HVORDAN HÅNDTERE BUTIKKTYVERI?

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "HVORDAN HÅNDTERE BUTIKKTYVERI?"

Transkript

1 HVORDAN HÅNDTERE BUTIKKTYVERI? EN PRAKTISK VEILEDNING FOR VIRKES MEDLEMSBEDRIFTER FOR HÅNDTERING AV TYVERIER OG NASKERIER

2 INNHOLDSFORTEGNELSE 1. INNLEDNING Problemstilling Kostnader Avgrensing FOREBYGGING, OVERVÅKING OG KONTROLL Forebygging, mest effektivt og billigst Interne rutiner for håndtering av naskerier og tyverier Overvåking og kontroll av kunder Hovedavtalen, tilleggsavtale XI vedrørende kontrolltiltak TYVERI FRA UTENFORSTÅENDE Når skal man gripe inn, og hvordan gjøres dette? Etablerte rutiner for håndtering av butikktyverier Konfrontasjon, forklaring og erkjennelse Pågripelse og ransaking Skal politiet kontaktes? Sjekkliste for håndtering av butikktyverier... 9 SJEKKLISTE FOR HÅNDTERING AV BUTIKKTYVERIER TYVERI OG UNDERSLAG FRA EGNE ANSATTE Problemstilling Krav til mistanke Etterforskning rettet mot ansatte Fremgangsmåte etter Tilleggsavtale XI ved mistanke om misligheter Konsekvenser for ansettelsesforholdet Politianmeldelse ANMELDELSE OG PÅTALEBEGJÆRING Skal butikktyverier politianmeldes? Hvem kan anmelde et straffbart forhold? Hvordan skal anmeldelsen utformes? Påtalebegjæring Om håndtering av gjerningsmenn under den kriminelle lavalder VILKÅR FOR STRAFFEFORFØLGNING - AVGRENSNINGER Grunnleggende betingelser for straffeforfølgning Skille mellom forbrytelser og forseelser Medvirkning og forsøk Påtalen AKTUELLE STRAFFEBESTEMMELSER Straffelovens 391 a (naskeri) Straffelovens 257 (tyveri) Straffelovens 258 (grovt tyveri) Straffelovens 255 (underslag) Straffelovens 256 ( grovt underslag) Hvilken bestemmelse som kommer til anvendelse POLITIETS REAKSJONER VED TYVERIER OG NASKERIER Etterforskning Utferdigelse av forelegg Påtaleunnlatelse Tiltale Konfliktrådsbehandling Henleggelse... 23

3 2 1. INNLEDNING 1.1. Problemstilling Svinn i form av naskeri og tyverier representerer et alvorlig problem for handelsnæringen. Bedriftene bruker betydelige ressurser på sikkerhetstiltak for å hindre eller begrense skadevirkningene av naskerier og tyverier. Det er derfor viktig for VIRKE å fokusere på problemet slik at det skjer en bevisstgjøring og at tiltak iverksettes. Dersom naskeri eller butikktyveri har funnet sted, må situasjonen håndteres på korrekt vis. En rekke spørsmål oppstår i denne forbindelse: Hvordan skal man opptre overfor en som mistenkes for butikktyveri? Skal vedkommende politianmeldes og hvorledes gjøres i så fall dette? Dersom den mistenkte er en ansatt, hvilke konsekvenser skal forholdet få for ansettelsen? Ved denne veiledning ønsker vi å gi praktiske råd med hensyn til de ulike sider ved behandling av butikktyverier, enten de er begått av kunder eller bedriftens ansatte. Forebygging er av avgjørende betydning, og vi vil innledningsvis si noe om tiltak for å forhindre butikktyverier og betydningen av å ha klare rutiner og avklarte ansvarsforhold. 1.2 Kostnader På neste side følger en oversikt over svinnkostnadene innen varehandelen i Norge basert på en undersøkelse foretatt i Europa siden Undersøkelsen (Global Retail Theft Barometer) er foretatt med samme utgangspunkt i flere land og vil foretas på fast basis for å følge utviklingen. (Tall nedenfor er for 2011) 692 mill 272 mill 2,1 Mrd Butikktyver Ansatte Leverandører Adminfeil 1,2 Mrd

4 3 Samme undersøkelse viser at man i Norge i 2006 brukte om lag 1,2 milliarder kroner i året på å beskytte seg mot kriminalitet. Når en ser på hvilke områder man investerer er ikke tallene brutt ned pr. land men fordelingen i prosent kan sees nedenfor (UK 1999) Fordeling av kostnader ved beskyttelse mot kriminalitet UK 1999 Penge-transport 16 % Annet 11 % Vakter 47 % Anti tyveri utstyr 17 % Utstyr til overvåkning 9 % 1.3 Avgrensing Innbruddstyverier, skadeverk, vold og ran faller utenfor fremstillingen. Er det spørsmål i tilknytning til dette kan VIRKE kontaktes. Hva angår ran viser vi dessuten til sertifiseringsordningen, Sikret mot Ran som administreres av VIRKE. Ordningen bygger på at bedriftene selv kan forebygge ran ved å iverksette en del sikringstiltak og sørge for godkjent sikkerhetsopplæring av de ansatte. Gjennomføring av spesifiserte sikkerhetstiltak kvalifiserer til en godkjenning. Denne tilkjennegis ved et oblat som klistres på døren som bevis på at sikkerheten er ivaretatt. Det er politiet som kontrollerer, godkjenner og utsteder oblat.

5 4 2. FOREBYGGING, OVERVÅKING OG KONTROLL 2.1. Forebygging, mest effektivt og billigst All erfaring viser at det å forebygge gir svært god effekt. Likevel er det et faktum at altfor mange bedrifter viser dette området for liten oppmerksomhet. Man bør allerede fra ansettelsen av fokusere på problemstillingene som denne håndboken tar opp, og gi de ansatte en god innføring i bedriftens policy vedrørende sin håndtering innen disse felter Interne rutiner for håndtering av naskerier og tyverier Det er viktig at det foreligger klare ansvarsforhold med hensyn til hvem som skal håndtere tyveri og naskeri på bedriftens vegne, samt hvorledes dette skal foregå. Slike retningslinjer er med på å skape trygghet og sikrer forsvarlig behandling. Virksomheten må til enhver tid sørge for å ha rutinene på plass og at disse er kjent for de ansatte. Det er naturlig og hensiktsmessig at interne rutiner og retningslinjer er samlet i bedriftens sikkerhetsperm. Hvem som er ansvarlig for bedriftens håndtering må avklares internt. Varslingsrutiner må være klare. Har bedriften en sikkerhetsansvarlig er det selvsagt at vedkommende varsles Overvåking og kontroll av kunder Først og fremst er det viktig å fokusere på at årvåkne ansatte følger med i det som skjer i forretningen og kan bidra til å forebygge kriminelle handlinger. Det har betydning at personalet observerer, er aktive og tar direkte kontakt med kunden. Kontakt med kundene er service, og må ikke få karakter av overvåking. Husk at de fleste kunder ønsker personlig service. De som er i butikken for å stjele, vil vegre seg for det hvis personalet er i kontakt med dem. En fornuftig gjennomtenkt vareplassering kan minske sjansene for tyverier. Plasser for eksempel ikke de dyreste og mest attraktive varene utenfor butikken. Organiser gjerne en arbeidsplass nær prøverom og bruk dette området til attraktive varer. En enkel og effektiv overvåkingsmetode kan også bestå i bruk av speil.

6 5 De områdene som kundene beveger seg i forretningslokalene kan dessuten overvåkes av kamera. Det kan dreie seg enten om et kamera som direkte overfører bilder til en monitor som observeres av en ansatt eller vekter. Eller det kan dreie seg om kamera som tar opptak for senere gjennomsyn. Slik overvåking reguleres av Personopplysningsloven som trådte i kraft og som administreres av Datatilsynet. Lokalene skal merkes slik at publikum får kunnskap om at de blir kameraovervåket og hvem som er ansvarlig for denne. Dette gjelder også for områder rundt forretningslokalet som er overvåket av utvendig kamera. For å kunne overvåke på denne måten må det være et særskilt behov for overvåkingen og opptak må slettes innen 7 dager. Sikkerhetsselskaper og konsulenter vil kunne gi utfyllende nyttige råd og bistand vedrørende ulike sikkerhetstiltak Hovedavtalen, tilleggsavtale XI vedrørende kontrolltiltak For tariffbundne bedrifter er det viktig å være klar over at spørsmål om behov og innføring av kontrolltiltak i bedriften etter ovennevnte avtale skal drøftes med de tillitsvalgte. Dette følger av Tilleggsavtale XI til Hovedavtalen mellom VIRKE og LO og VIRKE og YS som skal legges til grunn ved utforming og innføring av interne kontrolltiltak i den enkelte bedrift. Grunnkravet for innføring av kontrolltiltak er at er at disse fremstår som nødvendige og er saklig begrunnet i den enkelte bedrifts virksomhet og behov. Tiltaket må ha grunnlag i»tekniske, økonomiske, sikkerhets- og helsemessige, samt andre sosiale og organisatoriske forhold». Tiltakenes utforming skal drøftes med de ansattes representanter. De ansatte skal gjennom sine tillitsvalgte ha informasjon på forhånd og alle ansatte omfattet av kontroll skal stilles likt. Begge parter kan kreve at det settes opp en lokal avtale om kontrolltiltak. Kontrolltiltak kan utføres av bedriften selv eller av godkjent vaktselskap Fjernsynsovervåking må være saklig begrunnet ut fra hensynet til virksomheten i det overvåkende foretak. Hvis direkte og kontinuerlig fjernsynsovervåking av den enkelte ansatte i arbeidssituasjonen er

7 6 aktuelt, skal hensikt og behov klarlegges. Slik overvåking bør i størst mulig grad unngås. For øvrig vises det til Personopplysningsloven med forskrifter. Hvis tiltaket medfører lagring og bruk av personopplysninger, må dette skje i samsvar med lov om personopplysninger som administreres av Datatilsynet. Personopplysninger vil ikke bare være datalagrede opplysninger, men også bilder og videoopptak fra overvåkningskameraer. Mer informasjon om fremgangsmåten ved interne misligheter finnes i tilleggsavtalen til hovedavtalen.

8 7 3. TYVERI FRA UTENFORSTÅENDE 3.1. Når skal man gripe inn, og hvordan gjøres dette? Når det gjelder naskerier og tyverier, griper man først inn, dersom man med grunnlag i sikre observasjoner er overbevist om at det har foregått noe straffbart. Kunden må ha passert siste betalingspunkt før han stoppes. Husk at forretningens utgang vil være siste betalingspunkt der kassen er plassert inne i forretningen. Man bør på en høflig og bestemt måte anmode tyven om å bli med til side for en nærmere samtale. Det er viktig å opptre rolig og behersket. Bedriftens representant skal aldri opptre slik at det setter egen eller kollegers sikkerhet i fare Etablerte rutiner for håndtering av butikktyverier Virksomheten må ha etablert regler og rutiner for hvem som skal håndtere butikktyverier og hvorledes varsling skal skje. Dette bør være nedfelt i egen instruks i bedriftens sikkerhetsperm. Man bør på forhånd ha valgt seg et egnet rom eller kontor for samtaler med den som mistenkes for butikktyveri. Dette bør bære et lokale uten verdigjenstander og fritt for gjenstander som kan benyttes som slagvåpen. På vei til samtalen med mistenkte kan det være hensiktsmessig å gå bak ham. Da unngår man at vedkommende forsøker å kaste stjålne gjenstander fra seg og man ivaretar egen sikkerhet Konfrontasjon, forklaring og erkjennelse Tyven skal konfronteres med mistanken og bes å forklare seg. Man bør be om å få se innholdet i vesker, lommer osv., men man har ingen rett til å ransake. Brukes det vaktselskap kan vekter på samme måte be kunden bli med for å gi en nærmere forklaring. Det bør imidlertid ikke være en vekter som alene mottar forklaringen og det bør helst være to stykker tilstede.

9 8 Erkjenner kunden forholdet bør dette skrives ned og bekreftes med kundens underskrift. Erkjennelsen kan gjerne noteres på anmeldelsesskjemaet dersom anmeldelse er aktuelt. Se nærmere om dette nedenfor. Man må være nøyaktig med å skrive ned det som har skjedd da dette kan være av vesentlig betydning for bevisvurderingen i saken. Ansatte eller vekteren bør så snart som mulig også skrive ned det de har vært vitne til. Dette gjelder selv om kunden har erkjent forholdet fordi tilståelsen kan bli trukket tilbake senere og eventuelt påstått avgitt under press. Det er viktig også å skrive ned navn og adresse på eventuelle vitner Pågripelse og ransaking Pågripelse er et straffeprosessuelt tvangsmiddel som foretas av politiet etter nærmere bestemte regler og beslutninger. Pågripelse besluttes av retten eller påtalemyndigheten og iverksettes av politiet eller noen påtalemyndigheten har anmodet. Når det er fare ved opphold kan politiet foreta pågripelse uten slik beslutning. Dette gjelder også for enhver annen dersom mistenkte treffes eller forfølges på fersk gjerning eller ferske spør. Følgelig finnes en viss adgang til sivil pågripelse, men man må være ytterst varsom og aldri risikere egen eller kollegers sikkerhet. Den som har foretatt pågripelse uten å høre til politiet skal straks overgi den pågrepne til politiet. Som vilkår for pågripelse gjelder at det skal foreligge skjellig grunn til mistanke for en eller flere handlinger som etter loven kan medføre høyere straff enn fengsel i 6 måneder. Som en følge av dette forelå det tidligere ikke adgang til pågripelse ved naskerier idet strafferammen lød på bøter eller fengsel inntil 6 måneder. Dette er nå endret ved at staffen etter loven er satt til bøter eller fengsel inntil 6 måneder eller begge deler. Heretter foreligger følgelig adgang til pågripelse ved naskerier, såfremt vilkårene for øvrig er oppfylt. Ransaking er et tvangsmiddel som bare kan anvendes av politiet under etterforskning etter nærmere bestemte regler og beslutninger. Husk også at det bare er overfor politiet man plikter å oppgi personalia.

10 Skal politiet kontaktes? Dersom kunden motsetter seg å legitimere seg eller oppgi navn eller adresse, må politiet kontaktes. Videre bør dette skje om kunden nekter å vise frem innholdet i vesker og lommer. Ut over dette vil det være naturlig å kontakte politiet ved berettiget mistanke om andre og mer alvorlige forhold Sjekkliste for håndtering av butikktyverier Som vedlegg er det inntatt en sjekkliste for håndtering av butikktyverier og naskerier.

11 10 SJEKKLISTE FOR HÅNDTERING AV BUTIKKTYVERIER 1. Vær sikker på at tyveri har funnet sted. Siste betalingspunkt skal være passert før du griper inn. 2. Av sikkerhetsgrunner bør du helst ikke være alene når du tar kontakt med mistenkte. Bruker bedriften vaktselskap, kontakt dette! Har virksomheten eller senteret etablerte rutiner for håndtering av slike saker, følg disse! 3. Opptre rolig og behersket. 4. Tilkjennegi hvem du er og be vedkommende om å bli med til et rom der dere kan snakke sammen. 5. Gå bak vedkommende for å unngå at han kaster fra seg varer underveis. 6. Bruk et på forhånd utpekt rom til samtalen. Unngå kontorer som inneholder verdier og gjenstander som kan brukes som slagvåpen. 7. Det bør være to tilstede under samtalen. 8. Konfrontere vedkommende med mistanken og be ham vise frem innholdet i poser, vesker, lommer og lignende. Husk at dette må skje frivillig. Ransaking er et straffeprossesuelt tvangsmiddel som bare kan brukes av politiet etter nærmere bestemt beslutning. 9. Dersom mistenkte er villig til å vise frem det han har i sin besittelse, skilles betalt fra ubetalt. 10. Finner du ubetalte varer som stammer fra forretningen og ikke kan dokumenteres betalt, skal mistenkte opplyses om at saken kan komme til å bli politianmeldt. 11. Fyll ut anmeldelsesskjema som om mulig undertegnes av mistenkte dersom vedkommende erkjenner forholdet. Hvis forholdet ikke erkjennes, kontakt politiet. 12. Be mistenkte dokumentere sin identitet ved id-kort eller lignende. Motsetter han seg dette, kontaktes politi eller vekter. 13. Noter ned hendelsesforløpet, det kan ha betydning dersom mistenkte ikke erkjenner forholdet eller senere går tilbake på sin forklaring. Noter også ned navn og adresse på eventuelle vitner. 14. Anmeld som hovedregel forholdet. Husk at gyldig påtalebegjæring alltid må følge anmeldelsen.

12 11 4. TYVERI OG UNDERSLAG FRA EGNE ANSATTE 4.1. Problemstilling En del av forretningenes svinn skyldes tyverier eller naskerier som er begått av personalet. Det som allerede er sagt om håndtering av tyverier og naskerier kan langt på vei også legges til grunn i disse tilfellene. Men sakene kompliseres ved at den personalmessige side også skal ivaretas. Skal for eksempel naskeri fra arbeidsgiver lede til avskjed eller oppsigelse og hvordan håndteres i så fall en slik oppsigelsessak? Og skal den ansatte som er grepet i misligheter politianmeldes i tillegg til at jobben kanskje går tapt? Informasjon til ansatte!! Erfaringsmessig er det ansatte med kort ansettelsestid i bedriftene som foretar tyverier oftest, år. Mange av disse har ikke fått nødvendig innføring i bedriftens policy vedrørende interne tyverier og naskerier. Eksisterer det en ukultur i bedriften, vi disse gli fort inn i den. Gir man god startinnføring til nyansatte, vil man også unngå at ukultur utvikler seg i bedriften, og man skaper fokus på det holdningsskapende arbeidet isteden. Majoriteten av de ansatte ønsker dette. Det er mye enklere å styre en utvikling enn å rydde opp i feil utvikling Krav til mistanke Dersom man tror en ansatt har forsynt seg med varer eller penger, kreves det strafferettslig en like sterk, begrunnet mistanke som ved tyveri fra utenforstående før bedriften bør gripe inn. I et ansettelsesforhold kan det allikevel være grunn til å iverksette tiltak tidligere hvis den ansattes adferd peker i en retning som gir berettiget mistanke om at noe ulovlig foregår. Det kan i så fall bli aktuelt å gjennomføre kontroller (for eksempel kassakontroll) og det kan dessuten være grunn til å ta saken opp med vedkommende.

13 Etterforskning rettet mot ansatte Et annet spørsmål er om det er lov til å bruke etterforskningstiltak rettet mot en eller flere mistenkte utført av bedriften selv eller av andre utenfor bedriften. For eksempel fra et etterforskningsbyrå? Dette fins det ikke noe klart svar på. Bedriften må ha mulighet til å legge inn kontroller rettet mot særlige ansatte man har en begrunnet mistanke mot, så lenge disse kontrolltiltakene ikke strider mot personopplysningsloven og Datatilsynets regler Fremgangsmåte etter Tilleggsavtale XI ved mistanke om misligheter Tilleggsavtale XI inneholder også regler om hvordan man går frem mot en ansatt som er mistenkt som følge av et kontrolltiltak. Den ansatt skal kun som hovedregel forklare seg for bedriftens leder eller den han bemyndiger. Den ansatt skal opplyses om at han har rett til å ha med seg en tillitsvalgt eller en av personalet særlig utpekt person, når han avgir forklaring. Fra slike møter bør det også alltid skrives protokoll Konsekvenser for ansettelsesforholdet Det oppstår spørsmål om tyveri eller underslag fra arbeidsgiver skal medføre at ansettelsesforholdet bringes til opphør, og i så fall om det skal reageres med avskjed eller oppsigelse. Avskjed innebærer at den ansatt må forlate arbeidet med øyeblikkelig virkning. Ved oppsigelse bringes arbeidsforholdet til opphør innenfor nærmere bestemte frister. For at arbeidsgiver skal kunne bringe arbeidsforholdet til opphør på ved oppsigelse grunnet arbeidstakers forhold, må denne ha misligholdt arbeidsavtalen. Ved avskjed kreves at misligholdet kan anses som grovt. Tyveri eller underslag er en type mislighold som lett vil kunne betraktes som grovt og derved berettige avskjed. Det er grunn til å minne om at mistanke om tyveri eller naskeri ikke er tilstrekkelig. Forholdet må være beviselig, og det er arbeidsgiver som har bevisbyrden. Saker vedrørende oppsigelse eller avskjed i forbindelse med tyveri og naskeri byr ofte på vanskelige avveininger, ved tvil kontakt VIRKE.

14 13 Dersom arbeidsforholdet skal bringes til opphør er det viktig å være oppmerksom på følgende: Arbeidsgiver som vurderer å avskjedige eller si opp en ansatt plikter i henhold til Arbeidsmiljølovens regler så langt det er mulig å drøfte dette med den ansatte og tillitsvalgte før beslutningen fattes. Avskjed og oppsigelse skal skje skriftlig og sendes rekommandert eller overleveres personlig med kvittering for mottak. Det er formkrav hva angår oppsigelsens innhold. Formkravene er nedfelt i Arbeidsmiljøloven. Manglende oppfyllelse av formkravene kan lede til ugyldighet Politianmeldelse Anmeldelse av ethvert straffbart forhold, enten det er begått av utenforstående eller egne ansatte, vil være et signal på en tydelig og konsekvent politikk fra virksomhetens side. Det er også grunn til å anta at en slik konsekvent holdning side vil virke preventivt. Undertiden kan det være fristende å unnlate eller avvente en eventuell anmeldelse som et forhandlingskort i en oppsigelses- eller avskjedssak. Det er viktig å huske på at dersom man først har anmeldt et forhold og senere trekker anmeldelsen tilbake, kan ikke samme forhold anmeldes en gang til. VIRKEs oppfatning er at arbeidsgiverne bør være konsekvente og ha som sin klare hovedregel at alle straffbare forhold skal politianmeldes. Der man i enkelttilfeller er i tvil anbefaler vi at VIRKE kontaktes for ytterligere råd.

15 14 5. ANMELDELSE OG PÅTALEBEGJÆRING 5.1. Skal butikktyverier politianmeldes? Bør butikktyverier politianmeldes? Mange betrakter politianmeldelse som bortkastet ressursbruk og mener et alt for stort antall saker henlegges og at eventuelle reaksjoner er for svake. VIRKEs anbefaling er at butikktyverier anmeldes. Denne anbefaling skyldes blant at anmeldelse gir utrykk for en konsekvent reaksjonsform og bidrar til å synliggjøre kriminaliteten og redusere mørketallene. Handelsnæringen ønsker at myndighetene skal gi problemet høy prioritet og da blir anmeldelse viktig. Gjennom anmeldelse er det mulig å få oversikt over de straffbare forhold som blir begått og derved et riktigst mulig bilde av den faktiske kriminaliteten. Anmeldelse gjør det dessuten mulig å fange opp unge i faresonen og å registrere gjengangere. Det er grunn til å tro at anmeldelse vil virke preventivt for andre dersom det blir kjent at det konsekvent slås ned på denne type lovbrudd Hvem kan anmelde et straffbart forhold? Enhver kan anmelde et straffbart forhold til politiet. Straffbare handlinger er undergitt offentlig påtale og dette innebærer at det er påtalemyndigheten som beslutter om sak skal reises. For enkelte lovbrudd er imidlertid fornærmedes begjæring en nødvendighet. Dette behandles nærmere nedenfor i punkt Hvordan skal anmeldelsen utformes? Erkjenner kunden det straffbare forhold skal dette skrives ned på selve anmeldelsen. Det er viktig at den straffbare handling beskrives nøye, men likevel lettfattelig. Videre er det viktig at gjerningsmannens personalia er riktig skrevet ned, kontroller om mulig identiteten.

16 15 Anmeldelsen må også være lett leselig. Gyldig påtalebegjæring og eventuelt fullmakt til å begjære påtale må foreligge. Foreligger det feil eller skriften er uforståelig vil saken stå i fare for å bli henlagt. Det er stort arbeidspress i politiet og utydelige anmeldelser nødvendiggjør ytterligere etterforskning som det kanskje ikke finnes ledig kapasitet for. Jo mer»ferdigtygget» anmeldelsen er jo enklere er dette for politi og påtalemyndighet. Gyldig påtalebegjæring må medtas eller vedlegges anmeldelsen. I de tilfelle der en kontakt med politiet på forhånd er etablert, som omtalt i kapitelet»forebygging», vil arbeidet med anmeldelsene kunne bli noe enklere Påtalebegjæring For enkelte lovbrudds vedkommende er det en betingelse for politiets straffeforfølgning at fornærmede begjærer gjerningsmannen tiltalt og straffet. Dette gjelder bl.a. for overtredelse av naskeri- og underslagsbestemmelsen. Det er påtalemyndigheten som tar stilling til hvilket straffebud som kommer til anvendelse. Man må derfor alltid sørge for at gyldig påtalebegjæring foreligger sammen med anmeldelsen. Mangler gyldig påtalebegjæring kan det føre til henleggelse. I bedriftens sikkerhetsperm bør det inntas kopi av oversikt over hvem som er påtaleberettiget. Den som rammes av en straffbar handling er å betrakte som fornærmet og derved berettiget til å begjære påtale. Juridiske personer, som for eksempel et aksjeselskap, kan ikke selv begjære påtale. Loven har bestemmelser om hvem som kan begjære påtale på deres vegne. I et enkeltmannsfirma er dette innehaveren. Daglig leder eller den som er meddelt prokura kan gis fullmakt til å anmelde. I et ansvarlig selskap (ANS og DA) som ikke har styre er det deltagerne som kan inngi anmeldelse. Fullmakt kan gis på samme måte som ved enkeltmannsfirma.

17 16 I et aksjeselskap (AS), et andelslag eller samvirkelag(ba) eller et ansvarlig selskap med styre, er det styret som kan inngi anmeldelse. Styret kan gi fullmakt til et enkelt styremedlem, daglig leder eller prokurist. Hvis et selskap driver virksomhet andre steder enn på den adressen hovedkontoret er registrert, kan fullmakt også gis til den som leder eller styrer filial eller avdeling av bedriften. Denne fullmakten vil imidlertid bare gjelde den delen av bedriften som vedkommende styrer eller leder. Det er svært praktisk at den påtaleberettigede, for eksempel styret i et AS, gir en annen, for eksempel daglig leder, fullmakt til å begjære påtale på virksomhetens vegne. Fullmakten kan gjelde anmeldelse av en begått straffbar handling eller for framtidige straffbar handlinger av et nærmere angitt slag (for eksempel tyveri, underslag, skadeverk) Om håndtering av gjerningsmenn under den kriminelle lavalder Med kriminell lavalder menes den alder en gjerningsmann må ha nådd for å holdes strafferettslig ansvarlig for sine handlinger. Den kriminelle lavalder varierer fra land til land og er i Norge 15 år. Tyverier og naskerier begått av personer under 15 år er spesielt utfordrende og krever innsikt og omtanke. Små barn forstår ikke alltid prinsippene ved handel og må forklares at varene må betales. Noe større barn vil normalt forstå at de stjeler. Når barn begår lovbrudd skal foreldre eller andre foresatte kontaktes. Man bør dessuten også vurdere om politi og/eller barnevern skal varsles. Tenåringer behandles stort sett som voksne og man bør varsle politi eller barnevern. Et særskilt spørsmål vil være om gjerningsmenn under den kriminelle lavalder skal politianmeldes. Den vesentligste innvending vil være at dette kan fremstå som en overreaksjon. I særdeleshet gjelder dette jo lavere alderen er, dersom man mener dette er et førstegangs tilfelle og dess mindre verdien ev det stjålne er.

18 17 Argument for anmeldelse vil være at dette er uttrykk for en konsekvent holdning som er forebyggende i seg selv. Husk at hvis ingen anmelder, vil man aldri vite om episoden er et førstegangs- eller et gjentagelsestilfelle. Anmeldelse er dessuten viktig fordi det gir muligheten til å fange opp barn og unge i faresonen, bidrar til en troverdig statistikk og gjør det lettere for politiet å kartlegge og overvåke problemet. Dersom gjerningspersoner under lavalderen ikke anmeldes øker dessuten faren for at eldre får yngre til å stjele for seg. VIRKEs anbefaling er at også gjerningsmenn under lavalderen som hovedregel skal anmeldes.

19 18 6. VILKÅR FOR STRAFFEFORFØLGNING - AVGRENSNINGER 6.1 Grunnleggende betingelser for straffeforfølgning For at straffeansvar skal oppstå må visse grunnleggende vilkår være oppfylt: Det må foreligge et lovbestemt straffebud som er overtrådt Dette lovprinsippet følger av Grunnloven og innebærer at det må finnes et straffebud som dekker handlingen, ingen kan straffes uten med hjemmel i lov. Gjerningsmannen må være tilregnelig Den kriminelle lavalder etter norsk rett er 15 år. Gjerningsmenn under 15 år regnes ikke som strafferettslig tilregnelige. Sinnssyke og bevisstløse er heller ikke strafferettslig tilregnelige etter straffe lovgivningen. Det må foreligge skyld hos gjerningsmannen, vanligvis forsett Kravet til skyld innebærer at gjerningsmannen må ha handlet med viten og vilje. Også uaktsomme handlinger kan være straffbare, men det må i så falle være uttrykkelig sagt eller utvetydig forutsatt i straffebudet. Det må ikke foreligge noen straffrihetsgrunn Det følger av Straffeloven at ingen kan straffes for handlinger foretatt i nødverge eller som nødrett Skille mellom forbrytelser og forseelser Straffelovgivningen opererer med begrepene forbrytelser og forseelser. Grovt sagt er forbrytelsene de handlinger som er angitt i Straffelovens annen del og straffebelagte handlinger i andre lover som kan medføre fengsel i over 3 måneder. Forseelser er de handlinger som er angitt i Straffelovens tredje del og straffebelagte handlinger i andre lover som kan medføre fengsel i inntil 3 måneder.

20 Medvirkning og forsøk Det følger av Straffeloven at forsøk på forbrytelser er straffbart, mens forsøk på forseelser ikke er det. Medvirkning er straffbart i den utstrekning straffebudet sier det og dette er svært ofte tilfelle Påtalen Straffeloven bestemmer at straffbare handlinger er undergitt offentlig påtale. Dette betyr at det er påtalemyndigheten som beslutter om sak skal reises. For enkelte lovbrudds vedkommende er det likevel bestemt at saken bare forfølges dersom fornærmede begjærer påtale

21 20 7. AKTUELLE STRAFFEBESTEMMELSER For å kunne anmelde og begjære noen straffet er det som nevnt et krav at et straffebud er overtrådt. Når det gjelder butikktyverier være aktuelle: vil følgende lovbestemmelser særlig 7.1 Straffelovens 391 a (naskeri)»for naskeri straffes den som forøver eller medvirker til tyveri eller underslag når straffeskylden må regnes for liten på grunn av de tilvendte gjenstanders ubetydelig verdi og forholdene for øvrig». 7.2 Straffelovens 257 (tyveri)»for tyveri straffes den som borttar eller medvirker til å bortta en gjenstand som helt eller delvis tilhører en annen, i hensikt å skaffe seg eller andre en uberettiget vinning ved tilegnelsen av gjenstanden.» 7.3 Straffelovens 258 (grovt tyveri)»grovt tyveri straffes med bøter eller med fengsel inntil 6 år. Medvirkning straffes på samme måte. Ved avgjørelsen av om tyveriet er grovt skal det særlig legges vekt på om tyveriet er forøvd ved innbrudd ( 147, første ledd) eller fra person på offentlig sted, om gjerningsmannen har vært forsynt med våpen, sprengstoff eller lignende, om tyveriet gjelder en betydelig verdi eller om gjerningen av andre grunner er av særlig farlig eller samfunnsskadelig art.» 7.4 Straffelovens 255 (underslag)»for underslag straffes den som i hensikt derved å skaffe seg eller andre en uberettiget vinning rettsstridig avhender, pantsetter, forbruker eller på annen måte tilegner seg en løsøregjenstand som han besitter, men som helt eller delvis tilhører en annen, eller rettsstridig forføyer over penger han har innfordret for en annen eller på annen måte er betrodd ham.»

22 Straffelovens 256 ( grovt underslag)»grovt underslag straffes med fengsel inntil 6 år. Medvirkning straffes på samme måte. Ved avgjørelsen av om underslaget er grovt skal det særlig legges vekt på om verdien av det underslåtte er betydelig, om underslaget er forøvd av offentlig tjenestemann eller noen annen ved brudd på den særlige tillit som følger med hans stilling eller virksomhet, om det er ført uriktige regnskaper eller bøker eller om den skyldige vitende har voldt velferdstap eller fare for noens liv eller helbred.» 7.6 Hvilken bestemmelse som kommer til anvendelse vil være avhengig av den handling som er begått. Det er påtalemyndigheten som tar stilling til om handlingen faller inn under noe straffebud og i så fall hvilket. Mindre alvorlige tyverier eller underslag faller inn under naskeribestemmelsen. Det er et vilkår at verdien av det stjålne eller underslåtte er ubetydelig og at straffeskylden kan anses liten på grunn av forholdene for øvrig. Et tyveri der gjenstandens verdi er liten skal ikke automatisk skal betraktes som naskeri. Hvis for eksempel gjerningsmannen har stjålet for mindre beløp flere steder samme dag, vil nettopp dette være omstendigheter som kan tilsi at straffeskylden ikke skal anses liten.

23 22 8. POLITIETS REAKSJONER VED TYVERIER OG NASKERIER 8.1. Etterforskning I den utstrekning det er nødvendig vil det anmeldte forhold være gjenstand for etterforskning hos politiet. Mange tilfelle av butikktyverier er så enkle og oversiktlige at politiet kan avgjøre saken uten at det tas ytterligere etterforskningsskritt. Det er for eksempel ikke uvanlig at klare og erkjente tilfeller av naskeri bøtelegges direkte på bakgrunn av anmeldelsen Utferdigelse av forelegg Forelegg vil si at politiet utferdiger en bot som i størrelse vil variere avhengig av forhold som verdien av det stjålne, tilfelle av gjentagelse, tyvens økonomi osv. En bot som ikke vedtas vil normalt bli gjenstand for domstolsbehandling Påtaleunnlatelse Påtaleunnlatelse innebærer at gjerningsmannen underrettes om at han er funnet skyldig i det anmeldte forhold, men at påtale unnlates. Påtaleunnlatelsen kan gjøres betinget av at gjerningsmannen ikke begår nye straffbare forhold. Forholdet anmerkes i strafferegisteret. Påtaleunnlatelse gis gjerne der gjerningsmannen for første gang foretar en slik straffbar handling Tiltale Ved tiltale velger påtalemyndigheten å bringe saken inn for domstolen til pådømmelse. Beslutningen om tiltale har sammenheng med alvoret i saken. Tiltale tas gjerne ut når gjerningsmannen flere ganger har begått naskeri/tyveri og/ eller når det stjålne har en større verdi. Det kan også skje der flere forhold forenes til felles behandling. Ved en straffesak for domstolen må de ansatte som har noe direkte å fortelle om den straffbare handling møte som vitner hvis de blir innkalt av retten. Man plikter å forklare seg sannferdig om alt man vet om hendelsen Konfliktrådsbehandling Saken kan oversendes til megling i konfliktråd. Konfliktrådsmegling er hjemlet i»lov om megling i konfliktråd av 15.mars 1991 nr.3».

24 23 Konfliktrådets oppgave er å mekle i tvister som oppstår når noen har påført andre skade, tap eller krenkelse. Under en konfliktrådsbehandling møtes partene for å komme frem til en avtale, for eksempel at det skal betales en erstatning eller at gjerningsmannen skal utføre en nærmere bestemt jobb for fornærmede. På denne måten gis gjerningsmannen en mulighet til å gjøre opp for seg. Megling i konfliktråd er frivillig og krever partenes samtykke. I forbindelse med en anmeldelse kan det derfor være greit om man opplyser om man som fornærmet samtykker til dette. Konfliktrådsbehandling er en selvstendig straffereaksjon. Det er påtalemyndigheten som foretar en vurdering på om saken passer for en slik behandling. Gjerningspersonen behøver ikke si seg skyldig, men må være enig i hva som faktisk har skjedd. Vinningsforbrytelser som tyveri og saker hvor det er unge lovbrytere, særlig første gangs lovbrytere, kan nettopp egne seg for konfliktrådsbehandling. Konfliktsrådsbehandling kan anvendes også der lovbryteren er under 15 år i så fall etter reglene for sivile saker og ikke som en reaksjon fra politiets side. Er gjerningsmannen under 18 år, må også foresatte samtykke i en konfliktrådsmekling. VIRKEs oppfatning er at konfliktrådsmekling i mange tilfeller er en velegnet reaksjonsform. Det er grunn til å tro at den direkte konfrontasjon gjerningsmannen blir utsatt for i mange tilfelle kan ha vel så stor preventiv effekt enn for eksempel en bøtestraff. Er gjerningsmannen under den kriminelle lavalder, er konfliktrådsmekling i realiteten den eneste reaksjon som er aktuell. Det finnes for øvrig eksempler på at kjøpesentre i samarbeid med konfliktrådet har fått i stand konfliktrådsmegling lokalt på senteret hvilket jo kan representere en betydelig ressursbesparelse. Se eget hefte om konfliktråd utgitt i samarbeid med konfliktrådene Henleggelse Etterforskningen kan også resultere i at saken blir henlagt. Ulike forhold, som for eksempel at det ikke kan føres tilstrekkelige bevis i saken, kan begrunne henleggelse. VIRKE anbefaler at henleggelser ankes dersom avslaget begrunnes i ressursmangel eller gjengangeri.

25 24 Dersom gjerningsmannen er under 15 år vil saken bli henlagt på grunn av dette. For mer informasjon kan Thor M Bjerke, ) kontaktes. Tlf.:

26 Utgitt med støtte fra : 25

Politianmeldelse - konsekvens av avkortning Samling Rogaland 29. Januar 2013 Henriette Evensen og Åge Andre Sandum Seksjon Direktetilskudd

Politianmeldelse - konsekvens av avkortning Samling Rogaland 29. Januar 2013 Henriette Evensen og Åge Andre Sandum Seksjon Direktetilskudd Politianmeldelse - konsekvens av avkortning Samling Rogaland 29. Januar 2013 Henriette Evensen og Åge Andre Sandum Seksjon Direktetilskudd Disposisjon: Kort om tilskuddskriminalitet Forholdet mellom anmeldelse

Detaljer

Besl. O. nr. 87. Jf. Innst. O. nr. 78 ( ) og Ot.prp. nr. 40 ( ) År 2000 den 6. juni holdtes Odelsting, hvor da ble gjort slikt

Besl. O. nr. 87. Jf. Innst. O. nr. 78 ( ) og Ot.prp. nr. 40 ( ) År 2000 den 6. juni holdtes Odelsting, hvor da ble gjort slikt Besl. O. nr. 87 Jf. Innst. O. nr. 78 (1999-2000) og Ot.prp. nr. 40 (1999-2000) År 2000 den 6. juni holdtes Odelsting, hvor da ble gjort slikt vedtak til lov om endringer i straffeloven og straffeprosessloven

Detaljer

I RANA BETALER VI I KASSEN

I RANA BETALER VI I KASSEN I RANA BETALER VI I KASSEN Rutiner ved naskeri Butikktyver meldes til POLITIET Innholdsfortegnelse RUTINER VED NASKERI 3 Formål 3 Skillet mellom naskeri og tyveri 3 Når noen skal stoppes mistenkt for naskeri/butikktyveri

Detaljer

Vedtatt av: Byrådet Vedtatt: Erstatter: Saksnr: Brv 1126/1995

Vedtatt av: Byrådet Vedtatt: Erstatter: Saksnr: Brv 1126/1995 Oslo kommune Instruks Vedtatt av: Byrådet Vedtatt: 24.03.1995 Erstatter: Saksnr: Brv 1126/1995 Eier/ Byrådsavdeling for finans og utvikling Ikrafttredelse: 24.03.1995 ansvarlig: Versjon: 1 Bemyndiget:

Detaljer

Lovvedtak 104. ( ) (Første gangs behandling av lovvedtak) Innst. 442 L ( ), jf. Prop. 131 L ( )

Lovvedtak 104. ( ) (Første gangs behandling av lovvedtak) Innst. 442 L ( ), jf. Prop. 131 L ( ) Lovvedtak 104 (2012 2013) (Første gangs behandling av lovvedtak) Innst. 442 L (2012 2013), jf. Prop. 131 L (2012 2013) I Stortingets møte 13. juni 2013 ble det gjort slikt vedtak til lov om endringer i

Detaljer

Saksbehandler: Mari Kristine Rollag Arkiv: X43 &13 Arkivsaksnr.: 12/44-3 Dato: INNSTILLING TILBYSTYREKOMITÉ HELSE, SOSIAL OG OMSORG/BYSTYRET:

Saksbehandler: Mari Kristine Rollag Arkiv: X43 &13 Arkivsaksnr.: 12/44-3 Dato: INNSTILLING TILBYSTYREKOMITÉ HELSE, SOSIAL OG OMSORG/BYSTYRET: SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: Mari Kristine Rollag Arkiv: X43 &13 Arkivsaksnr.: 12/44-3 Dato: 17.02.12 HØRING-ØKT BRUK AV KONFLIKTRÅD INNSTILLING TILBYSTYREKOMITÉ HELSE, SOSIAL OG OMSORG/BYSTYRET: Rådmannens

Detaljer

C-450 Underslag av 08.08.2008 Erstatter C-450 Underslag av 01.01.2008

C-450 Underslag av 08.08.2008 Erstatter C-450 Underslag av 01.01.2008 Side 1 av 7 INNHOLDSFORTEGNELSE 1. HVEM FORSIKRINGEN GJELDER FOR 2. HVOR FORSIKRINGEN GJELDER 3. NÅR FORSIKRINGEN GJELDER 4. HVA FORSIKRINGEN OMFATTER 5. HVA FORSIKRINGEN IKKE OMFATTER 6. SIKKERHETSFORSKRIFTER

Detaljer

Lovvedtak 87. ( ) (Første gangs behandling av lovvedtak) Innst. 343 L ( ), jf. Prop. 68 L ( )

Lovvedtak 87. ( ) (Første gangs behandling av lovvedtak) Innst. 343 L ( ), jf. Prop. 68 L ( ) Lovvedtak 87 (2015 2016) (Første gangs behandling av lovvedtak) Innst. 343 L (2015 2016), jf. Prop. 68 L (2015 2016) I Stortingets møte 8. juni 2016 ble det gjort slikt vedtak til lov om endringer i straffeprosessloven

Detaljer

1. Straff er ofte definert som et onde som staten påfører en lovbryter i den hensikt at lovbryteren skal føle det som et onde.

1. Straff er ofte definert som et onde som staten påfører en lovbryter i den hensikt at lovbryteren skal føle det som et onde. 1. Straff er ofte definert som et onde som staten påfører en lovbryter i den hensikt at lovbryteren skal føle det som et onde. 2. Grunnloven 96 bestemmer at straff i utgangspunktet bare kan ilegges av

Detaljer

Fastsettelse av vilkår ved permisjon og straffavbrudd

Fastsettelse av vilkår ved permisjon og straffavbrudd Retningslinjer til straffegjennomføringsloven, revidert 27. oktober 2008, lov- og forskriftsbestemmelser oppdatert 1. oktober 2015. Fastsettelse av vilkår ved permisjon og straffavbrudd Strgjfl. 36. Fastsettelse

Detaljer

Besl. O. nr. 8. Jf. Innst. O. nr. 3 ( ) og Ot.prp. nr. 64 ( )

Besl. O. nr. 8. Jf. Innst. O. nr. 3 ( ) og Ot.prp. nr. 64 ( ) Besl. O. nr. 8 Jf. Innst. O. nr. 3 (1999-2000) og Ot.prp. nr. 64 (1998-1999) År 1999 den 26. oktober holdtes Odelsting, hvor da ble gjort slikt vedtak til lov om endringer i straffeprosessloven og straffeloven

Detaljer

Innledning... side 2 Veiledning for den som har informasjon... side 3 Hovedpunkter... side 3. Utfyllende kommentarer... side 7

Innledning... side 2 Veiledning for den som har informasjon... side 3 Hovedpunkter... side 3. Utfyllende kommentarer... side 7 Lokal beredskapsplan for Oslo Bispedømme for varsling og håndtering av overgrepssaker ved mistanke eller anklage mot arbeidstaker om seksuelle overgrep. Utarbeidet av: Oslo bispedømmeråd, Oslo kirkelige

Detaljer

Rutiner for varsling Longyearbyen lokalstyre Vedtatt i partssammensatt AU 31.01.2012

Rutiner for varsling Longyearbyen lokalstyre Vedtatt i partssammensatt AU 31.01.2012 Rutiner for varsling Longyearbyen lokalstyre Vedtatt i partssammensatt AU 31.01.2012 Hva er varsling? Varsling er å melde i fra om kritikkverdige forhold til noen som kan gjøre noe med det. Med kritikkverdige

Detaljer

Retningslinjer for varsling av kritikkverdige forhold

Retningslinjer for varsling av kritikkverdige forhold Retningslinjer for varsling av kritikkverdige forhold 1. Målsetting Stavanger kommune skal være en åpen og romslig organisasjon, med god intern kommunikasjon og lav terskel for å si fra om kritikkverdige

Detaljer

Forelesning om vinningskriminalitet UiO februar 2009

Forelesning om vinningskriminalitet UiO februar 2009 Forelesning om vinningskriminalitet UiO februar 2009 Tyveri, ran, underslag, naskeri og heleri/hvitvasking anna.haugmoen.karlsen@politiet.no Læringskrav - pensum God forståelse av strl. 255, 257, 267,

Detaljer

Varslingsrutiner ved HiST

Varslingsrutiner ved HiST Varslingsrutiner ved HiST Innledning Denne rutinebeskrivelsen tar utgangspunkt i Fornyings- og administrasjonsdepartementets retningslinjer for utarbeidelse av lokale varlingsrutiner i statlige virksomheter.

Detaljer

Rundskriv Del II-nr. 2/1993 fra Oslo, 6. desember 1993 Riksadvokaten R. 2581/93. Konfliktråd

Rundskriv Del II-nr. 2/1993 fra Oslo, 6. desember 1993 Riksadvokaten R. 2581/93. Konfliktråd Rundskriv Del II-nr. 2/1993 fra Oslo, 6. desember 1993 Riksadvokaten R. 2581/93 29,* 0 Statsadvokatene i Politimesteren i Konfliktråd Regler og retningslinjer om megling i konfliktråd Rundskrivet behandler

Detaljer

Strafferett for ikke-jurister dag IV vår 2011

Strafferett for ikke-jurister dag IV vår 2011 Strafferett for ikke-jurister dag IV vår 2011 Stipendiat Synnøve Ugelvik Narkotikaforbrytelser I kategorien Forbrytelser mot samfunnet Legemiddelloven 31: Den som forsettlig eller uaktsomt overtrer denne

Detaljer

Rutiner for varsling i SD

Rutiner for varsling i SD Rutiner for varsling i SD Målet for SDs helse-, miljø- og sikkerhetsarbeid er å sikre et arbeidsmiljø som gir den tilsatte trygghet mot fysiske og psykiske skadevirkninger. Arbeidsgiver har ansvar for

Detaljer

Forsikringsvilkår. Kriminalitetsforsikring USG1-7. Lukk vindu Tilbake

Forsikringsvilkår. Kriminalitetsforsikring USG1-7. Lukk vindu Tilbake Lukk vindu Tilbake Forsikringsvilkår Kriminalitetsforsikring USG1-7 Innholdsfortegnelse og innledning 1 HVEM forsikringen gjelder for 2 HVOR forsikringen gjelder 3 NÅR forsikringen gjelder 4 HVA forsikringen

Detaljer

Lov om straff (straffeloven).

Lov om straff (straffeloven). Lov om straff (straffeloven). Annen del. De straffbare handlingene Kapittel 27. Vinningslovbrudd og liknende krenkelser av eiendomsretten 0 Kapitlet tilføyd ved lov 19 juni 2009 nr. 74, men ikke satt i

Detaljer

Utdrag fra Lov om arbeidsmiljø, arbeidstid og stillingsvern mv. Innhold

Utdrag fra Lov om arbeidsmiljø, arbeidstid og stillingsvern mv. Innhold Utdrag fra Lov om arbeidsmiljø, arbeidstid og stillingsvern mv. Innhold Innhold... 1 Kapittel 2. Arbeidsgivers og arbeidstakers plikter... 2 2-1.Arbeidsgivers plikter... 2 2-3.Arbeidstakers medvirkningsplikt...

Detaljer

Kontrolltiltak og e-postinnsyn overfor ansatte. Advokat Georg A. Engebretsen og advokat Julie Sagmo

Kontrolltiltak og e-postinnsyn overfor ansatte. Advokat Georg A. Engebretsen og advokat Julie Sagmo Kontrolltiltak og e-postinnsyn overfor ansatte Advokat Georg A. Engebretsen og advokat Julie Sagmo 26. november 2015 2 Filmet ansatte med skjult kamera De nye eierne av Norsk Kylling har funnet flere kamera

Detaljer

Informasjon til faglig ansvarlig for person dømt til tvungent psykisk helsevern

Informasjon til faglig ansvarlig for person dømt til tvungent psykisk helsevern Informasjon til faglig ansvarlig for person dømt til tvungent psykisk helsevern Bakgrunn og begrunnelse for særreaksjonen samfunnsvernet Ved særreaksjonsreformen av 01.01.02 ble sikring erstattet av tre

Detaljer

[17.04.12] RUTINER FOR VARSLING PERSONAL. Storfjord kommune

[17.04.12] RUTINER FOR VARSLING PERSONAL. Storfjord kommune [17.04.12] PERSONAL RUTINER FOR VARSLING Retningslinjer og rutiner for varsling ENDRINGSKONTROLL Rev./dato Avsnitt Beskrivelse av endring Referanse 17.09.08 ny 1. Lovbestemmelsen De nye bestemmelsene i

Detaljer

Rutiner for varsling om kritikkverdige forhold i Sjømannskirken

Rutiner for varsling om kritikkverdige forhold i Sjømannskirken Rutiner for varsling om kritikkverdige forhold i Sjømannskirken Vedtatt i Arbeidsmiljøutvalet 07.12.2010 Bakgrunn Fra 1. januar 2007 ble det innført nye regler for varsling av kritikkverdige forhold, jf

Detaljer

OPPHØR AV ARBEIDSFORHOLD.

OPPHØR AV ARBEIDSFORHOLD. OPPHØR AV ARBEIDSFORHOLD. PROSEDYRE FOR OPPSIGELSE FRA ARBEIDSGIVER. MANDAL KOMMUNE Støtteenhet for personal og organisasjon Prosedyre for oppsigelse fra arbeidsgiver. Skjemaer: Ingen. Vedlegg: 1. Forslag

Detaljer

Nettvett. hvordan unngå mobbing på nett. www.utdanningsforbundet.no

Nettvett. hvordan unngå mobbing på nett. www.utdanningsforbundet.no Nettvett hvordan unngå mobbing på nett www.utdanningsforbundet.no 1 Om nettvett Internett har åpnet for store muligheter for informasjonsinnhenting og kommuni k asjonsutveksling. Men nettet har også gjort

Detaljer

Vi har både mannlige og kvinnelige bistandsadvokater i straffesaker.

Vi har både mannlige og kvinnelige bistandsadvokater i straffesaker. Vi har både mannlige og kvinnelige bistandsadvokater i straffesaker. Ring vårt kontor der du bor, eller send oss et kontaktskjema (http://www.advokatsylte.no/ contact) om du ønsker kontakt med en av våre

Detaljer

VEDLEGG VI OMTALT I ARTIKKEL 2.3 VEDRØRENDE GJENSIDIG ADMINISTRATIV BISTAND I TOLLSAKER

VEDLEGG VI OMTALT I ARTIKKEL 2.3 VEDRØRENDE GJENSIDIG ADMINISTRATIV BISTAND I TOLLSAKER VEDLEGG VI OMTALT I ARTIKKEL 2.3 VEDRØRENDE GJENSIDIG ADMINISTRATIV BISTAND I TOLLSAKER VEDLEGG VI OMTALT I ARTIKKEL 2.3 VEDRØRENDE GJENSIDIG ADMINISTRATIV BISTAND I TOLLSAKER I dette vedlegg forstås med:

Detaljer

DEN NORSKE KIRKE - TJØME OG HVASSER SOGN.

DEN NORSKE KIRKE - TJØME OG HVASSER SOGN. DEN NORSKE KIRKE - TJØME OG HVASSER SOGN. Beredskapsplan ved mistanke om seksuelle overgrep i Tjøme og Hvasser sogn. Innledning Målsettingen med en beredskapsplan for Tjøme og Hvasser sogn er å bidra til

Detaljer

VEILEDNING FOR VARSLERE OG VARSLINGSMOTTAKERE

VEILEDNING FOR VARSLERE OG VARSLINGSMOTTAKERE 1 VEILEDNING FOR VARSLERE OG VARSLINGSMOTTAKERE Innledning Formålet med denne veilederen: Formålet med denne veilederen er å veilede ansatte som ønsker å varsle om kritikkverdige forhold og å veilede dem

Detaljer

Strafferett for ikke-jurister dag III

Strafferett for ikke-jurister dag III Strafferett for ikke-jurister dag III Seniorforsker Synnøve Ugelvik, PRIO Narkotikaforbrytelser I kategorien Forbrytelser mot samfunnet Legemiddelloven 31: Den som forsettlig eller uaktsomt overtrer denne

Detaljer

3 Avklaring om det foreligger varsel om kritikkverdige forhold

3 Avklaring om det foreligger varsel om kritikkverdige forhold Vest politidistrikt Type dokument: Dokumentnr: RU-100-48 Side: 1 av 6 RUTINE Tittel: HÅNDTERING AV VARSEL OM KRITIKKVERDIGE FORHOLD Gjelder for: Politidistriktet Saksbehandler: HMS - Rådgiver Utgitt dato:

Detaljer

VEILEDNING FOR MILITÆR INSPEKSJON OG RANSAKING. Gitt av Generaladvokaten dato 29. mars 2008

VEILEDNING FOR MILITÆR INSPEKSJON OG RANSAKING. Gitt av Generaladvokaten dato 29. mars 2008 VEILEDNING FOR MILITÆR INSPEKSJON OG RANSAKING Gitt av Generaladvokaten dato 29. mars 2008 1. Innledning. Militær inspeksjon av militære bygninger og rom, effekter m.v. har vært praktisert så langt tilbake

Detaljer

10. Vold og kriminalitet

10. Vold og kriminalitet 10. og menn er ikke i samme grad utsatt for kriminalitet. Blant dem som blir utsatt for vold, er det forskjeller mellom kjønnene når det gjelder hvor voldshandlingen finner sted og offerets relasjon til

Detaljer

Samhandlingsmøter i virksomheten Godt samarbeid i form av jevnlige møter med vernetjenesten og tillitsvalgt er i seg selv forebyggende.

Samhandlingsmøter i virksomheten Godt samarbeid i form av jevnlige møter med vernetjenesten og tillitsvalgt er i seg selv forebyggende. VEILEDER FOR HÅNDTERING AV PERSONALSAKER 1. Innledning God ledelse, en sunn og åpen organisasjonskultur basert på en ryddig organisering og fornuftig fordeling av arbeidsoppgaver, vil normalt kunne forebygge

Detaljer

VARSLINGSRUTINER VED HØGSKOLEN I FINNMARK

VARSLINGSRUTINER VED HØGSKOLEN I FINNMARK VARSLINGSRUTINER VED HØGSKOLEN I FINNMARK Godkjent av Høgskolestyret 25. september 2008 VARSLINGSRUTINER VED HØGSKOLEN I FINNMARK Arbeidsmiljølovens varslingsregler trådte i kraft 1. januar 2007 Viktige

Detaljer

Vedtakssak Dato: 19.09.12 (ettersendt 12.09.12) vedlegg 1: PM-1995-17 vedlegg 2: PM-1995-26

Vedtakssak Dato: 19.09.12 (ettersendt 12.09.12) vedlegg 1: PM-1995-17 vedlegg 2: PM-1995-26 Høgskolen i Sør-Trøndelag Høgskolestyret Vedtakssak Dato: 19.09.12 (ettersendt 12.09.12) Til: Høgskolestyret Fra: Rektor Sak: Fullmakt til å begjære påtale ovenfor høgskolens statstjenestemenn m.m. HS-V-024/12

Detaljer

II Påminnelse om aktuelle reaksjoner overfor arbeidstakere som utsetter staten for økonomisk tap:

II Påminnelse om aktuelle reaksjoner overfor arbeidstakere som utsetter staten for økonomisk tap: Planleggings- og samordningsdepartementet Arbeidsgiveravdelingen PM 1995-16 1995.09.06 Til Statsforvaltningen og Riksrevisjonen Gjelder Sph pkt 215.1-5, 215.1-6 Økonomisk ansvar for arbeidstakere i staten

Detaljer

Strafferett for ikke-jurister

Strafferett for ikke-jurister Strafferett for ikke-jurister Dag II våren 2011 Stipendiat Synnøve Ugelvik, Institutt for offentlig rett Oversikt over straffeloven Straffeloven er delt i tre hoveddeler: 1. Første del ( 1-82, dvs. kap.

Detaljer

Varsling er å si i fra/melde om kritikkverdige forhold på arbeidsplassen.

Varsling er å si i fra/melde om kritikkverdige forhold på arbeidsplassen. Rutiner for varsling 1. Innledning Varsling er å si i fra/melde om kritikkverdige forhold på arbeidsplassen. Nye lovbestemmelser om varsling trådte i kraft 1. januar 2007. Bestemmelsene lovfester retten

Detaljer

Etiske retningslinjer

Etiske retningslinjer Etiske retningslinjer for Hitra kommune Vedtatt av Hitra kommunestyre den 13.12.12 1 Innholdsfortegnelse 1. Innledning.... 3 2. Generelt... 3 3. Omdømme myndighetsmisbruk... 3 4. Åpenhet og varsling...

Detaljer

JUROFF 1500 KURSDAG 3 Tema: Andre vilkår for å straffe Uskyldspresumsjonen Reaksjonslæren dommerfullmektig Fredrik Lilleaas Ellingsen

JUROFF 1500 KURSDAG 3 Tema: Andre vilkår for å straffe Uskyldspresumsjonen Reaksjonslæren dommerfullmektig Fredrik Lilleaas Ellingsen JUROFF 1500 KURSDAG 3 Tema: Andre vilkår for å straffe Uskyldspresumsjonen Reaksjonslæren dommerfullmektig Fredrik Lilleaas Ellingsen 1 Kort om oppgaveskrivning Først og fremst: Få frem hovedreglene og

Detaljer

POLITIET KRIPOS HØRINGSUTTALELSE FORSLAG TIL KRAV OM POLITIATTEST FOR PERSONELL I DEN KOMMUNALE HELSE OG OMSORGSTJENESTEN

POLITIET KRIPOS HØRINGSUTTALELSE FORSLAG TIL KRAV OM POLITIATTEST FOR PERSONELL I DEN KOMMUNALE HELSE OG OMSORGSTJENESTEN POLITIET KRIPOS Helse- og omsorgsdepartementet Postboks 8011 Dep. 0030 OSLO NCIS Norway Deres referanse: Vår referanse: Sted, dato 15/3138 2015/02632 Oslo, 18.12.2015 HØRINGSUTTALELSE FORSLAG TIL KRAV

Detaljer

Besl. O. nr. 96. ( ) Odelstingsbeslutning nr. 96. Jf. Innst. O. nr. 66 ( ) og Ot.prp. nr. 39 ( )

Besl. O. nr. 96. ( ) Odelstingsbeslutning nr. 96. Jf. Innst. O. nr. 66 ( ) og Ot.prp. nr. 39 ( ) Besl. O. nr. 96 (2007 2008) Odelstingsbeslutning nr. 96 Jf. Innst. O. nr. 66 (2007 2008) og Ot.prp. nr. 39 (2007 2008) År 2008 den 11. juni holdtes Odelsting, hvor da ble gjort slikt vedtak til lov om

Detaljer

Byg kapittel 17 17-1 til 17-3

Byg kapittel 17 17-1 til 17-3 Nye sanksjonsregler 1 Ny lov ny oppbygging - fem deler Alminnelig del Plandel Gjennomføring Byggsaksdel Håndhevings- og gebyrregler Sluttbestemmelser Felles Plan Felles Bygging Felles Felles Vi snakker

Detaljer

Retningslinjer for vold, trusler og trakassering

Retningslinjer for vold, trusler og trakassering Retningslinjer for vold, trusler og ID Nfk.HMS.2.6.6 Versjon 1.00 Gyldig fra 01.02.2013 Forfatter Organisasjon- og personalseksjonen Verifisert Bjørnar Nystrand Godkjent Stig Olsen Side 1 av5 Vedtatt i

Detaljer

Endelig kontrollrapport

Endelig kontrollrapport Saksnummer: 11/00262-7 Dato for kontroll: 11.02.2011 Rapportdato: 23.06.2011 Endelig kontrollrapport Kontrollobjekt: Senterdrift Halden Storsenter Sted: Halden Utarbeidet av: Knut B. Kaspersen Stein Erik

Detaljer

Rutiner for intern varsling i Nordre Land kommune

Rutiner for intern varsling i Nordre Land kommune Rutiner for intern varsling i Nordre Land kommune Vi ønsker en åpen, offensiv og ansvarlig organisasjon der medarbeiderne oppmuntres til å varsle om kritikkverdige forhold, uten å være redd for negative

Detaljer

NORGES HØYESTERETT. HR A, (sak nr. 2012/1386), straffesak, anke over dom, (advokat John Christian Elden) S T E M M E G I V N I N G :

NORGES HØYESTERETT. HR A, (sak nr. 2012/1386), straffesak, anke over dom, (advokat John Christian Elden) S T E M M E G I V N I N G : NORGES HØYESTERETT Den 28. januar 2013 avsa Høyesterett dom i HR-2013-00191-A, (sak nr. 2012/1386), straffesak, anke over dom, A (advokat John Christian Elden) mot Den offentlige påtalemyndighet Bistandsadvokat

Detaljer

2012/3309 BS - 186/298 - bustadhus - Valen - Maren Helland og Helge Skaaluren

2012/3309 BS - 186/298 - bustadhus - Valen - Maren Helland og Helge Skaaluren Valen, 16.03.14 2012/3309 BS - 186/298 - bustadhus - Valen - Maren Helland og Helge Skaaluren Viser til tlf og ditt brev av 07.03.14, deres ref 2014/669-1 Vi vil for ordens skyld informere om at vi er

Detaljer

Retten til et godt psykososialt miljø Udir Når inntrer handlingsplikten?

Retten til et godt psykososialt miljø Udir Når inntrer handlingsplikten? Retten til et godt psykososialt miljø Udir-2-2010 4.2 Når inntrer handlingsplikten? Den ansattes handlingsplikt inntrer når hun/han får kunnskap eller mistanke om at en elev blir utsatt for krenkende ord

Detaljer

Saksframlegg. Rutiner for varsling av kritikkverdige forhold i Stjørdal kommune

Saksframlegg. Rutiner for varsling av kritikkverdige forhold i Stjørdal kommune STJØRDAL KOMMUNE Arkiv: 007 Arkivsaksnr: 2008/3747-1 Saksbehandler: Anita Røset Saksframlegg Utvalg Utvalgssak Møtedato Arbeidsmiljøutvalget Komite omsorg Komite kultur, næring og miljø Komite oppvekst

Detaljer

Lovvedtak 105. ( ) (Første gangs behandling av lovvedtak) Innst. 445 L ( ), jf. Prop. 147 L ( )

Lovvedtak 105. ( ) (Første gangs behandling av lovvedtak) Innst. 445 L ( ), jf. Prop. 147 L ( ) Lovvedtak 105 (2012 2013) (Første gangs behandling av lovvedtak) Innst. 445 L (2012 2013), jf. Prop. 147 L (2012 2013) I Stortingets møte 13. juni 2013 ble det gjort slikt vedtak til lov om endringer i

Detaljer

Kataloghaier/fakturafabrikker og norske domener

Kataloghaier/fakturafabrikker og norske domener Kataloghaier/fakturafabrikker og norske domener Registrarseminar 17. mars 2015 Thor Martin Abell Bjerke, sikkerhetsrådgiver Tlf. 2254 1794. Mail: t.m.bjerke@virke.no Hovedorganisasjonen Virke Virke er

Detaljer

Realkonkurrens og idealkonkurrens - sensorveiledning

Realkonkurrens og idealkonkurrens - sensorveiledning Realkonkurrens og idealkonkurrens - sensorveiledning 1. Innledning Realkonkurrens og idealkonkurrens betegner to ulike situasjoner der to eller flere forbrytelser kan pådømmes samtidig med én felles dom.

Detaljer

Kontrollspørsmål til bruk på kurs i strafferett for ikke jurister JUROFF1500

Kontrollspørsmål til bruk på kurs i strafferett for ikke jurister JUROFF1500 Kontrollspørsmål til bruk på kurs i strafferett for ikke jurister JUROFF1500 Kontrollspørsmålene er knyttet til boken Forbrytelse og straff (Slettan og Øie 2001). Spørsmålene er systematisert fortløpende

Detaljer

Forebygging og avdekking av interne misligheter i DnB NOR

Forebygging og avdekking av interne misligheter i DnB NOR Forebygging og avdekking av interne misligheter i DnB NOR NIRF - Nettverksmøte om Økonomisk kriminalitet Torsdag 16. februar 2006 Revisjonsleder Ole Hansen, DnB NOR Konsernrevisjonen Rammevilkår Interne:

Detaljer

Rutiner for VARSLING. om kritikkverdige forhold på arbeidsplassen IBESTAD KOMMUNE

Rutiner for VARSLING. om kritikkverdige forhold på arbeidsplassen IBESTAD KOMMUNE Rutiner for VARSLING om kritikkverdige forhold på arbeidsplassen IBESTAD KOMMUNE VEDTATT I KOMMUNESTYRE 23.09.2010 Innholdsfortegnelse 1 Formål...3 2 Arbeidstakers rett til å varsle...3 3 Fremgangsmåte

Detaljer

ARBEIDSREGLEMENT FOR BERGEN KOMMUNE

ARBEIDSREGLEMENT FOR BERGEN KOMMUNE ARBEIDSREGLEMENT FOR BERGEN KOMMUNE Innhold 1. VIRKEOMRÅDE.... 2 2. DELEGASJON OG DEFINISJONER... 2 3. ETIKK... 2 4. ARBEIDSTID OG HVILETID... 2 5. UTBETALING AV LØNN... 3 6. FERIE... 3 7. TAUSHETSPLIKT...

Detaljer

Fakultetsoppgave praktikum i statsforfatningsrett

Fakultetsoppgave praktikum i statsforfatningsrett Fakultetsoppgave praktikum i statsforfatningsrett Innlevering og gjennomgang: Se semestersiden Våren og sommeren 2006 arrangerte norske og svenske nynazister felles demonstrasjoner i flere byer i Sverige.

Detaljer

Høringsuttalelse: Krav om politiattest for personell i den kommunale helse - og omsorgstjenesten

Høringsuttalelse: Krav om politiattest for personell i den kommunale helse - og omsorgstjenesten Byrådssak 435/15 Høringsuttalelse: Krav om politiattest for personell i den kommunale helse - og omsorgstjenesten AGES ESARK-03-201500090-166 Hva saken gjelder: Helse- og omsorgsdepartementet har sendt

Detaljer

Saksbehandler: Kristine Holmbakken Arkiv: X40 &13 Arkivsaksnr.: 13/2641-2 Dato: * HØRING - RAPPORT OM "AVHØR AV SÆRLIG SÅRBARE PERONER I STRAFFESAKER"

Saksbehandler: Kristine Holmbakken Arkiv: X40 &13 Arkivsaksnr.: 13/2641-2 Dato: * HØRING - RAPPORT OM AVHØR AV SÆRLIG SÅRBARE PERONER I STRAFFESAKER SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: Kristine Holmbakken Arkiv: X40 &13 Arkivsaksnr.: 13/2641-2 Dato: * HØRING - RAPPORT OM "AVHØR AV SÆRLIG SÅRBARE PERONER I STRAFFESAKER" â INNSTILLING TIL: BYSTYREKOMITÈ OPPVEKST

Detaljer

Rundskriv fra Rundskriv nr. 3/2016 Riksadvokaten Oslo, 19. oktober HENLEGGELSE PÅ GRUNN AV MANGLENDE SAKSBEHANDLINGSKAPASITET MV

Rundskriv fra Rundskriv nr. 3/2016 Riksadvokaten Oslo, 19. oktober HENLEGGELSE PÅ GRUNN AV MANGLENDE SAKSBEHANDLINGSKAPASITET MV Rundskriv fra Rundskriv nr. 3/2016 Riksadvokaten Oslo, 19. oktober 2016 201601086 641.1 HENLEGGELSE PÅ GRUNN AV MANGLENDE SAKSBEHANDLINGSKAPASITET MV I. INNLEDNING (1) Riksadvokaten gir generelle retningslinjer

Detaljer

Oppsigelse Juridisk prosess

Oppsigelse Juridisk prosess Oppsigelse Juridisk prosess Hurtigguider - prosess Sist redigert 02.06.2014 Få en enkel gjennomgang av de vurderinger bedriften må foreta, en kronologisk gjennomgang av oppsigelsesprosessen, herunder hvilke

Detaljer

Saksbehandler: Siv Anita Lilleskog Arkiv: 407 Arkivsaksnr.: 15/2205

Saksbehandler: Siv Anita Lilleskog Arkiv: 407 Arkivsaksnr.: 15/2205 SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: Siv Anita Lilleskog Arkiv: 407 Arkivsaksnr.: 15/2205 Sign: Dato: Utvalg: Arbeidsmiljøutvalget Hovedutvalg administrasjon RETNINGSLINJER FOR PERSONALSAKER SOM GJELDER SEKSUELLE

Detaljer

PERSONER MED PSYKISK UTVIKLINGSHEMMING I STRAFFERETTSAPPARATET

PERSONER MED PSYKISK UTVIKLINGSHEMMING I STRAFFERETTSAPPARATET PERSONER MED PSYKISK UTVIKLINGSHEMMING I STRAFFERETTSAPPARATET SEKSUELLE OVERGREP STATSADVOKATENE I NORDLAND TO AKTUELLE TYPESCENARIOER: personer med utviklingshemming som overgripere - overfor andre med

Detaljer

KAPITTEL 9 STRAFFEBESTEMMELSER

KAPITTEL 9 STRAFFEBESTEMMELSER KAPITTEL 9 STRAFFEBESTEMMELSER 1 GJELDENDE Disse straffebestemmelser gjelder for alle organisasjonsledd og medlemmer tilsluttet Norges Dartsforbund. Personer som er utestengt fra NDF behandles i utestengingsperioden

Detaljer

UTRO ANSATT? INTERNE UNDERSØKELSER, GRANSKNING OG HÅNDTERING AV MISTANKE OM ØKONOMISKE MISLIGHETER. Advokat (H) Trond Hatland og advokat Håkon Berge

UTRO ANSATT? INTERNE UNDERSØKELSER, GRANSKNING OG HÅNDTERING AV MISTANKE OM ØKONOMISKE MISLIGHETER. Advokat (H) Trond Hatland og advokat Håkon Berge UTRO ANSATT? INTERNE UNDERSØKELSER, GRANSKNING OG HÅNDTERING AV MISTANKE OM ØKONOMISKE MISLIGHETER Advokat (H) Trond Hatland og advokat Håkon Berge Advokatfirmaet Thommessen AS Bergen Næringsråd 18. februar

Detaljer

Etiske retningslinjer

Etiske retningslinjer Retningslinje Eika Boligkreditt AS Offentliggjøring av informasjon Etiske retningslinjer Eika Boligkreditt AS 1 INNLEDNING Eika Boligkreditt AS (EBK) er avhengig av tillit. Det hviler derfor et stort ansvar

Detaljer

Lokal forskrift for ordensreglement for SFO i Nedre Eiker kommune Vedtatt i hovedutvalg for Oppvekst & kultur 17.juni 2015

Lokal forskrift for ordensreglement for SFO i Nedre Eiker kommune Vedtatt i hovedutvalg for Oppvekst & kultur 17.juni 2015 Lokal forskrift for ordensreglement for SFO i Nedre Eiker kommune Vedtatt i hovedutvalg for Oppvekst & kultur 17.juni 2015 HJEMMEL SFO er ikke en del av skoletida og omfattes derfor ikke av opplæringsloven

Detaljer

Kapittel 3: Kriminalitet

Kapittel 3: Kriminalitet Kapittel 3: Kriminalitet 1 Begrepskryss (svarene finner du på side 56 71 i Ny agenda) Sett strek mellom begrepet til venstre og riktig forklaring til høyre. 1) forseelse a) meklingsorgan hvor offer og

Detaljer

Gjelder fra: 18.05.2010

Gjelder fra: 18.05.2010 Personalenheten Rett til å varsle/vern om varslere Rutine Utgave: 1 Sist revidert: Utarbeidet av: Rose Mari Haug Gjelder fra: 18.05.2010 Vedtatt av: Administrasjonsutvalget Sidenr. 1 av 5 Lovhenvisninger:

Detaljer

Etiske retningslinjer pr. 12.10.2011. www.kommunalbanken.no

Etiske retningslinjer pr. 12.10.2011. www.kommunalbanken.no Etiske retningslinjer pr. 12.10.2011 www.kommunalbanken.no Innhold Etiske retningslinjer Revidert 24.6.05 Revidert 17.10.05 Revidert 12.10.11 Etikk 3 Interessekonflikter og habilitet 3 Gaver og andre fordeler

Detaljer

Vedtekter for Sikkerhetsbransjen i NHO Service

Vedtekter for Sikkerhetsbransjen i NHO Service Vedtekter for Sikkerhetsbransjen i NHO Service LOVER FOR SIKKERHETSBRANSJEN I NHO SERVICE TILSLUTTET NHO SERVICE OG NÆRINGSLIVETS HOVEDORGANISASJON (NHO). VEDTATT 16. MARS 1993 SOM EN DIREKTE VIDEREFØRING

Detaljer

Kontroll av oppslag i elektronisk pasientjournal

Kontroll av oppslag i elektronisk pasientjournal Kontroll av oppslag i elektronisk pasientjournal Metode for å identifisere uberettigede oppslag i behandlingsrettede helseregistre 1 Kontroll av oppslag ved hjelp av statistisk metode Konfidensialitet

Detaljer

seksuell trakassering og overgrep

seksuell trakassering og overgrep FFOs retningslinjer i saker om seksuell trakassering og overgrep Funksjonshemmedes Fellesorganisasjon FFOs retningslinjer mot seksuell trakassering FFO skal være en organisasjon der seksuell trakassering

Detaljer

Høring - kriminalisering av visse forberedelseshandlinger til seksuelle overgrep mot mindreårige ("grooming")

Høring - kriminalisering av visse forberedelseshandlinger til seksuelle overgrep mot mindreårige (grooming) Det kongelige justis- og politidepartement Postboks 8005 Dep 0030 OSLO Deres referanse Vår referanse Dato 2006/04582 2006/01682-6 008 03.10.2006 Høring - kriminalisering av visse forberedelseshandlinger

Detaljer

Arbeidsreglement. Arbeidsreglement er, etter forhandlinger mellom arbeidsgiver og arbeidstakernes tillitsvalgte, fastsatt ved skriftlig avtale.

Arbeidsreglement. Arbeidsreglement er, etter forhandlinger mellom arbeidsgiver og arbeidstakernes tillitsvalgte, fastsatt ved skriftlig avtale. Arbeidsreglement Arbeidsreglement er, etter forhandlinger mellom arbeidsgiver og arbeidstakernes tillitsvalgte, fastsatt ved skriftlig avtale. Vedtatt av administrerende direktør 31. april 2002 1. Formål

Detaljer

MAGNUS MATNINGSDAL NORSK SPESIELL STRAFFERETT FAGBOKFORLAGET

MAGNUS MATNINGSDAL NORSK SPESIELL STRAFFERETT FAGBOKFORLAGET MAGNUS MATNINGSDAL NORSK SPESIELL STRAFFERETT FAGBOKFORLAGET Innhold DEL 1 INNLEDNING i 1 GENERELT OM STRAFFEBUDENES OPPBYGGING 3 1.1 Innledning 3 1.2 Straffebudets subjekt 4 1.3 Straffebudenes objekt

Detaljer

ANTIKORRUPSJONSARBEID I KOMMUNENE

ANTIKORRUPSJONSARBEID I KOMMUNENE ANTIKORRUPSJONSARBEID I KOMMUNENE FORUM FOR KONTROLL OG TILSYN ADVOKAT ALEXANDRA BECH GJØRV Kommunene har reell mislighetsrisiko Grunn til økt oppmerksomhet rundt kontroll i kommunalt eide selskaper Temaene

Detaljer

Varsel om pålegg og tvangsmulkt

Varsel om pålegg og tvangsmulkt Byggesakskontoret Agnar Harry Nyheim Lysthushaugen 16 Varsel om pålegg og tvangsmulkt 8102 SKJERSTAD Dato:...12.09.2016 Saksbehandler:...Grete Bach Mortensen Telefon direkte:...75 55 53 61 Deres ref.:...

Detaljer

Grunnleggende arbeidsrett

Grunnleggende arbeidsrett GRUNNOPPLÆRING NYE TILLITSVALGTE TRINN3 STAT: ARBEIDSRETT Grunnleggende arbeidsrett Opphør av ansettelsesforholdet Hovedtemaer Stillingsvern Tema Stillingsvern side 4 Arbeidsgiver tar kontakt med Sigrid

Detaljer

Politiets utgangspunkt

Politiets utgangspunkt Politiets utgangspunkt Straffeprosessloven 224. Etterforsking foretas når det som følge av anmeldelse eller andre omstendigheter er rimelig grunn til å undersøke om det foreligger straffbart forhold som

Detaljer

Stadfesting og registrering av ikrafttredelse av fremtidsfullmakt. En veiledning til fylkesmennene

Stadfesting og registrering av ikrafttredelse av fremtidsfullmakt. En veiledning til fylkesmennene Stadfesting og registrering av ikrafttredelse av fremtidsfullmakt En veiledning til fylkesmennene Gjeldende fra: 1. juli 2013 2 Innholdsfortegnelse Veiledning for stadfesting og registrering av attest

Detaljer

Strafferett for ikke-jurister. Ansvarslæren. Første vilkår. Dag 2

Strafferett for ikke-jurister. Ansvarslæren. Første vilkår. Dag 2 Strafferett for ikke-jurister Dag 2 Universitetsstipendiat Thomas Frøberg Institutt for offentlig rett, Universitetet i Oslo Ansvarslæren ANSVARSLÆREN: Reglene om vilkårene for straff Objektive straffbarhetsvilkår

Detaljer

Vår ref. Deres ref. Dato: 07/1474-13-KIM 13.03.2008

Vår ref. Deres ref. Dato: 07/1474-13-KIM 13.03.2008 Til rette vedkommende Vår ref. Deres ref. Dato: 07/1474-13-KIM 13.03.2008 Anonymisert uttalelse Likestillings- og diskrimineringsombudet viser til klage fra A som møtte opp på ombudets kontor 12. september

Detaljer

NORGES HØYESTERETT. HR-2015-01406-A, (sak nr. 2015/242), straffesak, anke over kjennelse, (advokat Marius O. Dietrichson) S T E M M E G I V N I N G :

NORGES HØYESTERETT. HR-2015-01406-A, (sak nr. 2015/242), straffesak, anke over kjennelse, (advokat Marius O. Dietrichson) S T E M M E G I V N I N G : NORGES HØYESTERETT Den 1. juli 2015 avsa Høyesterett kjennelse i HR-2015-01406-A, (sak nr. 2015/242), straffesak, anke over kjennelse, A (advokat Marius O. Dietrichson) S T E M M E G I V N I N G : (1)

Detaljer

Vitne i straffesaker. Trondheim tinghus

Vitne i straffesaker. Trondheim tinghus Vitne i straffesaker Trondheim tinghus Vitne i retten Et vitne hva er det? Et vitne er en som har kunnskap om noe, eller har opplevd noe, som kan gi viktig informasjon i en retts prosess. Også den som

Detaljer

Besl. O. nr. 73. (2004-2005) Odelstingsbeslutning nr. 73. Jf. Innst. O. nr. 82 (2004-2005) og Ot.prp. nr. 50 (2004-2005)

Besl. O. nr. 73. (2004-2005) Odelstingsbeslutning nr. 73. Jf. Innst. O. nr. 82 (2004-2005) og Ot.prp. nr. 50 (2004-2005) Besl. O. nr. 73 (2004-2005) Odelstingsbeslutning nr. 73 Jf. Innst. O. nr. 82 (2004-2005) og Ot.prp. nr. 50 (2004-2005) År 2005 den 19. mai holdtes Odelsting, hvor da ble gjort slikt vedtak til lov om varsling,

Detaljer

Avtale om bruk av KS SvarUt

Avtale om bruk av KS SvarUt Avtale om bruk av KS SvarUt mellom Ørland kommune (heretter kalt Oppdragsgiveren) og KS KommIT (heretter kalt Leverandøren) Side 1 av 7 avtale ks svarut.docx Innhold Innhold... 2 Avtalens formål... 3 Formål...

Detaljer

VARSLINGSREGLEMENT SAUHERAD KOMMUNE

VARSLINGSREGLEMENT SAUHERAD KOMMUNE VARSLINGSREGLEMENT SAUHERAD KOMMUNE Vedtatt 8.12.2016 av kommunestyret sak 132/16 Side 1 1. Formål Formålet med reglementet er å gi veiledning for ansatte og folkevalgte som ønsker å varsle om kritikkverdige

Detaljer

Reglementet gjelder alle kommunale arbeidstakere i et fast forpliktende arbeidsforhold, jfr. Hovedtariffavtalens, kap. 1, 1.

Reglementet gjelder alle kommunale arbeidstakere i et fast forpliktende arbeidsforhold, jfr. Hovedtariffavtalens, kap. 1, 1. Arbeidsreglement Den formelle bakgrunn for utarbeidelsen av arbeidsreglementet ligger i arbeidsmiljøloven. Det heter i 70 at partene i den enkelte virksomhet skal fastsette reglement ved skriftlig avtale.

Detaljer

Direktiv for varsling av kritikkverdige forhold i Forsvaret

Direktiv for varsling av kritikkverdige forhold i Forsvaret Direktiv for varsling av kritikkverdige forhold i Forsvaret Forsvarssjefen fastsetter Direktiv for varsling av kritikkverdige forhold i Forsvaret Oslo, 18. desember 2007 Sverre Diesen General Forsvarssjef

Detaljer

PÅ JOBB FOR ET TRYGT HEDMARK. Cannabis nettverk. Strategisk satsing. Lensmann Terje Krogstad HEDMARK POLITIDISTRIKT

PÅ JOBB FOR ET TRYGT HEDMARK. Cannabis nettverk. Strategisk satsing. Lensmann Terje Krogstad HEDMARK POLITIDISTRIKT PÅ JOBB FOR ET TRYGT HEDMARK Cannabis nettverk Strategisk satsing Lensmann Terje Krogstad HEDMARK POLITIDISTRIKT Plan- og rammeforutsetninger 2015 Foranledningen(22.7 komisjonen, Hareide komiteen, Sønderland

Detaljer

RETNINGSLINJER OG RUTINER

RETNINGSLINJER OG RUTINER RETNINGSLINJER OG RUTINER FOR VARSLING AV KRITIKK VERDIGE FORHOLD I TANA KOMMUNE RETNINGSLINJER OG RUTINER FOR VARSLING 1. Lovbestemmelsen: Bestemmelsene i arbeidsmiljøloven har følgende ordlyd: 2-4 Varsling

Detaljer

INNHERRED SAMKOMMUNE LEVANGER KOMMUNE VERDAL KOMMUNE ARBEIDSREGLEMENT ARBEIDSREGLEMENT FOR LEVANGER KOMMUNE, VERDAL KOMMUNE OG INNHERRED SAMKOMMUNE

INNHERRED SAMKOMMUNE LEVANGER KOMMUNE VERDAL KOMMUNE ARBEIDSREGLEMENT ARBEIDSREGLEMENT FOR LEVANGER KOMMUNE, VERDAL KOMMUNE OG INNHERRED SAMKOMMUNE INNHERRED SAMKOMMUNE LEVANGER KOMMUNE VERDAL KOMMUNE ARBEIDSREGLEMENT ARBEIDSREGLEMENT FOR LEVANGER KOMMUNE, VERDAL KOMMUNE OG INNHERRED SAMKOMMUNE 1 Definisjoner Med kommune menes i dette reglement Levanger

Detaljer

Deres ref Vår ref. Saksbehandler Dato. Høring - felles ordning for varsling om kritikkverdige forhold i virksomhetene i justissektoren

Deres ref Vår ref. Saksbehandler Dato. Høring - felles ordning for varsling om kritikkverdige forhold i virksomhetene i justissektoren Justis- og beredskapsdepartementet v/ Plan- og administrasjonsavdelingen Postboks 8005 Dep 0030 Oslo Deres ref Vår ref. Saksbehandler Dato 201300318- Ingrid Olsen/Gunvor Løge 26.09.2013 Høring - felles

Detaljer

Etiske retningslinjer for Herøy kommune. -Å pen og redelig-

Etiske retningslinjer for Herøy kommune. -Å pen og redelig- Etiske retningslinjer for Herøy kommune. -Å pen og redelig- Innhold 1. Generelt... 2 1.1. Ansvar... 2 1.2. Hensynet til innbyggerne... 2 1.3. Hensynet til kommunens omdømme... 2 1.4. Hensynet til kolleger

Detaljer