises for øvrig til vedlagt presentasjon. Innspill fra utvalgene: - Spørsmål fra KS om hvorfor de ikke er involvert i arbeidet. Svar fra Helsedirektoratet at brev om deltakelse er sendt både KS og KS KommIT, men at Helsedirektoratet ikke har mottatt svar. Kommunesektoren er imidlertid hjertelig velkommen til å delta. Tilbakemelding fra KS at arbeidet er av stor betydning for dem, og at de ønsker å være involvert. - Spørsmål fra Helse Sør-Øst om arbeidet har mulighet til å rydde opp i eksisterende problemer vedrørende meldingsutveksling. - Kommentar fra NHN om at meldingsutveksling har flere formål, blant annet å ivareta både ansvarsfordeling og pasientkommunikasjon. Det er viktig ikke å kutte de menneskelige elementene i dette løpet. Pasienten og hva som betyr noe for denne, må ivaretas. Svar fra Helsedirektoratet at tiltak som foreslås ikke skal erstatte behovet for individualisert veiledning for eksempel gjennom telefontjenester, men være ekstra støtte. Pasientens involvering og valgfrihet er forsøkt økt, og det tilrettelegges for samhandling. - Spørsmål fra FHI om det er noen plan for komponentene som skal sikre tilgang på tvers. Svar fra Helsedirektoratet at det kreves en rekke komponenter i infrastrukturen for å kunne muliggjøre dette i stor skala, noe som forstudien for nasjonal sikkerhetsinfrastruktur peker på. Det pågår per tid en samfunnsøkonomisk analyse for å vurdere ulike modeller for samordning av PKI-basert eid i sektoren. Oppsummering ved Christine Bergland: Fritt sykehusvalg og Fritt behandlingsvalg må på et tidspunkt migreres sammen, og pasientrådgivere håndtere en form for helhet. Når det gjelder fristbrudd må pasienten kontaktes først, og før HF videreformidler henvisning til HELFO. Meldingsutveksling må løses så fort som mulig. Det forutsetter også en innsats fra tjenesten som per i dag ikke er tilstrekkelig finansiert opp for å kunne håndtere utfordringene som foreligger. Helsedirektoratet oppfordrer utvalgene og deres virksomheter til å gi klare tilbakemeldinger når arbeidet kommer ut på høring, særlig hva gjelder behovet for infrastruktur. Det er på sikt ønskelig med et samlet, skriftlig høringsforslag fra NUFA.

16 Vedlegg 1 Sak 50/14 Vedtak: Helsedirektoratet tar innspillene med seg i det videre arbeidet. Tilslutning strakstiltak i Adresseregisteret Georg Fredrik Ranhoff, Helsedirektoratet presenterte forslag til organisering, mandat og videre prosess. Status 2014 o Fortsatt mange utfordringer med digital meldingsutveksling og bruk av Adresseregisteret o Sterk kritikk fra Riksrevisjonen Mål: Realisere Adresseregisteret som det autorative registeret i sektoren for elektronisk adressering. Utarbeide og gjennomføre en plan for at alle aktører i helsenettet adresserer i henhold til nasjonale krav, standarder og retningslinjer Det vises for øvrig til vedlagte presentasjon. Innspill fra utvalgene: Kommentar fra NHN om å se på produksjonsmiljøet og hvem som kan være pådrivere for hva. Viktig å være tydelig ovenfor sektoren på at de selv må ta ansvaret for å implementere nødvendig tiltak, og om hvordan dette treffer OSEAN. Spørsmål fra FHI om Adresseregisteret også skal ha oversikt over ikke-elektronisk informasjon. Svar fra Helsedirektoratet om at det haster med en avgjørelse, men at den foreløpig ikke er tatt. Utvalgene ser på organisatorisk forankring av arbeidet som svært viktig. Det ble anbefalt at RHF og kommune bør representeres i styringsgruppen og ikke bare Helsedirektoratet og NHN. Arbeidet framstår i dag ikke tydelig nok hva gjelder enhetlig bruk; ikke alle bruker nasjonale standarder og det foreligger heller ingen sanksjonsmuligheter for dem som ikke gjør det. Arbeidet oppleves fra KS sin side som at HF-enes behov skal komme først. Det er en utfordring i blant annet Oslo kommune at de ulike HF-ene opptrer ulikt, noe som kan påføre kommunen nye utfordringer. Endringer i Adresseregisteret oppdateres over natten i kommunens PAS/EPJ-systemer og får umiddelbare konsekvenser. Kommentar fra Difi om viktigheten av å ha kontroll på prosessene for adressering i de ulike tjenestene, og hvordan andre registre eventuelt kan brukes i denne sammenheng. Svar fra Helsedirektoratet at de forholder seg til den tjenestebaserte adresseringen som allerede er vedtatt. Det finnes store mengder dokumentasjon i denne sammenheng, denne informasjonen skal tilgjengeliggjøres i større grad. Helse Vest spurte om hvorfor dette skulle lykkes nå. Hva er annerledes fra tidligere? Tilbakemelding fra Helsedirektoratet om at prosjektet skal styrkes ressursmessig i alle ledd og skal få skikkelig oppfølging i tiden framover. Arbeidet skal prioriteres høyt, og leverandører, prosesser og tjenestene skal tydeligere inn. Det er et ønske fra Helsedirektoratet at HOD bidrar til budsjettet. Vedtak: Utvalgene gir sin tilslutning til prosjekt «Strakstiltak Adresseregisteret» og gjennomføring ut 2014.

17 Vedlegg 1 Sak 51/14 Drøfting av idéfase for meldingsløftet på kort og mellomlang sikt Rune Røren, Helsedirektoratet innledet til drøfting om hvordan sektoren kan løse utfordringene i dagens elektroniske samhandling. Drøftingen er første trinn i en idéfase før senere forprosjekt og hovedprosjekt, med mål om utrulling i løpet av 2-3 år. Det er ønskelig med tidlig involvering og forankring. Det vises for øvrig til vedlagte presentasjon. Innspill fra utvalgene: Det er enighet i utvalgene om at dette er et viktig arbeid med behov for tydelig prioritering av hva som skal gjøres. Kommentar fra Helse Vest at den pågående idéfasen ikke reflekterer hva som egentlig er problemet med meldingsarbeidet (ifølge Helse Vest) at standarden for applikasjonskvittering har for stor grad av frihet, og at det er for stor avstand i forståelsen mellom dem som har laget standarden og dem som skal bruke den. Kommentar fra KS at arbeidet med applikasjonskvitteringer er et håndterbart problem, som ville vokst seg mye større dersom applikasjonskvittering ikke forelå. Oppfordring fra NHN om å se på enklere grep som kan få eksisterende løsninger til å fungere bedre. Adresseregisteret og meldingsutveksling fungerer når systemene blir riktig brukt. Kommentar fra HOD om å tydeliggjøre arbeidet og de pågående parallelle løpene sett i forhold til Én innbygger en journal Sak 52/14 Vedtak: Utvalgene tar idéforslaget til orientering og anbefaler forslaget videre til forprosjekt høsten Drøfting erfaringer med multidose Sak utgikk. Settes opp i NUFA til høsten. Sak 53/14 Orientering e-resept Sak utgikk. Settes opp i NUFA til høsten. Sak 54/14 Drøfting status teknologivalg i akuttmedisinske kommunikasjonssentraler i RHF Torgny Neuman, Helse Vest RHF orienterte på vegne av NIKT HF om status etter behandling i NIKT prosjektforum 15. mai og styremøte 6. juni. Styret i NIKT HF har vedtatt felles anskaffelse av ny teknologisk plattform til AMK. For mer informasjon vises det til vedlagte presentasjon. Innspill fra utvalgene: Kommentar fra NHN at det finnes tilsvarende behov i andre virksomheter, og behovet for samhandling. Arild Østergaard, Helse Sør-Øst RHF orienterte om status i egen virksomhet og videreutvikling

18 Vedlegg 1 av prehospitale tjenester. For mer informasjon vises det til vedlagte presentasjon. Innspill fra utvalgene: Kommentar fra Helse Midt om at de har sammenfallende tanker med Helse Sør-Øst. Det passer imidlertid ikke for Helse Midt nå å gå inn i en prosess med mål om nasjonale kjøp, det er eventuelt en diskusjon som er aktuell når den teknologiske prosessen har kommet lenger. Kommentar fra Helse Vest om at prosjektene i henholdsvis Helse Vest og Helse Sør-Øst ikke er så forskjellige, men med ulike tidslinjer. Spørsmål fra NHN om hvilken arbeidsfordeling som skal foreligge for nød-helse. Tiden kan være moden for å endre arbeidsfordeling, og å vurdere hvem som i denne sammenheng gjør hva av spesialist- og kommunehelsetjenesten. Kommentar fra Helse Sør-Øst v/ Arild Østergaard om at de har utfordret Helsedirektoratet på hva som skal være prehospitale tjenester framover. Helsedirektoratet har foiler som kan distribueres til utvalget. Samarbeid med legevaktsentralene er av stor betydning, og det bør ikke drives parallelle løp. Sak 55/14 Vedtak: Utvalgene tar saken til orientering. Orientering prehospital strategisk satsing publisering, benchmarking og internasjonalt samarbeid Håkon Haaheim og Janne Kristin Kjøllesdal, begge Helsedirektoratet orienterte om bakgrunn, behov, målsettinger og status. Det vises til vedlagte presentasjoner. Innspill fra utvalgene: Spørsmål fra Helse Vest om prosjektet elektronisk journalsystem for ambulansetjeneste har vært på anbud og i tilfelle hvilken anskaffelse som ble valgt. Svar fra Helsedirektoratet at det foreløpig ikke er startet, da det er ønskelig å ha standarden på plass først. Helsedirektoratets satsing omfatter heller ikke selve journalsystemet eller innkjøp av det, men å lage en informasjonsmodell med standardisert kodeverk og harmoniserte variabler. Dette må inn som del av rapporteringskrav i utformingen av et eventuelt fremtidig anbud på ambulansejournal. Innkjøp av journalsystem er i første rekke sektorens ansvar, men det er ønskelig fra direktoratets side å stille krav til rapportering og standardisering. Janne K. Kjøllesdal orienterte om hovedprosjekt prehospital strategisk satsing. Innspill fra utvalgene: Kommentar fra Helse Sør-Øst om at tjenesteutviklingen er godt definert. Litt vagt hva som eventuelt må foreligge før en eventuell anskaffelsesprosess. Hva slags type standarder trenger man for å utvikle dette videre? Kommentar fra NHN om at det er ønskelig med en årsrapportering av forskjellige tjenester, og at det ville vært nyttig med en på denne måten enkel tilgjengelighet til data og statistikk. Svar fra Helsedirektoratet at for å kunne tilby noe slikt i fremtiden, er det behov for infrastruktur som støttes av de offentlige tjenestene. Kommentar fra Helse Vest at det bør jobbes mer med datagrunnlagene og konsept, så kan teknologivalg komme senere. Det bør legges opp til samhandling i en eventuell anskaffelsesprosess.

19 Vedlegg 1 Vedtak: Helsedirektoratet tar innspillene med seg i sitt videre arbeid. Sak 56/14 Sak 57/14 Neste møte Møtedatoer 2014 Eventuelt Sekretariatets fem minutter Dersom utvalgsmedlemmer kun kan delta på deler av møtene i NUFA, er det ønskelig at man gir sekretariatet beskjed om dette i forkant. 27. august ordinært møte (Sted: Helsedirektoratets lokaler) 27. august oktober 3. desember

20 Vedlegg 2 Til: NUFA Dato: Saksnr: 00/14 Fra: Helsedirektoratet Notat Status nasjonale innsatsområder NY: Fritt behandlingsvalg (Hdir) Regjeringens mål om Fritt behandlingsvalg (FBV) og bruk av private aktører skal fungere som et tiltak for å øke kapasitet og bidra til at de eksisterende tjenestene blir bedre. Det tas sikte på at Prop L fremlegges Stortinget i 2014, at forskrift er på plass tidlig i 2015, og at innføring skjer i løpet av Helsedirektoratet skal, i samarbeid med RHF ene, gi HOD tilbakemelding på følgende områder: behov for kortsiktige IKT tilpasninger, forvaltning av ordningen, økonomi og prisstruktur, innfasingsforløp, krav til kvalitet og rapportering for tjenesteleverandørene, og langsiktig IKTmålbilde. I tillegg forberedes en plan for innføring av ordningen. Høringsnotatet ble offentliggjort 15. juni og har høringsfrist 16. september. Notat om kortsiktige IKT-tilpasninger ble oversendt HOD 30. juni NY: Elektronisk pasientjournal i pleie- og omsorgstjenesten (Hdir) KS og Helsedirektoratet tok i mars initiativ til et felles prosjekt for kartlegging av status, utfordringer og behov knyttet til elektronisk pasientjournal i pleie- og omsorgstjenesten. Rapport fra prosjektet med omforent beskrivelse av status, utfordringer og behov er planlagt ferdigstilt i løpet av september Utredning: Én innbygger én journal (Hdir) - oppdatert per Helse- og omsorgsdepartementet har gitt Helsedirektoratet i oppdrag å utrede hvordan mål i stortingsmelding 9 ( ), Én innbygger én journal, kan realiseres. Utredningen skal gjennomføres i tett samarbeid med helse- og omsorgssektoren. Foreløpig plan er at utredningen skal levere rapport i Første halvår 2014 er arbeidet primært innrettet mot behovsanalyse, herunder vurdering av utfordringsbilde, vurdering av leverandørsituasjonen for EPJ i det norske markedet, sammenlikning av de regionale helseforetakenes IKT-funksjoner og vurdering av internasjonal erfaring. Andre halvår 2014 vil arbeidet innrettes mot utvikling av strategi og mål, samt identifisering og vurdering av ulike konseptalternativer for realisering av ambisjonen om én innbygger én journal. I 2014 vil det også bli etablert en styringsgruppe med topplederrepresentasjon fra de regionale helseforetakene, kommunesektoren, NHN, FHI, Helsedirektoratet og utvalgte pasient- og brukerorganisasjoner. Styringsgruppen ledes av Herlof Nilssen, AD i Helse Vest RHF. Nasjonalt utvalg for IT-prioritering i helse- og omsorgssektoren (NUIT) (Hdir) 1

21 Vedlegg 2 Rammer for NUIT prioriteringer og utvikling Nasjonal handlingsplan for e-helse legger rammer for NUIT prioriteringer og føringer om at NUIT utvikles til å være et nasjonalt porteføljestyre for IKT-utvikling i helse- og omsorgssektoren. Mandat NUIT 2014 Fra og med 2014 er mandatet utvidet til å omfatte all IKT utvikling av nasjonal betydning og i hovedsak utvikling i EPJ/PAS/fagsystemer. Nytt møte i NUIT På møte i NUIT 28. mai ble foreslått et ekstra møte i NUIT høsten 2014, i tillegg til allerede avtalt møtedato 18. september. Det var enighet i utvalget om nødvendigheten av å legge møtet så raskt som mulig etter fremlagt statsbudsjett for 2015, som er 8. oktober Videre plan NUIT 2014 Møte 18. september: NUIT drøfter prioriteringer av tiltak for 2015 og 2016 Møte 16. oktober: Endelig innstilling til prioriteringer for 2015/2016, og innspill til store satsinger i statsbudsjettet for Målsetting for NUIT Har prioritert tiltak for 2015/16 2. Har revidert mandat 3. Har fulgt opp gjennomføring av NUITs prioriteringer for 2013/ Har gitt innstilling til obligatoriske og anbefalte IKT- standarder 5. Har en mer transparent prioriteringsprosess som medfører at NUITs prioriteringer er forankret og kjent i sektoren Status på prioriterte tiltak i 2014 For tiltak «PLO-meldinger v 1.6»: Utvalget samlet seg rundt avgjørelsen om at Helsedirektoratet arrangerer et møte med Infodoc vedrørende PLO v 1.6. NUIT anbefaler i møte av 28. mai 2014 at tiltakskoordinatorene følger opp aksjoner vedtatt i NUITmøte 27. februar, samt reviderer og fastsetter realistisk sluttdato for tiltakene. I tillegg bør nasjonale tiltak i større grad gjennomføres med felles finansiering og kompetanse fra flere aktører i saken. Meldingsutbredelse (NHN) Meldingsutbredelsesprogrammet skal bidra til innføring, forenkling, effektivisering og kvalitetssikring av elektroniske meldinger til beste for pasienter og befolkningen for øvrig. Målet er å etablere elektronisk meldingsutveksling mellom alle kommuner, sykehus og fastleger innen av 427 kommuner er i gang med elektronisk samhandling legekontor har nå aktivert OSEAN-funksjonalitet og er integrert med Adresseregisteret. Dette tilsvarer 77 %. Fremdriften er god. Begrenset pilot for CPP/CPA er startet, evaluering og tilråding til videre fremdrift er planlagt til NUIT-møte 18. september 2

22 Vedlegg 2 Strategi for forvaltning ( ) er behandlet og forankret i NUIT, NUFA og SamUT. Nasjonal kjernejournal og e-resept (Hdir) Nasjonal kjernejournal: Kjernejournal er en elektronisk løsning som samler utvalgte og viktige helseopplysninger om den enkelte pasient på et sted. Fremdriften i prosjektet er i henhold til plan. Risikoen er på et akseptabelt nivå. Løsningen er i utprøving i Trondheimsområdet fra høsten 2013 og i Stavangerområdet fra våren Leveranse 3 av kjernejournal ble produksjonsatt i henhold til plan i slutten av mai. I denne leveransen inngikk blant annet: Mulighet for utskrift av legemiddeloversikt på standard kurveark for legemidler Visning av pårørendeinformasjon om ektefelle, foreldre og barn fra Folkeregistret Mulighet for sperring av enkelte helsepersonell sitt innsyn i kjernejournal. Tilrettelegging for utvidelse av Legemiddeloversikt til å vise tilbakekalte resepter, doseendringer og seponeringer basert på informasjon fra Reseptformidleren. Denne funksjonaliteten gjøres tilgjengelig når versjon 2.5 av e-reseptmeldingen er innført. Varsel om mulig mangelfull legemiddeloversikt. Dersom pasienten har hatt kjernejournal i mindre enn 4 måneder, vil det vises et varsel om at oversikten kan være mangelfull. Dette er spesielt aktuelt når innbyggere i nye geografiske områder får kjernejournal. Utvikling av leveranse 4 er i henhold til plan. Produksjonssetting av denne leveransen er planlagt i slutten av november. Trenden for bruk av kjernejournal i begge utprøvingsområdene er positiv og erfaringene fra utprøvingen er så langt meget gode. Prosjektet planlegger nå en videre innføring av kjernejournal rundt St. Olavs hospital og Stavanger universitetssjukehus parallelt med at evaluering av utprøvingene gjennomføres høsten Dette innebærer at kjernejournal opprettes for omlag innbyggere i 37 kommuner knyttet til de to sykehusene. I tillegg innføres kjernejournal ved 11 nye legevakter og 83 nye fastlegekontor samt et antall spesialister som benytter EPJ-system som har utviklet integrasjon mot kjernejournal 1. E-resept utvikling: Akseptansetest av funksjonalitet for "Legemidler i bruk" i Reseptformidleren (inkl. multidose) og funksjonalitet for e-resept versjon 2.5 startet opp etter plan i januar. Det totale testløpet før alle aktører er akseptansetestet og vil etter plan pågå til og med høsten Pilot av "Legemidler i bruk" inkl. multidose i e-resept på meldingsversjon 2.4 startet i henhold til revidert plan 27. mai på hos 3 rekvirenter i Jevnaker kommune. Foreløpige tilbakemeldinger fra pilot er positive. Piloten vil i løpet av høsten 2014 utvides. Totalt vil ca. 55 rekvirenter i kommunene Sandnes, Klepp, Time og Gjesdal ta i bruk løsningen i løpet av september og oktober. Denne utvidelsen av piloten vil også gjennomføres på e-resept meldingsversjon 2.4. Oppgradering til e-resept meldingsversjon 2.5 er planlagt fra Videre pilotering av "Legemidler i bruk", inkl. multidose på versjon 2.5 vil da starte opp, og vil etter plan være innført nasjonalt innen sommer Helseportal helsenorge.no (Hdir) Statistikk for bruk av helsenorge.no siste tre måneder i 2014: April: besøk 1 private spesialister som har WM2, CGM plattform (tidl. WM3), SystemX og Plenario 3

23 Vedlegg 2 Mai: besøk Juni: besøk Tjenester i 2013/14 som krever pålogging Jevn økning i innlogging til Mine resepter. Liten nedgang i innlogging til Mine egenandeler i juni og nedgang til Mine vaksiner i mai og juni. Et nytt og modernisert helsenorge.no ble lansert Tilpasning til bruk av løsningen på mobile enheter og bedre søk, i tillegg er den lansert på en helt ny teknisk plattform. Se her for mer informasjon: «Min helse» med innsyn i kjernejournal Forventede leveranser i 2014 er mulighet for blokkering av enkelt helsepersonell, utvidelser legemidler og Difi s kontaktregister. Neste leveranse er i slutten av november. Visning av nasjonale kvalitetsindikatorer På helsenorge.no publiseres nå tall for 58 nasjonale kvalitetsindikatorer innen somatikk, psykisk helse og rus og kommunale pleie- og omsorgstjenester. Indikatorene oppdateres 3 5 ganger pr. år. Det er under oppstart arbeid med flytting av til helsenorge.no. Digital dialog mellom pasient og fastlege Utvikling av tjenestene timebestilling, reseptfornyelse, e-kontakt og e-konsultasjon skal produksjonsettes i november. I denne leveransen inngår også «Innbyggers helsearkiv», en arkivløsning basert på Documentum som muliggjør visning av historiske data i den digitale dialogen mot fastlegen. Arkivet vil også kunne brukes av innbygger for å laste opp og lagre egne helsedokumenter for bedre oversikt, ved å kunne samle dette på ett sted. Selve utprøvningen vil starte opp i løpet av desember 2014 og gå frem mot sommeren I denne perioden vil det også gjennomføres en evaluering av erfaringer fra bruk av løsningen. Basert på denne informasjonen vil behovet for utbedringer av eksisterende funksjonalitet vurderes, og potensielt implementeres før nasjonal bredding starter opp høsten Prosjekt for digital samhandling mellom innbygger og spesialisthelsetjenesten Formålet med forprosjektet er å etablere nasjonale digitale verktøy for innbyggere som er i kontakt med spesialisthelsetjenesten. Forprosjektet er i perioden juni-september i en analysefase som identifiserer tjenesteområder og utarbeider et veikart for implementering i Detaljert 4

24 Vedlegg 2 utforming av tjenesteområder som skal realiseres i 2015 skjer i perioden oktober-desember Nasjonale helseregistre (FHI / RHF) Nasjonalt helseregisterprosjekt er oppfølgingen av den tiårige strategien for modernisering og samordning av de nasjonale helseregistrene (vedtatt 2011). Formålet er bedre utnyttelse, bedre kvalitet og enda sikrere håndtering av data i de sentrale helseregistrene og de nasjonale medisinske kvalitetsregistrene. Prosjektet ledes av Helse- og omsorgsdepartementet (HOD). Folkehelseinstituttet (FHI) og Senter for klinisk dokumentasjon og evaluering (SKDE) er sekretariat. Prosjektet arbeider etter toårige handlingsplaner. Aktivitetene er forankret i ulike institusjoner og involverer et bredt spekter av registeraktører. Ny handlingsplan for E-helsegruppen ga i møte 22. mai tilslutning til utkast til ny handlingsplan for Nasjonalt helseregisterprosjekt Handlingsplanen viderefører de store satsingene fra perioden Videre vil arbeidet nå i større grad også dreies mot utvikling av felles brukertjenester og forenkling av arbeidsprosesser, i tråd med den tiårige strategien for helseregisterfeltet. Følgende satsingsområder vil være spesielt prioritert i perioden : Fortsatt satsing på resultater fra medisinske kvalitetsregistre Forenkling av innrapportering til registrene Forenkling av regelverket Bedre data fra de kommunale helse- og omsorgstjenestene Data om legemiddelbruk i institusjon (sykehus og sykehjem) Registerdata for psykiske lidelser og rus Elektronisk innrapportering til Dødsårsaksregisteret Nye brukertjenester for tilgang på data for forskere, publikum og helse- og omsorgstjenestene Ny helseregisterlov vedtatt Ny pasientjournallov og ny helseregisterlov (Prop.72 L) ble vedtatt i Stortinget 16. juni. Loven er forventet å tre i kraft Den nye helseregisterloven skal regulere helseregistre som ikke er behandlingsrettede, men som skal danne grunnlag for statistikk, helseanalyser, forskning, kvalitetsforbedring, planlegging, styring og beredskap (sekundærbruk). Forslaget innebærer blant annet at ikke-samtykkebaserte registre med reservasjonsrett eller opplysninger uten personidentifiserende kjennetegn kan opprettes ved forskrift, gitt av Kongen i Statsråd. Videre innebærer lovforslaget at de som er ansvarlige for de sentrale helseregistrene (for eksempel Kreftregisteret), uten hinder av taushetsplikt skal kunne utlevere indirekte identifiserbare personopplysninger fra registeret til kvalitetssikring, forskning mv. når de mener slik utlevering er forsvarlig. Formålet er forenkling av regelverket knyttet til søknad om tilgang til data og koblinger. Nasjonale medisinske kvalitetsregistre (RHF / SKDE). Utviklingen følger handlingsplanen for Nasjonalt helseregisterprosjekt. Det totale antallet nasjonale medisinske kvalitetsregistre er nå 47. Det arbeides videre med å etablere system for overgangen fra rammefinansiert til aktivitetsfinansiert IKT-utvikling av nasjonale kvalitetsregistre. Det er utarbeidet ny mal for årsrapporter for nasjonale kvalitetsregistre for å sørge for mer enhetlig innhold og struktur i årsrapportene. Det er videre et fokus på hvordan dekningsgraden i nasjonale kvalitetsregistre kan økes. Resultater for 2013 fra de nasjonale kvalitetsregistrene vil publiseres Standardisering (Hdir) 5

25 Vedlegg 2 Standardiseringsstrategi Nasjonal strategi for standardisering innen e-helse er ferdigstilt og godkjent av Helsedirektoratets ledergruppe. Strategien støtter opp under nasjonale mål for e-helse. Samtidig fremhever strategien Helsedirektoratets ansvar, og kommer med noen anbefalte prioriteringer for kommende 3-5 år for arbeid som skal gjennomføres av Helsedirektoratet. Det arbeides med å iverksette tiltakene i strategien. CPP/CPA Standard for CCP/CPA er ferdigstilt. Rapporten er ment brukt som grunnlag for å lage løsninger i helsesektoren for de aktørene som skal benytte seg av partnerprofiler (CPP) og samhandlingsavtaler (CPA). Profil for CPP/CPA for bruk i helsesektoren er en teknisk profil for utveksling av partnerprofiler og avtaler mellom samhandlende systemer som skal gjennomføre meldingsutveksling med elektroniske meldinger. Rapporten beskriver krav til oppbygging av CPP og CPA og baserer seg på EBMS 2.0 og EBCPP 2.0. Det arbeides nå med en veiledning for bruken av standarden. Det er besluttet at Helsedirektoratet skal assistere Norsk Helsenett i arbeidet med å fylle ut CPP/CPA instanser med faktisk innhold som er i tråd med beskrivelsen i profildokumentet. I tillegg til å lage en oversikt over relevante dataverdier som må hentes fra annen relevant dokumentasjon. Malene («CPP/CPA instanser med faktisk innhold») er ferdigutviklet og klar for pilotering. Helsedirektoratet ved assisterer videre i piloten etter behov. Innholdsstandarder Kartlegging, prioritering og utvikling av innholdsstandarder foregår fortløpende og i samarbeid med prosjekter som Kjernejournal, Helseportal og e-resept og etter behov initiert fra andre som NPR og NUIT. Testing av standardene og bistand til utbredelse av standardene gjøres løpende. Prioriterte tiltak i NUIT og tilhørende standardiseringsaktiviteter Henvisning mellom HF Arbeidet med å revidere henvisningsmeldingen er utført i samarbeid med ressurspersoner fra RHF-ene. RHF-ene har ansvar for å bestille løsningen i sine system Dialogmelding Standarden er klar, men den har ikke vært benyttet mellom helseforetak og fastlege. Dette er veldig etterspurt og Helse Vest har igangsatt et utprøvingsprosjekt der Helsedirektoratet deltar som en faglig ressurs. Melding med vedlegg Standarden er klar. Helse Vest har planlagt et utprøvingsprosjekt med sending/mottak av henvisning med vedlegg. Prosjektet skal også inkludere sending/mottak av laboratorie- og røntgenhenvisninger. Helsedirektoratet deltar som faglig ressurs. Det er et sterkt og økende behov for å kunne knytte vedlegg til henvisninger, laboratorie- og røntgenrekvisisjoner. Revisjon og videreutvikling av PLO-meldingene ut over versjon 1.6 PLO-meldingene ble satt i drift med kjente feil/mangler. Erfaringer med bruk innebærer også nye behov/ønsker. PLO-meldingene er en god plattform som dekker et stort behov for samhandling mellom primær og spesialisthelsetjenesten. Revisjonen har fokus på forenkling og samordning mot nasjonale prosjekt som eresept og Kjernejournal. Gjenbruk og innarbeiding av erfaringer fra bruk er sentralt. Revisjonen vil inkludere Legemidler bruk fra eresept for overføring av denne informasjonen. Arbeidet er godt i gang og flere arbeidsmøter er avholdt. Det har blitt avholdt leverandørmøte der utkast til kravspesifikasjon ble presentert. Revisjon av EPJ standarden 6

26 Vedlegg 2 Det er igangsatt et arbeid med revisjon av EPJ-standarden med bakgrunn i at det er gjort en rekke lov- og forskriftsendringer siden forrige utgave av standarden ble publisert. Revisjonen har også sammenheng med at Norsk Helsearkiv er under etablering på Tynset. Spesialisthelsetjenesten skal kunne avlevere EPJ elektronisk til Norsk Helsearkiv. Det er avholdt et avklaringsmøte med HOD vedr. omtale av helseinformasjonssikkerhetsforskriften. Konklusjonen fra dette møtet var at høringen burde utsettes inntil Stortingets behandling av ny pasientjournallov var avsluttet. Utkastet ble deretter oppdatert i tråd med ny pasientjournallov og omtalen av helseinformasjonssikkerhetsforskriften ble tatt ut. Utkast til begge deler av standarden ble sendt på intern høring i slutten av juni. Planen er å sende utkastene på ekstern høring i slutten av august. Velferdsteknologi/personlig helseteknologi (Hdir) Det Nasjonale programmet for utvikling og implementering av velferdsteknologi i helse- og omsorgstjenestene (Velferdsteknologiprogrammet 2020) ble etablert ved årsskifte 2013/14 som følge av Stortingsmelding 29 ( ) «Morgendagens omsorg». Det fremgår av stortingsmeldingen at Helsedirektoratet gis hovedansvaret for gjennomføringen av programmet samt at Helsedirektoratet også gis ansvaret for et overordnet standardiseringsarbeid på velferdsteknologiområdet. SAVE (Standarder og Arkitektur for Velferdsteknologi) SAVE-prosjektet (Standarder og Arkitektur for Velferdsteknologi) ble etablert av Helsedirektoratet ved EI-divisjonen i februar Prosjektets hovedoppgave i 1. halvår 2014 har vært en utredning om standarder og arkitektur for velferdsteknologi bestilt fra HOD: «Helse- og omsorgsdepartementet ber Helsedirektoratet om å vurdere eksisterende standarder og rammeverk på velferdsteknologiområdet. Helsedirektoratet bes også om å utarbeide en anbefaling på valg av standarder/rammeverk. I den forbindelse viser vi til Continua Health Alliance, og arbeid i Danmark og WHO (ITU). Vi ber om at direktoratet fortrinnsvis vurderer norsk tilknytning til rammeverket Continua, inkludert standardiseringsprosesser og sertifiseringsprogram.» Utredningen ble levert til HOD før fristen Vår hovedkonklusjon er at Norske velferdsteknologiske løsninger skal bygges på internasjonale standarder og følge de retningslinjer som inngår i Continua-rammeverket. Det er et krav at ved alle helt eller delvis finansierte offentlige anskaffelser, inklusive piloteringer og prosjekter, så skal Continua-retningslinjene følges såfremt Continua har valgt standarder og utarbeidet retningslinjer for det aktuelle bruksområdet. Delprosjekter Standarder for trygghetsalarmer: Helsedirektoratet må gi et svar til landets kommuner i løpet av oktober 2014 om standarder for fremtidens trygghetsalarmer. Det som haster mest er tekniske standarder i forbindelse med overgang fra analog til ny plattform. Når det analoge telefonnettet tas ned må over trygghetsalarmer skiftes ut. Det er startet opp et felles europeisk arbeid; CEN/TC 431 for å utarbeide standarder for trygghetsalarmer. Norge har tatt på seg lederansvaret og Sverige sekretariatet for arbeidsgruppe WG1 som skal ta fram den nye tekniske standarden. En europeisk standard vil ikke være klar før om 2-3 år, men Helsedirektoratet må gi et foreløpig råd 7

27 Vedlegg 2 til landets kommuner medio oktober m-helse Norge har besluttet å bli med på det internasjonale m-helseprosjektet i regi av WHO/ITU (Verdens Helseorganisasjon/Den internasjonale telekommunikasjonsunionen) og 4 fattige land og 4 rike land i verden. HOD har gitt Helsedirektoratet i oppdrag å utarbeide prosjektplan for prosjektet innen Prosjektet forankres internt under SAVE-prosjektet. Videre arbeid SAVE-prosjektets hovedoppgave høsten 2014 er å utarbeide en nasjonal strategi/referansearkitektur for velferdsteknologi. Arbeidet i prosjektet går i henhold til plan. Norm for informasjonssikkerhet i helse-, omsorgs- og sosialsektoren (Hdir) Normen 4.0 er nå vedtatt. De viktigste endringene omfatter. oppdatering av Normen som følge av at sosialtjenesteloven er opphevet. På bakgrunn av dette er Normens tittel endret til «Norm for informasjonssikkerhet helse- og omsorgstjenesten. Veileder for «Personvern og informasjonssikkerhet for psykologer, fysioterapeuter, manuellterapeuter og kiropraktorer» er ferdigstilt. Sentrale aktiviteter høsten 2014 er: Utarbeidelse av veileder for personvern og informasjonsteknologi ved bruk av velferdsteknologi. Utarbeidelse av veileder for personvern og informasjonsteknologi ved bruk av medisinsk teknisk utstyr. Oppdatering av faktaark og veiledere i henhold til prioritert plan. Dokumenter som retter seg mot kommunal sektor, samt de eldste «basisfaktaarkene» prioriteres. Oppdatering av Normen med endringer som følge av ny pasientjournallov og helseregisterlov. Årets Normkonferanse er oktober 2014 i Oslo (Rica Park Holmenkollen). Nasjonal sikkerhetsinfrastruktur for helse- og omsorgssektoren (Hdir) Helsedirektoratet har startet opp en økonomisk-administrativ analyse for å ta frem et beslutningsunderlag for hvordan PKI kan samordnes i helse- og omsorgssektoren, herunder hvilken leveransemodell som anbefales. Det vil også påbegynnes en gevinstrealiseringsplan. Prosjektet er etablert og startet. Arbeidet med innsamling av data fra sektoren skal etter planen starte i september. Hovedleveransene: Beslutningsunderlag og foreløpig Gevinstrealiseringsplan skal være ferdigstilt innen 19. januar Tverrsektoriell aktivitet nasjonale felleskomponenter Helsedirektoratet bidrar til at helse- og omsorgssektorens behov, krav og utfordringer blir synliggjort inn mot satsingene på nasjonale felleskomponenter. 8

28 Vedlegg 2 ID-porten: Strategi for ID-porten er et prosjekt som har pågått vår 2014 hos Difi. Helsedirektoratet har vært med i arbeidet gjennom tre referansegruppemøter med bred deltagelse fra offentlig sektor. Temaene på referansegruppemøtene har vært: Signaturløsning i ID-porten Autentisering av ansatte og juridiske personer i ID-porten Autentisering av utenlandske brukere Helsedirektoratet har gjennom referansegruppen gitt tilbakemeldinger på utkast til strategien. Hovedbudskapene er at det er behov for at tjenestene gjøres tilgjengelig på mobile enheter og tilrettelegger for tillitssirkel for e-helsetjenestene. Videre er det spilt inn behov for å vurdere de juridiske forholdene knyttet til bruk av privat eid i jobbsammenheng, og i tillegg er det anbefalt å se nærmere på om det er hensiktsmessig at Difi som eier av ID-porten kan være en valideringsmyndighet, når de også utfører signeringstjenesten. Modernisering av Folkeregisteret: Forprosjekt om «fremtidens folkeregister» pågår frem til våren SKD leverte satsingsforslag 22. november 2013 til statsbudsjettet for Ny personidentifikator (PID), kjønnsnøytral identifikator Dagens to personidentifikatorer i Folkeregisteret; fødselsnummeret(fnr) og D-nummer har begrenset levetid pga kapasiteten i nummerseriene. Kapasiteten til dagens fødselsnummer er for liten fra og med 2040, og for D-nummer er det fra og med Det har pågått et arbeid for å se på nye løsninger siden høst 2011, med bred deltagelse fra helsesektoren. Det er gjennomført en kosekvensvalgutredning (KVU); «Ny personidentifikator i Folkeregisteret», med mål om kapasitet til minst år KVU en er overlevert Finansdepartementet (30.juni 2014) og planlagt kvalitetssikret (KS1) i løpet av høst Styringsgruppen til «Program for modernisering av Folkeregisteret» har nå gitt sin tilslutning til anbefalingen om å innføre en kjønnsnøytral personidentifikator i Folkeregisteret. Den nye personidentifikator har to endringer i henhold til dagens fødselsnummer: Ny kontrollberegning, noe som gir tilstrekkelig kapasiteten Opplysningen om kjønn slås av, det betyr at opplysningen om kjønn ikke lenger kan avledes fra fødselsnummeret Foreløpig plan for beslutningen for valg av ny PID er; regjeringsvedtak 2015 stortingsvedtak høst 2015 innføring av nytt fødselsnummer i Ved innføring av ny PID vil det være bl.a behov for å gjøre analyse, kartlegging, implementering og testing av IKT-systemene i vår sektor, i tillegg til at Folkeregisteret tilrettelegger for nødvendige testtjenester. NY: Ny eforvaltningsforskrift: er vedtatt i Statsråd 7. februar, med umiddelbar ikrafttredelse og gjelder der forvaltningsloven gjelder. Dette innebærer: Ny hovedregel: Fra er at forvaltningen kan kommunisere digitalt med innbyggere og næringsliv uten samtykke. 9

29 Vedlegg 2 Reservasjonsrett: o Innbyggere kan reservere seg mot digital kommunikasjon, før måtte innbygger samtykke o Reservasjonsretten omfatter bare enkeltvedtak, forhåndsvarsel mm. o Innbygger kan ikke reservere seg mot all digital kommunikasjon: Forvaltningen kan fortsatt sende påminnelser på SMS, generell informasjon, servicemeldinger osv. til de som har reservert seg o Innbyggere kan ikke reservere seg mot enkelte virksomheter eller sektorer o Kun privatpersoner kan reservere seg o Hvis innbygger ikke har reservert seg, trenger ikke forvaltningen lenger samtykke til digital kommunikasjon Felles kontaktregister: o Det opprettes et felles kontaktregister med den enkeltes digitale kontaktinformasjon (e-postadresse og mobil) og reservasjonsstatus. o Kontaktregisteret kan tas i bruk fra juni 2014, og må tas i bruk fra januar 2016 o Frem til virksomheten har knyttet seg til kontaktregisteret kreves det som tidligere samtykke for å kommunisere digitalt med innbyggere Varslingsplikt: o Innbygger skal varsles på epost eller SMS når viktige brev sendes digitalt Sikker digital postkasse: o DIFI er i ferd med å etablere sikker digital postkasse for innbyggerne o Sikker digital postkasse vil være klar for bruk i løpet av 2014 o Reglene om postkassen ble tatt ut for å sikre at de resterende endringene ikke ble forsinket, blant annet hjemmelen for kontakt- og reservasjonsregisteret. o KMD vurderer nå om det er behov for, eller hensiktsmessig med, egne regler for postkassen og om disse i så fall skal reguleres i en egen forskrift. 10

30 Forslag fra Helse Sør-Øst RHF prosjekter til nasjonal nivå Vedlegg 3 Videreutvikling av Prehospitale tjenester MinJournal Datavarehus, styringsdata, kvalitetsdata Konsolidering av DIPS til nasjonalt nivå

31 Videreutvikling av prehospitale tjenester i Helse Sør-Øst Hensikten med prosjektet er å sikre en samlende strategisk retning og koordinert gjennomføring av nødvendige forbedringstiltak og initiativ innen det prehospitale området. Delprosjekter Plan Vedlegg 3 1) Etablering av én AMK-LA-sentral Definere nødvendige arbeidsprosesser, kompetanse, organisering og IKT-verktøy, inkludert reserveløsninger, som grunnlag for å etablere én AMK- LA sentral ved Oslo Universitetssykehus. 2) Utredning av reserve AMK-løsning: Beskrive og anbefale løsning for å sikre robusthet og reserveløsninger for AMK-sentralene i Helse Sør-Øst. 3) Felles arbeidsprosesser i ambulansetjenesten: Beskrive dagens kjerne- og støtteprosesser innenfor ambulansetjenesten i Helse Sør-Øst. Basert på dette defineres målbilder og forslag til konkrete forbedringstiltak. 4) Organisering av AMK-sentralene i Helse Sør-Øst: Definere, beskrive og evaluere ulike alternativ til organisering av AMK-sentralene i Helse Sør-Øst. 5) Målarkitektur og kravspesifikasjon for IKTløsningene i prehospitale tjenester (inkl. EPJ): Utarbeide overordnet målarkitektur og kravspesifikasjon for IKT-løsninger innen prehospitale tjenester Q Q Q Q Apr Mai Jun Jul Aug Sep Okt Nov Des Jan Feb Mar 1. Etablering av én AMK- LA sentral 2. Reserveløsning Prosjektkontor 3. Felles arbeidsprosesser i ambulansetjenesten 5. Målarkitektur og kravspesifikasjon for IKTløsningene (inkl. EPJ) 4. Organisering av AMKsentralene Prosjektet må sees i sammenheng med NIKT og HDO

32 Regional Min Journal Vedlegg 3 Mandat for regionalt nnin Journal innovasjonsprosjekt inkluderer følgende oppgaver: Koordinerende ansvar for bruk av Min journal i regionen Kartlegge behov på sykehusene/helseforetak knyttet til elektroniske pasienttjenester Etablere et aktivt samarbeid i regionen for felles beslutninger, deling av erfaring og derigjennom etablere et felles målbilde i HSØ for elektroniske pasienttjenester Velge ut elektroniske pasienttjenester der det er ønskelig å etablere erfaringsgrunnlag eller effektivisere arbeidsflyt, samt rekruttere og samarbeide med forskere som kan evaluere/dokumentere erfaringer Legge til rette for at elektroniske pasienttjenester i regionen samordnes med øvrige nasjonale elektroniske pasienttjenester, både med hensyn til teknisk løsning og når det gjelder øvrige rammebetingelser for elektroniske pasienttjenester Bidra i arbeidet med nasjonal helseportal Sørge for at Sykehuspartner etablerer et regionalt tilbud for drift og forvaltning av MinJournal med integrasjoner for hele regionen samt at nødvendig infrastruktur etableres. Etablere nødvendige avtaler med interessenter, leverandører og samarbeidspartnere. Informasjonsarbeid og opplæring Styringsgruppe med Helse Sør-Øst RHF, OUS og Hdir etablert.

33 Tilgjengeliggjøring av styrings- og kvalitetsdata Vedlegg 3 Finnes et tydelig behov for nøyaktig real-time data for styring og kvalitetsforbedring på nasjonalt, regionalt og lokalt nivå Offentliggjøring av pålitelig, nyere data er en forutsetning for: en tryggere, mer effektiv helsetjenesten pasientmedvirkning FBV Benchmarking er en forutsetning for kvalitetsforbedring og likeverdig helsetjenester (avdekke beste praksis, uønskede variasjon) Helse Sør-Øst har et regionalt datavarehusprosjekt som en del av digital fornyning Trinn 1 er implementert: Teknisk grunnmur for automatisert konsernrapportering Trinn 2 og 3 midlertidig stanset: Trinn 2 foretaks internrapportering, NPR-XML lagt inn i Trinn 3 klinisk DVH: analyseverktøy for klinikkere, benchmarking, kvalitetsforbedring, audit

34 Konsolidering DIPS på tvers av regioner Vedlegg 3 Nytt lovverk ( pasienjounal- og helseregisterlover) åpner for muligheter for se på konsolidering av DIPS til nasjonal nivå

35 [Skriv inn tekst] [Skriv inn tekst] Vedlegg 4 Innmelding av sak: Nasjonalt fag- og arkitekturutvalg 27.august 2014 Tittel: Saksnummer: 63/14 Sakseier: Brudd i den akuttmedisinske kjeden og ny akuttforskrift Helsedirektoratet og Steinar Olsen, SPMN Saken fremmes for utvalget som: x Orienteringssak Drøftingssak Tilslutningssak Forslag til vedtak: Utvalgene ber Helsedirektoratet ta med seg innspillene i sitt videre arbeid. Tiltaket er forankret i: x Nasjonal handlingsplan for e-helse. Tiltaksområdene: 4.3 x Lov- og regelverk: Spesialisthelsetjenestel, helse- og omsorgsl, akuttforskrift, journalforskriften mm x Myndighetspålagt oppgave: Tildelingsbrev 2006 og 2014 oppfølging etter hendelsen 22. juli 2011 Annet:. Type tiltak og fase: x Strategisk Prosjektmandat/direktiv x Pågående prosjekt* Annet * Ved pågående prosjekt, spesifiser prosjektfase: Forstudie Forprosjekt x Prosjektgjennomføring Hvis annet, spesifiser:..... Saken er særlig aktuell for følgende interessenter/aktører: x Kommunehelsetjenesten x Spesialisthelsetjenesten Allmennlegetjenesten Tannhelsetjenesten Statens legemiddelverk Folkehelseinstituttet x Norsk Helsenett x Helsedirektoratet NAV x Leverandører (spesifiser): Andre (spesifiser):. Er det utredet konsekvenser i henhold til: Arkitekturprinsipper Helsefaglige forhold Ytre påvirkning 1 Annet Spesifiser iht. avkrysning Med ytre påvirkning menes hvilke eksisterende løsninger/brukere som blir berørt 1

36 [Skriv inn tekst] [Skriv inn tekst] Vedlegg 4 Begrunnelse for saksinnmeldingen: Hvorfor ønsker dere å fremme denne saken for Nasjonalt Fag- og arkitekturutvalg? Den akuttmedisinske kjeden er samfunnets samlede organisatoriske, personellmessige og materielle beredskap for å kunne yte befolkningen akutt helsehjelp ved alvorlig sykdom, ulykker og katastrofer. Den akuttmedisinske kjeden består av fastlege, legevaktsleger og helsepersonell i kommunal tjenester, legevaktsentraler (LV-sentral), AMK-sentraler, bil-, båt- og luftambulanse, samt akuttmottak i sykehus og spesialister i sykehus. Med medisinsk nødmeldetjeneste menes et landsdekkende, organisatorisk og kommunikasjonstekniske system for varsling og håndtering av henvendelser om behov for akuttmedisinsk hjelp og kommunikasjon innen helse- og omsorgstjenesten. Nødnett, som er et avlyttingssikkert talesamband med begrenset mulighet for dataoverføringer, er ryggraden i den medisinsk nødmeldetjenesten. Kjeden har mange brudd både når det gjelder infrastruktur og informasjonsformidling mellom aktørene i kjeden. Dette ble dokumentert svikt i informasjonsdeling under 22. juli hendelsen, i bussdramaet på Valdresekspressen og andre hendelser. Dette er utfordrende fordi aktørene opererer med ulik teknologi og ulike IKT plattformer. Det er en betydelig risiko at informasjonen ikke alltid følger pasientforløpet. Hvorfor er saken av interesse for interessentene/aktørene dere har krysset av for ovenfor? Målet er å utvikle en sammenhengende akuttmedisinsk kjede hvor helsepersonell og annet innsatspersonell kan kommunisere og utveksle informasjon ved hjelp av tale, tekst, elektronisk informasjon og bilde/video. Informasjonsutveksling ved bruk av bl.a. EPJ, kartsystemer, ressursstyrings- og oppdragshåndteringssystemer i tjenesten med standardiserte koder og terminologi må utvikles for både organisatoriske-, styringsbehandlings-, analyse- og forskningsformål. Hva ønsker dere å få tilslutning til/drøfte/orientere om? Vi ønsker å sette fokus på utfordringen dette tjenesteområde står overfor, hvilke ambisjoner vi har for tjenesten og peke på noen veier for å nå ambisjonene. Spesielle problemstillinger/utfordringer/uenigheter/flaskehalser? Befolkningsutviklingen, ny kunnskap, forbedret eller nye behandlings rutiner, endret sykelighet og betydelig strukturendring i helsesektoren vil alle medføre et betydelig behov for omstrukturering og styrking av de akuttmedisinske tjenestene og den medisinske nødmeldetjenesten Virksomhetsarkitektoniske utfordringer? Ulik arkitektur mellom regioner og mellom spesialisthelsetjenesten og kommunehelsetjenesten. Manglende standarder og tjenester for overføring av informasjon. Helsefaglige utfordringer? Manglende informasjonsutveksling i kjeden vil kunne svekke behandlingskvaliteten innenfor et område beslutninger og pasientrettede tiltak må fattes innenfor svært korte tidsmarginer. Brudden i kjede medfører også mangler i forhold til lovpålagt journalføring, ressursstyring, enhetlig terminologi og kode. Viktige grensesnitt? AMK/ambulanse/akuttmottak/legevakt- og AMK-sentral/fastlege/hjemmesykepleie m.v. Mål for saksinnmeldingen Målet med saksinnmeldinger er at NUFA får oppdatert kunnskaper om det akuttmedisinske området og de problemer manglende IKT arkitektur medfører for bl.a. pasientsikkerheten. Manglende koder og IKT terminologi medfører mange og alvorlig brudd i den akuttmediske 2

37 [Skriv inn tekst] [Skriv inn tekst] Vedlegg 4 kjeden bl.a. fordi tjenesten omfavner ulike forvaltningsnivåer og griper tungt inn i de fleste kommuner og alle helseforetakene. Innretning, tid i møtet og saksunderlag Hvor mange/hvem skal presentere? Avdelingsdirektørs Steinar Olsen med et tverrfaglig team på to personer. Hvor mye tid ønskes til saken i møtet? 1 time fordelt på følgende temaer Brudd i akuttmedisinsk kjede: 15 min Forslag til revisjon av akuttforskriften: 15 min Diskusjon 30 min 3

38 Vedlegg 5 Brudd i den akuttmedisinske kjeden Steinar Olsen Helsedirektoratet

39 Vedlegg 5 Agenda: Den akuttmediske kjede Utfordringsbilde Hvilke ambisjoner har vi Hvordan kommer vi oss dit. De regulatoriske kravene

40 Den akuttmedisinske kjede Vedlegg 5 AMK EKG LEGEVAKTSENTRAL FAST TRACK/ RØD LØPER HJERTE HJERNE TRAUME AKUTTMOTTAK LEGE I VAKT HJEM LEGEVAKT LOKAL- MEDISINSK SENTER LOKAL- SYKEHUS STORT SYKEHUS HELSE- PERSONELL 3

41 Aktivitet og ressurser 2012 Vedlegg legevaktordninger Ca. 116 legevaktsentraler 1,9 mill. pasientkontakter pr. år 19 AMK-sentraler som bl. annet mottar telefonhenvendelser pr. år. og som styrer ca. 630 ambulanser 35 ambulansebåter 9 ambulansefly 12 helikoptre ambulanseoppdrag pr. år 4

42 Medisinsk nødmeldetjeneste Systematisk utviklet gjennom 30 Vedlegg 5 Med medisinsk nødmeldetjeneste menes et landsdekkende, organisatorisk og kommunikasjonsteknisk system for varsling og håndtering av henvendelser om behov for akuttmedisinsk hjelp og kommunikasjon innen helseog omsorgstjenesten. 5

43 Hovedfunksjoner i nødmeldetjenesten Vedlegg 5 Ta i mot henvendelser Prioritere Iverksette og varsle Gi råd/veiledning Følge opp Styre og koordinere Sikre tilgjengelighet og kommunikasjon Koordinering og samordning Sikre varsling og kommunikasjon i krise- og katastrofesituasjoner treffe beslutninger ressursdisponering koordinering samvirke informasjonsdeling 6

44 Nødmeldetjenesten Sikkerhetsnettet og limet i helsetjenesten Radio Telefoni Meldinger Vedlegg 5 Innringer Ambulanse Legevaktlege Fastlege Innringer Annen AMK AMK LV-sentral Sykehusavdeling Akuttmottak

45 En hendelse oppstår.. Vedlegg 5 Journal AMIS Journal Trans-Mobil EPJ Tema for presentasjonen

46 Den akuttmedisinske kjede En kjede av brudd Vedlegg 5 AMK EKG LEGEVAKTSENTRAL FAST TRACK/ RØD LØPER HJERTE HJERNE TRAUME AKUTTMOTTAK LEGE I VAKT HJEM LEGEVAKT LOKAL- MEDISINSK SENTER LOKAL- SYKEHUS STORT SYKEHUS HELSE- PERSONELL Lederkonferanse mars 2012 Solstrand 9

47 Vedlegg 5 LEGEVAKT- LEGE AMBULANSE bil, båt, luft FØRSTE- RESPONS ENHET BEHANDLING OG OPPFØLGING I EGET HJEM FASTLEGE INNRINGER 113 (AMK SENTRAL) LEGEVAKT- SENTRAL FASTLEGE HJEMME- SYKEPLEIE PASIENT SOSIAL- TJENESTEN / AKUTT TJENESTER PSYKO- SOSIALE STØTTETEAM LEGEVAKT LOKALMEDISINSK SENTER DISTRIKTS- PSYKIATRISK SENTER AMBULANTE TEAM PSYKIATRI Hjemmetjeneste JORDMOR TJENESTE SYKEHJEM SYKEHUS FORLØP BESTE EFFEKTIVE OMSORGSNIVÅ (BEON)

48 Vedlegg 5 Rask og sikker informasjonsdeling Åpen informasjon kommersielle løsninger; - Katalogoppslag, internett tilgang Sikker informasjon kommersielle sikrede løsninger ; - EKG, bilder, video, biometriske data - Journalopplysninger Kritisk informasjon Sikrede dedikerte nett; - Tale/varsling/alarmer, - Posisjonering/koordinering - Kart/Kritisk helseinformasjon Tema for presentasjonen

49 Vedlegg 5 Noen pågående prosjekter Nasjonal IKT Helse Sør-Øst og Helse Vest Flight Following LA-tjenesten Helse Nord Vake Innføring Nødnett Nasjonal anskaffelse av multi-monitorer Felles nødnummer og felles nødsentraler E-call Kjernejournal E-resept SMS/MMS og Chat til nødsentraler Ny lovgivning nye muligheter Nye kommersielle og teknologiske løsninger gir stor kapasitet og handlingsrom En innbygger en journal

50 Vedlegg 5 Tjenesten er regulert av en akuttforskrift 4. Samhandling mellom de akuttmedisinske tjenestene de regionale helseforetakene og kommunene skal sikre en rasjonell og koordinert innsats tjenestene er samordnet med de øvrige nødetatene, HRS og andre myndigheter.» Akuttforskriften er under revisjon Tema for presentasjonen

51 Vedlegg 5 Akuttforskriften etc. Ny stortingsmelding om primærhelsetjenesten Ny melding om de akuttmedisinske tjenester i Norge Revisjon av nasjonalt traumesystem Ny helse og sykehusplan Nødmeldetjenesten i Norge, som er en konseptvalgutreding (KVU) bestilt av Justis- og beredskapsdepartementet

52 Hvor skal vi? Vedlegg 5 Prosess NUIT Hva skal løses Grensesnitt (Arkitektur) Krav til meldingsbærere Krav til minimumsinformasjon Nasjonal informasjonsmodell

53 Vedlegg 6 Innmelding av sak: Nasjonalt fag- og arkitekturutvalg 27. august Tittel: Saksnummer: 64/14 Sakseier: Datamodell for medisinske retningslinjer og prosedyrer Helsedirektoratetet ved Eirik Hafver Rønjum Saken fremmes for utvalget som: Orienteringssak Drøftingssak x Tilslutningssak Forslag til vedtak: Tilslutning til nasjonal datamodell (med mulighet for lokale tilpasninger) for medisinske retningslinjer og prosedyrer Tiltaket er forankret i: x Nasjonal handlingsplan for e-helse. Tiltaksområde: 3.6 Prosess og beslutningsstøtte Lov- og regelverk:.. Myndighetspålagt oppgave:. Annet:.. Type tiltak og fase: Strategisk Prosjektmandat/direktiv x Pågående prosjekt* Annet * Ved pågående prosjekt, spesifiser prosjektfase: Forstudie Forprosjekt x Prosjektgjennomføring Hvis annet, spesifiser:. Saken er særlig aktuell for følgende interessenter/aktører: x Kommunehelsetjenesten x Spesialisthelsetjenesten x Allmennlegetjenesten Tannhelsetjenesten Statens legemiddelverk Folkehelseinstituttet Norsk Helsenett x Helsedirektoratet NAV x Leverandører (spesifiser): EPJ Andre (spesifiser):. Er det utredet konsekvenser i henhold til: x Arkitekturprinsipper x Helsefaglige forhold Ytre påvirkning* x Annet Spesifiser ihht. avkrysning:.vil kunne påvirke elektroniske pasientjournaler, elektroniske kurveløsninger osv ved å gi MULIGHET til visning av anbefalinger direkte i dette grensesnittet. * Med ytre påvirkning menes hvilke eksisterende løsninger/brukere som blir berørt 1

54 Vedlegg 6 Begrunnelse for saksinnmeldingen: Helsedirektoratet har i prosjektet Digitalisering av retningslinjer og veiledere foreslått en struktur for distribusjon av semantisk rikt innhold i retningslinjer og veiledere. Modellen tar utgangspunkt i eksisterende internasjonale ontologier. Modellen ble også presentert på NUFA 7. mai. API bygget på denne modellen er også testet av EPJ-leverandører, også i Norge. I tillegg samarbeider vi med Nasjonalt nettverk for fagprosedyrer mot et felles grensesnitt. Helsedirektoratet ser flere tilsvaredne initiativ. Vi mener vi at det er hensiktsmessig om vi kan enes om en felles modell nasjonalt (som tar utgangspunkt i internasjonalt arbeid dette er viktig både for oss (jobber for internasjonalt samarbeid nå) og EPJ-leverandørene (norske kan ha ambisjoner utenfor Norge, utenlandske kan komme inn på det norske markedet)) Modellen vist primo mai er revidert og utbygd, og kjernen anses som ferdigstillt. Vi ønsker primært å drøfte konsekvenser av en felles modell og konsekvenser av å ikke ha det. Deretter ønsker vi tilslutning til en felles nasjonal modell for retningslinjer og prossedyrer (med mulighet for lokale tilpasninger). Innretning og tid i møtet: Eirik Hafver Rønjum, Helsedirektoratet, Håvard Stavseth, utvikler i prosjekt Digitalisering av retningslinjer og veiledere. Hvor mye tid ønskes til saken i møtet? 1 time Hvor mye tid til presentasjon/drøfting? 30 minutter presentasjon og 30 minutter med drøfting 2

55 Vedlegg 7

56 Datamodell for retningslinjer og veiledere NUFA Oslo, 27. august

57 Bakgrunn Fra presentasjon NUFA 7. mai /13/13 2

58 Digitalisering av retningslinjer og veiledere I perioden juni 2013 Dl oktober 2013 gjennomførte Helsedirektoratet er forprosjekt knyjet Dl digitalisering av nasjonale faglige retningslinjer og veiledere. Forprosjektet inkluderte en behovsanalyse blant utvalgte brukere, og viste stort behov for restrukturering av informasjonen i retningslinjene/veilederne og bedre Dlgjengeliggjøring av disse blant annet gjennom integrasjon som beslutningsstøje i EPJ, visning på mobile enheter og «apper». Prosjektets anbefalinger for videre arbeid med digitalisering av retningslinjer/veiledere fikk full Dlslutning i Helsedirektoratets ledermøte 1. november /13/13 3

59 Ønsket'situasjon' Share4 Point' API% EPJ% Strukturert innhold (XML/JSON) Behandling og presentasjon Tema%for%presentasjonen% ' 10' 05/13/13 4

60 Ønsket situasjon - anbefalinger vikdgst Pasienter og situasjoner matcher sjelden en retningslinje, de matcher anbefalinger. Gjerne flere anbefalinger fra flere retningslinjer. I Dllegg Dl innhold fra andre kilder, som SLV og kunnskapsdatabaser Innhold fra flere kilder må kunne sejes sammen i øyeblikket, for formålet (som sjelden kan predefineres.) og da trenger vi en fleksibel modell hvor informasjonen er gjennfinnbar. 05/13/13 5

61 Ønsket situasjon - anbefalingene kommer Dl klinikeren Retningslinjer og veiledere er i dag ikke Dlgjengelig når klinikeren har behov for informasjonen Ved å muliggjøre maskinell behandling av dataene kan anbefalingene vises kontekstsens2vt i klinikernes systemer (EPJ, kurve osv) Case: DiagnosDsering av diabetes 05/13/13 6

62 Datadrevet modell For å realisere ønsket situasjon trenger vi en datadrevet modell DeJe er et brudd med dagens regime hvor modellen er presentasjonsdrevet og/eller Dlfeldig Det eksisterer i dag ingen nasjonal eller internasjonal konsensus om en slik modell 05/13/13 7

63 Eksempler på nasjonale inidadv Digitalisering av retningslinjer og veiledere - Helsedirketoratet Nasjonalt nejverk for fagprosedyrer - Helseforetakene og kommunene, fasiliteres av Kunnskapssenteret Tiltak 50 - Nasjonal IKT «Kunnskapsbasert pasientplanlegging» Diverse forskningsmiljøer 05/13/13 8

64 Eksempler på internasjonale modeller Cochrane CRS PubMed Doctor Evidence UpToDate NHS/NICE DynaMed PubMed Osv 05/13/13 9

65 En felles modell i fremdden? 05/13/13 10

66 Datamodellen 05/13/13 11

67 05/13/13 12

68 05/13/13 13

69 05/13/13 14

70 05/13/13 15

71 PICO Et spørsmål som sdlles i forkant av anbefalingen, og anbefalingen bygger på! P = PopulaDon (diagnoser og/eller legemidler) I = IntervenDon (Dltak) C = Comparator (evt alternadvt Dltak) O = Outcome (Dlstand ejer intervensjon)! Alle elementene kan ha metadata fra kodeverk mm 05/13/13 16

72 05/13/13 17

73 05/13/13 18

74 05/13/13 19

75 To ulike presentasjoner av innhold fra modellen 05/13/13 20

76 Nye helsedirektoratet.no hjp://helsedir.azurewebsites.net/medisinskeretningslinjer/ index.html 05/13/13 21

77 API Kort demonstrasjon 05/13/13 22

78 Konsekvenser av nasjonal datamodell 05/13/13 23

79 Sørger for mer gjenbrukbart innhold og enklere oppdatering av eksisterende retningslinjer. Mulig å dele innhold mellom ulike systemer (nejsider, intranej, EPJ- løsninger, mobile applikasjoner) uten å konvertere data Muliggjør felles forfajerverktøy Dl støje for utvikling og revidering av retningslinjer og veiledere!! Krever at innhold legges inn strukturert og semandsk av avsender 05/13/13 24

80 Vedlegg 10

81 RAPPORT Arbeidsgruppe for registrering av data i helsestasjons- og skolehelsetjenesten Juni

82 Innhold Sammendrag Bakgrunn Oppdrag Arbeidsgruppe Metode Relevante parallelle prosesser Utfordringsbilde Tilnærming Kunnskapsbehov Høyde, vekt og livvidde Morsmelk og annen ernæring Psykisk helse Eksisterende datagrunnlag Elektronisk pasientjournal (EPJ) i helsestasjons- og skolehelsetjenesten Utbredelse av EPJ-systemer i helsestasjons- og skolehelsetjenesten Eksisterende kravspesifikasjon for EPJ i helsestasjons- og skolehelsetjenesten Tilgang på strukturerte data i journalsystemene Utredning av teknisk løsningsalternativ for elektronisk innrapportering Vurderinger av behov for revisjon av eksisterende kravspesifikasjon Faglig aksept Juridiske vurderinger Rettslig gjennomgang Formål Vurderinger knyttet til samtykke og reservasjonsrett Vurderinger knyttet til grad av identifiserbarhet Vurdering av eksisterende forskrifter Løsningsalternativer Nullalternativ: Fortsette Barnevekststudien Alternativ 1: Nasjonal innrapportering av data om høyde og vekt Alternativ 2: Nasjonal innrapportering av data om vekst og ernæring Alternativ 3: Innrapportering av andre data i tillegg til vekst og ernæring Anbefalinger Begrunnelse Fremdriftsplan Referanseliste Vedlegg 1 Oppdragsbrev Vedlegg 2 Helsestasjons- og skolehelsetjenesten Vedlegg 3 Utvikling av overvekt i Norge Vedlegg 4 Data om høyde, vekt og livvidde blant barn og ungdom Vedlegg 5 Data om morsmelksernæring Vedlegg 6 Data om psykisk helse Vedlegg 7 Funksjonalitet i EPJ-systemer i helsestasjons- og skolehelsetjenesten Vedlegg 8 Kravspesifikasjon for EPJ i helsestasjons- og skolehelsetjenesten Vedlegg 9 Innmelding til NUIT

83 Sammendrag Selv om vi vet at helseforhold tidlig i livet har stor betydning for helsen i voksenlivet, har vi lite kunnskap om fordeling av sykdom og risikofaktorer hos barn. Folkehelseloven og Folkehelsemeldingen tydeliggjør statens ansvar for å følge med på helsetilstanden i befolkningen og iverksette tiltak for å bedre den. Helse- og omsorgsdepartementet ga derfor Folkehelseinstituttet og Helsedirektoratet i oppdrag å utrede nasjonal innsamling av data fra helsestasjons- og skolehelsetjenesten, herunder faglig omfang og grad av identifiserbarhet. Arbeidsgruppen anbefaler etablering av en nasjonal innrapportering av data fra helsestasjons- og skolehelsetjenesten for å kunne følge med på helsetilstanden til barn og ungdom, kvalitetssikre tjenesten, identifisere områder og grupper med behov for tiltak, evaluere effekt av tiltak og forske. Anonyme data vil kunne gi nasjonal oversikt over helsetilstanden hos barn, mulighet for å følge utviklingen over tid i flere aldersgrupper og identifisere geografiske områder som kommer skjevt ut. Personentydige data er nødvendig for å kunne følge et individ over tid, og kunne koble data fra flere kilder for identifisering av risikofaktorer og evaluering av tiltak. På lang sikt er det sannsynligvis grunnlag for innrapportering av data som dekker flere faglige temaområder innenfor tjenesten. Arbeidsgruppen anbefaler at de konkrete faglige vurderingene knyttet til dette gjøres gjennom opprettelse av et delprosjekt i arbeidet med ny nasjonal faglig retningslinje for tjenesten, som er forventet ferdigstilt i På kort sikt anbefaler arbeidsgruppen avgrensning til et datasett om vekst og ernæring. Data om høyde og vekt er sentrale i oppfølgingen av barns vekst. Data om livvidde, amming og eventuelt annen ernæring vil kunne gi verdifull tilleggsinformasjon om risikofaktorer, og bør vurderes hvis de tas med i ny retningslinje for tjenesten. Arbeidsgruppen anbefaler følgende: Hjemmelsgrunnlag: At det på kort sikt etableres en nasjonal elektronisk innrapportering av personentydige data (personidentifiserbare med samtykke, personidentifiserbare med reservasjonsrett eller indirekte personidentifiserbare) fra helsestasjons- og skolehelsetjenesten. På lengre sikt kan registeret eventuelt videreutvikles som del av et Kommunalt helse- og omsorgsregister (KHOR). Faglig grunnlag: At innrapporteringen utvikles trinnvis fra et begrenset datasett om vekst og ernæring på kort sikt, til et utvidet datasett på lengre sikt som er i samsvar med ny nasjonal faglig retningslinje for helsestasjons- og skolehelsetjenesten. At datasettet som skal innrapporteres til helseregisteret baseres på uttrekk fra EPJsystem. Det bør i 2015 igangsettes revisjon av kravspesifikasjonen til systemene. Mandatet for arbeidet med ny nasjonal faglig retningslinje bør utvides til å omfatte vurderinger knyttet til nasjonal innrapportering. Som et delprosjekt bør det nedsettes en prosjektgruppe som kan gjennomgå og foreslå nye data fra tjenesten Ny Nasjonal faglig retningslinje - Utredning teknisk løsning og revisjon av kravspesifikasjon - Hjemmelsgrunnlag - Organisering av register Etablering av personentydig register - Melding med data om: høyde, vekt, amming, evt. livvidde og kost Melding utvides med andre data: Psykisk helse, språk, utvikling, annet. - Data inngår KOHR? 3

84 1 Bakgrunn 1.1 Oppdrag God helse blant barn og ungdom er et sentralt mål for å sikre grunnleggende behov og rettigheter for denne sårbare gruppen. Helseforhold tidlig i livet har også stor betydning for helsen i voksenlivet og er særlig viktig i et medisinsk forebyggende perspektiv. Regjeringen har nylig besluttet å styrke helsetjenestene til barn og unge gjennom en satsing på helsestasjons- og skolehelsetjenesten 1. Også i den nye folkehelsemeldingen som skal legges frem i 2015, vil forebyggende arbeid rettet mot barn og unges helse være et prioritert område 2. Det krever kunnskap om hvordan helsetilstanden er i dag, mulighet til å identifisere områder hvor vi bør iverksette tiltak og kunne vurdere effekten av tiltakene. Kommunene skal i følge helse- og omsorgstjenesteloven ha oversikt over helsesituasjonen i kommunen, mens folkehelseloven tydeliggjør statens ansvar for overvåking av helsetilstanden i befolkningen. Det foreligger i dag lite data på nasjonalt nivå fra helsestasjons- og skolehelsetjenesten, med unntak av data i KOSTRA (KOmmunenesSTatRApportering), Nasjonalt vaksinasjonsregister og enkelte helseundersøkelser. Det er store områder hvor vi ikke har oversikt over barns helsetilstand og det er mange ubesvarte spørsmål. Folkehelsemeldingen (Meld. St. 34 ( )) peker på behovet for å bygge opp bedre kunnskap om helsen til barn og ungdom. Vektutvikling er et område med behov for særlig oppmerksomhet grunnet utviklingen av overvekt og fedme i befolkningen generelt, og risiko for negative helseutfall. Helse- og omsorgsdepartementet ga derfor i desember 2013 Folkehelseinstituttet og Helsedirektoratet, i oppdrag å vurdere muligheter for registrering av høyde- og vektdata fra helsestasjons- og skolehelsetjenesten (se vedlegg 1). Oppdraget innebar faglig vurdering og beskrivelse av behovet for et høyde- og vektregister, og vurdering av hvilken datatype som ville egne seg best (personidentifiserbare eller anonyme data). Arbeidet skulle ses i sammenheng med innsamling av andre data i tjenesten der det er ønskelig å ha nasjonale oversikter/registre, og på sikt også med et pågående større arbeid med et kommunalt helse- og omsorgsregister (KHOR). Behovene skulle meldes inn til Nasjonalt utvalg for IT-prioritering i helse- og omsorgssektoren (NUIT). 1.2 Arbeidsgruppe Det ble i april 2014 nedsatt en arbeidsgruppe for å utrede mulighetene for å innhente data fra helsestasjons- og skolehelsetjenesten. Arbeidsgruppen ble ledet av Cathrine Dahl. Representanter fra Helsedirektoratet: Nina Brøyn (seniorrådgiver avd. statistikk og kodeverk) Gry Hay (seniorrådgiver avd. forebygging i helsetjenesten) Astrid Hernes Kvalnes (seniorrådgiver avd. allmennhelsetjenester, prosjektleder for Nasjonal faglig retningslinje for helsestasjons- og skolehelsetjenesten) Kirsten Petersen (seniorrådgiver avd. e-helse) Astrid Brevik Svarlien (seniorrådgiver avd. arkitektur, metode og standardisering) Representanter fra Folkehelseinstituttet: Cathrine Dahl (seniorrådgiver direktørens stab) - Leder 1 Regjeringen styrker helsetjenesten med 400 millioner millioner.html?id= Ny folkehelsemelding kom med dine innspill 4

85 Malin Eberhard-Gran (seniorforsker avd. for psykosomatikk og helseatferd) Helena Niemi Eide (rådgiver direktørens stab) - Koordinator Ragnhild Hovengen (seniorrådgiver avd. for helsestatistikk) Andre bidragsytere: Grethe Allmenning (systemkoordinator Byrådsavdeling for helse og omsorg, Bergen kommune) Ragnhild Angell Holst (jurist, Folkehelseinstituttet) Margaret Torbjørnsen (rådgiver Etat for barn og familie, Bergen kommune) Gro Ung (seniorrådgiver, Nasjonalt vaksinasjonsregister, Folkehelseinstituttet) 1.3 Metode Deltagernes kunnskap og erfaring, samt målrettet litteraturgjennomgang, danner grunnlag for anbefalingene i denne rapporten. Arbeidsgruppen har fått referert erfaringer fra Bergen kommune og Nasjonalt vaksinasjonsregister, som begge henter data fra helsestasjons- og skolehelsetjenesten. I tillegg har gruppen hatt en gjennomgang av kravspesifikasjon for elektronisk pasientjournal (EPJ)-system i helsestasjon- og skolehelsetjenesten, innhentet opplysninger fra de aktuelle EPJleverandørene og fått demonstrasjon av funksjonalitet i to ulike EPJ-systemer. Informasjonsinnhenting om funksjonalitet i EPJ-systemene har spesielt hatt fokus på hvordan kravspesifikasjon er implementert og i hvilken grad det dokumenteres strukturert, hvilke kodeverk som benyttes, samt mulighet for å få statistikk og rapporter. 1.4 Relevante parallelle prosesser Kommunalt helse- og omsorgsregister (KHOR) Helsedirektoratet fikk i 2014 i oppdrag av Helse- og omsorgsdepartementet å starte utredning av et nytt kommunalt helse- og omsorgsregister. Målsetningen er et register som dekker alle delene av de kommunale helse- og omsorgstjenestene, med samme formål som Norsk pasientregister (NPR) har for spesialisthelsetjenestene. Registeret vil trolig måtte etableres som et personentydig register med behandling i Stortinget. Tidsperspektivet for et slikt register er uavklart, og det vil sannsynligvis tidligst kunne være i drift fra Utredningen av registeret er planlagt å inkludere et delprosjekt som omfatter helsestasjons- og skolehelsetjenesten. Arbeidsgruppen har lagt dette til grunn i de videre vurderingene. Nasjonalt utvalg for IKT-prioritering i helse- og omsorgssektoren (NUIT) NUIT ble opprettet i 2012 og skal sikre koordinering og prioritering av nasjonale IT-tiltak i helse- og omsorgssektoren. Fra 2013 ble mandatet for NUIT utvidet fra å gjelde innføring av nye meldingsstandarder og administrative registre, til å omfatte alle nasjonale IT-tiltak som krever utvikling og endring i flere EPJ-, pasientadministrative eller fagsystemer, samt standardisering av helsefaglig terminologi. Dette medfører at større endringer i meldingssystemer først må konsekvensutredes og så prioriteres i NUIT, før de eventuelt kan igangsettes nasjonalt. Det forventes at de ulike aktørene følger opp prioriteringene som vedtas i fellesskap i NUIT. Det er lagt opp til en årlig prioriteringsrunde i NUIT om høsten. Tiltak som legges frem i NUIT forventes å være behandlet i forkant i Nasjonalt fag- og arkitekturutvalg. Nasjonalt helseregisterprosjekt Nasjonalt helseregisterprosjekt er etablert av Helse- og omsorgsdepartementet for å modernisere og samordne de sentrale helseregistrene og de medisinske kvalitetsregistrene i Norge. Formålet er bedre utnyttelse, bedre kvalitet og enda sikrere håndtering av de nasjonale helseregistrene. Det ble i 2011 vedtatt en tiårig strategi med to hovedgrep: 1. fellesregistermodellen, 2. En helhetlig modell for teknologiske løsninger. Strategien følges opp gjennom toårige handlingsplaner. Det er nylig vedtatt en ny handlingsplan for hvor det svake 5

86 datagrunnlaget fra de kommunale helse- og omsorgstjenestene, herunder helsestasjons- og skolehelsetjenesten, er beskrevet. Nasjonale faglige retningslinjer for helsestasjons- og skolehelsetjenesten Helsedirektoratet fikk i 2012 i oppdrag av Helse- og omsorgsdepartementet å revidere forskrift om kommunenes helsefremmende og forebyggende arbeid i helsestasjons- og skolehelsetjenesten, samt å oppdatere veileder fra Direktoratet besluttet å utarbeide «Nasjonal faglig retningslinje for helsestasjons- og skolehelsetjenesten» i stedet for en veileder. Den nye nasjonale faglige retningslinjen vil peke på hva som er å anse som faglig forsvarlig og gi anbefalinger om helsestasjons- og skolehelsetjenestens faglige innhold, god praksis og tverrfaglige samarbeid. Retningslinjen skal blant annet vise til eksisterende nasjonale retningslinjer på ulike fagområder, for eksempel nasjonale faglige retningslinjer for veiing og måling i helsestasjons- og skolehelsetjenesten fra Arbeidet forventes å være ferdig i Utfordringsbilde 2.1 Tilnærming Informasjonselementene i de anbefalte programmene for helseundersøkelser i den gjeldende veilederen for helsestasjons- og skolehelsetjenesten, har dannet utgangspunkt for arbeidsgruppens vurderinger av funksjonalitet i dagens EPJ-systemer og faglige behov for nasjonal innrapportering. Det er kartlagt i hvilken grad helseopplysninger registreres strukturert i EPJ-systemene og om det brukes enhetlige kodeverk. Dersom et informasjonselement er strukturert og enhetlig kodet, vil det være mulig å etablere et uttrekk fra EPJ-systemene for periodisk nasjonal innrapportering av samledata. Alternativt vil det være mulig å definere en ny innholds- og meldingsstandard for innrapportering av enkeltmeldinger. Dersom et informasjonselement ikke er strukturert og enhetlig kodet, vil det være behov for implementering av nytt kodeverk i EPJ-systemene før etablering av nasjonal innrapportering. Videre har arbeidsgruppen foretatt overordnede vurderinger av om det i dag eller i fremtiden vil kunne være faglig grunnlag for å samle inn helseopplysninger på nasjonalt nivå om de ulike informasjonselementene. Med unntak av livvidde, har ikke arbeidsgruppen vurdert behovet for informasjonselementer som per i dag ikke inngår i de anbefalte programmene for helseundersøkelser i den gjeldende veilederen for helsestasjons- og skolehelsetjenesten. Arbeidsgruppen anbefaler at konkrete faglige avklaringer knyttet til de enkelte informasjonselementene og eventuelt nye, gjennomføres i regi av arbeidet med ny nasjonal faglig retningslinje for tjenesten. Funnene er oppsummert i tabell 1. Tabell 1: Vurdering av grunnlag for nasjonal datainnsamling fra helsestasjons- og skolehelsetjenesten basert på gjeldende veileder. Datatyper Dokumentasjon i pasientjournalen Faglig grunnlag Strukturering Enhetlig koding Høyde, vekt Strukturert JA JA Amming Delvis strukturert NEI JA 6

87 Ernæring Ikke strukturert NEI SANNSYNLIG Syn, hørsel Strukturert JA* SANNSYNLIG Språk Delvis strukturerte NEI SANNSYNLIG Psykisk helse Ikke strukturert NEI SANNSYNLIG Samspill Ikke strukturert NEI SANNSYNLIG Utvikling Ikke strukturert NEI SANNSYNLIG Vaksiner Strukturert JA JA Rusmidler Ikke strukturert NEI SANNSYNLIG Ulykker/skad Ikke strukturert NEI SANNSYNLIG *Syns- og hørselsundersøkelse: sannsynlig at kodeverk fra volven er implementert 2.2 Kunnskapsbehov Høyde, vekt og livvidde Høyde og vekt er sentrale mål i oppfølgingen av barns vekst. Vekststudien i Bergen har vist at det har vært en signifikant økning i vekt mot høyde hos norske barn fra 1970 og fremover på 2000-tallet. Utviklingen ser imidlertid ut til å flate ut, og Folkehelseinstituttets barnevekststudie viste ikke økning i overvekt (inkludert fedme) i perioden Studien viser at i gjennomsnitt er 16 prosent av tredjeklassingene overvektige eller har fedme, det vil si om lag hvert sjette barn. I denne studien ble også livvidde målt, og i gjennomsnitt har om lag åtte prosent av barna bukfedme. Det gir mistanke om at barns kroppskomposisjon er i endring og er et faresignal da bukfedme er en risikofaktor for livsstilsrelaterte sykdommer (se vedlegg 3 og 4). Barnevekststudien måler høyde, vekt og livvidde i et representativt utvalg av 3. klassinger hvert andre år. Den gir en indikasjon på vektutviklingen hos åtteåringer, men det er et sårbart og ressurskrevende system. En regelmessig, automatisk og nasjonal innsamling av data om høyde og vekt fra de rutinemessige undersøkelsene i helsestasjons- og skolehelsetjenesten, vil kunne gi et bredere kunnskapsgrunnlag enn Barnevekststudien (befolkningsbasert, kontinuerlig og flere alderstrinn). Det vil også redusere dobbeltarbeid for tjenesten. Nasjonal innsamling av data om høyde og vekt vil kunne gi oversikt over fordelingen av overvekt hos barn i Norge, utviklingen over tid og om det foreligger geografiske forskjeller. Det kan også brukes til å belyse hvor tiltak er nødvendig og til å evaluere effekt av iverksatte tiltak. På et overordnet plan kan en slik registrering bidra til å estimere behov for helsetjenester i fremtiden, da overvekt er en viktig risikofaktor for en rekke kroniske sykdommer. Hvis det i tillegg åpnes for kobling mot andre registerdata, vil man kunne si noe om risikofaktorer, eventuelt beskyttende faktorer, relatert til vektutvikling, og på sikt noe om hva overvekt i barnealder har å si for helsen senere i livet. Livvidde inngår ikke i de rutinemessige undersøkelsene i helsestasjons- og skolehelsetjenesten. Arbeidsgruppen vurderer at det er gode argumenter for nasjonal registrering av livvidde, og det er nødvendig med en faglig gjennomgang og oppdatering av retningslinjen for veiing og måling før livviddemål kan innføres i helsestasjons- og skolehelsetjenesten. 7

88 2.2.2 Morsmelk og annen ernæring Barns vekst er nært knyttet til ernæringsforhold, herunder morsmelksernæring i første leveår, og kosthold senere i barneårene. Barn som ammes har et annet vekstmønster og vokser saktere enn barn som ikke får morsmelk. Det er dokumentert at amming forebygger overvekt og fedme senere i barneårene. For å bedre kunnskapsgrunnlaget om årsaker til vekstavvik og om hvilke tiltak som er hensiktsmessige, er det derfor nødvendig å relatere vekst til ammestatus (se vedlegg 5). Data på høyde, vekt og morsmelksernæring vil være sentrale i «følge-med-ansvaret» overfor spedbarnspopulasjonen, i evaluering av effekt av ammeanbefalinger og ammefremmende tiltak, samt til å vurdere årsak til overvekt. Personentydige data vil være nødvendig for å kunne relatere vekst og overvekt til morsmelksernæring. Arbeidsgruppen vurderer at det er faglig grunnlag for innsamling av data om morsmelksernæring. Slike data foreligger i dag ikke i strukturert og enhetlig form i alle EPJsystemene, men mulighetene for innhenting av slike data på kort sikt bør vurderes nærmere i forbindelse med revisjon av kravspesifikasjonen. Videre vurderer arbeidsgruppen at det vil være usikker nytte av å samle inn data om kosthold nasjonalt, utover status for amming. Dette bør allikevel vurderes i arbeidet med ny nasjonal faglig retningslinje, hvor man bør særlig se på kost-nytteaspektet av å samle disse dataene Psykisk helse Psykisk helse peker seg også ut som et område med økende kunnskapsbehov de kommende årene. God psykisk helse er viktig fra første leveår og forebyggende psykososialt arbeid er en forskriftsfestet oppgave i kommunenes helsefremmende og forebyggende arbeid i helsestasjonsog skolehelsetjenesten. Forskning fra Folkehelseinstituttet om utbredelsen av psykiske lidelser blant barn 0-12 år avdekker at prosent av barn mellom fire og ti år har psykiske plager som påvirker deres funksjonsnivå. Mellom fire og syv prosent av barna er behandlingstrengende, og andelen øker med økende alder. I arbeidet med ny folkehelsemelding som skal legges frem i 2015, er barn og unges helse et satsingsområde. Meldingen vil særlig legge vekt på forebyggende arbeid for å bedre barns oppvekstsvilkår og psykiske helse. Kunnskapsgrunnlaget om psykisk helse blant barn og unge er imidlertid svakt, og i stor grad basert på helseundersøkelser. Innsamling av nasjonale data om psykisk helse fra helsestasjons- og skolehelsetjenesten vil gjøre det mulig å følge utviklingen av helsetilstanden til barn og unge, samt å studere effekt av forebyggende tiltak. Det er imidlertid ikke tatt i bruk standardiserte prosedyrer for undersøkelse av psykisk helse som er felles for helsestasjoner og skolehelsetjenesten. Eventuell bruk av nasjonale screeningverktøy må være gjenstand for nøye vurdering i tråd med WHO kriterier og det må gjøres en grundig avveiing i forhold til dagens prioriteringskriterier. Data fra psykisk helse oppfattes ofte som sensitive data og de juridiske vurderingene bør ta høyde for dette Andre data Arbeidsgruppen har vurdert behov for andre data fra de anbefalte programmene for helseundersøkelser i gjeldende veileder for helsestasjons- og skolehelsetjenesten. Syn og hørsel virker lite hensiktsmessig å registrere i et nasjonalt register, blant annet fordi disse funksjonsnedsettelsene kan være vanskelige å forebygge. Derimot kan språk være en variabel som vil kunne fortelle noe om syn og hørsel. Språkvansker er også en viktig prediktor for blant annet frafall i videregående skole og bør vurderes inkludert i fremtiden. Hodeomkrets vil trolig ikke tilføye nyttig kunnskap på et nasjonalt plan, da unormal hodeomkrets stort sett skyldes sjeldne sykdommer som det ikke er tegn på at øker i omfang. 8

89 Samspill, utvikling og rusmidler er områder hvor det sannsynligvis vil være nyttig med nasjonale data blant annet fordi de indirekte vil kunne si noe om psykisk helse. Men dette bør vurderes nærmere når arbeidet med nasjonal retningslinje er ferdigstilt. Informasjon om vaksiner finnes allerede i Nasjonalt vaksinasjonsregister og arbeidsgruppen ser ikke behov for endringer i denne innrapporteringen. Data om ulykker og skader som behandles i spesialisthelsetjenesten skal være registrert i Norsk pasientregister. Det må vurderes om dette gir et tilstrekkelig datagrunnlag, eller om det er ønskelig å innhente data fra denne sykdomsgruppen spesielt. 2.3 Eksisterende datagrunnlag Elektronisk pasientjournal (EPJ) i helsestasjons- og skolehelsetjenesten Pasientjournalen er et verktøy for dokumentasjon og behandling av helseopplysninger i forbindelse med ytelse av helsehjelp. Ny pasientjournallov (forventet ikrafttredelse ) skal gjelde for det som i dagens helseregisterlov benevnes som behandlingsrettede helseregistre, det vil si helsepersonells registrering og behandling av pasientopplysninger i sammenheng med helsehjelp, såkalt «primærbruk». Hovedformålet i ny helseregisterlov (forventet ikrafttredelse ) er helseovervåkning, forskning, kvalitetsforbedring, planlegging, styring og beredskap. Helseregistre omtales i forslaget som «sekundærbruk» av helseopplysninger, der helseopplysninger ofte innsamles i forbindelse med ytelse av helsehjelp til enkeltpasienter og videresendes til relevante registre. For å kunne gjenbruke registrerte helseopplysninger i EPJ til annet formål, må opplysningene være dokumentert på en strukturert måte og unike kodeverk benyttes i EPJ-systemet Utbredelse av EPJ-systemer i helsestasjons- og skolehelsetjenesten I 2012 hadde 87 prosent av daværende kommuner implementert EPJ-system i helsestasjonstjenesten (kartlegging Norsk Helsenett 3 ). Tallet er trolig høyere da Nasjonalt vaksinasjonsregister anslår at de mottar elektroniske meldinger fra tilnærmet alle helsestasjoner. Helsestasjoner og skolehelsetjenesten bruker i prinsippet tre leverandører: CGM, Visma og Infodoc. De største byene i Norge bruker EPJ-system levert av enten av CGM eller Visma Eksisterende kravspesifikasjon for EPJ i helsestasjons- og skolehelsetjenesten Kravspesifikasjonen for EPJ-systemene i helsestasjons- og skolehelsetjeneste del I/II (funksjonelle og tekniske krav) er gjeldende fra 2002 og beskriver hvilke grunnleggende muligheter som skal finnes i disse journalsystemene. I tillegg er det utarbeidet definisjonskatalog for helsestasjon samt kodeverk for EPJ-standard for helsestasjons- og skolehelsetjenesten, alt publisert på 4. Kravspesifikasjonen er ikke blitt oppdatert i takt med endringer i nasjonale faglige retningslinjer for helsestasjons- og skolehelsetjenesten siden Tilgang på strukturerte data i journalsystemene Det er varierende kjennskap til og bruk av kravspesifikasjonen hos de ulike EPJ-leverandørene, men de har kjennskap til volven.no. Publiserte kodeverk benyttes i forskjellig grad, og enkelte leverandører har utviklet lokale kodeverk. EPJ-systemene har struktur på overordnet tematisk nivå i forhold til anbefalt helsestasjonsprogram, selv om oppsett er forskjellig i de ulike systemene. EPJ-systemene har 3 Norsk Helsenett (2012) Meldingsutbredelse i kommunehelsetjenesten 4 Volven er en nasjonal database som skal gi oversikt over samt tilgang til helsetjenestens felles metadatagrunnlag, herunder kodeverk, klassifikasjoner, termer, begrepsdefinisjoner og datadefinisjoner 9

90 strukturert registrering av vaksinasjoner og meldingsstandard for innrapportering til Nasjonalt vaksinasjonsregister er implementert i samtlige EPJ-systemer. Måleresultat relatert til vekst (høyde, vekt, hodeomkrets), hørsel og synsundersøkelser dokumenteres strukturert. I tillegg har noen EPJ-system kodeverk for enkelte tema, for eksempel «amming». Øvrige helseopplysninger er i varierende grad strukturert i de ulike EPJ-systemene. Det er noe uklart hvilke kodeverk som ligger til grunn for strukturering av de enkelte informasjonselementene i systemene. Fritekst benyttes i stor grad til supplerende dokumentasjon. Noe av utfordringen er at det som registreres i strukturert form ikke gjenfinnes i journalnotatet, og det fører til dobbeltarbeid. Balansen mellom fritekst og strukturert dokumentasjon er utfordrende. Momenter som kan ha betydning for bruk av strukturert dokumentasjon er om det oppleves som meningsfylt i arbeidsflyten for helsesøster, tidsbruk og effektivitet (tar det mer tid?), opplæring og aksept, krav fra arbeidsgiver og myndigheter. Det er begrensede muligheter til å ta ut data til statistiske formål, og de fleste data som hentes ut er administrative, og ikke kliniske variabler. Det kvalitative innholdet og resultat av helsehjelp er vanskelig å hente ut av systemene på grunn av manglende strukturert dokumentasjon Utredning av teknisk løsningsalternativ for elektronisk innrapportering Selv om data om høyde og vekt foreligger i strukturert og enhetlig kodet form i alle EPJsystemene, er det ikke etablert funksjonalitet for generering av rapporter som kan sendes inn periodisk fra helsestasjons- og skolehelsetjenesten i dag. Nasjonal innrapportering av data vil derfor uansett kreve omfattende endringer i EPJ-systemene som benyttes. Arbeidet vil være mer omfattende for variabler som ikke er enhetlig strukturert og kodet, enn for variabler som er det fra før. Nasjonal innrapportering av data kan etableres i form av periodisk innrapportering av samlemeldinger eller av enkeltmeldinger (tilsvarende melding til Nasjonalt vaksinasjonsregister). Prinsipielt vil det være mulig å utvide meldingen til Nasjonalt vaksinasjonsregister med nye typer data eller etablere en ny melding ved gjenbruk av den samme arkitekturen. For leverandørene og kommunene vil trolig disse to mulighetene være like ressurskrevende, og det vil være mest rasjonelt å skille meldinger til ulike registre fra hverandre. Både enkeltmeldinger og periodisk innrapportering av samlemeldinger vil kunne benyttes for anonyme og personentydige data. Begge løsninger vil kunne videreutvikles gradvis med et mer omfattende datasett i tråd med eventuelle endringer i hjemmelsgrunnlaget. Investeringskostnadene for løsningene vil være sammenlignbare. Arbeidsgruppen mener det vil være hensiktsmessig å velge en teknisk løsning på kort sikt, som også ivaretar behov på lang sikt, for å unngå behov for ombygging fra den ene typen løsning til den annen. Dette av hensyn til både kostnader og fremdrift, da vesentlige endringer i systemene først vil måtte konsekvensutredes og så prioriteres i NUIT. Arbeidsgruppen anbefaler derfor at teknisk løsningsalternativ utredes og velges endelig i forbindelse med etablering av kravspesifikasjonen til registeret Vurderinger av behov for revisjon av eksisterende kravspesifikasjon Kravspesifikasjon for EPJ i helsestasjons- og skolehelsetjenesten ble utarbeidet i nært samarbeid med tjenesten og i overenstemmelse med de faglige retningslinjene som var gjeldende i 1999/2000. Nye faglige krav til tjenesten har kommet de siste årene i forhold til screeningprogrammet, og arbeidsgruppen anbefaler at kravspesifikasjonen blir revidert. Revisjonen bør sees i sammenheng med utarbeidelse og revidering av nasjonal faglig 10

91 retningslinje på området, samt de langsiktige behovene for nasjonal innrapportering av data. Det bør etableres en prosess som ivaretar dette på en koordinert og helhetlig måte Faglig aksept Helsesektoren har behov for EPJ som gir effektiv prosesstøtte i det kliniske arbeidet. Informasjon som registreres i EPJ og andre relevante fagsystemer må være strukturert med tanke på samhandling og gjenbruk av informasjon. Den kliniske delen av sektoren har behov for at helse- og kvalitetsregistrene er samordnet og bygget opp utfra helhetstenkning. I tillegg er det behov for at sekundærbruk av data til helseregisterformål tar hensyn til hvordan informasjonen er tilgjengelig i kildesystemene (EPJ) 5. Manglende faglig aksept for data som kreves innrapportert kan medføre at registerdata ikke har tilstrekkelig kvalitet, for eksempel ved at kodeverk ikke benyttes ved dokumentasjon. Datasett som velges ut må være evidensbasert, ha hensiktsmessige kodeverk, være en støtte i arbeidsprosessene, ha legitimitet i fagmiljøet, samt være innarbeidet i faglige retningslinjer. 2.4 Juridiske vurderinger Arbeidsgruppen har lagt til grunn at hjemmelsgrunnlag for et mer omfattende datasett bør vurderes i sammenheng med etablering av hjemmelsgrunnlag for KHOR. Arbeidsgruppen har her vurdert mulighetene for et hjemmelsgrunnlag på kort sikt for registrering av et avgrenset datasett om vekst og ernæring Rettslig gjennomgang Ved etablering av ethvert helseregister må man avveie formålet registeret skal ivareta og personvernulempene dette representerer for den enkelte registrerte. Formål for et register skal være uttrykkelig angitt og saklig begrunnet. Helseopplysningene som inkluderes skal være relevante og nødvendige for registerets formål. Det skal alltid begrunnes hvorfor det eventuelt er nødvendig å benytte personidentifiserbare opplysninger. Hovedregelen etter helseregisterloven er at et helseregister skal etableres som et samtykkebasert register. Samtykke er definert som en frivillig, uttrykkelig og informert erklæring fra den registrerte om at han eller hun godtar behandling av helseopplysninger om seg selv. For å oppfylle informasjonskravet må det informeres om hvordan helseopplysningene vil bli behandlet, herunder hvilke helseopplysninger som skal benyttes og hva man har til hensikt å gjøre med opplysningene. Innhentes det informasjon fra andre kilder, må det informeres om dette, samt om opplysninger skal utleveres til andre. Informasjonen skal sette pasienten i stand til å ta en avgjørelse, basert på egne verdier og ønsker. Ved å informere viser man også alminnelig respekt for den som stiller sine helseopplysninger til rådighet for helsetjenesten. Den nye helseregisterloven (forventet ikrafttredelse ) skisserer ulike muligheter for etablering av sentrale helseregistre: Personidentifiserbare registre basert på informert samtykke Indirekte personidentifiserbare registre uten samtykke (avidentifiserte eller pseudonyme/kryptert) Personidentifiserbare registre uten samtykke Personidentifiserbare med reservasjonsrett Tabell 2 viser på generelt grunnlag fordeler og ulemper knyttet til de ulike registerformene. I henhold til ny helseregisterlov benyttes begrepene «direkte identifiserbar» og «indirekte 5 Digital samhandling møte Værnes : Presentasjon fra Helse Sør-Øst «Om usikre ansvarsforhold for pasientjournal og andre helseregister» 11

92 identifiserbar». Sistnevnte omfatter registre, både avidentifiserte og pseudonyme/kryptering hos tredjepart, der personentydige kjennetegn er fjernet, men likevel kan knyttes til en enkeltperson. Tabell 2: Fordeler og ulemper med de ulike datatypene i et register på generelt grunnlag Indirekte identifiserbare Direkte identifiserbare Utfordringer Anonyme Ikke Avidentifisert Pseudonymt Reservasjonsrett Samtykke samtykke Personvern Hjemmel Nei Forskrift Forskrift Forskrift Konsesjon Storting Fare for dobbeltmelding Kvalitetskontroll Kobling til andre registre Fare for frafall Følge individ over tid Grønn: Ikke utfordring. Oransje: Kan være en utfordring. Rød: Er en utfordring Formål Arbeidsgruppen anbefaler etablering av en nasjonal innrapportering av data fra helsestasjons- og skolehelsetjenesten med formål om å kunne følge med på helsetilstanden til barn og ungdom geografisk og over tid, drive kvalitetsforbedrende arbeid, identifisere områder og grupper med behov for tiltak, samt evaluere effekt av tiltak. Formålet kan i prinsippet omfatte data om høyde og vekt, risikofaktorer (livvidde, amming) og eventuelt andre typer data fra tjenesten (f.eks. utvikling, psykisk helse osv.) Vurderinger knyttet til samtykke og reservasjonsrett Barnevekststudien var samtykkebasert og hadde rundt 90 prosent deltagelse. Det meste av frafallet skyldtes at barn var tilfeldig borte dagen undersøkelsen ble utført, kun én prosent ønsket ikke å delta. Dette viser at helsestasjons- og skolehelsetjenesten har høy tillitt og aksept i befolkningen. Andre registre 6 har erfart skjevt frafall ved at færre innvandrere deltar, men det er ikke holdepunkt for dette i Barnevekststudien. Erfaringene tilsier at risikoen for frafall ved undersøkelse i helsestasjons- og skolehelsetjenesten er liten og at nasjonal registrering av personidentifiserbare data om høyde, vekt og amming bør kunne baseres på samtykke. Et samtykkebasert hjemmelsgrunnlag bør kunne etableres relativt raskt ved konsesjon. Samtidig kan praktisering av samtykke by på utfordringer ved at man i skolehelsetjenesten undersøker barn uten at foreldrene er til stede, noe som kan medføre logistiske utfordringer. Barnevekststudien løste dette ved at elevene fikk med foreldreinformasjon og samtykke med hjem via ranselpost. Foreldrene underskrev på deltagelse og der foreldrene ikke svarte, ble de purret en gang for samtykke. (I godkjennelsen fra REK 7 ble det gitt tillatelse til en purring) En mulighet for å forenkle innhenting av samtykke kan være å åpne for at første samtykke gjelder for all senere registrering i helsestasjon- og skolehelsetjenesten. En annen mulighet er å vurdere reservasjonsrett i henhold til ny helseregisterlov. Det vil kunne redusere frafallet ytterligere, men krever etablering av en forskrift, noe som vil kunne ta noe lenger tid enn en konsesjon. 6 Muntlig fra Leppe-, kjeve- og ganespalteregisteret 7 Regionale komiteer for medisinsk og helsefaglig forskningsetikk 12

93 Arbeidsgruppen har ikke gjort nærmere vurderinger knyttet til etablering av hjemmelsgrunnlag for innsamling av personidentifiserbare data uten samtykke, fordi det vil kreve behandling i Stortinget Vurderinger knyttet til grad av identifiserbarhet Anonyme data inneholder ikke navn, fødselsnummer eller andre personentydige kjennetegn, og det skal ikke være mulig å knytte opplysningene til en enkeltperson, verken direkte eller indirekte. Etablering av et register med anonyme data vil kunne gå relativt raskt, ettersom det ikke vil være behov for å etablere et særskilt hjemmelsgrunnlag. Anonyme data om vekst og ernæring vil være tilstrekkelig dersom formålet er ren statistikk for overvåking av vekstutvikling og andel som får eksempelvis morsmelksernæring. Ønsker man derimot at forskning på risikofaktorer og evaluering av tiltak skal inkluderes i formålet, er det nødvendig å kunne koble opplysninger fra flere kilder til riktig individ over tid. Det innebærer i så fall at man trenger et register med personentydige data. Personentydige data omfatter alle former for data der informasjonen er entydig knyttet til enkeltindivider, og inkluderer tilfeller der den registrerte er identifiserbar for brukeren (for eksempel ved bruk av fødselsnummer), og tilfeller der identiteten til den registrerte er skjult gjennom bruk av en fast, skjult identitet (fødselsnummeret er pseudonymisert eller kryptert på annen måte) som gir mulighet til å koble data fra et individ over tid og fra ulike kilder. Ved avidentifiserte data, finnes det en koblingsnøkkel hos den som har innrapportert, men det benyttes ikke en fast identitet slik at data ikke er personentydige i registeret (det vil si at en person kan være innrapportert flere ganger fra samme eller ulike steder). Personidentifiserbare registre gir best mulighet for kvalitetskontroll og minst fare for dobbeltmeldinger. På dette området vurderer imidlertid arbeidsgruppen at risikoen for dobbelmeldinger er liten da et barn sannsynligvis ikke får gjennomført undersøkelse på samme alderstrinn ved flere ulike helsestasjoner. Videre vurderer arbeidsgruppen at behovet for kvalitetskontroll av data om vekst og ernæring er begrenset. Det vil kunne etableres noen mekanismer for kvalitetskontroll ved hjelp av for eksempel grenseverdier for høyde og vekt. Disse momentene kan derfor ikke tillegges særlig vekt i denne sammenhengen Vurdering av eksisterende forskrifter Medisinsk Fødselsregister (MFR) Formålet til MFR er i dag avgrenset til å gjelde data om første leveår og mors svangerskap. Dersom man skal få registrert data fra helsestasjons- og skolehelsetjenesten, vil en forskriftsendring med en større utvidelse av formålet være nødvendig. Nasjonalt vaksinasjonsregister (SYSVAK) Nasjonalt vaksinasjonsregister er et sentralt helseregister hvor alle barnevaksinasjoner registreres uten samtykke. Registerets formål er begrenset til å holde oversikt over vaksinasjonsstatus hos den enkelte, oppdage eventuelle bivirkninger av vaksiner og gi myndighetene informasjon for å kunne gi en tilfredsstillende vaksinasjonsdekning. Også her må påregnes en større utvidelse av formålet dersom ytterligere data fra helsestasjons- og skolehelsetjenesten skal registreres. 13

94 3 Løsningsalternativer 3.1 Nullalternativ: Fortsette Barnevekststudien Barnevekststudien er en tverrsnittstudie blant tredjeklassinger på 130 skoler som gjennomføres hvert annet år. Den genererer kunnskap om høyde, vekt og livvidde og vil kunne gi mulighet for å følge med på generell vektutvikling hos barn. Den er begrenset til et alderstrinn, har ikke data om amming eller ernæring, og gir begrenset mulighet for forskning. Det er en sårbar og ressurskrevende undersøkelse, og kostnadene er beregnet til rundt millioner kroner for hver gjennomføring. Det inkluderer ikke kostnader for de som gjennomfører selve undersøkelsen, registrering av data på papirskjema og innsending per post. I dag dekkes Barnevekststudien av midler fra Helse- og omsorgsdepartementet og Helsedirektoratet. 3.2 Alternativ 1: Nasjonal innrapportering av data om høyde og vekt Data om høyde og vekt finnes i strukturert og enhetlig kodet form i EPJ-systemene i helsestasjons- og skolehelsetjenesten i dag, men det er ikke etablert en løsning for uttrekk som gir grunnlag for periodisk nasjonal rapportering fra samtlige EPJ-systemer. Selv om valg av disse variablene vil være den enkleste løsningen, vil det likevel kreve en revisjon av kravspesifikasjonen til EPJ-systemene, med behandling og prioritering i NUIT. Alternativ 1a: Anonyme data Anonyme data vil kunne gi nasjonal oversikt over høyde og vekt hos barn, kunne følge utvikling over tid hos barn i flere aldersgrupper, og muligens identifisere geografiske områder som kommer skjevt ut. Disse dataene vil ikke kunne følge et individ over tid og vil ikke kunne si noe om risiko for utvikling av overvekt, effekt av tiltak eller benyttes til koblinger i forskningsøyemed. Etablering av et nasjonalt register med anonyme data krever ikke etablering av særskilt hjemmelsgrunnlag. Alternativ 1b: Personentydige data Personentydige data innebærer at man vil kunne følge et individ over tid, noe som muliggjør forskning på risikofaktorer og effekt av tiltak. Etablering av et nasjonalt register med personentydige data krever etablering av særskilt hjemmelsgrunnlag. Følgende alternativ for personentydige data bør vurderes nærmere: - Personidentifiserbart med samtykke Vil kunne være basert på konsesjon eller forskrift. Konsesjon vil kunne komme på plass relativt raskt. Noe risiko for skjevt frafall og utfordring knyttet til praktisering av samtykke. - Personidentifiserbart med reservasjonsrett Krever forskrift i følge ny helseregisterlov, og vil trolig ta lenger tid å få på plass. Vil gi mindre risiko for frafall og være enklere å praktisere i skolen. - Indirekte personidentifiserbart (kryptering hos tredjepart) Krever forskrift og vil trolig ta noe lenger tid å få på plass. Vil gi mindre risiko for frafall og være enklere å praktisere i skolen. 3.3 Alternativ 2: Nasjonal innrapportering av data om vekst og ernæring Nasjonale data om amming, livvidde og kosthold (i tillegg til data om høyde og vekt) vil kunne gi betydelig merverdi med tanke på vurderinger av risikofaktorer og tiltak. Data om amming finnes i delvis kodet form i dag, mens data om livvidde og kosthold ikke finnes på systematisk 14

95 måte i EPJ-systemene. Innrapportering av data om amming, livvidde og kosthold vil kreve strukturering og koding av noen tilleggsvariabler i forbindelse med revisjonen av kravspesifikasjonen for innrapportering av høyde og vekt, jf. løsningsalternativ 1. Tilleggsarbeidet vurderes å være av begrenset omfang. Det faglige innholdet bør avklares endelig i forbindelse med arbeidet med nasjonal faglig retningslinje i helsestasjons- og skolehelsetjenesten. Alternativ 2a: Anonyme data se over. Alternativ 2b: Personentydige data - Personidentifiserbart med samtykke se over. - Personidentifiserbart med reservasjonsrett se over. - Indirekte personidentifiserbart (kryptering hos tredjepart) se over. 3.4 Alternativ 3: Innrapportering av andre data i tillegg til vekst og ernæring Det faglige grunnlaget for andre typer data er ikke avklart og bør sees i sammenheng med arbeidet med ny nasjonal faglig retningslinje i helsestasjons- og skolehelsetjenesten. Løsningsalternativet innebærer å etablere et hjemmelsgrunnlag for et omfattende sett av data. Arbeidsgruppen har lagt til grunn at dette ikke er aktuelt på kort sikt da det sannsynligvis bør sees i sammenheng med et fremtidig Kommunalt helse- og omsorgsregister (KHOR). 4 Anbefalinger Arbeidsgruppen anbefaler: Hjemmelsgrunnlag: At det på kort sikt etableres en nasjonal elektronisk innrapportering av personentydige data (personidentifiserbare med samtykke, personidentifiserbare med reservasjonsrett eller indirekte personidentifiserbare) fra helsestasjons- og skolehelsetjenesten. På lengre sikt kan registeret eventuelt videreutvikles som del av et Kommunalt helse- og omsorgsregister (KHOR). Faglig grunnlag: At innrapporteringen utvikles trinnvis fra et begrenset datasett om vekst og ernæring på kort sikt, til et utvidet datasett på lengre sikt som er i samsvar med ny nasjonal faglig retningslinje for helsestasjons- og skolehelsetjenesten. At datasettet som skal innrapporteres til helseregisteret baseres på uttrekk fra EPJsystem. Det bør i 2015 igangsettes revisjon av kravspesifikasjonen til systemene. Mandatet for arbeidet med ny nasjonal faglig retningslinje bør utvides til å omfatte vurderinger knyttet til nasjonal innrapportering. Som et delprosjekt bør det nedsettes en prosjektgruppe som kan gjennomgå og foreslå nye data fra tjenesten. 4.1 Begrunnelse Arbeidsgruppen anbefaler etablering av en nasjonal innrapportering av data fra helsestasjons- og skolehelsetjenesten for å kunne følge med på helsetilstanden til barn og ungdom geografisk og over tid, drive kvalitetsforbedrende arbeid, identifisere områder og grupper med behov for tiltak, samt evaluere effekt av tiltak. Arbeidsgruppen har lagt vekt at personentydige data er viktig for å kunne følge et individ over tid og kunne koble data fra flere kilder for identifisering av risikofaktorer og evaluering av tiltak. Arbeidsgruppen anbefaler at det på lang sikt etableres innrapportering av personentydige data 15

96 som dekker et bredt sett av områder innen helsestasjons- og skolehelsetjenesten, inkludert for eksempel vekst, ernæring, utvikling, psykisk helse og språk. Dette må sees i sammenheng med hjemmelsgrunnlag og organisering for KHOR, jf. løsningsalternativ 3. Faglige avklaringer av innholdet i innrapporteringen bør gjøres i forbindelse med arbeidet med ny faglig retningslinje for helsestasjons- og skolehelsetjenesten (forventet ferdigstilt i 2015). Arbeidsgruppen anbefaler at det på kort sikt også etableres et hjemmelsgrunnlag for personentydige data for et avgrenset datasett om vekst og ernæring, jf. løsningsalternativ 2b. Dette begrunnes i datainnsamlingens formål og i at tidsperspektivet for KHOR er uavklart, slik at det kortsiktige løsningen vil kunne bestå i anslagsvis tre til åtte år. Etablering av en anonym innrapportering på kort sikt gir ikke vesentlige besparelser i tid sammenlignet med personentydige data (betinget av at hjemmelsgrunnlag for personentydighet kommer på plass i løpet av 2015). Omfanget knyttet til etablering av de tekniske løsningene for innrapportering av anonyme versus personentydige data, er sammenlignbare. Senere ombygging fra innrapportering av anonyme til personentydige data vil representere et visst arbeidsomfang. En løsning for innrapportering av personentydige data vil kunne utvides med nye variabler i tråd med eventuelle endringer i hjemmelsgrunnlag. Følgende hjemmelsgrunnlag vil kunne være aktuelle for innrapportering av personentydige data: - Personidentifiserbart med samtykke - Indirekte personidentifiserbart (eksternt kryptert) - Personidentifiserbart med reservasjonsrett Videre mener arbeidsgruppen det er hensiktsmessig å ta sikte på et datasett med avgrenset formål på kort sikt, og foreslår følgende formål: Data om vekst og ernæring fra helsestasjons- og skolehelsetjenesten skal bidra til overvåkingen av barns helse gjennom fortløpende og systematisk innsamling, analyse, tolkning og rapportering av opplysninger om vekst og kosthold, og dermed legge grunnlaget for å: 1. beskrive forekomsten av over- og undervekt og ernæringsstatus over tid og etter geografiske og sosioøkonomiske forhold, 2. gi grunnlag for lokal og nasjonal kvalitetsforbedring av tjenesten 3. evaluere virkning av forebyggende tiltak og 4. drive, fremme og gi grunnlag for forskning om utbredelse av over- og undervekt og årsaker. Innrapportering av data som allerede registreres ved undersøkelser og finnes i strukturert og enhetlig kodet form i EPJ-systemene (det vil si høyde og vekt), vil uansett kreve revisjon av kravspesifikasjonen til EPJ-systemene. Det vil i den forbindelse kunne være hensiktsmessig å innføre et begrenset sett nye variabler knyttet til vekst og ernæring som gir betydelig merverdi i forhold til vurderinger av risikofaktorer og tiltak. Amming bør struktureres og kodes enhetlig. Arbeidet med ny Nasjonal faglig retningslinje bør ta stilling til hvilke andre indikatorer om vekst og ernæring som er hensiktsmessige å kartlegge og samle inn fra helsestasjons- og skolehelsetjenesten på kort sikt, som for eksempel livvidde og kosthold. Tilleggsarbeidet knyttet til noen enkeltvariabler vurderes å være av begrenset omfang. 16

97 4.2 Fremdriftsplan Data fra helsestasjons- og skolehelsetjenesten er meldt inn til NUIT sammen med Folkehelseinstituttets portefølje for Innmeldingen vil bli oppdatert i henhold til anbefalingene i rapporten. Tiltakseier er ikke endelig avklart og er betinget av beslutning fra HOD. Tabell 3 viser overordnede oppgaver og estimerte kostnader for å etablere et helseregister for helsestasjons- og skolehelsetjenesten. Arbeidsgruppen anbefaler at det i 2015 startes et forprosjekt for revisjon av kravspesifikasjonen til EPJ-systemene i helsestasjons- og skolehelsetjenesten. Mandatet for arbeidet med ny nasjonal faglig retningslinje for området bør utvides til å omfatte vurderinger knyttet til nasjonal innrapportering. De to prosessene bør kobles tett sammen. Parallelt bør det igangsettes et arbeid med å etablere hjemmelsgrunnlag og avklare organisering av registeret. Tabell 3: Forslag til fremdriftsplan Årstall Oppgaver Estimerte kostnader 2015 Rigge prosjekt for etablering av vekst- og ernæringsregister for helsestasjons- og skolehelsetjenesten Avklare hjemmelsgrunnlag og organisering av register Vurdere andre data om vekst og ernæring etter revisjon av nasjonal faglig retningslinje Spesifisere krav hvordan data skal dokumenteres i EPJ, spesifisere innhold i helseregisteret, uttrekk fra EPJ-system og forsendelse av data Utrede tekniske løsningsalternativer og konsekvensvurdering Bestilling til leverandør 3 mill kroner 2016 Prosjektgjennomføring, anskaffelse, test, pilotering, implementering i alle kommuner. Etablering av registerorganisasjon mill kroner IT-drift Forvaltning (oppfølging av leverandører, oppfølging av kommuner) Videreutvikling av tjenesten (utvide datasettet, inngå i KHOR?) Drift av register 2 mill pr. år Avhenger av valgt organisering 17

98 5 Referanseliste Meld. St. 34 ( ) Folkehelsemeldingen Nasjonalt helseregisterprosjekt Strategi for modernisering og samordning av sentrale helseregistre og medisinske kvalitetsregistre Lov om folkehelsearbeid Folkehelseloven Lov om kommunale helse- og omsorgstjenester m.m. Helse- og omsorgstjenesteloven Lov om helsepersonell m.v. Helsepersonelloven Lov om helseregistre og behandling av helseopplysninger Helseregisterloven Forskrift om pasientjournal Forskrift om kommunenes helsefremmende og forebyggende arbeid i helsestasjons- og skolehelsetjenesten Forskrift om innsamling og behandling av helseopplysninger i Medisinsk fødselsregister Forskrift om innsamling og behandling av helseopplysninger i Nasjonalt vaksinasjonsregister Veileder i journalføring (dokumentasjon) i helsestasjons-og skolehelsetjenesten (2004) Veileder til forskrift av 3. april 2003 nr. 450 Forskrift om kommunenes helsefremmende og forebyggende arbeid i helsestasjons- og skolehelsetjenesten Nasjonale faglige retningslinjer for veiing og måling i helsestasjons- og skolehelsetjenesten Kravspesifikasjon for elektronisk journal i helsestasjons- og skolehelsetjenesten 2001 Første del Versjon 1.0 Annen del Tekniske krav til informasjonsinnhold Definisjonskatalog for helsestasjons- og skolehelsetjenesten (2002) Kodeverk for helsestasjons- og skolehelsetjenesten på 18

99 Vedlegg 1 Oppdragsbrev 19

100 20

101 Vedlegg 2 Helsestasjons- og skolehelsetjenesten Helsestasjons- og skolehelsetjenesten er en lovpålagt tjeneste til barn og unge i alderen 0-20 år, og til gravide som går til svangerskapskontroll i tilknytning til helsestasjon, jf. helse- og omsorgstjenesteloven 3-2 og forskrift om kommunens helsefremmende og forebyggende arbeid i helsestasjons- og skolehelsetjenesten. Tjenesten skal bidra til å ivareta det helhetlige forebyggende og helsefremmende arbeidet rettet mot gravide, barn og unge innenfor temaer som omhandler både psykisk og fysisk helse samt sosiale og miljømessige forhold. Helsestasjons- og skolehelsetjenesten er en sentral aktør i kommunenes folkehelsearbeid. Det skal jobbes både individ-, gruppe- og befolkningsrettet. Arbeidet innebærer blant annet helseopplysning, veiledning, helseundersøkelser og vaksinasjoner, samt oppfølging og henvisning ved behov. Det er et mål å bidra til å fremme mestring og god selvfølelse hos brukerne. Det er god samfunnsøkonomi å satse på en rimelig og forebyggende tjeneste som fører til reduksjon i dyre barnevernstiltak 8. Helsestasjonen 0-6 år er ansvarlig for å gi et tilbud til en populasjon i et bestemt geografisk område. Dette befolkningsrettede ansvaret muliggjør langsiktig behovsvurdering, planlegging og tilbud av tjenester for å møte behovet i den konkrete populasjonen. Det fødes årlig vel barn i Norge og oppslutningen om helseundersøkelser i helsestasjon er prosent. Spedbarnsdødeligheten er lav (2,5 pr 1000 i ). Ammefrekvensen og vaksinasjonsdekningen i Norge er høyest i verden. Det er mot 2020 forventet en økning i antall fødte barn, og da særlig blant grupper med flerkulturell bakgrunn. Skolehelsetjenesten 6-20 år omtales ofte som barn og unges «bedriftshelsetjeneste». Det skal være skolehelsetjeneste på grunnskoler og videregående skoler. Det gjelder både private og offentlige skoler. Tjenesten har fokus på det friske og ser like mye etter sterke sider hos elevene som etter risikofaktorer, problemer og sykdom. Det er et hovedpoeng at tjenesten befinner seg der barn og unge er, som et lett tilgjengelig drop in-tilbud på skolen. Undersøkelser viser at i ungdomsskoler og videregående skoler der tjenesten er regelmessig til stede over tid, blir den benyttet av omlag 50 prosent av elevene i tillegg til de oppsatte konsultasjonene. Helsestasjon for ungdom er et tilbud til ungdom i alderen år og er et supplement til skolehelsetjenesten. Tjenesten er et drop in-tilbud hvor ungdom kan komme med små eller store helseutfordringer. Åpningstiden er begrenset, men det er ikke nødvendig med timeavtale. Noen kommuner har i tillegg eget helsestasjonstilbud for gutter. I Oslo er det også egen helsestasjon for lesbiske, homofile, bifile og transkjønnet ungdom i alderen år. Aktuelle tema er seksuell helse og prevensjon, inkludert seksuell legning og seksuelle overgrep, fysisk og psykisk helse, herunder trivsel, kropp, fysisk aktivitet, ernæring, spiseforstyrrelser, vold, forebygging av kjønnslemlestelse og tvangsekteskap, mobbing, rus, røyk og andre temaer som berører ungdoms helse. 8 Den vanskelige samhandlingen Rapport fra norsk institutt for by og regionsforskning (NIBR) 2011: 25 9 SSB Døde i

102 Vedlegg 3 Utvikling av overvekt i Norge Kroppsmasseindeks (KMI) beregnes ut fra høyde og vekt etter formelen KMI = vekt(kg) / høyde(m)2 og gir for de fleste et godt mål for mengden kroppsfett. For voksne regnes KMI 25 kg/m2 som overvekt, mens KMI 30 kg/m2 regnes som fedme. Overvekt og fedme i Norge Tall fra helseundersøkelsen i Nord-Trøndelag (HUNT) viser at gjennomsnittsvekten for voksne av begge kjønn økte i perioden fra (HUNT 1) til (HUNT 3): To tredjedeler av befolkningen i Nord-Trøndelag over 20 år er i dag overvektige, mens mer enn 20 prosent har fedme 10 Andelen overvektige har økt fra 43 til 61 % hos kvinner og fra 50 til 75 % blant menn Tredobling av andel med fedme (for kvinner økt fra 7 til 22 % og menn fra 7 til 21 %). Det er en forskyvning i grad av overvekt, slik at det blir stadig flere med fedme selv om andelen med overvekt har vært relativt stabil de senere år. Fra HUNT 2 ( ) til HUNT 3 ( ) økte forekomst av abdominal fedme (livvidde 88 cm) med 117 % (på elleve år) og økningen var betydelig høyere hos kvinner enn hos menn i alle aldersgrupper. Det er grunn til å tro at økningen i KMI er representativ for hele landet, selv om HUNTstudien er begrenset av at den kun inkluderer data fra et geografisk område. Data fra sesjon viser at det er stor variasjon i andel overvektige ungdommer i ulike fylker (19.1 % i Oslo mot 28.8 % i Nord Trøndelag) 11. Det er trolig at vektutviklingen er geografisk skjevfordelt og blant annet avhengig av sosioøkonomiske faktorer. Blant kvinner med innvandrerbakgrunn i Oslo i alderen år, ble det i en undersøkelse vist at over halvparten hadde fedme 12. Overvekt og sykdomsrisiko Svært mange dødsfall i Norge kan tilskrives overvekt; ikke så mange direkte, men svært mange indirekte. Overvekt er en av de viktigste risikofaktorene for hjerte- og karsykdom, diabetes, kreft og kroniske lungesykdommer. Disse sykdommene forårsaker over halvparten av dødsfall hos personer under 75 år (64 % blant menn og 70 % blant kvinner). Fedme hos unge kvinner kan også påvirke fertilitet, slik at det kan bli en høyere andel som søker hjelp for ufrivillig barnløshet. Vedlegg 4 Data om høyde, vekt og livvidde blant barn og ungdom WHO anbefaler tett oppfølging av barns vekst for en tidlig identifisering av barn i risikosone, å kunne følge med på utviklingen på lokalt, regionalt og nasjonalt nivå, å bedre kunnskapsgrunnlaget om årsaker til vekstavvik og å kunne identifisere og evaluere forebyggende tiltak på ulike alderstrinn. 10 Midthjell, K., Lee, C. M. Y., Langhammer, A., Krokstad, S., Holmen, T. L., Hveem, K., Colagiuri, S. and Holmen, J. (2013), Trends in overweight and obesity over 22 years in a large adult population: the HUNT Study, Norway. Clinical Obesity, 3: doi: /cob Kommunehelsa statistikkbank 12 Jenum AK, Diep LM, Holmboe-Ottesen G, Holme IMK, Kumar BN & Birkeland KI (2012). Diabetes susceptibility in ethnic minority groups from Turkey, Vietnam, Sri Lanka and Pakistan compared with Norwegians - the association with adiposity is strongest for ethnic minority women. BMC Public Health 12(150). 22

103 Høyde og vekt er sentrale mål i oppfølgingen av barns vekst og inngår i de nasjonale faglige retningslinjene for helsestasjons- og skolehelsetjenesten. Ett av seks barn har overvekt (inkludert fedme) viser Barnevekststudien. I dag har vi lite nasjonale data om utbredelsen og fordelingen av risikofaktorer hos barn, inkludert vektutvikling. Mye tyder på at andelen overvektige barn økte i Norge frem mot begynnelsen av 2000-tallet 13. Medisinsk fødselsregister viser også at den gjennomsnittlige fødselsvekten gikk opp med en topp mot år 2000, men har siden gått jevnt nedover og er nå tilbake på 1990-nivå (gjennomsnitt 3480g). Vekststudien i Bergen har vist at det har vært en signifikant økning i vekt (målt mot høyde) hos norske barn fra 1970 til i dag 13. Folkehelseinstituttet gjennomførte sin egen barnevekststudie i et representativt utvalg av tredjeklassinger i 2008, 2010 og 2012 på 130 skoler. Studien viste ingen økende trend i gjennomsnittlig overvekt (inkludert fedme) i perioden 2008 til Andelen med overvekt (inkludert fedme) er 18 prosent blant jenter og 15 prosent blant gutter. Barnevekststudien støtter flere andre studier som har vist at mellom 15 og 20 prosent av barn i Norge har overvekt (inkludert fedme) Nylig publiserte funn fra Barnevekststudien tyder på at demografiske og sosioøkonomiske forhold har betydning for utviklingen av overvekt (inkludert fedme) blant barn og ungdom, herunder forhold knyttet til by/land, mors utdanning og familienes sivilstatus Nye nasjonale målinger i Barnevekststudien i 2015 vil gi sikrere holdepunkter for utviklingen av overvekt og bukfedme blant norske barn. Livvidde og bukfedme som risikofaktor Livvidde ble målt i Barnevekststudien som et vitalt supplerende mål til høyde og vekt, og andel med bukfedme er 8,8 prosent blant jenter og 8 prosent blant gutter. Flere studier har vist at gjennomsnittlig livvidde har økte i større grad enn gjennomsnittlig kroppsmasseindeks 18 19, også i Norge 15. Det gir mistanke om at barns kroppskomposisjon er i endring og er et faresignal da bukfedme er en risikofaktor for livsstilsrelaterte sykdommer. Bukfedme er definert som livvidde/høyde 0.5 (waist-to-height ratio), uavhengig av alder og kjønn. Er livvidden over halvparten av høyden (livvidde/høyde ratio 0.5), viser flere studier at det gir økt risiko for metabolsk sykdom, også hos barn 18. Ved å anvende livviddebasert mål i tillegg til KMI-baserte mål, kan bukfedme vurderes i sammenheng med utviklingen av overvekt og fedme, både på individnivå og samlet på gruppe- og samfunnsnivå. 13 Juliusson P, Roelants M, Eide G, Hauspie R, Waaler P, Bjerknes R. Overweight and obesity in Norwegian children: Secular trends in weight-for-height and skinfolds. Acta Paediatr 2007;96: Kolle E, Steene-Johannessen J, Holme I, Andersen LB, Anderssen SA. Secular trends in adiposity in Norwegian 9-year-olds from to BMC Public Health. 2009;13:389. doi: / Dvergsnes, Katrine og Guri Skeie Utviklingen i kroppsmasseindeks hos fireåringer i Tromsø Tidsskriftet for Den norske legeforening. Nr A Biehl, R Hovengen, E-K Grøholt, J Hjelmesæth, B HStrand, H E Meyer. Adiposity among children in Norway by urbanity and maternal education: a nationally representative study. BMC Public Health 2013, 13: Biehl A, Hovengen R, Grøholt EK, Hjelmesæth J, Strand BH, Meyer HE. Parental marital status and childhood overweight and obesity in Norway: A nationally representative cross-sectional study. BMJ Open. 2014;4(6) 18 Maffeis C, Banzato C, Talamini G. Waist-to-Height Ratio, a Useful Index to Identify High Metabolic Risk in Overweight Children. The Journal of pediatrics. 2008;152(2): Garnett SP, Baur LA, Cowell CT. Waist-to-height ratio: a simple option for determining excess central adiposity in young people. Intl J Obes. 2008;32(6):

104 Vedlegg 5 Data om morsmelksernæring I et folkehelseperspektiv er amming forbundet med redusert risiko for en rekke livsstilssykdommer både for mor og barn. Det er blant annet godt dokumentert at amming forebygger overvekt og fedme senere i barneårene. Barn som ammes har et annet vekstmønster og vokser saktere enn barn som ikke får morsmelk. Samtidig er det i Barnevekststudien nylig vist at høy vekt og rask vekst hos spedbarn er forbundet med økt risiko for overvekt senere i barneårene 20. Spedbarn som er «lubne» på grunn av morsmelk vil trolig ha en annen vektutvikling (og mindre risiko for overvekt og fedme senere) enn barn som er «lubne» av morsmelkserstatning. Vekst må derfor sees i sammenheng med ammestatus, for korrekt identifisering av barn i risikosone og eventuell behandling. I tillegg vil endringer i ammefrekvens og/eller varighet i befolkningen kunne påvirke utvikling i høyde og vekt på populasjonsnivå. Forekomsten av amming varierer, men er generelt høy i Norge i forhold til andre høyinntektsland. Registrering av ammestatus nasjonalt er viktig for å følge utviklingen over tid, å oppdage om det er geografiske forskjeller i forekomst av amming, og ved behov iverksette tiltak i utsatte områder for å øke morsmelksernæring fra helsestasjon og/eller lokalsykehus å vurdere den relative betydning av ulike faktorer på vektutvikling i barnepopulasjonen og bedre kunnskapsgrunnlaget om årsaker til vekstavvik å identifisere og evaluere hensiktsmessige tiltak Vedlegg 6 Data om psykisk helse Psykiske lidelser er hyppig forekommende i Norge. Til enhver tid har mellom 10 og 20 prosent av alle barn i alderen 4-10 år psykiske plager, mens omtrent 4-7 prosent har mer alvorlige psykiske problem som trenger behandling 21. Nasjonalt råd for prioriteringer i helsevesenet anbefalte i 2004 tidlig intervensjon innen det psykiske helsevernet for barn. Dette innebærer at barn som står i fare for å utvikle psykiske problemer må identifiseres og at det bør tilrettelegges for egnete tiltak. Forebyggende psykososialt arbeid er en forskriftsfestet oppgave i kommunenes helsefremmende arbeid i helsestasjons- og skolehelsetjenesten. Mange barn viser utviklingsproblemer før de viser mer alvorlige psykiske problemer. Det er ikke mulig å vurdere barn og unges psykiske helsetilstand utfra kun et eller et par spørsmål. Informasjon om barnets væremåte og fungering i flere ulike situasjoner er nødvendig for å vurdere barnets utvikling og helsetilstand. Slik informasjon gjør det mulig å Heiervang E, Stormark KM, Lundervold AJ, Heimann M, Goodman R, Posserud MB, et al. Psychiatric disorders in Norwegian 8- to 10-year-olds: an epidemiological survey of prevalence, risk factors, and service use. J Am Acad Child Adolesc Psychiatry 2007 Apr;46:

105 avgjøre hvorvidt barnet er innenfor forventet variasjonsbredde for alderen eller står i fare for skjevutvikling og bør følges opp med ytterligere kartlegging og samtaler. Bruk av strukturerte kartleggingsverktøy som er testet ut tidligere (blant annet i forhold til diagnosekriterier) kan ofte være nyttige hjelpemidler for helsepersonell. Et par slike kartleggingsverktøy benyttes hyppig på mange helsestasjoner (for eksempel Ages and Stages Questionnaire). Disse kartleggingsverktøyene blir også brukt for å screene barn og ungdom. Nytten av å screene for dårlig psykisk helse er imidlertid omdiskutert, blant annet på grunn av utilstrekkelig kunnskap om kost/nytteeffekt. Målrettet innhenting av informasjon fra de som kjenner barnet i tillegg til systematisk observasjon av barnet har allikevel vist seg å være helt avgjørende for å kunne følge barns helse over tid og for å forebygge skjevutvikling Det finnes per i dag ingen allment aksepterte prosedyrer eller metoder for å måle psykisk helse blant barn og ungdom som er felles for helsestasjoner og skolehelsetjenesten. På samme måte som «fysisk helse» dekker et bredt område og svært mange tilstandsbilder så utgjør «psykisk helse» et mangfold av mentale funksjoner. Det er derfor ikke mulig å finne kun én måte å registrere denne bredden av funksjoner på. I forbindelse med studien «Barn i Bergen» ble imidlertid noen grove mål på barnets psykiske helse innsamlet på en strukturert måte (via en versjon av HsPro). Programmet registrerte eventuell henvisning av barnet (fastlege/ppt/fysioterapeut/spesialisthelsetjeneste) og henvisningsgrunn (usikker eller avvikende samspill/tilknytning; usikker eller avvikende utvikling/atferd). For noen formål kan det være tilstrekkelig. Det vil for eksempel gjøre det mulig å studere endringer over tid eller geografiske forskjeller i antall henvisninger til pedagogisk-psykologisk tjeneste grunnet usikker/avvikende tilknytning eller utvikling. Det ville også, til en viss grad, muliggjøre effektstudier av ulike forebyggende tiltak. Vurderinger Det er faglige grunner til å registrere data om psykisk helse hos barn og ungdom nasjonalt: Psykisk helse blant barn og ungdom er et område som krever særskilt oppmerksomhet lokalt og nasjonalt Helsemyndigheter og kommuner bør ha tilgang til nasjonale og lokale data for å følge forekomst og utvikling, hvilket de er lovpålagt å gjøre (folkehelseloven og folkehelseforskriften, jfr. 2-2) Data om barn og unges utvikling og psykiske helse ville gjøre det mulig å identifisere og studere effekt av ulike forebyggende tiltak. Per i dag er det imidlertid ikke tatt i bruk standardiserte prosedyrer for psykisk helse som er felles for helsestasjoner og skolehelsetjenesten. Det finnes derfor ikke noen data som kan innhentes strukturert. Det bør være nasjonale føringer for hvordan skjevutvikling skal fanges opp. Det bør derfor gjøres en faglig vurdering i arbeidet med ny nasjonal faglig retningslinje for helsestasjons- og skolehelsetjenesten, for å ta stilling til hvilke indikatorer for psykisk helse som bør benyttes. Data fra psykisk helse oppfattes ofte som sensitive data og de juridiske vurderingene bør ta høyde for dette. 22 Glascoe FP. Parents' evaluation of developmental status: how well do parents' concerns identify children with behavioral and emotional problems? Clin Pediatr 2003 Mar;42: Glascoe FP. Evidence-based approach to developmental and behavioural surveillance using parents' concerns. Child Care Health Dev 2000 Mar;26: Glascoe FP. Using parents' concerns to detect and address developmental and behavioral problems. J Soc Pediatr Nurs 1999 Jan;4:

106 Vedlegg 7 Funksjonalitet i EPJ-systemer i helsestasjons- og skolehelsetjenesten Vi har hatt dialog med leverandørene for å kartlegge funksjonalitet og struktur i EPJsystemene i helsestasjons- og skolehelsetjenesten. Følgende tema har vært sentrale: Hvilke data finnes i strukturert form? Er kravspesifikasjonen implementert? Er det mulighet for uttrekk av data? Tabell 1 er en oppsummering av svar fra leverandørene Infodoc og Hove Medical Systems. De samme tema har vært fokus ved epost dialog med Visma og CGM, samt ved demonstrasjon av deres EPJ-system (HsPro og WinMed). Oppsummering av funksjonalitet i HsPro og WinMed omtales i egne avsnitt. I tillegg til tekstlig besvarelse har noen leverandører sendt printscreen for å illustrere funksjonalitet i sitt EPJ-system. Den enkelte EPJ-leverandør kan ha flere versjoner av sitt EPJ-system. Funksjonaliteten i de ulike versjonene kan være forskjellig, slik at det som er mulig i en versjon ikke er det i en annen. Tabell 1 Oppsummerte svar fra e-post dialog med leverandørene Tema Infodoc Hove Medical Systems Implementert kravspesifikasj on Struktur og kodeverk Amming Kravspesifikasjon implementert. Helsestasjonsprogrammet oppdatert i henhold til nye veiledere for tjenesten, inkl. percentiler. Tematisk struktur i journalen. Helsetilstand registreres i strukturert form, mulighet for fritekst. Somatiske data, syn- og hørselstester og vaksineinformasjon registreres strukturert. Ingen kodeverk, ammesluttdato som fritekst, årsak til slutt som fritekst Ikke klar over at kravspesifikasjonen eksisterte. De ønsker å gjennomgå den ved et senere tidspunkt, men ønsker da en bekreftelse på at den fortsatt er gjeldende. Utviklingen av vårt helsestasjonsprogram er basert på papirutgavene av hva helsestasjonene tidligere har brukt for å registrere informasjon: f.eks Helsekort, Sats, språk4 o.l. Alle opplysningene som er samlet her lagres også i våre databaser. Volven brukes og flere av kodeverkene er implementert. I tillegg benyttes lokale kodeverk Usikkert om det brukes kodeverk for alderstrinn (aldersbestemte undersøkelser jfr screeningprogram) evt. hvilke kodeverk som benyttes? Leverandør sier at «brukeren kan konfigurere etter eget ønske, ingen automatiske oppdateringer.» Ingen kodeverk. Bruker konfigurerer etter eget ønske. Ingen spesiell registrering av ammeslutt eller eventuelle andre opplysninger. 26

107 Målinger (måleenheter og desimaler som benyttes i systemet) Sammenstillin g av data (målinger/ alderstrinn) Statistikk/ rapporter Lengde registreres i cm, begrensing på antall desimaler Hodeomkrets registreres i cm, begrensing på antall desimaler Vekt registreres i kg, begrensing på antall desimaler Ingen grenseverdier ved målinger, men ser rart ut om registrering ikke treffer innenfor percentilgrafen. Mulig å sammenstille målinger (alderstrinn og barnets eksakte alder ved undersøkelsestidspunktet) Har mulighet for uttrekk av data til statistikk og rapportering, men må bestilles. Lengden registreres i cm. Hodeomkrets registreres i cm. Vekt registreres i kg. Innleste verdier i gram blir regnet om til kg. Ingen grenseverdier eller advarsler for målinger. Standard percentil diagram benyttes (alderstrinn og barnets eksakte alder ved undersøkelsestidspunktet) Funksjonalitet i HsPro fra Visma Det er flere versjoner av EPJ-systemet HsPro. I den siste versjonen av HsPro er det i større grad lagt opp til strukturert dokumentasjon enn i tidligere versjoner. Bergen kommune har deltatt i utviklingsarbeidet. Flere kommuner, blant annet Trondheim kommune ønsker å ta ny versjon i bruk. Tabell 2 Oppsummering funksjonalitet i HsPro Tema Implementert kravspesifikasjon Struktur og kodeverk HsPro (oppsummering av svar fra leverandør, samt demonstrasjon av systemet) Funksjonalitet i systemet synes å oppfylle en del spesifiserte krav. Dokumentasjonen av helsehjelp relateres til screeningprogrammet for helsestasjons- og skolehelsetjenesten. Til den enkelte aldersrelaterte screeningen inngår tematiske profiler. Eksempler på tema ved seksukers konsultasjon er «amming», «annen ernæring, vitaminer», samspill». Det er mulig å dokumentere strukturert om den enkelte helseundersøkelse er gjennomført ved å velge «Utført». «Utført» tolkes slik at barnets helsetilstand og utvikling innen det undersøkte området er som forventet i forhold til barnets alderstrinn. Noen kodeverk som inngår i nasjonal kravspesifikasjon for Helsestasjons- og skolehelsetjenesten (publisert på Volven.no) er helt eller delvis implementert. For eksempel er kodeverk for synsundersøkelse (OID=9512) og hørselsundersøkelse (OID=9529) implementert. HsPro har lokale kodeverk. I versjonen som Trondheim kommune bruker er det lagt inn lokalt kodeverk som muliggjør et skille mellom hjemmebesøk til nyfødt barn eller om første kontakt med nyfødt barn er på helsestasjonen. Det er gjort for å få mer korrekte tall på i hvilken 27

108 Amming Målinger (måleenheter og desimaler som benyttes i systemet) Sammenstilling av data (målinger/ alderstrinn) Statistikk/ rapporter grad det gjennomføres anbefalt besøk i hjemmet etter fødsel. I ny versjon (i bruk i Bergen) er det utviklet funksjonalitet for mer strukturert dokumentasjon i forhold til de enkelte helseundersøkelsene, illustrert i figur 2 2 med bruk av lokale kodeverk. Kartleggingsskjema for språk (SATS og Språk 4) er ikke lagt inn i HsPro. Det har vært diskutert, men har ikke vært prioritert ennå. Strukturert dokumentasjon av amming er avhengig av versjon som brukes. I ny versjon av HsPro er strukturert dokumentasjon om amming og ammeforhold vektlagt (figur 1) I versjon som brukes i Trondheim kommune er det mulig å bruke kodeverk om barnet ammes eller ikke (OID 9511). Det er lav oppslutning fra helsesøstre om å bruke kodeverket. Lengde registreres i cm, begrensing på antall desimaler Hodeomkrets registreres i cm, begrensing på antall desimaler Vekt registreres i kg, begrensing på antall desimaler Ingen grenseverdier eller advarsler ved målinger Standard percentil diagram benyttes (alderstrinn og barnets eksakte alder ved undersøkelsestidspunktet) Systemet kan generere administrative data til statistisk formål. Det er begrenset mulighet for å ta kvalitative data relatert til helsefaglige innhold i de enkelte konsultasjoner. Statistikkrapporter kan tas ut i forhold til antall barn aldersgrupperte som har gjennomført screeningsprogram i en utvalgt periode. Det kan sorteres på kjønn og organisatorisk tilhørighet til helsestasjon og skolehelsetjeneste (deljournal type). Ekstra konsultasjoner (utover screeningprogram) kan inkluderes. «Vekt- og hodekontroller» er en kontakt som skal utføres på alle nyfødte når de er mellom syv og ti dager gamle. Det kan også inngå i statistikken. Det er ikke mulig å ta ut statistikk i forhold til det enkelte tema/emne helseundersøkelsen består av. Spesielt om høyde og vekt: Per dagens dato har vi ikke noe verktøy i applikasjonen som kan trekke ut data med fokus på vekt og høyde, det må i tilfelle lages en spørring som da trekker ut ønsket data. Det ligger i utviklingsplanene, men er et større arbeid som ikke er prioritert i inneværende år. Funksjonalitet i WinMed fra CGM EPJ systemet WinMed brukes av mange store kommuner bl.a. Oslo, Tromsø, Sandnes, Bodø, Horten, Fredrikstad og Alta. I Oslo hvor systemet er blitt demonstrert, har mange helsestasjoner og skolehelsetjenester i hver av sine 35 bydeler, avhengig av størrelsen på bydelene (fra til innbyggere). Tabell 3 Oppsummering funksjonalitet i WinMed Tema WinMed (oppsummering av svar fra leverandør, samt demonstrasjon av systemet) 28

109 Implementert kravspesifikasjon Struktur og kodeverk Amming Målinger (måleenheter og desimaler som benyttes i systemet) Sammenstilling av data (målinger/ alderstrinn) Systemansvarlig i Oslo kommune sier at kravspesifikasjonen og retningslinjer er grunnlaget for å stille krav til leverandøren. Funksjonalitet i systemet synes å oppfylle en del spesifiserte krav. Leverandør oppgir at kodeverk publisert på Volven er implementert i fagsystemet. Systemet har funksjonalitet for ISO KMI (gradering av vekt) Dokumentasjonen av helsehjelp relateres til screeningprogrammet for helsestasjons- og skolehelsetjenesten. Til den enkelte aldersrelaterte screening inngår tematiske profiler. Dokumentasjon om den enkelte helseundersøkelse kan gjøres med en beskrivende tekst. Det markeres med en T (T=tekst) og kommentar skrives inn i forhold til relevant tema. Hvis det ikke er noe å bemerke om det enkelte tema i forbindelse med helseundersøkelsen kan det dokumenteres med «V» (V=ok). «V» tolkes slik at barnets helsetilstand og utvikling innen det undersøkte området er som forventet i forhold til barnets alderstrinn. Leverandør har implementert kartleggingsverktøy for språk (SATS (2) og SPRÅK4), identisk med skjema i papirformat. Det benyttes kodeverk for amming. Dokumentasjonen kan gjøres ved at helsesøster skriver F, D eller I for henholdsvis fullamming, delvis amming eller ingen amming (OID 9511). Oslo kommune har under utvikling statistikk på amming Tidsrom fra og til Fødselsdato: fra til Antall F /D /I F=Fullammes, D=Delvis amming, I= Ikke amming Lengde registreres i cm, begrensing på antall desimaler Hodeomkrets registreres i cm, begrensing på antall desimaler Vekt registreres i kg, begrensing på antall desimaler Systemet gir advarsel ved ulogisk registrering for lengde og hodeomkrets Standard percentil diagram benyttes (alderstrinn og barnets eksakte alder ved undersøkelsestidspunktet) WHO er standard for 0 5 år, Bergensstudien for barn 5-20 år Figur 1 og figur 2 viser eksempel på tema med mulighet for delvis strukturert dokumentasjon. Struktur og kodebeskrivelse relevant for helseundersøkelse ved «seksukers kontrollen» (helsesøster). Figur 1 "Amming" med mulighet for delvis strukturert dokumentasjon (HsPro) Tema Beskrivelse av kodeverdier Beskrivelse av kodeverdier for årsak til ammeslutt for om barnet ammes Amming Full, delvis, ingen Mestring/motivasjon, såre brystknopper, barnets trivsel, sugeevne, måltidsrytme og varighet, annet 29

110 Figur 2 Eksempel på tema med mulighet for delvis strukturert dokumentasjon (HsPro) Tema Beskrivelse av kodeverdier for om forholdet er avvikende Samspill/tilknytning eller Tilfredsstillende ikke eller usikker/avvikende Utvikling/atferd tilfredsstillende eller usikker/avvikende Beskrivelse av kodeverdier for observasjon/vurdering av forholdet Type kontakt: blikkontakt, cooling, smil, annet Urolig, gråter mye, mye våken, slapp, sover mye, annet Språk Tilfredsstillende eller usikker/avvikende Lager ikke lyder, annet Boforhold/miljø Familiesituasjon og sosialt nettverk Tilfredsstillende eller usikker/avvikende Tilfredsstillende eller usikker/avvikende Trangbodd, dårlig inneklima, annet Vansker i forhold til familie, vanskelig økonomi eller boforhold, vansker i forhold til fysisk miljø, vansker i forhold til sosialt miljø, annet Figur 3 Brukergrensesnitt i WinMEd for tematisk dokumentasjon av helseundersøkelse 30

111 Vedlegg 8 Kravspesifikasjon for EPJ i helsestasjons- og skolehelsetjenesten Kravspesifikasjon for elektronisk journal i helsestasjons- og skolehelsetjenesten ble publisert i 2001 etter oppdrag fra Statens helsetilsyn. Mandatet for oppdraget var å utarbeide forslag til kravspesifikasjon for ny journal som skulle sikre brukernes og virksomhetenes behov for dokumentasjon. Kravspesifikasjonen beskriver hvilke grunnleggende muligheter som skal finnes i et elektronisk journalsystem for helsestasjons- og skolehelsetjenesten når det gjelder registrering, organisering og bruk av informasjon. I tillegg til den funksjonelle kravspesifikasjonen ble det publisert en spesifikasjon for tekniske krav beregnet for EPJleverandører, utarbeidet definisjonskatalog for helsestasjon 25 samt kodeverk for EPJ-standard for helsestasjons- og skolehelsetjenesten 26, alt publisert på Kravspesifikasjonen inneholder generelle krav til journalinnhold i pasientjournal. Det betyr at EPJ-systemet skal ha en entydig identifikasjon (navn og fødselsnummer mm) når det opprettes pasientjournal. All dokumentasjon skal registreres og logges med dato og klokkeslett. Krav til journalstruktur er for det meste på overskriftsnivå. Det er krav om at EPJsystemet har aldersgruppering i forhold til anbefalt screeningprogram for tjenesten. For enkelte helseopplysninger er det imidlertid beskrevet større grad av strukturering inkl. kodeverk. I relasjon til de enkelte helseopplysninger er det alltid mulighet til å dokumentere i fritekst. I tillegg inneholder kapittel 4 spesifikke krav i forhold til det som er relevant for helsestasjons- og skolehelsetjenesten. Det omfatter blant annet vaksinasjoner, forhold rundt fødsel, helseundersøkelser av barn og ungdom inkludert syns- og hørselsundersøkelse samt måling og vektundersøkelse. Figur 3 illustrerer hvordan ulike krav gir føringer for hvordan helseopplysninger skal dokumenteres og krav til sammenheng mellom ulike opplysninger. EPJ-systemet skal gi støtte for at slike opplysninger blir registrert strukturert. Figur 3 Kravene gir føringer for dokumentasjon av vekst relatert til alderstrinn 25 Definisjonskatalog for helsestasjons- og skolehelsetjenesten (2002) 26 Helsestasjons- og skolehelsetjenesten (kodeverk) 31

112 Kodeverket inneholder kodeverdier samt en tekstlig beskrivelse av meningsinnholdet. Et eksempel på koder i et kodeverk er Kartlegging/status amming (OID=9511) dvs om spebarnet ernæres med morsmelk 27. Her inngår kodeverdiene F=Fullamming, D=Delvis amming, I=Ikke amming. Dette tilsvarer hvordan veilederen for journalføring beskriver hvordan amming skal registreres 28. Andre eksempler på kodeverk er Kjønn (OID=3101) som inneholder tallverdier med tilhørende tekst (0=Ikke kjent, 1=Mann, 2=Kvinne, 9=Ikke spesifisert). ISO (International Organization for Standardization) er ansvarlig for kodeverket. Kodeverket er publisert på volven.no fordi det inngår i kodeverksamling som brukes i helsesektoren. Hvis kodeverket er implementert i EPJ-systemet, er det mulig for helsepersonell å velge en av kodene fremfor å skrive teksten når de dokumenterer. Kodeverket vil kunne være grunnlag for et uttrekk til annet formål for eksempel statistikk. Kravspesifikasjon for elektronisk journal i helsestasjons- og skolehelsetjenesten ble utarbeidet i nært samarbeid med tjenesten og i overenstemmelse med de faglige retningslinjene som var gjeldende i 1999/2000. Nye faglige krav til tjenesten har kommet de siste årene i forhold til screeningprogrammet (innhold og alderstrinn). Kravspesifikasjonen er ikke revidert i henhold til de nye faglige kravene. Det er hittil heller ikke planlagt revisjon av kravspesifikasjonen i forbindelse med arbeidet med ny nasjonal faglige retningslinje for tjenesten, som er planlagt avsluttet i løpet av Kartlegging/status amming (OID 9511) 28 Sosial- og helsedirektoratet (2004) Veiledning i journalføring (dokumentasjon) i helsestasjons- og skolehelsetjenesten IS

113 Vedlegg 9 Innmelding til NUIT 33

114 Vedlegg 8 Innmelding av sak: Nasjonalt fag- og arkitekturutvalg 27.august Tittel: Saksnummer: 65/14 Sakseier: Data om vekst og ernæring fra helsestasjons- og skolehelsetjenesten Cathrine Dahl, Folkehelseinstituttet Saken fremmes for utvalget som: Orienteringssak Drøftingssak X Tilslutningssak Forslag til vedtak: Utvalgene gir sin tilslutning til opprettelse av et forprosjekt for innhenting av vekst og ernæringsdata fra helsestasjons- og skolehelsetjenesten, med gjennomføring av en konsekvensutredning av ulike løsningsalternativ og revisjon av kravspesifikasjonen til EPJsystemene i helsestasjons- og skolehelsetjenesten i Tiltaket er forankret i: Nasjonal handlingsplan for e-helse. Tiltaksområde: 4.3 Lov- og regelverk:. X Myndighetspålagt oppdrag: Jf. oppdragsbrev fra HOD til FHI X Annet: Handlingsplan Nasjonalt Helseregisterprosjekt Type tiltak og fase: Strategisk Prosjektmandat/direktiv X Pågående prosjekt* Annet * Ved pågående prosjekt, spesifiser prosjektfase: Forstudie X Forprosjekt Prosjektgjennomføring Hvis annet, spesifiser: Saken er særlig aktuell for følgende interessenter/aktører: x Kommunehelsetjenesten Spesialisthelsetjenesten Allmennlegetjenesten Tannhelsetjenesten Statens legemiddelverk X Folkehelseinstituttet x Norsk Helsenett X Helsedirektoratet NAV x Leverandører (spesifiser): Visma, CGM, Infodoc, Hove Medical Andre (spesifiser):. Er det utredet konsekvenser i henhold til: Arkitekturprinsipper X Helsefaglige forhold Ytre påvirkning 1 Annet Spesifiser iht. avkrysning: Vurdert mulighet for uthenting av data om vekst og ernæring fra EPJ-systemer på helsestasjon og i skolehelsetjenesten. Det er gjort grove estimat for ytre påvirkning, men både arkitekturprinsipper og påvirkning må vurderes nærmere i neste fase. 1 Med ytre påvirkning menes hvilke eksisterende løsninger/brukere som blir berørt 1

115 Vedlegg 8 Begrunnelse for saksinnmeldingen: Folkehelseloven og Folkehelsemeldingen (2013) tydeliggjør statens ansvar for overvåking av helsetilstanden og risikofaktorer i befolkningen. Folkehelseinstituttet og Helsedirektoratet utredet våren 2014 behov og muligheter for innsamling av nasjonale data fra helsestasjonsog skolehelsetjenesten. Innmelding til NUIT inngår i oppdraget til arbeidsgruppen. Arbeidsgruppen anbefaler etablering av en ny melding basert på uttrekk av personentydige data fra EPJ-systemene i tjenesten. Trinn 1: data om vekst og ernæring. Trinn 2: utvidet datasett (evt. psykisk helse, språk, utvikling osv.). Trinn bør sees i sammenheng med utvikling av nytt Kommunalt helse- og omsorgsregister (KHOR). Arbeidsgruppen anbefaler at det i 2015 igangsettes arbeid med utredning av tekniske løsningsalternativ og revisjon av kravspesifikasjonen til EPJ-systemene i helsestasjons- og skolehelsetjenesten. Revisjonen av kravspesifikasjonen bør kobles tett til arbeidet med ny nasjonal faglig retningslinje for tjenesten, som er forventet ferdigstilt i 2015 (bør der også etableres et delprosjekt for data). Innretning og tid i møtet: Cathrine Dahl vil legge frem arbeidsgruppens vurderinger. Varighet ca 15 minutter. Vedlagt følger arbeidsgruppens rapport og toppnotat. 2

116 Vedlegg 9 Til NUFA - Fra FHI, ved Cathrine Dahl/Helena Eide Innhenting av vekst- og ernæringsdata fra helsestasjons- og skolehelsetjenesten Forslag til vedtak: Utvalgene gir sin tilslutning til opprettelse av et forprosjekt for innhenting av vekst og ernæringsdata fra helsestasjons- og skolehelsetjenesten, med gjennomføring av en konsekvensutredning av ulike løsningsalternativ og revisjon av kravspesifikasjonen til EPJ-systemene i helsestasjons- og skolehelsetjenesten i Bakgrunn Selv om vi vet at helseforhold tidlig i livet har stor betydning for helsen i voksenlivet, har vi lite kunnskap om fordeling av sykdom og risikofaktorer hos barn. Folkehelseloven og Folkehelsemeldingen tydeliggjør statens ansvar for å følge med på helsetilstanden i befolkningen og iverksette tiltak for å bedre den. Helse- og omsorgsdepartementet ga derfor Folkehelseinstituttet og Helsedirektoratet i oppdrag å utrede nasjonal innsamling av data fra helsestasjons- og skolehelsetjenesten, herunder faglig omfang og grad av identifiserbarhet. Som del av oppdraget skulle behovene meldes inn til NUIT. Prosess Det ble i april 2014 nedsatt en arbeidsgruppe for å utrede mulighetene for innhenting av data fra helsestasjons- og skolehelsetjenesten. Arbeidsgruppen har bl.a. kontaktet andre som henter data fra helsestasjons- og skolehelsetjenesten, i tillegg til gjennomgang av kravspesifikasjon for elektronisk pasientjournal (EPJ)-system, og innhenting av opplysninger fra EPJleverandører. Vedlagt følger arbeidsgruppens rapport som ble oversendt Helse- og omsorgsdepartementet juni Departementet vil beslutte om prosjektet videreføres og eventuelt gi nye oppdrag. Forprosjekt for gjennomføring av en konsekvensutredning av ulike løsningsalternativ og revisjon av kravspesifikasjonen til EPJ-systemene i helsestasjons- og skolehelsetjenesten, er meldt inn til SAMUT og NUIT for Anbefalinger Arbeidsgruppen anbefaler nasjonal innrapportering av data fra helsestasjons- og skolehelsetjenesten for å kunne følge med på helsetilstanden til barn og ungdom, kvalitetssikre tjenesten, identifisere områder og grupper med behov for tiltak, evaluere effekt av tiltak og forske. Videre anbefaler arbeidsgruppen følgende: Hjemmelsgrunnlag: At det på kort sikt etableres en nasjonal elektronisk innrapportering av personentydige data (personidentifiserbare med samtykke, personidentifiserbare med reservasjonsrett eller indirekte personidentifiserbare) fra helsestasjons- og skolehelsetjenesten. På lengre sikt kan registeret eventuelt videreutvikles som del av et Kommunalt helse- og omsorgsregister (KHOR). Faglig grunnlag: At innrapporteringen utvikles trinnvis fra et begrenset datasett om vekst og ernæring på kort sikt, til et utvidet datasett på lengre sikt som er i samsvar med ny nasjonal faglig retningslinje for helsestasjons- og skolehelsetjenesten. At datasettet som skal innrapporteres til helseregisteret baseres på uttrekk fra EPJsystem. Det bør i 2015 igangsettes revisjon av kravspesifikasjonen til systemene. Mandatet for arbeidet med ny nasjonal faglig retningslinje bør utvides til å omfatte vurderinger knyttet til nasjonal innrapportering. Som et delprosjekt bør det nedsettes en prosjektgruppe som kan gjennomgå og foreslå nye data fra tjenesten.

117 Vedlegg 11 Innmelding av sak: Nasjonalt fag- og arkitekturutvalg 27.august Tittel: Overvåking av helsetilstanden tjeneste Helsestasjon Bygget inn i IKT fagsystem HsPro som Helseprofil 0-20 år Saksnummer: 66/14 Sakseier: Bergen Kommune (Bjørn Eivind Berge) Saken fremmes for utvalget som: X Orienteringssak Drøftingssak Tilslutningssak Forslag til vedtak: Utvalgene ber Helsedirektoratet, FHI, KS og Bergen Kommune ta med seg innspillene videre Tiltaket er forankret i: X Nasjonal handlingsplan for e-helse. Tiltaksområde: 4.3. X Lov- og regelverk:.. X Myndighetspålagt oppgave:. X Annet:.. Type tiltak og fase: Strategisk Prosjektmandat/direktiv x Pågående prosjekt* Annet * Ved pågående prosjekt, spesifiser prosjektfase: Forstudie Forprosjekt Prosjektgjennomføring Hvis annet, spesifiser:. Saken er særlig aktuell for følgende interessenter/aktører: X Kommunehelsetjenesten Spesialisthelsetjenesten Allmennlegetjenesten Tannhelsetjenesten Statens legemiddelverk x Folkehelseinstituttet Norsk Helsenett x Helsedirektoratet NAV X Leverandører (spesifiser): Utviklet X Andre (spesifiser):. Er det utredet konsekvenser i henhold til: Arkitekturprinsipper x Helsefaglige forhold Ytre påvirkning* x Annet Spesifiser ihht. avkrysning:.. 1

118 Vedlegg 11 * Med ytre påvirkning menes hvilke eksisterende løsninger/brukere som blir berørt Begrunnelse for saksinnmeldingen: Hvorfor ønsker dere å fremme denne saken for Nasjonalt Fag- og arkitekturutvalg? Bergen Kommune sin mulighet/mål for Helseovervåkning i helsestasjons- og skolehelsetjenesten Krav Kommunehelsetjenesteloven 1-4 om helseovervåkning, samt 2-2 i Forskrift om kommunens helsefremmende og forebyggende arbeid i helsestasjons- og skolehelsetjenesten Rapport levekår og helse i Bergen 2008 St.meld. nr Nasjonal strategi for å utjevne sosiale helseforskjeller Sosiale ulikheter i helse i Norge - en kunnskapsoversikt Mål Kommunen ønsket mulighet til å ta ut data fra journalsystem som kan belyse sammenheng mellom barns levekår og helse. Det er utviklet et utvalg av konsultasjoner Helseprofiler 0-20 år. Omfatter helse helsestasjons- og skolehelsetjenesteprogrammet inkl. videregående skoler, svangerskapsmodulen og HFU. Vedtak i byrådet i 2007, bevilget penger til prosjektet, implementert 2010 Styringsgruppe Rådgiver Helsevernetaten Leder Helsevernetaten Overlege Helsevernetaten Overlege Helsevernetaten Systemkoordinator Margaret Torbjørnsen Ingvar Tveit Finn Markussen Marit Voltersvik Grethe Almenning, leder Rådgivningsgruppe Trond Markestad, professor Helse Bergen HF (Barneklinikken) Lorentz Irgens, professor, Folkehelseinstituttet (Medisinsk fødselsregister) Siren Haugland, førsteamanuensis, Institutt for samfunnsmedisinske fag, UiB Hanne Braarud, regionalt kompetansesenter for barn og unges psykiske helse Inger Helene Rustø Høgskolen i Bergen Ragnhild Sollesnes Høgskolen i Bergen Bergen kommuner er det ca fødsler pr. år Journaloversikt ( personer, oppstart 2002): Helsestasjon aktive( avsluttede) Skolehelsetjenesten aktive( avsluttede) Svangerskapsoms aktive ( avsluttede) HFU aktive (5.950 avsluttede) Psykolog aktive (1150 avsluttede) => Ca aktive journaler 2

119 Vedlegg 11 Hvorfor er saken av interesse for interessentene/aktørene dere har krysset av for ovenfor? Et journalsystem der relevante data blir lagt inn på en hensiktsmessig måte, og et rapporteringsverktøy som gir gode rapporter, vil gi mulighet til å evaluere effekten av levekårstiltak til barn og unge. Dele Bergen Kommune sin erfaring Se på bruk av Helseprofil/undersøkelse v/ 6 uker f.eks. amming Få grunnlag for: Helseovervåkning i kommunen Oppfølging av mål i styringskort Oversikt over tjenesteproduksjon Kvalitets- og fagutvikling Gir mulighet for å «spisse» og følge opp iverksatte tiltak Indikatorer til levekårsundersøkelse Leverer data til forskning Bergen Kommune data 2010, 2011, 2012 til helsestasjonene sitt styringskortet Se konkret på Amming status undersøkelse v/ 6 uker Bergen Kommune er i dialog med leverandør for å utvikle løsningen ytterligere Samme tverretatlig gruppe har gitt tilbakemelding på eksisterende løsning og ny utviklet. Sett i forhold til Nasjonal handlingsplan for e-helse ( ) Tiltak: Videreutvikle kunnskapsgrunnlaget Tiltaksnavn: Høyde- og vektdata fra helsestasjon- og skolehelsetjenesten Hva ønsker dere å få tilslutning til/drøfte/orientere om? Levering av Høyde- og vektdata fra helsestasjon- og skolehelsetjenesten f.eks til FHI o.l Standardiseringsarbeid Spesielle problemstillinger/utfordringer/uenigheter/flaskehalser? Virksomhetsarkitektoniske utfordringer? Standardiseringsarbeid Helsefaglige utfordringer? Viktige grensesnitt? Endringer/avvik? Innretning og tid i møtet: Hvor mange/hvem skal presentere? Helsesøster Grethe Almenning Hvor mye tid ønskes til saken i møtet? 30 minutter Hvor mye tid til presentasjon/drøfting? 20/10 NB! Dersom saksunderlaget er på mange sider, er det nødvendig med et toppnotat (maks 2 sider) for å hjelpe representantene å sette seg inn i saken. 3

120 Vedlegg 12 Helseovervåking og innsamling av data fra helsestasjons- og skolehelsetjenesten Grethe Almenning Helsesøster/Systemkoordinator

121 Vedlegg 12 BAKGRUNN Initiativ i 2004 fra fagmiljøet rundt Barneklinikken (Helse Bergen), ønsket å etablere «Kompetansesenter for forebyggende helsearbeid» i Bergen Helseprofil 0-20 år

122 Vedlegg 12 Bergen Kommune 20 helsestasjoner 192 helsesøstre 28 jordmødre 123 leger (fastleger i kommunal tjeneste) 23 merkantile 21 psykologer 20 superbrukere fra gruppen

123 Vedlegg 12 HsPro ivaretar: Journalføring for ulike yrkesgrupper Strukturert journalføring vha Helseprofil Registrering av vekstdata, vaksiner Registrering av Økonomi krav til HELFO ifht svangerskap Leverer tall til Kostra Bidrar til å ivareta mulighet for helseovervåking i kommunen

124 Vedlegg 12 MÅL (Helseprofil 0-20 år) Få grunnlag for: Helseovervåkning Oppfølging av mål i styringskort Oversikt over tjenesteproduksjon Kvalitets- og fagutvikling Oppfølging av iverksatte tiltak Indikatorer til levekårsundersøkelse Forskning

125 Vedlegg 12 PROSESSEN Møter internt - spesifisering av innhold Hvilke undersøkelser (Veileder for helsestasjons- og skolehelsetjenesten) Hvilke alternative valg og diagnoser ved de ulike undersøkelsene (helsesøstre og leger) Møter og nettmøter med Visma Kvalitetssikring og deltakelse i utviklingsperioden Helse- og dataverden er 2 ulike verdener

126 Vedlegg 12 HELSEUNDERSØKELSER SOM ER TATT I BRUK 6 uker (helsesøster og lege) 6 mnd (helsesøster og lege) 2 år (helsesøster og lege) Skolestart (helsesøster og lege) Målrettet helseundersøkelse skole

127 Vedlegg 12

128 Vedlegg 12

129 Vedlegg 12

130 Vedlegg 12 Ammeprofil, barn født 2010, 2011 og uker Resultatoppfølging Margaret N. Torbjørnsen

131 Styringskort 2013 Strategisk mål 3: Det anbefalte programmet i helsestasjons- og skolehelsetjenesten skal gjennomføres Vedlegg Andel barn fullammet ved 6 uker og 6 mnd (Ambisjon i 2013: 80 % ved 6 uker og 20 % ved 6 md)

132 Vedlegg 12

133 Vedlegg 12

134 Vedlegg 12

135 Vedlegg 12

136 Vedlegg 12 PROSESSEN videre Bergen Kommune er i dialog med leverandør om Kvalitetssikring av dagens' helseundersøkelser og rettelser Videre utvikling av uttrekksløsning (uttrekk fra database) Bestilling av ytterligger Helseundersøkelser 1, 1, og 4 års undersøkelse, for følge med på det som skjer mellom 4 år og skolestart. Tilpassing av «målrettet helseundersøkelse» til videregående skoler og barneskoler Utvikling av en modul for helsestasjon for ungdom. Her vil vi vise til «Klamydia epidemien» og kommunens satsing