Ekstern evaluering av Bachelor i internasjonale studier med historie

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Ekstern evaluering av Bachelor i internasjonale studier med historie"

Transkript

1 Ekstern evaluering av Bachelor i internasjonale studier med historie VVersjonsnr/Dokumenthistorie Forfattere Dato Kommentar 1.0 Arve Thorsberg Første utkast til rapport 1.2 Arve Thorsberg + ekstern komite Utkast til rapport fra komité til dekan og høring på avdeling. 1.3 Arve Thorsberg + ekstern komite 2.0 Arve Thorsberg + ekstern komite 10. sept 2013 Bearbeidet dokument basert på innspill og korrigeringer fra intern høring på avdeling/asv oversendes studienemnd for behandling og brukes i møte med fagmiljø. 20. sept 2013 Endelig rapport etter behandling i studienemnd. Sendes avdelingen til oppfølging. Innholdsfortegnelse 1 Bakgrunn og grunnlaget for rapporten... 3 Bakgrunnen for evalueringen... 3 Kort beskrivelse av institusjonen... 4 Kort beskrivelse av studiet... 4 Grunnlaget for vurderingen... 5 Organisering av rapporten Hvordan studietilbudet oppfyller standarder og kriterier i NOKUTs forskrift... 6 a. Studiet skal ha et dekkende navn... 6 Vurdering:... 6 Konklusjon:... 6 b. Læringsutbytte... 6 Vurdering... 7 Konklusjon... 7 c. Oppbygning av studiet relatert til læringsutbytte... 7 Vurdering... 7 Konklusjon... 9 d. Arbeids- og undervisningsformer... 9 Vurdering... 9 Konklusjon... 9 e. Eksamens- og vurderingsordninger... 9 Ekstern evaluering av Bachelor i internasjonale studier med historie (Versjon 2.0) Side 1 av 20

2 Vurdering... 9 Konklusjon... 9 f. Relevans for arbeidsliv og/eller videre studier Vurdering Konklusjon g. Studiets kobling til forskning Vurdering Konklusjon h. Internasjonalisering Vurdering Konklusjon i. Fagmiljø knyttet til studiet Vurdering Konklusjon j. Infrastruktur Vurdering Konklusjon k. Om kvalitetssikring av studiet Vurdering Konklusjon l. Rekruttering, gjennomstrømning og kandidatproduksjon Vurdering Konklusjon Konklusjoner og anbefalinger for videre utvikling Konklusjoner Anbefalinger Vedlegg Oversikt over intervjugruppene Intervjuguider Studentgruppen Ansattgruppen Ledergruppen Tidsplan for gjennomføringen av den eksterne evalueringen (Tentativ) Ekstern evaluering av Bachelor i internasjonale studier med historie (Versjon 2.0) Side 2 av 20

3 1 Bakgrunn og grunnlaget for rapporten Bakgrunnen for evalueringen Høgskolen fikk i 2009 godkjent et kvalitetssystem hvor det inngår flere prosesser for å sikre kvaliteten på studier ved høgskolen. Dette omfatter ulike typer studentevalueringer av emner og studier og eksterne evalueringer av studieprogrammer. Høgskolestyret ved HiL har delegert til høgskolens Studienemnd å velge ut studier som skal gjennomgå ekstern evaluering. Ekstern evaluering av studieprogrammer er en metode som normalt brukes der dekans kvalitetsrapport eller årsrapport for kvalitetsarbeid avdekker behov for kvalitetsforbedring på et bestemt studium eller at avdelingsstyret eller høgskolestyret vurderer det som et hensiktsmessig kvalitetsutviklende tiltak, for eksempel når det gjelder å styrke studieplanens bransje- eller yrkesmessige relevans. Høgskolen har satt i gang ekstern evaluering av en del studier i perioden 2007 til Studienemnda ønsket imidlertid å prøve ut en form for ekstern evaluering som var mer systematisert og lik måten NOKUT gjennomfører sin akkreditering av studier. Studienemnda godkjente nytt opplegg for ekstern evaluering 21. september 2012 og ba om evaluering av tre studier. Ønsket er at den nye formen for ekstern evaluering skal gjennomføres for alle bachelor- og masterstudier ved HiL over en syklus på 6 år. Denne evalueringen av «Bachelor i internasjonale studier med historie» er den første etter ny modell. Den er gjennomført av en komité bestående av følgende fire medlemmer: Et faglig medlem av studienemnda ved HiL Høgskolelektor Anne Røisehagen En tidligere student fra studiet Kristian Larsen (p.t masterstudent i Peace and Conflict Studies ved UiO) En ekstern representant, foreslått fra fagmiljøet Professor Torbjørn Lindstrøm Knutsen, NTNU En sekretær fra studieadministrasjonen Seniorrådgiver Arve Thorsberg Komiteen intervjuet tre grupper (ledergruppe, ansattgruppe og studentgruppe) tilknyttet «Bachelor i internasjonale studier med historie» den 17. april Intervjuene varte i omtrent 1,5 time per gruppe. 1 Det var på forhånd utarbeidet en intervjuguide for de ulike gruppene, basert på NOKUTs Forskrift om tilsyn med utdanningskvaliteten i høyere utdanning (Studietilsynsforskriften). Komiteen var i tillegg fritt til å spørre om andre ting. Komiteen hadde et formøte før selve intervjudagen og et kort oppsummeringsmøte etter intervjuene på selve intervjudagen. Videre bearbeiding av rapporten ble gjort per telefonisk kontakt og epostutveksling. 1 Se vedlegg 1 for oversikt over intervjugruppene Ekstern evaluering av Bachelor i internasjonale studier med historie (Versjon 2.0) Side 3 av 20

4 Utkast til rapport ble sendt på høring til fagmiljø og avdeling (dato) og lagt frem for studienemnda til behandling 19. september. Kort beskrivelse av institusjonen Høgskolen i Lillehammer (eller Hedmark/Oppland distriktshøgskole som den het den gang) ble etablert i 1971 med opptak av 34 pedagogikkstudenter. Utover 1970-tallet doblet studenttallene seg årlig. Høgskolen ble spredd på flere steder i Lillehammer by, men i 1989 gjorde et statlig nybygg at en kunne samle det meste på Storhove. Etter OL på Lillehammer i 1994 tok høgskolen over det som under lekene var Radio- og tv-senteret, og kunne dermed utvide virksomheten ytterligere. Høgskolesektoren var samtidig under omorganisering. Tallet på høgskoler i Norge ble redusert fra 98 til 26 i Høgskolen i Lillehammer var, sammen med Høgskolen i Harstad, den eneste som holdt frem som egne (og ikke sammenslåtte) høgskoler. Høgskolen har i dag i underkant av 5000 studenter og vel 300 ansatte. Fra starten av har de samfunnsvitenskapelige fagene stått sterkt ved HiL. I strategisk plan heter det også at høgskolen skal tilby en studieportefølje på bachelor-, master og PhD-nivå med hovedvekt på en medie- og samfunnsfaglig profil. Høgskolen har siden midten på 1970-tallet vært preget av en sterk vektlegging på forskning og forskningsbasert undervisning. I forhold til størrelsen på høgskolen har en hatt et relativt høyt antall tilsatte i professor- og førsteamanuensisstillinger. Kort beskrivelse av studiet Historien til Bachelor i internasjonale studier med historie går tilbake til 1980-tallet. I utgangspunktet var dette separate studier først som årsstudium i samtidshistorie og årsstudium i samfunnspolitikk. Begge årsstudiene ble også bygget på med mellomfagstillegg i samtidshistorie- og storfagstillegg (årsenhet) i norsk og internasjonal politikk og kunne slik inngå i den tids cand. mag.-struktur. Etter at kvalitetsreformen ble iverksatt i 2003, ble mye av innholdet i studiene tilpasset den nye bachelorstrukturen. Først som en egen Bachelor i samtidshistorie i Grunnet dårlig rekruttering ble denne erstattet av en Bachelor i samfunnsfag med fordypning i henholdsvis samtidshistorie og internasjonale studier (og i tillegg egen fordypning i sosiologi) i årene Fra høsten 2004 fikk man også årsstudiene i internasjonale studier og samtidshistorie. Høsten 2008 ble Bachelor i samtidshistorie og Bachelor i internasjonale studier igjen markedsført som egne studier, nå med et felles Årsstudium. Først under navnet Årsstudium i samtidshistorie og internasjonale studier og så fra høsten 2011 som Årsstudium Ekstern evaluering av Bachelor i internasjonale studier med historie (Versjon 2.0) Side 4 av 20

5 i internasjonale studier med historie. Fra høsten 2011 markedsførte man også bachelortilbudet under navnet Bachelor i internasjonale studier med historie. 2 Første studentkullet med dagens studieplan blir uteksaminert våren De som var tredjeårsstudenter i intervjuet har ikke fulgt nyeste studieplan. Av studentene i intervjuet er det derfor kun 1. og 2. årsstudentene som har fulgt nyeste studieplan. Grunnlaget for vurderingen Noe av grunnlagsmaterialet for vurderingen er hentet fra Database for høgere utdanning (DBH). Dette omfatter søknadstall, opptakstall, tall for registrerte studenter, tall for studiepoengproduksjon m.m. Ellers består grunnlagsmaterialet av: Lov om universiteter og høyskoler (universitets- og høyskoleloven) Forskrift om tilsyn med utdanningskvaliteten i høyere utdanning (studietilsynsforskriften) Kvalitetssystemets rutiner for ekstern evaluering Studieplan med emnebeskrivelser og pensumlister Egenevaluering fra avdeling Årsrapport for studiekvalitet Rapport om kvalitetsarbeid og studiekvalitet 2012 fra seksjonsleder, Internasjonale studier med historie Handlingsplan 2013 for Internasjonale studier med historie. Oversikt over sakkyndig komite og intervjugrupper Intervjuguide Organisering av rapporten Rapporten følger hovedpunktene i NOKUT-forskriften (Studietilsynsforskriften), der paragrafene i forskriftens kapittel 7 om akkreditering av studier i stor grad er sammenfallende med overskriftene i rapporten. Siden høgskolen allerede har fått akkreditert (godkjent) sitt kvalitetssystem, har ikke evalueringen fokusert spesielt på å følge opp NOKUTs evalueringskriterier for kvalitetssikring av utdanningen (kapittel 6 i Studietilsynsforskriften). Det kan likevel nevnes at både intervjuene og studieleders kvalitetsrapportering gir tillit til at dette er godt ivaretatt i studiet. 2 I perioden har man også opprettet og avsluttet års- og bachelorstudium i sosiologi. Ekstern evaluering av Bachelor i internasjonale studier med historie (Versjon 2.0) Side 5 av 20

6 2 Hvordan studietilbudet oppfyller standarder og kriterier i NOKUTs forskrift a. Studiet skal ha et dekkende navn Studiet/-ene heter Årsstudium-/Bachelor i internasjonale studier med historie. Vurdering: HiL er en av flere universiteter og høyskoler som har opprettet årsstudium/bachelorgrad i internasjonale studier og liknende. I østlandsområdet har slike studer blitt opprettet ved Universitetet i Oslo (har flere ulike tilbud), Universitetet for miljø og biovitenskap (Internasjonale miljø- og utviklingsstudier), Høgskolen i Oslo og Akershus (Utviklingsstudier års- og bachelorstudium), Høyskolen i Buskerud (Bachelor i statsvitenskap og menneskerettigheter) og på Bjørknes Høyskole (Bachelor i freds- og konfliktstudier), for å nevne noen. Forskjellige skoler har utviklet forskjellige profiler og HiL er alene om å avertere sitt studium som «Internasjonale studier med historie». Studiet har i hovedsak to pilarer: statsvitenskap og samtidshistorie med innslag av elementer fra disiplinene samfunnsøkonomi og folkerett. Navnevalget ved HiL avspeiler studiets innhold og fremhever tydelig hva som er studiets profil. Bakgrunnsmaterialet indikerer imidlertid at studiet ikke rekrutterer tilstrekkelig med studenter. Kan studiets navn være en årsak til dette? Intervjugruppene er ikke helt omforente eller enige i dagens navn på studiet. Det er særlig bruken av endingen med historie som det er en viss uenighet om. Ansattgruppen, og da særlig utrykt fra historikerne, synes dette i stor grad er en både nødvendig og dekkende presisering. Statsviterne på studiet ga mer utrykk for at dette var et kompromiss. I den grad studentene hadde en formening om dette syntes de det ville være tilstrekkelig å kalle studiet kun Bachelor i internasjonale studier. Studentene signaliserte også at historieinnholdet i studiet kanskje var i meste laget. Konklusjon: I den grad studiets navn kan ha noe å si for rekrutteringen, kan det være at en kortere form ville slå bedre an. Med tanke på den sterke orienteringen studiet i dag har mot samtidshistorie virker det derimot ikke urimelig å nevne dette i navnet også. Endring av navnet bør i så fall først komme som en konsekvens av endring av innhold i studiet. b. Læringsutbytte Det er forventet at studiet, i tråd med Nasjonalt kvalifikasjonsrammeverk, har formulert et totalt læringsutbytte inndelt i kategoriene kunnskap, ferdigheter og generell kompetanse. Ekstern evaluering av Bachelor i internasjonale studier med historie (Versjon 2.0) Side 6 av 20

7 Vurdering Intervjuene viser at det har vært en relativt lang prosess å komme dit en er nå med studiets innhold og form. Blant annet har studentene som går 3. studieår vært med på store omlegginger i forhold til det studiet de i utgangspunktet ble tatt opp på. Studiet virker å være godt omskrevet i forhold til forventningene i nasjonalt kvalifikasjonsrammeverk. Både studenter og fagansatte mener studiets forventninger kommer godt til uttrykk i studieplanen slik den foreligger nå og beskrivelsene gjenspeiler studiets nivå på en god måte. Studentene mener også at foreleserne er flinke til å formidle målsetningene med emnene og de synes det er en god rød tråd i studiet. Både ansatte og studenter mener imidlertid at studieplanen bør fremheve ytterligere de konkrete ferdighetene studentene får. Studiet legger opp til mye skrivetrening, bruk av presentasjoner, gruppearbeid og andre læringsformer relevante for arbeidslivet. Ikke minst er det viktig å få dette synliggjort skikkelig overfor mulige arbeidsgivere. Gode beskrivelser i studieplan og vitnemål er viktige i så måte. Konklusjon Beskrivelsene av læringsutbyttet er tilfredsstillende. Både kunnskapsmål, ferdighetsmål og beskrivelsen av den generelle kompetansen er tydelig fremstilt og avspeiler innholdet i studiet. Skolen bør imidlertid vurdere om en kanskje kan være enda mer eksplisitt i beskrivelsen av de ferdighetene som studentene utvikler av de arbeids- og eksamensformene som preger undervisningen. c. Oppbygning av studiet relatert til læringsutbytte Beskrivelsen av oppbygningen av studiet skal vise alle studiets deler og progresjon fra semester til semester. Det skal også være utarbeidet læringsutbyttebeskrivelser på emnenivået. Vurdering Studieplanen er oversiktlig fremstilt og viser alle emner på en grei måte. Det virker også å være en god faglig progresjon i studiet. Studentene mener imidlertid at en burde jobbet mer med layout på sidene, slik at viktig informasjon kommer enda tydeligere frem. Spesielt ble det trukket frem at man på en bedre måte burde trekke frem hva studiet kan brukes til. Studiet er ganske stramt lagt opp med liten mulighet for valgfrihet eller valgemner annet enn semesteret som er mulig å ta utenlands (4. semester) og innhold i bacheloroppgaven. Verken fagansatte eller studenter synes dette er problemfylt. Studiet er videre litt spesielt i HiL-målestokk ved at det er lagt opp til ett semester med emner undervist på engelsk (5 semester). Komiteen bemerket under intervjuene at det å beherske engelsk skriftlig og muntlig er en forutsetning for å kunne jobbe med internasjonale spørsmål. Studentene er enige i dette, men sier også at det kan virke avskrekkende for noen. Ekstern evaluering av Bachelor i internasjonale studier med historie (Versjon 2.0) Side 7 av 20

8 Under intervjuet med de fagansatte ga komiteen uttrykk for at studieplanen burde ha et tyngre innslag av metodologiske emner. For det første bemerket komiteen at studiet i stor grad virker å være styrt av event-historie mer enn konsept-historie. Med «eventhistorie» hadde komiteen i tankene det tradisjonelle historiefaget, med vekt på en kronologisk presentasjon av begivenheter. Med «konsept-historie» tenkte komiteen på en tverrfaglig presentasjon av reflektert kunnskap om historiefagets sentrale begrep og ideer som går under betegnelsen «conceptual history» eller «Begriffsgeschichte». Dette var en innvending som de fagansatte var åpne for og til dels også støttet. De mente imidlertid at de i gjennomføringen av studiet hadde tatt mer høyde for dette mer enn det som kanskje kan leses ut fra studieplan og emnebeskrivelser. 3 Det er også nylig tatt inn mer makrohistorielitteratur på pensum. For det andre stilte komiteen spørsmål om studiet gir studentene tilstrekkelige metodologiske kunnskaper og hadde da i tankene reflektert kunnskap og studiets analytiske verktøy eller metode i bredere forstand, forstått som mer enn statistikk (som metodologi, dvs. som vitenskapelig tilnærming og tenkemåte). 4 Burde metodeemnet eller metodiske tilnærminger komme tidligere i studiet? Og, er de kvalitative metodene for mye vektlagt? Intervjugruppene ga tilbakemelding om at plassering av metodeemnet har vært grundig diskutert både blant studenter og fagansatte. Dagens plassering virker i det store og hele fornuftig. Komiteen vil imidlertid be studiemiljøet vurdere om metodologiske momenter i større monn kan integreres inn i de enkelte emnene og i mindre grad isolere dem i et emne i siste semester der de først og fremst sees i sammenheng med bacheloroppgaven. 3 Det kan her være nyttig å definere «konsept-historie» nærmere. Komiteens utgangspunkt er den grenen av tysk historieforskning som er drevet frem siden 1970-tallet av bl.a. Reinhart Koselleck, Otto Brunner og Werner Conze og som har resultert i åttebindsverket Geschichtliche Grundbegriffe (Stuttgart: Klett-Cotta, ) Med «konsept-historie» tenker komiteen særlig på dette leksikonet og på den måten som det drøfter bruken av sentrale begreper i politisk og sosial kommunikasjon gjennom tysk historie. To av leksikonets artikler er kommet på norsk i redigert form i hhv. Imperium (2008) og Verden (2011), De to bøkene er utstyrt med kommenterende essays av bl.a. Helge Jordheim og utgitt av forlaget Unipub i serien Begreper i historien. En relevant begrepshistorisk klassiker for Internasjonale studier med historie er Richard Koebner & Helmut Dan Smith (1964) Imperialism. The Story and Significance of a Political Word. En nyere bok som er relevant for dette studiet er Mark Mazower (2012) Governing the World; the History of an Idea; boken drøfter fremveksten av det moderne begrepet om internasjonal orden og fred fra Wienerkongressen og frem til vår tid. 4 Komiteen vil i den sammenheng gjøre oppmerksom på Jørgen Møller (2012) Statsdannelse, regimeforandring og økonomisk udvikling. Møller drøfter utviklingen av staten og gjennomgår en vedvarende debatt om statsbegrepet og statens natur som har funnet sted gjennom Vestens nyere historie; denne lille boken har slik sett en konsept-historisk side. I tillegg er boken relevant for HiL fordi den har et metodisk siktemål: boken er også ment å være en innledning til komparativ metode. Diskusjonene om statens utvikling og statsbegrepet er gode eksempler på komparativ historisk analyse. Ekstern evaluering av Bachelor i internasjonale studier med historie (Versjon 2.0) Side 8 av 20

9 Konklusjon Komiteen har ikke gått inn og lest de enkelte emners læringsutbytte opp mot studiets totale læringsutbytte. Studiet virker imidlertid logisk bygd opp med en naturlig historisk og faglig progresjon. Intervjuene viser imidlertid at en bør se nærmere på enkelte deler av studieplanen. Stikkord er mindre event-historie og mer metodeintegrering underveis i studieløpet. Komiteen synes det er positivt at studiet har lagt inn engelsk undervisning i hele 5. semester. Dette burde imidlertid synliggjøres i læringsutbyttebeskrivelsen for generell kompetanse. d. Arbeids- og undervisningsformer Studiets arbeids- og undervisningsformer skal være lagt opp slik at studentene oppnår læringsutbyttet. Studieplanen kan godt beskrive de ulike arbeids- og undervisningsformene mer utfyllende og begrunne hvordan de bidrar til at læringsutbyttet oppnås. Vurdering Studieplanen gir et godt bilde på de ulike undervisnings- og læringsformene som benyttes. Det er en god kobling til hvordan undervisningen bidrar til at studentene når et forventet læringsutbytte. Konklusjon Dette punktet er tilfredsstillende beskrevet i studieplanen. e. Eksamens- og vurderingsordninger Vurderingsformene skal være egnet til å vurdere om studentene har oppnådd læringsutbyttet. Vurdering Studiet har ganske stor variasjon i bruken av eksamens- og vurderingsordninger. De eksamens- og vurderingsordningene som er valgt virker godt tilpasset studiets forventninger om å måle studentenes læringsutbytte. Studieplanens beskrivelse av eksamensformene gir imidlertid ingen vurdering av hvordan de eksplisitt egner seg for å vurdere om studentene har oppnådd læringsutbyttet. Studiemiljøet må derfor gå inn i den enkelte emnebeskrivelse for å se om det er et godt forhold mellom vurderingsformene som er valgt (både arbeidskrav og eksamen) og hvor egnet de er for å måle om læringsutbyttet blir nådd. Konklusjon Dette feltet burde bearbeides noe mer (á la feltet om arbeids- og undervisningsformer) slik at en ser hvordan eksamens- og vurderingsformene blir brukt i forhold til læringsutbyttebeskrivelsene. Ekstern evaluering av Bachelor i internasjonale studier med historie (Versjon 2.0) Side 9 av 20

10 f. Relevans for arbeidsliv og/eller videre studier Studiet bør være både faglig relevant for arbeidslivet og for videre studier. Vurdering Studieplanen antyder i generelle vendinger hvilken utdanning studentene kan fortsette med videre, samt hvilke yrkesmuligheter studiet gir. Selv om dette er en vanlig fremstillingsform for samfunnsvitenskapelige studier, kan studieplanen godt tilstrebe en mer konkret beskrivelse av studiets praktiske relevans. Det går klart fram av intervjuene at skolen har jobbet mye med å få gode samarbeidsrelasjoner til UMB og UiO for å muliggjøre videre studier der. Studentgruppen oppgir også at de fleste studentene tenker å fortsette å studere etter gjennomført studium ved HiL. Mange av dem vurderer masterstudier, men også lærerutdanning er aktuelt for flere. Det er mye som tyder på at studentene fra HiL senere hevder seg godt ved andre studiesteder, f.eks. ved mastergradsstudiet i Peace and Conflict Studies ved UiO. Studiet gjennomfører karrieredager der en inviterer potensielle arbeidsgivere inn for å presentere seg og synliggjøre de mange mulighetene studiet gir. Dette oppfattes som et positivt tiltak. Studentene mener likevel at studieplanen ikke har klart å fremheve de mange mulighetene studiet gir. Konklusjon Det er mulig en her burde vært mer eksplisitt og beskrevet i detalj aktuelle masterstudier, samt gitt eksempler på arbeidsplasser/yrker som tidligere studenter har fått. Er det f. eks aktuelt å gå videre på HiLs egne masterstudier? Dette vil kunne bidra til å tydeliggjøre overfor eventuelle søkere hva studiets læringsutbytte faktisk kan brukes til. Kanskje kan dette også bidra til økt søkning. g. Studiets kobling til forskning Studiet skal ha tilfredsstillende kobling til forskning, faglig utviklingsarbeid, som er tilpasset nivå, omfang og egenart for studiet. Vurdering Studieplanen nevner ikke noe om dette i dag. Intervjuene har imidlertid avdekket at ansattes forskning eller forskningsfronten innen ulike områder blir anvendt i studiet. En del av de ansattes forskning er ikke direkte relevant for studiet da den bærer et mer lokalhistorisk preg. Konklusjon Studieplanen bør på en bedre måte synliggjøre hvordan forskning blir anvendt i studiet. Ekstern evaluering av Bachelor i internasjonale studier med historie (Versjon 2.0) Side 10 av 20

11 h. Internasjonalisering Studiet skal ha ordninger for studentutveksling og internasjonalisering. Disse ordningene skal være tilpasset studiets nivå, omfang og egenart. Vurdering Internasjonalisering er en sentral og naturlig del av studiet både rent faglig, men også i forhold til at studiet har undervisning på engelsk i hele 5. semester. Undervisning på engelsk er også godt mottatt fra studentenes side selv om det oppfattes som mer krevende. Studiet arrangerer også en studietur til utlandet i andre studieår. I de siste årene har turene gått til Israel og Palestina. Så langt har dette gitt gode muligheter til å lære om andre samfunn og samfunnsforhold bl.a. om konflikter og hvordan de utspiller seg i praksis. Det er også lagt opp til at studentene kan studere utenlands i 4. semester. Skolen har avtaler med andre læresteder og studentene opplever at ordningen er lett tilgjengelig. Samtidig framgår det av intervjuene at utvekslingstilbudet bør videreutvikles og styrkes for å øke attraktiviteten ytterligere. Konklusjon Det oppfattes som veldig positivt at man har valgt et opplegg som gir internationalization at home i form av undervisning på engelsk i 5. semester. Det er en forutsetning å beherske engelsk både skriftlig og muntlig når en skal jobbe med internasjonale spørsmål. Studieturen 3. semester virker også å være godt tilpasset studiets egenart i tillegg til at den er viktig for kullidentiteten. Utvekslingsordningen er lett tilgjengelig, men tilbudet er muligens noe snevert og bør videreutvikles ytterligere. i. Fagmiljø knyttet til studiet Fagmiljøets sammensetning, størrelse og samlede kompetanse skal være tilpasset studiet slik det er beskrevet i plan for studiet og samtidig tilstrekkelig for å ivareta den forskning og det faglige utviklingsarbeidet som utføres. Fagmiljøet skal delta aktivt i nasjonale og internasjonale samarbeid og nettverk relevante for studiet. Vurdering Det formelle kravet om at 50 prosent av årsverkene skal utgjøres av tilsatte i hovedstilling ved institusjonene er innfridd. Det samme er kravet om at minst 20 prosent av det samlede fagmiljøet skal være ansatte med førstestillingskompetanse. P.t er nær 60 prosent av det samlede fagmiljøet ansatte med førstestillingskompetanse. Fagmiljøet har gode tall for dokumenterte forskningsresultater i form av publiseringspoeng. Fagmiljøet oppgir også flere eksempler, som dokumenterer aktiv deltakelse i nasjonale og internasjonale samarbeid og nettverk, som er relevante for studiet. Ekstern evaluering av Bachelor i internasjonale studier med historie (Versjon 2.0) Side 11 av 20

12 Komiteen har imidlertid merket seg at de fagansatte i liten grad publiserer i landsomfattende og profilerte tidsskrifter. Forklaringen på dette oppgis å henge sammen med stabens fag- og aldersprofil. Historikerne hevdes å ha en noe annen profil i sin synlighet (mer lokalhistorie) enn statsviterne. Det er særlig forventet at statsviterne på studiet i løpet de kommende årene vil publisere mer i de mer anerkjente tidsskriftene. Komiteen vil også trekke frem at det er viktig å være synlig på internasjonale konferanser for å synliggjøre seg som miljø. Intervjuene har avdekket at en bare i liten grad har deltatt på denne typen konferanser, men det er planer om det. Ambisjonen fra fagmiljøet er imidlertid at en skal bli enda mer forskningsbasert og nasjonalt forskningsmarkante på sikt. Konklusjon Det er et solid fagmiljø på studiet og dette er godt tilpasset studiet slik det fremstår i dag. Det er imidlertid viktig at fagmiljøet på sikt også blir synlig i de mer profilerte formidlingskanalene og at en avsetter ressurser til å delta på internasjonale konferanser. j. Infrastruktur Institusjonen skal ha lokaler, bibliotektjenester, administrative- og tekniske tjenester, IKTressurser og arbeidsforhold for studentene, som er tilpasset studiet. Vurdering Høgskolens infrastruktur oppfattes som jevnt over bra. Blant annet får bibliotektjenestene gode skussmål. Samtidig er det generelle utfordringer knyttet til at HiL har mange studenter fordelt på en relativt liten bygningsmasse. I intervjuene ble det spesielt trukket frem at grupperomsituasjonen til tider er vanskelig. Det ble også signalisert av de fagansatte at man ved HiL ikke har tilstrekkelig med seminarrom som innbyr til dialog. Konklusjon Utover de generelle utfordringer som følger av plassmangel har komiteen ikke merket seg noe som er spesielt utfordrende for det undersøkte studiet. k. Om kvalitetssikring av studiet Kvalitetsarbeidet skal i følge HiLs kvalitetssystem være konsentrert om forhold som er vurdert som spesielt viktige for studentenes læring og læringsutbytte. Disse sidene omhandler kvalitetssikring av innholdet i studieprogrammet og undervisningen. Vurdering Studiemiljøets kvalitetsrapport for 2012 indikerer at en jobber systematisk med kvalitetsutvikling av studiet. Studieutvalgene fungerer på en god måte og det synes å være en fornuftig evalueringspraksis på studiet. Ekstern evaluering av Bachelor i internasjonale studier med historie (Versjon 2.0) Side 12 av 20

13 Studiet har imidlertid utfordringer knyttet til rekruttering av studenter og frafall fra 1. til 2. studieår. Kvalitetsrapporten mener frafallet ikke har sammenheng med studiekvaliteten, men heller studentenes utdanningsplaner og -preferanser. Dette inntrykket støttes av intervjuet med studentene. Studiet har også innført/gjennomført konkrete tiltak for å øke tilhørigheten til studiet (Læringsmiljøveiledning), studentinvolvering i sentrale temaer (Refleksseminarer) og arbeid med å formidle studiets relevans (Karrieredag). Konklusjon Det er ingen indikasjoner på at kvalitetssystemets rutiner ikke er fulgt på studiet. Tvert om virker det som en har tatt tak i studiets utfordringer, da særlig knyttet til rekruttering og frafall fra 1. til 2. studieår. l. Rekruttering, gjennomstrømning og kandidatproduksjon Studiet skal ha jevnlig opptak av studenter og en tilfredsstillende gjennomstrømning og kandidatproduksjon. Vurdering Studiet har som nevnt utfordringer knyttet til rekruttering og gjennomstrømning av studenter. Spesielt har det vært utfordringer med at studenter ikke fortsetter fra 1. til 2. studieår. I tillegg har det vært utfordringer knyttet til rekruttering eller søkning til studiet. HiL har ikke satt noen poenggrense for opptak av studenter. Resultatet er at stort sett alle kvalifiserte søkere kommer inn, noe som igjen betyr at studiet ender opp med en ujevn studentmasse. Dette gir store forskjeller mellom studentene i både forhåndskunnskap og motivasjon. Studieleder vurderer at spriket i studentenes innstilling til og kvalifikasjoner for studiet er en utfordring for læringsmiljøet. Studentene mener at HiL generelt sett har et godt omdømme som studiested, men at flere nok søker seg til studiet litt tilfeldig. For mange er det da nok med et årsstudium/førsteår før en eventuelt gjør noe annet. Studiet har utviklet en egen handlingsplan og studiemiljøet har planlagt flere tiltak med mål å bedre rekrutteringen. Ingen større rekrutteringstiltak er ennå satt i verk. Internasjonale studier burde være et attraktivt studium. Det er nevnt tidligere i rapporten at flere norske læresteder i senere år har opprettet årsstudium/bachelorgrad i internasjonale studier med forskjellig orientering. HiL sitt studium er det eneste som presenterer seg som «internasjonale studier med historie». Innholdsmessig ligger studiet nær Bachelor i internasjonale studier som ble etablert ved UiO i Både HiL og UiO skiller seg noe fra f.eks. Bjørknes Høyskole som tilbyr en Bachelor i freds- og konfliktstudier og fra Høyskolen i Buskerud som tilbyr en Bachelor i statsvitenskap og menneskerettigheter. Hvorfor sliter HiL med rekrutteringen til internasjonale studier med historie? En årsak kan være at flere studietilbud har blitt etablert i senere år og har mettet markedet. Det er Ekstern evaluering av Bachelor i internasjonale studier med historie (Versjon 2.0) Side 13 av 20

14 imidlertid lite som taler for dette: ved UiO konkurrerer mer enn 400 førsteprioritetssøkere om 60 bachelorplasser. Her har studiet m.a.o. lange ventelister. Det later imidlertid til å være svært få av disse søkerne som vurderer HiL som et faglig alternativ til UiO. Det kan være slik at attraktiviteten ved UiO først og fremst er knyttet til universitetets og hovedstadens tilbud og at andre (og mindre) institusjoner utenfor Oslo-området ikke makter å tiltrekke seg de store søkermassene. En studie av søker- og opptakstallene ved tilbudene ved Bjørknes Høyskole (Lokalisert i Oslo) og Høgskolen i Buskerud støtter langt på vei en slik antakelse. 5 Intervjuet med studentene indikerer at høgskolen bør jobbe med mer målrettet markedsføring for å nå flere søkere. Foruten en generell bedring av studiets nettsider kom det forslag om økt bruk av sosiale medier m.m. Konklusjon Studiet har utfordringer, men en jobber godt fra studiets side på å bedre rekrutteringen og redusere frafallet fra 1. til 2. studieår. En trenger trolig å jobbe mer målrettet med markedsføringen av studiet. Her bør både HiL sentralt og fagmiljøet selv gjøre tiltak. 5 Sekretær har studert DBH-statistikk for søker- og opptakstall for Høgskolen i Buskerud og studietilbudet bachelor i statsvitenskap og menneskerettigheter og vært i kontakt med studieleder ved Freds- og konfliktstudier ved Bjørknes Høyskole. Tilbudet fra Bjørknes Høyskole (Års- og bachelor i freds- og konfliktstudier) er et rent betalingsstudium og kanskje ikke direkte sammenlignbart. Dette studietilbudet ble først startet opp som et årsstudium i 2009 og så utvidet til et bachelorstudium i De uteksaminerer sitt første kull av bachelorstudenter våren 2013 (18 studenter). Søkertallene for studiet har vært økende siden opprettelsen. Mer om studiet: Studiet inkluderer en 5-6 uker lang studietur til Tanzania i første studieår, studietur til Midtøsten for 2. klasse, samt utveksling i 5. semester. Studiet finansieres av studieavgift på ,- for første studieår og ,- for hvert av de to andre årene i bachelorstudiet. Studieleder ved Freds- og konfliktstudier opplyser at de har hatt de beste søkertallene for studietilbudene i år og at de forventer ytterligere søkning i løpet av juli etter at Samordna opptak offentliggjør opptaket. De tar inn studenter helt frem til studiestart. Flere av de som ikke kommer inn på f.eks internasjonale studier ved UiO henvender seg til Bjørknes, men en oppfatter også at stadig flere har Bjørknes som førstevalg. Studieleder trekker frem flere grunner til at de har lykkes. Bl.a nevnes kort vei mellom student, foreleser og administrasjon (Først og fremst sammenlignet med UiO). Det er god kobling til faglige nettverk med nære relasjoner til PRIO og ILPI, samt et godt samarbeid med Flyktningehjelpen. En har årlig besøk av navn som Jan Egeland, Kai Eide og en rekke anerkjente forskere fra inn- og utland. Tilbudet ved Høgskolen i Buskerud er kanskje mer direkte sammenlignbart. Mer om studiet: Søker- og opptakstallene fra Høgskolen i Buskeruds tilbud (med studiested Drammen) antyder at skolen i noen større grad enn HiL rekrutterer til sitt studietilbud. Og, det har vært en markant økning etter at studietilbudet flyttet fra Kongsberg til Drammen i Totalt har søkertallene til studiet ligget på ca. 450 søkere de siste tre årene (perioden ) og mellom 225 og 286 i perioden Til sammenligning er tallene for HiL rundt 100 færre de siste tre årene. 1. prioritets søkertallene ved Høgskolen i Buskerud har variert i perioden, men var 60 i 2012 (79 i 2010 og 87 i 2011). Tilsvarende tall for HiL er omtrent det halve. Det er likevel ikke veldig høye søkertall. Møtt-tallene i perioden har ligget i mellom ved Høgskolen i Buskerud. Tilsvarende for bachelorstudiet ved HiL var 51 i Høgskolen i Buskerud har imidlertid lagt begrensninger i opptaket (begrenset til 20 studieplasser, selv om de har sluppet inn noen flere) slik at det er karakterbegrensning for å komme inn på studiet. Ekstern evaluering av Bachelor i internasjonale studier med historie (Versjon 2.0) Side 14 av 20

15 3. Konklusjoner og anbefalinger for videre utvikling Konklusjoner Kort oppsummert har gjennomgangen av dokumenter og intervjuene avdekket følgende: Studiet oppfattes som gjennomgående godt, men det er enkelte faglige momenter som bør diskuteres. Det jobbes aktivt og godt med kvalitetsutvikling av studiet Det er utfordringer knyttet til rekruttering og gjennomstrømning. Komiteen vurderer at studiet har tilfredsstillende kvalitet slik det fremstår i dag og at ytterligere kvalitetsforbedringer i seg selv trolig ikke vil gi noen løsning på rekrutteringsproblemet. Anbefalinger I forhold til innhold og mulig utvikling så gis følgende anbefalinger: I forhold til markedsføring bør en vurdere navnet, dvs. kanskje en forkortelse av studienavnet. Dette kan samtidig bety at må vurdere graden av historieinnhold i studiet. En bør, som en følge av de undervisnings- og arbeidsformer studiet benytter, bearbeide ferdighetsbeskrivelsene ytterligere. I tillegg bør en også inkludere dette mer inn i markedsføringsteksten/-materialet for studiet. En bør fortsette med studietur og emner på engelsk som del av studietilbudet En bør diskutere om studiet skal ha mindre fokus på event-historie og mer på konsepthistorie. En bør integrere mer metodekunnskap underveis i studiet. En bør bearbeide teksten om eksamens- og vurderingsformer slik at den viser koblingen til studiets læringsutbytte. En bør jobbe mer med relevansbeskrivelsen av studiet. En bør på en bedre måte vise studiets kobling til forskning. Markedsføringen må generelt sett bli bedre av studiet. Som en del av markedsføringen bør en forsøke å kartlegge hvor søkere, som har internasjonale studier ved UiO som hovedprioritet, har sine lavere prioriter. Ekstern evaluering av Bachelor i internasjonale studier med historie (Versjon 2.0) Side 15 av 20

16 4. Vedlegg Oversikt over intervjugruppene Følgende var med i intervjugruppene: Ledergruppe: - Tone Haraldsen, dekan - Micheline Egge Grung, seksjons-/studieleder Ansattgruppe: - Øyvind Tønnesson, førstelektor - Øyvind Kalnes, amanuensis - Kirsti Stuvøy, førsteamanuensis - Paul Knutsen, professor - Trond Feiring, førstelektor Studentgruppe: - Nadja Mudashana Sørelvmo, student 1. år - Jo-Sivert Hofseth Kværner, student 1. år - Ole Peder Lømo, student 2. år - Ingrid Dybvik, student 2. år - Ellinor Bru, student 3. år - Vegard Vikøren, 3. år Intervjuguider Studentgruppen Forventningen er at studenten i intervjusituasjonen kan snakke om sin opplevelse av studieprogrammet. Følgende punkter er hentet fra kvalitetssystemet, og ment som forberedelse til intervjuet, og dette kan være et tips til dere om hva komiteen vil være interessert i: Studentene bør forberede seg på følgende momenter: Om studieplanen: Har studieprogrammet definert læringsutbytte og en tydelig beskrivelse av hva en forventes å kunne når en har fullført studiet? Kjenner en seg igjen i beskrivelsen av studiets innhold? Om studieprogrammet generelt: Er det tydelig hva studiet kvalifiserer for (arbeid/videre studier)? Oppleves studieprogrammets innhold og oppbygging relevant i forhold til læringsutbyttet slik det er beskrevet i planen. Oppleves studieprogrammets arbeids- og undervisningsformer å være egnet til å oppnå læringsutbytte slik det er beskrevet i planen. Ekstern evaluering av Bachelor i internasjonale studier med historie (Versjon 2.0) Side 16 av 20

17 Oppleves eksamensordninger og andre vurderingsformer å være egnet til i forhold til forventet læringsutbytte? Om fagmiljøets undervisning og veiledning: Legges det opp til studentaktive læringsformer? Er det god balanse mellom selvstendige kontra lærerstyrte aktiviteter? Får studentene faglig veiledning? Studentene gis innføring i i FoU-virksomhet? I hvilken grad opplever studenten kopling til fagpersonalets forsknings- og utviklingsarbeid? Om internasjonalisering Er det tilrettelagt for studentutveksling og internasjonalisering i studieprogrammet? Om infrastruktur: Er det tilgang til de lokaler / spesialrom, bibliotektjenester, IKT-tjenester som er nødvendig for studieprogrammet? Om læringsmiljøet Opplever en at kunnskaps- og studiekultur står i fokus? Hvordan oppleves det sosiale miljøet i studieprogrammet? Om kvalitetssikring: Gjennomføres kvalitetssystemets rutiner som blant annet skal sikre studentinnflytelse? (fagutviklingsmøter, undervisningsevaluering, mulighet for utdanningssamtale) Om fleksible studieprogram (om relevant) Ansattgruppen Forventningen er at de ansatte i intervjusituasjonen kan gi sin vurdering av studieprogrammet ut fra følgende punkter: Om fagmiljøet (Fagmiljøets sammensetning, størrelse og samlede kompetanse skal være tilpasset studiet slik det er beskrevet i plan for studiet og samtidig tilstrekkelig for å ivareta den forskning og det faglige eller kunstneriske utviklingsarbeidet som utføres) Egen oppfatning i forhold til FoU Egen oppfatning i forhold til eksternt finansiert virksomhet Deltakelse i internasjonalt samarbeid Er kulturen / det sosiale miljøet mellom faglig ansatte, mellom lærere/administrasjon og studentene preget av likestilling og ikke-diskriminerende holdninger? Fagmiljøets størrelse og sammensetning passer til studiets omfang og innhold Er krav til personalets erfaring med praksisfeltet dekket (hvis aktuelt)? Om studieprogrammet generelt Krav i rammeplaner og aktuelle forskrifter fra Kunnskapsdepartementet skal være fylt. Har studieprogrammet et dekkende navn Er programmet unikt, hva skiller det eventuelt fra andre / tilsvarende program Ekstern evaluering av Bachelor i internasjonale studier med historie (Versjon 2.0) Side 17 av 20

18 Studentrekruttering i forhold til å etablere og opprettholde et tilfredsstillende læringsmiljø og i forhold til stabilitet i studiet. Eventuelt: Der deler av studiet foregår utenfor den institusjonen som utsteder vitnemål, skal det foreligge tilfredsstillende avtaler som regulerer vesentlige forhold av betydning for studentene. Om studieprogrammets gjennomføring (vurder i forhold til NOKUTs forskrift): Læringsutbyttet skal være beskrevet som det en kandidat skal ha oppnådd ved fullført utdanning i form av kunnskaper, ferdigheter og generell kompetanse i samsvar med nasjonalt kvalifikasjonsrammeverk. Studiets relevans for arbeidsliv og/eller videre studier skal være tydelig. Studiets innhold og oppbygging skal tilfredsstillende relateres til læringsutbyttet slik det er beskrevet i planen. Studiets arbeids- og undervisningsformer skal være egnet til å oppnå læringsutbytte slik det er beskrevet i planen. Eksamensordninger og andre vurderingsformer skal være egnet til å vurdere i hvilken grad studentene har oppnådd læringsutbyttet. Studiet skal ha tilfredsstillende kopling til forskning, faglig og/eller kunstnerisk utviklingsarbeid, tilpasset studiets nivå, omfang og egenart. Studiet skal ha ordninger for studentutveksling og internasjonalisering relevant for studiets nivå, omfang og egenart. Forventet arbeidsomfang for studentene er tydelig. Om infrastruktur: En har tilgang til de lokaler / spesialrom, bibliotek- og IKT-tjenester som er nødvendig? Om læringsmiljøet Opplever en at kunnskaps- og studiekultur står i fokus? Hvordan oppleves det sosiale miljøet i studieprogrammet? Om kvalitetssikring: Vurder hvordan en følger opp kvalitetssystemets rutiner Om fleksible studieprogram (om relevant) Ledergruppen Forventningen er at ledergruppen i intervjusituasjonen kan gi sin vurdering av studieprogrammet ut fra følgende punkter: Om studieprogrammet generelt Krav i rammeplaner og aktuelle forskrifter fra Kunnskapsdepartementet skal være fylt. Har studieprogrammet et dekkende navn Er programmet unikt, hva skiller det eventuelt fra andre / tilsvarende program Studentrekruttering i forhold til å etablere og opprettholde et tilfredsstillende læringsmiljø og i forhold til stabilitet i studiet. Ekstern evaluering av Bachelor i internasjonale studier med historie (Versjon 2.0) Side 18 av 20

19 Eventuelt: Der deler av studiet foregår utenfor den institusjonen som utsteder vitnemål, skal det foreligge tilfredsstillende avtaler som regulerer vesentlige forhold av betydning for studentene. Om fagmiljøet (NOKUTs forskrift): Fagmiljøets sammensetning, størrelse og samlede kompetanse skal være tilpasset studiet slik det er beskrevet i plan for studiet og samtidig tilstrekkelig for å ivareta den forskning og det faglige eller kunstneriske utviklingsarbeidet som utføres. Minst 50 prosent av årsverkene knyttet til studiet skal utgjøres av tilsatte i hovedstilling ved institusjonen. Av disse skal det være personer med minst førstestillingskompetanse i de sentrale delene av studiet. For de ulike sykler gjelder i tillegg: a. For første syklus skal minst 20 prosent av det samlede fagmiljøet være ansatte med førstestillingskompetanse. b. For andre syklus skal minst 10 prosent av det samlede fagmiljøet være professorer eller dosenter og ytterligere 40 prosent være ansatte med førstestillingskompetanse. c. For tredje syklus, Ph.d., skal minst 50 prosent av det samlede fagmiljøet være professorer, de øvrige skal ha førsteamanuensiskompetanse. d. For tredje syklus, kunstnerisk stipendprogram, skal minst 50 prosent av det samlete fagmiljøet være professorer/dosenter, de øvrige skal ha førstestillingskompetanse. Fagmiljøet skal drive aktiv forskning, faglig- og/eller kunstnerisk utviklingsarbeid. For de ulike sykler gjelder i tillegg: a. For første syklus skal fagmiljøet ha dokumenterte resultater på et nivå som er tilfredsstillende for studiets innhold og nivå. b. For andre syklus skal fagmiljøet ha dokumentere resultater på høyt nivå. c. For tredje syklus skal fagmiljøet ha dokumenterte resultater på høyt internasjonalt nivå og med tilstrekkelig faglig bredde. Fagmiljøet skal delta aktivt i nasjonalt og internasjonalt samarbeid og nettverk relevant for studiet. For studier med praksis skal fagmiljøet og eksterne praksisveiledere ha hensiktsmessig erfaring fra praksisfeltet. Ekstern evaluering av Bachelor i internasjonale studier med historie (Versjon 2.0) Side 19 av 20

20 Tidsplan for gjennomføringen av den eksterne evalueringen (Tentativ) Dato/uke Oppgave Ansvar 1.mars Oppnevne student + ekstern representant til komité. Informasjon sendes studienemnd Studieprogramansvarlig/ seksjonsleder 1.mars Inngå avtale med deltakere i alle intervjugrupper. Navn sendes studienemnd. Studieprogramansvarlig / seksjonsleder 10.april Skriftlig rapport fra dekan Dekan 10.april Dokumentasjon foreligger: Sekretariat studienemnd fagutviklingsmøter fagplan eller studieplan med emnebeskrivelser sentrale indikatortall fra DBH 16. april Bevisstgjøring om mandat - sakkyndig komité Leder i studienemnd (halvdagsmøte, gjerne dagen før intervjudagen) 17. april Møter mellom intervjugrupper og sakkyndig komité Leder av sakkyndig komité (1 intervjudag) Innen 1. Skrive førsteutkast til rapport Sekretær i komité/leder mai Uke Møte i sakkyndig komité (halvdagsmøte)- ble Leder av sakkyndig komité erstattet med telefon og mailkontakt Uke Utkast til rapport fra komité oversendes dekan Leder av sakkyndig komité Uke Høring internt på avdeling Dekan /Studieprogramansvarlig/ seksjonsleder Uke Frist for tilbakemelding fra avdeling til sakkyndig komité v/ sekretær Dekan /Studieprogramansvarlig/ seksjonsleder Uke 35 Endelig bearbeiding ved komiteen (løses elektronisk) Sekretær/Leder av sakkyndig komité Uke 37 Behandling i studienemnd (septembermøtet) og Studienemnd/Fagmiljø møte med fagmiljøet om oppfølging av komiteens anbefaling Uke? Frist for tilbakemelding om syklisk evaluering til Studienemnd studiedirektør i forbindelse med styrets behandling av budsjett og studieportefølje Avtales Statusrapport om implementering av momenter fra evalueringen i forbindelse med studie- Studieprogramansvarlig/ seksjonsleder /fagplanrevisjon.frist for levering av revidert studie- /fagplan (om nødvendig) Innrapportering til årlig kvalitetsrapport Leder i studienemnd Ekstern evaluering av Bachelor i internasjonale studier med historie (Versjon 2.0) Side 20 av 20

FORSKRIFT OM STANDARDER OG KRITERIER FOR AKKREDITERING AV STUDIER OG KRITERIER FOR AKKREDITERING AV INSTITUSJONER I NORSK HØYERE UTDANNING

FORSKRIFT OM STANDARDER OG KRITERIER FOR AKKREDITERING AV STUDIER OG KRITERIER FOR AKKREDITERING AV INSTITUSJONER I NORSK HØYERE UTDANNING FORSKRIFT OM STANDARDER OG KRITERIER FOR AKKREDITERING AV STUDIER OG KRITERIER FOR AKKREDITERING AV INSTITUSJONER I NORSK HØYERE UTDANNING Fastsatt av Nasjonalt organ for kvalitet i utdanningen (NOKUT)

Detaljer

Ekstern evaluering av HiLs reiselivsstudier

Ekstern evaluering av HiLs reiselivsstudier Ekstern evaluering av HiLs reiselivsstudier V Versjonsnr/ Forfattere Dato Kommentar D Dokumenthistorie 1.0 Arve Thorsberg 08.10.2013 Første utkast til rapport, sendt til evalueringskomiteen. 1.2 Arve Thorsberg

Detaljer

Studiekvalitetsrapport HIS 2009 Vedtas av avdelingsstyret ved HIS 27.04.10 Versjon av 13.04.10

Studiekvalitetsrapport HIS 2009 Vedtas av avdelingsstyret ved HIS 27.04.10 Versjon av 13.04.10 Avdeling for Humaniora, idrett og samfunnsvitenskap, HIS Faculty of humanities, sport and social sciences Vedtas av avdelingsstyret ved HIS 27.04.10 Versjon av 13.04.10 Innhold side Mal for dekans rapport

Detaljer

Veileder for utfylling av studieplaner og emnebeskrivelser i Studiehåndboka

Veileder for utfylling av studieplaner og emnebeskrivelser i Studiehåndboka Veileder for utfylling av studieplaner og emnebeskrivelser i Studiehåndboka Høgskolen i Molde April 2012 Studiesjefens kontor 1 Innhold 1 Innledning... 3 2 Prosess for godkjenning av studieplaner/fagplaner...

Detaljer

Kvalitetsrapport 2009

Kvalitetsrapport 2009 Høgskolen i Lillehammer Avdeling for økonomi og organisasjonsvitenskap Kvalitetsrapport 2009 Innledning 2009 er første driftsår for Avdeling for økonomi og organisasjonsvitenskap etter delingen av gamle

Detaljer

Retningslinjer for sikring og utvikling av studienes og læringsmiljøets kvalitet

Retningslinjer for sikring og utvikling av studienes og læringsmiljøets kvalitet Versjonsnr. Forfattere Dato Kommentar 1.0 Micheline Egge Grung 10.06. 2008 Grunnlagsdokument vedtatt av høgskolestyret 1.1 Micheline Egge Grung, Arve Thorsberg og Kjell Magne Enget 13.11.2008 Grunnlagsdokument

Detaljer

SU-sak 15/2014. Gjennomgang av programporteføljen ved NMBU. Studieutvalget. Bjørg Ekerholt Dysvik, Sylvi Nilsen. Arkiv nr:

SU-sak 15/2014. Gjennomgang av programporteføljen ved NMBU. Studieutvalget. Bjørg Ekerholt Dysvik, Sylvi Nilsen. Arkiv nr: SU-sak 15/2014 Gjennomgang av programporteføljen ved NMBU Studieutvalget Saksansvarlig: Saksbehandler: Arkiv nr: Ole-Jørgen Torp Bjørg Ekerholt Dysvik, Sylvi Nilsen Forslag til vedtak: Studieutvalget gir

Detaljer

Studieprogramundersøkelsen 2014

Studieprogramundersøkelsen 2014 1 Studieprogramundersøkelsen 2014 Alle studier skal i henhold til høgskolens kvalitetssystem være gjenstand for studentevaluering ca. hvert tredje år. Alle studentene på studiene blir oppfordret til å

Detaljer

Strategisk plan for Handelshøyskolen i Trondheim 2016-2020 Vedtatt i fakultetsstyret (11.12.2015)

Strategisk plan for Handelshøyskolen i Trondheim 2016-2020 Vedtatt i fakultetsstyret (11.12.2015) Strategisk plan for Handelshøyskolen i Trondheim 2016-2020 Vedtatt i fakultetsstyret (11.12.2015) 1 Visjon Handelshøyskolen i Trondheim skal være en selvstendig, anerkjent handelshøyskole med internasjonal

Detaljer

Vedlegg 1 til Reglement for utdanning i Forsvaret (RUF) Mal for. Ramme-, fag-, studie- og emneplan i Forsvaret

Vedlegg 1 til Reglement for utdanning i Forsvaret (RUF) Mal for. Ramme-, fag-, studie- og emneplan i Forsvaret Vedlegg 1 til Reglement for utdanning i Forsvaret (RUF) Mal for Ramme-, fag-, studie- og emneplan i Forsvaret Mal for ramme-, fag-, studie- og emneplan i Forsvaret 1 Innhold i rammeplan Rammeplan er en

Detaljer

NOKUTs veiledninger Akkreditering som universitet

NOKUTs veiledninger Akkreditering som universitet NOKUTs veiledninger Akkreditering som universitet Krav i - forskrift om kvalitet i høyere utdanning - studietilsynsforskrift Tittel: Akkreditering som universitet Gyldig fra: 2013 ISSN-nr [ISSN-nr] Forord

Detaljer

Oppsummering fra Studieprogramundersøkelsen 2015

Oppsummering fra Studieprogramundersøkelsen 2015 1 Oppsummering fra Studieprogramundersøkelsen 2015 Alle studier skal i henhold til høgskolens kvalitetssystem være gjenstand for studentevaluering ca. hvert tredje år. HiL har gjennomført denne type undersøkelse

Detaljer

Miscellaneous. Referat fra forrige møte: Ingen kommentarer til referat fra forrige møte.

Miscellaneous. Referat fra forrige møte: Ingen kommentarer til referat fra forrige møte. MS Office Library Main Document Subject: Referat fra studienemndas møte 14. mars 2012 Category: Miscellaneous Arve Thorsberg 23.03.2012 08:05 Referat fra studienemndsmøte 14. mars 2012 (kl 09.00-11.30,

Detaljer

EVALUERING AV SYSTEM FOR KVALITETSSIKRING AV UTDANNING

EVALUERING AV SYSTEM FOR KVALITETSSIKRING AV UTDANNING EVALUERING AV SYSTEM FOR KVALITETSSIKRING AV UTDANNING Innhold NOKUTBESØK TRINN FOR TRINN... 1 NOKUTS EVALUERINGSKRITERIER... 2 FORBEREDELSE HVA SA NOKUT FORRIGE GANG... 3 FORBEREDELSE IDENTIFISERE SUKSESS

Detaljer

LMUs rolle i kvalitetssikringen. LMU-forum, 21.09.2010 Wenche Froestad, seniorrådgiver i NOKUT

LMUs rolle i kvalitetssikringen. LMU-forum, 21.09.2010 Wenche Froestad, seniorrådgiver i NOKUT LMUs rolle i kvalitetssikringen LMU-forum, 21.09.2010 Wenche Froestad, seniorrådgiver i NOKUT Lovens krav til Læringsmiljø (3) Ved institusjonen skal det være et læringsmiljøutvalg som skal bidra til at

Detaljer

Kvalitetssikring av sivilingeniørutdannelsene

Kvalitetssikring av sivilingeniørutdannelsene 1 Kvalitetssikring av sivilingeniørutdannelsene i Norge Bjørn Torger Stokke Dekan for sivilingeniørutdanningen NTNU 2 Kvalitetssikring av sivilingeniørutdannelsene i Norge Universitetsloven Nasjonalt organ

Detaljer

STYRESAK. Styremøte 30.09.2014. Saksnr.:29/14. Språkpolitikk for Kunsthøgskolen revidert saksfremlegg. Fra: Direktør. Dato: xx.xx.

STYRESAK. Styremøte 30.09.2014. Saksnr.:29/14. Språkpolitikk for Kunsthøgskolen revidert saksfremlegg. Fra: Direktør. Dato: xx.xx. STYRESAK Styremøte 30.09.2014 Saksnr.:29/14 Språkpolitikk for Kunsthøgskolen revidert saksfremlegg Adresse Fossveien 24 0551 Oslo Norge Telefon (+47) 22 99 55 00 Post Postboks 6583 St. Olavs plass N-0130

Detaljer

Retningslinjer for godkjenning, etablering og avvikling av studier ved Diakonhjemmet Høgskole

Retningslinjer for godkjenning, etablering og avvikling av studier ved Diakonhjemmet Høgskole Retningslinjer for godkjenning, etablering og avvikling av studier ved Diakonhjemmet Høgskole Fastsatt av høgskolens styre 17. september 2013, og erstatter retningslinjer 10. oktober 2010 Innhold: 1. Innledning

Detaljer

Endringsforslag som gjelder NOKUTs tilsynsvirksomhet og institusjonenes kvalitetsarbeid

Endringsforslag som gjelder NOKUTs tilsynsvirksomhet og institusjonenes kvalitetsarbeid Endringsforslag som gjelder NOKUTs tilsynsvirksomhet og institusjonenes kvalitetsarbeid 1-3 NOKUTs tilsynsvirksomhet skal lyde: Innenfor de rammer som er fastsatt i lover og forskrifter skal NOKUT føre

Detaljer

KRITERIER FOR EVALUERING AV UNIVERSITETERS OG HØGSKOLERS KVALITETSSIKRINGSSYSTEM FOR UTDANNINGSVIRKSOMHETEN

KRITERIER FOR EVALUERING AV UNIVERSITETERS OG HØGSKOLERS KVALITETSSIKRINGSSYSTEM FOR UTDANNINGSVIRKSOMHETEN KRITERIER FOR EVALUERING AV UNIVERSITETERS OG HØGSKOLERS KVALITETSSIKRINGSSYSTEM FOR UTDANNINGSVIRKSOMHETEN Vedtatt av NOKUTs styre 5. mai 2003, sist revidert 25.01.06. Innledning Lov om universiteter

Detaljer

Akkrediterte mastergrader i 10 år noen fakta og funderinger om popularitet og prestisje

Akkrediterte mastergrader i 10 år noen fakta og funderinger om popularitet og prestisje Akkrediterte mastergrader i 10 år noen fakta og funderinger om popularitet og prestisje Det er ti år siden Kvalitetsreformen i høgre utdanning ble innført. Like lenge har statlige og private høgskoler

Detaljer

Strategisk plan for Handelshøyskolen i Trondheim 2013-2015

Strategisk plan for Handelshøyskolen i Trondheim 2013-2015 Strategisk plan for Handelshøyskolen i Trondheim 2013-2015 Vedtatt i avdelingsstyret den dato, år. 1 Visjon Handelshøyskolen i Trondheim skal være en anerkjent handelshøyskole med internasjonal akkreditering.

Detaljer

STYRESAK. Styremøte 18. juni 2013. Saksnr.:38/13 AKKREDITERING OG STUDIEPLANER - IAAP. Direktøren. Dato: 18.06.2013. Seniorrådgiver Arkivnr:

STYRESAK. Styremøte 18. juni 2013. Saksnr.:38/13 AKKREDITERING OG STUDIEPLANER - IAAP. Direktøren. Dato: 18.06.2013. Seniorrådgiver Arkivnr: STYRESAK Styremøte 18. juni 2013 Saksnr.:38/13 AKKREDITERING OG STUDIEPLANER - IAAP Til: Fra: STYRET Direktøren Dato: 18.06.2013 Saksbehandler: Anette Christensen Seniorrådgiver Arkivnr: Saksdokumenter

Detaljer

Høgskolen i Lillehammer. Strategisk plan 2012-2015. hil.no

Høgskolen i Lillehammer. Strategisk plan 2012-2015. hil.no Høgskolen i Lillehammer Strategisk plan 0-05 hil.no Strategisk plan for høgskolen i lillehammer 0-05 De fire sektormålene er fastsatt av Kunnskapsdepartementet (KD). Virksomhetsmålene er basert på vedtak

Detaljer

Kunsthøgskolen i Oslo Fakultet for visuell kunst

Kunsthøgskolen i Oslo Fakultet for visuell kunst Kunsthøgskolen i Oslo Fakultet for visuell kunst Studieplan for toårig masterstudium i billedkunst 120 Studiepoeng Godkjent av styret for Kunsthøgskolen i Oslo 09.12.03. Innholdsfortegnelse: 1. STUDIETS

Detaljer

Art Direction. Bachelorgradsstudium ved Westerdals School of Communication september 2011

Art Direction. Bachelorgradsstudium ved Westerdals School of Communication september 2011 Art Direction Bachelorgradsstudium ved Westerdals School of Communication september 2011 Institusjon: Studietilbud: Grad/Studiepoeng: Westerdals School of Communication Art Direction Bachelor, 180 studiepoeng

Detaljer

FAGMILJØ OG STUDIETILBUD I ALLMENN LITTERATUR

FAGMILJØ OG STUDIETILBUD I ALLMENN LITTERATUR FAGMILJØ OG STUDIETILBUD I ALLMENN LITTERATUR 1. OVERSIKT OVER FAGMILJØ 1 a. Fast ansatte Født Stilling 1962 Førsteamanuensis 1959 Førsteamanuensis 1961 Professor 1963 Førsteamanuensis b. Midlertidig ansatte/rekrutteringsstillinger

Detaljer

Mål- og strategiplan. Mål- og strategiplan for Vea Statens fagskole for gartnere og blomsterdekoratører

Mål- og strategiplan. Mål- og strategiplan for Vea Statens fagskole for gartnere og blomsterdekoratører Mål- og strategiplan Mål- og strategiplan 2014-2017 Innhold Forord... 3 Strategisk retning 2014-2017... 4 Mål og fokusområder... 5 Hovedmål 1: Gi fagskoleutdanning med god kvalitet... 5 Hovedmål 2 Øke

Detaljer

RETNINGSLINJER FOR UTREDNING, GODKJENNING, ETABLERING, NEDLEGGING OG REVISJON AV STUDIER VED UNIVERSITETET I STAVANGER

RETNINGSLINJER FOR UTREDNING, GODKJENNING, ETABLERING, NEDLEGGING OG REVISJON AV STUDIER VED UNIVERSITETET I STAVANGER RETNINGSLINJER FOR UTREDNING, GODKJENNING, ETABLERING, NEDLEGGING OG REVISJON AV STUDIER VED UNIVERSITETET I STAVANGER Vedtatt av Utdanningsutvalget den 28. juni 2005 med hjemmel i vedtak i Styret for

Detaljer

Vedtatt av Styret ved NTNU 16.12.2002, med endringer vedtatt av Fakultet for samfunnsvitenskap og teknologiledelse senest 17.2.2012.

Vedtatt av Styret ved NTNU 16.12.2002, med endringer vedtatt av Fakultet for samfunnsvitenskap og teknologiledelse senest 17.2.2012. SIDE 326 Vedtatt av Styret ved NTNU 16.12.2002, med endringer vedtatt av Fakultet for samfunnsvitenskap og teknologiledelse senest 17.2.2012. Studietilbud ÅRSSTUDIUM I EMNER I Kort om samfunnskunnskap

Detaljer

FAGMILJØ OG STUDIETILBUD I SAMFUNNSPLANLEGGING

FAGMILJØ OG STUDIETILBUD I SAMFUNNSPLANLEGGING FAGMILJØ OG STUDIETILBUD I SAMFUNNSPLANLEGGING 1. OVERSIKT OVER FAGMILJØ 1 a. Fast ansatte Født Stilling 1957 Professor* 1969 Førsteamanuensis Professor* 1948 Førstelektor Førsteamanuensis (50%) 1948 1955

Detaljer

Forskrift om tilsyn med utdanningskvaliteten i høyere utdanning (tilsynsforskriften)

Forskrift om tilsyn med utdanningskvaliteten i høyere utdanning (tilsynsforskriften) Forskrift om tilsyn med utdanningskvaliteten i høyere utdanning (tilsynsforskriften) Vedtatt av NOKUT 27. januar 2011 Kapittel 1 Generelle bestemmelser 1-1 Formål og virkeområde Forskriften gjelder tilsyn

Detaljer

Søkerhåndbok for akkreditering av studier i tredje syklus

Søkerhåndbok for akkreditering av studier i tredje syklus Søkerhåndbok for akkreditering av studier i tredje syklus Doktorgradsstudier/ph.d.-grader Institusjonsbasert stipendprogram for kunstnerisk utviklingsarbeid 15. februar 2011 1 Del 1 Akkreditering... 3

Detaljer

FAGMILJØ OG STUDIETILBUD I TYSK

FAGMILJØ OG STUDIETILBUD I TYSK FAGMILJØ OG STUDIETILBUD I TYSK 1. OVERSIKT OVER FAGMILJØ 1 a. Fast ansatte Født Stilling 1962 Professor 1964 Førsteamanuensis 1952 Professor 1943 Professor (60%) b. Midlertidig ansatte/rekrutteringsstillinger

Detaljer

FAGMILJØ OG STUDIETILBUD I FILOSOFI (IFF)

FAGMILJØ OG STUDIETILBUD I FILOSOFI (IFF) FAGMILJØ OG STUDIETILBUD I FILOSOFI (IFF) 1. OVERSIKT OVER FAGMILJØ 1 a. Fast ansatte Født Stilling 1961 Instituttleder 1945 Professor 1954 Førsteamanuensis 1973 Førsteamanuensis* 1947 Universitetslektor

Detaljer

Studieplan. Personalarbeid, ledelse og kvalitetsutvikling i barnehagen Videreutdanning. Deltid 30 sp. dmmh.no

Studieplan. Personalarbeid, ledelse og kvalitetsutvikling i barnehagen Videreutdanning. Deltid 30 sp. dmmh.no dmmh.no Studieplan Personalarbeid, ledelse og kvalitetsutvikling i barnehagen Videreutdanning (studiet kan inngå som del av master i førskolepedagogikk) Deltid 30 sp 2014-2015 Navn Nynorsk navn Engelsk

Detaljer

Retning for arbeidet med et nytt kvalitetssikringssystem ved NMBU

Retning for arbeidet med et nytt kvalitetssikringssystem ved NMBU SU-sak 16/2014 Retning for arbeidet med et nytt kvalitetssikringssystem ved NMBU Studieutvalget Saksansvarlig: Saksbehandler: Arkiv nr: Ole-Jørgen Torp Katarina Klarén Forslag til vedtak: Studieutvalget

Detaljer

Studieplan for bachelorgraden i økonomi og administrasjon

Studieplan for bachelorgraden i økonomi og administrasjon Studieplan for bachelorgraden i økonomi og administrasjon Programmets navn Bokmål: Bachelorprogram i økonomi og administrasjon Nynorsk: Bachelorprogram i økonomi og administrasjon Engelsk: Bachelor's Degree

Detaljer

Studieplan. Master i ledelse, innovasjon og marked. Gjelder fra og med høsten 2012

Studieplan. Master i ledelse, innovasjon og marked. Gjelder fra og med høsten 2012 Fakultet for biovitenskap, fiskeri og økonomi Handelshøgskolen i Tromsø Studieplan Master i ledelse, innovasjon og marked Gjelder fra og med høsten 2012 Programmets navn Bokmål: Master i ledelse, innovasjon

Detaljer

VEILEDER TIL UTFYLLING AV MAL FOR STUDIE- OG EMNEPLANER VED HØGSKOLEN I BUSKERUD OG VESTFOLD (HBV)

VEILEDER TIL UTFYLLING AV MAL FOR STUDIE- OG EMNEPLANER VED HØGSKOLEN I BUSKERUD OG VESTFOLD (HBV) VEILEDER TIL UTFYLLING AV MAL FOR STUDIE- OG EMNEPLANER VED HØGSKOLEN I BUSKERUD OG VESTFOLD (HBV) Studieplan benyttes som betegnelse for en plan med nærmere beskrivelse av innhold og organisering av studieprogrammer.

Detaljer

STUDIEPLAN. Deltid anbefalt over 3 år

STUDIEPLAN. Deltid anbefalt over 3 år STUDIEPLAN egis Nettbasert års-studium i geografiske informasjons-systemer (07/08) (Netbased Further Course in Geographical Information Systems, GIS) 60 studiepoeng (ECTS) Deltid anbefalt over 3 år Studiet

Detaljer

Studieplan Videreutdanning i Rådgivning 2, 15 + 15 studiepoeng

Studieplan Videreutdanning i Rådgivning 2, 15 + 15 studiepoeng Studieplan Videreutdanning i Rådgivning 2, 15 + 15 studiepoeng Gjelder fra studieåret 2012-2013. Med forbehold om godkjenning i Høgskolens studienemnd. Studiet er initiert av Kunnskapdepartementet innenfor

Detaljer

Studieplan. Studieår 2014 2017. Bachelor i økonomi og ledelse, 1., 2., og 3. studieår. Kull 2014 Drammen

Studieplan. Studieår 2014 2017. Bachelor i økonomi og ledelse, 1., 2., og 3. studieår. Kull 2014 Drammen Studieplan Studieår 2014 2017 Bachelor i økonomi og, 1., 2., og 3. studieår Kull 2014 Drammen HBV - Handelshøgskolen og fakultet for Høgskolen i Buskerud og Vestfold Postboks 235 3603 Kongsberg Side 2/5

Detaljer

Merknader til forskrift om rammeplan for ingeniørutdanning

Merknader til forskrift om rammeplan for ingeniørutdanning Merknader til forskrift om rammeplan for ingeniørutdanning Merknad til 1. Virkeområde og formål Bestemmelsens første ledd angir forskriftens virkeområde, som er alle universiteter og høyskoler som gir

Detaljer

Studieplan studieår 2014-2015. Årsenhet i Event & Sport Management

Studieplan studieår 2014-2015. Årsenhet i Event & Sport Management Studieplan studieår Årsenhet i HBV - Handelshøgskolen og fakultet for Høgskolen i Buskerud og Vestfold Grønland 58, 3045 Drammen Tlf. 32 20 64 00 Side 2/8 Endringshistorikk Dato Sign Endring 30.januar

Detaljer

Høgskolen i Lillehammer. Årsrapport 2009. rett,, helse n, økono. ss,reiseliv. mi,, led. hels, ledelse. dr, helse. idrett. ledelse

Høgskolen i Lillehammer. Årsrapport 2009. rett,, helse n, økono. ss,reiseliv. mi,, led. hels, ledelse. dr, helse. idrett. ledelse Høgskolen i Lillehammer Årsrapport 2009 jjuss,reiseliv, ss,reiseliv ss, v film film, lm, id idrett, rett,, helse h n, økono økonomi ko mi mi,, led ledelse else,, ssamfunn else amfun amfunn ivv, film m,

Detaljer

Studentparlamentets arbeidsprogram for 2014/2015

Studentparlamentets arbeidsprogram for 2014/2015 Studentparlamentets arbeidsprogram for 2014/2015 1.0 Fag- og forsking: 1.1 En akademisk og faglig mentorordning som er tilgjengelig for alle laveregradsstudenter skal eksistere på universitetet. 1.2 Det

Detaljer

REKRUTTERING AV STUDENTER TIL HØGSKOLEN 2014

REKRUTTERING AV STUDENTER TIL HØGSKOLEN 2014 Høgskolen i Telemark Styret Møtedato: Saksnummer: 31.10.14 Saksbehandler: Journalnummer: Mari Helle Hegna 2014/739 REKRUTTERING AV STUDENTER TIL HØGSKOLEN 2014 Saken i korte trekk Tilråding Jeg tilrår

Detaljer

Kommentarer Studienemnda ønsker å bli holdt informert om den pågående utredningen.

Kommentarer Studienemnda ønsker å bli holdt informert om den pågående utredningen. Referat fra studienemndsmøte 26. april 2013 Tilstede: Jens Uwe Korten (Leder), Tore Helseth (ASV), Camille Thisell (TVF), Sveinung Berild (ØKORG), Sigbjørn Hernes (ADM), Anette Velure (Studentrepresentant),

Detaljer

Fagskole i kommunehelsetjenester Drammen kommune. Systembeskrivelse for kvalitetsutvikling

Fagskole i kommunehelsetjenester Drammen kommune. Systembeskrivelse for kvalitetsutvikling Fagskole i kommunehelsetjenester Drammen kommune Systembeskrivelse for kvalitetsutvikling Kvalitetssikringen ivaretas gjennom krav til undervisningspersonalet (fast tilsatte og timelærere), krav til sensur,

Detaljer

Samfunnsfagdidaktikk. Mastergradsstudium ved Høgskolen i Bergen. Februar 2012

Samfunnsfagdidaktikk. Mastergradsstudium ved Høgskolen i Bergen. Februar 2012 Samfunnsfagdidaktikk Mastergradsstudium ved Høgskolen i Bergen Februar 2012 Institusjon: Studietilbud: Grad/Studiepoeng: Høgskolen i Bergen Mastergradsstudium i Samfunnsdidaktikk Mastergradsstudium, 120

Detaljer

Studieplan. Bachelor i økonomi og administrasjon, - med profilering i etikk og entreprenørskap. Engelsk tittel:

Studieplan. Bachelor i økonomi og administrasjon, - med profilering i etikk og entreprenørskap. Engelsk tittel: Studieplan Bachelor i økonomi og administrasjon, - med profilering i etikk og entreprenørskap Engelsk tittel: Bachelor of Business Administration - with concentration on Ethics and Entrepreneurship Omfang:

Detaljer

Årsrapport for Studienemnda 2013

Årsrapport for Studienemnda 2013 Årsrapport for Studienemnda 2013 Årsrapport - Innhold: Kapittel 1. Vurdering av virksomheten/tiltak/tilrådinger for videre arbeid Kapittel 2. Mandat/oppgaver, sammensetning og representanter Kapittel 3.

Detaljer

Søknad om opprettelse av nettbasert årsstudium i natur og miljø

Søknad om opprettelse av nettbasert årsstudium i natur og miljø Høgskolen i Telemark Fakultet for allmennvitenskapelige fag Søknad om opprettelse av nettbasert årsstudium i natur og miljø 60 studiepoengs omfang 1 Del 1 Saken i korte trekk Institutt for Natur-, helse-

Detaljer

Kvalitetssystem for forskerutdannelsen

Kvalitetssystem for forskerutdannelsen Kvalitetssystem for forskerutdannelsen Det samfunnsvitenskapelige fakultet UiO Ph.d.-rådgiver Cecilie W. Lilleheil Strategi2020 UiO mot status som et internasjonalt toppuniversitet Hovedambisjon «å utvikle

Detaljer

Tabell: Ansvar, roller og oppgaver knyttet særlig til arbeid med kvalitetsrapport og kvalitetsutvikling

Tabell: Ansvar, roller og oppgaver knyttet særlig til arbeid med kvalitetsrapport og kvalitetsutvikling Studenten Studentene har rett til og ansvar for å engasjere seg i arbeidet med forbedring av utdanningen og undervisningen. -Har rett til og ansvar for å delta aktivt i emneevalueringer, studentundersøkelser,

Detaljer

2012/1337-KJEHØ 09.03.2012

2012/1337-KJEHØ 09.03.2012 U N I V E R S I T E T E T I B E R G E N Institutt for økonomi Det samfunnsvitenskapelige fakultet Referanse Dato 2012/1337-KJEHØ 09.03.2012 Utdanningsmelding Institutt for økonomi 1. Generell omtale av

Detaljer

FAGMILJØ OG STUDIETILBUD I HISTORIE (IHR)

FAGMILJØ OG STUDIETILBUD I HISTORIE (IHR) FAGMILJØ OG STUDIETILBUD I HISTORIE (IHR) 1. OVERSIKT OVER FAGMILJØ 1 a. Fast ansatte Født Stilling 1946 Professor 1953 Professor 1951 Førsteamanuensis 1947 Professor 1948 Professor 1945 Professor 1949

Detaljer

Fagplan-/Studieplan Studieår 2010-2013. Data. Oppstart H2010, 1. kl.

Fagplan-/Studieplan Studieår 2010-2013. Data. Oppstart H2010, 1. kl. Side 1/6 Fagplan-/Studieplan Studieår 2010-2013 Data Oppstart H2010, 1. kl. Oslofjorden teknologiutdanning Endringshistorikk Mal versjon 1.0: 09.februar 2007 Mal versjon 2.0 19.februar 2007 studieplan

Detaljer

Studieplan studieår 2014 2015. Videreutdanning Psykodynamisk arbeid innen psykisk helse og rus. 15 studiepoeng. kull 2014 høst

Studieplan studieår 2014 2015. Videreutdanning Psykodynamisk arbeid innen psykisk helse og rus. 15 studiepoeng. kull 2014 høst Side 1/6 Studieplan studieår 2014 2015 Videreutdanning innen psykisk helse og 15 studiepoeng kull 2014 høst HBV Fakultet for helsevitenskap Høgskolen i Buskerud og Vestfold, campus Drammen Postboks 7053,

Detaljer

Barnehagepedagogikk og småbarnsvitenskap (0-3 år) Mastergradsstudium ved Høgskolen i Østfold Juni 2013

Barnehagepedagogikk og småbarnsvitenskap (0-3 år) Mastergradsstudium ved Høgskolen i Østfold Juni 2013 Barnehagepedagogikk og småbarnsvitenskap (0-3 år) Mastergradsstudium ved Høgskolen i Østfold Juni 2013 Institusjon: Studietilbud: Grad/Studiepoeng: Høgskolen i Østfold Barnehagepedagogikk og småbarnsvitenskap

Detaljer

UNIVERSITETET I BERGEN

UNIVERSITETET I BERGEN UNIVERSITETET I BERGEN Styre: Styresak: Møtedato: Fakultetsstyret ved Det samfunnsvitenskapelige fakultet 52 / 13 10.09.2013 Dato: 02.09.2013 Arkivsaksnr: 2013/9096-BGR Orientering om opptak ved Det samfunnsvitenskapelige

Detaljer

dmmh.no Studieplan Ledelse i en lærende barnehage Fordypning 30 sp 2015-2016 Med forbehold om endringer

dmmh.no Studieplan Ledelse i en lærende barnehage Fordypning 30 sp 2015-2016 Med forbehold om endringer dmmh.no Studieplan Fordypning 30 sp 2015-2016 Med forbehold om endringer Navn Nynorsk Leiing i ein lærande barnehage Engelsk Leadership in a learning early childhood educational and care institution Studiepoeng

Detaljer

GSU-listen kvalitetssikring og videre arbeid

GSU-listen kvalitetssikring og videre arbeid GSU-listen kvalitetssikring og videre arbeid Krav til generell studiekompetanse for søkere med utenlandsk utdanning Seniorrådgiver Andrea Lundgren Avdeling for utenlandsk utdanning Tema 1. Hva er GSU-listen?

Detaljer

Sentral handlingsplan 2013

Sentral handlingsplan 2013 Sentral handlingsplan 2013 per 07.11.12 Basert på vedtak og innspill i styremøte den 30.oktober 2012 og tidligere vedtatt strategisk plan Strategisk plan for HiL 2012 2015. (Basert på styrets behandling

Detaljer

Politisk dokument Studiekvalitet

Politisk dokument Studiekvalitet Holbergs gate 1 / 0166 Oslo T: 22 04 49 70 E: nso@student.no W: www.student.no Politisk dokument Studiekvalitet «Vedtatt av NSOs landsstyre 31. mai 2015.» 20XX0000X Politisk dokument om studiekvalitet

Detaljer

Til studieutvalget, fakultet for samfunnsfag

Til studieutvalget, fakultet for samfunnsfag Til studieutvalget, fakultet for samfunnsfag Dato: 9. september 2013 DISKUSJONSSAK Saksnr.: 41/13 Journalnr.: 2013/4196 Saksbehandler: Unn Målfrid H. Rolandsen og Ann Sofie Winther Nytt kvalitetssikringssystem

Detaljer

FAGMILJØ OG STUDIETILBUD I ARKEOLOGI (IAS)

FAGMILJØ OG STUDIETILBUD I ARKEOLOGI (IAS) FAGMILJØ OG STUDIETILBUD I ARKEOLOGI (IAS) 1. OVERSIKT OVER FAGMILJØ 1 a. Fast ansatte Født Stilling 1946 Professor 1952 Professor 1960 Professor/Instituttleder 1947 Professor 1955 Professor 1970 Førsteamanuensis

Detaljer

LUB i tråd med NKR. 20. juni 2014 Ine M. Andersen, seniorrådgiver

LUB i tråd med NKR. 20. juni 2014 Ine M. Andersen, seniorrådgiver LUB i tråd med NKR 20. juni 2014 Ine M. Andersen, seniorrådgiver Tema for bolken Overordnet nivå Emnenivå Forholdet mellom overordnet nivå og emnenivå Erfaringer fra høsten NOKUTs erfaringer med sakkyndigpanel

Detaljer

Politisk dokument FOU-basert utdanning

Politisk dokument FOU-basert utdanning Lakkegata 3 / 0187 Oslo T: 22 04 49 70 F: 22 04 49 89 E: nso@student.no W: www.student.no Politisk dokument FOU-basert utdanning Studentaktiv forskning er avgjørende for å sikre en forskningsbasert utdanning

Detaljer

Definisjonsliste for Norges miljø- og biovitenskapelige universitet (NMBU)

Definisjonsliste for Norges miljø- og biovitenskapelige universitet (NMBU) Definisjonsliste for Norges miljø- og biovitenskapelige universitet (NMBU) Grunnlag: Definisjonsliste vedtatt i UMBs studienemnd 21.05.03. Oppdatert av NMBUs studieavdeling 01.08.2015 Begrepssamling og

Detaljer

Strategisk plan for Norges idrettshøgskole 2006-2010

Strategisk plan for Norges idrettshøgskole 2006-2010 Strategisk plan for Norges idrettshøgskole 2006-2010 Bakgrunn Idrettsaktiviteter har et stort omfang i det norske samfunnet og spiller en viktig rolle i mange menneskers liv. Så å si alle barn og unge

Detaljer

Tatt til orientering av instituttstyret 18. oktober 2011 (sak ISTN-IKM 08/11).

Tatt til orientering av instituttstyret 18. oktober 2011 (sak ISTN-IKM 08/11). Det teknisk-naturvitenskapelige fakultet Institutt for konstruksjonsteknikk og materialteknologi Tatt til orientering av instituttstyret 18. oktober 2011 (sak ISTN-IKM 08/11). Instituttets årsrapport for

Detaljer

Årsrapport for studiekvalitet 2014 2015

Årsrapport for studiekvalitet 2014 2015 Årsrapport for studiekvalitet 2014 2015 til høgskolestyrets møte 11.06.2015 Versjonsnr. Forfattere Dato Kommentar 0.1 Torun Tøsse Løvseth 20.04.2015 Oppstart 0.2 Torun Tøsse Løvseth 21.05.2015 1. utkast

Detaljer

Bachelorgradsprogram i russlandsstudier Studieplan. Gjelder fra og med høsten 2009 Oppdatert 22. september 2014

Bachelorgradsprogram i russlandsstudier Studieplan. Gjelder fra og med høsten 2009 Oppdatert 22. september 2014 Bachelorgradsprogram i russlandsstudier Studieplan Gjelder fra og med høsten 2009 Oppdatert 22. september 2014 Tittel: Bokmål: Bachelorgradsprogram i russlandsstudier Nynorsk: Bachelorgradsprogram i russlandsstudier

Detaljer

FAGMILJØ OG STUDIETILBUD I SPANSK (IS OG IKL)

FAGMILJØ OG STUDIETILBUD I SPANSK (IS OG IKL) FAGMILJØ OG STUDIETILBUD I SPANSK (IS OG IKL) 1. OVERSIKT OVER FAGMILJØ 1 a. Fast ansatte Født Stilling 1974 Førsteamanuensis 1964 Førsteamanuensis (kval.) 1978 Førsteamanuensis 1967 Førsteamanuensis b.

Detaljer

Statsvitenskap - bachelorstudium

Statsvitenskap - bachelorstudium Studieprogram B-STATSVIT, BOKMÅL, 2012 HØST, versjon 08.aug.2013 11:16:52 Statsvitenskap - bachelorstudium Vekting: 180 studiepoeng Studienivå: Bachelor studium Tilbys av: Det samfunnsvitenskapelige fakultet,

Detaljer

Rammeplan for ingeniørutdanning

Rammeplan for ingeniørutdanning Toårig og treårig ingeniørutdanning Fastsatt 1. desember 2005 av Utdannings- og forskningsdepartementet Innhold 1. Innledning... 3 2. Formål med ingeniørutdanningen... 3 3. Mål for ingeniørutdanning...

Detaljer

NY MÅLSTRUKTUR FOR UMB

NY MÅLSTRUKTUR FOR UMB NOTAT 14.11.2012 PS/JOA NY MÅLSTRUKTUR FOR UMB Innledning Kunnskapsdepartementet (KD) har utarbeidet ny målstruktur for UH institusjonene. Den nye målstrukturen er forenklet ved at KD fastsetter 4 sektormål

Detaljer

NOKUTs veiledninger Akkreditering som høyskole

NOKUTs veiledninger Akkreditering som høyskole NOKUTs veiledninger Akkreditering som høyskole Veiledning for institusjoner med akkrediterte studietilbud som søker institusjonsakkreditering Mars 2015 Forord Dette dokumentet er en veiledning for institusjoner

Detaljer

Filmproduksjon 1 - vesentlig endring av godkjent fagskoleutdanning. Noroff Fagskole AS April 2013

Filmproduksjon 1 - vesentlig endring av godkjent fagskoleutdanning. Noroff Fagskole AS April 2013 Filmproduksjon 1 - vesentlig endring av godkjent fagskoleutdanning Noroff Fagskole AS April 2013 Utdanningssted: Noroff Fagskole AS Utdanningstilbud: Filmproduksjon 1 Dato for vedtak: 3. april 2013 Utdanningslengde:

Detaljer

SAKSFREMLEGG TIL KVALITETSUTVALGET 22. oktober 2008

SAKSFREMLEGG TIL KVALITETSUTVALGET 22. oktober 2008 Universitetet i Stavanger Det samfunnsvitenskapelige fakultet Kvalitetsutvalget SAKSFREMLEGG TIL KVALITETSUTVALGET 22. oktober 2008 KUSV 3708 Endring i masterprogrammet for økonomisk-administrative fag

Detaljer

"Tallenes muligheter. Avdelingsdirektør Ole-Jacob Skodvin, NOKUT Avdeling for utredning og analyse

Tallenes muligheter. Avdelingsdirektør Ole-Jacob Skodvin, NOKUT Avdeling for utredning og analyse "Tallenes muligheter Avdelingsdirektør Ole-Jacob Skodvin, NOKUT Avdeling for utredning og analyse Innledning (I) Kunnskap er den viktigste drivkraft for utvikling Alle er opptatt av kvaliteten i utdanningssystemene

Detaljer

Referat fra studienemndsmøte 3. mai 08.30-11.00 (Ø-201)

Referat fra studienemndsmøte 3. mai 08.30-11.00 (Ø-201) MS Office Library Main Document Subject: Referat fra studienemndsmøte 3. mai 2010 Category: Miscellaneous Arve Thorsberg 12.05.2010 10:29 Referat fra studienemndsmøte 3. mai 08.30-11.00 (Ø-201) Tilstede:

Detaljer

Årsstudie i musikk. Studieplan 2015-2016. Innhold. Studieplan Årsstudie Musikk 2015-2016

Årsstudie i musikk. Studieplan 2015-2016. Innhold. Studieplan Årsstudie Musikk 2015-2016 Årsstudie i musikk Studieplan 2015-2016 Innhold Årsstudie i musikk... 1 Studieplan 2015-2016... 1 Innledning... 2 Fakta: Årsstudie i musikk... 2 Emnebeskrivelser... 4 Årsstudie i musikk... 4 MUS111 Musikkutøving

Detaljer

Navn på studieprogram: Læringsledelse og vurdering. Antall studiepoeng på studieprogrammet: 30. Heltid eller deltid, mulighet for begge deler: Deltid

Navn på studieprogram: Læringsledelse og vurdering. Antall studiepoeng på studieprogrammet: 30. Heltid eller deltid, mulighet for begge deler: Deltid Navn på studieprogram: Læringsledelse og vurdering Antall studiepoeng på studieprogrammet: 30 Heltid eller deltid, mulighet for begge deler: Deltid Faglig innhold Generell beskrivelse av studiet: Studiet

Detaljer

Orientering om opptak ved Det samfunnsvitenskapelige fakultet høsten 2010

Orientering om opptak ved Det samfunnsvitenskapelige fakultet høsten 2010 Universitetet i Bergen Styret for Det samfunnsvitenskapelige fakultet Fak.sak: 26/2010 Sak nr.: 2010/7830 Møte: 14.09.10 Orientering om opptak ved Det samfunnsvitenskapelige fakultet høsten 2010 Denne

Detaljer

Kommentarer til noen kapitler: Verdier

Kommentarer til noen kapitler: Verdier STi-sak 13/11 NTNUs strategi - høringssvar Vedtak: Høringssvar til Rektor NTNU strategi Studenttinget NTNU setter stor pris på å ha fått lov til å påvirke NTNUs strategiprosess. Strategien skal legge føringene

Detaljer

Utkast til forskrift om rammeplan for bachelor barnehagelærerutdanning

Utkast til forskrift om rammeplan for bachelor barnehagelærerutdanning Utkast til forskrift om rammeplan for bachelor barnehagelærerutdanning Fastsatt av Kunnskapsdepartementet xx.xx 2012 med hjemmel i lov om universiteter og høyskoler av 1. april 2005 nr. 15 3-2 annet ledd.

Detaljer

Lovisenberg diakonale høgskole

Lovisenberg diakonale høgskole Revidering av akkreditering av bachelorstudium i sykepleie Lovisenberg diakonale høgskole Ny vurdering av: Studieplanens tilknytning til FoU SAKKYNDIG RAPPORT Tillegg til hovedrapport av 30.08.2005 FORORD

Detaljer

Det humanistiske fakultet Universitetet i Oslo

Det humanistiske fakultet Universitetet i Oslo Det humanistiske fakultet Universitetet i Oslo Til: Fra: Fakultetsstyret Dekanen Sakstype: D-sak Møtesaksnr.: D-sak 1 Møtenr.2/2013 Møtedato:14.04.2013 Notatdato:15.03.2013 Arkivsaksnr.: Saksbehandler:

Detaljer

RAPPORTERING FOR 2013 BARNEHAGELÆRERUTDANNING NOKUT-EVALUERING AV FØRSKOLELÆRERUTDANNINGEN I 2010

RAPPORTERING FOR 2013 BARNEHAGELÆRERUTDANNING NOKUT-EVALUERING AV FØRSKOLELÆRERUTDANNINGEN I 2010 VEDLEGG 3 Høgskolen i Telemark RAPPORTERING FOR 2013 BARNEHAGELÆRERUTDANNING NOKUT-EVALUERING AV FØRSKOLELÆRERUTDANNINGEN I 2010 STATUS FOR OPPFØLGINGSTILTAK FOR FØRSKOLELÆRERUTDANNINGEN VED HØGSKOLE I

Detaljer

Bachelorgradsprogram i religionsvitenskap Studieplan INSTITUTT FOR HISTORIE OG RELIGIONSVITENSKAP

Bachelorgradsprogram i religionsvitenskap Studieplan INSTITUTT FOR HISTORIE OG RELIGIONSVITENSKAP Bachelorgradsprogram i religionsvitenskap Studieplan INSTITUTT FOR HISTORIE OG RELIGIONSVITENSKAP Gjelder fra og med høsten 2009 Tittel Bokmål: Bachelorgradsprogram i religionsvitenskap Nynorsk: Bachelorgradsprogram

Detaljer

Møteprotokoll. Utvalg: Studieutvalget Møtested: A7002, Gimlemoen Dato: 24.03.2011 Tidspunkt: 12:30-15:30. Følgende faste medlemmer møtte:

Møteprotokoll. Utvalg: Studieutvalget Møtested: A7002, Gimlemoen Dato: 24.03.2011 Tidspunkt: 12:30-15:30. Følgende faste medlemmer møtte: Møteprotokoll Utvalg: Studieutvalget Møtested: A7002, Gimlemoen Dato: 24.03.2011 Tidspunkt: 12:30-15:30 Følgende faste medlemmer møtte: Navn Funksjon Marit Aamodt Nielsen Leder Inger Johanne Håland Knutson

Detaljer

Profesjonsstudiet i psykologi. Ingunn Skre Førsteamanuensis Universitetet i Tromsø

Profesjonsstudiet i psykologi. Ingunn Skre Førsteamanuensis Universitetet i Tromsø Profesjonsstudiet i psykologi Ingunn Skre Førsteamanuensis Universitetet i Tromsø Programevalueringskomiteen Per Kristen Mydske, professor i statsvitenskap, SVfakultetet, UiO (leder). Anne Asheim, psykolog,

Detaljer

MØTEINNKALLING. Saksliste

MØTEINNKALLING. Saksliste Arkivref: 2013/588 GTU000 MØTEINNKALLING Møtetid: 12.11.13 kl. 12.30 Møtested: Møterom J-100 Saksliste Saksnr Arkivref. Tittel/beskrivelse. IIS-S 42-13 2013/588 Referatsaker IIS-S 43-13 2011/3126 Endring

Detaljer

Årsrapport for studiekvalitet 2012 2013

Årsrapport for studiekvalitet 2012 2013 Årsrapport for studiekvalitet 2012 2013 Til høgskolestyrets møte 28. mai 2013 Versjonsnr. Forfattere Dato Kommentar 0.1 Kjell Magne Enget 22.3.2013 Oppstart 0.2 Arve Thorsberg, Kjell Magne Enget 1.0 Iben

Detaljer