Årsberetning } Godt resultat tross utfordringer i tømmermarkedet. } Stor økning i tømmeromsetningen. } Forslag om etterbetaling på tømmer.

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Årsberetning 2010. } Godt resultat tross utfordringer i tømmermarkedet. } Stor økning i tømmeromsetningen. } Forslag om etterbetaling på tømmer."

Transkript

1 Årsberetning } } Godt resultat tross utfordringer i tømmermarkedet. } Stor økning i tømmeromsetningen. } Forslag om etterbetaling på tømmer. Ny organisasjonsmodell er iverksatt.

2 Innholdsfortegnelse 3 Hovedtall Styrets beretning: 4-5 Virksomheten Glommen Skog BA er et andelslag for skogeiere i Hedmark. Hovedkontoret er i Elverum Virksomhetsområde Skog ivaretar tømmerkjøp, tømmersalg, avvirkningstjenester, skogkulturtjenester og annen skogfaglig tjenesteyting Virksomhetsområde Næringspolitikk omfatter alle de tiltak og aktiviteter som er med på å påvirke de rammer som skognæringen arbeider innenfor Virksomhetsområde Organisasjon og Informasjon omfatter andelslaget og dets eiere, samt intern og ekstern informasjonsvirksomhet. 16 Virksomhetsområde Investering omfatter forvaltning av organisasjonens eierengasjement. 17 Bedriftsorganisasjonen og økonomi Samlet ble konsernets omsetning 701 millioner kroner, driftsresultatet ble 7 millioner kroner Virksomhetens utfordringer Glommens oppgave er overordnet å bidra til økt avkastning på andelseiernes eiendommer Regnskapet Statistikker 32 Tillitsvalgte Skogeierområdenes aktivitetsrapport Førtrykk: Typisk Bjørseth AS. Trykk: RK Grafisk. Der annet ikke er nevnt er bildene fra Glommens fotoarkiv.

3 Hovedtall 2010 MORSELSKAPET Virkesomsetning Totalt tømmerkjøp i m Herav tømmerkjøp fra andelseiere i m Tømmeromsetning i mill. kroner Tjenester Adm. av skogsdrifter i m Adm. skogsdrift og kultur i mill. kroner Andelseiere Andelseierer, antall Leverandører, antall Gjennomsnittsleveranse pr leverandør i m Skogeierområder (skogeierlag), antall 6 19 Andelseiernes produktive skogareal i da Ansatte Antall Økonomi Driftsinntekter, mill. kroner Driftsresultat, mill. kroner 7 6 Finansresultat, mill. kroner Årsresultat, mill. kroner Egenkapitalandel, %

4 S T Y R E T S B E R E T N I N G Virksomheten Visjon: Med kjærlighet til naturen og mennesket i sentrum skal vi sammen skape større verdier. Virksomhetsidé: Vi er andelseiernes eget redskap for å utvikle størst mulig arealnytte. Glommen Skog BA er et andelslag eid av skogeiere. Hovedkontoret er i Elverum. Etableringen i 1903 markerte gjennombruddet for det organiserte skogbruket i Norge. Skogeierne ville ved samlet opptreden bedre økonomien i sitt skogbruk gjennom felles salg av tømmer og nærings - politisk arbeid. Siden den gang har Glommen hatt stor oppslutning og innflytelse som omsetningsorganisasjon av skogsråstoff, i industrieierskap og som næringspolitisk organisasjon. G L O M M E N S F O R M Å L Glommens formål er å bidra til best mulig avkastning på andelseiernes eiendommer ved å: tilby best mulig pris og avsetning for andelseiernes tømmer og et godt tilbud av konkurransedyktige tjenester, investere i en rasjonell og konkurransedyktig skogindustri, fremme vilkår som ivaretar og utvikler andelseiernes eiendoms- og forvaltningsrett, la andelseierne ta del i den verdiutvikling som Glommens kapital får. Formålet skal søkes fremmet i samarbeid med de øvrige skogeierandelslag og med Norges Skogeierforbund. G L O M M E N S V E R D I E R Vi skal spille på lag. Vi skal være åpne for nye inntrykk og ha mot til å tørre å feile. Vi skal anerkjenne hverandres ulikhet. G L O M M E N S S T R A T E G I Glommen ønsker å være en tydelig organisasjon med konkrete mål. Eierne skal vite hvilke hovedlinjer det arbeides etter og dermed lettere kunne komme med innspill til forbedringer. Dette er hva vi ønsker å opp - nå i perioden : S T R A T E G I O M R Å D E R Skogproduksjon Glommen skal i strategiperioden bidra til å øke volum og kvali tet i eiernes skogproduksjon ved å: etablere tynningskapasitet tilsvarende 35 % av total virkesomsetning, etablere kapasitet til å utføre ungskogpleie på inntil da pr år, etablere kapasitet til å kunne plante inntil 2,5 mill. planter pr år, etablere en forsyning av foredlet plantemateriale tilstrekkelig til å dekke andelseiernes behov, redusere elgens beitetrykk om vinteren til et bærekraftig nivå. Tømmeromsetning Glommen skal være det mest konkurransedyktige alternativet ved å: tilby tilstrekkelig avsetning, i sum ha de beste tømmerprisene, gjennomføre den mest verdifulle utnyttelsen av tømmeret, arbeide med en kontinuerlig effektivisering av avvirkning, transport og administrasjon. Industri Tremekanikk Som aktiv eierdeltaker i tremekanisk industri skal vi bidra til at det utvikles en norsk industri med betalingsevne på høyde med de beste i Europa og med en foredlingskapasitet stor nok til å dekke vårt avvirkningsbehov. Dette skal løses ved å: utvikle industribedrifter som er ledende mot definerte ferdigvare - markeder, etablere eierallianser med felles mål og tilstrekkelig kapitalbase som gir en langsiktig eierstruktur. Bioenergi Vi skal i vårt område bidra til økt avsetning til energiformål på minimum m 3 pr år ved å: etablere, sammen med trelastindustrien, felles distribusjonsselskap for energiråstoff (flis, grener, topp og rundvirke), påvirke offentlige beslutningstakere, delta som eier i bioenergiselskaper når det er nødvendig for å utløse igangsetting. 4

5 Rammebetingelser Vi skal styrke eiernes rammebetingelser for utøvelse og utvikling av nær - in gen ved å: søke forankring og samstemmighet om organisasjonens nærings - politiske program, bygge allianser med andre interessegrupper, bygge nettverk, framstå med faglig tyngde. Glommens økonomi Den samlede ressursbruk skal tilpasses slik at organisasjonen også i år med tømmeromsetning ned mot m 3 oppnår et positivt driftsresultat. Egenkapitalen skal over tid forrentes med 10 % pr år. Den obligatoriske andelskapitalen skal forrentes tilsvarende 3 mnd. NIBOR + 1 %, og tilleggskapitalen med ytterligere 1 %. Personal For å nå våre mål skal vi framstå som en attraktiv arbeidsplass for kompe - tente medarbeidere ved å: Bidra til medarbeidernes identifikasjon med Glommen og Glommens mål gjennom; - målstyrt organisering, - tydelige roller, ansvar og forventning til medarbeiderne, - medarbeiderinnflytelse til hvordan mål skal nås. Skape motiverte medarbeidere gjennom å: - utøve et lederskap som stimulerer og utvikler, - utvikle en lagånd med felles spilleregler og avklarte forventninger til hverandre. Tilby våre medarbeidere konkurransedyktige betingelser. V I R K S O M H E T S O M R Å D E R Konsernets virksomhet er inndelt i ulike virksomhetsområder. De enkelte virksomhetsområdene har samme overordnede formål og er enhetlig med hensyn til fagområde. Virksomhetsområdene er: Område Skog ivaretar tømmerkjøp, tømmersalg, avvirkningstjenester, skogkulturtjenester og annen skogfaglig tjenesteyting. Overordnet formål er å bidra til høyest mulig rot netto. Område Næringspolitikk omfatter arbeidet med rammebetingelser for skogbrukets næringsutøvelse og skogeiers råderett over egen eiendom. Overordnet formål er å sikre de beste rammebetingelsene for vår nær - ings utøvelse. Område Organisasjon og informasjon omfatter vår andelseierorganisasjon, samt intern og ekstern informasjonsvirksomhet. Overordnet formål er å skape en organisasjon preget av aktivt eierskap. Område Investering omfatter forvaltning av organisasjonens ulike eier - engasjement. 5

6 S T Y R E T S B E R E T N I N G Skog Virksomhetsområde Skog ivaretar tømmerkjøp, tømmersalg, avvirkningstjenester, skogkulturtjenester og annen skogfaglig tjenesteyting. Glommen omsatte i % ( m 3 ) mer tømmer enn i Dette var en noe større økning i tømmeromsetning enn gjennomsnittet for alle skogeierandelslag tilsluttet Norges Skogeierforbund. Når vi vurderer økningen, må vi huske at hogsten i Norge i 2009 var den laveste på 34 år. Gjennom første halvår 2010 viste det seg at markedssituasjonen for viktige segmenter innen treforedlingsindustrien utviklet seg svært bra. Dette gjaldt i første rekke for celluloseprodusentene som opplevde tidenes beste priser for langfibret cellulose. Men også kartong- og emballasjeprodusentene opplevde et godt og stigende marked. Avispapir var imidlertid fortsatt svakt, selv om det på slutten av året ble klart at avispapirprisene endelig var på vei opp. Etterspørselen etter massevirke av både gran og furu økte gjennom året. Det samme gjorde prisene, og ved inngangen til 2011 opplevde vi den beste etterspørsel og de beste prisene på mange år. I 2010 etablerte vi også leveranser til den nyetablerte innkjøps - organisasjonen Södra Skog AS som i 2009 ble etablert for å kjøpe virke til Södra Cells cellulosefabrikk på Tofte i Hurum. Tynningsandelen ble opprettholdt på de foregående års høye nivå. Fra 2010 settes fokus i sterkere grad på den viktige 1. gangs tynning. Denne alene bidro med 14 % ( m 3 ) av vår totale tømmeromsetning i Driftsforholdene gjennom vinter og sommer var gode. Det kom mye nedbør utover høsten og det ble til dels svært bløtt i skogen. Men en tidlig vinter bidro til at driftsforholdene igjen bed ret seg mot slutten av året. Det var godt med oppdrag for skogsentreprenør ene som arbeidet for oss gjennom hele året. Vår aktivitet innen planting og ungskogpleie/forhåndsrydding har utviklet seg svært positivt de siste fem år, men ble i 2010 litt lavere enn året før. T Ø M M E R O M S E T N I N G Glommen kjøpte i ,061 mill. m 3 tømmer fra skogeierne. Inklusive datterselskaper omsatte Glommen konsern 1,246 mill. m 3 tømmer. Økt kvantum og høyere priser medførte at verdien av vårt tømmerkjøp fra skogeierne i 2010 ble kr 146,5 mill. (59 %) høyere enn året før var året da konsekvensene av finanskrisen i Europa og USA for fullt slo inn over skognæringen i form av lav byggeaktivitet og sterkt svekket etterspørsel etter trelast. Den lave avvirkningen i hele Europa og Nord- Amerika medførte imidlertid at produksjonen på sagbrukene, og trelastlagrene, raskt ble redusert til et lavt nivå. Samtidig ble det klart at den økende eksport av trelast fra Nord-Europa til Nord-Afrika og Kina til en viss grad kompenserte for den reduserte etterspørsel i Europa. Ved inngangen til 2010 var etterspørselen etter sagtømmer derfor stor. Sag tøm - merprisene økte betydelig gjennom første halvår og avvirkningen økte igjen til et normalt nivå. Etterspørselen etter trelast i Europa og USA var imidlertid gjennom hele 2010 fortsatt lav. Mot slutten av året ble det derfor klart at den økte produksjon på sagbrukene igjen førte til en betydelig økning av trelastlagre og sagtømmerprisen begynte igjen å falle. 6

7 I 2010 var vår andel av det totale tømmerkjøp i distriktet som blir innrapportert til skogfondsregnskapet (markedsandelen) på 52 %. Dette var høyere enn året før, men litt i underkant av tidligere års gjennomsnitt. Våre datterselskaper hadde en markedsandel på 11 % i vår geografi. G J E N N O M S N I T T S T Ø M M E R V E R D I T I L S K O G E I E R Gjennomsnitt sagtømmerpris inkl. spesialtømmer og utlegg, kr/m Gjennomsnitt sagtømmerstokk, m 3 0,166 0,168 0,164 0,171 0,174 Gjennomsnitt massevirke inkl. energivirke og gjerdestolper, kr/m Massevirke andelen av gran og furu 46,5 % 45,8 % 48,4 % 49,5 % 45,9 % Verdiene i tabellen er gjennomsnitt totalt for Glommen som følge av treslagsfordeling, sortimentsfordeling, og størrelsen på gjennomsnitts sagstokk. Furuandelen var på 32 %. Dette var litt lavere enn normalt og 8 prosentpoeng lavere enn i 2009, hvor vi hadde en svært høy furuandel. Spesialtømmerandelen av sagtømmer furu ble på m 3. Dette tilsvarte 21 % og var i underkant av det som har vært andelen gjennom mange år. Prisnivået for massevirke nådde bunnen i 4. kvartal Prisene økte både i 1. og 2. halvår 2010 og ved utgangen av året var gjennomsnittsverdien i sum for alle massevirkesortimentene av gran og furu kr 259 pr m 3. Dette var kr 56 (28 %) høyere enn ved utgangen av I 4. kvartal 2009 løftet sagtømmerprisene seg betydelig. De fortsatte å øke gjennom 2010 og i 4. kvartal var gjennomsnittsverdien av sagtømmeret (inkl. spesialtømmer og utlegg) over kr 500 pr m 3. Dette var kr 55 (12 %) høyere pr m 3 enn i samme periode året før. 7

8 B I O E N E R G I I 2009 startet vi omsetning av biovirke, et rundvirkesortiment som fan get opp virke som ikke kunne selges som ordinært massevirke eller energi - virke. Sortimentet omfattet alle treslag og har en romslig toleranse for rotråte. I 2010 ble det kjøpt m 3 av dette virket, ca m 3 mer enn året før, til en gjennomsnittspris på kr 142 pr m 3. Vi startet med å kjøpe heltrevirke til energiformål i Virket er i hovedsak lauvtre etter rydding av jordekanter. Dette fortsatte vi med i 2010, da det i distriktene fra Våler og sydover ble kjøpt lm 3 av slikt virke. Virket bør tørke over sommeren før det hugges til brenselsflis. Erfaringen viser at produksjonskostnaden for flis levert hos energiprodusent er høy i forhold til prisen som kan oppnås. Uten statstilskuddet til denne type energiflisproduksjon, som i 2010 var på kr 70 pr lm 3, er det under våre forhold i Hedmark, hvor det er langt til markeder av noen volummessig betydning, vanskelig å oppnå tilfredsstillende økonomi og betalingsevne for virket til skogeier. A V V I R K N I N G S T J E N E S T E R Vi hadde i 2010 driftsledelse av m 3 i sluttavvirkning, lukkede hogster og tynning. Dette ga en driftsandel på 78 %, hvilket var den høyeste som til da var registrert. I tillegg ble våre samarbeidende entreprenører benyttet ved Nordisk Tre sine avvirkninger i det indre østlandsområde. Totalt driftskvantum ble som følge av dette på m 3. Dette var m 3 (30 %) mer enn året før. S K O G K U L T U R I 2010 hadde vi ca. 55 personer i arbeid med planting, ungskogpleie og forhåndsrydding gjennom skogkultursesongen. Dette var noen færre enn året før. Sesongen ble litt kortere og totalt plantetall og ungskogpleieareal ble litt lavere enn i Av de sysselsatte skogkulturarbeiderne var ca. 50 utenlandske, vesentlig fra Polen. De aller fleste hadde arbeidet for Glommen i en eller flere sesonger tidligere og hadde gjennomgått grundig opplæring. Det var også i 2010 et utmerket samarbeid med skogavdelingen hos Fylkes - mannen i Hedmark om finansiering av tiltak for å realisere felles ambisjoner og mål om et høyt og kvalitetsmessig godt nivå på skogkultur. 8

9 Utførte arbeider Markberedning, da Plantesalg, mill. stk 1,035 1,709 2,000 2,243 2,185 1,764 Plantearbeide, mill. stk 0,702 1,137 1,492 1,640 1,712 1,437 Ungskogpleie, da Forhåndsrydding, da Skogeiers kostnad Markberedning, kr/da Plantesalg, kr/stk 1,88 1,72 1,72 1,75 1,76 1,77 Plantearbeide, kr/stk 2,22 1,82 2,09 2,51 2,62 2,55 Ungskogpleie, kr/da Forhåndsrydding, kr/da året helt ut av selskapet. Tømmeromsetningen i selskapet har de siste årene hatt en negativ trend, og vi ser det ikke lenger som et strategisk eierskap. O R G A N I S A S J O N Ved utgangen av 2010 bestod den administrative bemanningen i Virk - som hetsområde Skog av 25 personer som utførte 24 årsverk. Dette var 1 person og 0,6 årsverk mer enn i ,7 årsverk var engasjert i tømmerkjøp og tjenesteyting i distriktene og 6,3 årsverk i tømmersalg, ut - syning og andre fellesfunksjoner. Det var 1 kvinne ansatt i Virk somhets - område Skog. Personal og kontorkostnader var i ,4 % høyere enn i D A T T E R S E L S K A P E R Glommens datterselskaper Nordisk Tre AS og Glåmdal Tre AS inngår under aktivitetsområdene til Virksomhetsområde Skog. Nordisk Tre AS (eierandel 100 %) driver med skogforvaltning, tømmeromsetning, annen skoglig tjenesteyting samt utleie av arbeidskraft til skog kulturarbeider. Fra 1. januar 2009 overtok selskapet forvaltningsoppdragene for henholdsvis Statens skogeiendommer i Trøndelag og på Øst - landet og for Forsvarets skogeiendommer. Høsten 2010 la Statskog sitt skogforvaltningsoppdrag ut på ny anbudskonkurranse. Nordisk Tre vant igjen konkurransen og inngikk avtale om forvaltning av Statens skog eiendommer i Trøndelag og på Østlandet for to nye år. Tømmer omsetningen i selskapet var i 2010 på m 3. Utleie av utenlandsk arbeidskraft til skogkulturarbeider lå på samme nivå som i Glåmdal Tre AS omsatte tømmer og utførte avvirkningsoppdrag for skog - eiere som ikke benyttet seg av skogeierandelslagenes tjenester. Selskapet omsatte i 2010 ca m 3 tømmer. Glommen solgte seg på slutten av Ø K O N O M I For Virksomhetsområde Skog, uten datterselskaper, ble driftsresultatet i 2010 kr 13,7 mill. Foto: Trygve Øvergård 9

10 M I L J Ø S E R T I F I S E R I N G I G L O M M E N Glommen er på lik linje med det øvrige skogbruket i Norge miljøsertifisert. Gjennom miljøsertifiseringen dokumenterer vi et bærekraftig skogbruk, der vi også tar hensyn til miljøet. Dette er nødvendig for å sikre avsetning av virke fra skogen. Oppgaver skogeier er pålagt med bakgrunn i sertifisering: Gjennomføre miljøregistrering på eiendommen. Sørge for at all aktivitet på skogeiendommen blir gjennomført iht. miljøstandard. Dokumentere miljøhensyn som blir tatt under avvirkning. 1 0 Å R M E D M I L J Ø S E R T I F I S E R I N G Glommen ble miljøsertifisert etter ISO etter prinsippene i Levende Skog standard i juni I løpet av disse 10 årene har det skjedd mye: Miljø har fått en vesentlig plass i vår virksomhet. Kunnskapsnivået knyttet til god og bærekraftig skogbehandling er hevet. Nesten alle skogeiendommer har gjennomført nøkkelbiotopregistrering. Arbeidet knyttet til nøkkelbiotoper har vært spesielt omfattende. Nøk - kelbiotoper er blitt registrert. Det er også brukt mye tid og ressurser for å sikre at vi evner å ivareta de registreringer som er gjort. Dette er arbeid knyttet til kvalitetssikring og utarbeidelse av kartdata med nøkkelbiotoper og bruk av GPS. Det er knyttet strenge rutiner til hogst i områder med nøkkelbiotoper. Her spiller skogbruksleder en sentral rolle. Vi opplever hele tiden en innstramming av miljøkravene. Det resulterer i økte kostnader som den enkelte skogeier og Glommen må betale. Stadig skjerpende miljøkrav bygger ikke oppunder økt forståelse for miljøet. M I L J Ø P O L I T I K K I G L O M M E N S K O G B A Glommen forurenser ikke det ytre miljø gjennom sin virksomhet. Vår miljø politikk er utarbeidet av styret og omfatter hele bedriften. Glommen vil gjennom sin virksomhet bidra til at skogeierne vi kjøper tømmer fra driver et bærekraftig skogbruk som aktivt utnytter skogens potensial som fornybar ressurs, bevarer det biologiske mangfoldet og ivaretar skog- og utmarksarealenes betydning for kultur, miljø og friluftsliv. I Glommens daglige drift skal innsatsfaktorer, produkter og prosesser gjen nomføres på en slik måte at miljøet ivaretas. Glommen vil dokumentere sitt miljøarbeid for å skape grunnlag for en åpen dialog med våre omgivelser. Glommen vil arbeide aktivt med å formidle kunnskap om miljøspørsmål til skogeierne. For å realisere dette vil vi i vår virksomhet: Følge gjeldende lover og forskrifter. Følge Levende Skogs standarder fra Ha en ledelse som prioriterer tiltak og midler for utvikling og forbedring av miljøarbeidet ved å sette tydelige mål, og etterse at disse nås. Ha et miljøstyringssystem som tilfredsstiller kravene i NS-EN ISO N E M K O Miljøsertifiseringen innebærer at en ekstern bedrift skal sertifisere (kontrollere) vår evne til å følge våre miljørutiner. I Norge er det to selskaper som gjennomfører slik sertifisering, Veritas og Nemko Certifikation. Glom men har vært sertifisert gjennom Nemko. Nemko har nå gitt beskjed om at de vil legge ned sitt engasjement knyttet til skogsertifisering. Vi må i løpet av 2011 knytte kontakt med en ny sertifiseringsbedrift. Revisjon for 2010 ble gjennomført i Åsnes. Nemko var godt fornøyd med kvaliteten på vår miljødokumentasjon. I N T E R N - R E V I S J O N Sertifiseringen krever også at det blir gjennomført intern-revisjon. Internrevisjon blir gjennomført på avvirkningsoppdrag, kulturoppdrag og på systemet knyttet til sertifiseringen. Det er for 2010 gjennomført stikkprøvebasert intern-revisjon på 48 av - virkningsoppdrag. Erfaringene avviker ikke vesentlig fra tidligere år. Miljø - dokumentasjon etter avvirkning er i større grad på plass nå enn tidligere. Glommen har imidlertid fortsatt en utfordring med å heve kvalitet på dokumentasjonen. Når det gjelder den operative virksomhet ute i skogen er erfaringene alt vesentlig gode. Det har i 2010 vært fokus på avvirkning hvor det er avvirket inn mot nøkkelbiotoper. B R U D D I L E V E N D E S K O G I slutten av juni brøt miljøsiden samarbeidet i Levende Skog. Det var miljø - sidens absolutte krav om nye sertifiseringsregler knyttet til tilplanting av gran på Vestlandet og i Nord-Norge, som var stridens kjerne. Dette var regelendringer som skogsiden ikke kunne godta. Å gi fra seg muligheten for tilplanting av disse områdene vil være i strid med regjeringens satsing på skog i norsk klimapolitikk, og vårt ønske om å drive skogproduksjon. Norsk skogbruk er fortsatt sertifisert etter miljøstandarden ISO og de krav til skogbehandling som er nedfelt i Levende Skogs standard fra

11 S T Y R E T S B E R E T N I N G Næringspolitikk Virksomhetsområde næringspolitikk omfatter alle de tiltak og aktiviteter som er med på å påvirke de rammer som skognæringen arbeider innenfor. Næringspolitisk arbeid innebærer ofte samarbeid med andre aktører som helt eller delvis deler våre prioriteringer og målsettinger. Slik sett er næringspolitikken «det muliges kunst». Våre samarbeidspartnere skifter fra sak til sak ut i fra at det er resultatene som teller ikke hvem man krysser mållinja med. S A M F E R D S E L Skognæringen er en av Norges største transportbrukere. I Hedmark er denne næringen definitivt den største transportbrukeren. Det forklarer bakgrunnen for Glommens engasjement i samferdselsspørsmål i samarbeid med andre aktører som Jernbaneforum Røros- og Solørbanen, Trans - port fellesskapet Østlandet (TFØ), NHO Innlandet med flere. V E G På vegsektoren er det ikke iverksatt mange nye prosjekter i Ut byg - gingen av E6, Rv 2 og breddeutvidelsene på Rv 3 fortsetter stort sett etter tidligere planer. En viktig sak har imidlertid vært på høring i Det gjelder høydebegrensning på lastebiler, der forslaget er at denne settes til 4 meter i tråd med EUs regelverk. Kravet om tilpasning til EUs regelverk blir litt underlig når vi vet at det i Sverige er en høydebegrensning på 4,5 meter. I tillegg til dette har jo Sverige høyere tillatt totalvekt og lengde på sine vogntog. Forslaget vil ramme tømmertransport med 19,5 meters vogn tog og ikke minst transport av ferdigvarer på en måte som ytterligere vil gjøre norsk skogbruk og skogindustri mindre konkurransedyktig i forhold til svensk. Saken er foreløpig ikke avklart, resultatet og konsekvensene av høringen vil først bli kjent i Et annet utviklingstrekk er innføring av bompengefinansiering ved større vegutbygginger. Det koster i dag kr 10 pr m 3 bare i bompenger å kjøre tømmer fra Kongs vinger til Tofte. Bomavgifene utgjør ca 8 % av de totale transportkostnadene på denne strekningen. Dette er en utvikling vi vet vil fortsette også på andre vegstrekninger med økte transportkostnader som resultat. Det vil for norsk skogindustri over tid være svært vanskelig å konkurrere med svensk industri med så store forskjeller i rammevilkår også på transportsektoren. Det er en tanke om man ikke skulle la representanter for personbiltrafikken og næringslivet klippe snorene ved åpning av vegutbygginger i stedet for politikere, ettersom det er privatbilisten og næringslivet som finansierer størstedelen ved mange vegutbygginger. S K O G B I L V E G E R Tyngre og lengre vogntog vil stille andre krav også til skogsbilvegene våre. Mest med hensyn på stigning, kurvatur og snuplasser. Det er en kjensgjerning at det er behov for økt vedlikehold på deler av skogbilvegnettet. Disse utfordringene er bakgrunnen for at Glommens tillitsvalgte på årets Høstmøte ba styret om økt fokus på skogbilvegnettet i Glommens nye strategiplan for J E R N B A N E Den positive prisutviklingen for tømmertransport på jernbane i forhold til veg har fortsatt i Statens landbruksforvaltning og Jernbaneverket la i november fram rapporten Økt virkestransport på jernbane. Arbeids grup - pen som står bak rapporten peker blant annet på at det er viktig å oppgradere terminalene på Norsenga, Vestmo og Koppang i vårt område i tillegg til Hovemoen og Formofoss til en kostnad på om lag 100 mill. kr. Videre anbefales det utbygging av kryssingsspor på Kongsvingerbanen i tillegg til kryssingsspor allerede nevnt i Nasjonal transportplan. Arbeids - gruppen sier videre at det er behov for tiltak innenfor organisering og endringer av regelverket for godstransport på bane, for at regjeringens målsetting om økt tømmertransport på jernbane skal oppnås. For Røros- og Solørbanen, Glommens viktigste strekning for tømmertrans port, er det ansatt en prosjektleder som skal arbeide med høyhas tighetstog gjennom Østerdalen og videreutvikling av Røros- og Solør banen med tanke på elektrifisering av banen og bedret tilbud for person- og godstransport. R O V D Y R Glommens styre finner dagens rovviltforvaltning svært lite tilfredsstillende. Bestanden av rovvilt anses for å være for stor, samtidig som det er små muligheter for lokal påvirkning av forvaltningen. For å redusere an - tallet rovdyr tok styret i Glommen initiativ til å samle jord- og skogbruksorganisasjonene i Hedmark, med tillegg av Hedmark Jeger- og Fiske for - bund og Folkeaksjonen ny rovviltpolitikk. Formålet var med utgangs punkt i Soria Moria II å fremme forslag til nye bestandsmål for ulv og bjørn. Konklusjonen i dette arbeidet ble som følger: Bestandsmål for ulv Målet om 3 årlige ynglinger holdes uendret. Bestandsmålet for ulv endres slik at grenseflokkene inkluderes i be - stands målet. Så snart bestandsmålet er nådd må det bli åpnet for uttak av ulv ut over det bestandsmål som er satt. Ulv som befinner seg utenfor ulvesonen må fjernes umiddelbart. 11

12 Bestandsmål for bjørn Bjørnestammen i Hedmark skal ikke overstige dyr. Maksimalt 2 årlige ynglinger i Hedmark. Årlige DNA-analyser for å dokumentere sikrest mulig bestandstall. Lisensjakt på bjørn vil være et viktig virkemiddel. Lisenskvote som ikke blir tatt ut på høsten, må tas ut på våren. Lisensjakta må bygge på historiske tapstall. Lisensområdet for jakt på bjørn må utvides til alle områder som har bjørn i Hedmark. I etterkant av dette arbeidet har det vært jobbet mot de politiske partiene i Hedmark og på landsplan, for å få gjennomslag for forslaget. Så langt er det ikke fremmet noe forslag om nye bestandsmål for ulv og bjørn, slik at det blir en sak vi tar med oss inn i H J O R T E V I L T Prosjektet Bærekraftig hjorteviltforvaltning i Hedmark ble avsluttet i Glommen tok initiativet og ledet prosjektarbeidet som var et samarbeid med Mjøsen Skog og Norskog. Prosjektets formål var å fremme forslag til hvilke prinsipper som i framtida skal legges til grunn i forvaltningen av hjortevilt. I prosjektets konklusjon er det fastslått at det også i framtida skal være rettighetshaverne som har hovedansvaret for forvaltningen av hjorteviltet. Videre sier prosjektet at det er tre prinsipper som må legges til grunn i en framtidsrettet, bærekraftig hjorteviltforvaltning, den må være: 1. Biologisk forsvarlig 2. Økonomisk forsvarlig 3. Etisk forsvarlig Prosjektet konkluderer videre med at det i framtida må legges mer vekt på bruk av beitetakster i forvaltningen av hjorteviltet. Slike takster gir mer konkret informasjon om bestandsstørrelsen i forhold til beiteproduksjonen enn «sett elg» og Cercim-beregninger. Bruk av vektstatistikk gir i tillegg informasjon over hjorteviltbestandenes sunnhet. Deltagere i prosjektet: Mikael Løken Glommen Skog (leder) Haaken W. Mathiesen NORSKOG Ole R. Klokkerengen Mjøsen Skog Lise Berger Svenkerud Lars Buttingsrud Hans Th. Kiær Ove Sætereng Jo Petter Grindstad sekretær S K O G F O N D Etter fallet i 2009 økte avvirkningen i Dette har hatt som konsekvens at innestående skogfond igjen har økt. Omløps hastig het en på skogfondsmidlene er imidlertid fortsatt under 2,5 år. Dette må regnes som rimelig med tanke på at de første investeringene for etablering av ny skog først kommer 2 3 år etter avvirkning. Om lag 25 % av skogfonds - midlene brukes til vegvedlikehold. Dette er positivt sett i sam menheng med at det er stort behov for å intensivere vedlikeholdet av skogsbilveger i Hedmark. Bruk av skogfond i Hedmark Tiltak Skogkultur Skogbruksplaner Skogsveger m/skattefordel Skogsveger u skattefordel Bioenergiformål Andre formål Sum forbruk Innestående pr F R I V I L L I G V E R N A V S K O G Frivillig vern innebærer at grunneier tilbyr myndighetene et område for fredning. Under forutsetning av enighet om erstatning og fredningsbestem melser, blir området fredet som naturreservat etter naturmangfoldloven. Ved utgangen av 2010 er sju områder på til sammen ca daa totalareal fredet gjennom ordningen med bistand fra Glommen. Dette utgjør ca daa produktiv skog og involverer 32 skogeiere. Klokken i Åsnes og Brødalen i Trysil ble fredet av kongen i statsråd i mars. Det er gjennomført forhandlinger med staten vedrørende utvidelse av Led sager en naturreservat i Stor-Elvdal, utvidelse av Eidsfjellet naturreservat i Våler samt for tre bekkekløfter i Åmot/Hamar; Gita, Jernåa og Lavåa. Videre er det sendt tilbud om 6 nye områder i Dette er Vålerberget og Holmby i Kongsvinger, Juvberget i Våler, Borgåsen i Elverum, Raud - fjellet/viengskletten og en utvidelse av Ledsageren naturreservat i Stor- Elvdal. Områdene som er tilbudt i 2010 utgjør ca daa totalareal. Av dette er anslagsvis daa produktiv skog. 10 skogeiere er involvert. N A S J O N A L PA R K E R O G L A N D S K A P S V E R N O M R Å D E R Forslaget om opprettelse av Sølen landskapsvernområde i Rendalen ligger fortsatt i Miljøverndepartementet i påvente av endelig vernevedtak. Det samme er tilfelle for forslaget om opprettelse av Fulufjellet nasjonalpark og Fregn naturreservat øst for Ljøra i Trysil. Det forventes vernevedtak for disse områdene i Erstatningsoppgjørene for de store verneområdene i Forollhogna og Ron - dane-dovrefjellområdet er i prosess. Glommen har sammen med Mjøsen og bondelagene i Hedmark og Oppland bidratt med informasjon og formidlet juridisk bistand til de som har ønsket det i forbindelse med krav om erstatning. R E G I O N A L P L A N E T T E R P L A N - O G B Y G N I N G S L O V E N Det er under utarbeidelse en regional plan for Rondane-Sølnkletten området. Formålet med planen er å ta vare på villreinen gjennom bærekraftig bruk av områdene. Planen ble sendt på høring sist i november med høringsfrist i februar Slik vi leser planen vil konsekvensene bli at innenfor det meste av arealet (Nasjonalt villreinområde sone 1) vil det ikke bli anledning til å etablere nye tekniske inngrep og slik sett gjøre det svært vanskelig for grunneier å drive framtidig næringsutvikling med basis i area l ene. Med en slik plan blir plan- og bygningsloven brukt som verneplan uten at det utløser noen rett til erstatning. Dette er en problematisk 12

13 konstruksjon. Planen er i seg sjøl ikke rettslig bindene, men gir så klare føringer til kommunenes arealplanlegging at virkningen for arealbruken likevel blir som om områdene var vernet. K U R S A K T I V I T E T Det ble utviklet et nytt kurs kalt «Innføring i skogbruk» i samarbeid med Skogbrukets kursinstitutt. Kurset er beregnet på nye andelseiere og an - dels eiere med begrenset skogfaglig kompetanse. Kurset ble kjørt i skogeierområdene Vinger og Odal, Sør-Østerdal, Midt-Østerdal og Trysil fordelt på 5 kurskvelder med til sammen ca 55 deltagere. R E K R U T T E R I N G I 2008 etablerte skognæringen Skoglauget for å iverksette tiltak for å styrke rekrutteringen til næringen. Bakgrunnen var at søkningen til de ulike skogstudiene var falt til nivåer som er klart lavere enn næringens framtidige behov. Faktisk var antall søkere kommet ned på et nivå som ga usikkerhet omkring opprettholdelsen av flere studiealternativ. Parallelt med dette ble det i Hedmark startet et eget rekrutteringsprosjekt Velg Skog. Selv om begge initiativene ennå er i en startfase kan vi konstatere at antall søkere er klart stigende. Særlig er det grunn til å framheve den gledelige økningen ved fagskolen på Sønsterud. Glommen deltok under året i finansieringen av en stipendordning rettet mot studenter ved skogstudiene ved Universitetet for miljø- og biovitenskap. V I N D K R A F T Vindkraft kan bli et område for å bidra til økt avkastning på andelseiernes arealer. Dette har aktualisert seg gjennom innføringen av grønne sertifikater. Glommen har inngått et samarbeid med Austri Vind DA (eid av Eidsiva, Gudbrandsdal Energi og Stange Energi) med formål å bidra til at andelseiere som sitter på en aktuell vindressurs kan få vurdert denne og komme i kontakt med en profesjonell aktør. Når prosjekter blir aktuelle kan Glommen bistå med organisering av grunn eiersiden slik at denne er best mulig rustet til forhandlinger med utbygger om å oppnå best mulige vilkår. S A L G E T A V B O R R E G A A R D S K O G E R A S Før påske ble det kjent at Orkla-konsernet ville selge Borregaard Skoger AS. Dette selskapet eier ca da produktiv skog i vår geografi. Vi engasjerte oss i denne prosessen for å finne en løsning hvor våre eiere skulle komme i posisjon for å skaffe seg tilleggsareal. Det ble utarbeidet løsningsforslag som ville ha bidratt til at våre eiere kunne ha fått kjøpt tilleggsarealer, og like viktig, kunne ha oppnådd en bedre arrondering gjennom omfattende makeskifter. For at denne løsningen skulle ha ført fram forutsatte det myndighetenes aktive medvirkning innen konsesjonsbehandling samt skattelempe for de salgsgevinster som ville oppstå ved videresalget. Tross et betydelig arbeid fra oss selv og våre samarbeids partnere førte dette ikke fram. Ø K O N O M I Samlet ressursbruk for virksomheten næringspolitikk var i 2010 kr 2,8 mill. Dette er kr 0,6 mill. lavere enn året før. Av den samlede ressursbruken utgjorde overføringer til Norges Skogeierforbund kr 2,1 mill. 13

14 S T Y R E T S B E R E T N I N G Organisasjon og informasjon Virksomhetsområde organisasjon og informasjon omfatter andelslaget og dets eiere, samt intern og ekstern informasjonsvirksomhet. S E R V I C E A V G I F T Serviceavgiften for 2010 ble i årsmøtet i 2009 vedtatt uendret. Den faste delen pr andelseier er på kr 500, i tillegg betales kr 36 pr obligatoriske andel. I 2010 ble det innbetalt kr 2,74 mill. i serviceavgift fra andels eierne. S K O G E I E R O M R Å D E N E Glommens nye lokalledd trådte i funksjon etter andelseiermøtene i mars Skogeierområdene valgte for første gang sine representanter til årsmøtet. De 33 representantene fyller samtidig rollen som lokale tillitsvalgte. Fordeling av representantene skjer på bakgrunn av antall andelseiere og innkjøpt tømmervolum fra disse, etter en vekting på 35/65. Etter omorganiseringen er antall tillitsvalgte lokalt mer enn halvert. Kongsvinger Skogeierlag fremmet overfor årsmøtet forslag til endringer i Glommens formålsparagraf. Endring av formålsparagrafen krever 2/3 flertall etter dobbelt avstemming, dvs. både etter ordinær avstemming og Stor interesse: Skjøtsel av bjørk var tema på skogdag i Nord-Østerdal 6. september

15 Fellessamling for tillitsvalgte ble avholdt dagen før årsmøtet. Styret og administrasjonen hadde en gjennomgang av Glommens overordnede målsetting, vedtekter, og rollen de tillitsvalgte skal inneha lokalt. Videre ble Glommens etiske retningslinjer og hva Glommen bør forvente av lojalitet fra de tillitsvalgte spesielt med henblikk på tømmersalg, diskutert. Forsamlingen konkluderte ikke, men det var i stor grad enighet om at tillitsverv i Glommen forplikter. For første gang gjennomførte Glommen åpent årsmøte. Alle andelseiere er velkommen til å delta med talerett, men det er kun representantene som har stemmerett. Nærmere 20 andelseiere hadde benyttet seg av muligheten. I tillegg til ordinære årsmøtesaker deltok professor Hans Chr. Bugge fra Institutt for offentlig rett ved universitetet i Oslo med foredraget Storsamfunnets styring av privat grunn i lys av Grunnloven og sammenlignet med andre nordiske land. Et interessant foredrag som konkluderte med at det beste vernet fra storsamfunnet er en aktiv ressursutnyttelse av arealet. I november ble det avholdt andelseiermøter i alle skogeierområdene og for Oslo-skogeierne. Senere i måneden ble Glommens Høstmøte gjennomført i Trysil. Tema på alle møtene var Glommens strategi de neste fem årene. Strategisk forvaltning/eiendomsforvaltning ble presentert som et nytt satsningsområde. Med ansettelsen av Yngve Holth ønsker vi å styrke vår rådgivningskompetanse og bidra på et bredere tjenestespekter enn hva vi gjør i dag. Skogeierområdene har nå vært virksomme i et år. Det arbeides med å finne en egnet arbeidsform og gode møteplasser for andelseierne på lokalplanet. Skogeierområdene er en del av Glommen, og det er derfor naturlig å rapportere fra aktivitetene i de seks skogeierområdene (side 33 38). Fordeling av årsmøterepresentanter mellom skogeierområdene Antall Volum Tillitsvalgte i andelseiere fra andelseiere skogeierområdet Glommen Skog Nord-Østerdal Glommen Skog Midt-Østerdal Glommen Skog Sør-Østerdal Glommen Skog Trysilvassdraget Glommen Skog Solør Glommen Skog Vinger og Odal Sum totalt V Å R E A N D E L S E I E R E Antall andelseiere viser en svak nedgang fra i 2009 til i 2010 (2.643 andelseiendommer). Dette er en uønsket utvikling, og det vil bli arbeidet mer aktivt framover for å snu denne trenden. etter andeler. En slik sak blir derfor avgjort i andelseiermøtene. Det var første gang vi gjennomførte dobbelavstemming. Forslaget fra Kongs - vinger fikk liten tilslutning. I N F O R M A S J O N Tidsskriftet GLOMMEN har i løpet av året økt sitt opplag fordi vi ønsker å nå flere enn våre andelseiere. Den siste utgaven i 2010, som også er vedlagt vår almanakk, hadde et opplag på og ble sendt alle skogeiere i Glommens geografi. Tidsskriftet utgis fire ganger årlig og hovedmålgruppen er andelseiere, fylkespolitikere, hedmarksbenken på Stortinget og samarbeidspartnere i virkeskjeden. Sammen med andre andelslag og NSF har vi tatt initiativ til å utrede muligheten for å slå sammen alle andelslagenes medlemsblader og bladet «Skogeieren» til et felles magasin. Dette for å løfte kvaliteten og bli mer kostnadseffektive. Ø K O N O M I Samlet ressursbruk for virksomheten organisasjon og informasjon var i 2010 kr 3 mill. Dette er kr 1,8 mill. lavere sammenliknet med Overføringen til skogeierlagene var på kr 0,3 mill. 15

16 S T Y R E T S B E R E T N I N G Investering Virksomhetsområdet omfatter forvaltning av organisasjonens ulike eierengasjement. B A K G R U N N O G H E N S I K T Skognæringens produkter selges i et marked hvor prissettingen blir påvirket av de internasjonale markedene, samtidig som alle innsatsfaktorene er underlagt oljenasjonens høye kostnadsnivå. Gitt at vi som næring skal ha den samme lønnsomhet som aktørene i andre land oppnår må vi i alle ledd være smartere, mer effektive og mer innovative. Denne utfordrin gen omfatter vårt skogbruk i like stor grad som den norske skogindustrien. Skogeierorganisasjonens hensikt med sine engasjement i norsk skogindu - stri har alltid vært forankret i målet om at slike engasjement skal bidra til at det i Norge utvikles en industri med god internasjonal konkurransekraft. Dette fordi de er grunnleggende for den etterspørsel og verdi vi kan oppnå for råvarene fra skogen. Framtidig avsetning og verdi av våre skogsråvarer kan som hoveddel aldri bli basert på salg til industrier utenfor Norge. Vårt skogsråstoff vil i disse markedene alltid ha en kostnadsulempe i forhold til de lokale leverandørene. Våre engasjement i skogindustri har i de siste ti årene dreid fra treforedling til den tremekaniske industrien. Årsakene til denne endringen har vært at eierengasjement i treforedling av en størrelse som gir innflytelse på selskapenes utvikling krever tilgang på en høyere egenkapital enn det som var innen rekkevidde for vår organisasjon. Som en konsekvens av dette solgte vi i løpet av året våre aksjer i Norske Skogindustrier ASA. Samtidig så vi tidlig at den for skogen meget viktige trelastindustrien var på veg inn i en større strukturell endring. Driverne i denne utviklingen har vært og er; Byggevarehandelen konsolideres mot færre og større aktører både nasjonalt og internasjonalt. Tilgang til kapital og kompetanse framstår som stadig større begrensninger for selskapene. Innovasjonsbehovet for å forsvare og forsterke treets posisjon mot andre materialer er økende. Alle disse faktorene driver utviklingen mot større selskapsdannelser hvor gevinsten er økt evne til å møte disse utfordringene. Denne utviklingen har i Norge kommet langt. I dag representerer de tre største trelastselskapene ca 80 % av all norsk trelastproduksjon, de to største drøyt 70 %, og den største som er Moelven Industrier ASA ca 40 %. På 90-tallet representerte til sammenligning de tre største ca 45 % av all norsk produksjon. Vi mener det er helt sentralt at vi som leverandører er i posisjon til å påvirke denne industriens videre utvikling. S E L S K A P S K O M M E N T A R E R ( T I L K N Y T T E D E S E L S K A P E R ) Moelven Industrier ASA (25,1 %) Selskapets virksomhet er delt inn i divisjonene Moelven Byggsystem, Moelven Wood og Moelven Timber. De økonomiske resultatene for alle divisjonene ble i 2010 bedret. Driftsresultatet for konsernet ble kr 242 mill. (kr 91 mill.), og må betegnes som tilfredsstillende hensyntatt de rådende markedsforhold. Resultatbedringen forklares hovedsakelig ved at omsetningen innen alle forretningsområder økte i forhold til Etter at byggemarkedene falt i 2008 gikk produsentene av byggevarer gjen - nom en kraftig reduksjon i produksjonsvolumene. Denne produksjons - begrensningen normaliserte lagerbeholdningene og skapte en situasjon hvor det var mulig å øke både omsetning og salgsprisene. Totalt økte omsetningen til kr mill. (kr mill.). Byggevaremarkedene i Europa, Japan og Nord- Amerika er fortsatt på et lavt nivå. Markedene er derfor følsomme for en situasjon hvor produsentene øker produksjonen. En slik situasjon oppstod i kvartal 2010, og de økonomiske resultatene ble svekket mot slutten av året. Konsernet har en egenkapitalandel på 45,0 % (50,1 %). Denne reduksjonen skyldes økt omsetning og gjennomførte bedriftsoppkjøp. Alvdal Skurlag AL (35 %) Selskapets virksomhet er rettet inn mot byggevarehandelen og prosjektmarkedet. For å bli tilpasse disse markedene er det de siste årene gjen - nomført omfattende nyinvesteringer i oppgradering av høvleri, fingerskjøt anlegg, og anlegg for oljebehandling av trelast til eksteriørformål. Selve sagbruket ble i 2009 lagt om fra standard sagtømmer til skur av ulike spesialdimensjoner. Årsaken til dette var at sagbruksvirksomheten hadde en svak lønnsomhet grunnet eldre teknisk utstyr, og et for lite natur lig tømmergrunnlag til å forsvare større investeringer. Etter en forsøks periode på ett år med skur av spesialdimensjoner ble det besluttet at også denne virksomheten skulle nedlegges da en ikke klarte å oppnå en akseptabel lønnsomhet. Selskapet oppnådde en omsetning på kr 118 mill. (kr 99 mill.), og et økonomisk resultat før skatt på kr 11,6 mill. (kr 3,4 mill.). Egenkapitalandelen er 59,9 % (52,9 %). Materialbanken (41 %) Selskapet leverer trelast og rundtømmer hovedsakelig til restaurerings- og prosjektmarkedet. Det største enkeltproduktet er trelast av furu kjerneved. Selskapets omsetning økte til kr 25,3 mill. (kr 23,7 mill.). På grunn av tap på enkeltprosjekter ble det økonomiske resultatet før skatt kr 0,02 mill. (kr 0,48 mill.). Resultatet er ikke tilfredsstillende. Egenkapitalandelen ble 27,7 % (30,2 %). 16

17 S T Y R E T S B E R E T N I N G Bedriftsorganisasjonen og økonomi P E R S O N A L H E L S E, M I L J Ø O G S I K K E R H E T Glommen har de siste årene vært tilsluttet bedriftshelsetjenesten ved Medi3 Innlandet. Avtalen omfatter en årlig helsesjekk for alle ansatte. I tillegg utarbeider legesenteret en årlig rapport basert på intervjuer med de enkelte ansatte om hvordan de opplever arbeidsforholdene i bedriften. Rapporten er en del av beslutningsunderlaget for hvilke forbed rings tiltak Glommens arbeidsmiljøutvalg ønsker å iverksette det enkelte år. Sykefravær Sykefraværet var på 2,07 % i 2010 mot 3,22 % i Av sykefraværet representerte sykemeldt fravær 1,78 % og egenmeldt fravær 0,29 %. Det var i 2010 ingen alvorlige skader eller ulykker. Likestilling Glommen har som mål å være en arbeidsplass der det råder full likestilling. Av 46 ansatte er 7 kvinner. I styrende organer er kvinneandelen drøye 25 % og avspeiler andelen kvinner blant andelseierne. Ø K O N O M I Konsernets morselskap, Glommen Skog BA, hadde i 2010 en omsetning på kr 636 mill., mot kr 442 mill. i Årsaken til økningen var at vårt skogbruk vendte tilbake til et normalnivå fra finanskrisens virkninger i Driftsresultatet ble kr 7,5 mill. (kr 5,5 mill.). Bedringen i driftsresultatet forklares med økningen i aktivitetsnivå innen tømmeromsetning og avvirkning. Finansresultatet ble kr 8,5 mill. (kr 135 mill.). Ned gangen skyldes at en i 2009 tok ut et større aksjeutbytte fra det heleide datterselskapet Glommen Fond AS. I noen tid har det vært arbeidet med å fusjonere andelslaget og det heleide datterselskapet Glommen Fond AS. Begrun - nelsen har vært å forenkle selskapsstrukturen i konsernet og skape en kapitalstruktur hvor det vesentlige av egenkapitalen ble samlet i morselskapet Glommen Skog BA. En slik fusjon har vært vanskelig å gjennomføre da en her har stått overfor fusjon av selskaper med ulik selskapsform. Det ble tidlig på året funnet en løsning for hvordan dette kunne gjennomføres og selskapene ble sammenslått med virkning fra 1. januar Regnskapet for konsernet er forenklet ved at det nevnte datterselskapet Glommen Fond AS er innfusjonert og at datterselskapet Glåmdal Tre AS (90 %) ble solgt med virkning fra Etter dette er Nordisk Tre AS det eneste datterselskapet som blir konsolidert (100 %). Selskaper hvor eierandelen er større enn 20 % og vår innflytelse ikke betraktes som bestemmende behandles som tilknyttede selskaper og vår andel av det enkelte selskaps økonomiske resultat er tatt inn i konsernresultatet. Resul - tatet i det enkelte datter- og tilknyttede selskap er vist i note 8. Kon sern - ets årsresultat ble et overskudd på kr 49 mill. (kr -1,1 mill.), egenkapitalen kr 625,8 mill. (kr 582,5 mill.) og egenkapitalandelen 87,6 % (87,3 %). Styret vurderer likviditeten i konsernet som tilfredsstillende da omløps - midlene på kr 153 mill. skal sees i forhold til en samlet kortsiktig gjeld på kr 85 mill. Konsernets kredittrisiko er knyttet til at tømmerkundene ikke får økonomisk evne til å oppfylle sine forpliktelser. Denne risikoen begrenses gjennom bruk av bankgarantier for mellomværende, samt en løpende kontroll av omfanget av mellomværende mot de enkelte kunder. Kon ser - net har en begrenset valutarisiko da det meste av inntekter og kostnader er i norske kroner. Deler av vår overskuddslikviditet er plassert i markedsbaserte aksjer og obligasjoner. Denne forvaltningen foretas innen rammer fastsatt av styret som gir begrenset risiko. Etter styrets oppfatning gir årsregnskapet et korrekt bilde av Glommens stilling ved årsskiftet. Det framlagte konsernregnskapet og balanse gir etter styrets oppfatning en fyllestgjørende informasjon om driften av an - dels laget og konsernet. I årsregnskapet er forutsetningen om fortsatt drift lagt til grunn. Etter styrets vurdering er det ikke inntrådt forhold etter regnskapsårets utgang som er av betydning ved bedømmelsen av årsregn skapet for andelslaget og konsernet. D I S P O N E R I N G A V Å R E T S R E S U L T A T En av andelslagets viktigste oppgaver er å arbeide for økt pris og avsetning på andelseiernes tømmer. Som et redskap for å påvirke dette har den norske skogeierorganisasjonen lang tradisjon i å utøve innflytelse gjen nom eierengasjement i skogindustrien. Styret har de siste årene lagt til grunn at slike eierengasjement ikke skal være belånt, samt at andels - laget til enhver tid skal ha finansiell handlefrihet til å kunne delta i nye engasjement og å kunne delta med kapital i allerede eksisterende eier - engasjement når dette blir vurdert som hensiktsmessig ut fra våre mål med eierskapet. Bakgrunnen for dette synet på krav til egenkapital ligger i at de fleste deler av skogindustrien er sterkt syklisk og hvor mangel på finansiell soliditet i en lavkonjunktur lett kan bli en kritisk faktor. Styret er tilfreds med andelslagets solide egenkapital som skaper en stabil plattform i skiftende økonomiske konjunkturer. Likevel er vurderingen at investeringsberedskapen over tid bør styrkes med opp mot kr 100 mill. for i den neste strategiperioden å bedre beredskapen til å møte kapitalbehov som kan oppstå. Årsresultatet i morselskapet Glommen Skog BA viser et overskudd etter skattekostnad på kr 14,3 mill. før årsoppgjørsdisposisjoner. Styret foreslår at kr 1,8 mill. betales som avkastning på innskutt andelskapital. Det er lagt til grunn at ordinær andelskapital forrentes med gjennomsnittlig NIBOR 3 måneders rente for 2010 tillagt 1 %, totalt 3,51 %. For tilleggs - kapitalen betales ytterligere 1 % rente, totalt 4,51%. For andelseiernes tømmerleveranser i 2010 utbetales kr 6 pr m 3, totalt kr 5,1 mill. Av kast - ning på andelskapitalen og etterbetalinger på samlet kr 6,9 mill. dekkes gjennom årets overskudd. Egenkapitalen i andelslaget blir etter dette kr 495,3 mill. (349,4 mill.). 17

Styret og representantskapets ordfører. 2011/11 FASTSETTELSE AV SERVICEAVGIFT FOR 2012 Saksbeh.: Per Skaare

Styret og representantskapets ordfører. 2011/11 FASTSETTELSE AV SERVICEAVGIFT FOR 2012 Saksbeh.: Per Skaare HOVEDUTSKRIFT Utvalg: Styret og representantskapets ordfører Møtested: Borgheim Styremøte: 15. februar 2011 Tilstede: Mikael Løken, Egil Magnar Stubsjøen, Odd Herud, Børre Rogstadkjærnet, Even Ifarnes,

Detaljer

Velkommen til andelseiermøte

Velkommen til andelseiermøte Velkommen til andelseiermøte SAKLISTE Sak 1: Sak 2: Sak 3: Sak 4: Sak 5: Sak 6: Sak 7: Sak 8: Sak 9: Valg av møteleder. Valg av 2 andelseiere til å underskrive protokollen. Godkjenning av møteinnkalling

Detaljer

Skogkvelder oktober november 2010. Område Skog Rammer for budsjett 2011

Skogkvelder oktober november 2010. Område Skog Rammer for budsjett 2011 Skogkvelder oktober november 2010 Område Skog Rammer for budsjett 2011 1 Budsjett 2011 Styrende for Område Skog Økt lønnsomhet i andelseiernes skogbruk Optimalisere valg av aktivitet, tømmerverdi og kostnader

Detaljer

Skogeiersamvirkets framtid

Skogeiersamvirkets framtid KOLA Viken samling Skogeiersamvirkets framtid Tønsberg, 4.november 2014 Olav Breivik Styreleder Viken Skog SA Kort om Viken Skog SA Norges største skogsamvirke 10 200 andelseiere i fem fylker Mer enn hvert

Detaljer

Virkesanalyse for Hedmark og Oppland

Virkesanalyse for Hedmark og Oppland Virkesanalyse for Hedmark og Oppland Utredning under arbeidet med ny skogstrategi for Hedmark og Oppland Kjetil Løge April 2012 1 Virkesanalyse bakgrunn og formål Bakgrunn. Hedmark og Oppland er landets

Detaljer

Andelseier. - sammen er vi sterke

Andelseier. - sammen er vi sterke Andelseier - sammen er vi sterke Viken Skog SA er Norges største skogeiersamvirke med ca. 10 000 andelseiere på Østlandet. Disse representerer 10,5 millioner dekar skog, og bidrar med en femtedel av den

Detaljer

Årsmelding 2011. 2011 et år med relativt høye priser og god avsetning på alt tømmer

Årsmelding 2011. 2011 et år med relativt høye priser og god avsetning på alt tømmer Årsmelding 2011 2011 et år med relativt høye priser og god avsetning på alt tømmer Omsatt gjennom skogeiersamvirket: 6,43 mill kubikkmeter nest høyest volum de siste 10 årene! Men også utfordringer: Deler

Detaljer

Klimautfordringen har gjort betydningen. Skogeiersam virket består av

Klimautfordringen har gjort betydningen. Skogeiersam virket består av Skogen i Norge er viktig både nasjonaløkonomisk og for distriktene. Næringens samlede produksjonsverdi er omtrent 40 milliarder kroner, og næringen er med på å skape levende bygder over hele landet. Det

Detaljer

INNHOLDS- FORTEGNELSE

INNHOLDS- FORTEGNELSE INNHOLDS- FORTEGNELSE 03 Hovedtall 04 Styrets beretning 04 Virksomheten 06 Tømmeromsetning 08 Skogproduksjon 10 Industri 11 Eiendomsrådgivning 12 Næringspolitikk 14 Organisasjon og informasjon 16 Bedriftsorganisasjon

Detaljer

INNHOLD. Årsberetning 2013

INNHOLD. Årsberetning 2013 ÅRS BERETNING 2013 1 Årsberetning 2013 INNHOLD 03 Hovedtall 04 Virksomheten 06 Tømmeromsetning 08 Skogproduksjon 10 Industri 11 Eiendomsrådgivning 12 Næringspolitikk 14 Organisasjon og informasjon 16 Årsberetning

Detaljer

Kvartalsrapport 2/00. Styrets rapport per 2. kvartal 2000

Kvartalsrapport 2/00. Styrets rapport per 2. kvartal 2000 Kvartalsrapport 2/00 Styrets rapport per 2. kvartal 2000 Resultatregnskap for konsernet (Beløp i NOK mill.) 2. kvartal 2000* 2000* Driftsinntekt 1.282,7 939,9 826,3 2.408,7 1.751,7 1.402,6 3.525,7 3.027,4

Detaljer

Kvartalsrapport 1/99. Styrets rapport per 1. kvartal 1999

Kvartalsrapport 1/99. Styrets rapport per 1. kvartal 1999 Kvartalsrapport 1/99 Styrets rapport per 1. kvartal 1999 Resultatregnskap Konsernet (Beløp i NOK mill.) 1999 1998* 1997 1998 1997 Driftsinntekt 811,8 576,3 576,0 3.027,3 2.377,5 Avskrivning 27,9 18,7 17,6

Detaljer

Norsk skogbruks store utfordring Vårsamling for skogbruket i Oppland og Hedmark 4. april 2013

Norsk skogbruks store utfordring Vårsamling for skogbruket i Oppland og Hedmark 4. april 2013 Norsk skogbruks store utfordring Vårsamling for skogbruket i Oppland og Hedmark 4. april 2013 Ragnhild Borchgrevink, Administrerende direktør i Viken Skog SA Utfordringer 2012 Nedleggelse av treforedlingsindustri

Detaljer

STRATEGIPLAN FOR ALLSKOG

STRATEGIPLAN FOR ALLSKOG STRATEGIPLAN FOR ALLSKOG 2011-20152015 ALLSKOGs formålsparagraf ALLSKOGs formål er å arbeide for andelseiernes økonomiske interesser tilknyttet deres eiendom, ved å: Tilby omsetning av tømmer, og arbeide

Detaljer

Styret og representantskapets ordfører. Helge Urstrømmen, Mads Jensen og Per Skaare. 2008/43 AVDELINGSREGNSKAP Saksbeh.

Styret og representantskapets ordfører. Helge Urstrømmen, Mads Jensen og Per Skaare. 2008/43 AVDELINGSREGNSKAP Saksbeh. HOVEDUTSKRIFT Utvalg: Styret og representantskapets ordfører Møtested: Borgheim Styremøte: 20. august 2009 Tilstede: Styret og representantskapets ordfører Fra adm.: Helge Urstrømmen, Mads Jensen og Per

Detaljer

MILJØRAPPORT 2014. Aurskog, januar 2015. Stangeskovene AS

MILJØRAPPORT 2014. Aurskog, januar 2015. Stangeskovene AS MILJØRAPPORT 2014 Aurskog, januar 2015. Stangeskovene AS Omfang og virksomhet. Stangeskovene AS ble første gang gruppesertifisert gjennom Norsk Skogsertifisering 12.oktober 2000 i henhold til ISO 1400.

Detaljer

AVDELING SKREVET AV GODKJENT AV UTGAVE NR SIST REVIDERT

AVDELING SKREVET AV GODKJENT AV UTGAVE NR SIST REVIDERT HÅNDBOK Miljøhåndbok AVDELING SKREVET AV GODKJENT AV UTGAVE NR SIST REVIDERT Sentralt Ingmar Eggen Helge Urstrømmen 2.3 2013-01-22 INNHOLD 1. PRESENTASJON AV BEDRIFTEN 2. ANSVAR 3. GLOMMEN SKOG SIN MILJØPLATTFORM

Detaljer

Tale årsmøte. NSI kjøpet

Tale årsmøte. NSI kjøpet Tale årsmøte 2008 et år der alt snudde kraftig ned. Vi kom fra høykonjunktur med prisoppganger og full avsetning på alle sortimenter. Det var fullt trøkk gjennom hele kjeden, og alt steg. Så kom problemene.

Detaljer

Informasjonsmøte for nye skogeiere. Susendal 18. Mars 2008

Informasjonsmøte for nye skogeiere. Susendal 18. Mars 2008 Informasjonsmøte for nye skogeiere Susendal 18. Mars 2008 AKTØRER I SKOGBRUKET Offentlige aktører Private aktører Fylkesmannen Landbrukskontoret Statskog Skogeierforbundet ALLSKOG Lokalt skogeierlag SKI

Detaljer

AVDELING SKREVET AV GODKJENT AV UTGAVE NR SIST REVIDERT

AVDELING SKREVET AV GODKJENT AV UTGAVE NR SIST REVIDERT HÅNDBOK Miljøhåndbok AVDELING SKREVET AV GODKJENT AV UTGAVE NR SIST REVIDERT Sentralt Ingmar Eggen Helge Urstrømmen 2.4 2014-02-26 INNHOLD 1. PRESENTASJON AV BEDRIFTEN 2. ANSVAR 3. GLOMMEN SKOG SIN MILJØPLATTFORM

Detaljer

«Viken Skog Utfordringer, markedsutsikter og prioriteringer»

«Viken Skog Utfordringer, markedsutsikter og prioriteringer» Landbruksfaglig samling i Oppland «Viken Skog Utfordringer, markedsutsikter og prioriteringer» Øyer 16.10.2014 Olav Bjella Organisasjonssjef Viken Skog SA Kort om Viken Skog SA Norges største skogsamvirke

Detaljer

Oppsummering fra regionmøter 4-13 Januar 2016

Oppsummering fra regionmøter 4-13 Januar 2016 Oppsummering fra regionmøter 4-13 Januar 2016 Dette er en oppsummering av regionmøtene og hvor de strategisk hovedområdene er vist. Tiltak og handlingsplaner er ikke med, slik de var i møtene. Profil og

Detaljer

Kvartalsrapport 1/00. Styrets rapport per 1. kvartal 2000

Kvartalsrapport 1/00. Styrets rapport per 1. kvartal 2000 Kvartalsrapport 1/00 Styrets rapport per 1. kvartal 2000 Resultatregnskap (Beløp i NOK mill.) 2000 1999 1998 1999 1998* Driftsinntekt 923,3 811,8 576,3 3.525,7 3.027,4 Avskrivning 29,4 27,9 18,7 110,1

Detaljer

Mulighetene for å reise skogeierkapital

Mulighetene for å reise skogeierkapital Mulighetene for å reise skogeierkapital Gudbrand Kvaal NORGES SKOGEIERFORBUND 27. mai 2014 Hvorfor skal skogeiere risikere penger i foredlingen Det er foredling som skaper markedet - uten et markedet har

Detaljer

Østerdalen stedet for nye grønne næringer?

Østerdalen stedet for nye grønne næringer? Østerdalen stedet for nye grønne næringer? Østerdalskonferansen 2013 Administrerende direktør Richard Heiberg Grønne næringer Hva er det? Skogbruk Skogsdrift/Avvirkning/Omsetn Jakt/fiske Rekreasjon Foredling

Detaljer

Innføringskurs i skogbruk er først

Innføringskurs i skogbruk er først kurskatalog Innføring i skogbruk Innføringskurs i skogbruk er først og fremst for de som ikke har formell kompetanse innen skogbruk fra før og for de som ikke har full kjennskap til Glommens virksomhet.

Detaljer

Skog og Klimastrategi Buskerud. 24. august 2012

Skog og Klimastrategi Buskerud. 24. august 2012 Skog og Klimastrategi Buskerud Viken Skog SA Stig O. Sorthe 24. august 2012 Viken Skog SA i korte trekk Skogeierandelslag eid av 11.500 skogeiere i Viken området (5 fylker) vel 4.000 i Buskerud Rundt 85%

Detaljer

Råvarefylket Sør-Trøndelag v/ Tor Morten Solem, fylkesskogsjef

Råvarefylket Sør-Trøndelag v/ Tor Morten Solem, fylkesskogsjef Næringssamling i Sør-Trøndelag 2015 Selbu 18. -19/3 Råvarefylket Sør-Trøndelag v/ Tor Morten Solem, fylkesskogsjef SKOG 22 Den nylig framlagte SKOG 22 rapporten Konkluderer med at næringas omsetning kan

Detaljer

Skogkvelder med skogsjef Mads Jensen hvor markedet og tømmerpriser er tema vil bli gjennomført kl. 18.30 på følgende datoer:

Skogkvelder med skogsjef Mads Jensen hvor markedet og tømmerpriser er tema vil bli gjennomført kl. 18.30 på følgende datoer: Møtereferat Møte i Glommen Skog Vinger og Odal Dato: 13.10.2010. kl 18.00 21.30 Sted: Kongsvingerkontoret Til stede: Sigvart Øiseth, Anne Marie Flo Hvidsten, Geir Tjugum, Anne Gunn Pramm Platek, Reidar

Detaljer

Fare for økte skogskader mulig tilpasning av skogbehandlingen

Fare for økte skogskader mulig tilpasning av skogbehandlingen Fare for økte skogskader mulig tilpasning av skogbehandlingen Skog og Tre 6. juni 2013 Kjetil Løge Skogbrand Forsikring Kort om innhold: Hvorfor jobber Skogbrand med dette? Klimaendringer og stormskader

Detaljer

INNHOLD. Årsrapport 2014

INNHOLD. Årsrapport 2014 ÅRS rapport 2014 1 Årsrapport 2014 INNHOLD 03 Hovedtall 04 Virksomheten 06 Tømmeromsetning 08 Skogproduksjon 10 Industri 11 Eiendomsrådgivning 12 Næringspolitikk 14 Organisasjon og informasjon 16 Årsberetning

Detaljer

Skogstrategi i Buskerud

Skogstrategi i Buskerud Skogstrategi i Buskerud - Skogoppsynet sin rolle Bø 23. april 2015 Seniorrådgiver Helge Nordby Situasjonen i skogbruket i dag - med fokus på skogindustri Nedlagt produksjon av papir/cellulose Tofte, Follum,

Detaljer

Verdivurdering skogeiendom

Verdivurdering skogeiendom Verdivurdering skogeiendom Holtålen kommuneskog Holtålen kommune, Sør-Trøndelag 1 På oppdrag for Holtålen kommune v/rådmann har undertegnede foretatt verdivurdering av skog- og utmarksressursene på eiendommen

Detaljer

Rapport for 3. kvartal 2001

Rapport for 3. kvartal 2001 01 3. kvartal Rapport for 3. kvartal 2001 Etter et svakt andre kvartal har utviklingen for Expert Eilag ASA vært positiv i tredje kvartal. Både for kvartalet og for årets ni første måneder samlet er konsernets

Detaljer

Rapport andre kvartal 2002 Gamle Logen Tirsdag 13. august 2002, klokken 08:00

Rapport andre kvartal 2002 Gamle Logen Tirsdag 13. august 2002, klokken 08:00 Rapport andre kvartal 2002 Gamle Logen Tirsdag 13. august 2002, klokken 08:00 Sterk utvikling i fallende marked Konsernets omsetning ble i andre kvartal NOK 1 098 millioner Dette er NOK 150 millioner høyere

Detaljer

Invitasjon til høringsmøter

Invitasjon til høringsmøter Bærekraftig hjorteviltforvaltning i Hedmark Invitasjon til høringsmøter Har vi for mye elg? Ønsker vi hjorten velkommen? Bør fôringen av elg opphøre? Tar rettighetshaver ansvar i forvaltningen av hjorteviltet?

Detaljer

Til statsråden Utredning av privatisering av Statskog SFs skogvirksomhet. Utredning fra styret i Statskog SF Oslo, 2. mars 2015

Til statsråden Utredning av privatisering av Statskog SFs skogvirksomhet. Utredning fra styret i Statskog SF Oslo, 2. mars 2015 Til statsråden Utredning av privatisering av Statskog SFs skogvirksomhet Utredning fra styret i Statskog SF Oslo, 2. mars 2015 Arbeidsprosessen Statskog har brukt både interne og eksterne ressurser i arbeidet

Detaljer

Torghatten ASA. Halvårsrapport

Torghatten ASA. Halvårsrapport Torghatten ASA Halvårsrapport Første halvår 2013 Halvårsrapport Torghatten ASA 2013 04.09.2013 side 1/5 Hovedpunkter første halvår 2013 Torghatten ASA hadde første halvår en omsetning på 1.963 MNOK mot

Detaljer

ÅRSMELDING FOR TØNSBERGDISTRIKTET SKOGEIEROMRÅDE 2015

ÅRSMELDING FOR TØNSBERGDISTRIKTET SKOGEIEROMRÅDE 2015 ÅRSMELDING FOR TØNSBERGDISTRIKTET SKOGEIEROMRÅDE 2015 Dette er skogeierområdets femte virkeår siden omorganiseringen til skogeierområde. Skogeierområdet har nå 390 (408 i 2014 og 429 i 2013) andelseiere.

Detaljer

SKOGEN I STATSKOG. Langsiktig strategi for bærekraftig forvaltning og fornyelse av skogressursene

SKOGEN I STATSKOG. Langsiktig strategi for bærekraftig forvaltning og fornyelse av skogressursene SKOGEN I STATSKOG Langsiktig strategi for bærekraftig forvaltning og fornyelse av skogressursene Dette er Statskog VISJON Statskog skal ivareta og utvikle alle verdier på fellesskapets grunn HOVEDMÅL Norges

Detaljer

Resultat 3. kvartal Bjørn Frogner, konsernsjef Infratek ASA 2. november 2011

Resultat 3. kvartal Bjørn Frogner, konsernsjef Infratek ASA 2. november 2011 Resultat 3. kvartal 2011 Bjørn Frogner, konsernsjef Infratek ASA 2. november 2011 Hovedtrekk 3. kvartal 2011 Driftsinntekter på 714 millioner (701 millioner) Driftsresultat i 3. kvartal på 48,8 millioner

Detaljer

Hovedpunkter 2000. Kraftig resultatforbedring. Nådd kravet til egenkapital-avkastning. Vellykket integrasjon av Forestia.

Hovedpunkter 2000. Kraftig resultatforbedring. Nådd kravet til egenkapital-avkastning. Vellykket integrasjon av Forestia. 1 Moelven, generalforsamling 4. april 2001 Hovedpunkter 2000 Kraftig resultatforbedring. Nådd kravet til egenkapital-avkastning. Vellykket integrasjon av Forestia. 2 Moelven, generalforsamling 4. april

Detaljer

BEREGNING AV SKOGENS KLIMABIDRAG RÆLINGEN KOMMUNE

BEREGNING AV SKOGENS KLIMABIDRAG RÆLINGEN KOMMUNE RÆLINGEN KOMMUNE BEREGNING AV SKOGENS KLIMABIDRAG RÆLINGEN KOMMUNE INNLEDNING Dette dokumentet inneholder en beregning av skogen i Rælingen sin evne til å binde CO2. Beregningene er gjort av skogbrukssjef

Detaljer

årsrapport 2011 Hathon Holding AS

årsrapport 2011 Hathon Holding AS årsrapport 2011 Hathon Holding AS -1- Hathon Holding AS eies av Halgrim Thon og hans sønn Olav Engebret Thon. Halgrim arbeidet i 31 år som eiendomsansvarlig i Olav Thon Gruppen, hvorav 18 år som administrerende

Detaljer

Hvorfor bli andelseier i Viken Skog SA?

Hvorfor bli andelseier i Viken Skog SA? Hvorfor bli andelseier i Viken Skog SA? Kort om Viken Skog SA Norges største skogsamvirke 10 600 andelseiere i fem fylker Mer enn hvert femte tre hogd i Norge omsettes gjennom Viken Skog Industrielt engasjement

Detaljer

2015 Konsernpresentasjon

2015 Konsernpresentasjon Konsernpresentasjon 2015 Skog er genialt 2 18.09 ALLSKOG KONSERNSTRUKTUR ALLSKOG ALLSKOG SA konsern og industrieierskap ALLSKOG SA ALLSKOG Holding AS (100) %) ALLSKOG Bio (100%) Nord Energi AS (100 %)

Detaljer

Skogbruk. Møte 16.11.2011 i Skånland Brynjar Jørgensen Fylkesskogmester E-post: bjo@fmtr.no Tlf. 77 83 79 79

Skogbruk. Møte 16.11.2011 i Skånland Brynjar Jørgensen Fylkesskogmester E-post: bjo@fmtr.no Tlf. 77 83 79 79 Skogbruk Møte 16.11.2011 i Skånland Brynjar Jørgensen Fylkesskogmester E-post: bjo@fmtr.no Tlf. 77 83 79 79 Anna trebevokst mark (9 %) Skogarealet i Troms Myr (3 %) Landsskogtakseringa 2011 Produktiv skog

Detaljer

Energi Kvartalsrapport Q1 2016

Energi Kvartalsrapport Q1 2016 Energi Kvartalsrapport Q1 2 E-CO Energi // Kvartalsrapport Q1 Styrets rapport KVARTALSRAPPORT FOR KONSERNET 1. JANUAR 31. MARS (Sammenlignbare tall for i parentes) NØKKELTALL Året Resultat Driftsinntekter

Detaljer

Strategi for skog- og tresektoren i Hedmark og Oppland 2013-2016

Strategi for skog- og tresektoren i Hedmark og Oppland 2013-2016 Strategi for skog- og tresektoren i Hedmark og Oppland 2013-2016 (Høringsdokument) Forslag til trebru over Mjøsa (Kilde: Statens vegvesen) Skogen skal gi vekst i Innlandet FORORD Strategi for skog- og

Detaljer

Forestia - Eksportbedrift med mange og store utfordringer

Forestia - Eksportbedrift med mange og store utfordringer Forestia - Eksportbedrift med mange og store utfordringer Arena Innlandet 30. August 2012 Byggma ASA Huntonit AS, Vennesla Forestia AS, Braskereidfoss Fibo-Trespo AS, Lyngdal Forestia AS, Kvam Masonite

Detaljer

WINDER AS KVARTALSRAPPORT

WINDER AS KVARTALSRAPPORT WINDER AS KVARTALSRAPPORT OG REGNSKAP 4. KVARTAL 2009 KVARTALSRAPPORT FOR WINDER AS - 4. KVARTAL 2009 / FORELØPIG ÅRSRESULTAT Selskapets formål er å forestå industriutvikling i form av aktivt eierskap

Detaljer

Årsrapport 2007. BN Boligkreditt AS

Årsrapport 2007. BN Boligkreditt AS Årsrapport 2007 BN Boligkreditt AS innhold Årsberetning...3 Resultatregnskap...4 Balanse...4 Endring i egenkapital...5 Kontantstrømanalyse...5 Noter 1 Regnskapsprinsipper...6 2 Bankinnskudd...6 3 Skatt/midlertidige

Detaljer

Årsresultat 2009 og fremtidsutsikter. Agder Energi 30. april 2010 Konserndirektør Pernille K. Gulowsen

Årsresultat 2009 og fremtidsutsikter. Agder Energi 30. april 2010 Konserndirektør Pernille K. Gulowsen Årsresultat 2009 og fremtidsutsikter Agder Energi 30. april 2010 Konserndirektør Pernille K. Gulowsen For ett år siden Utsikter for 2009: Lavere ressursbeholdning ved inngangen til 2009 enn til 2008 gjør

Detaljer

Innspill til Nasjonal Transportplan 2014 2023

Innspill til Nasjonal Transportplan 2014 2023 Statens vegvesen Vegdirektoratet Postboks 8142 Dep 0033 Oslo Jernbaneverket Postboks 4350 2308 Hamar Dato 26.10.2011 Innspill til Nasjonal Transportplan 2014 2023 Vi mener at fortgang i oppgradering av

Detaljer

Skogbruk og klimapolitikk

Skogbruk og klimapolitikk Skogbruk og klimapolitikk 1 Rammebetingelser: (kjapt resymert fra st.meld 9: Landbruksmeldingen fra 2009): legge til rette for økt bruk av tre legge til rette for økt bruk av skogråstoff til bioenergi

Detaljer

Utsiktene for innlandet og innlandets økonomi. Adm. direktør Richard Heiberg Sparebanken Hedmark 1. november 2013

Utsiktene for innlandet og innlandets økonomi. Adm. direktør Richard Heiberg Sparebanken Hedmark 1. november 2013 Utsiktene for innlandet og innlandets økonomi Adm. direktør Richard Heiberg Sparebanken Hedmark 1. november 2013 Utbygging infrastruktur større tempo Temperaturmåling gjennom Sparebanken Hedmark Med vår

Detaljer

BØRSMELDING TINE GRUPPA

BØRSMELDING TINE GRUPPA BØRSMELDING TINE GRUPPA 4. TINE hadde i en omsetning på 15, 9 mrd kroner, en økning på 3,9 prosent fra. Utviklingen karrakteriseres som tilfredsstillende, men heving av resultatmarginene er nødvendig for

Detaljer

VEDTEKTER FOR GLOMMEN SKOG SA

VEDTEKTER FOR GLOMMEN SKOG SA VEDTEKTER FOR GLOMMEN SKOG SA Vedtatt av årsmøtet 17. april 2012 1 Firma Samvirkeforetakets navn er Glommen Skog SA. Glommen Skog SA er et andelslag for skogeiere. Glommen Skog SA har vekslende kapital

Detaljer

Områdetakst i Namsskogan kommune. Harald K. Johnsen

Områdetakst i Namsskogan kommune. Harald K. Johnsen Områdetakst i Namsskogan kommune Harald K. Johnsen Generelt om prosjektet ALLSKOG Plan har blitt vagt til å gjøre/utføre oppdraget. Det gis 65% tilskudd for å lage nye skogbruksplaner i Namsskogan. En

Detaljer

Hexagon-konsernet vil legge frem endelig resultat den 21. februar 2003.

Hexagon-konsernet vil legge frem endelig resultat den 21. februar 2003. HEX -FORELØPIG RESULTAT 2002 - FORTSATT VEKST Konsernet fikk i 4.kvartal en omsetning på 77,2 (73,4) MNOK og et driftsresultat før goodwillavskrivinger på 8,2 (11,6) MNOK. Total omsetning for 2002 ble

Detaljer

Årsrapport 2006 Skagerak Elektro AS side 1. Årsrapport

Årsrapport 2006 Skagerak Elektro AS side 1. Årsrapport Årsrapport 2006 Skagerak Elektro AS side 1 Årsrapport 2006 Årsrapport 2006 Skagerak Elektro AS side 2 STYRETS ÅRSBERETNING INNLEDNING Skagerak Elektro AS er et heleid datterselskap av Skagerak Energi AS

Detaljer

NORSKE SKOG. Regnskap pr. 3. kvartal 1999

NORSKE SKOG. Regnskap pr. 3. kvartal 1999 NORSKE SKOG Regnskap pr. 3. kvartal - strategisk Ekspansjon innenfor kjerneområdet: Golbey PM 2 Pan Asia Paper Co. Union er innfusjonert Frasalg utenfor kjerneområdet: Forestia Trelast Langmoen Parkett

Detaljer

Kvartalsrapport Andre kvartal 2007

Kvartalsrapport Andre kvartal 2007 Kvartalsrapport Andre kvartal 2007 SalMar ASA Andre kvartal 2007 1 Rekordvolum og solid resultat som følge av god biologisk produksjon SalMar fortsetter den gode biologiske og produksjonsmessige utviklingen.

Detaljer

Kvartalsrapport 4/2006. Nordialeveranse til Hydro s konferansesenter i Bergen

Kvartalsrapport 4/2006. Nordialeveranse til Hydro s konferansesenter i Bergen Kvartalsrapport 4/2006 Nordialeveranse til Hydro s konferansesenter i Bergen Resultatregnskap 4. kvartal Driftsinntekt 1.830,8 1.528,1 1.380,1 6.692,4 6.004,9 5.773,2 Avskrivninger 48,2 43,3 47,4 177,6

Detaljer

FORELØPIG REGNSKAP 2015

FORELØPIG REGNSKAP 2015 FORELØPIG REGNSKAP 2015 Styret i Sparebanken Narvik har behandlet foreløpig regnskap for 2015. Fullstendig regnskap vil foreligge etter beslutning i bankens forstanderskap 14.03.2016 og vil offentliggjøres

Detaljer

Høringsbrev. Send inn ditt høringssvar og bli med i trekningen av 5 stk. Garmin GPS. Høringsfrist 16. august. Glommen Skog 1

Høringsbrev. Send inn ditt høringssvar og bli med i trekningen av 5 stk. Garmin GPS. Høringsfrist 16. august. Glommen Skog 1 Høringsbrev Send inn ditt høringssvar og bli med i trekningen av 5 stk. Garmin GPS. Høringsfrist 16. august. Glommen Skog 1 Innhold Tilpasning av nye vedtekter... 3 Gjennomføring av høring... 3 Bakgrunn...

Detaljer

w T T 0 P e e 1 w o l l 0 w e e s 3 O f f t. a o b e k n 2 o - s c s 2 k lo s 2 o 4 1. 4 1 n 5 o 1 6 5 S 1 6 9 0 e 9 0 n 0 t 1 rum 2008 E-CO ENERGI Q1

w T T 0 P e e 1 w o l l 0 w e e s 3 O f f t. a o b e k n 2 o - s c s 2 k lo s 2 o 4 1. 4 1 n 5 o 1 6 5 S 1 6 9 0 e 9 0 n 0 t 1 rum 2008 E-CO ENERGI Q1 Postboks 255 Sentrum 0103 Oslo Telefon 24 11 69 00 Telefaks 24 11 69 01 www.e-co.no 2008 E-CO ENERGI Q1 KVARTALSRAPPORT FOR KONSERNET 1. JANUAR 2008-31. MARS 2008 (Tall for 2007 i parentes) Det ble et

Detaljer

Pan Pelagic. 4. kvartal og foreløpig regnskap 2001

Pan Pelagic. 4. kvartal og foreløpig regnskap 2001 Pan Pelagic 4. kvartal og foreløpig regnskap 2001 Dette er Pan Pelagic Pan Pelagic eier en rekke selskaper og selskapsandeler med basis i pelagisk fisk. Dette omfatter både fiskefartøy med konsesjon til

Detaljer

Sertifisering av skog

Sertifisering av skog Skogeiere som vil selge tømmer forplikter seg til å følge Norsk PEFC skogstandard. Alle de større kjøperne av tømmer i Norge krever i dag sertifisering. Ringerike, Buskerud. Foto: John Y. Larsson, Det

Detaljer

ÅRSRAPPORT For Landkreditt Invest 16. regnskapsår

ÅRSRAPPORT For Landkreditt Invest 16. regnskapsår ÅRSRAPPORT For Landkreditt Invest 16. regnskapsår 2012 Årsrapport Landkreditt Invest 2012 Foto: Bjørn H. Stuedal (der ikke annet er angitt) Konsernet Landkreditt tar forbehold om mulige skrive-/trykkfeil

Detaljer

Paradigmeskifte i tømmermarkedet! - Hva kan vi forvente fremover?

Paradigmeskifte i tømmermarkedet! - Hva kan vi forvente fremover? 4 Paradigmeskifte i tømmermarkedet! - Hva kan vi forvente fremover? Av: Arne Rørå, NORSKOG arne.roraa@ norskog.no De siste 20 år har det norske tømmermarkedet vært gjenstand for omfattende endringer. I

Detaljer

Frammøte: Mikael Løken, Hans TH. Kiær, Ole Randin Klokkerengen, Lars Buttingsrud, Lise Berger Svenkerud, Ove Sætereng, Haaken W.

Frammøte: Mikael Løken, Hans TH. Kiær, Ole Randin Klokkerengen, Lars Buttingsrud, Lise Berger Svenkerud, Ove Sætereng, Haaken W. REFERAT TIL: FRA: EMNE: MIKAEL LØKEN, HANS TH. KIÆR, OLE RANDIN KLOKKERENGEN, LARS BUTTINGSRUD, LISE BERGER SVENKERUD, OVE SÆTRENG JO PETTER GRINDSTAD, REFERENT REFERAT UTVALGSMØTE 12. NOVEMBER 2009 BÆREKRAFTIG

Detaljer

Innspill fra skogsentreprenørene til stortingsmelding om skognæringen

Innspill fra skogsentreprenørene til stortingsmelding om skognæringen Landbruksdepartementet Sylvi Listhaug, Landbruks- og matminister Sendes pr. e-post: postmottak@lmd.dep.no. Dato: 18.08.2015 Deres ref: Vår ref: Felles/2/22/222-2/LMD Innspill fra skogsentreprenørene til

Detaljer

ØK-prosjekt i Ringerike og Hole

ØK-prosjekt i Ringerike og Hole ØK-prosjekt i Ringerike og Hole Arvid Hagen, Landbrukskontoret i Ringerike og Hole Kola-viken Fredrikstad 22-23/10-2013 Ringerike og Hole Ca 1,2 mill. da produktiv skog Ca 1100 skogfondskontoer totalt

Detaljer

Konsernets driftsresultat pr. 31.03.2007 er samlet sett bedre i forhold til i fjor. Dette skyldes hovedsakelig bedret drift på hovedområdene.

Konsernets driftsresultat pr. 31.03.2007 er samlet sett bedre i forhold til i fjor. Dette skyldes hovedsakelig bedret drift på hovedområdene. NAM delårsrapport pr. 31.03.2007 Generelle kommentarer Konsernets driftsresultat pr. 31.03.2007 er samlet sett bedre i forhold til i fjor. Dette skyldes hovedsakelig bedret drift på hovedområdene. Konsernets

Detaljer

Stormskader griper om seg, hvordan forholde seg til risikoen?

Stormskader griper om seg, hvordan forholde seg til risikoen? Stormskader griper om seg, hvordan forholde seg til risikoen? Skogforum på Honne 1. November 2012 Kjetil Løge Skogbrand Forsikring Det enkle svaret tegn forsikring! SKOGBRAND FYLLER 100 ÅR I 2012! Selskapet

Detaljer

Tilbud om skogbruksplaner i Roan og Osen

Tilbud om skogbruksplaner i Roan og Osen Tilbud om skogbruksplaner i Roan og Osen Skogbruksplanen gir deg oversikt over skogens ressurser. Den er ditt beste verktøy til en aktiv utnyttelse av eiendommen din! Hva er en skogbruksplan? Skogbruksplanen

Detaljer

Resultatrapport 1. kvartal 2013

Resultatrapport 1. kvartal 2013 Resultatrapport 1. kvartal Namsos 23. mai 1 Hovedtrekk per 1. kvartal Samlede driftsinntekter for konsernet i 1. kvartal inkludert avhendet virksomhet (ambulanse) endte på kr 33,97 mill (kr 44,7 mill i

Detaljer

A.L. Konsernet A.L. Industrier ASA

A.L. Konsernet A.L. Industrier ASA Halvårsrapport 2006 A.L. Konsernet A.L. Industrier ASA Høydepunkter Sterk resultatfremgang for Alpharma Alpharma posisjonert som et Specialty Pharmaceutical Company Dean Mitchell ansatt som ny konsernsjef

Detaljer

Sterke tall fra Veidekke: GODT GRUNNLAG FOR VIDERE VEKST

Sterke tall fra Veidekke: GODT GRUNNLAG FOR VIDERE VEKST Oslo, 18. februar 1999 Sterke tall fra Veidekke: GODT GRUNNLAG FOR VIDERE VEKST Veidekkes mål om en resultatmargin på nivå 5 % og en egenkapitalrentabilitet på 20 % ble nådd også i 1998. marginen ble 5

Detaljer

Stø kurs i urolig marked

Stø kurs i urolig marked Resultatrapport FOKUS BANK ER FILIAL AV DANSKE BANK SOM MED EN FORVALTNINGS KAPITAL PÅ OVER 3 000 MILLIARDER DANSKE KRONER ER ET AV NORDENS LEDENDE FINANSKONSERN. KONSERNET HAR RUNDT 24 000 MEDARBEIDERE

Detaljer

Utfordringer i verdikjedene for skogprodukter.

Utfordringer i verdikjedene for skogprodukter. Utfordringer i verdikjedene for skogprodukter. Hovedkonklusjoner fra prosjekt: Utfordringer og mulige tiltak for revitalisering av skognæringen i Norge Erling Bergsaker Skogforum 6. november 2014 Utgangspunkt

Detaljer

Kvartalsrapport 2/2004

Kvartalsrapport 2/2004 Kvartalsrapport 2/2004 Økning i driftsinntektene til NOK 1573,4 mill (1306,7) De nye virksomhetene Are og Mobilarum svarer til forventningene Driftsresultatet i ble NOK 36,4 mill (45,0), hvilket er en

Detaljer

Godt konsernresultat tross svak utvikling i finansmarkedene

Godt konsernresultat tross svak utvikling i finansmarkedene Årsresultat i Storebrand 1998: Godt konsernresultat tross svak utvikling i finansmarkedene Konsernet sto godt i gjennom finansuroen p.g.a. solid bufferkapital Styrket forsikringsteknisk resultat i skadeforsikring

Detaljer

BN Boligkreditt AS. rapport 1. kvartal

BN Boligkreditt AS. rapport 1. kvartal BN Boligkreditt AS rapport 1. kvartal 2010 innhold Styrets beretning...3 Nøkkeltall...5 Resultatregnskap... 6 Balanse...7 Endring i egenkapital... 8 Kontantstrømoppstilling... 9 Noter...10 2 BN Boligkreditt

Detaljer

SKAGERAK ENERGI HALVÅRSRAPPORT 2015 1

SKAGERAK ENERGI HALVÅRSRAPPORT 2015 1 SKAGERAK ENERGI HALVÅRSRAPPORT 2015 1 HALVÅRSRAPPORT Styrets redegjørelse første halvår 2015 Skagerak Energi RESULTAT KONSERN Konsernregnskapet er avlagt i tråd med IFRS. Driftsresultatet for Skagerakkonsernet

Detaljer

Balanse. Hele. 4. kvartal Resultatregnskap NOK mill. 2002 2001 2000 2002 2001 2000*

Balanse. Hele. 4. kvartal Resultatregnskap NOK mill. 2002 2001 2000 2002 2001 2000* Kvartalsrapport 4/2002 Driftsresultatet for konsernet økte sammenlignet med året før til NOK 139,4 mill. Ordinært resultat før skatt for året ble NOK 99,1 mill Størst fremgang innen Treindustrien Noe svakere

Detaljer

WINDER AS KVARTALSRAPPORT

WINDER AS KVARTALSRAPPORT WINDER AS KVARTALSRAPPORT OG REGNSKAP 1. KVARTAL 2011 KVARTALSRAPPORT FOR WINDER AS - 1. KVARTAL 2011 Selskapets formål er å forestå industriutvikling i form av aktivt eierskap. Selskapets hovedkontor

Detaljer

TILBUD PÅ SKOGBRUKSPLANER I SKAUN

TILBUD PÅ SKOGBRUKSPLANER I SKAUN Trondheim 22.12.2014 TILBUD PÅ SKOGBRUKSPLANER I SKAUN Miljøregistrering i Skog (MiS) ble utført i Skaun kommune i 2000/2001 i forbindelse med utarbeiding av skogbruksplaner fra 1998. For å fortsatt være

Detaljer

Akershus Energi Konsern

Akershus Energi Konsern Akershus Energi Konsern Kvartalsrapport 3. kvartal 2013 1 Akershus Energi AS er morselskap i Akershus Energi konsernet. Samtlige aksjer eies av Akershus fylkeskommune. Konsernselskapenes virksomhet er

Detaljer

rapport 1. kvartal BN Boligkreditt

rapport 1. kvartal BN Boligkreditt rapport 1. kvartal 2009 BN Boligkreditt innhold Styrets beretning... 3 Resultatregnskap... 4 Balanse... 4 Endring i egenkapital... 5 Kontantstrømoppstilling... 5 Noter... 6 [ 2 ] BN boligkreditt AS Innledning

Detaljer

Bestillingsfrist 8. desember.

Bestillingsfrist 8. desember. Trondheim 28.10.2014 TILBUD PÅ SKOGBRUKSPLANER I TINGVOLL Du er en av flere skogeiere i kommunen som mangler skogbruksplan med Miljøregistrering i Skog (MiS). Etter 1. januar 2016 vil du ikke lenger kunne

Detaljer

Akershus Energi Konsern

Akershus Energi Konsern Akershus Energi Konsern Kvartalsrapport 1.kvartal 2014 Kvartalsrapport 1. kvartal 2014 Akershus Energi Konsern 1 Akershus Energi AS er morselskap i Akershus Energi konsernet. Samtlige aksjer eies av Akershus

Detaljer

Grong Sparebank Kvartalsrapport 3. kvartal 2013

Grong Sparebank Kvartalsrapport 3. kvartal 2013 Grong Sparebank Kvartalsrapport 3. kvartal 2013 Innhold 1 Nøkkeltall... 2 2 Styrets kvartalsrapport 3. kvartal 2013... 3 3 Regnskap... 6 4 Balanse... 7 5 Tapsavsetninger og mislighold... 8 6 Kapitaldekning...

Detaljer

«Skognæringa i Trøndelag utfordringer og muligheter» Rørossamlingen, 16.10.13 Rune Johnsen Kjeldstad Holding AS

«Skognæringa i Trøndelag utfordringer og muligheter» Rørossamlingen, 16.10.13 Rune Johnsen Kjeldstad Holding AS «Skognæringa i Trøndelag utfordringer og muligheter» Rørossamlingen, 16.10.13 Rune Johnsen Kjeldstad Holding AS Skognæringa samarbeider for økt aktivitet og verdiskaping Skognæringa i Trøndelag et samarbeidsforum

Detaljer

VI LEVER OG ÅNDER FOR Å GI VÅRE KUNDER BEDRE RÅD IKAS KREDITTSYSTEMER AS

VI LEVER OG ÅNDER FOR Å GI VÅRE KUNDER BEDRE RÅD IKAS KREDITTSYSTEMER AS VI LEVER OG ÅNDER FOR Å GI VÅRE KUNDER BEDRE RÅD HOKKSUND INNHOLDSFORTEGNELSE Daglig leder 3 Styrets beretning 4 Resultatregnskap 6 Balanse 7 Noter 9 Revisors beretning 13 Ikas Kredittsystemer AS Stasjonsgate

Detaljer

Høye ambisjoner for et må produksjonsskogbruk

Høye ambisjoner for et må produksjonsskogbruk Høye ambisjoner for et må produksjonsskogbruk Glommen lanserer nå sin 0 0-visjon. Denne er et uttrykk for en ambisjon om at den nye skogen som etableres etter at den gamle skogen avvirkes, så raskt som

Detaljer

Påstand: Velstandsutvikling på sikt er avhengig av næringslivets evne til innovasjon. Indikatorer: Innovasjonsprosjekter i bedriftene

Påstand: Velstandsutvikling på sikt er avhengig av næringslivets evne til innovasjon. Indikatorer: Innovasjonsprosjekter i bedriftene Påstand: Velstandsutvikling på sikt er avhengig av næringslivets evne til innovasjon Indikatorer: Innovasjonsprosjekter i bedriftene FoU-investeringer Etablering av nye bedrifter Grunnlagsinvesteringer

Detaljer

Arbeidsgruppe SKOG. Skog og Tre 2014

Arbeidsgruppe SKOG. Skog og Tre 2014 Arbeidsgruppe SKOG Skog og Tre 2014 Arbeidsgruppas sammensetning Nils Bøhn, Skogeierforbundet (leder) Erling Bergsaker, Norskog (sekretær) Frode Hjort, SB-Skog Øyvind Rognstad, Borregaard Tommy Berget,

Detaljer

Akershus Energi Konsern

Akershus Energi Konsern Akershus Energi Konsern Kvartalsrapport 1.kvartal 2015 Kvartalsrapport 1. kvartal 2015 Akershus Energi Konsern 1 Akershus Energi AS er morselskap i Akershus Energi konsernet. Samtlige aksjer eies av Akershus

Detaljer