sjefer Plutselig er de Unge og uerfarne:

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "sjefer Plutselig er de Unge og uerfarne:"

Transkript

1 Mitt tips 20 Deler jobben med resten av landet Reportasje 24 Sosiale medier som maktfaktor Fotoreportasje 26 Peer Gynt med elevsydde drakter Gylne øyeblikk 31 Eventyret levde videre SEPTEMBER 2014 utdanningsnytt.no Unge og uerfarne: Plutselig er de sjefer 1 UTDANNING nr. x/x. xxx 2011

2 Redaksjonen Knut Hovland Ansvarlig redaktør Harald F. Wollebæk Sjef for nett, desk og layout Paal M. Svendsen Nettredaktør SEPTEMBER 2014 utdanningsnytt.no 12 Innhold Ylva Törngren Deskjournalist Sonja Holterman Journalist Hovedsaken: DELEGERT LEDERANSVAR Anne Kari Ask Hodneland (35) mener lederjobbene er i stor endring i barnehagesektoren. Jørgen Jelstad Journalist Kirsten Ropeid Journalist Marianne Ruud Journalist Kari Oliv Vedvik Journalist Inger Stenvoll Presentasjonsjournalist Tore Magne Gundersen Presentasjonsjournalist Ståle Johnsen Bokansvarlig/korrekturleser Synnøve Maaø Markedssjef Randi Skaugrud Markedskonsulent Berit Kristiansen Markedskonsulent Hilde Aalborg Markedskonsulent Carina Dyreng Markedskonsulent Sara Bjølverud Markedskonsulent Gylne øyeblikk De tre bukkene Bruse ble laget av kongler, brua ble bygget av stein, og trollet var en plastdinosaur uten hode. Barna dramatiserte eventyret helt uten innblanding fra voksne. Innhold Aktuelt 4 Hovedsaken 12 Kort og godt 18 Ut i verden 19 Mitt tips 20 Reportasje 22 Fotoreportasje 26 Friminutt 30 Gylne øyeblikk 31 På tavla 32 Innspill 34 Debatt 42 Kronikk 46 Stilling ledig/ kurs 50 Høstkryssord 53 Minneord 54 Lov og rett 55 Fra forbundet Mitt tips For snart fem år siden la lærer Kitty Mezzetti ut sine første oppgaver for trinn på internett. Til sammen har hun delt noen tusen oppgaver. 2 UTDANNING nr. 15/19.september 2014

3 Utdanning på nettet I Utdannings nettutgave finner du blant annet løpende nyhetsdekning og debatt, utgaver av bladet i pdf-format og som eblad, samt informasjon om utgivelser: utdanningsnytt.no Leder Knut Hovland Ansvarlig redaktør 26 UTDANNING Utgitt av Utdanningsforbundet Oahppolihttu Besøksadresse Utdanningsforbundet, Hausmanns gate 17, Oslo Telefon: Postadresse Postboks 9191 Grønland, 0134 Oslo e-postadresse Godkjent opplagstall Per 1. halvår 2013: issn: Design Itera Gazette Viktig å se framover igjen Den andre uravstemningen i Utdanningsforbundet i forbindelse med årets tariffoppgjør ga et klart og positivt svar: Nesten 80 prosent av medlemmene som deltok, stemte ja, og dermed blir det ingen ny lærerstreik. I alle fall ikke i Men det som har skjedd de siste ukene og månedene, blir ikke så lett glemt, verken blant lærerne, politikerne eller folk flest. Lærerstreiken fikk stor oppmerksomhet, den ble gjennomført på en effektiv og verdig måte, den fikk mye sympati, og den endte med en klar seier. De som eventuelt hadde mistet troen på streikevåpenet, må tenke om igjen. For det går fortsatt an å sette foten ned og si at nok er nok og vinne fram til slutt også i offentlig sektor. xx Fotoreportasje Noe av klesprakten til skuespillerne i «Peer Gynt» i Gudbrandsdalen i år var skapt av lærlinger fra egnen. 24 Runddansen i sosiale medier Dette produktet er trykket etter svært strenge miljøkrav og er svanemerket, CO 2 -nøytralt og 100 % resirkulerbart. Trykk: Aktietrykkeriet AS Abonnementsservice Medlemmer av Utdanningsforbundet melder adresseforandringer til medlemsregisteret. E-postadresse: Medlem av Den Norske Fagpresses Forening Utdanning redigeres etter Redaktørplakaten og Vær Varsom-plakatens regler for god presseskikk. Den som likevel føler seg urettmessig rammet, oppfordres til å ta kontakt med redaksjonen. Pressens Faglige Utvalg, PFU, behandler klager mot pressen. PFUs adresse er Rådhusgt. 17, Pb 46 Sentrum, 0101 Oslo Telefon Forsidebildet Anne Kari Ask Hodneland (35) gikk 23 år gammel rett fra barnehagelærerutdanningen til en pedagogisk lederstilling. Nå har hun tolv år med lederstillinger bak seg, både som pedagogisk leder og som styrer. Foto: Erik M. Sundt For KS har konflikten med lærerne vært en stor belastning. De kom skjevt ut allerede før jul i fjor da det ble kjent hvilke krav de stilte i forbindelse med forhandlingene om arbeidstid i skoleverket. Det ble ikke noe bedre utover vinteren og våren. Da viste det seg at det var stor uenighet om KS sin linje ute i kommunene og fylkeskommunene, og mange lokalpolitikere valgte å gi klar beskjed om dette til offentligheten. I tillegg mobiliserte lærerne for fullt, både via sosiale medier og ute i gatene. Det endte med at KS trakk noen av sine mest provoserende forslag, som å øke lærernes arbeidsår med flere uker, men fortsatt sto det mer igjen da tariffoppgjøret startet i april. Anseelsen til KS dalte hele veien, helt til det ikke var noe mer igjen å miste. Utdanningsforbundet anbefalte meklingsforslaget i slutten av mai, men det ble tidlig klart at medlemmene var av en annen oppfatning. Da resultatet av den første uravstemningen kom i slutten av juni, var det ikke lenger noen tvil: 73 prosent hadde stemt nei. Dermed var også streiken et faktum, like etter at skoleåret var slutt. Det var det sikkert noen som trakk på smilebåndet av, men streiken ble en suksess. Ikke minst takket være det store engasjementet og trøkket fra grasrota. Vi er mer enn forundret over at KS ikke brukte sommerukene bedre enn det de gjorde, for da kunne konflikten trolig ha blitt avsluttet tidligere. Til slutt måtte de gi seg likevel, slik flere spådde. Tillit og mangel på tillit er det blitt snakket mye om de siste månedene. Lærernes manglende tillit til KS er fortsatt sterk og tydelig Det innebærer at arbeidsgiversiden har en formidabel jobb å gjøre i tiden som kommer, både sentralt og lokalt. Det er viktig å se framover igjen samtidig som man lærer av feilene som er blitt gjort. Norsk skole bør helst unngå flere opprivende konflikter. Nå må i stedet all oppmerksomhet rettes mot å bygge opp tilliten igjen. Av og til møter jeg folk som sier at de ikke er på Facebook. Da svarer jeg at skal de være med på debatten, bør de delta, sier Christian Kamhaug i Gambit. Leder Ragnhild Lied 1. nestleder Terje Skyvulstad 2. nestleder Steffen Handal Sekretariatssjef Lars Erik Wærstad 3 UTDANNING nr. 15/19.september 2014

4 Aktuelt KrF vil ha to lærere i hver klasse på småskolen Kristelig Folkeparti foreslår å innføre en nasjonal norm for størrelser på elevgrupper, slik at det blir to lærere i hver klasse på første til fjerde trinn. Dessuten ønsker KrF flere yrkesgrupper inn i skolen som kan avlaste lærerne for oppgaver som ikke har direkte med undervisningen å gjøre, ifølge NTB. Tariffoppgjøret Ragnhild Lied er glad for eit Leiaren i Utdanningsforbundet er glad for at det vart eit klart ja-fleirtal i uravstemminga. Men ho tar på alvor at 21 prosent stemte nei og seier det framleis er ein jobb å gjere. TEKST Marianne Ruud Eg er glad for det store engasjementet medlemmane har vist under heile konflikten, og det er flott at heile 49 prosent deltok i denne andre uravstemminga. Det er eit høgt prosenttal i denne situasjonen, seier ho. Den høge deltakinga i uravstemminga gjer at ho er tryggare på at resultatet reflekterer medlemmane si meining. Men Ragnhild Lied understrekar at leiinga tek på alvor at 21 prosent har stemt nei. Det viser at det framleis er eit stykke igjen før vi har ein avtale og ein arbeidsgjevar som lærarane har tillit til. Her har vi ein viktig jobb å gjere framover, seier ho. Kva tenkjer du om dei elementa i arbeidstidsavtalen som no skal forhandlast lokalt? Vert det eit auka konfliktnivå? Ut dette skuleåret skal den eksisterande arbeidstidsavtalen framleis gjelde. Så har vi forhandla fram ein ny sentral avtale og det at avtalen er sentral, er viktig. Men somme element skal avtalast lokalt. Målet er å leggje opp til eit så lågt konfliktnivå som mogleg. Derfor er jobben nå å få til gode prosessar lokalt, seier ho. Før forhandlingane starta, sa forhandlingsleiar i KS, Per Kristian Sundnes, at han såg det som «eit problem at Utdanningsforbundet har «vetorett» mot lokale avtalar. I praksis fungerer dette som ei blokkering av moglege lokale løysingar.» Den nye avtalen krev lokal einigheit. Betyr ikkje det at vi kan få fleire lokale konfliktar? Streiken og det trykket som låg i han, viser tydeleg at tvang og pisk ikkje skapar motiverte lærarar. Det må KS forstå, seier Lied. Utdanningsforbundets leiar Ragnhild Lied er svært nøgd med at 79 prosent stemte ja til løysinga i årets tariffoppgjer med KS. FOTO MARIANNE RUUD Streiken kosta millionar kroner Kva gjer Utdanningsforbundet for dei lokale tillitsvalde som no skal forhandle? Vi vil tilby ei solid skolering av våre tillitsvalde lokalt, seier Lied. Kva har streiken kosta Utdanningsforbundet? Vi har ikkje eksakte tall, men ein stad mellom 160 og 170 millionar kroner. Var det verdt det? I Utdanningsforbundet har vi bygd opp eit solid konfliktfond nettopp med tanke på at slike konfliktsituasjonar kan oppstå. Denne gangen var konflikten heilt nødvendig, og streiken førte fram takka vere eit solid engasjement frå medlemmane, seier Lied. Sosiale medium har spelt ei viktig rolle under streiken. Og forskarar meiner engasjementet der førte til at det vart nei i den første uravstemminga. Kva tenkjer du om det? Eg er ikkje sikker på at engasjementet i sosiale medium er årsaka til at det blei nei. Då resultatet skulle ut til uravstemming første gang, visste eg at delar av avtala kom til å bli vanskeleg å svelgje. Så kanskje ville det blitt eit nei uansett. Men engasjementet i sosiale medium har sjølvsagt spela ei viktig rolle. Fleire forskarar kallar dette den fyrste Facebook-streiken, seier ho. Klare svar frå alle organisasjonane Med eit stort fleirtal i to uravrøystingar og eit samrøystes sentralstyrevedtak gav dei tre mindre lærarorganisasjonane òg si tilslutning til den nye tariffavtalen med KS. I Musikernes Fellesorganisasjon stemte 93,6 prosent av dei som deltok, ja. 6,2 prosent stemte nei. Blant medlemmane i det andre LO-forbundet, Skolenes landsforbund, stemte 69 prosent ja og 31 prosent nei. Eit mindretal i sentralstyret i Skolenes landsforbund stemte i imot då det behandla avtalen som vart forhandla fram 1. september. Norsk Lektorlag godtek òg den nye avtalen. Organisasjonen heldt ikkje uravstemming. Vedtaket vart fatta samrøystes av sentralstyret etter at forbundet hadde innhenta synspunkt internt i organisasjonen, ifølgje Norsk Lektorlag sine nettsider. 4 UTDANNING nr. 15/19.september 2014

5 Stor interesse for fotballfritidsordning Fra rundt 20 deltakere i fjor, møter nå 70 barn til fotballfritidsordningen (FFO) på Vind, skriver Oppland Arbeiderblad. Tilbudet fra Vind IL, som holder til rett sør for Gjøvik, er én til to dager i uka for barn fra sju til ti år, består av et måltid, trening og leksehjelp for dem som ønsker det. Foreldre gikk storefri-vakter en hel uke Hver høst arrangerer Kirkevoll skole kampanjeuke mot mobbing. Denne gangen har foreldre tatt seg fri fra jobben for å gå vakt i skolegården i langfriminuttet, hele uka. Skolebesøk, piknik og vennskapskveld har også vært elementer i uka, skriver Tønsberg Blads nettutgave solid ja Hovedpunkter i den nye tariffavtalen Tilstedeværelse på skolen: Timetallet er som før: 33 timer i uka på barnetrinnet, 31 på ungdomstrinnet og 29 i videregående skole. Lokalt kan det avtales flere eller færre timer hvis partene er enige. Den gamle arbeidstidsavtalen gjelder fram til neste skoleår. Seniortiltak: Lærere mellom 57 og 59 år får 6 prosent redusert undervisningstid, mot 5,8 prosent i den forrige avtalen. Aldersgruppen år får ikke lenger reduksjon i undervisningstiden. Lærere over 60 år får 12,5 prosent reduksjon som før. Juniortiltak: Nyutdannete lærere får 6 prosent reduksjon i undervisningstiden det første året. Dette er en ny ordning. Lønn: Alle får et generelt lønnstillegg på 2,15 prosent, minimum 8500 kroner. Ut over dette får de ulike gruppene tillegg som avhenger av stillingskategori og ansiennitet. For de fleste i barnehager og skoler innebærer dette i gjennomsnitt en økning på 3,2 prosent (ca kroner), mens lærere med minimum 5 års utdanning får i gjennomsnitt 4,5 prosent (ca kroner). Det skal også forhandles om en lokal pott på 1 prosent. Minimumssatsen for kontaktlærertillegget økes fra til kroner. Uvisst om KS vil fremme nye krav om arbeidstid KS-leder Gunn Marit Helgesen sier det er opp til kommunene og fylkene å avgjøre om KS skal fortsette å jobbe for en sentral avtale som binder arbeidstida. TEKST Torkjell Trædal Onsdag 10. september ble det klart at lærerne sa ja til den nye tariffavtalen. Dermed er punktum satt for konflikten, men lærerne melder likevel at tillitskrisen ikke er avblåst. Hvis KS på nytt prøver å påtvinge lærerne økt tilstedeværelse, vil de utløse nøyaktig samme konfliktnivå som vi har hatt det siste halvåret, advarte Utdanningsforbundets leder Ragnhild Lied samme dag som avstemningsresultatet ble gjort kjent. Mener lærerne må bidra Også KS-leder Gunn Marit Helgesen er opptatt av å bygge opp tilliten mellom skoleeierne og lærerne. Nå er vi opptatt av å få på plass godt samarbeid. Vi skal finne ut hva som fremmer god skoleutvikling og læring. Det må skapes gode relasjoner, sier Helgesen. Hvordan skal dere skape de gode relasjonene? De må skapes i de enkelte kommunene og fylkene. Det har vært viktig for KS at det skal være fleksibilitet og rom for lokal tilpasning. Da må dette diskuteres lokalt på skolene. Også lærerne har et ansvar for sterkere samarbeid og større tillit, mener Helgesen. Det er også opp til lærerne å bidra med å skape de gode relasjonene og tillit. Skoleledelse, ansatte og tillitsvalgte må gjøre dette sammen. Avventer ønsker fra kommunene Selv om KS gikk inn for en avtale med økt tilstedeværelse bestemt av en sentral avtale, er det ingen selvfølge at dette er noe arbeidsgiverorganisasjonen vil kjempe for ved neste mulighet, ifølge Helgesen. Ønsker KS fortsatt en sentral avtale som gir mer bunden arbeidstid framover? Styreleder Gunn Marit Helgesen i KS sier det er opp til medlemskommunene og fylkene om KS skal kreve mer tilstedeværelse for lærerne i framtidige oppgjør. FOTO JOHNNY SYVERSEN Det er ikke KS som har noe selvstendig ønske om dette. Kommunene og fylkene uttrykte ønske om en slik avtale da den forrige avtalen gikk ut. De ville at man skulle få til en avtale som var bedre tilpasset behovene lokalt, og det var vår oppgave å jobbe for det, konstaterer KS-lederen. Men kommer KS til å fortsette å jobbe for en sentral avtale som gir mer bunden arbeidstid etter et fortsatt ønske fra Kommune-Norge? Det må vi snakke med medlemmene våre om. Vi er fortsatt medlemsstyrt, så vi vil prøve å få til det fylkeskommunene og kommunene melder inn som behov. Så det er avhengig av at dere får innspill på nytt fra lokalt hold, dersom det skal være aktuelt å binde arbeidstiden sentralt? Vi må se på mulighetene og handlingsrommet den nye avtalen gir framover, og hva den har å si for læringen til barna våre. Vi kommer til å ha tett kontakt med medlemmene og undersøke om de ønsker endringer til den avtalen vi ble enige om nå. Det er for tidlig å si hva kommunene og fylkeskommunene mener, avslutter Helgesen. > HOLD DEG OPPDATERT PÅ UTDANNINGSNYTT.NO 5 UTDANNING nr. 15/19.september 2014

6 Aktuelt OECD anbefaler mer tilpasning til arbeidslivets behov Norsk utdanning bør tilby færre studieplasser ved studier det er mindre behov for i samfunnet, og utdanningstilbudet bør i større grad tilpasses arbeidslivets behov. Det anbefaler Organisasjonen for økonomisk samarbeid og utvikling i en ny rapport. Ifølge NTB er statsråd Torbjørn Røe Isaksen åpen for å diskutere dette. Menneskerettigheter Kjemper for fengslete kolleger i Bahrain Nabeel Rajab har sittet to år i fengsel for å kjempe for menneskerettighetene i Bahrain. 11. september var han i Norge på vegne av fengslete kolleger. TEKST OG FOTO Marianne Ruud Rajab arbeider nå for å få frigitt sin kollega, menneskerettighetsaktivisten Abdulhadi al-khawaja, som har fått livstidsstraff for sin deltakelse i protester mot myndighetene. Nå sultestreiker han i fengselet, og situasjonen skal være svært kritisk. Ifølge Amnesty International var dommen basert på en tilståelse som var gitt under utilbørlig press, og det var ikke lagt fram bevis for at han hadde brukt og oppfordret til vold under protestene mot kong Hamad, skriver BBC på sin nettutgave. Også datteren Maryam al-khawaja sitter nå fengslet, etter at hun i begynnelsen av september 2014 forsøkte å besøke sin far. Nabeel Rajab er leder for Bahrain Centre for Human Rights (BCHR). BCHR mottok Raftoprisen for 2013 og har fått støtte for sitt arbeid fra mange hold, inkludert Amnesty International og Human Rights Watch. Sayed Ahmed Alwadaei, leder for Bahrain Institute for Rights and Democracy (BIRD), var også med til Norge. Alvorlige menneskerettighetsbrudd Under sitt besøk i Norge møtte Rajab og Alwadaei representanter for Utenriksdepartementet. På et møte i Amnesty Internationals avdeling i Norge beskrev Rajab den alvorlige menneskerettighetssituasjonen i Bahrain. Både menneskerettighetsforkjempere, journalister og fagforeningsaktivister risikerer lange fengselsstraffer og tortur. På møtet i Amnesty deltok representanter for frivillige organisasjoner og fagforeninger, blant dem Utdanningsforbundet. Solveig Eldegard (t.v.) og Anne-Kathrine Blyverket fra Utdanningsforbundet fikk møte modige menneskerettighetsforkjempere fra Bahrain. Her er de utenfor Stortinget sammen med Nabeel Rajab (tv) og Sayed Ahmed Alwadaei. Lærere fengslet Også lærerorganisasjonenes situasjon ble belyst under møtet. Mahdi Abu Dheeb og Jalila al Salman, som var leder og nestleder i lærerfagforeningen Bahrain Teachers Association (BTA), ble fengslet da de deltok i demonstrasjonene som fant sted i arabiske land våren oktober 2012 ble Mahdi Abu Dheeb dømt til fem år og Jalila al Salman til et halvt år i fengsel, beskyldt for å ha oppfordret til streik og for oppvigleri mot myndighetene. Jalila al Salman er nå løslatt. Utdanning har prøvd å kontakte Bahrains ambassade i London for kommentar, men det har foreløpig ikke lyktes. Et autoritært kongedømme Om Bahrain skriver Amnesty Norge: «Bahrain er et autoritært kongedømme, som har store inntekter via oljeeksport og finans. Halvparten av landets innbyggere er fremmedarbeidere. De er i praksis rettsløse. Landets innfødte befolkning har også minimal medbestemmelse. Den demokratiske opposisjonen blir nådeløst forfulgt og bakvasket som håndlangere for Iran fordi flertallet av borgerne i landet er sjiamuslimer, mens regimet er sunni. Bahrains posisjon i internasjonal politikk er sterkt preget av deres avhengighet av Saudi-Arabia, og av det faktum at de er vertskap for USAs 5. flåte.» 6 UTDANNING nr. 15/19.september 2014

7 Utdanningsforbundet har passert medlemmer I løpet av august fikk Utdanningsforbundet over 2100 flere medlemmer. Ved månedsskiftet hadde forbundet medlemmer totalt. I løpet av året har forbundets medlemstall økt med nesten 4000, ifølge Utdanningsforbundets nettsider. «Demokratibudstikke» går over landet For 150 år siden åpnet den første folkehøgskolen i Norge. Dette feires med fem elektroniske demokratibudstikker som i september og oktober går mellom landets 75 folkehøgskoler. Hver skole utfordres til å holde et arrangement om demokrati/grunnlov, ifølge en pressemelding fra Folkehøgskolene. Arbeidstid Arbeidstid skal registreres Seniorrådgiver Beate Karlsen i Arbeidstilsynet opplyser Utdanning om at arbeidsgiver skal ha oversikt over hvor mye den enkelte arbeidstaker arbeider. Stemple inn, stemple ut. Slik ser stemplingsuret til de offentlig ansatte i Namsskogan ut. FOTO PRIVAT I Namsskogan stempler lærerne Dette fordi arbeidsgiver skal kunne forevise en oversikt til Arbeidstilsynet ved kontroll, sier Karlsen. Må en da stemple inn og ut? Arbeidsmiljøloven sier intet om dette. Hvordan arbeidsgiver sørger for oversikt, er opp til den enkelte arbeidsgiver, eller reguleres i en avtale mellom partene. Lærere stempler ikke ubunden tid. Har arbeidsgiver da kontroll over arbeidstiden? Her som over er det opp til nærmere avtale mellom partene. Lærere har sjelden stemplingsur. Har de særavtaler? Som sagt, hvilke system som brukes for å registrere arbeidstiden, både den faste og den ubundne, er det opp til arbeidsgiver eller partene å avtale. Alle kommunalt ansatte må stemple inn og ut på jobb. Lærerne må også stemple, men ikke den ubundne tiden. TEKST Kari Oliv Vedvik I den grisgrendte skogkommunen i Nord-Trøndelag bor det litt over 900 innbyggere. I april i år ble praksisen igangsatt som en prøveordning, fra og med i høst ble den permanent. Lærernes ubundne tid blir ikke registrert i det elektroniske systemet. Hvorfor må kommunens rundt 20 lærere stemple inn når de kommer på skolen og ut når de går? Kontor- og personalsjef i Namsskogan, Trond Smalås, sier til Utdanning at kommunene bestemte seg for å innføre tidsregistrering etter at Arbeidstilsynet påla dem å holde oversikt over hvor mye alle ansatte jobbet. Da var ikke lærerne noe unntak. Vi registrerer den arbeidsplanfestede tiden til lærerne. Vi vil nok ikke pålegge dem å registrere den ubundne tiden. Vil for mange timer på skolen utløse overtidsbetaling? De får overtidsbetalt bare når de pålegges overtid. Hvordan kjenner man arbeidsmengden, når bare oppmøtetiden på skolen registreres? Vi holder oss til den tiden de må være til stede på arbeidsplassen. Slik er det for alle kommunens ansatte, også lærerne som har en litt annen arbeidstidsordning enn andre, sier Smalås. Det har vært utfordrende å huske å stemple ut og inn, sier hovedtillitsvalgt Gunnbjørn Raaen. Hvis jeg for eksempel er sensor i en annen kommune, skal det inn i systemet, sier han. Arbeidsmiljøloven paragraf Oversikt over arbeidstiden Det skal foreligge en oversikt som viser hvor mye den enkelte arbeidstaker har arbeidet. Oversikten skal være tilgjengelig for Arbeidstilsynet og arbeidstakernes tillitsvalgte. 7 UTDANNING nr. 15/19.september 2014

8 Aktuelt Barnehage klint ned med avføring 8. september ble ansatte, foreldre og barn ved Gakori barnehage i Alta møtt av knuste vinduer, 9. september ble de møtt av avføring på håndtak til dører og trapp i barnehagen, skriver Finnmark Dagblad. «Ufyselig, rett og slett», skriver politiet på Twitter. Fullføring i videregående opplæring Gjennomføring av videregående opplæring I Sør-Korea og Japan fullfører henholdsvis 95 og 94 prosent av elevene i videregående skole på normert tid. Deretter følger Irland, Slovakia og Israel med i underkant av 90 prosent. Norge er blant landene i OECD med størst frafall i videregående, og verst er det i yrkesfagene. ILL.FOTO ERIK M. SUNDT I Norge fullfører 57 prosent på normert tid. Bare Island og Luxembourg havner lavere på lista blant landene som er med i undersøkelsen. I Luxembourg gjennomfører 40 prosent av elevene i videregående skole på normert tid. Norge nesten nederst Norge er blant OECD-landene med lavest andel elever som fullfører videregående opplæring på normert tid: 57 prosent. TEKST Marianne Ruud Kun 2 av de 29 landene som har levert data til OECDs undersøkelse, har lavere andel elever som gjennomfører til vanlig tid. Legger vi på to år, har 72 prosent fullført og bestått på studieforberedende etter fem eller etter seks år på et yrkesfaglig program. I gjennomsnitt i OECD har 87 prosent av elevene gjennomført to år etter normert tid. Ragnhild Lied, leder i Utdanningsforbundet, mener utdanningsmyndighetene må evaluere tiltak som allerede er satt i verk, før man går i gang med nye som skal bedre gjennomføring. Tallene i OECD-undersøkelsen er fra Etter det har vi blant annet fått «Ny giv». Vi har også fått økt satsing på å skaffe flere læreplasser. Dette er tiltak det må arbeides videre med og som må evalueres, sier hun. Stort frafall i yrkesfag Det er særlig i de yrkesfaglige utdanningsløpene det er lav gjennomføringsgrad i Norge. Her gjennomfører 60 prosent av norske elever innen to år etter normert tid, mot 79 prosent i gjennomsnitt i OECD. Tallene er hentet fra Education at a Glance, OECDs årlige indikatorrapport for utdanningssektoren. Den gjør det mulig å sammenligne Norge med andre OECD-land når det gjelder bruk av ressurser til utdanning, deltakelse i utdanning og resultater av utdanning. Hevder seg innen voksenopplæring I Norge deltar voksne mellom 25 og 64 år i større grad i formell utdanning og andre organiserte opplæringsaktiviteter enn i de fleste OECD-land. Norge er også flinkere til å tilby voksenopplæring til de med lav utdanning og svake ferdigheter. Antall voksne som oppnår studie- eller yrkeskompetanse, sett i forhold til den samlete befolkningen, er høyere i Norge enn snittet i OECD. Det skyldes gode muligheter til å vende tilbake og fullføre opplæringen som voksen, for eksempel gjennom praksiskandidatordningen. Lærerlønn For en godkjent lærer med minimumskvalifikasjoner: førskolelærer i barnehagen, lærer på barne- og ungdomstrinnet og adjunkt i videregående opplæring, er begynnerlønnen i Norge høyere enn OECD-snittet på alle trinn. Men topplønnen er lavere. Ragnhild Lied sier til Utdanning at både politikere og arbeidsgiversiden må ta inn over seg at vi står over for en rekrutteringskrise i skolen. Norge vil mangle lærere i Det betyr at mange av dem som nå går i videregående opplæring, må velge læreryrket. Et yrkes status er i dag tett knyttet opp til lønn. Derfor må lærerlønnen opp. OECDs undersøkelse viser at det er lite å tjene på å ta høyere utdanning i Norge. Slik kan det ikke fortsette, sier Lied. 8 UTDANNING nr. 15/19.september 2014

9 Aktuelt navn Python før première Skuespiller Bartek Kaminski bare må synge Monty Python. Hvis ikke, går alt til helvete. TEKST Jørgen Jelstad FOTO Thomas Ekström/NRK Bartek Kaminski (36) Hvem Skuespiller. Utdannet ved Statens Teaterhøgskole. Har hatt roller i en rekke teateroppsetninger, TV-serier og filmer. Aktuell Har hovedrollen i NRKs storsatsing «Kampen for tilværelsen». «Det har vært noen scener med en viss intimitet, kan man si.» «Kampen for tilværelsen» har nettopp hatt première til gode kritikker. Hvordan har det vært å jobbe med serien? Det er så høyt nivå i alle ledd i produksjonen at jeg av og til har følt meg litt nervøs for ikke å være på høyde med den kvaliteten serien krever. Noen av de flinkeste skuespillerne jeg kjenner, er med, og med slike manusforfattere serien har, kan man i alle fall ikke skylde på dårlig manus. Det har vært en opplevelse og utrolig gøy. Hva slags type er karakteren din, den polske lingvisten Tomasz? Han er en naiv, veldig snill akademiker. Når han kommer til Oslo, blir han som en fisk på land. Han passer verken inn blant de arbeidende polakkene eller blant nordmennene i hagebyen. Han drar til Norge for å finne faren sin, men ting går selvfølgelig ikke etter planen. Det ender med at han må forsøke å finne seg selv og sin plass i denne verden, snarere enn å finne en far. «Jeg har hatt noen episoder hvor jeg har tenkt at foreldrene mine ikke bør se dette», sier du til NRK. Hva har manusforfatterne lurt deg ut i? He, he! Det må du følge med på serien for å finne ut av. Det har vært noen scener med en viss intimitet, kan man si. Hvilken kjent person ville du hatt som lærer? Som teatermenneske må jeg svare William Shakespeare. Ellers blir det Leonardo da Vinci. Du får holde en undervisningstime for den norske befolkning. Hva handler timen om? Da skulle vi sett veldig mye Monty Python. Voksne mennesker som driter seg ut, men som gjør det på en alvorlig måte. Vi tar oss selv litt vel alvorlig, og det ville være en fin måte å minne folk på at det er lov å le litt av seg selv. Hva liker du best med deg selv? Akkurat nå er det at jeg er med i «Kampen for tilværelsen», og at det har gått så bra. Ellers er det at jeg har mange gode venner og en fin familie. Hvilke lag og foreninger er du medlem av? Skuespillerforbundet og Amnesty International. Hvilken bok har du ikke fått tid til å lese? Det er ikke bare én, men flere. «Min Kamp» av Karl Ove Knausgård, for eksempel. Hver gang jeg har tenkt at nå må jeg få lest den, dukker noe opp. Jeg tenkte på den senest i går. Hva gjør du for å få utløp for frustrasjoner? Da går jeg en tur med bikkja. Eller jeg spiller TVspill. Gjerne et actionspill. Hvilke tvangshandlinger har du? Nå er vi inne på et interessant område. Jeg har en fast sang jeg alltid må synge før en première på teatret. Hvis ikke, går det til helvete. Jeg vil ikke si hvilken sang, men det er en Monty Python-låt. Det er én av de faste tvangstankene mine. Det er med andre ord flere? Ja, det er kommet til flere med årene. Det er vel den eksistensielle angsten som forteller at jeg snart skal dø, jo eldre jeg blir. For eksempel kan jeg ligge i sengen uten å få sove, fordi jeg ikke er absolutt hundre prosent sikker på at jeg blåste ut det stearinlyset. Da må jeg gå og sjekke. 10 UTDANNING nr. 15/19.september 2014

10 - et ferdigpakket undervisningsopplegg om snus og røyk FRI er et gratis og effektivt program for ungdomsskolen. Mestring og evne til å stå imot press er sentrale temaer, og metodene i FRI kan benyttes på flere temaområder. Mer enn halvparten av alle ungdomsskoleklassene bruker allerede FRI. Programmet er ekstra aktuelt i forbindelse med den nye loven om tobakksfri skoletid. Meld på klassen din på fristedet.no, og få hjelp til å nå målene i læreplanen!

11 Hovedsaken BARNEHAGELEDERE Lederkarusellen Hver tredje ansatte i barnehagesektoren har en lederstilling. Anne Kari Ask Hodneland ble leder som 23-åring. 12 UTDANNING nr. x/x. xxx 2011

12 Pedagogisk leder i Veslefrikk FUS barnehage, Anne Kari Ask Hodneland, har allerede som 35-åring hatt lederstillinger i 12 år. 13 UTDANNING nr. x/x. xxx 2011

13 Hovedsaken BARNEHAGELEDERE Lederrollene endrer seg i barnehagen. Demokratiet må vike for hierarkiet. TEKST Jørgen Jelstad FOTO Erik M. Sundt De unge lederne Barnehagene har over ansatte l 28 prosent er pedagogiske ledere. l 7 prosent er styrere (6760 personer). l Siden 2009 har antallet pedagogiske ledere økt med over 4000, nesten 20 prosent. l Antallet styrere har i samme periode hatt en nedgang på rundt 200. Kilde: Statistisk sentralbyrå (2013-tall) Det var tøft, sier Anne Kari Ask Hodneland og støtter haken i hånden. Hun sitter på den lille kontorplassen i hjørnet i ett av rommene i Veslefrikk FUS barnehage i Lier kommune i Buskerud. 35-åringen har i sitt unge yrkesliv allerede rukket å ha lederstillinger i tolv år, både som pedagogisk leder og som styrer. 23 år gammel gikk hun rett fra barnehagelærerutdanningen og inn i en pedagogisk lederstilling. Flere av assistentene jeg fikk lederansvar for, hadde barn som var eldre enn meg, sier Hodneland og ler. Ledervekst Det store flertallet av ferdigutdannede barnehagelærere går rett inn i en stilling som pedagogisk leder. Det er over pedagogiske ledere i norske barnehager, og det er den yrkesgruppen som vokser raskest i sektoren. For mange betyr det personalansvar, medarbeidersamtaler, planlegging for en hel avdeling og veiledning av assistenter. Enkelte går til og med inn i en styrerrolle, som øverste leder i en barnehage, før de er 30 år gamle. De er unge og uerfarne. Plutselig er de sjefer. Da må man tørre å stå på for det man har lært. Ellers kan det fort bli «vi gjør som vi alltid har gjort det», sier Hodneland. For to år siden gikk hun inn i et vikariat som styrer i barnehagen som har rundt 80 barn og 20 ansatte. Fra pedagogisk leder til toppsjef. Det var en bratt læringskurve. Å følge opp økonomi, personalet, alt det praktiske og å ha det øverste ansvaret for alle barna i barnehagen kjentes i en periode overveldende, sier Hodneland. Plutselig var det hun som satt med det hele og fulle ansvaret hvis noe gikk galt i barnehagen. I hektiske perioder var hun på jobben fra åtte om morgenen til ni om kvelden. Det var myyyye jobb. Det blir som å drive en storhusholdning. Det var kjempespennende, og jeg lærte utrolig mye, men jeg fikk noen kommentarer til all jobbingen fra ungene hjemme, sier Hodneland. Nå er styreren tilbake, og Hodneland har gått tilbake i stilling som pedagogisk leder. Hun er ikke i tvil om at lederjobbene er i stor endring i barnehagesektoren. Det er blitt en skriftliggjøring, også av den pedagogiske lederjobben. Det er mye dokumentasjon og rapportering. Så skal man veilede og følge opp assistentene under seg. Det er en stor jobb, sier Hodneland. Hierarkiet kommer Flere forskere sier til Utdanning at lederrollene i barnehagen er i stor endring. Fra tradisjonelt å ha hatt en flat og demokratisk struktur, er det nå i ferd med å bli langt mer hierarki. Styrerne blir mer administrative ledere. Det fører til at de pedagogiske lederne får delegert mer og mer ansvar for oppfølging av både det faglige og personalmessige på sine avdelinger. Fra 1970-tallet og framover har det i barnehagene vært en kultur som har vært negativ til tydelig hierarkisk ledelse. Styrerne minimaliserte seg selv som ledere. De forsøkte i stor grad å få alle med, fremfor å være tydelige ledere som tok beslutninger og ga en retning, sier Kjetil Børhaug. Han er professor ved Institutt for administrasjon og organisasjonsvitenskap ved Universitetet i Bergen og har forsket på barnehageledelse. Han mener den demokratiske styreformen er i ferd med å forvitre. Store kommuner og private aktører har i stor grad profesjonalisert ledelsesstrukturen i barnehagene. Vi er i ferd med å få en mer myndig og tydeligere barnehageledelse, sier Børhaug. Det betyr også at nyutdannede barnehagelærere går rett inn i pedagogiske lederstillinger med stadig mer personalansvar og faglig ansvar. I en fersk forskningsartikkel skriver Børhaug og Dag Lotsberg om hvordan rollen til de pedagogiske lederne er i endring. De pedagogiske lederne vi intervjuet, ga uttrykk for at kravene blir større. Særlig i de store barnehagene blir mer lederansvar overlatt til de Det kjentes i en periode overveldende, sier Anne Kari Ask Hodneland om tiden hun vikarierte som styrer i barnehagen. I hektiske perioder var hun på jobb fra åtte om morgenen til ni om kvelden. «Vi er i ferd med å få en mer myndig og tydeligere barnehageledelse.» Kjetil Børhaug, professor 14 UTDANNING nr. 15/19. september 2014

14 Ledere i barnehagen Barnehageloven paragraf 17 sier at det skal være en forsvarlig pedagogisk og administrativ ledelse. Pedagogisk leder: Har ansvaret for en avdeling eller en base. Leder assistentene på avdelingen. Loven krever at pedagogisk leder er utdannet barnehagelærer. Styrer: Øverste leder i barnehagen. Har ansvaret for administrasjon og drift, men også det pedagogiske. Loven krever at styrer er utdannet barnehagelærer eller har annen høgskoleutdanning som gir barnefaglig og pedagogisk kompetanse. Ann Kristin Larsen. FOTO JØRGEN JELSTAD pedagogiske lederne, sier Børhaug. Ann Kristin Larsen er førstelektor og fagansvarlig for den nasjonale lederutdanningen for styrere i barnehager ved Høgskolen i Oslo og Akershus. Hun tror det vil bli stadig større krav om profesjonalisert ledelse av barnehagesektoren i tiden fremover. Vi ser en stadig sterkere politisk styring av barnehagene, og det satses politisk på å styrke styrerrollen i barnehagene, sier Larsen. I skolesektoren har utviklingen gått mot mer ren administrasjon for skolelederne, og det blir lagt stadig mer vekt på lederutdannelse fremfor lærerutdannelse. Er barnehagene på vei i samme retning? Det er noe flere ytrer bekymring for. Jeg mener det er positivt at barnehagelærere er ledere i barnehagen, da faglig ledelse er viktig for god pedagogisk kvalitet, sier Larsen. En som har sett utviklingen på nært hold, er Karianne Viken. Hun ble styrer midt i tjueårene. Vi skal åpne barnehage Året er Karianne Viken er 26 år gammel og nettopp ferdig med barnehagelærerutdanningen. Hun trår inn på kontorene til Frogner bydel i Oslo for å delta på et styrermøte. Dere skal sikkert til Ungdomsrådet. De har møte ved siden av, får hun beskjed om av dem hun møter. Viken titter forundret på dem. Nei, vi skal åpne barnehage, sier hun. Siden den gang har hun vært barnehagestyrer i 14 år. Hun vet hva det vil si å være ung leder. Når jeg tenker tilbake på det nå, tenker jeg «shit, hva var det jeg dreiv med», sier hun og ler. For fire år siden ble hun ansatt som styrer i Foss barnehage i Lier kommune med rundt 90 barn og 19 ansatte. Det er en privat barnehage drevet av Ulna. På kontordøra hennes henger det en lapp som forteller hvor hun er til enhver tid. De ansatte har skrevet inn lunsjtid på den lappen. For jeg er ikke så flink til å ta meg lunsj, sier Viken og smiler. Hun nikker gjenkjennende til at styrerjobben er blitt mer og mer administrasjon. Da hun begynte som styrer, gjennomførte hun selv medarbeidersamtaler med alle de ansatte. Nå har hun måttet delegere mye av den jobben til de pedagogiske lederne. Før var jeg mer nede på gulvet og hadde hele tiden nærkontakt med barna og de ansatte, sier hun. Slik styrerjobben er blitt, føler hun at hun like gjerne kunne hatt en annen utdanning enn barnehagelærerutdanningen. Jeg skulle gjerne sett at det var mer om ledelse i utdanningen. Det er ikke så mange studenter som tenker på at de går rett ut i lederjobb etter endt utdanning, sier Viken. Hun har gjennom årene ansatt flere barnehage- Få unge styrere l Under 28 år: 1,2 prosent. l Under 33 år: 8 prosent. l 2/3 av styrerne er 40 år eller eldre. l 5 prosent gikk rett inn i en stilling som styrer etter endt barnehagelærerutdanning. Kilde: Prosjektet Styringsutfordringer, organisasjon og ledelse i barnehagen (2009). > 15 UTDANNING nr. 15/19. september 2014

15 Hovedsaken BARNEHAGELEDERE Med mer hierarki i barnehagene delegeres mer lederansvar til de pedagogiske lederne. Anne Kari Ask Hodneland sier kravene til dokumentasjon blir stadig større. «Jeg skulle gjerne sett at det var mer om ledelse i utdanningen.» Karianne Viken, styrer lærere midt i tjueårene som pedagogiske ledere. Jeg er avhengig av at de fungerer som tydelige ledere på sine avdelinger, sier Viken. Har du hatt unge pedagogiske ledere som ikke har taklet lederrollen? Ja, det har vært ansatte som syntes det var ubehagelig å veilede assistentene. Det er personalbiten som knekker mange. Da blir det fort slik at alt det ubehagelige sendes til meg. Men som leder må man tørre å møte ubehagelige situasjoner. Man kan ikke være godværsleder. Har du måttet gi noen sparken? Ja. Mer papirarbeid Mange nyutdannede føler seg uforberedt på rollen som leder. De er trygge på å lede det pedagogiske arbeidet i en avdeling, men de opplever å ha lite ballast for å drive personalledelse, sier Ann Kristin Larsen, førstelektor ved Høgskolen i Oslo og Akershus. Det er mer sjelden at man som nyutdannet går rett inn i en styrerstilling. En undersøkelse gjennomført av Rokkansenteret og Høgskolen i Bergen i 2009 viste at fem prosent av styrerne hadde gått rett inn i styrerstilling som nyutdannet. Rundt ti prosent av barnehagestyrerne var under 33 år. Til styrerutdanningen ved Høgskolen i Oslo og Akershus har de fått inn 69 nye studenter i høst. 61 av dem er eldre enn 34 år. Noen få blir styrer rett etter endt barnehagelærerutdanning, men de fleste foretrekker en periode som pedagogisk leder først, sier Larsen. Hun sier den pedagogiske lederrollen er i kjempeutvikling. Styrere delegerer mer lederoppgaver til de pedagogiske lederne, blant annet mer personalansvar. Det er klart det er utfordrende når man som 23-åring plutselig får lederansvar for assistenter som har jobbet i over tretti år, sier Larsen. Lederstrukturene i barnehagene er også blitt mer varierte. Mange kommuner og private barnehagekjeder opererer nå med enhetsledere som har administrativt ansvar for flere barnehager og fagledere som har et særlig ansvar for de faglig-pedagogiske oppgavene. I tillegg blir barnehagene større. Fordelen med det er at barnehagelærerne får et større faglig miljø. Det faglige trykket er tydeligere i store barnehager. Det blir også et skille mellom oppgavene til assistentene og barnehagelærerne, noe som er med på å profesjonalisere barnehagelærerrollen, sier Larsen. Barndomsminner Ved siden av stabler med leker og spill i Veslefrikk FUS barnehage står det svarte permer i hyllene merket med «Våre rutiner», «Anne Kari Kontor» og «Skolegr.». Barnegruppene blir større. Skolene har økte forventninger til hvordan barna forberedes til skolestart. Mer foreldreoppfølging. Barnehagehverdagen er i endring. Vi dokumenterer og dokumenterer. Forventningene til de pedagogiske lederne fra samfunnet rundt har endret seg mye. Jeg har opplevd foreldre, som når de henter ungene, spør: «Hvilke pedagogiske aktiviteter har dere gjort i dag?». Da må man kunne svare skikkelig, sier Anne Kari Ask Hodneland. I neste øyeblikk suser fem barn inn på rommet, klare for språkgruppe. Hodneland setter seg ned med barna på gulvet. Noen som vet hva latterkrampe er for noe? spør hun. Ja, da ler vi skikkelig, sier et av barna. Når gruppa er ferdig, blir det igjen stille i kontorhjørnet. Hva er den tøffeste oppgaven som leder i barnehagen? Det er ansvaret for barnas trygghet og sikkerhet, sier Hodneland. På graset utenfor vinduet passerer leende barn til stadighet i stort tempo. Det viktigste er at barna har det bra. Målet for oss som jobber her, er å skape gode barndomsminner. Førstesidenyheter På kontoret til styrer Karianne Viken i Foss barnehage henger en plakat med påskriften «Nobody notices what I do until I don t do it». Hun liker ikke en utvikling hvor styrerne er mer og mer borte fra barnehagen. Jeg mener det er viktig at styreren er til stede der barna og de ansatte er, sier hun. Etter 14 år som øverste ansvarlig har hun én leveregel. Et spørsmål hun stiller hver gang de skal gjøre noe i barnehagen. Tåler dette forsiden i VG? Hvis ikke, gjør vi det ikke. 16 UTDANNING nr. 15/19. september 2014

16 Lederekspert: Skaff deg noen å snakke med Skaff deg et nettverk hvor du kan diskutere vanskelige spørsmål, råder Magritt Lundestad. Som leder må man tørre å møte ubehagelige situasjoner, sier Karianne Viken. Styreren i Foss barnehage hadde første styrerjobb som 26-åring. Nå, 40 år gammel, har hun opparbeidet seg 14 års ledererfaring. Hun er forsker ved Høgskolen i Oslo og Akershus og har skrevet flere bøker om ledelse i barnehagen. Hun har tre tips til ferske styrere: l Skaff deg mer kompetanse, for eksempel gjennom den nasjonale lederutdanningen for styrere. Det hjelper deg å mestre rollen. l Delta i nettverk med erfarne ledere i andre barnehager. Opprett kontakt med en annen styrer som du kan ringe til i hverdagen for å diskutere ulike problemstillinger. l Finn en god balanse mellom arbeid og fritid. Det er mye å sette seg inn i, og hvis du vil, kan du jobbe døgnet rundt. Du må prioritere oppgavene. Egenerfaring Hun ble selv kastet inn i styrerrollen som 27-åring i 1990 etter bare ett år i jobb som barnehagelærer. Det var et stort ansvar å være ansvarlig for hele virksomheten. Det er et stort spekter av oppgaver, og det er viktig å ha støtte rundt seg, sier Lundestad. Hun hører ofte studenter si at de gruer seg til lederansvaret. Det pedagogiske arbeidet med barna opplever de å ha god kompetanse i, men de er mer usikre på lederrollen, sier Lundestad. Fjernere toppledelse Hvis man går inn i en styrerjobb, blir det mindre tid til å konsentrere seg om pedagogikken. De skal skape god kvalitet i det pedagogiske arbeidet, samtidig må de bruke mye tid på å få den daglige driften til å gå rundt. Ofte får de lite tid til å jobbe med det pedagogiske fordi personalansvaret tar så mye tid, sier Lundestad. Hun sier det nå er en tendens til at ledere får ansvaret for flere barnehager. Da opplever ofte personalet en mer fjern leder de har mindre kontakt med. Dette påvirker også rollen til de pedagogiske lederne, som kan få mer ansvar i den enkelte barnehage, sier Lundestad. Styrere vil ha mer lederutdanning Satser på barnehageledere Utdanningsdirektoratet startet høsten 2011 Nasjonal lederutdanning for styrere i barnehagen. Studiet er deltid og gir 30 studiepoeng. 450 nye studenter er tatt opp i høst. 547 styrere har fullført utdanningen siden oppstart. Anne Lene Ruudsengen (29) Styrer i Læringsverkstedet Naturbarnehage i Hurdal i Akershus. Ble styrer 28 år gammel. Hvorfor ble du styrer? Etter å ha jobbet flere år som pedagog, ønsket jeg å utforske barnehageorganisasjonen videre. Det å lede en barnehage sammen med et personale mot det beste for barna, er en ære å få bidra med. Hvordan opplevde du å bli leder i ung alder? Det var en positiv opplevelse og veldig spennende. Det er et stort steg å ta, men samtidig veldig ærefult å få muligheten. Med klare mål og et godt team i ryggen er det kun en glede å møte hverdagens oppgaver. Hvorfor tar du styrerutdanning? Som leder er det viktig å ha grunnleggende ferdigheter og kunnskap om det man holder på med. Det er hovedsakelig mennesker som står i fokus hver dag, barn som voksne. Jeg følte at det jeg holder på med og de utfordringene jeg møter, sto sentralt i styrerutdanningen. FOTO PRIVAT Benedikte Gamst Rostad (30) Styrer i Trosteredet barnehage i Oslo. Ble styrer 28 år gammel. Hvorfor ble du styrer? Det opplevdes veldig tilfredsstillende å jobbe som pedagogisk leder. Jeg ble bare mer og mer trygg i rollen, samtidig som jeg lærte mye. Etter hvert som jeg ble godt kjent med jobben og meg selv i den rollen, ønsket jeg å lede noe større enn en barnegruppe. Da var styrer i barnehage en vei å gå. Hvordan opplevde du å bli leder i ung alder? Da jeg fikk styrerjobben, følte jeg meg klar for andre typer utfordringer. Jeg tror ikke flere år som pedagogisk leder ville gjort meg til en bedre styrer. Man lærer mye av erfaring, og dette er to ganske forskjellige jobber, selv om de har noe lederskap til felles. Jeg er en liten leder av natur, så jeg taklet overgangen bra. Jeg fikk også begynne i en liten barnehage med flere oppgaver jeg kjente fra før, og som jeg visste jeg mestret. Hvorfor tar du styrerutdanning? Det er stort behov for mer lederutdanning på styrernivå i alle barnehager i Norge. Styrerutdanningen tar ikke bare for seg ledelse generelt, men knytter det spesielt opp mot barnehager. Det blir vanskelig å følge opp alle de kvalitetskrav samfunnet setter til barnehagen i dag, hvis du ikke har styrere som kan lede endringsprosesser, gjøre barnehager til lærende organisasjoner og lede en stor gruppe mennesker mot felles mål. FOTO PRIVAT 17 UTDANNING nr.15/19. september 2014

17 Kort og godt «Kjærlighet ved første blikk er omtrent like pålitelig som en diagnose ved første håndtrykk.» George Bernard Shaw, irsk forfatter ( ) Litteratur Aksjoner for leselyst Dataspill Game On 2.0 til Teknisk museum I mars 2016 kommer dataspillutstillingen Game On 2.0 til Teknisk museum i Oslo. Besøkende kan blant annet prøve over 100 spill fra 1972 til i dag, som for eksempel Pac-Man, Donkey Kong, Asteroids og Space Invaders. Utstillingen skal være i Oslo fram til 29. januar Utstillingen ble åpnet første gang i 2002 og har siden vært innom mange av verdens land. Dikt Foreningen Les lanserer flere kampanjer for å øke litteraturinteressen blant norske skoleelever. ILL.FOTO ANNE LISE FLAVIK Foreningen Les lanserer leselystaksjoner og nye nettsider for elever på mellomtrinnet, i ungdomsskolen og den videregående skolen. Med aksjonene følger også lærerressurser, konkurranser og aktiviteter. Påmeldingstallene til våre aksjoner er stabilt høye og tilbakemeldingene på tekstutvalg og lærerressurser i stor grad gode. Aksjonene gir elever smakebiter av nyere kvalitetslitteratur Helse UiO åpner Flexphil for alle Nå kan alle følge Universitetet i Oslos nettkurs for Examen philosophicum (Ex.phil.). Nettkurset Flexphil er gratis og åpent for alle. Kurset er det første massive, åpne nettkurset ved Universitetet i Oslo, en såkalt MOOC (Massive Open Online Courses), heter det i en pressemelding fra universitetet. Kurset inneholder videoklipp, quiz og tester som hjelper studentene til å forstå pensum. Examen philosophicum er en obligatorisk eksamen for å oppnå en grad ved norske universiteter. Nettadressen til kurset er: flexphil.uio.no og lærere en god mulighet til å jobbe med samtidslitteratur i klasserommet, sier daglig leder i foreningen, Wanda Voldner, i en pressemelding. Bokslukerprisen er én av de nye aksjonene. Det er en gratis og nasjonal leselystaksjon for barneskolen. Elever på 6. trinn skal stemme frem sine favoritter på bakgrunn av utdrag fra en antologi med tekstutdrag fra 10 bøker for målgruppen. Mer informasjon: bokslukerprisen.no Ordet: Jeg reiser inn i språk og inn i ord; hemmeligheter ligger skjult der; flere og flere kommer til syne gjennom orda, uendelige verdener kommer til syne, og verdener bortenfor verdener; og rytmen, klangen og lyden av orda er behagelige eller vonde; synonymene skaper nyanse; antonymene skaper konflikt og spenning. Jeg reiser inn til mitt hjerte gjennom orda, inn til sorgen og savnet, inn til lengselen og leden, til fryden og gleden, til begjæret og kjærligheten, og vemodet! Jeg reiser inn i hjerne og sinn, gjennom orda, inn i erfaringen og kunnskapen, inn i vissheten om fortida, inn i uvissheten om framtida, der er undringen over genienes innsikt; hvordan greide dere det, Leonardo, Isaac og Albert? dere forsto universets mysterier; jeg kan bare skrive ord! Gerd Nyland 18 UTDANNING nr. 15/19.september 2014

18 Ut i verden Ukraina Spesiell skulestart Krigen aust i Ukraina gjer at mange lærarar og elevar får ein svært uvanleg start på skuleåret. TEKST Harald F. Wollebæk 1. september er den vanlege starten på skuleåret i det tidlegare Sovjetunionen. Men mange ukrainske skuleelevar må byrje seinare enn normalt eller på ein annan skule enn der dei vanlegvis bur. Ifølgje styresmaktene i Ukraina må skulebarn frå dei austlege fylka Donetsk og Luhansk få undervisning andre stader i landet. Det russiske nyhendebyrået Ria Novosti melder at meir enn ukrainske barn no må gå på skule i Russland fordi familiane deira har flykta dit frå dei urolege delane av landet, ifølgje den russiske regjeringa. Ria Novosti skriv dessutan at i den sjølverklærte «Folkerepublikken Donetsk» er skulestarten utsett til tidlegast 1. oktober. Ifølgje «undervisningsministeren» i republikken, Igor Kostenok, er berre ein tidel av barna i skulealder framleis i området, og meir enn 170 barnehagar, skular og høgskular har fått skadar av krigshandlingane. I dei delane av Ukraina der tilhøva er meir normale, vart første skuledag innleia under mottoet «Ukraina eit sameint land», skriv den ukrainske nettavisa Vlasti.net. Utdanningsdepartementet hadde oppmoda lærarane til å få elevane til å forstå verdien av eit udelt, fleirnasjonalt, uavhengig og demokratisk Ukraina. Dei skulle også understreke at folk som bur på Krim-halvøya og i dei austlegaste områda, òg er ukrainarar. Ein lærar møter elevane sine i byen Slovjansk aust i Ukraina. Slovjansk var ein av byane der dei prorussiske opprørarane tok makta tidlegare i år, men han er no under kontroll av ukrainske styresmakter. FOTO ROMAN PILIPEY/EPA/NTB SCANPIX Gaza 200 skular fekk skadar av krigen Krigen i sommar mellom Israel og den Hamasstyrte Gaza-stripa førte til skadar på 200 skular i Gaza, ifølgje den internasjonale hjelpeorganisasjonen Oxfam. 25 av skulane vart heilt øydelagde. I tillegg er mange skulebygningar tekne i bruk som mellombels husvære for menneske som har vorte heimlause. Ifølgje den britiske avisa International Business Times kan det koste rundt 6 milliardar dollar å atterreise Gaza etter krigen menneske vart drepne i krigen, dei fleste sivile palestinarar. VIL DU BLI VEILEDER Utdanningsdirektoratet vil ha tak i deg som er erfaren skoleleder til oppdrag i vårt Veilederkorps. Les mer og send din søknad på udir.no/utvikling/veilederkorps SØKNADSFRIST 1. OKTOBER 19 UTDANNING nr. 15/19.september 2014

19 Fotoreportasjen Peer, du lyver! I første scene i Peer Gynt møter vi Peer (Mads Ousdal) og mor Aase (Birgitte Victoria Svendsen). Peer kommer opp fra stranden til Gålåvatnet og møter sin mistenksomme mor. Åpningsscenen får publikum til å nikke gjenkjennende: Mor Aase: Peer, du lyver! Peer: Nei, jeg gjør ei! Mor Aase: Nå, så bann på det er sant! Peer: Hvorfor banne? Mor Aase: Hah! Du tør ei. Skjems du ei for din mor? Deretter forteller Peer med innlevelse hvordan han rir over Besseggen på et reinsdyr. Peer Gynt og Dovregubbe I 26 år har Ibsens «Peer Gynt» blitt spilt ved Gålåvatnet i Gudbrandsdalen. I sommer fikk stykket ny regissør, nye skuespillere og nye kostymer. Lærlinger ved Vargstad videregående skole laget trollkostymer. TEKST OG FOTO Marianne Ruud 26 UTDANNING nr. x/x. xxx 2011

20 Dovregubbens rike Dovregubben (Frank Kjosås) og de 18 trollene kan i denne scenen skilte med kveldens mest spektakulære kostymer, designet av Christine Lovery. Marie Blokhus spiller den grønnkledde. Da Lovery skulle kle opp troll og underjordiske, kom hun med en skisse til lærlingene ved Vargstad videregående skole i Lillehammer. Skolen byttet i høst navn til Lillehammer videregående avdeling nord. Ifølge lærlingene var det spennende å samarbeide med Christine Lovery, som oppfordret dem til å komme med innspill og var åpen for ideene deres. n i nye drakter Fra skisser til levende troll Slik så skissene ut da kostymedesigner Christina Lovery presenterte dem for lærlingene ved Vargstad videregående skole. Lærlingene fikk prøve seg Orkesteret som spiller i Dovregubbens hall, er også kledd i lærlingskapte kostymer. Lærer Pernille Skurdal, som underviser i søm, tekstil og design, er stolt av lærlingene sine. De som var med på å lage kostymer til Peer Gynt-stevnet, var 2. trinnselever. Dette tredje skoleåret har de tegnet lærekontrakter her ved skolens tekstilverksted, sier Skurdal. 27 UTDANNING nr. x/x. xxx 2011

Medieplan. August - Desember 2014 STILLINGER / KURS

Medieplan. August - Desember 2014 STILLINGER / KURS Medieplan August - Desember 2014 STILLINGER / KURS Hvorfor annonsere i utdanningsforbundets medier? Er målgruppen skoleledere, lærere, styrere i barnehage og barnehagelærere, rådgivere, spesialpedagoger

Detaljer

Månedsnytt September 2014 Skolelederforbundet - Vestfold

Månedsnytt September 2014 Skolelederforbundet - Vestfold Månedsnytt September 2014 Skolelederforbundet - Vestfold Styret i Vestfold fylkeslag i Skolelederforbundet sender ut Månedsnytt med aktuell informasjon til medlemmene. Vi oppfordrer medlemmer til å tipse

Detaljer

Utdanningsforbundets medier 2015 MEDIEPLAN. STILLINGER OG KURS Januar - Juli

Utdanningsforbundets medier 2015 MEDIEPLAN. STILLINGER OG KURS Januar - Juli Utdanningsforbundets medier 2015 MEDIEPLAN STILLINGER OG KURS Januar - Juli Hvorfor annonsere i Utdanningsforbundets medier? Er målgruppen skoleledere, lærere, styrere i barnehage og barnehagelærere, rådgivere,

Detaljer

Medieplan. Januar - Juli 2014 STILLINGER / KURS

Medieplan. Januar - Juli 2014 STILLINGER / KURS Medieplan Januar - Juli 2014 STILLINGER / KURS Hvorfor annonsere i utdanningsforbundets medier? Er målgruppen skoleledere, lærere, styrere i barnehage og barnehagelærere, rådgivere, spesialpedagoger eller

Detaljer

Utdanningsforbundet Bergen spør:

Utdanningsforbundet Bergen spør: Bergen kommune satser på kvalitetsutvikling og har utviklet eller kjøpt inn ulike programmer innen flere fagområder. Det har også vært satset tungt på IKT de siste årene. Det finnes mange gode elementer

Detaljer

UNGDOMSBEDRIFT. Spilleregler i arbeidslivet VEILEDERHEFTE

UNGDOMSBEDRIFT. Spilleregler i arbeidslivet VEILEDERHEFTE UNGDOMSBEDRIFT Spilleregler i arbeidslivet VEILEDERHEFTE Spilleregler i arbeidslivet skal gi elevene innsikt i og kjennskap til de viktigste spillereglene i arbeidslivet, hva arbeidsgiver og arbeidstaker

Detaljer

Hver barnehage må ha en styrer

Hver barnehage må ha en styrer Hver barnehage må ha en styrer Alle barnehager trenger en styrer som er til stede, og følger opp det pedagogiske arbeidet, foreldrekontakten, personalansvaret og det administrative. Styreren er helt sentral

Detaljer

Arbeider du i en privat skole har skolen tariffavtale? www.utdanningsforbundet.no. www.utdanningsforbundet.no

Arbeider du i en privat skole har skolen tariffavtale? www.utdanningsforbundet.no. www.utdanningsforbundet.no Arbeider du i en privat skole har skolen tariffavtale? www.utdanningsforbundet.no www.utdanningsforbundet.no 2 Utdanningsforbundet Med over 150 000 medlemmer er Utdanningsforbundet Norges tredje største

Detaljer

Utdanningsforbundet - kommunikasjon og deltakelse

Utdanningsforbundet - kommunikasjon og deltakelse Utdanningsforbundet - kommunikasjon og deltakelse Takk for at du velger å avsette noen minutter til å svare på denne undersøkelsen! Undersøkelsen handler om kommunikasjon og deltakelse i egen organisasjon.

Detaljer

Arbeidstidsordninger i barnehagen. Debattnotat. www.utdanningsforbundet.no 1

Arbeidstidsordninger i barnehagen. Debattnotat. www.utdanningsforbundet.no 1 Arbeidstidsordninger i barnehagen Debattnotat www.utdanningsforbundet.no 1 Forord Arbeidstidsordninger i barnehagen og forholdet mellom bundet og ubundet tid og hvilke arbeidsoppgaver som skal ligge innenfor

Detaljer

ANNONSEMULIGHETER. Medieplan 2013

ANNONSEMULIGHETER. Medieplan 2013 ANNONSEMULIGHETER Medieplan 2013 Utdanning inneholder faglig og politisk stoff med tilknytning til pedagogikk og skole Målgruppen er lærere, førskolelærere, skoleledere og pedagogstudenter Utgivelsesplan

Detaljer

Obligatorisk kurs for ATV

Obligatorisk kurs for ATV Storgt.141 3915 Porsgrunn Telefon: 35 54 78 78 Mob: 90 72 00 25 Telefaks: 35 54 72 10 post@porsgrunn.utdanningsforbundet.no PORSGRUNN Obligatorisk kurs for ATV i barnehager og skoler Tid: torsdag 28.november

Detaljer

Kompetansesatsing for ansatte i barnehagen 2013. Vennskap og deltakelse. Bokmål

Kompetansesatsing for ansatte i barnehagen 2013. Vennskap og deltakelse. Bokmål Kompetansesatsing for ansatte i barnehagen 2013 Vennskap og deltakelse Bokmål Kompetansesatsing 2013 Vennskap og deltakelse Utdanningsdirektoratet viderefører kompetansesatsingen Vennskap og deltakelse

Detaljer

PISA får for stor plass

PISA får for stor plass PISA får for stor plass Av Ragnhild Midtbø og Trine Stavik Mange lærere mener at skolemyndigheter og politikere legger for stor vekt på PISA-resultatene, og at skolen i stadig større grad preges av tester

Detaljer

Deborah Borgen. Ta tak i livet ditt før noen andre gjør det

Deborah Borgen. Ta tak i livet ditt før noen andre gjør det Deborah Borgen Ta tak i livet ditt før noen andre gjør det Forord Med boken Magisk hverdag ønsket jeg å gi mennesker det verktøyet jeg selv brukte og bruker, og som har hjulpet meg til å skape et godt

Detaljer

ET KLOKT HODE - ET VARMT HJERTE - OG EN STERK RYGGRAD!

ET KLOKT HODE - ET VARMT HJERTE - OG EN STERK RYGGRAD! ET KLOKT HODE - ET VARMT HJERTE - OG EN STERK RYGGRAD! Å være medarbeider eller leder i en barnehage eller skole er en betydningsfull, men også krevende jobb. Det er de ansatte som utgjør kvaliteten i

Detaljer

Utdanningsforbundets medier 2015 MEDIEPLAN PRINTANNONSERING. Januar - Juli

Utdanningsforbundets medier 2015 MEDIEPLAN PRINTANNONSERING. Januar - Juli MEDIEPLAN Utdanningsforbundets medier 2015 PRINTANNONSERING Januar - Juli Hvorfor annonsere i Utdanningsforbundets medier? Er målgruppen skoleledere, lærere, styrere i barnehage og barnehagelærere, rådgivere,

Detaljer

Ny som tillitsvalgt. på arbeidsplassen. www.utdanningsforbundet.no

Ny som tillitsvalgt. på arbeidsplassen. www.utdanningsforbundet.no Ny som tillitsvalgt på arbeidsplassen www.utdanningsforbundet.no 1 2 Velkommen som tillitsvalgt Gratulerer! Vi er glade for at du har blitt tillitsvalgt i Utdanningsforbundet. Å være tillitsvalgt i Utdanningsforbundet

Detaljer

Siden 2005 har det blitt ansatt 5600 flere lærere i norsk skole. Det vil være viktig å bevare disse i yrket.

Siden 2005 har det blitt ansatt 5600 flere lærere i norsk skole. Det vil være viktig å bevare disse i yrket. Spørsmål: Arbeiderpartiet: Siden 2005 har det blitt ansatt 5600 flere lærere i norsk skole. Det vil være viktig å bevare disse i yrket. For å støtte opp om skolen som en attraktiv arbeidsplass er flere

Detaljer

Ny som tillitsvalgt. på arbeidsplassen. www.utdanningsforbundet.no. www.utdanningsforbundet.no 1

Ny som tillitsvalgt. på arbeidsplassen. www.utdanningsforbundet.no. www.utdanningsforbundet.no 1 Ny som tillitsvalgt på arbeidsplassen www.utdanningsforbundet.no www.utdanningsforbundet.no 1 2 www.utdanningsforbundet.no Velkommen som tillitsvalgt Vi er glade for at du har blitt tillitsvalgt i Utdanningsforbundet.

Detaljer

Lærlinger og veiledere en utfordring

Lærlinger og veiledere en utfordring Lærlinger og veiledere en utfordring Rødkløver: Kommuneblomst for Steinkjer kommune Foto: Odd Georg Skjemstad 28.02.2012 1 Steinkjer kommune åpen, lys og glad 28.02.2012 2 Lærlinger siden 1996 Opprettet

Detaljer

Arbeider du i en privat barnehage. har barnehagen tariffavtale?

Arbeider du i en privat barnehage. har barnehagen tariffavtale? Arbeider du i en privat barnehage har barnehagen tariffavtale? 2 Utdanningsforbundet Med over 159 000 medlemmer er Utdanningsforbundet Norges nest største fagorganisasjon. Vi organiserer medlemmer fra

Detaljer

Spørjeskjema for elevar 4. klasse, haust 2014

Spørjeskjema for elevar 4. klasse, haust 2014 Spørjeskjema for elevar 4. klasse, haust 2014 (Nynorsk) Du skal IKKJE skrive namnet ditt på nokon av sidene i dette spørjeskjemaet. Vi vil berre vite om du er jente eller gut og kva for klasse du går i.

Detaljer

Hospitering i fagopplæringen Utdanningsforbundets konferanse Molde, 20.november 2013. Torgeir Nyen

Hospitering i fagopplæringen Utdanningsforbundets konferanse Molde, 20.november 2013. Torgeir Nyen Hospitering i fagopplæringen Utdanningsforbundets konferanse Molde, 20.november 2013 Torgeir Nyen Bakgrunn Fagopplæring etter Reform 94 Læring på to arenaer knyttes sammen: skole og bedrift Kunnskapsløftet

Detaljer

La læreren være lærer

La læreren være lærer Trond Giske La læreren være lærer Veien til en skole der alle barn kan lykkes Til Una Give a man a truth and he will think for a day. Teach a man to reason and he will think for a lifetime. Fritt etter

Detaljer

Byrådssak 1020 /15. Høringsuttalelse til forslag til læreplan i arbeidslivsfag ESARK-03-201300286-159

Byrådssak 1020 /15. Høringsuttalelse til forslag til læreplan i arbeidslivsfag ESARK-03-201300286-159 Byrådssak 1020 /15 Høringsuttalelse til forslag til læreplan i arbeidslivsfag LIGA ESARK-03-201300286-159 Hva saken gjelder: Utdanningsdirektoratet sendte den 27.10.2014 forslag til endringer i introduksjonsloven

Detaljer

Til medlemmene i KS tariffområde. Tariffrevisjonen 2014: Uravstemningdokument KS-området

Til medlemmene i KS tariffområde. Tariffrevisjonen 2014: Uravstemningdokument KS-området Til medlemmene i KS tariffområde Tariffrevisjonen 2014: Uravstemningdokument KS-området Forhandlingene med KS om ny hovedtariffavtale og ny sentral avtale om arbeidstid for undervisningspersonalet ble

Detaljer

Spørsmål og svar om arbeidstid

Spørsmål og svar om arbeidstid Spørsmål og svar om arbeidstid Det har vært mange spørsmål og reaksjoner til meklingsresultatet om arbeidstid spesielt i sosiale medier. Her er svar på noen typiske spørsmål om arbeidstid i skolen etter

Detaljer

GODE RÅD FOR RIKTIG SKOLEVALG

GODE RÅD FOR RIKTIG SKOLEVALG videregående skole GODE RÅD FOR RIKTIG SKOLEVALG IKONER: FORVIRRA? Hvilken utdanningsretning skal du søke etter ungdomsskolen? Usikker? Veldig mange er forvirra og aner ikke hva de skal velge. Det er helt

Detaljer

Foredragsholder: Kunnskapsminister Torbjørn Røe Isaksen Samling for fylkeskommunalt nettverk for Program for bedre gjennomføring

Foredragsholder: Kunnskapsminister Torbjørn Røe Isaksen Samling for fylkeskommunalt nettverk for Program for bedre gjennomføring 1 Foredragsholder: Kunnskapsminister Torbjørn Røe Isaksen Arrangement: Samling for fylkeskommunalt nettverk for Program for bedre gjennomføring Dato: 6. oktober Sted: Grand Hotell, konferanseavdelingen

Detaljer

Nyhetsbrev for helsearbeiderfag

Nyhetsbrev for helsearbeiderfag Nyhetsbrev for helsearbeiderfag Helsefagarbeider på nattevakt s. 2 Hverdag med turnus s. 4 En smak på yrkeslivet s. 6 God lønnsutvikling for helsefagarbeidere s. 8 IS-1896 02/2011 Helsefagarbeider på nattevakt

Detaljer

Nyhetsbrev fra stiftelsen TO SKO Mars / April 2011

Nyhetsbrev fra stiftelsen TO SKO Mars / April 2011 Nyhetsbrev fra stiftelsen TO SKO Mars / April 2011 Påskejubel / Fastetid Tida frem til påske går fort. Tirsdag 8 mars er feitetirsdag, onsdag 9 mars er askeonsdag, første dag i fastetiden og da har vi

Detaljer

Ungdata-undersøkelsen i Andebu 2013

Ungdata-undersøkelsen i Andebu 2013 Ungdata-undersøkelsen i Andebu 213 FAKTA OM UNDERSØKELSEN: Tidspunkt: Uke 19 Klassetrinn: 8. 1. klasse Antall: 188 Svarfordeling Svarprosent: 86 Ressurser Økonomi, bøker i hjemmet, nære relasjoner og nettverk

Detaljer

3 Gjer setningane om til indirekte tale med verba i preteritum. Han fortalde: Ho bur på Cuba. Han fortalde at ho budde på Cuba.

3 Gjer setningane om til indirekte tale med verba i preteritum. Han fortalde: Ho bur på Cuba. Han fortalde at ho budde på Cuba. LEDDSETNINGAR 1 Gjer setningane om til forteljande leddsetningar. Carmen er kona hans. Luisa går på skule i byen. Leo er tolv år. Ålesund er ein fin by. Huset er raudt. Det snør i dag. Bilen er ny. Arne

Detaljer

Velkommen! ATV-kurs 28. og 29.nov 2013 Lene Hammergren Stensli Kent Inge Waaler

Velkommen! ATV-kurs 28. og 29.nov 2013 Lene Hammergren Stensli Kent Inge Waaler Velkommen! Lene Hammergren Stensli Kent Inge Waaler Tusen takk for flott jobb med Tariffhøringen! Den største tariffhøringen i Utdanningsforbundets historie I løpet av september og oktober har det vært

Detaljer

OM UTDANNINGSFORBUNDET. landets største fagorganisasjon i utdanningssektoren

OM UTDANNINGSFORBUNDET. landets største fagorganisasjon i utdanningssektoren OM UTDANNINGSFORBUNDET landets største fagorganisasjon i utdanningssektoren Det er mye som skal læres før skolen forlates Det er mye en femteklassing skal lære... Det er mye en treåring skal lære Vi er

Detaljer

Prestfoss skole Sigdal kommune

Prestfoss skole Sigdal kommune SOSIAL EMNEPLAN FOR BARNESKOLEN Sosial plan for 1. trinn. 1. trinn Empati Være grei mot andre - Eleven kan gjenkjenne og tolke ansiktuttrykk og kroppsspråk, og handle ut i fra det - Eleven kan være en

Detaljer

Hospiteringsordning for tilsette ved Odda vidaregåande skule

Hospiteringsordning for tilsette ved Odda vidaregåande skule Hospiteringsordning for tilsette ved Odda vidaregåande skule Bergen 8.september 2015 Geir T. Rønningen Avdelingsleiar YF Innleiing til prosjekt hospitering for y-lærarar Prosjektet vart initiert som ein

Detaljer

Dialogmøte Hordaland 23.01.2013. Bli helsefagarbeider Sølvi Olrich Sørebø Prosjektveileder

Dialogmøte Hordaland 23.01.2013. Bli helsefagarbeider Sølvi Olrich Sørebø Prosjektveileder Dialogmøte Hordaland 23.01.2013 Bli helsefagarbeider Sølvi Olrich Sørebø Prosjektveileder Kven er Bli helsefagarbeider? 3 arbeidsgivarorganisasjonar: Spekter, KS og VIRKE Finansierast av Helsedirektoratet,

Detaljer

Arbeider du i en privat barnehage har barnehagen tariffavtale? www.utdanningsforbundet.no. www.utdanningsforbundet.no

Arbeider du i en privat barnehage har barnehagen tariffavtale? www.utdanningsforbundet.no. www.utdanningsforbundet.no Arbeider du i en privat barnehage har barnehagen tariffavtale? www.utdanningsforbundet.no www.utdanningsforbundet.no 2 Utdanningsforbundet Med over 150 000 medlemmer er Utdanningsforbundet Norges tredje

Detaljer

Fylkesstyrets beretning Saksbehandler: Fylkesleder Charlotte Pollen

Fylkesstyrets beretning Saksbehandler: Fylkesleder Charlotte Pollen EF Fylkesstyrets beretning Saksbehandler: Fylkesleder Charlotte Pollen Fylkesstyret i Elevorganisasjonen i Østfold ble valgt på årsmøtet 11-12 april, og det ble valgt inn 12 personer til fylkesstyret.

Detaljer

Bakgrunnsdokument ved prosjektstart

Bakgrunnsdokument ved prosjektstart Bakgrunnsdokument ved prosjektstart August 2014 1 Hva er Agderprosjektet? Agderprosjektet er et nytt forsknings- og utviklingsprosjekt som sikter mot å frembringe ny kunnskap om hva som er viktig innhold

Detaljer

Studieplasser for lærere står tomme

Studieplasser for lærere står tomme Vedlegg 2 Studieplasser for lærere står tomme Studieplasser står tomme fordi lærere ikke har søkt på videreutdanning. Bare tre av fem plasser er fylt. Av: NTB Publisert 29.03.2010 kl 08:26 1.600 lærere

Detaljer

Rådgjevarkonferansen 2014 Gjennomføring i vidaregåande opplæring.

Rådgjevarkonferansen 2014 Gjennomføring i vidaregåande opplæring. Rådgjevarkonferansen 2014 Gjennomføring i vidaregåande opplæring. www.sfj.no Sysselsetting av ungdom mellom 16 og 25 år Verken fullført og bestått eller deltar i videregående opplæring, ikke sysselsatt

Detaljer

Obligatorisk kurs for ATV

Obligatorisk kurs for ATV Storgt.141 3915 Porsgrunn Telefon: 35 54 78 78 Mob: 90 72 00 25 Telefaks: 35 54 72 10 post@porsgrunn.utdanningsforbundet.no PORSGRUNN Obligatorisk kurs for ATV i barnehager og skoler Tid: torsdag 20.november

Detaljer

Plan for rettleiing av nytilsette nyutdanna pedagogar i barnehage

Plan for rettleiing av nytilsette nyutdanna pedagogar i barnehage Plan for rettleiing av nytilsette nyutdanna pedagogar i barnehage Planen er administrativt godkjent og gjeld frå september 2013. Foto: Kari Aas Spor Du går inn i ditt landskap. Møter mennesker som går

Detaljer

NY HETSBREV Kirkekomiteen i Kanto

NY HETSBREV Kirkekomiteen i Kanto NY HETSBREV Kirkekomiteen i Kanto Skattejakt og Salmeskatt Av Sjømannsprest Knut Inge Bergem 3-2007 Den store hobbyen i Norge de siste ukene, har vært å sjekke hva familie, venner og naboen tjener. En

Detaljer

VIRKSOMHETSPLAN 2015-2020

VIRKSOMHETSPLAN 2015-2020 VIRKSOMHETSPLAN 2015-2020 AHUS BARNEHAGENE Vi har tid til undring, utfordring og utvikling sammen med ditt barn! Hvem er AHUS barnehagene? Akershus universitetssykehus eier og driver 5 personal barnehager

Detaljer

Digital mobbing -nei takk!

Digital mobbing -nei takk! ROMSLIG MODIG SUNN Sandnes - i sentrum for fremtiden Digital -nei takk! Barn og unges forslag til tiltak for å i Sandnes 12 Forord av Sandnes ungdomsråd Alle barn og unge har rett til et oppvekst- og læringsmiljø

Detaljer

Prioritert satsing Tiltak Når Hovedansvar. oppsatt plan. FST å bygge opp en mer myndig

Prioritert satsing Tiltak Når Hovedansvar. oppsatt plan. FST å bygge opp en mer myndig Satsingsområde I: Profesjonsetikk Prioritert satsing Tiltak Når Hovedansvar Løfte fram profesjonsetikk og Tema for kurs HT/LL Kursutvalg lærerprofesjonens etiske plattform Tema for kurs lokallagene arrangerer

Detaljer

MÅNEDSBREV DESEMBER Grana

MÅNEDSBREV DESEMBER Grana MÅNEDSBREV DESEMBER Grana Det er desember! Og vi gjør oss klare til pepperkaker, julesanger, lussekatter, julegaver og masse julekos. Men først en liten oppsummering av november. Vi har fått gjort masse

Detaljer

Hvilke tiltak kan påvirke klassemiljøet vårt til å bli best mulig?

Hvilke tiltak kan påvirke klassemiljøet vårt til å bli best mulig? Hvilke tiltak kan påvirke klassemiljøet vårt til å bli best mulig? Innlevert av 5.trinn ved Brattås skole (Nøtterøy, Vestfold) Årets nysgjerrigper 2015 Ansvarlig veileder: Linda Helen Myrvollen Antall

Detaljer

Ein tydeleg medspelar. frå elev til lærling. Informasjon, tips og råd til deg som skal søke læreplass

Ein tydeleg medspelar. frå elev til lærling. Informasjon, tips og råd til deg som skal søke læreplass Ein tydeleg medspelar frå elev til lærling Informasjon, tips og råd til deg som skal søke læreplass SØKNADEN Må vere ryddig Søknad/CV skal ikkje ha skrivefeil Spør norsklærar om hjelp Hugs å skrive under

Detaljer

ÅRSPLAN 2014/2015 En arena for kulturelle uttrykk Med barnet i sentrum

ÅRSPLAN 2014/2015 En arena for kulturelle uttrykk Med barnet i sentrum NISSEKOLLEN ÅRSPLAN 2014/2015 En arena for kulturelle uttrykk Med barnet i sentrum SiT Barn Nissekollen Prestekrageveien 16 7050 Trondheim 73 93 19 38/ 73 55 16 77 www.sit.no/sitbarn Nissekollen barnehage

Detaljer

Lærlingundersøkelsen 2012-2013

Lærlingundersøkelsen 2012-2013 Utvalg Gjennomføring Inviterte Besvarte Svarprosent Prikket Data oppdatert Nasjonalt-Lærling 2012-2013 13211 6712 50,81 01.05.2013 Buskerud-Lærling 2012-2013 860 241 28,02 01.05.2013 Lærlingundersøkelsen

Detaljer

Hva, hvem og hvorfor FRI? En informasjonsbrosjyre om FRI

Hva, hvem og hvorfor FRI? En informasjonsbrosjyre om FRI Hva, hvem og hvorfor FRI? En informasjonsbrosjyre om FRI 01 Hva, hvem og hvorfor FRI? FRI et undervisningsprogram for ungdomsskolen med fokus på tobakk. Programmet har dokumentert effekt. Hva er FRI? Hensikten

Detaljer

Sakkyndighet og juss. Marit Olsen rådgiver, jurist, Fylkesmannen i Nordland

Sakkyndighet og juss. Marit Olsen rådgiver, jurist, Fylkesmannen i Nordland Sakkyndighet og juss Marit Olsen rådgiver, jurist, Fylkesmannen i Nordland Elementer fra praksis Tilfredsstillende utbytte? Skjønnsmessig Krav på et likeverdig tilbud Inkludering som prinsipp i lovverket

Detaljer

Nynorsk Institutt for lærerutdanning og skoleutvikling Universitetet i Oslo Hovudtest Elevspørjeskjema 8. klasse Rettleiing I dette heftet vil du finne spørsmål om deg sjølv. Nokre spørsmål dreier seg

Detaljer

Om å bruke Opp og fram!

Om å bruke Opp og fram! Forord Jeg føler en dyp glede over å kunne sette punktum for andre utgave av Opp og fram!. Som mor elsker man sine barn på ulike måter, og det samme tror jeg at man kan si om en forfatters forhold til

Detaljer

Meld. St. 22 Motivasjon-Mestring-Muligheter. Strategiplanen for ungdomsskolen

Meld. St. 22 Motivasjon-Mestring-Muligheter. Strategiplanen for ungdomsskolen Meld. St. 22 Motivasjon-Mestring-Muligheter Strategiplanen for ungdomsskolen Hvorfor fornye ungdomstrinnet? Elevenes motivasjon i grunnskolen faller med alderen, og er lavest på 10. trinn Elever lærer

Detaljer

Forskningsspørsmål 04.11.2014. Studenter og veilederes perspektiver på praksisveiledningens kvalitet i barnehagelærerutdanning

Forskningsspørsmål 04.11.2014. Studenter og veilederes perspektiver på praksisveiledningens kvalitet i barnehagelærerutdanning Studenter og veilederes perspektiver på praksisveiledningens kvalitet i barnehagelærerutdanning Foreløpige funn underveis i en undersøkelse Kirsten S. Worum Cato R.P. Bjørndal Forskningsspørsmål Hvilke

Detaljer

TALIS 2013 oppsummering av norske resultater

TALIS 2013 oppsummering av norske resultater TALIS 2013 oppsummering av norske resultater Faktaark juni 2014 Her er en oppsummering av noen utvalgte resultater fra OECD-studien Teaching and Learning International Survey 2013 (TALIS). Oppsummeringen

Detaljer

Nettverk etter soning. Frihet. Hva nå?

Nettverk etter soning. Frihet. Hva nå? Nettverk etter soning Frihet. Hva nå? Vil du være med? Flere løslatte har sammenlignet situasjonen sin med det å være flyktning eller å komme fra en annen planet. Oslo Røde Kors har et eget tilbud til

Detaljer

Education at a Glance 2012

Education at a Glance 2012 Education at a Glance 2012 Eksternt sammendrag Education at a Glance (EaG) er OECDs årlige indikatorrapport for utdanningssektoren. Den gjør det mulig å sammenligne Norge med andre OECD-land når det gjelder

Detaljer

Kompetansutvikling i grunnskolen i Søndre Land kommune 2012 2015

Kompetansutvikling i grunnskolen i Søndre Land kommune 2012 2015 1 10.05.2012 SØNDRE LAND KOMMUNE Grunnskolen Kompetansutvikling i grunnskolen i Søndre Land kommune 2012 2015 Handlingsprogram - Kompetansetiltak Febr 2012 Kompetanseplan for grunnskolen Side 1 2 10.05.2012

Detaljer

Høringssvar til St melding 22. Motivasjon - Mestring - Muligheter. Ungdomstrinnet

Høringssvar til St melding 22. Motivasjon - Mestring - Muligheter. Ungdomstrinnet Medlemmene i Stortingets Kirke, utdannings- og forskningskomité Stortinget 0026 Oslo Vår ref: CAR 26. september 2011 Høringssvar til St melding 22. Motivasjon - Mestring - Muligheter. Ungdomstrinnet Tekna

Detaljer

Ordenes makt. Første kapittel

Ordenes makt. Første kapittel Første kapittel Ordenes makt De sier et ord i fjernsynet, et ord jeg ikke forstår. Det er en kvinne som sier det, langsomt og tydelig, sånn at alle skal være med. Det gjør det bare verre, for det hun sier,

Detaljer

TRANØY KOMMUNE Tilstanden i grunnskolen og voksenopplæringen i Tranøy

TRANØY KOMMUNE Tilstanden i grunnskolen og voksenopplæringen i Tranøy TRANØY KOMMUNE Tilstanden i grunnskolen og voksenopplæringen i Tranøy Kvalitetsmelding 2014 - kortversjon Innledning Du holder nå i handa kortversjonen av en rapport som opplæringsloven pålegger skoleeiere

Detaljer

Fleire fullfører med Ny GIV. Overgangsprosjektet v. Knud-Erik Gissel

Fleire fullfører med Ny GIV. Overgangsprosjektet v. Knud-Erik Gissel Fleire fullfører med Ny GIV Overgangsprosjektet v. Knud-Erik Gissel Ny Giv, 3 prosjekter 2 i fylket Overgang 10% svakest presterende elever i 10 kl Følges tett siste halvår i 10 kl og over i vgo Tilbys

Detaljer

Kapittel 11 Setninger

Kapittel 11 Setninger Kapittel 11 Setninger 11.1 Før var det annerledes. For noen år siden jobbet han her. Til høsten skal vi nok flytte herfra. Om noen dager kommer de jo tilbake. I det siste har hun ikke følt seg frisk. Om

Detaljer

Styrk rådgjevartenesta i skulen! Rådgjevaren ein nøkkelperson. www.utdanningsforbundet.no

Styrk rådgjevartenesta i skulen! Rådgjevaren ein nøkkelperson. www.utdanningsforbundet.no Styrk rådgjevartenesta i skulen! Rådgjevaren ein nøkkelperson www.utdanningsforbundet.no Rådgjevaren ein nøkkelperson Ei god rådgjevarteneste i skulen medverkar til at elevane får: betre sjansar til å

Detaljer

Studieplan for IKT- støttet mellomlederutdanning. Personalledelse. 6 studiepoeng

Studieplan for IKT- støttet mellomlederutdanning. Personalledelse. 6 studiepoeng Studieplan for IKT- støttet mellomlederutdanning Personalledelse 6 studiepoeng Høgskolen i Sør-Trøndelag Avdeling for helse- og sosialfag 2005 Godkjent avdelingsstyret AHS 20.03.02 Revidert utgave godkjent

Detaljer

I N N H O L D. Forord

I N N H O L D. Forord BOKVENNEN 2012 I N N H O L D Forord Annlaug Selstø «Aläng» Ero Karlsen «Slutten på nysgjerrighet» Kjersti Kollbotn «Rom null-trettiåtte: Trøyst» Kristian Bjørkelo «Spegelen» Siri Katinka Valdez «Alle er

Detaljer

Elevundersøkelsen spørsmål 5. 13. trinn

Elevundersøkelsen spørsmål 5. 13. trinn Elevundersøkelsen spørsmål 5. 13. trinn Her finner dere spørsmålene fra Elevundersøkelsen. Nyheter høsten 2014: Høsten 2014 tar vi i bruk nye spørsmål rettet mot elever på yrkesfag. De er lagt inn som

Detaljer

SAKSPROTOKOLL - LEKSEHJELP I KARMØYSKOLEN

SAKSPROTOKOLL - LEKSEHJELP I KARMØYSKOLEN SAKSPROTOKOLL - LEKSEHJELP I KARMØYSKOLEN Hovedutvalg oppvekst og kultur behandlet saken den 01.12.2014, saksnr. 46/14 Behandling: Ekornsæter (H) fremmet, på vegne av H, FrP og KrF, følgende fellesforslag:

Detaljer

Rektormøte 19. mars 2014

Rektormøte 19. mars 2014 Gjennomgang av vilkår knyttet til hovedregelen om bestått i alle fag 6-28 og unntaksbestemmelsen i 6-37. Rektormøte 19. mars 2014 Lov og forskrift setter ytre rammer for vårt arbeid. Skal ivareta rettssikkerheten.

Detaljer

Program for nyutdannede/nytilsatte pedagoger i barnehage og skole i Inderøy.

Program for nyutdannede/nytilsatte pedagoger i barnehage og skole i Inderøy. Program for nyutdannede/nytilsatte pedagoger i barnehage og skole i Inderøy. KS, Kommunenes Sentralforbund og Kunnskapsdepartementet skrev 5. februar 2009 under en avtale om veiledning av nytilsatte nyutdannede

Detaljer

Foto: Ludvig Killingberg. Modige ungdommer med gode holdninger skaper trygge miljø. www.mot.no

Foto: Ludvig Killingberg. Modige ungdommer med gode holdninger skaper trygge miljø. www.mot.no Foto: Ludvig Killingberg Modige ungdommer med gode holdninger skaper trygge miljø www.mot.no Dette er MOT MOT er en ideell organisasjon som bevisstgjør ungdom til å ta valg som gjør at de mestrer livet

Detaljer

Tenk på det! Informasjon om Humanistisk konfirmasjon NYNORSK

Tenk på det! Informasjon om Humanistisk konfirmasjon NYNORSK Tenk på det! Informasjon om Humanistisk konfirmasjon NYNORSK FRIDOM TIL Å TENKJE OG MEINE KVA DU VIL ER EIN MENNESKERETT Fordi vi alle er ein del av ein større heilskap, er evna og viljen til å vise toleranse

Detaljer

Skoleleder. i Utdanningsforbundet. www.utdanningsforbundet.no

Skoleleder. i Utdanningsforbundet. www.utdanningsforbundet.no Skoleleder i Utdanningsforbundet www.utdanningsforbundet.no Kjære skoleleder Utdanningsforbundet ønsker å være en best mulig fagforening for deg som skoleleder. Med 147.000 medlemmer er vi den desidert

Detaljer

31/10-13 Lillehammer hotell

31/10-13 Lillehammer hotell 31/10-13 Lillehammer hotell LUNDGAARDSLØKKA BARNEHAGE Satsningsområde: Aktive barn 64 plasser 15 Årsverk, 4 menn i faste stillinger. Baklivegen 181 2625 Fåberg Lillehammer kommune BAKRUNN FOR PROSJEKTET

Detaljer

Statlig tariffområde. Tariffhøring 2012. Si din mening om lønnsoppgjøret 2012

Statlig tariffområde. Tariffhøring 2012. Si din mening om lønnsoppgjøret 2012 Tariffhøring 2012 Statlig tariffområde Si din mening om lønnsoppgjøret 2012 Hvilke krav bør prioriteres? Hva skal til for at våre medlemsgrupper får bedre uttelling gjennom de ulike lokale forhandlingsbestemmelsene?

Detaljer

Utdanningspolitiske satsingsområder. Utdanningsforbundet Alta

Utdanningspolitiske satsingsområder. Utdanningsforbundet Alta 2015 Utdanningspolitiske satsingsområder Utdanningsforbundet Alta Vil ditt parti arbeide for å løfte kvaliteten i barnehagen Vil ditt parti arbeide for å løfte kvaliteten i gjennom å satse på systematisk

Detaljer

Skolelederes ytringsfrihet

Skolelederes ytringsfrihet Skolelederes ytringsfrihet Undersøkelse blant skoledere i grunnskole og 2. - 10. september 2008 Oppdragsgiver: Utdanningsforbundet FORMÅL DATO FOR GJENNOMFØRING Prosjektinformasjon Kartlegge skolelederes

Detaljer

TESTGRUPPE Dine erfaringer som kursdeltaker hos oss etter 6 mnd.

TESTGRUPPE Dine erfaringer som kursdeltaker hos oss etter 6 mnd. TESTGRUPPE Dine erfaringer som kursdeltaker hos oss etter 6 mnd. Kjønn (4) 100 % Kvinne (0) 0 % Mann Alder 42-63 Måned & år skjema fylt ut april. 2015 Deltaker 1. Kvinne 45 år, sosionom i 100 % jobb. Hyppig

Detaljer

Utlysning: vi søker fire ungdommer til å sitte i nominasjonsjuryen

Utlysning: vi søker fire ungdommer til å sitte i nominasjonsjuryen Utlysning: vi søker fire ungdommer til å sitte i nominasjonsjuryen Går du på ungdomsskolen og ønsker en utfordring? Vi søker fire elever fra hele landet som skal nominere 5 bøker til UPrisen 2015. Vi leter

Detaljer

Bokbåten Epos 50 år i Møre og Romsdal

Bokbåten Epos 50 år i Møre og Romsdal Vinter 2014 Bokbåten Epos 50 år i Møre og Romsdal 2014 I fjor haust feira fylkesbiblioteka i Hordaland, Sogn og Fjordane og Møre og Romsdal bokbåten Epos sin 50 årsdag, vi vil takke for alle gratulasjonar

Detaljer

Månadsplan for Hare November

Månadsplan for Hare November Månadsplan for Hare November tlf: 51 78 60 20 VEKE MÅNDAG TYSDAG ONSDAG TORSDAG FREDAG 45 Barn, kropp og berøring 2. 3. 4. 5. 6. «barn, kropp og berøring» 46 Barn, kropp og berøring 9. 10. 11. 12. Åsmund

Detaljer

Liv Køltzow Melding til alle reisende. Roman

Liv Køltzow Melding til alle reisende. Roman Liv Køltzow Melding til alle reisende Roman Om forfatteren: Liv Køltzow (f. 1945) debuterte i 1970 med novellesamlingen Øyet i treet. I 1972 kom hennes første roman, Hvem bestemmer over Bjørg og Unni?,

Detaljer

Innledning...15 Bakgrunnen for boken...15 Begreper og øvrige tilnærminger...20 Kort resymé av bokens innhold...23

Innledning...15 Bakgrunnen for boken...15 Begreper og øvrige tilnærminger...20 Kort resymé av bokens innhold...23 Innhold Innledning...15 Bakgrunnen for boken...15 Begreper og øvrige tilnærminger...20 Kort resymé av bokens innhold...23 Kapittel 1 Pedagogiske ledere og det faglige arbeidet i barnehagen...25 Pedagogiske

Detaljer

Mann 21, Stian ukodet

Mann 21, Stian ukodet Mann 21, Stian ukodet Målatferd: Følge opp NAV-tiltak 1. Saksbehandleren: Hvordan gikk det, kom du deg på konsert? 2. Saksbehandleren: Du snakket om det sist gang at du... Stian: Jeg kom meg dit. 3. Saksbehandleren:

Detaljer

Ny GIV overgangsprosjektet

Ny GIV overgangsprosjektet Ny GIV overgangsprosjektet Et treårig prosjekt i regi av Kunnskapsdepartementet Fleire Fullfører med Ny GIV Bakgrunn for overgangsprosjektet For mange elever på ungdomstrinnet har for lav motivasjon og

Detaljer

Refleksjonsnotat 1. Et nytt fagområde. Jan Frode Lindsø S898564. Master i IKT-støttet læring. Høgskolen i Oslo og Akershus

Refleksjonsnotat 1. Et nytt fagområde. Jan Frode Lindsø S898564. Master i IKT-støttet læring. Høgskolen i Oslo og Akershus Refleksjonsnotat 1 Et nytt fagområde Jan Frode Lindsø S898564 Master i IKT-støttet læring Høgskolen i Oslo og Akershus Innholdsfortegnelse Innledning... 3 Presentasjon av pensumlitteratur... 3 Design og

Detaljer

Psykologisk førstehjelp i skulen

Psykologisk førstehjelp i skulen Psykologisk førstehjelp i skulen Fagnettverk for psykisk helse Sogndal 21. mars 2014 Solrun Samnøy, prosjekt leiar Psykologisk førstehjelp Sjølvhjelpsmateriell laga av Solfrid Raknes Barneversjon og ungdomsversjon

Detaljer

Førebuing/ Forberedelse

Førebuing/ Forberedelse Førebuing/ Forberedelse 22.05.2015 SAM3016 Sosialkunnskap Nynorsk/Bokmål Nynorsk Informasjon til førebuingsdelen Førebuingstid Hjelpemiddel Førebuingstida varer éin dag. På førebuingsdagen er alle hjelpemiddel

Detaljer