1. Hva betyr det å tro sammen?

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "1. Hva betyr det å tro sammen?"

Transkript

1 1. Hva betyr det å tro sammen? I arbeidet med troslæren beskjeftiger vi oss med mange spørsmål og forskjellige tema som omhandler den kristne tro. Helheten i den kristne tro består av mange enkeltheter. Hver av dem har sin egenart. Det er også viktig å se sammenhengen og de enkelte delenes forhold til hverandre og helheten. En av utfordringene med å fordype seg i enkelhetene er derfor å kunne se sammenhengen mellom de forskjellige leddene og hva som binder dem sammen. 1.1 Jesus i sentrum Jesus er sentrum, forankringen og bindeleddet i hele den kristne tro. Guds egen Sønn ble menneske. Hans liv, død og oppstandelse har betydning for oss mennesker, og det er denne betydningen det først og fremst dreier seg om. Det er Jesus som gjør kristendommen unik. Et bibelord, 1. Peter 1,3, som knytter sammenhengen mellom Jesus og det kristne håp, viser dette tydelig: «Lovet være Gud, vår Herre Jesu Kristi Far, han som i sin rike miskunn har født oss på ny til et levende håp ved Jesu Kristi oppstandelse fra de døde.» En annen dokumentasjon for poenget vårt har vi i Johannes 3,16, som kalles den lille bibel: «For så høyt har Gud elsket verden at han ga sin Sønn, den enbårne, for at hver den som tror på ham, ikke skal gå fortapt, men ha evig liv.» Ja, Jesus er virkelig sentrum i den kristne tro. Johannes For å illustrere de enkelte leddenes forhold til hverandre, helheten 21

2 og troens sentrum tar vi med en rekke sirkler. Tenk deg at hver sirkel er et eget gjennomsiktig ark, og at arkene legges oppå hverandre. Da ser vi at arkene mer og mer uttrykker helheten. Nådemidlene Den kristne kirke de som tror på Jesus Det allmenne prestedømme, nådegaver og tjenester Forsoningen Guds treenighet Korset Rettferdiggjørelsen, troen, gjenfødelsen og det nye livet Det kristne håp tegnene, døden, dommen, Jesu gjenkomst, en ny himmel og en ny jord Jesus Etter hvert som en studerer de enkelte ledd i troslæren og fordyper seg i det respektive temaet, er det viktig å huske sammenhengen med Jesus og de andre leddene. Jesus Kristus er Skriftens sentrum. Hans person og gjerning står i forhold til alle ledd i den kristne tro. Han åpenbarer Gud (Johannes 1,18), hans liv, død og oppstandelse gir liv og frelse (Apostlenes gjerninger 4,12). Jesus er Ordets innhold (Romerne 10,17), dåpens innhold (Galaterne 3,27) og nattverdens innhold (1. Korinter 10,16 17). De som tror på ham, er den sanne kirke (1. Korinter 1,2), det er han som skal formidles i den kristne tjeneste (1. Peter 2,4 9). Og det er han som er vårt håp (1. Korinter 22

3 15,20). Det kan derfor sies med sangstrofen: «Alt hva du trenger for himmel og jord, er gjemt i det ene ord: Jesus, Jesus.» 1.2 «Solistkor» Noen ord og uttrykk kan virke både paradoksale og tilsynelatende selvmotsigende, men også megetsigende. Solistkor er et slikt underlig uttrykk. En skulle tro at enten er det snakk om å være solist, eller så synger en i kor. Hva da med utrykket solistkor? I alle tilfeller er dette et velegnet bilde til bruk i kristen sammenheng. Kristendom dreier seg om å ha et eget personlig forhold til Gud, men har en det, er en samtidig inkludert i et stort fellesskap med alle troende. Kristendom dreier seg om å ha et eget individuelt forhold til Gud. Men det er ikke et individualistisk, avsondret forhold. Troende mennesker hører sammen i et organisk fellesskap. Solistkor er derfor et godt uttrykk her! Å bekjenne troen og bekjenne troen sammen med andre, har da også fulgt den kristne kirke gjennom alle tider. «Jeg vet på hvem jeg tror,» sa apostelen Paulus (2. Timoteus 1,12), og den gamle kirke bekjente sin apostoliske tro slik: Jeg tror på Gud Fader, Jesus Kristus og Den Hellige Ånd. Samtidig var de troende klar over at de hørte sammen med andre troende. Derfor bekjente de også gjerne: Vi tror på Gud Fader, vi tror på Jesus Kristus, og vi tror på Den Hellige Ånd. Den apostoliske trosbekjennelsen er også i flere språk nettopp oversatt i vi-form Vi tror sammen. Dette får vi tydelig poengtert i Bibelens siste brev, Judas, vers 3: «Mine kjære! Jeg har hatt et inderlig ønske om å skrive til dere om frelsen vi har sammen.» 23

4 1.3 Flere muligheter Når vi skal fordype oss i den kristne tro, gir denne erkjennelsen at vi tror sammen oss flere muligheter. Vi kan studere troens sannheter på egen hånd. Vi kan grunne på det vi leser, og ta det med oss til Bibelen for å bli befestet i hva Guds ord åpenbarer. Vi kan studere troens sannheter sammen med andre. Det kan for eksempel skje i en gruppe, et husfellesskap, en skoleklasse eller i et menighets- og forsamlingsfelleskap. Det kan også være et ektepar eller en familiegruppe som setter av tid sammen til bibelstudium og trossamtaler. Det er selvsagt ikke snakk om enten eller. Vi har alltid bruk for stillhet og eget trosstudium. Men det må sies med styrke: Å fordype seg i troen sammen med andre gir dobbel gevinst. Når flere fordyper seg, vil en helt sikkert oppdage mer, og en får del i hverandres tanker og erfaringer med både troen og livet. Det styrker fellesskapet og utvider horisonten. Å studere troens sannheter sammen med andre gir oss også større hjelp til å prøve egne oppfatninger og få nødvendige korrigeringer. Slik sett er det positivt å samtale over «meningsgrenser». Likevel er det viktigste å hjelpe hverandre til å få tak i det som står skrevet i Guds ord. Apostelen Paulus gir oss i 2. Timoteus to viktige grunner for å studere Bibelen. I 2. Timoteus 3,14 17 sier han: «Men du skal holde fast på det du har lært og er blitt overbevist om. Du vet jo hvem du har lært det av. Helt fra du var et lite barn, har du kjent de hellige skriftene, de som kan gi deg visdom til frelse ved troen på Kristus Jesus. Hver bok i Skriften er innblåst av Gud og nyttig til opplæring, tilrettevisning, veiledning og oppdragelse i rettferd, så det mennesket som tilhører Gud, kan være fullt utrustet til all god gjerning.» Paulus to poenger er disse: 24

5 Bibelen gir visdom til frelse. Det er her frelsens kilde er å finne. Andre bøker eller filosofiske systemer kan være nyttige og berike livet, men bare Bibelen og Bibelen alene gir frelsens sannhet. Bibelen gir mulighet for åndelig vekst. Det er gjennom Bibelen at Gud modner troende mennesker og utruster dem til liv og tjeneste for ham. 1.4 Et mangfoldig bibelstudium Å tilegne seg den kristne tro slik troslæren framstiller troens helhet, gir mange fordeler til livet. Nedenfor skal vi peke på noen sentrale poenger om dette. Men først skal vi svare på dette spørsmålet: Hva inneholder et saklig bibelstudium? De som er vant til den kristne terminologi (språkbruk), vil trolig kjenne disse begrepene: Eksegese Vi snakker først om et eksegetisk bibelstudium. Eksegese av bibelske tekster betyr å fortolke og tilegne seg forståelsen av hva de enkelte vers, kapitler og bibelske skrifter sier. Her kan bøker om språkkunnskap, samtidskunnskap og kulturell innsikt være til god hjelp. Viktigst er likevel å forstå selve ordene i teksten i den sammenhengen de står i i Bibelen Bibelteologi Bibelteologi er et annet uttrykk vi støter på. En snakker gjerne om gammeltestamentlig og nytestamentlig bibelteologi. Videre snakker en om synoptisk (de tre første evangeliene), johanneisk og paulinsk bibelteologi. Bibelteologi står her for en enkel, sammenfattende framstilling av det som disse skriftgruppene forteller om den kristne tro og de temaene som de respektive skriftene tar opp. 25

6 1.4.3 Etikk Etikk er den disiplinen som arbeider med læren om det kristne livet. Også her er det viktig å avsløre hvilke tankemodeller som ligger til grunn for de enkelte framstillinger. Det snakkes gjerne om sinnelagsetikk, situasjonsetikk, pliktetikk eller formåls- og konsekvensetikk. Kunnskap om dette er til hjelp for å komme til rette med hva som egentlig er kristen og bibelsk lære om rett kristent liv Kirkehistorie Kirkehistorie er den neste disiplinen innen kristendomsstudiet. Her framstilles, analyseres og drøftes viktige hendelser i den kristne kirkes historie for å få tak i og viten om hva og hvorfor en på den og den tid oppfattet den kristne tro slik eller slik. Noen sentrale bolker tidsperioder i kirkens historie er gjerne disse: Først har vi oldkirken og studier av skrifter av sentrale ledere (ofte kalt kirkefedre) og sentrale møter (ofte kalt kirkemøter). Reformasjonstiden på og 1500-tallet er en annen viktig periode. Her finner vi brytningene mellom katolsk teologi og reformasjonskirkenes profileringer. Ortodoksien på 1600-tallet, pietismen på tallet, opplysningstiden på 1700-tallet og nyere tid med misjonsorganisasjonenes frambrudd på 1800-tallet og frem til vår egen tid alt dette er også viktige perioder. Kirkehistorien er på flere måter våre egne røtter og de briller vi ser tingene gjennom. Den bagasjen kan vi ikke helt fri oss fra. Men bevisstheten om de faktiske forhold kan hjelpe oss Dogmehistorie Dogmehistorien (dogme = læresetning) er på en måte en side ved kirkehistorien. Her er vi opptatt av å studere hvordan de enkelte leddene i den kristne tro er blitt til og formulert. Sammenfatning av den kristne tro i en troslære kalles dogmatikk. 26

7 1.4.6 Troslære Troslære eller dogmatikk defineres gjerne som en helhetlig framstilling av den kristne tro. Troslæren arbeider med det tankemessige innholdet i den kristne tro. En god troslære vil ligge nær opp til en helbibelsk bibelteologi. Men troslæren vil skille seg ut på ett vesentlig punkt: Mens bibelteologien henter sine begreper og sitt språk fra skriftene en framstiller, vil troslæren også måtte bruke andre begreper og et språk som folk til enhver tid forstår og kan bli fortrolige med. Det mest kjente begrepet som finnes i troslæren og som ikke finnes i Bibelen er uttrykket treenighet, brukt om Bibelens Gud, Faderen, Sønnen og Den Hellige Ånd. Når troslæren bruker et slikt begrep, er det fordi uttrykket best får fram enheten, likheten og forskjellen i framstillingen av Bibelens lære om Gud. I oldkirken ble den kristne tro uttrykt i det vi kaller de tre oldkirkelige bekjennelser (eller symboler). Disse er den apostoliske trosbekjennelse (som vi kjenner fra gudstjenester og trosundervisning), den nikenske trosbekjennelsen (som gjerne brukes i gudstjenester på høytidsdager, og som har den samme tredeling) og den athanasianske trosbekjennelse (som er mer en lærebekjennelse om Guds treenighet og om Jesus som sann Gud og sant menneske). Troslæren kan framstilles på flere måter, men den vanligste historiske og mange vil mene: den beste pedagogiske framstillingen er å bruke den apostoliske trosbekjennelsen som hoveddisposisjon. Det gjøres også hovedsakelig i denne boken. 1.5 Troslærens oppgave og hensikt Hva er så troslærens oppgave og hensikt? Vi skal peke på tre poenger: Troslæren gir kjennskap til og innsikt i hele den kristne tros innhold. Troslæren svarer på spørsmålet om hva bibelsk kris- 27

8 tendom er. Med et faglig uttrykk sier en gjerne at troslærens første oppgave er å gi kjennskap til de bibelske skriftenes innhold og kirken(e)s læretradisjon. Troslæren gir også hjelp til å forsvare den kristne tro mot angrep og hjelp til å verne seg mot falsk lære i forskjellige innpakninger. Det er troslærens kritiske (skjelnende) oppgave. Troslæren er nemlig nødvendig for å drive apologetikk (trosforsvar) i møte med forskjellige ideologier og tankebygninger. Det sies om de gamle romerske mynthandlerne at opplæringen skjedde ved å stenge dem inne over lang tid med bare ekte mynter. Når de var fortrolige med de ekte myntene, kunne de lett avsløre mynter som var falske. Endelig har troslæren en kerygmatisk (kerygma = budskap) oppgave: Troslæren gir nødvendig hjelp til forkynnelse og undervisning for folk i dag. Troslæren er den røde tråd i all kristen trosformidling. Som helhetlig framstilling av den kristne tro kan ikke troslæren adskilles fra de andre teologiske disiplinene som eksegese, bibelteologi, etikk eller kirkehistorie. Vi kan si det slik: Troslæren bygger på bibelsk eksegese og bibelteologi. Troslæren uttrykkes i relasjon til forståelsen i kirkens historie. Troslæren skal uttrykkes mest mulig relevant for mennesker i dag. Derfor må troslæren også ha med vesentlige sider som er aktuelle for det kristne livet, altså etikken. 1.6 Katekismetradisjonen En viktig tradisjon som inkluderer disse poengene, er det vi kaller katekismetradisjonen. I luthersk sammenheng kjenner vi Luthers lille katekisme og senere forklaringer til denne. Bakgrunnen for katekismen var at Martin Luther konstaterte at folk flest kjente lite til den kristne 28

9 tros innhold. Da gikk han hjem og skrev sin lille katekisme for å gi folk en enkel innføring i hva bibelsk kristendom inneholder. Dette lille heftets slitestyrke har jo vist seg gjennom de mange århundres aktuelle bruk i hjem, menigheter, forsamlinger og skole. Det anbefales fortsatt til slikt studium. Ikke minst bør foreldre oppmuntres til å lære sine barn den lille katekismes innhold om kristen tro og liv. 1.7 Å stille gode spørsmål Et viktig poeng i ethvert studium er å stille gode spørsmål. Å formulere spørsmål er ofte inngangsdøren til å få tak i det gode svaret. Å studere troens innhold sammen med andre gir også hjelp til å formulere gode spørsmål sammen. Det igjen kan utfordre lettvinte svar og meninger som en sitter fast i. Også i arbeidet med den kristne tro står vi overfor farer for avsporinger og feilaktige slutninger. Goder kan også bli våre fiender. Fornuft og følelser er på mange måter viktige goder for oss mennesker. Uten dem er mye tapt. Men fornuft og følelser er også farlige herrer dersom de skal styre og bestemme hva som kan aksepteres som sann kristendom. Kristen tro er forbundet med mange paradokser som ikke går opp i den menneskelige fornuft. Menneskelig visdom kan om den misbrukes kortslutte sann kristendom. «Ordet om korset er dårskap,» sier apostelen (1. Korinter 1,18). Tradisjon og røtter er også goder i de fleste sammenhenger. Men vi skal også hjelpe hverandre mot at tradisjonalisme blir briller og fasit som avgjør hva som er sann kristendom. Å studere troen sammen med flere generasjoner kan avhjelpe tradisjonalismens grøft. Unge mennesker er ofte flinke til å utfordre tradisjonelle standpunkter og avsløre om de er forankret i Skriften, eller om de bare er forankret i tradisjonens teppe over Skriften. Våre erfaringer er også viktig ballast i livet. Men en troslære som 29

10 henter sitt innhold fra Bibelen alene, vil også måtte utfordre våre erfaringer slik at de ikke i alle ting får forkjørsrett. Å studere troens innhold sammen med andre hjelper oss mot erfaringenes herrevelde. Det gode spørsmål avkler det som ligger usagt og ofte gjemt bak et utsagn. De fleste påstander og utsagn bygger på uutalte forutsetninger (eller aksiomer, som det heter på fagspråket). Derfor er det å arbeide med grunnlagsspørsmål og stille sentrale hvorfor-spørsmål en viktig del av arbeidet med troslæren. Troslæren arbeider med å få fram svaret på hva som er rett innhold. Derfor må troslæren også alltid arbeide med å svare på hvorfor det er slik eller slik, og hvor en har hentet svaret fra. Troslæren kan ikke nøye seg med enkle konklusjoner og ubegrunnede påstander. 1.8 Folkespråket Språket er det redskap vi har til å få tak i det vi skal tilegne oss og lære. Språk er makt, sies det gjerne. Slik er det også med den kristne tro. Dette kom tydelig i fokus på reformasjonstiden. Martin Luther var blant annet opptatt med å oversette Bibelen til tysk. Latinbibelen var forbeholdt teologene og ga dem makt over folket. Bibeloversettelser og det å uttrykke Bibelens innhold på et språk som folk forstår, har alltid vært viktig. Men også det arbeidet skal møtes med kritisk blikk. Bibeloversettelser skal prøves på om det virkelig er Bibelens innhold som gjengis, eller om oversettelsen er oversetternes maktbruk for å formidle egen ideologi. 30

11 1.9 Bibelens kjønnsspråk I vår tid har et sentralt spørsmål vedrørende bibelspråket vært spørsmålet om hvordan en skal forholde seg til og gjengi Bibelens kjønnsspråk i dag. Spesielt vil folk som er opptatt av «kvinneteologi» være på vakt mot språk og begreper som kan oppfattes ekskluderende og diskriminerende overfor kvinner. Idealet er gjerne det som kalles inkluderende språk. Det er tydelig at det er en grøft på begge sider av denne veien. Vi kan se det i forskjellige bibeloversettelser når det kommer til ord som brødre eller søsken. Og ikke minst kan vi se det i diskusjoner om Gud skal gjengis som Far eller Mor. Noen ønsker å utelate benevnelsen Far for å ivareta kjønnsnøytraliteten. Prinsipielt vil vi mene at det greske ordet for brødre gjerne kan oversettes med søsken dersom det kan godtgjøres språklig at det er ordets mening i verset. I spørsmålet om Gud er det liten tvil om at Gud tillegges både «mannlige og kvinnelige egenskaper». Det tør derimot være umulig å gjengi Gud med hunkjønn eller et diffust det om en vil være tro mot Bibelens framstilling. Gud er Far (Faderen), Sønnen og Helligånden. Se nærmere kapitlene om hvem Gud er Spørsmål om sannheten Arbeidet med troslæren kommer ikke utenom det viktige spørsmålet om hva som er sannhet. Sannhetsspørsmålet er det store erkjennelsesteoretiske spørsmålet gjennom alle tider. Pilatus stilte spørsmålet til Jesus: «Hva er sannhet?» (Johannes 18,38) I vår tid er spørsmålet om sannheten på flere måter kommet nærmere inn på livet. Vi lever i en tid da ulike lærer, religioner og livsanskuelser konkurrerer på livets store torg. Da er det ikke bare spørsmål om hva som er sant, men kanskje aller mest er det spørsmål om noe 31

12 kan ha krav på å være selve sannheten på bekostning av andres sannheter. I troslæren vil sannhetsspørsmålet stå sentralt. Og med det vil hele vår virkelighetsforståelse bli utfordret med et grunnleggende spørsmål: Finnes det en objektiv virkelighet utenom og over all subjektiv egenforståelse av tilværelsen? Den kristne tro forutsetter en slik faktisk virkelighet. Da betyr det også at sannheten er til som virkelighet før den erkjennes av mennesker. Spørsmålet om sannheten er altså et større spørsmål enn hva som er sannhet for meg. Den objektive sannheten er sannheten for oss alle. Den kristne tro må alltid utfordres på hva Bibelen lærer. Det tør ikke være tvil om at Bibelen gjør krav på å formidle sannheten og ikke bare sannheter. Bibelen gjør krav på å formidle læren om den eneste sanne Gud, og Jesus sa om seg selv: «Jeg er veien, sannheten og livet.» (Johannes 14,6) Vi vil senere i boken se at kristen tro er «en objektiv størrelse» og ikke bare «min tro», en individuell tro eller «konstruktivisme». Troen har sitt innhold utenom oss selv. Troen er definert og gitt av vår Skaper og Herre (Romerne 10,17). Dette ligger også implisitt i uttrykkene Skriften alene, troen alene at kristendommen er en åpenbaringsreligion, og at Gud er troens kilde, m.m. Å studere Bibelen og den kristne tro kan være et møysommelig arbeid. Det finnes ingen enkel hotline til Gud. Men det må også understrekes at bønn om Åndens veiledning er en viktig forutsetning og del av troendes tilegnelse av den sanne kristendom. Salmisten setter oss på det rette sporet i Salme 119,18: «Lukk opp mine øyne, så jeg kan se de underfulle ting i din lov.» 32

13 Spørsmål til samtale og studium 1. Hvordan er Jesus sentrum i den kristne tro? 2. Solistkor er brukt som illustrasjon i dette kapitlet. Hva er poengene med det? 3. Les 2. Timoteus 3, Hvilke grunner gir apostelen Paulus her for å studere Bibelen? 4. Hvilke benevnelser er vanlige om de forskjellige teologiske disiplinene? Hva står begrepene for? 5. Samtal om og drøft dine/deres røtter for forståelsen av den kristne tro så langt. Hva er positivt? Hva bør (kanskje) korrigeres? Tema til fordypning (for skoleelever, studenter og andre) 1. Undersøk og vurder sannhetsspørsmålet i kristendommen og islam eventuell likhet og forskjell. 2. Undersøk og vurder trosspørsmålet i den postmoderne tid, slik det gjerne kommer fram i media og mellom «folk flest», relatert til bibelsk tro. 33

De følgende tekstene leses gjerne av en fra dåpsfølget eller av en annen medliturg.

De følgende tekstene leses gjerne av en fra dåpsfølget eller av en annen medliturg. MENIGHETSRÅDET I BORGE MENIGHET HAR (12.10.11) VEDTATT FØLGENDE: Ordning for Dåp i hovedgudstjenesten I MOTTAKELSE TIL DÅP En dåpssalme synges enten her, før forsakelsen og troen eller som avslutning på

Detaljer

Dåp i hovedgudstjeneste Vedtatt av Kirkemøtet Gjelder fra 1. s. i advent 2011 og tas i bruk senest 1. s. i advent 2012.

Dåp i hovedgudstjeneste Vedtatt av Kirkemøtet Gjelder fra 1. s. i advent 2011 og tas i bruk senest 1. s. i advent 2012. Fra Gudstjenesteboken 2011 Ordning for Dåp i hovedgudstjeneste Vedtatt av Kirkemøtet 2011. Gjelder fra 1. s. i advent 2011 og tas i bruk senest 1. s. i advent 2012. I. mottakelse til dåp En dåpssalme synges

Detaljer

For så høyt har Gud elsket verden at han ga sin Sønn, den enbårne, for at hver den som tror på ham, ikke skal gå fortapt, men ha evig liv.

For så høyt har Gud elsket verden at han ga sin Sønn, den enbårne, for at hver den som tror på ham, ikke skal gå fortapt, men ha evig liv. DÅP 1. Forberedelse L I Faderens og Sønnens og Den hellige ånds navn. Med takk og glede tar menigheten imot barnet/barna som i dag skal bli døpt i Guds hus. Gud har gitt oss livet og skapt oss til fellesskap

Detaljer

ORDNING FOR KONFIRMASJON

ORDNING FOR KONFIRMASJON ORDNING FOR KONFIRMASJON BOKMÅL INNHOLD HVA ER KONFIRMASJONEN... 2 MÅLSETNING FOR KONFIRMASJONSTIDEN:... 2 KONFIRMASJONSHANDLINGEN... 2 ORDNING FOR KONFIRMASJON... 3 Godkjent av Hovedstyret mai 2011. 1

Detaljer

Ordning for dåp i hovedgudstjenesten

Ordning for dåp i hovedgudstjenesten Vedlegg til KR-sak 41/15 Revisjon av dåpsliturgien KR 41.1/15 NFGs forslag til revidert Ordning for dåp i hovedgudstjenesten, vedtatt i møtet 18. juni 2015. Ordning for dåp i hovedgudstjenesten 1 Mottakelse

Detaljer

FYLLINGSDALEN MENIGHET

FYLLINGSDALEN MENIGHET FYLLINGSDALEN MENIGHET ORDNING FOR DÅP Dåpsbarna med foreldre og søsken går inn i prosesjon når gudstjenesten starter, til sitteplasser på første rekke. Dåpen kommer etter GLORIA-leddet i gudstjenesten,

Detaljer

Reform av kirkens gudstjenesteliv Forslag til ny dåpsliturgi

Reform av kirkens gudstjenesteliv Forslag til ny dåpsliturgi Forslag til ny dåpsliturgi MOTTAKELSE L Vi skal feire dåp i Faderens og Sønnens og den Hellige Ånds navn. Med takk og glede kommer vi med NN/disse barna til Gud, som har skapt oss i sitt bilde. Ved vann

Detaljer

i den hellige dåp. I dåpen tar Gud imot oss og forener oss med den korsfestede og oppstandne Jesus Kristus.

i den hellige dåp. I dåpen tar Gud imot oss og forener oss med den korsfestede og oppstandne Jesus Kristus. Ordning for Dåp i hovedgudstjeneste Vedtatt av Kirkemøtet 2017 1 Mottakelse til dåp L I Faderens og Sønnens og Den hellige ånds navn. ELLER L I Faderens og Sønnens og Den hellige ånds navn: Vår skaper,

Detaljer

Domssøndag/ Kristi kongedag 2016 Joh 9,39-41.

Domssøndag/ Kristi kongedag 2016 Joh 9,39-41. Domssøndag/ Kristi kongedag 2016 Joh 9,39-41. Domssøndagen heter denne søndagen. At det er siste søndag i kirkeåret minner oss om at alt en dag skal ta slutt. Selv om kirkeåret i seg selv er en sirkel

Detaljer

dåpen tar Gud imot oss og forener oss med den korsfestede og oppstandne Jesus Kristus.

dåpen tar Gud imot oss og forener oss med den korsfestede og oppstandne Jesus Kristus. Ordning for Dåp i hovedgudstjeneste Vedtatt av Kirkemøtet 2017 Liturgien tas i bruk i menighetene senest innen 1. september 2017 Liturgien vil foreligge trykt i mai. Det kan da bli noen mindre endringer

Detaljer

Dåp - folkekirke 36 572 døpte 2013

Dåp - folkekirke 36 572 døpte 2013 Samtale Det er andre møtet i barselgruppa. Ellen har akkurat fortalt hvor fantastisk flott det var i kirka på søndag da Cornelius ble døpt. Anne(38, førstegangsmor) sier: Petter og jeg hadde en skikkelig

Detaljer

Bokens tittel: Å ha evig liv Undertittel: Du kan ikke kjøpe det eller oppnå det, men du kan motta det! Forfatter: Benjamin Osnes

Bokens tittel: Å ha evig liv Undertittel: Du kan ikke kjøpe det eller oppnå det, men du kan motta det! Forfatter: Benjamin Osnes Bokens tittel: Å ha evig liv Undertittel: Du kan ikke kjøpe det eller oppnå det, men du kan motta det! Forfatter: Benjamin Osnes 1 Bibelversene er fra: Bibelen Guds Ord. Bibelforlaget AS. Copyright av

Detaljer

Bibelstudie over 1. Johannesbrev Kapitel 4. Af Nils Dybdal-Holthe. Februar 2008

Bibelstudie over 1. Johannesbrev Kapitel 4. Af Nils Dybdal-Holthe. Februar 2008 Bibelstudie over 1. Johannesbrev Kapitel 4. Af Nils Dybdal-Holthe. Februar 2008 Side 1. I. Vers 1-6. Tro og vranglære. 1 Mine kjære! Tro ikke enhver ånd, men prøv åndene om de er av Gud! For mange falske

Detaljer

Dåp Skaunmenighetene

Dåp Skaunmenighetene Dåp Skaunmenighetene Revidert dåpsliturgi 2015 Revidert dåpsliturgi 2015 1 1 Mottakelse til dåp I Faderens og Sønnens og Den hellige ånds navn. I dag skal NN/(antall) barn bli døpt. I tillit og glede bringer

Detaljer

Vigsling av tilsynsmann

Vigsling av tilsynsmann 1 ORDNING FOR Vigsling av tilsynsmann Den Evangelisk Lutherske Frikirke Orientering 1. Når en synode eller et presbyterium velger nye tilsynsmenn vigsles disse til tjeneste for menighetene og fellesvirket

Detaljer

Ordet ble menneske. Tekst: Håvard Kjøllesdal havardkj@gmail.com

Ordet ble menneske. Tekst: Håvard Kjøllesdal havardkj@gmail.com Ordet ble menneske Tekst: Håvard Kjøllesdal havardkj@gmail.com Juleevangeliet gir oss fortellingen om Jesusbarnet som ble født i en stall og lagt i en krybbe. I denne artikkelen, setter vi denne enkle

Detaljer

Høringsforslag Forslag fra komité A Komitéens kommentarer Et lite flertall ønsker. dåp. og Den hellige ånds navn. Alternativt kan benyttes:

Høringsforslag Forslag fra komité A Komitéens kommentarer Et lite flertall ønsker. dåp. og Den hellige ånds navn. Alternativt kan benyttes: Høringsforslag Forslag fra komité A Komitéens kommentarer Et lite flertall ønsker 1 Mottakelse til 1 Mottakelse til den utvidede hilsen inn som en kan- mulighet, dåp dåp men ønsker ikke å gi anledning

Detaljer

Ordning for dåp i hovedgudstjenesten. Ordning for dåp i hovedgudstjenesten. 1 Mottakelse til dåp. 1 Mottakelse til dåp

Ordning for dåp i hovedgudstjenesten. Ordning for dåp i hovedgudstjenesten. 1 Mottakelse til dåp. 1 Mottakelse til dåp Høringsforslaget til Revidert dåpsliturgi (KR sak 41/15) Ordning for dåp i hovedgudstjenesten 1 Mottakelse til dåp L I Faderens og Sønnens og Den hellige ånds navn. L I dag skal NN/(antall) barn bli døpt.

Detaljer

Et TEMA fra www.dreieskiva.com - Roald's rom i rommet.

Et TEMA fra www.dreieskiva.com - Roald's rom i rommet. Et TEMA fra www.dreieskiva.com - Roald's rom i rommet. Den Hellige Ånd og nådegavene Roald Kvam 2008 Vi som vil drive Indremisjon er opptatt av at den arbeidsfordeling vi gjør, skal samsvare med den nådegavefordeling

Detaljer

Hvem er Den Hellige Ånd?

Hvem er Den Hellige Ånd? Hvem er Den Hellige Ånd? (skrevet av Inge Flaat, Nedenes Bedehus, Normisjon; http://www.nedenesbedehus.no) Interessen for åndelige fenomener ser ut til å være betydelig. Det har blitt viktig å omgi seg

Detaljer

KRISTENDOMSKUNNSKAP (2 + 2)

KRISTENDOMSKUNNSKAP (2 + 2) KRISTENDOMSKUNNSKAP (2 + 2) - FELLESFAG YRKESFAGLIG UTDANNINGSPROGRAM Formål med faget Kristendomskunnskap er et kunnskapsfag, et holdningsskapende fag og et fellesskapsbyggende fag. Kristendomskunnskap

Detaljer

VÅR KRISTNE KULTURARV (1+1+1) FELLES PROFILFAG FOR LUNDENESET VIDAREGÅANDE SKOLE

VÅR KRISTNE KULTURARV (1+1+1) FELLES PROFILFAG FOR LUNDENESET VIDAREGÅANDE SKOLE VÅR KRISTNE KULTURARV (1+1+1) FELLES PROFILFAG FOR LUNDENESET VIDAREGÅANDE SKOLE Formål med faget Kristendommen er den største av verdensreligionene. Fra sin spede begynnelse i Jerusalem for to tusen år

Detaljer

Ordinasjon og innsettelse av forstander og/eller eldste i samme gudstjeneste

Ordinasjon og innsettelse av forstander og/eller eldste i samme gudstjeneste 1 ORDNING FOR Ordinasjon og innsettelse av forstander og/eller eldste i samme gudstjeneste Den Evangelisk Lutherske Frikirke Orientering 1. Til tjenesten med Ord og sakrament (hyrdetjenesten) kalles og

Detaljer

1. Johannesbrev Kapitel 3.

1. Johannesbrev Kapitel 3. Side 11. Dette ene budet omfatter troen på Kristus og kjærligheten til hverandre, som J.R.W. Stott sier i Tyndalekommentaren. Troen og dens frukt fører oss så inn i et varig samliv med Gud, v. 24. Det

Detaljer

La Kristi ord få rikelig rom hos dere!

La Kristi ord få rikelig rom hos dere! La Kristi ord få rikelig rom hos dere! Ditt ord er en lykt for min fot og et lys for min sti. Salme 119,105 For så høyt har Gud elsket verden at han ga sin Sønn, den enbårne, for at hver den som tror på

Detaljer

Ved starten av konfirmasjonstiden fremstilles konfirmantene for menigheten i en gudstjeneste.

Ved starten av konfirmasjonstiden fremstilles konfirmantene for menigheten i en gudstjeneste. Bønner til konfirmasjonstidens gudstjenester Kirkerådet har i februar 2002 i samsvar med reglene for liturgisaker vedtatt nye bønner for gudstjenestene i konfirmasjonstiden som liturgisk forsøkssak. 1.

Detaljer

Ulike kristne skoletradisjoner 27. okt. 2015

Ulike kristne skoletradisjoner 27. okt. 2015 Ulike kristne skoletradisjoner 27. okt. 2015 Flertydig tittel kan være ulike på så mange måter. Men "kristne" peker i retning av teologiens/konfesjonens betydning for skoletenkningen. Som norsk lutheraner

Detaljer

Undervisningen om Den Bibelske Menighet, tilhører også en av hovedpilarene i Bibelen.

Undervisningen om Den Bibelske Menighet, tilhører også en av hovedpilarene i Bibelen. En BIBELSK Menighet. Undervisningen om Den Bibelske Menighet, tilhører også en av hovedpilarene i Bibelen. Guds plan med menigheten, er at den skal være en familie med omsorg og hjelp, og et sted hvor

Detaljer

WILLIAM MARRION BRANHAM

WILLIAM MARRION BRANHAM Guds Ord Kom Til Profeten WILLIAM MARRION BRANHAM Jesus Kristus Er Gud Nå dette er åpenbaringen: Jesus Kristus er Gud. Jehova i det Gamle Testamente er Jesus i det Nye. Uansett hvor hardt du prøver, kan

Detaljer

Bibelstudie over 1. Johannesbrev Kapitel 5.

Bibelstudie over 1. Johannesbrev Kapitel 5. Side 9. Derfor kommer den alvorlige advarselen i det siste verset i brevet, v.21. For hele verden ligger i det onde, v. 19. Avstanden til verden er der for vi er av Gud mens verden er i det onde. Det vet

Detaljer

Guds familie/ Vi er alle deler på Guds kropp

Guds familie/ Vi er alle deler på Guds kropp Guds familie: Rio Emne: Guds familie/ Vi er alle deler på Guds kropp Film: Rio Start 32:50 & Stopp 35:08 Bibelen: Efeserbrevet 2 v 19 Utstyr: Filmen Rio, dvd-spiller eller prosjektor Utstyr til leken:

Detaljer

Første del DE 10 BUD Første budet Du skal ikke ha andre guder enn meg. Det er: Andre budet Du skal ikke misbruke Guds navn.

Første del DE 10 BUD Første budet Du skal ikke ha andre guder enn meg. Det er: Andre budet Du skal ikke misbruke Guds navn. Første del DE 10 BUD Første budet Du skal ikke ha andre guder enn meg. Det er: Vi skal frykte og elske Gud over alle ting og lite fullt og fast på ham. Andre budet Du skal ikke misbruke Guds navn. Det

Detaljer

Om ordning for dåp... 2. Om dåpen... 4. Dåp av barn... 6. Dåp ved neddykking... 9. Dåp uten forsamlingens nærvær... 10. Dåp av voksne...

Om ordning for dåp... 2. Om dåpen... 4. Dåp av barn... 6. Dåp ved neddykking... 9. Dåp uten forsamlingens nærvær... 10. Dåp av voksne... ORDNING FOR DÅP BOKMÅ INNHOD Om ordning for dåp... 2 Om dåpen... 4 Dåp av barn... 6 Dåp ved neddykking... 9 Dåp uten forsamlingens nærvær... 10 Dåp av voksne... 11 Dåp ved neddykking... 14 Dåp uten forsamlingens

Detaljer

LUTHERS LILLE KATEKISME. Første parten: Budene

LUTHERS LILLE KATEKISME. Første parten: Budene LUTHERS LILLE KATEKISME Første parten: Budene Første budet Du skal ikke ha andre guder enn meg. Det er: Vi skal frykte og elske Gud over alle ting og lite fullt og fast på ham. Andre budet Du skal ikke

Detaljer

Gudstjeneste med dåp og nattverd

Gudstjeneste med dåp og nattverd Gudstjeneste med dåp og nattverd Gudstjenesten er menighetens hoved- samling om Guds ord og sakramentene (dåp og nattverd). I gudstjenesten gir vi uttrykk for vår tro, tilbedelse, takk og bønn. I gudstjenesten

Detaljer

Forslag til revidert dåpsliturgi i hovedgudstjenesten. (Vedlegg til sak KR 24/10 Dåpsliturgi Kirkerådets møte mai 2010)

Forslag til revidert dåpsliturgi i hovedgudstjenesten. (Vedlegg til sak KR 24/10 Dåpsliturgi Kirkerådets møte mai 2010) Forslag til revidert dåpsliturgi i hovedgudstjenesten (Vedlegg til sak KR 24/10 Dåpsliturgi Kirkerådets møte 27.-29. mai 2010) I. MOTTAKELSE L I Faderens og Sønnens og Den hellige ånds navn. Ved dåp av

Detaljer

Jesus kom til verden for og frelse oss syndere, Matt. Ev. 9/13. Det var også det sentrale i Jesu forkynnelse mens han gikk her nede på jord.

Jesus kom til verden for og frelse oss syndere, Matt. Ev. 9/13. Det var også det sentrale i Jesu forkynnelse mens han gikk her nede på jord. FRELSEN. Jesus kom til verden for og frelse oss syndere, Matt. Ev. 9/13. Det var også det sentrale i Jesu forkynnelse mens han gikk her nede på jord. Han underviste i mange ting, både kjærlighet, nåde,

Detaljer

Gud har gjenfødt oss til sine barn for sin ære og herlighet.

Gud har gjenfødt oss til sine barn for sin ære og herlighet. Leksjon 1 Gud har gjenfødt oss til sine barn for sin ære og herlighet. Oversikt 1. Gud ser bare to kategorier av mennesker i verden. 2. Gud har født oss til å være Hans barn. (Johannes 1:11-12; Galaterbrevet

Detaljer

TROEN KOMMER FØRST. For i hans verk er vi skapt i Kristus Jesus til gode gjerninger, som Gud forut har lagt ferdige for at vi skulle vandre i dem.

TROEN KOMMER FØRST. For i hans verk er vi skapt i Kristus Jesus til gode gjerninger, som Gud forut har lagt ferdige for at vi skulle vandre i dem. 1. januar TROEN KOMMER FØRST For i hans verk er vi skapt i Kristus Jesus til gode gjerninger, som Gud forut har lagt ferdige for at vi skulle vandre i dem. Efeserne 2,10 Dere har ofte hørt meg si at kristenlivet

Detaljer

KRISTENDOMSKUNNSKAP (2 + 2)

KRISTENDOMSKUNNSKAP (2 + 2) Godkjent av Udir 31. mars 2014 KRISTENDOMSKUNNSKAP (2 + 2) - FELLESFAG I YRKESFAGLIG UTDANNINGSPROGRAM Fellesfaget Kristendomskunnskap er et kunnskapsfag, et holdningsskapende fag og et fellesskapsbyggende

Detaljer

Konf 2013. Konfirmant Fadder. Veiledning til samtaler Mellom konfirmant og konfirmantfadder LIVET er som en reise

Konf 2013. Konfirmant Fadder. Veiledning til samtaler Mellom konfirmant og konfirmantfadder LIVET er som en reise Konfirmant Fadder Veiledning til samtaler Mellom konfirmant og konfirmantfadder LIVET er som en reise Velkommen til konfirmantfadder samtale Vi har i denne blekka laget en samtale-guide som er ment å brukes

Detaljer

Foreløpig ordning for Hovedgudstjeneste i Flakstad og Moskenes menigheter. L = Liturg (prest), ML = Medliturg (tekstleser, andre), A = Alle

Foreløpig ordning for Hovedgudstjeneste i Flakstad og Moskenes menigheter. L = Liturg (prest), ML = Medliturg (tekstleser, andre), A = Alle I. SAMLING 1 Forberedelse Foreløpig ordning for Hovedgudstjeneste i Flakstad og Moskenes menigheter L = Liturg (prest), ML = Medliturg (tekstleser, andre), A = Alle Klokkeringing Informasjon om dagens

Detaljer

NÅDEGAVER, NATURGAVER OG TJENESTEGAVER

NÅDEGAVER, NATURGAVER OG TJENESTEGAVER NÅDEGAVER, NATURGAVER OG TJENESTEGAVER Står om dette i 1.Korinterbrev kap 12 og 14 Romerbrevet kap 12 Efeserbrevet kap 4 1.Petersbrev kap 4 NÅDEGAVER, NATURGAVER OG TJENESTEGAVER 1.Kor 12,7-11 Hos hver

Detaljer

2. Utøvelsen av fadder- og forbederansvaret utføres i tråd med veiledningsbrosjyren: Fadder- og forbederansvar i Frikirken.

2. Utøvelsen av fadder- og forbederansvaret utføres i tråd med veiledningsbrosjyren: Fadder- og forbederansvar i Frikirken. ORDNING FOR Dåp Den Evangelisk Lutherske Frikirke Dåp 1. Dåpssamtale og dåp foretas i henhold til Forfatning for Den Evangelisk Lutherske Frikirke og Reglement for dåp og menighetens kristendomsopplæring,

Detaljer

En usikker framtid. Bibelen i dialog med i samtidskulturen del 2 18.02.2015. Optimisme ved inngangen til 1900-tallet

En usikker framtid. Bibelen i dialog med i samtidskulturen del 2 18.02.2015. Optimisme ved inngangen til 1900-tallet Bibelen i dialog med i samtidskulturen del 2 : Håp og framtidstro har Bibelen noe å fare med? Optimisme ved inngangen til 1900-tallet Fra leder plass ble det uttalt at avisen var optimistisk nok til å

Detaljer

BØNN FOR SYKE MED SALVING

BØNN FOR SYKE MED SALVING BØNN FOR SYKE MED SALVING BOKMÅL VEILEDNING INNHOLD I Bibelen... 2 Teologisk forståelse... 2 I kirkehistorien... 2 I sjelesorgen... 3 Praktisering av ordningen... 4 Forbønnshandlingen... 5 Før handlingen...

Detaljer

Dåp i egen gudstjeneste Vedtatt av Kirkemøtet 2011. Gjelder fra 1. s. i advent 2011 og tas i bruk senest 1. s. i advent 2012.

Dåp i egen gudstjeneste Vedtatt av Kirkemøtet 2011. Gjelder fra 1. s. i advent 2011 og tas i bruk senest 1. s. i advent 2012. Fra Gudstjenesteboken 2011 Ordning for Dåp i egen gudstjeneste Vedtatt av Kirkemøtet 2011. Gjelder fra 1. s. i advent 2011 og tas i bruk senest 1. s. i advent 2012. 1 Før gudstjenesten begynner, tar dåpsfølget

Detaljer

GRAVFERD I BEDEHUSFORSAMLING

GRAVFERD I BEDEHUSFORSAMLING GRAVFERD I BEDEHUSFORSAMLING BOKMÅL INNHOLD GRAVFERD I BEDEHUSFORSAMLING... 2 GRAVFERDSORDNING:... 2 1. MENS VI SAMLES... 2 2. FELLES SALME... 2 3. INNLEDNING VED LEDER... 2 4. BØNN:... 2 5. MINNEORD....

Detaljer

Vedtekter for menigheten Oslo Kristne Senter

Vedtekter for menigheten Oslo Kristne Senter Vedtekter for menigheten Oslo Kristne Senter 1. Menighetens navn er Oslo Kristne Senter. 2. Oslo Kristne Senter er en frittstående, lokal menighet organisert som en forening - som driver menighetsbyggende

Detaljer

Dåp ImF-Bryne Mars 2007

Dåp ImF-Bryne Mars 2007 Dåp ImF-Bryne Mars 2007 Bakgrunn a) Utgangspunkt i skapelsen: o Ved Ånden og Ordet skaper Faderen mennesket i Guds bilde. 1.Mos.1-2 o Adam og Eva blir skapt til fellesskap med Gud og hverandre. o Mennesket

Detaljer

Store ord i Den lille bibel

Store ord i Den lille bibel Store ord i Den lille bibel Preken av sokneprest Knut Grønvik i Lommedalen kirke 4. søndag i fastetiden 2015 Tekst: Johannes 3,11 17 Hvilket bibelvers søkes det mest etter på nettet? Hvilket vers i Bibelen

Detaljer

HVORDAN FORMES VÅRT BILDE AV GUD?

HVORDAN FORMES VÅRT BILDE AV GUD? HVORDAN FORMES VÅRT BILDE AV GUD? Det er ikke alltid like lett å bli kjent med nye venner. Både deres atferd og omdømme påvirker det bildet vi danner oss. Til slutt kan vi til og med ende opp som uvenner

Detaljer

New York. Nådehilsen Nåde være med dere og fred fra Gud, vår Far og Herren, Jesus Kristus.

New York. Nådehilsen Nåde være med dere og fred fra Gud, vår Far og Herren, Jesus Kristus. Gudstjeneste i Sjømannskirken New York SAMLING Informasjon om gudstjenesten og tre bønneslag Preludium Salme Nådehilsen Nåde være med dere og fred fra Gud, vår Far og Herren, Jesus Kristus. Amen! Samlingsbønn

Detaljer

Formål med faget Fellesfaget Kristendomskunnskap er et kunnskapsfag, et holdningsskapende fag og et fellesskapsbyggende fag.

Formål med faget Fellesfaget Kristendomskunnskap er et kunnskapsfag, et holdningsskapende fag og et fellesskapsbyggende fag. KRISTENDOMSKUNNSKAP - FELLESFAG I STUDIEFORBEREDENDE UTDANNINGSPROGRAM Formål med faget Fellesfaget Kristendomskunnskap er et kunnskapsfag, et holdningsskapende fag og et fellesskapsbyggende fag. Kristendomskunnskap

Detaljer

Trosbekjennelsen, 1.artikkel: «Jeg tror på Gud Fader, den allmektige, himmelens og jordens skaper».

Trosbekjennelsen, 1.artikkel: «Jeg tror på Gud Fader, den allmektige, himmelens og jordens skaper». GUD Trosbekjennelsen, 1.artikkel: «Jeg tror på Gud Fader, den allmektige, himmelens og jordens skaper». Den lille Bibel Johannes 3.16 «For så høyt har Gud elsket verden at han gav sin Sønn den enbårne,

Detaljer

Prekentekst: Salomos ordspråk 7,1-3. Budene. En farlig vei

Prekentekst: Salomos ordspråk 7,1-3. Budene. En farlig vei Prekentekst: Salomos ordspråk 7,1-3 Min sønn, ta vare på mine ord, gjem budene mine hos deg! Hold fast på budene, så skal du leve, ta vare på min rettledning som din øyensten! Bind dem fast til fingrene,

Detaljer

1.5 Luthers lille katekisme.

1.5 Luthers lille katekisme. Organisasjons- og personalhåndbok / Bekjennelsesskrifter / Luthers lille katekisme 1.5 Luthers lille katekisme. 1. DE TI BUD Første budet Du skal ikke ha andre guder enn meg. Det er: Vi skal frykte og

Detaljer

DÅPEN - ett barn INNLEDNING ORDETS GUDSTJENESTE EVANGELIUM. Presten mottar dåpsbarnet og familien.

DÅPEN - ett barn INNLEDNING ORDETS GUDSTJENESTE EVANGELIUM. Presten mottar dåpsbarnet og familien. INNLEDNING DÅPEN - ett barn Presten mottar dåpsbarnet og familien. Presten: Vi er samlet her for å feire det store under at et nytt menneske er født. Denne begivenheten får oss til å stanse opp, den stiller

Detaljer

Kristendom side 92 til 127

Kristendom side 92 til 127 Kristendom side 92 til 127 Bibelen Det gamle testamentet og det nye testamentet Mål: Gjøre rede for hva Det gamle og Det nye testamentet handler om slik kristendommen forstår dette. Det gamle testamentet:

Detaljer

*2 Da måltidet var over, hadde djevelen allerede lagt inn i hjertet til Judas Iskariot, Simons sønn, at han skulle forråde Ham.

*2 Da måltidet var over, hadde djevelen allerede lagt inn i hjertet til Judas Iskariot, Simons sønn, at han skulle forråde Ham. *JOHANNES 13: 1-17 *1 Det var før påskehøytiden. Jesus visste nå at timen Hans var kommet, da Han skulle gå bort fra denne verden til sin Far. Som Han hadde elsket sine egne som var i verden, slik elsket

Detaljer

Å gi SLIPP. F R Innvie bevisst G J O R T VALG 3. Forpliktelsens valg FORPLIKTELSENS BØNN. hele mitt liv og min vilje til Kristi omsorg og kontroll.

Å gi SLIPP. F R Innvie bevisst G J O R T VALG 3. Forpliktelsens valg FORPLIKTELSENS BØNN. hele mitt liv og min vilje til Kristi omsorg og kontroll. VALG 3 F R Innvie bevisst Å gi SLIPP Forpliktelsens valg G J O R T hele mitt liv og min vilje til Kristi omsorg og kontroll. FORPLIKTELSENS BØNN Kjære Gud, jeg tror at du sendte Din Sønn for å dø for mine

Detaljer

5. søndag i åpenbaringstiden (2. februar) Hovedtekst: Mark 2,1-12. GT tekst: 1 Mos 15,1-6. NT tekst: Rom 4,1-8. Barnas tekst: Mark 2-12.

5. søndag i åpenbaringstiden (2. februar) Hovedtekst: Mark 2,1-12. GT tekst: 1 Mos 15,1-6. NT tekst: Rom 4,1-8. Barnas tekst: Mark 2-12. 5. søndag i åpenbaringstiden (2. februar) Hovedtekst: Mark 2,1-12 GT tekst: 1 Mos 15,1-6 NT tekst: Rom 4,1-8 Barnas tekst: Mark 2-12 Tungt å bære 20 S ø n d a g e n s t e k s t F OR B A R N OG V O K S

Detaljer

Dette hellige evangelium står skrevet hos evangelisten Johannes i det 1. kapittel:

Dette hellige evangelium står skrevet hos evangelisten Johannes i det 1. kapittel: Preken i Fjellhamar kirke 10. januar 2010 1. s. e. Kristi Åpenbaringsdag Kapellan Elisabeth Lund Noe nytt er på gang! Nå er jula over, og vi er i gang med et nytt år. Jesusbarnet har blitt hjertelig mottatt

Detaljer

Cellegruppeopplegg. IMI Kirken høsten 2014

Cellegruppeopplegg. IMI Kirken høsten 2014 Cellegruppeopplegg IMI Kirken høsten 2014 SEPTEMBER Godhet - neste steg Samtaleopplegg september 2014 Kjære deg, Denne høsten vil vi igjen sette et sterkt fokus på Guds godhet i IMI Kirken. Vi tror Gud

Detaljer

G2 Høsten 2007. 1. Preludium Det synges lovsanger fra kl.16.40 Liturg tar plass bak alteret mot slutten av preludiet. 2.

G2 Høsten 2007. 1. Preludium Det synges lovsanger fra kl.16.40 Liturg tar plass bak alteret mot slutten av preludiet. 2. G2 Høsten 2007 Bønnemøte i Lillesalen fra kl:16:30 1. Preludium Det synges lovsanger fra kl.16.40 Liturg tar plass bak alteret mot slutten av preludiet 2. Nådehilsen Kjære menighet. Nåde være med dere

Detaljer

FORBØNN FOR BORGERLIG INNGÅTT EKTESKAP

FORBØNN FOR BORGERLIG INNGÅTT EKTESKAP FORBØNN FOR BORGERLIG INNGÅTT EKTESKAP BOKMÅL INNHOLD FORBØNN FOR BORGERLIG INNGÅTT EKTESKAP... 2 1. MUSIKK MED EVENTUELL INNGANG... 2 2. SANG/SALME... 2 3. NÅDEHILSEN/ÅPNINGSORD... 2 4. SKRIFTLESNING...

Detaljer

-sanger -utenatlæring av bibelord -tegning -muntlig fortelling - -Ordkart (MILL)

-sanger -utenatlæring av bibelord -tegning -muntlig fortelling - -Ordkart (MILL) 3 timer pr.uke Bibelen, utgave 2011, og salmeboka Katekisme Kristendomshefter 3A, 3B, 3C, 3D, 3E, 3F og 3G. Tidsplanukenr. Innhold og fagmomenter Arbeidsmåter og aktiviteter Kompetansemål Salmer og bibelvers

Detaljer

Kristendommen og andre kulturer

Kristendommen og andre kulturer Side 1 av 5 Bede Griffiths en engelsk munk i India Sist oppdatert: 1. desember 2003 Når en religion sprer seg til nye områder, tar den ofte til seg en del av kulturen på stedet den kommer. Og med tiden

Detaljer

Tilbake til menighetsrøttene del 2

Tilbake til menighetsrøttene del 2 Tilbake til menighetsrøttene del 2 : Det klasseløse hverandre-samfunnet Lærdom fra fotball-løkka vi var ofte et bedre lag når proffene ikke var med Driver vi menighet på en måte som overlater det meste

Detaljer

Jesus Kristus er løsningen!

Jesus Kristus er løsningen! Jesus Kristus er løsningen! 4 Herre, husk meg med den nåde Du har for Ditt folk. Se til meg med Din frelse, 5 så jeg kan se godene for Dine utvalgte, så jeg kan glede meg i Ditt folks glede, så jeg kan

Detaljer

Høytidsgudstjeneste Juledag 2009

Høytidsgudstjeneste Juledag 2009 Høytidsgudstjeneste Juledag 2009 Gledelig Kristmesse! Juledagen var fra gammelt av den største festdagen i julehøytiden. Dette speiles fortsatt i flere språk, deriblant engelsk hvor denne dagen kalles

Detaljer

Matt 16,13-20. 6. søndag i treenighetstiden 2015

Matt 16,13-20. 6. søndag i treenighetstiden 2015 Matt 16,13-20. 6. søndag i treenighetstiden 2015 Jeremia ble kalt til profet. Han var ung. Han var redd. Han ville trekke seg, men Gud visste hva han gjorde. Det var Jeremia han ville bruke. I dag møtes

Detaljer

Ordinasjon. Fremstilling. Bønn

Ordinasjon. Fremstilling. Bønn Fremstilling Leddet ledes fra prekestolen. Ordinasjon Prost En ny arbeider i vår kirke fremstilles for oss i dag: Kandidat i teologien, Hanne Kristin Sørlid er kalt til tjeneste som kapellan i Oslo bispedømme.

Detaljer

Jeg tror på Jesus Kristus. Refleksjoner og utfordringer Eyvind Skeie KIRKEMØTET 2008

Jeg tror på Jesus Kristus. Refleksjoner og utfordringer Eyvind Skeie KIRKEMØTET 2008 Jeg tror på Jesus Kristus Refleksjoner og utfordringer Eyvind Skeie KIRKEMØTET 2008 1 Jeg er kristen Dialogens utfordring og bekjennelsens nødvendighet Korsets tegn og (eiendoms)merke Alminneliggjøre ordet

Detaljer

Gud, takk for at du sendte din sønn og at han ble menneske menneskesønn - slik at vi kan leve i fellesskap med deg!

Gud, takk for at du sendte din sønn og at han ble menneske menneskesønn - slik at vi kan leve i fellesskap med deg! 34 Vi tror på èn Herre, Jesus Kristus, Guds enbårne Sønn Gud, takk for at du sendte din sønn og at han ble menneske menneskesønn - slik at vi kan leve i fellesskap med deg! For så høyt har Gud elsket verden

Detaljer

1. mai Vår ende av båten

1. mai Vår ende av båten 1. mai Vår ende av båten En vitsetegning viser to menn som sitter i den bakre enden av en livbåt. Der sitter de rolig og gjør ingenting. De ser avslappet på en gruppe personer i den fremste delen av båten,

Detaljer

Samtaleopplegg for GALATER0BREVET Til bruk i smågrupper. 15 gruppesamlinger

Samtaleopplegg for GALATER0BREVET Til bruk i smågrupper. 15 gruppesamlinger Samtaleopplegg for GALATER0BREVET Til bruk i smågrupper. 15 gruppesamlinger Kapittel 1, 1-5 Bruk 5 minutter til å lese 1, 1-5 hver for dere. Fortell hverandre etter tur hva dere Hva betyr det at Paulus

Detaljer

Dåpen er en av de første praktiske bevis på frelsen.

Dåpen er en av de første praktiske bevis på frelsen. DÅPEN. Dåpen er en av de første praktiske bevis på frelsen. Ingen mennesker har funnet på sannheten om den bibelske dåp, hverken pinsevenner eller andre venner, men som vi skal se senere i dette emne,

Detaljer

Ordning for nattverd... 2. Hva nattverden er... 2. Nattverden i Luthers lille katekisme... 2. Noen praktiske råd... 3. Nattverdhandlingen...

Ordning for nattverd... 2. Hva nattverden er... 2. Nattverden i Luthers lille katekisme... 2. Noen praktiske råd... 3. Nattverdhandlingen... ORDNING FOR NATTVERD BOKMÅ INNHOD Ordning for nattverd... 2 Hva nattverden er... 2 Nattverden i uthers lille katekisme... 2 Noen praktiske råd... 3 Nattverdhandlingen... 5 1. Innbydelse... 5 2. Innstiftelsesordene...

Detaljer

tirsdag 2. oktober 12 Hvor Bibelen kom fra

tirsdag 2. oktober 12 Hvor Bibelen kom fra Hvor Bibelen kom fra Bibelfakta 1500 år å skrive 40 forfattere 20 forskjellige yrker 10 forskjellige land på 3 kontinenter 3 språk 2930 personer Likevel harmoni og sammenheng Hovedtema: Guds frelser

Detaljer

Hvem var Peter? (1) Simon sønn av Johannes, levde år 1-64 fisker med base i Kapernaum gift og hadde familie. var ca. 30 år ble disippel av Jesus fikk nytt navn av Jesus: Peter - Klippen Hvem var Peter?

Detaljer

Trinn opp til Liv! Elmer Murdoch

Trinn opp til Liv! Elmer Murdoch Trinn opp til Liv! Elmer Murdoch Gud er en fantastisk Gud som elsker deg og som har prøvd å få din oppmerksomhet. Kanskje noe av dette har stått i veien for Ham problemer rus sport familie sex arbeid venner

Detaljer

Jesus og Bibelen.notebook. November 28, 2014. Pakt: ordet pakt betyr avtale eller overenskomst

Jesus og Bibelen.notebook. November 28, 2014. Pakt: ordet pakt betyr avtale eller overenskomst Pakt: ordet pakt betyr avtale eller overenskomst Det nye testamentet I det nye testamentet viser Jesus hvem Gud er. Det betyr Jesus er Guds ansikt på jorda. Ordet kristen kommer fra navnet Kristus og betyr

Detaljer

1. januar Anne Franks visdom

1. januar Anne Franks visdom 1. januar Anne Franks visdom Den jødiske jenta Anne Frank bodde i Holland under siste verdenskrig. Vennlige mennesker gjemte henne unna så hun ikke skulle bli tatt. Hun havnet likevel i en av Hitlers dødsleirer

Detaljer

Vår Skaper, Frelser og Livgiver, vi ber deg: opplys vår. forstand, omskap våre hjerter, og gi oss en levende tro så din

Vår Skaper, Frelser og Livgiver, vi ber deg: opplys vår. forstand, omskap våre hjerter, og gi oss en levende tro så din Tekst og preken, Treenighets søndag 2013 Høymesse, 26. mai 2013, Kirkenes (to dåp). S-97, 194: Halleluja! Dette hellige ev. står hos ev. Lukas, i det 24. kapitel: 45 Jesus åpnet deres forstand så de kunne

Detaljer

dem ved veikanten. (Matt 21,19) Men dette fikentreet var plantet i en vingård og hadde dermed fått ekstra god pleie. Det er tydelig at Jesus tenker

dem ved veikanten. (Matt 21,19) Men dette fikentreet var plantet i en vingård og hadde dermed fått ekstra god pleie. Det er tydelig at Jesus tenker Januar 1. JANUAR Da han hadde åpnet boken, fant han stedet der det står skrevet: Herrens Ånd er over meg, for han har salvet meg til å forkynne evangeliet for fattige. Han har sendt meg for å forkynne

Detaljer

VELSIGNELSE AV HUS OG HJEM

VELSIGNELSE AV HUS OG HJEM VELSIGNELSE AV HUS OG HJEM Liturgien for Velsignelse av hus og hjem er vedtatt av Kirkemøtet 16. april 2013 med hjemmel i Lov om Den norske kirke 24, annet ledd. 1 Denne liturgien kan brukes når noen ber

Detaljer

Immanuelkirkens selvbilde 2006

Immanuelkirkens selvbilde 2006 Immanuelkirkens selvbilde 2006 selvbilde (subst., vanligvis entall) - Den oppfatning en person har av sin personlighet, hva han/hun har oppnådd, og sin verdi i samfunnet. (oversatt fra Cambridge Dictionaries

Detaljer

Det står skrevet i evangeliet etter Matteus i det 16. kapittel:

Det står skrevet i evangeliet etter Matteus i det 16. kapittel: Preken 1. s i faste 22. februar 2015 Kapellan Elisabeth Lund Halleluja Det står skrevet i evangeliet etter Matteus i det 16. kapittel: Fra da av begynte Jesus Kristus å gjøre det klart for disiplene sine

Detaljer

Å være luthersk er å være økumenisk

Å være luthersk er å være økumenisk Harald Hegstad Å være luthersk er å være økumenisk Innledning på seminar om Den norske kirke som evangelisk-luthersk kirke i en økumenisk kontekst, Kirkemøtet i Tønsberg 7. april 2011 Hva betyr det at

Detaljer

Til frihet. Jesus kom for å sette de undertrykte og de som er i fangenskap fri. Du kan også si at kom slik at vi kan oppleve frihet.

Til frihet. Jesus kom for å sette de undertrykte og de som er i fangenskap fri. Du kan også si at kom slik at vi kan oppleve frihet. Til frihet (Galaterne 5:1 NB) Til frihet har Kristus frigjort oss. Stå derfor fast, og la dere ikke igjen legge under trelldommens åk. Gal 5:1 Stå derfor fast i den frihet som Kristus har frigjort oss

Detaljer

Januar. 1. januar. For hos deg er livets kilde. Sal 36,10

Januar. 1. januar. For hos deg er livets kilde. Sal 36,10 Januar 1. januar For hos deg er livets kilde. Sal 36,10 Hvordan kommer dette året til å bli? Gud alene vet det, har vi lett for å svare, Og i én forstand er det rett. Allikevel vet vi mer om hva det nye

Detaljer

likeverd inkludering tilrettelegging

likeverd inkludering tilrettelegging Den norske kirkes betjening av mennesker med utviklingshemning likeverd inkludering tilrettelegging Uttalelse fra Kirkerådet november 2009 Vedtak fra Kirkemøtet april 2012 DEN NORSKE KIRKE Kirkerådet Kirkerådet

Detaljer

Den hellige Ånd i mitt liv

Den hellige Ånd i mitt liv Den hellige Ånd i mitt liv TEMA 5 DEN HELLIGE ÅND I MITT LIV Hvem er Den hellige ånd? Den hellige ånd er den tredje personen i treenigheten. Han er en likestilt partner i guddommen sammen med Faderen og

Detaljer

Nådegaver. Innhold: Jesus har gitt oss stafettpinnen. Hva sier Bibelen. Hva er nådegave? Må undervises om og trenes i

Nådegaver. Innhold: Jesus har gitt oss stafettpinnen. Hva sier Bibelen. Hva er nådegave? Må undervises om og trenes i 1 Nådegaver Innhold: Jesus har gitt oss stafettpinnen Hva sier Bibelen Hva er nådegave? Må undervises om og trenes i Det handler om hva du ER, ikke hva du GJØR Om bruken Hvordan finne din nådegave? Jesus

Detaljer

Goder fra Guds Sønn til oss #14 Vern mot menneskets vrede. Lørdag, 25. september Pastor Brian Kocourek.

Goder fra Guds Sønn til oss #14 Vern mot menneskets vrede. Lørdag, 25. september Pastor Brian Kocourek. 1 Goder fra Guds Sønn til oss #14 Vern mot menneskets vrede. Lørdag, 25. september 2004. Pastor Brian Kocourek. Den fjortende gode eller løfte fra Gud til oss med hensyn til Hans Sønn er; at det gir oss

Detaljer

Velg å TRO. F R egne med at Gud finnes, I G J O R T VALG 2. Håpets valg HÅPETS BØNN

Velg å TRO. F R egne med at Gud finnes, I G J O R T VALG 2. Håpets valg HÅPETS BØNN F R egne med at Gud finnes, I G J O R T og at jeg betyr noe for Ham og at Han har makt til å sette meg i frihet. Salige er de som sørger, for de skal trøstes. Matt 5,4 Velg å TRO Håpets valg HÅPETS BØNN

Detaljer

DÅP EN MILEPÆL. Er dåpen en søknad og registrering om å få komme inn i Guds rike?

DÅP EN MILEPÆL. Er dåpen en søknad og registrering om å få komme inn i Guds rike? DÅP EN MILEPÆL Er dåpen en søknad og registrering om å få komme inn i Guds rike? Hver høst begynner tusenvis av barn og unge, og en del eldre også, på ulike skoler og undervisningsinstitusjoner. Skolestart

Detaljer

Tore Kransberg til et helt nytt liv!

Tore Kransberg til et helt nytt liv! Tore Kransberg VELKOMMEN til et helt nytt liv! De første stegene Tore Kransberg VELKOMMEN til et helt nytt liv! www.gudidinby.no Innhold Tore Kransberg VELKOMMEN til et helt nytt liv! Gud? 5 Frelst? 7

Detaljer

Cellegruppeopplegg. IMI Kirken høsten 2014

Cellegruppeopplegg. IMI Kirken høsten 2014 Cellegruppeopplegg IMI Kirken høsten 2014 OKTOBER - NOVEMBER Godhet - neste steg Samtaleopplegg oktober - november 2014 Kjære deg, Denne høsten vil vi igjen sette et sterkt fokus på Guds godhet i IMI

Detaljer